periodisk programevaluering av masterstudiet i klinisk ernæring … · 3. semester (vår)...
TRANSCRIPT
-
1
Periodisk programevaluering av Masterstudiet i klinisk ernæring – intern rapport.
Omfatter perioden 2008 – 2013
Sammenfattet av Programrådet ved Avdeling for Ernæringsvitenskap.
-
2
Innhold
1.0 Programmets oppbygning og struktur .......................................................................... 4
1.1 Omorganisering av fellesundervisning i Oslo96 ........................................................ 4
1.2 Endring av studiestart for odontologistudenter og klinisk ernæringsstudenter ........... 4
1.3 Endringer i 1. semester Fellesdelen for masterstudenter i klinisk ernæring .............. 5
1.4 Programmets oppbygning. ........................................................................................ 5
1.5 Programbeskrivelse .................................................................................................. 7
2.0 Læringsmål og læringsutbytte for emner i henhold til Kvalifikasjonsrammeverket ......10
2.1 Overordnet læringsmål for masterstudiet i klinisk ernæring .....................................11
2.2 Infrastruktur knyttet til programmet ..........................................................................12
2.3 Opptaksramme, søkertall og poenggrenser .............................................................12
2.4 Endringer i opptaksrutiner for vårkull2013 ...............................................................13
2.5 Endring fra våropptak til høstopptak fra og med høst 2013 ......................................14
2.6 Arbeidslivsrelevans/videre karriere. .........................................................................14
2.7 Programrådet ved avdeling for ernæringsvitenskap .................................................14
2.8 Programrådets sammensetning ...............................................................................15
3.0 Undervisningsformer ...................................................................................................15
3.1 Oversikt over undervisningsformer brukt i de enkelte emnene .................................18
4.0 Masteroppgaven .........................................................................................................19
4.1 Mål for masteroppgaven ..........................................................................................19
4.2 Veiledere og veiledning ...........................................................................................20
4.3 Studieavtale og prosjektbeskrivelse .........................................................................20
4.4 Rapportering ved endring av studieprogresjon ........................................................20
4.5 Utforming av masteroppgaven .................................................................................21
5.0 Vurderingsformer ........................................................................................................21
5.1 Oversikt over vurderingsformer brukt i de enkelte emner/semestre. ........................22
5.2 Begrunnelse for eksamenskarakter .........................................................................24
-
3
5.3 Klage på eksamenskarakter ....................................................................................24
5.4 Klage på formelle feil ved eksamen .........................................................................24
5.5 Tilrettelegging ved eksamen ....................................................................................24
5.6 Eksamensstatistikk - strykprosent og klageomfang..................................................25
6.0 Programkvalitet ...........................................................................................................29
6.1 Evalueringsprosedyrer ........................................................................................29
6.2 Studentenes gjennomføring/gjennomføringsgrad, avlagte mastergrader og
læringsmiljø ...................................................................................................................29
7.0 Internasjonalisering .....................................................................................................30
8.0 Avlagte grader og studiepoengsproduksjon ................................................................30
8.1 Avlagte PhDer. ........................................................................................................30
8.2 Studiepoengsproduksjon .........................................................................................30
9.0 Læringsmiljøundersøkelse ..........................................................................................31
10.0 Ny utfordring: Oslo2014 ............................................................................................31
11.0 Etablering av Senter for klinisk ernæring ...................................................................32
11.1 Ferdighetssenter ...................................................................................................32
10.2 Poliklinikk ..............................................................................................................34
10.3. Senter for kliniske ernæringsstudier. .....................................................................35
10.4 Nasjonal kompetansetjeneste for klinisk ernæring ved Oslo Universitetssykehus ..35
12.0 Liste over vedlegg til rapporten .................................................................................36
12.1 Læringsmål for de ulike kurs fra semester inkludert fellesdelen .............................36
12.2. Evaluering av studieprogrammet i ernæring. En spørreundersøkelse blant
ferdigutdannede ernæringsfysiologer ved Universitetet i Oslo. ......................................36
12.3. Masteroppgavehåndboken ...................................................................................36
12.4 Avlagte PhD grader ved Avdeling for Ernæringsvitenskap i perioden 2008-2013. .36
-
4
1.0 Programmets oppbygning og struktur
Klinisk ernæring er en ung profesjon i Norge. Universitetet i Oslo etablerte som første
lærested en mastergrad i klinisk ernæring i 1996. Studiet ble tilknyttet avdeling for
ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag. Kliniske ernæringsfysiologer ble
autorisert som helsepersonell fra 2001 og i 2011 ble masterstudiet i klinisk ernæring ved
Universitetet i Oslo omdannet til et 5-årig masterstudie (i stedet for separate bachelor/master
studieforløp).
Avdeling for ernæringsvitenskap er ansvarlig for undervisningen i masterstudiet i klinisk
ernæring og for ernæringsundervisningen i profesjonsstudiet i medisin. I første del av det 5-
årige masterprogrammet i klinisk ernæring (3 ½ semester) følger ernæringsstudentene det
samme studieopplegget som medisin- og odontologistudentene. Resten av studiet er spesielt
tilrettelagt for ernæringsstudentene.
1.1 Omorganisering av fellesundervisning i Oslo96
Et grunnleggende premiss for tidligere bachelor og masterstudier i ernæring med fordypning i
samfunnsernæring, ernæringsbiologi og klinisk ernæring og nåværende masterstudium i
klinisk ernæring har vært, og er, fellesundervisningen med medisin- og odontologistudentene
i det som kalles Oslo-96. Våre studenter tas opp gjennom samordna opptak og har fram til
høstsemesteret 2013 startet studiet i ernæring med 3.5 semestre med medisin- og
odontologistudentene. Fellesundervisningen gir våre studenter et meget godt fundament i
humanbiologi, en vurdering som deles av både studenter og lærere ved vår avdeling. Våre
studenter har stort utbytte av dette i den videre ernæringsundervisning som gis ved vår
avdeling.
Våre positive erfaringer med fellesundervisningen har likevel hatt en bakside som har skapt
problemer vi har prøvd å løse med flere ulike tiltak. Mange studenter har søkt om opptak til
ernæring, for deretter å søke om overgang til medisinstudiet i løpet av fellesdelen. Få har
søkt om overgang til tannlegestudiet. Overgang til medisin har variert i de ulike kullene, men
det har skapt uro og usikkerhet blant studentene når mange medstudenter har signalisert at
de egentlig ikke er interessert i ernæring, men bare bruker studiet som et springbrett for å
komme inn på et annet studium. I tillegg har det gitt manglende forutsigbarhet i
planleggingsarbeidet, bl.a. for dem som arbeider med organisering av klinisk praksis. Vi har
søkt å kompensere for dette ved å ha suppleringsopptak til siste del av fellesundervisningen,
semester 4A og til masterdelen (7. semester i vårt masterstudium). Dette har gjort at vi har
kunnet fylle opp de ledige studieplassene og fått et antall uteksaminerte masterstudenter har
ligget på gjennomsnittlig 21 siden 2008, som det framgår av tabell 10, s 29.
1.2 Endring av studiestart for odontologistudenter og klinisk ernæringsstudenter
Fellesundervisningen har de seneste årene gitt noen nye utfordringer som har ført til at vi har
gjort endringer i vårt studieopplegg. Det medisinske fakultet og Det odontologiske fakultet ble
i 2010 enige om at odontologistudenter skulle tas opp en gang i året fra høstsemesteret 2011.
Tidligere har det vært opptak av odontologistudenter i både vår og høstsemester hvert år.
Dette fikk som konsekvens at våre studenter i klinisk ernæring fikk studiestart i
vårsemesteret. Første opptak til nytt studiesystem ble gjort for vårsemesteret 2012.
-
5
Studentene søkte da som vanlig via samordna opptak våren 2011, men måtte vente til januar
2012 før studiet startet. Vi laget et spesielt opplegg for dette kullet med egne møter og
seminarer høsten 2011 for å opprettholde interesse. Det viste seg likevel at mange trakk seg
og vi måtte supplere med nye studenter flere ganger i løpet av høsten 2011. Dette fikk videre
som konsekvens at vi tok opp studenter med lavere karakterer enn i primæropptaket. Dette
reflekterte seg senere i høy strykprosent og stort frafall.
1.3 Endringer i 1. semester Fellesdelen for masterstudenter i klinisk ernæring
Samtidig med at studiestart ble endret til vårsemesteret gjorde programrådet ved vår
avdeling endringer i det første fellessemesteret for våre studenter. I og med at alle
odontologistudentene fra høst 2011 starter sitt førstesemester bare på høsten vil våre
studenter fra 2012 alltid ha fellesdelen med medisinstudenter som starter i vårsemesteret.
For å gjøre noe aktivt med frafall til medisinstudiet gjorde vi endringer i 1. semester etter
rådføring med studieavdelingen ved det medisinske fakultet. Halvparten av de obligatoriske
PBL oppgavene ble gjort ernæringsspesifikke og var kun for våre studenter. I tillegg ble det i
samfunnsmedisindelen lagt inn en obligatorisk forelesningsrekke med tittelen ”Ernæring,
samfunn og helse”. For å skille dette fra medisinstudiet ble kurset (20STP) kalt ERN1000
som det så også var egen eksamen på. Før studiestart ble alle som fikk tilbud om opptak til
masterstudiet i klinisk ernæring i brevs form gjort oppmerksom på at bestått eksamen på
ERN1000 ikke vil gi adgang til overgang til medisin. Både medisin og klinisk
ernæringsstudenter tar i tillegg EXPHIL03 (10 STP) i 1. semester.
1.4 Programmets oppbygning.
Som nevnt over har vi i perioden som programevalueringen gjelder hatt fire ulike studieforløp
som alle er beskrevet under. Endringene baserer seg stort sett på endringer i første og andre
semester samt endringer i antall valgfrie kurs.
Studieforløp 1: Gjeldende studieforløp frem til høsten 2011
Studieforløp 2: Gjeldende våren 2012 (endring i oppstart fra høst til vår og endringer i
fellesdelens førstesemester)
Studieforløp 3: Gjeldende våren 2013 (endring i antall valgfrie kurs sammenlignet med
studieforløp2)
Studieforløp 4: Implementert fra høsten 2013- (ny studieplan med helt nytt
ernæringsførstesemester og fellesdelen starter fra og med andre semester)
Frem til høsten 2011 var studiet bygget opp slik at de 3 1/2 første semestre (fellesdelen) ble
tatt sammen med medisinstudenter og odontologistudenter. Etter avsluttet semester 4A
begynner studentene på en separat ernæringsdel.
-
6
Tabell 1. Studieplan for studieforløp 1 (frem til høsten 2011)) 10. semester (Vår) Masteroppgave
9. semester (Høst) Masteroppgave
8. semester (Vår)
ERN4221- Molecular Nutrition (10 stp) /ERN 4321 The World Nutrition
Situation - Data and Issues
ERN 4410-master kurs i Klinisk ernæring (20 stp) eller ERN 4322- Nutrition, Globalisation and Governance + ERN 4323-
Nutrition and Human Rights (10 STP hver)
7. semester (Høst)
ERN4110-Statistikk for mastertudenter i ernæring
ERN4120- Humanforsøk ERN4210-Masteremne i ernæringsbiologi/ERN 4310 Samfunnsernæring
6. semester (Vår) ERN 3120- Molecular, cellular and clinical nutrition
5. semester (Høst) ERN 3110- Energigivende næringsstoffer og klinisk ernæring
4. semester (Vår)
ERNSEM4A-Ernæringsstudiet 4. semester
ERN 2110- Kosthold, Samfunn og Ernæringsepidimiologi
3. semester (Høst) ERNSEM3-Ernæringsstudiet-3. semester
2. semester (Vår) ERNSEM2- Ernæringsstudiet-2. semester
1. semester (Høst) ExPhil-Examen Philosophicum ERNSEM 1- Ernæringsstudiet 1. semester
10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng
Fra og med våren 2012 begynte studentene fellessemestrene på våren. I tillegg ble det gjort
noen endringer i ERNSEM 1 for å unngå direkte overgang til medisinstudiet (beskrevet
tidligere). Første semesteret i ernæring (ERN1000) ble lagt om slik at det inneholder mer
undervisning i ernæring, og det er i tillegg en egen eksamen for ernæringsstudentene etter
dette semesteret. Det er derfor ikke lengere mulig å gå over fra ernæringsstudiet til
medisinstudiet med eksamen etter første semester. Fra og med andre semester og frem til
og med første del av fjerde semester, følger man det samme studieopplegget som medisin-
og odontologistudentene. Fra og med andre halvdel av 4.semester (ERN2110) er studiet
spesielt rettet mot ernæring.
Tabell 2. Studieplan for studieforløp 2 (våren 2012) 10. semester (Høst) Masteroppgave
9. semester (Vår) Masteroppgave
8. semester (Høst) ERN4221 - Molecular Nutrition / ERN 4321 - The World Nutrition
Situation - Data and Issues
ERN 4410-masterkurs i klinisk ernæring 4322- Nutrition, Globalisation and Governance + ERN 4323-
Nutrition and Human Rights (10 STP hver)
7. semester (Vår) ERN4110-Statistikk for masterstudenter i ernæring
ERN4120- Humanforsøk ERN4210-Masteremne i ernæringsbiologi / ERN4310 – Ernæringsepidemiologi og Samfunnsernæring
6. semester (Høst) ERN 3120- Molecular, cellular and clinical nutrition
5. semester (Vår) ERN 3110- Energigivende næringsstoffer og klinisk ernæring
4. semester (Høst) ERNSEM4A-Ernæringsstudiet 4. semester
ERN 2110- Kosthold, Samfunn og Ernæringsepidimiologi
3. semester (Vår) ERNSEM3-Ernæringsstudiet-3. semester
2. semester (Høst) ERNSEM2- Ernæringsstudiet-2. semester
1. semester (Vår) ExPhil-Examen Philosophicum ERN1000- Ernæringsstudiet 1. semester
10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng
Forskjellen i studieforløp 2 og 3 er kun relatert til antall valgfrie kurs. Studiet ble endret til et
femåring masterstudie i klinisk ernæring og opptak til masterstudiet i samfunnsernæring og
human biologi ble avsluttet.
-
7
Tabell 3. Studieplan for studieforløp 3 (våren 2013) 10. semester (Høst) Masteroppgave
9. semester (Vår) Masteroppgave
8. semester (Høst) ERN4310 – Ernæringsepidemiologi og Samfunnsernæring
ERN 4410-masterkurs i klinisk ernæring
7. semester (Vår)
ERN4110-Statistikk for masterstudenter i ernæring
ERN4120- Humanforsøk ERN4210-Masteremne i ernæringsbiologi
6. semester (Høst) ERN 3120- Molecular, cellular and clinical nutrition
5. semester (Vår) ERN 3110- Energigivende næringsstoffer og klinisk ernæring
4. semester (Høst)
ERNSEM4A-Ernæringsstudiet 4. semester ERN 2110- Kosthold, Samfunn og Ernæringsepidimiologi
3. semester (Vår) ERNSEM3-Ernæringsstudiet-3. semester
2. semester (Høst) ERNSEM2- Ernæringsstudiet-2. semester
1. semester (Vår) ExPhil-Examen Philosophicum ERN1000- Ernæringsstudiet 1. semester
10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng
Studieforløp 4 beskriver studiet slik det blir i forhold til ny studieplan. Fra og med høsten
2013 starter aller ernæringsstudenter med et separat ernæringssemester (ERN 1010). De vil
da i sitt andre semester gå inn i fellesundervisningen med medisin og odontologi studentene
som begynner i første semester. Studentene som starter høsten 2013 er det første kullet
som følger ny studieplan. Deres 1. semester - ERN1010 - omfatter samfunnsernæring,
kosthold og matvarekunnskap, ernæringsbiologi og klinisk ernæring. EXPHIL vil først komme
i 2. semester. Fellesdelen starter altså i 2. semester og ernæringsstudentene vil da gå på
samme kull som første semester medisinstudenter.
Tabell 4. Studieplan for studieforløp 4 (start høsten 2013) 10. semester (Vår) Masteroppgave
9. semester (Høst) Masteroppgave
8. semester (Vår)
ERN4040- Ernæringsepidimiologi og samfunnsernæring
ERN 4050- Klinisk ernæring (20 stp)
7. semester (Høst)
ERN4010-Statistikk for masterstudenter i ernæring
ERN4020- Humanforsøk ERN4030-Molecular nutrition
6. semester (Vår) ERN3030- Cellular and clinical nutrition
5. semester (Høst)
ERN3010-Fordøyelse (felles med medisin/odontologi)
ERN3020- Energigivende næringsstoffer og klinisk ernæring
4. semester (Vår) ERN2020-Fysiologi (felles med medisin/odontologi)
3. semester (Høst) ERN2010- Cellebiologi (felles med medisin/odontologi)
2. semester (Vår) ExPhil-Examen Philosophicum ERN1020- Humanbiologi (felles med medisin/odontologi)
1. semester (Høst)) ERN 1010- Innføring i klinisk ernæring
10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng
1.5 Programbeskrivelse
Studiet i klinisk ernæring skal gi studentene grunnleggende biologiske kunnskaper om
menneskekroppen med spesiell vekt på ernæring og kosthold. Studentene får innsikt i
samfunnsmessige forhold som påvirker kostholdet, og de lærer om sykdommer som har sin
årsak i eller påvirkes av hva vi spiser. Studiet er lagt opp slik at studenten får ulike former for
praksis underveis. Studenten får dermed innsyn i kliniske ernæringsfysiologers rolle på ulike
arbeidsplasser. Det femte (siste) året av studiet er satt av til arbeidet med masteroppgaven.
Gjennom dette arbeidet får studenten fordype seg i et faglig tema, og studenten får erfaring
med vitenskapelige arbeidsmetoder. Endringene i studieplanen er spesielt knyttet til første og
andre semestre og de ulike varianter fra de ulike studieforløp er beskrevet under. Fra og med
fellesdelens 2. semestre er det få eller ingen endringer frem til høsten 2013.
http://www.uio.no/studier/emner/medisin/nutri/ERN1010/index.html
-
8
Første semester (ERN 1000; gjeldende V2012 og V2013); Humanbiologi, første del av
ernæringsfaget, vitenskapelig metode og statistikk, kommunikasjon, etikk og førstehjelpskurs.
Emnet gir studenten en plattform av kunnskaper, ferdigheter og holdninger som danner
grunnlag for undervisningen i senere semestre. Semesteret skal bidra til å fremme en
helhetsforståelse av mennesket, der både ernæringsmessige, biologiske, psykologiske og
sosiale aspekter er med. En stor del av undervisningen vil være med fokus på ernæring.
Første semester (ERN 1010; gjeldende fra H2013); Emnet er delt i 4 blokker: Kosthold og
matvarekunnskap, samfunnsernæring, ernæringsbiologi og klinisk ernæring. Emnet gir
studenten en plattform av kunnskap, ferdigheter og holdninger som danner grunnlaget for
undervisningen videre i studiet. Etter fullført emne skal studenten ha grunnleggende
kunnskap om matvarer, kostholdsforskning, samfunnsernæring, ernæringsbiologi og klinisk
ernæring. Studenten skal forstå hva det innebærer systematisk å planlegge, gjennomføre og
evaluere ernæringsrelaterte tiltak. Studenten skal ha fått erfaring fra planlegging,
gjennomføring og rapportering fra et spiseforsøk. Studenten vil også få sin første
pasientkontakt og grunnleggende kunnskap om pasientkonsultasjonen. I tillegg vil studenten
få kunnskap om bruk av egnede verktøy til å kartlegge ernæringsstatus samt vurdere risiko
for underernæring hos en pasient.
Fellesdelen (2-5a gjennomføres sammen med medisin og odontologi studenter):
2 semester (ERN 1020= fellesdelens 1 semester (var førstesemester for våre studenter
frem til høsten 2011)): består av 2 hoveddeler (Exphil og humanbiologi). Exphil delene
består av Exphil I – Filosofi- og vitenskapshistorie, og Exphil II – Etikk. Exphil I forener
temaene filosofi- og vitenskapshistorie ved å trekke frem historiske bidrag som er særlig
egnet til å belyse vitenskapelig tenkemåtes filosofiske bakgrunn. I tillegg blir det mot en
historisk bakgrunn presentert viktige bidrag innen etikk. Studentene blir gjort kjent med
tenkere fra sentrale epoker i vår vestlige kultur frem til og med vår egen tids vitenskapelige,
særlig naturvitenskapelige virkelighetsoppfatning. Bidragene blir også diskutert i et
kjønnsperspektiv. Exphil II gir en systematisk innføring i etikk hvor metaetikk, etiske teorier,
anvendt etikk og feministisk etikk blir fremstilt fra et samtidsperspektiv. Studentene blir gjort
kjent med dagens etiske teorier og begrunnelsene for disse, samt aktuelle problemstillinger
innen anvendt etikk. I begge hoveddeler blir pensum presentert dels gjennom originaltekster
og dels gjennom kommentarlitteratur. Human biologi delen består av humanbiologi, første
del av ernæringsfaget, vitenskapelig metode og statistikk, kommunikasjon, etikk og
førstehjelpskurs. Semesteret skal bidra til å fremme en helhetsforståelse av mennesket, der
både ernæringsmessige, biologiske, psykologiske og sosiale aspekter er med. En stor del av
undervisningen vil være med fokus på ernæring.
3. semester (ERN 2010= fellesdelen 2 semester): Faglig innhold i dette semesteret er
anatomi, biokjemi, fysiologi, kjemi, genetikk, klinisk kjemi patologi, virologi, og
allmennmedisin. Cellebiologi er hovedtema i dette semesteret.
4 semester (ERN2020= fellesdelen 3 semester): Faglig innhold i dette semesteret er
anatomi, fysiologi, patologi, farmakologi, klinisk biokjemi og fysiologi, immunologi, og
undersøkelsesmetodikk. Hovedtema er oppbygging og funksjon i det autonome
nervesystem, de endokrine organer, hjerte/kar, lunger, nyrer samt immunsystemet og de
bloddannende organer.
-
9
5a semester (ERN 3010= fellesdelen 4a semester): Faglig innhold i dette semesteret er
anatomi, fysiologi, farmakologi, ernæringslære, patologi, klinisk biokjemi og fysiologi,
indremedisin og kirurgi. Fokus på semesteret er å få oversikt over hovedtrekkene i
fordøyelsesorganenes beliggenhet, struktur, funksjon og regulering og symptomene ved
sykdom/svikt. Videre skal studenten ha kunnskap om næringsstoffenes fordeling i matvarer,
deres nedbrytning, absorpsjon, omsetting og betydning.
5b semester (ERN 3020=gml ERN 2110 og del 1 gml ERN 3110): Kostholdsforskning og
makronæringsstoffer.
Kurset gir oversikt over mat- og ernæringssituasjonen globalt og nasjonalt. Studentene
innføres i metoder som brukes i kostholdsforskning, ernæringsepidemiologi og forebyggende
ernæringsarbeid. Kurset gir grunnleggende innføring i de energigivende næringsstoffers
fordøyelse og omsetning i kroppen, og klinisk ernæring og kostbehandling knyttet til de store
folkesykdommene. Kurset inneholder en god del praktisk oppgaver, obligatoriske
innleveringer og gruppearbeid.
6 semester: ERN 3030 (del 2, gml ERN 3110 og 3120): Klinisk og cellulær ernæring.
Kurset gir basal og evidensbasert kunnskap om opptak og turnover av vitaminer og mineraler,
ernæring i ulike faser av livet og klinisk ernæring knyttet ernæringsscreening og behandling
av ulike sykdommer.
7 semester: ERN 4010 Statistikk: Emnet gir en anvendt rettet innføring i statistiske
grunnbegreper og sentrale statistiske metoder. Det blir lagt vekt på konkrete eksempler fra
ernæringsvitenskap og medisin. PC-øvelser med statistikkpakken SPSS er en essensiell del
av undervisningen.
ERN 4020: Human forsøk: Etter å ha gjennomgått emnet skal studentene kunne planlegge
og kunne gjennomføre humanforsøk, og utforme vitenskapelige og populærvitenskapelige
rapporter fra ernæringsforskning. I samarbeid med veileder skal studentene formulere og
avgrense en problemstilling for et felles humanforsøk. Tema for humanforsøket tas fra et
tidsaktuelt tema og vil variere fra semester til semester. Studentene skal planlegge
gjennomføringen av forsøket, og bearbeide data. Det vil bli lagt vekt på statistiske metoder.
ERN 4030: Molekylær ernæring: Emnet gir en innføring i molekylær ernæring med vekt på
hvordan hormoner, næringsstoffer, og næringsstoffers metabolitter regulerer gener og
proteiner i kroppen for på den måten å opprettholde energibalansen. Studenten vil også lære
om faktorer, signalsystemer og gener som er viktige regulatorer i ulike sykdomsbilder,
spesielt innen livsstilsykdommer. Emnet introduserer også modellsystemer som celle- og
dyremodeller, samt humane modeller. Emnet består av forelesninger, laboratoriekurs og
selvstudier.
8 semester: ERN 4040: Epidemiologi og samfunnsernæring: Emnet vil fokusere på
sentrale elementer innen ernæringsepidemiologi, blant annet målefeil og kostholdsmønstre.
Videre omhandler emnet hvilke faktorer som påvirker spisevaner, og hvordan disse faktorene
kan påvirkes gjennom tiltak slik at flest mulig kan velge et helsefremmende kosthold.
ERN 4050: Klinisk ernæring. Følgende temaer blir behandlet i dette emnet. Mat på
sykehus, ernæringsrelaterte sykdommer hos barn, spiseforstyrrelser, spise- og
ernæringsproblem innen habilitering, matallergi og intoleranse, ernæringsproblem relatert til
-
10
kirurgi, intensivernæring, kosthold ved kreftsykdommer, kosthold ved nyresykdommer,
kosthold ved lungesykdommer, immunologi, kosthold og revmatiske sykdommer. Nevrologi
og psykiatri vil også bli berørt. Emnet gir studenten kunnskap om organisering av
tilberedning og ombæring av mat på sykehus.
9 og 10 semester. Selvstendig forskningsoppgave
Masteroppgave i ernæring er normert til 60 studiepoeng, og foregår over 2 semestre. Målet
for masteroppgaven er blant annet at studenten skal få erfaring i planlegging av et
forskningsprosjekt, herunder litteratursøk og utarbeidelse av prosjektbeskrivelse og praktisk
gjennomføring av et forskningsprosjekt. Hovedregelen er at studenten selv skal gjøre eller
aktivt delta i datainnsamling og bearbeiding/analyse av data. Bare i særlige tilfeller kan data
innsamlet eller analysert av andre enn studenten selv danne grunnlag for, eller inngå i
forskningsoppgaven. Slike særtilfeller er f.eks. delmateriale fra store
befolkningsundersøkelser. Forutsetningen for at en slik oppgave kan godkjennes av
Programrådet er at studenten selv bearbeider og analyserer materialet statistisk.
MF9330 (5 studiepoeng)
I tillegg til de tidligere nevnte kurs er avdeling for ernæringsvitenskap også ansvarlig for et
kurs på PhD nivå (MF9330). Ph.d.- kandidater ved UiO og studenter ved Forskerlinjen i
medisin vil bli prioritert ved opptak til emnet. Eksterne søkere vil få opptak ved ledig kapasitet.
Emnet krever master-nivå kunnskaper i humanbiologi, fysiologi, cellebiologi, biokjemi,
ernæring, molekylærbiologi, eller signaltransduksjon. Kurset er fokusert kroppens ulike
karbohydratforbindelser, som glykolipider, glykoproteiner og proteoglykaner. Det vil bli lagt
vekt på sammenhengen mellom struktur og biologisk funksjon. Kroppens egne
glykoforbindelser har en rekke viktige funksjoner som bl.a. er knyttet til regulering av
betennelsesreaksjoner, filtrering i nyrene, sårtilheling, utvikling av aterosklerose osv. En
viktig del av kurset vil fokusere på sammenhengen mellom glykobiologi og kostrelaterte
sykdommer som diabetes og hjerte-karsykdommer.
2.0 Læringsmål og læringsutbytte for emner i henhold til
kvalifikasjonsrammeverket
Overordnet læringsmål og læringsutbytte ble oppdatert i desember 2012 i forhold til
kvalifikasjonsrammeverket og er angitt under. Detaljertbeskrivelse av
læringsmål/læringsutbytte for de enkelte kurs finnes i vedlegg 1.
Sykdom relatert til ernæring er en av de aller største utfordringene i dagens helsevesen.
Diabetes, hjerte- og karsykdommer, kreftsykdommer, over- og undervekt er store problemer
nasjonalt så vel som globalt. Studiet gir unik kompetanse til å arbeide på sykehus som klinisk
ernæringsfysiolog, ellers i helsevesenet, og innen forskning i privat og offentlig sektor. Som
klinisk ernæringsfysiolog kan man også arbeide med helsepolitisk rådgivning og ledelse og
bidra i samfunnsdebatten.
-
11
2.1 Overordnet læringsmål for masterstudiet i klinisk ernæring
Kunnskap
Den som gjennomfører dette studiet vil
kjenne grunnlaget for kunnskapsbasert ernæringsvitenskap
kjenne kunnskapsgrunnlaget for offisielle kostholdsråd og næringsstoffanbefalinger
kjenne sentrale metoder i ernæringsvitenskap
ha kunnskap om prinsippene for moderne epidemiologiske undersøkelser av sammenhengen mellom ernæringsfaktorer, kostholdsfaktorer og sykdom
ha kunnskap om mikro og makro-næringsstoffer, kilder i kosten, omsetning og virkning i kroppen
ha kunnskap om hvordan næringsstoffer i et samspill med hormoner regulerer genene i kroppen for på den måten å opprettholde energibalansen
ha kunnskap om metoder for monitorering og evaluering av underernæring hos ulike grupper av pasienter, inkludert verktøy for ernæringsscreening og forskjellige antropometriske målemetoder (vekt, høyde, armomkrets, hudfoldtykkelse, kroppssammensetning).
ha kunnskap om kostanbefalinger, næringsanbefalinger og næringsbehovet til ulike befolkningsgrupper som spedbarn, barn, unge, gravide, ammende, eldre, innvandrere, vegetarianere og idrettsutøvere
ha kunnskap om kostanbefalinger, næringsanbefalinger og næringsbehovet til ulike pasientgrupper som pasienter med overvekt, kreftsykdommer, metabolsk syndrom, dyslipidemier, hypertensjon, diabetes type 2, allergi, cøliaki, laktoseintoleranse, barn med spesielle behov som f.eks. premature barn, barn med medfødt hjerte sykdom, PKU og barn med ulike spiseproblemer
ha kunnskap om ernæringsproblemer relatert til sykdommer i mage-tarm kanalen, kirurgi og intensivernæring inkludert kunnskap om indikasjon, kontraindikasjon og komplikasjoner ved sonde- og intravenøs ernæring
ha kunnskap om pasientkommunikasjon og atferdsendring-.
ha kjennskap til sentrale studiedesign i ernæringsvitenskap og medisin, og til sentrale metoder for statistisk analyse.
ha kunnskap om planlegging og prosjektgjennomføring av kliniske og epidemiologiske studier
Ferdigheter
Du som gjennomfører dette studiet vil kunne
gjøre rede for og være ansvarlig for de oppgaver som kliniske ernæringsfysiologer har i et sykehusmiljø, inklusive sentrale bestemmelser i lov om helsepersonell
planlegge og kunne gjennomføre ernæringsbehandling av pasienter
gi kostholdsråd til individer og ulike befolkningsgrupper
forklare og formidle forskningsgrunnlaget for de offisielle kostholdsrådene og næringsstoffanbefalingene
forklare hvordan ulike næringsstoffer omsettes og virker i kroppen
kunne gjennomføre ernæringstiltak i ulike befolkningsgrupper
-
12
bruke relevante metoder innen i klinisk ernæring, ernæringsepidemiologi, ernæringsbiologi og kostholdsforskning
arbeide med kostholdspørsmål i kommune-, primær- og spesialisthelsetjenesten
arbeide med forebyggende ernæringsarbeid
arbeide med ernæringsspørsmål nasjonal og internasjonalt
forklare hvordan ernæringsarbeid er organisert i helsevesenet
forklare samfunnsmessige forhold som påvirker kostholdet
Generell kompetanse
Den som gjennomfører dette studiet vil kunne
bidra til kunnskapsutvikling og kritisk refleksjon innen ernæringsfaget
arbeide selvstendig og kunne samarbeide med ulike andre helseprofesjoner
identifisere og argumentere rundt grunnleggende etiske problemstillinger i nasjonale og internasjonale ernæringsspørsmål
reflektere kritisk over egen rolle som rådgiver, både på individ og samfunnsnivå
delta i vitenskapelige debatter innen fagområdet
analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger, inklusive kjennskap til helseforskningsloven
reflektere kritisk rundt egen og andres forskning
etterleve yrkesetisk standard
arbeide videre med ernæringsforskning
2.2 Infrastruktur knyttet til programmet
Ved UiO er det avdeling for Ernæringsvitenskap som er ansvarlig for undervisningen i masterstudiet i klinisk ernæring og for ernæringsundervisningen i profesjonsstudiet i medisin. Undervisningen i ernæring i profesjonsstudiet i medisin er spredt over flere semestre, men hovedvekten er i semester 4A. Undervisningen inkluderer forelesninger, kurs, og veiledning av problembaserte læringsgrupper.
Avdelingen har i dag 19,7 faste vitenskapelige stillinger og et eksternt professorat (hvorav fire stillinger er i klinisk ernæring), ca 10 teknisk og administrative stillinger og 60-70 stipendiater, postdoktorer og andre midlertidige ansatte i ulike forskningsprosjekter. Det er et mål i løpet av 2014 å ansette fire kliniske ernæringsfysiologer i 25 % universitetslektorstillinger. Disse kliniske ernæringsfysiologene skal ha hovedstilling ved hhv Medisinsk klinikk OUS, Kreft, Kirurgi og Transplantasjonsklinikken OUS, Barneavdelingen OUS og Lovisenberg Sykehus og skal ha ansvaret for å organisere den kliniske undervisningen ved de respektive sykehusene.
2.3 Opptaksramme, søkertall og poenggrenser
Fra våren 2012 ble opptak av studenter økt fra 20 til 35 studenter. De tas opp en gang i året, med søknadsfrist i april. I en overgangsperiode startet to årganger hhv kull V-2012 og kull V-2013 på våren. Fra høsten 2013 starter alle studenter på høsten. I figuren under vises opptakstallene fra 2008-2013.
-
13
Tabell 5: Søkertall i perioden 2008-2013
Opptak*
2008 2009 2010 2011 2012 2013-vår Snitt
Ant. Søkere** 519 479 526 468 776 584 559
Ant. 1. valg 191 200 171 127 135 137 160
Ant. Tilbud 25 25 27 42 70 42 39
Oppmøte (JA-svar)# 21 20 32
Ikke opptak
53 57 37
Trukket*** 15 12 26 43 36 26
*Opptaksrammen for bachelor-/mastergrad i ernæring frem til våren 2012: 20 per program
** kvalifiserte søkere. Total antall søkere er langt høyere
** *sluttet i løpet av fellessemestrene samt de som rykket ned av diverse årsaker # Inklusiv fremmøte etter suppleringsopptak
Poenggrensene for opptak er relativ stabile fra år til år. Poenggrenser de siste fem årene er hhv:
Tabell 6. Poenggrenser for opptak
2008 2009 2010 2011 2012 2013-vår Snitt
ORDSP* 61,8 56,6 56,3 52,8 52,5 53,6 55,6
ORDKP# 70,9 64,4 63,4 63 61,3 63,3 64,4
* ORDSP (Primær- eller førstegangs vitnemål)
# ORDKP(Sekundær eller konkurransepoeng)
Ved opptaket høsten 2012 var det 776 kvalifiserte søkere til disse plassene, og 135 hadde studiet som førsteprioritet. Dette er noen flere enn i 2011 hvor tallene var hhv 468 og 127.
2.4 Endringer i opptaksrutiner for vårkull2013
En generell anbefaling fra sentralt studieopptak (SSO) ved UiO har vært å gi tilbud til 20 %
flere studenter enn det antall man skal ta opp, for å ta høyde for frafall, permisjoner o.a. Ved
opptak til vårsemesteret 2013 overbooket vi 100 % og dette medførte at vi fikk flere studenter
som hadde ernæring som prioritet 1. Dette har gitt den positive effekt at vi hittil har beholdt
betydelig flere studenter enn for vårkullet 2012. Dette kullet består nå av 36 studenter.
-
14
2.5 Endring fra våropptak til høstopptak fra og med høst 2013
På grunnlag av våre erfaringer med våropptak og samtaler med SSO og studiedekan for
masterstudiene ved det medisinske fakultet Kristin Heggen kom vi fram til at opptak til
vårsemester er assosiert med såpass mange problemer at vi ville endre dette. Vi ønsket
samtidig ikke å gjøre noe med det godt innarbeidede systemet med fellesundervisningen.
Etter søknad høsten 2012 til styret ved det medisinske fakultet fikk vi gjennomslag for
studiestart fra høst 2013 med et nytt ernæringssemester (Kursnavn ERN1010) i
høstsemesteret og deretter fellesundervisning med medisinstudenter fra vårsemesteret 2014,
med de forandringer vi tidligere har gjort i dette semesteret. Kurs i 2. semester vil ha kode
ERN1020 og fortsatt ha egen eksamen for våre studenter. Deretter vil dette kullet følge den
videre fellesundervisningen før de starter på nye ernæringskurs (andre del av høstsemester
2015). Disse nye kurs vil gjøres klare i løpet av vårsemesteret 2014.
Disse endringene har medført at vi har to kull med oppstart i 2013 som vil følge forskjellige
studieløp. Vårkull 2013 vil følge det vi kaller ”Studieforløp 3/gammel ordning” med de
ernæringskurs som har vært kjørt for tidligere kull. Høstkull 2013 vil få nye ernæringskurs og
vil følge studieforløp 4 som vil bygge på våre tidligere kurs men med en del viktige endringer
som det nå arbeides med. Høstkull 2013 gikk høsten 2013 på kurset ERN 1010 som er et
nytt kurs som kjøres for første gang i år.
Erfaringene med opptaket for høstkullet 2013 har vi diskutert med SSO. Vi hadde kun 20 %
overbooking i første runde. Dette medførte at vi måtte etterfylle betydelig ved
suppleringsopptaket og etterfølgende uker. Endelig antall studenter ble 37. Vi synes dette
var for lavt og har støtte fra SSO på dette og at vi for å sikre oss mot frafall pga. stryk og
permisjoner bør ha mer enn 40 studenter tidlig i høstsemesteret. Neste år vil vi derfor
overbooke 60-70 % og deretter diskutere erfaringene med SSO.
2.6 Arbeidslivsrelevans/videre karriere.
Etter studiet kan man søke autorisasjon som klinisk ernæringsfysiolog og jobbe med
pasientbehandling på offentlige sykehus i Norge. Det er også mange andre spennende
karrieremuligheter. Noen velger å drive privat praksis eller arbeide innen undervisning og
informasjon. Kliniske ernæringsfysiologer arbeider ved sykehus, skoler, opplysningskontor,
rehabiliteringssentre, i legemiddelindustri, matvareindustri, ved helse- og idrettssentre eller i
bistandsorganisasjoner. Internasjonalt arbeid (FN, NGO) er også en karrieremulighet. I tillegg
kan man gå videre med forskerutdanning (PhD) og ta sikte på å jobbe med forskning. En
spørreundersøkelse som ble gjennomført 2008-2009 (se vedlegg 2) viste at 77 prosent av de
som studerer klinisk ernæring ønsker å jobbe på sykehus og etter endt studie jobber hele 78 %
av de på sykehus. Av de med fordypning i ernæringsbiologi og samfunnsernæring og som
ønsket å jobbe innen dette feltet, jobbet 71 % innen dette feltet etter endt studie.
2.7 Programrådet ved avdeling for ernæringsvitenskap
Programrådet ved ernæring sin hovedoppgave er å sikre at undervisningen har god faglig og
pedagogisk kvalitet og sørge for at det totale faglige innholdet i studiet har den dybde og
bredde som kreves av et universitetsstudium. Dette gjelder undervisning på både
masterstudiet i ernæring samt for profesjonsstudiet i medisin, samt ved avdelingens
-
15
engasjement i internasjonale nettverk. Programrådet skal ha et nært samarbeide med
studieadministrasjonen ved instituttet som ivaretar den praktiske og daglige drift av
ernæringsstudiene.
Programrådet fungerer også som et fagplanutvalg i ernæring for medisinstudiet som
beskrevet i følgende dokumenter: "Mandat for undervisningsleder"
(http://www.med.uio.no/om/organisasjon/utvalg/undervisningsledere/mandat.html ),
"Fagmiljøenes rolle og stilling i ny studieplan Oslo-96"
(http://www.med.uio.no/studier/ressurser/fagsider/) og "Mandat for semesterstyrene"
(http://www.med.uio.no/om/organisasjon/utvalg/semesterutvalg/mandat.html ).
Programrådet kan pålegge faste og midlertidig vitenskapelige ansatte undervisningsplikt innenfor de til enhver tid gjeldende regler.
Programrådet har følgende arbeidsoppgaver:
å organisere undervisningen fra avdelingen til medisinstudiet, og studiet i klinisk ernæring.
å sørge for det foreligger en semesterbok for aktuelle semestre, før semesterstart.
å stille med veiledere til PBL-undervisning i fellesdelen og i egne semestre (Avdelingen stilte med 9 veiledere i høstsemesteret 2012 fordelt slik: 2 stk (1 sem), 4 stk (3 sem) og 3 stk (4 sem) og 13 veiledere i vårsemesteret 2013 fordelt slik: 9 stk (1 sem) og 4 stk (4 sem).
at evalueringer gjennomføres og følges opp
at det til skriftlig eksamen utarbeides eksamensoppgaver og sensorveiledning.
2.8 Programrådets sammensetning
Programrådet består av 7 vitenskapelige ansatte i faste stillinger, undervisningsleder
inkludert. Én av de vitenskapelige velges til nestleder. To studentrepresentanter (én fra
lavere grad og én fra masterprogrammet) samt studiekonsulent.
Leder og nestleder av programrådet utnevnes etter innstilling fra faglig leder av avdelingen til
studiedekan. De vitenskapelige ansatte velges blant de vitenskapelige ansatte i faste
stillinger.
Pr 1. september besto programrådet av følgende personer: Svein O. Kolset (leder), Kirsten B.
Holven (nestleder), Anette Hjartåker (vit.ans.), Kjetil Retterstøl (vit.ans.), Line M. Grønning-
Wang (vit.ans.), Monica Hauger Carlsen (vit.ans.), Christine Henriksen (vit.ans.), Alieu Cham
(stud.konsulent), Shkoza Neziri (studentrepr. laveregrad)) og Johanne Kjellevik Ledang
(studentrepr. mastergrad). I tillegg deltar også Cathrine Flesche (referent).
3.0 Undervisningsformer
Det er normalt 15-20 timers organisert undervisning per uke. Det er som oftest en undervisningsfri dag i uka. Deler av undervisningen er obligatorisk, slik som PBL-gruppemøter, gruppeundervisning, seminarer, praktiske kurs og praksis. Det fremgår av hver emnebeskrivelse hvilken undervisning som er obligatorisk, samt regler for fravær.
Forelesninger
http://www.med.uio.no/om/organisasjon/utvalg/undervisningsledere/mandat.htmlhttp://www.med.uio.no/studier/ressurser/fagsider/http://www.med.uio.no/om/organisasjon/utvalg/semesterutvalg/mandat.htmlhttp://www.med.uio.no/imb/personer/vit/sveink/index.htmlhttp://www.med.uio.no/imb/personer/vit/kirstean/index.htmlhttp://www.med.uio.no/imb/personer/vit/kirstean/index.htmlhttp://www.med.uio.no/imb/personer/vit/anettehj/index.htmlhttp://www.med.uio.no/imb/personer/vit/kjetilr/index.htmlhttp://www.med.uio.no/imb/personer/vit/lmg/index.htmlhttp://www.med.uio.no/imb/personer/vit/lmg/index.htmlhttp://www.med.uio.no/imb/personer/vit/monicahc/index.htmlhttp://www.med.uio.no/?vrtx=person-view&uid=chrishen&lang=nohttp://www.med.uio.no/personer/adm/fak/studier/alieuc/index.htmlhttp://www.uio.no/?vrtx=person-view&uid=johankj&lang=nohttp://www.med.uio.no/imb/personer/adm/cathrifl/index.html
-
16
Forelesninger utgjør ca halvparten av undervisningen, anslagsvis 8-12 timer per uke. Forelesningene kan være:
En introduksjon til et tema
Supplement til læring i gruppene på enkelte, vanskelige tilgjengelige emner
En oppsummering av det nyeste på et fagfelt
Overblikk over et fagområde
Problembasert læring (PBL)
Problembasert læring står sentralt i de to første årene av studiet. Undervisningen skjer i
grupper med maksimalt 8-10 studenter. Små grupper gjør det mulig for studentene å trene
på å kommunisere og formidle fagkunnskap i trygge rammer. Studentene trener på
problemløsning i team, og på å trekke linjer fra teori til praktisk klinisk arbeid. PBL-
oppgavene er relatert til den aktuelle ukens undervisning og mål for læring. Utgangspunktet
er en pasienthistorie som deles ut første dag i den aktuelle undervisningsuken. Ut fra
problemet definerer studentene selv sine læringsbehov og innhenter kunnskap med disse
som utgangspunkt. På neste møte, redegjør studentene for det de har lært, og drøfter
mulige løsninger på pasientens problem. De første fire semestrene har studenten vært
gjennom flere en 50 PBL-baserte kasus der 40 % av PBL-oppgavene er spesifikke for
ernæringslære.
Annen gruppeundervisning
Andre former for gruppeundervisning brukes der det er hensiktsmessig.
Undervisningsformen brukes til å diskutere pasientkasus som danner grunnlag for skriftlige
innleveringer, og i innføring i klinisk kommunikasjon. Gruppeundervisningen skiller seg fra
PBL ved at oppgaven og spørsmålene er definert på forhånd. Gruppeundervisningen foregår
med eller uten veileder til stede.
Seminarer
Seminarene er den mest studentaktive læringsformen. I seminarene er det studentene selv
som presenterer resultat fra gruppearbeid, vitenskapelige artikler eller har
plenumsdiskusjoner om sentrale temaer. Seminarene holdes for hele kullet samlet, og en
veileder er til stede.
Klinisk undervisning
Den kliniske undervisningen foregår hovedsakelig ved Oslo universitetssykehus (OUS) og
Lovisenberg Diakonale Sykehus. Det er mer enn 50 kliniske ernæringsfysiologer som er
involvert i den kliniske undervisningen.
Undervisningen skjer i form av forelesninger, gruppeundervisning og klinikk. Klinikk er
undervisning med presentasjon av en eller flere pasienter, som enten er til stede eller
presenteres muntlig, på video, eller lignende. Det kliniske tilfelle kan være utgangspunkt for å
diskutere diagnostikk eller ernæringsbehandling.
-
17
Praktiske kurs
Praktiske kurs brukes om den undervisning der studentene selv gjør praktisk arbeid. Det
gjelder for eksempel: matlagingskurs, laboratoriekurs, mikroskopikurs, disseksjon eller
lignende. Slike kurs foregår i en avgrenset tidsperiode fra noen timer opp til en uke. På kurs
kan studentene deles i mindre grupper, avhengig av fysiske rammebetingelser. Det er en
eller flere veiledere til stede.
Ferdighetstrening
Ferdighetstrening brukes for å lære kliniske ferdigheter som er viktige for fremtidig
yrkesutøvelse. Det dreier seg blant annet om så ta antropometriske målinger, vurdere
kosthold og ernæringsstatus, samt bruke screening-verktøy for underernæring. Det finnes
foreløpig ikke lokaler og fasiliteter til å trene på kliniske ferdigheter slik det er lagt til rette for
både for medisin- og odontologistudentene. Det er derfor vedtatt å opprette et
ferdighetssenter for kliniske ernæringsfysiologer, se eget avsnitt side 31
E-læring
Ved e-læring er får studentene presentert lærestoffet via web. Undervisningsformen brukes
både for læring av kunnskap og for praktiske ferdigheter. Lyd, tekst, bilder, animasjoner og
video benyttes for å illustrere forskjellige praktiske prosedyrer. Undervisningen er interaktiv;
studentene svarer på flervalgs-spørsmål og får respons umiddelbart. Studentene kan
gjennomføre e-læringen hjemme på egen datamaskin eller på egne PC-stuer.
Fakultetet har en enhet med 3 ansatte, seksjon for medisinsk informatikk, som blant annet
arbeider med e-læring. Det er en betydelig interesse ute i fagmiljøet for e-læring. Videre
utvikling av e-læring skjer i samarbeid med de andre universitetene, og det er utviklet én
inngangsport for alle studenter ved de fire fakultetene til alle relevante og kvalitetssikrete e-
læringsressurser.
Ferdighetstrening
Studentene får trening i å ta antropometriske målinger, vurdere ernæringsstatus og bruke
screening-verktøy for underernæring. I tillegg er det undervist i antropometriske målinger.
Det finnes ikke lokaler og fasiliteter til å trene på kliniske ferdigheter slik det er lagt til rette for
både for medisin- og odontologistudentene. Det er derfor vedtatt å opprette et
ferdighetssenter for kliniske ernæringsfysiologer, se eget avsnitt side 31.
Praksis
I den nye studieplanen (implementert fra høsten 2013) inngår det i begynnelsen av studiet,
tre ukers observasjonspraksis: en uke på sykehuskjøkken, en uke på sykehjemsavdeling og
fire dager hos klinisk ernæringsfysiolog.
Underveis i studiet, er det til sammen seks dagers praksis på sykehus. Praksis går ut på at
studentene får være med en ansvarlig klinisk ernæringsfysiolog, og får ha egen pasient
under veiledning.
-
18
Etter endt studium må studentene gjennomføre fire ukers praksis for å få autorisasjon som
klinisk ernæringsfysiolog. Studentene jobber selvstendig, men har en klinisk
ernæringsfysiolog som praksisveileder. Praksisveileder må godkjenne praksis etter at
studenten har vist ulike ferdigheter. Praksisen er ulønnet, og studentene må selv avtale sted,
tidspunkt og veileder for denne praksisperioden. Praksisperioden må være godkjent for at
studenten skal få endelig eksamensbevis.
3.1 Oversikt over undervisningsformer brukt i de enkelte emnene
ERN1010 – ny studieplan (30 studiepoeng)
Undervisningen blir gitt i form av forelesninger, PBL, kurs (laboratorieøvelser, spiseforsøk,
glutenfri baking), seminarer med fremleggelse av resultater og artikler, gruppeundervisning
og e-læring om basal kommunikasjon. I emnet inngår det to ukers praksis: en uke på
sykehuskjøkken og en uke på sykehjemsavdeling.
ERN1020 – ny studieplan (20 studiepoeng) Undervisningen blir gitt i form av forelesninger,
PBL, studiebesøk i bedrift og praksis hos klinisk ernæringsfysiolog. Emnet har 75 % felles
undervisning med medisin og odontologi.
ERN1000 (20 studiepoeng)
Undervisningen blir gitt i form av forelesninger, PBL, gruppeundervisning og e-læring om
basal kommunikasjon. Emnet har 75 % felles undervisning med medisin og odontologi.
ERNSEM 2 (30 studiepoeng)
Undervisningen blir gitt i form av forelesninger, PBL og praktisk kurs. Emnet har felles
undervisning med medisin og odontologi.
ERNSEM 3 (30 studiepoeng)
Undervisningen blir gitt i form av forelesninger, PBL og praktisk kurs. I emnet inngår også to
halve dagers praksis hos klinisk ernæringsfysiolog på sykehus. Emnet har felles
undervisning med medisin og odontologi.
ERNSEM 4A (12 studiepoeng)
Undervisningen blir gitt i form av forelesninger, PBL og praktiske kurs. Emnet har felles
undervisning med medisin og odontologi.
ERN 2110 (ERNSEM 4B) (18 studiepoeng)
Undervisningen blir gitt i form av forelesninger, gruppeundervisning, seminarer med
fremlegging av artikler og praktiske kurs (metoder for kostholdsundersøkelser).
ERN 3110 (30 studiepoeng) (ERN 3020, ny studieplan)
Undervisningen blir gitt i form av forelesninger, PBL, seminarer med fremlegging av artikler
og praktiske kurs (laboratorieøvelser). I emnet inngår to praksisdager der studentene får ha
egen pasient under veiledning av klinisk ernæringsfysiolog.
-
19
ERN 3120 (30 studiepoeng) (ERN 3030, ny studieplan)
Undervisningen blir gitt i form av forelesninger, PBL, seminarer med fremlegging av artikler,
praktiske kurs (laboratorieøvelser) og e-læring. I emnet inngår en praksisdag der studentene
gjennomfører en screening av underernæring på sykehjem.
ERN 4110 (5 studiepoeng) (ERN 4010, ny studieplan)
Undervisningen blir gitt i form av forelesninger, gruppeundervisning og ferdighetstrening på
PC.
ERN 4120 (15 studiepoeng) (ERN 4020, ny studieplan)
Undervisningen vil ta utgangspunkt i et praktisk humanforsøk som studentene planlegger,
gjennomfører og beskriver i en vitenskapelig artikkel. Undervisningen vil bli gitt i form av
forelesninger, gruppearbeid og seminar med presentasjon av bakgrunn for og resultatene fra
forsøket. Det vil i tillegg bli gitt praktisk undervisning som fokuserer på hvordan resultater og
kunnskap innen ernæring kan formidles i rapporter, vitenskapelige og populærvitenskapelig
artikler, og overfor massemedia.
ERN 4210 (10 studiepoeng) (ERN 4030, ny studieplan)
Undervisningen gis i form av forelesninger og laboratoriekurs.
ERN 4310 (10 studiepoeng) (ERN 4040, ny studieplan)
Undervisningen blir gitt i form av forelesninger, seminarer og gruppearbeider.
ERN 4410 (20 studiepoeng) (ERN 4050, ny studieplan)
Den kliniske undervisningen gis på synehusene, i form av forelesninger, gruppeundervisning,
seminarer, kurs (laging av spesialkoster) og klinikk.
Fire ukers praksis som klinisk ernæringsfysiolog må gjennomføres for å få eksamen godkjent.
MF9330 (5 studiepoeng)
Undervisningen består av forelesninger, gruppearbeid, studentpresentasjoner,
gruppediskusjoner og hjemmeoppgaver. NB! Det kreves 80 % oppmøte til undervisningen for
å kunne avlegge eksamen. Oppmøte til undervisningen blir registrert.
4.0 Masteroppgaven
Masteroppgaven går over to semester (9. og 10. semester). Utfyllende informasjon om
masteroppgaven finnes i Masteroppgavehåndboken (vedlegg 3)
4.1 Mål for masteroppgaven
Hovedmålet for mastergradsoppgaven er en opplæring i vitenskapelig metode og tankegang.
Mer spesifikt er målet at studenten skal få erfaring i:
-
20
1. Planlegging av et forskningsprosjekt, herunder litteratursøk og utarbeidelse av
prosjektbeskrivelse.
2. Praktisk gjennomføring av et forskningsprosjekt, og eventuelle nødvendige endringer i
dette. Hovedregelen er at studenten selv skal gjøre eller aktivt delta i datainnsamling og
bearbeiding/analyse av data.
3. Utarbeidelse av en masteroppgave.
a. Presentere design, metoder og resultater i samsvar med mål og hypoteser
b. Diskutere eventuelle svakheter i planleggingen og gjennomføringen av
forskningsprosjektet. Sammenligne resultater med andre relevante
forskningsresultater.
c. Foreslå nye aktuelle forskningsprosjekter eller praktiske implikasjoner
d. Trekke konklusjoner
4.2 Veiledere og veiledning
Studenten kan ha en eller flere veiledere. Minst én veileder skal være tilknyttet Avdeling for
ernæringsvitenskap. Studenten kan etter avtale gjennomføre masteroppgaven ved en
ekstern institusjon eller forskningsmiljø (f.eks. sykehus, SEF, SIFO, Matforsk, andre
universiteter). For å sikre studenten best mulige veiledningsforhold skal ekstern veileder
godkjennes av Programrådet. Studenten har krav på maks 40 timer veiledning. Dette
inkluderer for- og etterarbeid for veileder i tillegg til selve veiledningstiden. Formen på
veiledningen avtales i hvert enkelt tilfelle (faste møtetidspunkt og/eller møtes etter behov).
Det er viktig at student og veileder(e) tidlig avklarer hvilke forventninger man har til arbeidet.
4.3 Studieavtale og prosjektbeskrivelse
Det utarbeides en studieavtale mellom studenten, veileder(e) og avdeling for
ernæringsvitenskap om gjensidige rettigheter og plikter i forbindelse med masteroppgaven.
Videre utarbeider studenten (med hjelp fra veileder(e)) en prosjektbeskrivelse for
masteroppgaven. Hensikten med prosjektbeskrivelsen er at student og veileder(e) skal få en
mulighet til å sette seg inn i fagfeltet, og samkjøre planene for masteroppgaven.
Prosjektbeskrivelsen ligger til grunn for studieavtalen som må undertegnes før et formelt
veiledningssamarbeid kan innledes. Dersom oppgaven er en del av et større prosjekt, skal
det klart angis hva studenten skal gjøre og hva hun/han vil få tilgang til av data fra andre i
studien. Arbeidet med prosjektbeskrivelsen tar anslagsvis 1 måned. Prosjektbeskrivelsen og
studieavtalen må leveres innen 15. mai/15 nov (i en overgangsperiode).
Når prosjektbeskrivelsen er godkjent av veileder(e), formidles en søknad om godkjenning av
den til Programrådet. En eller flere vitenskapelig ansatt(e) ved avdelingen vurderer
prosjektbeskrivelsen og valg av veileder(e). Det skal også vurderes om selve arbeidet med
masteroppgaven tilsvarer 1 års fulltidsstudium. Studenten får tilbakemelding om eventuelle
nødvendige korrigeringer, og foretar disse i samarbeid med veileder(e). Dersom søknaden
ikke blir godkjent, leveres korrigert søknad til Programrådet for videre behandling.
4.4 Rapportering ved endring av studieprogresjon
Studenten har anledning til å søke Programrådet om utsettelse av innlevering av
masteroppgaven. Intern veileder og student skal melde fra om eventuelle avvik fra
-
21
progresjonsplanen til studiekonsulenten. Studiekonsulenten rapporterer til Programrådet når
det foreligger større avvik.
4.5 Utforming av masteroppgaven
Masteroppgaven vil normalt være bygget opp etter følgende mønster:
1 Sammendrag
2 Innledning / bakgrunn
3 Mål og problemstillinger/hypoteser
4 Utvalg og metode(r)
5 Resultater
6 Diskusjon
7 Konklusjon
8 Referanser
9 Vedlegg
Oppgaven kan skrives på bokmål, nynorsk eller engelsk, og det er mulig å skrive oppgaven
på artikkelform.
4.5.1 Innlevering og eksamen
Mastereksamen skal være gjennomført før avslutning av semesteret. I praksis vil dette si før
15. juni for vårsemesteret og 20. desember for høstsemesteret. Oppgaven skal være
(elektronisk) levert 4 uker før. Oppgaven trykkes i minst 4 eksemplarer (avhengig av antall
veiledere).
Eksamen er delt i 3 deler:
- kandidaten presenterer masteroppgaven (20 minutter)
- eksaminasjonen ved ekstern sensor (40 minutter)
- eksaminasjon ved intern sensor (20 minutter)
4.5.2 Ved sensur av den skriftlige oppgaven legges det vekt på følgende:
1. Kandidatens evne til å trenge inn i et problemområde og formulere klare vitenskapelige
problemstillinger eller arbeidshypoteser
2. Kandidatens evne til å bearbeide innsamlede data og resultater med adekvate metoder.
3. Kandidatens evne til selvstendig behandling av oppgaven, både praktisk og teoretisk.
4. Kandidatens evne til å presentere stoffet (innledning, problemstillinger/hypoteser, utvalg
og metoder, resultater, tabeller og figurer, diskusjon, konklusjonen og litteraturliste).
5. Originalitet og evne til å utnytte de muligheter emnet i seg selv og det innsamlede
materialet gir, bør honoreres.
Karakterskalaen har A som høyeste og E som dårligste bestått-karakter. Det gis en samlet
karakter for masteroppgaven og presentasjonen av denne, der masteroppgaven vil veie
mest.
Studenten får tilsendt vitnemål etter avlagt og bestått mastereksamen, og søker selv om
autorisasjon fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell.
5.0 Vurderingsformer
-
22
Både summative og formative vurderingsformer brukes i vurderingen av studentene ved
ernæringsstudiet. Summative vurderingsformer (vurdering av læring) er mest brukt men også
noe formativ vurdering (vurdering for læring) i form av innleveringer av prosjektoppgaver med
tilbakemelding fra lærer til student blir brukt i undervisningen.
Karakterbokstaver (A-F) og bestått / ikke bestått brukes i vurderingsformene. Det er
undervisningspersonalet engasjert i hvert enkelt semester / kurs som lager
eksamensoppgavene og som vurderer eksamensbesvarelsene. I tillegg blir alle
eksamensbesvarelser vurdert av minst en ekstern sensor utnevnt av Avdeling for
ernæringsvitenskap.
Alle eksamener skal kvalitetssikres av fagmiljøet i utarbeidelsen av oppgavene. I tillegg skal
alle skriftlige eksamener gjennomleses av 1-2 studenter på høyere kull. Studentenes
oppgave er først og fremst å vurdere om oppgavene er klart og entydig formulert, og om de
virker rimelige i forhold til semesterets undervisning og læringsmål.
Praktiske kurs kan inneholde en vurdering av om studenten har nådd det nødvendige
ferdighetsnivå for å godkjenne kurset/undervisningen.
5.1 Oversikt over vurderingsformer brukt i de enkelte emner/semestre.
ERN 1000 (20 studiepoeng)
Skriftlig eksamen, 6 timer, vurderes med bestått / ikke bestått
ERN 1010 (30 studiepoeng)
Eksamen i ERN 1010 gjennomføres for første gang høsten 2013. Det vil da bli tatt i bruk
digital eksamen med både spørsmål med flervalgs-svar, envalgs-svar og spørsmål med kort
og lang fri-tekst. Skriftlig eksamen, 5 timer, vurderes med bokstavkarakter.
ERNSEM 2 (30 studiepoeng)
Felles-semester med medisin og odontologi. Skriftlig eksamen, 6 timer, vurderes med
bestått / ikke bestått
ERNSEM 3 (30 studiepoeng)
Felles-semester med medisin og odontologi. Eksamen går over 2 dager; 1. dag er en skriftlig
eksamen, 5 timer, vurderes med bestått / ikke bestått; 2. dag er stasjonseksamen i praktiske
ferdigheter, vurderes med bestått / ikke bestått.
ERNSEM 4A (12 studiepoeng)
Felles-semester med medisin og odontologi. Skriftlig eksamen, 4 timer, vurderes med bestått
/ ikke bestått.
ERN 2110 (18 studiepoeng)
ERN 2110 (ERNSEM 4B) inneholder flere mindre del-kurs hvor studentene må levere inn
obligatoriske oppgaver i løpet av semesteret. I tillegg må studenten levere en skriftlig
-
23
oppgave med innlevering av utkast halvveis i prosjektet og med individuelle tilbakemeldinger
fra lærer. Oppgaven som vurderes som bestått / ikke bestått. Til slutt er det en skriftlig
eksamen, 4 timer, vurderes med bokstavkarakterer.
ERN 3110 (30 studiepoeng)
Skriftlig eksamen på slutten av semesteret, 6 timer, vurderes med bokstavkarakterer.
ERN 3120 (30 studiepoeng)
ERN 3120 evaluerer studentene gjennom 1 skriftlig semesteroppgave og 2 skriftlige
eksamener på 4 timer hver. Semesteroppgaven skal skrives i første halvdel av semesteret.
Første eksamen holdes midtveis i semesteret, og den andre eksamen holdes ved
semesterslutt. Semesteroppgaven teller 20 %, og eksamenene teller begge 40 % av samlet
bokstavkarakter.
ERN 4110 (5 studiepoeng)
Skriftlig eksamen, 4 timer, vurderes med bestått / ikke bestått.
ERN 4120 (15 studiepoeng)
Evalueringsformen i ERN4120 (Humanforsøk) er delt i tre hvor alle tre deler må bestås:
1) Deltakelse og presentasjon av gruppearbeid
2) Deltakelse og individuell presentasjon på Minisymposium
3) Utarbeidelse av manuskript til artikkel basert på forsøket studentene selv har planlagt,
gjennomført, databehandlet og beskrevet. Studentene arbeider med artikkelen i løpet av hele
kurset, og leverer siste dag. Eksamen er altså hjemmebasert og vurderes med bestått / ikke
bestått.
ERN 4210 (10 studiepoeng)
Skriftlig eksamen, 5 timer, vurderes med bokstavkarakter.
ERN 4310 (10 studiepoeng)
I ERN 4310 evalueres studentene gjennom 1 individuell prosjektoppgave og en 4 timers
skriftlig eksamen, vurdering bestått / ikke bestått på både oppgaven og eksamen.
Studentene må oppnå bestått på begge vurderingene for å bestå kurset.
ERN 4410 (20 studiepoeng)
Dette er et masteremne som vurderes med en skriftlig eksamen, 6 timer, med
bokstavkarakter.
MF9330 (5 studiepoeng)
For å bestå emnet må man presentere 2 artikler og skrive 2 hjemmeeksamener.
Hjemmeeksamenene består av:
1) 5 siders skriftlig oppgave som også skal presenteres for medstudentene
2) 10 siders skriftlig oppgave som evalueres av ekstern sensor
-
24
5.2 Begrunnelse for eksamenskarakter
Studentene har rett til å få en begrunnelse for eksamenskarakterene. Dersom det er en
skriftlig eksamen, er fristen for å be om begrunnelse én uke etter at karakteren er kunngjort.
Dersom det er en muntlig eller praktisk eksamen, er fristen umiddelbart etter at karakteren er
kunngjort. Studenten tar kontakt med studieadministrasjonen for å få en begrunnelse på
eksamenskarakteren. Begrunnelsen skal normalt gis innen to uker etter at studenten har
bedt om det.
5.3 Klage på eksamenskarakter
Studentene har rett til å klage på eksamenskarakterene. De tar da kontakt med
studieadministrasjonen og frist for klage er 3 uker etter at karakteren er kunngjort. Dersom
studenten har bedt om begrunnelse eller klaget over formelle feil ved eksamen, løper
klagefristen fra det tidspunktet studenten har fått begrunnelsen eller svaret på klagen over
formelle feil. Eksamensbesvarelsen blir behandlet av to nye sensorer. Sensuren skal
foreligge innen tre uker etter klagefristens utløp. (Annen frist for masteroppgaver og større
skriftlige oppgaver. Opplysninger hos studieadministrasjonen for programmet). Resultatet
kan være enten bedre enn, det samme eller dårligere enn den opprinnelige karakteren. Det
er ikke mulig å klage over den nye karakteren. Det er den nye karakteren som blir gjeldende
selv om den er dårligere enn ved første sensur. Muntlige eller praktiske eksamener kan ikke
påklages. Ved slike eksamener er det ikke mulig for nye sensorer å vurdere prestasjonen på
nytt, fordi den ikke er dokumentert for ettertiden.
5.4 Klage på formelle feil ved eksamen
Studenten har rett til å klage over formelle feil ved eksamen. Formelle feil kan være feil for
eksempel ved oppgavegiving, eksamensavvikling eller ved gjennomføring av sensur.
Klagefristen er tre uker etter at studenten er eller burde være kjent med forholdet som
begrunner klagen. Dersom studenten først har bedt om begrunnelse for eller klaget på
eksamenskarakter, blir klagefristen for formelle feil utsatt til etter at det er gitt begrunnelse
eller etter at karakterklagen er avgjort. Klagen blir behandlet av klagenemnda ved UiO.
Dersom det har blitt begått formelle feil ved eksamen, kan det hende at sensuren må
gjennomføres på nytt eller at det må arrangeres ny eksamen.
5.5 Tilrettelegging ved eksamen
Funksjonshemming eller et helseproblem som fører til vesentlige ulemper i
eksamenssituasjonen, kan gi rett til tilrettelegging ved eksamen. Tilrettelegging skal bidra til
å oppveie ulempene nedsatt funksjonsevne/helseproblem medfører i eksamenssituasjonen.
Samtidig skal eksamenskandidatene i størst mulig grad prøves likt. En diagnose gir ikke
automatisk rett til tilrettelegging.
Søknadsfrister er 1. februar og 1. september hvert år. Ved akutt sykdom eller skade etter at
søknadsfristen har gått ut, må studieadministrasjonen for programmet straks kontaktes. I
slike tilfeller må legeattesten bekrefte at behovet for tilrettelegging har oppstått etter fristens
utløp.
-
25
5.6 Eksamensstatistikk - strykprosent og klageomfang.
Eksamensstatistikk for emnene ERNSEM3A, ERNSEM3B, ERNSEM4A og ERN1000 i
perioden 2008 til 2013 presenteres i tabell 7. Mellom 77 og 85 % av ernæringsstudentene
som har gått opp til eksamen i disse emnene i perioden 2008 til 2013 har bestått eksamen,
(se tabell 7).
Tabell 7. Oversikt over prosentvis oppmøte og beståtte eksamener for ERNSEM3A,
ERNSEM3B, ERNSEM4A og ERN1000; totalt for perioden 2008 til 2013.
ERNSEM3A ERNSEM3B ERNSEM4A ERN1000
Antall oppmøte, n (%) 73 (89) 77 (89) 89 (93) 88 (87)
antall med legeattest, n (%) 4 (5) 3 (3) 2 (2) 6 (6)
% bestått 85 79 84 77
Tabell 8 angir strykprosent i de ulike kurs i løpet av utdanningen. Det fremkommer av
tabellen at det er størst strykprosent i de tidlige semestre (fellesdelen). Samlet strykprosent
for hele studien (eksklusiv masteroppgaven) er ca 11 %.
-
26
Tabell 8. Oversikt over strykprosent fordelt på de ulike kurs i perioden 2008 til 2013.
2008 2009 2010 2011 2012 2013-vår snitt
1. sem 42 12 18 Ikke
opptak 23 18 22,6
2. sem 23 21 5 35 58 ikke res.
ennå 28,4
ERNSEM3A 17 15 0 0 ikke 3.
sem 25 11,4
ERNSEM3B 6 25 17 27 33 21,6
ERNSEM4A 19 17 13 5 22 x 15,2
ERN2110 6 7 15 6 0 x 6,8
ERN3110 0 0 0 0 0 x 0
ERN3120 6 7 0 0 0 0 2,17
ERN4110 0 8 0 5 0 x 2,6
ERN4120 0 0 0 5 0 x 1
ERN4210 0 0 0 0 7 x 1,4
ERN4310 0 0 0 6 x 18 4,8
ERN4221 7 20 8 0 0 x 7
ERN4321 0 0 0 10 0 x 2
ERN4322 0 0 0 0 0 x 0
ERN4323 0 0 0 0 0 x 0
ERN4410 10 6 0 6 9 16 7,83
samlet 9,6 9,18 5,77 7,35 15,5 17,56 10,83
Eksamensstatistikk for kurs på bachelor- nivå i perioden 2008 til 2013 er presentert i figur 1.
Figur 1. Prosentvis fordeling av bokstavkarakterer i kurs på bachelornivå i perioden
2008 til 2013
0
10
20
30
40
50
60
70
80
A B C D E F
2008
2009
2010
2011
2012
2013
-
27
Inkluderer kursene ERN2110 (2011 og 2012), ERN 3110 og ERN3120.
Kurset ERN2110 gikk over fra bestått/ikke-bestått til bokstavkarakterer i 2011.
På masternivå er den prosentvise fordelingen av karakterer noe forskjøvet mot bedre
karakterer. Den prosentvise fordelingen av bokstavkarakterer i perioden 2008 til 2013 for
kursene på master-nivå er presentert i figur 2.
Figur 2. Prosentvis fordeling av bokstavkarakterer i kurs på master-nivå i perioden
2008 til 2013
Inkluderer kursene ERN4210 og ERN4410 i perioden 2008 til 2013
0
10
20
30
40
50
60
A B C D E F
2008
2009
2010
2011
2012
2013
-
28
Figur 3. Prosentvis fordeling av bokstavkarakterer for masteroppgaver i perioden 2008
til 2013
Inkluderer alle masteroppgaver i perioden 2008 til 2013, totalt 122 oppgaver
Figur 4. Oversikt over fordeling av karakterer på alle bachelor- og master-kurs, samt
masteroppgaver i perioden 2008 til 2013.
0
10
20
30
40
50
60
70
A B C D E F
2008
2009
2010
2011
2012
2013
A B C D E F
Bachelornivå 1,1 29,7 51,9 15,1 0,5 1,6
Masterkurs 3,7 36,6 44,1 6,8 2,5 6,2
Masteroppgaver 15,6 55,7 23,8 4,1 0,8 0
0
10
20
30
40
50
60
Pro
sen
tvis
fo
rde
ling
av k
arak
tere
r
-
29
I tabellen under presenteres hvor mange som har klaget på sensur, og klager på formelle feil
ved eksamen i perioden 2008 – vår 2013. Tallene er et snitt av alle semestre de siste 5 år. I
tabellen er det oppgitt antall studenter som ber om begrunnelse for karakterfastsetting og
antall studenter som formelt klager på sensur.
Tabell 9. Klageomfang i perioden 2008 til 2013
2008 2009 2010 2011 2012 2013-vår snitt
Begrunnelse 4 5 1 1 5 8 4
Sensur 7 8 1 2 3 7 4,7
6.0 Programkvalitet
Studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:
Programledelsen vurderer årlig om programmets mål er oppfylt, og tilsynssensorer fører
tilsyn med og bidrar til å utvikle eksamen og sensur. Fakultetet foretar minst hvert sjette år en
grundigere evaluering av programmet, der også eksterne representanter deltar. Emnene
som inngår i programmet evalueres. Les mer om kvalitetssystemet for utdanningen ved UiO.
6.1 Evalueringsprosedyrer
Tiltak for å kvalitetssikre studiet:
På de største kursene (ERN 3110, ERN 3120 og ERN 4410) gjennomføres en
underveisevaluering av emnet ved samtale mellom emneansvarlige og studentene
eller ved skriftlig spørreundersøkelse blant studentene
Periodisk sluttevaluering av emner: hvert annet år, spørreskjema med både felles-
spørsmål for alle emner og eventuelt emnespesifikke spørsmål
Det tas sikte å gjennomføre periodisk programevaluering: hvert fjerde til sjette år.
Bruk av tilsynssensor
Årlig rapportering til Det medisinske fakultet.
Årsrapporter (bachelor og) master fra perioden 2008-2012 finnes på følgende link:
http://www.uio.no/studier/program/ernering-5aar/studiekvalitet/.
6.2 Studentenes gjennomføring/gjennomføringsgrad, avlagte mastergrader og
læringsmiljø
Gjennomføringsgraden er angitt i tabellen under. Vi har et større frafall av studenter på
bachelor/fellesdelen. På masterprogrammet er det stort sett ikke frafall. Det er avlagt mellom
10 og 28 mastergrader i året i perioden 2008-2013 (med snitt på 20 pr år).
http://www.uio.no/studier/om/kvalitet/http://www.uio.no/studier/program/ernering-5aar/studiekvalitet/
-
30
Tabell 10. Gjennomføringsgrad for studiet/ avlagte mastergrader
2008 2009 2010 2011 2012 2013-vår snitt
Bachelor 17 (85%) 16 (80%) 15 (75%) 10 (50%) 14 (70%) 12 (60%) 14 (69 %)
Master 28 (140%) 23 (115%) 10 (50%) 24 (120%) 21 (105%) 15 (75%) 20 (101%)
Læringsmiljø: Ernæringsstudentene har sitt eget fagutvalg som jobber med både faglige og
sosiale spørsmål. Fagutvalget inviterer med jevne mellomrom foredragsholdere til å komme
og snakke om aktuelle og spennende tema relatert til ernæring. Ernæringsstudentene driver
også tjenesten Mathjelpen som gir informasjon om ernæring til studenter og andre.
7.0 Internasjonalisering
Som student ved masterstudiet i klinisk ernæring har man mange mulighet til å ta deler av
studiene ved et utenlandsk universitet. Avdeling for ernæringsvitenskap jobber kontinuerlig
med å utvide mulighetene for at studentene kan ta deler av mastergraden i utlandet. Vi har
per i dag utvekslingsavtaler med blant annet Sør Afrika, Tyskland, Spania og Sverige.
Studiet er lagt til rette slik at 6 semester er lagt opp til å være «utvekslingssemester».
Emneboken for dette semestret foreligger på engelsk og det er lagt til rette for undervisning i
engelsk ved behov. Det har tradisjonelt vært stor interesse for utveksling blant våre studenter
og i de siste 5 årene har 17 studenter vært på utveksling i 6 semester.
Tabell 11. Antall studenter som har utvekslet i perioden 2008-2013
Utveksling 2008 2009 2010 2011 2012 2013-vår Snitt
Ut 4 3 0 3 6 1 2,8
Inn 6 2 2 3 2 4 3,2
NOMA* 10 9
*NoMa:Masterprogramme in Nutrition, Human Rights and Governance. Programmet tar ikke lenger inn studenter.
8.0 Avlagte grader og studiepoengsproduksjon
8.1 Avlagte PhDer.
I perioden 2008 til september 2013 har det utgått 39 doktorgrader fra avdeling for
ernæringsvitenskap, hvorav 19 av disse er studenter rekruttert fra ernæringsstudiet (se
vedlegg 4)
8.2 Studiepoengsproduksjon
Studiet i klinisk ernæring gir 30 studiepoeng/semester. Halv-årlig studiepoengsproduksjon i
perioden 2008-2013 er vist i tabellen under.
http://www.med.uio.no/imb/livet-rundt-studiene/studentdemokrati/fagutvalg-ern.htmlhttp://www.med.uio.no/imb/livet-rundt-studiene/organisasjoner/mathjelpen.html
-
31
Tabell 12. Studiepoengsproduksjon
2008 2009 2010 2011 2012 2013-vår Snitt
Studiepoengsproduksjon 29,94 28,05 26,1 28,74 25,8 25,36 27,3
9.0 Læringsmiljøundersøkelse
Programrådet ved avdeling for ernæringsvitenskap, besluttet i 2007 å foreta en
spørreundersøkelse i forbindelse med 10-års jubileum for utdanningen i klinisk ernæring.
Målet for undersøkelsen var å få en generell evaluering av studiet samt informasjon om hva
ferdigutdannede ernæringsfysiologer arbeider med i dag, og om de stadig jobber med
ernæring. Det ble derfor i perioden 2007-2008 utført en spørreundersøkelse blant
ernæringsfysiologer med cand. scient., hoved- eller mastergrad fra avdeling for
ernæringsvitenskap i perioden 1997-2007. Undersøkelsen ble utført via et spørreskjema. Av
de ca 200 potensielle deltakere ble skjema sendt ut til 124 personer med kjent adresse.
Totalt fikk vi inn 88 utfylte skjemaer.
Resultatene viste at deltakerne i hovedtrekk var fornøyd med vårt studieopplegg, og særlig
masterkursene fikk god skår. De fleste synes utdannelsen var relevant for arbeidsmarkedet
etter endt studium og de fleste hadde fått jobb og også den type jobb de hadde ønske om.
Man etterlyste mer praksis og mindre repetisjon gjennom studieløpet. Bedre veiledning
gjennom arbeidet med hoved- /masteroppgave er også en utfordring. Hele rapporten er
inkludert som vedlegg 5.
10.0 Ny utfordring: Oslo2014
Samtidig med de endringer vi har gjort og som vi nå arbeider aktivt med foregår det en
revidering av medisinstudiet. Dette vil få konsekvenser for vårt studium pga. vår
fellesundervisning med medisinstudentene. Dette arbeidet er ikke avsluttet, men vi har fått
gjennomslag i Det medisinske fakultet for at vi opprettholder fellesundervisningen. Denne vil
nå etter all sannsynlighet vare ett og ¾ år. Fellesdelen vil avsluttes siste del av fjerde
semester (når det er seks uker igjen av semesteret). I denne revisjonsprosessen må vi også
se på de tidligere ernæringsspesifikke delene av første del av fellesdelen (ERN1020). De
viktigste beslutningene om rammeverket for modulene som omfatter fellesdelen vil bli tatt
høsten 2013 og vil derfor gi oss et klart og godt utgangspunkt for vår revisjon av de kurs vi
tilbyr etter fellesdelen. Uansett andre endringer vil førstesemester på høsten med kurset
ERN 1010 vil bli stående og start i fellesdelen vil bli i hvert vårsemester.
Masterstudiet i klinisk ernæring er for tiden gjenstand for et betydelig revisjonsarbeid. Dette
er både knyttet til strukturelle endringer for studier vi har aktivt samarbeid med gjennom
fellesdelen. I tillegg gjøres det flere forandringer for å få bedre struktur på undervisning gitt
utenfor huset, øke praksis og ferdighetsundervisningen og gi undervisningen en bedre
spiraleffekt i sentrale temaer som gjentas gjennom studiet.
-
32
11.0 Etablering av Senter for klinisk ernæring
Studiet i klinisk ernæring er den eneste spesialiserte utdanningen i Norge som gir
autorisasjon for å gi spesialisert ernæringsbehandling av pasienter.
Det Medisinske Fakultet har derfor nå foretatt en utredning for å vurdere etableringen av et
Senter for Klinisk Ernæring som et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Oslo og Oslo
Universitetssykehus. Formålet med senteret er å styrke den kliniske undervisningen i det 5-
årige masterstudiet i klinisk ernæring og bedre forskningen i klinisk ernæring ved Det
Medisinske Fakultet og Oslo Universitetssykehus. I tillegg skal senteret danne grunnlaget for
en sterkt forbedret pasientbehandling innen ernæringsfeltet ved Oslo Universitetssykehus.
Senter for Klinisk Ernæring vil bygges på fire grunnpilarer:
a) Ferdighetssenter for studenter i klinisk ernæring ved Universitetet i Oslo b) Poliklinikk i klinisk ernæring ved Oslo Universitetssykehus c) Senter for kliniske ernæringsstudier ved Universitetet i Oslo d) Nasjonal kompetansetjeneste for klinisk ernæring ved Oslo Universitetssykehus
11.1 Ferdighetssenter
På linje med studiet i medisin og odontologi ønsker vi å etablere et ferdighetssenter i klinisk
ernæring for å sikre at studentene utvikler tilstrekkelige kliniske ferdigheter for å utøve sin
profesjon i helsevesenet. Selv om ferdighetssenteret primært vil være rettet mot behovet til
utdanningen av kliniske ernæringsfysiologer, vil det i tillegg være meget nyttig for
ernæringsundervisningen i medisinstudiet, her nevnes for eksempel semester 4A som
omhandler fordøyelse og ernæring. Ferdighetssenteret skal være en arena for praktisk
trening på teknikker koblet til utøvelse av profesjonen klinisk ernæringsfysiologi.
10.1.1. Hva skal studentene lære på ferdighetssenteret?
Ferdighetssenteret skal være en arena for praktisk trening på teknikker koblet til utøvelse av
profesjonen klinisk ernæringsfysiologi. Læringsutbytte for ferdigheter er i den nye
studieplanen formulert slik:
Ferdigheter:
Studenten vil lære å:
Kartlegge ernæringsstatus, på bakgrunn av antropometri, klinisk biokjemiske målinger, klinikk og kostanamnese,
Vurdere ernæringsstatus og stille en ernæringsdiagnose.
Stille ernæringsrelaterte medisinske diagnoser
Gi tilpasset og korrekt ernæringsbehandling til pasienter med ernæringsproblemer relatert til inntak, klinisk tilstand og psykososiale forhold.
Gi tilpasset ernæringsbehandling til pasienter i form av: standardkost, spesialkoster, kost med tilpasset konsistens, næringsdrikker, vitamin- og mineraltilskudd, enteral (sondemat) og parenteral (intravenøs) ernæring
Monitorere, evaluere og dokumentere ernæringsbehandling
Utvikle ferdigheter innen formidling, kommunikasjon og samarbeid Treningen på ferdighetssenteres vil suppleres med forelesninger og praksis på poliklinikk og
avdeling. Ferdighetssenteret vil benyttes under hele studiet i klinisk ernæring, men særlig i
semester 1, 5, 6 og 8.
-
33
Allerede i første semester skal studentene skal lære grunnleggende kliniske ferdigheter og
kommunikasjon. Da får de sitt første møte med ferdighetssenteret. Etter fellesdelen med
medisin, kommer de tilbake til egen ernæringsundervisning i 5. og 6. semester. Da skal de
lære mer både om underernæring og overvekt/livsstilssykdommer, og ferdighetssenteret vil
kunne være er sted å gi trening på kommunikasjon og kostbehandling, før de skal ha egne
pasienter på poliklinikken. I 8. semester er spesialkoster et viktig tema, i tillegg til
monitorering, evaluering og dokumentering av ernæringsbehandlingen.
Ferdighetssenteret består av tre enheter: ett rom for trening i kliniske ferdigheter, ett kjøkken
for spesialkoster og sondeernæring, samt e-læringsressurser knyttet opp mot kliniske
ferdigheter og kostbehandling.
10.1.2. Rom for kliniske ferdigheter
På ferdighetssenteret vil studentene kunne trene på følgende prosedyrer:
Antropometriske målinger: vekt, høyde, midjemål, hoftemål og hudfoldtykkelse
Måling av kroppssammensetning: bioimpedans og dexa-skanning
Målinger av energibehov: indirekte kalorimetri og aktivitets-registreringer
Fysiske tester: oksygenopptak i aktivitet og gripestyrke
Annet: måling av blodtrykk og blodprøvetagning
Bruk av screeningverktøy og verktøy for vurdering av ernæringsstatus
Nedlegging av ernæringssonde og bruk av sondeutstyr
Andre undersøkelser en kan tenke seg er pustetester for laktose og fruktose intoleranse,
testutstyr for magesekktømming, simuleringsutstyr og hjemmebasert utstyr for intravenøs
ernæring.
Rommet for ferdighetstrening kan være organisert i ulike arbeidsstasjoner, men en eller flere
funksjoner på hver stasjon. Det bør være også være en fastmontert PC med stor skjerm.
10.1.3. Kjøkken for spesialkost
På kjøkkenet vil studentene kunne ha praktisk undervisning i følgende temaer:
matvarekunnskap
konsistenstilpasset kost
spesialkoster (eks. Baking av glutenfritt brød)
energi- og proteinrike retter og næringsdrikker til underernærte
spesialprodukter som brukes i ulike koster (laktoseredusert melk, melkeerstatninger)
Kjøkkenet skal være utstyrt med skap, kjøleskap, fryser, stekeovn, vann og avløp samt
oppvaskmaskin. Det skal være 6 arbeidsstasjoner med kjøkkenmaskin og blendere. Det bør
plass til et bord midt i rommet, og en fastmontert PC med stor skjerm, samt smartboard.
Kjøkkenet vil også kunne brukes til å lagre og dele ut mat i forbindelse med kliniske forsøk,
samt til gruppeundervisning av pasienter på poliklinikken.
10.1.4. E-læring: NutriWEB
Det er behov for å utvikle ulike web-baserte treningsverktøy for hver av prosedyrene skissert
i avsnitt 2.1, i tillegg til e-læring om klinisk pasientkommunikasjon og atferdsendring.
-
34
E-læringsverktøyene har fått arbeidsnavnet NutriWEB. Målet med dette er å øke
studentenes kunnskap og ferdigheter i