NR. 1 / 2013 - 38.ÅRGANG U t g i t t a v N a t u r v e r n f o r b u n d e t i R o g a l a n d

Mosvatnet – en forurenset idyll

Nytt nettsted åpnet for Mostun natursenter

Vannkvaliteten i Mos-vatnet er dårlig, og har vært det i lang tid. Skal det fortsette slik eller fins det planer for å forbedre miljøtilstan-den? IRIS-forsker Åge

Molvermyr kommer til Mostun natursenter tirsdag 9.april kl 19.30 for å fortelle om innsjø-ens tilstand og Kristin Bringedal fra vann- og avløpsetaten skal for-

telle om aktuelle tiltak for å bedre tilstanden. Møtet er åpent for alle interesserte.

Side 9, 10 og 11

Mostun natursenter skal bli regionens kraftsenter for for-midling av levende naturkunn-skap til folket. Senteret er så vidt kommet ut av startgropa, men nå kommer snart nyhetene på løpende bånd. Alt som skjer på Mostun og ved Mosvatnet skal du kunne lese fra flunkende nytt

nettsted www.mostun.no. Nett-stedet er et samarbeid mellom Naturvernforbundet, Stavanger kommune, Norsk Ornitologisk Forening og Norsk Botanisk For-ening. Legg mostun.no inn som din nye favoritt!

Side 3

Mosvatnet tar seg pent ut på bildet, men synet bedrar. Innsjøen er blant de mest forurensete på Jæren. Foto: Roy Mangersnes/wildphoto.no

Bruprosjekt i tynn tråd

Bli naturvernfadder du også !Sett inn et fast månedelig beløp, stort eller lite, på Naturvernforbundets konto nr. 3201 41 63327.

Bruprosjektet på Fisterøyene

blir trolig for dyrt for fylkespo-

litikerne. Er Sauøy berget?

Side 5

Verre enn verstForslaget om vindturbiner

på Siragrunnen er om mulig

det mest miljøødeleggende

prosjektet som er fremmet i

Rogaland så langt.

Side 4

Årsmøte i NiRNaturvernforbundet i Roga-

land inviterer til årsmøte 2012

på Mostun natursenter tirsdag

9.april kl. 18.

Side 12

Vipene holder stand

Jæren har en livskraftig hek-

kebestand viser tellinger som

er gjennomført av Naturvern-

forbundet de siste to årene.

Side 6 & 7

Til kamp mot naturenPolitikere misliker at vern av

arter koster penger.

Side 5

2 RYGJAVERN 1 / 2 0 1 3

NUMMER 1 - 201338. ÅRGANG

Redaksjonen ble avsluttet 24. mars 2013

Viderebruk av stoff er tillatt ved kildehenvisning

Redaksjon: Erik Thoring (ansv.), Per Anda (design og montasje)

Utgiver: Naturvernforbundet i Rogaland

Opplag: 1250

Trykk: Gunnarshaug Trykkeri.

Kontoret er vanligvis åpent mandag og tirsdag 9-16

Org.nr.: 971 339 993

Besøksadresse: Mostun, Henrik Ibsens-gate 59

Postadresse: Pb. 441, 4002 Stavanger

Telefon: 51 52 88 11

E-post: rogaland@naturvern.no

Hjemmeside: www.naturvern.no/rogaland

Bankgiro: 3201.41.37571

Daglig leder: Erik Thoringmob/tlf: 416 83 238 / 51 89 06 90

Styreleder: Eirin Hivand Hanebergtlf: 51 47 98 59

Lokallag og kontakter: Strand: Egil Tjensvold tlf. 51 74 75 20

Dalane: Eirin Hivand Haneberg tlf: 51 47 98 59

Suldal: Jarle Lunde tlf. 52 79 70 33

Nord-Jæren: Erik Thoringtlf: 51 89 06 90

Førsteårstilbud medlemskap:Familiemedlem: 200,- (420,-)Hovedmedlem: 175;- (350,-)Student/pensjonist: 100,- (175,-)Pris i parantes gjelder for følgende år.

Medlemskap tegnes på vår hjemmeside www.naturvern.no/rogaland ellere-post: rogaland@naturvern.no

Postadresse: Postboks 441, 4002 Stavanger

Kontor i Stavanger: Sandvigå 24, 3 etg.

Internett: www.nu.no

Lyst å gjøre en frivillig jobb for miljøet? Stå på stand? Være saksbehandler? Rydde krattskog? Kartlegge natur? Fotografere? Jobbe med data ?

Vi og naturen har bruk for deg!

Meld din interesse til rogaland@naturvern.no eller kontakt oss på tlf 416 83 238.

Naturvernforbundets dugnadsgruppe

ÅRSBERETNING 2012

Det politiske flertallet i Roga-land har ikke som uttalt mål å bygge ned mest mulig at fylkets natur. Det bare virker sånn. Ikke noe annet sted i landet bygges naturen nede raskere enn i Rogaland.

Naturvernforbundet har i 2012 som i alle foregående år forsøkt å demme opp mot ”de hissige hjer-ner”. Men vi må vedgå at det lykkes sjelden. Politikere og økonomiske interesser går i takt og befolknin-gen følger med på ferden. Derfor deles det ut vindkraft- og vann-kraftkonsesjoner over en lav sko. Få protesterer mot omfattende inngrep i en Rogalandsnatur som krymper i et foruroligende tempo.

I 20-års perioden 1988-2008 ble fylkets inngrepsfrie naturarealer (INON) redusert med over 8 pro-sent, eller tre ganger Stavangers størrelse. Avgangen i Rogaland var dobbelt så høyt som landsgjen-nomsnittet.

Det er grunn til å frykte at tapet av uberørt natur fylket vil bli forster-ket når det blir gjort ny kartlegging i år. Det skyldes først og fremst det store antall vindkraftkonsesjoner som er tildelt de siste to-tre årene.

Satsingen på fornybar energi skulle ha til hensikt å redusere klimaut-slippene. Men det er i virkelighe-tens verden ingen sammenheng.

For klimautslippene i Rogaland øker, først og fremst fra transport-sektoren. Målet om å redusere utslippene med 20 prosent innen 2020 synes mer og mer som en utopi.

Rogaland har vært i en vekstrus lenge og den ser ut til å vedvare. Det er dårlig nytt for truete arter og verneverdig natur.

13. desember er en merkedag for Mostun natursenter. Da kom beskjeden fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) om at Mostun og Jæren våtmarks-senter var autorisert som ett av fem nasjonale våtmarkssentre. Mostun natursenter skal være base og hovedansvarlig for JVS, med friluftsfyret Kvassheim og friluftshuset Orre som satellitter. I autorisasjonsperioden fram til 2016 vil JVS motta til sammen 3,95 millioner kroner i drifts-støtte. En vesentlig del av midlene skal gå til å lønne en kombinert formidler og prosjektleder.

Mostun ble tatt i bruk av Natur-vernforbundet i november 2011, men leieavtale med Stavanger Eiendom ble ikke inngått før 1.mars 2012. Noen måneder sei-nere, i juni, var forbundets kontor

i Sandvigå 24 helt fraflyttet og Mostun operativt. Året sett under ett har vært preget av oppus-sing, ombygging og utbedring av skader. Det har begrenset bruken.

I 2012 var det i alt 21 publikums-dager hvorav 15 søndagsåpne dager, 2 aktivitetsdager og 4 publi-kumsåpne foredrag. Samlet antall besøkende var ca 1500 hvorav 118 deltakere på foredragsserien ”Natur på torsdag”.

Det ble brukt et sted mellom 400 og 500 dugnadstimer på Mostun, hvorav mesteparten gikk med til rydding av hagen og utearealet.

Bemanningen på Mostun består av Naturvernforbundets daglige leder. Utover dette brukes huset til lager- og møterom for lokallagene av Norsk Ornitologisk Forening og Norsk Botanisk Forening.

For første gang i historien rundet NiR en million kroner i omset-ning. Inntektene endte på ca. 1,2 millioner med et overskudd på ca. 85 000 kr.

Medlemstallet gikk som ventet ned etter rekordåret 2011. Ved utgan-gen av 2012 talte vi 1214 medlem-mer, enn nedgang på 35 fra 2011.

Vår fylkesleder Eirin Hivand Hane-berg er medlem av sentralstyret, mens Marius Harlem er medlem i landsstyret.

Vekstrusen fortsetter -naturen taper

Merkedag for Mostun natursenter

Kort om…

Det er gitt konsesjoner for mer enn 300 vindturbiner i Rogaland. Det er ti ganger Høg-Jæren vindpark (bildet)

Direktoratet for naturforvaltning og Jan Petter Hübert-Hansen (bildet) har stor tro på Mostun som våt-markssenter.

3RYGJAVERN 1 / 2 0 1 3

Botaniker og lyngheiekspert Mons Kvamme har besøkt Marøy, ni år

etter at han sist var på øya. I 2004 var bare den nordre delen av øya

ryddet og brent. Nå er 2/3 deler av øya åpent landskap, slik det var på 1950-tallet.

Mons Kvamme rådet oss til å hogge mer einerkratt lengst i sør der det ligger en gammel grasbei-temark. Han anbefalte også sviing der hvor det er ryddet lengst i sør-øst. Sviing stimulerer gjenveksten av røsslyng. Kvamme var for øvrig enig i at vinterbeitingen på Marøy har vært altfor hard. Han mener det vil være riktig å stenge villsau-ene ute fra lyngmarkene slik at røsslyngen kan få etablert seg.

I løpet av våren blir det satt opp et 450 meter langt gjerde som skal hindre sauenes tilgang til lyngheia.

Endelig har vi samlet alt om Mostun og Mosvatnet på ett brett – eller skjerm om du vil. Vårt nye nettsted www.mostun.no er på lufta og skal gi deg svar på alle spørsmålene du hadde , og noen du ikke du visste du hadde!

Mosvatnet er en av de best under-søkte innsjøene på Jæren. Fuglelivet er under konstant overvåking og det samme gjelder plantelivet. På nettstedet vil du finne fortløpende nyheter fra Mosvatn-naturen og du finner innsiktsfulle rapporter utar-beidet på oppdrag fra Stavanger kommune. Forurensingsituasjonen i vatnet er et annet sentralt tema som får mye oppmerksomhet på nettstedet, det samme gjelder den lange og spennende kulturhisto-rien.

Nyheter og fakta er en god miks særlig når den blir kombinert med aktiviteter og arrangementer. Alt som skjer ved Mosvatnet og på Mostun skal du kunne lese om

på mostun.no. De mange frivil-lige som maler hus, rydder kratt og driver søndagskafé skal heret-ter slippe å lete etter beskjeder og instrukser. Alt som er nyttig og viktig blir samlet under kategorien ”For aktive”. I kalenderen får man full oversikt over alt som foregår

av interne og åpne møter, arrange-menter og aktiviteter.

Nettstedet er støttet av Stavan-ger kommune, park og vei og skal drives i et samarbeid mellom Naturvernforbundet, Norsk Orni-tologisk Forening, Norsk Botanisk Forening og kommunen.

ORGANISASJON

Auglendsmyrå, Forusmyra, Gosen-myrå, Heiamyrå og Rogstadmyrå, Om du søker på disse navnene finner du ikke myr men derimot boliger, industri eller dyrka mark. Stavanger har aldri vært opptatt av å bevare myrer. De få myrene som ikke er bebygd er gjerne i en bedrøvelig forfatning som følge av misforstått skogplanting eller gjengroing.

På Tastaveden har turgåere sett en rest av en gammel myr mellom bjørketrær og buskfuru. Denne for Stavangers del, sjeldne myra, har nå kommet til heder og verdighet. I løpet av vinteren har frilvillige fra Naturvernforbundet og anleggsgart-nerfirmaet Bo Grønt Randaberg, sørget for å rydde 11-12 dekar skog som hadde festet sin jerngrep på

myra. Det er over 50 år siden myra var intakt og ble brukt til beiting av husdyr. Nå er myra tilbake, uten dyr, men med den allsidige vegetasjonen som hører til naturtypen. Det er Sta-vanger kommune , park og vei som har finansiert gjenåpningen av myra på Tastaveden.

Kom og se en ”ny” Stavanger-myr

Marøy er overbeitet

Mons Kvamme (nr 2 fra høyre) mener lyngheia på Marøy må stenges for villsauen.

Les ”alt” om mosvatnet og mostun

Alt du vil vite om Mostun og Mosvatnet finner du svar på på www.mostun.no

For fjerde gang

Preikestolen parkert

Henlagt igjen

Juss for miljøet

Det er kjekt når Mosikken byr på skøyteis. Kjekt er det også for oss som rydder hettemåkeholmen. Det er bare å spasere ut til holmen med rydderedskapene i hånda. Holmen er ryddet for fjerde året på rad, og forhåpentlig kan vi se at gjenveksten etter hvert begyn-ner å avta. Det vil være gunstig for hettemåkene og andre bakkehek-kende fugler.

Kr.F, Fr.P og H vil ikke utrede Preikestolen nasjonalpark. Partiene som har flertall i fylkeskommunen avviste før jul et forslag fra Venstre om å lage en konsekvensutredning/mulighetsstudie for nasjonalpar-ken. Ap og Sp støttet forslaget.

Dermed er Preikestolen nasjonal-park parkert inntil videre. Den rød-grønne regjeringen har nemlig sagt at det ikke blir noen nasjonalpark uten ”tilstrekkelig lokal støtte”. Og den støtten finnes ikke per dato. Naturvernforbundet satser nå på at Preikestolen skal inngå i en supple-rende nasjonalparkplan som miljø-vernministeren vurderer.

Jørpeland Kraft innrømmet at de brøt konsesjonsvilkårene for min-stevannføring i Jørpelandselva i januar 2010, men skyldte på en ” kritisk situasjon”. NVE ble koplet inn og konkluderte med at ikke var så farlig siden forseelsen ble rettet opp etter kort tid.

Naturvernforbundet i Strand politianmeldte saken. Ved en til-feldighet fikk lederen i laget, Egil Tjensvold vite at anmeldelsen var henlagt. Lokallaget påklaget henleggelsen til Statsadvokatene i Rogaland som beordret ny etter-forskning. Også denne endte med frifinning av lovebryteren, blant annet med henvisning til saken var foreldet.

Det er ikke lovverket som mangler, men bruken av det. Nå skal natur-vernere få hjelp til å bruke jussen i kampen for natur og miljø. Natur-vernforbundet har åpnet et nytt nettsted www.miljojuss.no som gir veiledning og praktiske eksempler på bruk av lover og regler.

4 RYGJAVERN 1 / 2 0 1 3

Rogaland er på god vei til å tapetsere lågheiene i sør-fyl-ket med gigantiske vindkraft-anlegg. Nå står kysten for tur.

Kraftutbyggerne har kastet sine øyne på Siragrunnen utenfor Sokn-dal kommune. Forslaget berører uberørt kystnatur, ligger midt i den viktigste trekk-korridoren for fugl og er plantet i den eneste kystnære fiskegrunnen på strekningen Sven-skegrensen til Stadt.

-Dette er verre enn verst, uttaler styreleder Eirin Hivand Haneberg i fylkeslaget.

Naturvernforbundet mener de negative konsekvensene av en utbygging av Siragrunnen vil være for store og at prosjektet derfor i sin helhet må avvises.

Forbundet viser til at utbygger defi-nerer Siragrunnen som offshorean-legg, men det gjør ikke den statlige Havvindplanen som nylig er lagt på bordet. I denne planen er ikke Sira-grunnen tatt med og følgelig må for-slaget avvises som et offshoreanlegg.

Turbinene på Siragrunnen står midt i korridoren til landets mest kon-sentrerte fugletrekk. Risikoen for dødelige kollisjoner med trekkende

fugl, særlig gjess, er overhengende. Utbygger foreslår en ”fugleradar” som kan stanse møllene når det kommer fugl. Praktisk og økono-misk er forslaget om en slik radar lite realistisk.

Naturvernforbundet i Troms påpe-ker at svært mange av artene som passerer Siragrunnen kommer fra arktiske områder i nord, og at indus-triprosjektet således har nasjonal og internasjonal betydning. NVE burde i en tidlig fase avvist prosjek-tet som uakseptabelt i forhold til nasjonale og internasjonale forplik-telser om artsvern, uttaler fylkeslaget

i Troms.

Norges Fiskarlag karakteriserer søk-naden om vindkraftanlegg på Sira-grunnen som ”faglig uforsvarlig og samfunnsøkonomisk ulønnsom”. Fiskarlaget mener konsekvensutred-ningen har så store feil og mangler at den ikke egner seg som et beslut-ningsgrunnlag.

I rekken av protestanter inngår også Fiskeridirektoratet, Riksantikvaren samt fylkesmennene i Rogaland og i Vest-Agder. Alle disse har fremmet innsigelser til søknaden.

Flertallet av lokalpolitikerne i Sokn-dal og Flekkefjord kommuner har sagt ja til prosjektet, det samme har fylkespolitikerne i Rogaland og Vest-Agder.

VIND OG VANN

FAKTA:Siragrunnen er et kjent gyte-og oppvekstområde for blant annet sild.

Siragrunnen Vindpark AS (Havgul Clean Energy) søker om å bebygge ca 40 km2 i sjøen utenfor Åna-Sira, Jøs-singfjord og Flekkefjord. Uten-for Åna-Sira vil turbinene ligge 900 meter fra land.

Siragrunnen Vindpark AS fremmer tre alternativer : 1. 40 turbiner på maks høyde 153 meter (hovedalternativ) 2. 25 turbiner på 215 meter 3. 67 turbiner på 135 meter.

Forsand Sandkompani AS fikk i april 2011 konsesjon for omleg-ging og senking av Forsandåna som har sitt utløp i sjøen ved Uburen. Sandkompaniet ønsker å utvide sandtaket som grenser til de øvre deler av elva. Elva er kjent som en av de beste sjøørrettelvene i Ryfylke.

Naturvernforbundet mente sen-kingen og omleggingen av elva kunne gjøre ubotelig skade på natur og arter, og påklaget kon-sesjonen. Etter initiativ fra NJFF, Rogaland og Forsand Sandkom-pani ble det satt i gang et utred-ningsarbeide for å finne en mer skånsom løsning. Klagen ble derfor satt i bero.

En endret plan for senking og fly-ting av Forsandåna har nå vært ute til avgrenset høring. NJFF, Roga-land og Naturvernforbundet har støttet planendringssøknaden på bestemte vilkår.

”Den foreslåtte omleggingen av Forsandåna vil påvirke vassdraget mindre negativt enn den løsning som det er gitt konsesjon til, både i anleggsfasen og på lang sikt. Løsnin-gen vil gjøre Forsandåna mer attrak-tiv for enkelte rødlistearter. Det er også utarbeidet en plan for omleg-gingen som sikrer at naturmangfol-det blir ivaretatt så godt som mulig. Det er spesielt hensyn til å sikre lengst og best mulig gytestrekning for sjøørret og laks og bevaring av

mangfoldet i naturmiljøet som har blitt vektlagt i den nåværende løs-

ning”, skriver organisasjonene i en felles høringsuttalelse.

Nei til vindmøller på Siragrunnen

Senking og nytt løp for Forsandåna

Siragrunnen er den mest konsentrerte trekk-korridoren i sør-Norge. Vindtubiner her er en usedvanlig dårlig ide. Toppskarv (bildet) er blant artene som kan bli propellmat. Foto: Roy Mangersnes/wildphoto.no

Forsand Sandkompani har fått tillatelse til å flytte og å senke Forsandåna.

5RYGJAVERN 1 / 2 0 1 3 NATURVERN

Bruer til Fisterøyene i tynn tråd

Nekter klagerett i oppdrettssak

Bruprosjektet i Fisterøyene henger i en tynn tråd. Etter høringsrun-den har det kommet inn tre inn-sigelser som alle har til felles at bruprosjektet blir dyrere. Det ene er vegvesenet som krever at pro-sjektet skal bygges som to-felts vei. I prosjektet er det vist to-felts vei, men kostnadene er stipulert som en felts vei. Det andre er Kystver-ket som krever høyere seilingshøy-der og fylkeskommunen mener

veien må omlegges av kulturvern-hensyn.

Bruprosjektet sliter også med den folkelige støtten. Fastboende på Fogn er negative til at ferje-leiet skal nedlegges og flyttes til Halsnøy. På den største hytteøya, Byre, har nær 80 prosent av hyt-teeierne sagt nei til bru.

Det politiske flertallet i fylkes-kommunen har sagt ja til brupro-

sjektet. Men Høyre har gjort det klinkende klart at fylkeskommu-nen ikke har en krone til prosjek-tet. Det må i sin helhet finansieres av ferjeavløsningsmidler, mener Høyre. Sammen med Arbeider-partiet som avviser prosjektet og vil ha fortsatt ferjedrift, er det mest sannsynlig ikke mulig å finansiere bruer til de fem Fisterøyene.

Rogaland fylkeskommune mener at Naturvernforbundet og Norges jeger- og fiskerforening ikke har rett til å klage på oppdrettskon-sesjoner. Fylkesadvokaten mener organisasjonene ikke er part i slike saker og viser til forvaltningslo-vens bestemmelser. Fylkesadvo-katens konklusjon er påklaget av Naturvernforbundet.

Saken har sitt opphav i 2009 da Grieg Seafood AS søkte om ny

oppdrettslokalitet ved Ådnahol-men nordvest av Sjernarøyene i Finnøy kommune. Naturvernfor-bundet og NJFF, Rogaland fra-rådde konsesjon og konkluderte med følgende:

” Et anlegg av denne størrelse vil medføre et betydelig inngrep i uberørt natur, fordrive all annen aktivitet fra området og medføre en uforholdsmessig stor tilførsel av næringssalter til et område som fra

før av er sterkt påvirket av marin eutrofiering fra oppdrettsvirk-somhet. Det omsøkte anlegget vil sterkt bidra til å rydde ut sjøørrett- og laksebestander i indre Ryfylke.”

I 2012 får Grieg Seafood utslipp-stillatelse fra fylkesmannen i Rogaland. Men det er fylkeskom-munen som er konsesjonsmyndig-het. Naturvernforbundet ber om å få tilsendt vedtak i saken slik at organisasjonene kan vurdere om

det er grunnlag for klage. Men Rogaland fylkeskommune nekter å akseptere organisasjonene som part i saken, og vil med andre frata organisasjonene retten til å klage.

Avgjørelsen er oppsiktsvekkende, uakseptabel og fullstendig i strid med gjeldende praksis. Organi-sasjonene avventer nå tilsvar fra Rogaland fylkeskommune, og er beredt til å ta saken videre om ikke fylkeskommunen tar til fornuft.

Rogaland til kamp mot naturenSkjønte ikke politikerne hva de gjorde da naturmangfoldloven ble vedtatt i Stortinget i juni 2009? Loven skal blant annet hindre at kritisk eller sterkt truede arter skal vernes slik at de ikke blir utryd-det. Det betyr forbud mot inn-grep i disse artenes leveområder. Men det mangler ikke på politisk opphisselse og populisme når det kommer for en dag at vern av arter ikke er gratis.

Vegvesenet vil bygge ny E39 i deler av Bråsteinsvatnet der den sterkt truede mjukt havfruegras vokser. ”Problemet” er at vegen blir 100 millioner kroner dyrere dersom det må bygges bru for å unngå ødeleggelse av den truede vannplanten. Dette synes Olaug Bollestad (Krf ) og Pål Morten Borgli (Frp) er helt uakseptabelt.

I Sømmevågen i Sola er det dver-gålegras som får politikerne til å rase. Den sterkt truede sjøplan-ten vokser der hvor Vegvesenet vil anlegge 6-felts vei og foreslår at planten blir flyttet til et nytt vokse-sted, ved tidligere sjøflyhavna. Her er det et sterkt forurenset område

som skal ryddes opp før dvergåle-graset får sitt nye hjem. Men heller ikke dette tiltaket faller i god jord fordi det koster penger, antagelig rundt 25 millioner kroner.

- Når er det på tide å spørre hvor mye naturmangfoldet er verdt, sier Sola-ordfører Ole Ueland (H). Han er lei av at naturen forsinker og for-

dyrer bygging av veier og boliger.

Aftenbladet mener den mest grå-dige generasjonen i historien bør tenke seg om:

“Det vil vera ille om vår tids rogalendingar i ein kortsiktig vek-strus skulle forsyna seg så grovt av ressursane at me overlet eit

fylke med eit utarma naturmiljø til etterkomarane våre. Biologisk mangfald er ein verdi i seg sjølv, og Norge har klare internasjonale forpliktingar å leva opp til på dette området. Dessutan er det økolo-giske systemet som har bygd seg opp gjennom titusenvis av år ikkje noko ein tuklar med ustraffa.”

Det koster ikke 25 millioner kroner å flytte dvergålegras fra Sømmebukta. Mesteparten skal gå til å rydde opp i ålegra-sets nye leveområde utenfor den gamle sjøflyhavna. Men det er ingen god sak for journalistene.

Tom Tvedt, AP (t.v.) vil ikke ha bruer.

6 RYGJAVERN 1 / 2 0 1 3

Tekst: Kjetil S. Grønnestad

På Lista har vipebestanden falt som en stein , fra 1000 til 50 par. Jæren holder imidler-tid stand som vipeland. – Jeg er positivt overrasket etter to års tellinger i Time , Klepp og Hå. De viser i overkant av 4000 hekkende vipepar, opplyser Kjell Mjølsnes fra Orre.

Mjølsnes er hyret inn av Natur-vernforbundet i Rogaland for å kartlegge antallet viper i Klepp, Time og Hå kommuner. Tellingen startet i 2011 og blir ferdig i år.

– Konklusjonen så langt er at enten var det gamle bestandsmå-

let fra 1988 på 2500-3000 vipe-par i hele Rogaland alt for lavt, eller så går det bra med vipene på Jæren. For mine tellinger tyder på at det er i overkant av 4000 hek-kende viper her. Jeg tror det gamle bestandsmålet var altfor lavt, for alle bønder jeg snakker med er bekymret over at vipene forsvin-ner. Andre målinger, blant annet av Ingvar Byrkjedal ved Universi-tetsmuséet i Bergen, som har talt viper hvert av de siste 16 årene på en fast rute på Jæren, viser en tilbakegang på 40 prosent, sier Mjølsnes.

Mjølsnes’ egne undersøkelser viser at 80 prosent av vipene holder til

på 20 prosent av arealet, og hele 70 prosent på kun 5 prosent av arealet. Disse jærske «Hotspotene» med hekkende viper er ofte søkk i landskapet med høyt grunnvanns-nivå.

Vipeprosjekt på KarmøyPå Karmøy er det satt i gang ”Prosjekt Vern Vipa,” som drives av BioDiv2010 sammen med Karmøy kommune og Karmøy ringmerkingsgruppe.

– Med bøndene på laget skal vi langt på vei lykkes med å ta vare på vipene våre, sier Arnt Kvinnesland, naturvernkonsulent i Karmøy kommune.

I Karmøy er det nå kun igjen rundt 200 par med hekkende viper. Det er en voldsom nedgang i forhold til 1980-tallet. Vipene har forlatt torvmyrene i heiene og søkt ly hos bonden.

– Vi har fått færre viper. Og hek-kearealet har krympet. Det skyldes at mange torvmyrer i heiene har tørket ut, blitt dyrket opp eller plantet til med sitkagran, sier Kvinnesland.

Pass på vipeneIfølge Kvinnesland er karmøybøn-dene flinke til å markere vipereir med pinner. Det er slik mange av vipekullene reddes. Dessuten har

NATURMANGFOLD

Vipene holder stillingen på jæren

Vipebestanden går tilbake over hele landet, også på Jæren. Men fortsatt er hekkebestanden i kommunene Time, Klepp og Hå solid. Foto: Gunleif Helland.

7RYGJAVERN 1 / 2 0 1 3

Karmøy innført en ordning med «vipeåkre».

– Vi leier bøndene til å la litt jord ligge brakk her og der. De får betalt for å bruke et par timer til å pløye opp et jordstykke på full-dyrka mark som ellers ville blitt brukt til beite eller slått. Vipene tiltrekkes av slike pløyde åkre fordi de gir bedre skjul for rugende viper og unger, enn det åpen flat-mark gjør, forklarer han.

Men det intensive landbruket på Karmøy gjør det vanskeligere for bøndene å ta hensyn. Alt skal gå fortere. Selv naturinteresserte bønder risikerer å kjøre over vipe-unger de ikke ser.

– Vi oppfordrer bøndene til å sjekke ut på forhånd før maskinen skal ut på åkeren eller enga. Det gjelder også ved innleid personell, sier han.

Økt predatorpressEn annen årsak til at færre vipeun-ger lever opp, er økt predatorpress. Kvinnesland er enig med bønder som hevder at rovdyr tar mange vipeunger.

– Bestanden med rovdyr i heiene våre har økt. Måren er ny på Karmøy. Men hver vinter felles det nå 30-40 dyr. Antallet rev har også økt. Den kan gjemme seg i tette plantefelt med sitkagran og blir vanskelig å jakte på. Siden

vi ikke vil ha ulv og gaupe rundt dørene, øker antallet smårovvilt så mye at det går utover mangfoldet av fugler. Vi kan ikke opprett-holde en rik og variert fuglefauna og historisk mange små rovdyr på samme sted, sier Kvinnesland.

Pus tar vipeungerVipene som søker inn mot bon-degårdene, går imidlertid ikke fri for rovdyr der heller. Her møter de en predator folk flest setter høyt: Katten. For pus tar mer enn mus. Den tar også små vipeunger.

- Katter er et oversett og undervur-dert problem, spesielt for vipene som hekker nær bebyggelsen. Alt går bra til eggene klekkes. Vi tror kattene tar vipeungene om natta. Dette er et kjempeproblem vi ikke vet hva vi skal gjøre med. Det eneste vi kan gjøre er å oppfordre folk med hekkende viper i nærhe-ten til å holde kattene innendørs om nettene den perioden ungene er små, sier Kvinnesland.

Kvinnesland er opptatt av at fuk-tige restareal bør stå igjen. De er viktigere for ungene enn man skulle tro.

– Sett av noen kvadratmeter hist og her med små felt som ikke dre-neres ut. Det er så lite som skal til. Det er hit vipeungene søker til for å finne mat. Jeg har selv sett eksempler på at hele ungekull vokser opp der det kun er noen

små fuktige områder mens svært få unger overlever på tørre nærlig-gende områder, sier han.

Mange årsaker til færre viperDet er antakelig flere årsaker til at vipene blir færre. Strukturelle endringer med krav om et mer effektivt landbruk, gir et mer monotont landskap. Økt urba-nisering bygger ned gode vipeha-bitat. Innleide folk til å pløye og høste har ikke samme oversikt over hvor vipene er som bonden har. Flere små rovdyr på grunn av mindre jakt, og flere skjuleste-der i rydningsrøyser, skogholt og leplanting, øker predasjonspresset. Forhold utenfor Norge har også innvirkning. Ifølge Kvinnesland skal vipeprosjektet i Karmøy sende spørsmål til EU angående jakt på trekkfugler der.

– Det nytter lite å satse på vern her, hvis vipene våre blir skutt i Europa, sier Kvinnesland.

Bøndene er vipevennerMagne Helleland, som selv er medlem i Naturvernforbundet i Rogaland, er melkebonde på Tjelta i Sola kommune. Han ser at modernisering av landbruket gir dårligere forhold for vipeun-gene. Ikke minst skyldes det at det pløyes mindre nå enn før. Men han fremhever at bøndene vil bevare vipene, slik de alltid har gjort, og at endringer utenfor landbruket, som flere rovdyr, rov-fugler og kråkefugler, har større betydning. For å bevise det, satte han i fjor opp et viltkamera på et restareal på gården med flere hek-kende viper. Filmen viste at reirene ble plyndret av rev om natta. Året før viste viltkameraet at grevlingen tok vipeeggene.

– Det var ikke rev på Jæren før, for den ble beskattet av bøndene. Det blir ikke lenger gjort. Folk må forstå at det er vi bønder som har skapt dette landskapet. Dette er kulturmark, ikke vill natur. Jæren kan ikke drives som om det var en nasjonalpark, sier han.

Hans håp er at bøndene ikke skal få all skylda for at vipene går til-bake, slik at samarbeidsklimaet mellom alle vipenes venner kan bli bedre.

NATURMANGFOLD

Vipetips: - Merk reir for å unngå kjøre-skader.

- Ta hensyn ved jordarbeiding, for eksempel ved å flytte reiret.

- Vern eggene mot husdyrgjød-sel ved å legge over en bøtte eller isboks.

- Puss eller fjern vegetasjon rundt blauthull.

- La fuktige, lite produktive områder ligge udrenert igjen med lav vegetasjon.

- Pløy et område med åker/gjenlegg hvert år.

- Ha pus innom hus om net-tene når vipeungene er små.

- Gi beskjed til innleide maskin-førere hvor vipeungene er.

- Gjerd inn egg som beskyt-telse mot rev og grevling.

- Økt jakt på jaktbart smårov-vilt som rødrev, mår og grevling.

- Viktigst av alt – sørg for at vipa lykkes på første hekkefor-søk. Ikke tenkt at vipa legger egg på ny hvis de første blir ødelagt. Tidlig hekking gjør at ungene har større sjanse til å overleve fordi de kommer i mindre konflikt med landbru-kets driftskrav, samt at rovdyra ikke har fått unger og derfor jakter mindre.

I to år har Kjell Ruud Mjølsnes saum-fart Jæren i jakt etter hekkende viper. Foto: birdlife.no

Enkle tiltak i landbruket, kan bedre overlevelsesmulighetene for vipene.

Vipene holder stillingen på jæren

8 RYGJAVERN 1 / 2 0 1 3GLIMT FRA FORENINGSENS HISTORIE - 1934

Av Erling Sømme Kielland

Etter styrekupp og uorden i rekkene i 1933, falt gemyttene til ro i Naturfredningsforenin-gen i Rogaland. I 1934 ble det holdt 14 styremøter med et stort spenn i saker og saks-felt. Vern av fornminner sto fortsatt sentralt i foreningens arbeide.

Vi starter med styreprotokollen fra 8. mars:

Sak 3. Statlig ansvar for naturvern i Norge.(Foreningen ønsket en ny naturf-redingslov som skulle erstatte gamle lover fra 1910 g 1916. I til-legg var det viktig) :”.. i forbindelse med denne post arbeide for oppret-telse av en statsinstitusjon som har med naturfredningen å gjøre, her som andre land”.. (Igjen et godt eksempel på foreningens fremsyn-het. Det skulle ennå gå flere ti-år (1972) før miljøverndepartemen-tet ble opprettet og fikk et slikt ansvar.)

Sak 5. Fuglevern på fyrsta-sjoner.Arbeide for: ”.. totalfredning av fuglelivet på fyrvesenets holmer og odder..”

Sak 6. Jakt.”Arbeide for at jakt kun må drives av folk som har løst jaktkort. Slike kort må bare utdeles til folk som må antas å være i besiddelse av den nød-vendige skydeferdighet. Søndagsjakt med motorbåter søkes forbudt..”

Sak 7. Registrering av forn-minner.”Utarbeide en oversigt over de gravhaugene på Jæren og i Ryfylke som bør sikres for efterslegten. Oplysninger herom søkes tilvei-ebragt ved lensmennene gjennom Fylkesmannen. Hvis dette viser sig ugjennomførlig forsøkes oplysnin-gene skaffet ved lærerne gjennom skoledirektøren..”

15 mars. Sak 3. Kjøp av strandparti ved Hå gml.pre-stegård.(Flere ganger dette året refere-rer styreprotokollen en sak som gjelder Hå gamle prestegård. Denne var på salg og foreningen

var interessert å kjøpe et område ved stranden ..”der det finnes flere fortidsminner enn på noget annet sted i fylket. Dette strandparti har absolutt ingen jordbruksverdi, det kan ikke dyrkes, men det er en uvur-derlig skatt å overlevere kommende slekter som minne om forfedrenes liv fra bronsealderen og fremover..”

I tilknytning til ovenstående med-delte formannen at han hadde skrevet til advokat Aarstad som forestår salget av prestegården om på hvilke betingelser foreningen kunne erverve et felt på Håstran-den. ”Efter anmodning fra advoka-ten blev det gitt en redegjørelse og påpekt betydningen av at feltet blir ervervet og henstillet til ham å gjøre

hvad han kunde for at foreningen kan få feltet billigst mulig, da deres midler ikke er så rikelige..”

(Det ble med ønsket. Foreningen ble ikke eier av fornminnefeltet på Håstranden.)

15 mai. Sak 2. Vibeegg på hotell Bristol.”Angående saken servering av vibeegg på hotell Bristol. Forman-nen har undersøkt saken og bragt i erfaring at eggene var fra Holland. Han tilskrev den hollandske naturf-redningsforeningen om dette. Skri-velsen ble referert og godkjent.”

Naturvernere forut for sin tid

”Dødsstjernå” på Sele ble vernet av Naturfredningsforeningen, staten spanderte fredningsskiltet. Foto: UIS/Arkeologisk Museum.

FornminneaktivisteneVisste du at Naturvernforbun-det i Rogaland har en fortid som ”arkeologisk interesseforen-ing”? I perioden 1928 til 1940 hadde naturfredningsforeningen et tett samarbeid med Stavanger Museum, og drev med systematisk fredning av truete fornminner. I noen tilfeller drev også forenin-gens aktivister med restaurering av skadete fornminner. Det er Erling Sømme Kielland som har dukket ned i kildene og publiserer den spennende historien i siste utgave av tidskriftet ”Fra haug ok heidni”

Vern av fornminner kom på for-

eningens dagsorden fra første dag. Kanskje ikke så rart når personen som tok initiativet til dannelsen av foreningen var arkeolog og muse-umsdirektør Jan Petersen. Sam-arbeidet mellom direktøren og foreningens frivillige ildsjeler var tett og nært helt til rundt 1940. Da ebbet interessen ut på grunn av sterk motstand fra Kirke- og undervisningsdepartementet og Oldsakssamlingen i Oslo. De poli-tiske og faglige myndighetene i hovedstaden mislikte amatørenes virksomhet i naturfredningsfore-ningen.

I foreningens første 12 leveår utgjorde fornminnesakene nær-mere en tredjedel av foreningens virksomhet. Naturvernsakene handlet mest om det vi forbinder Naturvernforbundet med i dag: Vern av naturmangfold.

Tidsskriftet ”Haug og Heidni” er forøvrig et ”must” for alle som er nyskjerrige på Rogalands tidligste historie. Bladet utkommer fire ganger i året og utgis av Arkeo-logisk Museum/UiS. Her finner du fyldige rapporter fra museets utgravinger, bakgrunnsartikler og temartikler om museets sam-

linger. Abonnementet koster 175 kroner.

Direktør Jan Petersen (nr 3 fra ven-stre) ved Stavanger Museum var en pådriver og ivrig samarbeidspartner med Naturfredningsforeningen. Foto: UIS/Arkeologisk Museum.

Vi kjøper mer, bruker mer – og kaster mer.Vi kjøper mer, bruker mer – og kaster mer.

Stavanger kommune, fagavdeling renovasjonStavanger kommune, fagavdeling renovasjon

Ta med handlenett eller ryggsekk når du gåri butikken. Du har plastposer nok.Bruk mindre.

BRKMNDRE!

KOLON

Martin Linge er en omfattende felt utbygging: En helt ny bolig- og produksjonsplattform med kraft fra land og et fast forankret lagerskip for olje. Fra 2016 og i mange år framover skal dette feltet eksportere gass til Storbritannia, mens oljen renses på feltet før den sendes videre med skytteltankere. Martin Linge er bare én av grunnene til at vi står opp litt tidlig her hos Total.

Total er et av verdens største olje- og gasselskap, med nærmere 50 års erfaring i Norge og med mange storetingpågang.no

Du står gjerne tidlig opp når du har store ting på gang

Illustrasjon: VisCo CG

Martin Linge er en omfattende felt utbygging: En helt ny bolig- og produksjonsplattform med kraft fra land og et fast forankret lagerskip for olje. Fra 2016 og i mange år framover skal dette feltet eksportere gass til Storbritannia, mens oljen renses på feltet før den sendes videre med skytteltankere. Martin Linge er bare én av grunnene til at vi står opp litt tidlig her hos Total.

Total er et av verdens største olje- og gasselskap, med nærmere 50 års erfaring i Norge og med mange storetingpågang.no

Du står gjerne tidlig opp når du har store ting på gang

Illustrasjon: VisCo CG

Les mer på våre nettsider www.sandnes.kommune.noeller kontakt Servicekontoret på 51 33 60 00

HAR DU VURDERT Å HJEMMEKOMPOSTERE?

Sandnes kommune tilbyr alle sine abonnenter gratis lån av kompostbinge. Du velger selv om du vil beholde eller levere inn den brune beholderen.

SANDNES KOMMUNEBymiljø

vi leverer

www.lyse.no

Avsender:Rygjavern, pb 441, 4002 Stavanger

12 RYGJAVERN 1 / 2 0 1 3ÅRSMØTE OG FOREDRAG

Mandag 9.april kl. 20.00

”Mosvatnet – en forurenset naturperle”

Mandag 9.april kl. 18.00 til ca kl 19.30

Årsmøte i Naturvernforbundet i RogalandStyret i fylkeslaget inviterer medlemmene vel-kommen til årsmøtet 2012.

Sted: Mostun natursenter kl. 18.00

Behandling av årsmøtesaker ettter vedtektene. Saksdokumentene kan du lese på vår hjemme-side naturvern.no/rogaland fra 4.april.

Servering av mat og drikke.

Mosvatnet er Stavangers ubestridt mest populære turmål. Målinger tyder på at mer enn en million personer bruker tur-vegen rundt vatnet hvert år. Folk setter pris på områdets store og varierte fugle- og planteliv. Samtidig ser mange at inn-sjøen er i dårlig stand: Grumsete vann og tidvis algeoppblomstringer og dårlig lukt.

Mosvatnets miljøtilstand skyldes følgende forhold:

- Store mengder næringsstoffer i bunnse-dimentene.

- Tilførsler av fosfor og nitrogen fra omgi-velsene.

- Tilførsler av næringsstoffer og bakterier fra fugler.

- Ubalanse mellom dyreplankton og plan-teplankton

Hva har skjedd med vannkvaliteten i Mos-vatnet de siste 20-30 årene? Er det realis-tisk å nå offisielle mål om badevannskvalitet i vatnet? Hva må i så fall gjøres, og hva vil det kreve av tiltak og kostnader?

Dette er noen av spørsmålene som blir stilt på et åpent møte om Mosvatnet. Hoved-innleder er forsker Åge Molversmyr fra IRIS.

Stavanger kommune har vedtatt en hoved-plan for vannforsyning, vannmiljø og avløp (2011-2022). Kommunens vann- og avløp-setat kommer til møtet for å fortelle om planer for å forbedre vannkvaliteten i Mos-vatnet.

Etter innledningene blir det anledning til spørsmål og debatt.

Fri adgang. Kafeen har åpent for salg av vafler, kaffe, kjeks og saft. Salg av lokale naturbøker, fuglekasser, bordbrikker, plakater mm. Husk å ta med kontanter, Mostun natursenter ligger i Henrik Ibsensgate 59, et steinkast fra Stavanger kunstmuseum.

Oppblomstring av blågrønnalger er det synlige beviset på forurensingsproblemene i Mosvatnet. Senior-forsker Åge Molversmyr innleder om Mosvatnet (innfelt). Foto: IRIS

Sted: Mostun Natursenter i Stavanger, Henrik Ibsensgate 59.

Innledere: Seniorforsker Åge Molværsmyr, IRIS & ingeniør Kristin Bringedal, Stavanger kommune