Åpne fibernett frem i lysetdoc.mediaplanet.com/all_projects/2522.pdf · spare penger for...

Effektive nettsamfunn Spar tid ved å bruke tjenester på nettet

Effektivt med chatChatfunksjon gir mer fornøyde bankkunder

Konstant overvåkingKontinuerlig kontroll gir god logistikkutnyttelse

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

FREMTIDENSKOMMUNIKASJON

No. 8 / Febr. ’09

Vil velge innholdet selv. Med standardiserte åpne nett vil fl ere inn-holds- og tjenesteleverandører slippe til, sier Morten Braarud i Bynett.Vil l i h ld l d d d l fl

ÅPNE FIBERNETT FREM I LYSET

FO

TO

: S

TÅ

LE

AN

DE

RS

EN

Digital fremtid Ser behovet for både mobilt bred-bånd og fi bernett

Infl uerer du? Fokus på kunsten å infl uere mer enn kun å informere

Forenkle arbeidet Knytt bedriften sammen og spar ressurser med UC

MOBILE ELLER FASTE NETT? AMUND FJELDSTAD

TIL BEDRE KOMMUNIKASJONS-

LØSNINGER

TIL BEDRE

5TIPS

Spare penger for bedriften?Finn vår helside, løs rebusen, spar din bedrift for mange hundre tusen og vinn en flott premie!

www.viju.no

2 · FEBRUAR 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

UTFORDRINGER

Ansikt til ansikt

Hvis brukerne ligger på været og staten hviler på årene, vil norsk kommunikasjonsteknologi seile sin egen sjø. Ny infra-struktur og et villig hjemmemarked må til hvis vi skal få nye teknomygger å selge.

Jeg sitter på Flughafen München etter et treti-mers møte i Hamburg; det blir fi re fl y i dag. Sånn kan det gå når en internasjonal IT-kun-de kaller inn. Det kos-

ter kunden dobbelt så mye i fl ybil-letter som mitt – riktignok beskjed-ne – honorar.

Vekkerklokkeklang 03:15, seks ti-mers ineff ektiv reisetid med doble fl yskift og hjemkomst nær midnatt må jeg ta på egen kappe. Og karbon-fotavtrykket går vi hastig forbi.

Heller bedre enn mindre

1Ikke at vi ikke skal møtes over grensene. Ansikt til ansikt la-

ger vi relasjoner som aldri kunne ha oppstått ellers. Minespill, small talk og mellomord sier mer om en person enn noen mastergrad.

Det handler om å kommunise-re mer. Merverdien av fremtidens kommunikasjon er ikke først og fremst reduserte reisekostnader, men mye bedre kommunikasjon. Det gir bedre samarbeid, og kravet om mer eff ektivt samarbeid – over store avstander, så vel geografi sk som kulturelt – driver fremtidens kommunikasjon.

Klimaendringene er bare marsi-panen på kaka: Er ikke ny teknologi lønnsom for kundene, blir det ikke noe av. Klart vi må møtes fra tid til

annen – og så trist det er at vi ikke kan fortsette å møte internasjonale partnere slik, ansikt til ansikt, med skikkelig lyd og realt bilde, på for-middagen, for så å jobbe de vanlige 10–12 timer med alle pålogget i uni-fi ed communication og Messenger, og likevel komme hjem tidsnok til å lufte den lille sinte hunden.

Typisk norsk å være nr. to

2Det er en viss norsk teknologi-tradisjon å bli en veldig god

nummer to. Der det fi nnes en glo-bal markedsleder, kommer gjerne en norsk konkurrent som er bedre, men forblir liten, til den blir kjøpt opp.

Overlegen teknologi, men under-legen markedsmakt er en gammel historie. Kanskje er det en liten As-keladd i oss alle som gjør at vi stadig skal prøve oss på trollet. Men i vår virkelighet spiser trollet Askelad-den – gang etter gang. (Riktignok blir Askeladdens brødre rike da.)

Det som hindrer de norske tek-nospissene i å vokse, er så visst ikke mangel på innovasjon eller gløgge ingeniører. Det som er vanskelig, er å ha nok ressurser og bygge volum raskt nok til at det blir industri av det. I et land med så mange ledige tomter, er hjemmemarkedet lite og spredt, risikokapitalen sitter hardt i klypene, og Oljefondet – ”Statens pensjonsfond – Utland” som det pe-

dagogisk heter, eller ”Fingra vekk fra sparegrisen, unger!” – brukes heller på å sende andre lands aksjer oppover enn våre egne. For annet enn råvarene i ura, er veien til mar-kedet lang.

Inn i trollets grotte

3Finanskrisen har tenkt å bli værende en stund. Den krever

av oss alle at vi må ta en nøye titt på det vi holder på med og ”gjøre mer med mindre”. Blir det stille på kon-toret, så nytt høvet til å ta en titt på nye løsninger som kan gi nye mu-ligheter heller enn nye kutt. Ny in-dustri trenger et krevende og mo-dig hjemmemarked.

Historisk er det én annen ting som kickstarter vekst: Infrastruk-turen må på plass. Etter hvert som dagens bredbåndsteknologi utda-teres, bør Norge ta et krafttak mens arbeidskraft og innsatsvilje er til-gjengelig og bygge ut Norges elek-troniske infrastruktur. Bredbånd overalt sendte Sør-Korea til top-pen for datavirus så vel som for IT-vekst.

På samme måte som industri vokste frem langs infrastruktur som strøm, veier og jernbane, vil Norges teknologiske Askeladder gruppere seg rundt kommunika-sjonslinjene. Neste gang vi møter trollet ansikt til ansikt, er det kan-skje vi som spiser.

Dagfinn FjelddalenPartner i Geelmuyden Kiese AS og leder selskapets teknologipraksis.

Messenger og chat

1 Lær av selskapets yngste: La dem ta med seg Messen-

ger og chat på jobben. De gjør det likevel.

Vær på utkikk

2Det gode kommer ovenfra, så sjekk hva som skjer i den

høye enden når du ser etter ny teknologi.

MINE TIPS

”UC omhandler tek-nologi, men berører alle ansatte og måten de jobber på. Derfor er det mange faktorer man må ta hensyn til”

Geir Kalleberg,direktør produkt- og forretningsut-vikling i Datame-trix AS.

VI ANBEFALER

SIDE 11

Hvor går utviklingen? side 161. Ekspertene ser på hvordan kommuni-kasjonsløsninger påvirker oss.

Bli funnet på nett side 182. Fem tips til hvordan akkurat ditt nett-sted kan bli synlig på Internett.

FREMTIDENS KOMMUNIKASJON, 8.UTGAVE,FEBRUAR 2009

Adm.Dir.: Thomas A. BergeRedaksjonssjef: Bjarne S. Brokke

Redigerer: Erlend Lans Pedersen

Prosjektleder: Cecilie GrendahlTelefon: 22593026E-post: [email protected]

Distribueres med: Dagens Næringsliv Februar 2009Trykk: Dagblad-trykk

Kontakt Mediaplanet: Telefon: 22593000Faks: 22593001E-post: [email protected]

Vi hjelper våre lesere å lykkes!

Mediaplanets mål er å skape nye kunder for våre annonsører ved å tilby lesere som gjennom faglig høyt redaksjonellt innhold blir motivert til å handle.

VI ANBNBBBBBNBBBBEFALE

CMac.

Språk i utvikling

-

-

-

En rapport utarbeidet av Europakommisjonen viser at norske bedrifter har stort forbedrings- potensial dersom de øker sine språkkunnskaper. Tiden har løpt fra nordmenn som vegrer seg for

tastetrykk unna med Clue elektroniske ordbok.

www.clue.no

Clue Norge ASA, Akersgata 32, 0180 Oslo Telefon: (+47) 23 10 33 70E-post: [email protected]

Clue elektroniske ordbok:Markedets mest omfattende ordbokKontinuerlige oppdateringerOptimal språkhjelpAlle ordbøkene i ett skjermbildeIngen målbar søketidAlltid oppdatertBrukervennligEnkel å installereDekker avansert fagterminologi

Kvalitetssikres av redaktørerViser aktuelle ord fra du skriver første bokstav Ved kjøp av nyeste utgave får du en gratis ordbok Alltid tilgjengelig Du kan leie eller kjøpe Ved kjøp av den nyeste utgaven får du English Dictionary, norsk og svensk ordbok, samt en gratis skandinavisk ordbokPrøv Clue gratis på www.clue.no


Braarud forklarer forskjellen på åpne og lukkede nett med at de som kjører lukket modell, kontrol-lerer og tar ansvar for alle ledd i verdikjeden helt fra idéstadiet og ut til det ferdige produktet til kun-den. Kunden kjøper TV-pakke, in-ternettløsning, telefonløsning og andre tjenester som leverandøren velger for kunden. I et åpent nett velger kunden selv innholdsleve-randør.

Kundekontroll– Det handler om posisjoner og markedsmakt, sier Braarud om at mange fi bernett rundt omkring er lukket.

– Det har vært et mantra i bran-sjen at den som har kontroll over hele verdikjeden også har kon-troll over kunden. Da kan leve-randørene bevare sine posisjoner, hvor konkurransen ligger på infra-strukturnivå og ikke like mye på innhold.

Kundene ønsker innhold ■ og er mindre interessert i hva slags infrastruktur som benyttes.

Innholdsleverandørene ■ øn-sker enklest mulig tilgang til fl est mulige kunder, mens netteiere har behov for mest mulig trafi kk gjen-nom deres nett.

– Standardisering og alt over IP er stikkord her, sier Braarud. Med dette mener han at netteiers opp-gave er å stille nettet til rådighet på en så enkel og fl eksibel måte at tje-nesteleverandørene ønsker å leve-re tjenester over nettet.

– Hvis nettene er standardiser-te og åpne, kan en liten fi lmprodu-sent selv velge å levere over selv-valgt nett.

Dyr konkurranseform– Norge er et lite land, og de nye nettselskapene kan ikke håndtere alle elementene i en verdikjede, si-er Braarud. – Til det er markedet for lite, kostnadene for store og risiko-en for høy.

Braarud mener at nye forret-ningsmodeller må til, noe som kan innebære tettere samarbeid mel-lom nettselskapene. Slikt samar-beid kan gi nettselskapene sterke-

re kjøpe- og forhandlingskraft på pris og på krav om at innholdsle-verandørene skal kunne levere tje-nester i alle de samarbeidende net-tene. Som en sidekonsekvens kan samarbeidet gi lokale innholdsle-verandører lettere innpass andre steder i landet. – Vi ser tendensene allerede, sier Braarud. – Det er en modningsprosess.

Samtidig tror ikke Braarud ■ at dette er en prosess som blir til av seg selv. Ettersom fi bernettmar-kedet ikke består av noen stor, do-minerende aktør, er kanskje hel-ler ikke reguleringer veien å gå. – I stedet bør ulike former for stimuli drøftes, som skattelette og statlige anleggsbidrag, sier han.

Eies av kommunerMange av fi bernettene eies direk-te eller indirekte av kommuner og fylkeskommuner gjennom loka-le energiverk. – Skal vi lage lukke-de spesialløsninger for off entlige penger? spør Braarud.

– Når energiselskap og andre of-fentlig eide aktører påvirkes og motiveres til å investere i lokale fi bernett for bidra til lokal verdi-skaping, så bør det være et mini-mumskrav at aktører som ønsker å levere tjenester i nettet slippes inn på like konkurransevilkår.

ETTERLYSER FORRETNINGS-MODELLER

METTE RYEN

[email protected]

■ Spørsmål: Hvorfor bør det satses på fl ere åpne fi bernett i Norge?

Svar: ■ – For å slippe til fl ere innholds- og tjenesteleveran-dører, sier daglig leder Morten Braarud i Bynett – Foreningen for åpne nett.

NYHETER

SATS PÅ ÅPNE FIBERNETT

EDIAPLANET

SAATSTSTSSTS PPPPP PÅÅÅÅÅÅÅÅ ÅÅÅPÅPÅPÅPÅPÅPNNENE

1TIPS

Bynett er en ■ uavhengig bran-sjeorganisasjon for åpne, fi berop-tiske bredbåndsnett.

De er også en ■ organisasjon for operatører, tjenesteleverandø-rer og andre aktører på markedet

FAKTA

FEBRUAR 2009 · 5DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

VIL ÅPNE FIBERNETTENEMed åpne fibernett vil vi få flere inn-holds- og tjenesteleverandører. Noe som kan bidra til lokal verdiskaping, tror Morten Braarud. – Hvis nettene er standardiserte og åpne, kan en li-ten filmprodusent selv velge å levere over selvvalgt nett.FOTO: STÅLE ANDERSEN

– Med et passivt nett er du bundet av én leverandør og dennes pris-setting, forteller administrerende direktør Per Bengtsson i Upgrade Communication i Sverige.

Upgrade Communication leverer hele spekteret av produkter og tje-nester av trådløse produkter, akses-snett som fi beroptiske produkter, og også ADSL. Kundene er energis-elskaper, ISP-er, systemintegratører og lokale og regionale operatører.

KundefrihetBengtsson er helt klart for åpne nett. De lukkede, passive optiske nettene er bra for operatøren og låser kun-den. – Dette gir kunden mindre valg-muligheter, sier han. – Åpne nett gir større mangfold av tjenesteleveran-dører. Disse kan vi velge på alle nivå-er. Vi kan velge IP-telefoni fra én le-verandør og datakommunikasjons-tjenester fra en annen annen.

Med et passivt nett er bedriften bundet av én leverandør og dennes prissetting. – Da kan du ikke velge på noe nivå, sier Bengtsson.

Selve investeringskostnaden kan være noe dyrere ved å ha et åpent nett. Bengtsson mener at kostnade-ne det er snakk om er så og si iden-tisk. Kostnadsforskjellen tjenes

raskt inn av kundene og innholds-leverandørene.

Den store kostnadskomponenten ved fi berutrullingen er selve grave- og sprengearbeidet. I praksis skjer utrullingen ved at det legges ned et plastrør i bakken. Når røret er lagt, blåses selve fi berkabelen gjennom. – Når røret ligger der, så kan det gjer-ne blåses inn fl ere fi berkabler, si-er Bengtsson. – Selve fi berkabelen utgjør ingen stor kostnad i denne sammenheng.

Bra for bedrifter– Fremfor alt bedriftsmarkedet bør gå for et aktivt åpent nett, sier Bengtsson. Han forteller at det er de store operatørene som vil ha luk-kede nett. De alternative operatøre-ne, som kommunale aktører, ønsker åpne nett. – De små vil ha mangfolk og stor åpen konkurranse. Dette får de ved å gå for den åpne arkitektu-ren.

For Upgrade Communication be-tyr et åpent nett at Bengtsson raskt kan snu seg rundt hvis han ønsker et nytt og bedre tjenestetilbud. Han er ikke innelåst i en lang kontrakt, men kan velge tjenesteleverandør på hvilket som helst nivå. – Det er valgfrihet, noe som også gir pris-fl eksibilitet, sier Bengtsson.

Bengtsson mener at det at net-tet er åpent, presser prisene en del, og det skaper en konkurran-se som kundene kan ta en del av – også når det gjelder tjenes-tetilbud. I et lukket nett er det opp til den enkelte leverandør hvilke tjenester som skal tilbys.

Økt konkurranse presser prisen og gir mangfold

METTE RYEN

[email protected]

Med åpne nett har kunden valgmuligheter. Dette nyter de godt av i Sverige.

NYHETSGLIMT

PÅ NETT

9,4 prosent fiberbredbånd i Norge

149 000 abonnenter vil ha fi - ■berbredbånd i Norge ved utgan-gen av 2008, ifølge Post- og tele-tilsynet. Både privat- og bedrifts-markedet er regnet med i dette tallet. Økningen fra 2007 til 2008 anslås til 61 000 abonnenter. Det-te tilsvarer en økning på 69 pro-sent.

Fra 2007 til 2008 økte antall abonnenter på fast bredbånd med 153 000. Dette er en økning i antall abonnenter på 10,7 prosent. ADSL har fortsatt størst utbredel-se, men veksten har stoppet helt opp. I 2007 var antall ADSL-abon-nenter anslått til 1 081 000, og i 2008 er dette antallet anslått til 1 099 000.

Kabel-TV øker med 87 000 abon-nenter til totalt 323 000, noe som tilsvarer 20,3 prosent av marke-det og en økning på 36 prosent.

Mobilt bredbånd er det bred-båndet som øker mest. Økningen er på hele 215 prosent i løpet av 2008. En kvart million abonnen-ter har mobilt bredbånd i Norge. Omsetningen har økt med over 60 prosent, til 429 millioner kro-ner i 2008. Privatabonnementene øker mest, og står for 62 prosent av veksten.KILDE: POST- OG TELETILSYNET OG BYNETT.NO)

Per BengtsonAdministrerende direktør i Upgrade Communication i Sverige

FOTO: CENERI/ISTOCK

Last Mile Communication AS Tlf: 66 90 79 80 [email protected] www.lastmile.no

Datakommunikasjon i industrielle miljøerUtstyr for krevende miljøerVPN-løsninger for høy sikkerhet over mobil- og internettRedundante, feiltolerante løsningerOperatøruavhengige løsningerStøtte for ulike feltbussprotokoller- Modbus RTU og TCP- IEC60870-101 og -104- SNMP Mange grensesnitt for ulike oppgaver- Analoge og digitale I/O- RS232, RS485, RS422- Ethernet


Om bedrifter har behov for IPTV ge-nerelt, legger ikke Aasbø seg opp i. – Behovene avgjør, sier han.

IPTV og tynnklientkonseptBedrifter kan ha behov for TV gene-relt i bedriften. Om dette behovet dekkes ved hjelp av kabel eller ved hjelp av parabol, har mindre betyd-ning. Fordelen med IPTV er at be-driftene kan bruke den infrastruk-turen som fi nnes.

IPTV vil si ■ at innholdet som sendes over nettet pakkes på en slik måte at det kommer ut med bedre kvalitet enn ved å se på vanlig web-TV over Internett.

Tynnklient vil si ■ at program-varen ligger sentralt og at en klient på brukerutstyret ute hos de ansat-te gjør at denne programvaren blir synlig på en vanlig PC.

Presentasjon av data foregår på tynnklienten, det vil si hjemme hos den ansatte. Mesteparten av data-prosesseringen foregår på en eller fl ere tjenermaskiner i nettverket. Dette betyr at de ansatte har pro-gramvaren på jobben, får den dis-tribuert over Internett og bruker den hjemme. De mest aktuelle pro-gramvarene for dette er Word, Ex-cel og PowerPoint, med tilhørende lagring.

For ansatte som jobber mye hjem-me, kan det være hensiktsmessig å ha tilgang til de samme applikasjo-nene hjemme som på jobb. Det blir

automatisk tatt backup av arbeidet mot bedriftens database.

En viktig fordel ■ med slike web-applikasjoner er at program-mene kan hentes frem hvor som helst i verden hvor det er tilgang til Internett.

Consoll er av mange bedrif-ter som tilbyr tynnklientkonsep-ter i tilknytning til IPTV. I konsep-tet kan det inkluderes en rekke til-leggstjenester. Typiske eksempler er telefon og andre typer tjenester som bedriften ønsker å ha for den

ansattes hjemmekontor.

Sett opp boksAlle som har færre PC-er i husstan-den enn antall husholdsmedlem-mer, vet at det ikke alltid er like lett å slippe til når tenåringen i huset trenger PC-en til viktig skolearbeid, spilling og chatting. For disse fi nnes det en egen boks som kan kobles opp mot TV-en. Ved hjelp av denne boksen kan mor bruke TV-en som PC, og husfreden er reddet.

Via boksen er det ■ også mu-lig å få alarmsystemer, husovervåk-ningssystemer, komfortinnstillin-ger i forhold til lys og varme og TV-kanaler. – Alt blir styrt via Internett, sier Aasbø. Bedriftene bestemmer selv hvilke tjenester som skal være goder for den enkelte ansatte. Fak-turaene kan splittes slik at en del går til bedriften og en del går til den enkelte ansatte.

For å nyttiggjøre seg av et slikt tilbud, trenger den ansatte en TV-skjerm og en bredbåndshastighet på mellom 3 og 4 Mbit/s. – Denne hastigheten må til for at det skal være stabilt. 70 prosent av Norges befolkning har mulighet for en slik hastighet, sier Aasbø.

HotelltjenesterIPTV er også en løsning som passer bra på hoteller, noe SAS Radisson Resort i Trysil nyter godt av. Der er IPTV installert på samtlige rom, slik at gjestene har mulighet til å leie TV, surfe på Internett, se fi lm, bestille mat eller bestille leie av ski, i tillegg til å jobbe gjennom tv-en.

Effektive løsninger med IPTV og tynnklient

BLI I SOFAEN. Med IPTV i hus kan man se TV over Internet. Innstallerer man i til-legg en tynnklient, kan man også jobbe hjemmefra - med tllgang til programvaren man til vanlig jobber med på arbeidsplassen. FOTO:TERRAXPLORER/ISTOCK

NYHETER

METTE RYEN

[email protected]

■ Spørsmål: Hvorfor bry seg med IPTV?

Svar: ■ – For å kunne tilby skikkelige ansattgoder, iføl-ge daglig leder Albert Aasbø i Consoll AS.

INNFØR IPTV OG TYNNKLIENT

MEDIAPLANET

INNFFFØRØRØRRØRØR IIIII IPTPTPTPTPTPTVVVV OOG

2TIPS

FAKTA IPTV

Bredbånds-TV

1 IPTV, eller bredbånds-TV, er dis-tribusjon av TV-signaler via

bredbåndsforbindelsen. Signalene sendes på samme måte som på In-ternett. Dette krever en bredbånds-forbindelse av høy kvalitet og en de-koder som følger med abonnemen-tet fra bredbåndsleverandøren.

Dekodere

2Dekodere fi nnes vanligvis med samme type funksjonalitet

som dekodere for kabel-tv og deko-dere for bakkenettet. De brukes til å omforme de digitale signalene som overføres inn til fj ernsynsmottaker-

ne, slik at de blir mulige å motta som lyd og bilde i et vanlig TV-apparat. Boksen kan i tillegg åpne de kodede signalene som overføres til kunden som betalingsfj ernsyn på abonne-ment.

HD-TV

3HD-TV er relativt kapasi-tetskrevende sammenliknet

med vanlige TV-bilder av dagens standard. Men også HD-TV kan over-føres som IPTV når overføringstrå-den og den digitale signalbehandlin-gen som brukes sammen gir tilstrek-kelig kapasitet til det.KILDE: WWW.MEDIETILSYNET.NO

SPØRSMÅL OG SVAR

■ Hva slags TV-forventnin-ger har utenlandske gjester på norske hoteller?

!Det blir stadig fl ere gjester fra andre deler av verden.

Antall forretningsreisende fra land som Russland, Kina og Japan øker, og også turismen derfra. I Ki-na er det ganske nytt at innbyg-gerne har fått mulighet til å reise.

Disse gjestene har store krav til innhold og bildekvalitet. Det kan være alt fra CNN, Eurosport, Dis-ney, Discovery og internasjonale kanaler vi ikke fi nner i lokale nett-verk. TV-innhold fra Russland, Ja-pan og Kina er viktig for russiske, japanske og kinesiske gjester. Det er fi nt med TV på hotellrommet, men ofte får ikke gjestene sett fa-vorittprogrammene sine. Gjeste-ne ønsker å se de programmene de er vant til å se.

Hvordan møte disse for- ■ventningene?

!Med IPTV kan vi tilby mye mer enn det vi har kunnet

hittil. Gjestene kan selv velge ka-nal og språk. Det å kunne tilby de store internasjonale kanalene som CNN og BBC er én ting. En an-nen er å kunne tilby Animal Pla-net på et språk gjesten foretrek-ker.

I tillegg til et mylder av kanaler, har gjestene også forventninger om høy bildekvalitet. I så fall blir gjestene skuff et dersom TV-en på hotellrommet er analog. Gjestene kan også bruke samme nettverk som datakommuniseringsverk-tøy.

Nigel BatesonVice President Products i Otrum.

Det er ikke bare sluttkundene som skal få lavere pris!Hvorfor betale til en av de store når du kan bli partner med en av de flinke!

Vi i IPLink er nå inne i vårt tredje år på toppen av Telepriser.no. Dette er selvsagt ikke tilfeldig. For å kunne holde unna for konkurransen har vi hele tiden fokusert på automatiserte og brukervennlige løsninger til lav pris. Denne erfaringen deler vi gjerne med andre som ønsker å levere bredbåndstelefoni.

Vi tilbyr skreddersydde løsninger til privat-, bedrift- og wholesale markedet.

www.iplink.no - 815 69 090 - [email protected] kontakt og få presentert mulighetene!

3=

Løst rebusen.. .?Gratulerer, du fant vår annonse! Har du løst rebusen lurer du kanskje på hvor

mye det er å spare for akkurat din bedrift?

Gå inn på våre nettsider, www.viju.no, der har vi lagt ut en kalkulator hvor du på få minutter kan

legge inn noen enkle måltall, og regne ut hvor mye dine ansatte kan spare på å jobbe smartere,

spare miljøet og tilbringe mindre tid borte fra hjemmet.

Vår nye generasjon med løsninger gjør videomøter virkelig enkelt, og du kan du stole på et video-

møte nå. I full HD er videomøter blitt den nye naturlige møteformen, ansikt til ansikt – fra dine

egne kontorlokaler. Besøk vår nettside og fullfør regnestykket innen 2/3 '09, så er du med i

trekningen av en personlig videotelefon fra TANDBERG!

x/mnd

w w w . v i j u . n o


Hold orden og spar tid med tjenester på nett

De siste årene har det dukket opp fl ere sosiale nettverk på Internett. Blant de mest kjente er Facebook, Origo og LinkedIn.

Mens Facebook blander det sosi-ale og det profesjonelle, er LinkedIn et rent profesjonelt nettverk.

Din personlige sideDet er gratis å bruke LinkedIn. Etter registrering får brukerne sin egen side, omtrent som en hjemmeside. Der kan man legge inn sin egen pro-fi l, som gjerne oppsummerer den yrkesmessige karrieren, utdannel-se og andre ting man vanligvis leg-ger inn på en CV. I tillegg kan man linke opp de profesjonelle kontakte-ne man har og som også har en pro-fi l på LinkedIn.

Systemet blir på mange måter en virtuell oppsamling av visittkort, og gjør at man får god oversikt over eget og andres profesjonelle nettverk.

Selg deg selvNoe av ideen bak LinkedIn er også å selge seg selv, knytte til seg nye kon-takter, fi nne tidligere kollegaer, kun-der og partnere, samt å delta i nye nettverk. Derfor er det opprettet en

rekke grupper i LinkedIn hvor ulike faggrupper kan fi nne hverandre el-ler holde kontakt.

Men ifølge Petter Bae Brandtzæg, som er forsker ved SINTEF, har han inntrykk av at det er lite interaksjon mellom disse nettverkene i Linke-

dIn. – Det er nok mer vanlig å kom-munisere i andre nettsamfunn som for eksempel Facebook.

Kanskje er det mer naturlig og-så, siden Facebook har en mye stør-re blanding av roller hvor man både kan være pappa, venn eller forret-

ningsforbindelse. Det man foretar seg på LinkedIn, er utelukkende av profesjonell karakter.

Fra desktop til webtopLinkedIn fungerer godt som et verk-tøy for å holde orden på de profesjo-nelle kontaktene.

– Før lagret man kontaktene si-ne på egen PC, mens nå lagrer man kontaktene på Internett og infor-masjonen kan man få tak i helt uav-hengig av hvilken PC man benytter. Det er noe av fordelen med at dette ligger på Internett. Det er bare å log-ge seg inn på LinkedIn istedenfor å være avhengig av Outlook på egen PC. I forskningen på ny teknologi sier man at man går fra desktop til webtop, og LinkedIn er et godt ek-sempel på akkurat dette, forklarer Bae Brandtzæg.

Oppdaterer seg selv– Her skjer jo ting også toveis, ved at andre legger deg til. På den må-ten blir dette en mye mer eff ektiv måte å samle kontakter på. Du slip-per å legge inn den enkelte perso-nens detaljer, for de får du bare ved å klikke på vedkommende navn. Du slipper også å vedlikeholde kontak-tinformasjonen, for hvis noen i ditt nettverk for eksempel bytter jobb, e-postadresse eller telefonnum-mer, oppdateres denne informasjo-nen av kontakten selv, avslutter Bae Brandtzæg.

”I forskningen på ny teknologi sier man at man går fra desktop til webtop, og Linke-dIn er et godt eksem-pel på akkurat dette.”

Petter Bae BrandtzægForsker ved Sintef IKT.

PROFESJONELLT VERKTØYKnytt deg til nye, relevante kontakter via nettet. Fra å ha de lagret på privat PC går man nå mot nettbaserte løs-ninger, som gjør at informa-sjonen alltid er tilgjengelig.FOTO: ZLATKOSTIC/ISTOCK

NYHETER

TOM BACKE

[email protected]

■ Spørsmål: Kunne du tenke deg et hjelpemiddel som gjør at du slipper å oppdatere kon-taktinformasjonen til ditt profe-sjonelle nettverk?

Svar: ■ Prøv nettsamfunnet LinkedIn!

INNBLIKK

BRUK INTER-NETT AKTIVT

MEDIAPLANET

BRRUKUKKKUKUK IIIII INTNTNTNTNTNTEEERERER-

3TIPS

DETTE ER LINKEDIN

■ LinkedIn er et nettsamfunn som brukes i yrkessammenheng

Nettsamfunnet har ■ mer enn 30 millioner brukere fra over 150 bransjer.

Når du blir medlem ■ , legger du inn en profi l som oppsumme-rer din yrkesmessige karriere.

Profilen hjelper deg ■ til å fi n-ne, og bli funnet av, tidligere kol-legaer, kunder og partnere.

Du kan legge til ■ kontakter ved å invitere dem til LinkedIn og knytte seg til din profi l.

Ditt nettverk ■ i LinkedIn be-står av dine egne kontakter og dine kontakters kontakter og personer disse kjenner.

LinkedIn er gratis, men det ■fi nnes også en betalingstjeneste med fl ere funksjoner.

Gjennom nettverket ■ kan du fi nne potensielle kunder, leve-randører, eksperter og partnere som blir anbefalt deg, søke et-ter jobber, distribuere informa-sjon om ledige stillinger, fi nne informasjon om profesjonelle kontakter, fi nne høyt kvalifi serte kandidater til stillinger, osv.

!Les mer på Internett:

www.linkedin.comwww.facebook.comwww.dagensit.no

SPØRSMÅL OG SVAR

■ Hvordan vil du karakteri-sere LinkedIn?

!”LinkedIn er grovt sagt den profesjonelle utgaven av

Facebook. Systemet er en blan-ding av oppdaterte visittkort, nettverk av bekjentskaper i pro-fesjonell sammenheng, interes-segruppemarkeringer og yrkes-messig historikk. ”

Hvordan har du brukt Lin- ■kedIn?

!”Jeg syns det er bra å ha en oppdatert versjon av visitt-

kortene, en oversikt over hva kontaktene faktisk har gjort og ikke minst se hvem som kjenner hvem. Det siste kan jo gjøre det enklere å skaff e nye kontakter hvis man kan begynne med no-en som man allerede kjenner i nettverket.”

Hva med Facebook i for- ■hold til LinkedIn?

!”Facebook er morsom og uformell, samtidig som

man får kjennskap til folk på det mer personlige plan med ferie- og partybilder etc. Ulempen er at Facebook inneholder en del sivil støy i form spørreundersøkelser, snøballkastinger og annet ræl, som er helt uvedkommende i en profesjonell sammenheng.

Men jeg har kontakter som både er linket opp i Facebook og LinkedIn, og da er det gjerne for-retningsforbindelser som jeg og-så har et vennskapelig forhold til eller venner som jeg også ønsker å ha en forretningsmessig kob-ling til.”

Andre ting som er bra ■med LinkedIn?

!”LinkedIn har en funksjon hvor du kan be om eller gi

anbefalinger til nåværende eller tidligere kollegaer. Dette er en veldig grei måte å gi referanser på som jeg syns har fungert bra. I en papir-CV vil en referanse til ens LinkedIn-profi l være nyt-tig.”

Odd-Wiking RahlffOveringeniør i Computas.

Vi får bitene på plass!Fibra Networks AS er en innovativ leverandør av moderne bredbåndsnettverk. Vi har solid kompetanse og de beste produktene for ferdige fi beroptiske bredbåndsnett. Våre viktigste kunder er kommuner og bredbåndsleverandører.

• Design, forretningsmodeller og prosjektering• Utbygging av fi bernett• GPON kosteffektive bredbåndsnett• Innhold, TV, internett og telefoni• Drift, support og overvåkning

Kompetanse for morgendagens bredbånd

www.fi branetworks.nowww.fi branetworks.no


PROFIL

SPT Group

Bransje: ■ Software til olje-industrien

Nasjonalitet: ■ Norsk

Antall ■ansatte: 200

Kontorer: ■ Hovedkontor på Kjeller, avde-lingskontorer i Bergen, Sand-vika, Guildford i England, Ham-burg, Milano, Moskva, Kuala Lumpur, Dubai, Perth, Houston og Mexico City

Aktuell: ■ Har nettopp imple-mentert Unifi ed Communication (UC)

Spørsmål: Hvordan kan kommunikasjonen i bedrifter med avdelingskontorer over hele verden forbedres?Svar: Unifi ed Communication knytter sammen organisasjo-nen og forenkler måten vi jobber på.

SPT Group er et norsk fi rma som ut-vikler software til oljesektoren, og på kundelisten fi nner vi de fl este ledende oljeselskaper i verden.

Fra hovedkontoret på Kjeller driver de den globale virksomheten, som har kontorer i Bergen, Sandvika, Guildford i England, Hamburg, Milano, Moskva, Kuala Lumpur, Dubai, Perth, Houston og Mexico City. Med over 200 ansatte i ulike tidssoner over hele verden, sier det seg selv at kommunikasjon blir en utfordring.

Hver mann sin løsningInntil april i fj or hadde SPT Group in-gen felles plattform eller klar strategi for sin interne kommunikasjon mel-lom avdelingene. – Tidligere kommuni-serte hver enkelt medarbeider på den måten som han eller hun fant mest hensiktsmessig. Noen brukte Skype og noen brukte andre programmer, sier Tone Jordhøy, som er selskapets IT Ma-nager.

Arbeidsmetodene de benyttet, krev-de en utstrakt reisevirksomhet som var ressurskrevende både økonomisk og tidsmessig. Da de fi kk demonstrert en Unifi ed Communication-løsning,

ble de umiddelbart interessert og handlet fort.

Samordnet kommunikasjonIfølge Atle Lessum, informasjonssjef i Telenor, er kanskje ”samordnet kom-munikasjon” den beste oversettelsen av det vanskelige begrepet Unifi ed Communication. Og det er nettopp det å samordne kommunikasjonen disse systemene gjør, med sine muligheter for eksempelvis chat, telefoni, video-konferanser eller dokumentdeling som samles i en og samme applikasjon.

– Vi fattet interesse for systemet med en gang vi så det, og brukte bare et par måneder på å vurdere løsningen i for-hold til kostnader og nytteverdi før vi tok beslutningen om å implementere løsningen i hele organisasjonen, fortel-ler Jordhøy. Tjenestene som løsningen tilbød, skulle vise seg å passe som hånd i hanske for SPT Group.

Rask implementeringSelve implementeringen fulgte tids-planen og gikk raskt. – Vi startet i slut-ten av januar i fj or og var ferdig instal-lert i Norge i mars. Men bare en måned senere var løsningen i bruk på alle ute-kontorene over hele verden, forklarer Jordhøy.

SPT Group brukte konsulenter ■

for å få løsningen til å fungere ordent-lig fra første dag, og investeringen for hele systemet lå på rundt 200 000 kro-ner.

Hele organisasjonen ■ nyter godt av den nye løsningen, som inneholder chattefunksjon, videokonferanse, tele-foni og en såkalt livemeeting hvor man både kan ha videokonferanser og dele dokumenter.

En av de beste funksjonene ■ er at alle kan se om folk er til stede eller ikke, om de er tilgjengelig, offl ine el-ler om de er på møte. På den måten har man alltid oversikt over de man tren-ger å snakke med.

Organisasjonen samles– Vi føler oss mer som ett fi rma nå. Tidli-gere hadde utekontorene våre ofte følt seg litt utenfor, men nå deltar de på de ukentlige ledermøtene som gjennom-føres med roundtable-kameraer som fi nnes på samtlige utekontorer og som benyttes til de litt større møtene.

Alle de ansatte ■ har også headset med mikrofon og kamera koblet til PC-en sin, slik at de kan ha èn-til-èn-møter, møte fl ere eller ringe over den integrer-te call-løsningen, som har eliminert al-le telefonkostnadene de tidligere had-de i kontakten med utekontorene.

Når man bor i Norge og skal kom-

munisere med avdelinger i Perth eller Houston, er tidsforskjellen betydelig. Derfor er det en stor styrke at systemet også kan benyttes hjemmefra.

Sparer reisekostnader– Vi har ikke gjort konkrete analyser på hva vi sparer i kroner og øre, men i tillegg til eliminerte telefonregninger til utekontorene, har reisevirksomhe-ten blitt redusert. Funksjonen hvor vi kan invitere andre deltakere enn vå-re egne ansatte til virituelle møter på nettet, gjør at vi også kan treff e kun-dene våre på nett. I møtene kan vi de-le dokumenter, bruke video og snakke sammen, forteller Jordhøy entusias-tisk.

I SPT var de ansatte åpne for å innfø-re ny teknologi og å være med på end-ringer. Det eneste Jordhøy ville gjort annerledes neste gang, er å gi litt bedre opplæring i forkant. – Vi var kanskje litt raske, og det gjorde at det var enkelte ting i systemet som folk ikke fi kk til i starten. Men nå er folk utrolig fornøyd, og det er morsomt å sette i gang pro-sjekter som alle liker og alle nyter godt av, og som samtidig samler organisa-sjonen, avslutter en fornøyd IT-sjef.

Sparer ressurser med effektiv kommunikasjon

TOM BACKE

[email protected]

SLIK GJORDE VI DET

KJELLER

INSPIRASJON

Ta møtet hvor du vilDatametrix er markedsleder på IP-telefoni. Unified Communicationmed IP-telefoni gir medarbeiderne et felles miljø for videokonferanser, e-post, SMS, kalenderfunksjon, lynmeldinger, telefoni og mobiltelefoni. Les mer på www.datametrix.no

FEBRUAR 2009· 11DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

GLOBAL INFORMASJONSFLYTUnified Communications gir be-drifter muligheten til å utveksle informasjon mellom de ansatte på en enklere måte. Chat, tele-foni, videkonferanser og ”liveme-eting” er noen av funksjonene i løsningen. FOTO: ENOT-POLOSKUN/ISTOCK

Gå gjennom nettverket

1IP-telefoni, video og deling av applikasjoner krever mye av datanettverket. Få

en erfaren aktør til å se på hva som må byttes og hvilke utskiftninger man må gjøre for at løsningene skal fungere problemfritt.

Kompetanse

2Unified Communication er ikke en ”out of box”-løs-ning; kompleksiteten er

stor. Kompetanse, gjennomførings-evne og erfaring er essensielt for å lykkes.

Prosjektleder

3UC omhandler teknologi, men berører alle ansatte og måten de jobber på. Der-

for er det mange faktorer man må ta hensyn til og involvere i proses-

sen. Bruk en prosjektleder som har erfaring med slike løsninger.

Bygg rammeverket

4Kommunikasjonstekno-logien er i stadig utvikling – ikke en enkel bit eller et

engangssalg, men en prosess mel-lom kunde og leverandør for å ut-vikle løsningene. Gjør det som er viktig for deg og ditt selskap og bygg rammeverket – modulene kan komme etter.

Plasser ansvar

5Mange kunder har produk-ter fra ulike leverandører, men hvem har ansvaret

for Quality of Service, sikkerhet, oppetid, at løsningene spiller sammen og at brukerne bruker løs-ningene rett? Bestem hvem som gjør hva.

EKSPERTENS TIPS

5

IMPLEMENTERING AV UNIFIED COMMUNICATIONGeir Kalleberg, direktør produkt- og forretningsutvikling i Datametrix AS, gir deg tipsene.

Bergen 93 41 87 43 [email protected] 32 80 77 00 [email protected] 38 14 95 00 [email protected] 99 00 03 33 [email protected] 33 44 55 11 [email protected] 64 91 30 30 [email protected] 46 91 31 00 [email protected] 95 09 05 00 [email protected]øyenenga 67 13 55 55 [email protected]

TeleRing Bedrift er eneste fagkjede som tilbyr to operatører. Våre bedriftsrådgivere hjelper deg å fi nne den beste løsningen for din virksomhet.

En god dag på jobben

Sony Ericsson Xperia X1• Turbo-3G • Trykkfølsom skjerm • Windows Mobile • 3,2 mpx kamera • FM-radio • WLAN • GPS

HTC S740• Turbo-3G • Windows Mobile • Slide-tastatur • 3,2 mpx-kamera • WLAN • GPS

Nokia E66• Turbo-3G • Optimalisert for e-post • 3,2 mpx kamera • FM-radio • WLAN • GPS


INSPIRASJON

Fremtiden blir ikke bare trådløs og mobil

ALLTID LOGGET PÅSelv om den trådløse utvik-lingen går i et rasende tem-po, vil det på ingen måte be-ty døden for det faste fiber-nettet, spår Atle Lessum, informasjonssjef i Telenor.FOTO: MBBIRDY /ISTOCK

– Den digitale fremtiden vil nok gi et tydelig skille mellom hjem og jobb. Men alle de digitale løsningene du har på jobb vil nok også bli tilgjen-gelig i hjemmet. Du vil komme til å kunne kommunisere med fl ere og fl ere hjelpemidler uansett hvor du er, og den trådløse utviklingen vil ba-re fortsette, sier informasjonssjef At-le Lessum i Telenor.

Raskere nett for det privatePrivat velger vi fremdeles innhold og kommunikasjon fra et underhold-ningsperspektiv. Det betyr at tjenes-ter som nedlasting av musikk og fi l-mer gjør at vi trenger både hastighet og båndbredde hjemme. Allikevel er fremdeles tradisjonell internettbruk som nettbank, nettaviser og lignen-de de mest brukte tjenestene.

– Men trenden i privatmarkedet går mot tjenester som krever stadig mer kapasitet og at det skal gå ras-kere. Unge mennesker i dag kom-muniserer på en helt annen måte; de syns for eksempel at e-post går for sent. Derfor søker de etter hjelpe-midler som gir umiddelbar kommu-nikasjon – ikke nødvendigvis ansikt til ansikt, men via kanaler der de får svar umiddelbart, forklarer Lessum.

BedriftsmarkedetBedriftsmarkedet på sin side ser et-ter muligheter i teknologien som kan gi en enda bedre kommunika-sjon i forbindelse med arbeidet. Be-driftskunder trenger også mye stør-re hastighet og båndbredde i dag enn tidligere, siden mange har tunge do-kumenter som de laster ned og ar-

beider med. I tillegg øker behovet for bedre kommunikasjon internt mel-lom bedrifter som har mange konto-rer, enten det er innen Norge eller på tvers av landegrenser.

– Dette krever et helt sett med nye løsninger, og nå snakker vi mye om såkalt Unifi ed Communication eller ”samordnet kommunikasjon”. Slike

løsninger blir mer og mer vanlig, og er et samspill mellom både partne-re, kunder og leverandører. Disse løs-ningene innebærer gjerne en kom-binasjon av chat, telefoni, video og dokumentdeling, sier Lessum.

Mobilt eller fibernett?Mange kastet ut fasttelefonen til fordel for mobiltelefonen for man-ge år siden. Spørsmålet er om det mobile bredbåndet på samme må-te overta for nedgravde fi berkabler i fremtiden.

– Det er et godt og sentralt spørs-mål, og det er noe tidlig å si noe om. Men det er klart at vi har sett hva som har skjedd med fasttelefonen, og den er for nedadgående. Om det samme vil skje, er ikke lett å si, men teknologien er en litt annen. I og med at dette er en såkalt ”delt aksess”, blir den veldig lett påvir-ket av andres bruksmønster. Fiber og fastnett blir mindre påvirket av hvordan andre bruker bredbån-det sitt. Derfor vil nok fortsatt det mobile bredbåndet være et sup-plement som man bruker når man er på farten, mens det faste nettet er hva man benytter hjemme og på bedriftsmarkedet, sier Lessum, og kommer med følgende hjerte-sukk til slutt: – Kommunikasjons-mulighetene i fremtiden er nesten uoverskuelige, så jeg tror faktisk at noen av utfordringene vil være å fi nne rom der du slipper å kom-munisere og slipper å bli kommu-nisert med.

” Unge mennesker i dag kommunise-rer på en helt annen måte; de syns for eksempel at e-post går for sent.” Atle LessumInformasjonssjef i Telenor.FOTO: TELENOR/OLE WALTER JACOBSEN

■ Spørsmål: Vil det mobile bredbåndet danke ut nedgrav-de fi berkabler i fremtiden?

Svar: ■ Sannsynligvis vil det mobile bredbåndet være for ”folk i farta” i overskuelig frem-tid.

TOM BACKE

[email protected]

FORANDRING

DIGITAL KOMMUNIKASJON

FAKTA

Mobilt bredbåndDenne tjenesten ■ er mest for

folk som er på farten, og benyt-tes mest til e-post, nettaviser og den type ting. Utviklingen på det mobile bredbåndet nærmer seg det faste, og etterspørselen er enorm.

Med utbygging ■ av det fi be-roptiske nettet, spås det faste bredbåndet å fortsatt være det primære nettet for kontoret og hjemmet i fremtiden.

PrivatmarkedetInnholdet ■ og kommunikasjo-

nen etterspørres gjerne ut fra et underholdningsperspektiv, noe

som krever rask hastighet og stor båndbredde når fi lmer og musikk skal lastes ned.

BedriftsmarkedetSøker løsninger ■ som kan gi

en enda bedre kommunikasjon i forbindelse med arbeidet, men trenger stadig større hastighet og båndbredde. Trenden går mot mer samordnet kommunikasjon.

!Les mer påInternett:

www.halogen.nowww.iallenkelhet.nowww.amobil.nowww.telenor.no

SPØRSMÅL OG SVAR

1. Hva vil fremtidens for-brukere etterspørre av elektroniske tjenester?2. Hvor viktig blir det mobi-le bredbåndet?

SondreAarrestadAdministrerende di-rektør i Chess.

1. Jeg tror at de brukervanene man har i dag blir mer og mer mo-bile. Det du i dag gjør fra en PC, som for eksempel det å lese en avis, be-tale regninger, spille spill eller sjekke Facebook, vil du i mye stør-re grad kunne gjøre fra mobilen i fremtiden. Dette kommer i tillegg til at enda fl ere vil bruke mobilen på bekostning av fasttelefonen til å prate. Teknologien forandrer og-så måten vi jobber på. Hvor vi be-fi nner oss, er ikke lenger så viktig, for alle blir i langt større grad ”al-lways connected” i den digitale fremtiden.2. Noe båndbreddefordel vil nok alltid ligge i det faste nettet, men det mobile nettet har allerede be-gynt å få veldig god hastighet og kommer til å gjøre kvantesprang i de neste årene i forhold til has-tighet. Når man i fremtiden kan streame TV-signaler gjennom det mobile bredbåndet, blir spørsmå-let mer hva man har bruk for. Alle-rede leverer PC-leverandørene PC-er med SIM-kort som gjør at man alltid kan koble seg på nett uav-hengig av sted, og da er det jo ikke sikkert at man trenger noe mer.

TomJahrProduktdirektør i Get.

1. TV vil utvikle seg slik at bruke-ren i langt større grad enn i dag kan bestille de programmene han vil se når det passer. Det kan væ-re fi lmer, reiseprogrammer eller ”how to”-programmer om for ek-sempel mat. Det vil også bli større sammensmelting mellom TV og Internett, hvor man på en enkel måte kan navigere via fj ernkon-trollen. Mediaservere, hvor man kan hente det innholdet man øn-sker fra hvor som helst i huset og på en hvilken som helst device, vil også bli mer vanlig.2. Det mobile bredbåndet er vel-dig interessant og har kommet for å bli. Tjenesten vil imidlertid være et støtteprodukt til et fast abonne-ment for de fl este brukere. Årsa-ken er at kundenes krav til hastig-het øker vanvittig raskt. Helt siden vi brukte oppringt modem på tid-lig nittitall, har gjennomsnittlig hastighet blitt doblet annethvert år. Samtidig øker antall enheter som skal kobles til bredbåndet, som PC-er, spillkonsoller, iPho-nes osv. Derfor tror jeg at det mo-bile bredbåndet fortsatt vil være et støtteprodukt når man er utenfor huset i overskuelig fremtid.

TENK OM ...

www.alcatel-lucent.no

Tenk om vi alle kunne velge IT-utstyr som var til det beste både for miljøet og

for våre bedrifter.Analytikere som Gartner Group og IDC mener

at energikostnadene til IT-utstyr om få år beløper seg til 50% av bedriftens IT-kostnader.

I en undersøkelse gjort av det amerikanske IT-magasinet Network World, kan du lese at

datasvitsjer fra Alcatel-Lucent forbruker så litesom en fjerdedel av energiforbruket enkelte

tilsvarende datasvitsjer gjør.

Tenk om din bedrift kunne kutte energiforbruket ... – til beste for miljøet

og din bedrift.

Tenk om …

Se: www.networkworld.com/reviews/2008/032408-switch-test-power.html


NYHETER

KONSTANT LEVERINGKontinuerlig overvåking av gassforbruket hos kun-dene sikrer at de får påfyll når de trenger det.PHOTO: GASNOR

– Den største utfordringen var at ingen hadde gjort dette før, sier Færaas.

Gasnor er et gassdistribusjons-selskap med kjøp, salg og distribu-sjon av naturgass som hovedvirk-somhet. Tanker, terminaler, rørled-ninger, skip og biler er spredt over hele landet, fra Lista i sør til Mosjø-en i nord.

Gassen kjøpes ■ av kunder med målere som skal avleses etter hva slags forbruk de har. Tidligere brukte Gasnor GSM-modem hos kundene. Disse ble brukt til auto-matisk telefonoppringing to gan-ger i døgnet for å sjekke gassfor-bruket.

– Det ble litt vanskelig for lo-gistikken på den måten, når det bare ble rapportert to ganger i døgnet, forteller Færaas. – Det var svært ujevnt forbruk hos kundene gjennom døgnet. Kundene brukte gassen enten veldig mye eller vel-dig lite. I tillegg var det en dyr ord-ning å drifte.

Kontinuerlig forutsigbartEn mer kontinuerlig overvåkning var nødvendig. – Vi vurderte å leg-ge inn bredbånd hos kundene, men prisen på dette blir ganske kost-bart når vi begynner å få en del an-legg, sier Færaas. I stedet forhand-let Gasnor seg frem til en aksepta-bel pris hos Telenor for å kjøre fri mengde data på GPRS.

Løsningen er blitt at industri-kundenes forbruk blir overvåket ved hjelp av mobile VPN-rutere. Kommunikasjonsløsningene er levert av Last Mile Communica-tion. I industrien må produktene tåle tøff e belastninger, og det må

fi nnes reserveløsninger hvis noe svikter.

Enklere planleggingFor Gasnor er det blitt enklere å bygge ut anleggene når de ikke er avhengig av at det er telefonlinjer i området. For logistikkavdelingen er det mye lettere å planlegge når de skal sende over en ny last, og te-lefonregningene er blitt lavere. – Vi har fått helt andre muligheter, og det har vist seg å være veldig sta-bilt og bra, sier Færaas

Få bedre logistikkutnyttelse

METTE RYEN

[email protected]

■ Spørsmål: Hvordan kan man vite når kundene trenger påfyll av gass?

Svar: ■ – Ved hjelp av konti-nuerlig overvåkning av bruken, ifølge Bjørn Færaas i Gasnor.

KONTINUERLIG KONTROLL

A MEDIAPLANET

KONTNTTNTINNININININUEUEUEUEUEUERRRLRLRLIIG

4TIPS

SPØRSMÅL OG SVAR

Hva kreves av kommuni- ■kasjonsløsninger til indus-trien?

!” Dette er gjerne kritiske ap-plikasjoner med høye krav

til oppetid. En utilsiktet produk-sjonsstans kan bli veldig kostbar. Kommunikasjonsløsninger som benyttes for å overvåke denne typen prosesser, skal bare virke hele tiden. Feil kan selvsagt inn-treff e, og det er da viktig at reser-veløsninger fi nnes og overtar au-tomatisk. ”

Hvilke problemer må man ■ta høyde for?

!”Industrielle miljøer kan innebære ekstreme på-

kjenninger for elektronikken. Produkter som benyttes må derfor være robuste og designet for å tåle de belastningene de utsettes for. Dette kan være alt fra fuktighet, ekstrem kulde el-ler varme til vibrasjoner og støt. I andre sammenhenger kan det stilles høye krav til immunitet og skjerming mot elektromag-netisk støy, som for eksempel i fl y. ”

Hva skal man tenke på ■ved installasjon av en slik løsning?

!”Det er ofte slik at utstyret installeres på svært util-

gjengelige steder hvor det kan-skje sjelden vil kunne etterses. Det må derfor være selvgående, og vil i noen sammenhenger måtte ha innebygde test- og feilrettingsmekanismer.”

Hans-Petter FlugstadLast Mile Commu-nication AS.

Bedre kundeopplevelseI over 25 år har Trio Norge vært opptatt av en eneste ting: Å bedre kundeopplevelsen gjennom å gjøre det enklere å få folk i kontakt med hverandre.– Og det gjør vi mesterlig, sier administrerende direktør, Sten Vikland.

Tekst: Robert Walmann

FAKTA

TRIO ENTERPRISE AB

Antall ansatte, 73•

Omsetning i 2007, 93 M•

Kjerneområde, kommunikas-• jonsløsninger - Let your first

impression last!

Lokasjon, Norge, Sverige og • Danmark

Kunder, Over 2.000 kunder i • Norden

Trio Norge ASFornebuveien 46, Postboks 493

1327 Lysaker, Norge

Tel: +47 67 83 00 80

E-post: [email protected]

www.trio.com

T rio utvikler kontaktløsnin-ger for bedrifter, organisa-sjoner og Kommuner, som

ønsker å ta kunder og brukere på alvor. Og med over 2.000 kunder i Norden i porteføljen, har selska-

pet vist at de vet hva som skal til for å lykkes.

– Det handler igjen om til-gjengelighet. Det vil si å gjøre det enkelt å både bli, og fortsette å være kunde, sier Sten Vikland.

Multikanals kontaktsenterTrio Enterprise er et multikanals call- og kontaktsentersystem som sørger for at alle typer henven-delser til din organisasjon sam-les i ett system. Deretter fordeles henvendelsen til den kundebe-handler som er best i stand til å besvare.

– Se på systemet som en stor «trakt», som samler opp telefon-samtaler, e-post, fakser, talemel-dinger, chatdialoger fra eksem-pelvis hjemmesiden din. Alle disse kommunikasjons kanalene samler vi i inn til vår løsning, forklarer han.

Kompetansebasert rutingVikland forteller at hans løsnin-ger inneholder blant kompetan-sebasert ruting. Dette betyr at den kundebehandler med høyest kompetanse i første omgang skal få henvendelsen. Alternativt kan systemet rute henvendelsen til den kundebehandler som kun-den sist var i kontakt med, da det er sannsynlig at denne kundebe-handleren vil bidra til å hjelpe kunden bedre.

– Ved høy trafikk og mange henvendelser, kobler systemet automatisk inn flere medarbei-dere, sier han.– Hva med dagens tradisjonelle sentralbord system?

– Vi ser at kundesenter med-

arbeidernes funksjon ofte smelter sammen med sentralbord funk-sjonen i organisasjonen. Løsnin-gen vår inneholder derfor også markedets komplette sentralbord løsning, med kobling til blant annet Microsoft Outlook og Lo-tus Notes for fraværregistrering, integrasjon av mobile (GSM) brukere, eksempelvis ProffNett Total.

Mer som et callsenterVikland tror kravene til de tradi-sjonelle sentralbord løsningene går mer i retning av callsenter funksjonalitet.

– Disse funksjonene er to viktige enheter i en kundefront-

løsning hos en organisasjon, sier han.– Hva kan Trio bidra med i en Unified Communication løs-ning?

– Egentlig er det jo bare sam-mensetningen av produkter og økt fokus på samhandlingen i mellom ulike typer verktøy/pro-dukter for å bedre utføre en eller flere bestemte oppgaver. Det er for så vidt ingenting nytt, fortel-ler han.

Unified Communication løs-ninger innebærer at personer, grupper og bedrifter nå kan samhandle og utføre oppgaver på en bedre og mer rasjonell måte enn tidligere. IP telefoni,

Presence, mobil telefoni, e-post, talepost, video/webkonferanser, lynmeldinger med mer, spiller nå sammen i et felles grensesnitt.

– Trio Enterprise integrert mot for eksempel Microsoft Office Communication Server, muliggjør dette, samtidig som organisasjonen ivaretar de tradi-sjonelle tjenestene som sentral-bord, callsenter, og kontaktsen-ter. Organisasjonen vil oppleve lavere kostnader, økt effektivitet og flere og bedre tjenester med Trio Enterprise integrert mot eksempelvis Microsoft OCS, avslutter han.


EKSPERTPANEL

Informasjonsteknologien vil gjøre seg sta-dig mer relevant og nå stadig fl ere gjennom utvikling av enklere, bedre og mer engasje-rende brukeropplevelser. Vi er ikke i mål før vi har kommunikasjonsteknologien fra Star Wars-fi lmene. Vi vil også se en utvik-ling hvor stadig fl ere tjenester og løsninger sentraliseres på Internett, samtidig som de samme løsningene tilgjengliggjøres på sta-dig fl ere enheter og duppeditter. Standar-disering og industrialisering av teknologi-en vil dog være en nødvendighet for at det-te kan skje på en måte som forbrukere og virksomheter kan betale for. Økende kom-petansenivå og fri programvare vil også bi-dra til prispress på teknologi.

De gruppene som faller utenom den IT-baserte samhandlingen, fal-ler i økende grad utenfor både yrkes-messig og via den sosiale kontak-ten som skjer gjennom teknologien. Et samfunn som løser stadig mer via tek-nologi, er også et sårbart samfunn – det samme blir menneskene som bruker tek-

nologien. Jeg tror også at den gamle vri-en på Nokias slogan ”Connecting peo-ple – disconnecting families” fortsatt har stor relevans. Med teknologien når vi stadig fl ere, men teknologien

kan komme i veien for den nære men-neskelige kontakten som vi mennesker

er avhengige av for å ha det godt.

I løpet av de siste par årene har det utvi-klet seg en delingskultur hvor både be-drifter, organisasjoner, off entlig sektor og privatpersoner deler både programva-re, digitalt innhold som f.eks. tekst, bilder og fi lm samt erfaringer. Fri programvare og webtjenester som Facebook, Flickr og YouTube er fi ne eksempler. Det ligger i menneskets natur å dele. Dette er en bæ-rekraftig og lønnsom m o d e l l for alle parter..

Ikke alle er like bevisste på hvilken infor-masjon de gir fra seg for eksempel på In-ternett. Stort sett all informasjon om oss kan publiseres på Internett, og det er kun opp til den enkelte å holde kontroll og ha et bevisst forhold til hvilken informasjon som publiseres. Å sammenstille informa-sjon fra fl ere informasjonskil-der, kan avdekke oppsikts-vekkende fakta. Å opp-rettholde et godt per-sonvern, blir en utfor-dring for fremtiden. Det er lov å væ-re paranoid.

De faste bredbåndsnettene får betydelig større kapasitet. Utbyggingen av mobilt bredbånd fører til at bredbånd med stor kapasitet blir tilgjengelig overalt. Utvik-lingen de siste årene har vært preget av såkalt konvergens – sammensmelting av tele-, data- og mediesektorene. Mange av de samme tjenestene blir tilgjengelige i alle nett og uavhengig av sted, tid og ut-styr. Et tydelig eksempel på dette er ”trip-pel play”, hvor TV, telefoni og internettil-gang leveres i samme kabel. Et annet er utviklingen av mobiltelefo-nen, med stadig fl ere tje-nester og funksjoner.

Samfunnet blir mer sårbart for økono-misk kriminalitet, sabotasje og integri-tetstap. Skikkelig gode sikkerhetsrutiner blir bare viktigere fremover. Grunnet In-ternetts sentrale rolle som kommunika-sjonsinfrastruktur, vil det bli viktigere å verne nettnøytraliteten i årene fremover. Dersom brukerne ikke kan kommunisere fritt gjennom nettet, vil man bli hindret i å fungere som ”digital borger” i det mo-derne samfunn. Det digitale klasseskillet blir ikke borte, og utviklingen går så raskt at mange vil ha problemer med å henge med. På den annen side blir teknologien mer brukervennlig.

Jeg tror vi vil arbeide, samarbeide og kommunisere mer og mer uavhengig av fysisk avstand. Som vi har sett fra de sosi-ale samhandlings- og nettverksverktøy-ene, gjelder dette ikke bare arbeid, men også i høyeste grad i privatsfæren. Vår ev-ne til fordypning blir nok stadig mindre, men vi kan arbeide og kommunisere sta-dig mer med stadig fl ere på en gang. Kan-skje vil utviklingen også gjøre at fremti-dens menn vil kunne klare å gjøre fl ere ting samtidig.

Jobb er ikke lenger et sted, men en sinns-tilstand. Takket være teknologi, er det nå mulig å jobbe når som helst, hvor som helst, på godt og vondt. Utfordringen lig-ger ikke lenger i å være tilkoblet og få til-gang til informasjon, men hvordan vi klarer å distansere oss fra den ved behov. Fremtidens løsninger vil hjelpe oss med å holde fokus på de riktige oppgavene til enhver tid, enten det er på jobb eller pri-vat.

Økt tilgjengelighet, større kapasitet og bedre kvalitet på tje-nestene vil i større grad gjøre oss stedsuavhengige. Dette åpner for at fl ere kan erstatte reiser og pendling med elektronisk kommuni-kasjon for å spare energi og miljø. I et vi-dere perspektiv må man kunne hevde at Internett er en sterk driver av globalise-ringen.

Spørsmål 1:Hvilken vei går utviklingen innen informasjonstekno-logi?

Spørsmål 2:Hvordan vil teknologien for-andre måten vi kommunise-rer og jobber på?

Spørsmål 3:Ser du noen farer med den teknologiske utviklingen?

Halvor WallaKonserndirektør i Softwa-re Innovation

Martin BekkelundUtviklingsleder ved Nasjo-nalt kompetansesenter for fri programvare

Elisabeth S. AarsetherInformasjonsdirektør i Post- og teletilsynet

biltelefo-re tje-er.

t, og tje-e gradvhengige.

Informasjons-teknologien i fremtiden.

INTELLIGENT HOTEL TVTT OG IN-ROOM TECHNOLOGY

Hotellgjester tilbringer det meste av sin tid bak lukkede dører - det trenger ikke bety at du ikke kan nå dem. Med OTRUMs interaktive TV-løsninger har du en åpen kommunikasjonskanal via gjestens TV - en verden av opplysninger som gjør oppholdet enda mer uforglemmelig.

OTRUM Evolution er en web-basert løsning med grensesnitt mot hotellets PMS- og CRM-system. Hotell TVen blir en egen markedsføringskanal, der dere kan selge tjenester, forsterke varemerket deres eller bare informere om været. Målrettet gjestekommunikasjon har aldri vært enklere!

For mer informasjon om OTRUM Evolution, gå inn på www.otrum.com eller kontakt oss på 93 40 07 57.

09060 www.networknorway.no

Hos noen av konkurrentene våre koster den første megabyten godt over 10 kroner. Hos enkelte faktisk det dobbelte. Vår megabyte koster kun 79 øre eks. mva. Det synes vi er helt passe. Vi bruker nemlig ikke datatrafikken vår som melkeku. Som bedriftskunde hos oss er det enkelt og rimelig å være online. KU-tipsene våre er gratis for norske bedrifter.Med våre datapriser får du endelig full utnyttelse av Sony Ericsson x1 og andre smarttelefoner.

Ytterst få vet hvor lenge en megabyte varer. Det skremmende er at nesten ingen vet prisen på en heller.

For fullstendig prisinformasjon se www.networknorway.no

De største kyrne melker mest

dialogue

Ukens KU-tips! for norske bedrifter


PROFESJONELL INNSIKT

Informere eller infl uere?

Er du en profesjonell kommunikator? De fl este av oss er jo nettopp det, i den forstand at vi hver eneste dag kommuniserer med andre mennesker. Og vi forsøker jo å påvirke når vi kommuniserer, som når vi ”selger” et budskap eller skal få andre med oss på vår idé. Hvor gode er vi? Kunsten å influere, mer enn kun å informere, vil fremover være et ve-sentlig konkurransefortrinn.

Du har kanskje lest eventyr for barn? Se for deg at du sit-ter i godstolen og din lille prinsesse vil høre et spen-nende eventyr –

kanskje det om den skumle heksa. La oss si at du kommer til det

mest spennende partiet i histori-en, der heksa forsøker å lure de små og søte barna inn i det skumle hek-sehuset sitt – men la nå oss si at du leser med fl att tonefall og null an-siktsmimikk. Du bare ramser opp det som skjer, på en stakkato og li-te livlig måte. Hva sier barnet ditt da? Hun vil nok si at ”mamma, ikke les sånn, eventyret virker ikke!” Og hvorfor ”virker det ikke”? Fordi det ikke påvirker! Det er tonefall og mimikk som gir historien liv.

Men hva gjør vi stort sett i job-ben? Jo, vi ”informerer”. Med vår stive forretningsstemme messer vi at ”selskapets ledergruppe har be-stemt at den nåværende strategien skal videreføres, eventuelt justeres i henhold til …” Gjesp! ”Selskapets re-sultater gjennom siste kvartal viser en stigning på 2 prosent over sam-menlignbart …” Dobbeltgjesp!

Stemmen som verktøyFor all del, det er greit ”å informe-re”, men det kunne vi jo strengt tatt fortalt barnet vårt også, som klaget på eventyrfortellingen vår. Vi kun-ne sagt ”hva er det du klager på? Du fi kk jo all informasjonen! Det-te med heksa, ikke sant? Og barna og de greiene der. Hva mer trenger du egentlig?” Skal vi infl uere, må vi bruke verktøyene i stemmen.

Vet du hvor vesentlig din egen sinnsstemning er når du skal kom-munisere på en infl uerende måte? Om vi er litt langt nede på den emo-sjonelle skalaen vår – la oss si at vi er litt frustrerte – kommuniserer vi dårligere enn om vi er kvikke og inspirerte. Det er nemlig slik at vår egen sinnsstemning sprer seg til andre. Vi må være i den sinnsstem-ningen vi ønsker andre inn i. Kun en inspirert person kan inspirere andre, og personer kan kun overbe-vises av en som er overbevist!

Vi må utvikle både det direkte og det indirekte språket, og det sist-nevnte er det mest infl uerende. Ek-sempelet ovenfor – det med histori-en om å lese eventyr for barn – er et de fl este liker. Det får frem poenget på en god måte. Hvorfor? Fordi den er indirekte, i form av en historie. Historier og metaforer er mer infl u-erende enn det direkte språket.

Bruk blikketHvor ser vi når vi skal infl uere? Vel, hvor ser vi når vi forteller eventy-ret? Vi ser på barnet. Vi leser litt, så ser vi på barnet for å se om hun er med, og for å påvirke mer med vårt eget ansiktsspråk og mimikk.

Vi må se på dem vi skal infl u-ere. Vi må vite når de er som mest med og hvilke poenger som funge-rer best. Bruker vi PowerPoint, må vi altså likevel se mest mulig på publikum. Derfor må vi trene slik at vi kan betrakte publikum mest mulig. Og vi må være til stede. Der-som vi snakker med noen, og sam-tidig kikker på mobilen, infl uerer vi ikke lenger; kontakten mellom oss og den andre er brutt.

Tillitsbasert kontaktAll dyp infl uering bygger på tillits-basert kontakt. Den som skal infl u-eres må ha tro på at den som infl u-erer forstår – og også vil henne godt. Uten dette fungerer sjelden dyp påvirkning. Her kommer speiling inn i bildet, som speiling av kropps-språk, språk osv.

For en tid tilbake fi kk jeg spørs-mål fra en kompis om dette med speiling virkelig fungerte. Idet han stilte spørsmålet, kimte mobilen hans. Det var sønnen, en 8-åring, som var på skoletur. Han satte mo-bilen mot øret, forandret stemmen totalt i barnlig retning, og svarte ”nei, men er det deg da, lille gulle-gutt, som ringer til far!” Han spei-let sønnens stemme. Sønnen for-talte så at han hadde spilt fotball. ”Fotball,” sa far, ”så artig”, og fort-satte med: ”Hva mer har du gjort, da?” ”Vært på tur i skogen,” sa lille gullgutt, og far responderte ”på tur i skogen, du!” Far repeterer. Repeti-sjon er også en variant av speiling. Denne type speiling ligger i oss fra vi er født, intuitivt, og uttrykker forståelse og enighet. Dette er ster-ke mellommenneskelige drivkref-ter, og danner grunnlaget for til-litsbasert kontakt.

Alle kan bli gode til å infl uere; det handler mer om trening enn om ta-lent. Først må vi øke bevisstheten: I hvilken grad påvirker vi andre når vi kommuniserer med dem? Så trengs noen språklige verktøy av ty-pen vi har snakket om ovenfor, og så må vi trene. Og det er jo veldig mor-som trening – det handler om å bli mer eff ektiv i jobben og resten av li-vet. Finn en god trener og sett i gang!

“Vet du hvor ve-sentlig din egen sinnsstemning er når du skal kommunisere på en infl uerende måte? Det er nemlig slik at vår egen sinnsstem-ning sprer seg til andre.”

Amund FjeldstadCoach med fokus på forretningsliv og personlig utvikling. Grunnlegger av kon-sulentfi rmaet A/S Fjeldstad and Partners.

PÅVIRKNINGSKRAFT

Sitemap

1Et navigasjonskart holder oversikten over alle side-ne på portalen. En slik in-

deksering forenkler navigasjonen på ditt nettsted for mange kunder. Legg inn link til denne sitemapen fra alle sider.

Meta-tagger

2Meta-tagger er nøkkelord og beskrivelser som vek-ter tungt hos søkemoto-

rene. Når kunden bruker disse nøkkelordene, blir linken til be-driften synlig og vises ved søke-treff ene. Søkemotorer har smarte algoritmer for å sile ut juksere som bruker ordningen til å få ufortjen-te treff . Bruk derfor ikke for mange nøkkelord.

Inngående linker

3Mange kunder finner nettstedet via linker på andre nettsteder innen-

for samme fagområde som ditt eget. Sjekk hvem som linker til deg nå ved å skrive inn linken din (http://www.dittdomene.no) i sø-kefeltet på Google og i andre søke-motorer. Tenk kreativt.

Registrering

4For å bli funnet av søke-motorene, må man være indeksert hos dem.

Bruk tagger bevisst

5Når vi bruker H-taggene, som H1, H2, H3, bold-tag-gen og underline-taggen

for å markere overskrifter og uthe-vede setninger på siden, forstår søkemotorer at disse ordene er spesielt viktige for innholdet. Det-te kan vi bruke bevisst ved å velge meningsbærende nøkkelord i overskrifter og uthevede setnin-ger.KILDE: WWW.NETTREDAKTOR.NO

BLI FUNNET PÅ NETT

5

FIBER FRA DATAGUARDFiberoptisk aksess - Det stabile valget For bedrifter med behov for stabilt nettverk med høy transmisjonskvalitet tilbyr DataGuard aksess over fi ber.

DataGuard har bygget opp en solid kompetanse rundt fi beroptisk aksess til bedriftsmarkedet. God leveranse-kvalitet og personlig service gjør oss til et attraktivt valg for bedriftsmarkedet.

DataGuard prosjekterer, leverer, drifter og overvåker fi beraksessen. Økt sikkerhet via redundans kan tilbys på fl ere måter. Enten ved en ekstra fi beraksess eller ved hjelp av xDSL teknologi.

Vil du vite mer om fi beroptisk aksess fra Dataguard, ta kontakt med oss idag for en uforpliktende befaring og et pristilbud.

www.dataguard.no

KONTAKTINFORMASJONDataGuard AS - avd Oslo

Brynsveien 5, 0667 OsloTelefon: 55 11 22 33. Telefax: 21 07 49 73 post@fi berbedrift.no

Løsningsorienteringen samt tilgjengeligheten var noen av kriteriene som vi i Aller vektla ved valg av leverandør…”

Dag Jelstrup, Nettverksansv. Allerkonsernet

Høy grad av oppetid, vilje og evne til å sette kunden i fokus, samt kompetanse og tilgjengelighet. Alt klaffet og valget ble derfor lett for oss…”

Henning Lie, IT-sjef, Radio Norge SBS

FEBRUAR 2009· 19DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

Chat-funksjon girmer fornøyde kunder

Norske eDialog24 (www.edia-log24.no) ble valgt som leveran-dør da Skandiabanken skulle im-plementere ny chat-tjeneste.

Bestillingen inneholdt høye krav til sikkerhet, samt ambisjo-ner om en totalt kundeorientert plattform. I dag er suksessen et faktum med hele 200 000 gjen-nomførte chat-dialoger.

Kundene gir tjenesten ■ hele 9 av 10 mulige poeng i en ny under-søkelse.

22 prosent via chat- Folk som jobber i åpent kon-torlandskap kan ha behov

for å kommunisere diskré med banken, og får her en mer ef-fektiv løsning enn for eksempel det å sende mail frem og tilbake, sier Bent Gjendem, webansvarlig i Skandiabanken.

- Her får de svar ■ på sekundet, enten det gjelder spørsmål om hvordan regninger skal betales til opprettelse av boliglån.

- Selv på reise har de fl este en-kel tilgang til internett gjennom

trådløst eller mobilt bredbånd. Brukervennlig nettbank og eff ek-tiv chat legger til rette for at folk kan gjøre unna sine ærender ak-kurat hvor og når det passer for dem. Chat-tjenesten møter også våre strenge krav til sikkerhet på nett, fortsetter Gjendem.

Kundeorientering i alle ledd Skandiabanken har hatt en sterkt kundedrevet utvikling, og samme

chat-tjeneste er nå også imple-mentert for over 200 nøkkelperso-ner internt i banken.

- Selvbetjening er alltid det op-timale, men erstatter likevel ikke behovet for å kunne veilede kun-dene personlig, poengterer Gjen-dem. - Nå sluser vi lett kundene til riktig kompetanse.

Eldste bruker snart 100 årSkandiabanken introduserte chat-tjenesten med tanke på yn-gre kunder, og som en naturlig del av tilbudet til en dynamisk mer-kevare.

- Vi fi kk raskt avkreftet stereo-type oppfatninger om nettbruk. Alle aldersgrupper bruker tjenes-ten, og den eldste brukeren er fak-tisk nærmere hundre år, avslutter Gjendem.

NYHETER

KRISTIN BERLING

[email protected]

■ Spørsmål: Hvordan kan man få en enda mer bruker-vennlig banktjeneste?

Svar: ■ Man innfører chat, slik at kundene kan snakke ansikt til ansikt med en veileder fra hvor som helst i verden.

INNFØR CHAT-FUNKSJON

DIAPLANET

INNFNFNFFØRØRØRØRØRØR CCCCC CHHAHAHAHATT-

5TIPS

NYHETSGLIMT

Snart elastiske datamaskiner?FOTO:MIKDAM/ISTOCK

NY TEKNOLOGI

Bær datamaskinen rundt håndleddet

Skal det virkelig en gang bli ■mulig å ikle seg pc’en rundt håndleddet, eller rulle den pent sammen i veska? Det synes langt igjen, men grunnen til optimis-me er følgende: En studie pre-senterer en metode for å lage elastiske elektroder av det kar-bonbaserte materialet grafen. Elektrodene kan igjen plasseres inni et tøyelig plastmateriale. Materialet består av karbonato-mer organisert i ett lag med en struktur som minner om møn-steret til hønsenetting. Det er et gjennomsiktig og svært bøyelig og sterkt materiale.

”Alle aldersgrupper bruker tjenesten, den eldste bruke-ren er faktisk nær-mere hundre år.”

Bent GjendemWebansvarlig i Skandiabanken.

S K J O R T E R F O R M E N N S I D E N 1 9 2 2

I mer enn åtti år har vi sydd skjorter som menn liker. Blant annet fordi vi bruker en behagelig bomulls-kvalitet som du slipper å stryke. Det er derfor Van Heusen er verdens største skjortemerke. Se forhandlerliste på

www.vanheusen.no

creo

.biz

Fot

o: L

ars

Bott

en

Åpne fibernett frem i lysetdoc.mediaplanet.com/all_projects/2522.pdf · spare penger for...

Documents