nynorsk

Om du seriøst ønsker ein god karakter i nynorsk, har du fire ting å gjere

1. Pugg gloser og grammatikk

2. Skriv gamle eksamensoppgåver på nynorsk

3. Les nynorske bøker og aviser

4. Lær deg å bruke ordboka

Strategiplan for nynorskeksamen

• Skriv først tekstene på det du meiner er riktig nynorsk.

• Ikkje slå opp ord undervegs, men sett strek under alle orda du er usikker på, eller som du veit er feil.

• Når du er ferdig med skrivinga, byrjar du å korrekturlese med ordboka:

1. Sjekk først alle orda du satt strek under mens du skreiv.2. Sjekk ved hjelp av korrekturlesearket.3. Sjekk opp dei tinga du veit at du pleier å skrive feil.4. Når så er gjort: Sjekk opp alt det andre.

• Om du ikkje rekker å korrekturlese alt, er det viktigaste at kortsvaret og innleiinga til langsvaret er korrekt skrivne.

å bøye substantiv

Substantiv har tre kjønn på norsk

hankjønn:

hokjønn:

inkjekjønn:

Substantiv har tre kjønn på norsk

hankjønn:

hokjønn:

inkjekjønn:

ein

ei

eit

Substantiv har tre kjønn på norsk

hankjønn:

hokjønn:

inkjekjønn:

ein hest

ei

eit

Substantiv har tre kjønn på norsk

hankjønn:

hokjønn:

inkjekjønn:

ein hest

ei avis

eit

Substantiv har tre kjønn på norsk

hankjønn:

hokjønn:

inkjekjønn:

ein hest

ei avis

eit hus

hankjønn

hankjønn

ubunde eintal bunde eintal ubunde fleirtal bunde fleirtal

hankjønn

ubunde eintal bunde eintal ubunde fleirtal bunde fleirtal

hankjønn

ubunde eintal bunde eintal ubunde fleirtal bunde fleirtal

ein hest

hankjønn

ubunde eintal bunde eintal ubunde fleirtal bunde fleirtal

ein hest den hesten

hankjønn

ubunde eintal bunde eintal ubunde fleirtal bunde fleirtal

ein hest den hesten fleire hestar

hankjønn

ubunde eintal bunde eintal ubunde fleirtal bunde fleirtal

ein hest den hesten fleire hestar alle hestane

hankjønn

ubunde eintal bunde eintal ubunde fleirtal bunde fleirtal

ein hest den hesten fleire hestar alle hestane

ein hane

hankjønn

ubunde eintal bunde eintal ubunde fleirtal bunde fleirtal

ein hest den hesten fleire hestar alle hestane

ein hane den hanen

hankjønn

ubunde eintal bunde eintal ubunde fleirtal bunde fleirtal

ein hest den hesten fleire hestar alle hestane

ein hane den hanen fleire hanar

hankjønn

ubunde eintal bunde eintal ubunde fleirtal bunde fleirtal

ein hest den hesten fleire hestar alle hestane

ein hane den hanen fleire hanar alle hanane

hankjønn

ubunde eintal bunde eintal ubunde fleirtal bunde fleirtal

ein hest den hesten fleire hestar alle hestane

ein hane den hanen fleire hanar alle hanane

ein politikar

hankjønn

ubunde eintal bunde eintal ubunde fleirtal bunde fleirtal

ein hest den hesten fleire hestar alle hestane

ein hane den hanen fleire hanar alle hanane

ein politikar politikaren

hankjønn

ubunde eintal bunde eintal ubunde fleirtal bunde fleirtal

ein hest den hesten fleire hestar alle hestane

ein hane den hanen fleire hanar alle hanane

ein politikar politikaren politikarar

hankjønn

ubunde eintal bunde eintal ubunde fleirtal bunde fleirtal

ein hest den hesten fleire hestar alle hestane

ein hane den hanen fleire hanar alle hanane

ein politikar politikaren politikarar politikarane

hankjønn

ubunde eintal bunde eintal ubunde fleirtal bunde fleirtal

ein hest den hesten fleire hestar alle hestane

ein hane den hanen fleire hanar alle hanane

ein politikar politikaren politikarar politikarane

ein iranar

hankjønn

ubunde eintal bunde eintal ubunde fleirtal bunde fleirtal

ein hest den hesten fleire hestar alle hestane

ein hane den hanen fleire hanar alle hanane

ein politikar politikaren politikarar politikarane

ein iranar iranaren

hankjønn

ubunde eintal bunde eintal ubunde fleirtal bunde fleirtal

ein hest den hesten fleire hestar alle hestane

ein hane den hanen fleire hanar alle hanane

ein politikar politikaren politikarar politikarane

ein iranar iranaren iranarar

hankjønn

ubunde eintal bunde eintal ubunde fleirtal bunde fleirtal

ein hest den hesten fleire hestar alle hestane

ein hane den hanen fleire hanar alle hanane

ein politikar politikaren politikarar politikarane

ein iranar iranaren iranarar iranarane

hokjønn

hokjønn

hokjønn

ubunde eintal bunde eintal ubunde fleirtal bunde fleirtal

hokjønn

ubunde eintal bunde eintal ubunde fleirtal bunde fleirtal

ei seng

hokjønn

ubunde eintal bunde eintal ubunde fleirtal bunde fleirtal

ei seng senga

hokjønn

ubunde eintal bunde eintal ubunde fleirtal bunde fleirtal

ei seng senga senger

hokjønn

ubunde eintal bunde eintal ubunde fleirtal bunde fleirtal

ei seng senga senger sengene

hokjønn

ubunde eintal bunde eintal ubunde fleirtal bunde fleirtal

ei seng senga senger sengene

hankjønn

ubunde eintal bunde eintal ubunde fleirtal bunde fleirtal

ein hest hesten hestar hestane

hokjønn

ubunde eintal bunde eintal ubunde fleirtal bunde fleirtal

ei seng senga senger sengene

hokjønn

ubunde eintal bunde eintal ubunde fleirtal bunde fleirtal

ei seng senga senger sengene

hokjønn

ubunde eintal bunde eintal ubunde fleirtal bunde fleirtal

ei seng senga senger sengene

ei avis

hokjønn

ubunde eintal bunde eintal ubunde fleirtal bunde fleirtal

ei seng senga senger sengene

ei avis avisa

hokjønn

ubunde eintal bunde eintal ubunde fleirtal bunde fleirtal

ei seng senga senger sengene

ei avis avisa aviser

hokjønn

ubunde eintal bunde eintal ubunde fleirtal bunde fleirtal

ei seng senga senger sengene

ei avis avisa aviser avisene

hokjønn

ubunde eintal bunde eintal ubunde fleirtal bunde fleirtal

ei seng senga senger sengene

ei avis avisa aviser avisene

ei gruppe

hokjønn

ubunde eintal bunde eintal ubunde fleirtal bunde fleirtal

ei seng senga senger sengene

ei avis avisa aviser avisene

ei gruppe gruppa

hokjønn

ubunde eintal bunde eintal ubunde fleirtal bunde fleirtal

ei seng senga senger sengene

ei avis avisa aviser avisene

ei gruppe gruppa grupper

hokjønn

ubunde eintal bunde eintal ubunde fleirtal bunde fleirtal

ei seng senga senger sengene

ei avis avisa aviser avisene

ei gruppe gruppa grupper gruppene

hokjønn

ubunde eintal bunde eintal ubunde fleirtal bunde fleirtal

ei seng senga senger sengene

ei avis avisa aviser avisene

ei gruppe gruppa grupper gruppene

ei bok

hokjønn

ubunde eintal bunde eintal ubunde fleirtal bunde fleirtal

ei seng senga senger sengene

ei avis avisa aviser avisene

ei gruppe gruppa grupper gruppene

ei bok boka

hokjønn

ubunde eintal bunde eintal ubunde fleirtal bunde fleirtal

ei seng senga senger sengene

ei avis avisa aviser avisene

ei gruppe gruppa grupper gruppene

ei bok boka bøker

hokjønn

ubunde eintal bunde eintal ubunde fleirtal bunde fleirtal

ei seng senga senger sengene

ei avis avisa aviser avisene

ei gruppe gruppa grupper gruppene

ei bok boka bøker bøkene

inkjekjønn

inkjekjønn

ubunde eintal bunde eintal ubunde fleirtal bunde fleirtal

inkjekjønn

ubunde eintal bunde eintal ubunde fleirtal bunde fleirtal

eit hus

inkjekjønn

ubunde eintal bunde eintal ubunde fleirtal bunde fleirtal

eit hus huset

inkjekjønn

ubunde eintal bunde eintal ubunde fleirtal bunde fleirtal

eit hus huset hus

inkjekjønn

ubunde eintal bunde eintal ubunde fleirtal bunde fleirtal

eit hus huset hus husa

inkjekjønn

ubunde eintal bunde eintal ubunde fleirtal bunde fleirtal

eit hus huset hus husa

eit eple

inkjekjønn

ubunde eintal bunde eintal ubunde fleirtal bunde fleirtal

eit hus huset hus husa

eit eple eplet

inkjekjønn

ubunde eintal bunde eintal ubunde fleirtal bunde fleirtal

eit hus huset hus husa

eit eple eplet eple

inkjekjønn

ubunde eintal bunde eintal ubunde fleirtal bunde fleirtal

eit hus huset hus husa

eit eple eplet eple epla

inkjekjønn

ubunde eintal bunde eintal ubunde fleirtal bunde fleirtal

eit hus huset hus husa

eit eple eplet eple epla

eit dokument

inkjekjønn

ubunde eintal bunde eintal ubunde fleirtal bunde fleirtal

eit hus huset hus husa

eit eple eplet eple epla

eit dokument dokumentet

inkjekjønn

ubunde eintal bunde eintal ubunde fleirtal bunde fleirtal

eit hus huset hus husa

eit eple eplet eple epla

eit dokument dokumentet dokument

inkjekjønn

ubunde eintal bunde eintal ubunde fleirtal bunde fleirtal

eit hus huset hus husa

eit eple eplet eple epla

eit dokument dokumentet dokument dokumenta

inkjekjønn

ubunde eintal bunde eintal ubunde fleirtal bunde fleirtal

eit hus huset hus husa

eit eple eplet eple epla

eit dokument dokumentet dokument dokumenta

Merk!

Det skal aldri

vere–R

i endingane

her.

inkjekjønn

bokmål nynorsk

inkjekjønn

bokmål nynorsk

inkjekjønn

bokmål nynorsk

et dokument

inkjekjønn

bokmål nynorsk

et dokument

to dokumenter

inkjekjønn

bokmål nynorsk

et dokument

to dokumenter

tre dokumenter

inkjekjønn

bokmål nynorsk

et dokument eit dokument

to dokumenter

tre dokumenter

inkjekjønn

bokmål nynorsk

et dokument eit dokument

to dokumenter to dokument

tre dokumenter

inkjekjønn

bokmål nynorsk

et dokument eit dokument

to dokumenter to dokument

tre dokumenter tre dokument

Det var hovudreglene.

I tillegg kjem det sjølvsagt ein del unnatak.

å bøye verb

å bøye verb

nynorsk har fire grupper svake verb

A-verb

E-verb

J-verb

kortverb

A-verb

A-verb

infinitiv presens preteritum perfektum

A-verb

infinitiv presens preteritum perfektum

A-verb

infinitiv presens preteritum perfektum

å kaste

A-verb

infinitiv presens preteritum perfektum

å kaste kastar

A-verb

infinitiv presens preteritum perfektum

å kaste kastar kasta

A-verb

infinitiv presens preteritum perfektum

å kaste kastar kasta har kasta

A-verb

infinitiv presens preteritum perfektum

å kaste kastar kasta har kasta

å sykle

A-verb

infinitiv presens preteritum perfektum

å kaste kastar kasta har kasta

å sykle syklar

A-verb

infinitiv presens preteritum perfektum

å kaste kastar kasta har kasta

å sykle syklar sykla

A-verb

infinitiv presens preteritum perfektum

å kaste kastar kasta har kasta

å sykle syklar sykla har sykla

A-verb

infinitiv presens preteritum perfektum

å kaste kastar kasta har kasta

å sykle syklar sykla har sykla

å danse

A-verb

infinitiv presens preteritum perfektum

å kaste kastar kasta har kasta

å sykle syklar sykla har sykla

å danse dansar

A-verb

infinitiv presens preteritum perfektum

å kaste kastar kasta har kasta

å sykle syklar sykla har sykla

å danse dansar dansa

A-verb

infinitiv presens preteritum perfektum

å kaste kastar kasta har kasta

å sykle syklar sykla har sykla

å danse dansar dansa har dansa

E-verb

E-verb

infinitiv presens preteritum perfektum

E-verb

infinitiv presens preteritum perfektum

E-verb

infinitiv presens preteritum perfektum

å kjøpe

E-verb

infinitiv presens preteritum perfektum

å kjøpe kjøper

E-verb

infinitiv presens preteritum perfektum

å kjøpe kjøper kjøpte

E-verb

infinitiv presens preteritum perfektum

å kjøpe kjøper kjøpte har kjøpt

E-verb

infinitiv presens preteritum perfektum

å kjøpe kjøper kjøpte har kjøpt

å lære

E-verb

infinitiv presens preteritum perfektum

å kjøpe kjøper kjøpte har kjøpt

å lære lærer

E-verb

infinitiv presens preteritum perfektum

å kjøpe kjøper kjøpte har kjøpt

å lære lærer lærte

E-verb

infinitiv presens preteritum perfektum

å kjøpe kjøper kjøpte har kjøpt

å lære lærer lærte har lært

E-verb

infinitiv presens preteritum perfektum

å kjøpe kjøper kjøpte har kjøpt

å lære lærer lærte har lært

å hjelpe

E-verb

infinitiv presens preteritum perfektum

å kjøpe kjøper kjøpte har kjøpt

å lære lærer lærte har lært

å hjelpe hjelper

E-verb

infinitiv presens preteritum perfektum

å kjøpe kjøper kjøpte har kjøpt

å lære lærer lærte har lært

å hjelpe hjelper hjelpte

E-verb

infinitiv presens preteritum perfektum

å kjøpe kjøper kjøpte har kjøpt

å lære lærer lærte har lært

å hjelpe hjelper hjelpte har hjelpt

E-verb

infinitiv presens preteritum perfektum

å kjøpe kjøper kjøpte har kjøpt

å lære lærer lærte har lært

å hjelpe hjelper hjelpte har hjelpt

å tenkje

E-verb

infinitiv presens preteritum perfektum

å kjøpe kjøper kjøpte har kjøpt

å lære lærer lærte har lært

å hjelpe hjelper hjelpte har hjelpt

å tenkje tenkjer

E-verb

infinitiv presens preteritum perfektum

å kjøpe kjøper kjøpte har kjøpt

å lære lærer lærte har lært

å hjelpe hjelper hjelpte har hjelpt

å tenkje tenkjer tenkte

E-verb

infinitiv presens preteritum perfektum

å kjøpe kjøper kjøpte har kjøpt

å lære lærer lærte har lært

å hjelpe hjelper hjelpte har hjelpt

å tenkje tenkjer tenkte har tenkt

J-verb

J-verb

infinitiv presens preteritum perfektum

J-verb

infinitiv presens preteritum perfektum

J-verb

infinitiv presens preteritum perfektum

å telje

J-verb

infinitiv presens preteritum perfektum

å telje tel

J-verb

infinitiv presens preteritum perfektum

å telje tel talde

J-verb

infinitiv presens preteritum perfektum

å telje tel talde har talt

J-verb

infinitiv presens preteritum perfektum

å telje tel talde har talt

å fortelje

J-verb

infinitiv presens preteritum perfektum

å telje tel talde har talt

å fortelje fortel

J-verb

infinitiv presens preteritum perfektum

å telje tel talde har talt

å fortelje fortel fortalde

J-verb

infinitiv presens preteritum perfektum

å telje tel talde har talt

å fortelje fortel fortalde har fortalt

J-verb

infinitiv presens preteritum perfektum

å telje tel talde har talt

å fortelje fortel fortalde har fortalt

å selje

J-verb

infinitiv presens preteritum perfektum

å telje tel talde har talt

å fortelje fortel fortalde har fortalt

å selje sel

J-verb

infinitiv presens preteritum perfektum

å telje tel talde har talt

å fortelje fortel fortalde har fortalt

å selje sel selde

J-verb

infinitiv presens preteritum perfektum

å telje tel talde har talt

å fortelje fortel fortalde har fortalt

å selje sel selde har selt

J-verb

infinitiv presens preteritum perfektum

å telje tel talde har talt

å fortelje fortel fortalde har fortalt

å selje sel selde har selt

å spørje

J-verb

infinitiv presens preteritum perfektum

å telje tel talde har talt

å fortelje fortel fortalde har fortalt

å selje sel selde har selt

å spørje spør

J-verb

infinitiv presens preteritum perfektum

å telje tel talde har talt

å fortelje fortel fortalde har fortalt

å selje sel selde har selt

å spørje spør spurde

J-verb

infinitiv presens preteritum perfektum

å telje tel talde har talt

å fortelje fortel fortalde har fortalt

å selje sel selde har selt

å spørje spør spurde har spurt

J-verb

infinitiv presens preteritum perfektum

å telje tel talde har talt

å fortelje fortel fortalde har fortalt

å selje sel selde har selt

å spørje spør spurde har spurt

å symje

J-verb

infinitiv presens preteritum perfektum

å telje tel talde har talt

å fortelje fortel fortalde har fortalt

å selje sel selde har selt

å spørje spør spurde har spurt

å symje sym

J-verb

infinitiv presens preteritum perfektum

å telje tel talde har talt

å fortelje fortel fortalde har fortalt

å selje sel selde har selt

å spørje spør spurde har spurt

å symje sym sumde

J-verb

infinitiv presens preteritum perfektum

å telje tel talde har talt

å fortelje fortel fortalde har fortalt

å selje sel selde har selt

å spørje spør spurde har spurt

å symje sym sumde har sumt

kortverb

kortverb

infinitiv presens preteritum perfektum

kortverb

infinitiv presens preteritum perfektum

kortverb

infinitiv presens preteritum perfektum

å nå

kortverb

infinitiv presens preteritum perfektum

å nå når

kortverb

infinitiv presens preteritum perfektum

å nå når nådde

kortverb

infinitiv presens preteritum perfektum

å nå når nådde har nådd

kortverb

infinitiv presens preteritum perfektum

å nå når nådde har nådd

å bu

kortverb

infinitiv presens preteritum perfektum

å nå når nådde har nådd

å bu bur

kortverb

infinitiv presens preteritum perfektum

å nå når nådde har nådd

å bu bur budde

kortverb

infinitiv presens preteritum perfektum

å nå når nådde har nådd

å bu bur budde har budd

kortverb

infinitiv presens preteritum perfektum

å nå når nådde har nådd

å bu bur budde har budd

å tru

kortverb

infinitiv presens preteritum perfektum

å nå når nådde har nådd

å bu bur budde har budd

å tru trur

kortverb

infinitiv presens preteritum perfektum

å nå når nådde har nådd

å bu bur budde har budd

å tru trur trudde

kortverb

infinitiv presens preteritum perfektum

å nå når nådde har nådd

å bu bur budde har budd

å tru trur trudde har trudd

kortverb

infinitiv presens preteritum perfektum

å nå når nådde har nådd

å bu bur budde har budd

å tru trur trudde har trudd

å spa

kortverb

infinitiv presens preteritum perfektum

å nå når nådde har nådd

å bu bur budde har budd

å tru trur trudde har trudd

å spa spar

kortverb

infinitiv presens preteritum perfektum

å nå når nådde har nådd

å bu bur budde har budd

å tru trur trudde har trudd

å spa spar spadde

kortverb

infinitiv presens preteritum perfektum

å nå når nådde har nådd

å bu bur budde har budd

å tru trur trudde har trudd

å spa spar spadde har spadd

å bøye hjelpeverb

hjelpeverb

infinitiv presens preteritum perfektum

hjelpeverb

infinitiv presens preteritum perfektum

hjelpeverb

infinitiv presens preteritum perfektum

å kunne

hjelpeverb

infinitiv presens preteritum perfektum

å kunne kan

hjelpeverb

infinitiv presens preteritum perfektum

å kunne kan kunne

hjelpeverb

infinitiv presens preteritum perfektum

å kunne kan kunne har kunna

hjelpeverb

infinitiv presens preteritum perfektum

å kunne kan kunne har kunna

å måtte

hjelpeverb

infinitiv presens preteritum perfektum

å kunne kan kunne har kunna

å måtte må

hjelpeverb

infinitiv presens preteritum perfektum

å kunne kan kunne har kunna

å måtte må måtte

hjelpeverb

infinitiv presens preteritum perfektum

å kunne kan kunne har kunna

å måtte må måtte har måtta

hjelpeverb

infinitiv presens preteritum perfektum

å kunne kan kunne har kunna

å måtte må måtte har måtta

å skulle

hjelpeverb

infinitiv presens preteritum perfektum

å kunne kan kunne har kunna

å måtte må måtte har måtta

å skulle skal

hjelpeverb

infinitiv presens preteritum perfektum

å kunne kan kunne har kunna

å måtte må måtte har måtta

å skulle skal skulle

hjelpeverb

infinitiv presens preteritum perfektum

å kunne kan kunne har kunna

å måtte må måtte har måtta

å skulle skal skulle har skulla

hjelpeverb

infinitiv presens preteritum perfektum

å kunne kan kunne har kunna

å måtte må måtte har måtta

å skulle skal skulle har skulla

å vilje

hjelpeverb

infinitiv presens preteritum perfektum

å kunne kan kunne har kunna

å måtte må måtte har måtta

å skulle skal skulle har skulla

å vilje vil

hjelpeverb

infinitiv presens preteritum perfektum

å kunne kan kunne har kunna

å måtte må måtte har måtta

å skulle skal skulle har skulla

å vilje vil ville

hjelpeverb

infinitiv presens preteritum perfektum

å kunne kan kunne har kunna

å måtte må måtte har måtta

å skulle skal skulle har skulla

å vilje vil ville har vilja

hjelpeverb

infinitiv presens preteritum perfektum

å kunne kan kunne har kunna

å måtte må måtte har måtta

å skulle skal skulle har skulla

å vilje vil ville har vilja

å tore

hjelpeverb

infinitiv presens preteritum perfektum

å kunne kan kunne har kunna

å måtte må måtte har måtta

å skulle skal skulle har skulla

å vilje vil ville har vilja

å tore tør

hjelpeverb

infinitiv presens preteritum perfektum

å kunne kan kunne har kunna

å måtte må måtte har måtta

å skulle skal skulle har skulla

å vilje vil ville har vilja

å tore tør torde

hjelpeverb

infinitiv presens preteritum perfektum

å kunne kan kunne har kunna

å måtte må måtte har måtta

å skulle skal skulle har skulla

å vilje vil ville har vilja

å tore tør torde har tort

anbehetelse

-ord som ofte er feil nynorsk

an be het else

-ord som ofte er feil nynorsk

anbehetelse

forstavelser etterstavelser

an- be- -het -else

anbehetelse

forstavelser etterstavelser

an- be- -het -else

anbehetelse

forstavelser etterstavelser

an- be- -het -else

angiver

anbehetelse

forstavelser etterstavelser

an- be- -het -else

angiver

anførselstegn

anbehetelse

forstavelser etterstavelser

an- be- -het -else

angiver

anførselstegn

antall

anbehetelse

forstavelser etterstavelser

an- be- -het -else

angiver

anførselstegn

antall

ansatt

anbehetelse

forstavelser etterstavelser

an- be- -het -else

angiver bekrefte

anførselstegn

antall

ansatt

anbehetelse

forstavelser etterstavelser

an- be- -het -else

angiver bekrefte

anførselstegn belest

antall

ansatt

anbehetelse

forstavelser etterstavelser

an- be- -het -else

angiver bekrefte

anførselstegn belest

antall beretning

ansatt

anbehetelse

forstavelser etterstavelser

an- be- -het -else

angiver bekrefte

anførselstegn belest

antall beretning

ansatt beherske

anbehetelse

forstavelser etterstavelser

an- be- -het -else

angiver bekrefte ærlighet

anførselstegn belest

antall beretning

ansatt beherske

anbehetelse

forstavelser etterstavelser

an- be- -het -else

angiver bekrefte ærlighet

anførselstegn belest skjønnhet

antall beretning

ansatt beherske

anbehetelse

forstavelser etterstavelser

an- be- -het -else

angiver bekrefte ærlighet

anførselstegn belest skjønnhet

antall beretning kjærlighet

ansatt beherske

anbehetelse

forstavelser etterstavelser

an- be- -het -else

angiver bekrefte ærlighet

anførselstegn belest skjønnhet

antall beretning kjærlighet

ansatt beherske ensomhet

anbehetelse

forstavelser etterstavelser

an- be- -het -else

angiver bekrefte ærlighet forelskelse

anførselstegn belest skjønnhet

antall beretning kjærlighet

ansatt beherske ensomhet

anbehetelse

forstavelser etterstavelser

an- be- -het -else

angiver bekrefte ærlighet forelskelse

anførselstegn belest skjønnhet bekreftelse

antall beretning kjærlighet

ansatt beherske ensomhet

anbehetelse

forstavelser etterstavelser

an- be- -het -else

angiver bekrefte ærlighet forelskelse

anførselstegn belest skjønnhet bekreftelse

antall beretning kjærlighet avgjørelse

ansatt beherske ensomhet

anbehetelse

forstavelser etterstavelser

an- be- -het -else

angiver bekrefte ærlighet forelskelse

anførselstegn belest skjønnhet bekreftelse

antall beretning kjærlighet avgjørelse

ansatt beherske ensomhet forbrytelse

anbehetelse

forstavelser etterstavelser

an- be- -het -else

angiver bekrefte ærlighet forelskelse

anførselstegn belest skjønnhet bekreftelse

antall beretning kjærlighet avgjørelse

ansatt beherske ensomhet forbrytelse

Ikkje skriv ord som byrjar på

HV

spørjeord

spørjeord

bokmål nynorsk

spørjeord

bokmål nynorsk

hvem

hva

hvordan

hvilken

hvilket

hvorfor

hvor

spørjeord

bokmål nynorsk

hvem kven

hva

hvordan

hvilken

hvilket

hvorfor

hvor

spørjeord

bokmål nynorsk

hvem kven

hva kva

hvordan

hvilken

hvilket

hvorfor

hvor

spørjeord

bokmål nynorsk

hvem kven

hva kva

hvordan korleis

hvilken

hvilket

hvorfor

hvor

spørjeord

bokmål nynorsk

hvem kven

hva kva

hvordan korleis

hvilken kva for ein / ei

hvilket

hvorfor

hvor

spørjeord

bokmål nynorsk

hvem kven

hva kva

hvordan korleis

hvilken kva for ein / ei

hvilket kva for eit

hvorfor

hvor

spørjeord

bokmål nynorsk

hvem kven

hva kva

hvordan korleis

hvilken kva for ein / ei

hvilket kva for eit

hvorfor kvifor

hvor

spørjeord

bokmål nynorsk

hvem kven

hva kva

hvordan korleis

hvilken kva for ein / ei

hvilket kva for eit

hvorfor kvifor

hvor kor / kvar

andre ulovlege HV-ord

bokmål nynorsk

andre ulovlege HV-ord

bokmål nynorsk

andre ulovlege HV-ord

bokmål nynorsk

hvis

andre ulovlege HV-ord

bokmål nynorsk

hvis viss / om / dersom

andre ulovlege HV-ord

bokmål nynorsk

hvis viss / om / dersom

hverandre

andre ulovlege HV-ord

bokmål nynorsk

hvis viss / om / dersom

hverandre kvarandre

andre ulovlege HV-ord

bokmål nynorsk

hvis viss / om / dersom

hverandre kvarandre

hvetemel

andre ulovlege HV-ord

bokmål nynorsk

hvis viss / om / dersom

hverandre kvarandre

hvetemel kveitemjøl

andre ulovlege HV-ord

bokmål nynorsk

hvis viss / om / dersom

hverandre kvarandre

hvetemel kveitemjøl

hvit

andre ulovlege HV-ord

bokmål nynorsk

hvis viss / om / dersom

hverandre kvarandre

hvetemel kveitemjøl

hvit kvit

andre ulovlege HV-ord

bokmål nynorsk

hvis viss / om / dersom

hverandre kvarandre

hvetemel kveitemjøl

hvit kvit

hval

andre ulovlege HV-ord

bokmål nynorsk

hvis viss / om / dersom

hverandre kvarandre

hvetemel kveitemjøl

hvit kvit

hval kval

pronomen

pronomen

bokmål nynorsk

pronomen

bokmål nynorsk

subjekt objekt subjekt objekt

pronomen

bokmål nynorsk

subjekt objekt subjekt objekt

pronomen

bokmål nynorsk

subjekt objekt subjekt objekt

jeg

pronomen

bokmål nynorsk

subjekt objekt subjekt objekt

jeg meg

pronomen

bokmål nynorsk

subjekt objekt subjekt objekt

jeg meg

du

pronomen

bokmål nynorsk

subjekt objekt subjekt objekt

jeg meg

du deg

pronomen

bokmål nynorsk

subjekt objekt subjekt objekt

jeg meg

du deg

han

pronomen

bokmål nynorsk

subjekt objekt subjekt objekt

jeg meg

du deg

han ham

pronomen

bokmål nynorsk

subjekt objekt subjekt objekt

jeg meg

du deg

han ham

hun

pronomen

bokmål nynorsk

subjekt objekt subjekt objekt

jeg meg

du deg

han ham

hun henne

pronomen

bokmål nynorsk

subjekt objekt subjekt objekt

jeg meg

du deg

han ham

hun henne

dere

pronomen

bokmål nynorsk

subjekt objekt subjekt objekt

jeg meg

du deg

han ham

hun henne

dere dere

pronomen

bokmål nynorsk

subjekt objekt subjekt objekt

jeg meg

du deg

han ham

hun henne

dere dere

de

pronomen

bokmål nynorsk

subjekt objekt subjekt objekt

jeg meg

du deg

han ham

hun henne

dere dere

de dem

pronomen

bokmål nynorsk

subjekt objekt subjekt objekt

jeg meg

du deg

han ham

hun henne

dere dere

de dem

vi

pronomen

bokmål nynorsk

subjekt objekt subjekt objekt

jeg meg

du deg

han ham

hun henne

dere dere

de dem

vi oss

pronomen

bokmål nynorsk

subjekt objekt subjekt objekt

jeg meg eg

du deg

han ham

hun henne

dere dere

de dem

vi oss

pronomen

bokmål nynorsk

subjekt objekt subjekt objekt

jeg meg eg meg

du deg

han ham

hun henne

dere dere

de dem

vi oss

pronomen

bokmål nynorsk

subjekt objekt subjekt objekt

jeg meg eg meg

du deg du

han ham

hun henne

dere dere

de dem

vi oss

pronomen

bokmål nynorsk

subjekt objekt subjekt objekt

jeg meg eg meg

du deg du deg

han ham

hun henne

dere dere

de dem

vi oss

pronomen

bokmål nynorsk

subjekt objekt subjekt objekt

jeg meg eg meg

du deg du deg

han ham han

hun henne

dere dere

de dem

vi oss

pronomen

bokmål nynorsk

subjekt objekt subjekt objekt

jeg meg eg meg

du deg du deg

han ham han han

hun henne

dere dere

de dem

vi oss

pronomen

bokmål nynorsk

subjekt objekt subjekt objekt

jeg meg eg meg

du deg du deg

han ham han han

hun henne ho

dere dere

de dem

vi oss

pronomen

bokmål nynorsk

subjekt objekt subjekt objekt

jeg meg eg meg

du deg du deg

han ham han han

hun henne ho henne

dere dere

de dem

vi oss

pronomen

bokmål nynorsk

subjekt objekt subjekt objekt

jeg meg eg meg

du deg du deg

han ham han han

hun henne ho henne

dere dere de

de dem

vi oss

pronomen

bokmål nynorsk

subjekt objekt subjekt objekt

jeg meg eg meg

du deg du deg

han ham han han

hun henne ho henne

dere dere de dykk

de dem

vi oss

pronomen

bokmål nynorsk

subjekt objekt subjekt objekt

jeg meg eg meg

du deg du deg

han ham han han

hun henne ho henne

dere dere de dykk

de dem dei

vi oss

pronomen

bokmål nynorsk

subjekt objekt subjekt objekt

jeg meg eg meg

du deg du deg

han ham han han

hun henne ho henne

dere dere de dykk

de dem dei dei

vi oss

pronomen

bokmål nynorsk

subjekt objekt subjekt objekt

jeg meg eg meg

du deg du deg

han ham han han

hun henne ho henne

dere dere de dykk

de dem dei dei

vi oss vi

pronomen

bokmål nynorsk

subjekt objekt subjekt objekt

jeg meg eg meg

du deg du deg

han ham han han

hun henne ho henne

dere dere de dykk

de dem dei dei

vi oss vi oss

subjekt og objekt

bokmål nynorsk

subjekt og objekt

bokmål nynorsk

.

subjekt og objekt

bokmål nynorsk

Du besøkte dem.

.

subjekt og objekt

bokmål nynorsk

Du besøkte dem. Du besøkte dei.

.

subjekt og objekt

bokmål nynorsk

Du besøkte dem. Du besøkte dei.

De besøkte deg.

.

subjekt og objekt

bokmål nynorsk

Du besøkte dem. Du besøkte dei.

De besøkte deg. Dei besøkte deg.

.

subjekt og objekt

bokmål nynorsk

Du besøkte dem. Du besøkte dei.

De besøkte deg. Dei besøkte deg.

Dere besøkte ham.

.

subjekt og objekt

bokmål nynorsk

Du besøkte dem. Du besøkte dei.

De besøkte deg. Dei besøkte deg.

Dere besøkte ham. De besøkte han.

.

subjekt og objekt

bokmål nynorsk

Du besøkte dem. Du besøkte dei.

De besøkte deg. Dei besøkte deg.

Dere besøkte ham. De besøkte han.

Han besøkte dere.

.

subjekt og objekt

bokmål nynorsk

Du besøkte dem. Du besøkte dei.

De besøkte deg. Dei besøkte deg.

Dere besøkte ham. De besøkte han.

Han besøkte dere. Han besøkte dykk.

.

subjekt og objekt

bokmål nynorsk

Du besøkte dem. Du besøkte dei.

De besøkte deg. Dei besøkte deg.

Dere besøkte ham. De besøkte han.

Han besøkte dere. Han besøkte dykk.

Jeg besøkte henne. .

subjekt og objekt

bokmål nynorsk

Du besøkte dem. Du besøkte dei.

De besøkte deg. Dei besøkte deg.

Dere besøkte ham. De besøkte han.

Han besøkte dere. Han besøkte dykk.

Jeg besøkte henne. Eg besøkte ho.

subjekt og objekt

bokmål nynorsk

Du besøkte dem. Du besøkte dei.

De besøkte deg. Dei besøkte deg.

Dere besøkte ham. De besøkte han.

Han besøkte dere. Han besøkte dykk.

Jeg besøkte henne. Eg besøkte ho.

Hun besøkte meg.

subjekt og objekt

bokmål nynorsk

Du besøkte dem. Du besøkte dei.

De besøkte deg. Dei besøkte deg.

Dere besøkte ham. De besøkte han.

Han besøkte dere. Han besøkte dykk.

Jeg besøkte henne. Eg besøkte ho.

Hun besøkte meg. Ho besøkte meg.

subjekt og objekt

bokmål nynorsk

subjekt og objekt

bokmål nynorsk

Jeg kjenner dem

subjekt og objekt

bokmål nynorsk

Jeg kjenner dem Eg kjenner dei.

subjekt og objekt

bokmål nynorsk

Jeg kjenner dem Eg kjenner dei.

De kjenner meg.

subjekt og objekt

bokmål nynorsk

Jeg kjenner dem Eg kjenner dei.

De kjenner meg. Dei kjenner meg.

subjekt og objekt

bokmål nynorsk

Jeg kjenner dem Eg kjenner dei.

De kjenner meg. Dei kjenner meg.

Dere kjenner dem.

subjekt og objekt

bokmål nynorsk

Jeg kjenner dem Eg kjenner dei.

De kjenner meg. Dei kjenner meg.

Dere kjenner dem. De kjenner dei.

subjekt og objekt

bokmål nynorsk

Jeg kjenner dem Eg kjenner dei.

De kjenner meg. Dei kjenner meg.

Dere kjenner dem. De kjenner dei.

De kjenner dere.

subjekt og objekt

bokmål nynorsk

Jeg kjenner dem Eg kjenner dei.

De kjenner meg. Dei kjenner meg.

Dere kjenner dem. De kjenner dei.

De kjenner dere. Dei kjenner dykk.

subjekt og objekt

bokmål nynorsk

Jeg kjenner dem Eg kjenner dei.

De kjenner meg. Dei kjenner meg.

Dere kjenner dem. De kjenner dei.

De kjenner dere. Dei kjenner dykk.

Jeg kjenner dere.

subjekt og objekt

bokmål nynorsk

Jeg kjenner dem Eg kjenner dei.

De kjenner meg. Dei kjenner meg.

Dere kjenner dem. De kjenner dei.

De kjenner dere. Dei kjenner dykk.

Jeg kjenner dere. Eg kjenner dykk.

subjekt og objekt

bokmål nynorsk

Jeg kjenner dem Eg kjenner dei.

De kjenner meg. Dei kjenner meg.

Dere kjenner dem. De kjenner dei.

De kjenner dere. Dei kjenner dykk.

Jeg kjenner dere. Eg kjenner dykk.

Dere kjenner meg.

subjekt og objekt

bokmål nynorsk

Jeg kjenner dem Eg kjenner dei.

De kjenner meg. Dei kjenner meg.

Dere kjenner dem. De kjenner dei.

De kjenner dere. Dei kjenner dykk.

Jeg kjenner dere. Eg kjenner dykk.

Dere kjenner meg. De kjenner meg.

subjekt og objekt

bokmål nynorsk

subjekt og objekt

bokmål nynorsk

Han plager dem.

subjekt og objekt

bokmål nynorsk

Han plager dem. Han plagar dei.

subjekt og objekt

bokmål nynorsk

Han plager dem. Han plagar dei.

De plager ham.

subjekt og objekt

bokmål nynorsk

Han plager dem. Han plagar dei.

De plager ham. Dei plagar han.

subjekt og objekt

bokmål nynorsk

Han plager dem. Han plagar dei.

De plager ham. Dei plagar han.

Vi plager dem.

subjekt og objekt

bokmål nynorsk

Han plager dem. Han plagar dei.

De plager ham. Dei plagar han.

Vi plager dem. Vi plagar dei.

subjekt og objekt

bokmål nynorsk

Han plager dem. Han plagar dei.

De plager ham. Dei plagar han.

Vi plager dem. Vi plagar dei.

Dere plager oss.

subjekt og objekt

bokmål nynorsk

Han plager dem. Han plagar dei.

De plager ham. Dei plagar han.

Vi plager dem. Vi plagar dei.

Dere plager oss. De plagar oss.

subjekt og objekt

bokmål nynorsk

Han plager dem. Han plagar dei.

De plager ham. Dei plagar han.

Vi plager dem. Vi plagar dei.

Dere plager oss. De plagar oss.

Vi plager dere.

subjekt og objekt

bokmål nynorsk

Han plager dem. Han plagar dei.

De plager ham. Dei plagar han.

Vi plager dem. Vi plagar dei.

Dere plager oss. De plagar oss.

Vi plager dere. Vi plagar dykk.

subjekt og objekt

bokmål nynorsk

Han plager dem. Han plagar dei.

De plager ham. Dei plagar han.

Vi plager dem. Vi plagar dei.

Dere plager oss. De plagar oss.

Vi plager dere. Vi plagar dykk.

Hun plager deg.

subjekt og objekt

bokmål nynorsk

Han plager dem. Han plagar dei.

De plager ham. Dei plagar han.

Vi plager dem. Vi plagar dei.

Dere plager oss. De plagar oss.

Vi plager dere. Vi plagar dykk.

Hun plager deg. Ho plagar deg.

subjekt og objekt

bokmål nynorsk

subjekt og objekt

bokmål nynorsk

Jeg svindler dem

subjekt og objekt

bokmål nynorsk

Jeg svindler dem Eg svindlar dei.

subjekt og objekt

bokmål nynorsk

Jeg svindler dem Eg svindlar dei.

De svindler meg.

subjekt og objekt

bokmål nynorsk

Jeg svindler dem Eg svindlar dei.

De svindler meg. Dei svindlar meg.

subjekt og objekt

bokmål nynorsk

Jeg svindler dem Eg svindlar dei.

De svindler meg. Dei svindlar meg.

Dere svindler dem.

subjekt og objekt

bokmål nynorsk

Jeg svindler dem Eg svindlar dei.

De svindler meg. Dei svindlar meg.

Dere svindler dem. Dere svindlar dei.

subjekt og objekt

bokmål nynorsk

Jeg svindler dem Eg svindlar dei.

De svindler meg. Dei svindlar meg.

Dere svindler dem. Dere svindlar dei.

De svindler dere.

subjekt og objekt

bokmål nynorsk

Jeg svindler dem Eg svindlar dei.

De svindler meg. Dei svindlar meg.

Dere svindler dem. Dere svindlar dei.

De svindler dere. Dei svindlar dykk.

subjekt og objekt

bokmål nynorsk

Jeg svindler dem Eg svindlar dei.

De svindler meg. Dei svindlar meg.

Dere svindler dem. Dere svindlar dei.

De svindler dere. Dei svindlar dykk.

Jeg svindler dere.

subjekt og objekt

bokmål nynorsk

Jeg svindler dem Eg svindlar dei.

De svindler meg. Dei svindlar meg.

Dere svindler dem. Dere svindlar dei.

De svindler dere. Dei svindlar dykk.

Jeg svindler dere. Eg svindlar dykk.

subjekt og objekt

bokmål nynorsk

Jeg svindler dem Eg svindlar dei.

De svindler meg. Dei svindlar meg.

Dere svindler dem. Dere svindlar dei.

De svindler dere. Dei svindlar dykk.

Jeg svindler dere. Eg svindlar dykk.

Dere svindler meg.

subjekt og objekt

bokmål nynorsk

Jeg svindler dem Eg svindlar dei.

De svindler meg. Dei svindlar meg.

Dere svindler dem. Dere svindlar dei.

De svindler dere. Dei svindlar dykk.

Jeg svindler dere. Eg svindlar dykk.

Dere svindler meg. De svindlar meg.

«egen»Eigen, eiga, eige eller eigne?

adjektivet «egen»

hankjønn hokjønn inkjekjønn fleirtal

adjektivet «egen»

hankjønn hokjønn inkjekjønn fleirtal

adjektivet «egen»

hankjønn hokjønn inkjekjønn fleirtal

eigen

adjektivet «egen»

hankjønn hokjønn inkjekjønn fleirtal

eigen eiga

adjektivet «egen»

hankjønn hokjønn inkjekjønn fleirtal

eigen eiga eige

adjektivet «egen»

hankjønn hokjønn inkjekjønn fleirtal

eigen eiga eige eigne

adjektivet «egen»

hankjønn hokjønn inkjekjønn fleirtal

bokmål

nynorsk

adjektivet «egen»

hankjønn hokjønn inkjekjønn fleirtal

bokmålhennes egen

familie

nynorsk

adjektivet «egen»

hankjønn hokjønn inkjekjønn fleirtal

bokmålhennes egen

familie

nynorskhennar eigen

familie

adjektivet «egen»

hankjønn hokjønn inkjekjønn fleirtal

bokmålhennes egen

familie

hans egen

datter

nynorskhennar eigen

familie

adjektivet «egen»

hankjønn hokjønn inkjekjønn fleirtal

bokmålhennes egen

familie

hans egen

datter

nynorskhennar eigen

familie

hans eiga

dotter

adjektivet «egen»

hankjønn hokjønn inkjekjønn fleirtal

bokmålhennes egen

familie

hans egen

datter

vårt eget

hus

nynorskhennar eigen

familie

hans eiga

dotter

adjektivet «egen»

hankjønn hokjønn inkjekjønn fleirtal

bokmålhennes egen

familie

hans egen

datter

vårt eget

hus

nynorskhennar eigen

familie

hans eiga

dotter

vårt eige

hus

adjektivet «egen»

hankjønn hokjønn inkjekjønn fleirtal

bokmålhennes egen

familie

hans egen

datter

vårt eget

hus

våre egne

konkurrenter

nynorskhennar eigen

familie

hans eiga

dotter

vårt eige

hus

adjektivet «egen»

hankjønn hokjønn inkjekjønn fleirtal

bokmålhennes egen

familie

hans egen

datter

vårt eget

hus

våre egne

konkurrenter

nynorskhennar eigen

familie

hans eiga

dotter

vårt eige

hus

våre eigne

konkurrentar

adjektivet «egen»

engelsk nynorsk

adjektivet «egen»

engelsk nynorsk

her own car

adjektivet «egen»

engelsk nynorsk

her own car hennar eigen bil

adjektivet «egen»

engelsk nynorsk

her own car hennar eigen bil

his own book

adjektivet «egen»

engelsk nynorsk

her own car hennar eigen bil

his own book hans eiga bok

adjektivet «egen»

engelsk nynorsk

her own car hennar eigen bil

his own book hans eiga bok

their own street

adjektivet «egen»

engelsk nynorsk

her own car hennar eigen bil

his own book hans eiga bok

their own street deira eiga gate

adjektivet «egen»

engelsk nynorsk

her own car hennar eigen bil

his own book hans eiga bok

their own street deira eiga gate

my own future

adjektivet «egen»

engelsk nynorsk

her own car hennar eigen bil

his own book hans eiga bok

their own street deira eiga gate

my own future min eiga framtid

adjektivet «egen»

engelsk nynorsk

her own car hennar eigen bil

his own book hans eiga bok

their own street deira eiga gate

my own future min eiga framtid

his own house

adjektivet «egen»

engelsk nynorsk

her own car hennar eigen bil

his own book hans eiga bok

their own street deira eiga gate

my own future min eiga framtid

his own house hans eige hus

adjektivet «egen»

engelsk nynorsk

her own car hennar eigen bil

his own book hans eiga bok

their own street deira eiga gate

my own future min eiga framtid

his own house hans eige hus

her own phone

adjektivet «egen»

engelsk nynorsk

her own car hennar eigen bil

his own book hans eiga bok

their own street deira eiga gate

my own future min eiga framtid

his own house hans eige hus

her own phone hennar eigen telefon

«deres»dykkar eller deira?

eigedomspronomenet «deres»

1. person er den som snakkar

2. person er den ein snakkar til

3. person er den ein snakkar om

eigedomspronomenet «deres»

2. person 3. person

engelsk

bokmål

nynorsk

eigedomspronomenet «deres»

2. person 3. person

engelsk It’s your fault.

bokmål

nynorsk

eigedomspronomenet «deres»

2. person 3. person

engelsk It’s your fault. It’s their fault.

bokmål

nynorsk

eigedomspronomenet «deres»

2. person 3. person

engelsk It’s your fault. It’s their fault.

bokmål Det er deres skyld.

nynorsk

eigedomspronomenet «deres»

2. person 3. person

engelsk It’s your fault. It’s their fault.

bokmål Det er deres skyld. Det er deres skyld.

nynorsk

eigedomspronomenet «deres»

2. person 3. person

engelsk It’s your fault. It’s their fault.

bokmål Det er deres skyld. Det er deres skyld.

nynorsk Det er dykkar skuld.

eigedomspronomenet «deres»

2. person 3. person

engelsk It’s your fault. It’s their fault.

bokmål Det er deres skyld. Det er deres skyld.

nynorsk Det er dykkar skuld. Det er deira skuld.

eigedomspronomenet «deres»

2. person 3. person

engelsk your their

bokmål deres deres

nynorsk dykkar deira

eigedomspronomenet «deres»

bokmål nynorsk

eigedomspronomenet «deres»

bokmål nynorsk

deres egne penger(2. person)

eigedomspronomenet «deres»

bokmål nynorsk

deres egne penger(2. person)

dykkar eigne pengar

eigedomspronomenet «deres»

bokmål nynorsk

deres egne penger(2. person)

dykkar eigne pengar

deres egne penger(3. person)

eigedomspronomenet «deres»

bokmål nynorsk

deres egne penger(2. person)

dykkar eigne pengar

deres egne penger(3. person)

deira eigne pengar

eigedomspronomenet «deres»

bokmål nynorsk

deres egne penger(2. person)

dykkar eigne pengar

deres egne penger(3. person)

deira eigne pengar

deres eget hus(2. person)

eigedomspronomenet «deres»

bokmål nynorsk

deres egne penger(2. person)

dykkar eigne pengar

deres egne penger(3. person)

deira eigne pengar

deres eget hus(2. person)

dykkar eige hus

eigedomspronomenet «deres»

bokmål nynorsk

deres egne penger(2. person)

dykkar eigne pengar

deres egne penger(3. person)

deira eigne pengar

deres eget hus(2. person)

dykkar eige hus

deres eget soverom(3. person)

eigedomspronomenet «deres»

bokmål nynorsk

deres egne penger(2. person)

dykkar eigne pengar

deres egne penger(3. person)

deira eigne pengar

deres eget hus(2. person)

dykkar eige hus

deres eget soverom(3. person)

deira eige soverom

eigedomspronomenet «deres»

bokmål nynorsk

deres egen båt(2. person)

eigedomspronomenet «deres»

bokmål nynorsk

deres egen båt(2. person)

dykkar eigen båt

eigedomspronomenet «deres»

bokmål nynorsk

deres egen båt(2. person)

dykkar eigen båt

deres egen teori(3. person)

eigedomspronomenet «deres»

bokmål nynorsk

deres egen båt(2. person)

dykkar eigen båt

deres egen teori(3. person)

deira eigen teori

eigedomspronomenet «deres»

bokmål nynorsk

deres egen båt(2. person)

dykkar eigen båt

deres egen teori(3. person)

deira eigen teori

deres eget gevær(2. person)

eigedomspronomenet «deres»

bokmål nynorsk

deres egen båt(2. person)

dykkar eigen båt

deres egen teori(3. person)

deira eigen teori

deres eget gevær(2. person)

dykkar eige gevær

eigedomspronomenet «deres»

bokmål nynorsk

deres egen båt(2. person)

dykkar eigen båt

deres egen teori(3. person)

deira eigen teori

deres eget gevær(2. person)

dykkar eige gevær

deres eget jetfly(3. person)

eigedomspronomenet «deres»

bokmål nynorsk

deres egen båt(2. person)

dykkar eigen båt

deres egen teori(3. person)

deira eigen teori

deres eget gevær(2. person)

dykkar eige gevær

deres eget jetfly(3. person)

deira eige jetfly

eigedomspronomenet «deres»

bokmål nynorsk

deres egne biler(3. person)

eigedomspronomenet «deres»

bokmål nynorsk

deres egne biler(3. person)

deira eigne bilar

eigedomspronomenet «deres»

bokmål nynorsk

deres egne biler(3. person)

deira eigne bilar

deres egen fritid(2. person)

eigedomspronomenet «deres»

bokmål nynorsk

deres egne biler(3. person)

deira eigne bilar

deres egen fritid(2. person)

dykkar eiga fritid

eigedomspronomenet «deres»

bokmål nynorsk

deres egne biler(3. person)

deira eigne bilar

deres egen fritid(2. person)

dykkar eiga fritid

deres eget verktøy(2. person)

eigedomspronomenet «deres»

bokmål nynorsk

deres egne biler(3. person)

deira eigne bilar

deres egen fritid(2. person)

dykkar eiga fritid

deres eget verktøy(2. person)

dykkar eige verktøy

eigedomspronomenet «deres»

bokmål nynorsk

deres egne biler(3. person)

deira eigne bilar

deres egen fritid(2. person)

dykkar eiga fritid

deres eget verktøy(2. person)

dykkar eige verktøy

deres egen eksamen(2. person)

eigedomspronomenet «deres»

bokmål nynorsk

deres egne biler(3. person)

deira eigne bilar

deres egen fritid(2. person)

dykkar eiga fritid

deres eget verktøy(2. person)

dykkar eige verktøy

deres egen eksamen(2. person)

dykkar eigen eksamen

eigedomspronomenet «deres»

bokmål nynorsk

deres eget problem(3. person)

eigedomspronomenet «deres»

bokmål nynorsk

deres eget problem(3. person)

deira eige problem

eigedomspronomenet «deres»

bokmål nynorsk

deres eget problem(3. person)

deira eige problem

deres egne problemer(2. person)

Videoteket

eigedomspronomenet «deres»

bokmål nynorsk

deres eget problem(3. person)

deira eige problem

deres egne problemer(2. person)

dykkar eigne problem

eigedomspronomenet «deres»

bokmål nynorsk

deres eget problem(3. person)

deira eige problem

deres egne problemer(2. person)

dykkar eigne problem

deres egen sak(2. person)

eigedomspronomenet «deres»

bokmål nynorsk

deres eget problem(3. person)

deira eige problem

deres egne problemer(2. person)

dykkar eigne problem

deres egen sak(2. person)

dykkar eiga sak

eigedomspronomenet «deres»

bokmål nynorsk

deres eget problem(3. person)

deira eige problem

deres egne problemer(2. person)

dykkar eigne problem

deres egen sak(2. person)

dykkar eiga sak

deres egne saker(3. person)

eigedomspronomenet «deres»

bokmål nynorsk

deres eget problem(3. person)

deira eige problem

deres egne problemer(2. person)

dykkar eigne problem

deres egen sak(2. person)

dykkar eiga sak

deres egne saker(3. person)

deira eigne saker

adjektiv

Gradbøying av adjektiv

positiv komparativ superlativ

Gradbøying av adjektiv

positiv komparativ superlativ

Gradbøying av adjektiv

positiv komparativ superlativ

bra

Gradbøying av adjektiv

positiv komparativ superlativ

bra betre

Gradbøying av adjektiv

positiv komparativ superlativ

bra betre best

Gradbøying av adjektiv

positiv komparativ superlativ

bra betre best

mykje

Gradbøying av adjektiv

positiv komparativ superlativ

bra betre best

mykje meir

Gradbøying av adjektiv

positiv komparativ superlativ

bra betre best

mykje meir mest

Videoteket

Gradbøying av adjektiv

positiv komparativ superlativ

bra betre best

mykje meir mest

galen

Videoteket

Gradbøying av adjektiv

positiv komparativ superlativ

bra betre best

mykje meir mest

galen galnare

Videoteket

Gradbøying av adjektiv

positiv komparativ superlativ

bra betre best

mykje meir mest

galen galnare galnast

Gradbøying av adjektiv

positiv komparativ superlativ

bra betre best

mykje meir mest

galen galnare galnast

vakker

Gradbøying av adjektiv

positiv komparativ superlativ

bra betre best

mykje meir mest

galen galnare galnast

vakker vakrare

Gradbøying av adjektiv

positiv komparativ superlativ

bra betre best

mykje meir mest

galen galnare galnast

vakker vakrare vakrast

Gradbøying av adjektiv

positiv komparativ superlativ

bra betre best

mykje meir mest

galen galnare galnast

vakker vakrare vakrast

få

Gradbøying av adjektiv

positiv komparativ superlativ

bra betre best

mykje meir mest

galen galnare galnast

vakker vakrare vakrast

få færre

Gradbøying av adjektiv

positiv komparativ superlativ

bra betre best

mykje meir mest

galen galnare galnast

vakker vakrare vakrast

få færre færrast

Gradbøying av adjektiv

positiv komparativ superlativ

bra betre best

mykje meir mest

galen galnare galnast

vakker vakrare vakrast

få færre færrast

gamal

Gradbøying av adjektiv

positiv komparativ superlativ

bra betre best

mykje meir mest

galen galnare galnast

vakker vakrare vakrast

få færre færrast

gamal eldre

Gradbøying av adjektiv

positiv komparativ superlativ

bra betre best

mykje meir mest

galen galnare galnast

vakker vakrare vakrast

få færre færrast

gamal eldre eldst

Gradbøying av adjektiv

positiv komparativ superlativ

bra betre best

mykje meir mest

galen galnare galnast

vakker vakrare vakrast

få færre færrast

gamal eldre eldst

lang

Gradbøying av adjektiv

positiv komparativ superlativ

bra betre best

mykje meir mest

galen galnare galnast

vakker vakrare vakrast

få færre færrast

gamal eldre eldst

lang lengre

Gradbøying av adjektiv

positiv komparativ superlativ

bra betre best

mykje meir mest

galen galnare galnast

vakker vakrare vakrast

få færre færrast

gamal eldre eldst

lang lengre lengst

Gradbøying av adjektiv

positiv komparativ superlativ

bra betre best

mykje meir mest

galen galnare galnast

vakker vakrare vakrast

få færre færrast

gamal eldre eldst

lang lengre lengst

sølete

Gradbøying av adjektiv

positiv komparativ superlativ

bra betre best

mykje meir mest

galen galnare galnast

vakker vakrare vakrast

få færre færrast

gamal eldre eldst

lang lengre lengst

sølete meir sølete

Gradbøying av adjektiv

positiv komparativ superlativ

bra betre best

mykje meir mest

galen galnare galnast

vakker vakrare vakrast

få færre færrast

gamal eldre eldst

lang lengre lengst

sølete meir sølete mest sølete

Gradbøying av adjektiv

positiv komparativ superlativ

bra betre best

mykje meir mest

galen galnare galnast

vakker vakrare vakrast

få færre færrast

gamal eldre eldst

lang lengre lengst

sølete meir sølete mest sølete

kjend

Gradbøying av adjektiv

positiv komparativ superlativ

bra betre best

mykje meir mest

galen galnare galnast

vakker vakrare vakrast

få færre færrast

gamal eldre eldst

lang lengre lengst

sølete meir sølete mest sølete

kjend meir kjend

Gradbøying av adjektiv

positiv komparativ superlativ

bra betre best

mykje meir mest

galen galnare galnast

vakker vakrare vakrast

få færre færrast

gamal eldre eldst

lang lengre lengst

sølete meir sølete mest sølete

kjend meir kjend mest kjend

s-genitiv

Unngå s-genitiv

dårleg nynorsk god nynorsk

Unngå s-genitiv

dårleg nynorsk god nynorsk

Unngå s-genitiv

dårleg nynorsk god nynorsk

firmaets internettside

Unngå s-genitiv

dårleg nynorsk god nynorsk

firmaets internettside internettsida til firmaet

Unngå s-genitiv

dårleg nynorsk god nynorsk

firmaets internettside internettsida til firmaet

avisens lesere

Unngå s-genitiv

dårleg nynorsk god nynorsk

firmaets internettside internettsida til firmaet

avisens lesere avislesarane

Unngå s-genitiv

dårleg nynorsk god nynorsk

firmaets internettside internettsida til firmaet

avisens lesere avislesarane

jentas kjæreste

Unngå s-genitiv

dårleg nynorsk god nynorsk

firmaets internettside internettsida til firmaet

avisens lesere avislesarane

jentas kjæreste kjærasten til jenta

Unngå s-genitiv

dårleg nynorsk god nynorsk

firmaets internettside internettsida til firmaet

avisens lesere avislesarane

jentas kjæreste kjærasten til jenta

reklamens verknad

Unngå s-genitiv

dårleg nynorsk god nynorsk

firmaets internettside internettsida til firmaet

avisens lesere avislesarane

jentas kjæreste kjærasten til jenta

reklamens verknad verknaden av reklamen

Unngå s-genitiv

dårleg nynorsk god nynorsk

firmaets internettside internettsida til firmaet

avisens lesere avislesarane

jentas kjæreste kjærasten til jenta

reklamens verknad verknaden av reklamen

skriftens storleik

Unngå s-genitiv

dårleg nynorsk god nynorsk

firmaets internettside internettsida til firmaet

avisens lesere avislesarane

jentas kjæreste kjærasten til jenta

reklamens verknad verknaden av reklamen

skriftens storleik skriftstorleiken

Unngå s-genitiv

dårleg nynorsk god nynorsk

firmaets internettside internettsida til firmaet

avisens lesere avislesarane

jentas kjæreste kjærasten til jenta

reklamens verknad verknaden av reklamen

skriftens storleik skriftstorleiken

direktørens bil

Unngå s-genitiv

dårleg nynorsk god nynorsk

firmaets internettside internettsida til firmaet

avisens lesere avislesarane

jentas kjæreste kjærasten til jenta

reklamens verknad verknaden av reklamen

skriftens storleik skriftstorleiken

direktørens bil bilen til direktøren

Unngå s-genitiv

dårleg nynorsk god nynorsk

firmaets internettside internettsida til firmaet

avisens lesere avislesarane

jentas kjæreste kjærasten til jenta

reklamens verknad verknaden av reklamen

skriftens storleik skriftstorleiken

direktørens bil bilen til direktøren

bokas tittel

Unngå s-genitiv

dårleg nynorsk god nynorsk

firmaets internettside internettsida til firmaet

avisens lesere avislesarane

jentas kjæreste kjærasten til jenta

reklamens verknad verknaden av reklamen

skriftens storleik skriftstorleiken

direktørens bil bilen til direktøren

bokas tittel tittelen på boka

Unngå s-genitiv

dårleg nynorsk god nynorsk

firmaets internettside internettsida til firmaet

avisens lesere avislesarane

jentas kjæreste kjærasten til jenta

reklamens verknad verknaden av reklamen

skriftens storleik skriftstorleiken

direktørens bil bilen til direktøren

bokas tittel tittelen på boka

skulens lærarar

Unngå s-genitiv

dårleg nynorsk god nynorsk

firmaets internettside internettsida til firmaet

avisens lesere avislesarane

jentas kjæreste kjærasten til jenta

reklamens verknad verknaden av reklamen

skriftens storleik skriftstorleiken

direktørens bil bilen til direktøren

bokas tittel tittelen på boka

skulens lærarar lærarane på skulen

Unngå s-genitiv

dårleg nynorsk god nynorsk

firmaets internettside internettsida til firmaet

avisens lesere avislesarane

jentas kjæreste kjærasten til jenta

reklamens verknad verknaden av reklamen

skriftens storleik skriftstorleiken

direktørens bil bilen til direktøren

bokas tittel tittelen på boka

skulens lærarar lærarane på skulen

bilens fører

Unngå s-genitiv

dårleg nynorsk god nynorsk

firmaets internettside internettsida til firmaet

avisens lesere avislesarane

jentas kjæreste kjærasten til jenta

reklamens verknad verknaden av reklamen

skriftens storleik skriftstorleiken

direktørens bil bilen til direktøren

bokas tittel tittelen på boka

skulens lærarar lærarane på skulen

bilens fører bilføraren

nokon

nokon

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

bokmål Jeg kjenner ikke noen

mann som heter Arne.

Eleven hadde ikke med

noen skrivebok.

Har du noe du vil

fortelle meg?

- Har du sett noen

hunder som ligner på

eierene sine?

- Ja, jeg har sett noen.

nynorsk Eg kjenner ikkje nokon

mann som heiter Arne.

Eleven hadde ikkje med

noka skrivebok.

Har du noko du vil

fortelje meg?

- Har du sett nokon

hundar som liknar på

eigarane sine?

- Ja, eg har sett

nokre.

nokon

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

bokmål Jeg kjenner ikke noen

mann som heter Arne.

Eleven hadde ikke med

noen skrivebok.

Har du noe du vil

fortelle meg?

- Har du sett noen

hunder som ligner på

eierene sine?

- Ja, jeg har sett noen.

nynorsk Eg kjenner ikkje nokon

mann som heiter Arne.

Eleven hadde ikkje med

noka skrivebok.

Har du noko du vil

fortelje meg?

- Har du sett nokon

hundar som liknar på

eigarane sine?

- Ja, eg har sett

nokre.

nokon

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

bokmål Jeg kjenner ikke noen

mann som heter Arne.

Eleven hadde ikke med

noen skrivebok.

Har du noe du vil

fortelle meg?

- Har du sett noen

hunder som ligner på

eierene sine?

- Ja, jeg har sett noen.

nynorsk Eg kjenner ikkje nokon

mann som heiter Arne.

Eleven hadde ikkje med

noka skrivebok.

Har du noko du vil

fortelje meg?

- Har du sett nokon

hundar som liknar på

eigarane sine?

- Ja, eg har sett

nokre.

nokon

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

bokmål Jeg kjenner ikke noen

mann som heter Arne.

Eleven hadde ikke med

noen skrivebok.

Har du noe du vil

fortelle meg?

- Har du sett noen

hunder som ligner på

eierene sine?

- Ja, jeg har sett noen.

nynorsk Eg kjenner ikkje nokon

mann som heiter Arne.

Eleven hadde ikkje med

noka skrivebok.

Har du noko du vil

fortelje meg?

- Har du sett nokon

hundar som liknar på

eigarane sine?

- Ja, eg har sett

nokre.

nokon

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

bokmål Jeg kjenner ikke noen

mann som heter Arne.

Eleven hadde ikke med

noen skrivebok.

Har du noe du vil

fortelle meg?

- Har du sett noen

hunder som ligner på

eierene sine?

- Ja, jeg har sett noen.

nynorsk Eg kjenner ikkje nokon

mann som heiter Arne.

Eleven hadde ikkje med

noka skrivebok.

Har du noko du vil

fortelje meg?

- Har du sett nokon

hundar som liknar på

eigarane sine?

- Ja, eg har sett

nokre.

nokon

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

bokmål Jeg kjenner ikke noen

mann som heter Arne.

Eleven hadde ikke med

noen skrivebok.

Har du noe du vil

fortelle meg?

- Har du sett noen

hunder som ligner på

eierene sine?

- Ja, jeg har sett noen.

nynorsk Eg kjenner ikkje nokon

mann som heiter Arne.

Eleven hadde ikkje med

noka skrivebok.

Har du noko du vil

fortelje meg?

- Har du sett nokon

hundar som liknar på

eigarane sine?

- Ja, eg har sett

nokre.

nokon

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

bokmål Jeg kjenner ikke noen

mann som heter Arne.

Eleven hadde ikke med

noen skrivebok.

Har du noe du vil

fortelle meg?

- Har du sett noen

hunder som ligner på

eierene sine?

- Ja, jeg har sett noen.

nynorsk Eg kjenner ikkje nokon

mann som heiter Arne.

Eleven hadde ikkje med

noka skrivebok.

Har du noko du vil

fortelje meg?

- Har du sett nokon

hundar som liknar på

eigarane sine?

- Ja, eg har sett

nokre.

nokon

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

bokmål Jeg kjenner ikke noen

mann som heter Arne.

Eleven hadde ikke med

noen skrivebok.

Har du noe du vil

fortelle meg?

- Har du sett noen

hunder som ligner på

eierene sine?

- Ja, jeg har sett noen.

nynorsk Eg kjenner ikkje nokon

mann som heiter Arne.

Eleven hadde ikkje med

noka skrivebok.

Har du noko du vil

fortelje meg?

- Har du sett nokon

hundar som liknar på

eigarane sine?

- Ja, eg har sett

nokre.

nokon

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

bokmål Jeg kjenner ikke noen

mann som heter Arne.

Eleven hadde ikke med

noen skrivebok.

Har du noe du vil

fortelle meg?

- Har du sett noen

hunder som ligner på

eierene sine?

- Ja, jeg har sett noen.

nynorsk Eg kjenner ikkje nokon

mann som heiter Arne.

Eleven hadde ikkje med

noka skrivebok.

Har du noko du vil

fortelje meg?

- Har du sett nokon

hundar som liknar på

eigarane sine?

- Ja, eg har sett

nokre.

nokon

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

bokmål Jeg kjenner ikke noen

mann som heter Arne.

Eleven hadde ikke med

noen skrivebok.

Har du noe du vil

fortelle meg?

- Har du sett noen

hunder som ligner på

eierene sine?

- Ja, jeg har sett noen.

nynorsk Eg kjenner ikkje nokon

mann som heiter Arne.

Eleven hadde ikkje med

noka skrivebok.

Har du noko du vil

fortelje meg?

- Har du sett nokon

hundar som liknar på

eigarane sine?

- Ja, eg har sett

nokre.

nokon

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

bokmål Jeg kjenner ikke noen

mann som heter Arne.

Eleven hadde ikke med

noen skrivebok.

Har du noe du vil

fortelle meg?

- Har du sett noen

hunder som ligner på

eierene sine?

- Ja, jeg har sett noen.

nynorsk Eg kjenner ikkje nokon

mann som heiter Arne.

Eleven hadde ikkje med

noka skrivebok.

Har du noko du vil

fortelje meg?

- Har du sett nokon

hundar som liknar på

eigarane sine?

- Ja, eg har sett

nokre.

nokon

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

bokmål Jeg kjenner ikke noen

mann som heter Arne.

Eleven hadde ikke med

noen skrivebok.

Har du noe du vil

fortelle meg?

- Har du sett noen

hunder som ligner på

eierene sine?

- Ja, jeg har sett noen.

nynorsk Eg kjenner ikkje nokon

mann som heiter Arne.

Eleven hadde ikkje med

noka skrivebok.

Har du noko du vil

fortelje meg?

- Har du sett nokon

hundar som liknar på

eigarane sine?

- Ja, eg har sett

nokre.

nokon / nokre

nokon

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

bokmål Jeg kjenner ikke noen

mann som heter Arne.

Eleven hadde ikke med

noen skrivebok.

Har du noe du vil

fortelle meg?

- Har du sett noen

hunder som ligner på

eierene sine?

- Ja, jeg har sett noen.

nynorsk Eg kjenner ikkje nokon

mann som heiter Arne.

Eleven hadde ikkje med

noka skrivebok.

Har du noko du vil

fortelje meg?

- Har du sett nokon

hundar som liknar på

eigarane sine?

- Ja, eg har sett

nokre.

nokon

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

bokmål Jeg kjenner ikke noen

mann som heter Arne.

Eleven hadde ikke med

noen skrivebok.

Har du noe du vil

fortelle meg?

- Har du sett noen

hunder som ligner på

eierene sine?

- Ja, jeg har sett noen.

nynorsk Eg kjenner ikkje nokon

mann som heiter Arne.

Eleven hadde ikkje med

noka skrivebok.

Har du noko du vil

fortelje meg?

- Har du sett nokon

hundar som liknar på

eigarane sine?

- Ja, eg har sett

nokre.

nokon

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

bokmål Jeg kjenner ikke noen

mann som heter Arne.

Eleven hadde ikke med

noen skrivebok.

Har du noe du vil

fortelle meg?

- Har du sett noen

hunder som ligner på

eierene sine?

- Ja, jeg har sett noen.

nynorsk Eg kjenner ikkje nokon

mann som heiter Arne.

Eleven hadde ikkje med

noka skrivebok.

Har du noko du vil

fortelje meg?

- Har du sett nokon

hundar som liknar på

eigarane sine?

- Ja, eg har sett

nokre.

engelsk

- Have you seen any

dogs resembling their

owners?

- Yes, I have see

some.

nokon

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

bokmål Jeg kjenner ikke noen

mann som heter Arne.

Eleven hadde ikke med

noen skrivebok.

Har du noe du vil

fortelle meg?

- Har du sett noen

hunder som ligner på

eierene sine?

- Ja, jeg har sett noen.

nynorsk Eg kjenner ikkje nokon

mann som heiter Arne.

Eleven hadde ikkje med

noka skrivebok.

Har du noko du vil

fortelje meg?

- Har du sett nokon

hundar som liknar på

eigarane sine?

- Ja, eg har sett

nokre.

engelsk

- Have you seen any

dogs resembling their

owners?

- Yes, I have seensoe.

nokon

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

bokmål Jeg kjenner ikke noen

mann som heter Arne.

Eleven hadde ikke med

noen skrivebok.

Har du noe du vil

fortelle meg?

- Har du sett noen

hunder som ligner på

eierene sine?

- Ja, jeg har sett noen.

nynorsk Eg kjenner ikkje nokon

mann som heiter Arne.

Eleven hadde ikkje med

noka skrivebok.

Har du noko du vil

fortelje meg?

- Har du sett nokon

hundar som liknar på

eigarane sine?

- Ja, eg har sett

nokre.

engelsk

- Have you seen any

dogs resembling their

owners?

- Yes, I have seen

some.

nokon og nokre

nokon og nokre

«nokon» tilsvarar «any» «nokre» tilsvarar «some»

nokon og nokre

«nokon» tilsvarar «any»

Spørrande og nektande setningar.

«nokre» tilsvarar «some»

Forteljande setningar.

nokon og nokre

«nokon» tilsvarar «any»

• Hadde Saddam Hussein nokonmasseøydeleggingsvåpen?

• Did Saddam Hussein have any weapons of mass destruction?

«nokre» tilsvarar «some»

nokon og nokre

«nokon» tilsvarar «any»

• Hadde Saddam Hussein nokonmasseøydeleggingsvåpen?

• Did Saddam Hussein have any weapons of mass destruction?

«nokre» tilsvarar «some»

Spørjande

setning

nokon og nokre

«nokon» tilsvarar «any»

• Hadde Saddam Hussein nokonmasseøydeleggingsvåpen?

• Did Saddam Hussein have any weapons of mass destruction?

• Nei, Saddam Hussein hadde ikke nokonmasseøydeleggingsvåpen.

• No, Saddam Hussein didn’t have any weapons of mass destruction.

«nokre» tilsvarar «some»

Spørjande

setning

nokon og nokre

«nokon» tilsvarar «any»

• Hadde Saddam Hussein nokonmasseøydeleggingsvåpen?

• Did Saddam Hussein have any weapons of mass destruction?

• Nei, Saddam Hussein hadde ikke nokonmasseøydeleggingsvåpen.

• No, Saddam Hussein didn’t have any weapons of mass destruction.

«nokre» tilsvarar «some»

Spørjande

setning

Nektande

setning

nokon og nokre

«nokon» tilsvarar «any»

• Hadde Saddam Hussein nokonmasseøydeleggingsvåpen?

• Did Saddam Hussein have any weapons of mass destruction?

• Nei, Saddam Hussein hadde ikke nokonmasseøydeleggingsvåpen.

• No, Saddam Hussein didn’t have any weapons of mass destruction.

«nokre» tilsvarar «some»

• Men Kim Jong Un har nokre.• But Kim Jong Un has got some.

Spørjande

setning

Nektande

setning

nokon og nokre

«nokon» tilsvarar «any»

• Hadde Saddam Hussein nokonmasseøydeleggingsvåpen?

• Did Saddam Hussein have any weapons of mass destruction?

• Nei, Saddam Hussein hadde ikke nokonmasseøydeleggingsvåpen.

• No, Saddam Hussein didn’t have any weapons of mass destruction.

«nokre» tilsvarar «some»

• Men Kim Jong Un har nokre.• But Kim Jong Un has got some.

Spørjande

setning

Nektande

setning

Forteljande

setning

nokon

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

bokmål Hun blir ofte sinna uten

noen grunn.

Selv om han hadde

fødselsdag fikk han ikke

noen kake.

Det hendte noe rart

den dagen.

Ibsen skrev aldri noen

romaner.

Noen av tekstene var

skrevet på vers.

nynorsk Ho blir ofte sinna utan

nokon grunn.

Sjølv om han hadde

fødselsdag fekk han

ikkje noka kake.

Det hendte noko rart

den dagen.

Ibsen skreiv aldri

nokon romanar.

Nokre av tekstane var

skrivne på vers.

nokon

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

bokmål Hun blir ofte sinna uten

noen grunn.

Selv om han hadde

fødselsdag fikk han ikke

noen kake.

Det hendte noe rart

den dagen.

Ibsen skrev aldri noen

romaner.

Noen av tekstene var

skrevet på vers.

nynorsk Ho blir ofte sinna utan

nokon grunn.

Sjølv om han hadde

fødselsdag fekk han

ikkje noka kake.

Det hendte noko rart

den dagen.

Ibsen skreiv aldri

nokon romanar.

Nokre av tekstane var

skrivne på vers.

noen noen noe noen

nokon noka noko nokon / nokre

nokon

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

bokmål Hun blir ofte sinna uten

noen grunn.

Selv om han hadde

fødselsdag fikk han ikke

noen kake.

Det hendte noe rart

den dagen.

Ibsen skrev aldri noen

romaner.

Noen av tekstene var

skrevet på vers.

nynorsk Ho blir ofte sinna utan

nokon grunn.

Sjølv om han hadde

fødselsdag fekk han

ikkje noka kake.

Det hendte noko rart

den dagen.

Ibsen skreiv aldri

nokon romanar.

Nokre av tekstane var

skrivne på vers.

noen noe noen

nokon noka noko nokon / nokre

nokon

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

bokmål Hun blir ofte sinna uten

noen grunn.

Selv om han hadde

fødselsdag fikk han ikke

noen kake.

Det hendte noe rart

den dagen.

Ibsen skrev aldri noen

romaner.

Noen av tekstene var

skrevet på vers.

nynorsk Ho blir ofte sinna utan

nokon grunn.

Sjølv om han hadde

fødselsdag fekk han

ikkje noka kake.

Det hendte noko rart

den dagen.

Ibsen skreiv aldri

nokon romanar.

Nokre av tekstane var

skrivne på vers.

noen noe noen

noka noko nokon / nokre

nokon

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

bokmål Hun blir ofte sinna uten

noen grunn.

Selv om han hadde

fødselsdag fikk han ikke

noen kake.

Det hendte noe rart

den dagen.

Ibsen skrev aldri noen

romaner.

Noen av tekstene var

skrevet på vers.

nynorsk Ho blir ofte sinna utan

nokon grunn.

Sjølv om han hadde

fødselsdag fekk han

ikkje noka kake.

Det hendte noko rart

den dagen.

Ibsen skreiv aldri

nokon romanar.

Nokre av tekstane var

skrivne på vers.

noe noen

noka noko nokon / nokre

nokon

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

bokmål Hun blir ofte sinna uten

noen grunn.

Selv om han hadde

fødselsdag fikk han ikke

noen kake.

Det hendte noe rart

den dagen.

Ibsen skrev aldri noen

romaner.

Noen av tekstene var

skrevet på vers.

nynorsk Ho blir ofte sinna utan

nokon grunn.

Sjølv om han hadde

fødselsdag fekk han

ikkje noka kake.

Det hendte noko rart

den dagen.

Ibsen skreiv aldri

nokon romanar.

Nokre av tekstane var

skrivne på vers.

noe noen

noko nokon / nokre

nokon

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

bokmål Hun blir ofte sinna uten

noen grunn.

Selv om han hadde

fødselsdag fikk han ikke

noen kake.

Det hendte noe rart

den dagen.

Ibsen skrev aldri noen

romaner.

Noen av tekstene var

skrevet på vers.

nynorsk Ho blir ofte sinna utan

nokon grunn.

Sjølv om han hadde

fødselsdag fekk han

ikkje noka kake.

Det hendte noko rart

den dagen.

Ibsen skreiv aldri

nokon romanar.

Nokre av tekstane var

skrivne på vers.

noen

noko nokon / nokre

nokon

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

bokmål Hun blir ofte sinna uten

noen grunn.

Selv om han hadde

fødselsdag fikk han ikke

noen kake.

Det hendte noe rart

den dagen.

Ibsen skrev aldri noen

romaner.

Noen av tekstene var

skrevet på vers.

nynorsk Ho blir ofte sinna utan

nokon grunn.

Sjølv om han hadde

fødselsdag fekk han

ikkje noka kake.

Det hendte noko rart

den dagen.

Ibsen skreiv aldri

nokon romanar.

Nokre av tekstane var

skrivne på vers.

noen

nokon / nokre

nokon

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

bokmål Hun blir ofte sinna uten

noen grunn.

Selv om han hadde

fødselsdag fikk han ikke

noen kake.

Det hendte noe rart

den dagen.

Ibsen skrev aldri noen

romaner.

Noen av tekstene var

skrevet på vers.

nynorsk Ho blir ofte sinna utan

nokon grunn.

Sjølv om han hadde

fødselsdag fekk han

ikkje noka kake.

Det hendte noko rart

den dagen.

Ibsen skreiv aldri

nokon romanar.

Nokre av tekstane var

skrivne på vers.

nokon / nokre

nokon

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

bokmål Hun blir ofte sinna uten

noen grunn.

Selv om han hadde

fødselsdag fikk han ikke

noen kake.

Det hendte noe rart

den dagen.

Ibsen skrev aldri noen

romaner.

Noen av tekstene var

skrevet på vers.

nynorsk Ho blir ofte sinna utan

nokon grunn.

Sjølv om han hadde

fødselsdag fekk han

ikkje noka kake.

Det hendte noko rart

den dagen.

Ibsen skreiv aldri

nokon romanar.

Nokre av tekstane var

skrivne på vers.

nokon / nokre

nokon

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

bokmål Hun blir ofte sinna uten

noen grunn.

Selv om han hadde

fødselsdag fikk han ikke

noen kake.

Det hendte noe rart

den dagen.

Ibsen skrev aldri noen

romaner.

Noen av tekstene var

skrevet på vers.

nynorsk Ho blir ofte sinna utan

nokon grunn.

Sjølv om han hadde

fødselsdag fekk han

ikkje noka kake.

Det hendte noko rart

den dagen.

Ibsen skreiv aldri

nokon romanar.

Nokre av tekstane var

skrivne på vers.

nokon

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

bokmål Hun blir ofte sinna uten

noen grunn.

Selv om han hadde

fødselsdag fikk han ikke

noen kake.

Det hendte noe rart

den dagen.

Ibsen skrev aldri noen

romaner.

Noen av tekstene var

skrevet på vers.

nynorsk Ho blir ofte sinna utan

nokon grunn.

Sjølv om han hadde

fødselsdag fekk han

ikkje noka kake.

Det hendte noko rart

den dagen.

Ibsen skreiv aldri

nokon romanar.

Nokre av tekstane var

skrivne på vers.

adjektivet «liten»

adjektivet «liten»

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

adjektivet «liten»

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

ubestemt

formMorris Mini er ein liten

bil.

Dei vaks opp i ei lita

gate.

Kan eg stille deg eit

lite spørsmål?

Vi har nokre små

problem vi må løyse.

bestemt

formDe køyrde i den vesle

bilen.

Han tok snarvegen

gjennom den vesle gata.

Dei budde i det vesle

huset.

Dei små barna fekk is.

ein liten ei lita eit lite små

den vesle den vesle det vesle små

adjektivet «liten»

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

ubestemt

formMorris Mini er ein liten

bil.

Dei vaks opp i ei lita

gate.

Kan eg stille deg eit

lite spørsmål?

Vi har nokre små

problem vi må løyse.

bestemt

formDe køyrde i den vesle

bilen.

Han tok snarvegen

gjennom den vesle gata.

Dei budde i det vesle

huset.

Dei små barna fekk is.

ein liten ei lita eit lite små

den vesle den vesle det vesle små

eintal

adjektivet «liten»

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

ubestemt

formMorris Mini er ein liten

bil.

Dei vaks opp i ei lita

gate.

Kan eg stille deg eit

lite spørsmål?

Vi har nokre små

problem vi må løyse.

bestemt

formDe køyrde i den vesle

bilen.

Han tok snarvegen

gjennom den vesle gata.

Dei budde i det vesle

huset.

Dei små barna fekk is.

ein liten ei lita eit lite små

den vesle den vesle det vesle små

eintal

adjektivet «liten»

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

ubestemt

formMorris Mini er ein liten

bil.

Dei vaks opp i ei lita

gate.

Kan eg stille deg eit

lite spørsmål?

Vi har nokre små

problem vi må løyse.

bestemt

formDe køyrde i den vesle

bilen.

Han tok snarvegen

gjennom den vesle gata.

Dei budde i det vesle

huset.

Dei små barna fekk is.

ein liten ei lita eit lite små

den vesle den vesle det vesle små

eintal

adjektivet «liten»

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

ubestemt

formMorris Mini er ein liten

bil.

Dei vaks opp i ei lita

gate.

Kan eg stille deg eit

lite spørsmål?

Vi har nokre små

problem vi må løyse.

bestemt

formDe køyrde i den vesle

bilen.

Han tok snarvegen

gjennom den vesle gata.

Dei budde i det vesle

huset.

Dei små barna fekk is.

ein liten ei lita eit lite små

den vesle den vesle det vesle små

eintal

adjektivet «liten»

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

ubestemt

formMorris Mini er ein liten

bil.

Dei vaks opp i ei lita

gate.

Kan eg stille deg eit

lite spørsmål?

Vi har nokre små

problem vi må løyse.

bestemt

formDe køyrde i den vesle

bilen.

Han tok snarvegen

gjennom den vesle gata.

Dei budde i det vesle

huset.

Dei små barna fekk is.

ei lita eit lite små

den vesle den vesle det vesle små

adjektivet «liten»

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

ubestemt

formMorris Mini er ein liten

bil.

Dei vaks opp i ei lita

gate.

Kan eg stille deg eit

lite spørsmål?

Vi har nokre små

problem vi må løyse.

bestemt

formDe køyrde i den vesle

bilen.

Han tok snarvegen

gjennom den vesle gata.

Dei budde i det vesle

huset.

Dei små barna fekk is.

eit lite små

den vesle den vesle det vesle små

adjektivet «liten»

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

ubestemt

formMorris Mini er ein liten

bil.

Dei vaks opp i ei lita

gate.

Kan eg stille deg eit

lite spørsmål?

Vi har nokre små

problem vi må løyse.

bestemt

formDe køyrde i den vesle

bilen.

Han tok snarvegen

gjennom den vesle gata.

Dei budde i det vesle

huset.

Dei små barna fekk is.

små

den vesle den vesle det vesle små

adjektivet «liten»

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

ubestemt

formMorris Mini er ein liten

bil.

Dei vaks opp i ei lita

gate.

Kan eg stille deg eit

lite spørsmål?

Vi har nokre små

problem vi må løyse.

bestemt

formDe køyrde i den vesle

bilen.

Han tok snarvegen

gjennom den vesle gata.

Dei budde i det vesle

huset.

Dei små barna fekk is.den vesle den vesle det vesle små

adjektivet «liten»

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

ubestemt

formMorris Mini er ein liten

bil.

Dei vaks opp i ei lita

gate.

Kan eg stille deg eit

lite spørsmål?

Vi har nokre små

problem vi må løyse.

bestemt

formDe køyrde i den vesle

bilen.

Han tok snarvegen

gjennom den vesle gata.

Dei budde i det vesle

huset.

Dei små barna fekk is.den vesle det vesle små

adjektivet «liten»

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

ubestemt

formMorris Mini er ein liten

bil.

Dei vaks opp i ei lita

gate.

Kan eg stille deg eit

lite spørsmål?

Vi har nokre små

problem vi må løyse.

bestemt

formDe køyrde i den lille

bilen.

Han tok snarvegen

gjennom den vesle gata.

Dei budde i det vesle

huset.

Dei små barna fekk is.den vesle det vesle små

adjektivet «liten»

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

ubestemt

formMorris Mini er ein liten

bil.

Dei vaks opp i ei lita

gate.

Kan eg stille deg eit

lite spørsmål?

Vi har nokre små

problem vi må løyse.

bestemt

formDe køyrde i den vesle

bilen.

Han tok snarvegen

gjennom den vesle gata.

Dei budde i det vesle

huset.

Dei små barna fekk is.den vesle det vesle små

adjektivet «liten»

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

ubestemt

formMorris Mini er ein liten

bil.

Dei vaks opp i ei lita

gate.

Kan eg stille deg eit

lite spørsmål?

Vi har nokre små

problem vi må løyse.

bestemt

formDe køyrde i den vesle

bilen.

Han tok snarvegen

gjennom den vesle gata.

Dei budde i det vesle

huset.

Dei små barna fekk is.det vesle små

adjektivet «liten»

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

ubestemt

formMorris Mini er ein liten

bil.

Dei vaks opp i ei lita

gate.

Kan eg stille deg eit

lite spørsmål?

Vi har nokre små

problem vi må løyse.

bestemt

formDe køyrde i den vesle

bilen.

Han tok snarvegen

gjennom den lille gata.

Dei budde i det vesle

huset.

Dei små barna fekk is.det vesle små

adjektivet «liten»

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

ubestemt

formMorris Mini er ein liten

bil.

Dei vaks opp i ei lita

gate.

Kan eg stille deg eit

lite spørsmål?

Vi har nokre små

problem vi må løyse.

bestemt

formDe køyrde i den vesle

bilen.

Han tok snarvegen

gjennom den vesle gata.

Dei budde i det vesle

huset.

Dei små barna fekk is.det vesle små

adjektivet «liten»

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

ubestemt

formMorris Mini er ein liten

bil.

Dei vaks opp i ei lita

gate.

Kan eg stille deg eit

lite spørsmål?

Vi har nokre små

problem vi må løyse.

bestemt

formDe køyrde i den vesle

bilen.

Han tok snarvegen

gjennom den vesle gata.

Dei budde i det vesle

huset.

Dei små barna fekk is.små

adjektivet «liten»

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

ubestemt

formMorris Mini er ein liten

bil.

Dei vaks opp i ei lita

gate.

Kan eg stille deg eit

lite spørsmål?

Vi har nokre små

problem vi må løyse.

bestemt

formDe køyrde i den vesle

bilen.

Han tok snarvegen

gjennom den vesle gata.

Dei budde i det lille

huset.

Dei små barna fekk is.små

adjektivet «liten»

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

ubestemt

formMorris Mini er ein liten

bil.

Dei vaks opp i ei lita

gate.

Kan eg stille deg eit

lite spørsmål?

Vi har nokre små

problem vi må løyse.

bestemt

formDe køyrde i den vesle

bilen.

Han tok snarvegen

gjennom den vesle gata.

Dei budde i det vesle

huset.

Dei små barna fekk is.små

adjektivet «liten»

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

ubestemt

formMorris Mini er ein liten

bil.

Dei vaks opp i ei lita

gate.

Kan eg stille deg eit

lite spørsmål?

Vi har nokre små

problem vi må løyse.

bestemt

formDe køyrde i den vesle

bilen.

Han tok snarvegen

gjennom den vesle gata.

Dei budde i det vesle

huset.

Dei små barna fekk is.

Verbet «å skrive»

verbet «å skrive»

Infinitiv presens preteritum perfektum

På eksamen skal du

skrive ein artikkelPresidenten skriv eit

brev

Shakespeare skreiv

skodespelet Hamlet

Jon Fosse har skrive

mange bøker.

å skrive skriv skreiv har skrive

verbet «å skrive»

Infinitiv presens preteritum perfektum

På eksamen skal du

skrive ein artikkelPresidenten skriv eit

brev

Shakespeare skreiv

skodespelet Hamlet

Jon Fosse har skrive

mange bøker.

skriv skreiv har skrive

verbet «å skrive»

Infinitiv presens preteritum perfektum

På eksamen skal du

skrive ein artikkelPresidenten skriv eit

brev

Shakespeare skreiv

skodespelet Hamlet

Jon Fosse har skrive

mange bøker.

skreiv har skrive

verbet «å skrive»

Infinitiv presens preteritum perfektum

På eksamen skal du

skrive ein artikkelPresidenten skriv eit

brev

Shakespeare skreiv

skodespelet Hamlet

Jon Fosse har skrive

mange bøker.

har skrive

verbet «å skrive»

Infinitiv presens preteritum perfektum

På eksamen skal du

skrive ein artikkelPresidenten skriv eit

brev

Shakespeare skreiv

skodespelet Hamlet

Jon Fosse har

skrive mange

bøker.

verbet «å skrive»

I tillegg må du samsvarbøye dette verbet riktig.

verbet «å skrive»

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

bokmål Romanen er skrevet av

Alexander Kielland.

Boka er skrevet av

Snorre Sturlason.

Diktet er skrevet av

Robert Frost

Artiklene er skrevet av

en journalist.

nynorsk Romanen er skriven av

Alexander Kielland.

Boka er skriven av

Snorre Sturlason

.

Diktet er skrive av

Robert Frost

Artiklene er skrivne av

ein journalist.

verbet «å skrive»

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

bokmål Romanen er skrevet av

Alexander Kielland.

Boka er skrevet av

Snorre Sturlason.

Diktet er skrevet av

Robert Frost

Artiklene er skrevet av

en journalist.

nynorsk Romanen er skriven av

Alexander Kielland.

Boka er skriven av

Snorre Sturlason

.

Diktet er skrive av

Robert Frost

Artiklene er skrivne av

ein journalist.

verbet «å skrive»

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

bokmål Romanen er skrevet av

Alexander Kielland.

Boka er skrevet av

Snorre Sturlason.

Diktet er skrevet av

Robert Frost

Artiklene er skrevet av

en journalist.

nynorsk Romanen er skriven av

Alexander Kielland.

Boka er skriven av

Snorre Sturlason

.

Diktet er skrive av

Robert Frost

Artiklene er skrivne av

ein journalist.

verbet «å skrive»

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

bokmål Romanen er skrevet av

Alexander Kielland.

Boka er skrevet av

Snorre Sturlason.

Diktet er skrevet av

Robert Frost

Artiklene er skrevet av

en journalist.

nynorsk Romanen er skriven av

Alexander Kielland.

Boka er skriven av

Snorre Sturlason

.

Diktet er skrive av

Robert Frost

Artiklene er skrivne av

ein journalist.

verbet «å skrive»

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

bokmål Romanen er skrevet av

Alexander Kielland.

Boka er skrevet av

Snorre Sturlason.

Diktet er skrevet av

Robert Frost

Artiklene er skrevet av

en journalist.

nynorsk Romanen er skriven av

Alexander Kielland.

Boka er skriven av

Snorre Sturlason

.

Diktet er skrive av

Robert Frost

Artiklene er skrivne av

ein journalist.

verbet «å skrive»

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

bokmål Romanen er skrevet av

Alexander Kielland.

Boka er skrevet av

Snorre Sturlason.

Diktet er skrevet av

Robert Frost

Artiklene er skrevet av

en journalist.

nynorsk Romanen er skriven av

Alexander Kielland.

Boka er skriven av

Snorre Sturlason

.

Diktet er skrive av

Robert Frost

Artiklene er skrivne av

ein journalist.

verbet «å skrive»

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

bokmål Romanen er skrevet av

Alexander Kielland.

Boka er skrevet av

Snorre Sturlason.

Diktet er skrevet av

Robert Frost

Artiklene er skrevet av

en journalist.

nynorsk Romanen er skriven av

Alexander Kielland.

Boka er skriven av

Snorre Sturlason

.

Diktet er skrive av

Robert Frost

Artiklene er skrivne av

ein journalist.

verbet «å skrive»

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

bokmål Romanen er skrevet av

Alexander Kielland.

Boka er skrevet av

Snorre Sturlason.

Diktet er skrevet av

Robert Frost

Artiklene er skrevet av

en journalist.

nynorsk Romanen er skriven av

Alexander Kielland.

Boka er skriven av

Snorre Sturlason

.

Diktet er skrive av

Robert Frost

Artiklene er skrivne av

ein journalist.

verbet «å skrive»

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

bokmål Romanen er skrevet av

Alexander Kielland.

Boka er skrevet av

Snorre Sturlason.

Diktet er skrevet av

Robert Frost

Artiklene er skrevet av

en journalist.

nynorsk Romanen er skriven av

Alexander Kielland.

Boka er skriven av

Snorre Sturlason

.

Diktet er skrive av

Robert Frost

Artiklene er skrivne av

ein journalist.

verbet «å skrive»

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

bokmål Romanen er skrevet av

Alexander Kielland.

Boka er skrevet av

Snorre Sturlason.

Diktet er skrevet av

Robert Frost

Artiklene er skrevet av

en journalist.

nynorsk Romanen er skriven av

Alexander Kielland.

Boka er skriven av

Snorre Sturlason

.

Diktet er skrive av

Robert Frost

Artiklene er skrivne av

ein journalist.

skrevet skrevet skrevet skrevet

verbet «å skrive»

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

bokmål Romanen er skrevet av

Alexander Kielland.

Boka er skrevet av

Snorre Sturlason.

Diktet er skrevet av

Robert Frost

Artiklene er skrevet av

en journalist.

nynorsk Romanen er skriven av

Alexander Kielland.

Boka er skriven av

Snorre Sturlason

.

Diktet er skrive av

Robert Frost

Artiklene er skrivne av

ein journalist.

skrevet skrevet skrevet skrevet

skriven skriven

verbet «å skrive»

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

bokmål Romanen er skrevet av

Alexander Kielland.

Boka er skrevet av

Snorre Sturlason.

Diktet er skrevet av

Robert Frost

Artiklene er skrevet av

en journalist.

nynorsk Romanen er skriven av

Alexander Kielland.

Boka er skriven av

Snorre Sturlason

.

Diktet er skrive av

Robert Frost

Artiklene er skrivne av

ein journalist.

skrevet skrevet skrevet skrevet

skriven skriven skrive

verbet «å skrive»

hankjønn hokjønn Inkjekjønn fleirtal

bokmål Romanen er skrevet av

Alexander Kielland.

Boka er skrevet av

Snorre Sturlason.

Diktet er skrevet av

Robert Frost

Artiklene er skrevet av

en journalist.

nynorsk Romanen er skriven av

Alexander Kielland.

Boka er skriven av

Snorre Sturlason

.

Diktet er skrive av

Robert Frost

Artiklene er skrivne av

ein journalist.

skrevet skrevet skrevet skrevet

skriven skriven skrive skrivne

verbet «å lese»

Infinitiv presens preteritum perfektum

På eksamen kal du

skrive ein artikkelPresidenten skriv eit

brev

Shakespeare skreiv

skodespelet Hamlet

Jon Fosse har skrive

mange bøker.

å lese les las har lese

passiv

Passiv på nynorsk

Passiv på nynorsk

aktiv passiv

Passiv på nynorsk

aktiv passiv

Han selde bilen. Bilen blei seld.

John vil selje bilen. Bilen skal seljast.

Snorre Sturlason skrev

kongesagaer.

Passiv på nynorsk

aktiv passiv

Han selde bilen. Bilen blei seld.

John vil selje bilen. Bilen skal seljast.

Snorre Sturlason skrev

kongesagaer.

Passiv på nynorsk

aktiv passiv

Han selde bilen. Bilen blei seld.

John vil selje bilen. Bilen skal seljast.

Snorre Sturlason skrev

kongesagaer.

Passiv på nynorsk

aktiv passiv

Han selde bilen. Bilen blei seld.

John vil selje bilen. Bilen skal seljast.

Snorre Sturlason skrev

kongesagaer.

Passiv på nynorsk

aktiv passiv

Han selde bilen. Bilen blei seld.

John vil selje bilen. Bilen skal seljast.

Snorre Sturlason skrev

kongesagaer.

Passiv på nynorsk

aktiv passiv

Han selde bilen. Bilen blei seld.

John vil selje bilen. Bilen skal seljast.

Snorre Sturlason skreiv

kongesagaer.

Passiv på nynorsk

• To ting å passe på.

aktiv passiv

Han selde bilen. Bilen blei seld.

John vil selje bilen. Bilen skal seljast.

Snorre Sturlason skreiv

kongesagaer.

Islendingesagaene blei skrivne på

Island.

Passiv på nynorsk

• To ting å passe på.1. Skriv for det meste aktiv på nynorsk.

aktiv passiv

Han selde bilen. Bilen blei seld.

John vil selje bilen. Bilen skal seljast.

Snorre Sturlason skreiv

kongesagaer.

Islendingesagaene blei skrivne på

Island.

Passiv på nynorsk

• To ting å passe på.1. Skriv for det meste aktiv på nynorsk.

aktiv passiv

Han selde bilen. Bilen blei seld.

John vil selje bilen. Bilen skal seljast.

Snorre Sturlason skreiv

kongesagaer.

Islendingesagaene blei skrivne på

Island.

Passiv på nynorsk

• To ting å passe på.1. Skriv for det meste aktiv på nynorsk.

2. Passiv med –ast er vrient å bruke riktig.

aktiv passiv

Han selde bilen. Bilen blei seld.

John vil selje bilen. Bilen skal seljast.

Snorre Sturlason skreiv

kongesagaer.

Islendingesagaene blei skrivne på

Island.

Passiv på nynorsk

• Det enklaste er å ikkje skrive verb som endar på –ast.

• Om du skal bruke det, må du alltid også bruke eit hjelpeverb.• Hjelpeverb: kan, vil, må, skal, bør

• Eksempel:• Ingen kan straffast for uhellet.

• Regningen skal betalast innan fredag.

• Søknaden må leverast på kontoret.

Passiv på nynorsk

• Det enklaste er å ikkje skrive verb som endar på –ast.

• Om du skal bruke det, må du alltid også bruke eit hjelpeverb.• Hjelpeverb: kan, vil, må, skal, bør

• Eksempel:• Ingen kan straffast for uhellet.

• Regningen skal betalast innan fredag.

• Søknaden må leverast på kontoret.

Passiv på nynorsk

• Det enklaste er å ikkje skrive verb som endar på –ast.

• Om du skal bruke det, må du alltid også bruke eit hjelpeverb.• Hjelpeverb: kan, vil, må, skal, bør

• Eksempel:• Ingen kan straffast for uhellet.

• Regningen skal betalast innan fredag.

• Søknaden må leverast på kontoret.

Passiv på nynorsk

• Det enklaste er å ikkje skrive verb som endar på –ast.

• Om du skal bruke det, må du alltid også bruke eit hjelpeverb.• Hjelpeverb: kan, vil, må, skal, bør

• Eksempel:• Ingen kan straffast for uhellet.

• Regningen skal betalast innan fredag.

• Søknaden må leverast på kontoret.

• Dette er korrekte nynorske setningar, sjølv om det hadde vorebetre å skrive dei i aktiv form.

Passiv på nynorsk

• Det enklaste er å ikkje skrive verb som endar på –ast.

• Feil bruk: • Piggdekk brukast ikkje om sommaren.

• Tomatsuppe etast med skje.

• Eplene plukkast av gartnaren.

• Grisen slaktast på julaften.

Passiv på nynorsk

• Det enklaste er å ikkje skrive verb som endar på –ast.

• Hugseregel:

Passivkonstruksjonar bør unngåast.

Dobbel bestemming

Dobbel bestemming

bokmål Nynorsk

Dobbel bestemming

bokmål Nynorsk

I denne forsamling må ordet være fritt.

Dobbel bestemming

bokmål Nynorsk

I denne forsamling må ordet være fritt. I denne forsamlinga må ordet vere fritt.

Dobbel bestemming

bokmål Nynorsk

I denne forsamling må ordet være fritt. I denne forsamlinga må ordet vere fritt.

Den norske regjering rømte til England.

Dobbel bestemming

bokmål Nynorsk

I denne forsamling må ordet være fritt. I denne forsamlinga må ordet vere fritt.

Den norske regjering rømte til England. Den norske regjeringa rømte til England.

Dobbel bestemming

bokmål Nynorsk

I denne forsamling må ordet være fritt. I denne forsamlinga må ordet vere fritt.

Den norske regjering rømte til England. Den norske regjeringa rømte til England.

De fleste låver i Norge er malt røde.

Dobbel bestemming

bokmål Nynorsk

I denne forsamling må ordet være fritt. I denne forsamlinga må ordet vere fritt.

Den norske regjering rømte til England. Den norske regjeringa rømte til England.

De fleste låver i Norge er malt røde. Dei fleste låvane i Noreg er måla raude.

Etterstilt eigedomspronomen

Etterstilt eigedomspronomen

bokmål Nynorsk

Etterstilt eigedomspronomen

bokmål Nynorsk

Det satt hennes kanarifugl.

Etterstilt eigedomspronomen

bokmål Nynorsk

Det satt hennes kanarifugl.

Etterstilt eigedomspronomen

bokmål Nynorsk

Det satt hennes kanarifugl. Det sat kanarifuglen hennar.

Etterstilt eigedomspronomen

bokmål Nynorsk

Det satt hennes kanarifugl. Det sat kanarifuglen hennar.

Har du sett min nye bil?

Etterstilt eigedomspronomen

bokmål Nynorsk

Det satt hennes kanarifugl. Det sat kanarifuglen hennar.

Har du sett min nye bil?

Etterstilt eigedomspronomen

bokmål Nynorsk

Det satt hennes kanarifugl. Det sat kanarifuglen hennar.

Har du sett min nye bil? Har du sett den nye bilen min?

Etterstilt eigedomspronomen

bokmål Nynorsk

Det satt hennes kanarifugl. Det sat kanarifuglen hennar.

Har du sett min nye bil? Har du sett den nye bilen min?

Han tok sin hatt og gikk.

Etterstilt eigedomspronomen

bokmål Nynorsk

Det satt hennes kanarifugl. Det sat kanarifuglen hennar.

Har du sett min nye bil? Har du sett den nye bilen min?

Han tok sin hatt og gikk.

Etterstilt eigedomspronomen

bokmål Nynorsk

Det satt hennes kanarifugl. Det sat kanarifuglen hennar.

Har du sett min nye bil? Har du sett den nye bilen min?

Han tok sin hatt og gikk. Han tok hatten sin og gjekk.

Etterstilt eigedomspronomen

UNNATAK

Når pronomenet blir sagt med trykk, er det likevel naturlig å settte det først.

• No er det din tur til å ta oppvaska.

• Hennar skuld er det absolutt ikkje!

• Min hund bit aldri, så det må ha vore ein annen som beit postmannen.

Etterstilt eigedomspronomen

UNNATAK

Saman med ordet eigen er det også greit å setje eigendomspronomenet først

• Han fikk smake sin eigen medisin.

• Frank Sinatra gjorde det på sin eigen måte.

• Det er vår eiga skuld at huset brann.

Bruk han og ho i staden for den.

Bruk han og ho i staden for den

bokmål Nynorsk

Hun ville ikke kjøpe bilen likevel,

fordi den hadde en skrape i lakken.

Ho ville ikkje kjøpe bilen likevel,

fordi han hadde ein skrape i lakken.

-Hvor er boken?

-Den er levert til biblioteket.

-Kvar er boka?

-Ho er levert til biblioteket.

Bruk han og ho i staden for den

MERK! Denne regelen gjeld berre når ein peikar tilbake på eit anna ord.

Ho ville ikkje kjøpe bilen likevel, fordi han hadde ein skrape i lakken.

Bruk han og ho i staden for den

MERK! Denne regelen gjeld berre når ein peikar tilbake på eit anna ord.

Ho ville ikkje kjøpe bilen likevel, fordi han hadde ein skrape i lakken.

Bruk han og ho i staden for den

MERK! Denne regelen gjeld berre når ein peikar tilbake på eit anna ord.

Ho ville ikkje kjøpe bilen likevel, fordi han hadde ein skrape i lakken.

Bruk han og ho i staden for den

MERK! Denne regelen gjeld berre når ein peikar tilbake på eit anna ord.

Den bilen vil eg ikkje kjøpe, fordi han har ein skrape i lakken.

Bruk han og ho i staden for den

MERK! Denne regelen gjeld berre når ein peikar tilbake på eit anna ord.

Den bilen vil eg ikkje kjøpe, fordi han har ein skrape i lakken.

Bruk han og ho i staden for den

MERK! Denne regelen gjeld berre når ein peikar tilbake på eit anna ord.

Den bilen vil eg ikkje kjøpe, fordi han har ein skrape i lakken.

produsert av

Jostein Christensen og Asbjørn Odin Aag