1. SOL for nyansatte og nyutdannete06.09.2012

2. SOL-langsiktig ml: Alle ansatte i skolen ser betydningen av at lesing er viktigi skolegang, arbeidsliv og fritid Frrest mulig elever gr ut av 10.kl. som funksjonelleanalfabeter. Ingen voksne slr seg til ro med at eleven leser godt nok.Systematisk observasjon av lesing 3. Betydningen av grunnleggende ferdigheter kunne lese kunne uttrykke seg skriftlig kunne uttrykke seg muntlig kunne bruke digitale verkty kunne regne Hyere samfunnsdeltakelse, bedre helse Sterkere tilknytning til arbeidsmarkedet (sysselsetting, arbeidsledighet, ufretrygd) Hyere lnn Kompetanse mer avgjrende enn utdanningsniv Kilde:ALL 4. For mange elever med svake grunnleggende ferdigheter30 % 15-ringer med lav basiskompetanse25,725 20,819,42018,2 17,3 16,5 15,41513,59,510 6,86,8 5,750 FinlandKorea Sverige Danmark NorgeUSA Kilde Svake leseferdigheterSvake matematikkferdigheterOECD/PISA 5. Tidlig innsats i skolen?Hva lrerne p 4.trinn gjr nrelevene sakker akterut i lesing (%)10080604020 0 Norge SverigeVenter p modning Setter inn lesespesialistKildeIEA/PIRLS 6. Hva er mlene for SOL? Styrke elevenes leseferdighet. Lrerne skal ha hy kompetanse innen leseutviklingog p den mten agere rett i forhold til elevene. ha et system som har faglig tyngde og som sttterseg p anerkjent forskning om lesing. Systematisk observasjon av lesing 7. SOL Bygger p anerkjent forskning om lesing ogleseutvikling Utgangspunkt i Spear-Swerling og Sternbergsleseutviklingsmodell Hien og Lundbergs ordavkodingsmodell Mange rs praksis og erfaring med lesing ogleseopplring Systematisk observasjon av lesing 8. The roadnot takenSpear-Swerling& Sternburgslesemodell 9. Hva er SOL? Et system/verkty for fastsl hvor elevene er i sinleseutvikling. Et kompetansehevingsprogram for lrere. Et verkty der hver elev skal flges i sin leseutvikling gjennom alle 10 rene. Et tilbakemeldingsverkty til elever og foresatte (to ganger pr r).Systematisk observasjon av lesing 10. SOL forelpig oppsummering Gir bredere informasjon enn det vi har. Erstatter ikke standardiserte prver. Setter lrers observasjoner i system. Beskriver presise, gjenkjennelige kjennetegn, et fellessprk. Gir god mulighet for flge utviklingen. Er et godt utgangspunkt for tilpasse undervisning ogopplegg. Er et godt utgangspunkt for fordele ressurser. Gir et godt grunnlag for elev- og foreldresamtaler.Systematisk observasjon av lesing 11. Fra lre lese, til lese for lre! Systematisk Oppflging av LesingUngdomstrinnSystematisk Observasjonav LesingBarnetrinnSystematisk Opplevelseav LesingBarnehage 12. Alt m vre p plass!VisjonKunnskap Belnning Ressurser Handlings = Suksess+ ++ + -planerMangler Kunnskap Belnning Ressurser Handlings = For-++ + -planer virringVisjonManglerBelnning Ressurser Handlings = Angst++ + -planerVisjonKunnskap Mangler Ressurser Handlings = Treg+ ++ -planer EndringVisjonKunnskap Belnning Mangler Handlings =+ ++ -planer FrustrasjonVisjonKunnskap Belnning Ressurser Mangler = Falsk+ ++ + start 13. SOL 14. SOL over landet!Verdal LevangerStjrdal Rauma Vestnes NessetAukra FrnaMoldeRennebuVestre Slidre Norddal Haram Giske Vanylven VoldalesundRingsaker Hemsedal Gol rsta Fjell Vaksdal Bergen LrenskogKongsvinger Austevoll TysnesStord SveioEtneOddaKongsbergystre Slidre FinnySauda Kvinnherad SuldalHjelmelandStrandForsandNedre EikerLier vre EikerKvitsy StavangerSandnes Lringssenter Sandnes Drammen Asker RykenBjerkreimKlepp TimeHLund TnsbergSandefjord SkiKvinesdalTonstad FlekkefjordLillesand Skien Bamble Tjme 15. Strategisk LeseflytOrtografiskFonologiskLogografisk Systematisk observasjon av lesing 16. Eks. p kjennetegn vi kan sole Fonologisk bevissthet Bokstav-lydkunnskap Sjekke antall parate ordbilder Sjekke hvilken strategi eleven har p komplekse ord Sjekke grad av leseflyt Intonasjon Sjekke grad av forstelse Systematisk observasjon av lesing 17. Logografisk lesing: Har ikke knekt koden, men ordene begynner trefram. Leser ord ved hjelp av ordets form og visuellesrtrekk, lange ord leses bedre enn korte ord( Tyrannosaurus Rex ). Hyfrekvente ord leses lettere enn lavfrekvente. Leser hurtig og unyaktig, preget av myegjetninger og feillesinger. Avhengig av kontekst (sammenheng, bilder osv.). Systematisk observasjon av lesing 18. 1.Fr-alfabetisk lesing Leser navnet sitt, skilt og logoer Mangler bokstavkunnskap Systematisk observasjon av lesing 19. 1. Kjenner igjen navnet sitt. Lesing bygger p visuellesrtrekk ved ordet + gjetting. Viser interesse for tekstersinnhold og betydning av ord. Viser interesse for leke medsprket, rim, regler og sanger.Systematisk observasjon av lesing 20. 2.Begynnende alfabetisk lesing Hurtig og unyaktig. Har ikke tilegnet seg det alfabetiske prinsipp.Systematisk observasjon av lesing 21. 2. Har kunnskap om noen bokstaver. Leser ord ved bruke debokstavene de kan, kombinertmed visuelle srtrekk ved ordetog kontekstuelle holdepunkter. Kjenner igjen lange ord medmange kjennetegn (TyrannosaurusRex), bedre enn korte visuelt likeord (har han hun).Systematisk observasjon av lesing 22. Fonologisk lesing: Leser sakte, lyder/stavelser markeres leppebevegelser. Korte ord leses lettere og mer korrekt enn lange ord. Tilegne seg kunnskaper om hvilke grafem=bokstav-tegn som korresponderer med hvilke fonem=bokstav-lyd. Lre trekke fonemene sammen slik at de dannerlydpakker eller ord (knekke lesekoden). Rette oppmerksomheten mot ordets struktur. Gradvis bygge opp kunnskap om ordets stavemte. Lre flge en leseretning fra venstre mot hyre.Systematisk observasjon av lesing 23. Eksempler p fonologisk lesestrategi telefonkatalogdistributr brdprodusentforening landbruksmaskinkonstruktr stajskibar pluksirfotar driestrobunt Systematisk observasjon av lesing 24. 3.Tidlig fonologisk lesing Forstr det alfabetiske prinsipp. Leser ved hjelp av lydbindingsstrategi. o Feillesinger kan forekomme pga lydplukking og/eller feil intonasjon. Leter etter lydpakken (eks l-a-n-d-e-t, s-k-j--n- e-r) Tid- og energikrevende.Systematisk observasjon av lesing 25. 3. Har tilegnet seg detalfabetiske prinsipp. Kan lytte ut lyder i enkle,lydrette ord (sol s-o-l). Kan binde sammenoppleste lyder i korte,lydrette ord til ord (s-o-l sol). Systematisk observasjon av lesing 26. 3. Kan avkode korte lydrette ord ved hjelp av lydbinding/ sammensynging. Kan peke ut enkeltord i setninger. (Har begrep om ord/setning)Lytteeksempler:Spor 1, gutt 2.kl.: Her er ei kuSpor 2, samme elev, samme tekst ca r senere Systematisk observasjon av lesing 27. 4.Automatisert fonologisklesing Kan lese nonord Lydbinding, ikke lydplukking Systematisk observasjon av lesing 28. 4. Har automatisert de enklebokstav/lyd-assosiasjonene +diftongene. Kan gjenkjenne og gjenkallealle bokstavene. Kan avkode nonord ved hjelpav lydbindingsstrategien(fonologisk lesing).Systematisk observasjon av lesing 29. 4. Kan avkode komplekse ord ved hjelp av lydbindingsstrategien (fonologisk lesing). Kan gjenkjenne de vanligste smordene (100 ordsliste/ Aski Raski). Hovedstrategi er fortsatt fonologisk. Kan lese enkle tekster og svare p akkurat-der-sprsml (FoSS)Lytteeksempel:Spor 3, jente 2.kl.: Ein artig dag Kan gjre en av setningene i teksten om til et sprsml. Systematisk observasjon av lesing 30. RefleksjonSnakk med sidemannen 2 min. om hva som menesmed fonologisk lesing.Systematisk observasjon av lesing 31. Ortografisk lesing: Hurtig og presis ordgjenkjenning, ordetgjenkjennes umiddelbart, som en helhet,samtidig som ordets indre strukturer bliranalysert. Sikker ortografisk kunnskap.automatisert avkodingfrigjr oppmerksomhet og ressurser tilselveleseforstelsen Systematisk observasjon av lesing 32. Eksempler p ortografisk lesestrategi akkuart sammensentning hyrekilkk resursserSystematisk observasjon av lesing 33. 5.Tidlig ortografisk lesing Leser strre deler av ord, gjenkjenner ortografiskemnstre Parate ordbilderSystematisk observasjon av lesing 34. 5. Antall parate ordbilder ker.Stadig flere ord gjenkjennesumiddelbart, ogs uregelretteord (220 ords-liste). Tilegner seg kunnskap om lesingav ord med enkel og dobbelkonsonant. Systematisk observasjon av lesing 35. 5. Bruker fonologisk strategi somback-up ved vanskelige ogukjente ord med vanskeligeortografiske mnstre(f.eks. beherskelse). Stopper opp og studerer nyeog ukjente ord, leser om igjenog korrigerer seg selv. Systematisk observasjon av lesing 36. 5. I-BOKA Sprsml hvor du kan: peke p et sted i boka akkurat der Leser ord-for-ord med godkontroll. Kan lese enkle tekster og svarep akkurat-der-sprsml og peke p og finnesvaret flere steder tenk og lettenk-og-let-sprsml(FoSS). Kan lage akkurat-der-sprsml til teksten de har lest.Lytteeksempler:Spor 4, ny jente 2.kl.: Ein artig dagSpor 5, gutt 5.kl.: Kong Midas Systematisk observasjon av lesing 37. 6.Automatisert ordgjenkjenning Hurtig, nyaktig og uanstrengt Oppfatter den rde trden Forstr en skriftlig instruksjon Systematisk observasjon av lesing 38. 6. Har automatisert de kompleksegrafemene(f.eks. skj, hj, ng, spr, kn). Ordavkodingen er automatisertog krever lite kognitive ressurser. Leser de fleste vanlige ord rett(500 ordsliste). Leser enkel/dobbel konsonantrett (par-ordsliste/Aski Raski). Systematisk observasjon av lesing 39. 6. Mestrer lesing av ukjente, langeeller sammensatte ord. Leser ikke lenger ord-for-ord,men binder ordene sammen tilmeningsbrende enheter,setning-for-setning. Har naturlig pause vedtegnsetting (komma, punktum).Systematisk observasjon av lesing 40. 6. Oppfatter den rde trden i etenkelt hendelsesforlp og lesertilpassede tekster medforstelse. Kan svare p i-hodet-sprsml. (FoSS) Kan gjenfortelle fra en selvlesttekst (kan eventuelt vrestillelesing). Kan lese og forst enkle skriftligeoppgaver og instruksjoner. Mestrer aldersadekvatrettskriving og de vanligsteformer for tegnsetting.Lytteeksempel:Spor 6, gutt 10.kl.: Demokratiske spilleregeler Systematisk observasjon av lesing 41. RefleksjonSnakk med sidemannen 2 min. om hva som menesmed ortografisk lesing.Systematisk observasjon av lesing 42. Film Hva kan vi oppn ved legge til rette for arbeidmed strategier i 1.klasse? 43. Hva er soling? Observasjon av elevenes hytlesingo Benytter morgendagens leselekseo Tekster hentet fra tekstbanken. SOL i hverdagen:o Veiledning og bevisstgjring av elevenes hytlesing. Konkret og direkte tilbakemelding der og da.o Gi elevene opplring i arbeid med strategier iklasse/gruppe.o La elevene fr trening i arbeid med strategier i alle fag. Detvil gi lrerne grunnlag for observasjon og dokumentasjonav elevenes strategiske ferdigheter Metakognitive ferdigheter elevaktivitet. SOL til innlevering, digital-SOLSystematisk observasjon av lesing 44. Nr soler vi? Elevsamtale Stasjoner Arbeidsprogram Evalueringstime To-lrer/hjelp med i timen Gjre notater ut i fra observasjoner i det dagligearbeidet. Systematisk observasjon av lesing 45. Hvilke tekster soler vi p? Utgangspunktet er morgendagens leselekse,tilpasset trinnet og elevens niv Tekstene m inneholde det vi nsker sole, finne ut av om eleven mestrer, som f.eks. Uregelrette ord Dobbelkonsonant Komplekse grafem Lange og kompliserte ord og setninger Direkte tale Osv. I tillegg eller istedenfor: Faktatekster som krever en annen tilnrmingsmte Ordlister (100, 220, 500 ord) Oppskrifter, tabeller, grafer osv Systematisk observasjon av lesing 46. Leseflyt Leseflyt er evnen til lese sammenhengende tekstraskt, automatisk og uanstrengt og med godbetoning. Leseflyt er med andre ord rask lesing som foregrmed lite bevisst oppmerksomhet p det mekaniske ilesingen. Elever som leser flytende kan identifisere ord ogforst samtidig. Leseflyt kommer ikke plutselig. Den utvikles gradvisover tid. I tillegg vil grad av leseflyt avhenge av hvilken teksten leser, hvor mange kjente ord teksten har og hvormye en har vd. Systematisk observasjon av lesing 47. Leseflyt For oppn leseflyt er det ikke nok at enkeltord erautomatisert. Et faresignal i leseutviklingen er nr lesingen forblirnlende, hakkete og litt mekanisk, ordplukkingeller ord-for-ord -lesere. Viktig arbeide systematisk og bevisst med utvikleleseflyt mot slutten av smskoletrinnet og videre pmellomtrinnet. Leseflyt er en forutsetning for funksjonellleseferdighet, alts broa til leseforstelse. God leseforstelsen vil avhenge bde av at eleventilegner seg flere parate ordbilder og fr bedreleseflyt. Systematisk observasjon av lesing 48. velse i leseflyt Systematisk observasjon av lesing 49. En lsning pdysleksigten Sammenhengene innen dysleksikomplekset ble spesielt utforsket ogdissekert for klargjre de underliggende mekanismene som formerog bestemmer deres manifeste form. Interessant nok, ble hver og enav sammenhengene funnet vre et komplekst dynamiskvektorderivat av multiple interagerende dysfunksjonelle ogkompenserende mekanismer. Denne klinisk avledede dynamiskekonseptualiseringen av dyslektiske funksjoner og symptomer hjalp forklare de pseudouforenelige og pseudoparadoksale egenskapenetil den ekstreme variasjonen som karakteriserer dyslektiske data ogkonseptualiseringer fram til i dag. I retrospekt, s det ut som devitenskapelige konfliktene som skyldtes tilsynelatende motstridendedysleksifunn og diamentralt motsatte hypoteser var et resultat avsvrt sm og skjeve utvalg, s vel som fikserte eller statiskekonseptualiseringer av mental og nevrofysiologisk funksjon. Disseutvidet bde bredden og dybden i den eksisterende database ogperspektiv gjennom bruk av en psykoanalyseliknende utforskendemetodologi, et psykodynamiskliknende eller nevrodynamisk skjemaover symptomdannelse og storskalautvalg. 50. 7.kt automatisering ogleseflytDette er et prosesstrinn som m sjekkes/soles flere ganger i lpet avmellomtrinn og ungdomstrinn. God intonasjon God hastighet og forstelse Systematisk observasjon av lesing 51. 7. Setningslesingen er automatisert. ker lesehastighet p stadig vanskeligere tekster uten at det gr ut over sikkerhet og forstelse. Er i stand til oppn god leseflyt og leser hele avsnitt flytende og med god intonasjon (p aldersadekvate tekster). Kan lese og flge skriftlige oppgaver og instruksjoner.Lytteeksempler:Spor 7, jente 2.kl.: Redningsmann 6Spor 8, jente 5.kl.: Avsnitt fra Logos Systematisk observasjon av lesing 52. Vr oppmerksom p! Det tar tid utvikle automatiserte ferdigheter. Hvor skal vi ta tiden fra? Tidsbruk er alltid et sprsml om prioritering. Viktig at det avsettes tilstrekkelig tid til slikeaktiviteter p smskole - og mellomtrinnet. Ellers kan lesing og skriving bli langsomme ogmysommelige prosesser hemmer leseforstelseog tekstskaping vanskelig utvikle leseglede ogskrivelyst.Systematisk observasjon av lesing 53. Hva med soling/hytlesing etter trinn 7?Lytte-eksempler: Spor 9, jente 10.kl.: Demokratiske spillereglerSpor 10, jente 10.kl.: Oppdraget Systematisk observasjon av lesing 54. Strategisk LeseflytOrtografiskFonologiskLogografisk Systematisk observasjon av lesing 55. Strategiske lesere Utnytter bakgrunnskunnskap. Er aktive mens de leser. Bearbeider og organisererlrestoffet. Skriver i tilknytning til lesing. Snakker om og diskuterer hva deleser. Leser mye p eget initiativ. Systematisk observasjon av lesing 56. Strategiske lesere Har utviklet metakognitive ferdigheter: - har oppmerksomheten mot egen forstelse og vetnr de forstr og nr de ikke forstr. - kan gjre noe aktivt nr forstelsen svikter, - lese p nytt, sl opp ukjente ord osv.Systematisk observasjon av lesing 57. Undervisning lringGod undervisning setter lring i gang men den fullbyrdes vedelevens egen innsats. Den gode lrer stimulerer denne prosessen(LK 06) Systematisk observasjon av lesing 58. Forstelse?Systematisk observasjon av lesing 59. 8.Strategisk lesing Leser med forstelse og bakgrunns-kunnskap Tar i bruk ulike lringsstrategier i mte med tekstSystematisk observasjon av lesing 60. 8. Kan bruke ulike begrep til samtale om hvilken tekst hanhar med gjre, -fagtekst ellerskjnnlitteratur.Kan ogs bruke begreper sombeskriver kjennetegn ved ulikesjangrer innenfor hverhovedgruppe. Kan aktivere og bruke sinebakgrunnskunnskaper i mtemed tekst.Systematisk observasjon av lesing 61. 8. Overvker forstelsen avI BOKA I HODET egen lesing.peke p etDu m lese og Kan bearbeide tekstersted i boka, akkurat der tenke,gjennom ulike typer sprsml forfatteren og du og svar (FoSS). Kan oppsummere innholdet ipeke p ogDu kan svare p fagtekster p ulike mter, frafinne svaret flere uten videre,detaljert resym til ensetnings-steder,p egen hndsammendrag og egen-tenk og let produserte overskrifter.Systematisk observasjon av lesing 62. 8. Kan trekke ut det viktigste i enfagtekst og benytte ulikenotatteknikker (f.eks. nkkelord,rammenotat, styrkenotat ogtokolonnenotat). Kan benytte ulike notatteknikkeri teksten (f.eks.post-it-lapper,understreking og utguling) Kan bruke tankekart, bde somen mte strukturerebakgrunnskunnskap og som enmte strukturere fagstoffetinnenfor et tema. Systematisk observasjon av lesing 63. 8. Kan finne fram i ordbker ogleksikon. Kan lese ulike tabeller,diagrammer, grafer og kart. Kan mlrette skene sine pinternett. Finner fram til relevantinformasjon og kan navigerep internett.Systematisk observasjon av lesing 64. 9.Bevisst strategisk lesing Eleven forstr nytteverdien av og bruker ulikelringsstrategier aktivt og bevisst Systematisk observasjon av lesing 65. 9. Bruker og velger rett strategietter forml med lesingen(f.eks.skumlesing, dybdelesingog letelesing) Tar ansvar for, og kan reflektererundt egen lreprosess.Benytter lringsstrategier.Systematisk observasjon av lesing 66. 9. Kan vurdere og reflektere kritiskrundt tekster, internett ogmassemedia. Er bevisst p at bak en tekst strdet en forfatter som preger tekstengjennom sine meninger og valg. Kjenner igjen sprklige virkemidlersom humor, ironi, gjentaking ogkontraster.Systematisk observasjon av lesing 67. 10. Voksen, litterr lesing Innsikt og refleksjon p hyt niv. Integrerer kunnskap fra mange felt.Systematisk observasjon av lesing 68. 10. Leser med innsikt, trekkerslutninger, analyserer ogreflekterer p hyt niv. Trekker forbindelser p et hytniv bde i en tekst ogmellom tekster. Integrerer kunnskap fra mangekilder, og kan gi en fortolkningav innholdet. Fordyper seg i et bredt utvalgskjnnlitteratur og sakprosa.Systematisk observasjon av lesing