Institutt for ingeniørvitenskap og teknologi

Alta Nærsykehus, evaluering av planprosessen.

Evaluering kvalitetssikring og alternativ planprosess for Alta Nærsykehus

Ved bruk av stegnormen og «Plain Language questions».

—

Per Martin Gismervik

Bacheloroppgave i Arktiske Anlegg.

Tittel

«Alta Nærsykehus, evaluering av planprosessen».

Dato:

18.05.2018

Antall sider:

67

Antall vedlegg:

2

Forfatter

Per Martin Gismervik

Avdeling for Programområde

Ingeniørvitenskap og teknologi Arktiske Anlegg

Veileder

Peter Danielsen

Oppdragsgiver

Finnmarkssykehuset HF

Stikkord

Planprosess, PLQ, stegnorm, brukermedvirkning, BIM

Key Words

Planning process, PLQ, RIBA plan of work, User involvement, BIM

Sammendrag

Byggeprosesser på store prosjekter er ofte lange og omfattende. For å oppnå best resultat

for profesjonelle sluttbrukere blir disse inkludert i planprosessen. Bakgrunnen for denne

oppgaven var å finne ut hvordan denne involveringen har vært i planleggingen av Alta

Nærsykehus. Selve oppgaven går ut på å evaluere prosessen, og komme med forslag til

endringer. Faget «BIM -samhandlingsprosess» er utgangspunkt for denne oppgaven, og den

tar for seg BIM – verktøy som kan være til nytte i planprosessen. I arbeidet med oppgaven

har det blitt gjennomført ett sett med Plain Language Question for alle fasene i prosjektet.

Spørsmålene er valgt ut for å reflektere brukerinvolveringen. I tillegg er det gjennomført

intervjuer med nøkkelpersonell i Finnmarkssykehuset HF og gjentatte møter med

oppdragsgiver i Finnmarkssykehuset, Espen Suhr. PLQ og intervjuer ligger til grunn for

evalueringen av brukermedvirkningen i prosjektet. Oppgaven foreslår også en vei videre.

Den beskriver hvordan man kan gjennomføre neste lignende prosjekt ved å utnytte BIM –

modellen helt fra starten av prosjektet til bygget skal rives. Den foreslår også en måte å

utnytte modellen til økonomisk gevinst for byggherre og entreprenør selv om byggingen

allerede nå er i gang. Oppgaven konkluderer med at brukermedvirkningen har vært god,

men at sluttbrukerne (leger, sykepleiere, teknisk) ble involvert for tidlig. Flere rammer burde

vært klare slik at man ikke havner på detaljnivå for tidlig i prosessen. I tillegg burde BIM

modellen vært brukt til visualisering av valgte løsninger, særlig overfor klinisk personell som

ikke har bakgrunn fra byggebransjen.

Abstract

Building processes are often long and complicated. To achieve the best results for the

professional users, these are often involved in the planning. The aim of this paper was to

find out how the process of involving the users have been carried out, on the “Alta

Nærsykehus” project. The task was to evaluate the process, and suggest some adjustments.

The paper´s academical topic is “BIM collaborative process”. It is describing some BIM –

tools that can be useful in the planning process. During the work with this paper a set for

“Plain Language Question” has been made for every phase in the project. The questions

have been selected to reflect the involving of the professional users. I addition interviews

has been done with key-personnel in the organization, and several meetings with the point

of contact in Finnmarksykehuset HF, Espen Suhr. PLQs and interviews are the foundations

for the evaluation of the involvement of users in this project. The paper also suggests a

possible path ahead. It describes a way to exploit the BIM – model in the next similar

project, from the start of the project until the building is ready for decommissioning. It

suggests a way to utilize the model for economic profit for builders and entrepreneurs even

though the building process has already started. The paper concludes that the user

involvement has been good, but the users have been included too early in the process.

There should have been more strategic framework ready, to avoid to high level of detail

from the start. In addition, the BIM – Model should have been used more actively too

visualize the chosen solutions, especially for clinical personnel with no experience from the

construction industry.

Forord

Denne rapporten er skrevet våren 2018 og handler om planlegging av et bestemt prosjekt

med bruk av PLQ. Den er skrevet ved UiT Campus Alta. Oppgaven er den avsluttende delen

av Bachelorprogrammet «Arktiske Anlegg». Oppgaveformuleringen er utarbeidet av Per

Martin Gismervik i samråd med Peter Danielsen (intern veileder) og Finnmarkssykehusets

representant Espen Suhr (oppdragsgiver). Valget av oppgave er gjort for å vise at det

gjennom studiet har blitt klart at det er mye penger å spare på å en ryddig og oversiktlig

planprosess, der man unngår unødig tidsbruk på forklaring og informasjonsinnhenting.

Stegnormen fra RIBA og PLQ er verktøy for å oppnå dette. Jobben med oppgaven har i stor

grad bestått av litteraturstudie på nett, intervjuer, og dokumentasjonsgjennomgang.

Prosjektgruppen består kun av Per Martin Gismervik.

Rapporten er bygd opp med en forklaring av hva BIM er, og forskjellige verktøy som brukes i

BIM-prosessen. Deriblant Plain Language Question (PLQ). PLQ for Alta Nærsykehus (ANS)

ligger som vedlegg, og brukes som støtte til vurderingene i rapporten. Videre beskriver

rapporten brukermedvirkningen i ANS med evaluering, før den avsluttes med en anbefaling

for utnyttelse av BIM videre i Modellen. Begrepsforklaring finnes bakerst i rapporten. PLQ er

ikke oversatt fra engelsk til norsk. Dette er bevisst for at meningen med spørsmålene ikke

skal forsvinne i oversettelsen.

Ønsker å takke alle som har bidratt med hjelp og innspill underveis og spesielt til Intern

veileder, Peter Danielsen ved UiT og ekstern veileder Espen Suhr, Finnmarkssykehuset.

Alta, 18. mai 2018

Per Martin Gismervik

1

1. Innhold Sammendrag .............................................................................................................................. 3

Abstract ...................................................................................................................................... 4

Forord ......................................................................................................................................... 5

1 Innledning ........................................................................................................................... 3

1.1 Problemstilling ............................................................................................................. 3

1.2 Bakgrunn ...................................................................................................................... 3

1.3 Effektmål og resultatmål ............................................................................................. 4

1.3.1 Effektmål .............................................................................................................. 4

1.3.2 Resultatmål........................................................................................................... 4

1.3.2.1 Tidsramme .................................................................................................... 5

1.3.2.2 Kostnader ...................................................................................................... 5

1.4 Begrensninger .............................................................................................................. 5

2 Metode ............................................................................................................................... 6

2.1 Møter ........................................................................................................................... 6

2.2 Dokumentasjonsgjennomgang .................................................................................... 6

2.3 Intervjuer. .................................................................................................................... 6

3 BIM Samhandlingsprosess.................................................................................................. 7

3.1 Bygnings Informasjonsmodellering ............................................................................. 7

3.2 RIBA – Stegnormen. ..................................................................................................... 7

3.3 PLQ – Plain Language Question. ................................................................................ 11

3.4 Bygg 21 - Norsk stegnorm ......................................................................................... 14

3.5 Fasenormen «Neste Steg» ......................................................................................... 14

3.5.1 Perspektiver i modellen ..................................................................................... 16

3.6 Bew-Richards – Nivåmodell for BIM .......................................................................... 17

4 Alta Nærsykehus .............................................................................................................. 19

4.1 Prosjektet ................................................................................................................... 19

4.2 Brukermedvirkning .................................................................................................... 20

4.3 Visualisering ............................................................................................................... 21

4.4 Brukerinvolvering P0 til P1. Evaluering. ...................................................................... 22

5 P1 til avvikling av prosjektet ............................................................................................. 25

5.1 Fase 5 Build and Commission (Construction). ........................................................... 25

5.2 6 Handover and closeout ........................................................................................... 26

5.3 7 Operation and end of life (Use) .............................................................................. 27

2

6 Studentens anbefaling for mulig gevinstrealisering ........................................................ 28

7 Konklusjon ........................................................................................................................ 30

8 Veien videre...................................................................................................................... 31

Begrepsforklaring, definisjoner og forkortelser ....................................................................... 32

Figurliste ................................................................................................................................... 33

Kilder ........................................................................................................................................ 34

Vedlegg 01 Plain Language Question ....................................................................................... 36

Vedlegg 02 Møter, intervjuer og telefonsamtaler ................................................................... 51

3

1 Innledning

1.1 Problemstilling

Oppgaven tar sikte på å evaluere og kvalitetssikre planprosessen til «Alta Nærsykehus».

Med utgangspunkt i dagens situasjon, evalueres planarbeidet som er gjort fra prosjektstart,

P0, og frem til kontraktsinngåelse av entreprenør, P1. For å begrense omfanget vil oppgaven

ta for seg delen av prosessen som omhandler brukermedvirkning.

Kvalitetssikring av planarbeidet, som er gjort med tradisjonell modell, gjøres deretter ved

testing opp mot RIBA / Bygg21 stegnormen, gjennom bruk av Plain Language Question

(PLQ).

I tillegg vil PLQ anvendes for å sette opp en teoretisk plan for prosessen fra P1 til

avslutningen av Bygget, på bakgrunn av den forhåndenværende dokumentasjon.

Effektmålet med oppgaven er å belyse forskjellene på tradisjonell planleggingsmodell og

RIBA, og lage en «mal» på hvordan man kan effektivisere brukermedvirkningen i fremtidige

prosjekter.

1.2 Bakgrunn

Planprosesser i bygg og anleggsbransjen er lange og omfattende. For å få et best mulig

resultat må brukerne involveres på et tidlig tidspunkt. Her kan det oppstå problemer når

rådgivere, entreprenører og arkitekter skal kommunisere ulike løsninger til personell uten

bakgrunn fra BA -bransjen. Tid og penger går tapt på grunn av ulik forståelse av terminologi

mellom teknisk og klinisk personell. Ulik forståelse av hvordan presenterte løsninger vil

fungere i virkeligheten, gjør at man må bruke mye ekstra tid på avklaring og overbevisning

av brukere. Faget «BYG-2201-BIM samhandlingsprosess» tar for seg denne problematikken.

Mye av grunnen til misforståelser mellom BA og bruker - personell er at man ikke får riktig

informasjon til riktig tid slik at man kan ta best mulig avgjørelser i byggeprosessen. I samtaler

mellom Finnmarkssykehuset HF og UiT har det blitt planprosessen til prosjektet «Alta

Nærsykehus» (ANS i det etterfølgende), og komme med forslag til hva som kunne vært gjort

annerledes. I tillegg skal det lages en mal på hvordan dette kan gjøres videre gjennom

byggeprosess, ved overtakelse og i forbindelse med drift og avvikling. Her skal studenten

bruke ulike verktøy for informasjonsinnhenting.

4

I arbeidet med prosjektet har studenten kommet i kontakt med flere nøkkelpersoner i

planprosessen til «ANS». Disse har vært positive og imøtekommende, og bidratt med

verdifull informasjon. Studenten har opplevd god oppfølging fra oppdragsgiver. Informasjon,

dokumentasjon herfra danner grunnlaget for denne oppgaven. I tillegg kommer faget «BYG-

2201-BIM samhandlingsprosess» og litteraturstudie.

1.3 Effektmål og resultatmål

1.3.1 Effektmål

Effektmålet med oppgaven er å belyse forskjellene på tradisjonell planleggingsmodell og

RIBA, og lage en «mal» på hvordan man kan effektivisere brukermedvirkningen i fremtidige

prosjekter. En vellykket oppgave vil øke bevisstheten rundt hvordan brukerne involveres,

hvordan løsninger presenteres, og hvordan prosessen dokumenteres. Studenten vil lære seg

fordelen ved bruk av BIM modell på et så tidlig stadium som mulig i en planprosess, i tillegg

til prosjektstyring, tidsbudsjettering og BIM prosess.

1.3.2 Resultatmål

Rapporten skal resultere i en evaluering av hvordan planprosessen for «ANS» har vært fra P0

til P1. Den skal gi et forslag til hvordan prosessen kunne vært gjort med bakgrunn i det

systematiske verktøyet for informasjonsinnhenting, PLQ og Stegnormen til RIBA og Bygg 21.

Rapporten vil også gi et teoretisk forslag til hvordan den videre prosessen vil kunne gjøres

med de samme verktøyene, med tanke på brukermedvirkning.

5

1.3.2.1 Tidsramme

Prosjektstart er mandag 30.10.17. Prosjektet skal være ferdig innen uke 21, 2018. Tidsrammen

er forskjøvet 2 måneder, for å ta høyde for 5 ukers opphold i mars / april.

1.3.2.2 Kostnader

Arbeidet med rapporten vil medføre små kostnader for studenten. Utgiftsposter vil være

transport til intervjuer lokalt. Dette dekkes av studenten selv. For å kunne løse oppgaven må

studenten ha tilgang til pc med internett, telefon og bibliotek. Dette finnes på UiT Campus

Alta

1.4 Begrensninger

BIM samhandlingsprosess er et stort fagfelt, som fortsatt er under utvikling og

implementering i BA – bransjen. Det har vært nødvendig helt fra utarbeidingen av oppgaven

å begrense omfanget av problemstillinger. I rapporten blir det derfor kun fokusert på den

delen av planprosessen i BIM som omhandler brukermedvirkning. Evaluering skjer fra punkt

P0 i prosessen til P1. PLQ fra stegnormen er også valgt ut for å spisse informasjonen inn mot

hvilken informasjon man trenger fra brukeren. Perspektiver som eier, utøvende og offentlig

er kun løselig nevnt, men ikke fokus i oppgaven.

6

2 Metode

For å få et best mulig innblikk i hvordan brukermedvirkningen har vært gjennom

planprosessen har det blitt brukt flere ulike metoder.

2.1 Møter

Ettersom oppgaven ikke var formulert fra oppdragsgivers side, men hadde bakgrunn i faget

«BIM Samhandlingsprosess» ble det brukt en del tid på møter mellom student, intern

veileder og oppdragsgiver. Disse ble brukt til å avklare og avgrense oppgaven, og skape en

felles forståelse av hva som skulle gjøres. I tillegg ble disse møtene brukt til utveksling av

relevant dokumentasjon av brukermedvirkningen. Møtene var hyppigst i starten av

prosjektet og avtok utover.

2.2 Dokumentasjonsgjennomgang

Studenten tar, med denne oppgaven, sikte på å kartlegge hvordan involveringen av brukerne

har vært, og hvordan denne har blitt dokumentert. En stor del av arbeidet har vært

gjennomgang av denne dokumentasjonen. Målet var å få en forståelse av hvilke verktøy som

var brukt for å involvere brukere som ikke nødvendigvis er profesjonelle i byggfag, hvilke

muligheter de har hatt til å komme med sine synspunkter underveis, og hvilke verktøy som

har blitt brukt for å visualisere løsningsalternativer.

Verktøyet «Plain Language Questions» er brukt for å hente informasjon til oppgaven. Dette

er nærmere beskrevet i kapittel 3.2

2.3 Intervjuer.

For å få førstehånds skildring av hvordan prosessen har vært er det gjennomført flere

personlige intervjuer. Intervjuobjektene er ledere av ulike delprosjektgrupper i prosjektet

(eks. rusbehandling, sengepost). I tillegg ble oppdragsgiver selv intervjuet for å få et samlet

overordnet bilde av prosessen. Dette har gitt verdifull informasjon.

7

3 BIM Samhandlingsprosess.

3.1 Bygnings Informasjonsmodellering

BIM er mer enn en 3D – modell. Mange tenker på BIM som et digitalt tegneverktøy og at en

BIM modell kun er en 3D representasjon av bygget slik det skal stå ferdig. Virkeligheten er at

modellen kan brukes som et langt kraftigere verktøy. Det kan brukes gjennom hele byggets

planlegging, konstruksjon, bruk og avvikling.

BIM, Bygnings Informasjons Modellering, er definert som «prosessen med å generere, lagre,

styre, utveksle og dele bygningsinformasjon på en interoperabel måte med mulighet for

gjenbruk» (R. Vanlande, 2008) Når BIM utnyttes i en prosess blir det et kraftig verktøy blant

annet til hjelp for Arkitekt (ARK) og Rådgivende Ingeniør Bygg (RIB). En mest mulig komplett

modell hjelper med visualisering av mulige løsninger i et simulert miljø. Dette kan gjøre det

langt lettere å identifisere mulige utfordringer knyttet til konstruksjon. BIM kan sees som et

skifte i måten byggeprosesser organiseres på, og krever integrering av alle interessentenes

roller i prosjektet. (Azhar, 2011). Prosessen krever og tillater samhandling med brukerne

tidlig i prosessen. Tanken er at utgangspunktet for all planlegging skal være én felles modell.

3D – modellering i seg selv er ikke noe nytt, men tilnærmingen til det i en BIM

samhandlingsprosess er annerledes. Her er ikke prosjektering, analyse og dokumentasjon

lenger adskilte prosesser (Strafaci, 2008) . Prosessen gjør det mulig å tilpasse modellen ut fra

brukernes tilbakemeldinger underveis i prosessen, og fortløpende simulere løsninger. Når

prosjektering, analyse og dokumentasjon kan gjøres parallelt kan man ofte kutte ned på

saksbehandlingstiden for endringene. Gevinsten ligger i at man investerer ekstra tid i starten

av prosessen, og slipper å gjøre det underveis.

BIM handler altså at all planlegging, utføring, bruk, forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) og

avvikling skal foregå i én felles modell.

3.2 RIBA – Stegnormen.

Royal Institute of British Architects, RIBA, lanserte stegnormen for byggeprosesser i 1964

(RIBA, 2017) Den har hatt noen mindre revideringer, men bygger i stor grad på samme

materiale som den gang. (Hughes, 2003). Siste versjon, som er i bruk i dag, kom i 2013.

8

Stegnormen er illustrert på Figur 1 på neste side. Den deler inn byggeprosessen i 8 steg; 00 –

Strategic Definition, 01- Preparation Brief, 02 – Concept Design, 03 – Development design,

04 – Technical Design, 05 – Construction, 06 – handover and Closeout 7 – In use. Til hvert

steg følger det med oppgaver for anskaffelser, planlegging og programmering. Disse kan

man velge blant, for å skreddersy planen mest mulig til enkeltprosjekter. (RIBA, 2017). Hvert

steg i prosessen leder til et beslutningspunkt, og man beveger seg ikke videre til neste steg

før man har nok informasjon til å gå videre. Neste steg baserer seg på svar fra forrige.

9

(RIBA, 2017)

FIGUR 1: RIBA PLAN OF WORK

10

Særlig i de første stegene krever denne normen stor grad av brukerinvolvering. I steg 00 og

01 må en avklare hva som skal til for å skape et høytytende bygg, som skaper verdi for

brukeren. Man involverer brukeren på et så tidlig stadium i planprosessen for å få en felles

forståelse av hva målet med prosjektet er. For et sykehus kan dette eksempelvis være

kortere rehabiliteringstid for pasienter (RIBA, 2017), bedre pasientflyt etc.

Resultatet av steg 00 skal være en «Strategic Brief». Tett samarbeid med bruker er

avgjørende for å levere en komplett brief til steg 01. Den kan eksempelvis omfatte en

vurdering av alternative tomter, fremtidige utvidelser, oppussing eller nybygg (RIBA, 2017, s.

5). Ikke alle brukere har erfaring fra BA bransjen. For å få et effektivt samarbeid er det viktig

å stille de riktige, lettfattelige spørsmål som gir den informasjonen man trenger. Dette er

nærmere beskrevet i kapittel 3.3. Får man mest mulig riktig informasjon vil dette hjelpe med

å visualisere løsningene i 3D – modellen, og skape en felles forståelse.

Målet med steg 01 er å skape en «Initiell prosjekt brief». Eksempler på det som vurderes her

er arealbehov, geografiske forhold, budsjetter og kostnad gjennom hele byggets levetid.

Prosjektmål kan settes basert på erfaringer fra lignende prosjekter. Dokumentet som brukes

her blir utgangspunktet for steg 02 konseptdesign (RIBA, 2017, s. 13).

RIBA legger vekt på mye brukerinvolvering tidlig i prosjektet. Brukerne involveres videre i

steg 03, 04 og 05. I disse stegene evalueres risiko for hele prosjektet, enkeltoppgaver,

prosjektprogrammet, ansvar fordeles og kostnader kalkuleres på nytt. Man lager

konstruksjonsstrategier og strategier for drift og vedlikehold. Brukerne har god erfaring fra

prosesser som har blitt gjennomført ved hjelp av stegnormen. Erfaringen er at det gir god

kvalitetssikring, og at gjentatt gjennomgang, risikovurdering og styring gir godt samarbeid

med prosjektgruppen og sikrer at prosjektet er på riktig spor (RIBA, 2017, s. 15).

Steg 06, 07 men også 00 er avsluttende steg i prosessen. Her skal brukeren/eier overta

bygget og ta det i bruk. De fleste oppgaver rundt overtakelse gjøres i steg 06, men noen må

vente til steg 07. Disse bekreftes i «Schedules of Services» (RIBA, 2017, s. 19) Som alle

foregående trinn har hver av disse tilknyttet spesifikke oppgaver med tanke på

brukerinvolvering, økonomi, kvalitetssikring etc. som skreddersys til hvert enkelt prosjekt.

11

Man gjør evalueringer om hvordan bygget fungerer i bruksfasen. Evalueringene tar

utgangspunkt i de målene som ble satt i starten av prosjektet. Dette vil hjelpe bruker, både

(for sykehus) de som jobber med klinisk og drift. Disse vil avgjøre om bygget svarer til

forventningene innledningsvis og om det fungerer som det skal. Disse evalueringene vil også

kunne brukes som «inndata» eller «strategisk definisjon» ved nye, lignende prosjekter som

erfaringsoverføring. Derfor regnes steg 00 ikke bare som det første steget i prosjektet, men

også som et erfaringsoverføringssteg til neste prosjekt (RIBA, 2017, s. 19)

RIBA har en prosedyre i stegnormen de kaller «Soft landing». Denne skal øke fokus på

utfallet av prosjektet for bruker/ eiers del. Det er viktig at dette er fokus helt fra begynnelsen

av prosjektet, og setter fokus på byggets ytelse i bruksfasen. Og krever at man følger opp

kunden etter overtakelse, for å assistere ved problemløsning. Dette gjør også

tilbakemeldinger og evaluering lettere. (RIBA, 2017, s. 19). For å vite at en har informasjon

nok til å gå fra ett steg til det neste bruker man verktøyet Plain Language Question. Dette er

en forhåndsdefinert sjekkliste der alle spørsmål må være tilfredsstillende besvart for at man

skal kunne gå videre til neste steg i prosessen.

3.3 PLQ – Plain Language Question.

Plain Language Question, PLQ, et verktøy for å kommunisere byggherre og brukers

omfattende informasjonsbehov. For å finne svar vil leverandører og entreprenører bruke

data fra en rekke forskjellige steder. Blant annet fra BIM modellen.

Svarene på spørsmålene skal være så tilfredsstillende og gi nok informasjon til at

bruker/byggherre kan ta avgjørelsen om å gå videre fra et steg i prosessen til det neste (NBS,

2017b)

Erfaringsmessig vil informasjonsmengden øke jevnt ettersom prosjektet utvikler seg. På

enkelte områder kan den minke, ettersom spesifikke løsninger blir valgt, (eksempel; man

velger en type vinduer fra en bestemt leverandør). Det er derfor et nytt sett med spørsmål

til hvert av stegene i byggeprosessen. Spørsmålene er valgt ut ikke bare for at de skal være

lette å forstå for brukeren, men også for å gi mest mulig ensartede svar, som faktisk kan

brukes i byggeprosessen og videre til erfaringsoverføring.

12

PLQ beskriver kontraktsleveransene (se Figur 2), og bør inkluderes i oppdragsgivers

informasjonskrav, EIR (Employers Information Requirements). I en BIM – prosess brukes EIR

som grunnlag for anskaffelsesdokumenter. Dette skal informere entreprenører, konsulenter

og Mulige leverandører kan bruke dem i anbudsprosessen (NBS, 2017b, Avsnitt 5).

FIGUR 2: INFORMASJONSLEVERANSE MED PLQ

(BIM4M2, 2015)

13

For å gjøre PLQ mest mulig effektiv må det avklares på et tidlig stadium hvilket format

svarene på spørsmålene skal leveres i. Disse kravene dokumenteres i informasjonsplanen.

Prosjektgruppen vil besvare spørsmålene i PLQ og dele alle sine svar i et felles datamiljø, for

hvert enkelt steg i prosessen. Formatet på svarene som gis avhenger av hvilke spørsmål som

stilles. For hvert steg må byggherre i samråd med bruker godkjenne svarene for å avgjøre

om man kan gå videre til neste steg i prosessen (NBS, 2017b, Avsnitt 5).

Hvorfor PLQ? Utvikling av informasjon som kan deles og brukes om igjen for å bedre

beslutningstaking er et viktig element i BIM nivå 2 (se kapittel 3.4). Gjennom å implementere

en slik prosess kan man øke verdien av prosjektet og spare tid på beslutningsprosesser.

Dette verktøyet skal hjelpe til å bevare fokus på brukerens behov allerede fra første steg i

prosessen. Uten PLQ blir fokus ofte dratt mot regulatoriske og konstruksjonsmessige krav.

Målet med PLQ er å sikre at kundens behov forblir i fokus helt fram til prosjektslutt (NBS,

2017b, Avsnitt 5).

Ved bruk av PLQ er det viktig å forstå at det kun er ment som en måte å kommunisere

avanserte informasjonskrav på en lettfattelig måte. Svar vil komme som en kombinasjon av

data, dokumenter og geometri (modeller). Dette gjøres i henhold til prosjektets

informasjons manual (NBS, 2017b, Avsnitt 5).

PLQ er gjennomført for prosjektet ANS og ligger vedlagt. Spørsmålene i den er hentet fra

National Building Specification (NBS), og er valgt ut fra oppgave avgrensningen. Målet med

spørsmålene er å finne svar på hvordan involveringen av brukerne har vært i planlegging og

utforming, og gi et forslag hvordan de best kan involveres videre.

14

3.4 Bygg 21 - Norsk stegnorm

Bygg 21 er en samarbeidsorganisasjon mellom bygg og eiendomsnæringen og staten. Deres

mål er å realisere bygge og anleggsprosjektenes potensiale for produktivitet og bærekraft

(Bygg21, 2015). Bygg 21s oppdrag er gitt av kommunal – og moderniseringsdepartementet

(KMD), og finansieres gjennom Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK). Organisasjonen har selv

estimert at kostnadene ved bygg kan reduseres med opptil 20 prosent før 2020. Den skal

selv stimulere næringen for å realisere dette potensialet og gjøre næringen mer

kunnskapsbasert og effektiv. Eksempel på Bygg 21s oppdrag er hentet fra deres mandat

(2017 -19); «effektivisere næringens møte med myndighetene», «vurdere barrierer og

muligheter for bedre samhandling i næringen, og legge frem en oversikt over verktøy og

metoder for å effektivisere denne» og «bidra til grønn konkurransekraft i bygge og

eiendomsnæringen gjennom anbefalinger som stimulerer bygg med verdi for sluttbruker og

omgivelsene» (Bygg21, 2015, s. 2)

3.5 Fasenormen «Neste Steg»

Den norske fasenormen (Figur 3) er ikke veldig ulik RIBAs stegnorm som er beskrevet i

kapittel 3.2. Bygg 21 kaller det en fasenorm, men referer til de forskjellige fasene som steg.

I likhet med RIBA er det et rammeverk som beskriver hele byggeprosessen fra

ideen/behovet oppstår, til bygget skal rives. Bygg 21 sin inndeling har en annen

nummerering og et eget trinn for avvikling av bygget.

Den største forskjellen på RIBA og Bygg21 er inndelingen i 4 perspektiver; eier, bruker,

utførende og offentlig. Oppgaven er direkte knyttet til en kombinasjon av de to normene,

ettersom PLQ er knyttet til fasene i RIBA, mens avgrensningen er et perspektiv i Bygg 21.

Overordnet er de to ganske like, selv om RIBA er noe mer detaljert.

15

FIGUR 3: FASENORM BYGG 21 "NESTE STEG" 2015

16

Hvis denne normen brukes i organiseringen av en byggeprosess vil den kunne bidra til å løse

en rekke problemer. Normen vil være en felles referanse som kan hjelpe til å unngå

misforståelser. Verdien ligger i å tvinge aktørene til å tenke langsiktig gjennom hele byggets

levetid. (Bygg21, 2015, s. 4).

3.5.1 Perspektiver i modellen

Fasenormens fire perspektiver skal hjelpe å holde riktig fokus gjennom hele prosessen. Disse

inngår i alle fasene og er retningsgivende for hvordan prosessen gjennomføres, og hva som

dokumenteres. (Bygg21, 2015, Avsnitt 2.1).

Eierperspektivet – investeringstiltaket skal tjene penger. Eier setter i gang hele prosjektet, og

har ansvar for finansieringen og eier det ferdige resultatet. Han må godkjenne overordnede

beslutninger og disponerer bygget til slutt. Ofte vil eier ha rolle som forvalter i steg 7,

«bruk». Hans informasjonsbehov er av mer forretningsmessig karakter, men trenger også

info for å kunne ta riktige beslutninger med tanke på miljø og sosiale hensyn. Dette

perspektivet kan variere mellom kort og lang sikt. Noen vil kanskje selge bygget umiddelbart,

mens andre vil eie lenge og leie ut. I siste tilfelle vil interessen være stor for steg 7. I dette

perspektivet vil oppgavene være rettet mot å skaffe den informasjonen eier trenger for å ta

de riktige forretningsmessige beslutningene. (Bygg21, 2015 , Avsnitt 2.1.1).

Bruker (her leger sykepleiere og driftspersonell) – skal løse et problem eller tilfredsstille et

behov. Bruker er en samlebetegnelse på alle sluttbrukerne i et bygg (se begrepsforklaring).

Bygg 21 mener her sluttbrukeren, som jobber, drifter, underviser, pleier, handler eller på

annen måte bruker bygget. Brukeren er avhengig av at bygget fungerer optimalt, og har

interesse av dette forblir fokus i prosessen. Fasenormen kan tilpasses forskjellige

ansvarsfordelinger mellom bruker og eier. Oppgavene som angår bruker er plassert i dette

perspektivet, uavhengig av hvem som er ansvarlig for å dem. Tradisjonelt er bruker kun

involvert i de første fasene i prosjektet for å avklare hvilke behov de har. Fasenormen tar

sikte på å åpne for en mer langvarig involvering gjennom hele prosjektet (Bygg21, 2015,

Avsnitt 2.1.2).

17

Utøvende – sikre produktivitet og effektivitet – avhengig av info. Med utøvende mens dem

som utfører utredning, prosjektering og bygging. Her ser man på prosjektet som et

produksjonsapparat som effektivt skal oppnå et optimalt resultat. Oppgavene her avhenger

av informasjonsflyt og smidig samspill mellom partene. Aktører her kan være entreprenører,

leverandører arkitekter tekniske rådgiver etc. Kompleksiteten her øker nærmest daglig,

fasenormen er framstilt uten detaljer ettersom det er nærmest umulig å gi et utfyllende

bilde. For å tilpasse seg alle entreprisemodeller sier normen ikke noe om hvem som gjør hva,

men påpeker kun hva som må gjøres. På den måten står aktørene fritt til å bruke egne

modeller. Som oftest opererer aktørene her med korte tidsperspektiver, men en står fritt til

å lage kontrakter med lengere perspektiv (eks. driftsansvar). På denne måten får en flere til

å tenke langsiktig i prosjektet. (Bygg21, 2015, Avsnitt 2.1.3).

Offentlig – sikre at prosjektet holder seg innenfor definerte grenser, lover og regler. Alle

aktørene i byggeprosjektet er forpliktet til å vise hensyn til miljø og omgivelser, uavhengig av

stegnormen, og oppgavene her manifesteres i Plan og Bygningsloven (PBL), tekniske

regelverk og offentlige godkjenningsprosesser. Selv om aktørene ikke nødvendig vis er en del

av prosjektet tar de avgjørelser som er avgjørende for resultatet. For å oppnå et godt

resultat er det viktig å sikre god infoflyt også denne veien (Bygg21, 2015, Avanitt 2.1.4).

3.6 Bew-Richards – Nivåmodell for BIM

Til slutt i dette kapittelet må Bew-Richards (Figur 4) modell for utviklingsnivå av BIM nevnes,

ettersom den brukes i vurderingen av planprosessen til ANS. Her er den beskrevet

overordnet, og hva de forskjellige nivåene innebærer. (Mordue, 2016)

BIM har forskjellig betydning for forskjellige folk, og det er vanskelig å spikre en entydig

definisjon. Mark Bew and Mervyn Richards lagde i 2008 en modell for «modenhet» i BIM.

Modellen er lett gjenkjennelig og et nyttig verktøy for flere aktører i et prosjekt. På

leverandørsiden (produsent og konsulent etc.) gir den en forståelse av hva en skal levere og

hvilken kompetanse som forventes.

På Byggherre/ «kunde» - siden får man en forståelse av hva leverandørene kan levere.

Modellen hjelper med andre ord til å lette kommunikasjon og forventningsavklaring.

18

Modellen brukes til å avgjøre hvilket nivå en er på i dag, men ettersom den inneholder

dokumentasjon om hvilke standarder en følger i de ulike nivåene gir den guide om krav for

fremtidig utvikling. Modellen er utviklet i Storbritannia, og standardene er derfor britiske.

Her følger en kort intro til de ulike nivåene (Mordue, 2016).

Nivå 0. Dette er starten. Dette nivået defineres som «CAD uten styring». Dette er fortrinnsvis

2D tegninger som deles enten i papirformat eller PDF. Regelen er at grunnleggende

prosjektinformasjon kommer fra mange forskjellige kilder.

FIGUR 4: BEW-RICHARDS NIVÅMODELL

Nivå 1. På neste tar man i bruk en kombinasjon av 2D og 3D i henhold til PAS 1192. i tillegg

bruker man verktøy for å opprette et felles datamiljø.

Nivå 2. Dette nivået beskrives som samhandlings – BIM, og er det nivået alle offentlige

byggeprosjekter i Storbritannia har hatt krav om å nå innen 2016 (ref. forelesning). På dette

nivået er all modellinformasjon delt i ett felles datamiljø, med en enhetlig struktur. PAS 1192

- 5 :2015 spesifiserer sikkerhetskrav i digitale, konstruerte miljø, og avgjør sikkerhetsnivået

ved samarbeid gjennom hele prosessen. PAS 1192-2:2013 fokuserer på leveransene av den

digitale informasjonsmodellen som er generert under prosjektering og konstruksjon. Her

inkluderes nødvendige definisjoner og spesifikasjoner (Mordue, 2016).

Nivå 3. Dette nivået ligger et stykke inn i framtiden. På nivå 3 jobber alle aktører i en, felles,

delt skybasert modell i sanntid. Alle prosjektleveranser er integrerte, i tillegg til at den er

koblet med framdriftsplan og budsjett. (Mordue, 2016).

(BIMThinkspace, 2009)

19

I jobben med denne oppgaven har studenten opplevd at personer i ANS – prosjektet har

blandet sammen BIM – nivå og dimensjonen i modellen. Mens BIM - nivå referer til Bew &

Richards, referer 3D, 4D og 5D til dimensjonen dybde, tid og kostnad. Det er ikke uvanlig å

gjøre denne forvekslingen, men det finnes eksempelvis ikke noe BIM nivå 5 (Mordue, 2016).

4 Alta Nærsykehus

4.1 Prosjektet

Alta Nærsykehus (Figur 5) er en utvidelse av det

eksisterende tilbudet i Alta, og skal stå for en

betydelig utvidelse av helsetilbudet i Vest –

Finnmark og vil ta imot pasienter fra store

områder som Kautokeino og Loppa. Med et

areal på 5000 m2 vil resultatet av dette

prosjektet bidra til økt desentralisering av

spesialhelsetjenester, MR, CT og

ultralydundersøkelser. Det vil tilbys tyngre avrusning, fordelt på nybygg og ombygde arealer

(AltaNærsykehus, 2017)

I dette kapittelet vil studenten ta opp brukermedvirkningen slik den har vært fra starten av

prosjektet og fram til byggestart. For å få et mest mulig helhetlig bilde av prosessen har

studenten hatt flere møter med oppdragsgiver der dokumentasjon fra prosessen har blitt

overlevert. Gjennomgang av dokumentasjon har også vært en del av jobben med å skaffe

oversikt over en prosess som ligger flere år bak i tid. Fokus ligger på hvordan brukerne selv

opplevde involveringen.

I tillegg til dette har intervjuer med nøkkelpersonell i delprosjektgruppene vært av betydning

for oppgaven. Dette er fagpersoner, både kliniske og tekniske, som har vært involvert i

utviklingen av Delfunksjonsprogrammet (DFP) og deres innspill har vært retningsgivende for

utformingen av ANS.

FIGUR 5 ALTA NÆRSYKEHUS (Sykehusbygg, 2018)

20

4.2 Brukermedvirkning

Den første delen av brukermedvirkningen var ARK sitt krav om inndeling i

delprosjektgrupper. For hvert fagområde som det nye sykehuset skal inneholde, ble det

opprettet en gruppe. Gruppene bestod av blant andre leder, verneombud,

brukerrepresentant (for pasienter), tillitsvalgt for sykepleierne (for kliniske funksjoner) med

flere (Robert Kechter, Intervju 11. Januar, 2018).

Brukermedvirkningsprosessen begynte i februar 2015 da et nytt felles vestibyleanlegg skulle

lages. Her var hver delprosjektgruppe representert. Prosessen var ganske lik den som senere

ble gjort i de enkelte delprosjektgruppene, Fellesarealer (teknisk), Sykestua med fødestua,

Somatisk poliklinikk mv og Psykisk helsevern.

Hver gruppe ble, for sitt fagfelt og område «tvunget» inn i en skriftlig prosess, der målet var

å beskrive mest mulig av de behovene de hadde og hvilke funksjoner de forskjellige arealene

skulle fylle. ARK hadde en slags sekretærrolle i denne delen av arbeidet, og noterte innspill

og krav fra prosjektgruppa og hvilke problemer som skulle løses med nye arealer. Dette

arbeidet resulterte i et funksjonsprogram, DFP, beskrevet med ord.

Med utgangspunkt i DFP kunne ARK beskrive romprogrammet. Dette måtte så godkjennes

av brukergruppa, før det kunne lages et første utkast til tegning. Deretter fulgte ett år med

tegning, møter og revidering til endelig tegning var klar. (Robert Kechter, Intervju 11. Januar,

2018)

Underveis i prosessen har gruppene opplevd problemer med ulik terminologi sier Bente

Brataas, delprosjektleder for etablering av medisinsk sengepost og føde- og barsel. De

opplevde at sykehusbygg, og prosjektgruppen hadde divergerende oppfatning av hva f.eks.

ei operasjonsstue var for noe. Sykehusbygg baserer seg på erfaringer fra tidligere prosjekter,

og egen standardkatalog, mens delprosjektgruppa baserer seg på egen erfaring fra

fagmiljøet. Mye tid gikk med til avklaring og spørsmål. (Bente Brataas, Telefonsamtale,

10.Januar.2018)

21

Arbeidet med delprosjektgruppene virket i starten vel skriftlig og hemmende på erfarne

prosjektledere i gruppen (Robert Kechter, Intervju 11. Januar, 2018), men etter hvert fikk

arbeidet verdi. Man ble etter hvert enig om «et felles språk» mellom ARK og

delprosjektgruppen. Dette lettet prosessen og alle fagområder fikk sagt sitt. De fikk følelsen

av å være med å programmere hvert rom. Ytterligere innspill til romprogrammet ble

kommunisert på programmet DRofus.

4.3 Visualisering

Gjennom hele brukermedvirkningsprosessen har det ikke vært mye bruk av 3D –

visualisering i BIM – modellen. Figur 6 viser en 3D walktrough ved hjelp av en «BIM Cave».

De kliniske delprosjektgruppene har i stor grad blitt presentert for 2D tegninger og utskrift

fra 3D/ BIM modell, for å visualisere ulike løsningsalternativ. På den tekniske siden har BIM –

modellen blitt brukt mer aktivt.

Frode Larsen er brukerkoordinator for alt av drift på ANS og har vært med i prosjektet siden

utviklingen av felles vestibyle. Han har jobbet på tvers av alle gruppene med utforming av

arealer, i tillegg til tekniske installasjoner og kliniske apparater. Han har opplevd aktiv bruk

FIGUR 6 EKSEMPEL PÅ 3D VISUALISERING BIM CAVE (COLLAPRIME. FOTO PETER DANIELSEN)

22

av BIM – modellen i brukermedvirkningsarbeidet mot «tekniske» brukere av ANS. I møte

mellom den tekniske delprosjektgruppa, entreprenør og ARK, har modellen blitt brukt til

visualisering og simulering. Et eksempel er installasjon av et CT apparat som må ut etter 10

år. Dette var ikke tatt med i betraktning, under utforming av dører. Problemet ble

identifisert og simulert i modellen, og løsningen ble å endre utforming på dører og flytte én

vask. (Frode Larsen, Intervju, 23. Januar 2018).

De kliniske arbeidsgruppene har fått lite visualisering i 3D modellen. Her ble det brukt mest

2D plantegninger og utforming av enkeltrom i 3D bilde, eks. i PDF format. Lite simulering og

«walktrough» har blitt gjort med disse delprosjektgruppene. Dette er for det meste klinisk

personell, uten erfaring fra BA eller lignende bransjer. Det kan være vanskelig å visualisere

hvordan bygget faktisk blir seende ut fra slike grensesnitt. Ikke alle har et forhold til hvor

mye for eksempel 60 m2 er. Dette kan ha vært medvirkende til at mye tid gikk med til

spørsmål og avklaring (Frode Larsen, Intervju, 23. Januar 2018).

4.4 Brukerinvolvering P0 til P1. Evaluering.

De studenten har vært i kontakt med i forbindelse med denne oppgaven har alt i alt vært

fornøyd med graden av brukerinvolvering i prosjektet ANS. Likevel finnes det noen punkter

der ting kunne ha vært gjort annerledes.

P0 er det punktet i prosessen der ARK og rådgivere er kontrahert. Problemstillingen i

oppgaven går ut på å evaluere prosessen fra P0 til P1, men i samråd med oppdragsgiver har

studenten inkludert en del av det som skjedde også før P0. P1 er punktet der entreprenørene

er kontrahert og byggingen starter (Espen Suhr muntlig 06. Januar2018).

Til tross for at forprosjektrapporten sier at «… BIM modellen skal brukes som redskap for

bedre oppgaveforståelse og innsyn, koordinering kommunikasjon og kvalitetssikring …» har

den blitt lite brukt til visualisering i brukermedvirkningsprosessen. De kliniske

delprosjektgruppene har fått forslag til løsninger presentert på 2D plantegninger, og 3D

bilder av hvordan de forskjellige rommene vil fremstå. (Robert Kechter, Intervju 11. Januar,

2018). Ettersom dette er personell uten erfaring fra tekniske bransjer kan denne måten å

presentere løsning på være vanskelig å forstå, og jobben med å overbevise bruker om at

23

(DocPlayer, 2012)

disse løser deres problemer, kan bli unødvendig omfattende. En «walktrough» på et tidlig

stadium vil kunne skape en felles forståelse mellom rådgiver (ARK og RIB) og bruker, og kan

spare mye tid på avklaring og spørsmål. Figur 6 side 21 viser et eksempel på hvordan dette

kan gjøres. Når denne forståelsen er bragt i stand vil det bli lettere å identifisere problemer

og bli enige om løsning.

På teknisk side, har BIM modellen blitt brukt aktivt. Frode Larsen er fornøyd med måten

involveringen av den tekniske delprosjektgruppen har vært i planprosessen. 3D modellen ble

først introdusert for dem i konseptfasen, etter at Sykehusbygg hadde overtatt

arkitektansvaret fra «Ratio», og da på deres initiativ. Gjennom simulering i modellen ble

problematikken med CT – apparatet identifisert, og enkle endringer kunne gjøres i modellen,

heller enn å oppdage dem når bygget ble tatt i bruk (Frode Larsen, Intervju, 30.Januar.2018).

Et poeng med brukermedvirkning i en BIM – samhandlingsprosess er at brukerne involveres

på tidlig tidspunkt. Likevel er det viktig at dette skjer på riktig punkt i prosessen. Figur 7 fra

«Building Smart Norway» viser sammenhengen mellom arbeidsmengde og

påvirkningsmulighet i de forskjellige stegene i byggeprosessen. Den viser at man i en optimal

BIM - prosess flytter prosjekteringsprosessen, og med den brukermedvirkningen, til et

tidligere steg i prosessen.

FIGUR 7 TIDSPUNKT FOR BRUKERMEDVIRKNING (BUILDING SMART NORWAY)

24

Et problem en opplevde i prosessen med ANS var at brukerne ble involvert for tidlig. BIM –

modellen ble lagd med utgangspunkt i brukernes beskrivelse av behovene. I dette tilfellet

førte det til at man fikk for mange detaljer for tidlig. Etter som overordnede strategier og

rammer ikke var klarlagt før brukermedvirkningsprosessen gravde man seg raskt ned på

«stikkontaktnivå» (Espen Suhr, Muntlig, 06. Februar 2018) Ettersom prosessen går videre blir

det dyrere, og det krever mer arbeid å gjøre endringer.

Et problem med utnyttelsen av BIM – modellen i brukermedvirkningsprosessen er altså at

den ikke har blitt brukt tilstrekkelig inn mot de brukergruppene som faktisk trenger det

mest. Personell fra de tekniske fagområdene har erfaring fra BA – bransjen og kan lettere

sette seg inn i terminologien til ARK og RIB enn de kliniske fagmiljøene. Sistnevnte kan ha

hatt mer bruk for en visuell fremstilling i 3D enn den tekniske delprosjektgruppen.

25

5 P1 til avvikling av prosjektet

Det er mulig å bruke BIM modellen i de siste fasene av prosjektet se figur 6. Det kan være

mulig å spare tid og ressurser ved bruk av modellen sammenlignet med tradisjonell prosess.

I dette kapittelet vil studenten gi en anbefaling om hvordan modellen utnyttes videre i ANS

prosessen. Dette kan spare tid for byggherre, entreprenør og bruker. I kapittelet beskriver

studenten også kriteriene for at Informasjonsmodellen skal gå fra BIM (Building Information

Model) til AIM (Asset Information Model) som er brukerens måte å utnytte informasjonen i

bruksfasen.

FIGUR 8 PROSJEKTETS SISTE FASER

5.1 Fase 5 Build and Commission (Construction).

Dette er RIBA sitt navn på igangsettelsesfasen. Når man har kommet til dette punktet i

prosessen er det som regel produsert store mengder informasjon. Et av spørsmålene i PLQ

er hvordan BIM ledes og utnyttes i denne fasen. For at modellinformasjonen skal kunne

utnyttes maksimalt videre i de neste fasene må den være tilgjengelig for dem som har behov

for den. Og det må avklares tidlig hvem som faktisk eier den. I ANS – prosjektet er det

Finnmarkssykehuset HF som eier informasjonen som produseres underveis, men den lagres

på Sykehusbygg sine servere (Frode Larsen, Intervju, 30. Januar 2018). Det var ikke klarhet i

(BIMFix, 2016)

26

om denne informasjonen ville bli tilgjengelig for delprosjektgruppene også etter prosjektet,

til bruk i FDV – arbeidet, eller om den måtte kjøpes tilbake. I åpen BIM vil informasjonen

være tilgjengelig for alle som har bruk for det. En felles modell der alle jobber, oppdateres så

fort informasjonen produseres. Hvis dette er tilfelle kan driftspersonell planlegge med å

bruke modellen i senere faser.

For brukers del ville en tilgjengelig informasjonsmodell være et nyttig verktøy. Det vil være

mulig for bruker å følge utviklingen av prosjektet i sanntid. I dette prosjektet kunne en slik

modell gitt en bedre forståelse av hvordan bygget faktisk ville framstå, og bruker/ kunde vil

gjennom modellen visst når byggestart nærmer seg.

Informasjonen i modellen som brukes i dag er, ifølge Frode Larsen, svært pålitelig, men i

mangel på en felles standard har det vært problemer i samkjøringen mellom ARK og RIB

modellen, visualisert og tegnet i henholdsvis Solibri og Revit. Dobbelkoding gjorde for

eksempel at modellen viste to dører der det kun skulle være én. Slike problemer vil kunne

unngås med en felles modell, eller en fellesstandard for modellering.

5.2 6 Handover and closeout

Spørsmålene i PLQ fra denne fasen er laget for å gi mest mulig informasjon om hvilket

produkt som faktisk er levert. Hvilke endringer som er gjort fra opprinnelig plan, hvordan

bygget fungerer, om det finnes en livssyklusplan for bygget, etc. Informasjonen man finner

ved å svare på PLQ vil kunne hjelpe til å komplettere BIM modellen og klargjøre den for bruk

gjennom hele prosjektets levetid.

Endringer som er blitt gjort må flagges og dokumenteres i modellen. De må være sporbare

slik at bruker kan planlegge sin aktivitet i bygget slik det faktisk blir.

Et av spørsmålene studenten har valgt fra PLQ er «How does a specific product/ element

perform». Svaret på dette får en etter en testperiode. I ANS – prosjektet er planen at dette

gjøres i skarpt adskilte steg. Først entreprenørens testperiode (EL, VVS etc.) Deretter sentral

drift (luft varme og kjøling). Når dette er gjort går bygget inn i en driftsfase med opplæring

av teknisk personell, bruk av nødstrøm osv. Klinisk utstyr startes opp og organisasjonen går

27

inn i en prøvedriftsfase på tre måneder, med enkelte pasienter der man tester pasientflyt og

portørtjenester.

Informasjonsmodellen bør nå kunne brukes som et verktøy i denne fasen. Om modellen

linkes til driftssystemet vil den kunne overvåke luftkvalitet, temperatur, og luftfuktighet i

forskjellige rom. Den kan kobles til adgangssystemet, slik at en kan teste hvor en kommer

seg inn med ulike adgangsnivåer. Den kan simulere brann og teste digitalt hvordan

rømningsveier vil fungere.

Sykehusbygninger i Norge har vanligvis 26 års levetid (Frode Larsen, Intervju, 23. Januar

2018). Om livssyklusplanen til bygget er integrert i modellen og synkronisert med tidsplanen

vil den kunne varsle hvilken status ulike elementer har, og når de eventuelt må skiftes ut.

Dette kan gjøre FDV – jobben mer forutsigbar, men det krever at FDV systemet («Plania») og

BIM modellen kommuniserer toveis. Hvis det ene ikke oppdaterer det andre vil systemene

raskt utdateres.

5.3 7 Operation and end of life (Use)

Dette er den siste fasen i RIBA plan of work, og tar for seg spørsmål knyttet til drift av bygget

fram til avvikling. For å kunne svare på disse spørsmålene trenges informasjon fra fase 6.

ANS skal etter planen ha jevnlige evalueringer etter at bygget er satt i drift. Resultater fra

disse evalueringene kan brukes til å utføre PLQ for drift og avvikling av prosjektet, men

spørsmålene er også ment til å «tvinge» fram en plan for avvikling av prosjektet.

Mest mulig informasjon, og en synkronisert tidsplan i modellen kan løfte prosjektet inn i 4D

(tid), 5D (Kostnad over tid) og 6D- BIM (bygningsdata, vedlikeholds manualer, as built, foto,

etc.) (Wikipedia, 2017).

28

6 Studentens anbefaling for mulig gevinstrealisering

Når byggherre overtar bygget fra

entreprenør vil en 6D BIM modell kunne

være til stor nytte. I en tradisjonell prosess

leveres bygget med en stabel av FDV

dokumentasjon, organisert i papirform eller

i en mappestruktur. Dette er tradisjonelt

statiske dokumenter, som er vanskelig å

finne i en stor mappestruktur.

En 6D BIM modell fokuserer på kostnadene

gjennom hele byggets levetid. 4/5 av kostnadene ligger i driftsperioden. I litteraturen

beskrives denne dimensjonen som «integrert BIM» eller «iBIM». Informasjonen som i 6D –

BIM skal bidra til å ta riktige beslutninger gjennom byggets levetid. Eksempel på data som

inkluderes i modellen er produsent av ulike komponenter, dato for montering, antall,

hvordan komponenten skal brukes for å fungere optimalt, energiklasse, oppgradering/

utskiftningsdata etc. (NBS, 2017a).

Verdien av en detaljrik modell viser seg i overtakelsen av bygget. Modellen gir en grafisk

framstilling av informasjonen og er synkronisert mot tidsplanen slik at den automatisk gir

beskjed om behov for vedlikehold/ oppgradering. Dette gjør det langt lettere å finne riktig

informasjon om objektene i bygget, og dermed planlegge vedlikeholdsarbeid framover i tid.

Dette sparer tid på innhenting av riktig informasjon, og skaper forutsigbarhet med hensyn til

driftskostnadene i fremtiden. Modellen oppdateres underveis i byggets levetid, ettersom

utbedringer og oppgraderinger gjøres. Slik kan modellen brukes til å sjekke byggets status,

og man kan ta beslutninger på bakgrunn av modellinformasjonen. (NBS, 2017a)

Gevinstrealisering er mulig for ANS selv om byggefasen er godt i gang. Modellen finnes, og

det må avgjøres hvor mye av FDV – informasjonen det er mulig for entreprenøren å legge

inn i den. Nytten for byggherre/ bruker ligger i at riktig informasjon følger hvert objekt i

modellen.

(Seljehaug, 2017) FIGUR 9 GEVINST

29

Et eksempel på lønnsomheten ved bruk av BIM i overlevering finner vi i en masteroppgave

fra Danmarks Tekniske universitet (Flemming, 2017). Her har studentene målt den direkte

gevinsten ved bruk av BIM – modell både i planarbeid og overlevering/drift. Prosjektet som

ble brukt i den casen, var Campus Nordsjælland ved UCC Nordsjælland. Dette var et om, - og

tilbyggsprosjekt på 65 mill. dkr. og 5500 m2. Her ble all FDV – dokumentasjonen levert i BIM

modell. Studentene beregnet en direkte gevinst for driftsherre på ni millioner som følge av

lavere driftskostnader og omkostninger for vedlikehold. I tillegg har de målt fordeler for flere

av aktørene i prosjektet (rådgivere, prosjektledelse, arkitekt etc.). De beregnet at som et

direkte resultat av modellbasert kontroll ble det spart 1,2 mill. på grunn av færre feil i

prosjektmaterialet.

For campus Nordsjælland 65 millioner / 9 millioner= 13,84%. Forholdstallet for ANS, som er

et prosjekt på 395 mill. vil en tilsvarende innsparing med modellkontroll være 54,69

millioner om det hadde vært en BIM-prosess helt fra starten.

Det er mulig å spare penger umiddelbart selv om ANS er kommet langt fram i

byggeprosessen. For å få til dette må entreprenøren motiveres økonomisk til å legge inn FDV

– informasjon (eksempelvis avgrenset til informasjon om dører, vinduer, el etc.) inn i

modellen underveis. Her kan man ta i bruk samarbeidskontrakter som for eksempel

«Alliance Contract Model», slik at entreprenøren tjener penger på å gjøre denne jobben.

Gevinsten får man gjennom lavere driftskostnader, ved bruk av modellen som en «digital

tvilling» av bygget, der man lett finner fram til informasjonen man trenger.

30

7 Konklusjon

I arbeidet med oppgaven har studenten dannet seg et inntrykk av hvordan

brukermedvirkningsprosessen har vært i prosessen med Alta Nærsykehus. Gjennom

dokumentasjonsgjennomgang, intervjuer av nøkkelpersonell i Finnmarksykehuset HF og

Plain Language Question, har det kommet fram at brukerne i stor grad har vært fornøyd med

måten de har blitt involvert på, men enkelte ting kunne vært gjort annerledes for å spare tid

og gjøre det enklere for brukerne å vite hvilken informasjon man trenger av dem.

Brukerne, her delt inn i kliniske og driftstekniske arbeidsgrupper, ble involvert svært tidlig i

prosessen, før man hadde overordnede strategier er klare. Dette gjorde at man gikk for raskt

opp på et for høyt detaljnivå i brukermedvirkningsgruppene. Dette har bidratt til frustrasjon,

ettersom samme detaljer ofte må planlegges flere ganger.

BIM modellen har ikke vært mye brukt i brukermedvirkningen i ANS. Den har blitt brukt til

visualisering for den tekniske delprosjektgruppen, mens de kliniske gruppene har sett 2D

tegninger på papir eller PDF. BIM modellen kunne i dette prosjektet vært utnyttet bedre for

å skape en felles forståelse av hvordan løsningene i bygget ville framstå, noe som igjen ville

lettet kommunikasjonen mellom byggfaglig og i dette tilfellet medisinsk personell.

Gjennom arbeidet med denne oppgaven har fordelene med bruken av BIM-prosess blitt

tydeligere. Den har potensiale til å gjøre dokumentkontroll langt enklere, og da spesielt med

tanke på FDV. Med modellbasert dokumentkontroll lar det seg gjøre å holde rede på

relevant informasjon. For at dette skal være mulig må det være felles forståelse og vilje til å

gjøre jobben med å legge inn informasjon og oppdatere modellen underveis i fasene i

prosjektet. For at dette skal fungere må det motiveres økonomisk gjennom

samarbeidskontrakter. Man trenger en felles forståelse om at dette er økonomisk lønnsomt.

Tid til nødvendig opplæring i digitale systemer er også en forutsetning for at dette skal

fungere. Får man dette til er det mulig å realisere gevinst gjennom tid og penger spart, både

for byggherre, bruker, rådgivere entreprenører, arkitekter og leverandører.

31

8 Veien videre

Gjennom arbeidet med oppgaven har studenten fått innblikk i fordelene og utfordringene

med BIM. Det er i ferd med å utvikle seg fra å være et 3D tegneverktøy til å bli en mulighet

for å sammenfatte alle aspekter ved et bygg i én og samme modell. For at dette skal fungere

må en ha alle aktører med, og tid må settes av til nødvendig opplæring. Transparent

samarbeid, der alle har mulighet for å tjene penger er nødvendig. Den finske Alliance –

modellen for kontrakter gir en slik mulighet.

Til videre arbeid oppfordres:

- Innarbeide en mentalitet om at modellen skal brukes som hovedkilde for

bygningsinformasjon gjennom hele byggets levetid.

- Jobbe med entrepriseformer og samarbeidskontrakter

- Jobbe med én felles BIM – modell

- Gjøre BIM modellene så detaljrike som nødvendig og synkronisere dem med FDV

-planen.

- Kontraktfeste BIM modellen som bærer av FDV – informasjon ved overlevering

Studentens forslag til fremtidige oppgaver er å lage en BIM modell med det innholdet og den

detaljrikdommen som beskrives i denne oppgaven. Dette vil hjelpe til å få klarhet i praktiske

utfordringer, og omfanget av å lage en fullverdig informasjonsmodell. Fremdriften i

skoleoppgaven kan linkes til modellen og brukes som framdriftsplan i forprosjektet.

BIM er et vidt begrep med mange forskjellige forklaringer. En slik oppgave vil kunne gjøre

begrepet mer håndgripelig, slik at det blir lettere å bruke det når en kommer ut i virkelige

prosjekter.

32

Begrepsforklaring, definisjoner og forkortelser

ANS Alta Nærsykehus ARK Arkitekt BA Bygg og Anlegg BIM Bygningsinformasjonsmodellering BIM – Modell Hele informasjonsmodellen, med alt av dokumentasjon linket inn, må

ikke forveksles med 3D – modell som i denne oppgaven kun refererer til selve digitale modellen

Bruker Sluttbruker av et bygg. I kap 3 brukes det om kunden/ klienten som

bestiller bygget. BS1192 Britisk Byggestandard Bygg 21 Samarbeid mellom bygg og eiendomsnæring og statlige myndigheter

for å sikre prosjektrealisering med tanke på. Produktivitet og bærekraft

CAD Computer Aided Design EIR Employers Information Requirements, dokument som beskriver

hvilken informasjon byggherre trenger fra eget Team og leverandører. Høytytende Bygg Bygg som server bruker optimalt gjennom hele byggets levetid Klinisk personell Ikke – teknisk personell, eks leger, kirurger, psykisk helse NBS National Building Specification OU Organisasjonsutvikling P0 Startpunkt for planprosessen i et byggeprosjekt P1 Punkt i prosessen der entreprenør er kontrahert og byggearbeidet

starter PAS 1192 Rammeverk for digital informasjonshåndtering for BIM nivå 2

33

PBL Plan og Bygningsloven PLQ Plain Language Question RIB Rådgivende ingeniør Bygg RIBA Royal Institute of British Architects sin stegnorm. Slack Digital samarbeidsplattform for kommunikasjon og fildeling. Stegnorm RIBA sin inndeling av byggeprosessen i 8 steg.

Figurliste

Figur 1 RIBA plan of Work .......................................................................................................... 9

Figur 2 Informasjonsleveranse med PLQ ................................................................................. 12

Figur 3 Fasenorm Bygg 21 "Neste Steg" 2015 .......................................................................... 15

Figur 4 Bew-Richards Nivåmodell ............................................................................................ 18

Figur 5 Alta Nærsykehus .......................................................................................................... 19

Figur 6 Eksempel på 3D Visualisering BIM Cave (Collaprime. Foto Peter Danielsen) .............. 21

Figur 7 Tidspunkt for brukermedvirkning (Building smart Norway) ........................................ 23

Figur 8 Prosjektets siste faser .................................................................................................. 25

Figur 9 Gevinst .......................................................................................................................... 28

34

Kilder

AltaNærsykehus. (2017). Alta Nærsykehus. Hentet fra https://finnmarkssykehuset.no/om-oss/prosjekt-alta-nersykehus

Azhar, S. (2011). Building information Modelling (BiM) Trends, Benefits, Risks and Challenges for the AEC

industry., 11(3). https://doi.org/10.1061/(ASCE)LM.1943-5630.0000127 BIM4M2. (2015, 30.01.). BIM4M2 Data article for PBC Today. Hentet fra https://bim4m2.co.uk/bim4m2-

data-article-for-pbc-today-jan-2015-by-steve-thompson/ BIMFix. (2016, 20.07.2016). BIMFix Framework for Shared Model Establishment. Hentet fra

http://bimfix.blogspot.no/2016/07/uk-bim-level-2-detailed-explanation.html BIMThinkspace. (2009, 10.05.2016). EPISODE 23: STAKEHOLDERS’ ROLE IN MACRO BIM DIFFUSION.

Hentet fra http://www.bimthinkspace.com/bim-maturity/ Bygg21. (2015). Veileder for fasenormen. Hentet fra

http://www.bygg21.no/contentassets/974fd13545354595954fed799d1627b4/veileder-for-fasenormen-neste-steg.pdf

DocPlayer. (2012, 30.05.2012). BiM implementering og tekniske effekter. Hentet fra

http://docplayer.me/4166214-Bim-implementering-tekniske-effekter.html Flemming, V. (2017). BIM hos driftsherre og byg- og driftsherreradgiver (Mastergrad). Danmarks Tekniske

Universitet, Nordsjælland. Hughes, W. P. (2003). A comparison of two editions of the RIBA Plan of Work. Hentet fra

http://www.emeraldinsight.com/doi/full/10.1108/09699980310502919 Mordue, S. (2016, 11.06). Explaining the levels of BiM. Hentet fra

http://www.bimplus.co.uk/management/explaining-levels-bim/ NBS. (2017a, 10.07.2017). BIM dimensions - 3D, 4D, 5D, 6D BIM explained. Hentet fra

https://www.thenbs.com/knowledge/bim-dimensions-3d-4d-5d-6d-bim-explained NBS. (2017b, 08.11.2017). What are Plain language questions (PLQs)? Hentet 15.02.2018 fra

https://www.thenbs.com/knowledge/what-are-plain-language-questions-plqs R. Vanlande, C. N., C. Cruz. (2008). IFC and building lifecycle management., 18(1), 70-78. Hentet fra

https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0926580513001507#bb0295 RIBA. (2017). RIBA plan of work. Hentet fra https://www.architecture.com/knowledge-and-

resources/resources-landing-page/riba-plan-of-work

35

Seljehaug, J. I. (2017, 02.11.2017). Sparebank 1 Østlandet vurderer å hente penger, Hegnar.no. Hentet fra

http://www.hegnar.no/Nyheter/Boers-finans/2017/11/Sparebank-1-OEstlandet-vurderer-aa-hente-penger

Strafaci, A. (2008). What does BIM mean for civil engineers? Hentet fra

http://216.119.86.79/whitepapers/civil/What%20Does%20BIM%20Mean%20for%20Civil%20Engineers.pdf

Sykehusbygg. (2016, 27.10). Ny standardkatalog for sykehusbygg snart ferdig. Hentet fra

http://sykehusbygg.no/ny-standardromskatalog/ Sykehusbygg. (2018). Alta Nærsykehus. Hentet fra http://sykehusbygg.no/prosjekter/alta-naersykehus/ Wikipedia. (2017). 6D BIM. Hentet fra https://en.wikipedia.org/wiki/6D_BIM

36

Vedlegg 01 Plain Language Question

Plain Language Question (PLQ) for Alta Nærsykehus (ANS)

Alle svar på spørsmål begrenser seg til brukermedvirkningen for Sykestue,

Somatikk/poliklinikk, Rus/psykisk helsevern og drift og vedlikehold FDV.

Stage 0 Strategy

0/1 What is the information management Strategy?

Informasjon produseres hos enkeltpersoner og deles/ arkiveres på Drofus og Interaxo

(prosjekthotell) av enkeltpersoner. Interaxo brukes til internkommunikasjon, mens

Drofus brukes til kommunikasjon utad. Eventuelle oppdateringer og forslag fra bruker

gjøres ved at romfunksjonsprogram lastes ned, justeres og lastes opp igjen.

Oppdateringer, forslag og avklaringer, med tegninger foretas pr Mail og arkiveres

manuelt i Interaxo underveis.

Interaxo er har mulighet for ryddig og oversiktlig dokumenthåndtering. Det har ikke

blitt brukt til brukermedvirkning direkte i dette prosjektet, men det er en mulighet i

fremtiden.

Vurdering: For at dette skal være en integrert BIM – prosess må det helt fra starten

utarbeides en plan for hvordan informasjonen skaffes, dokumenteres,

systematiseres og deles. En felles skybasert software avklares, slik at man enkelt

kan finne den informasjonen man trenger, når man trenger den. Alle trenger ikke

tilgang til alt. Tilgangen begrenses av hvilken rolle man har i prosjektet. Dette er

avgjørende for beslutningspunktene utover i prosessen. Et viktig poeng er at man

kan jobbe direkte i et felles digitalt miljø, som gjør at all informasjon ligger

tilgjengelig, og ikke må lastes opp av enkeltpersoner. Software for modellering må

avklares, og input fra brukermedvirkningsgruppene, mandater etc. må enkelt

kunne linkes til riktig sted i modellen.

37

0/2 What does the Master plan require to be developed?

1. Fellesarealer – vestibyle, vaskerom, toalett, kantine, korridorer, personalrom,

kjøkken.

Spesielle lokaler

2. Sykestue, operasjonsstue, overvåkningsrom, spedbarn, enerom med sluser

(hygiene, omkledning), legevisittrom, lederkontor, toaletter, rom for røntgen MR

og CT, rekreasjonsrom, samtalerom, konferanserom, arbeidsrom for ambulant

psykiatrisk team, tekniske rom.

Vurdering: Her trengs det input fra brukerne, både klinisk personell og drift.

Det må skapes en felles forståelse av hva som skal foregå på ANS, hvilke typer

problemer som skal løses, og hvilke rom som trengs. ARK og RIB må arbeide

tett på brukermedvirkningsgruppene, og arbeidet dokumenteres systematisk i

ett felles system, der alle har tilgang.

0/8 Have the stakeholders’ needs been captured?

Ja. Brukergruppene samles og diskuterer sine behov. Arkitekt har en «sekretærrolle».

Delfunksjonsprogram (DFP) utarbeides skriftlig av arkitekt og brukes som

utgangspunkt for tilbakemeldinger. Brukerbehovene er samlet. Og kan videre brukes

til å lage romfunksjonsprogrammet.

Vurdering: Løsningen som ble valgt med å dele inn de kliniske og driftsmessige

delprosjektgrupper er en god løsning for å få kartlagt alle behov. På dette stadiet

har ARK og RIB kun en «sekretærrolle». Og noterer seg de behov brukergruppene

diskuterer og kommer fram til. Her er det en stor fordel at møtene skjer lokalt med

folk til stede. Inkl. ARK. Modellen ikke laget ennå.

0/9 Does the concept meet the stakeholders’ needs?

Konseptet bygger på krav fra brukergruppene. Det er laget på bakgrunn av brukernes

behov og møter disse. Justeringer og tilpasninger gjøres på bakgrunn av

tilbakemeldinger fra gruppene.

38

Vurdering: for å svare på dette spørsmålet må brukergruppene ha hatt en mulighet

til å gå gjennom og gi tilbakemelding på forslagene til løsning. Det hele er fortsatt

en teoretisk «øvelse», med beskrivelser av hvilke funksjoner som skal fylles, og

tilbakemeldinger på disse. Klinisk personell, uten teknisk bakgrunn, fikk kun

framlagt på papir/ PDF. En 3D – modell som viser overordnet arealbruk vil kunne

lette prosessen, men den bør ikke forelegges før overordnede planer er lagt. Slik

ungår man at man graver seg ned på detaljnivå for tidlig.

0/12 How will security requirements be met?

Sikkerhetskrav vil følges iht. Standard og behov for de ulike avdelingene. Det vil være

adgangskontroll med kortlesere til sensitivt teknisk materiell, medisiner, og

avdelinger med begrenset adgang. Utforming av rom skal ivareta personalsikkerhet i

forbindelse med utagerende pasienter.

(kilde RFP, romfunksjonsprogram)

Vurdering: Dette bør kunne visualiseres i BIM – modellen etter hvert. Som en del

av «3D – walk trough» bør det kunne legges inn adgangskontroll. Og simulere

hvordan man kommer seg inn med forskjellige adgangsnivåer, omveier mm. Når

modellen er klar kan flere simuleringer være mulig. Brann, rømning, hvordan finne

fram i bygget, utagerende pasienter etc. kan være eksempel på ting som kan

simuleres i en modell. På større bygg kan modellen brukes av de ansatte til å gjøre

seg kjent i bygget, både for å vite hvor ting er, men også med interaksjon med

servicefunksjoner i bygget. Eksempel på dette er dataspillfunksjonen på den nye

fløyen på Gardermoen

0/13 Have lessons been learned from previous projects?

Erfaringsoverføring fra tidligere prosjekter er sikret gjennom involvering av

Sykehusbygg. Disse bruker «standardromkatalog for sykehusbygg», som tar

utgangspunkt i nasjonale og internasjonale erfaringer i planleggingen av sykehus.

(Sykehusbygg, 2016)

39

Personell i brukergruppene har også erfaring fra tidligere prosjekter og deres erfaring

utnyttes i delprosjektgruppene. Erfaring fra sykehusbygging er et viktig kriterium for

ansettelse i rådgivergruppen. (Sykehusbygg, 2016)

Vurdering: Det ville lette prosessen å bruke standardiserte BIM – objekter fra

tidligere prosjekter. Dette gjelder både for medisinske og driftsmessige apparater,

og utforming av rom. På denne måten blir det lettere å velge utprøvde løsninger

som man vet fungerer. Dette kan igjen hjelpe til å overbevise brukerne om at de

løsningene som presenteres fungerer.

En katalog er et statisk dokument. Om man kunne hente oppdaterte BIM – objekter

fra lignende prosjekter får man oppdaterte, «levende» objekter. Dette vil spare

mye dobbeltarbeid og tid.

Stage 1 Brief

1/2 How are stakeholder (brukerne) needs captured?

Brukernes behov er fanget opp i DFP (delfunksjonsprogrammet), med forbehold om

tilbakemelding fra brukergruppene innenfor de forskjellige fagområdene i ANS.

1/3 Do the concepts being considered meet them?

Konseptene som vurderes bygger på DFP for å møte kravene fra bruker, men flere

detaljer må fortsatt avklares med delprosjektgruppene.

Vurdering: Når hovedstrukturen i prosjektet er ferdig vet man i grove trekk hvordan

bygget kommer til å se ut og hva man får. Så fort som mulig bør nå 3D – modellen

komme på plass. Brukermedvirkningen kan bli mye mer effektiv om man ikke har

for mange detaljer for tidlig.

40

1/13 How would the development look [early stage visualization] and development

control be convinced of the strengths of the development?

Det er lite visualisering for de kliniske gruppene på dette stadiet. Visualisering skjer

på 2D plantegninger.

Vurdering: En 3D BIM – modell må på plass så snart man har mottatt

tilbakemeldinger fra delprosjektgruppen, og overordnet strategi er klar. Det vil

gjøre det videre arbeidet langt enklere om modellen kan oppdateres underveis i

planprosessen.

1/20 What information do facilities managers need to manage the soft & hard utilities?

Hard: Ulike systemdører rundt om i bygget, ventilasjonssystem, fasiliteter for

renhold, sengevask og vaskeri for tøy, lagermuligheter, avfallshåndtering, spesialrom

(laboratorium, operasjonsstuer MR, CT Røntgen).

Soft: Systemer for adgangskontroll, varemottak, elektronisk bookingsystem (felles

rom), system for avfallshåndtering, rutiner på vedlikehold i ulike rom og bygget for

øvrig

Systemer for styring/ overvåkning av temp / luftkvalitet i ulike rom,

Vurdering: Informasjon om hvilke systemer man trenger må samles og

systematiseres tidlig slik at det kan linkes inn i modellen når den er klar.

1/27 What format shall the information be delivered to the client in?

Tegninger, planer og tilbakemeldinger mellom arbeidsgruppe og Arkitekt skjer

gjennom Drofus og Interaxo. Mindre avklaringer skjer pr. mail. Format er PDF, Doc

eller E-post meldinger. Dette varierer noe. Ut fra hvilke brukergrupper man

samarbeider med. Medisinsk teknisk og driftsgruppen presenteres for 3D BIM –

modell. (Revit, ArchiCad).

41

Vurdering: Ideelt sett skulle det blitt brukt ett system her. På denne måten lagres

all dokumentasjon fortløpende, den blir sporbar og man slipper «sensur» gjennom

at enkeltpersoner velger hva en vil laste opp til prosjekthotellet. Om man etter

hvert kan linke modellen til relevant informasjon, vil man slippe unna mye

dobbeltarbeid. Dette krever disiplin og krav om bruk av f.eks. Interaxo i hele

organisasjonen.

02. Concept

2/10 Can the client's BREEAM or LEED objectives be met?

Ja, Tilsvarende norske miljøstandarder. Skal være ISO 14001 godkjent, og bygges I i

henhold til passivhusstandard. Varmepumper skal brukes. Bygget skal ikke BREEAM

sertifiseres.

2/11 What targets are to be used for Post Occupancy Evaluation?

Overordnede mål er eksempelvis å sikre tilgjengelig tilbud med god kapasitet og

kvalitet. Det skal sikre effektiv drift, med en høy faglig standard som gir et fullverdig

tilbud.

En liste med overordnede mål og suksesskriterier er gitt i dokumentet Styremøte

Finnmarsksykehuset HF. 11. februar 2016

Et annet mål med sykehuset er å avlaste sykehuset i Hammerfest og samdrift med

organisasjonen her. Øvrige mål er mer generelle, som mer effektiv drift med tanke på.

personell og økonomi og moderne fleksible lokaler. Evaluering skjer hvert halvår de første tre

driftsårene, og deretter én gang i året. (Frode Larsen, Intervju, 23. Januar 2018).

Til Referanseliste: Styremøte Finnmarsksykehuset HF. 11. februar 2016

Vurdering: Når målene for evaluering skal settes må dette gjøres med bakgrunn i data fra

modellen.

42

2/12 Has the aftercare process been outlined?

Disse planene utarbeides av Hovedentreprenør «Harald Nilsen». Og legges inn i FDV

systemet, «Plania» etter at entreprenør har hatt opplæring i dette.

Vurdering: disse planene burde vært linket til modellen, slik at man enkelt kan få

tilgang til livssyklus opplysninger til objektene, bestille deler til utskiftning og få

opplysninger om når de kan ventes levert. Kostnad bør å gå herfra og inn i

budsjettene. Alt gjøres direkte i modellen.

2/20 How will any client specific performance needs be met?

Spesifikke brukerbehov blir møtt med utforming basert på DFP fra

planleggingsgruppene. Utformingen er fortsatt med forbehold om endring av detaljer

etter tilbakemelding fra brukergruppene

Vurdering: Tilbakemeldingene fra delprosjektgruppene må linkes i modellen til de

delene av bygget det gjelder. Hvis denne dokumentasjonen er lett tilgjengelig i

etterkant vil det være enkelt for FDV – personell og finne ut hvorfor ulike deler er

utformet som de er. Dette kan hjelpe til å ta hensyn til rommenes funksjoner og

tilpasning til hverandre dersom bygget skal videreutvikles i fremtiden.

43

2/21 How will special presentation needs be met (e.g. to stakeholders and approvers)?

Det er ikke definert noen spesielle presentasjons behov fra brukersiden. I idéfasen

ble det for det meste brukt plantegninger. 3D modeller ble ikke presentert før i

konseptfasen, og da først etter at Sykehusbygg hadde overtatt for Ratio. Det ble gjort

på Sykehusbygg sitt initiativ. Det var kun teknisk personell som fikk presentert

modellene. Klinisk har kun sett tegninger.

Vurdering. Dette bør avklares tidlig. For å visualisere løsninger på en effektiv måte,

bør 3D modeller brukes I en tidlig fase. Dette gjør det enklere for klinisk personell å

se for seg løsninger, endringer kan gjøres raskt og man slipper å bruke ekstra tid på

avklaring og spørsmål. Misforståelser kan unngås med visuell modell for personell

som ikke kjent med terminologi fra BA -bransjen. Et eksempel er begrepet om areal

der det har vært diskusjoner i denne prosessen. Man kan komme langt raskere til

enighet om alle har et felles visuelt bilde av hvordan rom blir seende ut.

2/24 Are there any deviations from the brief or proposals to improve it EG with respect

to the use of client standard BIM objects?

Det finnes ikke standardiserte BIM – objekter fra brukernes side. Eventuelle

standardobjekter er dem som hentes fra produsentens produktkatalog.

03. Definition

3/4 Is the design developed to demonstrate detailed proposals for planning & spatial

arrangements?

Designen gir detaljerte forslag til hvordan man disponerer arealet, og viser hvordan

ulike «nøkkelarealer» (eks. rusbehandling og psykiatri) er plassert i forhold til

hverandre.

Dette er vist for brukerne gjennom plantegninger og 3D – Bilder av de forskjellige

romtypene.

Vurdering: En visualisering ville være en god måte å skape et felles bilde, og en

felles forståelse av hvordan rommene vil fremstå i virkeligheten.

44

Etter hvert som BIM – modellen tar form bør den linkes til fremdriftsplanen,

modellen går da fra 3 til 4D med tid som den fjerde dimensjonen.

3/11 Will the development perform as specified by client’s requirements, including

design, construction and operational budgets?

Sykehuset er designet på bakgrunn av DFP for å yte ut fra brukernes krav. Det er

foretatt modellbaserte simuleringer for å demonstrere at modellen vil yte ut fra

kravene. Eksempelvis plassering av CT maskin, og tilpassing av dører Frode Larsen,

Intervju, 23. Januar 2018)

3/12 Have lessons learnt from prior projects been acted upon?

Erfaringer fra Sykehusbygg HF «standardromkatalog for sykehusbygg» har blitt lagt til

grunn i utformingsarbeidet, rådgivergruppen er satt sammen av folk med erfaring fra

sykehusbygging, og brukernes erfaring har blitt brukt aktivt i planprosessen.

3/19 Is the design safe to use?

«3D walk -trough» har blitt gjort av brukergruppen for med tek og drift

04. Design

4/6 Does the design meet the FM’s needs e.g. access, adaptability, cost, information on

the basis of design, accommodation etc.?

Designet er laget på bakgrunn av anbefaling fra delprosjektgruppa. Her sitter også FM

(Facility Manager/ driftsansvarlig). Han kan imidlertid ikke hente driftsopplysninger ut

fra modellen.

Vurdering: Modellen er ikke klar for FDV – bruk. Optimalt sett vil modellen kunne

kobles til FDV – programmet. Disse bør ha en toveis kommunikasjon, slik at

modellen kan motta og sende informasjon til FDV - programmet. På denne måten

ungår man modellen utdateres. Dette er en stor fordel om modellen skal kunne

brukes i FDV.

45

4/8 Is there a means of controlling distribution of documents?

All dokumentkontroll flyt og tilganger styres på Interaxo, og tilgang styres ut fra

hvilken rolle man har i prosjektet. Her ligger all brukermedvirkningsdokumentasjon,

tegninger og modeller. Ansvaret for å laste opp informasjon ligger hos Sykehusbygg,

Finnmarkssykehuset HF kan opprette saker. Brukerne (teknisk og klinisk) har også

tilgang.

Vurdering ref. punkt. 0/1

46

Stage 05 Build and Commission.

5/1 How will BIM be managed and exploited (utnyttet) in this project?

Forklaring: “A contractual BIM execution plan and protocol for the project defining

different levels of design maturity for each project phase, who will develop the

content, to what standards, who will be authorized to use it, for what purpose, how it

will be coordinated, who will own what and how information incompatibilities shall

be resolved. This is to include the means and protocols for the communication of

information between parties.”

Dette kan være et problematisk punkt ettersom Finnmarkssykehuset HF eier

informasjonen som produseres underveis, men den er lagret på Sykehusbygg sine

servere.

Oppdragsgiver mener at dette ikke vil være et problem, og at Finnmarkssykehuset HF

eier all informasjon til slutt.

Informasjonen om hva som er produsert og hvorfor er svært nyttig i FDV –

sammenheng. Den bør være tilgjengelig direkte i en felles modell. Men slik det er

vil den muligens måtte kjøpes av Sykehusbygg i etterkant. Dette er noe som burde

vært avklart på forhånd. En mulighet kunne vært å legge dokumentasjonen på

Finnmarkssykehuset HF sine servere og la dem være tilgjengelig for sykehusbygg

derfra.

Her kommer begrepet FDVU inn. Det står for «Forvaltning, Drift Vedlikehold og

Utvikling». Hvis man skulle kunne utnytte modellen som en «digital tvilling» senere

må det være avklart fra starten hvem som eier informasjonen, og hvor den kan

hentes. Slik kan relevant personell planlegge må bruke modellen, lære seg

nødvendig software og være klar til å ta den i bruk så snart de får den overlevert.

47

5/3 How will the client be consulted with respect to detailed changes (mindre avvik) to designs during construction?

For brukermedvirkning underveis i byggeprosessen blir det arrangert brukermøter

annenhver uke. Her er representanter fra de ulike de forskjellige fagområdene med.

Det er representanter fra teknisk drift, klinisk, psykisk helsevern/ rus, og IKT.

Det det legges stor vekt på brukernes tilbakemelding underveis.

Vurdering: Mindre avvik i konstruksjonsprosessen bør kunne dokumenteres av

fagarbeider direkte. Dette kan gjøres med personlig mobiltelfon. Forutsetninger for

dette er at det er enkelt å gjøre (eks. ta bilde av endringen, kort beskrivelse og laste

den direkte opp i BIM – modellen, evt. med godkjenning fra formann) Dette krever

også tillit til fagarbeiderne. De må føle at de har frihet til å gjøre mindre praktiske

endringer for å sikre framdrift. I åpen BIM vil kunden/ brukeren kunne se

endringene etter hvert som de gjøres. Ved større endringer, som påvirker bruken

av bygget bør bruker konsulteres. Da må endringsforslaget være klart i 3D

modellen, slik at det blir enkelt for bruker å visualisere endringen.

5/4 How will client witnessing of commissioning (igangsettelse) work be scheduled?

Med en integrert BIM – modell vil tidsplanen være linket til modellen. Invitasjon til

brukermedvirkning i starten av byggefasen vil da kunne skje gjennom modellen.

Det vil også være mulig for kunde å følge framdriften i sanntid, og vite når

byggestart nærmer seg.

5/6 How accurate will the information be?

Modellen er foreløpig svært pålitelig, men det det er problemer i samarbeid mellom

ARK – modellen i Solibri og RIB – modellen i Revit. I mangel på en felles standard

fører oppstår det en dobbelkoding (eksempelvis vises det to dører der det skulle vært

én).

Vurdering: For at modellen ikke skal utdateres med en gang må den kunne snakke,

ikke bare sende, men også motta informasjon fra FDV - systemet. Den må altså

kunne oppdateres automatisk begge veier i en åpen BIM.

48

Sporingsbrikker er på vei inn i FDV – sammenheng. Disse skal gjøre det mulig å

spore materiell (eks. senger) i bygget. Hvor det er og hvilken status den har. De kan

også brukes for å oppnå god pasientflyt (for guiding omkring i bygget). Dette er noe

en BIM – modell bør brukes til, men det krever at den er oppdatert og presis.

Stage 06. Handover and Close Out

6/3 What changes have been incorporated (innlemmet)?

At det gjøres endringer fra opprinnelig plan I et så stort prosjekt er uunngåelig. Alle

større og mindre endringer må logges, dokumenteres og flagges. For å gi BIM -

modellen størst mulig pålitelighet i FDV arbeidet. Endringer må flagges og varsles,

slik at bruker kan planlegge bruken av bygget slik det faktisk blir. Sporbarhet er et

viktig stikkord her.

6/6 How does a specific product / element perform? Testperioden er delt inn i flere perioder som helst bør være skarpt adskilt. Erfaring

fra Kirkenes sykehus har vist at det er lite å hente på å gjøre flere trinn samtidig.

Stegene i testperioden er som følger; Først entreprenørens testperiode med test av

EL, VVS etc. Dernest skal IBC- koordinator ha teste sentral drift. Dette innebærer

systemer for luft, varme, kjøling etc.

Deretter går det inn i driftsfase med opplæring av teknisk personell. (bruk av

nødstrøm, varme, kjøring av aggregat.) teknisk drift. Etter det kommer oppstart av

klinisk utstyr. Noen tester med pasienter, før en går inn i en prøvedriftsfase på 3

måneder (tester bla. Pasientflyt og portørtjenester).

Før bygget tas i bruk bør er det en testperiode for å kontrollere at systemene

fungerer som de skal. De tekniske systemene skal nå være koblet til BIM –

modellen. Modellen kan brukes til å overvåke luftkvalitet, temperatur, luftfuktighet

i ulike rom. Den kan kobles til adgangssystemet for å sjekke hvor man kan komme

seg inn med tildelt adgangsnivå, og om det eventuelt finnes omveier. Modellen kan

brukes til å simulere brann, og hvordan rømningsveier fungerer.

49

6/10 Is the life cycle plan confirmed? Sykehusbygninger har vanligvis 26. års levetid. Problemer er at mange bygg er for

gamle, FDV -systemer kom først sent på 2000 – tallet og allerede da med etterslep.

Dette har gjort at det for det meste drives brannslukking her. For ANS legges

systemene inn fra starten, men planen er ikke klar ennå. Det gjeller først og fremst

kliniske apparater. (Det er ønskelig å kunne bruke en informasjonsmodell til FDV)

LCC – Livssyklus til hele prosjektet må inn i BIM modellen. Dette sikrer

forutsigbarhet i FDV – arbeidet. Planer for levetid og utskiftning av klinisk utstyr,

plan for erstatning / oppgradering av systemer for administrasjon av bygget. Ideelt

sett skal planen for hele byggets levetid ligge inne i modellen. Denne har igjen en

synkronisert tidsplan som automatisk sender ut varsel til driftspersonell når det er

tid for rutinemessig oppdatering/ utskiftning.

6/11 Information to run soft FM for actual products used? Hvilke systemer (soft) man bruker for å drifte bygget er registrert bør ha referanser

i modellen. Den bør også inneholde informasjon om nødvendig opplæring som

trengs i systemene.

Stage 07. Operation and End of Life

7/2 Initial period aftercare: Are systems working?

Ref. spm.6/6

Etter at bygget er satt i drift, vil det være en evaluering av hvordan systemene

fungerer. Tilbakemeldinger fra denne evalueringen må synkroniseres organiseres

og systematiseres i modellen. Slik blir det enkelt å gjøre spesifikke utbedringer på

systemer som ikke fungerer optimalt.

7/5 How can the facility be decommissioned?

Disse planene er ikke laget ennå. De bør også være en del av BIM – modellen. Hvis

man gjør seg tanker om dette helt fra starten av prosjektet vet man hvordan bygget

er laget og hvilke endringer man kan gjøre. Dette kan være med tanke på

resirkulering, eller om det kan tenkes å fylle andre funksjoner, kun med mindre

50

ombygging. Har man en modell i 4D eller mer vil den fortelle når ulike

bygningsdeler må skiftes ut eller inspiseres. Det er ikke laget noen planer for

avvikling av ANS, og det kan ofte arte seg som en mer teoretisk øvelse. Har man så

gjort noen refleksjoner rundt dette vet man i langt større grad hvilke muligheter

man har i fremtiden.

51

Vedlegg 02 Møter, intervjuer og telefonsamtaler

Møte nr. 1

Til stede

Espen Suhr

Peter Danielsen

Per Martin Gismervik

Åpner med presentasjon av PLQ i forhold til Fasenormen. Forslag til ulike prosjekter som

kunne være aktuelle for Bachelorskriving med tanke på BIM som samhandlingsverktøy. Var

innom Ambulansestasjonen, Samisk helsepark og hele Alta nærsykehus som sådan.

Ambulansestasjonen er relevant i forhold til Undervisningen de siste ukene, men den har

ikke kommet langt nok i prosessen til å kunne være relevant innenfor tidsrammene for

Bacheloroppgaven.

Vi ble enige om å se nærmere på Alta Nærsykehus som helhet, og fokusere på å avgrense

oppgaven. (Eksempelvis, se på brukermedvirkning.)

Til neste møte setter jeg meg inn i prosjektet (finnmarkssykehuset.no -> Alta nærsykehus),

og utarbeider i samråd med Peter en skisse til oppgave.

Neste møte er Mandag 30.10.2017. kl. 12:00

Per Martin Gismervik

52

Møte nr. 2

Til stede

Espen Suhr

Peter Danielsen

Per Martin Gismervik

Begynte med å legge fram for Espen, hvilke tanker Per M og Peter hadde gjort ang.

oppgaven siden sist møte. Hvordan vi så for oss å bruke oppgaven som en kvalitetssikring av

planprosessen med «Alta Nærsykehus», med fokus på brukermedvirkning.

Espen legger fram tanken om en planprosess der man definerer behov, FØR man i det

heletatt begynner å tegne/modellere. Funksjonsdokumentering.

Vi blir enige om å bruke tiden fra Starten av prosjektet til P1, der hoved løsningene er låst.

Og man inngår kontrakter med Entreprenørene. Dette for å begrense oppgaveomfanget i

tiden den skal gape over. Vi fastsatte effektmålet om evaluering av prosessen som har vært,

og bestemte at Per M også skal se på resten av prosessen fram til avslutningen av bygget og

gjøre en PLQ på den.

Fildeling skjer heretter på Slack, og neste møte tirs. 7.11.17 kl 13.

Per Martin Sender invitasjon på Apearin.com,

53

Møte nr. 3

07.11.17

Til stede

Espen Suhr

Peter Danielsen

Per Martin Gismervik

Møttes etter avtale på Apear.in. Fikk kontakt med Espen etter hvert. Per M gikk i gjennom

framdriftsplanen med Gantt- diagram. Beskrev hver Aktivitet og milepæl i korte trekk. Denne

planen ble godkjent og vil bli utgangspunkt for det videre arbeidet med oppgaven. Gikk kjapt

gjennom avtaledokumentet mellom UiT og Finnmarkssykehuset, noe Espen kjente om fra

før.

Espen hadde siden sist møte gjort undersøkelser i forhold til Det formelle rundt Per M sin

tilgang til prosjektdokumentasjonen. Per M kan ikke få direkte tilgang internt, men kan få

relevant info på stick/ mail fra Espen.

Til neste gang skal Per M. jobbe videre med prosjekt og framdriftsplanen. I tillegg ferdigstille

kontrakt.

Espen vil gå gjennom dokumentasjon, og velge ut det han mener er relevant for oppgaven.

Han vil også finne ut hvordan vi gjør det rent praktisk i forhold til Taushetserklæring og

deling av dokumentasjon.

Neste møte blir på Apear.in. kl 12 00. torsdag 16.11.17.

Per Martin

54

Møte 4

21.11.2017

Til stede:

Espen Suhr

Peter Danielsen

Per Martin Gismervik

Varighet 0,75 timer.

Suksess med Slido i forhold til Samisk helsepark. Fungerer bra i arbeidsgrupper med

knallhard styring for å holde seg på tema. Mange tilbake meldinger på de ulike

løsningsforslag.

Fra Espen: har bedt HR i Finnmarkssykehuset om bistand i forhold til Krav om

taushetserklæring. Ikke fått svar. Vi kjører bare på. Han finner fram dokumentasjonen og

oversender den. Per M. bekrefter taushetserklæring på Mail, og at han vil undertegne den

når den foreligger.

Det er ikke svært mye dokumentasjon som finnes på brukersiden. Vi må belage oss på å

bruke en del tid på intervjuer.

Tre brukergrupper som er aktuelle: Medisinsk: Somatikk, psykiatri og FDV (med IKT), med

arbeidsgrupper og undergrupper. Navn: Lars – Bjørn Mehus point of contact i forhold til

Brukermedvirkning per nå.

Avtaler:

1 Slack fungerer ikke denne sammenhengen, vi bruker mail til kommunikasjon med

Espen foregår nå pr. Mail/ SMS

2 Vedr. veiledning: Enig om 20 timer i stedet for 10 +5. dette gjelder både for

ekstern (Espen S) og intern (Peter) vegleder. Begrunnelse finnes i

prosjektbeskrivelsen

3 Ang. skriftlige Avtaler: Gir bekreftelse på taushetserklæring pr mail, Og

oversender avtaledokument mellom UiT og Finnmarkssykehuset pr. Mail. Om alt

ser greit ut sender Espen signert versjon tilbake.

55

4 Neste møte tirsdag 05.12.17 Apear.in. Per Martin inviterer, og oversender

prosjektstatus i forkant.

56

Møte 5

08.12.2017

Til stede:

Espen Suhr

Peter Danielsen

Per Martin Gismervik

Tid 0,5 timer

Kjapp gjennomgang av prosjektbeskrivelsen. Med fokus på tidsplanen (gantt diagrammet).

Gjorde dette for å få felles bilde om hvor langt prosjektet har kommet. Litt spørsmål fra

forrige gang.

Brukermedvirknings org har i hovedsak 3 arbeidsgrupper:

- Spesialpoliklinikken, røntgen

- Sengepost og fødeavd

- Psykisk helse.

Fikk en del navn som kan være aktuelle å kontakte. Lederne i hver av disse arbeidsgruppene

er aktuelle å prate med for å få 1.hånds erfaring med brukermedvirkning.

(Bente Brattås, Robert Kechter etc.)

Fikk ikke inntrykk av noe brukermedvirkning på FDV -biten. Dette må etterspørres.

Avtaler

Neste møte. Tirsdag 16.01.18 kl 0900.

ES – sender liste over hvem som kan kontaktes i organisasjonen, med navn og kontaktinfo.

57

Møte 6

06.02.2018

Til stede

Espen Suhr (ES/oppdragsgiver)

Per Martin Gismervik (PGI/ student)

Tid 2 timer

Møttes på ES sitt kontor i Gjensidigegården, Alta. Her ble det gått gjennom de svarene som

har blitt funnet i PLQ så langt. Der svarene var ufullstendige ble det gitt mer utfyllende

informasjon.

I tillegg hadde oppdragsgiver en rekke interessante tanker om framtiden for BIM og

byggeprosjekter generelt. Slik det ser ut nå, går man inn i et skifte der en ny og med

teknologisk anlagt generasjon tar mer og mer over. Disse vil sannsynlig vis ha lettere for å

lære seg verktøy som kan virke svært avansert i dag. Dette kan være med å lette prosessene

og korte ned arbeidstiden.

Det ligger også an til endring av selve kontraheringsstrukturen. Et mål er å få ned

behandlingstiden i byggeprosesser. Her kan en løsning være å få inn entreprenør på et

tidligere tidspunkt. Blir terskelen for bruk av avanserte modelleringsverktøy lavere, vil

muligens entreprenører være villige til å investere i slik kunnskap. Kan man motivere noe

slikt med penger vil det kunne få fart på utvikling og implementering av BIM. Utviklingen går

fort, og strukturen vil være en helt annen om få år.

Utvikling av sykehus trenger ikke nødvendigvis å gjøres fra bunn av. I tilfelle ANS ble

brukerne involvert for tidlig. Dette gjør at man kommer for fort ned på detaljnivå, før

overordnede strategier er i klarert. Dette gjør at man må gjøre mye arbeid om igjen. Dette

skapte frustrasjon i arbeidsgruppene.

Notater fra gjennomgangen av PLQ brukes direkte i PLQ – dokumentet se vedlegg nr 02

58

Telefonsamtale 10.01.2018

med

Bente Brataas

Avdelingsleder Kir. Ort. leder, Hammerfest sykehus

Delprosjektleder: Etablering av medisinsk sengepost og føde- og barsel.

Brataas var ikke med fra start i prosjektet, men kom inn ganske tidlig.

- Delprosjektgruppa for medisinsk sengepost og føde- og barsel var allerede satt, og

hun gjorde bare noen små justeringer blant medlemmene.

- Viktig at gruppen består av alle fagområder som skal bruke avdelinger er i gruppa.

- Sykehuset skal overtas fra Alta kommune til Finnmarkssykehuset HF.

o Derfor var det viktig at gruppen består av folk som allerede jobber i Alta (Alta

helsesenter) og fra Hammerfest.

- Den består av verneombud, sykepleiere, leger, etc.

- Dette har fungert godt, ettersom folk fra forskjellige steder og deler av

organisasjonen kommer med ulike innspill som andre ikke har tenkt på

o Eksempel: for lite personalrom. Der legene skal jobbe. Det er ikke planlagt

med egne legekontor. Slike ting kan adresseres tidlig,

- Mesteparten av tiden med har gått med til organisasjonsutvikling, men Brataas er

fornøyd med involveringen av fagpersonell fra arkitektenes/ ingeniørenes side

(sykehusbygg)

- Det har vært problemer med terminologi.

o Eksempelvis:

59

- Sykehusbygg og Delprosjektgruppa har helt forskjellige oppfatning av hva f.eks ei

operasjonsstue er (de bruker sin egen standard katalog), så mye tid gikk med til

avklaring og spørsmål. Totalt sett er Brataas fornøyd med involveringen, og på

detaljnivået de ble involvert på.

60

Intervju Robert Kechter 11.01.2018

1. Hvordan har brukermedvirkning vært i byggeprosessen/ utformingen av ANS,

hvordan ble dere involvert?

Hvem er med prosjektgruppa: Leder, verneombud, brukerrepresentant, tillitsvalgt for sykepleierne, kommuneoverlegen. M flere.

- Prosessen startet omkring februar 2015

- Begynte med plan for inngangspartiet som måtte lages først.

- Her var det med representanter fra alle delprosjektgruppene.

- Prosessen starter med at ARK krever at det etableres en gruppe de kan forholde seg til

- Deretter utforme et dokument over hvilke funksjoner bygget skal fylle

(funksjonsprogram)

o Her har arkitektene en «sekretærrolle» og noterer de innspill og krav fra

prosjektgruppa.

- Samme prosess i Rusbehandlingsavdelingen. Veldig skriftlig prosess

- Gruppen presset inn i en beskrivelse (funksjonsprogram.)

- Kan være hemmende for erfarne prosjektledere

- Fordeler er at Prosjektgruppa og Ark blir enige om et fells språk, og alle fagområder får

sagt sitt, og får være med å programmere hvert rom.

- ROFUS brukes innspill på romprogrammet.

Prosess:

o Beskrive med ord Bruker

o Beskrive romprogram Ark

o Godkjenne Bruker

o Tegning første utkast Ark

o Ett år med møter og tegning/revidering til endelig Tegning

2. Hvilken type dokumentasjon og hvordan den har blitt dokumentert?

Tegninger, mail og prosjekthotell.

3. Hvilke problemer møtte dere i prosessen, terminologi?

Problemer med Grunnforhold gjorde at man ikke kunne bygge like høyt som planlagt

Innstramming i økonomi mot slutten av planprosessen gjorde at planen måtte kastes opp i luften og omformes på 2 uker (etter 1,5 år utarbeidelse)

61

4. Hvilke roller bestod arbeidsgruppa av? (folk fra Alta/ Hammerfest?)

Kun folk fra Alta som skal jobbe i rusbehandling. Kun folk fra Alta i delprosjektgruppa, ingen fra Hammerfest.

5. Hva ville du gjort annerledes, flere du ville hatt med i arbeidet?

Noe misnøye med kommunens representant, da det ble klart at prosessen måtte forandres i siste øyeblikk på to uker etter å ha blitt utarbeidet over 1,5 år. (mistet 16m2)

6. Materiale / fysiske rammer ved presentasjon av prosjektet, 2D, annet? Skjermer på

vegger? Tegninger i 2D?

2D tegninger, noen 3D modeller printet i A3 – format.

Arkitekter fikk mye ut av diskusjoner, og kom opp med proaktive løsninger, bedre enn dem som var beskrevet

7. Hvor møttes dere, lokalt, nett, tlf – møter?

Stort sett fysiske møter, etter som hele gruppa er lokalisert i Alta, noen få Skype-møter for å avklare små detaljer (kraner, stikkontakter)

Stikkord: Veileder for tidligfaseplanlegger.

Gi beskjed om ting ikke går.

62

1. Intervju Frode Larsen Vedlegg 23.01.2018

1 Hvordan har brukermedvirkning vært i byggeprosessen/ utformingen av ANS,

hvordan ble dere involvert?

Det har vært god brukermedvirkning . Frode Larsen er brukerkoordinator for alt

av drift på ANS, og kom først med i brukermedvirkningsarbeidet

underplanleggingen av lobby som representant for Finnmarkssykehuset HF. Han

var med å planlegge lobby med tilhørende konferanserom. Dette ble overtatt av

Alta kommune, og planlagt på nytt. Funksjonene er de samme, men planen

annerledes. Konferanserom ligger i omsorgssenteret. Ellers har han vært involvert

i arbeidet med alle gruppene og utforming av alle arealer, med tekniske

installasjoner, kliniske apparater. Han mener at brukerinvolveringen har vært god

i møte med entreprenør og arkitekt, og at alle brukergrupper (kjøkken, renhold,

logistikk, portør) har vært tilstrekkelig involvert i planprosessen.

2 Hvilken type dokumentasjon og hvordan den har blitt dokumentert?

BIM modellen har ligget til grunn i planprosessen. Dokumentasjon fra

brukermøter og andre møter arkiveres på Interaxo Hovedentreprenør Harald

Nilsen. I tillegg arkiveres noe mailkorrespondanse her, men hvor mye som

arkiveres er uvisst. Denne informasjonen er ikke koblet direkte til modellen. Info

som finnes i modellen er av mer teknisk karakter. Eksempel på bruk av BIM –

modell i prosessen: 3D – modell brukes i til visualisering på byggemøter,

planlegger plassering av CT – apparat. Problemet oppstår når man får vite at CT –

apparat skal ut om 10 år. Man kjører dette gjennom modellen og finner ut at

utforming på dører må endres og en vask må flyttes.

3 Hvilke problemer møtte dere i prosessen, terminologi?

Problemer i prosessen. Møtte ikke så mange terminologiproblemer som de

kliniske arbeidsgruppene. Dette kommer i stor grad av felles teknisk bakgrunn og

forståelse. Eksempelvis er det lettere for folk med bakgrunn fra byggebransjen og

se for seg hvor mye 60m2 er. Her er det et problem at 3D – modeller kun ble brukt

i byggemøtene mellom drift, entreprenør, rådgiver og arkitekt, og i møte med de

63

kliniske arbeidsgruppene ble det mer brukt tegninger og 2D framstillinger som kan

gjøre det vanskelig å visualisere løsninger

4 Hvilke roller bestod arbeidsgruppa av? (folk fra Alta/ Hammerfest?)

Roller i arbeidsgruppa. I tillegg til de kliniske arbeidsgruppene har det vært med

folk fra Alta kommune. Disse skal ha driftsrollene i ANS:

i. Varelogistikk

ii. Renhold

iii. Kjøkken

iv. Etc

v. Finnmarkssykehuset stiller også med egne folk, bla. Elektriker for

klassifisering.

5 Hva ville du gjort annerledes, flere du ville hatt med i arbeidet?

FDV. Entreprenør lager Entreprenør lager FDV – planer underveis. Dette deles

etter hvert i FDV -systemet «Plania». De under opplæring i dette systemet nå, og

legger det inn når opplæringen er over. Det er mulighet for BIM modeller i dette

systemet. Helse nord ønsker en BIM – modell som dekker «alt», for å gjøre det

enklere å vite hvor informasjon og dokumentasjon finnes. En slik modell finnes på

St. Olav (snakker om BIM nivå 5), men også her sliter man med at det ikke finnes

én bransjestandard (ulike kodinger fra Rådgiver (ingeniør) og Arkitekt.). Målet til

ANS er å få en BIM – modell der en kan bestille varer og vedlikehold, som igjen

legges inn i budsjetter direkte fra modellen. For å få til dette trengs det åpne

kataloger som går begge veier.

6 Hva ville du gjort annerledes, flere du ville hatt med i arbeidet?

Fysiske rammer i prosjektpresentasjonen. Som tidligere nevnt ble disse

presentert i stor grad i form av 2D CAD – tegninger i idé-fasen og 3D modeller

utover i konseptfasen. Det som ble presentert for de kliniske arbeidsgruppene var

i stor grad 2D CAD tegninger som ble brukt også utover i prosessen. Dette gjorde

det vanskeligere å visualisere og mye tid gikk til spørsmål og avklaringer som

64

antakelig kunne vært unngått man hadde brukt 3D modell helt fra starten. Kan

være vanskelig å se for seg grensesnitt for personell uten bakgrunn fra BA

bransjen.

7 Hvor møttes dere, lokalt, nett, tlf – møter?

Hvordan møtes: Gruppa møtes ca. annenhver uke i starten. Hyppigheten

avhenger av behov. Små tekniske detaljer avklares pr. mail. Dette arkiveres så

videre i Interaxo. Om usikkert om alt arkiveres, eller bare konklusjoner.

Tilleggsinformasjon underveis.

8 Oppgradering og vedlikeholdsplaner er laget, men ikke tilgjengelig før «Harald

Nilsen» legger dem i Plania.

9 Delfunksjonsprogram – oversendes.

10 Alle driftstekniske arealer ligger i omsorgssenteret

11 Miljøsertifiseringer:

i. ISO 14001 godkjent

ii. Passivhusstandard

iii. Bruker varmepumpe

iv. 60% av strømforbruk er kjøling.

12 Aftercare planer er ikke klare ennå, men det vil gjøres ROS – analyse med

fargekoding. Rutineoppdateringer for med. tekn. Utstyr gjøres hvert 10. år, men

utstyr skiftes ikke ut med mindre det trengs. Da markeres det med Gult.

13 Spør Espen Suhr om 3D – modeller.

65

2. Intervju med Frode Larsen Vedlegg 30.01.2018

1. Hvilke mål er bestemt for evaluering etter overtakelse? (2/11)

Mål bestemt for evaluering/ overtakelse. Vanlige mål i sykehusbygg er effektivisering og bedre personal drift av personell og økonomi. På ANS skal dette evalueres hvert halvår i 3 år etter at bygget er tatt i bruk, og deretter én gang i året. Ellers er overordnede mål samdrift med Hammerfest Sykehus, som en avlastning til tilbudet der. Ellers er det ikke satt spesifikke mål for «Post occupancy evaluation».

2. Ikke meldt om spesielle presentasjonsbehov fra brukers side?

Ref Spm 13. «Ratio» var inne i idéfasen, her ble det kun presentert tegninger og skisser.

3D – modeller ble ikke brukt til brukermedvirkning før i konseptfasen, og da etter at

sykehusbygg hadde overtatt, og på deres initiativ. Likevel har brukermedvirkningen

blitt godt dokumentert.

3. Kontrolleres dokumentflyt på andre måter enn Interaxo?

All dokumentkontroll, flyt og tilganger styres i Interaxo, der man har ulik tilgang ut fra

hvilken rolle man har. Her ligger også modeller, tegninger og

brukermedvirkningsdokumentasjon. Sykehusbygg har ansvar for å laste opp

dokumentasjon, men Finnmarkssykehuset HF kan opprette saker. Drift og klinisk har

tilgang.

4. Hvordan blir nøyaktigheten i modellen. Med tanke på pålitelighet?

Modellen er foreløpig ganske pålitelig, men den det er problemer mellom ARK -

modell Solibri, RIB – modell i Revit og FDV – systemet Plania. Mangelen på en felles

standard fører til «dobbelkoding» (eks. der det skal være én dør viser modellen to).

Disse to systemene må kunne snakke sammen og for å unngå at modellen utdateres

må den kommunisere toveis slik den kan også kan motta oppdatert info fra FDV –

systemet. Åpen BIM.

Fremtiden er at brikker er på vei inn i systemet. Dette gjør at man kan spore materiell, f.eks sykehussenger. Hvor de er i bygget, status etc. Dette kan også brukes i forbindelse med. pasientflyt. (guide for pasienter som skal finne veien inne på sykehuset) Dette er noe som bør inn i en BIM – modell. Dette er i ferd med å implementeres på St. Olav. I tillegg er det en må brukerne på sykehuset være klar til å ta modellen i bruk så snart ARK og RIB er ferdig med den. Dette krever opplæring.

66

5. Hvem vil utvikle innhold, hvilke standarder brukes? Hvem er autoriserte brukere?

Entreprenør har overtatt modellen. De har en BIM koordinator: «BIM – Lars»

(Lars Christian Christensen), (spørsmål til Espen/ Lars)

6. Hvem eier informasjonen, hvordan løser kompabilitetsproblemer?

Interessant spørsmål ettersom det egentlig er Finnmarkssykehuset HF som

«eier» informasjonen, men den ligger lagret på Sykehusbygg sine servere. Spørsmål

bør rettes til ES. Informasjonen produseres underveis. Info om hva som skal lages, og

hvorfor, er svært nyttig for drift videre. Den bør være tilgjengelig direkte i en felles

modell, men slik der nå vil den måtte kjøpes fra sykehusbygg i etterkant? Burde dette

vært avklart på forhånd? Ligget på Finnmarkssykehuset HF sine servere, og vært

tilgjengelig for Sykehusbygg derfra?

7. Underveis i byggeprosessen, hvordan konsulteres ang mindre avvik?

For brukermedvirkning underveis i byggeprosessen blir det arrangert

brukermøter annenhver uke. Her er representanter fra de ulike de forskjellige

fagområdene med. Frode Larsen fra drift, Lene Thomasen for klinisk, En representant

(Ragnhild) Psykisk helsevern/ Rus, og Jonny Andreassen for IKT.

Følelse av gode muligheter for gjennomslag 90% går gjennom, dokumenteres i Interaxo. Skal sikre at bygget fungerer og ikke slites unødig.

8. Overtakelse: Hvordan er testperioden før innflytting? Hva gjøres? Hvor lang?

Flere erfaringer alt skjer samtidig. Opplæring og systemtesting. Problemer i Kirkenes med at opplæring skjer samtidig. Ideelt sett skal entreprenør ha sin testperiode. Her testes systemer som EL, VVS og IKT. Dernest skal IBC- koordinator ha teste sentral drift. Dette innebærer systemer for luft, varme, kjøling etc. Deretter går det inn i driftsfase med opplæring av teknisk personell. (bruk av nødstrøm, varme, kjøring av aggregat.) teknisk drift. Etter det kommer oppstart av klinisk utstyr. Noen tester med pasienter, før en går inn i en prøvedriftsfase på 3 måneder (tester bla. Pasientflyt og portørtjenester).

9. Er livssyklusplan for prosjektet klar, i Plania?

Bygg har 26. års levetid. Problemer er at mange bygg er for gamle, FDV -

systemer kom først sent på 2000 – tallet og allerede da med etterslep. Dette har

gjort at det for det meste drives brannslukking her. For ANS legges systemene inn fra

starten, men planen er ikke klar ennå. Det gjeller først og fremst kliniske apparater.

(ønsker å kunne bruke en informasjonsmodell til FDV)

10. Drift og avvikling: Hvordan vil evalueringen være etter ibrukstakelse?

Not i line

67

11. Hva er planen for avvikling av bygget? Riving resirkulering, oppgradering?

avviklingsplan ikke utført, men ønsker å få det til.

12. Tilleggsinformasjon. Opplæringsprosess. Viktig med tålmodighet og opplæring i bruk

av BIM – modell til folk over 40år. Enklere grensesnitt.