pr - samfunnsøkonomene€¦ · stllnn pr fr lønr, vlønr llr ør d tlvr nd tdnnn. t vl bl lt vt...

ANNONSEPRISER (EKSKL. MOMS):

1/1 Side 1 325,—3 /4 side 1 050,—1/2 side 700,—1/3 side 500,—1/4 side 400,—

Farvetillegg: kr. 600,— pr. ekstra farve.

Tillegg for utfallende format: 10%

Bilagspriser oppgis på forespørsel.Prisene er eksklusive klisjearbeid.Tidsfrist: Innen 5. i utgivelsesmåneden.Klisjeraster: Omslag 40 linjer.

lnnmat 48 linjer.Omslag: 154 gr. kunsttrykk.Innmat: 90 gr. Silverstar.

Trykt i offsett.Reklametrykk As, Bergen

1908

Redaksjon:

Michael HoelArne Jon IsachsenMorten ReymertAsbjørn Rodseth

•Redaksjonsutvalg:

Tormod Andreassen

Finn Anonsen

Jarle BergoKristen KnudsenKnut Arild Larsen

Jørn RattsøHenning Strand

Steinar StrømArild SætherAina UhdePer Halvor Vale

Stein Ostre

SOSIALOKONOMENISSN 0038-1624Utgitt avNorske SosialøkonomersForeningFormann:Leif Asbjørn Nygaard

•

Medlem av Den NorskeFagpresses Forening

Utkommer med 10 nummerpr. år, den 15. hver månedunntatt juli og august.Veiledning for bidragsytere:Se siste side.

Sekretariat:Storgt. 26 IVOSLO 1Telefon 20 22 64

Abonnementpris kr. 115.—pr. år. Enkeltnummer kr. 13,—

INNHOLD

LEDERLoner det seg låna? 3

AKTUELLE KOMMENTARERÅDNE CAPPELEN OG MORTEN REYMERT:

Nasjonalbudsjettet 4

VIDAR CHRISTIANSEN:Hvorfor mer indirekte skatt? 6

ARTIKLERLEIF JOHANSEN:Økonomisk teori, metoder og modeller innenforhelse-, sosial- og trygdesektoren 7

JAN GRUND:Programanalyse — venn eller fiende forhelse-, sosial- og trygdesektoren? 20

GUDMUND HERNES OG DAG AASLAND:

Inntektsutvikling og arbeidsmarkedsmobilitet 28

DEBATT 34

BOKANMELDELSE 35

SOSIALOKONOMENNr. 9 1980 årgang 34

FINANS- OG TOLLDEPARTEMENTET

Konsulenter til Økonomiavdelingen,Nasjonalbudsjettkontoret

Kontoret har hovedansvaret for samordningen av Finansdepartementetsarbeid med de årlige nasjonalbudsjett og reviderte nasjonalbudsjett, samord-ningen av nasjonalbudsjett og langtidsprogram, analyse og vurdering av denøkonomiske utvikling i Norge og internasjonalt og medvirkning i internasjonaltsamarbeid vedrørende konjunkturutviklingen.

Arbeidsfordelingen på kontoret er til kontinuerlig vurdering. Mulige arbeids-områder for nye konsulenter er analyse og vurdering av den internasjonaleøkonomiske utvikling, internasjonalt økonomisk samarbeid vedrørende kon-junkturutviklingen (Nordiske land, OECD, EFTA, IMF) og analyse og vurderingav viktige deler av norsk utenriksøkonomi bl.a. norsk vareeksport. En erimidlertid også interessert i søkere som har ønsker om å arbeide på andreområder innen kontorets ansvarsområde. Kontorets arbeidsform er team-orientert. Det forutsetter at alle medarbeiderne bidrar på flere områder av deløpende arbeidsoppgaver. Kontorets arbeid er i stor grad lagt opp rundt brukav eksisterende planleggingsmodeller. I tida framover regner en også med å tai bruk flere nye modeller og regnetekniske hjelpemidler. Det vil også væregode muligheter for å arbeide med videreutvikling og supplering av modell-verktøyet som nyttes av kontoret og samarbeidsprosjekter med andre enheteri avdelingen.

Stillingen passer for sosialøkonomer, siviløkonomer eller søkere med tilsvar-ende utdanning. Det vil bli lagt vekt på teoretiske kunnskaper og analytiskeevner. Både nye kandidater og søkere med erfaring fra arbeid medkonjunkturvurderinger og makroøkonomiske problemstillinger ved økonomiskplanlegging på kort og mellomlang sikt er aktuelle for tilsetting.

Nærmere opplysninger ved byråsjef Lars Wilhelmsen i telefon 11 97 78.

Lønnstrinn 18-23 avhengig av kvalifikasjoner.

Den ene stillingen utlyses fra 1. januar med forbehold om Stortingetssamtykke. Lonnplassering av denne stillingen vil bli avklart før søknadsfristensutløp.

Søknader innen 15. desember tilFINANS- OG TOLLDEPARTEMENTET,Administrasjonskontoret,Postboks 8008, Dep.OSLO 1.

2 Sosialokonomen nr. 9 1980

Loner det seg å låna?

I debatten om rentefrådrag ogskatt blir det ofte hevda at det lonerseg å låna. Men er nå det sa sikkert?Det loner seg i alle fall ikkje å lånapengar og leggja dei på kistebotneneller i bankboksen. Det loner segheller ikkje å låna og setja penganeinn på bankkonto utover det somsvarer til fribeløpet for renter isjølvmeldinga. Like eins vil det Ionaseg å låna for å setja pengar inn påsparing med skattefrådrag, dersomein ikkje kan skaffa seg pengar tildette på anna vis.

Sanninga er nok, som ho alltidhar vore, at det loner seg å lånadersom ein kan setja pengane inn inoko som gir større avkastning ennden renta som må betalast for lånet.Men har ein tilstrekkeleg med pen-gar i banken frå før, vil det somregel Iona seg enda betre å brukadesse pengane til å gjennomførainvesteringa i staden for å låna. Eitgenerelt utsagn om at det loner segå låna, er meiningslaust. I stadenburde det heita at det loner seg ofte ålåna for å kunna gjera investeringarsom gir eit utbytte som ikkje blirskattlagd på normal måte.

Her er vi framme ved det sentralei debatten om rentefrådraget: Inves-teringane i hus, hytter og til ein vissgrad i bil, båt og andre varigeforbruksgode. Desse gir inntektereller tenestar som ikkje blir skattlag-de på vanleg måte. Rett nok blirhuseigarar ilikna ei viss inntekt aveigen bustad, men denne inntekta eraldri meir enn ein liten brøkdel avdet leiga for bustaden ville ha voreom den var blitt leigd ut på den opnemarknaden. Noko tilsvarande gjeldfor hytter. Det er her vi finn forkla-

ringa på at mange kan halda oppeein utruleg høg bustadstandard utanat det kostar dei sær/eg. Dei kantrekkja frå renter som «utgift tilinntekts ervervelse», men slepp åføra opp dei inntektene som deidermed «erverver» som inntekt i densame sjølvmeldinga. For det vikti-gaste av dei andre varige forbruks-goda — bilen — kan ein seia at høgesæravgifter kjem i staden for in-ntektsskatt.

Det er lett å forstå at mange synestden nåverande ordninga er urettfer-dig. Samstundes er det vanskeleg åforstå dei som vil ha ei avgrensingav retten til frå drag for renteutgifter.Det vil i praksis vera uråd å skiljamellom lån tatt opp for å investera iskattefordelar og t. d. lån som er tattopp for å investera i utdanning ellernæringsverksemd. I dei siste tilfellablir jo eventuelle inntekter likna påvanleg måte, og ei fjerning av ren-tefrådraget kunne få svært alvorlegefølgjer. I staden burde forkjempara-ne for rentetak konsentrera seg Offl

skattlegginga av hytter og hus (med-rekna kooperative bustader, som nåblir skattlagde på tilnærma same vissom sjølveigarbustader) og kanskjeandre viktige typar konsumkapital.

Det er ikkje småpengar det her ersnakk om. Dersom inntekta frå allebustader blei skattlagd fullt ut, villedet truleg kunna gi rom for reduk-sjonar i statsskatten og auke i tryg-deutbetalingane i eit langt størreomfang enn den skatteomleggingasom det nå er gjort framlegg om istatsbudsjettet. Det seier seg sjølv atei slik omlegging ikkje bør gjen-nomførast over natta, men gradvis.

Den største hindringa for å gjen-

nomføra ei endring er nok at folkikkje så lett vil la seg overtyda om atdet dreier seg om ei endra fordelingav skattane utan at sjølve skatteni-vået blir auka. Men realiteten er atomlegginga kan gjennomførast slikat dei auka skattane av inntekt fråhytter og hus akkurat blir motsvartav ein like stor reduksjon i skattanepå anna inntekt. Likevel vil det, altavhengig av den måten skatten blirendra på, vera grupper av folk somtaper og andre grupper som tener påei nyordning. Men å seia presis kvensom vil tena og kven som vil tapa,kan vera vanskeleg. Her ligg ei annahindring for gjennomføringa. Man-ge vil nok frykta at nettopp dei skaltilhøra gruppa av taparar.

Regjeringa planlegg i nær framtidå setja ned ein kommisjon som skalvurdera endringar av skattesyste-met. Etter vår meining er det viktigat denne kommisjonen vurderer åleggja om skattesystemet i retning avmeir skatt på bustader, hytter ogannan konsumkapital. Ved ei slikomlegging vil den inntektsutjam-nande effekten av skattesystemetkunna haldast oppe samstundesmed ein reduksjon av progressivite-ten i skattesatsane for inntekt. Dess-utan fører skattesystemet i dag tilstor ressurssløsing ved at forbruket,sær/eg for hushald med lett tilgangpå lån eller stor formue, i for storgrad blir retta mot tenestar frå kon-sumkapital. Vidare vil høvet til skat-teunndraing bli redusert når synlegekapitalgjenstandar blir skattlagde.

Sosialokonomen nr. 9 1980

3

AKTUELLE KOMMENTARER

Nasjonalbudsjettet

AVADNE CAPPELEN OGMORTEN REYMERT

Den årlige framleggelse av nasjonalbudsjettet ogstatsbudsjettet blir fulgt med stor interesse i masse-media. Disse to dokumentene regnes for å være deviktigste kildene for opplysninger om regjeringensøkonomiske politikk og dens vurdering av denøkonomiske utvikling, både i Norge og internasjo-nalt . Interessen har vært særlig stor de siste årenehvor nasjonale og internasjonale økonomiske for-hold har fort til betydelige endringer i den økonomis-ke politikken.

Endring i beskatningen.I det siste nasjonalbudsjettet har mye av interessen

vært knyttet til forslagene om endringer i beskatnin-gen. I nasjonalbudsjettet for 1980 ble det lagt fram enskisse for utformingen av et nytt skattesystem.Denne skissen har det siste året vært gjenstand forstor debatt, og årets forslag om skatteendringerinneholder stort sett de elementene i skatteskissensom det var størst enighet om.

Et hovedprinsipp i den foreslåtte endringen er enomlegging i retning av mer vekt på indirekte ogmindre vekt på direkte beskatning. En slik omleggingvil ventelig påvirke en rekke økonomiske forhold. Iavisene og i den offentlige debatten har det værttrukket fram virkningene på arbeidsinnsats, produk-sjon, omfang av (såkalt) «svart arbeid», skatteundra-gelse , inntektsfordeling osv. Sammenhengen mellommange av disse forholdene og ulike former forbeskatning er imidlertid lite klarlagt, både empiriskog téoretisk. Det vil også være underlig å reagereoverfor ulovlige handlinger ved å bare redusere deøkonomiske motivene for dem. Vi synes det derfor erpå sin plass når det i nasjonalbudsjettet sies atskatteunndragelser og «svart arbeid» primært skalbekjempes med andre virkemidler (s. 116).

En av begrunnelsene for å gjennomføre lettelser iprogresjon er at de høye marginalskattene fører til atmange skattytere med høye inntekter finner detlønnsomt å innrette seg med store fradragsposter ogat dette bidrar til å uthule fordelingsvirkningene avprogresjonen (s. 115). Det er selvfølgelig riktig at«gevinsten» i form av redusert skatt for et gitt fradrag

er større jo større marginalskatt en skattyter har,men dette er ikke uten videre et argument forreduserte marginalskatter. Fradragene i inntekt erinnført fordi det er funnet rimelig at disse beløpenekan trekkes fra før skatt ilignes. Fradragene kan velnærmest oppfattes som «en persons vareinnsats».Det betyr at dersom ulik gevinst i form av redusertbeskatning ved fradrag oppfattes som urimelig, så erdet selve muligheten for fradrag som er urimelige ogikke marginalskattene. Skattedebatten de senere århar også vist at det er flere slike fradragsmuligheterdet bør stilles spørsmålstegn ved. De fradragene somsærlig har vært gjenstand for debatt, rentefradrage-ne, må også sees i sammenheng med boligbeskatningog formuesvurdering ved skattelegging. Hvis regje-ringen hadde gått inn for en vesentlig økning avskattetakstene for boliger og eventuelt også økteformue-skattesatser generelt, ville vi fått en betydeligreduksjon i nettofordelene ved å skaffe seg lån tilbolig.

Endringer i beskatningen, slik det foreslås i bud-sjettet, vil få betydelige virkninger på inntektsforde-lingen etter skatt. Vi synes ikke disse virkningene blirbehandlet på en tilfredsstillende måte i nasjonalbud-sjettet. De to tabellene som gir informasjon ominntektsvirkningene (tabell 9.6 og 9.7) inneholderbare prognoser for endring i disponibel realinntektog skattesatser for ulike inntektsnivåer fra 1980 til1981. Vi tror inntektsfordelingsvirkningene ville værtbedre fremstilt dersom nasjonalbudsjettet haddeinneholdt tabeller med oversikt over de isolertevirkningene av de foreslåtte endringene i beskatnin-gen; dvs. virkningene ved uendret inntekt for skatt.Det er jo endringene i skattereglene Stortingetinviteres til å vedta.

Tabellene 9.6 og 9.7 bygger på antakelsen om ennominell inntektsvekst på 7 500 kroner for alle inn-tektsnivåer fra 1980 til 1981. Dette må være ensærlig usikker prognose. Allerede nå er jo dentariffmessige inntektsveksten fra de fire førstemånedene i år til de fire første månedene i 1981bestemt, og den har som kjent ikke en slik profil trassi store lavtlønnstillegg.

økningen i den indirekte beskatningen er i nasjo-

4


nalbudsjettet foreslått gjennomført ved økte særav-gifter og reduksjon/bortfall av momskompensasjo-nen på matvarer. I begrunnelsen for å gjøre detteheter det at «ved utformingen av avgiftsøkningen ogsubsidiereduksjonen kan en oppnå prisendringer somer ønskelige av sosial, helsemessige og ernærings-messige grunner» (s. 116). Dette er utvilsomt tilfelle,men det fremgår i liten grad av nasjonalbudsjettethvilke formål som er spesielt tilgodesett ved deforeslåtte endringer. I nasjonalbudsjettet refereresdet riktignok til beregninger som Finansdepartemen-tet har utført, men uten å fremlegge beregningenedirekte. Dersom slike beregninger skal være premis-ser i diskusjonen om skatteendringsforslagene synesvi at de burde vært omtalt i langt større grad inasjonalbudsjettet. Når det påstås at subsidiereduk-sjonene er «omtrent proporsjonale med den dispo-nible inntekten» (s. 117) kunne det være av interesseå få vite hvor omtrentlig dette er, ettersom det en vetom forbrukssammensetningen på ulike inntektsni-våer skulle tilsi en viss økning av ujevnheten iprosent. På den annen side er det lite tilfredsstillendeå vurdere profilene ved skatteendringene utelukk-ende ut fra prosentvis endring i disponibel inntektslik det gjøres i nasjonalbudsjettet. Totalt settinnebærer skatteomleggingen en økt ulikhet hvis viregner i kroner og ikke i prosent, dvs. at vanlige målfor å beskrive inntektsfordelingen (Lorenz-kurver,Ginikoeffisienter o.l.) ville gi Okt ulikhet selv ominntektsoppgjøret til våren fikk en helt ekstraordinærprofil. Alt i alt så synes vi at fordelingsvirkningene avde nye skatteforslagene har blitt gitt en altfor dårligbehandling.

Presentasjon av usikkerhet.Prognosene for sentrale makroøkonomiske størrel-

ser fanger stor interesse når nasjonalbudsjettet of-fentliggjøres. Dette gjelder ikke minst tallene fordriftsregnskapet og gjeld overfor utlandet, kanskjeikke overraskende på bakgrunn av de store driftsun-derskottene de senere år. Erfaringen tilsier at drifts-overskottet har det vært særlig vanskelig å lageprognoser for, og at disse prognosene har det værtknyttet ekstra stor usikkerhet til. Det bør kanskjederfor overveies om det finnes andre måter åpresentere denne usikkerheten på. I nasjonalbudsjet-tet for 1981 er verdien av olje- og gassproduksjonenredusert med 15 prosent «for planleggingsformål»som det heter. For en leser er det imidlertid uklarthva man egentlig har justert ned fra, i alle fall påvolumsiden. Tidligere års erfaringer har også vist atprognosene for andre størrelser kan være vel såusikre. Kanskje bør en istedet overveie å presentereprognosene i form av et intervall. Dette vil kanskjeogså bidra til å avdramatisere omtalen i massemediaav enkelte av prognosene, f.eks. driftsregnskapet.

Presentasjon av prognoser i form av et interval forenkelte sentrale makroøkonomiske størrelser vil ogsåi bedre grad kunne klargjøre sammenhengen mellom

Sosialøkonomen nr. 9 1980

regjeringens bruk av virkemidler og målsetningene iden økonomiske politikken. Intervallet kan gi ut-trykk for hvilket variasjonsområde en vil akseptereuten at den økonomiske politikken vil bli foreslåttendret.

Utenlandsgjelden og handelsbalansen.Norges utenlandsgjeld har fått stor oppmerksom-

het de senere årene, og det er de negative sidene vedgjelden som har blitt trukket fram. Men de flesteØkonomer er vel enige om at det at et landopparbeider gjeld til utlandet langt fra alltid er noenegativt. Lånene kan brukes til å foreta realinveste-ringer som det kan være urimelig å forlange å skullebli finansiert av innenlandsk sparing. For Norgegjelder dette de store investeringer i oljevirksomhe-ten og delvis skipsfarten, selv om en kan stille etspørsmålstegn ved lønnsomheten til noen av de siste.En nærmere analyse av Norges gjeld krever derfor aten skiller mellom ulike sektorer innenlands. Dette erogså gjort i nasjonalbudsjettet, men vi er ikke sikrepå om begrepet «Fastlands-Norge» er særlig heldig.Spesielt gjelder dette når det er «Fastlands-Norges»bruttogjeld som det blir påstått gir liten manøvre-ringsfrihet i den økonomiske politikken (s. 10).Problemene ved gjeld er vel først og fremst at det måbetales renter av den og disse renteutgiftene må leggebeslag på framtidige inntekter, og da er det netto-gjelden som er av interesse (hvis ikke fordringene ersærlig dårlig plassert). I tillegg er det statens (plusseventuelt kommunenes) nettogjeld som eventueltbegrenser handlefriheten i den økonomiske poli-tikken. Vi kan heller ikke se at det gir noen særliginformasjon om å presentere vare- og tjenestebalan-sen overfor utlandet fordelt på sektorer slik detgjøres i tabell 6.3. I en slik tabell vil ikke leveransersektorene imellom inngå, og det er ikke rart at«Fastlands-Norge» har fått en kraftig forverring avhandelsbalansen overfor utlandet, når «Fastlands-Norge» i økende grad har lagt om fra å levere varertil eksport til å levere varer til oljevirksomheten.Dette siste har jo også myndighetene oppmuntret til.

Oljeinntektene og offentlige budsjetter.Bruk av oljeinntektene har vært gjenstand for stor

debatt det siste året. Men på mange områder har veldenne debatten vært lite klargjørende, i alle fallutenfor økonomenes rekker. Vi tror derfor det ernyttig at disse problemene blir viet sentral plass inasjonalbudsjettet, og at det slås fast at etter allerimelige definisjoner så brukes oljeinntektene allere-de nå i et betydelig omfang i norsk økonomi. Blantdisse inntektene må også inkluderes de inntektenesom norske bedrifter tjener på oljevirksomheten(utover en normal kapitalavkastning) og ikke bare

Forts. side 19

5

Hvorfor mer indirekte skatt?

AVVIDAR CHRISTIANSEN

Et framstående trekk ved det skattepolitiske opp-legget som er foreslått for 1981 er reduksjon iinntektsskatten og progressiviteten i inntektsskattenog økning av særavgiftene (reduksjon av subsidiene).Alt i alt vil dette opprettholde det totale skattenivået.En slik omlegging kan diskuteres ut fra to synspunk-ter. En kan diskutere de bakenforliggende motiverfor omleggingen, eller en kan diskutere hvor heldigomleggingen er ut fra de motiver som faktisk ligger tilgrunn. Derfor er det interessant å se på hva som harvært framført som begrunnelser for overgang til merindirekte skattlegging. Jeg skal i det følgende knyttenoen kommentarer til disse begrunnelsene.

Ett argument har vært at en ønsker å dempeprogressiviteten i beskatningen. Det må i så fall betyat en mener progressiviteten er blitt for sterk ut fraen samlet vurdering av inntektsfordelingsvirkningerog de uheldige virkninger av høy marginalskatt. Mendet følger ikke av dette at en må gå over til merindirekte beskatning. Dersom en ønsker mindreprogressiv skatt, kan en selvfølgelig oppnå det vedganske enkelt å gjøre inntektsskatten mindre pro-gressiv. Sagt på en annen måte kan en gjøreskattekurven flatere, men legge den på et høyt nokgjennomsnittsnivå til at en får de ønskede skat-teinntekter.

Nå synes det imidlertid som Regjeringen ikke ertilfreds med de fordelingsvirkningene som følger avsvakere progressivitet i skattesystemet. Derfor øns-ker en å påvirke lønningene før skatt på en slik måteat en alt i alt får en mer sosial profil enn skatteomleg-gingen medfører isolert sett. Jeg forstår dette slik aten ønsker å få til større avvik fra mer markedsbes-temte lønninger for å fremme fordelingspolitiskemål. Det en da må være klar over er at dette vilsvekke lønningenes funksjon som markedssignalerakkurat som en positiv marginalskatt vil gjøre det.For eksempel må det komme ut på ett om lønn etterskatt gir for svakt incitament til ekstrainnsats pgamarginalskatten eller fordi selve lønnssatsen er «forlav». Det er derfor langt fra klart at dette er enheldigere måte å påvirke inntektsfordelingen på enntradisjonell skattepolitikk. Hertil kommer at indi-rekte skatter har mange av de samme uheldigevirkninger som inntektsskatt. Det som er avgjørendefor om en skal yte en ekstra arbeidsinnsats er

realverdien av lønn etter skatt. Det er langt på veilikegyldig om denne størrelsen reduseres ved at enfår mindre utbetalt pga marginalskatten ellerkjøpekraften av det en får utbetalt blir redusert avsæravgifter.

En annen begrunnelse for mer omfattende bruk avsæravgifter er at en på den måten kan fange oppinntekt som unndras fra inntektsskatt og kanskjeredusere incitamentene til skatteunndragelse. Meddet omfang skatteunndragelsen synes å ha er dette etviktig og relevant argument. Etter min mening er detdet beste argumentet for omleggingen. Det harimidlertid vært lite eller ingen diskusjon om hvilkesæravgifter som best ivaretar dette hensynet. En kanikke uten videre regne med at de tradisjonellesæravgifter som i sin tid har blitt innført av andregrunner, er de som egner seg best. Dessuten må ennok regne med at avgifter på bensin, sjokolade,mineralvann etc. unndras via «bensinregninger» påfirmaer. Men siden få eller ingen avgiftsordninger ervanntette, er ikke dette nødvendigvis noe avgjørendeargument. Det er selvfølgelig vanskelig å vurderehvilken særavgiftsstruktur som best fanger opp pen-ger som unndras fra beskatning siden en av naturligegrunner ikke vet særlig mye om disponeringen avdisse pengene. Ikke desto mindre er dette etspørsmål som en ikke kommer utenom å vurdere selvom Regjeringen i denne omgang har gått utenom ogholdt seg til de gode, gamle og velkjente særavgifter.

Til slutt vil jeg knytte noen kommentarer til et parandre argumenter som har vært framført som begrun-nelser for noen av de økte særavgifter (eller redusertesubsidier). Det har vært vist til ernæringspolitiske,helsepolitiske og energipolitiske hensyn. Enten ensnakker om ernæringspolitiske eller helsepolitiskehensyn er det formodentlig de helsemessige konsek-venser en er opptatt av. Siden den enkelte ikke bærerde fulle kostnader ved medisinsk behandling ellersykefravær fra arbeidet, er dette forsåvidt et argu-ment for å legge avgifter (eller begrense subsidier) påusunne nærings- og nytelsesmidler. Men jeg troringen har regnet på hvilke avgiftssatser som beretti-ges av slike hensyn.

Såkalte energipolitiske hensyn er langt mer tvil-

Forts. side 19

6


Økonomisk teori, metoder ogmodeller innenfor helse-,sosial- og trygdesektoren')

AVPROFESSOR LEIF JOHANSENSOSIALOKONOMISK INSTITUTTUNIVERSITETET I OSLO

Helse-, sosial- og trygdesektoren er en stor og økende sektor som disponererknappe ressurser for forskjellige formal. En har altså typisk Økonomiske problem-stillinger. Samtidig ligger ikke forholdene til rette for at alle spørsmål kan avgjøresved desentraliserte eller automatiske mekanismer. Det trenges derfor en betydeliginnsats av organisering og styring hvor sosialøkonomisk innsikt og sosialøkonomiskteori og metode kan were av stor betydning. En oversikt over problemstillinger få r enved å ta utgangspunkt i sirkulasjonssystemer for reelle ressurser og for inntekt ogfinansiering. En finner en rekke problemer som har med koordinering av innsats ogresultater i forskjellige sektorer d gjøre, fremkalling av sykdom og uførhet oginnsatser for å bedre helse- og arbeidsførhet, beslutninger om yrkesdeltakelse ellerikke yrkesdeltakelse, belønningssystemer og insentiver i forbindelse med hushold-ningers og institusjoners disposisjoner osv. På en rekke av disse områdene er detinternasjonalt utviklet spesialområder av sosialøkonomien, og både teori ogkvantitativ forskning har belyst mange av problemene. Spesialanalyser kan kobles tilstørre modellsystemer som MODIS eller MSG eller brukes som partielle analyser.Etterspørsels- og tilbudsbetraktninger er av stor betydning for å vinne innsikt iproblemer angående helse og sosiale forhold, men de må ofte modifiseres i forholdtil vanlige utforminger fordi en ofte ikke har priser som klarerer etterspørsel ogtilbud, og ofte har en faktorer på tilbudssiden som påvirker etterspørselen slik atbalanseproblemene blir vanskeligere enn i vanlige markedsmodeller. Spørsmålangående organisasjon og effektivitet kan behandles på fire forskjellige nivåer: Enkan se på effektivitet på mikronivå, hvor operasjonsanalyse har mange metoder avinteresse å by på; en kan studere effektivitetsspørsmål på prosjektnivå, hvor særlignyttekostnadsanalysen er relevant; en kan studere effektiviteten av organisasjons-messige ordninger, hvor byråkrati-teorier er av interesse i tillegg til vanligeøkonomiske tanker som går ut på å bringe beslutninger ut fra enkeltaktørenesmotiveringer i samsvar med det som er i helhetens interesse; endelig kan en studereoptimalisering eller effektivisering på det nasjonale plan, men her vil politiskeprosesser antakelig spille en større rolle enn modellmessig utregnede optimumsløs-ninger. Når økonomer går inn i arbeid i de sektorer som her er aktuelle, vil det stillesærskilte krav til arbeidsmåte og kommunikasjon og åpenhet for vurderinger oginnsikt fra andre miljøer enn det sosialøkonomiske.

Leif Johansen tok sosialøkonomisk embetseksamen 1954. Hanhar siden vært ansatt på Sosialøkonomisk institutt ved Universite-tet i Oslo, fra 1965 som professor. Han tok doktorgraden i 1960 påemnet 0A Multi-Sectoral Study of Economic Growth». Deviktigste arbeidsfeltene har vært økonomisk vekst, offentligØkonomikk og makroøkonomisk planlegging.

1) Foredrag på Norske Sosialøkonomers Forenings kurs «Helse-,sosial- og trygdesektoren — økonomi og styringsproblemer»,16.-17 aoril 1980.

Sosialøkonomen nr. 9 1980 7

0 fentlige aktiviteier'(uten helse og sosial-

sektoren)

rror, wore r

Sosiale institusjoner, sykehus

Sykdoms- oguforhetsskapende

effekter

Varer ogtjenester

Arbeidsinnsats 47"1"170"frSyke

'1 1 III 141

ArbeidsfOre

de • III, • •• ••■• a

Figur 1. Fysisk sirkulasjon.

1. Innledning.Det var kanskje noe ubetenksomt av meg å påta

meg å holde dette foredraget. Jeg har ingen spesiellbakgrunn i arbeid innenfor helse-, sosial- og trygde-sektoren. Men det dreier seg om en stor og viktigsektor. (I 1979 gikk mer enn 20 prosent av bruttona-sjonalproduktet med til offentlige bevilgninger tildenne sektoren.) Spørsmålet er så om sosialøkono-mien med sine begreper, metoder, teorier og model-ler har noe å bidra med til analyse og planlegging fordenne sektoren og for forholdet mellom dennesektoren og økonomien for øvrig. For min del synesjeg svaret er åpenbart. Vi minnes så å si hver dag omat sektoren har «problemer på grunn av knapperessurser». Det gjør seg gjeldende en rekke prioriter-ingsproblemer. Allerede med dette plasserer sekto-ren seg direkte inn i det som etter klassiske definisjo-ner er sosialøkonomiens hovedtema: Allokeringenav begrensede ressurser til forskjellige konkurrer-ende anvendelser og formål. Og spørsmålene er ikkeså enkle og oversiktlige at forsøk på å brukesystematiske metoder vil fortone seg som unødvendigjåleri. Det gjør seg gjeldende mange gjensidigeavhengigheter og påvirkninger mellom de forskjel-lige deler av helse- og sosialsektoren, og mellomdisse og øvrige sektorer i økonomien; personers,bedrifters og institusjoners atferd påvirkes av finansi-eringsordninger og andre forhold som kan ordnes påforskjellige måter; på mange områder har en enutpreget dynamikk slik at problemene får et noksåkomplisert tidsperspektiv over seg; tilbuds- og etter-spørselsbetraktninger er relevante på mange områder,

8

men vil ofte ta en særegen form jamført medvanlige anvendelser av slike betraktninger. Nå kanselvfølgelig mange kompliserte forhold finne sinløsning «av seg selv» gjennom markedsordninger.For den sektoren vi her har til betraktning kan viimidlertid uten vanskelighet finne viktige eksemplerpå nær sagt alle de unntak vi kjenner fra regelen omat en markedsmekanisme med prisfast kvantumstil-pasning leder til effektivitet eller optimalitet frahelhetens synsvinkel. En rekke av de «bedrifter» vihar på området har ikke noe veldefinert overs-kuddsmål som kan ta rollen som motiverende faktorfor disposisjonene. Myndighetene sitter med enrekke politikkinstrumenter som det skal tas beslut-ninger om, og som ikke kan delegeres til noemarked. Alt i alt: Vi har begrensede ressurser ogmange formål som skal imøtekommes, altså en typiskØkonomisk problemstilling, men forholdene liggerikke til rette for som hovedregel å bruke automatiskvirkende mekanismer som markedsmekanismen til åstyre beslutningene og prosessene. Av disse grunnermener jeg helse- og sosialsektoren fremstår som et avde aller viktigste anvendelsesområder for sosialøko-nomisk innsikt og metoder. e

Det jeg nettopp har skissert mener jeg tydelig viserbehovet for teori, systematikk, metoder og modeller.Det vil imidlertid være altfor optimistisk og kjekt åfremstille det som om vi i sosialøkonomien alleredehar metodene og modellene klare slik at det «bare»er å gå i gang med anvendelsene. Jeg tror likevel at vihar et så godt utgangspunkt i faget at det er verdt ågjøre forsøksvise fremstøt i mange retninger når det


/ / ðe

NÆRINGSSEKTORER

Ska terA t ter

I / • 4 • it d 4./ •■

1[ )1

I go, . 0 WO ,,, • /le, e ,,,,,,,,,, P.-/ ".--,,,'Sosiale institusjoner,

sykehus

4,r4i 44/ ■ 0,0.74 A..

TrygderOve fo inger

SkatterTrygdepremier

j

Betaling forvarer og tjenester

fri

LOnn

Figur 2. Inntekts- og finansieringssirkulasjon.

gjelder analyse ved hjelp av økonomiske teorier,metoder og modeller. Mye er selvfølgelig alleredegjort. Internasjonalt finnes det en betydelig littera-tur, og på noen områder har vi viktige arbeider også iNorge.

I fortsettelsen vil jeg forsøke å gi noen skisser avproblemstillinger, teorielementer og metoder somjeg mener det er verdt å ta opp. Meningen er ikke ågi særlig mye av svar på spørsmål, men snarere åmotivere, anspore fantasien og vurdere om deforskjellige problemstillinger har trekk ved seg somgjør det verdt å forsøke å analysere dem ved hjelp avteorier og modeller, og altså ikke bare henvise demtil en fortsettelse av sedvane, praksis og skjønn.

2. Et sirkulasjonsmessig oversiktsbilde.Som et hjelpemiddel til å få oversikt over for-

skjellige problemer og til å se sammenhengenemellom problemene er det greit å ta for seg etskissemessig bilde av et sirkulasjonssystem somomfatter helse- og sosialsektoren. For ikke å pressefor mye inn i én figur, har jeg laget én skisse for den«fysiske sirkulasjon» og én for «inntekts- og finansi-eringssirkulasjon». Det er selvfølgelig nær sammen-heng mellom de to figurene. I sirkulasjonen innenforen samling av «vanlige» økonomiske sektorer, vil detvære en presis korrespondanse ved at det til enhverfysisk strøm en vei svarer en betalingsstrøm denmotsatte vei. Et hovedpoeng når vi innfører helse- ogsosialsektoren, er selvfølgelig at det ikke vil foreliggenoen slik presis korrespondanse på alle punkter; det

forekommer inntekts- eller finansieringsstrømmersom ikke har noen tilsvarende fysisk strøm i motsattretning; da har vi finansielle «overføringer». Viderehar vi fysiske strømmer som ikke motsvares av noenbetalingsstrøm mellom de samme enheter; da har vigratis-ytelser til mottakeren (men selvfølgelig må dereelle kostnader bæres på en eller annen måte).

I bildet av den fysiske sirkulasjon i figur 1 har vibefolkningen og næringssektorer som hovedelemen-ter. Befolkningen deler seg i arbeidsføre på den eneside og syke, pensjonister etc. og barn på den annenside. De arbeidsføre er delvis yrkesaktive og delvisikke-yrkesaktive. De yrkesaktive er sysselsatt i næ-ringssektorer, i sosiale institusjoner, sykehus etc.,eller i andre offentlige aktiviteter. I næringslivetproduseres varer og tjenester som dels leveres tilbaketil næringssektorer (vi kan tenke på investeringer,eller om vi tar kryssløpet i betraktning, også kryss-løpsleveringer), dels leveres som forbruksvarer tilbefolkningen, og dels leveres til sosiale institusjoner,sykehus etc. , og til andre offentlige aktiviteter.Andre offentlige aktiviteter leverer tjenester tilbefolkningen og til sosiale institusjoner, sykehus etc.De leveranser som skjer til befolkningen kan splittesvidere opp som leveranser til de forskjellige grupper.Dette er ikke tegnet spesielt inn i figuren, men det erantydet at syke og pensjonister delvis befinner seg isosiale institusjoner og sykehus.

I figur 2 er antydet de inntekts- og finansier-ingsstrømmer som går mellom de samme enhetersom en har i figur 1. Strømmene er delvis indikertmotsatt vei av de fysiske strømmer, fordi det for


enkelte strømmers vedkommende er en slik naturligkorrespondanse. Det gjelder selvfølgelig først ogfremst inntektsstrømmen fra næringslivet til befolk-ningen som motytelse for arbeidstjenester, og beta-lingsstrømmen fra befolkningen til næringslivet sombetaling for leveranse av varer og tjenester tilbefolkningens forbruk. Befolkningen mottar i tillegginntekter fra offentlige budsjetter som lønn forarbeid i offentlige sektorer og på tilsvarende måtelønn fra sosiale institusjoner. Videre mottar befolk-ningen overføringer som trygder fra offentlige bud-sjetter, og kanskje kan en også, noe avhengig avdefinisjoner og avgrensninger som vi ikke behøver ågå inn på her, innføre en strøm for overføringer frasosiale institusjoner til befolkningen. På den annenside betaler befolkningen skatter til offentlige bud-sjetter; likeså får offentlige budsjetter skatter ogavgifter fra næringssektorer, men betaler også noetilbake til næringssektorer som betaling for varer ogtjenester mottatt.

Allerede ved å se på så enkle sirkulasjonssystemersom det jeg her har skissert, og ved å tenke på hvaslags korrespondanser som må råde mellom de tofigurene, synes jeg en begynner å føle behovet formodellmessige analyser — spesielt om en tenker sålangt fremover at en kan få betydelige vridninger ilønninger og relative priser som er medbestemmendefor korrespondansene mellom de fysiske strømmerog de finansielle strømmer.

En god del av de sammenhenger som kommer tiluttrykk i disse sirkulasjons-systemene tas selvfølgeligvare på gjennom de økonomiske modeller sombrukes for opplegget av den økonomiske politikk iNorge på kort sikt og på lang sikt, det vil simodellene MODIS og MSG med tilhørende formo-deller og ettermodeller. Når løsninger utregnes idisse modellene, får en pålagt de forskjellige størrel-ser i sirkulasjonen — både i realsfæren og i inntekts-og finansieringssfæren — de forskjellige konsistens-krav som ligger i sirkulasjonssystemene, og en fårf.eks. beregnet slike ting som at tjenester og arbeids-intensive produkter tenderer til å bli relativt dyreremed tiden, noe som har betydelige konsekvenserbl.a. for finansieringsproblemene på lang sikt iforbindelse med helse- og sosialsektoren.

En kan sette inn som eksogene størrelser og/ellerinstrumentverdier tall for mange av de ting som har ågjøre med ressursbruk i den offentlige sektor, inklu-sive sykehus og sosiale institusjoner, og overføringerfor sosiale formål, og se konsekvensene av dette forsysselsetting i de egentlig næringssektorer, disponibleinntekter for forbrukere osv. Helse- og sosialsekto-ren er nå så betydelig at det ligger viktige makroøko-nomiske avveinings- eller konfliktspørsmål innebyg-get i den videre utvikling; disse kan altså i betydeliggrad belyses allerede ved eksisterende modeller.Dette skjer til dels rutinemessig i forbindelse medopplegget av den økonomiske politikk, men en kanvel kanskje også peke på beslutninger i norsk sosial-

og trygdepolitikk som ikke har vært belyst på forhåndgjennom slike beregninger i den utstrekning dethadde vært mulig og ønskelig. For øvrig kunnemodellene sikkert tillempes på forskjellige måter slikat de ble mer direkte innrettet på å besvare spørsmålsom har med helse-, sosial- og trygdespørsmål ågjøre. Siden det her er viktig å se finansieringsspørs-mål, med skatter og avgifter, i sammenheng medrealsirkulasjonen, er det vel MODIS med dens for-og ettermodeller som ligger best til rette for en sliktillempning. En kan da tenke seg å komprimerebeskrivelsen av tradisjonelle næringssektorer noe,men til gjengjeld ekspandere modellen i retning avmer detaljert beskrivelse av befolkningens fordelingpå de forskjellige kategorier som er angitt i forbind-else med figur 1, og de forskjellige sosiale institusjo-ner og overføringsordninger som er forbundet medhelseforhold og sosialpolitikk.

I den videre disposisjon vil jeg først ta opp enkeltespørsmål som melder seg om en forfølger noen avbanene i de sirkulasjonssystemene jeg har skissert.Det vil være spørsmål som eventuelt kunne tenkesmodellmessig behandlet og føyd inn i utvideteMODIS- eller MSG-systemer, eventuelt ved hjelp avfor- eller ettermodeller — men som sikkert på tidligestadier må bli behandlet på en mer partiell måte.Deretter vil jeg ta opp enkelte problemstillinger ogmetoder som går mer på insentiver og effektivitets-problemer av forskjellig slag.

3. Spesielle elementer i realsirkulasjonen.La oss betrakte figur 1 som et realsirkulasjonssys-

tem og la oss samtidig tenke på de forskjelligerealtransformasjoner som foregår i dette systemet,fra inputs til outputs, fra tilstand på et tidspunkt tiltilstand på et annet tidspunkt osv. I en vanligØkonomisk modell (som MODIS eller MSG) vil visærlig ha økosirksammenhenger (balanser mellomtilgang og disponering), produktfunksjoner og etter-spørselssammenhenger av forskjellig slag i dettesystemet. Endel av de valg som skal foretas avaktørene i systemet, f.eks. med hensyn til produk-sjonsfaktorer eller forbrukssammensetning, vil væreinfluert av priser og inntektselementer slik at derealiserte strømmer selvfølgelig ikke kan forklaresved bare å se på realsfæren. Det jeg imidlertid nå vilvære opptatt av er først og fremst om vi i dennerealsirkulasjonen kan trenge å bygge inn nye typer avsammenhenger når vi er spesielt opptatt av det somhar med helse og sosiale forhold å gjøre.

Starter vi med elementet «befolkning» i figur 1, erdet klart at vi her har å gjøre med en komplisertstruktur, ikke med én variabel. Modeller som bidrartil å forklare utviklingen av befolkningens fordelingpå alder og kjønn, og eventuelt geografisk fordeling,vil være av avgjørende betydning for å si noe om denvidere fordeling som er antydet i figuren: Fordelin-gen ut på yrkesaktive, syke, pensjonister osv. og

10 Sosialøkonomen nr. 9 1980

barn. Dette er ikke noe nytt, og befolkningsmodellerbrukes i stor utstrekning som formodeller til MODISog MSG. Metodene herfra kan imidlertid forlengesinn i en mer detaljert beskrivelse av sirkulasjonen,f.eks. mellom tilstandene arbeidsfør og ikke arbeids-før, syk innenfor institusjon, syk utenfor institusjonosv. Vi kunne tenke oss et beskrivelsessystem hvor vihar befolkningen fordelt etter alder og etter tilstandkarakterisert ved plassering i forskjellige kategoriersom antydet i figuren. Markov-kjeder med over-gangshyppigheter mellom tilstander er et megetgenerelt anvendbart analyseapparat for en slik utvi-det befolknings- og sosialtilstandsmodell. Hos Ric-hard Stone og andre finner en en rekke eksempler påanvendelse av slike modeller. Det er dynamikken isystemene som gjør det viktig med et slikt systema-tisk analyseopplegg, fordi de kvantitative sider veddenne dynamikken er vanskelig å vurdere på basis avbare erfaring og intuisjon. Analyser på basis avMarkov-kjeder vil være noe stive og mekaniske iforhold til det vi kunne ønske, men de gir i alle fall engod ramme, og en kan legge inn variasjoner iovergangshyppigheter der hvor en har grunnlag fordet. Modeller av denne typen er delvis brukt foranalyser av utdanningssystemet (Tore Thonstadsarbeid er et tidlig og godt eksempel), og også forundersøkelse av strukturen i yrkesdeltakelse ogeventuelt arbeidsløshet. (NAVF's utredningsavdel-ing og Statistisk Sentralbyrås sosio-demografiskeforskningsgruppe er blant de som bruker slikemetoder. Prognosearbeid for folketrygden er etutmerket eksempel på et område hvor slike metoderkan være til stor nytte — se Charlotte Korens oppleggtil MAFO, makromodell for folketrygden.)

For modeller av denne typen er det tilgjengelig etstort register av effektive og praktiske analysemeto-der som kan bidra til å klarlegge spørsmål som angåreventuelle tendenser mot stabile strukturer ellerfordelinger som nettoresultat av bevegelser mellomforskjellige kategorier og tilstander, fordelinger avvarighet av opphold i de forskjellige tilstander, osv.(Se f.eks. T. F. Cripps' og R. Tarlings, og R. H.Franks analyser av arbeidsløshetens varighet ogstruktur.)

Følger vi realsirkulasjonen videre møter vi spørs-målet om arbeidsinnsatsen. Fordelingen på og beve-gelsene mellom kategoriene yrkesaktiv på den eneside og syk, pensjonert etc. på den annen side følgerdelvis av det jeg allerede har nevnt. Når det gjelderden arbeidsinnsats som faktisk utføres, kan en skillemellom en mengdekomponent (f.eks. i årsverk) ogen intensitet eller effektivitetskomponent. Det finnesher endel studier som forsøker å måle den virkningforskjellige helsetilstander eller forskjellige sykdom-mer har på disse komponenter, gjennom deltakelse iarbeidslivet eller ikke deltakelse, lengden av sykefra-vær, og effektiviteten av ytelsene. (Se f.eks. A.Bartel og P. Taubman.) Det dreier seg her omganske store effekter for arbeidsinnsatsen. For en


makroøkonomisk modellanalyse av tradisjonelt slagville en ta slike faktorer som gitte og innebygget imodellens koeffisienter og funksjoner, men for enmodell som skulle utbygges spesielt i slike retningerat de kunne danne noe av grunnlaget for beslutningerangående helse- og sosialsektoren, ville det værehensiktsmessig å spesifisere slike effekter særskilt. Vimåtte da se det i sammenheng med den del avrealsirkulasjonen som gir «leveringer» fra sosialeinstitusjoner, sykehus etc. til befolkningen, bådeforebyggende og helbredende innsats. Nytte-kostnadsanalyser som hjelpemiddel for beslutninger idenne sektor måtte ha tall blant annet for sammen-hengene mellom de to typer av «leveranser» som jegher har nevnt som grunnlag.

For leveranser fra næringssektorer og fra yrkesak-tiv befolkning til sosiale institusjoner, sykehus etc.har en selvfølgelig tall i modeller som MODIS, hvordette fremtrer som en del av kryssløpet. (I Helsedi-rektoratet foreligger også et opplegg til en særskiltkrysslOpsmessig analyse av helsesektoren med densundersektorer som kan kobles sammen med MODIS— se B. Halvorsen.) Dette er verdifullt for mange avde vanlige formål med økonomiske analyser, men foranalyser for beslutninger i helse- og sosialsektorenvil det selvfølgelig også kunne være viktig å løse opppå de forutsetninger som kryssløpsanalysen byggerpå og studere valgmuligheter innenfor modeller medmer fleksibilitet, utformet for å reflektere de spesiel-le forhold i denne sektoren. (En kan kanskje lærenoe av den spesialbehandling som gis av energisek-torene innenfor MSG når denne modellen utvikles tilMSG-E, hvor E står for Energi.) I litteraturen omhelseøkonomi finnes det en rekke forsøk på åkonstruere produktfunksjoner og andre slagssammenhenger som mer realistisk skal representeresammenhengene mellom de realstrømmer vi har idenne del av sirkulasjonssystemet. Blant annet kart-legges substitusjonsmuligheter mellom forskjelligetyper av innsats, herunder innsats av arbeidskraftmed forskjellig utdanning.

Så langt som jeg har kommentert realsirkulasjonentil nå berører den befolkningens fordeling på for-skjellige kategorier; videre de yrkesaktives innsats inæringssektorer, i sosiale institusjoner og sykehus ogi andre offentlige sektorer; sosiale institusjoner ogsykehus påvirker helsetilstanden og arbeidsinnsat-sen; og næringssektorene leverer varer og tjenestertil befolkningen og til de nevnte institusjoner ogaktiviteter. Skal vi gå inn for fullstendighet i betrakt-ningen, kan vi også spørre om det er noe i systemetsom frembringer sykdom og uførhet. Mye av dettegenereres selvfølgelig av naturen selv, men det er veletter hvert blitt klart at måten vi ordner vårtarbeidsliv og vårt forbruk på også medvirker sterkt.Gordon Best har nylig kritisert rådende tendenser iforskningen angående helseøkonomi for å neglisjeredenne avgjørende faktor for utviklingen av sykdomog uførhet. Han foreslår utviklet en «macro-

1 1

economics of illness and health» hvor fremkalling avsykdom og uførhet betraktes som «joint production»i forhold til produksjonen av varer og tjenester(antydet ved strømmen til høyre i figur 1), og at dettebringes inn i krysslosanalyser på liknende måte somen har utvidet krysslosmodellene med utslipp avforurensningselementer og aktiviteter for opprensk-ning. Tankegangen er i slekt med opplegget til etforskningsprosjekt ved T. Eriksen, J. F. Qvigstad ogT. Thonstad om arbeidsmiljø og næringsstruktur.

4. Målingsproblemer.For vanlige vare- og tjenestestrømmer i det realsir-

kulasjonssystem som jeg har skissert, er det greiest åtenke på volummål i formen verdier til konstantepriser. Befolkningens fordeling på forskjellige kate-gorier kan gis ved en grei opptelling, og arbeidsinn-sats kan måles i årsverk eller andre enheter. Vans-kelige definisjonsspørsmål ligger i den del av sirkula-sjonssfæren som angår leveranser fra sosiale institu-sjoner og sykehus, og diverse andre offentlige akti-viteter (og på liknende måte endel tjenesteytendesektorer innenfor næringslivet). Målingsproblemeneher «løses» som kjent vanligvis ved at verdien avytelsene fra en tjenesteytende sektor eller institusjonsettes lik verdien av de lettere målbare innsatser. Jegskal ikke føre noen lengre diskusjon om dettevelkjente problemet, men det er klart at forsøk på åanvende tradisjonelle økonomiske modeller innenforhelse- og sosialsektoren her står overfor alvorligeproblemer. For «vanlige» produksjonssektorer kan vifå interessante resultater ved å sammenlikne input-strømmene med outputstrømmen — fra næring tilnæring eller over tid —, men for en rekke av desektorer og aktiviteter som er aktuelle for studier avhelse- og sosiale forhold gir dette bare skinnresulta-ter med den slags definisjoner og målinger sombrukes i forbindelse med nasjonalregnskapet. En måderfor antakelig i større utstrekning ned i mikro medmuligens mer veldefinerte outputmål. For mer sum-mariske beskrivelser kan såkalte sosiale indikatorervære av betydning. Det er etter hvert kommet en storlitteratur — og også minst ett spesialtidsskrift — omsosiale indikatorer, og det er neppe tvil om at det herkan utvikles et interessant system av indikatorer forbeskrivelsesformål. Om dette kan føres videre tilutvidede modellanalyser hvor en kan studere alterna-tive muligheter og virkningene av alternative tiltak iden økonomiske politikk og i helse- og sosialpolitik-ken er først og fremst avhengig av om en kankartlegge med brukbar grad av sikkerhet de årsaks-sammenhenger som gjør seg gjeldende, den faktiskevirkning av forskjellige typer av behandling, fore-byggende tiltak osv. på helsetilstand og sosialeforhold. I den utstrekning det kan gjøres er det ingenprinsipielle vanskeligheter med å utvide økonomenesvanlige modeller til å omfatte sosiale forhold oghelseforhold slik at vi får integrerte sosio-

Økonomiske modeller. I enkelte land er visse forsøkgjort i denne retningen (se noen merknader oghenvisninger i L. Johansen, 1977, s. 293-94 og 298).

5. Inntektssirkulasjon og finansiering.Det å holde oversikt over inntektssirkulasjonen og

finansieringen i forbindelse med helse- og sosialsyste-met er en stor og viktig oppgave i seg selv. Viktigeelementer av modellbygging kommer inn på mangepunkter i systemet. Det vil i første rekke dreie seg omsammenhenger som sier hvorledes forskjellige reglerog satser i det som er beslutningene i systemet virkerpå de forskjellige totalstrømmer. Med de dimensjo-ner som helse- og sosialsystemet nå har, vil det oftedreie seg om ting som ikke bare kan multipliseres inni forskjellige ellers gitte strømmer. Isolerte beregnin-ger for hvert enkelt bruddstykke i helheten vil ofteikke gi tilfredsstillende resultater. De relasjoner sombygges opp må i stedet ses på som elementer som iprinsippet må inn i de mer omfattende modeller forhele økonomien. Som en forenkling kan de knyttestil som formodeller eller ettermodeller, men en måda være forberedt på at flere beregningsomganger —iterasjoner — må til før en har tilfredsstillende svar.En rekke slike spesialmodeller er selvfølgelig i brukallerede, og nytten og verdien av dette er udisku-tabel.

6. Insentiver og atferd. Tilbud og etterspørsel.Det er når en ser inntektog finansieringssirkula-

sjonen i sammenheng med realsirkulasjonen at enstøter på de viktige og interessante problemer somhar med insentiver og atferd å gjøre. De enklestekorrespondanser mellom finansieringssiden og realsi-den ligger i de begrensninger som finansieringsmu-ligheter setter for disponering av reelle varer ogtjenester, dette gjelder for befolkningen og bedrifteri næringslivet, og det gjelder for sosiale institusjonerog sykehus. Her ligger de mest robuste effekter avinstrumenter. Men overføringsordninger, og skatte--ordninger som er nødvendige for å finansiere overf0-ringer, kan på nesten alle punkter i systemet påvirkeatferd og beslutninger om disponering av reelleressurser på mer kompliserte måter: De skaper ellerpåvirker de «insentiver» som påvirker beslutningene.Følger vi sirkulasjonssystemet rundt som før, støtervi på befolkningens fordeling på kategoriene arbeids-føre på den ene side, syke, pensjonister osv. på denannen side, og videre oppdelingen av de arbeidsføre ifolk i arbeid og folk som er frivillig eller ufrivilliguten arbeid. Disse fordelingene er sannsynligvis i høygrad påvirket av ordningen av pensjonssystem, syke-pengeordning og andre forhold. I mange land antasdet at ordningen av arbeidsløshetstrygden betyr myefor mobiliteten i arbeidsmarkedet og for det regi-strerte nivå på arbeidsløsheten, men dette moment erkanskje av mindre betydning i Norge. Derimot kan

12


skattesystemet bety mye for yrkesdeltagelsen. Går vividere i sirkulasjonssystemet får vi spørsmålet omarbeidsinnsats og -intensitet, og vi får spørsmålet omskattesystemets og trygdeavgiftssystemets virkningpå investeringer, produksjonsteknikkvalg osv. i næ-ringslivet. Ad indirekte vei avhenger dette av helse-,sosial- og trygdesystemet fordi en betydelig del avbeskatningen går med til finansiering av aktivitetenog overføringene på dette området. Ser vi videre påde sosiale institusjoners og sykehusenes plass isirkulasjonssystemet, er det i alle fall et mye omtalttema at ordningen av finansieringsforholdene her ihøy grad påvirker de reelle disposisjoner. Oppbyg-gingen via statlige, fylkesmessige og kommunalenivåer og de fordelingsnøkler som ligger i systemet erav stor betydning.

Vår måte å gripe an slike insentiv-spørsmål på vedanvendelse av økonomisk teori består som regel i åforutsette en form for optimaliserende atferd, det vilsi å forutsette at beslutningstakerne velger de disposi-sjoner innenfor samlingen av muligheter som maksi-merer verdien av et eller annet kriterium. Minstproblematisk — men jeg vil ikke si uproblematisk — erdette for analyse av bedriftenes disposisjoner. Forhusholdningenes disposisjoner har vi god tradisjon iøkonomisk teori ved studier av arbeidstilbud. Det åfå inn i analysene virkningene av forskjellige sosialetiltak, herunder trygder og andre overføringsordnin-ger, vil i stor utstrekning kunne skje ved å modifiserebudsjettrestriksjonen i konsumentensoptimaliseringsproblem på liknende måte som vi gjørfor vanlige skatter. Forskjellige slags trygdeordnin-ger kan gi knekker og diskontinuiteter i restriksjone-ne og gi opphav til nokså forskjelligartede virknin-ger. Området ligger godt til rette for sammenlikningav virkningene av alternative ordninger, og slikestudier finnes det også mye , av i litteraturen. Det ersærlig to problemområder som er viktige og ganskemye studert: Virkningene av arbeidsløshetstrygd iforskjellige former på tilbudet av arbeid, og virk-ningene av pensjonsordninger på sparingen. Forbegge områder gir teorien ganske mange momenterav interesse og kan bidra til betydelig innsikt. Menfor gyldigheten av konklusjonene vil det være avgjør-ende om folk har en så utpreget optimaliserendeatferd som teorien forutsetter. En nylig presentertanalyse av alternative utforminger av systemet forarbeidsløshetstrygd (se S. Shave11 og L. Weiss) kannevnes til illustrasjon. Den betrakter arbeidsløshetenpå bakgrunn av search-teorien, hvor avveiing skjerhos den enkelte arbeidsløse mellom å akseptere enjobb med forholdsvis lav lønn og å fortsette somarbeidsløs en stund til og lete etter tilbud om bedrebetalt arbeid. Innenfor en slik modell søker forfatter-ne å finne den beste tidsprofil for utbetaling avarbeidsløshetstrygd, når en tar i betraktning atsøkestrategien blir påvirket av denne tidsprofilen.Hvis den arbeidsløse ikke har noen innflytelse påsannsynligheten for å få jobb — det vil si hvis

søkeaktivitet ikke er aktuelt eller av betydning — erden beste tidsprofil en konstant utbetaling pr. tidsen-het. Hvis det antas at den arbeidsløse kan påvirkesannsynligheten for å få arbeid gjennom søke-aktivitet, og hvis den arbeidsløse ikke har noeninitialformue å teere på, da er den optimale tidsprofilfor utbetalingen en avtagende utbetaling for hverperiode. Hvis på den annen side den arbeidsløse haren initialformue, da kan det bli slik at den optimaletidsprofil er først stigende og så avtagende. Løsninge-ne er ganske kompliserte, og det er unødvendig her ågå mer i detalj . Eksemplet er ment som en illustra-sjon av hva slags teoretiske undersøkelser som kanforetas. Undersøkelser av trygdesystemets betydningfor sparingen kan også gi ganske kompliserte resulta-ter, idet det essensielle i problemstillingen her vil blien maksimering av en intertemporal nyttefunksjonmed et nokså komplisert sett av beskrankningerbestemt av premieinnbetalingssystemet og utbeta-lingssystemet fra trygden. Status på slike områderkan sies å være at teorien gir forholdsvis klare svar,men svarene er betinget av de forutsetninger somgjøres slik som antydet i forbindelse med utformin-gen av arbeidsløshetstrygden. Ofte er de relativtkompliserte, med muligheter for forskjellige virknin-ger som trekker i forskjellige retninger. Empiriskeundersøkelser finnes det en god del av, men ofte mednokså uklare resultater, eller resultater som blirbestridt igjen ved senere undersøkelser osv.

Går en til sosiale institusjoner og sykehus, finneren i litteraturen om helseøkonomi, delvis i offentligØkonomikk, og delvis i den sosialøkonomi-inspirertelitteratur om byråkratiske institusjoner ganske myeav resonnementer om hvordan finansieringsformer,fordelingsregler for utgifter etc. påvirker disposi-sjonene. Her er det imidlertid ofte ikke så opplagthva en skal anta er det formål eller kriterium somsøkes maksimert. En kunne selvfølgelig forsøksvisanta at institusjonene styres eller styrer seg bare utfra det som er institusjonenes erklærte formål, og atde søker å tilfredsstille dette ved minst muligkostnader. I den utstrekning systemet er desentrali-sert, og i høy grad også om systemet i prinsippet ersentralisert, vil dette imidlertid være nokså urealis-tisk. I enhver institusjon danner det seg målsetningerog preferanser som reflekterer ambisjonene ogønskene hos de forskjellige grupper i institusjonene,og ikke bare de formål og ønsker som institusjoneneoffisielt og ideelt er tillagt. Slike formål og kriterierkan gå på antall ansatte og trygghet for sysselsetting,avansementsmuligheter, fordelaktige forholdstallmellom de komponenter som beskriver systemet,utnytting av de muligheter for å trekke til institusjo-nen finansieringsmuligheter som forskjellige ordnin-ger byr på osv.

Innenfor både den gren som angår husholdninge-nes og den gren som angår institusjonenes disposisjo-ner, er det mitt inntrykk at teoretiske modellstudierlangs tradisjonelle baner med optimaliserende atferd


er verdifulle for å få innsikt i problemene og kommepå spor etter effekter som kan gjøre seg gjeldende.Bare det å kartlegge strukturen i de beskrankningerog belønningsfunksjoner som fremkommer når enhar et noe komplisert system av overføringer ogsystemer for finansiering og kostnadsdeling er i segselv en ganske komplisert oppgave, og en viktigoppgave. Jeg er imidlertid mer i tvil når det gjelder.

mulighetene for å kvantifisere de forskjellige virknin-ger med tilstrekkelig sikkerhet slik at de kan byggesinn i modeller for konkrete beregninger. Mulighet-ene for gjentakelser av liknende situasjoner, baremed forandringer i satser og beløp etc., slik at en kanbruke de økonometriske metoder fra studier avprivat etterspørselsatferd, er vel ikke så altfor gode.Om en bruker tallene med den nødvendige forsiktig-het, tror jeg imidlertid at modellmessige beregningerselv med meget løst anslåtte koeffisientverdier vilvære verdifullt, fordi så mange ting griper inn ihverandre at intuisjon og skjønn kan bomme dras-tisk.

Når det gjelder mulighetene for å finne ut noekvantitativt om de reaksjoner som gjør seg gjeldendepå slike områder som jeg her har berørt, er det forøvrig ikke bare vanlige statistiske og økonometriskemetoder som kan brukes. Spesielt i U.S.A. har en pådette området i de senere år i betydelig utstrekningbrukt eksperimenter. Det mest kjente er kanskjeNew Jersey-eksperimentene angående virkningenepå arbeidstilbud av forskjellige former for trygd ellerinntektsstøtte, men liknende eksperimenter er ogsåutført andre steder. Også for helsesektoren er detutført eksperimenter, en «Health Insurance Study»studerte f.eks. hvordan etterspørselen etter helsetje-nester varierer med måten kostnadene dekkes på ogmed andre faktorer som ventetider og helsetilstand,og faktorer som beskriver tilbudssiden. R. Ferber ogW. Z. Hirsch har gitt en oversikt over slike eksperi-menter. De største av eksperimentene omfatter fleretusen deltakere og strekker seg over mange år. De erda også svært dyre å utføre, men Ferber og Hirschkonkluderer med at «there is no question that a greatdeal is being learned from these social experimentsabout economic behaviour».

Om en vil kople sammen atferdselementer på depunkter i systemet hvor vi har strømmer til og frasosiale institusjoner, sykehus etc. , er det nærliggendefor økonomer å forsøke å anvende markedsteori medtilbudsfunksjoner og etterspørselsfunksjoner. Slikestudier finner en en god del av i litteraturen (forutenat helsetjenester ofte inngår i større systemer avetterspørselsfunksjoner som estimeres). Det er imid-lertid klart at en ikke kan anvende markedsteorienpå noen rutinemessig mate; det må mange modifika-sjoner til. Det er for det første klart at vi her harmange «markeder» hvor det ikke er balanse mellomtilbud og etterspørsel. De målingsproblemer jegtidligere har nevnt gjør seg gjeldende også ved forsøkpå å konstruere noe som likner markedsmodeller

her. En kan f.eks. forsøksvis ta utgangspunkt ietterspørsel etter «helse», for så å avlede merspesifikke ting fra det. Etterspørselen etter helsetje-nester vil komme fra de grupper som ikke har «helsenok», og som er villige til å betale de priser eller ta deanstrengelser som må til for å overvinne andrebremser og hindringer for en kan nyte godt avhelsetjenestene. Når kapasiteten på tilbudssiden blirstor nok skulle en få «dekket etterspørselen» ogkomme i en likevektsituasjon. Da det britiske Natio-nal Health Service ble opprettet hadde man visstnokforestillinger om at man etter en tid ville ha behand-let det som hadde hopet seg opp av ventende tilfelle,og så videre bare få en forutsigbar strøm av nyetilfelle. Samspillet mellom tilbud og etterspørsel harimidlertid vist seg å være mye mer komplisert, ogøkingen i bruk av helsetjenester har vært langt størreenn man ventet. En av grunnene til dette er atdistinksjonen syk/frisk er meget flytende. En under-søkelse i London for noen år siden viste at 95 prosentav de som ble intervjuet hadde hatt symptomer pådårlig helse i løpet av de siste 2 uker, men bare 20prosent hadde konsultert lege. Slike forhold viser aten har en meget stor potensiell etterspørsel som lettkan slå ut i en aktivisert og registrert etterspørsel.

Når en ikke har en for etterspagerne gitt pris sominnstiller seg på et markedsklarerende nivå, vil denmanifesterte etterspørsel avhenge av en rekke andrefaktorer som allerede antydet: Ventetider, avstan-der, byråkratisk praksis, informasjon etc. Detteinnebærer at den manifesterte etterspørsel på for-skjellige måter kommer til å avhenge av ting somkarakteriserer tilbudet. Det mest utpregede erkanskje ventetider: Hvis tilbudet øker vil ventetidenumiddelbart gå ned, men når ventetiden går ned kanden manifesterte etterspørsel øke slik at ventetidenglir tilbake mot det opprinnelige nivå (men normaltikke helt tilbake). Slike forhold gjør at en i etterspør-selsstudier for helsetjenester opererer med en «Say'slov» — denne loven sier som kjent at tilbudet skapersin egen etterspørsel. Dette er spesielt myntet påetterspørselen etter sykehusplasser, og det er herantydet en variant som er foreslått kalt «Five-Sevenths Version of Say's Law» idet en har funnetsom et nokså robust resultat at «there will be anapproximately 0.71 increase in average dayly demandfor every additional bed-day made available». (SeCullis, Forster og Frost. Dette er en statistisk-økonometrisk undersøkelser som etterprøver en del«lover» som opprinnelig ble formulert av M. Felds-tein, en av pionerene på området helse-økonomi.Det slås fast at «the evidence does not indicate thatthere is a level of supply at which the demand forbeds would be satisfied . . .».)

Slike analyser og resultater må behandles medvarsomhet. Jeg ser ikke bort fra at de kan vippeøkonomer over til posisjoner hvor de legger forsterke bremser på utviklingen av helsestellet. Menom de brukes med kritikk og varsomhet, er jeg ikke i


tvil om at analyser med utgangspunkt i tilbuds/etterspørsels-betraktninger er av stor verdi. En kanjo ikke komme bort fra at vi på den ene side har ågjøre med et behov og på den annen side midler somstilles til disposisjon for å dekke behovet, og at detrealiserte resultat blir til i et samspill mellom disseforholdene. Etterspørsels/tilbuds-analysene må«bare» bygges ut til å dekke ulikevektsituasjoner iden forstand at man ikke har noen markedsklarer-ende pris, og til å ta i betraktning at andre faktorerenn priser og inntekter er med på å bestemmeetterspørselen, herunder faktorer fra det som tradi-sjonelt vil kalles tilbudssiden.

I forlengelsen av studiet av tilbud og etterspørsel,vidt og elastisk tolket, er det naturlig å forsøke åanvende tankeganger fra velferdsteorien. Når enikke har et kurant prissystem slik som i markeder fortradisjonelle varer, melder spørsmålet om alternativeallokerings- eller rasjoneringsmekanismer seg medfull tyngde, og sammenlikning mellom slike alternati-ver frembyr et rikt felt for dyrking av anvendtvelferdsteori. Litteraturen er full av slike eksempler,og selv om de ofte ikke leder til entydige ellerkvantifiserbare konklusjoner, gir de i alle fall betyde-lig innsikt. (Et spesielt problem har ført til eninteressant diskusjon som har berørt mange avvelferdsteoriens grunnproblemer og anvendbarhetenav sosialøkonomiens begreper. Det dreier seg omordninger for fremskaffelsen av blod til blodover-føringer. Se bl.a. A. J. Culyer's artikkel «Blood andAltruism».)

De områder jeg har nevnt her er områder hvor ener nokså langt fra en rutinemessig anvendelse avvanlig markedsteori med tilbuds- og etterspørsels-funksjoner. I grenselandet mellom sosialpolitikk ogandre områder som arbeidsmarkedspolitikk, bolig-politikk osv. er det et stort anvendelsesområde formarkedsteori i mer vanlig fasong. Om en vil analy-sere på seriøs måte spørsmål som har å gjøre medf.eks. minimumslønninger for arbeidstakere ellergrupper av arbeidstakere som f.eks. ungdom, ordnin-ger for utjamning av lønnsnivåene i forskjelligebransjer, husleieregulering osv. er kurant markedste-on uten videre og udiskutabelt til stor hjelp, ogbenyttes også mye i internasjonal litteratur. Forsammenlikning mellom forskjellige tiltak, hvoravnoen kan være markedsinngrep i form av regulerin-ger av priser og lønninger, og andre kan innebæreoverføringer av forskjellige slag og dermed falle merinn under sosialpolitikk, vil det være avgjørende forrasjonelle opplegg å forfølge virkningene noe lengerenn til de mest umiddelbare. Fra systemteoretiskhold er det ofte fremhevet at inngrep i samfunnsme-kanismer for å fremme partielle mål som hovedregelvil ha motsatt virkning av det de fleste intuitivt vilanta. Dette er vel en noe overdreven påstand som erfremsatt delvis i salgsfremmende øyemed, men atindirekte og sekundære virkninger og videre vissetilbakevirkninger til det opprinnelige mål for inngre-

pet er av stor betydning, finnes det nok av eksemplerpå. Et hovedproblem i utøvelse av politikk påforskjellige områder er ofte at de direkte effekter fårgjennomslagskraft og blir bestemmende for beslut-ningene, mens de indirekte effekter tillegges for litenvekt. Dette har delvis med trekk ved politiskeprosesser å gjøre, men selv der hvor beslutningstake-ren er forholdsvis «beskyttet» vil det samme oftegjøre seg gjeldende dersom en har tallfestet dedirekte effekter, mens de indirekte effekter er merdiffuse. Utarbeidelse av modeller med forsøk påtallfesting også av de indirekte effekter vil her oftevære av stor betydning for at de indirekte effekterskal få den vekt de fortjener i beslutningene.

7. Effektivitet og organisasjon.For vanlige næringssektorer stoler en ofte på at

den ønskede effektivitet nærmest fremkommer avseg selv, gjennom den drivkraft som økonomiskemotiveringer og konkurranse gir. Innen virksomhe-ter som tilhører helse- og sosialsektoren er forhold-ene annerledes på mange måter. En har ikke densamme konkurranse, en har ikke så greie mål forvirksomhetenes output, og en har ikke så entydigemålsettinger som vanlig økonomisk virksomhet har.Det betyr igjen at en kanskje må rette størreoppmerksomhet mot effektivitetsspørsmålene i dissesektorene og sette inn mer av systematikk ogmetoder. Problemene blir her så mangeartede ogkrever så mye spesialkunnskap at jeg nøyer meg mednoen stikkord.

En kan kanskje skjelne mellom fire forskjelligenivåer å betrakte effektivitetsspørsmålene på.

1. For det første kan en se på effektivitet påmikronivå og se hva metoder som sosialøkonomeneer mer eller mindre fortrolige med kan bidra med pådette nivå. Her dreier det seg om organiseringen avaktiviteter innenfor enkelte institusjoner og til delskoordinering mellom institusjoner. Her har metoderfra mikroøkonomi, bedriftsøkonomi og operasjons-analyse etter mitt skjønn mye å bidra med. Av og tilfår jeg inntrykk av at allerede det å bringe innforståelse av en marginalistisk tenkemåte vil væresvært nyttig. Jeg ser f.eks. ofte tall for hvor mye somkunne spares hvis en får overført visse kategorier avpasienter fra institusjoner med høy døgnpris tilinstitusjoner med lavere døgnpris. Har en da tatt ibetraktning forhold som angår faste kostnader kon-tra variable kostnader, og de ulike pasientgruppersulike krav i systemet, slik at det ikke ergjennomsnittspasienten som flytter og redusererkostnadene ved det sted vedkommende flyttes framed gjennomsnittskostnadene der og bare belasterkostnadene på det nye sted med gjennomsnittskost-nadene på dette sted? Om innsikten i og bruken avde enkleste prinsipper fra økonomenes marginalistis-ke tenkemåte er tilstrekkelig utbredt, så er det enrekke mer spesielle teknikker som kan ha et utstraktanvendelsesfelt innenfor de sektorer vi her har i


tankene. Når vanlig produksjonteori ikke passer sågodt, kan lineær programmering og aktivitetsanalyseofte ha stor slagkraft. Beslektede metoder for trans-port- og lokaliseringsproblemer, tilordningsproble-mer og rekkefølgeproblemer av forskjellig slag måkunne anvendes mye i disse sektorene. Køfenomenerog venting er også et gjennomgående trekk slik atmange varianter av køteori (med forskjellige an-komstmønstre, betjeningssystemer og prioriterings-regler) er aktuelle. Teorien for beslutninger underusikkerhet, og spesielt beslutningsteori for tidsut-strakte problemer slik at det fremkommer strategier— f.eks. analysert ved såkalte beslutningstrær — er retti blinken for mange problemstillinger. (F.eks. eropplegget av en diagnostiserings- og behandlingsstra-tegi for en pasient eller en gruppe av pasienter blantde beste eksempler på problemstillinger som kanbringes inn i den form som beslutningstrær represen-terer. Se f.eks. J. S. og N. Pliskin. En omfattendebibliografi for anvendelse av beslutningsteori i helse-sektoren er gitt av J. P. Krischer.) Ser en litt itidsskrifter og bøker om operasjonsanalyse og mana-gement science vil en se at helsesektoren er blant demest populære som kilder til eksempler på anvend-else av de forskjellige teknikker. Hvorvidt alleeksempler som refereres som «anvendte» virkelig eranvendte, eller om en del av dem bare er konstruk-sjoner som forfatteren er interessert i som illustrasjo-ner, er vel ofte noe uklart. Men hvis operasjonsana-lysens forskjellige teknikker i det hele tatt kan væreav praktisk betydning, så må de være det i helsesek-toren. (Det kan nevnes at Department of Health andSocial Security i England har sin egen operasjonsana-lyse-avdeling.)

2. Det neste nivå vi kan tenke på kan være størretiltak som f.eks. bygging av nye institusjoner, iverk-setting av forebyggende helsetiltak i større skala osv.— ting vi kan kalle «prosjekter». Optimaliseringsmeto-der av de typer som ble nevnt for mikronivåetsvedkommende er aktuelle for å gjøre hver prosjekt-variant mest mulig effektiv. Når det gjelder å avgjøreom et prosjekt skal settes ut i livet og/eller hvilkenvariant som skal velges, er nytte-kostnadsanalysen etviktig redskap, og denne er selvfølgelig alleredeintrodusert i noen grad. Arbeider utført av HansWaaler for økonomisk analyse av tuberkulosevaksi-nasjonsprogrammer har vært instruktive someksempler. Noen mer utførlig argumentasjon forverdien av nytte-kostnadsanalyser er det unødvendigå gi her.

3. De problemstillinger en kan ha i tankene underpunktene 1 og 2 ovenfor kan være av en noksåteknisk art. For store deler av systemet kan en ogsåreise et organisasjonsmessig spørsmål. Her kommerspørsmålet om motiveringene i en organisasjon ogdens avdelinger inn, informasjonsgang og koordine-ring, prestasjonsmåling og belønningssystemer, prin-sipper for fordeling av kostnader osv. — delvis tingsom har vært nevnt tidligere. Jeg tor ikke ha noen

avgjort mening om hvor mye formaliserte modellerkan hjelpe til å lose av problemer i denne sfære, mendet er i alle fall en kjennsgjerning at forskere somarbeider med organisasjons- og byråkratiproblemer ide senere år i stigende grad har tatt i bruk modellersom er inspirert av økonomisk teoris måte å analys-ere tilpasningsspørsmål på slik at en neppe harerfaring for at mer tradisjonelle metoder er til-strekkelig. Men disse modellanalysene er i alle fallforeløpig holdt mer på det prinsipielle og illustrer-ende plan enn på det tallmessige og anvendte. (Sef.eks. W. Niskanen og T. E. Borcherding.) Forutformingen av organisasjonssystemer, med deresregler for informasjon og koordinering, presta-sjonsmåling og belønningssystem osv. er selvfølgeligdet vanlige økonomiske prinsipp for desentraliseringhøyst relevant: Forsøk å få systemet utformet slik atnår de enkelte aktører i systemet gjør det de ut fra sineegne motiveringer finner mest fordelaktig, så kom-mer de dermed også til å gjøre det som er mestfordelaktig fra det overordnede synspunkt. Men letter det ikke alltid i praksis å konstruere slikesystemer, når en i det «overordnede synspunkt» ogsåhar hensyn til likhet og rettferdighet å ivareta.

4. Endelig har en det overordnede nasjonale plan.Det ligger i det jeg tidligere har sagt at jeg menermange sider ved helse-, sosial- og trygdepolitikkenkan analyseres ved at en integrerer modellelementerfra disse sfærer med de omfattende økonomiskemodeller som brukes i forbindelse med utformingenav den økonomiske politikk. Spørsmålet under denoverskrift vi nå har, er imidlertid om en kan bidra tilen total-optimalisering på denne måte. En slikoptimalisering måtte da både representere det mulig-hetsområde en har i valget av politikk på disseområder og preferanseavveiingene mellom godersom frembringes gjennom disse sektorer og goder fratradisjonelle økonomiske sektorer, og en måtte hamed den tidsutstrakte dimensjon av preferansenesiden mange av tiltakene ikke kan vurderes på basisav effektene innenfor én periode. (Noen problemstil-linger av denne art er analysert av A. Uhde.) I lys avde virkninger på insentiver i forskjellige sammenhen-ger som jeg har diskutert tidligere, knyttet tiltrygdesystemet og finansieringsformene, vil problem-stillingen egentlig måtte bli en utpreget secondbest-type. En modellmessig utregning av noe opti-mum i denne total-forstand med sikte på en direkteog konkret gjennomføring er det vel urealistisk åforestille seg. Mange av hovedavgjørelsene her måutkrystallisere seg gjennom en politisk prosess. Like-vel kan modelleksperimenter bidra til innsikt og tilforståelse for betydningen av forskjellige effekter slikat grunnlaget for avgjørelsene blir bedre.

8. Avsluttende bemerkninger.Det jeg har sagt i de tidligere avsnitt er for spredt

og sprikende til at det kan sammenfattes i en enkel

16 . Sosialøkonomen nr. 9 1980

konklusjon. Problemstillingene er mangeartede, ogdet er et mangfold av teorier, metoder og modellersom kan være aktuelle. Men jeg mener gjennomgåel-sen i alle fall viser at en ikke behøver å se seg mye omi helse-, sosial- og trygdevesenets områder for å se atdette potensielt må være et svært viktig arbeidsom-råde for sosialøkonomer med den teoretiske ogmetodemessige bakgrunn de har. Men de må på disseområder ha et åpent og elastisk forhold til synspunk-ter fra andre fagområder, og for synspunkter fra folkmed erfaring og innsikt uten at den er definert somtilhørende noe bestemt universitetsfag.

En gjenganger av et spørsmål som en vil støte påher gjelder de målingsproblemer som jeg har nevntved tidligere anledninger. økonomer vil gjerne måleting som andre reagerer mot å måle. Ofte vil detgjøre seg gjeldende misforståelser av meningen medmålingene, som f.eks. ved de målinger av «verdien avliv» som økonomer og nytte-kostnadsfolk av og tilopererer med (og som egentlig refererer seg til hvaen er villig til å betale for å påvirke forskjelligesannsynligheter for sykdom og død, altså høystrealistiske elementer i våre daglige omgivelser). Inoen sammenhenger kan den sosiale situasjon mo-dellene kommer inn i være slik at selve formaliserin-gen vekker reaksjoner. Vi har køer og ventelister påmange hold innen helse- og sosialvesenet, og forsøkpå å optimalisere de systemer hvor vi har kø- ogventefenomenene, kan innebære at en stiller oppvisse prioriteringsprinsipper for køene og ventelist-ene (se f.eks. kriterier utviklet hos Culyer og Cullis).Slike systemer kan være effektive fra et optimaliser-ingssynspunkt, men det er ikke sikkert at de vil bligodtatt av det sosiale miljø de skal inn i. Det har ogsåvært reagert mot økonomenes formaliserings- ogoptimaliserings-tankegang ut fra det grunnlag at deter nødvendig for et systems funksjonsmåte at detråder visse illusjoner, f.eks. illusjoner om at «alt» blirgjort for å redde liv, at rettferdighet er noe «abso-lutt» hvor en ikke foretar avveiinger mot andrehensyn osv. Modeller brakt inn i systemet kan rokkeved slike illusjoner, og dermed få store uønskedevirkninger (se diskusjonen hos A. J. Culyer, 1977).Dette er nevnt her ikke som avgjørende innvendin-ger mot å bruke modeller og eksplisitt fremvistemetoder, men bare som en påminnelse om at det ersosiale og menneskelige miljøer modellene skalplantes inn i, og at det tekniske og analytiske i sneverforstand ikke alene avgjør om forsøkene skal blivellykkede.

De områder vi her har for oss er områder hvor det ialle fall ikke er lettere enn på andre områder å skillevurderinger fra klarlegging og analyse av saksfor-hold. Og selv om analytikeren skulle greie å skillebra, er det ikke sikkert at det miljøet som mottar ogeventuelt skulle bruke resultatene vil tro at et sliktskille er foretatt. Analyserer en insentiveffekter avtrygdeordninger eller en trade-off mellom likhet ogeffektivitet i en eller annen sammenheng, vil resul-

tatene kunne påvirke styrken i forskjellige partersposisjoner i en interessekonflikt, og det er ikkesikkert alle parter vil akseptere resultatene somnøktern analyse selv om det er det de egentlig er. Nåkunne vi, som økonomer, selvfølgelig forsøke åoverta den oppgave å stå for vurderingene også, og sisom Ralph Turvey sa i en annen sammenheng: «Myfeeling is that the value-judgements made by econo-mists are, by and large, better than those made bynon-economists . . . The point is simply that thosewho are experienced in systematic thinking about aproblem are usually those who make the bestjudgements about it.» Dette hadde nok latt seg høre,hadde det bare ikke vært slik at Ralph Turvey selv erØkonom. I den utstrekning det finnes felles-tendenser i økonomenes vurderinger, er det jo ikkeså rart at en økonom synes vurderinger fremlagt avøkonomer er bra. Min egen oppfatning er at økono-mer, når de arbeider som fagfolk, bør tilstrebe etskille mellom vurderinger og analyse av saksforhold,og at de bør ha en åpen holdning når det gjelder åforstå vurderinger som kommer fra andre grupper ogmiljøer. Uten en slik åpenhet kan det være en farefor at vår opptatthet av effektivitet og optimalitet slikdisse begrepene nokså direkte kan anvendes i mangeandre sammenhenger, kan gi smitteeffekter over påvår holdning til spørsmål som egentlig er av vurder-ingsmessig art.

Litteraturhenvisninger.Den følgende liste med litteraturhenvisninger er

noe tilfeldig. Det jeg har forsøkt å gjøre er, foruten åta med henvisninger som knytter seg direkte tilteksten i de tidligere avsnitt, å få med noen represen-tative arbeider og arbeider som inneholder noksåmye av litteraturhenvisninger til tidligere ting. Påenkelte punkter har jeg derfor foretrukket å ta medkanskje litt mindre viktige ting fra de senere årfremfor viktigere ting fra tidligere år. En rekketidsskrifter bringer stadig stoff med anvendelse avØkonomisk teori og metoder innenfor helse-, sosial-og trygdesektoren og for forholdet mellom dennesektor og resten av økonomien. Foruten vanligeøkonomiske tidsskrifter bør en være oppmerksom påspesialtidsskrifter innenfor operasjonsanalyse, ogvidere spesialtidsskrifter som Socio-Economic Plan-ning Sciences og Social Indicators Research. Enkelteøkonomiske forskningsinstitusjoner har særlig tyngdenår det gjelder forskning på de områder som her eraktuelle. Det gjelder f.eks. The National Bureau ofEconomic Research (hvor M. Feldstein nå er presi-ent). En rekke publikasjoner fra NBER gir informa-sjon om forskningsprosjekter og rapporter; en kanf.eks. se gjennom de fyldige årsrapportene ellerNBER Reporter som utkommer hyppigere og girsammendrag av alle papers utarbeidet ved NBER.Videre kan nevnes Universitetet i York hvor Instituteof Social and Economic Research og Department of


Economics har hatt en særlig tyngde i retning avhelseøkonomi og analyse av sosialpolitiske ordnin-ger. (Enkelte av de artikler soin er nevnt nedenforforeligger i en særtrykkserie fra York.) Det interna-sjonale forskningsinstituttet International Institute forApplied Systems Analysis (IIASA) i Laxenburg,Østerrike har flere forskningsprosjekter som omfat-ter helse og sosiale forhold. Omfattende planleg-gings- og simuleringsmodeller for helsesektoren erhovedfeltet. (For oversikt og sammendrag av en delpublikasjoner, se f.eks. A. Rogers i listen nedenfor.)Ved Northeastern University (Boston) er det etCenter for Medical Manpower Studies hvor det særlighar vært arbeidet med markeds- og krysslopsmessigestudier av konsekvensene av alternative ordninger avhelsesystemet. (Se bl.a. henvisningene under S. Kimog G. Schachter nedenfor.) I Norge har vi en Gruppefor Helsetjenesteforskning under NAVF.

LITTERATURLISTE

N. T. J. Bailey: Mathematics, Statistics and Systems for Health.Wiley, New York 1977.

R. J. Barro and G. M. MacDonald: Social Security and ConsumerSpending in an International Cross Section. Journal of PublicEconomics, 1979.

A. Bartel and P. Taubman: Health and Labor Market Success:The Role of Various Diseases. The Review of Economics andStatistics, 1979.

G. Best: Notes on The Macroeconomics of Illness and Health.Discussion Paper No. 67, 1979, Department of Economics,Birkbeck College, London.

S. E. Bodily: Analysis of Riks to Life and Limb. OperationsResearch, 1980.

T. E. Borcherding (ed.): Budgets and Bureaucrats. Duke Univer-sity Press, Durham 1977.

R. Clark et al.: Economics of Aging: A Survey. The Journal ofEconomic Literature, 1978.

T. F. Cripps and R. Tarling: An Analysis of the Duration of MaleUnemployment in Britain 1932-73. Economic Journal, 1974.

J. G. Cullis and P. A. West: The Economics of Health. AnIntroduction. Martin Robertson, London 1979.

J. G. Cullis, D. P. Forster and C. E. B. Frost: The Demand forInpatient Treatment: Some Recent Evidence. Applied Econo-mics, 1980.

A. J. Culyer: The Economics of Social Policy. Martin Robertson,London 1973.

A. J. Culyer: The Economics of Health. In Current Issues inEconomic Policy (R. M. Grand and G. K. Shaw, eds.), PhillipAllan Publishers, 1975.

A. J. Culyer: The Quality of Life and the Limits of Cost-BenefitAnalysis. I Public Economics and the Quality of Life (L. Wingoand A. Evans, eds.), Johns Hopkins University Press, Balti-more 1977.

A. J. Culyer: Blood and Altruism. An Economic Review. I BloodPolicy: Issues and Alternatives (D. B. Johnson, ed.), AmericanEnterprise Institute, Washington.

A. J. Culyer and J. G. Cullis: Some Economics of HospitalWaiting Lists in the NHS. Journal of Social Policy, 1976.

T. Eriksen, J. F. Qvigstad og T. Thonstad: Arbeidsmiljø ogNæringsstruktur. Memorandum fra Sosialøkonomisk institutt,Universitetet i Oslo, 10. oktober 1978. (Se også artikler iSosialøkonomen nr. 8 og 9, 1979.)

R. Ferber og W. Z. Hirsch: Social Experimentation and EconomicPolicy: A Survey. Journal of Economic Literature, 1978.

Finansdepartementet: Programanalyse. Tanum-Norli, Oslo 1979.

R. H. Frank: How Long is a Spell of Unemployment? Economet-rica, 1978.

A. I. Gass and R. L. Sisson (eds.): A Guide to Models inGovernmental Planning and Operations. Sauger Books, Poto-mac 1975.

B. Halvorsen: Opplegg til Kryssløspmodell for Helsestellet. Helse-direktoratets utredningskontor, 1978.

M. M. Hauser (ed.): The Economics of Medical Care. Allen andUnwin, London 1972.

P. Jacobs: A Survey of Economic Models of Hospitals. Inquiry,1974.

L. Johansen: Lectures on Macroeconomic Planning. Part 1.North-Holland, Amsterdam 1977.

Journal of Public Economics, Special Issue on Social Insurance,1978.

M. C. Keeley et al.: The Estimation of Labor Supply ModelsUsing Experimental Data. The American Economic Review,1978.

R. L. Keeney and H. Raiffa: Decisions with Multiple Objectives.Wiley, New York 1976.

S. Kim og H. Goldstein: An Inter-Industry Analysis of Health-Medical Sectors in the United States. Working Paper, Center forMedical Manpower Studies, Northeastern University (Boston).

Charlotte Koren: MAFO. Makromodell for Folketrygden. Rap-port fra Statistisk Sentralbyrå 79/6.

J. P. Krischer: An Annotated Bibliography of Decision AnalyticApplications to Health Care. Operations Research, 1980.

K. C. Land and S. Spilerman (eds.): Social Indicator Models.Russel Sage Foundation, New York 1975. (Bl.a. R. Stone:Transition and Admission Models in Social Indicator Analysis.)

R. J. Lavers and D. K. Whynes: A Production Function Analysisof English Maternity Hospitals. Socio-Economic PlanningSciences, 1978.

I. Lurie (ed.): Integrating Income Maintenance Programs. Acade-mic Press, New York 1975.

A. K. Maynard: An Economic Analysis of Medical Care inWestern Europe. In Human Resources and Public Finance (V.Halberstadt and A. J. Culyer, eds.), Editions Cujas, Paris 1977.

T. Moe og P. Schreiner (red.): Planlegging og Budsjettering iStaten. Tanum-Norli, Oslo 1976.

A. J. Muller-Sloos: Survey of Applications of Operational Rese-arch Techniques and Planning in Health Care. Report 7822/0,Econometric Institute, Rotterdam University 1978.

W. Niskanen: Bureaucracy and Representative Government. Al-dine - Atherton, Chicago 1971.

J. H. Petersen: Socialpolitisk Teori. Bind I, II, III. OdenseUniversitetsforlag 1972, 1974 og 1978.

J. S. Pliskin and N. Pliskin: Decision Analysis in Clinical Practice.European Journal of Operational Research, 1980.

J. S. Pliskin et al.: Utility Functions for Life Years and HealthStatus. Operations Research, 1980.

A. Rogers: The Human Settlements and Services Area: The FirstFive Years. Rapport, Januar 1979, fra International Institute forApplied Systems Analysis, Laxenburg, Østerrike. (Med supple-ment i eget hefte.)

G. Schachter: Input-Output Techniques for Measuring the Impactof Alternative Health Coverage. Working paper, Center forMedical Manpower Studies, Northeastern University (Boston).Lagt frem på den syvende internasjonale konferanse omInput-Output Techniques, Insbruck 1979.

S. Shavell and L. Weiss: The Optimal Payment of UnemploymentInsurance over Time. Journal of Political Economy, 1979.

R. Stone: A Markovian Education Model and Other ExamplesLinking Social Behaviour to the Economy. The Journal of theRoyal Statistical Society, 1972.

R. Stone: Transition and Admission Models in Social Demo-graphy. Social Science Research, 1973.

R. Stone: Random Walks Through the Social Sciences. Input-Output and Markov Models in Social Research. Fremlagt på densjette International Conference on Input-Output Techniques,Wien 1974.

18


T. Thonstad: Education and Manpower. Oliver and Boyd, London1969.

Aina L. Uhde: On the Optimal Allocation of Resources to HealthCare. Økonomiske Skrifter, Universitetet i Bergen, 1977.

H. Th. Waaler: The Use of Dynamic Models in Epidemiology ofTuberculosis. Universitetsforlagets Trykningssentral, Oslo1975. (Artikler fra forskjellige publikasjoner, samlet til doktor-avhandling. For en vurdering og diskusjon, se L. Johansen iSosialøkonomen nr. 9-10, 1976.)

H. Th. Waaler et. al.: Hoyt Blodtrykk: Behandlingsprogram,Utbytte, Kostnader. Rapport nr. 5, 1978, fra NAVF's Gruppefor Helsetjenesteforskning.

A. Williams: Health Service Planning. I Studies in ModernEconomic Analysis (M. J. Artis og A. R. N bay, eds.),Blackwell, Oxford 1977.

Forts. fra side 6

somme. Bensin er en vare som har en verdensmar-kedspris som forteller hva det koster Norge å fåvaren til rådighet. Prisen til forbruker i Norge børomfatte denne prisen og dessuten innenlandskedistribusjonskostnader, eksterne kostnader og even-tuelt en avgift berettiget av fiskale og fordelings-messige hensyn. Dette følger vanlige prinsipper forprissetting og jeg kan ikke se hvorfor det skullekomme noe spesifikt tillegg for energi. Det samme

gjelder elektrisitet. Prisen bør settes slik (eventueltved hjelp av elektrisitetsavgiften) at en får likhetmellom etterspørselen og det tilbud som er bestemtav utbygd kapasitet. Også dette er en elementæroppskrift hvor det ikke kommer inn spesifikt energi-politiske ingredienser. Det er ingen grunn til atprisene skal begrense etterspørselen etter energiutover det vanlige tilbuds- og kostnadsforhold tilsierslik som for alle andre varer.

Forts. fra side 5

statens inntekter. At oljeinntektene skal brukesinnenlands, ble slått fast allerede i den såkalteOljemeldingen (St. meld. nr. 25, 1973-74). Detaktuelle økonomiske spørsmål er derfor, som det ståri nasjonalbudsjettet, i hvor stor grad og i hvilkettempo vi skal bruke oljeinntektene. Dette tror vi eret brukbart utgangspunkt for den videre debatten.

I nasjonalbudsjettet foreslås det å anvende stats-og trygdebudsjettets overskott før lånetransaksjonereksklusive oljeskatter som en indikator på hvorekspansivt budsjettet er, fordi økte oljeskatter ikkehar en begrensende virkning på den innenlandskeetterspørselen (s. 10). Dette vil være riktig når deØkte skattene skyldes økt produksjon, men ikke fulltut når de har sin bakgrunn i økt realpris på olje. Davil en del av de ate offentlige skatteinntektene fallesammen med at «Fastlands-Norge» får et byttefor-holdstap, redusert inntekt og dermed redusert etter-spørsel. I slike situasjoner vil ikke utviklingen ioverskottet korrigert for oljetransaksjoner uten vide-re kunne være en indikator på hvor ekspansivtbudsjettet er, eller for virkningene av budsjettet.

Utviklingen i omfanget av de offentlige utgifteneog underskottet før lånetransaksjoner (korrigert for

oljeskatter) må også sees på bakgrunn av tendensenepå arbeidsmarkedet. Allerede nå er den registrerteledighet relativ høy, det er forholdsvis mange perso-ner i ekstraordinære arbeidsmarkedstiltak og det ertrolig også en viss skjult ledighet i mange bedrifter. Itillegg forventes det en svak utvikling i eksportetter-spørselen. I nasjonalbudsjettet sies det: «Det erimidlertid grunn til å forvente fortsatt økning iyrkesdeltakingen blant kvinner slik at tilgangen avarbeidskraft vil vokse noe sterkere [enn sysselsettin-gen]. I så fall vil en kunne få noe mindre stramtarbeidsmarked i 1981» (s. 50). Det siste betyr vel påvanlig norsk økt arbeidsledighet. På bakgrunn avdette må en spørre om de arbeidsmarkedstiltak somforeslås er tilstrekkelige og om de vil få den riktigevirkningen. Vi mener en mindre stram finanspolitikkbør overveies. Særlig en vekst i kommunenes etter-spørsel etter arbeidskraft vil kunne gi en riktiggeografisk fordeling i sysselsettingsveksten og dermedta hensyn til at arbeidsmarkedet er relativt stramt iflere regioner. Kommunenes etterspørsel etter kvin-ners arbeidskraft har vist seg å være en viktig faktorbak den sterke veksten i kvinners yrkesdeltaking i70-årene.


Programanalyse — venn eller fiendefor helse-, sosial- ogtrygdesektoren?')

AVPLANLEGGINGSSJEF JAN GRUNDHELSEDIREKTORATET

Beslutningsprosessen i helse-, sosial- og trygdesektoren kjennetegnes i dag i forsterk grad av at enkeltstående tiltak blir vurdert isolert. Krav om innføring av nyemedisinske tilbud, nye trygderegler, okt kapasitet på eksisterende helse- ogsosialtjenester osv. kommer som regel fram enkeltvis og ikke som forslag omhvordan helse- og sosialtjenestens samlede ressurser bør fordeles på ulike tjeneste-greiner og pasient- og klientgrupper. Beslutningstakere på ulike nivå har vanskeligfor å si nei til tiltak som har liten effekt i forhold til kostnader og risiko — fordipressgrupper spiller på det «kategoriske imperativ» om at alt som er teknisk mulig eigjøre i helsetjenesten skal gjøres uansett hva det koster. Okt bruk av programanaly-ser — der en stiller sammen tilgjengelige opplysninger om kostnader og utbytte vedulike valg — vil forbedre beslutningsgrunnlaget. Opplysninger bor som regel alltidstilles sammen i oversiktstabeller som viser at ulike tiltak har forskjellig virkning ogbetydning for ulike interessegrupper, slik at det er mulig å veie dem sammen for deforskjellige beslutningstakere.

Det å finne de riktige spørsmålene og være villig til å folge dem opp erhovedkriteriet for en god analyse, og det er bedre å være «roughly right thanprecisely wrong». Det er både behov for grove makroanalyser for å bedre koplingenmellom planleggings- og budsjettprosessen som er for mye preget av inkrementa-lisme — alle poster skal øke med en viss prosent — og mer detaljerte mikroanalyser deren analyserer hvordan ulike tiltak virker for bestemte klient- og pasientgrupper.

1. Innledning.Økonomenes tradisjonelle verktøy for å håndtere

prioriteringsproblemer er programanalysen som kandefineres som en samlebetegnelse for begrepenekostnadsanalyser, kostnads-effektivitetsanalyser ogkostnads-nytteanalyser. Min oppgave er å drøfte omdenne tankemodellen er en venn eller fiende forhelse- og sosialsektoren. Som vanlig er det to fløyer idebatten. Mange økonomer tror at en mer systema-tisk bruk av programanalyser vil være like betyd-ningsfullt for styringen av den offentlige sektor sominnføringen av nasjonalregnskapet ble det for denØkonomiske politikk i etterkrigstiden. Ja, også i

Jan Grund tok sosialøkonomisk embetseksamen i 1972. Han varansatt i Sosialdepartementet fra 1972 til 1976 og fra 1976 til 1979var han forsker ved NAVF's gruppe for helsetjenesteforskning.Siden mai 1979 har han vært planleggingssjef i Helsedirektoratet.

1 ) Foredrag på Norske Sosialøkonomers Forenings kurs «Helse-,sosial- og trygdesektoren — økonomi og styringsproblemer»,16.-17 april 1980.

medisinens rekker er det blitt mer og mer tro på slikeanalyser — den engelske epidemiologen Cochranemener faktisk at ingen helsetiltak bør gjennomføresIfØr en har dokumentert at den medisinske effektenoverstiger kostnadene. (1) Andre, spesielt statsvitereog sosiologer, er mer kritiske fordi de tror at økt brukav dette tankeskjemaet som bygger på økonomenesteori om at det er mulig å beregne klare konsekven-ser av offentlige tiltak, vil føre til at samfunnsdebat-ten blir for sterkt konsentrert om de målbarevirkninger ved offentlige tiltak.

Jeg har delt foredraget i tre. Først gir jeg enoversikt over karakteristiske trekk ved helse- ogsosialsektoren. Deretter prøver jeg å gi en presiser-ing av hva en programanalyse er for noe. Til sluttvurderer jeg hvilken rolle programanalysen kan spillefor styringen av helse- og sosialsektoren. Jeg harprøvd å få fram hvilke betingelser som må væreoppfylt for at programanalysen skal representere etgode og ikke en fiende for helse-, sosial- og trygde-sektoren. Hvilke problemstillinger kan det belyse?Hva slags virkninger skal en prøve å måle? Bør en


f.eks. prøve å verdsette betydningen av at folk fårbedre helse i penger?

2. Karakteristiske trekk ved helse-, sosial- og trygde-sektoren.

Helse-, sosial- og trygdesektoren kan karakterise-res på ulike måter. Personlig finner jeg det mesthensiktsmessig å definere dem som virkemidler iomsorgspolitikken — der vi er opptatt av 5 forhold.For det første er det en rekke persongrupper —funksjonshemmede, eldre, alkoholister, narkomaneosv. — som er i fokus. Deretter er vi opptatt av vissekjennetegn ved deres levekår — først og fremst helse,men også sosiale forhold, økonomi, boligforhold osv.— som det er en nær sammenheng mellom. Forskjel-lige undersøkelser har f.eks. vist at det er en sosialgradient i de fleste helseproblemer — at lav inntekt,dårlige boforhold, mangelfullt sosialt nettverk osv. errisikofaktorer for å ha dårlig helse. Inn på dissepersongruppers levekår virker det bestemte faktorersom ofte kalles klientskapende krefter — utviklingenav sysselsettingsforholdene, av bosettingsmønsteret,av transportsystemet osv. Den fjerde gruppe variableer alle de ressurser og tiltak som treffes for å påvirkefolks helse og sosiale forhold — først og fremst helse-og sosialtjenester, men også arbeidsmarkedstiltak,skolepolitiske tiltak osv. Helsepolitikk er i økendegrad av ikke-medisinsk karakter. Helse- og sosialsek-toren blir i stadig større utstrekning mottakere avproblemer skapt i andre sektorer — i arbeidsmarkedet,trafikksektoren, skolevesenet osv. I helsesektorenhar en f.eks. lansert den kjente 10/90-regelen, at detbare er 10% av folks helseproblemer helsetjenestenmed dens leger, sykepleiere, medikamenter, institu-sjoner m.v. kan gjøre noe med. Resten avhenger avlivsstilskomponenter og forhold ved samfunnsmiljøetsom helsetjenesten har liten eller ingen kontroll over.(2) Etter dette tankeskjemaet er det da fire aspektervi må være opptatt av. Det er persongruppene, dereshelse og levekår, samfunnsutviklingen og hvordanden påvirker levekårene og helsen og av de uliketiltak som påvirker folks levekår. Retningsgivendefor disse tiltak er de helse- og sosialpolitiske mål, ogdet er det femte aspekt jeg vil nevne. Dette er etspørsmål om hva vi vil oppnå — og om hvilkepreferanser vi har. Disse målene er upresise ogvanskelig å tallfeste.

Enhver helse- og sosialtjeneste skal være engasjerti menneskelige og sosiale forhold, støtte opp omindividets egne krefter, gi folk trygghet, være rettfer-dig overfor ulike grupper — ved siden av å væreforsvarlig på det faglige området. Vektleggingen pådisse dimensjonene varierer sterkt mellom ulikeindivider, ulike grupper fagfolk, pårørende lokale ogsentrale myndigheter. Det fins ikke noe faglig grunn-lag for å beregne en matematisk vektlegging av dissedimensjonene, og 1970-åras tro på at det er mulig åfastsette klare entydige mål å vurdere tjenestene utfra, er forlatt.

Et karakteristisk trekk ved kvaliteten av de tje-nestene helse- og sosialsektoren yter, er at deavhenger så sterkt av fagfolkenes kompetanse ogholdninger. Helse- og sosialsektoren er svært ar-beidsintensiv. Helse- og sosialarbeidere er den vik-tigste <produksjonsfaktor» i helse- og sosialtjenes-ten. De avgjør hva som skal gjøres med pasienter ogklienter — de opptrer på vegne av våre behov. Det erde som avgjør om våre henvendelser skal slå ut ilegekontroller — besøk av hjemmesykepleier oghjemmehjelper — om vi skal vises videre til spesialisteller innlegges i institusjon — hvor mange prover somskal tas osv. Disse valgene er ikke bare viktige forpasientene. Det har også viktige økonomiske kon-sekvenser om f.eks. en lege velger å håndtere deeldres problemer selv framfor å legge dem inn isykehjem eller sykehus. En lege genererer kanskje10 ganger sin egen lønn i alle de tjenester hanformidler.

3. Programanalyser — hva er det?En programanalyse kan bestå av meget enkle

overveielser og regnestykker så vel som av mersystematiske og detaljerte letinger etter og vurderin-ger av alternativer for å løse en oppgave. Den gjørbruk av en metodikk som er anvendbar for analyserpå svært ulike ambisjonsnivå med hensyn til de typerkonklusjoner en er på jakt etter. I sine mestbeskjedne anvendelser vil programanalysen kunnebidra til å avgrense problemstillinger på en slik måteat problemenes karakter blir klarlagt, og dervedgjøre beslutningene lettere, men uten at de føreranalysen fram til et beslutningsforslag. I sine mestkomplette anvendelser vil programanalysen kunneføre til at fordeler og ulemper ved ulike tiltak blirtallfestet og gruppert, slik at disse kan rankeres etterulike beslutningskriterier.

Programanalysen er utviklet for å lette de strate-giske valg i den offentlige sektor, dvs. at de innenomsorgspolitikken kan lette valget med å fordeleressurser mellom ulike grupper av pasienter ogklienter og mellom ulike helse-, sosial- og trygdetil-tak. De kliniske valg — som angår enkeltpasienter ogenkeltklienter og som vesentlig er de enkelte perso-nellgruppers ansvar — kan imidlertid også baseres påprogramanalyser. Programanalyser er egentlig ikkenoe annet enn å stille sammen de opplysninger vi harom konsekvensene ved mulige beslutninger på enhensiktsmessig måte — «sunn fornuft satt i et formeltsystem» — og dette er også viktig ved kliniskebeslutninger — både når det gjelder helse-, sosial- ogtrygdebeslutninger. Spørsmålet er hvor systematisken skal stille sammen opplysninger om konsekvenserav kliniske valg. Skal en nøye seg med en kortskjønnsmessig oppstilling eller skal en prøve å anslåsannsynligheter for å oppnå et godt resultat, sannsyn-ligheter for et dårlig resultat, konsekvenser forpasienten av at behandlingen ikke slår til, osv.? Det


pågår for tiden en debatt om medisinsk beslutnings-teori og analyse i internasjonale tidsskrifter — jfr.f.eks. en meget tankevekkende artikkel i NewEngland Journal of Medicine nr. 10, 1979 (3). Også iklinisk sosialt arbeid kan det tankeskjema program-analysen representerer være til nytte for hvordan enbør gå fram når en skal håndtere enkeltklienterssosiale problemer.

Jeg vil imidlertid konsentrere meg om å drøfteprogramanalysens rolle ved utarbeiding av planer,budsjetter og større prosjekter, dvs. ved de strate-giske valg.

Det som kjennetegner tankeskjemaet, er at en skalfOlge en bestemt modell når en analyserer et forhold.Denne modellen består av 4 trinn eller nivåer.

4. Elementer i en programanalyse.

4.1 Erkjenne problemer (klarlegge problemstilling).Enhver programanalyse bør starte med en klar-

legging av hva som er problematisk og hvorfor vedden nåværende situasjon. Dette vil ofte være enkrevende oppgave. Det eksisterer ikke klare metoderog begreper for å måle helsemessige og sosialeproblemer. Problemene er relative og oppfattesforskjellig av ulike grupper fagfolk, klienter, pasien-ter og pårørende. Ulike interessegrupper har f.eks.forskjellig oppfatning om hva som er problemeneinnen eldreomsorgen, psykiatrien osv. , og det ervanskelig å gi en objektiv beskrivelse av tilstanden påvedkommende område. I den utstrekning det erpraktisk mulig bør problemerkjennelsen knyttes tiltallfestede mål for tilstanden på vedkommende om-råde. Hvis oppgaven er å analysere ulike behand-lingsformer for en sykdom, må en kontruere en såfullstendig epidemiologisk modell av den betraktedesykdom som de eksisterende data tillater. F.eks. erdet viktig å få fram i hvilken grad sykdommen erknyttet til bestemte sosiale lag, kjønn, aldersgrupperosv. Mulige tilstandsindikatorer for folks helse erlevealder, spebarnsdødelighet, antall ulykker, syke-dager m.v. Dessuten må problembeskrivelsen inne-holde en oversikt over ulike typer begrensninger påvedkommende område. Hvordan er lovgivningen, definansielle forhold, tilgangen på personell osv.?

4.2 Presisere oppgaver og mål.Det neste skritt er at en lager mål for virksomhe-

ten. Hvis det er mulig, bør formuleringen av oppga-ver og mål knyttes til tallfestede indikatorer. Somregel er dette vanskelig fordi indikatorer som døde-lighet, levealder, syketilfelle osv. er grove. Storedeler av helsetjenesten har som fremste mål å gi folktrygghet. Spesielt innen sosialtjenesten mangler enpresise kriterier A vurdere virksomheten imot. Hvisdet ikke er mulig å formulere tallfestede mål, må enbruke presise verbale formuleringer. Det bør formu-leres to typer av måloverordnede ideologiske mål og

mer konkrete mål. De ideologiske mål skal angi degrunnleggende preferanser for virksomheten, og blirav mange opplevd som banale. Jeg tror imidlertid påslike ideologiske prinsipper — slik primærlegene blantannet har formulert det (4) — fordi de gjør det lettereå se virksomheten på ett område i en større sam-funnsmessig sammenheng, men det er viktig at defOlges opp i presiseringer av mer konkrete oppgaverog mål. Primærhelsetjenesten kan organiseres ogfinansieres på ulike måter, og presise kriterier for hvasom er god primærhelsetjeneste, er nødvendig for åanalysere konsekvensene av alternative organisa-sjons- og finansieringsformer.

4.3 Klarlegge alternativer.Det tredje skritt er å klarlegge alternative tiltak for

å oppfylle oppgaver og mål. Enhver oppgave kanløses på flere måter. Pasienter kan f.eks. behandles iinstitusjon, poliklinisk eller i eget hjem, det erspørsmål om tidspunkt for behandling — skal enbenytte screening for å oppdage brystkreft på et tidligtidspunkt eller skal en vente? Legen kan arbeidealene eller i gruppepraksis, ha fast lønn eller betalespr. konsultasjon. Som regel er det flere behandlings-former for en bestemt sykdom, og det er et vanligkrav til en analyse at flere alternative utredes.Problemet er å være fantasifull og avgrense de mestinteressante valg. Tar en med for mange alternativer,blir analysen uoversiktlig, mens en for snever av-grensning gjør den uinteressant. Det fins ingenpatentmedisin på hvordan en skal avgrense interes-sante alternativer. Et hovedproblem er som nevnttidligere at en rekke tiltak som påvirker folks levekåradministreres av organisatoriske enheter utenforhelse-, sosial- eller trygdesektoren, og en må vurderehvordan disse tiltakene skal trekkes i analysen.

4.4 Anslå virkninger.Skritt nummer 4 er en oversikt over tiltakenes

virkninger. Dette skrittet er todelt. En oversikt overvirkninger av alternative tiltak må alltid begynnemed at alle virkninger identifiseres, og det er neppenoen stor uenighet om at dette er ønskelig. Iprinsippet bør alle virkninger ved ulike tiltak identifi-seres og drøftes. Hvor mange falske positive ognegative funn er f.eks. knyttet til masseundersøkelserog helsekontroller for ulike sykdommer? Hva betyrdisse funnene i form av bedre helse og vunne leveår —og hva koster de i form av ressurser og psykologiskekostnader ved unødvendige innkallinger og prøveta-kinger? Hvilke konsekvenser har vår høye sykehus-standard for sykeligheten og dødeligheten? Hvabetyr det for folks trygghet å ha korte ventetider forinnleggelse på institusjon og å ha nær og stadigkontakt med den alminnelig praktiserende lege?Hvilke konsekvenser har det for de eldres trivsel ogfunksjonsnivå om hjemmesykepleien utvides til å


omfatte ergoterapeuter og fysioterapeuter? Hva be-tyr det for barns levekår og rettssikkerhet å habarnevernsnemder osv.?

I den grad det er praktisk mulig bør en prøve å fåfram slike positive virkninger. Vanskeligheten — oguenigheten — består i del nr. 2 — verdsettingen.Poenget med verdsettingen er å få et inntrykk avhvilke mengder ressurser og goder som skapes ogforbrukes ved gjennomføringen av tiltak, samt hvor-dan disse fordeler seg og virker for de impliserteparter. I enhver legepraksis og helseinstitusjon bru-ker en ressurser som alternativt kunne vært brukt tilandre formål. Bygger en f.eks. en for stor intensivav-deling ved et sykehus, trekker en ressursene frapasienter med kroniske sykdommer, og bruker en 1million kroner til å bygge ut et sykehjem, kan ikkeden samme millionen brukes til å gi hjemmehjelp tileldre. Så lenge vi ikke lever i noe slaraffenland skjeralltid det gode vi gjør for en pasientgruppe påbekostning av en annen gruppe. De fleste er derforikke motstandere av å måle hva ulike tiltak koster.Men hva med betydningen av de goder som skapes?Kan dette måles i penger? Motstanderne av program-analyser lar oss ofte tro at eksistensberettigelsen til —og kjennetegnet ved — denne analyseformen står ogfaller med spørsmålet om det er forsvarlig å verdsettemenneskets følelsesliv i penger. På den måten riggeren til et fugleskremsel som det deretter er enkelt åuttrykke sin avsky mot.

5. Spørsmål som kan belyses ved bruk av program-analysen innen helse- og sosialsektoren.

Programanalysen gir utgangspunkt for å belyseulike typer spørsmål. Nedenfor har jeg delt dem i 4hovedkategorier:

—Hva koster bestemte tiltak?—Hva er utbyttet av bestemte tiltak?—Hva er den mest hensiktsmessige måte å løse et

bestemt problem innen helse- og sosialsektorenpå?

—Bør et bestemt helse-, sosial- eller trygdeproblemløses?

5.1 Hva koster bestemte tiltak?Et bestemt tiltak innen helse-, sosial- og trygdesek-

toren krever to typer av økonomiske kostnader:

—Realøkonomiske ressurser — personell, bygninger,råvarer, klientenes og de pårørendes tid osv.

—Finansielle overføringer.

Det er i dag stor forvirring når det gjelderkostnadsforholdene i sektoren. Det er en sammen-blanding mellom real- og finansstørrelser, og i denaktuelle debatt skiller en i liten grad mellom grense-og gjennomsnittskostnader. Det hevdes f.eks. at detkoster 1 400-1 500 kroner å legge en eldre pasientinn på Ullevål — mens den reelle (grense-)kostnad


kanskje bare er 400-500 kroner for den aktuellepasient. Det er de kompliserte indremedisinskepasientene som trekker kostnadene opp — og det erkanskje galt å belaste nyinnlagte pasienter medutgiftene til legenes doktoravhandlinger. Tilsvarendeer det en tendens til å undervurdere utgiftene vedhjemmebehandling. Skal en sammenlikne hjemme-behandling med institusjonsbehandling må en tahensyn til alle kostnader — også pårørendes tid — somer nødvendig for at hjemmebehandling er av sammestandard som institusjonsbehandlingen. Så langt deter praktisk mulig må en prøve «å sammenlikne liktmed likt».

I praksis er det vanskelig å få gode kostnadstall forhva ulike aktiviteter innen helse- og sosialsektorenkoster. Budsjettene er gruppert etter administrativeansvarssteder — ikke etter de behov og problemertiltakene er rettet imot. En omlegging i retning avprogramorienterte budsjetter — både på stats-, fylkes-og institusjonsnivå — er derfor nødvendig om enønsker klarere oversikt over de reelle kostnader vedulike helse- og sosialpolitiske tiltak.

5.2 Hva er utbyttet av bestemte tiltak?Det er vanskelig å måle utbyttet av tiltak som er

rettet imot å bedre folks helse- og levekår — fordi enbåde mangler presise kriterier å vurdere tiltakeneimot og fordi folks levekår og helse avhenger av såmange forhold utenfor helse- og sosialsektorensansvar.

Medisinen har utviklet metoder — kontrollertekliniske undersøkelser — der en avgrenser kontroll-grupper, men egner denne metoden seg til å testesosialvitenskapelige fenomener? .Det er flere proble-mer. Både etisk og politisk er det f.eks. vanskelig åavgrense kontrollgrupper som er lik tiltaks- ogaksjonsgruppen. Kontrollerte kliniske undersøkelserer utviklet for å teste effekten av klart definerte tiltaki relasjon til bestemte definerte kriterier, jfr. f.eks.analyser av virkningene av ulike medikamenter somkan være vanskelige nok. De strategiske valg ihelsetjenesten er derimot ikke så klart definerte, ogvi mangler kriterier å vurdere valgene imot, slik at enofte må nøye seg med en mer pragmatisk analyse avvirkningene av ulike tiltak enn de kontrollerteundersøkelser legger opp til.

Til fordel for kontrollerte kliniske undersøkelser,kan en illustrere effekten av alternative tiltak ved å laklientene og pasientene være sin egen kontrollgruppeog ved aksjonsforskning prove å beskrive tiltakenesulike konsekvenser. Fordelen med aksjonsforskninger at en får et bedre bilde av hvordan tiltak virker nårfagfolk tar aktivt del i utforming av tiltaket.

En tredje mulighet er å beskrive konsekvenseneved statistiske samvariasjonsteknikker der en vedhjelp av data fra f.eks. ulike kommuner og fylker kansi noe om hvordan ulike helsetiltak virker, om en daklarer å renske ut effekten av utenforliggende fakto-

23

rer som er et hovedproblem ved alle de skisserteevalueringsmetoder. En fjerde mulighet er å stillesammen epidemiologisk materiale. I praksis må envurdere valg av metode i relasjon til hva slags datasom foreligger — og en må erkjenne at det er sværtvanskelig å få entydig informasjon om hva ulikehelse- og sosialtjenester betyr for folks levekår.

5.3 Hvordan bor bestemte helse- og sosialproblemerloses?

I den grad det er mulig å gi en systematisk oversiktover kostnader og resultater ved alternative helse- ogsosialpolitiske tiltak — har en et utgangspunkt for åavgjøre hvordan bestemte helse- og sosialproblemerbør løses. Innen tuberkuloseomsorgen har det f.eks.ved hjelp av en epidemiologisk modell, utarbeidet avWaaler, vært mulig å fastlegge et program for hvormye en bør satse på forebyggende aktiviteter (BCG-vaksinasjon) og behandling. (5)

På andre felter der en mangler tallfestede indikato-rer å vurdere tiltakene imot — vil en systematiskoppstilling av kostnadskomponenter og hvordan al-ternativene antas å påvirke målkomponentene oginteressegruppene klargjøre beslutningsgrunnlagetog gjøre det lettere for de besluttende myndigheter åveie forskjellige hensyn imot hverandre. Beslutnings-prosessen i helse- og sosialtjenesten kjennetegnes idag i for stor grad av at enkeltstående tiltak blirvurdert isolert. Forskjellige helse- og sosialtjenesterkan svært ofte vikariere for hverandre — og mangel-full utbygging på et område fører til press på andretjenester. F.eks. er det en vanlig antakelse at deler avpresset på våre helseinstitusjoner kunne reduseresom helse- og sosialtjenesten i lokalsamfunnet varbedre utbygd. (6)

5.4 Bor bestemte helse- og sosialproblemer loses?Fra flere hold har det vært argumentert for at

kostnads-nytteanalysen kan gi svar på om bestemteproblemer bør loses. Metodikken er den såkaltenytte-kostnadsbrøk som stiller den pengemessigeverdi av at bestemte problemer loses opp imotkostnadene ved å løse dem. Er broken større enn 1,bør problemene løses. Fra sosiologisk og statsviten-skapelig hold har derimot denne troen på å måle densamfunnsmessige nytte av tiltak i helse- og sosialsek-toren i penger vært brukt som argument mot analyse-formen.

Til dette vil jeg først og fremst si at det er galt atalle ting ikke kan måles i penger. Så lenge det erknapphet på goder, og mer kunne gjøres med størreinnsats, setter samfunnet en vurdering på liv og helsei kroner, selv om dette ikke sies eksplisitt og det ervanskelig å anslå denne prisen. Det må være en viktigoppgave å få kartlagt den implisitte verdivurdering(målt i kroner) vi har for barns liv sammenliknetf.eks. med oljearbeideres liv. Slike beregninger vil

utvilsomt avsløre at det ikke er konsistens i vårebeslutninger — prisen på ulike menneskers liv variererutvilsomt sterkt mellom ulike samfunnsområder. Jegmener imidlertid likevel at det ikke er et krav til enprogramanalyse at en skal måle den implisitte verdipå liv — fordi prissettingen ikke er bestemt av en klarbeslutningssituasj on.

Den viktigste egenskap ved programanalysen er atden skal bidra til å klargjøre mer presist valg ogkonsekvenser ved bruken av samfunnets knapperessurser — og dermed bevisstgjøre beslutningstakereom konsekvensene ved sine beslutninger. Opplys-ningene skal imidlertid settes inn i en beslutningssi-tuasjon der det gjelder visse normer. Spørsmålet ersåledes om de motforestillinger og kommunikasjons-problemer som vil oppstå ved beregninger av nytte-kostnadsbrøk er større enn gevinsten av tilleggs-informasjonene av en slik brøk. De nytteberegningersom økonomene har vært opptatt av å måle i penger:

—produksjonsgevinsten ved unngått sykdom,unngått invaliditet og død,

—analyser av hva ulike individer ville ha betalt forå unngå ulike helseproblemer,

må bygges på en rekke diskutable forutsetninger.Det å måle folks implisitte vurdering av liv og helseved å se hvor mye ressurser de bruker — eller unngårå bruke — til aktiviteter som har betydning for liv oghelse er f.eks. problematisk, fordi det forutsetter atvi tar eksplisitt hensyn til ulykkesrisikoer, tap avleveår osv. , når vi f.eks. velger å bruke slitte bildekkfor lenge slik at sannsynligheten for å kollidere ogtape leveår og helse øker. Det å simulere markedetfor helsetjenesten ved å spørre folk hva de ville betaltfor å unngå et helseproblem har også sine svakesider, fordi folks vurdering på dette området vilvariere så sterkt, avhengig av medisinsk innsikt.

Som regel tror jeg derfor at en bør stoppeprogramanalysen før beregningen av den såkaltenytte-kostnadsbrøken som gir en svært kompaktframstilling av hvordan ulike helsetiltak virker.

6. Eksempel på programanalyse.Det er gjennomført en rekke programanalyser i

ulike land — også i Norge. Jeg har tidligere nevntWaalers arbeid innen tuberkuloseomsorgen. Hjortviste i går til et annet arbeid av Waaler — program forhøyt blodtrykk. (7) Jeg vil derfor begrense meg til åtrekke fram et aspekt ved denne analysen — at enreduksjon på 1 mm i grensen for hvilke blodtrykksom skal behandles vil koste om lag 30 mill. kroner,dvs. at tilsynelatende uskyldige beslutninger om åsenke behandlingsgrensene har store konsekvenserfor muligheten for å utforme alternative tiltak.

I det etterfølgende vil jeg konsentrere meg omeldreomsorgen som er vokst til en av samfunnetsstørste sektorer og der god planlegging både er viktig


Tabell 1. Pakker av tjenester som koster henholdsvis 1 og 2 milliarder kroner i 1990. 1975-priser.Utgiftene dekker bare de eldres andel av tjenesten.

Tiltak Ca. 1 milliard kr. 1_

Ca. 2 milliard kr.'

Somatiske sykehjem. Bygges ut til 6,2 % avbefolkningen 70 år og over.1975-stand.

316 mill. kr. Bygges ut til 7 % avbefolkningen 70 år og over.1 % årlig stand.økning.

970 mill. kr.

Hjemmesykepleie. Trappes opp til 5 årsverkpr. 5000 av befolkningen.

113 » » Trappes opp til 5 årsverkpr. 4000 av befolkningen.

157 » »

Legetjenester. 460 flere årsverk. 170 » » 600 flere årsverk. 220 » »

Hjemmehjelp. Trappes opp til 5 timer pr.uke for 20 % av befolkningen70 år og over.

240 » » Trappes opp til 6 timer pr.uke for 20 % av befolkningen70 år og over.

350 » »

Støtteordninger tilboliger for eldre.

5000 flere boliger fårgjennomsnittlig utbedrings-lån fra Husbanken.

138 » » 10.000 flere boliger fårgjennomsnittlig utbedrings-lån fra Husbanken.

276 » »

Utbyggingen er vurdert i forhold til 1975-nivå.

av hensyn til den offentlige økonomi og de eldresvelferd.

De eldre er en heterogen gruppe — hvis behov errelative, sammensatte og vanskelig å beskrive vedtallfestede indikatorer. Vi har dessuten det problemat de eldre har en annen oppfatning av sine levekårenn ulike grupper fagfolk. Disse vanskeligheter børimidlertid ikke passivisere oss — vi er nødt til å treffebeslutninger om hvor mange sykehjem vi skal ha,hvor stor kapasiteten bør være i hjemmesykepleien.og hvor høye pensjonene skal være. Programanaly-seskjemaet er et hjelpemiddel til å gjøre dissevalgene lettere ved at bruk av skjemaet krever at enskal vurdere alle tiltak som påvirker de eldres levekåri sammenheng. En står overfor to hovedtyper av valgi eldreomsorgen:

—Penger kontra tjenester.—Institusjoner kontra helse- og sosialtjenester

utenfor institusjon.

Det er sterkt press om å opptrappe pensjonene.Flertallet i det såkalte Leveraas-utvalget gikk f.eks.inn for en økning i minstepensjonene som årlig vilkreve noe over 2 milliarder kroner i ekstra utgifter(1978-priser). (8) Spørsmålet er imidlertid om enikke vil oppnå mer for de eldres velferd ved å brukef.eks. en av milliardene til å trappe opp tjenester —boligsubsidier, hjemmehjelp, hjemmesykepleie, le-getjenester osv. som er spesielt rettet mot de eldresproblemer.

Det å øke de eldres pensjoner er i seg selv en godting — spesielt for de friske pensjonistene — men detreelle spørsmål er om denne reform er mer ønskeligenn den reform — økning av tjenestene — man da måavstå fra. Enkelte hevder at en økning i pensjoneneikke vil skje på bekostning av tjenestene, men sidendet er de yrkesaktives løpende produksjons- oginntektskapning som dekker de eldres forbruk, er det

en ramme som i hvert fall Finansdepartementet vilpasse på ikke blir overskredet. En opptrapping ipensjonene som foreslått i Leveraas-utvalget vilderfor føre til at tjenestene til de eldre ikke kan økeså sterkt som de ellers ville ha gjort. Tabell 1 viser enmulig pakke av tjenester som koster henholdsvis 1 og2 milliarder kroner pr. år, og vi ser at Leveraas-utvalgets forslag har en høy alternativ kostnad, fordivi kan finansiere en sterk opptrapping av tjenestenefor bare halve pakken.

Når det gjelder sammensetningen av tjenestene erhovedvalget i eldreomsorgen å finne ut hvor grensenmellom hjelpeordningene til hjemmene og innleg-gelse i institusjon går. Vi har lite opplysninger omdette. Ved moderat pleiebehov er det både bedre forde eldre og billigere for samfunnet at de eldre borhjemme og nyttiggjør seg tjenester fra omsorgenutenfor institusjon. Ved stort pleiebehov er derimotinstitusjonene både beste og billigste løsning. Nårpleiebehovet øker, passerer en til slutt en grense forde pleiebehov det er hensiktsmessig å behandleutenfor institusjon, jfr. figur 1. Vi vet imidlertid ikkeom denne grensen vil innebære at 7% av befolknin-gen 70 år og over bør være i somatiske sykehjem, 4%i aldershjem, 0,7% i psykiatriske sykehjem og ompersonellstandarden pd sykehjem skal være 0,8 per-sonell pr. pasient osv. før vi har fulgt eldre i ogutenfor institusjon over en viss tid og evaluerttjenestene. Denne grensen vil avhenge av de eldresfamilieforhold og blant annet variere mellom ulikegeografiske områder, og det er derfor viktig at detgjennomføres forsøk i forskjellige kommuner. Pro-blemet er å utforme disse forsøkene i praksis slik at vifår best mulig opplysninger blant annet om hvilkekrav som må stilles til ulike tiltak i den åpneeldreomsorgen — hjemmehjelp, hjemmesykepleie,legetjenester, utbedring av familier, hjelp til familier


Alt. 1. Alt. 2. Alt. 3. Alt. 4.5.248 mill. kr. 4.974 mill. kr. 5.530 mill. kr. 5.389 mill. kr.

23,5% 25,5%32,9%

Omsorgs-

46,6%former

utenfor----...,..,_, ,institusjoner

18,1 %29,3% 17,2%

/-- 12,1% Aldershjem

58,4% 49,9%45,2% 41,3%

Sykehjem(internat)

Figur 1. Kostnader ved åpen omsorg, sykehjem og Figur 2. Sammensetning av offentlige utgifter til

sykehus — ulike pleiebehov. eldreomsorgen i 1990. 4 alternativer.(Total sum og prosentvis fordeling.)

Prinsippskisse

og nærmiljø osv. — for å holde de eldre utenforinstitusjon. Foreløpig har en mangelfulle metoder fordette, jfr. kap. 5.3.

For planleggingsformål kan mer makropregeteanalyser — der en prover å avgrense og analyserehovedbaner for utviklingen nærmere — være nyttig.Med utgangspunkt i tilgjengelig statistikk, stortings-meldinger, rundskriv, forskningsrapporter, samtalermed fagfolk, formulerte jeg i perspektivanalyse foreldreomsorgen (9) 4 hovedalternativer for utviklin-gen av tjenestene i norsk eldreomsorg fram til 1990(se tabell 2):

—et alternativ som forlenger de siste års utvik-lingstendenser (trend-alternativ)

—et sykehjemsalternativ, som legger hovedvektenpå sykehjem

—et aldershjemsalternativ, som legger hovedvek-ten på aldershjem

—et hjemmealternativ, som legger hovedvektenpå tjenester i hjemmet

og jeg beregnet konsekvensene for offentlige bud-sjetter og personell og prøvde i form av såkalteoversiktstabeller å gi en oversikt over hvordanalternativene antas å påvirke ulike interessegrupper ieldreomsorgen — de eldre, pårørende, fagfolk, lokaleog sentrale offentlige myndigheter.

Figur 2 gir en oversikt over konsekvensene foroffentlige budsjetter av disse alternativene. Når alledisse opplysninger stilles i sammenheng blir detlettere å vurdere hensiktsmessigheten ved de for-skjellige offentlige planer, og for å provosere denoffentlige debatt har jeg tatt et personlig standpunkttil hvordan samfunnets innsats bør være under ulikeøkonomiske rammer for de eldre i 1990, men detteligger utenfor hva programanalysen kan si.

7. Konklusjon.Det er nå tid for å samle trådene til en konklusjon

— og den må bli at programanalyser bør spille envesentlig rolle i helse-, sosial- og trygdesektoren. Det

er både fordeler og ulemper ved analyseformen. Deter lett å kritisere utførte analyser — men det ernødvendig å gjøre noen feil før metoden har funnetsin form. Programanalysene bør erstatte de såkaltebehovsanalysene — der en prover å finne fram til hvorstore andeler av befolkningen som trenger uliketjenester. Behovsanalyser forutsetter i prinsippet atdet eksisterer et sett av objektive behov for de uliketjenestene som må tilfredsstilles uavhengig av dekostnadsmessige konsekvenser. De tar ikke hensyntil at behovene er elastiske og at et hovedproblem ihelse- og sosialtjenesten er om en skal gi «meget til fåeller lite til mange».

Det beste argumentet for tankeskjemaet ligger idet Chevalier sa da han ble spurt om sitt syn påalderdommen: «Nå, det er utvilsomt en del ulemperved å bli gammel, men ikke så dumt når en tenker påalternativet.» Alternativet til å basere beslutningerpå programanalyser er et system med ad hoc-pregedebeslutninger. I et slikt system vil pressgrupper vinnefor sterkt fram. Det vil bli presset fram avgjørelser utfra argumentet om at det gjelder jo pasientens liv oghelse, og det kan ikke måles i penger, jfr. hjerte-kirurgi-debatten. Fagfolkene har ikke noe incentiv forå spare kostnader, og i et ad hoc-preget beslutnings-system vil det bli truffet beslutninger uten at motiva-sjon, avveininger og beslutningsgrunnlag er kjent forandre enn beslutningstakeren, kanskje heller ikke forham. Programanalysen er et hjelpemiddel til å oppnåen politisk styring av helse- og sosialtjenesten, ogskal blant annet være en referanse for å treffeupopulære, men nødvendige beslutninger på tvers avspesielle sektorinteresser. Den skal blant annetillustrere den behovstilfredsstillelse vi må avstå påandre områder når vi gjennomfører et bestemt tiltakog dermed gjøre det lettere for de politiske myn-digheter å si nei til tiltak som har liten effekt i forholdtil kostnader og risiko.

For at programanalysen skal bli et hjelpemiddelfor politisk styring av helsetjenesten, må det imidler-tid stilles spesielle krav til gjennomføring av analy-sen. Kriteriet for en god analyse er ikke mest muligraffinerte kostnads- og nytteberegninger i et språk

26


Tabell 2. Hovedvalg for tjenestene i eldreomsorgen i 1990.

Sykehjems-alt.

Aldershjems-alt.

Trend-alt.

Hjemme-alt.

Somatiske sykehjem i 7,6 % 6,2 % 7 % 6,2 %Dagplass som. sykehjem 2 0,5 % 0,5 % 0,5 % ° 1,0 %Psykiatriske sykehjem 3 60 % 60 % 50 % 50 %Aldershjem' 5,5 % 8 % 5,5 % 4 %Aldersboliger' 1000 1000 1500 2000Legetjenester utenfor institusjon 6 . . . 5 5 7 9Hjemmesykepleie' 5 pr. 8000 5 pr. 8000 5 pr. 6000 5 pr. 5000Støtteordninger til boliger for eldre . . 5000 5000 10.000 15.000Hjemmehjelp' 1 pr. 2 % 1 pr. 2 % 1 pr. 3 % 1 pr. 4 %Servicesentra i° 100 100 150 175

Av befolkningen 70 år og over.2 Av befolkningen 70 år og over.3 Av psykiatriske sykehjemsplasser som brukes av eldre.4 Av befolkningen 70 år og over.5 Antall nye boliger pr. år.

6 Antall legekonsultasjoner pr. hjemmeboende eldre pr. år.Hjemmesykepleip i årsverk i forhold til den totale befolkning.Antall boliger som får støtte pr. år.

9 Hjemmehjelp i årsverk i forhold til befolkningen 70 år og over.10 Antall servicesentra i 1990.

politikere ikke skjønner, men en klar oversikt overvalgmuligheter og konsekvensene ved ulike valg, slikat de settes inn i en større nasjonaløkonomiskramme. Spesielt må en få fram hvordan beslutning-ene vil avhenge av visse nøkkelvurderinger. Det åfinne de riktige spørsmålene og være villig til å følgedem opp, er sannsynligvis 90% av suksessen, og deter bedre å være «roughly right than precisely wrong».Hovedpoenget ved slike analyser innen helse-, sosial-og trygdesektoren er at de _klargjør valgene. Jeg harderfor med vilje ikke tatt opp en rekke prinsipielleteoretiske problemer ved bruk av programanalyser —f.eks. valg av kalkulasjonsrenten.

Opplysninger bør som regel alltid stilles sammen ioversiktstabeller som viser at ulike tiltak har for-skjellige virkninger, og betydning for ulike interesse-grupper, slik at det er mulig å veie dem sammen forde forskjellige beslutningstakere. Etter min meningvil det være en styrke for den politiske prosess at enfår klargjort arenaen for diskusjonen om de reellemålkonflikter og avveiningsproblemer. En program-analyse skal ikke ta beslutninger, men legge grunnla-get for dem, ved at usikkerheten, som alltid vil væreder, blir noe redusert. Det vil alltid være verdiprob-lemer.

Når det gjelder framtiden er det mitt personligehåp at de formaliserte planleggingssystemer som ertatt i bruk i helse- og sosialsektoren kan bli denødvendige incitamenter for å få gjennomført pro-gramanalyser. Det er behov for grove makroanalyserfor å bedre koplingen mellom planleggings- ogbudsjettprosessen som i dag er sterkt preget avinkremantalisme — alle poster øker med en vissprosent. Okt bruk av programanalyser burde gjøreplanleggingen til et bedre instrument for politiskebeslutninger enn tilfellet er i dag. Det er imidlertid

også behov for mer systematiske mikroanalyser for åbedre grunnlaget for de normene som makroanaly-sene må bygge på. Utbyggingen av helse- og sosial-tjenesten bygger som nevnt i dag for mye påbehovsnormer som er svært svakt fundert og jeg hardet håp at dere som arbeider i helse- og sosialforsk-ning vil benytte programanalysemetodikken til å fåklarere opplysninger om hva ulike tjenester koster ogbetyr for ulike gruppers levekår.

Dessuten har jeg et ønske om at Finansdeparte-mentets og finansrådmennenes økonomer sørger forpenger eller annen honnør til de som lager program-analyser innen helse- og sosialsektoren. Hvis ikke —blir det vanskelig å få dette til fordi det er spesieltvanskelig i helse-, sosial- og trygdesektoren å doku-mentere effekten av det vi gjør.

LITTERATUR

(1) Cochrane A.: Effectiviness and efficiency. The Nuffield Prov.Hosp. Trust London 1972, 72 s.

(2) Wildawski: Doing better and feeling more. The politicalpathology of health policy 105-122 in Doing better and feelingmore, Narton Company, New York, 1978, 287 s.

(3) William B. Schwartz: Decision Analysis. A look at the ChiefComplaints. The New England Journal of Medicine nr. 101979.

(4) Tanker om morgendagens primærhelsetjeneste. « Tenkekomi-teen» 1976, 16 s.

(5) Sosialøkonomen nr. 3, 1975.(6) Aksel Strom: Velferdssamfunn og helse: Gyldendal Norsk

Forlag. Oslo. 210 s.(7) Hans Waaler & medarbeidere: 1-10yt blodtrykk. Behandlings-

program, utbytte og kostnader. Rapport nr. 5 1978. NAVF'sgruppe for helsetjenesteforskning.

(8) NOU 1978:12 Pensjonsutredningen. Universitetsforlaget.(9) Jan Grund: Perspektivanalyse for eldreomsorgen fram til 1990.

Alternativer og forslag til en samlet plan. Rapport nr. 4.NAVF's gruppe for helsetjenesteforskning.


Inntektsutvikling ogarbeidsmarkedsmobilitet i

AVSTATSSEKRETÆR GUDMUND HERNESPLANLEGGINGSSEKRETARIATETOG FORSKER DAG AASLANDNORGES LANDBRUKSHØGSKOLE

Med utgangspunkt i Lied-utvalgets innstilling (NOU 1979:35), behandles av-veiningen mellom immobilitet og inntekt som et spesialtilfelle av en generellavveining mellom Økonomiske og ikke-Økonomiske verdier. Det argumenteres forat realiseringen av en optimal avveining mellom immobilitet og inntekt krever andrestyringssystemer enn markedet. Slike alternative styringssystemer er typisk for en«institusjonell Økonomi». Ved analyse av en slik Økonomi er det lite fruktbart å holdepå et velferdsØkonomisk skille mellom ressursallokeringspolitikk og fordelingspoli-tikk. Til slutt vises inkonsistensen mellom offentlig landbrukspolitikk og Lied-utvalgets innstilling ved at de to plasserer virkeligheten på «hver sin side» av punktetfor den teoretisk optimale avveiningen mellom inntekt og immobilitet.

AvveiningsproblemetMobilitet som et middel til å øke økonomisk

velferd er av de eldste problemer for norsk økono-misk .politikk. Allerede vikingene var langpendlere.Mange av dem var villige til å bryte opp og slå segned på nye steder når det ga bedre utbytte. Deresoffensive handelspolitikk og arbeidsmarkedsmobili-tet vakte ikke ubetydelig oppmerksomhet i samtiden.Og at utferder og landnåm bidro både til spredningav ny teknologi og økonomisk oppsving, later til åvære hevet over tvil (jfr. Holmsen, 1949).

Men også den gang var man delt i synet påmobilitetens velsignelser. Den klassiske formuleringav en immobilitetspreferanse finnes i Njaals saga, derGunnar fra Lidarende, etter å være lyst i utlæg, sier:

Gudmund Hernes har Ph D fra John Hopkins University i 1971,og ble utnevnt til professor i sosiologi samme år. Han har sidenbl.a. vært leder for NAVF's Senter for SamfunnsvitenskapeligForskerutdanning ved Universitetet i Bergen, og er nå statssekre-tær i planleggingssekretariatet.

Dag Aasland: Cand. mag. 1972, Sosialøkonomi mellomfag vedUniversitetet i Bergen 1974. Lic. agric. (dr. scient.) NLH 1979.Avhandling: «økonomisk optimalisering og politisk styring. Enteoretisk-økonomisk analyse med referanse til nyere norsk land-brukspolitikk» (under trykking i serien Meldinger fra NLH). Fortiden forskningsstipendiat . ved Senter for samfunnsvitenskapeligforskerutdanning, Universitetet i Bergen. Arbeider med teknologiog sysselsetting.

1) Rolf Jens Brunstad, Svein Eirik Moldjord, Tor Rødseth,Agnar Sandmo, Amund Utne og Sosialøkonomens redaksjon harbidratt med nyttige kommentarer til tidligere utkast. Ingen avdem kan heftes for synspunkter som formuleres.

«Fager er lien. Aldri så jeg den fagrere enn nå — guleåkrer og hå-grønne voller. Jeg vil hjem og ingenstedsfare.»

Debatten om spørsmålet er aktualisert i forbind-else med Lied-utvalgets innstilling om «Struktur-problemer og vekstmuligheter i norsk industri». Mendet er nok en misforståelse når enkelte hevder atNjaala inneholder en trykkfeil, slik at det skulle stått«Fager er Lied'en».

Nøkkelavsnittet i Lied-utvalgets innstilling (NOU1979:35) lyder:

«I flere studier av industriforholdene i OECD-området, bl.a. studier av svensk industri, rettessøkelyset på behovet for omstilling og tilpasnings-evne i næringslivet. Svak yrkesmobilitet blant ar-beidstakerne innen en region fører til at det lettoppstår mangel på visse typer arbeidskraft i ekspan-derende bedrifter, og en ser det som ønskelig å økemobiliteten. Dette er også et problem i Norge. Itillegg har Norge et problem som kanskje er størreenn i andre land, fordi arbeidsmarkedet er så vidtoppdelt i små geografiske enheter. Det er mangegrunner til at mobiliteten ikke er større. Det er et målå opprettholde bosettingsmønsteret og folk føler segnaturlig nok bundet til sine hjemsteder og arbeids-plasser. Ofte er det heller ikke lett å skaffe seg nybolig om dette er aktuelt. Den sosiale sikkerhet erdessuten i regelen slik at folk bare sjelden vil føle segtvunget til å flytte.

Tiltak for sterkere yrkesmessig og geografiskmobilitet er av stor betydning for å opprettholdeeffektiviteten i industrien.

Sterke positive og negative incitamenter til å tajobb på et nytt sted når arbeidsmarkedet tilsier det,

28


vil også kunne øke mobiliteten blant arbeidstakerne.Omskoleringstibud, omstillingsstøtte i ulike formerog fremstøt for å få boligmarkedet til å virke bedre,er blant de tiltak som kan øke mobiliteten.

Ulempene ved svak arbeidskraftmobilitet viser segikke bare ved omstrukturering innenfor Norge. Dekan også komme inn ved norske etableringer iutlandet. Motvilje hos norske arbeidstakere mot å taarbeid ute kan svekke norsk industri i den internasjo-naliseringsprosess som skjer i verden, og som girvekstmuligheter for foretak med kompetanse påspesialområder. (s. 73.)»

Forholdet mellom mobilitet og effektivitet ellervekst kan fremstilles som et spesialtilfelle av det mergenerelle problem om hvordan ikke-økonomiskeverdier — her sosial og geografisk tilhørighet ellerimmobilitetspreferanse — begrenser økonomisk ak-tivitet og vekst.

Dette generelle problemet kan betraktes som etavveiningsproblem hvor økonomiske verdier (høyinntekt) avveies mot ikke-økonomiske verdier. Enslik problemstilling er ikke ny i økonomisk teori;spesielt i mikroøkonomien er en slik avveining eneksplisitt beskrevet egenskap ved en generell like-vekt.

Den ikke-økonomiske verdien i mikroøkonomiskteori er det som kalles konsumentenes «fritid», mensom blir definert negativt som fravær av arbeid ellerikke-deltagelse i produksjonen. Fritiden er et godeog har som andre goder en positiv og avtakendegrensenytte. Siden summen av fritid og arbeid erkonstant for hvert individ, blir arbeid i tilpasnings-punktet ved en positiv timelønn et «negativt gode»med positiv og stigende grenseoffer. Individet giruttrykk for sin avveining mellom arbeid og fritidgjennom sitt tilbud av arbeidskraft til varierendelønn, og likevekten finnes der hvor tilbudet er likprodusentens etterspørsel etter arbeidskraft.

Den mikroøkonomiske teorien beskriver ikke bareen likevektssituasjon, den beskriver også det som erden egentlige skranken for økonomisk aktivitet ogvekst, (foruten naturressursene og på kort sikt ogsåkapital): arbeidernes preferanser for fritid.

Flere klassiske verker har omhandlet dette proble-met. Den russiske agrarøkonomen Chayanov (1966)viste at i familiejordbruket ville arbeidskraften væreunderutnyttet: husholdningene ville tilpasse arbeids-innsatsen for å opprettholde en noenlunde stabil oglik velferd. Likheten i velferd var en betingelse for åopprettholde samholdet i samfunnet. Følgelig ville dehusholdninger som hadde størst produktivitet ellerarbeidskapasitet arbeide minst. Dessuten ville en iuår arbeide mer, i kronår arbeide mindre. Uttryktannerledes . ville en få en bakoverbøyd tilbudskurvefor arbeid (jfr. Chayanov, 1966; Sahlins, 1972). Detnormative system var altså en skranke for økonomiskvekst. Men det betyr også at arbeidsomhet ogforsakelse av passiv «fritid» var det som kunne løse

på denne skranken og derved føre til større rikdom.Max Weber (1973 (1902)) gjorde gjeldende at end-ringer i arbeidsmoral kunne ha vekst som virkning.Han viser hvordan et protestantisk og særlig kalvinis-tisk syn på arbeid som et kall var en sterkt medvirk-ende årsak til kapitalismens fremvekst:

. den religiose vurdering af det rastløse, vedhol-dende, systematiske verdslige kaldsarbejde som dethøjeste asketiske middel og tillige den sikreste ogsynligste bekræftelse på det genfødte menneske ogdets trosægthed måtte jo være den stærkeste tænke-lige løftestang for den livsoppfattelse, som vi harbetegnet som kapitalismens «ånd». Og hvis vi nusammenholder begrænsingen af forbruget med dennefrigørelse af menneskets stræben efter at enhvervenoget, så er det ydre resultat nærliggende: kapital-dannelse som følge af asketisk sparetvang. De hæmin-ger, som stod i vejen for det blotte forbruk af deterhvervede, måtte jo gavne den produktive anvend-else af det som investeringskapital. (1973:107)»

I nyere tid, spesielt etter Keynes' «General The-ory» har vi fått en makroøkonomisk teori som harrevolusjonert det vi kan kalle «kapitalismens selv-forståelse». For å framstille mest mulig økonomiskrikdom, er det ikke tilstrekkelig med arbeidsomhetog forsakelse av passiv fritid. Tvert i mot er detnettopp fritiden og det som skjer i denne, nærmerebestemt konsumet, som kommer i fokus. Arbeidetmå sysselsettes, og hvor mye som sysselsettes,bestemmes av den totale etterspørsel. Poenget ernettopp at denne samlete etterspørselen ikke auto-matisk blir lik produksjonen ved full sysselsetting.Dermed er det den samlete etterspørselen og ikkearbeidet eller ressursenes kapasitet som blir skrankenfor økonomisk aktivitet og vekst.

I Lied-utvalgets innstilling er det nettopp slikeskranker som diskuteres, nærmere bestemt skrank-ene for industriens vekstmuligheter. Etter at etter-spørselsstimulering fundert på makroøkonomiskteori har dominert den økonomiske politikk i enårrekke, ser det her ut til at man har gått tilbake tilmer mikroøkonomiske forståelsesformer. Det erigjen arbeidskraften som blir betraktet som skran-ken. Nå er det ikke arbeidskraftens kvantitet som eravgjørende, men snarere mer kvalitative egenskapersom utdanning, motivasjon, samarbeidsevne og -viljeog, ikke minst, mobilitet. (Dette er forøvrig også itråd med en mer tilbudsorientert økonomisk teori,som en nå ser er i rask vekst).

Mens Webers teori om etikkens virkning påØkonomisk framgang i en periode har vært avløst aven tro på en økonomisk politikk som det avgjørende,er man altså nå igjen tilbake til etikkens betydningfor videre vekst.

ModellenI sin aller enkleste form kan avveiningspolitikken

presenteres ved at de to variablene for inntekt (r) og


mobilitet (m) 2) inngår som eneste argumenter i envelferdsfunksjon som uttrykker velferden W:

(1) W = W (r,m)

82W 8W 82whvor — > 0< 0 < 0 og

8m2 < 0

8r ' 6r2 öm

og i en «produktfunksjon» cp:

(2) r = (m)hvor > 0 og cp" < O.

Nå kan selve problemstillingen kritiseres fordi manikke vet om funksjonen IT slik den er definert i (2),faktisk eksisterer (jfr. Institutt for samfunnsforskning1979). Det kan tenkes at kostnadene ved administre-ring, opplæring og tilpassing av en stadig skiftendearbeidsstokk overstiger gevinstene for den enkeltebedrift — eller, i allfall for et stort antall bedrifter. Etaktuelt problem er derfor å undersøke nærmere,f.eks. ut fra en gitt produksjonsstruktur (beskrevetav et sett produktfunksjoner) hva sammenhengenmellom inntekt og mobilitet faktisk er. Det riktigsteville vel være å avdekke eventuelle funksjonssam-menhenger mellom mobilitet og inntektsøkning, dvs.den tidsderiverte av r. Dette vil vel også liggenærmere opp til Liedutvalgets problemstilling.

Vi skal ikke gjøre det her, men anta at deteksisterer en funksjon cp på makronivået slik den erdefinert i (2).

Ved maksimering av (1) under restriksjonen (2),får vi følgende første ordens betingelse for etoptimum:

8W 717 (P ‘ + 8m = 0.

Selve avveiningsproblemet består nå i å etablere(3) gjennom ett eller flere styringssystemer i samfun-net. Når det gjelder avveiningen mellom arbeid ogfritid, kjenner vi frikonkurransemodellens svar påhvordan dette skal skje: Løsningen går ut på å laarbeid bli en vare som tilbys av lønnstakerne ut fra enavveining mellom arbeid og fritid og som etterspørresav produsentene ut fra arbeidskraftensproduktivitetsegenskaper. Begge aktørgruppene måvære prisfaste kvantumstilpassere.

Dersom (3) skal kunne etableres gjennom slikedesentraliserte beslutninger hos de enkelte markeds-aktørene, må imidlertid velferdsfunksjonen og pro-duktfunksjonen oppfylle visse forutsetninger:

a) Velferdsfunksjonen må være et spesielt aggre-gert uttrykk for individuelle nyttefunksjoner (en s.k.«Paretofunksjon») hvor det ikke finnes eksternevirkninger.

2) Vi vil her ikke ta standpunkt til hvordan mobiliteten kanmåles. For å få fram poenget i resonnementet her, vil det væretilstrekkelig å tenke seg et tall for gjennomsnittlig flyttefrekvens.

b) Produktfunksjonen må defineres som et aggre-gert uttrykk for de enkelte produsentenes produkt-funksjoner. (Ethvert «punkt» på makroproduktfunk-sjonen må kunne uttrykkes som en sum av «punkter»på de individuelle produktfunksjonene).

Når det gjelder avveiningen mellom inntekt ogmobilitet, er ingen av disse to forutsetningene umid-delbart oppfylt:

For det første vil de aggregerte preferansene for(im)mobilitet ikke nødvendigvis være identiske meden Paretofunksjon av individuelle nytteverdier sombare påvirkes av ens egen mobilitet. Arbeidstakernekan ha oppfatninger ikke bare om sin egen flytting,men også om omfanget av flyttinger i samfunnet somhelhet. En kan for eksempel selv ønske å værefastboende, og samtidig ønske å høste den eventuellegevinsten av andres mobilitet. Tenker alle slik, ståren overfor et typisk fellesgodeproblem. Men detmotsatte kan også forekomme. Enhver kan tenkes åfinne årlige flytninger akseptable for egen del, mensamtidig se et samfunn der alle flytter hvert år somuønskelig. Man kan ha et syn på å være mobil, etannet på mobilitet. — Poenget er at preferansen enhar om mobilitetsratene i samfunnet ikke blir regi-strert av markedet. Om disse preferansene skal blitatt hensyn til og avveid mot holdninger til egneflyttinger, må det derfor gjøres gjennom et annetstyringssystem enn markedet.

For det andre kjenner vi ikke «produktfunksjo-nen» cp og heller ikke noe disaggregert uttrykk forden. Den enkelte lønnstaker kan nok erfare en viss«etterspørsel etter mobilitet» i arbeidsmarkedet vedat han eller hun kan oppnå en høyere inntekt ved åflytte til et annet sted og/eller en annen jobb. Men vihar ingen sikkerhet for at disse individuelle etterspør-selsrelasjonene er det «riktige» disaggregerte uttrykkfor en eventuell makrosammenheng mellom inntektog mobilitet. Dette i motsetning til en vanlig makroproduktfunksjon som pr. definisjon er en sum av deindividuelle produktfunksjonene som legges til grunnfor produsentenes etterspørsel etter produksjonsfak-torer.

Konklusjonen på dette må bli at markedet somstyringssystem alene ikke kan etablere optimumsbe-tingelsen (3), selv ikke med de «tradisjonelle»korreksjoner for eksterne virkninger. Det må andrestyringssystemer til for å foreta en riktig avveiningmellom mobilitet og inntekt. Ett slikt styringssystem(men som heller ikke er noen garanti for velferds-maksimum), foreligger i valgdemokratiet. Her ståren imidlertid overfor det problem at aggregeringenav preferansene gjennom markedet og gjennompolitikken kan gi inkonsistente løsninger. Disseinkonsistensene kan også komme til uttrykk sompersonlige konflikter, fordi en innehar ulike roller —eksempelvis rollen som lønnsmottaker og rollen somsamfunnsmedlem.

Vi kan altså ikke gå videre fra optimumsbetingel-

(3 )


sen (3) med de vanlige neoklassiske analysemetod-ene. Den neoklassiske teorien er en videreføring avdet klassiske avveiningsproblemet mellom ikke-Okonomiske og økonomiske goder, en videreføringsom går ut på at man avgrenser seg til markedet somstyringssystem og holder konstant den såkalte institu-sjonelle rammen som markedet opererer i. Det somgår tapt ved en slik videreføring blir da nettoppmuligheten for de mer endogene institusjonelle tilpas-ninger som klassikere, bl.a. Chayanov, var langt meropptatt av (jfr. Hernes, 1978).

Overgangen til en institusjonell økonomi innebæ-rer altså ikke, som enkelte økonomer kanskje vilinnvende, at man må brenne alle eksisterendelærebøker i økonomi. Det er først og fremst denneoklassiske disaggregeringen fra optimumskrav avtypen (3) til en markedslikevekt som blir problema-tisk. Men relasjonen (3) som uttrykk for en optimaltilpasning, vil fortsatt være gyldig. Her kan manf.eks. gå videre med å se hva som skjer ved skift ifunksjonene W og cp. Anta f.eks. at man gjennomproduktivitetsvekst kan oppnå en høyere inntekt vedsamme mobilitet. Vil dette føre til en høyere ellerlavere mobilitet ved en optimal tilpasning? Dette vilselvsagt avhenge av hvordan produktivitetsveksten erfordelt og hvordan mobiliteten måles. Men ser vi pårelasjonene (1) og (2) ser vi at dette egentlig er detsamme problemet som vi kjenner fra teorien forlønnstakernes tilbud av arbeidskraft. Fra denneteorien vet vi at svaret er ubestemt: Kjøpekraftsef-fekten og substitusjonseffekten vil trekke i hver sinretning.

De konveksitetsegenskapene som velferdsfunksjo-nen W må ha for at annenordensbetingelsen for etoptimum skal være oppfylt, vil kunne (under visseytterligere forutsetninger om de to funksjonenesform), implisere at dersom mobilitet bidrar til inn-tektsøkning, så må man, for A beholde en optimalavveining, føre en politikk som reduserer mobilitetenog dermed begrenser ytterligere vekst.

En slik redusert mobilitet kan uttrykke seg i formav en økt og sterkere segentering av arbeidsmarkedet,altså reduserte mobilitetsrater mellom ulike nærin-ger. Det vil i så fall bety at det med økt inntektsnivåvil bli stadig større friksjoner i arbeidsmarkedet i denforstand at det blir stadig større misforhold mellomarbeidskraftens og arbeidsplassenes lokalisering ogfordeling på næringer. Kort sagt, med økonomiskvekst og økende inntektsnivå, kan en vente størrestrukturproblemer på arbeidsmarkedet.

I denne sammenheng kan det også være verd åunderstreke at beslutningsenhetene på arbeidsmar-kedet i avtakende grad er individer og i økende grader par. Og det er lettere for en person å skaffe seg enbedre betalt jobb på et annet sted enn det er for topersoner. Det den ene vinner, kan ektefellen tape.Siden det er en økning i antallet familier der beggearbeider (på et tiår har prosentandelen i USA økt fra38 til 50), skulle vi vente at dette virker dempende på


mobiliteten. To karrierer betyr maksimering avsamlet inntekt og større anledning til venting ogsøking på stedet om den ene ufrivillig mister jobben.Okt likestilling betyr redusert mobilitet, (jfr.Sandmo, 1977).

Institusjonell økonomi og økonomisk velferdsteori.Vi har hittil konsentrert oss om det mer normative

aspekt ved avveiningen mellom inntekt og mobilitet:En «riktig» avveining kan ikke skje gjennom marke-det som eneste styringssystem. På den annen side harvi det deskriptive aspekt, nemlig det forhold atavveiningen faktisk skjer gjennom flere kanaler påsamme tid. Følgelig må en i analysen av økonomiskeforhold eksplisitt ta hensyn til dette i modellene enbenytter. Målsettingen for en mer institusjoneltorientert økonomisk teori er nettopp å innarbeidedet forhold at vi benytter flere institusjoner samtidigfor å nå våre velferdsmål. Og da kan en ikkeforutsette at staten er en stat, eller at den hareksogent gitte preferanser. Preferansene registreresog aggregeres gjennom flere styringssystemer samti-dig, og på grunnlag av ulike roller: som konsumen-ter, som velgere, som organisasjonsmedlemmer osv.Dels kan da problemer oppstå i aggregeringsproses-sen innen hvert av systemene, dels kan de oppstå vedavveiningen som må skje mellom de preferanser somer aggregert i systemene etter ulike aggregeringsreg-ler og mekanismer.

Man kunne tenke seg at avveiningen kunne beskri-ves innenfor rammen av økonomisk velferdsteorisamme måte som med eksterne virkninger. Proble-met med å ta hensyn til folks immobilitetspreferanserer jo at selve allokeringsprosessen, og ikke bareresultatet av den, inngår i velferdsfunksjonen om-trent som f.eks. i en «klassisk» forurensningssitua-sjon hvor selve produksjonsprosessen, ikke bareresultatet av den, inngår i individenes nyttefunksjon.

Selv om det ikke vil være noe galt i en slikbetraktning, vil man imidlertid gå glipp av et viktigpoeng ved hele diskusjonen, på samme måte somman i et forurensningsproblem utleder prinsipper foren riktig kompensasjon til den skadelidende part,mens spørsmålet om kompensasjonen faktisk skjereller ikke, blir et spørsmål om hvordan fordelings-problemet forøvrig er løst, og dermed «smetter ut»av allokeringsproblemets domene. For anta at manfikk registrert folks immobilitetspreferanser, entenved å observere deres faktiske markedsadferd (f.eks.ved at de velger å bli boende med en lavere inntektframfor å flytte til en bedre betalt jobb, eller ved atde går inn i en del av arbeidsmarkedet som ikke girden høyest mulige inntekt, men til gjengjeld en merstabil arbeidsplass), eller ved å spørre folk hvor myeav sin inntekt de er villige til å ofre for å reduseremobiliteten. En slik kanalisering av immobilitetspre-feransene gjennom eksisterende eller konstruertemarkeder, vil imidlertid ikke kunne forhindre at

31

disse preferansene fortsatt også vil uttrykkes i detpolitiske system, f.eks. i form av krav om overførin-ger når inntekten blir for lav for dem som ønsker å bliboende. I det øyeblikk et slikt uttrykk for immobili-tetspreferanser gjennom det polistiske system girresultater, vil det skje en overføring av inntekt frafolk med lavere til folk med høyere immobilitetspre-feranser. Dette er jo klart et fordelingsproblem ogdet er bl.a. personer med lave immobilitetspreferan-ser som taper på denne politikken (men som kanskjetar igjen ved sin deltakelse i det politiske system påandre felter). For samtidig med at det må kalles etfordelingsproblem, har det det til felles med alloke-ringsproblemet at det løses gjennom et styringssys-tem hvor det skjer en eller annen form for aggreger-ing av individuelle preferanser på samme måte somallokeringsproblemet ivaretas av markedet og bes-temmes av den form for aggregering av preferansersom der finner sted. Fordelingsproblemet blir på denmåten ikke bare et spørsmål om «hensynet tilrettferdighet» som en eller annen ikke nærmeredefinert politisk myndighet har ansvaret for.

Den økte interessen for en institusjonell økonomi,spesielt for andre styringssystemers virkning påressursallokeringen, kan tyde på at samfunnets løs-ning av fordelingsproblemet vil få en stadig størrebetydning i forsøkene på å forklare hva som skjerogså når det gjelder ressursallokeringen. Dennevoksende betydningen og interessen som fordelings-problemet og dets betydning for ressursallokeringenfår, kan i neste omgang medføre at markedet og detsmåte å lose effektivitetsproblemet på, vil få mindrebetydning for den økonomiske utviklingen i årenesom kommer . 3)

Et moment som også kommer inn i dennesammenheng, er at mobilitet ikke bare innvirker påfolks nyttefunkson og dermed kan kompenseres veden inntektsoverføring. Det kan også tenkes at detfinnes absolutte skranker i det sosiale system for hvormye f.eks. et lokalsamfunn kan tåle av omstillingerfOr det oppløses. Det å løse allokeringsproblemet forseg med mest mulig mobile ressurser, for så å tahensyn til ulempene ved Okt mobilitet i den politiskeløsningen av fordelingsproblemet, vil i så fall være engod illustrasjon av ordtaket «Mens graset gror så dørkua». (Det vil til og med skje mer dramatisk enn somså: kua vil bli slått i hjel og hele bruket vil blifraflyttet) .

I tillegg til dette kan det også bemerkes at fordiforskjellige styringssystemer — eksempelvis markederog folkevalgte organer — har ulike fordelingsvirknin-ger for de samme aktører, vil det fra dette resultat

3) Jfr. Hirsch (1978): Etter hvert som omfanget av eksternevirkninger øker, vil konkurransen i markedet i stadig større gradarte seg som et null-sum-spill i motsetning til den klassiskemarkedsmodellens positiv-sum-spill (s. 52). Denne formen forkonkurranse («positional competition») vil intensivere«fordelingskampen» («the distributional struggle») og gjøre selvefordelingsprosessen stadig mer kostbar for samfunnet (s. 118).

avledes interesser eller preferanser om hvilken rollestyringssystemene bør spille i vår institusjonelleøkonomi. Å utvikle dette poenget nærmere, vilimidlertid føre for langt her. (For et teoretiskperspektiv se Hernes (1973), og for en anvendelse seAasland (1979)).

Hvor ligger likevektspunktet?Med den tilknytning til økonomisk velferdsteori vi

her har valgt ved å definere en velferdsfunksjon forsamfunnet, vil det være naturlig å avslutte medspørsmålet om hvor et eventuelt likevektspunkt forhele samfunnet der «mobilitetens grenseoffer» er likinntektens grensenytte, befinner seg i forhold tilvirkeligheten. Et slikt likevektspunkt vil jo eksistereuavhengig av markedets evne til å realisere det.Dette spørsmålet kan belyses ved hjelp av to eksem-pler fra aktuell norsk politikk.

I nyere norsk landbrukspolitikk har man enmålsetning om en stabil bo- og bruksstruktur somikke er underordnet målsetningen om en effektivressursutnyttelse. Bakgrunnen for denne målsettin-gen er at immobiliteten i bosetningsstrukturen blirbetraktet som et fellesgode i den forstand at samfun-net, representert ved de sentrale myndigheter, setterinn økonomiske virkemidler for å opprettholdeeksisterende (økonomisk sett ulønnsom) bruksstruk-tur. Bak dette igjen ligger en vurdering som går ut påat den manglende realisering av den inntektsøkningman kunne oppnå med en større mobilitet, er et offerfor hver enkelt i samfunnet som er det man børbetale for immobiliteten (jfr. Aasland, 1978).

I Lied-utvalgets innstilling er det den sammeavveiningen som foretas, men fra et motsatt perspek-tiv og med motsatt konklusjon. Den industriveksteller inntektsøkning som kan oppnås ved en øktmobilitet, er et fellesgode og den økte mobilitet erdet den enkelte må være villig til å betale for dettegodet.

Disse to vurderingene illustrerer hvordan belig-genheten av det tidligere nevnte likevektspunktet iforhold til virkeligheten er et spørsmål om vurderingog ikke om sak.

I landbrukspolitikken gir definisjonen av stabilitetsom mål og økonomisk effektivitet som middeluttrykk for en vurdering om at nytten av stabilitetensom fellesgode (mer enn) oppveier offeret i form avmanglende gevinst p.g.a. en mulig ytterligere struk-turrasj onalisering .

I Lied-utvalget gir derimot definisjonen av indu-strivekst som mål og mobilitet som middel uttrykkfor den vurdering at nytten av industrivekst somfellesgode mer enn oppveier offeret i form av øktmobilitet.

Man kunne innvende at disse vurderingene ikkenødvendigvis må stå i motsetning til hverandre sidende tar for seg hver sin sektor. Til en viss grad er veldette også riktig. Men det som gjøres i begge tilfeller


er en presisering av politiske målsettinger hvorinntektsøkning i samfunnet som helhet vurderes motmobilitetsøkning i samfunnet som helhet. Her kanden ene avveiningen ikke være konsistent med denandre. Det er snakk om en reell politisk uenighet omhvor virkeligheten befinner seg i forhold til enteoretisk konstruert optimumssituasjon.

I drøftingen av industrivekst som fellesgode harLied-utvalget i liten grad vurdert vekstens kostnader.Det er velkjent at mobilitet skaper problemer somregistreres på sosialbudsjettene. Et mer friksjonsfrittarbeidsmarked kan medføre et mer friksjonsfyltsamfunnsliv. Om disse eksterne kostnadene vedmobilitet ble pålagt virksomhetene som gir opphav tildem, er det i mange tilfelle usikkert hvordan regne-stykkene over kostnader og nytte vil falle ut. Sikkerter det imidlertid at det i dette feltet ligger mangeinteressante teoretiske og empiriske — og politiske —oppgaver.

LITTERATUR:

Chayanov, Alexander V , 1966: The Theory of Peasant Economy,(Homewood, Ill.: Richard D. Irwin)

Hernes, Gudmund, 1973: Power and Technology, (Standford:Mimeo)

Hernes, Gudmund, 1978: «Mot en institusjonell økonomi»Hernes (red.): Forhandlingsøkonomi og blandingsadministra-sjon, (Oslo: Universitetsforlaget) pp. 196-242

Hirsch, Fred, 1978: Social Limits to Growth, (Cambridge, Mass.,Harvard University Press)

Holmsen, Andreas, 1949: Norges Historie, (Oslo, Gyldendal)Institutt for samfunnsforskning, 1979: Arbeidskraft og mobilitet,

OsloNOU 1979:35: Strukturproblemer og vekstmuligheter i norsk

industri.Sahlins, Marshall, 1972: Stone Age Economics, (London, Tavis-

tock)Sandmo, Agnar, 1977: <Noen samfunnsøkonomiske konsekvenser

av nye holdninger til arbeid og karriere», Bedriftsøkonomen, nr6, pp. 306-309

Weber, Max, 1973: Den protestantiske etikk og kapitalismens and,(Oslo, Gyldendal)

Aasland, Dag, 1978: Økonomisk optimalisering og politisk styring,(As: Institutt for landbruksøkonomi, NLH)


DEB ATTAV

Bensinkupongerlprogressive RAGNAR JOHNSEN

avgifter på bruk av bil

Arne Jon Isachsens og Michael Hoels svar iSosialøkonomen nr. 4 1980 på mitt innlegg i sammenr. om progressive avgifter på bruk av bil fortjenernoen kommentarer:

1. Jeg er, som det framgikk av mitt innlegg, enigmed Isachsen og Hoel i at en progressiv avgift i enviss grad må graderes individuelt, først og fremstpga arbeidsreiser. Dette skulle ikke være noe stortpraktisk problem ettersom ligningsmyndighetene al-lerede i dag tar stilling til hva som kan regnes somnødvendig arbeidskjøring. Nødvendige arbeidsreiservil derfor med letthet kunne holdes utenfor bereg-ningsgrunnlaget for den progressive avgift.

2. Det blir påstått at et differensiert, progressivtavgiftssystem vil innebære et enormt byråkrati. Dettevirker noe sterkt sagt, skjønt endel administrativtarbeid er naturligvis ikke til å komme utenom. Menkupongsystemet vil vel kreve omtrent like myeadministrativt arbeid, iallfall hvis antall tildelte ku-ponger skal gjøres avhengig, som Isachsen og Hoelselv antyder, av bosted, arbeidssted og andre krite-rier.

Forøvrig er det liten grunn til å la aspektetadministrativt arbeid bli noen vesentlig innvendingverken mot kupongsystemet eller mot det progres-sive avgiftssystem. Dette av to grunner:

a) Begge systemer vil dempe bilismens omfang ogderved redusere det administrative arbeid sombilismen forutsetter. Reduksjonen må antas åbli større enn det administrative arbeid som ettav de to omtalte systemer vil kreve. Og da vil jobyråkratiets omfang, totalt sett, gå ned. Og deter vel totaleffekten som er interessant?

b) Driften av ett av de to systemene vil formodent-lig bli rimelig i forhold til innsparing som følgeav mindre bilbruk, jfr. færre trafikkulykker,mindre behov for utvidelse av veier etc.

3. Det blir hevdet at et progressivt avgiftssystemikke gir noe incitament til å kjøre på en måte som

bruker minst mulig bensin. Jeg går ut i fra atforfatterne har ment å si »incitament utover det somgjelder i dag», for det er selvsagt ikke min mening atbensinen skal bli gratis selv om det skal betaleskm-baserte avgifter.

4. Isachsen og Hoel ser såvidt jeg skjønner ingenvanskeligheter med å la bensin til næringsformålkomme inn under kupongsystemet, men de menerikke at enhver bedrift skal få like mange kupongeruavhengig av størrelsen på bedriften. Men hvilkekriterier skal brukes for tildeling av kuponger?Omsetning? Antall ansatte? Bearbeidingsverdi? Pro-duksjon i tonn? Beliggenhet? I motsetning til Isach-sen og Hoel oppfatter jeg dette tildelingsspørsmålsom noe langt mer enn en detalj og føler meg slettikke sikker på at det er praktisk mulig å komme framtil et rettferdig og håndterlig fordelingsgrunnlag nårdet gjelder bedriftene. Det er vel således mulig atbedriftene i praksis vil bli holdt utenfor et kupongsys-tem med de farer for «lekkasje» av bensin franærings- til forbrukersektoren som dette vil medføre.

Forøvrig er det min oppfatning at mesteparten avden samfunnsskadelige/luksusbetonte kjøringen fin-ner sted innenfor forbrukersektoren, og at detsåledes er her de «kjøreavskrekkende» virkemidlerprimært bør settes inn. Derfor er jeg tilbøyelig til åmene at kjøring i næring ikke bør bli «utsatt for» deprogressive avgifter.

5. Til slutt vil jeg gjerne få bemerke at jeg, slikIsachsen og Hoel antyder, ikke har noe ønske omnoen innblanding i «de kjøreglades» egne vurderin-ger. Derimot har jeg ønske om å forandre rammebe-tingelsene for bilbruk. Hvordan bileierne så vilvurdere bruken av bilen innenfor de nye rammebe-tingelsene må fortsatt være deres egen sak. At detteskulle smake av paternalistisk innstilling har jegvondt for å forstå, iallfall skulle dette ikke være noenstørre grad av paternalisme enn f.eks. når detoffentlige legger avgifter på goder som det er almentakseptert at det er viktig å begrense bruken av, f.eks.tobakk, sjokolade, alkohol og bensin (?).


BOKANMELDELSEROBERT STOBAUGHOG DANIEL YERGINNew YorkEnergy future: The report of the Harvard BusinessSchool Energy Project.

Random House, 1979.353 sider, pris: kr. 89,50.

Litteraturfloden om emnet verdens energiproble-mer er over oss. Murstenstykke bind som skalforklare verdens energikrise og hvordan vi skalkomme ut av den, opptar stadig flere hyllemeter ibiblioteker og fagbokhandlere.

Mitt inntrykk, etter å ha lest mange av disseavhandlingene, er at de ofte er gjentagelser avhverandre — godt eller dårlig kamuflert alt etter hvorkritisk leseren er.

Enkelte av avhandlingene blir likevel sitert oftereenn andre samtidig som opplagstallene kan bli sværthøye. Det kan derfor være av interesse å studerenærmere enkelte av disse «bestselgere» innen ener-giproblematikken for å se om de virkelig bidrar mednoe nytt. Spesielt interessant blir det når en økonomsnavn en sjelden gang er å finne på bokomslaget.

Energy Future: The report of the Harvard Busi-ness School Energy Project, er en av disse. Denneboken er et resultat av 6 års forskning av studenter oglærere ved Harvard Business School, og burde derforvære av spesiell interesse for økonomer. Boken erlettlest og enkel, men likevel grundig på de flestefelter, og kan anbefales som nyttig lesing når en eroppmerksom på en del svakheter som jeg snart skalkomme tilbake til.

I tillegg til de lærere og studenter ved HarvardBusiness School som har deltatt i prosjektet, harbortimot 300 eksperter på ulike felter vært rådspurteller intervjuet. Referanselisten til slutt i bokenvirker grundig og hele 72 sider til slutt er spekketmed slike henvisninger m.v.

Forfatterne går grundig og systematisk gjennomproblemene med olje, gass, kull og kjernekraft somenergibærere. For dem som har forsøkt å sette seginn i disse problemene tidligere, vil mye av stoffetvære kjent, men disse kapitlene inneholder også endel nye og ganske oppsiktsvekkende poenger. Ho-vedkonklusjonen som forfatterne ønsker å fremheve,finnes i første rekke i kapitlene om sparing og om detsoloppvarmede Amerika. Til slutt i boken harforfatterne forsøkt å sy det hele sammen i etavslutningskapittel som heter: «Mot et balansertenergiprogram», hvor nøkkelordene er sparing ogsoloppvarming. Forfatterne mener at ved fornuftig

bruk er det nok energi i verden, men det sommangler er fornuftige politiske beslutninger somstøtter opp under de rette tiltakene. De tiltakene somforfatterne i første rekke etterlyser er en planmessigog koordinert sparing sammen med en storstiltsatsing på soloppvarming.

For oss europeere virker det noe fremmed at det ermulig med en så storstilt satsing på soloppvarmingsom forfatterne tydeligvis ønsker. Den hjemligedebatt når det gjelder soloppvarming bærer jo sterktpreg av at slike systemer verken teknisk ellerøkonomisk er forsvarlig å ta i bruk ennå. At denneteknikk skulle ha kommet så mye lenger i USA,synes merkelig.

Det energispareprogram som forfatterne foreslårkan også for europeerne virke noe for optimistisk.Men sparepotensialet i USA er kanskje større enndet vi har regnet med, og europeerne har vel hellerikke den rette oversikt over bygningsstandarden ogden sløsing som i dag finner sted i USA. I bokenfinnes en rekke eksempler som på en illustrerendemåte underbygger forfatternes syn.

Bokens styrke ligger etter min mening i debeskrivende kapitler særlig om olje, gass, kull ogkjernekraft. Her virker det som forfatterne har sattseg grundig inn i problemene. Særlig gjelder dettedrøftelsene av de beskrankninger som er til stede nårdet gjelder mulige økninger av utvinningstakten avolje, gass og kull for å løse USA's og andre landsenergiproblemer. Her er som oftest mange andreforfattere enten for optimistiske eller for pessimis-tiske. De prognoser forfatterne av Energy Futureopererer med når det gjelder olje, kull, gass ogkjernekraft synes å være mer realistiske og merpolitisk godtagbare enn andre lignende analyser.

De som liker mange tall, tabeller og matematiskemodeller, vil bli skuffet ved lesing av boken. Detfinnes bare noen få oversiktstabeller, og tallmateria-let ellers er også nokså sparsomt. Som et appendikshar forfatterne et kapittel om modellbruk når detgjelder energiprognoser som stort sett bare er etensidig angrep på dette analyseverktøy slik at det blirbrukt i USA i dag. Det må legges til at de eksemplerdet her er tale om er prognoser som ble laget i1972-74 som var en tid hvor prognoseforutsetningeneendret seg nokså radikalt på kort tid.

For dem som ønsker å gjøre seg kjent med bokenshovedpunkter eller ikke har tid til å lese boken, visesdet til en artikkel i Harvard Business Reviewjanuar/februar 1980, hvor de to forfatterne har enegen artikkel: «The energy outlook: combining theoptions», som stort sett er et konsentrat av boken.

Jan Moen

Sosialokonomen nr. 9 1980 35

FYLKESARBEIDSKONTORET I HEDMARKSØKER:

UtredningskonsulentArbeidsområdet er særlig utredninger, undersøkelser, prognoser og vurderin-ger vedrørende arbeidskraftspørsmål i fylket som grunnlag forarbeidsmarkedstiltak, etablerings- og lokaliseringssaker, fylkesplanen m.v.

Søkere bør ha høgere utdanning, fortrinnsvis sosialøkonomisk. Søkere medannen god utdanning og relevant praksis kan komme på tale. Praksis frautredningsarbeid er en fordel. Vi ønsker søkere av begge kjønn.

Stillingen er lønnet i lønnstrinn 18-21 i statens regulativ (brutto kr. 92 134,— —107 552,— pr. år).

Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til fylkesarbeidssjef RolfKarila, tlf. 065/24 050.

Søknad, som fortrinnsvis skrives på eget skjema som fås ved Arbeidsformid-lingens kontorer, sendesFYLKESARBEIDSKONTORET I HEDMARK,Postboks 413, 2301 Hamar,innen 6. desember 1980.

Veiledning for bidragsytereSosialOkonomen er et frittstående fagtidsskrift som

tar sikte på å bringe stoff om aktuelle næringsøkono-miske spørsmål og økonomisk politisk debatt såvelsom teoretiske og prinsipielle, samfunnsøkonomiskespørsmål. De vitenskapelige bidrag bør gjøres til-gjengelige også for ikke-spesialister. Spesielt børbruk av matematikk gjøres slik at leseren kan følgehovedtrekkene i resonnementer og konklusjoneruten å sette seg inn i matematikken. Eventuelt kante-kniské appendikser overveies. Manuskripter måtilfredsstille følgende krav:

1. InnleveringAlle manuskripter må innleveres i 2 eksemplarer.

Debattinnlegg og kommentarer må være ferdigbe-handlet av redaksjonen senest den 15. i måneden forutgivelsesmåneden. Andre typer innlegg (artikler,bokanmeldelser m.m.) vil normalt ha lengre tryk-ningstid. Alle innlegg sendes til Norske Sosialøkono-mers Forening, Storgt. 26 IV, Oslo 1.

2. Form på manuskriptManuskriptet skal være maskinskrevet med dobbel

linjeavstand. For aktuelle kommentarer og artiklerskal det vedlegges et fotografi av forfatteren (passfo-to). For artikler skal det dessuten følge et resymé påca. 100-300 ord og biografiske opplysninger. Resy-meet skal være poengrettet og i en direkte form, ogartikkelens problemstilling og hovedkonklusjonerskal fremgå av resyméet. De biografiske opplysnin-ger som ønskes er utdanning, eksamensår, viktigstearbeider/arbeidsfelter, nåværende stilling og arbeids-sted.

3. FotnoterBruken av fotnoter bør begrenses så mye som

mulig. Fotnotene nummereres fortløpende. Fotnoterlegges ved fortløpende på eget ark.

4. Figurer og tabellerFigurer og tabeller settes på egne ark og nummere-

res hver for seg fortløpende. De skal ha korte,beskrivende titler. Figurer må lages i en slik standardat de egner seg for fotografisk reproduksjon. Iteksten henvises det til figur/tabell nr. og tittel, ikkesom «figuren nedenfor viser».

5. ReferanserSom referansestil brukes forfatternavn og årstall i

teksten: Frisch (1962). På eget ark ordnes referan-sene alfabetisk. Det oppgis full tittel og tidsskriftvolum/nr. eller forlag/utgiversted; Frisch, R. (1962):Innledning til produksjonsteorien, 9. utgave, Univer-sitetsforlaget, Oslo — Bergen — Tromso.

6. Bruk av matematikkFor å lette settingen, skrives formler mest mulig på

samme linje:n

a/b, ikke -g 22'.1= ikke Ei i=1

Fot- og toppskrifter kan brukes, men det bør ogsåvurderes om ikke formen a(t) er like god som a,.

Formler og symboler som brukes, legges ved påeget ark.


Prioriterteblad

SINTEF SELSKAPET FOR INDUSTRIELLOG TEKNISK FORSKNING VEDNORGES TEKNISKE HØGSKOLE

SINTEF er landets største forskningsinstitutt og er knyttet tilmiljøet ved NTH. Vi har idag ca. 850 medarbeidere og utføreroppdrag for næringsliv og offentlige organer.

VI SØKERTIL VÅR AVDELING FOR ØKONOMI

EN FORSKER/FORSKNINGSASSISTENT

SINTERS avdeling for økonomi omfatter to forsknings-grupper: En bedriftsøkonomisk og en regional- og kommu-nalerkonomisk forskningsgruppe.

Avdelingens bedriftsøkonomiske forskningsgruppe erunder oppbygging. Den skal arbeide med forskning ogoppdragsvirksomhet for bedrifter og offentlig forvaltningvedrørende teknisk/økonomisk planlegging og styring.Oppdragene vil i hovedsak gå ut på å utvikle et best muliggrunnlag for beslutninger på ulike funksjonsområder somlagerhold, produksjon, transport, distribusjon, m. v. samtmer overordnete styringsproblemer. Herunder vil det i storutstrekning bli gjort bruk av kvantitative metoder ogdatabehandling.

Vi søker en sivilingeniør med god dekning av økonomi i sinfagkrets eller en økonom med utdanning på universitets-nivå. Det vil bli lagt vekt på gode kunnskaper innenoperasjonsanalyse og databehandling. Tidligere yrkeser-faring er ønskelig, men ikke noe krav.

Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til EinarMatson, tlf. (075) 93 604.

Søknad merket «Avd. økonomi» sendes innen 1. desem-ber 1980.

Tiltredelse fortrinnsVis i januar/februar 1981.

For stillingen gjelder: Lønn etter kvalifikasjoner. Medlem-skap i Statens Pensjonskasse. Bedriftshelsetjeneste.

7034 TRONDHEIM — NTH

SINTEF

Utgiverpoststed — Bergen — Reklametrykk A.s

pr - samfunnsøkonomene€¦ · stllnn pr fr lønr, vlønr llr ør d tlvr nd tdnnn. t vl bl lt vt...

Documents