ny ungdomsklinikk abup - sørlandet sykehus · konseptrapport!ny!ungdomsklinikk!abup!...

Ny Ungdomsklinikk ABUP

Konseptrapport 14-01-2015

Iris Anette Olsen / Helge Havåg

Konseptrapport ny Ungdomsklinikk ABUP

Sørlandet sykehus HF 2

1 BAKGRUNN 7

2 RAMMEBETINGELSER 7

2.1 Idéfasen 8

2.2 Bestilling og mandat 8

2.3 Relevante dokumenter 9

2.4 Oppbygging av rapporten 10

3 BEGRUNNELSE FOR NY ABUP UNGDOMSKLINIKK 10

3.1 Utviklingsplan 2030 og konsekvenser for ABUP -‐ Ungdomsklinikken 11

3.2 Vurdering av nærhetsbehov til andre virksomheter i sykehuset 12

3.3 Fremtidig virksomhetsutvikling 13

4 MÅLSETTINGER 13

4.1 Prosjektets samfunnsmål 14

4.2 Prosjektets effektmål 15

4.3 Prosjektets resultatmål 15

5 ORGANISERING AV ARBEIDET 16

5.1 Styringsgruppe 17

5.2 Prosjektgruppe 17

5.3 Arbeidsgruppe 17

5.4 Referansegruppe 18

6 METODE FOR TIDLIGFASEPLANLEGGING 18

6.1 Definisjoner og begrepsavklaringer 18

6.2 Metode for tidligfaseplanlegging 19

6.3 Identifisering av driftsøkonomiske drivere 19

6.4 Kostnadsberegning av utstyr 21

6.5 Øvrige beregninger og analyser 22



7 STATUS DAGENS VIRKSOMHET OG BYGG 22

7.1 Dagens organisering av døgnvirksomheten 23 7.1.1 Pasientforløp 24 7.1.2 Forhold til Avdeling for rus og avhengighetsbehandling -‐ ARA 25 7.1.3 Forhold til PSA 25 7.1.4 Forhold til somatikk 25

7.2 Bygningsmessige vurderinger 26 7.2.1 Atkomst og tilgjengelighet 26 7.2.2 Byggteknisk tilstand 26 7.2.3 Funksjonell egnethet 27 7.2.4 Samlet vurdering av dagens bygg 28

7.3 Aktivitet og kapasitet 29

8 FREMSKRIVING AV AKTIVITET OG KAPASITETSBEHOV 31

8.1 Endringsfaktorer 32 8.1.1 Befolkningsutvikling 33 8.1.2 Epidemiologi og økt kompleksitet 33 8.1.3 Levekår 34 8.1.4 Geografi 35 8.1.5 Økt samhandling 35 8.1.6 Behov for døgnbaserte familietilbud 35 8.1.7 Behov for døgnbasert tilbud om avgiftning og kortvarig rusbehandling 36 8.1.8 Kapasitetsbehov 2030 36

9 GENERELLE DIMENSJONERENDE FORUTSETNINGER OG PROGRAMKRAV 37

10 SPESIELLE DIMENSJONERENDE FORUTSETNINGER OG PROGRAMKRAV 37

10.1 Hovedfunksjonsprogram 37 10.1.1 Virksomhetsmodeller for ABUP 38

10.2 Delfunksjonsprogram 39 10.2.1 Behandling og faglig tenkning -‐ nærhetsbehov mellom funksjoner 39 10.2.2 Fagutvikling -‐ nærhetsbehov mellom funksjoner 41 10.2.3 Service og tilgjengelighet -‐ nærhetsbehov mellom funksjoner 42 10.2.4 Arealbenyttelsesprinsipper 42 10.2.5 Romprogram 43 10.2.6 Overordnet utstyrsprogram 44

11 BYGGALTERNATIVER 45

11.1 Sammenheng mellom virksomhetsmodellene og byggalternativene 46

11.2 Nullalternativet 46 11.2.1 Konsekvenser av nullalternativet for fremtidig døgndrift 47 11.2.2 Driftsøkonomiske konsekvenser 48



11.3 Alternativ 2 -‐ sammen med PSA Arendal i Dydens vei 48 11.3.1 Konsekvenser av alternativ 2 for fremtidig døgndrift 49

11.4 Alternativ 3 -‐ sammen med PSA Kristiansand på Eg 50 11.4.1 Konsekvenser av alternativ 3 for fremtidig døgndrift 50 11.4.2 Driftsøkonomiske konsekvenser 52

12 KRITERIER FOR VALG AV VIRKSOMHETSMODELL MED BYGGALTERNATIV 52

12.1 Faglig kvalitet 52

12.2 Helhetlige pasientforløp 53

12.3 Samfunnsmessig bærekraft 54

12.4 Tilgjengelighet 54

12.5 Økonomi 54

12.6 Fleksibilitet 55

12.7 Vurdering av byggalternativ i Kristiansand 56

13 ANBEFALT KONSEPT FOR NY ABUP UNGDOMSKLINIKK OG PSA 56 PLAN FOR VIDERE ARBEID 57 VEDLEGG 57



SAMMENDRAG

Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) inngår organisatorisk i Klinikk for psykisk helse -‐ psykiatri og avhengighetsbehandling (KPH). Avdelingen har hovedansvar for spesialisthelsetjenestens tilbud innenfor psykisk helsevern for barnebefolkningen 0 til 18 år i Agderfylkene. Dette omfatter 30 kommuner og rundt 65 500 barn og unge (folketall ca. 264 500). Avdelingen har polikliniske og ambulante tjenester samt døgntilbud i Ungdomsklinikken. Ungdomsklinikken har 6 døgnplasser og en skjermingsenhet, og ligger på sykehusområdet i Sykehusveien 2 (bygg 162) i Arendal. Målgruppen er i hovedsak ungdom mellom 13 og 18 år. Innleggelsesårsak er mistanke om, eller påvist, alvorlig sinnslidelse med påfølgende funksjonsnedsettelse. Dagens ungdomsklinikk klarer ikke imøtekomme kapasitetsbehovet for døgnbehandling grunnet begrensninger knyttet til lokalisering og bygningsmasse. ABUP er innordnet felles vaktordning for leger i Psykiatrisk avdeling for voksne (PSA) på kvelder og helger/helligdager. Disse periodene må ungdommer legges inn i PSA fordi avstanden mellom avdelingene medfører at lege ikke kan forlate PSA for å ta seg til Ungdomsklinikken. Bygg 162 og tilhørende tomt har lav eller ingen elastisitet og svarer som helhet svært lite tilfredsstillende på funksjonelle krav til egnethet. Det er i dag ikke tilstrekkelig kapasitet og fleksibilitet i bygget til å ivareta mottak og behandling på en tilfredsstillende måte. Innkommende pasienter, pårørende og andre besøkende må oppholde seg i samme rom som pasienter under behandling. Bygget er i tillegg svært dårlig tilpasset funksjonshemmede. Konsekvens av dette er at ungdommer i stadig økende grad legges inn i ulike voksenpsykiatriske døgnposter. For å sikre et godt og helhetlig tilbud er det behov for å etablere ny ungdomsklinikk med tilstrekkelig kapasitet og egnede lokaler i tilknytning til PSA. Arbeidet med konseptrapport for ABUP Ungdomsklinikk er gjennomført parallelt med konseptutredning for ny PSA. Det har vært helt nødvendig for ABUP å sikre en tydelig tilknytning mellom disse. I styremøte 11.12 2014 gjorde styret for Sørlandet sykehus HF følgende vedtak i sak 094-‐14, Konseptutredning nye arealer for PSA;

pkt 2: Konseptutredningens alternativ 2 med ungdomsklinikk legges til grunn for videre arbeid.

pkt 4: Styret ber om at konseptutredning for ABUPs ungdomsklinikk og mandat for forprosjektfasen legges frem for styret etter at Utviklingsplan 2030 er styrebehandlet.

I konseptrapport for ny Ungdomsklinikk i ABUP er det ikke utarbeidet skisseprosjekt (SPR). Dette forutsettes gjennomført i det videre arbeidet med Nybygg for psykiatri SSK sammen med PSA. Denne rapporten beskriver og drøfter fremtidig virksomhet og organisering med to virksomhetsmodeller; drift alene og sammen med PSA. Nærhet til voksenpsykiatrisk døgnpost begrunnes faglig og driftsmessig i at dette er nødvendig for å kunne gjennomføre felles vaktordning for leger, felles fagutvikling, tilrettelegge



for sømløse behandlingsforløp på en effektiv måte, utvikle fremtidig felles behandlingstilbud for familier og fleksibel bruk av ressurser. I tillegg peker rapporten på ulike bygningsmessige løsninger, og drøfter disse i lys av funksjonelle og virksomhetsmessige krav for en fremtidig døgnpost. Herunder vurderes videreføring av drift i bygg 162 (nullalternativet), videreføring i nytt bygg i tilknytning til PSA i Dydens vei i Arendal, og videreføring i nytt bygg i tilknytning til ny PSA i Kristiansand. Videreføring av drift i bygg 162, eller nytt bygg i Dydens vei i Arendal, svarer ikke til de virksomhetsmessige krav som legges til grunn for en fremtidig døgnpost. For bygg 162 er dette begrunnet i byggets utforming, utvidelsesmuligheter på tomten og avstand til PSA. For Dydens vei er det først og fremst begrunnet i for lite tomteareal, mangel på uteområder og de bygningsmessige begrensninger som Luftambulansens virksomhet gir. Virksomhet samlokalisert sammen med PSA på Eg i Kristiansand vurderes som det foretrukne alternativ. Denne modellen vurderes gjennomgående positivt på alle definerte kriterier og er i tråd med anbefalt konsept i rapport for ny PSA. Dette bidrar til å nå målsetningene om tilstrekkelig kapasitet og kvalitet på fremtidige døgnplasser. Det muliggjør felles utnyttelse av behandlingsressurser mellom avdelingene, det tilrettelegger for sømløse behandlingsforløp og sikrer god arealutnyttelse og sambruk av fellesfunksjoner. Samtidig har tomtevalget i Kristiansand nødvendig fleksibilitet til å imøtekomme et eventuelt fremtidig behov for kapasitetsøkning. Etter denne vurdering anbefales det at ny ungdomsklinikk lokaliseres til Kristiansand og videreutvikles i samsvar med SSHF styrets vedtak i sak 094-‐14, pkt. 2; -‐ utredningens alternativ 2 med ungdomsklinikk legges til grunn for videre arbeid.



Del I: BAKGRUNN

1 Bakgrunn I Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-‐2008 ble det lagt til grunn en helhetlig tenkning for behandlingstilbudet til mennesker med psykiske lidelser. Tjenesteområdet ble styrket kompetanse-‐ og ressursmessig, med krav om utvikling av sammenhengende tjenester, økt tilgjengelighet, fleksibilitet, kvalitet og brukermedvirkning i behandling og oppfølging. Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) i Sørlandet sykehus HF (SSHF) har ansvar for spesialisthelsetjenestens tilbud innenfor psykisk helsevern til barn og unge i Aust-‐ og Vest-‐Agder. Avdelingen har en behandlingsmodell som følger opp de helsepolitiske føringene, med differensierte og desentraliserte polikliniske og ambulante tjenester samt døgnbaserte tjenester sentralisert til Ungdomsklinikken i Arendal. Dagens ungdomsklinikk makter imidlertid ikke å imøtekomme kapasitetsbehovet for døgnbehandling på grunn av begrensninger knyttet til lokalisering og bygningsmasse. Konsekvens av dette er at Ungdomsklinikken har begrenset åpningstid for innleggelser, og at ungdom i stadig økende grad må legges inn i ulike voksenpsykiatriske døgnposter. En annen konsekvens er at helseforetaket må konsentrere tilbudet om akutt bistand og ikke klarer å opprettholde et utrednings-‐ og behandlingstilbud. For å sikre et godt og helhetlig tilbud er det behov for å etablere ny ungdomsklinikk med tilstrekkelig kapasitet og egnede lokaler, og som har døgnåpent mottak.

2 Rammebetingelser Konseptfasen er gjennomført i henhold til Helsedirektoratets veileder for Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter1, og bygger på tidligere utredningsarbeid i ABUP, Konseptrapport ny PSA2 og forslag til Utviklingsplan 20303 for SSHF. Denne rapporten har til hensikt å utfylle Konseptrapport ny PSA med konsept for ny ungdomsklinikk i ABUP, herunder beskrive dagens virksomhet og alternativer for fremtidige virksomhetsmodeller. Konseptrapporten skal også beskrive alternativer for lokalisering som svarer til virksomhetsmodellene. De alternativer som utredes rangeres i henhold til et sett av kriterier og legges til grunn for vurderinger og anbefalinger som gjøres i forhold til det prioriterte alternativet. Det er et mål at konseptrapportene for ny ABUP Ungdomsklinikk og ny PSA danner en felles plattform for videre planlegging og prosjektering av virksomhet og bygg. Utredningen skal derfor gi et godt grunnlag for en mer detaljert programmering og prosjektering i forprosjektfase til ny ungdomsklinikk. Det vil bli utarbeidet en felles plan for det videre arbeidet. Konseptutredningen legges frem for styret i SSHF etter

1 Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter (2011). 2 Konseptrapport Ny Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA), Sørlandet sykehus HF, 17.11.2014. 3 http://www.sshf.no/om-‐oss/utviklingsplan-‐2030



at Utviklingsplan 2030 er styrebehandlet. Utviklingsplanen skal behandles første gang i styremøte 05.02.2015.

2.1 Idéfasen Det er ikke gjennomført idéfase for ny ungdomsklinikk i ABUP. Behovet for bygningsmessige tiltak er forankret i strategiplanen til Klinikk for psykisk helse (KPH) i tilknytning til strategiplanen for Sørlandet sykehus HF 2012-‐2014. I strategiplanen for SSHF 2009 -‐2013 er det presisert at:

”Det er fremdeles betydelige behov for bygningsmessige forbedringer i psykiatrien ved sykehuset i Kristiansand. Tiltak for samling av ABUP på Eg er under planlegging, og gjennomføring av dette har høy prioritet i planperioden. I tillegg vil SSHF starte planlegging av nye lokaler for voksenpsykiatrien på Eg. Samlet forventes dette å gi en arealreduksjon.”

Det er gjennomført en omfattende utredning av bygningsmessige tiltak i Arendal, med spesielt fokus på lokalene for Ungdomsklinikken i bygg 162 (se kap.7.2). Det har i lang tid vært diskutert bygningsmessige tiltak for å sikre at innleggelse og behandling blir gjennomført på en forsvarlig (sikker) måte. Et av tiltakene som ble grundig vurdert, var mulighetene for at Ungdomsklinikken og Familieklinikken i Arendal ”byttet bygg”. Konklusjonen ble at de løsninger som var mulig å få til innenfor eksisterende bygningsmasse ikke sto i forhold til kostnader, hverken bygningsmessig eller personellmessig. De ville heller ikke innfri fremtidige krav til ungdomsklinikkens virksomhet.

2.2 Bestilling og mandat Oppdraget for rapporten er gitt av administrerende direktør. I styringsgruppemøte for PSA konseptfase den 2. juni 2014 -‐ sak 3/12 ble det besluttet å legge frem anbefaling for styret i SSHF om å inkludere ABUP i PSA – prosjektet ”siden dette bygget vurderes som svært dårlig”. 4 Styret for Sørlandet sykehus fattet følgende vedtak i styremøte 19. juni 2014 – sak 052-‐2014 pkt. 2: ”Styret ber om at døgnplasser til Abup inkluderes i det videre prosjektarbeidet”. 5 Konseptutredning for ny PSA Kristiansand ble levert 5. mai 2014, med revidert versjon 2,0 datert 17.11 2014, og omfattet utredning av løsninger både med og uten døgnplasser for barn og unge. I de alternativene som beskriver en samling av døgnplasser for KPH i Kristiansand er det skissert hvordan en bygningsmessig kan se for seg innplassering av døgnplasser for ny ungdomsklinikk i Kristiansand, og ny ungdomsklinikk er beskrevet i skisseprosjektet. Styret gjorde i styremøte 11.desember 2014 6 følgende vedtak:

1. Styret tar fremlagt konseptutredning for nye arealer til PSA til orientering. 2. Konseptutredningens alternativ 2 med ungdomsklinikk legges til grunn for videre arbeid. 3. Styret forutsetter at de momenter som er påpekt gjennom ekstern kvalitetssikring, følges opp i

4 Referat Styringsgruppemøte 12 - PSA Konseptfase 2 juni 2014 - sak 2/12 og 3/12. 5 Styreprotokoll SSHF 19 juni 2014-sak 052/2014 Konseptutredning nye arealer for PSA. 6 Styremøte SSHF 11. desember 2014. Sak 094-‐2014 Nytt bygg PSA, konseptutredning



forberedelsene til og i forprosjektfasen. 4. Styret ber om at konseptutredning for ABUPs ungdomsklinikk og mandat for forprosjektfasen

legges frem for styret etter at Utviklingsplan 2030 er styrebehandlet. 5. Det valgte konseptet legger ikke føringer for fremtidig sykehusstruktur eller omlegginger i

DPSene. 6. Styret ber direktøren sende saken til HSØ RHF for videre oppfølging7.

Det er helt nødvendig å sikre en tydelig tilknytning for ABUP Ungdomsklinikken til konseptutredning PSA, da avdelingene sammen rommer døgntilbudet til barn og unge. Det legges til grunn at konseptrapportene utfyller hverandre og behandles i sammenheng når mandat for forprosjektfase skal behandles i styret for SSHF. Utredning av ny ABUP ungdomsklinikk skal beskrive fremtidig virksomhet og organisering med to virksomhetsmodeller; drift alene eller sammen med PSA. I tillegg skal det utredes fire ulike bygningsmessige løsninger;

1. videreføring av virksomheten i dagens bygg i Arendal 2. videreføring av virksomheten i nytt bygg for seg selv 3. videreføring av virksomheten i nytt bygg i tilknytning til PSA Arendal 4. videreføring av virksomheten i nytt bygg i tilknytning til nytt bygg for PSA Kristiansand

Når det gjelder videreføring av Ungdomsklinikken i dagens bygg, er det vurdert at dette ikke er i samsvar med forsvarlig drift. Konseptrapport for ny Ungdomsklinikk skal omfatte hovedfunksjonsprogram (HFP), delfunksjonsprogram (DFP) og et hovedprogram for utstyr (HPU). Når det gjelder HPU, vises det til konseptfase PSA. HPU som beskrives her, vil i hovedsak være det som er spesielt for Ungdomsklinikken. I rapporten vil det også inngå beskrivelser knyttet til person – og vareflyt og samfunnsmessige konsekvenser. Videre skal konseptrapporten ikke omfatte bygningsmessige vurderinger, hverken overordnet teknisk program (OTP) eller skisseprosjekt (SPR). Dette gjelder både for alternativene i Arendal og Kristiansand. For OTP og SPR vises det til Utviklingsplan 2030 og konseptrapport ny PSA.

2.3 Relevante dokumenter • Konseptrapport Ny psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) Sørlandet sykehus HF, 17.11.2014, versjon

2.0. • Utviklingsplan 2030, Sørlandet sykehus HF, 2014: Delrapport teknisk tilstand, bygg og

infrastruktur -‐ Sørlandet sykehus. • Utviklingsplan 2030, Sørlandet sykehus HF, 2014: Delrapport Pasientforløp psykisk helsevern og

tverrfaglig spesialisert rusbehandling. • "Veien videre i ABUP", Strategi-‐ og handlingsplan 2014-‐2018, ABUP, Sørlandet sykehus HF.

7 Styremøte SSHF 11. desember 2014. Sak 094-‐2014 Nytt bygg PSA, konseptutredning.



• Strategiplan 2011-‐2015 for Klinikk psykisk helse – Psykiatri og avhengighetsbehandling, Sørlandet sykehus HF.

• Tiltaksplan for unge 15-‐23 år i KPH, delrapport til Strategiplan 2011-‐2015 for KPH Sørlandet sykehus HF.

• Områdeplan for psykisk helse – Psykiatri og avhengighetsbehandling, Sørlandet sykehus HF. Delplan til Områdeplan – Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet på Agder 2012 – 2015.

• Nasjonal Helse-‐ og omsorgsplan (2011-‐2015). Meld St 16 (2010-‐2011), Helse-‐ og omsorgsdepartement.

• Nasjonal Strategigruppe II, rapporter og anbefalinger fra de fem arbeidsgruppene (30. sep.2010). • HSØ styresak 061-‐2010 Regionale utviklingsområder i psykisk helsevern, 9. sep. 2010. • Klassifikasjonssystem for helsebygg. Versjon 3.1 desember 2012. Veileder IS-‐1965.

Helsedirektoratet. • Rundskriv IS-‐5/2010. "Barn som pårørende". Helsedirektoratet. • Strategiplan for barn og unges psykiske helse, "...sammen om psykisk helse...",

Helsedepartementet, 2003. • St.prp. nr. 63 (1997-‐98). "Om opptrappingsplan for psykisk helse 1999 – 2006". Endringer i

statsbudsjettet for 1998. • Lov om psykisk helsevern • Lov om pasientrettigheter. • Forskrift om barns opphold i institusjon

2.4 Oppbygging av rapporten Rapporten følger oppbyggingen av selve planprosessen med kapitler som svarer til veileder for tidligfaseplanleggingskrav til konseptrapport. Det presiseres at de bygningsmessige alternativene for ny ABUP ungdomsklinikk er beskrevet i Utviklingsplan 2030 og i konseptfaserapport for ny PSA. Det utarbeides derfor ikke nytt skisseprosjekt for alternativene, men det vises til disse rapportene. Konseptrapport for ny ungdomsklinikk vil derfor i hovedsak beskrive hovedfunksjonsprogram (HFP) og delfunksjonsprogram (DFP). Disse integreres i rapporten for å lette fremstillingen av utredningen. Romprogram følger som vedlegg. Det gjør også tegninger av Ungdomsklinikkens lokaler, bygg 162.

3 Begrunnelse for ny ABUP Ungdomsklinikk ABUPs døgntilbud til barn og unge er i dag begrenset ut fra både virksomhetsmodell og bygg, med konsekvens at ungdommer legges inn i voksenpsykiatriske døgnposter. ABUP er eksempelvis avhengig av samarbeid med Psykiatrisk sykehusavdeling for voksne (PSA) om både vaktordning for leger og ressursdeling. Avstand mellom avdelingene gjør imidlertid at legene ikke kan forlate PSA for å ta imot innkommende pasienter i Ungdomsklinikkens lokaler. Avstanden bidrar også til økt forbruk av overtid og ekstravakter fordi en må bemanne for ressurskrevende situasjoner selv om de er sjeldent



forekommende. Begrensninger i åpningstid knyttet til mottak, samt kapasitetsmangel, fører til at ulike psykiatriske døgnposter for voksne i økende grad må benyttes til akuttinnleggelser og skjerming av ungdommer. Konsekvenser av dette er fragmentering av tilbudet og brudd i pasientforløp. Dette medfører igjen redusert pasienttilfredshet og pasientsikkerhet, hindrer effektive og sammenhengende behandlingsforløp og gir vanskelige behandlingsforhold. Ungdomsklinikkens bygg er for lite i forhold til aktivitetsbehov. Det er lite funksjonelt, og er i svært liten grad tilpasset kravene til behandling og arbeidsmiljø. Alle pasienter omfattes av særskilte pasientrettigheter. Barn opp til 18 år har særskilte juridiske rettigheter knyttet til innleggelse i sykehus, som blant annet rett til å ha med pårørende under innleggelse8. Barn har rett til å bli aktivisert og stimulert9, og de har rett til undervisning under oppholdet i henhold til opplæringslova10. Bygget er ikke tilrettelagt for å ivareta disse rettighetene, og mangler tilstrekkelig store pasientrom til å ha med pårørende, oppholdsrom til de foreldre/omsorgspersoner som er med, lokaler for fysisk utfoldelse/lek og muligheter for ulike aktiviteter samtidig. Det er et betydelig aldersspenn på de innlagte, fra 11-‐18 år, og det er ikke fleksibilitet i bygget til å differensiere lokalene ut fra aldersgruppe. Hovedproblemstillingen er at ABUP Ungdomsklinikken ikke kan drive sin fremtidige virksomhet i eksisterende lokaler. Det er gjennomført sikringstiltak innenfor de rammer som bygget gir. Slike tiltak er på langt nær tilstrekkelige, og bidrar ikke til å innfri kravene til behandling og arbeidsmiljø. Ny kunnskap, nye behandlingsmetoder og økt behov for døgnplasser krever endring av både virksomhet, størrelse og bygg. Behovene vurderes som så omfattende at en helt ny døgnpost er nødvendig.

3.1 Utviklingsplan 2030 og konsekvenser for ABUP -‐ Ungdomsklinikken Utviklingsplan 2030 for Sørlandet sykehus HF skal danne grunnlaget for prioritering av virksomhetsmessige og bygningsmessige tiltak som er godt begrunnet, fremtidsrettet og sett i forhold til en helhetlig utvikling. Høringsdokument for Utviklingsplan 2030 er sendt ut til relevante høringsinstanser og skal behandles i styret i SSHF ultimo 2015. Planen skal videre avstemmes med nasjonal helse-‐ og sykehusplan som skal være ferdig høsten 2015. Konseptrapport for ny ungdomsklinikk i ABUP er koordinert med utviklingsplanarbeidet, slik at det anbefalte alternativ bidrar til en fremtidsrettet utvikling for spesialisthelsetjenesten ved SSHF. For byggutvikling beskriver utviklingsplanen tre hovedalternativer:

1. Videreføring av dagens struktur med tre somatiske sykehus 2. Ett hovedsykehus og et eller flere mindre sykehus 3. Ett sykehus

8 Jmf Forskrift om barns opphold i institusjon, kapittel 2 Samværsrett med foreldre m.m. § 6, 1.-‐4. ledd. 9 Jmf Pasientrettighetsloven § 6-‐3. 10 Jmf Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova), § 13-‐13a.



I alle tre alternativene forutsettes en fortsatt desentralisert struktur for psykiatri og avhengighetsbehandling med Distriktspsykiatriske sentre (DPS’er). Alternativ 3 kan realiseres ved utvikling av dagens anlegg på Eg eller med nybygg et annet sted. Bærekraftsanalyser viser at bygging av ett nytt sykehus er usannsynlig i overskuelig fremtid. Følgelig vil det uansett valg av alternativ 1, 2 eller 3 være et relativt stort somatisk sykehus på Eg i flere tiår fremover, og ny ABUP Ungdomsklinikk kan derfor bygges sammen med PSA på Eg med minimal risiko for at somatikk og psykiatri blir geografisk splittet. For nærmere drøfting av tomtevalg på Eg vises til utviklingsplanen og Konseptrapport ny PSA.

3.2 Vurdering av nærhetsbehov til andre virksomheter i sykehuset ABUP Ungdomsklinikk har behov for nærhet til både PSA og somatiske avdelinger. Nærhet til PSA begrunnes faglig og driftsmessig i at dette er nødvendig for å kunne gjennomføre felles vaktordning for leger. I tillegg er nærhet en viktig premiss for å få til felles fagutvikling, sømløse behandlingsforløp, fremtidig felles behandlingstilbud for familier og fleksibel bruk av ressurser. Økonomisk begrunnelse er innsparing knyttet til fleksibel bruk av kompetanse og ressurser, herunder felles vaktordning for leger og nattevakter i turnus samt arealer. Nærhet vil også gi en sannsynlig innsparing på ekstravakter og overtid. Både ABUP og Barnesenteret har ansvar for barn og unge frem til de fyller 18 år. Barnesenteret har ansvar for den somatiske spesialisthelsetjenesten i Agderfylkene. Behovet for nærhet mellom disse tilbudene begrunnes faglig i at mange situasjoner og tilstander krever et nært samarbeid og samtidighet i utredning og behandling. Lov om psykisk helsevern forutsetter også dette:

"Opphold på somatisk avdeling i forbindelse med tvangsernæring forutsetter et nært samarbeid med den psykiatriske avdelingen. Avdelingene bør derfor ligge i geografisk nærhet til hverandre, og aller helst innenfor samme sykehusområde. Videre må den nærmere gjennomføringen av samarbeidet tilpasses den enkelte pasients tilstand og behov, og det må settes klare rammer for samarbeidet i forhold til den enkelte pasient."11

I tillegg til alvorlige og akutte tilstander (jmf. rapportens kapittel 7.1.4) er samarbeid med Barnesenteret særlig påkrevet ved følgende situasjoner/tilstander:

• Når barn innlagt i barneavdeling eller i somatisk akuttmottak har behov for psykiatrisk tilsyn eller oppfølging/behandling knyttet til utredning av psykosomatisk tilstand, mistanke om alvorlig psykisk lidelse, ved akutt forvirring, selvskading, mistanke om vold og overgrepsproblematikk.

• Når innlagte barn og unge med kjent somatisk sykdom trenger tilsyn/oppfølging fra lege i barneavdeling eller annen somatisk avdeling under innleggelsen.

• Ved behov for drøfting og veiledning. • Ved tilstander som krever samarbeid med habiliteringstjenesten.

11 Forskrift om endring i forskrift om undersøkelse og behandling uten eget samtykke m.fl. i psykisk helsevernloven, , Merknad VIII til §9 (2006).



En samlet vurdering av disse nærhetsbehovenes innvirkning på organisering av ABUPs virksomhet tilsier at ABUP må være organisert i Klinikk for psykisk helse og samtidig ha nærhet og faglig samarbeid med Barnesenteret.

3.3 Fremtidig virksomhetsutvikling En arbeidsgruppe har i delrapport til Utviklingsplan 2030; "Pasientforløp psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2030", kommet med anbefalinger til hvordan virksomheten bør utvikles fram mot 2030. Sammendrag av anbefalinger som har innvirkning på døgntilbudet følger punktvis under: Tjenester for barn og unge

• Videreutvikle spesialisert utredning og behandling av det enkelte barn. Samtidig skal avdelingen implementere tiltak som sikrer systematisk arbeid med hele familiens bistandsbehov i saker.

• Sikre prioritering av innsatsen overfor barn og unge med særskilte behov og som har de alvorligste tilstandsbildene.

• Sikre nytt døgntilbud for ungdom. Ungdomsklinikkens bygningsmessige utforming bidrar til redusert sikkerhet og er ikke tilrettelagt for å kunne ivareta differensierte tilbud tilpasset ulike behov.

• Etablere et døgntilbud for unge som har både psykiske vansker og rus-‐ og atferdsproblematikk. Det trengs akuttplasser til ungdom som i en periode har behov for beskyttelse mot eget rusbruk, og det trengs behandlingsplasser.

ABUP må som konsekvens av utredningene ta høyde for en fremskrevet økning i antall døgnopphold på 63 % fra 2011 til 2030 (se kap. 8). Døgntilbudet til disse er per nå ikke godt nok utbygd og må styrkes for å tilpasses utviklingen. Døgninnleggelser vil primært brukes ved behov for beskyttelse, ved utredning som krever døgnobservasjon og ved behandling som krever spesialisert miljøterapeutisk tilnærming. Døgntilbudet er generelt blitt mer spesialisert. Dette er en utvikling som vil fortsette og som krever lokaler med tilstrekkelig fleksibilitet og elastisitet til å differensiere i forhold til aldersgrupper og ulike tilbud. Døgnpostens funksjon og kapasitet vil fortsatt kreve nært samarbeid med ambulante tjenester og poliklinikkene. En vil også fortsatt ha tilbud om avgiftning poliklinisk i Avdeling for rus-‐ og avhengighetsbehandling (ARA). Samtidig er det behov for å tilby forsterket avgiftningstilbud i døgnpost for ungdom. Dette er en endringsfaktor når en skal dimensjonere kapasitetsbehov for ny ungdomsklinikk i ABUP.

4 Målsettinger I det videre beskrives overordnede mål, føringer og sammenhenger som påvirker utviklingen av ungdomsklinikk i ABUP, og organisering av behandlingstilbudet til barn og unge i Sørlandet sykehus HF. Målene med et offentlig investeringsprosjekt kan organiseres i et hierarki hvor overordnede, prinsipielle



samfunnsmål er avhengig av oppnåelse av underliggende effektmål og resultatmål for tiltaket. Målhierarkiet og hvordan dette kan utnyttes til ulike perspektiver for prosjektet er vist i figur 1:

Figur 1 Målhierarki for utbygging av ny ABUP Ungdomsklinikk

Hovedmålsettingene for prosjekt ny Ungdomsklinikk er å; 1. sikre ungdom som trenger innleggelse i psykisk helsevern god og forsvarlig behandling i trygge

omgivelser 2. sikre ansatte et godt og sikkert arbeidsmiljø i trygge omgivelser Målet for konseptfasen er å etablere et beslutningsgrunnlag for det best egnede konseptet. Videre å utvikle dette til et nivå hvor prosjekteier med akseptabel sikkerhet kan gjøre en realitetsvurdering av prosjektet, og fatte vedtak om igangsetting av forprosjekt12.

4.1 Prosjektets samfunnsmål Det er utarbeidet følgende samfunnsmål for prosjektet:

• Forbedre barn og unges psykiske helse og velvære gjennom beskyttelse, behandling og oppfølging i døgnpost, og gjennom kunnskapsformidling og forskning på egen praksis.

• Oppfylle befolkningen i Aust-‐ og Vest-‐Agders behov for døgntilbud i psykisk helsevern for barn og unge.

• Bidra til å oppfylle spesialisthelsetjenestens lovpålagte krav om døgnbaserte tjenester for barn og unge.

• Ivareta Helse Sør-‐Øst RHFs utvikling av helsetjenester for barn og unge i et langsiktig perspektiv. • Være tilpasset lover og forskrifter og nasjonale helseplaner.

12 Veileder Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter 2011, kap. 5.

Samfunnsmål

Effektmål

Resultatmål ResultatmålResultatmål

RessurserRessurserRessurserRessurserRessurserRessurser

Prosjekteieres perspektiv

Pasienters-‐ og ansattes perspektiv

Prosjekt perspektivKritiske suksesskriterier



4.2 Prosjektets effektmål Effektmålene for ny Ungdomsklinikk skal støtte opp under samfunnsmålene. Spesifikt skal de bidra til å måle kapasitet, kvalitet, sikkerhet, brukertilfredshet og driftseffektivitet i en fremtidsorientert døgnbasert behandling av barn og unge i psykisk helsevern. Dette skal måles gjennom følgende effekter:

• Lokalenes og omgivelsenes utforming oppleves moderne, trygge, stimulerende og helsefremmende av tilbudets brukere.

• Innlagte barn og unge og deres pårørende/omsorgspersoner opplever tilfredshet med behandlingstilbudet.

• Behandlingsnettverk/samarbeidspartnere opplever gode overganger til/fra døgnbehandling. • De ansatte arbeider kunnskapsbasert13 og det drives kontinuerlig forbedringsarbeid basert på

forskning på egen praksis. • Barn og unge med behov for døgnopphold legges inn i ungdomsklinikk med døgnåpent mottak. • Innleggelser av barn og unge i voksenpsykiatrisk døgnpost forekommer ikke, med mindre dette

er begrunnet i individuell vurdering av at dette er beste døgntilbud for vedkommende. • Ved overgang til døgnopphold for voksne opplever ungdom og pårørende å ha innflytelse på

overgangsprosessen. • Ved overgang til døgnopphold for voksne legger ansatte i ABUP Ungdomsklinikk og i PSA til rette

for et smidig og effektivt forløp og opplever godt samarbeid i prosessen. • Ungdomsklinikken bidrar til å utvikle tilbud om familiebehandling og ivaretakelse av barn som

pårørende når voksne som har barn er innlagt i PSA. • Ansatte i ABUP og PSA opplever tilgjengelighet på, og nytte av, hverandres spisskompetanse. • Samlokalisering med PSA bidrar til en effektivisering av bemanning på natt. • Samlokalisering med PSA bidrar til en arealeffektivitet med sambruk av fellesfunksjoner. • Bygget er energieffektivt og miljøvennlig, og gir dermed økonomisk gevinst for drift og

vedlikehold. Det må etableres gode indikatorer og verktøy for å måle effektene ovenfor før og etter utbygging. I forbindelse med utviklingen av disse indikatorene må det også lages en plan for hvordan og når målingene skal skje.

4.3 Prosjektets resultatmål De viktigste resultatmålene som skal følge prosjektet gjennom alle faser er avklaring av sentrale rammebetingelser, planlegging og prosjektering.

1313 Sosial-‐ og helsedirektoratet har sammen med helseforetakene og i samarbeid med Kunnskapssenteret utviklet en nasjonal strategi for kvalitetsutvikling; IS1162, 2005, Kunskapssenteret, rapport nr 16, 2011.Kunnskapsbasert praksis er her basert på tre likeverdige kunnskapsområder; forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap samt brukerkunnnskap og medvirkning. Dette må ses i sammenheng med kontekst.



Dette skal sikre at bygg for ny Ungdomsklinikk ferdigstilles; • innenfor de økonomiske rammer som er besluttet • innenfor den tidsfristen som er besluttet • i henhold til programmet som er besluttet

Etter at konseptrapporten er behandlet skal det utarbeides mandat for forprosjektet og byggefasen, med hovedvekt på forprosjektet. Det er her nødvendig å identifisere noen mål som vil være sentrale videre i forprosjektfasen. Et sentralt punkt i arbeidet i forprosjektet er at det legges en plan for hvordan kontrahering av leverandører inn i prosjektet skal være (se kriterier i veileder for tidligfaseplanlegging). Videre må det identifiseres hvilke resultatmål som er mest relevante når bygget er ferdig og skal settes i drift.

5 Organisering av arbeidet Administrerende direktør for Sørlandet sykehus HF er prosjekteier. Prosjektet er gjennomført med involvering av egne fagmiljøer og brukerorganisasjoner. Prosjektorganiseringen illustreres i Figur 2 Prosjektorganisasjon:

Figur 2: Prosjektorganisasjon



5.1 Styringsgruppe Styringsgruppen er oppnevnt av styret for helseforetaket, og utgjøres av foretakets ledergruppe, foretakstillitsvalgte, hovedverneombud, brukerrepresentant og representanter fra Helse Sør-‐ Øst RHF:

Navn Funksjon Organisasjon

Jan Roger Olsen Adm. direktør SSHF

Nina Hope Iversen Klinikksjef Medisinsk klinikk SSHF

Oddvar Sæther Klinikksjef KPH SSHF

Anders Wahlstedt Seniorrådgiver SSHF

Gun-‐Elise Gustafsson Klinikksjef Medisinsk service klinikk SSHF

Geir Bøhler Klinikksjef Kirurgisk klinikk SSHF

Per Qvarnstrøm Økonomidirektør SSHF

Nina Føreland Organisasjonsdirektør SSHF

Per Engstrand Fagdirektør SSHF

Anne Aasen HSØ representant HSØ RHF

Bjørg S. Nikolaisen Foretakstillitsvalgt SSHF

Randi Torjussen Hovedverneombud SSHF

Lise Kristiansen Brukerrepresentant SSHF

Per W. Torgersen Driftsdirektør SSHF

5.2 Prosjektgruppe Prosjektgruppen består av prosjektleder/driftsdirektør Per W. Torgersen, klinikksjef Oddvar Sæther, avdelingsleder Karl Erik Karlsen, hovedtillitsvalgt og hovedverneombud. Prosjektleder har det formelle og operative ansvar for gjennomføring av konseptfasen. Han får mandat fra, og rapporterer til, styringsgruppen.

5.3 Arbeidsgruppe Arbeidsgruppen består av: Navn Funksjon/organisasjon Iris A. Olsen Assisterende avdelingsleder ABUP, leder av gruppen/redaktør Liv Mari Høgseth Enhetsleder Ungdomsklinikk ABUP -‐ i redaksjonen Kristin Stokke Enhetsleder Akuttambulant enhet ABUP SSK -‐ i redaksjonen Liv Gyda Axelsen Spesialrådgiver ABUP -‐ i redaksjonen Helge Havåg Spesialrådgiver, Eiendomsavdelingen -‐ medredaktør Knut-‐Kristian Aas Bjørnstad Prosjektleder/miljøansvarlig SSHF Lene Gundersen Peersen/Mona Blix HTV Norsk sykepleierforbund SSHF Merethe Krogstad Hoel HTV Fagforbundet SSHF Randi Torjussen Hovedverneombud SSHF Adrian Jensen Brukerrepresentant, Ungdomsrådet SSHF Lise Kristiansen Brukerrepresentant, KPH SSHF



Adrian Jensen og Lise Kristiansen har ikke deltatt i arbeidsmøtene, men har bidratt med innspill. Ungdomsrådet har i tillegg gitt en egen tilbakemelding på hva de som ungdom opplever er viktig med tanke på ny Ungdomsklinikk. Dette er integrert i rapporten.

5.4 Referansegruppe ABUPs ledergruppe bestående av enhetsledere og stab er referansegruppe for arbeidet. Rapporten har vært drøftet underveis og har vært til behandling i ledermøte.

6 Metode for tidligfaseplanlegging

6.1 Definisjoner og begrepsavklaringer Sentrale begreper som benyttes i konseptrapporten er definert i følgende tabell:

Tabell 1 Definisjoner og begrepsavklaringer

Forkortelse Betydning Forklaring HFP Hovedfunksjons-‐program Beskriver driftsmodeller for virksomheten og gir grunnlag for å beskrive

organisering og bemanning samt beregning av driftsøkonomiske konsekvenser. Er integrert i rapporten.

DFP Delfunksjons-‐ program

Konkretiserer kravene i HFP. Rombehov og beregning av arealbehov utarbeides. Spesielle bygningsmessige krav knyttet til det enkelte funksjonsområde og nærhetsbehovet mellom funksjoner og rom utdypes. Er integrert i rapporten.

HPU Hovedprogram utstyr

Beskriver de overordnede retningslinjene for planlegging og anskaffelse av utstyr. Disse vil i hovedsak være like for alle alternativene. Er vedlegg til rapporten.

OTP Overordnet teknisk program

Skal vise krav til teknisk infrastruktur, og skal bl.a. dokumentere konsekvenser av overordnede krav til energieffektivitet, miljøbelastning, sikkerhet, transportløsninger og tekniske systemer. Det skal også vises forventede kostnader til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bygget. Her vises til konseptrapport PSA.

SPR Skisseprosjekt Illustrasjon og beskrivelse av alternative løsninger. Viser hovedidéene for bygget med form, fasader, tomteplassering, utendørsplaner osv. Her vises til konseptrapport PSA.



6.2 Metode for tidligfaseplanlegging Konseptfasen har fulgt Helsedirektoratets anbefalinger om hvordan planprosessen for investeringsprosjekter i helseforetakene bør gjennomføres:

Figur 3 Hovedelementer i et samlet prosjektforløp14

6.3 Identifisering av driftsøkonomiske drivere PricewaterhouseCoopers AS (PwC) har evaluert forskjeller i driftsøkonomiske konsekvenser knyttet til bygningsmessige alternativer utredet i PSA rapporten. Det er beskrevet 6 bygningsmessige alternativer, hvor to omfatter samlokalisering av ABUP Ungdomsklinikk og PSA15:

Figur 4 Oversikt over de foreslåtte bygningsmessige alternativer i "Konseptrapport ny PSA"

PwC har gjennomført workshops i samarbeid med økonomidirektør og ledelsen i PSA og ABUP for å

14 Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter (2011). 15 For nærmere beskrivelser vises til Driftsøkonomiske konsekvenser, PWC. Vedlegg til Konseptrapport ny PSA.

KonseptfaseIdéfase Forprosjekt Detalj-‐prosjekt Bygging

Testing, idrift-‐setting

Kvalitets Sikring Konseptfase (KSK)

B1 B2 B3 B4

T I D L I G F A S E G J E N N O M F Ø R I N G S F A S E

HFP DFP RFP

HPU BUP NUP

OTP

SPR FP

Programmering funksjon

Programmering utstyr

Programmering teknikk

Prosjektering



identifisere de viktigste økonomiske driverne som vil medføre den største forskjellen mellom de bygningsmessige alternativene. Det er da tatt hensyn til at det skal leveres lik kvalitet og kapasitet i alle alternativer:

Tabell 2 Økonomiske drivere

D1: Nattbemanning PSA D2: Subakutt enhet D3: Vaktordning KPH D4: Tilstedeværelse overlege D5: Stedlig leder D6: Lik kvalitet D7: Nattbemanning ABUP D8: Redusert behov ekstravakter og overtid grunnet samhandling ABUP og PSA D9: Korrigert pleiefaktor ABUP ved samlokalisering og nybygg D10: Økt behov for leger i vakt i ABUP ved alternativ drift alene D10B: Økte kostnader ved videreføring av dagens ABUP-‐lokaler og begrenset antall døgnplasser D11: Forvaltning-‐, drift-‐ vedlikeholdskostnader

For å beregne forventede besparelser er det tatt utgangspunkt i situasjonen i dag. Det er beregnet forventede besparelser ut i fra nøkkeltall identifisert i de økonomiske analysene av grunnlagsdata og erfaringstall fra dagens drift. Forventede besparelser er estimater og det vil således være knyttet risiko til utfallet. Ved beregninger knyttet til samlokalisering av ABUP ungdomsklinikk med PSA er det tatt hensyn til at man for fremtiden estimerer et behov for 10 døgnplasser uavhengig av alternativ. Dagens kapasitet er 6 plasser og dagens lokasjon påregnes ikke å kunne inneholde flere døgnplasser.

D7-‐D10B viser de økonomiske driverne identifisert for virksomhetsmodell ABUP og PSA sammen, med bygningsmessig samlokalisering. Nedenfor vises hvilke besparelser som er identifisert sammen med PwC og som kan forventes på disse driverne16:

D7 Nattbemanning ABUP: Samlokalisering av ABUP med PSA medfører at det er mulig å redusere antall personer på nattskift

fra 4 til 3. Estimert besparelse er på 2,0 MNOK per nattskift. For alternativ 2 med ABUP og 3 med ABUP gir dette en estimert besparelse på 2,0 MNOK17.

D8 Redusert behov ekstravakter og overtid grunnet samhandling ABUP og PSA: Samlokalisering av PSA og ABUP muliggjør samhandling som vil redusere behov for ekstravakter og

overtid. Dette gir en estimert besparelse på 0,5 MNOK i alternativ 2 med ABUP og 3 med ABUP. D9 Korrigert pleiefaktor ABUP ved samlokalisering og nybygg:

16 For fullstendig evaluering vises til Driftsøkonomiske konsekvenser, vedlegg til i Konseptfaserapport ny PSA, s. 6-‐7. 17 Ungdomsklinikken har 2 nattevakter i dag, men for en døgnåpen akuttenhet med 10 plasser anses 4 som nødvendig for forsvarlig drift.



Det er gode muligheter for samordning og samhandling ved samlokalisering og nybygg. Dette forventes å gi en redusert pleiefaktor/bemanningsnorm med 0,5 pr døgnplass (vil gjelde for 10 døgnplasser). Dette gir for alternativ 2 med ABUP og 3 med ABUP en estimert besparelse på 3,7 MNOK.

D10 Økt vaktbehov for leger ved ABUP ved drift alene (alternativ 3 i PSA rapporten): I dag er Ungdomsklinikken integrert i vaktordningen som KPH har for sin virksomhet i Arendal.

Dersom denne vaktordningen avvikles fordi at alt døgntilbud i det psykiske helsevern for voksne samles i Kristiansand (alternativ 3), må det etableres en egen vaktordning knyttet til Ungdomsklinikken i Arendal. Dette gir en total estimert økt kostnad i alternativ 3 på 6,3 MNOK.

D10B Økte kostnader ved videreføring av dagens ABUP-‐lokaler og begrenset antall døgnplasser: Det forventes et behov for 10 døgnplasser fremover for barn og unge. Dagens lokaler har ikke

mulighet til å romme flere døgnplasser enn 6. Det resterende behov på 4 plasser vil måtte følges opp i PSA enten i Arendal eller i Kristiansand (avhengig blant annet av valgt byggalternativ). Det vil være mer ressurskrevende for ABUP, egentlig KPH, å drifte disse 4 plassene enn å ha alle plassene samlokalisert. Vi har ikke godt tallgrunnlag for å beregne dette og legger det ikke inn i videre beregninger.

For usikkerhetsvurdering knyttet til identifisering og vurdering av økonomiske konsekvenser vises til PwC rapport vedlagt Konseptrapport PSA.

6.4 Kostnadsberegning av utstyr Hovedprogram utstyr er utarbeidet og følger som vedlegg nr 5 til Konseptrapport PSA. På dette stadiet av prosjektet kan kostnadsberegninger bare i begrenset grad bygge på kunnskap om det konkrete utstyrsbehovet til prosjektet. Erfaringsmessig er det minst å hente på overflyttbart inventar i forhold til andre utstyrskategorier i nye prosjekter. Dette på grunn av at inventar i mange tilfeller er av eldre dato, og at det særlig i pasient-‐/publikumsarealer er ønskelig å gi et tiltalende uttrykk i nye/rehabiliterte lokaler. Det er derfor lagt til grunn en relativt lav gjenbruksprosent for inventar. Erfaringstall som er benyttet er fra Nytt Østfoldsykehus, bygg for psykisk helsevern, samt BUPA Stavanger. I kalkylen for PSA er det lagt til grunn en utstyrskostnad (dvs. uten administrasjonskostnader, men med overflyttbart utstyr) på kr. 1 500,-‐ inkludert mva. pr. brutto kvm. Dette er 15 % høyere enn nytt Østfoldsykehus og 25 % lavere enn BUPA Stavanger. Det forutsettes at dette grunnlaget for utstyrsbehov i ny ungdomsklinikk utredes ytterligere i forprosjektfase. Ved beregning av utstyrsbehov for ny Ungdomsklinikk har vi lagt til grunn et bruttoareal på ca. 1 400 m2 BTA.

Det er foreløpig ikke gjennomført en systematisk vurdering av hvilket inventar og utstyr fra bygg 162 som kan overføres til nytt bygg. I denne fasen er det naturlig å peke på løst inventar som PCer, skrivere etc. I tillegg spesialutstyr direkte knyttet til undersøkelse og behandling. Møbler til kontor og møterom må



vurderes i forhold til den faktiske utformingen av bygget i senere fase.

6.5 Øvrige beregninger og analyser Beregninger for usikkerhetsanalyser og økonomisk bærekraft samt skisser er utarbeidet for konseptrapport ny PSA. Slike analyser er ikke utarbeidet i denne rapporten.

7 Status dagens virksomhet og bygg Beskrivelse av dagens virksomhet omfatter kort redegjørelse av ABUPs behandlingstilbud, herunder ulike forhold knyttet til døgnbehandling, samt bygningsmessige vurderinger, aktivitets-‐ og kapasitetstall. ABUP inngår i Klinikk for psykisk helse -‐ psykiatri og avhengighetsbehandling (KPH). Avdelingen har hovedansvar for psykisk helsevern for barnebefolkningen 0-‐18 år i Agderfylkene. Dette omfatter 30 kommuner og rundt 65 500 barn og unge (folketall ca. 264 500). ABUP har i tråd med helsepolitiske føringer prioritert tidlig innsats og forebyggende tiltak i samarbeid med kommunale helsetjenester. Et synlig virkemiddel er oppbygging av ambulante og polikliniske tjenester. Avdelingen har prioritert kompetanse på familiebehandling og foreldreveiledning for å styrke familiers muligheter for helsefremmende utvikling. Det er etablert fokusområder for spesialisering og utvikling av spisskompetanse for å enda bedre hjelpe de med akutte, sjeldne, komplekse og alvorlige tilstander. Eksempler på dette er spesialiserte team på tvers av Aust-‐ og Vest-‐Agder. Poliklinisk tilbud omfatter behandling og oppfølging både i egne lokaler og i stor grad i barns nærmiljø. Ambulant tjeneste kobles på når problematikken krever mer intensiv oppfølging, eller observasjoner for å kunne gi rett behandling. Døgnbehandling benyttes når ikke poliklinisk eller ambulant tilnærming er tilstrekkelig. Følgende figur illustrerer modell for behandlingstilbudet:

Figur 5 Behandlingstilbud



Det ses en klar utvikling i nedgang i oppholdstid (jmf kapittel 7.3). Noe av årsaken er sannsynligvis at pasienter skrives raskere ut enn tidligere fordi en nå også tilbyr nærhetsbasert behandling og oppfølging gjennom akutte og ambulante team. De som legges inn har et klart behov for døgnbasert beskyttelse, akutt oppfølging, observasjon og utredning, eller behandling. Det er fremdeles behov for å samordne tjenestene for unge med behov for omfattende og koordinert innsats fra psykisk helsevern og kommunale tjenester. Det må etableres gode pasientforløp for de med en kombinasjon av psykiske vansker, atferdsvansker og/eller rus-‐ og avhengighetsproblemer. Særlig fokus må være på de som en fortsatt ikke i tilstrekkelig grad lykkes i å hjelpe poliklinisk og ambulant. For å få til dette er det en forutsetning at en kan tilby et tilpasset døgntilbud med kompetanse på de mest alvorlige og kompliserte tilstandene. Et døgntilbud gir også gode rammer for en samordnet intervensjon og samarbeid om behandling gjennom ro og trygge omgivelser. For mange vil dette kunne bidra til vesentlig bedring.

7.1 Dagens organisering av døgnvirksomheten Ungdomsklinikken i ABUPer eneste døgnpost for de under 18 år. Dette betyr at ABUP så langt som mulig tilstreber alternative løsninger til innleggelse for de yngste. Eksempelvis vil dagbehandling eller ambulant hjemmebasert bistand forsøkes først. Valget om å ikke ha egen døgnpost for barn innebærer at ungdomsklinikken, unntaksvis, tar imot barn ned i 11 års alder. Pasienter kan etter vurdering gis rett til helsehjelp i ABUP til de er 23 år. Da i form av poliklinisk behandling. Ved behov for innleggelse etter fylte 18 år, skjer det i voksenpsykiatrisk døgnpost. Ungdomsklinikken har 6 døgnplasser og er tilknyttet sosialmedisinsk institusjonsskole (SMI). Enheten har i tillegg et akutt-‐ambulant team for Aust-‐Agder. Døgnposten er underlagt Lov om psykisk helsevern og er godkjent for tvungent psykisk helsevern. Målgruppe er i hovedsak ungdom mellom 13 og 18 år som har, eller hvor det er mistanke om, alvorlig sinnslidelse med påfølgende funksjonsfall. Enhetens behandlingstilbud omfatter akuttbehandling og stabilisering ved uro/forvirringstilstander og en tidsbegrenset utredning og behandling ved alvorlige og sammensatte tilstander. Oppholdstiden vil i de fleste tilfeller være under tre uker, men opphold kan etter vurdering vare utover dette. Enheten tilbyr miljøterapi, individualterapi, familiearbeid og støttesamtaler. De som har den daglige omsorgen vil være med som viktige deltakere i behandlingen. Døgnposten ligger i et gammelt hus som tidligere var et behandlingshjem. Huset er ikke tilrettelagt for å ivareta barns særlige rettigheter under innleggelse (jmf. kap. 2). Lokalene tilfredsstiller heller ikke krav satt til forsvarlighet for pasienter og ansatte. Døgnposten er uoversiktlig og gir ikke tilstrekkelig plass til å regulere nærhet og avstand. Dette er ofte en forutsetning for å oppnå stabilisering og trygghet. Videre har døgnposten ikke en egnet skjermingsenhet. Det er ikke tilrettelagt for fysisk funksjonshemmede.



7.1.1 Pasientforløp

På grunn av de bygningsmessige begrensningene i Ungdomsklinikken har ikke ABUP mulighet for å dekke døgnplassbehovet for sin målgruppe. Det øvrige behovet dekkes i dag av psykiatriske døgnposter for voksne i PSA, hovedsakelig av akuttpostene i Kristiansand og i Arendal. Avstanden til PSA gjør det vanskelig å få til godt samarbeid og er en direkte årsak til at leger i vakt ikke har mottak av pasienter i Ungdomsklinikkens lokaler. Fordi legen ikke kan forlate PSA må barn og unge via voksenpsykiatrisk døgnpost for undersøkelse og inntak før de kan komme til Ungdomsklinikken. Innleggelse for barn og unge i KPH har i dag fire ulike veier inn, to til ABUP Ungdomsklinikken og to til døgnpost i PSA:

1. 08.00-‐15.30 hverdager: Innleggelse i ABUP Ungdomsklinikk. Vurdering gjøres av behandler i akutt-‐ambulant team (AAT) i ABUP i Arendal og i Kristiansand eller av behandler i poliklinikk i ABUP.

2. 15.30-‐21.00 hverdager: Innleggelse i ABUP Ungdomsklinikk. Vurdering gjøres av behandler i akutt-‐ambulant team for voksne (AAT) i Distriktspsykiatriske sentere (DPS`er) i Aust-‐ og Vest-‐Agder.

3. 21.00-‐22.00 hverdager: Innleggelse i PSA i Arendal eller Kristiansand. Vurdering gjøres av AAT i DPS`er.

4. 22.00-‐08.00 hverdager samt hele døgnet helg/helligdager: Innleggelse i PSA i Arendal eller Kristiansand. Vurdering gjøres av vakt/bakvakt i PSA.

Videre forløp etter innleggelse:

1. Etter innleggelse i Ungdomsklinikk kan videre forløp ivaretas her med mindre det oppstår behov for skjerming ut over det lokalene kan håndtere. I så fall overføres pasienten til PSA.

2. Etter innleggelse i PSA vurderes pasienten første virkedag av behandler i ABUP. Da avtales videre forløp, som kan være: a. Utskrivelse b. Videreføring av opphold i PSA, alternativt overføring fra PSA Kristiansand til PSA Arendal, ved

behov for forlenget opphold c. Overføring fra PSA til Ungdomsklinikken

Dette viser hvordan lokaler og beliggenhet resulterer i et svært fragmentert tilbud. Dette påvirker igjen både logistikk, helhetlig behandling og pasientsikkerhet.



7.1.2 Forhold til Avdeling for rus og avhengighetsbehandling -‐ ARA

Sykehuset har i dag ikke døgnbasert avgiftningstilbud til ungdom da hverken ABUP eller Avdeling for rus og avhengighetsbehandling (ARA) har døgnposter med tilstrekkelig størrelse og fleksibilitet for denne behandlingen. ARA tilbyr ungdom poliklinisk rusbehandling gjennom Psykiatrisk ungdomsteam (PUT). De har også tidvis tatt inn ungdom til døgnbasert avgiftning når dette har vært et sterkt behov.

7.1.3 Forhold til PSA

PSA har ansvar for øyeblikkelig hjelp og akutte innleggelser for hele den voksne befolkningen i Agderfylkene. Avdelingens vaktordning for leger har også ansvar for ABUP (jmf. kap. 7.1.1 ovenfor). Barne-‐ og ungdomspsykiatri er en egen spesialisering for leger. Denne spesialiseringen innehar ikke vaktansvarlige i PSA, men et for lavt antall leger gjør at ABUP ikke selv har mulighet for egen vaktordning. Det er derfor behov for å videreføre denne ordningen. Videre kompenserer PSA for ABUPs mangelfulle kapasitet på døgnplasser for barn og unge. Dette er nødvendig for å opprettholde et akutt-‐tilbud til barn og unge, men det representerer ikke de nødvendige spesialfaglige og trygge rammene som de unge og deres familier trenger. Døgnpostene for voksne er ikke tilrettelagt for barn og unge, hverken i utforming eller i behandlingstilnærming. Det er derfor et stort behov for en ungdomsklinikk som kan møte alle med et barnefaglig perspektiv i barnevennlige omgivelser. En ungdomsklinikk påregnes å skulle håndtere barn og unge i alle aldre med alle problemstillinger som krever døgntilbud. Periodevis kan dette være utfordrende å håndtere i samme døgnpost. Særlig alvorlige atferdsproblemer hos ungdommer kan være vanskelig å håndtere. Da kan unntaksvis kortvarig innleggelse i voksenpsykiatrisk døgnpost med skjerming være det beste tilbudet. På grunn av Ungdomsklinikkens bygningsmasse og lokalisering brukes imidlertid voksenpsykiatriske døgnposter langt mer enn ønskelig. En større nærhet mellom døgnpostene ville tilrettelegge for å utvikle et samarbeid som i større grad skjer på barns premisser.

7.1.4 Forhold til somatikk

Nærhet til somatikk har stor betydning for å kunne gi effektiv helsehjelp til pasienter som befinner seg i skjæringsfeltet somatikk/psykisk helsevern. Det er også en forutsetning for god pasient-‐ og personellflyt, for å ha tilgjengelighet på kompetanse og for videreutvikling av samarbeidsformer og forløpslinjer. Nærhet til somatikk er helt avgjørende ved alvorlige tilstander som:

• Intox, alvorlig selvskading og/eller stranguleringsforsøk i ABUPs ungdomsklinikk. Da vil det være behov for legevurdering i akuttmottak og eventuell videre oppfølging i barneavdeling, intensiv avdeling/kirurgisk avdeling.



• Alvorlig spiseforstyrrelse, anoreksi/bulimi med somatiske komplikasjoner som hjerterytme forstyrrelse, elektrolyttforstyrrelse og/eller oppfølging ved fare for re-‐ernæringssyndrom. Da vil det være behov for tilsyn og oppfølging fra lege i Barneavdeling, eventuelt også innleggelse der.

7.2 Bygningsmessige vurderinger I dette kapittelet beskrives og vurderes Ungdomsklinikkens bygg (bygg 162) i forhold til både beliggenhet, byggteknisk tilstand og funksjonell egnethet.

7.2.1 Atkomst og tilgjengelighet

Ungdomsklinikken ligger på sykehusområdet i Arendal med atkomst fra Sykehusveien. Det er begrenset antall parkeringsplasser på utsiden av bygget, forbeholdt av-‐ og påstigning og akuttbiler. Ansatte, besøkende, pasienter og pårørende er henvist til sykehusets hovedparkeringsplasser. Det er mulig å komme til bygget med bil fra to sider. Atkomst fra somatikkbygget er svært bratt og benyttes lite vinterstid. Hovedinngang og vestibyleområde er lite, og alle henvendelser skjer umiddelbart ved inngangspartiet. Alle innganger til bygget har atkomstbegrensninger. Bygget ligger i lang avstand til PSA, noe som bidrar til svekket sikkerhet i akutte situasjoner hvor døgnposten har behov for legebistand eller behov for ressursforsterkning. Denne usikkerheten medfører derfor ekstra driftsutgifter i form av ekstravakter og overtid for å opprettholde tryggheten hos pasientene og i personalgruppa.

7.2.2 Byggteknisk tilstand

For kartlegging av bygningsmassen er prinsippene i Norsk Standard 3424 Tilstandsanalyse av byggverk lagt til grunn. Dette innebærer angivelse av tilstandsgrader fra 0 til 3, hvor tilstandsgrad 0 er best og 3 er dårligst18. Teknisk tilstand for grunn, fundamenter, yttervegger og yttertak er beregnet som god (tilstandsgrad 1)19. Det er ikke tilfredsstillende svakstrømsanlegg i bygget (tilstandsgrad 3), bygget har ikke tilfredsstillende anlegg for vann og sanitær eller varme og kjøling (tilstandsgrad 2-‐3). Variablene sammenhengende arealmengde per etasje, netto etasjehøyde (overkant gulv til underkant dekke), mulighet for fri flate (ikke kommunikasjonsveier) og bredde på kommunikasjonsveier (korridorer innenfor funksjonsområde) har alle tilstandsgrad 3. Bygget har ikke heis, og bæring i korridorvegg (søyler eller bærende vegg) og bygningsbredde (dybde) samt vertikale sjakter / installasjonsplass er vurdert til tilstandsgrad 3.

18 Multiconsult Rapport: Kartlegging av bygningsmasse ifm. strategisk og taktisk planlegging, Sørlandet Sykehus HF 14. desember 2012. 19 Kartlegging av teknisk tilstand – Multimap 01.11.2012 /Kartlegging av bygningsmasse i forbindelse med strategisk og taktisk planlegging, Multiconsult, 14.12.2012.



7.2.3 Funksjonell egnethet

Ungdomsklinikken består dels av en gammel villa i 3 etasjer og et tilbygg som stod ferdig i 1997. Bygget og tomten har lav eller ingen elastisitet og svarer som helhet svært lite tilfredsstillende på funksjonelle krav til egnethet. Innvendige ombygginger vil ha begrenset verdi fordi rommene fortsatt vil være små og beliggende over tre etasjer. Bygget kan ikke utvides i noen retning uten at det går på bekostning av vitale funksjonsområder som av-‐ og påstigningsområde og skjermet uteområde.

Den nyeste delen rommer døgnplasser og skjermingsenhet. Bygget har ikke heis, og etasjene forbindes med en smal trapp og korridorer. Det er påvist dårlig isolering mellom flere rom i bygget, noe som i gitte situasjoner kan føre til brudd på taushetsplikten. Dette er også påpekt av Fylkesmannen. Det er ikke tilstrekkelig kapasitet og fleksibilitet i bygget til å ivareta mottak – og behandling på en tilfredsstillende måte (jmf. kap. 7.1).

Ungdomsrådet i Sørlandet sykehus HF har gjennom Adrian Jensen gitt en vurdering av Ungdomsklinikkens nåværende arealer. Her står blant annet:

Lokalene som klinikken i dag bruker derimot, er en stor begrensningsfaktor for kvaliteten i behandlingen som tilbys. Lokalene er gammeldagse, enkelte steder nedslitte og i sin helhet dårlig egnet til å behandle ungdommer som ofte står i en særdeles vanskelig situasjon.... Konkrete grunner til at lokalene egner seg dårlig er først og fremst begrensningene i forhold til aktivitetstilbud, mangel på plass (bygget er ganske trangt enkelte steder) og at det er umoderne. Noe annet som er viktig er byggets atmosfære. I behandling vil atmosfæren enten supplere eller begrense kvaliteten på behandlingen som tilbys. Av grunnene nevnt ovenfor kan behandlingsatmosfæren virke negativt på ungdommer som er innlagt. Dette burde vurderes i planlegging av ny klinikk. En bygning som skal tilby behandling til ungdommer i en sårbar situasjon burde virke åpent og innbydende. Ungdommen burde ikke seg føle seg innlagt, men hjulpet, noe som en bygning kan hjelpe med.

I perioden 2012-‐2013 gjennomgikk Ungdomsklinikken en evaluering av blant annet enhetens lokaler. Personalgruppa ble bedt om å vurdere lokalene på 8 påstander knyttet til egnethet og opplevd sikkerhet ut fra en 7 punkts Likert skala -‐ fra svært uenig (1) til svært enig (7). Resultatene vises i tabell 3 nedenfor. Ansatte vurderte sikkerheten for både dem selv og pasienter som svært dårlig, og de tilbakemeldte muntlig om at de ofte følte seg utrygge på jobb. Undersøkelsen viser at denne opplevelsen økte fra 2012 til 2013, med unntak av uteområdene (påstand 7 og 8)20. I denne perioden hadde Ungdomsklinikken hyppig bruk av både vektertjenesten og PSA til å håndtere utageringsproblematikk. Dette kunne vanskelig forebygges eller håndteres i de begrensede lokalene

20 Intern evaluering i perioden 2012-‐2013.



Tabell 3 Intern evaluering av lokalenes egnethet og opplevd sikkerhet i Ungdomsklinikken

Påstander Gruppe Deltakere Gj.snitt Standardavvik

1. Lokalene oppleves som gode å være i Sommer 2012 44 4.71 1.53

Vår 2013 35 2.97 1.77

2. Lokalene bidrar til at pasientene kan føle seg trygge

Sommer 2012 44 4.11 1.57

Vår 2013 34 2.44 1.52

3. Lokalene ivaretar de ansattes sikkerhet Sommer 2012 42 3.24 1.21

Vår 2013 34 2.27 1.19

4. Lokalene er tilrettelagt for at pasientene kan utfolde seg

Sommer 2012 44 3.82 1.53

Vår 2013 32 2.56 1.27

5. Lokalene er tilrettelagt for at pasientene kan ha med pårørende under innleggelsen

Sommer 2012 44 3.41 1.58

Vår 2013 35 2.37 1.40

6. Lokalene er tilrettelagt for å drive godt helsearbeid Sommer 2012 44 3.89 1.43

Vår 2013 35 3.06 1.49

7. Uteområdet er tilrettelagt for fysisk aktivitet Sommer 2012 40 4.03 1.64

Vår 2013 35 3.91 1.42

8. Uteområdet stimulerer sansene Sommer 2012 44 4.23 1.78

Vår 2013 35 4.40 1.40

Fylkesmannen i Aust-‐Agder har også synliggjort behovet for nye lokaler gjennom tilsyn, senest dokumentert i brev datert 04.09.13:

”Klinikk for psykisk helse har i notat fra budsjettmøtet varslet at det er igangsatt arbeid med å finne andre lokaler, og det uttales: ”Det er enighet mellom klinikksjef og ABUP at bygget ikke er egnet til håndtering av pasientgruppen ungdom med spesielle behov.” Fylkesmannen er enig i denne vurderingen, men er inneforstått med at det vil ta tid å finne egnede lokaler.”

7.2.4 Samlet vurdering av dagens bygg

Dagens bygg vurderes som uegnet for en fremtidsrettet døgnbehandling innenfor psykisk helsevern. I denne vurderingen sammenholdes areal, funksjonell egnethet og bygningsmessig standard. Virksomheten kan ikke gjennomføres innenfor forsvarlige og sikkerhetsmessige rammer. Begrensningene bidrar til redusert aktivitet, hindrer effektive pasientforløp og gir vanskelige forhold for behandling, miljøterapi og samarbeid med pårørende og nettverk. Bygget har ikke potensiale til å møte fremtidige behov for økt kapasitet, som for eksempel tilbud om avgiftning, eller til å gi et differensiert tilbud til de



under 13 år. Ungdomsklinikken kan på grunn av vaktordning ikke ligge alene, men må samlokaliseres med PSA for å kunne ta imot innleggelser på døgnbasis.

7.3 Aktivitet og kapasitet Sørlandet sykehus har i mange år hatt strategi for å tilby spesialisthelsetjenester innenfor psykisk helsevern for barn og unge i form av dag-‐ og poliklinisk behandling. Antall døgnplasser ble halvert i 2008. Ambulante tjenester ble bygget opp med den hensikt å forebygge innleggelser, redusere varighet av opphold ved innleggelse og til en viss grad utgjøre et alternativ til innleggelse. Sykehuset har av denne grunn svært få døgnplasser. Samdatarapport 2013 viser at Sørlandet sykehus har 1 døgnplass per 10 000 innbyggere i alderen 0-‐17 år. Dette utgjør 37 % av landsgjennomsnittet21. Samtidig benytter ABUP i stadig større grad døgnplasser i voksenpsykiatriske døgnposter til akutte innleggelser av ungdom, og i perioder har kapasitetsutfordringer medført inntaksstopp for planlagte innleggelser. Tabellen og figuren under viser at innbyggere i Sørlandet sykehusområde har det laveste forbruket av liggedager av alle i Helse Sør-‐Øst, og antall døgnopphold per 1000 innbygger < 18 år er like lavt som OsloSO. Tabell 4 Forbruksrater psykiske helsevern for barn og unge i sykehusområdene i Helse Sør-Øst, 2013

21 Samdatarapport 2013, s. 223.

Sykehusområde Innbygger tall (0-‐19

år) Døgnopphold pr 1000 innbyggere PHBU

Oppholdsdøgn pr 1000 innbyggere

PHBU

Dag-‐behandling og poliklinikk pr 1000 innbyggere PHBU

Sørlandet SO 75 938 1,0 16,9 949,0�Østfold SO 68 348 3,3 102,3 709,8Innlandet SO 86 046 2,8 115,1 1068,5Telemark/Vestfold SO 94 746 1,3 48,5 926,9Akershus SO 131 809 1,6 87,6 804,6Vestre Viken SO 118 457 1,3 41,4 682,3Oslo SO 108 585 1,0 62,5 918,3Helse Sør -‐Øst 683 929 1,7 67,3 858,2

Forbruksrater for PHBU, år 2013



Figur 6 Døgnopphold og liggedager for barn og unge i sykehusområdene i Helse Sør-Øst, 2013

Både Aust-‐ og Vest-‐Agder har 15 kommuner. Barne-‐ og ungdomspopulasjonen er på rundt 25 900 i Aust-‐Agder og rundt 42 200 i Vest-‐Agder. Mange av brukerne har lang reisevei. Agderfylkene dekker 16 435 km2, hvor de som bor vest i Listerområdet og nord i Setesdalen har mer enn 2 timers reise til Arendal. Tabell 5 viser en relativt jevn fylkesvis fordeling av innleggelser i 2014, tatt høyde for befolkningstall: Tabell 5 Innleggelser og utskrivninger pr. fylke/kommune ved Ungdomsklinikken perioden 01.01.14-08.12.14

Aust-Agder

Kommune Antall innleggelser

Antall utskrivninger

Liggedøgn i perioden

Risør 1 1 3 Grimstad 2 2 17 Arendal 7 7 21 Gjerstad 1 1 2 Tvedestrand 1 1 7 Froland 4 3 41 Lillesand 2 2 24 Iveland 2 2 17 Valle 2 1 169 Bykle 1 1 11 Sum Aust-Agder 23 21 312



Vest-Agder

Kristiansand 21 20 141 Mandal 8 8 58 Farsund 4 4 16 Flekkefjord 2 2 59 Vennesla 4 4 39 Songdalen 10 10 92 Marnardal 5 4 125 Lindesnes 1 1 3 Lyngdal 6 6 42 Hægebostad 2 2 5 Kvinesdal 1 1 1 Sum Vest-Agder 64 62 581

8 Fremskriving av aktivitet og kapasitetsbehov Aktivitetsdata for pasienter under 18 år innlagt i ABUP og PSA22 viser at det er store variasjoner gjennom året. Det gjelder både for 2012, 2013 og 2014. I dag legges en del unge under 18 år inn i voksenpsykiatrisk avdeling. Det er også, unntaksvis, pasienter under 18 år som mottar døgnbehandling i ARA, da for avhengighetsproblematikk. De under 18 år bør generelt sikres opphold i ABUP. Dersom man legger sammen aktiviteten for ABUP og PSA viser tabellen og figuren under at antall liggedager varierer fra 91 til 277 liggedager per måned, noe som gir et kapasitetsbehov mellom 4 og i overkant av 10 senger (med 73 % utnyttelsesgrad – som er den samme som er benyttet i utviklingsplanen og i aktivitets-‐ og kapasitetsanalyse for Helse Sør-‐Øst). Tabell 6 Aktivitet døgnopphold barn og unge 0-18 år, ABUP og PSA 2013

22 Innhentet fra ABUP og PSA, Sørlandet sykehus HF.

Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember TotaltAntall innleggelser 17 8 18 15 12 7 16 9 19 12 13 7 178Antall liggedager 163 126 194 192 149 207 227 91 112 132 160 114 1867Behov døgnplasser i gjennomsnitt7,4 5,8 8,9 8,8 6,8 9,5 10,4 4,2 5,1 6,0 7,3 5,2 7,0

Aktivitet døgnopphold barn og unge 0-‐18 år i UK ABUP og PSA, 2013



Figur 7 Antall liggedager for pasienter < 18 år innenfor psykiske helsevern i SSHF i 2013

8.1 Endringsfaktorer Her pekes det på faktorer som kan påvirke det fremtidige kapasitetsbehovet for døgnplasser til barn og unge i Agderfylkene. Det understrekes at dette er utviklingstrender. Det er således knyttet mye usikkerhet til hvordan disse vil påvirke tjenestebehovet på ulike nivå. En bør derfor bygge for en viss fleksibilitet. Ved beregning av fremtidig kapasitetsbehov (2030) for Ungdomsklinikken har vi vektlagt følgende endringsfaktorer:

1. Befolkningsutvikling (demografi) 2. Epidemiologi og økt kompleksitet 3. Levekår 4. Geografi 5. Endrede behandlingsformer og økt samhandling med kommunale tjenester 6. Behov for døgnbasert familietilbud 7. Behov for tilbud om avgiftning og kortvarig rusbehandling



8.1.1 Befolkningsutvikling

Befolkningen i opptaksområdet for SSHF øker i perioden 2012 til 2030 med totalt 25,5 %, gitt SSBs befolkningsprognose for alternativet middels nasjonal vekst (alternativ MMMM): Tabell 7: Fremskrevet folkemengde for Aust-Agder og Vest-Agder. Befolkningsprognose fra SSB alternativ Middel Nasjonal Vekst

Den yngre del av befolkningen øker relativt sett mindre enn den eldre, men konsekvensen er likevel et økt behov for døgnplasser.

8.1.2 Epidemiologi og økt kompleksitet

Betydelig flere barn og unge mottar behandlingstilbud fra psykisk helsevern i dag enn tidligere. Selv om det er lavere terskel for å få hjelp enn før er det fortsatt slik at 15-‐20 % av barn under 18 år har nedsatt funksjon grunnet symptom på psykisk lidelse, og omtrent halvparten (8 %) av disse har psykisk lidelse som krever behandling23 . Fagmiljøet i ABUP rapporterer om en generell økning av henvisninger med kompleks og alvorlig problematikk, og en kan anta at dette også vil påvirke målgruppe og behandlingsforløp i døgnposten. Vi vet ikke hvorvidt dette er en utvikling som vil fortsette.

23 Folkehelseinstituttet, Psykiske lidelser hos barn g unge. http://www.fhi.no/artikler/?id=84062

2012 2015 2020 2025 2030

Prosentvis endring

2012-‐2030

Aust-‐Agder 0-‐9 år 13 703 14 838 16 048 17 032 17 472 27,5

10-‐19 år 15 127 15 024 15 728 17 121 18 151 20,0

20-‐29 år 13 487 14 260 15 261 15 041 15 390 14,1

30-‐39 år 14 288 14 741 15 903 17 174 17 607 23,2

40-‐49 år 15 741 16 631 17 023 17 270 18 208 15,7

50-‐59 år 14 698 14 957 16 174 17 594 17 751 20,8

60-‐69 år 12 812 13 662 14 073 14 676 15 911 24,2

70-‐79 år 6 815 7 816 10 314 11 827 12 377 81,6

80-‐89 år 3 889 3 785 4 063 5 098 6 964 79,1

90-‐99 år 927 940 894 910 1 066 15,0

100 år og eldre 8 17 20 21 21 162,5

111 495 116 671 125 501 133 764 140 918 26,4

Vest-‐Agder 0-‐9 år 22 486 23 838 25 834 27 829 28 680 27,5

10-‐19 år 24 306 23 965 24 703 26 616 28 409 16,9

20-‐29 år 23 074 24 656 26 369 25 813 26 173 13,4

30-‐39 år 22 862 23 153 25 403 27 672 28 399 24,2

40-‐49 år 24 720 25 451 25 446 25 769 27 518 11,3

50-‐59 år 21 343 22 523 24 602 26 023 25 796 20,9

60-‐69 år 17 702 18 786 19 816 21 547 23 548 33,0

70-‐79 år 10 345 11 532 14 513 16 528 17 640 70,5

80-‐89 år 6 112 6 153 6 410 7 708 9 982 63,3

90-‐99 år 1 351 1 405 1 462 1 523 1 715 26,9

100 år og eldre 23 33 37 37 44 91,3

174 324 181 495 194 595 207 065 217 904 25,0



Høyest forekomst har angst-‐ og depresjonslidelser, som ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO) er de lidelsene som antas å øke mest i årene fremover. Levekårsundersøkelser for Agder viser en større forekomst av angst-‐ og depresjonssymptomer her enn i resten av landet24. Videre meldes om en økning av rusproblematikk hos ungdom som legges inn i ABUP og PSA. Rusmidler mer potente enn før og farligere for unges uferdige hjerne. Vi kjenner ennå ikke senvirkningene av disse, men vet at utsatt og sårbar ungdom også er i risikosone for å utvikle rusavhengighet.

8.1.3 Levekår

Generelt er det særlig mange som sliter i familier med dårlig økonomi, og i perioden 2008-‐2010 levde 7,7 % av alle barn under EU`s grense for fattigdom. Det har samme periode vært en økning i antall barn som får hjelp av barnevernet og en økning i plasseringer utenfor hjemmet25. Siste året har 410 000 (37 %) barn i Norge levd sammen med foreldre der én eller begge har en psykisk lidelse. 90 000 (8 %) av disse, hadde minst én forelder som i tillegg misbrukte alkohol. Totalt hadde 450 000 barn (40 %) foreldre i en eller begge gruppene. Av disse barna har 290 000 (27 %) foreldre med psykiske lidelser eller alkoholforbruk som går ut over daglig fungering. 135 000 (12 %) har foreldre med klart alvorlige psykiske lidelser og alkoholmisbruk. Barn som lever under slike forhold har en dobling av risiko for å oppleve negative hendelser som mishandling, overgrep og omsorgssvikt, tidlig død og psykiske lidelser i barndom og ungdom26. Det er i dag belegg for å si at omtrent 1 av 10 barn vil oppleve familievold i løpet av barndommen. Diverse undersøkelser viser også at 10-‐20 prosent av den kvinnelige befolkningen, og 5-‐10 prosent av den mannlige befolkningen har opplevd seksuell overgrep før fylte 18 år 27 . Dette er opplevelser som virker svært negativt inn på unges helse og fungering, og det er et område hvor en forventer at det fortsatt er mørketall. Agderfylkene har gjennom generasjoner skåret lavt på levekårsdata,28 og en del barn og unge lever under marginale omsorgsforhold. En stor andel av den voksne befolkningen sliter i forhold til arbeid, økonomi og helse. Et stort antall har lav tilknytning til arbeidslivet. Fylkene har høy andel uføretrygdede (2-‐3 % over landsgjennomsnittet), mange av disse er unge i alderen 18-‐30 år. Videre har fylkene flere langvarige sykemeldinger enn gjennomsnittet i landet, og det å være utenfor arbeidslivet har stor betydning og øker sjansene for fattigdom, dårlig helse og ensomhet. Mange av disse er foreldre. En problemfylt hverdag for familien påvirker de voksnes omsorgskapasitet og utgjør en risiko for barn og unges psykiske helse. Mangel på trygge voksne i hverdagen er en av de største truslene for en usunn utvikling og utvikling av psykiske lidelser hos barn. Risiko for å få psykiske plager senere i livet øker også betraktelig når belastningene barn utsettes for blir store, rammer flere områder i livet og varer over lang tid.

24 Agderforskning, Regional Monitor, FoU rapport 2/2011 25 Barne-‐, ungdoms-‐ og familiedirektoratet (BUFetat) 2013. 26 Regjeringen.no/Helsedirektoratet 27 http://www.nkvts.no/tema/Sider/BarnogUnge_Definisjonerogomfang-‐seksuelleovergrep.aspx 28 Agderforskning, Regional Monitor, FoU rapport 2/2011. Barns levekår og hverdagsliv i Agder, publ 3/2012 og 8/2012.



Uten å kunne si noe nærmere om effekt på døgnplasser, er det naturlig å anta av levekårene i Agderfylkene påvirker befolkningens behov for helsetjenester generelt.

8.1.4 Geografi

ABUP dekker et relativt stort geografisk område på 16 435 km2. Psykisk helse tjenester for barn og unge og barnevern er ujevnt utbygd, og det er fortsatt mangler i tilbudet i de fleste kommuner. På grunn av lange avstander klarer ikke ABUP i alle tilfeller å opprettholde et tilstrekkelig omfattende tilbud. Dette kan være ved tilstander som en av ulike grunner ikke lykkes i å behandle hjemme/på bostedet, og det kan være alvorlige og komplekse tilstander som krever større grad av oppfølging enn det som kan gis poliklinisk eller ambulant. I denne type situasjoner trenger ofte nettverket rundt pasienten tid til å finne gode og virksomme tiltak. Da kan innleggelse tilføre nødvendig kompetanse og tid til å utforme dette, og omsorgspersonene kan gis tilstrekkelig støtte til å hente frem ressurser som kan bedre situasjonen. Dette er en mulighet som ville vært benyttet i større grad om det hadde vært tilstrekkelig kapasitet på døgnplasser.

8.1.5 Økt samhandling

ABUP deltar sammen med barnevernet i Kristiansand i et nasjonalt nyvinningsprosjekt hvor målsetningen er å utvikle nye samarbeidsformer som skal bidra til raskere og bedre koordinert hjelp for barn, ungdom og familier. Det samarbeides også med barnevern og politi om team for tidlig intervensjon ved vold. Behovet for å utvikle samhandling og behandlingsformer som faktisk imøtekommer de med størst hjelpebehov vil sannsynligvis øke i fremtiden. Det antas at økt samarbeid med skoler, barnevern, kommunal helsetjeneste og politi i større grad enn tidligere vil bidra til å avdekke psykiske lidelser og sykdomsfremkallende hjemmemiljø. Dette er en ønsket utvikling og kan påvirke kapasitetsbehovet for døgnplasser i psykisk helsevern.

8.1.6 Behov for døgnbaserte familietilbud

Barn som lever under vanskelige forhold, som skissert ovenfor i kapittel 8.1.2 og 8.1.3, står i fare for å utvikle alvorlig psykisk lidelse og atferdsproblemer. Mange som lever i skjøre og utrygge omsorgsbaser kan også i liten grad nyttiggjøre seg behandling. For å gi helsehjelp som har effekt er det avgjørende med foreldrestøtte og -‐veiledning, samt koordinerte og samtidige tjenester fra flere instanser. Den faglige tilnærmingen er derfor i større grad enn før fokusert på å se barnet i sin kontekst. Nettverkstilnærmingen har også utvidet fagfeltets syn på den henviste. Nå blir den henviste (indexpasienten) sjeldent behandlet uten å involvere omgivelsene i en eller annen grad. Blant barn og unge henvist til psykisk helsevern ses en overrepresentasjon av foreldre med psykososiale utfordringer. Derfor har ABUP satset på utvikling av familiebehandling og -‐veiledning. Samtidig er mange av pasientene som er innlagt voksenpsykiatriske døgnposter i PSA også foreldre. KPH har utviklet retningslinjer for å ivareta barn som pårørende og det har vært prosjekter hvor ABUP har bidratt i familiesamtaler i PSA. Her er det imidlertid fortsatt et stort behov for å både å samordne og utvikle nye



behandlingstilbud som ivaretar familieperspektivet. Gjennom samlokalisering vil det være mulig og ønskelig å utvikle døgnbasert familiebehandling i samarbeid mellom avdelingene. Nærhet og målrettet samarbeid mellom personalgruppene innen voksenpsykiatriske døgnposter og ABUP vil også generelt bidra til gjensidig kompetanseoverføring og styrking av tjenestene. Utforming og sambruk av enkeltfunksjoner må vurderes sammen med PSA i forhold til arealbehov.

8.1.7 Behov for døgnbasert tilbud om avgiftning og kortvarig rusbehandling

ABUP vil styrke sin kompetanse på rus og rusbehandling gjennom kompetanseheving og øremerking av dette området i enhetenes kompetanseplaner. ABUP må også samarbeide med Avdeling for rus og avhengighetsbehandling (ARA) om behandlings-‐/forløpslinjer for medisinsk avgiftning og kortvarig rusbehandling. Medisinsk avgiftning vil kunne ha to fremtidige forløp når en tar hensyn til ungdommens alder og en helhetlig vurdering av problematikk:

1. Innleggelse i ABUP. I hovedsak ungdom tom. 16 år. Behandlingsplan utarbeides i samarbeid med ARA. ABUP har behandlingsansvar og skal konsultere ARA.

2. Innleggelse i ARA. I hovedsak ungdom 16-‐18 år. Behandlingsplan utarbeides i samarbeid med ABUP. ARA har behandlingsansvar og skal konsultere ABUP.

Sambruk av enkeltfunksjoner knyttet til disse tilbudene må generelt vurderes i forhold til arealbehov.

8.1.8 Kapasitetsbehov 2030

Oppsummert er det mye usikkerhet knyttet til effekter som de ulike endringsfaktorene kan ha på et fremtidig behov for døgntilbud. Derfor vektlegges særlig faktorene Demografi og Behov for døgnbasert tilbud om avgiftning og kortvarig rusbehandling som en med sikkerhet kan si at gir et økt behov. Dersom man regner et gjennomsnitt over året er det behov for 7 senger i 2013. Ved et tillegg for befolkningsutviklingen vil det være behov for en ytterligere økning av kapasitetsbehov, tilsvarende ca. 20 % ved SSB’s fremskrivingsalternativ MMMM (middels vekst). Dersom man legger til 20 % på gjennomsnittet av liggedager over året vil kapasitetsbehovet være 8,4 senger. Skal man dekke en andel av variasjonsbehovet, vil imidlertid 10 senger være et mer rimelig anslag for fremtidig behov. Det vil også bidra til forutsigbarhet for at pasienter skal sikres et likeverdig og behovstilpasset døgntilbud uavhengig av variasjoner i akutte saker. To skjermingsenheter vil komme i tillegg. Dette estimatet har usikkerheter som avhenger av mange variabler. Det bør derfor legges til rette for å kunne øke eller redusere med 2-‐3 døgnplasser ved behov. Dette kan gjennomføres med å legge arealer for behandlerkontorer i tilknytning til sengeområdet.



9 Generelle dimensjonerende forutsetninger og programkrav Ungdomsklinikken har høye krav til terapeutisk miljø, funksjonalitet og sikkerhet. Mens postene i PSA er programmert med samme arealstandard for å ta hensyn til generalitet, er Ungdomsklinikken i tillegg programmert med tanke på å ivareta barn og unges rettigheter under innleggelse. Da spesielt gjennom tilrettelegging for å ha med omsorgspersoner under innleggelse, mulighet for skoletilbud og et aktivitetstilbud. Døgnposten skal kunne håndtere akutte innleggelser, tilbud om avgiftning og kortvarig rusbehandling, observasjon og utredning, samt behandling av ulike tilstander og problemstillinger for ulike aldersgrupper. Det forutsettes derfor at lokalene tilrettelegges for et svært variert behandlingstilbud, fleksibilitet og flere skjermingsmuligheter. Kravene dette stiller til bygg beskrives under delfunksjonsprogrammet og spesifiseres i romprogrammet i neste kapittel.

10 Spesielle dimensjonerende forutsetninger og programkrav Dette kapittelet omhandler driftsmodeller for virksomheten. Driftsmodellene ses i sammenheng med funksjonsprogram, og gir grunnlag for å beskrive organisering, bemanning og beregning av driftsøkonomiske konsekvenser.

10.1 Hovedfunksjonsprogram I konseptrapport PSA er det beskrevet syv alternative modeller for å organisere virksomheten i PSA og ABUP Ungdomsklinikken, presentert i følgende tabell:29

Tabell 8 Samlet oversikt over kapasitetsbehov i de ulike virksomhetsmodellene

Ny PSAABUP i Ny

PSA PSA Arendal

Kapasitet ABUP i Arendal

Døgnplasser i DPS

Nullalternativet 70 30 10 JaAlternativ A 80 40 10 NeiAlternativ B 80 10 40 0 NeiAlternativ C 100 0 10 JaAlternativ D 100 10 0 0 JaAlternativ E 120 0 10 NeiAlternativ F 120 10 0 0 Nei

Kapasiteter i alternative virksomhetsmodeller, PSA og ABUP 2030Ny PSA

Alle alternativene legger til grunn at PSA skal romme et spesialisert sykehustilbud innen psykisk helsevern til den voksne befolkningen i Agderfylkene. Alternativ B, D og F legger til grunn at ABUPs døgnplasser flyttes fra Arendal til Kristiansand, og etableres i tilknytning til PSA. Alternativ 0, A, C og F

29 Tabell 13 kopiert fra Konseptrapport ny PSA



legger til grunn at ABUPs ungdomsklinikk videreføres i Arendal. Alle alternativene legger til grunn at ABUPs fremtidige døgntilbud er 10 døgnplasser. Når fremtidige virksomhetsmodeller for ABUP skal vurderes er det en grunnleggende forutsetning at vurderingene også bygger på de anbefalinger som beskrives i konseptrapport for ny PSA.

10.1.1 Virksomhetsmodeller for ABUP

I det videre beskrives to virksomhetsmodeller for ABUP Ungdomsklinikken (alternativ A og B), hvor hver av virksomhetsmodellene har to alternative bygningsmessige løsninger (hhv nullalternativet, alternativ 1, 2 og 3):

Figur 8 Virksomhetsmodeller og byggalternativer

I og med at det ikke skal utarbeides skisseprosjekt for alternativene i Arendal er det heller ikke mulig å si noe om tekniske program eller utstyrsprogram. Det er heller ikke mulig å gjennomføre driftsmessige og andre økonomiske beregninger og analyser. Av denne grunn blir også sammenligning av alternativene ufullstendige. Slike sammenligninger gjennomføres derfor kun i forhold til funksjonsprogram.



For ny ABUP Ungdomsklinikk legges det til grunn at fremtidig virksomhet må være knyttet til tettere samarbeid og bygningsmessig nærhet til PSA; alternativ B -‐ Drift sammen med PSA. Dette er begrunnet både faglig og økonomisk og er redegjort for i kapittel 2.2. Av denne grunn faller driftsmodell alternativ A -‐ Drift alene -‐ bort og dermed også byggalternativene Nullalternativet (som i dag) og alternativ 1 (selvstendig nytt bygg). Dette vurderes og redegjøres ytterligere for i kapittel 11 og 12. Fremtidig virksomhetsmodell for ABUP Ungdomsklinikk vil i prinsippet ha to utgangspunkt for lokalisering/bygg; byggalternativ 2, sammen med PSA Arendal eller byggalternativ 3, sammen med PSA Kristiansand. Disse alternativene gjøres nærmere rede for i kapittel 11. Et nytt bygg for Ungdomsklinikken samlokalisert med PSA, vil ha fire formål;

1. gi tilstrekkelig kapasitet og kvalitet på fremtidige døgnplasser 2. muliggjøre felles utnyttelse av behandlingsressurser mellom avdelingene 3. tilrettelegge for sømløse behandlingsforløp 4. sikre god arealutnyttelse og sambruk av fellesfunksjoner

Dersom en følger anbefalingene i Utviklingsplan 2030 og vedtar en samling av sykehusfunksjonene i Kristiansand, så følger det at også ABUPs døgntilbud etableres i Kristiansand.

10.2 Delfunksjonsprogram I Konseptrapport Ny PSA er det planlagt ny ungdomsklinikk for ABUP med 10 døgnplasser og 1 skjermingsenhet. For å kunne ivareta enhetens omfattende oppgaver inklusive avgiftning og behandling av ungdom med rusproblematikk, er det imidlertid behov for 10 døgnplasser og 2 skjermingsenheter. I det følgende beskrives nærmere de spesielle forutsetninger og behov som knyttes til bygg og areal for en fremtidig ungdomsklinikk. Det beskrives også verdier og prinsipper som er førende for driften, og dermed også for utforming av bygget. Det gjøres rede for bygningsmessige krav og nærhetsbehov mellom funksjoner og rom, og som skal gi et godt grunnlag for arkitekt i arbeidet med å videreutvikle skisseprosjektet. Romprogram beskrives i teksten. Det foreligger i tillegg som eget vedlegg i samme format som tilknyttet Konseptrapport PSA. Inndeling av funksjoner og navn på rom følger standard klassifikasjonssystem for helsebygg30.

10.2.1 Behandling og faglig tenkning -‐ nærhetsbehov mellom funksjoner

Ny ABUP Ungdomsklinikk skal romme mange ulike funksjoner som krever nærhet til hverandre. Samtidig må det være mulig å differensiere mellom krisehåndtering, utredning, individual-‐ og gruppebehandling, miljøterapi, skole, fritid og atspredelse. I tillegg skal en kunne ivareta pasienter i ulik alder, fra 11-‐18 år, og kunne skjerme enkeltpersoner/grupper fra andre i miljøet. De bygningsmessige rammene må understøtte optimal pasient-‐ og personalflyt og fremme godt samarbeid mellom personale i ulike funksjoner. 30 Klassifikasjonssystem for helsebygg, versjon 3, 1, desember 2012.



I all behandling av psykiske lidelser og psykososiale vansker er mestring og økt funksjonsnivå sentrale målområder. Barns og ungdoms behov for også å ha et mer eksplisitt omsorgsperspektiv inn i den miljøterapeutiske behandlingen gjør det viktig å tenke døgndrift med noen mer allmenne perspektiver enn hva som gjelder annen sykehusdrift. I dette perspektivet er det behov for ulike aktivitetsrom og skolerom i tråd med lovpålagte oppgaver som tar hensyn til barns særskilte pasientrettigheter. Det er også behov for videreføring av et eget produksjonskjøkken i tilknytning til døgnposten. Alternativ til dette er et eget kjøkken for opplæring, tilberedning og servering av mat som kommer fra et sentralt produksjonskjøkken, men dette anses ikke som fullgod løsning. Miljøet og samvær med andre representerer generelt en terapeutisk faktor, og er en viktig og naturlig treningsarena for eksponering. Ved behandling av spiseforstyrrelsesproblematikk er kjøkken og skjermet spiseplass ekstra viktig. Kjøkkenet er i tillegg lærings-‐ og mestringsarena for både pasienter og pårørende med spesielle behov for opplæring og veiledning i behovstilpasset matlaging og måltidsgjennomføring. Kokk med spesialkompetanse på dette området bidrar i dag med tilrettelagt kost og terapeutiske måltidssituasjoner som bidrar til endring av destruktive spisemønstre. Dette betyr at planlegging, tillaging og gjennomføring av dagens måltider er en integrert del av den aktivitet som planlegges inn i ungdomsklinikken. Behandlingstilnærming for barn og unge er tverrfaglig og det arbeides i behandlingsnettverk. Miljøterapi og øvrig behandling ses i sammenheng og er integrert i felles behandlingsplan. Dette krever nærhet mellom turnuspersonale, dagbehandlere og pasienter slik at alle er en del av samme miljø. Alle ansatte må ha erfaring fra, og må jobbe med, hele behandlingstilbudet. Dette gir en styrket kompetanse samlet sett og bidrar til fleksibilitet i tilbudet. Nærhet vil også sikre gode overganger mellom døgn-‐/dag-‐ og gruppebehandling. For å tilrettelegge for tverrfaglig behandling og kunne utnytte behandlerkontorene som behandlingsrom bør kontorene til dagbehandlerne ligge i selve sengeposten, eller i nær tilknytning. Gruppeterapi og dagbehandling med pårørende benyttes i stadig større grad i hele ABUP. Dette har gode effekter på forståelse, håp, bedringsprosess og mestring. Det må derfor være mulig å tilrettelegge for gruppe-‐ og dagbehandling også i tilknytning til døgnposten. Pårørende er med som en viktig ressurs. De er støtte for barnet sitt og er viktige samarbeidspartnere i behandling. Pårørende bidrar med informasjon som kan belyse bakgrunn og nåsituasjon slik at barnet og behandlere kan sette situasjonen inn i en meningsfylt sammenheng. Pårørende trenger også informasjon og veiledning for å for å kunne være en støtte for sitt barn i gjennomføring av behandling, og de er viktige samarbeidspartnere i arbeid med håp, mestring og funksjonsheving. Pårørende har videre behov for både å være sammen med sitt barn under oppholdet og til hviletid ved behov. Det må derfor tilrettelegges for samvær og overnatting sammen med barnet. Hvilerom kan med fordel ligge litt avskjermet fra selve døgnposten, men gjerne i samme bygg.



For flere ungdommer er det behov for tett samarbeid med barnevern for å finne gode løsninger. En metode som krever litt plass er familierådslag. Dette benyttes tidvis når en søker alternativ omsorgsbase utenfor hjemmet, hvor nettverket samles for å bidra til å finne løsninger i pasientens eget nettverk. Det bør være møte-‐/samtalerom som rommer denne type formål i selve døgnposten. Det legges opp til samling av svært mange døgnplasser for voksne i PSA. Disse vil i stor grad utgjøre et tilbud til de mest alvorlig psykisk lidende og for de som er dømt til psykiatrisk behandling. Det er viktig å tilstrebe et så oversiktlig, trygt og normalisert miljø som mulig for barna og ungdommene som legges inn, samtidig som ABUP driftsmessig er avhengig av nærhet til PSA. Av denne grunn bør Ungdomsklinikken ha innganger som er skjermet fra døgnvirksomheten til PSA. Videre må det differensieres mellom hovedinngang og inngang til mottak og skjermingsenhet i ABUP.

10.2.2 Fagutvikling -‐ nærhetsbehov mellom funksjoner

Fagutviklingen går i retning av mer dagbehandling i grupper. Det bør derfor tas høyde for dette i utforming av døgnposten, hvor døgnbasert behandling kan etterfølges av dagbehandling som en sømløs oppfølging i behandlingstilbudet. Dagbehandling av for eksempel barn og ungdom med spiseforstyrrelser vil da kreve tilgang til rom for felles måltid og mulighet for å være på kjøkken. Logistisk kan dette uformes uten å gå på bekostning av døgntilbudet. Lærings-‐ og mestringskurs for pasienter og pårørende samt pårørendegrupper benyttes også i stadig sterkere grad. Dette gir god effekt i forhold til økt forståelse, styrket omsorgsfunksjon, mestring og motivasjon. Lokaler til dette bør ligge i nærhet til døgnposten slik at både personale og pasienter kan delta. Behandling av barn og unge krever et utstrakt samarbeid med pårørende, skole, kommunale samarbeidspartnere og øvrig nettverk rundt barnet. Det må derfor være gode muligheter for å arrangere større møter. Ett til to møterom bør være i tilknytning til døgnposten for de pasienter som ikke kan forlate dette området. ABUP har egen FoU-‐enhet. Det satses stort på oppbygging av forskergrupper innen kliniske forskningsområder og på evaluering av både praksis og prosjekter. Forskning og evaluering gjøres i alle enheter, også ved Ungdomsklinikken. Dette gjøres for å kvalitetssikre virksomheten og for å bidra til videreutvikling av behandlings-‐ og oppfølgingstilbudet. I tillegg inngår døgnenheten i det universitetskliniske samarbeidstiltaket UNIK hvor en er forpliktet på å ta imot masterstudenter i psykisk helsearbeid fra Universitetet i Agder. Studentene tilbys praksisnær undervisning, opplæring og veiledning. Det er behov for to tilrettelagte og avskjermede arbeidsplasser til FoU-‐arbeid og studenter. Disse kan med fordel ligge utenfor selve døgnposten.



10.2.3 Service og tilgjengelighet -‐ nærhetsbehov mellom funksjoner

Tilkomsten til Ungdomsklinikken må være oversiktlig og hyggelig. Mottaksområdet likeså, det må utformes og tilrettelegges på en måte som fremmer trygghet og velvære så vel som konfidensialitet hos både pasienter og besøkende. Det må være så lite institusjonspreg som mulig. Dette må være bærende premisser for hele bygget, men førsteinntrykket betyr veldig mye -‐ både i forhold til utforming av vestibylen og mottaksområdet/ekspedisjonen. Besøkende må ha en skranke hvor en kan henvende seg på dagtid og som ivaretar de besøkende frem til avtale.

Døgnenheten bør plasseres med direkte utgang til uteområde. Uteområdene må være stimulerende og tilrettelagte for både aktiviteter og rekreasjon. Utearealet bør sikres sammenheng til friområdene rundt og slik binde bygget sammen med samfunnet, og det bør utformes i tråd med prinsippene for de øvrige områdene rundt ABUP. I tillegg må det planlegges et hensiktsmessig skjermet uteområde, helst i form av et atrium med lett tilgjengelighet fra enheten. Et skjermet uteområde er nødvendig både for å ivareta pasienter som er innlagt på tvang, ved stor rømningsfare og for andre pasienter hvor det er nødvendig med et oversiktlig og trygt uteareal. Spesielt har dette en viktig funksjon for skjermingsenhetene. Dette området må ligge utenfor hovedatkomstene (for både besøkende, personell, varer og øvrige tjenester) til byggene, og bør være mest mulig skjermet for innsyn fra utsiden.

De fleste ikke-‐medisinske servicefunksjoner kan sentraliseres, og mange rom som utgjør støttefunksjoner for driften kan ABUP ha i sambruk med PSA.

10.2.4 Arealbenyttelsesprinsipper

I forhold til praktisk utforming av bygget legges det til grunn de samme prinsipper som i PSA rapporten:

• Elastisitet: Byggets evne til å møte vekslende behov for større eller mindre arealer, som utvidelsesmuligheter og muligheter for oppdeling/omgjøring til andre funksjoner.

• Fleksibilitet: Byggets muligheter for tilpassinger i forhold til endrede pasientforløp og behandlingsmetoder, slik at romstørrelser kan tilpasses uten større ombygginger.

• Standardisering og generalitet: Så høy andel av generelle rom mulig. Utforming hvor spesialløsninger ikke binder opp andre deler av virksomheten unødvendig.

• Oversikt og sikkerhet: Bygget må utformes i tråd med forskriftsmessige krav til sikkerhet for døgnposter som er godkjent for tvang. Arealene må ha brede korridorer og dører og god visuell oversikt. Det må være stor nok plass til å regulere nærhet og avstand, og plass til at ulike samtaler og aktiviteter kan foregå tilstrekkelig skjermet. Egen atkomst og mottak for pasienter som kommer akutt.



10.2.5 Romprogram

Det er utarbeidet romprogram for ny ABUP Ungdomsklinikk i tråd med de programkrav som er skissert ovenfor.

Tabell 9 Romprogram for ABUP, nettoareal

Delfunksjon RomnavnRom

spesifikasjon Antall Kvm Sum Kommentar

Normalsengeområde Sengerom Døgnopphold 10 16 160 Ett av sengerommene som fami l ierom. Plass for ekstra seng på a l le rom

Normalsengeområde WC/dusj HC 10 6 60 Dus j/WC ti l hvert sengerom. Ett ti l fami l ierom. Al le har HC s tandard

Normalsengeområde Lager 10 2 20 Privat lager for brukerne ti l hvert sengerom. (ref program PSA)

Normalsengeområde Opphold 1 20 20 Opphold/stue inkl tekjøkken ti l fami l ierom/lei l ighet. Overnattingsmul ighet

Normalsengeområde Opphold 1 25 25 Spiserom/buffet. Kan utenom måltider brukes som oppholdsrom

Normalsengeområde Opphold 1 25 25 Stue. Her kan det være TV mm

Normalsengeområde Aktivitetsrom 2 25 50 Ett kan være undervisningsrom, ett hobby/a l l rom

Normalsengeområde Arbeidsstasjon 1 20 20 Pc arbeidsplasser/vaktrom

Normalsengeområde Møte 1 20 20 Konsultas joner

Normalsengeområde Møte Pause 1 30 30 Personal , plass for ca 15 -‐ 20 samtidig. Inkl anretningskjøkken

Skjerming Sengerom Skjerming 2 16 32 Skjerming WC/Dusj 2 6 12 Ti l skjermingsrom

Skjerming Opphold 2 16 32 Ti l skjermingsrom

Skjerming Undersøkelse 1 16 16 Ti l skjermingsrom. Ti l s trekkel ig med 1 rom ti l begge skj.enheter

Kliniske kontorfunksjoner Kontor/ konsultasjon 8 11 88 Behandlerkontorer i el ler nært ti l døgnenheten

Normalsengeområde Kontor 1 12 12 Arbeidsplass 1 -‐ 2 ansatte. Ekspedis jon med skrankefunks jon

Normalsengeområde Kopi/print 1 5 5 med adkomst ti l arbeidsplass merkanti l og fra korridor

Normalsengeområde Kontor 1 10 10 Enhets leder

Normalsengeområde Vestibyle 1 20 20 Venteområde for ordinære inntak samt besøkende og øvrige, eget område for ABUB

Normalsengeområde HCWC 1 6 6 i vestibyle

Overnatting Sengerom 1 12 12 For personalet som arbeider turnus -‐ opprettholde hvi letid

Overnatting WC/dusj 1 6 6 For personalet som arbeider turnus -‐ opprettholde hvi letid

Normalsengeområde Kjøkken 1 15 15 Videreføre funks jon som i dag. På kjøkkenet ska l det være plass ti l et bord med tre s toler for skjermet spises i tuas jon

Normalsengeområde Undervisning 1 15 15 Normalsengeområde Garderobe personal 1 10 10 Garderobe for yttertøy, skohyl ler, veskeskap

Normalsengeområde WC personal 2 2 4 Ved garderobe, inngang. Unisex personal

Normalsengeområde Medisin 1 10 10 Ved arbeidsstas jon

Normalsengeområde Lager rent 1 10 10 Sengetøy etc ti l døgn

Normalsengeområde Lager utstyr 1 16 16 Normalsengeområde Renhold 1 10 10 avfa l l

Normalsengeområde Opphold 1 20 20 Pårørende. Se forklaring i rapporten / med lekekrok

Normalsengeområde Desinfeksjon 1 10 10 Skyl leromsfunks jon for døgnpost. Med dekontaminator. Se vedlagte kommentar fra smittevernenheten

Normalsengeområde Avfall urent tøy 1 10 10 Ki ldesoretering

Totalt 811

Totalt nettoareal for ABUP utgjør 811 m2, og ved en b/n faktor på 1,8 vil det bli behov for totalt 1460 m2 brutto.



Ny ABUP Ungdomsklinikk kan ha sambruk med PSA på følgende rom:

• Sove-‐/hvilerom for ansatte i vakt

• Garderober og dusj/wc for ansatte

• Kontorplasser for forskning og for studenter

• Diverse møte-‐ og gruppevirksomhet

• Undervisningsrom

I tillegg kan ABUP og PSA ha sambruk av følgende funksjonsområder, ut over det som står i romprogrammet:

• Forsyning

• Kafe

• Bibliotek

• Treningsrom

• Vaskerom

• Hovedinngang m/vestibyle

10.2.6 Overordnet utstyrsprogram

Det er ikke utarbeidet overordnet utstyrsprogram. For virksomhetsalternativ B -‐ sammen med PSA, og byggalternativ 3 – sammen med PSA Kristiansand vises det til konseptrapport Ny PSA SSK. Hovedprogram utstyr (HPU) skal, ut fra hovedfunksjonsprogram (HFP), gi opplysninger om det viktigste bygg-‐ og installasjonspåvirkende utstyret. HPU skal peke på sannsynlig utvikling for de viktigste dimensjonerende utstyrskategoriene, og angi hvordan dette kan påvirke bygget. Prinsipielle skillelinjer mellom byggutstyr og brukerutstyr beskrives 31. I og med at det ikke foreligger skisseprosjekt for de øvrige byggalternativene i denne rapporten, er det heller ikke grunnlag for å beskrive bygg – og installasjonspåvirket utstyr. Det er derfor kun brukerutstyr som blir omtalt. Det benyttes følgende definisjon: Brukerutstyr omfatter fastmontert medisinsk teknisk utstyr og alt løst utstyr. Brukerutstyr er mer knyttet til brukernes utøvelse av funksjon. Dette utstyret blir tradisjonelt programmert og anskaffet i egne prosesser i nært samarbeid med brukerne. Her følges samme definisjon og inndeling i utstyrskategorier som for nytt PSA, og beskriver forventet utstyrsbehov på et overordnet nivå.

31 Delrapport HPU -‐ nytt bygg for sykehusavdeling PSA. Sørlandet sykehus helseforetak, s. 4.



Det er forventet at det er lite medflyttbart utstyr fra dagens døgnpost. Utyret er av varierende alder, og er preget av slitasje. I videre faser vil utstyr bli grundig gjennomgått og vurdert opp i mot endelig romprogram og romfunksjonsprogram. Utstyrskategoriene som legges til grunn -‐ medisinsk teknisk utstyr (MTU), IKT-‐utstyr (IKT), grunnutrustning (GRU), møbler, inventar og tekstiler (INV) vil bli fulgt opp og beskrevet i den videre planlegging. Slik plan stemmer også overens med anbefalinger fra KSK om at det må jobbes videre med konkretisering av blant annet det overordnede tekniske programmet, skisseprosjektet og plan for gjennomføring 32. Videre presiseres at det ikke er gjort en vurdering av prosjektets overordnede tekniske program (OTP) i forhold til nybygg-‐alternativ Arendal, eller av krav til oppussing/rehabilitering med tanke på videreføring av virksomheten i bygg 162 Arendal. Samlet vurdering er at OTP må utarbeides på nytt for det alternativet som blir valgt.

11 Byggalternativer Det er lagt føringer for bygningsmessige alternativer for ny ABUP ungdomsklinikk gjennom Utviklingsplan 2030, gjennom konseptrapport for ny PSA samt gjennom tilhørende styresak i SSHF 11. desember 2014, sak 1.1.2 med vedtaket: Konseptutredningen alternativ 2 med ungdomsklinikk legges til grunn for videre arbeid (jmf kapittel 2.2). Som vist i kap 10.1.1 vil en fremtidig virksomhetsmodell for ABUP Ungdomsklinikk sammen med PSA ha to utgangspunkt for lokalisering/bygg; byggalternativ 2 sammen med PSA Arendal, eller byggalternativ 3 sammen med PSA Kristiansand. Byggalternativ 1, nytt selvstendig bygg og alternativ 2, nytt bygg i tilknytning til PSA Arendal sees i det videre under ett. Selv om de representerer to ulike virksomhetsmodeller, drift alene og drift sammen med PSA, er funksjonell nærhet til PSA et krav uansett. Et nytt, frittliggende bygg ved PSA i Dydens vei er det byggalternativet som svarer til dette kravet. Et frittstående bygg utenfor sykehusområdet i Arendal er derfor ikke vurdert. Påbygg (ny etasje) på eksisterende PSA-‐bygg i Arendal er heller ikke vurdert på grunn av areal-‐ og funksjonskrav. I tillegg er det sterke utbyggingsbegrensninger i høyden på grunn av dagens plassering av helseforetakets helikopterbase og helikopterets innflygningstraseer. Videre i kapittelet vil det derfor gjøres nærmere rede for byggalternativ 2, samt hva det vil innebære og utvikle videre drift i dagens bygg 162 Arendal. Behandling av byggalternativ 3 bygger på konseptrapport for PSA, og det vises til denne for ytterligere redegjørelse.

32 Kvalitetssikring (KSK) av Konseptrapport Ny psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) SSHF. Terramar AS, Hospitalitet AS og Oslo Economics AS, 08.12.2014.



Arealbehov for ABUP Ungdomsklinikk er i Konseptrapport ny PSA beregnet til 568 m2 NTA. Med en b/n faktor på 1,76 er BTA behovet beregnet til 994 m2 BTA. Romprogram som ABUP selv angir viser imidlertid et arealbehov tilsvarende 806 m2 NTA. Om KSK rapportens anbefalinger legges til grunn (vedlegg PSA rapporten), og det benyttes en brutto/netto faktor på 1,8, beregnes et samlet arealbehov på 1.451 m2 BTA. Behovet er begrunnet i lovpålagte oppgaver og særlige rettigheter for barn som er innlagt i sykehus (jmf. kap. 3 og 10.2.1). Et nytt bygg for ABUP Ungdomsklinikk samlokalisert med PSA, vil ha fire formål: 1) tilstrekkelig kapasitet og kvalitet på fremtidige døgnplasser, 2) muliggjøre felles utnyttelse av behandlingsressurser mellom avdelingene, 3) tilrettelegge for sømløse behandlingsforløp samt sikre god arealutnyttelse, 4) sambruk av fellesfunksjoner.

11.1 Sammenheng mellom virksomhetsmodellene og byggalternativene Det legges samme føringer til grunn for vurdering av byggalternativer som i konseptrapport for ny PSA. Samtidig presiseres at rapporten i hovedsak har fokus på hovedfunksjonsprogram og delfunksjonsprogram. I samsvar med bestillingen presenterer rapporten ikke eget skisseprosjekt og detaljerte byggmessige løsninger. Det legges til grunn at konsept for drift og organisering av ABUP døgnpost er førende for de bygningsmessige løsningene. Reguleringsplaner og tilgjengelige tomter gir muligheter og begrensninger i tillegg til forhold til eksisterende bygningsmasse, herunder til somatikk-‐ og servicefunksjonene. De byggmessige alternativene som presenteres er vurdert og diskutert i forhold til fremtidige krav til utvikling av døgntilbudet i ABUP. For alternativet i Kristiansand følges de byggmessige anbefalinger presentert i Konseptrapport ny PSA. For alternativene i Arendal refereres det til samme konseptrapport, men her gis det en mer utfyllende begrunnelse for hvorfor nullalternativet vanskelig kan la seg gjennomføre.

11.2 Nullalternativet Nullalternativet viser konsekvenser av å opprettholde akseptabel ytelse i forhold til krav til virksomheten og bygget, og til lavest mulig kostnad. Nullalternativet er den relevante løsningen hvis investeringsprosjektet ikke kan gjennomføres (veileder for tidligfaseplanlegging s. 34). Nullalternativet opprettholder dagens situasjon med antall døgnplasser for voksne, med deling av PSA mellom Kristiansand og Arendal, og med Distriktspsykiatriske sentre (DPS`er) ved fire lokasjoner. Det opprettholder også antall døgnplasser i ABUP, med kapasitetsmangel og fragmentert døgntilbud som konsekvens. Det legges derfor til grunn at nullalternativet viderefører dagens antall døgnplasser i bygg 162 i Arendal, og en fortsatt deling av PSA mellom Kristiansand og Arendal.



Bilde 1 Bygg 162, ABUP Ungdomsklinikken

Atkomsten til Ungdomsklinikken skal være oversiktlig og hyggelig, og mottaksområdet utformet og tilrettelagt på en måte som fremmer trygghet og velvære så vel som konfidensialitet hos både pasienter og besøkende. Mottak og oppholdsområde i dagens bygg ivaretar ikke disse kravene. Det er felles henvendelsesinngang for alle, både pasienter, besøkende og ift varelevering, uten muligheter for skjermet atkomst. Hvis det skal bygges egen adkomst for akuttsituasjoner må det enten bygges på, eller eksisterende behandlingsrom må omgjøres. Videre benyttes vestibyle, korridorer og oppholdsrom til pasienter også av andre besøkende. Funksjonelle krav til behandlingsområde på bakkeplan og godt uteareal ivaretas ikke. Området rundt bygget er svært begrenset, og er ikke tilrettelagte for aktiviteter og rekreasjon. Det er heller ikke et hensiktsmessig skjermet uteområde som ivaretar pasienter som er innlagt på tvang, ved stor rømningsfare, og der det er nødvendig med et oversiktlig og trygt uteareal.

11.2.1 Konsekvenser av nullalternativet for fremtidig døgndrift

I 2012 ble det gjennomført et arbeid i ABUP Arendal. Utvidelse av bygg 162 ble vurdert for blant annet å se på muligheten for en bedre og sikker drift av skjermingsenheten. Som vedlagte tegning av bygget viser, er slik utvidelse svært begrenset og løser ikke de grunnleggende behovene for rom og areal. En utvidelse vil kunne gi en arealgevinst på mellom 70 og 100m2 BTA. Tomten har store begrensinger på alle sider av bygget. Bygg 162 er samlet (alle etasjer) på 654 m2 NTA, og tilfredsstiller dermed arealkravene som skisseres i Konseptrapport PSA. I forhold til arealkrav i romprogrammet utarbeidet av ABUP, tilfredsstiller ikke bygg 162 dette kravet.



Slik som bygg 162 fremstår i dag, vil en fremtidig døgnpost med 10 senger med moderne og sikker skjermingsenhet, nødvendige støtterom samt lokaler som sikrer det fysiske arbeidsmiljøet på en forsvarlig måte, ikke kunne videreføres i dette bygget. Byggets utforming, tekniske nå-‐tilstand, manglende fleksibilitet og elastisitet samt manglende utvidelsesmuligheter underbygger det faktum at nullalternativet i et bygningsmessig perspektiv ikke er et reelt alternativ. Det viktigste momentet å ta hensyn til er at en videreføring av virksomheten i bygg 162 ikke svarer på fremtidige funksjonelle krav, hverken nærhet til PSA, eller til utøvelse av forsvarlig klinisk virksomhet.

11.2.2 Driftsøkonomiske konsekvenser

Driftsøkonomiske konsekvenser av å videreføre døgnpost og skjermingsenhet i bygg 162 er først og fremst knyttet til drift av selve behandlingen. Drift av bygget vil ikke endre seg vesentlig i forhold til hva som er situasjonen i dag. Ordinært vedlikehold følger oppsatte intervaller, og det tas fortløpende stilling til bygningsmessige utbedringer. Innvendige byggtilpasninger for å imøtekomme funksjonelle krav vil bli omfattende, og vil berøre både bygg og tekniske anlegg.

11.3 Alternativ 2 -‐ sammen med PSA Arendal i Dydens vei Virksomhetsmodell B -‐ drift sammen med PSA, har som tidligere beskrevet to alternative bygningsmessige løsninger, tilknyttet PSA Arendal og PSA Kristiansand. Disse vil nå gjøres nærmere rede for, med vekt på Arendalsalternativet. Alternativ 2 ses også som løsning på alternativ 1 -‐ nytt bygg alene. Virksomhetsmodell B har utgangspunkt at nærhet mellom ABUP ungdomsklinikk og døgnposter i PSA skal bidra til at det i behandlingssituasjoner kan benyttes felles faglige og personellmessige ressurser. I et byggperspektiv betyr dette at byggene er så nært knyttet sammen at det er ”tørr” forbindelse mellom disse. Om en velger å videreføre ABUPs døgntilbud i Arendal tilsier dette funksjonskravet at nytt bygg må legges til PSA i Dydens vei. Muligheten er illustrert i figur 9:

Figur 9 Alternativ for plassering av ny ABUP ungdomsklinikk i Dydens vei i Arendal



Byggbart areal på denne tomten er ca 1500 m2, og fremstår altså som det eneste alternativ for plassering av nytt bygg. Tomten grenser til dagens PSA bygg, og det vil kunne etableres tørre forbindelser mellom byggene. Tomten er i dag regulert til sykehusformål. Byggbart areal skal i tillegg til selve bygget ha plass til nødvendig parkering, atkomst for pasienter, ansatte, varer og tjenester samt uteområde som kan benyttes i behandlingsøyemed. Selve tomten er avgrenset av bygg, veier og parkeringsplass, og har således begrensninger i forhold til eventuelle fremtidige bygningsmessige utvidelser. Utbygging på denne tomten har sterke begrensninger grunnet innflygningstrasè for ambulansehelikopter. Luftsfartstilsynet stiller strenge krav til all byggevirksomhet som kan begrense eller være til hinder for ambulansehelikopteret. Planer om bygging som kan påvirke inn – og utflygningstrasè ved Arendal Helikopterplass skal omgående meldes til Luftsfartstilsynet. I forbindelse med revisjon er det uttalt fra Luftfartstilsynet at det kan ikke bygges i nærheten av trasè på grunn av sikkerhetsmargin, ei heller i høyden på eksisterende Psykiatrisk bygningsmasse. Dersom virksomhetsmodell A bli vedtatt, skal det i følge teknisk driftsleder / leder for plassvedlikeholdet tilknyttet Arendal Helikopterplass legges frem skisser for Luftfartstilsynet for vurdering og godkjenning før en kan gå videre med planene33. Med begrunnelse i Luftsfartsverkets krav vil det ikke være mulig med påbygg i form av ny etasje på eksisterende PSA-‐bygg. I tillegg vil kran og rigg i selve byggeperioden være til direkte hinder for helikoptertrafikken til og fra basen i Arendal. Det er ikke gjennomført skisseprosjekt for nybygg, og av den grunn ikke beregnet investeringskostnader for nybygg i Dydens vei.

11.3.1 Konsekvenser av alternativ 2 for fremtidig døgndrift

Et nybygg på tomten i Dydens vei ivaretar funksjonskravet om nærhet til PSA, og til samhandling i pasientforløpene. Fordi det ikke er utarbeidet skisseprosjekt for dette alternativet, er det vanskelig å si om tomt og beliggenhet fullt ut vil kunne ivareta romprogrammet som er beskrevet. Hovedbegrensningen er tomtens størrelse og beliggenhet. Tomten er liten, og romprogrammets arealkrav vil beslaglegge det meste av tomten til bygg. Isolert sett vil krav om behandlingsareal på bakkeplan bli ivaretatt, men klare begrensninger i forhold til å bygge i høyden betyr at enda større deler av tomten må benyttes til bygg. Tomtens størrelse og utforming begrenser også alternativer knyttet til åpne atkomster og skjermede inngangsområder. Det vil særlig være begrensede muligheter for å etablere et hensiktsmessig skjermet uteområde, helst i form av et atrium, med lett tilgjengelighet fra enheten. Krav til uteområder og relasjonen ”ute/inne” vil derfor ikke kunne ivaretas i tilstrekkelig grad. Størrelse på uteområdene vil ikke gi plass for utendørs aktiviteter og rekreasjon, og det er ingen direkte tilknytning til friområder.

33 Innhentet per telefon av Helge Havåg, Eiendomsavdelingen.



11.4 Alternativ 3 -‐ sammen med PSA Kristiansand på Eg Byggalternativ 3 forutsetter at ABUP Ungdomsklinikken flyttes og samlokaliseres med PSA i Kristiansand med 10 + 80 (100/120) plasser samlet. For dette alternativet gjelder samme begrensning som for byggalternativ 2 – at det ikke foreligger et skisseprosjekt som tydelig viser de bygningsmessige løsninger for romprogrammet som er utarbeidet for ny døgnpost.

11.4.1 Konsekvenser av alternativ 3 for fremtidig døgndrift

Sammenlignet med både nullalternativet og alternativ 2 (og 1) -‐ nytt bygg i tilknytning til PSA i Arendal, ivaretar plassering av ny ungdomsklinikk i tilknytning til ny PSA i Kristiansand de behandlingsmessige og funksjonelle krav til virksomheten. En plassering på Egsområdet vil ivareta kravene til relasjonen "ute/inne" og krav til uteområde for skjermingsenheten. I utarbeidelse av skisseprosjekt må funksjonskravene innarbeides slik at mottaksområder for pasienter, besøkende, varer og tjenester blir plassert og utformet slik at pasientbehandling ivaretas på mest hensiktsmessige måte. Tomtealternativ D på Eg, beskrevet i konseptrapport for ny PSA, vurderes som beste mulighet for å utvikle en ny døgnpost for ABUP. Denne plassering gir gode forutsetninger for å kunne etablere et fremtidsrettet og moderne behandlingstilbud for barn og unge som trenger innleggelse i døgnpost, og det gir utviklingsmuligheter i forhold til nye pasientforløp og nye behandlingsmetoder.



Figuren nedenfor viser de ulike tomtealternativene:

Figur 10 Alternative tomter som er vurdert for PSA på Eg

A

C

B D



11.4.2 Driftsøkonomiske konsekvenser

Når det gjelder driftsøkonomiske konsekvenser for bygg og infrastruktur vises det til Konseptrapport ny PSA. For driftsøkonomiske konsekvenser av endrede pasientforløp, personalforløp og nærmere knytning til PSA se kapittel 6.3.

Del II VALG AV VIRKSOMHETSALTERNATIV

12 Kriterier for valg av virksomhetsmodell med byggalternativ I Konseptrapport ny PSA er det fastsatt et sett med kriterier som skal bidra til å prioritere blant ulike alternative løsninger for organisering og lokalisering av virksomheten. Kriteriene utgjøres av relevante egenskaper som skal gjenspeile prosjektets mål, og bidra til å skille mellom løsninger som bidrar til, eventuelt ikke bidrar til, måloppnåelse. Denne konseptrapporten benytter det samme sett med kriterier, da de oppfattes som relevante og tilstrekkelige for å vurdere alternativer for ABUPs døgnvirksomhet. I tillegg er dette hensiktsmessig ut fra at rapportene ses i sammenheng. Følgende kriterier er benyttet:

1. Faglig kvalitet 2. Helhetlige pasientforløp 3. Samfunnsmessig bærekraft 4. Tilgjengelighet 5. Økonomi 6. Fleksibilitet

I rapporten vurderes to virksomhetsmodeller; modell A, ABUP ny ungdomsklinikk alene og modell B, ABUP ny ungdomsklinikk sammen med PSA. Vurderingene tydeliggjør at driftsmodell sammen med PSA er det ønskelige. Grunnlaget for dette fremkommer gjennom vurdering av muligheter og ulemper ved begge alternativer. I tillegg vurderes de fire bygningsmessige løsningene ut fra de definerte kriteriene, i tillegg til det kunnskapsgrunnlaget som fra før ligger i rapporten. På bakgrunn av vurderingene er de ulike alternativene rangert i forhold til hverandre. For alle alternativer er det lagt til grunn en dimensjonering av 10 døgnplasser for ny ungdomsklinikk.

I det følgende gjøres det nærmere rede for de ulike kriteriene. Det gjøres vurderinger av hvordan de to virksomhetsmodellene og de fire bygningsmessige alternativene for ABUP Ungdomsklinikken imøtekommer det enkelte kriterium.

12.1 Faglig kvalitet Faglig kvalitet defineres som de egenskaper som gir best kvalitet i behandling av barn og unge som har behov for innleggelse i psykisk helsevern. Prosjektet har som målsetning å oppfylle behovet for



døgntilbud innen psykisk helsevern for barn og unge i Agderfylkene, både kvalitativt og kapasitetsmessig. Det er en målsetning å tilrettelegge for samtidighet og sammenheng der ulike behandlingstilbud er relevante samtidig, som eksempelvis familiebehandling parallelt med individualbehandling. Herunder skal tilbys et trygt og godt behandlingsmiljø for både pasienter, pårørende og personale. I vurderingene av hvordan alternative løsninger imøtekommer faglig kvalitet, er det lagt til grunn at faglig kvalitet er avhengig av et bredt fagmiljø med spesialistkompetanse for å inneha spissede behandlingstilbud. Virksomhetsmodell og lokalisering sammen med PSA vil gi et bredere fagmiljø og muligheter for å utvikle nye tilbud på tvers av 18-‐årsgrensen og for familiebehandling. Nærhet vil gi økt trygghet for både pasienter og personalgruppen ved at en kan samarbeide med PSA i vanskelige situasjoner, som for eksempel ved grensesetting og fare for utagering. Videre vil et tettere samarbeid bidra til større grad av felles fagutvikling og forskning, og dermed styrke totaltilbudet. Drift alene uten PSA vil på sin side ikke gi disse effektene. Det vil fortsatt være mulig å utvikle et godt fagmiljø for barn og unge, men det legges ikke til rette for felles fagutvikling, forskning og utdanning, personellflyt og samarbeid. En samlet vurdering tilsier at virksomhetsmodell og lokalisering av ABUP Ungdomsklinikken sammen med PSA i Arendal eller Kristiansand best imøtekommer kriteriet faglig kvalitet.

12.2 Helhetlige pasientforløp Helhetlige pasientforløp defineres som de egenskaper som bidrar til kontinuitet og sammenheng i behandling. En målsetning for prosjektet er å ha færrest mulig brudd i behandlingsopplegg og oppfølging av pasientene, og at pasienter og deres pårørende opplever tilfredshet med behandlingstilbudet. Ved nødvendige overganger representert ved overgang til/fra døgnbehandling, eventuelt bytte av behandler eller bytte av døgnpost internt i helseforetaket, skal de oppleve godt samarbeid. Det er også en målsetning at behandlingsnettverket rundt pasienten opplever tilfredsstillende samarbeid i disse prosessene. Organisering av tjenestene og tilrettelegging for personellflyt er viktige egenskaper for helhetlige pasientforløp. Dagens modell med drift og lokalisering alene bidrar til stor grad av fragmentering av døgntilbudet til barn og unge. For nærmere redegjørelse av dette vises til kapittel 7.1.1 om pasientforløp. En driftsmodell og lokalisering sammen med PSA vil gjøre ABUP Ungdomsklinikken i stand til å ta imot innleggelser døgnet rundt ved at det kan etableres felles mottak og nærhet til lege i vakt. Dette vil bidra til å forhindre/redusere de mange overflyttingene mellom Ungdomsklinikken og akuttpostene for voksne i PSA. Dersom ungdom unntaksvis må være innlagt i PSA, kan også kontinuitet i behandlingen lettere oppnås ved at samme behandler kan følge opp uansett avdeling. Samlokalisering vil også lette overgangen mellom tilbud i ungdom-‐ og voksenalder. Samlet vurdering tilsier at virksomhetsmodell og samlokalisering med PSA i Arendal eller Kristiansand best tilrettelegger for helhetlige pasientforløp.



12.3 Samfunnsmessig bærekraft Samfunnsmessig bærekraft defineres i denne sammenhengen som effekter en flytting av virksomhet kan ha, og som kan påvirke samfunnet der virksomheten er lokalisert i dag. Dette kan for eksempel være behov for økonomiske investeringer, konsekvenser av endringer i kompetanse-‐ og fagmiljø eller andre endringer i arbeidsmarkedet. Dagens ungdomsklinikk har et sterkt fagmiljø som er bygget opp over tid. En eventuell flytting vurderes likevel ikke å være til hinder for en fortsatt høy kompetanse på døgnbehandling, og vil ikke ha betydning for arbeidsplasser totalt sett på Agder. En flytting til Kristiansand vil bidra til en sentrering av døgntilbudet i Agder, og dermed gi kortere reisevei for en stor del pasienter, pårørende og samarbeidspartnere (jmf. punkt 12.4). En flytting vil medføre en omstillingsprosess for ABUP, herunder for å ivareta dagens ansatte, for å tilrettelegge for å beholde dagens kompetanse, for allokering av ressurser og for nyrekruttering. For ansatte vil flytting medføre lengre reisevei og eventuelt utfordringer i forhold til å skaffe seg nytt arbeid. Øvrige fagmiljø i ABUP Arendal, som poliklinikk, familieklinikk og akutt-‐ambulant team, vil uansett opprettholdes og styrkes i tråd med målsetningen om likeverdige tjenester på Agder. Akutt-‐ambulant team er i dag organisatorisk tilknyttet Ungdomsklinikken. Om denne flyttes må akutt-‐ambulant team omorganiseres til en av de andre enhetene uten å svekkes faglig. I sum vurderes valg av virksomhetsmodell, og eventuell flytting av Ungdomsklinikken, til å ikke øve vesentlig innflytelse på samfunnsmessig bærekraft.

12.4 Tilgjengelighet Tilgjengelighet defineres her som befolkningens tilgang på likeverdige tjenester, reisevei og opplevelse av nærhet. ABUP har en desentralisert struktur på ulike polikliniske og ambulante tjenester for å imøtekomme befolkningens behov for tilgjengelige og likeverdige tjenester. Døgntilbudet må være samlet fordi det utgjør en relativt liten virksomhet. For Ungdomsklinikken medfører en flytting til Kristiansand en gjennomsnittlig økt nærhet for Agders befolkning. Nye lokaler vil bidra til at ABUP oppfyller behovet for døgnplasser. Samlokalisering med PSA i Kristiansand vil bidra til at ABUP kan differensiere døgnvirksomheten til å ta imot akuttinnleggelser hele døgnet (vurdert under helhetlige pasientforløp), etablere tilbud om avgiftning for ungdom og ta imot barn under 13 år. Virksomhetsmodell og samlokalisering med PSA i Kristiansand vurderes som beste alternativ for å imøtekomme kriteriet tilgjengelighet.

12.5 Økonomi Økonomi gjenspeiler her målsetningen om driftseffektivitet i pasientbehandlingen, herunder sambruk av funksjoner, effektiv personellflyt og -‐utnyttelse. Det er ikke foretatt en beregning av driftsøkonomiske



konsekvenser for de to virksomhetsmodellene. Det er likevel holdepunkter for å anta at en samling av enheter vil kunne gi relativt store innsparingsmuligheter. Det henvises her til Konseptrapport ny PSA, vedlegg 8 om driftsøkonomiske konsekvenser. For ABUP Ungdomsklinikken vil en samlokalisering med PSA bety mulig sambruk av ressurser, og dermed at en ikke trenger å bemanne for å dekke alle utfordrende situasjoner. Det vil også bety at en kan ha lavere nattbemanning (3 vs 4 på vakt) og likevel opprettholde kvalitet og sikkerhet. Samlet vurdering tilsier at virksomhetsmodell og samlokalisering sammen med PSA i Arendal eller Kristiansand best imøtekommer kriteriet økonomi.

12.6 Fleksibilitet Fleksibilitet omfatter egenskaper som bidrar til høy grad av tilpasningsevne i forhold til fremtidig utvikling av tjenestetilbudet. Dette har betydning da det er usikkerhet knyttet til de vurderinger som legges til grunn for fremtidig kapasitetsbehov og løsninger. Kriteriet skal derfor bidra til å synliggjøre i hvilken grad de to driftsmodellene evner å imøtekomme eventuelle fremtidige endringer i aktiviteter og kapasitet. Virksomhetsmodell B -‐ drift sammen med PSA, bidrar til å øke fleksibiliteten da en samlokalisering gjør drift, tjeneste-‐ og fagutvikling mer robust. Tilsvarende vil modell A -‐ drift alene, bidra til vesentlig mindre robust virksomhet. Nullalternativet kan i det hele tatt ikke imøtekomme behovet for fleksibilitet, da dagens bygningsmasse er vurdert til å ikke kunne imøtekomme virksomhetens behov for sikkerhet, kapasitet og kvalitet. ABUP er i tillegg avhengig av PSAs vaktordning for leger for å kunne realisere akuttinnleggelser hele døgnet. Ved virksomhetsmodell B vil en tenkt lokalisering av ABUPs døgnvirksomhet tilknyttet PSA i Arendal eller Kristiansand ha liten innvirkning på virksomhetens fleksibilitet i forhold til fremtidig oppgavefordeling og tjenesteutvikling. Begge virksomhetsmodeller er kompatible med fortsatt drift av somatiske sykehus med akuttmottak i Arendal og i Kristiansand. Om det i fremtiden legges opp til kun ett somatisk sykehus, må ABUP Ungdomsklinikk sikres nærhet til somatisk akuttmottak for å sikre tilstrekkelig akuttberedskap for innlagte pasienter. Virksomhetsmodell og samlokalisering med PSA vurderes som den modell som best imøtekommer krav om fleksibilitet i forhold til drift, tjeneste-‐ og fagutvikling.



12.7 Vurdering av byggalternativ i Kristiansand Konseptrapport ny PSA har i tillegg vurdert ulike bygningsmessige alternativer (alle i Kristiansand) ut fra følgende åtte kriterier:

1. Kapasitet 2. Generalitet, fleksibilitet og elastisitet 3. Nærhet til somatikk og servicefunksjoner 4. Attraktivitet, arkitektur og helhetsinntrykk 5. Gode og trygge omgivelser for pasienter og ansatte 6. Atkomst til bygget 7. Driftsulemper under bygging/oppussing 8. Økonomisk bærekraft

Denne konseptrapporten har i kapittel 11 vurdert de fire ulike byggalternativene for ABUP. Det foretas her ikke en ny vurdering opp mot ovenstående, kriterier da en allerede har vist at alternativ 3 er den eneste bygningsmessige løsning som bidrar til å realisere den foretrukne virksomhetsmodell B -‐ ABUP Ungdomsklinikken sammen med PSA. Dette fordi tilgjengelig areal i tilknytning til PSA Arendal ikke har tilstrekkelig størrelse og egenskaper til å imøtekomme ABUPs behov, herunder særlig i forhold til uteareal og skjermede områder. Nytt bygg i Kristiansand vil dekke kapasitetsbehovet for ABUP. Nybygg gir også muligheter for å realisere behov for generalitet, fleksibilitet og elastisitet. Det vil være nærhet til somatikk og servicefunksjoner. Gode, pene, stimulerende og trygge omgivelser og funksjonsområder som legger til rette for gode behandlingsforløp vil ha stor betydning i utforming av bygget. Siden tomtealternativene er i et område hvor det ikke er bebyggelse i dag, vil ikke byggingen være til ulempe for andre deler av sykehusdriften. For økonomisk bærekraft vises til Konseptrapport ny PSA, kapittel 9.2.6.1.

13 Anbefalt konsept for ny ABUP Ungdomsklinikk og PSA Virksomhetsmodell B -‐ drift sammen med PSA, vurderes gjennomgående som beste virksomhetsmodell i forhold til å imøtekomme prosjektets målsetninger. Denne modellen, realisert gjennom byggalternativ 3 -‐ bygg samlokalisert med PSA i Kristiansand, vurderes som det foretrukne alternativ. Løsningen vurderes gjennomgående positivt på alle definerte kriterier, og er i tråd med anbefalt konsept i konseptrapport for ny PSA. Et nytt bygg for ABUP Ungdomsklinikk samlokalisert med PSA, vil bidra til å nå målsetningene om tilstrekkelig kapasitet og kvalitet på fremtidige døgnplasser. Det vil muliggjøre felles utnyttelse av behandlingsressurser mellom avdelingene, det vil tilrettelegge for sømløse behandlingsforløp og det vil sikre god arealutnyttelse og sambruk av fellesfunksjoner. Samtidig har tomtevalget i Kristiansand nødvendig fleksibilitet til å imøtekomme et eventuelt fremtidig behov for kapasitetsøkning.



Del III PLAN FOR VIDERE ARBEID

Konseptrapport ny PSA har beskrevet plan for forprosjektfase, og hvor det forutsettes at mandat for forprosjektfasen vil bli utarbeidet i samråd med HSØ og styrebehandles i februar 2015. Det vises videre til styrevedtak i sak 094-‐2014, Nytt bygg PSA, konseptutredning, pkt. 5: Styret ber om at konseptutredning for ABUPs ungdomsklinikk og mandat for forprosjektfasen legges frem for styret etter at Utviklingsplan 2030 er ferdigbehandlet, og pkt. 2 Konseptutredningens alternativ 2 med ungdomsklinikk legges til grunn for videre arbeid. Det er en forutsetning for videre arbeid at konseptrapportene for ny PSA og ny ABUP Ungdomsklinikk behandles i sammenheng når mandat for forprosjektfase skal behandles i styret for SSHF. Plan for videre arbeid tar så utgangspunkt i veileder for tidligfaseplanlegging, hvor videre forprosjektfase bygger på konseptrapportene som felles plangrunnlag for organisasjonsutvikling, programmering og prosjektering av bygg.

VEDLEGG

1. Romprogram 2. Plantegninger alle bygg ABUP SSA 3. Skisse for utvidelse av bygg 162, Ungdomsklinikken ABUP SSA

ny ungdomsklinikk abup - sørlandet sykehus · konseptrapport!ny!ungdomsklinikk!abup!...

Documents