norsk tollblad 02-2007

Norsk Norsk 02/07 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund

Tollblad Tollblad

Sammen om fremtidenSammen om fremtidenside 10-13side 10-13

LønnsoppgjøretLønnsoppgjøretside 16side 16

PersonalpolitikkPersonalpolitikkside 4-5side 4-5

side 2

Norsk Tollblad Nr. 2-2007

Norsk Tollerforbund

red.anm

Forbundsleder:Paul-Gunnar [email protected]: 22 86 03 19Mobil: 41 63 09 75

Redaktør:Steinar Myhre [email protected]: 90 59 16 18Telefax: 69 36 22 55

1. Nestleder:Fredrk Stø[email protected]: 22 86 03 18Mobil: 95 13 04 25

Kasserer:Hans Helge [email protected]: 69 30 40 43

Politisk rådgiver:Stein [email protected]: 22 86 03 17

Postadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0132 OSLO

Hjemmeside:www.norsktollerforbund.no

Opplag: 2300

Trykkeri:Møklegaards Trykkeri A/S1601 Fredrikstadwww.moklegaard.no

Norsk Tollblad kommer ut 6 ganger i 2007

Redaksjonen avsluttet:13. april 2007

Frist for innsendelse av artikler til neste nummer:11. juni 2007eller etter avtale med redaktør.

Medlemsblad for Norsk Tollerforbund (NT)Tilsluttet:Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - Sektor Stat

Innhold UTGIVELSE NR 2/2007


Konfl ikter og løsninger side 8-9Kurs i konfl iktløsning på landsstyrmøtet

Klargjør for fremtiden side 10-11Tollvesenets Nye Verdikjede - hva er egentlig det?

Befriende ærlig og ydmyk side 12-13Fungerende Tolldirektør talte til landsstyret

Store utfordringer for YS side 14Pål Arnesen fra YS-S forteller om fremtidige utfordringer

Lønnsoppgjøret - vårens vakreste eventyr side 16Pål Arnesen forklarer hva vi har i vente i år

Fattig alderdom i vente? side 17Sjefsøkonom i YS forklarer pensjonsreformen

Regnskapet er i balanse side 24En tidligere ildsjel i NT er blitt pensjonist

Kompromissløs konfl ikthåndtering side 4-5Debattinnlegg fra Tore Hagen

Lønnsoppgjør i det lukkede rom side 15Leserinnlegg

Kommer vi i havn? side 18Debattinnlegg fra Roy Bendiksen

Kronikk side 3Forbundslederen har ordet

Sentralstyret side 6-7Presentasjon av våre sentralstyremedlemmer

Min Forening side 20-21Denne gangen er det Øst-Norge Tollerforening

En kollega i hverdagen side 22Vi snakker med en av våre kolleger

ReportasjerReportasjer

MeningerMeninger

Faste spalterFaste spalter

Vårens vakreste eventyr er i gang når dette bladet lig-ger i dine hender.Nei det er ikke Tippeligaen denne fot-ballgale redaktøren mener, det er nem-lig tid for lønnsoppgjør igjen. Et tema som opptar de fl este av våre medlem-mer, naturlig nok.

Siden forrige nummer har det også vært landsstyremøte, noe som er be-hørig dekket i dette bladet. Konfl ik-thåndtering var i fokus, noe som des-verre er en nødvendig opplæring for våre tillitsvalgte.

Det levnes ingen tvil om at ar-beidslivet hardner til, også i vår etat. Det stilles stadig strengere krav, noe som i seg selv kan være positivt, men ofte blir den lille mann eller kvinne glemt i den evige jakten på heder og ære (eller resultater, på godt norsk). Da havner man fort i en konfl iktsituasjon.

I bunn ligger det lover og avtaler som beskytter arbeidstakeren, og det er dette våre tillitsvalgte i første rekke skal sørge for at blir fulgt. Men det op-pleves stadig at ledere ikke ser hen-sikten med å tilrettelegge for et godt arbeidsmiljø i tillegg til resultatopp-nåelse.

Etter mange år i Kongens klær har jeg i alle fall fått med meg en ting: Skal man nå målet må man ta vare på sine menn. For uten menn er det ikke mulig å nå målet. Det bør ikke være van-skelig for Tollvesenets ledere å se det naturlige i denne tesen; uten fornøyde arbeidere synker produktiviteten.

Norsk Tollblad har også vært igjen-nom en skikkelig vårpuss. Designet er til dels kraftig endret. Dette har vi gjort for at bladet skal fremstå som mer moderne og friskere i formen. Samtidig skal det uttrykke en konservativitet og seriøsitet som et fagblad av vårt kalib-er krever. Om du liker det eller ikke? Gi i så fall redaksjonen en tilbakemelding.

Ha en god vår, med mer penger i posen, fl ere mål i nota og en hyggelig atmosfære på arbeidsplassen!

Vårpussen

Steinar MK

8-9

24

17

Forsidefoto: Steinar Myhre Knutsen

Design og layout: Steinar Myhre Knutsen

www.norsktollerforbund.no

side 3

Norsk Tollerforbund

Paul-Gunnar Zindel

Vårens viktigste oppgave for alle sentralt tillitsvalgte er i skrivende stund i gang. Jeg tenker selvsagt på lønnsoppgjøret. I år er

det et mellomoppgjør, og dette tilsier normalt at det ikke er ved disse oppgjørene vi henter ut den største lønnsøkningen.

Når man leser diverse dagspresse kan man likevel få den oppfatning at nettopp i år vil lønnsveksten nærmest eksplodere. Jeg vil ile til å dempe de som har slike forventninger. Når det er sagt, er det også i år mulig å hente ut en grei reallønnsøkning til oss statsansatte.

Vi går derfor i forhandlinger med Staten med et klart mål om å hente ut et lønnstillegg som ikke ligger tilbake for andre sektorer i samfunnet!

Tollvesenets Nye Verdikjede – TNVDette er et prosjekt som etter hvert mange

har hørt om, men som antagelig like mange dessverre vet lite om.

Vi henviser til en artikkel inne i bladet, som forhåpentligvis vil være klargjørende for mange.

Det som det bør være liten tvil om, er at dette er et av etatens viktigste prosjekter på mange år.

Det er nå kursen stakes ut for det fremti-dige Tollvesenet. Norsk Tollerforbund er nå en-delig med i styringsgruppa i prosjektet, noe vi selvsagt burde vært fra dag 1. Prosjektet går etter hvert inn i viktige faser nå utover året, og det er bra å se at man trekker inn betydelig med kompetanse til prosjektet gjennom diverse fag/nøkkelpersoner, også fra tollregionene.

Landsstyret i NT fi kk en meget god re-degjørelse for bakteppet og målene med TNV på vårt landsstyremøte på Hamar i uke 12. NTs håp er at man har lært av tidligere prosjekters manglende evne (og vilje?)til å ta informas-jonsbehovet fra hele etaten på alvor.

I nåværende fase av prosjektet er kanskje ikke informasjonsbehovet det største, men etter hvert vil det garantert øke, og kreve en formalisert plan for hvordan man tenker å løse dette.

Nye oppgaver til TollvesenetLesere av tidligere utgaver av denne spalte

har sikkert merket seg at NT i lengre tid har hatt fokus på et forbedret lovverk for å bekjempe den store innførselen av falske merkevarer. Dette er en oppgave som bør være midt i kjer-neområdet for Tollvesenets virksomhet, med tanke på vår rolle som samfunnsbeskytter.

Nå legger fi nansdepartementet til rette for en endring i Tolloven som gjør det lettere å ut-føre oppgaven for oss, noe NT selvsagt synes er positivt.

Det vi derimot er sterkt kritiske til, er at det også denne gang – når vi blir tilført nye oppgaver, ikke følger med ressurser. En rask og uakademisk analyse av ulike nye oppgav-er tilført de senere år, viser at vi nå skal ut-føre kontroll og diverse tilsynsoppgaver for nærmere 20 ulike tilsyn/direktorater etc. uten å ha blitt tilført noen nevneverdige ekstra res-surser.

Vi fi nner noen få hederlige unntak, som for eksempel enheten for bruksfradrag som er lagt til Drammen, og at man øremerket stillinger til nye Svinesund. Utviklingen kan ikke fort-sette dersom vi fortsatt skal ”levere” over-for alle de som forventer ulike leveranser av oss. I så fall bør departementet og politikerne fortelle oss hva vi skal prioritere bort eller ned.

Nyt våren alle sammen!

Økt lønn og nye oppgaver

side 4


Norsk Tollerforbund


Kompromissløs konflikt

Artikkelforfatteren Tore Hagen jobber ved avdelingen for vektårsavgift og vrak-pant i Bodø, og sitter som sentralstyrem-edlem i NT i sin andre periode.

Ethvert arbeidsmiljø består av mennesker med ulik bakgrunn og livsanskuelse. Konflik-ter følger som en natur-lig del av dette.

En liten, men viktig brikke: Arbeidstaker kan ofte føle seg liten og ubetydelig i konfl iktsitu-asjoner med ledelsen. Men i motsetning til i sjakk, blir ikke arbeidstakeren satt ut av brettet etter å ha blitt ofret, derfor er det viktig at alle brikkene i bedriften fortsatt spiller på lag.

Årsakene til at arbeidskonflikter oppstår kan være mange. Det er imidlertid helt på det rene at lang-varige eller fastlåste konflikter på arbeidsplassen er ressurskreven-de.

En konflikt eskalerer ofte over tid, det vil si at den utvides i om-fang og styrke. Det fjerner fokus fra produksjon og forsurer arbeids-miljøet. Konflikter vil alltid oppstå, men ledelsen har et hovedansvar for å forebygge og håndtere kon-flikter på en god måte.

RollespillUnder landsstyresamlingen på

Hamar 18. – 22. mars 07 var kon-

flikthåndtering et viktig tema un-der kursdelen av oppholdet. Hver enkelt av foreningslederene deltok i rollespill med profesjonell skue-spiller, alt under kyndig veiledning av psykolog.

Selv om ikke alle øvelsene nød-vendigvis tok utgangspunkt i fak-tiske hendelser gav disse likevel verdifulle innblikk i den virkelighet tillitsvalgte møter i hverdagen. I dette inngår blant annet mange varianter av arbeidskonflikter mel-lom ansatte eller mellom ansatte og ledelse.

Økende antallDette bringer meg til sakens

kjerne. Som sentralstyremedlem mener jeg å ha registrert et øken-de antall arbeidskonflikter mel-lom ledelse og ansatte i etaten. De ansatte har gjerne til felles at de opplever en situasjon der man mener seg utsatt for urettferdig behandling eller overtramp fra ar-beidsgiver.

I mange tilfeller, spesielt der arbeidsgiver synes å ha juridisk dekning for sin håndtering av kon-flikten, fremtvinges løsninger ved bruk av styringsrett. Noen saker blir løftet opp til sentralt nivå av de ansatte for om mulig få sin løs-ning der.

Manglende viljeFor flere av disse arbeidskon-

fliktene sitter jeg med et klart inntrykk av at lokal arbeidsgiver kunne, og burde, strukket seg len-ger for å oppnå en god løsning på konflikten. I stedet opplever man ledere som hevder å sitte på abso-lutte sannheter, og som ikke viser noen vilje til å inngå kompromis-ser med de ansatte for å komme frem til en løsninger begge parter kan leve med.

Dette er kanskje spesielt pro-voserende i saker der juridiske vurderinger ikke gir noen entydige svar på hvem som har rett. Etter min mening bør arbeidsgiver i sli-ke tvilstilfeller strekke seg ekstra langt for å inngå kompromiss med den ansatte.

Norsk Tollerforbund har for øv-rig brukt betydelige midler på ju-ridiske betenkninger i denne type saker.

StrategierDet er mange måter å hånd-

tere konflikter på. Motpolene er konflikthåndtering ved maktutø-velse og konflikthåndtering ved kompromiss (eller konsensus). Sistnevnte har den åpenbare for-del at konflikten faktisk blir løst og ikke ulmer videre under overflaten som en verkebyll.

side 5


Norsk Tollerforbund

Strategien forutsetter at det utvikles en ekte vilje til å nå frem til en felles løsning, og ikke bare at den ansatte skal innordne seg etter ledelsens løsning. Selvsagt skal man ikke være så naiv å tro at alle typer konflikter mellom ar-beidsgiver og arbeidstaker kan lø-ses gjennom kompromiss.

I en del arbeidskonflikter bru-ker arbeidsgiver med rette sty-ringsrett ovenfor ansatte. Imid-lertid tror jeg arbeidsgiver hadde vært tjent med å i større grad være villig til å inngå kompromis-ser med ansatte.

Ledelseskultur Kanskje har det økende antall

arbeidskonflikter i etaten å gjøre med ledelseskultur. For all del, Tollvesenet har etter min oppfat-ning mange gode ledere. Men kan det være slik at enkelte ledere ikke har forstått at det virker mot sin hensikt å herse med folk man har lederansvar for?

Du får ikke frem iveren hos de ansatte i trafikkontrollen ved å tyne maksimalt ut av bestemmel-sene om turnus, du får heller ikke blide og serviceinnstilte medarbei-dere på en arbeidsplass preget av konservativ og autoritær ledelse.

Inkludering og nærhetTollvesenet er jo en gammel og

ærverdig etat, og i tidligere tider var nettopp dette ansett som posi-

tive og nødvendige egenskaper for ledelse. Kanskje henger dette litt igjen ved dagens ledelseskultur. Stikkord for lederskap i dagens arbeidsliv bør imidlertid være in-kludering og nærhet.

Ansatte må anses som en del av pro-duktet, og må pleies, ikke kommande-res. Videre er det essensielt at en leder er i stand til å behandle in-dividet indi-viduelt. Tiden der ”et hode er et hode” er utgått. Hvis man som le-der ikke føl-ger med i denne utvik-lingen, er det

ikke rart konflikter oppstår.

Kjøligere organisasjonStadig økende krav om effekti-

visering og ressursutnyttelse kan også være en del av årsaksbildet ved arbeidskonflikter. En del vil kanskje peke på at organisasjonen har blitt mer segmentert og kjølig i den forstand at samhørighet og kunnskapsdeling på tvers av fag-områder og avdelinger, og mellom ledere og ansatte, har blitt min-dre. Avstander, både geografiske, faglige og mellommenneskelige, kan bidra til grobunn for arbeids-konflikter.

PersonalpolitikkVed utøvelse av god personal-

politikk vil antall arbeidskonflik-ter reduseres. Direktoratet har i samarbeid med organisasjonene utarbeidet overordnede personal-politiske retningslinjer for etaten

håndtering i Tollvesenet?

som skal være retningsgivende for både ledere og ansatte.

Retningslinjene skal sammen med konkrete tiltak tilrettelegge for godt arbeidsmiljø og gode ar-beidsbetingelser gjennom hele arbeidsforholdet. Nevnte arbeids-konflikter kan oppfattes å stå i kontrast til retningslinjene.

Det er av største viktighet at dokumentet ikke bare blir et fint papir. Det ligger forpliktelser i per-sonalpolitikken, og det er et ledel-sesansvar å sørge for at disse blir implementert og etterlevd.

Juss og politikkI arbeidskonflikter henvises det

ofte utelukkende til de juridiske si-dene av konfliktene. Dette er for lettvint. Selv i arbeidskonflikter der arbeidsgiver med rette hev-der å ha juridisk ryggdekning for sin håndtering, er det slett ikke sikkert at denne håndteringen er i samsvar med god personalpoli-tikk.

Når arbeidsgiver er villig til å innse at arbeidskonflikter ikke ale-ne kan avgjøres av hva som anses juridisk korrekt, får vi god perso-nalpolitikk i praksis.

Etter min oppfatning har Toll- og avgiftsdirektoratet et særlig ansvar i dette henseende. Tollre-gionene bør, og skal, ha stor grad av selvråderett og selvstendighet i all oppgaveløsning, herunder løs-ning av arbeidskonflikter. Likevel må det være mulig for overordnet myndighet å i større grad gripe inn i enkeltsaker ved å signalisere hva som på sentralt nivå anses som gode løsninger, og i ytterste kon-sekvens instruere tollregionene til å utøve god personalpolitikk.

Tore Hagen

Konservativ og autoritær: Denne typen ledere fi nnes fortsatt i Tollvesenet, men de lever på overtid. Samfunnsutviklingen krever en ny type ledere som ser verdien i individet og ikke behandler ansatte som en lakei man kan kommandere og bruke slik man selv ønsker.

Rustet til kamp: Vi opplever en økende tendens til at konfl ik-ter havner til juridisk avgjørelse, i stedet for at de forsøkes løst gjen-nom utøvelse av god personalpolitikk.

side 6


Norsk Tollerforbund

LISBETH ANGELTVEIT

Hvem er du?Jeg begynte i tollvesenet i og jobber i dag som spesial-

revisor i Bergen.

Sivil status: samboer og to barn på ett og åtte år.

Bor i enebolig i Fyllingsdalen.

Fritidsinteresser: Friluftsliv av alle slag. Går mye turer, helst

på fj ellet, og bruker ofte hyttene til Den Norske Turistforen-

ing. Holder meg ellers i form ved å sykle til jobben.

Liker å reise, både i inn- og utland.

Jeg koser meg imidlertid mest når jeg er sammen med fam-

ilien min og med gode venner, og dette lar seg heldigvis

kombinere med å være ute på tur sammen!!!

Bakgrunn fra foreningsarbeid?Er nå inne i min andre periode som sentralstyremedlem. Før

det har jeg vært lokalt tillitsvalgt på alle nivåer siden

(fra styremedlem, kasserer, nestleder og leder) i tidligere

Bergen Tollerforening.

Hvorfor styreverv i NT?Først og fremst så synes jeg det er en ære å bli forespurt om

å ta et slikt verv, og jeg føler meg priviligert som får være en

del av sentralstyret i Norsk Tollerforbund. Jeg synes det er

viktig at sentralstyret har representanter fra hele landet og

at kvinneandelen også blir ivaretatt, og håper i den forbind-

else på at jeg kan være en bidragsyter til styret.

Hvilke saker brenner du for?Jeg brenner for at tolleryrket må bestå i fremtiden. Tollves-

enet må utdanne fl ere tollere slik at vi opprettholder og ut-

vikler tollkompetansen når noen slutter i etaten.

I tillegg ønsker jeg at Tollvesenet skal være en trygg ar-

beidsplass med god og forutsigbar personalpolitikk.

Tollvesenets viktigste utfordring?Vi går spennende tider i møte, med bl.a. ny tolldirektør på

trappene. Jeg håper at det skal bli et godt samarbeidsklima

mellom ny toppledelse i TAD og NT. Den siste tiden har

det vært fl ere artikler i media om uro og stridigheter i etaten,

og dette kan være med å svekke vår troverdighet blant pub-

likum. Jeg håper NT kan være en bidragsyter til å snu den

negative utviklingen slik at etaten igjen fremstår som solid og

pålitelig.

Alder: 39 årArbeidssted: Bergen regiontollstedForening: Vest-Norge TollerforeningVerv: Sentralstyremedlem

Har du flyttet?Ønsker du at Norsk Tollblad fortsatt skal

havne i din postkasse må adresseforandringer

også meldes til NT.

Send en epost til [email protected]

eller pr post til: Norsk Tollerforbund

Postboks 8122 Dep.

0032 OSLO.

side 7


Norsk Tollerforbund

STEIN BORVIK

Hvem er du?Jeg er en samfunnsengasjert fi rebarnsfar, gift med Anita og

bosatt i Rygge i Østfold. Ansatt i Tollvesenet siden og

har erfaring med de aller fl este fagområdene som er tillagt

etaten. De siste årene som rådgiver i Regelavdelingen i TOA.

Privat er jeg politisk aktiv og sitter i kommunestyret. Jeg er

praktisk anlagt og tør å bruke både drill, sag og skrutrekker.

Har også interesse for fi ske, hage, friluftsliv, mc og båt.

På forbundskontoret jobber jeg for tiden hoved-

sakelig med høringer og med vedlikehold av medlemsregis-

teret. Samtidig holder jeg på å bygge opp min kompetanse

som tillitsvalgt og deltar i YS-S topptillitsvalgt-opplæring.

Bakgrunn fra foreningsarbeid?Som politisk rådgiver på forbundskontoret har jeg fått plass i

Sentralstyret (uten stemmerett). Fra tidligere har jeg mange års

erfaring fra OATF, både som styremedlem, i hyttekomiteen

og i valgkomiteen.

Hvorfor styreverv i NT?Som sentralstyremedlem med talerett, håper jeg å kunne være

bidragsyter til at NT i større grad enn tidligere, kan sette nye

saker på dagsorden som opptar våre medlemmer. Vi trenger

fl ere ”blålyssaker”.

Alder: 45 årArbeidssted: ForbundskontoretForening: OATFVerv: Politisk rådgiver

Vi må være bevisst på at ”tollernorge” er stort og at

våre medlemmer opplever en hverdag med ulike problemstill-

inger, avhengig av arbeidsoppgaver, kompetanse og tjenest-

ested.

Hvilke saker brenner du for?NT bør være på banen når nye oppgaver, som naturlig kan

tillegges Tollvesenet, dukker opp. Et godt eksempel på dette

er merkevare-forfalskninger og kontroll av patentrettigheter.

Her er det som kjent på gang en lovendring i Tolloven, som

vil være avgjørende for våre framtidige kontrollhjemler på

området. Dette er en oppgave som har blitt viktig og er høyt

prioritert i andre land (eks. Storbritannia). Utvidede fullmak-

ter for kontroll, tilbakeholdelse mv. er en forutsetning for at

oppgaven skal kunne ivaretas på en god måte.

Våre kontorfaglige medlemmers status og avlønning

bør settes på dagsorden. Dette er en gruppe som ikke alltid

”går høyest på banen” for å profi lere egne interesser, men som

er viktige medarbeidere som gjør en uvurderlig innsats for

Tollvesenet. Kontorfaglige må også ha en lønn som de kan

leve av. At vi har kollegaer med - års ansiennitet som tjen-

er dårligere enn de som jobber i kassa på RIMI er ikke bra.

En brukbar lønn er også en forutsetning for å kunne

rekruttere nye kontorfaglige medarbeidere.

Tollvesenets viktigste utfordring?Omstilling i off entlig sektor er i dag en kontinuerlig prosess.

NT bør være bidragsyter og ikke prinsipiell motstander av

alle endringer i forvaltningen.

side 8


Norsk Tollerforbund

Det var en konfl iktfylt uke da landsstyret var samlet til kurs og møte på Hamar.

Konflikter og løsninger

Det er dessverre ikke uvanlig at man

havner i en større eller mindre konflikt

på arbeidsplassen. Og som tillitsvalgt

havner man som regel midt oppe i det,

enten som motpart til arbeidsgiver, eller

som støttespiller til en kollega.

Psykologi og rollespillNettopp av den grunn var øvelse i

konflikthåndtering satt på opplærings-

programmet da landsstyret

var samlet til kurs på Hamar

i midten av mars. Psykolog

Ellen Wessel fra UiO startet

dagen med et lynkurs i psy-

kologi, før skuespiller Mari-

anne Mørk Larsen påtok seg

rollen som motspiller i situ-

asjonskonstruert rollespill.

Foreningslederne fikk

virkelig kjenne på hvordan

de opptrer under press. Ma-

rianne Mørk Larsen var pro-

fesjonell til fingerspissene,

og agerte i en rekke situa-

sjoner hentet fra hverdagen

i Tollvesenet. Her var det

vrange ledere og umulige

kolleger som ble fremstilt på

en svært så naturtro måte.

tekst og foto:Steianr Myhre Knutsen

De rette knappene– Første gangen jeg holdt kurs var

jeg veldig spent på om jeg traff figuren,

og jeg ble litt overrasket at det er såpass

lett å trykke på de rette knappene hos

folk for at de skal reagere på den ene el-

ler andre måten, oppsummerer Marinne

Mørk Larsen.

– Men det beviser jo bare at vi er

mennesker, det er slik vi forholder oss til

daglig. Vi leser hverandre til egen fordel.

Og denne typen utfordring synes jeg er

kjempespennende, det gir meg utrolig

mye, utdyper skuespilleren.

Triks og tipsMidt i sirkelen ble kroppsspråk,

spørsmålsstilling, opptreden og alt annet

av detaljer observert, vurdert og kom-

mentert. Alt som ledd i treningen til å

bli mer bevisst hvordan man forholder

Personlighetsforandring: Den normalt så vennlige og blide kvinnen forandret seg til en suicidal furie når hun utfordret Ketil Gaare Blix i rollespillet.

side 9


Norsk Tollerforbund

seg i konfliktsituasjoner. Og ikke minst i

å finne de triksene for å takle disse situa-

sjonene bedre i det virkelige liv.

– Dette var et rom med veldig lekne

og åpne mennesker, en kjempegjeng. De

som var oppe i situasjonene var så gode

på dette. Det var tydelig at de hadde

gjort dette før, også i reelle situasjoner.

De viste en ro og en plass til å ta i mot

alt dette som jeg spilte i mot dem,

applauderer Marianne når hun

endelig kunne være bare seg selv

igjen.

Lærerikt– Jeg lærte mye om meg selv. Særlig

gjennom feedbacken fra psykologen. Får

med meg en ballast som jeg kan ta med

meg videre til en reell situasjon. Ble også

Blånisse: Med en imponerende CV fra teater og tv er Marianne Mørk Larsen likvel mest kjent fra sin rolle i adventskalenderen på NRK, Nissene i Blåfjell.

Lek og alvor: Underveis i kurset ble det også tid til lekne øvelser. Dag-fi nn Blyverket fra OATF var med på “lapp i panna-øvelsen”. Marianne Mørk Larsen holdt seg i bakgrunnen, mens de tillitsvalgte fi kk leke seg.

mye mer oppmerksom på kroppshold-

ningen min og betydningen av å bruke

den bevisst, mener Anne Beate Riegels

fra ØNT.

– Jeg lærte blant annet at i en sam-

tale er det ikke alltid galt med pauser, og

den pausen kan godt fylles med stillhet.

Det behøver ikke være ekkelt, men gir

den andre tid til å ta inn over seg det

som er sagt, tilføyer Ketil Gaare Blix fra

OATF.

Dramatisk stemningAlle i salen følte til tider at de over-

var et praktfullt teaterstykke med drama

på sitt mest intense. Så god var imitasjo-

nene Mørk Hansen fremviste.

– Det var veldig gjennkjennelige

ting. Selv om det ble dratt veldig langt

ut, så er det ikke langt fra sannheten

heller, innrømmer Britt Hilde Øiseth

fra PiT.

– Fremførelsen var så livlig og vir-

kelighetsnær, nesten litt ”spooky” hvor-

dan en person kan treffe personligheten

til en annen bare ved hjelp av noen få

stikkord, sier en imponert Gaare Blix.

– Det gjorde det helt naturlig å være

med på spillet, og det er ingen tvil om

at disse personene virkelig finnes, legger

han til.

– Det viktigste du skal huske på er

å være nysgjerrig. Still spørsmål til den

andre. Den største feilen man gjør er at

man tror man vet hva den andre mener

KonfliktpsykeEn konflikt kan oppstå i de merkelig-

ste situasjoner. Derfor er det til god hjelp å kjenne til litt av menneskesinnet.

– Kommunikasjon er er risikosport, hevder Ellen Wessel.

– Samtidig som det er umulig å ikke ha en effekt på den vi snakker med, har vi ikke kontroll over hvilken effekt vi har, forklarte hun.

I en konflikt slites vi mellom indre og ytre styring. På den ene siden har vi våre egne behov eller ønsker, og på den an-dre ting vi MÅ gjøre. Som normale voksne er vi trent i å sette egne behov til side og gjøre jobben, men hjernen registrerer og samler opp de avvisningene vi hele tiden får eller begrenser oss selv med.

– Vi lagrer ”dritt” og så smeller det plutselig ut av proporsjoner i en situasjon som tilfeldigvis dukket opp da vi har fått nok, sa Wessel.

Havner man i en konfliktsituasjon er det noen gode råd å ta med seg for å finne en løsning.

– Avstanden mellom effekt og inten-sjon må reduseres. Vis respekt for det den andre sier, formante psykologen.

– Videre er det viktig å dobbeltsjekke at du blir forstått, og ikke minst erkjenn at det du sier kan oppfattes på en annen måte enn du mener, la hun til.

Andre tips å ta med seg er undrings-spørsmålet.

– Finn ut om den andre er uvillig el-ler uviten. Vær nysgjerrig på den andre, foreslo Wessel.

Midt i gryta: Alt ble observert, vurdert og kommentert fra de som bivånet øvingen. De tillitsvalgte utviste stor innlevelse og lære-vilje under seansen.

og tenker, påminner skuespillerinnen et-

ter en lærerik og lang dag.

– Og vi skal huske på at selv om vi

har en vanskelig sak foran oss, så har den

andre personen ofte være en helt van-

lig kollega som alle andre, men noe har

skjedd med, eller mot, dem slik at de nå

trenger vår hjelp. Det skal de få selv om

det kan være vanskelig, lover Ketil Gaare

Blix.

side 10


Norsk Tollerforbund

Internasjonale hendelser og utvikling,

med /, London og Madrid friskt

i minne, har satt fart i en omfattende

moderniseringsprosess i verdens tollad-

ministrasjoner, ført i pennen av Verdens

Tollorganisasjon (WCO). Ikke overras-

kende er det USA som i stor grad har

”diktert” mange av kravene som har

fokus på sikkerhet og tilrettelegging for

vareførsel.

IntensjonsavtaleDokumentet som setter standardene

for hvordan en tolladministrasjon skal se

ut i det . århundre ble vedtatt i WCO-

rådet i . av WCOs med-

lemsland har allerede skrevet under på

en intensjonsavtale, det norske Tollvesen

underskrev denne i februar i år.

– Denne intensjonsavtalen forplik-

ter Tollvesenet og dens partnere i næ-

ringslivet, og setter en del prinsipper og

standarder. Men det er viktig å presisere

at dette er en intensjonsavtale, og ikke

noe Tollvesenet blindt må følge, forteller

Anita Graff.

ModerniseringFor norsk tollvesen sin del vil

TNV implementere mange av de kra-

vene som blir fremmet av WCO og

Klargjør for fremtidenUnderdirektør Anita Graff formidlet TADs ar-beid med Tollvesenets Nye Verdikjede (TNV), en reform som vil med-føre store endringer på mange områder i etat-en.

tekst og foto:Steinar Myhre Knutsen

Standarder: Fire hovedelementer i FoS baserer seg på en rekke standardiseringer, fordelt på to pilarer.

illustrasjon: Steinar Myhre Knutsen

KYOTO-konvensjo For å møte kravene til internasjonal

sikkerhet og forenklinger av vareførselen

må WCOs medlemsland harmonisere

sine regelverk og rutiner for internasjonal

handel. Det er store forskjeller mellom

forskjellige lands tolladministrasjoner i

dag, og harmoniseringen er i hovedsak

myntet på de mindre utviklede land.

Oppgradering av denne Kyoto-kon-

vensjonen i WCO, utgjør et veikart til

hvordan en moderne tolletat skal være. I

denne ligger ”SAFE Framework of Stan-

dards” (FoS). Dette er de standardene

som enhver tolladministrasjon (som

skriver under intensjonserklæringen)

skal gjøre sitt for å innrette seg etter (se

illustrasjon).

Forandringer i vente: Anita Graff holdt foredrag for Landsstyret, og presenterte Tollvesenets Nye Verdikjede, et prosjekt som på sikt vil føre til store endringer i vår arbeidshverdag.

side 11


Norsk Tollerforbund

Begrepsforvirring- / forklaringWCOWorld Customs Organisation. Verdens nest største organisasjon. Samler de fles-te av verdens tolladministrasjoner.

The Revised Kyoto ConventionWCOs visjoner om hvordan enhver

moderne tolladministrasjon skal være bygd opp og fungere.

SAFE Framework of StandardsKravene til standardisering for å opp-

nå de visjonene satt i Kyoto-konvensjo-nen. En balansegang mellom sikkerhet og tilrettelegging for handel.

IntensjonsavtalenAvtale om gjøre sitt for å tilpasse sin na-sjonale tolladministrasjon til FoS.

Diagnostic FrameworkEt analyseverktøy for å måle hva man

må gjøre for å tilfredsstille standardene i FoS.

Colombus ProgrammeWCO opplæringsprogram for å ut-

danne tolltjenestemenn til å yte bistand til nasjoner som ønsker å slutte seg til FoS. Disse tjenestemennene gjennomfører en diagnostikk av dette landets tolladmi-nistrasjon.

Tollvesenets Nye VerdikjedeProsjekt som skal definere hva Toll-

vesenet gjør i dag og hvordan dette utføres. Komme med forslag til hvilke oppgaver vi skal konsentrere oss med i fremtiden, hvordan disse skal løses på en moderne og effektiv måte. Ta hensyn til internasjonale forhold som påvirker hvordan vi må forholde oss omverdenen.

EU. Men hva er den nye verdikjeden?

Hittil har prosjektet i stor grad gått ut på

å finne ut om det er behov for en moder-

nisering av Tollvesenet:

Har vi en strategi for å møte fremti-

dige utfordringer?

Har vi en arbeidsmetodikk som

passer fremtiden?

Har vi den kompetansen vi trenger

til å løse fremtidige oppgaver?

Er koordineringen mellom Tollvese-

net og andre myndigheter på plass?

Har våre tjenestemenn integritet?

Er vi i stand til å gjøre raske end-

ringer?

•

•

•

•

•

•

Prosjektet avdekker ikke overrasken-

de at konklusjonen blir; ja, vi trenger en

modernisering.

Behov for endringer– Målsetningen til prosjektet er å ut-

arbeide en beskrivelse av ny verdikjede i

Tollvesenet. Rapporten vil komme med

anbefalinger om hvordan vi kan få et

best mulig Tollvesen i fremtiden, men

ikke ta noen avgjørelser, forteller Graff

om prosjektrapporten som skal leveres

Tolldirektøren . juli i år.

– Tollvesenet har allerede sluttet seg

til WCOs ”SAFE Framework of Stan-

dards” (se egen sak), og dette medfører

behov for endringer i regelverk og prose-

dyrer, avslører hun.

– Det som kommer til å implemen-

teres først er kravene til ”harmonisert

forhåndsvarsling” og ”autorisasjon av

økonomiske operatører”, legger under-

direktøren til.

Forutsigbarhet– Vi har begynt med nåsituasjonen

og funnet ut hvor vi er i dag. Fremover

skal vi sikre involvering fra regionene og

TAD, fortsette dialogen med næringsli-

vet, involvere samarbeidspartnere med

mer, som skal gi et kvalitetssikret forbe-

dringsforslag.

En konkretisering av hvilke konse-

kvenser TNV vil få er at Tollvesenet må

tilpasse sine rutiner og reglementer slik

at vi bli et forutsigbart Tollvesen. Næ-

ringslivet skal vite hva de har å forholde

seg til når de møter vår etat.

I samme grad må vårt Tollvesen til-

passes den internasjonelle verden, og de

kravene som stilles derfra – og som nå

blir universelle gjennom konvensjonen

fra WCO.

Mer fokus på eksport– Et eksempel er vridningen over til

eksportkontroll. Om man ikke utfører

denne i henhold til mottakerlandets krav

vil man ikke få eksportert sine varer. Her

er det et langt gap fra hvor vi er i dag,

informerer Anita Graff.

– Status internasjonalt er at spesi-

fiseringene av de standardene vi skal

forholde oss til er under utarbeidelse,

Columbus-programmet diagnostiserer

de forskjellige tolladministrasjonene,

nen

og EU vil innføre deler av programmet

.., informerer Graff.

– Her i Norge er vi foreløpig i dialog

med WCO, deltar med tjenestemenn i

diagnostisering, har en pågående analy-

se- og konsekvensutredning samt TNV-

prosjektet, avslutter underdirektøren.

For å måle hvordan etaten ligger an

i forhold til disse standardene har WCO

også utarbeidet et ”diagnostic framework”,

en kokebok man kan bruke, og se hvor en

tolladministrasjon befinner seg i henhold

til ”FoS”. Videre er det en analyse av ef-

fektivitet mv i et strategisk perspektiv.

Forskjellige land, Norge inkludert, utdan-

ner tjenestemenn ihht til et ”colombus

programme”, som er en bistand til mindre

utviklede tolladministrasjoner for å bygge

opp kapasitet til å på sikt tilfredsstille de

krav konvensjonen stiller.

Også godt utviklede tolladministra-

sjoner, som den norske, kan bruke dette

diagnostiseringsverktøyet til å måle

hvordan de ligger an i sin egen moder-

niseringsprosess. Og det er nettopp dette

Norge bruker som en veiledning til hva

man må ta høyde for når man utarbeider

Tollvesenets Nye Verdikjede.

Prosjektleder:Anita Graff leder arbeidet med TNV, og skal legge frem rapporten til sommeren.

side 12


Norsk Tollerforbund

Det begynner å bli en stund siden både

omorganiseringen ble gjennomført, og

evalueringsrapporten forelå. Første reak-

sjon fra TADs ledelse ga ikke de ansatte

inntrykk av at det ble tatt noen form for

selvkritikk på de mange områdene rap-

portene nærmest slaktet – noe som igjen

førte til økt misnøye blant våre medlem-

mer.

Tok selvkritikkMen på landsstyrekurset møtte en befri-

ende åpen og ydmyk tolldirektør, som

inntok en selvkritisk holdning som langt

på vei kunne tolkes til at han la seg flat

for den kritikken som fremkom i DUP-

evalueringen. På den måten har han

kanskje staket ut kursen for en mer åpen

og ryddig prosess ved neste omstilling.

Tollvesenet har levert en egen ”evalu-

ering av evalueringen” til Finansdeparte-

mentet (FIN), og samtykker i at den tre-

delte DUP-evalueringen i hovedsak gir

et riktig bilde av realiteten. I den første

delen som gjelder Tollvesenets forhold

til næringslivet ble det ført opp en rekke

anbefalinger, som etaten i all hovedsak

nå har fulgt opp. Dette gjelder blant an-

net organisering av servicesenterne, felles

informasjonstelefon, en ny og betrakte-

lig bedre hjemmeside og mer til.

Målene var for ambisiøseI forhold til del , som omhandler

selve prosessen, innrømmet Haraldsen at

det var mye som kunne vært gjort bedre

både før og under omorganiseringen.

– Vi var usikre på hvor vi var. Det

manglet delvis nullmålinger og målene

var for ambisiøse, kunne han fortelle.

– Viljen til at tjenestemenn ville flytte

geografisk ble vurdert altfor høyt, og en-

dringskompetansen blant våre ledere var

Befriende ærlig og ydmyk

Fungerende tolldirek-tør gjorde mye for å skremme bort DUP-spøkelset en gang for alle, da han gikk langt i å innrømme de feil som ble gjort under omor-ganiseringen.


Evalueringen: Den tredelte rapporten avdekket en rekke kritiske feilvalg.

arkivfoto: NEJB/NT

Fremtidsrettet: Forbundsleder Paul-Gunnar Zindel takker Øystein Haraldsen for etforklarende og åpenhjertet foredrag på landsstyrekurset.

side 13


Norsk Tollerforbund

for dårlig. I tillegg var mange av lederne

direkte berørt av omorganiseringen selv,

noe som vanskeliggjorde prosessen yt-

terligere, fortsatte Tolldirektøren.

Ikke alt ble feilOppramsingen fortsatte med at in-

formasjonsarbeidet var altfor dårlig.

Dette ble ytterligere forverret da ansvars-

delingen mellom linjen og det oppsatte

sekreteriatet ikke var avklart

– Informasjonsstrategien brøt nok

sammen i løpet av prosessen og nåsi-

tuasjonens regnestykke var helt feil, slår

Øystein Haraldsen fast.

Like fullt var det enkelte områder

som ble håndtert godt også.

– Strukturendringene i organisa-

sjonen, større og bedre fagmiljøer samt

flyttingen av ”vekt og vrak” er områder

som ble godt håndtert, mente Tolldirek-

tøren.

Leverte gode resultaterResultatmessig (del av rapporten) var

det langt flere ting etaten kan være fornøyd

med, selv om det også her finnes mangler.

– Jeg er veldig godt fornøyd med at

Tollvesenet leverte gode resultater på alle

områder under HELE prosessen, og vi

har oppnådd økt produktivitet på flere

områder. På motsatt side har vi ikke klart

å flytte eller samle oppgaver som målsatt,

blant annet av personalmessige hensyn,

målene med ressursfordeling er heller

ikke nådd, kunne Haraldsen berette.

Tok lærdomDisse innrømmelsene var kjærkomne

ord for NTs landsstyre, og gir signaler

om at det er tatt lærdom av de feil som

ble gjort, spesielt i forkant av, men også

underveis i prosessen.

– Vi må innrømme at vi ikke hadde

nok kunnskap i etaten til å gjennomføre

en slik omorganisering.

I uvanlige folkelige og friske ordelag

slo Tolldirektøren fast at ”det var helt på

trynet å ikke bruke ekstern kompetanse

ved en så stor omveltning”.

Gjennomgang av TKSEt annet område som ble behørig

presentert var gjennomgangen av Toll-

vesenets Kompetansesenter (TKS). FIN

har også her bedt om en gjennomgang

av nytteverdien ved dagens system og

ønsker en helt ny modell, og de vil at

prosessen skal gå fort.

Her kunne Øystein Haraldsen bero-

lige med at det er ingen andre en Toll-

vesenet som bestemmer hvordan vi skal

utdanne våre egne folk, og med denne

gjennomgangen skal vi bruke den tiden

som trengs til å gjøre det skikkelig. Høs-

ten er satt som trolig tidspunkt for

når rapporten kan ventes å foreligge.

Tenke annerledes– Vi må bygge videre på det vi har og

ikke ødelegge det. Vi må nok tenke litt

annerledes. Det betyr ikke at vi skal øde-

legge tolleryrket, men vi må tenke litt vi-

dere og bredere, beroliget Tolldirektøren.

– Det er heller ikke ønskelig eller aktuelt

å gjøre dette om til en høyskole, la han til.

FIN er av den oppfatning av at

måneder fra aspiranter begynner til de er

ferdige med utdanningen er for lenge.

(i realiteten er tjenestemennene i fullt ut

selvstendig arbeid straks de er ferdige med

første samling på TKS, dvs innen ett år,

red.anm.)

I hovedsak ønsker departementet at

aspirantene gis et kort grunnkurs og der-

etter settes ut i jobb. Senere kan de hen-

tes tilbake til skolen for å påbygge andre

moduler etter behov.

Fra salen ble det etterspurt en evalu-

ering av ordningen som ble gjennom-

ført i , før en ny gjennomgang.

Felles grunnutdanning– Vi har nok ikke vært flinke nok til

å markedsføre hvordan vi bruker tollbe-

tjenter i fullverdig jobb i den tiden de er

ute i regionen mellom periodene på TKS.

Det har i stedet vært for mye fokus på

hvor omfattende det er å bli en komplett

utdannet toller i dag, erkjente Haraldsen.

– Vi kommer nok til å enes om en

løsning med felles grunnutdanning, og

en annen oppdeling av modulene enn vi

har i dag. I hvilken rekkefølge og hvilket

tempo de skal gjennomføres i vil også bli

endret, avslørte han.

– I tillegg er vi i ferd med å øke kapa-

siteten på TKS noe. Antallet kull i løpet

av året er det ikke mulig å øke fra de -

vi har i dag, men antallet elever økes fra

til pr kull, la Tolldirektøren til.

Det vil også bli gjort en vurdering

om hvilke krav man skal stille til de som

tas inn som aspiranter.

Ønsker bred medvirkningTil slutt ble det trukket noen linjer

til hva direktoratet skal jobbe med i len-

gre tid fremover. Et bedre grunnlag og

kunnskap om nåsituasjonen skal innhen-

tes, først og fremst for å berede grunnen

for innfasingen av Tollvesenets Nye Ver-

dikjede (TNV – se egen sak i bladet).

– Vi ønsker også klarere mål og mål-

formuleringer og bredere medvirking

i omstillingsprosesser, samt at ledelsen

må forankres bedre og ressurser til utvi-

klingsprosesser må avsettes, fremla Toll-

direktøren som noen av punktene som

prioriteres fremover.

Fornøyde gjester: Anita Graff og Øystein Har-aldsen virket blide og fornøyde etter sitt besøk på Norsk Tollerforbunds landsstyrekurs på Hamar.

side 14


Norsk Tollerforbund

Det er selvsagt et stort paradoks at i

disse tider hvor Norge troner frem som

et av verdens desidert mest økonomisk

vellykkede land, ønsker politisk ledelse

samtidig å begrense de rettighetsgodene

arbeidstakere har kjempet seg frem til fra

langt trangere tider.

Rettigheter for fallI disse ”sparetider”, hvor hver krone

skal snus flere ganger, ser staten selvsagt

mange innsparingsmuligheter i å kutte

i rettigheter. Og kampsakene kommer

som perler på en snor. Og her ligger

mange av YS-S store utfordringer i tiden

fremover.

– Dette dreier seg om rettigheter vi

har brukt år og dag for å oppnå, og som

vi også har betalt for gjennom forhand-

linger i lønnsoppgjøret. Mange av disse

rettighetene står nå under press, og flere

vil bli presset fremover, fortalte leder i

YS-S, Pål Arnesen.

Utfordrer avtaler– Reiseregulativet er en av de tingene

som nå er under behandling. Medbe-

stemmelsesavtalen er også under press.

Daglig får vi telefoner og annen kontakt

fra medlemsorganisasjoner. De rapporte-

rer oftere og oftere om arbeidsgivere som

hopper bukk over flere ledd, og omgår

det som er nedfelt i avtaler, avslørte han.

Denne endringsholdningen fører

også til at organisasjonene må velge

sin strategi med omhu. Det viktigste

fremover må være å ha sterkt fokus på

å kjempe for å beholde de rettigheter vi

har i dag.

Kommer fra EU– Presset mot rettigheter dreier seg

mye om hva som har skjedd i Europa. Vi

får de samme signaler fra våre nordiske

kolleger, og ser tydelig en trend fra EU,

kunne han berette.

– Men det er viktig å tenke på at vi

Pål Arnesen.Alder: 46 år

Arbeidssted: UDI (permisjon)

Forening: Parat (nestleder inntil januar i år)

Verv: YS-S leder fra januar 2007

TRE KJEPPHESTER• Medbestemmelse• Rettigheter• Solidaritet

Store utfordringer for YSOpparbeidede rettig-heter og lovfestede av-taler står under press fra sparekåte politik-ere, selvsagt med full støtte fra næringslivets ledere.tekst og foto:Steinar Myhre Knutsen

har trepartsmodellen (stat, arbeidsgiver,

fagforeninger), noe som er et godt ut-

gangspunkt for forhandlinger også om

disse sakene, mente Arnesen.

Til barrikadene– Pensjonsreformen er fortsatt ikke

ferdig behandlet, og blir et viktig tema

fremover (se egen sak). Det er heller ikke

utenkelig at dette kommer opp som en

egen sak under neste års hovedtariffopp-

gjør. Reformen må vurderes opp mot

opparbeidede og lovfestede rettigheter,

kommenterte Arnesen.

– Effektene av pensjonsordningen

har kanskje ikke gått helt inn hos alle

medlemmer ennå. Men vi skal bygge

opp et forsvar om vi må kjempe på bar-

rikadene, lovet sektorlederen.

– En annen faktor som også skal

diskuteres er særaldersgrensene. Dette

vedrører i stor grad mange statlige virk-

somheter.

Følger tradisjonen: Pål Arnesen gjestet landsstyrekurset i form av å være nyvalgt leder u YS-Stat. Det har nærmest blitt tradisjon at YSS-lederen besøker NTs landsstyre som et av de første særforbund etter valget, så også denne gangen.


side 15


Norsk Tollerforbund

– Mange yrkesgrupper har forskjel-

lige avtaler innenfor dette, og her vil

det komme endringer, la han til.

YS-S lederen informerte videre om

hvilke områder hovedsammenslutnin-

gen engasjerer seg i for tiden, og det

hersker liten tvil om at arbeidsoppga-

vene ikke blir mindre fremover.

Etikk et fortrinn– Etikk i arbeidslivet blir viktig. De

organisasjonene som greier å ha et be-

visst forhold til etikk, moral og verdier

vil ha et fortrinn, mente han.

– Arbeidsstokken i staten er et

tverrsnitt av arbeidsstokken i landet

generelt, og noen lar seg selvsagt friste

her også. Vi har nok ikke sett det fulle

omfanget av dette ennå, men jeg tror

ikke at Norsk Tollerforbunds medlem-

mer er de som bekymrer meg mest på

dette området, avsluttet Pål Arnesen.

Lønnsoppgjør i lukkede romI et lokalt lønnsopp-

gjør går forhandlingene i lukkede rom. Ingen av partene kan uttale seg om hva som skjer. innsendt av:Terje Bjørnstad

Dersom du har sendt inn krav på deg selv og din forening frem-mer dette, kan du ikke kreve av forhandlingspartene å begrunne hvorfor du ikke fikk lønnstillegg. Slik har det alltid vært og slik bør det være.

Hemmelig resultatDet som er nytt er at resulta-

tene av forhandlingene også del-vis blir holdt hemmelig. De som har fått lønnstillegg får et skriv fra personalkontoret, mens de som ikke fikk, blir holdt uvitende om hvilke grupper eller personer som har fått. Slik det har blitt i dag kan du faktisk gå rundt på arbeidsplas-sen din å være strålende fornøyd med arbeidsgiver og tillitsvalgte fordi du har fått et lønnstrinn i for-handlingene, mens dine kolleger som har nøyaktig samme arbeids-

oppgaver og stilling som deg, har fått 10 lønnstrinn i tilegg!

Private forholdØnsker vi en slik struktur på

informasjonen rundt lokale lønns-forhandlinger? Her hviler det et særskilt ansvar på både arbeids-giver og arbeidstakersiden. Det er lett for disse å komme med unn-skyldninger om private forhold osv når du lurer på hva resulta-tet ble. Du får slengt i bordet et vedtak fra 2002 fra MOD (som det het da) at det er forbudt å distri-buere informasjon på e-post eller brev hvor det er navnelister på forhandlingsresultatene. I dag blir det praktisert større diskresjon rundt en medarbeiders lønnsplas-sering, enn det ville blitt gjort der-som den samme medarbeideren skulle vært diagnostisert med en venerisk sykdom.

Smiskere og øyentjenereVi risikerer å miste både godt

arbeidsmiljø, selvfølelse og gode kolleger slik som informasjonen praktiseres i dag.

Risikoen for at personer og grupper med god skriftlig og munt-lig framstillingsevne skal klare seg godt i et slikt kappløp, er stor. Smiskere og øyentjenere kan også komme godt ut av det. En ydmyk og ordknapp medarbeider med god produksjon og arbeidsmoral kan både forening og arbeidsgiver manipulere med taushet i årevis.

Vi får stadig ledere inn i toll-vesenet med bakgrunn fra privat sektor, hvor disse sære prinsippe-ne er praktisert i lang tid. Skal vi la deres prinsipper råde eller skal vi påvirke til en rettferdig praksis av informasjon om lønnsoppgjø-rene i Tollvesenet?

MedlemsmøteHer er mitt forslag til praksis:

Foreningen innkaller til medlems-møte og informerer om gruppere-sultat og individuelle resultat av forhandlingene. Dette kan gjøres ved å vise resultatlistene på pro-sjektor eller overhead. Spørsmål besvares om resultat og forhand-lingsstrategi, men man unngår selvfølgelig å begrunne individu-elle forhold.

Enhver arbeidstaker vil på den måten ha anledning til å finne ut hvor hun eller han står, og bruke dette i medarbeidersamtaler for å få svar på hvorfor ikke leder og arbeidsgiver fremmet deg i lønns-oppgjøret. Det kan jo tenkes at du gjør en middelmådig innsats og faktisk ikke fortjener et personlig lønnsopprykk.

En slik form for informasjon kan praktiseres av personalkon-tor og kontorsjefer, men vi ser at disse er for feige, umodne eller for makelige til å ta belastingen med å praktisere åpenhet. Har de loka-le tillitsvalgte disse egenskapene også?

Sentrale retningslinjerNorsk tollerforbund må nå ta

ansvar og forhandle fram gode sentrale retningslinjer på denne type informasjon.

De lederne og tillitsvalgte som fortsatt ønsker å omgi seg med mystikk, hemmeligholdelse, ma-nipulering og frustrasjon anbefa-ler jeg å melde seg inn i hemme-lige losjer, eller emigrere til land vi ikke ønsker å sammenligne oss med!

Terje Bjørnstad Frustrert tolloverinspektør fra TOA

forts. fra forrige side.

Det er hovedsammenslutningen (YS) som har fremforhandlet avtalen om hvordan lokale lønnsforhandlinger skal gjennomføres. NT har dermed ingen mulighet til å avtale dette med arbeidsgiver.

red.anm.

side 16


Norsk Tollerforbund

Lønnsoppgjøret – VÅRENS VAKRESTE EVENTYR?

Her er det riktig å stikke fingeren i jorda,

for pressens jubeloppslag har dessverre

lite med realiteten å gjøre.

Kroner og øreI år er det et mellomoppgjør, og føl-

gelig ikke like store rammer som ved

hovedoppgjørene. Tariffen vil heller ikke

bli forhandlet i år. Tradisjonelt

har mellomoppgjøret vært

en regulering av kroner

og øre, og slik vil det

bli i år også.

– Vi skal ha

en reallønnsvekst

for våre medlem-

mer i år også og vi

skal ha penger på

bordet, for det er

penger å forhand-

le om, informerte

Pål Arnesen.

– Vi vil også i

år prøve å få til et

felles krav med UNIO

og LO-stat, og vi har godt

håp om å komme frem til det, la han til.

Disse tre har hatt et samarbeid de

siste par årene, også i år er dette samar-

beidet formalisert. I fellesskap represen-

terer nå denne koalisjonen av de

statsansatte med felles krav.

Mindre til disposisjonDet er mange forhold som leg-

ger føringer på hva som kommer

ut av et lønnsoppgjør i staten, og

som kan forklare hvorfor pressen fo-

kuserer på de gode tidene i vente.

I fjor havnet oppgjøret for oss på ,.

Med fremmedord som overheng og glid-

Tabloidpressens krigs-typer om tidenes lønns-oppgjør i vente, har ikke lagt en demper på våre medlemmers forvent-ninger til en økning i lønningsposen.

tekst:Steinar Myhre Knutsen

ning (se faktaboks) endte årslønnsvek-

sten på , i følge Teknisk Beregnings

Utvalg (TBU).

– Prognosene for hva vi kan dispo-

nere i år blir mindre, og det legger en be-

grensning på kreativiteten til det vi kan

få til i år, opplyser Arnesen for å legge en

demper på forventningene.

Rammene blir i stor grad avgjort av

de såkalte frontfagene, som nå har star-

tet sine forhandliger. I år forventes dette

tallet å havne på nærmere ,. En run-

de med kalkulatoren tilsier at dette gir et

godt tillegg også i år.

Overheng og glidningMEN: da må det tas i betraktning

at dette tallet beskriver forskjellen i din

totale årslønn fra i fjor til i år. Ikke det

faktiske kronetillegget som blir gitt ved

årets oppgjør.

I år har TBU beregnet overhenget til

å være ,, og med en glidning på

muligens ,,

har vi regnskaps-

messig i år al-

lerede fått et til-

legg på ,.

Med rammen fra

frontfagene lagt

til grunn står det

da bare ca ,

å forhandle om i

mellomoppgjø-

ret, og da er det

mer forståelig at

man ikke merker det

helt store hoppet i løn-

ningsposen måneden et-

ter mellomoppgjøret er i havn.

Ikke mange tusenlapper– Vi krever i år et generelt tillegg, men

dette blir ikke veldig høyt, sier YSS-lederen.

– Vi har ennå ikke kommet til enig-

het om hvilke krav vi kommer til å stille.

Men om man legger sammen generelt

tillegg, sentrale justeringer og lokale til-

legg (det er ikke bestemt om man i år går

for alle tre red.anm.), er det ikke realis-

tisk å tro at gjennomsnittet pr statsansatt

vil bli mange tusenlapper i rene kroner i

år, men dette er selvsagt nokså umulig å

slå fast før vi er ferdig med forhandlin-

gene, avslutter Pål Arnesen.

Ord og uttrykkFrontfagene:Den eller de tariffavtalene som forhandler først i et tariffoppgjør. Den økonomiske rammen, og eventuelle sosiale reformer, fra frontfaget danner en mer eller mindre fast ramme for hva som kan oppnås i forhan-dlingene om de øvrige tariffavtalene. Ved samordnete oppgjør er det forhandlingene mellom LO, YS og NHO som fungerer som frontfag. Ved forbundsvise oppgjør er det lang tradisjon for at Fellesforbundets verk-stedsoverenskomt er frontfag.

Overheng:Betegnelse på forskjellen mellom gjen-nomsnittsinntekten i et kalenderår og lønnsnivået ved slutten av året. Det fortel-ler dermed hvor stor årslønnsveksten fra ett år til det neste vil bli hvis det ikke gis lønnstillegg i det siste året.

Ved lønnsoppgjørene er lønnsover-henget en av komponentene som inngår i den økonomiske rammen for lønnsop-pgjøret.

Hvis alle lønnstillegg ble gitt med virkn-ing fra 1. januar, ville lønnsoverhenget per defi nisjon være null, og det ville være un-ødvendig å beregne det. Siden lønnstillegg gis på ulike tidspunkter av året, er det nødvendig å beregne lønnsoverheng og årslønnsvekst for å kunne sammenlikne lønnsutviklingen for ulike lønnstakergrup-per fra ett år til det neste.

Størrelsen på overhenget kan variere betydelig, både fra bransje til bransje og fra år til år. Lønnstillegg som gis sent i året, fører til større overheng til neste år enn tilsvarende tillegg som gis tidlig i året.

Glidning:Lønnsglidning er lønnsøkning i den enkelte bedrift/virksomhet som ikke skyldes sentralt avtalte tillegg. En slik lønnsøkning kan skyldes arbeidsstokkens ansiennitet (i staten: opprykk på lønnsrammer), opprettelse av nye og høyere lønnsplasserte stillinger, 2.3.4 forhandlinger etc.

Som oftest er glidningen høyere i privat sektor enn i offentlig sektor.

Årslønnsvekst:Angir endringen i gjennomsnittlig årslønn fra et år til det neste. Både lønnsoverheng, tariffbestemte lønnstillegg og lønnsglidning inngår i gjennomsnittslønnen. Beregning av årslønnsveksten er derfor en velegnet metode for å sammenlikne den samlede lønnsveksten i ulike bransjer.

side 17


Norsk Tollerforbund

Lite fremtidsrettetPensjonsforliket er ikke i tråd med de krav som stilles til et bærekraftigpensjonssystem, mener YS.

– YS mener som tidligere at av-kortingen i folketrygd fra 62 år er forsterk, slik at arbeidstakere med et fy-sisk eller psykisk belastende arbeid,og som har små muligheter til å fort-sette etter 62 år, vil komme særdelesdårlig ut. Mange av disse vil ende som ufrivillige uførepensjonister.

– Når det gjelder punktet om pensjons-sparing er dette en utilstrekkelig. YS hartiltro til at pensjonsforliket her er et utgangspunkt for at partene skullebli enige, og at en slik ordning vil måtte utbygges betydelig over tid.

– Men YS er fornøyd med at Stor-tinget endelig har klart å inngå et bredtforlik om fremtidens folketrygd. Nå må blant annet partene i arbeidslivetog myndighetene forhandle om å til-passe de øvrige pensjonsordningene tilden nye folketrygdmodellen,avslutter YS-leder Tore Eugen Kvalheim.

Ventet lenge på liteProsessen har pågått i lang tid, helt siden Stoltenberg-1 regjeringen nedsatte Pensjonskommisjonen 2001. Rapporten ble lagt frem i januar 2004 og deretter sendt på høring. Etter høringen har nåværende regjering lagt frem sin stortingsmelding (nr 5 – opptjening og uttak av alderspensjon i Folketrygden) hvor hovedprinsippene ble vedtatt i mai 2005 (hvor obligatorisk tjenestepensjon, slik som vår Statens Pensjonskasse, ble vedtatt innført i 2006.) På enn rekke punkter var det uenigheter, og disse er det nå inngått forlik om. Reformen ventes å tre i kraft fra 2010.

Det kan virke som det hersker full forvirring vedrørende vår fremtidige pensjonsordning. 21 mars ble det inngått et historisk forlik på stortinget, og reformen er nå endelig vedtatt.


Bjørn Tore Stølen, sjefsøkonom i YS,

forsøkte å dra ned noen baller og sette kon-

krete ord på hva denne reformen kan ha å

si for oss.

Fra og med 2010– De som vil bli fullt ut berørt av den

kommende ordningen er de som kommer ut

i arbeidslivet fra og med . Men allerede

fra samme år vil det bli en rekke forandringer

for oss øvrige, begynte Stølen.

Målsetningen for det nye systemet er mange:

God motivasjon til arbeid

Klar sammenheng mellom arbeid i alle

år og pensjon

Lavere og midlere inntekter skal ha

høyere kompensasjon enn i dag.

Alle med opptjening skal ha mer enn

minstepensjon.

Økt årlig pensjonsopptjening for uløn-

net omsorgsarbeid. Øker fra g til ,g

All inntekt gjennom hele livet teller

Pensjonsopptjening også for arbeidsle-

dige, herunder deltidsarbeidene.

Pensjonsopptjening for vernepliktige.

Flere nyheterAlle år med inntekt skal nå tas med, i

•

•

•

•

•

•

•

•

stedet for den gamle besteårsregelen med

år i arbeidslivet med høyest lønn. . av

gjennomsnittlig årsinntekt gir nå grunnlaget

for folketrygdpensjonen. Etter års opptje-

ning vil man nå få av inntekten i pen-

sjon, eller etter år med opptjening.

Med dagens system ville de fleste få mellom

- fra folketrygden.

Et av de store minusene med dagens ordning

er at det er lite lønnsomt å stå lengre i arbeid, et-

tersom man får full opptjening når man er år.

I tillegg er det null opptjening for lave inntekter

og for inntekter etter år i yrkeslivet.

Fleksibelt uttakMed nytt system vil det fortsatt være mu-

lig å ta ut pensjon fra år, men nå for alle.

Utsatt uttak (fra - år) gir klart høyere år-

lig pensjon. Det vil også være mulig å ta ut

delpensjon, for å trappe gradvis ned. Ulikt i

dag kan man kombinere arbeid/deltidsarbeid

og pensjon uten avkorting.

Det skal også utredes om -årsgrensen i

Arbeidsmiljøloven skal heves til år.

– Kvinner ville blitt vinnerne med be-

steårsregelen, mens det nå blir de med jevn

inntekt hele livet, mente Bjørn Tore Stølen.

TjenestepensjonenBruttopensjon i staten skal videreføres - Sta-

tens pensjonskasse. Om folketrygden reduse-

reres vil man fortsatt havne på av lønnen

i pensjon. Tjenestemannspensjonen er fleksi-

bel slik at den hele tiden fyller opp gapet.

OvergansbestemmelserHvem som blir beregnet ut i fra det nye

systemet er ikke avgjort. Det vil komme

overgangsbestemmeler slik at enkelte vil få

beregnet pensjon ut i fra det gamle, og andre

Fattig alderdom i vente?

fra det nye. Her vil det skilles etter fødselsår.

– Eksempelvis de som er født og se-

nere benytter det nye systemet, de som er født

før følger det gamle systemet, illustrerte Stølen.

Kan bli fiaskoHovedhensikter er å stramme inn på ut-

giftene til folketrygdfondet for kommende

generasjoner, og sikre en mer rettferdig pen-

sjon for alle. Men dette kan fort slå feil.

– Om de fleste ser dette som en velferds-

reform og går av ved år, vil dette systemet

bli en fiasko. Hele hensikten er at flere skal

arbeide lenger, avsluttet økonomen fra YS.

Tallknuser: Sjefsøkonom i YS, Bjørn Tore Stølen orienterte landsstyrekurset om virk-ningene av den nye pensjonsreformen.

Historisk: Statsminister Jens Stoltenberger svært glad for at pensjonsforhandlingene på Stortinget har ført fram gitt enighet om en ny pensjonsordning.

arkivfoto: NEJB / NT

side 18


Norsk Tollerforbund


Kommer vi i havn?Kontroll av far-tøyer, kjøretøy, gods og per-soner i havne-områdene er To l l v e s e n e t s ansvar.

Dette er godt forankret i Lov om toll av 10. juni 1966 nr 5, med til-hørende forskrift.

Kystverket oversendte 2. fe-bruar 2007 utkast til forskrift om sikring av havner og havnetermi-naler mot terrorhandlinger mv. til høring til 211 forskjellige hørings-instanser. Høringsfrist 16. mars 2007.

Utelatt fra høringTollvesenet var i utgangspunk-

tet ikke tatt med som høringsin-stans!

Toll- og avgiftsdirektoratet (TAD) har på overtid kastet seg på denne høringen, blant annet etter press fra tollregionene. Hørings-fristen ble utsatt til 23. mars. Hva TAD har svart vites ikke i skriven-de stund. Norsk tollerforbund (NT) har sendt et foreløpig høringssvar til Kystdirektoratet med kopi til fungerende tolldirektør hvor det fremgår at forbundet ser det som bekymringsfullt at Tollvesenet ikke sto på denne høringslisten.

Samtidig som NT har påpekt at denne forskriften berører Toll-vesenet i aller høyeste grad.

PrøveprosjektTollregion Sør-Norge (TSN)

fikk i fjor sommer gjennomført et forprosjekt i regi av Nordic Crisis Management vedrørende sikker-hetskontroll i havneområdene. Konklusjonen var at dette var ett arbeid som det kunne være sam-funnsøkonomisk lønnsomt at Toll-vesenet gjorde.

En spørreundersøkelse gjen-nomført ved forskjellige havnedis-trikt konkluderte med at de fleste havnedistriktene så positivt på at Tollvesenet kunne være en sentral

aktør i dette arbeidet. Rapporten ble sendt TAD med anmodning om at det ble nedsatt ett prøvepro-sjekt mellom TSN og Kristiansand havn på dette området.

StrategiplanenTollvesenets strategiplan for

perioden 2005-2008 går langt i å beksrive dette som en av Toll-vesenets roller i fremtiden. Nå må Tollvesenets øverste ledelse sette strategiene våre ut i praktisk handling!

Tollvesenet internasjonalt har for lengst kastet seg på denne utvidede arbeidsoppgaven. Dette kommer klart frem ved å besøke www.wcoomd.org. Det er Tollve-senets rolle i fremtiden og våre fremtidsutsikter vi snakker om.

Jeg forventer at Tollvesenets øver-ste ledelse orienterer de ansatte om hvilket syn man har på dette området ved at Tollvesenets hø-ringssvar blir gjort tilgjengelig på Tollvesenets intranett.

Nytt regelverkDen 26. oktober 2005 ved-

tok Europaparlamentet og Rådet for den Europeiske union direktiv 2005/65 om bedre havnesikring (Directive of the European Parlia-ment and of the Council om enhan-cing port security). Dette kommer i tillegg til allerede eksisterende regelverk (ISPS-forskriften m.m).

Havner er viktige knutepunkt i transportkjeden, og håndterer ofte store volumer farlig eller for-

Skal sikres: Tollvesenet kan risikere å stå utenfor porten om vi ikke sørger for å kreve vår plass i havnene, mange av dem plassert tett inntil bymiljøet som her ved Gamlebyen i Fredrikstad.

Artikkelforfatteren Roy Bendiksen job-ber i tollregion Sør-Norge, og har vært sekretær i Sør-Norge tollerforening.

Innlegget er forkortet av redaksjonen

urensende last. Havnene er i til-legg ofte lokalisert i nærheten av bysentrum, og terrorangrep kan forårsake store skader på trans-portsystemet, infrastruktur, in-dustri og personer.

Formålet med direktivet er så-ledes å bidra til økt terrorsikring i de deler av havna som ikke alle-rede omfattes av allerede imple-menterte regelverk. En vesent-lig forskjell mellom gjeldende og kommende regelverk er at det i dag er sikring av fartøyet som er i fokus, mens havna vil bli det sen-trale objektet som skal sikres.

Kort frist

Det nye direktivet skal være implementert innen 15. juni 2007!

foto: Steinar Myhre Knutsen

side 19


Norsk Tollerforbund

En av disse lunsjene resulterte i planleg-

ging av ei ”kunstutstilling” (brukt-kunst)

i trappeoppgangen hvor vi har kontor.

Resirkulerte matpakkerPå Steinkjer har vi godt samarbeid med andre etater, for noen omfat-ter det også lunsjpau-sen.

tekst:Randi Omlifoto:Privat

Naturtro (til høyre): Resultatet av matpakke-brettingen er blitt svært så lik originalen.

Vaktbikkje: Midt i mellom alle godbitene hang denne karen. Heldigvis varte ikke bat-teriene ut dagen.

Høyt henger de: Det måtte sju etasjer til for å få plass til den hengende hundebenutstillingen.

Fra februar til september i fjor opp-

fordret vi folk i kantina til å brette sitt

matpapir til ”hundebein” og gi dem til

utstillinga. En kveld nå på nyåret var det

klart for montering og vernissasje. Re-

presentanter fra toll, skatt, skattefogden

og NAV deltok, og husverten bivånet

det hele.

Så nå henger hundebeina der, ca

stykker samt en liten batteridrevet

bjeffende hund, fra sjuende etasje og

nedover. Hvor lenge utstillinga vil vare?

Hvem vet… batteria på hunden tok

(heldigvis) slutt etter første lunsjen.

Før dette tidspunktet skal det blant annet gjennomføres sårbar-hetsvurderinger og utarbeides sik-ringsplaner for alle de berørte hav-ner. Dette arbeidet skal godkjennes av Kystverket.

Videre skal planverkene im-plementeres i den enkelte havn, og dette skal så verifiseres av Kystverket. EU-Kommisjonen skal gjennomføre inspeksjoner i alle medlemsstatene. Bakgrunnen for dette er at man ønsker å sikre rik-tig gjennomføring av regelverket.

Maritim terrorsikring omfattes av EØS-avtalen, og Norge er der-for forpliktet til å gjennomføre EUs regelverk på området.

Detaljerte reglerDet er for øvrig i forskriftsutkas-

tet tatt sikte på å innføre detaljerte regler med hensyn til hvilke plikter som er pålagt havner og havneter-minaler i terrorsikringsøyemed.

Dette gjelder spesielt i forhold til hvilke sikringstiltak som skal gjen-nomføres, blant annet regler om person- og godskontroll, skilting, adgangskort, barrierer og avgren-sede områder (Kystverkets mini-mumskrav). I forskriftsutkastet er det derfor lagt opp til at de samme bestemmelsene gjelder for både havneterminaler og havner som omfattes av forskriften.

Det legges opp til at det offent-liges kostnader ved terrorsikrings-

arbeid skal dekkes inn ved gebyrer. Dette foreslås gjennomført ved

en egen gebyrforskrift. Kostnadene knyttet til implementeringen av si-kringstiltakene vil primært bli be-lastet havnene og deres brukere.

Gjennomføringen av regelverket vil medføre kostnader for havnene til konsulenthonorarer, etablering av fysiske sikringstiltak og perma-nente driftsutgifter knyttet til kon-tinuerlig oppfølging av regelverkets krav.

Det er i dag omkring 600 havner som omfattes av ISPS-reglene.

Roy Bendiksen

forts. fra side 18.

side 20


Norsk Tollerforbund

Foreningen ble stiftet i april , da

Østfold tollerforening og Hedmark og

Oppland Tollerforening ble sammen-

slått. Men samarbeidet foreningene

imellom hadde da allerede pågått i lang

tid.

Toårig prosessI mars undertegnet de to tid-

ligere foreningene en intensjonserklæ-

ring om hvordan vi skulle samarbeide

og hvordan uenigheter skulle behandles.

Det ble avholdt jevnlige møter mellom

arbeidsutvalgene i de to foreningene. Så

fulgt et interimsstyre i , før de ble

formelt slått sammen i .

Tilpasset foreningNår foreningene skulle slås sammen

var vi opptatt av å lage en forening som

var tilpasset den regionen vi jobber i.

Det ble nedsatt utvalg som utarbeidet

helt nye vedtekter for den nye forenin-

gen. Vi har også vært opptatt av å drive

en kontinuerlig organisasjonsutvikling i

tiden etter sammenslåingen, og nevner

et par organisatoriske grep vi har gjort:

For å sikre medlemmene innflytelse

og mulighet til aktivt å delta i forenings-

arbeidet, har ØNT opprettet et represen-

tantskap. Dette er foreningenes høyeste

organ mellom årsmøtene. Det består av

alle de plasstillitsvalgte i regionen og sty-

ret. Intensjonen er at det skal være møter

to ganger i året i dette organet.

Vedtak i viktige saker, som for ek-

sempel våre prioriteringer i det lokale

lønnsoppgjøret, har blitt fattet i repre-

sentantskapet. Dette sikrer oss en best

mulig forankring i medlemsmassen.

I tillegg har det blitt brukt tid til å

skolere deltakerne i aktuelt regelverk/

lovverk. Erfaringene våre med represen-

tantskapet er svært gode.

Årsmøter hvert annet årPå årsmøtet i februar ble det

besluttet at årsmøter for fremtiden skal

avholdes annet hvert år. Det er flere

grunner til dette. Bl.a. at deltagelsen de

siste årene har vært mindre enn hva som

har vært ønskelig, og at det er kostbart.

Med årsmøter hvert annet år får styret

større anledning til å bruke mer tid på

styrearbeidet.

Godt miljøDen største utfordringen for den nye

foreningen har kanskje vært den store

geografiske spredningen i regionen. Lan-

ge avstander og mange tjenestesteder er

utfordrende med tanke på styrerepresen-

tasjon, avvikling av styremøter, årsmøter

og så videre. Men det har overhodet ikke

vært noen samarbeidsproblemer mellom

tillitsvalgte fra de to tidligere foreninge-

ne, verken før, under eller etter sammen-

slåingen. Og vi har i dag et svært godt

miljø og samarbeidsklima i styret.

Øst-Norge Tollerforening

Vi teller i dag ca 285 medlemmer fra tje-nestestedene Østby, Åsnes, Hamar, Kongs-vinger, Ørje, Svinesund og Fredrikstad.

På landsstyremøte: Ledertrioen, Raymond Høiden, Anne Beate Riegels og John Søberg, representerte ØNT på NTs landsstyremøte på Hamar i mars.

Styret i ØNT:• Leder Anne Beate Riegelssaksbehandling/brukerstøtte Kongsvinger• Nestleder Raymond Høidengrensekontroll Svinesund• Sekretær John Søbergtollrevisor Hamar• Kasserer Jan Stenberggrensekontroll Kongsvinger• Styremedlem Birgit Larsengrensekontroll Fredrikstad• Styremedlem Ketil Karlsengrensekontroll Ørje• Styremedlem Anne Kari H. Holvikarkiv/journal Fredrikstad.

Varamedlemmer: Kristen Høiberget,Rune Langnes,Ketil Liland,Karl Martin Husebæk ogGro Lene Gundelsby.

side 21


Norsk Tollerforbund

I denne saken spiller vi på lag med

ledelsen og vår region fremstår som uni-

sont enig om at dette er et høyst legitimt

krav, og at utrykningsstatus vil være et

svært viktig verktøy for å videreutvikle

Tollvesenet sine arbeidsmetoder. Tjenes-

temenn i Tollregion Øst Norge ser dag-

lig behovet for nye virkemidler i kampen

mot den organiserte smuglingen. De må

hver dag hanskes med problematikken

rundt ”følgebiler”, antispaning

på Tollvesenet sine patruljer

og Tollvesenets lokaliteter på

grensen. Det er hevet over en-

hver tvil at våre tradisjonelle

stasjonære kontrollposter ikke

er tilstrekkelige for å møte dis-

se utfordringene.

Tatt i betraktning all argu-

mentasjon som er redegjort for

og en entydig utvalgsrapport

som ble fremlagt for tolldirek-

tør Marit Wiig, var det vanskelig å forstå

hennes standpunkt i saken. Det oppfat-

tes som direkte bakstreversk å arbeide

for uniformerte tjenestebiler og å utbe-

dre våre stasjonære kontrollposter.

ØNT håper at den nye tolldirektø-

ren vil ha visjoner om å utvikle Tollvese-

net sine kontrollmetoder.

Vi er svært tilfreds med den dialogen

som NT har lykkes å få med finansminis-

teren i sakens anliggende. Det er imid-

lertid et paradoks at finansministeren

tvinges til å ta stilling til hvorvidt norske

tollere skal ha anledning til å benytte ut-

rykningskjøretøy. Et arbeidsverktøy som

vi mener vi har et legitimt krav på når

man ser på arbeidsoppgaver og hvordan

kolleger i andre land er satt i stand til å

utføre tjenesten.

LivrentenØNT avviklet årsmøte den . febru-

ar i år. I den anledning var det av et stort

antall medlemmer fremmet forslag om å

be NT om å avvikle spa-

reformen Livrente. Det

ligger en føring om at

oppspart beløp må plas-

seres i en livrenteordning

når medlemmene fyl-

ler år. Medlem-

mene stilte spørsmål

ved avkastningen i

denne spareformen

da det er knyttet en

del omkostninger til

etableringen. Regjeringen har også fjer-

net fritaket for formuesskatt i slik

at denne fordelen ikke lenger er tilstede.

Medlemmene reagerte også på ”bin-

dingstiden” og det faktum at opparbei-

det avkastning tilfaller Livrentefondet

dersom man faller fra i utbetalingsperio-

den (fra til år).

Forslaget, slik det ble fremmet, ble

ikke vedtatt på årsmøtet. Men Øst-Nor-

ge Tollerforening er opptatt av at med-

lemmenes oppsparte midler skal gis en

best mulig avkasting i forhold til den ri-

sikoprofilen som er lagt til grunn. Det er

videre ønskelig at det skal være en forut-

sigbar spareform som medlemmene skal

nyte godt av når de når pensjonsalder.

Derfor mener vi at det er viktig med en

grundig gjennomgang av ordningen.

Hva opptar oss om dagen...Diskusjonen om hvor-vidt noen av Tollvese-net sine tjenestebiler skal gis utrykningssta-tus er på ingen måte lagt død av ØNT.

En region på flyttefotSiden DUP har tollregion Øst-Norge

vært på flyttefot. Fredrikstad regiontoll-

sted samles om kort tid i nye lokaler på

Kråkerøy, etter å ha vært spredd rundt

på forskjellige steder i byen. Dagens

bygninger har historisk verdi og det er

på en måte litt trist å flytte fra den opp-

rinnelige tollboden. Men nå er det slik

at bygningene er for små, det er dårlig

inneklima og tungvint at regionstollste-

det ikke er samlet under et tak.

De øvrige tjenestestedene har også

gjennomgått ombygging og flytting.

Svinesund fikk helt nytt tollbygg og

kontrollhaller i forbindelse med den nye

Svinesundbrua i . Østby ble om-

bygd for få år siden, Hamar flyttet til nye

lokaler i .

Ørje får endrede lokaler når E leg-

ges i en ny trasé som gjør at veien ikke

lenger vil gå forbi den svenske Hån tull-

station. Det ses på samlokalisering med

svenske tollmyndigheter og bygging av

ny felles kontrollhall for begge land.

Kongsvinger tollkontor blir samlo-

kalisert med Politiet og flytter inn i ny-

oppussede lokaler i første halvår .

Derfor har vi hatt en rekke lo-

kaliseringsprosjekter gående, siden

DUP. Dette er arbeidsomt, men vi

nærmer oss mål og håper hele re-

gionen jobber i tidsriktige lokaler i

løpet av kort tid.

Kvinneandelen: Styret i ØNT er godt forspent av kvinner. Fra venstre Birgit E. Larsen, Anne Beate Riegels og Anne Kari H. Holvik.

På fl yttefot: I likhet med hele regionen forbereder Anne Kari H. Holvik fl yt-ting i nær fremtid. I tillegg holder hun oversikt over prosessen fra ØNTs side.

Full kontroll: Jan Stenberg har kontroll både med grensene ved Kongsvinger og ØNTs økonomi

Lokalisering: ØNTs representanter i et av mange møter med tillitsvalgte og prosjektmedlemmer vedrørende fl ytting av tjenestesteder.

På grensen: Ørje er repre-sentert med Ketil Karlsen i styret.

side 22


Norsk Tollerforbund

Navn:

Alder:

Bosted:

Stilling:

Tjenstested:

Fritidsinteresser:

Favorittmat/drikke:


– Når jobber du?

– Jeg jobber turnus.

– Hva er dine arbeidsoppgaver?

– Jeg jobber i grensekontrollen.

– Hvorfor valgte du å søke jobb i Tollvesenet?

– Mye tilfeldigheter. Jobben virket utfordrende og allsidig. Det var også greitt at det

var lønn under utdanning.

– Hva lærer du i jobben din?

– At man hele tiden må tenke nytt og se muligheter. I tillegg så lærer man etter hvert

at ting ofte ikke går som forventet.

– Hva er det beste med jobben din?

– Møter masse forskjellige folk som alle har forskjellig bakgrunn og ulike meninger

om mangt og mye. Jeg liker også å kjøre bil og bilkjøring blir det mye av her oppe

i skogene.

– Hva liker du ikke med jobben din?

– Når man jobber turnus så blir det ofte slik at man jobber når familie og venner

har fri, og at man ofte har fri når de er på jobb og skole.

– Hva er din drømmejobb?

– Det må vel bli Finansminister det.

– Hva ville du ha sagt til forbundslederen på tomannshånd?

– Være mer aktiv i media. Mulig han burde fått noen tips av Arne Johannessen i

politets fagforening.

– Hvor går feriene dine helst?

– Sunne i Värmland om sommeren, og av og til kanariøyene på vinteren.

– Hva ville du gjort hvis du vant en million kroner?

– Jeg ville betalt ned gjeld. Så ville jeg reist til USA og leid bil og kjørt fra øskysten

til vestkysten.

– Hvem ville du ha gitt en fl aske champagne?

– Champagnen skulle jeg gitt bort til den eller de som som sørget for at Tollves-

enet hadde fått blålys på sine kjøretøy. Jeg vet ikke hvor lenge champagne holder

seg, så det er vel en risiko for at den blir vellagret…….

Gjermund Nordby

år

Kongsvinger

Tollinspektør

Kongsvinger

Har tre barn i alderen - år, så jeg

har mer enn nok med å følge opp

deres fritidsaktiviteter

Elghakk, vann eller pils.

– bilkjøring blir det mye av her oppe i skogene

Gjermund Nordby

side 23


Norsk Tollerforbund

Spar mer i fond!Gjennom vår samarbeidspartner

kan vi tilby deg et bredt spekterav aksje- og rentefond

som dekker de fleste behov.

Ta kontakt med oss i RørosBanken:

– Din styrke –

Per Inge Sjøvold, HovedkontoretTlf. 72 40 90 [email protected]

Ann Kristin Feragen, HovedkontoretTlf. 72 40 90 [email protected]

Hans Vintervold, OslokontoretTlf. 24 11 13 [email protected]

Kristian Angen, OslokontoretTlf. 24 11 13 [email protected]

Gjør sparing til en vane!

B-PostAbonnementReturadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

Den dobbelte norges-mesteren i fotball er mønstret av.

tekst:Hans Helge Fredriksenfoto:Privat

Den . mars var det duket for stort

avskjedslag for Kjell Wangen på sjøtoll-

stedet i Oslo. I tillegg til behørig admi-

nistrativt personell fra tollregionen, var

tidligere og nåværende tillitsvalgte fra

NT, foreningslederen i Oslo og Akershus

TF, samt representanter fra den oppegå-

ende pensjonistforeningen i Oslo/Tad

m/omegn til stede.

Lojal og oppofrendeVelfortjente godord og gaver ble

overrakt, før Kjell slapp til med sin ver-

sjon av sine inntrykk av nærmere år i

etaten. Vi i NT har i svært mange år hatt

utrolig stor nytte av Kjells lojalitet og

oppofrende innsats. Vi vil nok en gang

få takke deg for dette Kjell.

Blid og engasjertPersonlig har jeg hatt gleden av å

kjenne deg godt helt fra jeg deltok på

mitt første tillitsmannskurs i regi av

NT på Lifjell i . Siden den gang

har jeg både i kraft av foreningsleder i

”gamle” Østfold Tollerforening og som

sentralstyremedlem i NT hatt mulighet

til ”treffpunkter”

med deg i såvel

sosiale sammen-

henger som i mere

formelle møtesam-

menhenger. Alltid

har jeg møtt en

blid, imøtekom-

mende og engasjert

Kjell. Det har vært

et stort pluss at

begge er over gjen-

nomsnittet interes-

sert i fotball.

VenstrebackSom de fleste

i Toller-Norge nå

vet, så spilte du venstreback på Skeid i de

glade -årene, og fikk faktisk med deg

NM og seriemesterskap. Slettes ikke

verst når vi alle vet at FFK ennå var blant

de store i fotball-Norge den gang.

Forøvrig kan jeg si at jeg selv nå,

etter nærmere år, ikke har kommet

over FFKs forsmedelige - nederlag for

Skeid i cupfinalen i oktober .

Forvirret kassererNok en gang vil jeg få takke deg Kjell

for hva du har gjort for oss alle i for-

eningssammenheng, og ikke minst hva

du bidro med når en forvirret ny kasserer

skulle ta over etter deg i NT.

Vi ønsker deg alle en riktig god og

innholdsrik pensjonisttilværelse sammen

med Torunn, barn og barnebarn.

Hans Helge Fredriksen

Regnskapet er i balanse

Pensjonist: Regiondirektør Odd Arne Kris-tiansen takker Kjell Wangen for innsatsen etter 49 år i Tollvesenet.

Forbundsinnsats: Paul-Gunnar Zindel takker Kjell for alle årene som kasserer for Norsk Tollerforbund.

norsk tollblad 02-2007

Documents