norsk tollblad nr 03-2015

03/2015 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund03/2015 Medlemsblad for Norsk TollerforbundNorskNorsk TollbladTollblad

side 2

Norsk Tollblad nr. 3-2015

Norsk Tollerforbund

https://twitter.com/NorskTollblad

red.anm

Forbundsleder:Fredrik [email protected]: 22 86 03 18Mobil: 95 13 04 25

Redaktr:Steinar Myhre [email protected]: 90 59 16 18

1. nestlederErik-Bredo [email protected]: 22 86 03 19Mobil: 90 61 01 90

Kasserer:Hans Helge [email protected]: 69 36 22 10Mobil: 92 06 37 34

Politisk Rdgiver:Stein [email protected]: 22 86 03 17

Opplag: 2250

Postadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

Hjemmesider:www.norsktollerforbund.nowww.facebook.com/norsktollerforbundwww.norsktollerforbund.wix.com/blimedlemTags: #norsktollerforbund / #NTlnn

Trykkeri:Mklegaards Trykkeri AS1601 Fredrikstadwww.moklegaard.no

Redaksjonen avsluttet:18. juni 2015

Frist for innsendelse av artikler til neste nummer:21. august 2015

Norsk Tollblad gis ut 6 ganger i 2015

Design og layout: Steinar Myhre Knutsen

Medlemsblad for Norsk Tollerforbund (NT)Tilsluttet: Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) - Sektor Stat (YS-S)

INNHOLD UTGIVELSE NR 3-2015

Steinar MK

ETO siden sist side 6-7Mye har skjedd siden forrige nummer

Sirkelen er sluttet side 8-9Tolldirektr Odd Arne Kristiansen har blitt pensjonist

NTO 2015 side 10-11Norge var vertskap for rets NTO-kongress

Ferietid side 13-16Alt du trenger vite om din rettigheter

Minneord side 17En kollega har gtt bort

rets Tollercup side 25-29I r var det fotball og kubb i Trondheim

Nytt fra YS side 34-25Basic Rights og Inkludernede arbeidsliv

Red.Anm side 2Redaktrens blikk p verden

Kronikk side 3Forbundslederen har ordet

Under lupen side 4-5Slakter Siv Jensens PwC-rapport

Min Forening side 20-21Fra Sr-Norge tollerforening

Min Forening side 22Fra Midt-Norge tollerforening

Min Forening side 23Fra Personalforeningen i Tad

Smdrops fra Drammen side 18-19Innlegg fra Brre Berg

Reiselyst side 32-33Opplev vren i Kroatia

Reportasjer

Meninger

Faste Spalter

10-1110-11

13-1613-16

Hva skal barnet hete?I forbindelse med Nye Toll er det ogs nevnt at vi m se p et nytt navn for etaten.

De fl este foreldre har vrt igjennom prosessen nr man skal velge et navn til den nyfdte. Det kan vre mange hensyn ta. Noen bruker bker eller internett og gr igjennom milelange lister for fi nne navneforslag, andre har navn i familien som man nsker bringe videre.

Ofte gr det greit fi nne frem til et navn begge foreldrene liker, andre ganger er det drakamper. Det er ved sistnevnte at de rare kompromissene kommer, nr ingen fr hva man egentlig vil, men kjemper seg til f litt av sin vilje med. Det er derfor enkelte har litt uvanlige navnekombinasjoner som Beate Trude Ludt og Tjodolf Hans Tore Lem (de med disse navnene m ha meg unnskyldt, men de var nyttige eksempler - skylden m i sin helhet legges p deres mor og far!). Vi m for all del ikke g i samme fellen selv. Jeg nsker ikke blir relatert til Grense-, littpass og mnsterdybde med mer-etaten, bare fordi ingen klarer fi nne et navn alle liker.

Vi har offi sielt hatt Toll- og Avgiftsetaten som navn siden 1974, da av-giftsetaten og vi ble sltt sammen. Fr dette igjen hadde vi siden 1957 navnet tolletaten, fordi vi da ble skilt ut som eget direktorat. Om regjeringen fr det som den vil er alts avgiftene borte. En navnendring er dermed igjen pkrevd.

Tolldirektren har listet opp noen kriterier som br tilfredsstilles ved det nye navnet. Det m vre tidlst. Ha rett balanse mellom endring/nytt navn og nvrende navn, vre en informasjonsbrer for oppgaveportefl-jen, vre velklingende, gjenkjennbart ift nettsted og internasjonalt navn (Customs). Litt av en kravliste det.

Jeg tror ikke vi trenger lang tid p utrede dette. Det vil si, jeg hper man kan bestemme dette litt raskere enn hva fasit har vrt p mange av de saker som har vrt til utredning i etaten de siste rene. I medbestem-melsens nd br likevel alle f lov til sende inn sine forslag, men jeg tror de fl este vet hva svaret m bli. Men vi kan gjerne ta en diskusjon frst.

Vi har sett vr egen tolldirektr sende inn sin sknad om nye direktrtitler direkte p NRK da nyheten sprakk i mars i fj or. Toll- og Grensedirektr var forslaget han kom med der. Toll- og Grenseetaten skulle vre den nrliggende navneforlengelsen av det vil jeg tro. Men det navnet mener jeg bryter med alle kriteriene han selv setter. Det er ikke tidlst, i s fall m vi KUN st p grensen til evig tid. Ingen balanse har det, om man ikke sier at balansere p grensen tilfredstiller det kravet. Informasjonsbrer er det ikke - vi skal da gjre mer enn vre p grensen? Velklingende - tja det er nok en smakssak. Gjenkjennbart og internasjonalt - neppe. Og tenkt hva det skulle gjre med gradssystemet vrt. Det kan jo ikke jobbe bare tollere i Toll- OG Grenseetaten. Frste Toll- og grenseinspektr, grenseaspirant, toll og grense-revisor? Nei takk!

Uten at jeg skal ta fl ere eksempler s skal jeg hjelpe leserne til se skogen for bare trr. Nr andre forteller hvor du jobber s sier de... Tollve-senet! Folk blir stoppet til kontroll av Tollvesenet. Man klager p at Tollve-senet tar fra deg det som er over kvota. Media skriver om Tollvesenet. Tenk litt over det selv - hvor jobber DU? Ikke i etaten, ikke i direktoratet, ikke p grensen til noe nytt. Du jobber i TOLLVESENET. Nr det kommer til merkevare er det f som kan matche oss. Vi har drevet branding i 500 r, og det er knapt noen som ikke kjenner igjen merkenavnet Tollvesenet.

Vi hadde som nevnt en mellomperiode fra 1957-74 hvor vi kalte Tollve-senet for Tolletaten. Det strider med folks oppfatning av oss, for man tenker fort at tolletaten er noe annet enn Tollvesenet. Det hres fort administrativt og departementalt ut. Og det er ingen grunn til g tilbake til det heller. Det blir

igjen bare et kunstig skille p hva vi og alle andre kjenner oss som, og hva som skal st p brevarkene vre. I flge nor-ske forvaltningsregler er en etat et statlig forvaltningsorgan med ansvar innenfor et bestemt omrde ledet av embetsmenn, og betegnelsene vesen og etat er likestilt (og for vrig er verk, tilsyn, direktorat, sty-relse, forvaltning og tjeneste det samme!).

Vi har hett Tollvesenet siden 1630. S gjr det enkelt, gjr det rett og gjr det n!

Forsideillustrasjon: Steinar Myhre Knutsen

25-2925-29

...og for vrig...lnna skal opp

www.facebook.com/norsktollerforbund

side 3

[email protected]

www.norsktollerforbund.no

Slakt av PwC-analysen

Fredrik Sttvig

vil kunne fre til kte kostnader blant annet som flge av koordinering mellom to etater og at kompetansen spres. Tar man hyde for slike ikke-prissatte e ekter vil dette tiltaket komme enda drligere ut.

PwCs rapport har lav presisjon og er lite gjen-nomsiktig. Dette bidro til at det var van-skelig reprodusere analysen fullstendig. Eksempelvis fi nnes mange tilfeller der det ikke kommer fram om det er snakk om engangskost-nader, rlige kostnader, diskonterte totale rlige kostnader, diskonterte totale rlige kostnader over kun noen r eller fordeling av midlertidige kostnader over tid. I tillegg avrundes alle tall over ti millioner til nrmeste ti millioner i PwCs rapport, noe som ved rlige kostnader kan skape avvik i hundremillionersklassen.

Med den informasjonen som n foreligger, har Regjeringspartiene og stttepartiene alle muligheter til fatte de rette beslut-ninger for hindre at det gjennomfres alvorlige, dyptplyende og nr irreversible endringer som ikke er til det bedre for samfunnet. Vi er n gjort kjent med at opposisjonen ved de rdgrnne (Ap, SV og Sp) avviser at all innkreving av toll, skatt og avgift skal samles i Skatteetaten, og frarder regjeringen strippe tolletaten for oppgaver.

Vi hper n at deler av denne reformen stoppes for godt!

Avslutningsvis vil jeg benyt-te anledningen til nske alle vre medlemmer en rik-tig god sommer. Det har vrt et meget hektisk r, preget av frustrasjon, usikkerhet og for mange mye arbeid. Hper alle snart kan ta en velfortjent som-merferie s gjr vi oss klare til en spennende og ikke min-dre hektisk hst!

God sommer.

...og for vrig...lnna skal opp

I skrivende stund venter vi i spenning p at Stortinget skal vedta revidert nasjonal-budsjett. Hva utfallet blir, ja det vet dere svaret p nr dette leses.

Norsk Tollerforbund har stilt kritiske sprsml til den samfunnskonomiske analysen ufrt av PwC og vi har ikke ftt tilfredsstillende svar, hverken fra PwC eller fra oppdragsgive-ren som er Skatteetaten. I lys av dette har vi engasjert Menon til foreta en vurdering av PwCs analyse. Kort oppsummert blir den ana-lysen gjenstand for slakt.

Det fremstr som graverende at PwCs samfunnskonomiske analyse har kommet gjennom skatteetatens kvali-tetssikringssystem. PwC-analysen bryter bde med Direktoratet for konomistyrings (DFs) veileder og allmenne prinsipper for samfunns-konomisk analyse p fl ere punkter. Menon har, med svrt lav feilmargin (1,5%), repro-dusert analysen og kommet frem til fl ere funn som vi mener penbart m f konsekvens for toll-skatt reformen.

PwC har i den samfunnskonomiske ana-lysen gjort en rekke graverende feil. I flge Menons reanalyse er PwC-analysen av lav presisjon, lite gjennomsiktig og lite oversiktlig, foruten inneholde fl ere feilaktige antagelser. At denne analysen er blitt god-kjent fremstr som svrt uheldig og gir et, i beste fall, drlig beslutningsgrunnlag. I verste fall et feilaktig beslutningsgrunnlag.

Her gjengis kun to av fl ere viktige funn: overfre fastsettelse og kontroll av sravgiftene, eksklusive motorvognavgif-ter og innfrsels-MVA fra Toll- og avgiftsetaten er med de forutsetninger vi har lagt til grunn margi-nalt samfunnskonomisk ulnnsomt. Tolletaten m uansett gjennomfre dette arbeidet for ure-gistrerte brukere. I tillegg vil de fortsatt klassifi -sere alle importerte varer og fastsette deres toll-verdi. Deres klassifi sering kan vre frende for om varen er sravgiftsbelagt, mens tollverdien er grunnlaget for MVA-beregningen. En oppsplit-ting av ansvaret for fastsettelse av sravgifter

side 4


Norsk Tollerforbund


Under lupenSlakter Siv Slakter Siv

Norsk Tollerforbunds pstander om at reformen gr fullstendig feil vei er n et-tertrykkelig og ugjenkallelig dokumentert gjennom reanalysen utfrt av Menon. Regjering og Storting har n alle fakta p bordet og br vre i stand til fatte den eneste rette beslutningen. Hringen med skattereformen har frist 12. august. Det er lov hpe at politisk prestisje og partistolt-het legges til side og at samfunnets interes-ser faktisk settes frst...

Kort om funnenePwC har feilaktig utelatt skattevridnings-kostnader p 1,5 milliarder kroner, og tolletaten har et investeringsbehov i data-systemer p fl ere hundre millioner kroner. Det er svrt ulnnsomt la forsikrings-selskapene kreve inn rsavgiften. Kostna-den over 15 r er beregnet til n milliard kroner.

Det er mer lnnsomt la tolletaten beholde fastsettelse og kontroll av srav-gifter, eksklusive motorvognavgifter og moms p innfrsel, enn overfre oppga-ven til skatteetaten. Da unngr man mer byrkrati og dobbeltarbeid i to etater.

Et system med utsatt innbetaling av

moms ved import vil pne for mer svin-del med momsoppgjr. Utsatt innbetaling vil favorisere kjp av varer fra utenlandske leverandrer, ved at momsregningen kan utsettes i fl ere mneder.

Objektiv vurderingDa Norsk Tollerforbund i et informasjons-mte i toll-skatt prosjektet fi kk presentert den samfunnskonomiske analysen (her-etter omtalt som PwC-analysen), hadde vi fl ere sprsml knyttet til riktigheten av analysen. Vi valgte derfor sende analysen til Menon for f en objektiv vurdering.

Landsstyret i NT har hele veien stttet avgjrelsen om at vi skulle ta kostnaden ved engasjere Menon nok en gang, og at det var viktig - og riktig - f en objektiv vurdering p om alle oppgavene som er foresltt fl yttet fra tollvesenet til skatteetaten faktisk er sam-funnskonomisk lnnsomt eller ikke.

Lnnsomheten bortfallerMenon anslr at den samfunnskono-miske nytteverdien av reformen er p 5,3

milliarder kroner, men det forutsetter nedleggelse av nr 300 kommunale kem-nerkontorer og at nesten 500 kommunale skatteinnkrevere mister jobbene sine.

Det har imidlertid Stortinget satt en stopper for, og det blir derfor ikke noe av den antatt mest lnnsomme delen av reformen.

Holdes kemnerdelen utenfor, reduse-res den samfunnskonomiske nytten til 1,17 milliarder kroner over 15 r. Men det viktigste elementet i dette er lnnsomme datainvesteringer i tollvesenet.

Dette er imidlertid investeringer fi -nansminister Siv Jensen har sagt er uaktu-elle. Hvis det legges til grunn, vil nytte-verdien synke dramatisk for hele reformen - til rundt 200 millioner kroner over 15 r.

Da vil den konomiske eff ekten av hele reformen knapt vre merkbar for samfunnet.

Hva skriver Menon?Vurderingen til Menon viser alts at refor-men i sin helhet (med overfring av skatte-oppkreverne, Statens Kartverk og Statens Innkrevingssentral, innfring av SAFIR og

Norsk Tollerforbund har engasjert analyse-selskapet Menon til vurdere PwCs sam-funnskonomiske analyse over samordnet skatte- og avgiftsforvaltning som ble ferdig-stilt april 2015. Det viser seg at analysen bryter med veileder for samfunnskono-misk analyse utarbeidet av Direktoratet for konomistyring (DF), og samfunns-konomisk teori. PWC gjr i flge Menon graverende feil i sine beregninger og har levert en analyse av lav presisjon som er lite gjennomsiktig og lite oversiktlig, foruten inneholde ere feilaktige antagelser.

Det er viktig presisere at Menon ikke har gjennomfrt en ny samfunnskonomisk analyse, men vurdert PWCs analyse ved reprodusere denne.

PwC gjr graverende feil i sine beregninger og har levert en analyse med lav presisjon, er lite oversiktlig, lite gjennomsiktig og inneholder ere feilaktige antagelser. Den samfunnskonomiske nytten av skat-tereformen er redusert fra 7,4 milliarder til 200 millioner kroner over 15 r - og da er det ikke trukket fra hvor mye som allerede er brukt det siste 1,5 ret i omstillings- og prosjektkostnader...

skrevet av: Erik-Bredo Schelbred og Fredrik Sttvig

M MMMMMM forfofororforoforfororrrklaklare re segseg:: FiFinnnannansmisminisnisterter SiSiS v Jv Jv JJJJJensensnensensensensensenene brr blbli ui utfotfoordrrd etet krkrarakraaakraaarrraftiftiftiffft g ag ag agg v S Sv S Stortotortortorto tinintintintingetgetgetgetgettettt ppppppppp hvhvhvorforfrforfr or or oo koskoskoskko tnaaatnadsadsanalnalyseysen fn fraraaaa PwCPwC ikikke ke harha trroveoverdidid gegegee taltaltaltaltalttat l fl fl l or or skaskakatteerrefororormrrmormmmorormrmrmmmmo enenenen.

fotottottototottotottoto o:oo:o:ooo:oo StStStStStStStStStStStStSStttortortorttooooooooo iningingette

side 5

[email protected]/norsktollerforbund

Jensens PwC-rapportJensens PwC-rapport

utsatt avregning og toll-skatt prosjektet) er lnnsom, men Menon konkluderer blant annet med at:

overfre fastsettelse og kontroll av sravgiftene, eksklusive motorvognavgifter og innfrsels-MVA fra Toll- og avgiftsetaten er med de forutsetninger vi har lagt til grunn marginalt samfunnskonomisk ulnnsomt. Tolletaten m uansett gjennomfre dette arbeidet for uregistrerte brukere. I tillegg vil de fortsatt klassifi sere alle importerte varer og fastsette deres tollverdi. Deres klassifi se-ring kan vre frende for om varen er sr-avgiftsbelagt, mens tollverdien er grunnla-get for MVA-beregningen. En oppsplitting av ansvaret for fastsettelse av sravgifter vil kunne fre til kte kostnader blant annet som flge av koordinering mellom to etater og at kompetansen spres. Tar man hyde for slike ikke-prissatte eff ekter vil dette tiltaket komme enda drligere ut.

Omleggingen til utsatt avregning av innfrsels-MVA framstr samfunnskono-misk lnnsomt dersom man kun tar hy-de for de prissatte virkningene av denne. Imidlertid vil en slik lsning trolig vre forbundet med to betyde-lige ikke-prissatte kostnader. For det frste vil utsatt av-regning fre til at nrings-livet vil f en likviditetsfor-del ved velge utenlandske leverandrer framfor nor-ske. En slik konkurransefordel til utenlandsk leverandrer kan fre til betydelige tap for norsk industri. For det andre vil utsatt avregning kunne

Fem grunnleggende problemer med analysen:

1. Det vurderes kun ett alternativ for samordning av skatte- og avgiftsforvalt-ningen.

2. Virkningene av de ulike elementene i omorganiseringen vurderes samlet og ikke hver for seg.

3. Rapporten er lite gjennomsiktig, hvilket gjr det vanskelig etterg vur-deringene.

4. En rekke prissatte nytte- og kostnadselementer er ikke behandlet i trd med DFs veileder for samfunnskonomiske analyser. Enkelte andre pris-satte konsekvenser er utelatt fra rapporten. Ved rette opp disse feilene reduseres nettonytten av omstillingen med en tredjedel.

5. De ikke-prissatte virkningene forbundet med utsatt avregning er etter vrt skjnn undervurdert i PwCs analyse.

skattevridningskostnader. I tillegg er det grunn til tro at overskudd fra slik svin-del til dels vil reinvesteres i annen kriminell virksomhet og/eller fres ut av landet, noe som vil medfre ytterligere samfunnsko-nomiske kostnader.

Drlig beslutningsgrunnlagMenons vurderinger er overlevert i et 32 sider notat, er utdypende og faglig teknisk, og sledes umulig omtale uttmmende i en artikkel i Norsk Tollblad. Det NT an-ser som hovedfunn er at PwC- analysen er et svrt drlig grunnlag for vite om alle oppgavene som er foresltt fl yttet fra tollvesenet til skatteetaten faktisk er sam-funnskonomisk lnnsom eller ikke.

Foruten ovennevnte viser reanalysen til en rekke prissatte nytte- og kostnadsele-menter som etter Menons vurdering ikke er behandlet i trd med DFs veileder og sam-funnskonomisk teori. I hovedsak handler disse om reelle nytteeff ekter som er behand-let som rene fordelingseff ekter. De strste av

disse er at skattevridningskostnadene av de forventede provenytapene

ved trafi kkforsikringsavgift og utsatt avregning ikke er medregnet. I tillegg er nyttegevinster av redusert inn-frsel av narko-

tika og redusert skattekostnad som

flge av fornyingen av TVIST feilaktig behandlet som fordelingseff ekter. Netto-nverdien

ikke rest-TVIST medregnet i PwC-analysen.Det fi nnes mange tilfeller der det ikke

kommer fram om det er snakk om engangs-kostnader, rlige kostnader, diskonterte totale rlige kostnader, diskonterte totale rlige kost-nader over kun noen r eller fordeling av mid-lertidige kostnader over tid. I tillegg avrundes alle tall over ti millioner til nrmeste ti mil-lioner i PwCs rapport, noe som ved rlige kostnader kan skape avvik i hundremil-lionersklassen.

I tillegg be-handler PwC be-slaglegning av nar-kotika som en ren overfring av verdier fra smuglere og langere til staten. Dette forutset-ter at narkotika ikke pfrer samfunnet et nettotap og at staten videreselger konfi skert narkotika p samme mte som kriminelle narkolangere.

Reformen bestr av en lang rekke tiltak. Med ett unntak (Skatteoppkreverfunksjo-nen, red.anm) beregnes ikke den samfunns-konomiske lnnsomheten av hver av disse separat, men vurderes kun for omstillingen som helhet. Det er en penbar svakhet ved analysen nr man skal vurdere om oppga-vene som er forsltt fl yttet fra tollvesenet til skatteetaten er samfunnskonomisk lnnsomt eller ikke. Med dette som beslut-ningsgrunnlag str man dermed i fare for gjennomfre enkelttiltak som trekker den samlede nytten av omstillingen ned.

M f betydningI lys av Menons vurderinger og den in-formasjon som n foreligger mener vi Fi-nansdepartementet og politikerne m fatte beslutninger som hindrer dyptplyende og nr irreversible endringer i oppgavels-ningen. I skrivende stund er Menons no-

tat og vre vurderinger oversendt til politisk og byrkratisk ledelse i

Finansdepartementet, samt politikere i fi nanskomite-en som vi har hatt mter med i forbindelse med denne reformen. Vi for-venter at dette vil f be-

tydning for de avgjrelser som skal tas knyttet til opp-

gavefl yttingen fra tollvesenet til skatteetaten i tiden som kommer.

gene av denne.ng trolig tyde-er. v--

r-ke or-rdel

er kan k i d i

disse er at av de

ved utmeravf

tikaskatte

flge av

!Om man anser

et tiltak som en ren fordelingseffekt, velger man anta at en krone i det of-

fentlige og i det private har den samme samfunnskonomiske nytten, og vurderer sledes

ikke nytteeffekten av tiltaket.

g g gng ikke er tillegg ster n--

rt m av om erdien

tat og vre vpolitisk

Finapoenmdve

tydsom

gavefl yt

! Skattevridnings-

kostnader skal beregnes der et lavere proveny fra en kilde m dekkes inn gjennom

kning av andre vridende skat-ter dersom offentlig forbruk

skal opprettholdes.

rt, noe som er kan emil-

e--

r-n er

gere utset-

ke pfrer

!Eksempelvis er

forskjellen i netto-nverdi p en rlig nytteeffekt over 15 r p henholdsvis 10 og 20 millioner kroner 115 millioner. Ved avrun-

ding til nrmeste ti millioner vil en kostnad p 14,9 millioner dermed

feilaktig framst 115 millioner mindre enn om kostnaden

var satt til 15 millioner.

fre til utstrakt karusellsvindel. Dette kan fre til betydelige provenytap og store

av disse samfunnskonomiske kostnade-ne utgjr over 2,9 milliarder kroner. Videre er

side 6


Norsk Tollerforbund


Mer om ETO siden sist...Holdt store IT-kostnader skjultI forbindelse med oppgaveoverfring fra Toll til Skatt (ETO) har Finansde-partementet bevisst utelatt informere Stortinget om at det vil koste mange hundre millioner utvikle IT-systemer for de andre etatene som er berrt av oppgaveoverfringen, slik som Tollve-senet. Samtidig er kritiske stemmer i tolletaten tause i frykt for represalier av egen etat...

Stortinget er helt uvitende om at det kommer en ekstraregninger fra en rekke statlige etater som Toll- og avgiftsdirektora-tet, Statens vegvesen, Kartverket og Sta-tens Innkrevingssentral, som alt er innlem-met i Skatteetaten.

Bare for toll er behovet beregnet til over 400 millioner kroner.

Fredrik Sttvig i Norsk Tollerforbund sier det ikke er avklart hvordan oppgavene skal lses mellom tollerne og Skatteetaten:

Jeg frykter dobbeltarbeid og uklare arbeids- og ansvarsforhold, sier Sttvig.

Uansett trenger Toll- og avgiftsdirekto-ratet et moderne datasystem, slik at syste-mene til toll og skatt kan snakke sammen.

- Det er helt avgjrende. Toll m ogs ivareta egne arbeidsoppgaver, og samtidig srge for et effektivt samarbeid med Skat-teetaten. Det innebrer datainvesteringer, sier Sttvig.

Nedendfor er et utdrag av kommentarene som stod p trykk i Bergens Tidende:

Vi gr imot hele reformen av Skatte- og tolletaten, sier Aps fi nanspolitiske talsperson, Marianne Marthinsen, til Bergens Tidende.

Det innebrer at de ogs sier nei til prosjektet som skal gi Skatteetaten et nytt datasystem til 710 millioner kroner. Tol-letaten har ogs behov for datainvesterin-ger p rundt 400 millioner kroner for at Skatte- og tolletatene skal kunne samar-beide. Iflge fi nansminister Siv Jensen er ikke Tolletatens behov et aktuelt prosjekt:

Det vil ikke bli realisert, i alle fall ikke slik det forel sommeren 2014, sier hun videre.

Forunderlig av Siv Jensen Siv Jensen m forklare Stortinget

hva som er Tollvesenets investeringsbehov.

Tollvesenet mener at det koster 400 mil-lioner kroner. Det er forunderlig at dette ikke er synliggjort overfor Stortinget, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.

Jeg ser, til min store forundring, at fi -nansministeren sier til Bergens Tidende at investeringene ikke er ndvendige. Dette br avklares fr revidert nasjonalbudsjett debatteres 19. juni, sier han.

OppsiktsvekkendeAps Marianne Marthinsen sier at det

mildt sagt er oppsiktsvekkende at Siv Jen-sen sier dette.

Dette kan vise seg vre en svrt alvorlig sak. Det er penbart fl ere store utgiftsposter p vei. Stortinget skal ta stil-ling til reformene, uten kjenne vesentlige deler av kostnadsbildet. sier hun og varsler videre oppflging:

Dette m vi nste i, og

Flere partier avviser skatte- og tollreformenAp, SV og Sp avviser at all innkreving av toll, skatt og avgift skal samles i Skatteetaten, og frarder regjeringen strippe tolletaten for oppgaver.

faksimile fra BT.no

stille fi nansministeren sprsml om, sier Marthinsen.

SVs fi nanspolitiske talsperson, Snorre Valen, sier de vil be fi nansministeren om redegjre om saken s snart som mulig.

Uten denne informasjonen ser jo unektelig reformen av Skatteetaten billi-gere ut enn den er. Dette er en investering p 400 millioner som det haster komme i gang med. Da m selvsagt regjeringen informere Stortinget om dette, sier Valen.

Han mener regjeringens reform av Skatteetaten fremstr som stadig mindre gjennomtenkt.

Her dukker det opp sak etter sak hvor vi bde ser at kostnadene blir hyere enn re-gjeringen frst hevdet, og at det blir mer by-rkrati og dobbeltarbeid nr oppgaver fl yttes hit og dit. Siv Jensens iver etter gjre noe ender opp med bli en hastereform, som vi risikerer slite med i revis, sier Snorre Valen.

side 7

[email protected]



Utenom oppgaveoverfringen fra Toll til Skatt (ETO) pgr hringen om overfre administrering og innkreving av rsavgif-ten til forsikringsselskapene, noe som et planlagt vre p plass innen 2017.

Uavhenging av at sravgifter er plan-lagt overfrt til Skatt har bde Norsk Tol-lerforbund og Tollvesenet uttalt seg adva-rende mot en slik privatisering.

Siv Jensens forslag om privatisere innkrevin-gen av rsavgiften kalles bde dumt og oppsikts-vekkende p Stortinget.

Det vil koste minst fem milliarder kroner for bileierne legge om innkrevingen av rsavgiften slik regjeringen har gtt inn for. I tillegg vil staten tape rundt 700 millioner kroner i rlige inntekter p at forsikrings-selskapene tar over innkrevingen.

P toppen av det hele vil forsikrings-bransjen velte sine egne kostnader for inn-krevingen over p bileierne, slik Bergens Tidende avdekket i gr. Opposisjonen p Stortinget reagerer kraftig p kjempereg-ningen til bde bileierne og staten:

Staten risikerer ogs et inntektstap p fem milliarder i 2017, i forbindelse med at ordningen overfres til private selskaper.

"For sikre statens inntekter i 2017, vil fl ere bileiere bde mtte betale vanlig rsavgift til myndighetene, og hele eller deler av den nye trafi kkforsikringsavgiften p forskudd for 2018", skriver BT.

Regjeringen har sminket regningen

Bilistene fr bl av de bl-bl

Bilistene vil f en stor ekstraregning dersom rs-avgiften overfres til forsikringsselskapene. "Sta-ten risikerer tape fem milliarder kroner i inntekter p omlegging av rsavgiften for motorvogn. Den regningen mener nansminister Siv Jensen bilei-erne skal ta", skriver BT.

til bileierne ved kalle det et forskudd. Det er ikke riktig, sier den som har hatt ansvaret for rsavgiften til n, nylig pen-sjonerte regiondirektr Odd Arne Kristi-ansen i Tollregion Oslo og Akershus.

Norsk Tollerforbund og internt i Toll-vesenet er det reagert kraftig p Finansde-partementets udokumenterte fremstilling av saken. Den kraftigste kritikken har kommet fra Tollregion Oslo og Akershus, som i dag har ansvaret for rsavgiften. NT har ogs skrevet svrt kritisk til dette.

"Regjeringens mlsetting om foren-kle og eff ektivisere rsavgiften kan umulig oppns, Det springende punkt blir derfor om omleggingen gir et kt kostnadsniv for majoriteten av bileierne - stikk i strid med intensjonen bak omleggingen", refe-rer BT fra notatet.

Jeg str fullt og helt fast p de for-muleringene som er brukt, sier Odd Arne Kristiansen.

En kvart milliard ekstra vil det ogs koste forsikringsbransjen administrere og utvikle datasystemer til hndtere rsavgiften. Den utgiften vil de selvsagt ha tilbake gjennom kte forsikringspremier til kundene.

Kostnadene vil bli veltet over p for-sikringstakerne, slr de fast i hringsutta-lelsen til rsavgiftomleggingen.

Det er en gavepakke til forsikrings-bransjen, sier lederen av Norsk Tollerfor-bund, Fredrik Sttvig.

Siv Jensen har her tatt til orde for en reform som er dum, bde for bileierne og for staten, og hun velger sende regnin-gen for prestisjeprosjektet til bileierne. Det m vre et paradoks for fi nansministeren fra Frp gjennomfre dette, samtidig som bensinprisene er historisk hye, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.

Legg prestisjen til side. Siv Jensen m trekke i ndbremsen, oppfordrer han.

BTs artikkel viser at omlegging blir svrt kostbar, med en oppbygging av et pri-vat byrkrati i forsikringsbransjen. Det skal erstatte dagens enkle, ubyrkratiske system.

Det er lure bilistene, nr veldig mange vil f en dobbel regning. Jeg tror nok mange blir overrasket nr de i 2017 m betale dobbel rsavgift. Det vil garan-tert skape misnye, sier Slagsvold Vedum.

Det er veldig oppsiktsvekkende og

meget spesielt at dette kommer fra fi nans-minister Siv Jensen, som brukte hele valg-kampen p fortelle at det skulle bli slutt p slseriet med skattebetalernes penger, sier Aps Marianne Marthinsen.

Lederen av fi nanskomiteen, Hans Olav Syversen (KrF), advarer mot la ideologi g foran det som fungerer best.

Det er ingen vits med overfring av denne oppgaven, dersom det blir dyrere for bileierne. Dersom det blir frre inn-tekter i tillegg, regner jeg med at Finansde-partementet m foreta en ny vurdering av hele saken, sier Syversen.

SVs Heikki Eidsvoll Holms mener Frp er s ivrige etter privatisere av-giftsinnkrevingen at det blir dyrere for bde bilistene og alle andre.

Det er helt uaktuelt akseptere denne modellen, og som belaster forbru-kerne slik at det blir enda dyrere enn det har vrt. , sier Norges Automobilforbund.

- Trekk i ndbremsen, Siv!

side 8


Norsk Tollerforbund


45 r i etaten er lang tid, og enda mer imponerende er det at Odd Arne Kristiansen har sittet som regiondirek-tr i 23 av dem!

Rett fra levraMen fr vi begynner snakke om gamle dager, m han f blse ut om den situasjonen hans kjre etat er midt oppe i n:

Hele prosessen har vrt forferdelig, begynner han intenst og det gnistrer i de klare bl ynene.

Finansdepartemenet avslrer mangel p kompe-tanse p hva som skjer i Tollvesenet, og vi opplever dem som userise. Dette har embetsverket selv dokumentert ved hjelp av de oppdragsbrevene de har sendt oss, legger Odd Arne til.

Vre venner i Finansdepartementet het det fr. Det begrepet er n fullstendig borte. Det er kanskje noen f igjen der som er for Tollvesenet, men de er helt stille. Holdningen mot etaten er skremmende. I denne proses-sen (ETO red.anm) har all sttten gtt til Skatt. Det er frste gang jeg opplever at Finansdepartementet ikke er opptatt av proveny, og det med styrking av tollvesenet er jeg redd er en blff. De er en fare for samfunnet, skyter Kristansen ut fr maten kommer p bordet.

Men n er han pensjonist og seilbten str klar for ta ham med seg til svenske Koster i frste omgang.

Ferieflelsen har kommet akkurat n. Men det vil nok endre seg etter noen uker. Jeg er akkurat avvent fra tollmailen, humrer han

Aldri aktuelt bytte beite65-ringen har ofte blitt karakterisert som en sterk og uredd leder. En som fr ting til skje, og som sier det han mener. Uansett om du er aspirant, tolldirektr eller fi nansminister. Grunnen til det er hans usminkede en-gasjement for etaten og ikke minst rettferdighetssansen.

Tolldirektr Rse karakteriserer Odd Arne som en bauta i Tollvesenet. En moderne og operativ leder som kan sitt fag, har tillitt til sine ledere, delegerer oppgaver og myndighet, men tar selv styten nr det blser, sier Bjrn Rse om Kristiansen.

- Tolldirektrer kommer og gr - etaten bestr. Min strste lojalitet har alltid vrt til etaten og ikke sjefer eller departementer, forklarer pensjonisten selv om sin frittalenhet.

Det har aldri vrt tema for Kristansen bytte arbeids-plass. For en med bakgrunn som forbundsleder, adminis-trasjonssjef og regiondirektr kunne det vrt fristende prvd seg i det private eller i andre etater.

Det har aldri vrt aktuelt bytte jobb, slr han fast. Arbeidsplassen, kollegene - alle de kjente fl osklene -

de betyr mye for meg. Og korpsnden. Det er veldig man-ge som gjr en fenomenal jobb. Jeg er imponert over den innsatsen og interessen mange legger ned, forteller han.

ForeningslederenAv dem som ikke har jobbet i Tollregion Oslo og Akers-hus, eller hatt med ham gjre som regiondirektr, vil nok mange huske ham som foreningsleder. Etter ha fullfrt det frste kurset for allroundtollere ble han valgt inn som foreningsleder i Norsk Tolltjenestemanns Forbund 1975. Her satt han frem til 1979, da han i sam-arbeid med Finn Fredriksen i Norsk Tollerforening slo sammen begge til dagens Norsk Tollerforbund (NT).

Etter en heftig valgkamp for YS eller LO-medlemskap ble det Fredriksen som trakk det lengste stret som ogs ble frste leder av NT. Men etter bare to r mtte Odd Arne ta p seg fagforeningshatten pny, og satt som leder av NT fra 1982 til 1988. Mer om tiden i fagforeningsleder kan du lese om i tidligere artikler i Norsk Tollblad (01 og 02-2014).

Etter denne perioden var han et par r i direktoratet fr han begynte som administrasjonssjef i Oslo Tolldis-trikt. Fra og med 1992 har han sittet som regiondirektr.

Det spesielle med fagforeningene i Tollvesenet er jo at de har samme ml og interesser som etaten. Vi har deltatt p alle mter med ledelsen og blitt hrt i prosessene med utvikle etaten, ppeker Odd Arne og refererer bde til ROSA, DUP og NOD som eksempler p dette.

Men jeg registrerer at det har skjedd en endring p dette under nvrende tolldirektr, bemerker han trist.

Medbestemmelse har visst gtt ut p dato og er blitt erstattet av noe som heter styringsrett, bemerker han like frittalende som han er kjent for.

1970 var et godt filmr med Aristokattene, Patton og M*A*S*H, den satiriske komedien fra Koreakrigen, som siden skulle bli den lengstlevende serien p TV. Boing 747 ble satt i drift og den 32 mneder lange Biafrakrigen kom til en slutt. Jimmi Hendrix og Janis Joplin ble ikke eldre en 27 r. Beatles gikk fra hverandre og hvert av bandmedlemmene ga ut hvert sitt soloalbum. Det var starten p tiret hvor disco, rom-alder, feminismen og punk skulle regjere. Og ja, Norges lengstsit-tende regiondirektr begynte sin karriere i Tollvesenet.

Sirkelen er sluttetSirkelen er sluttet

side 9

[email protected]



Indre og ytre tjenesteHan har alts vrt regiondirektr lenger enn fag-foreningsleder, men engasjementet og sansen for rettferdighet har vrt like sterkt hele veien.

Nr jeg begynte var det stor forskjell p indre og ytre tjeneste. Urettferdigheten med dette kun-ne jeg ikke tle, selv om mye av dette var likt i hele Norden. De som drev med varebehand-ling hadde gullsnorer, egne pauserom og langt bedre lnn, forteller han som om det var i gr.

De som hadde realskole ble varebe-handlere, mens de med framhaldskole ble bare grensetollere. Og de fi kk ikke samme utdanning i tollvesenet. Det mtte vi gjre noe med, sier fagforenings-Kristiansen.

Tollvesenet innfrte enhetlig utdanning i 1974. Kristiansen selv gikk p det aller frste kurset. Dette skulle utjevne forskjel-len og skape allroundtolleren. Men dette ble ikke lst over natten - fortsatt var det lenge et skille p hvilke oppgaver man fi kk gjre.

Fr den enhetlige utdanningen startet opp i 1974 gikk Kristiansen p datidens varebehandlerkurs 1 og 2. Alts p god vei til gullsnor og nkkel til det store pauserom-met. Av det skjnner vi ogs at Kristiansen hadde fami-lietreet i orden, siden han hadde gtt p realskolen.

Han fi kk tilbud om ogs ta del 3, noe som den gang var ensbetydende med gull og grnne skoger. Men i sam-me nd som punkens fremvekst fra midten av 70-tallet, pekte Odd Arne nese til etablissementet og takket nei. Som svar ble han idiotforklart av skolesjefen. Og fi kk klar beskjed om at han ikke kom til bli noe i denne etaten.

Men jeg ville bare bli grensetoller! understreker Odd Arne.

Og historien viser vel at man ikke alltid skal hre p hva andre sier at du skal gjre.

TilbakeblikketI 1970 hadde ikke Tollvesenet ansvaret for MVA, men toll og omsetningsavgift. De store endringene skjedde da Toll- og avgiftsdirektoratet ble etablert i 1974. Om ETO gr som regjeringen vil, kan det p mange mter se ut som om ringen er sluttet - tollvesenet er tilbake til vre en tilnrmet ren grensekontrolletat.

For oss som er fdt p 70-, 80- eller 90-tallet har tollve-senet allltid jobbet med de samme oppgavene som fr den pgende reformen. Men etter 45 r i etaten m det vre noen milepler som stikker seg mer ut enn andre.

Jeg husker godt at det ble innfrt pliktig varedeklare-ring tidlig p 70-tallet. Man la alt ansvaret over p nrings-livet og Tollvesenet ble kret til rets bedrift, humrer han.

Ellers var innfringen av Tvinn i 1986 stort. Ingen andre land hadde et slikt system da, men bruken av EDB var en vanskelig omstilling for mange.

Og selvsagt sitter sammenslingen av Oslo og Forne-bu i 1997 godt i hukommesen. De andre omorganiserin-gen har ikke berrt oss i s stor grad, erindrer Kristiansen.

Sirkelen er sluttet

Og ikke glemme at jeg var den siste formann i Norsk Tollerforbund, og ogs den frste leder, legger han for dagen.

Det han refererer til er selvsagt at likestillingen ndde frem ved ha kjnnsnytrale titler.

Nye TollSom en av de med lengst fartstid i etaten, i alle fall som toppleder, har Odd Arne Kristiansen stor autoritet nr han snakker om hva som er viktig for etaten og hvordan den br vre i fremtiden. Siden han selv har valgt slutte har han ogs alibi mot bli kalt en som sutrer p vei ut dra.

Tollvesenet mangler gjennomfringskraft p sentralt hold, begynner han og trekker frem eksempler som inn-og utfrselsprosessene, infosentrene, bllys og pepperspray.

Han er ogs litt bekymret for utvanningen av tollfag-lige i ledende stillinger, men er mer bekymret p hvor-dan de velges ut. Han ser en kende tendens i at noen nkkelpersoner blir satt til lede og vre involvert i alt - i stedet for spille p fl ere ressurser i etaten. Res-surser Kristiansen vet at fi nnes.

Det spiller ingen rolle hvilken bakgrunn du har bare du skjnner hva du driver med. Og deri ligger vel ogs problemet, ymter han fremp.

Jeg er overbevisst om at vi vil gjre det veldig bra i rene som kommer. Det er fordi vi har s mange gode folk i etaten som vil st frem og gjr en god jobb ogs i fremtida, pstr han.

At Tollvesenet er inne i en vanskelig tid legger han ikke skjul p og avslutter praten med flgende advaren-de pekefi nger:

Det nye Toll trenger en sterk leder. En som har gjen-nomfringskraft og som har gjennomfringskraft oven-for Finansdepartementet, hevder Odd Arne Kristiansen.

Har vi en slik sterk nok leder i dag? Nei, det har vi ikke...

side 10


Norsk Tollerforbund


tekst og foto: Steinar Myhre Knutsen

Etter at de nordiske organisasjonene i felles-skap meldte seg ut av den europeiske paraply-organisasjonen UFE (Union des Finanzperso-nelles Europe) i fj or, var alle enige om i stedet bidra mer inn mot NTO og det nordiske fel-lesskapet. Det var derfor med stor spenning og forventning de fem landene mttes.

DopingEtter initiativ fra Island ble det drftet

hvilke utfordringer man har med doping, og i hvor stor grad straff elovene varierer mellom landene. P Island er det nrmest fritt frem. Doping er fortsatt regulert un-der legemiddelloven og i tolloven, noe som frer til at overtredelser kun gir lave bter (bruk, besittelse, produksjon og innfrsel). Situasjonen begynner bli svrt alvorlig, mener det islandske tollerforbundet, spesi-elt er det mer og mer akseptert bruke do-ping blant den yngre generasjon Sagaya.

Strengere i nabolandeneSvenske Mats Hansson, (Tull/Kust) ori-

enterte om situasjonen i Sverige, som er gan-ske lik den vi har i Norge. Avhengig av kvan-tum og hvorvidt de aktive virkestoff ene kan klassifi seres som narkotika er straff erammen opp til 10 r. Siden 1992 har bruk, besittelse, tilvirkning, salg og innfrsel vrt forbudt.

Jan Nrner, fra danske DTS, kunne

fortelle at straff erammene er bter eller feng-sel fra 2-6 r, de samme forhold som i Sve-rige er forbudt. Problemet er likevel sterkt kende i Danmark, spesielt med tanke p postforsendelser og kurerselskaper.

Finske Leif Wrnhjelm viste til at an-tallet beslag ligger p linje med Sverige, og at problemet ogs oppfattes som kende. I Finland er bruk fortsatt ikke ulovlig, i motsetning til omsetning og innfrsel.

Produserers innenlandsNT orienterte om situasjonen i Norge.

Lovgivningen likner p det man har i Sve-rige. Fra 2013 er bruk og besittelse blitt ulovlig p linje med innfrsel, tilvirkning og omsetning, og straff erammene er p linje med svensk og dansk lovgivning.

En kende utfordring er at utstyr og in-gredienser til produksjon kan vre legale im-portere til tross for at de ferdige produktene er illegale. Dette merkes ved at s mye som 70% av dopingen i Norge antas vre produsert i landet. Den kriminelle bransjen er voksende p grunn av de store profi ttmuligheter og mange involverte er godt organisert, og ofte knyttet til annen grensekryssende organisert kriminalitet. NT mener at straff enivet fort-satt er for lavt for de alvorligste tilfellene.

Legger press p IslandInnspillene aktet Island bruke som

bakgrunn for pvirke egne myndigheter til gjre om og stramme inn lovverket. NTO-medlemmene vil f tilgang til doku-mentasjonen som blir brukt, og hver enkel

De nordiske fagforeningene i NTO (Nordisk Tolltjenestemanns Organisasjon) mttes i mai, hvor Norge denne gangen stod som vertskap. Mtet startet i Bergen, og fortsatte p Hurtigruta videre til Trondheim.

, --

---n n ,

e

Islands bidrag ble framfrt av rsll rsllson.

Tollvesenet p Island har helt siden nanskrisen i 2008 mttet tle rlige budsjettkutt. I 2015 er budsjettkuttet endelig blitt 0% og in- asjonen er ogs under kontroll med kun 1,5 % i innevrende r. Antallet tjenestemenn er i dag 102.

Lnnsforhandlingene i staten skulle vrt sluttfrt 30. april, men disse er ikke pbegynt fordi regjeringen ikke nsker starte opp disse fr oppgj-ret p andre omrder og i privat sektor er sluttfrt. 7000 offentlig ansatte streiker som flge av at legene fr gjennomslag for et svrt godt oppgjr mens andre grupper (eks sykeplei-erne) ikke blir tilgodesett med tilsvarende. Ansatte i tollvesenet kan ikke streike p Island.

En del sravgifter blir endret n med blant annet bortfall av avgift p bildeler mv. Dette betyr at en del ansatte vil mtte f andre oppgaver.

Tollvesenet p Island blir 80 r i r. Dette vil bli behrig feiret. Islands EU- sknad er n of siell trukket av regjeringen.

NTO 2015NTO 2015

side 11

[email protected]



organisasjon vil senere tilskrive Islandske myndigheter hvor vi ppeker viktigheten av ha et samkjrt lovverk i Norgen, og hvor viktig det er for Island komme opp p de vrige landenes niv, slik at dette ikke skal bli et fristed for doping i Norden.

Nye vedtekterVedtektene i NTO begynner bli mod-

ne for en revisjon, og Steinar M Knutsen fra NT og Ole Pedersen fra Danmark ble pekt ut til en vedtektskomite. Resultatet av arbeidet i denne skal presenteres p neste NTO-mte, som skal foreg i Finland.

Administrasjon og sikkerhetAv vrige saker brakte danskene frem

de kte kravene til dokumentere tollkon-troller som ikke gir resultater. Dette opple-ves som administrativt ressurskrevende og undvendig.

Sverige og Finland kunne orientere om mer rapportering innenfor samtlige fagom-rder bde mht bruk av skjema og bruk av mange ulike datasystemer, mens Norge og Island kunne orientere om at rapportering av skalte null-kontroller ikke er et stort pro-blem. Det ble derfor besluttet ikke gjre en strre felles innsats p dette omrdet pr n.

Norge tok opp sikkerheten til tjeneste-mennene. Lokalforeningsleder i Vest-Norge Tollerforening, Brd Ynnesdal ga en flel-sesladd og saklig orientering fra den tragiske ddsulykken i Haugesund. kt terrortrussel-niv i de nordiske land, innfring av bllys og pepperspray samt rapporer om kt opplevd usikkerhet p jobbe er bakgrunnen for at NT

ba om ett innblikk i det som er gjort av ri-siko- og trusselvurderinger. Status p dette er forskjellig fra land til land, men alle har eller er i ferd med utarbeide en nasjonal risikovurde-ring. Disse skal distribueres til medlemsorga-nisasjonene for sammenligning.

Europeisk tilnrmingPl Arnesen orienterte om YS- Stats rolle

e

m --g

m -v g g -

Kari Lehtinen (Tulliliitto) framfrte Finlands rapport.

Finland vil n f en ny regjering etter valget i april. Senterpar-tiet vil ventelig etablere regjering sammen med andre partier p hyresiden. Pgende forhandlinger og avtaler med organisa-sjonene m avvente til regjeringen er klar.

Det forventes endringer i pensjonsalder fra 63 til 65 r og noe svekket pensjon for framtidige pensjonister.

Tollvesenet er under omorganisering/rasjonalisering. Fem kon-torer er hittil lagt ned og en del tjenestemenn m bytte tjenestested, spesielt p grensene mot st.

Det smugles store mengder alkohol fra Estland, noe som anses som et samfunnsproblem bde mht til helse og en voksende svart konomi. Utfordringen er i tillegg at ogs Estland er et EU-land, noe som igjen betyr at de legale kvotene for privat konsum er store.

Nye datasystemer i EU og nye regler vil bli svrt kostbare for det nske tollvesenet.

e n g p e .

-n e v ee

Jan Bo Nrner framfrte Danmarks rapport.

EUs nye datasystem UCC vil koste Skat (toll) 1,2 mrd danske kroner. De store kostnadene og ressursbehovet er en bekymring for DTS. Tolldelen i Skatt skal for ettertiden organiseres under en enhet med inntil 500 ansatte.

I likhet med Norge arbeides det stadig med plegge statlige etater effektiviseringsgevinster. I r skal man bli 25 % mer effektiv enn i 2014. Regjeringen skriver ut nyvalg i september i r.

Administrative oppgaver ker, mens det blir stadig frre som gjr jobben. Lnnsforhandlinger har frt til 4,4 % tillegg de siste 3 r. Danmark fr en ny grunnutdanning i Skat innenfor skatt og tolladministrasjon og

som tilsvarer Bachelor- niv.

Mats Hansson framfrte den svenske rapporten.

Datasystemet UCC vil koste svenske skattebetalere 0,5 mrd kroner i 2015. Dette arbeidet koordineres med nansdepartementet.

Dagens vilkr for pensjonering ved 61 r vil bli mindre gunstig enn om man venter til man blir 67 r. 150 ansatte i tullen og kustbevak-ningen vil pensjonere seg i r. Rekrutteringen vil ke og ventelig kompensere for avgangen.

Lnnsforhandlingene for i r har gitt 2,5 % lnnsvekst. Dette tilsvarer 6,8 % for de siste tre r.

Lokale forhandlinger om sravtaler foregr i disse dager. Dette er et krevende ar-beid som erfaringsmessig vil ta lang tid.

Svenske tullverket har i dag ca 2000 ansatte.

Norges landrapport ble presentert av Stein Myhre Knutsen.

ETO- prosessen ble omtalt med oppgaveover ytting, kritiske funk-sjonsomrder for etaten, NTs arbeid i prosessen, konsekvenser for medlemmer, konsekvenser for NT og ere oppgaver for det nye Tollvesenet.

Brd Ynnesdal (bildet) fortalte om ddsulykken i Haugesund og hva etaten og NT har gjort i etterkant av denne.

Det siste rets hendelser ifm terrortrussel mot Norge, og uniformert personell spesi-elt ble gjennomgtt.

rets mellomoppgjr i Norge gav vre medlemmer et lnnslft p 2,7 %.

og NTs plass som ett av 14 forbund i hoved-sammenslutningen. Videre orienterte han om EPSU og deres rolle som organisasjon i EU og som representanter for mer enn 8 millioner medlemmer i Europa og 49 land. NTOs mu-ligheter i forhold til tilknytning til EPSU vil bli tatt opp som tema i senere mter i NTO.

Arnesen gikk kort igjennom ulike tema-er som fagbevegelsen i Norge er opptatt av under den bl-bl regjeringen. Temaer her var blant annet regjeringens ambisjoner om modernisering av off entlig sektor. Regjerin-gens politikk med utfordring av dagens tre-partssamarbeid, med blant annet tvinge igjennom den nye arbeidsmiljloven.

Han orienterte videre om den norske produktivitetskommisjonen, herunder behov for investere i automatisert utstyr for utfre/ avhjelpe off entlig fi nansierte tjenester. Fokus p ledelse, forbedrede styringssystemer med frre ml og min-dre rapportering.

side 12


Norsk Tollerforbund


Organisasjonskartet for Skatteetaten er ferdig forhandlet.

Norsk Tollerforbund (NT) er fornyd med at organiseringen er ferdig forhand-let, da det var en forutsetning for kunne starte p kartleggingssamtalene.

InformasjonsmterTorsdag 21. mai ble arbeidsgiver og tjenes-temannsorganisasjonene i tollvesenet og skatteetaten enige om hvordan oppgavene fra tollvesenet skal innplasseres i skatteeta-tens organisasjon. De kommende dagene vil arbeidsgiver avholde informasjonsmter i alle tollregioner og for direktoratet for sikre god informasjon om organiseringen.

Drfting fr innplasseringDet er fortsatt enkelte uavklarte forhold knyttet til oppgavefl yttingen, herunder hvordan enkelte arbeidsoppgaver skal lses etter 1.1.2016, resultat av kartleggingssamta-ler og organisering av gjenvrende oppgaver i tollvesenet for nevne noe. Norsk Toller-forbund vil derfor presisere at rsverksbereg-ningen i de ulike boksene vil vre gjenstand for drftinger fr innplassering fi nner sted.

Utgivelse MateriellfristNorsk Tollblad 01-2015 6. februarNorsk Tollblad 02-2015 10. aprilNorsk Tollblad 03-2015 12. juniNorsk Tollblad 04-2015 21. augustNorsk Tollblad 05-2015 9. oktoberNorsk Tollblad 06-2015 20. november

Frist for innsendelser av artikler, leserbrev m.v til Norsk Tollblad 2015Frist for innsendelser av artikler, leserbrev m.v til Norsk Tollblad 2015

Til venstre er de gjeldende fristene for sende inn ar-tikler, leserbrev, bilder og annet materiale til bruk i Norsk Tollblad i 2015.

Ta kontakt med redaksjonen p [email protected] for avtale andre innleveringstider. Artikler i bladet kan ogs bli benyttet p NT Nett og NTs Facebooksider om ikke annet er avtalt p forhnd.

Skattekartet er klart

Rom for endringerNT viser ogs til at protokollen gir rom for forhandle pny dersom det er behov for endringer i det fremforhandlede organisa-sjonskartet. Dette betyr ikke at det vil bli tatt omkamp p den fremforhandlede or-ganiseringen, men at det er rom for gjre endringer dersom ovennevnte forhold til-sier at det er behov for det.

Mer informasjon fra arbeidsgiver fi nner du p intranett.

En l skapte stem-ning i StortingssalenAldri fr har vel noen tatt frem en boks med L under hring p Stortinget?

Ikke fr forbundsleder Fredrik Sttvig leverte NTs kommentarer til hringen om revidert na-sjonalbudsjett 20. mai.

G inn p vre Facebooksider og bla deg ned til videoen for se klippet fra Stortinget. Du kan ogs ske det opp i videoarkivet til www.stortinget.no.

Om ikke klippet starter med Norsk Tol-lerforbund kan du spole frem til 1.01.15 inn i klippet for komme direkte til der NT holder sitt innlegg.

Et meget moderat oppgjr

Lnnsoppgjret 2015 gr inn i historien uten sette de store sporene etter seg. Som ventet ble det lite penger hente ut av det i r.

Vi er fornyd med ha kommet frem til en forhandlingslsning som sikrer medlem-mene kt kjpekraft, sier Pl N. Arnesen, leder i YS Stat. Natt til torsdag 30. april ble partene i staten enige om en ramme p i overkant av 2,7 prosent.

Dette er et ansvarlig oppgjr, i trd med rammen for frontfaget. Den konomiske si-tuasjonen tilsier at det mtte bli moderate tillegg i r, sier Arnesen. Det er historisk at vi kom frem til en for-handlingslsning nesten ett dgn fr fristen gr ut, sier lederen for YS Stat.

P grunn av et hyt lnnsoverheng fra i fjor (2,1 prosent) og beregnet lnnsglidning var det meste av den konomiske ramma brukt opp allerede fr forhandlingene startet. Din nye lnn:Fra lnnstrinn 19-39: 700 krFra lnnstrinn 40 og opp: 0,19 %Det er ikke avsatt midler til lokale forhandlin-ger, men den enkelte virksomhet kan gjen-nomfre slike forhandlinger om det nnes egne midler for det.

Det er ikke mye ta med seg i lommebo-ken denne gangen, men sett under ett har vi 2,7% kning av lnna i r i forhold til i fjor, dette har sikret oss kt kjpekraft i forhold til prisveksten - s alt i alt er dette en greit oppgjr nr vi tar den konomiske situasjo-nen i Norge i betraktning, sier forbundsleder Fredrik Sttvig.

side 13

[email protected]



FERIETIDFERIETID

Hvor mye fr jeg i feriepenger? Hvor mye ferie har Hvor mye fr jeg i feriepenger? Hvor mye ferie har jeg egentlig krav p? Og hva om jeg blir syk i ferien? jeg egentlig krav p? Og hva om jeg blir syk i ferien? Like sikkert som at det regner i juli, dukker det opp Like sikkert som at det regner i juli, dukker det opp mange sprsml om ferie og feriepenger, og p de mange sprsml om ferie og feriepenger, og p de neste sidene fr du svar p det meste.neste sidene fr du svar p det meste.

Ferietid er rets hydepunkt for mange, men er ganske s strengt regulert i ferie-loven. Hva har du krav p, og hva kan faktisk arbeidsgiver bestemme for deg? Norsk Tollblad vil i denne artikkelen for-klare de sprsmlene ansatte og arbeids-givere est lurer p.tekst og foto: Steinar Myhre Knutsen

FeriepengerDet er viktig vre klar over at det ikke er noen direkte sammen-heng mellom ferie og feriepenger! Man fr reelt sett ikke lnn de ukene man har ferie. Feriepenger derimot er et krav p en tilleggsutbetaling. Denne betalingen er basert p opptjent arbeidsvederlag (lnn). Det betyr at man sparer opp litt av lnna si gjennom ett r, for s kunne leve av denne ekstrautbetalingen nr man har ferie.

FeriepengegrunnlagetFeriepengene utgjr en viss prosentsats av feriepenge-grunnlaget. ALL arbeidsinntekt som er utbetalt i opptje-ningsret (for 2015 er opptjeningsret kalenderret 2014), inklusive overtidsbetaling og tillegg inngr i feriepengegrunn-laget. Det beregnes ikke feriepenger av kostgodtgjrelse, bilgodt-gjrelse og enkelte andre ytelser (ikke lnn), ei heller av fj orrets feriepenger. Feriepengegrunnlaget for 2015 opptjente du i 2014.

Man beregner feriepengegrunnlaget etter tre prosentsatser, alle ut i fra hva du hadde som rsinntekt i fj orret. For de med fi re uker og en dags ferie (lovfestet ferie) er satsen 10,2%. De som har fem ferieuker (som alle statsansatte har etter hovedtariff -avtalen) er satsen 12%. I tillegg kommer de som er over 60 r og dermed har krav p en sjette ferieuke, som har en prosentsats p 14,3% (opp til 6G, lnn over 6G gir en prosentsats p 12%).

Grunnen til at prosentsatsen stiger etter hvor mange dager man har ferie er fordi man samtidig blir trukket lnn for det samme antallet dager. Skal man kompensere for dette lnnstapet m derfor feriepengeutbetalingen kes tilsvarende. S da er ferie-pengene det samme som gange den aktuelle prosentsatsen med det man tjente ret fr da? Ja, det er riktig, men det er ikke det samme som hva man fr utbetalt i juni!

Utbetaling av feriepengeneFor gjre det enkelt har Staten valgt utbetale vanlig mneds-lnn i juni, korrigert med et feriepengetillegg og fratrekk av lnn for det totale antallet feriedager. Dette gjres uav-hengig av om du skal ha ferie i juni eller ikke. Dette hres komplisert ut, men er egentlig en veldig oversiktlig og grei mte betale ut feriepengene p.

Eksempel: Regnestykket blir da flgende p juni-lnna til ansatt N.N. :Mnedslnn juni kr 30.000,-+ 12% feriepengetillegg (i fj or tjenteN.N. kr 410.000,- inklusive alle tilleggog overtid) 49.200,-- 30 virkedager * dagslnn 1154,- 34.620,-Til utbetaling*: 44.580,-

* i tillegg utbetales turnustillegg, overtid mm og man trekkes for fagforenings-kontingenter, Statens pensjonskasse osv som vanlig hver mned. For over-tidsgodtgjrelse, bonusutbetalinger og andre variable ytelser skal det foretas skattetrekk ogs i juni. Derfor er det for mange ogs trukket et lite belp som skatt ogs i junilnnen gjelder da spesielt de som jobber i en eller annen form for turnus eller vaktordning. For de med seks ferieuker (de over 60 r) trekkes det skatt av feriepengene for den sjette ferieuken (2,3% av de 14,3%).

Grunnen til at utbetalingen av feriepengetillegget i juni ofte blir mindre enn 12% av fj orrets rsinntekt er at man trekkes for fem ukers ferie p lnna i juni, selv om det ikke er 30 virkedager i denne mneden. I staten beregner man at det er seks dagers ar-beidsuke, og juni har dermed 26 arbeidsdager. Man trekker der-for lnn for fi re feriedager mer enn en hel mnedslnn. Man har alts trukket lnna p forskudd, slik at man ikke trekkes i lnn nr man faktisk avvikler den femte ferieuken utover ret.

Utbetaling utenom juniDu kan be om f utbetalt feriepenger den mneden du skal ha ferie om dette er p et annet tidspunkt p ret - trekket med dagsatser kommer likevel i juni. For private bedrifter gjelder andre praktiske tilnrminger, men satsene er de samme.

Du har krav p f utbetalt feriepen-ger i god tid fr ferien - senest en uke fr. Det vanlig at feriepengene utbetales i juni. Har du ferie fr, m eventuell utbetaling avtales med arbeidsgiver.

- Ferie er - Ferie er rett og slett rett og slett

krav p fri uten krav p fri uten lnn i en avtalt lnn i en avtalt

periodeperiode

Ikke la deg forvirre av fem el-ler seks dagers arbeidsuke, og derav om man trekkes for 25 eller 30 dagers ferie (begge re-fererer til fem ukers ferie). Det-te har liten pvirkning p den totalsummen som trekkes fra, siden utregningen av dagslnn er forskjellig 25 virkedager (man-fre) gir hyere dagslnn enn 30 virkedager (man-lr), men totalsummen blir tilnr-met lik. I hovedtariffavtalen har man i Staten kommet til enig-het om bruke 30 virkedager som mal for utregningen.

Ikke skattefrittMange tror at feriepengene er skattefrie. Det er ikke tilfelle, selv om man ikke trekkes skatt p selve lnnsutbetalingen i juni. Skattekortet er beregnet ut i fra en modell som tilsier at du fr tvungen sparing av penger til sommerferie og juleferie, gjennom at det i juni normalt sett ut-betales feriepenger uten forskuddstrekk av skatt, og i desember fr man lnn med halvt skattetrekk. Feriepenger som utbetales i opptjeningsret skal det trekkes forskuddstrekk av (kun aktuelt om man slutter i bedriften fr ret er omme).

FerietidHvilket tidspunkt du skal avvikle ferien p kan av og til fre til diskusjoner p jobben. I et godt arbeidsmilj vil arbeidstaker og arbeidsgiver som regel bli enige om nr ferien skal tas ut, og hvor lang ferie du tar om gangen. Det vil ogs vre naturlig for ar-beidsgiver forhre seg med deg om nr du nsker ta ut ferie.

Uansett hvilken stillingsprosent du mtte ha, har du alltid krav p fi re uker og n dag ferie. Det vil si 25 virkedager, fordi ferieloven opererer med lrdag som en virkedag. I Staten har de ansatte hoved-tariff avtalen som gir deg rett til fem ukers ferie, eller 30 virkedager.

Like lang ferie for de med deltidI deltidsstilling har du de samme rettighetene som med full stilling. For eksempel gir en arbeidsuke med tre arbeidsdager seks virkedager ferie. Etter ferieloven regnes ogs fridager i ferieuken med som feriefritid.

Hvem bestemmer hva?Ferieloven legger opp til at arbeidsgiver skal drfte fastsettelsen av feriefritid og ferielister med den enkelte, eller med tillitsvalgt. Ar-beidstaker kan kreve f beskjed om fastsettingen av ferie tidligst mulig, og senest to mneder fr ferien starter. Dette er skalte ordensregler. Det betyr at det ikke fr noen konsekvenser hvis ar-beidsgiver ikke flger reglene! Arbeidsgiver har alts det siste or-det om det oppstr uenighet om nr ferien skal tas ut. I tillegg har arbeidsgiver plikt til srge for at ferie blir avviklet i lpet av ret!

Er man tilsatt fr 30. september i staten i ferieret, har man krav p full ferietid. De som blir tilsatt etter dette, har kun krav p seks virkedagers ferie. Tiltrer du etter 15. august kan du heller ikke kreve f tre uker sammenhengende ferie i hovedferieperio-den. Da feriepenger ikke er opptjent, vil man mtte ta ferie uten lnn. Eventuelt kan man bruke av feriepenger som er utbetalt av forrige arbeidsgiver. Det er viktig huske at virkedager betyr mandag til lrdag, selv om du bare jobber mandag til fredag. En ferieuke tilsvarer faktisk 6 virkedager!

Fyller du 60 r i lpet av ferieret, har du rett p seks virke-dager ekstra ferie. Denne ekstra ferien kan du ta ut akku-rat som det passer deg enten samlet, eller med en eller fl ere dager om gangen. Du skal gi arbeidsgiver minst to ukers varsel fr avvikling av denne ekstraferien.

Vr oppmerksom p at fridager i turnusarbeid eller deltidsar-beid ogs regnes som feriedager i ferieperioden. Disse dagene gr alts til fradrag i ferietiden. Er du usikker p hvor lang ferie du har rett p, kan du sjekke med personalansvarlig.

FerieperiodenDet vanligste er ta ut strsteparten av ferien i

skoleferien, mens ferieloven regner perioden for hovedferien fra 1. juni til 30. september. I dette tidsrommet har arbeidstager rett til tre ukers sammenhengende ferie. Arbeidsgiveren kan ikke ensidig beslutte en oppdeling av ferien dersom arbeidstakeren krever tre uker hoved-ferie i hovedferieperioden. Denne bestemmel-

sen begrenser alts arbeidsgivers styringsrett.Man kan derimot ikke kreve f dette p et be-

stemt tidspunkt siden arbeidsgiver her har styringsrett. Arbeidsgiver skal likevel strekke seg langt for tilrettelegge

etter de ansattes nsker, men man vil kunne oppleve - og m nok pregne - ikke f nskene sine oppfylt hvert r.

Du og arbeidsgiver kan kreve ta ut restferien i en sammen-hengende periode. Da kan arbeidsgiver for eksempel kreve at arbeidstaker tar ut restferien samlet i pskeuken og deretter den avtalefestede ferien samlet i romjulen.

Sykdom i ferienDet hender en blir syk selv om en har ferie. Hvilke rettigheter har du da? Her er det viktig at du skiller mellom sykdom som har oppsttt fr den avtalte ferien startet, og sykdom som oppstr mens du har ferie.

Hvis du blir syk fr ferien starter kan du kreve at ferien ut-settes til senere i ferieret. Du m fremsette et slikt krav senest siste arbeidsdag fr ferien starter og legge ved legeerklring. Hvis du fortsatt er syk etter at ferien er avsluttet br du melde fra til arbeidsgiver s fort som mulig om at du krever f utsatt ferien. Det kan du gjre samtidig som du sender inn sykemelding. Gr det for lang tid her risikerer du tape kravet om f utsatt ferien.

Ar-Ar-beidstakerbeidstaker

kan som hovedre-kan som hovedre-gel kreve f vite gel kreve f vite nr han eller hun nr han eller hun

skal ta ferie senest skal ta ferie senest to mneder p to mneder p

forhnd.forhnd.

...fortsetter p neste side...

Husk legeerklringHvis du blir syk i ferien kan du ogs kreve f den utsatt, selv om du bare har vrt syk en dag. Du m vre 100% arbeidsufr for f krav p dette, g du m dokumentere dette overfor arbeidsgiver med legeerklring. Du fr n dag per virkedag du er syk, inklu-dert lrdager. S er du syk fra og med tirsdag til og med sndag, fr du alts fem feriedager tilbake.

Det er uvesentlig om du er p feriereise eller tilbringer ferien hjemme i hagen. Husk bare oppske lege der du er og f en legeer-klring fr du eventuelt har blitt frisk igjen Du fr bare utsatt ferie for den perioden som dekkes av legeerklringen, den kan alts ikke utvides med egenmelding! Kravet m om f feriedager tilbake m fremsettes uten ugrunnet opphold etter at arbeidet er gjenopptatt.

Feriedagene har du rett til ta ut samme r. Om du selv vil, kan de eventuelt overfres til neste r. Men arbeidsgiver kan for eksempel ikke nekte deg ta ut en uke du mistet i fellesferien et-ter fellesferien, bare fordi det ikke lenger er fellesferie.

Du kan ikke utsette ferie p grunn av syke barn. Da m even-tuelt du ogs ha blitt arbeidsufr som flge av dette.

Ogs reglene om f utbetalt feriepenger for feriedager som ikke er avviklet, p grunn av sykdom og foreldreper-misjon er n opphevet. Isteden fr du n overfrt disse feriedagene til ret etter.

Ferie fr og etterIflge ferieloven kan du avtale med arbeidsgiver overfre inntil 12 virkedager av den lovfestede ferien til neste ferier. Det samme gjelder den avtalefestede ferien (femte ferieuken). Dette innebrer at du kan avtale overfre inntil 17 virkedager (14 arbeidsdager) totalt til neste ferier. Dette m avtales skriftlig med arbeidsgiver.

Enkelte ganger er det prak-tisk vanskelig f avviklet ferien. Mange har de senere r opplevd at det har vrt knapphet p arbeids-kraft og vanskelig skaff e vikar til ferieavviklingen. Det oppleves at ansatte nsker inng avtale om at man skal arbeide i stedet for ferie. De synes kanskje at det er bedre tjene litt ekstra og mener de kan greie seg uten ferie, i alle fall trenger de ikke fem eller seks ferieuker. Slike avtaler er ikke lovlige. Ferieloven kan ikke fravikes ved avtale p dette punktet.

Likevel forekommer det at arbeidstakere ikke har avviklet fe-rie nr ret er omme. I slike tilfeller sa loven tidligere at man skulle ha utbetalt feriepengene i tillegg til lnn for den perioden man ikke hadde ftt avviklet ferie. Som flge av EUs tilpasning er loven endret p dette punktet. N m man overfre ferien til nes-te r og avvikle den da. Utgangspunktet er at arbeidsgiver plikter srge for at arbeidstaker tar ut minst 25 virkedager i ferie hvert r. Arbeidstaker har tilsvarende plikt til avvikle denne. Dersom det mot formodning skulle vre slik at arbeidstaker ikke har ftt anledning til ta ut ferie, og dette ikke skyldes sykdom eller for-eldrepermisjon, overfres denne delen av ferien til neste ferier.

Arbeidstaker kan i tillegg kreve erstatning fra arbeidsgiver dersom manglende ferieavvikling skyldes arbeidsgivers forhold.

Ferie p forskuddFor kunne ta ut ferie p forskudd, m feriepenger vre opptjent for de dagene som tas. Du kan ta opptil to uker (12 virkedager) p forskudd. Dette krever i midlertidig en skriftlig avtale med arbeidsgiver.

Andre forhold med ferieFerie og turnusDet er viktig ha klart at i ferielovens bestemmelser telles ikke dager i hovedferieperioden, men ferieuker. Hvis en som arbeider i turnus skulle ha arbeidet seks dager den frste uken, to den andre og tre den tredje, blir ikke dette regnet som 11 feriedager, men tre uker (18 virkedager/15 feriedager).

Det str i ferieloven Arbeidstaker som arbeider p sndager kan kreve f arbeidsfri enten p sndag som faller umiddelbart fr ferien, eller p sndag umiddelbart etter. Dette gjelder likevel bare ved avvikling av ferieperiode som omfatter minst seks vir-kedager. Viktig merke at dette gjelder ENTEN sndagen fr ELLER sndagen etter man gr i ferie. Har man allerede en av dem fri etter arbeidsplanen er dette ivaretatt.

Arbeidstaker kan kreve at tiden fra arbeidets avslutning fr ferien til det pbegynnes etter ferien skal utgjre til sammen minst 16 timer i tillegg til ferietiden etter bestemmelsene ovenfor. Dette gjelder ved avvikling av ferieperiode som omfatter minst 18 dager. Bestemmel-sen sikrer at skift- og turnusarbeidere likestilles med de som arbeider normalarbeidsuke. Reglene her gis tilsva-rende anvendelse for avtale-festet ferie. Nr det gjelder den femte ferieuken skal det for skift- og turnuspersonell utgjre fi re fulle skift.

Endring av ferieArbeidsgiver kan endre fastsatt feriefritid p grunn av uforutsette hen-delser. I forarbeidene til ferieloven er det lagt til grunn at ikke en-hver uforutsett hending kan medfre adgang til endre fastsatt ferie. Det m foreligge vesentlige driftsproblemer fr lovens vilkr er opp-fylt. Nr ferien allerede er avtalt og arbeidsgiver gjr endringer, kan du kreve f erstattet dokumenterte merutgifter som du blir pfrt ved en slik endring. Opplysninger om dette skal arbeidstakeren gi under den drftingen som p forhnd skal fi nne sted med arbeidsgiveren, fr denne endrer fastsatt ferie. Tillitsvalgte br kontaktes og bist deg her.

SvangerskapspermisjonEtter at reglene for svangerskapspermisjon ble utvidet kan du avtale med arbeidsgiver at permisjonen avbrytes med det antall dager ferie du tar ut. Regelen er gitt med sikte p at ferietid ikke skulle g tapt i forbindelse med avvikling av omsorgspermisjon. I det tilfelle det av-vikles ferie i permisjonstiden, skal den resterende omsorgspermisjonen utskytes; dvs. vedkommende skal da ha den lnn under ferie som ved-kommende ellers ville ha hatt uavhengig av valg av permisjonsordning

Avvikling av ferie i oppsigelsestidenHvis du har sagt opp stillingen din, kan du be om uttak av ferie i oppsigelsestiden. Det krever uansett at arbeidsgiver er enig. Ar-beidstaker kan kreve tre uker i sammenheng hvis oppsigelsestiden er i hovedferieperioden. Tiden for fastsatt ferie kan ikke endres p grunn av oppsigelse uten arbeidstakers samtykke, med mindre det er ndvendig p grunn av uforutsette hendelser, dette vil gi vesentlige driftsproblemer og det ikke kan skaff es stedfortreder.

I situasjoner hvor arbeidsgiver har gtt til oppsigelse av arbeidsta-ker, kan arbeidsgiver kreve at arbeidstager tar ut ferie i oppsigelsestiden nr oppsigelsesfristen er tre mneder eller lengre. Ved kortere oppsigel-sesfrist m arbeidstaker samtykke i at ferien blir lagt i oppsigelsestiden.

Hvis arbeidstaker og arbeidsgiver allerede fr oppsigelsen hadde avtalt ferie p et annet tidspunkt, kan arbeidstaker mot-sette seg avvikling av ferie i oppsigelsestiden.

Arbeidstaker kan uansett kreve at ferie avvikles fr oppsigel-sesfristen utlper, hvis det etter dette tidspunktet ikke er tid til avvikle ferie innenfor hovedferieperioden eller ferieret.

Grunnen til at det er 17 dager og ikke 18 dager som kan over-fres til neste r er at 1 dag i den femte ferieuken er med i den lovfestede ferien, den tid-ligere gro-dagen Den femte ferieuken har derfor bare 5 virkedager, mens den lovfes-tede ferien har 25 virkedager ( re uker + 1 dag).

Norsk Tollerforbund nsker med dette alle en god ferie!

Minneord

Tolloverinspektr Jan Ove Martinussen sovnet stille inn onsdag den 20. mai 2015 etter ca. 10 mneders alvorlig sykdom, bare 54 r gammel. Narvik/Bjrnfjell toll-sted har mistet en kjr kollega, og for mange av oss en god venn.

Jan Ove begynte i Tollvesenet i Bod 01.01.1988. Han ble overfrt til Bjrnfjell tollsted 01.01.1989, hvor han arbeidet inntil han tok tilleggsutdanning som tollrevisor i 1994. Jan Ove ble tilsatt som tollrevisor ved Narvik tollsted i 1995. Etter omorganisering og samordning av Narvik og Bjrnfjell tollsteder i 1998 skte han og fi kk stillingen som tolloverinspektr og vaktleder ved grensekontrollen. Jan Ove sto i denne stillingen inntil han ble alvorlig syk i juli 2014.

Jan Ove hadde et stort hjerte for Tollvesenet, han var veldig kunnskapsrik, faglig dyktig og hadde god innsikt i samtlige arbeidsoppgaver i etaten. Han hadde lun humor, var sosial og kom ofte med kjappe, morsomme og treffende replikker. Jan Ove var positivt opptatt av arbeids-plassen sin, og engasjerte seg sterkt i tillitsmannsarbeid. Han hadde fl ere tillitsverv i Narvik tollerforening. Da en ny omorganisering i 2002 / 2003 medfrte at Narvik/Bjrnfjell tollsted var truet med nedleggelse, ptok han seg nye oppgaver i styret og var straks beredt til kjempe mot den urettferdighet og maktarroganse som alle flte at dette forslaget innebar. Jan Ove sin bestemte overbevisning, tydelige pvirkning og tlmodige innsats ble kronet med seier, og han bidro sterkt med sine strategiske evner, uttrykkelige meninger og klare faktabeskrivelser til at 15 20 arbeidsplasser fortsatt bestr i Tollvesenet i Narvik.

Jan Ove var en av fi re brdre, som alltid har hatt tette bnd til hverandre. Han var opptatt av at den nre familien, hans kjre Berit og barna, hadde det trygt og godt. Han var glad i hytta p Hauky i Tysfjord, og brukte mye tid der. Jan Ove hadde fortsatt s masse bidra med, s mye ugjort, men mtte dessverre gi tapt for aggressiv kreft s altfor tidlig. Vre tanker gr til dere alle som sitter med et stort savn.

Vi lyser fred over Jan Ove sitt minne

Med hilsen og stor sorg,din gode venn Jostein.

Jan Ove Martinussen1961-2015

Pr13

_071

/12.

14

ForsikringYS-basisforsikringerMest er det spare p de tre kollektive forsikringene:

YS Innbo YS Ddsfallsforsikring YS Familieulykkesforsikring

YS-rabatterUtover muligheten til kjpe de gunstige kollektive forsikringene, kan du som medlem f rabatter p dine private skadeforsikringer som bil, bt, hus, fritidsbolig m.fl. Du fr:

16 % rabatt ved samle 1-2 forsikringer 20 % rabatt ved 3 eller flere forsikringer. Rabatten forutsetter

samtykke til motta avtaledokumenter elektronisk og kommunikasjon via epost.

12 % ekstrarabatt p Husforsikring 5 % ekstrarabatt p Reiseforsikring 15 % ekstrarabatt p Bilforsikring for deg under 30 r 10 % ekstrarabatt p Kristisk Sykdom-forsikring (her gis det ikke avtalerabatt p 16 eller 20 %) 10 % rabatt i ys.sikkerhetsbutikken.no Fast prisede forsikringer som YS Innbo, YS Ddsfallsforsikring og YS Familieulykke og individuelle personforsikringer teller med for oppn maksimal rabatt.

EgenandelsfordelMedlemmer som har 3 eller flere skadeforsikringer og bilforsikring i Gjensidige har egenandelsfordel p bilforsikringen. Fordelen bestr i at du fr redusert egenandel med 4.000 kroner ved en kollisjons-skade per r.

YS-innboGjensidige tilbyr en meget prisgunstig og god kollektiv innboforsikring for medlemmer i YS-forbund. 85.000 medlemmer har valgt den, og forsikringen bygger p Gjensidiges beste innboforsikringsvilkr, Innbo Pluss.

ID-tyverisikring er inkludert i YS Innbo, og du kan f opptil 60 % sikkerhetsrabatt.

Se ogs baksiden

Bestiller du p nett fr du 5% ekstra nettrabatt!

!

NB! Egenandel kr 2000 p alle typer innboskader unntatt naturskade, ansvar og rettshjelp.Forsikringen hjelper deg hvis tingene dine blir utsatt for plutselige og uforutsette skader som brann-, vann- eller tyveriskader.

I tillegg hjelper YS Innbo deg ved: Uhell i hjemmet med inntil valgt forsikringssum Uhell i resten av verden (ikke tyveri) med inntil 25 000 kroner Identitetstyveri YS Innbo har ID-tyverisikring inkludert Tyveri fra lst bod i felles kjeller/loft med inntil 50 000 kroner

Mnedspris YS Innbo 2015Forsikringssum Distrikt 1 Distrikt 2 Distrikt 3

300.000 65 51 48

2.000.000 131 103 97

Distrikt 1: Oslo Distrikt 2: Asker, Brum, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Drammen, Ski, Oppegrd, Skedsmo, Lrenskog, Nesodden, Trondheim, Troms Distrikt 3: Landets vrige kommuner

YS Ddsfallsforsikring Forsikringen utbetales som et engangsbelp til etterlatte dersom du dr, uansett om ddsfallet skyldes sykdom eller ulykke. Engangs-utbetalingen er skattefri, og kan brukes av de etterlatte til hva som helst, for eksempel til nedbetaling av gjeld.

Du kan velge Ddsfallsforsikring p 12 G som 1.1.2015 er 1 060 440 kroner. (1 G er Foketrygdens grunnbelp som 1.1.2015 er p 88 370 kroner.)

Eller du kan velge 24 G, som 1.1.2015 er 2 120 880 kroner. Forsikringen krever godkjent helseerklring, og forsikringssummen trappes gradvis ned etter fylte 50 r. Forsikringen opphrer senest ved utgangen av det forsikringsret medlemmet fyller 70 r.

Nyhet! Toppdekning som gir utbetaling frem til fylte 75 rDersom du trenger hyere forsikringssum eller du nsker en for sikring som varer lenger, kan du n supplere med en Toppdekning p 6 G som gir utbetaling ogs mellom fylte 70 og 75 r. Toppdekningen p 6 G tilsvarer per 1.1.2015 530 220 kroner. I kombinasjon med den ordinre YS Ddsfallsforsikring kan du dermed f en ddsfalls-

Medlems-fordeler 2015Som medlem i Norsk Tollerforbund nyter du godt av YS-fordelene p bank og forsikring

Pr13

_071

/12.

14

forsikring p hele 30 G. Det tilsvarer 1.1.2015 2 651 100 kroner. Dette gjr du ved kjpe

YS Ddsfallsforsikring 12 G + 12 G = 24 G YS Toppdekning Dd p 6 GHvilken kombinasjon som passer best for din situasjon, avtaler du med rdgiver hos Gjensidige.

Pris YS Ddsfallsforsikring 2015

Alder 2015 forsikrede

Pris 12 G (kr)

Pris 18 G (kr)

Pris 24 G (kr)

Pris 30 G (kr)

18 35 r 359 561 718 920

36 40 r 634 980 1268 1614

41 45 r 1019 1568 2038 2587

46 50 r 1557 2389 3114 3946

51 55 r 1993 3055 3986 5048

56 60 r 2380 3645 4760 6025

61 65 r 2502 3831 5004 6333

66 70 r 3139 4804 6278 7943

71 75 r 2977 2977

Ufreforsikring PlussUfreforsikring Pluss bestr av to deler:

Mnedlige forskudd dersom forsikrede har vrt minst 50 % arbeidsufr sammenhengende i 12 mneder. Mnedsbelpet utgjr 1 % av forsikringssummen dersom ufregraden er 100 %. Ved lavere ufregrad reduseres utbetalingene tilsvarende (for eksempel 0,5 % ved 50 % ufrhet)

Engangsutbetaling ved minst 50 % ufrhet sammenhengende i 24 mneder. Ufrheten m vre vurdert som varig. Engangsbelpet tilsvarer forsikringssummen fratrukket eventuelt tidligere utbetalte forskudd

Velg forsikringssum 5 G eller 10 G (441 850 eller 883 700 kroner per 1.1.2015).

YS familieulykkesforsikringFamilieulykkesforsikringen gir en engangsutbetaling ved varig medisinsk invaliditet som flge av ulykkesskade. Forsikringssummen bestemmes av graden av medisinsk invaliditet og familiesituasjon p skadedatoen. Maksbelpet som kan komme til utbetaling er 38 G, som per 1.1.2015 tilsvarer 3 358 060 kroner.

Forsikringssum

Enslig medlem 38 G

Med ektefelle/samboer 18 G p hver

Med barn 18 G til medlem 24 G per barn

Med ektefelle/ samboer og barn 12 G til hver voksen 18 G per barn

Du kan velge hel eller halv forsikringssum i tabellen ovenfor. 1 G er Folketrygdens grunnbelp som 1.1.2015 er p 88 370 kroner.

Mnedspris YS Familieulykkesforsikring 2015

Heltidsdekning maks 38 G 77 kroner

Heltidsdekning med sum maks 19 G 44 kroner

YS KnallstartVi nsker at du som er ung og medlem i et YS-forbund skal f en god start p voksenlivet. Derfor har vi samlet de bank- og forsikrings-produktene som er mest interessante for deg. P den mten er du godt forberedt enten du er hjemme, p reise, skal kjpe bil eller bolig.

YS Knallstart ReiseforsikringspakkeStartpakken inkluderer reise-, pc- og ulykkesforsikring, og er perfekt for deg mellom 20 og 30 r som vil vre godt forberedt p det meste. Fra 145 kroner per mnd.

YS Knallstart Innboforsikring Her anbefaler vi YS Innbo, og med laveste innbosum p 300 000 kroner koster den fra 48 kroner per mnd.

YS Knallstart Frstehjemsln Det er mye spare om du skaffe deg din frste bolig. Hos Gjensidige fr du som medlem svrt god rente.

YS Knallstart Bilforsikring Det behver ikke vre s dyrt skaffe seg bil. Er du under 30 r fr du opptil 32 % rabatt p vre bilforsikringer.

Gjensidige BankYS fr de beste bankvilkrene i Gjensidige BankYS srger for at du til enhver tid har svrt konkurransedyktige betingelser p ln og sparing i Gjensidige Bank. Les om tilbudet p gjensidige.no/ysbank

Du fr en bank for hele familien med smarte lsninger til mobil og nett-brett. Varekjp og regningsbetaling er gebyrfritt for deg som medlem.

BoliglnF tilbud om nytt ln, mellomfinansiering, refinansiering, finansieringsbevis og flere lnevarianter.

Fordeler for deg som medlem- en av markedets beste betingelser- ingen etableringsgebyrer- samme rente uansett lnebelp

Pensjon og sparingFor ung til tenke p pensjon? Mange opplever at lnnen blir halvert som pensjonist. Jo mer du tjener, desto strre blir gapet mellom nvrende lnn og fremtidig pensjonsinntekt.

Hva br du gjre? Vi hjelper deg n sparemlene dine. Kontakt oss i dag p [email protected].

Kontakt ossRdgivning og hjelp fr du ved ringe 03100, eller ved beske ditt nrmeste Gjensidige-kontor.

For fullstendig

informasjon ring 03100, se

gjensidige.no/ys eller besk et Gjensidige-

kontor

side 20


Norsk Tollerforbund


Oppgaveoverfring til skatt blir viet mye tid i disse dager. Vi har del-tatt p kurs i omstilling og kartleggingssamta-ler, for vre forberedt til bist vre medlem-mer, og vi har kontakt med tillitsvalgte lokalt fra SKL i skatt.

Tar energi og tidNytt om ETO blir lest p nett etter

som det blir lagt ut og meningsutvekslin-gene blir mange p kontorene rundt i regi-onen. Hva blir det egentlige grensesnittet og hvilke oppgaver og ressurser blir igjen, hva skal gjres p vegne av skatt? Det er klart at overfring av oppgaver til skatt har tatt mye energi og tid. Ikke minst ogs for de som har vrt direkte involvert sentralt.

I februar inviterte skatt til et informa-sjonsmte for de berrte. Inntrykket mange hadde etter det mtet var at skatt framsto som et godt alternativ som arbeidsgiver og frivilligheten til flge over til skatt virket da til vre stor i vr region. Det har fra vr arbeidsgivers side i denne prosessen vrt lagt stor vekt p at man har en plikt og rett til g til skatt, med vekt p plikt, og at tollvese-net skulle vre den som sto for avgjrelsen. Nok til skremme mang en tro tjener dette.

Bildet har n blitt mer nyansert etter som tiden har gtt. Spr man skatt hva de legger vekt p, s velger de svare med at kompetanse og frivillighet vektlegges og hp om at det skal vre grunnlag nok til at man kan lse overfringen til skatt p en god mte. Begge etater skal vre involvert i selve overfringen av personal og vi h-per at det blir en god prosess for de ansatte som blir en del av personallpet.

SkattekartetOrganisasjonskartet i skatt kom p plass

og det ble innkalt til nytt mte for de be-rrte. Da kom ogs frustrasjonen over at den informasjonen man fi kk lokalt, var at man ikke visste mye om hvordan vrt eget kart skulle se ut, men at arbeidet var pbegynt sentralt. Det ble noe underlig se boksene i skatt sitt nye organisasjonskart, uten sam-tidig ha kartet til toll ogs. Forventningene om at vr egen etat og region hadde kommet lengre i dette arbeidet var til ta og fle p.

Veien videre fles for mange uforutsig-bar, med mange sprsml og frustrasjon. De ansatte nsker seg oversikt over sin egen si-tuasjon. Hvilke tanker og planer har vr egen arbeidsgiver om organiseringen av nye toll og hvilken kompetanse nsker toll ha med vi-dere? Hvilke muligheter og interessante opp-gaver vil man kunne ha mulighet til i nye toll?

Nytt mte ble avholdt de siste dagene i mai for revisorene i etterkontrollen og saks-behandlere i regionen. Det ble et godt mte med god informasjon fra TAD om hvordan arbeidet n pgikk angende nye toll, og hvilke oppgaver som skulle vre igjen. Det bidro til oppklaring p mange omrder for deltagerne og muligens s man da ogs at toll fortsatt ville vre et godt alternativ og fortsatt interessante oppgaver.

Nye tollS kom da etter hvert den etterleng-

tede nyheten p intranett om framtidens tollvesen. Fra vre sidrumpa skal vi n komme i mye bedre form. Det str at det

Sr-Norge TollerforeningSr-Norge TollerforeningLill Anita Stensland, Lill Anita Stensland, lokalforeningslederlokalforeningsleder

Tanker ved et tomt

side 21

[email protected]



i framtidens tollvesen blir oppgaver som innebrer bde utviklingsutfordringer og utviklingsmuligheter. Det skal samtidig utvikles ndvendig spesialistkompetanse. Men hva ligger det egentlig i dette?

I mte med skatt s fremstr de som en etat som driver en mer aktiv kompetansebyg-ging enn det de fl este av oss erfarer i vr etat. Hva er grunnen til at vi kommer s drlig ut p dette omrdet? Det kan ikke kun ha vrt konomi som har styrt den kursen. Har vr arbeidsgiver en god nok oversikt over hvilken kompetanse man faktisk har i regionene, for s se hva man vil ha behov for ivareta, viderefre eller skaff e seg? Dette krever bde engasjement og vilje hos arbeidsgiver for at det skal bli troverdig. S nr det n skal satses p karriereplanlegging s blir det spennende se hvilke muligheter dette gir for de ansatte i de ulike avdelingene.

Da mulighetene for videreutdanning til tollrevisor ble innfrt, s ble det ogs plan-lagt at det skulle sees p muligheter innen grensekontrollen. Det ble ikke som forven-tet. Hper derfor at det denne gangen fak-tisk vil komme noe konkret ut av dette og som gir en reell karrieremulighet for de som nsker det innen det fagomrdet ogs.

Lnnsmessig utvikling utvikle og satse p kompetanse og

karriereutvikling m bety at man ogs br se p etatens overordnede lnnspolitiske retningslinjer. Den legger ogs grunnlaget for vre felles generelle stillingsbeskrivelser.

Man kan jo merke seg pkt 2.2.5 Lnn som virkemiddel ved utvikling av karriere-veier. Karriere er individuelt rettet ut fra medarbeiderens forutsetninger og nsker mht kompetanse, behov og verdier i for-skjellige faser av livet. Regionene og TAD skal arbeide aktivt for at begge kjnn gis like karrieremuligheter bde nr det gjel-der lnns- og stillingsutvikling.

For mte etatens utfordringer og behov skal det legges til rette for faglige karriereveier. Det br legges til rette for ut-vikling innen samme stilling, og diff eren-siering av lnn innen samme stillingsniv.

Individuell karriereplanlegging innbe-fatter en avpasning mellom arbeidstakers karrierensker og virksomhetens behov. En veksling mellom karriereveier er ogs en mulighet for at medarbeidere kan opp-n en lnns- og karrieremessig utvikling.

Lnnspolitikken skal med bakgrunn i etatens organisering og strategiske planer,

videreutvikle karriereveier som bidrar til rekruttere, motivere, utvikle og beholde kvalifi sert personell med utgangspunkt i bde real- og formalkompetanse. Lnns-politikken skal fremme bruken av karriere-veiene, slik at de ansattes samlede kompe-tanse mobiliseres og anvendes til beste for den enkelte, etaten og samfunnet.

Utsettsordningen m bort?Kjenner vi oss igjen i dette og hvilken

vei vil vi? Tr pst at dagens utsettsord-ning, slik den praktiseres, ikke fremmer karrieremuligheter for de enkelte som har vrt, er eller blir en del av den. For uten-forstende er dette et ukjent begrep som det er vanskelig forst. Man ser av erfa-ring at det er de tollfaglige som har vrt den gruppen man har brukt denne ord-ningen p. Utsettsordningen gir kompe-tanseheving og spesialisering p oppgaver, men det kolliderer med vyene man mtte ha for karrieremuligheter. Det er en stor skuff else at dette ikke sees i sammenheng.

Det er for mange ikke noen nyhet at generalisttolleren har vrt og er en vik-tig del av tollvesenet. Men hva legger man i uttrykket generalisttoller? Er det fremdeles at de har bred erfaring og hy

grunn til vre fl au over sitt yrkesvalg.Det samme gjelder for korpsnden.

Den fi nner man fremdeles hos mange ansatte, enten de har tollfaglig bakgrunn eller ikke, og har hatt stor betydning for drivkraften og flelsen av at vi felles gjr en viktig samfunnsbeskyttende jobb. Korpsnden har etter mitt syn i stor grad ogs kommet vr arbeidsgiver til gode, med engasjement for faget og uoppfordret utveksling av kunnskap og data. S omtal den med positivitet for etaten!

BLI MEDLEM!EGEN NETTSIDE FOR VERVING AV MEDLEMMER

h t t p : / / n o r s k t o l l e r f o r b u n d . w i x . c o m / b l i m e d l e mn o r s k t o l l e r f o r b u n d . w i x . c o m / b

realkompetanse. Vr etats-utdanning, selv om den ikke gir utslag i et doku-ment med ptegning av grad som master eller bac-helor, er jo tollvesenet av-hengig av. Hvilke holdnin-ger til denne kompetansen nsker vi ha i vr etat? La oss slippe innslag av nedla-tende holdning til tollfaglig kompetanse, bde formal-kompetansen og realkom-petansen. Som tollfaglig burde man ikke ha noen

kontor...

side 22


Norsk Tollerforbund


Personalforeningen i TADPersonalforen

norsk tollblad nr 03-2015

Documents