politikk samfunn kvinner i r eklame har ikk e … · (foto: heiko jung e/scanpix) ... menn innt ar...

ARBEIDSLIVB E D R I F T&

Marbella/GibraltarMeget høy standard rekkehus mot sjøen, felles sw. pool, ten-nisbane, golfområde, 3 sover., 3 bad, hage etc. fullt møblertleies ut fortrinnsvis på åremål.

Bentzen Eiendom ASTlf. 22 64 43 30, faks 22 64 65 39, e-post: [email protected]

firmaopplevelser.noMøter, kickoff, arrangement i spesielle om-

givelser.A-BLAD

SAMFUNNP O L I T I K K&

LEDELSEP E R S O N A L&

MARKEDM E D I E R&

Stadig merprivatiseringKonkurranseutsettingåpner nye markeder, menlønnsomheten kan blivarierende. Det avgjø-rende er hvor profesjoneltdet offentlige håndtererprivatiseringen.

SIDE 4 OG 5

1. FEBRUAR15. ÅRGANG

LØSSALG KR 25,-

NR 5 2002

Elendig etikkDet holder ikke å holde seginnefor loven. Folk godtarikke dårlig bedriftsetikk, sakorrupsjonsjeger Eva Jolypå Kompetanseforum.

SIDE 10-11

Uthengteledere Nå en leder blir uthengtpå førstesiden i en avis,kan han havne i en bunn-løs fortvilelse. En følerseg totalt maktesløs i for-hold til pressen. PsykiaterAtle Roness skriver ommøter med noen av pres-sens ofre.

SIDE 22

Reklame påbrannbilenKommer du på sykehusi Trondheim kan du se påreklameplakater mens dukvikner til. Ute på gatenkan du møte brannbilenfor fulle sirener og medskrikende reklame.

SIDE 28

Kvinner i reklame har ikke lederjobbene

Kvinnene i Siste Skrik reklamebyrå er godt representert i ledelsen, men slik er det ikke i alle reklamebyråer. (Foto: Heiko Junge/Scanpix)

I den moderne reklamebransjensteamorienterte måte å jobbe påburde forholdene ligge til rette forat kvinner får lederansvar.

En undersøkelse i fem av landetsstørste byråer viser imidlertid atmenn inntar 75 prosent av leder-posisjonene på konsulentnivå, mens

alle assistentene deres er kvinner. – Reklamebransjen er langt merkjønnsdelt en det er grunn til å tro,sier forsker Kari Nyheim Solbrække.

SIDE 20

Kontorloka-ler i Rådhus-• 70-400 kvm. BTA i 9. etg.• Flott utsikt!• Ventilasjon m/kjøling • Tele- og datakabling i kat. 5• Tilgang til møterom og kjøk-ken• Mulighet for noe lagerFor prospekt/visning, ta kontaktmed

Filipstad Brygge 1, P.B. 1796 Vika,0122 Oslo

Fryktelig ledelsei FrankrikeTrond Moi lærte frydefullmat og fryktelig ledelsei Frankrike. I den norskekokkebransjen har hanmøtt Janteloven.

SIDE 16

ME

NIN

GE

R

UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIVFREDAG 1. FEBRUAR 20022

REDAKSJON:Telefon: 22 31 03 10Telefaks: 22 31 02 15E-post: [email protected]

ABONNEMENT KL 9-15:Telefon: 22 31 03 60Telefaks: 22 31 03 05E-post: [email protected]

ANNONSE:Telefon: 22 31 03 10Telefaks: 22 31 02 15E-post: [email protected]

ANSV. RED./DAGLIG LEDER:Magne Lerø

22 31 03 22, [email protected]:Ronny Ruud

22 31 02 20, [email protected]

DESK:Jørn Støylen

22 31 02 06, [email protected] Brovold 22 31 02 11

JOURNALISTER:Dag H. Hellevik

22 31 02 14, [email protected] Myklemyr

22 31 02 19, [email protected] Zachariassen


JOURNALIST/REDAKSJONSSJEF WEB:Marianne Reinskou Granerud

22 31 02 17, [email protected]ÆR: Anne Lise Økland


ANNONSER:Knut Bjørnstad

22 31 03 32, [email protected] Ringdal

22 31 03 30, [email protected] Solberg

22 31 02 13, [email protected]Øyvind Graner


Ukeavisen Ledelse og Næringsliv forbeholderseg retten til å lagre og utgi alt innsendt oginnkjøpt materiale i elektronisk form.

POSTADRESSE:Postboks 1180 Sentrum0107 OsloBESØKSADRESSE:Kongens gate 22, OsloUTGIVER:Næringslivets Forlag AS

PRIS: 865 kr. pr. år (44 utg.)

TRYKKERI: Orkla-Trykk

OPPLAG: 15.000

MEDLEM AV FAGPRESSEN

Utenforlandet Norge mar-kerte innføringen av Euroenmed en EU-debatt i beskje-den størrelse i forhold til denstore EU-diskusjonen noenønsker seg. Men konklusjo-nen er klar: Vi er i ferd med åta et skritt nærmere et norskEU-medlemsskap.

Det er ikke først og fremstden siste meningsmålingen,som viser at 53 prosent av be-folkningen nå er for at Norgeblir med i EU, vi har i tan-kene. Det er effekten av dengryende holdningsendringsom skjer innen landbruk ogfiskerinæringen som girgrunnlag for å tro at et norskja til EU er innen rekkevidde,om ikke i denne, så i alle fall ineste stortingsperiode.

Når det ble nei i EU-avstemmingen i 1994, skyld-tes det først og fremst mot-standen innen landbruk ogfiske. «No fish-Olsen» komhjem fra Brüssel med et godtforhandlingsresultat, mendet kunne ikke bortforklaresat Norge måtte gi fra seg su-verenitet over fiskeriforvalt-ningen. Fiskerne stolte ikkepå at EU-byråkratene villemakte å balansere de ulikehensyn på en måte som sik-ret norske interesser tilfreds-stillende. Skepsisen var ommulig ennå større innenlandbruksnæringen.

Thorbjørn Jagland har isin bok «Vår sårbare verden»gått langt i å gi kritikerne avEUs fiskeri- og landbruks-politikk rett. Han mener EUmå legge om politikken og ginasjonalstatene større innfly-telse over egne naturressur-ser. Dette er liflig musikk iEU-skeptikernes ører. Denmåten Jagland nå ordleggerseg på, bringer ham i dialogmed EU-tvilerne. Men dendialogen har han ikke hattmulighet til å gå inn i. Hanfikk mer enn nok med deninterne striden i Ap før hanmåtte søke fred og ro på Riks-hospitalet og i Midt-Østen.

Holdningen til EU er iferd med å endre seg innenfiskerinæringen. Formanneni Fiskebåtredernes Forbund,Sigurd Teige mener det vilgagne fiskeri-Norge om manblir med i EU. EU er vårt vik-tigste marked for sjømat. Idet lange løp, og når EU utvi-der seg østover, vil det gi ensvekket markedsadgang å ståutenfor.

Innen landbruket er EU-motstanden fortsatt stor.Men stadig flere innser atden omstilling de kjempermot, skjer selv om man stårutenfor EU. Resultatene avWTO-forhandlingene bidrartil at det blir større frihandelfor alle landbruksvarer. Detblir stadig vanskeligere åstenge ute «gode og billigeutenlandske produkter».Overføringene til landbruketreduseres. Landbruksminis-teren vil at næringen skalhente ut stordriftsfordeler ogbekymrer seg lite over at an-tallet selvstendige småbrukgår ned. Omstilling innenlandbruket vil føre til at fleresier at vi nå «like godt kanvære med i EU og gjøre detbeste ut av det».

Effekten av den EU-tilpas-ningen somskjer hverteneste år, erat det blirfærre sær-norske løs-ninger somdet er verd åkjempe forå bevare.Og det er env o k s e n d eforståelse i befolkningen atde store og viktige politiskeutfordringer må løses på eu-ropeisk, for ikke å si globaltnivå. «Vi her hjemme på ber-get vet best»-holdningene taper posisjon.

Kjell Magne Bondevik vilikke ha EU-debatten nå. Hel-ler ikke Jan Petersen. Dettevil bare skape ytterligere

spenninger innad i regje-ringen. Det er nesten baresolskinn for Høyre i regje-ringen. Jan Petersen vil ikkeat EU skal kaste skygger innover regjeringssamarbeidetmed Krf og Venstre.

Når EU-debatten kommeri gang for alvor, er det en av-sporing å diskutere om vi

først må haf o l k e a v -s temmingom vi skalgå inn i for-handlingereller ikke.Det får daStortinget,når den tidk o m m e r ,manne seg

opp til å vedta. De vil få nokav meningsmålinger å støtteseg til. Det vil dessuten svek-ke vår forhandlingsposisjonom vi skal starte med ut-gangspunkt i at et flertall ifolket i prinsippet ønskermedlemsskap. Stemmer fol-ket nei for tredje gang, får vileve med det. Slik er demo-kratiet. Stemmer et flertall av

folket ja, er saken avgjort. En-kelte innbitte EU-motstan-dere har forsøkt å gjøre et po-eng av at det heter «rådgi-vende folkeavstemming».Men det kan ikke være tvilom at folket går til avstem-ming for å fatte et vedtak,ikke for å gi råd til de politi-kerne de har valgt.

I år vil regjeringen ha nokmed å komme seg helskin-net gjennom skuren av død-bringende piler som Frem-skrittspartiets våpendragerevil sende etter dem. Neste århåper vi det «varige stem-ningsskifte» som Jan Peter-sen og Jens Stoltenbergsnakker om, blir tydeligere.Da må Kjell Magne Bondevikstarte EU-bearbeidingen ieget parti. Det gjør han nok.Einar Stensnes har alt begyntprosessen som til slutt skalskaffe EU-flertall i Krf.

AV MAGNE LERØ

[email protected]

Jan Petersen passer på at EU-debatten ikke tar av slik at den skaperunødige spenninger innad i regjeringen. (Foto: Scanpix)

Et skritt nærmere EU-medlemsskap

«Det er en voksendeforståelse i befolkningen

at de store og viktigepolitiske utfordringer måløses på europeisk, forikke å si globalt, nivå.»

Enron som skandaleNår et selskap som Enronslås konkurs, får det urovek-kende store konsekvenserfor en rekke selskaper ver-den over. Det er det lite ågjøre med. Konkurser er enmåte å rydde opp i skakkjør-te selskaper på. Men Enron-konkursen nærmer seg enpolitisk og næringsmessigskandale. Vi sitter med inn-trykk av at det anerkjente re-visjonsselskapet Andersenbevisst har medvirket til kor-rupsjon – og fått godt betaltfor det selvsagt. Enron harbetalt milliarder til USAs po-litikere og har vært en viktigpremissleverandør for denenergipolitikk som GeorgeW. Bush nå er ansvarlig for.Nå vil kongressen ha innsyni Det hvite hus’ befatningmed Enron. Men presiden-ten nekter. Bush kan ha svinpå skogen.

Eva Joly kritiserte i sittforedrag på Kompetanse-forum at revisjonsselska-pene fungerer både somkontrollører og rådgivere.Hun har et utall eksemplerpå at revisorene ikke skjøt-ter det ansvar de er pålagtav samfunnet. Revisorersom svikter må tas stein-hardt. Nye lover må sikre atrevisorene ikke kommer ilomma på selskaper sombetaler hva det skal være forå få det som de vil.

ML

M A R G I N A L T

MENINGERUKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIVFREDAG 1. FEBRUAR 2002 3

S N A R V I S I T T E N

Frimodige ytringer fra kjent-folk til ledere og næringsliv

Tore Torell(60) Artist

ET GODT RÅD:Husk at de du treffer påvei opp er de du seneremøter på vei ned – værdeg selv og vær hyggelig.

EN ADVARSEL:Aldri lov mer enn du kanholde!

ET ØNSKE:Jeg ønsker at Oslo skal fåen skikkelig waterline –det vil si å bli en pen fjord-by uten containere og an-net langs kaia. Byen harmulighet til å utvikle et fel-les underholdnings- ogavslapningssted langsvannet. – Gjør det!

SPRØ IDÉ:At bomringen i Oslo bliravgiftsfri i helgene sliksom i andre byer (idéen ersprø når man tar i betrakt-ning politikken i Oslo).

BLOMST: Til de i kommunen somutsmykker rådhusplassenog setter i gang arrange-menter som tar plassen ibruk. Fra gammelt av varRådhusplassen byenssamlingspunkt, og folke-festene og de andre arran-gementer vekker historis-ke minner og er et positivttiltak.

KAKTUS: Jeg gir en kaktus til Gerd-Liv Valla «fra røde Khmertil pamp». Hun får kaktu-sen fordi hun i mine øyneer Jeppe i baronens seng.Det er grusomt å få enantimaktperson i en makt-posisjon.

MRG

a Jens Arup Seip holdt sittberømte foredrag «Fra em-

bedsmannsstat til ettpartistat»(1963), med beske analyser avmaktstrukturen i Einar Ger-hardsens glanstid, omtaltehan Arbeiderpartiet som «ør-nen blant partiene». Når Seipogså bruker ordet «parti» omde avmektige i den tidens op-posisjon, «er det på sammemåte som vi bruker ordet fuglbåde om en høne og en ørn»,skriver han.

I dag ville ingen kalle Arbei-derpartiet «ørnen blant parti-ene». Det er blitt en høne pålik linje med alle de andre. Littkyllingkakling blander segogså inn i hurlumheien omArbeiderpartiets nye plass ihønsegården.

Arbeiderpartiet var lenge enhovedkraft i norsk politikk.Men den tiden er forbi. I storespørsmål som EU, eller opp-myking av det offentlige appa-rat, eller opprydding i helse-sektoren, er partiet delt i to. Etannet dypt skille går mellomen fortidsvendt fløy, som leverpå nostalgiske stemninger fraallsangen i Folkets Hus, og enmodernistisk fløy, som håperat en norsk Tony Blair skalbane vei for en ny politikk medlangt bredere appell. Men hvil-ken politikk?

Lederstriden har satt fart ivelgerflukten, men er ikkegrunnleggende årsak til kri-sen. Jens Stoltenberg, somprofilerte partiet i siste valg-kamp, er åpenbart en solid ogtillitvekkende leder, og gjordeen god innsats. Men det gikkgalt allikevel. Å tro at ene-sta-tus for ham er nøkkelen til storfremgang, er nesten som å tropå julenissen.

Stoltenberg er rasjonell mo-dernist. Og norsk partipolitikker havnet i den postmodernis-tiske hønsegården, der alle erpå hvileløs jakt etter nye «ut-spill» som kan fange velgerne– men velgerne driver hit ogdit som «politisk rekved». Ing-en partier har noe «grunnfjell»å stole på lenger.

Har Arbeiderpartiet tilgjengjeld et solid miljø fortenking som kan heve segover strømmen og selv finneSvaret? Neppe. Mange vil noksi: Et parti som ikke enganghar gode nok bremser til åhindre «Brustad-bua» og lig-nende tøv, eller «det norskehus» som uthengsskilt for sinnye ideologi, er havnet i høn-segården for godt.

For over 50 år siden skrevden franske filosof EmmanuelMounier en klarsynt artikkelom den kommende krise forsosialdemokratene i Skandi-navia. Om Sverige, som lålangt foran de andre, bruktehan stikkordet«la carence dusocialisme arri-vé» – «metthe-ten hos ensosialisme harkommet i mål.»

Sosialdemo-kratene i Sveri-ge hadde kjem-pet frem en vel-ferdsstat somfjernet nøden ogdens sykdom-mer – men målet var nådd ogkunne ikke nås en gang til.Deres historiske misjon varoppfylt. Hvor skulle veien gåvidere? Mettheten og dens nyevelferdssykdommer hadde deiallfall ikke noe overbevisendegrep på, mente Mounier.

Det var ingen dårlig profeti.Det lyder mer klarsynt enn detmeste som har vært skrevetom Arbeiderpartiets krise i2002.

Partiet var en samlende his-torisk kraft så lenge det bar de

underprivileger-te frem til deresr e t t m e s s i g eplass i samfun-net. Men det ergjort, og kanikke gjøres engang til. Mett-h e t s s y k d o m -mene som kometterpå har detikke bedre re-septer for ennandre partier.

Ørnen er havnet i hønsegår-den.

Det var, karakteristisk nok,en høyrestatsråd som førstkom med opplegg for å be-kjempe den fattigdommensom fortsatt følger med, ogære være henne for det! Arbei-

derpartiet var for sent ute.Men er det ikke typisk for denpostmodernistiske politikk,der alle partier jager etter nyesaker, nye «utspill», uten skar-pe revirer dem imellom? Detgjelder bare å være først ute.

Men hva skal de finne på?Det var Hjalmar Ekdahlsspørsmål, han som drømteom å bli berømt på den storeoppfinnelsen. Han grublet påden hele tiden, uten noen «le-derstrid» til å distrahere seg,men ante ikke hva han skullefinne opp. «Herregud, hva vildu egentlig jeg skal oppfinne?De andre har jo oppfunnet detmeste i forveien. Det blir van-skeligere dag for dag.»

U K E N S G J E S T L a r s R o a r L a n g s l e t

Arbeiderpartiet – fra ørn til høne

«Å tro at ene-status for

Stoltenberg ernøkkelen til stor

fremgang, ernesten som å tropå julenissen.»

Landsfader Einar Gerhardsen hadde i sin tid kontroll over partiet og slapp å reise til Midt-Østen for å slappe av.(Foto: Ivar Aaserud/Scanpix)

D

Lars Roar Langslet er forfatter,stipendiat og tidligere statsråd.

SAM

FUN

NP

OL

ITIK

K&


Fortjenerpenger

Skal vi fortsatt tenke distrikt og kulturlandskap,ja, så må de bøndene somfortsetter få anledning til

å tjene penger.LANDBRUKSMINISTER LARS

SPONHEIM TIL AFTENPOSTEN

GulostKrev flere varer i butik-

kene. Vi kan ikke bare hagulost fra nord til sør.

NÆRINGSMINISTERANSGAR GABRIELSEN

TIL AFTENPOSTEN

MannskulturMannskulturen i Ap er

sterk, og det er vel der somandre steder i samfunnet:

Menn bygger nettverk medmenn, og menn velger ofte

hverandre til viktige posi-sjoner. Akkurat nå virker

det som om «noe» stopperopp for kvinnene i partiet,

og hindrer dem i å nå helt til topps.GRETE BERGET

TIL DAGSAVISEN

P R I V A T I S E R I N G

Hvis moderiniseringsplane-ne til arbeidsminister VictorD. Norman realiseres, stårdet offentlige og de privatebedriftene foran flere utfor-dringer.

AV ESPEN ZACHARIASSEN

[email protected]

– Økt privatisering åpner for etlukrativt marked, men da kanikke det offentlige bare vurdereprisen alene, advarer konserndi-rektør i ISS Norge AS, Jan Bjør-neboe.

Hvis arbeids- og administra-sjonsminister Victor D. Nor-man lykkes med sine planer foreffektivisering av offentlig sek-tor, betyr det konkurranseutset-ting i stor stil for de offentligetjenestene her i landet.

LUKRATIVT– Da åpner det seg et lukrativt

marked, under visse foruset-ninger, mener Jan Bjørneboe.Det verdensomspennende sel-skapet ISS (Integrated ServiceSolutions) har utviklet seg frasalg av renholds- og vakttjenes-ter til å bli store også innen blantannet catering og ulike helse- ogomsorgstjenester.

– For det første må aktører somønsker å drive offentlige tjenes-ter gjøre det med vett og verdig-het og tenke langsiktig. For detandre må ikke kommunenehive seg på den første og tilsyne-latende beste løsningen somkommer på bordet. Den spare-kåtheten tror jeg ingen ting på,sier Bjørne-boe.

– For dettredje måmedarbeider-ne som denprivate overtarfra den offent-lige virksom-heten være vil-lig til å gjøreendringer ogdelta i proses-sene. Det erhelt avgjø-rende, påpe-ker han.

PARTNER– Da er det mest realistiske atdet offentlige og den private le-verandøren inngår et parterskap– et såkalt joint venture. På denmåten kan man få til en mykereovergang i løpet av to-tre år, me-ner hans overordnede, Thor-bjørn Graarud, administrerendedirektør for ISS Northern Euro-pe. ISS har erfaringer med slikeglidende overganger fra bådePosten og Telenor.

Årsakene til ønsket om enmyk overgang og lengre tisds-horisont er hensynet til de an-satte, men også rent økono-misk. Det kan bli i tøffeste lagetfor både selskapet og de ansatteved for eksempel et sykehjem åskulle drive for en billigerepenge over natten. I tillegg er

det rått partimed tøff pris-krig i be-guynnelsenav en periodemed outsour-cing. Det fø-rer til at deprivate sel-skapene etterhvert tvingestil å få pri-sene opp forå kunne drivelønnsomt.

LØNNSOMHET– Hvordan er

lønnsomheten i denne bransjen?– Sverige er langt fremme,

mens danskene ikke har en godnok innstilling til partneskap. INorge pågår en diskusjoninnenfor eldreomsorg, for ti-den. Her skjer det noe, men deter et veldig høyt prispress, hvorvi hele tiden må passe på å finnebalansen, svarer Graarud. ISSNorge tapte nylig anbudsrun-den om fortsatt drift av et bo-senter for eldre i Asker.

– Et tegn på at pris betyr mye.Vi får aldri spørsmål om kvalite-ten, kun prisen, påpeker Bjørne-bo. Han er redd det kan settekonkurranseutsetting i et dårliglys i Norge.

– Det dummeste nå er etmassivt prispress der det offent-lige til enhver tid hiver seg på delaveste prisene uten å se på kva-liteten. Da kan det bli lett formotstanderne av outsourcing åsi at dette er håpløst, menerhan.

– Lønnsomheten i kontraktermed offentlige virksomheter va-rierer. En rekke avtaler er gode,mens andre er dårlige. Under-skuddskontrakter havner vioppi, inni mellom. Er vi så uhel-dige, skal vi raskest mulig ut avden, medgir Graarud. ISS harforøvrig et krav om dekningsbi-drag på syv prosent, og norges-avdelingen nådde ikke helt opp iregnskapet for 2000.

Konkurranseutsetting åpner et lukra-tivt marked, men jakten på innsparinggir varierende lønnsomhet for de somvil konkurrere om offentlige tjenester.

Det offentlige kan hente ut millionerav kroner i gevinst på å sette tjeneste-produksjonen ut på anbud, selv omdet ikke er en privat aktør som vinner.

Kvaliteten på offentlige tjenester kanbli dårligere med private aktører, mendet skyldes like mye den offentligeoppdragsgiveren som bedriften selv.

Usikker lønnsomhet for

Offentlige virksomheter kan sparemillionbeløp på konkurranse, selvom private tilbydere taper an-budsrunden.

I Norge har vi liten tradisjon forkonkurranseutsetting av offentli-ge tjenester. I andre eurpeiskeland, som Sverige, Danmark ogEngland har man bygget seg oppnoe mer erfaring med gevin-stene av anbudsrunder. ForskerEgil Kjerstad ved Samfunns- ogNæringslivsforskning (SNF)konkluderer forsiktig med at deter noen gevinster å hente, selvder det offentlige tjenesteappara-tet selv vinner en anbudsrunde.

– Det er gjort flere studier pådette, som viser at konkurran-seutsetting kan gi en innspa-ring for den offentlige opp-dragsgiveren på anslagsvis 20prosent, sier Kjerstad til Ukeavi-sen.

– Dette gjennomsnittstalletser vi uansett om det er en privatbedrift eller en offentlig aktør

som får oppdraget. Besparelsener noe mindre når det er en of-fentlig som sikrer seg kontrak-ten, men avviket er ikke på merenn rundt tre prosent, sier han.

GEVINST– Effektiviseringsgevinsten vari-erer også med hva slags tjenestervi snakker om, legger han til.

Gevinsten kan være større påfysiske oppdrag, som renova-sjon, mens den gjerne er mindreinnenfor eldreomsorg. Innspa-ringene kan i følge en studie fraSNF i 1999 variere mellom seksog 30 prosent.

– I Sverige klarte en kommu-ne å spare 11,8 prosent, 48 millio-ner kroner, for hele anbudsperio-den ved å konkurranseutsette allepleie- og omsorgstjenestene. Sådet er penger å hente på en slikfremgangsmåte, sier Kjerstad.

USIKKERTKonkurranseutsetting ser ut til ågi en innsparing uansett om enprivat aktør eller den opprinnelige

kommunale operatøren vinneranbudskonkurransen. Årsaken erat kommunen må ta en grundiggjennomgang av ressursbruken.

– De reelle gevinstene er imid-lertid usikre, fordi grunnlaget va-rierer, understreker Kjerstad.

Han viser til blant annet enundersøkelse som avdekket atrenovasjonstjenesten i norskekommuner med private ellerinterkommunale tjenesteyterevar hele 27,5 prosent rimeligereenn i en kommune med tradi-sjonell kommunal renovasjon.

FORSKJELL– Da tok man imidlertid ikkehensyn til ulike grader av kilde-sortering og store forskjeller ikjørelengde i de ulike kommu-nene. Her snakker vi med andreord om forskjeller i kvaliteten pådisse tjenestene, og det er ensentral utfordring å ta med seg ianbudskonkurranser, sier han.

Og utfordringene står i kø forbegge parter, når en tjenesteskal ut på kontrakt.

– Kjernen ligger i hvor godkontrakten blir. Kommunen måvære dyktig som bestiller av entjeneste, og partene må bli enigeom en kontrakt som er tydeligfor å unngå misforståelser og se-nere konflikter. I Sverige opplev-de en privat bedrift at pleie- ogomsorgsoppgavene den skulleutføre ble stadig tyngre og mersammensatte enn forventet. Sliktkan lett skape konflikter, og i det-te tilfellet endte det med at kom-munen måtte ta tjenesten tilba-ke. Bedriften hadde rett og slettikke kapasitet til å takle oppga-ven, illustrerer Kjerstad.

KONKURS– Det offentlige må med andreord lære seg å sjekke om en an-byder virkelig er i stand til å påtaseg et oppdrag. I Danmark fikken kommune tilbud fra en privataktør som la seg ekstra lavt i pis.Man mistenkte bedriften for ikkeå være i stand til å påta seg job-ben, men ga den likvel oppdra-get. Senere gikk selskapet kon-

«Kommunene må ikkehive seg på den førsteog tilsynelatende besteløsningen som kommer

på bordet. Densparekåtheten tror jeg

ingen ting på.»

ISS-DIREKTØRJAN BJØRNEBO

Stat og kommune har millioner å hente på

ISS-direk-tør forNord-Eu-ropa,ThorbjørnGraarud.(Foto: Erik Johansen/Scanpix)


UKEAVISEN LEDELSE OG NÆRINGSLIVFREDAG 1. FEBRUAR 2002 5

private i offentlig sektor

Hvis den private løsningen girdårligere tjeneste enn den of-fentlige, skal du ikke automa-tisk klage på bedriften.– Brukerne av offentlige tje-nester påpeker ofte en kvali-tetsreduksjon etter at privateaktører har kommet på banen,sier forsker Egil Kjerstad vedSNF og støtter seg til flereundersøkelser som er gjort påområdet. Imidlertid ligger detingen automatikk i at den pri-vate tjenesteyteren har skyld iat tjenesten er blitt dårligere.

KREVENDE– Det er gjerne kommunensom ikke er flink nok til å be-stille den tjenesten som behø-ves. I ettertid kan det vise seg atdet offentlige oppdraget er meromfattende og ressurskre-vende enn kommune selv varklar over. Dermed var ikkekommunen i stand til å beskri-

ve realiteten i anbudet,og tilbudene som kominn sto ikke i stil meddet reelle behovet, be-skriver Kjerstad.

– Men det finnes ogsåeksempler på at den pri-vate leverandøren ikkehar levert det som er be-stilt, understreker han.

KONFLIKTEt annet kvalitetspro-blem kan oppstå i skjæ-ringspunktet melomforvaltningsnivåene.

– Mens en privat anbyderkan tilby staten 200 plasser i etasylmottak, kan en kommunaldriver nøye seg med å tilby 100plasser i de samme lokalene.Kommunen tar hensyn til be-grensingene i legetilbud og til-gag på psykologer og tolketje-nester – momenter som denprivate ikke tar hensyn til. Herkan det bli konflikter, hvis sta-

ten bare tar hensyn til de reneutgiftene knyttet til driften avmottaket. Her har jeg sansenfor forslaget fra arbeidsminis-ter Norman om å legge tilgrunn totalkostnadsberegning-er, sier Kjerstad. Slike bereg-ninger innebærer at et anbudeller en omlegging av tjenesterogså skal inkludere kostnadersom ikke direkte er knyttet tilden aktuelle tjenesten.

konkurranseutsetting kurs. I USA har slike erfaringerført til en regel om at man i enanbudskonkurranse skal gi opp-draget til den som leverer det la-veste realistiske tilbudet, påpekerEgil Kjerstad.

KONTROLLForskeren ser en fare for at kom-munene ikke fører skikkelig kon-troll med bedriftene.

– Vi har sett eksempler på atdet offentlige ikke følger opp avta-len og ikke fører kontroll medkvaliteten på tjenestene. En of-fentlig oppdragsgiver kan ikke si

at bedriften har ansvaret alene.Hvis en bruker klager på en tje-neste, er det ikke tvil om at det erdet offentlige som har ansvaret,understreker Kjerstad.

– Kvalitetskontroller, gjernekomplettert med jevnlige møtermellom partene, er veien å gå,selv om det isolert sett bidrar til åøke kostnadene ved konkurran-seutsetting. Uansett mener jeg aten stor oppdragsgiver som enkommune skulle hatt en kvali-tetsjekk av sine egne kommuna-le tjenesteutøvere å bygge på frafør, sier Egil Kjerstad.

Arbeids- og administrasjonsde-partementet ønsker å sette iverk en større omlegging av of-fentlig sektor for å utnytte res-sursene bedre. Kjernen er åskille mellom forvaltningen ogtjenesteproduksjonen innendet offentlige. Dermed skal detbli lettere å la private og kom-

munale aktører konkurrere omde ulike tjensteoppavene, fraeldreomsorg til søppeltøm-ming. Statsråd Victor D. Nor-man la frem sine vyer i Stor-tinget i forrige uke, og de folke-valgte hadde de første disku-sjonene om planene torsdagdenne uken.

Omfattende bruk av konkurranseutsetting av offentlige tjenester kan åpne for et lukrativt marked, men erfaringen viser at lønnsomheten er varierende. (Foto: Gunnar Berg-Kristoffersen/Scanpix)

Redusert kvalitet ikke bedriftens feil

Moderniseringen av offentlig sektor

Offentlig tjenesteproduksjon kan bli dårligbutikk for private hvis kommunen ikke giret godt nok bilde av omfanget.

(Foto: Janerik Henriksson/Scanpix)



A R B E I D S I N N VA N D R I N G

Som et enestående tilbudfår innvandrere og flykt-ninger på Helgeland kurs i åtakle norsk arbeidsliv ogbedriftskultur. Kjappere in-tegrering kan gi en sam-funnsgevinst på 50 milliar-der kroner.

PÅ HELGELAND: ESPEN ZA-CHARIASSEN

[email protected]

– Det var under kartlegging avarbeidskraftbehovet innen hav-bruksnæringen vi fikk idéen tilslik opplæring, forklarer Ole Pe-dersen, leder av LO Ytre Helge-land i Sandnessjøen. Kartleg-gingen for tre-fire år siden av-dekket behov for mye arbeids-kraft, og den kunne hentes hosflyktninge- og asylmottakene.Norskkunnskapene er ikke debeste i den fasen, og kunnska-pen om norsk arbeidsliv og be-driftskultur er heller fraværendefor de fleste.

– Derfor gir vi opplæring idette sammen med grunnkur-set i havbruk. Det samme gjel-der renhold, som utgjør en min-dre næring, sier Pedersen.

FORSTÅELSE– I samarbeid med flyktninge-kontoret, asylmottaket og voksen-opplæringen har vi sydd sam-men kurs som er tilpasset øn-

skene og behovet til havbruksnæ-ringen. Vi går gjennom rettighe-ter, plikter, hva som forventes avdem som arbeidstakere og hvor-dan det norske samfunnet er byg-get opp. Vi legger også stor vektpå at de skal forstå hvorfor hav-bruksnæringen setter så strengekrav til hygiene i produksjonen.Strategien er ikke bare å formidleat forholdene er slik, men likemye vise bakgrunnen for og pekepå konsekvensene av mangelenpå prosedyrer og regler, fortellerLO-lederen. Mye av budskapetformidles gjennoim video og bil-der for å øke forståelsen. Innenhavbruk er 80 mennesker gåttgjennom opplæringen til nå.

SAMARBEID– Samarbeid og kontakt er et ve-sentlig tema. Etter kurset skal dekunne prate sammen og jobbesammen uavhengig av nasjona-

litet. Og vi gjør et poeng av atman skal ta kontakt med de nor-ske i pausene på arbeidsplassenfor å lære å bruke språket og ikkedanne klikker rundt sin egen na-sjonalitet, poengterer Pedersen.

– Har dere evaluert tiltaket?– Ja, og det virker, etter våre

erfaringer. Og det har redusertfremmedfrykten, lyder svaret.Ole Pedersen har ikke funnet lig-nende opplæring i integreringandre steder i landet, og LO iBodø og Mosjøen har meldt sininteresse for å sette i gang kursetter mønster fra Sandnessjøen.

INTET VALGVed oppdretts- og foredlingsbe-driften Fjord Seafood NorwayA/S på Herøy er man avhengigav fremmedkulturell arbeids-kraft blant de nær 180 ansatte.

– Kurset hos LO har god ef-fekt, spesielt når det gjelder for-

ståelse for hygienekravene. Vihar ansatt mange både fra asyl-mottaket og gjennom flyktninge-kontoret, opplyser personalsjefSynnøve Silvik.

– De «vanlige» norske harsørget for skikkelig opplæring,og de nye har solid arbeids-moral. Min erfaring er at dissegruppene gjør et skikkelig dags-verk forutsatt at vi som ledereoppfører oss skikkelig. Denstørste utfordringen er å få tilkommunikasjon som fungererpå tvers av språkvanskelig-hetene, sier fabrikksjef ErlendValberg til Ukeavisen.

– Mitt inntrykk er at dennedelen av arbeidsstokken glirsammen med resten. Her blan-der vi oss i pausene, og jeg serfaktisk ingen problemer med defremmedkulturelle kollegene,sier tillitsvalgt Karina Holstad.

Fjord Seafood på Herøy i Nordland er avhengig av fremmedkulturell arbeidskraft med innsikt i hygienekravene for å kunne dekke bemanningsbehovet, ogher jobber 16 nasjonaliteter side om side, blant dem Shukrinoor (t.v.), Inger Jenssen og Jennica Fröjd. (Foto: Espen Zachariassen)

Integrering på løpende bånd

Bedre integreringstiltak kan fåinnvandere raskere i jobb og gien samfunnsøkonomisk gevinstpå 50 milliarder kroner overti år.

En analyse gjennomført forNæringslivets Hovedorganisa-sjon av ECON, Senter for øko-nomisk analyse, ender oppmed denne noe teoretiskekonklusjonen. Tankegangener at ikke-vestlige innvandrere,inkludert flyktninger og asyl-«søkere» med innvilget opp-holdstillatelse, i virkelighetenhar større vanskeligheter medå komme inn på det norske ar-beidsmarkedet enn hva som

er tilfellet for de vestlige inn-vandrerne. Ved å senke terske-len, kommer flere i jobb ras-kere, og de økonomiske hju-lene snurrer raskere.

FLER ÅRSVERKI perioden 1995 – 2000 utfør-te ikke-vestlige innvandrereom lag 34.000 årsverk pr. år.Hvis de hadde jobbet like myesom vestlige innvandrere, had-de de utført 20.700 flere års-verk årlig i denne perioden.Med dette utgangspunktet harECON-analysen kommet fremtil at de ikke-vestlige innvan-drerne i alderen 16-69 år somvar bosatt i Norge i år 2000burde kunne bidra med

182.000 flere årsverk i tiårspe-rioden 2001-2010. I pengerdreier det seg om tett innpå 50milliarder kroner.

VANSKELIG– Den potensielle gevinsten eret anslag om hva som maksi-malt kan oppnås gjennom til-tak for å overkomme proble-mer i arbeidslivet knyttet til detå være asylsøker/flyktning ogikke-vestlig innvandrer i norskarbeidsliv. Det vil antakeligvære vanskelig å realisere dissegevinstene fullt ut, men de an-gir likevel dimensjonene på demulighetene for samfunns-økonomisk gevinst som liggeri en raskere integrering av dis-

se gruppene, heter det i rap-porten fra ECON.

TILTAKRapporten inneholder føl-gende forslag til tiltak som kangi en raskere integrering:• Obligatorisk språkopplæring

for alle asylsøkere, også forde som senere får avslag påsin søknad.

• Oppstart av prosessen medgodkjenning av utdannelseog realkompetanse alleredeved ankomsten til Norge.

• Økt innsats fra arbeidskonto-rene til arbeidstrening, kvali-fisering og formidling.

• Økt satsing på tilretteleggingog opplæring i bedriftene.

Raskere tiltak kan gi gevinst i milliardklassen

Leder Ole Pedersen ved LO Ytre Helgeland står bak prosjektet som gir frem-medkulturelle innvandrere innsikt i norsk arbeidsliv og bedriftskultur.

(Foto: Espen Zachariassen)

Ansatte med god tidJournalist Espen Zachariassen hari ULN av 250102 ei nærast genialinnleiing på sin artikkel om stats-råd Victor Normann sitt innleggpå Stortinget om «moderniseringog forenkling i offentlig sektor».

Sitat: «Køen av urolige og ny-sjerrige offentlig ansatte hopet segopp utenfor Stortinget torsdag for-middag (mi understreking)».

Er det nødvendig med fleirekommentarar? Nei!

Med venleg helsing.Hallgeir Gjerdset.

L E S E R B R E V



S E T T F R A B R Ü S S E L K i r s t i M e t h ik i r s t i . m e t h i @ n h o . n o

I forrige uke vedtok Europakom-misjonen å fremme et direktiv-forslag om miljøerstatning.

En hovedmålsetting i lovfors-laget er å styrke prinsippet omat «forurenser betaler» når mil-jøskader oppstår betraktelig.Forslaget kom som ventet etterat Europakommisjonengjennom sin hvitbok allerede i2000 hadde meddelt at manhadde intensjoner om styrkingav EU-lovgivingen på området.

Det er viktig å ha klart for segat et direktivforslag fra Europa-kommisjonen kun er begyn-nelsen på en lovgivningspro-sess. Europakommisjonen fore-slår et regelverk, medlemslan-dene og Europaparlamentet(EP) vedtar – som oftest – hvisman er kommet til enighet. Di-rektivet om miljøerstatning erderfor et regelverk som sann-synligvis vil komme en gang ifremtiden. Sannsynligvis – fordiet lovforslag kan bli kansellerthvis EP og medlemslandene

ikke kommer til enighet. Engang i fremtiden – fordi en lov-givningsprosess i EU kan ta altfra 6 måneder til 30 år, for å tade mest ekstreme eksemplene.

Vi vet i dag at et eventuelt di-rektiv etter alt å dømme vil bliEØS-relevant. Det vil med andreord si at bedrifter og myndighe-ter i Norge må begynne å for-holde seg til den prosessensom nå settes i gang.

Grovt sett kan man si at deteksisterer tre faser hvor enhversom blir berørt av EU/EØS-lov-givning bør være aktiv: Den før-ste fasen er hvor saken bearbei-des faglig og politisk i Europa-kommisjonen. Denne fasen errelativt åpen hvor blant annetEFTA/EØS-landene og «sivileaktører» aktivt kan gi bidrag ogpåvirke gjennom innspill og an-nen lobbyvirksomhet. Den andrefasen er når Europakommisjo-nen – ofte etter et lengre svang-erskap enn 9 måneder –«føder» et direktivforslag og

sender det til behandling og ved-tak hos EP og medlemslandene– de to institusjonene som fatterlovvedtak i EU. Dette er denmest utfordrende fasen i be-handlingen av et direktivforslag– både med hensyn til komplek-siteten i prosedyren og antall ak-tører, men også fordi det er herpolitikken virkelig utspiller seg.Dette er også den vanskeligstefasen for oss som ikke er med-lemmer i EU – vi har ingen for-mell rolle verken i Ministerrådeteller i EP. Den tredje og siste fa-sen for påvirkning er selve im-plementeringen av lovgivningennasjonalt. I denne fasen er det etmer begrenset handlingsromfordi regelverket allerede er ved-tatt. Men siden EU primært pro-duserer direktiver, vil dette alltidvære et rammelovverk. Det fin-nes derfor som regel et visstrom for nasjonale tilpasninger iethvert direktiv.

For norske aktører som øn-sker å påvirke direktivforslaget

om miljøerstatning er det flereting som er avgjørende å få påplass: For det første bør mansette seg inn i forslagets innholdog inneha en best mulig fag-kompetanse. Enhver innvendingmå baseres på faktagrunnlag,samt en velutviklet og relevantargumentasjon. Dessuten børman være del av Brüsselbasertefora som representerer identiskeinteresser, f.eks. ulike europeiskeorganisasjoner som har høy fag-lig og politisk posisjon i EUs in-stitusjoner. Gode nettverk ogkontakter i institusjonene og iBrüsselmiljøet er svært viktigbåde for å få og å gi informasjonom utviklingen i en sak. For dettredje bør man sørge for å vitehvem ens allierte er og hvemsom ikke er det. Når man haridentifisert sine allierte, kan manjobbe på flere arenaer samtidig– ikke bare i Brüssel, men også imedlemslandene. Ikke glem atdet er medlemslandene – ofte iallianse med EP – som fatter

lovvedtak i EU! Sist men ikkeminst er det viktig å ha system-kompetanse, slik at ingen viktigehandlinger går en hus forbi.

I denne type saker er det enklar ulempe å ikke være EU-medlem – hvis man er av denoppfatning at vi burde ha inn-virkning på regelverk som skalbli til norsk lovverk. Norskemyndigheter sitter på gangen iden avgjørende fasen av lovgiv-ningsprosessen i EU. Bedrifter,organisasjoner og eventuelle an-dre som har ressurser til å væretilstede i Brussel jobber via allemulige kanaler, slik som euro-peiske organisasjoner eller an-dre fora med påvirkningskraft.

Utenforskapet har ført til atnorske myndigheter er satt påsidelinjen og at Norges forholdtil EU er privatisert. Dette giross begrenset påvirkningskraft.

Et direktivforslag ser dagens lys – hva gjør vi?

Kirsti Methi er direktør ved NHOsBrüssel-kontor.

S K J E M A V E L D E T

Norges Bank og Statenslandbruksforvaltning sto forpraktisk talt hele reduksjo-nen i det offentlige skjem-aveldet som ble gjennom-ført i fjor.

AV DAG HÅKON HELLEVIK

[email protected]

Samordnings- og forenklingstil-tak i 2001 førte til at belastning-en ved statlige oppgaveplikteroverfor næringslivet ble redu-sert tilsvarende 65,5 årsverk.Dette er mer enn de tre foregå-ende årene til sammen. Dessu-ten kom det svært få nye statligeskjemaer i tillegg, slik at nettonedgang i arbeidsbyrde for næ-ringslivet ble 63 årsverk.

Årsverkene er regnet ut fraden arbeidsbyrden hvert av defjernede skjemaene sparer bru-kerne for, ganget opp med detantall bedrifter som mottokdem. Statens landbruksforvalt-

ning fjernet oppgaver for i alt 32årsverk i fjor. Landbruksforvalt-ningen er den statlige etatensom over tid har gjort mest ikampen mot skjemaveldet. Eta-ten har halvert byrdene for sinebrukere, fra 133 til drøye 66 års-verk, siden 1998. Man har ikkenødvendigvis bare redusert opp-lysningsplikten fra aktørene ilandbruket, det er også snakkom å samordne informasjonsom skal til flere statlige orga-ner. Reduksjonen er oppnåddved forenkling av skjemaer, for-bedring av rutiner, overgang tilelektronisk innrapportering ogved at noen oppgaveplikter eropphørt.

Norges Bank fjernet skjema-er for 33 årsverk i fjor, mens Sta-tens forurensningstilsyn bidromed 0,5. Ingen andre statligeetater bidro med noen reduksjo-ner i året som gikk.

Underdirektør Anne MartheHesjadalen ved Oppgaveregiste-ret i Brønnøysund er fornøydmed den beste statistikken sålangt etter at Oppgaveregisteretble opprettet i 1997. Den totalebelastningen av statlige oppga-

veplikter for næringslivet varved årsskiftet beregnet til 7.358årsverk. Belastningen er utreg-net på grunnlag av 669 statligeskjemavarianter.

– Selv om tallet på skjemaerhøres høyt ut, sier det egentligikke så mye. Flere skjemaer istedet for ett kan faktisk bety enforenkling for den enkelte, fordiden næringsdrivende får en va-riant som er tilpasset akkuratvedkommende virksomhet, me-ner Hesjadalen.

De næringsdrivende er ikkenødvendigvis like imponert.

– Arbeidsbelastningen fornæringslivet med statlige skje-maer er redusert med mindreenn en prosent i fjor. Det er iunderkant av tre minutter perbedrift i måneden og lar segikke engang registrere i den en-kelte bedrift, sier informasjons-sjef og fungerende næringspoli-tisk leder Marit Graff Hagen iBedriftsforbundet. Hun oppfor-drer samarbeidsregjeringen til åsette virkelig trykk på arbeidetmed «Et enklere Norge».

Alf Selnesaunet og Statens landbruksforvaltning har halvert sine skjema-bunker siden 1998 (Foto: Dag Håkon Hellevik)

Endring i skjemaveldet målt i årsverk for næringslivet

1998 1999 2000 2001

Effekt av nye skjemaer + 60,4 + 11,3 + 16,3 +1,8Effekt av samord.tiltak -12,5 -15,6 -32 - 65,5

Landbrukstilsynet fortsattflinkest i klassen



Denne uken har vi sett begge si-der av forhandlingsbordet bådeslipene knivene og hugge i vei ihåp om å vinne lønnskrigen.

Den mest forsiktige har værtarbeids- og administrasjonsmi-nister Victor D. Norman. Hanvarsler tilpasninger til sin effek-tiviseringsplan allerede i vårensoppgjør. Statråden ønsker å økemulighetene for å flytte arbeids-kraft mellom offentlig og privatsektor for å styrke tilgangen påarbeidskraft i næringslivet. Ettav de største hindrene er degode statlige pensjonsordning-ene. En «moden» offentlig an-satt vil dag tape store pensjons-inntekter på å bytte beite til detprivate arbeidsmarkedet. Derformå pensjonsordningene tilpas-ses hverandre.

Bedriftseierne tenker som såat man ikke har råd til å skruopp sine ordninger, og slik ten-ker også Norman. Derfor vars-ler han at de statlige ordningenemå reduseres. Norsk Tjeneste-mannslag og Utdanningsgrup-penes Hovedorganisasjon rea-gerer kraftig på offensiven fradepartementet. Norman velgerå oppfatte dette som en taktikkfor at arbeidstakerne ikke skal giinntrykk av for stor enighet medarbeidsgiver før forhandling-ene. LO-leder Gerd-Liv Vallaruster imidlertid til kamp påvegne av sine medlemmer. Hunmener det er feil vei å gå nårman harmoniserer nedover,

som det heter. Å svekke de stat-lige pensjonsordningene eruaktuelt for LOs del, i følge Val-la.

Langt tøffere tak er det kom-met til i konflikten mellom sy-kepleierne og arbeidsgiverorga-nisasjonen Navo. Streiken brerom seg, der kravet er at de somfør nyttår var ansatt i fylkeskom-munene nå skal opp på lønnsni-vå med kollegene ved de andrestatlige sykehusene. Statenovertok samtlige sykehus franyttår. Navo sier nei til ny tariff-avtale før vårens oppgjør, og di-rektør Lars Haukaas har lagtfrem en kartlegging som viserat spesialistsykepleierne ved deulike sykehusene har lønnsfor-skjeller langt mindre enn de40.000 kronene som Syke-pleierforbundet hevder er tilfel-le. Leder Bente Slaatten i NorskSykepleierforbund avviser over-sikten som tåkelegging og hev-der kartleggingen er laget på feilpremisser og ikke gir et riktigbilde av lønnsforskjellenemellom ulike lønnsmottakere iyrkesgruppen.

Navo tar i enda hardere ogsvarer med signaler om at en nyfelles tariffavtale er gammel-dags og tvert i mot kan bli er-stattet av lokalt tilpassede avta-ler ved hvert sykehusforetak.Stikkordet er markedstilpas-ning, der hvert sykehus får merinnflytelse til selv å tilpasse løn-ningene etter lokale forhold ogsine lokale behov.

Også Kommunenes Sentral-forbund (KS) har klart å provo-sere sin motpart Norsk Kom-muneforbund (NKF). KS øn-sker å markedstilpasse de kom-munale lønningene og gi den

enkelte kommune mer makt.Dette er et spark i magen påNKF, som satser på lønnsutjev-ning mellom yrkesgruppene, ogsom kjemper for å øke lønnsni-vået til de som står lavest på sti-gen. KS´ strategi er at kommu-nene skal konkurrere om ar-beidskraften på linje med privatsektor.

Flere yrkesgrupper takker jatil en slik mulighet. Ingeniørerser her en mulighet for å presse

opp sine etterslepende kommu-nale lønnsslipper. Andre grup-per ser dystrere på en slik frem-tid. NKF-leder Jan Davidsenregner med at mannlige lederekommer til å stikke av medbrorparten av lønnstilleggene,hvis markedskreftene slippesløs. Han føler også at arbeidsgi-verne er ute etter å ta LO ved atKS med sin maktspredning ogmangel på sentraliserte oppgjørreduserer streikemulighetene.

Loaklt vil det med KS-veien blivanskeligere for de loaklt tillut-svalgte å gjøre jobben sin. Tirs-dag endte det med at NKF brøtforhandlingene med KS om nyhovedavtale. Samtidig må LOtåle stryk i egne rekker for spilleen for stor rolle som lønnspoliti.

I vårens store lønnsgryte lig-ger ingredienser nok til at detbør koke opp til et hett oppgjør.

Duket for kokende oppgjør til våren

Sykepleierne er bare én av yrkesgruppene som er blitt provosert av de offentlige arbeidsgivernes holdninger i for-kant av vårens lønnsoppgjør. (Foto: Bjørn Sigurdsøn/Scanpix)

L Ø N N S O P P G J Ø R E TKOMMENTERT AV

ESPEN ZACHARIASSEN

[email protected]

Olje og energiminister EinarSteensnæs (KrF) har tatt konse-kvensen av de standpunktenesom fikk den første Bondevik-re-gjeringen til å gå fra borde. Hanvil sørge for at de omstridte gass-kraftverkene på Vestlandet kanbygges med ny og forurens-ningsfri teknologi.

Men hva har han igjen fordet? Kritikk og ergrelser. EinarSteensnæs har lovet Statoil ogHydro 1,2 milliarder kroner i av-giftsfritak samt investeringsstøt-te på flere milliarder kroner for årealisere en teknologi som i dagbare finnes på småskalastadiet.Det er fullt mulig å skille ut CO2under eller etter forbrenningen iet kraftverk, og deretter pumpegassen ned under havbunnen,men det er foreløpig ikke bedrift-søkonomisk lønnsomt.

Nå får Steensnæs kjeft fra de

fleste hold, på begge sider av demiljøpolitiske skillelinjene.Fremskrittspartiet sier aldri i ver-den, og vil ikke bruke skattemil-liarder til å «subsidiere store pri-vate selskaper». Arbeiderpartiet«ser ikke behovet», mens SV ernokså lunkne selv om de ikke erdirekte avvisende.

Men heller ikke alle miljøor-ganisasjonene jubler like høyt.Fremtiden i Våre Hender kallerforslaget «en bløff» og mener atnordmenn bør spare strøm i ste-det. Naturvernforbundet er motgasskraft uansett forurensningeller ikke forurensning.

Flere av disse aktørene de-monstrerer at de har vanskeligfor å justere gamle standpunkterselv når forutsetningene for demmåtte endre seg. At Fremskritts-partiet ved enhver anledning pri-oriterer skatteletter fremfor mil-jø er kanskje ikke forbausende,men at seriøse miljøorganisasjo-ner ikke er i stand til å vurdereen ny situasjon er mer oppsikt-svekkende.

Selvsagt bør energiforbruket iNorge ned. Like selvsagt er det

imidlertid at vi bør produsereenergi overalt hvor det er miljø-messig riktig, enten det er fravind, vann eller gass.

Hvis teknologien til å rensegassen finnes, og hvis mulighe-tene for å deponere CO2 i Nord-sjøen gjør at det er best å byggeslike kraftverk i Norge, da vil jodet gamle argumentet om atnorsk energi kan redusere ut-slippene fra varmeverkene påkontinentet faktisk få et reeltinnhold. Og hva med mulighe-tene for å eksportere epokegjø-rende norsk teknologi til andrestrøk av verden hvor energifor-bruket er økende og forholdenemåtte ligge til rette for depone-ring?

Vi gleder oss over at i det min-ste Bellona og Natur og Ungdomhar gått ut med støtte til energi-ministeren. Frederic Hauge sierhan er overbevist om at for-urensningsfrie gasskraftverk vilbli lønnsomme.

Det er å håpe at Einar Steens-næs får flertall for forslaget iStortinget, og at utbyggerne tør ija takk til invitasjonen.

G A S S K R A F T V E R KKOMMENTERT AV

DAG HÅKON HELLEVIK

[email protected]

Hvis det er meningen å tenke globalt og samtidig handle lokalt, er det allgrunn til å ønske statlige subsidier til forurensningsfrie gasskraftverk vel-kommen. (Foto: Bjørn Sigurdsøn/Scanpix)

Vil gi penger til forurensningsfrie gasskraftverk

ARBE

IDSL

IVB

ED

RIF

T&


LønnspolitiVi i LO-ledelsen liker ikke å

opptre som lønnspoliti,men når noen fremmer

krav og det ikke er derestur, må vi sørge for at de

gruppene prioriteres somfortjener det mest.

GERD-LIV VALLATIL AFTENPOSTEN

Ikke ustraffetÅ utfordre Kommune-

forbundet er i seg selvingen spøk, men likevel

innenfor opptrukne grenserfor alminnelig strid. Men å

ville rokke ved pensjons-ordninger og ansettelses-vern gjør ingen ustraffet.Ikke i Norge. Ikke engang

professorer kan gjøre det.Og i hvert fall ikke politi-kere. Som andre arbeids-givere må også de finne

andre måter å rasjonalisereog effektivisere driften påenn å bruke akkurat slike

midler.STEINAR HANSSON

I BERGENS TIDENDE


[email protected]

Det var korrupsjonsjeger Eva Jo-lys klare melding til deltakernepå Kompetanseforum. Hennesbeskjed til norsk næringsliv erat lederne også må være kompe-tente nok til å trå riktig når degjør moralske veivalg, og ikkeblindt se på hva som gir mestpenger i kassen.

– Ansett ledere som har et littannet syn på bedriftens rolle isamfunnet enn det rent økono-miske. Det vil bidra til bedre le-delse, mente hun.

BONUSEREva Joly, til daglig å finne vedstatsadvokatembetet i Paris, varinvitert for å snakke om etikk ogverdikompetanse som fortrinnfor norsk næringsliv. Hun lever-te en sterk advarsel til bedriftsle-dere som ikke har andre lede-stjerner for sitt arbeid enn peng-ene og paragrafene.

– Publikum reagerer på at le-dere kan få med seg store bonu-ser fra bedrifter som har gåttmed tap og gjennomført inn-skrenkninger. Jeg tror at reak-sjonene etterhvert vil bli så ster-ke at slike utbetalinger vil bliborte, og jeg tror det er et forbi-gående fenomen at penger erdet eneste mål på hvor vellykketen bedrift er.

KJØREREGLERNorsk næringsliv må møte kra-vene fra opinionen gjennom å

innføre etiske kjøreregler og ef-fektive kontrollordninger, saJoly.

– Hvis mennesker føler segbedratt vil de reagere. Folkeme-ningen er i stand til å lage storeproblemer for en bedrift somopptrer i strid med det samfun-net opplever som riktig, uansetthvor juridisk legal handlingener. Ledere som opptrer uetisktar store sjanser på vegne av segselv, sine penger og ikke minstsin frihet og sitt firma. Det etis-ke vakum som globaliseringenhar skapt uroer folk, og de etter-lyser stadig sterkere en etiskholdning fra næringslivsleder-ne.

TJENER DE KRIMINELLEEva Joly pekte på fraværet av ensamordnet rettspleie og en sam-ordnet politietterforskning overlandegrensene som den størstemangelen ved dagens Europa.

– Systemet tjener de krimi-nelle. Det mange ikke vet, er atde største skatteparadisene i ver-den ikke er å finne i Karibia,men i Europa, i Lichtenstein,Luxembourg og finanssenteretCity i London. Det er vanskeli-gere å få en bankutskrift fra Lon-don enn fra noe annet sted, ogdet er hit mange korrupte stats-overhoder og kriminelle forret-ningsfolk kommer for å vaskesine penger. Det kan de gjørefordi mange banker synder motden mest elementære etiske re-gel, du skal vite hvem som er dinkunde og du skal ikke beskytte

ham mot etterforskning fra lega-le myndigheter.

EU jobber med å få til en felleseuropeisk arrestordre, noe somvil være til hjelp når etterforsk-ning skjer over landegrenser.

– Dessverre er det fortsattslik i Europa at man etter 26års arbeid måtte gi opp å få lageten felles europeisk konkurslov-givning. Ikke engang Englandog Skottland, som er i union,

– Folk godtar ikke dårK O M P E T A N S E F O R U M

– Opinionen er i stand til å skille mellom hva som erjuridisk holdbart og hva som er etisk riktig. Det må også lederne i næringslivet lære seg å gjøre.

Kompetansereformen er slettikke død fastslo LOs nestlederFinn Erik Thoresen ved innled-ningen til Kompetansedagene iOslo onsdag.

Thoresen siktet til presseopps-lag om at bedre pensjonsavtalerville være hovedkravet i oppgjø-ret i år, og at kompetanserefor-men var lagt død av LOs ledelse.

– LO vil aldri legge reformenpå hylla. Den vil ikke være ho-vedsak i hver eneste tariffrevi-sjon, men den vil være hoved-sak i hverdagen til svært mangearbeidstakere. Vi jobber aktivthver dag for å gjøre bruk av re-formen.

Thoresen mente at LO haddefått gjennomslag for sværtmange av de kravene innenforkompetanse og opplæring som

organisasjonen hadde fremmetsiden midten på 90-tallet.

Konferansen ble innledet avstatsminister Kjell Magne Bon-devik, som gjenntok sin målset-ting om at Norge skal være i te-ten både på kunnskap og kom-petanse, og gjøre en forsknings-innsats på linje med gjennom-snittet i OECD innen 2005.

– Vi skal satse på fire områ-der; medisin/helse, maritimsektor, IKT og energi/miljø, sastatsministeren.

REVE IKKE IMPONERTBI-rektor Torger Reve er ikkeimponert over de politiske mål-settingene om at Norge skal oppblant de beste i klassen.

– Det Bondevik sa i år, saStoltenberg i fjor. Tallene visernoe annet. Riktignok ligger vihøyt internasjonalt når det gjel-der resusrsbruk på utdanning,

men vi ligger lavt på kvalitet.Kartet stemmer ikke med ter-renget, og etter mange år medsnakk om satsing er vi fortsattblant de dårligste i OECD.

– Står Bondevik og sier dethan tror konferansen vil høre?

– Bondevik er sikkert opprik-tig nok. Han må si at vår forsk-

ningsinnsats skal opp pågjennomsnittlig OECD-nivå i2005, for det har Stortinget be-stemt. Men jeg tror ikke han nårmålet, for innen den tid har deandre kommet enda lenger.

Det går den riktige veien,men ikke fort nok, mener Reve.Han er også oppgitt over at be-driftene kutter i forskning og ut-vikling når verden går demimot.

– Det skjer hver gang, det erdet første de tar, og det er ikkemåten Norge kan utvikle kom-petanse på.

ULYKKESBEREDSKAPSvein Mollekleiv, mangeårig ge-neralsekretær i Røde Kors ognyansatt personaldirketør i DetNorske Veritas, tok utgangs-punkt i det han beskrev somnæringslivets mangelfulle kata-strofeberedskap.

– Kompetansereformen er ikke Kompetan-serefor-men erikke død,understre-ker LOs an-dre nestle-der, FinnErik Thore-sen.(Foto:Scanpix/Ole MortenMelgård)

Eva Joly ba norske næringslivsledere tenke etikk og ikke bare penger.



rlig bedriftsetikk

500 deltakere var til stede påårets Kompetanseforum,blant dem statsminister KjellMagne Bondevik, dennorsk/franske korrupsjons-jeger Eva Joly og undervis-ningsminister Krtstin Clemet.

Kompetanseforum tar målav seg til å være den viktigstemøteplassen for kompetanse-utvikling i Norge, og ble den-ne uken arrangert for femtegang. Årets konferanse ble ut-videt med en ny nasjonalmesse innen kompetanseut-vikling, med mer enn 60 aktu-elle utstillere.

Arrangementet satte førstog fremst fokus på intellektu-ell kapital, e-læring, realkom-petanse og nye trender

Kompetanseforum henven-der seg til ledere i mindre ogmellomstore bedrifter, til til-litsvalgte og til ledere medpersonal- og utviklingsansvari privat og offentlig sektor.

Kompetanseforumgjennomføres av Handels- ogServicenæringens Hovedorga-nisasjon, HSH, Kompetanse-partner og Norges Varemes-se.

500 deltakerevar til stede påårets Kompet-anseforum,blant demstatsministerKjell MagneBondevik(Foto: Scanpix/Knut Fjeldstad)

Kompetanseforum 2002

Delt pris til Olsen og GrueDirektør Kjell I. Grue i NHOog førstesekretær Per Gun-nar Olsen i LO delte Kom-petanseforums ærespris for2002.

Dermed holdt juryen segi samme gate som i fjor, daprisen ble utdelt for førstegang. Da gikk den til LOs nåavtroppede leder, Yngve Hå-gensen.

I likhet med Hågensenfår også Grue og Olsen pri-sen for sin innsats for kom-petansereformen, men ogsåfor arbeidet med Yrkes OL.Dette er verdens største fag-konkurranse for faglærtungdom. Konkurransen ar-rangeres hvert annet år, ogfant sted i Sør Korea i 2001.660 unge fra 35 land varmed.

– Som tidligere undervis-ningsminister er det derforikke med liten glede jegkonstaterer at Norge harhevdet seg svært bra, og hartatt 12 medaljer i dennekonkurransen, sa stortings-representant og juryfor-mann Jon Lilletun da handelte ut prisen.

har klart å lage en felles straffe-lov. De kriminelle derimot, stan-ses ikke av grensene. Skadevirk-ningene er åpenbare, og vi kanikke finne oss i at det skal fort-sette slik, sa Eva Joly.

– Man vet at alvorlige ulykkerskjer, men svært få bedrifter erforberedt på å takle dem. «Dethender ikke meg» er en utbredtholdning også blant bedriftsle-dere, mente han.

– Det er et lederansvar åpåse at organisasjonen er for-beredt på å takle ulykker. Detmå innarbeides som en del avrutinene i bedriften, og væreen naturlig del av HMS-arbei-det. Det å bry seg vil alltid væredet mest lønnsomme på langsikt.

Mollekleiv hadde fem råd tilnorske bedriftsledere.

– Man må vurdere scenarier,lage beredskapsplan, trene påmulige hendelser og involverede ansatte i arbeidet. Og sist,men ikke minst, må man viserespekt og omtanke for demsom blir rammet hvis ulykkenvirkelig skjer.

død

(Foto: Dag Håkon Hellevik)

Coaching er utviklingstiltaket som skaper størst menneskeligvekst og resultater.

Lær

CO-ACTIVE COACHING fra anerkjente CTI

(The Coaches Training Institute, USA,www.thecoaches.com)

Grunnkurs i Coaching (CCC) – Oslo, våren 2002Pris: kr. 7.900

• 6. – 8. februar – noen få plasser igjen• 15. – 17. mars – ennå ledige plasser• 21. – 23. juni – ledige plasser

Etter avlagt grunnkurs kan du fortsette med 4 tilleggsmodulerTotalt 12 dager fordelt på ca. 4 mnd.Pris: kr. 38.000 for 4 moduler – oppstart 16.04

Grunnkurset og eventuell videre utdannelse er velegnetfor ledere, konsulenter og personer innen HR/personal.

For informasjon og påmelding kontakt:

www.startnowcoaching.com - tlf. 2322 2222E-mail: [email protected]

Bedrifter som satser på forsk-ning er mer lønnsomme ogfår lettere adgang til eksport-markedet. Det viser en under-søkelse utført blant 351 norskebedrifter som er medlemmerav TeknologibedriftenesLandsforening (TBL).

– Bedrifter som brukerpenger på forskning og utvik-ling av egne produkter, harstørre vekst i eksporten enngjennomsnittet av medlems-bedriftene i TBL. De har ogsåstørre vekst i omsetningen, itillegg til at de er mer optimis-tiske med hensyn til hvordanmarkedet vil utvikle seg forderes produkter, sier fagsjefJohn Vigrestad i TBL.

– Norske bedrifter brukerfor lite penger på forskning ogutvikling, uttaler teknologidi-rektør Tore Lasse By i NorgesEksportråd i en pressemel-ding fra rådet.

– Det finnes betydeligemidler innenfor virkemiddel-apparatet til internasjonaltsamarbeid, som for eksempelordningen for industrielleforsknings- og utviklingskon-trakter, sier By. Han menersammenhengen mellominnovasjon og eksport er historien om høna og egget.

– Bedrifter som er innovati-ve må ut i verden for å hentekunnskap og søke samarbeids-partnere. Det gjør at de letterekommer i kontakt med andremarkeder. Bedrifter som drivereksport må dessuten drive merintensiv produktutvikling. Dis-se mekanismene er altså gjen-sidig forsterkende, sier By. Ka-belbedriften Nexans Norway eren av bedriftene som driver in-tensiv forskning og utvikling.Bedriften har produksjon i Hal-den, Langhus, Rognan ogNamsos og driver i tillegg enfabrikk i samarbeid med NorskHydro på Karmøy. Teknisk di-rektør Kjell Bjørløw-Larsen me-ner selskapets suksess på ek-sportmarkedet ikke hadde værtmulig uten innovasjon.

– Det er ikke nok å bareholde tritt med utviklingen. Iet stadig mer globalt markedmå man alltid ligge litt i for-kant, sier han. Bjørløw-Larsenmener norske bedrifter børsamarbeide med nasjonale in-dustrielle miljøer.

– Norske selskaper må satsepå en nisje der vi har mulighettil å bli best. Det krever et nasjo-nalt miljø. På verdensmarkedetholder det ikke å være nummerto, sier Bjørløw-Larsen.

Forskning øker lønnsomheten

E N E R G I

Det er en voksende interes-se for små vannkraftverk iNorge. Mini-, mikro- og små-kraftverkene, anlegg av dentypen som utgjorde startenpå den norske vannkraftut-byggingen for mer enn et år-hundre siden, er i ferd med åkomme tilbake.


[email protected]

Anlegg på 10 MW eller mindrestår i dag for mellom tre og fireprosent av Norges kraftproduk-sjon. Småkraftverkene har ikkebare potensiale til å bli en bidrag-syter til kraftforsyningen i Norge,de vil også kunne bli en viktigsysselsettingsfaktor i mange byg-desamfunn. Standardiserte ut-

styrsløsninger har presset utbyg-gingskostnadene nedover, ogbåde kraftselskaper, grunneiere,utstyrsleverandører og konsulen-ter går gjennom vassdragene forå vurdere mulige kommersiellesmåprosjekter.

INGEN KONSESJONNVE har fått innmeldt planer om400 mikro- og minikraftverkunder 1000 kilowatt (én mega-watt) siden 1996, og drøyt 80nye ble meldt i 2001. Alle er ikkekommet i drift, for mange grun-neiere venter med utbygging ipåvente av bedre kraftpriser. 1. ja-nuar 2001 var ca 170 anleggunder én MW i drift, og det fan-tes i tillegg 250 småkraftverk påmellom én og 10 MW.

– Svært mange anlegg kreverikke konsesjon etter vannres-sursloven, og NVE fører derforingen fortløpende statistikkover hvor mange som faktiskblir satt i drift, forklarer sek-sjonssjef Håvard Østhagen i

Norges Vassdrags- og Energidi-rektorat.

Konsesjon er bare nødvendighvis anlegget berører «almenneinteresser i nevneverdig om-fang». I praksis betyr det somregel at hvis utbyggingen ikketørrlegger den berørte vann-veien, men lar en definert mini-mal vannstand være tilbake,trenger utbyggeren bare enkommunal byggetillatelse og av-taler om kraftsalg og nettilkob-ling.

– Anlegg på mer enn én me-gawatt krever en avklaring i for-hold til myndighetenes samledeplan for vannkraft, men konse-sjonsbetingelsene er de samme.Naturinngrepene blir naturlignok mer omfattende med størreytelse, men det finnes en god delanlegg på opp til tre megawattsom heller ikke har behøvd kon-sesjon, sier Østhagen

EN ÅRSLØNNEt anlegg på to megawatt vil kun-ne levere strøm til om lag 300eneboliger.

– Med en investering på åttemillioner kroner og en strømprispå 15 øre vil et slikt anlegg kunnegi eieren omlag én årslønn iskattbar inntekt anslår BjarneNereng i Asker. Han driver en-mannsbedriften BN Turbin, somtegner og leverer småkraftverk.

– Inntjeningen er avhengigikke bare av strømprisene, menogså av utstyr som både er sli-testerkt og har god virknings-grad. Dette er ikke en bransjehvor man kan tjene raske peng-er ved hjelp av andreklasses tek-nikk. Til gjengjeld er gode turbi-ner i stand til å gå i både 40 og50 år med relativt begrenset fastvedlikehold.

– Det finnes ingen sertifi-seringsordning for vannkraftut-styr i Norge. Dårlig utstyr vilraskt resultere i driftsstans og ireparasjonsutgifter som kan taknekken på enhver fortjeneste,påpeker Bjarne Nereng.

MANGLER EN NASJONAL POLITIKKSmåkraft er en nasjonal ressurssom Norge ikke har noen poli-tikk for. Det sier lederen for ut-byggernes interesseforening,Småkraftforeningen, AndersKjær.

– Det kan ta like lang tid åsaksbehandle et minikraftverksom for et kraftverk på mangehundre megawatt. Byråkratietkommer i veien for prosjektersom i høyeste grad kunne værtbåde privatøkonomisk og sam-funnsøkonomisk lønnsomme,mener han.

Småkraftforeningen er mestskeptisk til kravene om en min-stevannstand i de berørte elveneog bekkene.

– Kravene til minste vannfø-ring settes ofte så høyt at pro-sjektet blir umulig, til tross forat utbyggingen ikke ville hattkonsekvenser å snakke om.Hvis et minikraftverk tørrleggeret bekkefar over noen få meterblir miljøkonsekvensene somoftest ubetydelige. Det er baresnakk om svært korte strekk, foret lite kraftverk blir ikke lønn-somt hvis du må bygge langerørgater. Det har ingen ting å sifor fisken, for det er det bare ilakseelver det finnes fisk somkan forsere et fall.

Alternativet mange steder vilkunne være høyspentledningerfra nærmeste hovedspenn, påpe-ker han.

– Slike ledninger er også etmiljøinngrep. Nå når storsam-funnet har som mål å redusereoverføringene til primærnæ-ringene, så burde man i detminste lette på begrensningenefor de næringene som bygdenekan satse på i stedet. Det finnesen nasjonal politikk eksempel-vis for vindkraft, men ikke forsmåkraften som har et langtstørre energipotensiale, sier An-ders Kjær.



En oppgradering av eksisterendevannkraftverk vil kunne øke pro-duksjonen ved norske el-verk med

så mye som fem TWh i året, eller cafire prosent.

Dette vil kunne gjø-res uten ytterligerenaturinngrep, ogkommer i tillegg tildet som småkraft-verkene vil kunne bi-dra med.

– Mange av vann-kraftverkene vilkunne oppgraderesdels ved at man set-ter inn nye turbin-hjul med høyerevirkningsgrad, ogdels ved at man kjø-rer mer vanngjennom anlegget,forklarer professor

Hermod Brekke ved NTNU iTrondheim.

Det har ikke vært bygget størrevannkraftverk i Norge etter 1990.Om lag halvparten av de eksiste-rende anleggene er mer enn 30 årgamle.

Gevinsten i en oppgradering villigge dels i at virkningsgraden i enturbin synker gjennom årene pågrunn av slitasje, og dels i at bedreteknologi gjør ingeniørene i standtil å bygge turbiner med høyerevirkningsgrad i dag sammenlig-net med anlegg fra 60- 70 eller80-tallet.

I følge NVEs er om lag én TWhregistrert som rene opprustings-prosjekter, mens det kan være eneffektiviseringsgevinst på omlag 4TWh som kan tas ut ved en kraft-

Den ekstreme nedbøren i deler av Norge i 2000 førte til en re-kordstor produksjon av vannkraft. Norge produserte nær 142TWh fra november 1999 til oktober 2000, og om lag 13 prosentav dette ble eksportert. I de tolv månedene frem til oktober i årvar produksjonen langt lavere, og Norge har hatt en netto im-port av elektrisitet.

I et såkalt normalår produserer Norge 118 TWh. Dette talleter basert på produksjonen i perioden fra 1970 til 1999.

November 1999 November 2000til oktober 2000 til oktober 2001(Tall i terawattimer, TWh)

Produksjon vannkraft 142 121Produksjon varmekraft 0,8 0,8Produksjon vindkraft 0,03 0,03Samlet el-produksjon 143 122Netto import -– 3Netto eksport 19 –Brutto forbruk i Norge 124 125

Ulike instanser har ulike anslag for hvor stort potensiale små-kraft har i Norge. NVE anslår potensialet for anlegg under 1000kilowatt til å være tre TWh, mens potensialet for anlegg mellom1000 og 10 000 kilowatt (én til ti megawatt) regnes til syv TWh.Samlet kunne slike anlegg økt Norges kraftproduksjon medåtte prosent.

Til sammenligning vil alle de godkjente vindkraftprosjektenei Norge kunne produsere 4,5 TWh, og de to planlagte gasskraft-verkene på Vestlandet omtrent like mye.

Det ser ut som en kirke, men det er et kraft tilbake.

Morten Nilsen leder verkstedbedriften Fadum tekniske i Drammen, Norgesledende leverandør av små vannkraftverk. Det som ser ut som en lekemo-dell av et turbinblad er i virkeligheten et svært avansert teknologiprodukt.


Småkraftverkene vokser i

Det vil koste adskillig mindre å øke vannkraftproduk-sjonen enn å bygge ut tilsvarende vindkraft, menerprofessor Hermod Brekke ved NTNU.


Stor gevinst i oppgradering av eldre



verk, bygget i 1911. Nå er småkraftverkene på vei(Foto: Dag Håkon Hellevik)

antall

anleggpris på 22 øre/kWh. Gevinsten opp-nås ved utvidelser av vannveier, mo-dernisering/utskifting av turbiner,generatorer og transformatorer. Deter også flere steder aktuelt å øke ma-skininstallasjonen.

– Det vil koste adskillig mindre åøke vannkraftproduksjonen enn åbygge ut tilsvarende vindkraft, påpe-ker Brekke.

– Vindkraften er lite fleksibel, denkan bare produseres mens det blå-ser, men i kombinasjon kan vind ogvann gå godt mot hverandre. Vind-kraften kan gå når det blåser, vann-kraften når det er stille vær. Proble-met med å ta mer ut av vannkraft-anleggene er konsesjonene, som be-grenser hvor mye vann det er lov åkjøre gjennom anleggene.

Det sies at de små og mellom-store bedriftene (SMB) skal«redde landet» når olje- oggassressursene tørker inn. Dettales også i næringslivskretserog blant politikere profetiskom de titusener av «ufødte be-drifter» fremtidens verdiska-ping må bygge på. Det er vel ogbra. Men i dag sliter mange avde allerede fødte småbedrif-tene med en tøff konkurranse-situasjon. Mange har ikkeminst store problemer med åskaffe seg nødvendig og riktigkompetanse når det gjelderøkonomistyring og ledelse. Etav problemene er at de oftemangler kompetanse om hvaslags kompetanse de egentligtrenger, hvor de skal skaffe denog eventuelt hvordan de kanutvikle den selv. Hvem kanhjelpe dem ?

SND har i de siste årene be-gynt å vri sin innsats over fra fi-nansiering av maskiner og ut-styr til tiltak som kan tilføre be-drifter kompetanse, skape nett-verk og bidra til endringspro-sesser. Denne overgangen ska-per nye utfordringer. Et sentralspørsmål er hvilke mulighetersmåbedriftene har til å skaffeseg nødvendig kompetansegjennom nyrekruttering, opp-læring og bedriftssamarbeid,samt gjennom konsulentbi-stand og SND-støtte. Et annetspørsmål er om ikke de to sist-nevnte formene for kompetan-sebistand har vesentlige mang-ler i forhold til de små ogmellomstore bedriftenes måteå arbeide på. Problemet medslik bistand er blant annet atden sjelden er særlig langvarigeller gir permanente effekter.Det blir gjerne mange korte be-søk, og kompetansen blir sjel-den liggende igjen i bedriftenenår konsulentene forsvinner.

Et nyere offentlig fremstøt iforhold til SMB, er de såkaltenæringshagene utviklet av Sel-skapet for industrivekstanlegg(Siva). Ideen ble unnfanget foret par år siden, og en del næ-ringshager er etablert. Tankener å samle små og store kunn-skapsintensive virksomheterunder samme tak, og å få til eninfrastruktur på IT-siden sommuliggjør fjernundervisningog telependling. Vekten er lagtpå samlokalisering og en fellesinfrastruktur som gir stor-driftsfordeler. I tillegg til at Sivagår inn som investor, tilbyr sel-skapet også subsidiering avlønn til en «gartner» som skalhjelpe til med rekruttering,nettverksbygging og utviklingav infrastruktur de første femårene. Næringsgartneren giraltså råd om kompetanse og

teknologi i en startfase. Menhva skjer senere ?

Her står de mange tusenregnskapsførere som arbeiderrundt i hele landet sentralt. De-res rolle som utviklingsagenterog verdiskapere gjennom sinbedriftsrådgiving, er totalt ne-glisjert i norsk næringspoli-tikk. Tradisjonelt har de arbei-det på regnskapssiden, men ide siste årene har stadig flerebyråer utviklet et bredere spek-trum av rådgivningstjenester.De er i ferd med å bli viktigeverdiskapingsagenter i norsknæringsliv. Denne rollen eroversett og sterkt undervurdert idet politiske systemet, for ek-sempel i forhold til den storeoppmerksomhet SND og enkel-te andre store offentlige ellerhalvoffentlige institusjoner harfått. Vi har med andre ord meden skjult bedrifts- og nærings-utvikling å gjøre, som har unn-sluppet politikerne og nærings-byråkratenes oppmerksomhet.

En måte å klargjøre regn-skapsbyråenes rolle på, er åsammenlikne dem med kon-sulentfirmaer. Den viktigsteforskjellen er at slike firmaer erlite brukt av småbedriftene,mens regnskapsførerne betje-ner svært mange. Noe av grun-nen kan være at konsulentenestjenester er for dyre eller atsmåbedriftene ikke ser demsom relevante problemløsere.Men det kan også skyldes atregnskapsbyråene er usedvan-lig godt spredt i alle regionerog kommuner, mens konsu-lentfirmaene er mer konsen-trert om større byer og tettste-der. Den største konsentrasjo-nen finner vi iOslo og Akers-hus, samt Ber-gen, Stavangerog Trondheim.

Blant de re-lativt få småbe-drifter som kjø-per konsulent-firmaenes tje-nester, vil kon-takten med dis-se firmaenevanligvis være langt mindreenn kontakten med regn-skapsbyrået. Konsulenter hy-res inn og ut etter behov, mensregnskapsførernes aktivitet føl-ger av lovbestemmelser somkrever løpende kontakt. Detteer et godt utgangspunkt forkompetanseoverføring fraregnskapsbyråene til småbe-driftene. I tillegg har byråenesom regel meget langvarigeforhold til sine kundebedrifter,forhold som bygger på storgrad av gjensidig tillit.

Den høye graden av varigheti kontakten, kombinert med enmer løpende og intens sam-handling, bidrar til å skape ennærhet og tillit mellom kunde-bedrift og regnskapsbyrå somkonsulentfirmaer generelt ikkeer i stand til å oppnå. I enkeltetilfeller er nærheten så stor atgrensene mellom kundebedriftog byrå langt på vei utviskes.Regnskapsførerne ses på somen forlenget del av bedriften ogkonsulteres ofte som om de varen slags interne økonomile-dere og ikke eksterne leveran-dører av tjenester.

Jo størrenærheten ogkontakten ermellom byråog kundebe-drift, desto mervil regnskaps-førerne tilegneseg spesifikkek u n n s k a p e rom småbedrif-tene. Eksem-pler er kjenn-

skap til bedriftskulturen, kunn-skaper om lederens personlig-het og arbeidsmåte, kunnskapom spesielle problemer i virk-somheten og innsikt i konkur-ransesituasjonen. I tillegg harregnskapsførerne i utgangs-punktet førstehånds innsyn ilønnsomhet og regnskapsfor-hold.

Til sammen utgjør dissekompetanseelementene imange byråer en totalkompe-tanse som få andre eksterneaktører ville være i stand til åutvikle, fordi deres kontakt er

mer sporadisk. Regnskapsby-råenes mulighet til å utvikle ensterk kundespesifikk forstå-else, gjør at de kan løse proble-mer ut fra en kunnskapsbasertinnlevelse i småbedriftenes si-tuasjon. Konsulentfirmaenesmuligheter til å klare dette, ernormalt svært beskjedne, allden tid samhandling og samar-beid gjennom flere år vanske-lig kan erstattes av generellkonsulentkompetanse anvendtover langt kortere tidsrom.

Et annet forhold som gjør atregnskapsbyråene er lokaleverdiskapere, er at de kan koblesammen småbedrifter som ar-beider med de samme proble-mene, innenfor en bransje el-ler på tvers av bransjer.Gjennom å gjøre det, harmange regnskapsførere bidratttil å skape lokale og regionaleSMB-nettverk.

Konklusjonen er at norskeregnskapsførerer allerede bi-drar til å skape bedriftsutvik-ling og dermed også nærings-utvikling i Norge, samtidigsom deres verdiskapende rolleer i ferd med å styrkesgjennom økt innslag av rådgiv-ning på et bredere plan. En næ-ringspolitisk utfordring blirderfor å se nærmere på deresbidrag og potensiale i forholdtil SMB-sektoren. Ikke minstav hensyn til de mange ufødtesmåbedriftenes overlevelses-muligheter.

Odd Nordhaug og Paul N. Gooderham er professorer vedNorges Handelshøyskole i Bergen.

FA G L I G I N N S P I L L O d d N o r d h a u g o g P a u l N . G o o d e r h a m

Små og mellomstore bedrifter har mye å hente på et nært samarbeid medregnskapsbyrået. (Foto: Scanpix)

Bedriftsutvikling i det skjulte

«Regnskapsbyråenefungerer som lokale

verdiskapere ogbidrar til å skape

lokale og regionaleSMB-nettverk.»



Foreldres ansvarfor skade For en tid tilbake tok vi noen barn i åripe opp flere av firmabilene våre. Vi harnå fått bilene taksert og lurer på om vikan kreve at foreldrene betaler for utgif-tene til reparasjon siden barna varunder 18 år?

Bedriftsleder

Svar: Det går frem av skadeerstatnings-loven § 1-2 at foreldre plikter å erstatteskade voldt av barn og ungdom under 18år, såfremt de har latt det mangle på til-børlig tilsyn eller på annen måte ikke hargjort det som etter forholdene er rimeligå kreve av dem for å hindre skadeforvol-delse. Videre vil foreldre uansett egenskyld svare for skade med inntil kr5.000,- for hver enkelt skadevolding for-voldt forsettelig eller uaktsomt av deresbarn under 18 år, som de bor sammenmed og har omsorgen for. I dette tilfelletbør dere kunne kreve at foreldrene er-statter skade med inntil kr 5.000,- forhver enkelt skadevolding.

Gratis t-trøyeI forbindelse med salget skal vi annon-sere med at kundene får en gratis t-trøye fra et kjent klesmerke dersom dekjøper varer for over kr 500,-. En av våreansatte mener at det ikke er anledningtil å annonsere på denne måten. Stem-mer det?

Butikksjef

Svar: Det er riktig at det etter markedsfø-ringsloven ikke er lov å benytte ordetgratis dersom gratisytelsen er betingetav kjøp av andre varer. Markedsførings-loven § 4 oppstiller et forbud mot å selgeen vare (hovedytelsen) ved å «lokke»forbrukeren med en tilleggsytelse. Detman eventuelt kan annonsere med, ereksempelvis at ved kjøp av to t-trøyer, erden tredje inkludert i prisen. Det er altsåtillatt å gi «mer av samme vare» da detanses som en rabatt.

SpillegjeldEtter en belivet aften på byen havnet jeg iet pokerlag i en privat leilighet som fun-gerte som spillebule. Jeg tapte etterhvert en god slump penger, men fortsat-te likevel spillet på kreditt og pådro megen gjeld på 15.000 kroner. Jeg har fåttkrav om å innbetale pengene innen treuker ellers vil kravet bli sendt til inkasso.Må jeg betale dette?

Kjøpmann

Svar: I straffelovens ikrafttredelseslov –som i mai fyller 100 år – heter det kortog greit i § 12: Af Spil og Væddemaalopstaar ingen Forpligtelse, og en Aner-kjendelse af derved stiftet Gjæld eruforbindende. Du er derfor ikke forplik-tet til å betale og kravet kan ikke inndri-ves ved inkasso eller ved domstoleneshjelp.

UmyndigeshandleevneI butikken vår selger vi mange dataspill tilbarn. Noen av spillene koster mer enn an-dre, men de fleste koster rundt 300-500kroner Det er svært vanlig at barn kjøperslike dataspill, enten alene eller sammenmed voksne. Nylig kom foreldrene til engutt innom og ville levere tilbake et spillsom sønnen hadde kjøpt og ha pengenetilbake. De fortalte oss at gutten ikke fikklov til å ha slike dataspill. Vi mente i ut-gangspunktet at gutten hadde vært såpassgammel og at dette var et helt ordinærtspill uten scener som kunne ha noen formfor negativ innvirkning på ham som per-son. Dessuten er det helt vanlig at gutterog jenter på hans alder kjøper slike data-spill alene. Vi mente derfor at dette klart låinnenfor guttens egen handleevne. Likevelønsket vi ikke å lage noe oppstyr siden for-eldrene ikke ga seg. Vi tok derfor dataspil-let i retur og gav tilbake pengene. Kunne vii prinsippet nektet dette?

Butikksjef

Svar: Dette forholdet er regulert i verge-målsloven § 33. Det går der frem at enmindreårig rår selv over midler somhan har tjent ved egen virksomhet etterat han har fylt 15 år, eller som vergen el-ler noen annen har stilt til hans egen rå-dighet. Dersom prisen for dataspilletvar av en slik størrelse som barn nor-malt råder over i dag og pengene forspillet var stilt til hans rådighet, villekjøpet anses å ligge innenfor en umyn-diges handleevne.

AvbestillingsgebyrUnder salget sist høst solgte vi en sofa.Da kunden skulle flytte, avtalte vi å ventemed leveringen til han var etablert i sinnye leilighet. I kjøpekontrakten, somkunden skrev under på, har vi tatt forbe-hold om at kjøpet bare kan annulleres et-ter samtykke fra oss og mot et avbestil-lingsgebyr på 10 prosent av kjøpesum-men.

Da vi etter en tid tok kontakt medkunden, fikk vi beskjed om at han ikkeville ha sofaen likevel. Vi meddelte da atvi ville belaste ham for gebyr, som nevnt,og oppfattet det slik at dette ble aksep-tert. Vårt tap utgjør betydelig mer enngebyret idet vi nå vanskelig får solgt so-faen, noe vi ikke ville hatt problemermed under salget. Kunden hevder nå atdet etter kjøpsloven ikke er adgang til åkreve avbestillingsgebyr i forbrukerkjøp.

Møbelhandler

Svar: Det er etter kjøpsloven ikke noe tilhinder for å avtale avbestillingsgebyr,heller ikke i forbrukerkjøp. Vi kan ikke senoen grunn til at kjøperen ikke skullevære bundet til å betale gebyret i dettetilfellet. Vi nevner ellers at det i forslag tilny forbrukerkjøpslov som er under utar-beidelse, er foreslått uttrykkelige reglerom adgang til å avtale avbestillingsgebyri forbrukerkjøp som annulleres før leve-ring.

Har du spørsmål om arbeidsrett?Send ditt spørsmål til: Ukeavisen Ledelse ogNæringsliv, Postboks 1180 Sentrum, 0107 OsloE-post: [email protected]

B A R E S P Ø R O M N Æ R I N G S J U S To r i l d M . B r e n d eD i r e k t ø r i n æ r i n g s j u r i d i s k s e k s j o n ,

H a n d e l s - o g S e r v i c e n æ r i n g e n s H o v e d o r g a n i s a s j o n ( H S H )

E N T R E P R E N Ø R S K A P

Det ble registrert 2.600færre nye bedrifter i Norge i2001 sammenlignet med2000, en nedgang på nestenti prosent. Nedgangen varstørst i Oslo og Akershus.


[email protected]

Nedgangen i Oslo var på godtover ett tusen, og i Akershus på600. Noen fylker kan skilte medoppgang i gründervisomheten,men her var tallene svært be-skjedne. Økningen varierer fra42 i Nordland til beskjedne tre i

Hedmark og i Sogn og Fjordane.Det ble totalt registrert 23 817

nye foretak i 2001 mot 26 431 i2000. 14 687 foretak ble slettet ifjor mot 11 972 i 2000. Det be-tyr at det ved årsskiftet totalt varregistrert 303 243 foretak i Fore-taksregisteret, en nettoøkningpå 9 103.

– Nedgangen er ikke drama-tisk, vi er heller nede på et nor-malt nivå. Antallet registrering-er i 2000 var det høyeste noengang, sier underdirektør JosteinDyrkorn ved Foretaksregisteret

– Selv om antallet nyregistrer-te foretak har gått ned, har akti-viteten ved registeret vært størreenn noen gang. Hele 220 000meldinger har er blitt behandlet.Det betyr at de næringsdrivendehar fått en bevisst holdning til å

sende inn endringer, slik at Fore-taksregisteret er oppdatert til en-hver tid, sier Dyrkorn.

Fortsatt er det i Oslo vi finnerflest gründere, selv om tilbake-gangen her er på nesten 19 pro-sent. Det ble registrert ni nyebedrifter per ett tusen innbyg-gere i hovedstaden i 2001 mot11 i 2000. Det sentrale østlands-området er imidlertid i ferdmed å miste noe av dominan-sen. Akershus er ikke lengernummer to på fylkesoversikten,med en tilbakegang fra 6,4 til4,9 registreringer per tuseninnbyggere. Akershus er forbi-gått av Vest-Agder, og ikkeminst Finnmark, det fylket somi forhold til folketallet har hattmest fremgang. Også Vestfoldog Østfold har, til tross for

tilbakegang, nå forholdsvis flerenyregistreringer enn Akershus.

Færrest nye bedrifter per inn-bygger har vi fortsatt i Hed-

mark, til tross for at fylket var ettav syv som kunne notere en øk-ning målt i absolutte tall.

Nye bedrifter i 2000 og 20012001 2000

Antall Per 1000 Antall Per 1000 innbyggere innbyggere

Østfold 1.293 5,1 1 309 5,3Akershus 2.336 4,9 2 972 6,4Oslo 4.586 9,0 5 633 11,1Hedmark 770 4,1 767 4,1Oppland 884 4,8 854 4,7Buskerud 1.119 4,7 1 345 5,7Vestfold 1.094 5,1 1 271 6,0Telemark 703 4,2 827 5,0Aust-Agder 464 4,5 499 4,9Vest-Agder 881 5,6 846 5,4Rogaland 1.801 4,8 1 852 5,0Hordaland 1.950 4,4 2 148 4,9Sogn og Fjordane 459 4,3 456 4,3Møre og Romsdal 1.067 4,4 1 183 4,9Sør-Trøndelag 1.234 4,6 1 258 4,8Nord-Trøndelag 568 4,5 536 4,2Nordland 1.128 4,7 1 085 4,5Troms 697 4,6 712 4,7Finnmark 395 5,3 371 5,0Hele Norge 23.817 5,7 26 431 5,9Norge uten Oslo 19.231 4,8 20.798 5,2

Nedgang i antall nye bedrifter i 2001

Det tilsvarende nyforetaksbaro-meteret i Sverige viser en ned-gang på hele 16 prosent, fra58.000 nyregistreringer i 2000til 49.000 i 2001.

– Nedgangen er katastrofal,sier Harry Goldman til avisenDagens Industri. Goldman er

administrerende direktør i stif-telsen Jobs and Society, som stårbak de svenske tallene. Han leg-ger til at foretakslysten i Sverige«har falt ned i en åpen heis-sjakt».

Nedgangen er større ennunder den store lavkonjunktu-

ren i Sverige tidlig på 1990-tal-let. Nedgangen i gründervirk-somheten i Sverige er jevnerefordelt over hele landet enn dener i Norge, og det er en nedgangi alle landets 21 fylker.

Enda større nedgang i Sverige



Meieriene kjemper om et mar-ked som med dagens rammevil-kår har lite potensiale til å skapede store overskuddene. Derimotklarer de minste aktørene å lageseg et nisjemarked. Etter at bon-deeide Tine Norske Meieriermistet monopolet sommeren1997, prøvde noen å ta oppkampen med giganten.

Synnøve Finden valgte å byg-ge seg opp for alvor og gikk påbørs med sine oster. Lokale sel-skaper utviklet seg til de vi i dagkjenner som Q-meieriene. MedKavli-konsernet som hovedeierhar de kapret forsiktige 1,5 pro-sent av drikkemelk-markedet.Lønnsomheten er ikke den bes-te. Nationen har hentet ut regn-skapstall som viser at Q-meieri-ene selger bra og har økendeinntekter, men ryker på under-skudd i mangemillionerkroner-klassen. Heller ikke SynnøveFinden klarer annet enn rødetall, til tross for stigende salgs-

kurve. Tine skal ha null i bunn-linjen og jobber ikke for storeoverskudd. Derimot skal kon-sernet sørge for å gi sine eiereså høye melkepriser som mulig.Imdlertid har literprisen til mel-kebonden sunket de siste årene,og Tine sliter med stadig høyerekostnader. Etterspørselen ettermelk blant forbrukerne er fal-lende, og det gjør ikke situasjo-nen lettere for dem som skalleve av godt salg.

De som imidlertid greier segbrukbart, er flere av de de min-ste produsentene, som miniys-teri på eget gårdsbruk medegne råvarer. Her opplever en-kelte så stor etterspørsel fra bu-tikker, lokale kunder og turis-ter at de ikke klarer å dekke be-hovet.

Her er det fristende å se det-te i kontrast til landbruksmi-nister Lars Sponheims krav omat de middels store melkepro-dusentene må bort av hensyntil en rasjonell og lønnsom for-valtning av melkemarkedet. Le-serbrevene fra opprørte melke-bønder hagler fremdeles overham. I parentes kan nevnes atSponheim også er i hardt værsom leder av Venstre. Men her

er det lederstilen og ikke hanspåståtte distriktsfiendtlighetsom angripes.

På den annen side kanmangelen på lønnsomhet skyl-des nettopp de mange småbru-

kene. Det gir meieriene høyerekostnader i form av transportmellom mange små, fremforfærre og større produsenter.Fremover vil vi se hvor avskal-lingen kommer: Hos melke-

bøndene fordi regjeringenbremser driftsvilkårene - herstår vedlikeholdsmidler gjen-nom SND i fare – eller hosmeieriene fordi kostnadeneblir for tunge å bære.

Bøndene får stadig dårligere betalt for sine leveranser, og meieriene sliter med røde tall i regnskapene.(Foto: Stein J. Bjørge/Scanpix)

Tøff kamp om meieriprodukter

Situasjonen ble oppfattet somnoe pussig i denne ukens om-gang av Aker RGI-saken iskjønnsretten. Tidligere leder avBedriftsforsamlingen i Aker,Borger A. Lenth, hadde byttetside fra ansatt til en av de Røkkesaksøker. Da Røkke tok til medsine oppkjøp i Aker for snartseks år siden, ble han ønsketvelkommen av Lenth. Nå akterikke Lenth å sitte på sidelinjenog se på at halvparten av de reel-le verdiene havnet i milliardæ-rens lommer.

For to år siden tvangsinnløsteKjell Inge Røkke småaksjonæ-rene i Aker RGI for 105 kronerpr. aksje. Den prisen ville 1592

av dem ikke akseptere, og Røk-ke har svart med å saksøke dem.Ikke så rart, for selv om han måut med solide summer i hono-rarer til juridisk assisanse, erdet snakk om å spare et parhundre millioner kroner.

Kjernen i saken er at småak-sjoærene krever betaling forsine aksjer tilsvarende deunderliggende verdiene i sel-skapet. Da kan innløsningskur-sen havne på opp mot 200 kro-ner. Røkke på sin side menerdet korrekte er å betale børskursfor aksjene, drøyt halvparten.

Forhandlingene i skjønnsret-ten har fått mye oppmerksom-het, ikke minst fordi minoritets-alsjonærenes prosessfullmektigBirger Nilsen er kreftsyk og fø-rer saken sittende i rullestol.

Lenth tonet tidlig flagg i kon-flikten. I leserinnlegg har hanbetegnet Røkkes tilbud som «etslag i ansiktet på dem som har

hatt tillit til at hovedaksjonærenville makte å synliggjøre verdi-ene i Aker RGI for aksjemarke-det». Siden han ikke ville aksep-tere noen av budene fra Røkke,som etter hvert krøp opp til 120kroner, havnet den tidligere le-deren av bedriftsforsamlingenblant de som var saksøkt av eie-ren. Anklagene har haglet i beg-ge retninger. Blant annet harRøkke blitt mistenkt for å snak-ke ned kursen før innløsningen.Etter planen skal saken avslut-tes mandag, men en avgjørelseventes ikke før oppunder påske.

Åtte av ti internettbrukere i Norge benytternettbank i dag. Det plasserer nordmennhelt i europatoppen i bruk av nettbank. Nåvil folk også ha økonomisk rådgivning påinternett.

– Innen 2005 vil mer enn halvparten avalle internettbrukere i Europa benytte nett-bank, spår Charlotte Hamilton, analytiker ibritiske Forrester Research. Dette harnordmenn overgått forlengst. Hele 82 pro-sent av alle norske husstander med tilgangtil internett bruker i dag nettbank, ifølgetall fra Norsk Gallup.

Næringen for informasjons- og kommu-nikasjonsteknologi (IKT) hadde 45 pro-sent flere konkurser i 2001 enn i 2000.Det var 187 konkurser i denne næringen i2001. Totalt for alle næringene var det 3562 konkurser, en marginal nedgang på0,4 prosent i forhold til 2000, melderSSB.

Siden 1994 har antall konkurser i Nor-ge holdt seg stabilt omkring 3 500.

Flere konkurser i IKT-næringen

Pengeråd på nettet Bedrifter som forsårsaker miljøøde-leggelser skal ha et ubegrenset erstat-ningsansvar, lyder forslaget til et nyttEU-direktiv. Flere næringslivsorgani-sasjoner reagerer sterkt på forslaget.Også NHO, siden direktivet kan fårettskraft i Norge gjennom EØS-avta-len. De europeiske arbeidsgivernesorganisasjon Unice mener dette vilskade Europas muligheter til å bringesin konkurransekraft opp på nivå medUSA, skriver Aftenposten.

Direktivet åpner videre for at en-hver som fører seg berørt av ødeleg-gelser eller utslipp kan reise sak motmiljøsynderen. I Norge må en saksø-ker ha rettslig interesse for å kunne gåtil søksmål. Miljøorganisasjonenemener på sin side at EU-direktivetikke går langt nok. Begrensingene deikke er begeistret for er at direktivetikke skal ha tilbakevirkende kraft og atbedrifter ikke kan stilles til ansvar forskader på miljøet som blir oppdagetpå et senere tidspunkt.

Kostbart miljøforslag

Mangeårig leder av Akers bedrifts-forsamling, Borger A. Lenth, havnetdenne uken på den andre siden avbordet, som saksøkt småaksjonærog i konflikt med Kjell Inge Røkke.(Foto: Ida von Hanno Bast /Scanpix)

I N V E S T E R I N GKOMMENTERT AV

ESPEN ZACHARIASSEN

[email protected]

R A M M E B E T I N G E L S E RKOMMENTERT AV

ESPEN ZACHARIASSEN

[email protected]

Mot avklaring om Aker-aksjene

LE

DE

LSE

PERSONAL

&


Ikke morsomIkke er jeg morsom. Ikke

har jeg konkurransein-stinkt. Og jeg hater jo sel-

skapsleker.POLITIDIREKTØR INGELIN KIL-

LENGREEN TIL DAGBLADET

Gutt fraMolde

Når jeg går inn i president-palassene, sier jeg til meg

selv at jeg bare er en enkelgutt fra Molde.

KJELL MAGNE BONDEVIK PÅBESØK I SØR-KOREA TIL

DAGBLADET

Aldri hykleri– Jeg oppfattes nok som

kompromissløs. Jeg kjem-per litt hardere og litt leng-er enn andre. Jeg har aldri

drevet med hykleri om atvi som politikere ikke er

opptatt av makt. Makt i po-litikken handler også omposisjoner. Kjemper manfor noe man tror på, må

man ha posisjoner til å fådet gjennomført.

TROND GISKE TIL DAGENSNÆRINGSLIV

Trond Moi, (32), kokk og daglig leder for restaurantene Bølgen & Moi. Gift med Lene, ingen barn. Oppvokst:

I Kvinesdal Bor: På Bislett i Oslo. Utdannelse: Ett år på kokkeskole. Karriéreglimt: Mangeårig deltaker på

det norske kokkelandslaget, norsk mester for kokker i 1995, 1996 og 1997, kjent fra et stort antall tv-programmer

om mat og matkultur, og forfattera av fire koke- og matkulturbøker, bakgrunn fra Restaurant Holberg i Oslo og

lange opphold på topprestauranter i Frankrike, kjøkkensjef på Gastronomisk Institutt i Stavanger. Mest krea-

tiv: Når alt står på hodet. Slapper av: På reiser sammen med kona. Engasjerer mest akkurat nå: –

Æresdrapssaken fra Sverige. Folk er blitt hjernevasket, om ikke av religion, så av et system, på en slik måte at en

kan sette tre skudd i datteren sin, og selv etter å ha tenkt seg om, hevde at det er rett.

(Foto: Anita Myklemyr)



eg har hatt alle typer sjefer. Fra gesta-pistene til de inkluderende og karis-

matiske, sier Trond Moi.Men han har lært av dem. På godt og

vondt. På godt har han blant annet lærtav kokk Harald Osa. Han er en som ikkekjører over noen. En som spør om råd ogidéer, og lar folk få prøve seg.

– På vondt har jeg lært mest av fran-ske ledere. De var et skoleeksempel påhvordan man ikke skal være som leder.De kjeftet og smelte, og det var om å gjø-re å skrike høyest mulig. Det ble slik atkjøkkensjefen skrek til nestsjefen somskrek til avdelingssjefen som igjen skrektil kokken som skrek til lærlingen somsparket hunden til kokken.

Trond Moi smiler over restaurantbor-det. Det skal mer enn skrikende fransk-menn til for å bringe kvindølen ut av fat-ning. Han forsøke bare å gjøre en godjobb på kjøkkenet.

UNGDOMMENS RULLEKAKEOg det må han ha klart. 15-åringen somble så forelsket i en rullekake på skole-kjøkkenet at han byttet valgfag for å fålage mat, har vært trofast mot ung-domsforelskelsen. Nå, tre norgesmes-terskap, flere kokkelandslag og flerfol-dige måltider senere, er det fem restau-ranter som bærer etternavnet Moi. Somi «Bølgen & Moi».

Trond Moi og Toralf Bølgen mettermunner og mager i Stavanger, på HenieOnstad Kunstsenter på Høvikodden, iOslo, i Kristiansand og i Kvinesdal. Snartåpner herrene en ny restaurant i Trond-heim. Samt et ostehus i Oslo. Til sam-men har de 170 ansatte. En ansatt fortel-ler smilende at sjef Moi kan balansekun-sten. Han er humoristisk, men nyter re-spekt.

KREATIV TOMATSALATSørlendingen snakker med lav stemme.Han fingrer med mobiltelefonen og bly-anten som ligger på bordet. Legger tyng-de bak ordene sine.

– Kjefting er ikke god ledelse, men detskal være kustus. Og det skal bokstaveligtalt være høy temperatur på et kjøkken.Det går kjapt, og det er lett å måle feil.Du ser resultater fra bestilling til bestil-ling, og jeg kan irettesette, særlig hvisnoen gjentar feil, men jeg kjefter ikke.Min måte å lede på er delegerende. Jeglar folk få og ta ansvar. Det viktigste er atde har full attention på hver bestilling.

Sjefen er tydeligvis fornøyd med sineansatte. Fra Internettsidene til Bølgen &Moi noteres følgende utsagn: «Sjelen iBølgen & Moi skapes av våre medarbei-dere, kokker og servitører som bryr segom jobben sin. Som legger sjela i det degjør. Og de gjør det! Kreativ galskap! Yrglede! Intens jobbing!»

– Hva legger du i kreativ galskap?– At man tør å være seg selv, at man

utfordrer gjestene og seg selv ved å lagenoe med liv og sjel i. En tomatsalat treng-er ikke bare være tomater, salt, pepper og

olje. Du kan legge den opp litt morsomt,tilføre noen flere ingredienser. Slik at detblir noe ved den. En opplevelse.

KAKENES DRONNINGEn ting er å ville ha kreativ galskap, menhvordan få det? Trond Moi forteller athan oppfordrer folk til å være kreative, oghvis ti prosent er det, er han fornøyd.

– Som leder skal jeg legge listen såhøyt at de har noe å strekke seg etter. El-lers blir det bare den jevne tomatsalaten.

Og han går foran som et kreativt ek-sempel. Som tv-kokk i TV2. Eller somkokken av kokebøker som inneholder altman ikke forventer av en kokebok. Moier kokken som reiste til Midt-Østen sam-men med fotografKnut Bry og forfat-ter Håvard Rem.Resultatet ble entykk bok med rei-seskildringer, opp-skrifter, bibelversog bilder. Det erheller utradisjoneltat Trond Moi skri-ver: «Jeg tror på Je-sus Kristus, nystek-te honningkaker ogvann som er blitt tilvin». Mer står detikke på den siden.De neste to sideneer et intenst bildeav honningkaker.Varmt og brunt. De neste to sidene ermer honningkake. Nå i et vers fra Salo-mos Høysang. Få ord, men skrevet medenorme bokstaver over to sider. Etter-fulgt av et nytt helsides bilde av honning-kake. Først da kommer oppskriften. Ihvit skrift på svart bunn. Honningkake –kakenes dronning.

KOKKEN LESER BJØRNEBOEHan er en av disse som går på tvers. Mater ikke mat. Mat er kunst. Og opple-velser. I en konkurranse laget han engang tre retter med grønne elementer i.Det ga minuspoeng, for reglene sier atslikt skal man ikke gjøre. Moi gjorde detlikevel. For å vise at det går an.

– Jeg mener det er fullstendig feil atman ikke skal gjenta en farge. Sammen-ligner du med kunst, så brukes gjenta-gelse som en forsterkning av budskapet.Farger binder sammen, og det smaker joikke likt av alt som har lik farge! I minrestaurant kan man gjøre som man vil,så lenge kundene liker det. Det er viktigå leke.

Jobben hans er blitt til et liv. Et kunst-nerliv.

– Jeg elsker det jeg holder på med, for-klarer han.

Han har orientert seg bort fra det tra-disjonelle kokkemiljøet. Han er opptattav andre ting. Av bilder. Av ord. I restau-ranten på Briskeby henger det energiske,fargerike malerier. Og kokken leser Bjør-neboe.

Fordi han var forut for sin tid. Fordihan var en samfunnskritiker som satteting på spissen. Og dessuten skrev handikt om mat.

– Kunst er blitt en del av livet mitt. Detgjør noe med deg. Jeg blir inspirert avkunst, både som kokk og som leder. Al-ler best liker jeg kunst som gjør at du måtenke igjennom ting.

JOBBET GRATIS– Jobber du mye?– Jeg jobber ekstremt mye, og de ansattejobber også mye. På tidspunkter når an-dre har fri.

Han forteller at det blir 12 til 14 timerper dag. I perioder mer. Aldri mindre.

Men han har all-tid jobbet mye.Fordi han har hattlyst til det. Som19-åring jobbethan ett helt år gra-tis. Før han startetfor seg selv jobbethan 300 timer imåneden. Hvorav150 av dem var be-talt.

– Motivasjo-nen og beløn-ningen er å seekte glede hosgjesten din etterat du har gjen-nomført noe du

tror på. Noen tror at belønning kan må-les i penger. Det blir ganske lett oppda-get.

Man kan lure på hva han har ofret påveien. Selv sier at han ikke føler at hanhar ofret noe. Han har et rikt liv. Mankan også lure på hvor kona Line har sinplass i all denne entusiasmen. Kokkensmiler. Han forteller at han har en ung,tålmodig kone.

– Hun er 26 år og vi har vært gift iseks år. Hun er designer, og det er hunsom har designet interiøret i restauran-ten her. Vi to jobber mye sammen, oghun har også en intens interesse for dethun holder på med. Vi er to sjeler medfelles interesser.

GOURMETENES JANTE– Du har åpnet restaurant i hjembygdaKvinesdal og har hele tiden gått dine egneveier. Har du støtt på Janteloven?

– Jeg har absolutt møtt Janteloven, vibor jo i Norge. Og aller mest har jeg møttden i bransjen, ofte i form av misunnelseog baksnakking.

Det kan være tøft å bli rammet av Jan-teloven, men Trond Moi hevder at hanklarer å heve seg over det. Han vet hvahan vil og lar seg ikke knekke.

– Jeg vokste opp i Kvinesdal, i miljøetrundt Sarons Dal og Aril Edvardsen.Opp gjennom årene har jeg sett ham bliutsatt for enormt mye baksnakking ogkritikk. Men jeg så på nært hold hvordanhan taklet det. Han hevet seg over Jante-

loven. Det dummeste du gjør når noenslenger dritt, er å slenge dritt tilbake.

MÅTTE GÅ FRA LANDSLAGETKritikk kan handle om at han har orien-tert seg mer mot kunstnere enn mot sinegen bransje. Eller om at han dekkerbord og legger opp mat på nye måter.

– Jeg mener du skal leke med mat.Det skaper reaksjoner og bråk. I tillegghar jeg vært en av de fremste kritikerneav de billige dagligvarekjedene. Det harskapt problemer. Landslag har sponso-rer, og når man kritiserer en leverandør,blir det trøbbel. Det var en medvirkendeårsak til at jeg måtte gå fra kokkelandsla-get i 1997. Det er ikke så farlig for meg,men det blir for dumt at sponsorene skalha slik makt.

– Hva betyr det for deg å vinne konkur-ranser?

– Nå betyr det ingenting. Og det er lettå si når man har vunnet. Seirene har be-tydd ekstremt mye for å få oppmerksom-het og tillit, men det er noe selvmotsi-gende i å prøve å bli best. Det å si at jeg erbest. Jeg liker det ikke. Det er noe kval-mende over det. Det var gøy å vinne,men det tiltaler meg ikke lenger. Det erikke slike seire som er målet.

DEN AMERIKANSKE DRØMMENSom så mange andre fra Kvinesdal, harTrond Moi en amerikansk drøm. Kvines-dal er en av de bygdene i Norge som had-de størst utvandring til Amerika, og Moihar familie og røtter i USA. Hans forel-dre traff hverandre i New York, og giftetseg også der. Kokken har sin egen ameri-kanske drøm: En restaurant i New York.Han skulle åpnet i denne høsten ellervinteren, men stanset planene etter ter-rorhandlingene den 11. september.

– Har du skrinlagt planene? – Nei, New York betyr noe spesielt for

meg. Jeg er forelsket i den byen. I maten,kunsten og det yrende livet. Byen er fullav gallerier og kreativitet.

MELLOMMENNESKELIG MATTrond Moi har opplevd mye dårlig le-delse på restauranter. Derfor har da ogsåen uttalt ambisjon om at Bølgen & Moiskal være like flinke i ledelse som de ertil å lage mat.

– Det viktigste hos Bølgen & Moi erikke råvarene eller utseendet. Det er demellommenneskelige faktorene. Gjes-tene skal trives og få opplevelser. Og deansatte skal trives. Vi har også masse pro-blemer, men jeg forsøker å ta tak i demistedenfor å skyve dem under teppet. Jegmener vi får igjen for å lede på en godmåte, blant annet gjennom mindregjennomtrekk. Det tror jeg igjen kanmerkes på maten. Alle kokker kan ha dår-lige dager, men generelt lager vi god mat.

For kraft gir god saus. Og kokkensdrivkraft er å servere deg en opplevelse.

AV ANITA [email protected]

L E D E R S P E I L E T

«Jeg har absolutt møttJanteloven, vi bor jo iNorge. Og aller mest

har jeg møtt den ibransjen.»

TROND MOI

KraftDet var i Frankrike kokken Trond Moi lærte. Om frydefull mat. Og fryktelig ledelse.

J



Det er forholdsvis lenge mellomhver gang en ser hatske innleggmot konsulentbransjen. Detteselvsagt fordi et flertall av nor-ske mellomstore og større be-drifter benytter eksterne rådgi-vere flere ganger i løpet av et år ikortere eller lengre perioder. Ogman gjør det gjerne om igjen et-ter en tid fordi det er kostnads-besparende og fordi man sernytten av eksterne impulser.Det handler om å avdekke debeste talenter og å få disse til åvirke optimalt i organisasjoner.Evnen til å få dette til er det somskiller de beste virksomheter frade nest beste.

TILFELDIGHETENE RÅDERFortsatt er det slik at mange fir-maer tilnærmer seg sin leder-rekruttering, og rekruttering avde som skal bli fremtidens le-dere, på en forholdsvis udisipli-nert måte. Mitt inntrykk fra felt-studier er at bare halvparten avdem vi kommer i kontakt medhar en formell prosedyre for å fådette til på en best mulig måte,og man er ofte for rask i valgetav nye koster utenfra. Jeg vågerpåstanden om at det som utekalles for «the mismatch rate»er på 50%. For ikke lenge sidenviste en stor undersøkelse vårbransje gjennomførte, at gjen-nomsnittskostnader for en an-settelsesflopp – når vi inklude-rer lønn og betingelser, avvi-klingspakker, den nødvendigenyrekruttering, innslusnings-kostnader så vel som mang-lende bidrag eller inntektsgene-rering hos den rekrutterte – er24 ganger personens brutto års-lønn.

STERK RADAR TRENGSDe fleste erfarne bedriftsledereer enige om at den tradisjonelleannonsen har utspilt sin rollenår det gjelder å tiltrekke seg debeste. De ledere som lykkessærdeles godt er vanligvis ikkeaktive jobbsøkere. Skal en nådisse, må en lete systematisk.Det er en tidkrevende prosesssom krever noe helt annet ennen inneantenne. En må ha enstor, langtrekkende og bevegeligradar.

Det en har å tilby er og blirdet essensielle i enhver rekrut-teringsprosess. Det er mangeeksempler på at bedrifter, ogsåher i Norge, som tar sjansen påå bruke fornøyde ansatte i sinmarkedsføring, oppnår enmagneteffekt i tillegg til å selgesine varer og tjenester. Et av demest fremgangsrike flyselska-per i USA, South West Airli-

nes, har gjort dette til en vane,og spiller stort på «The corpo-rate family» – de interne fami-lieverdier i virksomheten. Hu-mor, litt galskap, kreativitet ogentreprenørskap er de viktigstestikkord både i den eksterne ogden internt rettede markedsfø-ring. Men alt man fremmer idette øyemed må være sant.Det nest viktigste signalet enkan sende ut, er at man er villigtil å betale for ekstraordinærttalent. Og det er en gammellærdom, helt tilbake fra tidlig80-tall, at det å ha en direkte el-ler indirekte eierandel gjen-nom aksjer, opsjoner, bonusereller tilleggsgoder direkte knyt-tet til resultatet, virker forlok-kende. Noen har trukket dettelangt og vært oppfinnsomme.En bedrift jeg kjenner til harinnført det jeg vil kalle et «bo-nuslån». Man overtok lånet tilto nyansatte som en virkeligsatset på å beholde. Lånet blegitt direkte i firmaet. For hvertår, dersom lederen klarte å inn-fri forholdsvis krevende målsom var koblet direkte til regn-skapet, ble en del av lånet etter-gitt. Unødvendig å si at dissepersoner ikke ville forhaste segmed å søke nye utfordringerutenfor.

STRATEGISK SØKNINGDe ledende selskaper bevegerseg ned fra en taktisk ExecutiveSearch til det som kan kalles enmer strategisk søk (ContinualSearch eller Pre-Search). Enekstern konsulent har kartlagtsystematisk, sam-men med bedrif-ten, hvilke talent-grupper som erde mest ettersøktefor å hevde seg påtopp i konkurran-sen. Og man hol-der hele tidenajour en liste overtalenter som lettkan aktiveres omog når behovetinntreffer. Dettekrever en samar-beidspartner somhar et oppegå-ende «søkemaski-neri» og som kanfungere bedre som talentspei-dere enn bedriftens egne folk. Iandre land jeg har arbeidet i, erdet også vanlig å la personer i deutadrettede avdelinger alltid hamed seg et spesialoppdrag nårdet gjelder å få øye på de bestesom en kan tenke seg å få over ieget hus. Man begynner å sendedisse litteratur om eget selskap,

ringer dem fra tid til annen, in-viterer dem til åpne møter ogsamlinger og får dem så å si inni sirkelen. Når behovet oppstårfor en medarbeider eller lederav denne type, er sjansen forfangst forholdsvis stor.

Så vidt jeg vet har alle landen eller annen form for range-ring av hvilke selskaper som le-deraspiranter på høyskoler me-ner er mest beundringsverdi-ge. Alle så nær som Norge. Herhos oss vil vi helst ikke peke pånoen idealer, eller noe som ut-merker seg som så positivt atdet er verdt å etterspørre spesi-elt. Det ligger liksom ikke i vårnatur og oppdragelse. Men ute

er det faktisk dis-se lister sombrukes når enskal kartleggekilder for fremti-dig lederrekrut-tering. Og noenenkelte individeri disse selskapermottar gjerne enhyggelig skriftlighenvendelse etterat deres potensia-le er blitt kartlagtav en profesjonisti direkte søk somhar «prekvalifi-sert» personen. Iet slikt brev for-

teller man at man finner perso-nen egnet til en spesiell type le-derstilling, at man ønsker åkommunisere og at en i det øye-blikk en har en ledig stilling vilkomme til å ta kontakt. En formfor frieri som enkelte i kongeri-ket fortsatt vil kvi seg for, mensom allerede er forsøkt hos ossog gitt gode løsninger.

SPESIALISTHJELP LØNNER SEGBåde når det gjelder den viktigetalentspeidingen internt i be-driften – og det er en kjensgjer-ning at mange sitter i for småstillinger for lenge – og den eks-terne søking etter dem som kanforbedre lagoppstillingen, beve-ger det seg i retning av «one-stop shopping». Man hyrer innspesialister som hjelper en medå skille klinten fra hveten i egnerekker og gjøre eksterne leder-søk.

Min erfaring er at de oppleggflere av våre store selskaper harnår det gjelder den årlige vurde-ring av ledere, blir for forsiktigeog for upresise. Noen gangerkan en få inntrykk av at en ikkehelt ønsker å avdekke vedkom-mendes muligheter av frykt for åmiste ham eller henne til nabo-divisjonen. En kan i verste fallende med tildekking isteden foravdekking av spesielle lederbeg-avelser. Dette kan gjøres bedreved å inngå avtaler med ekster-ne rådgivere som både hjelpertil å lete eksternt etter den somkan bety en positiv forskjell, og itillegg assisterer bedriften medanalyser av de spillere en allere-de har på laget. En forutsetningfor et slikt samarbeid er selvføl-gelig klare klausuler om at enikke parallelt gir informasjonertil andre medarbeidere i bedrif-ten om nye muligheter eksternt.Faren for at dette skal skje erimidlertid forsvinnende liten.Da skyter det eksterne konsu-lentfirmaet seg selv ikke bare ifoten, men i tillegg også i andrevitale organer.

Skal en slik strategisk allian-se ha som effekt at en virkeligavdekker og tilfører ekstraordi-

nære ledere og talenter for le-delse, må det ha en viss varig-het. En ekstern rådgiver sommener å ha annammet virk-somhetens kultur, de verdierdenne er bygget på og de forret-ningsmessige mål – men somlikevel ikke har det – kan skapeforviklinger: Den utvalgte grup-pen ledere som sammen skullekonstruere et solid byggverkendte opp med et babelsk tårn –med tilhørende forvirring.

Selv om vi allerede vet det in-derlig godt, er det på nytt inter-essant å kikke på Burson-Mar-steller sin ferske undersøkelseav hvordan ledere og deres om-dømme virker inn på hele be-driftens reputasjon. Kort sagt vi-ser den at nesten halvparten avbedriftens renommé er knyttetdirekte til disse ledere. En øk-ning på 20% siden 1997. Og ipraksis ble over 90% av despurte påvirket i sin investe-ringslyst av toppsjefens rykte.Og hva var definisjonen på engod toppleder? De fire faktorersom har gått igjen stabilt overmange år: (1) Generell troverdighet og atvedkommende krever en høyetisk standard i bedriften. (2) At han eller hun kan kom-munisere en klar visjon. (3) Lederens evne til å holde påen god ledergruppe. (4) Hennes eller hans evne til ågi de ansatte sterk lyst til å an-strenge seg for bedriftens beste.

Steinar A. Hopland er administre-rende direktør i lederrekrutterings-selskapet Heidrick & Struggles

FA G L I G I N N S P I L L S T E I N A R A . H O P L A N D

«De ledere somlykkes særdelesgodt er vanligvis

ikke aktivejobbsøkere. Skal ennå disse, må en lete

systematisk ogbruke en stor,

langtrekkende ogbevegelig radar.»

Hvordan avdekke uvanlige talenter – bedrifters egentlige fortrinn?

Styreformann Tom Vidar Rygh har satt i gang hodejegere for å finne Tormod Hermansens etterfølger i Telenor.(Foto: Tor Richardsen / Scanpix)

Forfatterne gir en bred inn-føring i balansert målstyringbåde fra et teoretisk og prak-tisk perspektiv. Det handlerom strategi og om virksom-hetens evne til å omsette deni handling.Også større casebeskrivelserfra private og offentligevirksomheter som har vun-net erfaring med balansertmålstyring. 400 sider.

Kr. 398,-

Oppdatert og revidert utgaveav en av de mest brukte bø-kene i organisasjonsteori iSkandinavia. Den gir engrundig innføring i de mestsentrale tema og perspek-tiver innen organisasjons-teorien. De mange eksemp-lene stimulerer leseren til åreflektere omkring egneerfaringer i lys av teori.

Kr. 435,-

Dag Ingvar Jacobsen og Jan Thorsvik

Fjernarbeid utfordrer en rekke sentraletrekk ved arbeidslivet. Denne bokenviser den store bredden i problemstil-linger som er knyttet til fjernarbeid idet nye arbeidslivet og samfunnet forøvrig. Den kommer inn på forestil-linger og erfaringer om fleksibilitet ogdet gode liv ved å fokusere på livs-kvalitet og grensedragingen mellomarbeid og fritid. Boken tar opp utfor-dringer for ulike aktører i arbeids-livet til å tenke nytt.

kr 289,-

Norske bedrifter kan bli ledende i verd-en, hvis de gjør de riktige tingene!

Forfatteren gir oppskriften på suksess. Iboka Tidsmonopolet avslører han blantannet hvilke egenskaper lederen må hafor å realisere sine idéer og oppnå even-tyrlige resultater.

Stikkordet er tidsmonopol som innebæ-rer en helt annen forretningslogikk ennden som tradisjonelt beskrives i ledel-seslitteraturen. Tidsmonopolet viserforskjellige strategier for å skape og be-holde et markedsforsprang.

Kr 325,-

Tidsmonopolet Tilvekst og lønnsomhet gjennom innovasjon

Thomas Ahrens

BOKG U I D E N

Jeg bestiller følgende bøker:

___ stk. Arbeid på nye måter á kr 289,-

___ stk. Hvordan organisasjoner fungerer á kr 435,-

___ stk. Balansert målstyring á kr 398,-

___ stk. Den komplette håndboken om jobbsøking á kr 245,-

___ stk. God forretningsskikk næringsdrivande imellom á kr 768,-

___ stk. Jobbsamtaler á kr 195,-

___ stk. Årsregnskapet i teori og praksis 2001 á kr 598,-

___ stk. Tidsmonopolet á kr 325,-

Norli BokhandelUniversitetsgt. 20/240162 Oslo

Porto

Navn:

Adresse:

Postnr/sted:

Telefon:Portoutgifter kommer i tillegg

Send oss kupongen pr. post,eller på faks 22 42 26 51.Du kan også bestille på telefon 22 00 43 00, ellere-mail: [email protected]

Arbeid på nye måter– perspektiver på fjernarbeid

Denne håndboken går grun-dig inn på alle faser i jobb-søkeprosessen. Den gir deget verktøy til selvanalyse ogtil å forberede intervjuet påen effektiv måte. I tilleggavslører den også noen avde viktigste verktøyenerek-ruttereren bruker for åvurdere og rangere søkere.

Kr 245,-

Den komplette håndboken omjobbsøking

Harry B. Berntsen

En uunnværlig praktisk veileder forutarbeidelse, vurdering eller kontrollav årsregnskapet 2001. Nå med utvi-det del om bl.a. skatte- og regnskaps-planlegging og eget kapittel om pro-forma- og sammenligningstall. Full-stendig ajour mht. gjeldende lov-givning mv.

Boken kommer i uke 1 i 2002, ogfåes også i elektronisk utgave(CD-ROM eller internett).

Kr 598,-

Jens-Erik Huneide, Kirsten Pedersen, Hans RobertSchwencke og Tom Sørensen

Med jevne mellomrom er det be-hov for å systematisere kommu-nikasjonen mellom lederen ogmedarbeiderne og sikre at alleviktige spørsmål blir diskutert.Wollebæk skriver enkelt og rettpå sak om planlagte samtaler.Boken gir en innføring i emnet,og fungerer samtidig som enhuskeliste for jobbsamtalen.

Kr 195,-

JobbsamtalerKnut Wollebæk

John W. Bakke, Eystein Fossum, Johannes Nævdal,Hildegunn Vollset og Birgitt Yttri (red.)

Hvordan organisasjoner fungerer(2. utgave)

Årsregnskapet i teori og praksis 2001

Boka er ein analyse av den norskerettslege standarden for god forret-ningsskikk med tyngdepunkt i mar-kedsføringslova §1. Boka fokuserersærleg på relasjon næringsdrivandeimellom og på problemstillingarsom dreiar seg om illojal konkur-ranse. Boka er nyttig for alle somarbeider med rettslege spørsmålom god forretningsskikk. 664 s.innb.

Kr. 768,-

God forretningsskikk næringsdrivande imellom

Tore Lunde

Balansert målstyringKjell Gunnar Hoff og Per Aksel Holving

På et halvt år har tre sjefer iSparebank 1 Gruppen sagttakk for seg. I juni i fjor sluttettoppsjefen Tor Lægreid, somerstattes av Vital-sjef GunnWærnsted i neste måned. Ifjor høst sluttet finansdirektørTore Olaf Rimmerid. Hansstilling overtas av tidligereSOL-sjef Kirsten Idebøen.Samtidig med Rimmeried fant

leder av Sparebank 1 Livsfor-sikring, Bjørn Berg det forgodt å finne på noe annet.Skadesjef Erik Gjellestad fikknok for noen uker siden, skri-ver Finansavisen.

– Jeg ser dette som etsammenfall av omstendighe-ter og enkeltavgjørelser, kom-menterer avtroppende styre-formann Terje Vareberg.

Lederne rømmer Sparebank 1Vi mennesker fungerer veldigforskjellig når vi lærer oss tingog tilegner oss nye kunnskaper.Det finnes flere måter å lærepå, og de fleste har sitt eget fa-vorittmetode, selv om denneofte er ubevisst. Ved å benytteulike tekniker for læring får duen bedre forståelse, dels forhvordan du selv lærer, dels forandres måter å lære på.

En grunninndeling i læring

skjer i dimensjonene bilder, lydog følelser/handling og handlerom hvordan vi ønsker å få infor-masjon. Mange foretrekker ofteén dimensjon framfor de andre.

Visuell dimensjon: Læringgjennom å se bilder, diagram-mer, modeller og annet bilde-baserte fakta.

Auditiv dimensjon: Læringgjennom å lytte, prate, og«tenke høyt». Til og med å

lese inngår i denne dimensjo-nen.

Kinestetisk dimensjon: Kines-tetisk læring består dels av intui-tiv og følelsesmessig læring, nårman tenker og føler seg frem, ognår man prøver seg og lærer nyeting gjennom å gjøre dem selv.

(Kilde: Insight lab)

MRG

Bruk ulike teknikker for læring



AV ANITA MYKLEMYR

[email protected]

Forskere har de siste ti årenesagt at de flate og teambaserteorganisasjonsformene villeåpne for at kvinner fikk sammemuligheter som menn. Rekla-mebransjen har disse flate orga-nisasjonene, og forsker Kari Ny-heim Solbrække fra Senter forkvinne- og kjønnsforskning vedUniversitetet i Oslo har like fulltfunnet en kjønnsdelt bransje.

SKJEVFORDELING– Det viktigste funnet i mineundersøkelser er at reklame-bransjen er mer kjønnssegre-gert enn det var grunn til å antapå forhånd. Tre fjerdedeler avalle konsulentene er menn,mens samtlige prosjektledere erkvinner, sier Solbrække, sommener at mye av forklaringenpå kjønnsdelingen ligger i må-ten bedriftene fordeler og defi-nerer arbeidsoppgaver og rollerpå.

Forskeren har undersøkt ar-beidsfordeling i fem av Norgesti største reklamebyråer, hunhar dybdestudert ett byrå oghun har intervjuet medarbei-dere, ledere og studenter i bran-sjen.

KJØNNET KULTURHvorfor er det så store kjønns-forskjeller i næringslivet i «like-stillingslandet» Norge? Sol-brække er overbevist om at alleønsker likestilling. Kvinner harnå langt på vei like mye formellkompetanse som menn, og for-skeren mener at menn ikke dis-kriminerer kvinner bevisst.Hun mener imidlertid å se at vipåvirkes av historiske, språkligeog kulturelle hindre. Dette på-virker igjen jobbprosessene ogarbeidsfordelingen i bedriftene.

– Vi har forestillinger om hvahenholdsvis kvinner og menn

er flinke til. Når arbeidsoppga-ver deretter langt på vei er defi-nert inn i disse forestillingene,får man et grunnlag for etkjønnsdelt arbeidsliv.

SELGENDE KONSULENTSolbrække har dybdeintervjuet25 personer i reklamebransjen.Det er mye uformell kompetan-se i bransjen, og forskeren harsom et ledd i studien bedt folkom å definere prosjektledernesog reklamekonsulentenes rolle.

– Prosjektlederen ble gjernebeskrevet som konsulentenshøyre hånd. Det er imidlertidingen ren støttefunksjon, oghun har et stort koordinerings-og forvaltningsansvar. Hun harhånd om den løpende økonomi-en, hun koordinerer menneskerog tidsressurser og har kontaktmed underleverandører. Dethun driver med er imidlertidofte interne anliggender, forkla-rer Solbrække

Konsulenten gjør egentligmye av det samme, men mensprosjektlederen har ansvar forden «lille» økonomien, jobberkonsulenten for den «store»økonomien. Han beskrives somden som har ansvar for budsjet-tene, den som skaffer kunderog den som er det viktige binde-leddet mellom markedet og detkreative teamet.

HARDBARKET ØKONOMSolbrække sier at i vår kulturhar det å sitte med ansvar for en«stor» økonomi historisk værtassosiert med det maskuline.

– Det er noen symbolskegrenser når det gjelder kvinnerog penger som det ser ut til åvære vanskelig å krysse. Måtenman definerer fagfelt på gjør detenda vanskeligere å krysse gren-sene. Vi definerer ofte økono-men som en person med «har-de» egenskaper, og tenker imindre grad på at økonomen

ofte jobber like mye gjennomandre mennesker somgjennom tall. Han eller hun måha tillit, bygge sosiale nettverkog ha troverdighet. Jeg tror athvis vi slutter å definere kompe-tanse og roller så snevert somstudien indikerer, så vil vi samti-dig åpne for en bedre balansemellom kvinner og menn i ar-beidslivet. I dag får en bestemttype mennesker bestemte opp-gaver mye fordi vi har en tradi-sjonell forestilling av hvordankvinner og menn er.

PLIKTOPPFYLLENDE DAMEForskeren illustrerer resonne-mentet med følgende historiefortalt av en leder i reklame-bransjen:

«Jeg skal ansette en prosjekt-leder og har fått mange gode sø-kere. En er faktisk en gutt. Val-get står mellom ham og en vel-dig flink jente. Gutten er sikkertflink nok, men vil antagelig barebruke denne jobben som etspringbrett for å komme viderei systemet. Dessuten vil jeg kan-skje få store problemer med å

be han om å gjøre ting som enprosjektleder ellers gjør. Anset-ter jeg derimot ei jente, er sann-synligheten for at hun blir i job-ben en stund, ganske stor. Deter bra for kontinuiteten her. Påen annen side kan det være athun er pliktoppfyllende til detkjedsommelige.»

Solbrække registrerer at herer kompetanse som kontinuitetog fornyelse blitt hyllet inn enlogikk som får klare kjønnsmes-sige konsekvenser.

KJØNNSLØS KOMPETANSEKari Nyheim Solbrækkes dok-torgrad om kjønn, kompetanseog fordeling av makt i reklame-bransjen inngår også som et bi-drag til Maktutredningen. Noeav budskapet hennes er at nårarbeidslivet nå er i så sterk for-andring, så er det også på tide åtenke nytt om likestilling.

– Etablerte forestillinger omhvordan menn og kvinner er,har for eksempel fått lov til å do-minere temaet kjønn og ledelsealt for lenge. Så lenge kvinnerselv og samfunnet rundt betrak-

ter kvinner som en art med heltbestemte egenskaper, kan jenterstudere og ta videreutdanningtil de blir blå. Mange kvinner erberedt til å ta større ansvar, menså lenge omgivelsene ser pådem som sekretærer og koordi-natorer blir også selvfølelsenderetter. Jeg mener vi må semer og alternativt på hvordan viorganiserer arbeid og utformerrollene i arbeidslivet. Hvorforhar noen oppgaver større verdienn andre? Hvorfor definererbåde ansatte og arbeidsgiveresine kompetansefelt så snevert?Er det mulig å definere en kon-sulentrolle eller en lederrolle påen slik måte at det gir rom forflere typer kompetanse?

Solbrække mener at næ-ringslivet i større grad bør re-flektere over at vår historiskekultur er nedfelt i det modernesamfunnet, enten vi liker det el-ler ikke. Mye tyder for eksempelpå at vi fremdeles lever i en mereller mindre bevisst forståelseav at det er mannen er som erbest egnet til å ta risiko.

– Jeg tror at hvis vi slutter å definere kompetanse og roller så snevert somstudien indikerer tyder, så vil vi samtidig åpnet for en bedre balansemellom kvinner og menn arbeidslivet, sier Kari Nyheim Solbrække, forskerved Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo.

Lite likestilling i reklameK V I N N E R S O M L E D E R E

En studie gjort i fem av landets største reklamebyråer viser at hele 75 prosent avkonsulentlederne i reklamebransjen er menn, mens samtlige av assistentene deres,prosjektlederne, er kvinner.

– Reklamebransjen skulle være fri for de hierarkiene og glasstakene som har hindretkvinner fra å bli ledere, men den er langt mer kjønnsdelt enn det var grunn til å tro, sier forsker Kari Nyheim Solbrække.

F A K T A

Hvem gjør hvai reklamebyråene:

Art Director :Den som har ansvaret for detvisuelle uttrykket.Tekstforfatter:Den skriver tekstene.Konsulent:Den som har strategisk ogøkonomisk ansvar for kun-den.Prosjektleder:Den som har ansvar for opp-følging og gjennomføring avprosjektene. Vedkommendeer i stor grad konsulentensassistent.

Mona Wiheden, konsulent i LeoBurnett, kjenner igjen den skje-ve arbeidsfordelingen mellomkvinner og menn.

– Også hos Leo Burnett er for-delingen fryktelig skjev. I rekla-mebyrået er det kun menn som

er konsulenter. I vår avdeling,som heter I:D, er det to kvinnerog tre menn. Samtlige prosjekt-ledere er kvinner.

Wiheden tror at noe av for-klaringen er at kvinner liker åsikre jobbtilværelsen.

– Kvinner vil først vise at degjør en god jobb for så eventu-

elt å avansere. En mann vil al-dri begynne som prosjektleder.Han selger seg inn som konsu-lent for alt hva remmer og tøykan holde. Konsulentmiljøet ersterkt preget av konkurranse,blant annet om de største kun-dene. Det er et miljø jenter ikkeer så vant til. Jeg er en av dem

som synes det er ille at det er såfå kvinnelige konsulenter, menjeg tror kvinnene selv har enjobb å gjøre i å tørre å kaste segutpå. Arbeidsgiverne må på sinside legge forholdene til rettefor fleksibilitet. Selv er jeg alenemed to barn og kan ikke jobbetil sent på kveld. Muligheten til

å jobbe hjemme er en forutset-ning.

Mona Wiheden registrererimidlertid at det ikke er noe iveien med kompetansenivåettil kvinnene. Det finnes mangedyktige prosjektledere som harbåde høyskoler og mastergra-der.

Kvinnelig konsulent: Kvinnene må våge å kaste seg utpå

Priskrig!

Programvare

Endelig er den her- Windows XPMicrosoft Windows® XP Professional Oppgr.Nytt design, nye funksjoner, forbedret på mange måter.

19.995,-Nå

u/mva

ViewSonic PJ500 - SVGA 1200 Ansilumen - HYSJ...du kan ikke høre den!Denne projektoren, fra verdens ledende produsent av display teknologi, er markedets mest stillegående med Whisper Mode-teknologi. Den er også lyssterk med hele 1200 ANSI lumen.

ViewSonic har i en årrekke fått annerkjennelse for sin brukervennlighet. Alle projektorer består av garantert og sertifi sert kvalitet til laveste priser. ViewSonic har løftet standarden for projektorer med sine nye innovative produkter.

Begrensningene ligger ikke lenger i projektoren men i det menneskelige øye.Bildene som projiseres fra alle ViewSonic projektorer er krystallklare, så de egner seg derfor meget bra til bruk for både bedriftens presentasjoner (Data, PowerPoint) og til hjemmebruk (DVD, Playstation, Video og TV).

Kontormaskiner

Makulering med crosscut!Dahle ChameleonModerne design med front og side - vegger i lys bøk og grafi ttgrått deksel.

Datatilbehør

Høykvalitets fl atskjerm!Viewsonic VE150M gjengir skarp tekst og bilder med høy kontrast helt fl immerfritt!

Ny Web-butikk!

Kun ett klikk unna...

Datarekvisita

Passer de fl este HP blekkskrivere!

Datatilbehør

Optisk trådløs nytelse!Logitech trådløst tastatur og optisk musDen fantastiske trådløse løsningen sikrer deg mindre ledningskaos, mer stil og større frihet.

3.995,-Nå

u/mva2.990,-

Nå

u/mva

1.850,-Nå

u/mva

990,-Nå

u/mva

Blekkpatron HP DJ 7-8 og 900 serie(51645A)Passer bl.a til HP Deskjet 930C, 950C, 970C, 980C, 990C, P-1000, P1100, P1220C og Offi cejet K60, k80, G55, G85 og G95. Kapasitet på ca 1000 sider.

240,-Nå

u/mva

Ta vare på sjansen - besøk vår fl unkende nye webshop.

Vår løsning er tilpasset deg som ønsker å forenkle dine innkjøpsrutiner.

Gå rett til: www.offi ceshop.no

RING INN DIN ORDRE PÅ TLF: 67 11 80 00 - WEBSHOP: WWW.OFFICESHOP.NO

- Kontrast: 300:1- Farger: 16,7 mill.- Automatisk oppsett av kilde (Plug&Play)- Fjernkontroll m/mus og laserpeker- Skulderveske- Mål (bxdxh): 27,7 x 21,1 x 6,1 cm.- Vekt: kun 1,9 kg.- Digital Keystone Correction- DVI inngang og klargjort for HDTV 1080/720/480

Spesifi kasjoner:- 3-panel 0.7” TFT active matrix LCD- Oppløsning: 800x600 (SVGA)- Oppløsning komprimert: 1024x768 (XGA)- Linse: Manuel Zoom/fokus - Format: 4:3 og 16:9 Videoformat- Lysstyrke: 1200 Ansilumen- Lampestyrke: 150W UHB Compact- Lampe (levetid): 1500 timer- Støy: <32 Db - Markedets mest stillegående!



L I V O G L E D E R S K A P A t l e R o n e s sa t l r @ h a u k e l a n d . n o

Atle Roness er overlege og professor i psykiatri ved Haukeland Sykehus.

Mange ledere har opplevd noe lignende,og de tar det gjerne tungt. Heldigviskommer opplevelsen på avstand etterhvert. Leserne og seerne har en tendenstil å glemme slike hendelser. Det dukkerstadig opp nye tema i media, og opp-merksomheten skifter over på det nyesom skjer. Men den som har vært utsattfor offentlig sjikane, glemmer det ikkelike fort som andre. Noen kommer ikkeover at de ble ydmyket. De grubler overhendelsen og blir deprimerte.

Depresjoner er ofte forårsaket av tap.Mange blir nedfor etter å ha mistetmennesker som står dem nær. Mendet fins andre former for tap enndødsfall. Det går også an å miste an-sikt. Å bli negativt eksponert i mediainnebærer ofte å miste posisjon. Det-te går på selvfølelsen løs, og formange er denne frynsete nok fra før.

Medienes økende innflytelse er enav grunnene til at det blitt tøffere åvære leder i dag. Media setter dagsor-den og har en enorm makt, på godtog vondt. Dagens ledere må forholdeseg til media. Det er ikke mulig åunngå dem. Det er hyggelig å bligjenstand for oppmerksomhet i pres-sen, når det vel og merke går bra.Men når det kommer avslørende re-portasjer, blir det ikke særlig hyggeliglenger. Det er lett å bli uthengt ogkomme i gapestokken. Man har litenmulighet til å forsvare seg. Dersomman nekter å stille opp til intervju,har man ingen kontroll på hva somskrives. Hvis man velger å ta til mot-mæle etter en negativ reportasje medfete overskrifter, risikerer man at ret-telsen får minimal spalteplass. Det erikke riktig som det av og til sies at all PRer god PR. Den person skal være gansketrygg på seg selv som ikke synes det ervondt å bli negativt eksponert av pres-sen. Jeg har sittet med mange lederesom har tatt det veldig tungt å bli hengtut på avisens forside. Det er ille nok å bligjenstand for kritikk internt i bedriften.Men det er langt verre når all kritikkenspres ut over det ganske land.

Ledere bør antagelig innstille seg på åbli gjenstand for negativ fokusering iaviser eller andre medier. Det er nemligstor sjanse for at det før eller siden vilkomme en negativ reportasje om en selvog bedriften. De færreste ledere er forbe-redt på dette, og når det skjer, blir de

overrasket og fortvilet. Kritikken opple-ves ofte urettferdig og usaklig. De følergjerne at de som ledere har gjort alt dekunne og mere til, og så kommer takkenfor dette i form av offentlig sjikane. Der-som ledere er innstilt på at de før ellersenere vil få negativ omtale i media, vildet kanskje være lettere for dem å ta be-lastningen når den en dag kommer.

Her har ledere kanskje noe å lære avpolitikerne. Disse blir stadig gjenstandfor kritiske kommentarer i media og hartydeligvis lært seg til å leve med dem.

Politikere er ganske direkte overfor hver-andre, og er vant til å være i rampelysetmed alt det som følger med dette.

Men dagens presse og kringkastinger blitt ganske nådeløse. Vi har sett hvor-dan politikere og andre ledere har blittutsatt for en grilling som har gått påhelsen løs. Det brukes ofte så sterke ordog bilder i reportasjer at det nærmesthar preg av forfølgelse. Offeret kan gåinn i dype depresjoner, og det har fore-kommet at vedkommende i fortvilelsehar gått bort og tatt livet av seg. Det erikke bare den aktuelle lederen som hardet vanskelig. Også familien og andre iden nærmeste omkrets har det vondt, ogmedia synes heller ikke å ta hensyn tildem.

Da Kjell Magne Bondevik kom tilbakefra sin sykeperiode, uttalte han: «Jeg

trodde jeg kjente meg selv etter 25 årsom toppolitiker, men jeg må innrøm-me at det gjør jeg ikke. Jeg har vært altforlite flink til å sette grenser. Fra nå av skaljeg være mer bevisst på ikke å si ja til såmye. Særlig overfor pressen skal jeg bliflinkere til å si nei.»

Ledere må sette grenser overfor pres-sen, men det er lettere sagt enn gjort.Mye av det politiske spillet foregår i me-dier. Det er sikkert fristende å bli gjen-stand for stadig oppmerksomhet, ogman når mange med sitt budskap. Men

det er slitsomt å ha media rettet motseg hele tiden. Alt som ledere gjør, blirgjenstand for innsyn og kritikk. Dekan ikke gjemme seg bort som andre,men må stå til rette for media og svarepå spørsmål. Dersom de ikke vil det,kommer de i søkelyset og risikerer åbli mistenkeliggjort. Det er ikke godt åfalle i unåde hos pressen. Det gjelderå spille på lag med dem, ikke få demmot seg.

Den enkelte leder må ta vare på segselv. Det er ingen andre som gjør det.Alle har en grense for hva de kan tåle.Hvis de ikke selv erkjenner dennegrensen, sier kroppen deres fragjennom ulike symptomer. Psykiskstress kan gi seg alle mulige utslag.Mange kommer til behandling ettermistanke om at det er noe kroppsliggalt. Så viser det seg at alle prøvene eri orden. Det er ikke noe galt med krop-pen. Det dreier seg om stress somgjerne har vært i over lang tid. At le-dere står i fare for å slite seg ut, er ikke

det minste rart. Mange av dem har etvanvittig kjør med en eksepsjonelt langarbeidsdag, og med liten mulighet forrekreasjon og familieliv. At venner og fa-milie forsømmes, skaper problemer iseg selv.

Den utvikling som har skjedd i enkel-te medier i den senere tid er betenkelig.Noen journalister synes villige til å gåover lik for å få til en reportasje som sel-ger. Slikt råkjør fra media har sine ofre.Selv om politikere og andre ledere måvære innstilt på en kritisk journalistikk,fins det også for dem en grense for hvade kan tåle. De er tross alt mennesker.At de reagerer med å bli nedfor, er ettegn på at de har følelser og innlevelses-evne. Dersom intet gikk inn på dem, harde vel mistet evnen til å være menneske-lige. Er det slike ledere vi ønsker oss?

Når lederen blir et kasusEn leder er blitt uthengt på førstesiden i en boulevardavis og er bunnløst fortvilet.

Han forteller: «Dette er noe av det verste jeg har opplevd. Jeg føler meg helt avkledd. Det er forferdelig å bli grillet på denne måten.»

Å bli negativteksponert i mediainnebærer ofte åmiste posisjon.

Dette går på selv-følelsen løs, og formange er denne

frynsete nok fra før.

Klarer du enrolle til, sjef? Kravene til dagens ledere er ikkealltid enkle å forene. Det gjelder åholde både produktiviteten og for-andringsevnen på et høyt nivåsamtidig som de ansatte skal tri-ves på jobben. Det kreves en rolle-kunstner for å håndtere den job-ben, skriver Chef.Niclas Almén ved psykologiska in-stitutionen, Stockholms univer-sitet, har skrevet en oppgave medtittel «Dagens ledarskap – att varaen rollkonstnär». Han mener atdet nå er tre dimensjoner – struk-tur, relasjon og forandring – somsjefen skal forene på en god måte.I industrialismens barndom varledelse strukturorientert. Bedrifts-idéen var standardisert massepro-duksjon på løpende bånd, og sje-fene i dette systemet fylte først ogfremst en kontrollfunksjon.

1. Den strukturelle dimensjo-nen er fremdeles viktig og handlerom planlegging, problemløsning,å klargjøre oppgaver og roller og åinformere. Det handler også omkontroll, selv om vi i dag snakkermer om oppfølging og presta-sjonsvurdering enn om kontroll.

2. Deretter ble Human Relati-on-skolen – som satte mennes-kene i sentrum – født. Relasjonerble en viktig del av lederrollen,for å skape arbeidstilfredsstillelseog motivasjon. Sjefen økte sitt re-gister med vennlighet, stødighet,respekt, erkjennelse og konflikt-håndtering.

3. Den tredje og nye dimensjo-nen handler om fornyelse og for-andring og krever raske beslut-ninger, idéer, eksperimentering,nytenkning og utviklingskraft.Sjefen skaper felles interesser ogmål, formulerer visjoner og fårde ansatte til å tilegne seg de nyeverdiene.

En fremgangsrik leder må for-ene de tre dimensjonene struk-tur, relasjon og forandring; dettekalles transformativt eller karis-matisk ledelse.

MRG

Skyld ikke på kollegeneI perioder med uro og usikkerheter det lett å skylde på kolleger nårdu gjør noe galt. Noen typisketankemønstre du bør unngå er:

• «Det er ikke min feil.» Å skyl-de på noen andre fordi du selv fø-ler deg usikker er ikke en løsningpå problemet. Tvert imot blir detvanskeligere å få løst problemenei og med at det da vil ligge uten-for din makt å påvirke løsningen.

• «Nå orker jeg ikke mer.» Åoverbevise seg selv om at man ermaktesløs øker følelsen av stressog kan lede til passivitet og selv-medlidenhet.

• «Så idiotisk av meg!» Ventmed å vurdere din egen oppførseltil den verste krisen er over og dukan se på situasjonen med et mervåkent blikk. (Kilde: Communications briefing)

MRG



Vårtur 2002 med M/S Polarlys11 dagers seilas med M/S Polarlys i naturog kultur med foredrag og kåserier, utflukterog omvisninger. Med pater Pollestad. Reiseleder: Nils Krister Larsen.Avg. Bergen man 22.4.02. Retur fre 3.5.02.

17.MAITUR med M/S PolarlysBergen–Kirkenes–Bergen (11 dager)Forfatteren, lektoren, fotografen og kåsøren Pål Espolin Johnsonbegeistrer publikum med sine skildringer nordfra, med og uten lysbilder.Ved større grupper er ogsåNils Krister Larsen selv medsom reiseleder. Hurtigrutener hans spesialitet.Avg. Bergen tir 14.05.Avg. Trondh. fre 16.05.

6590 Tustna • Tlf. 71 52 11 70 • Fax 71 52 12 12E-mail: [email protected]

En annerledes HurtigrutereiseEn annerledes Hurtigrutereise

Pater PollestadBli med Jahn Otto Johansentil Europas mest spennende hovedstad

07.04.–12.04. 2002(Oslo–Berlin–Kiel–Oslo)Foredrag, kulturelle kneiperunder, godmat og viktige konfrontasjoner medEuropas dramatiske historie.Reiseleder: Jens T. Davidsen

BerlinFra venstre:

Pål Espolin Johnsonog Nils Krister Larsen

Hva er egentlig dette med ledelse?En drøm som ligger i en person frabarnsben av? Et resultat av tilfeldig-heter, de rette bekjentskaper og rettsted til rett tid? Gode faglige presta-sjoner som fortjener belønning? Ettverrsnitt av lederprofiler i norskevirksomheter viser at det er mangevarianter her. Et mer interessantspørsmål er: Hvor mange av disseburde egentlig vært ledere?

Ved bare å stille de enkleste spørs-mål rundt et middagsbord i selskapmed gamle og nye bekjente får manen nokså entydig konklusjon. Detstår dårlig til med menneskekunn-skapene hos de fleste ledere. Pussigfenomen – de fleste vet jo noe omhva de selv trenger fra andre? Hvor-dan kan det da ha seg at de ikke kla-rer å praktisere denne kunnskapen isitt møte med medarbeidere?

Det er et faktum at en rekke nor-ske ledere synder mot de mestgrunnleggende elementer i vanligoppdragelse. Ignoranse, veikhet, ag-gresjon, sarkasmer – og ikke minst;likegyldighet. Dette er sentrale ele-menter i mange virksomheters be-driftskultur. Hva betyr så mangelenpå positiv tilstedeværelse for de somhar en leder, men ikke opplever posi-tive virkninger av det?

Frustrasjonen øker, selvtilliten min-ker. Energinivået reduseres, fryktenfor å gjøre feil stiger. Hvis det ikke erlov å gjøre feil, er det jo mye tryggere ågjøre minst mulig. Tempoet i bedrif-ten faller, medarbeidere bremser i ste-det for å gasse. Man skaper revirer, detblir vanskeligere å hente hjelp hos an-dre – vanskeligere for en selv å gjøreandre til helter. Man søker å sikre seggjennom rigide systemer i stedet for åyte gjennom tydelige kjerneverdier.Sett gjennom tilvekstbriller er detteganske drepende for virksomheten.

Hva kreves så av en leder som øn-sker å lede en virksomhet mot lang-varig, lønnsom vekst?

Det kreves tydelighet. Tydelighetforveksles av enkelte med aggressi-vitet. Det er stor forskjell på Confron-tation og Carefrontation. Lederenkan sammenlignes med et fyr somviser vei i ruskevær. Stø kurs i denneretningen!

Det kreves mot. Han eller hun måha mot til å søke nye muligheter, mottil å kreere mulighetene før konkur-renten i det hele tatt kommer på tan-ken. Mot til å by på seg selv. Til å gien medarbeider som trenger det enklem (og hvem trenger ikke det?), tilå snakke i klarspråk om sak og ikkeperson til en som må endre adferd,til å dele tårer med en som har dettungt, til å forstørre gleden hos densom har suksess. Det kreves mot ogtrygghet å redusere fokus på egeninnsats og fremheve andres. Det kre-ves mot til å være et helt menneske.

Det kreves oppbygging av tillit.Det tar tid å bygge tillit, men et øye-blikk å rive den ned. Tillit skapesgjennom den adferden man viser,ikke gjennom de talene man holder.

Det krever et helikoptersyn – kunn-skap om når man kan abdisere, dvs.overlate oppgaven fullstendig til med-arbeideren, og når man må gå ned ogdelta i detaljene. Gjennom denne ba-lansen setter man medarbeideren istand til å gjøre sin jobb best mulig.

Det symbolske lederskapet – atman viser gjennom sin adferd hvilkeregler og verdier som gjelder – eruvurderlig i vekstbedriften. Det vilfrigjøre energi, tempo, selvstendig-het og en glede ved det å jobbe hardtsom er uslåelig. Lysten til å jobbehardt er atskillig mer langsiktig ska-pende enn plikten til å jobbe hardt.Det er ikke så vanskelig å lede med-arbeidere ut i fristelse! Det kan viseseg å bli svært fruktbart.

Ahrens Rapid Growth Consultants ASHeddy Anne Lund, Tilvekstkonsulent

og Gestaltist

NHO-direktør Helge Fredriksen tar i et le-serbrev i Ukeavisen av 18. januar for segBedriftsforbundets og undertegnedesmanglende forståelse av intensjonsavta-len som skal redusere sykefraværet. Di-rektøren understreker NHOs store be-kymring for økningen i sykefraværet ogveksten i antall uførepensjonerte. Jeg kanberolige samtlige NHO direktører med atvi deler denne bekymringen, og vi haringen problem med å se verdien av å vur-dere sykefravær, uføretrygding og den alt-for lave pensjonsalderen under ett.

Når jeg likevel velger å omtale inten-sjonsavtalen som «keiserens nye klær»,er det fordi de aller fleste virkemidlene iprinsippet har vært tilgjengelige i mangeår, uten at sykefraværet er redusert. Der-for anser ikke Bedriftsforbundet tilta-kene i avtalen som tilstrekkelige til å re-dusere sykefraværet; de har allerede be-vist sin utilstrekkelighet.

Bedriftsforbundet sier derfor klart fraom at en også må vurdere dagens syke-lønnsordning som en del av arbeidet medå redusere det urovekkende høye sykefra-været i Norge. For snart syv år siden frem-met regjeringen Harlem Brundtland sinVelferdsmelding, der det heter at «fortsattnedgang i sykefraværet er en forutsetningfor å kunne opprettholde dagens syke-lønnsordning». Siden har sykefraværetskutt i været.

KJENTE TILTAKHovedintensjonen med avtalen er sågodt som identisk med prinsippene forarbeidet med Helse, Miljø og Sikkerhet(HMS) som alle norske bedrifter er lovpå-lagt å gjennomføre. Jeg trodde faktisk atbåde bedrifter, ansatte og de respektiveorganisasjoner allerede gjorde alt som stoi deres makt gjennom HMS-arbeidet forå holde sykefraværet lavest mulig. Detteburde være i alles interesse.

Intensjonsavtalen lokker videre medat bedriftene skal få både raskere og mernyansert behandling ved trygdekonto-rene. Dette burde være en service fra detoffentlige som alle, både ansatte og be-

drifter, selvsagt har krav på allerede. Der-som en fra regjeringskontorene ogNHOs side ikke oppfatter servicen somtilfredsstillende, bør en si det, for dettepunktet i avtalen kan ikke oppfattes somannet enn direkte mistillit til det arbeidettrygdeetaten utfører.

Intensjonsavtalen tilbyr også en utvidetegenmeldingsperiode på inntil åtte dagerfordi en ønsker å få folk fortere tilbake i ar-beid. I dette ligger en klar mistillit både tilleger og sykmeldte. Poenget er at hvis le-gen sykmelder deg i en uke, så er du syk ien uke. Hvis du selv sykmelder deg, blirdu fortere frisk. Hvis dette er tilfellet, børbåde leger og ansatte gå i seg selv. Denneargumentasjonen viser dessuten at NHOer av den oppfatningen at folk holder seghjemme fra jobb når de er friske.

Jeg vil også minne om at ordningenmed «aktiv sykemelding» har eksistert iflere år.

ANDRE POENGEREtt annet hovedpoeng i intensjonsavta-len er at arbeidsgivere forplikter seg til, isamarbeid med myndighetene, å bidratil omskolering-, etter- og/eller videreut-dannelse av syke arbeidstagere slik at dekan kvalifisere seg til annet arbeid innenvirksomheten. Dette er et godt prinsippog følger helt naturlig av både arbeids-miljøloven og det lovpålagte HMS-opp-legget. Problemet er at 80 prosent avnorske bedrifter har under fem ansatte. Iså små organisasjoner er det ikke utenvidere lett å få til slikt.

Som en viktig del av avtalen forpliktetregjeringen seg til å fremme forslag forStortinget om at Folketrygden skal dekkeutgifter forbundet med svangerskap i ar-beidsgiverperioden, redusere arbeidsgiver-avgiften for arbeidstagere over 62 år medfire prosentpoeng og vesentlig økte lønns-tilskudd til bedrifter som rekrutterer ellerhar arbeidstagere med redusert funksjons-evne. Dessuten er det avsatt 250 millionertil å kjøpe arbeidsføre ut av sykehuskøene.Dette er gode virkemidler som Bedriftsfor-bundet applauderer, og de gjelder for alle

bedrifter, uavhengig av om deinngår samarbeidsavtale medtrygdeetaten.

Både NHO og sentrale po-litikere synes å ha de besteintensjoner, men det skortertydeligvis både på forståelseog / eller vilje til å nærme segsakens kjerne: Vi har denbeste sykelønnsordningen iEuropa, vi har det høyeste sy-kefraværet og sykelønnsord-ningen er vårt eneste vel-ferdsgode det ikke er noenegenandel på.

Dersom man også virkeligønsker å heve den reelle pen-sjonsalderen, som i dag er på59 år, mener Bedriftsforbun-det at det er naturlig å fjerneAFP-ordningen. Denne ord-ningen har vært svært så ef-fektiv for å fjerne frisk ogsunn arbeidskraft fra ar-beidslivet, og har nok bidratttil å senke den reelle pen-sjonsalderen med flere år.Men dette er enda en helligku man ikke skal snakke omnå like før vårens tariffor-handlinger braker løs.

Geir Helge JohnsenForbundsleder,

Bedriftsforbundet

L E S E R B R E V

Å lede ut i fristelse Intensjonsavtalen – keiserens nye klær



BISLETT/BOLTELØKKAInvesteringsobjek t

Nye 2-roms m/stor terrasse i nybygg m/heis og terrasse.4 stk. 2-roms selveierleilighet. BRA 39–41 kvm. Parkett påalle gulv, flislagt bad/wc m/v.kabler, Sigdal kjøkken. Stip.f.utg. kr. 624/mnd. FASTPRIS KR. 1 425 000.Adr.: Johannes Bruns gt. 12 B.Megler: Aune/Schøning.

E

Er sjefenet feilfrittforbilde? Det er umenneskelig å aldrigjøre feil. Alle gjør vi feil iblant. Men hvor langt strek-ker toleransen seg hos deansatte når det gjelder sje-fens feil og mangler?

Det kommer selvfølgelig anpå hvor godt man liker sje-fen! Men også hvor mye to-leranse man er villig til åvise. Det er ingen tvil om atsjefen er et forbilde for deansatte, og det kan være braat sjefen har sine feil og tørå vise det. En sjef er et for-bilde dersom han er dyktig,men det betyr ikke at hanmå være best. Dersom deansatte ser på sjefen som etidol kan det hindre utvik-lingen og egenoppfatning-en til de nærmeste medar-beiderne. Kanskje noe å tamed i betraktningen i be-drifter med unge medarbei-dere og hvor sjefen er etsterkt forbilde?

Men det finnes enkelteretningslinjer for den frem-gangsrike sjefen. Sjefen må:

VÆRE ÆRLIGEn sjef som har en åpen ogrett-frem kommunikasjonfår også respekt. Det blirenklere å løse problematis-ke situasjoner og ågjennomføre vanskeligesamtaler i et ærlig arbeids-klima. Et tips er å hele tidensnakke med de ansatte,også om emner som ikkehar noe med jobben de gjør.Tenk deg reaksjonene hosde ansatte dersom sjefengår hjem er fredag uten åønske de andre god helg!

IKKE KRITISERE OFFENTLIGMå du gi kritikk til en an-satt så gjør det i enerom!Ingen trives med å bli kriti-sert foran kolleger ellerkunder.

HA AVSTAND TIL SIN YRKESROLLESjefen som nærmest jobberseg i hjel er ikke noe godtforbilde. Det gir feil signa-ler og stiller krav til at alleansatte også skal jobbe myeovertid. Å ha andre interes-ser enn jobben gir deg per-spektiv på ledervervet dittog du blir en bedre sjef.

IKKE BRILJERE ELLERTA ÆREN FOR ANDRES ARBEIDBehøves forklaring?

IKKE FAVORISERESelv om det er menneskeligfor en sjef å ikke like alle an-satte like godt, skal allikevelalle ansatte behandles medrespekt.

(Kilde: Chef)MRG

NYE SENTRUMSLEILIGHETERSmå eierleil. i Kvadraturen – Skippergt. 12

Nybygg under oppføring i moderne arkitektur og med ut-søkt materialvalg. Ferdigstillelse våren 2002. Praktiskeett-roms studioleiligheter. Spennende beliggenhet nærden nye «Fjordbyen» i Bjørvika med bl.a. ny opera og for-øvrig det meste av byens fasiliteter innen gangavstand.Stor, solrik, felles takterrasse med utsyn over byens tak.Priser fra kr. 1 071 000. F.utg. fra kr. 490/mnd. Henv. meglers kontor for prospekt, tlf. 24 11 29 50.Megler: Aune, tlf. 416 50 270/Bratfos, tlf. 416 50 271.

9 SOLGT! Stor, felles takterrasse, heis

E

Erik Henning EdvardsenHENRIK IBSEN OM SEG SELVIbsen startet på en selvbiografi, menkom aldri lenger enn til de første inn-trykk av verden sett fra fødebyen Ski-en. Nå skal imidlertid Ibsen omsiderslippe til med egne ord og uttale segom sitt eget liv, sine eiendommelighe-ter og sitt forfatterskap. Innholder defleste av bildene Ibsen har malt, dikt og brev som ikke tidligere er publisert.

Arvid Møller

JULIE PRØYSENFra legdunge til morhass AlfAlf Prøysen ville trolig ikke blitt den fol-ke-kjære dikteren han ble uten påvirk-ningen fra mor si, Julie. Av henne låntehan replikker og historier som hanbrukte når han i voksen alder skrev“Teskjekjerringa”, “Trost i taklampa”

Oddgeir Bruaset

NÅDELAUST LIV I GÅVMILDE HARDANGERLangs Hardangerfjorden og sidearmanetil fjorden finst det ei rad veglause gar-dar, på stader “der ingen skulle tru atnokon kunne bu. ” Bruaset fortel omfjorden og folket si historie gjennomulike fascinerande menneskelagnader.

Bøkene kan kjøpes i bokhandelen, eller bestilles direkte

Noen stor og autoritativ listeover de mest populære frynse-godene finnes ikke. NRK Niti-mens har laget en «10 på topp»med litt usikker rekkefølge:

• Pensjonssparing • Livsforsikring og uføre-

dekning • Mobiltelefon • Firmabil • Hjemme-pc • Gratis kaffe, te og frukt • Ekstra feriedager • Treningsstudio • Vaskehjelp • … og TV-lisens!

Denne lista ville sett helt

annerledes ut utenfor Skandi-navia. 30 av de 50 mest vanligefrynsegodene i USA, for ek-sempel, er offentlige helsetje-nester her til lands.

Ordet frynsegoder er direkteoversatt fra det engelske’fringe benefits’, som egentligbetyr fordeler ved siden av-, el-ler i tillegg til den ordinære løn-nen. Ordet ’fringe’ har ikke desamme assosiasjonene til noelitt tvilsomt, som det norske’frynse’. Men den norske dob-beltbetydningen passer jo godttil den norske misunnelsen…

MRG

Frynsenes ti på topp?

Stress er ikke bara en jobbrela-tert sak. Hvordan man passerpå seg selv i fritiden har ogsåinnvirkning på det å motarbei-de stress. Nok avslapping ogsøvn er veldig viktig for å kun-ne håndtere stress.

Generelt sover menneskerfor lite, mener forskere og hel-seeksperter. Seks til syv timerper natt er ikke nok. Mennes-ker trenger fra syv til åtte ti-mers søvn for å ha det bra ogforbli friske. Den ekstra søv-nen betyr mye for kroppens

evne til å håndtere stress, et-tersom kroppen får mer tid tilå reparere celler og styrke im-munforsvaret. Å sitte foran tv-en, noe som mange gjør omkvelden etter jobben, er ikkenok for å stå mot stresset ihverdagen. For å la kroppenslappe av er det bedre omman reduserer antallet stimuliman utsettes for – eller fjernerde fleste – og gir hjernen enpause.

(Kilde: Computer Weekly)MRG

Motarbeid stress med søvn

Kjell Almskog,tidligere Kværner-sjef, har totalt fåttover 78 millionerkroner i lønn, bo-nus og pensjon fraselskapet. I Alm-skogs sjefsperiodehar Kværner-aksjo-nærenes kurstapvært vel syv milliar-der kroner. Etter atKjell Inge Røkkevant kampen omKværner, har selskapet opplyst at Alm-skog fikk utbetalt knappe 47 millionerkroner i pensjon. Tallet ble gjort kjent i etemisjonsprospekt som ble offentliggjorttidligere denne måneden, skriver dn.no. Iprospektet fremkommer det også atAlmskog i fjor fikk utbetalt en bonus påvel 2,6 millioner kroner. Denne summenhar også vært holdt hemmelig av dentidligere Kværner-ledelsen.

Endre Røsjø,investor, vil kvitte seg med sine aksjer iP4 og satser i stedet på å starte en nyradiokanal i Sydney. Nordmannen er iførste omgang villig til å bruke 15 millio-ner kroner i Australia. Endre Røsjø harvært med som storaksjonær i P4 (PFI)helt siden radiokanalen ble etablert i1992/93. Røsjø eier i dag 12,4 prosent avaksjene i P4, noe som gjør ham til dennest største aksjonæren i radiokanalen.Men nå ser det ut til å være slutt. Inves-

toren kvitter seg med P4-aksjene og sat-ser i stedet i Sydney.

Leif Henrik Huson,MMI-sjef, forbereder seg på en ny emi-sjon. Markeds- og analysebyrået slitermed økonomien og må gjennomføre enny emisjon i løpet av første halvår i år. Iforbindelse med en emisjon på 15 millio-ner kroner i november i fjor kom detfrem at selskapet så langt hadde tapt 33millioner. For å spare inn 30 millioner,kuttet MMI 50 årsverk i fjor. Nå forbere-der selskapet seg på en ny emisjon, skri-ver Kampanje. Huson vil ikke kommen-tere hvor mye kapital selskapet må henteinn i den kommende emisjonen.

Peter T. Smedvig,Milliardær, investerte 45 millioner kroneri det britiske homonettstedet Queercom-pany, men satsingen ble en kostbar fias-ko. Nå blir selskapet nedlagt etter bare14 måneders drift på grunn av akuttpengemangel. Smedvig har dermed taptnærmere en million kroner i uken sidennettstedet ble opprettet i november2000. Investeringen har vært det størsteenkeltbeløpet som noensinne er blitt in-vestert i en homofil nettsatsing i Europa.

Jennie Johnsen,påtroppende nestleder i Venstre, menerat partiet må vurdere på nytt om det ertjent med å regjere sammen med Høyreog KrF. – Vi må se på hva vi får til. Jegfrykter at det antas at vi er med på dettefor moro skyld, sier Johnsen til Dagsavi-sen. Johnsen, som tirsdag ble innstilt

som ny nestleder i Venstre, mener at par-tiet må vurdere regjeringssamarbeidet igod tid før neste stortingsvalg, og pekerpå at et naturlig tidspunkt vil være i for-bindelse med kommunevalget neste år.

Anders Folkestad, leder i Utdan-ningsgrup-penes Hovedor-ganisasjon(UHO), ankla-ger LO for åmanglende fag-lig solidaritetog for å under-grave streiksom virkemid-del. UHO er ho-vedorganisasjonen til blant andre NorskSykepleierforbund. Den ferske hovedor-ganisasjonen har havnet i en alvorligstreikekonflikt bare en drøy måned etterstiftelsen, og Folkestad varsler at nyska-pingen skal være en uredd organisasjonsom bruker de kampmidlene som er til-gjengelige. Folkestad og UHO har uttryktfull støtte til sykepleierstreiken, og erskuffet over LO-ledelsens rolle så langt ikonflikten. – Vi har opplevd at LO inntarrollen som lønnspoliti. Det setter vi selv-sagt ikke pris på, sier Folkestad til Klas-sekampen

Markus Täkte,Tele2-sjef, kan bli nødt til å søke om enny UMTS-lisens. Post- og teletilsynet me-ner den nye planen Tele2 nå jobber medkan skille seg for mye fra originalsøkna-den. Tele2s utbygging av neste genera-sjons mobilnett har lenge vært et åpent

spørsmål. Da fristen for første fase av ut-byggingen gikk ut 1. desember, glimretTele2s basestasjoner med sitt fravær. Nåkan selskapet vente seg kraftige bøter.Men Täkte har hatt en plan: Å bygge ut etannet UMTS-nett enn det som er beskre-vet i søknaden selskapet sendte inn i au-gust 2000, skriver Nettavisen. Den ganglovet Tele2 å ha UMTS-dekning for halv-parten av Norges befolkning innen ett år.Det skjedde altså ikke.

Arnfinn Hardersen,konserndirektør i entreprenørselskapetNCC, er tindrende klar: Private utbyggerekan sørge for at Bjørvika-tunnel er ferdigfør operaen. Private selskaper har fåttblod på tann etter at finansminister Per-Kristian Foss på Oslo Høyres årsmøte ihelgen tok til orde for å samarbeide medprivate. Og Oslo kommune planlegger åintensivere arbeidet overfor de private ut-over våren.

Kristian Spiten,administrerende direktør i Gerhard Lud-vigsen as, bekrefter at fotokjeden Click erslått konkurs. Det er morselskapet Ger-hard Ludvigsen as som etter langegjeldsforhandlinger er slått konkurs. Sel-skapets gjeld er etter det dn.no erfarerberegnet til 102,4 millioner kroner.

Eierne, med Stein Erik Hagen i spis-sen, har prøvd å redde selskapetgjennom stadige kapitalinnsprøytninger,men det ble satt sluttstrek for virksom-heten onsdag denne uken. Det betyr atde 61 fotobutikkene i Click-kjeden ogsåer konkurs, men nye eiere skal drive foto-kjeden videre.

MRG

– Det jeg angrer mest på er den gangenjeg sparket en ung journalist i baken, saTormod Hermansen til intervjueren påDagsrevyen.

– Javel, svarte programlederen, hvorvar det du helst ville sparket ham da?

Utgangspunktet for intervjuet var atHermansen etter drøye ti år har sparketseg selv. Han er beryktet for mer ennden ene episoden fra 1999 da han gikktil fysisk angrep på en nærgående NRK-reporter. I Sverige ble han et regulærtmobbeoffer, omtalt som stjerneeksem-pelet på en uskolert norsk bondeknøl.Her hjemme gikk tidligere næringsmi-nister Grete Knutsen offentlig ut oghevdet at han trengte voksenopplæring.

Mange har vært enig i det. Noen harantydet voksenopplæring i klesbruk ogfolkeskikk, mens andre har foreslåttvoksenopplæring i engelsk. Faktum er ialle fall at mange av de innfødte somovervar hans introduksjon av Telenorpå børs i New York tittet febrilsk etterundertekstene i et forsøk på å forståhva mannen sa.

Men midt oppe i alle vitsene ombarten og dressene har Hermansenledet det helstatlige Televerket over tilå bli et helstatlig Telenor, og derfra til åbli delprivatisert og børsnotert. Sel-skapet har en suveren stilling på sinemarkeder i Norge, og er dessuten etav de mest solide teleselskapene inter-nasjonalt.

Mange vil hevdeat konkurransen iNorge ikke er allverden, og peke påat kursutviklingenetter privatisering-en ikke har værtsærlig god. Telenorhar dessuten for-svart sin posisjon iNorge med midler som i mange tilfellerhar vært både på og over kanten av detakseptable. Så sent som i desemberfikk selskapet en bot på 10 millionerkroner av Økokrim for ulovlig diskrimi-nering av konkurrenter. Boten ble ved-tatt denne uken med et skuldertrekk. Vihar da råd til såpass.

Listen over Hermansens «hyss» motkonkurrentene er lang, uten at han noengang har gjemt seg i snekkerboden avden grunn. Tvert imot, han har stadigstukket barten frem i norsk offentlighet.

Blant sine ansatte i det nye palassetpå Fornebu er han en populær sjef, ogfor oss journalister har det vært forfris-

kende med en næringslivsleder somikke glinser av teflon og dyre dresser.Han vil bli savnet i begge kretser.

Når må styret i Telenor lete etter enny kost. De skal lete lenge etter en somskraper omgivelsene like hardt i lakkensom den gamle.

U K E N S N AV N AV DAG HÅKON HELLEVIK

Foto:

Norsk næringsliv er i ferd med å bli en rufsete kost fattigere. (Foto: Scanpix/Erlend Aas)

NAVN: Tormod HermansenALDER: 61 årSTILLING: Utdannet sosialøko-nom, Statssekretær i OddvarNordlis regjering. Byråkrat i Sosi-aldepartementet, Kommunal- ogarbeidsdepartementet og etter-hvert finansråd i Finansdeparte-mentet frem til 1991, da hanovertok som sjef for Televerket.Styreverv i blant annet Statoil,Postbanken, DnB og Bravida.AKTUELL: Slutter i Telenor tilsommeren.

Ledere i farten



Tar sin bart og går

Suzuki Liana kombi stv. 4WD 229.900,- Automatgir + 12.500,-

M a d e f o r N o r w a y

w w w . s u z u k i . n o

Suzuki Baleno stv. 4WD 214.900,-

LIANA 4WD

BALENO 4WD

IGNIS 4WD

2-seters varebil fortsatt på lagerGRAND VITARA 4WD

Veil. priser lev. Drammen . Frakt kommer i tillegg. *Ref: OFVGARANTIER: 3år/100.000km, 6/12 års rustgaranti.CO2 utslipp fra 145 til 256 g/kmDrivstofforbruk fra 6,1l til 10,6 /100km

MOTOR 8/01: Best på alle fire!Besti testDagbladet

30.10.01

VÅR NYE TRENDSETTER

NAF: Minst feil i sin klasse!Motor nr. 7

Liana er en ny familie- ogflerbruksbil med firehjul-strekk. Liana 4WD er enstørrelse over suksessmo-dellen Baleno og er enda ethelt nytt bilkonsept fraSuzuki.

Suksessmodellen Baleno,Norges mest kjøpte bil medfirehjulstrekk de senere år, erlansert som helt ny Plussutgave. Baleno Pluss 4WD erbygget på en ny tekniskplattform med en rekke nyespesifikasjoner.

Suzuki Ignis er en helt ny og spen-nende bil. Suzuki Ignis setter nystandard for småbiler som ToyotaYaris, VW Polo, Peugeot 206 o.s.v.Det unike med Ignis firehjulstrekker høy bakkeklaring som gir over-siktlig kjørestilling, samt lett ut-og innstigning.

Grand Vitara leveres nå med etmeget høyt utstyrsnivå. GrandVitara er bygget som en ekte off-roader med full rammekonstruk-sjon. Med Drive Select 4WD sys-tem og reduksjonsgir får du opti-male kjøreegenskaper og frem-kommelighet -både på motorveiog hyttevei.

Grand Vitara 2,0 5 seter fra 274.900,- Varebil 2 seter fra 204.900,-

Suzuki Ignis 179.900,- Automatgir +12.500,-

Best i test: VG: 25.02.01

4WD inkludert i prisenkjør sikkert - kjøp firehjulstrekk du også!

VINTERTILBUD: Klimaanlegg og aluminiums felger er NÅ inkludert i prisen på Liana, Baleno og Ignis. Alta: 78 44 98 66 Arendal: 37 00 51 10 Bærum: 67 13 07 27 Bergen: 55 53 55 20 Bodø: 75 50 79 30 Brønnøysund: 75 00 95 00 Dokka: 61 11 17 00Drammen: 32 21 88 00 Drøbak: 64 90 70 70 Fagernes: 61 35 97 22 Finnsnes: 77 87 08 88 Florø: 57 75 29 39 Fredrikstad: 69 39 22 60 Førde: 57 82 36 70Gjøvik: 61 14 58 58 Gol: 32 07 36 33 Halden: 69 18 23 53 Hamar: 62 57 86 44 Harestua: 61 32 38 85 Harstad: 77 07 96 60 Haugesund: 52 83 03 11Hønefoss: 3214 01 70 Høylandet: 74 32 12 15 Kongsberg: 32 76 34 00 Kongsvinger: 62 82 13 10 Kristiansand: 38 05 87 00 Kristiansund: 71 57 28 10Kvam: 61 29 48 50 Kvinnherad: 53 48 46 50 Kyrksæterøra: 72 45 20 00 Lakselv: 78 46 47 77 Larvik: 33 16 53 30 Leirfjord: 75 04 82 22 Leknes: 76 08 18 00Lillehammer: 61 26 58 10 Lillestrøm: 64 83 33 00 Lom: 61 21 12 81 Lyngdal: 38 33 15 00 Mandal: 38 27 89 20 Molde: 71 21 10 50 Mo i Rana: 75 13 56 50Mosjøen: 75 11 12 30 Moss: 69 23 30 60 Narvik: 76 94 65 86 Notodden: 35 02 28 41Odda: 53 64 13 04 Oslo, Økern: 23 37 92 10 Oslo, Skøyen: 22 54 24 50Rissa: 73 85 18 15 Rjukan: 35 09 90 90 Rørvik: 74 39 00 66 Sandane: 57 86 84 00 Sandefjord: 33 45 43 00 Sandnes: 51 96 49 00 Sarpsborg 69 14 83 30Seljord: 35 05 04 80 Ski: 64 91 19 40 Skien: 35 91 55 00 Sortland: 76 11 07 19 Stavanger: 51 58 05 50 Steinkjer/ Levanger: 74 15 60 60 Stryn: 57 86 84 00Stjørdal: 74 82 24 22 Sunndalsøra: 71 69 97 60 Svalbard: 79 02 11 88 Tromsø: 77 60 84 20 Trondheim Nord: 73 91 39 88 Trondheim Syd: 73 96 20 90 Trysil: 62 44 84 00Tynset: 62 48 09 80 Tønsberg: 33 34 97 97 Vikersund: 32 78 73 88 Voss: 56 51 38 40 Ørsta: 70 04 76 70 Ålesund: 70 17 33 50 Åndalsnes: 71 22 46 80



En stolt Jawaharlal Nehru hylletsin datter for Kongresspartietsparlamentsgruppe etter at hun i1959 ble valgt til partileder,mens mange av hans politiker-kolleger skummet av raseri.Nehru skal selv ha vært i tvillenge om hvorvidt det var kloktå skaffe landet et politisk dynas-ti, og familien har alltid holdtfast ved den forklaring at Kama-la og Jawaharlals eneste dattersteg lynraskt i gradene på grunnav dyktighet og ikke på grunn avpappas innflytelse. Det går detikke an å tro på.

Indira Gandhi ble født i Alla-habad, den tidligere hovedsta-den i Uttar Pradesh, som liggerder Yamuna renner ut i Ganges.Uttar Pradesh, Nordlandet, ermed sine 150 millioner innbyg-gere landets største delstat, oghar fram til nå vært en velger-bastion for familien Nehru. Fa-miliehjemmet i Allahabad er idag museum.

Familien som skulle få enslik sentral plass både i frigjø-ringskampen og i landets poli-tikk, var selvsagt indere og avfornem brahminætt med røtteri vakre og ville Kashmir. Men til-knytningen til Europa var sterk.Jawaharlal hadde et klart britiskpreg, og selv om mor Kamalasørget for at indiske verdier stosentralt i oppdragelsen, så bledet også tid til skole i Sveits medskigåing, franskundervisningog musikk. Men hun studerteogså ved Santiniketan, et akade-mi drevet av dikteren og filoso-fen Tagore. Trolig var Indiramer indisk enn faren.

TIL OXFORDMoren var mye syk, og 17 årgammel måtte Indira følge hen-ne til Sveits. Faren satt i fengsel,men slapp ut og kom til Lausan-ne før Kamala Nehru døde. Der-etter dro datteren for å studere iOxford, og i Storbritannia forny-et hun bekjentskapet med en fa-milievenn fra Allahabad, FerozeGandhi. Han var forelsket i hen-ne og Indiras mor var begeistretfor opplegget selv om Feroze varparser, altså en tilhenger av dengamle iranske lære om Zaratus-tra.

Indira var selv i tvil, og ihjemlandet tillegges hun denneuttalelsen: «Jeg liker ikke Fero-ze, men jeg elsker ham». Nåblir han som ble hennes ekte-mann ofte beskrevet som enveik dust, en mann som medsitt etternavn skapte forvirringog fikk mange til å tro at Indira

Gandhi var i slekt med Mahat-ma. Men Feroze var en sentralpolitiker i Uttar Pradesh. Hanvar imidlertid ingen stor beun-drer av sin svigerfar, derimot varIndira en varm beundrer av sinfar og hun flyttet inn og bestyrtehuset i New Delhi. FerozeGandhi hadde dårlig hjerte ogdøde tidlig.

I 1964 døde Nehru, men detvar da ikke aktuelt for datteren åta over. Den nye statsministerenhet Lal Bahadur Shastri, enmild og lavmælt mann, som et-ter en ny krig om Kashmir drotil Tasjkent for å undertegne enfredsavtale med Pakistan. Ogder i den usbekiske hovedstaddøde Shastri i 1966. Tiden varinne for Indira Gandhi.

RØFF PERIODEHun styrte India fram til 1977,og det ble en røff periode. Førstsprakk Kongresspartiet både pågrunn av reelle politiske motset-ninger mellom høyre- og ven-stresiden og fordi mange mis-likte henne som hadde arvetmakten. Indira Gandhi repre-senterte venstresiden som øn-sket et sterk statlig engasjementi næringslivet og en utenrikspo-litikk preget av nære forbin-delser med Sovjetunionen.

Men det var ikke bare Kon-gresspartiet som sprakk, detsamme gjorde Pakistan. Det bri-tiske keiserriket i India, «Juveleni kronen», ble delt i en stor hin-dubit på midten, altså nåvæ-rende India, og to islamske styk-ker, ett i vest og en i øst. Men detreligiøse limet var ikke sterktnok til å holde Øst- og Vest-Pa-kistan sammen. Det var ikkebare målt i kilometer at det varlangt fra Øst-Pakistan til Vest-Pa-kistan, fra de flomskadde stren-der i Bengal til Khyberpasset.

I 1971 førte rekordflom ogvalgresultat til krav om selvsten-dighet for Øst-Pakistan, og damyndighetene i Øst-Pakistanville bruke militærmakt, grepIndia inn og seiret etter en kortkrig. Resultatet var opprettelsenav staten Bangladesh og for-fremmelsen av India til regionalstormakt. Gandhis ikkevold ogNehrus innsats som alliansefrileder hadde skapt inntrykk avIndia som en halvveis pasifis-tisk stat, men dette er et falsktbilde.

En domstol erklærte i 1975,og det i Allahabad, at statsmi-nisteren hadde gjort seg skyldigi korrupsjon ved underhusval-gene i 1975. Indira Gandhi inn-

førte unntakstilstand, arrestertesine argeste rivaler og endretgrunnloven.

Det var nå klare tegn til bredog folkelig misnøye med famili-en. Ryktene gikk om sønnenSanjay, som både levde et play-boy-liv og var en meget synligkronprins. Han var mistenkt forå være korrupt, og sikkert vardet at han ledet en aggressiv ste-riliseringskampanje. Da de in-diske velgere fikk slippe til vedurnene i 1977, feide de IndiraGandhi og hennes parti til side.Det var en klar seier for folkesty-ret i verdens største demokrati.Endelig kunne hennes gamle ri-val Morarji Desai ta over, og der-med var det satt sluttstrek forIndias dynasti.

COMEBACKMen den utslåtte gikk straks igang med å forberede sitt come-

back, og hennes nye parti vantnoen delstatsvalg allerede åretetter. Enkelte underhusmed-lemmer fra opposisjonen sluttetseg til partiet, og etter et supple-ringsvalg gjenvant Indira Gand-hi sin plass i Lok Sabha, nasjo-nalforsamlingen.

Inderne ble skuffet overden nye regjeringens mang-lende handlekraft, og ved val-get i 1980 hentet de IndiraGandhi tilbake. Hun ble en le-dende skikkelse i den allianse-frie bevegelse der hun formeltovertok lederrollen etter FidelCastro, men den var i ferdmed å miste mye av sin betyd-ning.

Til gjengjeld økte konflik-tene i India, og mest alvorligvar det kanskje i Punjab. Dervar det strid mellom hinduerog sikher, og ved Indias delingi 1947 ble også Punjab delt i en

indisk og en pakistansk bit.Men det løste ikke problemet.

Sommeren 1984 stormet re-gjeringssoldater sikhenes gylnetempel i den hellige byen Am-ritsar, 31. oktober ble IndiraGandhi myrdet i hagen utenforkontoret av to sikhlivvakter. Davar dynastiet så sterkt etablert atsønnen Rajiv automatisk ble tatti ed som ny statsminister. Hansbror Sanjay hadde mistet livet ien flyulykke, og straks ble Rajivhentet inn for å fylle tomrom-met i arverekken. De fleste had-de glømt at Indira og FerozeGandhi hadde to sønner: ensom trivdes i rampelyset og ensom likte seg best i bakgrun-nen. Men nå måtte han ta over,og vi vet hvordan det brått endteunder valgkampen i 1991.

AV BJARTE BOTNEN

[email protected]

Fars datter og sønners morRUVENDE LEDERSKIKKELSER

Ind ira Gandhi (19 17-1984)

Ind isk stats leder

«Det er overflødig for meg å si at Indira er min datter, og at jeg er glad i henne. Jeg er stolt av

hennes fine karakter, stolt av hennes energi og inn-sats, og stolt av hennes integritet og sannferdighet. Hva hun har arvet fra meg, vet jeg ikke. Kanskje hun

har arvet disse egenskapene fra sin mor!».

MAR

KE

DM

ED

IER

&


Anonymekilder

De journalistiske maktha-verne, «the gentlemen of

the press», er dårligereenn noen andre makt-

havere til å tåle kritikk. NårSigurd Allern intelligent

kritiserer bruken av anony-me kilder i dekningen av

Ap-stridene, fraråder VG pålederplass at han gis stil-ling som professor i jour-

nalistikk med henvisning tilhans politiske fortid. Når

kyllingen forstyrrer en di-rektesending, vil Per StåleLønning gi både fjærkreetog dets kolleger sparken,

samt slå ut tenner omnoen prøver seg når han

rapporterer fra et offentligsted. Fire Dagblad-jour-

nalister signerer et intervjumed kyllingens redaksjons-sjef, som komplett usaklig

mest handler om hans politikerkone. Sånn stårdet til hos demokratiets

voktere.PROFESSOR I MEDIEVITENSKAPJOSTEIN GRIPSRUD I DAGENS

NÆRINGSLIV

R E K L A M E

Om ikke lenge kan brannbi-lene i Trondheim fresegjennom bygatene i full ut-rykning påmalt reklame fordagligvarebutikker ellerinternettportaler. Dermeder enda en jomfruelig of-fentlig flate belagt medkommersiell markedsføring.


[email protected]

– Avtalen er ikke i boks, men vihåper det er et marked for dettesier brannsjef Gunnar Solbak-ken, som ser for seg noen ekstratusenlapper i tilskudd til ettrangt budsjett.

Det samme gjør økonomidi-rektør Jon Arve Hollekim vedregiomnssykehuset, nylig om-døpt til St Olavs Hospital. Hansolgte reklameplass på sykehu-set for en halv million kroner ifjor, og håper å doble omset-ningen i løpet av et år eller to.

I Stockholm sitter forlagsdi-rektør Ylva Parlow i Freebook,som deler ut reklamefinansierteundervisningsbøker til videre-gående skoler både i Sverige,Norge og Storbritannia.

Reklame på sykehus og sko-ler er adskillig mer omstridtenn reklame på brannbiler. Alletre eksemplene viser imidlertidat det er fantasien, og ikke sam-funnet, som setter grenser forhvor reklamebransjens nestefremstøt skal komme fra.

INGEN STEDER ER REKLAMEFRIE– Det er ikke noe som heter rekla-mefri soner lenger, sier medie-

forsker Geir Magnus Nyborg.Han ledet Nyborg-utvalget somi fjor avleverte en utredning omreklame og kjøpepress mot barnog unge til daværende statsrådKarita Bekkemellem Orheim.

– Vi har alltid reklame på ossog med oss, om ikke annet så iform av merkelapper på klær.For meg går det likevel en gren-se ved reklame rettet motgrunnskoleelever, på skolen, i

skoletiden. I videregående skolestiller det seg annerledes. Sko-len er ikke obligatorisk, og ele-vene er eldre og mer modne oghar bedre forutsetning for å vur-dere reklamen selv.

Undervisningsminister Kris-tin Clemet har gjort det klart athun synes det er greit med re-klamefinansierte lærebøker iskolen. I det synet har hun merstøtte hos Fremskrittspartietenn hun har hos regjeringskol-legene i Kristelig Folkeparti.KrF, SV og Arbeiderpartiet hartatt til orde for forbud mot rekla-me i lærebøker i hele den of-fentlige skolen.

– Det er skoleeierne og sko-lene som har ansvaret for å vur-dere kvaliteten på lærebøkene.Derfor har jeg sagt at det ikke eren oppgave for departementet åkontrollere verken reklamefi-nansierte bøker eller andre bø-ker, sa Clemet nylig til Klasse-kampen.

Ammanuensis Trond Blind-heim ved Handelshøyskolen BIsatt også i Nyborg-utvalget. Hantilhørte det mindretallet som vil-le ha forbud mot reklamefinan-sierte lærebøker også i videregå-ende.

– For meg går grensenmellom den offentlige og denFå steder er reklamens hevn over kunsten mer raffinert enn i New York (Foto: Scanpix)

Reklame på sykehu

Brekker du benet i Trondheim kan du nyte reklameplakater for et lokalt treningssenter mens du venter på legen og gipsen.

MARKEDM E D I E R&


us, skoler og brannbiler

private skolen, sier Blindheim,som ikke har samme problemmed reklame ved for eksempelBI eller Menighetsfakultetet.

– Den offentlige skolen skalvære offentlig finansiert, og herskal utviklingen drives av peda-gogiske hensyn og ikke av kom-mersielle.

FREEBOOKDet svenske forlaget Freebook iStockholm er foreløpig deteneste i Norden som gir ut re-klamefinansiert undervisnings-materiell beregnet på ungdoms-skolen og videregående skole.To bøker er gitt ut på norsk,

«Miljøboken» og «Aksjeboken»,begge i opplag på 35.000 ek-semplarer. Miljøboken tar forseg begreper og situasjonen imiljødebatten, mens Aksjebo-ken i følge vaskeseddelen «girdeg de grunnleggende kunn-skapene om hvordan aksjemar-kedet fungerer og hvordan dublir en vellykket aksjesparer».

I hver bok gir forlaget plasstil en serie bedrifter som allehar én side til en egenpresenta-sjon. Her får elevene for eksem-pel vite at «Hegnar Media erNorges ledende forlag innen fi-nansinformasjon, og dekkergjennom sine mediakanalerhele informasjonsbehovet tildeg som investerer i eller erinteressert i aksjer», samt atElektrolux har som overbevis-ning «at forretningsutvikling ogomsorg for miljøet går hånd ihånd». Andre økonomiskie bi-dragsytere er Coop, Den NorskeBank, Gjensidige NOR Spare-bank, Leif Höegh & Co (LHC),Moelven, Reitan Narvesen,SAS, Statoil, Tine og Tomra.Den fullstendige annonselistenog de enkelte presentasjoneneer tilgjengelige på Freebooksnettsider. Bøkene sendes til sko-lene som bestiller etter først-til-mølla-prinsippet.

En interessant tanke er hvasom vill skje den dagen et forlagsorterer «kundene» til bøkermed et begrenset opplag etterom skolen ligger i en kjøpesterkdel av landet eller ikke.

– Et slikt trekk ville ført til etpolitisk opprør. Hvis noen for-søker seg på slik forskjellsbe-handling blir nok hele ordning-en stoppet umiddelbart, menerTrond Blindheim.

PÅ ET ROM PÅ HOSPITALETSt. Olavs Hospital i Trondheiminnførte i fjor reklame på plaka-ter og fjernsynsmonitorer i ven-teområdene, oghåper å øke inn-tektene med enmillion kroner iåret. Annonsø-rene her er blantandre en optiker,et legesenter, ettreningsstudio ogTine Meierier,ramser økonomi-direktør Jon ArveHollekim opp.

– Vi velger an-nonsører sværtbevisst. Vi vil holder oss unnaalt som kan virke uanstendig,fra lettkledte damer til begravel-sesbyråer. Men i prinsippet serjeg ingen forskjell på om pasi-entene ser reklame i regi av TV2på sengeposten eller om de serreklame i regi av sykehuset på etventerom.

Finn Hellandsjø, daglige le-der i byrået som formidler re-klameplassen, mener det er en

god interesse for sykehuset somoppslagsplass.

– Vi kombinerer dette medunderholdning og informasjon.Monitorene viser programmersom informerer om Trondheimby, og gir informasjon om kol-lektivrutene til ogfra sykehuset itillegg til rekla-men. De står iventerommenehvor folk gjernesitter og kjederseg, og vi harikke fått negativereaksjoner. Fore-løpig har vi barebedrifter fra midt-Norge som annonsører, menulike riksdekkende kjeder vilhelt sikker komme med hvis sy-kehusreklame blir vanlig fleresteder.

Reklamen på St. Olav har fåttstortingsrepresentant Gunn Ka-rin Gjul fra Ap til å reagere ne-gativt. Reklameguruene Ingeb-rigt Steen Jensen og Kjetil Trysier også nei til sykehusrekla-me, i følge Klasssekampen.

Finn Hellandsjø er ikke enig.– Både sykehuset og jeg selv set-ter imidlertid klare grenser forhva som er anstendig. Rekla-men må likevel ikke kommebare fra «helsebransjen». Be-drifter som tilbyr tjenester tilhele familien er like relevant,for eksempel kan en plakat fraen babyfotograf godt henge påfødestua, mener han.

INGEN ABSOLUTTE GRENSERDet er ikke lett å få noen til åsette absolutte grenser. FinnHellandssjø sier han aldri villeformidle reklame til en barneav-deling eller en kreftavdeling.Geir Magnus Nyborg mener detville vært «tragisk» med rekla-me på veggene og inngangspar-tiene på skolene, og avviser også

reklame i kirken,på kirkegårdeneller langs turløy-pene i marka.

– Praksisen va-riere omkring ilandet. Kristian-sand og Lilleham-mer er blant demsom er flinke til åsette estetiskegrenser for rekla-men, mensTrondheim tilla-ter plakater både

på buss-skur og offentlige toalet-ter. Det estetiske er viktig, du skalikke møte en McDonaldsplakat idøra til et kunstmuseum.

Reklame er likevel et ærligmedium, legger han til.

– Produsenten har lov til å bedeg kjøpe en vare, og du har lovtil å la være. Men vi trenger allehvile fra slik påvirkning, ognoen steder bør vi få det.

– Hva med salmebøker spon-set av Statoil og Hydro?

– Jeg ser ikke bort fra at noenville se en konflikt i noen avbudskapene, for å si det forsik-tig.

Trind Blindheim peker på atdet ligger i reklamens natur åsøke nye uttrykksformer, og at

annonsørene ofteselv er svært for-siktige. Ikke alleser seg tjent medå annonsere i BigBrother, selv om«hele Norge» serpå.

– Hva med enplakat for en gart-nerbedrift på enkirkegård?

– Gjerne for meg, hvis plaka-ten er pen, lite prangende oggodt vedlikeholdt. Men jeg inn-rømmer jeg ble nedstemt av åse alle plakatene som var kom-met i Venezia på de fem-seksårene siden jeg var der sist. Re-klamen er jo næringslivets raffi-nerte hevn over kunsten.

Og hva med brannbilene iTrondheim. Skal de nå kjøre ut-rykning i 30 kilometer i timenpå andre gir for at publikumskal kunne lese hva som står påbilene?

– Det har du rett i, det har jegikke tenkt på, det må vi absoluttvurdere, sier brannsjef GunnarSolbakken med et glødende flir.

1–5 roms leiligheterKr. 40.000–250.000,-

Svensk Fritid AS er et norsk eiendoms-selskap som selger rimelige leiligheter iSverige med god standard. Leilighetene

er beregnet for både ferie og fritiduten tidsbegrensning.

Vi arrangerer visninger og felles-turer for interesserte kunder.

Ta kontakt for nærmere informasjon!

STOCKHOLM

Luleå

Umeå

Östersund

Sundsvall

Örebro

Växjö

Helsing-borg

Malmö

Vänern

Kiruna

Karlstad

Lycksele

Tidaholm

Mora

Kristinehamn

Säffle

Tibro

Oskarshamn*Falköping

Lyrestad

Boxholm

Jönköping

Luleå

Kiruna

Vätte

rn

GÖTEBORG

Pb. 747 Strømsø, 3003 Drammen. Tlf. 32 25 40 00Avd. Hamar: 62 58 10 40. Avd. Midt-Norge: 70 17 35 14Medarbeider Spania: 0034 61 62 80 813

SVENSK FRITID A/S

FOR FERIE OGREKREASJON!

LEILIGHETERI SVERIGE

www.fritid.no

*Oskarshamn: kun langtidsleie

«Reklamen ernæringslivets

raffinerte hevnover kunsten.»

TROND BLINDHEIM

«Det estetiske erviktig, du skal ikke

møte enMcDonaldsplakat i

døra til etkunstmuseum.»

GEIR MAGNUS NYBORG

Trond Blindheim (Foto: Scanpix)

Geir Magnus Nygård (Foto: Scanpix)

(Foto: Scanpix)

Kv i n n e r i n æ r i n g s u t v i k l i n g

Mikrofinanslån fra Strømme-stiftelsen gis til små etablerere.Lånet motiverer og stimulerer til åutvikle egen virksomhet for å sikrefamiliens fremtid.

Verdiskapingsom utrydder fattigdomStyrking og utvikling av lokalt næringsliv gjennom mikrofinans er en svært viktig del avStrømmestiftelsens arbeid. Gjennom mikrofinans får fattige tilgang til små lån – store nok tilat de kan bedre sin egen virksomhet og livssituasjon.

Vi har erfart at det virker, og vi har sett hvordan særlig kvinner får små næringer til å blomstre.Og sist men ikke minst; mikrofinans bidrar til at mennesker i større grad fokuserer fremoverpå egne muligheter til å skape et bedre liv for seg og sine.

Skippergaten 3, Boks 414, 4664 Kristiansand, Tlf. 38 12 75 00, Fax 38 02 57 10, E-post: [email protected], www.strommestiftelsen.no, Gave konto: 6319.07.62000, Org.nr. 952 002 139

WWW.SKATTEETATEN.NO/

På skatteetatens hjemmesiderfår du mye nyttig informa-sjon, både for privatpersonerog for bedrifter. Du finner altfra trekktabeller og informa-sjon om hjemme-pc til infor-masjon om arveavgift og skat-tevedtak på sidene for privat-personer. På sidene for næ-ringslivet finner du bl.a. kode-

oversikt for lønns- og trek-koppgaver, skatte- og avgift-skalender for næringsdri-vende og mye annen nyttiginformasjon for arbeidsgi-vere.

Skatteetaten tilbyr følgendeinteraktive tjenester på sinehjemmesider:• søk om frikort og om en-dring av skattekortet • beregn skatten din

• søk i RISK-registeret •last ned skjemaer, bl.a. skat-teskjemaer, skjemaer for åmelde flytting og skjemaer forå melde fra om arv og gaver • lever mva-oppgave • lever selvangivelsen (fram til30. april)

MRG

MARKEDM E D I E R&


Bliabonnent

nå!

!! Ja, takk.Jeg bestiller Ukeavisen Ledelse og Næringsliv.Fire måneder kr. 250,-

Firma: ……………………………………………………………………………..........

Navn: ……………………………………………………………………………...........

Adresse: ……………………………………………………………………….............

Postnummer: ……………… Sted:…………………………………………...

Telefon: …………………….... Telefaks:……………………………............

E-post: …………………………………………………………………………............

Du kan også ringe 22 31 03 60, benytte telefaks 22 31 03 05eller e-post: [email protected]

SvarsendingAvtale nr. 140.212/21

Sentrum

0109 Oslo

Kan sendesufrankert i Norge.

Adressaten vilbetale porto.

UKEAVISENL E D E L S E O G N Æ R I N G S L I V

@@ hh tt tt pp :: // // ww ww wwSkatt på nettet

Erkerivalene NRK og TV2 be-kreftet denne uken at de gårsammen om et nytt selskap kaltNorges Televisjon. Selskapetsmål er å få konsesjon som opera-tør for et digitalt bakkenett i Nor-ge.

Når fiender nå er blitt venner,for øvrig helt i tråd med såpe-opera-konseptene, er det fordide to tv-gigantene finner dettvingende nødvendig. Myndig-hetene har sagt at tv-selskapeneikke får lov til å stenge de analo-ge sendingene før alle har mu-lighet til å ta inn digitale signa-ler. Siden det er fryktelig dyrt ådobbeltdistribuere tv-sendingergjennom to parallelle nett, harbåde TV2 og NRK sterk økono-misk interesse av å få fortgang idigitalutbyggingen. Derav detnyutsprungne vennskapet.

Tv-sjefene John G. Bernanderog Kåre Valebrokk har i sin sør-landske gavmildhet dessuten be-stemt at de vil gi bort små, svartedigitalbokser til hele folket i lø-pet de neste tre årene. Dette erogså et resultat av de kalde kal-kulasjoner: Det koster TV2 ogNRK rundt 300 millioner kroneri året å sende analogt. Det blirtre milliarder kroner over ti år.Ved å gi alle en boks som gjør atde kan ta inn digitale signaler,kan NRK og TV2 kutte de analo-

ge signalene tidligere. Og detregner de to tv-sjefene med åspare rundt en milliard kronerpå.

Bakkenettet betyr at tv-hverda-gen blir digital og at folk flest fårtilgang til flere tv-kanaler. Du vilselv kunne sette sammen tv-pro-

D I G I T A L- T VKOMMENTERT AV

ANITA MYKLEMYR

[email protected]

Kringkastingssjef John G. Bernander (t.h.) og konsernsjef i TV2 Kåre Valebrokk kunngjorde denne uken at NRK og TV 2 går sammen om å danne et selskap somvil søke konsesjon for etablering av et riksdekkende digitalt bakkenett. Valebrokk blir styreformann i det nye selskapet. (Foto: Bjørn Sigurdsøn|SCANPIX)

Digital-kameratene

grammet for kvelden, du kan seprogrammene når du ønsker ogdu kan handle, svare på konkur-ranser og benytte deg av andreinteraktive tilbud som måtte duk-ke opp på skjermen. Eller for åforenkle: Tv nærmer seg Inter-nett.

Konsesjonen for digitalt bak-kenett er ennå ikke utlyst, menNorges Televisjon er dannet for åsøke denne konsesjonen, og sat-ser på å ha et nett på plass om totil tre år.

Valebrokk uttalte på en pres-sekonferanse at Norges Televi-sjon ikke skal stenge konkurren-ter ute fra nettet. De må imidler-tid betale for seg.

Konkurrentene er imidlertidikke interesserte i å betale blod-pris. TV Norges informasjonsdi-rektør sier til Dagens Næringslivat dersom NRK bruker statlige li-senspenger til digitalutbygging,

så bør det også ligge noen for-pliktelser inne som sikrer andreen plass på motorveien uten atbompengeavgiften blir for stor.Hein Espen Hattestad hos TV3-eier Modern Times Group tror atmaktforholdet mellom tv-selska-pene vil forskyve seg, men settersin lit til at konsesjonsutlysning-en setter noen grenser for TV2og NRK.

Digitaliseringen kan for øvrigmedføre ekstrautgifter også forfolk flest, gjennom det noen kal-ler en «snikinnføring av ekstrali-sens». Digitalboksen blir nemliggratis, men kortet man skal putteinn i den for å motta signalenevil koste penger, antagelig noenhundrelapper per år.

ABONNEMENT:Telefon: 22 31 03 60Telefaks: 22 31 03 05E-post: [email protected]

REDAKSJON OG ANNONSE:Telefon: 22 31 03 10Telefaks: 22 31 02 15E-post: [email protected]

Økonomi – en ueksaktvitenskap– Å selge BI-husene til Røkkeog leie andre lokaler tilbakeblir så dyrt at det ender medkonkurs, mener BI-professorØystein Noreng.

– Sludder, dette har vi reg-net på, det går så bra så, fast-slår BI-rektor Torger Reve.

Bedriftsøkonomisk Insti-tutt lever av å uteksamineremenn og kvinner som skalgjøre Norge i stand til å betaleundertegnedes alderspensjonom et deprimerende lite antallår. Det bekymrer oss derfornår institusjonens egne be-driftsøkonomer trekker så vidtforskjellige konklusjoner avnoe som burde være enkeltog greit: Man leier nytt hus.Enten har man da 107 millio-ner i året til husleien eller såhar man det ikke. Slik var det ialle fall i barndomsheimender vi selv vokste opp.

Skulle vi dømme mellomde to, har vi mest sympati forsjefen, altså Reve, og hansflytteplaner. I dag ligger BIshovedkvarter i Sandvika i Bæ-rum, langt ute i en ødemarksom lokalavisen Asker og Bæ-rums Budstikke konsekventomtaler som «bygdene».Sandvika har selvfølgelig ing-en skoleklynge som kan til-fredsstille rektorens evige kravtil flest mulig bedrifter avsamme slag på et minst mu-lig geografisk område. Det lig-ger riktignok en barnehage oget gymnas litt oppe i bakken.Dette er to institusjoner somabsolutt er nært intellektueltbeslektet, men bare medhverandre.

Da er det annerledes i Ny-dalen. Nå blir BI nabo medOslo Scottish Country DanceGroup, som jevnlig arrangererkurs i britisk folkedans i Nyda-len samfunnshus. Videre kanBI klynge seg sammen medintellektuelt ledende institusjo-ner som MC-huset og Aften-postens trykkeri.

Studentene trøster ossmed at det ikke er rart profes-sorene krangler. «Økonomi eringen eksakt vitenskap, detkommer an på hvilke forutset-ninger som legges til grunn»sier studentleder Karl ErikKvalsund.Et nyttig utsagn fraen kommende bedriftsleder.Vi skal bruke det selv nestegang banken purrer på huslå-net. DHH

Mener Utenriksdepartementetat kvinner ikke er menneskerspør Likestillingssenteret. Bak-grunnen er en pressemeldingom hjelp til Afghanistan, hvorUD skiller mellom «viktige om-råder som menneskerettigheter,kvinners rettigheter og demo-kratisering».

Spørsmålet er mer enn beret-tiget, tatt i betraktning at vi haren utenriksminister som harsvært vanskelig for å kritiserefor eksempel Israels fremferd iMidt-Østen eller USAs behand-ling av fanger på Cuba. UDsholdning kan meget vel være atverken palestinere eller afgha-

nere – i likhet med kvinner –egentlig er mennesker.

Vi har nå funnet forklaringenpå denne holdningen. Faktumer nemlig at Jan Petersen ogsåopptrer i en utgave uten men-neskelige egenskaper. Jan Peter-sen er i virkeligheten ikke etmenneske, men en fiskebåt. Tilalt overmål er han dessuten rødog ikke blå.

Beviset er å se over disse lin-jer, fotografert av Ukeavisensutenriksredaksjon ved en reke-kai i Tyskland i 1997, på et tids-punkt hvor Jan Petersen haddevært Høyre-leder i bare tre år ogderfor var totalt ukjent i Norge.

Reiten somkonglomeratNorsk Hydro-aksjen falt med4,2 prosent på nyåret. Eksper-tene mener det går mot en opp-splitting av Hydro. Det er hellerikke Hydro-ledelsen fremmedfor. Hør bare hva Eivind Reitensier til Finansavisen:

– Jeg tror det er en penalty åvære et konglomerat. Min tilnær-ming til det er å være proaktiv.

Det er nesten som det kunnevært sagt av Thorbjørn Jagland.

Ukeavisen blirhandelsbladVi noterer oss med tilfredshet atUkeavisen Fritt Kjøpmannskaphar gitt opp kampen om uke-avis-navnet. Nå har de skiftetnavn til Handelsbladet FK. Det-te blir sterke saker. MarkedssjefRoger A. Kjøl i HandelsbladetFK sier til Kampanje at «men-neskene i bransjen er så traveltopptatt at vi føler vi må væremer tabloide enn Dagbladet ogVG.» Et handelens Se og Hør,med andre ord. Vi tviler ikke påat det er nok av pirrende sensa-sjoner, sjokkerende skandalerog rørende historier innen han-delsnæringen. Vi venter i spen-ning.

Isachsen som kriminellKjendisprest og forfatter Kar-sten Isachsen har slått seg nedpå Eivindsplass i Skurdalen. Førnoen rakk å vurdere om låve-bygningen fra 1700-tallet varkulturhistorisk verneverdig,hadde Isachsen revet den ogbygget nytt. Miljøkriminalitetkalles slikt. Nå vil rådmannenanmelde Isachsen. Han forsva-rer seg med at den slags fallefer-dige løer rives over en lav sko pågårdene rundt omkring. Menher tar nok teologen på Geilofeil. Å rive ned falleferdige hussom Riksantikvaren kan tenkeså fatte interesse for, er én av desyv kommunale dødssynder.

Vi anbefaler Isachsen å takontakt med Einar Førde somhadde ansvaret da NRK la defarlige radiomastene på Erdalned på bakken. Riksantikvarenforlangte at mastene skulle oppog stå igjen, men riktignok i noelavere høyde. Einar Førde vil dagi det råd til Isachsen at hansnarest mulig bør brenne rub-bel og bit av den gamle løa. El-lers er landets antikvariskemyndigheter truendes til å for-lange at løa blir bygget opp igjeni lav høyde.

Isachsen får belage seg på enbot. Men penger har han nok av.Blir boten for høy, får han samlenoe av det han har skrevet tidli-gere i en ny bokutgave med denbibelske tittelen «det gamle erborte, se alt er blitt nytt».

Kjenner vi Isachsen rett, vilhan ikke bekjenne sin «antikva-riske synd». Da vil Riksantikva-ren lyse ham fredløs og oppfor-dre alle som eier gamle byg-ninger om å kjeppjage Isachsenom han nærmer seg. Gamleting er ikke til å spøke med.

ML

D E N N E U K E N

JAN PETERSEN, UTENRIKSMINISTER OG REKETRÅLER.– For tiden er det like lett å kapre velgere som å håve inn reker

EIVIND REITEN, GENERALDIREKTØR OG KONGLOMERATØR– Fri meg fra penalty.

KARSTEN ISACHSEN, FORFATTER, PREST OGANTIKVITETSVANDAL– Jeg gjør alle ting nye ( Isachsens evangelium, kapittel 3, vers15)

V I G L E M M E R I K K E …

PER STÅLE LØNNING, TV-KJENDIS I FRIBRYTERKLASSEN– Kyllinger som dukker opp på TV2 kan jeg lage hakkemat av.

INGUNN YSSEN, LIKESTILLINGSARBEIDER SOM LUKTERGAMMEL MANNS BLOD– Reiulf Steen er for gammel for meg.

KÅRE VALEBROKK, TV2-SJEF MED REPRISER SOMSPESIALE– Mine tanker kan godt resirkuleres et par ganger.

Fritt etter hukommelsenS E O G H Ø R M E G

Radisson SAS Conference Center East har nå åpnet på Gardermoen, kun 3 minuttersgange fra Terminalbygget. Dette øker kapasiteten ved Radisson SAS Airport Hoteltil totalt 60 møterom. Priser pr. time, halv- og heldag. Eget Business Center. Variert meny. Topp standard! Bestilling til telefon 63 93 30 00.

Radisson SAS Airport HotelHotellvegen, PO Box 1632061 [email protected]

www.radissonsas.com

Landetsstørste,

nærmesteog

nyestemøteplass.

Jan Petersen er knall rød og mangler alle menneskelige egenskaper (Foto: Dag Håkon Hellevik)

Mangler menneskelige egenskaper

Konglomeratøren Eivind Reiten errammet av penalty.

(Fot

o: K

nut F

alch

/Sca

npix

)

politikk samfunn kvinner i r eklame har ikk e … · (foto: heiko jung e/scanpix) ... menn innt ar...

Documents