plan for leseopplæring og elevenes leseprogresjon...forkant av undervisningen i klassen. ordbankord...

2014

Toppåsen skole

Utdanningsetaten i Oslo

27.06.2014

Plan for leseopplæring og elevenes leseprogresjon Toppåsen skole

2

Innhold 1. Ledelsens innledning ..................................................................................................................................................................................................................... 3

2. Skolens styringsparametere og styrkingstiltak innenfor lesing ..................................................................................................................................................... 4

3. Lesing og lesestrategier ................................................................................................................................................................................................................. 7

4. Den første lese- og skriveopplæringa .......................................................................................................................................................................................... 11

5. Å lese med forståelse: finne, tolke og reflektere over informasjon i tekst – for 4-7 trinn ......................................................................................................... 13

6. Leseopplæring på de enkelte trinn.............................................................................................................................................................................................. 14

1.trinn: ......................................................................................................................................................................................................................................... 14

2. trinn ......................................................................................................................................................................................................................................... 16

3.trinn: ......................................................................................................................................................................................................................................... 18

4.trinn: ......................................................................................................................................................................................................................................... 20

5.trinn: ......................................................................................................................................................................................................................................... 23

6.trinn .......................................................................................................................................................................................................................................... 26

7.trinn: ......................................................................................................................................................................................................................................... 29

7. Forslag til plan for dokumentasjon av leseprogresjon. 3 stoppunkt pr. semester. .................................................................................................................... 32

8. Oppfølging av nasjonal prøver .................................................................................................................................................................................................... 33

9. Elevens dokumenterte utfordringer i lesing................................................................................................................................................................................ 33

3

1. Ledelsens innledning

Lesing er en av fem grunnleggende ferdigheter, og ferdigheten er helt avgjørende for læring i skolen. Det leses i alle fag, og alle lærere er leselærere. En målrettet, systematisk og enhetlig praksis i leseopplæringen er viktig for å sikre god progresjon for den enkelte elev. Skolens plan for leseopplæring og elevenes leseprogresjon skal tydeliggjøre ambisjoner og gi retning for innsatsen. Planen bygger på og utdyper prioriteringer og ambisjoner i skolens strategiske plan. Planen følger hovedområdene i malen fra Skoleetaten og inneholder konkrete planer for det enkelte trinn. Planen skal revideres årlig på bakgrunn av evaluering av måloppnåelse og en vurdering av tiltakenes treffsikkerhet. Planen skal være styrende for alle læreres arbeid med lesing.

Toppåsen skole har i overkant av 300 elever, hvorav ca. 50 prosent er minoritetsspråklige. Skolen representerer ca. 40 ulike nasjoner og like mange språk. Det betyr at en stor del av våre elever har undervisning i følge § 2.8. Både ekstern og intern elevundersøkelse viser at de fleste elevene trives på skolen. Vi har varierende resultater på de statlige kartleggingstestene på 1.-3. trinn, og utfordringene blir større når elevene kommer over på mellomtrinnet. Resultatene på testene varierer ganske mye fra år til år og vi håper med denne planen å få bedre resultater over tid. Elevene på 1.-3. trinn får leseopplæring og /–oppfølging i veiledet lesing-grupper. Toppåsen skole var en av de første skolene til å prøve ut denne modellen (2004), og lærerne er godt fornøyd med denne måten å organisere undervisningen på. Skolen har hatt oppfølging/kurs i "Vurdering for læring" og ser at VFL og leseplanen vil være nyttige verktøy for å bedre leseresultatene ved skolen. Vi håper med denne planen å få en mer helhetlig leseopplæring på alle trinn og i alle fag. Skolen har gode planer i alle fag, utarbeidet over en tre-årsperiode. Leseprogresjonsplanen blir et verdifullt supplement til de eksisterende fagplanene, og i implementeringen vil vi sette de ulike områdene i leseplanen inn i de ulike fagplanene. Dette arbeidet begynner på plandagene i august 2014. Videre vil ledelsen sette av tid i fellestiden (pedagogisk utvikling) en gang i måneden med forberedelse i teamtiden (teamene og en fra ledelsen). Målet er at fagplanene og leseplanen skal bli aktive styringsdokumenter i den daglige undervisningen. Ledelsens systematiske skolevandring vil fra høsten i stor grad dreie seg om å se leseplanen, fagplanene og ukeplanene i praksis i klasserommet. Planen er utarbeidet av en ressursgruppe bestående av leseveileder, en lærer på småtrinnet og en lærer på mellomtrinnet, samt assisterende rektor.

20. juni 2014

Vigdis Fredheim

Assisterende rektor

4

2. Skolens styringsparametere og styrkingstiltak innenfor lesing

Planen skal bidra til økt lesekompetanse for den enkelte elev. Skolens måltall må således sees i sammenheng med aktivitetene i planen, og skolen må evaluere planen med utgangspunkt i den dokumenterte resultatutviklingen på skolen samt med den enkelte elevs dokumenterte resultater og ambisjoner sett i lys av de individuelle planene for leseopplæringen. Se vedlegg 5

Styringsparameter Skolens resultater 2013

Skolens mål 2014

Skolens resultater 2014

Skolens mål 2017

Leseferdighet 1. trinn, delprøve 4. 5 % 15 % 3* 10,2 10 %

Leseferdighet 1. trinn, delprøve 8. 17,5 % 21 % 6* 35,9 12 %

Kartlegging av leseferdighet 2. trinn, delprøve 5. 7,3 % 7 % 2* 2,8 10 %



Kartlegging av leseferdighet 3. trinn, delprøve 5. 15.4 % 12 % 4* 13,6 13 %

Nasjonal prøve i lesing, 5.trinn, nivå 1 36,6 % 25 % 30 24 %

Nasjonal prøve i lesing, 5.trinn, nivå 3 14,6 % 25 % 15 29 %

Nasjonal prøve i lesing, 8. trinn, nivå 1 og 2 19,4 % 35 % 21,7 24 %

Nasjonal prøve i lesing, 8. trinn, nivå 4 og 5 44,5 % 15 % 32,6 29 %

Nasjonal prøve i lesing, 9. trinn, nivå 1 og 2

Nasjonal prøve i lesing, 9. trinn, nivå 4 og 5

*betyr delprøvenummer i de nye prøvene fra 2014

5

Prioriterte styrkingstiltak for svake lesere

Hva Målgruppe Hvordan / organiseringsform Ansvar

Ny start Lese-frø

1.+2.trinnselever som ikke har knekt lesekoden Lesestimuleringstiltak for alle elever på 1. trinn i samarbeid med Deichman Holmlia

Elevene tas ut av stasjonsundervisningen enkeltvis eller i små grupper. Hver elev/ gruppe deltar i 15 minutter 3 ganger i uka i opp til 6 uker. Samarbeid med biblioteket

Ny start-lærer/Ressurs-team Deichmanske bibliotek Kontaktlærer/bibliotekar

Intensive lese-kurs: - 1.trinn: avkoding/leseflyt - 2. – 3.trinn leseflyt/forståelse

1.-3. trinn. Elever som har begynt å lese, men som trenger å løftes/jobbe mer med avkodingen

Lærer fra ressursteam tar ut elever i lesekurs utenom timene med stasjonsundervisning. 2-3 grupper 30 min to ganger i uken.

Lærer 3 på trinnene, eller ressursteamlærer

Fagtekst i fokus 4.+5. trinn. Elever som scorer lavt på kartleggingsprøver i lesing

Videreføre metodikken fra veiledet-lesing til mellomtrinnet og legge til rette for individuell tilpasning på lærerstyrt stasjon

Kontaktlærer

Lese-kurs på mellomtrinnet - Repetert lesing

Elever som scorer dårlig på kartleggings-prøver i lesing, elever fra mottak, nye elever

Små grupper i 6-8 uker. Ressursteam Spesialpedagog/faglærer

Elever med vedtak § 2-8

Hva Målgruppe Hvordan / organiseringsform Ansvar

Felles fokus Hele personalet Bruke team-, trinn- og fellestid til å diskutere felles praksis for elever med vedtak § 2-8

Ledelsen, plangruppen Start: høsten 2015

Tilrettelegging på lærerstyrt stasjon i veiledet lesing (1.-3.trinn)

Alle elever med vedtak § 2-8 Bruke enkelte av de lærerstyrte øktene i veiledet lesing til å fokusere på begrepsopplæring

Kontaktlærer

Begrepsopplæring 5. – 7. trinn Alle elever Prøve ut økter for begrepsopplæring felles i klassen med fast struktur

Kontaktlærer/faglærer

Arbeid med ord og begreper i mindre grupper

Elever med vedtak § 2-8 som scorer lavest på kartleggingsprøver

Småskolen: Lærer 3 på trinnet jobber med små grupper

Ressursteamlærer

Rutiner for mottakselever – overgang fra mottak til klasse

Elever som er ferdig på mottak Inkluderes i lese-kurs, overgangssamtale mellom lærerne, egen plan for norskopplæring i klassen

Kontaktlærer for mottaks-klassen

Fagord og hverdagsbegreper Analysebegreper (M.Nyborg)

Paragraf 2.8 elever som trenger ekstra trening på begreper. Analysebegrepene settes inn i trinn-planene på 1.-4. trinn

1-2 økter i uka med fokus på begreper som skal læres i klassens fag. Begrepsundervisningen skal være i forkant av undervisningen i klassen. Ordbankord

Mottakslærer, kontaktlærer To-språklig lærer Ressursteamlærer

6

Lesestimulering

Felles innsatsområder for hele skolen: Innhold Ansvarlig Tid

Skolebibliotek Jevnlige møter med bibliotekansvarlig for høytlesing/utlån av bøker på skolens bibliotek. Opplæring i organisering av biblioteket, 4. trinn, fortellerstund, åpent bibliotek i storefri.

Bibliotekansvarlig Lærere på trinnene Ressursteamets lærere

Hele året Åpent bibliotek, faste timer med 1. og 2. trinn, åpent i storefri

Lesestund (lesesiesta) Skape interesse for litteratur gjennom høytlesing i samlingsstunder. Egne lesestunder - lese for og sammen med andre, lesefres på 3. trinn, lesing i grupper, diskusjon og samtale.

Lærerne på trinnene med hjelp fra bibliotekansvarlig

Jevnlig hele året

Bokuker Tema og innhold i bokukene varierer fra år til år. Bokukene legges til verdens bokdag i april.

7.trinn og bibliotekansvarlig En-to uker våren

Samarbeid med Deichmanske bibliotek, Holmlia

1.trinn: Lese-frø, foreldremøte 2.trinn: Tilbud om besøk på biblioteket 3.trinn: "God bok" besøk fra biblioteket, DKS 4.trinn: Besøk på biblioteket, foreldremøte 5.trinn: Adopsjonsklasse(?) 6. og 7. trinn: Ett besøk i året AKS: Bok + film

Deichmanske bibliotekansatte, Holmlia, Bibliotekansvarlig og assisterende rektor, Toppåsen

1.: Hele året, en gang i måneden 2.: En gang i året 3.: En gang i året 4.: En gang i året, foreldremøte 5.: ? 6.&7.: En gang i året AKS: to ganger i året

Lesevennprosjekt 5.trinns elever leser for skolestartere i barnehagene som Toppåsen samarbeider med

Fagledere i barnehagene, lærere på 5. trinn, bibliotek-ansvarlig og ass.rektor

To ganger i mars/april

Bruk første del av statlige kartleggingsprøvene (tidligere utgaver) som omhandler motivasjon for lesing til å få oversikt over elevenes motivasjon for lesingen. Denne delprøven kan gjerne kopieres og brukes på høyere trinn.

7

3. Lesing og lesestrategier Å kunne lese er å skape mening fra tekst. Lesing gir innsikt i andres erfaringer, meninger, opplevelser og skaperkraft, uavhengig av tid og sted. Lesing av tekst på papir og digitalt er en forutsetning for livslang læring, og for å kunne delta aktivt i samfunnslivet på en kritisk og reflektert måte. Å lese handler om å kunne forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i innholdet i tekster. Tekster inkluderer alt som kan leses i ulike medier, ikke bare ord, men også illustrasjoner, symboler eller andre uttrykksmåter. Kunnskap om hva som kjennetegner ulike typer tekster og deres funksjon, er en viktig del av lesing. Ferdighetsområder i å kunne lese: Forberede, utføre og bearbeide innebærer å ta i bruk ulike strategier for å forstå tekster av stadig større vanskegrad. Dette forutsetter avkodingsstrategier der lyder trekkes sammen til ord, ord til setninger og setninger til tekst. Finne innebærer å finne fram til informasjon som er eksplisitt eller implisitt uttrykt i tekster. Tolke og sammenholde innebærer å kunne trekke slutninger på bakgrunn av innholdet i én eller flere tekster. Reflektere og vurdere innebærer å forholde seg selvstendig til tekster. Dette spenner fra å kommentere innholdet i tekster med utgangspunkt i egne meninger til å forholde seg kritisk til en tekst som en helhet og begrunne egne synspunkter, analyser eller vurderinger. (Rammeverk for grunnleggende ferdigheter, Udir.) LESEMÅTER Å utvikle innsikt om ulike lesemåter og lære å koble disse til konkrete læringsmål handler først og fremst om å erkjenne at det er forskjellige måter å lese på. Se tabell neste side. ( Fra Lesesenteret i LESELOS, side 23)

8

Metakognitive læringsstrategier Kognitive læringsstrategier Sosiale og affektive læringsstrategier

Planlegge for læring

Overvåke egen tenking

Overvåke egen forståelse

Overvåke egen produksjon

Vurdering av eget arbeid

Tenke over sin egen læring og tenking

Stille spørsmål til seg selv om læringsoppgaven

Tenke over hva man vet, vil eller forventer å lære

Tenke over hva man har lært om et gitt tema

- Tenke over et tema før en leser et kapittel om det - Tenke over hva en allerede kan om det temaet - Tenke over hva en vil eller forventer å lære - Å relatere det nye lærestoffet til det man allerede kan om temaet - Å ta notater mens man leser i ei bok eller lytter til læreren - Å foreta idemyldring om et tema i begynnelsen - Å lage tankekart før og etter opplæringen - Å lage tankekart og oversiktskart eller begrepskart under opplæringen i et tema - Å identifisere sentrale ord og begreper i en tekst - Å understreke sentrale ord, begreper og ideer i en tekst - Å bruke markeringspenn, å lage diagrammer eller historie-linjer, å lage sammenligningstabeller eller diagrammer og å lage kort oppsummering

- Å delta i interpsykologiske prosesser, samspill og samarbeid med andre - Å delta i kooperative læringsaktiviteter - Å spørre andre og/eller undersøke i referansebøker, på internett og lignende når en ikke forstår - Å snakke med seg selv og opprettholde innsatsvilje i møte med krevende lærestoff

9

Lesestrategier (Se Språkbroen kap. 12) Lesestrategier kan enkelt beskrives som alle de tiltak leseren kjenner til og kan iverksette for å fremme leseforståelse (Roe, 2011: 84). Når man skal planlegge undervisning med tanke på å utvikle elevenes strategiske ferdigheter og leseforståelse, er det hensiktsmessig å dele arbeidet inn i tre faser: Før, under og etter lesing (Kulbrandstad, 2003: 185). Før lesing: Hva skal skje før lesingen tar til? Under lesing: Hva skal skje under selve lesingen? Etter lesing: Hva skal skje i etterkant? Lesestrategier kan være strategier leseren bruker før lesingen, under lesingen og / eller etter lesingen. Kategorisering av lesestrategier

Overvåkingsstrategier Brukes for å vurdere og kontrollere egen leseforståelse. - Kan brukes i forkant av lesing, for å få kontroll over egen situasjon. Vurdere om tekstens vanskelighetsgrad passer. - Kan brukes under lesing for å oppklare problemer som kan oppstå. Vite hva en gjør når en møter vanskelige ord. - Kan brukes etter lesing for å kontrollere om målet med lesingen er nådd

Organiseringsstrategier - Skape bedre oversikt over tekstinnholdet og hjelpe elevene med å konstruere indre sammenheng mellom tekstens ulike deler - Å gruppere og ordne informasjon – organisere informasjonen - Å omforme innholdet i teksten til en visuell form for å få oversikt over innholdselementer i tekst

Utdypningsstrategier - Utdypningsstrategier brukes for å gjøre teksten mer meningsfull ved at den nye informasjonen bearbeides, utdypes, utbroderes, og berikes i lys av den kunnskapen leseren har fra før. - Det handler om å trekke slutninger, om å finne sammenhenger mellom elementer i teksten, og relatere innholdet til egne erfaringer, leseopplevelser og kunnskaper. - Oppsummere og bearbeide, og videreutvikle innholdet ved å danne og utforske nye hypoteser og faglige problemstillinger.

Hukommelsesstrategier Enkle hukommelsesstrategier som brukes for å velge ut og repetere informasjon fra teksten. Det kan være å lese teksten om igjen, å streke under nøkkelord eller å bruke visuelle holdepunkter for å huske teksten, som for eksempel tegnekart Leseforståelsesstrategier Mentale aktiviteter som leseren velger å iverksette for å tilegne seg, organisere og utdype informasjon fra tekst, samt for å overvåke og styre sin egen tekstforståelse. (Bråten 2007:67)

10

Fem motivasjonsområder for leseinteresse (gjelder alle trinn)

1. Mestringsmål 2. Valgmuligheter i lærings-prosessen

3. Sosial interaksjon 4. Mestringsforventning 5. Interesse

Styre mål i retning av leseforståelse i vid forstand. Gjør oppgavene relevante med hensyn til skolearbeid og interesser. Gi elevene mestringsmål. Gjør oppgavene relevante med hensyn til skolearbeid og interesser. Gi elevene anledning til å gjøre egne erfaringer. Fokuser på meningsaspektet ved teksten. Støtt elevenes motivasjon for å nå mestringsmålene. Gjenta ting flere ganger hvis det er behov for det. Belønn elevenes innsats, ikke bare prestasjonene deres. Kontroll og valg: Skape eierforhold til teksten. Gi elevene valgmuligheter i læringsprosessen. Bidra til at elevene får et eierforhold til teksten

Gi elevene muligheter til å påvirke innholdet i fagstoffet Gi elevene valgmuligheter når det gjelder hvordan kunnskapsinnholdet skal presenteres Gi elevene medbestemmelse når det gjelder kriterier for vurdering

Legg opp til åpne diskusjoner omkring teksten. La elevene få diskutere i grupper som de selv leder. Legg opp til felles resonnering og refleksjon omkring tekstene. Vær oppmerksom på hva den enkelte elev har å bidra med Legg opp til samarbeid omkring læringsmålene. Legg vekt på det sosiale aspektet ved måten diskusjonene styres på. Støtt opp om elevenes sosiale motivasjon.

Vær klar over avstanden mellom elevenes nivå og de tekstene de leser. Finne passe vanskelige tekster til elevene. Etabler grunnleggende tillit. Bygg opp selvtillit gjennom mål som elevene har mulighet til å nå. Sikre at elevene har den grunnleggende kompetansen som kreves for å forstå tekstene de leser.

La elevene se sammenhengen mellom det de leser og virkeligheten. Gjør lesingen personlig ved å stille genuine spørsmål. Bygg på og utnytt elevenes personlige interesser. La elevene få uttrykke personlige følelser i forhold til teksten. Legg opp til undring, nysgjerrighet og refleksjon

11

4. Den første lese- og skriveopplæringa Språklig bevissthet Lese og skriveopplæring bygger på barnets språk. Et barn med dårlig utviklet språk og liten bevissthet om språk, står i fare for å bli en dårlig leser. Det er derfor viktig at vi både før og samtidig med leseopplæringen jobber bevisst med språket, både muntlig og skriftlig.

Innhold Metoder Progresjon

Jobbe med rim og rytme. Bevissthet om at hver bokstav er representert ved en lyd. Koordinere lyder i ord. Vite hva en lyd (fonem) er og hva en stavelse(et enkelt rytmisk slag) er. Klappe stavelser i ord. Lytte til første, siste og midterste lyd i ord Bevissthet om hvor i munnen lyden lages Arbeide med bevissthet rundt hva som er setninger- hver setning består av flere ord Hva ord er – bokstaver som står sammen.

Jørgen Frosts språkleker Lundberg og Herrlin - God leseutvikling. Leke med skriftspråket, muntlig og skriftlig Globalskolen på nett. Metoder og ideer er beskrevet i Lærer-veiledning til Zeppelin ABC, s. 19-50

Eleven skal kunne: 1. Kan høre rim og kan selv velge. 2. Kan markere antall stavelser i ord (klappe stavelser i ord) 3. Identifiserer første lyden i enkelte ord 4. Identifiserer samme lyd i ulike ord. (La elevene lytte etter hvilken lyd som er lik i forskjellige ord, k i bok, tak og syk)

5. Danner ord med gitt begynneleselyd. (Hvor mange ord som begynner med s kan du finne på ti sekunder) 6. Lyderer sammen tre språklyder til ord- syntese 7. Deler opp ord i språklyder – analyse.

8. Mestrer enkel fonemsubtraksjon (Ta bort P fra pose- m fra maske) 9. Mestrer enkel fonemaddisjon (tilføye T til råd og få nytt ord) 10. Mestrer fonembytte. (Hva blir sol hvis vi bytter ut O med i)

Avkoding


Gjenkjenne bokstaver og betegne dem med lyd Kunne trekke sammen lydene til to og trelydsord Gjenkjenne de mest brukte bokstavene og bruke dem til å skrive ord Trekke sammen lyder i ord Lydere ord som skrives på tavla/smartboard Lese hele ord Bruke overskrifter, bilder og illustrasjoner Gjenkjenne noen høyfrekvente ord (se vedlegg)

Analytisk metode: tar utgangspunkt i større helheter som blir analysert i sine mindre komponenter: bokstaver og lyder (helords-lesing). Syntetisk metode: tar utgangspunkt i skrift-språkets minste enheter, bokstavene med tilhørende lyd. Disse presenteres en og en. Lydene trekkes så sammen til ord. Leseopplæringen tar utgangspunkt i en syntetisk metode, men suppleres med analytisk tilnærming (Zeppelin lærerveile) Lundberg og Herrlin. God leseutvikling.

1. Jeg kan navnet på mer enn åtte bokstaver. 2. Jeg kan lese mitt eget navn og andre navn. 3. Jeg kjenner igjen ordbilder på skilt og emballasje. 4. Jeg forsøker å lese nye enkle ord ved å lese begynnelsen av ordet og gjette resten.

5. Jeg kjenner igjen vanlige småord som jeg, hei, og. 6. Jeg kan lese ord som is, sol, rev. 7. Jeg kan lese ord som spille, spise, reise. 8. Jeg kan lese ord som stor, blå, grønn 9. Jeg prøver å lese ukjente ord på egenhånd.

10. jeg kan lese ord som sprik, sprake, struts. 11. Jeg kan lese ord som ikke finnes, for eksempel pob, flirk, spintob. 12. Jeg kan lese ord som kino, haug og soft. 13. Jeg kan lese de fleste vanlige ord raskt og direkte.

12

Leseflyt


Trekke sammen lyder til ord Lese hele ord Lese setninger, jobbe med tegnene

Veiledet lesing: (se Lærerveiledning til Simsalabim, s. 34-39) Fonologisk lesestrategi: Bokstaver representerer språklyder som trekkes sammen og blir til ord. Dette er lyd-for-lyd-lesing. Ortografisk lesestrategi: Elevene oppfatter hele ord eller deler av ord som helhet under lesingen. Kontekstbasert lesestrategi: En strategi der elevene utnytter sine kunnskaper om verden og om språket for å forstå mening i tekster. Målet er at elevene skal gå fra en fonologisk til en ortografisk og kontektsbasert lesestrategi

1. Jeg kan lese vanlige ord flytende, for eksempel bok, sol, spill. 2. Jeg kan lese enkle setninger som Are leker med Pia 3. Jeg kan lese setninger som “musa med brun pels heter Nils”

4. Jeg retter på meg selv når jeg leser. 5. Jeg leser tegneserier for barn. 6. Jeg kan lese en hel bok med enkel tekst og mange bilder på egenhånd.

7. Jeg kan lese en hel bok med litt mer tekst og færre bilder. 8. Jeg rekker å lese tekstingen på tv.

Det er et mål at elevene skal ha utviklet en sikker avkoding ved slutten av 2. trinn. De elevene som er usikker på avkodingen da, må følges nøye opp av lærerne på trinnet og Ressursteamet. På 1. og 2. trinn er det viktig at elevene jobber med lesing og skriving parallelt. Mange barn skriver seg til lesing og kan skrive tekster før de har knekket lesekoden (Hertzberg, 1988).

13

5. Å lese med forståelse: finne, tolke og reflektere over informasjon i tekst – for 4-7 trinn Lesing er en grunnleggende ferdighet som skal integreres i opplæringen i alle fag. Lesekompetanse innebærer at elevene kan forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i skrevne tekster, for å kunne nå sine mål, utvikle sine kunnskaper og evner og delta i samfunnet (OECD2007:10) Det er av stor betydning at leseopplæringen og lesing i fagene målrettes for å imøtekomme denne forståelsen av lesekompetanse. I veiledning til nasjonale prøver i lesing står følgende beskrivelse av mestringsnivåene på 5. trinn (Udir)

Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3

Finne: Elevene må kunne finne frem i informasjonen/ bøkene

lokalisere tydelig uttrykte element i en tekst med lite konkurrerende informasjon

lokalisere tydelig uttrykte element i en tekst med klart konkurrerende informasjon

skille sterkt konkurrerende informasjon fra informasjon som er relevant for oppgaven.

Tolke: Elevene må kunne tolke det de leser. Er dette noe jeg forstår?

trekke enkle slutninger eller oppfatte hoved tema i en tekst når innholdet er tydelig uttrykt i teksten

oppfatte hovedtema og forstå sammenhenger som ikke er tydelig uttrykte i teksten

forstå motsetningsfylt innhold og komplekse sammenhenger i teksten

Reflektere : Tenke. Har jeg forstått. Hva tenker og mener jeg om dette.

bruke personlige meininger til å kommentere form eller innhold i en tekst

identifisere formelle trekk ved tekster og ta stilling til eller vurdere innholdet i teksten

bruke kunnskap om språk og tekst til å identifisere og takle mer komplekse trekk ved form og innhold i teksten

14

6. Leseopplæring på de enkelte trinn 1.trinn: Mål for leseopplæringen på 1. trinn:

Elevene skal vise forståelse for sammenheng mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk

Elevene skal automatisere bokstavene

Elevene lærer å dra sammen lyder til enkle ord og lese tilpassede tekster

Innhold: Hva skal elevene lære? Verktøy, metoder Skole/hjem -samarbeid

Målretting og lesemåter

Mål: Elevene skal med støtte i bilder kunne samtale om teksten de skal lese i VL. Elevene skal i gruppen og sammen med lærer samtale om teksten og mål for lesingen. Sjanger/tekst: Arbeide med ulike type tekster og se hvordan de er bygget opp. Elevene skal kunne reflektere over om bildene passer til teksten. Fortellinger, fakta-tekster, eventyr. Lesemåte: høytlesing, parlesing, samkorlesing.

Veiledet lesing: lærerveiledning til Zeppelin Enkel modellering- elever og lærer leser mange forskjellige eksempler fra sjangeren som de henter inspirasjon fra.

Deichmanske bibliotek inviteres til det første møtet med foreldrene på høsten. Tema på foreldremøte: Hvordan kan foreldrene støtte opp under sine barns leseutvikling. Hvilke bøker skal vi lese for og med barna våre? Hvorfor er lesing så viktig?

Lærings-strategier

Hukommelsesstrategier/Repeteringsstrategier: repetere informasjon man ønsker og huske- å lese om igjen.. Utdypingsstrategier- hva kan jeg fra før om dette? Organiseringsstrategier- tankekart Overvåkingsstrategier- Kontrollere egen leseforståelse.

Zeppelin Veiledet lesing bøker Tegnekart (idèbank) Tegnekart: et enkelt tankekart der elevene tegner eller skriver

Informasjon generelt om arbeidet på ukeplan/info, utviklingssamtaler og foreldre-møter

Lesestrategier - før lesing - under - etter

Før du leser: - Finne: Elevene skal kunne forutsi hva de tror teksten handler om ved å bruke overskrifter, bilder og illustrasjoner Sammen med lærer samtale om hva som de tror vil skje. Se på tittelen og forsiden. Hva forteller de? Se på bildene: Hva forteller de? Tenk gjennom hva du tror teksten kommer til å handle om. Hvorfor tror du det? Vurder hvor vanskelig teksten er: Passer teksten til meg? Er den for vanskelig, er den for lett? Er det mange vanskelige ord? Hva gjør jeg? Når du leser: -Tenke: Knytte innholdet i teksten til noe eleven kan eller har erfart. Ta i bruk elevenes forkunnskaper og finne sammenhenger. Stopp opp og tenk på det du leser, når du lurer på noe, når du ikke forstår, og når du liker teksten godt. Tenk på hva dette minner deg om. Er det noe du kjenner igjen? Er det noe

B og I, i Bison, Zeppelin Lesegrupper (veiledet lesing) Tegninger Tankekart - Tegnekart Læringspartner Spørrekort Lage spørsmål Læringsmål Ordjakt Ordbank Dramatisere Rollespill Lag spørsmål i hodet ditt?

Foreldrene signerer leselekser i Veiledet lesing-perm

15

du har sett før? Noe du har hørt før? Noe du har lest tidligere? Forstår jeg dette? Hva gjør jeg når jeg ikke forstår? Hva betyr ordene i denne teksten? Hva kan jeg gjøre for å huske det jeg har lest? Hva er viktig å huske? Etter at du har lest: - Reflektere: Gjenfortelle tekst (muntlig, tegning) Snakk med en annen eller deg selv om det du har lest. Hva var det egentlig dette handlet om? Ble det slik jeg trodde det skulle bli? Vis noen andre det du har lært. Fortell om det du har lest. Bruk spørreordene hvem, hvor, hvordan og hvorfor. Hvorfor er denne teksten kjekk, grusom, trist, kjedelig, morsom, spennende... Forklare tegnene punktum, spørsmålstegn og utropstegn

I tekst-spørsmål finner du svaret i teksten. I tanke-spørsmål kan du svare på med egne tanker

Ord og begreper ordlæringsstrategier -sentrale ord og begreper

Analysebegreper: farge, form, størrelse, stilling, plass, antall, mønster. Utforske ordenes bredde: Finne synonymer til både hverdagsord og fagord Utforske ordenes dybde: Ett ord i uka med fokus på innhold, form og bruk Jobbe med over-/underbegrep: frukt, klær.

Ordleting Over- og underbegreper visualiseres i klasserommet Spill: Lotto, Memory, Bingo Språkspill, Språkleker, Salaby, språkleker. Øve på ord og begreper på uteskole.

Læring hjemme: Elevens arbeid på skolen og hjemme koordineres, blant annet ved at foreldrene følger opp lekser.

Lese-interesse: kontinuerlige tiltak for å skape og opprettholde motivasjon

Fem motivasjonsområder (se neste side) 1. Mestringsmål: Gi elevene mål for lesingen som de vil ha mulighet for å mestre 2. Gi elevene valgmuligheter i læringsprosessen 3. Sosial interaksjon: Målet er å fremme glede over å dele tekstens innhold med andre. 4. Mestringsforventning: troen på å lykkes med å lese og forstå, noe som særlig svake elever sliter med. 5. Interesse: tekstenes innhold skal oppleves som tiltalende eller spennende for elevene.

Reflektere over egen læring Utvikle meta-bevissthet: Hvorfor gikk det som det gikk? Eleven kan forklare resultatet av lesingen med bakgrunn i kunnskap om teksten, opp-gaven og egen innsats/ strategibruk. Hva får jeg til? Eleven skal med kunnskap om seg selv og sine leseferdigheter ta stilling til om en tekst vil være for vanskelig å forstå. Hva liker jeg å lese? Eleven kan forklare hva slags tekster vedkommende synes er morsomme og spennende.

Kommunikasjon: Læreren gir på ulike måter foreldrene informasjon om hva som skjer i undervisningen i lesing på skolen.

16

2. trinn Mål for leseopplæringen:

- Elevene skal utvikle leseglede og lesekompetanse - Elevene skal kunne enkle strategier for å oppnå god leseforståelse og skape nysgjerrighet rundt lesetekster og litteratur

- Læring av vokabular: gjennom systematisk og planlagt arbeid for å øke ordforståelse og dybdeforståelse av ordene) og indirekte (daglig, gjennom uformell, ikke planlagt læring).

Område Innhold: Hva skal elevene lære? Verktøy, metoder Skole/hjem-samarbeid


Mål: Elevene skal kunne presentere og samtale om målet med lesingen. Sjanger/tekst: Elevene skal kunne gjenkjenne noen tekster f.eks. eventyr og faktatekster i naturfag. Elevene skal kunne lese enkle tabeller og symboler i tilknytning til fagtekster Lesemåte: Korlesing, høytlesing, stillelesing, samlesing, letelesing,

Eksplisitt undervisnings-metode: vi underviser eleven og gir tydelig og uttrykkelig opplæring av opp-byggingen av ulike sjangre på alle tekstnivå. Zeppelin. Lundberg og Herrlin: Min egen leseutvikling Modellering- elever og lærer leser mange forskjellige eksempler fra sjangeren som de henter inspirasjon fra.

Tema på foreldremøter: Aktivisere dem: de må lese selv. "Hvordan støtte elevene i deres leseutvikling. Ressursteamet. Forpliktende samarbeid? Informasjon generelt om arbeidet på ukeplan/ info, utviklingssamtaler og foreldre-møter

Lærings-strategier


Lage enkle tankekart/ tegnekart for å lære om et emne i naturfag, samfunnsfag eller norsk. Strategier for læring – plakater i klasserommet "Lure leseknep"

Lesestrategier - før lesing - under lesing - etter lesing

Før du leser: - Finne Elevene skal kunne forutsi hva de tror teksten handler om ved å bruke overskrifter, bilder og illustrasjoner Sammen med lærer samtale om hva som de tror vil skje. Se på tittelen og forsiden Hva forteller de? Se på bildene: Hva forteller de? Tenk gjennom hva du tror teksten kommer til å handle om. Hvorfor tror du det? Vurder hvor vanskelig teksten er: Passer teksten til meg? Er den for vanskelig, er den for lett? Er det mange vanskelige ord? Hva gjør jeg? Når du leser: - Tenke Knytte innholdet i teksten til noe eleven kan eller har erfart Ta i bruk elevenes forkunnskaper og finne sammenhenger. Stopp opp og tenk på det du leser, når du lurer på noe, når du ikke

B og I i Bison-overblikk. Lesestrategier plakater i klasserommet (idèbank) Tankekart Tegnekart Sirkelkart Læringspartner Spørrekort Lage spørsmål Læringsmål Lesemåter: søkelese, nærlese, skumlese, lese høyt. Knyttneveprøven

17

forstår, og når du liker teksten godt. Tenk på hva dette minner deg om. Er det noe du kjenner igjen? Er det noe du har sett før? Noe du har hørt før? Noe du har lest tidligere? Forstår jeg dette? Hva gjør jeg når jeg ikke forstår? Hva betyr ordene i denne teksten? Hva kan jeg gjøre for å huske det jeg har lest? Hva er viktig å huske? Etter at du har lest: - Reflektere Gjenfortelle tekst (muntlig, tegning) Snakk med en annen eller deg selv om det du har lest. Hva var det egentlig dette handlet om? Ble det slik jeg trodde det skulle bli? Vis noen andre det du har lært. Fortell om det du har lest. Bruk spørreordene hvem, hvor, hvordan og hvorfor. Hvorfor er denne teksten kjekk, grusom, trist, kjedelig, morsom, spennende... Forklare tegnene punktum, spørsmålstegn og utropstegn

Begrepskart Ordjakt Ordbank – viktige ord Dramatisere Rollespill Produsere noe sammen med lærer: dikt, eventyr, tekster, Jobbe i grupper Litteratur samtale Lag spørsmål i hodet ditt: Tekst-spørsmål: du finner svaret i teksten. Tanke-spørsmål: du kan svare med egne tanker

Ord og begreper

Analysebegreper: Elevene skal bruke analysebegrepene systematisk i undervisningssituasjonen. Nye analysebegreper: funksjon, plass, retning, lyd, lukt, smak. Elevene skal kunne finne synonymer til hverdagsord og fagord, to-tre ord i uka. Utforske ordenes bredde: To til tre ord i uka. Finne synonymer til både hverdagsord og fagord. Utforske ordenes dybde: Ett ord i uka med fokus på innhold, form og bruk. Lære å tenke i over- og underbegreper.

Læresamtalen to og to Spill: Ordkort, Alias Ord og begrepskart Idèmyldring Ordmobilisering (NSL) Matche ord og bilde (NSL) Kategorisering (NSL) Fast bruk av læringspartner Ordbank/Ordbok - Løko


Lese-interesse -kontinuerlige tiltak for å skape og opprettholde motivasjon

Fem motivasjonsområder (se 1. trinn) Mestringsmål -Gi elevene valgmuligheter i læringsprosessen. -Sosial interaksjon: Målet er å fremme glede over å dele tekstens innhold med andre. -Mestringsforventning: troen på å lykkes med å lese og forstå, noe som særlig svake elever sliter med. -Interesse: tekstenes innhold skal oppleves som tiltalende eller spennende for elevene

Reflektere over egen læring Hvorfor gikk det som det gikk? Eleven kan forklare resultatet av lesingen med bakgrunn i kunnskap om teksten, opp-gaven og egen innsats/ strategibruk. Hva får jeg til? Eleven skal med kunnskap om seg selv og sine leseferdigheter ta stilling til om en tekst vil være for vanskelig å forstå. Hva liker jeg å lese?

Kommunikasjon: Læreren gir på ulike måter foreldrene informasjon om hva som skjer i leseundervisningen på skolen.

18

3.trinn: Mål for leseopplæringen:

Elevene skal videreutvikle leseglede og lesekompetanse

Elevene skal bruke varierte lærings-strategier for å angripe en tekst, beherske flere lesemåter, reflektere over lesetekster og kunne ulike sjangre

Elevene skal ha utviklet sikre avkodingsferdigheter



Mål for lesingen: Settes opp sammen med lærer: Hvorfor skal jeg lese? Hva slags tekst er dette? Hvordan bør jeg lese? Sjanger; fortellinger, fakta-tekster, eventyr, fabler, sammensatte tekster. Lesemåter: lineær lesing, letelesing, søkelese, nærlese, lese høyt, korlese.

Plakater Veiledet lesing Nettressurs: se idebank Modellering- elever og lærer leser mange forskjellige eksempler fra sjangeren som de henter inspirasjon fra.

Informasjon om læringsstrategier på foreldremøte om høsten: Tema: Hvordan kan jeg best støtte barnet mitt? Invitere Deichman på foreldre-møte

Lærings-strategier: framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring


Utvidet tankekart VØL-skjema - Se Idebank Tenkestrategier: Å stille spørsmål for å forstå: - Tekstspørsmål (i boka-spørsmål) - Tenkespørsmål (i hodet spørsmål) “Jeg har lært at-setninger”

Informasjon generelt om arbeidet på ukeplan/info, utviklingssamtaler og foreldre-møter


Før du leser: - Finne Se på tittelen og forsiden Hva forteller de? Se på bildene: Hva forteller de? Tenk gjennom hva du tror teksten kommer til å handle om. Hvorfor tror du det? Vurder hvor vanskelig teksten er: Passer teksten til meg? Er den for vanskelig, er den for lett? Er det mange vanskelige ord? Hva gjør jeg? Når du leser: - Tenke Aktivere elevenes bakgrunnskunnskaper: Kan jeg noe om dette temaet fra før? Hva er målet med å lese denne teksten? Kan jeg koble dette på noe av det jeg har lært før? Stopp opp og tenk på det du leser, når du lurer på noe, når du ikke forstår, og når du liker teksten godt. Tenk på hva dette minner deg om. Er det noe du kjenner igjen? Er det noe du har sett før? Noe du har hørt før?

B og I i Bison-overblikk Lesestrategier – plakater i klasserommet (idèbanken) Tegninger Tankekart Sirkelkart Læringspartner Spørrekort - Lage spørsmål Læringsmål Lesemåter: søkelese, nærlese, skumlese, lese høyt, lese lineært og ikke lineært. Knyttneveprøven Begrepskart Ordjakt Ordbank - Kolonnenotat

19

Noe du har lest tidligere? Forstår jeg dette? Hva gjør jeg når jeg ikke forstår? Hva betyr ordene i denne teksten? Hva kan jeg gjøre for å huske det jeg har lest? Hva er viktig å huske? Lag spørsmål i hodet ditt? I tekstspørsmål finner du svaret i teksten. Tankespøsmål kan du svare på med egne tanker Etter at du har lest: - Reflektere Snakk med en annen eller deg selv om det du har lest. Hva var det egentlig dette handlet om? Ble det slik jeg trodde det skulle bli? Vis noen andre det du har lært. Fortell om det du har lest. Bruk spørreordene hvem, hvor, hvordan og hvorfor. Hvorfor er denne teksten kjekk, grusom, trist, kjedelig, morsom, spennende... Etter lesingen: Gjenfortelle muntlig eller skriftlig Skrive tekster, svare på spørsmål, stille spørsmål til tekstene

Venndiagram - Tidslinje Lage sammendrag/handlingsreferat Dramatisere - Rollespill Gjennomføre forsøk Utføre et arbeid etter bruksanvisning Lapp i hatt Produsere noe selv: dikt, Tegneserier, veggavis Power-point presentasjon Svare på egne spørsmål Grafisk organiseringsverktøy: Årsak-virknings kart Sammenligningskart Rekkefølgekart - Trekart - Lotus Jobbe i grupper

Ord og begreper

Elevene skal kunne bruke analysebegrepene systematisk i undervisningssituasjonen. Nye analysebegreper å lære: plass, retning, overflate, temperatur, vekt, stoff. Utforske ordenes bredde: to- tre ord i uka. Finne synonymer og/eller antonymer til ordene. Utforske ordenes dybde: ett-to ord i uka med fokus på innhold, form og bruk. Kunne sammenligne for å oppdage delvise likheter og forskjeller ved ord og begreper

Læresamtalen to og to Spill: Ordkort, alias Ord og begrepskart, Idemyldring Ordmobilisering (NSL) Matche ord og bilde (NSL) Kategorisering (NSL) Fast bruk av læringspartner Ordbank/Ordbok - Løko


Leseinteresse -kontinuerlige tiltak for å skape og opprettholde motivasjon

Fem motivasjonsområder (se s. 10) -Mestringsmål -Gi elevene valgmuligheter i læringsprosessen. -Sosial interaksjon: Målet er å fremme glede over å dele tekstens innhold med andre. -Mestringsforventning: troen på å lykkes med å lese og forstå, noe som særlig svake elever sliter med. -Interesse: tekstenes innhold skal oppleves som tiltalende eller spennende for elevene.

Reflektere over egen læring Metakognisjon: Hvorfor gikk det som det gikk? Eleven kan forklare resultatet av lesingen med bakgrunn i kunnskap om teksten, oppgaven og egen innsats/ strategibruk. Hva får jeg til? Eleven skal med kunnskap om seg selv og sine leseferdigheter ta stilling til om en tekst vil være for vanskelig å forstå. Hva liker jeg å lese?

Kommunikasjon: Læreren gir på ulike måter foreldrene informasjon om hva som skjer i forhold til lesing på skolen. Foreldrene gis skriftlig informasjon om lese-fres (vårsemester 6-8 uker), se side 5)

20

4.trinn: Mål for leseopplæringen: • elevene skal lese tekster av ulike typer på bokmål og nynorsk med sammenheng og forståelse • elevene skal finne informasjon ved å kombinere ord og illustrasjon i tekster på skjerm og papir • elevene skal lese, reflektere over og samtale om egne og andres tekster

Område Innhold: Hva skal elevene lære? Verktøy, metoder Skole/hjem samarbeid


Mål: Sette opp mål for lesingen sammen med lærer. Hvilken lesemåte er mest hensiktsmessig å bruke? Hva skal denne teksten lære meg? Hvordan kan jeg finne informasjon i teksten? Skal jeg lese denne teksten for å bli en bedre leser? Sjangerlære: Lese tabeller, diagrammet og kart, oppskrifter, reklame, sammensatte fagtekster, skjønnlitterære tekster Lesemåter: søkelese, skumlese og nærlese, lineær lesing, ikke-lineær lesing, opplevelseslesing, høytlesing

Modellering - elevene leser mange forskjellige eksempler fra sjangeren som de henter inspirasjon fra. Læringspartner Samtale, dialog

Presentere nøkkelord-metoden på foreldremøte om høsten – gjør det lettere for foreldre å støtte elevene i jobbingen

Lærings-strategier


Tankekart Sirkelkart “Lapp i hatt” (KK) Lære en felles strategi for hvordan vi lærer fagtekster ved hjelp av nøkkelord


Før lesingen Sette opp mål for lesingen sammen med lærer Hente fram det man kan fra før Forutsi tekstens tema og innhold Se på bilder, overskrifter og uthevet tekst, tabeller etc Stille seg spørsmål - Hva tror jeg at det handler om? Aktivere førkunnskaper: Knytte forbindelser til tidligere erfaringer Hva vet jeg om dette? Har jeg sett noe som ligner? Har jeg opplevd noe lignende? Avklare hensikten med lesingen: Hva er målet med lesingen? Hva skal jeg lære? Hva skal jeg bruke lesingen til? Hvordan er det lurt å lese?

Anmarkrud og Refsadal: Progresjon på lesestrategier: 1.Se og kopiere 2. Gjør sammen 3. Arbeider selvstendig med hjelp og støtte 4. Bruker flere lese-strategier selvstendig “Fem spørsmål” (SB) “High five” (NSL) BISON/BIO VØL/VØSLE Tankekart

Tema på foreldre-møte: Aktivisere dem, foreldrene må lese selv

21

Vurdere tekstens vanskelighetsgrad. Passer teksten til meg? Er den for vanskelig-er den for lett? Er det mange vanskelige ord? Hva gjør jeg? Under lesingen Tolke.. Tenke over det vi leser: overvåke og sjekke ut egen forståelse Ordlæring: Forstår jeg dette? Hva handler det om? Gir dette mening? Hva betyr dette ordet? Hva gjør jeg når jeg ikke forstår? Hva betyr ordet i denne sammenhengen? Skille ut viktig informasjon Strukturere og organisere Visualisere: Hva kan jeg gjøre for å huske det jeg leser? Hva er den viktigste informasjonen? Hva er viktig å huske på? Gjengi og oppsummere Utdype og bearbeide. Kan jeg oppsummere med egne ord? Kan jeg omforme teksten i en annen form-muntlig eller skriftlig? Stille nye spørsmål til innholdet? Tolke og reflektere Finne sammenhenger Trekke slutninger. Beskrive og definere. Se helheter og deler. Finne årsaker og virkninger. Klassifisere. Ordne i rekkefølge. Sammenligne. Hva mener jeg om dette? Stoppe opp under lesing: Sikre forståelse ved å streke under viktige ord, stille spørsmål og skrive ned vanskelige ord Finne informasjon ved å søkelese og punktlese og ved å kombinere illustrasjon og tekst Lese om igjen når jeg ikke forstår! Stille spørsmål: “i hodet”-spørsmål, “i boka”-spørsmål Samtale om og reflektere over ulike tekster Etter lesingen - Reflektere.. Vurdere tekstens innhold og form: Hva slags tekst er dette? Hva er hovedbudskapet i teksten? Hva vil forfatteren formidle? Hva har forfatteren gjort for å få frem budskapet? Passer formen til tekstens innhold? Hvilke grep har forfatter og forlag gjort for å fremheve sentrale ord og faglige uttrykk? Hvilken del av teksten lærte du mest av? Hvorfor? Evaluering av prosessen:

Sirkelkart Læringspartner Spørrekort Lage spørsmål Læringsmål Lesemåter: søkelese, nærlese, skumlese, lese høyt, lese lineært og ikke lineært. Knyttneveprøven Begrepskart Ordjakt Ordbank Lese med blyant i hånden Gule lapper Stoppe ved hvert avsnitt og skrive noen nøkkelord. Temasetninger Nøkkelord Kolonnenotat Venndiagram Tidslinje Lage sammendrag Dramatisere Rollespill Gjennomføre forsøk Utføre et arbeid etter bruksanvisning Lapp i hatt Produsere noe selv: dikt, tegneserie, veggavis, power-point presentasjon Svare på egne spørsmål Grafisk fremstilling organiseringsverktøy:

22

Hvordan jobbet jeg med teksten? Hjalp verktøyene jeg brukte til å huske og forstå teksten? Var det noe som overrasket meg? Stemmer det jeg kunne før? Tolke og reflektere over innhold i tekstene i klassen, liten gruppe, sammen med læringspartner Etterarbeid (bestemmes av sjanger og innhold i tekstene): Skrive, gjenfortelle, lage spørsmål, presentere teksten for andre gjennom for eksempel foredrag eller power-point, formulere egne meninger om teksten,

Årsak-virknings kart Sammenligningskart Rekkefølgekart Tre-kart Lotus Litteratur samtale Læringslogg Refleksjonslogg

Ord og begreper

Kunne anvende analysebegrepene systematisk i fagene Analysebegreper å lære: forandring, tid, verdi, bevegelse og måleenheter Lære ord og begreper gjennom innhold, form og bruk Finne synonymer/antonymer til ord, bruke ordene i en annen sammenheng, utvide forståelsen av ordene Kunne bruke ordliste. Lage egen ordbok

Tankekart. To-kolonne og tre-kolonnenotat “Edderkoppen” Spill: Alias, Bingo Begrepstrappa (NSL) Stavelser (NSL) Color-cards (NSL)


Fem motivasjonsområder (se s. 19) -Gi elevene valgmuligheter i læringsprosessen. -Sosial interaksjon: Målet er å fremme glede over å dele tekstens innhold med andre. -Mestringsforventning: troen på å lykkes med å lese og forstå, noe som særlig svake elever sliter med. -Interesse: tekstenes innhold skal oppleves som tiltalende eller spennende for elevene. Reflektere over egen læring Metakognisjon: Hvorfor gikk det som det gikk? Eleven kan forklare resultatet av lesingen med bakgrunn i kunnskap om teksten, opp-gaven og egen innsats/ strategibruk. Hva får jeg til? Eleven skal med kunnskap om seg selv og sine leseferdigheter ta stilling til om en tekst vil være for vanskelig å forstå. Hva liker jeg å lese?

Lesefres: høst/vinter (6-8 uke) Lesefres: eget opplegg for å oppøve leseflyt, lesehastighet og leseglede, motivasjon.

Utvikle et skjema for signering av hjemme-lesing under lesefres Lesekort

23


Elevene skal kunne bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen

Elevene skal lese et mangfold av tekster i ulike sjangre og av ulike kompleksitet på bokmål og nynorsk og reflektere over innhold og form i tekstene

Elevene skal kunne referere, oppsummere og reflektere over hovedmomenter i en tekst



Mål: Klargjøre formålet med lesingen sammen med lærer. Elevene skal kunne bruke strategier for å vurdere og kontrollere egen leseforståelse: Kunne bruke ulike lesemåter til ulike tekster: Sjanger: sammensatte fagtekster, kart og målestokk, statistiske tabeller og diagrammer, tidslinje, tv-guide, artikkel, fortelling, dikt, skjønnlitterære tekster Lesemåter: skumlese, nærlese, dybde lese, punktlese, resiprok lesemåte (se idèbank)

Modellering Resiprok lesemetode: Se Idèbank

Lesedagbok med underskrift fra foreldrene – tas opp på første foreldremøte på høsten

Lærings-strategier

Hukommelsesstrategier/Repeteringsstrategier: repetere Utdypingsstrategier- hva kan jeg fra før om dette? Utdypnings-strategier læres for å gjøre teksten mer meningsfull, ved å bearbeid og utdype ny informasjon i lys av kunnskap leseren har fra før. informasjon man ønsker og huske- å lese om igjen.. Organiseringsstrategier- tankekart Overvåkingsstrategier- Kontrollere egen leseforståelse.

BISON – Zeppelin Modellering - elevene leser mange forskjellige eksempler fra sjangeren som de henter inspirasjon fra. Sammenstillingskart. Still spørsmål til teksten. Sammenfatte teksten med egne ord

Lærer og foreldre skal være støttende stillas som får eleven fra den nære utviklingssonen til den mulige utviklings-sonen.


Før lesingen: Sette opp mål for lesingen sammen med lærer Finne... Forutsi tekstens tema og innhold Se på bilder, overskrifter og uthevet tekst, tabeller etc Stille seg spørsmål - Hva tror jeg at det handler om? Aktivere førkunnskaper: Knytte forbindelser til tidligere erfaringer Hva vet jeg om dette? Har jeg sett noe som ligner? Har jeg opplevd noe lignende? Avklare hensikten med lesingen: Hva er målet med lesingen? Hva skal jeg lære? Hva skal jeg bruke lesingen til? Hvordan er det lurt å lese? Vurdere tekstens vanskelighetsgrad. Passer teksten til meg? Er den for vanskelig-er den for lett? Er det mange vanskelige ord? Hva gjør jeg? Under lesingen – Tolke - Tenke over det vi leser :

Kolonnenotat Årsak-virkning kart High-five (NSL) Tankekart Venndiagram Tegnekart Tidslinje Lage sammendrag Dramatisere Rollespill Gjennomføre forsøk Utføre et arbeid etter bruksanvisning

Oppdragelse og omsorg: Foreldrene forstår barnets eller den unges behov og utviklings-nivå og støtter opp under læringsprosesser. Foreldrene gir skolen adekvat informasjon om eleven. Fordi skolen styrer mye av hverdagen i familien,

24

Overvåke og sjekke ut egen forståelse. Ordlæring: Forstår jeg dette? Hva handler det om? Gir dette mening? Hva betyr dette ordet? Hva gjør jeg når jeg ikke forstår? Hva betyr ordet i denne sammenhengen? Skille ut viktig informasjon. Strukturere og organisere Visualisere: Hva kan jeg gjøre for å huske det jeg leser? Hva er den viktigste informasjonen? Hva er viktig å huske på? Gjengi og oppsummere Utdype og bearbeide. Kan jeg oppsummere med egne ord? Kan jeg omforme teksten i en annen form-muntlig eller skriftlig? Stille nye spørsmål til innholdet? Tolke og reflektere Finne sammenhenger Trekke slutninger. Beskrive og definere. Se helheter og deler. Finne årsaker og virkninger. Klassifisere. Ordne i rekkefølge. Sammenligne. Hva mener jeg om dette? Stoppe opp under lesing: Sikre forståelse ved å streke under viktige ord, stille spørsmål og skrive ned vanskelige ord. Finne informasjon ved å søkelese og punktlese og ved å kombinere illustrasjon og tekst. Lese om igjen når jeg ikke forstår! Stille spørsmål: “i hodet”-spørsmål, “i boka”-spørsmål Samtale om og reflektere over ulike tekster Etter lesingen - Reflektere.. Vurdere tekstens innhold og form: Hva slags tekst er dette? Hva er hovedbudskapet i teksten? Hva vil forfatteren formidle? Hva har forfatteren gjort for å få frem budskapet? Passer formen til tekstens innhold? Hvilke grep har forfatter og forlag gjort for å fremheve sentrale ord og faglige uttrykk? Hvilken del av teksten lærte du mest av? Hvorfor? Evaluering av prosessen: Hvordan jobbet jeg med teksten? Hjalp verktøyene jeg brukte til å huske og forstå teksten? Var det noe som overrasket meg? Stemmer det jeg kunne før? Tolke og reflektere over innhold i tekstene i klassen, liten gruppe, sammen med læringspartner Etterarbeid (bestemmes av sjanger og innhold i tekstene): Skrive, gjenfortelle, lage spørsmål, presentere teksten for andre gjennom for eksempel foredrag eller power-point , formulere egne meninger om teksten.

Lapp i hatt Produsere noe selv: dikt, Tegneserier, veggavis Power-point presentasjon Svare på egne spørsmål Grafisk organiseringsverktøy: Årsak-virknings kart Sammenligningskart Rekkefølgekart Problemløsning matematikk Lesing i matematikk: tabeller, grafer, oppgavetekster Trekart Lotus Jobbe i grupper Litteratur samtale Læringslogg Refleksjonslogg

er det å være foreldre i skolen en sentral del av foreldrerollen.

Ord og begreper

Utforske ordenes bredde: seks-ti ord i uka, finne synonymer/antonymer til både hverdagsord og fagord. Ett ord i uka med fokus på innhold, form og bruk. Lære noen kjente metaforer. Bruke ordbok – bok og på nett. Utforske ordenes bredde: seks til ti ord i uka. Finne synonymer og antonymer til

Ordbok Lexin ordbok på nett Begrepstrappa NSL Color cards (snakke-kort, NSL)

Læring hjemme: Elevens arbeid på skolen og hjemme koordineres, blant

25

både hverdagsord og fagord. Utforske ordenes dybde: Ett ord i uka med fokus på innhold, form og bruk. Eleven skal kunne beskrive formverket for de store ordklassene. Lære noen kjente metaforer. Bruke ordbok. Innhold (semantikk) Å kjenne til det innholdet som er knyttet til ordet. Til hvert språklige uttrykk svarer det et bestemt innhold fra vår erfaringsverden. Det språklige innholdet ordet får er i utgangspunktet helt tilfeldig. Å kjenne det nettverk av assosiasjoner som knyttes mellom ordet og andre ord i språket. Å kjenne de positive og negative bibetydningene av ordet Semantikken er knyttet til en persons samlede erfaringsbakgrunn og kognitive kapasitet. Valg: Ord fra aktuelle fag og tema det undervises i. Elevene skal lære strategier for å forstå hva ord betyr. Form - språkets struktur n (fonologi, morfologi og syntaks) Å kjenne til ordets syntaktiske og morfologiske oppførsel Å kjenne til ordets semantiske komponenter Å kjenne til ordets avledningsmuligheter Å kjenne til hvilke andre ord som ofte brukes sammen med ordet Valg: Knytte til språklig fokus i norskfaget. Bruk (pragmatikk) Bruke å tolke språket i sosial og faglig kontekst Å kjenne ordets stilistiske og sosiale bruksområder Valg: Knytte til metoder og arbeidsmåter.

Ord-i-ord-lek Tegnekart, idemyldring og tankekart Muntlig aktivitet: Dialog Fast bruk av læringspartner Quiz Elevenes egen ordbok Tema - ark i egen ordbok

annet ved at foreldrene følger opp lekser.


Fem motivasjonsområder (se foran) -Mestringsmål, -Gi elevene valgmuligheter i læringsprosessen. -Sosial interaksjon: Målet er å fremme glede over å dele tekstens innhold med andre. -Mestringsforventning: troen på å lykkes med å lese og forstå, noe som særlig svake elever sliter med. -Interesse: tekstenes innhold skal oppleves som tiltalende eller spennende for elevene. Reflektere over egen læring- Metakognisjon: Hvorfor gikk det som det gikk? Eleven kan forklare resultatet av lesingen med bakgrunn i kunnskap om teksten, opp-gaven og egen innsats/ strategibruk. Hva får jeg til? Eleven skal med kunnskap om seg selv og sine leseferdigheter ta stilling til om en tekst vil være for vanskelig å forstå. Hva liker jeg å lese?

Bruke undersøkelsen om leseinteresse fra de statlige kartleggingstestene Gi elevene mulighet til å lese ulike sjangre. Bruke modelltekster – hva ser vi i teksten som vi kan lære noe av? Skape nysgjerrighet rundt tekster: Gi elevene stikkord fra en tekst. Ut fra dette skal elvene prøve å finne ut hva teksten handler om. La de lese teksten tilslutt. Var det sånn jeg tenkte?

Kommunikasjon: Læreren gir på ulike måter foreldrene informasjon om hva som skjer i forhold til lesing på skolen.

26

6.trinn Mål for leseopplæringen:






Mål: Kunne bruke ulike lesemåter tilpasset hensikten med lesingen Lesemåte: Kunne veksle lesemåte ved behov Kunne forklare hvorfor de velger en lesemåte Sjanger: Fagtekster, skjønnlitterære tekster, matematikk-oppgaver, sammensatte tekster,

Nærlese, søke-lese, dybdelese, skanne, lineær lesing, ikke-lineær lesing, resiprok lesemetode, lesebestillinger

Fortell om leselekse hjemme. Tema på foreldremøter: Lese- og læringsstrategier vi bruker for å lære i alle fag.

Læringsstrategier

Videreføre arbeid med læringsstrategier fra 4. trinn Hukommelsesstrategier/Repeteringsstrategier: repetere informasjon man ønsker og huske- å lese om igjen.. Utdypingsstrategier- hva kan jeg fra før om dette? Lære utdypningsstrategier for å gjøre teksten mer meningsfull, ved å bearbeide og utdype ny informasjon i lys av kunnskap leseren har fra før. Organiseringsstrategier- tankekart Overvåkingsstrategier- Kontrollere egen leseforståelse.

Nøkkelord, tankekart, BISON-overblikk Læresamtale Sammendrag BISON – Zeppelin Sammenstillingskart Still spørsmål til teksten Sammenfatte teksten med egne ord


Før lesingen Sette opp mål for lesingen sammen med lærer eller alene.. Finne... Forutsi tekstens tema og innhold Se på bilder, overskrifter og uthevet tekst, tabeller Stille seg spørsmål - Hva tror jeg at det handler om? Aktivere førkunnskaper Knytte forbindelser til tidligere erfaringer Hva vet jeg om dette? Har jeg sett noe som ligner? Har jeg opplevd noe lignende? Avklare hensikten med lesingen: Hva er målet med lesingen? Hva skal jeg lære? Hva skal jeg bruke lesingen til? Hvordan er det lurt å lese?

Modellering - elevene leser mange forskjellige eksempler fra sjangeren som de henter inspirasjon fra. Kolonnenotat Årsak-virkning kart High-five (NSL) "På sporet av forfatteren" SAM-skjema Tankekart Venndiagram Tidslinje Lage sammendrag Dramatisere Rollespill Gjennomføre forsøk Utføre et arbeid etter bruksanvisning

27

Vurdere tekstens vanskelighetsgrad. Passer teksten til meg? Er den for vanskelig-er den for lett? Er det mange vanskelige ord? Hva gjør jeg? Under lesingen - Tolke.. Tenke over det vi leser: overvåke og sjekke ut egen forståelse Ordlæring: Forstår jeg dette? Hva handler det om? Gir dette mening? Hva betyr dette ordet? Hva gjør jeg når jeg ikke forstår? Hva betyr ordet i denne sammenhengen? Skille ut viktig informasjon. Strukturere og organisere Visualisere: Hva kan jeg gjøre for å huske det jeg leser? Hva er den viktigste informasjonen? Hva er viktig å huske på? Gjengi og oppsummere Utdype og bearbeide. Kan jeg oppsummere med egne ord? Kan jeg omforme teksten i en annen form-muntlig eller skriftlig? Stille nye spørsmål til innholdet? Tolke og reflektere Finne sammenhenger Trekke slutninger. Beskrive og definere. Se helheter og deler. Finne årsaker og virkninger. Klassifisere. Ordne i rekkefølge. Sammenligne. Hva mener jeg om dette Stoppe opp under lesing: Sikre forståelse ved å streke under viktige ord, stille spørsmål og skrive ned vanskelige ord Finne informasjon ved å søkelese og punktlese og ved å kombinere illustrasjon og tekst Lese om igjen når jeg ikke forstår! Stille spørsmål: “i hodet”-spørsmål, “i boka”-spørsmål Samtale om og reflektere over ulike tekster Etter lesingen - Reflektere.. Vurdere tekstens innhold og form: Hva slags tekst er dette? Hva er hovedbudskapet i teksten? Hva vil forfatteren formidle? Hva har forfatteren gjort for å få frem budskapet? Passer formen til tekstens innhold? Hvilke grep har forfatter og forlag gjort for å fremheve sentrale ord og faglige uttrykk? Hvilken del av teksten lærte du mest av? Hvorfor? Evaluering av prosessen: Hvordan jobbet jeg med teksten? Hjalp verktøyene jeg brukte til å huske og forstå teksten? Var det noe som

Lapp i hatt Produsere noe selv: dikt, Tegneserier, veggavis Power-point presentasjon Svare på egne spørsmål Grafisk organiseringsverktøy: Årsak-virknings kart Sammenligningskart Rekkefølgekart Trekart Lotus Jobbe i grupper Læringspartner Samtale, dialog Anmarkrud og Refsadal: Progresjon på lesestrategier: 1.Se og kopiere 2. Gjør sammen 3. Arbeider selvstendig med hjelp og støtte 4. Bruker flere lese-strategier selvstendig

28

overrasket meg? Stemmer det jeg kunne før? Tolke og reflektere over innhold i tekstene i klassen, liten gruppe, sammen med læringspartner Etterarbeid (bestemmes av sjanger og innhold i tekstene): Skrive, gjenfortelle, lage spørsmål, presentere teksten for andre gjennom for eksempel foredrag eller power-point, formulere egne meninger om teksten. Oppklare ord han/hun ikke forstår Omforme det han/hun har lest til tale, skrift/bilde

Ord og begreper

Analysebegreper. Hverdagsbegreper. Faglige begreper Utforske ordenes bredde: seks til ti ord i uka. Finne synonymer og antonymer til både hverdagsord og fagord. Utforske ordenes dybde: Ett ord i uka med fokus på innhold, form og bruk. Eleven skal kunne beskrive formverket for de store ordklassene. Lære noen kjente metaforer. Bruke ordbok Lære noen kjente metaforer Bruke ordbok – bok og på nett Innhold-Form-Bruk- Se på ord og begreper på 5. trinn

Ordbok Lexin ordbok på nett Begrepstrappa NSL Color cards (snakke-kort, NSL) Ord-i-ord-lek Tegnekart, idemyldring og tankekart Muntlig aktivitet: Dialog Fast bruk av læringspartner Quiz Elevenes egen ordbok Tema - ark i egen ordbok

Lese-interesse Konti-nuerlige tiltak for å skape og opprett-holde motivasjon

Fem motivasjonsområder (se s. 19) -Mestringsmål -Gi elevene valgmuligheter i læringsprosessen. -Sosial interaksjon: Målet er å fremme glede over å dele tekstens innhold med andre. -Mestringsforventning: troen på å lykkes med å lese og forstå, noe som særlig svake elever sliter med. -Interesse: tekstenes innhold skal oppleves som tiltalende eller spennende for elevene. Reflektere over egen læring - Metakognisjon: Hvorfor gikk det som det gikk? Hva får jeg til? Hva liker jeg å lese?

Zeppelin-lesebok: - les og finn - les og tenk Jeg vet at-setninger “Fem spørsmål” (SB) “High five” (NSL) Bruke modelltekster – hva ser vi i teksten som vi kan lære noe av? Skape nysgjerrighet rundt tekster: Gi elevene stikkord fra en tekst. Ut fra dette skal elvene prøve å finne ut hva teksten handler om. La de lese teksten tilslutt. Var det sånn jeg tenkte?

Kommunikasjon: Læreren gir på ulike måter foreldrene informasjon om hva som skjer i forhold til lesing på skolen.

29







Mål: Elevene skal selvstendig kunne sette opp mål for lesingen. Eleven skal velge mellom et sett av lesemåter og begrunne valget av lesemåte de velger å bruke til ulike tekster. Eksempel på sjanger på 7. trinn: Sammensatte fagtekster, kart og målestokk, statistiske tabeller og diagrammer, tidslinje, tv-guide, artikkel, fortelling, dikt, skjønnlitterærere, argumenterende og drøftende tekster, oppgavetekster i matematikk. Elevene skal kunne identifisere ulike sjangre.

”På sporet av forfatter" Leseposisjoner Lesemåter: nærlese, lineær og ikke-lineær, skumlese, letelese, dybdelese, høyt-lesing, resiprok lesemetode.

Fortell om leselekse hjemme. Tema på foreldremøter: Lese- og læringsstrategier vi bruker for å lære i alle fag.

Lærings-strategier

Elevene skal kunne finne best egnet læringsstrategi til den teksten de skal lese. Hukommelsesstrategier/Repeteringsstrategier: repetere informasjon man ønsker og huske- å lese om igjen.. Utdypingsstrategier- hva kan jeg fra før om dette? Organiseringsstrategier- tankekart Overvåkingsstrategier- Kontrollere egen leseforståelse. Elevene skal ha en bevissthet om hvilken læringsstrategi eller lesemåte som gir best læringsutbytte for han/henne

Læresamtale. Sirkelkart Læringspartner Spørrekort. Lage spørsmål Læringsmål. Begrepskart Knyttneveprøven Ordjakt. Ordbank Lese med blyant i hånden Stoppe ved hvert avsnitt og skrive noen nøkkelord. Temasetninger

Lese-strategier - før lesing - under - etter

Før lesingen Sette opp mål for lesingen sammen med lære. Finne...Forutsi tekstens tema og innhold Se på bilder, overskrifter og uthevet tekst, tabeller Stille spørsmål - Hva tror jeg at teksten handler om? Aktivere førkunnskaper og knytte forbindelser til tidligere erfaringer Hva vet jeg om dette? Har jeg sett noe som ligner? Har jeg opplevd noe lignende?

Lærerstyrt lesing i klasse Slangelesing Lesing to og to Lesing i grupper Tegninger BISON/BIO VØL/VØSLE Begrepskart Ordjakt Ordbank

30

Avklare hensikten med lesingen: Hva er målet+ Hva skal jeg lære? Hva skal jeg bruke lesingen til? Hvordan er det lurt å lese? Vurdere tekstens vanskelighetsgrad. Passer teksten til meg? Er den for vanskelig - er den for lett? Er det mange vanskelige ord? Hva gjør jeg? Under lesingen – Tolke: Overvåke og sjekke ut egen forståelse: Hva handler det om? Gir dette mening? Hva betyr dette ordet? Hva gjør jeg når jeg ikke forstår? Hva betyr ordet i denne sammenhengen? Skille ut viktig informasjon Strukturere og organisere Visualisere: Hva kan jeg gjøre for å huske det jeg leser? Hva er den viktigste informasjonen? Hva er viktig å huske på? Gjengi og oppsummere Utdype og bearbeide. Kan jeg oppsummere med egne ord? Kan jeg omforme teksten i en annen form-muntlig eller skriftlig? Stille nye spørsmål til innholdet? Tolke og reflektere: Finne sammenhenger Trekke slutninger. Beskrive og definere. Se helheter og deler. Finne årsaker og virkninger. Klassifisere. Ordne i rekkefølge. Sammenligne. Hva mener jeg om dette? Stoppe opp under lesing: Sikre forståelse ved å streke under viktige ord, stille spørsmål og skrive ned vanskelige ord Finne informasjon ved å søkelese og punktlese og ved å kombinere illustrasjon og tekst Lese om igjen når jeg ikke forstår! Samtale om og reflektere over ulike tekster Etter lesingen - Reflektere..

Lese med blyant i hånden Gule lapper Stoppe ved hvert avsnitt og skrive noen nøkkelord. Temasetninger Nøkkelord Kolonnenotat Venndiagram Stille spørsmål: “i hodet”-spørsmål, “i boka”spørsmål Tolke og reflektere over innhold i tekstene i klassen, liten gruppe, sammen med læringspartner Etterarbeid (bestemmes av sjanger og innhold i tekstene): Skrive, gjenfortelle, lage spørsmål, presentere teksten for andre gjennom for eksempel foredrag eller power-point, formulere egne meninger om teksten. Oppklare ord han/hun ikke forstår Omforme det han/hun har lest til tale, skrift eller bilde.

31

Vurdere tekstens innhold og form: Hva slags tekst er dette? Hva er hovedbudskapet i teksten? Hva vil forfatteren formidle? Hva har forfatteren gjort for å få frem budskapet? Passer formen til tekstens innhold? Hvilke grep har forfatter og forlag gjort for å fremheve sentrale ord og faglige uttrykk? Hvilken del av teksten lærte du mest av? Hvorfor? Evaluering av prosessen: Hvordan jobbet jeg med teksten? Hjalp verktøyene jeg brukte til å huske og forstå teksten? Var det noe som overrasket meg? Stemmer det jeg kunne før?

Ord og begreper

Fagterminologi. Utvide vokabular. Analysebegreper Hverdagsbegreper. Faglige begreper. Utforske ordenes bredde: seks til ti ord i uka. Finne synonymer og antonymer til både hverdagsord og fagord. Utforske ordenes dybde: Ett ord i uka med fokus på innhold, form og bruk. Eleven skal kunne beskrive formverket for de store ordklassene. Lære noen kjente metaforer. Innhold-Form-Bruk- Se på ord og begreper på 5.tr Bruke ordbok Lære noen kjente metaforer Bruke ordbok – bok og på nett

Ordbøker Lexin – på nett Muntlig aktivitet: Dialog Fast bruk av læringspartner Lapp i hatt Quiz Kolonnenotat Elevenes egen ordbok Tema - ark i egen ordbok Anne Golden Ordbankord.

Lese-interesse: Konti-nuerlige tiltak for å skape og opprett-holde motivasjon

Fem motivasjonsområder (se foran) -Mestringsmål -Gi elevene valgmuligheter i læringsprosessen. -Sosial interaksjon: Målet er å fremme glede over å dele tekstens innhold med andre. -Mestringsforventning: troen på å lykkes med å lese og forstå, noe som særlig svake elever sliter med. -Interesse: tekstenes innhold skal oppleves som tiltalende eller spennende for elevene. Reflektere over egen læring - Metakognisjon: Hvorfor gikk det som det gikk? Hva får jeg til? Hva liker jeg å lese?

Bruke modelltekster – hva ser vi i teksten som vi kan lære noe av? Skape nysgjerrighet rundt tekster: Gi elevene stikkord fra en tekst. Ut fra dette skal elvene prøve å finne ut hva teksten handler om. La de lese teksten tilslutt. Var det sånn jeg tenkte?

32

7. Forslag til plan for dokumentasjon av leseprogresjon. 3 stoppunkt pr. semester. Trinn Høst Vår

1 Carlsten bokstav-prøve + NSL LUS LUS Carlsten bokstavprøve

LUS Statlig kartleggingsprøve 1

2 Statlig kartleggingsprøve 1 – retest: Særlig oppmerksomhet på delprøve 7 og 8 med fokus på forståelse.

LUS LUS LUS LUS Statlig kartleggingsprøve 2

3 Statlig kartleggingsprøve 2 – retest: Særlig oppmerksomhet på delprøve 7 med fokus på forståelse.

LUS LUS LUS LUS Statlig kartleggingsprøve 3

4 Statlig kartleggingsprøve 3 – retest: Særlig oppmerksomhet på delprøve 3 og 4 med fokus på forståelse.

LUS LUS LUS Øveoppgaver til NP: fokus på finne, tolke - reflektere

Retest – øveoppgaver til NP. Samme oppgavetyper som øveoppgavene

5 NP LUS Retest NP – enkelte delområder

LUS LUS Retest NP – enkelte delområder

6 Kartleggingsprøve Damms leseunivers (Astrid Roe)

LUS LUS Osloprøven LUS LUS

7 LUS LUS 7. kl prøve LUS LUS Overgangsprøve 7. trinn

LUS oppdateres kontinuerlig når man ser framgang i elevenes lesekompetanse. Stoppunkt to ganger i semesteret hvor man diskuterer elevenes leseutvikling på team/trinn med ledelsen. Leseprotokoll utføres på svake avkodere. Tiltak for å bedre leseflyt: Repetert lesing

33

8. Oppfølging av nasjonal prøver elever som ligger i kategori 1A og 1B (Disse elevene må ha særskilt oppfølging. Se individuell plan)

elever som ligger i gråsonen mellom to nivåer

elever på mestringsnivå 3, særlig 3B. (Vurder om noen av disse elvene skal ha individuell plan.)Individuell plan for oppfølging av leseprogresjon

9. Elevens dokumenterte utfordringer i lesing Elevens navn: Klasse: Planen gjelder for perioden: Ansvarlig lærer:

Dato Kartleggingsmateriell / metode Utfordring i lesing

Minimum 3 dokumenterte stopp-punkt pr. semester Mål: Tiltak:

Nasjonal prøve i lesing 5.trinn

Mestringsnivå 1 Antall elever



1A: 0 - 6 1B: 7 - 12 1C: 13- 14 2A:15 - 16 2B:17 - 21 2C:22 - 23 3A:24 - 25 3B:26 - 30

Resultater

Ambisjoner / målepunkt

plan for leseopplæring og elevenes leseprogresjon...forkant av undervisningen i klassen. ordbankord...

Documents