1

Planbeskrivelse detaljreguleringsplan Røn skole –

Vestre Slidre kommune

1. Bakgrunn og formål med planarbeidet

1. mars 2019 kjøpte Erik Martin Berge Invest AS den nedlagte skolen i Røn av Vestre Slidre

kommune. Røn skole var i bruk som skolebygg fram til jul 2018 – sist utleid til Nord-Aurdal som

avlastningsbygg i forbindelse med rehabilitering av Nord-Aurdal ungdomsskole -, men når en kom til

det punktet at skolen stod ubrukt, bestemte Vestre Slidre kommune seg for å legge den ut for salg. I og

med at dette var et offentlig skolebygg, så har området vært vist i kommuneplanen som offentlig

formål. Berge har kjøpt skolen med formål å gjøre om bruken av arealet til en blanding av boligareal

og næringsareal, noe som ikke er i tråd med gjeldende kommuneplan. Det må da fremmes en

reguleringsplan for området, og det er krav om planprogram mm siden bruken da ikke er i tråd med

overordna plan.

Utmarksplan AS har blitt kontaktet av Erik Martin Berge Invest AS for å få bistand til

reguleringsarbeidet.

Bilde 1: bilde av Røn skole slik den framstår i dag.

2

Erik Martin Berge Invest AS ønsker altså å gjøre om skoleeiendommen til en blanding av næringsareal

og bolig. Da det en foreslår ikke er i tråd med kommuneplanen, har en i oppstartsmøtet blitt enige om

at som en del av revisjonsprosessen, så må det lages en enkel konsekvensundersøkelse. Det ligger da i

kortene at det også må utarbeides planprogram som en del av prosessen/ oppstartsvarselet.

Planprogrammet ble utarbeidet og vedtatt i kommunestyret 20.06.2019 (sak K-47/19), der følgende ble

vedtatt:

KS- 047/19 Vedtak:

«Vestre Slidre kommune vedtak jfr PBL § 4-1 innlevert planprogram for Røn Skule, revidert

14.06.2019.»

Lokalisering av Røn skole er vist på kart 1 som et rødt område med grønn ring rundt. Planområdet

ligger langs Rønsvegen rett nedenfor krysset der en kan kjøre til Slidre via Slidrevegen. Avstand fra

Røn sentrum (der Rønsvegen tar av fra E16) til planområdet er ca 1.5 km, og avstanden til

kommunesenteret Slidre er ca 8 km.

Kart 1: Utsnitt av kommunen sin gjeldende arealplan. Planområdet er vist med grønn ring.

Dersom en skal gi en kort beskrivelse av området, så viser bilde 2 i dokumentet godt hvordan arealet

er utnyttet. I dag er det i all hovedsak bygningsmasse og parkeringsareal, samt balløkker/ leikeareal.

Arealet ligger i et landbruksområde, og det er dyrka mark rundt planområdet på flere sider. I tillegg så

får en Rønsvegen (fv 265) langs ene siden, og på oversiden (øst) ligger det gamle skolehuset i Røn,

som er i kommunalt eie. Dette fungerer som et lokalt forsamlingslokale.

Dersom en ser mellom parkeringsarealene, så ligger det igjen en grønn flekk som fortsatt er eid av

hovedbølet. Her ligger det en brønn. Røn skole er kopla til kommunalt vann- og avløpsnett, noe

eventuelt ny bebyggelse også vil bli.

Området ligger sørvestvendt, og har svært gode solforhold og god utsikt oppover dalen samt over på

motsatt side. Dette er gunstig med tanke på utvikling av boliger.

3

Bilde 2: Flybilde over området tatt ut av Valdreskart.

Utover dette blir det vist til kart og bilder for beskrivelse av området.

2. Planprosess

Det har så langt vært en rimelig standard planprosess basert på reglene i plan- og bygningsloven.

Planinitiativet ble drøftet i oppstartsmøte med Vestre Slidre kommune 03.05.2019, der det ble

konkludert med at en kunne gå videre med planprosessen, men at det måtte utarbeides planprogram for

området, da arealformål skal endres fra offentlig formål til næringsformål og bolig.

Planprogram er utarbeidet og vedtatt i Vestre Slidre kommunestyre den 20.06.2019. Vedtaket var som

følger:

Vedtak

Vestre Slidre kommune vedtek jfr PBL § 4-1 innlevert planprogram for Røn Skule, revidert

14.06.2019.

3. Forslag til løsning

I planprogrammet ble det skissert to mulige måter og reguleringsmessig løse kombinasjonen mellom

bolig og næring for framtidig plan rundt Røn skole. Den ene måten var å bruke kombinert formål med

detaljering på byggesaksnivå, og den andre var å regulere med formålsgrense mellom formålene, altså

konkretisere hva som skal være hvor. Det er det siste som er valgt til løsning, jf kart 2 under.

Eksisterende bygningsmasse skal rives, og dermed kan hele arealet sees på med blanke ark. Løsningen

en har valgt, deler planområde inn i to formål, altså bolig og næring. Det er da avsatt ca 4,5 daa til

næring og ca 2,7 daa til bolig. Næringsdelen skal i utgangspunktet brukes til hall/ lager/ verksted/

kontor og parkering for anleggsmaskiner og anleggsutstyr. Boligarealet skal brukes til boligløsninger

med høy utnyttelse, altså i praksis en eller annen form for leilighet/ rekkehusløsning(er).

Det er et areal vist som parkering i planforslaget. Dette var lærerparkering når det var drift av skole

her. Dette arealet er fortsatt tenkt til parkering. Dette kan for eksempel være seg gjesteparkering, en

når en får detaljert boligdelen, kan det også være aktuelt å legge noe av den faste parkeringen i dette

området.

Som det går fram av plankartet, så er det ikke regulert inn busslomme i planen. Busslomme har vært et

tema i prosessen, både med tanke på framtidige boenheter innen planområdet, og også med tanke på

busstopp til skoleunger i nærområdet. En kommer tilbake til bussløsninger som eget tema senere i

forbindelse med konsekvensvurderingen.

4

Kart 2: Forslag til planløsning.

Utredningskrav:

Utover gjeldende plansituasjon, er det ikke andre føringer enn de som er gitt i vedtatt planprogram

som gjelder. I gjeldende planprogram er følgende vedtatt:

Det skal utarbeides en begrenset konsekvensundersøkelse inn i planbeskrivelsen til reguleringsplanen.

Tema for KUèn er definert i planprogrammet (litt justert her). Etter KUèn kommer en vurdering av

generelle utredningskrav som følger ved utarbeidelse av reguleringsplaner. Planarbeidet skal blant

annet gi en vurdering av følgende:

- Vurdering av planområdet basert på biomangfoldlovens § 8-12

- Vurdering av vann- og avløpsløsning

- Forholdet til kulturminner

- Forholdet til friluftsinteresser

- Vurdering av trafikale forhold, inkludert løsninger for kollektivtrafikk.

- Estetikk og byggeskikk, eksponering og vurdering av landskapsrommet

- Sikkerhetsmessige forhold, underforstått ROS-analyse

- Barn – og unge sine interesser

Konsekvensutredning

Det er vedtatt at det er grunnlag for å gjennomføre en begrenset konsekvensutredning, som

sammen med planbeskrivelse og ROS-analyse kommer til å ta opp aktuelle problemstillingene definert

i vedtatt utredningskrav på en tilfredsstillende måte.

5

Begrenset konsekvensutredning detaljreguleringsplan Røn skole

Dagens formål Offentlig formål

Planlagt formål Næring, bolig, trafikkareal

Arealstørrelse Ca. 11,4 daa

Forslagstiller Erik Martin Berge Invest AS

Konsekvensvurderingen gjøres ut fra en vurdering av de nevnte temaene fra planprogrammet.

Tema:

- Alternativvurdering. Planlagt tiltak vurdert opp mot 0-alternativet

I dette ligger en vurdering av områdets egnethet for boliger/ konsekvensen av

boligetableringer og områdets egnethet for næring/ konsekvensen av

næringsetableringer sett opp mot område som skole (offentlig formål)

- Konsekvensen av nærhet mellom bolig og næring (konflikt i arealbruk)

- Trafikale forhold som et resultat av etableringer slik som ønsket

- Vurdering av områdets egnethet opp mot klimaendring og naturfarer

Metodikk:

Metodisk kommer en til å gjennomføre denne konsekvensutredelsen ved at en går inn og analyserer de

forskjellige temaene som er skissert over. Analysen baserer seg på kjente data, planfaglige

tilnærminger samt subjektive vurderinger. Hvordan tiltaket slår ut i forhold til de forskjellige

vurderingskriteriene er vurdert ut fra graderingene Liten – middels – stor påvirkning/ effekt med både

negativt og positivt fortegn. I tillegg er det lagt inn en kolonne kalt uvesentlig, der en vurderer effekten

til å være så liten at den hverken er positiv eller negativ.

Vurdering:

Resultatet av temaanalysene er gjengitt i tabell 1. Det blir vist til alternativvurderinger, der tiltaket i

hovedsak er sett opp mot 0-alternativet – som det også blir gjort en samla vurdering opp i mot.

Kolonne1 Kolonne2 Kolonne3 Kolonne4 Kolonne4 Kolonne5 Kolonne6 Kolonne7

Vurderingskriterie Grad av påvirkning

Stor neg

Middels neg Liten neg uvesentlig Liten pos

Middels pos Stor pos

Tiltaket vurdert mot 0-alternativet

x

Samlokalisering av bolig/ næring

X

Tiltaket mot beredskap, trafikksikkerhet

X

Tiltaket vurdert opp mot mulige trusler som følge av klimaendringer, herunder risiko ved havnivåstigning, X

6

stormflo flom og skred

1. Tiltaket vurdert opp mot 0-alternativet

0-alternativet er i dag en skolebygning med tilhørende uteareal. Det er usannsynlig at dette blir

skolebygg igjen, all den tid Vestre Slidre kommune har solgt eiendommen. 0-alternativet er derfor

stillstand. Det å gjøre om eiendommen til boliger og arbeidsplasser i en kommune og et område som

trenger begge deler, er derfor ubetinget positivt.

Konklusjon: Tiltaket har stor positiv effekt sett opp mot 0-alternativet.

2. Samlokalisering av bolig og næring

Som det går fram av planforslaget, så blir det lagt opp til en samlokalisering av bolig og næring med

ca 2,5 daa til bolig og 4,5 daa til næring. Med næring så snakker vi her ohm garasje- og

verkstedfunksjon for anleggsmaskiner. Bolig blir mest sannsynlig en eller annen form for leilighet/

rekkehusløsning. Arealet er ikke større enn at hele eiendommen kunne vært enten det ene eller det

andre. Da er det naturlig at det er næring det hadde blitt pga at det allerede er etablering i gang. Dette

punktet blir altså en vurdering av formålsblandinga på tomta sett opp mot det å bare ha ett formål. Er

kombinasjonen av bolig og næring heldig?

Dersom en ser det fra næringsperspektivet der det er snakk om en del tunge maskiner, så kan det å ha

boliger tett gjøre til at en i større grad må sikre området og maskiner, spesielt med tanke på barn som

kan ha dette som nærområde. Nå er det riktignok slik at nødvendige sikringstiltak uansett må

gjennomføres, men økt grad av nærhet vil forsterke behovet for sikring. Tilsvarende gjelder også for

en løsning med felles avkjøring fra fylkesvegen, der privatbiler blir blandet med tyngre maskiner over

en kortere strekning. Dette kan utgjøre en liten sikkerhetsrisiko, men området er oversiktlig og dette

bør gå greit.

Sett fra et boligperspektiv, så er det støv, støy og eventuelt lukt fra dieseltanker og lignende som er

den potensielle konflikten. Drivstoff, olje og lignende bør lagres vekk fra boligdelen for å redusere

fare for lukt og brann. Det med støy kan i stor grad styres gjennom driftstider på næringsarealet, og det

er i mindre grad det faktisk skal være noen form for produksjon på næringsarealet. Støv reduseres med

fast dekke der maskinene beveger seg mye.

Konklusjon: Dette er en samlokalisering som ikke er optimal, men samtidig er konfliktgraden

akseptabel dersom drift på næringsarealet tar hensyn til boligområdet. En konkluderer med svak

negativ konsekvens.

3. Tiltaket sett opp mot beredskap og trafikksikkerhet

Det vises innledningsvis til ROS-analysen.

Dersom en begynner med beredskap, så skal området koples til offentlig vann- og avløpsnett. I og med

at dette har vært skole, så er det beredskap på plass i dag i form av tilrettelagt brannvann. Området har

sikker tilgjengelighet, i og med at det ligger like ved et kryss der det går veger i tre retninger. Området

vil da være tilgjengelig dersom en av vegene skulle bli stengt.

Det har i forbindelse med oppstartsvarsel blitt fra SVV vist til at planlegging av busslommer må inngå

som en del av planen. Dette gjelder spesielt med tanke på skolebuss. Når det var drifta av skolen, så

hadde bussene innom parkering/ av- og påstigning innenfor planområdet. Dette går tydelig fram av

bilde 2. I dag stopper bussen i krysset mellom der Slidrevegen tar av fra Rønsvegen rett nord for

planområdet. Tiltakshaver har avtale med Vestre Slidre kommune om at kommunen skal ta seg av

7

etablering av nødvendige busslommer, all den tid disse må etableres utenfor planområdet, rett på

oversiden av krysset. Ellers så blir eksisterende avkjøringer inn til planområdet brukt slik som det var

etablert når det var drift på skolen. En forutsetter at disse var etablert med tilstrekkelig sikt i begge

retninger.

Konklusjon: En konkluderer med at tiltaket har en svak positiv effekt for beredskap og

trafikksikkerhet underforutsetning av at det blir etablert busslommer rett utenfor planområdet som et

resultat av tiltaket. Innen planområdet vurderes tiltaket som uvesentlig i forhold til beredskap og

trafikale forhold.

4. Tiltaket vurdert opp mot mulige trusler som følge av klimaendringer, herunder risiko

ved havnivåstigning, stormflo, flom og skred

Valdreskart har en egen kategori som omhandler samfunnssikkerhet. Dette er vist på kart 3 under. Det

skal her understrekes at 2 kartlag er tatt vekk, nemlig byggegrense fra veg og 20 meter fra bekker.

Byggegrense blir styrt i reguleringsplanen, og de to bekkene som er vist i kartet, er egentlig grøfter

som en velger å se bort fra.

Kart 3: Utsnitt kartlaget samfunnssikkerhet, jf Valdreskart.

En ser at det er vist et mulig flomområde sør for planområdet. Det kommer et bekkeløp fra oversida av

vegen og som kan flomme utover jordet. Dette skal imidlertid ikke påvirke planområdet. Det er også

vist et par raskanter i området, dette er et resultat av skjæringer som er etablert i forbindelse med

skoleanlegget. Disse vil ikke medføre naturfare.

Det er grunn til å tru at det vil bli økt nedbør inn i framtida. Overvannshåndtering blir derfor et tema

for planområdet, da det er en del tette flater innen planområdet. Det er derfor viktig at ny bebyggelse

blir planlagt med god drenering og grøfter/ konstruksjoner som leder overvann ut på jordene nedenfor.

I og med at fylkesvegen omkranser planområdet på oversiden, så vil avrenning fra bakenforliggende

areal fanges opp av grøftene på fylkesvegen. En vurderer klimapåvirkning på etableringen som

akseptabel/ uvesentlig.

8

Oppsummering av konsekvensutredelse/ vurdering opp mot 0-altrnativet:

Konsekvensvurderingen har ikke avdekket forhold som skulle tilsi at planforslag bør stoppes.

5. Risiko- og sårbarhetsanalyse:

Plan- og bygningsloven § 4-3 sier følgende:

”Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse

gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og

sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle

endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet

avmerkes i planen som hensynssone, jf. §§ 11-8 og 12-6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta

slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade

og tap.”

Med dette som hjemlet krav til planarbeidet, er det utarbeidet egen ROS-analyse til planforslaget.

Denne ligger ved som vedlegg, og det vises til denne for ytterligere informasjon.

Analysen har sett på aktuelle forhold i planområdet, og konkludert med følgende:

«Konklusjonen av ROS-analysen er at godkjenning og gjennomføring av planen ikke utløser

risikosituasjoner som ikke er akseptable.»

Det vises til ROS-analysen for ytterligere vurderinger.

6. Øvrige forhold:

- Vurdering etter naturmangfoldloven § 8-12

Det foreligger ikke kjente konflikter i forhold til dyreliv, vilttrekk og lignende. Situasjonen er vurdert i

forhold til Artskart og Naturbasen, der det ikke er lagt inn registreringer en vurderer at det er grunn til

å ta ekstra hensyn til hverken i planområdet eller tett opptil.

Vurdering etter biomangfoldloven § 8-12:

§ 8 (kunnskapsgrunnlaget)

Området er vurdert i forhold til naturbasen til DN, samt Artskart, jf over.

§ 9 (føre-var-prinsippet)

Byggeområdene i planen skiller seg ikke ut med spesielle plante- og dyrearter i forhold til

nærområdene, jf også landskapsvurdering. Nå er også store deler av området nedbygd eller asfaltert.

§ 10 (økosystemtilnærming og samla belastning)

Det vises til at området allerede er nedbygd. Liten påvirkning av økosystemet rundt, da dette i stor

grad er dyrka mark.

§ 11 (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver)

Vann- og avløpsløsning til er kommunal. Ved etablering av lagerhall/ garasje/ verksted, må det

etableres tilstrekkelige systemer for å håndtere drivstoff, olje og lignende på en tilfredsstillende måte.

§ 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder)

En forutsetter at entreprenører gjennomfører utbygging etter gjeldende forskrifter, og at eventuelle

avløpsanlegg fungerer og blir drifta tilfredsstillende.

9

En konkluderer med at det ikke er regionalt eller nasjonalt viktige arter eller naturtyper som blir

vesentlig skadelidende som et resultat av reguleringsplanen.

- Vurdering av vann- og avløpsløsning/ forhold til vannressursloven

Vannressursloven gjelder ferskvannsressursene, både overflatevann og grunnvann. I Vannressursloven

er det poengtert at lovens formål er «å sikre en samfunnsforsvarlig bruk av vassdrag og grunnvann».

Tiltaket påvirker ikke bekker/ elver/ vann. Overvann ledes ut på dyrka mark.

Hele planområdet blir forsynt med kommunalt vann fra grunnvannsbrønn ved Ulven.

- Forhold til friluftsinteresser

Planlagte tiltak påvirker ikke friluftsinteresser.

- Estetikk og byggeskikk, eksponering og vurdering av landskapsrommet

I dag så er det en stor og kompakt bebyggelse i planområdet i form av skolen. Ny plan legger også opp

til kompakt bebyggelse, både i form av leiligheter og haller. Dersom en er ser til bilde 1, så ser en at

skolen er en blanding av farger, stilarter og materialvalg. Det er grunn til å tru at ny bebyggelse vil

breie seg noe mer utover, men at bebyggelsen kan bli noe lavere.

Eksisterende situasjon viser at plassering er relativt lite eksponert i terrenget. Terrenget bak stiger

mye, og det bygget ligger i ei ganske ensarta li. Ny bygningsmasse kommer ikke til å påvirke

landskapsrommet spesielt negativt, i alle fall ikke sett i forhold til eksisterende situasjon.

- Forhold til kulturminner

Det er ikke registrert automatisk freda kulturminner i eller ved planområdet, men på østsiden av

planområdet ligger et gammelt skolehus som blir brukt som grendehus.

- Barn- og unge samt universell utforming (tilgjengelighet for alle)

Barn og unges interesser er i all hovedsak knyttet til boligdelen. Det er i bestemmelsene stilt krav om

at minimum 120 m2 av boligdelen skal settes av til lekeområde. Det er også mulig at deler av

næringsområdet kan brukes til ballspill, da en har opparbeidet areal der i dag. Avstanden ned til Røn

sentrum er ca 1.5 km, der det er fotballbane, hoppbakke og et aktivitetsområde for ski og snowboard.

Avstanden til skole er 8 km, men avstand til skolebuss er rett ved området. Det er viktig å ha et tydelig

skille mot anleggsmaskinene.

Når det gjelder universell utforming (tilgjengelighet for alle), så er det godt tilrettelagt for at

boligdelen kan etableres i tråd med prinsipp og krav om universell utforming. Dette er også krevd i

planbestemmelsene, og blir vurdert på byggesaksnivå.

Avslutning:

Planbeskrivelsen har tatt opp og drøftet/ analysert aktuelle tema for reguleringsplan Røn skole – og

den inneholder en konsekvensvurdering for visse utvalgte temaer. Sammen med bestemmelser,

plankart og ROS-analyser har en belyst eksisterende situasjon, konsekvenser av planen og lagt et

grunnlag for en god gjennomføring av tiltaket.

Utmarksplan AS – KVS 20.02.20

10

Innkomne merknader til oppstartsvarsel/ planprogram for

detaljreguleringsplan Røn skole

1. Oppland fylkeskommune:

Viser til brev av 06.05.19 angående oppstart av reguleringsplanarbeid samt høring av planprogram.

Formålet med reguleringsplanarbeidet er å tilrettelegge for bolig og næringsbebyggelse i området til

den nedlagte Røn skole.

Planregulering

Forslagsstiller presenterer to alternative forslag til regulering av området – et forslag med kombinert

formål for hele området og et forslag med eller tydelige avgrensninger mellom de forskjellige

formålene. Regionalenheten vil på det sterkeste anbefale å regulere området med avgrensede formål.

Slik kan forutsigbarhet for oppnås. Planområdet er tenkt til å brukes til bolig- og næringsformål.

Boligene blir i form av leilighetsbygg/ konsentrert bebyggelse. Næringen som her er tenkt er knytta til

anleggsmaskiner. Ihht planbeskrivelsen vil det si verkstedhall med tilhørende funksjoner.

Regionalenheten mener dette stiller store krav til utførelse av byggene ihht krav til estetikk, lyd/ støy,

organisering av planområdet, sikkerhet i forhold til barn og unge som bor i området. Å blande denne

type næring og boliger anbefales i utgangspunktet ikke. Det forventes at det gjøres gode analyser av

konsekvenser og at det medfølger illustrasjoner i planforslaget.

Parkering

Videre savnes det oversikt over hvor mage boenheter det er tenkt i området og en vurdering av

parkeringsmuligheter. I hht plantegningen som ligger ved er parkering plassert innerst på planområdet.

Dette medfører at alle må kjøre gjennom hele området før man kan parkere. Dette igjen stiller store

krav til trafikksikkerhet, hensyn til barn og unge osv.

Barn og unge

I ny plandel av plan- og bygningsloven iverksatt 1. juli 2009 er krav til og virkemidlene for å ivareta

barn og unges interesser i planleggingen styrket.

Alle som fremmer planer, private, kommuner, regionale myndigheter og andre offentlige instanser,

skal etter loven ta hensyn til barn og unge i sin planlegging, og må legge til rette for gode bomiljøer og

gode oppvekst og levekår. Loven stiller krav til private så vel som offentlige forslagsstillere, om å

sikre medvirkning fra barn og unge. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som

utføres av andre offentlige organer og private.

Det forventes at det i det videre planarbeidet gjøre klart hvordan barn og unge skal ivaretas både i

medvirkningsprosessen og i det ferdige planområdet. I henhold til pkt 5 i Rikspolitisk retningslinjer

(RPR) for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (av 1989) skal arealer og anlegg som skal

brukes av barn og unge være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare.

Bolig, areal og transportplanlegging

Planområdet ligger iflg plandokumentene ca 1,5 km fra Røn sentrum og «langt fra» eksisterende skole,

samt ca 8 km fra kommunesentret. Nye boliger bør i utgangspunktet bygges sentrumsnært.

Planområdet er på den måten i strid med nasjonal politikk når det gjelder Statlige planretningslinjer for

samordnet bolig, - areal, - og transportplanlegging. Dette medfører at transport av/ for de boligene som

oppføres her blir bilbasert, noe som ikke er klimavennlig. I et klimaperspektiv er det et også mål om at

11

mest mulig av ny boligbebyggelse skal skje i sentrum. At området blir bilbasert stiller i sin tur strenge

krav til parkering, trafikksikkerhet mv.

Trafikksikkerhet

Handlingsplan for trafikksikkerhet 2018-2021 gir rammer for fylkeskommunens arbeid med

trafikksikkerhet. Det er en ambisjon at alle kommunene i Oppland tidlig i planperioden skal ha status

som trafikksikker kommune. OFK ble godkjent som trafikksikker fylkeskommune høsten 2018.

Retningslinjer for trafikksikker fylkeskommune er utarbeidet, og et økt fokus på trafikksikkerhet i

arealplanleggingen er et av flere tiltak.

Videre etterlyses det også en trafikkanalyse for området slik at de rette trafikksikkerhetstiltak kan

iverksettes.

Opplandstrafikk mener at det må være trafikksikre veier frem til holdeplass for buss. Med nye

utbygginger vil det være potensiale for at det vil bli nye skolebarn. Trygge bussholdeplasser med gode

venteareal for alle busspassasjerer er viktig ved slike nye utbygginger som ikke ligger nær dagens

sentrum. I kartet under vises hvordan bussene kjører i dag (blå og rød pil). De to svarte områdene

markerer der hvor vi ønsker at det blir etablert holdeplasser. Disse vil da betjene de bussene som går i

dagens ruteopplegg. Vi ønsker gjerne å bli tatt med i videre diskusjon rundt løsning for dette.

Merknad fra Kulturarv Kulturarv har ingen merknad til saken.

Kommentar: En tar Fylkeskommunen sin merknad til etterretning. En har valgt å gå videre med en løsning med

klart skille i formål, og der boligbebyggelsen blir liggende i forkant. Det vises ellers til

planbeskrivelsen med KU.

2. Fylkesmannen i Innlandet:

Vi viser til oversending 6. mai 2019 med varsel om oppstart av detaljreguleringsplan for Røn skole,

samt høyring av planprogram.

Føremålet med planarbeidet er å bruke den gamle skoleeigedomen, Røn skole, som var i bruk til

skolebygg fram til jul 2018, til ein kombinasjon av bustad og næring. Planen er å bygge

leilegheiter/konsentrerte bustadar på bustaddelen, og næring tilknytt anleggsmaskiner med

verkstadhall mm. på den andre delen.

Planområdet ligg langs Rønsvegen ca. 1,5 km frå Røn og ca. 8 km frå kommunesenteret Slidre.

Området grenser elles inntil dyrka mark. Innanfor området finst bygningsmasse og parkeringsareal,

samt balløkker/leikeareal. For å skaffe bustadar relativt nær skolen, har Vestre Slidre kommune i

arealdelen avsett areal til bustadføremål nær planområdet.

I kommuneplanen sin arealdel er området avsett til offentleg føremål. Då planlagt bruk ikkje er i tråd

med overordna plan, er det utarbeidd forslag til planprogram med konsekvensutgreiing.

Oppstatsvarselet er vedlagt to skisser for planløysing; ein der heile planområdet blir avsett til

kombinert føremål bustad/næring og ein der området blir delt inn i føremål for bustad, næring og

parkering.

Fylkesmannen viser generelt til www.planoppland.no og forventar generelt at nasjonale og regionale

interesser omtala i Planskjemaet og presisert i Fylkesmannens forventninger til kommunal

arealplanlegging kap. 2 og 3, blir ivaretatt i det vidare planarbeidet. Vi forventar også at kap. 1 om

prosess og planførebuing blir følgt opp.

12

Fylkesmannen vurderer at planprogrammet viser til relevante utreiingskrav/utreiingstema.

Kommentar: Det vises til planbeskrivelsen.

3. NVE

Vi viser til varsel om oppstart datert 06.05.2019.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er nasjonal sektormyndighet med innsigelseskompetanse

innenfor saksområdene flom-, erosjon- og skredfare, allmenne interesser knyttet til vassdrag og

grunnvann, og anlegg for energiproduksjon og framføring av elektrisk kraft. NVE gir råd og

veiledning om hvordan nasjonale og vesentlige regionale interesser innen disse saksområdene skal tas

hensyn til ved utarbeiding av arealplaner etter plan- og bygningsloven. Forslagstiller har ansvar for at

disse interessene blir vurdert i planarbeidet.

Flom, erosjon, skred og overvann

God arealplanlegging er det viktigste virkemiddelet for å forebygge skader fra flom- erosjon og skred.

Plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift (TEK17) setter tydelige krav til sikkerhet mot flom,

erosjon og skred ved planlegging og utbygging. På reguleringsplannivå vil det ofte være behov for en

detaljert fagkyndig utredning av faren. Hensyn til klimaendringer skal også vurderes.

Hensynet til flom må også sees i sammenheng med lokal overvannshåndtering. Økt grad av utbygging

i nedbørfeltet gir økt andel tette flater. Dette bidrar til raskere avrenning og krappere flomtopper

nedstrøms. Dersom vassdraget ikke har kapasitet til å ta imot denne økte avrenningen, må det

planlegges med tilstrekkelige fordrøyningstiltak i nedbørfeltet som kompenserer økningen. Dette må

gjøres tidlig i planprosessen slik at det blir satt av tilstrekkelig areal til tiltakene. Se ellers informasjon

om overvann på www.nve.no/hydrologi/urbanhydrologi.

Vassdrag- og grunnvannstiltak

Det er store allmenne interesser knyttet til vassdrag og grunnvann. Tiltak som kan medføre skader

eller ulemper for allmenne interesser, kan utløse konsesjonsplikt etter vannressursloven. Hvis det er

behov for at NVE gjør en konsesjonspliktvurdering av vassdragstiltak i planen, så ber vi om at dette

kommer klart frem av oversendelsesbrev. NVE kan avgjøre at reguleringsplan kan erstatte konsesjon,

dersom vassdragsinteressene er godt nok ivaretatt i planen.

Energianlegg

Et velfungerende system for produksjon og overføring av energi er avgjørende for samfunnet. Planen

må derfor ta hensyn til anlegg som er planlagt eller har konsesjon etter energi- og

vassdragslovgivningen. Hvis planen kommer i berøring med energiinteresser, bør berørte

energiselskap involveres tidlig.

Ved oppstart av planarbeidet anbefaler vi å bruke følgende veiledere og verktøy:

- og skredfare, vassdrag og energianlegg.

arealplanlegging beskriver hvordan interessene bør ivaretas i planen, slik at en unngår innsigelse.

- og skredfare i arealplanar beskriver hvilke flom- og

skredprosesser som kan utgjøre fare, og hvordan disse farene bør utredes og innarbeides i planen.

vurdert og godt nok dokumentert.

13

Flere nyttige veiledere og verktøy finnes på www.nve.no/arealplan.

Dersom planen berører NVEs saksområder, skal NVE ha tilsendt planen ved offentlig ettersyn.

NVE legger til grunn at kommunen vurderer om planen ivaretar nasjonale og vesentlige regionale

interesser. I plandokumentene må det gå tydelig fram hvordan de ulike interessene er vurdert og

innarbeidet i planen. Alle relevante fagutredninger innen NVEs saksområder må være vedlagt. Vi ber

om at alle plandokumenter sendes elektronisk til ro@nve.no.

NVE vil prioritere å gi innspill og uttalelser til reguleringsplaner der det bes om faglig bistand til

konkrete problemstillinger. Dette fremgår av brev til kommunene 29.09.2017 om NVEs bistand og

verktøy i arealplanleggingen. Vi ber derfor om at det skrives tydelig i oversendelsesbrevet til NVE hva

en eventuelt ønsker konkret bistand til i den enkelte saken.

Ta gjerne kontakt på e-post eller telefon ved konkrete spørsmål om NVEs saksområder.

Kommentar: En tar NVE sin merknad til etterretning. Som en del av arbeidet skal det utarbeides ROS-analyse, og

NVE sine ansvarsområder blir i stor grad vurdert gjennom denne. Samtidig det understreke at

planområdet i liten grad er berørt av forhold som faller innunder NVE sitt virke, jf også ROS-analyse.

4. Statens Vegvesen

Viser til brev av 06.05.19 angående oppstart av reguleringsplanarbeid samt høring av planprogram.

Formålet med reguleringsplanarbeidet er å tilrettelegge for bolig og næringsbebyggelse i området til

den nedlagte Røn skole.

Vi uttaler oss i denne saken som forvalter av fylkesveg på vegne av Oppland fylkeskommune og som

statlig fagmyndighet med sektoransvar på transportområdet.

Adkomstforhold Det er i dag to adkomster fra fv.265 og inn i planområdet. Disse tillater vi opprettholdt, men det

tillates ikke regulert inn nye adkomster. Det må avsettes frisiktsoner på 6x72 meter. Dersom det skal

gjøres tiltak som berører fylkesvegnettet, herunder avkjørselen mot fv.265, må det innarbeides et

punkt om at SVV skal godkjenne byggeplanen for tiltaket før bygging.

Byggegrense Fv.265 er av Oppland fylkeskommune fastlagt til funksjonsklasse D, lokal samleveg, med 20 meter

byggegrense. Byggegrensen på 20 meter må avsettes på plankartet.

Støy Deler av planområdet er omfattet av gul støysone, dette må innarbeides og ivaretas i planforslaget.

Bussholdeplass Ved at det tilrettelegges for ny boligbebyggelse i et område som ligger langt fra skole, må

planforslaget sikres trygg skoleveg frem til bussholdeplass. I forbindelse med salg av området ble

SVV i 2018 kontaktet av kommunen vedrørende forhold rundt bussholdeplass. Sikring av trygg

skoleveg inkludert bussholdeplass må avklares i planforslaget. I dag stopper bussen i vegkrysset, noe

som ikke er en egnet løsning. Vi ber om dere kontakter Opplandstrafikk for en vurdering av egnet

plassering av bussholdeplass. En bussholdeplass må minimum være 70 m lang, utformes ihht håndbok

N100 og tilfredsstille krav til stigningsforhold.

Planprogram- trygg skoleveg

14

Vi ber om at det i planprogrammet innarbeides et utredningspunkt om trygg skoleveg.

Kommentar: En tar SVV sin merknad til etterretning. Når det gjelder trygg skoleveg og busslommer, så har en

avtalt med kommunen at de tar seg av etablering av slike rett på utsiden av planområdet. Avstander er

satt etter SVV sitt ønske med unntak av frisikt vestover, der kurvaturen på vegen gjør at sikt er lengre i

vegbanen.

Utmarksplan AS, 11.08.19 - KVS