noen kjente moser - uit kjente moser.pdfden danner gråe tuer på stein, berg eller mark. tuene er...

Kjell Thomassen Arkhimedes-prosjektet

__________________________________________________________________________

-- Side 1 --

NOEN KJENTE MOSER

Arkhimedes-prosjektet Tromsø 2009 Kjell Thomassen

Undervisningsmateriell Naturfag ___________________________________________________________________________

-- Side 2 --

Gråmose På av stand ser vi tydelig hvorfor mosen har fått dette navnet. Den danner gråe tuer på stein, berg eller mark. Tuene er løse og kan være 5 – 20 cm høye. Gråfargen kommer av at bladene ender i en hvit/grå tannet hårspiss. Gråmosen har størst vekst ved 13 – 15° C og høy luftfuktighet. Derfor finnes den i hovedsak langs kysten, men forekommer også i innlandet og på fjellet.

Sigdmoser Bladene til sigdmosene er bøyd eller krummet slik at de har form som en sigd. Dette ser en tydeligst i toppen av mosen. Det finnes flere arter av sigdmose og i Nord-Norge er fem arter relativt vanlige.

To av artene er små, mindre enn 2 cm høy.

Snøsigdmose vokser på snøleier, hovedsakelig i

fjellet og Grøftesigdmose er vanlig langs grøfter i myr.

De tre andre artene er høyere. Blanksigdmose vokser på marka, sjelden på stein og tre. Bladene er blanke og ofte lengre enn 10 mm.

Bergsigdmose og Vanlig sigdmose kan vokse overalt. Bladene til disse er kortere enn 10 mm.

Gråmose

Blanksigdmose

Vanlig sigdmose


__________________________________________________________________________

-- Side 3 --

Klomoser

Bladene til disse mosene er sterkt krummet, ofte til samme side av planten. Dermed ser det ut som mosen er tett besatt med klør. Toppen har tydelig form som en klo. Artene er vanskelig å skille fra hverandre, men farge og vokseplass kan være nyttige hjelpemidler.

De vanligste klomosene er Vassklomose og Vrang-klomose. Begge vokser på meget våte steder; langs vatn og åpne myrer, og i grøfter. De kan også finnes under vann. Vassklomose har fargenyanser i grønt, brunt eller gult, mens Vrangklomose varierer mellom skittengrønn, bleikgrønn og rødbrun. På fuktige steder og spesielt i torvmyrer

vokser Rødklomose

og Brunklomose. Rødklomose har alltid et rødlig skjær, mens Brunklomose i hoved-sak er brun – og aldri med rødt.

Bleikklomose er den klomosearten som foretrekker de tørreste stedene. Den kan vokse på relativt tørre steder som stein, berg og tre, men forekommer også på ikke altfor fuktige steder i myr. Bleikklomose har bleikgrønn til olivengrønn farge.

Vassklomose

Brunklomose

Bleikklomose


-- Side 4 --

Etasjemose Etasjemose er kanskje Norges mest vanlige mose. Den vokser så å si overalt og danner ofte store tepper eller matter. Denne mosen er også den som er lettest å lære seg. Hvert år dannes en ny ”etasje” med greiner. Disse etasjene eller greinene vokser horisontalt og er forbundet med en opprett og greinløs stengel. Stengelen er rød, spesielt i skuddspissene. Etasjemose har vært brukt som tettemateriale i tømmerhus. Den er bedre enn torvmose fordi den ikke trekker til seg fuktighet. I Nord-Norge, hvor etasjemosen vokser frodig i bjørkeskogene, har den tidligere vært brukt som fôr, eller tørket som strø for husdyra.

Bjørnemoser Bjørnemosene har et meget karakteristisk utseende og bør ikke forveksles med andre moser. Mosene ligner noe på kråkefotplanter. Bladene står nesten rett ut fra stengelen og er sylspisse. De ligner litt på einernåler og har nederst en hinneaktig slire som omslutter stengelen. Navnet bjørnemose er eldgammelt og har usikker opprinnelse. Nedre del av mosen er ofte rødbrun og kan minne om bjørneragg. Men det går også historier om at bjørnen samlet og tørket denne mosen for å bruke den til underlag i hiet. Bjørnemose ble tidligere brukt til å skrubbe gryter og kar, og som sopelimer. Mosen har også vært brukt som nødfôr i vårknipa.

Den største av disse mosene er Vanlig bjørnemose som kan bli opptil 80 cm høy, men det normale er 25 – 30 cm. Bladene er 8 – 12 mm lange og står langt fra hverandre slik at den sølvglinsende

bladsliren, som omfavner stengelen, er meget iøynefallende. Bladene har tallrike tenner langs kanten. Kapselen sitter på en ca. 10 cm lang stilk og er firkantet. Lokket på kapselen ender i en 1 mm lang spiss. Vanlig bjørnemose vokser særlig på myr og sumpige steder, men forekommer også på fuktig skogsmark.

Etasjemose

Bjørnemose

Vanlig bjørnemose


__________________________________________________________________________

-- Side 5 --

Kystbjørnemose vokser på tuer i skogen, spesielt i kyst-strøk. Den er mindre enn Vanlig bjørnemose, bare 8 – 10 cm høy. Kapselstilken er 7 – 8 mm lang og kapselen er 5 – 6 kantet, sjelden firkantet.

Krukkemose kan kjennes på kapselen som er rund og krukkeformet – altså ikke kantet. Dessuten har den en karakteristisk bleik, blågrønn farge. Den vokser på sandige steder, ofte langs vei.

Einerbjørnemose er en middels stor bjørnemose og blir sjelden over 6 cm høy. Bladene ender i en rødaktig (ikke hvit) spiss og minner svært mye om en einernål. Den hanlige planten har om våren en meget iøynefallende krans av oransje eller rødfargete blad i toppen. Kapselen sitter på en 2 – 5 cm lang rød stilk. Einermosen vokser hovedsakelig på tørre, sandige steder.

Rabbebjørnemose er en av våre minste bjørnemoser og den kjennes lett fra de andre artene ved at bladene ender i en lang hvit hårspiss. Rabbebjørnemose vokser på lysåpne, tørre steder.

Snø-bjørnemose vokser hovedsakelig på snøleier i fjellet og går meget sjelden nedenfor skoggrensen.

Fagermoser Det karakteristiske med fagermosene er bladene som er store, grønne og tynne og har en tydelig midtnerve.

Hos Rosettmose er bladene samlet i toppen som en rosett som kan bli 2 – 2,5 cm bred. Stengelen nedenfor har bare små skjellformete blad. Rosettmose vokser på fuktig moldjord i skog.

Bekkefagermose vokser på våte, skyggefulle steder, gjerne langs bekker. Bladene til Bekkefagermose kan også danne rosett i toppen, men den er ikke så karakteristisk som hos Rosettmosen. Bladene minker i størrelse nedover stengelen. De er butte og ender ikke i en spiss som hos Rosettmosen (se figur neste side).

Einerbjørnemose

Rosettmose


-- Side 6 --

Kystfagermose er vanlig i de fleste skogstyper langs kysten. Den vokser i tette, 2 – 4 cm høye tuer, som er sammenvevd av rødbrunt filt. Bladene er forholdsvis store, opp til 4 cm.

Krypfagermose er krypende over trerøtter, klipper og jorddekte steiner på skyggefulle steder.

Sumpfagermose er sterkt brunfiltet og vokser i sumpskog og på myrer.

Furumose Furumose er sammen med Etasjemose, Flettemose og Vanlig sigdmose de vanligste mosene i Norge. Den danner ofte store tepper av opprette, gulgrønne og glinsende skudd som er nokså uregelmessig fjærgreinet. Et karakteristisk kjennetegn er at den øvre del av stengelen er rød. Dette sees best når bladene skrapes bort. Furumose vokser på tuer i skog, hei og myr. Spesielt vanlig i furuskog.

Nikkemose Denne mosen kjennes på den nikkende kapselen og den lange røde kapselstilken. Kapselstilken sitter oft på mosen lengen etter at kapselen har skrumpet inn. Kapselen er brunrød og har ikke furer. Nikkemose vokser i små, flate og mørkt grønne tuer, ofte på sandjord. Forekommer ofte der jorda er blitt barlagt, for eksempel langs veier og grøfter.

Bekkefagermose

Kystfagermose

Furumose

Nikkemose


__________________________________________________________________________

-- Side 7 --

Engmose/Stjernemose/Hårstjernemose Ovenfra ser disse mosene ut som en stjerne fordi bladene står rett ut fra stengelen.

Engmose har krummete blad og rød stengel. Den vokser i fuktig grasmark, ofte i enger og plener.

Stjernemose har rette blad og er mindre enn Engmose. Den vokser på våte og kalkrike steder, ofte i myr, men også i nærheten av sandstrender.

Hårstjernemose har blader med en kraftig rødlig nerve som løper ut i en lang og grovt tannet hårspiss. Den vokser oftest på næringsrik jord eller grus.

Palmemose Dette er også en meget lett kjennelig mose fordi den minner om en palme. Fra en krypende stengel skyter det opp en tykk, mørkt farget og loddrett stengel. De nederste 2 – 3 cm av denne stengelen er greinløs. Øverst bærer stengelen tallrike greiner som spriker ut i alle retninger. Palmemosen vokser oftest på noe fuktig mark i frodige lauvskoger eller i våt eng, ofte langs innsjøer og tjern.

Stjernemose

Palmemose

Engmose


-- Side 8 --

Flettemose

Kråkefotmose Kråkefotmosen ligner en miniatyrutgave av myk kråkefot. Stengelen er 15 – 20 cm lang og er uregelmessig forgreinet. Bladene har en bred nedre del og er sigdformet bøyd i toppen. Kråkefotmosen trives best langs kysten, men forekommer også i innlandet. Den vokser på kampesteiner eller i skogbunnen mellom andre moser – eller danner store, flate tuer.

Flettemose

Denne mosen vokser som regel i tett sammenfiltrede matter. Stengelen er liggende og uregelmessig forgreinet. Bladene har en spiss som er krummet mot underlaget, og mosen ligner derfor en flette.

Det finnes mange varianter av denne mosen slik at den kan være vanskelig å bestemme. Den er vanlig overalt i hele landet.

Broddmose Broddmose er uregelmessig fjærgreinet og både stengel og greiner ender i en tydelig brodd. Den vokser i glinsende, gulgrønne eller brunlige store tepper, eller mellom andre moser på grasmyrer, i grøfter eller ved bredden av innsjøer eller tjern.

Kråkefotmose

Broddmose


__________________________________________________________________________

-- Side 9 --

Fjærmose Fjærmosen er meget lett kjennelig fordi den ligner svært mye på en fjær. Den vokser på tuer i moserik, fuktig skog og er spredt mellom andre moser eller danner opprette løse tuer.

Labbmose

Labbmose danner gulbrune, flate matter på solrike knauser og bakker på kalkgrunn. Mosen er fjærgreinet eller sparsomt greinet med meget tettsittende blader. Toppen av mosen er tydelig formet som en labb.

Tvaremose Tvaremose består av et eneste, stort og uregelmessig ”blad”. På mosens overside kan en se mange skålformete utvekster og store parasoll-lignede kjønnsorganer. Tvaremosen er grønn og vokser på fuktige og skyggefulle steder.

Torvmoser Et typisk kjennetegn for disse mosene er at greinene er samlet i knipper oppover stengelen og at de øverste greinene danner et hode i toppen. Det finnes en mengde arter av torvmose og det kan være meget vanskelig å skille dem fra hverandre. Vi kan dele torvmosene inn i fire grupper.

Fjærmose Labbmose

Tvaremose

Torvmose


-- Side 10 --

Gruppe 1 Torvmosene i denne gruppen er meget grovbygde med tykke greiner. Bladene på greinene er hetteformete og avrundet i spissen. Stengelbladene er store og tungeformete og er 1,5 – 2 mm lange

Skogtorvmose danner bleikgrønne, tette tuer i myrkanter og i fuktige skogstyper, spesielt i kyststrøk. Greinene er lubne og butte i enden.

Kjøtt-torvmose kjennes lettest på den rødaktige fargen. Den har butte og hetteformete greinblader i motsetning til andre røde torvmoser (som har spisse greinblader). Kjøtt-torvmose vokser på middels fuktige steder på myr.

Vortetorvmose har en skitten gulbrun farge og vokser på middels fuktige steder på myr.

Gruppe 2 Torvmosene i denne gruppen er i hovedsak grønne og ikke grovbygde.

Svelt-torvmose er liten og spebygd og har en bleik grønnfarge.

Skartorvmose er en meget stor og vakker mose. Den er rent grønn eller noe gulgrønn og har lange piskeformete greiner. Vokser på våte steder med sigevann, i myrkanter og ved bekkeløp.

Frynsetorvmose er også rent grønn og har lys stengel. Vokser på middels fuktige steder på myr.

Gruppe 3 Disse mosene er i hovedsak brune. Bladene har ikke rødt fargestoff. De er ikke grovbygde.

Stiv-torvmose vokser i lyst skittenbrune eller noe blålige, kompakte tuer. Greinene er meget korte og tettsittende slik at skuddene lett faller fra hverandre når mosen tas opp. Vokser på fuktig torvmark i myr og på bergskråninger.

Bjørnetorvmose har en karakteristisk mørk farge, gjerne mørkebrun, mørk oliven eller svartaktig. Den vokser på våte steder, oftest i høyereliggende strøk.

Beitetorvmose er en mindre grov mose med brungrønn eller gulbrun farge. Den vokser på næringsrike myrer og våte beiter.

Skogtorvmose


__________________________________________________________________________

-- Side 11 --

Krok-torvmose er lys brun eller gulbrun. Greinene er ofte bøyd til forskjellig side og ser ut som en mengde kroker. Vokser på myr.

Rust-torvmose er lett å kjenne på den rustbrune fargen. Den vokser i store og tette, hvelvete tuer på myr. Skraper er bort greinene ser en at stengelen er mørk brun. Vokser på forholdsvis tørre steder på mosemyr.

Gruppe 4 Dette er heller ikke grovbygde moser. Alle mosene i denne gruppen har fiolett og/eller rød farge i stengel og blad.

Furu-torvmose danner store hvelvete tuer. Da tuene er meget tette og hodene små kan overflaten på tuene virke fasettaktig. Den vokser på fuktig lyngmark eller tørre myrer, og er ellers vanlig i furuskog.

Rød-torvmose er meget lik Furu-torvmose, men vokser i mindre tette tuer. Tuene har ikke fasettaktig overflate og skuddene ender ikke i så tydelig hoder. Vokser på middels fuktige steder på mosemyr, ofte sammen med eller i nærheten av Rust-torvmose.

Stjerne-torvmose er stjerneformet sett ovenfra fordi greinene sitter i fem rekker. Vokser fortrinnsvis på tørr myr og går høyt til fjells.

Blank-torvmose har en metallglinsende, noe blålig anstrøk, som ofte er meget tydelig i greinspissene når vannet presses ut av mosen. Fargen er gjerne fiolett-rød i sol og blålig, grønn i skygge. Vokser på middels fuktige steder i myr og i mer eller mindre tett skog.

Rose-torvmose har forholdsvis lange greiner og er mer regelmessig forgreinet enn de andre spinkle rødfargete torvmosene. Vokser på middels fuktige steder i grasmyr.

Blanktorvmose

noen kjente moser - uit kjente moser.pdfden danner gråe tuer på stein, berg eller mark. tuene er...

Documents