prop. 1 s tillegg 1 (2015–2016) - regjeringen.no...2015–2016 prop. 1 s tillegg 1 7 endring av...

Endring av Prop. 1 S (2015−2016) Statsbudsjettet 2016 og Prop. 1 LS (2015−2016)

Skatter, avgifter og toll 2016 (økt antall asylankomster)

Prop. 1 S Tillegg 1(2015–2016)

Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Endring av P

rop. 1. S (2

01

5–2

01

6) og P

rop. 1 LS (2

01

5–2

01

6) (økt antall asylankom

ster)P

rop

. 1 S Tilleg

g 1

(20

15

–20

16

)

Bestilling av publikasjoner

FOR BUDSJETTÅRET 2016

Offentlige institusjoner:Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonInternett: www.publikasjoner.dep.noE-post: [email protected]: 22 24 00 00

Privat sektor:Internett: www.fagbokforlaget.no/offpubE-post: [email protected]: 55 38 66 00

Publikasjonene er også tilgjengelige påwww.regjeringen.no

Trykk: 07 Aurskog AS – 10/2015

MILJØMERKET

241 Trykksak 379

Innhold

1 Hovedtrekk og oppsummering 51.1 Innledning ...................................... 51.2 Utgiftsøkninger og finansiering ... 61.3 Tiltak for bærekraftige løsninger . 101.4 Endringer i integrerings-

politikken ........................................ 111.5 Kommuneøkonomi ........................ 121.6 Hovedtall for budsjettets stilling .. 12

2 Utfordringer og tiltak ................. 142.1 Migrasjonssituasjonen i Europa

og i Norge ....................................... 142.2 Kortsiktig håndtering og raskere

returer ............................................. 162.3 Innstramminger og kostnads-

dempende tiltak ............................. 172.4 Tiltak for økt beskyttelse i

nærområdene ................................. 202.5 Relokalisering og hotspots ........... 212.6 Integrering ...................................... 222.7 Enslige, mindreårige asylsøkere

og flyktninger ................................. 232.8 Langsiktige konsekvenser for

offentlige budsjetter ....................... 232.9 Øvrige tiltak .................................... 27

3 Endringer i skatte- og avgifts-opplegget for 2016 .................... 28

3.1 Innledning ...................................... 283.1.1 Provenyvirkninger av justert

forslag til skatte- og avgiftsendringer ............................. 28

3.1.2 Fordelingsprofilen på justert skatteopplegg ................................. 30

3.2 Endring i trinnskatten og skattefradraget for pensjonister ... 32

3.3 Endring i formuesskatten ............. 343.4 Innføring av merverdiavgiftsfritak

for elektroniske nyhetstjenester .. 34

3.5 Midlertidig endring av ordningen med differensiert arbeidsgiver-avgift for ambulerende virksomhet ...................................... 34

3.5.1 Innledning og sammendrag .......... 343.5.2 Bakgrunn ........................................ 353.5.3 Departementets vurderinger og

forslag .............................................. 363.5.4 Økonomiske og administrative

virkninger ........................................ 39

4 Endringer i budsjettforslaget for 2016 ........................................ 40

4.1 Utenriksdepartementet .................. 404.2 Kunnskapsdepartementet ............. 434.3 Kulturdepartementet ..................... 444.4 Justis- og beredskaps-

departementet ................................. 444.5 Kommunal- og moderniserings-

departementet ................................. 514.6 Arbeids- og sosialdepartementet .. 544.7 Helse- og omsorgsdepartementet 544.8 Barne-, likestillings- og

inkluderingsdepartementet ........... 554.9 Nærings- og fiskeridepartementet 584.10 Landbruks- og matdepartementet 594.11 Samferdselsdepartementet ............ 594.12 Klima- og miljødepartementet ....... 604.13 Finansdepartementet ..................... 604.14 Forsvarsdepartementet .................. 614.15 Olje- og energidepartementet ....... 624.16 Avbyråkratiserings- og

effektiviseringsreformen ............... 62

Forslag til vedtak om endring av Prop. 1 S (2015–2016) Statsbudsjettet 2016 og Prop. 1 LS (2015–2016) Skatter, avgifter og toll 2016 (økt antall asylankomster) .............................................. 65




Endring av Prop. 1 S (2015–2016) Statsbudsjettet 2016 og Prop. 1 LS (2015–2016)


Tilråding fra Finansdepartementet 30. oktober 2015, godkjent i statsråd samme dag.

(Regjeringen Solberg)

1 Hovedtrekk og oppsummering

Tilstrømmingen av asylsøkere til Norge har øktsterkt de siste månedene. Norge mottok flereasylsøknader i september alene enn i hele førstehalvår. Tilstrømmingen har vært vesentlig størreenn det som er lagt til grunn for Gul bok 2016. IGul bok varslet Regjeringen at den ville kommetilbake til Stortinget med et tilleggsnummer til2016-budsjettet med grunnlag i oppdaterte anslagfor asylankomster og annen informasjon.

Dette tilleggsnummeret redegjør for situasjo-nen og gir oppdaterte anslag for ankomst av asyl-søkere til Norge. Med det utgangspunktet angisbehovet for økte bevilgninger på berørte områder.Oppdaterte anslag viser at bevilgningsbehovetinnenfor asyl- og innvandringsområdet samlet settvil øke med 9,5 mrd. kroner fra det som er lagtfram i Gul Bok. Regjeringen foreslår at dette i all

hovedsak dekkes inn gjennom reduserte utgifter,reduserte skattelettelser og omdisponeringerinnenfor bistandsrammen, slik at oljepengebru-ken i statsbudsjettet for 2016 ikke endres vesent-lig sammenlignet med forslaget som ble lagt fram7. oktober.

1.1 Innledning

Europa opplever nå en historisk stor tilstrømmingav flyktninger og migranter. Mange av dem er påflukt fra krig. Andre er på søken etter et bedre liv.

Situasjonen i Syria er særlig alvorlig. Ifølge FNhar over 4 millioner syrere flyktet fra landet sidensommeren 2012. Over 7 millioner er internt for-drevet i Syria. De fleste syriske flyktninger

6 Prop. 1 S Tillegg 1 2015–2016Endring av Prop. 1 S (2015–2016) Statsbudsjettet 2016 og Prop. 1 LS (2015–2016) Skatter, avgifter og toll 2016

(økt antall asylankomster)

befinner seg fortsatt i nærområdene. Regjeringenforeslo i statsbudsjettet å øke bevilgningen tilhumanitær bistand og nødhjelp med 1 mrd. kro-ner. Mye skal gå til å hjelpe den syriske befolknin-gen i Syria og i nabolandene. Det er her man kanhjelpe flest. Behovene i regionen er prekære ogmå møtes raskt. Dette er bakgrunnen for at Norgehar tatt initiativ til en giverlandskonferanse for åsørge for økt støtte fra verdenssamfunnet. Norgegir også politisk og økonomisk støtte til FNsarbeid for en politisk løsning på konflikten i Syria.

I år har konsekvensene av konflikter i størregrad enn før nådd Europa. Mennesker på flukt frakrig trenger at verdenssamfunnet stiller opp. Detskal vi også gjøre.

Situasjonen vi står i er krevende. Dimensjo-nene er så store at det krever utstrakt grad avsamarbeid mellom landene i Europa. Det er viktigat Schengen- og Dublinregelverket fungerer, her-under at registering og kontroll skjer ved ytter-grensene. Mennesker med beskyttelsesbehov måfå effektiv beskyttelse. Samtidig er det viktig –ikke minst for å opprettholde et fungerende asyl-institutt for dem som reelt trenger beskyttelse – åraskt returnere dem som ikke har et slikt behov.Så langt i år har om lag en tredel av asylsøkernekommet fra Syria, en tredel fra Eritrea og Afgha-nistan, mens den siste tredelen er spredt på enlang rekke land.

Norge vil delta aktivt i EUs arbeid med migra-sjonsutfordringene også i 2016. For å avhjelpesituasjonen i Middelhavet, videreføres blant annetde norske bidragene til Frontex, og Regjeringenlegger opp til at deltakelsen fra de norske fartøy-ene som deltar i operasjonene Triton og Poseidonforlenges med seks måneder.

FNs høykommissær for flyktninger spiller enavgjørende rolle i å bistå mennesker på flukt.Norge har økt støtten til høykommissæren i inne-værende år. Regjeringen er også i gang med ådreie en større del av utviklingsbistanden i ret-ning av skjøre og sårbare stater, og vi videreførernorske tradisjoner innen fred- og forsoningsar-beid. I lys av de mange og langvarige flyktningkri-sene, må Norge fremover være innstilt på å inn-rette mer av vår bistand til tiltak som kan stabili-sere land og forebygge migrasjon.

Asyltilstrømmingen treffer ulikt i Europa.Mange land har betydelige problemer med åhåndtere tilstrømmingen. Enkelte land har størreutfordringer enn Norge, mens andre land nestenikke berøres av migrasjonsutfordringene.Omtrent halvparten av asylsøknadene så langt i årer fremsatt i Tyskland og Ungarn. Tysklands offi-sielle prognoser for hele 2015 ligger på 800 000

asylsøkere, men disse tallene kan øke. Sverigemottok 24 000 asylsøkere bare i september. Detsvenske Migrationsverket forbereder seg nå på etscenario hvor mellom 140 000 og 190 000 perso-ner søker asyl i Sverige i 2015. Fram til septemberhadde Danmark på sin side 1 200 færre asylsøkna-der i år enn på samme tidspunkt i fjor.

Til grunn for forslagene i denne proposisjonenligger at det i både 2015 og 2016 vil ankommeanslagsvis 33 000 asylsøkere til Norge. I Gul bok2016 ble det lagt til grunn 11 000 asylankomster ibegge disse årene. Det er betydelig usikkerhet ianslagene for forventet ankomst av asylsøkerebåde for resten av inneværende år og for 2016.Anslaget for ankomster i 2015 ble økt i sluttfasenav arbeidet med denne proposisjonen. Ankom-stene kan bli både flere og færre enn det som nålegges til grunn i anslagene. Beregningsgruppenfor utlendingsforvaltningen understreker usikker-heten og anslår ankomstene i 2016 til å ligge iintervallet 30 000–50 000, med et punktanslag på33 000.

Oppgaven med å ta i mot, bosette og integrereflyktninger og asylsøkere i et slikt omfang vil blisvært krevende for utlendingsforvaltningen, ogfor kommunene, som skal ta imot, bosette ogstøtte dem som kommer.

Norge tar ansvar. Men vi er et lite land, og deter økende køer i asylsystemet. Fortsatt ventertusenvis av flyktninger på å bli bosatt i en norskkommune. Det er avgjørende at de som får mid-lertidig opphold raskt lærer seg norsk og deltar iarbeidsmarkedet.

Regjeringen legger i dette tilleggsnummeretfrem forslag til utgiftsøkninger og finansiering,innstramminger og kostnadsdempende tiltak påkort sikt, tiltak for bærekraftige endringer ogendringer i integreringspolitikken. Regjeringen vilarbeide videre med langsiktige regelendringer ogendringer i integreringspolitikken, og komme til-bake til Stortinget med egne saker om dette.

1.2 Utgiftsøkninger og finansiering

Store utgiftsøkninger

Den kraftige tilstrømmingen av asylsøkere tilNorge både i år og neste år gir behov for betydeligøkte bevilgninger.

Regjeringen har tidligere i høst lagt fram for-slag om tilleggsbevilgninger for 2015 for å hånd-tere situasjonen. Det vil bli nødvendig med nyeøkninger i forbindelse med nysalderingen.

For 2016 innebærer de nye anslagene for asyl-ankomster at bevilgningsbehovet samlet sett vil

2015–2016 Prop. 1 S Tillegg 1 7Endring av Prop. 1 S (2015–2016) Statsbudsjettet 2016 og Prop. 1 LS (2015–2016) Skatter, avgifter og toll 2016


øke med over 9,5 mrd. kroner i 2016 fra det somer lagt fram i Gul bok. Dette inkluderer virknin-gen av at anslaget for ankomster i 2015 også erjustert opp, noe som vil gi merutgifter i 2016. Allebevilgningsøkninger i tilleggsnummeret håndte-res som midlertidige økninger som svar på denøkte tilstrømmingen.

Beregningsgruppen for utlendingsforvaltnin-gen anslår at de volumstyrte utgiftene under Jus-tis- og beredskapsdepartementet, Kunnskapsde-partementet og Barne-, likestillings- og inklude-ringsdepartementet vil øke med 5 mrd. kroner i2016 som følge av økte anslag for ankomster. I til-legg anslås utgiftene til omsorgssentre for ens-lige, mindreårige asylsøkere å øke med 1,3 mrd.kroner. Videre vil økte anslag for asylankomster i2015 grovt anslått øke utgiftene med 2,0 mrd. kro-ner i 2016.

Utover dette kommer andre utgiftsøkninger påtil sammen 1,6 mrd. kroner.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen tilpolitiet og PST samlet med 353 mill. kroner. Detteer nødvendig for å øke kapasiteten til registrering,sikkerhetsvurderinger og ID-arbeid. Videre økeskapasiteten i Øst-Finnmark politidistrikt for åhåndtere situasjonen ved Storskog og Kirkenes.Regjeringen har bedt politiet øke territorialkon-trollen, bl.a. ved å patruljere grensenære områderog foreta kontroller på busser og tog.

Regjeringen legger opp til å øke bemanningeni UDI med om lag 290 årsverk for å håndtere utfor-dringene knyttet til det økte antallet asylsøkere ogbeboere i mottak. Videre foreslår Regjeringen åøke bevilgningen til tolker i forbindelse med denøkte saksmengden i UDI. Samlet foreslås bevilg-ningen til UDI økt med 301 mill. kroner.

Regjeringen legger opp til å videreføreankomstsenteret på Råde og øke bemanningen forå ivareta sikkerheten ved innkvarteringen av asyl-

søkere. Dette anslås å gi økte utgifter på 280 mill.kroner.

For å bidra til at kommunene har kapasitet ogressurser til å gi lovpålagte helsetjenester til asyl-søkere, foreslår Regjeringen å øke vertskommu-netilskuddet for asylmottak. Gjennom vertskom-munetilskuddet gis kommuner med asylmottakkompensasjon for utgifter til helse, barnevern, tol-ker og administrasjon.

Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til aktivi-tetstilbud for barn i mottak. Tiltaket skal bidra til ålette situasjonen for barn og unge som oppholderseg i mottak. Økt bevilgning vil gjøre det mulig åimøtekomme flere søknader fra frivillige organisa-sjoner som ønsker å gi et tilbud til barn i mottak.

Regjeringen foreslår å øke det særskilte til-skuddet til kommuner som bosetter enslige, min-dreårige flyktninger med 100 000 kroner per per-son som blir bosatt i 2016. Dette anslås å gi økteutgifter i 2016 på 65,6 mill. kroner.

Tilskudd til utleieboliger skal bidra til flereegnede utleieboliger for flyktninger og andre van-skeligstilte på boligmarkedet. Regjeringen fore-slår å øke tilsagnsrammen for ordningen med 211mill. kroner i 2016 slik at det neste år kan gis til-sagn om tilskudd til 1 750 utleieboliger, 350 flereenn forslaget i Gul bok 2016 ga rom for. Forslagetinnebærer økte utgifter i 2016 på 95 mill. kroner.Flyktninger skal være en prioritert gruppe for til-skuddet.

Finansiering

Regjeringen foreslår å dekke inn det aller mesteav de økte utgiftene gjennom reduserte utgifter,reduserte skattelettelser og omdisponeringerinnenfor bistandsrammen. I tillegg foreslår Regje-ringen å øke oljepengebruken noe.

Kilde: Finansdepartementet

Tabell 1.1 Utgiftsøkninger

Mrd. kroner

Anslag fra beregningsgruppen for utlendingsforvaltningen 5,0

Omsorgssentre enslige, mindreårige asylsøkere 1,3

Andre utgiftsøkninger 1,6

Avsetning til merutgifter i 2016 som følge av nye anslag for 2015 2,0

Kostnadsdempende tiltak -0,4

Sum 9,5



Økt bruk av avkastningen fra Statens pensjonsfond utland

Regjeringens forslag innebærer en budsjettimpulssom fortsatt er på 0,7 pst. av fastlands-BNP, som idet opprinnelige budsjettframlegget. Innenfor enslik ramme kan bruken av oljepenger økes med1,2 mrd. kroner.

Sett under ett virker den økonomiske politik-ken nå svært ekspansivt. Kronen har svekket segmarkert de siste to-tre årene. Det styrker vår kost-nadsmessige konkurranseevne og legger til rettefor omstilling og vekst i konkurranseutsattnæringsliv. Lave renter og mer ekspansivfinanspolitikk trekker også opp veksten i innen-landsk etterspørsel. Risikoen for at kronekursenstyrker seg øker jo mer ekspansivt budsjettet er.Det er medvirkende til at Regjeringen mener deøkte utgiftene som følge av flere asylsøkere i allhovedsak må dekkes inn gjennom reduserte utgif-ter, reduserte skattelettelser og omdisponeringerinnenfor bistandsrammen. Regjeringens forslaginnebærer at bruken av midler fra Statens pen-sjonsfond utland fortsatt anslås å svare til 2,8 pst.av kapitalen i fondet ved inngangen til året.

Vår økonomi og næringsstruktur må omstilles.Fallet i oljeprisen har gjort at omstillingen kankomme raskere enn ventet. Redusert aktivitet ioljerelaterte næringer har ført til at ledigheten harøkt, særlig på Sør- og Vestlandet. Regjeringen lafram et forslag til budsjett for 2016 med sterk sat-sing på arbeid, aktivitet og omstilling. Dissehovedprioriteringene ligger fast.

Endringer på bistandsbudsjettet

Etter regelverket til OECDs utviklingskomité kanvisse flyktningtiltak i Norge klassifiseres som offi-siell utviklingshjelp (ODA). Støtte til menneskerpå flukt, som mat og husly, rapporteres sombistand første året flyktningene er i ankomstlan-det. Norge har fulgt denne praksisen siden begyn-nelsen av 1990-tallet, under skiftende regjeringer.

Dette gjør også en rekke andre OECD-land, inklu-sive Nederland og våre naboland Sverige og Dan-mark.

Av utgiftsøkningene beskrevet ovenfor anslåsde ODA-godkjente utgiftene til 5,4 mrd. kroner.Det foreslås å dekke 4,2 mrd. kroner av flyktning-utgiftene ved omdisponeringer innenfor bistands-budsjettet, med henholdsvis 3,8 mrd. kronerunder Utenriksdepartementet og 0,4 mrd. kronerunder Klima- og miljødepartementet. Den histo-riske satsingen på humanitær bistand blant annettil Syria og nabolandene berøres ikke av disseomdisponeringene.

I 2016 prioriterer Regjeringen innsats forutdanning til barn og unge, helse, humanitærbistand og innsats i sårbare land. Disse innsats-områdene er det viktigste en kan bidra med for ålindre nød, hjelpe flyktninger i nærområdene, hin-dre at nye kriser utvikles og sørge for langsiktigutvikling i fattige land. I de endringene Regjerin-gen nå foreslår skjermes disse prioriterte områ-dene så mye som mulig. Det samme gjelder inn-satsen i Midtøsten og Afrika.

Norge har et av verdens største bistandsbud-sjett målt etter økonomiens og befolkningens stør-relse. Regjeringen foreslår nå å øke bistandsbud-sjettet for 2016 med 1,2 mrd. kroner. Forslaget tilbistandsbudsjett er dermed på 34,8 mrd. kroner,noe som utgjør over 1 prosent av Norges samledeinntekter (BNI). Det er bare Sverige som når etslikt nivå, og kun fem land i OECD som i år innfrirFN-målet på 0,7 prosent. Per innbygger er Norgeklart nummer én i OECD, fulgt av Sverige ogLuxembourg.

I denne helt ekstraordinære situasjonen hardet vært nødvendig å vurdere alle muligheter forinndekning. Alle poster på Utenriksdepartemen-tets bistandsbudsjett er grundig gjennomgått medsikte på å identifisere mulige områder som kanomdisponeres. Samtidig har det vært viktig åskjerme Regjeringens hovedprioriteringer. Bru-ken av midler innenfor de enkelte poster vil også


Tabell 1.2 Finansiering

Mrd. kroner

Økt bruk av avkastningen fra Statens pensjonsfond utland 1,2

Omdisponeringer på bistandsbudsjettet 4,2

Utgiftsreduksjoner mv. 2,3

Reduserte skattelettelser mv. 1,8

Sum 9,5



bli innrettet slik at hovedsatsingene i budsjettetblir ivaretatt på best mulig måte.

Regjeringen legger vekt på å prioritere bistandsom går direkte til fattige og nødstilte menneskerfremfor tiltak til norske aktører, herunder infor-masjonstiltak. Forslag om reduksjon i støtten tilsivilt samfunn og til FN-systemet vil i noen gradkunne oppveies av forslag om økte bevilgninger tilhumanitær bistand, særlig i tilfeller der det eroverlappende målsettinger. Dette forutsetter atorganisasjonene er i stand til å levere effektivhumanitær bistand der det trengs. For innsatsen isårbare stater vil økningen i det humanitære bud-sjettet også være del av en bredere strategi derman vektlegger tiltak som kan forebygge ytterli-gere krise og konflikt. Gjennom et bedre samspillmellom humanitær bistand og langsiktig bistandvil man kunne utnytte de tilgjengelige ressursenemer effektivt.

Innenfor den langsiktige bistanden blir detnormalt inngått flerårige avtaler med forbeholdom bevilgninger fra Stortinget. Noen av forsla-gene til reduksjoner vil kunne få konsekvenser forinngåtte avtaler.

Regjeringens strategi og kriterier for utbeta-ling av tilskudd under klima- og skogsatsingen lig-ger fast. I 2016 vil Regjeringen prioritere å betalefor verifiserte utslippsreduksjoner i våre bilateralepartnerskap, og denne delen av bevilgningen vilikke reduseres.

Utgiftsreduksjoner

Regjeringen har lagt frem et 2016-budsjett forarbeid, aktivitet og omstilling. I tillegg legger bud-sjettforslaget opp til en styrking av det sosiale sik-kerhetsnettet. Forslagene til endringer i dette til-leggsnummeret bevarer hovedinnretningen iregjeringens forslag til statsbudsjett.

Utgiftsøkningene som nå foreslås, vil ha bety-delig sysselsettingseffekt blant annet i mottak og iforbindelse med omsorgssentre for enslige, min-dreårige asylsøkere. Sysselsettingseffekten vilkomme raskt siden de umiddelbare utfordringenemed tilstrømmingen av flere asylsøkere må hånd-teres. Hovedlinjene i Regjeringens tiltakspakkemot arbeidsledighet ligger likevel fast. Tiltakspak-ken vil fremdeles ha en tydelig profil rettet motområdene som opplever størst vekst i ledighetenpå Sør- og Vestlandet.

Noen justeringer foreslås likevel, eksempelvisreduseres engangstilskuddet til vedlikehold ikommunene ved at det kun skal rette seg mot defylkene som har hatt vesentlig vekst i ledighetendet siste året. Til gjengjeld får kommunene i disse

fylkene noe mer enn lagt opp til i Gul bok 2016.Samlet tilskudd reduseres fra 500 mill. kroner til200 mill. kroner. Forslaget om en avsetning tilekstraordinært vedlikehold og rehabilitering avstatlige bygg foreslås redusert med 70 mill. kro-ner til 130 mill. kroner. Bevilgningsøkningen tilforebyggende tiltak mot flom- og skredskaderforeslås redusert med 50 mill. kroner.

Regjeringen foreslår også andre utgiftsreduk-sjoner. Blant annet foreslås det å ikke igangsetteinvestering i nytt IKT-system for Brønnøysundre-gistrene. De foreslåtte bevilgningsøkningene tildrift, vedlikehold og fornying av veg og jernbaneforeslås redusert med til sammen 443 mill. kronersammenlignet med Gul bok 2016. Redusert risiko-bilde knyttet til redningshelikopterleveransen gjørat Regjeringen foreslår å redusere bevilgningenmed 120 mill. kroner. Bevilgningen til næringsret-tede midler til regional utvikling under Kommu-nal- og moderniseringsdepartementet foreslåsredusert med 50 mill. kroner.

Regjeringen har innført en reform for å effekti-visere og avbyråkratisere statlige virksomheter.Reformen gir insentiver til mer effektiv statligdrift og skaper handlingsrom for prioriteringer istatsbudsjettet. Reformen innebærer at deler avgevinstene fra mindre byråkrati og mer effektivbruk av pengene overføres i de årlige budsjettenetil fellesskapet. I Gul bok 2016 ble overføringenforeslått satt til 0,5 pst. av driftsutgiftene i staten.Regjeringen foreslår nå å øke prosentsatsen til 0,6pst. Samlet sett innebærer forslaget netto redu-serte utgifter på 303 mill. kroner, jf. nærmereomtale i kapittel 4.

Reduserte skattelettelser mv.

Som en del av inndekningen foreslår Regjeringenogså å redusere skattelettelsene mv. med 2,2 mrd.kroner påløpt og 1,8 mrd. kroner bokført. I hoved-sak gjelder det justering av lettelsene i person-skattene som tidligere er foreslått for Stortingetfor 2016. Regjeringen foreslår å øke trinnskattenmed 0,1 prosentenheter i forhold til forslaget ibudsjettet og å opprettholde formuesskattesatsenpå 0,85 pst. Regjeringen legger stor vekt på å opp-rettholde reduksjonen i skattesatsen på alminne-lig inntekt til 25 pst. og fastholder ambisjonsnivåeti skattereformen. Det vises til nærmere omtale ikapittel 3.

Innstramminger og kostnadsdempende tiltak

Tilstrømmingen av asylsøkere vil stille oss over-for praktiske utfordringer med søknadsbehand-



ling, mottak, bosetting og integrering. Det vil ogsåstille oss overfor betydelige økonomiske utfor-dringer i 2016 og årene fremover. I dagens situa-sjon er det derfor nødvendig også å gjennomgåregler og rutiner som kan redusere kostnader perasylsøker og strømmen av søkere. Regjeringenfremmer enkelte kostnadsdempende tiltak somreduserer utgiftene med 0,4 mrd. kroner. Det fore-slås å redusere antall timer norskopplæring forasylsøkere i mottak fra 250 til 175 timer og å redu-sere ytelsene til beboere i asylmottak. Det foreslåsogså å redusere satsen for opplæring av enslige,mindreårige asylsøkere i omsorgssentre fra180 102 kroner til 102 763 kroner. I tillegg reduse-res forvaltningskostnadene for omsorgssentrenesom følge av stordriftsfordeler og effektiviserin-ger. Det vil bli arbeidet videre med ytterligere til-tak som kan begrense kostnadsveksten. I kapittel2 beskrives også tiltak som vil kunne gi reduserteutgifter over tid.

For å holde igjen på pengebruken vil det blitatt i bruk midlertidige løsninger framfor en per-manent økning i utgiftene til ansatte, nye mottakosv. Regjeringen vil også vurdere om nødvendigeutgiftsøkninger kan finansieres innenfor eksis-terende rammer, eller om vi kan omdisponere res-surser mellom departementer og etater for åavbøte situasjonen. Regjeringen vurderer foreksempel hvordan Tolletaten kan bistå politiet ioppgaveløsningen knyttet til de store asylankom-stene.

1.3 Tiltak for bærekraftige løsninger

Regjeringen vil føre en politikk som er bærekraf-tig også i en situasjon som nå med svært høy til-strømming av asylsøkere.

En viktig del av en bærekraftig løsning er åbidra til gode løsninger internasjonalt og bistand tildet store antallet flyktninger som oppholder seg inærområdene. Regjeringen har foreslått å øke denhumanitære bistanden i 2016 for å imøtekommede store og økende humanitære behovene i ver-den som resultat av krig, konflikt og naturka-tastrofer. Regjeringen foreslår en samlet bevilg-ning til humanitær bistand på 4,8 mrd. kroner, enøkning på 1 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2015.Minst 1,5 mrd. kroner av disse midlene vil gå tilSyria og nabolandene. I tillegg til dagens åpen-bare behov for å lindre nød og hjelpe flyktninger,vil den humanitære innsatsen rettes inn mot åforebygge ytterligere kriser og krig.

EU vil utforske muligheter for å utvikle sikreog bærekraftige mottakskapasiteter i berørte regi-

oner som kan gi flyktninger og deres familierframtidsutsikter og tilgang til prosedyrer, her-under utdanning og sysselsetting, fram til retur tilopprinnelsesland er mulig. Regjeringen er positivtil norsk deltakelse i europeiske eller bilaterale ini-tiativer for etablering av mottaksfasiliteter i sen-trale transittland. Regjeringen vil søke samarbeidmed irakiske myndigheter for å etablere struktu-rer for retur til trygge deler av Irak, slik at utreise-pliktige irakere og flyktninger internt i Irak kanhenvises til internflukt. Det forutsetter imidlertidat den politiske situasjonen tilsier at det finnesslike trygge områder.

Regjeringen foreslår videre at Norge tilbyr1 500 plasser til EUs relokaliseringsprogram for-delt over to år. Nivået må ses i lys av Norges mot-tak av kvoteflyktninger, der vi tar en forholdsmes-sig større andel enn andre EU-land.

Regjeringen vil verne om asylinstituttet gjen-nom en klar og forutsigbar politikk for beskyttelse ogretur. Regjeringen vil prioritere arbeidet med atpersoner som har fått avslag på sin asylsøknad,skal returneres så raskt som mulig. Fra septem-ber 2015 gis det ekstra økonomisk stønad for per-soner som søker assistert retur og som har frem-lagt ID-papirer. Regjeringen vil også bedre ID-etterforskningen i tidlig fase av søknadsbehand-lingen. For å bidra til raskere retur, og også returav dem som har oppholdt seg lenge i landet, er detbehov for å bedre samarbeidet med sentrale opp-rinnelsesland om verifisering av identitet og tilba-ketakelse. Regjeringen vil gå i dialog med erit-reiske myndigheter for å få diplomatiske forsikrin-ger om at personer som blir returnert ikke blirutsatt for umenneskelig behandling i strid medDen europeiske menneskerettskonvensjon.

Regjeringen vil heve botidskravet for perma-nent oppholdstillatelse fra tre til fem år. Arbeidetmed en instruks om en fornyet vurdering avbeskyttelsesbehovet før det gis permanent opp-holdstillatelse, vil prioriteres. Regjeringen vil ogsåvurdere behovet for nye, midlertidige beskyttel-sesformer, der oppholdstid ikke danner grunnlagfor permanent oppholdstillatelse. I tillegg vilRegjeringen vurdere bruk av integreringskriterierfor innvilgelse av permanent opphold, i kombina-sjon med krav til oppholdstid ut over fem år forenkelte beskyttelseskategorier. Regelen somhjemler at oppholdstillatelse kan gis dersom asyl-søknader ikke er behandlet innen 15 måneder, vilbli suspendert inntil videre for å unngå at et størreantall personer som ikke har annet grunnlag for åfå oppholdstillatelse, får det utelukkende pga. denøkte saksmengden i utlendingsforvaltningen.



Regjeringen vil igangsette et arbeid med siktepå å stramme inn retten til familieinnvandring. Til-tak som kan vurderes er blant annet innføring avunderholdskrav i tilfeller hvor familielivet kan utø-ves i et annet land enn Norge, vilkårene for fami-liegjenforening i tilfeller hvor familien har opp-hold også i et annet trygt område, strengereregler for familieinnvandring til foreldre til ensligemindreårige som kan returnere til hjemlandet ogfortsatt underholdskrav ved søknad om fornyelsei saker hvor det gjaldt et underholdskrav for før-stegangstillatelse. Regjeringen vil nedsette etutvalg for å vurdere sentrale sider ved norskutlendingslovgivning og praksis sammenlignetmed regelverk og praksis i andre land og Norgesinternasjonale forpliktelser.

Ordningene for og nivået på ytelsene til asylsø-kerne må være avstemt med tilsvarende ytelser iandre land det er naturlig å sammenligne Norgemed, da forskjeller kan påvirke asyltilstrømmin-gen. Det er derfor spesielt viktig å vurdere sliketiltak raskt når praksis, regelverk og velferdstil-bud endres i andre land. Det er for eksempel nåvarslet reduksjon i stønadene til asylsøkere i Dan-mark og Tyskland. Regjeringen vil følge utviklin-gen i andre land nøye og vurdere endringer fortlø-pende dersom det er nødvendig for å harmoniseremed endringer som foretas i andre land. Regjerin-gen vil vurdere nærmere å variere stønadene utfra om beboere i mottak med utreiseplikt harmeldt seg for assistert retur eller ikke.

Tiltakene er nærmere beskrevet i kapittel 2.I tillegg til det arbeidet som er skissert oven-

for, vil Regjeringen nedsette et ekspertutvalg for åskissere langsiktige konsekvenser for det norske sam-funnet i en situasjon med høy tilstrømming avflyktninger, asylsøkere og innvandrere. Konse-kvensene av innvandring vil også omtales i Regje-ringens perspektivmelding som legges fram i2017.

1.4 Endringer i integreringspolitikken

Både for det norske samfunnet og den enkeltesom får opphold her er god integreringspolitikkhelt avgjørende. Å kunne være selvhjulpen gir folkselvrespekt. Integreringspolitikken skal alltid hasom utgangspunkt at mennesker vil bidra ogmålet med integreringspolitikken er å legge tilrette for det.

Regjeringen vil derfor videreutvikle integre-ringspolitikken for å bidra til at de som får midlerti-

dig opphold, i større grad kommer i arbeid ellerutdanning. Regjeringen tar sikte på å legge framen egen stortingsmelding om integreringspolitik-ken våren 2016. Konsekvensene for integreringenav langvarige opphold i mottak og hvordan detkan kompenseres gjennom oppretting av integre-ringsmottak for personer med vedtak om opphold,skal utredes. Vilkårene for midlertidig arbeidstil-latelse og innrettingen av introduksjonsordningenskal også vurderes. Regjeringen vil komme til-bake til Stortinget på egnet måte om oppfølgingenav anmodningsvedtaket om midlertidige arbeids-tillatelser.

Det skal iverksettes kompetansekartleggingav flyktninger med sikte på at personer med med-brakt kompetanse skal gis et tilpasset opplegg forraskere å komme i arbeid der de får brukt sinkompetanse. Regjeringen vil innhente innspill tilet tettere samarbeid med frivillig sektor og par-tene i arbeidslivet for å skape rammer for et mereffektivt integreringsarbeid. Frivillighetens rolle iintegreringsarbeidet skal videreutvikles.

Regjeringen vil vurdere ordninger der kom-munene gis fleksibilitet til å prøve ut modellermed redusert introduksjonsstønad i kombinasjonmed insentiver for å få flere til å avlegge og bestånorskprøve på et nivå som gir den enkelte mulig-het til å fungere i arbeidslivet. En mulig modell erat full introduksjonsstønad først gis etter beståttskriftlig norskprøve. Det skal også vurderesmulige trekk i ytelser ved fravær under norskopp-læring i mottak.

Regjeringen vil arbeide videre med ytterligeretiltak for å sikre bosetting av enslige mindreårigeflyktninger, og ulike tiltak for en effektiv integre-ring av barn og unge.

En heving av botidskravet for norsk statsbor-gerskap vil vurderes. Regjeringen vil vurdere inn-føring av botidskrav for kontantstøtten, ev. andrekontantytelser og skatteklasse 2, og komme til-bake til Stortinget med saken. Flyktningfordelenei folketrygden går vesentlig utover Norges inter-nasjonale forpliktelser, og ble etablert i en tid daflyktningstrømmen var på et helt annet nivå enndet vi ser nå. Regjeringen vil utrede nærmerespørsmål knyttet til medlemskap i folketrygden,botidskrav og retten til bostedsrelaterte ytelser ogytelser avledet av arbeid med utgangspunkt i enmidlertidig arbeidstillatelse, herunder særordnin-ger for personer med flyktningstatus, med siktepå innstramminger.

Tiltakene er nærmere beskrevet i kapittel 2.



1.5 Kommuneøkonomi

I Nasjonalbudsjettet 2016 ble realveksten i kom-munesektorens samlede inntekter i 2016 anslått tili overkant av 7,3 mrd. kroner. Endringer i forbin-delse med denne proposisjonen øker de samledeinntektene i kommunesektoren med 40 mill. kro-ner, slik at realveksten nå anslås til knapt 7,4 mrd.kroner. Tilskuddene til kommunesektoren økesmed i alt 1 mrd. kroner. Det er i all hovedsak øre-merkede tilskudd til flyktninger og asylsøkeresom økes. I tråd med etablert praksis holdes dissetilskuddene utenom kommuneopplegget og denberegnede realveksten i sektorens samlede inn-tekter.

Det foreslåtte engangstilskuddet på 500 mill.kroner til vedlikehold og rehabilitering av skolerog omsorgsbygg i kommunene reduseres til 200mill. kroner og målrettes mot de fylkene som harhatt vesentlig vekst i ledigheten det siste året.Engangstilskuddet inngår heller ikke i den bereg-nede veksten i kommunesektorens samlede inn-tekter.

1.6 Hovedtall for budsjettets stilling

Medregnet forslagene i dette tilleggsnummeret,innebærer Regjeringens forslag til statsbudsjettfor 2016 et strukturelt, oljekorrigert budsjettunder-skudd på 195,2 mrd. kroner. Det er 1,2 mrd. kro-ner høyere enn i det opprinnelige budsjettframleg-get. Budsjettimpulsen, målt ved endringen i detstrukturelle budsjettunderskuddet som andel avtrend-BNP for Fastlands-Norge, anslås til0,7 prosentpoeng, det samme som i Nasjonalbud-sjettet 2016.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2016anslås nå til 209,0 mrd. kroner. Dette underskud-det dekkes ved en overføring fra Statens pensjons-fond utland, slik at statsbudsjettet er i balanse.Forskjellen mellom det strukturelle, oljekorri-gerte budsjettunderskuddet og det oljekorrigertebudsjettunderskuddet er nærmere forklart iNasjonalbudsjettet 2016.

Bruken av olje- og fondsinntekter i 2016 anslåsfortsatt til 2,8 pst. av kapitalen i Statens pensjons-fond utland ved inngangen til 2016. Avstanden opp


Tabell 1.3 Hovedtall i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond utenom lånetransaksjoner

Mrd. kroner

Gul bok 2016 Endring Anslag nå

1. Statsbudsjettets stilling

A Statsbudsjettets inntekter i alt 1 241,8 7,4 1 249,2

A.1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet 233,1 0,0 233,1

A.2 Inntekter utenom petroleumsvirksomhet 1 008,8 7,4 1 016,1

B Statsbudsjettets utgifter i alt 1 245,6 8,5 1 254,1

B.1 Utgifter til petroleumsvirksomhet 29,0 0,0 29,0

B.2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet 1 216,6 8,5 1 225,1

Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2–B.2) -207,8 -1,2 -209,0

+ Overført fra Statens pensjonsfond utland 207,8 1,2 209,0

= Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner 0,0 0,0 0,0

2. Statens pensjonsfond

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleums-virksomhet (A.1-B.1), overføres til Statens pensjons-fond utland 204,1 0,0 204,1

- Overført til statsbudsjettet 207,8 1,2 209,0

+ Renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond 209,6 0,0 209,6

= Overskudd i Statens pensjonsfond 205,9 -1,2 204,7

3. Statsbudsjettet og Statens pensjonsfond samlet

Overskudd 205,9 -1,2 204,7



til 4-prosentbanen anslås til 85,8 mrd. kroner, mot87,0 mrd. kroner i Nasjonalbudsjettet 2016.

Realveksten i statsbudsjettets underliggendeutgifter i 2016 anslås til 2,9 pst., opp fra 2,6 pst. iNasjonalbudsjettet 2016. Ved beregningen av denunderliggende utgiftsveksten holdes utgifter tilstatlig petroleumsvirksomhet, dagpenger og ren-ter utenom. I tillegg korrigeres det for enkelteregnskapsmessige forhold og ekstraordinæreendringer. Deler av utgiftene til flyktninger iNorge er godkjent som offisiell utviklingshjelp

(ODA), og utgiftsføres over Utenriksdepartemen-tets budsjett. Ansvaret for tiltakene ligger imidler-tid hos andre departementer (Justis- og bered-skapsdepartementet, Kunnskapsdepartementetog Barne-, likestillings- og inkluderingsdeparte-mentet). Utgiftene føres derfor også under dissedepartementenes kapitler. Samtidig inntektsføresen tilsvarende overføring fra Utenriksdeparte-mentet. Det korrigeres for denne dobbeltføringenav utgifter ved beregningen av den underliggendeutgiftsveksten.


Tabell 1.4 Nøkkeltall for budsjettets stilling. Mrd. kroner

NB16 TP16

2014 2015 2016 2016

Oljekorrigert underskudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160,0 179,6 207,8 209,0

Strukturelt, oljekorrigert underskudd . . . . . . . . . 146,9 167,2 194,0 195,2

Forventet realavkastning (4 %-banen). . . . . . . . . . 201,3 257,2 281,0 281,0

Avstand til 4 %-banen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -54,4 -90,0 -87,0 -85,8

Memo (prosent)

Reell, underliggende utgiftsvekst . . . . . . . . . . . . . 3,1 2,6 2,6 2,9

Uttak i prosent av fondskapitalen . . . . . . . . . . . . . 2,9 2,6 2,8 2,8

Budsjettimpuls (prosentenheter) . . . . . . . . . . . . . . 0,7 0,5 0,7 0,7



2 Utfordringer og tiltak

Regjeringen vil føre en politikk som er bærekraf-tig også i en situasjon som nå med svært høy til-strømming av asylsøkere.– Gode løsninger internasjonalt og bistand til flykt-

ninger i nærområdene. Regjeringen foreslår atminst 1,5 mrd. kroner i humanitær bistand skalgå til Syria og nabolandene. Regjeringen erpositiv til norsk deltakelse i europeiske ellerbilaterale initiativer for etablering av mottaksfa-siliteter i sentrale transittland. Regjeringenforeslår at Norge tilbyr 1 500 plasser til EUsrelokaliseringsprogram fordelt over to år.

– Klar og forutsigbar politikk for beskyttelse ogretur. Regjeringen vil prioritere arbeidet medrask retur, blant annet ved bedre ID-etterfors-kning i tidlig fase av saksbehandlingen og styr-ket samarbeid med opprinnelsesland. Botids-kravet for permanent oppholdstillatelse økesfra tre til fem år, og det vil bli lagt opp til atbeskyttelsesbehovet vil kunne revurderes. Ret-ten til familieinnvandring vil strammes inn.

– Ytelsene til asylsøkerne. Regjeringen vil redu-sere ytelsene til beboere i mottak og følgerutviklingen i andre land nøye. Endringer istruktur og nivå på ytelser vurderes fortlø-pende dersom det er nødvendig for å harmoni-sere med endringer som foretas i andre land.Regjeringen vil nærmere vurdere å variere stø-nadene ut fra om beboere i mottak med utreise-plikt har meldt seg for assistert retur eller ikke.

– Videreutvikling av integreringspolitikken.Regjeringen vil arbeide for å bidra til at de somfår midlertidig opphold, i større grad kommeri arbeid og utdanning. Regjeringen tar sikte påå legge fram en egen stortingsmelding om inte-greringspolitikken våren 2016. Integrerings-mottak, vilkårene for midlertidig arbeidstilla-telse og innrettingen av introduksjonsordnin-gen skal vurderes. Regjeringen vil vurderetiltak for å gi sterkere insentiver til å lære segnorsk. Regjeringen vil vurdere botidskrav forblant annet kontantstøtte og skatteklasse 2 forå stimulere til at nyankomne tidlig blir en del avarbeidslivet. Regjeringen arbeider videre medytterligere tiltak for å sikre bosetting av ens-lige, mindreårige asylsøkere.

– Langsiktige konsekvenser. I 2.8 gis det et anslagfor de økonomiske konsekvensene av tilstrøm-mingen av asylsøkere i 2015 og 2016 for deoffentlige budsjettene. Regjeringen vil ned-sette et ekspertutvalg for å skissere langsiktigekonsekvenser for det norske samfunnet og til-tak for å møte en situasjon med høy tilstrøm-ming av flyktninger, asylsøkere og innvan-drere. Konsekvensene av innvandring vil ogsåbli analysert i Regjeringens perspektivmeldingsom legges fram tidlig i 2017.

Tiltakene er nærmere beskrevet nedenfor.

2.1 Migrasjonssituasjonen i Europa og i Norge

Migrasjonssituasjonen i Europa

Foreløpige tall viser at 720 000 personer har søktom asyl i Europa i 2015 per 1. september. Dette eren økning fra 2014, da 663 000 søkte i løpet av heleåret. Omtrent halvparten av asylsøknadene sålangt i år er fremsatt i Tyskland og Ungarn.

En del land har fremdeles en økning i antalletsom søker asyl. Sverige mottok 24 000 asylsøkerebare i september. Finland mottok 11 000 asylsø-kere i samme måned. Dette er et høyt tall i segselv, men spesielt krevende for et land som tidli-gere har hatt svært lav asyltilstrømming.

Det svenske Migrationsverket forbereder segnå på et scenario hvor mellom 140 000 og 190 000personer søker asyl i Sverige i 2015. Tysklandsoffisielle prognoser for 2015 ligger på 800 000asylsøkere, men denne prognosen kan øke.

Bildet er blandet. Danmark hadde for eksem-pel per september mottatt færre asylsøknader i år(ca. 9 800) enn på samme tidspunkt i fjor (ca. 11000). Om lag 2 800 søkte asyl i Danmark i septem-ber i år, mot rundt 3 100 i 2014. Noen europeiskeland mottar nesten ikke asylsøkere, mens andremottar mange. Enkelte land har et meget stortpress på sin Schengen-yttergrense, mens andreikke har det. Dette kommer blant annet til synegjennom antall registrerte irregulære grensepas-seringer. Frontex har hittil i 2015 (t.o.m. septem-



ber) registrert 710 000 migranter ved yttergren-sene, hvorav 170 000 i september. I hele 2014 bledet registrert totalt 282 000 migranter ved ytter-grensene. Antallet registeringer i september varnoe lavere enn i august, i tråd med normal sesong-variasjon.

Generelt er det fremdeles stor tilstrømming tilEuropa, selv om den har stabilisert seg noe. Detforventes et høyt antall asylsøkere til Europa ogsåi 2016. Noen land forventer at antall asylsøkere i2016 vil fortsette å ligge på dagens høye nivå,mens andre land forventer ytterligere økninger iantall asylsøkere. Uansett vil de mange som alle-rede har søkt om asyl gi til dels store kostnaderfor landene, bl.a. i form av boligtilbud, saksbe-handling og retur av personer uten behov forbeskyttelse.

Det er usikkert hvor mange av migrantenesom allerede befinner seg i Europa, som vil dravidere til andre land innen Europa. En høy andelav dem som kommer til for eksempel Italia,ønsker ikke å avgi fingeravtrykk for å unngå åkunne bli returnert dit. Land som Hellas har storeutfordringer med å registrere de som ankommer.

Migrasjonssituasjonen i Norge

Til og med september hadde norske utlendings-myndigheter mottatt vel 13 000 søknader om asyl.Så langt i år har om lag en tredel av asylsøkernekommet fra Syria, en tredel fra Eritrea og Afgha-nistan, mens den siste tredelen er spredt på enlang rekke land, jf. tabell 2.1.

Tilstrømmingen av asylsøkere til Norge harøkt sterkt de siste månedene. Norge mottok flereasylsøknader i september alene enn i hele førstehalvår. De siste tre ukene (uke 41–43) har syrerestått for vel 43 pst. av asylankomstene, afghanere20 pst. og irakere 16 pst., mens de resterende erfordelt på en rekke land.

Antall personer som bor i mottak, har økt kraf-tig gjennom året. Ved utløpet av uke 43 var detflere enn 22 000 beboere i mottak. Tabell 2.2 viserlandsammensetningen av de som bodde i mottakved utgangen av september. De to største grup-pene er fra Syria og Eritrea.

Usikkerhet i prognosene for ankomster til Norge

Nåværende migrasjonssituasjon i Europa er histo-risk unik, og det er svært krevende å forutsi hvor-dan situasjonen vil utvikle seg i Europa og Norge.Antallet potensielle migranter som ønsker seg tilEuropa antas ikke å gå ned med det første. Det erimidlertid knyttet stor usikkerhet til fremkomme-

ligheten på både reiserutene til Europa og innad iEuropa, og til hvilke nye tiltak transittlandene ogEU vil iverksette.

Politiets utlendingsenhet (PU) og UDI utarbei-der prognoser over hvor mange som vil søkebeskyttelse. Prognosene behandles i Beregnings-gruppen for utlendingsforvaltningen (BGU) oglegges til grunn for beregninger av bevilgnings-messige konsekvenser.

Kilde: Utlendingsdirektoratet

Tabell 2.1 Asylsøknader i Norge. Jan. 2015 – sep. 2015

Statsborgerskap Antall Andel

Syria 4 453 34 %

Eritrea 2 257 17 %

Afghanistan 2 043 15 %

Irak 745 6 %

Etiopia 495 4 %

Statsløs 435 3 %

Somalia 410 3 %

Albania 373 3 %

Sudan 292 2 %

Iran 214 2 %

Andre land 1 529 12 %

Totalt 13 246 100 %

Kilde: Utlendingsdirektoratet

Tabell 2.2 Mottaksbefolkningen ved utløp av september 2015

Statsborgerskap Antall Andel

Syria 4 548 25 %

Eritrea 4 346 24 %

Afghanistan 1 920 11 %

Etiopia 1 337 7 %

Somalia 1 162 6 %

Irak 978 5 %

Statsløs 869 5 %

Sudan 843 5 %

Iran 566 3 %

Russland 182 1 %

Andre land 1 512 8 %

Totalt 18 263 100 %



PU og UDI anser at det meste sannsynligescenarioet for 2016 tilsier ankomst av 30 000–50 000 asylsøkere. PU og UDI utelukker imidler-tid ikke at det kan komme mellom 60–80 000 asyl-søkere. Dersom alle faktorer bidrar til økninger itilstrømmingen til Norge, anslår PU og UDI atantallet for 2016 blir opp mot 120 000. Dersombåde EU og Tyrkia igangsetter tiltak som sterktbegrenser mulighetene for grensepasseringer ogankomstene over Storskog normaliserer seg, kandet heller ikke utelukkes at antallet i 2016 blir lig-gende nærmere det Norge har mottatt de sisteårene, dvs. 10 000–12 000. Det mest sannsynligescenarioet (30 000–50 000 ankomster) basererseg på at det vil bli iverksatt tiltak i Europa ogoverfor Tyrkia som vil begrense tallet på asylsø-kere i Europa, men det er svært usikkert når og iså fall i hvor stor grad dette vil påvirke ankom-stene til Norge. Usikkerheten i utviklingen iankomster over Storskog er også stor.

For å sikre at budsjettene på alle poster base-res på de samme forutsetningene, må det leggeset punktanslag for ankomsttall til grunn. Budsjett-forslaget baserer seg på et punktanslag på 33 000ankomster i 2016. Utover punktanslaget forankomster utarbeides bl.a. prognoser for hvorstor andel av ankomstene som er enslige mindreå-rige over og under 15 år, andel «dublinsaker»,belegg i mottak, bosetting i kommunene, returermv. For hver av disse settes et estimat.

Forslagene i denne proposisjonen er basert påså oppdatert informasjon som mulig, tatt hensyntil behovet for kvalitetssikring og tid til å utarbeidekonkrete forslag for Stortinget på en forsvarligmåte.

2.2 Kortsiktig håndtering og raskere returer

Tiltak som kan bidra til rask retur av asylsøkere som ikke har beskyttelsesbehov

Det er et mål at personer som har fått avslag påsin asylsøknad, skal returneres så raskt sommulig. Retur er et nødvendig virkemiddel for åverne om asylordningen og for å forebygge irre-gulær migrasjon. Norge, i likhet med øvrige euro-peiske land, opplever i økende grad utfordringermed retur av personer uten lovlig opphold. INorge returneres om lag 50 pst. av de med avslagpå søknad om beskyttelse, mens nivået i EU liggerpå om lag 40 pst. I den grad Norge ikke gjennom-fører retur er dette som oftest på bakgrunn av van-skelige returforutsetninger, som at utlendingens

hjemland ikke ønsker å ta imot sine egne borgere,eller utfordringer knyttet til ID-avklaring.

Erfaring viser at det er vanskelig å gjennom-føre retur for personer som har oppholdt seglenge i landet. Derfor er det viktig å få raske ved-tak der det klart ikke foreligger beskyttelsesbe-hov. Norge praktiserer 48-timers hurtigprosedyreoverfor asylsøkere fra land som, etter UDIs vurde-ring, etterlever menneskerettighetene. Et nærtsamarbeid mellom UDI og Politiets utlendingsen-het (PU) fører til rask gjennomføring av returetter endelig negativt vedtak. Det vurderes fortlø-pende hvilke nasjonaliteter som skal omfattes avhurtigprosedyren.

Retur kan skje egenorganisert eller ved assis-tert retur. De færreste med utreiseplikt benytterseg av muligheten til å forlate landet ved assistertretur, til tross for informasjonstiltak og generøsestøtteordninger for å lette reintegreringen i hjem-landet. Utsiktene til tvangsretur kan motivere tilassistert retur. Det blir imidlertid stadig vanskeli-gere å gjennomføre tvangsreturer på grunn avuavklart identitet og fordi opprinnelsesland ikkesamarbeider om tilbaketakelse av egne borgere.

Arbeidet med å verifisere identitet er utfor-drende, spesielt i saker hvor asylsøkeren bevisstforsøker å skjule egen identitet. Majoriteten frem-viser ikke identitetsdokumenter ved registreringav asylsøknad. Avklart identitet gjør det mulig åfatte riktige vedtak, forebygge kriminalitet og mis-bruk og er avgjørende for å få gjennomført retu-rer. Fra september 2015 gis det ekstra økonomiskstønad for personer som søker assistert retur ogsom har fremlagt ID-papirer. Regjeringen vil ogsåbedre ID-arbeidet i tidlig fase av søknadsbehand-lingen.

Et av de største hindrene for effektuering avtvangsretur er at opprinnelsesland ikke samarbei-der om tilbaketakelse av egne borgere og verifise-ring av identitet. Majoriteten av de utreisepliktigei norske mottak kommer fra land som er lite villigtil å ta tilbake egne borgere eller kun mottar etsvært begrenset antall. Norge har inngått returav-tale med enkelte av disse landene, uten at dettehar gitt vesentlige resultater. Dette fører til etøkende antall personer som oppholder seg ulovligi Norge, og mange over lang tid. For å bidra til ras-kere retur, og også retur av dem som har oppholdtseg lenge i landet, er det behov for å bedre samar-beidet med sentrale opprinnelsesland om verifise-ring av identitet og tilbaketakelse.

Asylsøkere fra Eritrea utgjorde i 2014 og i før-ste halvår 2015 den største gruppen asylsøkere tilNorge. Over 90 pst. av søkerne fra Eritrea har inn-til nå blitt gitt midlertidig oppholdstillatelse. De



fleste fra Eritrea får asyl fordi det er tvil om forhol-dene ved retur, denne tvilen kommer asylsøkerentil gode. Det kan synes som det er forskjeller ipraksis mellom ulike land, blant annet slik atFrankrike og Storbritannia har høy avslagspro-sent for asylsøkere fra Eritrea. Regjeringen vilgjennomgå norsk praksis ved behandling av asyl-søknader fra eritreere og vurdere om det ergrunnlag for endringer i norsk praksis.

Regjeringen vil gå i dialog med eritreiskemyndigheter for å få forsikringer om at det kangjennomføres returer uten fare for forfølgelseeller umenneskelig behandling. Regjeringen vilarbeide for god tilgang for uavhengige observatø-rer som kan sikre god og oppdatert informasjonom situasjonen i Eritrea.

Regjeringen har i sin politiske plattform sagt atden skal «arbeide for flere returavtaler, og brukeNorges posisjon til å sikre flere avtaler». Detteinnebærer at Regjeringen vil ta helheten av uten-rikspolitiske virkemidler i bruk for å fremme sam-arbeid om retur. Det er nødvendig å se migrasjon,retur og bistand i sammenheng.

Norsk tilnærming er i tråd med politikkutvik-lingen på EU-nivå og i flere av EUs medlemsland.EUs handlingsplan for retur inneholder tiltak påflere områder, deriblant utvikling av positiveinsentiver for samarbeid med opprinnelses- ogtransittland basert på «more for more»-prinsippet,som innebærer at land som samarbeider om retur,kan forvente europeisk hjelp på andre områder.

Norge vil støtte opp om EUs arbeid for åfremme retur av personer uten beskyttelsesbehov,herunder prinsippet om positive insentiver forsamarbeid med opprinnelses- og transittlandbasert på «more for more»-prinsippet. Blant annetvil Regjeringen arbeide for å legge til rette for for-svarlig omsorg i viktige opprinnelsesland for ens-lige, mindreårige asylsøkere som ikke har behovfor beskyttelse.

Regjeringen vil, ved innrettingen av bistand, tahensyn til migrasjon, også til Europa og Norge. Vimå tenke langsiktig, og migrasjonsperspektivetmå i enda større grad integreres i vår utenrikspoli-tikk. Forebyggende tiltak, økt beskyttelse i nær-områdene og retur må ses i sammenheng. Regje-ringen legger opp til økt samarbeid med transitt-og opprinnelsesland for å legge til rette for retur,og tiltak for å styre migrasjonsstrømmene.

2.3 Innstramminger og kostnads-dempende tiltak

Det kan antas at Norges velferdsnivå, praksis ogregelverk på utlendingsfeltet påvirker søkeres til-bøyelighet til å velge Norge fremfor andre land.Videre kan forholdene som møter asylsøkerne ilandet ha effekt på antall ankomster. Norge må hatilstrekkelige og forsvarlige ordninger for demsom søker asyl. Samtidig kan vi ikke ha ordningersom er så gode at flere enn det som er naturlig vel-ger Norge som mottaksland. Regelverket for opp-hold og ordningene for og ytelsene til asylsøkeremå innrettes ut fra hva som er bildet i land somdet er naturlig å sammenligne Norge med. Det erspesielt viktig å vurdere tiltak når praksis, regel-verk og velferdstilbud endres i andre land. Flereland har allerede varslet at de vil gjøre endringer iregelverk og stønader, mens andre land har vars-let at de vil vurdere dette. Regjeringen følger medpå praksis og utviklingen i andre land.

Det er videre viktig at man innretter regelverkog stønadsordninger slik at det i størst muligutstrekning bidrar til integrering for dem som fårmidlertidig opphold og oppfordrer til samarbeidom retur for dem som får avslag. I en tid medhøye ankomster er det behov for nye tiltak for atasylsystemet skal fungere godt.

Justis- og beredskapsdepartementet sendte27. mars 2015 på høring forslag til endringer iutlendingsloven som innebærer å heve botidskra-vet for permanent opphold fra tre til fem år. I Gulbok 2016 er det foreslått bevilgninger til å hevebotidskravet for permanent oppholdstillatelse fratre til fem år. Det tas sikte på ikraftsettelse våren2016. Ved fornyelse av midlertidig opphold ellerved søknad om permanent opphold skal beskyttel-sesbehovet vurderes på nytt dersom det er forbe-dringer i flyktningens hjemland. Det arbeidesogså med innføring av et 24-årskrav for familieeta-blering og et hevet underholdskrav både i sakerom familiegjenforening og familieetablering.

I lys av den sterke økningen i asylsøkerankom-stene, mener Regjeringen det er nødvendig å vur-dere ytterligere tiltak for å stramme inn på asyl-praksis og ytelser på området. Dette gjennomgåsnærmere nedenfor.

Høy asylinnvandring fører også til en høysekundærinnvandring. I en situasjon med sværthøye ankomster er det derfor ikke bare behov forå vurdere asylregelverket, men også regelverketfor familiegjenforening og familieetablering. I dager det mange som får hente familiemedlemmeruten at forhold som underhold og bolig er ordnet,og dette forsterker både de økonomiske og inte-



greringsmessige utfordringene på innvandrings-området.

Tiltak i grunnopplæringen

Barn og unge som søker opphold i Norge har rettog plikt til opplæring dersom det er sannsynlig atde skal være i landet i mer enn 3 måneder. Denstore økningen i antallet personer som søker opp-hold medfører også økt tilskudd til opplæring,anslått til 317,4 mill. kroner. Regjeringen foreslårsom et kostnadsdempende tiltak å redusere sat-sen for opplæring av enslige, mindreårige asylsø-kere i omsorgssentre fra 180 102 kroner til102 763 kroner. Satsen vil etter dette likevel være20 000 kroner høyere enn satsen for grunnskole-opplæring i mottak. Retten til utdanning for dennegruppen vil fortsatt oppfylles på en tilfredsstil-lende måte. Reduksjonen medfører en innsparingpå 35,5 mill. kroner. Det vises til omtale av endretbevilgningsforslag på kap. 225 Tiltak i grunnopp-læringen, post 64 Tilskudd til barn og unge somsøker opphold i Norge i kap. 4 Endringer i bud-sjettforslaget for 2016.

Reduksjon i ytelser til beboere i mottak

Regjeringen foreslår å redusere de økonomiskeytelsene til beboere i mottak. Forslaget innebæreren generell reduksjon i ytelsene til beboere i mot-tak med 20 pst. sammenlignet med dagens satser.Dette vil gjelde med unntak for barn, ektepar/samboende og personer med plikt til å forlate lan-det. Satsene for disse gruppene reduseres med 10pst. Satsene for personer som har plikt til å forlatelandet er allerede lave, og det vurderes derforikke nå som hensiktsmessig med reduksjon iytelsene utover 10 pst. Regjeringen vil imidlertidvurdere å variere stønadene ut fra om beboere imottak med utreiseplikt har meldt seg for assis-tert retur eller ikke.

Ordningene for og nivået på ytelsene til asylsø-kerne må være avstemt med tilsvarende ytelser iandre land det er naturlig å sammenligne Norgemed, da forskjeller kan påvirke asyltilstrømmin-gen. Det er derfor spesielt viktig å vurdere sliketiltak raskt når praksis, regelverk og velferdstil-bud endres i andre land. Det er for eksempel nåvarslet reduksjon i stønadene til asylsøkere i Dan-mark og Tyskland. Regjeringen vil følge utviklin-gen i andre land nøye og vurdere endringer fortlø-pende. Det vises til omtale av endret bevilgnings-forslag under kap. 4 Endringer i budsjettforslagetfor 2016, kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 70Stønader til beboere i asylmottak.

Norskopplæring for asylsøkere i mottak

Den kraftige økningen i asylankomster vil føre tilet økt press på tjenesteytingen fra kommunene.Det gjelder også tilgangen på kvalifiserte læreretil norskopplæring i mottak. Norskopplæring forpersoner med innvilget midlertidig oppholdstilla-telse bør prioriteres. Antall norsktimer som tilbysforeslås derfor redusert fra 250 timer til 175 timeri ordningen med norskopplæring for asylsøkere imottak. Dette medfører redusert bevilgningsbe-hov med 100 mill. kroner sammenlignet med Gulbok 2016.

Det vises til omtale av endret bevilgningsfor-slag under kap. 4 Endringer i budsjettforslaget for2016, kap. 822 Opplæring i norsk og samfunns-kunnskap for voksne innvandrere, post 22 Til-skudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskapfor voksne innvandrere.

Nye midlertidige beskyttelsesformer, botid mv. for permanent oppholdstillatelse

For Regjeringen er det viktig å tydeliggjøre at per-soner som har fått beskyttelse i Norge, somutgangspunkt må returnere dersom det før flykt-ningen får permanent oppholdstillatelse, blir trygtå reise tilbake til hjemlandet. Samtidig er det vik-tig å gi klare insentiver til integrering for dem somskal bli boende her, særlig ved at de kommer innpå arbeidsmarkedet.

Regjeringen vil prioritere arbeidet med eninstruks om en fornyet vurdering av beskyttelses-behovet før det gis permanent oppholdstillatelse.Utlendingsforskriftens bestemmelser om vektleg-ging av barns tilknytning til riket ved vurdering avopphold på grunn av sterke menneskelige hen-syn, vil imidlertid fortsatt gjelde.

Regjeringen vil også vurdere behovet for nyemidlertidige beskyttelsesformer, der oppholdstidikke danner grunnlag for permanent oppholdstil-latelse. I tillegg vil Regjeringen vurdere bruk avintegreringskriterier for innvilgelse av permanentopphold i kombinasjon med krav til oppholdstid utover fem år for enkelte beskyttelseskategorier.

Endring av utlendingsforskriften – suspensjon av 15-månedersregelen

Etter gjeldende regelverk kan langvarige restan-ser få følger for antall oppholdstillatelser som gis.Utlendingsforskriften § 8-2 gir i dag hjemmel for ågi oppholdstillatelse til utlendinger som ikke harfått sin søknad om beskyttelse avgjort innen15 måneder.



Den gjennomsnittlige saksbehandlingstidenvil kunne øke betraktelig som følge av de forven-tede asylsøkerankomstene. Regelen som hjemlerat oppholdstillatelse kan gis dersom asylsøknaderikke er behandlet innen 15 måneder, vil derfor blisuspendert inntil videre for å unngå at et størreantall personer som ikke har annet grunnlag for åfå oppholdstillatelse, får det utelukkende pga. denøkte saksmengden i utlendingsforvaltningen. Detvises til at forutsetningen for bestemmelsen harvært at den kun skal omfatte et fåtall personer,nærmere bestemt dem som har opplevd at det hartatt uforholdsmessig lang tid å få avgjort sin søk-nad om beskyttelse, sammenlignet med gjennom-snittlig saksbehandlingstid.

Suspensjonen innebærer at utlendingsforskrif-ten § 8-2 midlertidig vil bli satt ut av kraft. Suspen-sjonen skal gjelde inntil videre, da det på nåvæ-rende tidspunkt er vanskelig å anslå når det erhensiktsmessig at bestemmelsen igjen trer i kraft.Suspensjonen innføres med umiddelbar virkning,og vil gjelde både for nye saker og for saker somallerede er til behandling.

Innstramming i retten til familieinnvandring

Adgangen til familieinnvandring er av stor vel-ferdsmessig betydning for flyktninger. De høyeasylsøkerankomstene fører også til en betydeligsekundærinnvandring av familiemedlemmer. Ver-ken flyktningkonvensjonen eller Den europeiskemenneskerettskonvensjon har eksplisitte bestem-melser om familieinnvandring, men respekten forfamiliens enhet tilsier at det er visse begrensnin-ger i statens adgang til å stille vilkår som griperinn i familielivet. I dag stilles det få vilkår for fami-liegjenforening for flyktninger i Norge, men detgjelder blant annet underholdskrav ved søknadom familieetablering og ved søknad om familie-gjenforening senere enn etter ett år etter at ved-kommende fikk opphold i Norge. På samme måtesom asylinnvandringen, skaper familieinnvand-ringen store utfordringer for hele mottaks- ogintegreringsapparatet. Det hører særlig med idette bildet at mange søker familieinnvandring førde selv er bosatt i en kommune eller har kommetseg inn på arbeidsmarkedet mv.

Regjeringen varsler nå innstramminger i ret-ten til både familiegjenforening og familieetable-ring. Tiltak som kan vurderes er blant annet innfø-ring av underholdskrav i tilfeller hvor familielivetkan utøves i et annet land enn Norge, vilkårene forfamiliegjenforening i tilfeller hvor familien haropphold også i et annet trygt område, strengereregler for familieinnvandring til foreldre til enslige

mindreårige som kan returnere til hjemlandet ogfortsatt underholdskrav ved søknad om fornyelsei saker hvor det gjaldt et underholdskrav for før-stegangstillatelse.

Sikre effektiv mottaksetablering

Situasjoner der det ankommer svært mange asyl-søkere i løpet av kort tid gjør det krevende åskaffe nok mottaksplasser til alle som skal ha inn-kvartering. Regjeringen har derfor satt i gang etarbeid for å vurdere behovet for nye lovbestem-melser og prosedyrer for hurtigere å kunne opp-rette nye asylmottak eller andre påkrevde tiltak ien ekstraordinær situasjon.

Reduserte kostnader til drift av asylmottak

Som følge av de økte asylsøkerankomstene er deti dag svært utfordrende for UDI å opprette nokasylmottaksplasser gjennom ordinære prosedy-rer. Behovet for nye mottak er stort, og man-glende respons i markedet gir grunn til bekym-ring. For å få nok mottaksplasser innenfor budsj-ettrammene, er det behov for å vurdere alterna-tive løsninger, herunder reduksjon i kravene tilmottakenes standard. Regjeringen vil av hensyntil behovet for kostnadsdempende tiltak vurderehvordan utgiftene til mottaksdrift på noe sikt kanreduseres. Regjeringen vil blant annet vurdere omdet på sikt er grunnlag for å redusere satsene fordrift av mottakene.

Utredning av vilkårene for medlemskap i folketrygden, regelverket for helserelaterte ytelser, pensjoner og stønader, herunder særordninger for flyktninger

En stor andel av dem som nå søker asyl i Norge,vil få status som flyktninger. De vil dermed blimedlemmer i folketrygden og få rett til uliketrygde- og velferdsytelser, i likhet med andrebosatte i Norge.

De vil også ha rett til økonomisk stønad etterlov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsfor-valtningen (sosialhjelp), dersom de ikke kansørge for eget opphold gjennom arbeid eller gjøregjeldende andre økonomiske rettigheter i folke-trygdloven mv. En betydelig andel vil trolig få retttil folketrygdens flyktningfordeler.

Folketrygdloven inneholder en rekke bestem-melser som innebærer en positiv særbehandlingav personer som har fått status som flyktninger.Flyktningfordelene innebærer at det gis rett tilpensjoner, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger,overgangsstønad og stønad for å kompensere for



utgifter til bedring av arbeidsevnen og funksjons-evnen i dagliglivet, selv om lovens ordinære vilkårom forutgående medlemskap/trygdetid ikke eroppfylt. I tillegg blir ytelser som ellers reduseresnår trygdetiden er mindre enn 40 år (pensjoner oguføretrygd), ikke redusert for personer som harstatus som flyktninger.

Særordningen med flyktningfordeler inne-bærer følgelig at disse gruppene får vesentligbedre rettigheter i folketrygden enn andre perso-ner som kommer til Norge. FNs konvensjon omflyktningers stilling, vedtatt 28. juli 1951, er ratifi-sert av Norge, og innebærer i utgangspunktet atNorge har plikt til å la flyktninger bli omfattet avfolketrygden, slik at de kan opparbeide seg rettig-heter. Flyktningfordelene i folketrygden går imid-lertid vesentlig ut over dette. Dette regelverketble etablert i en tid da flyktningstrømmen var pået helt annet nivå enn det vi ser nå.

Brochmann-utvalget, jf. NOU 2011:7 Velferd ogmigrasjon – Den norske modellens framtid, påpekteat dersom Norge skal opprettholde velferdsstaten,er det nødvendig at nye samfunnsmedlemmer blirintegrert og deltar i arbeidslivet på linje med majo-ritetsbefolkningen så langt det er mulig. Det ergrunn til å anta at flyktningene som kommer nå igjennomsnitt vil ha en adskillig lavere arbeidstil-knytning enn befolkningen ellers, i hvert fall påkort sikt. Samtidig vet vi at den demografiskeutviklingen vi ellers står overfor kommer til åredusere andelen yrkesaktive sammenlignet medden ikke-yrkesaktive andelen i befolkningen.Dette kommer til å stille våre velferdsordningerpå store prøver, både med hensyn til bærekraft oglegitimitet.

Regjeringen vil utrede nærmere spørsmålknyttet til medlemskap i folketrygden, botidskravog retten til bostedsrelaterte ytelser og ytelseravledet av arbeid med utgangspunkt i en midlerti-dig arbeidstillatelse (rett til dagpenger, sykepen-ger, pleiepenger, omsorgspenger, arbeidsavkla-ringspenger og yrkesskadedekning), herundersærordninger for personer med flyktningstatus,med sikte på innstramminger. Regjeringen vilvidere utrede mulighetene for og konsekvenseneav å begrense økonomiske rettigheter etter loverforvaltet av kommunen, eksempelvis lov om sosi-ale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen.Regjeringen vil vurdere om de aktivitetskrav somstilles i statlige og kommunale ordninger er til-strekkelige. I arbeidet vil man blant annet se hentil det danske regelverket om sosiale tjenester,som er et tosporet system med enten starthjelpeller kontanthjelp avhengig av tjenestemottakers

botid. Regjeringen vil komme tilbake til Stortingetpå egnet måte når utredningene er sluttført.

Endringer i botidskravet for å kunne motta kontantstøtte og ev. andre kontantytelser

Det er avgjørende for vellykket integrering oglave kostnader for det norske samfunnet at nyan-komne flyktninger raskt kommer i arbeidsrettetaktivitet og ikke blir gående passive og motta kon-tantytelser. Dette er særlig viktig i de første åreneav oppholdet i Norge, da mye av grunnlaget forintegrering i det norske samfunnet skal legges.Passive kontantytelser kan bidra til å gjøre det litelønnsomt, eller direkte ulønnsomt, å delta iarbeidslivet. For flyktninger med kort opphold iNorge og uten tilknytning til arbeidslivet, kan kon-tantstøtte svekke arbeidsinsentivene og insenti-vene til å lære seg norsk. I tillegg svekker det mot-ivasjonen for å sende barn av flyktninger til barne-hage, noe som vil være negativt for deres mulig-het til rask integrasjon i det norske samfunnet.Det bør derfor etter Regjeringens vurdering tassikte på å innføre et krav til botid før en har rett tilå motta passive kontantytelser som f.eks. kontant-støtten. Det er naturlig at botidskravet er lengreenn introduksjonsordningen og inkluderer perio-den hvor sysselsettingen blant flyktningene økersterkest.

Regjeringen vil på denne bakgrunn utredespørsmålet om innføring av botidskrav for kon-tantstøtten og ev. andre kontantytelser og kommetilbake til Stortinget med saken senest i forbin-delse med budsjettforslaget for 2017. I tillegg tilen gjennomgang av kontantytelsene, vil Regjerin-gen vurdere et tilsvarende botidskrav for skatte-klasse 2.

Gjennomgangen av botidskrav for kontantstøt-ten og andre kontantytelser skal ses i sammen-heng med eventuelle endringer i folketrygdensregelverk, jf. omtale foran.

2.4 Tiltak for økt beskyttelse i nærområdene

Regjeringen mener det er behov for å øke beskyt-telsen av flyktninger i nærområdene, gitt den dra-matiske situasjonen i verden. I en flukt- og migra-sjonssammenheng spiller FNs høykommissær forflyktninger (UNHCR) en avgjørende rolle for åbistå mennesker på flukt og sikre at flyktningerfår beskyttelse, som nedfelt i flyktningkonvensjo-nen.



Utdanning for flyktninger er viktig av fleregrunner, også for å motvirke at mennesker leggerut på en farefull ferd og blir ofre for kriminelleorganisasjoner. Da Middelhavet er den mest døde-lige flyktningeruten har Regjeringen i 2015 gittekstrastøtte til UNHCRs utdanningsarbeid som ettilbud for å forebygge flukt gjennom Nord-Afrikaog over Middelhavet. Norge styrker generelt sam-arbeidet med organisasjonen innenfor utdanning.

Samarbeidet med UNHCR er også sentralt forå finne varige løsninger for flyktninger, hvoravrepatriering er en løsning i de store flyktninglei-rene i verden. Parallelt vil Regjeringen videreut-vikle det strategiske samarbeidet innenfor migra-sjon og flukt med andre sentrale partnere somDen internasjonale organisasjonen for migrasjon(IOM) og Flyktninghjelpen (NRC). Dette arbeidetmå i stadig større grad ses i sammenheng medandre mer langsiktige budsjettlinjer.

Regjeringen øker den humanitære støttenytterligere i 2016 for å imøtekomme de store ogøkende humanitære behovene i verden som resul-tat av krig, konflikt og naturkatastrofer. Regjerin-gen foreslår en samlet bevilgning til humanitæreformål på 4,8 mrd. kroner, en økning på 1 mrd.kroner fra Saldert budsjett 2015. Minst 1,5 mrd.kroner av disse midlene vil gå til Syria og nabolan-dene. I tillegg til dagens åpenbare behov for å lin-dre nød og hjelpe flyktninger, vil den humanitæreinnsatsen rettes inn mot å forebygge ytterligerekriser og krig. Det vises til nærmere omtale iProp. 1 S (2015–2016) for Utenriksdepartementet.

Majoriteten av asylsøkere til Europa og Norgehar oppholdt seg i trygge nærområder før viderereise mot Europa. Det er derfor behov for å vur-dere hvordan det kan legges til rette for å fore-bygge slike sekundærbevegelser mot Europa. Ikonklusjoner fra Det europeiske råds møte 15.oktober 2015 fremgår det at EU skal utforskemuligheter for å utvikle sikre og bærekraftigemottakskapasiteter i berørte regioner som kan giflyktninger og deres familier framtidsutsikter ogtilgang til prosedyrer, herunder utdanning og sys-selsetting, fram til retur til opprinnelsesland ermulig.

Regjeringen er positiv til norsk deltakelse ieuropeiske eller bilaterale initiativer for etableringav mottaksfasiliteter i sentrale transittland.

Regjeringen vil søke samarbeid med irakiskemyndigheter for å etablere strukturer for retur tiltrygge deler av Irak, slik at utreisepliktige irakereog flyktninger internt i Irak kan henvises tilinternflukt. Dette forutsetter imidlertid at denpolitiske situasjonen tilsier at det finnes tryggeområder.

2.5 Relokalisering og hotspots

Det har på europeisk nivå blitt satt i verk en rekkeulike tiltak for å håndtere situasjonen som følgerav de mange migrantene som kommer til Europa.Schengens yttergrenser er også Norges grenser,og det er derfor i vår interesse å søke felles euro-peiske løsninger på disse utfordringene. For åbevare grunnleggende prinsipper i Dublin-samar-beidet og bidra til å redusere sekundærbevegel-ser i Europa, har EU besluttet å opprette såkalte«hotspots» og en ad hoc-ordning for relokalise-ring av asylsøkere internt i Europa. Dette skalavlaste de landene langs yttergrensen som harstørst migrasjonspress. En sentral aktør er EUsstøttekontor for asyl (EASO). Regjeringen ser detsom hensiktsmessig å trappe opp vårt engasje-ment i EASO, i tråd med at byrået får stadig flereog større oppgaver. Det foreslås derfor at det set-tes av midler til å styrke Norges deltagelse i ope-rasjoner i EASO.

Norge er invitert til å delta i EUs relokalise-ringsprogram på frivillig basis. Regjeringen harvarslet at vi vil delta i denne mekanismen og fore-slår at Norge deltar med 1 500 plasser fordelt overto år. Regjeringen har etter Stortingets vedtakvarslet UNHCR om at Norge kommer til å ta imotinntil 8 000 kvoteflyktninger i løpet av de tre nesteårene. Norge vil med dette være et av de landenesom tar imot flest kvoteflyktninger basert på fol-ketall. Nivået ligger også betydelig over det Norgenormalt har tatt imot av kvoteflyktninger desenere årene. 3 500 kvoteflyktninger er meldt inn iden samlede EU-innsatsen for gjenbosetting. I lysav det høye norske bidraget på kvoteflyktningermener Regjeringen et bidrag på 1 500 plasserutgjør et passende nivå for relokalisering når Nor-ges ekstraordinære innsats for mottak av kvote-flyktninger hensyntas.

Hotspots opprettes i landene det skal relokali-seres fra. Hotspotene skal blant annet legge tilrette for registering av asylsøkere og informasjontil disse, helsesjekk og effektivt returarbeid. Detforeslås at det bevilges midler til norsk deltagelsei hotspots, samt til at det skal sendes nasjonale«Liaison offiserer» til Hellas og Italia som en delav ordningen. Deltagelse i relokaliseringsarbeidetvil innebære administrative oppgaver i UDI, blantannet for å ivareta en ny funksjon som nasjonaltkontaktpunkt (NCP) for relokalisering opp motEU og EASO.



2.6 Integrering

Det er avgjørende at nyankomne flyktninger rasktetter vedtak om midlertidig opphold kommer iutdanning eller arbeidsrettet aktivitet og ikke blirgående passive og motta kontantytelser. Dette ersærlig viktig i de første årene av oppholdet iNorge, når mye av grunnlaget for integreringen idet norske samfunnet legges.

Regjeringen vil gjøre justeringer i integre-ringspolitikken som kan settes i verk raskt. Regje-ringen vil også gjennomgå og fornye integrerings-politikken, og tar sikte på å legge fram en stor-tingsmelding om integreringspolitikken våren2016.

Ventetid i mottak vil være en utfordring forintegreringen. I dag er den gjennomsnittlige ven-tetiden fra vedtak til bosetting over ni måneder, ogdenne må forventes å øke i lys av de høyeankomsttallene. Passive opphold i mottak kangjøre det vanskeligere for den enkelte senere åfinne seg til rette i et lokalmiljø og å bli selvhjul-pen. Konsekvensene av langvarige opphold i mot-tak for integreringen og hvordan det kan kompen-seres gjennom oppretting av integreringsmottakfor personer med vedtak om midlertidig opphold,skal utredes. Gjennom å starte integreringsløpetraskt etter innvilget midlertidig opphold, vil man istørre grad ta vare på den enkeltes ressurser tilselv å ta ansvar for integreringsløpet. I denne sam-menheng skal vilkårene for midlertidig arbeidstil-latelse og innrettingen av introduksjonsordningenvurderes. Formålene med tiltakene skal være ras-kere overgang til arbeid og/eller utdanning. Dettevil bidra til økt bosetting. Regjeringen vil kommetilbake til Stortinget på egnet måte med oppfølgin-gen av anmodningsvedtaket om midlertidigearbeidstillatelser. Barne-, likestillings- og inklude-ringsdepartementet vil innhente innspill fra KSom endringer i bosettingssystemet, herunder merbruk av selvbosetting innenfor dagens frivillig-hetslinje. Dagens avtale mellom staten og kommu-nesektoren skal gjennomgås med bakgrunn i densituasjon vi nå er i.

Det skal også vurderes ulike tiltak for en effek-tiv integrering av barn og unge. Det skal blantannet vurderes hvordan flere flyktningbarn kan fåbarnehagetilbud med den hensikt å gi en mereffektiv norskopplæring. Videre skal det vurderessærskilt tilrettelagte skoletilbud for enslige min-dreårige, herunder om det er hensiktsmessigmed et eget tilrettelagt undervisningstilbud tilenslige mindreårige over 15 år for å gjøre detmulig for denne gruppen å i større grad gjennom-føre et skoleløp.

Norsk språk er en viktig nøkkel for å få inn-pass i det norske samfunnet, både i samfunns- ogarbeidsliv. Mange av de som skal bosettes i enkommune, er unge mennesker under 35 år. Det erviktig både for den enkelte og for samfunnet at delærer godt norsk, med sikte på en framtid i Norge.Språkopplæring og utdanningstiltak for flyktnin-ger er viktige investeringer i framtiden. Regjerin-gen vil vurdere modeller der kommunene gis flek-sibilitet til å utprøve løsninger for redusert intro-duksjonsstønad i kombinasjon med insentiver forå få flere til å avlegge og bestå norskprøve på etnivå som gir den enkelte mulighet til å fungere iarbeidslivet. En mulig modell er at full introduk-sjonsstønad først gis etter bestått skriftlig norsk-prøve, for eksempel ved at den settes til 1,8G fremtil avlagt og bestått skriftlig norskprøve på B2-nivåog økes til 2G for resten av tiden mottakeren del-tar i introduksjonsprogrammet. Det skal også vur-deres mulige trekk i ytelser ved fravær undernorskopplæring i mottak for de som har fått opp-hold. Regjeringen vil eventuelt komme tilbake tilStortinget med forslag til endringer i introduk-sjonsloven. Økt bruk av nettbasert opplæring vur-deres nærmere.

Regjeringen vil også vurdere nærmere hvor-dan det kan stilles krav eller skapes insentiver tiløkt egeninnsats for asylsøkere for å lære segnorsk i mottak.

Norsk statsborgerskap skal henge høyt. Regje-ringen har lagt frem forslag til Stortinget ombestått prøve i norsk og samfunnskunnskap somvilkår for å innvilge norsk statsborgerskap. Regje-ringen vil også vurdere å fremme forslag om åheve botidskravet for norsk statsborgerskap.

Regjeringen vil innhente innspill til et tetteresamarbeid med frivillig sektor og partene iarbeidslivet for å skape rammer for et mer effek-tivt integreringsarbeid. Frivillighetens rolle i inte-greringsarbeidet, skal videreutvikles. Det er alle-rede avholdt møter med et bredt utvalg av frivil-lige organisasjoner. Dette vil Regjeringen fortsettemed for å bidra til god koordinering av tiltak.Regjeringen har også bedt kommunene om å inn-lede slikt samarbeid. Det er innledet et samarbeidmed NHO om lokal integrering for ytterligere åarbeidsrette norskopplæringen og introduksjons-programmet.

Det skal også iverksettes kompetansekartleg-ging av flyktninger med sikte på at personer medmedbrakt kompetanse skal gis et tilpasset opp-legg for raskere å komme i arbeid der de får bruktsin kompetanse. Det er allerede foreslått midler tildette i Gul bok for 2016.



I tillegg til det arbeidet som er skissert oven-for, vil Regjeringen nedsette et ekspertutvalg for åskissere langsiktige konsekvenser for det norskesamfunnet, og hvilke tiltak som vil være nødven-dige for å fremme rask integrering og yrkesdelta-kelse i en situasjon med høy tilstrømming av flykt-ninger, asylsøkere og innvandrere. Konsekven-sene av innvandring vil også være et tema i Per-spektivmeldingen, som legges fram i 2017.

2.7 Enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger

Enslige, mindreårige asylsøkere (EMA) er demest sårbare av asylsøkerne vi mottar. Dette erbarn som kommer til Norge uten foreldre ellernære omsorgspersoner. Mange har traumer fraegen oppvekst og/eller fra opplevelser under fluk-ten. Regjeringen er opptatt av at denne gruppenmå prioriteres høyt både når de kommer til landetog i bosettingsarbeidet, når det gjelder omsorg,oppfølging, skole og aktivitetstilbud.

Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat)har et lovfestet ansvar for å gi barn under 15 årsom kommer til landet og søker asyl uten for-eldre eller andre med omsorgsansvar, tilbud omopphold på et omsorgssenter for enslige, mindre-årige asylsøkere. For at Bufetat skal kunne opp-fylle dette ansvaret framover må antall plasser iomsorgssentrene raskt øke. For å få dette til,foreslås det derfor å øke bevilgningen tilomsorgssentrene og til Barne-, ungdoms- ogfamiliedirektoratets (Bufdir) oppgaver knyttet tilomsorgssentrene, med totalt 1 174 mill. kroner.Ved inngangen av 2015 var det plassert 110 barn i7 omsorgssentre. Ved utgangen av uke 43 var detplassert 473 barn i 51 statlige og private omsorgs-sentre.

Utviklingen i antall enslige, mindreårige asyl-søkere har gått så raskt at det utfordrer denmåten vi har organisert og satt krav til omsorgs-sentrene på. Regjeringen har derfor gjennomgåtthvordan vi raskere kan øke kapasiteten i omsorgs-sentrene og kommet til at vi ønsker å tilføye endispensasjonshjemmel i Forskrift om krav til kvali-tet i barneverninstitusjoner om at det kan gjøresunntak fra kravene i forskriften i ekstraordinæresituasjoner. Det er eksempelvis viktigere at barnafår et godt sted å være, enn at de får enerom. I endel tilfeller ønsker heller ikke barna å sove på romalene. Hjemmelen vil blant annet åpne for øktbruk av flermannsrom i ekstraordinære situasjo-ner. Det vil presiseres i dispensasjonshjemmelenat forsvarlighetskravet må tolkes i lys av den situa-

sjonen man befinner seg i. En lavere bemanningkan være forsvarlig i en ekstraordinær situasjon.

Det er i dag lite som tyder på at ankomstene avenslige, mindreårige asylsøkere i nærmeste frem-tid vil avta. Barne-, likestillings- og inkluderings-departementet vil derfor også utrede lovregule-ring av en ny omsorgssentermodell som er tilpas-set situasjonen og som kan gi grunnlag for laverebemanning og kostnader enn dagens modell.

Det er viktig at enslige mindreårige blir bosattraskt. Regjeringen foreslår i dette tilleggsnumme-ret å øke det særskilte tilskuddet med 100 000kroner per enslige, mindreårige flyktning som blirbosatt i 2016. Regjeringen vil arbeide videre medytterligere tiltak for å sikre bosetting av ensligemindreårige flyktninger. Det er innledet et tettsamarbeid mellom Integrerings- og mangfoldsdi-rektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirekto-ratet for å finne mer effektive løsninger. KS vilogså spille en sentral rolle i arbeidet med å økebosettingen for denne gruppen.

Regjeringen vil utrede hvordan kommunersom bosetter enslige mindreårige skal kunnevelge mellom dagens ordning med 80 pst. refu-sjon av kommunale utgifter til barnevernstiltakutover den kommunale egenandelen ved barne-vernstiltak, eller en stykkpris. Dette vil gi kommu-nene større fleksibilitet enn i dag og gi insentivertil effektiv tiltaksbruk. Regjeringen vil også vur-dere tiltak for å rekruttere flere fosterfamilierblant annet for enslige, mindreårige flyktninger.

2.8 Langsiktige konsekvenser for offentlige budsjetter

Den økte tilstrømmingen av asylsøkere vil belasteoffentlige budsjetter også etter 2016. Asylsøkerneskal tas i mot, innkvarteres og, for de som får opp-holdstillatelse, bosettes og integreres i det norskesamfunnet. Beregningsgruppen for utlendingsfor-valtningen (BGU) anslår i sin siste rapport at detvil ankomme 30 000–50 000 asylsøkere til Norge i2016, med et punktanslag på 33 000. UDI og poli-tiet legger til grunn (per 20. oktober) at det i 2015vil ankomme 30 000–40 000 asylsøkere i 2015,med 33 000 ankomster som det mest sannsynligeutfallet innenfor dette scenariet. Det understrekesat anslagene er usikre. Til sammenlikning ble detfødt 59 000 barn i Norge i 2014. Den anslåtteankomsten av asylsøkere i 2015 og 2016 vil økeden norske befolkningen med om lag 1¼ pst.

Den økte tilstrømmingen av asylsøkere vil iso-lert sett virke ekspansivt på aktiviteten i norskøkonomi. De økte statlige utgiftene til varer og tje-



nester må forventes å slå raskt ut i økt aktivitet.Stønader til asylsøkere vil trolig i stor grad gå tilforbruk. I tillegg vil den økte tilstrømmingen avasylsøkere utløse investeringer og rehabiliteringav eksisterende bygg og annen infrastruktur ibåde kommuner og privat sektor. Utslagene inorsk økonomi dempes av at det aller meste av deøkte utgiftene dekkes inn gjennom reduserteutgifter, reduserte skattelettelser og omdispone-ringer innenfor bistandsrammen.

Gjennomgangen i kapittel 4 viser at den øktetilstrømmingen av asylsøkere vil påvirke en rekkeposter på statsbudsjettet for 2016. De største utgif-tene knytter seg til opphold i mottak og omsorgs-sentre samt integreringstilskuddet til kommu-nene. I tillegg kan det påløpe utgifter til en rekkeandre statlige tilskudd og overføringer til kommu-nene, blant annet tilskudd til opplæring i norsk ogsamfunnskunnskap og refusjonsordningen forbarnevernsutgifter mv.

Tabell 2.3 gir en forenklet oversikt over for-ventede utgifter per person de første årene etterankomst. De enkelte postene som inngår i tabel-len er nærmere omtalt nedenfor.

Som det framgår av tabellen, kan utgiftene førbosetting anslås til 166 000 kroner per voksen per-son, 563 000 kroner per enslige, mindreårige asyl-søker i mottak og 1 934 000 kroner per enslige,mindreårige asylsøkere under 15 år i omsorgssen-ter. Som en beregningsteknisk forutsetning er detda lagt til grunn at denne perioden varer i ett år.

Det er lagt til grunn at kostnadene for registre-ring ved Politiets utlendingsenhet (PU) og saks-behandling og tolkeutgifter i UDI er like for alle.Utgiftene til enslige, mindreårige asylsøkereunder 15 år er flere ganger høyere enn for andregrupper. Årsaken er at kostnadene til omsorgs-sentrene er på 1,9 mill. kroner per plass per år.Mottakene for de enslige mindreårige over 15 årkoster om lag en halv million per plass. Forutset-

1 Som en teknisk forutsetning er det lagt til grunn at asylsøkerne er ett år i mottak/omsorgssenter.2 Inkluderer integreringstilskudd, særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, tilskudd til opplæring i

norsk og samfunnskunnskap og refusjon av barnevernsutgifter. Ekstratilskudd ved bosetting i 2016 er ikke hensyntatt. Det erheller ikke tilskudd til grunnskoleopplæring og norskopplæring for asylsøkere i mottak.

Kilder: Barne-, likestilling og inkluderingsdepartementet, Beregningsgruppen for utlendingsforvaltningen, Finansdepartementetog Justis- og beredskapsdepartementet.

Tabell 2.3 Anslåtte kostnader per person ved asylankomster i de første årene etter ankomst. Kroner1

Førbosetting

Årlig i 5 åretter bosetting

Samletover 6 år

Registering PU 10 000

Saksbehandling og tolkeutgifter 16 000

Vergemål enslige mindreårige 8 000

Asylmottak, voksne 140 000

Omsorgssenter, enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år 1 900 000

Mottak for enslige mindreårige over 15 år 529 000

Integreringstilskudd mv., voksne 166 000

Tilskudd og refusjon for enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år2 1 329 000

Tilskudd og refusjon for enslige, mindreårige asylsøkere over 15 år2 683 000

Demografikostnader kommunesektoren 67 000

Statlige investeringer 20 000

Memo:

Kroner per voksen asylsøker 166 000 253 000 1 430 000

Kroner per enslig mindreårig asylsøker over 15 år 563 000 769 000 4 409 000

Kroner per enslig mindreårig asylsøker under 15 år 1 934 000 1 416 000 9 014 000



ningen i beregningene om ett års oppholdstid imottak er usikker.

De første årene etter bosetting mottar kommu-nene integreringstilskudd og tilskudd til opplæ-ring i norsk og samfunnskunnskap. I tillegg kom-mer økte demografikostnader i kommunesekto-ren, samt økte statlige investeringer. Samlet kandisse utgiftene grovt anslås til om lag 250 000 kro-ner per voksen person per år. For enslige, mindre-årige flyktninger mottar kommunene utover detteet særskilt tillegg for enslige, mindreårige samt enrefusjon for barnevernutgifter. Kostnadene per årkan anslås til 1,4 mill. kroner for enslig mindreå-rige flyktninger under 15 år og knappe 770 000kroner for enslige, mindreårige flyktninger over15 år.

Endringer i befolkningens størrelse og alders-sammensetning påvirker kommunenes utgifter.Det tekniske beregningsutvalget for kommunalog fylkeskommunal økonomi (TBU) anslår derforjevnlig merkostnadene for kommunene av demo-grafiske endringer. Basert på aldersfordelingenfor bosatte og bosettingsklare flyktninger i 2015kan gjennomsnittskostnadene for kommunesekto-ren for en flyktning som har blitt bosatt, anslås til

67 000 kroner. Gjennomsnittskostnaden er noehøyere enn for befolkningen for øvrig, som anslåstil 62 000 kroner, noe som må ses i sammenhengmed en forholdsvis høy andel unge. En størrebefolkning gir et varig løft i de kommunale utgif-tene, men utslaget vil variere over tid som følge avat de nyankomne blir eldre.

En større befolkning vil kreve økt kapasitet iblant annet barnehager, skoler, helse- ogomsorgstjenester og infrastruktur. Over tid kandet være rimelig å legge til grunn at en størrebefolkning tilsier en tilsvarende større realkapitali offentlig forvaltning. For å bygge opp den nød-vendige realkapitalen kreves betydelige investe-ringer. Den samlede realkapitalen i offentlig sivilforvaltning (utenom FoU) kan anslås til i under-kant av 1 500 mrd. kroner. Det tilsvarer om lag300 000 kroner per innbygger. Om lag 2/3 av denoffentlige realkapitalen er i kommunesektoren. Iberegningene av demografikostnadene for kom-munene er det lagt til grunn at realkapitalen til deulike kommunale tjenesteområdene økes i taktmed endringene i befolkningen. Realkapitalen istatlig sivil forvaltning anslås til i underkant av 500mrd. kroner, som tilsvarer vel 90 000 per innbyg-

1 Tabellen tar utgangspunkt i totalt 66 000 asylankomster på ett tidspunkt, hvorav 10 500 er enslige, mindreårige asylsøkere. Deter lagt til grunn at om lag 3 pst. av asylsøkerne bor i omsorgssentre for enslige mindreårige under 15 år, 11 pst. bor på mottakfor enslige mindreårige og resten i ordinære mottak.

2 Som en beregningsteknisk forutsetning er det lagt til grunn at om lag 58 pst. av voksne asylsøkere og 68 pst. av enslige, mindre-årige asylsøkere får innvilget oppholdstillatelse i Norge. Videre er det lagt til grunn om lag 3 pst. enslige, mindreårige under 15år og 12 pst. over 15 år blant de bosatte. Øvrige forutsetninger er som i tabell 2.3.

Kilder: Barne-, likestilling og inkluderingsdepartementet, Beregningsgruppen for utlendingsforvaltningen, Finansdepartementetog Justis- og beredskapsdepartementet..

Tabell 2.4 Anslåtte kostnader ved 66 000 asylankomster de første årene etter ankomst

Mrd kroner

Førbosetting1

Årlig i 5 åretter bosetting2

Samletover 6 år

Registering PU 0,7

Saksbehandling og tolkeutgifter 1,1

Vergemål enslige mindreårige 0,1

Asylmottak, voksne 8,0

Omsorgssenter, enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år 3,5

Mottak for enslige mindreårige over 15 år 3,7

Integreringstilskudd mv., voksne 5,6

Tilskudd og refusjon for enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år 1,4

Tilskudd og refusjon for enslige, mindreårige asylsøkere over 15 år 3,2

Demografikostnader kommunesektoren 2,6

Statlige investeringer 0,8

Sum overnevnte poster 17,0 13,6 84,9



ger. Nivået på offentlige investeringer er kraftigøkt de siste 10–15 årene, både i staten og i kom-muneforvaltningen, og er nå på et historisk setthøyt nivå. Investeringsnivået er også høyt sam-menlignet med andre OECD-land, målt som andelav verdiskapingen i økonomien. Det taler for atdeler av det økte investeringsbehovet bør kunnedekkes innenfor dagens nivå. De siste årene hardessuten fruktbarheten i befolkningen falt og ernå den laveste siden tidlig på 2000-tallet. Investe-ringsbehovet knyttet til offentlige tjenester tilbarn er derfor avtakende. Det er beregningstek-nisk i tabellen lagt til grunn 20 000 kroner per år istatlige investeringer som følge av økt befolknin-gen. Anslaget for offentlige investeringskostnaderer nødvendigvis svært grovt, og kan være bådehøyere og lavere en anslått ovenfor.

Tabell 2.4 ovenfor er et stilisert eksempel påanslåtte flerårige konsekvenser for offentlige bud-sjetter av 66 000 asylankomster. Oppstillingenillustrerer at den anslåtte tilstrømmingen av asyl-søkere vil gi vesentlige økte utgifter over offent-lige budsjetter de nærmeste årene framover. Deter lagt til grunn at om lag 3 pst. av asylsøkernebor i omsorgssentre for enslige, mindreårige under15 år, 11 pst. bor på mottak for enslige mindre-årige og resten i ordinære mottak. I beregningenantas det at om lag 58 pst. av voksne asylsøkereog 68 pst. av enslige, mindreårige asylsøkere fårinnvilget oppholdstillatelse i Norge. Blant debosatte er det lagt til grunn at 3 pst. er ensligemindreårige under 15 år og 12 pst. er over 15 år.Opplistingen i tabellen har med de viktigste pos-tene knyttet til personer som får sin asylsøknadinnvilget, men er ikke fullstendig, og anslagene erusikre. De anslåtte merutgiftene vil for eksempelavhenge av alderen på de asylsøkerne somankommer og hvor stor andel som får opphold.Det er lagt til grunn en videreføring av satsene forstatlige overføringer som er foreslått i denne pro-posisjonen og dagens standarder i det offentligetjenestetilbudet.

Med de forutsetningene som er lagt til grunn,anslås kostnadene til om lag 14 mrd. kroner per åretter bosetting. Til sammen tilsier dette økteoffentlige utgifter på om lag 85 mrd. kroner overseks år. Usikkerheten i anslagene må understre-kes. Det er kun et grovt anslag for utgiftene somvil påløpe gitt de forutsetningene som er lagt tilgrunn. For personer som får avslag av UDI påsøknad om asyl, er det i tabellen ikke tatt hensyntil utgifter utover ett års botid i mottak. Det er hel-ler ikke tatt hensyn til at mange av de som får opp-holdstillatelse, kan ha rett til familiegjenforening,som vil kunne øke utgiftene over tid. Samtidig må

en regne med at også offentlige inntekter vil økeetter hvert som de bosatte asylsøkerne deltar iarbeidsmarkedet. I beregningene i tabell 2.4 erdet ikke tatt hensyn til at flere innbyggere medfø-rer økte skatter og avgifter.

Kostnader på lengre sikt

Beregningene omtalt ovenfor omfatter bareoffentlige utgifter de første seks årene. På sikt ertilknytningen til arbeidsmarkedet avgjørende fordet offentliges nettokostnader ved innvandring. Igjennomsnitt har innvandrere fra lavinntektslandhatt betydelig lavere sysselsetting enn resten avbefolkningen, mens innvandrere fra vestlige landhar hatt høyere sysselsetting. Beregninger fra Sta-tistisk sentralbyrå illustrerer at det er betydeligenettokostnader i flere tiår fremover knyttet til inn-vandrere med lav sysselsetting og dermed høyeremottak av stønader, se figur 2.1. Det illustrererhvor viktig det er at innvandrerne som kommer,raskest mulig vinner innpass i arbeidsmarkedet. Ifiguren er det sett bort fra investeringskostna-dene nevnt over.

For begge gruppene av innvandrere avtarutslaget etter hvert. Det må ses i sammenhengmed at etterkommerne etter innvandrerne grad-vis betyr mer for resultatet, og at det i beregnin-gene fra Statistisk sentralbyrå er antatt at etter-kommerne vil ha samme tilknytning til arbeids-

Figur 2.1 Virkninger på offentlige nettoinntekter per ekstra innvandrer i 20151. 1 000 2015-kroner1 Utenom offentlige investeringskostnader.Kilde: Statistisk sentralbyrå

-200

-150

-100

-50

0

50

100

150

200

-200

-150

-100

-50

0

50

100

150

200

2015 2020 2025 2030 2035 2040 2045 2050

Høy yrkesdeltakelse

Lav yrkesdeltakelse

Virkninger på offentlige nettoinntekter per ekstra innvandrer i 2015



markedet som befolkningen for øvrig. Med de for-utsetningene Statistisk sentralbyrå legger tilgrunn, vil økt innvandring ha begrenset betyd-ning for bærekraften i offentlige finanser på langsikt.

Regjeringen vil oppnevne et utvalg for å vur-dere langsiktige konsekvenser for det norskesamfunnet i en situasjon med høy tilstrømming avflyktninger, asylsøkere og innvandrere. Konse-kvenser av økt immigrasjon vil også stå sentralt iPerspektivmeldingen som vil bli lagt fram tidlig i2017.

2.9 Øvrige tiltak

Utvalg for å vurdere utlendingsloven

Regjeringen vil nedsette et utvalg for å vurderesentrale sider ved norsk regelverk og praksis sam-menlignet med regelverk og praksis i andre landog Norges internasjonale forpliktelser. Utvalgetskal gjennomgå regelverket og vurdere hvilkeendringer som bør foretas for å få en lov tilpassetnye forhold. Det vil ikke bli lagt opp til at utvalgetskal vurdere de tiltakene som det er signalisertovenfor at Regjeringen vil utrede.



3 Endringer i skatte- og avgiftsopplegget for 2016

3.1 Innledning

Som en del av inndekningen foreslår Regjeringenå øke skatteinntektene med om lag 2,2 mrd. kro-ner påløpt og om lag 1,8 mrd. kroner bokført i for-hold til skatteopplegget i Prop. 1 LS (2015–2016)Skatter, avgifter og toll 2016. I hovedsak gjelderdet justering av lettelser i personskattene. Regje-ringen foreslår å øke de fire satsene i trinnskattenmed 0,1 prosentenheter og å opprettholde formu-esskattesatsen på 0,85 pst. Regjeringen leggerstor vekt på å opprettholde reduksjonen i skatte-satsen på alminnelig inntekt til 25 pst. og fasthol-der ambisjonsnivået i skattereformen. Det er nød-vendig for å fremme arbeid, aktivitet og omstillingi en krevende omstillingsperiode for norsk øko-nomi.

I tillegg vil skatteinntektene midlertidig blinoe høyere i 2016 som følge av at dom i EFTA-domstolen nødvendiggjør suspensjon av en særre-gel i ordningen med differensiert arbeidsgiverav-gift, samt at det ikke kan innføres fritak for mer-verdiavgift for elektroniske nyhetstjenester så tid-lig som forutsatt i 2016.

Med forslagene til inndekning opprettholdesen god fordelingsprofil av skatteopplegget, jf.

omtale under punkt 3.1.2. Om lag 85 pst. av skatt-yterne får lavere eller om lag uendret skatt. Omlag 1,2 pst. av skattyterne får en skjerpelse over4 000 kroner. Disse har en gjennomsnittlig inntektpå om lag 1,7 mill. kroner.

3.1.1 Provenyvirkninger av justert forslag til skatte- og avgiftsendringer

Tabell 3.1 gir en oversikt over provenyvirknin-gene av endringene i skatte- og avgiftsoppleggetsom følge av regjeringens justerte forslag. Prov-enyvirkningene er beregnet i forhold til regjerin-gens forslag til skatte- og avgiftsopplegg 2016 iProp. 1 LS (2015–2016) Skatter, avgifter og toll2016.

Tabell 3.2 gir en samlet oversikt over proveny-virkningene av regjeringens forslag til skatte- ogavgiftsendringer i 2016 inkludert justerte forslag.Provenyvirkningene er beregnet i forhold til refe-ransesystemet for 2016. Det vises til Prop. 1 LS(2015–2016) Skatter, avgifter og toll 2016,punkt 1.4, for en nærmere beskrivelse av referan-sesystemet.

1 Inkluderer justering av skattefradraget for pensjonister.Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 3.1 Anslåtte provenyvirkninger av endringer i skatte- og avgiftsopplegget 2016. Negative tall betyr lettelser. Anslagene er regnet i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 LS (2015–2016). Mill. kroner

Påløpt Bokført

Forslag i Prop. 1 LS (2015–2016) -9 095 -3 060

Forslag til endringer i skatte- og avgiftsopplegget 2016 2 215 1 756

Øke trinnskatten med 0,1 prosentenheter1 1 130 900

Reversere satsreduksjon i formuesskatten 730 550

Suspendere særregel i differensiert arbeidsgiveravgift 300 250

Innføre fritak for merverdiavgift for e-nyheter fra 1. mars 60 60

Anslagsendring for samspillsvirkning -5 -4

Samlede nye skatte- og avgiftsendringer i 2016 -6 880 -1 304



Tabell 3.2 Anslåtte provenyvirkninger av skatte- og avgiftsopplegget for 2016 med endringer. Negative tall betyr lettelser. Anslagene er regnet i forhold til referansesystemet for 2016. Mill. kroner

Påløpt Bokført

Skatt på inntekt -8 265 -2 230

Redusere skattesatsen på alminnelig inntekt til 25 pst., med justering i skatt på utbytte1,2 -26 760 -17 090

Uendret samlet marginalskatt for petroleumsselskap3 – –

Uendret samlet marginalskatt for vannkraftverk4 -85 0

Innføre trinnskatt på personinntekt5 18 580 14 860

Formuesskatt: Øke bunnfradraget til 1,4 mill. kroner og øke ligningsverdiene av sekundærboliger og næringseiendom til 80 pst. -390 -310

Personskatt for øvrig 1 105 887

Skattlegge lån fra selskap til personlig aksjonær som utbytte 600 480

Stramme inn unntaket for ekstrabeskatning av renteinntekter fra mengde-gjeldsbrev 0 0

Forbedre fordelsbeskatningen av yrkesbiler -5 -4

Oppheve fradragsretten for ulegitimerte småutgifter 70 55

Øke bunnbeløpet i reisefradraget til 22 000 kroner 475 380

Øke samlet beløpsgrense BSU til 300 000 kroner -140 -110

Lønnsjustere personfradraget6 -65 -50

Videreføre andre satser og beløpsgrenser nominelt mv. 170 136

Innføre skatteordning for enøk-investeringer7 0 0

Næringsbeskatning for øvrig 415 185

Stramme inn rentebegrensningsregelen 240 0

Suspendere særregel i differensiert arbeidsgiveravgift 300 250

Utvide Skattefunn -60 0

Avskjære bruk av fritaksmetoden 0 0

Endre reglene for beskatning av verdipapirfond – –

Øke innslagspunktet i naturressursskatten8 0 0

Endre landbruksbeskatningen -65 -65

Merverdiavgift 360 270

Øke den lave merverdiavgiftssatsen fra 8 til 10 pst.9 650 500

Innføre fritak for merverdiavgift for e-nyheter fra 1. mars -290 -230

Andre avgiftsforslag 4 3

Redusere el-avgiftssatsen for store datasentre og skip i næringsvirksomhet -22 -17

Innføre veibruksavgift på gass10 20 10

Endre avgiften på klimagassene HFK og PFK 60 55



1 Den effektive skattesatsen på utbytte er økt til om lag 29 pst. (oppjusteres med 1,15).2 Skattesatsen på alminnelig inntekt for Nord-Troms og Finnmark reduseres til 21,5 pst.3 Særskatten for petroleum økes med to prosentenheter når satsen på alminnelig inntekt reduseres fra 27 til 25 pst. Netto årlig

provenytap anslås til 630 mill. kroner påløpt i 2016. Overføringen til Statens pensjonsfond utland reduseres tilsvarende.4 Grunnrenteskatten for vannkraftverk økes med to prosentenheter når satsen på alminnelig inntekt reduseres fra 27 til 25 pst.5 Inkluderer nedjustering av skattefradraget for pensjonister slik at dagens innslagspunkt for skatt for pensjonister opprettholdes.6 Lønnsjustering gir et provenytap da det innebærer en overkompensasjon sammenlignet med referansesystemet.7 Provenyet ved fradragsordningen inngår som en del av den samlede rammen for utgifts- og skatteordningen (250 mill. kroner).8 Grensen heves til 10 MVA på linje med nedre grense i grunnrenteskatten fra inntektsåret 2015. Det vil isolert sett gi skatteøk-

ning for staten på 20 mill. kroner bokført i 2016 og redusert naturressursskatt for kommuner og fylkeskommuner. Kommunenekompenseres med andre skatteinntekter. Samlet kommer både kommuner og staten uendret ut.

9 Inkluderer kompensasjoner på utgiftssiden i henhold til inngåtte offentlige avtaler om kjøp av persontransporttjenester som tog-,buss-, fly- og ferjeruter samt regelstyrte kompensasjonsordninger for kommunesektoren og statsforvaltningen.

10 Inkluderer kompensasjoner på utgiftssiden på 90 mill. kroner i henhold til inngåtte avtaler om offentlig kjøp av persontrans-porttjenester.

11 Avgift på elektrisk kraft økes med om lag 4 mill. kroner påløpt og om lag 3 mill. kroner bokført, grunnavgift på mineralolje mv.med om lag 0,2 mill. kroner og CO2-avgift på naturgass med om lag 7 mill. kroner påløpt og bokført i 2016.

Kilde: Finansdepartementet.

3.1.2 Fordelingsprofilen på justert skatte-opplegg

Endringene i trinnskatten og i formuesskatten harbetydning for de beregnede fordelingsvirknin-gene av forslaget til skatteopplegg for 2016.Beregningene i dette avsnittet viser virkningeneav forslaget til skatteopplegg presentert i Prop. 1LS (2015–2016) Skatter, avgifter og toll 2016 ogforslagene til justeringer i trinnskatten og formu-esskatten samlet. Beregningene inkluderer alleskatteendringer som det er mulig å regne på iLOTTE-Skatt, herunder endringer i satser og

grenser i inntektsbeskatningen av personer ogendringer i formuesskatten. Beregningene omfat-ter en netto lettelse på om lag 2,6 mrd. kronerpåløpt, av netto 6,9 mrd. kroner i samlede lettel-ser. Redusert skatt på alminnelig inntekt for sel-skap og avgiftsendringer inngår ikke. I tilleggviser beregningene kun virkninger på kort sikt.Virkninger over tid ved bedre insentiver til arbeid,investering og sparing er ikke tatt hensyn til. Detvises til Prop. 1 LS (2015–2016) Skatter, avgifter ogtoll 2016, punkt 1.5, for en nærmere beskrivelseav hvilke endringer som inngår.

Redusere drikkevareavgift på saft -25 -20

Innføre fritak for dokumentavgift og omregistreringsavgift ved skattefrie omorganiseringer -40 -35

Oppjustere reduserte minstesatser pga. lav kronekurs11 11 10

Sektoravgifter og overprisede gebyrer -109 -109

Redusere gebyrer til Brønnøysundregistrene -81 -78

Redusere sektoravgifter Kystverket -90 -86

Øke legemiddelkontrollavgiften 14 11

Øke sektoravgift Petroleumstilsynet 5 5

Øke fiskeriforskningsavgiften 25 22

Øke rettsgebyret 18 17

Samlede nye skatte- og avgiftsendringer i 2016 -6 880 -1 304

Virkning av vedtak ifm. Nasjonalbudsjettet 2015 200 -937

Virkning av vedtak ifm. Revidert nasjonalbudsjett 2015 139 231

Samlede skatte- og avgiftsendringer -6 541 -2 010

Tabell 3.2 Anslåtte provenyvirkninger av skatte- og avgiftsopplegget for 2016 med endringer. Negative tall betyr lettelser. Anslagene er regnet i forhold til referansesystemet for 2016. Mill. kroner

Påløpt Bokført

Tabell 3.2 fortsetter



Beregningene på LOTTE-Skatt av virkningerpå kort sikt viser at alle inntektsgrupper unntattde med bruttoinntekt over 2 mill. kroner, får skat-telettelser, jf. tabell 3.3. Om lag 60 pst. av lettel-sene går til personer med bruttoinntekt mellom350 000 og 750 000 kroner.

Figur 3.1 viser beregnet økt nettoinntekt i2016 som andel av (ekvivalent) bruttoinntekt forulike inntektsdesiler som følge av endringer i per-sonskattene. Desil 1 er de 10 pst. med lavest inn-tekt blant alle personer, mens desil 10 er de 10 pst.med høyest inntekt. Figuren skiller mellom lettel-ser i inntektsskatten og i formuesskatten.

De 10 pst. med lavest inntekt får en lettelse påom lag 0,1 pst. av inntekten. Denne gruppen beta-ler i utgangspunktet lite skatt. De 10 pst. med høy-est inntekt får en lettelse på om lag 0,05 pst. avinntekten. Som andel av inntekten varierer skatte-lettelsen for de øvrige gruppene mellom 0,13 pst.(desil 2 og 3) og 0,18 pst. (desil 9). Hoveddelen avlettelsen for alle desilene kommer i inntektsskat-ten.

Tabell 3.3 viser anslåtte fordelingsvirkningerav de samlede skatteendringene av det justerteskatteopplegget for alle personer 17 år og eldre.Samlet sett gir forslagene i Prop. 1 LS (2015–2016) Skatter, avgifter og toll 2016 og endringene idenne proposisjonen redusert skatt i gjennom-snitt for alle grupper med under 2 mill. kroner ibruttoinntekt. Skattelettelsen som andel av brutto-inntekten er mellom 0,1 og 0,2 pst. for de flestegrupper. Gjennomsnittlig skjerpelse for de medbruttoinntekt over 2 mill. kroner er om lag 0,3 pst.av bruttoinntekten. I absolutt verdi stiger gjen-nomsnittlig lettelse med inntekten til og med demed bruttoinntekt mellom 1 og 2 mill. kroner.

Virkningen for den enkelte skattyter vilavhenge av sammensetningen av inntekter og fra-drag. Personer med bruttoinntekt over 2 mill. kro-ner vil i gjennomsnitt få netto skjerpelser på omlag 9 300 kroner. Innstrammingen skyldes hoved-sakelig forslaget om å øke skatten på utbytte.Denne gruppen vil også få økt formuesskatt i gjen-nomsnitt fordi økt verdsettelse av sekundærboligog næringseiendom slår kraftigere ut enn øknin-gen i bunnfradraget.

I gjennomsnitt for alle reduseres skatten medom lag 600 kroner, hvorav redusert formuesskattutgjør om lag 100 kroner. Gjennomsnittlig lettelseutgjør om lag 0,1 pst. av gjennomsnittlig brutto-inntekt.

Selvstendig næringsdrivende kommer somgruppe godt ut av skatteendringene. For personersom har hovedinntekten fra selvstendig nærings-virksomhet, utgjør samlede lettelser om lag 270

mill. kroner. Dette innebærer en gjennomsnittliglettelse på om lag 2 400 kroner, hvorav 100 kronerkan tilskrives formuesskatten.

Lønnstakere (de med lønn som hovedinntekt)får også en skattelettelse med det justerte forsla-get til skatteopplegg for 2016. De foreslåtteendringene som kan beregnes i LOTTE-Skatt, giren samlet lettelse for denne gruppen på om lag 1,5mrd. kroner. Dette tilsvarer en gjennomsnittligskattelettelse på 700 kroner per lønnstaker, heravom lag 100 kroner i redusert formuesskatt.

Alderspensjonister får samlet sett en skattelet-telse på om lag 410 mill. kroner. Dette tilsvarer engjennomsnittlig skattelettelse på om lag 500 kro-ner, herav 300 kroner i lavere formuesskatt.Tabell 3.4 viser gjennomsnittlig skattelettelse forAFP- og alderspensjonister etter størrelsen påbruttoinntekten. I tillegg vil regjeringens forslagom en reduksjon i avkortingen med 5 pst. avgrunnpensjonen for gifte/samboende fra 1. sep-

Figur 3.1 Skattelettelse med regjeringens for-slag i prosent av bruttoinntekten fordelt på ulike inntektsgrupper (desiler) etter ekvivalent1 brutto-inntekt. Sammenlignet med referansesystemet for 2016. Prosent1 Beregningen i figuren følger standard metode for forde-

lingsanalyser ved at alle personer, både de med og uten inn-tekt (inkludert barn), får tildelt en andel av samlet hushold-ningsinntekt. Denne inntekten justeres noe for å ta hensyntil at det er stordriftsfordeler ved at flere bor sammen. Detinnebærer at den enkelte i en flerpersonshusholdning til-ordnes en høyere inntekt enn husholdningens faktiske inn-tekt per person. Denne forhøyde inntekten anses som«ekvivalent» med inntekten til en enslig person (selv omfaktisk inntekt er lavere).

Kilde: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.

Skattelettelse i prosent av bruttoinntekt

0,00

0,05

0,10

0,15

0,20

0,25

0,30

0,35

0,00

0,05

0,10

0,15

0,20

0,25

0,30

0,35

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Inntektsskattelettelse

Formuesskattelettelse



Kilde: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå (LOTTE-Skatt).

Tabell 3.3 Anslåtte fordelingsvirkninger av samlede endringer i personbeskatningen for alle personer som er 17 år eller eldre. Negative tall betyr lettelser. Anslagene er regnet i forhold til referansesystemet for 2016. Kroner

Bruttoinntekt Antall

Gjennom-snittlig skatt i

referanse-alternativet.

Prosent



Kroner

Gjennom-snittlig end-ring i skatt

Endring i pst.av brutto-inntekten

Herav:Gjennom-

snittlig end-ring i

formuesskatt

0 – 150 000 kr 565 200 5,3 3 400 0 0,0 0150 000 – 200 000 kr 254 400 6,9 12 200 -400 -0,2 -100200 000 – 250 000 kr 323 900 11,0 24 700 -500 -0,2 -100250 000 – 300 000 kr 352 600 15,8 43 400 -600 -0,2 -100300 000 – 350 000 kr 363 800 18,8 61 000 -700 -0,2 -100350 000 – 400 000 kr 353 100 21,1 79 000 -700 -0,2 -100400 000 – 450 000 kr 346 700 22,6 96 100 -700 -0,2 -100450 000 – 500 000 kr 318 300 23,8 113 100 -800 -0,2 -100500 000 – 600 000 kr 491 900 25,1 137 100 -800 -0,2 -100600 000 – 750 000 kr 383 800 27,7 184 000 -1 000 -0,2 -100750 000 kr – 1 mill. kr 256 300 30,9 263 600 -1 300 -0,1 -1001 mill. kr – 2 mill. kr 180 200 35,0 450 900 -1 500 -0,1 -1002 mill. kr og over 30 500 37,4 1 336 800 9 300 0,3 400I alt 4 220 600 25,2 112 600 -600 -0,1 -100

Kilde: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå (LOTTE-Skatt).

Tabell 3.4 Anslåtte fordelingsvirkninger for alderspensjonister (personer med rett til skattefradrag for pensjonister). Negative tall betyr lettelser. Anslagene er regnet i forhold til referansesystemet for 2016. Kroner

Bruttoinntekt Antall



Prosent



Kroner

Gjennom-snittlig end-ring i skatt

Endring i pst.av brutto-inn-

tekten

Herav:Gjennom-

snittlig end-ring i

formuesskatt

0 – 150 000 kr 36 800 0,5 600 -100 0,0 -100150 000 – 200 000 kr 115 500 0,8 1 500 -100 -0,1 -100200 000 – 250 000 kr 138 100 5,8 12 900 -200 -0,1 -200250 000 – 300 000 kr 127 300 12,1 33 400 -300 -0,1 -200300 000 – 350 000 kr 115 300 16,2 52 600 -400 -0,1 -300350 000 – 400 000 kr 88 800 19,0 71 100 -500 -0,1 -400400 000 – 450 000 kr 60 100 21,1 89 300 -700 -0,2 -400450 000 – 500 000 kr 41 400 22,9 108 600 -900 -0,2 -500500 000 – 600 000 kr 50 300 24,5 133 400 -1 200 -0,2 -500600 000 – 750 000 kr 42 900 26,8 178 600 -1 400 -0,2 -400750 000 kr – 1 mill. kr 32 400 29,6 252 300 -1 500 -0,2 -4001 mill. kr – 2 mill. kr 22 600 33,9 436 500 -1 600 -0,1 -3002 mill. kr og over 4 400 34,7 1 287 800 10 100 0,3 1 000I alt 875 900 19,8 76 000 -500 -0,1 -300



tember 2016 gi en økning i bruttoinntekten perperson på om lag 1 550 kroner i 2016. Helårsvirk-ningen er om lag 4 600 kroner.

Beregningene ovenfor viser hvordan skatte-endringene slår ut i gjennomsnitt for ulike inn-tektsgrupper. Beregningene på individnivå viserat om lag 85 pst. av skattyterne får lettelser ellerom lag uendret skatt, mens om lag 15 pst. av skatt-yterne får en skatteøkning. Andelen personer somfår skatteskjerpelse, stiger med bruttoinntekten,hovedsakelig som følge av økt skatt på utbytte. Ide laveste inntektsgruppene får en stor andel avpersonene om lag uendret skatt. Det må ses i sam-menheng med at disse betaler relativt lite skatt.Samlet anslås det at om lag 3 pst. av skattyternefår en skatteøkning på mer enn 2 000 kroner.Disse har i gjennomsnitt en bruttoinntekt på over1 mill. kroner og får en gjennomsnittlig skatte-skjerpelse på vel 9 000 kroner. Om lag 1,2 pst. avskattyterne får en skjerpelse på mer enn 4 000kroner. Disse har en gjennomsnittlig inntekt påom lag 1,7 mill. kroner og får en gjennomsnittligskjerpelse på om lag 18 000 kroner.

3.2 Endring i trinnskatten og skatte-fradraget for pensjonister

Regjeringen foreslår å øke satsene i trinnskattenmed 0,1 prosentenheter til henholdsvis 0,9 pst. itrinn 1, 1,7 pst. i trinn 2, 10,7 pst. i trinn 3 (8,7 pst. iFinnmark og Nord-Troms) og 13,7 pst. i trinn 4.Forslaget vil isolert sett øke provenyet med om

lag 1 130 mill. kroner påløpt og 900 mill. kronerbokført sammenlignet med regjeringens forslag iProp. 1 LS (2015–2016) Skatter, avgifter og toll2016. Provenyet øker med om lag 18,6 mrd. kro-ner påløpt og 14,9 mrd. kroner bokført i 2016 sam-menlignet med referansealternativet for 2016.

Regjeringen foreslår i skattemeldingen at sat-sene i trinnskatten settes slik at skattesatsenereduseres med 0,8 prosentenheter for de flesteetter reformperioden 2016–2018. Med regjerin-gens justerte forslag vil reduksjonen være 0,3 pro-sentenheter i 2016, jf. tabell 3.5. Regjeringens jus-terte forslag er derfor fremdeles godt i tråd medambisjonene i skattemeldingen.

Departementet viser til forslag til endring avforslag til Stortingets skattevedtak for inn-tektsåret 2016 § 3–1.

Med økt sats i trinn 1 i trinnskatten vil skattenberegnet etter ordinære skatteregler økes for pen-sjonister med minste pensjonsnivå sammenlignetmed regjeringens opprinnelige forslag. Skattefra-draget bør da tilpasses slik at intensjonen bakskattefradraget fortsatt ivaretas. Gitt regjeringensforslag om å redusere skattesatsen på alminneliginntekt for personer til 25 pst. og å innføre nytrinnskatt med justert sats, foreslås det at maksi-malt skattefradrag for pensjonister økes fra 29 980kroner i regjeringens opprinnelige forslag til30 010 kroner. Grensen for å betale inntektsskattfor de som kun har pensjonsinntekt, oppretthol-des dermed på om lag dagens nivå. Departemen-tet viser til forslag til endring av forslag til Stortin-gets skattevedtak for inntektsåret 2016 § 6–5.

1 Grensene gjelder også beregnet personinntekt fra næring og personinntekt fra trygd og pensjon. Det forutsettes at skattyterbetaler skatt på alminnelig inntekt.

2 23,4 pst. for lønn under om lag 212 700 kroner (overgang fra sats til øvre grense i minstefradraget).3 23,6 pst. for lønn under om lag 212 700 kroner (overgang fra sats til øvre grense i minstefradraget).4 8,7 pst. i Nord-Troms og Finnmark.Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 3.5 Trinnskatt på personinntekt som erstatter dagens toppskatt med regjeringens justerte forslag

TrinnPersoninntekt

(kroner)1Ny trinnskatt(prosentsats)

Samlet skattesatspå lønn (ekskl.

arbeidsgiveravgift)med ny trinnskatt

(prosent)

Samlet skattesatspå lønn (ekskl.

arbeidsgiveravgift)med dagens regler

(prosent)

Endring i skatte-sats på lønn (ekskl.arbeidsgiveravgift)

(prosentenheter)

– Under 158 800 0 22,5 23,6 -1,1

Trinn 1 158 800–224 900 0,9 23,4/34,12 23,6/35,23 -0,2/-1,1

Trinn 2 224 900–565 400 1,7 34,9 35,2 -0,3

Trinn 3 565 400–909 500 10,74 43,9 44,2 -0,3

Trinn 4 909 500 og over 13,7 46,9 47,2 -0,3



3.3 Endring i formuesskatten

Regjeringen foreslår å reversere forslaget i Prop.1 LS (2015–2016) Skatter, avgifter og toll 2016 omå redusere formuesskattesatsen fra 0,85 pst. til 0,8pst. Forslagene om å øke bunnfradraget fra 1,2mill. kroner til 1,4 mill. kroner per skattyter samt åøke ligningsverdiandelene for sekundærbolig ognæringseiendom fra 70 til 80 pst. av beregnet mar-kedsverdi endres ikke. Å opprettholde formu-esskattesatsen på 0,85 pst. vil redusere lettelsen iformuesskatten med om lag 730 mill. kronerpåløpt og 550 mill. kroner bokført sammenlignetmed regjeringens forslag i Prop. 1 LS (2015–2016). Lettelsen i formuesskatten blir dermed omlag 390 mill. kroner påløpt og 310 mill. kroner bok-ført i 2016 sammenlignet med referansealternati-vet for 2016.

Departementet viser til forslag til endringer avforslag til Stortingets skattevedtak for inn-tektsåret 2016 §§ 2–1 og 2–2.

3.4 Innføring av merverdiavgiftsfritak for elektroniske nyhetstjenester

I Prop. 1 LS (2015–2016) Skatter, avgifter og toll2016 ble det foreslått å innføre fritak for merver-diavgift (nullsats) for elektroniske nyhetstje-nester. Det ble lagt til grunn at fritaket må notifise-res til EFTAs overvåkingsorgan (ESA). Fordi detikke er klart om og når fritaket kan tre i kraft bledet foreslått at det trer i kraft fra den tid Kongenbestemmer. Det ble budsjettert med innføring1. januar 2016. Provenytapet av å innføre fritaketvar da anslått til om lag 350 mill. kroner påløpt og290 mill. kroner bokført i 2016.

Finansdepartementet i samråd med berørtedepartementer er nå i sluttfasen med å utarbeidenotifikasjon til ESA. Endelig notifikasjon er forelø-pig ikke sendt, men det har vært omfattende dia-log med ESA. Før fritaket kan iverksettes måutkast til forskrift med nærmere avgrensninger avfritaket mv. på høring med minst seks ukershøringsfrist. Forslaget i høringsnotatet vilavhenge av ESAs tilbakemelding. Arbeidet meddisse prosessene innebærer at fritaket trolig ikkekan innføres fra 1. januar 2016 og at et mer realis-tisk iverksettingstidspunkt er 1. mars 2016.

På denne bakgrunn legges det til grunn at inn-føring av merverdiavgiftsfritak for elektroniskenyhetstjenester tidligst kan skje 1. mars 2016. Fri-taket er foreslått å tre i kraft fra den tid Kongenbestemmer, og det er derfor ikke behov for ytterli-gere lovendring.

Endringen vil gi et økt proveny i 2016 på 60mill. kroner påløpt og bokført sammenlignet medregjeringens budsjettforslag i Prop. 1 LS.

3.5 Midlertidig endring av ordningen med differensiert arbeidsgiver-avgift for ambulerende virksomhet

3.5.1 Innledning og sammendrag

EFTA-domstolen opphevet ved dom 23. septem-ber 2015 deler av EFTAs overvåkningsorganESAs vedtak 18. juni 2014 om å godkjenne ordnin-gen med differensiert arbeidsgiveravgift for perio-den 1. juli 2014 til 31. desember 2020. Opphevel-sen gjelder en særregel om arbeidsgiveravgifts-sats for ambulerende virksomheter.

Som en konsekvens av dommen må ESA någjennomføre nye undersøkelser av den delen avordningen som ikke lenger er godkjent. Norge erforpliktet til å suspendere støtten etter dennedelen av ordningen mens undersøkelsene pågår,og støtten kan tidligst gjeninnføres når endeligvedtak om godkjennelse foreligger.

ESA har i brev av 15. oktober 2015 bedt norskemyndigheter om informasjon til bruk i deresundersøkelser. Etter ESAs syn gjelder opphevel-sen den delen av særregelen som på visse vilkårgir ambulerende virksomhet rett til å bruke lavereavgiftssats enn satsen i sonen virksomheten erregistrert («unntaksregelen»).

Det følger av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen at støtten etter denne unntaksregelen(adgangen til å benytte lavere sats enn det somfølger av hovedregelen) må stanses så raskt sommulig. Dette kan gjøres med virkning fra og med1. januar 2016, ved å endre § 1 fjerde ledd førstepunktum i forslaget til stortingsvedtak om fastset-ting av avgifter mv. til folketrygden for 2016 somble lagt fram i Prop. 1 LS (2015–2016) Skatter,avgifter og toll 2016.

Unntaksregelen som tillater lavere sats enn iregistreringssonen gjelder også ved arbeidsutleie,jf. § 1 fjerde ledd annet punktum. Etter departe-mentets vurdering er arbeidsutleie en form forambulerende virksomhet. Det er derfor ikkebehov for en egen bestemmelse om dette. Punkteter derfor overflødig og foreslås fjernet.

ESA viser i ovennevnte brev til at saksøker harreist tvil om ESAs tolkning av dommen og hvilkedeler av reglene om ambulerende virksomhetsom rammes av opphevelsen. Tvilen er reist forden del av særregelen som pålegger foretak regis-trert i soner med redusert sats å anvende denhøyere satsen som gjelder i sonen hvor arbeidet



utføres («omgåelsesregelen»). ESA har lagt tilgrunn at denne omgåelsesregelen ikke rammesav opphevelsen, men har varslet at de vil be EFTA-domstolen om en fortolkning av dommen somkan avklare dette spørsmålet. Etter departemen-tets vurdering er omgåelsesregelen nødvendig forå motvirke uheldige tilpasninger, som kan føre tilat det tildeles støtte i strid med EØS-avtalen. Fordet tilfellet at domstolen skulle komme til at dom-men også rammer denne omgåelsesregelen fore-slår regjeringen at Stortinget gir Kongen myndig-het til å gi forskrift om endringer i særreglene forambulerende virksomhet. På denne måten kandet raskt gjøres endringer som begrenser risi-koen for tvil om hvorvidt ordningen for øvrig erforenlig med EØS-avtalen. I ytterste konsekvenskan det bli nødvendig å suspendere adgangen forforetak med ambulerende virksomhet til å benytteredusert avgiftssats uansett hvor virksomhetenutøves og uansett hvor foretaket er registrert.

Det antas at ESAs endelige vedtak i saken ikkevil foreligge før tidligst høsten 2016, og at støttenderfor bør suspenderes for hele 2016. På sværtusikkert grunnlag anslås det at provenyvirknin-gen av suspensjonen av regelen om laverearbeidsgiveravgiftssats for arbeidsutleie og ambu-lerende virksomhet kan utgjøre i størrelsesorden300 mill. kroner påløpt og 250 mill. kroner bokførti 2016.

Det vises til forslag til endring av forslag tilstortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. tilfolketrygden for 2016 § 1 fjerde ledd og forslag til§ 1 nytt sjette ledd. Forslaget får virkning for inn-tektsåret 2016.

3.5.2 Bakgrunn

Ordningen med geografisk differensiert arbeids-giveravgift er et regionalpolitisk virkemiddel for åbidra til å motvirke eller redusere befolkningsned-gang i tynt befolkede områder. Ordningen, somomfatter arbeidsgivere med økonomisk aktivitet ide fleste sektorer, innebærer at arbeidsgiveremed virksomhet i de tynt befolkede områdene iNorge betaler arbeidsgiveravgift med lavere satsenn den generelle satsen som gjelder i sentralestrøk og for foretak i sektorer som ikke omfattesav ordningen.

Arbeidsgivere betaler arbeidsgiveravgift medsatser som er geografisk differensierte. Landet erdelt inn i geografiske soner, der avgiftssatsen i deulike sonene varierer mellom 14,1 pst. og 0 pst.Den generelle satsen er 14,1 pst. I de tynt befol-kede sonene varierer satsen mellom 10,6 pst. og0 pst.

Beregningsgrunnlaget er lønnskostnadene iforetaket. I utgangspunktet er det foretaketsregistreringssted som er avgjørende for hvilkensats det skal betales avgift med. For ambulerendevirksomhet (bygg/anlegg, transport og arbeidsut-leie mv.) gjelder imidlertid særregler. Dersomhoveddelen av en arbeidstakers arbeid utføres ien sone med en annen sats, er det denne andresonens sats som skal benyttes på lønnskostna-dene knyttet til dette arbeidet.

Adgangen til å betale arbeidsgiveravgift medredusert sats eller 0-sats innebærer statsstøtte forforetak som driver økonomisk aktivitet. EtterEØS-avtalen kan slik støtte bare tildeles dersomden på forhånd er godkjent av ESA. Ordningenble notifisert til ESA og godkjent ved vedtak 225/14/COL av 18. juni 2014 for perioden 1. juli 2014til 31. desember 2020 etter ESAs retningslinjer forregional statsstøtte.

I desember 2014 ble ESA stevnet for EFTA-domstolen av et foretak lokalisert i Finnmark,som krevde at ESAs godkjenningsvedtak skulleoppheves. Grunnlaget for kravet var at foretaketmente at ESA ikke hadde fulgt korrekte prosedy-rer ved vurderingen av særregelen som inne-bærer at foretak som er registrert utenfor virke-området for differensiert arbeidsgiveravgift påvisse vilkår kan benytte redusert avgiftssats foransatte som er leiet ut til foretak innenfor virke-området.

I dom av 23. september 2015 slo EFTA-dom-stolen fast at ESAs undersøkelser av særregelenikke hadde vært tilstrekkelige. Foretaket fikk like-vel ikke medhold i at godkjenningen for hele ord-ningen måtte oppheves. Saksøker ble i stedet gittdelvis medhold ved at domstolen opphevet dendel av vedtaket som gjelder godkjenning av særre-gelen om avgiftssats for ambulerende virksomhet.

Domstolen presiserte at den ikke har tatt stil-ling til om særregelen er forenlig med EØS-avta-len, og derved heller ikke lovligheten av støttentildelt etter bestemmelsen.

ESA informerte i brev av 15. oktober 2015 nor-ske myndigheter om dommen, og at ESA som enkonsekvens av denne ville iverksette nye undersø-kelser av den delen av ordningen som ikke lengerer godkjent. ESA gjorde også oppmerksom på atfraværet av godkjenning innebærer en plikt fornorske myndigheter til å suspendere tildeling avstøtte etter denne delen av ordningen mensundersøkelsene pågår. Norske myndigheter blesamtidig bedt om ytterligere informasjon om denaktuelle delen av ordningen.

ESA skriver i brevet at EFTA-domstolen identi-fiserte en hovedregel for ordningen og et unntak.



Hovedregelen beskrives å innebære at et foretaksom er registrert i virkeområdet for ordningenautomatisk kan benytte redusert arbeidsgiverav-giftssats. Unntaket fra denne hovedregelenbeskrives slik at ordningen også gjelder for fore-tak som er registrert utenfor virkeområdet hvis deleier ut eller utplasserer ansatte innenfor virkeom-rådet («unntaksregel»).

ESA viser til at dommens slutning opphevetgodkjenningsvedtaket «i den grad det avsluttetden innledende undersøkelsen av § 1 fjerde ledd iStortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv.til folketrygden for 2014». (Departementets over-settelse.)

ESA slår fast at unntaksregelen fremgår avdenne bestemmelsen, og at det er klart at opphe-velsen gjelder denne.

ESA viser videre til at bestemmelsen i stor-tingsvedtaket § 1 fjerde ledd også omfatter en«omgåelsesregel» som er utformet for å hindre atforetak krever støtte under ordningen bare ved åregistrere virksomheten innenfor virkeområdet,mens de leier ut eller utplasserer ansatte utenforvirkeområdet. Uten denne omgåelsesregelen villeresultatet kunne bli at det ble gitt mer støtte.

På bakgrunn av ovennevnte, og flere prosessu-elle hensyn, uttrykker ESA sterk tvil om domsto-len kan ha ment at opphevelsen også skal rammeomgåelsesregelen, selv om den for så vidt erinkludert i bestemmelsen domstolen viser til i sinslutning. ESA bemerker imidlertid at motparten irettssaken har gjort det kjent at de er uenige iESAs syn på dette. For å sikre forutsigbarhet omspørsmålet, varslet ESA at de ville be EFTA-dom-stolen om en fortolkning av dommen.

3.5.3 Departementets vurderinger og forslag

Som det framgår av punktet ovenfor er deler avESAs godkjenningsvedtak opphevet, og det inne-bærer at norske myndigheter er forpliktet etterEØS-avtalen til å suspendere støtten etter den delav ordningen som nå mangler godkjenning ogskal undergis nye undersøkelser fra ESAs side.

I punktene nedenfor gjøres det rede for gjel-dende ordning, hvilke deler av ordningen som nåanses å mangle godkjenning, og hvilke konse-kvenser dette får for ordningen og de foretakenesom berøres.

Gjeldende rett

Reglene om valg av avgiftssats følger av Stortin-gets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folke-trygden for 2015 § 1.

Det følger av § 1 første ledd at «arbeidsgiverav-gift beregnes som hovedregel etter satsen somgjelder i den sonen hvor arbeidsgiver anses ådrive virksomhet». Etter annet ledd første punk-tum følger det at et «foretak som er arbeidsgiver,anses å drive virksomhet i den kommunen hvorforetaket skal være registrert etter enhetsregis-terloven». Hovedregelen er altså at en arbeidsgi-ver skal beregne arbeidsgiveravgift etter avgifts-satsen som gjelder i sonen der foretaket er regis-trert.

Driver foretaket ulike former for økonomiskaktivitet og/eller aktivitet på ulike steder, skal detsom utgangspunkt registreres egne underenheterfor hver enkelt aktivitet og hvert sted virksomhe-ten utøves. Slike underenheter anses som egneberegningsenheter for arbeidsgiveravgift, jf.tredje ledd.

I stortingsvedtaket § 1 fjerde ledd er det gitten særregel som avviker fra hovedregelen. Dennesærregelen gjelder for foretak som driver såkaltambulerende virksomhet. Dette er virksomhetsom etter sin art drives på andre steder enn derforetaket er registrert, herunder bygg-, anleggs-og transportvirksomhet samt arbeidsutleie.Fjerde ledd første til tredje punktum lyder:

«Utføres hoveddelen av arbeidstakerensarbeid i en annen sone enn der virksomhetendrives, jf. annet ledd, og enhetsregisterreglenepå grunn av virksomhetens art ikke påbyr atunderenhet registreres i sonen hvor arbeidetutføres (ambulerende virksomhet), benytteslikevel satsen i denne andre sonen hvor arbei-det utføres på den del av lønn mv. som knytterseg til dette arbeidet. Det samme gjelder vedarbeidsutleie, dersom arbeidstakeren utførerhoveddelen av sitt arbeid i en annen sone enn iden sonen arbeidsgiver anses å drive virksom-het. Med hoveddelen av arbeidet menes hermer enn halvparten av antall arbeidsdagerarbeidstakeren har gjennomført for arbeidsgi-veren i løpet av avgiftsterminen.»

Særregelen for ambulerende virksomhet ble inn-ført fra og med inntektsåret 2007, jf. St.prp. nr. 1(2006–2007) punkt 2.5.2.6. Med virkning fra inn-tektsåret 2010 ble den gjort gjeldende også vedarbeidsutleie, jf. Prop. 1 S (2009–2010) punkt2.7.3.



Den virker dels som et lempelig unntak frahovedregelen, som gjør det mulig for foretak medambulerende virksomhet i soner med lavere satsenn der det er registrert å benytte denne laveresatsen på lønn for det arbeidet som utføres der.Den virker imidlertid også som en omgåelsesre-gel, ved at den pålegger foretak med ambulerendevirksomhet i soner med høyere sats å benyttedenne høyere satsen på lønn for det arbeidet somutføres der.

Behovet for og gjennomføring av suspensjonen

Departementet slutter seg til ESAs vurderinger avhvilken del av ordningen med differensiertarbeidsgiveravgift som rammes av opphevelsen.Det vil si at departementet legger til grunn atstøtte etter unntaksregelen for foretak med ambu-lerende virksomhet, som på visse vilkår åpner forat det kan brukes lavere avgiftssats enn i registre-ringssonen, ikke lenger har den nødvendige god-kjenning.

Dette innebærer at Norge er forpliktet til å sus-pendere tildeling av støtte etter denne unntaksre-gelen. Plikten til å stanse tildeling av støtte somikke lenger har den nødvendige godkjenning gjel-der i prinsippet umiddelbart.

I tilfeller som dette, hvor støtten gis i form avredusert avgiftsplikt under en selvdeklarasjons-ordning der arbeidsgivere selv beregner avgiften,antar vi likevel at det kan innrømmes en viss tids-periode for praktisk gjennomføring av suspensjo-nen. En slik periode vil være nødvendig for åkunne gjennomføre endringer i lønnssystemermv. som arbeidsgiverne benytter til beregning ogoppgjør av arbeidsgiveravgift. Dette bør særliggjelde i en situasjon der støtten tidligere har værtgodkjent.

Departementet legger derfor til grunn at deter tilstrekkelig å suspendere støtten etter unn-taksregelen med virkning fra 1. januar 2016.

Gjeldende unntaksregel følger som nevnt avstortingsvedtaket om fastsetting mv. av avgifter tilfolketrygden for 2015 § 1 fjerde ledd. Unntaksre-gelen har vært innholdsmessig den samme sidenvedtaket for inntektsåret 2010, men vedtas altså pånytt for hvert budsjettår.

I Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016i Prop. 1 LS (2015–2016) Skatter, avgifter og toll2016 er det tatt inn forslag til en tilsvarende unn-taksbestemmelse som i vedtaket for 2015. Detteskyldes at dommen kom på et så sent tidspunkt i

budsjettprosessen at det ikke var mulig å inklu-dere de nødvendige endringer i forslaget.

Regjeringen foreslår derfor endringer i forsla-get til stortingsvedtak om fastsetting av avgiftermv. til folketrygden for 2016 som ble fremmet iProp. 1 LS (2015–2016) Skatter, avgifter og toll2016. Endringene innebærer blant annet at unn-taksregelen oppheves, slik at foretak med ambule-rende virksomhet må benytte avgiftssatsen i regis-teringssonen for alt arbeid som utføres i registre-ringssonen eller i soner med lavere avgift enn iregistreringssonen. Dette gjennomføres ved enendring av forslaget til vedtak § 1 fjerde ledd før-ste punktum.

Omgåelsesregelen videreføres imidlertid uen-dret, slik at foretak med ambulerende virksomhet,der de ansatte utfører hoveddelen av arbeidet i ensone med høyere avgiftssats enn i registreringsso-nen, fortsatt må benytte denne høyere satsen pålønn for dette arbeidet. Se likevel punktet omhjemmel til Kongen nedenfor om tvilen som eranført om virkningen av dommen for omgåelses-regelen.

I tillegg til ovennevnte materielle endring fore-slås det også en teknisk forenkling av avgiftsved-taket. Særreglene om avgiftssats for ambulerendevirksomhet følger av vedtakets § 1 fjerde ledd før-ste punktum. I annet punktum heter det at detsamme gjelder «ved arbeidsutleie, dersomarbeidstakerne utfører hoveddelen av sitt arbeid ien annen sone enn i den sonen arbeidsgiver anseså drive virksomhet.»

Det har tidligere vært noe usikkert omarbeidsutleie i registreringssammenheng vurde-res på samme måte som øvrig ambulerende virk-somhet. Etter forskrift om registrering av juri-diske personer m.m. i Enhetsregisteret kapittel 4synes nå alle former for ambulerende virksomhet,herunder arbeidsutleie, å bli vurdert på sammemåte. Etter departementets vurdering er det etterdette ikke relevante forskjeller mellom arbeidsut-leie og andre former for ambulerende virksomhetsom tilsier at det er nødvendig med en slik sær-skilt regulering for arbeidsutleie.

Det foreslås derfor å fjerne § 1 fjerde leddannet punktum i forslaget til stortingsvedtak omfastsetting av avgift mv. til folketrygden for 2016 iProp. 1 LS (2015–2016). Departementet presise-rer for ordens skyld at dette er ment som en renteknisk forenkling, og at arbeidsutleie skalbehandles på samme måte som øvrige former forambulerende virksomhet i relasjon til bestemmel-sen i § 1 fjerde ledd.



Hjemmel til Kongen til å gi forskrift

ESA har som nevnt i punkt 3.5.2 varslet at de vil beEFTA-domstolen om en fortolkning av dommenfor å få en endelig avklaring av om dommen ogsårammer omgåelsesregelen. For det tilfellet atdommen må anses også å ramme omgåelsesrege-len, vil det være nødvendig å gjennomføre ytterli-gere midlertidige endringer av reglene for ambu-lerende virksomhet mens ESAs undersøkelserpågår.

I utgangspunktet vil det være tilstrekkelig åutvide suspensjonen av unntaksregelen til også ågjelde omgåelsesregelen, slik at særreglene forambulerende virksomhet etter stortingsvedtaket§ 1 fjerde ledd suspenderes i sin helhet. Departe-mentet er imidlertid i tvil om dette vil være til-strekkelig. Dette skyldes at hovedregelen kanføre til at det gis støtte også for ambulerende virk-somhet som i sin helhet skjer utenfor virkeområ-det, eller i en sone med høyere sats enn der detambulerende foretaket er registrert.

Suspensjon av omgåelsesregelen kan derforføre til at det gis støtte som det kan reises tvil omer i samsvar med EØS-avtalen. Dette kan i ytterstekonsekvens føre til at det oppstår tvil om ordnin-gen totalt sett er forenlig med EØS-avtalen.Hovedregelen om registreringssted som enestekriterium for valg av avgiftssats for ambulerendevirksomhet, kan bli ansett utilstrekkelig for åbegrense støtteordningen i tråd med forutsetnin-gene bak tillatt regionalstøtte. Dette kan føre til atESA åpner ny undersøkelse av hele ordningen, ogat ordningen med differensiert arbeidsgiveravgiftsom sådan må suspenderes.

Dersom omgåelsesregelen må suspenderes,kan det derfor bli nødvendig med ytterligereendringer for å begrense risikoen for at ordningenfor øvrig blir satt i fare. Departementet antar at enmulig løsning kan være å ta ambulerende virk-somhet ut av ordningen med differensiert avgift,slik at det må svares arbeidsgiveravgift med fullsats for all ambulerende virksomhet uavhengig avhvor foretaket er registrert eller hvor arbeidetutføres. Derved fjernes mulighetene for uønskedetilpasninger for foretak med ambulerende virk-somhet.

Det er usikkert når en fortolkning fra EFTA-domstolen vil foreligge. Det vil imidlertid værebehov for raskt å kunne følge opp med endringer iordningen dersom det konkluderes med at ogsåomgåelsesregelen rammes av opphevelsen. Regje-ringen foreslår derfor at Stortinget gir Kongenfullmakt til å gi forskrift om avgiftssats for ambule-rende virksomhet. Fullmakten bør åpne for å

gjøre unntak fra de reglene om avgiftssats forambulerende virksomhet som følger av stortings-vedtaket § 1, herunder eventuelt å suspendereadgangen for ambulerende virksomhet til åbenytte redusert sats. Kongen kan da raskt gjen-nomføre de endringene som måtte anses nødven-dig for å redusere risikoen for at hele ordningenmå suspenderes.

Fullmakten til Kongen etter Regjeringens for-slag til vedtak vil gjelde for satser for inntektsåret2016. Stortinget vil ved behandlingen av statsbud-sjettet for 2017 kunne vurdere behovet for å gi enny fullmakt.

Tidspunkt og varighet

Regjeringen foreslår at suspensjonen og de øvrigeendringene gis virkning fra 1. januar 2016.

Suspensjonen må minst gjelde til det fore-ligger et endelig vedtak fra ESA på bakgrunn avde undersøkelsene som nå må gjennomføres. Deter uklart hvor lang tid undersøkelsene vil vare.Dette gjelder ikke minst på grunn av den usikker-het som er reist med hensyn til omgåelsesregelenog den varslede anmodningen til EFTA-domstolenom en fortolkning av dommen. Departementetanser det derfor ikke realistisk at endelig vedtakforeligger før tidligst høsten 2016.

Som departementets arbeid med suspensjo-nen har vist, kreves det noe tid for å gjennomføreendringer i ordningen med differensiert arbeids-giveravgift. Selv med et vedtak fra ESA som god-kjenner unntaksregelen høsten 2016, anses detderfor som lite sannsynlig at det er praktisk muligå gjeninnføre unntaksregelen med virkning førutgangen av 2016. Dette ville i så fall antageligmedført behov for korrigeringer og etteroppgjør.

Departementet har vurdert om en eventuellgjeninnføring av unntaksregelen burde gjøresmed tilbakevirkende kraft, gitt at ESA i sitt ende-lige vedtak konkluderer med at støtte etter unn-taksregelen er forenlig med EØS-avtalen. En sliktilbakevirkning ville i hovedsak være positivt forde berørte foretakene, selv om det ville påførtarbeidsgiverne og skatteetaten et omfattendearbeid med korreksjoner av a-meldinger mv. Sam-tidig ville en tilbakevirkning skape en usikkerhetsom kan være uheldig ved kalkulering av tilbudmv.

Regjeringen har derfor, etter en samlet vurde-ring, kommet til at suspensjonen bør gjelde forhele inntektsåret 2016, og uten at det legges opptil noen tilbakevirkning for 2016 ved en eventuellgjeninnføring av unntaksregelen.



3.5.4 Økonomiske og administrative virkninger

Regjeringen foreslår som nevnt at suspensjonenskal gjelde for hele inntektsåret 2016. Dette inne-bærer en direkte økt avgiftsbelastning for berørteforetak. Avgiftsøkningen antas, avhengig av kon-kurransesituasjonen, i noen grad å kunne overvel-tes til kunder i virkeområdet i form av høyere pri-ser for ambulerende tjenester i virkeområdet.Departementet har imidlertid ikke grunnlag for ågi nærmere anslag over effekten av en slik over-veltning. Foretakene kan i noen grad også tilpasseseg ved å etablere underenheter i form av lokaleavdelingskontor mv.

På svært usikkert grunnlag anslås proveny-virkningen til om lag 300 mill. kroner påløpt i2016, mens den bokførte virkningen anslås til250 mill. kroner.

Dersom systemleverandørene og de berørteforetakene gjennomfører de nødvendigeendringer i lønns- og personalsystemer mv. antassuspensjonen å kunne gjennomføres uten manu-elle operasjoner eller korreksjoner i ettertid. Deadministrative konsekvensene bør da værebegrenset. Det samme gjelder for skattemyndig-hetene.



4 Endringer i budsjettforslaget for 2016

4.1 Utenriksdepartementet

Regelverket til OECDs utviklingskomité inne-bærer at visse utgifter til mottak av mennesker påflukt kan rapporteres som offisiell bistand (ODA).

Med en økning i ODA-godkjente utgifter på 5,4mrd. kroner, har det vært nødvendig å vurderealle inndekningsmuligheter under Utenriksdepar-tementets bistandsbudsjett. Samtidig er Regjerin-gens hovedprioriteringer skjermet i størst muliggrad, jf. nærmere omtale under kap. 1.2. Regjerin-gens innsats for utdanning til barn og unge, helse,humanitær bistand og innsats i sårbare land er detviktigste bidraget for å lindre nød, hjelpe flyktnin-ger i nærområdene og hindre at nye kriser opp-står.

Norge er en av verdens største givere avbistand målt etter økonomiens og befolkningensstørrelse. Regjeringen foreslår nå å øke bistands-budsjettet med 1,2 mrd. kroner, til 34,8 mrd. kro-ner. Selv om vi foretar krevende endringer ibistandsbudsjettet for å ta imot flyktninger iNorge, vil beløpet som brukes på annen bistandfortsatt være på et svært høyt nivå – 27,5 mrd. kro-ner.

Med unntak av reduksjonen på kap. 118 ogavbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen,gjelder alle forslag under Utenriksdepartementetendringer på bistandsbudsjettet.

Kap. 118 Nordområdetiltak mv.

Post 70 Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland, kan overføres, kan nyttes under post 01

Bevilgningsforslaget foreslås redusert med 19,5mill. kroner, til 320,1 mill. kroner. Forslaget inne-bærer redusert støtte til forsknings- og nærings-prosjekter.

Kap. 150 Bistand til Afrika

Post 78 Regionbevilgning for Afrika, kan overføres

Forslag til bevilgning reduseres med 127,3 mill.kroner, til 1 984,6 mill. kroner.

Langsiktig bistand krever lang planlegging ogdialog med mottaker før avtaleinngåelse, samtidigsom bistanden som hovedregel er flerårig. Storedeler av bevilgningen er derfor allerede bundetopp i langsiktige planer og avtaler. Gjenværendebevilgning er imidlertid betydelig og langsiktigeforpliktelser og prioriterte innsatsområder villangt på vei kunne skjermes.

Det foreslås for øvrig at det innenfor posten i2016 settes av 27 mill. kroner til EUs Trust Fundfor Sahel, Afrikas Horn og Nord-Afrika. Fondetskal finansiere utviklingstiltak for å motvirke ulov-lig migrasjon og skal bidra til langsiktig samar-beid mellom afrikanske og europeiske land omutfordringene med ulovlig migrasjon.

Kap. 151 Bistand til Asia

Post 78 Regionbevilgning for Asia, kan overføres

Foreslått bevilgning reduseres med 193 mill. kro-ner, til 591,5 mill. kroner. Dette vil innebære redu-sert støtte til regionale og bilaterale tiltak i Asia.Reduksjonen vil kunne få konsekvenser forenkelte inngåtte avtaler. Nivået på den samledeinnsatsen til Afghanistan vil måtte reduseres noe.

Kap. 153 Bistand til Latin-Amerika

Post 78 Regionbevilgning for Latin-Amerika, kan overføres

Forslag til bevilgning reduseres med 70 mill. kro-ner, til 30 mill. kroner. Forslaget vil innebæreredusert støtte til bilaterale og regionale tiltak iLatin-Amerika. Pågående tiltak vil måtte avsluttes.

Kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling

Post 01 Driftsutgifter

Forslag til bevilgning reduseres med 6 mill. kro-ner, til 10,1 mill. kroner. Forslaget innebærer avvi-kling av fagbladet Bistandsaktuelt.



Post 70 Sivilt samfunn, kan overføres

Foreslått bevilgning reduseres med 968,7 mill.kroner, til 670,5 mill. kroner. Dette vil innebæreredusert langsiktig bistand gjennom norske oginternasjonale frivillige organisasjoner. Enkeltepågående tiltak vil måtte avsluttes. Støtten til infor-masjonstiltak foreslås avviklet. Reduksjonen vil inoen grad kunne oppveies av forslaget om en his-torisk satsing på humanitær bistand. Dette forut-setter imidlertid at organisasjonene er i stand til ålevere effektiv humanitær bistand der det trengs.

Post 77 Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset, kan overføres

Forslag til bevilgning reduseres med 18 mill. kro-ner, til 142 mill. kroner. Dette vil innebære noeredusert aktivitet i 2016 i forhold til tidligere år.

Kap. 161 Næringsutvikling

Post 70 Næringsutvikling, kan overføres

Foreslått bevilgning reduseres med 130 mill. kro-ner, til 139 mill. kroner. Enkelte inngåtte avtaler vilmåtte avsluttes, eventuelt vil utbetalinger forsky-ves til neste budsjettperiode. Regjeringens satsingpå næringsutvikling gjennom økte overføringer tilNorfund videreføres.

Kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter

Post 72 Menneskerettigheter, kan overføres

Forslag til bevilgning reduseres med 125 mill. kro-ner, til 258,3 mill. kroner. Dette vil innebære redu-sert støtte til initiativ og aktører på menneskeret-tighets- og demokratifeltet. Vektleggingen avmenneskerettigheter i norsk utenriks- ogutviklingspolitikk vil fortsatt ivaretas i tråd medføringer i Meld. St. 10 (2014–2015).

Kap. 164 Fred, forsoning og demokrati

Post 70 Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres

Forslag til bevilgning reduseres med 250 mill. kro-ner, til 405,9 mill. kroner. Dette vil redusere støttetil fredsbyggende aktiviteter, spesielt tiltak støttetgjennom FN og frivillige organisasjoner samtstøtte til sivilt samfunn.

Post 71 ODA-godkjente land på Balkan, kan overføres

Foreslått bevilgning reduseres med 100 mill. kro-ner, til 225 mill. kroner. Dette vil blant annet inne-bære redusert støtte til sivilt samfunn.

Post 73 Andre ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres

Forslag til bevilgning reduseres med 130 mill. kro-ner, til 465,5 mill. kroner. Av gjenværende midlerforeslås 300 mill. kroner øremerket til tiltak iUkraina. Videre vil støtte til tiltak i Georgia ogMoldova bli prioritert. Støtten til de øvrige lan-dene i regionen samt regionale tiltak vil bli redu-sert. Enkelte pågående tiltak vil måtte avsluttes.

Kap. 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering

Post 70 Forskning, kan overføres

Forslag til bevilgning reduseres med 45 mill. kro-ner, til 78 mill. kroner. Bevilgninger til flerårigeavtaler (Kina, India og Latin-Amerika-program) vilbli berørt av reduksjonen.

Post 71 Faglig samarbeid, kan overføres

Forslag til bevilgning reduseres med 70 mill. kro-ner, til 265,9 mill. kroner. Dette vil innebære redu-sert støtte til flere tiltak, blant annet utviklingspro-grammet «Fisk for utvikling».

Kap. 166 Miljø og bærekraftig utvikling mv.

Post 72 Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling, kan overføres

Forslag til bevilgning reduseres med 250 mill. kro-ner, til 597,2 mill. kroner. Støtte til Det grønneklimafondet og Den globale miljøfasiliteten vil bliprioritert.

Post 74 Fornybar energi, kan overføres

Bevilgningsforslaget reduseres med 520 mill. kro-ner, til 270 mill. kroner. Forslaget innebæreromlegging av fornybar energibistand til et lavereambisjonsnivå og betyr at inngåtte avtaler måavsluttes. Nedtrappingen vil særlig skje på områ-der der prosjektfremdrift og oppnådde resultaterer svak. Den foreslåtte økningen til Norfund er



uendret og selskapet investerer om lag halvpartenav tilført kapital i fornybar energi.

Kap. 167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningsforslaget til ODA-godkjente flyktning-tiltak i Norge foreslås økt med 5 409,8 mill. kro-ner, til 7 326,4 mill. kroner.

Enkelte flyktningtiltak i Norge kan klassifise-res som offisiell utviklingshjelp (ODA). Dette gjel-der blant annet støtte til mat og husly det førsteåret flyktningene er i landet. Slike utgifter rappor-teres som offisiell bistand i tråd med retningslin-jene til OECDs utviklingskomité. Dette har værtnorsk praksis siden begynnelsen av 1990-tallet,under skiftende regjeringer. Dette er også praksi-sen i en rekke andre OECD-land, herunder Ned-erland, Sverige og Danmark.

Utover omdisponeringer innenfor bistands-budsjettet foreslår Regjeringen å øke bistandenmed 1,2 milliarder kroner. Forslaget til bistands-budsjett for 2016 er dermed på 34,8 milliarder kro-ner, noe som utgjør over 1 prosent av Norges sam-lede inntekter (BNI).

Det vises til nærmere omtale og beregningerav flyktningutgiftene på relevante poster underJustis- og beredskapsdepartementet, Barne-, like-stillings- og inkluderingsdepartementet og Kunn-skapsdepartementet.

Kap. 168 Kvinners rettigheter og likestilling

Post 70 Kvinners rettigheter og likestilling, kan overføres

Forslag til bevilgning reduseres med 50 mill. kro-ner, til 263,5 mill. kroner. Forslaget innebærer noelavere støtte til likestillingsformål i 2016. Det kanbli aktuelt å avslutte enkelte pågående tiltak. Til-tak rettet mot utdanning, kvinner, fred og sikker-het, kjønnslemlestelse og barneekteskap skjer-mes i størst mulig grad.

Kap. 170 FN-organisasjoner mv.

Post 70 FNs utviklingsprogram (UNDP)

Forslag til bevilgning reduseres med 225 mill. kro-ner, til 435 mill. kroner. Dette vil innebære enreduksjon i kjernestøtten til organisasjonen.

Norge vil fortsatt være en viktig bidragsyter tilUNDP.

Post 71 FNs befolkningsfond (UNFPA)

Foreslått bevilgning reduseres med 50 mill. kro-ner, til 381 mill. kroner. Dette vil innebære enreduksjon i kjernestøtten til organisasjonen.Norge vil fortsatt være en betydelig bidragsyter tilUNFPA.

Post 72 FNs barnefond (UNICEF)

Forslag til bevilgning reduseres med 25 mill. kro-ner, til 475 mill. kroner. Dette vil innebære enreduksjon i kjernestøtten til organisasjonen.Norge vil fortsatt være en betydelig bidragsyter tilUNICEF.

Post 76 FN og globale utfordringer, kan overføres

Forslag til bevilgning reduseres med 100 mill. kro-ner, til 192,3 mill. kroner. Dette vil innebære enreduksjon i støtte til fremme av internasjonal han-del og andre FN-tiltak som dekkes over denneposten.

Post 77 FNs aidsprogram (UNAIDS), kan overføres

Forslag til bevilgning reduseres med 75 mill. kro-ner, til 100 mill. kroner. Dette vil innebære enreduksjon i kjernestøtten til FNs aidsprogram.

Post 79 Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps, kan overføres

Forslag til bevilgning reduseres med 30 mill. kro-ner, til 47 mill. kroner. Bevilgningen finansiererprimært arbeidskontrakter på 2–4 år for nord-menn som er junioreksperter i internasjonaleorganisasjoner, i første rekke FN-organisasjoner.

Post 81 Tilskudd til internasjonal landbruks-forskning, kan overføres

Forslag til bevilgning reduseres med 75 mill. kro-ner, til 25 mill. kroner. Bevilgningen har gått tilforskningsaktiviteter i regi av internasjonale orga-nisasjoner, spesielt gjennom CGIAR (Consulta-tive Group for International Agricultural Rese-arch) og GCDT (Global stiftelse for avlingsmang-fold). GCDT vil bli prioritert, selv om også dennestøtten må reduseres.



Post 82 FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women), kan overføres

Foreslått bevilgning reduseres med 40 mill. kro-ner, til 55 mill. kroner. Dette vil innebære enreduksjon i kjernestøtten til organisasjonen.

Kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner

Post 71 Regionale banker og fond, kan overføres

Forslag til bevilgning reduseres med 48 mill. kro-ner, til 820,5 mill. kroner. Reduksjonen kan gjen-nomføres uten at det påvirker inngåtte avtalermed utviklingsbankene eller Det internasjonalefondet for jordbruksutvikling (IFAD).

Post 72 Strategisk samarbeid med multilaterale utviklingsbanker og finansinstitusjoner, kan overføres

Foreslått bevilgning reduseres med 104 mill. kro-ner, til 110,5 mill. kroner. Forslaget innebærerredusert støtte til flere tiltak, spesielt i samarbei-det med Verdensbanken.

4.2 Kunnskapsdepartementet

Kap. 224 Senter for IKT i utdanningen


Inkludert effekten av økt prosentsats i avbyråkra-tiserings- og effektiviseringsreformen foreslås detå redusere bevilgningen med 2 mill. kroner sam-menlignet med forslaget i Gul bok 2016.

Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen

Post 64 Tilskudd til barn og unge som søker opphold i Norge

Bevilgningsforslaget i Gul bok 2016 er 174,6 mill.kroner. Den store økningen i antallet personersom søker opphold medfører også økt tilskudd tilopplæring, isolert sett anslått til 317,4 mill. kroner.Regjeringen foreslår som et kostnadsdempendetiltak å redusere satsen for opplæring av enslige,mindreårige asylsøkere i omsorgssentre fra180 102 kroner til 102 763 kroner. Satsen vil meddette være 20 000 kroner høyere enn satsen forgrunnskoleopplæring i mottak. Reduksjonen med-fører en innsparing på 35,5 mill. kroner.

Samlet foreslår Regjeringen å øke bevilgnin-gen med 281,9 mill. kroner sammenlignet medGul bok 2016.

Kap. 3225 Tiltak i grunnopplæringen

Post 04 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Økt bevilgningsbehov til opplæring av barn ogunge som søker opphold i Norge, jf. kap. 225, post64, øker refusjonen av ODA-godkjente utgifter.Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 186,5mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2016.

Kap. 230 Statlig spesialpedagogisk støttesystem


Forslaget til bevilgning i Gul bok 2016 reduseresmed 2,1 mill. kroner, inkludert effekten av øktprosentsats i avbyråkratiserings- og effektivise-ringsreformen.

Kap. 231 Barnehager


I Gul bok 2016 har regjeringen foreslått å økebevilgningene til kvalitets- og kompetansetiltak ibarnehagesektoren med 160 mill. kroner. Inklu-dert effekten av økt prosentsats i avbyråkratise-rings- og effektiviseringsreformen foreslås det åredusere bevilgningen med 30,3 mill. kroner sam-menlignet med Gul bok 2016.

Kap. 253 Folkehøyskoler

Post 70 Tilskudd til folkehøyskoler

Forslaget til bevilgning i Gul bok 2016 reduseresmed 10 mill. kroner ved å redusere tilskuddet tilfolkehøyskolenes tilbud av kortkurs. Innsparin-gen vil ikke berøre langkurs (årskurs), som erkjernevirksomheten ved folkehøyskolene.

Kap. 285 Norges forskningsråd

Post 55 Administrasjon

Bevilgningen går til grunnfinansiering av adminis-trasjon i Forskningsrådet. Det foreslås å reduserebevilgningen med 1,8 mill. kroner sammenlignetmed forslaget i Gul bok 2016, inkludert effekten



av økt prosentsats i avbyråkratiserings- og effekti-viseringsreformen.

4.3 Kulturdepartementet

Kap. 320 Allmenne kulturformål

Post 55 Norsk kulturfond

I Gul bok 2016 er det foreslått en bevilgning på81,6 mill. kroner på posten. Det foreslås å redu-sere bevilgningen med 0,3 mill. kroner sammen-lignet med dette.

Kap. 322 Visuell kunst


I Gul bok 2016 er det foreslått en bevilgning på103 mill. kroner på posten. Bevilgningsforslagetreduseres med 0,4 mill. kroner.

Kap. 323 Musikkformål


I Gul bok 2016 er det foreslått en bevilgning på316 mill. kroner på posten. Bevilgningsforslagetreduseres med 1,2 mill. kroner.

Kap. 324 Scenekunstformål


I Gul bok 2016 er det foreslått en bevilgning på139,4 mill. kroner på posten. Bevilgningsforslagetreduseres med 0,5 mill. kroner.

Kap. 326 Språk-, litteratur og bibliotekformål



Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål



Kap. 334 Film- og medieformål

Post 50 Filmfondet


Kap. 335 Mediestøtte

Post 71 Produksjonstilskudd

I Gul bok 2016 er det foreslått en bevilgning på323 mill. kroner på posten. Bevilgningsforslagetreduseres med 15 mill. kroner.

Kap. 340 Den norske kirke

Post 75 Tilskudd til trosopplæring og andre kirkelige formål, kan overføres


Kap. 341 Tilskudd til trossamfunn m.m.

Post 70 Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, overslagsbevilgning

Bevilgningsbehovet på posten påvirkes av tre fak-torer: Statens budsjetterte utgifter til Den norskekirke, antall medlemmer i Den norske kirke ogantall medlemmer i tros- og livssynssamfunnutenom Den norske kirke.

I Gul bok 2016 er det foreslått en bevilgning på316 mill. kroner på posten. I sammenheng med attilskuddet til Den norske kirke på kap. 340, post75 foreslås redusert med 4,3 mill. kroner, reduse-res bevilgningsforslaget på kap. 341, post 70 med0,7 mill. kroner.

4.4 Justis- og beredskaps-departementet

Kap. 400 Justis- og beredskapsdepartementet


De økte asylankomstene til Norge og Europamedfører betydelige meroppgaver for Justis- ogberedskapsdepartementet. For å kunne håndteresituasjonen på en god måte er det behov for øktbemanning i departementet. Inkludert effekten avøkt prosentsats i avbyråkratiserings- og effektivi-



seringsreformen foreslås det å øke bevilgningenpå posten med 4,7 mill. kroner sammenlignet medGul bok 2016.

Post 22 Anslag økte asylankomster – avsetning til senere fordeling

Beregningsgruppen for utlendingsforvaltningen(BGU) avga sin endelige rapport med nye progno-ser for ankomster mv. og anslag for bevilgnings-messige konsekvenser av disse prognosene 14.oktober 2015. Prognosene og anslagene i rappor-ten var basert på informasjonen som var tilgjenge-lig per 27. september. På grunnlag av den rappor-terte utviklingen i ankomster i oktober ble detbesluttet å utarbeide nytt anslag for ankomster i2015, som grunnlag blant annet for nysalderingenav statsbudsjettet for 2015. På grunnlag av vurde-ringer fra UDI og politiet av 20. oktober ble punk-tanslaget for ankomster i 2015 økt fra 23 000 til33 000. Dette innebærer at det ved starten av 2016vil være om lag 10 000 flere personer i mottak ogomsorgssentre, enn det som ble lagt til grunn iBGUs rapport av 14. oktober.

Det har ikke vært tidsmessig mulig å foretanøyaktige beregninger av hvordan bevilgningsbe-hovet på de enkelte utgifts- og inntektspostene påutlendingsområdet vil bli påvirket av det økteanslaget for ankomster i 2015. Et grovt anslag til-sier imidlertid at merutgiftene i 2016 knyttet tildette vil være i størrelsesorden 2 mrd. kroner påde direkte berørte budsjettpostene under Justis-og beredskapsdepartementet, Kunnskapsdeparte-mentet og Barne-, likestillings-, og inkluderings-departementet. Det foreslås at det i budsjettet for2016 settes av 2 000 mill. kroner på kap. 400, (ny)post 22 Anslag økte asylankomster – avsetning tilsenere fordeling.

Kap. 3400 Justis- og beredskapsdepartementet

Post 04 Anslag økte asylankomster – avsetning til senere fordeling, ODA-godkjente utgifter

Det vises til omtale under kap. 400, post 22 omavsetning av utgifter til senere fordeling som følgeav økte asylankomster. Enkelte innenlandskeutgifter knyttet til mottak av asylsøkere og flykt-ninger kan i henhold til OECD/DACs statistikkdi-rektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp.På usikkert grunnlag anslås det at om lag halvpar-ten av utgiftsøkningen som foreløpig avsettes påkap. 400, post 22 rapporteres som ODA. Det fore-

slås en bevilgning på kap. 3400, (ny) post 04 på1 000 mill. kroner.

Kap. 410 Domstolene


Inkludert effekten av økt prosentsats i avbyråkra-tiserings- og effektiviseringsreformen foreslås detå redusere bevilgningen på posten med 7,0 mill.kroner sammenlignet med Gul bok 2016.

Kap. 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten


Regjeringen vektlegger at registreringen av asyl-søkerne håndteres på en god måte, samtidig somet effektivt returarbeid opprettholdes.

De økte asylankomstene fører til økt behov forpersonell til registrering av asylsøkere, herundertil å nedarbeide restanser som har bygget seg oppi 2015. Merbehovet knytter seg særlig til etable-ringen av nytt Ankomstsenter Østfold, og håndte-ringen av den utfordrende situasjonen i Øst-Finn-mark og på Storskog. Det er av hensyn til videresaksbehandling og returarbeidet også behov for åbedre ID-arbeidet og ved behov foreta nærmeresikkerhetsvurderinger for å kunne iverksette til-tak overfor enkeltpersoner. Regjeringen leggervidere opp til å intensivere territorialkontrollenytterligere i grensenære områder. Det foreslåsogså økte ressurser til arbeidet med fingeravtrykkog etterforskning i Kripos.

Det foreslås å øke bevilgningen med 128 mill.kroner knyttet til registrering og oppfølging avasylsøkere i Politiets utlendingsenhet (PU).Videre foreslås det 32 mill. kroner til støttefunk-sjoner i PU, som bl.a. omfatter flere ledere, analy-tikere til å bearbeide etterretningsinformasjon ogadministrativ støtte. De store ankomstene harmedført at politiet i begrenset grad har kunnetgjennomføre komplette registreringer. Konse-kvensen er at det forventes en restanse av regis-treringssaker ved utgangen av 2015. Det foreslåsderfor å øke bevilgningen med 13 mill. kroner tilstillinger og økte transportutgifter knyttet til ned-bygging av restanser i 2016.

Av sikkerhetshensyn er det behov for en utvi-det registrering av en betydelig del av asylsø-kerne, særlig av dem som kommer fra områderhvor kjente terrororganisasjoner har fotfeste. Detforeslås å øke bevilgningen til politiet og PU med58,3 mill. kroner til dette arbeidet.



Basert på tidligere erfaring er det rimelig åanta at mange asylsøkere på uriktig grunnlag vilhevde at de kommer fra et land eller område medstor innvilgelsesprosent. Økt innsats for åavdekke uriktige opplysninger om identitet ogstatsborgerskap vil gi gevinst i form av mer kor-rekte vedtak. I tillegg kan det forebygge at perso-ner uten beskyttelsesbehov søker seg til Norge,og det vil kunne legge til rette for retur på etsenere tidspunkt. Det foreslås derfor å øke bevilg-ningen til politiet med 18,8 mill. kroner til ID-etter-forskning i tidlig fase.

I tillegg til økt ressursbruk knyttet til selveregistreringene, får politidistriktene også økt opp-gavevolum knyttet til de store asylankomstene.Dette dreier seg først og fremst om økt territorial-kontroll, bl.a. ved å patruljere grensenære områ-der og foreta kontroller på busser og tog. Politidis-triktene må også sørge for overføring av personersom har søkt om beskyttelse til Oslo eller tilAnkomstsenter Østfold. Det foreslås å øke kapasi-teten til territorialkontroll med til sammen 64,2mill. kroner til økt bemanning og to nye grensepa-truljebiler.

Det har vært en betydelig økning i antall asyl-søkere som kommer til Norge ved å passere gren-sen på Storskog. For å håndtere situasjonen er detallerede opprettet en egen registreringsenhet iØst-Finnmark politidistrikt, hvor ansatte i Politietsutlendingsenhet deltar. Formålet er å unngå atpersoner som søker om asyl på den norsk-rus-siske grensen transporteres til Oslo for registre-ring. Det er behov for å øke bemanningen vedØst-Finnmark politidistrikt utover dette for åkunne håndtere den utfordrende situasjonen påStorskog og i Kirkenes. Det foreslås 21,6 mill. kro-ner til dette tiltaket.

Det foreslås også å øke bevilgningen til Kriposmed 11,3 mill. kroner knyttet til oppfølging av fin-geravtrykksregistrering, etterretningsoppgaver,etterforskning og oppfølging av eventuelle krigs-forbrytersaker. Videre vil politidistriktene habehov for bistand fra Kripos som følge av detgenerelle økte aktivitetsnivået i forbindelse medde økte asylankomstene.

I tillegg foreslås bevilgningen økt med 6,8 mill.kroner til distriktsenhetene ved PST, jf. omtaleunder kap. 444, post 01.

Bevilgningsforslaget innebærer at det avsettestilsvarende 378 stillinger til arbeid knyttet til økteasylankomster i politiet i 2016. Disse fordeler segmed 371 stillinger til politiet og 7 stillinger til PSTsdistriktsenheter. I Gul bok 2016 er det foreslått

163,2 mill. kroner for å legge til rette for at allenyutdannede fra Politihøgskolen våren 2016 skalkunne ansettes i politiet. Regjeringen legger opptil at 174 av de nyutdannede fra Politihøgskolenvåren 2016 midlertidig skal benyttes for håndtereoppgaver knyttet til økte asylankomster. Detteinnebærer at det samlede bevilgningsbehovet tilpolitiet reduseres. Regjeringen foreslår å økebevilgningen til politiet betydelig som følge av deøkte asylankomstene. Gjennomføring av nærpoli-tireformen og en god håndtering av de økte asy-lankomstene vil være sentrale oppgaver for poli-tiet i 2016. Dette vil kunne få konsekvenser forambisjonsnivå og prioritering av andre politiopp-gaver.

Samlet øker bevilgningsforslaget på kap. 440,post 01 med 271,8 mill. kroner knyttet til økte asy-lankomster.

Forlengelse av norsk bidrag til Frontex fellesoperasjon Poseidon

Det foreslås å videreføre bidraget med rednings-skøyta Peter Henry von Koss til Frontex sin felles-operasjon Poseidon for ytterligere seks måneder.Nåværende avtale om dette fartøyets bidrag tilPoseidon går ut 20. desember 2015.

Det foreslås å øke bevilgningen med 4,2 mill.kroner til dette formålet.

Oppsummering

Inkludert effekten av økt prosentsats i avbyråkra-tiserings- og effektiviseringsreformen foreslås detå øke bevilgningen på posten med 262,6 mill. kro-ner sammenlignet med Gul bok 2016.


Bevilgningen på posten gjelder blant annet politi-og lensmannsetatens sideutgifter i forbindelsemed asylsaker. Dette gjelder blant annet tolk,språkanalyser, kostnader forbundet med asylsø-kernes opphold i lokalene til Politiets utlen-dingsenhet (mat, vakthold, renhold) og logistikktil/fra asylmottak. Som følge av økte asylankom-ster vil det påløpe økte utgifter til tolketjenester ogtransport av asylsøkere mellom ankomstsentrenei Råde (Ankomstsenter Østfold) og Tøyen mv.

Inkludert effekten av økt prosentsats i avbyrå-kratiserings- og effektiviseringsreformen foreslåsdet å øke bevilgningen på posten med 75,7 mill.kroner sammenlignet med Gul bok 2016.



Fullmakt til å overskride

Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartemen-tet i 2016 gis fullmakt til å kunne overskridebevilgningen under kap. 440, postene 01 og 21med til sammen inntil 20 mill. kroner dersom deter nødvendig for raskt å kunne sette i verk tiltakfor å håndtere et høyere antall asylsøkere enn detsom er lagt til grunn i bevilgningsforslaget, jf. for-slag til romertallsvedtak.

Kap. 3440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

Post 02 Refusjoner mv.

Regjeringen har i Gul bok 2016 foreslått å forlengedet norske bidraget til Frontex sin fellesoperasjonTriton. Samlede merutgifter til forlengelsenanslås til 41,4 mill. kroner. Regjeringen har derforforeslått å øke bevilgningene til dette tiltaket med6,4 mill. kroner i Prop. 152 S (2014–2015) og 35mill. kroner i Gul bok 2016.

Refusjonene knyttet til forlengelsen anslås til20,8 mill. kroner i 2016. Bevilgningsforslaget påposten økes med 20,8 mill. kroner.

Kap. 444 Politiets sikkerhetstjeneste


De økte asylankomstene medfører merutgifter forPST knyttet til å forebygge og utføre tiltak for åsikre at personer som ankommer Norge ikkerepresenterer eller vil kunne representere entrussel mot samfunnet og nasjonale interesser.Økningen av asylsøkere til Norge medfører atPST vil intensivere sitt arbeid både ved PSTs sen-trale enhet og ved distriktsenhetene. Regjeringenforeslår å øke bevilgningen til PSTs sentrale enhetmed 14,8 mill. kroner for å håndtere de forven-tede asylankomstene. Forslaget omfatter ti nyestillinger til oppfølging av tips og meldinger, sik-kerhetsvurderinger, etterretningsarbeid basert pååpne kilder og etablering av tilleggslokaler knyttettil Ankomstsenter Østfold.


Kap. 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap


Sivilforsvaret er statlig forsterkningsressursunderlagt DSB, som bidrar når andre nød- ogberedskapsaktører trenger bistand. Sivilforsvareter så langt i 2015 involvert i etablering av fire mot-tak.

Det antas at økte asylankomster vil medførebehov for bistand fra Sivilforsvaret i 2016 til eta-blering av to mottak samt nedrigging av alle mot-tak i løpet av 2016. Merutgifter knyttet til dette erberegnet til 21 mill. kroner.

For at Sivilforsvaret skal kunne være beredt tilå yte annen bistand knyttet til flyktningsituasjonener den generelle beredskapen økt. Merutgifterved mindre innsatser, vaksinasjon av tjenesteplik-tige, forflytning av kapasiteter, samt forbruksma-teriell og ekstra bekledning knyttet til dette erberegnet til 12,5 mill. kroner.


Kap. 454 Redningshelikoptertjenesten


Basert på forventet aktivitet i 2016 og budsjett forinneværende år er behovet for usikkerhetsavset-ning for redningshelikopteranskaffelsen redusertmed 5 mill. kroner i 2016. Inkludert effekten avøkt prosentsats i avbyråkratiserings- og effektivi-seringsreformen foreslås det å redusere bevilg-ningen på posten med 5,7 mill. kroner sammenlig-net med Gul bok 2016.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Etter gjennomført anbudsrunde for nytt basebyggpå Sola anslås utbyggingsutgiftene å bli lavere enntidligere lagt til grunn. Risikobildet knyttet tillogistikk og leveransen fra Augusta Westland erogså redusert. På bakgrunn av dette reduseresbevilgningsforslaget med 120,0 mill. kroner sam-menlignet med Gul bok 2016.



Kap. 456 Direktoratet for nødkommunikasjon


Inkludert effekten av økt prosentsats i avbyråkra-tiserings- og effektiviseringsreformen foreslås detå redusere bevilgningen på posten med 5,8 mill.kroner sammenlignet med Gul bok 2016.

Kap. 469 Vergemålsordningen


Den kraftige økningen i antall enslige, mindreå-rige asylsøkere (EMA) har medført betydeligeutfordringer for samtlige fylkesmannsembeter.Kapasiteten er særlig presset hos Fylkesmannen iOslo og Akershus (FMOA), som er nasjonaltansvarlig for representantordningen. Det er mer-utgifter knyttet til oppnevning, rekruttering ogopplæring av representanter og til utbetaling avgodtgjøring til representanter. Det foreslås å økebevilgningen på posten med 34,6 mill. kroner tiløkt saksbehandlingskapasitet hos fylkesmennene.

Flyktningsituasjonen har økt behovet for elek-tronisk utveksling av sensitiv informasjon mellomFylkesmannen og utlendingsforvaltningen. Det erper i dag flere manuelle rutiner ved oppnevning avrepresentanter. Elektronisk utveksling av informa-sjon vil være svært tids- og ressursbesparendefordi man raskt får informasjonen om oppnevntrepresentant til de ulike instansene. For å kunnefå til dette er det helt nødvendig at datakvaliteten ivergemålsforvaltningens saksbehandlingssystemforbedres. Ved årsskiftet 2015/2016 forventes nyttsaksbehandlingssystem å være på plass i verge-målsforvaltningen. Det forventes at fylkesmen-nene vil få ekstra arbeidsbelastning ved å hånd-tere en stor mengde EMA-saker i overgangen fragammelt til nytt saksbehandlingssystem. Det vilderfor være behov for en midlertidig økning avbemanningen for å kunne håndtere overgangen tilnytt saksbehandlingssystem. Det foreslås å økebevilgningen på posten med 6,5 mill. kroner til for-bedring av datakvalitet m.m.

Økningen i asylankomster har medført etbetydelig merarbeid i Statens sivilrettsforvaltning(SRF), som er klageinstans, etatstyrer og tilsyns-myndighet på vergemålsområdet. Det foreslås åøke bevilgningen på posten med 5,0 mill. kronertil ekstra saksbehandlerkapasitet i SRF.

Inkludert effekten av økt prosentsats i avbyrå-kratiserings- og effektiviseringsreformen foreslås

det å øke bevilgningen på posten med 45,9 mill.kroner sammenlignet med Gul bok 2016.


Som følge av økte asylankomster vil utgifter tilgodtgjøring til representanter for enslige, mindre-årige asylsøkere og tolkeutgifter øke vesentlig.


Kap. 3469 Vergemålsordningen

Post 01 Vergemåls-/representantordningen, ODA-godkjente utgifter

Enkelte innenlandske utgifter knyttet til mottak avasylsøkere og flyktninger kan i henhold tilOECD/DACs statistikkdirektiver godkjennessom offisiell utviklingshjelp. Det legges til grunnat de fleste mindreårige asylsøkerne som kommertil Norge er fra ODA-godkjente land.


Kap. 470 Fri rettshjelp


Asylsøkere har krav på fri rettshjelp etter utlen-dingsloven § 92 annet ledd. Som følge av økte asyl-ankomster vil utbetalinger til fri rettshjelp øke.


Kap. 473 Statens sivilrettsforvaltning


Økningen i asylankomstene medfører behov for åøke saksbehandlingskapasiteten i Statens sivil-rettsforvaltning, som behandler klager over avgjø-relser som treffes av fylkesmennene i saker om frirettshjelp.




Kap. 490 Utlendingsdirektoratet


De høye ankomstene av asylsøkere innebærer enbetydelig økning i asylsaker til behandling i Utlen-dingsdirektoratet (UDI). Regjeringen foreslår atsaksbehandlingskapasiteten i UDI økes for åhåndtere situasjonen. Forslaget innebærer enbemanningsøkning på i underkant av 240 årsverk i2016. Den økte bemanningen medfører ogsåbehov for utvidet kontorkapasitet i UDI. I forsla-get til bevilgningsøkning inngår 184 mill. kronertil økt saksbehandlingskapasitet og kontorlokalerfor UDI.

UDI har ansvaret for å opprette tilstrekkeligantall mottaksplasser og å følge opp etablerte mot-tak. Grunnet de høye ankomsttallene må mottaks-kapasiteten økes betydelig på kort tid. For å for-hindre at dette arbeidet går på bekostning avandre viktige oppgaver, herunder saksbehand-ling og returarbeid, inngår det i forslaget til bevilg-ningsøkning 66 mill. kroner til UDIs arbeid medmottaksetablering og oppfølging av mottak, her-under nødvendig utbedring av logistikksystemerknyttet til mottak og mottaksbeboere for å hånd-tere den økte belastningen på systemene.

I lys av flyktningsituasjonen i Europa har EU-kommisjonen besluttet en rekke tiltak for åavhjelpe situasjonen. EU vil blant annet opprettesåkalte «hotspots» i Hellas og Italia som skal biståmed helsesjekk, registrering, informasjon tilmigrantene, effektivt returarbeid mv. I bevilg-ningsforslaget inngår 3,8 mill. kroner til norskpersonell i slike «hotspots» og økt bidrag til Euro-pean Asylum Support Office (EASO).

Regjeringen foreslår at Norge deltar i EUsrelokaliseringsprogram ved å ta i mot 1 500 asyl-søkere over to år, med 750 i 2016, fra andre land iEuropa. Det er usikkert når dette vil bli gjennom-ført og hvilke grupper som blir relokalisert tilNorge. Bevilgningsforslaget innebærer at detavsettes 65 mill. kroner til formålet. Regjeringenvil komme tilbake til omdisponering av beløpet tilandre kapitler og poster når opplegget for mottakav asylsøkere gjennom ordningen er nærmerefastsatt.

Regjeringen legger opp til at det i tilknytningtil deltakelse i relokaliseringsprogrammet skalsendes nasjonale «Liaison Offiserer» til Hellas ogItalia. Relokaliseringen vil videre innebære admi-nistrative oppgaver for UDI, blant annet for å iva-reta en ny funksjon som nasjonalt kontaktpunkt(NCP) for relokalisering opp mot EU og EASO.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgnin-gen med 6,4 mill. kroner.


Post 21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak

Bevilgningen på posten gjelder statens utgifterknyttet til drift av asylmottak.

Som følge av de økte prognosene for asylan-komster og antall personer i mottak, økes bevilg-ningsforslaget på kap. 490, post 21 med 3 145,2mill. kroner.

På grunn av svært høye ankomster av asylsø-kere de siste månedene har det vært behov for åiverksette midlertidige tiltak for å sikre innkvarte-ring for alle personer som fremmer søknad omasyl. For å sikre en mer permanent løsning pådenne utfordringen og fortsatt ta høyde for at dettil tider ikke er mulig å registrere alle asylsøkeresamme dag som de ankommer Norge, er det opp-rettet et nytt ankomstsenter i Østfold. I ankomst-senteret vil sentrale oppgaver for både UDI ogpolitiet knyttet til nyankomne asylsøkere bliutført. Basert på den informasjonen som nå er til-gjengelig, er det estimert et merbehov på om lag210 mill. kroner på kap. 490, post 21 i 2016.

Med større bruk av akuttinnkvartering, fleremidlertidige løsninger og økt tetthet av mottaks-beboere på enkelte mottak vurderes det å værebehov for sikkerhetstiltak for å unngå uro, konflik-ter og alvorlige hendelser i mottak. I forslaget tilbevilgning inngår 70 mill. kroner til sikkerhetstil-tak på mottak.

Inkludert effekten av økt prosentsats i avbyrå-kratiserings- og effektiviseringsreformen foreslåsdet å øke bevilgningen på posten med 3 423,7 mill.kroner sammenlignet med Gul bok 2016.

Post 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse

Bevilgningen på posten gjelder utgifter til tolkingog oversettelse i kommunikasjonen mellom søkerog UDI i første instans. Det vises til forslag ombevilgningsøkning på kap. 490, post 01 for å økeUDIs saksbehandlingskapasitet. Flere behand-lede asylsaker medfører også økte tolkeutgifter.




Post 60 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak

Vertskommunetilskuddet er kompensasjon tilkommunene for utgifter til helse, barnevern, tolkog administrasjon i forbindelse med drift av mot-tak i kommunen. Som følge av økte prognoser forantall beboere i mottak foreslås det å øke bevilg-ningsforslaget med 257,6 mill. kroner.

Regjeringen foreslår videre å øke vertskom-munetilskuddet blant annet for å bidra til at kom-munene har kapasitet og ressurser til å gi lovpå-lagte helsetjenester til beboerne i mottak. Kom-munenes kapasitet og kompetanse til å levere hel-setjenester utfordres når asylankomstene økerkraftig. Effektiv og tilstrekkelig helsehjelp erblant annet avgjørende for den enkeltes beboerslivssituasjon, for en god integreringsprosess ogfor å hindre alvorlige hendelser i mottak. Det fore-slås på denne bakgrunn å øke både grunnsatsenfor kommuner med asylmottak og årssatsen pr.plass i ordinære mottak med 20 pst., til hhv.608 252 kroner og 9 335 kroner sammenlignetmed det som ble foreslått i Gul bok 2016.

Samlet foreslås det å øke bevilgningsforslagetmed 323,8 mill. kroner.

Post 70 Stønad til beboere i asylmottak

Bevilgningen på posten gjelder utgifter til stønads-ordning om økonomiske ytelser til livsopphold forbeboere i asylmottak, som ikke kan dekke detteselv, og andre nødvendige ytelser.

Det foreslås å redusere de økonomiskeytelsene til beboere i mottak, jf. omtale under inn-stramminger og kostnadsdempende tiltak. Forsla-get innebærer en generell reduksjon i ytelsene tilbeboere i mottak med 20 pst. fra 2015-nivået.Dette vil gjelde med unntak for barn, ektepar/samboende og personer med plikt til å forlate lan-det. Satsene til disse gruppene reduseres med 10pst. I bevilgningsforslaget er det tatt høyde for atreduksjonen i satsene vil tilsi noe økt behov for til-leggsytelser til beboerne.

En reduksjon i ytelsene fører isolert sett til enreduksjon i bevilgningsbehovet på posten. Samti-dig ventes et høyere belegg i mottak sammenlig-net med forslaget i Gul bok 2016. Samlet foreslåsbevilgningen økt som følge av høyere belegg imottakene.

Bevilgningsforslaget økes med 477,0 mill. kro-ner.

Post 71 Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i asylmottak

Bevilgningen på posten gjelder utgifter til til-skuddsordningen for aktivitetstilbud for barn imottak. Økning i antall asylsøkere og antall mot-tak innebærer et økt behov for aktivitetstilbud imottak. For å bidra til et tilbud om aktivitet forbarn i mottak og for å støtte opp under det positiveengasjementet i samfunnet for flyktningenes situa-sjon foreslås det å øke bevilgningsforslaget med30,0 mill. kroner.

Post 72 Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger, kan overføres

Formålet med posten er å bidra til at personermed endelig avslag på søknad om asyl og øvrigepersoner uten lovlig opphold i Norge returnereruten tvang samt å legge til rette for at flyktningerkan vende tilbake til hjemlandet når det er trygt.

Gitt dagens situasjon med høye asylankomsterer det avgjørende å fortsette returarbeidet, jf.omtale ovenfor om kortsiktig håndtering og raskerereturer. For å bedre samarbeidet med opprinnelse-sland må helheten av utenrikspolitiske virkemid-ler tas i bruk. Det er også behov for forebyggendetiltak for å hindre at personer uten beskyttelsesbe-hov legger ut på en risikofylt reise.


Post 75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres

Bevilgningen dekker reiseutgifter for overførings-flyktninger og reiseutgifter for flyktninger somvender tilbake til hjemlandet. Bevilgningen dek-ker også utgifter i forbindelse med mottak av over-føringsflyktninger. Anslaget for reiseutgifter i2016 er økt noe.


Kap. 3490 Utlendingsdirektoratet

Post 01 Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger, ODA-godkjente utgifter

Utgifter til tilrettelegging for at flyktninger skalkunne vende tilbake til hjemlandet og utgifter til atpersoner med avslag på sin asylsøknad skal kunnereturnere, kan i henhold til OECD/DACs statis-tikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklings-



hjelp. Den foreslåtte bevilgningsøkningen på kap.490, post 72 kan i sin helhet rapporteres som ODA(offisiell utviklingshjelp).


Post 03 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet kani henhold til OECD/DACs statistikkdirektivergodkjennes som offisiell utviklingshjelp. Inklu-dert effekten av økt prosentsats i avbyråkratise-rings- og effektiviseringsreformen foreslås det åredusere bevilgningen på posten med 1,0 mill.kroner sammenlignet med Gul bok 2016.

Post 04 Asylmottak, ODA-godkjente utgifter

Visse innenlandske utgifter knyttet til mottak avasylsøkere og flyktninger kan i henhold tilOECD/DACs statistikkdirektiver godkjennessom offisiell utviklingshjelp.

Som følge av forslag til bevilgningsendringerpå kap. 490, postene 21, 60, 70 og 71, inkluderteffekten av økt prosentsats i avbyråkratiserings-og effektiviseringsreformen, foreslås det å økebevilgningen på posten med 2 852,1 mill. kronersammenlignet med Gul bok 2016.

4.5 Kommunal- og moderniserings-departementet

Kap. 500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet


Bevilgningen dekker i hovedsak lønn, husleie ogandre faste driftsutgifter i Kommunal- og moder-niseringsdepartementet. I Gul bok 2016 er detforeslått en bevilgning på 354,4 mill. kroner. Inklu-dert effekten av økt prosentsats i avbyråkratise-rings- og effektiviseringsreformen foreslås det åredusere bevilgningen på posten med 1,5 mill.kroner sammenlignet med Gul bok 2016.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen dekker departementets behov forstatistikk, data, utredninger, forskning, formidlingav kunnskap, internasjonale forpliktelser mv. I Gulbok 2016 er det foreslått en bevilgning på 105,5

mill. kroner. Inkludert effekten av økt prosentsatsi avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformenforeslås det å redusere bevilgningen på postenmed 26,4 mill. kroner sammenlignet med Gul bok2016.

Kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon


Bevilgningen dekker i hovedsak lønn og fastedriftsutgifter for Departementenes sikkerhets- ogserviceorganisasjon. I Gul bok 2016 er det fore-slått en bevilgning på 634,4 mill. kroner. Inkluderteffekten av økt prosentsats i avbyråkratiserings-og effektiviseringsreformen foreslås det å redu-sere bevilgningen på posten med 2,6 mill. kronersammenlignet med Gul bok 2016.

Kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

Post 33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres

Bevilgningen dekker videreføring av byggepro-sjekter som Stortinget tidligere har vedtatt åstarte opp. I Gul bok 2016 ble det foreslått enbevilgning på 1 772,9 mill. kroner. På bakgrunn aven faseforskyvning av utbetalingene til byggepro-sjektet på Norges Idrettshøgskole foreslås bevilg-ningen på posten redusert med 20 mill. kroner til1 752,9 mill. kroner.

Kap. 2445 Statsbygg

Post 24 Driftsresultat

I Gul bok 2016 ble det foreslått et krav til driftsre-sultat for Statsbygg på 236,3 mill. kroner. Det bleforeslått å bevilge til sammen 200 mill. kroner tilekstraordinært vedlikehold og rehabilitering avstatlige bygg som del av Regjeringens tiltaks-pakke for økt sysselsetting. Det foreslås at avset-ningen til dette formålet reduseres med 70 mill.kroner. På denne bakgrunn foreslås det å økeStatsbyggs driftsresultat med 70 mill. kroner til306,3 mill. kroner sammenlignet med Gul bok2016. Underpost 24.2 Driftsutgifter reduseres til-svarende med 70 mill. kroner, fra 1 914,2 mill. kro-ner til 1 844,2 mill. kroner.

Følgende tiltak prioriteres i tiltakspakkeninnenfor bevilgningen på 130 mill. kroner: Åna,Bergen, Oslo, Ullersmo, Ila og Trondheim fengs-



ler, statlig eide boliger på Svalbard, Høgskulen iVolda, Justisbygget i Kristiansand, Nasjonalt folke-helseinstitutt, Gamlehaugen i Bergen (kap. 531Eiendommer til kongelige formål), Bergenhusfestning (kap. 533 Eiendommer utenfor husleie-ordningen) og Munkholmen i Trondheim (kap.533).

Post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Bevilgningen dekker videreføring av ordinærebyggeprosjekter som Stortinget tidligere har ved-tatt å starte opp. I Gul bok 2016 ble det foreslått enbevilgning på 2 107,5 mill. kroner. På bakgrunn aven faseforskyvning av utbetalingene til byggepro-sjektet sikker infrastruktur i regjeringskvartaletog en forventet lavere sluttkostnad til byggepro-sjektet ved Høgskolen i Bergen foreslås postenredusert med 30 mill. kroner til 2 077,5 mill. kro-ner.

Kap. 540 Direktoratet for forvaltning og IKT


Bevilgningen dekker lønn til ansatte, husleie ogandre faste driftsutgifter for Direktoratet for for-valtning og IKT. I Gul bok 2016 er det foreslått enbevilgning på 209,4 mill. kroner. Inkludert effek-ten av økt prosentsats i avbyråkratiserings- ogeffektiviseringsreformen foreslås det å reduserebevilgningen på posten med 0,9 mill. kroner sam-menlignet med Gul bok 2016.


Bevilgningen dekker utgifter til utviklingsoppga-ver og IKT-prosjekter i Direktoratet for forvalt-ning og IKT og deltakelse i det europeiske pro-sjektet Electronic Simple European NetworkedServices (e-SENS). I Gul bok 2016 er det foreslåtten bevilgning på 44,1 mill. kroner. Inkludert effek-ten av økt prosentsats i avbyråkratiserings- ogeffektiviseringsreformen foreslås det å reduserebevilgningen på posten med 0,2 mill. kroner sam-menlignet med Gul bok 2016.

Kap. 551 Regional utvikling og nyskaping

Post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling

Bevilgningen skal bidra til utvikling av næringslivog arbeidsplasser i områder som ikke fikk gjen-

innført differensiert arbeidsgiveravgift i 2007,eller som fikk gjeninnført ordningen med en høy-ere sats enn før 2004.

I Gul bok 2016 er det foreslått en bevilgning på205,3 mill. kroner. Det foreslås at bevilgningenreduseres med 50 mill. kroner, til 155,3 mill. kro-ner. Reduksjonen vil bli fordelt forholdsmessiglikt mellom fylkeskommunene som tildeles midlerfra posten.

Av den foreslåtte bevilgningen er 88 mill. kro-ner knyttet til tilsagn som ble gitt i 2015 og 67,3mill. kroner kan brukes til tilsagn som gis i 2016. IGul bok 2016 er det foreslått en tilsagnsfullmaktpå 50 mill. kroner i 2016. Til sammen gir bevilg-ningsforslaget rom for å gi nye tilsagn for tilsammen 117,3 mill. kroner i 2016.

I Prop. 1 S (2015–2016) Kommunal- og moder-niseringsdepartementet er kompensasjonsordnin-gen foreslått avviklet etter 2018.

Kap. 576 Vedlikehold og rehabilitering

Post 60 Tilskudd til vedlikehold og rehabilitering i kommuner

I Gul bok 2016 er det foreslått et engangstilskuddtil vedlikehold og rehabilitering av skoler ogomsorgsbygg i kommunene på 500 mill. kroner,som del av tiltakspakken for økt sysselsetting. Til-skuddet kommer i tillegg til veksten i kommune-sektorens inntekter. Hensikten med tilskuddet erå bidra til økt sysselsetting på kort sikt.

Det foreslås at tilskuddet til vedlikehold ogrehabilitering i kommuner reduseres med300 mill. kroner, fra 500 mill. kroner til 200 mill.kroner.

Utgiftsøkningene som foreslås i denne propo-sisjonen vil ha en betydelig sysselsettingseffekt, jf.omtale under punkt 1.2. I lys av dette foreslås detå nedskalere vedlikeholdstilskuddet, samtidigsom det målrettes mot fylkene som har høyestvekst i ledigheten. Det foreslås at tilskuddet på200 mill. kroner i sin helhet fordeles til kommu-nene i Aust- og Vest-Agder, Rogaland, Hordaland,Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Tilskud-det fordeles til kommunene uten søknad med liktbeløp per innbygger. Omprioriteringen innebærerat tilskuddet til kommunene i disse seks fylkeneøkes med 41 mill. kroner, om lag 25 pst., fra vel159 mill. kroner som lå til grunn i forslaget i Gulbok 2016.



Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

Post 76 Tilskudd til utleieboliger, kan overføres

Tilskudd til utleieboliger skal bidra til flereegnede utleieboliger for flyktninger og andre van-skeligstilte på boligmarkedet. I Gul bok 2016 erdet foreslått en bevilgning på 793,3 mill. kroner.Tilhørende tilsagnsramme er på 833,9 mill. kro-ner. Forslaget innebærer at det kan gis tilsagn til1 400 utleieboliger i 2016.

Mange kommuner melder at mangel påegnede boliger er et hinder i arbeidet med åbosette flere flyktninger. Tilskuddsordningen eret viktig virkemiddel for å skaffe flere utleieboli-ger, og mange kommuner benytter den aktivt iarbeidet med å bosette flyktninger. Etterspørselenetter tilskudd er høy. Dette gjelder også søknaderfra kommuner som vil bosette flere flyktninger.Tilskuddet kan bidra til raskere bosetting i kom-munene, og kan dermed frigjøre plasser i asylmot-takene. Flyktninger skal være en prioritertgruppe for tilskuddet.

Regjeringen foreslår en engangsøkning avbevilgningen til tilskudd til utleieboliger i 2016med 95 mill. kroner sammenlignet med Gul bok2016, til 888,3 mill. kroner. Forslaget innebærer attilsagnsrammen i 2016 økes med 211 mill. kroner,til 1 044,9 mill. kroner. Dette innebærer at det kangis tilsagn til sammen 1 750 utleieboliger i 2016,dvs. en økning på 350 boliger sammenlignet medforslaget i Gul bok 2016.

På bakgrunn av dette foreslås det at tilsagns-fullmakten for 2016 økes med 116 mill. kroner til772 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 77 Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet, kan overføres

Tilskuddet skal bidra til flere miljø- og energi-vennlige og universelt utformede boliger, bygg oguteområder. I Gul bok 2016 er det foreslått enbevilgning på 26,1 mill. kroner. Bevilgningsforsla-get, med tilhørende tilsagnsramme, innebærer atdet kan gis nye tilsagn for 27,6 mill. kroner i 2016.

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningenpå posten med 2 mill. kroner i 2016, til 24,1 mill.kroner. Forslaget innebærer at tilsagnsrammen i2016 reduseres med 13,3 mill. kroner til 14,3 mill.kroner.

På bakgrunn av dette foreslås det at tilsagns-fullmakten for 2016 reduseres med 11,1 mill. kro-ner til 23,2 mill. kroner, jf. forslag til romertalls-vedtak.

Kap. 587 Direktoratet for byggkvalitet


Bevilgningen dekker lønn, husleie og andre fastedriftsutgifter for Direktoratet for byggkvalitet. IGul bok 2016 er det foreslått en bevilgning på 86mill. kroner. Inkludert effekten av økt prosentsatsi avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformenforeslås det å redusere bevilgningen på postenmed 0,4 mill. kroner sammenlignet med Gul bok2016.

Post 22 Kunnskapsutvikling og informasjons-formidling

Bevilgningen skal bidra til kunnskapsutvikling oginformasjonsformidling om bygningspolitisketemaer og finansierer utredninger, kunnskaps-grunnlag og eksterne samhandlings- og kommu-nikasjonsaktiviteter. I Gul bok 2016 er det foreslåtten bevilgning på 54,6 mill. kroner. Inkludert effek-ten av økt prosentsats i avbyråkratiserings- ogeffektiviseringsreformen foreslås det å reduserebevilgningen på posten med 0,3 mill. kroner sam-menlignet med Gul bok 2016.

Kap. 2412 Husbanken


Bevilgningen dekker lønn, husleie og andre fastedriftsutgifter for Husbanken. I Gul bok 2016 er detforeslått en bevilgning på 345,5 mill. kroner. Inklu-dert effekten av økt prosentsats i avbyråkratise-rings- og effektiviseringsreformen foreslås det åredusere bevilgningen på posten med 1,4 mill.kroner sammenlignet med Gul bok 2016.

Kap. 595 Statens kartverk


Bevilgningen dekker lønn, pensjon, drift av tingly-singssystemet Regina og andre driftskostnaderknyttet til tinglysing i borett og fast eiendom. I Gulbok 2016 er det foreslått en bevilgning på 312 mill.kroner. Inkludert effekten av økt prosentsats iavbyråkratiserings- og effektiviseringsreformenforeslås det å redusere bevilgningen på postenmed 1,3 mill. kroner sammenlignet med Gul bok2016.




Bevilgningen dekker lønn, pensjon, og andredriftsutgifter knyttet til etablering og drift av dennasjonale infrastrukturen for geografisk informa-sjon. I Gul bok 2016 er det foreslått en bevilgningpå 483,4 mill. kroner. Inkludert effekten av øktprosentsats i avbyråkratiserings- og effektivise-ringsreformen foreslås det å redusere bevilgnin-gen på posten med 2,1 mill. kroner sammenlignetmed Gul bok 2016.

4.6 Arbeids- og sosialdepartementet

Kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten

Post 70 Tilskudd til helse og rehabiliteringstjenester for sykemeldte, kan overføres

Det er i Gul bok 2016 foreslått en bevilgning på221,9 mill. kroner på kap. 605, post 70. Gjeldendebevilgning i 2015 for ordningen Raskere tilbake erpå 175,7 mill. kroner. Regjeringen foreslår å redu-sere bevilgningen i 2016 til Raskere tilbake med25 mill. kroner.

Bevilgningsforslaget på kap. 605, post 70 redu-seres med 25 mill. kroner.

Kap. 2470 Statens pensjonskasse

Post 24 Driftsresultat

Det er i Gul bok 2016 foreslått en bevilgning på -17,8 mill. kroner på post 24 Driftsresultat for 2016.Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen med5 mill. kroner, fra et positivt driftsresultat på -17,8mill. kroner til et positivt driftsresultat på -22,8mill. kroner. Bakgrunnen for dette er bortfall avmerverdiavgift på de utbetalingstjenestene Sta-tens pensjonskasse kjøper av Arbeids- og vel-ferdsetaten.

Post 24.2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Driftsutgiftene er i Gul bok 2016 budsjettert med478,4 mill. kroner. Utgiftene foreslås redusertmed 5 mill. kroner, på grunn av bortfall av mer-verdiavgift.

Bevilgningsforslaget på kap. 2470, post 24.2reduseres med 5 mill. kroner.

4.7 Helse- og omsorgsdepartementet

Kap. 710 Folkehelseinstituttet


Bevilgningen på posten foreslås økt med 5,4 mill.kroner. Økningen er knyttet til vaksinering avasylsøkere, herunder 4,4 mill. kroner til innkjøpav vaksiner, oppbevaring og vaksinering mot mes-linger og polio. Siste års utbrudd av polio i Syriahar ført til at Verdens helseorganisasjon anbefalerå gi poliovaksine (IPV) raskt. Videre foreslås 1,6mill. kroner til oppgradering av meldesystemeneSysvak og MSIS for å oppfylle plikten til å følgemed på vaksinedekning, bivirkninger og effekt.Effekten av økt prosentsats i avbyråkratiserings-og effektiviseringsreformen utgjør 0,6 mill. kro-ner på posten.

Kap. 732 Regionale helseforetak

Ved ankomst vil spesialisthelsetjenesten ha utgif-ter knyttet til lovpålagt screening for tuberkulose.En del av disse kostnadene vil dekkes av UDI ihenhold til inngåtte avtaler ved det enkelte mot-tak. En del av kostnadene vil også dekkes av spe-sialisthelsetjenesten. Det foreslås 11,1 mill. kro-ner over kap. 732, post 70 knyttet til dette.

I Gul bok 2016 ble det lagt opp til en aktivitets-vekst i spesialisthelsetjenesten på 2,5 pst. Det blepå usikkert grunnlagt antatt at den demografiskeutviklingen kunne tilsi merutgifter for syke-husene på i størrelsesorden 1,5 pst. Asylsøkerehar rett til behandling i spesialisthelsetjenesten.Dette vil øke behovet som følger av demografiskutvikling utover det som ble lagt til grunn i Gulbok 2016. De regionale helseforetakene må dekkedisse utgiftene innenfor bevilgningsforslagene iProp. 1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg 1(2015–2016). De siste prognosene for antall asyl-søkere innebærer dermed at en del av handlings-rommet for spesialisthelsetjenesten vil bli noeredusert sammenlignet med forutsetningene iGul bok 2016. Det kan gjøre det noe mer utfor-drende å oppnå reduserte ventetider, samtidigkan det medføre at noen investeringer vil kunnebli utsatt.

Uttaket av avbyråkratiserings- og effektivise-ringsreformen foreslås økt fra 0,5 pst. til 0,6 pst.,jf. omtale under 4.16 Avbyråkratiserings- og ef fekti-viseringsreformen. For de regionale helseforeta-kene utgjør denne økningen 130 mill. kroner. Detforeslås samme innpassing av reformen som ibudsjettforslaget for 2016, og 97,5 mill. kronerforeslås derfor tilbakeført basisbevilgningen til de



regionale helseforetakene for å gi rom for bl.a.investeringer og anskaffelser. Netto effekt avavbyråkratiserings- og effektiviseringsreformenøker med 32,5 mill. kroner til om lag 200 mill. kro-ner. For nærmere oversikt over budsjetteffektenpå postnivå vises det til Forslag til vedtak.

Som følge av økningen i uttaket av avbyråkra-tisering- og effektiviseringsreformen foreslåsenhetsprisen for antall DRG-poeng i oppdragsdo-kumentet satt til 42 122 kroner, tilsvarende enunderregulering av enhetsprisen med 0,6 pst. i2016.

Med justeringene knyttet til tuberkulosescree-ning og avbyråkratiserings- og effektiviseringsre-formen innebærer Regjeringens forslag i Gul bok2016 og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) samlet enøkning i driftsbevilgningene til sykehusene med2 863 mill. kroner sammenlignet med saldert bud-sjett 2015. Med dette er det fortsatt lagt til rettefor en budsjettert aktivitetsvekst på 2,5 pst.

Post 70 Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75

Bevilgningen foreslås økt med 11,1 mill. kronerknyttet til tuberkulosescreening av asylsøkere.Samtidig foreslås det å redusere bevilgningenmed om lag 0,5 mill. kroner knyttet til økt prosent-sats for ABE-reformen, jf. omtale under kap. 732.Samlet foreslås bevilgningen dermed økt med10,6 mill. kroner.

Kap. 765 Psykisk helse og rusarbeid

Post 75 Vold og traumatisk stress

Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS)

Forslaget til bevilgning for 2016 økes med 5 mill.kroner til RVTS. De regionale ressurssentrene omvold, traumatisk stress og selvmordsforebygginghar ansvar for veiledning, undervisning, informa-sjon og nettverksarbeid blant annet om flyktninge-helse og migrasjon. Bevilgningen til sentrene bleforeslått økt med 5 mill. kroner i statsbudsjettetfor 2015, jf. Innst. 20 S (2015–2016) og Prop. 152 S(2014–2015). Bevilgningen på posten foreslås øktmed 5 mill. kroner i 2016 slik at aktivitetsnivået i2015 kan videreføres.

Kap. 2751 Legemidler mv.

Post 72 Medisinsk forbruksmateriell

Det foreslås å fjerne posedeodoranter og poseo-vertrekk fra produkt- og prislisten for stomi. Refu-sjon av slike produkter er ikke i samsvar med for-målet for ordningen og den endringen som fore-slås vil derfor gi bedre samsvar mellom ordnin-gens formål og de produktene som gis refusjon.Forslaget antas å gi en innsparing på 8,5 mill. kro-ner.

4.8 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Kap. 820 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet


Bosettingsbehov i 2016 forventes å øke som følgeav flere asylankomster. Det er derfor midlertidigbehov for økt kapasitet i IMDi. Midlene skal gå tilstillinger i arbeidet med å øke bosettingen, kapasi-tet til å styrke samarbeidet med frivilligheten ognæringslivet, samt tiltak for å øke antallet kvalifi-serte tolker. Det er i dag mangel på tolker i fleresentrale språk. Den økte bevilgningen skal brukestil å øke antallet tolker i det sentrale tolkeregiste-ret. Det skal derfor gjennomføres flere tester somer grunnlaget for å bli oppført i registeret. Forvalt-ningen må i tillegg effektivisere bruken av tolk.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 820,post 01 med 32 mill. kroner sammenlignet medGul bok 2016.

Kap. 821 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Post 60 Integreringstilskudd, kan overføres

Formålet med integreringstilskuddet er at statenskal ta et medfinansieringsansvar for bosettingbasert på nasjonale forpliktelser. Integreringstil-skuddet skal gi en rimelig dekning av de gjennom-snittlige merutgiftene kommunene har ved boset-ting og integreringstiltak for flyktninger i boset-tingsåret og de neste fire årene. Tilskuddet skalmedvirke til at kommunene gjennomfører et plan-messig og aktivt bosettings- og integreringsar-beid. Behovet i 2016 anslås å være 441,5 mill. kro-ner høyere enn lagt til grunn i Gul bok 2016.Hovedårsaken til økningen er en økning i progno-sen for antall flyktninger kommunene vil bosette i



2015 og 2016. Disse vil utløse integreringstilskuddfor år-1 og år-2 i 2016.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 821,post 60 med 441,5 mill. kroner sammenlignet medGul bok 2016.

Post 61 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning

Kommuner som bosetter enslige, mindreårigeflyktninger, mottar et særskilt tilskudd. Tilskud-det kommer i tillegg til det ordinære integrerings-tilskuddet. Regjeringen foreslår å øke det sær-skilte tilskuddet med 100 000 kroner per enslige,mindreårige flyktning som blir bosatt i 2016. Helebeløpet utbetales i bosettingsåret, uavhengig avbosettingstidspunkt. Det foreslås å øke postenmed 65,6 mill. kroner. Regjeringen arbeidervidere med ytterligere tiltak for å øke bosettingenav enslige mindreårige flyktninger.

Videre anslås det på bakgrunn av nye progno-ser at utgiftene på posten reduseres med 3,7 mill.kroner sammenlignet med Gul bok 2016. Årsakentil reduksjonen er at antallet enslige mindreårigesom utløser tilskudd er satt for høyt i Gul bok selvom det tas hensyn til økt prognose for bosettingav enslige mindreårige i 2016.


Kap. 3821 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Post 01 Integreringstilskudd for overføringsflyktninger, ODA-godkjente utgifter

Noen utgifter knyttet til bosetting av overførings-flyktninger kan godkjennes som offisiellutviklingshjelp (ODA-godkjente utgifter). Inntek-tene på posten anslås å øke med 26,3 mill. kronersammenlignet med Gul bok 2016. Endringen skyl-des en økning i prognosen for bosatte overfø-ringsflyktninger i 2016.


Post 02 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger, ODA-godkjente utgifter

Noen utgifter knyttet til mottak av asylsøkere ogflyktninger kan godkjennes som offisiellutviklingshjelp (ODA-godkjente utgifter). Inntek-tene på posten anslås å øke med 31,8 mill. kroner

sammenlignet med Gul bok 2016. Hovedårsakentil økningen er den foreslåtte økningen i det sær-skilte tilskuddet ved bosetting av enslige mindreå-rige flyktninger med 100 000 kroner per person i2016. Tillegg er det en økning i prognosen for ens-lige mindreårige flyktninger som bosettes i 2016sammenlignet med Gul bok 2016.


Kap. 822 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Post 60 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunn-skap skal sikre at kommunene tilbyr opplæring tilvoksne innvandrere med rett og plikt eller rett tilopplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Behovet i 2016 blir anslått å øke med 366,9mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2016.Hovedårsaken til økningen er en økning i antallasylsøkere som utløser tilskudd til norskopplæ-ring i mottak. Det er også et merbehov knyttet tilekstra utbetaling av tilskudd basert på registrerin-ger fra det nye Nasjonalt introduksjonsregisteret(NIR) som er videreført fra 2015.

Den kraftige økningen i asylankomster vil føretil et økt press på tjenesteytingen fra kommunene.Det gjelder også tilgangen på kvalifiserte læreretil norskopplæring i mottak. Norskopplæring forpersoner med innvilget oppholdstillatelse bør pri-oriteres. Antall norsktimer som tilbys foreslås der-for redusert fra 250 timer til 175 timer i ordningenmed norskopplæring for asylsøkere i mottak.Dette medfører redusert bevilgningsbehov med100 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2016.

Samlet foreslås det at bevilgningen på kap.822, post 60 økes med 266,9 mill. kroner sammen-lignet med Gul bok 2016.

Kap. 3822 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Post 01 Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter

Noen utgifter knyttet til mottak av asylsøkere ogflyktninger kan godkjennes som offisiellutviklingshjelp (ODA-godkjente utgifter).

Inntektene på posten anslås å øke sammenlig-net med Gul bok 2016 som følge av økningen iprognosen for antall asylsøkere i 2016, og med det



en økning i målgruppen for norskopplæring forasylsøkere i mottak.

Forslaget om å redusere antall norsktimersom tilbys fra 250 timer til 175 timer i ordningenmed norskopplæring for asylsøkere i mottak inne-bærer isolert sett at bevilgningen på posten redu-seres med 97 mill. kroner.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap.3822, post 01 med 198,7 mill. kroner sammenlig-net med Gul bok 2016.

Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Post 65 Refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak knyttet til enslige, mindreårige asylsøkere, overslagsbevilgning

I Gul bok 2016 ble det foreslått en bevilgning på1 696 mill. kroner. Dette innebar en økning på 491mill. kroner sammenlignet med Saldert budsjett2015. Det viser seg at prognosen for refusjonsut-betalinger i 2016 var satt for høyt. Det foreslås der-for å redusere bevilgningen på posten med 118mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2016, itråd med endret prognose.

Regjeringen vil utrede en modell der kommu-ner som bosetter enslige mindreårige skal kunnevelge mellom dagens ordning med 80 pst. refu-sjon ut over kommunal egenandel, eller en stykk-pris. En slik modell kan gi kommunene størrefleksibilitet enn i dag og gi insentiver til effektivtiltaksbruk.

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap.854, post 65 med 118 mill. kroner sammenlignetmed Gul bok 2016 som følge av nye prognoser forutbetalinger i 2016.

Kap. 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere


Bufetat har et lovfestet ansvar for å gi barn under15 år som kommer til landet og søker asyl utenforeldre eller andre med omsorgsansvar, tilbudom opphold på et omsorgssenter for enslige, min-dreårige asylsøkere.

I Gul bok blir det foreslått en bevilgning på 225mill. kroner til omsorgssentrene for enslige, min-dreårige asylsøkere under 15 år. Forslagetbaserte seg på en prognose for gjennomsnittsbe-legg i omsorgssentrene i 2016 på 100 barn. Prog-nosen er nå økt til 740 barn.

Det foreslås derfor å øke bevilgningen tilomsorgssentrene med 1 167 mill. kroner. Midlenepå posten skal gå til drift av statlige omsorgssen-tre, kjøp av plasser i private omsorgssentre og tilBufetats forvaltningsoppgaver knyttet til omsorgs-sentrene og barna i sentrene. Forvaltningsopp-gavene inkluderer godkjenning av private sentreog opplæring og oppfølging av disse, kontroll avstatlige og private sentre, oppfølging av detenkelte barn og arbeid med å bosette barna i enkommune. Det er lagt til grunn en reduksjon i for-valtningskostnadene på 170 mill. kroner som følgeav stordriftsfordeler.

Grunnet den økte prognosen for gjennomsnitt-lig belegg i omsorgssentrene i 2016, foreslås det åøke bevilgningen på kap. 856, post 01 med 1 167mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2016.

Kap. 3856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

Post 04 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Noen innenlandske utgifter knyttet til mottak avasylsøkere og flyktninger kan ifølge OECD/DACsstatistikkdirektiv godkjennes som offisiellutviklingshjelp. Bevilgningen som ble foreslått iGul bok legger til grunn et gjennomsnittsbelegg iomsorgssentrene på 100 barn i 2016. Prognosener nå økt til 740 barn.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 3856,post 04 med 1 053 mill. kroner sammenlignet medGul bok 2016.

Kap. 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 855, post 01

Bufdirs arbeidsbelastning øker som følge av denanslåtte økningen i antall enslige, mindreårigeasylsøkere under 15 år. Det foreslås derfor å økebevilgningen på posten med 7 mill. kroner. Mid-lene skal gå til Bufdirs oppgaver knyttet tilomsorgssentrene for enslige, mindreårige asylsø-kere. Oppgavene inkluderer arbeid med ramme-avtaler, oppfølging og styring.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 858,post 01 med 7 mill. kroner sammenlignet med Gulbok 2016.



4.9 Nærings- og fiskeridepartementet

Kap. 904 Brønnøysundregistrene


I Gul bok 2016 er det foreslått en bevilgning på205 mill. kroner til nytt saksbehandlingssystemfor Brønnøysundregistrene. Samlet kostnads-ramme er 1 181 mill. kroner. Det foreslås å ikkestarte opp prosjektet i 2016 og bevilgningen fore-slås derfor satt til 0.

Kap. 905 Norges geologiske undersøkelse


I Gul bok 2016 er det foreslått 25 mill. kroner tilgeofysisk kartlegging fra fly og helikopter i Sør-og Nord-Norge.

Inkludert effekten av økt prosentsats i avbyrå-kratiserings- og effektiviseringsreformen foreslåsdet å redusere bevilgningen med 25,2 mill. kroner,fra 174,3 til 149,1 mill. kroner. Forslaget inne-bærer at NGUs programmer for geofysisk kart-legging i Sør- og Nord-Norge ikke videreføres i2016.

Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning

Tilskuddsordningen er en regelstyrt ordning. IGul bok 2016 er det foreslått en bevilgning på1 962 mill. kroner. I 2015 har søknadene og utbeta-lingene under tilskuddsordningen vist færre sjø-folk som omfattes av tilskuddsordningen enn detsom ble lagt til grunn i Gul bok 2016. Nedgangenskyldes i hovedsak lavere aktivitet for skip i petro-leumsaktivitet i NOR. Næringen har signalisert atden svake markedsutviklingen vil fortsette i 2016.Dette tilsier at det også i 2016 vil være færre sjø-folk omfattet av tilskuddsordningen enn lagt tilgrunn i Gul bok 2016.

Oppfølgingen av fartsområdeutvalgets forslager en sentral del i Regjeringens maritime strategiog vil medføre vesentlige endringer i ordningen.Det er et mål at nytt regelverk skal tre i kraft såsnart som mulig i 2016 etter notifisering og god-kjenning av ESA. Bevilgningsforslaget i Gul bok2016 var basert på ikrafttredelse 1. januar. En rea-listisk dato for ikrafttredelse av ny ordning antasnå å være 1. mars 2016 (f.o.m. 2. termin 2016).Justeringen av grensen for maksimal utbetaling i

tråd med forventet prisvekst i 2016 skjer fra 1.januar som lagt til grunn i Gul bok 2016.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det åredusere bevilgningen med 70 mill. kroner, fra1 962 til 1 892 mill. kroner.

Kap. 919 Diverse fiskeriformål

Post 60 Tilskudd til kommuner

I juni 2015 fikk alle etablerte lakse- og ørretopp-drettere tilbud om 5 pst. økt kapasitet på eksis-terende oppdrettstillatelser. Endelig frist for å ta ibruk kapasitetsøkningen og betale vederlag settestil 1. desember 2016. I Gul bok 2016 er det lagt tilgrunn at samlet innbetalt vederlag i 2016 blir 360mill. kroner, noe som gir utbetaling til kommu-nene på 180 mill. kroner. Dette er basert på en for-utsetning om at halvparten av innbetalingenekommer i 2015. Ut fra informasjon om innbetaltevederlag så langt, anslås det nå som realistisk at25 pst. av vederlagene blir innbetalt i 2015, ogresten i 2016. Dette gir en tilsvarende forskyving iutbetalingene til kommunene.

På bakgrunn av dette fremmes det forslag omat bevilgningen på kap. 919, post 60 økes med 90mill. kroner, fra 180 til 270 mill. kroner.

Kap. 3917 Fiskeridirektoratet

Post 13 Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner

Det vises til omtale under kap. 919, post 60. Nyinformasjon innebærer nye anslag for innbetalingav vederlag fra tilbudet om kapasitetsøkning på 5pst. På bakgrunn av dette fremmes det forslag omat bevilgningen på kap. 3917, post 13 økes med180 mill. kroner, fra 360 til 540 mill. kroner.

Kap. 926 Forskningsfartøy


I Gul bok 2016 er det foreslått en bevilgning på209 mill. kroner. Bevilgningen dekker bl.a. utgif-ter knyttet til bygging av nytt isgående forsknings-fartøy.

Havforskningsinstituttet har ansvaret for ågjennomføre anskaffelsen, og har inngått kontraktmed verftsgruppa Fincantieri om bygging av far-tøyet. Grunnet tilleggsavtale mellom Havfors-kningsinstituttet og verftet og faseforskyvning iprosjektet, er det ikke utbetalinger til verftet i2016. Regjeringen vil fremme forslag om å øke



bevilgningen i høstens endringsproposisjon forstatsbudsjettet 2015. Dette påvirker ikke dentotale kostnadsrammen for prosjektet.

På bakgrunn av dette foreslås det å reduserebevilgningen med 122,5 mill. kroner, fra 209 til86,5 mill. kroner.

Kap. 2429 Eksportkreditt Norge AS

Post 70 Tilskudd

I Gul bok 2016 er det foreslått en bevilgning på108 mill. kroner til Eksportkreditt Norge for ådrifte statens eksportkredittordning.

Inkludert effekten av økt prosentsats i avbyrå-kratiserings- og effektiviseringsreformen foreslåsdet å redusere forslag til bevilgning med 7,1 mill.kroner, fra 108 til 100,9 mill. kroner.

4.10 Landbruks- og matdepartementet

Kap. 1137 Forskning og innovasjon

Post 50 Forskningsaktivitet, Norges forskningsråd

Inkludert effekten av økt prosentsats i avbyråkra-tiserings- og effektiviseringsreformen foreslås detå redusere bevilgningen på posten med 7,3 mill.kroner sammenlignet med Gul bok 2016 til 256,3mill. kroner.

Post 51 Basisbevilgninger m.m., Norges forskningsråd

Inkludert effekten av økt prosentsats i avbyråkra-tiserings- og effektiviseringsreformen foreslås detå redusere basisbevilgninger til forskningsinstitut-ter med 3,2 mill. kroner sammenlignet med Gulbok 2016 til 183,4 mill. kroner.

Kap. 1138 Støtte til organisasjoner m.m.

Post 70 Støtte til organisasjoner, kan overføres

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen overposten med 5 mill. kroner sammenlignet med Gulbok 2016, til 27,1 mill. kroner. Foreslåtte midler tilStiftelsen Norsk senter for økologisk landbrukopprettholdes på 5 mill. kroner, mens reduksjo-nen foreslås fordelt pro rata på øvrige 29 til-skuddsmottakere.

4.11 Samferdselsdepartementet

Kap. 1300 Samferdselsdepartementet

Post 30 Miljø-/oljevernbase i Lofoten/Vesterålen

I Gul bok 2016 er det foreslått en bevilgning på41,1 mill. kroner til lønn og drift av det midlerti-dige sekretariatet for oljevern- og miljøsenteret iLofoten/Vesterålen samt utgifter til konsulenterog utredninger. Det viser seg nå at den planlagteaktiviteten i 2016 kun vil innebære utgifter på omlag 21 mill. kroner. Regjeringen foreslår derfor åredusere bevilgningen på posten med 20 mill. kro-ner sammenlignet med forslaget i Gul bok.

Kap. 1320 Statens vegvesen

Post 23 Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant- og kjøretøytilsyn m.m.

I Gul bok 2016 er det foreslått en bevilgning på11 063 mill. kroner på posten. Regjeringen fore-slår å redusere bevilgningen med 110,5 mill. kro-ner sammenlignet med forslaget i Gul bok, inklu-dert effekten av økt prosentsats i avbyråkratise-rings- og effektiviseringsreformen. Med den fore-slåtte reduksjonen søkes vedlikehold skjermet frareduksjoner.

Post 30 Riksveginvesteringer

I Gul bok 2016 er det foreslått en bevilgning på14 878 mill. kroner på posten. Regjeringen fore-slår å redusere bevilgningsforslaget til fornyingmed 139 mill. kroner. Reduksjonen vil innebære atdet settes av 1 683,6 mill. kroner til ulike forny-ingstiltak, i hovedsak tunnelfornying. Budsjettfor-slaget vil fortsatt legge til rette for en betydeligreduksjon i vedlikeholdsetterslepet på veg i 2016.

Kap. 1350 Jernbaneverket

Post 23 Drift og vedlikehold

I Gul bok 2016 er det foreslått en bevilgning på8 143,1 mill. kroner på posten. Regjeringen fore-slår å redusere bevilgningen med 193,3 mill. kro-ner sammenlignet med forslaget i Gul bok. Av denforeslåtte reduksjonen gjelder 181,5 mill. kronerfornying og 11,8 mill. kroner effektivisering avdriften i Jernbaneverket, inkludert effekten av øktprosentsats i avbyråkratiserings- og effektivise-ringsreformen. Forslaget innebærer at det i 2016settes av 2 364,6 mill. kroner til fornying av jern-baneinfrastrukturen, eksklusiv ERTMS-prosjek-



tet, og vil fortsatt innebære at vedlikeholdsetter-slepet på jernbanen reduseres.

Kap. 1360 Kystverket


I Gul bok 2016 er det foreslått en bevilgning på1 722,8 mill. kroner på posten. Inkludert effektenav økt prosentsats i avbyråkratiserings- og effekti-viseringsreformen foreslår Regjeringen å redu-sere bevilgningen med 3,7 mill. kroner sammen-lignet med forslaget i Gul bok.

4.12 Klima- og miljødepartementet

Kap. 1420 Miljødirektoratet

Post 35 Statlige erverv, skogvern, kan overføres

Forslaget til bevilgning reduseres med 5 mill. kro-ner, fra 324,1 mill. kroner i Gul bok 2016 til 319,1mill. kroner. Forslaget vil medføre en mindrereduksjon i omfanget av nye vedtak om frivilligskogvern i 2016.

Post 75 Utbetaling av pant for bilvrak, overslags-bevilgning

Forslaget til bevilgning reduseres med 58,5 mill.kroner, fra 478,5 mill. kroner i Gul bok 2016 til 420mill. kroner. Som følge av nedgang i antall vra-kede biler i 2015, anslås det at færre biler vil vra-kes i 2016 enn lagt til grunn i Gul bok.

Kap. 1481 Klimakvoter

Post 01 Driftsutgifter, kan overføres

Foreslått bevilgning reduseres med 5 mill. kroner,til 3,9 mill. kroner. Utgifter til kjøp av eksterne tje-nester som kommersiell og juridisk rådgiving iforbindelse med kjøp og salg av klimakvoter kandekkes innenfor gjenværende disponibel bevilg-ning.

Kap. 1482 Internasjonale klima- og utviklingstiltak

Post 73 Klima- og skogsatsingen, kan overføres

Bevilgningen foreslås redusert med 378,3 mill.kroner, fra 2 901,9 mill. kroner i Gul bok 2016 til2 523,6 mill. kroner. Regjeringens strategi og kri-terier for utbetaling av tilskudd som beskrevet i

Prop. 1 S ligger fast. I 2016 vil Regjeringen priori-tere å betale for verifiserte utslippsreduksjoner ivåre bilaterale partnerskap. Denne delen avbevilgningen vil ikke reduseres. Andre formålunder tilskuddsordningen vil imidlertid reduse-res, i hovedsak finansiering av program- og pro-sjektporteføljer gjennom multilaterale kanaler ogsivilt samfunn samt forskning og kunnskapsutvik-ling om REDD+.

4.13 Finansdepartementet

Kap. 1600 Finansdepartementet


Bevilgningen på posten gjelder i hovedsak utgiftertil forskningsoppdrag, utredninger og enkeltesærskilte innkjøp. I Gul bok 2016 er det foreslåtten bevilgning på 61,6 mill. kroner på kap. 1600,post 21. Regjeringen foreslår å redusere bevilgnin-gen til utredninger og prosjekter med 1 mill. kro-ner sammenlignet med forslaget i Gul bok.

Inkludert effekten av økt prosentsats i avbyrå-kratiserings- og effektiviseringsreformen foreslåsdet å redusere bevilgningen på posten med 1,3mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2016.

Kap. 1605 Direktoratet for økonomistyring


Det ble igangsatt en større omorganisering avDirektoratet for økonomistyring i 2014. Det mesteav omstillingsarbeidet vil være avsluttet i 2015.Det framgår av Prop. 1 S (2015–2016) for Finans-departementet at årlig gevinst etter omstillingen(fra 2017) er anslått til 20 mill. kroner og at delerav denne gevinsten allerede er tatt ut i bevilg-ningsforslaget for 2016. Det foreslås nå å fram-skynde realiseringen av omstillingsgevinsten vedå redusere bevilgningsforslaget med ytterligere2,0 mill. kroner i 2016.


Kap. 1618 Skatteetaten

Post 22 Større IT-prosjekter, kan overføres

Skatteetatens prosjekt for modernisering avgrunnlagsdata (MAG) avsluttes i 2016. På grunnav redusert risiko i prosjektet ble bevilgningen på



posten redusert med 15,1 mill. kroner ifm. RNB2015. Risikoen i prosjektet er nå blitt ytterligereredusert sammenlignet med det som lå til grunnfor bevilgningsforslaget i Gul bok 2016. Regjerin-gen foreslår på denne bakgrunn å reduserebevilgningen på posten med 8,7 mill. kroner.

Bevilgningsforslaget på kap. 1618, post 22reduseres med 8,7 mill. kroner.

Assistanse fra Tolletaten til politiet

Finansdepartementet vil i samråd med Justis- ogberedskapsdepartementet vurdere hvordan Toll-etaten kan bistå politiet særlig i kontroll og regis-trering av nyankomne asylsøkere på Storskog ogved mottaket på Råde i Østfold. Endelig innret-ning og omfang av Tolletatens bistand er foreløpigikke avklart. Bistanden til politiets håndtering avasylsituasjonen vil kunne påvirke Tolletatens opp-gaveløsing i 2016, men vurderes å være håndter-bar.

Kap. 5501 Skatter på formue og inntekt

Post 70 Trinnskatt, formuesskatt mv.

Det vises til forslagene til skatte- og avgifts-endringer som er nærmere omtalt i kapittel 3.Endringene innebærer at bevilgningsforslaget påkap. 5501, post 70 økes med 1 450 mill. kroner.

Kap. 5521 Merverdiavgift

Post 70 Merverdiavgift

Det vises til forslagene til skatte- og avgifts-endringer som er nærmere omtalt i kapittel 3.Endringene innebærer at bevilgningsforslaget påkap. 5521, post 70 økes med 60 mill. kroner.

Kap. 5700 Folketrygdens inntekter

Post 72 Arbeidsgiveravgift

Det vises til forslagene til skatte- og avgifts-endringer som er nærmere omtalt i kapittel 3.Endringene innebærer at bevilgningsforslaget påkap. 5700, post 72 økes med 250 mill. kroner.

Kap. 5800 Statens pensjonsfond utland

Post 50 Overføring fra fondet

På kap. 5800, post 50 ble det i Gul bok 2016 fore-slått bevilget 207 809 mill. kroner som overføring

fra Statens pensjonsfond utland til å dekke detoljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet.Det oljekorrigerte underskuddet i 2016 anslås nåtil 208 994 mill. kroner. Overføringen fra Statenspensjonsfond utland foreslås derfor økt med 1 185mill. kroner, til 208 994 mill. kroner.

4.14 Forsvarsdepartementet

Kap. 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg


I Gul bok 2016 er det foreslått å redusere bevilg-ningen på posten med 15 mill. kroner knyttet tilutsatt miljøopprydding. Bevilgningsforslaget tildette tiltaket reduseres med ytterligere 10 mill.kroner. Dette vil medføre at opprydding av utran-gerte skyte- og øvingsfelt vil bli ferdigstilt senereenn planlagt.


Kap. 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Post 46 Komponentutskiftning

I Gul bok 2016 er det foreslått å redusere bevilg-ningen på posten med 30,0 mill. kroner knyttet tilkomponentutskifting av sektorens eiendom-,bygg- og anleggsmasse. Bevilgningsforslaget tildette tiltaket reduseres med ytterligere 20 mill.kroner.

Kap. 1725 Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben


Inkludert effekten av økt prosentsats i avbyråkra-tiserings- og effektiviseringsreformen foreslås detå redusere bevilgningen på posten med 12,1 mill.kroner sammenlignet med Gul bok 2016. Av dettegjelder 10 mill. kroner en reduksjon av sentralad-ministrasjonen i Forsvaret. Tiltaket vil medføreredusert kapasitet i Forsvarsstaben.



Kap. 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Bevilgningsforslaget på posten reduseres med 25mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2016.Forslaget gjelder redusert avsetning til forpro-sjektering av investeringene og anskaffelsenesom bevilges på posten.

4.15 Olje- og energidepartementet

Kap. 1810 Oljedirektoratet


Forslaget til bevilgning reduseres med 115 mill.kroner, til 185,9 mill. kroner. Dette vil redusereomfanget av ny geologisk kartlegging, særlig iBarentshavet og området inntil delelinjen motRussland.

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Post 22 Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 60 og 72

Forslaget til bevilgning reduseres med 50 mill.kroner, til 374,7 mill. kroner. I Gul Bok 2016 er detforeslått 190 mill. kroner i bevilgningsøkning tilforebyggende tiltak mot flom- og skredskader.Denne satsingen blir noe redusert.

4.16 Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen

Regjeringen innførte en avbyråkratiserings- ogeffektiviseringsreform i 2015. Regjeringen forut-

setter at alle statlige virksomheter gjennomførertiltak for å bli mer effektive. Kravet om mindrebyråkrati, og mer igjen for pengene, gjelder detmeste av statlig forvaltning. Reformen omfatterogså sektorer som er politisk prioriterte. Det erviktig også å sikre effektiv ressursbruk i priori-terte sektorer. Regjeringen vil la reformen væreen fast del av budsjettarbeidet framover.

Reformen gir insentiver til mer effektiv statligdrift og skaper handlingsrom for prioriteringer istatsbudsjettet. Reformen innebærer at deler avgevinstene fra mindre byråkrati og mer effektivbruk av pengene overføres i de årlige budsjettenetil fellesskapet. Den årlige overføringen til felles-skapet beregnes ut fra alle driftsutgifter som bevil-ges over statsbudsjettet. Det vil si forvaltningensdriftsutgifter på postene 01 til 29. Nettobudsjet-terte virksomheter som universiteter, høyskolerog forskningsinstitusjoner er inkludert i refor-men. I tillegg er spesialisthelsetjenestene med iordningen. Driftsresultatene i statlig forretnings-drift holdes imidlertid utenom.

I Gul bok 2016 ble overføringen foreslått satttil 0,5 pst. av driftsutgiftene i staten. Regjeringenforeslår nå å øke prosentsatsen til 0,6 pst. Isolertsett reduserer dette statsbudsjettets driftsutgiftermed 317 mill. kroner. Driftsutgiftene til departe-menter og etater hvor deler av virksomhetenfinansieres av gebyrer inkluderes også i refor-men. Det er forutsatt at lavere driftsutgifter skal gilavere gebyrer som kommer publikum til gode.Statsbudsjettets gebyrinntekter reduseres med 14mill. kroner som følge av forslaget. Samlet settinnebærer forslaget om å øke prosentsatsen ireformen til 0,6 pst. netto reduserte utgifter på303 mill. kroner.

Endringene på kapittel og post vil framgå avforslag til vedtak. I tabell 4.1 gis en samlet oversiktover virkningene på departementenes utgifter oginntekter.




Tabell 4.1 Oversikt over budsjettinnsparinger ved økt sats

Mill. kroner

Reduserte utgifter Reduserte inntekter

Utenriksdepartementet 5,0 0,2

Kunnskapsdepartementet 38,8 0,1

Kulturdepartementet 3,0 0,0

Justis- og beredskapsdepartementet 29,4 2,9

Kommunal- og moderniseringsdepartementet 5,6 0,6

Arbeids- og sosialdepartementet 12,7 0,0

Helse- og omsorgsdepartementet 135,4 0,7

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 8,0 0,1

Nærings- og fiskeridepartementet 5,9 1,6

Landbruks- og matdepartementet 2,4 0,2

Samferdselsdepartementet 20,1 0,8

Klima- og miljødepartementet 2,7 0,6

Finansdepartementet 13,4 0,4

Forsvarsdepartementet 31,6 5,4

Olje- og energidepartementet 2,8 0,3

Totalt 316,7 13,8

MEMO: Netto innsparing 302,8



Finansdepartementet

t i l r å r :

At Deres Majestet godkjenner og skriverunder et framlagt forslag til proposisjon til Stortin-get om endring av Prop. 1 S (2015–2016) Stats-budsjettet 2016 og Prop. 1 LS (2015–2016) Skat-ter, avgifter og toll 2016 (økt antall asylankom-ster).

Vi HARALD, Norges Konge,

s t a d f e s t e r :

Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak om endring av Prop. 1 S (2015–2016) Statsbudsjettet 2016 ogProp. 1 LS (2015–2016) Skatter, avgifter og toll 2016 (økt antall asylankomster) i samsvar med et vedlagtforslag.



Forslag

til vedtak om endring av Prop. 1 S (2015–2016) Statsbudsjettet 2016 og Prop. 1 LS (2015–2016) Skatter, avgifter og toll 2016


I

I statsbudsjettet for 2016 blir bevilget under følgende kapitler:

Utgifter:

Kap. Post Formål Kroner

1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen:

50 Det kongelige hoff 173 258 000

mot tidligere foreslått kr 173 427 000

51 Særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff 19 880 000


2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen:

50 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessens stab mv. 18 802 000


61 Høyesterett:

1 Driftsutgifter 95 089 000


100 Utenriksdepartementet:

1 Driftsutgifter 2 102 115 000

mot tidligere foreslått kr 2 104 045 000

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 12 242 000


103 Regjeringens fellesbevilgning for representasjon:



104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet:



115 Næringsfremme-, kultur- og informasjonsformål:

1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 17 149 000


118 Nordområdetiltak mv.:

1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 og 71 31 993 000




70 Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland, kan overføres, kan nyttes under post 1 320 079 000


119 Globale sikkerhetstiltak:



140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklings-hjelpen:



141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad):



144 Fredskorpset:



150 Bistand til Afrika:

78 Regionbevilgning for Afrika, kan overføres 1 984 640 000


151 Bistand til Asia:

78 Regionbevilgning for Asia, kan overføres 591 500 000


153 Bistand til Latin-Amerika:

78 Regionbevilgning for Latin-Amerika, kan overføres 30 000 000


160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling:



70 Sivilt samfunn, kan overføres 670 471 000


77 Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset, kan overføres 142 000 000


161 Næringsutvikling:

70 Næringsutvikling, kan overføres 139 000 000


163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter:

72 Menneskerettigheter, kan overføres 258 300 000


164 Fred, forsoning og demokrati:




70 Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres 405 900 000


71 ODA-godkjente land på Balkan, kan overføres 225 000 000


73 Andre ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres 465 500 000


165 Forskning, kompetanseheving og evaluering:



70 Forskning, kan overføres 78 000 000


71 Faglig samarbeid, kan overføres 265 900 000


166 Miljø og bærekraftig utvikling mv.:

72 Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling, kan overføres 597 200 000


74 Fornybar energi, kan overføres 270 000 000


167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA):

21 Spesielle driftsutgifter 7 326 430 000


168 Kvinners rettigheter og likestilling:

70 Kvinners rettigheter og likestilling, kan overføres 263 500 000


169 Global helse og utdanning:



170 FN-organisasjoner mv.:

70 FNs utviklingsprogram (UNDP) 435 000 000


71 FNs befolkningsfond (UNFPA) 381 000 000


72 FNs barnefond (UNICEF) 475 000 000


76 FN og globale utfordringer, kan overføres 192 300 000


77 FNs aidsprogram (UNAIDS), kan overføres 100 000 000





79 Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps, kan overføres 47 000 000


81 Tilskudd til internasjonal landbruksforskning, kan overføres 25 000 000


82 FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women), kan overføres 55 000 000


171 Multilaterale finansinstitusjoner:

71 Regionale banker og fond, kan overføres 820 500 000


72 Strategisk samarbeid med multilaterale utviklingsbanker

og finansinstitusjoner, kan overføres 110 500 000


200 Kunnskapsdepartementet:



21 Spesielle driftsutgifter 11 208 000


220 Utdanningsdirektoratet:



21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 135 212 000


221 Foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barne-hagene:



222 Statlige grunn- og videregående skoler og grunnskole-internat:



224 Senter for IKT i utdanningen:





225 Tiltak i grunnopplæringen:








64 Tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge 456 563 000


226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen:



50 Nasjonale sentre i grunnopplæringen 92 030 000


229 Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører:



230 Statlig spesialpedagogisk støttesystem:





231 Barnehager:

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 51 419 540 000


51 Forskning, kan nyttes under post 21 8 703 000


253 Folkehøyskoler:

70 Tilskudd til folkehøyskoler 781 630 000


256 Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk:





257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet:



258 Tiltak for livslang læring:








260 Universiteter og høyskoler:

50 Statlige universiteter og høyskoler 31 335 347 000


70 Private høyskoler 1 275 534 000


280 Felles enheter:



50 Senter for internasjonalisering av utdanning 81 184 000


51 Drift av nasjonale fellesoppgaver 174 743 000


281 Felles tiltak for universiteter og høyskoler:



50 Tilskudd til Norges forskningsråd 167 710 000


283 Meteorologiformål:

50 Meteorologisk institutt 306 456 000


284 De nasjonale forskningsetiske komiteene:



285 Norges forskningsråd:

52 Langsiktig, grunnleggende forskning 1 602 495 000


53 Strategiske satsinger 1 240 752 000


54 Forskningsinfrastruktur av nasjonal, strategisk interesse 486 772 000


55 Administrasjon 279 952 000


287 Forskningsinstitutter og andre tiltak:



53 NUPI 4 721 000


57 Basisbevilgning til samfunnsvitenskapelige forsknings-institutter 178 922 000





288 Internasjonale samarbeidstiltak:



300 Kulturdepartementet:





314 Kultursamarbeid i nordområdene og kulturnæring:



315 Frivillighetsformål:

21 Forskning og utredning 5 890 000


320 Allmenne kulturformål:



21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres 18 150 000


55 Norsk kulturfond 81 256 000


321 Kunstnerformål:

71 Statsstipend 13 114 000


322 Visuell kunst:





323 Musikkformål:





324 Scenekunstformål:










326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål:





328 Museums- og andre kulturvernformål:



329 Arkivformål:



334 Film- og medieformål:



50 Filmfondet 485 174 000


335 Mediestøtte:

71 Produksjonstilskudd 308 046 000


339 Pengespill, lotterier og stiftelser:



340 Den norske kirke:



75 Tilskudd til trosopplæring og andre kirkelige formål, kan overføres 468 090 000


341 Tilskudd til trossamfunn m.m.:

70 Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, overslagsbevilgning 315 256 000


342 Kirkebygg og gravplasser:



400 Justis- og beredskapsdepartementet:






(NY) 22 Anslag økte asylankomster – avsetning til senere fordeling 2 000 000 000

23 Spesielle driftsutgifter, forskning og kunnskapsutvikling, kan overføres 24 360 000


50 Norges forskningsråd 22 363 000


410 Domstolene:





411 Domstoladministrasjonen:

1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410 post 1 75 098 000


414 Forliksråd og andre domsutgifter:





430 Kriminalomsorgen:



21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 430 post 1 88 400 000


432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS):



440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten:





22 Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag, kan overføres 10 502 000


23 Sideutgifter i forbindelse med sivile gjøremål 26 456 000


442 Politihøgskolen:






444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST):



445 Den høyere påtalemyndighet:



446 Den militære påtalemyndighet:



448 Grensekommissæren:



451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap:





452 Sentral krisehåndtering:



454 Redningshelikoptertjenesten:



45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 879 034 000


455 Redningstjenesten:





456 Direktoratet for nødkommunikasjon:



460 Spesialenheten for politisaker:



466 Særskilte straffesaksutgifter m.m.:






467 Norsk Lovtidend:



468 Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker:



469 Vergemålsordningen:





470 Fri rettshjelp:



472 Voldsoffererstatning og rådgiving for kriminalitetsofre:



473 Statens sivilrettsforvaltning:



474 Konfliktråd:



475 Bobehandling:





490 Utlendingsdirektoratet:



21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak 4 946 769 000


22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse 90 645 000


23 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres 4 245 000


60 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak 599 500 000





70 Stønader til beboere i asylmottak 861 113 000


71 Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i asylmottak 53 119 000


72 Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger, kan overføres 122 254 000


75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres 19 250 000


491 Utlendingsnemnda:



21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, kan nyttes under post 1 8 588 000


500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet:





22 Forskning, kan overføres 6 832 000


50 Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd 66 143 000


510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon:



22 Fellesutgifter for departementene og Statsministerens kontor 127 213 000


520 Tilskudd til de politiske partier:



525 Fylkesmannsembetene:








530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen:

33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres 1 752 925 000


531 Eiendommer til kongelige formål:



533 Eiendommer utenfor husleieordningen:



534 Erstatningslokaler for departementene:



540 Direktoratet for forvaltning og IKT:





23 Elektronisk ID og Sikker digital posttjeneste, kan overføres 95 795 000


541 IKT-politikk:

22 Samordning av IKT-politikken, kan overføres, kan nyttes under kap. 541 post 70 7 084 000


542 Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram:



545 Datatilsynet:



546 Personvernnemnda:



551 Regional utvikling og nyskaping:

61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres 155 302 000


554 Kompetansesenter for distriktsutvikling:






560 Sametinget:

50 Sametinget 279 956 000


561 Tilskudd til samiske formål:

50 Samisk høgskole 5 594 000


51 Divvun 6 894 000


562 Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter:





563 Internasjonalt reindriftssenter:





571 Rammetilskudd til kommuner:



576 Vedlikehold og rehabilitering:

60 Tilskudd til vedlikehold og rehabilitering i kommuner 200 000 000


579 Valgutgifter:



581 Bolig- og bomiljøtiltak:

76 Tilskudd til utleieboliger, kan overføres 888 270 000


77 Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet, kan overføres 24 100 000


585 Husleietvistutvalget:



587 Direktoratet for byggkvalitet:



22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling 54 388 000





595 Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur:





600 Arbeids- og sosialdepartementet:



601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.:



50 Norges forskningsråd 136 862 000


605 Arbeids- og velferdsetaten:





70 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for syke-meldte, kan overføres 196 940 000


606 Trygderetten:



621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering:



634 Arbeidsmarkedstiltak:

21 Forsøk, utviklingstiltak mv., kan overføres 26 218 000


640 Arbeidstilsynet:



21 Spesielle driftsutgifter, regionale verneombud 10 420 000


642 Petroleumstilsynet:








643 Statens arbeidsmiljøinstitutt:

50 Statstilskudd 117 205 000


648 Arbeidsretten, Riksmekleren m.m.:





649 Treparts bransjeprogrammer:

21 Spesielle driftsutgifter – Treparts bransjeprogrammer 2 757 000


700 Helse- og omsorgsdepartementet:



701 Direktoratet for e-helse:



70 Norsk Helsenett SF 122 878 000


702 Beredskap:



703 Internasjonalt samarbeid:



710 Folkehelseinstituttet:





712 Bioteknologirådet:



714 Folkehelse:

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 70, 74 og 79 148 851 000





720 Helsedirektoratet:





721 Statens helsetilsyn:



722 Norsk pasientskadeerstatning:



723 Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten:



729 Pasient- og brukerombud:



732 Regionale helseforetak:



70 Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75 776 020 000


71 Kvalitetsbasert finansiering, kan overføres 519 975 000


72 Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, kan overføres 54 088 341 000


73 Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres 19 092 194 000


74 Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF, kan overføres 14 436 023 000


75 Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres 12 881 489 000


76 Innsatsstyrt finansiering, overslagsbevilgning 31 627 870 000


77 Poliklinisk virksomhet mv., overslagsbevilgning 4 086 562 000


78 Forskning og nasjonale kompetansetjenester, kan overføres 1 103 523 000





733 Habilitering og rehabilitering:



734 Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak:





750 Statens legemiddelverk:



751 Legemiddeltiltak:



761 Omsorgstjeneste:



762 Primærhelsetjeneste:



50 Samisk helse 5 511 000


765 Psykisk helse og rusarbeid:



75 Vold og traumatisk stress 162 520 000


769 Utredningsvirksomhet mv.:



770 Tannhelsetjenester:



780 Forskning:

50 Norges forskningsråd mv. 357 888 000


781 Forsøk og utvikling mv.:






783 Personell:



800 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet:





820 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet:



821 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere:

21 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres 39 726 000


50 Norges Forskningsråd 6 946 000


60 Integreringstilskudd, kan overføres 8 393 128 000


61 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning 596 383 000


822 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere:

21 Spesielle driftsutgifter, opplæring i norsk og samfunns-kunnskap, kan overføres 31 896 000


22 Prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 13 794 000


60 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 1 985 608 000


840 Tiltak mot vold og overgrep:



841 Samliv og konfliktløsning:

22 Opplæring, forskning, utvikling mv. 6 527 000


842 Familievern:








846 Familie- og oppveksttiltak:

21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50 og post 71 9 239 000


847 EUs ungdomsprogram:

1 Driftsutgifter, kan overføres 8 058 000


848 Barneombudet:



853 Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker:



854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet:



22 Barnesakkyndig kommisjon 7 702 000


50 Forskning og utvikling 13 395 000


65 Refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak knyttet til enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger, overslagsbevilgning 1 578 134 000


855 Statlig forvaltning av barnevernet:

1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60 4 266 743 000




22 Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1 1 919 494 000


856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere:



858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet:

1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 855 post 1 254 413 000







860 Forbrukerrådet:

50 Basisbevilgning 129 342 000


51 Markedsportaler 26 008 000


865 Forbrukerpolitiske tiltak:



867 Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukertvist-utvalget:



868 Forbrukerombudet:



870 Likestillings- og diskrimineringsnemnda:



871 Likestilling og ikke-diskriminering:



872 Nedsatt funksjonsevne:



873 Likestillings- og diskrimineringsombudet:

50 Basisbevilgning 52 910 000


900 Nærings- og fiskeridepartementet:





902 Justervesenet:



21 Spesielle driftsutgifter 348 000

mot tidligere foreslått kr 350 000




903 Norsk akkreditering:



904 Brønnøysundregistrene:



22 Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres 235 503 000


45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 0


905 Norges geologiske undersøkelse:





906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard:



909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk:

73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning 1 892 000 000


910 Sjøfartsdirektoratet:



911 Konkurransetilsynet:



23 Klagenemnda for offentlige anskaffelser 9 410 000


915 Regelrådet:



917 Fiskeridirektoratet:





919 Diverse fiskeriformål:

60 Tilskudd til kommuner 270 000 000





920 Norges forskningsråd:

50 Tilskudd til forskning 2 259 893 000


922 Romvirksomhet:

50 Norsk Romsenter 66 340 000


925 Havforskningsinstituttet:





926 Forskningsfartøy:





45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 86 500 000


927 NIFES:





928 Annen marin forskning og utvikling:

50 Tilskudd til Veterinærinstituttet 56 547 000


72 Tilskudd til Nofima 99 603 000


935 Patentstyret:



936 Klagenemnda for industrielle rettigheter:



950 Forvaltning av statlig eierskap:



953 Kings Bay AS:

70 Tilskudd 20 681 000





1100 Landbruks- og matdepartementet:



21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 963 000


1112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet:

50 Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet 92 417 000


1115 Mattilsynet:



22 Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser 13 314 000


1136 Kunnskapsutvikling m.m:

50 Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Norsk institutt for bioøkonomi 222 659 000


1137 Forskning og innovasjon:

50 Forskningsaktivitet, Norges forskningsråd 256 324 000


51 Basisbevilgninger m.m., Norges forskningsråd 183 376 000


52 Innovasjonsaktivitet m.m. 5 251 000


53 Omstillingsmidler instituttsektoren mv. 3 549 000


1138 Støtte til organisasjoner m.m.:

70 Støtte til organisasjoner, kan overføres 27 109 000


1142 Landbruksdirektoratet:



1148 Naturskade – erstatninger:

22 Naturskade, administrasjon, kan overføres 6 536 000


1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i skogbruket:

51 Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket 3 674 000





1161 Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn:

70 Tilskudd til Statskog SFs myndighetsoppgaver og sektor-politiske oppgaver 14 229 000


75 Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger 10 166 000


1300 Samferdselsdepartementet:



21 Spesielle driftsutgifter – utredninger, modernisering av transportsektoren 24 288 000


30 Miljø-/oljevernbase i Lofoten/Vesterålen 21 100 000


1301 Forskning og utvikling mv.:

21 Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv. 20 680 000


50 Samferdselsforskning, kan overføres 140 163 000


1313 Luftfartstilsynet:



1314 Statens havarikommisjon for transport:



1320 Statens vegvesen:

23 Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant- og kjøretøy-tilsyn m.m., kan overføres, kan nyttes under post 29, post 30, post 31 og post 72 10 952 515 000


26 Vegtilsyn 16 784 000


30 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23, post 29, post 31 og post 72 14 739 000 000


1350 Jernbaneverket:

23 Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 30 7 949 847 000





25 Drift og vedlikehold av Gardermobanen, kan overføres 140 175 000


1354 Statens jernbanetilsyn:



21 Spesielle driftsutgifter – tilsyn med tau- og kabelbaner og tivoli og fornøyelsesparker 16 483 000


1360 Kystverket:

1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45 1 719 115 000




1361 Samfunnet Jan Mayen og Loran-C:



1380 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet:



1400 Klima- og miljødepartementet:





1410 Miljøforskning og miljøovervåking:

21 Miljøovervåking og miljødata 191 903 000


50 Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene 185 012 000


51 Forskningsprogrammer m.m. 197 173 000


53 Internasjonalt samarbeid om miljøforskning 6 712 000


54 Artsprosjektet m.m. 30 001 000


1420 Miljødirektoratet:








22 Statlige vannmiljøtiltak 233 693 000


23 Oppdrags- og gebyrrelatert virksomhet, kan overføres 142 812 000


35 Statlige erverv, skogvern, kan overføres 319 112 000


75 Utbetaling av pant for bilvrak, overslagsbevilgning 420 000 000


1422 Miljøvennlig skipsfart:



1423 Radioaktiv forurensning i det ytre miljø:



1424 Mareano:



1425 Vilt- og fisketiltak:





1429 Riksantikvaren:





50 Tilskudd til samisk kulturminnearbeid 3 474 000


1432 Norsk kulturminnefond:

50 Til disposisjon for kulturminnetiltak 77 169 000


1471 Norsk Polarinstitutt:





50 Stipend 507 000





1474 Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning:

50 Tilskudd til statlige mottakere, kan overføres, kan nyttes under post 70 24 129 000


1481 Klimakvoter:

1 Driftsutgifter, kan overføres 3 919 000


1482 Internasjonale klima- og utviklingstiltak:



73 Klima- og skogsatsingen, kan overføres 2 523 598 000


1600 Finansdepartementet:





1602 Finanstilsynet:



1605 Direktoratet for økonomistyring:



1608 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring:



1610 Tolletaten:



1618 Skatteetaten:



22 Større IT-prosjekter, kan overføres 293 600 000


1620 Statistisk sentralbyrå:








1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift:

1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning 5 494 850 000


1650 Statsgjeld, renter mv.:



1700 Forsvarsdepartementet:



1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg:

1 Driftsutgifter, kan overføres 3 461 058 000


46 Komponentutskifting, kan overføres 56 279 000


1716 Forsvarets forskningsinstitutt:

51 Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt 188 949 000


1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvars-departementet:



1720 Felles ledelse og kommandoapparat:



1723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet:



1725 Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben:



1731 Hæren:



1732 Sjøforsvaret:



1733 Luftforsvaret:






1734 Heimevernet:



1735 Etterretningstjenesten:

21 Spesielle driftsutgifter 1 551 178 000


1740 Forsvarets logistikkorganisasjon:



1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg:

1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760, post 45 1 409 331 000


45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under kap. 1761, post 45 5 106 182 000


1761 Nye kampfly med baseløsning:

1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1761, post 45 162 598 000


1790 Kystvakten:






1792 Norske styrker i utlandet:



1795 Kulturelle og allmennyttige formål:



1800 Olje- og energidepartementet:



21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 70 og 72 24 475 000


50 Overføring til Sametinget, kan overføres 499 000


1810 Oljedirektoratet:








1815 Petoro AS:

70 Administrasjon 338 678 000


1820 Norges vassdrags- og energidirektorat:





22 Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 60 og 72 374 742 000


1830 Forskning og næringsutvikling:

22 Forvaltningsrettet forskning og utvikling, kan overføres, kan nyttes under post 71 23 378 000


50 Overføring til Norges forskningsråd 849 306 000


1840 CO2-håndtering:

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 70 og 74 44 995 000


50 Forskning, utvikling og demonstrasjon av CO2-håndtering 254 800 000


70 Gassnova SF, kan overføres, kan nyttes under post 74 142 187 000


2410 Statens lånekasse for utdanning:



2412 Husbanken:





2421 Innovasjon Norge:

70 Basiskostnader 170 535 000





2426 Siva SF:

70 Tilskudd 50 046 000


2429 Eksportkreditt Norge AS:

70 Tilskudd 100 893 000


2445 Statsbygg:

24 Driftsresultat:

1 Driftsinntekter -4 284 000 000


3 Avskrivninger 1 033 814 000

4 Renter av statens kapital 69 800 000

5 Til investeringsformål 1 029 976 000 -306 255 000

33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres 2 077 450 000


2470 Statens pensjonskasse:

24 Driftsresultat:

1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning -645 112 000

2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning 473 404 000

3 Avskrivninger 124 190 000

4 Renter av statens kapital 6 679 000

5 Til investeringsformål 18 070 000 -22 769 000

2751 Legemidler mv.:

72 Medisinsk forbruksmateriell 1 956 500 000





Inntekter:


3100 Utenriksdepartementet:

1 Diverse gebyrer ved utenriksstasjonene 16 196 000


2 Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene 167 309 000


5 Refusjon spesialutsendinger mv. 46 744 000


3220 Utdanningsdirektoratet:

1 Inntekter ved oppdrag 4 038 000


2 Salgsinntekter mv. 1 185 000


3222 Statlige grunn- og videregående skoler og grunnskole-internat:



3224 Senter for IKT i utdanningen:

1 Inntekter fra oppdrag mv. 1 630 000


3225 Tiltak i grunnopplæringen:

4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter 271 198 000


3229 Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører:



3230 Statlig spesialpedagogisk støttesystem:





3256 Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk:



3280 Felles enheter:



3400 Justis- og beredskapsdepartementet:

1 Diverse inntekter 2 622 000




2 Refusjon av ODA-godkjente utgifter 1 194 000


(NY) 4 Anslag økte asylankomster – avsetning til senere fordeling, ODA-godkjente utgifter 1 000 000 000

3410 Domstolene:

1 Rettsgebyr 336 377 000


2 Saks- og gebyrinntekter jordskiftedomstolene 20 450 000


3430 Kriminalomsorgen:

2 Arbeidsdriftens inntekter 89 963 000


3 Andre inntekter 20 879 000


4 Tilskudd 2 247 000


3432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS):

3 Andre inntekter 994 000


3440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten:

1 Gebyr – pass og våpen 261 970 000


2 Refusjoner mv. 438 800 000


3 Salgsinntekter 189 898 000


4 Gebyr – vaktselskap 1 779 000


5 Personalbarnehage 5 498 000


6 Gebyr – utlendingssaker 198 380 000


7 Gebyr – sivile gjøremål 766 603 000


3442 Politihøgskolen:



3 Inntekter fra Justissektorens kurs- og øvingssenter 17 393 000





3451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap:

1 Gebyr 141 435 000




3456 Direktoratet for nødkommunikasjon:

1 Brukerbetaling 311 951 000


3469 Vergemålsordningen:1 Vergemåls-/representantordning, ODA-godkjente

utgifter 51 948 000


3470 Fri rettshjelp:

1 Tilkjente saksomkostninger m.m. 3 773 000


3490 Utlendingsdirektoratet:

1 Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger, ODA-godkjente utgifter 131 051 000


3 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter 20 234 000


4 Asylmottak, ODA-godkjente utgifter 3 927 633 000


5 Refusjonsinntekter 11 568 000


3525 Fylkesmannsembetene:



3562 Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter:



3563 Internasjonalt reindriftssenter:



3587 Direktoratet for byggkvalitet:

4 Gebyrer, sentral godkjenning foretak 44 998 000


3595 Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur:

1 Gebyrinntekter tinglysing 422 086 000





3640 Arbeidstilsynet:

8 Refusjon utgifter regionale verneombud 11 318 000


3710 Folkehelseinstituttet:



3 Vaksinesalg 98 111 000


3720 Helsedirektoratet:



3 Helsetjenester i annet EØS-land 46 028 000


4 Gebyrinntekter 39 531 000


5 Helsetjenester til utenlandsboende mv. 64 935 000


3721 Statens helsetilsyn:



3722 Norsk pasientskadeerstatning:



50 Premie fra private 18 181 000


3723 Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten:

50 Premie fra private 2 469 000


3750 Statens legemiddelverk:



4 Registreringsgebyr 112 005 000


6 Refusjonsgebyr 2 971 000


3821 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere:

1 Integreringstilskudd for overføringsflyktninger, ODA-godkjente utgifter 266 475 000





2 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, ODA-godkjente utgifter 85 108 000


3822 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere:

1 Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter 333 878 000


3856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere:

4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter 1 217 476 000


3902 Justervesenet:



3 Inntekter fra salg av tjenester 16 015 000


4 Oppdragsinntekter 347 000


3903 Norsk akkreditering:

1 Gebyrinntekter og andre inntekter 35 466 000


3904 Brønnøysundregistrene:



2 Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter 29 971 000


3 Refusjoner og inntekter knyttet til forvaltning av Altinn-løsningen 82 362 000


3905 Norges geologiske undersøkelse:

1 Oppdragsinntekter 28 408 000


2 Tilskudd til samfinansieringsprosjekter 48 231 000


3906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard:

2 Behandlingsgebyrer 715 000


3910 Sjøfartsdirektoratet:

1 Gebyrer for skip og flyttbare innretninger i NOR 177 247 000





2 Maritime personellsertifikater 23 377 000


4 Gebyrer for skip i NIS 43 516 000


86 Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt 4 795 000


3911 Konkurransetilsynet:

1 Klagegebyr 998 000


3917 Fiskeridirektoratet:

5 Saksbehandlingsgebyr 18 082 000


13 Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner 540 000 000


22 Inntekter ordningen fiskeforsøk og veiledning 4 296 000


3925 Havforskningsinstituttet:



3926 Forskningsfartøy:



3927 NIFES:



3935 Patentstyret:

1 Inntekter av informasjonstjenester 4 993 000


2 Inntekter knyttet til NPI 3 995 000


3 Gebyrer immaterielle rettigheter 65 758 000


4115 Mattilsynet:

1 Gebyr m.m. 157 048 000


2 Driftsinntekter og refusjoner m.m. 5 624 000


4142 Landbruksdirektoratet:

1 Driftsinntekter, refusjoner m.m. 40 609 000





4300 Samferdselsdepartementet:

1 Refusjon fra Utenriksdepartementet 2 597 000


4313 Luftfartstilsynet:



4320 Statens vegvesen:

2 Diverse gebyrer 357 650 000


4350 Jernbaneverket:

7 Betaling for bruk av Gardermobanen 140 175 000


4354 Statens jernbanetilsyn:

1 Gebyrer for tilsyn med tau- og kabelbaner og tivoli og fornøyelsesparker 13 687 000


4360 Kystverket:



4361 Samfunnet Jan Mayen og Loran-C:

7 Refusjoner og andre inntekter 5 495 000


4380 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet:

1 Diverse gebyrer 178 038 000


4420 Miljødirektoratet:

1 Oppdrag og andre diverse inntekter 1 167 000


4 Gebyrer, forurensningsområdet 37 346 000


6 Gebyrer, fylkesmannsembetenes miljøvernavdelinger 28 358 000


7 Gebyrer, kvotesystemet 11 133 000


8 Gebyrer, naturforvaltningsområdet 4 719 000


4471 Norsk Polarinstitutt:

1 Salgs- og utleieinntekter 10 595 000


3 Inntekter fra diverse tjenesteyting 58 393 000





21 Inntekter, Antarktis 13 043 000


4481 Salg av klimakvoter:

1 Salgsinntekter 1 854 050 000


4600 Finansdepartementet:

2 Diverse refusjoner 699 000


4602 Finanstilsynet:

3 Prospektkontrollgebyrer 10 190 000


4610 Tolletaten:

1 Særskilt vederlag for tolltjenester 6 594 000




4 Diverse refusjoner 2 497 000


5 Refusjon fra Avinor AS 26 863 000


4618 Skatteetaten:

2 Andre refusjoner 43 358 000




11 Gebyr på kredittdeklarasjoner 18 381 000


4620 Statistisk sentralbyrå:



4700 Forsvarsdepartementet:

1 Driftsinntekter 2 373 000


4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg:

1 Driftsinntekter 4 291 330 000


4719 Fellesinntekter til foretak under Forsvarsdepartementet:

1 Driftsinntekter 792 000





4720 Felles ledelse og kommandoapparat:



4723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet:



4725 Fellesinstitusjoner og -inntekter under Forsvarsstaben:



4731 Hæren:



4732 Sjøforsvaret:



4733 Luftforsvaret:



4734 Heimevernet:



4740 Forsvarets logistikkorganisasjon:



4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg:



4790 Kystvakten:






4792 Norske styrker i utlandet:



4795 Kulturelle og allmennyttige formål:






4800 Olje- og energidepartementet:

3 Oppdrags- og samarbeidsinntekter 2 000 000


4810 Oljedirektoratet:





3 Refusjon av tilsynsutgifter 10 290 000


4820 Norges vassdrags- og energidirektorat:





5312 Husbanken:

1 Gebyrer m.m. 12 810 000


5501 Skatter på formue og inntekt:

70 Trinnskatt, formuesskatt mv. 47 250 000 000


5521 Merverdiavgift:

70 Merverdiavgift 263 560 000 000


5578 Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet:

71 Jeger- og fellingsavgifter 79 093 000


72 Fiskeravgifter 14 557 000


5700 Folketrygdens inntekter:

72 Arbeidsgiveravgift 175 650 000 000


5800 Statens pensjonsfond utland:

50 Overføring fra fondet 208 994 411 000





II

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2016 kan overskride bevilgningen underkap. 440 Politi- og lensmannsetaten, post 01 Driftsutgifter og post 21 Spesielle driftsutgifter med tilsammen inntil 20 mill. kroner dersom det er nødvendig for raskt å kunne sette i verk tiltak for å håndtereet høyere antall asylsøkere enn det som er lagt til grunn i bevilgningsforslaget.

III

Forslag til romertallsvedtak VIII under Kommunal- og moderniseringsdepartementet i Prop. 1 S (2015–2016) endres til:

«VIII

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2016 kan gi tilsagn om tilskuddutover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger føl-gende beløp:

IV

Skattevedtak for inntektsåret 2016 (kap. 5501 og 5700)

I forslag til stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2016 (Stortingets skatte-vedtak) i Prop. 1 LS (2015–2016) Skatter, avgifter og toll 2016 gjøres følgende endringer:

§ 2-1 skal lyde:§ 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den delen av skattyterens samledeantatte formue som overstiger 1 400 000 kroner. Satsen skal være 0,15 pst.

Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til statenav den delen av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 2 800 000 kroner. Satsen skal være0,15 pst.

§ 2-2 skal lyde:§ 2-2 Formuesskatt til staten – upersonlig skattyter

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formu-esskatteplikt etter skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med 0,15 pst. Formue under10 000 kroner er skattefri.

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme

551 Regional utvikling og nyskaping

61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift 50,0 mill. kroner

581 Bolig- og bomiljøtiltak

76 Tilskudd til utleieboliger 772,0 mill. kroner

77 Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet 23,2 mill. kroner

78 Boligsosialt kompetansetilskudd 58,5 mill. kroner

590 Planlegging og byutvikling

72 Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling 22,3 mill. kroner»



§ 3-1 skal lyde:§ 3-1 Trinnskatt

Personlig skattyter i klasse 0, 1 og 2 skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svaretrinnskatt til staten med– 0,9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 158 800 kroner,– 1,7 pst. for den delen av inntekten som overstiger 224 900 kroner,– 10,7 pst. for den delen av inntekten som overstiger 565 400 kroner, og– 13,7 pst. for den delen av inntekten som overstiger 909 500 kroner.

For personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyn-gen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal satsen etter første ledd tredje strekpunkt like-vel være 8,7 pst.

Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd for-holdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her.Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skattelo-ven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

§ 6-5 skal lyde:§ 6-5 Skattefradrag for pensjonsinntekt

Fradraget som nevnt i skatteloven § 16-1 første ledd skal være 30 010 kroner.Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 16-1 tredje ledd skal være 184 800 kroner i trinn 1 og

278 950 kroner i trinn 2.

V

Stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til Folketrygden for 2016 (kap. 5700)

I forslag til stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2016 i Prop. 1 LS (2015–2016) Skatter, avgifter og toll 2016, gjøres følgende endringer:

§ 1 fjerde ledd skal lyde:Utføres hoveddelen av arbeidstakerens arbeid i en annen sone med høyere sats enn der virksomhetendrives, jf. annet ledd, og enhetsregisterreglene på grunn av virksomhetens art ikke påbyr at underenhetregistreres i sonen hvor arbeidet utføres (ambulerende virksomhet), benyttes likevel satsen i denneandre sonen hvor arbeidet utføres på den del av lønn mv. som knytter seg til dette arbeidet. Med hoved-delen av arbeidet menes her mer enn halvparten av antall arbeidsdager arbeidstakeren har gjennomførtfor arbeidsgiveren i løpet av avgiftsterminen. Arbeidsgiveravgift av etterbetaling av lønn mv. beregnesforholdsmessig med de satsene som skal benyttes på lønn mv. til den enkelte arbeidstaker for arbeidutført i inneværende termin.

§ 1 nytt sjette ledd skal lyde:(6) Kongen kan gi forskrift om avgiftssatser for ambulerende virksomhet som avviker fra bestemmel-

sene i fjerde ledd.

Endring av Prop. 1 S (2015−2016) Statsbudsjettet 2016 og Prop. 1 LS (2015−2016)




Endring av P

rop. 1. S (2

01

5–2

01

6) og P

rop. 1 LS (2

01

5–2

01

6) (økt antall asylankom

ster)P

rop

. 1 S Tilleg

g 1

(20

15

–20

16

)

Bestilling av publikasjoner

Offentlige institusjoner:Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonInternett: www.publikasjoner.dep.noE-post: [email protected]: 22 24 00 00

Privat sektor:Internett: www.fagbokforlaget.no/offpubE-post: [email protected]: 55 38 66 00

Publikasjonene er også tilgjengelige påwww.regjeringen.no

Trykk: 07 Aurskog AS – 10/2015

MILJØMERKET

241 Trykksak 379


prop. 1 s tillegg 1 (2015–2016) - regjeringen.no...2015–2016 prop. 1 s tillegg 1 7 endring av...

Documents