norsk tollblad 05-2010

05/2010 Medlemsblad for Norsk TollerforbundTollbladNorsk

Endelig nettkjenningbesøk nye www.norsktollerforbund.no

side 2

Norsk Tollblad nr. 5-2010

Norsk Tollerforbund

red.

anm

Forbundsleder:Fredrik Stø[email protected]: 22 86 03 18Mobil: 95 13 04 25

Redaktør:Steinar Myhre [email protected]: 90 59 16 18Telefax: 69 36 22 55

1. nestlederJon [email protected]: 22 86 03 19Mobil: 99 52 13 30

Kasserer:Hans Helge [email protected]: 69 38 10 33Telefax: 69 38 10 45

Politisk Rådgiver:Stein [email protected]: 22 86 03 17

Opplag: 2250

Postadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0132 OSLO

Hjemmeside:www.norsktollerforbund.no

Trykkeri:Møklegaards Trykkeri AS1601 Fredrikstadwww.moklegaard.no

Norsk Tollblad gis ut 6 ganger i 2010

Redaksjonen avsluttet:24. oktober 2010

Frist for innsendelse av artikler til neste nummer:01. desember 2010 eller etter avtale med redaktør

Design og layout: Steinar Myhre Knutsen

Medlemsblad for Norsk Tollerforbund (NT)Tilsluttet:Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) - Sektor Stat (YS-S)

Innhold UtgIvelse nr 5/2010

Steinar MK side 3

[email protected]

www.norsktollerforbund.no

Kraftig nedgang i sykefravær side 7IA-konferansen med gode nyheter

Fare for forbgubbing side 15-18NT på UFE-kongress i Portugal

En nytt kull er klare for å settes i arbeid side 20-21Trinn IV er gjennomført og nye tillitsvalgte er klekket ut

Nordens tollere samlet på Island side 22-23Nordisk Tollorganisasjon i møte på Sagaøya

Arbeidstid, skift og turnus til besvær side 27Tillitsvalgte og arbeidsgiver på seminar hos FAD

Tollere i krig og fred side 28-29Frank Seland fikk heder for å bidra til Kjeld Tønnesens nye bok

101 fagforeningsaktive drept i fjor side 29Dystre tall for tillitsvalgte i andre deler av verden

Vil ikke lenger være klassens ”duks” side 30-31Del tre av fire fra reportasjereisen hos Danske tollere

Rekordhøy arbeidsglede side 31Senter for Seniorpolitikk presenterer sin siste måling

YS-konferansen 2010 side 36-39Likestillingsprisen, valg, debatter og viktige foredrag

Red.Anm side 2Redaktørens blikk på verden

Kronikk side 3Forbundslederen har ordet

Under Lupen side 24-25Jom Thesen med sitt syn på TV-aksjonen

Løn ved nødvendig opphold side 34-35Leserinnlegg fra Anders Ø. Oma

Presentasjoner side 4-6Bli kjent med Erik Bredo Schelbred og John Søberg

Min Forening side 8-9Temaartikkler fra Øst-Norge, Vest-Norge og Midt-Norge side32-33tollerforeninger

Tollerhistorier side 13En engasjert tidligere toller forteller tollerhistorier

Reportasjer

Meninger

Faste Spalter

10-11

15-18

36-39

Hovedavtalen 75 årTil lykke Med dageN - ledere og aNsaTTe

Nå snakker vi!

Forsiden: foto: Steinar Myhre Knutsen

Dette er første gang jeg skriver i denne spalten og ikke vet med sikkerhet at du sitter med Norsk Toll-blad i hånden.Årsaken til den usikkerheten gledelig nok at NT en-delig har tatt steget fullt ut inn i den store verden kjent som internett. Der har NT vært lenge sier du som fortsatt blar i papirutgaven med velduftende trykksverte. Og det stemmer for så vidt. Vi har hatt nettsider siden 2003 - og Norsk Tollblad har ligget der som en PDF-fil, men de nettsidene har dessverre gått ut på dato for lenge siden.

I disse dager står www.norsktollerforbund.no ikke bare frem i ny drakt, men har garderoben full av nye moteriktige plagg å ikle seg. Siden Landsmø-tets vedtak høsten 2009, har det gått 364 dager med intensivt arbeid for å utvikle og utforme et nytt nett-sted som skal bedre kommunikasjonen med omver-denen. Vi har som hovedmålsetning å ha ”nettsider som fungerer som en viktig kommunikasjonskanal for rask og relevant informasjon til og fra våre med-lemmer, tillitsvalgte og eksterne aktører.”

Nettstedet har fått et moderne snitt, og skal le-vere nyhetsartikler fortløpende, slik at www.norsk-tollerforbund.no blir din foretrukne kanal for å finne nyheter som vedrører NT, fagforening og ar-beidsforhold generelt. Og NT skal bli mer synlig i samfunnsdebatten!

En egen nettredaksjon er under oppbygging og skal sørge for å fylle nettstedet med spennende og nyttig lesing, bilder fra aktiviteter, informasjon og annet relevant stoff. Flere tillitsvalgte vil ha egne blogger på nettstedet, og alt du finner i Norsk Toll-blad vil du også finne på nettstedet. Derfor kan det hende at du nå sitter og leser denne lederen på en pc - på arbeidsplassen eller hvor som helst, på en nett-fjøl på en kafé eller via en mobiltelefon med nettle-ser. Nesten uansett hvor du befinner deg vil du alltid kunne lese ferske artikler fra Norsk Tollerforbund.

Jeg håper og tror at du liker det som møter deg på vår nye nettside. Og med tiden, vil den vokse seg enda bedre, den vil bli et viktig ledd i vår kom-munikasjonsplan og våre medlemmer kan gi direkte tilbakemelding til nettredaksjonen og diskutere med andre medlemmer.

Men hva så med Norsk Tollblad?Det skal også bestå! En trykksak er fortsatt en

viktig informasjonskilde, den er bestandig og ikke minst er bladet en del av Norsk Tollerforbunds va-

remerke og identitet. Sammen skal disse to mediene utfylle hver-andre og gi deg som medlem en god opp-levelse, enten du er på nett eller papir.

Vi skal levere, og jeg håper du vil bruke!

Vi snakkes på nett!Fredrik Støtvig

H ovedavtalen er i år 75 år gammel, og vi kan med stor sikkerhet takke de modige personer som fremforhandlet avtalen, for at arbeidslivet i Norge er så godt som det

er i dag. Før 1935 hadde man lagt mange år bak seg med støy og konflikter i Norsk arbeidsliv. Noen kloke hoder fra begge sider så at arbeidere og arbeidsgivere i stor grad hadde felles interesser og man så behovet for samarbeid i stedet for konfrontasjon. Dette har over tid resultert i et bedre arbeidsmiljø og et mer effektivt arbeidsliv. I tillegg til at avtalen forandret arbeidslivet til det bedre, forandret den også det samfunnet vi lever i.

Den nordiske modellenAvtalen dannet grunnlaget for det vi i dag kjenner som ”den norske” eller ”den nordiske modellen”. Dette er det unike trepartssamarbeidet mellom arbeidstakerorganisasjonene, arbeidsgiverorganisasjonene og Staten. Hovedavtalen har kanskje ikke fjernet konfliktene i arbeidslivet, men man har i felleskap utviklet et redskap til å løse dem gjennom dialog, medbestemmelse og konkrete tvisteløsninger. Vi skal ikke langt unna våre landegrenser før vi ser en helt annen situasjon, der hovedavtale er et fremmedord og der bedriftsdemokratiet er lik null. Gjennom nyhetsbilde ser vi ofte streiker, demonstrasjoner og opptøyer i gatebilde, noe vi har svært lite av her hjemme. Her har vi et velfungerende arbeidsliv hvor lønnsforskjellene er relativt små og sysselsetningen er høy.

I de fleste virksomheter i dag er det et utbredt bedriftsdemokrati, hvor ansatte selv har anledning til å påvirke egen arbeidssituasjon. Vi har store velfungerende hovedorganisasjoner som gjør det mulig for en hver regjering å samarbeide med partene. I løpet av 75 år har man sakte men sikkert gått bort fra å være konfliktorientert til å bli løsningsorientert.

Negativ utvikling i forhold til medbestemmelseI Tollvesenet er Norsk Tollerforbund en stor og viktig

aktør i forhold til medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår og medbestemmelse på arbeidsplassen. Samarbeidet med etatsledelsen har i mange tiår vært meget bra, og det har vært en tett dialog. Tidligere var forbundsleder invitert som observatør i distriktssjefsmøtene (Tollvesenets ledergruppe). Det var også helt naturlig å spørre forbundet til råds i store og vanskelige saker. De senere årene har vi dessverre sett en negativ utvikling i forhold til denne formen for medbestemmelse. Vi har i dag ingen fora hvor vi kan møte hele toppledelsen, og vi har fått klar beskjed om at det heller ikke er ønskelig. I mange saker kommer vi alt for sent inn i prosessene, noe som gjør det vanskelig å reelt kunne påvirke. Utgangspunktet fra ledelsens side er at vi ikke skal få mer enn det vi absolutt har krav på (uttalt på NTs landsmøte av Toll- og avgiftsdirektøren). Etter NTs mening bør utgangspunktet foran en hver sak eller diskusjon være at man kommer fram til en best mulig løsning til det beste for de fleste.

I forbindelse med årets lokale lønnsoppgjør har tolldirektøren blandet seg inn i de frie forhandlingene i regionene. Det har blitt sendt et brev til regionene med ensidige føringer fra tolldirektøren, som NT sentralt og lokalforeningene har blitt nektet partinnsyn i. Dette utfordrer prinsippet om frie forhandlinger og likeverdige parter. Tilbakemeldinger fra lokalforeningene er at brevet har bidratt til å surne klima mellom de lokale parter, og helt unødig vanskeliggjort forhandlingene.

Jeg vil advare mot denne utviklingen, fordi resultatet av dette vil måtte føre til en større konfliktorientering enn løsningsorientering. Vi må bli tøffere og mer konfronterende i vår dialog med arbeidsgiver for å nå gjennom med vårt syn. En slik utvikling vil på sikt kunne føre til en dårligere resultatoppnåelse for hele etaten.

”Snakk med Yngve og Karl”I Dagbladets leder lørdag 9. oktober, ble det referert til Jens

Stoltenbergs lynkurs i den norske modellen. Som nyutnevnt næringsminister ble han bedt om å komme på hybelen til den tidligere næringsminister Finn Kristensen. Kristensen var åpenbart bekymret for at den unge mannen ikke riktig forsto alle viktige elementer i norsk politikk, hvorpå Jens hadde spurt - hva skal jeg gjøre med det? – Snakk med Yngve og Kalle, svarte Kristensen som siktet til daværende LO– leder Yngve Hågensen og NHO – sjef Karl Glad. Dette gjorde Jens og det har han fortsatt med, og som han sier - det har gått meg vel i livet.

Jens Stoltenberg fikk med andre ord oppleve den norske modellen i praksis og det kan se ut som han besto lynkurset.

Det at man har en tett dialog betyr selvsagt ikke at man er enige i alle saker, men man vil ha en bedre mulighet til å komme fram til gode kompromisser og løsninger. Det å komme med sakene i etterkant av en beslutning skaper ofte rabalder og unødig støy. Det går fort prestisje i ting og det å endre kurs eller foreta en snuoperasjon blir veldig vanskelig.

75 års jubileet av hovedavtalen er en flott anledning til å justere samarbeidet til det bedre, NT er klare - snakk med oss og det vil gå oss vel.

side 4


Norsk Tollerforbund

side 5

[email protected]


Hvem er du?Jeg jobber som tollrevisor på Revisjonskontoret ved Sandefjord tollsted. Jeg begynte som tollas-pirant på Fornebu i 1992, etter tre år i Feltartil-leriet i Hæren. Etter at Fornebu ble nedlagt, job-bet jeg et par år i Oslo før jeg fikk overflytting til Tønsberg tollsted. I forbindelse med distriktsut-viklingsprosessen ble tollstedene i Vestfold slått sammen, og jeg har siden den gang jobbet som tollrevisor ved Sandefjord tollsted.

Jeg er gift med Anne-Berit og har fire barn i alderen 2-13 år. Som for de fleste andre som har jobb og familie, går mye av fritiden med til å drifte hverdagen, men når det er litt ekstra tid til overs, blir trening, båtliv og hus og hage prio-ritert – foruten sosial omgang med øvrig familie og venner. Ellers er det ikke til å stikke under en stol at det går en del fritid til kurs, konferanser og seminarer i forbindelse med tillitsvalgtrollen.

Redaktøren har bedt meg om å skrive noe om mine egenskaper. Det føler jeg andre er bedre kvalifisert til å si noe om, men jeg forsøker i hvert fall å være ryddig og tydelig. I følge min kone er jeg også plagsomt løsningsorientert. Som tillits-valgt forsøker jeg å tenke langsiktig og strategisk for å nå de målene vi setter oss – som lillebror sier; Man må aldri gi opp!

Hvilken bakgrunn har du i foreningsarbeidFør jeg ble valgt som 2. nestleder i Norsk Tol-lerforbund for ett år siden, var jeg leder av Sør-Norge Tollerforening siden opprettelsen i 2005.

Hvorfor har du påtatt deg styrevervet?Når jeg første gangen sa ja til å påta meg et tillits-verv i Tollvesenet, var det som sekretær i gamle Buskerud, Vestfold og Telemark Tollerforeningfor over sju år siden. Den gang var nok presset

fra omgivelsene mer utslagsgivende enn engasje-mentet når jeg stilte meg til disposisjon. Etter et par runder med tillitsvalgtkurs, med faglig påfyll og relasjonsbygging, ble helt klart motivasjonen for å være tillitsvalgt vekket. Jeg ble raskt enga-sjert og ble interessert i aktivt å bidra til at Tollve-senet skal være en best mulig arbeidsplass.

Når det gjelder vervet som 2. nestleder i Norsk Tollerforbund, er det et verv jeg ser på som utro-lig viktig og interessant. Foruten å sitte i sentral-styret, er jeg som 2. nestleder også en del av forbundets arbeidsutvalg sammen med leder og nestleder, og sitter således tett på den daglige driften av forbundet.

Dette gjør at jeg får ta del i mange interes-sante og viktige saker. Det er både interessant, lærerikt og utfordrende – Og det er moro! Som 2. nestleder er jeg forbundets studieleder, noe som innebærer at jeg har ansvaret for kursvirksomhe-ten i forbundet. Den viktigste delen av det å være studieleder er å ta ansvar for tillitsvalgtkursene. Det er viktig for medlemmene at vi kurser tillits-valgte i regelverk, forhandlingsteknikk, presenta-sjonsteknikk etc.

Vi er et forbund i det statlige tariffområdet, og tilgodeses således hvert år med en betydelig sum penger som skal benyttes til opplærings- og utvi-klingstiltak. Således har vi svært gode muligheter til å benytte den beste kompetansen og skaffe gode læringsrammer for tillitsvalgtkursene, noe som er viktig for å skolere gode og trygge tillitsvalgte.

Hvilke saker brenner du for?Det er mange ting jeg kan skrive om som jeg bren-ner for, men jeg tar utgangspunkt i tillitsvalgtrollen når jeg skal trekke frem noe her. Som tidligere for-eningsleder har jeg lært at kompetanse og nettverk er et viktig utgangspunkt for å mestre tillitsvalgtrol-len. Derfor er det ekstra interessant og moro å være studieleder i Norsk Tollerforbund, og kunne bidra til å gjøre andre trygge og gode i tillitsvalgtrollen. Jeg mener dette er svært viktig, og håper mitt engasje-ment for dette bidrar til at Norsk Tollerforbund fort-setter å skolere dyktige og engasjerte tillitsvalgte.

Modellen vi har i det statlige tariffområdet hvor medbestemmelsen er definert i Hovedavtalen, er en viktig pilar i et velfungerende arbeidsliv. Jeg er således svært oppatt av at alle parter ser og forstår viktigheten av god medbestemmelse i ar-beidslivet, og at medbestemmelsen brukes som et verktøy for å gjøre Tollvesenet til en enda be-dre arbeidsplass og således enda bedre rustet til å nå de målene som blir satt.

Studier viser at høy grad av medbestemmelse sikrer godt arbeidsmiljø og høy produksjon. I til-legg sikrer det en ansvarlighet i arbeidsforholdet som bidrar til stabilitet. Man skal ikke gå lengre enn til Sør-Europa for å se hvilke fronter man får når det eksempelvis er økonomiske nedgangsti-der og det må innføres reformer eller kuttes i vel-ferdsgoder. Da blir det demonstrasjoner og opp-tøyer fremfor dialog og løsningsorientering, dette blant annet som en konsekvens av større avstand mellom arbeidsgiver og arbeidstagerorganisasjo-nene – dårlig medbestemmelse.

I år feirer Hovedavtalen 75 år, og den Norske modellen blir omtalt som en suksess. Se blant annet denne artikkelen skrevet av NHO direktør Bernander og LO leder Flåthen; http://www.aftenpos-ten.no/meninger/debatt/article3845359.ece

Avslutningsvis vil jeg trekke frem viktigheten av at Tollvesenet er åpen for å påta seg nye arbeids-oppgaver og vokter seg vel for å sove i timen og la andre ta oppgaver som det er naturlig at Tollvesenet

erik Bredo schelbred

Alder: 40 årArbeidssted: Revisjonskontoret, Sandefjord tollstedForening: Sør-Norge Tollerforening (SNT)Verv: 2. nestleder i Norsk Tollerforbund

Tollvesenets viktigste utfor-dring?Den viktigste utfordringen Tollvesenet står ovenfor i de kommende årene tror jeg er todelt. Nok en gang vil jeg klippe et utdrag fra strategiplanen:

Våre medarbeidere er vår viktig-ste ressurs. Gode resultater skapes i samspillet mellom dyktige og moti-verte medarbeidere og ledere.

Jeg tror etaten har en viktig og stor utfordring når det gjelder å iva-reta et godt samspill mellom med-arbeidere og ledelse. I et arbeidsliv som blir stadig mer resultatorientert, hvor tempoet øker, og hvor det stilles krav til omstillingsdyktighet og fleksibilitet, frykter jeg at samspillet mellom ledelsen og de tillitsvalgte, som representerer medarbeiderne, fort kan bli nedprioritert og satt på prøve. Norsk Tollerfor-bunds rolle i dette vil være å passe på at med-bestemmelsen blir overholdt og sørge for å bidra til at samarbeidsklimaet er godt, ved være kon-struktive, ansvarsbevisste og tydelige.

Den andre store utfordringen tror jeg vil være å vokte om oppgavene våre, og sørge for at Tol-levesenet blir tilført nye oppgaver, og ressurser, som knytter seg til samfunnsbeskytterrollen. Norsk Tollerforbund nedlegger allerede en del res-surser i å drive politisk påvirkningsarbeid, og jeg er overbevist om at dette er måten forbundet må jobbe på for å synliggjøre etatens kompetanse og potensiale overfor besluttende myndighet.

tar hånd om. Følgende er klippet fra etatens strategiplan: Toll- og avgiftsetaten har en unik før-stelinjeposisjon på grensen og skal beskytte samfunnet ved å kontrollere varer, transportmid-ler og reisende ved grensepas-sering inn og ut av landet.

Med dette som utgangs-punkt mener jeg Tollvesenet er godt posisjonert, og har rett kompetanse til å kunne bidra ytterligere til den viktige sam-funnsbeskytterrollen vi har.

Undervisning: Som 2. nestleder er Erk Bre-do Schelbred også forbundets studieleder. Det har blitt mange timer foran tavlen under alle de kursene NT gjennomfører i løpet av et år.

side 6


Norsk Tollerforbund

side 7

[email protected]


Hvem er du?Jeg jobber til daglig som tollrevisor ved siden av at jeg er leder i Øst-Norge tollerforening. På fri-tiden liker jeg best å være ute i naturen, fisker mye og jakter litt. Er også veldig glad i musikk og får med meg en god del konserter i løpet av et år. Ellers spiller jeg fotball på det lokale old-boys laget og kjører motorsykkel, ved siden av hus og familie. Har ingen problemer med å fylle dagen, for å si det slik!

Hvilken bakgrunn har du fra foreningsarbeid?Etter noen år som plasstillitsvalgt, ble jeg valgt som sekretær i styret for Hedmark og Oppland tollerforening for snart 11 år siden. Etter DUP og sammenslåingen med Østfold var jeg først sekre-tær så leder, i Øst-Norge tollerforening. Jeg har møtt fast i landsstyret de siste 5 årene. På forrige landsmøte ble jeg i tillegg valgt som 2. varamed-lem i sentralstyret. Tidligere har jeg også inne-hatt en del verv utenom vår etat, bl.a. som leder av en fotballklubb.

Hvorfor har du påtatt deg styrevervet?Jeg har påtatt meg verv fordi jeg ønsker å være med å påvirke tollerhverdagen. Som tillitsvalgt blir man forelagt mange saker man må ta stilling til, men det viktigste for meg har vært mulighe-ten for selv å kunne sette saker på dagsorden. Jeg opplever at jeg har muligheter for reell innfly-telse på mange områder, og det er dette som gir motivasjon.

Hvilke saker brenner du for?Jeg mener at medbestemmelse er svært viktig. Jeg er opptatt av at hver enkelt ansatt skal ha mulighet til å påvirke sin egen arbeidshverdag.

Jeg mener at det ikke er mulig å få til en aktiv og inkluderende medbestemmelse i etaten uten en god fagforening.

Vår etat leverer gode resultater, men jeg føler at vi har hatt dårlig uttelling både lønns- og bud-sjettmessig. Dette opptar meg sterkt. Av andre saker jeg har engasjert meg i, så velger jeg å nevne etatens utstrakte bruk av utsett. Jeg me-ner at denne ansettelsesformen virker utdatert og har derfor jobbet for å få satt denne saken på dagsorden.

Tollvesenets viktigste utfordring?Tollvesenet trenger godt utstyr, gode budsjetter og sterkere hjemler for å holde tritt med stadig mer profesjonelle kriminelle. Men først og fremst trenger vi å beholde våre dyktige tjenestemenn med sin enestående kompetanse på grensekrys-sende kriminalitet og avgifter. Vår etat må derfor kunne tilby gode lønns- og arbeidsvilkår, dersom vi skal være i stand til å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft også i fremtiden.

I dette arbeidet vil Norsk Tollerforbund fortset-te å være en viktig aktør og pådriver. Ikke bare fordi vi organiserer en stor andel av de tilsatte, men fordi vi oppfattes som en saklig og ryddig organisasjon. Jeg tror vi lyttes til og at vi fortsatt vil ha store muligheter til påvirkning, både internt og eksternt.

Alder: 43 årArbeidssted: Hamar tollkontorForening: Øst-Norge Tollerforening (ØNT)Verv: 2. varemedlem i NTs Sentralstyre Leder Øst-Norge Tollerforening

John søbergNye tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at det totale sykefravæ-ret har gått ned med 10,7 prosent. - Gledelige tall, mener YS-leder Tore Eu-gen Kvalheim, som i høst har informert YS-tillits-valgte over hele landet om innholdet i den nye IA-avtalen.

tekst og foto: Liv Hilde Hansen, YS

I følge SSB gikk det totale sykefraværet ned fra 7,1 til 6,3 prosent fra 2. kvartal 2009 til samme periode i år. Det betyr en nedgang på 12,3 prosent. Egenmeldt sykefravær har holdt seg uendret på 0,8 prosent.

Fokus på IA-arbeid– Noe av nedgangen i sykefraværet kan

forklares med at arbeidsmarkedet hadde noe stigende ledighet i denne perioden. Fokuset på IA-arbeidet kan også ha hatt en positiv effekt, mener YS-lederen.

– Under IA-konferansene vi arrangerte for våre tillitsvalgte i september fikk vi til-bakemeldinger om at det jobbes mer grun-dig med dette på arbeidsplassene enn tidli-gere. Det er positivt og borger for fortsatt nedgang i sykefraværet, mener han.

– Hvis vi skal nå våre anstrengelser, trenger vi i tillegg enda flere IA-virksom-heter, sier han.

Møtte YS-tillitsvalgteYS arrangerte i september konferanser

om IA-arbeidet i seks av landets største byer: Bergen, Oslo, Tromsø, Bodø, Kristi-ansand og Trondheim. Hensikten er å sko-lere tillitsvalgte i hva den nye IA-avtalen vil bety på den enkelte arbeidsplass. I Oslo møtte rundt ett hundre YS-tillitsvalgte opp for å lære om konsekvensene av den nye IA-avtalen.

– Skal vi nå målene i IA-avtalen, må dette forankres på den enkelte arbeidsplass,

sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim.– Samarbeidet mellom arbeidsgiver, til-

litsvalgt og verneombud står helt sentralt, men stikker vi fingeren i jorda, må vi slå fast at dette samarbeidet ikke har fungert frem til nå.

Får større ansvarDe tillitsvalgtes rolle er forsterket i den

nye IA-avtalen: De skal være både pådrive-re, holdningsskapere, samarbeidspartnere, forslagsstillere, konfliktløsere, grenseset-tere, forhandlere og støttespillere for egne medlemmer i IA-arbeidet.

Under YS’ IA-konferanser fikk de til-litsvalgte derfor helt konkrete tips om hvordan de aktivt kan bruke IA-avtalen, ikke minst når det gjelder innsatsen for å få ned sykefraværet.

– Skal vi lykkes med IA-avtalen denne gang, må vi jobbe med holdninger. Vi må endre kulturen på arbeidsplassen. Men holdningsarbeid tar tid, sier YS-lederen.

Han viser blant annet til det heller dårligere IA-resultatet for personer med nedsatt funksjonsevne. Mange av disse har store problemer med å få innpass på arbeidsmarkedet.

– Men ikke alt er like nedslående. Av-talens delmål 2, om å få mer enn 70 pro-sent av de sykemeldt tilbake i jobb, har vi faktisk nådd, påpeker Kvalheim.

Vil ha IA-vekkelse– Jeg får ofte høre av våre tillitsvalgte at

de i liten grad blir tatt med i IA- arbeidet. Derfor er det viktig at våre tillitsvalgte er klar over at de er likeverdig parter i sam-arbeidsavtalen mellom virksomhetene og NAV, understreker YS-lederen.

Kvalheim vil ha intet mindre enn en IA-vekkelse:

– Mitt ønske er at IA-arbeidet skal bli en landsomfattende vekkelse, som gir re-sultater. Våre tillitsvalgte er en suksessfak-tor. De er helt nødvendige for at vi skal lykkes med i IA-arbeidet, sier han.

– Å involvere tillitsvalgte er en del av den norske tradisjonen, forklarer Kval-heim og legger til:

– IA handler først og fremst om arbeid. Jeg tror arbeid gir helse, mening, fellesskap, kollegaer, en følelse av verdi og selvfølelse, påpeker YS-lederen.

kraftig nedgang i sykefraværet

om sykefraværFlere YS’ tillitsvalgte sier den største utfor-dringen i IA-arbeidet er å komme i dialog med egne ledere. I høst ar-rangerte YS konferan-ser rundt om i landet for å informere om inn-holdet i den nye IA-av-talen.tekst: Gunhild Lervåg og Liv Hilde Hansen

– Ofte trekkes tillitsvalgte inn som en siste utvei, når situasjonen er fastlåst. Jeg skulle gjerne kommet i dialog med arbeidstakere og arbeidsgivere tidligere, sier Yvonne Bell, kon-serntillitsvalgt for Delta ved Vestre Viken HF.

– Tillitsvalgte bør bli sett på som samar-beidspartnere, men slik er det ikke alltid.

Som tillitsvalgt er Bell ofte med den syke-meldte i møter med arbeidsgiveren, og sier det er nyttig å lære mer om den nye IA-avtalen.

– Jeg vil bruke IA-avtalen aktivt, sier hun.

Bell har erfart at tillitsvalgte ofte kan mer om lover og avtaler enn sine egne ledere.

– Jeg håper at lederne også blir kurset i IA-avtalen. Også mellomlederne.

Bell har opplevd at ledere gir ansatte feil informasjon, fordi de ikke kjenner lover og avtaler godt nok.

– Ansatte tror jo på det lederne sier, men det hender informasjonen de får derfra er feil.

Bell ønsker at flere ledere i Vestre Viken HF ser på tillitsvalgte som samarbeidspart-nere, og at de ble tatt med på møter hvor sykefravær er tema.

Kollega og plasstillitsvalgt for Delta ved Sykehuset Buskerud, Gry Lilleås Christoffer-sen, understreker at det varierer veldig hvor flinke lederne er til å involvere de tillitsvalgte, og hvor gode de er til å legge forholdene til rette for de ansatte.

– Vestre Viken HF har 8500 ansatte, så variasjonene er store, sier hun.

Khadija Ichoutene, fersk hovedtillitsvalgt for Delta på Oslo universitetssykehus, er glad for at hun nå har fått muligheten til å lære mer om IA-avtalen.

– Som hovedtillitsvalgt føler jeg en plikt til å være oppdatert på IA-avtalen, samt an-dre lover og regler. Da stiller du sterkere når du skal gi råd til medlemmene og ikke minst arbeidsgiver, mener hun.

Hun tror mer respekt for at vi er forskjel-lige og en inkluderende holdning kan være med på å redusere sykefraværet.

– Hvis folk trives godt på jobb, blir terske-len for å sykemelde seg høyere, sier hun.

side 8


Norsk Tollerforbund

side 9

[email protected]


Øst-Norge TollerforeningJohn Søberg, lokalforeningsleder

Vi er mens dette skrives, i gang med siste ledd i årets hovedoppgjør, nemlig det lokale opp-gjøret.

foto: Karl Marin Husebæk, Åsnes

På oppstartsmøtet for forhandlingene fikk vi beskjed om at det heller ikke denne gan-gen vil bli skutt inn driftsmidler i potten.

Etter det vi erfarer, så er dette bestemt på høyeste hold i etaten og at det heller ikke vil skytes inn midler i noen av de andre tollregionene. Dette synes vi er betenke-lig, da vår etat over tid har sakket akterut lønnsmessig i forhold til sammenlignbare arbeidsgrupper.

Urovekkende utfordringerDet blir stadig mer konkurranse om

kvalifisert arbeidskraft. Vi merker at lønnsnivået for mange av våre grupper ligger lavt i forhold til markedet, bl.a. ved rekruttering av eksterne som tollrevisorer. I vår region er det i det hele tatt vanskelig å rekruttere personer til de fleste fagstillinger på dagtid, da tjenestemenn ikke ser seg råd til å miste turnustilleggene sine.

Vi har i år også opplevd at erfarne tjenestemenn i vår tollregion har startet i nyopprettede stillinger som grensekontrol-lører i Politiet. Disse fikk en reallønnsvekst opp mot 10 lønnstrinn, når de byttet ar-beidsgiver. Dette er svært urovekkende og

Østlige betraktninger om det lokale lønnsoppgjøret

beskriver hvilke utfordringer som har bygd seg opp over tid. Norsk Tollerforbund har fokusert sterkt på dette i forkant av årets lønnsoppgjør og har blitt hørt i YS-Stat. Vi ble frontet i forhandlingene og våre stil-lingsgrupper fikk forholdsvis god uttelling på justeringsoppgjøret.

Men vi er redd for at denne effekten ikke vil vare lenger enn til årets lokale opp-gjør er i havn. Dersom sammenlignbare etater har lagt driftsmidler inn i lønnspot-ten, noe det er god grunn til å anta, så er vi redd for at de minst tar igjen det vi fikk i justeringsoppgjøret.

Lokal lønnspott er for litenI vår tollregion jobber veldig mange

innenfor ekspedisjon og grensekontroll. Av denne grunn har vi en lavere andel opp-normerte stillinger enn andre regioner. Vi har mange tollinspektører med lang farts-tid og stor kompetanse, som er vanskelige å håndtere med annet enn rene gruppe-krav. Dette gir oss store utfordringer mtp.

lønnsutvikling. De lokale lønnspottene er ofte for små til å klare skikkelige løft for disse store gruppene.

Forsvarlig lønnsutviklingBåde ØNT og NT har sterkt fokus på

etatens lønnsutvikling og ønsker å minske lønnsgapet til sammenlignbare yrker. Vi mener at det er viktig at man benytter også det lokale lønnsoppgjøret som et verktøy for å sikre en forsvarlig lønnsutvikling for alle tilsatte. Det må i høyeste grad også være i arbeidsgivers interesse å ivareta eta-tens lønnsutvikling, slik at vi kan beholde kvalifisert arbeidskraft i fremtiden!

Andre ting som har skapt utfordringer i det lokale oppgjøret er at regiondirektørene i år skal forhandles i det lokale oppgjøret. Det-te ble varslet på oppstartsmøtet og kom som

en overraskelse på mange. Regiondirektørene er ikke omfattet av stillingsbeskrivelsene i vår lønnspolitikk og vi er svært usikre på hvor-dan partene skal kunne foreta en tilfredsstil-lende vurdering av disse på lokalt oppgjør.

Vi ble også kjent med at det er sendt et brev fra tolldirektøren til regionene, som skal inneholde føringer for lønnsoppgjø-ret. Men vi ble nektet partsinnsyn i dette brevet. Vi kan naturligvis ikke akseptere at vi blir pålagt ensidige føringer fra ar-beidsgiversiden, som vi attpåtil ikke kjen-ner innholdet i. I skrivende stund vet vi ikke om dette vil medføre brudd, men det kompliserer uansett forhandlingene.

StillingsdiskrimeneringFor øvrig var det sterke likelønnsførin-

ger i årets oppgjør. Føringene gikk ut på at kvinner skulle ha en større andel av pot-ten enn menn. I tillegg skulle det legges spesiell vekt på å vurdere menns og kvin-ners innplassering i stillingskoder ut fra kvalifikasjoner, oppgaver og ansvar. Vi tror at det er lik lønn mellom for eksempel en kvinnelig og mannlig tollinspektør, og en kvinnelig og mannlig kontorsjef.

Men det er grunn til å tro at det finnes stillingsdiskriminering også i vår etat, dvs. at kvinner kan være plassert i lavere løn-nede stillingskoder enn mannlige kollegaer med tilsvarende kompetanse og ansvar. Slike likelønnsføringer er derfor verdifull drahjelp for oss, for å kunne gjøre noe med

slike forhold. Vi i Øst-Norge tollerfore-ning føler at vi har forberedt oss godt på dette området, før vi startet lønnsforhand-lingene. Og vi har stor tro på at dette vil gjenspeiles i det endelige resultatet!

Vi håper at det lokale lønnsoppgjøret er avsluttet når dere leser dette, og at re-sultatet har gitt oss et samlet løft. For oss tillitsvalgte, så blir det uansett ingen lang pause. Vi rekker så vidt å trekke pusten før vi skal begynne forberedelsene til neste års mellomoppgjør.

Med lønnsom hilsen

Arbeidsutvalget iØst-Norge tollerforening

I fellesskap: Lokalforeningsleder John Søberg tar sin del av jobben når styret skal ha middag. I en bortgjemt hytte på Hamar ble slagplanen for årets lokale lønnsoppgjør lagt.

Styresamling: I litt uortodokse møtelokaler var styret i Øst-Norge Tollerforening samlet for å planlegge årets lokale lønnsoppgjør.

side 10


Norsk Tollerforbund

side 11

[email protected]


For mange av tollerne i Bergen har sjøtønnen som ligger ved innseilin-gen til Vågen hatt dobbel betydning.

Den har vært en inntektskilde for ulike sjøfarende siden 1602 og samtidig navnet på en orden som ble innstiftet av lokal for-eningen i 1952.

Tilbake til 1902Bergen Tollkontrollører – og Tollassis-

tenters Forening ble stiftet 19. februar 1902.

Med tanke på denne foreningens 50 års jubileum i 1952 ble det i 1948 valgt en ”ordenskomite” bestående av tolloverkontrollør Magnus Langseth, tollkontrollør Guttorm Kaland og tollkontrol-lør Lorentz Tvedt.

Komiteen fikk som mandat å utarbeide forslag til innstiftelse av en orden for foreningen. Disse tre ble også de første komman-dørene som dannet et ordenskol-legium med titlene: Stormester, Seremonimester og Skattemester. Ordenen har bare en grad og det er kommandørgraden.

Bergens VågKomiteen hadde konstitu-

erende møte 27. januar 1950 og det første som ble diskuterte var ordenens navn. De besluttet å sette fram forslag på navnet Zackeusordenen. På medlems-møte 8.desember samme år

et motiv fra Bergens våg hvor Sjøtønnen dominerer i forgrunnen.

Fra 1952 til i dag er det utpekt 17 kommandører og sist gang en kommandør ble utpekt var på Bergen tollerforenings 100 års jubileum i 2002. Den 16. februar ble Finn Fredriksen utpekt til kommandør

av Den Gyldne Sjøtønne og fikk overle-vert insigniet sammen med et ordensbrev. Dette skjedde som seg hør og bør under en høytidelig seremoni, med den pomp og prakt en slik viktig orden fortjener.

Første kommandørerVar det høytidelig stemning under

overrekkelsen i 2002, kan man tenke seg til den atmosfæren som var blant tilhø-rerne i 1952 når de første ble utpekt til kommandør av Den Gyldne Sjøtønde. Det var Tollkasserer Bendix Olsen og Toll-kontrollør Herfinn Halvorsen. I talen som ble holdt ved den seremonielle overrekkel-sen av insigniet (medaljen) sa stormesteren følgende til de nye kommandørene:

Olsen: ”Bendix Olsen er ikke bare den eldste nålevende tjenstemand som har vært medlem av denne forening, men er også den eneste gjenlevende av forenin-gens stiftere. For 50 år siden ble det at en statsfunksjonær organiserte sig sett på med mistillit, ja, som forberedelse til opprør. Som anerkjennelse av denne fremsynthet og ureddhet han den gang utviste og for sin interesse for foreningslivet i alle år mot-tar han nu denne orden.”

Halvorsen: ”Hans unge alder og skjegg-løse underkjeve til tross har han rukket å gjøre sig synderlig bemerket udi forenings-arbeidet. Vi tenker salig på hans indsats som formand fra 1947 – 1950, en periode

Foreningens orden ”den gyldne sjøtønde”

som karaktisertes ved at der var mange vanskelige og alvorlige saker oppe til av-gjørelse. Men også efter at du fant at måtte trekke dig tilbake fra første linje drar for-eningen fortsatt nytte av din erfaring som organisasjonsmand og store interesse, og er forvisset om at så også vil skje i fremtiden. Det er mig en glede på Collegiets vegne at feste denne orden på dit bryst.”

Pontifikalier og bøddelOrdenen skulle utdeles under utø-

velse av en nærmere beskrevet seremoni. I statuttenes § 6 står det bl.a.: ”Kollegiets

Vest-Norge TollerforeningBård Ynnesdal, lokalforeningsleder

ble det reist religiøse betenkeligheter ved navnet og komiteen tok spørsmålet opp til fornyet overveielse. Komiteens hoder ble lagt i bløt, og en regnfull dag, da en av dens medlemmer tjenestegjorde på et kon-tor med utsyn mot sjøtønnen ved innløpet til Bergens Våg kom ideen som lyn fra en regnfull himmel: ”Den Gyldne Sjøtønde”.

Hva som er bakgrunnen for at Bergens tollerne følte at de trengte en orden er ikke helt avklart. I statuttenes §1 for denne or-den står det:

”Orden er stiftet for å gi foreningens nåværende og forhenværende medlemmer, som har gjort sig særlig fortjent til utmer-kelse, et hederstegn. Orden kan også til-deles medlemmer og tidligere medlemmer av Norsk Tollerforening som gjennom sitt foreningsarbeid eller på annen måte innen etaten har gjort sig fortjent til det.”

Egen medaljeMedaljen eller insigniet som det heter

i statuttene er preget i forgylt sølv. Den er utformet med et kjede i ring, som symbo-liserer foreningens samhold, og omslutter

Første kollegium: Det første ordenskollegium med bøddel – Fra venstre seremonimester Guttorm Kaland, bøddel Frantz Frantzen og stormester Magnus Langseth. Sittende skat-temester Lorentz Tvedt.

Insignia: Insigniet som er preget i forgylt sølv og har følgende utforming: En kjede i ring, som symboliserer foreningens samhold, omslutter et motiv fra Bergens våg hvor Sjøtønnen do-minerer i forgrunnen. Det bæres i grønt bånd.

Det siste ordenskollegium med bøddel: Fra venstre skattemester Lisbeth Angeltveit, bøddel, Stormester Tor Isaksen, Kommandør Finn Fredriksen og seremonimester Erik Bertelsen.

utøvelse av seremonien oppnevner kollegi-et en bøddel med inappellabel myndighet til å ilegge straff eller pengebot. Bøddelen bærer rød kjeledress, rød halvmaske, rød lue og øks."

Som straff for eventuelle urostiftere under seremonien kunne være at de ble ” gjenstand for Hoebens hån og latter og sig selv til spot og spe.”

Ordenen i fremtiden?For den yngre generasjon er alt dette i

dag historie. Etter Bergen tollerforenings sitt jubileum ble det bestemt at denne ordenen ikke skulle videreføres. Denne måten å hedre en kollega på passer ikke helt inn i dagens samfunn. En skal aldri si aldri, kanskje styret i Vest-Norge tollerforening bestemmer at de ønsker å børste støv av denne ordenen når det skal arrangeres 50 års jubileum?

medlemmer bærer un-der promosjonen så-dane pontifikaler: Sort kappe og sort halv-maske samt insigniet i forstørret utgave festet i et grønt silkebånd. Utstyret for øvrig blir sverd, sort silkepute samt en hellebard.”

I hht statuttens §6 "Til assistanse under

Kommandører av ”Den Gyldne Sjøtønde” : Bak fra venstre Rasmus Kongsvik, Finn Fredrik-sen, Kjell Stabell-Han-sen. Foran fra venstre Frithjof Berentzen, Torolf Henning Larsen

side 12


Norsk Tollerforbund

side 13

[email protected]


Bergen har en særord-ning som heter Sjøtøn-neavgiften. Den kan spo-res helt tilbake til 1602.

Sjøtønneavgiften kreves inn av Tollvese-net. Ordningen med sjøtønnen og sjøtøn-nepengene er gammel, og det er Sjøfaren-des Aldershjem på Nordnes i Bergen som mottar pengene. I dag er det en bøye som markerer Sjøtønnen, og denne ligger 20-30 meter ut i sjøen mellom Skoltegrunn-skaien og Nordnespynten.

Sjøfarendes AldershjemDet hele syntes å starte i året 1570 da

Sjøfarendes Aldershjem, som det heter i dag, ble opprettet. For å støtte opp under økonomien hadde Fattighuset, med støtte fra private, lagt ut en varpebøye utenfor Vågen.

Nordvesten og VågenVågen er svart utsatt når vinden økte

på fra nordvest og vanskene ble ikke min-dre ved at det trange havnebassenget var fullstappet av fartøyer i alle størrelser i høysesongen vår og høst. Selv under rolige

værforhold var det vanskelig å manøvrere under seil inn på Vågen. Det var årsaken til at Sjøtønnen ble satt opp i 1602 ved innseilingen. Skipene skulle få mulighet til å vente der for så å bli buksert inn til fortøyning ved kaiene eller oppankring på Vågen. Alle fartøyer som anløp byen måtte betale i forhold til skipets størrelse, uansett om de benyttet tønnen eller ikke. De Sjø-farendes Fattighus sa seg villig til å bekoste og legge ut tønnen og vedlikeholde den. Til gjengjeld skulle de få tønnepengene som kom inn, til driften av fattighuset.

Tønnepenger for overfallMot slutten av 1600-tallet sank tøn-

nen (som ikke var en tønne men en sterkt forankret pram). Ikke før i 1739 ble en ny – en virkelig tønne – lagt ut. Da skulle der-imot skipper Anders Jansen Dischingthun få inntektene som kompensasjon for de lidelser han hadde blitt utsatt for hos sjø-røverne i Barbarekstatene (Tyrkisk fangen-skap). Han skulle bekoste oppsetting av ny tønne mot at han og arvingene hans fikk inntektene de neste 30 årene. Han døde i 1765 og i 1767 gikk både tønnepengene og vedlikeholdsforpliktelsene igjen over til fattighuset.

Dagens tollsatserDet er ikke de store summene som

kreves for å passere Sjøtønnen i dag. Men

sjøtønnen, 400 år gammel inntektskildekreve inn pengene, det må vi. Ingen rett-sinstans har greid å oppheve bestemmel-sen som ble tatt av kongen i København i 1602. Avgiften er rettskraftig ved Høyeste-rettsdom av 10.november 1931.

Halvannet øre pr nettotonnTaksten pr netto registertonn er i dag

kr 0,015873, dvs. ca et og et halvt øre. I praksis vil det si at de nye hurtigrutene må ut med ca 66 kroner for å passere, et vanlig cruiseskip, som er noe større, må kanskje ut med ca 100 kroner. De aller største crui-seskipene kan komme opp i 7-800 kroner for å passere Sjøtønnen. En god del av inntekten står danskebåten for, siden den kommer så ofte. Lasteskip må også betale selvfølgelig, men de har en mindre netto-tonnasje, og slipper billigere fordi av den grunn. Sjøtønnepengene påhviler fartøyer

som anløper Bergen havn fra utlandet og fylker utenfor vårt distrikt.

I skipsjournalene i TVN var det i 2008 registrert til sammen 23.000 anløp. Ut-gangspunktet for beregning av avgiften er fartøysdeklarasjon. Alle papirene skal vi ha i original. Disse sendes til Tollvese-net i posten, men nå etter at Safe Sea Net (SSN) er i drift kan vi hente opplysninger fra dette systemet.

Innbetalt avgift remitteres etter må-nedsavslutning til Sjøfarendes Aldershjem. I år 2008 kom det inn til sammen ca 149 000 kroner. Sjøfarendes Aldershjem er sik-kert glad for det økonomiske tilskuddet, selv om pengene er dyre å kreve inn, sett fra Tollvesenets side.

For de av dere som har vært på møte/kurs hos Tollvesenet i Bergen, har møte-rommet i Pakkhuset fått tildelt navnet ”Sjøtønnen”.

Kilde: ”fiin gammel”, Bergen kommune.”Fra Sjøtønne til moms”, Bergen distrikts tollerfo-rening 1902-1977.

Dagens tønne: Bilde av dagens Sjøtønne, bøye ved innseilingen til Vågen.

Drar nytte av pengene: Sjøfarendes Alders-hjem som nyter godt av ”sjøtønne” pengene.

Tidliger toller i Fredrikstad, Jan Helgeby, samler inn artige og uvanlige historier fra tollere over hele landet. Har du en historie å bidra med kan du sende den til [email protected] eller [email protected] Historiene er planlagt samlet i bokform.

TollerHisTorier

I lagerlokalene som lå langsmed kaia, på en fabrikk i Østfold, var det en ypperlig spa-ningsplass. Skyvedørene hadde alltid en åpning på en meter, og innenfor var det paller, med en gang imellom. Jeg og en kollega stod på hver vår side av åpningen og hadde oppsyn med gangveien. Vi måtte være observante på en av mannskapet som stod på rekka. Han var ofte inne i lageret for å se etter tollere.

En gang hørte vi fottrinn og måtte komme oss unna for at han ikke skulle se oss. Jeg har aldri klatret opp tre paller så raskt, og like etterpå kom rekkemannen snikende.Litt senere kommer to arbeidere og går om bord. De kommer ned landgangen og går inn gjennom åpningen der vi står. Da begge hadde kommet inn, gikk jeg etter. Min kollega gikk fram og stengte veien for dem. STOPP, Tollvesenet, ropte han - arbeiderne snudde, men jeg stod i veien.

Den ene mistet flaska i gulvet og den andre fikk nesten hjerteinfarkt. Det tok nok noen uker før de kjøpte noe ombord igjen.

På spaning i lagerhallen

side 15

[email protected]


Årets UFE-kongress ble preget av de store omor-ganiseringene og bud-sjettkuttene Europas tollvesen har gjennom-gått siden finanskrisen nær brakk ryggen på mange EU-land.

tekst og foto: Steinar Myhre Knutsen

Fare for forgubbing

De som leste forrige utgave av Norsk Toll-blad kjenner nå godt til hva UFE er. Si-den den artikkelen sto på trykk har NT deltatt på UFE-kongressen, denne gangen avholdt i Lisboa, Portugal.

Mye å læreEn slik kongress gir unike mulighe-

ter for å tilegne seg informasjon om hva som foregår i de 32 andre medlemsorga-nisasjonene. NT har både mye å lære av gode erfaringer og får et forvarsel om hvil-ke endringer EU-landene er i ferd med å innføre. Som kjent varer det ikke lenge før Norge må forholde seg til akkurat samme

StatusrapportI tollkomiteen leverer alle medlemslan-

dene en muntlig statusrapport. Hva har skjedd vedrørende organisering, oppgaver, ansatte og budsjetter siden sist – og hvilke områder ser de på som store utfordringer. Deretter er ordet fritt for å stille utdypen-de spørsmål til organisasjonene. Årets rap-porter var i det store og hele nedslående nyheter fra de aller fleste land. Budsjetter er blitt kuttet, tollere er sagt opp, oppgaver er mistet og enkelte har til og med måttet tåle store lønnskutt på opptil 20% (som i Irland).

AnnerledeslandetSlikt sett står Norge i en særegen stil-

ling. Etter finanskrisen peker pilen nå opp-over igjen, oppgavene består og resultatene er bedre enn noen gang (selv om eksport-trafikken gikk ned i fjor, og derav mindre innkrevde avgifter). I Europeisk sammen-heng er Norge på topp ”helsemessig”, men er samtidig ett av de landene som er mest effektive målt pr ansatt i tollvesenet.

I tillegg til å levere en beslagsstatistikk uten sidestykke de siste to årene, krever våre ca 1.800 tollere inn ca 100 millioner kroner hver til den norske statskassen. Til sammen-ligning er innkrevingsnivået hos Europas største ansamling av tollere, Tyskland med 38.000 ansatte, på ”kun” 24 millioner pr ansatt. Det vitner om at det er et sterkt og bærekraftig tollvesen i Norge som både for-svarer de budsjettene vi er tildelt, og samti-dig plasserer oss på topp i Europa når det gjelder innkreving og ressursutnyttelse.

TOPP 5 GARANTI

FOR DEG SOM ER MEDLEM I NORSK TOLLERFORBUND:

STRØMAVTALE MED TOPP-5 GARANTI

Vi har som mål at vi på årlig basis skal være en av de 5 rimeligste målt mot en representativ liste over landets strømleverandører på standard variabel kraftpris. Norsk Tollerforbund sine med-lemmer tilbys nå en garanti for dette! Dersom Ustekveikja ikke når målet sitt, får dere differansen målt mot topp 5-plasseringen tilbakebetalt som rabatt på årsavregningen. Garantien koster kr 30,- per mnd. Bestill på www.ustekveikja.no/topp5 og oppgi firmakode T502.

Du kan spare mange penger med en strømavtale med Ustekveikja Energi.Det er gratis og fort gjort å bytte til oss.

STRØMLEVERANDØREN DU SANNSYNLIGVIS ALDRI VIL FORLATE

Din strømpris skal på årlig basis være en av de 5 rimeligste målt mot en representativ liste over landets strømleverandører

på Standard variabel kraftpris.

regelendringer som innad i EU.Under kongressen deler orga-

nisasjonene seg i en toll-komité og en skatte-komité, som hver for seg diskuterer sitt fagområde – før de begge samles for selve kongressmø-tet. NT deltar naturlig nok kun i tollkomiteen, mens flere organisa-sjoner har både toll- og skatteansatte som medlemmer, og deltar følgelig i begge komitéer. Til sammen er det 400.000 ansatte representert i UFE, noe som gir en viss tyngde når det skal påvirkes ovenfor EU.

Viktig å delta: Fredrik Støtvig er Norges representant i UFE.

fortsetter på neste side...

side 16


Norsk Tollerforbund

side 17

[email protected]


Som NT gjentatte ganger har rekla-mert ovenfor politikere og andre, Tollvese-net er en god forretningsidé. En gjennom-snittsinvestering på 7,7 millioner pr hode gir 100 millioner tilbake til statskassen. Ikke mange andre kan levere en tidobling av investeringene i dag. (basert på Tollve-senets budsjett fordelt på antall ansatte).

Høyere alderssnittEt annet urovekkende gjennomgangs-

tema i tollereuropa er den stigende gjen-nomsnittsalder blant tolltjenestemennene. Enkelte land har en snittalder på hele 49 år. Dette skyldes mange år uten nyrekrut-tering, eller at ansettelser er blitt gjennom-ført vha overføringer eller interne søkna-der fra andre statlige etater. Selv om Senter for Seniorpolitikk ville jublet for at man ansetter eldre søkere, er disse etatene i fare for å råtne på rot, og at de ikke tilføres mye ungt blod. I Norge har vi advart mot en slik utvikling lenge, og relativt høy rekrut-tering er i gang, men om det holder for å

demme opp mot den store ”eldrebølgen” som står for døren gjenstår å se.

Fokusområder i UFETollkomiteen avsluttet sitt møte med

å vedta en resolusjon om hvilke områ-der UFE skal arbeide spesielt for i perio-den som kommer (se egen sak). Mellom

...forts. fra forrige side.

komitemøtene og selve UFE-kongressen, ble det tid for uformelle møter med våre nordiske kolleger fra NTO (Danmark, Is-land, Finland og Sverige). Selv om Norge både er et lite land og står utenfor EU, er NTO-landene en fraksjon innenfor UFE som sammen gir sto vekt både i tollkomi-teen og UFE.

Første bytte på 11 årKongressen i seg selv dreide i år seg

mest om valg. Avtroppende president for

Velkommen til PortugalGeneraldirektøren for skatter og konsument-avgifter i Portugal, Joao de Sousa innledet tollkomité-møtet. Etaten er ikke ulik vår i stør-relse (1667 ansatte), men var senest i 1992 så mange som 4000. Sousa advarte mot at nivået nå nærmer seg et nivå hvor oppgaveløsningen står i fare. TIl høyre og innfelt over, avtroppende presdent for UFE, Dieter Ondracek.

Komitémøte (under): Customs Comitee samlet.

Tolkehjelp: UFE-møtene foregår på tysk, fransk, dansk eller engelsk - da er det nødvendig med språkhjelp på øret.

de siste 11 år, Dieter Ondracek, trakk seg tilbake og banet veien for en valgkamp som skapte spenning om hvem som over-tok både presidentvervet og plassene i presidiet. Franskmannen Serge Colin stod igjen som den med flest stemmer, og skal lede UFE videre de neste årene. Norge skal si seg fornøyd med at den danske for-bundsleder, Jørn Rise, ble valgt som vise-president. NT har dermed en god bakvei inn til toppledelsen i UFE.

Ny president: Serge Colin var en av to kan-didater til ny president for UFE, og vant med stor overvekt. Colin kommer fra Frankrike og representerer organisasjonen SNUI. Frem til i år har Colin hatt rollen som visepresident og formann i skatte-komiteen.

fortsetter på neste side....

side 18


Norsk Tollerforbund

UFE er den eneste Europeiske organisasjon som representerer interessene til ansatte innenfor alle stillingsgrupper i toll- og skatteadministrasjoner. UFE or-ganiserer mer enn 400.000 in-dividuelle medlemmer fra 32 medlemsorganisasjoner fra 19 Europeiske land.Tollkomiteen i UFE, som består av representanter fra fagfor-bund innenfor tollområdet fra hele Europa har analysert og diskutert den nåværende situa-sjon med tanke på aktuelle ut-fordringer og trusler, som tollad-ministrasjonene i de respektive medlemslandene blir konfrontert med i dag. Delegatene på den 45te kongress i UFE anbefalte medlemsorganisasjonene, et-ter forslag fra Tollkomiteen, føl-gende resolusjon for komiteen, EU-parlamentet og for sine egne organisasjoner.

Kongressen i UFE støtter imple-menteringen av den moderni-serte lovgivning på tollområdet, og tilpasning og implementering av den offisielle reguleringen av tollovgivningen samt prinsip-pene for Tollprogrammet 2013 (Customs Programme 2013).

Tolladministrasjonene, og områder innenfor skatteadministrasjoner med tolloppgaver, spiller en fun-damental rolle i forbindelse med beskyttelse av samfunnets inter-esser og befolkningen i medlems-landene. UFE har imidlertid lagt merke til at tolladministrasjonene i Europa, på tross av anstrengel-sene fra EU-kommisjonen, ennå ikke fungerer så rasjonelt og ef-fektivt som om de var én tolladmi-nistrasjon. Derfor støtter UFE de respektive initiativ fra EU-kommi-sjonen og EU-parlamentet.

Forverret etter finanskrisen, ut-trykker UFE stor bekymring, at på grunn av budsjettsituasjonen i medlemslandene, må tollopp-gave i en stadig økende globali-sering av økonomien utføres av færre og færre ansatte. Dette må opphøre.UFE anmoder regjeringene i medlemslandene om å ta be-stemmelsene fra den Europeiske revisjonsretten i dennes “Special Report 1/2010” om kontrollene omkring forenkling av tollprose-dyrer alvorlig, og med det legge til rette for effektive kontroller. Der hvor det statlige ansvaret ikke kan erstattes med tillit til Autoriserte Økonomiske Ope-ratører (AEO) har tilslutning til dette sine begrensninger. Gods kan kun bli kontrollert effektivt ved import- og eksporttidspunk-tet og ikke ved datasystemer og senere revisjoner alene.

Derfor anmoder UFE:

• En offentlig status og ensartet grunnutdanning for alle ansatte i tolladministrasjoner. • Avlønningen av personellet må gi basis for uavhengige og lojale ansatte og sørge for å gi dem tilfredsstillende levevilkår i sam-funnet.

• At personellreduksjoner stan-ses og en garanti for å ansette det antallet personell som kre-ves for å fullføre oppgavene, og en garanti for en minimumsstan-dard av sikringsbestemmelser ved organisatoriske endringer.

• En garanti for ensartede toll-kontroller og en samtidig ensar-tet anstrengelse i alle medlems-land for å unngå forstyrrelser fra

det konkurrerende næringsliv, spesielt må vilkårene for AEO bli regulert på en ensartet og for-pliktende mate.

• En innledende og bindende til-nærming til ensartet risikosty-ring.

• En besluttsomhet for bindende kvoter for inspisering av gods som blir importert, eksporter el-ler er i transitt.

• At alle områder med tollbe-handling, også de som utføres av AEO, bare gis garanti etter en risikovurdering. Disse analysene må foretas på en regulær basis. Videre må forutsetningene for sertifisering blir etterkontrollert med jevne mellomrom.

• En økende integrering av toll-administrasjonene mtp håndhe-velse av forbud og restriksjo-ner omkring grensekryssende godstrafikk (ie. valutasmugling, hvitvasking, narkotikatrafikk, forfalskninger og piratvarer, helse og konsumentbeskyttelse) på et høyt ensartet nivå innad i EU.

• En økende sikkerhetskontroll ved de ytre grensene av EU (for å bekjempe terrorbekjempelse, containersikkerhet mv.).

• En garanti for ensartet helse-sikkerhet (ie gass i container).

• At nasjonale regjeringer invol-verer kompetente toll- og skat-teorganisasjoner i alle organisa-toriske, personellmessige eller faglige endringsprosesser.

45th Committee Congress of the Union of Finance Person-nel in europe (UFe) in lisbon from 20 – 24 september 2010

resolusjon (oversatt versjon)

Dette får Du for 80 KroNer per måNeDYS Familieulykkesforsikring koster bare 80 kroner per måned og kan gi opptil 2,7 millioner kroner i erstatning dersom du eller noen i din husstand blir rammet av ulykke som fører til medisinsk invaliditet.

Invaliditetsgrad og familiesammensetning på skadetidspunktet avgjør beløpet som kommer til utbetaling.

erstatning ved 100 % invaliditet per august 2010

Beløp kr

enslig 38 G 2 769 478

medlem med ektefelle/samboer 18 G på hver

1 311 858

medlem med barn18 G på medlem24 G pr barn under 20 år

1 311 8581 749 144

medlem m/ektefelle/samboer og barn12 G per voksen 18 G per barn under 20 år

874 5721 311 858

For YS-medlemmer er det rImelIG å ForSIkre lIv oG helSehvilke personforsikringer bør du ha? oktober 2010

de fleste tenker mest på å forsikre sine eiendeler – ikke seg selv og familien. dersom du blir rammet av ulykke eller sykdom vil mye kunne endre seg over natten. å forsikre liv og helse handler først og fremst om å være økonomisk sikret mot det du ikke kan forutse.

ulykkesforsikringYS Famlieulykke kan kjøpes både om du bor alene eller med familie. dette er en rimelig forsikring som dekker ulykkesskader som med-fører varig medisinsk invaliditet.

Forsikringen gir en engangsut-betaling som kan være avgjørende hvis du må få utført nødvendige tilpasninger i hjemmet som følge av ulykken. les mer til høyre.

uføreforsikringhvert år blir over 30.000 personer uføretrygdet i Norge. For de fleste medfører dette at inntekten halveres. en uføre forsikring sikrer deg større

økonomisk trygghet hvis du skulle bli arbeidsufør.

Dødsfallsforsikringdu som er forsørger bør i tillegg ha en dødsfallforsikring. Forsikringen gir utbetaling av et engangsbeløp dersom du dør, som for eksempel kan brukes av de etterlatte til nedbetaling av gjeld. erfaringsmessig tar det tre år før en familie er økonomisk på fote igjen etter et dødsfall.

ta kontaktSørg for å være riktig forsikret. ring Gjensidige på 03100, YS medlemsfor-deler på 21 01 39 39 eller besøk et Gjensidige-kontor.

side 20


Norsk Tollerforbund

side 21

[email protected]


7. september ankom 22 forventningsfulle med-lemmer i foreningen Thon hotell Ski for det fjerde, og siste trinnet, på tillitvalgtskursene.

tekst: Elin Odden, Østbyfoto: Karl Martin Husebæk, Åsnes

I alle fall for flesteparten. Det er noen som mangler ett og annet trinn, men så lenge man kan ta kursene over noen år, så skal nok de fleste få med seg alle fire trinnene.

YS sterkt tilstedeErik Bredo Schelbred og Lisbeth An-

geltveit fra sentralstyret tok godt imot oss, som de gjør på alle trinn, før leder i YS, Tore Eugen Kvalheim, og leder i YS-stat, Pål

Arnesen, tok over ordet og snakket om hva YS jobber for, og med.

Etter lunsj for-talte seniorrådgiver i YS, Hege Herø, om møteledelse. ”Føler du deg trygg på formelle mø-ter, så er du trygg på alle møter”, var slagordet hennes. Hun snakket om hvordan du skal opptre i et møte, og hvordan det per-fekte møterommet skal være. Vi lærte om hersketeknik-ker, stemmebruk og tillit. Etter teori-en delte vi oss inn i grupper, og avholdt ”styre- og medbe-stemmelsesmøter”.

Brakstart på dagenDag to av kurset begynte med et brak

av en energibombe. Kathinka Moen fra Parat, (organisasjon tilsluttet YS), fikk vek-ket opp de trøtte trynene våre. Hun klarte å gjøre fire timer med tjenestemannsloven interessant! Vi satt igjen med en bra følelse og vi kunne hatt foredrag om det samme i flere dager. Hun snakket om arbeidsgivers styringsrett, tillsettingsråd, oppsigelser/av-skjed og ordensstraff.

Etter lunsj hadde vi en tørrvittig, pensjonert AP-politiker på besøk, Erik Dalheim. Han snakket om sin tid på Stor-tinget og ”hvordan skaffe seg nikkere på holdeplassene”. Holdeplasser kan være media, organisasjoner, Stortinget etc., og det gjelder å få andre på gli ved politiske beslutninger. Hjertebarnet hans er www.stortinget.no, så de spesielt interesserte, kan gå inn og se.

Tunge kuler etter tung øktEtter en fortreffelig tapas-middag på

restauranten Krydder, hadde NT bestilt bowlingbaner til oss. Da ikke alle er vant med å spille med tunge kuler, gikk de nesten veggimellom. Men det endte med resultater som de fleste kunne leve med. Kveldens beste var et høyt profilert styre-medlem i O&A tollerforening, med hele 202 poeng.

et nytt kull klare for å settes i arbeid for forening og forbund

– Jeg startet greit med fire strike, men modererte meg litt mot slutten”, forteller JonA, som gjerne vil være anonym.

Vi på den nedre del av rangstigen må øve mer.

ForhandlingsteknikkPå torsdagen hadde vi en representant

fra BFO, Lars Omberg, som snakket om forhandlingsteknikk. Mennesket starter med forhandlinger allerede ved fødselen, og det fortsetter hele livet – både i arbeids-livet og privat.

– Men mest privat med kona”, inn-rømmet Omberg.

Han forklarte om konflikthåndtering i forhandlinger, hvordan man kan få mot-parten til å bli enig og det å fire på kravene selv, og å inngå kompromiss.

På slutten av dagen hadde vi en case der vi skulle forhandle oss til en avtale mel-lom to firmaer. Vi var fire grupper, der to var den ene parten og to var andre parten. Så satte vi oss sammen og forhandlet oss

Sammensveiset: Etter fire trinn med tillitsvalgtopplæring har deltakerne blitt godt kjent med hverandre. Diskusjonene går livlig rundt bordene når det er gruppeoppgaver, i motsetning til den noe avventende stillheten som preget første kurset for to år siden.

Kjært besøk: YS-leder Tore Eugen Kvalheim foreleste for NTs kursdelta-gere.

Forhandlinger: Deltakerne på NTs trinn IV har uten tvil hatt nytte av sin utdanning. Her er det rollespill med knallharde forhandlinger som gjen-nomføres. Etter å ha fulgt alle kursene kan man trygt påstå at disse deltakerne står godt rustet til å møte en utfordrende hverdag som tillitsvalgte rundt om i Toller-Norge.

fram til en bra deal. Det ble mange møter og vi ble mer og mer sta etter hvert møte, men vi ble glad for resultatet alle mann.

Trinn for trinn kavalkadeFestmiddagen er alltid en slager. Vi

fikk et treretters måltid, etterfulgt av god underholdning. Det ble kavalkader fra alle trinnene, både live og bildeframvisning – til stor latter. To representanter fra TMN sto for den musikalske delen, med kam-spilling. Vinnerne av framførelsen, ”bæ, bæ lille lam”, fikk gullmedaljer. Det ble også fortalt historier i løpet av kvelden, og vi forsøkte oss på en sang. God stemning!

Siste dagen møtte vi opp friske og ras-ke. Det sa i alle fall Schelbred…

NTs forbundsleder, Fredrik Støtvig, Anne Beate Riegels og kursleder, Erik Bredo Schelbred, begge fra sentralstyret, snak-ket om lokalt lønnsoppgjør. Støtvig hadde ”foreningslederens time” og denne gan-gen tok han opp lønnsoppgjøret vi hadde i 2010. Riegels snakket om hvordan det

lokale lønnsoppgjøret er lagt opp i TØN, og Schelbred snakket for TSN’s del. Vi fikk vite om forskjeller i regionene, men målet er det samme: høyere lønn. Siste ordet til Schelbred var: lokale lønnsforhandlinger: Er gøy, kre-vende og det er det vi blir målt på.

Anbefales!Undertegnede anbefaler sterkt disse fire

kursene for tillitsvalgte. Får du muligheten, så grip den. Du trenger ikke å ha et verv, men etter disse trinnene vil du be om å få et.

Og jeg vil samtidig, på alle deltakernes vegne, få takke kurslederne Erik Bredo Schelbred og Lisbeth Angeltveit for et vel-dig bra kursopplegg på alle trinnene.

– Dere er to hyggelige personer med et utrolig godt humør og dere er flinke til å legge opp kursene, med informasjon før og underveis på hvert trinn. Jeg er sikker på at alle som har vært med på dette, har lært vanvittig mye – det har i alle fall jeg.

Elin Odden

side 22


Norsk Tollerforbund

side 23

[email protected]


Direktør Karen Braga-dottir fra tollvesenet på Island fikk æren av å innlede konferansen.

Nordens tollere samlet på island

Dansk statusForbundsleder Riise kunne opplyse

at det danske tollvesenet (les ”Skat”) ikke har selvstendig påtalemyndighet.

Det er i dag satt ut to stk. container-scannere. Myndighetene har innsett at en kontroll er nødvendig og det blir gjort en del lobby-virksomhet mot Folkepartiet og Arbeiderpartiet, men den borgerlige regjeringen er ikke kontrollvennlig.

Stadige omorganiseringer i Skat har skapt stor frustrasjon hos de ansatte. Det er nå ansatt en ny direktør for Skat, som i større grad enn forgjengeren viser in-teresse for tollområdet. Danmark har fått merknader fra Brussel grunnet mangel-full kontroll mot Tyskland.

Skat hadde i 2005 10 000 ansatte, mens det i dag er ansatt 6500. Andelen tollere er i dag færre enn 500.

Lønnsoppgjøret for 2010 er ennå ikke sluttført. Arbeidsgiver truer med kutt i opparbeidede pensjonsrettigheter.

Svensk statusI Sverige har Tullkust hatt en mengde

kampanjer mot politiske partier og mot riksdagen. Politikerne lytter, og resul-tatet er for eksempel etableringen av et kontrollkontor på grensen mellom Dan-mark and Sverige. Umiddelbart etter EU-tilslutningen ble 700 tjenestemenn sagt opp, men siden måtte 100 tas inn igjen i tjeneste.

Det er i dag anledning til å sjekke far-lig gods og narkotika, men dette skal ikke skje tilfeldig eller ved stikkprøve. Tjeneste-mannen må ha en grunn til kontrollen.

Det svenske tollvesenet har egen på-talemyndighet og dette er svært effektivt!

Situasjonen i dag er “business as usu-al”. Ti ansatte i Brussel driver kun med tollsaker.

Tips til de andre forbundene kan være å undersøke hvilke nye oppgaver kan tollerne ta på seg? Promillekontroll er en oppgave som tollerne på grensen i Sverige har fått og dette har så langt vært en stor suksess.

Punktskattelagen (lov om særav-gift) gir tollerne hjemmel til å stoppe en transport hvor som helst for å sjekke etter høyt beskattede varer.

Finsk statusI Finland var de redde for mindre

arbeidsmengde, men mengden økte helt fram til finanskrisen. Interne EU-mani-fest (varedeklarasjoner) gir ufullstedig informasjon om transportmidler og varer til å kunne nyttes i målrettet etterret-ning.

Påtalmyndighet har de også fått i Fin-land, og dette har vært til stor hjelp. Fin-nene poengterte at kommunikasjonen med Brussels ikke stopper selv om EU-søknaden er innvilget.

Masse papirer og mye snakk mot Brussel krever et visst mannskap også hos det finske tollvesenet.

Utfordringene i Finland er litt mot-satt av hva som er tilfelle Sverige, da de i dag opplever seg presset på alle fagom-råder og har lite rom for å ta på seg nye oppgaver. Finanskrisen har ført til kutt i tollvesenets budsjetter og det er vars-let ytterligere kutt med 120 årsverk for 2011. Naturlig avgang blir ikke erstattet.

Forbundsleder Paavo Østberg ble valgt i mai 2010. Det arbeides for tiden med en prosess som kan føre til sammen-slåing med konkurrerende LO- fagfor-bund i det finske tollvesenet.

Finland vurderer å innføre utsatt av-regning for merverdiavgift.

Islandsk statusTollvesenet på Island har gått gjennom 3 store organisasjonsendringer de siste årene:

Fram til 2007 var det 26 toll-•distrikter, mest pga. dårlig vær og vanskelig framkommelighet. Hver plass ønsket sin egen toll-stasjon, politi og district mana-ger.Etter 2007 ble det lagt opp til 8 •distrikterI 2009 ble hele Island gjort om •til et distrikt!

Forbundsleder på Island Ársæll Ár-sælsson kunne opplyse om at de tilsatte på Island er organisert slik:

Union of Customs Officers: 108Union of Academics: 26Union of Public Servants: 75

De tøffe økonomiske tidene har •foreløpig ført til budsjettkutt på 9% for årene 2009 og 2010. For 2011 er det planlagt med kutt på 5- 9%. Foreløpig har ingen måt-tet gå ned i lønn, og det har hel-ler ikke forekommet oppsigelser. Men det er en tøff jobb å holde budsjettene!Lønnsforhandlinger for vår kol-•legaer på Island for 2009 og 2010 resulterte i 2% lønnsøkning og et spesialtillegg på 78.000 IKR. Samtidig er det innført en ny og enklere helsetest.Arbeidssted er nå blitt definert i •arbeidskontrakten.Det er igangsatt et arbeid om •endring av uniformene.Tollvesenets ”image” er dårlig i •opinionen, og det jobbes mål-rettet for å få rettet opp dette. Positive nyheter om etaten på hjemmesidene og i avisene er et virkemiddel.

Hva betyr så en mulig EU-søknad for Islandsk tollvesen? En arbeidsgruppe leser seg nå gjennom 860 regelsett for å kartlegge hvilke innenlandske regler som evt. må tilpasses.

Delegatene fra Sverige, Danmark og Finland kunne bidra med mange gode innfallsvinkler for at varekontrollen etter et evt. EU-medlemskap på Island kunne bli så god som mulig.

Norsk statusFor Norges vedkommende orienterte

forbundsleder Støtvig om Landsmøtet sist høst og resultatet av årets lønnsopp-gjør. Videre orienterte han om NTs ar-beid for å påvirke sentrale politiske par-tier, berørte departementer og bruk av media.

Budsjettsituasjonen i Norge er en an-nen enn hva den er hos vår nordiske ven-ner, da tollvesenet hittil har blitt skjermet for kutt de siste årene.

tekst: Stein Borvik og Jon Thesenfoto: Jon Thesen

Hun roste det tette samarbeidet med Nordisk tolltjenestemannsorganisasjon (NTO), spesielt i regelbundne møter og informasjonsflyt. Hun pekte også på at NTO er et eksempel på godt nordisk samarbeid.

Vertskapet orienterte (over): Ársæll Ársælsson presenterte situasjonen på Island og hvordan dette påvirker de islandske tollerne. Krisen har rammet hardt, men øyfolket har så langt klart å holde seg unna oppsigelser og lønnskutt.

Geysir: Selv om det en stund virket som om pengene kom ut fra et hull i bakken på Island, har virkeligheten slått kraftig tilbake, og kilde-ne inneholder kun varmt vann og damp.

Opp fra asken: På Vestmannaøyir fikk dele-gatene besøke den begravde landsbyen etter vulkanutbruddet i 1976.

Eskursjon (over): En omvisning på Vestman-naøyir var et spennende avbrekk under et travelt besøk på Island. Til alt hell var det in-gen som omkom i den en gang så travle fis-kelandsbyen.

Naturopplevelse (toppen): Et besøk på Island uten oppleve en ekte Geysir med utbrudd er ikke et ekte besøk. Denne vannkilden har ut-brudd hvert 5. min.

side 25

[email protected]


side 24


Norsk Tollerforbund

På vei fra hjem fra jakta bestemmer jeg meg for å stikke innom gamle ven-ner med smakebiter av årets elg.Det er gjestfrie folk jeg skal til, og døra pleier å bli åpnet i samme sekund som ringeklok-ka lyder. Denne gangen skjer det ingenting. Nytt forsøk – fortsatt ingen reaksjon. Og jeg HØRER at det er folk på innsiden. Et-ter ytterligere to forsøk hviler jeg meg mot knappen til døra blir åpnet. Et overrasket smil møter meg i døra, og jeg kan knapt tro det jeg hører: ”Beklager, men vi trodde det var bøssebærerne som kom!”

Årets TV-aksjonFlyktningehjelpen skal med årets TV-

innsamling sørge for å hjelpe dem som har alle odds mot seg. Rundt 43 millioner mennesker er i dag på flukt på grunn av krig og konflikt. Halvparten er barn og ungdom.

Jeg kjenner de på innsida av døra to så godt at jeg kan tillate meg å herse litt med dem: ”Jeg har faktisk tenkt å bidra under årets TV-aksjon, som til deres orientering går av stabelen neste søndag! Jeg har med elgkjøtt, men nå er jeg slett ikke sikker på om jeg vil gi noe når dere ikke vil åpne for bøssebærere!”

Min plan var opprinnelig å gi dem to pakker med kvernet kjøtt, men nå fyller

jeg raust opp fire poser. Om jeg alltid er gavmild? Neida, men denne gangen ble det lagt opp til smash! Jeg avslutter med å klaske ei steik i kjøkkenbordet før jeg lok-ker dørvokterne til å si at de sannsynligvis åpner for bøssebærerne neste søndag...

På vegne av flereMine venner på innsiden av døra var

med på å bygge landet etter krigen, og de er elsket og æret av venner, barn, barnebarn og svigerbarn. Jeg erter dem gjerne fordi vi er uenige om uhjelp og bøssebæring, men jeg respekterer deres standpunkt! Det skal være frivillig å gi av sine egne penger. Hva så med midler som du disponerer på vegne av flere?

Norsk Tollerforbunds landsstyre vedtok rett før årets TV-aksjon å gi kr 7730,- (kr 5 pr. aktivt medlem) til årets TV-aksjon. NT har til nå ikke hatt tradisjon for å gi av medlemmenes penger ved slike anlednin-ger, med unntak av innsamlingene i 2005 etter Tsunamien. Vedtaket denne gangen kom imidlertid som en naturlig følge av at YS i år var samarbeidspartner med

Flyktninghjelpen under årets TV-aksjon.Flere forbund innen YS har hatt en tra-

disjon for å bevilge bidrag. YS-leder Tore Eugen Kvalheim oppfordret i år også YS-medlemmer om å stille som bøssebærere.

Åpner for diskusjonI skrivende stund forberedes Norsk

Tollerforbunds landsstyremøte 2/2010. Flere lokalforeninger har signalisert at de ønsker en diskusjon om NT’s bidrag til slike aksjoner.

Det er både naturlig og prisverdig at våre tillitsvalgte ønsker å være forsiktige med bruken av medlemmenes penger! Men etter min mening var det på høy tid at Norsk Tollerforbunds medlemmer og tillitsvalgte viser solidaritet ved å bidra økonomisk og praktisk.

I noen uansvarlige øyeblikk tenkte jeg at Forbundets årlige innsats godt kunne vært kr 50,- pr medlem pr år. Men det koster jo å drive Forbundet resten av året også, og så store bevilgninger koster nok mer enn våre medlemmer vil akseptere.

I år har vi vist at vi vil, og det er ofte tanken som teller!

Var du hjemme da bøssebærerne banket på i år? Hvis ikke, så er det fortsatt mulig å sette inn ditt bidrag på konto 8380 08 09005

De som inspirerte meg”Under lupen” den-ne gangen forblir anonyme, men de skal få mitt eksemplar av Norsk Tollblad personlig overlevert i døra – hvis den blir åpnet...

På flukt fra bøssebærere du også?

Årets TV-aksjon skal gå til å hjelpe dem som har alle odds mot seg.tekst og foto: Flyktningehjelpen

Om lag 43 millioner mennesker er i dag på flukt på grunn av krig og konflikt. Halv-parten er barn og ungdom. Pengene fra årets aksjon skal gå til hjelp og beskyttelse for mennesker på flukt.

Flere former for hjelpEt menneske på flukt trenger de mest

elementære ting for å overleve. Mat, vann og et sted å sove. Men det er også viktig å bidra med annen type hjelp. Skolegang til barna, juridisk hjelp og at noen taler deres sak; i hjemlandet og internasjonalt. Flykt-ninghjelpen gjør alle disse tingene.

Flyktninghjelpen driver flyktningleirer med flere tusen mennesker. De deler ut telt og setter opp midlertidige hus. De gir sko-legang til 100.000 barn. De deler ut mat, vann og såkorn til millioner av mennesker hvert år. De hjelper hjemvendte flyktnin-ger å få tilbake hus, eiendom og arbeid.

Nødhjelp i en ny virkelighetMenneskene Flyktninghjelpen hjelper

befinner seg i noen av verdens farligste områder, som Afghanistan, Somalia og DR Kongo. De trenger hjelp og beskyttelse fra krigsherjingene. Å nå frem med hjelpen er svært utfordrende. Flyktninghjelpen har blitt eksperter på å få hjelpen fram der få andre kommer til med nødhjelp. De ope-rerer som en nøytral aktør og deres mål er å hjelpe sivilbefolkningen.

De fleste av Flyktninghjelpens 2600 medarbeidere er lokalt ansatte. Flyktning-hjelpen har prosjekter i rundt 20 land i Afrika, Asia, Amerika og Europa. Alle pro-sjektene styres direkte fra et lite og effek-tivt hovedkontor i Oslo. Flyktninghjelpen samarbeider nært med FN og andre orga-nisasjoner, både ute i verden og i Norge. Utenfor Norge er Flyktninghjelpen kjent som NRC (Norwegian Refugee Council).

Verdens største dugnadTV-aksjonen har vært gjennomført

hver eneste høst siden 1974 og er blitt en institusjon og en tradisjon i Norge. Ak-sjonen er verdens største innsamlingsak-sjon målt i innsamlede midler per hode og antall deltakere. Hvert år jobber 7000 fri-villige landet over med organiseringen av innsamlingen i sin kommune. Målet er at 100.000 bøssebærer skal besøke 2 millio-ner husstander i Norge i løpet av to timer denne søndagen i oktober.

FlykTNiNgHJelPeNFlyktninghjelpen er en uavhengig, humani-tær organisasjon som gir hjelp, beskyttelse og varige løsninger til mennesker på flukt over hele verden.Vi er den eneste norske organisasjonen som er spesialisert på internasjonalt arbeid med denne målgruppen og hjelper der nø-den er størst. De fleste av våre rundt 2600 medarbeidere er lokalt ansatte i Flyktning-hjelpens prosjekter i om lag 20 land i Afrika, Asia, Amerika og Europa. Alle prosjektene styres direkte fra en liten og effektiv admi-nistrasjon i Oslo. Flyktninghjelpen ble eta-blert i 1946 under navnet Europahjelpen, for å hjelpe flyktninger i Europa etter 2. ver-denskrig. I dag er Flyktninghjelpen organi-sert som en uavhengig, privat stiftelse. Vi samarbeider nært med FN og andre orga-nisasjoner, både ute i verden og i Norge.

Programvirksomhet: Over 60 års erfaring har gitt oss verdifull kunnskap om de fordrevnes situasjon, og hvilke problemstillinger de møter i ulike fasene av flukten. Dette har gjort at vi har kunnet utvikle programmer som dekker de områdene vi vet er viktigst for mennesker på flukt:• Distribusjon av mat og nødhjelp• Bygging av hjem og skoler• Utdanning av elever og lærere• Informasjon, rådgiving og juridisk assis-tanse• Drift av flyktningleirer

Talsmannsarbeid:Flyktninghjelpen er en uavhengig og uredd talsmann for rettighetene til flyktninger og internt fordrevne personer både i landene der vi jobber, i internasjonale fora og i Norge.

Internt fordrevne:Flyktninghjelpen har ledende ekspertise i forhold til internt fordrevne, som er men-nesker på flukt i eget land uten. Kontoret vårt i Geneve overvåker situasjonen for in-ternt fordrevne over hele verden og innehar verdens fremste faktabase på dette feltet. Databasen brukes av FN-organisasjoner, regjeringer, nødhjelpsorganisasjoner, fors-kninginstituasjoner og media.

Beredskapsstyrken:I samarbeid med UD driver Flyktninghjel-pen en av verdens største beredskaps-styrker. Hensikten er å styrke FN og andre internasjonale organisasjoners personell-beredskap til internasjonale operasjoner. Utgjør 800 kvalifiserte eksperter som kan rykke ut i løpet av 72 timer.

Flyktninghjelpens mandatFlyktninghjelpens mandat er å fremme og beskytte rettigheter til mennesker på flukt i eller utenfor eget land, uten hensyn til rase, religion, nasjonalitet og politisk oppfat-ning. Dette gjøres gjennom uavhengig og uredd talsmannsarbeid nasjonalt og inter-nasjonalt, gjennom å yte humanitær hjelp i nødsssituasjoner og gjennom å styrke FN-organisasjonenes kapasitet til å gi og ko-ordinere internasjonal hjelp og beskyttelse. Gode og varige løsninger er Flyktninghjel-pens mål og perspektiv både for talsmann-arbeidet og for nødhjelpsinnsatsen.

PÅ FlUkT Fra krig

side 26


Norsk Tollerforbund

side 27

[email protected]


Hovedtar i f fav ta lens punkt 5.6.1 legger opp til samarbeid og medbe-stemmelse gjennom fel-les forståelse av lov og avtaleverk.tekst: Jon Thesen, foto: Gunnar Hestø (Kystverket)

Med dette som utgangspunkt arrangerte FAD 13. og 14. oktober 2010 konferanse på Ul-levål med særlig vekt på skift/turnus. Seks etater var spesielt invitert til å delta denne gan-gen: Bufetat, Kriminalomsorgen, Kystverket, Politiet, Statens Vegvesen og Tollvesenet.

KonsekvenserFAD stilte med Even Monsrud og

Trond Rakkestad, og disse tok for seg ar-beidsmiljøloven og hovedtariffavtalens be-stemmelser om arbeidstid. Jørund Hassel

fra LO tok siden for seg praktisk oppsett av skift- og turnusplaner og problemstil-linger knyttet til arbeidstid generelt.

Magnar Kleiven (lege og begeistrings-kunstner) tok i sitt foredrag tak i helsemes-sige og sosiale konsekvenser ved å arbeide skift og turnus. Deltakerne hadde nok i forkant forstått at det er gode medisinske grunner til at det blir lagt restriksjoner på krevende turnusplaner. Men legens foredrag om kroppens biologiske klokke og hormo-net melatonin bør være en tankevekker for overivrige arbeidstakere og arbeidsgivere.

Tre på - tre avUndertegnedes er nærmest født med

innstillingen om at en turnus ikke skal legges opp med jobbing oftere enn hver 3. helg. Det var derfor litt spesielt å høre at seriøs forskning viser at kroppen best takler en helkontinuerlig turnus med 3 dager på og 3 dager av. Dette blir for mye helgejobb for meg, så jeg velger å trosse vitenskapen

arbeidstid, skift og turnus

og stå fast ved min innstilling!Vi visste at FAD har eksperter på ar-

beidstid, skift, turnus, AML og ferieloven. Samtlige foredragsholdere presenterte bra, og de kan sitt fagfelt. Men i løpet av seansen ble vi minnet om at felles forståelse av lov og avtaleverk ikke alltid er så enkelt. Grup-pearbeid og enkeltdeltakeres spørsmål viste at de regelverk tolkes og praktiseres ulikt.

En slik konferanse kan selvsagt ikke gi svar på de mest intrikate spørsmål, og vi kan forstå at FAD muntlig ikke vil gi svar som ”utløser presedens”. Mange spørsmål ble da også godt besvart av FAD’s menn, men til tider var de lite villige til å ta stilling til gren-seoppgangene mellom de ulike lover og re-gler. Det var derfor befriende å høre at Ran-di Stensaker fra LO til slutt skar igjennom og minnet om at liknende problemstillinger faktisk er til behandling i FAD nettopp på grunn av uenighet om tolkningen.

Vi setter pris på at Statens som arbeids-giver tar på seg å arrangere slike samlinger!

Tolletatens ”lag” på banen: 1. rekke fra venstre: Jon Thesen, Christian Fuglem, Terje Johansen, Bård ynnesdal. 2. rekke fra venstre: Kari Mol-dekleiv, Rune Gundersen, Steinar Fjæran, Tom Olsen, cathrine Bærem, Ragnar Dahl, Ketil Karlsen, Åsa Eriksson, Øystein Hynne. Jon Arne Pettersen, OATF, var ikke tilstede da bildet ble tatt, men deltok også på konferansen.

Typisk. I de årene hvor utgiftene er størst,passer det dåligst å jobbe lange dager.

Foto

: Rob

Vel

dhui

s

Lett å snakke med

side 28


Norsk Tollerforbund

side 29

[email protected]


Etter søknad og anbefa-ling fra Kjeld Tønnessen, kom en overraskende anerkjennelse i form av utbetaling på NOK 3.000 fra distriktsjef Schøn-nings Fond for medvirk-ning i dette bokprosjek-tet.

tekst og foto: Frank Seland

en respektfull behandling i trykkeproses-sen. I tillegg til fotografiene, er det tatt med gjengivelser av gamle dokumenter og kuriositeter fra krigsårene.

En del lesere vil for lengst ha stiftet bekjentskap med Tønnessens forfatter-skap. Tønnessens første bok ”Tollvesenets utvikling på Agderkysten”, ble utgitt på eget forlag, og bok nr. 2, av meg til daglig kalt ”Tanangerboka”, ble utgitt av Dreyer forlag, Stavanger.

Denne siste bokens utgivelse er finan-siert av Toll- og avgiftsdirektoratet. Bak boken ligger mange års arkivstudier ved statsarkivene i Kristiansand og Stavanger.

Grønt lys etter år med ventingDa manuskriptet var ferdig korrektur-

lest i 1995, sendte Tønnessen kopier til Tollmuseet i håp om litt finansiell støtte. Årene gikk, og Tollmuseet fikk ny bestyrer, Jon Agust Eggertsson. Han så den histo-riske verdi i arbeidet og viste manuskriptet til Norsk Tollerforbunds leder gjennom flere år, Ragnhild Folgerø. Da tolldirektør Bjørn Røse gjennom henne fikk kjennskap til manuskriptene, ble han etter det jeg for-står like interessert som jeg selv har vært i en årrekke og gav ”grønt lys” for utgivelse. Plutselig ble det en intens arbeidsperiode.

Spennende lesingNår det gjelder teksten om Rogaland,

ble jeg i sin tid anmodet om å lese korrektur, og det er ikke mange bøker jeg har kommet

gjennom på så kort tid. Jeg syntes rett og slett dette var fantastisk spennende lesning om en misunnelsesverdig barndom blant trauste sjøfolk, samtidig som den også handlet om en vanskelig krigstid hvor Trandumskogen ble en sørgelig endestasjon for de av mot-standsfolkene som kom dårligst ut.

I første del av boken, den som gjelder Kristiansand, kan leseren finne beretnin-ger om dagliglivet på Tollboden i en mer optimistisk etterkrigstid, hvor dagene var preget av knapphet på det meste. Det duk-ket under disse forholdene frem foregangs-menn som skrøt av hvor lenge det gikk an å få en blyant eller pennesplitt til å vare.

Tollere i krig og fred

Nummer tre: Tollere i krig og fred, Kristiansand og Stavanger Tolldistrikter er Tønnesens tredje bok om tollere og deres liv og arbeidsforhold.

Glad i hagearbid: Ved siden av skrivingen har Tønnesen hagen som sin store hobby, her foran blomstrende Leonites i egen hage.

Det naturlig for meg å takke for tildelin-gen og samtidig be om spalteplass til noen få ord om et mangeårig samarbeid med forfatteren. Det er også ønskelig å få for-midlet litt informasjon om innholdet i den nye boken.

Bok nummer treDette er Kjeld Tønnessens (bildet over)

tredje bok om tollernes liv og arbeidsfor-hold. Tollvesenet har gjennomgått mange dyptgripende endringer i de senere år, slik at den tid Tønnessen beskriver vil være ukjent og spennende for mange av leserne.

Boken nådde frem fra trykkeriet pent innbundet og trykket på glanset papir rett før julen 2009 skulle ringes inn, og de mange spennende fotografiene hadde fått

Intervjuet eldre kollegerForfatteren har brukt mange timer på å

intervjue eldre kolleger med en enkel bånd-opptaker surrende i bakgrunnen. Senere ble materialet nedtegnet i skriftlig form, på det nærmeste ordrett hva intervjuobjektene hadde uttalt. Det berettes i denne delen av boken om helt umenneskelige påkjenninger i krigstiden, både i marinen og i handelsflå-ten, og det fortelles som seg hør og bør om en og annen spennende smuglersak.

Forfatterens egen far har også latt seg intervjue, og min egen favoritt blant god-bitene i boka, finnes i dette intervjuet. Forfatteren har tatt med en ordrett avskrift av dekksdagboken som ble ført da skipsfø-rer Gerhard Tønnessen forliste med barken Paposo i 1918. Man forbløffes over hvor lang tid forliset tok, og hvor nøkternt alt beskrives i disiplinerte faglige termer.

Vanskelig tilgjengeligDet hadde vært greit om man nå hadde

kunnet avslutte med å anbefale alle å løpe til nærmeste bokhandel for å kjøpe seg et ek-semplar. Når det imidlertid gjelder denne nye boken, er det som allerede nevnt Toll- og avgiftsdirektoratet som står for utgivelsen, og boken foreligger ikke i ordinært salg.

Forfatteren har betinget seg noen få bø-ker til eget bruk, og hvis den interesserte leser øyeblikkelig kontakter infokontoret i Kristi-ansand for å melde sin interesse, kan han eller

I skrivestuen: På denne maskinen skrev Tøn-nessen manuskriptene til ”Tanangerboka” og ”Toldere i krig og fred”, med bistand fra Erik Lunøe-Nielsen og undertegnede.

hun muligens lykkes i å erverve et eksemplar. I skrivende stund er det bare noen få eksem-plarer igjen hjemme hos forfatteren.

Ærefull og lærerik oppgaveSom avslutning vil jeg si at det har

vært en ærefull og lærerik oppgave å bistå Tønnessen med ulike praktiske oppgaver i forbindelse med bokutgivelsene. Nevnes kan korrekturlesning, fotografering og

tilretteleggelse for trykking.Da det helt til slutt viste seg at Kjeld Tøn-

nessen hadde søkt og anbefalt distriktsjef Schønnings fond å tildele meg diplom og belønning for medvirkning til ferdigstillelsen av boken, kom dette som en stor og gledelig overraskelse. Herved en takk til fondets styre!

Frank Seland

IFS’ årlige rapport om brudd på faglige rettig-heter viser en kraftig økning i antall drepte fagforeningsaktive.

tekst: YS

– YS har flere ganger argumentert for at arbeidstakernes rettigheter må sikres når vi inngår handelsavtaler, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim.

I 2008 ble 76 personer drept på grunn av sitt fagforeningsarbeid. I fjor steg an-tall drepte til 101 personer. Rapporten fra IFS (Internasjonale Faglige Samorga-nisasjon) viser at Colombia nok en gang er det farligste landet å drive fagfore-ningsvirksomhet i, men også Guatemala

og Honduras er land hvor det er ekstremt farlig å være faglig aktiv.

– Å stå opp for grunnleggende ar-beidstakerrettigheter i Colombia kan være ensbetydende med dødsdom. Den forver-rede situasjonen i Guatemala, Honduras og flere andre land gir også grunn til dyp bekymring, sier YS-leder Tore Eugen Kval-heim.

– Disse skremmende tallene viser med all tydelighet at det må legges press på mange land for å sikre faglige rettighe-ter. Regjeringer må ta ansvar og sørge for at faglig aktive kan forsvare sine egne og medlemmenes interesser, uten at de setter liv og helse i fare, sier Kvalheim.

I Europa har det vært en betydelig øk-ning i diskriminering og undertrykking av fagforeningsmedlemmer. Dette gjelder både i land hvor fagbevegelsen tradisjonelt har hatt relativt gode kår og i land i det tidligere Øst-Europa.

101 fagforeningsaktive drept i fjor– IFS’ rapport slår fast at fagbeve-

gelsen fortsatt står overfor viktige og vanskelige oppgaver, både i Europa og i resten av verden. Vi må være solidariske med våre fagforeningsvenner og styrke arbeidet for grunnleggende rettigheter, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim.

side 30


Norsk Tollerforbund

side 31

[email protected]


Ikke bare sortmalingBegge ser likevel flere positive sider etter

sammenslåingen i 2005. Det å kjøre aksjoner med medarbeidere fra flere avdelinger i SKAT gjør at men kan gjennomføre en mer helhetlig kontroll. Noen ser etter ulovlig arbeidskraft, ulovlig bruk av biler, personer som skylder sta-ten penger stanses ved utreise med mer.

Men det er også mange motstandere – som landets justisminister. Denne uttalte nettopp at det ikke bør være narkotika-kontroll ved grensen!

Olesen og Skaarup kan ikke si seg enig med ministeren. De vil heller satse på et utvidet samarbeid med politiet, og dersom ikke politiet kan utvide sin kompetanse, kan kanskje Toldernes kompetanse utvides til å gjøre enda flere samfunnsbeskyttende oppgaver. Og på den måten kan Told vok-se seg større igjen…

I Danmark begynner fle-re politikere å bli lei av at dansk Told skal oppføre seg som klassens duks i EU-sammenheng.

tekst: Steinar Myhre Knutsen, fritt gjengitt fraDansk Told og Skat, ved Ole Pedersen

En duks ble brukt som karakteristikk på en person som satt først på skolebenken, leverte alltid leksene til rett tid og aldri stil-te spørsmål ved det lærerne sa eller gjorde.

Overilt engasjementEt prakteksempel på en medgjørlig elev,

men ofte mislikt av andre for sin ukritiske vilje til å la seg lede. Denne betegnelsen har danskene gitt seg selv for sitt overilte engasjement for å følge opp om Schenge-navtalens formål om å avskaffe både per-son- og varekontroll på grensene.

Flere mener at dette har vært feil, og henviser til vår andre EU-nabo Sverige, som har gått motsatt vei. Svenskene har fortsatt synlig tollere på grensene, selv om man ikke nødvendigvis blir vinket inn til kontroll hver gang man passerer. Likevel er det tydelig at det er tilstedeværelse av tollvesen på grensen, og det alene har også en preventiv effekt.

Tilstedeværelse og risikoPeder Skaarup, fra Dansk Folkeparti,

mener en slik tilstedeværelse og risiko for

å bli oppdaget er med på å bremse lysten til å bringe narkotika, våpen, illegale varer, varemerkeforfalskninger, store pengebeløp og alt annet som er i strid med lovgivnin-gen – med over grensen.

– Vi må holde opp å oppføre oss som klassens duks på grensen, og krever det noen ressurser så skal vi være villige til å bruke ressurser på det. Pengene får vi til-bake i mangfold ved å stoppe narkotika-kriminalitet og illegal innsmugling av per-soner eller varer, understreker Skaarup.

Dansk Folkeparti er ”forlikspartner” med den danske VK regjeringen (Venstre/Konservative), og har på den måten enn viss innflytelse for å gi flertall til blant an-net budsjettene. I 2010 har Dansk Fol-keparti sørget for å tilføre en styrkelse av toldområdet med en ny containerskanner, åtte tjenestehunder og en innsatsstyrke mot bandekriminalitet med 40 tjeneste-menn (ligger under SKAT). Og om de får bestemme skal det satses mer på grense-kontroll i årene som kommer.

Lovgivning som må håndhevesFormann i Tollutvalget i DTS (Dansk

Told & Skat), Orla Olesen, liker det han hører, og er enig i satsingen.

– Jeg tror ikke kontroll alene kan av-skaffe problemene, så naive er vi ikke hel-ler, men tilgjengeligheten av de varer vi ser etter har aldri vært større enn den er nå. Det mener jeg vi som samfunn må gjøre noe med, det finnes jo en lovgivning som vi er forpliktet til å håndheve, understreket Orla Olesen.

– Vi har endret fokus fra å primært se etter sigaretter og sprit, til sikkerhet og sunnhet. Jeg mener også at vi utfører den rette kontrollen, om det er stikkprøver el-ler rettet kontroll. Det er heller antallet kontroller som er et problem – vi er for få til det, forteller Olesen.

Til vanlig er han Tolder sammen med seks andre som har ansvaret for grensen mot Tyskland. Sammen med politiet skal 12 grenseoverganger dekkes.

Savner profesjonalitetSvenskene har 250 mann til kontroll i

Skåne alene. Et slik antall ser ikke Forman-den som aktuelt, men påpeker at enhver

Vil ikke lenger være klassens duksforøkelse vil øke mulighetene for å gjen-nomføre kontroll.

– Ett kontrollanlegg, en skanner til og noen flere tjenestehunder så synes jeg det begynner å ligne noe om at man virkelig vil, og vil gjøre det på den profesjonelle måten som det bør gjøres, tilføyer han.

Hos Dansk Folkparti får DTS også støtte til å se på de strukturelle proble-mene som den generelle nedsablingen av kontrollområdet har ført til.

– Her det noen strategier som man (regjeringen red.an.m.) ikke riktig vil røre ved, men partiet (Dansk Folkeparti) har li-kevel flere konkrete ideer som de vil legge frem ved neste statsbudsjettsforhandling, lover Peter Skaarup.

– Utdannelse er et must, kontrer Ole-sen, og viser til alle de tollere som i dag nærmer seg pensjonsalder.

Den danske redaktør: Ole Pedersen er redak-tør i danskenes tollblad, ansatt på heltid med arbeidsplass i København. Han har ført origi-nalhistorien i pennen.

Vil bygge opp Told: Peter Skaarup, Dansk Fol-keparti (til venstre) og Olrla Olesen, Formand i Toldutvalget i DTS.

faksimle: Dansk Told & Skat

Ingen trives bedre i job-ben enn arbeidstakere i 60-årene.tekst og foto: Senter for Seniorpolitik

Det viser årets resultat av Norsk senior-politisk barometer, der åtte av ti eldre ar-beidstakere svarer at de alltid gleder seg til å gå på jobben.

Høyeste resultat noensinneFor to år siden svarte 73 prosent av

arbeidstakere som er 60 år og eldre at de alltid gledet seg til å gå på jobben. I år er denne andelen økt med hele ti prosentpo-eng, og er det høyeste resultatet for alders-gruppen noensinne.

– Arbeidsglede er en forutsetning for at eldre arbeidstakere velger å fortsette i job-ben. Skal vi lykkes med å nå målet om at flere skal jobbe lengre, holder det ikke bare å snakke om økonomi. Til syvende og sist handler fortsatt deltakelse i yrkeslivet om livskvalitet, sier direktør i Senter for seni-orpolitikk, Kari Østerud.

Mestrer arbeidet bestTotalt svarer 68 prosent av de spurte

arbeidstakerne at de alltid gleder seg til å gå på jobben. Resultatet er omtrent på lin-je med tidligere år. Spesielt arbeidstakere med lederansvar gleder seg over arbeidet. Blant toppledere og mellomledere er det henholdsvis 81 og 71 prosent som svarer

rekordhøy arbeidsglede

at de alltid gleder seg. Totalt er det kun fire prosent som svarer at de sjelden eller aldri gleder seg til arbeidsdagen.

Mestrer oppgavene godtNorsk seniorpolitisk barometer viser vi-

dere at eldre arbeidstakere ikke kommer til kort i forhold til arbeidsoppgavene. Seks av ti i gruppen 60 år og eldre mener de mestrer arbeidsoppgavene meget godt, og ingen an-dre aldersgrupper har like høy andel.

– Eldre arbeidstakere representerer høy verdi og nødvendig kompetanse. De er også en mer stabil arbeidskraft enn de yngre. Eldre fungerer godt i jobben og

opplevelsen av mestring og stor arbeids-glede er uttrykk for dette, sier Østerud.

Trivselen til eldre arbeidstakere synes også å påvirke deres planlagte pensjonsal-der. Barometeret viser at over halvparten av befolkningen ønsker å fortsette i jobben også etter at de har nådd pensjonsalderen. De siste fire årene har andelen eldre (60 år og eldre) som ønsker å jobbe etter at de får rett til pensjon økt fra 56 til 75 prosent.

• Norsk seniorpolitisk barometer kartlegger hold-ninger på det seniorpolitiske området i arbeidsli-vet og hvordan disse endrer seg over tid.• Undersøkelsen er utført av Synovate på opp-drag fra Senter for seniorpolitikk (SSP). 1000 yrkesaktive og ca 850 bedriftsledere deltar.

Kartlegger holdninger: Kari Østerud (fra venstre), direktør i SSP, Erik Dalen, direktør i Synovate og Per Erik Solem, forsker i NOVA presenterte årets resultater fra barometeret.

Formanden: Orla Olesen er tollernes mann i DTS. Han er nåværende leder for toldutvalget, ved siden av å arbeide i grensekontrollen på den dansk/tyske grense.

side 32


Norsk Tollerforbund

side 33

[email protected]


Styret i Midt-Norge tol-lerforening dro til Riga i Latvia for å jobbe ufor-styrret med årets lokale lønnsforhandlinger.

Vi visste på forhånd at det ville bli en om-fattende jobb, og det ble det. Vi reiste ned en morgen i september, der vi møttes på Gardermoen før videre flyvning til Riga. Det var strålende fint vær da vi landet.

Pruting måtte tilDa vi kom ut fra flyterminalen, ble vi

raskt tatt hånd om av ivrige drosjesjåfører. Vi fikk ordnet med en bil som fikk plass til hele gjengen på 8 stykker, og vi sørget for å plassere kassereren vår i forsetet slik at han kunne ta seg av betalingen etter turen. Kjøreturen inn til Riga sentrum tok ca. 20 minutter. Vel framme ved hotellet skulle turen gjøres opp for. Kassereren ble rime-lig rystet da sjåføren skulle ha 50 Latviske lat (ca. kr 550,-!).

Dette ble litt drøy pris, selv for oss nordmenn. Etter en del forhandlinger og krav om kvittering fikk han prutet ned pri-sen til 15 Lat. Dette ble nok den siste dro-sjeturen i denne byen hvor vi ikke avtalte prisen på forhånd.

Møtte ”naboen” i utlandetNord-Norge tollerforening hadde også

styresamling i Riga denne uka, og bodde på samme hotell. Planen var at vi skulle forsøke å få til et felles møte siden begge foreningene skulle jobbe med samme tema.

Etter innsjekkingen på hotellet, som for øvrig hadde 26 etasjer med Skyline Bar i øverste etasje, dro vi til et lite lokalt spisested hvor vi kombinerte styremøte og middag. Etter valget av nytt styre tidligere

i år, var dette første styresamling hvor så mange av styremedlemmene var samlet. Det var derfor en spent gjeng som møttes. I tillegg skulle vi jobbe med lokale lønns-forhandlinger, som var nytt for flere av medlemmene.

Her la vi en slagplan for de kommende dagene, og snakket litt strategi og forhand-lingstaktikker, før vi unnet oss middag. I løpet av middagen og kvelden ble det også gitt informasjon og drøftet ulike saker som foreningen jobber med.

Strenge føringerOnsdag opprant også med flott høstvær,

men det spilte liten rolle for oss. Fra frokost og frem til klokken 18.00, kun avbrutt av lunsj, jobbet vi knallhardt med priorite-ringer, kjempet under bunker av papirer, argumenterte litt om valgene underveis og klaget over at potten var altfor liten.

Det er mange hensyn å ta når priorite-ringer i lokalt lønnsoppgjør skal behand-les. Det er gitt sentrale føringer i Hoved-tariffavtalens pkt. 2.3.3 om at kvinner skal få en større andel av avsetningen enn for-delingen av antall årsverk mellom kvinner og menn tilsier. I tollregion Midt-Norge er denne andelen på 44%. Vi er da bedt om å se på forholdet mellom kvinners og menns innplassering i stillingskoder ut fra

kvalifikasjoner, oppgaver og ansvar.I tillegg skal målene i den lokale lønns-

politikken prioriteres. I vår region har vi blant annet som mål å fremme innsats, være forutsigbar, oppfattes rettferdig, være et vir-kemiddel for å rekruttere og beholde og gi en rimelig lønnsutvikling for alle tilsatte. Da må vi også inn å sammenligne grupper, enkeltindivider, kjønn, tollsteder m.m.

I tillegg til det som er nevnt (som om ikke det var nok) så skal vi se hele lønns-oppgjøret for 2010 under ett og vurdere lokalt lønnsoppgjør i forhold til hva som er gitt sentralt og ved justeringsoppgjøret.Det vil også under en slik behandling dukke opp urettferdigheter som går på ut-førelse av arbeidsoppgaver sett i forhold til stillingsbeskrivelse og lønn. Vi må da i til-legg forhandle 2.3.4-krav som omhandler særlige grunnlag.

Interessant prosessStyret i Midt-Norge tollerforening er

sammensatt av medlemmer fra Narvik, Bodø og Trondheim. Siden vi jobber i en langstrakt region gjennomføres styremø-tene stort sett som telefonmøter, så det er ikke så veldig ofte vi har anledning til å møtes. Etter valget på årsmøtet tidligere i år var det en del nye representanter som ble valgt inn i styret. Noen hadde jobbet med lønnskrav og forhandlinger ved tid-ligere anledninger, mens andre hadde null erfaring med slikt arbeid.

Vi sitter igjen med et inntrykk av at dette var en veldig interessant prosess å være med på. Arbeidet var både omfat-tende og lærerikt. For de som var med på dette for første gang ser man at det er veldig mange forhold som spiller inn som man ikke har vært klar over tidligere.

I mange andre sammenhenger, men spe-sielt ved behandling av lokal lønn ser vi hvor viktig det er at vi har god geografisk og også faglig spredning blant de som sitter i styret.

Tid for egenbelønningBelønningen etter møtet denne dagen

var spa! Det var riktignok bare tre av åtte som valgte å bruke lommepengene sine på spa-behandling, men vi som gjorde synes det var verdt hver en lat.

De andre brukte tiden til å slappe av, nyte utsikten fra Skyline Bar og litt shop-ping, og så ble det middag på ”Den blå kua”. Det viste seg å være en populær re-staurant, så det ble virkelig sent før maten kom på bordet.

Likt og uliktLike tidlig start dagen derpå, og det

var lurt av oss, for vi hadde ikke for lite

Høstens utfordringer i MNT

Midt-Norge TollerforeningIngunn Skogheim, lokalforeningsleder

jobb igjen, akkurat. Etter lunsj holdt vi et lite møte med Nord-Norge tollerforening, der vi diskuterte prioriteringer og valg vi hadde gjort underveis. Det var interessant å se både hva vi så likt og ulikt. Også var det artig å møtes på tvers av regionene.

Etterpå var det mer arbeid som ventet, og vi kunne ikke si oss ferdig før sent på ettermiddagen. Da ble det avtalt litt shop-pingtid, på bekostning av at middagen ble noe senere. Og det ble det virkelig! Vi had-de avtalt å spise middag med Nord-Norge tollerforening denne kvelden, og da vi en-delig var tilbake til hotellet hadde de gått i forveien – lei av ventingen.

Vi møttes i gamlebyen i Riga, og etter en del leiting i bakgater og smug fant vi en restaurant som var inspirert fra middelalde-ren. Det var virkelig en fascinerende plass å spise med veldig god mat og interiør som var veldig ulikt dagens restauranter. Her ble det ikke servert poteter, nei, for det spiste de ikke i middelalderen fikk vi beskjed om. Kvelden ble meget vellykket med trivelig samvær med våre kollegaer fra Nord.

Fredagen var avreisedag. Ved avskjeden og oppsummeringen var alle enige om at det hadde vært hardt arbeid, men veldig gøy og lærerikt også. Det har absolutt sine fordeler å reise bort og arrangere styresam-ling et sted hvor vi ikke blir forstyrret av andre elementer og alle har fokus på for-eningsoppgaven.

Treffes for sjelden Det er ikke ofte hele styret i Midt-Norge tollerforening har anledning til å møtes, som regel er det telefonmøter. For å skjerme seg seg fra det de daglige påvirkningene reiste MNT denne gangen til Riga for å holde styresamling - ikke ble det dyrere enn å møtes i Trondheim heller.

Ifølge Johannes Sørbø er antall arbeidsle-dige i alderen 50-59 år og over 60 år nes-ten stabilt. I den første gruppen er det en svak økning på 40 ledige personer siden september i fjor, og i den andre gruppen en økning på 30 ledige personer.

– Arbeidsledigheten er lavest for de over 50 år. Blant 50-åringene er 1,7 prosent av arbeidsstyrken registrert som ledige, mens dette gjelder 1,9 prosent av de over 60 år. Dette er klart under gjennomsnittet sammenlignet med resten av befolkningen, sier han.

Antall langtidsledige er høyest blant unge. 3.000 er langtidsledige i aldersgrup-pen 25 til 29 år, noe som utgjør 1,2 prosent av arbeidsstyrken i denne aldersgruppen. Det er lavest antall langtidsledige, 2.900 personer, i aldersgruppen 50-59 år, noe som utgjør 0,6 prosent av denne grup-pen arbeidstakere. Tallet er litt høyere for langtidsledige over 60 år, der 2.400 ledige

utgjør 1,0 prosent i denne gruppen.– De over 60 har en svært lav ledighet,

men når de først blir ledige, tar det lenger tid før de kommer tilbake i jobb. Andelen langtidsledige, som er nesten dobbelt så høy for 60-åringer som for 50-åringer, kan forklares med at mange ledige over 62 år kan motta dagpenger fram til de er 67 år. Dette kan påvirke deres motivasjon til å søke arbeid, samtidig med at mange kan oppleve det som vanskeligere å få jobb når de runder 62 år, sier Johannes Sørbø.

Det er Folketrygdloven som sier at kan ytes dagpenger til arbeidsledige fra fylte 64 år og uavbrutt fram til fylte 67 år, men den-ne ordningen foreslår regjeringen å fjerne fra 1. januar 2011. Begrunnelsen er at: ”El-dre bør ikke gjennom særregler stimuleres til å tilpasse seg passive ytelser før pensjo-neringsalder”.

50-59-åringene raskest tilbake i jobb– Av de 50-59-åringene som var arbeidsledige i ja-nuar i år, er 69 prosent tilbake i jobb seks måneder senere. Dette er en høyere andel enn i andre alders-grupper, sier rådgiver Johannes Sørbø i NAV.

side 34


Norsk Tollerforbund

side 35

[email protected]


Når rykte byrjar svirra, er det ikkje alltid like lett å lukka øyrene og venta på eventuell realitets-handsaming. Då er det gjerne for seint?

innsendt av: Anders Ø. Oma, Bergen

Dette er nokre tankar om kor-leis staten ved Toll- og avgifts-direktoratet over tid har endra løns- og andre vilkår - helst til det verre for oss lønstakarar. Kanskje dette mest er ugrunna påstandar som må stå for for-fattaren si eiga rekning? Det kan så vera, men eg trur no likevel det er ei viss sanning i det - i det minste i form av ei kvalifi-sert gjetting.

Først litt skryt:Det er gjort forsøk på å sam-

ordna eit til tider uoversiktleg regelverk. Regelverket har til dels vore av ein slik art, at det både internt i tolletaten og mel-lom diverse statsetatar har vore store ulikskapar i korleis ein har tolka løns- og andre arbeidsvil-kår (t.d. ferie).

Så til saka:Det siste påfunnet til TAD er

i følgje dei heitaste rykta at ein

løn ved ”nødvendig opphold” - eit gode eller ei plage

vil fjerna ein særavtale som til no har sikra tilsette i Tollvesenet såkalla venteløn (”nødvendig opphold”). Argumenta for å seia opp avtalen kjenner eg ikkje til, men dei er i seg sjølv mindre interessante. Det interessante for oss tenestemenn er kva slike endringar får å seia for lønnings-posen eller andre gode.

Lenge var det i Staten og i Tollvesenet slik at vi hadde ein god pensjon, ei akseptabel løn, ein sikker jobb og vi fekk overtid og andre tillegg når vi gjorde ein jobb som tilsa dette. Eg kjen-ner ikkje dei historiske detalja-ne, men tillet meg likevel å tru at dette i hovudsak har skjedd som eit resultat av forhandlingar mellom arbeidsgivar og arbeids-takar i etaten, eller tilsvarande, og gjeldande for alle i Staten el-ler i Norge. Noko er lovfesta som

minstekrav, men vel så mykje er vedtatt i avtalar og protokollar.

Ikke lenger akseptabeltOver lengre tid har tillegg blitt

fjerna og vilkår endra. Lønsnivå-et i Tollvesenet, i alle fall for toll-faglege i tollregionane, er ikkje lenger akseptabelt - ikkje om ein samanliknar med utviklinga dei siste 10-15 åra og i høve til lønsutviklinga hjå yrke ein kan samanliknast med.

Pensjonen som før var sik-ker og akseptabel, er truleg det enno - og enn så lenge, men den gode pensjonen som kom-penserte litt for det vi hadde mindre i løn, er no blitt ein gjen-nomsnittleg pensjon. Dei siste åra har mange fleire fått auka og sikra pensjonen sin gjennom avtalar som byggjer på forhand-lingar mellom arbeidsgivar- og

arbeidstakarorganisasjonar el-ler direkte mellom arbeidsgivar og arbeidstakar. Fleire av desse pensjonsavtalane har no gått forbi statspensjonen i innhald og kvalitet (les: utbetaling).

SkilnaderSikker jobb? Ja, på eit vis. Ein

blir ikkje oppsagt i Staten for kva som helst, men viljen frå sentra-le og regionale styresmakter til å leggja ned lokale tollstasjonar og sentralisera arbeidsoppgåver er vel knapt på nedveg? Nedleg-gingar blir heller ikkje reversert - sjølv ikkje om tunge, dyre og frittståande analysar gjerne på-peikar at det bør på det sterkas-te vurderast gjort.

Eit anna problem er at det er skilnad i kompensasjon - avhen-gig av kva avdeling ein jobbar for eller kva type jobb ein gjer. Det er skilnad på diett o.l. for arbeid utført av ein tilsett ved grense-kontrollen og ein ved verksem-dskontrollen - og det er skilnad i regelverket mellom deltaking på seminar/møte og gjennomføring av kontroll. Kva er logikken bak dette?

Kvar vil eg så hen?Vi må få arbeidsgivar til å

skjøna at det er ein samanheng mellom lønsnivå i vidaste for-stand og viljen til å gjennomføra jobben vi er sett til: kva intensi-tet vi legg ned og korleis dette kan og vil påverka resultata.

Vi må få arbeidsgivar til å fat-ta at det vi har hatt og fått, er eit resultat av lovfesting og avtale-festing - ofte etter påtrykk frå dei tilsette eller etter forhand-lingar mellom arbeidsgivar- og arbeidstakarorganisasjonar.

Vi må få arbeidsgivar til å for-stå at vil ein endra dette, uan-sett grunn, er det ikkje opp til arbeidsgivar åleine å få dette gjort, men at det må skje ved forhandlingar - til dels også om arbeidsgivar juridisk har sitt på det tørre, jf styringsrett osv.

Dersom einaste argumentet

er at særavtalen ikkje har eller har hatt legitimitet pga. man-glande heimel, er dette berre eit argument for avtalen i seg sjølv. Ein må straks, og i neste om-gang krevja at innhaldet i avta-len blir kompensert på anna vis. Om dette skjer i form av gene-rell lønsauke eller på anna vis er ein annan skål, men det må skje som ei direkte følgje av ei even-tuell oppseiing av avtalen.

Kritisk punkt er nåddSlike forhandlingar er alltid

av typen "gi-og-ta", men frå min ståstad og med snart 20 års erfaring i Tollvesenet, er det klinkande klart at vi no er ved eit kritisk punkt i høve til kva vi som tilsette i Tollvesenet bør og skal finna oss i. Dersom ikkje arbeidsgivar oppfattar dette, og er villig til å koma oss arbeids-takarar i møte, er det på tide at vi gjer det vi kan for å sikra oss sjølve ein lønsmessig og elles le-veleg arbeidsdag.

Dersom vi ikkje får opprett-halda det vi har forhandla oss fram til, at "bunnlinjen" blir endra og endrar seg i negativ retning, då må vi som tilsette i Tollvesenet bli mykje flinkare til å seia frå til arbeidsgivar om at hans behov diverre er utkonkur-rert av våre eigne, personlege behov for bl.a. fritid.

Vi må signalisera at det å reisa på seminar og bu på ho-tell på langt nær er så gjevt som mange skal ha det til. Det blir

fort ein vane - ein heller traust og til dels kjedeleg vane, kan-skje ein uvane - som klart ikkje blir meir spenstig eller meir in-teressant om arbeidsgivar ikkje vil gi oss den kompensasjonen vi har - eller i det minste: burde hatt krav på.

Dumsnille og misforståtteDet verkar som arbeidsgivar

ikkje har sett at ein nøgd tilsett er ein effektiv og god tilsett. Kanskje vi er litt dumsnille eller misforstått lojale? Tilsette i Toll-vesenet si omstillingsevne, er legendarisk spør du meg.

Når så særavtalen står seg, el-ler vi er kompensert for bortfal-let, bør vi i neste omgang kjem-pa for likskap mellom seminar og kontroll og betre rett til kom-pensasjon fram til 22.00

Blir fort traust: Å delta på seminar for arbeidsgiver, og med det være borte fra hjemmet og gi avkall på egen fritid, er nok ikke så spenstig som arbeidsgiver kan tro. Om det heller ikke gir noen kompensasjon begynner vi å nå et kritisk punkt som arbeidstaker.

arkivfoto: Norsk Tollblad / Erik Norrud

På hotell: Å overnatte borte fra hjemmet uten kompensasjon er ikke noe vi som arbeidsta-kere kan akseptere.

Anders Ø.Omaopprørt, eks-naiv medarbeidar

hon’n pittle

side 36


Norsk Tollerforbund

side 37

[email protected]


YS' likestillingspris for 2010 tildeles Marion Arntzen og Harald Sund-by, som driver Stensveen ressurssenter på Kapp på Toten.

tekst: Vetle Dalerfoto: NRK/YS

Senteret tilbyr praktiske tjenester og et trygt fellesskap til personer som føler seg som kvinne i en mannskropp. Marion Arntzen og Harald Sundby (bildet til høyre) fikk overrakt YS’ likestillingspris 2010 under YS-konferansen, tirsdag 19. oktober.

Livsviktig hjelpYS' likestillingspris skal stimulere til økt innsats i arbeidet for å fremme likestilling og like muligheter for alle, uansett kjønn, alder eller minoritetstilknytning.

– Ekteparet Arntzen og Sundby bidrar med livsviktig hjelp til en liten, men svært sårbar gruppe. De utfordrer også våre for-dommer mot det vi har problemer med å

likestillingspisen 2010

Fredag før YS-konferan-sen ble Anette Sagen til-delt YS' likestillingspris 2010 for sin standhaftige innsats.

tekst: Terje Bergersen, foto: Erik Norrud

Prisen er i år todelt og tildeles også Marion Arntzen og Harald Sundby.

Hun har vært verdens beste de siste fem-seks sesongene. Like lenge har hun sloss for å bli tatt på alvor i den mannsdo-minerte hoppsporten.

– Du er et viktig forbilde for mange både i og utenfor idretten, sa YS-leder Tore Eugen Kvalheim da han overrakte prisen.

– Du har på en fremragende måte gått foran og kjempet for å få like muligheter som dine mannlige kolleger. Du har derfor blitt et viktig forbilde for mange, både i og utenfor idretten gjennom innsatsen”.

Slik lød litt av begrunnelsen da ski-hopper Anette Sagen fredag ble tildelt YS’

forstå, men som uansett er en realitet. På denne måten gjør de en viktig innsats i ar-beidet for et mer inkluderende samfunn, og et mer inkluderende arbeidsliv, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim.

Tar mennesker på alvor– I arbeidslivet er det enklest å tilhøre fler-

tallet. Tilhører man en sårbar minoritet, vil ri-sikoen for å falle utenfor være stor. Å utfordre vår tradisjonelle båstenkning kan derfor bidra

til et romsligere arbeidsliv for alle, og ikke bare for de som er spesielt sårbare, sier YS-lederen.

– Ekteparet har vist at de tar på alvor at noen mennesker opplever at kroppen ikke harmonerer med deres indre identi-tet. Arntzen og Sundby har nært kjenn-skap til hvilken belastning dette kan være for den enkelte. Senteret tilbyr derfor også samtaleterapi for transpersonene og deres familier. De bistår også klientene i forhold til arbeidsliv, helsevesen og offentlige myn-digheter, opplyser Kvalheim.

Forbildet

likestillingspris.Overrekkelsen skulle normalt ha skjedd

i forbindelse med YS-konferansen neste uke. Men Sagen er for tiden travel med forberedelsene til VM i Holmenkollen kommende vinter, og dessuten nyoperert for en kneskade. Derfor fikk hun prisen

noen dager på forhånd, i vante omgivelser ved Toppidrettssenteret.

– Det er en stor ære å få denne prisen. Veldig hyggelig at det jeg gjør på min arena blir satt pris på på denne måten. Jeg må vir-kelig få takke YS for den tilliten dere viser meg ved dette, sa en rørt Annette Sagen.

– Vi har bevisstgjort oss selv og iverksatt mange tiltak, sa YS-leder Tore Eugen Kvalheim om YS' arbeid med samfunns-ansvar da han åpnet YS-konferansen 19 oktober.

tekst: Liv Hilde Hansen, foto: Erik Norrud

– Vi krever skatt på internasjonale finanstran-saksjoner og er aktive i samarbeidet mot svart økonomi og korrupsjon. Vi har videreført vårt internasjonale solidaritetsarbeid i Sør-Afrika og fått solidaritetsfondet opp å stå slik at det nå er like før første tildeling. Vi fort-setter vårt klima- og miljøarbeid. Vi har eta-blert samarbeid med mange andre som også

ys-konferansen i gang

Vegard Einan, nestleder i YS-forbundet Parat, for-søkte å få Ryanairs sjef Michael O’Leary i tale under en pressekonfe-ranse i dag, men ble møtt med en kald skulder:tekst: Lill Fischer, foto: Erik Norrud

– Jeg har ingenting å diskutere med deg, svar-te O’Leary og avviste all invitasjon til dialog. 31 etasjer under satt 250 YS-tillitsvalgte samlet til konferanse.

– Vi har ingen ting å diskutere. Du represen-terer ikke de ansatte i Ryanair. Dette er ikke din pressekonferanse. Slik svarte Michael O’Leary i Ryanair på invitasjonen om å delta på Parats konferanse i november.

Ryanair hadde innkalt til pressekonfe-ranse på Plaza hotell for å informere om ekspansjonsplanene på Rygge flyplass. På samme hotell, 31 etasjer nærmere bakken, var 250 YS-tillitsvalgte samlet til den årlige

tar ansvar – Flyktninghjelpen/TV-aksjonen, Inititiativ for etisk handel og Næringslivets sikkerhetsråd, for å nevne noen, sa Kvalheim om YS' arbeid med samfunnsansvar.

Deretter tok han opp vedtaket om at YS' politikere og ansatte ikke skal fly med Ryanair.

– Ryanair har sikkert lave priser, men når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår er de til å gremme seg over. De påstår at de tillater organisering, men forholder seg kun til den enkelte arbeidstaker, poeng-terte YS-lederen.

– Den internasjonale transportarbeider-føderasjonen (ITF) iverksatte for noen år si-den en kampanje under vignetten; “Ryanair be fair”. Parat og Finansforbundet, også YS, har tatt det videre og vedtatt å boikotte sel-skapet, og anmoder samtidig at medlem-mer (og andre) avstår fra å benytte selskapet på privatreiser, mente Kvalheim.

– Nå har Maskinistforbundet og Far-masiforbundet hengt seg på, og flere er i kjømda. Så dette er en oppfordring til de forbundene som ikke har reflektert over dette ennå, sa YS-lederen.

les hele åpningstalen og andre artikler fra YS-kon-feransen på www.norsktollerforbund.no.

YS-konferansen. Og naturlig nok var Ryanair tema i YS-lederens åpningstale:

– Ryanair har sikkert lave priser, men når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår er de til å gremme seg over. De påstår at de tillater orga-nisering, men forholder seg kun til den enkelte arbeidstaker, uttalte YS-leder Tore Eugen Kvalheim fra talerstolen på Plaza, bare et par timer før Ryanairs pressekonferanse.

YS-lederen tror at vedtakene om å ikke bruke Ryanair på tjenestereiser vil ha god ef-fekt.

– Flere YS-forbund, med Parat i spissen, har vedtatt at deres ansatte og tillitsvalgte ikke skal benytte Ryanair når de er på tjenesterei-ser. Flere YS-forbund vil følge på, lovet Kval-heim.

Mens Ryanair hadde innkalt til presse-konferanse for å informere om sine ekspan-sjonsplaner, var journalistene opptatt av noe helt annet: Spørsmålene haglet når det gjaldt selskapets lønns- og arbeidsvilkår.

Til tross for at O’Leary påsto at selskapet har de høyeste gjennomsnittslønningene i Eu-ropa, bekreftet han at de ansatte ikke får lønn dersom Ryanair innstiller en flygning. - Men vi setter jo opp andre flygninger, sa han.

– Hvis dere er så dumme at dere vil be-tale penger til fagbevegelsen, så vær så god, sa O’Leary og holdt en lengre harselering om

fagbevegelsen – før han ble oppmerksom på at Parats nesteleder, Vegard Einan, befant seg i rommet.

Også Olav Thon, som eier 40 prosent av Rygge Flyplass, var til stede på pressekonferan-sen. Også han måtte tåle en rekke kritiske spørs-mål om de ansattes arbeids- og lønnsvilkår.

– Jeg har snakket med mange ansatte i Ryanair. Jeg oppfatter dem ikke som kuede, underbetalte og stakkarslige, sa Thon, men ville ikke uttale seg om det er riktig å kunne tilby Ryanairs kunder lave priser på bekost-ning av de ansattes vilkår.

– Jeg frykter ikke boikotten fra den norske fagbevegelsen. Vi har holdt på i 28 år og irsk fagbevegelse har boikottet oss siden starten, fortalte han.

ryanairs sjef til Parat-leder: - Vil ikke diskutere med deg

side 38


Norsk Tollerforbund

side 39

[email protected]


– Vi er flinke å måle verdier, men den absolutt viktigste formuen - nemlig arbeids-kraften, er det ikke vanlig å måle, sier arbeidsminis-ter Hanne Bjurstrøm.

tekst: Bjørg Buvik, foto: Erik Norrud

– Gjennom YS’ arbeidslivsbarometer har vi fått fakta på bordet. Fortsett å måle tem-peraturen på norsk arbeidsliv, oppfordrer arbeidsministeren.

Roser YS– Vi trenger mer kunnskap, ikke syns-

ing, sier hun og roser det arbeidet YS leg-ger ned i arbeidslivsbarometeret.

Arbeidslivsbarometeret viser at det ek-sisterer mange arbeidsliv, og at det ikke er som det skal være overalt.

– En av oppgavene for på rette på noe av dette, er å arbeide bevisst mot sosial dumping, fortsetter Bjurstrøm.

En jobb å gjøreHun mener at den norske modellen

med et godt trepartssamarbeid er kjernen til et godt arbeidsliv.

– Dette krever sterke fagforeninger, understreker hun.

– Folk flest har et positivt syn på fagfore-ningsvirksomhet. Dere har fortsatt en jobb å gjøre for mange er fortsatt uorganiserte, men får de samme rettighetene som dere har fremforhandlet, forteller hun til rundt 150 tillitsvalgte på høstens YS-konferanse.

InkluderingDet er kjent at rundt 160.000 arbeids-

takere er ganske sikre på at de vil falle utenfor arbeidslivet i løpet av fem år.

– Alt må settes inn på at dette ikke skjer og at vi må få flest mulig inn. Derfor er IA-avtalen så viktig, understreker Bjurstrøm.

– Vi må ha blikket kontinuerlig rettet på inkludering, og inkluderingen må for-ankres i ledelsen. Det skal ikke så mye til; kun en del oppmerksomhet og tilretteleg-ging, ifølge Bjurstrøm.

Hun er ikke i tvil om at å skape et in-kluderende arbeidsliv er et langsiktig og møysommelig arbeid.

– Et bedre og mer inkluderende ar-beidsliv er faktisk mer enn at ansatte leve-rer mest mulig timeverk, presiserer hun.

FallitterklæringArbeidsministeren innrømmer at arbei-

det med å få flere folk med funksjonshem-ming inn i arbeidslivet, har spilt fallitt.

– Og det er ikke noe i den nye IA-av-talen som alene gjør at vi vil lykkes bedre med dette. For å lykkes krever det skifte i holdninger og systematisk jobbing.

Hun lover at hun skal plage partene i arbeidslivet med å engasjere seg nettopp i dette arbeidet.

– Storparten av de funksjonshemmede er over 50 år, og jeg bekymrer meg selv-sagt for dem. Men jeg satser sterkest på å få funksjonshemmede under 30 år inn i arbeidslivet. Det er ingen enkel løsning på dette, men en sysselsettingsstrategi er like om hjørnet, som legger opp til å fjerne det som hindrer at uføre får innpass i arbeidsli-vet, avslutter en engasjert arbeidsminister.

FellesskapetFagbevegelsen er en vik-tig og god samarbeids-partner når Regjernin-gen tar beslutninger som gjelder arbeidslivet.

tekst: Vigdis Askjem Dahl

Det sa Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, stats-råd ved Statsministerens kontor, under YS-konferansens første dag.

Schjøtt-Pedersen innledet med å tak-ke fagbevegelsen spesielt og YS generelt for det gode samarbeidsklimaet, og hvor telefonen er et viktig verktøy.

– Ikke sjelden får jeg inn samtaler fra YS representanter, sa Schjøtt-Pedersen, som valgte å redegjøre for landets poli-tiske situasjon gjennom det store bildet.

Politikk handler om veivalg. Sittende Regjering velger å bygge og videreutvikle samfunnet gjennom felleskapet – ikke gjen-nom skatteletter. Dette har styrket samfun-net med skole og utdanning, helsevesenet, folketrygden og kollektive transportmidler, sa Schjøtt-Pedersen. Han konkluderte vi-dere med at Norges rikdom kommer ikke kun av petroleumsinntektene, men at vi sammen har klart å bygge velferdslandet.

– Så har vi jo telefonforbindelse hvor oppringningene kan gå begge veier, av-sluttet Schjøtt-Pedersen.

Ansatte i IA-bedrifter opplever oftere at de blir inkludert på jobben, enn de som er ansatt i virksomheter uten IA-avtale. I IA-bedriften er det større aksept for sykefra-vær, arbeidet tilrettelegges mer for arbeids-takere som ikke kan yte hundre prosent og virksomheter med IA-avtale egner seg langt bedre for seniorer. Det viser ferske tall fra YS Arbeidslivsbarometer, som blir presentert under dagens YS-konferanase.

Barometeret måler temperaturen i ar-beidslivet. Gallup har intervjuet et repre-sentativt utvalg på 2 675 arbeidstakere. I

intervjuene beskrives blant annet forhol-dene ved egen arbeidsplass.

– Jeg har følgende klare råd til arbeids-takere som ser etter en ny arbeidsgiver: Hvis det er viktig for deg å jobbe i en virk-somhet med en ledelse som er legger vekt på inkludering og tilrettelegging – sjekk om de har inngått en IA-avtale. Det er spe-sielt viktig å undersøke dette i privat sek-tor, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim.

– Har virksomheten en IA-avtale på plass, er det også mer sannsynlig at arbeidsgi-ver fører en bedre seniorpolitikk, aksepterer

fravær ved sykdom og tilrettelegger for ar-beidstakere som av ulike årsaker ikke kan yte fullt ut, poengterer Kvalheim.

se etter arbeidsgivere med ia-avtale

spennende opptakt til valgetTrenger fakta, ikke synsing

Tore Eugen Kvalheim er enstemmig gjenvalgt som YS-leder. Jorunn Berland er valgt som ny 1. nestleder og Inger Lise Rasmussen som ny 2. nestleder.

tekst: Liv Hilde Hansen, foto: Terje Bergersen

Dermed er Gunn Olander ute av ledertroika-en i YS. Hun har de fire siste årene sittet som 1. nestleder og er forbundsleder i YS’ største forbund Delta, som har flesteparten av sine medlemmer innenfor kommunal sektor.

Valgkomiteen har vært delt i sin inn-stilling til vervet som 1. nestleder. Flertallet

gikk for Jorunn Berland, mens mindretal-let innstilte på Gunn Olander. Olander valgte derfor å trekke sitt kandidatur kort etter at valgkomiteens innstilling var klar.

Jorunn Berland har de fire siste årene sittet som 2. nestleder i YS.

Da YS’ representantskap skulle velge ny ledertroika i dag, ble det fremmet benkefor-slag på Erik Kollerud, 1. nestleder i Delta.

Deretter var det klart for avstemming på alle de tre ledervervene, først på vervet som YS-leder. Tore Eugen Kvalheim ble enstemmig gjenvalgt, ved akklamasjon.

– Tusen takk for tilliten. Det har vært både krevende og artig å være leder for YS de fire siste årene. Jeg ser frem til å ta fatt på de fire neste årene og til å samarbeide med YS’ to nye nestledere. Jeg vil også tak-ke Gunn Olander for den store innsatsen hun har gjort, sa Kvalheim.

Så ble det foretatt skriftlig avstemming på vervet som 1. nestleder. Opptellingen viste 52 stemmer til Jorunn Berland og 45 stemmer til Erik Kollerud. Dermed er Jorunn Berland valgt som YS’ 1. nestleder for de fire neste årene.

Ved 19-tiden var representantskapet klare for å stemme på vervet som 2. nest-leder. Og igjen var det duket for benkefor-slag på Deltas Erik Kollerud. Nå til vervet som 2. nestleder.

Opptellingen av den skriftlige avstem-mingen viste 49 stemmer til Inger Lise Rasmussen, forbundsleder i Negotia, og 48 stemmer til Erik Kollerud, 1. nestleder i Delta.

– Dette er det mest spennende jeg har vært med på lenge. Takk for tilliten. Jeg skal gjøre mitt beste for fellesskapet, sa In-ger Lise Rasmussen, ny 2. nestleder i YS.

B-PostAbonnementReturadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

HØSTpå Bardøla!

Bardøla Høyfjellshotell Bardølaveien 33 3580 Geilo telefon: +47 32 09 41 00 faks: +47 32 09 41 01 [email protected] www.bardola.no

So� as Café & BarIntim atmosfære og kreative oppskrifter. Eget konditori.

Barocken OrkesterbarDans og underholdning med bar og peisestue.

GeilomatProduksjon av kvalitetsmat med lokal tradisjon.

TennisbaneTo tennisbaner rett bak hotellet.

SkøytebaneBelyst skøytebane.Utleie av skøyter.

HallingtunetStemningsfullt og tradisjonsrikt for spesielle anledninger.

Utendørs- og innendørssvømmebassengGodt for kropp og sjel.

Sylvias velværeOpplev en stille stundfor deg selv med deilighud- og aromaterapi.

Geilo FotklinikkUlike behandlinger for føtter, negler og tær.

ww

w.kreator.no • G

eilo

Bardøla ligger midt blant de gode høyfjells-opplevelsene. Hos oss får du god mat, hyggelig atmosfære og mange spennende aktiviteter for hele familien. Skapt med et hjertelig og personlig engasje-ment for gjestenes velvære. Bo i moderne rom på hotellet, – eller mer tilbaketrukket i en av våre kose-lige og velutstyrte tømmerhytter. Velkommen til oss!

Produksjon av kvalitetsmat med lokal tradisjon.

spesielle anledninger.

Godt for kropp og sjel.

KOS DEG PÅGEILO I HØST!

Vi har den glede av å tilby alle medlem-mer av Norsk Toller-

forbund 20% rabatt* på overnatting hos

Bardøla i høst!

* Rabatten gjelder alle våre hotellrom hele året. For hytteleie er periodene nyttårshelgen,

vinter- og påskeferie og Skarverennshelgen unntatt.

norsk tollblad 05-2010

Documents