norsk tollblad 03-2007

Norsk Norsk 03/07 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund

Tollblad Tollblad

KeiserensKeiserensnye klærnye klær

side 8-9side 8-9

side 2

Norsk Tollblad Nr. 3-2007

Norsk Tollerforbund

red.

anm

Forbundsleder:Paul-Gunnar [email protected]: 22 86 03 19Mobil: 41 63 09 75

Redaktør:Steinar Myhre [email protected]: 90 59 16 18Telefax: 69 36 22 55

1. Nestleder:Fredrk Stø[email protected]: 22 86 03 18Mobil: 95 13 04 25

Kasserer:Hans Helge [email protected]: 69 30 40 43

Politisk rådgiver:Stein [email protected]: 22 86 03 17

Postadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0132 OSLO

Hjemmeside:www.norsktollerforbund.no

Opplag: 2300

Trykkeri:Møklegaards Trykkeri A/S1601 Fredrikstadwww.moklegaard.no

Norsk Tollblad kommer ut 6 ganger i 2007

Redaksjonen avsluttet:22. juni 2007

Frist for innsendelse av artikler til neste nummer:13. august 2007eller etter avtale med redaktør.

Medlemsblad for Norsk Tollerforbund (NT)Tilsluttet:Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - Sektor Stat

Innhold UTGIVELSE NR 3/2007


Tiet om mulig helserisiko side 8-9Våre nye T2-bukser kan gi utslett og kløe

Farvel, gamle venn side 10Fredrikstad Regiontolltsted fl ytter

Suksessfull Tollercup i Tromsø side 11-13Vellykket samling i nordens Paris

Piratkopier side 14-15Tollvesenets ressurser til å slå ned på piratkopier

Sentralstyret ut i regionene side 16Sentralstyremøte i Tromsø

Til minne om Torgeir Torstrup side 17

Tollernes bankmann side 24Etter over 40 år i Rørosbanken Arvid Feragen pensjonist

Hva er en toller? side 4-5Debattinnlegg fra sentralstyremedlem Lisbeth Angeltveit

Takk for laget side 18Hilsen fra en avtroppende toller

Om å møte veggen side 19Leserinnlegg fra Børre Berg

Kronikk side 3Forbundslederen har ordet

Sentralstyret side 6-7Presentasjon av Siv Marie Engen og Hans HelgeFredriksen

Min forening side 20-21Oslo og Akershus Tollerforening forteller om seg og sitt

En kollega i hverdagen side 22Odd Løkken står for tur i dette nummeret

ReportasjerReportasjer

MeningerMeninger

Faste spalterFaste spalter

Sommeren er over oss og de fl este skal ut i en lenge etterlengtet ferie.

Vi i Norsk Tollblad er interessert i hva en toller gjør i ferien, og derfor utlyser vi en fotokonkurranse. Bruk digitalkameraet fl ittig i sommer og send dine beste bilder inn til oss. Både vinneren av beste bilde og tilfeldig ut-plukkede vil motta premier i posten.

I dette nummert leser vi hvordan TAD har tuklet med “bukse-saken”. Igjen ser vi en usunn tendens i å la være å in-formere nedover til de ansatte. Dagens samfunn krever mer og mer åpenhet og tilgjengelighet av informasjon.

I Statens etiske retningslinjer er det såvel nedfelt eget avsnitt om dette: “Statsforvaltningen må utvise åpenhet så vel utad mot innbyggerne som in-nad i egen virksomhet... ...og skal motvirke klanderverdig atferd og uku-ltur”.

Etikk er i fokus i staten om dagen, noe vi merker også nede på gulvet. Etablerte rutiner og godt innarbeidede prestasjon-steam rives opp med roten “for å fore-bygge klanderverdig adferd og ukultur”. Nødvendige og unødvendige grep tas for å fremvise at man gjør sitt for å hindre fl ere utro tjenere i etaten.

Det virker noe overilt å ødelegge arbeidsmiljøet for å hindre en mulig ukultur. Utro tjenere vil vi nok des-verre oppleve å møte på fl ere ganger.For det er den enkeltes moralske kom-pass og grunnleggende etiske verdier som til slutt avgjør om man bryter et regelverk eller ikke. Da må etaten by-gge opp under hver enkelts etiske be-vissthet, i stedet for å gjøre hverdagen så vanskelig som mulig på grunn av såkalte “kontrollerende tiltak”.

Et godt sted kan være å starte på toppen. Bruk de informasjonskanaler etaten har og vis de ansatte at ledelsen ønsker åpenhet. Informasjon er makt, og den skal ikke besittes av de få - da får vi et TAD-oligarki som ikke er foren-

lig med demokra-tiske prinsipper.

Måtte våre le-sere få sol på kroppen, ro i sinn og den informas-jon de trenger.

GOD SOMMER!

Sommeråpent

Steinar MK

Forsidefoto: Steinar Myhre Knutsen

Design og layout: Steinar Myhre Knutsen

8-9

10

16

www.norsktollerforbund.no

side 3

Norsk Tollerforbund

Paul-Gunnar Zindel

Norsk Tollerforbund ser frem til å få på plass en ny permanent tolldirektør fra høsten av. Vi benytter anledningen her til å ønske

Bjørn Røse hjertelig velkommen til etaten!Foreløpig kjenner vi vår nye sjef kun gjennom

presentasjon på intranettet og et hastig møte samme dag som han ble utnevnt i Statsråd. Vi forventer mye av vår nye sjef. Vi kan imidlertid love at du også kan forvente mye av NT og alle våre medlemmer.

Mennesket - den viktigste ressursI forbindelse med min plass i styringsgruppa

i TNV (Tollvesenet Ny Verdikjede), er de innleide konsulentene full av lovord om den entusiasme, lojalitet og arbeidsinnsats de har sett gjennom sine ”feltbesøk” ute i regionene. De menneske-lige ressursene i en organisasjon er og blir alltid den viktigste ressurs. Denne ressursen må like-vel pleies og ”gjødsles” for å levere som forven-tet. Her har alle virksomheter ofte mye å gå på – også Tollvesenet. Vi kan trekke frem ett lite eksempel:

Livsfasepolitikk (eller rettere: en manglende sådan). Arbeidet med livsfasepolitikk er lovet fra TAD`s side at skal prioriteres i nær fremtid. Det er meget stort tankekors at vi har tjenestesteder med en gjennomsnittsalder på mannskapet som nærmer seg 60 år. I skrivende stund har jeg ak-kurat fått vite at Haugesund tollsted skal rekrut-tere 2 aspiranter. NT gratulerer våre kollegaer i Haugesund med påfyll av nye kollegaer – for før-ste gang på 23 år. Skal det være mulig å føre en nogenlunde livsfasepolitikk, mener vi det sier seg selv at man ikke kan ha slike hull i rekrutterings-takten, som vi ser ved etter hvert mange av våre tjenestesteder.

Tollvesenets Nye VerdikjedeProsjektet er omtalt i bladet tidligere som ett

av etatens viktigste prosjekter på mange år. Glo-bale hendelser og utvikling av internasjonal han-del gjør at, enten man vil eller ikke, vil også vår etat måtte justere seg i takt med EU og resten av verden. I disse dager legges siste hånd på ver-ket på sluttrapporten i TNV. Fungerende tolldirek-tør har signalisert at rapporten skal gjøres kjent ganske så umiddelbart etter endelig godkjen-ning. Det som er viktig for meg å understreke, er

at det som fremkommer i rapporten er forslag og ideer i tillegg til en del ubestridte fakta. NT ser for seg en ordinær medbestemmelsesprosess på et så viktig dokument.

Med dette mener jeg at både regioner, fagav-delinger og organisasjonene høres på innholdet i rapporten.

Lønnsoppgjøret 2007Resultatet av lønnsoppgjøret bør være vel

kjent for leserne av dette blad. Jeg minner like-vel om at vi faktisk ikke er ferdige; det lokale oppgjøret, hvor det forhandles om en ramme på 0,5% av lønnsmassen i den enkelte region/TAD, gjenstår. De lokale parter har fått frist til 31/10-07 med å sluttføre forhandlingene. Potten er li-ten, men jeg synes personlig at lite er bedre enn ingenting – også med tanke på at det er viktig å vedlikeholde forhandlingskompetansen. Jeg tror de fleste ser at man ikke kan gjøre de store grep for 0,5%, men noen av våre medlemmer kan faktisk forvente seg ytterligere lønnsopprykk inneværende år. YS-Stat vil evaluere årets lønns-oppgjør på sin plankonferanse i august, og vi vil allerede da så smått starte tenkningen rundt neste års hovedoppgjør.

Da gjenstår det å ønske alle medlemmer og lesere av Norsk Tollblad en riktig god som-mer.

Håper vi alle får en fin som-mer ved fjord eller fjell – i inn- eller utland! Som min gamle, gode kollega fra Drammen, Børre Berg, skriver på annet sted i dette blad: Roa ned a folkens`og lev livet!

Det er en ordre!

Forventninger og lovnader

side 4


Norsk Tollerforbund


Tidligere var de fleste som job-bet i tollvesenet tollere. Det vil si at de hadde startet som toll-aspirant, tatt utdanningen på tollskolen og blitt tollbetjent og -inspektør. Riktig nok hadde vi en del kontorfaglige som i hoved-sak jobbet på administrasjons-kontor eller hos tollkasserer og utførte ikke-tollfaglig arbeid.

I dag er situasjonen ganske annerledes.

Ansettelse av eksternePå grunn av begrenset ka-

pasitet på tollskolen har det ikke vært mulig å rekruttere det antall tollaspiranter det har vært behov for i tollregionene. Ledige stillinger har blitt kom-pensert med å ansette andre faggrupper, bl.a. eksternt ut-

Hva er en toller?

Tollfaglig – en beskyttet tittel, men har vi beskytt-ede arbeidsoppgaver

dannede økonomer og jurister.I Bergen er for eksempel 10

av 16 ansatte på regelavdelin-gen jurister og 4 av 12 i virksom-hetskontrollen er eksternt tilsat-te økonomer. Disse ”eksterne” må kun gjennomgå tollvesenets tilpassede grunnutdanning for bl.a. å drive virksomhetskontroll hos import-/eksport- og særav-giftspliktige bedrifter, og arbei-der side om side med etatsut-dannede tollrevisorer.

Det er viktig at tollvesenet er bredt sammensatt med tan-ke på kompetanse og som et supplement til etatsutdannede revisorer fungerer dette helt greit. Jeg vil allikevel påstå at jobben en tollrevisor utfører, ofte krever erfaring og tollfag-lig kompetanse på høyt nivå og dette tar tid å tilegne seg for nye.

Ansikt utadNår man er ute i kontroll er

man også tollvesenets ansikt utad, og publikum har forvent-ninger til vi skal ha et høyt og bredt kunnskapsnivå. Derfor må man være varsom med å få ubalanse i forholdet mellom tollfaglige og eksternt rekrut-terte tollrevisorer. I mine øyne ville det være en stor fordel om alle som driver virksomhets-kontroll måtte gjennomgå den etatsspesifikke delen av tollre-visorutdanningen på TKS.

Mange tollere slutterI dagens arbeidsmarked er

det generelt stor etterspørsel etter arbeidskraft og også tol-lere er attraktive for nærings-livet. Vi er vant til relativt stor gjennomtrekk av akademikere i etaten, men nå har også man-ge tollere sluttet for å begynne i andre jobber utenfor etaten, og jeg vet mange vurderer å slutte for å prøve noe nytt.

Hvilke virkemidler tas i bruk for å prøve å beholde tollerne i etaten? 2.3.4-forhandlinger

har vært brukt, men det er vel så viktig å kunne tilby godt ar-beidsmiljø, og utfordrende ar-beidsoppgaver på alle nivåer.

Tilfeldig plasseringTollvesenet trenger en god og

langsiktig rekrutteringsplan, noe som har glimret med sitt fravær i alt for lang tid. Noen ganger ser det ut som om tollaspiranter blir plassert mer eller mindre til-feldig på enkelte tollsteder, uten at det er noen videre tanker for hvordan bemanningen skal bru-kes i fremtiden.

Man må heller ikke komme i den situasjon at man stiller la-vere krav til kompetanse fordi man MÅ ha folk, eller at man ansetter akademikere når det er tollere vi trenger. Et spørs-mål enhver søker til tollvese-net burde få svar på i en in-tervjufase er bla. ”Hva ønsker etaten at jeg skal jobbe med og passer dette for meg?”.

Ett tollvesenDet gledet meg stort å lese

på intranett at Finansdepar-tementet nå ønsker en grun-dig og åpen gjennomgang av etatsopplæringen i tollvesenet. Jeg har store forventninger til arbeidsgruppen som bl.a. skal beskrive hvilke etatsspesifikke kunnskaper man kun kan til-egne seg i etaten, og hvor stor andel av arbeidsstokken som trenger slik kompetanse.

For meg fremstår dagens situasjon som om det er opp til den enkelte regionsdirektør å bestemme hvem (hvilken yr-kesgruppe) som skal utføre de forskjellige arbeidsoppgavene vi er pålagt?

For å fremstå som ett toll-vesen, er det viktig at alle ansatte har riktig og god nok kompetanse, ikke minst for å opprettholde tillit og troverdig-het blant våre brukere. For å få dette til må sammensetningen mellom tollfaglig kompetanse

Artikkelforfatteren Lisbeth Angeltveit jobber ved Bergen Regiontollsted og sitter som styremedlem i NTs sentral-styre sin andre periode.

side 5


Norsk Tollerforbund

og annen kompetanse være riktig. Et tollvesen med tollere i mindretall er ikke riktig.

Felles plattformDet ideelle måtte kanskje

være at man kunne ansette ulike yrkesgrupper og gi alle en grunnutdanning slik at man hadde en felles plattform å jobbe ut ifra.

Private aktører vil innFor en del år tilbake tjenes-

tegjorde jeg ved et mindre toll-sted på Vestlandet. Der kom det en dag brev fra et lokalt vaktselskap der de tilbød seg å overta all fartøys- og person-kontroll for tollvesenet i et gitt område, og ramset opp alle for-delene det ville være både for tollvesenet og lokalsamfunnet i form av mindre smugling osv.

I Vest-Norge tollerfore-ning har man fortsatt to avdelinger fra før DUP`n, som begge er represen-tert i et regionstyre.innsendt av:Kåre Haukalid og Bård Ynnesdal

Årsmøtet Vest-Norge tollerforening avdeling

nord ble avholdt . februar , hvor det var

fremmøtte, herav fem fra styret.

Fokus på lønn i nordDet ble en diskusjon rundt betraktningene

som gikk på lokalt lønnsoppgjør.

- hvordan forhandlingsresultatet skal offent-

liggjøres

- hvilke prioriteringer foreningen skal gjøre

- lokal lønnspolitikk

- hvilke retningslinjer og regelverk som gjel-

der ved lokale forhandlinger og i .. for-

handlinger

Synspunktene på lokalt lønnsoppgjør

kunne deles inn i tre hovedgrupper, de som

var svært misfornøyd, de som var fornøyd og

resten.

Det ble fremsatt et ønske om at styret

arrangerte et medlemsmøte der lønn var

hovedtema. Slik at kunnskapen om lønns-

oppgjøret kunne bli bedre samt at det blir en

diskusjon om hvilke prioriteringer styret skal

gjøre i forkant av neste lønnsoppgjør. Dette

lovet styret at de skulle få til.

Bredt engasjement i sørDet ble avholdt årsmøte i VNT, avd sør

. februar , hvor det var medlem-

mer tilstede. I tillegg var nestleder i Norsk

Tollerforbund, Fredrik Støtvig, og leder av

VNT`s regionstyre, Bård Ynnesdal, invitert

til årsmøtet.

Det fremkom mange gode innlegg fra

medlemmene og spesielle emner som ble viet

et bredt engasjement var:

- manglende rekruttering og behovet for as-

piranter i Stavanger

- hva vil ledelsen med Stavanger tollsted, øn-

ske om en langsiktig plan om hvilke oppga-

ver som skal være ved tollstedet

- turnus-rulleringsordning: Hvem skal inngå

i turnusen, ønsker vi en rulleringsordning?

Dersom det er behov for en rulleringsord-

ning (dvs dagtid kontra turnus) så må det

utarbeides klare retningslinjer på dette. Dette

er en svært vanskelig sak fordi vi ikke vet

hvor mange personer det vil være behov for i

turnus fremover. Ledelsen skal i løpet av året

foreta en kartlegging av bemanningsbehovet/

området i regionen

- tollboden i Stavanger: Medlemmer ønsker også i

fremtiden å være lokalisert i tollboden

- region –eller avdelingsforening, tilbakemelding

fra medlemmene viste at det fremdeles er ønske

om å være tilknyttet avdeling.

Vi humret litt av brevet den gangen, og så på forslaget som noe helt urealistisk. I dag ser vi at dette fort kan bli virkelighet. I forbindelse med ISPS ser vi at private vaktselskapene står og banker på døren og er klare til å ta over mange av tollve-

Regionstyret• Leder Kåre HaukalidStavanger Tollsted (til høyre på bildet)• Nestleder Bård Ynnesdal, Bergen Regiontollsted (til venstre på bildet)• Styremedlem Børge SandtorvBergen Regiontollsted• Styremedlem John Magne Haugland

Avd. Sør• Leder Kåre Haukalid• Nestleder John Magne Haugland• Sekretær Gro F. Vik• Kasserer Rune Skjæveland• Styremedlem Livar BertelsenVaramedlemmer:Randi HaugeJill Thorsnæs

Avd. Nord• Leder Bård YnnesdalBergen Regiontolllsted• Nestleder Børge SandtorvBergen Regiontollsted• Styremedlem Trond JacobsenBergen Regiontollsted• Styremedlem Sten LundeHaugesund tollsted• Styremedlem Jorunn HeimdalBergen tollsted• Varamedlem Irene Skancke BrattebergÅlesund tollsted

Årsmøter i Vest-Norge

senets sine kontrolloppgaver i havneområdene.

Snever eller dynamiskSpørsmålene vi må stille oss

i fremtiden er om vi ønsker en etat bestående av mange ulike yrkesgrupper med spisskom-petanse innenfor snevre ar-beidsfelt, for eksempel vektere til personkontroll, mekanikere til fartøyskontroll, økonomer til virksomhetsktroll osv., eller om vi vil ha en dynamisk om allsidig og omstillingsdyktig etat som har beredskap på fle-re områder og kan omrokkere oppgaver og personale hurtig og greit, dersom det skulle være behov for det?

Lisbeth Angeltveit

Vil inn: Private vaktselskaper ser markeds-muligheter i å overta deler av Toll-vesenets kontrolloppgaver.

side 6


Norsk Tollerforbund

HANS HELGE FREDRIKSEN

Hvem er du?Jobber som tollrevisor ved regiontollstedet her i Fredrikstad.

Gift og har jenter på og år. Av fritidsinteresser så

bør nevnes ”gubbetrimmen” på Kråkerøy Turnforening to

dager i uka, samt medlem av en ærverdig gutteklubb, nemlig

Fredrikstad Bryggeriets Venner. En forening som jobber for

høy profilering av skummende drikke fra Fredrikstad. I

tillegg møtes foreningens medlemmer til flere hyggekvelder

i året, hvor skummende drikke og ulike lokale kulturinnslag

nytes uti de små timer.

Jeg legger også mye tid ned i eiendommen på Hvaler,

slik at fritidsproblemer er foreløpig et ”ikke-tema”.

Bakgrunn fra foreningsarbeid?Har vært tillitsvalgt i år. Begynte som kasserer i

”gamle” Østfold TF, og ble leder i to år da ”nye” Østfold

TF ble en realitet etter at deler av . tolldistrikt ble innlem-

met i Østfold Tolldistrikt fra . januar .

I perioden fra - var jeg medlem av sentralsty-

ret i NT, og på landsmøtet i ble jeg valgt som kasserer

i NT etter legendariske Kjell Wangen. I tillegg innehar jeg i

dag verv som styremedlem i NTs fondsstyre og medlem av

kontrollutvalget i YS.

Hvorfor styreverv i NT?Først og fremst for å bidra med mine erfaringer for fel-

lesskapets beste, og ikke minst at jeg synes tillitsvalgarbeid

både er givende og lærerikt.

Hvilke saker brenner du for?Siden jeg nå ikke innehar et politisk verv i NT, så skal

jeg unnlate å komme med et politisk budskap i Tollbladet.

Men for å foregripe litt ifm neste års hovedoppgjør, så blir

det spennende å se hva arbeidstakerorganisasjonene får for-

handlet seg fram til angående bl.a AFP-ordningen. Etter hva

jeg har brakt i erfaring så vil det bli en av flere ”hete” poteter

i neste års hovedoppgjør.

Tollvesenets viktigste utfordring?En av mange utfordringer blir å sette oss i stand til å møte

de krav som vil bli satt til oss ifm ”implementeringen” av

WCOs ”Framework of Standards”. Dette vil berøre vår tol-

lerhverdag i sterk grad.

NTs rolle blir å delta aktiv videre i projektarbeidet i Toll-

vesenets Nye Verdikjede, og sette oss best mulig i stand til å

møte de krav og utfordringer som vil komme.

Alder: 50Arbeidssted: FredrikstadForening: Øst-Norge TollerforeningVerv: Kasserer

Send inn dine beste feriebilder til [email protected] innen 13.august. Alle innsendere deltar i trekning av premier.

Husk FOTOKONKURRANSEN!

side 7


Norsk Tollerforbund

SIV MARIE ENGEN

Hvem er du? Jeg er mamma til tre barn, gift og lykkelig eier av et gammelt

hus med en herlig hage. Ellers er jeg korinteressert og synger

til enhver tid i ett eller fl ere kor. Jeg driver med lappeteknikk

og quilting med en gjeng jenter som har holdt sammen i

år.

Bakgrunn fra foreningsarbeid?Hadde et lite verv i foreningen på Union Bruk i Skien.

Siden har det vært mest lokale foreninger som studieleder

i Husfl idslaget, klassekontakt, medlem av FAU på Ski

barneskole og forskjellige verv i Ski skolekorps.

De siste årene har jeg vært AKAN-leder i TAD og ble

valgt inn i PiT’s styre for ett år siden.

Hvorfor styreverv i NT?For å bli bedre kjent med kolleger rundt i Norges land og for

å synliggjøre at Tollvesenet har et eget laboratorium. (Faktisk,

tenk på det du der ute som ikke bruker oss ).

Hvilke saker brenner du for?Jobbmessig at vår etat synes i media (der har jo gutta

på forbundskontoret gjort en fabelaktig jobb), og at

laboratoriet skal bestå.

Alder: 51Arbeidssted: TollaboratorietForening: PiTVerv: Sentralstyremedlem

Ellers brenner jeg for forebyggende arbeid blant barn og

unge både når det gjelder rusmidler og anabole steroider.

Jeg er veldig engasjert i den hårreisende utviklingen med

nedleggelse av norsk industri og fl ytting av norsk industri

til andre land. Ellers er jeg engasjert i miljøspørsmål. (Har

tidligere jobbet med målinger av utslipp til både luft og

vann på Hydro, Herøya og Union Bruk).

Tollvesenets viktigste utfordring?Samfunnsbeskytterrollen blir nok en viktig rolle for etaten,

noe som i tilegg vil styrke laboratoriet. NT’ s rolle vil

være å markedsføre dette i aktuelle fora, som for eksempel

Finansdepartementet og media.

Ellers tror jeg Kompetansesenteret står foran en del

utfordringer. Styrke dette slik at fl ere av etatens ansatte kan

nyttegjøre seg av den resursen dette kan være. I tilegg vil

positiv omtale av skolen være et stort pluss for vår etat.

Har du flyttet?Ønsker du at Norsk Tollblad fortsatt skal

havne i din postkasse må adresseforandringer

også meldes til NT.

Send en epost til [email protected]

eller pr post til: Norsk Tollerforbund

Postboks 8122 Dep.

0032 OSLO.

side 8


Norsk Tollerforbund

Tiet om mulig helserisikoI nærmere ett halvt år tiet TAD og PDMT om informasjon som kunne spart fl ere tjeneste-menn for unødvendige helseplager. tekst og foto:Steinar Myhre Knutsen

Allerede før jul i fjor begynte meldinger å

komme fra tjenestemenn som opplevde kraf-

tig kløe og utslett etter å ha tatt i bruk ny

T-bukse fra PDMT. Dette er samme bukse

som er leveres til Fengselsvesenet, og den

sendes fortsatt ut til de som bestiller ny ar-

beidsbukse.

Omfanget ukjentIngen kjenner til hvor mange som har opp-

levd disse plagene, men det skal dreie seg om

bukser fra en spesiell produksjonsrekke.

På tross av kjennskap til at flere tjeneste-

menn opplevde slikt ubehag at de oppsøkte

lege(!) valgte TAD å holde disse opplysnin-

gene for seg selv helt frem til . juni i år. Re-

sultatet er at flere har erfart tilsvarende pla-

ger. Noe de kunne ha unngått hadde de blitt

advart før de tok buksene i bruk. NT kjenner

endog til flere tjenestemenn som av lege er

blitt tatt av nødvendige medisiner som et for-

søk på å finne kilden til problemene.

TAD hevder at kun sju tjenestemenn

har meldt i fra til nå. Men i løpet av noen

raske telefoner er det kjent for Norsk Toll-

blad at antallet som ikke har meldt i fra er

større. Ingen grundig nok undersøkelse er

foreløpig satt i gang for å avdekke det reelle

omfanget.

HVO reagererSentralt hovedverneombud, Lars Egil

Berg reagerer kraftig på håndteringen av

saken:

– Sentralt hovedverneombud burde

vært orientert på et langt tidligere tids-

punkt. Når feilen ble oppdaget og PDMT

og deres leverandør innrømmet ansvar,

skulle det etter min mening gått ut infor-

masjon umiddelbart til samtlige tjeneste-

menn. Det er uforståelig og kritikkverdig

at dette ikke ble gjort, mener han.

– Fra PDMT har jeg fått høre at de

tar dette alvorlig, og da stusser jeg over at

informasjonen ikke har kommet kjappere

ut, legger han til.

FormaldehydÅrsaken til at enkelte reagerer med

kløe og utslett er at minst en produskjon

har fått for mye av stoffet formaldehyd

iblandet. Dette skal ifølge PDMT bedre

seg om man vasker buksen et par ganger,

men det har vist seg å ikke stemme i alle

tilfeller. Buksen må i så fall byttes.

– Enkelte har fortalt at de har vasket

buksene to-tre og flere ganger slik at buk-

sen nesten er utvasket, uten at det har hjul-

pet, avslører Lars Egil Berg.

PDMT tar ansvar– Det som har vist seg er at et parti

stoff som er produsert inneholder for høye

verdier av formaldehyd, informerer Odd

Løvseth fra PDMT.

Dette stoffet er produsert av en under-

leverandør til firmaet Mammuth, som igjen

produserer T-buksene for PDMT.

– Vi fikk den første leveransen fra

denne produsenten i juni og har hit-

til mottatt bukser av denne typen,

til Tollvesenet og til Kriminalomsorgen,

forteller Løvseth videre, og legger til at

PDMT desverre ikke har noen oversikt

over hvilket antall av disse buksene som

har i seg stoff fra den produksjonen med

for høye verdier.

– Produsenten vil oversende dette til

oss så snart dette er mulig, og da vil vi

eventuelt gå ut med ytterligere informas-

jon, påminner Løvseth.

PDMT ble klar over problemet om-

kring oktober i fjor, etter henvendekser fra

tollere på Gardermoen.

– Etter å ha mottatt en bukse fra Gar-

dermoen til testing, stanset vi all utsending

av denne buksen frem til møtet i uni-

formsutvalget . mars., da hadde vi også

testresultatene klare. Her ble det besluttet

å fortsette utsendelsen, da med en skrevet

henstilling om at buksen ble vasket før

bruk, sier Løvseth.

– De tilbakemeldinger vi har fått fra

produsenten er at stoffet ikke er spesielt

farlig, avslutter Løvseth og legger til at de

også har mottatt enkelte tilbakemeldinger

på kløe og utslett fra ansatte i Kriminal-

omsorgen.

Tar ingen selvkritikkTAD tar tilsynelatende ingen selvkri-

tikk på deres håndtering av saken:

– På bakgrunn av henvendelse fra

TOA før jul vedrørende kløe hos tre tje-

nestemenn på Gardermoen ble saken, et-

ter løpende dialog med PDMT, tatt opp

i uniformsutvalgsmøte i februar. Deretter

i et utvidet uniformsutvalgsmøte i mars,

hvor også regionenes uniformsansvarlige

var tilstede, sier Laila Bekkevold fra AA/

SPO i TAD.

– De uniformsansvarlige i de øvrige

regionene hadde da ikke mottatt tilbake-

meldinger fra tjenestemenn i sin region

om kløe legger hun til.

– I dette møtet ble det besluttet at PDMT

skulle sende ut en melding sammen med alle

nye bukser om at disse burde vaskes før bruk,

forklarer underdirektøren.

– Uniformsutvalget i samråd med de

uniformsansvarlige vurderte sett i lys av

omfanget at det ikke var nødvendig å gå ut

med informasjon utover at det ble lagt med

en lapp sammen med de nye buksene om at

Bukse til besvær: Et produksjonsparti av denne T2-buksen gir brukerne kløe og utslett

side 9


Norsk Tollerforbund

de burde vaskes før bruk, sier Bekkevold.

På denne lappen står det ingenting om

at bruk av buksen før vask kan medføre

kløe og utslett!

– De som allerede hadde mottatt

bukser, og enten ikke tatt de i bruk, eller

brukt langt undertøy i vinter, fikk altså

ingen advarsel om at bruken kunne gi

dem til dels kraftige hudplager?

– Uniformsutvalget i samråd med re-

gionenes uniformsansvarlige la til grunn at

de som hadde fått bukser allerede hadde

tatt disse i bruk og dermed ville ha rappor-

tert om eventuell reaksjon, forteller Bek-

kevold videre.

Tankegrunnlaget i dette utvalget var

at de som hadde fått bukser før advarse-

len helt sikkert hadde vasket dem allerede.

Men hverdagen er nok ikke så enkel. Norsk

Tollblad kjenner til at det ikke er unormalt

å ta buksene i bruk så snart de kommer fra

PDMT. Hittil har man jo stolt på at det

som kommer er fritt for fare. Andre som

ikke bruker T-uniform til daglig har hatt

buksene liggende i skapet lenge før de ble

tatt i bruk første gang.

– Tar dere ingen selvkritikk for at

flere tjenestemenn er blitt utsatt for kløe

og utslett ETTER at TAD fikk vite om at

dette kunne være et problem?

– Ordinære rapporteringsprosesser er

fulgt i denne saken, og problemstillingen

FormaldehydFormaldehyd er et stoff som ikke har noen alvorlige miljøeffekter, men kan forårsake alvorlige helseeffekter og kontaktallergi.

Formaldehyd er et restprodukt som forekommer i flere trinn av prosessen som krøllfribehandling og farging, men kan også tilsettes som konserveringsmid-del. Formaldehyd kan lett vandre mellom tekstiler som henger i kontakt med hver-andre. Det er i Norge grenseverdier for formaldehyd i enkelte typer tekstiler.

Formaldehyd absorberes lett, særlig i de øvre luftveier. Direkte kontakt med formalin kan gi alvorlig øyeskade og uttør-king, rødhet og prikkende følelse i huden. Nedsvelging av formalin kan medføre ir-ritasjon og smerter i munn, hals, spiserør og magesekk.

Vedvarende eksponering for formal-dehydgass kan sannsynligvis medføre luftveisobstruksjon og lungesykdom, og langvarig hudkontakt kan gi eksem. For-maldehyd anses som sannsynlig kreft-fremkallende, med mistanke særlig rettet mot kreft i nese og øvre luftveier.

Formaldehyd er en vanlig årsak til kontaktallergi p.g.a. nær hudkontakt med formaldehyd i tekstiler, lærvarer etc.

Kilder:Universitetssykehuset i Nord-Norge og Inne-klima.no

følges opp løpende utifra de kunnskaper

utvalget har om situasjonen, avslutter Bek-

kevold uten antydning til selvkritikk.

Dersom det medfører riktighet må det

være lov å stille spørsmål til de kunnska-

per utvalget faktisk har - eller nærmere

bestemt ikke har - om situasjonen. For så

langt Norsk Tollblad erfarer er det ikke

gjort noen anstrengelser, utover å snakke

med de uniformsansvarlige i regionene, for

å innehente tallmateriale og fakta rundt

omfanget av dette problemet.

Norsk Tollblad er for øvrig kjent med

at NTs representanter i utvalget har ønsket

mer informasjon ut - og på et tidligere

tidspunkt, uten å bli hørt.

Kritisk til håndtering– Jeg er veldig kritisk til håndteringen

av denne saken. Tollvesenet har jo ikke

hatt noe å tape på å informere tilstrekkelig

om dette. Det er jo PDMT og deres leve-

randør som har gjort en feil, sier sentralt

hovedverneombud Lars Egil Berg.

Sentralt i denne saken står spørsmålet

om tillit. Kan man stole på sin egen ar-

beidsgiver når denne tilbakeholder infor-

masjon som får konsekvenser for tjeneste-

mennenes helse og velvære?

Mange av medlemmene i Sør-Norge Tollerfore-ning (SNT) hadde nok sett frem til en årsmø-tesamling i 2007 på lik linje med samlingen i 2006.innsendt av:Eino Brøyn

For å avholde en årsmøtesamling med

overnatting er SNT helt avhengig av

økonomisk drahjelp fra arbeidsgiver. I

lot dette seg gjøre siden arbeids-

giver avholdt informasjonsmøte i for-

bindelse med årsmøtesamlingen. For

inneværende år valgte administrasjonen,

av budsjettmessige prioriteringer, å ikke

delta på en slik samling.

Lavkostmodell i årMed bakgrunn i ovennevnte, beslut-

tet styret å avhold et årsmøte etter en

”lavkostmodell”, på en kafeteria langs

E. Dette i full visshet om at delta-

gelsen på årsmøtet etter all sannsynlig-

het ville bli lav. Tanken bak dette var at

man kunne avsette betydelige midler til

årsmøtet i og avholde en årsmøte-

samling etter den vellykkede -mo-

dellen.

. mars i år satte medlemmer seg

i bilene og fant veien til Telemarksvingen

i Stathelle. Idyllisk beliggende ved en

Shellstasjon og med nydelig utsikt over

Stokkevannet, som er kjent for sitt gode

tryte- og gjeddefiske.

Viktige saker i kø. startet årsmøtet, med innlegg

fra Erik Bredo Schelbred, hvor han be-

rømmet det avtroppende styret for godt

samarbeid i et år med store og viktige

oppgaver. Det avtroppende styret har

hatt god kompetanse, noe som har vist

seg nyttig i samarbeidet med ledelsen i

Kristiansand under vanskelige lønnsfor-

handlinger og avtaleinngåelser. Viktige

saker står i kø også i kommende periode,

så det er viktig å få samarbeidet mellom

foreningen og ledelsen til å fungere godt

også under det nye styret.

Roy og Monika troppet etter egne

ønsker av som henholdsvis sekretær og

meget engasjert . varamedlem og ble

takket for innsatsen med gavekort. Erik

Bredo fikk som forventet fornyet tillit

til å lede det nye styret i kommende pe-

riode.

ÅRSMØTE I SØR-NORGE

Mye likt: Det nye styret består nå av Erik Bredo Schelbred, Sjur-Olav Weum, Erik An-dreas Kolstø, Geir Arild Tønnesen og Kurt Eckholdt. Rune Gundersen og Helle Westlie var desverre ikke tilstede da bildet ble tatt.

side 10


Norsk Tollerforbund

Nok en historisk toll-bygning har blitt nett-opp det – historie.tekst:Steinar Myhre Knutsen

Det er utvilsomt vemodig, og ikke rent

lite trist, å måtte flytte fra en så stase-

lig bygning hvor man nærmest føler den

sjeldne ”tollersvetten” i veggene.

Forbigått av utviklingenOm det har vært svettet mye opp

igjennom årene i tollboden skal forbli

en statshemmelighet, men i det siste har

mangelen på luftkondisjonering ført til

at tjenestemennene svettet arbeidsdagen

igjennom, i alle fall på sommerstid.

Ved flere anledninger er det utredet

muligheter for å bygge ut langs Tollbod-

bryggen, men det har ikke latt seg gjøre.

Løsningen måtte bli å flytte ut.

I de senere årene har Regiontollste-

det vært lokalisert i fire forskjellige byg-

ninger, noe som har vært upraktisk. Nå

samles alle under ett tak.

Historiske tomterEtter en travel flytteprosess, hvor kra-

vet til å være tilgjengelig for publikum

stod i fokus, var jobben gjort. juni i år

ble snoren klippet og Fredrikstad region-

tollsted offisielt gjenåpnet i nye moderne

lokaler på ”Værste”.

Her lå tidligere Fredrikstads største

arbeidsplass og viktigste industri i mo-

derne tid, Fredrikstad Mekaniske Verk-

sted (FMV).

Nå har man moderne lokaler som til-

fredsstiller de krav som er til inneklima

og plassbehov. Nærmeste nabo er nye

Fredrikstad Stadion, på et område som

er under utvikling til å bli Fredrikstads

nye og hurtigstvoksende bydel.

– Jeg føler meg rimelig sikker på at

dette er en plassering for fremtiden, sier

fungerende regiondirektør Per Olav Jo-

hansen.

Farvel, gamle venn

Nytt og moderne: De nye lokalene er ikke så prangende, men desto mer praktiske og komfortable.

foto: Steinar Myhre Knutsen

Bemanningsøkningen etter sammen-

slåing til Region Øst-Norge førte også til

at tiden i den gamle ærverdige bygget

gikk ubønnhørlig mot slutten.

Utviklingen i etaten og samfunnet

rundt stiller i dag andre og strengere krav til

fasiliteter, noe det ikke har vært mulig å til-

passe i bygningsmassen på Tollbodbrygga.

Lang prosessLangs med brygga har Tollvesenet hatt

sitt sete siden . juni . På dagen år

senere ble døren lukket for godt - i alle fall

for vår etats del. Det er å håpe at de som er

så heldige å overta er i stand til å holde på

tradisjonene og ta vare på bygget.

Flyttingen har ikke foregått over nat-

ten. Det har vært en langvarig prosess,

hvor man

i det leng-

ste har for-

søkt å bli

værende i

de gamle

bygnin-

gene.

Over i historien: Administrasjonsbygget (nærmest) og Pakkhuset har tjent som arbeidsplass for Tollvesenet i 94 år. foto: Vera Strand Sandnes/privat

side 11


Norsk Tollerforbund

Siste helga i april gikk årets tollercup av sta-belen i Tromsø. Der var det non stop god

stemning under et knirkefritt arrange-ment i nordens Paris.

Suksessfull Tollercup i Tromsø

tekst og foto:Nina Johansen Bullock

Den . Tollercupen kan gå over i histo-

rien som et vellykket arrangement, der

kollegaer fra hele landet var samlet.

Sosial oppstart på fredagFredag var det innsjekk og utdeling

av t-skjorter, program med mer. På kvel-

den samlet alle seg på samme sted. Gjen-

syn med kolleger, videoer på storskjerm

fra tidligere cuper, sang, dans med mer

løftet stemningen høyt. fortsetter på neste side

Hvor er ballen?Ingenting å si på konsentras-jon og innsats-vilje blant disse jentene.

Løftet stemningen: Ikke bare arrangerte de årets Tollercup, Duskedamene fra Tromsø sikret seg også tittelen årets heiegjeng.

side 12


Norsk Tollerforbund

L ørdag morgen startet med

felles avmarsj fra hotell til

idrettshall, alle under hver

sine regionsfaner. Før avspark var

det felles oppvarming og tenning

av olympisk ild. Det ble konkur-

rert i fotball, kubbspill og tollta-

riffkasting.

Sang og skipsinkvireringArrangørene sørget for at alle

fant seg til rette under de ulike

aktivitetene. Våre kolleger hadde

tilkalt alt fra ektefeller, barn og

bekjente som hjalp til med å dra

lasset, fra speakerbu til vaffelsalg.

Banketten ble godt ledet an

Dominante kvinner: Disse fl otte rosa damene fra Gardermoen gikk seirende ut av fi nalen mot Svinesund, og vant dermed dameklassen.

Velkomstkomité: Om du trodde at det gikk isbjørner i gatene i Tromsø bare var et sagn - tar du feil. Alle deltakerne ble møtt av egen velkomstkomité som delte ut t-skjorter og program.PS isbjørn til venstre.

Dagens Dobbel: Oslo og Akershus tok like så godt med seg enda en pokal med på fl yet hjem til hovedstaden. Her er laget fra BKK-Oslo som stakk av med seieren i Mix-klassen etter å ha slått Kristiansand i fi nalen.

side 13


Norsk Tollerforbund

av hele tollercupens Tollebolle,

Magnus Østlie. Et oppkom av

en underholder. Med seg på la-

get hadde han flere kolleger, og

Tromsø tollerne beviste at de er

like gode på sang og underhold-

ning som skipsinkvirering.

De stod for alt selv, og det med

suksess. Som outsider på scenen

troppet representanter fra Røros-

Banken opp med sin egen rap.

Og tilhørere fikk trimmet latter-

musklene.

Lange flate ballærFør bankettens slutt ble sta-

fettpinnen overlevert til våre kol-

leger i Tollregion Øst- Norge. En

ydmyk representant fra Fredrik-

stad ønsket velkommen til Glom-

mens bredd neste år med å vise en

film fra byen. Neste år treffes vi

til ”lange flate ballær på vingane i

Fredrikstad!”

Innmarsj: På olympisk manér marsjerte alle del-takere med “regionsfane” frem til idrettshallen.

Kreativt (under): Det manglet ikke på morsomme påfunn rundt på arenaen. Slik som denne origi-nale og selvforklarende draktnummereringen.Oppvarming (under til høyre): Ingen ekte idretts-folk starter før de har varmet skikkelig opp.

“Eg fryse på puppan”: Maskoten “Tollebolle” kjente temperaturen etter fl ere døgn uten klesplagg på overkroppen.

Ekte mannfolk: Det er ikke hvert år man vinner tollercup. Vinnerlaget fra Trøndelag slo Bergen i fi nalen og har all grunn til å feire sitt gull.

Aspirant (over til høyre): Man skal tidlig krøkes som god tollercuper skal bli.Kubb (til høyre): Alternativ idrett er i siget. For de med liten trang til fotball er kubbspill et alternativ.

side 14


Norsk Tollerforbund

Tollvesenet har gjen-nom mange år hatt en stabil bemanning. Uan-sett om etaten tilføres nye oppgaver eller om trafikkgrunnlaget øker, er bemanningen så og si den samme. Et siste eksempel på dette er problematikken i for-hold til piratkopierte varer. tekst: Fredrik Støtvig og Stein Borvikfoto: WCO

Vi ser at handelen med piratkopier er

den mest voksende illegale virksomheten

i dag, og OECD anslår at dette utgjør -

prosent av verdenshandelen. Tall viser

at piratprodukter blir gjerne solgt for ti

ganger produksjonskostnaden, og dette

gjør det vel så lukrativt som narkotika.

Kopiproduksjon har ingen utgifter

til produktutvikling, nesten ingen løn-

ninger (barnearbeid), ingen markedsfø-

ringsbudsjett, ingen avgifter betales til

Staten og piratprodusenten slipper å stå

til ansvar for forbrukeren.

Høyt prioritert i EUNorsk Tollerforbund har gjennom

vårt medlemskap i UFE fått høre at tol-

ladministrasjonene i EU setter av bety-

delige ressurser for å bekjempe denne

illegale virksomheten. Piratene stjeler

tusenvis av legitime arbeidsplasser og

EU-Kommisjonen anslo så tidlig som i

at arbeidsplasser går tapt

hvert år, bare i EU. Problemet har økt

betydelig siden den tid og dette i seg selv

bør være bekymringsfullt for det inter-

nasjonale samfunnet i sin helhet.

Terror og helseRapporter fra Euro- og Interpol viser

at inntekter fra piratkopisalg kan spo-

res til organisert kriminalitet og terror-

virksomhet. Jyllandsposten påstår at Al

Qaida finansierer sin terrorvirksomhet

gjennom salg av forfalskede merkevarer

som parfyme, hårpleiemidler og kosme-

tikk til Vest-Europa. EU har derfor tatt

problemet på alvor, ikke bare av moral-

ske og økonomiske årsaker, men kanskje

mest på grunn av at enkelte av disse pro-

duktene kan være svært skadelig, sett i et

helse, miljø og sikkerhetsperspektiv.

Vi kan nevne falske batterier til mo-

biltelefoner som kan eksplodere (har

blitt solgt over disk i Norge). Tyggeleker

til barn med helseskadelige tilsetninger

og andre leker til barn hvor løse deler

kan skade barnet. Falske deler til fly og

kjøretøy kan også føre til ulykker.

FugleinfluensaDet svenske Tollvesenet advarer mot

piratkopierte dunjakker fra Sørøst- Asia,

fordi de kan spre fugleinfluensa. Senior-

rådgiver i Mattilsynet Eivind Liven be-

krefter risikoen.

Matvarer blir også produsert under

falske merkenavn. Eksempler på dette

finner man gjerne i u- land, hvor blant

annet piratkopiert barnemat blir omsatt

i store volum. I ble flere hundre

spedbarn i Kina gitt morsmelkerstatning

som var tilnærmet uten næringsinnhold.

Mange av barna døde.

Farlige medisinerRapporter fra WHO anslår at

av all verdens medisin er piratkopiert.

av disse produktene inneholder

ingen aktive virkestoffer. Andre har feil-

dosering av virkestoffer eller inneholder

andre virkestoffer enn hva de skal.

Falske medisiner fører dødsfall til

hver dag. Ifølge WHOs Pharmaceutical

Security Institute dør minst ki-

nesere hvert år som følge etter bruk av

falske medisiner.

Norge – et transittland?Norsk Tollerforbund har engasjert

seg i denne saken på flere arenaer. Vi har

gjennom vår hovedorganisasjon YS vært

høringsinstans til en høring om endring

i Tolloven, som skal styrke kampen mot

falske merkevarer. Med dagens regelverk

har ikke Tollvesenet anledning til å til-

bakeholde varer der det er mistanke om

innførsel av piratkopier.

For at vi skal kunne stoppe dette

må det først foreligge en kjennelse fra

Piratkopier- HVOR ER RESSURSENE?

Ekte pirater: Slike pirater er myteomspunnet og elsket av mange, men dagens piratvirk-somhet er kanskje et langt større samfunnsproblem enn hva tilfellet var for et par hundre år siden.

foto: Steinar Myhre Knutsen/Disney.

side 15


Norsk Tollerforbund

tingretten. Kjennelsen sier at varer fra

et bestemt merke skal stoppes når det

foreligger mistanke om piratkopier av

varemerket.

Ikke gode nok hjemler?Finansdepartementet har erkjent at

problemet er økende og uttalt at målet

med endringene i Tolloven er å få bukt

med innførselen av slike varer og sette

tollmyndighetene i stand til å kontrol-

lere grensene mer effektivt. Norsk Tol-

lerforbund er godt fornøyd med at det

blir en lovendring, slik at vi heretter uten

hinder av taushetsplikten etter Tollovens

§ , kan varsle rettighetshavere om at det

foreligger begrunnet mistanke om falske

merkevarer.

Vi setter likevel spørsmål til om lov-

endringen er god nok, når vi ser på de

utvidede hjemlene enkelte EU land har

innført. I Frankrike og Italia er det ulov-

lig å kjøpe piratkopier, og man kan risi-

kere store bøter hvis man blir tatt. Det er

mulig Norge ikke skal kriminalisere kjø-

perne, men spørsmålet burde være reist i

høringen fra departementet.

Belyst i mediaSom sikkert mange av våre lesere

har fått med seg har Norsk Tollerfor-

bund fått belyst saken i TV nyhetene

og NRK nettnyheter. Her ble det foku-

sert på manglene ressurser til å håndtere

oppgaven. Norsk Tollerforbund er opp-

rørt over at departementet varsler stren-

gere kontroll og hevder at regjeringen

”vil ta opp kampen mot piratkopistene”,

samtidig som de sier at merarbeidet ikke

vil være større enn at dette kan håndteres

uten at det er behov for å øke budsjett-

rammene.

Ikke prioritertFinansdepartementet har ikke gitt

Tollvesenet føringer mht å prioritere

oppgaven. Toll- og avgiftsdirektoratet

på sin side ønsker heller ikke å prioritere

patentrettigheter framfor andre viktige

oppgaver.

Hvordan vil myndighetene ”ta opp

kampen mot piratkopistene” når det

ikke blir satt av ressurser i Tollvesenet til

å ta tak i problemet?

I denne sammenheng gjør vi samti-

dig oppmerksom på at Tollregion Oslo

& Akershus på eget initiativ

har tilbakeholdt varepar-

tier i . Partiene innholdt

enheter, som repre-

senterer en verdi på mer enn

mill. kroner.

Ingen statistikkHvor stort problem inn-

førsel av piratkopier utgjør i

Norge finnes det ingen offi-

siell statistikk på (statistikken

fra TOA er utarbeidet lokalt).

Området er ikke definert i

gjeldende plan- og rapporteringssyste-

mer i Tollvesenet, verken mht antall be-

slag, verdi eller ressursbruk.

Det finnes derfor ingen statistikk

på antall saker utenfor det sentrale øst-

landsområdet. Etter vårt syn må det være

naivt å tro at piratkopier ikke blir inn-

ført andre steder i landet.

På hvilket grunnlag kan finansdepar-

tementet uttale at ”merarbeidet ikke vil

være større enn at dette kan håndteres

uten at det er behov for å øke budsjett-

rammene”, når det ikke finnes rappor-

teringssystemer med statistikk som viser

antall overtredelser i dag?

Når vi ser hvilket omfang dette pro-

blemet har i andre land, kan Norge bli

beskyldt for å være et fristed i Europa for

innførsel og transitt av piratvarer til EU.

Norsk Tollerforbund er med andre

ord ikke imponert over departementets

håndtering av saken.

Etikk og sosial ansvarlighetSom forbrukere har vi også alle et an-

svar for ikke å bidra til at denne krimi-

naliteten vokser videre. Det er selvsagt

fristende, og det kan synes uskyldig nok

å kjøpe falske Gucci-vesker eller Cartier-

klokker på østentur.

Motemagasinet IN i Danmark om-

taler handel av kopivarer som det rene

tyveri.

Kina står for av all verdens

produksjon av kopivarer. Varene blir

ofte produsert av barnearbeidere under

elendige forhold. I Guangzhou, som er

at av Kinas industrisenter, har man fun-

net barnearbeidere med brukkne bein

som man har latt grodd skjevt sammen

igjen, i den hensikt at barna ikke skal

kunne flykte!

Motemagasinet sammenlikner dette

med prostitusjon – så lenge det finnes et

marked, blir varene produsert og valget

er ditt!

Norske myndigheter har innført

etiske retningslinjer mht handel og plas-

sering av statens pensjonsfond i aksjer og

fond. Det ble til og med store oppslag i

pressen for en tid tilbake da det ble av-

dekket at Kjell Inge Røkke hadde kjøpt

noen kvadratcentimeter med teak til sin

egen båt fra Burma.

Norsk Tollerforbund er derfor over-

rasket over at ikke den sittende regjering

griper denne anledningen til å markere

sin motstand mot barnearbeid og sosialt

uverdige forhold i Kina.

Fredrik Støtvig1. nestleder

Stein Borvikpolitisk rådgiver

Mangfold: Piratvarer kommer i alle varianter. Utvalget er avhengig av markedets ønsker.

Må få jobbe på siDe som går av med pensjon som 67-åringer må kunne få jobbe på si uten å trekkes i pen-sjon, sier YS-leder, Tore Eugen Kvalheim.

I dag kuttes pensjonen med 40 prosent for dem som tar seg en jobb og tjener mer enn 125.000 kroner på si fram til fylte 70 år. Når den nye pensjonsreformen trer i kraft om tre år, vil alle alderspensjonistene kunne tjene så mye de vil ved siden av. Begrunnelsen er at det skal lønne seg å stå lenger i jobb.

YS mener det bør vurderes å allerede nå få en gradvis tilpassing i regelverket. For eksempel opptjening av pensjonspo-eng etter 40 år, slik regelverket i dag ikke tillater. Dette vil innebære at også seniorer under 67 år kan gis et incitament til å stå lengre i arbeid, enten i full stilling eller ved en kombinasjon av arbeid og pensjon, sier Tore Eugen Kvalheim.

side 16


Norsk Tollerforbund

Postkort fra historienEn av våre pensjonerte kolleger, Finn Viker fra Nesoddtangen, har ryddet i loft og kjel-ler og funnet noen bilder fra forne tider han gjerne ville dele med Norsk Tollblads lesere. Til venstre ser vi Oslo Sjøtollsted anno 1918. Alle varene i forkant viser tydelig at man drev litt annet arbeid før i tiden.

Under ser vi en faksimile av et gammelt postkort som viser dampskipet “Hvaler” som trafi kkerte Hvalerskjærgården, og var nok et kjent syn for de tollerne som hadde sitt virke på holmer og skjær. Legg spesielt merke til det svenske innslaget i fl agget, “sildesalaten”.

Tromsø var første re-giontollsted som øn-sket NTs sentralstyre velkommen til første sty-remøte ute i regionene.

Som et ledd i NTs interne kommuni-

kasjonsplan er det bestemt at i løpet av

Landsmøteperioden (-) skal

hver region besøkes.

Nord fra sin beste sideI løpet av visitten avholdes et sty-

remøte samtidig som man får benyttet

anledningen til å bli bedre kjent med lo-

tekst og foto:Steinar Myhre Knutsen

kalforening og regionsledelse. Tromsø var

først ute til å gripe stafettpinnen, og tok i

mot de tillitsvalgte på en utmerket måte.

I strålende vakkert solskinn åpenbarte

Tromsø seg fra sin beste side, fra det øy-

eblikk sentralstyret landet på Langnes luft-

havn til de dro igjen halvannet døgn senere.

Med like stor varme og storsinn ønsket lo-

kalforening og regionsledelse velkommen.

Sentralstyret ut i regioneneNordlige utfordringer

I tillegg til et fruktbart møte med

lokalforeningen, som senere ble utvidet

til et åpent allmannamøte med medlem-

mene, fikk sentralstyremedlemmene en

orientering om hvilke utfordringer man

står ovenfor i vår nordligste region.

Regiondirektør Atle Joakimsen ga

også de besøkende en god oversikt over

hvor i Troms og Finnmark Tollvesenet

har sine kontorer og stasjoner.

Som seg hør og bør lå hele byen ba-

det i vakker midnattsol under den mer

sosiale delen av besøket.

Vakkert i Nord:Sentralstyrets representan-ter (til venstre) strålte om kapp med Ishavskat-edralen som glitret i Trom-sø-sola. Kat-edralen (til høyre) er et av byens store landemerker.

Sol hele døgnet: Fra toppen av Fjellheisen lå Tromsø opplyst av midnattsolen.

side 17


Norsk Tollerforbund

Torgeir begynte i Tollvesenet i Oslo i 1979, og søkte overflyt-ting til Stavanger høsten 1981. Han arbeidet de første årene i Tollvesenet i ytre kontroll, men i 1991 dro han til Oslo for å ut-danne seg til Tollrevisor og har siden 1992 arbeidet med regn-skapskontroller.

Satte ting i perspektivDe siste årene var han faglig

koordinator for Tollrevisorene i Stavanger. Han var usedvanlig kunnskapsrik, og vi som var så heldige å få arbeide sammen med Torgeir, hadde stor re-spekt for ham.

Vi minnes hans fremsynt-het, klare tanker, og derved evne til å skjære igjennom i vanskelige saker og sette tin-gene i perspektiv. Han var all-tid søkende etter informasjon og ny kunnskap.

Torgeir studerte ved UIS, og hadde avlagt avsluttende eksamen den onsdagen han døde. Alle tidligere eksamener ble avlagt med utmerkede re-sultater.

Sør-Rogaland TollerforeningTorgeir var en svært enga-

sjert person, og hadde flere verv i Tollvesenet, både i Sør-Rogaland tollerforening og bedriftsidrettslaget. Han var i perioder leder av både Sør-Rogaland Tollerforening og be-driftsidrettslaget. Ved forenin-gens årsmøter ble han flittig benyttet som ordstyrer, og vi var da sikre på at alle forma-liteter var i de beste hender. Han var også svært sosial og

hadde et åpent hjem. Han var flink til å in-vitere sine nærmeste arbeidskolleger hjem til seg. Spesielt min-nes vi med glede den årlige høstsamlingen hjemme på Tasta.

FriluftsmenneskeTorgeir var en sann

friluftsmann. Han var aktiv i Stavanger tu-ristforening og i bedriftsori-entering. I ungdomsårene var han aktiv i Stavanger Orien-teringsklubb, og fortsatte som voksen med bedriftsoriente-ring. Han var nå leder av Ori-enteringsgruppen til Rogaland bedriftsidrettskrets og leder av Tollerenes bedriftsidrettslag i Sør-Rogaland.

Han tok ofte initiativ for å få kollegaer med på tur ut i na-turen, løp, sykle til jobben og lignende. Han hadde vært på mange fjelltopper i Ryfylkehei-ene, og hvert år måtte han ha seg en tur til Prekestolen. Høydepunktet var nok da han sammen med en nevø besteg Galdhøpiggen.

Han deltok i årets 7-nutstur i Sandnes sammen med kol-leger, og den siste kvelden løp han oienteringsløp på Tasta-veden, ikke langt fra sitt hjem. De siste årene fikk han in-terresse for å reise til utlandet og opplevde storbyer som New York, Paris, London og Dublin.

Et godt medmenneskeVi har i ettertid fått høre at

Torgeir hadde det litt tyngre på

de siste turene, men han kla-get ikke, og dette var beteg-nende for hans væremåte. Han ville ikke være til bry, derimot var han veldig opptatt av at de han hadde rundt seg hadde det bra. Torgeir var et godt med-menneske.

God venn og kollegaVi er takknemlige for å ha

fått dele så mye med Torgeir. Det har vært et privilegium for oss å kjenne ham både på det faglige og personlige plan. Han var en god venn og kollega, og våre tanker går til dem som har mistet et kjært familie-medlem.

Kolleger ved virksomhetskon-trollen, Stavanger tollsted:

Atle Hansen, Roger Rasmussen, Gunn Tofte, Torhild Søllesvik, Hans Kallevig, Paul Aksland, Rune Skjæveland og Kåre Hau-kalid.

Til minne om Torgeir TorstrupVår kjære, gode venn og kollega, Torgeir Tor-strup, døde stille, men uventet den 23. mai 2007. Han ble kun 48 år gammel.

God venn og kollega: Torgeir Torstrup gle-det mange og tok vare på de rundt seg.

side 18


Norsk Tollerforbund

Endelig!I går kom brevet jeg har ventet på. Jeg har fått meg ny jobb. Utenfor etaten.

Innsendt av: Tove Lange

Jeg har bodd i Oslo i to år, men nå vil jeg hjem! Så jeg søkte en jobb.

Jeg har vært i ”landflyktighet” på Bedriftskontrollkontoret i Oslo i to år. Her har jeg hatt det bra. Før det har jeg jobbet i Ålesund i 22 år. Der hadde jeg det også bra, i alle fall de fleste årene.

Ikke behov i ÅlesundSå kom DUP. Og til stor glede,

i prosjektrapporten som Bergen avga før DUP ble behovet for toll-revisorer i Ålesund satt til seks stk! Det skulle bety at de ville rekrut-tere tre tollrevisorer. Til sammen skulle vi bli 21 tjenestemenn ved Ålesund Tollsted. Men så var DUP i gang, og Bergen bestemte at det ikke var så himla bruk for tollrevi-sorer i Ålesund likevel. Vi kunne få gå turnus, hjelpe til i ekspedisjo-nen, og så være tollrevisorer når vi hadde litt dødtid. Så da sluttet jo selvfølgelig de revisorene som var der, en gikk til Økokrim, en begynte som politirevisor, og jeg reiste til Oslo og BKK.

OmstasjoneringNå i februar 2007 kom det ut-

lysning på aspiranter i Ålesund, og i samme omgang ble mulighetene for omstasjonering åpnet. Og jeg, som ikke var sikker på om jeg fikk ny jobb eller ikke, og som savner fjord og fjell, søkte omstasjone-ring til Ålesund, med den forut-setning at jeg fikk jobbe som toll-revisor i Ålesund også. Det er jo tross alt det tollvesenet har betalt masse penger for å utdanne meg til, og som jeg har investert masse tid for å bli. Og siden det bare er en tollrevisor i Ålesund, så trodde jeg i min enfoldighet at de kanskje hadde bruk for en til. Men tenk,

det har de altså ikke! De har ikke behov for flere tollrevisorer i Åle-sund.

Eneste i Møre og RomsdalJeg vet det er prekær mann-

skapsmangel ved grensekontrol-len i Ålesund. Tollstedet er det eneste i Møre og Romsdal, og et-ter DUP skal totalt 13 personer på ett tollsted håndtere samme opp-gavemengde som 35 personer på tre tollsteder før DUP. På avdeling for grensekontroll er det for tiden åtte personer som skal håndtere grensekontrollen for hele fylket.

Men etter min mening er det ganske prekært på tollrevisorsi-den også. I dag er det en tollre-visor i Møre og Romsdal, mot åtte før DUP. Som skal håndtere den samme mengde bedrifter. Kon-trollfrekvensen kan ikke unngå å falle. Oppdagelsesrisikoen likeså.

Og så får Tollregion Vest-Norge en mulighet til å rekruttere en toll-revisor uten at det koster annet enn lønna. Og så sier de nei takk, til en fiks ferdig tollrevisor. Det er nesten så jeg håper at avslaget er personlig – for hvis ikke syns jeg tollregionen har innmari god råd som velger bort slik kompetanse med åpne øyne.

Gode kollegerJa, ja, nok gruff. Det jeg egent-

lig vil si er:Jeg har stort sett hatt det bra i

tollvesenet, de fleste årene har det vært en trygg og god arbeidsplass. Jeg har lært veldig mye, både fag-lig og mellom-menneskelig. Jeg har gjennom årene fått mange gode kolleger, både på de tollste-dene jeg har vært, men også over hele landet, takket være tollsko-len, seminarer, foreningsarbeide og tjenestereiser. Jeg har lært hva gode kolleger og ledere kan bety for min mentale helse og person-lige utvikling. Jeg har dessverre også lært hvor ødeleggende en dårlig sjef kan være. Tollvesenet har mye å lære når det gjelder le-derutvikling og lederutvelgelse.Så: Takk for meg, og takk for laget til alle kjente!

Tove Lange

Takk for laget!

FotokonkurranseDel dine sommerminner med Norsk Tollblads lesere! Alle lesere oppfordres til å sende inn bilder fra sommeren. Motivet bestemmer du selv, og det blir premier både til tilfeldig utplukkede innsendere og “Be-ste Sommerbilde”. En egen jury plukker ut bildene som kommer på trykk i neste nummer av Norsk Tollblad

Frist for innsending av bilder er 13. august 2007

Send til [email protected] merk eposten med “sommerbilde”

side 19


Norsk Tollerforbund

”Å møte veggen” er et uttrykk som brukes særs ofte i vår tid. Der-som et menneske knek-ker sammen fysisk eller psykisk så lyder frasen nesten umiddelbart.innsendt av: Børre Berginnlegget er forkortet av redaksjonen.

Alle alderskategorier møter den berømte vegg i vår tid. Jeg irrite-rer meg over så vel uttrykket som vår livsstil som tydligvis produse-rer vegger i vanvittig fart.

Skremt av kraveneEn jus-student som snart er ferdig

med sitt studium hadde ringt til ymse advokatkontor for å lufte muligheter til senere jobb. Ved et kontor ble han spurt om han var singel. ”Hvorfor spør dere om det?” spurte den unge jurist. ”Jo”, ble det svart i den andre enden, ”Vi må i perioder da vi forbe-reder rettssaker måtte arbeide 12-ti-mers dager også på lørdag, og da er det greitt du ikke har familie!!!”

Ut fra nevnte utsagn så kan vi konkludere med at det i framtida blir vanskelig med reproduksjonen av visse typer jurister og dårlige utsik-ter for eventuelt kommende slekter.

Det hører med til historien at nevn-te jus-student fikk sjokk og ser seg om etter jobb i stat eller kommune!

En bilselger jeg kjenner på 55 år kastet inn håndkleet i forrige uke. Nevnte bilselger var både fullstendig utbrent og møtte veggen samtidig!

Den stakkars mann har nesten siden spebarnsstadiet mekket bil og kan ALT hva angår motorkjøretøyets anatomi. I tillegg er han en sympatisk kar og en god selger.

Men hva hjelper det når en nylig utdannet økonom med gèlè i håret og etterbarberingsvann på kinnet plutse-lig skal råde grunnen i firmaet, og set-ter all opparbeidet ekspertise til side!

En tredje arm i utviklingVår kjære etat tollvesenet er ikke

et sted som går fullstendig klar av samfunnets morderiske utvikling hva angår kravmentalitet, mas og stress.

I vår omgang med våre kjære speditører så sjokkeres jeg stadig over den stressfaktor som råder i speditørenes rike.

Noen av dem synes å prate for-tere enn de gjorde tidligere, sikkert av den grunn at de skal ha sakene raskere unna! De har knapt tid til å sitte i ro og spise og bruker mobilte-lefon i større grad enn andre yrkes-grupper.

Ut i fra utviklingslæren, forfattet av Charles Darwin for 150 år siden, så vil de fremtidige generasjoner av spedi-tører bli født med 3 armer. Den 3. arm vil av kroppen bli utviklet til å holde mobiltelefonen med mens de 2 andre arbeider med sedvanlige sysler.

StatistikkenDet er klinkende klart at vi som

tollere blir preget av de mennesker vi jobber nært med, enten det er speditører eller trafikkanter. Hvis trafikkanten ikke har ro i ræva og fyker fram og tilbake UTEN å følge våre henvisninger, så KAN vårt blodtrykk komme ut av lage.

Samtidig som det forventes at vi ekspederer like mange/gjerne flere ekspedisjoner enn før så skal ALT føres til statistikk. Jeg bare håper og tror at mengden av statistikk kommer noen til gode et eller annet sted, slik at det ikke er fånyttes!

Sjokkmeldingen for noen uker siden om at tolldirektøren ville trekke seg tilbake medførte adskil-lige kaffeflekker på våre morgena-viser. Spekulasjonene som ble satt i gang m.h.t årsakene til hennes retrett brant mange kalorier i op-pegående tollerhoder. Og så viste det seg at grunnen rett og slett var at hun var sliten etter en lang tid ved førerroret!

Stor forskjell fra gamle dagerHva angår tollvesenets avdelings-

sjefers ve og vel, så hviler de ikke på sine laubær! De er under dobbelt ild fra så vel trafikkanter, tollerkolleger som den regional ledelse.

Det er nesten som om at det er noe galt fatt da vår stedlige re-presentant klarer å sitte stille i 5 minutter uten å måtte svare på en telefon. Det er slik at jeg stundom lurer på ut i fra hans fantastiske effektvitet om han er en extrater-risteral.

Min ærede påstand er at hvis vi inviterte tilbake våre pensjonis-ter som en gang hadde innehatt jobb som av-delingssjef og viste dem arbeidstrykket i dag, så hadde følgende reaksjon vist seg;

Først hadde de ikke skjønt noenting. Dernest hadde de plutselig blitt rel-giøse og utropt takknem-lighet til de øvre makter for at de var ”tollover” på rette tid! De av dem som allerede har forlatt oss hadde ved synliggjøring av dagens effektivitetskrav foretatt en lettere rotering i graven!

Se faresignaleneÆrlig talt folkens, de eksempler

jeg har kommet med tyder på at vi lever på en feil måte og fullsten-dig har glemt menneskekroppens begrensninger. Kjører vi vår fysikk eller psyke over turtallet og beve-ger oss inn på rødt felt på turtel-leren, så vil kroppen først gi oss flere advarsler. Det mange gjør da er å fortsette arbeidstempoet uten å gjøre korrigeringer. Dette er av samme fareklasse som å la en nylig tørrlagt periodedranker overnatte på et av vimonopolets stedvise ut-salg i sovepose uten tilsyn!

Det er ikke bare å kjøpe seg nullvekstbriller, fotformsko og lu-sekofte og melde seg ut av sam-funnet for å søke ro andre steder. Men det går an å si til sjefen at ”Sorry Mac, nå har jeg nok å gjø-re! Får jeg mer nå så bryter jeg sammen og kan ikke gjøre nytte for meg!”

Den arbeidsleder som ignorer en slik melding bør først gå i hjør-net og skamme seg og dernest finne seg en ny jobb.

Jeg erklærer herved krig mot alle typer vegger i motgående fil samt ut-brenthet helt ned i gymnasalderen!Roa ned`a folkens og lev livet! Det er en ordre!!

Børre Bi Drammen

Om å møte veggen

side 20


Norsk Tollerforbund

Foreningsarbeidet til tollerne i Oslo og

Akershus har røtter over hundre år til-

bake i tid. På bakgrunn av planene om

sammenslåing av Oslo og Akershus toll-

distrikter, ble Oslo og Akershus tollerfo-

rening opprettet . januar .

Foreningen og DUPDaværende Oslo og Akershus toll-

distrikt og våre medlemmer, ble med

unntak av navneendring til tollregion

lite berørt av DUP’en sett i forhold til

våre tollerkollegaer ellers i landet. Våre

medlemmer merket derimot en ”indre

renselse”, i form av en intern omorgani-

sering, hvor et par kontorer ble nedlagt

og våre medlemmer flyttet til andre kon-

torer, dog uten at man kan snakke om de

store avstandene.

Den, av enkelte, forventede flytte-

strøm av tollere til det sentrale Østlan-

det uteble jo dessverre, men jammen

skulle vi tatt godt vare på de som even-

tuelt hadde kommet. Men bare så det er

sagt, selv om Oslo ikke ble så påvirket av

DUP som ellers i landet, hadde vi våre

klare meninger om prosessen.

Åpen dørOATF er i den heldige situasjon å

ha en foreningsleder som arbeider hel-

tid med foreningsarbeid, noe som er bra

med en medlemsmasse på nesten

medlemmer. Foreningslederen finner

man som regel med åpen dør på foren-

ingskontoret som er plassert på Tollbua

i Oslo. Her er alle medlemmer hjertelig

velkommen til å slå av en prat om saker

som opptar dem i hverdagen.

Styret håper fra høsten av å kunne

flytte styremøtene ut av foreningskonto-

ret og avholde disse ved de ulike konto-

rene i tollregionen.

Kontaktledd ved hvert kontorSelv om den geografiske avstanden

kanskje er kort ser man likevel hovedsa-

kelig kun de man arbeider med til daglig

også i vår region. I OATF har vi derfor

organisert oss slik at hvert kontor har et

valgt kontaktledd som et bindeledd mel-

lom medlemmene og styret. Kontakt-

leddet vil raskere enn styret kunne fange

opp ting som rører seg i medlemsmassen

og informere styret.

Motsatt vil også kontaktleddet kun-

ne være styrets forlengede arm der hvor

det er nødvendig.

I tillegg til styret og kontaktleddene

har foreningen en rekke komiteer og ut-

valg valgt av årsmøtet. Blant annet kan

nevnes egne komiteer for feriehjemmene

Larkollen og Husøy. De to sistnevnte

komiteene gjør en formidabel innsats

for å holde feriehjemmene i god stand til

glede for hele toller-Norge. Foreningen

gikk i til anskaffelse av en moderne

hytte i flotte omgivelser på Sjusjøen i

Hedemark og arbeidet drives av vår egen

Styret i OATF• Leder Ketil Gaare BlixTollavdelingen• Nestleder Jon ThesenAdministrasjonsavdelingen• Sekretær Alexander FauchaldRegelavdelingen• Kasserer Sigrid HjetlandKontrollavdelingen, • Styremedlem Preben Andre LeinhardtKontrollavdelingen• Styremedlem Stine BråtenKontrollavdelingen• Styremedlem Camilla NordengenTollavdelingen.

Varamedlemmer:Dagfi nn Blyverket, Administrasjonsavd.Ann Katrin Moe, TollavdelingenKristine Flittie Romslo, Tollavdelingen

Oslo & Akershus Toller

Vår forening har i dag til sammen 485 med-lemmer, og de er loka-lisert i ulike kontorer i Oslo og Akershus.

Styret samlet: Foran Tollbugata 1 er arbeidshestene i OATF fra venstre: Jon Thesen, Ketil Gaare Blix, Alexander Fauchald, Ann Katrin Moe, Dagfi nn Blyverket, Stine Bråten, Camilla Nordengen, Preben Andre Leinhardt og Sigrid Hjetland.

side 21


Norsk Tollerforbund

hyttekomité på en utmerket måte, og in-

teressen blant medlemmene for besøk på

Sjusjøen er stor.

Eget lønnsutvalgI ble det vedtatt å opprette et

eget lønnsutvalg til å bistå styret i lønns-

arbeidet, spesielt med henblikk på at

foreninglønnsforhandlingene ble delegert ut lo-

kalt.

OATF avholder årsmøte årlig. Ten-

densen de siste årene har vært et dalende

oppmøte. Vi håper og tror at dette er

forbigående, og at grunnen er at våre

medlemmer føler at det meste er slik

som det skal og bør være om dagen. Men

det er kun aktive medlemmer

som deltar på foreningens vik-

tigste dag som med sikkerhet

kan fastslå dette.

Vi går mot høst og der-med nytt lokalt lønns-oppgjør.Ved dette mellomoppgjøret er det jo

noen kroner å fordele, selv om det ikke

er på langt nær så mye som i fjor, men vi

forventer likevel en like stor aktivitet fra

medlemmene.

Medlemsmøte om TNVSom et apropos til både etatens frem-

tidsutsikter og lønnsoppgjøret, arranger-

te OATF i mai i år et medlemsmøte som

Hva opptar OATF om dagen?omhandlet Tollvesenet Nye Verdikjede

og lønnsoppgjøret.

Underdirektør Anita Graff infor-

merte om utsiktene for etaten vår, og

Regiondirektør Odd-Arne Kristiansen

og forbundsleder Paul Gunnar Zindel

deltok i en paneldebatt om temaet.

Seansen ble så avsluttet med at for-

bundslederen orienterte medlemmene

om resultatet så langt i oppgjøret. Stem-

ningen blant de fremmøtte var meget

god, i møtet som varte i flere timer.

Ellers beklager foreningen at den

planlagte og sårt tiltrengte rehabiliterin-

gen av Schweigaardsgate ble skrinlagt

av Toll- og avgiftsdirektøren,

og prøver sammen med ar-

beidsgiver å finne alternative

løsninger.

Blålys fortsatt aktueltForeningen har videre jobbet for at

blålys kan introduseres i vår etat, men

så langt er jo ikke klimaet for dette det

beste i Finansdepartementet. Det opptar

likevel flere av våre medlemmer, så vi hå-

per NT ikke gir seg enda.

Både tollregionen og foreningene her

har tatt arbeidet med IA meget alvorlig,

og som en naturlig konsekvens, jobber

både NAV, administrasjon og forenin-

gene tett om dette.

Tett samarbeid over regioneneVi ser nytten av samarbeid, både

innenfor egne rekker og med andre.

For å stå bedre rustet i foreningsmessige

spørsmål, innledet OATF møtesamar-

beid med foreningslederne i region Sør,

Øst og Personalforeningen i TAD. Dette

er for øvrig et samarbeid alle foreningsle-

derne er invitert til å delta i.

Dette samarbeidet har møtt full for

ståelse i NT, og det er ment som et sup-

plement til Landsstyremøtene, ikke en

erstatning.

OATF har også innledet samtaler

med både Akademikerne og NTL, slik

at vi kan samarbeide om å finne løsnin-

ger på problemer og saker av felles karak-

ter, og dette tror vi er til medlemmenes

beste.

Med vennlig hilsen og ønske om en god

sommer fra

Styret i Oslo og Akershus Toll-erforening.

Leder på heltid: Med en så stor medlemsmasse er det godt at Ketil Gaare Blix er ansatt som leder i full stilling. Her sammen med Vi-dar Nårstad (til venstre) som er foreningens kon-taktledd ved kon-trollkontoret.

side 22


Norsk Tollerforbund

Navn:

Alder:

Sivilstatus:

Bosted:

Stilling:

Tjenstested:

Fritidsinteresser:

Favorittmat/drikke:

Lytter helst til:

Ser helst på:


Odd Løkken

Samboer og tre barn

Oslo

Seksjonsleder

Kontrollkontoret Oslo, seksjon

Golf og turer med bikkjene.

Marinert kylling og masse salat

Når det gjelder musikk er spranget

stort.

Skal jeg se en fi lm bør det være

actionfylt.

– Når jobber du?

– Lurespørsmål?

– Hva er dine arbeidsoppgaver?

– Å forsøke å holde styr på engasjerte, motiverte, trivelige tjenestemenn som

aldri slutter å overaske meg med sine kreative innspill.

– Hvorfor valgte du å søke jobb i Tollvesenet?

– Én jeg gikk i samme klasse med på gymnaset jobbet i tollvesenet. Han overtalte

meg til å søke.

– Hva lærer du i jobben din?

– Tålmodighet, at det ikke fi nnes et enkelt svar på problemstillinger, en sak har aldri

bare en side, å sortere ut hva som haster og hva som ikke haster. Du kommer alltid

lengst med en positiv innstilling.

– Hva er det beste med jobben din?

– Jeg får brukt kompetansen jeg har opparbeidet meg gjennom år i kontrollen,

jobbe sammen med mennesker som setter stor pris på jobben sin, variasjonen i

arbeidsdagen,

– Hva liker du ikke med jobben din?

– ?

– Hva er din drømmejobb?

– Jeg er veldig fornøyd med den jobben jeg har.

– Hva ville du ha sagt til forbundslederen på tomannshånd?

– At de gjør en god jobb og at vi i kontrollen setter pris på at de har blitt mer synlige

i saker som vi er opptatt av.

– Hvor går feriene dine helst?

– Alle feriene mine går til hytta på Rena. Ser ikke noe poeng i å dra andre steder.

Der oppe har vi alt som skal til for en perfekt avkobling. Norges beste golfbane,

fl otte bademuligheter, Norges beste ørretelv, behagelig turterreng, meget hyggelige

naboer, alpinbakken ligger rett bak hytta og Birkebeinertrassen en god drive unna.

Utsikten vår er garantert den beste i Østerdalen.

– Hva ville du gjort hvis du vant en million kroner?

– Gitt en god slump til unga, kjøpt meg nytt golfsett, vurdert ny bil og så et

kakestykke til kaff en.

– Hvem ville du ha gitt en fl aske champagne?

– Til Mona, da hadde jeg sikkert fått smake litt.

– motiverte, trivelige tjenestemenn som aldri slutter å overraske

Odd på hytta

side 23


Norsk Tollerforbund

B-PostAbonnementReturadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

B-PostAbonnementReturadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

tekst og foto:Aage Aas, Rørosbanken

Tirsdag . mai hadde seksjonssjef

personmarked Arvid Feragen sin siste

arbeidsdag. Dermed var års aktivt

yrkesliv, en drøy mannsalder i bankens

tjeneste slutt. Johannes Testad hadde sin

siste arbeidsdag tirsdag . juni etter

års aktivt yrkesliv.

SeniorkonsulentenDet er ingen overdrivelse å si at Jo-

hannes har et særdeles godt forhold til

bankens seniorkunder. På folkemunne

blir han omtalt som ”eldreomsorgen” et-

ter forslag fra Kåre Holdbakk.

Banken har hatt en rivende utvikling

i disse årene Johannes har hatt sitt

virke her. Fra den tiden alt en foretok

seg ble utregnet for hånden på renteark.

Innskuddene ble avstemt mot hovedbok

et par ganger for året og alt ble summet

på regnemaskin.

Tollerforbundets mannArvid Feragen gjorde i sammen

med daværende banksjef Ivar Elvsveen

og styremedlem i Norsk Tollerforbund,

85 års erfaring tapt for bankenTo veteraner i særklasse med til sammen 85 års tjeneste, Johannes Te-stad i 43 år, og Arvid Feragen i 42 år har for kort tid siden sluttet i Røros-Banken og gått over i pensjonistenes rekker. En epoke er slutt og mange kunder vi savne to muntrasjonsråd som alltid sto til tjeneste for kundene, og som skapte liv og humør blant kollegaer.

Jan Reidar Engan et meget godt arbeid

for å få Norsk Tollerforbund og deres

medlemmer som kunder i banken.

Det store arbeidet ble kronet med

hell da forbundets landsmøte i Skien

sa ja til samarbeidsavtalen med Rø-

rosBanken. Et tilbud som betydde takk

og farvel til storbanken, Kreditkassen.

Siden den tid og fram til sin pensjo-

nistavgang har han på en meget dyktig

måte ivaretatt bankens interesser i Norsk

Tollerforbund. Av forbundets nesten

medlemmer, er de fleste kunder i

RørosBanken som totalkunde, lånekun-

de eller innskuddskunde.

Jeg våger påstanden at det ikke er

mange i tollforbundet som ikke kjenner

Arvid Helge Feragen. Alle har ikke sett

han, men de fleste har snakket med han.

På folkemunne blant forbundets med-

lemmer har han fått betegnelsen ”Jesus”.

Alle har hørt om ham, men ingen har

sett ham! En sannhet med stort forbe-

hold, for Arvid har deltatt på samtlige

landsmøter i Norsk Tollerforbund siden

.

Mange vil savne– Jeg var kasserer i Norsk Tollerfor-

bund da vi i inngikk en låneavtale

med RørosBanken. Det vil si at vi frem-

forhandlet en utlånsrente for NTF med-

lemmer, forteller pensjonert kasser i NT,

Kjell Wangen.

– Senere fikk vi opprettet en Begravel-

se og Understøttelesfond som medførte at

medlemmene ikke bare lånte penger, men

det er etter hvert blitt et fond på hele

millioner kroner, som står på konti i Rø-

rosBanken, legger Kjell til.

– Det var i denne sammenhengen at

Arvid og Johannes var på banen. Det var

to personer som medlemmene i Norsk

Tollerforbund satte meget stor pris på og

som mange vil savne, mener Wangen.

– De har markedsført banken på en

meget bra måte sier Wangen. Det var jo

de som var banken utad og som medlem-

mene ringte til når det var noe de ville

ha svar på. De var alltid behjelpelig med

råd og svar på spørsmål. De hadde alltid

tid til en hyggelig samtale, erindrere NTs

gamle kasserer.

På langsmøte: Arvid og Johannes på NTs landsmøte på Geilo

Takk forsamarbeidetNorsk Tollblad vil på vegne av våre lesere takke Arvid og Johannes for den jobben dere har gjort for oss som er/har vært kunder i Rørosbanken. Det har for mange vært en opplevelse av å ha “banken på hjørnet” når selv om avstanden fysisk har vært stor. NT ønsker dere en lang og inn-holdsrik pensjonisttilværelse.

Steinar MKRedaktør

Gode kolleger: Arvid Feragen og Johannes Testad har mange år sammen i Rørosbank-en. Nå er det pensjonisttilværelse for begge.

norsk tollblad 03-2007

Documents