oppgaven m overskrifter og innholda24 ferdig m forside og · 2018-03-15 · tiltak som har vist seg...

Ole Einar Gulbrandsen I

Forord Dette er en masteroppgave som er utført ved Institutt for bygg, anlegg og transport ved NTNU og studieretning for bygg- og eiendomsforvaltning våren 2006. Oppgaven er utført i samarbeid med Multiconsult AS i Oslo. Arbeidet er gjort i perioden 16.01.06 til 12.06.06 ved Multiconsult sitt hovedkontor i Oslo. Jeg vil rette en stor takk til Ole Fredrick Sand Andersen for hjelp og godt samarbeid, og en takk til veiledere Asmund Myrbostad (Sintef), Kirsten Arge (sintef), Simon Stevnebø (Multiconsult), Anders Larssen (Multiconsult) og faglærer ved instituttet Svein Bjørberg for all hjelp og nyttige innspill. Takk til Direktør Unn Teslo og FoU-leder Finn Holm ved Ringerike sykehus, og seniorrådgiver Marit Flåskjær og spes.rådgiver Per Furan ved Sykehuset Østfold Fredrikstad. For velvillig å sette av tid og ressurser til rådighet. Takk til min kone Monica, sønn Michael André, og mine søstre Anne Ragnhild og Bente Guro Gulbrandsen for fotografering og illustrasjon på forsiden.

Oslo 12.06.06

_____________________________ Ole Einar Gulbrandsen

Ole Einar Gulbrandsen II

Sammendrag Sykehus er dyre å drifte i forhold til hva det koster å bygge nye bygg. Å drifte et sykehus i to til tre år koster det samme som å bygge nytt. Denne oppgaven viser hva gir sykehus god funksjonalitet og effektiv drift. Det er valgt kvalitativ metode og dybdeintervjuer for å studere casene Sykehuset Østfold Fredrikstad og Ringerike sykehus. Litteraturstudie er benyttet for å studere eksisterende litteratur. Ut fra litteraturstudie og intervjuene er det utarbeidet en metode for å kartlegge hvor god pasientflyten er. Pasientflyten avhenger av hvor effektive pasientforløpene og logistikken er. Metoden gir et innblikk i hvordan flyten er gjennom hele behandlingskjeden, fra sykdom oppstår til pasienten er ferdig behandlet. Metoden er prøvd ut på de to sykehusene som er med i casestudiet, og viser hvordan pasientflyten er. Oppgaven ser på parametrene tilpasningsdyktighet, brukbarhet, pasientflyt, pasientforløp og logistikk. I tilegg vil den også belyse en del andre begreper som er knyttet opp mot disse eller er synonyme. Hovedfokus i oppgaven er hvordan pasientflyten kan gi en høyere effektivitet, men brukbarhet og tilpasningsdyktighet er også omtalt. For at man skal beholde en effektiv drift i sykehusets levetid, er det viktig at bygget er tilpasningsdyktig. Prosjektoppgaven: Tilpasningsdyktighet i eksisterende og nye bygninger, som denne oppgaven bygger på, viste at endringsfrekvensen på sykehus øker kraftig de senere årene. Teknologi, eldrebølge, politiske beslutninger er noen av årsakene til at det blir gjort mye endringer. Brukbarhet er kvaliteter relatert til bruk av bygningen. Det er nødvendig for å gi en god pasientflyt. Byggets struktur og planløsning er viktige faktorer for å gi en optimal pasientflyt. Det er hovedsakelig lagt vekt på sengeområdene, fordi pasienter som blir innlagt er for det meste her. Det var også nødvendig å avgrense oppgaven, for å begrense arbeidsmengden. Det er mange typer sengeavdelinger fra de gamle 1950-talls sengepostene med utbredt bruk av firesengsrom, 30 pasienter per post og 60 pasienter per dusj, til de helt nyeste med utbredt bruk av ensengsrom, sengetun med 8-9 pasienter og eget bad på rommet. Oppgaven viser hvordan arealforbruket har økt siden 1950. Sengeavdelingen består ikke av så mange senger/m2 som den gjorde tidligere. Arealforbruket må ses i sammenheng med pasientflyten for å gi en indikator på hvor mye det koster å drifte sykehuset, men det betyr ikke at det er mer økonomisk å drifte sykehuset jo mer pasienter man har per kvadratmeter. Det kan tvert imot hindre en effektiv drift hvis sykehuset er trangt. For store avstander og mangel på nærhet til funksjoner kan også påvike pasientflyten negativt. Oppgaven ser også på hvordan sykehus i fremtiden vil kunne være. Kanskje vil pasienten være på samme rom gjennom hele behandlingen, og ambulansepersonell ha tatt over jobben til akutten. Pasientforløpet er bestemt før pasienten er lagt inn, og digitalt helsekort viser pasientens sykdomshistorie, og er linket opp mot pasientforløpene i tilfelle det påvirker behandlingen. Å tenke helhet kan være løsningen for å få en god effektivitet og funksjonalitet over tid. Når de ulike parametrene fungerer optimalt sammen er det et godt grunnlag for å effektivisere driften.

Ole Einar Gulbrandsen III

Innholdsfortegnelse

FORORD _____________________________________________________________________________I SAMMENDRAG ______________________________________________________________________ II INNHOLDSFORTEGNELSE___________________________________________________________ III FIGURLISTE_________________________________________________________________________ V TABELLISTE _______________________________________________________________________ VI DEL A. INNLEDNING _________________________________________________________________ 1 1. INNLEDNING ______________________________________________________________________ 2

1.1 BAKGRUNN ______________________________________________________________________ 2 1.2 FORMÅL MED OPPGAVEN ____________________________________________________________ 2 1.3 AVGRENSNING AV OPPGAVEN_________________________________________________________ 2 1.4 OPPBYGGING AV OPPGAVEN __________________________________________________________ 3

DEL B. METODE _____________________________________________________________________ 5 2. METODE __________________________________________________________________________ 6

2.1 KVANTITATIV OG KVALITATIV FORSKNINGSMETODE________________________________________ 6 2.2 VALG AV METODE _________________________________________________________________ 7 2.3 METODENE FOR DATAINNSAMLINGEN___________________________________________________ 8

2.3.1 Litteraturstudie _______________________________________________________________ 8 2.3.2 Intervju med nøkkelpersoner______________________________________________________ 8 2.3.3 Metode for å kartlegge pasientflyten________________________________________________ 8

2.4 USIKKERHET VED METODENE _________________________________________________________ 8 DEL C. FELLES TEORIDEL ___________________________________________________________ 10 3 HENSIKT MED FELLES TEORIDEL __________________________________________________ 11 4. TILPASNINGSDYKTIGHET OG BRUKBARHET _______________________________________ 11

4.1 TILPASNINGSDYKTIGHET ___________________________________________________________ 11 4.1.1 Kartlegging av tilpasningsdyktighet _______________________________________________ 12 4.1.2 Forskjellig behov for tilpasningsdyktighet___________________________________________ 12

4.2 BRUKBARHET ____________________________________________________________________ 13 4.2.1 Forskning om brukbarheten til bygninger___________________________________________ 13 4.2.2 CIB Task Group 51 – Usability of building__________________________________________ 15

4.3 TILPASNINGSDYKTIGHET OG BRUKBARHET SETT I SAMMENHENG______________________________ 25 5. PASIENTFLYT ____________________________________________________________________ 26

5.1 DEFINISJON _____________________________________________________________________ 26 5.3 PASIENTFORLØP __________________________________________________________________ 26

5.3.1 Definisjoner og begreper _______________________________________________________ 26 5.3.2 Generelt____________________________________________________________________ 29 5.3.3 Holdninger__________________________________________________________________ 30 5.3.4 Fordeler og ulemper___________________________________________________________ 30

5.4 LOGISTIKK______________________________________________________________________ 31 5.4.1 Definisjon __________________________________________________________________ 31 5.4.2 Generelt____________________________________________________________________ 31 5.4.3 Metoder for kartlegging av logistikk_______________________________________________ 33 5.4.4 Logistikk og IKT______________________________________________________________ 34

5.5 GENERELT ______________________________________________________________________ 35 DEL D. TEORI OM SYKEHUSMODELLER ______________________________________________ 37 6. SYKEHUSMODELLER _____________________________________________________________ 38

6.1 GENERELT ______________________________________________________________________ 38

Ole Einar Gulbrandsen IV

6.2 ULIKE LØSNINGER PÅ SENGEOMRÅDER _________________________________________________ 39 6.2.1. Halden sykehus______________________________________________________________ 39 6.2.2. Sykehuset Buskerud___________________________________________________________ 41 6.2.3. Ahus ______________________________________________________________________ 42 6.2.4. St.Olavs hospital_____________________________________________________________ 44

6.3 AREALBEHOV____________________________________________________________________ 46 6.4 EN- ELLER FLERSENGSROM I ET LOGISTISK PERSP EKTIV_____________________________________ 48 6.5 RESULTATER FRA PASIENTOMBUDET __________________________________________________ 50 6.6 FREMTIDENS SYKEHUS _____________________________________________________________ 51

DEL E. CASE STUDIER _______________________________________________________________ 54 7. CASENE__________________________________________________________________________ 55 8. RINGERIKE SYKEHUS _____________________________________________________________ 56

8.1 GENERELT OM SYKEHUSET __________________________________________________________ 56 8.2 PLANLØSNING ___________________________________________________________________ 58 8.3 MODELL________________________________________________________________________ 59 8.4 ERFARINGER VED MODELLEN TIL RINGERIKE SYKEHUS_____________________________________ 59 8.5 RESULTATER ____________________________________________________________________ 60 8.6 DELKONKLUSJON _________________________________________________________________ 63

9. SYKEHUSET ØSTFOLD FREDRIKSTAD ______________________________________________ 64 9.1 GENERELT OM SYKEHUSET __________________________________________________________ 64 9.2 PLANLØSNING ___________________________________________________________________ 65 9.3 MODELL________________________________________________________________________ 66 9.4 ERFARINGER VED MODELLEN TIL SYKEHUSET ØSTFOLD FREDRIKSTAD _________________________ 67 9.5 RESULTATER ____________________________________________________________________ 68 9.6 DELKONKLUSJON _________________________________________________________________ 70

DEL F. OPPSUMMERING OG KONKLUSJON ___________________________________________ 71 OPPSUMMERING ___________________________________________________________________ 72 KONKLUSJON ______________________________________________________________________ 75 REFERANSER ______________________________________________________________________ 76 BILAG

VEDLEGG

Ole Einar Gulbrandsen V

Figurliste

FIGUR 1: KRAV TIL TILPASNINGSDYKTIGHET FOR ULIKE BYGNINGER ________________________________ 13 FIGUR 2: FORENKLET BYGGEPROSESS [22]____________________________________________________ 17 FIGUR 3: OPTIMAL ARBEIDSPLASS __________________________________________________________ 18 FIGUR 4: ISHIKAWA DIAGRAM. KRITERIER OG PARAMETERE SOM PÅVIRKER BRUKBARHETEN TIL BYGNINGER. _ 19 FIGUR 5 PLAN 2. ETASJE - BYGGETS KOMMUNIKASJONSAKSE MED DE TRE NESTEN SELVSTENDIGE

BYGNINGSVOLUMENE ______________________________________________________________ 21 FIGUR 6: EKSEMPEL PÅ TILPASNINGSDYKTIGHET OG BRUKBARHET I SAMMENHENG _____________________ 26 FIGUR 7 NIVÅER FOR BRUK AV PASIENTFORLØP [36]_____________________________________________ 29 FIGUR 8 HOLDNINGER TIL BRUK AV PASIENTFORLØP [36] _________________________________________ 30 FIGUR 9 AUTOMATISERING AV SYKEHUSPROSJEKT [46]. _________________________________________ 33 FIGUR 10 IKT NYE AHUS [46]_____________________________________________________________ 34 FIGUR 11 ØNSKET FLYT I SYKEHUSET _______________________________________________________ 35 FIGUR 12 VIRKELIG FLYT ? _______________________________________________________________ 36 FIGUR 13 EKSEMPEL PÅ PASIENTFLYT _______________________________________________________ 36 FIGUR 14 PLANTEGNING AV HALDEN SYKEHUS [1] _____________________________________________ 40 FIGUR 15 PLANTEGNING AV HALDEN SYKEHUS [1] _____________________________________________ 41 FIGUR 16 SYKEHUSET BUSKERUD [1] _______________________________________________________ 42 FIGUR 17 SENGETUN NYE AHUS ___________________________________________________________ 43 FIGUR 18 OVERSIKTSTEGNING MED SENGEPOSTER PÅ NYE AHUS [56] _______________________________ 43 FIGUR 19 OVERSIKTSTEGNING OVER NEVROSENTERET PÅ ST .OLAV_________________________________ 44 FIGUR 20 SENGEOMRÅDE NEVROSENTERET ST .OLAV MED PLASSERING AV FUNKSJONER._________________ 45 FIGUR 21 PRINSIPPSKISSE FOR GENERELT SENTER.______________________________________________ 46 FIGUR 22SENGEOMRÅDE ________________________________________________________________ 47 FIGUR 23 SAMMENSETNING AV ROM I FORHOLD TIL PASIENTTRANSPORT _____________________________ 49 FIGUR 24 ROM SOM KREVER MINST GANGE.___________________________________________________ 49 FIGUR 25 UTDRAG AV TALL FRA PASIENTOMBUDET AV KLAGER FOR HELE NORGE I 2005 _________________ 51 FIGUR 26 ANTALL PERSONER OVER 67 ÅR. REGISTRERT 1950 – 2002 OG FRAMSKREVET 2003 – 2050.[ 61] ____ 52 FIGUR 27 SENGEAVDELING RINGERIKE SYKEHUS_______________________________________________ 58 FIGUR 28 ORGANISASJONSMODELL VED RINGERIKE SYKEHUS_____________________________________ 59 FIGUR 29 PLANLØSNING PÅ SYKEHUSET ØSTFOLD FREDRIKSTAD___________________________________ 66 FIGUR 30 BEHANDLINGSLINJE FOR BRONKIOLITT VED SYKEHUSET ØSTFOLD FREDRIKSTAD [70] [71] ________ 67 FIGUR 31 NETTOAREAL PER SENG I M2 ______________________________________________________ 73 FIGUR 32 TOTALT BRUTTOAREAL PER SENG I M2 _______________________________________________ 73

Ole Einar Gulbrandsen VI

Tabelliste TABELL 1: ELEMENTER FOR KVALITATIV OG KVANTITATIV FORSKNING. [3]____________________________ 6 TABELL 2: OPPSUMMERING AV VARIABLE I BRUKERUNDERSØKELSEN. _______________________________ 24 TABELL 3 NETTOAREAL PER SENG FOR TRE SYKEHUS [45] ________________________________________ 47 TABELL 4 BRUTTOAREAL PER SENG M2 [58] __________________________________________________ 48 TABELL 5 PASIENTFLYTMATRISE. __________________________________________________________ 55 TABELL 6 FAKTAOPPLYSNINGER OM RINGERIKE SYKEHUS.[64][43] _________________________________ 57 TABELL 7ORGANISASJONSMODELL VED RINGERIKE SYKEHUS_____________________________________ 60 TABELL 8 PASIENTFLYT _________________________________________________________________ 63 TABELL 9 FAKTAOPPLYSNINGER OM SYKEHUSET ØSTFOLD FREDRIKSTAD. ___________________________ 65 TABELL 10 PASIENTFLYTMATRISE SYKEHUSET ØSTFOLD FREDRIKSTAD _____________________________ 68 TABELL 11 PASIENTFORLØP OG PASIENTFLYT _________________________________________________ 70 TABELL 12 PASIENTFLYT FOR SYKEHUSET ØSTFOLD FREDRIKSTAD OG RINGERIKE SYKEHUS ______________ 72

Masteroppgave 2006 Del A. Innledning

Ole Einar Gulbrandsen 1

Del A. Innledning



1. Innledning

1.1 Bakgrunn Høsten 2005 gjennomførte jeg prosjektoppgaven "Tilpasningsdyktighet i eksisterende og nye sykehus", i samarbeid med Ole Fredrick Sand Andersen. Det ble blant annet kartlagt hvilke typer av endringer som har foregått i noen norske sykehus, årsak til disse endringer og vurdering av de enkelte sykehusenes tilpasningsdyktighet. Masteroppgaven er en videreføring av fordypningsoppgaven, men med hovedvekt på pasientflyt, pasientforløp og logistikk. Behandlingstilbudet vil over tid endres på grunn av politiske beslutninger, ny teknologi, demografiske forhold som ”eldrebølge” og økt spesialisering. Det stiller endrede krav til sykehusbygningene og sammensetningen av ulike typer av lokaler. Endringstakten øker stadig og problemstillinger rundt tilpasningsdyktighet innen bygningsmassen er mer aktuelt enn noensinne. Om det ikke er god nok tilpasningsdyktighet, vil selve kjernevirksomheten miste sin effektivitet. Ved planlegging av nye sykehus tilstreber man å tilrettelegge for slike fremtidige , og ofte ukjente endringsbehov. Diskusjonene rundt hva som er ”riktige” grep og lønnsomme investeringer i tilpasningsdyktighet i et økonomisk livsløpsperspektiv spriker. Det finnes få erfaringer å støtte seg til når det gjelder hvilke tiltak som har vist seg lønnsomme, rett og sle tt fordi det ikke er kartlagt systematisk. Et sykehus er dyrt å drifte. Det koster like mye å drifte et sykehus 2-3 år, som å bygge et helt nytt. I 1954 skriver Byggekunst at det koste det samme og drifte et sykehus i 3-4 år som å bygge ett helt nytt. Driften av sykehus er blitt mer kostbar i dag enn den var for 50 år siden, i fohold til å bygge nytt. Det er viktig at bygget legger til rette for en effektiv drift, og ikke hindrer driften slik at sykehuset blir unødig dyrt på grunn av dårlige bygningsløsninger. Skal man klare det må man se behndlingen og logistikken under ett slik at man kan får at grunnlag for en optimal bygningskropp. Effektive pasientforløp kan gi en lønnsom drift av sykehuset, men de ikke står i forhold til bygget er det ikke en optimal drift. Logistikken og nærheten til viktige tjenester, vil også påvirke effektiviteten og driften av sykehuset. Derfor er trenger man å se på pasientflyt, pasientforløp, logistikk og bygget som en helhet, for å få en god funksjonalitet og effektivitet.

1.2 Formål med oppgaven Formålet med oppgaven er å se på hva som kan gi et funksjonelt og effektivt sykehus. Det er flere parametere som gir det, og denne oppgaven skal belyse noen av dem. Hva som kan gi god pasientflyt, effektive pasientforløp og en god logistikk vil bli vurdert. For å få det til, vil det kreve visse egenskaper ved bygget, som jeg skal drøfte senere i oppgaven. Oppgaven skal klargjøre en del begreper, og se på de i et bygningsmessig perspektiv. Den skal gi en forståelse av sammenhengen mellom arealfordeling, utforming og bruken av bygget. Formålet er å se på hvordan det påvirker pasienter og sykehuspersonell, og om et sykehus kan være både pasientvennelig, effektivt og funksjonelt.

1.3 Avgrensning av oppgaven Oppgaveteksten er en ramme for arbeidet med oppgaven. Den har en bred formulering som det er behov for å avgrense. Jeg har valgt å avgrense oppgaven slik at den kan gjennomføres med en rimelig arbeidsmengde. Den første delen av oppgaven var et litteratursøk som skulle gjøres i samarbeid med Ole Fredrick Sand Andersen. Her så vi på begrepene: tilpasningsdyktighet, brukbarhet, pasientflyt, pasientforløp og logistikk. Jeg har valgt å fokusere på pasientflyt, pasientforløp og logistikk i min del. Tilpasningsdyktighet og brukbarhet er omtalt, men har ikke en stor tyngde i resten av oppgaven.



I del to av oppgaven skulle jeg blant annet se på modeller og erfaringer for pasientflyt ved norske sykehus, og typiske forløp skulle beskrives. Jeg valgte å se på fire sykehus fra 1950, 1970 og nye. Det er hovedsaklig sengeavdelingene jeg har sett på, og ikke de øvrige delene av sykehuset. Jeg valgte å gjøre en casestudie av to sykehus for å se nærmere på pasientflyten, pasientforløpet og logistikken. Det var behov for å utvikle en metode for å kunne si noe om nivå på pasientflyten.Ut fra teoridel D og casestudie skal jeg se på sammenhengen mellom arealerbruk på sengene i de forskjellige sykehusene og se hva slags innvikning det har på effektiviteten og funksjonaliteten i bygget. Hoveddelen i oppgaven blir:

• Studere begrepene. • Studere et utvalg av sykehus og se på ulike sengeavdelinger. • Se hvordan sengeavdelinger fungerer ved ulike modeller og arealbruk på disse. • Casestudie og metodeutvikling

Metoden jeg kom fram til er en matrise for å se på nivå til pasientflyten som ses i sammenheng med logistikk og pasientforløp. Den presenteres i en tabell som viser nivå på flyten. Dette er ingen nøyaktig måling, men en overordna vurdering for å gi et bilde av hvordan flyten er i grove trekk. En mer dyptgående studie av behandlingen i de ulike delene av forløpet, eller en datasimulering av logistikken lar seg ikke gjøre i en slik oppgave. Det ville blitt for omfattende.

1.4 Oppbygging av oppgaven Masteroppgaven er delt inn i seks hoveddeler.

• Del A • Del B • Del C • Del D • Del E • Del F

Del A er innledning til oppgaven, og her er det beskrevet bakgrunn, formål, avgrensning og oppbygging av oppgaven. Del B presenterer metodene som er benyttet i oppgaven. Den beskriver forskjellen på kvantitativ og kvalitativ metode, samt at den viser hvorfor kvalitativ metode er valgt. Den viser også hvilken metodikk som er brukt til datainnsamling, og tilslutt usikkerheten ved metodene. Del C Denne delen er gjort i samarbeid med Ole Fredrick Sand Andersen. Denne delen viser resultat av litteratursøk og gjennomgang av eksisterende litteratur. Vi har tatt for oss begrepene tilpasningsdyktighet, brukbarhet, pasientflyt, pasientforløp og logistikk. Hensikten er å få en oversikt og forståelse av begrepene. Del D er teoridel om ulike sykehusmodeller. Det er beskrevet fire sykehus fra ulike tidsperioder fra 1950 og fram til i dag. Kapitlet tar for seg hvordan arealfordelingen er på ulike sengeavdelinger, til ulike tidsepoker. Denne delen drøfter også ulike romløsninger og



hva som kan være fremtidens sykehus. Den danner et teorigrunnlag for del E som er et case studie av to sykehus. Del E er casestudie av Sykehuset Østfold Fredrikstad og Ringerike sykehus. De er fra 1956 og 1965, begge sykehusene har en 1950-talls modell. Ringerike Sykehus har nylig bygd en ny sengeavdeling. Sykehuset Østfold Fredrikstad har gjort noen ombygginger, men beholdt strukturen på planløsningen i stor grad. Sykehusene har fokus på pasientforløp og behandlingslinjer, som er begreper beskrevet under del C. Del F Består av oppsummering og konklusjoner. Her presenteres resultatene som jeg har kommet fram til i oppgaven.

Masteroppgave 2006 Del B. Metodevalg


Del B. Metode



2. Metode

2.1 Kvantitativ og Kvalitativ forskningsmetode Man skiller i forskningen mellom to tilnærmingsperspektiver, kvantitativ og kvalitativ metode. Begrepene beskriver først og fremst egenskapene ved dataene som samles inn og analyseres, og ikke fenomenet som studeres. Metodevalget bør avgjøres av forskingsspørsmålet og ikke av hvilket paradigme forskeren tilhører [2]. Forskeren starter med en problemstilling, og ve lger deretter en kvalitativ eller kvantitativ tilnærming for å samle inn og behandle data.

Kvalitativ forskning Kvantitativ forskning

Forskeren er subjektiv og står ”innefor” og har ofte langvarig kontakt med forsøkspersonen

Forskeren er objektiv og står ”utenfor”, har distanse og ofte kortvarig eller ingen kontakt med forsøkspersonen

Forskningene er fleksibel og en går trinnvis dypere og dypere inn i problemstillingene

Forskningen er strukturert, problemstillingen er entydig formulert på forhånd

Forholdet mellom teori og forskning er basert på en suksessiv utvikling hvor fenomenet blir forklart og teorien oppdaget (induktiv tilnærming)

Forholdet mellom teori og forskning bygger på bekreftelse (hypotesetesting)

Resultatene bygger på et lite antall individer (mikro) og et stort antall variabler

Resultatet bygger på et stort antall individer (makro) og et begrenset antall variabler

Resultatene er dyptborende og gjelder i spesifikke miljøer, omstendigheter og tidspunkter

Resultatene er generelle og variablene entydige, valide og reliable

Tabell 1: Elementer for kvalitativ og kvantitativ forskning. [3]

Fra tabellen kan man si at den kvalitative forskningen arbeider med ustrukturerte problemstilinger, er fleksibel og går dypere og dypere inn i problemstillingene. Teori og forskning utdypes og kan vokse fram på grunnlag av forslag, tanker og ideer som dukker opp underveis. Informasjon og resultater bygger ofte på et stort antall variabler hos et lite antall individer, som i vårt tilfelle er sykehus. Informasjonen fra disse undersøkelsene skal gå i dybden og gjelder som regel bare i spesifikke miljøer, omstendigheter og tidspunkter. [3]. Den kvantitative metoden baserer seg på talldata og kvantifiserbar informasjon. Det er en klar strukturert og forhåndsformulert problemstilling. Problemstillingen utløper gjerne fra en teori og spesifiseres i form av en hypotese som kan verifiseres eller forkastes. For denne metoden legges det vekt på å innhente opplysninger av mange undersøkelsesenheter og at opplysningene har stor grad av etterprøvbarhet, det vil si at informasjonen skal være valid, reliabel og generaliserbar. [3].



En meget vesentlig forskjell mellom kvalitativ og kvantitativ tilnærming, er at den kvalitative tilnærmingen bygger på en induktiv måte å planlegge og påbegynne sin forsking på, mens den kvantitative tilnærmingen er deduktiv. [3]. Induktive tilnærminger i forskningen bygger på observasjon og analyse av fenomen som danner utgangspunktet for å lage problemstillinger eller teori. Tilnærmingen benyttes for eksempel som utgangspunkt når en arbeider innefor et nytt og lite utforsket felt. Det opereres med såkalte arbeidshypoteser underveis, og disse danner grunnlaget for at teori kan utvikles direkte i interaksjon med empirien. Med empiri menes virkeligheten utrykt i form av data/fakta eller beskrivelse. [3] Deduktiv forskning refererer til det man kaller hypotetisk deduktiv forskning. Utgangspunktet er da allerede aksepterte teorier og prinsipper, og man utleder problemstillinger, kalt hypoteser, fra teorien. Disse styrer det meste av forskningsprosessen ved valg av metodisk opplegg, dataomfang og analyse. Vi har altså en teori, det settes opp antagelser om denne teorien, og teorien testes ut i forhold til empiri. På denne måten får man enten verifisert eller falsifisert de hypotesene som kommer av teorien. Målet med dette er å til stadighet forbedre teori, eller rett og slett forkaste den hvis man ikke får bekreftet den ut fra empiriske forhold. På en annen måte kan det forklares: • induktiv: praksis danner utgangspunkt for teoribygging • deduktiv: teori sjekkes mot praksis Felles for de to forskningsstrategiene er at forskningen skal være preget av objektivitet for å kunne bli troverdig. Resultatene og konklusjoner må bygges på saklig argumentasjon. Det innbærer at forskeren må redegjøre for sine teorier og argumentasjoner på en slik måte at forskningen kan bli forstått av andre forskere. [3]. Reliabilitet, eller pålitelighet Dette begrepet forteller om at gjentatte målinger med samme måleinstrument gir samme resultat. Er reliabiliteten høy, er det små målefeil.[3] Validitet, eller gyldighet Dette begrepet sier noe om man måler det en faktisk vil måle. Er validiteten bra er det lite systematiske målefe il[3].

2.2 Valg av metode I arbeidet med masteroppgaven har jeg valgt en kvalitativ forskningsstrategi. Det er få sykehus som har innarbeidet modellene jeg skal se på i denne oppgaven, og derfor måtte jeg utarbeide en kartleggingsmetode for å se på casene. Denne metoden ble utarbeidet ut fra opplysninger fra blant annet intervjuene. Jeg hadde ikke nok kunnskap til å utarbeide spørreskjema og lignende som kunne sendes ut til mange informanter. Det var nødvendig for meg å ha langvarig kontakt med de informantene. Siden begrepene som er studert i denne oppgaven forskjellig, og jeg i utgangspunktet hadde liten forkunnskap i forhold til begrepene, var det behov for en fleksibel forskningsmetode som kunne gå trinnvis dypere og dypere inn i problemstillingene. Litteraturstudiet, samtaler med personer, besøk på sykehusene og dybdeintervjuer er metodene som er brukt for å samle inn data, og som har lagt grunnlaget for oppgaven.



2.3 Metodene for datainnsamlingen

2.3.1 Litteraturstudie En del av datainnsamlingen i denne oppgaven er gjennom eksisterende litteratur. Søk i bibliotekdatabaser, søkemotorer på internett og tips fra personer gjør det mulig å få den litteraturen som det er behov for.

2.3.2 Intervju med nøkkelpersoner Problemstillingen i oppgaven bygger på utstrakt hjelp fra personer med stor kunnskap til de utvalgte sykehusene. Det er benyttet intervju-mal som styringsverktøy (se Bilag 1). Det ble benyttet Mp3-opptaker for å kunne få tak i all informasjonen raskt uten å skrive der og da. Det ville vært en hindring for utspørringene, og det ville tatt for lang tid å skrive ned informasjonen under intervjuet. Dataene fra intervjuet er hentet fra opptakene og skrevet ned i ettertid. Informantene ble spurt på forhånd om det var i orden med lydopptak. Det var ikke lett, med mitt utgangspunkt å lage et godt nok spørreskjema til å dekke behovet for all informasjonen jeg trengte. Derfor ble intervjumalen bare en ramme for selve intervjuet. Systemet med å lage forventet pasientforløp var under utarbeidelse ved ett av sykehusene. Derfor måtte jeg gjøre et utvalg av de pasientforløpene som var ferdig. Ved første henvendelse til Ringerike sykehus var det ikke utarbeidet noe skjema, men etter å ha vært der, ble intervjumalen og tabellen lagd. Den ble da benyttet ved Sykehuset Østfold Fredrikstad, og komplimentert etter hvert med Ringerike sykehus. For å få nødvendig informasjon krever det samarbeid med personer som har god kunnskap om sykehuset. Både bygnings- og behandlingsmessig kunnskap. Takket være god hjelp fra informantene, fikk jeg tak i nødvendig informasjon.

2.3.3 Metode for å kartlegge pasientflyten Underveis i forskningsprosessen var det nødvendig å utvikle en metodikk for å kunne vurdere pasientflyt, pasientforløp og logistikk. I kapitlet om pasientflyt er det definert pasientforløp og logistikk som en del av pasientflyten. Metodikken er utviklet etter idé fra blant annet Multiconsult AS sin metodikk og NS 3424. Det er en matrise som er et verktøy for å si hvor god pasientflyten er ut fra fire nivåer. Resultatene blir presentert i en tabell som viser hvilket nivå pasientflyten har i de ulike områdene pasienten er innom fra sykdom til ferdig behandlet.

2.4 Usikkerhet ved metodene Det kan være svakheter ved spørreundersøkelser og intervjuer. I intervjuene brukte jeg en mal for å få kartlagt spesielle parametere (Bilag). For å presentere resultatene grafisk har jeg utarbeidet en matrise og en tabell, som er nærmere beskrevet i del E senere i oppgaven. Resultatene fra casene baserer seg hovedsakelig på hva fire informanter har sagt i intervjuet. I tilegg avhenger resultatet av hvordan jeg tolker informasjon jeg får. Metoden er ikke prøvd ut på mer enn de to casene, og det er usikkert om hvordan den fungerer generelt for flere sykehus.



Reliabilitet Intervjuene tok flere timer og opplysningene kom fra en eller to informanter. Påliteligheten av resultatene avhenger av flere faktorer, det var ingen mulighet til å gå gjennom intervjuene på nytt for å kontrollere opplysningene. Informasjon er avhengig av hvordan en eller to personer oppfatter situasjonen. Det kan være stor forskjell på svarene som blir gitt om man spør en lege, sykepleier eller en pasient om erfaringer ved pasientflyten Validitet En annen mulig feilkilde er om man egentlig måler det som skal måles. Hvor gyldige er resultatene i undersøkelsen. Resultatene er generelle for hele sykehuset, og det er ikke sikkert at det gjelder for den enkelte behandlingsformen eller at alle har samme opplevelsen. En annen mulig måleusikkerhet er hvilke forventninger eller tanker informanten har om undersøkelsen. Som et eksempel kan vi tenke oss at informanten ønsker å presentere et godt sykehus, og gi inntrykk av at man har et effektivt og funksjonelt sykehus. Det kan gi uriktige resultater [3]. .

Masteroppgave 2006 Del C. Felles teoridel


Del C. Felles teoridel



3 Hensikt med felles teoridel I denne delen av oppgaven skal jeg samarbeide med Ole Fredrick Sand Andersen. Vi skal se på begrepene: Tilpasningsdyktighet, brukbarhet, pasientflyt, pasientforløp og logistikk. Et sykehus som er ferdig bygd er ment å vare i mange år, og det vil skje mange endringer på bygget i løpet av levetiden. I prosjektoppgaven som vi utførte i 2005: Tilpasningsdyktighet i eksisterende og nye sykehus, viste det seg at det blir flere og flere endringer på sykehusene. (se vedlegg 2). Det er viktig at når det blir gjort endringer, må ikke bygget forandres slik at det går ut over funksjonaliteten og effektiviteten. Et tilpasningsdyktig bygg er effektivt i hele byggets levetid fordi det klarer å endres slik at det ikke går ut over brukbarheten og pasientflyten. I denne oppgaven fokuserer jeg hovedsakelig på pasientflyt og hvordan den er påvirket av pasientforløp og logistikk. Men en god brukbarhet vil legge til rette for at det kan bli en god pasientflyt. For at sykehuset skal bli effektivt med en god pasientflyt i hele byggets levetid trenger man et bygg som er tilpasningsdyktig. Det er et grunnlag for at sykehuset skal ha en effektiv pasientflyt med gode pasientforløp og bra logistikk hele levetiden. Begrepene brukes ikke entydig og konsekvente, og mange av dem er lite brukt i norsk sammenheng. Derfor skal vi se mer på begrepene og bruken av dem nedenfor.

4. Tilpasningsdyktighet og brukbarhet

4.1 Tilpasningsdyktighet Begrepet ”Tilpasningsdyktighet”, har sitt utspring i arbeidet med å utvikle konsepter for lokaler som er preget av kontinuerlige endringer. For 30-40 år siden ble begrepene generalitet, fleksibilitet og elastisitet introdusert i Skandinavia [5]. Da begrepene ble introdusert var kontorbygningers tilpasningsdyktighet knyttet til cellekontorers evne til å gjøres større eller mindre ved at kontoveggene enkelt kunne flyttes på. For kontorbygg i dag er tilpasningsdyktighet sterkt knyttet til raske endringer i teknologi, stor endringsdynamikk og sterkt økende konkurranse i arbeidslivet. Det viktigste argumentet for tilpasningsdyktighet vil være det økonomiske. Både eier og leietaker skal se seg tjent med å satse på tiltak som gir tilpasningsdyktige bygninger. Byggforsk [5] definerer tilpasningsdyktighet som består av begrepene generalitet, fleksibilitet og elastisitet slik:

• Med generalitet menes evnen som en bygning har til å møte vekslende funksjonelle krav uten å forandre agenskaper, dvs. bygningens evne til å tilfredsstille ulike funksjonelle brukerkrav uten at der må gjøres bygningsmessige eller tekniske tiltak.

• Med fleksibilitet menes evnen som en bygning har til å møte vekslende

funksjonelle krav gjennom å forandre egenskaper, dvs. muligheten for å foreta bygningsmessige og tekniske endringer med minimale kostnader og forstyrrelser for den løpende drift.



• Med elastisitet menes muligheter for tilvekst til (økning av bruksareal) eller underoppdeling av (reduksjon av bruksareal) arealene i en bygning.

Bygninger med god tilpasningsdyktighet vil kunne vare lenge og fungere optimalt for kjernevirksomheten. Ved eventuelle endringer i/på bygget som følge av for eksempel nye krav eller endrede funksjoner, skal dette kunne gjøres uten at det har for store følger for kjernevirksomheten. Dersom et bygg ikke har gode muligheter til dette, vil det fort bli ineffektivt og derved ”gå ut på dato”[6]

4.1.1 Kartlegging av tilpasningsdyktighet Multiconsult har utarbeidet en metode for evaluering av bygningers tilpasningsdyktighetsgrad. Metoden baseres på undersøkelse av tekniske parametere ved bygninger. For å sikre at alle bygg blir vurdert etter samme retningslinjer og egenskaper er det utarbeidet en liste/matrise over krav til de ulike bygningsdelene. Det er gjort en vurdering av hva man mener er mest tilfredsstillende for å gi bygningsdeler gode tilpasningsdyktige egenskaper. Hver bygningsdel blir gjennomgått og vurdert etter hvilken grad de etterkommer kravene. Graderingen av bygningsdelen er basert på NS 3424 – ”Tilstandsanalyse av byggverk”. Med tilstandsanalyse menes å fastslå en tilstand i øyeblikket og vurdere denne mot gitte krav. Krav kan være lover, forskrifter, vedtekter eller oppdragsgivers egendefinerte normer. Ved avvik fra gitte krav skal årsak kunne angis. Dette vil alltid kreve spesielle erfaringer og kompetanse. NS 3424 viser en systematikk som skal medvirke til at en oppnår mest mulig objektivitet i vurdering og angivelse av tilstand på bygninger [7]. Standarden beskriver metoden for å gradere bygningers tilstandsgrad, som følge av dette blir tilpasningsdyktighetsgraden (Tpg) for bygningsdeler og deres nøkkelindikatorer vurdert etter følgende skala:

• Tpg 0 = Meget bra • Tpg 1 = Bra • Tpg 2 = Lite bra • Tpg 3 = Dårlig

4.1.2 Forskjellig behov for tilpasningsdyktighet For bygg med lang levetid og stor sannsynlighet for endringer, er det ønskelig å tilstrebe en tilpasningsdyktighetsgrad lik 0, for bygningsmassen. Helsebygg er et godt eksempel på bygninger som burde tilstrebe høy grad av tilpasningsdyktighet (Tpg 0). I den andre enden av skalaen, hvor det er lite sannsynelig for endringer over lang tid, finner man for eksempel kulturbygg som den nye operaen i Bjørvika. Figuren under viser eksempel på krav til tilpasningsdyktighet i forskjellige bygg. [8]



Figur 1: Krav til tilpasningsdyktighet for ulike bygninger

4.2 Brukbarhet Det sies at brukbarhet, med fokus på brukerperspektiv, er et av de viktigste, men ofte det mest forsømte aspektene ved bygningers yteevne.[9] Begrepet brukbarhet, eller usability, er meget kjent i relasjon til anvendelsesområder innen produktdesign, informasjonsteknologi og webdesign. Som regel relatert til brukervennlighet og brukergrensesnittet til et system. Inntil nylig er det skrevet og gjort lite forskning på brukbarheten til bygninger. Enkelte forskningsprosjekter er gjort på bakgrunn av begrepet, men få har studert linken og avhengigheten mellom brukbarhet og bygninger. Termologien er vag og lite konkret, og begrepet brukbarhet, blir ofte vektlagt forskjellig.[10] Brukertilfredshet er en gjennomgående faktor for begrepet ”brukbarheten” til bygninger. Under er to eksempler på at begrepet blir vektlagt forskjellig: I et nylig avsluttet prosjektarbeid blir brukbarheten definert etter tre faktorer: effektivitet, effekt og tilfredshet (se ”Teoretisk rammeverk brukt av CIB TG51” under). Mens en undersøkelse fra England viser at bruker av bygg generelt ikke er opptatt av bygningers brukbarhet, men heller opptatt av deres eget velvære[11]. Fra denne undersøkelsen kommer det fram at brukbarheten til en bygning, eller mangel på den, aldri når til topps av listen over hva brukere rapporterer som misnøye. Ubehag, mangel på personlig kontroll, for mye støy og andre distraherende elementer, for lite dagslys og for mye reflekterende flater er eksempler på klager som vanligvis kommer høyere på listen.

4.2.1 Forskning om brukbarheten til bygninger Det er flere prosjekter som jobber med kartlegging relatert til fysiske omgivelser og bygninger i bruk. Under nevnes noen aktuelle prosjekter relatert til problemstillinger rundt



temaet brukbarheten til bygninger og måling av bygningers yteevne. Prosjektene diskuterer forskjellige innfallsvinkler, men problemstillingen rundt relasjonene mellom brukerer og fysiske omgivelser er hovdesaklig den samme. SINTEF bygg og miljø, Arkitektur og byggeteknikk og SINTEF Teknologi, Kunnskap og strategi samarbeider om et prosjekt som heter KUNNE Arbeidsplassen. Prosjektet har som målsetning å utvikle metoder for å beskrive kunnskapsarbeid slik at det kan benyttes for å designe kontorløsninger som støtter brukervirksomheten på en best mulig måte. Monica Jensø, SINTEF - Arkitektur og byggeteknikk, var en av flere norske deltakerne ved CIB TG51, og jobbet med casen ”Nylåna”. CIB TG 51 er forklart nærmere senere i dette kapittelet. Jensø har gjennom dette arbeidet jobbet videre med problemstillingen rundt brukbarheten til bygninger, og er nå i gang med en doktorgrad inne temaet. Foreløpig problemstilling på oppgaven er rettet mot hvordan man skal oppnå brukbarhet og tilpasningsdyktighet i bygninger for å bedre kvaliteten i et livssyklusperspektiv, og tar for seg hovedsakelig sykehusbygg. Et annet pågående prosjekt er, ”The Nordic Knowledge Workplace”12 [2002]. Dette prosjektet tar utgangspunkt i å utvikle arbeidsplasser som virker innovativt på arbeidsmiljøet. Dette prosjektet studerer målbare relasjoner mellom design av arbeidsplasser og ytelse. Flere prosjekter har evaluert bygningers ytelse relatert til helsebygg. SINTEF har i en rekke tilfeller evaluert relasjonen mellom nye fysiske omgivelser, effektiviteten og kostnader i bruk, og velvære og tilfredshet blant brukere. 13[2001] I tillegg til dette har SINTEF jobbet med flere prosjekter tilknyttet relasjoner mellom organisasjon, drift og bygningen i planleggingsprosessen og bygningsprosessen for St. Olavs Hospital i Trondheim. Disse prosjektene har hovedsakelig fokusert på hvordan det nye sykehuset burde planlegges i forhold til brukerorganisasjonen14 ,15 [2002, 2003] Et annet prosjekt som studerer de fysiske omgivelsene og målings metoder, er prosjektet ”Kontorbyggets arkitektur. Opplevelse og betydning” [16]. Prosjektet studerer de fysiske omgivelsene rundt arbeidsplassen, som en av mange elementer som påvirker tilfredshet og vekst i en organisasjon. ”The Usable Buildings Trust” (UBT) er en uavhengig veldedig institusjon, registrert i Storbritannia. UBT jobber for å fremme bedre bygninger gjennom effektiv bruk av tilbakemeldinger på hvordan bygninger faktisk fungerer i den daglig driften. En av hovedpersonene bak denne institusjonen er Adrian Leaman. Den norske CIB Task Group 51, forklart i neste avsnitt, samarbeidet med Leaman i sine undersøkelser av brukbarheten ved en Norsk Høgskole, ”Nylåna”. Institusjonen utvikler og utfører studier kalt ”Building Use Studies”. Studiene undersøker bygninger i bruk, for å finne måter å forbedre dem i fremtiden. Alle undersøkelsene de utfører er for det mest fra et brukerperspektiv. De har gjennom 20 år opparbeidet seg en systematisk database, og kan dermed utføre benchmarking for de fleste bygg og deres funksjoner. Resultatene pub liseres gjennom deres websider, brukergrupper, samarbeidsprosjekter og gjennom hovedfagsstudier.[17]



4.2.2 CIB Task Group 51 – Usability of building I 2002 ble det opprettet en prosjektgruppe som skulle jobbe for en bedre forståelse for konseptet brukbarhet relatert til bygninger og brukere av bygningene. CIB Task Group 51 (CIB TG51), som denne gruppen ble kalt, stammer fra ”International Council for Research and Innovation in Building and Construction” (CIB). CIB organisasjonen arbeider aktivt for et globalt netteverk, for utveksling og samarbeid innen forskning og innovasjon for bygg og konstruksjon. De jobber for å forbedre byggeprosessen, og for å forbedre bygningers yteevne. [16] CIB TG51 ble etablert for å studere temaet bygningers brukskvalitet eller egnethet i bruk. CIB TG51 har bestått av The School of Construction and Property Management, University of Salford (UK), Chalmers Universitetet (Sverige), VTT – Technical Research Center of Finland (Finland), LET School of Architecture Paris-La-Vilette (Frankrike) og Fakultet for Arkitektur og billedkunst, NTNU / SINTEF Arkitektur og byggeteknikk (Norge). Gruppen gjennomførte i løpet av perioden 2003 – 2005, fem casestudier på en rekker ulike bygninger for å få en bredde med hensyn på ulike virksomheter og krav til brukskvalitet. Casene spenner fra planleggingen av nytt kontorbygg for NCR, Old Mill – kunnskapssenter i tidligere fabrikklokaler, utviklings- og forskningssenter for Renault, undervisningsbygg for HiNT og nytt akuttsenter for sykehuset i Örebro. Gjennom arbeidet med disse casene har gruppen gjennomført utvikling og utveksling av metoder, prosesser og teknikker for evaluering av bygninger i bruk. Teoretisk rammeverk brukt av CIB TG51 Alle gruppene tok utgangspunkt i samme definisjon av begrepet brukbarhet, definerte etter ISO 9241-11 standarden. Brukbarheten til en bygning eller et produkts brukskvalitet blir i følge standarden definert ut fra følgende tre faktorer.[19]: Effekt – som beskriver om brukeren kan oppnå det de ønsker med produktet. Effekt handler om verdiskapning og det å gjøre de riktige tingene, og må relateres til et strategisk nivå i organisasjonen. Effektivitet - utrykker hvor lang tid det tar å oppnå det brukeren ønsker. Effektivitet handler om å gjøre tingene riktig, være produktiv, ha tilstrekkelig areal, utstyr og støttesystem. Tilfredshet – omhandler brukernes følelser og holdninger knyttet til produktet eller bygget. Brukbarhet betyr at systemer skal være enkle og raske å lære, effektive å bruke, enkle å huske, enkle å gjenopprette, og skal tilby stor grad av brukertilfredshet. Det betyr at brukeren settes i fokus [9] Kort om casene Casestudiene som ble gjennomført, bar preg av forskjellige metoder å angripe problemstillingen på. Det dukket det opp nye synspunkter for begrepet brukbarhet, og det ble dermed en bred forståelse, og en utdypning av begrepet etter hver enkelt casestudie. I følge artikkelen ”Usable workplaces” [20], var bidraget fra den Engelske undersøkelsen (2003) relativt nytenkende. Casestudien fokuserte på brukermedvirkning i tidligfasen. Dette er uvanlig måte å drive prosjekter på i Storbritannia, da det som regel blir lagt lite vekt på synspunkter fra brukeren i bygningsprosjekter. Byggene blir ikke tilpasset brukere, det er brukerne som må tilpasse seg byggene[21]



For det nye akuttsykehuset i Örebro (2003), fokuserte den Svenske gruppen på brukererfaring med tanke på funksjonalitet og brukbarhet. Bidraget er fremstilt gjennom analyser av hva som skjedde under planleggingsprosessen, effekten av innlemming av ny teknologi og nye arbeidsmåter, samt analyser av bygningens oppbygging og planløsning. Det kommer fram av casen at brukerne er meget tilfreds med bygget, men det kan være vanskelig å orientere seg i bygget. Casen er utdypet sener i kapittelet. I Finland ble casestudien utført på en gammel fabrikk (2004), ”The Old Mill”, som er bygd om til næringspark for flere IT-selskaper. Her ble det tatt utgangspunkt i å studere brukbarheten til en bygning som har vært i gjennom en omfattende ombygging, og funksjons endring. Det var også et poeng for gruppen å videreføre resultatene til prosjektering av ”Old Mill 2”, som er utvidelse av eksisterende bygning. [9] Den franske casestudien studerte bil- og utviklingssenteret for Renault (2004). Ledelsen for selskapet betraktet implementeringen og bruken av resultatene til å være en grunnleggende del av bedriftens nye strategiske forandringer innen design og utvikling. Dette ført til en ambisiøs gjennomgang av både det arkitektoniske og området rundt bygningen. Det var også en gjennomgang av hvordan bygningen kunne støtte de pågående endringene og forbedringene av organisasjonsstrukturen. [9] På bakgrunn av disse fire casene utarbeidet den Norske gruppen mer håndfaste kriterier for begrepet brukbarhet, samtidig som de jobbet med sin case. Gruppen tok fortsatt utgangspunkt i definisjonen i henhold til ISO-standarden, men de kom fram til at brukbarheten til bygninger kan tilnærmes på fire måter: 1. Brukbarhet i forhold til interessenters synspunkt 2. Tidsperspektiv 3. Arbeidsplass og omgivelser 4. Kriterier og parametere som påvirker brukbarheten Brukbarhet i forhold til interessenters synspunkt Det vil være forskjellige perspektiver på hva de enkelte interessenter legger i brukbarheten til bygninger. Begreper som brukbarhet, effekt, effektivitet og tilfredshet brukes og forstås på forskjellige måter. Produktivitet og effektivitet er som regel noe man streber etter på et strategisk nivå, mens den enkelte arbeider og bruker, er mest opptatt av tilfredshet og de praktiske egenskapene i den daglige driften av et bygg. En organisasjon kan fordeles inn i flere enheter. Den Norske CIB gruppen valgte å klassifisere en organisasjon inn i fem nivåer. [9]

• Selskapet • Avdeling for bygg- og eiendomsforvaltning • Prosjekt/avdeling/divisjon • Team • Arbeidsplassen

De fire casene som er nevnt over har relatert brukbarheten til følgende aspekter: Britiske – Team og arbeidsplassen Finske – Hovedfokus på bygningen, Avdeling for bygg- og eiendomsforvaltning, og prosjekt



Franske – Diskuterer brukbarheten i forhold til selskapet, avdeling for bygg- og eiendomsforvaltning Svenske – Prosjekt og arbeidsplassen Tidsperspektiv For større bygningsprosjekter, kan bygningsprosessen være en lang prosess fra planleggingsfasen til ferdigstillelse. Derfor er det et poeng å drøfte begrepet ”brukbarhet” i forhold til tidsperspektivet i en bygningsprosess.

Figur 2: Forenklet byggeprosess [22] Figuren viser en forenklet fremstilling av en byggeprosess. Byggeprosessen gir en kreativ konseptutviklingsfase, med en mer industrialisert produksjonsfase [23]. Gjennom denne prosessen forandres synspunktet på brukbarheten til bygninger gjennom de forskjellige aktørene som tar del i prosjektet. Kvaliteter knyttet til funksjonaliteten til en bygning er understreket tidlige i planleggingsprosessen, og det er et generelt fokus på den tekniske strukturen og funksjonalitet. I senere prosesser, når bygningen er i ferd med å ferdigstilles, kommer brukbarheten og brukerfokus på banen. Et annet synspunkt i forhold til tidsperspektiv, er følgen av endringer over tid og bygningers tilpasningsdyktighet og funksjonalitet. Funksjonalitet over tid forutsetter at bygninger er tilpasningsdyktige, og at brukbarheten er like god med hensyn til nye funksjoner og nye brukerkrav. Arbeidsplass og omgivelser CIB TG51, hadde i første omgang fokus på arkitektur og bygninger, i forhold til det tekniske og strukturelle aspektene. Gruppen la etter hvert mer vekt på organisasjonen og brukeren.



Figur 3: Optimal arbeidsplass Trekanten (Figur 3), utviklet av ”The Knowledge Workplace” prosjektet, viser en oversikt over hvilke fire elementer, som må være i balanse for at et kontorlandskap skal fungere optimalt. CIB TG51, tilførte omgivelser til trekanten, for å kunne diskuterer arkitektur, organisasjon og IKT i en omgivelses situasjon. [24] Kriterier og parametere som påvirker brukbarheten Det er flere aspekter som virker inn på en bygnings brukbarhet, og hvorledes et bygg et egnet for en spesifikk funksjon. Under en workshop på NTNU [25], ble det forsøkt å utvikle en felles forståelse for begrepet brukbarhet. Resultatet skulle brukes til å utvikle metoder og redskaper som er relevante for å måle denne egenskapen ved en bygning. Det var en felles enighet om at begrepet beskriver hvordan et produkt er egnet eller ikke for en spesifikk oppgave [26]. Brukbarhet, eller funksjonalitet i bruk, angår bygningens egenskap til å støtte brukerorganisasjonens økonomisk og profesjonelle mål. Med kvaliteten på brukbarheten til en bygning, menes at bygningen er effektiv å bruke (bruk av resurser, produktivitet, effekt, rasjonalitet), tilbyr den ønskede effekten i bruk (øker verdien), og tilbyr ønsket kvalitet på bruken (bruker tilfredshet)[9]. Figur 4, viser et Ishikawa-diagram, hentet fra sluttrapporten for casen ”Nylåna”[24]. Diagrammet viser resultatet fra workshopen i en forenklet oversikt over kriterier og parametere som påvirker brukbarheten til bygninger. Hodet på ”fisken” representerer kvaliteter relatert til bruken av bygningen, mens halen framhever kvaliteter relatert til bygningen.



Figur 4: Ishikawa diagram. Kriterier og parametere som påvirker brukbarheten til bygninger. I det etterfølgende er det gjort en gjennomgang av to av casene, Örebro og Nylåna, utført av CIB TG51. Disse casene er mest aktuelle i forhold til temaet i denne masteroppgaven. Örebro Universitetssjukhuset Örebro (USÖ) har en BTA på over 200 000m2. Den eldste bygningsmassen ved USÖ er fra 1892, og har siden blitt gradvis utbygd. Den største utbyggingen skjedde på 1960-tallet, men pågående rehabilitering og investeringer i bygningsmassen har gjort at USÖ i dag er ett av Sveriges eldste og best vedlikeholdte sykehus. Første forslaget til det nye akuttsenteret, eller O-bygningen som det blir kalt, var klart i 1993. Det ble i starten foreslått at bygningen skulle være sylinderformet, men det endte opp med å få en triangulær form. Etter flere økonomiske nedskjæringer, stod bygget ferdig i 1997. O-bygningen innholder i dag to store funksjoner, operasjon og radiologi. Brukbarheten til O-bygningen I casestudien er det lagt vekt på tidligfasen av prosjektet, og på hvordan brukbarheten fungerer med hensyn til bygningen- i-bruk. Når det gjelder tidligfasen snakkes det om hvordan Örebro kommune har god tradisjon for å involvere kjernevirksomheten i designfasen av kommunale prosjekter. For dette prosjektet var det et godt og tett samarbeid mellom arkitekten, team fra kjernevirksomheten og eiendomsenheten. Samarbeid i designfasen For operasjonsenheten ble det bygd modeller av operasjonsstuer. Dermed kunne leger, sykepleiere og medisinteknisk personell møte med arkitekter og andre representanter for prosjektet, for å diskutere forskjellige løsninger på utformingen av arealene. For radiologienheten ble prosessen noe annerledes. Under designfasen var det ny medisinskteknologi som ble gjenstand for diskusjon. Det var stor uenighet og skepsis til den



nye måten å digitalisere røntgenbilder på. Det ente med at USÖ ble det første sykehuset i Sverige som fullstendig utnyttet det nye systemet med digital radiologi teknologi. Effekt I designfasen av prosjektet ble det laget en kopi av spesialrommene. Dette gjorde det mulig å utvikle optimale spesialrom, slik at det ikke dukket opp uventede problemer etter ferdigstillelse. Det var enkelt å luke ut feil tidlig i prosessen. For eksempel måtte gulvmatter endres fordi mønsteret i disse var utformet slik at mindre gjenstander som ble mistet på gulvet var vanskelig å se, og kunne dermed skape farlige situasjoner. For radiologien pekes det på hvor stor effekt det hadde for avdelingen å gå over til digital røntgenteknologi. Den nye teknologien gjorde det mulig å analysere organisasjonen og kompetansens som trengtes på avdelingen. Det endte med en mer kompetent struktur hvor mer ansvar ble gitt til kvalifiserte sykepleiere, og legers kompetanse ble anvendt mer effektivt. Effektivitet Fra rapporten kommer det fram at effektiviteten ved bygget ble bedre, da bestemmelsen for å gå over til ny radiologi teknologi ble vedtatt. Tilfredshet Det går fram av rapporten at det finnes få som har noe negativt å si om bygget. Selv ikke de som var involvert i designprosessen husker egne tvil og innvendinger de hadde. Fra flere hold kommer det i midlertidig fram at det er noe vanskelig å orientere seg i det rektangulære bygget, og det er noe missnøye med lange avstander mellom funksjoner. Kvalitativ informasjon Casestudien for Örerbo baseres i sin helhet på dybdeintervjuer og informasjonssøk i prosjektdokumenter. Resultatene fra casen blir dermed at det er viktig å ha en god kommunikasjon med alle parter tidlig i prosessen for å bygge et kvalitetsbygg. Det finnes dog dessverre ingen kvantitative data fra casen som man kan bygge videre på. Nylåna Nylåna ved Høgskolen i Nord- Trøndelag ble ferdigstilt i 1999, og er et resultat av en samlokalisering av tre ulike utdanningsinstitusjoner som i dag utgjør avdeling for sykepleie-, musikk- og ingeniørutdanning. Byggherre for prosjektet var Statsbygg, med Kirke, utdannings- og forskningsdepartementet som oppdragsgiver. Nylåna er et undervisningsbygg, og består av tre nesten selvstendige bygningsvolum bundet sammen med en langstrakt kommunikasjonsakse, se figur Undervisningsbygget er disponert til bibliotek, lesesaler, kantine, undervisningsarealer, spesialrom og lærerarbeidsplasser.



Figur 5 Plan 2. etasje - byggets kommunikasjonsakse med de tre nesten selvstendige bygningsvolumene

I evalueringen av brukbarheten ved Nylåna, var det viktig å fokuser på ulike brukerperspektiv. Brukbarheten av bygningen kan oppfattes ulikt av studenter, undervisningspersonell og driftpersonell. Det ble også fokusert på brukbarheten i ulike faser av prosjektet, fra planleggingsfasen, via ferdigstillelse, til dagens bruk av Nylåna. Metoden setter fokus på sammenhengen mellom planlagt bruk, utforming av bygget og hvordan bygget faktisk blir brukt. For å få informasjon om tidligfasen, var prosjektdokumenter og intervjuer med forskjellige aktører fra planleggings- og byggeprosessen en viktig informasjonskilde. Ved studie av bruksfasen ble det benyttet flere metoder. Det ble foretatt fire dybdeintervjuer av brukere som representerer forskjellige brukerperspektiv. Disse representerte studenter, undervisningspersonale, personer fra administrasjonen og driftpersonalet. I tillegg ble tolv brukere fra de samme gruppene, samlet i en workshop som inkluderte befaring ved åtte forskjellige steder i bygget. Disse stedene ble gjenstand for vurdering av positive og negative sider, samt at det ble bedt om forslag til forbedringer av forholdene ved de enkelte stedene. For å gi en kvantitativ vurdering av bygget, ble det foretatt en spørreundersøkelse blant studenter og undervisningspersonell. Spørreundersøkelsen er utviklet av ”Building Use Studies” i Storbritannia, og gjorde det mulig å benchmarke Nylåna mot et større antall engelske undervisningsbygg. Resultatene og mer om undersøkelsen er beskrevet sendere i kapitelet. Elementer fra evalueringen Fra tidligfasen kommer det fram at enkelte funksjoner som garderober for studenter, samt formelle og uformelle møtesteder ble glemt i romprogrammet. Brukerorganisasjonen legger også vekt på at det var lite engasjement blant fremtidige brukere, og de savnet en mer profesjonell hjelp til å håndtere brukerprosessene.



Brukerne var derimot særlig tilfreds med løsninger der de selv opplevde å ha hatt innflytelse på resultatet i planleggingsfasen. Temamøter med brukerbehov, felles utforming av spesialrom og arkitektens positive holdning for å få til funksjonelle løsninger, blir omtalt som velfungerende. For evaluering av brukbarheten i bruksfasen, legges definisjonen i henhold til ISO standard 9241-11 til grunn. Brukbarheten til Nylanå er dermed evaluert ut fra: effekt, effektivitet og brukertilfredshet. Effekt Det var et strategisk ønske om at de tre ulike studieretningene skulle gi synergieffekter i form av flere faglige og sosiale interaksjoner mellom undersvisningspersonell og studenter. Denne effekten har uteblitt, og det skyldes at dette kan delvis være kulturelt betinget, og delvis knyttet til manglende rom for formelle og uformelle møter i bygningen. De siste årene har det blitt en sterkere dreining mot prosjekt- og problembasert læring, noe som fører til arbeid i flere mindre grupper. Dette skaper behov for flere gruppe- og seminarrom, og færre auditorium. Siden Nylåna er prosjektert og planlagt med storgruppeundervisning, med tradisjonelle forelesninger i auditorium, har dette behovet blitt løst ved å endre romfunksjoner og utvidet undervisningstid. Effektivitet Nylåna som var opprinnelig planlagt for 1500 studenter, har per i dag 2500 studenter. Økningen i studenttallet er håndtert gjennom høyere brukerintensitet og utvidelse av undervisningsperioden på ettermiddagen. Overbelastningen på enkelte rom har ført til problemer med ventilasjonen. Mangel på grupperom, seminarrom, og rom for ad hoc aktiviteter, medfører at studenter må ta i bruk uhensiktsmessige rom, eller må vente/booke rom en tid i forveien. Med for lite plass til ”produksjon”, vil det si at effektiviteten i henhold til definisjonen er noe dårlig. Det kommer fram av rapporten at med en annen organisering av undervisningsaktivitetene, samt en tilfredsstillende romfordeling, kan denne effektiviteten økes. Tilfredshet Det er en generell enighet om at Nylåna er en tilfredsstillende arbeidsplass. Det er derimot delte meninger når det kommer til utformingen av Nylåna. Dette gjelder fargevalg, materialbruk, om bygningen er moderen eller ikke, og noen mente den var uvennlig og kald. Studentene var missfornøyd med lesesalens utforming. De mente også at grupperommene tilknyttet til lesesalene har en uhensiktsmessig utforming og størrelse, og at de oppleves som trange celler. Kommunikasjonsveier mellom funksjoner var også gjenstand for diskusjon, da det viser seg at avstander er for lange og hovedinngangen ligger feil plassert i forhold til atkomsten til andre fasiliteter. Nylåna scoret høyt på komfort. Lys og akustikk fikk mye positiv omtale. Faktorer der brukere ikke har mulighet for styring var brukerne mindre tilfreds med. Dette kan for eksempel være ventilasjon, adgangskontrollsystemet og for lav temperatur på vinterstid.



Brukerne er meget tilfreds med drift og vedlikehold av bygget. Det er noe uklarhet i hvem man skal forholde seg til, da det er to forskjellige firmaer som har ansvaret for bygg og vedlikehold (Statsbygg) og for den daglige driften (HiNT). Orienteringen i bygger oppleves som vanskelig, særlig for besøkende. Dette skyldes hovdesaklig manglende skilting i bygget. Orientering vanskeliggjøres også av at hovedinngangen ikke fungerer som hovdeinngang. Trafikken går som regel gjennom en side inngang og gjennom kantinen. Brukerne savner et informasjons- og servicepunkt i Nylåna. Informasjonspunktet er i dag lokalisert i en annen bygning ved Høgskolen, noe som oppleves som tungvint og lite tilgjengelig. Resultater fra spørreundersøkelsen Det viser seg at studentene som var med i undersøkelsen gav en lavere score på de ulike svarvariablene, sammenlignet med de ansatte. Til sammengligning viser spørreundersøkelsen blant brukerne, at Nylåna får en ekstraordinær høy score sammenlignet med tilsvarende prosjekter som er undersøkt i Storbritannia. Nylåna plasserer seg her blant de øverste 3 % av sammenlignende bygg. Se tabell Punktvis hva det klages på:

• Romprogrammet • Orientering • Inngangsproblematikk • Lesesalen • Dobbeltkorridor • Informasjons- og servicepunkt • Ventilasjon • Temperatur • Adgangskontrollsystemer

”Building Use Studies” ved Nylåna I samarbeid med Adrian Leaman, en av hovedpersonene ved UBT, og med hans eksisterende brukerundersøkelser som bakgrunn, utarbeidet gruppen en undersøkelse som kunne egne seg for norske forhold og deres casestudie av Nylåna. Gruppen sier at det var interessant å kunne sammenligne sin case mot andre lignede bygg og andre land. Det måtte gjøres enkelte endringer ved spørreundersøkelsen for at den kunne brukes på den norske casen. Den opprinnelige undersøkelsen var myntet på kontorbygninger. Det var totalt 177 personer som gjennomført undersøkelsen. Resultatet ble behandlet av Leaman, som presenterte et sammendrag av de viktigste funnene med hensyn på brukbarheten og en benchmarking med andre bygninger. Resultatet av undersøkelsen var veldig positive, og Leaman oppsummerer med følgende: “The results were exceptional. When compared with the UK dataset (there being no comparable Norwegian dataset for benchmarking purposes) the building came in the top 3% of the dataset using a wide range of user performance criteria. The main lesson to be learned was that good usability in buildings depends on robust performance on basic factors like comfort and space provision, with design and management factors equally contributing.



Aesthetic factors tend to be secondary. Users pay much more attention to how the building supports the work that they are carrying out. If the basics are in place, as they were here, then other factors tend to follow, creating a virtuous circle. As such, this building was a modell example.” [24] For å gi en indikasjon på hvordan undersøkelsen var bygd opp, gis her en punktvis oversikt over hva undersøkelsen forsøkte å få svar på:

• Er bygningen komfortabel nok? • Er kravene til arealer gode nok? • Finnes det andre sammenhenger hvor bygningen ikke er tilfredsstillende? • Oppfatningen av helse og produktivitet

Ved gjennomgåelse av resultatene kom den norske gruppen fram til at undersøkelsen hadde en del svakheter. Spørsmålene i undersøkelsen er på et overordnet nivå, og detalj nivået på spørsmålene med hensyn til brukbarheten er lav i forhold til hva som kan forbedres ved Nylåna. Undersøkelsen tok hovedsakelig for seg inne klima ved bygningene. Dette reflekter kanskje hva som er kritisk ved bygninger i Storbritannia, men for norske bygg er dette som regel ikke det største problemet. Benchmarkingen av bygningen ble gjort mot 50 % kontorbygg og 50 % bygninger av andre kategorier. Som oppsummering av undersøkelsen stiller gruppen seg positiv til slike undersøkelser av brukbarheten til bygninger. De stiller derimot spørsmål om det er mulig å sammenligne bygg med forskjellig funksjoner og land.[24] Tabell 2 viser resultatene fra spørreundersøkelsen ved Nylåna. Tabellen er hentet fra rapporten til den norske gruppen.

Tabell 2: Oppsummering av variable i brukerundersøkelsen. Oppsummering av casene De to nordiske casestudiene viser at det legges stor vekt på kvalitativ vurderinger av brukbarheten til bygninger. Det er gjort er forsøk på undersøke brukbarheten ved Nylån med



en kvantitativ metode. Det er gjort et forsøk på å benchmarke Nylåna opp mot tilsvarende bygninger i Storbritannia. Den norske gruppen mente at undersøkelsen ikke var pålitelig i dette tilfellet, men den kan gi en formening om hvordan liknede undersøkelser kan brukes for å måle brukbarheten til bygninger. Dersom CiB TG51 gruppen hadde utviklet en felles plattform for å undersøke brukbarheten til bygninger, hadde det vært mulig å sammenligne de forskjellige casene. Gruppen har en felles forståelse for hvordan man skal definere brukbarheten, eller usability, men det virker som det ikke finnes en felles forståelse for hva definisjonen betyr.

4.3 Tilpasningsdyktighet og brukbarhet sett i sammenheng Tilpasningsdyktigheten til et bygg, er et mål på hvor enkelt eller vanskelig det er å gjøre endringer ved bygget. Tilpasningsdyktighet er ment for å gagne både bruker og eier av bygget. CIB TG51 definerer at et bygg med god brukbarhet, må være tilfredsstillende i forhold til effekt, effektivitet og tilfredshet. Dette er krav som kommer fra brukernivå og på taktisk og strategisk nivå. Det er flere pågående prosjekter som jobber med kartlegging relatert til fysiske omgivelser og bygninger i bruk. Innfallsvinkelen er noe forskjellig, men problemstillingen rundt relasjonene mellom brukere og fysiske omgivelser er hovedsakelig den samme. Det er ingen direkte sammenheng mellom tilpasningsdyktighet og brukbarhet. Et bygg kan ha god tilpasningsdyktighet, samtidig som brukbarheten er dårlig. Det samme gjelder for brukbarheten, et bygg med god brukbarhet trenger ikke å ha god tilpasningsdyktighet. Det optimale vil være å kunne kombiner disse egenskapene disse egenskapene. Monica Jensø nevner i en artikkel[26], at det er en viss risiko for at brukbarheten fra et brukerperspektiv kan gå utover tilpasningsdyktigheten. Enkelte aktører mener at dersom brukermedvirkningen i planleggingsfasen blir for stor kan det føre til at bygget blir bygd med for mye ”skreddersøm”. Det blir vanskelig å tilfredsstille tilpasningsdyktige løsninger med krav fra brukere. Brukergrupper tenker ikke langsiktig, da de er mest opptatt av å bedre dagens arbeidsforhold. I tilegg har de ofte minimalt med kunnskap om hva som må til for å skape et tilpasningsdyktig bygg. Et bygg som er planlagt med høygrad av tilpasningsdyktighet skal helst ikke ha for mye løsninger med ”skreddersøm”. I et livssyklusperspektiv vil det vær ugunstig med for mye brukermedvrikning i forhold til den nevnte risikoen over. God brukbarhet og høy grad av tilpasningsdyktighet når bygget er ferdigstilt, fører nødvendigvis ikke til at byggets brukbarhet følger de eventuelle endringene som måtte komme. Det er godt mulig at arealene vil inneholde helt andre funksjoner enn det de var tenkt for i brukermedvirkningsfasen. Tilpasningsdyktigheten til et bygg, er et mål på hvor enkelt eller vanskelig det er å gjøre endringer ved bygget. Figur 6, viser eksempel på et bygg med god brukbarhet og tilpasningsdyktighet ved ferdigstillelse, og eventuelle reduksjoner av disse egenskapene i løpet av levetiden. Etter hvert som man tar i bruk den innebygde tilpasningsdyktigheten, og da særlig i form av fleksibilitet og elastisitet, vil man kunne bruke opp noe av denne egenskapen. Vist med fall i



tilpasningsdyktigheten. Brukbarheten vil kunne falle dersom endringene er omfattende og ved ny bruk av arealene, som vil krever en annen brukbarhet enn det som var planlagt.

Figur 6: Eksempel på tilpasningsdyktighet og brukbarhet i sammenheng

5. Pasientflyt

5.1 Definisjon Kongsli og Røyse har definert pasientflyt i heftet, Hvordan kan det være så godt og dårlig under samme tak? som pasientens gang fra innleggelse, gjennom ulike avdelinger og serviceinstanser, til utskriving. Ringerike Sykehus bruker ordet behandlingskjede som en fellesbetegnelse på de aktivitetene som pasienten er innom fra sykdom til ferdig behandling. I denne oppgaven vil pasientflyt handle om hvordan effektiviteten er under pasientens gang fra innleggelse, gjennom ulike avdelinger og serviceinstanser til utskriving. [50] [43] I denne oppgaven definerer jeg pasientflyt som en fellesbetegnelse på hvor god pasientforløpet og pasientlogistikken er. Pasientflyten kan være dårlig hvis det er store forsinkelser i forløpene. Det hjelper ikke med et veldig bra bygg hvis behandlingen er lite effektiv. Samtidig blir det ingen god flyt hvis bygget er trangt eller nærheten til nødvendige funksjoner er langt unna hverandre. Derfor må man se pasientforløp og logistikk i sammenheng for å få en god flyt. Pasientflyt er hvor effektivt pasienten beveger seg gjennom behandlingskjeden, og den er avhengig av pasientforløp og logistikk.

5.3 Pasientforløp

5.3.1 Definisjoner og begreper Det er mange begreper og definisjoner som beskriver det som kalles pasientforløp i denne oppgaven, og nedenfor er noen av de beskrevet.

God brukbarhet og høy grad av tilpasningsdyktighet

Dårlig brukbarhet og liten grad av tilpasnings-dyktighet

Endringer

Fall i brukbarheten

Tilpasningsdyktighet

Brukbarhet

Tid



Patient care pathway og clinical pathway er begreper som brukes om hverandre, men det er også mange andre begreper som blir brukt i engelsk litteratur. Eksempler på dette er: critical pathways, care paths, integrated care pathways, case management plans, clinical care pathways eller care maps. Dette er begreper som brukes systematisk for å planlegge å følge opp et pasientfokusert omsorgsprogram. Det blir også brukt forskjellige begreper i norske sykehus. Pasientforløp og kliniske behandlingslinjer er eksempler på dette. Disse blir brukt på blant annet Ringerike Sykehus og Sykehuset Østfold. [28] Videre følger definisjoner fra engelsk litteratur som er tatt med for å få en forståelse av begrepene.

1. Clinical pathway: ”- A collection of methods and tools to guide the members of a multidisciplinary and interdisciplinary team towards patient focused collaboration for a specific patient population. It is a way of identifying and defining the different tasks of the different team members. - The goal is to assure qualitative and efficient care. - It is a tool to systematically plan and follow-up a patient focused care program”. Belgian Dutch Clinical Pathway Network [29]

2. Clinical pathways: “are a patient care management tool that organizes, sequences,

and times the major interventions of nursing staff, physicians, and other departments for a particular case type (e.g., normal delivery), subset (e.g., hysterectomy), or condition (e.g., failure to breastfeed). (Synonyms: critical path, care map.)”. [30]

3. Clinical pathways: ”are best practice tools used to organise and integrate all levels

of health care delivered by providers from a number of disciplines. They identify desired client outcomes and provide the sequence of events necessary to achieve these outcomes with optimal efficiency.”[31]

4. Care pathways: “are a methodology for the mutual decision making and

organization of care for a well-defined group of patients during a well-defined period. Defining characteristics of care pathways includes: An explicit statement of the goals and key elements of care based on evidence, best practice, and patient expectations; The facilitation of the communication, coordination of roles, and sequencing the activities of the multidisciplinary care team, patients and their relatives; The documentation, monitoring, and evaluation of variances and outcomes; and The identification of the appropriate resources. The aim of a care pathway is to enhance the quality of care by improving patient outcomes, promoting patient safety, increasing patient satisfaction, and optimizing the use of resources. European Pathway Association, Slovenia Board Meeting, Dec 2005”.[32]

Ovenfor har vi fire begreper som har noen fellestrekk og ulikheter. Den første Clinical pathway fokuserer på systematisk planlegging og oppfølging av pasientfokusert samarbeid for kvalitet og effektiv omsorg. Den neste ve rsjonen vektlegger organisering og fordeling av oppgaver, og personalgrupper seg imellom gjennom pasientens hendelsesforløp. Definisjon tre fokuserer på samkjøring av helsetjenester utført av ulike disipliner, og effektive



hendelsesforløp for optimale sluttresultat hos pasienten. Den siste er kalt care pathway, og den beskriver forløpet som en metode for å foreta felles avgjørelser og organisere omsorgen for definerte pasientgrupper gjennom en bestemt tidsperiode. Begrepet utdypes videre ved å beskrive karakteristiske trekk ved pasientforløpet. Felles for alle fire definisjonene er at de ser på pasientforløp som et verktøy eller metodesett for å klargjøre og legge en plan for de ulike personalgruppenes oppgaver overfor forskjellige pasientgrupper. Målet er at pasientomsorgen kvalitetssikres og effektiviseres. Begrepet clinical pathways brukes over hele verden. På tross av utbredt bruk, er det mange som ikke ønsker å bruke dette systemet. For det første skriver EU Pathway Association organisasjon at terminologien og måten de er definert på er uklar, og for det andre er innvirkningen uklar. I boken De Luc K Developing care pathway – the hanbook fant de 17 forskjellige navn som beskriver dette konseptet. De begrepene som forekommer oftest er clinical pathway, critical pathway, integrated care pathway og care map. [33] I de engelske begrepene ovenfor kommer det noe klarere frem at de ulike aktørene og personalgruppene, skal kjenne sine spesifikke oppgaver gjennom ulike pasientgruppers hendelsesforløp, enn de norske begrepene nedenfor. En norske definisjon kan være: Pasientforløp: ” De aktiviteter (diagnostikk, behandling, pleie) som en pasient inngår i, for samme sykdom/tilstand hos forskjellige aktører over et tidsrom. Dette vil være en konkret beskrivelse av hvilke aktiviteter som besøk hos primærlege, henvisning til sykehuspoliklinikk, innleggelse, utskriving til rehabilitering, ny poliklinikk osv fra en konkret pasientgruppe. Kan også gjelde beskrivelse av aktiviteter innenfor sykehuset mellom enheter/avdelinger. Som regel tenker man på et avsluttet forløp fra sykdom debuterer til tilstanden er helbredet. For kroniske tilstander kan man snakke om pasientforløp for et gitt tidsrom f.eks. et år som beskriver de aktiviteter som pasientene vil bli involvert i ”.[34] Sykehuset Østfold Fredrikstad definerer behandlingslinjer, som er et synonymt begrep med pasientforløp, slik: Behandlingslinje : ”er en standardisert måte å beskrive alle tiltak som er nødvendig for at en gjennomsnittspasient skal få ønsket utbytte av sykehusoppholdet. Behandlingslinjen skal inneholde faglige, økonomiske og kvalitetsmessige aspekter som berører pasienten. Disse aspektene skal kunne rapporteres som resultater”. I noen tilfeller vil jeg bruke begrepet behandlingslinje når jeg omtaler Sykehuset Østfold. Denne oppgaven fokuserer hovedsakelig på forløpene fra innleggelse på sykehus til behandlingen er ferdig, men både før og etter behandling er primærhelsetjenesten inne i bildet. Et eksempel på dette er en gammel pasient som skal videre på sykehjem etter sykehusoppholdet. Hvis det er mangel på sykehjemsplasser kan det hende at pasienten blir liggende lenger på sykehuset enn nødvendig, fordi det ikke er nok kapasitet i primærhelsetjenesten. Da blir dette en flaskehals som forsinker forløpet til denne pasienten. Forventet pasientforløp er en plan for hvordan de ulike symptomgruppene og pasientgruppene skal håndteres i behandlingen av en pasient fra innleggelse til utskriving. Det er informasjon til pasienten om hva som skal skje under innleggelsen og et grunnlag for samarbeid og oppgavefordeling mellom faggruppene i behandlingen. Arbeidet rundt pasienten kan planlegges og organiseres ved å lage et forventet pasientforløp. Det er mange av oppgavene som er rutiner, men det skjer uforutsette ting også. Begge deler kan man ha med i



et forventet pasientforløp. Det er komplekst og vanskelig i mange tilfeller å forutsi et pasientforløp fordi det avhenger av mange faktorer. Sykehuset Østfold Fredrikstad har som mål at 80-90% av pasientene skal følge de kliniske behandlingslinjene. Det tilsvarer begrepet pasientforløp som hovedsakelig vil bli brukt i denne oppgaven. Det vil alltid være en del pasienter som ikke passer inn i behandlingslinjen hevder Marit Flåskjær ved Sykehuset Østfold Fredrikstad. Når pasienten kommer inn på et sykehus får han en foreløpig diagnose, og dette blir et utgangspunkt for hva som skal skje med pasienten, hvor langt oppholdet blir, og ressursbruken rundt pasienten. Er diagnosen korrekt og nøyaktig vil det være positivt for resten av forløpet, men er diagnosen feil, får det følger for senere ledd. Kvalifikasjonene på personell i forløpets tidlige faser, vil kunne være en viktig faktor for hvor riktig og bra forløpet blir. [35]

5.3.2 Generelt The EU Health Property Network har lagd en rapport som blant annet viser hvordan bruken av pasientforløp kommer til å øke frem mot 2009. Det er 10 land som er tatt med i undersøkelsen, og Storbritania ser ut til å få den største bruken av forløp. Mange av landene nedenfor kan Norge samenligne seg med, og man kan nok forvente seg en sterk stigning av bruken her også.

Figure 3.1: levels of pathway use, 2004 and 2009

0 20 40 60 80 100

France

Austria

Belgium

The Netherlands

Slovenia

Ireland

Estonia

Germany

Latvia

UK

% case types

Figur 7 Nivåer for bruk av pasientforløp[36]



5.3.3 Holdninger Marit Flåskjær ved Sykehuset Østfold Fredrikstad nevner i en presentasjon av sykehuset at de vanligste innvendingene ved å innføre behandlingslinjer i deres sykehus er:

• Liker ikke ”kokebokmedisin” • Begrenser utøvelsen av ”fri legekunst” • Våre data er ikke til å stole på • Altfor ressurskrevende • Hva med opplæring av leger under spesialisering av studenter? • ”overvåking” av legene

I rapporten til The EU Health Property Network er det også kartlagt holdninger til pasientforløp av leger, sykepleiere og ikke-klinisk personell. Figuren viser at legene utgjør den største gruppen av de som svarte på undersøkelsen, og som også hadde den største variasjon i svarene fra veldig sterk support til veldig svak. Ut fra figuren er sykepleierne de som støtter systemet med pasientforløp mest, men de er ikke av den største gruppen som deltar i debatten.

Figure 3.2: attitudes towards pathways by profession

1

2

3

4

5

0 1 2 3 4Doctor Nurse Non-clinician

Strength of support

Figur 8 Holdninger til bruk av pasientforløp[36]

5.3.4 Fordeler og ulemper Marit Flåskjær peker på fordeler ved å innføre behandlingslinjer i presentasjonen at:

• Planlagt og forutsigbar behandling • Ensartet informasjon • Behandling basert på beste praksis og dokumenterte metoder



• Medvirkning og samtykkekompetanse • Helsepersonell med trygghet for at helsehjelpen holder høy kvalitet

Ulempen er den fasen hvor behandlingslinjene er under utvikling i tverrfaglige team. Dette kan være både ressurs- og tidkrevende. Det er viktig å ha pasienten i fokus og se helhet og synliggjøre ansvar for å skape kontinuitet i behandlingen. EU Health Property Network tror pasientforløp brukes fordi det hjelper til med organiseringen av den daglige pasientbehandlingen. Argumentene er at forbedret kontroll vil føre til effektiv bruk av ressurser, og forbedret kvalitet av pleie og omsorg, som fører til et bedre utkomme for pasientene. Det vil forbedre relasjonene mellom de ansatte, og relasjoner mellom de forskjellige profesjonene (eks.leger,sykepleier, hjelpepleier). Det vil også forbedre kommunikasjon mellom klinisk personell og pasienten.

5.4 Logistikk

5.4.1 Definisjon Ut fra Store Norske Leksikon defineres logistikk slik: Planlegging og administrasjon av varestrømmen gjennom en bedrift. Omfatter analyse av alle fysiske forflyttninger av en vare fra leverandør via produksjonsleddet til kunder. Planleggingen tar sikte på riktig mengde, av riktig type, på riktig sted, i rett tid. Målet er å gjøre kostnadene så små som mulig ved en mer effektiv koordinering av de ulike aktivitetene. [37] Pasientlogistikk brukes i denne oppgaven som den delen av logistikken som har innvirkning på pasienttransporten i sykehuset

5.4.2 Generelt Effektiviteten i sykehus avhenger blant annet av hvordan logistikken fungerer. Derfor har det mye å si hvilke løsninger man velger når sykehus blir bygd. Bygningen kan være en viktig faktor for å forenkle og systematisere logistikken. Det er ikke én strøm av bevegelser, men bevegelser i ulike retninger og størrelser. Studier viser at det tar like lang tid å flytte en pasient en etasje i heis, som å trille pasienten 80 meter i korridor. Logistikken på sykehuset innebærer forflytting av pasienter, besøkende, personale, godstransport og hvordan nærhetsforholdet er for de ulike aktivitetene. Den interne kommunikasjon kan deles inn i fire hovedelementer:

• Ansatte. • Pasienter og besøkende som forflytter seg selv, uten hjelp fra sykehuspersonell • Pasientransport i seng eller båre. • Forsyninger

[38] Ansatte På et sykehus er det mye forskjellig kompetanse og personell som skal koordinere og samkjøre sin drift. Portører, sykepleiere, leger, hjelpepleiere og annet personell har sine oppgaver og jobber mot samme mål. For at driften skal være mest mulig effektiv må man gjøre den jobben man har kompetanse til. Sykepleierne skal ta seg av pasienter, men hvis mye av tiden blir brukt til å gå lange strekninger for å hente medisiner og annet materiell blir det ingen effektiv utnyttelse av kompetansen. Et effektivt lagersystem eller en rørpost vil frigjøre tid, og eksempelvis kan sykepleierne bruke tiden på det de skal.



Pasienter og besøkende

Bilde: The traetment center [39] Pasienter som kan bevege seg eller som er sammen med pårørende bør lett kunne finne fram på sykehusområdet. Ved at pasientene møter en resepsjon i starten vil man kunne få hjelp til veien videre. Design kan forbedre pleie ved at sykehusets oppbygging er enkel og brukervennlig. The Treatment centre Kidderminster bruker store bokstaver på veggene for å markere. (se bilde) Det gjør det enkelt å finne fram, og man unngår bruk av tid for å forklare veien. Pasientene føler at de finner fram og slipper å lete etter hvor de skal. [39] [41] Pasientransport i seng eller båre Pasienter som transporteres i båre bør skjermes fra publikumsområde for å unngå smitte og forstyrrelser. Det er også en fordel for pasienten som er i ventesoner å skilles fra øvrige publikumsområder. Er sykehuset for trangt kan det være en hindring for en effektiv pasientflyt [41][42] [43] Forsyninger Det er mye forsyninger til et sykehus av medisiner, mat, forbruksvarer, post og tøy for å nevne noe. Transporten av dette skjer vanligvis fra servicefunksjonene, varemottak, kjøkken og vaskeri og via kulverter og heiser til de ulike avdelingene. Avfall og skittentøy transporteres til avfallsentral og vaskeri. Det er flere alternativer til å frakte vogner og containere. På Rikshospitalet har de elektriske vogner som kjører i kulvertene. St.Olav har AGV som er forkortelse for Automatisk Guided Vehicles, Automatisk Gående Vogn, eller robottralle. Robottrallene sørger for helautomatisk transport på det nye sykehuset av beholdere med mat, tekstiler, forbruksvarer, medisiner og sortert avfall. De er ikke avhengige av menneskelig hjelp for å fungere, men finner veien selv. De tar heisen dit de skal og er det noe i veien venter de til det er ledig plass. De betjener det meste av interntransporten på St.Olav automatisk. De vil stort sett ta seg av det portørtjenesten gjør i dag. De er ikke avhengig av egne transportveier. Nye Ahus vil også benytte seg av AGV til forsyninger av blant annet sengetøy og forbruksmateriell. [44][45]



Figuren 9 viser en skjematisk oversikt over den automatiserte logistikken rundt et sykehusapotek.

Figur 9 Automatisering av sykehusprosjekt [46].

Nye Ahus vil benytte sugeanlegg for å ta seg av avfall og skittentøy fra de enkelte avdelingene, og det vil være nedkast i egne luker. Avfall og skittentøy suges gjennom store rør til avfallsentral og vaskeri. Dette systemet er, ut fra forprosjektrapporten til Ahus, overlegent i forhold til konvensjonelle systemer med nedkast til roterende beholdere, og deretter transport med truck til avfallsentral. Rørpost er et system for å raskt distribuere medisiner, prøver, og andre små pakker. Det er et forgreningsnett av rør hvor man kan sende små patroner mellom stasjoner. [43] [46].

5.4.3 Metoder for kartlegging av logistikk Logistikken på sykehus kan være komplisert, og for å få oversikt er det nødvendig å benytte verktøy. I hovedoppgaven til Bjørn Frode Nørve er det nevnt to måter. Multiconsult sin metode og Olaf Dabes metodikk. Metodene er forskjellig ved at Multiconsult sin metode egner seg best for å få en grov oversikt, mens Olaf Drabes metodikk er mer nøyaktig, men ikke så egnet på overordnet nivå. Det finnes en rekke måter å simulere prosesser på. Det kan være produksjonslinjer i en fabrikk for eksempel. Selv om man har med mennesker å gjøre, og ikke et dødt produkt, kan metoder og simuleringsverktøy være et nyttig bidrag til



sykehuslogistikk. Kjetil Berntsen har skrevet en hovedoppgave om modellering og visualisering av logistikksystemet ved Narvik sykehus. Han peker på at logistikksimulering i helsevesenet er en ny måte å tenke på i helsevesenet, og at det egner seg godt med simuleringsverktøy i produksjonsbedrifter, servisebedrifter og helsevesenet. [41][47]

5.4.4 Logistikk og IKT For å ha en effektiv og funksjonell logistikk trenger man ny teknologi som et verktøy for å få det til. Dataforeningen skriver i en artikkel at tilgang til Internett, IP-telefoni og TV burde være like naturlig som dusj og WC på rommet for sykehuspasienter, og at slike tilbud vil effektivisere sykepleierne og kan også redusere medikament-bruken. De skriver videre at terminaler ved sykehussengen, kombinert med smartkort som følger pasienten, har også et stort potensial for å effektivisere sykehusenes hverdag. Pasienten kan følge sitt eget pasientforløp og vite hvilke avdelinger pasienten skal innom. Systemet kan legge til rette for at man for eksempel kan gå inn i menyene å bestille seg mat eller ett glass vann direkte fra kjøkkenet. Med et vanlig ringesystem vet ikke sykepleierne om det er akutt behov for hjelp eller om pasienten trenger ett glass vann. Ved å ha et system hvor pasienten kan få servering direkte fra kjøkkenet vil sykepleierne få frigjort mye tid. Det er ikke behov for å gå inn på rommet for å spørre om hva behovet er, for så å gå ut igjen for å hente det man har behov for. Bestiller pasienten det den trenger, vet man hva behovet er i de fleste tilfeller. [48] Det nye Ahus har lagd en plan for IKT-behovet for 2008, ved det nye sykehuset i forhold til det gamle. Det viser at det er et voksende behov for IKT-løsninger i det nye sykehuset. Se Figur 9

Figur 10 IKT Nye Ahus [46]

NTNU og Helsebygg Midt-Norge har et prosjekt pågående fram mot 2007. Hovedmålet for prosjektet er blant annet å sette fokus på menneskelige, sosiale og organisatoriske aspekter



ved IKT-drevet endring ved sykehus generelt. Bakgrunnen for prosjektet er behov for at arbeidsprosesser som tidligere var manuelle må endres i takt med at ny teknologi innføres. Det er ikke tilstrekkelig å innføre ny teknologi og IT-systemer i et gammelt system. Da er det ikke en optimal utnyttelse av teknologien. Det kan i verste fall senke effektiviteten. Nye St.Olavs Hospital i Trondheim planlegger en utstrakt bruk av IKT. [49]

5.5 Generelt Samtidig som pasienten beveger seg gjennom de ulike forløpene i behandlingen, beveger pasienten seg gjennom bygget. Noen sykehus ønsker at pasienten skal være mest mulig i ro under hele forløpet, mens andre sykehus ikke har noe fokus på dette. Pasientflyten vil blant annet avhenge av om det er forsinkelser i forløpene eller om det er logistiske årsaker til at pasienten forsinkes på vei gjennom sykehuset. Pasientflyten kan være god eller dårlig avhengig av hvor effektivt pasienten kommer seg gjennom de ulike aktivitetene i sykehuset. Det er bra med en effektiv pasientflyt, men det bør ikke gå ut over kvaliteten på behandlingen. Det må være en balanse mellom effektiv flyt og god kvalitet på behandlingen. Figur 11 nedenfor viser eksempel på avdelinger pasienten er innom på vei gjennom sykehuset. For at behandlingen som helhet skal være effektiv, er det viktig med en god flyt. Ser man på figurene nedenfor vil for eksempel en feil diagnose i akutten føre til problemer i leddene etterpå. Allerede i primærhelsetjenesten kan man legge føringer for hva som skal skje med pasienten på sykehuset, og etter at oppholdet er ferdig og pasienten er tilbake i primærhelsetjenesten.

Figur 11 Ønsket flyt i sykehuset

PHT

Elektiv

Poliklinikk

Akutt Røntgen

Ultralyd

Lab Operasjon

Sengepost/ tun

Klinisk lab

PHT

Stråleterapi Fysioterapi

Ergoterapi

Dagkirurgi



Figur 12 Virkelig flyt?

Figur 13 Eksempel på pasientflyt

PHT

Elektiv

Poliklinikk

Akutt Røntgen

Ultralyd

Lab Operasjon

Sengepost/ tun

Klinisk lab

PHT


Ergoterapi

Dagkirurgi

PHT

Elektiv

Poliklinikk

Akutt Røntgen

Ultralyd

Lab Operasjon

Sengepost/ tun

Klinisk lab

PHT


Ergoterapi

Dagkirurgi

Masteroppgave 2006 Del D. Sykehusmodeller


Del D. Teori om sykehusmodeller


38

6. Sykehusmodeller

6.1 Generelt I del C ble det blant annet beskrevet hva som gir god pasientflyt, og at den var avhengig av gode forløp og bra logistikk. Sykehusets struktur og modell har mye å si for at det skal være en god flyt. Dette kapitlet viser hvordan ulike sykehusløsninger kan påvirke flyten og hvordan brukbarheten kan bli berørt. Kapitlet presenterer ulike planløsninger på sykehus fra 1950, 1970 og på nye bygg. Halden sykehus fra 1950-tallet, Sykehuset Buskerud fra 1970-tallet, St.olavs og Ahus som er nye, og fremtidens sykehus. Endringene på sykehusene og helsevesenet har vært betydelige det siste århundret. Nye behandlingsformer og medisinske utviklingen gjør det nødvendig å forandre på bygningskroppen og på organisajsjonen i takt med utviklingen. Det er andre krav i dag til komfort, arbeidsmiljø og effektivitet enn det var for noen år tilbake. Etter krigen i 1945 satset man alt på å bygge landet igjen, og det ble bygd mange store sykehusprosjekt på 1950-tallet. Prosjekter som var planlagt før krigen kunne ikke fullføres før krigen var over. Etter det har de store utbyggingene innen helsesektoren skjedd med sykluser på 20-25 år. Rundt om i verden var det vanlig å bygge sykehusene med et stort tårn i midten og en flat bygningsmasse rundt, og norske sykehusarkitekter jobbet etter samme prinsipp. Det gamle regionsykehuset i Trondheim (RIT) var bygd på denne måten med en T-formet høyblokk på 11 etasjer med sengeposter, og en lavblokk som inneholdt behandlingsavdelinger. [51]. Den nye Sykehusloven kom i 1969 og var med på å lage en ny struktur for organisering av sykehusene. Det ble bestemt at det skulle være ett sentralsykehus i hver fylkeskommune, og områder med høy befolkningstetthet fikk de store sentralsykehusene. Lokalsykehusene ble lagt i områder med mindre befolkningstetthet. Dette førte til en omfattende sykehusutbygging på 1960 og 1970-tallet [51] Sykehusene i dag er annerledes enn de typiske modellene fra 1950- og 1970-tallet. Pasienten er i fokus og sykehuset organiseres ut fra det. Byggene er ikke så høye og ruvende som blokkene de bygde før. Plasseringen i byen skal ikke være dominerende slik som i sykehusene i Lillehammer og Drammen, men man ønsker heller at det skal passe inn i omgivelsene og miljøet rundt. Det nye Rikshospitalet er et eksempel på det, hvor det passer godt inn sammen med gamle Gaustad sykehus. Dagens sykehus organiseres mer som en bystruktur enn et ”hus”. Samfunnet er i stadig utvikling og den samme tendens ser vi i sykehusene. Sykehusene må derfor planlegges for den stadige økende utviklingen innen medisinsk teknologi. Rikshospitalet i Oslo er på størrelse med Røros sentrum med glassoverdekte gater og små torv, sykehuset er organisert som en bystruktur og er i stadig forandring. [51][52] Ringerike sykehus er det første sykehuset her i landet som har prøvd ut sengetun i praksis. Etter noen måneders drift rapporterer de at det er lettere å konsentrere seg om enkeltpasienter, og samarbeidet mellom lege og sykepleier går lettere. Dette er en ny måte å organisere sykehus på som skiller seg fra slik man tenkte på 1950 og 1970-tallet. Alle pasientene skal ha en-sengsrom og pasienthotell til de som er friske nok til det. Det planlegges dusj og toalett på rommene. [53][54][4]


39

6.2 Ulike løsninger på sengeområder

6.2.1. Halden sykehus Planløsning Halden sykehus er et typisk sykehus fra 1950 tallet. På den tiden var det vanlig å dele sykehuset inn slik at det var 25-30 pasienter for hver sykepost. Denne enheten inneholdt sykerom og tilhørende birom. Sykestuene var plassert på den ene siden av korridoren og arbeidsrommene og birommene på den andre siden. Det var vanlig med fire-sengsrom, men de hadde både en-, to-, og tre-sengsrom også. Ole Øvergaard skriver i Byggekunst fra 1954 at arbeidsstudier hadde vist at det var mer besøk fra sykepleierne til en-sengsrom enn det var med rom med flere senger. Var det mange på ett rom kunne sykepleierne besøke flere når de først var på rommet. Han nevner at en-sengsrom har seksti besøk per dag og åtte-sengsrom har femten besøk. Det var tredelt med kirurgisk, medisinsk og røntgenavdeling. Figuren under viser at det var enkelt-koridorsystem på sykehuset. Standarden på sengepostene var veldig enkel og det var bare ett toalett for hver 30. pasient, og 60 pasienter per dusj. [1]


40

Figur 14 Plantegning av Halden sykehus [1]


41

Figur 15 Plantegning av Halden sykehus [1]

6.2.2. Sykehuset Buskerud Planløsning Hovedblokka på Sykehuset Buskerud ble bygd på slutten av 1970-tallet, det ble brukt prinsippet med dobbeltkorridorer løsning. Høyblokka er 14 etasjer høy og bygd etter samme prisipp som mange andre sykehus på den tiden. Det er en høy blokk med lave bygninger rundt. Sengepostene ble lagt i høyblokka og behandlingsavdelingene i lavere etasjer. Figurer under viser Sykehuset Buskerud [51] [55]


42

Figur 16 Sykehuset Buskerud [1]

6.2.3. Ahus Planløsning Ny lovgivning fra blant annet Pasientrettighetsloven og Helsepersonelloven er med på å legge føringer for utforming av sengeområdet i det nye Ahus. Det er fokus på å gi pasienten god pleie og behandling, og det er lagt til rette for å unngå belastningsskader hos de ansatte. Det vil bli sengetun med 7 pasienter fordelt på tre en-sengsrom og to to-sengsrom. Det er fire tun og 28 pasienter på hvert sengeområde. Spiserom, oppholdsrom og personalrom er plassert sentralt i sengeområde. Fra arbeidstasjon er det visuell kontakt med alle rom, og det er en arbeidsbase og felles kjøkken mellom to sengeområder. På arbeidsbasen er det blant annet renholdstjenester, sengevask, portørtjeneste buffet-servering, kjøkkentjenester og vareforsyning. Den valgte planløsningen er lagd slik for at personalbehovet kan være lavere i perioder untenom normalarbeistiden.


43

Figur 17 Sengetun Nye Ahus

Figur 18 Oversiktstegning med sengeposter på Nye Ahus [56]


44

6.2.4. St.Olavs hospital Planløsning I det nye sykehuset i Trondheim er det valgt sengetun fremfor den tradisjonelle sengeposten som var tidligere. Bakgrunnen for å velge den løsningen er blant annet å få mindre avstand mellom sengerom og lager med forbruksvarer, slik at personalet kan bruke mer tid på pasienten og mindre på bevegelser. De har valgt bruk av enerom for at pasienten skal ha en beskyttet privat sfære. Det er 6-8 pasienter per tun, og de plasseres i serier med felles støtterom mellom tunene. Det er valgt å ha minst tre tun i serie for å få en fleksibel og effektiv drift. Det er visuell kontakt gjennom vindu til to pasientrom bak arbeidsstasjon. Det tradisjonelle vaktrommet og mottak på sengeposten, erstattes av en etasjeekspedisjon og tre åpne arbeidsstasjoner.[57]

Figur 19 Oversiktstegning over Nevrosenteret på St.Olav


45

Figur 20 Sengeområde Nevrosenteret St.Olav med plassering av funksjoner.


46

Figur 21 Prinsippskisse for generelt senter.

6.3 Arealbehov I sykehus bygget på 50-tallet hadde man et helt annet arealbehov enn i dag. Man regnet 7 m2 gulvflate per seng. Rommene var dimensjonert etter datidens senger og utstyr. Sengene på den tiden var 90x210 cm. Sengepostene hadde 30 pasienter, og de delte to toaletter og det var ett bad for 60 pasienter. Sengeavdelingen bestod stort sett av senger. Det var få bad, kontor, lager og vaktrom i forhold til hva man planlegger i dag. [51][1]. Dagens senger er generelt noe større, for eksempel i The Treatment centre Kidderminster er sengene 100x223 cm. Ut fra figur 20 ser vi at ledig areal rundt senga er om lag 11 m2, og rommet totalt er 13m2. De regner 23,5 m2 som plassbehovet til en seng i en sengeavdeling.


47

Figur 22 Sengeområde

I tabell 22 nedenfor ser vi dagens arealbehov ved tre sykehus. Arealet er sammenlignbare fordi det er tatt bort de avdelingene som er ulike ved de tre sykehusene. Det er nettoareal per alminnelig seng som er i tabellen.[45][39] Nye Ahus St.Olav Det Nye Rikshospitalet 27,6 m2 24,0 m2 21,4 m2

Tabell 3 Nettoareal per seng for tre sykehus [45]

Tabellen nedenfor viser bruttoarealet per seng for hele sykehuset, fordelt på antall senger. Her får vi et visst innblikk i hvor trange noen sykehus er i forhold til andre. Sykehusene har forskjellige funksjoner og er ikke automatisk sammenlignbare, men tabellen gir en viss indikasjon på størrelsen, og ulikhetene i arealbruken. Den bør kunne minimeres, kommer det fram av rapporten som er utarbeidet av Sintef. Nye Ahus har et arealforbruk på 240 m2 per seng målt ut fra totalarealet for sykehuset. Ved å redusere Helse Øst-sykehusenes arealbruk per seng fra 305 m2 til 240 m2, vil det være en samlet reduksjon på 200 000 m2 , i følge rapporten.[58]


48

Tabell 4 Bruttoareal per seng m2 [58]

6.4 En- eller flersengsrom i et logistisk perspektiv Det er mange forskjellige løsninger på sengeavdelinger, og det er forskjellig hvor mange senger det er på hvert rom på de ulike sykehusene. Det er gjort et Amerikansk studie av pasientrelaterte spørsmål i forbindelse med en- og flersengsrom. Det er samenlignet femten ulike pleieforhold i en- og flersengsrom i de fire Amerikanske sykehusene. I et av sykehusene som het Swedish Medical Centre viser undersøkelsen at 80-90% av de som ligger på dobbeltrom ønsker alenerom, og følgene av det er at det blir mye forflytting av pasientene. Figur 22 viser at 86% mener det var mindre transport av pasienter ved å ha en-sengsrom, mens 4,1 % mener det ble mest på dobbeltrom.


49

Figur 23 Sammensetning av rom i forhold til pasienttransport

Figur 24 Rom som krever minst gange.

. Figur over viser hva de spurte mener krever minst gange av de ulike rommene. 30% mener det er like mye gange i alle rom, 12,3 % mener firemannsrom, 28,8% dobbeltrom og 16,4% mener enkeltrom.


50

Undersøkelsen viser at det er positivt med flersengsrom i forhold til korte gangavstander og bedre oversikt, men ensengsrom er bra med tanke på undersøkelser, pasientkomfort, pasientbedringsrate, mindre medisineringsfeil og større fleksibilitet i forhold til plassering og besøk av familie. Den viser også at det er lettere å overholde taushetsplikt og sikre konfidensialitet.[59.][45][60]

6.5 Resultater fra Pasientombudet Ut fra 43039 klager (se vedlegg 3) til pasientombudet på saker som gjelder helsevesenet, er det hentet et utdrag i tabellen nedenfor. Disse klagene kan i noen tilfeller unngås ved å ha andre bygningsmessige forhold eller et mer effektivt pasientforløp. Et hjelpemiddel for å bedre behandling og ventetid kan være å sette pasientforløpene i system og ha en plan for forventet forløp. Infeksjon/ hygiene og taushetsplikt kan i mange tilfeller løses ved å endre den bygningsmessige strukturen. For eksempel vil enerom med bad på rommet være et fysisk skille fra andre pasienter. Det kan være lettere at håndvasken uteblir, hvis det er flere pasienter på samme rom, og sykepleierne går fra seng til seng. Enerom skaper også et fysisk skille mellom pasientene ved behov for konfidensielle samtaler. Er det flere pasienter på samme rom, trengs det et eget samtalerom for slike samtaler. Åpne ekspedisjoner kan også være et problem i forhold til taushetsplikt. Det kan være lett å høre hva som blir sagt hvis det er flere som står i kø, og er pc-skjermene i feil vinkel, kan man lett se hva som står på skjermene.


51

Type antall årsak Behandling 4041 Pasienten mener det ble gitt feil behandling,

forsinket behandling eller at det oppstod en skade som følge av behandlingen.

Ventetid 740 Pasienten syns det er for lang tid å vente på utredning eller behandling.

Infeksjon/Hygiene 322 Pasienten mener infeksjon som oppstod kan klandres sykehuset. Henvendelsen kan også omfatte renholdet ved institusjon generelt og manglende tiltak for å hindre smittespredning

Taushetsplikt 343

hpl kap 5, prl § 3-6, sphtjl § 3-2 Helsepersonell har brutt taushetsplikten – enten ved å snakke med andre helsearbeidere, med pårørende, osv – eller ved at utenforstående på annet vis får tilgang til pasientopplysninger, og det foreligger ikke et av de lovbestemte unntak (for eksempel at pasient ikke har gitt samtykke til videreformidling). Helsetjenesten er organisert slik at taushetsplikten brytes (legevisitt, venterom/ekspedisjon, flermannsrom, tilgang til elektronisk journal, journaloppbevaring). Helsepersonell har gått ut over pasientens samtykke til videreformidling.

Figur 25 Utdrag av tall fra pasientombudet av klager for hele Norge i 2005

6.6 Fremtidens sykehus Det er ikke lett å forutse fremtidens sykehus, men man kan se på visse trender for å se hvordan fremtiden kan bli. Sykepleien fra 8. desember 2005 har tenkt seg hvordan sykehusene kan se ut i 2025. De har beskrevet et tenkt pasientforløp for en hjertepasient som blir syk hjemme. Akuttmottaket er flyttet ut av sykehuset og inn i sykebilen på vei til pasienten. Ambulansepersonellet har en utdannelse på høyde med sykepleierne slik at det i praksis er akuttmottaket som henter pasienten. De har med seg en digital prosedyrebok hvor symptomene er ramset opp, i tilegg er type behandling og pasientforløp beskrevet. Dermed vet man hvilke tiltak som skal iverksettes på sykehuset når pasienten kommer dit. De har måleutstyr slik at de kan stille en god diagnose. Når pasienten kommer til syke huset er det meste av jobben gjort, slik at han kan transporteres rett inn til nødvendig behandling. Pasienten har et digitalt helsekort med nøkkelinformasjon om seg selv, slik at den aller viktigste informasjon om pasienten raskt kommer inn i samme system som prøvene som akkurat er tatt. Fra klokken 07.30 til 12.00 er pasienten rukket å bli syk, fraktet til sykehuset, operert og skrevet ut. De beskriver også et tenkt eksempel der pasienten er sengeliggende over tid og får god behandling på enerom. Pasienten ligger på samme rom fra innleggelse til utskrivelse på det universelle rommet. Han har skjerm som viser diagnosen på en slik måte at han kan lese om sin egen sykdom.[60]


52

Trender frem mot 2025

Figur 26 Antall personer over 67 år. Registrert 1950 – 2002 og framskrevet 2003 – 2050.[ 61]

Figur 25 viser en sterk vekst av antall eldre. Aftenposten skriver at på grunn av den barneproduserende feiringen etter 2.verdenskrig, vil det være behov for 2300 flere sengeplasser i år 2019. Dette vil også være en faktor som teller med når vi skal tenke oss noen år frem. Mange trender ble tatt fram på konferansen om sykehusplanlegging i fremtidens helsetjeneste i Oslo Kongressenter. Nedenfor ser vi noen eksempler på trender som kan være avgjørende for endringer i helsestrukturen framover.

• Endret sykdomspanorama • Økende forventningspress • Økende sosial ulikhet i helse • Sterk medisinsk og teknologisk utvikling • Styring av ressurstilgangen • Stort behov for å gjøre reelle prioriteringer



• Økt kompleksitet i diagnostikk og behandling • Økt kunnskapsnivå hos pasientene på egen sykdom • Økende krav til høyt nivå på prehospitale tjenester • Behov for å skille akutte og elektive funksjoner • Endringer i arbeidsdelingen mellom tjenestenivåene • Økende behov for sammenhengende behandlings-og tiltakskjeder • Behov for samhandling som tema i helsefaglige utdanninger • Gjensidig kompetanseoverføring og veiledning • Stort behov for endrete og nye arbeidsmetoder

Helse Øst som deltok på konferansen i Oslo Kongressenter, pekte også på at det kan bli en del utfordringer mot 2025. Utforming av helhetlige behandlingskjeder gjennom samhandling og tverrfaglighet og ha fleksible bygg og infrastruktur som grunnlag for god logistikk, var to av punktene som ble nevnt. For 20 år siden var det ikke lett å tenke seg hvordan det er i dag, og det er vel ikke enklere å tenke seg 20 år frem. Sykepleien mener det er viktig å prøve å se for seg hverdagen på norske sykehus om 20 år.[60][62][61]

Masteroppgave 2006 Del E. Case studier


Del E. Case studier


55

7. Casene Skjemaet nedenfor har jeg valgt å kalle ”pasienflytmatrise” . Den viser hvordan pasientflyten kan være avhengig av pasientforløpet og/eller pasienlogistikken. Den er utviklet etter idé fra blant annet Multiconsult AS sin metodikk. De har utviklet et system for kartlegging av logistikk og funksjonalitet. Denne metodikken utføres på et overordnet nivå, tilsvarende nivå 1 etter NS 3424 Tilstandsanalyse for byggverk. Det er valgt inndelingen etter NS 3424, for å gi pasientflyten verdier som ligger mellom 0 og 3. Grunnlaget for verdiene er utarbeidet etter litteraturstudiet, intervjuene og casestudiet. [63].

Meget bra Bra Lite bra Dårlig 0 1 2 3

Pasientforløp Pasientforløpene er godt utviklet og i bruk. Forventet pasientforløp benyttes, og gir en effektiv drift. Pasientforløpene står i forhold til utformingen av bygget. Det gir en svært god effektivitet.

Pasienforløp og forventet forløp er brukt aktivt som et verktøy i behandlingen.

Lite effektivt forløp eller bruk av forløp. Forsinkelser og flaskehalser oppstår.

Ingen overordna plan for pasinetforløp eller hva som er forventet forløp.

Pasi

entf

lyt

Pasientlogistikk Det er god plass og korte avstander til nødvendige tjenester. Tjenestene fraktes i stor grad til pasienten. Ingen fysiske hindringer. God planløsning som står i forhold til pasientforløpene.

Det er god plass og stort sett korte avstander. Lite fysiske hindringer. God planløsning som står i forhold til pasientforløpene.

Det er trangt og er ikke tilpasset dagens utstyr. Noe hinder for pasientlogistikken. Avstander er lange og planløsningen er ikke planlagt i forhold til pasientforløpene. Fører til liten effektivitet.

Sykehuset er trangt og med en svært dårlig planløsning. Trange ganger og lange avstander. Pasientlogistikken hindrer pasientforløpene. Svært liten effektivitet.

Tabell 5 Pasientflytmatrise.


56

8. Ringerike sykehus

Ringerike Sykehus Foto: Anne Ragnhild Gulbrandsen

8.1 Generelt om sykehuset Ringerike sykehus er et eget helseforetak i Helse Sør som gir sykehustjenester til befolkningen i øvre Buskerud, og noe fra Jevnaker kommune. Sykehuset har 10800 pasienter innlagt innen kirurgi, indremedisin, psykiatri, fødsel, gynekologi og barnesykdommer. Det ble utført omlag 60000 polikliniske konsultasjoner og omtrent 2700 dagbehandlinger. Sykehuset har 900 ansatte. Sykehuset har gjenomgått en hovedombygging og tilbygging siden opprinnelig byggeår. Før utbygging var det sengeposter med 24-26 senger og det var 60% 4-sengsrom, 30% 2-sengsrom, og 10% 1-sengsrom. I tilegg var det et lite vaktrom, og det var ingen isolater eller samtalerom. Det var 4 toaletter og 3 dusjer på deling. Nedenfor er en tabell med faktaopplysninger om Ringerike Sykehus. Tabellen viser parametrene som kan ha betydning for funksjonaliteten og effektiviteten i sykehuset.


57

Første byggeår 1965 Ombygging/Tilbygg 2004 Antall senger 108 Sengeavdeling: Antall 1-sengs rom 108 totalt (med bad) Antall 2-sengs rom 0 Antall 3-sengs rom 0 Antall 4-sengs rom 0 Antall andre typer 0 Senger per tun 9 Antall tun 36 Areal : Totalt 32 262 m2 (somatisk) Areal på rom 14,5 m2 Areal Bad 4,5 m2 Areal totalt/seng 296 m2 Areal per seng 24,5 m2 Planløsning Type sengeavdeling Tun Korridorsystem på

sengeavdeling Midtkjerne

Tabell 6 Faktaopplysninger om Ringerike sykehus.[64][43]


58

8.2 Planløsning Planløsning Planløsningen for sengeavdelingen er basert på prinsippet med midtkjerne og enkeltkorridor. Enerommene er plassert i fløyene, resepsjon og dagligstue er plassert i kjernen. Arbeidsstasjon er plassert i midten av hvert tun, se figur 26.

Figur 27 Sengeavdeling Ringerike sykehus


59

8.3 Modell Ringerike sykehus legger vekt på at pasienten skal oppleve en sammenhengende behandlingskjede, kontinuitet i behandlingen, stabilitet og at det er tilrettelagt for egenmestring. Unn Tesslo sier også at det er et mål at den nye modellen skal redusere sykefraværet, få flere innleggelser og redusere kostnadene internt. Åtte undersøkelser er flyttet fra poliklinikk til behandlingstun for at pasienten skal være mest mulig i ro. Nærlageret med medisiner og materiell er i tunet slik at sykepleierne skal slippe å bruke lageret i midtkjernen så ofte. [65 ][61]

Figur 28 Organisasjonsmodell ved Ringerike Sykehus

Den nye modellen for sykehuset har hjelpemidler som rørpost, tøy og avfallsjakter, trådløs kommunikasjon, bærbar pc med digital diktering og sykesignal med dect telefon. Sykepleierne går med telefoner på seg som kan brukes til å kommunisere med pasienten direkte. De kan også brukes sykepleierne imellom til å ringe eller sende sms. [67][43]

8.4 Erfaringer ved modellen til Ringerike Sykehus Etter at det nye sykehuset er ferdig og den nye modellen er tatt i bruk, er sykehuset fornøyd med valg av enerom, behandlingstun og trådløse systemer. Enerom gjør at det er lettere å ha fullt fokus på pasienten, og det fører til at pasienten er mer deltagende. Det er også enklere å overholde taushetsplikten, ha god håndhygiene, og pasienten kan sove uforstyrret hele natten. Den nye modellen har ført til at kapasiteten har økt ved sykehuset. Det er 100 % utnyttelse av sengekapasiteten og færre årsverk håndterer flere pasienter. Sykefraværet har gått ned med over 2% etter at den nye modellen sto ferdig. [65 ][61] Det er en fordel med bad på hvert rom slik at pasienten ikke trenger å gå lange strekninger for å komme seg på toalettet. For eksempel kan man i noen tilfeller slippe å bruke bekken i senga på grunn av de korte avstandene til badet. Det er også mer pasientvennlig med enerom i forbindelse med bruk av bekken. Fordelen med fellesrom er at pasienten motiveres til å komme seg ut av senga for å være sammen med andre. For pasienter som må holde senga vil et flermannsrom være bedre sosialt sett. Flermannsom har som regel en felles vask til alle pasientene, og skal man stelle seg må


60

man ha et fat ved senga. Dette unngås når man har enerom og bad, hvis man er i stand til å gå ut av senga. [67]

Nedenfor er det gjengitt noen erfaringer fra de ansatte ved sykehuset: ”Vi får konsentrert oss om den enkelte pasient” sykepleier, hjelpepleier, lege ”9 enerom er bra størrelse på tun. 8 kunne gått bra, men ikke færre” Indremedisiner ”Jeg samarbeider tettere med sykepleier som har ansvaret for pasienten. Mer målrettet” Ortoped ”Bedre kontinuitet i oppfølging av pasientene” Indremedisiner ”Jeg går mer enn før, Rasjonelt?” Sykepleier [68][65 ][61]

8.5 Resultater Pasientflytmatrisa nedenfor viser hvordan pasientflyten er i de ulike avdelingene. Den er et verktøy for å se hvordan pasientforløpet og pasientlogistikken er i de ulike områdene i sykehuset.


Pasientforløp Røntgen Operasjon Behandlingstun Poliklinikk

Akuttmottak

Pasi

entf

lyt

Pasientlogistikk Akuttmottak Røntgen Operasjon Behandlingstun Poliklinikk

PHT (ut)

Tabell 7Organisasjonsmodell ved Ringerike Sykehus


61

Tabellen nedenfor viser en oversikt over fire forskjellige sykdomsbilder med tilhørende forventet pasientforløp. Den viser hvor mange pasienter som følger forløpet i hvert tilfelle, og stedet som pasienten er innom i de forskjellige delene av forløpet. Nederst i tabellen er det en graf som viser hvordan pasientflyten er i de forskjellige områdene i sykehuset. Verdiene på pasientflyten er satt ut fra pasientflytmatrisa. En gjenomsnittsverdi av pasientflyt og pasientlogistikk er lik verdien til pasientflyten. Pasienten beveger seg fra venstre mot høyre i tabellen. Antall pasienter er beregnet ut i fra hoveddiagnose, og avdelingsopphold er lik antall pasienter.

Antall Pas.

Forv

ente

t pa

sien

tforlø

p

Diagnostikk, gradering av sykdom, stabiliserende beh. for overflytting til post A-1

Videre utredning, kontroll behandlinger og utreiseplan B-1-3-4, B-8

Diagnose – vurdere/korrigere behandling, øke livskvalitet C-2

Tilbud om kurs i regi av LMS. Tilbud om aktiveringsgruppe.

Hje

rtei

nfar

kt

370

Sted

Akuttmottak Innleggelse behandlingstun

Hjertesviktpoliklinikk/ nyhenvisninger kontroller

Lærings og mestringssenter Trenings/aktivitetsgruppe

Forv

ente

t pas

ient

forlø

p

Diagnostikk, gradering av sykdom, stabiliserende beh. for overflytting til beh.tun evt. intensiv. Raskest mulig anamneseopptak på dårlige pasienter. Sjekkliste følger pasienten. Prosedyre akutt astma/KOLS -EK

Videre utredning, optimalisere igangsatt behandling. God kontakt med primærhelsetjenesten. Utreiseplan. Vurdere ergo, sosionom, behov for behandlingshjelpemidler ? Prosedyre beh.hjelpemidler Skjema beh.hjelpemidler

Gi pasienten rett diagnose evt. revurdere tidligere diagnoser. Vurdere/korrigere behandling, øke livskvalitet. Henvise til LMS og trenings-gruppe. Røykestoppkurs. Behov for beh.hjelpemidler ? Prosedyre beh.hjelpemidler Skjema beh.hjelpemidler

Lære å mestre sykdommen. Lære å leve som pårørende med pasient med kronisk lungesykdom. Bedre livskvalitet

Kro

nisk

lung

esyk

e

129

Sted

Akuttmottak Innleggelse Behandlingstun

Lungepoliklinikk Nyhenvisninger/ kontroller

Lærings og mestringssenter Trenings/aktivitetsgruppe


62

Forv

ente

t pas

ient

forlø

p

Primærlegen sender henvisning i samråd med pasient. Pasienten får brev om poliklinikktime innen 3 uker. Pasienten tar blodprøver og rtg.protesebekken Pasienten vurderes i poliklinikken av fysioterapeut umiddelbart før time hos spesialist Dersom pasienten fyller kriterier for operasjon deltar han/hun på Hofteskole samme dag. Pasienten mottar brev om innleggelsesdato innen 5 dager.

Pasienten møter til innleggelse i midtkjernen i 4 etasje kl. 1200 dagen før operasjon. Pasienten tar evt tilleggsblodprøver, screening, EKG etter prosedyre og evt. rtg. Pasienten tilses av anestesilege. Pasienten tilsees av operatør

Pasienten opereres. Flyttes til intensiv avdeling etter operasjon. Flyttes til behandlingstun I4 1.postopr.dag. Pasienten får fysioterapi.

Pasienten følger behandlingsopplegg for de første post operative dager. Pasieten tar rtg. etter 3-4 dager.

Pasienten skrives ut . Pasienten får med brev om infeksjonsregistrering. Pasienten får informasjon om oppfølging hos operatør med rtg kontroll. Pasienten får brev hjem med time til poliklinisk kontroll og rtg.

Tota

lpro

tese

hof

tele

dd

120

Sted

Henvisning/poliklinikk

Innkomst/ preopr Operasjon Intensiv Behandlingstun

Forv

ente

t pas

ient

forlø

p

Pasienten blir tatt imot i akuttmottaket og vurderes for poliklinisk behandling/innleggelse. Pasienten får informasjon om behandlingsforløp og videre behandlingsplan.

Pasienten kommer til behandlings tun og behandlingsplan kommuniseres og kontinueres. Kontroll ved med. poliklinikk eller fastlege avklares. Pasienten blir skrevet ut /overført til annet behandlingsnivå.

Etterkontroller medisinsk poliklinikk eller fastlege.

Med

isin

ske

infe

ksjo

ner

291

Sted

Akuttmottak Behandlingstun inkl. utskrivelse

Utskriving og oppfølging


63

Generelt for sykehuset Behandlings- kjede

PHT (inn)

Akuttmottak Røntgen Operasjon Behandlingstun Poliklinikk PHT (ut)

3

2

1

Pasi

entf

lyt

0

Tabell 8 Pasientflyt

Pasientflytkurven over viser et resultat av hvor effektiv pasientlogistikken og behandlingen. Det er noe mer forsinkelser i akutten og på slutten av behandlingen, enn det er ellers i behandlingskjeden. Det var ikke noen store forsinkelser i akutten men det var en tendens til at det stoppet opp her i forløpet, men logistikken fungerer bra. Årsaken til at det hoper seg opp på slutten er at primærhelsetjenesten har problemer med å ta imot pasienter som er ferdigbehandlet. Det fører til at pasienter blir liggende lenger enn nødvendig fordi det ikke er tilstrekkelig ressurser etter sykehusoppholdet for de pasientene som trenger det. [65][66]

8.6 Delkonklusjon Ringerike sykehus er et nyrenovert sykehus som har innført pasientforløp som et ledd i en mer effektiv sykehusdrift. Resultatet viser at sykehuset generelt har en effektiv pasientflyt, men at det ikke er så bra i akutten og på slutten av behandlingen, som det er beskrevet i forrige avsnitt. Et forbedringspotensiale ved driften kan være å benytte seg av pasientterminalene til flere oppgaver enn de blir benyttet i dag. Det kan være til for eksempel bestilling av mat direkte fra sengerommet til kjøkken. Sykehuset har bare ensengsrom med eget bad på rommet og fremstår som svært pasientvennelig. Det er lagt vekt på at pasienten skal være mest mulig i ro, og fraktes minst mulig rundt.


64

9. Sykehuset Østfold Fredrikstad

9.1 Generelt om Sykehuset

Sykehuset Østfold Fredrikstad [69] Generelt om Sykehuset Sykehuset Østfold ble etablert i 1998 med en felles ledelse for alle sykehusene i fylket. Sykehuset har fem klinikker plassert i Askim, Moss, Sarpsborg, Halden og Fredrikstad. Sykehuset Østfold har ca 3500 ansatte og behandlet i 2001 ca 44.000 pasienter. Denne oppgaven viser den delen av Sykehuset Østfold som ligger i Fredrikstad. Dette bygget er et typisk 1950-talls sykehus, og det er bygget etter standarden som var på dette tidspunktet. Det første bygget het St. Josefs Hospital og er den eldste delen av sykehuset. Deretter ble høyblokka på åtte etasjer, som er det opprinnelige sentralsykehuset, bygget. Senere har det vært to store hovedombygginger og tilbygginger som har dannet dagens sykehus.


65

Første byggeår 1888 St. Josefs Hospital Ombygging/Tilbygg 1956/ 1967/1982 Sentralsykehuset i

Fredrikstad Antall senger 395 (600 opprinnelig) Sengeavdeling: Antall 1-sengs rom 3 (per post) Antall 2-sengs rom 3 (per post) Antall 3-sengs rom 0 (per post) Antall 4-sengs rom 2-4 (per post) Antall andre typer 1 (per post) Senger per sengepost 20 nå (30 opprinnelig) Antall poster 7 Areal : Totalt 51500 m2 Areal på rom Ulik størrelse Areal bad tilsammen 13m2 (3 per post) Bruttoareal totalt/seng 130m2 Areal per seng ? Planløsning Type sengeavdeling sengeposter Korridorsystem på

sengeavdeling Enkeltkorridor

Tabell 9 Faktaopplysninger om Sykehuset Østfold Fredrikstad.

9.2 Planløsning Sengeavdelingen er fordelt på A og B-blokka, og det er enkeltkorridor med senger på hver side av korridoren. Oppholdsrom, venterom og lager er i enden av korridoren. I midten er det bad, toaletter, personalrom, vaktrom og kjøkken. I B-blokka er det i tilegg lagerrom på midten.


66

Figur 29 Planløsning på Sykehuset Østfold Fredrikstad

Da sengeavdelingen ble bygd på 1950-tallet var behovene annerledes enn de er i dag. Utviklingen siden den gang har ført til endringer og ombygginger av sengeavdelingene. Det var opprinnelig omtrent ti flere senger per sengepost enn det er i dag. Tidligere sengerom har blitt gjort om til bad, toaletter, behandlingsrom, lager, oppholdsrom, medikamentrom og kontorer. I noen av avdelingene er skilleveggene i teglstein flyttet fordi dagens senger er større enn de var da bygget ble lagd. For å få den innerste senga ut fra et 2-mannsrom, må man ut med den ytterste først. Mange av sengeavdelingene er fo rtsatt for trange fordi det er dyrt å flytte alle veggene i sengerommene, bare for å få rommene 10-20 cm større. Dessuten mister man ett sengerom i enden av korridoren ved å forskyve veggene. Veggene er flyttet på en etasje i B-fløyen, men det viste seg å bli for dyrt i forhold til hva man får igjen for det. [70] [71]

9.3 Modell Sykehuset Østfold har utarbeidet behandlingslinjer, som tilsvarer pasientforløp, for en del av pasientkategoriene. Det er tolv slike forløp under utarbeidelse, og de skal brukes på flere av sykehusavdelingene i Sykehuset Østfold tilegg til avdelingen i Fredrikstad. Noen av forløpene er i bruk. Sykehusledelsen ser flere fordeler ved å utarbeide forventet forløp. Både pasientene og sykehuspersonellet vet hva som skal skje i behandlingen. Det fører til en mer effektiv behandling. Det er lettere for nyutdannede leger å vite hva som skal skje i forløpene hvis det


67

er laget en plan. Leger som har jobbet lenge i faget vet hva som bør gjøres i de fleste tilfeller, men det er ikke alltid nyutdannede leger får tak i denne informasjon. [70] [71] Noe av hensikten og målet ved å innføre behandlingslinjene er å gi pasienten bedre kvalitet på behandlingen og unngå variasjon i behandlingstilbudet. Det skal minimere gapet mellom teori og praksis, og etablere en modell for systematisk tilnærming til pasientbehandlingen. Målet er også at det skal gi en mer effektiv bruk av ressursene. Det skal gi pasienten en planlagt og forutsigbar behandling med ensartet informasjon. Figuren nedenfor viser eksempel på en behandlingslinje ved sykehuset. [70] [71]

Figur 30 Behandlingslinje for Bronkiolitt ved Sykehuset Østfold Fredrikstad [70] [71]

9.4 Erfaringer ved modellen til Sykehuset Østfold Fredrikstad Sykehuset er generelt litt trangt og det er vanskelig å gjøre det effektivt på grunn av begrensninger i bygningskroppen. I akutten ligger pasientene på rekke og rad etter hverandre. Det er lite pasientvennelig og kan lett skape flaskehalser. I noen av tilfellene kan pasienten bli liggende lenger enn nødvendig på observasjon i akutten, på grunn av manglende beslutningstaking. Leger som ikke har så mye erfaring, jobber ofte her, og vil ikke ta så raske beslutninger som en erfaren lege eller overlege. Det har blitt opprettet egne pasientkoordinatorer for at det skal bli mer effektivt i akutten. På toalettene er det for liten kapasitet, og av og til må pasientene vente eller gå til andre toaletter. Det er nok pasienter til å fylle alle rommene, men på fire-sengsrommene kan det av og til bli problemer i forhold til fordeling av kjønn. Er det tre damer på rommet og det kommer inn en mann, kan han bli liggende i seng på korridoren. På barselavdelingen er noen av fire-sengsrommene gjort om til fødestuer. Ideen er at man skal kunne være på samme rom gjennom fødselen og barselperioden. Det er god plass til badekar og seng til far. Fordelen med at far også kan være tilstede hele tiden, er at foreldreparet blir tryggere slik at de kan reise hjem tidligere. De tidligere to-sengsrommene er også endret til fødestuer, men her er det ikke plass til badekar. Det er beholdt den gamle romstrukturen , selv om bruken har endret seg. Det er kostbart å flytte de gamle, tunge murveggene.


68

Det er nærlager på hver sengepost som sykepleierne kan forsyne seg av direkte. Tøyet kommer fra hovedlageret og blir fordelt ut til nærlagrene på de ulike sengepostene. Sykepleierne går og henter ting herfra, og et system med strekkoder gjør at lageret fylles opp når det begynner å gå tomt. Det er også mulighet for å bestille tjenester fra lageret via web-shop. Varslingssystemet er relativt nytt, og fungerer ved at pasienten drar i en snor på rommet, og ringelyd og lys varsler da personalet.

9.5 Resultater Pasientflytmatrisa nedenfor viser hvordan pasientflyten er i de ulike avdelingene på Sykehuset i Fredriksdad. Den er et verktøy for å se hvordan pasientforløpet og pasientlogistikken er i de ulike områdene i sykehuset.


Pasientforløp Røntgen Operasjon Behandlingstun Poliklinikk

Akuttmottak

Pasi

entf

lyt

Pasientlogistikk Akuttmottak Røntgen Operasjon Behandlingstun Poliklinikk PHT (ut)

Tabell 10 Pasientflytmatrise Sykehuset Østfold Fredrikstad

Tabell 12 viser en oversikt over tre sykdomsbilder, og de forventede pasientforløpene. I to tilfeller viser den hvor mange pasienter som er innom i forløpet, og stedet som pasienten er innom. Den nederste delen av tabellen viser en graf over hvordan pasientflyten er i de forskjellige områdene av sykehuset. Verdiene på pasientflyten er satt ut fra pasientflytmatrisa. Pasienten beveger seg fra venstre mot høyre i tabellen.


69

Antall Pasienter,

Pasi

entfo

rløp/

B

ehan

dlin

gslin

je

Forberedelse av mottak

Mottak av pasient. Utredning. Diagnostikk

Innleggelse Behandling. Pleie. Foreldreopplæring

Utskrivelse

Bro

nkio

litt

Ca 200 pas pr år

Sted

B 1- poliklinikk Sengepost

Sengepost B 1- poliklinikk Sengepost

Pasi

entfo

rløp/

Beh

andl

ings

linje

Utredning hos fastlege som henviser til ØNH-poliklinikk, brystdiagnostisk senter medisinsk eller kirurgisk poliklinikk avhengig av tumorlokalisasjon

Utredning på egnet poliklinikk med cytologisk u.s.

Etter primærbehandling Ullevål eller DNR Oppfølging/behandling På kreftpoliklinikken

Behov for innleggelse behandling/pleie

Lym

fom

Sted

St. Joseph G-4 C-3 D-4 eller A-1 S-1

Patologisk avd Cyt lab

Kreftpol D-4 Sengepost A-8

Pasi

entfo

rløp/

B

ehan

dlin

gslin

je

Akuttbehandling

Hvis alvorlig resp svikt og respiratorbehandl

Moderat resp svikt Og maske behandling

Lettere resp svikt Utskrivelse

Aku

tt re

spira

sjon

s-sv

ikt

Sted

Akuttmottak S-3

Intensivseksjonen S-3

Hjerteovervåkningen B-4

Sengepost Lungeseksjonen B-5

Sengepost Lungeseksjonen B-5

Aku

tt V

entri

kkel

-svi

kt

Ca 2000 pas pr. år

Pasi

entfo

rløp/

B

ehan

dlin

gslin

je

Akuttbehandling av hjertesvikt

Kjent hjertesvikt Lette symptomer Observeres i akuttmottak noen timer før hjemreise

Utredning av hjertesvikt nødvendig eller behandlingstrengende Kjent hjertesvikt

Behov for respirasjonsstøtte eller infusjon av medikamenter eller ved cardiogent sjokk

Utskrivning til regionsykehus ved behov for operativ behandling, eller til hjemmet med senere poliklinisk kontroll

Sted

Akuttmottak S-3

Akuttmottak Obs post S-3

Hjertepost A-4

Hjerteovervåkning B-4 eller intensivseksjonen S-3 ved behov for respirator behandling

Hjertepol C-4


70

Generelt for sykehuset Behandlings- kjede

PHT (inn)

Akuttmottak Røntgen Operasjon Behandlingstun / sengeavdeling

Poliklinikk PHT (ut)

3

2

1

Pasi

entf

lyt

0

Tabell 11 Pasientforløp og pasientflyt

9.6 Delkonklusjon Sykehuset Østfold Fredrikstad benytter seg av kliniske behandlingslinjer for enkelte behandlinger. Det er flere under utarbeidelse og man forventer at det vil effektivisere driften. Bygget er et typisk 1950-tallssykehus og er generelt for trangt, og i noen tilfeller går det ut over effektiviteten. Resultatet viser at det er spesielt akutten som har en dårlig flyt, men bygget gjør at sykehuset som helhet ikke får de beste verdiene. Sengeavdelingen får verdien 2 som er lite bra på grunn av at senger i noen tilfeller er for store til rommene, slik man må gjøre unødige forflyttninger. Kapasiteten er også for lav på toalettene og man må gå et stykke for å komme seg på toalettet.

Masteroppgave 2006 Del F. Oppsummering og Konklusjon


Del F. Oppsummering og Konklusjon


72

Oppsummering Resultatene fra casestudiet viser hvordan pasientflyten er for Ringerike Sykehus og Sykehuset Østfold Fredrikstad gjennom behandlingskjeden. Felles for sykehusene er at de bruker pasientforløp og behandlingslinjer for å få en planlagt behandling, ensartet informasjon og en god kvalitetsindikator. De har begge forsinkelser i akutten på grunn av noe sen beslutningstaking og mangel på erfarne personell. Sykehuset Østfold Fredrikstad har en generelt dårligere flyt enn Ringerike Sykehus. Det er som forventet, da sykehuset opprinnelig er fra 1950 og ikke tilpasset dagens bruk i stor grad. Det er begrensninger i bygningskroppen som gjør at sykehuset oppleves som trangt. Ringerike Sykehus har den fordelen at de bygde helt nytt og kunne forme bygget etter hvilken modell de ønsket. Det gjør at det fremstår som et mer effektivt sykehus med en bedre pasientflyt. Forsinkelser i sluttfasen viser at et sykehus med en svært god pasientflyt ikke er nok alene for at pasienten skal komme effektivt gjennom behandlingskjeden. Primærhelsetjenesten vil være en faktor som har innvikning på hvor god flyten er i behandlingskjeden. Det hjelper ikke med en veldig effektiv behandling hvis pasienten blir liggende to dager ekstra fordi det ikke er kapasitet i primærhelsetjenesten. Generelt for sykehusene Behandlings- kjede

PHT (inn)

Akuttmottak Røntgen Operasjon Behandlingstun / sengeavdeling

Poliklinikk PHT (ut)

3

2

1

Pasi

entf

lyt

0

Tabell 12 Pasientflyt for Sykehuset Østfold Fredrikstad og Ringerike sykehus

Blå = Sykehuset Østfold Fredrikstad, Grønn = Ringerike sykehus Skal pasienten følge med på sin egen behandling, er det en fordel at begrepene er de samme på de ulike sykehusene, og ikke heter behandlingslinjer på et sted, pasientforløp et annet sted og behandlingssløyfer på et tredje sted. Pasienten er mer delaktig i behandlingen nå enn for noen år tilbake. Skal pasientene kunne benytte seg av pasientforløpene for å få et innblikk i egen behandling er det en fordel at begrepene er de sammen på de ulike sykehusene. Det er fritt sykehusvalg, og det er opp til pasienten å velge. Det vil også være lettere for sykehuspersonell å utveksle erfaringer med en ensidig bruk av begrepene. For eksempel vil en hofteoperasjon være ganske lik uansett hvilke sykehus den blir gjort på. Behandlingen bør være ganske lik, de ulike sykehusene kan ha den samme plan for forløpene, og kalle det for det samme slik at pasienten kan følge behandlingen uten å bli forvirret av begreper.


73

Arealfordeling for ulike sykehus, må ses i sammenheng med hvor effektiv flyten er. Sykehuset kan ha en veldig effektiv flyt, men bruke altfor mye arealer eller ressurser. I kapitlet arealbehov tidligere i oppgaven så vi på arealforbruket på ulike sykehus. Ut fra dette kapitlet og casene, er det satt opp en oversikt som viser arealforbruk ved noen av sykehusene nedenfor.

7

21,4

27,624

27,724,5

0

5

10

15

20

25

30

Sykehus fra1950-tallet

Det NyeRikshospitalet

Nye Ahus St.Olav SykehusetØstfold

Fredrikstad

RingerikeSykehus

Figur 31 Nettoareal per seng i m2

Arealforbruket til senger på sykehus som ble bygd i 1950-åra, var betydelig mindre enn hva de er i dag. Moderne utstyr, flere bad og toaletter og høyere fokus på pasientene, er noen av parametrene som har ført til at behovet for arealbruk har endret seg så vesentlig. Sykehuset Østfold Fredrikstad, har nesten halvert antall sengeplasser, selv om bygningene er omtrent samme størrelse som de var da de ble bygget på 1950-tallet, det viser at arealbehovet endrer seg med tiden.

362

240

394

284

130

296

0

50

100

150

200

250

300

350

400

Ullevål Nye Ahus Aker Innlandet ØstfoldFredrikstad

Ringerikesykehus

Figur 32 Totalt bruttoareal per seng i m2

Figur 31 viser hvordan arealene er på sykehuset totalt sett, i forhold til hvor mange senger det er der. Forskjellen på Ullevål og Nye Ahus er på over 100 m2/ seng, og i forhold til Fredrikstad er det langt over 200 m2/ seng. Selv om sykehusene har ulike funksjoner og behov for ulikt areal, viser det et stort sprik i arealforbruken. Er sykehuset for trangt kan det


74

gå ut over effektiviteten, men det er samtidig viktig at avstanden til nødvendige funksjoner ikke blir for lang. Er sykehuset for stort blir det ”sløsing” med arealer Det er større fokus på pasienten nå enn tidligere. Ringerike Sykehus har som mål at det skal være stabilitet rundt pasienten, og en standardisering av behandlingen. De ønsker at pasienten skal ha større delaktighet, og kunne mobilisere egne ressurser. Fremtidens sykehus er ikke lett å se for seg, men ulike trender sier noe om hva vi kan vente oss. I denne oppgaven har vi sett på hvordan et tenkt tilfelle er om 20 år. Akutten er flytt ut av sykehuset, pasientforløpet er bestemt når pasienten kommer til sykehuset, og pasienten ligger på samme rom gjennom hele behandlingen.


75

Konklusjon Ved hjelp av litteraturstudie og dybdeintervju har jeg utviklet en metode for å se hvor god pasientflyten er, avhengig av pasientforløp og logistikk. Metoden er prøvd ut på Ringerike sykehus og Sykehuset Østfold Fredrikstad. Den viser at pasientflyten er avhengig av hvordan pasientforløpene og logistikken er ved de ulike områdene i behandlingskjeden. Primærhelsetjenesten kan påvirke forløpet slik det gjorde for Ringerike sykehus. Casestudiet viser at man må tenke hele behandlingskjeden under ett, fordi forsinkelser i en del av kjeden kan få følger for hele. Forsinkelser og flaskehalser gjør at pasienten blir liggende lenger enn nødvendig, og det blir en ekstra kostnad fordi det tar opp sengeplass og tid hos pleierne. Er sykehuset for trangt kan det gå ut over effektiviteten, men store avstander til viktige funksjoner vil også være ugunstig for en effektiv flyt. Et lite arealforbruk per seng er ingen indikasjon på at sykehuset er drifteffektivt. Det kan tvert imot hindre en effektiv flyt. Ut fra oppgaven ser det ut til at ensengsrom er mer pasientvennelig enn de andre romløsningene. Det er store fordeler i forhold til undersøkelser, pasientkomfort, pasientbedringsrate, mindre medisineringsfeil og større fleksibilitet i forhold til plassering og besøk av familie. På en annen side er flersengsrom bedre i forhold til korte gangavstander og oversik t. Grunnlaget for å få en god effektivitet og funksjonalitet over tid er å tenke helhet, og få de ulike parametrene til å fungere optimalt sammen. Når pasientforløpene og logistikken fungerer effektivt og optimalt, vil det gi en god pasientflyt. Planløsning, struktur og arealbruk er forhold ved bygget som ligger til grunn for en effektiv pasientflyt. Skal bygget beholde sin effektivitet gjennom levetiden, trenger det å være tilpasningsdyktig og kunne takle endringer underveis.

Masteroppgave 2006 Referanser


Referanser Trykt litteratur [1] Byggekunst nr. 3, 1954 [2] Haugene, Cathrine, Hovedfagsoppgave i psykologi, 2003 [3] Primærkilde: Ringdal, Kristen, Enhet og mangfold, 1.utg. 2001, og formuleringer hentet fra[4] [4] Prosjektoppgave, Tilpasningsdyktighet i eksisterende og nye sykehus, 2005, Ole Einar Gulbrandsen og Ole Fredrick Sand Andersen. [5] Ref: Kirsten Arge og Kikkan Landstad (2002), Prosjektrapport 336 – Generalitet, fleksibilitet og elastisitet i kontorbygninger – Prinsipper og egenskaper som gir tilpasningsdyktige kontorbygninger. [6] Svein Bjørberg, med flere – Livssykluskostnader for bygninger, 2003 [7] Bjøberg, Svein, Tilstandsanalyse – Innføring og prinsipper, 1.utg juni 2003 [9] Usability of buildings, version 18.10.04 [10] Direkte oversatt fra: Usability of hospital buildings – Is patient focus leading to usability in hospital buildings? [11] Building Reseaerch & Information 2000 – Usability in buildings: the Cinderella subject [12] Bjerrum, E., Bakke, J. W., Bjarnasson, T., Gunnarsdottir, S., Julsrud, T., E., - 2002. Nye arbeidsformer og arbeidspladsindretning i de nordiske lande. Notat fra forprosjektet. [13] Høyland, K. 2001, Ny sykehjemsmodell – et bedre tilbud. Sinte rapport [14]Sintef rapport. 2002, Evaluering av plan- og utviklingsprosessen i Helsebygg Midt Norge. Oppstartsrapport. [15] Sintef rapport, 2003. Plan- og utviklingsprosessen i Helsebygg Midt Norge. Læring og erfaring fra byggefase 1 og innledende fase av byggefase2. [16] Hauge, Å. L., 2003 – Kontrobyggets arkitektur. Opplevelse og betydning. [19] Usability of Workplaces” – Case: ”Nylåna” ved Høgskolen i Nord-Trøndelag – Oppsummering, Geir K. Hansen/Wibeke Knudsen [20] Alexander, K., Fenker, M., Granath, J. Å, Haugen, T., Nissien, K., (May 2004). ”Usable workplaces”. Paper for CIB World Building Congress 2004, Toronto, Canada [23] Haugen, T., Samspillet i byggeprosessen 1996-1999, Sluttrapport [24] CIB Task Group 51, ”Usability of workplaces”, Case study: Nord-Trøndelag University College, Nylåna, Røstad. 2005 [25] Hansen, G., Usability of workplaces. Innhold, begreper, kriterier. Workshop 18. mai 2004 [26] Arge, K. Forprosjekt – effektiv bruk av arealer. Notat [27] Monica Jensø, Usability og Buildings – Usability and adaptability in hospital buildings [37] Aschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon, kunnskapsforlaget Oslo 2.utgave 3.opplag 1991 [38] Byggekunst 1999, 7 [41] Bygninger funksjonalitet og tilpasningsdyktighet innen helsesektoren, Bjørn Frode Nørve [44] statsbygghefte [47] Kjetil Berntsen, modellering og visualisering av logistikksystemet ved Narvik sykehus.] [50] Hvordan kan det være så godt og dårlig under samme tak? Kongsli K og Røyse,R [51] Årbok 2000 Fortidsminneforeningen [52] Sjukhus i brukarperspektiv, kvalitetsutveckling i vårdbyggnader [53] Tidsskrift Norsk Lægeforening nr 24, 2003; 123 :3610-2 [55] Byggekunst 22, 1979 [58] Sintefrapport arealeffektivisering, A.Myrbostad og K.Bergsland s26


77

[59] The Use of Single Patient Rooms vs Multiple Occupancy Rooms in Acute Care Environments, Habib Chaudhury, Atiya Mahmood and Maria Valente, Simon Fraser University, November 20.2003 [60]Sykepleien 8. desember 2005, 93 årgang [61] Konferanse Oslo kongressenter mars 2006, Sykehusplanlegging i fremtidas helsetjeneste –hva skjer mot 2025, Steinar Frydenlund ved Helse Øst [62] Aftenposten onsdag 20 oktober 2004 [63] NS 3424 Tilstandsanalyse for byggverk Internett [17] http://www.usablebuildings.co.uk/ [18] [www.cibworld.nl] [28] www.nkp.be [29]http://www.nkp.be/00000095de0808c10/000000960d0f05910/index.html [30] http://www.qaproject.org/methods/resglossary.html [31] http://www.dva.gov.au/health/provider/community_nursing/guidelines/Sect4_3.htm [32] http:// www.e-p-a.org/000000979b08f9803/index.html [33] http://www.e-p-a.org/000000979b08f9803/index.html] [De Luc K Developing care pathway – the hanbook. Oxford: Racliffe Medical Press Ltd, 2001 [35] http://www.sykehusplan.no/data/driftsmodell_nye_somatiske_dgnavdelinger_2.pdf. [36] The EU Health Property Network Report of a Survey of Clinical Pathways and Strategic Asset Planning in 17 EU Countries Dowdeswell Barrie, Hindle Don, Yasbeck Anne-Marie, September 2004 [39]The treatment centre Kidderminster MungoSmith Director MAAP Architects London www.medical-architecture.com] [40] http://www.sykehusplan.no/data/samlerapport_dimensjonering.doc [43] Design og IT-støtte for pasientlogistikk, Anders Oskar Steinvik [45] sykehusplan.no [46] www.sykehusplan.no/data/ahuskompetansetettverket_091205.pdf [48] http://dataforeningen.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=2440 [49] http://www.iktouhelse.no/index.php?id=57 [54] www.sykehusplan.no/prosjekteksempler [56] www.sykehusplan.no/data/ahuskompetansenettverket_091205 [57] http://www.sykehusplan.no/data/helhetsmodell_aslaksen.pdf [60] http://www.aia.org/SiteObjects/files/05_Pilot_Study_on_Assessment.pdf [68] www.ringerike-sykehus.no. [69] www.aftenposten.no/helse /article1260114.ece Muntlige [8] Bjøberg, Svein Multiconsult A/S [21] Monica Jensø – Sintef – Ark [22] Ketil Hegge, Multiconsult AS [34] Asmund Myrbostad, seniorrådgiver ved Sintef Helse [42] Per Furan, Sykehuset Østfold Fredrikstad [64] Paul Egil Hubred. Teknisk, Ringerike Sykehus [65] Direktør Ringerike Sykehus, Unn Tesslo [66] FoU leder Finn Holm, Ringerike Sykehus [67] Sykepleier Ringerike Sykehus, Bente Guro Gulbrandsen [70] Seniorrådgiver Sykehuset Østfold Fredrikstad, Marit Flåskjær


78

[71] Sykehuset Østfold Fredrikstad Per Furan [72] Steinar, Teknisk sjef Sykehuset Elverum, 9. november 2005 Bilag Vedlegg 1: Oppgavetekst Vedlegg 2: Endringsfrekvens ved sykehus Vedlegg 3: Tabell med klager, fra pasientombudet

Bilag : Spørremal til intervjuene

Spørsmål til intevjuer: Generelle opplysninger Navn på sykehuset:………………………………. Adresse:………………………………………….. Byggeår:………………………………………… Byggeår på eldste sengepostavdeling …………. Nyeste sengepostavdeling………………………. Areal totalt…………………………………….. Areal på rom…………………………………... Antall pasienter per år………………………… Bredde på korridorer………………………….. Antall senger …………………………………. M2 per seng…………………………………… Modeller ved sykehus: Planløsning 1 Type korridorsystem (se plantegning) Enkelkorridor Dobbelkorridor Vinkelkorridor Kvadratkorridor Sirkulær midtkjerne Andre 2 Hvor mange senger er det per sengepost/sengetun ?

Eks. Ringerike, St.olav, Ahus har kløstermodell –dvs små sengetun 6-9 senger i stedet for 22-30 på tradisjonelle sengeposter.

3 Hvor mange?

1sengs…… 2sengs…… 3sengs……. 4sengs……. Andre……………………..

Logistikk og pasienttransport 4 Erfaringer ved ensengsrom/flersengsrom i forhold til logistikk/ pasienttransport? (Eks.ofte flytting av pasienter pga fordeling av kjønn, taushetsplikt, støy, mer effektivt m flersengsrom?…..) 5 a)Hvor er det størst trafikk (mellom hvilke avdelinger)? b)Hvilke hjelpemidler har sykehuset som er knyttet opp mot logistikk og pasientflyt? Eks: *AGV *Rørpost

*søppelsys tem (sjakter, med mer) c)Hva skal til for å øke effektiviteten på avdelingen og sykehuset? 6 Hvordan er logistikksystemet rundt forsyningen av forbruksmateriell til avdelingen? *Sykepleiere/hjelpepleiere henter ting på lageret *Sentralt lagersystem som forsyner avdelingen *Nærlager som har det mest nødvendige som sykepleiere og hjelpepleier forsyner seg av Pasientflyt og pasientforløp 7 a) Hvilke er de ”viktigste” pasientkategoriene? (størst antall, ligger lengst) (eks. Hjertesvikt, akutt geriatri, hofteledd…..) Liggetid ? Antall ? c) Hva er pasientforløpet til de ulike gruppene over ? d) Hvilke fysiske steder i bygget er pasienten innom i forløpet? 8 Flytskjema som viser pasientens vei gjennom sykehuset, ev med flaskehalser? 9 Flaskehalser (Pasientflyt ) er det noen steder som det ”stopper opp” eller er utfordrende? Hvordan løser man det (korridorpasienter, ventetid….) Er det steder man må vente lenge (eks for å ta røntgenbilde)? 10 Fraktes pasienten til tjenesten? Eller fraktes tjenesten til pasienten? (Eks Kingston sin modell der pasienten er mest mulig i ro) 11 Klarer sykehuset å holde forventet liggetid? (Eks: galleblære 2dager, men man ligger i snitt 3) Stikkord *driftsmodell til sykehuset *tegninger med de ulike funksjoner, (sengepost, lager,operasjon, rtg, akuttmottok poliklinikk…) *viktigste funksjoner: Akutt, sengepost, rtg, poliklinikk, osv Begrepene: Pasientforløp Pasientflyt Behandlingskjede

Vedlegg 1: Oppgavetekst

Norges teknisk- Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi naturvitenskapelige universitet Institutt for bygg, anlegg og transport NTNU

Postadresse Høgskoleringen 7a 7491 Trondheim Telefon 73 59 46 40

Masteroppgave VÅREN 2006

For Ole Einar Gulbrandsen

Funksjonalitet og effektivitet i helsebygg med fokus på logistikk og pasientflyt

Functionality and efficiency in health care buildings with focus on logistic and

flow of patients Bakgrunn Ny medisinsk teknologi, endringer i demografiske forhold (bl.a. den såkalte ”eldrebølgen”), økt spesialisering, politiske signaler etc. vil over tid endre behovet for og innholdet i behandlingstilbudet, og dermed også stille endrede krav til sykehusbygningene og sammensetningen av ulike typer lokaler. Endringstakten øker stadig og problemstillinger rundt tilpasningsdyktighet innen bygningsmassen er mer aktuelt enn noensinne. Om ikke god nok tilpasningsdyktighet er tilstede vil selve kjernevirksomheten miste sin effektivitet. Ved planlegging av nye sykehus tilstreber man å tilrettelegge for slike fremtidige og ofte ukjente endringsbehov. Diskusjonene rundt hva som er ”riktige” grep og lønnsomme investeringer i tilpasningsdyktighet i et økonomisk livsløpsperspektiv spriker. Det finnes få erfaringer å støtte seg til når det gjelder hvilke tiltak som har vist seg lønnsomme, rett og slett fordi det ikke er kartlagt systematisk. I fordypningsoppgaven "Tilpasningsdyktighet i eksisterende og nye sykehus", som ble gjennomført høsten 2005 i samarbeid med Ole Fredrick Sand Andersen, ble det bla kartlagt hvilke typer av endringer som har foregått i noen norske sykehus, årsak til disse endringer samt bedømmelse av de enkelte sykehusenes tilpasningsdyktighet. Masteroppgaven skal være en videreføring av fordypningsoppgaven men med hovedvekt på logistikk og pasientflyt. Del 1 av oppgaven gjennomføres i samarbeid med kandidat Ole Fredrick Sand Andersen Oppgave Oppgaven skal omfatte følgende hovedpunkter:

1. Litteratursøk og gjennomgang av eksisterende litteratur innenfor funksjonalitet og effektivitet

i helsebygg. Hovedvekt skal legges på tilpasningsdyktighet (adaptability) og brukbarhet (usability). Det skal også søkes på pasientforløp (Patient Care Pathway) med diagrammer og nye modeller (logistikk).

2. Gjennomgang av modeller og erfaringer for pasientflyt som er brukt ved norske sykehus.

Typiske forløp for noen valige forløp skal beskrives. Det skal vurderes sammenhenger og påvirkning på funksjonalitet, logistikk og egnethet.

3. På basis av hovedpunkt 1 og 2 skal det vurderes hvilke klare innspill det er mellom

pasientforløp og utforming av arealer i sykehus dvs arealmengde, - fordeling etc (funksjonalitet / logistikk).

Generelt om oppgaveinnhold og presentasjon Oppgaveteksten er ment som en ramme for kandidatens arbeid. Justeringer vil kunne skje underveis. Eventuelle justeringer må skje i samråd med veileder og faglærer ved instituttet (samt med ekstern samarbeidspartner der dette er aktuelt). Ved bedømmelsen legges det vekt på grundighet i bearbeidingen og selvstendighet i vurderinger og konklusjoner, samt at framstillingen er velredigert, klar, entydig og ryddig uten å være unødig voluminøs. Besvarelsen skal inneholde • standard rapportforside

http://www.ntnu.no/info/selvhjelp/ppt-dokmaler/Masteroppgave/ • tittelside med ekstrakt og stikkord,

http://www.ivt.ntnu.no/bat/undervisning/hovedoppgaver/hovedoppgave.html • oppgaveteksten (signert) • sammendrag, innholdsfortegnelse inkl. oversikt over vedlegg og bilag • hovedteksten • referanser til kildemateriale som ikke er av generell karakter, dette gjelder også for muntlig

informasjon og opplysninger • besvarelsen skal ha komplett paginering Se for øvrig ”Råd og retningslinjer for rapportskriving ved prosjektarbeid og masteroppgave ved Institutt for bygg, anlegg og transport”. Aktuelle dokumenter og maler ligger på http://www.ivt.ntnu.no/bat/undervisning/hovedoppgaver/hovedoppgave.html Hva skal innleveres? • Besvarelsen i original (uinnbundet) • To innbundne kopier • Eventuelt: X avtalte tilleggskopier for formidling til ekstern samarbeidspartner (dekkes av

instituttet eller ekstern partner) • CD med besvarelse og underliggende materiell i digital form (pdf-format)

• En kortfattet (tilsv. 1-2 A4-sider inkl. evt. illustrasjoner) populærvitenskapelig oppsummering av arbeidet, på html-mal gitt av instituttet, beregnet for publisering på internettet.

• Oppsummeringen bør redegjøre for hensikten med arbeidet og for gjennomføringen og de vesentligste resultater og konklusjoner av arbeidet.

Dokumentasjon som med instituttets støtte er samlet inn under arbeidet med oppgaven skal leveres inn sammen med besvarelsen. Besvarelsen er etter gjeldende reglement NTNUs eiendom. Eventuell benyttelse av materialet kan bare skje etter godkjennelse fra NTNU(og ekstern samarbeidspartner der dette er aktuelt). Instituttet har rett til å bruke resultatene av arbeidet som om det var utført av en ansatt, såfremt annet ikke er avtalt på forhånd. Avtaler om ekstern veiledning, gjennomføring utenfor NTNU, økonomisk støtte m.v. Innledende del av oppgaven skal gjennomføres i nært samarbeid med Ole Fredrick Sand Andersen. HMS NTNU legger stor vekt på sikkerheten til den enkelte arbeidstaker og student. Den enkeltes sikkerhet skal komme i første rekke og ingen skal ta unødige sjanser for å få gjennomført arbeidet. Studenten skal derfor ved uttak av Masteroppgaven få utdelt brosjyren ”Helse, miljø og sikkerhet ved feltarbeid m.m. ved NTNU”. Dersom studenten i arbeidet med masteroppgaven skal delta i feltarbeid, tokt, befaring, feltkurs eller ekskursjoner, skal studenten sette seg inn i ”Retningslinje HMS ved feltarbeid m.m.” Begge dokumentene finnes på fakultetets HMS-sider på nettet, se http://www.ivt.ntnu.no/adm/hms/. Studenter har ikke full forsikringsdekning gjennom sitt forhold til NTNU. Dersom du som student ønsker samme forsikringsdekning som tilsatte ved universitetet, anbefales det at du tegner reiseforsikring og personskadeforsikring. Mer om forsikringsordninger for studenter: http://www.ntnu.no/studieinformasjon/serving/forsikring.html Oppstart og innleveringsfrist: Arbeidet med oppgaven starter 16.01.2006. Besvarelsen, som beskrevet ovenfor, skal leveres innen 12.06.2006. Ansvarlig faglærer ved instituttet: Svein Bjørberg Øvrig(e) veileder(e) hos ekstern(e) samarbeidspartner(e): Anne K. Larssen og Anders Larsen (Multiconsult) samt Kirsten Arge og Asmund Myrbostad (SINTEF Byggforsk) Trondheim, den 16. januar 2006 Svein Bjørberg Faglærer Institutt for bygg, anlegg og transport

Vedlegg 2: Endringsfrekvens ved sykehus

0

5

10

15

20

25

30

ÅR1900 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010

Endringsfrekvens ved alle sykehusene

Endringer Elverum

Endringer Buskerud

Endringer Levanger

Endringer Rikshospitalet

Resultater hentet fra prosjektoppgave

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

50

55

60

65

70

Planløsning Påbygg Tilbygg Utbygging

Type endring ved alle sykehusene

Endringer Sykehuset Elverum

Endringer Sykehuset Buskerud

Endringer Sykehuset Levanger

Endringer Rikshospitalet

Resultater hentet fra prosjektoppgave

Vedlegg 3: Tabell med klager, fra pasientombudet

Kla

geg

run

n

An

tall

Dia

gnos

e

1128

Pas

ient

en

still

er

spø

rsm

ål v

ed

diag

nost

iser

ings

pros

esse

n og

men

er fo

r ek

sem

pel a

t di

agno

se v

ar

feil

elle

r ble

st

ilt fo

r sen

t. H

enve

ndel

sen

kan

også

gj

elde

pa

sien

ten

sitt

ønsk

e om

ny

vurd

erin

g og

pr

oble

mer

fo

rbun

det

med

det

, for

ek

sem

pel

ford

i leg

en

men

er d

et

ikke

er

nødv

endi

g.

Ny

vurd

erin

g er

ikke

tatt

ut

som

ege

n re

gist

rerin

gsg

runn

sel

v om

de

tte e

r lo

vfes

tet i

pa

sien

tretti

ghet

slov

en, f

ordi

en

slik

rett

nødv

endi

gvis

er

sen

tral i

di

agno

stis

erin

gspr

oses

sen.

D

et v

il væ

re

fare

for

at

fylk

esvi

se

varia

sjon

er v

il

Beh

andl

ing

4041

Pas

ient

en

men

er d

et b

le

gitt

feil

beha

ndlin

g,

fors

inke

t be

hand

ling

elle

r at d

et

opps

tod

en

skad

e so

m

følg

e av

be

hand

linge

n.

Opp

følg

ing

1300

Pas

ient

en

men

er fe

il sk

jedd

e so

m

del a

v op

pfø

lgin

gen.

D

et k

an v

ære

at

pas

ient

en

men

er s

eg

utsk

reve

t for

tid

lig e

ller

utsk

rivin

gen

var d

årlig

fo

rber

edt.

Pro

blem

still

inge

n ka

n og

så

være

at

epik

rise

er

sein

elle

r at

polik

linis

k op

pføl

ging

ik

ke s

kjer

som

av

talt.

Infe

ksjo

n/H

ygie

ne

322

Pas

ient

en

men

er

infe

ksjo

n so

m

opps

tod

kan

klan

dres

sy

kehu

set.

Hen

vend

else

n ka

n og

så

omfa

tte

renh

olde

t ved

in

stitu

sjon

ge

nere

lt og

m

angl

ende

til

tak

for å

hi

ndre

sm

ittes

pred

ning

Med

isin

erin

gen

501

Pas

ient

en

er o

ppta

tt av

m

edik

amen

tbr

uken

og

men

er

med

ikam

ente

t va

r fei

l, at

det

bl

e gi

tt i f

eil

dose

, ble

gitt

til

feil

pasi

ent

elle

r har

gitt

ur

imel

ige

bivi

rkni

nger

.

Opp

førs

el

708

Sår

ende

og

usak

lig

fram

ferd

mot

pa

sien

ten.

Fo

r eks

empe

l at

pas

ient

en

oppl

ever

å

ikke

bli

mø

tt m

ed re

spek

t el

ler a

nnet

so

m k

an g

å un

der

begr

epen

e m

angl

ende

fo

lkes

kikk

el

ler

kren

kend

e ad

ferd

.

Info

rmas

jon

/Med

virk

ning

/S

amty

kke 11

34

Pas

ient

en

men

er

info

rmas

jone

n er

for d

årlig

el

ler m

angl

er,

elle

r får

ikke

an

ledn

ing

til å

m

edvi

rke

på

anne

n m

åte.

B

ehan

dlin

g so

m b

lir g

itt

uten

å

innh

ente

sa

mty

kke

høre

r ogs

å til

he

r.

Val

gfrih

et 351

Pas

ient

en

er ik

ke

orie

nter

t om

fri

tt sy

kehu

sval

g,

men

bur

de h

a væ

rt de

t – fo

r ek

sem

pel p

å gr

unn

av la

ng

vent

etid

. P

robl

emst

illin

gen

kan

også

væ

re a

t det

bl

e sa

gt a

t det

ik

ke e

r an

ledn

ing

til å

ve

lge

anne

t til

bud

elle

r det

bl

ir gi

tt fe

il in

form

asjo

n om

det

te.

”Info

rmas

jon/

med

virk

ning

/sam

tykk

e” s

kal

ikke

ben

ytte

s se

lv o

m d

ette

og

så h

ar m

ed

info

rmas

jon

å gj

øre

.

Ege

nand

el

738

hpl §

6

Pas

ient

en

innk

alle

s gj

enta

tte

gang

er ti

l fo

rund

ersø

kel

ser

før

oper

asjo

n/an

nen

be

hand

ling.

P

asie

nten

m

ener

eg

enan

del e

r fo

r hø

y.

Pas

ient

en

men

er d

et

ikke

sku

lle

vært

krev

et

egen

ande

l.

Ret

t til

nødv

endi

g he

lseh

jelp

428

Pas

ient

en

gir k

ritik

k til

al

arm

sent

ral/

AM

K (1

13),

syke

hus

elle

r an

net

hels

eper

sone

ll n

år b

ehov

et

for h

jelp

er

her o

g nå

(ø

yebl

ikke

lig

hjel

p/ak

utt

hjel

p). D

enne

sk

al o

gså

beny

ttes

når

spes

ialis

thel

set

jene

sten

ik

ke v

il gi

noe

til

bud

om

utre

dnin

g/be

han

dlin

g/op

pføl

ging

og

pasi

ente

n er

ue

nig

i det

.

Ven

tetid

740

Pas

ient

en

syns

det

er f

or

lang

tid

å ve

nte

på

utre

dnin

g el

ler

beha

ndlin

g.

Indi

vidu

ell

plan

178

Pas

ient

en

ønsk

er å

få

lage

t en

indi

vidu

ell

plan

, men

he

lsea

rbei

der

ne v

il ik

ke

gjø

re d

ette

, m

ener

det

ik

ke e

r akt

uelt

elle

r kra

ngle

r om

hve

m s

om

skal

gjø

re d

et.

Pro

blem

still

inge

n ka

n og

så

gjel

de

innh

olde

t i

plan

en e

ller

tiden

det

tar å

gj

enno

mfø

re

tilta

k, e

ller a

t pa

sien

ten

ikke

har

fått

info

rmas

jon

om

mul

ighe

ten

til

å få

ut

arbe

idet

en

slik

pla

n.

Jour

nal 60

6

Det

er

vans

kelig

å få

jo

urna

linns

yn

ente

n ve

d at

de

t bli

nekt

et

elle

r va

nske

liggj

ort

. Hen

vend

else

n ka

n og

så

omha

ndle

ue

nigh

et o

m

innh

olde

t i

jour

nale

n el

ler

en v

il ha

rette

t el

ler s

lette

t te

kst i

den

ne.

Det

at

pasi

ento

mbu

det

innh

ente

r jo

urna

l, be

tyr

ikke

at v

i ska

l ”k

ryss

e av

” he

r.

Taus

hets

pli

kt

343

hpl k

ap 5

, pr

l § 3

-6,

spht

jl §

3-2

H

else

pers

one

ll ha

r bru

tt ta

ushe

tspl

ikte

n –

ente

n ve

d å

snak

ke m

ed

andr

e he

lsea

rbei

der

e, m

ed

pårø

rend

e,

osv

– el

ler

ved

at

uten

fors

tåen

de

på a

nnet

vis

få

r tilg

ang

til

pasi

ento

pply

sni

nger

, og

det

fore

ligge

r ikk

e et

av

de

lovb

este

mte

un

ntak

(for

ek

sem

pel a

t pa

sien

t ikk

e ha

r gitt

sa

mty

kke

til

vide

refo

rmid

ling

).

Hel

setje

nest

en

er

orga

nise

rt sl

ik

at

taus

hets

plik

ten

bryt

es

(lege

visi

tt,

vent

erom

/eks

pedi

sjon

, fle

rman

nsro

m, t

ilgan

g til

el

ektro

nisk

jo

urna

l,

Tva

ng

185

Pas

ient

en

men

er d

et

ikke

er

grun

nlag

for å

be

nytte

tvan

g og

det

te

likev

el b

li gj

ort.

Pas

ient

en e

r ue

nig

i tv

angs

innl

egg

else

n,

tvan

gsbe

hand

linge

n –

elle

r m

åten

tvan

g er

utfø

rt på

.

Pas

ient

ans

varli

g le

ge 39

9

spht

jl §

3-7,

fo

rskr

ift o

m

pasi

enta

nsva

rle

g le

ge (a

v 1.

de

sem

ber

2000

)

Innl

agte

pa

sien

ter e

ller

pasi

ente

r med

po

liklin

isk

oppf

ølgi

ng

har i

kke

fått

pasi

enta

nsva

rlig

lege

. P

asie

nten

kl

ager

på

pasi

enta

nsva

rlig

lege

s ut

føre

lse

av

jobb

en.

Pas

ient

vil

bytte

pa

sien

tans

var

lig le

ge

Ann

et 51

66

Hen

vend

els

er s

om g

jeld

er

andr

e fo

rhol

d en

n br

udd

på

pasi

ente

rs

retti

ghet

er.

Eks

empl

er:

Par

kerin

gsfo

rho

ld p

å sy

kehu

set,

farli

g in

ngan

gsdø

r på

syk

ehus

et,

stø

ypro

blem

er,

til

gjen

gelig

het

for

hand

ikap

pede

, kla

ge p

å m

aten

, tyv

eri,

eien

dele

r m

iste

t på

syke

huse

t, ta

nnpr

otes

er

forb

ytte

t.

Hel

hetli

g,

omso

rgsf

ull

beha

ndlin

g

4182

Und

er d

ette

un

derp

unkt

fa

ller o

gså

beha

ndlin

g so

m ik

ke e

r til

stre

kkel

ig

etis

k se

tt, ik

ke

er

med

men

nesk

elig

god

, ut

over

det

som

an

gis

som

om

sorg

sful

l i

hpl §

4. S

aker

de

r vi i

ut

gang

spun

ktet

får h

øre

at

hand

ler o

m

feil

beha

ndlin

g,

må

vi b

ryte

ne

d til

å få

vi

te h

va

pasi

ente

n m

ener

er f

eil

– er

di

agno

sen

feil,

m

edis

iner

inge

n, e

ller

kans

kje

man

glen

de

henv

isni

ng?

And

re s

aker

so

m s

kal

regi

stre

res

her:

Pas

ient

på

føre

s un

ødig

sm

erte

i fo

rbin

dels

e m

ed

Opp

førs

el

1185

Hel

sepe

rso

nell

oppt

rer

uhøf

lig/u

behø

vlet

, arr

ogan

t, os

v.

Opp

følg

ing,

m

angl

ende

he

nvis

ning

1757

Pas

ient

en

har

falt

ut a

v sy

kehu

sets

sy

stem

. In

nkal

les

ikke

til

kon

trolle

r, sy

kehu

set h

ar

glem

t pa

sien

ten.

P

asie

nten

sk

ulle

væ

rt

henv

ist t

il tre

djel

inje

n.

Pas

ient

er

med

di

agno

ser

over

fler

e av

delin

ger,

følg

es ik

ke

opp

inte

rnt p

å sy

kehu

set.

Syk

ehus

et

har g

lem

t å ta

pr

øve

r elle

r gj

enno

mfø

re

oppf

ølge

nde

unde

rsø

kels

er

av

inne

ligge

nde

pasi

ente

r. P

røve

svar

ko

mm

er fo

r se

nt. L

ege

ikke

hen

vist

pa

sien

t vid

ere

– gå

tt ut

enfo

r si

n ko

mpe

tans

e.

Man

gelfu

ll he

nvis

ning

. H

envi

st ti

l fei

l st

ed.

Sam

arbe

id

211

Båd

e sa

mar

beid

m

ello

m

syke

husa

vdel

ing

er,

sam

arbe

id

som

atik

k/ps

ykia

tri,

sam

arbe

id

mel

lom

pr

imæ

r/spe

sia

list,

sam

arbe

id

mel

lom

he

lsep

erso

nel

lgru

pper

på

sam

me

avde

ling.

Uts

kriv

ning

spro

sedy

rer 21

7

Pas

ient

ik

ke h

att e

n (ti

lfred

sstil

len

de)

utsk

rivni

ngss

am

tale

. P

årør

ende

ik

ke v

arsl

et

om

utsk

rivni

ng.

Pas

ient

ov

erla

tt til

seg

se

lv v

ed

utsk

rivni

ng.

Pas

ient

vet

ik

ke o

m m

an

er u

tskr

evet

el

ler

ikke

Med

isin

erin

g, u

tsty

r

985

Gje

lder

bå

de

fors

kriv

ning

fra

fast

lege

, og

den

m

edis

iner

ing

som

in

nelig

gend

e pa

sien

t får

. P

asie

nt få

tt fe

il m

edis

in –

fo

r sto

re

dose

r, en

an

nens

m

edis

iner

. Fe

il på

uts

tyr

som

er

beny

ttet.

For

ga

mm

elt

utst

yr. F

eil

utst

yr.

Sen

/feil

diag

nose

2092

Lege

had

de

grun

nlag

for å

se

tte

diag

nose

n,

men

har

til

tros

s fo

r det

te

satt

diag

nose

n fo

r se

nt e

ller g

itt

pasi

ente

n fe

il di

agno

se.

Lege

ska

ffet

seg

ikke

til

stre

kkel

ig

grun

nlag

for å

se

tte (r

iktig

) di

agno

se.

Infe

ksjo

n/hy

gien

e

667

Pas

ient

m

ener

seg

på

ført

(s

ykeh

us)in

feks

jon

elle

r kl

ager

ove

r då

rlig/

man

gle

nde

hygi

ene.

Man

gelfu

lle

rutin

er,

syst

emsv

ikt 66

4

Gen

erel

t ”k

vitte

rings

punk

t” fo

r å

doku

men

tere

at

den

ne

sake

n om

hand

ler e

n sy

stem

sak

– pa

sien

t pås

tår

at s

ykeh

uset

s sy

stem

sv

ikte

r, ut

en

at

enke

ltper

sone

ll er

å la

ste.

K

ryss

e av

i ko

mbi

nasj

on

med

and

re

henv

ende

lses

grun

ner.

F

orm

ål: F

å fre

m ra

ppor

ter

på h

vor

man

ge s

aker

hv

ert k

onto

r ha

r so

m

gjel

der k

lage

på

sys

tem

et.

Nød

vend

ig

hels

ehje

lp 15

12

prl §

2-1

, pr

iorit

erin

gsfo

rskr

iften

(av

1.

dese

mbe

r 20

00)

Båd

e nå

r pas

ient

en

selv

sie

r at

vedk

omm

end

e ik

ke h

ar få

tt (ti

lstre

kkel

ig)

hjel

p (p

asie

nt

fått

avsl

ag),

og a

t vi

omfo

rmul

erer

de

t pas

ient

en

sier

til å

kal

le

det b

rudd

på

rette

n til

nø

dven

dig

hels

ehje

lp.

Hen

visn

ing

avvi

st.

Indi

vidu

ell

beha

ndlin

gsfr

ist

1080

prl §

2-1

, pr

iorit

erin

gsfo

rskr

iften

(av

1.

dese

mbe

r 20

00)

Bru

dd

på fa

stsa

tt fri

st fo

r at

hels

ehje

lp g

is,

jfr p

rl §

2-1

andr

e le

dd.

Fris

ten

er fo

r la

ng i

forh

old

til h

va

pasi

ente

n ø

nske

r.

Vur

derin

g 125

Det

har

gåt

t m

er e

nn 3

0 da

ger f

ør

henv

isni

ngen

bl

e vu

rder

t. P

asie

nten

har

en

tils

tand

so

m s

kulle

til

si ra

sker

e vu

rder

ing

enn

30 d

ager

. P

asie

nten

ik

ke få

tt (ti

lfred

sstil

len

de)

unde

rret

ning

For

nyet

vu

rder

ing

218

Pas

ient

en

ønsk

er h

jelp

til

å få

en

forn

yet

vurd

erin

g.

Pas

ient

ikke

fo

rnøy

d m

ed

den

nye

vurd

erin

gen.

Fa

stle

gen

vil

ikke

hen

vise

. P

robl

em m

ed

å få

utfø

rt

forn

yet

vurd

erin

g.

Gru

nnla

g fo

r de

n fo

rnye

de

vurd

erin

gen

er fo

r dår

lig.

Val

g av

sy

kehu

s

720

Pas

ient

får

ikke

pla

ss p

å ø

nske

t sy

kehu

s.

Pas

ient

tre

nger

hje

lp

til å

vel

ge

syke

hus.

P

asie

nt e

r ne

ktet

å v

elge

et

ann

et

syke

hus.

La

ng v

ente

tid

og d

årlig

in

form

asjo

n un

derg

rave

r re

tten

til å

ve

lge

anne

t sy

kehu

s.

Info

rmas

jon

om v

ente

tider

er

feil

slik

at

pasi

ente

n ik

ke få

r bru

kt

sin

rett

til fr

itt

valg

.

Indi

vidu

ell

plan

250

Pas

ient

en

har i

kke

fått

IP. P

asie

nten

vi

l ikk

e ha

IP.

Pas

ient

en e

r ik

ke fo

rnøy

d m

ed in

nhol

det

i IP

. IP

følg

es

ikke

opp

. P

asie

nten

vet

ik

ke o

m

vedk

omm

end

e ha

r IP

. U

enig

het o

m

hvem

som

sk

al h

a an

svar

et fo

r at

pla

nen

lage

s.

Syk

etra

nsp

ort

84

Pas

ient

en

får i

kke

dekk

et s

ine

elle

r le

dsag

ers

nødv

endi

ge

utgi

fter.

Uen

ighe

t om

bi

lligs

te

reis

emåt

e.

Uen

ighe

t om

pa

sien

tens

he

lset

ilsta

nd i

forh

old

til å

be

nytte

dy

rere

tra

nspo

rt.

Med

virk

ning

, sa

mty

kke

313

Pas

ient

en h

ar ik

ke

fått

bruk

t sin

rett

til

med

virk

ning

. Pas

ient

en

har i

kke

fått

med

virk

e i

tilst

rekk

elig

gra

d.

Næ

rmes

te p

årør

ende

ha

r ikk

e få

tt m

edvi

rke

sam

men

med

pas

ient

ut

en

sam

tykk

ekom

peta

nse.

P

asie

nten

har

ikke

fått

ha m

ed s

eg a

ndre

pe

rson

er d

a he

lseh

jelp

bl

e gi

tt. S

tude

nter

har

væ

rt til

sted

e m

ens

hels

ehje

lp b

le g

itt, u

ten

at p

asie

nten

øns

ket

det.

prl

kap

4,

sam

tykk

e: P

asie

nten

ha

r ikk

e gi

tt sa

mty

kke

til a

t hel

sehj

elp

kan

gis

– st

reng

ere

krav

til

sam

tykk

e jo

stø

rre

inng

rep/

tilta

k -

pasi

ent

har t

rukk

et s

itt

sam

tykk

e til

bake

ute

n at

det

ble

resp

ekte

rt,

pasi

ent h

ar ik

ke få

tt til

stre

kkel

ig in

form

asjo

n på

forh

ånd

til a

t man

ka

n si

at s

amty

kket

var

gy

ldig

– p

rl §

4-1,

§ 4

-2.

Rep

rese

ntan

t har

gitt

sa

mty

kke

på v

egne

av

en s

om s

elv

hadd

e sa

mty

kkek

ompe

tans

e –

prl §

§ 4-

3 flg

. H

else

pers

onel

l har

ikke

vu

rder

t pas

ient

ens

sam

tykk

ekom

peta

nse.

H

else

pers

onel

l har

ikke

be

grun

net a

vgjø

rels

e

Info

rmas

jon

1979

Pas

ient

en

har i

kke

fått

(tils

trekk

elig

) in

form

asjo

n,

info

rmas

jon

om

skad

e/ko

mpl

ikas

jon/

NP

E-

info

rmas

jon

ikke

gitt

, pa

sien

t har

få

tt in

form

asjo

n ve

dkom

men

de

ikke

vill

e ha

–

prl §

3-2

. In

form

asjo

n ik

ke g

itt ti

l næ

rmes

te

pårø

rend

e –

prl §

3-3

. B

arn/

ungd

om

har i

kke

fått

info

rmas

jon

– pr

l § 3

-4.

Pas

ient

har

ik

ke fo

rstå

tt in

form

asjo

nen

, inf

orm

asjo

n gi

tt på

en

ikke

-skå

nsom

m

åte,

in

form

asjo

nen

er ik

ke

tilpa

sset

pa

sien

ten

– pr

l § 3

-5.

Jour

nalin

nsyn

970

Jour

nalin

nsyn

, prl

§ 5-

1

Pas

ient

en

ønsk

er h

jelp

til

å få

kop

i av

sin

jour

nal.

Pas

ient

har

ik

ke få

tt ko

pi

av h

ele

jour

nale

n.

Pas

ient

en h

ar

ikke

fått

fork

larin

g av

fa

guttr

ykk.

P

asie

nten

s re

pres

enta

nt

har i

kke

fått

inns

yn.

Næ

rmes

te

pårø

rend

e ha

r ik

ke få

tt in

nsyn

i av

døde

s jo

urna

l.

Ret

ting,

sl

ettin

g,

plom

berin

g 199

Pas

ient

en

ønsk

er h

jelp

til

fre

mse

ttels

e av

kra

v om

re

tting

/sle

tting

. Pas

ient

har

få

tt av

slag

på

krav

om

re

tting

sl

ettin

g.

Pas

ient

en

ønsk

er h

jelp

til

å fr

emse

tte

krav

om

sp

errin

g av

(d

eler

av)

jo

urna

l. P

asie

nten

har

få

tt av

slag

på

sitt

krav

om

sp

errin

g av

jo

urna

l.

Man

gelfu

ll jo

urna

lførin

g

80

Pas

ient

en

men

er

jour

nale

n ik

ke

er fø

rt el

ler e

r m

ange

lfullt

fø

rt.

Bar

ns

retti

ghet

er

47

prl k

ap 6

, fo

rskr

ift o

m

barn

s op

phol

d i he

lsei

nstit

usjo

n (a

v 1.

de

sem

ber

2000

) S

ykeh

usin

nla

gte

barn

får

ikke

ha

(tils

trekk

elig

) sa

mvæ

r med

fo

reld

re,

plas

spro

blem

er,

fore

ldre

fasi

lite

ter f

or d

årlig

e –

prl §

6-2

. B

arn

får i

kke

(tils

trekk

elig

) ak

tivite

tstil

bud

unde

r sy

kehu

sopp

hol

det –

prl

§ 6-

3. B

arn

får

ikke

un

derv

isni

ng

unde

r sy

kehu

sopp

hol

det –

prl

§ 6-

4. H

ensy

net

til b

arns

bes

te

ikke

ivar

etat

t -

fors

krift

en

Beh

andl

ing,

gj

enno

mfø

ring

230

Beh

andl

ing,

gj

enno

mfø

ring,

phv

l kap

3

og k

ap 4

P

asie

nten

kl

ager

på

tvan

gsin

nleg

gel

se i

psyk

iatri

sk

inst

itusj

on.

For l

iten

grad

av

utg

ang.

P

asie

nten

ø

nske

r in

nleg

gels

e,

tvan

gen

er

unød

vend

ig.

Pas

ient

en

klag

er p

å re

m-b

ruk

elle

r is

oler

ing.

R

estri

ksjo

ner

ifm b

esøk

, te

lefo

nerin

g,

anne

n ko

ntak

t m

ed

omve

rden

. R

ansa

kels

e av

rom

, kr

opps

visi

teri

ng, e

iend

eler

be

slag

legg

es

Med

isin

erin

g

58

Pas

ient

en

klag

er p

å ve

dtak

om

tv

angs

med

isi

nerin

g.

Pas

ient

en

sam

tykk

er ti

l m

edis

iner

ing

– ve

dtak

et e

r un

ødve

ndig

. P

asie

nten

ne

kter

en

type

m

edis

in, v

il fri

villi

g ta

en

anne

n m

edis

in e

ller

med

isin

en i

en a

nnen

fo

rm.

Ann

et

110

Pas

ient

kl

ager

på

tvan

gsbr

uk

som

ikke

om

hand

ler

tvan

gsin

nleg

gel

se e

ller

tvan

gsm

edis

ine

ring

– så

so

m

rest

riksj

oner

ifm

mål

tider

, m

at,

pros

edyr

er

rund

t bes

øk,

felle

srom

, ak

tivite

ter,

ko

ntak

t med

fa

milie

, pe

rson

lige

eien

dele

r, br

uk a

v in

tern

ett,

osv.

P

asie

nten

kl

ager

på

brut

ale

”ned

legg

else

spr

osed

yrer

”. P

asie

nt

hent

et a

v (u

nifo

rmer

t) po

liti,

brut

alite

t når

pa

sien

t ble

he

ntet

til

inst

itusj

onen

fo

r in

nleg

gels

e.

Tvan

g et

ter

smitt

ever

nlov

ens

best

emm

else

r

Pas

ient

ska

de,

kom

plik

asjo

n

4769

Pas

ient

kr

ever

er

stat

ning

for

skad

e på

ført

i he

lset

jene

ste

n un

der y

tels

e av

hel

sehj

elp

Ukj

ent

67

Kla

gegr

unn

ikke

opp

gitt

oppgaven m overskrifter og innholda24 ferdig m forside og · 2018-03-15 · tiltak som har vist seg...

Documents