norsk lovtidend - lovdata · nr. 3 side 281–425 n orsk l ovtidend avd. ii regionale og lokale...

Nr. 3

Side 281–425

NORSK LOVTIDEND

Avd. II

Regionale og lokale forskrifter mv.

Nr. 3

Utgitt 13. oktober 2016

Innhold Side

Forskrifter

2010 Feb. 25. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Os (Nr. 1932) 281 2012 Des. 13. Forskrift om vass- og avløpsgebyr, Fjell (Nr. 1483) ............................................................. 281 Apr. 23. Forskrift for innsamling av forbruksavfall, Søndre Land (Nr. 1484) .................................. 286 2014 Mai 26. Forskrift utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Søndre Land

(Nr. 1975) ..............................................................................................................................

291 Juni 30. Forskrift om gebyrregulativ, Ullensvang (Nr. 1976) ............................................................ 294 Mai 26. Forskrift om påslipp av olje-, fettholdig og/eller industrielt avløpsvann til offentlig

avløpsnett, Søndre Land (Nr. 1977) ....................................................................................

295 2015 Des. 15. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg for bolig- og

fritidsbebyggelse, Sør-Fron (Nr. 1918) ................................................................................

298 Des. 8. Forskrift om inntak til vidaregåande opplæring og formidling til læreplass i Hordaland

(Nr. 1919) ..............................................................................................................................

302 Juni 15. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Nittedal (Nr. 1921) ................................................... 305 2016 Juni 2. Forskrift om vann- og avløpsgebyr, Gjøvik (Nr. 742) .......................................................... 309 Juni 14. Forskrift om delvis forbud mot bruk av fyrverkeri, Time (Nr. 743) ..................................... 314 Juni 16. Forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomnar, Ulstein (Nr. 745) ............... 316 Juni 17. Forskrift om jakt etter hjort og minsteareal, Gloppen (Nr. 746) ........................................... 320 Juni 21. Forskrift om tilskudd til fjerning av reindriftens gamle gjerdemateriell i reinbeiteområde i

2016/2017, Nord-Trøndelag (Nr. 747) ................................................................................

320 Juni 22. Forskrift om vernskog, Telemark (Nr. 748) ......................................................................... 321 Juni 13. Forskrift om fleksibilitet i fag- og timefordeling i videregående opplæring i Akershus

fylkeskommune, 3-årig opplæringsløp til generell studiekompetanse innen utdanningsprogrammet service og samferdsel ved Frogn videregående skole, Akershus (Nr. 800) ................................................................................................................................

323 Juni 13. Forskrift om fleksibilitet i fag- og timefordeling i videregående opplæring i Akershus

fylkeskommune, 4-årig YSK-løp innen utdanningsprogrammet service og samferdsel ved Bleiker videregående skole, Akershus (Nr. 801) ..................................................................

325 Juni 16. Forskrift om åpningstider for serverings- og skjenkesteder, Sarpsborg (Nr. 802) ............... 326 Juni 22. Forskrift om frist for spreiing av gjødselvarer av organisk opphav på eng, Stranda

(Nr. 803) ................................................................................................................................

327 Juni 22. Forskrift om tillatte vekter og dimensjonar for køyretøy på fylkes- og kommunale vegar,

Hordaland (Nr. 806) ............................................................................................................


Sogn og Fjordane (Nr. 807) .................................................................................................


Rogaland (Nr. 808) ...............................................................................................................

329 Juni 22. Forskrift om tidligere jaktstart på kanadagås i 2016, Aremark (Nr. 809) ............................ 329 Juni 23. Forskrift om politivedtekt, Sarpsborg (Nr. 810) .................................................................. 329 Juni 23. Forskrift om politivedtekt, Rennebu (Nr. 811) ..................................................................... 332 Juni 28. Forskrift om utvidelse av jakttiden på grågås på Jeløy, Moss (Nr. 813) ............................... 335 Mai 18. Forskrift om renovasjon, Alstahaug, Brønnøy, Dønna, Grane, Hattfjelldal, Herøy,

Leirfjord, Sømna, Vefsn, Vega og Vevelstad (Nr. 878) .....................................................

339 Mai 26. Forskrift om sals- og skjenketider ved omsetning av alkoholhaldig drikk, Fjell (Nr. 879) .. 342 Mai 30. Forskrift for fiske i Tyrifjorden, Steinsfjorden, Storelva, Randselva til Viul, Sogna til

Sørgefoss, Drammenselva til Bergsjø, Hole, Lier, Modum og Ringerike (Nr. 880) ..........

343 Juni 14. Forskrift om felles ordens- og åtferdsreglement ved dei vidaregåande skulane,

Hordaland (Nr. 881) ............................................................................................................

346 Juni 20. Forskrift om åpningstider, salg og skjenking etter alkohol- og serveringsloven, Grimstad

(Nr. 882) ................................................................................................................................

350 Juni 23. Forskrift om hundehold, Hemnes (Nr. 883).......................................................................... 350

Juni 23. Forskrift om salgstider for alkoholholdig drikk gruppe 1, og åpningstid for serveringssteder, Molde (Nr. 884) ........................................................................................

351

Juli 6. Forskrift om tilskot til regionale miljøtiltak i jordbruket, Rogaland (Nr. 888)..................... 353 Juni 21. Forskrift om serverings- og skjenketid alkoholholdig drikk, Sør-Aurdal (Nr. 917) ............ 356 Juni 22. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Bærum (Nr. 918) ............................... 357 Juli 7. Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og utrydde lakseparasitten

Gyrodactylus salaris hos akvatiske dyr, Asker, Drammen, Hof, Holmestrand, Hurum, Krødsherad, Lier, Modum, Nedre Eiker, Røyken, Sande, Sigdal, Svelvik og Øvre Eiker (Nr. 919) .....................................................................................................................

357 Juni 29. Forskrift om skuddpremie på rødrev og mink, Lurøy (Nr. 939) ........................................... 362 Juni 14. Forskrift om vass- og avlaupsgebyr, Kvam (Nr. 951) .......................................................... 362 Juni 16. Forskrift om salgs- og skjenkebevilling for alkohol, Nordreisa (Nr. 961) ........................... 366 Juni 20. Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, mindre enn

50 pe, Horten (Nr. 969) ........................................................................................................

369 Aug. 2. Forskrift om tillegg til standard abonnementsvilkår for vann og avløp, Sandefjord

(Nr. 970) ................................................................................................................................

372 Aug. 17. Forskrift om kontrollområde for å bekjempe krepsepest, Eidskog (Nr. 972) ....................... 373 Aug. 17. Forskrift om kontrollområde for å bekjempe krepsepest i Mossevassdraget, Akershus og

Østfold (Nr. 973) ..................................................................................................................

374 Aug. 19. Forskrift om godkjenning av Myrkdalen som typisk turiststad, Voss (Nr. 990) ................... 377 Aug. 8. Forskrift om innkreving av finansieringsbidrag til bygging av offentlig veg i Tromsø

(Nr. 1015) ..............................................................................................................................

378 Sept. 1. Forskrift om utvidet jakttid på elg i 2016 i deler av Nordland (Nr. 1038) ........................... 382 Juni 16. Forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer, Aremark (Nr. 1058) ............................. 384 Sept. 7. Forskrift om gebyrregulativ for plan, regulering, byggesak, geodata og landbruk, Sørum

(Nr. 1060) ..............................................................................................................................

388 Juni 20. Forskrift om vann- og avløpsgebyr, Aurskog-Høland (Nr. 1077) ....................................... 390 Juni 20. Forskrift for tømming av slamavskillere, priveter, tette tanker mv., Aurskog-Høland

(Nr. 1078) ..............................................................................................................................

394 Sept. 8. Forskrift om renovasjon, Hvaler (Nr. 1079) ......................................................................... 396 Sept. 8. Forskrift om vass- og avløpsgebyr, Åseral (Nr. 1080) ......................................................... 401 Sept. 13. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Skiptvet (Nr. 1081) .................................................. 404 Sept. 14. Forskrift om salgstid for alkoholholdig drikk gruppe 1, Skedsmo (Nr. 1082) ...................... 408 Sept. 15. Forskrift om politivedtekt, Gulen (Nr. 1084) ........................................................................ 409 Sept. 21. Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolig, fritidsbolig og lignende, Nøtterøy

(Nr. 1086) ..............................................................................................................................

411 Sept. 15. Forskrift om opnings- og skjenketider for serveringsstadar, og salstid for alkohol med

inntil 4,7 volumprosent i forretningar, Selje (Nr. 1103) ........................................................

414 Sept. 16. Forskrift om adgang til jakt etter elg og fastsetting av minsteareal for tildeling av elg,

Harstad (Nr. 1104) ...............................................................................................................

415 Sept. 19. Forskrift om motorferdsel på vassdrag, Røyrvik (Nr. 1106) ................................................ 417 Sept. 21. Forskrift om sal, skjenking og opningstider for alkoholhaldig drikke, Radøy (Nr. 1108) .... 418 Sept. 22. Forskrift om tillatne vekter og dimensjonar for køyretøy på fylkes- og kommunale vegar,

Møre og Romsdal (Nr. 1109) ...............................................................................................

418 Sept. 22. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger,

Nord-Trøndelag (Nr. 1110) .................................................................................................


Sør-Trøndelag (Nr. 1111) ....................................................................................................


Østfold (Nr. 1112) ................................................................................................................


Akershus og Oslo (Nr. 1113) ...............................................................................................


Oppland (Nr. 1114) ..............................................................................................................

420 Sept. 28. Forskrift om utvidet jakttid for elg i 2016, Karasjok (Nr. 1115) ......................................... 420 Sept. 28. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger,

Hedmark (Nr. 1116) .............................................................................................................


Buskerud (Nr. 1117) ............................................................................................................


Telemark (Nr. 1118) ............................................................................................................

421

Sept. 28. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Aust-Agder (Nr. 1119) .........................................................................................................

422

Sept. 28. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Vest-Agder (Nr. 1120)..........................................................................................................

422

Sept. 28. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Vestfold (Nr. 1121) ...............................................................................................................

422

Sept. 28. Forskrift om tillatte vekter og dimensjonar for køyretøy på fylkes- og kommunale vegar, Hordaland (Nr. 1122) ..........................................................................................................

423

Sept. 28. Forskrift om tillatte vekter og dimensjonar for køyretøy på fylkes- og kommunale vegar, Rogaland (Nr. 1123) .............................................................................................................

423

Sept. 28. Forskrift om tillatte vekter og dimensjonar for køyretøy på fylkes- og kommunale vegar, Sogn og Fjordane (Nr. 1124) ...............................................................................................

423

Sept. 27. Forskrift om godkjenning av Os som typisk turiststed, Os (Nr. 1126).................................. 424 Sept. 30. Forskrift om nærmere regler ved sammenslåing av Nord-Trøndelag fylke og Sør-

Trøndelag fylke til Trøndelag fylke, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag (Nr. 1127) ........

424

Endringsforskrifter

2016 Juni 15. Endr. i forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale

veger, Oslo og Akershus (Nr. 744) ......................................................................................

315 Mai 10. Endr. i forskrift om åpningstider for serveringssteder og salgs- og skjenketider for

alkoholholdig drikk, Ullensaker (Nr. 799) ...........................................................................

323 Juni 22. Endr. i forskrift om fredning av Forfjorddalen naturreservat, Andøy og Sortland

(Nr. 804) ................................................................................................................................

327 Juni 22. Endr. i forskrift om fredning av Vikosen naturreservat, Sortland (Nr. 805) ........................ 328 Juni 24. Endr. i forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket, Oppland (Nr. 812) ........ 335 Juni 30. Endr. i forskrift om Kråkstadfjorden naturreservat, forskrift om Verkenslund

biotopvernområde og forskrift om Tasken naturreservat, Råde (Nr. 814) ............................

336 Apr. 5. Endr. i forskrift om åpnings- og skjenketid på serveringssteder og om tid for salg av

alkoholholdig drikk, Hurum (Nr. 876) .................................................................................

336 Juli 1. Endr. i forskrift om tilskudd til fjerning av reindriftens gamle gjerdemateriell i

reinbeiteområde i 2016/2017, Nord-Trøndelag (Nr. 885) ...................................................

352 Juli 1. Endr. i forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale

veger, Oslo kommune og Akershus (Nr. 886) ....................................................................

352 Juli 5. Endr. i forskrift om tidlig jakt på grågås i 2015 og 2016, Finnøy, Kvitsøy og Rennesøy

(Nr. 887) ................................................................................................................................

352 Juli 7. Endr. i forskrift om Verneplan for edellauvskog i Sogn og Fjordane. Vedlegg 11. Freding

av Ytamo naturreservat, Luster (Nr. 920) ............................................................................

360 Juli 8. Endr. i forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs

lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Rødøy og Lurøy (Nr. 921)........................................

360 Juli 11. Endr. i forskrift om bruk av motorkjøretøy på barmark langs tradisjonelle ferdselsårer,

Porsanger (Nr. 922) .............................................................................................................

361 Juni 15. Endr. i forskrift for husholdningsavfall, Sunndal (Nr. 960) ................................................. 366 Aug. 9. Endr. i forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 1, vern av

Sandebukta landskapsvernområde, Sande (Nr. 962) ............................................................

369 Aug. 11. Endr. i forskrift om kommunale barnehager i Oslo kommune (barnehageforskriften), Oslo

(Nr. 971) ................................................................................................................................

372 Aug. 18. Endr. i forskrift om vern av Smågevatnet naturreservat, Aukra (Nr. 989) ........................... 377 Aug. 22. Endr. i forskrift om vern av Møkkalassene naturreservat, Bærum (Nr. 991) ....................... 377 Aug. 22. Endr. i forskrift om fredning av Grønlidalen naturreservat, Brønnøy (Nr. 992) .................. 378 Aug. 9. Endr. i forskrift om vern av Ledsageren naturreservat, Stor-Elvdal (Nr. 1016) ................... 379 Aug. 22. Endr. i forskrift om fredning av Håøya naturreservat, Porsgrunn (Nr. 1017) ...................... 380 Aug. 30. Endr. i forskrift om høsting av tare, Rogaland (Nr. 1018) ................................................... 380 Aug. 30. Endr. i forskrift om høsting av tare, Sogn og Fjordane (Nr. 1019) ...................................... 381 Aug. 30. Endr. i forskrift om høsting av tare, Hordaland (Nr. 1020) ................................................. 381 Mars 7. Endr. i forskrift om gebyrregulativ, Ullensvang (Nr. 1037) ................................................. 381 Sept. 1. Endr. i forskrifter om Lun naturreservat og Grønnåsliane naturreservat, Kragerø

(Nr. 1039) ..............................................................................................................................

382 Sept. 5. Endr. i forskrift om politivedtekt, Arendal (Nr. 1040) ......................................................... 383 Apr. 27. Endr. i forskrift for namnsetting, adressering og adresseforvaltning, Osterøy (Nr. 1057) ... 383 Sept. 8. Endr. i forskrift om fredning for Solevatn naturreservat, Sigdal (Nr. 1061) ......................... 389

Sept. 9. Endr. i forskrift om fredning for Strandåvassbotn naturreservat og Strandå/Os landskapsvernområde med tilhørende fuglelivsfredning, Bodø (Nr. 1062) ..........................

389

Sept. 12. Endr. i forskrift om politivedtekt, Elverum (Nr. 1063) ........................................................ 389 Sept. 15. Endr. i forskrift om politivedtekt, Osen (Nr. 1083) .............................................................. 405 Sept. 19. Endr. i forskrift for åpningstider for serveringssteder, Aurskog-Høland (Nr. 1085) ........... 411 Sept. 19. Endr. i forskrift om åpnings- og skjenketider samt om salgstid for øl, Værøy (Nr. 1105) ... 415 Sept. 21. Endr. i forskrift om vern av Ørin naturreservat, Verdal (Nr. 1107) ...................................... 417 Sept. 21. Endr. i forskrift om vern av Nærøyfjorden landskapsvernområde, Aurland, Vik og Voss

(Nr. 1125) ..............................................................................................................................

424 Diverse

2016 Mai 12. Alkoholpolitiske retningslinjer perioden 1. oktober 2016–30. september 2020,

Kongsvinger (Nr. 877) .........................................................................................................

337 Juni 22. Opph. av forskrift om tidsinnskrenkning for salg av øl, Risør (Nr. 988) .............................. 377 Aug. 26. Endret organisatorisk tilhørighet for Namsfogden i Oslo (Nr. 1010) .................................... 378 Sept. 9. Godkjenning av våpen og flagg for Sandefjord (Nr. 1041) ................................................. 383

Rettelser Nr. 2/2016 s. 262 (i forskrift 15. juni 2016 nr. 650 om tilskudd til regionale miljøtiltak for

jordbruket, Hedmark) ............................................................................................................

425 Oversikt over rettelser ......................................................................................... 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer mv. ...................................................................... 4. omslagsside

13. des. Nr. 1483 2012 281 Norsk Lovtidend

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv.

Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Utgitt 13. oktober 2016 Nr. 3

25. feb. Nr. 1932 2010

Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Os kommune,

Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Os kommunestyre 25. februar 2010 med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering

(matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 29. september 2016 kl. 15.30.

§ 1. Formål

Hensikten med forskriften er å utsette fristen for gjennomføring av oppmålingsforretning i vinterhalvåret.

§ 2. Utsatt tidsfrist for gjennomføring av oppmålingsforretning

Tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriften § 18 første ledd løper ikke i perioden 1. november til 30. mai.

I de deler av kommunen hvor nødvendige atkomstveger er vinterstengt løper ikke tidsfristen før vegene er åpnet

etter vinterstenging.

§ 3. Ikrafttreden

Denne forskrift trer i kraft samme dato som den blir kunngjort i Norsk Lovtidend.

13. des. Nr. 1483 2012

Forskrift om vass- og avløpsgebyr, Fjell kommune, Hordaland Heimel: Fastsett av Fjell kommunestyre 13. desember 2012 med heimel i lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 16–1 annet ledd. Kunngjort 18. august 2016 kl. 11.10.

1. Generelle føresegner

Fjell kommune sine abonnentar betaler gebyr for vass- og avløpstenester levert av kommunen. Det kommunale

selskapet FjellVAR AS er leverandør av vass- og avløpstenestene.

Tilhøvet mellom abonnenten og kommunen er regulert av statlege lover og forskrifter samt av kommunale

forskrifter, regulativ og abonnementsvilkår.

Sentrale føresegner når det gjeld vass- og avløpsgebyr, er følgjande:

– Lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg

– Forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), kapittel 16 om

kommunale vass- og avløpsgebyr

– Forskrift 13. desember 2012 nr. 1483 om vass- og avløpsgebyr, Fjell kommune (dette dokumentet)

– Lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven).

§ 1–1. Føremål og omfang

Forskrifta gjeld alle abonnentar i Fjell kommune, og fastset grunnlaget for gebyra abonnentane skal betala for dei

vass- og avløpstenestene kommunen leverer. Plikta til å betala gebyr for vass- og avløpstenester gjeld alle eigedomar

som er knytt til kommunal vass- og/eller avløpsleidning, eller mottar andre vass og/eller avløpstenester frå Fjell

kommune. Plikta gjeld og for eigedomar der det er gitt pålegg om tilknyting med heimel i plan- og bygningslova § 27–

1 og § 27–2, frå og med utløpet av den frist som er satt i pålegget.

§ 1–2. Definisjonar

a) Sanitærinstallasjonar/innvendige vass- og avløpsinstallasjonar: Rør, installasjonar og utstyr eigd av

abonnenten, innanfor husets yttervegg, knytt til vass- og/eller avløpsanlegg.

b) Privat stikkleidning: Private leidningar (stikkleidningar) og utstyr mellom huset sine yttervegg og offentleg vass-

og/eller avløpsleidning inklusiv anboringsklave jf. pkt 2.1 i sanitærreglement for FjellVAR AS.


c) Abonnent:

– Eigar av eigedom som er registrert i Matrikkelen med eige gards- og bruksnummer, festenummer eller

seksjonsnummer og knytt til kommunens vassforsynings- og/eller avløpsanlegg.

– Eigar av eigen bueining, til dømes burettslagsleilegheiter mv. og eigen næringseining.

– Når ikkje anna er avtala, skal avgift for bortfesta grunn svarast av festaren og ikkje av eigaren, i fall

festaren har arvefeste eller festerett for så lang tid at det er att minst 30 år av festetida rekna frå den tid

avgiftsskyldnaden kom opp. Det same gjeld når avtala gjev festaren rett til å krevja festetida lengd så

mykje at det vert att ei festetid på minst 30 år som nemnt, om festaren gjer bruk av retten sin. Dersom det

ligg føre avtale mellom grunneigar og festar, kan festar vere abonnent for kortare festetilhøve enn 30 år.

Ein grunneigar kan vere abonnent for festetilhøve ut over 30 år dersom det ligg føre avtale om dette.

– Eigar/festar av eigedom som er kravd kopla til offentleg vass- og/eller avløpsleidning i medhald av plan-

og bygningslova.

d) Abonnement: Avtale mellom abonnent og kommunen om vassforsynings- og/eller avløpstenester gjennom

tilknyting av sanitærinstallasjonar, private stikkleidningar og private vass- og avløpsanlegg til kommunen sitt

vass- og avløpsanlegg. Avtale om tilkopling via privat fellesleidning reknast som abonnement.

e) Bygg: Konstruksjon/byggverk med eige bygningsnummer.

f) Brukseining: Rom eller ein samling rom og opne delar som saman vert nytta til eit bestemt føremål av ein brukar,

som kan vere eigar, leigar eller annan bruksrettshavar. Ei brukseining kan vere ein bygning eller ein del av ein

bygning.

g) Bustad: Brukseining med eitt eller fleire rom, bygd eller ombygd som heilårs privatbustad for ein eller fleire

personar, med separat inngang, eige kjøkken og tilgang til toalett. Leilegheiter vert rekna som bustad.

h) Utleigeleilegheit: Bustad med eigen inngang og minst eitt rom og kjøken, i einebustad eller tilhøyrande garasje,

stabbur eller anneks, som vert leigd ut.

i) Fritidsbustad: Bygning som er registrert som fritidsbustad i Matrikkelen (bygningstype 161–163).

j) Næringseining: Eit sjølvstendig lokale eller eigen eining, som vert nytta til næringsverksemd.

k) Bruksareal (BRA): Bruksareal registrert i Matrikkelen med utgangspunkt i NS–3940.

l) Avløpsvatn: Både sanitært og industrielt avløpsvatn og overvatn.

m) Stipulert forbruk: Forventa forbruk hos ein abonnent, fastsett på basis av bruksareal (BRA).

n) Tilknytingsgebyr: Eingangsgebyr som vert betalt ved tilknyting til offentleg vass- og avløpsleidning.

o) Årsgebyr: Gebyr som vert betalt årleg av abonnentar for å ha tilgang til kommunen sine vass- og avløpstenester.

Årsgebyret er delt i ein forbruksdel og ein fastdel.

p) Sjølvkost: Den meirkostnad kommunen har ved å produsere ein bestemt vare eller teneste. Meirkostnader er

kostnader knytt til den samla produksjonen av den aktuelle vara eller tenesta og er kostnader som ikkje ville ha

kome til om tenesta ikkje vart produsert.

§ 1–3. Gebyrtypar

Gebyrtypane er:

a) Eingongsgebyr for tilknyting for vatn og avløp

b) Årsgebyr for vatn og avløp

c) Oppmøtegebyr for avlesing av vassmålar

d) Gebyr for kontroll av vassmålar

e) Gebyr for plombering, stenging og opning av vassforsyning

f) Gebyr for mellombels tilknyting, jf. § 2–1

g) Leige av vassmålar

h) Gebyr for dekking av meirkostnader i samband med ulovleg tilknyting eller manglande oppfylling av pålegg om

utbetring av private stikkleidningar.

Kostnadar knytt til vass- og avløpstenestene skal dekkjast inn gjennom gebyra etter sjølvkostprinsippet.

Gebyrsatsane vert vedtekne av kommunestyret i eige regulativ og er gjeldande frå det tidspunkt kommunestyret

bestemme.

Kommunestyret kan innføra eigne gebyrsoner for vatn og avløp.

§ 1–4. Arealutrekning

Dersom gebyret heng saman med bygget eller brukseininga sin størrelse, skal arealet målast etter NS–3940 –

bruksareal, slik det er registrert i Matrikkelen. Arealutrekninga, slik den er registrert i Matrikkelen, er eit utgangspunkt

for utrekning av vass- og avløpsgebyra, med justeringar som eventuelt går fram av § 2 og § 3.

For eksisterande bygg, brukseiningar eller bustader kan andre registrerte arealdata nyttast fram til bruksareal etter

NS–3940 føreligg. Dersom eigar av fast eigedom eller Fjell kommune krev at arealet skal oppmålast etter NS–3940 –

bruksareal skal kostnadane med ny oppmåling dekkjast av den som krev oppmålinga.

§ 1–5. Klage og omgjering

Det er ikkje høve til å klaga på gebyr som er fastsett etter kommunen sitt gebyrregulativ, jf. forvaltningslova sine

føresegner.

Enkeltvedtak gjort i medhald av forskrifta, kan påklagast til Fjell kommune. Rådmannen, eller den rådmannen

delegerer mynde til, skal som underinstans handsama klagen.


Dersom klagen ikkje vert teken til følgje vert klagen oversendt til det organ som skal førebu saka for vidare

handsaming i kommunestyret, eller i ei særskilt klagenemnd som av kommunestyret har gitt mynde som klageinstans.

Gebyr skal som hovudregel betalast fullt ut, sjølv om utrekninga er påklaga. Dette gjeld vedtak etter 2. ledd.

Kommunen kan, etter skriftleg søknad, godkjenne utsett betalingsfrist.

2. Eingangsgebyr for tilknyting

§ 2–1. Gebyrplikt

Nye bygg og bustader innanfor forsyningsområdet til offentleg vassverk skal knytast til offentleg vassforsyning jf.

§ 27–1, 2. ledd i plan- og bygningslova.

Same reglar gjeld for tilknyting til offentleg avløp (§ 27–2).

Eksisterande bygg og bustader innanfor forsyningsområdet til offentleg vassverk skal knytast til offentleg

vassforsyning. Gebyrplikta gjeld frå tidspunkt for tilknyting eller frå tidsfrist gitt i pålegg om tilknyting.

Same reglar gjeld for tilknyting til offentleg avløp.

Vil tilknyting etter kommunen sitt skjøn føre med seg stor kostnad, eller særlege omsyn tilseier det, kan kommunen,

etter søknad, godkjenne ei anna ordning.

Eingangsgebyr for til knyting skal betalast i følgjande høve:

a) Nybygg. Ved riving av eksisterande bygg og oppføring av nytt bygg med same formål vert det gjeve frådrag for

areal som tidlegare er lovleg tilknytt offentleg vass- og/eller avløpsanlegg etter gjeldande satsar. Ved endring av

bygget sitt formål vert opphavleg formål lagt til grunn for frådrag for areal som tidlegare er lovleg tilknytt

offentleg vass- og/eller avløpsanlegg.

b) Eksisterande bygg som vert tilkopla eller som kommunen krev tilkopla.

c) Eksisterande bygg med tilkopling som ikkje er godkjent.

d) Anna permanent tilknyting til kommunalt vass- og/eller avløpsanlegg, f.eks. vatningsanlegg for landbruk,

idrettsanlegg, gartneri mv.

e) I tillegg til dei tilfella som går fram av bokstav a–d ovanfor, skal det betalast eingangsgebyr for tilknyting dersom

talet på gards- og bruksnummer, festenummer, seksjonsnummer og bu- eller næringseiningar aukar.

Eingangsgebyret for tilknyting skal ikkje betalast i følgjande tilfeller:

a) Bygg med mellombels tilkopling inntil 1 år, f.eks. brakkerigg. Mellombels tilknyting ut over 1 år vert fakturert

gebyr for mellombels tilknyting. Dersom den mellombelse tilknytinga strekkjer seg ut over 2 år, skal det betalast

vanleg tilknytingsgebyr med frådrag for tidlegare betalt gebyr for mellombels tilknyting.

Alle kostnader for tilknyting og fråkopling skal betalast av abonnenten.

b) Særskilt tilkopling av sprinklaranlegg på eigedom der det er betalt for tilknyting av ordinært vatn og avløp.

§ 2–2. Utforming av gebyret

a) For nybygg som skal nyttast til bustad vert eingangsgebyret for tilknyting for vatn og avløp fastsett pr. m2

bruksareal (BRA) med grunnlag i NS–3940 for heile bygget under eitt. For nybygg med areal < 60 m2 er

eingangsgebyret for tilknyting for vatn og avløp eit fast grunnbeløp.

b) For nybygg som inneheld både bustad og næring, skal det for bustaddelen betalast eingangsgebyr for tilknyting

for vatn og avløp jf. a) etter gjeldande gebyrregulativ. For næringsdelen skal det betalast ein fast sum, jf.

gjeldande gebyrregulativ.

c) For nybygg som skal nyttast til næringsformål skal det betalast ein fast sats, jf. gjeldande gebyrregulativ.

d) For eksisterande bygg skal det betalast tilknytingsgebyr pr. brukseining, jf. gjeldande gebyrregulativ.

§ 2–3. Gebyrsats

Gebyret vert fastsett etter gjeldande sum på tilknytingstidspunktet.

Dersom søknad om tilknytingsrett for nybygg ikkje vert levert før tilknytinga finn stad, er tilknytingstidspunktet

avgjerande for gebyret sin størrelse.

For eksisterande bygg med tilknyting som ikkje er godkjent, vert tilknytingstidspunktet så langt det let seg gjere

forsøkt kartlagt og dokumentert. Tilknytingsgebyret er den til ei kvar tid gjeldande sum for tilknyting.

§ 2–4. Ansvar og betalingsfrist

Abonnenten har ansvar for å søkje om tilknytingsrett til offentleg vass- og avløpsnett. Eingangsgebyret for

tilknyting skal være betalt før til knytinga finn stad. Abonnenten har ansvar for at gebyret vert betalt.

3. Årsgebyr

§ 3–1. Gebyrplikt og iverksetjing

Alle bygg, brukseiningar, næringseiningar, bustader og fritidsbustader som:

a) er knytt til kommunalt vass- og/eller avløpsanlegg

b) er pålagt tilknyting i medhald av lov og fristen for tilknyting er gått ut skal betala årsgebyr.

Gebyrplikta tar til når tilknytinga har eller skulle ha funne stad.

§ 3–2. Utforming av gebyra

Det vert nytta ein todelt gebyrmodell for utrekning av årsgebyr for vassforsyning og avløp med:

– Ein fast del (fastledd)


– Ein mengdevariabel del (forbruksledd).

Kor stor del av årsgebyret som skal vere fast og variabel, følgjer av det til ei kvar tid gjeldande gebyrregulativ.

Gebyrsatsane vert fastsett årleg av kommunestyret.

Gebyr for avløp vert fastsett etter prinsippet om at vassforbruket inn er lik avløpsmengda ut. Det skal betalast

fastledd pr. brukseining.

Bustader med utleigeleilegheit betalar fastledd pr brukseining. Det skal betalast forbruksledd etter stipulert eller

målt forbruk pr brukseining.

§ 3–3. Eigedom utan godkjent tilkopling eller fråkopling

Dersom tilkopling ikkje er godkjent av kommunen, skal abonnenten likevel betale gebyr frå og med det tidspunkt

tilkoplinga er utført. Tilknytingstidspunktet skal så langt det let seg gjere vere kartlagt og dokumentert.

Slik berekning inneber ikkje at kommunen har godkjent tilkoplinga. Tilkoplinga vert først godkjent dersom

skriftleg søknad vert godkjent.

Er fråkopling ikkje godkjent av kommunen, skal abonnenten betale gebyr inntil fråkoplinga er godkjent.

§ 3–4. Ansvar for gebyra

Abonnenten har ansvar for betaling av gebyr. Det er den til ein kvar tid gjeldande eigar av eigedomen som er

ansvarleg for avgifta.

Kommunen kan, etter skriftleg søknad, gje løyve til samarbeid om felles vassmålar.

Dersom fleire bygg/brukseiningar samarbeider om felles vassmålar, skal det vere teikna abonnement for kvart

bygg/brukseining. Målt forbruk vert fordelt mellom kvar av abonnentane. Det skal betalast fastledd pr. brukseining.

Gjeld slikt samarbeid eit sameige etter lov om eigarseksjonar, er kvar abonnent ansvarleg for mengdevariabel del

av gebyret i høve til sin eigardel, dersom ikkje annan fordeling er fastsett i sameiget sine vedtekter eller bindande

vedtak i sameiget.

Fastleddet skal betalast pr. bustad/eigarseksjon.

Gjeld slikt samarbeid eit burettslag er abonnenten (burettslaget) ansvarleg for gebyret. Det skal betalast fastledd

pr. bustad/andelsleilegheit.

Fordelinga av gebyret mellom abonnentane skal gå fram av søknaden om samarbeid om felles vassmålar etter 2–

4. ledd.

§ 3–5. Ansvar for opplysningar om abonnent og abonnement

Abonnenten har ansvar for at kommunen har korrekt informasjon om abonnementsforholdet for fastsetjing av

korrekt gebyr. Endringar som ikkje har vorte meldt og har verknad for gebyret kan krediterast/etterfakturerast i samsvar

med reglane om forelding.

Inntil melding om endring er registrert skal abonnenten betale årsgebyr som tidligare.

§ 3–6. Fastsetting av gebyr

Same forbruk i m3 vert lagt til grunn for utrekning av både vassgebyr og avløpsgebyr.

Vassforbruk til sprinklaranlegg er ikkje gebyrpliktig.

Fråflytting eller fråvær gjer ikkje grunnlag for frådrag i gebyr.

Dersom ein eigedom vert fråkopla det offentlege vass- og/eller avløpsnettet ved at stikkleidning vert plugga ved

hovudleidningen, kan abonnenten søkje om fritak for årsgebyr. Dersom søknaden vert innvilga vil kommunen krevje

betaling for fråkopling/tilkopling.

Er bygg på eigedommen fjerna, eller øydelagt slik at det ikkje kan nyttast, skal fastledd verte betalt inntil

stikkleidning er fråkopla (plugga) ved hovudleidningen. Størrelsen på gebyret går fram av gebyrregulativet.

Dersom avløpsmengda ein abonnent har, er vesentleg større eller mindre enn det målte vassforbruket, kan

årsgebyret (forbruksgebyret) for avløp bli rekna ut på grunnlag av stipulert avløpsmengde, eventuelt kan avløpsmengda

verte målt særskilt.

For næringsverksemd der forbruket av vatn til produksjon medfører at mengda avløpsvatn avvik vesentleg frå målt

vassbruk, kan kommunen basere avløpsgebyret på eigen måling av tilført avløpsvatn til kommunalt nett, eller etter

særskilt avtale.

For avløpsvatn som avvik frå vanleg hushaldsavløp kan kommunen fastsetje eit tillegg til avløpsgebyret til dekning

av meirkostnadene. I slike tilfelle vert det inngått ein eigen avtale mellom kommunen og abonnenten.

For avløpsvatn frå produksjonsprosess e.l. som etter eige løyve frå kommunen er tillate ført i grunnen, i privat

leidning direkte til vassdrag eller sjøen, eller i separat kommunal overvassleidning, betalast ikkje avløpsgebyr. Slikt

vatn skal målast separat.

§ 3–7. Betaling etter målt forbruk

Bygg for næringsformål, offentlege formål, næringsdel eller del sett av til andre formål i blandingsbygg, naust og

forsamlingshus skal betala gebyr etter målt forbruk.

Frå 1. januar 2018 skal vassforbruket verte fastsett etter målt forbruk for alle bygg, brukseiningar, bustader og

fritidsbustader som er knytt til det kommunale vass anlegget.

Alle abonnentar skal innan 31. desember 2017 ha montert vassmålar i samsvar med kommunale retningslinjer. I

perioden fram til 31. desember 2017 skal innføringa av vassmålar skje gradvis etter ei inndeling i soner. Soneinndelinga

vert vedteke av kommunestyret eller den kommunestyret delegerer mynde til.


Alle nybygg, der byggjeløyve vert gitt etter 1. januar 2013, skal ha montert vassmålar i samsvar med kommunale

retningslinjer.

For mellombelse tilknytingar kan kravet om vassmålar verte fråvikt, dersom vassforbruket kan verte fastsett på

annan måte.

§ 3–8. Betaling etter stipulert forbruk

Bustader som ikkje har montert vassmålar skal betale gebyr etter stipulert forbruk.

Stipulert forbruk vert fastsett ut frå bustadene sitt bruksareal (BRA) slik det er registrert i Matrikkelen, der det i

gebyrregulativet vert fastsett eit forholdstal mellom bruksareal og vassvolum. Dersom BRA etter NS–3940 ikkje er

kjent kan anna registrert arealdata nyttast til BRA føreligg.

Har eigedommen utvendig eller innvendig basseng på over 3 m3, skal vassmålar vere montert i samsvar med

kommunale retningslinjer og gebyr verte betalt etter målt forbruk.

Frå 1. januar 2018 skal alle abonnentar ha montert vassmålar, og forbruksgebyret skal verte fastsett etter målt

forbruk.

§ 3–9. Retting av feil gebyrutrekning

Har mangelfulle eller feile opplysningar ført til feil gebyrutrekning, skal utrekninga verte retta og differansen gjort

opp. Forureiningsforskrifta § 16–6, § 26 i lov om eigedomsskatt for kommunane og forskrift 18. desember 1987 nr.

977 om rentegodtgjering når eigedomsskatt vert innbetalt for seint eller betalt attende vil gjelde tilsvarande for

renteplikt ved for sein betaling eller tilbakebetaling av vass- og avløpsgebyr.

Rentegodtgjering vert fastsett i tråd med den til ei kvart tid gjeldande forseinkingsrenta som følgjer av

forsinkelsesrenteloven av 17. desember 1976 nr. 100. Krav som er forelda etter reglene om forelding av fordringar,

vert ikkje dekka.

§ 3–10. Gebyrreduksjon i medhald av forbrukarkjøpslova sine regler om prisavslag

Kommunen kan gi reduksjon i gebyr (prisavslag) ved feil eller mangel ved vassforsyninga i medhald av

forbrukarkjøpslova sine regler om prisavslag.

4. Vassmålar

§ 4–1. Installasjon

Kommunen bestemme:

– kor mange vassmålarar den enkelte abonnent skal ha

– type, størrelse og plassering

– når målar skal verte installert

– pålegg om skifte av vassmålar

Abonnentar kan samarbeide om felles vassmålar der det ikkje vil vere nyttig å installere eigen måler for kvar eining.

Kommunen kan etter skriftleg søknad godkjenne samarbeid om felles vassmålar. Årsgebyr vert fordelt på abonnentane

etter reglane i § 3–4, 2.–5. ledd.

Pålagt vassmålar for ny eigedom skal være installert seinast når det vert gitt bruksløyve eller eigedomen vert teken

i bruk, og for eksisterande eigedom når den vert tilknyta. Vert ikkje dette gjort, skal abonnenten betale stipulert

årsgebyr etter § 3–8.

§ 4–2. Eigartilhøve

Den som har kosta vassmålaren er eigar av denne.

§ 4–3. Kostnader

Abonnenten kostar installasjon, drift og utskifting av vassmålar.

Vassmålar som overfor kommunen skal nyttast som grunnlag for utrekning av årsgebyr, vert kosta av kommunen.

Vassmålarar ut over dette vert kosta av abonnenten. For vassmålarar som kommunen eig, vert vassmålarleige betalt i

samsvar med satsar fastsett i gebyrregulativet.

§ 4–4. Avlesing av vassmålar

Abonnenten skal lese av vassmålar så nær fastsett tidspunkt for avrekning som mogleg og sende resultatet til

kommunen innan fastsett frist.

Dersom abonnenten ikkje føretek avlesing, kan kommunen etter purring, fastsetje årsgebyret skjønsmessig på

grunnlag av tidlegare forbruk eller med grunnlag i stipulert forbruk etter bygget sitt areal. Kommunen kan også sjølv

gjennomføra avlesing utan nærare varsel til abonnenten og kan krevje særskilt gebyr for dette.

§ 4–5. Tilsyn og vedlikehald

Abonnenten skal halde målar lett tilgjengeleg for avlesing og tilsyn.

Abonnenten skal føre tilsyn med målar. Blir ein målar skadd eller går tapt, skal abonnenten straks melde frå til

kommunen. Som skade reknast også at plombering av målar er brote.

Kommunen kan føre tilsyn med måler. Kontrollør frå kommunen skal legitimere seg.

23. april Nr. 1484 2012 286 Norsk Lovtidend

§ 4–6. Presisjonskontroll

Eigen kontroll:

– Kommunen skal rettleie abonnentane om eigna metode for eigenkontroll av målar.

Enkel kontroll:

– Både kommunen og abonnenten kan krevje ytterligare presisjonskontroll av måler. Kommunen avgjer om

kontrollen skal gjerast av kommunen eller av ekstern kontrollinstans.

– Kontrollen skal utførast med måleutstyr og prosedyrar for måling som er akseptert av Justervesenet. Kontrollen

skal gjelde hele det aktuelle måleområdet.

Utvida kontroll:

– Krev abonnenten ytterligare presisjonskontroll av måler, skal abonnenten bære kostnadene ved slik kontroll

dersom kontrollresultatet ligg innanfor feilmarginen etter § 4–7. I motsatt fall dekker kommunen kostnadene.

Justering eller utskifting av målaren:

– Dersom målepresisjonen ikkje er tilfredsstillande, skal målaren justerast eller skiftast ut. Krav om endra

måleområde for ny måler skal vurderast.

§ 4–7. Avrekning ved feilmåling

Dersom målaren ved kontroll viser meir enn 5 % for høgt forbruk, har abonnenten krav på tilbakebetaling for

feilmålinga. Er plomberinga av målaren brote, har abonnenten ikkje krav på tilbakebetaling.

Tilbakebetalinga reknast frå det tidspunkt feilen har oppstått.

Krav som er forelda etter reglane om forelding av fordringar, vert ikkje dekka.

Viser målaren meir enn 5 % for lågt forbruk, har kommunen krav på tilleggsbetaling etter tilsvarande regler.

§ 4–8. Utskifting og flytting

Er presisjonen i målinga for dårlig, bestemmer kommunen om målaren skal justerast eller skiftast ut. Når vanlig

levetid for ein målar er nådd, kan kommunen bestemme at målaren skal skiftast.

Kommunen kan krevje flytting av måler som er plassert i strid med kommunen sine krav til plassering. Abonnenten

kostar slik flytting.

5. Iverksetjing og oppheving mv.

§ 5–1. Iverksetjing og oppheving av tidligare forskrift

Forskrifta trer i kraft 1. januar 2013.

Frå same tid opphevast forskrift 16. juni 2005 nr. 648 om vass- og avløpsgebyr, Fjell kommune, Hordaland.

23. april Nr. 1484 2012

Forskrift for innsamling av forbruksavfall, Søndre Land kommune, Oppland Hjemmel: Fastsatt av Søndre Land kommunestyre 23. april 2012 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 30, § 33, § 34, § 37, § 79, § 85. Kunngjort 25. august 2016 kl. 15.40.

Kap. 1. Generelle bestemmelser

§ 1. Mål for avfallssektoren

Forskriften har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarlig oppsamling, innsamling,

transport, gjenvinning og sluttbehandling av forbruksavfall i Søndre Land kommune.

§ 2. Virkeområde

Denne forskriften gjelder kildesortering, innsamling, oppsamling og transport av husholdningsavfall. I tillegg

omfatter forskriften oppsamling, innsamling og transport av farlig avfall fra husholdninger hvis mengder ikke

overstiger den grensen som til enhver tid gjelder i forskrift for farlig avfall.

Forskriften gjelder også for husholdningsavfall fra hytter, støler og fritidseiendommer, herunder permanent oppsatt

campingvogn. Kommunen bestemmer til enhver tid hvilke ordninger som gjelder for fritidsbebyggelse med hensyn til

forbruksavfall som restavfall og kjøkkenavfall, samt andre avfallstyper som det finnes hente- eller bringeordninger for.

Kommunen kan eventuelt bestemme at i visse områder skal fritidsbebyggelse ha felles oppsamlingsenhet (container)

for restavfall og organisk avfall.

Kommunen avgjør til enhver tid hva som skal defineres som forbruksavfall.

Forskriften omfatter alle registrerte grunneiendommer i kommunen hvor det oppstår husholdningsavfall, herunder

også hver enkelt seksjonert del av bygning og hver enkelt selvstendig bruksenhet i bygning. Som selvstendig

bruksenhet i bygning som ikke er seksjonert regnes alltid hver enkelt bolig med eget kjøkken. Likt med selvstendig

bruksenhet regnes to hybler med felles kjøkken. Utover to hybler som deler felles kjøkken, regnes en bruksenhet pr.

to hybler. Søndre Land kommune avgjør i tvilstilfelle hva som skal regnes som selvstendig bruksenhet i bygning som

ikke er seksjonert.


Giftig og miljøfarlig forbruksavfall som for eksempel plantevernmidler, medisiner, kvikksølvtermometre og

bilbatterier, omfattes ikke av disse forskriftene. Det henvises i denne forbindelse til avfallsforskriften. Videre omfatter

ikke disse forskriftene flytende avfall, større metallgjenstander, varm aske samt etsende, eksplosivt eller selvantennelig

avfall.

Bygnings- og opprydningsavfall samt annet avfall som ikke faller inn under vanlig forbruksavfall, skal den enkelte

selv bringe fram til offentlig godkjent mottaksplass.

Søndre Land kommune kan gi nærmere retningslinjer for gjennomføring av forskriftens bestemmelser.

§ 3. Definisjoner

Abonnent: Eier eller fester av eiendom som omfattes av den kommunale renovasjonsordningen.

Atkomstvei: Den vei som renovasjonskjøretøyet bruker for å komme fram til hentestedet.

Avfall (jf. forurensningslovens § 27): Kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige

løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg med mer. Avløpsvann og avgasser regnes

ikke som avfall. Forurensningsloven deler videre avfallet inn i kategoriene husholdningsavfall, næringsavfall og farlig

avfall.

Avfallsbesitter: Med avfallsbesitter regnes den som har produsert avfallet og har eiendomsretten til avfallet.

Boenhet: Med boenhet regnes bolig med ett eller flere rom og med separat inngang, samt eget bad/WC og kjøkkendel.

Bringeordning: Kildesorteringssystem der publikum selv bringer sitt kildesorterte avfall til en mottaksplass som

returpunkt, lokalt avfallsmottak eller annen tilrettelagt felles innsamling.

Bygnings- og oppryddingsavfall: Avfall som oppstår ved riving av ulike bygningselementer (vegger, tak, gulv,

grunnmurer osv.) samt fra ulike innredningselementer (skap, hyller, faste benker osv.).

Farlig avfall: Avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med annet husholdningsavfall eller

næringsavfall på grunn av sin størrelse eller fordi det kan medføre alvorlig forurensning eller fare for skade på

mennesker og dyr.

Gjenvinningsstasjon: Spesielt tilrettelagt område med organisert oppsamling av sortert avfall.

Hentested: Sted hvor oppsamlingsenhet(er) stilles i påvente av innsamling.

Henteordning: Kildesorteringssystem der kildesortert avfall og restavfall hentes av godkjent avfallsinnsamler så nær

kilden som mulig.

Husholdningsavfall: Avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som løst inventar og lignende.

Kommunal renovasjon: Lovpålagt kommunal renovasjon av husholdningsavfall samt renovasjon av næringsavfall som

er med i den samme ordningen.

Kildesortere: Å holde avfallets ulike fraksjoner separert fra hverandre etter hvert som de oppstår (ved kilden).

Kjøkkenkvern: Mekanisk innretning for neddeling av matrester fra husholdninger som tilføres avløpsnettet.

Kompostering: Biologisk nedbryting og stabilisering av organisk avfall med lufttilgang.

Lokalt avfallsmottak: Spesielt tilrettelagt område med organisert oppsamling av separert avfall som er betjent og har

faste åpningstider.

Næringsavfall: Avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner.

Oppsamlingsenhet: Plastbeholder, container eller annen godkjent enhet for å henlegge avfall til kommunal henting.

Produksjonsavfall: Den del av avfallet fra næringsvirksomhet som ikke defineres som forbruksavfall.

Restavfall: Avfall det ikke er opprettet egne sorteringsordninger for. Dette er avfall som blir igjen etter kildesortering

og sentralsortering av husholdnings- og næringsavfall.

Returpunkt: Lokalt ubetjent oppsamlingssted hvor abonnentene kan levere/sortere en eller flere avfallsfraksjoner, for

eksempel glass, papir osv.

Smitte-, risiko- og/eller problemavfall: Smittefarlig, potensielt smittefarlig og estetisk skjemmende avfall som blod og

stikkende/skjærende avfall.


Spesialavfall: Avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med forbruksavfall og/eller fordi det kan

medføre alvorlig forurensning eller skade på mennesker og dyr. Det vises til forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om

gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften).

Transportvei: Vei for manuell transport av oppsamlingsenheter fra hentested til renovasjonskjøretøy.

Våtorganisk avfall: Lett nedbrytbart organisk avfall, som matavfall, planterester, hageavfall, kattesand, vått

husholdningspapir og nedbrytbare papirbleier.

§ 4. Kommunal renovasjon av avfall

Søndre Land kommune har vedtatt lovpålagt kommunal renovasjon av husholdningsavfall, jf. lov 13. mars 1981

nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven). Alle bebygde og/eller bebodde eiendommer som

faller innenfor denne forskriftens virkeområde omfattes av denne renovasjonsordningen.

Kommunen kan ved generelle bestemmelser, eller i det enkelte tilfelle, stille krav til den enkelte abonnent eller

avfallsprodusent om kildesortering og leveringsmetode for de ulike deler av avfallet, for å sikre en økonomisk, miljø-

og ressursmessig best mulig håndtering av avfallet.

Kommunen skal sørge for innsamling av avfallet som omfattes av disse forskriftene, men kan gi adgang til at andre

står for selve gjennomføringen eller deler av denne. Kommunen bestemmer til enhver tid hvilke fraksjoner av

forbruksavfallet som skal samles inn av kommunen og hvilke som abonnentene eventuelt kan ta hånd om på egen

eiendom. De fraksjonene som ikke samles inn av kommunen skal avfallsbesitterne selv besørge borttransport av og

levering til godkjent løsning.

Det er ikke tillatt å henlegge avfall utenom godkjent avfallsanlegg. Det er heller ikke tillatt å brenne avfall utenom

godkjent anlegg, slik at dette kan medføre fare for forurensning eller hygieniske ulemper for omgivelsene. Det er heller

ikke tillatt å grave ned eller henlegge avfall og lignende i naturen.

Den kommunale renovasjonsordningen omfatter husholdningsavfall samt næringsavfall som er med i den samme

ordningen.

§ 5. Avfall fra fritidsbebyggelse

Fritidsbebyggelse omfattes av den kommunale renovasjonsordningen. Kommunen bestemmer til enhver tid hvilke

ordninger og områder som gjelder for fritidsbebyggelse med hensyn til forbruksavfall som restavfall og kjøkkenavfall,

samt andre avfallstyper som det finnes hente- eller bringeordninger for.

§ 6. Avfall fra næringsvirksomhet

Kommunen bestemmer hva som skal defineres som næringsvirksomhet. Avfall som defineres som

produksjonsavfall skal avfallsbesitter selv besørge borttransportert. Dersom det finnes en gjenvinningsordning for det

aktuelle produksjonsavfallet, skal denne benyttes.

§ 7. Søknad om fritak

Fritak fra den kommunale renovasjonsordningen innvilges normalt ikke. Ved spesielle forhold, for eksempel ved

kondemnable bygninger, kan imidlertid abonnenten sende skriftlig søknad om fritak. Dersom det, etter skriftlig søknad,

innvilges fritak fra den kommunale renovasjonsordningen for boligeiendommer som følge av at boligen er fjernet fra

eiendommen (for eksempel ved riving, brann eller flom), skal det ikke betales renovasjonsgebyr.

Boliger som har stått ubebodd i 12 måneder innvilges halvt renovasjonsgebyr.

Kapittel 2. Innsamling av forbruksavfall

§ 8. Krav til sortering av avfallet

Abonnenter som omfattes av lovpålagt kommunal renovasjonsordning plikter å kildesortere avfallet etter

kommunens henvisning og i henhold til de avfallsfraksjoner kommunen etablerer innsamlings- og mottaksordninger

for.

Alle abonnenter som inngår i lovpålagt kommunal avfallsordning med henteordning skal kildesortere avfallet etter

kommunens henvisning i egne oppsamlingsenheter på eiendommen.

Alle abonnenter som inngår i lovpålagt kommunal avfallsordning med bringeordning skal kildesortere avfallet etter

kommunens anvisning i oppsamlingsenheter på sentrale steder eller på returpunkter.

Kildesorterte fraksjoner fra husholdningen kan også leveres til lokale avfallsmottak. Kommunen avgjør hva som

kan leveres og antall fraksjoner. Husholdningsavfall som er for stort eller tungt til å kunne legges i

oppsamlingsenhetene hos hver abonnent, skal leveres til lokalt avfallsmottak.

Farlig avfall skal ikke blandes med annet avfall. For farlig avfall fra husholdninger tilbyr kommunen egen

innsamlingsordning.

Avfall som leveres til kommunal renovasjonsordning kan bli manuelt sortert/kontrollert. Abonnenten er selv

ansvarlig for at avfall han vil holde konfidensielt er makulert.

§ 9. Anskaffelse av oppsamlingsenheter

Abonnenter med henteordning får utlevert oppsamlingsenheter av kommunen for de fraksjoner av forbruksavfallet

hvor kommunen besørger innsamling. Kommunen bestemmer hvilke typer oppsamlingsenheter som skal benyttes.


Oppsamlingsenhetene skal være av en slik type og tilstand at avfallet sikres mot skadedyr. Hver enkelt enhet er

registrert på den enkelte eiendom og skal ikke flyttes ved endringer i eier- eller festeforhold.

Kommunen kan pålegge flere abonnenter å bruke felles beholder når dette er hensiktsmessig.

Kommunen kan pålegge den enkelte abonnent å øke volumet eller antallet på oppsamlingsenheter hvis dette synes

nødvendig for å sikre tilstrekkelig sortering av avfallet, eller for å hindre at avfallet oppbevares eller disponeres på en

uheldig måte.

§ 10. Plassering av oppsamlingsenheter og krav til veistandard

Oppsamlingsenhetene skal normalt plasseres på egen eiendom, så nær godkjent veg/innsamlingsrute som praktisk

mulig innenfor en gangavstand på 10 meter målt fra veikant. Hvis ikke oppsamlingsenheten står innen 10 meter fra

godkjent veg/innsamlingsrute, blir de bare tømt hvis det foreligger avtale om gangtillegg. Kommunen kan i

enkelttilfeller samtykke i en annen plassering enn det som er beskrevet ovenfor, mot et ekstragebyr. Privat atkomstvei,

transportvei, utforming av hentested, avfallsrom etc. skal utføres i samsvar med gjeldende byggeforskrifter og

godkjennes av kommunen.

Oppsamlingsenhetene må plasseres slik at de ikke gir hygieniske ulemper eller er til sjenanse (praktisk og estetisk)

for andre, verken ved oppbevaring eller i forbindelse med tømming. På hentestedet skal oppsamlingsenhetene plasseres

lett tilgjengelig på et plant og fast underlag i bakkenivå. Det skal settes av tilstrekkelig areal til plassering og håndtering

av oppsamlingsutstyr.

Dersom plassering av oppsamlingsenheter utgjør en skaderisiko, forringer renovatørenes arbeidsmiljø eller

medfører andre ulemper, kan kommunen kreve endret plassering av enhetene. Huseier er ansvarlig for husdyr (for

eksempel hunder) som går løs inne på gårdsrommet mht. sikkerheten til renovatøren. Alternativt skal beholderen

plasseres på utsiden av eiendommen.

Plassering av oppsamlingsenhetene langs privat atkomstvei kan aksepteres dersom følgende forutsetninger

oppfylles:

– det må bo minst 3 abonnenter langs privat atkomstvei. Dersom det bor færre abonnenter langs privat atkomstvei,

kan kommunen kreve at oppsamlingsutstyret settes langs nærmeste offentlige veg.

– privat atkomstvei som renovasjonsbilen bruker frem til hentested må ha kurvatur, stigningsforhold, bredde og

bæreevne til å tåle den aktuelle renovasjonsbil. Den skal tåle akseltrykk på 9 tonn, ha veibredde på minimum 3,

0 meter og fri høyde på minimum 4,0 meter (herunder fri for vegetasjon innenfor kjørebane).

– privat atkomstvei må ha tilfredsstillende snuplass i nærheten av siste abonnent på vegen.

– i perioder med is og snø må privat atkomstvei og hentested være tilstrekkelig ryddet for snø, sandstrødd og uten

fare for takras og lignende.

Kommunen kan i perioder med is og snø, og andre forhold som hindrer vanlig framkomst på vegen, påby en annen

plassering av oppsamlingsenhetene enn hva som kreves resten av året.

Vei for manuell transport av oppsamlingsenheter og avfall for øvrig (transportvei) skal være fri for trapper og andre

hindringer. Dersom renovatøren må passere dører eller porter, må disse utstyres med stoppere som låser døren eller

porten i åpen stilling. I perioder med is og snø må transportvei være tilstrekkelig ryddet for snø, sandstrødd og uten

fare for takras og lignende. Kommunen kan i slike perioder påby en annen plassering av oppsamlingsenhetene enn hva

som kreves resten av året.

§ 11. Bruk av oppsamlingsenheter

Oppsamlingsenheter må kun brukes til oppsamling av avfall som omfattes av denne forskriften, og skal ikke

inneholde gjenstander som kan utsette renovatøren for fare eller ulempe under håndteringen. Det er ikke tillatt å legge

andre typer avfall i oppsamlingsenheten enn det beholderne er beregnet for og som kommunen til enhver tid

bestemmer.

Det er ikke tillatt å bruke oppsamlingsenhetene til følgende avfall: Smitte- og risikoavfall, flytende avfall, større

metallgjenstander, stein, jord, sand og grus, større mengder hageavfall, bygningsavfall, etsende, eksplosivt eller

selvantennelig avfall.

Farlig avfall skal kun leveres i oppsamlingsenhet som er merket med dette. I tvilstilfeller skal renovatøren kontaktes

på forhånd.

Fuktig avfall, skarpe eller knuselige gjenstander, sprøytespisser mv. skal være forsvarlig innpakket før plassering

i beholderen. Aske, avfall fra støvsuger og annet avfall som kan gi støvplage, må være emballert slik at det ikke oppstår

støvplage under innsamling.

Alt avfall skal ligge i godkjent oppsamlingsenhet som ikke er fylt mer enn til fyllekant og slik at lokk kan lukkes.

Avfallet skal være forsvarlig innpakket og skal ikke pakkes fastere enn at enheten kan tømmes uten besvær. På vintertid

er brukeren ansvarlig for at avfallet ikke er frosset fast og dermed ikke lar seg tømme.

I tilfeller hvor abonnenten etter avtale bringer avfallet fram til kjørerute på innsamlingsdag, må dette gjøres innen

kl. 06.00 samme dag for å ha krav på innsamling.

Kommunen er ikke pliktig til å tømme oppsamlingsenheter som brukes i strid med denne forskriften.

Spesielt for hytter, fritidsboliger og abonnenter med bringeordning

Beholdere som er utplassert og spesielt merket for hytter, fritidsboliger og støler, kan bare benyttes av abonnenter

med avgiftsgrunnlag for bringeordning. Beholderne skal kun benyttes for de avfallsfraksjonene de er merket for.


Tømming av oppsamlingsenheter skal normalt foregå i tidsrommet fra kl. 06.00 til kl. 21.00. Kommunen kan

bestemme at tømming av oppsamlingsenheter kan foregå til andre tider.

§ 12. Hjemmekompostering

Abonnenter som har eget hageareal som er egnet for bruk av kompost eller gårdsbruk med aktivt husdyrhold og

våtgjødselkjeller hvor kjøkkenavfallet kan blandes i husdyrgjødsla, skal inngå skriftlig avtale med kommunen om

hjemmekompostering av våtorganisk avfall. Hjemmekompostering tillates ikke i bynære og tettbygde områder med

bakgrunn i fare for forurensning.

Abonnenter som tegner slik skriftlig avtale og derved reduserer sin egen avfallsmengde, kan gis redusert

avfallsgebyr dersom våtorganisk avfall ikke legges i oppsamlingsenhetene. Avtalen vil gjelde fra neste gebyrtermin.

Brukeren skal dokumentere kunnskaper om kompostering og kompostering skal skje i en beholder som er godkjent av

kommunen.

Komposteringen skal utføres på en hygienisk tilfredsstillende måte som ikke tiltrekker seg skadedyr, gir sigevann,

vond lukt eller er sjenerende for omgivelsene.

Abonnenten må selv anskaffe og bekoste godkjent beholder.

Eventuelle anvisninger fra kommunen skal følges og det kan bli ført kontroll med at kontrakten etterleves.

§ 13. Anskaffelse av kjøkkenkvern

Installering av kjøkkenkvern er ikke tillatt i Søndre Land kommune.

§ 14. Kommunens plikter

Innsamling og tømming skal foregå slik at det medfører minst mulig ulempe mht. støv, støy, lukt og lignende.

Under transport skal avfallet være sikret slik at det ikke faller av eller tilsøler plass eller vei. Etablert sikring av beholder

skal benyttes av renovatør.

Kommunene har ansvar for utplassering og vedlikehold av oppsamlingsenheter for abonnenter med bringeordning.

Kommunen skal sørge for oppstillingsplass, tilstrekkelig kapasitet for de forskjellige fraksjoner og nødvendig renhold

av oppsamlingsenhetene.

Renovatøren er bare pliktig til å ta med avfall som er lagt i godkjent oppsamlingsenhet og som brukes iht. denne

forskrift.

Avfallet skal hentes etter gjeldende tømmerutine som fastsettes av kommunen og kunngjøres på egnet måte. Ved

endring i tømmerutiner og andre forhold i kommunal avfallsordning som er av vesentlig betydning, skal abonnenten

varsles i god tid og på en hensiktsmessig måte.

§ 15. Abonnentens plikter

Abonnenter med henteordning er ansvarlig for oppstilling av oppsamlingsutstyr på sin eiendom og at dette er

plassert iht. gjeldende regler.

Alle abonnenter er ansvarlig for at bruk av oppsamlingsenheter skjer i samsvar med denne forskriften.

Abonnenten står også ansvarlig for nødvendig renhold og vedlikehold av oppsamlingsenheter, hentested og

atkomstvei, samt eventuelle skader på oppsamlingsenhetene pga. uhensiktsmessig plassering, feilaktig bruk, hærverk

eller lignende. Kommunen avgjør når en enhet må repareres eller fornyes, og foretar reparasjon og utskifting av utstyr

etter behov.

Eventuelle endringer i abonnementsforhold skal omgående meldes til kommunen.

Kapittel 3. Avfallsgebyrer

§ 16. Gebyrplikt

Alle abonnenter som omfattes av bestemmelsene i denne forskrift skal betale et årlig renovasjonsgebyr til

kommunen for inndekning av kommunens kostnader for renovasjonsordningen. Gebyrets størrelse fastsettes av

kommunen for hvert år.

Eier eller fester av eiendom der det oppstår husholdningsavfall plikter straks å melde fra til kommunen dersom

eiendommen ikke står i gebyrregisteret for husholdningsavfall. Dersom abonnenten ikke har gitt beskjed om

abonnementsforhold, og har hatt anledning til å benytte renovasjonsordningen, kan kommunen med tilbakevirkende

kraft kreve gebyr for inntil 3 år.

Ved nybygg av bolig og andre bygg, beregnes renovasjonsavgiften fra dato for ferdigstillelse eller midlertidig

brukstillatelse.

For hytter, støler og fritidseiendommer påløper gebyr fra og med året etter at tillatelse til oppføring av bygget er

gitt. Dersom eier eller fester kan dokumentere at bygningen ikke er tatt i bruk kan kommunen gi fritak.

Kommunen kan i enkelttilfelle samtykke i annen plassering av oppsamlingsenhetene enn kravet i denne forskriften.

Abonnenten må i så fall betale et ekstragebyr. Ekstragebyr kan også ilegges for eiendommer med spesielle eller

vanskelig tømmeforhold.

§ 17. Gebyrdifferensiering

For å fremme avfallsreduksjon, kildesortering og gjenvinning kan kommunen innføre differensierte gebyrsatser.

Differensiering kan skje på grunnlag av innsamlingsordning, beliggenhet, avfallsmengder, avfallstyper,

materialgjenvinning mv.

26. mai Nr. 1975 2014 291 Norsk Lovtidend

Sorterte gjenvinnbare fraksjoner av forbruksavfallet kan abonnentene levere gratis til GLT-avfall

gjenvinningsstasjon i Hov eller til Dalborgmarka Avfallsplass i Gjøvik. Usortert avfall eller restavfall kan leveres til

gjenvinningsstasjonen eller avfallsdeponi mot et gebyr som fastsettes av GLT-avfall.

§ 18. Innkreving av gebyr og renter

Avfallsgebyr med tillegg for løpende renter og kostnader er sikret ved lovbestemt pant etter pantelovens § 6–1. Om

renteplikt ved for sen betaling og inndriving av avfallsgebyr gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt

til kommunane (eigedomsskattelova) § 26 og § 27 tilsvarende.

Abonnenten skal betale gebyr for hver bruksenhet, jf. § 2.

§ 19. Delegering

Kommunen kan overlate registrering av abonnementsforhold og innkreving av gebyr til et interkommunalt selskap.

Kapittel 4. Avsluttende bestemmelser

§ 20. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

Forskriften trer i kraft når høringsfristen går ut og forskriften er endelig behandlet i Søndre Land kommunestyre.

Fra samme tidspunkt oppheves tidligere forskrifter for renovasjonsordningen for Søndre Land kommune. De endringer

som er tatt inn i forskriften gis ikke tilbakevirkende kraft.

§ 21. Klageadgang

Vedtak i denne forskriften kan påklages dersom vedtaket er et enkeltvedtak, jf. forvaltningslovens § 2 bokstav b

og forurensningsloven § 85. Klagen blir behandlet etter regelverket i forvaltningsloven, jf. kapittel VI i

forvaltningsloven. Klagen sendes til Søndre Land kommune. Dersom klagen ikke blir tatt til følge, skal den legges

fram for kommunen sin faste klagenemnd.

§ 22. Sanksjoner og straff

Ved manglende eller feilaktig sortering av avfallet i henhold til bestemmelsene i denne forskrift, vil det bli gitt

melding fra kommunen om at dette må rettes. Ved graverende eller gjentatte overskridelser av

sorteringsbestemmelsene kan renovatør nekte å tømme oppsamlingsenhet før avfallet er korrekt sortert. For å unngå

eventuelle helsemessige problemer kan kommunen også i slike tilfeller sørge for separat innkjøring og sortering av det

feilsorterte avfallet for abonnentens regning.

Tilsvarende tiltak som beskrevet i foregående ledd kan også tas i bruk for situasjoner med oppsamlingsenheter som

er overfylte, for tunge, feilaktig plassert, eller på annen måte i strid med bestemmelsene i denne forskrift.

Overtredelse av denne forskrift kan utover dette straffes med bøter, jf. forurensningslovens § 79 annet ledd.

26. mai Nr. 1975 2014

Forskrift utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Søndre Land kommune,

Oppland Hjemmel: Fastsatt av Søndre Land kommunestyre 26. mai 2014 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning

(forurensningsforskriften) § 12–6, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 9. Kunngjort 14. juli

2016 kl. 12.45.

Forskriften beskriver hvilke løsninger man ønsker skal benyttes i Søndre Land kommuner på avløp i spredt

bebyggelse – vedtatt i kommunestyret 26. mai 2014.

§ 1. Formål

Denne forskriften setter krav til utslipp fra mindre avløpsanlegg i Søndre Land kommune, slik at hensynet til

resipienten og brukerinteressene ivaretas.

§ 2. Virkeområde

Forskriften gjelder utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, fritidsbebyggelse, bedrifter og andre virksomheter,

med innlagt vann i Søndre Land kommune, som ikke er tilkoblet kommunal avløpsledning, og hvor utslippet ikke

overstiger 50 pe.

§ 3. Definisjoner

Definisjonene i forurensningsforskriftens § 11–3 gjelder for denne forskriften.

I tillegg gjelder følgende:

– Med svartvann menes avløpsvann fra vannklosett.

– Med innlagt vann menes vann fra vannverk, brønn, cisterneanlegg eller lignende som gjennom ledning eller

slange er ført innendørs. Med innlagt vann menes også innvendig røropplegg som forsynes av vann fra

tank/beholder eller lignende (innvendig eller utvendig), og som ledes ut av bygningen til grunnen eller

oppsamlingstank.

– Med resipient menes vannforekomst som mottar forurensninger fra avløpsanlegg. Resipient for

infiltrasjonsanlegg er grunnvann. Resipient for alle andre typer anlegg er overflatevann (bekk, elv, innsjø, tjern).


– Med hydrogeologisk kompetanse menes kompetanse om grunnvann og rensing av avløpsvann i

infiltrasjonsanlegg. Man må ha tilstrekkelig kunnskap innenfor fagområdene geologi, hydrogeologi og

vannkjemi til å kunne vurdere sentrale parametere som: infiltrasjonskapasitet, hydraulisk kapasitet og

rensemedium.

– ADK1-kurs: Kurs i praktisk utførelse av ledningsanlegg for vann og avløp.

§ 4. Avløpsnett

Avløpsnettet skal, uten at det medfører uforholdsmessig store kostnader, dimensjoneres, bygges, drives og

vedlikeholdes med utgangspunkt i den beste tilgjengelige teknologi og fagkunnskap, særlig med hensyn til

a) avløpsvannets mengde og egenskaper

b) forebygging av lekkasjer, og

c) begrensning av forurensning av resipienten som følge av overløp.

§ 5. Utslippskrav

Alle utslipp skal tilfredsstille rensekrav satt i forurensingsforskriftens del IV kap. 12–8, utslipp til følsomt og

normalt område, bokstav a).

Utslippskravet er i tillegg skjerpet i forhold til § 12–8 ved en prioritering av tillatte renseløsninger basert på

erfaringer om renseeffekt og driftssikkerhet (kfr. VA-Miljøblad).

For minirenseanlegg og våtmarksfilter er det i § 13 fastsatt krav til prøvetaking og konsentrasjonskrav for

utløpsprøver.

§ 6. Krav til kompetanse

Den som utfører grunnundersøkelse og/eller prosjektering av avløpsanlegg skal ha tilstrekkelig hydrogeologisk

kompetanse. Kravet til kompetanse vil variere ut fra lokale forhold. Områdets grunnforhold, ev. krav til

områdevurderinger og resipientvurderinger vil være avgjørende i vurderingene av kompetansekrav.

Den som prosjekterer avløpsanlegg med utslipp til overflateresipient, skal ha tilstrekkelig kompetanse til å vurdere

resipientens tilstand og aktuelle brukerinteresser. Det kreves dokumenterte kunnskaper på høyskolenivå, med vekt på

vannfaglige emner.

Foretak som utfører avløpsanlegg skal være godkjent i aktuelle godkjenningsområder i henhold til plan- og

bygningsloven. Den som utfører arbeidene på stedet skal minimum ha ADK1-kurs, og i tillegg kurs om bygging av

mindre avløpsrenseanlegg.

§ 7. Krav til grunnundersøkelser, resipientvurderinger og prosjektering

Forundersøkelser, områdebefaring og detaljundersøkelse ved planlegging av separate avløpsanlegg utføres i

henhold til Norsk Vann rapport (tidligere NORVAR) nr. 178/2010, «Grunnundersøkelser for infiltrasjon – mindre

avløpsanlegg».

Ved planlegging av anlegg med utslipp til overflateresipient skal resipientens tilstand og aktuelle brukerinteresser

vurderes.

Prosjektering av avløpsanlegg skal gjennomføres i henhold til anvisninger i VA-Miljøblad.

§ 8. Krav til dokumentasjon

Dokumentasjonen skal utføres av nøytrale fagkyndige.

Minirenseanlegg skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller EN 12566–3 eller tilsvarende standard for

renseeffekt/utslippskonsentrasjon, slamproduksjon og gjennomsnittlig lufttemperatur.

Øvrige renseanlegg skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet, kfr. § 5 og §

6 i denne forskrift.

Prøver skal analyseres av laboratorier som er akkreditert for de aktuelle analysene.

Analysemetoder nevnt i vedlegg 2 punkt 2.2 til kapittel 11 i forurensingsforskriftens del IV, skal benyttes.

Alternativt kan analysemetoder med dokumentert høy korrelasjon med analysemetodene i vedlegg 2 punkt 2.2 til

kapittel 11 benyttes. Jordprøver for kornfordelingsanalyser skal analyseres av anerkjente laboratorier som benytter

godkjent metode for slike analyser.

§ 9. Krav om helhetlig vurdering av spesielle områder

I grupper av bolig- og fritidsbebyggelse i et antall av 7 eller flere, hvor innbyrdes avstand mellom hver boenhet

ikke overstiger 100 meter, skal avløpsforholdene for området være helhetlig vurdert og avklart før nye utslipp eller

vesentlig økning av eksisterende utslipp kan tillates.

§ 10. Oppmalt matavfall (Avfallskvern)

Det er ikke tillatt å montere avfallskvern til røropplegg som tilknyttes private avløpsanlegg.

§ 11. Godkjente renseløsninger

Alle renseanlegg skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet.

Dokumentasjonen skal utføres av nøytrale fagkyndige.

For anlegg 23 pe og større (tilsvarer 7 boenheter) vurderes renseløsning av kommunen i hvert enkelt tilfelle.

For anlegg < 23 pe godkjennes følgende renseløsninger:

1. Det skal prioriteres at avløp kobles til offentlig avløpsnett – jf. plan- og bygningslovens § 27–2,

2. Hvis tilkoblingen ikke er mulig skal det vurderes andre løsninger.


Følgende løsninger skal benyttes:

– Lukket infiltrasjonsanlegg. Utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 59 og Norsk Vann rapport 178/2010,

«Grunnundersøkelser for infiltrasjon – mindre avløpsanlegg». Skal ha støtbelastning med pumpe og

varsellampe, samt peilerør montert i infiltrasjonssonen.

Der forholdene ikke ligger til rette for å benytte lukket infiltrasjonsanlegg, tillates følgende renseløsninger:

– Våtmarksfilter. Utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 49.

– Minirenseanlegg. Skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller NS-EN 12566-3 eller tilsvarende standard for

rensegrad, slamproduksjon og gjennomsnittlig lufttemperatur. Anlegget produsert før 31. juli 2008 skal

også være typegodkjent i klasse 1 i henhold til frivillig typegodkjenningsordning.

– Tett tank. Tett tank godkjennes generelt bare i nærområdene mot vann, bekker og elver. Løsningen gjelder

bare for toalettavløp, og godkjennes bare i kombinasjon med godkjent renseløsning for gråvann. Det skal

være alarm som varsler i god tid før tanken er full. Det skal være kjørbar atkomst med tømmeutstyr til

tanken. Tankvolum skal være minimum 6 m3 for både helårs- og fritidsboliger.

– Biologisk filter. Godkjenningen gjelder bare for gråvann. Utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 60.

– Biologisk toalett, forbrenningstoalett og utedo. Biologisk toalett skal kombineres med gråvannsutslipp,

under forutsetning av at det er innlagt vann. Forbrenningstoalett kan benyttes etter ønske, avlufting fra

forbrenningen må ikke plasseres slik at det blir en ulempe for omgivelsene. Utedo kan benyttes når det er

min. 50 m til nabo og minst 50 m fra elv, bekk/vann, og må ikke utgjøre fare for forurensing av vannkilder.

Slamavskiller skal utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 48. Den skal plasseres slik at den kan tømmes

hele året med tømmeutstyr. Kommunen kan gi nærmere opplysninger om krav til avstand/høydeforskjell

fra veg. For eksisterende gråvannsanlegg kan prefabrikert filterposekum benyttes istedenfor slamavskiller,

der det ikke er mulighet for tømming av slamavskiller.

§ 12. Utslippssted

Utslippsted for avløpsvann fra renseanlegg skal lokaliseres slik at

a) utslipp til innsjø/vann lokaliseres minst 2 m under laveste vannstand

b) utslipp til bekk/elv kun forekommer til bekk/elv med helårs avrenning

c) utslipp til grunnen kun forekommer til stedegne løsmasser.

Utslippsted for avløpsvann fra renseanlegg skal for øvrig lokaliseres og utformes slik at virkningene av utslippet

på resipienten blir minst mulig og at brukerkonflikter unngås, herunder slik at utslippet ikke medfører fare for

forurensning av drikkevann.

§ 13. Krav til utførelse

Avløpsanlegget skal utføres i henhold til respektive VA-Miljøblad fra NKF og Norsk Vann (tidligere NORVAR).

Alle anlegg bortsett fra infiltrasjonsanlegg skal ha kummer for prøvetaking på utløp.

Infiltrasjonsanlegg skal være utstyrt med peilerør i infiltrasjonssonen for at man skal kunne kontrollere funksjon

på infiltrasjonsområdet.

Slamavskiller og tett tank skal plasseres og utformes slik at tømming av slam fra hvert kammer er godt mulig med

tankbil. Dette medfører at det ikke må være mer enn 50 meter til helårsvei med bæreevne for tyngre kjøretøy og ikke

ha større høydeforskjell fra bunn av tank til nivå for tankbil enn 6 meter.

Kumlokket skal være utildekket og lett tilgjengelig for åpning og kontroll.

Ved anlegg på annen manns grunn, skal eier av anlegget tinglyse erklæring i avtale med grunneier om tillatelse til

dette. Dette gjelder både for ledningsanlegg og renseanlegg. Kopi av erklæring for senere tinglysing skal vedlegges

søknaden.

§ 14. Lukt

Avløpsanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes på en slik måte at omgivelsene ikke utsettes

for sjenerende lukt.

§ 15. Krav til drift og vedlikehold

Eieren av anlegget er ansvarlig for at anlegget drives og vedlikeholdes slik at alle krav etterfølges.

Anlegget skal til enhver tid fungere etter hensikten.

Alle anlegg skal inngå i kommunens tømmeordning for septiktanker/slamavskillere.

Minirenseanlegg, våtmarksfilter og biofilter skal drives og vedlikeholdes i henhold til en skriftlig service- og

driftsavtale. Anleggseieren er ansvarlig for at det inngås slik avtale og at avtalen følges opp. Kopi av avtalen skal

sendes kommunen. Kopi av kontroll- og servicerapporter skal oversendes kommunen innen 15. februar hvert år.

Infiltrasjonsanlegg kontrolleres av det firmaet som til en hver tid har kontrakt på slamtømming i kommunen.

Kontrollen skal utføres ved tømming av slamavskiller og avvik skal umiddelbart rapporteres til kommunen.

Alle anlegg som er dimensjonert for 23 pe og større, (7 boenheter og uavhengig av anleggstype) skal avlegge årlig

rapport til kommunen innen 15. februar. Rapporten skal inneholde: antall pe tilknyttet, renseeffekten, servicerapport

med mer. Dersom det ikke er stilt krav om årlig rapport i eksisterende utslippstillatelse kan kommunen kreve dette ved

behov.

30. juni Nr. 1976 2014 294 Norsk Lovtidend

– En serviceavtale skal gjelde inntil den blir oppsagt.

– Ved eventuell oppsigelse av avtalen skal kopi sendes kommunen. Ny serviceavtale må være underskrevet og

sendt kommunen dersom anlegget fortsatt skal være i drift.

– Ved salg av bolig/fritidshus skal avtalen overføres til ny eier slik at anlegget sikres tilstrekkelig oppfølging.

Informasjon om ny eier skal sendes kommunen.

Prøver skal analyseres av laboratorier som er akkreditert for de aktuelle analysene.

Analysemetoder nevnt i denne forskrifts § 8 skal benyttes. Prøvetaking og analyser skal bekostes av abonnenten.

Krav til tømmehyppighet, kjørbar veg og abonnentens plikter er fastsatt i forskrift om tømming av slamavskillere

og tette tanker.

§ 16. Kommunens tilsyn

Generelt gjelder:

Kommunen eller den som kommunen bemyndiger har anledning til å foreta tilsynsbesøk på anleggene, og kan ta

utløpsprøver for kontroll av at rensekrav overholdes. Alle slamavskillere og tette tanker skal sjekkes av slamtømmer

ved hver tømming i henhold til skjema.

Alle prøver skal analyseres av laboratorier som er akkreditert for de aktuelle analysene.

Analysemetoder nevnt i forurensningsforskriftens kapittel 11, vedlegg 2, punkt 2.2 skal benyttes. Alternativt kan

analysemetoder med dokumentert h

norsk lovtidend - lovdata · nr. 3 side 281–425 n orsk l ovtidend avd. ii regionale og lokale...

Documents