1

v

Nr. 4 Høsten 2013 Årgang 24

(Foto: Solvor Alstad)

Mange var kledd i gammel stil (ca. 1860) på bygdetunets arrangement i slutten av juli. (Les mer på side 8 og 9.)

Den tids mote

2

Livets gang

Okkenhaug kirke, Levanger:9. juni Odin Højem Garmager

Dalen: 1. sept Jonathan Brænd Nyvoll1. sept Noah Nathaniel Kristiansen Streitlien

Egnund: 23. juni Torarin Dahlen

Folldal (Gammelsetra):11. aug Kristian Skomakerstuen

Sokneprest Jon Olav Ryen Fridag mandagTlf. 62 49 10 00 (kont.) 900 12 378 (mob.)E-post: soknepresten@folldal.kirken.no

Daglig leder Solveig R. ElgevasslienTlf. 62 49 10 00 (kont.), 62 49 39 28 (priv.)E-post: kyrkjevergen@folldal.kirken.no

Menighetssekr. Mona Midtskogen VollTlf. 62 49 10 00 (kont.) 62 49 30 17 (priv.)

OrganistIrina Grechaniuk, tlf. 463 79 284

KirketjenereFolldal: Bård Høisen Lohn, tlf. 979 59 060Dalen: Mari Spydevold, tlf. 403 28 031

Menighetsråd/sokneråd/kapellutvalgFolldal: Magnhild Brandsnes (leder) tlf. 900 20 096Øvre Folldal: Per T. Borkhus (leder) tlf. 62 49 30 83Egnund kapellutvalg: Olav Strypet (leder), tlf. 950 32 265

DiakoniutvalgKari Garmager, Evy Kjølle, Petra Nyheim, Kari Nyvoll, Reidun Phillips.

Kirkestua tlf. 62 49 00 85

Givertjenesten for Folldal prestegjeldKirkekontoret, 2580 FolldalBankgiro: 1822.07.46646

Konto for frakt av brukte klær:1822.14.11621

FOLLDAL MENIGHETSBLADRedaksjonskomite:Arild Alander, Solvor Alstad, Oddfrid Eriksrud, Kari Garmager, Jon Olav Ryen (red.). Vararepr. Reidun Phillips.

Ansvarlige utgivere:Folldal menighetsråd og Øvre Folldal sokneråd.

Bladets adresse:Kirkekontoret, 2580 Folldal.Bankgiro: 1895.25.27688

Kirkens SOS for Hedmark og Oppland: Åpent hver natt for deg som trenger en å snakke med (kl 21-06) Tlf 815 33 300

Neste nummer kommer ut ca. 12. desember. Stoffrist: 15. november.

DEN NORSKE KIRKE • Øvre Folldal og Folldal menigheterKirkekontoret, 2580 Folldal • www.folldal.kirken.no

Døde:Dalen: 26. juni Magnus HolmenEgnund: 31. mai Einar I. WangenFolldal:02. juli Magnhild Alander

Vigde: Dalen: 22. juni Torgunn Brohaug og Roger Ulvund03. aug Bodil Garmager og Erik Højem (viet Setalsjølia)Folldal:31. aug Ingrid Øien og Kim Kartrud

Døpte:

3

Ny salmebokDen nye salmeboka kjem truleg ut til advent i år, og får tittelen Norsk Salmebok 2013. Salmeboka kjem til å innehalde ca. 1.000 sal-menummer med tilsvarande tekstar. Attåt kjem eit utval av bibelske salmar. Talet på nye salmar er 240, og av desse er 39 % på ny-norsk og 61 % på bokmål. I tillegg er det 15 salmar på kvart av dei tre samiske språka.

Den salmeboka vi har no, Norsk Salmebok (raud eller grå), kom ut i 1985. Den avløyste Landstads reviderte salmebok, som kom ut i 1924. Det vil seia at den same salmeboka var i bruk i 61 år, eit tidsrom med store endringar i samfunnet. Diskusjonane har gått livleg for seg om kva for salmar som skal med, og kvar som skal ut i den nye salmeboka. Skal tekstar frå tidlegare tider gjevast att i original språk-drakt, eller skal den skrivast om til dagens skriftspråk? Her er meiningane mange og del-te.

Men kva er ei salme? Stutt sagt, så er det son-gar som er skrivne til bruk i kyrkja og gudste-nesta. Vi har hymner, takkesalmar, bønnesal-mar m.m. Ofte høyrer vi det er ukjente sal-mar. Noko er nytt, og noko er kanskje for ga-malt. I salmeboka finn vi mange vakre salmar, både med tekst og melodi. Av og til finn vi fleire ukjente, som har så bra tekst og / eller melodi at vi gjerne vil bruke dei – og gje dei vidare til dei som kjem til kyrkja.

Ei salme er ein heilskap av tekst og musikk. Og som vil møte oss i glede, sorg, kvardag og fest. Tekstar og tonar som kan låne oss ord når vi ikkje har det sjølve.

Så ventar vi på den nye salmeboka.

Kari Garmager.

Ord til ettertanke:

4

Fra Folldal til StiklestadDet har nå gått 10 år siden det gamle stabburet på Steinhaugen ble bygget om til kapell og vigslet. Siden har det vært holdt jevnlige gudstjenester i dette gudshuset. I sommer ble kapellet tatt ned, og skal neste år settes opp igjen på Stiklestad. Menighetsbladet tok turen til gården Steinhaugen i Husomgrenda, der Jon Føyn Johannessen (fader Jonas) fortsatt bor.

Når jeg svinger inn på tunet på gården, ser jeg straks at det er noe som ”mangler”. I 10 år har Olavskapellet stått nedenfor selve tunet, med sitt kors på taket. Men inne i hovedhuset er det som før når Jon åpner døra. En stue med mange bøker, kristne symboler og et hyggelig kaffebord. Som så ofte før har Jon besøk fra venner i den ortodokse menighetene i Oslo. Jeg hilser på Guro og Bjørg, som ved flere an-ledninger har vært på gården og hjulpet til i forbindelse med gudstjenestefeiringer.

Grunnstein lagt ned i sommer

Nå er en ny periode begynt for gården og for deg selv, Jon? -Ja, det ble etter hvert nødvendig å ta en av-gjørelse med hensyn til kapellets og gårdens framtid. På grunn av sykdom måtte en forand-ring til. Nå er jeg meget godt fornøyd med at kapellet skal flyttes til Stiklestad. Gården er forresten lagt ut for salg. Men jeg vil fortsatt bo her i Folldal.

Hvor på Stiklestad skal kapellet stå?

Jo, det kommer til å stå midt mellom Stiklestad kirke og det katolske kapellet på stedet. På den måten forenes de store kirkesamfunnene på en fin måte på samme sted: Den lutherske, katolske og ortodokse tro, hver med sitt kirke-bygg ved siden av hverandre. Det synes jeg er fin symbolikk. Dessuten er det jo folldalstøm-mer som nå ”inntar” Stiklestad.

Er gjenoppbyggingen av kapellet startet allere-de? Nei, men grunnsteinen ble lagt ned ved en symbolsk handling for noen dager siden (28. juli, red.anm.) ved en bønnestund og vannvel-signelse på tomten der kapellet skal settes opp.

Byggmester fra FolldalNår håper dere at kapellet er ferdig satt opp igjen på Stiklestad? Vi regner med og tror at det kan stå ferdig i løpet av 2014. Neste år er det nemlig tusenårs-fest for Hellig Olavs dåp. Antakelig kan kapel-let innvies i forbindelse med denne feiringen, forteller Jon.

Jon overlater ikke gjenoppbyggingen av ka-pellet til hvem som helst. Det blir Bjørge Plassen som skal bygge det opp igjen, drøyt 10 år etter at han satte det opp på Steinhaugen. – Ja, byggingen blir i de beste hender. Det er jeg glad for, fortsetter Jon.

Internasjonal kirkeFortell litt om den ortodokse kirke og tro. (Fader Jonas har ingen problemer med å sva-re. Intervjueren har imidlertid visse vansker med å få referert alt det han har å fortelle:)Den ortodokse kirke hadde felles tro og tilhø-righet med alle andre kristne til år 1054. Da ble det et brudd mellom ”vår” kirke og den katolske. Vi betrakter oss som arvtagere av den apostoliske tro og praksis, med føler sam-tidig sterk enhet med alle andre kristne som tror på den treenige Gud. Våre gudstjenester legger stor vekt på det estetiske og på liturgi-en. Hellig Olav, som døde på Stiklestad, møtte forresten mye av østlig, ortodoks tro og kultur,

5

noe som har formet også vår kultur og historie her i Norge.

Du har pleiet omgang med kirketopper fra Russland og Hellas. Har den ortodokse kirke én samlende leder? Nei, hver gren av kirken styrer seg selv, uten en samlende pave øverst. Samtidig er vi felles om den ortodokse tro og praksis.

Jon, senere fader Jonas, ble døpt i den orto-dokse kirke i Hellas. Nå er det vanskeligere tider også for kirken i Hellas, på grunn av de økonomiske problemene. Men Jon forteller at det drives et godt sosialt arbeid i kirkelig regi i landet. Dette skjer også i Russland, som jo også er et land hvor den ortodokse kirke står sterkt.

Treenighetsklosteret Inntil for kort tid siden stod det ”Treenighetsklosteret” på skiltet ved riksvegen nedenfor Steinhaugen. Skiltet er nå tatt ned. Jon og hans medarbeidere planla å opprette et klosterfellesskap her. Selv om dette ikke ble noe av, har Olavskapellet stått i Folldal og vit-

net om kristen tro og kultur i østlig form de siste 10 årene. Mange arrangementer har fun-net sted her: Ikonutstillinger, olsokfeiring, gudstjenester. Også barnedåp i regi av Den norske kirke har blitt forrettet i det vakre ka-pellet.

Bjørg og Guro, besøkende fra menigheten i Oslo, er enige med Jon i at kapellet nå vil få en fin plassering på Stiklestad: - Stabburet fra Steinhaugen blir nå plassert midt i det kirkeli-ge sentrum i Norge, samstemmer de.

Idet jeg takker for meg og svinger ned mot riksvegen igjen, tenker jeg: Skiltet er borte, men vitnesbyrdet om den treenige Gud lever videre hos våre venner i de ortodokse kirker.

JOR

6

De unge slekter

En gang i fjerne tidertrellet i andres jord

fedre som møtte sultenuten et ord.

Nådeløs lå en vinterover vårt nakne land.

Da så de våren kommekvinne og mann.

Den gang da far min løftetfanen i tro og tross,

sådde han korn og frihet,sådde for oss.

Over ham sprang en stjerne,under ham sang en jord.Slik ble mann en såmann

for barn og mor.

Over deg sprang en stjerne,dypt i deg sang et hav!

Dyr var din drøm om fredensom krigen gav.

Du er den unge skaper,kornet ditt våpen, bror.Så la din sang få klinge

vidt over jord.

Barn skal bli født og vokseinn i en ufødt tid.

La dem da modig møteden gode strid!

Landet ble ditt, og kornetduver i sol og vind.

Nå skal de unge slekterhøste det inn.

Til neste gang vil jeg utfordre en daling, Herleiv Dahlen.

Nils Johan Alstad

Diktet mitt

Jeg har valgt et dikt av Kåre Holt. Det gir håp for framtida:

7

Miljøhjørnet

Det er ingen selvfølge å spise seg mett. Det er derfor en god skikk å synge eller be bord-bønn før måltidet. I mange lag og forsamlin-ger er dette sedvane fortsatt, for eksempel ved minnesamvær. Da er det godt å samles om et felles bordvers hvor vi takker for maten vi skal spise. Det mest kjente bordverset her i vår bygd er Gud signe maten på vårt bord. I noen sammenhenger, som her skal være unevnt, blir derimot en del ”bordvers” direkte banale. Dette skjer når vi ikke kommer lenger enn til å takke kua for melka eller jorda for brødet. For står det ingen kraft eller guddom bak naturen? Er jorda en automat?

Dess nærmere vi lever innpå naturen, desto større innsikt får vi også i naturens under og fantastiske egenskaper. Mange mennesker le-ver i dag ganske fjernt fra natur og matpro-duksjon, og har kanskje heller ikke den nær-het til maten på bordet som mange av ”oss” andre har. Mat og drikke har ikke laget seg selv. Produsenter og arbeidere står bak, og har bearbeidet jord og fôret dyr for å mette munnene til dem som kjøper produktet.

Å sette pris på mat og drikke innebærer også å ta vare på og ikke kaste fullt brukbar mat. I mange tilfeller er datostemplingen bare veiledende! Om datoen har gått ut, kan pro-duktet være like godt.

Alles øyne venter på deg,og du gir dem mat i rett tid.

Du åpner din håndog metter alt som lever, med det gode.

(Salmenes bok, 145,15-16)

JOR

Mat på bordet

8

Glimt fra menighetslivet

Liv på gammelt tun: Fra friluftsmessen med påføl-gende liv i stuguom søn-dag 21. juli i Uppigard Streitlien. Mange var kledd i gammel stil (til-svarende ca 1860). Etter messa var det kunngjørin-ger ved lensmannens re-presentant på ”kirkebak-ken”. Deretter var det kaffe og kaker til folk fra både embetsstanden og allmuen…...

Spørrekonkurranse og demonstrasjon av ulike håndverk og matlaging hørte også med til arran-gementet. (Foto: Solvor Alstad og Jens Jørgen Jensen)

9

Glimt fra menighetslivet

10

Fra kjøkkenvinduet

Under denne vignetten skriver vår spaltist om stort og smått fra sitt utsiktspunkt på kjøkkenet.

Ja, så er nok en sommer forbi snart, og høsten rykker stadig nærmere. Men enda (august) kan man glede seg over varm luft og blomster. Det har vært en flott juli med mye sol og varme, ja, faktisk så varmt at en måtte trekke inn i skyggen. Ikke noe sted er finere enn Folldal når det er strålende sol og blå himmel. I juni var det voldsomt med nedbør. Regn-måleren rant full rett som det var, men det var god temperatur. Været skapte de frodigste grøftekantene jeg kan huske. Det bugnet av de nydeligste markblomster i alle slags farger. Jeg har fylt blomstervasene, så det har vært sommer inne også. Nå har geiteramsen tatt over med sin røde fargeprakt, prestekrager og blåklokker synger på siste verset. Kanskje er det Kirsti Sparbos: «En sommer er over, men vi ses igjen til neste år». Og det håpet får vi slutte oss til.

Sommeren er ofte en travel tid. En skal rekke over så mye i denne lyse årstiden, og da kan det ofte bli ganske hektisk. Derfor har jeg all-tid likt høsten veldig godt. De lange, mørke høstkveldene roer ned og en kan kose seg inne med bøker og håndarbeid. Alt faller lik-som mer til ro. For 60 år siden var de første dagene i september tid for å flytte ned fra setra i Rendalen. Da var det slutt på ysting, kjerning av smør og et rikt seterliv. Det var alltid ve-modig å legge de gamle, værbitte tømmer- veggene bak seg. Livet på de gamle setrene i Misterdalen er noe jeg alltid minnes med glede. Jeg var der en tur i sommer, men nå er fjøsdørene stengte og seterhusene er leid ut til turister eller de står og forfaller. Der det var kubjeller og sauebreking høres nå bare suset fra elva. Det var turister den gangen og, men de gjorde ikke så mye av seg. På de gamle kjente stiene møter jeg nå fremmede med propper i ørene og allslags avansert utstyr for å ta fisken. Vi lagde våre egne fiskestenger med senn og krok. Agnet var «gørsild» som vi fanget i småbekkene. Det hendte vi fikk små-

ørret og da var ikke veien hjem lang for fang-sten måtte stekes med en gang. Der melke- såene ble satt i bekken til avkjøling, lå nå øl-bokser for å bli kalde. Den gamle badekulpen var fremdeles i bruk heldigvis. Alle trøene ble slått, hesjet og fôret ble lagret i de små løene. Det måtte kjøres ned til bygda før det ble for mye snø. Jeg var ikke så glad i hesjinga, for det var hoggorm i graset og de er jeg livredd den dag i dag. I stedet fikk jeg ofte den tunge og kjedelige jobben med å dra slipesteinen. Det ble slått i hjel mye hoggorm på seter- vollene om somrene. Jeg husker min far for-talte om en gammel original som hadde ei hytte helt nede ved elvekanten. Han hadde orm i hytta si. De lå rundt peisen og varmet seg. Foran senga si hadde han tegnet en strek. Hvis ormen kom over streken, var han nødt til å slå den i hjel. I dag ligger den gamle stua hans i ruiner og ingen har sett orm der på mange år.

Det var et sterkt skille mellom by og land den gangen. Vi visste ikke så mye om livet i byen, og jeg tror ikke de få turistene som kom visste så mye om seterlivet heller. Jeg husker en morgen min onkel hadde fått kua over elva for de skulle beite på andre sida den dagen. Siste kua var i elva da to bydamer kom og fikk se kua i elva med vann oppunder juret. Den ene utbrøt forskrekket: «Gid nå kommer det vann i melka». Onkelen min klarte å holde seg alvor-lig og forklarte dem at det var derfor melka ble separert for å skille vann og melk. Dette godtok de uten videre og min onkel fikk en god historie å fortelle.

Jeg har tenkt mye på dette skille mellom by og land. Det var veldig vanskelig for meg å finne meg til rette i Oslo da jeg kom dit som tiåring. For det første så snakket jeg dialekt, og det var ikke bra den gangen. På skolen var det rene jente- og gutteklasser. Jeg kom fra blandet klasse og var vant til å leke med gutter, klatre i trær, ake på låvetaket, seile på flåter på flom-vannet om våren og omgås mange dyr. Vi var aldri så rene og pene og en sommer uten

11

skrubbsår på knærne var en bortkastet som-mer. Bare det å bo i fjerde etasje i en blokk var et mareritt for meg som var vant til å gå rett ut på bakken. Da jeg flyttet til byen, fikk jeg streng instruks av min gamle mormor som bodde på Majorstuen om at pene piker hver-ken skulle løpe eller plystre, og de måtte passe på å gå med bena utover. For meg var det jo som å komme i et fengsel de første årene. Men heldigvis ble alle ferier tilbrakt i min barndoms dal. Etter hvert som jeg ble eldre, ble jo bylivet ganske morsomt, men jeg kunne aldri tenke meg å bo der. Det er fint med en liten bytur, men du verden hvor godt det er å komme til Folldal igjen.

Jeg fikk et spørsmål av en gammel venn i vår om hva som var meningen med livet. Jeg klarte ikke å gi han et godt svar, men jeg har tenkt mye på det. Hvis jeg snur litt på det og sier hva gir livet mening, så er det litt lettere. For jeg har helt klart for meg hva som gir mitt liv mening. Det er når familien er frisk og for-

nøyde, når en kan våkne og ha en ny dag å bruke på noe en liker å drive med. Det er når en liten barnehånd stolt overrekker et par halvvisne blomster som bare lengter etter vann og sier: «Se, mommo, jeg har plukket fine blomster til deg». Å drikke formiddagskaffe ved kjøkkenbordet og møte to øyne som bare vil meg vel. Det er også å gå tur med hunden høyt oppi lia her og se mot Rondane og ut-over bygda. Det er også å ha gode venner som kommer på besøk eller ber oss ta en tur inn-om. Kort sagt så er det alt det som gjør meg varm innvendig og får meg til å fryde meg over livet.

Så håper jeg på en fin bærhøst og mange fine bærturer og at værgudene kan ødsle litt sol og varme over oss utover høsten.

Solvor Alstad

12

Ny salmeHerren kler oss i sin kraft!

Av Morten Chr. Abrahamsen

Herren kler oss i sin kraft! Alt som han må ville,

fremgår fra den ene akt,hjertets angst å stille.

Intet kan vi selv forstå,kjærlighet han lover,

oss som reises for å gå,mens en verden sover.

Jesus fyller oss med tro! Lysets ord han taler.

Veien, sannhet, frem til liv,som han varmt befaler.

Engler bringer kraften fremtil de mørke steder.

Og vår Gud er hjertets venn,slik han kjærlig leder.

Gjennom farer, sorg og savn,alt som vi må lære.

Det er kraft i Jesu navn,bønnen vår vil ære;

Herrens seier, korsets lys,kraftens dag på jorden.

Vi vil reises, løftes tilværen og til vorden.

Mektig herre lover altsom han skjønt vil holde.

Om vi bare jevnlig larvåre hender folde.

Med den bønn som evig står- det kan hjertet like -

når vi hører ”Fader vår!”nær til vår Guds rike.

Forfatteren av denne salmen bodde i Tynset en periode for få år siden. Han holdt også

konserter. bl.a. i Folldal kirke.

13

Kvebergsøya Gard

• Møte-ogkonferanselokalermeddigitaltutstyr• For20til48personer• Overnattingimiljøfraoldemorstid• Kjøreoppdragogkanefart• Ringformenyforslagogpriser

ErisDavids&MartinKjønsberg2582GrimsbuTelefon62490333Mob:41613941/95241571www.kvebergsoeya.compost@kvebergsoeya.com

- selskapslokale med særpreg -

Velkommen til oss!

Fjøset er et unikt lokale velegnet til feiring for lag, foreninger, firma,

jaktlag, bursdager, barnedåp og konfirmasjon.

Småplukk50-årskonfirmantfesten blir arrangert lørdag 14. september. Etter gudstjeneste og fotografe-ring i Folldal kirke blir det samling i Rondaheim, Atndalen (ikke Rondeslottet, som forrige menighetsblad kunne melde).

Innsamlingen av klær fortsetter. Nøkkel til lage-ret på Verket gamle skole kan hentes på kom-munens servicekontor. Klærne, som må være hele og rene, sendes til Estland. Vi er takk-nemlige for støtte til frakt. Denne kan betales inn til konto 1822.14.11621.

Giroblanketten innlagt i dette bladet gjelder, som vanlig i høstnummeret, givertjenesten i menigheten. Formålet er arbeidet blant barn og unge. Barnelaget har ikke vært i drift siden i fjor, men det arbeides med å få dette i gang igjen. I tillegg er det to faste samlinger for barn og unge som menigheten har innarbeidet: Lys Våken, overnatting i kirken for 11-åringer før-ste helga i advent. Dessuten vil det på vårpar-

ten igjen bli arrangert Tårnagenthelg for 8- og 9-åringer (ikke nevnt på selve giroblanketten). På forhånd takk for ditt bidrag!

Ny salmebok. Som det framgår av ”ord til etter-tanke” på side 3, lanseres ny salmebok for Den norske kirke 1. søndag i advent. Innføringen av salmeboka vil imidlertid ikke skje samtidig i alle menigheter. Det koster ganske mye å kjøpe inn nye sett med bøker til alle kirker. Dette må derfor forberedes i bud-sjettsammenheng. Det er menighetsmøtet (av- holdes vanligvis etter en gudstjeneste) som avgjør saker vedrørende innføring av ny sal-mebok og liturgi.

14

Folldøler besøkte Bergstadens ZiirMenighetsturen i år gikk til Røros. På veien var det kaffestopp på Malmplassen på Tolga, hvoretter turen gikk videre til Bergstaden og besøk med omvisning i den store og vakre kirka, som er temmelig nyrestaurert. Etterpå var det middag på Vertshuset før hjemreisa. Det var diakoniutvalget og menighetene i Folldal som arrangerte turen, som gikk 12. august. Røroskirka kalles gjerne Bergstadens Ziir. Ordet sir betyr pryd, og det er et meget treffende ord om dette fantastiske kirkebyg-get. Det er andre kirka på Røros, bygd i åra 1780-84. Den første vart bygd få år etter at gruedrifta kom i gang og smeltehytta vart bygd ved Hitteråa midt i 1640-åra. Den stor-slåtte katedralen, om vi så skal bruke det or-det, har ikke mindre enn om lag 1600 sitte-plasser og er ei av landets største kirker. Den første kirka på Røros var bygd i tre, mens Bergstadens Ziir er bygd i stein. Og

det er utallige steinlass i de tjukke vegge-ne. Det var Rørosverket som bygde kirka, og den kosta 23.000 riksdaler, noe som tilvarte omtrent 450 årslønninger for en vanlig gruvearbei-der. Lokal byggmester var Svend Aspaas, som også stod bak noen andre kirker, blant anna Sør-Fron.

AA

Vår egen organist, Irina Grechaniuk, spilte et par styk-ker på klaveret i Bergstadens Ziir.

Under: Folldølene ser seg om i den flotte kirka.

Mot alteret, med prekestolen midt over.

Under: Bakover, mot inngangen, med den så-kalte kongelosjen over.

15

Telefon 62 49 05 55 • E-post: post@infotek.as

Trykksaker,aviserogtidsskrifter-Brosjyrer,hefterogbøker-Fargekopiering-Salgavpapirogkonvoluttermed/utentrykk-Gravsangerifargerogmedpersonlig

preg-Konfirmasjons-ogbryllupssanger

Totalleverandør av trykksaker og grafiske tjenester

Selskapslokaler - Møtelokaler - Kafeteria - Hytter - Rom - Camping

Hverdager kl 08.00 - kl 22.00Søndager kl 09.00 - kl 19.00Middag kl 13.00 - kl 19.00 Grillmat til kl 22.00

2582 Grimsbu • e-mail: mail@grimsbu.noTelefon 62 49 35 29 • Fax 62 49 35 62

Ta kontakt, vi hjelper til med arrangementer!

Grimsbu TuristsenterMotell og Camp ****

UtleieKursSalg

www.grimsbu.no/fritidtlf. 915 74 134

roar@grimsbu.no

Abonnér på Folldals Marked- så får du vite hva som rører seg i bygda.

F O L L D A L S M A R K E D

F O L L D A L S M A R K E D

16

FOLLDAL MENIGHETSBLADAnsvarlige utgivere:

Folldal menighetsråd ogØvre Folldal sokneråd

Returadresse:Folldal prestekontor, 2580 Folldal

Utforming: Infotek AS, 2580 Folldal

8.. sept 16. søndag i treenighetstiden Matt 11, 16-1911.00 Egnund kpl. Ryen. Høymesse med nattverd.

14. sept (lørdag) 18.00 Folldal krk. Ryen. Kveldsmesse med 50-årskonfirmanter. festsamvær i Rondaheim.

15. sept 17. søndag i treenighetstiden Mark 5, 35-4311.00 Dalen krk. Ryen. Høsttakkefest. Presentasjon av nye konfirmanter. Kirkekaffe. Offer: Menighetsarbeidet.19.00 Folldal krk. Ryen. Høsttakkfest. Presentasjon av nye konfirmanter. Offer: Kirkelig pedagogisk senter (IKO).

22. sept 18. søndag i treenighetstiden Mark 1,40-4511.00 Rondaheim. Ryen. Gudstjeneste med kirkekaffe.

6. okt 20. søndag i treenighetstiden Ef 6,1-411.00 Dalen krk. Ryen. Familieguds- tjeneste. 4-årsbok.

13. okt 21. søndag i treenighetstiden. Luk 12,13-2111.00 Folldal krk. Ryen. Familieguds- tjeneste. 4-årsbok. Offer: TV- aksjonen.

20. okt 22. søndag i treenighetstiden Luk 10,125-3719.30 Dalen krk. Ryen. Sangkveld.

3. nov Allehelgensdag Luk 6,20-2311.00 Dalen krk. Ryen. Allehelgensmesse. Nattverd. Kirkekaffe. Offer: Menighetsarbeidet.

10. nov 25. søndag i treenighetstiden. Luk 6, 20-2311.00 Dalen krk. Ryen. Høymesse. Natt- verd. Kirkekaffe. Offer: Folldal Musikkråd.

24. nov Domssøndag / Kristi kongedag Joh 9, 39-4111.00 Dalen krk. Ryen. Høymesse. Nattverd.

1.des 1. søndag i advent Matt 21,1-1111.00 Folldal krk. Ryen. Familieguds- tjeneste. 6. klassinger deltar (Lys våken). Offer: Menighetsarbeidet. Kirkekaffe.

6. des (fredag)19.30 Folldal krk. Konsert "Rett og Slett" (klokkeslett med forbehold).

8. des 2. søndag i advent Joh 14, 1-411.00 Dalen krk. Ryen. Høymesse. Natt- verd.

21. des (lørdag)12.00 Dalen krk. Vi synger og spiller julen inn.19.00 Folldal krk. Vi synger og spiller julen inn.

FOLLDAL MENIGHETSBLADAnsvarlige utgivere:

Folldal menighetsråd ogØvre Folldal sokneråd

Returadresse:Folldal prestekontor, 2580 Folldal

Utforming: Infotek AS, 2580 FolldalVelkommen til kirke!