prosedyrehåndboken skal være en veiledende...

98
Prosedyrehåndboken skal være en veiledende prosedyrehåndbok for a) Fylkestillitsvalgt b) Skoletillitsvalgte c) Koordinerende verktøy for ly sentralt PROSEDYREHÅNDBOK UTGAVE 5, November 2013 Innholdsfortegnelse KAPITTEL 1 GENERELT ....................................................................... ................................................................... 5 1.1 INNHOLD. ...................................................................... .............................................................................. .......... 5 1.2 HENSIKT ....................................................................... 1

Upload: others

Post on 19-Jan-2020

2 views

Category:

Documents


0 download

TRANSCRIPT

Page 1: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

Prosedyrehåndboken skal være en veiledende prosedyrehåndbok for

a) Fylkestillitsvalgt b) Skoletillitsvalgte c) Koordinerende verktøy for ly sentralt

PROSEDYREHÅNDBOK UTGAVE 5, November 2013 Innholdsfortegnelse KAPITTEL 1 GENERELT .......................................................................................................................................... 5

1.1 INNHOLD. .............................................................................................................................................................. 5 1.2 HENSIKT ................................................................................................................................................................ 5 1.3 ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER ......................................................................................................................... 5 1.3.1 UTSKIFTING AV INNHOLD .................................................................................................................................. 5 1.3.2 ORGANISASJONENS OPPBYGGING ..................................................................................................................... 5 1.3.3 VALGPERIODER ................................................................................................................................................. 7

KAPITTEL 2 TILSETTING – STILLING ................................................................................................................ 8 2.1 PROSEDYRE FOR Å FREMME KRAV OM TILSETTING I STILLING (FOR VIKARER) .................................................. 8 2.2 PROSEDYRE FOR Å SØKE OM ENDRING AV STILLINGSKODE PÅ BAKGRUNN AV KOMPETANSE ................................. 8 2.3 PROSEDYRE FOR Å KREVE LØNNSSAMTALE PÅ BAKGRUNN AV STILLINGSENDRING ................................................ 8

KAPITTEL 3 LOKALE LØNNSFORHANDLINGER ............................................................................................ 9 3.1 PROSEDYRE FOR Å FREMME LØNNSKRAV IFM LOKALE LØNNSFORHANDLINGER ................................................

9

1

Page 2: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

3.2 PROSESSEN IFM LOKALE LØNNSFORHANDLINGER ............................................................................................. 9 3.3 PROTOKOLLEN ....................................................................................................................................................

10 3.4 INFORMASJONSPLIKTEN TIL MEDLEMMENE NÅR DE LOKALE FORHANDLINGER ER FERDIGE ................................

10 KAPITTEL 4 SKOLETILLITSVALGT / PLASSTILLITSVALGT ..................................................................... 11

KAPITTEL 5 FYLKESTILLITSVALGT ................................................................................................................ 11

KAPITTEL 6 KONTAKTLÆRER .......................................................................................................................... 12

KAPITTEL 7 KORRESPONDANSE ....................................................................................................................... 16

7.1 INNLEDNING ........................................................................................................................................................ 16 7.2 KORRESPONDANSE FRA PLASSTILLITSVALGT / LOKALTILLITSVALGT....................................................................

16 7.3 KORRESPONDANSE FRA FYLKESTILLITSVALGT .................................................................................................... 16

KAPITTEL 8 SYKEMELDING ............................................................................................................................... 17 8.1 INNLEDNING ........................................................................................................................................................

17 8.2 ULIKE SYKEMELDINGSTYPER ......................................................................................................................... 17

KAPITTEL 9 HOVEDAVTALEN OG HOVEDTARIFFAVTALEN ..................................................................... 18 9.2 INNLEDNING ........................................................................................................................................................ 18 9.3 HOVEDAVTALENS VIKTIGSTE PUNKTER .............................................................................................................. 18

9.3.1 Hovedavtalen – arbeidslivets grunnlov ..................................................................................................... 18 9.3.2 DEFINISJONER, HA del B, § 2 ................................................................................................................ 18 9.3.3 Arbeidsgivers styringsrett/-plikt: .............................................................................................................. 18 9.3.4 Definisjoner forhandlinger og drøftinger ................................................................................................. 20 9.3.5 MEDBESTEMMELSE/MEDINNFLYTELSE ............................................................................................ 20 9.3.6 ARBEIDSGIVERS PLIKTER .................................................................................................................... 20 9.3.7 INFORMASJON OG DRØFTING ............................................................................................................ 20 9.3.8 TILSETTINGER HA del B, § 3-1 .............................................................................................................. 20 9.3.9 TILLITSVALGTES RETTIGHETER OG PLIKTER HA del B, § 3-2 ......................................................... 21 9.3.10 RETT TIL FRI – TILLITSVALGTARBEID HA del B, § 3-4 .................................................................. 21 9.3.11 TILLITSVALGT (HTV) – FRIKJØP HA del B, § 3-3 ................................................................................... 21 9.3.12 TILLITSVALGTOPPLÆRING HA del B § 3-6 .............................................................................

21 9.3.13 PERMISJONER –ORGANISASJONSMESSIG ARBEID HA del B, § 3-5 ........................................

22 9.4 HOVEDTARIFFAVTALENS VIKTIGSTE PUNKTER ..................................................................................................... 22

KAPITTEL 10 FORVALTNINGSLOVEN ............................................................................................................ 24 10.1 Innledning ....................................................................................................................................................... 24 10.2 Kontaktlærer og Forvaltningsloven................................................................................................................ 24 10.3 Enkeltvedtak i forhold til Forvaltningsloven ..................................................................................................

24 10.4 VIKTIGE PARAGRAFER I FORVALTNINGSLOVEN OG TILHØRENDE

FORSKRIFT .................................................. 25 § 11. (veiledningsplikt). ........................................................................................................................................... 25 § 11a. (saksbehandlingstid, foreløpig svar). ............................................................................................................ 25 § 11d. (muntlige konferanser og nedtegning av opplysninger). .............................................................................. 26 § 12. (advokat eller annen fullmektig). .................................................................................................................... 26 § 13. (taushetsplikt). ................................................................................................................................................ 26

2

Page 3: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

§ 14. (saksforberedelse og klage ved pålegg om å gi opplysninger). ...................................................................... 28 KAPITTEL IV. OM SAKSFORBEREDELSE VED ENKELTVEDTAK. ....................................................................................... 28

Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak. ................................................................................................ 28 § 16. (forhåndsvarsling). ......................................................................................................................................... 28 § 17. (forvaltningsorganets utrednings- og informasjonsplikt). .............................................................................. 29 § 18. (partenes adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter). ................................................................... 30 § 20. (gjennomsyn og utlån av saksdokumenter). .................................................................................................... 30 § 21. (klage over avslag om å få gjøre seg kjent med et dokument). ....................................................................... 31

KAPITTEL V. OM VEDTAKET. ......................................................................................................................................... 31

§ 23. (formene for enkeltvedtak). ............................................................................................................................ 31 § 24. (når enkeltvedtak skal grunngis). ................................................................................................................... 31 § 25. (begrunnelsens innhold). ................................................................................................................................ 32 § 27. (underretning om vedtaket). ........................................................................................................................... 32 § 27b. (vilkår for å reise sak for domstolene om vedtaket) ......................................................................................

33 KAPITTEL VI. OM KLAGE OG OMGJØRING. .................................................................................................................... 33

§ 28. (vedtak som kan påklages, klageinstans). ....................................................................................................... 33 § 29. (klagefrist). ..................................................................................................................................................... 34 § 30. (når klagen må være fremsatt). ....................................................................................................................... 34 § 31. (oversitting av klagefristen) ............................................................................................................................ 34 § 32. (klagens adressat, form og innhold). .............................................................................................................. 35 § 33. (saksforberedelsen i klagesak). ...................................................................................................................... 35 § 34. (klageinstansens kompetanse). ....................................................................................................................... 35 § 35. (omgjøring av vedtak uten klage). .................................................................................................................. 36

FORSKRIFTER TIL FORVALTNINGSLOVEN ....................................................................................................................... 37

Veiledningsplikten etter forvaltningsloven § 11 ....................................................................................................... 37 § 2. Skriftlig eller muntlig veiledning ...................................................................................................................... 37 § 3. Bistand til utfylling ........................................................................................................................................... 37 § 4. Bistand ved henvendelse til feil organ .............................................................................................................. 37 § 5. Krav til offentlige skjemaer .............................................................................................................................. 37 § 6. Veiledning til parter med motstridende interesser ............................................................................................

37 KAPITTEL VI. OM KLAGE OG OMGJØRING. .................................................................................................................... 38

§ 28. (vedtak som kan påklages, klageinstans). ....................................................................................................... 38 § 30. (når klagen må være fremsatt). ....................................................................................................................... 39 § 31. (oversitting av klagefristen) ............................................................................................................................ 39 § 32. (klagens adressat, form og innhold). .............................................................................................................. 39 § 33. (saksforberedelsen i klagesak). ...................................................................................................................... 40 § 34. (klageinstansens kompetanse). ....................................................................................................................... 40 § 35. (omgjøring av vedtak uten klage). .................................................................................................................. 40

KAPITTEL 11 VEDLEGG OG EKSEMPLER .................................................................................................... 42 11.1 Eksempel på tilsetting som ikke er lovelig ................................................................................................ 42 11.2 Kravskjema ............................................................................................................................................... 44 11.3 Seniortiltak for undervisningspersonale ................................................................................................... 45 11.4 Diverse angående nye bestemmelser om undervisningspersonale ............................................................ 47 11.5 Eksempel på lokal arbeidstidsavtale ( LAT ) ............................................................................................. 49 11.6 Medisinutdeling til elever ......................................................................................................................... 56

3

Page 4: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

11.7 Elevenes innsyn i karaktergrunnlaget ....................................................................................................... 69 11.8 Vold mot offentlig tjenestemann ................................................................................................................ 71

Utskiftinger \ endringer

4

Page 5: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

Kapittel 1 Generelt

1.1 Innhold. Dette kapittel inneholder en enkel oversikt over hensikten med en slik perm, noen administrative bestemmelser om hvordan man skal forvalte permens innehold, hvorledes man skal foreta utskiftinger av innehold, litt om hvordan organisasjonen er bygget opp, samt generelle valgperioder.

1.2 Hensikt Hensikten med denne permen (prosedyrehåndboken) er å gi de tillitsvalgte i organisasjonen ett enkelt oppslagsverk som i form skal fungere som ett førstelinjes oppslagsverk for de tillitsvalgte.

1.3 Administrative bestemmelser Denne permen skal ikke fremvises for andre tillitsvalgte i andre organisasjoner. LY ønsker at denne permen skal forbli internt i organisasjonen som vårt eget arbeidsdokument. Medlemmene oppfordres til å fremme konstruktive forslag til endringer, som fremsendes gjennom lokal tillitsvalgt til fylkestillitsvalgt, som sammen med fylkesstyret tar stilling til forslaget før det sendes til sentralstyret for behandling. Lokal tillitsvalgt fremsender forslag på lokallagets brevark.

1.3.1 Utskifting av innhold Plasstillitsvalgt / Fylkestillitsvalgt er ansvarlig for å skifte ut sider når det kommer rettinger fra LY`s sentralstyre.

1.3.2 Organisasjonens oppbygging

ORGANISASJON Forbundet er organisert på landsbasis med Landsmøte Landsråd Fylkestillitsvalgt Skoletillitsvalgt. / Plasstillitsvalgt Landsrådet består av forbundets fylkestillitsvalgte og er rådgivende for forbundsleder og sentralsyre. Forbundslederen har ansvaret for driften og har nødvendig myndighet i daglige avgjørelser over medlemmer og ansatte. Forbundets fylkestillitsvalgte har plikt å rapportere til sentralt hold. På hver enkelt skole hvor forbundet har medlemmer har skoletillitsvalgte meldeplikt til fylkeslederen. Rapporteringslinjen er ment i tilfeller hvor uoverensstemmelser forekommer og i forhandlingsøyemed.

5

Page 6: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

I lokale lønnsforhandlinger er fylkestillitsvalgte forbundets talsmann. Fylkestillitsvalgte kan gis fullmakter fra sentralt hold. Landsmøte finner sted hvert 3. år (en periode) Landsrådsmøte skal avholdes i perioden Lokale årsmøter og fylkesårsmøter skal avholdes hvert år. Sentralstyremøter avholdes etter behov og minst 4 ganger i året.

Organisasjonens øverste organ er LANDSMØTET. FORMÅL Lærernes Yrkesforbund er en politisk uavhengig organisasjon som har til hensikt å organisere personell innen skolevesenet. Så som faglærere, undervisningspersonell og annet teknisk personell som arbeider innen skoleverket. EIERSKAP Lærernes Yrkesforbund eies av medlemmer som er organisert i forbundet med mnd. Innbetaling av medlemskontingent. DRIFTSFORM Lærernes Yrkesforbund drives etter prinsippet for frivillige, humanetiske organisasjoner med landsmøte som høyeste myndighet, landsråd og et valgt sentralstyre. Forbundet har eget kontor med adresse Lakkegata 3, 0187 Oslo. samt e-postadresse [email protected] Forbundet har egne vedtekter som er retningsgivende og bestemmende for virksomheten Vedtektene kan lastes ned fra www.ly.no, eller anskaffes fra sentralstyret LEDELSE Daglig ledelse er forbundsleder og med sentralstyre bestående av 4 valgte medlemmer og forbundsleder som styreleder. Kontordrift og medlems-rådgivning er underlagt sentralstyrets ansvarsområde. Kontorets åpningstider følger skoleåret ANSETTELSER Det er ansatt en regnskapsfører etter behov. Forbundet benytter seg ellers av frivillig hjelp fra medlemmer. ADVOKATTJENESTER Advokattjenester innhentes ved behov. Tjenestene må godkjennes av styret.

Forbundet er registrer i Brønnøysundregisteret med eget org.nummer

6

Page 7: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

1.3.3 Valgperioder Sentralstyret med vararepresentanter velges på Landsmøtet og sitter i den periode mellom hvert Landsmøte. Fylkesleder har valgperiode som samsvarer med en Stortingsperiode Vara til fylkesleder har valgperiode som samsvarer med en Kommunestyreperiode. Fylkesstyret består primært av lokale tillitsvalgte (plasstillitsvalgte), og disse innehar plass i fylkesstyret så lenge de er plasstillitsvalgte. Fylkesstyret oppretter en valgkomite som har mandatperiode i forhold til de funksjoner som skal besettes. (Fylkesleder eller Vara fylkesleder) Fylkesstyrets arbeidsutvalg som består av fylkesleder, varafylkesleder og eventuelt en plasstillitsvalgt, ivaretar fylkeslagets ordinære drift. Arbeidsutvalget utgjør også forhandlingsdelegasjonen til fylkeslaget. (Ved å følge dette prinsippet, vil det være kontinuitet i styret når det blir utskiftinger)

7

Page 8: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

Kapittel 2 Tilsetting – Stilling

2.1 Prosedyre for å fremme krav om tilsetting i stilling (for vikarer) Personer som har gått i vikariat i samme stilling / funksjon i 4 år, kan fremme krav om tilsetting i stillingen, såfremt de formelle kravene til kompetanse er oppfylt. Personen fremmer kravet skriftlig, med begrunnelse og vedlagt dokumentasjon på kompetanse, og sender det til stedlig rektor, med kopi til skoletillitsvalgt / plasstillitsvalgt. Kravet må sees i sammenheng med ledig stilling.

2.2 Prosedyre for å søke om endring av stillingskode på bakgrunn av kompetanse Personer som oppfyller kravene til ADJUNKT, ADJUNKT m/tilleggsutdannelse, LEKTOR, LEKTOR m /tilleggsutdannelse, må fremme krav om endring av stillingskode i samsvar med kompetanse. Personen fremmer kravet skriftlig, med begrunnelse og vedlagt dokumentasjon på kompetanse, og sender det til stedlig rektor, med kopi til skoletillitsvalgt / plasstillitsvalgt.

2.3 Prosedyre for å kreve lønnssamtale på bakgrunn av stillingsendring

Personer som har fått vesentlig endring i sin stilling / endring av stillingens innhold / økt administrativt innhold av varig art, kan fremme krav om individuell lønnssamtale. Denne lønnssamtale er uavhengig av sentrale / lokal lønnsforhandlinger. Prinsippet er at ved tiltredelse / aksept av stillingsendring / innhold, kan man kreve individuelle forhandlinger om avlønning. Personen fremmer kravet skriftlig, med begrunnelse og sender det til stedlig rektor, med kopi til skoletillitsvalgt / plasstillitsvalgt. Kravet må sees i sammenheng med stillingen innhold og kompleksitet. Kapittel 3 Lokale lønnsforhandlinger

3.1 Prosedyre for å fremme lønnskrav ifm lokale lønnsforhandlinger Fylkesleder sender ut KRITERIEDOKUMENT samt KRAVSKJEMA med frist for tilbakesendelse, til skoletillitsvalgt / plasstillitsvalgt. Skoletillitsvalgt / plasstillitsvalgt samler inn lokale kravskjema og sender ORGINAL til fylkesleder, KOPI til stedlig rektor* og beholder en kopi selv. *Kopi til stedlig rektor sendes bare om denne fremgangsmåte er vedtatt på preliminært drøftingsmøte i forkant av lokale forhandlinger. Dette kan variere fra sted til sted. Fylkestillitsvalgt vil gi nærmere beskjed om dette. Fylkesleder sender kopi av alle krav, samt en oversikt i exel til FYLKESKOMMUNENS

8

Page 9: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

FORHANDLINGSUTVALG../ KOMMUNENS FORHANDLINGSUTVALG De medlemmer som ikke fremmer skriftlig krav innen fristen, vil ikke være deltagere i organisasjonens lønnskrav. Dog kan arbeidsgiver fremme krav til organisasjonen på at vedkommende skal medregnes.

3.2 Prosessen ifm lokale lønnsforhandlinger Arbeidsgiver (Fylkeskommunens forhandlingsutvalg) / (Kommunenes forhandlingsutvalg ) innkaller organisasjonene til forberedende drøftingsmøte ca 4 mnd i forkant av hovedforhandlinger, for å gjennomgå premissene for årets lokale lønnsforhandling. Premissene drøftes i flere møter frem til konsensus, eller arbeidsgiver setter strek og bestemmer selv, på bakgrunn av Hovedorganisasjonenes enighet med KS og / eller Riksmeklingsmannen Organisasjonenes fylkesledd sender kriteriedokument og kravskjema ut til skoletillitsvalgt / plasstillitsvalgt som formidler dette til medlemmene. Skoletillitsvalgt / plasstillitsvalgt avholder informasjonsmøte med sine medlemmer. Skoletillitsvalgt drøfter lokal forståelse av kriteriene med stedlig rektor. Medlemmene sender inn kravskjema til skoletillitsvalgt / plasstillitsvalgt som videreformidler original til fylkesleder. Skoletillitsvalgt sender kopi til stedlig rektor* ( se pkt 3.1 ) og beholder en kopi selv. Fylkesleder sender kopi til Arbeidsgiver (Fylkeskommunens forhandlingsutvalg) / (Kommunenes forhandlingsutvalg) Arbeidsgiver (Fylkeskommunens forhandlingsutvalg) / ( Kommunenes forhandlingsutvalg )) innkaller til formelle forhandlingsmøter Fylkesorganisasjonens arbeidsutvalg innleder forhandlinger på vegne av organisasjonens medlemmer med Arbeidsgiver (Fylkeskommunens forhandlingsutvalg) / (Kommunenes forhandlingsutvalg) Skoletillitsvalgte / plasstillitsvalgte må være tilgjengelig på telefon for å verifisere informasjon om medlemmer, samt oppklare eventuelle spørsmål.

3.3 Protokollen Når forhandlingene er ferdige, underskrives forhandlingsprotokollen av Arbeidsgiver (Fylkeskommunens forhandlingsutvalg) / (Kommunenes forhandlingsutvalg) og organisasjonens Fylkesleder. Når denne enighetsprotokollen er underskrevet av partene, vil den bli sendt inn til Riksmeklingsmannen for ratifisering. Tidspunkt for offentliggjøring av resultatet vil bli meddelt partene. Hvis partene ikke blir enige under forhandlingene, skrives det en uenighetsprotokoll som sendes Hovedorganisasjonene, KS og Riksmeklingsmannen. Det er da opp til disse å sluttføre forhandlingene.

9

Page 10: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

3.4 Informasjonsplikten til medlemmene når de lokale forhandlinger er ferdige

Arbeidsgiver (Fylkeskommunens forhandlingsutvalg) sender ut melding til organisasjonenes fylkesleder om tidspunkt for offentliggjøring av resultatet, samtidig som stedlige rektorer får melding om det samme. Fylkesleder sender melding til skoletillitsvalgte / plasstillitsvalgte om forhandlingsresultatet. Denne meldingen er å betrakte som informativ, da det er den stedlige rektor som har det formelle ansvar for og skriftelig informere de ansatte om resultatet. Dette resultatet kan ikke påklages. Kapittel 4 Skoletillitsvalgt / Plasstillitsvalgt Skoletillitsvalgt / Plasstillitsvalgt er en viktig person ift å ivareta medlemmenes interesser ovenfor lokal arbeidsgiver (rektor, avdelingsleder oa som har lokalt personalansvar) Skoletillitsvalgt / Plasstillitsvalgt innkaller til lokale møter etter behov, og sender referat til medlemmene og til fylkestillitsvalgt. Skoletillitsvalgt / Plasstillitsvalgt initierer valg av lokalt styre om det er behov Skoletillitsvalgt / Plasstillitsvalgt kan anmode om tilstedeværelse fra fylkestillitsvalgt på disse møter. Skoletillitsvalgt / Plasstillitsvalgt fører eget postarkiv. Skoletillitsvalgt / Plasstillitsvalgt fører eget arkiv over medlemmer, med kopi til fylkestillitsvalgt. Skoletillitsvalgt / Plasstillitsvalgt innkaller til medlemsmøte etter behov.

Kapittel 5 Fylkestillitsvalgt Fylkestillitsvalgt ivaretar forbindelsen med sentral arbeidsgiver / fylkeskommune / kommune Fylkestillitsvalgt ivaretar forbindelsen med LY sentralt og med andre fylkestillitsvalgte Fylkestillitsvalgt er forhandlingsleder med støtte av fylkesstyret ifm lokale forhandlinger Fylkestillitsvalgt fører eget postarkiv med kopi til LY`s sekretariat Fylkestillitsvalgt mottar elektronisk overført medlemsliste fra LY`s sekretariat hver gang det er endringer i medlemsmassen i eget fylke. Fylkestillitsvalgt initierer eget fylkesstyre med de lokale tillitsvalgte / plasstillitsvalgte som styremedlemmer. Fylkestillitsvalgt initierer eget arbeidsutvalg med fylkesleder, nestleder og eventuelt en skoletillitsvalgt / plasstillitsvalgt som medlemmer. Fylkestillitsvalgt innkaller til styremøte etter behov

10

Page 11: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

Kapittel 6 Kontaktlærer Kontaktlærerfunksjonen er en kompleks oppgave, som i hovedsak består i å lede basisgruppen, innkalle til basisgruppelærerråd, følge opp vedtak om fritak i fag, spesialundervisning, IOP, ITP utplasseringer, kontakt med foresatte etc etc. I Østfold Fylkeskommune er det utarbeidet et kvalitetsikringsdokument som beskriver hva en Kontaktlærer har ansvar for. Se fig 6.1 Det anbefales at de medlemmer som er kontaktlærer, sjekker med egen virksomhet om det finnes lignende dokument, eventuelt tar opp saken i skolens arbeidsutvalg / medbestemmelsesmøte med sikte på å produsere et slikt dokument. NB! Det er viktig at kontaktlærer dokumenterer i form av notater, referater etc, at man har utført ALT som er beskrevet som ansvarsområde i den venstre kolonnen. Uten slik dokumentasjon vil andre (kollegaer, overordnede, utenforstående, PPT, OT, foresatte, advokater etc ) slå tilbake på kontaktlærer og hevde at ditt eller datt ikke er gjort i hht saksprosess, og derved trenere en sak, eller sende den tilbake til kontaktlærer, og derved begynne en ny runde. Dette kalles ANSVARSFRASKRIVELSE og er mye benyttet i vanskelige saker, eller der hvor økonomi er involvert.

11

Page 12: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

Fig 6.1 Eksempel på kontaktlærerinstruks fra Østfold Fylkeskommune

Administrative/praktiske arbeidsoppgaver knyttet til elevene

Kontaktlærer

Faglærer

Rådgivertjenesten

Andre

støttefunksjoner

Lede samarbeidsmøter med opplæringsgruppas lærere

Gjennomføre valg av tillitselev

Gi elevene aktuell informasjon om skolens organisering, skole-reglement, styringsdokumenter osv.

Formidle informasjon fra skolens ledelse og støttefunksjoner til elevene

Registrere heldagsfravær og følge opp elevfravær i Oppad

Forberede og gjennomføre termin- og standpunktkaraktermøter

Følge opp og eventuelt videreformidle

Delta i samarbeidsmøter med opplæringsgruppas lærere

Registrere og følge opp elevfravær i Oppad for egne fag

Sende varsel til elev, via kontaktlærer, ved stort fravær, avvik fra vanlig orden og atferd, eller fare for ikke vurdert) (f§4-10)

Delta på termin- og standpunktkaraktermøter

Informere om rådgivernes ansvar, arbeidsoppgaver og tilgjengelighet Gi elevene aktuell informasjon om utdanningsmuligheter, søknadsfrister og inntaksvilkår til lånekassa. Henvise elever til kontoret for å søke stipend og lån Medvirke til at foresatte får informasjon om utdanningssystemet og muligheter innenfor arbeidslivet

Helsesøster Informere om helsesøsters ansvar, arbeidsoppgaver og tilgjengelighet

Page 13: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

disiplinærsaker

Gjennomføre brukerundersøkelser med gruppas elever i samarbeid med lærer som har gruppa når undersøkelsen skal gjennomføres

13

Faglig/pedagogiske arbeidsoppgaver

Kontaktlærer

Faglærer

Rådgivertjenesten

Andre støttefunksjoner

Være elevenes nærmeste kontaktperson på skolen (l§8-2)

Gjennomføre elevsamtaler (må dok.) med fokus på elevenes læring, faglige utvikling og mål (karriereplan) (f§4-5)

Ha jevnlig dialog om annen utvikling (f§4-5a) Bidra til at elevene får innflytelse på egen læringssituasjon

Motivere og stille krav til eleven i læringsarbeidet

I samarbeid med elevene, lage planer for sitt fag, kort- og langsiktige Tydeliggjøre mål for faget og lage vurderingskriterier for sitt fag Motivere og stille krav til eleven i læringsarbeidet

Tilpasse opplæringen til hver enkelt elev, samt Skrive ITP/IOP ved behov Ansvar for løpende ”Undervegsvurdering” og ”sluttvurdering” (f§4-4) Gi faglig begrunnet og veiledende vurdering uten karakter på faglige mål i

Legge til rette for og gjennomføre karriereveiledning for elevene ved egen skole Hjelpe elevene til å utarbeide en realistisk karriereplan basert på egne interesser og ferdigheter Være pådriver for og selv gjøre karriereveiledning til en integrert del av skolens virksomhet Veilede om studier, skifte av studieretning, utdanningsprogram, programområde osv. Gjennomføre karriereveiledningssamtaler med elever individuelt eller i

Helsesøster Samtale med og følge opp elever med problemer innenfor helsesøsters arbeidsoppgaver og ansvarsområde PPT/OT Samtale med og følge opp elever med problemer innenfor PPT/OTs arbeidsoppgaver og ansvarsområde Avdelingsleder / fagleder Følge opp elevenes læringsmiljø og mulighet for elevmedvirkning Følge opp at kontaktlærerne gjennomfører elevsamtaler Avd.ledere, fagledere og koordinatorer Koordinere planer for opplæringsgruppene Være pådriver for utvikling av arbeidsmetoder og studiemateriell jf. differensiering (og HS:læringsstiler)

Page 14: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

Hjelpe og veilede eleven i arbeidet med å planlegge læringsforløpet

Samarbeide med spes.ped.-ansvarlig ved behov for tilrettelagt opplæring/ IOP

Ha kontakt med foresatte, bl.a. gjennom foreldremøte og samtaler ved behov. Nettverksmøte

læreplanene for at eleven skal forstå hvordan de skal nå måla (f§4-5) Ha jevnlig dialog om annen utvikling (f§4-5a) Gi faglig begrunnet og veiledende vurdering på prøver, innleveringer og terminkarakter (f§ 4-6)

grupper Samarbeide med oppfølgingstjenesten, PPT, helsesøster og miljøkontakt for å sikre kontinuitet i arbeidet med den enkelte elevs karriereplan

Ha ansvar for å drøfte den pedagogiske praksis innen fagområdet Bistå med faglige råd og veiledning

14 Bidra til at elever og lærere systematisk vurderer læringsmiljøet

Sosialpedagogiske arbeidsoppgaver

Kontaktlærer

Faglærer

Rådgivertjenesten

Andre støttefunksjoner

Page 15: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

Ha ansvar for opplegg ved skolestart for å etablere et trygt og godt læringsmiljø Gjennomføre elevsamtaler (må dok.) med fokus på trivsel og læringsmiljø (f§4-5) Fremme selvfølelse og mestring hos den enkelte elev Være skolens 1. linjetjeneste og samarbeide med skolens rådgivere og andre der dette er aktuelt Fremme kommunikasjonen mellom lærer/elev gjennom veiledning Styrke ansvarslæringen hos den enkelte elev Ha ansvar for kontakt med støtteapparatet når elever trenger hjelp

Samarbeide med kontaktlærer om opplegg ved skolestart for å etablere et trygt og godt læringsmiljø Melde til kontaktlærer om spesielle forhold angående enkeltelever eller opplæringsgruppa Fremme selvfølelse og mestring hos den enkelte elev Fremme kommunikasjonen mellom lærer/elev gjennom veiledning Styrke ansvarslæringen hos den enkelte elev Myke opp overgangen mellom faglig og sosial læring

Ha ansvar for særskiltsøkerne mht. innsøkning. Samarbeide med spes.ped.koordinator. Gjennomføre sosialpedagogiske tiltak Bistå kontaktlærer med oppfølging av elever som får varsel om stort fravær og avvik fra vanlig orden og atferd Gi råd og veiledning til elever som har sosiale, psykiske og/eller faglige problemer Samarbeide med kontaktlærer om elever med særskilte behov Delta i tverrfaglig team (TT) for å drøfte og iverksette tiltak overfor enkeltelever eller grupper

Helsesøster Samtale med og følge opp elever med problemer innenfor helsesøsters arbeidsoppgaver og ansvarsområde, i samarbeid med elevens kontaktlærer PPT/OT Samtale med og følge opp elever med problemer innenfor PPT/OTs arbeidsoppgaver og ansvarsområde Avdelingsleder / fagleder Følge opp elevenes læringsmiljø og mulighet for elevmedvirkning Følge opp at kontaktlærerne gjennomfører elevsamtaler Ha ansvar for å koordinere kontaktlærernes arbeid og ”motta rapporter” fra disse Spes.ped-ansvarlig Ha ansvar for særskiltinntak, enkeltvedtak, IOP og rapportering, fremmedspråklige elever Ha ansvar for anskaffelse og tilrettelegging av hjelpemidler Elevinspektør Ha ansvar for elevstatus/-endring, elevrådsarbeid, Ha overordnet ansvar for elevtjenesten

15

Page 16: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

Kapittel 7 Korrespondanse

7.1 Innledning Hensikten med dette kapitel er å gi generelle retningslinje for korrespondanser mellom de ulike ledd i organisasjonen.

7.2 Korrespondanse fra plasstillitsvalgt / lokaltillitsvalgt Plasstillitsvalgt skal alltid benytte brevark med LY`s logo og navn på enheten. Dette brevarket følger en bestemt mal som fåes fra LY`s fylkestillitsvalgt, eventuelt fra fylkestillitsvalgt i Østfold. Plasstillitsvalgt skal alltid ha en kopi av korrespondansen i en egen perm. Dette for at man skal kunne følge en sak hvis det er nødvendig.

7.3 Korrespondanse fra fylkestillitsvalgt Fylkestillitsvalgt skal alltid benytte brevark med LY`s logo og navn på enheten. Dette brevarket følger en bestemt mal som fåes fra LY`s sentralstyre, eventuelt fra fylkestillitsvalgt i Østfold. Fylkestillitsvalgt skal alltid ha en kopi av korrespondansen i en egen perm. Dette for at man skal kunne følge en sak hvis det er nødvendig. Fylkestillitsvalgt skal alltid sende en kopi av offisielle brever til sekretariatet i LY. Dette for at LY skal ha informasjon om virksomheten i fylket, og derved vil være orientert om saker i fylket som kan medføre at LY vil overta saken på ett gitt tidspunkt.

Kapittel 8 Sykemelding

8.1 Innledning De aller fleste bedrifter i offentlig sammenheng er nå IA bedrifter ( Inkluderende Arbeidsliv )

8.2 Ulike sykemeldingstyper Arbeidslivet operer i dag med ulike typer sykemelding.

• Helt sykemeldt • Aktiv sykemeldt ( delvis sykemeldt ) • Egenmelding

16

Page 17: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

Nærmere informasjon om de ulike sykemeldingstypene finnes på www.nav.no LY `s ressursperson i slike saker er Frank Markussen [email protected]

17

Page 18: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

Kapittel 9 Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen

9.2 Innledning Disse avtalene regulerer generelle lover og regler, samt arbeidsbetingelser og lønnsbetingelser i arbeidslivet. Man skiller mellom hovedavtalen / hovedtariffavtalen i KS sektoren ( kommuner og fylkeskommuner ) og hovedavtalen / hovedtariffavtalen i Statssektoren ( statlige virksomheter ) I den sistnevnte virksomhet gjelder også Statens Personalhåndbok

9.3 Hovedavtalens viktigste punkter De sentrale parter har inngått denne hovedavtalen med det formål å skape et best mulig samarbeidsgrunnlag mellom partene på alle nivåer. Hovedavtalen skal være et godt virkemiddel for å sikre og legge til rette for gode prosesser mellom partene og for en positiv utvikling av kvalitativt gode tjenester i kommuner, fylkeskommuner og bedrifter med tilknytning til kommunesektoren.

9.3.1 Hovedavtalen – arbeidslivets grunnlov Del A: Forhandlingsordningen Del B: Samhandling – samarbeid mellom arbeidsgiver og de ansatte ved deres tillitsvalgte Del C: som del B for selvstendige rettssubjekter med eget medlemskap i KS

9.3.2 DEFINISJONER, HA del B, § 2

Arbeidsgiver Hovedtillitsvalgt Fellestillitsvalgt Utvalg av TV

9.3.3 Arbeidsgivers styringsrett/-plikt: • Lede • Fordele • Kontrollere • Ansette, si opp, avskjedige • Beslutte/ta avgjørelser

18

Page 19: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

Avtaler

Tariffavtaler:

Personlige/individuelle avtaler

Styringsretten begrenses av:

Lover f.eks.:

Arbeidsmiljøloven Ferieloven

Forvaltningsloven Arbeidstvistloven

Rettspraksis HTA HA

Særavtaler Lokale avtaler

FORMER FOR SAMARBEID/KONTAKT

Informasjon

Drøftinger *)

Forhandlinger **)

*) Referat

19

Page 20: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

**) Protokoll m/hjemmels-grunnlag

9.3.4 Definisjoner forhandlinger og drøftinger FORHANDLINGER Kontakt mellom to likeverdige parter, hvor en eventuell avgjørelse blir fastsatt skriftlig i en avtale

DRØFTINGER Kontakt på et område der arbeidsgiver har styringsrett. Endelig avgjørelse tas formelt i form av en beslutning fra arbeidsgivers side også i de tilfeller det er enighet om denne 9.3.5 MEDBESTEMMELSE/MEDINNFLYTELSE HA del B §§1-3 og 1-4 Tidligst mulig ved

Omstilling og utvikling Konkurransedyktighet – faglig / økonomisk

Omorganisering Tillitsvalgt tas med på råd

Konkurranseutsetting Tillitsvalgt bør være med i utredningsgrupper Gi uttalelse som følger saken

9.3.6 ARBEIDSGIVERS PLIKTER HA, del B § 3-1

Påse at rettigheter og plikter overholdes etter avtaleverket Regelmessige informasjonsmøter med HTV.

Involvere TV ved endringer/omstillinger Gjøre mål og konsekvenser kjent – så langt som mulig – åpne planprosesser

9.3.7 INFORMASJON OG DRØFTING HA del B, § 3-1 og AML, kap 8 Arbeidsgiver skal så tidlig som mulig orientere, drøfte og ta de tillitsvalgte med på råd ved:

Endringer/omstillinger med betydning for arbeidstakerne Ledige og nyopprettede stillinger Prosedyre ved utlysning, tilsetting og intervju m.m.

20

Page 21: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

9.3.8 TILSETTINGER HA del B, § 3-1

Drøfte med TV prosedyre rundt tilsetting Intervju TV rett til uttalelse ved tilsettinger Søkerliste (utvidet) til de TV/utvalg av TV Lokalt tilsettingsreglement

9.3.9 TILLITSVALGTES RETTIGHETER OG PLIKTER HA del B, § 3-2 Rett og plikt til å drøfte/forhandle om lønns- og arbeidsvilkår Påse at rettigheter og plikter overholdes Rett til å forplikte arbeidstakerne Verken tilskynde eller medvirke til ulovlige konflikter Rett til uttalelse om tilsetting, overflytting Informasjon til arbeidsgiver

9.3.10 RETT TIL FRI – TILLITSVALGTARBEID HA del B, § 3-4

Utføre tillitsvalgtarbeid på arbeidsplassen uten trekk i lønn Volde minst mulig ulempe for arbeidets gang Arbeidsgiver legger forholdene til rette Nødvendige fravær avtales på forhånd Spesielt for store kommuner og fylkeskommuner NB! Prioritere møter hvor arbeidsgiver innkaller

9.3.11 TILLITSVALGT (HTV) – FRIKJØP HA del B, § 3-3 Behovet for antall tillitsvalgte og frikjøpsressurs drøftes lokalt. §3-3, a) og c) Ved uenighet om frikjøp gjelder minimumsordningen: Hel stilling ved 375 medlemmer eller 275 medlemmer (15 fag-/yrkesgrupper)

21

Page 22: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

9.3.12 TILLITSVALGTOPPLÆRING HA del B § 3-6 Tillitsvalgte rett til opplæring

– tilrettelegge for organisasjonenes og tillitsvalgt behov for opplæring

Permisjon med hel eller delvis lønn – Hovedtillitsvalgt full lønn

9.3.13 PERMISJONER –ORGANISASJONSMESSIG ARBEID HA del B, § 3-5

Lokale forhandlinger, forberedelse – gjennomføring – etterarbeide

– Hovedtillitsvalgt full lønn Sentrale forhandlinger

- Hovedtillitsvalgt full lønn Styrende, vedtektsfestede organer på fylkes-/ regionsnivå eller landsnivå.

- Fylkesstyre / sentralstyre - Fylkesårsmøte / landsmøte

STATLIG Hovedavtale

§ 33-3 Frikjøpsressurs. Omfang F-17/02 § 34 Permisjonsbestemmelser enkeltmøter § 35 Fast permisjon u/lønn

9.4 Hovedtariffavtalens viktigste punkter Kap 1

• Tilsetting • Oppsigelse, omplassering • Lønn under sykdom etc • Ytelser etter dødsfall etc • Ansiennitet etc • Permisjon

Kap 2

• Pensjon etc Kap 3

• Generelle lønns – og stillingsbestemmelser • Lokal lønnspolitikk

Kap 4 ( ”Skolekapittelet ”)

• Forhandlingsbestemmelser

22

Page 23: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

• Gjennomgående stillinger ( stillingsbetegnelser etc ) • Undervisningsstillinger

Kap 5

• Stilingstyper • Årlige lønnsforhandlinger • Prinsipper for lønnsfastsettelse

Vedlegg 1

• Stillingstyper med avansement Vedlegg 3

• Retningslinjer for lokale forhandlinger Vedlegg 4

• vedtekter for AFP Vedlegg 5

• Vedtekter for TPO Vedlegg 6

• Undervisningspersonalets lønnsfastsettelse og innplassering i stillingskode • Minstelønnstabell

23

Page 24: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

Kapittel 10 Forvaltningsloven

10.1 Innledning Vi som ansatte i offentlig virksomhet, er å betrakte som offentlig tjenestemann, og er dermed underlagt Forvaltningslovens bestemmelser. Man skal i utøvelsen av sitt virke, særlig legge vekt på bestemmelsene om SAKSBEHANDLING, FRISTER, PARTSRETTIGHETER, INNSYNSRETT, ENKELTVEDTAK Det anbefales sterk at hver enkelt laster ned Forvaltningsloven med Forskrifter fra www.lovdata.no

10.2 Kontaktlærer og Forvaltningsloven Kontaktlærer er 1.linjes saksbehandler på vegne av virksomheten ( skolen ). Det medfører at eventuelle saksbehandlingsfeil som kontaktlærer forårsaker, vil falle tilbake på kontaktlærer. Med 1.linjes saksbehandler menes den som initierer saken og er den første til å skrive dokumenter i saken, ofte er dette kontaktlærer. Dette medfører at alle parter som mener noen, eller krever noe i forhold til bestemmelsene i Forvaltningsloven, rette henvendelsen til kontaktlærer, som da må ta saken videre i systemet.

10.3 Enkeltvedtak i forhold til Forvaltningsloven Noen eksempler:

En elev som etter søknad får fritak i for undervisning i fag, får et enkeltvedtak av skolen ( rektor eller den man bemyndiger ). Dette enkeltvedtaket er omfattet av forvaltningslovens bestemmelser, og kontaktlærer er her 1. linjes saksbehandler. Hold orden på papirene og ha alltid kopi av alt ! En elev som etter vurdering av sakkyndig ( PPT e.l ) anbefales divergerende opplæring, skal ha utarbeidet en egen opplæringsplan. Denne opplæringsplanen er å betrakte som et enkeltvedtak, og skal ledsages av klageskjema, veiledningsskjema. Saksbehandler er den som signerer.

10.4 Viktige paragrafer i Forvaltningsloven og tilhørende Forskrift

§ 11. (veiledningsplikt). Forvaltningsorganene har innenfor sitt saksområde en alminnelig veiledningsplikt. Formålet med veiledningen skal være å gi parter og andre interesserte adgang til å

24

Page 25: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

vareta sitt tarv i bestemte saker på best mulig måte. Omfanget av veiledningen må likevel tilpasses det enkelte forvaltningsorgans situasjon og kapasitet til å påta seg slik virksomhet.

Forvaltningsorganer som behandler saker med en eller flere private parter, skal av eget tiltak vurdere partenes behov for veiledning. Etter forespørsel fra en part og ellers når sakens art eller partens forhold gir grunn til det, skal forvaltningsorganet gi veiledning om:

a) gjeldende lover og forskrifter og vanlig praksis på vedkommende saksområde, og b) regler for saksbehandlingen, særlig om parters rettigheter og plikter etter

forvaltningsloven. Om mulig bør forvaltningsorganet også peke på omstendigheter som i det konkrete tilfellet særlig kan få betydning for resultatet.

Uavhengig av om sak pågår, plikter forvaltningsorganet innen sitt saksområde å gi veiledning som nevnt i annet ledd til en person som spør om sine rettigheter og plikter i et konkret forhold som har aktuell interesse for ham.

Dersom noen henvender seg til urette myndighet, skal det forvaltningsorgan som mottar henvendelsen, om mulig vise vedkommende til rett organ. Inneholder en henvendelse til et forvaltningsorgan feil, misforståelser, unøyaktigheter eller andre mangler som avsenderen bør rette, skal organet om nødvendig gi beskjed om dette. Organet bør samtidig gi frist til å rette opp mangelen og eventuelt gi veiledning om hvordan dette kan gjøres.

Kongen kan gi nærmere bestemmelse om utstrekningen av veiledningsplikten og om den måten veiledningen skal ytes på.

Endret ved lov 12 jan 1995 nr. 4 (i kraft 1 april 1995 iflg. res. 12 jan 1995 nr. 22).

§ 11a. (saksbehandlingstid, foreløpig svar). Forvaltningsorganet skal forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold.

Dersom det må ventes at det vil ta uforholdsmessig lang tid før en henvendelse kan besvares, skal det forvaltningsorganet som mottok henvendelsen, snarest mulig gi et foreløpig svar. I svaret skal det gjøres rede for grunnen til at henvendelsen ikke kan behandles tidligere, og såvidt mulig angis når svar kan ventes. Foreløpig svar kan unnlates dersom det må anses som åpenbart unødvendig.

I saker som gjelder enkeltvedtak, skal det gis foreløpig svar etter annet ledd dersom en henvendelse ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt.

Tilføyd ved lov 27 mai 1977 nr. 40 (tidligere § 22), endret ved lov 12 jan 1995 nr. 4 (i kraft 1 april 1995).

§ 11d. (muntlige konferanser og nedtegning av opplysninger). I den utstrekning en forsvarlig utførelse av tjenesten tillater det, skal en part som har saklig grunn for det, gis adgang til å tale muntlig med en tjenestemann ved det forvaltningsorgan som behandler saken. Dersom en mindreårig er part i saken og blir representert av verge, gjelder dette også den mindreårige selv.

Blir det ved muntlige forhandlinger, konferanser eller telefonsamtaler av en part gitt nye opplysninger eller anførsler av betydning for avgjørelsen av saken, skal de såvidt

25

Page 26: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

mulig nedtegnes eller protokolleres. Det samme gjelder iakttakelser tjenestemannen gjør ved befaring m.m.

Tilføyd ved lov 12 jan 1995 nr. 4 (i kraft 1 april 1995), endret ved lover 25 juni 1999 nr. 47 (tidligere § 11 c, i kraft 8 sep 2000 iflg. res. 8 sep 2000 nr. 898), 1 aug 2003 nr. 86 (i kraft 1 okt 2003 iflg. res. 1 aug 2003 nr. 991).

§ 12. (advokat eller annen fullmektig). En part har rett til å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig på alle trinn av saksbehandlingen.

Som fullmektig kan brukes enhver myndig person eller en organisasjon som vedkommende er medlem av. Forvaltningsorganet kan likevel tilbakevise den som uten å være advokat, søker erverv ved å opptre for andre i forvaltningssaker, men ikke i saker der vedkommende har rett til å yte rettshjelp etter domstolloven § 218. Tjenestemann tilsatt ved forvaltningsorgan innenfor det forvaltningsområde som saken hører under, kan ikke opptre som fullmektig.

Alle henvendelser i en sak kan gjøres ved fullmektig, og parten har rett til å ha med seg fullmektig når han møter personlig for forvaltningsorganet. Alle meddelelser og henvendelser fra forvaltningsorganet skal skje til partens fullmektig forsåvidt forholdet dekkes av fullmakten. Når det finnes hensiktsmessig, kan parten også underrettes direkte. Parten kan kreve å bli underrettet ved siden av eller i stedet for fullmektigen.

Fullmektig som ikke er advokat, skal legge frem skriftlig fullmakt. Advokat behøver ikke å legge frem skriftlig fullmakt, med mindre forvaltningsorganet finner grunn til å kreve det.

Endret ved lover 13 mai 1988 nr. 26, 4 juli 1991 nr. 44.

§ 13. (taushetsplikt). Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om:

1) noens personlige forhold, eller 2) tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det

vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår.

Som personlige forhold regnes ikke fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, med mindre slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige. Kongen kan ellers gi nærmere forskrifter om hvilke opplysninger som skal reknes som personlige, om hvilke organer som kan gi privatpersoner opplysninger som nevnt i punktumet foran og opplysninger om den enkeltes personlige status for øvrig, samt om vilkårene for å gi slike opplysninger.

Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Han kan heller ikke utnytte opplysninger som nevnt i denne paragraf i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre.

Tilføyd ved lov 27 mai 1977 nr. 40, endret ved lov 11 juni 1982 nr. 47.

§ 13a. (begrensninger i taushetsplikten når det ikke er behov for beskyttelse).

26

Page 27: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

Taushetsplikt etter § 13 er ikke til hinder for:

1. at opplysninger gjøres kjent for dem som de direkte gjelder, eller for andre i den utstrekning de som har krav på taushet samtykker,

2. at opplysningene brukes når behovet for beskyttelse må anses varetatt ved at de gis i statistisk form eller ved at individualiserende kjennetegn utelates på annen måte, og

3. at opplysningene brukes når ingen berettiget interesse tilsier at de holdes hemmelig, f.eks. når de er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder.

Tilføyd ved lov 27 mai 1977 nr. 40.

§ 13b. (begrensninger av taushetsplikten ut fra private eller offentlige interesser).

Taushetsplikt etter § 13 er ikke til hinder for:

1. at opplysningene i en sak gjøres kjent for sakens parter eller deres representanter, 2. at opplysningene brukes for å oppnå det formål de er gitt eller innhentet for, bl.a. kan

brukes i forbindelse med saksforberedelse, avgjørelse, gjennomføring av avgjørelsen, oppfølging og kontroll,

3. at opplysningene er tilgjengelig for andre tjenestemenn innen organet eller etaten i den utstrekning som trengs for en hensiktsmessig arbeids- og arkivordning, bl.a. til bruk ved vegledning i andre saker,

4. at opplysningene brukes for statistisk bearbeiding, utrednings- og planleggingsoppgaver, eller i forbindelse med revisjon eller annen form for kontroll med forvaltningen,

5. at forvaltningsorganet gir andre forvaltningsorganer opplysninger om en persons forbindelse med organet og om avgjørelser som er truffet og ellers slike opplysninger som det er nødvendig å gi for å fremme avgiverorganets oppgaver etter lov, instruks eller oppnevningsgrunnlag,

6. at forvaltningsorganet anmelder eller gir opplysninger (jfr. også nr. 5) om lovbrudd til påtalemyndigheten eller vedkommende kontrollmyndighet, når det finnes ønskelig av allmenne omsyn eller forfølging av lovbruddet har naturlig sammenheng med avgiverorganets oppgaver, og

7. at forvaltningsorganet gir et annet forvaltningsorgan opplysninger (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret.

Part eller partsrepresentant som blir gjort kjent med opplysninger etter første ledd nr. 1, kan bare bruke opplysningene i den utstrekning det er nødvendig for å vareta partens tarv i saken. Forvaltningsorganet skal gjøre ham merksam på dette. Likeledes kan forvaltningsorganet pålegge taushetsplikt når vitner o.l. får opplysninger undergitt taushetsplikt i forbindelse med at de uttaler seg til organet. Overtreding av taushetsplikt etter dette ledd kan straffes etter straffelovens § 121, dersom vedkommende er gjort merksam på at overtreding kan få slik følge.

Tilføyd ved lov 27 mai 1977 nr. 40, endret ved lov 6 juni 1997 nr. 35 (i kraft 1 nov 1997).

§ 13c. (informasjon om taushetsplikt, oppbevaring av opplysninger undergitt taushetsplikt).

Vedkommende forvaltningsorgan skal sørge for at taushetsplikten blir kjent for dem den gjelder, og kan kreve skriftlig erklæring om at de kjenner og vil respektere reglene.

27

Page 28: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

Dokumenter og annet materiale som inneholder opplysninger undergitt taushetsplikt, skal forvaltningsorganet oppbevare på betryggende måte.

Kongen kan gi nærmere regler om oppbevaring av dokumenter og annet materiale som er undergitt taushetsplikt, om tilintetgjøring av dokumenter eller materiale og om bortfall av taushetsplikt etter en viss tid. Taushetsplikten bortfaller etter 60 år når ikke annet er bestemt i medhold av foregående punktum.

Tilføyd ved lov 27 mai 1977 nr. 40.

§ 13f. (bestemmelser om taushets- og opplysningsplikt m.m. i andre lover).

Dersom noen som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, er pålagt taushetsplikt ved bestemmelse i annen lov, forskrift eller instruks av hensyn til private interesser, gjelder §§ 13 til 13 e som utfyllende regler når ikke annet er bestemt i lov eller i medhold av lov.

Bestemmelse i annen lov om rett eller plikt til å gi opplysninger begrenser ikke lovbestemt taushetsplikt, med mindre vedkommende bestemmelse fastsetter eller klart forutsetter at taushetsplikten ikke skal gjelde.

Tilføyd ved lov 27 mai 1977 nr. 40, endret ved lov 16 mai 1986 nr. 21.

§ 14. (saksforberedelse og klage ved pålegg om å gi opplysninger). Blir noen pålagt å gi opplysninger, skal heimelen for pålegget angis. Vedkommende har rett til å klage over pålegget dersom han mener at han ikke har plikt eller lovlig adgang til å gi opplysningene. Han skal gjøres oppmerksom på klageadgangen i forbindelse med pålegget. Klage, som kan være muntlig, må framsettes straks når den pålegget angår er til stede, og ellers innen 3 dager. Dersom vedkommende forvaltningsorgan finner det påtrengende nødvendig for å gjennomføre sine oppgaver etter loven, kan det kreve at opplysningene blir gitt før klagesaken er avgjort. For øvrig gjelder bestemmelsene i kapittel VI tilsvarende så langt de passer.

Endret ved lov 27 mai 1977 nr. 40.

Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak.

Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak.

§ 16. (forhåndsvarsling). Part som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtak treffes og gis høve til å uttale seg innen en nærmere angitt frist. Dersom en mindreårig over 15 år er part i saken og blir representert av verge, skal dette også gjelde den mindreårige selv. Fristen løper fra den dag varslet er avsendt, når ikke annet uttrykkelig er sagt.

Forhåndsvarslet skal gjøre greie for hva saken gjelder og ellers inneholde det som anses påkrevd for at parten på forsvarlig måte kan vareta sitt tarv. I regelen gis forhåndsvarsel skriftlig. Det skriftlige forhåndsvarslet kan gis ved bruk av elektronisk kommunikasjon når mottakeren uttrykkelig har godtatt dette og har oppgitt den elektroniske adressen som skal benyttes for slikt formål. Er det særlig byrdefullt å gi skriftlig underretning, kan underretningen gis muntlig eller på annen måte.

28

Page 29: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

Forhåndsvarsling kan unnlates dersom:

a) slik varsling ikke er praktisk mulig eller vil medføre fare for at vedtaket ikke kan gjennomføres,

b) parten ikke har kjent adresse og ettersporing av ham vil kreve mer tid eller arbeid enn rimelig i forhold til partens interesser og til betydningen av varslet,

c) vedkommende part allerede på annen måte har fått kjennskap til at vedtak skal treffes og har hatt rimelig foranledning og tid til å uttale seg, eller varsel av andre grunner må anses åpenbart unødvendig.

Endret ved lover 27 mai 1977 nr. 40, 8 april 1981 nr. 7, 21 des 2001 nr. 117 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1475), 1 aug 2003 nr. 86 (i kraft 1 okt 2003 iflg. res. 1 aug 2003 nr. 991).

§ 17. (forvaltningsorganets utrednings- og informasjonsplikt). Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Det skal påse at mindreårige parter har fått mulighet til å gi uttrykk for sitt syn, i den grad de er i stand til å danne seg egne synspunkter på det saken gjelder. De mindreåriges syn skal tillegges vekt i samsvar med deres alder og modenhet.

Dersom det under saksforberedelsen mottar opplysninger om en part eller den virksomhet han driver eller planlegger, og parten etter § 18 jfr. § 19 har rett til å gjøre seg kjent med disse opplysninger, skal de forelegges ham til uttalelse. Dette gjelder likevel ikke når

a) opplysningene bekreftes av framstilling som parten selv har gitt eller kontrollert i anledning av saken eller parten ikke har kjent oppholdssted,

b) rask avgjørelse i saken er påkrevd av hensyn til andre parter eller offentlige interesser, c) opplysningene ikke har avgjørende betydning for vedtaket eller underretning av andre

grunner er unødvendig eller uhensiktsmessig ut fra hensynet til parten selv, for eksempel fordi han vil bli gjort kjent med opplysningene ved melding om vedtaket.

Partene bør også for øvrig gjøres kjent med opplysninger av vesentlig betydning som det må forutsettes at de har grunnlag og interesse for å uttale seg om, og som parten etter § 18 jfr. § 19 har rett til å gjøre seg kjent med. Ved avveiningen skal legges vekt på om rask avgjørelse er ønskelig og om hensynet til parten er tilstrekkelig varetatt på annen måte, for eksempel ved at han er gjort kjent med retten etter § 18 jfr. § 19 til å se sakens dokumenter.

Dersom en mindreårig over 15 år er part i saken og blir representert av verge, skal opplysninger som nevnt i annet og tredje ledd også forelegges den mindreårige selv, hvis ikke den mindreårige har erklært at det ikke er nødvendig.

Endret ved lover 27 mai 1977 nr. 40, 1 aug 2003 nr. 86 (i kraft 1 okt 2003 iflg. res. 1 aug 2003 nr. 991). Endres ved lov 19 mai 2006 nr. 16 (i kraft 1 jan 2009 iflg. res. 17 okt 2008 nr. 1118).

§ 18. (partenes adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter).

En part har rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, for så vidt ikke annet følger av reglene i denne paragraf eller § 19. Dersom en mindreårig er part i saken og blir representert av verge, gjelder dette også den mindreårige selv. Retten til innsyn

29

Page 30: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

gjelder også etter at det er truffet vedtak i saken. En mindreårig under 15 år skal ikke gjøres kjent med opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt.

En part har ikke krav på å gjøre seg kjent med dokument som et forvaltningsorgan har utarbeidd for sin interne saksforberedelse. Han har heller ikke krav på å gjøre seg kjent med dokument for den interne saksforberedelse som er utarbeidd

a) av et underordnet organ, b) av særlige rådgivere eller sakkyndige, c) av et departement til bruk i et annet departement.

Bestemmelsen i foregående punktum omfatter også dokument som gjelder innhenting av dokument som nevnt under bokstavene a, b eller c.

Selv om dokumentet er unntatt etter reglene i annet ledd, har parten rett til å gjøre seg kjent med de deler av det som inneholder faktiske opplysninger eller sammendrag eller annen bearbeidelse av faktum. Dette gjelder likevel ikke faktiske opplysninger uten betydning for avgjørelsen og heller ikke når opplysningene eller bearbeidelsen finnes i et annet dokument som parten har adgang til.

Annet ledd gjelder ikke saksframlegg med vedlegg som blir gitt til et kommunalt eller fylkeskommunalt folkevalgt organ.

Endret ved lover 27 mai 1977 nr. 40, 11 juni 1982 nr. 47, 25 sep 1992 nr. 107, 15 des 2000 nr. 98 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 15 des 2000 nr. 1259), 25 jan 2002 nr. 2, 1 aug 2003 nr. 86 (i kraft 1 okt 2003 iflg. res. 1 aug 2003 nr. 991). Endres ved lov 19 mai 2006 nr. 16 (i kraft 1 jan 2009 iflg. res. 17 okt 2008 nr. 1118).

§ 20. (gjennomsyn og utlån av saksdokumenter). Forvaltningsorganet bestemmer ut fra hensynet til forsvarlig saksbehandling hvordan dokumentene skal gjøres tilgjengelig for partene. Dersom partsinnsyn kan motvirke muligheten for å få saken avklart, kan fastsettes at parten ikke skal ha adgang til dokumentene så lenge undersøkelser pågår. Eksamensbesvarelser og liknende prøver kan den som avlegger eksamen eller prøve, nektes adgang til inntil bedømmelsen er avsluttet.

På anmodning skal en part gis avskrift, utskrift eller kopi av dokument. Advokat som opptrer som fullmektig for en part, skal få utlånt dokumentene når ikke særlige grunner taler mot det. Ved utlån bør det settes tidsfrist. Dersom ikke saksdokumentene blir tilbakelevert forvaltningsorganet i rett tid, er kravet om tilbakelevering særlig tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven kap 13.

Har partene krav på å få se deler av et dokument, kan opplysningene gis dem ved utdrag av det dersom forvaltningsorganet finner det hensiktsmessig.

Avskrifter, utskrifter og kopier skal gis vederlagsfritt. Kongen kan likevel gi forskrifter om betaling for avskrifter, utskrifter eller kopier.

Når en part har anmodet om å få gjøre seg kjent med dokument som han etter § 18 har adgang til å få se, skal det settes ham en viss frist for mulig uttalelse, såfremt ingen frist er satt i medhold av § 16 eller den fastsatte frist anses utilstrekkelig. Dette gjelder likevel ikke dersom hensynet til vesentlige offentlige eller private interesser taler mot utsettelse.

30

Page 31: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

Endret ved lover 19 juni 1969 nr. 54, 27 mai 1977 nr. 40, 11 juni 1982 nr. 47, 17 des 1982 nr. 86, 26 juni 1992 nr. 86, 12 jan 1995 nr. 4 (i kraft 1 april 1995), 21 des 2001 nr. 117 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1475). Endres ved lov 19 mai 2006 nr. 16 (i kraft 1 jan 2009 iflg. res. 17 okt 2008 nr. 1118).

§ 21. (klage over avslag om å få gjøre seg kjent med et dokument). Blir anmodning om å få gjøre seg kjent med et bestemt dokument eller opplysning avslått, skal parten gjøres merksam på den bestemmelse som ligger til grunn for avslaget, og opplyses om at det kan påklages etter annet ledd.

Den som har satt fram begjæringen, kan påklage avslaget i samsvar med reglene i kap. VI. Fylkesmannen er klageinstans når avslaget er truffet av kommunalt eller fylkeskommunalt organ.

Tilføyd ved lov 27 mai 1977 nr. 40, endret ved lover 11 juni 1993 nr. 85, 10 jan 1997 nr. 7 (i kraft 1 mars 1997). Endres ved lov 19 mai 2006 nr. 16 (i kraft 1 jan 2009 iflg. res. 17 okt 2008 nr. 1118).

Kapittel V. Om vedtaket.

§ 23. (formene for enkeltvedtak). Et enkeltvedtak skal være skriftlig om ikke dette av praktiske grunner vil være særlig byrdefullt for forvaltningsorganet.

§ 24. (når enkeltvedtak skal grunngis). Enkeltvedtak skal grunngis. Forvaltningsorganet skal gi begrunnelsen samtidig med at vedtaket treffes.

I andre saker enn klagesaker kan forvaltningsorganet la være å gi samtidig begrunnelse dersom det innvilger en søknad og det ikke er grunn til å tro at noen part vil være misfornøyd med vedtaket. Det samme gjelder i saker om fordeling av tillatelser eller andre fordeler mellom flere parter. En part kan likevel kreve begrunnelse gitt etter at vedtaket er truffet. Krav om begrunnelse må framsettes i løpet av klagefristen eller - om ingen klagefrist løper - senest 3 uker etter at parten mottok underretning om vedtaket. Bestemmelsene i §§ 29, 30 og 31 gjelder tilsvarende.

Grunngiing kan unnlates i den utstrekning begrunnelse ikke kan gis uten å røpe opplysning som parten etter § 19 ikke har krav på å bli kjent med. I tilfelle som går inn under § 19 første ledd bokstav c, skal begrunnelse på anmodning gis en representant for parten når ikke særlige grunner taler mot det, likevel slik at muntlig orientering kan tre istedenfor skriftlig grunngiing.

Kongen kan for særskilte saksområder gi bestemmelser om at grunngiing kan unnlates når særlige forhold gjør det nødvendig. Likeledes kan Kongen bestemme at visse vedtak som går inn under første ledd skal grunngis etter reglene i annet ledd, eller at visse vedtak som går inn under annet ledd skal grunngis etter reglene i første ledd.

Endret ved lover 19 juni 1969 nr. 54, 27 mai 1977 nr. 40, 12 jan 1995 nr. 4 (i kraft 1 april 1995).

31

Page 32: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

§ 25. (begrunnelsens innhold). I begrunnelsen skal vises til de regler vedtaket bygger på, med mindre parten kjenner reglene. I den utstrekning det er nødvendig for å sette parten i stand til å forstå vedtaket, skal begrunnelsen også gjengi innholdet av reglene eller den problemstilling vedtaket bygger på.

I begrunnelsen skal dessuten nevnes de faktiske forhold som vedtaket bygger på. Er de faktiske forhold beskrevet av parten selv eller i et dokument som er gjort kjent for parten, er en henvisning til den tidligere framstilling tilstrekkelig. I tilfelle skal det i underretningen til parten vedlegges kopi av framstillingen.

De hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av forvaltningsmessig skjønn, bør nevnes. Er det gitt retningslinjer for skjønnsutøvingen, vil i alminnelighet en henvisning til retningslinjene være tilstrekkelig.

Endret ved lover 27 mai 1977 nr. 40, 12 jan 1995 nr. 4 (i kraft 1 april 1995).

§ 27. (underretning om vedtaket). Det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket, skal sørge for at partene underrettes om vedtaket så snart som mulig. Dersom en mindreårig over 15 år er part i saken og blir representert av verge, skal organet også underrette den mindreårige selv. Underretning skal gis av det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket, hvis ikke særlige grunner tilsier at dette overlates til et annet organ. I regelen gis underretning skriftlig. Den skriftlige underretningen kan gis ved bruk av elektronisk kommunikasjon når mottakeren uttrykkelig har godtatt dette og har oppgitt den elektroniske adressen som skal benyttes for slikt formål. Er det særlig byrdefullt for forvaltningsorganet å gi skriftlig underretning, eller haster saken, kan underretning gis muntlig eller på annen måte. I så fall kan en part kreve å få vedtaket skriftlig bekreftet. Underretning om vedtaket kan helt unnlates for så vidt underretning må anses åpenbart unødvendig og vedtaket ikke medfører skade eller ulempe for vedkommende part.

I saker der begrunnelsen etter § 24 skal gis samtidig med vedtaket, bør grunnene gjengis i underretningen. Der dette på grunn av særlige forhold ikke kan gjennomføres, og likeledes der partene kan kreve grunngiing etter § 24 annet ledd, skal det i underretningen isteden gis opplysning om på hvilken måte partene kan bli kjent med begrunnelsen.

I underretningen skal videre gis opplysning om klageadgang, klagefrist, klageinstans og den nærmere fremgangsmåte ved klage, samt om retten etter § 18, jfr § 19 til å se sakens dokumenter. Dersom vedtaket kan tenkes gjennomført til skade for parten før klagesaken er avgjort, skal det også gjøres merksam på adgangen til å be om at gjennomføringen utsettes, jfr. § 42 første ledd. Er det etter § 27 b i loven her eller etter særskilt lovbestemmelse et vilkår for søksmål at klageadgangen er nyttet, eller at søksmålet anlegges innen en viss frist, skal parten i underretningen om vedtaket også gjøres oppmerksom på dette. I motsatt fall kommer slike vilkår for søksmål ikke til anvendelse overfor parten.

I tillegg til veiledningen etter tredje ledd skal underretningen om enkeltvedtak til sakens parter opplyse om følgende når forholdene gir grunn til det:

a) adgangen til å søke fritt rettsråd,

b) forvaltningsorganenes veiledningsplikt etter § 11 og forskrifter gitt i medhold av den, og

32

Page 33: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

c) adgangen til å få tilkjent sakskostnader etter § 36.

§ 27b. (vilkår for å reise sak for domstolene om vedtaket). Det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket, kan bestemme at søksmål om gyldigheten av forvaltningsvedtak eller krav om erstatning som følge av vedtaket ikke skal kunne reises uten at vedkommende part har nyttet sin adgang til å klage over vedtaket, og at klagen er avgjort av den høyeste klageinstans som står åpen. Søksmål skal likevel i alle tilfelle kunne reises når det er gått 6 måneder fra klage første gang ble framsatt, og det ikke skyldes forsømmelse fra klagerens side at klageinstansens avgjørelse ikke foreligger.

Tilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).

Kapittel VI. Om klage og omgjøring.

§ 28. (vedtak som kan påklages, klageinstans). Enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken til det forvaltningsorgan (klageinstansen) som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (underinstansen).

For enkeltvedtak som er truffet av forvaltningsorgan opprettet i medhold av lov om kommuner og fylkeskommuner, er klageinstansen kommunestyret eller fylkestinget, eller etter disses bestemmelse, formannskapet eller fylkesutvalget eller en eller flere særskilte klagenemnder oppnevnt av kommunestyret eller fylkestinget. Departementet er likevel klageinstans når vedtak er truffet av kommunestyret eller fylkestinget. Vedkommende statlige organ er klageinstans når vedtak er truffet i henhold til myndighet delegert fra et statlig forvaltningsorgan.

Med mindre Kongen bestemmer annerledes, kan klageinstansens vedtak i klagesak ikke påklages. Klageinstansens vedtak om å avvise klagen kan likevel påklages, unntatt:

a) når også underinstansen traff vedtak om å avvise klagen, b) når underinstansen har prøvd avvisningsspørsmålet og kommet til at vilkårene for

realitetsbehandling er til stede, c) når Kongen vil være klageinstans, d) når klagen er avvist av en uavhengig klagenemnd.

Er det klagerett over et vedtak om å avvise en klage som er truffet av et kommunalt eller fylkeskommunalt organ som klageinstans, går klagen til fylkesmannen.

For særskilte saksområder kan Kongen fastsette klageregler som utfyller eller avviker fra reglene i dette kapittel. Forskrift som begrenser klageretten eller som ellers vesentlig endrer reglene til skade for partsinteresser, kan bare gis når tungtveiende grunner taler for det.

Endret ved lover 19 juni 1969 nr. 54, 27 mai 1977 nr. 40, 25 sep 1992 nr. 107, 10 jan 1997 nr. 8 (i kraft 1 mars 1997), 27 juni 2003 nr. 66 (se dens II - i kraft 1 aug 2003 iflg. res. 27 juni 2003 nr. 773).

33

Page 34: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

§ 29. (klagefrist). Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Skjer underretningen ved offentlig kunngjøring, begynner klagefristen å løpe fra den dag vedtaket første gang ble kunngjort.

For den som ikke har mottatt underretning om vedtaket, løper fristen fra det tidspunkt han har fått eller burde ha skaffet sig kjennskap til vedtaket. Ved vedtak som går ut på å tilstå noen en rettighet, skal klagefristen for andre likevel senest løpe ut når det er gått 3 måneder fra det tidspunkt vedtaket ble truffet.

Har en part krevet å få oppgitt begrunnelsen for vedtaket etter § 24 annet ledd, avbrytes klagefristen. Ny klagefrist tar til å løpe fra det tidspunkt meddelelse om begrunnelse er kommet frem til ham eller han på annen måte er gjort kjent med den.

Vedkommende underinstans eller klageinstans kan i særlige tilfelle forlenge klagefristen før denne er utløpet.

§ 30. (når klagen må være fremsatt). For at klage skal være fremsatt i tide, er det nok at erklæringen før utløpet av fristen er avgitt til postoperatør som skal sørge for å få sendingen frem til forvaltningsorganet, til offentlig tjenestemann som har fullmakt til å ta imot erklæringen eller er kommet frem til den elektroniske adresse som forvaltningsorganet har oppgitt for mottak av elektroniske klager. Kommer erklæringen ikke frem, må den gjentas innen en uke etter at vedkommende har fått vite om dette eller burde ha forstått det eller - om den opprinnelige frist er kortere - innen en frist av samme lengde som denne. Fristen regnes overensstemmende med reglene i domstollovens §§ 148 og 149.

Endret ved lover 9 jan 1998 nr. 5, 21 des 2001 nr. 117 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1475).

§ 31. (oversitting av klagefristen). Selv om klageren har oversittet klagefristen, kan klagen tas under behandling såframt

a) parten eller hans fullmektig ikke kan lastes for å ha oversittet fristen eller for å ha drøyd med klage etterpå, eller

b) det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd.

Ved vurderingen av om klagen bør tas opp til behandling, skal det også legges vekt på om endring av vedtaket kan medføre skade eller ulempe for andre.

Klagen kan ikke tas under behandling som klagesak dersom det er gått mer enn ett år siden vedtaket ble truffet. Endret ved lov 27 mai 1977 nr. 40.

34

Page 35: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

§ 32. (klagens adressat, form og innhold). Erklæring om klage skal:

a) fremsettes for det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket; dersom muntlig klage er tillatt, skal erklæringen settes opp skriftlig av vedkommende forvaltningsorgan;

b) være undertegnet av klageren eller hans fullmektig eller være autentisert som fastsatt i forskrift, eller i medhold av forskrift, jf. § 15 a;

c) nevne det vedtak som det klages over, og om påkrevet gi opplysninger til bedømmelse av klagerett og av om klagefrist er overholdt;

d) nevne den endring som ønskes i det vedtak det klages over.

Erklæringene bør også nevne de grunner klagen støtter seg til.

Inneholder en erklæring om klage feil eller mangler, setter forvaltningsorganet en kort frist for rettelse eller utfylling.

Erklæring om klage kan fremsettes ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom det forvaltningsorganet som skal motta klagen, har lagt til rette for dette.

Endret ved lov 21 des 2001 nr. 117 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1475).

§ 33. (saksforberedelsen i klagesak). Om forberedelse m.m. av klagesaker gjelder kapittel IV og V tilsvarende, når ikke annet følger av reglene i denne paragraf.

Underinstansen skal foreta de undersøkelser klagen gir grunn til. Den kan oppheve eller endre vedtaket dersom den finner klagen begrunnet. Dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger, skal underinstansen avvise saken, jfr. dog § 31.

Når noen reknes som motpart i saken skal underinstansen varsle vedkommende snarest mulig, jfr. likevel § 16 tredje ledd. Samtidig skal settes frist for å gi uttalelse. Varsles klagemotparten ved brev, skal kopi av klagen vedlegges med mindre parten etter § 19 kan nektes adgang til den.

Blir det ikke truffet avgjørelse som nevnt i annet ledd, skal sakens dokumenter sendes klageinstansen så snart saken er tilrettelagt. Dersom underinstansen gir til klageinstansen uttalelse som partene kan kreve å få se uten hinder av § 19, skal den sende kopi til partene med mindre Kongen er klageinstans.

Klageinstansen skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Den kan pålegge underinstansen å foreta nærmere undersøkelser m.m.

Endret ved lov 27 mai 1977 nr. 40.

§ 34. (klageinstansens kompetanse). Dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger, skal klageinstansen avvise saken, jfr. dog § 31. Klageinstansen er ikke bundet av at underinstansen har ansett vilkårene for å foreligge.

35

Page 36: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

Tas klagen under behandling, kan klageinstansen prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Den skal vurdere de synspunkter som klageren kommer med, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av ham. Der statlig organ er klageinstans for vedtak truffet av en kommune eller fylkeskommune, skal klageinstansen legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn.

Vedtaket kan ikke endres til skade for klageren, med mindre dennes interesser finnes å måtte vike for omsynet til andre privatpersoner eller offentlige interesser. Melding om slik endring må være sendt klageren innen 3 måneder etter at underinstansen mottok klagen. Begrensningene i første og annet punktum gjelder likevel ikke når vedtaket også er påklaget av en annen klager, og dennes klage finnes begrunnet.

Klageinstansen kan selv treffe nytt vedtak i saken eller oppheve det og sende saken tilbake til underinstansen til helt eller delvis ny behandling. Endret ved lover 27 mai 1977 nr. 40, 12 jan 1995 nr. 4 (i kraft 1 april 1995), 10 jan 1997 nr. 7 (i kraft 1 mars 1997), 26 juni 1998 nr. 46.

§ 35. (omgjøring av vedtak uten klage). Et forvaltningsorgan kan omgjøre sitt eget vedtak uten at det er påklaget dersom

a) endringen ikke er til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser eller

b) underretning om vedtaket ikke er kommet fram til vedkommende og vedtaket heller ikke er offentlig kunngjort, eller

c) vedtaket må anses ugyldig.

Foreligger vilkårene etter første ledd, kan vedtaket omgjøres også av klageinstansen eller av annet overordnet organ.

Dersom hensynet til andre privatpersoner eller offentlige interesser tilsier det, kan klageinstans eller overordnet myndighet omgjøre underordnet organs vedtak til skade for den som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser, selv om vilkårene etter første ledd bokstav b eller c ikke foreligger. Melding om at vedtaket vil bli overprøvd, må i så fall sendes ham innen tre uker etter at det ble sendt melding om vedtaket, og melding om at vedtaket er omgjort må sendes ham innen tre måneder etter samme tidspunkt. Gjelder det overprøving av vedtak i klagesak, må melding om at vedtaket er omgjort likevel sendes vedkommende innen tre uker.

Annet og tredje ledd gjelder ikke for kommunale, fylkeskommunale eller statlige organer som er klageinstans etter § 28 annet ledd første eller annet punktum. Statlige klageinstanser kan likevel oppheve vedtak som må anses ugyldige.

De begrensninger i adgangen til å omgjøre et vedtak som er forutsatt i første, annet og tredje ledd, gjelder ikke når endringsadgangen følger av annen lov, av vedtaket selv eller av alminnelige forvaltningsrettslige regler.

Endret ved lover 27 mai 1977 nr. 40, 25 sep 1992 nr. 107.

36

Page 37: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

Forskrifter til Forvaltningsloven Veiledningsplikten etter forvaltningsloven § 11

§ 2. Skriftlig eller muntlig veiledning Forvaltningsorganet avgjør selv om veiledningen til parter og andre skal gis skriftlig eller muntlig. Det skal legges vekt på ønsket og behovet til den som skal få veiledning.

§ 3. Bistand til utfylling Bare når det er særskilt bestemt, har forvaltningsorganet plikt til å sette opp søknader, brev eller tilsvarende. Organet bør imidlertid hjelpe til med å fylle ut skjemaer og utarbeide klager og andre dokumenter når det synes å være behov for slik hjelp.

§ 4. Bistand ved henvendelse til feil organ Skriftlig henvendelse som er kommet til urette myndighet, bør i alminnelighet oversendes rett myndighet direkte, samtidig som avsenderen underrettes om oversendingen.

Gjelder henvendelsen veiledning eller bistand i sak som hører under overordnet eller underordnet organ eller sideordnet organ i annet distrikt, bør organet selv gi veiledning eller bistand dersom det er mest praktisk for vedkommende som har henvendt seg

§ 5. Krav til offentlige skjemaer Søknadsskjemaer o.l. som det offentlige utarbeider til bruk for parter og andre i forvaltningssaker, skal gi nødvendig veiledning om utfyllingen og om dokumentasjon som bør være vedlagt.

Dersom det er praktisk mulig, bør søknadsskjemaer o.l. også gi veiledning om de regler som gjelder på vedkommende saksområde.

§ 6. Veiledning til parter med motstridende interesser Er det to eller flere parter med motstridende interesser i en sak, må veiledning eller bistand gis på en måte som ikke kan gi grunn til å trekke forvaltningens objektivitet i tvil.

37

Page 38: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

Kapittel VI. Om klage og omgjøring.

§ 28. (vedtak som kan påklages, klageinstans). Enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken til det forvaltningsorgan (klageinstansen) som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (underinstansen).

For enkeltvedtak som er truffet av forvaltningsorgan opprettet i medhold av lov om kommuner og fylkeskommuner, er klageinstansen kommunestyret eller fylkestinget, eller etter disses bestemmelse, formannskapet eller fylkesutvalget eller en eller flere særskilte klagenemnder oppnevnt av kommunestyret eller fylkestinget. Departementet er likevel klageinstans når vedtak er truffet av kommunestyret eller fylkestinget. Vedkommende statlige organ er klageinstans når vedtak er truffet i henhold til myndighet delegert fra et statlig forvaltningsorgan.

Med mindre Kongen bestemmer annerledes, kan klageinstansens vedtak i klagesak ikke påklages. Klageinstansens vedtak om å avvise klagen kan likevel påklages, unntatt:

a) når også underinstansen traff vedtak om å avvise klagen, b) når underinstansen har prøvd avvisningsspørsmålet og kommet til at vilkårene for

realitetsbehandling er til stede, c) når Kongen vil være klageinstans, d) når klagen er avvist av en uavhengig klagenemnd.

Er det klagerett over et vedtak om å avvise en klage som er truffet av et kommunalt eller fylkeskommunalt organ som klageinstans, går klagen til fylkesmannen.

For særskilte saksområder kan Kongen fastsette klageregler som utfyller eller avviker fra reglene i dette kapittel. Forskrift som begrenser klageretten eller som ellers vesentlig endrer reglene til skade for partsinteresser, kan bare gis når tungtveiende grunner taler for det. Endret ved lover 19 juni 1969 nr. 54, 27 mai 1977 nr. 40, 25 sep 1992 nr. 107, 10 jan 1997 nr. 8 (i kraft 1 mars 1997), 27 juni 2003 nr. 66 (se dens II - i kraft 1 aug 2003 iflg. res. 27 juni 2003 nr. 773).

§ 29. (klagefrist).

Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Skjer underretningen ved offentlig kunngjøring, begynner klagefristen å løpe fra den dag vedtaket første gang ble kunngjort.

For den som ikke har mottatt underretning om vedtaket, løper fristen fra det tidspunkt han har fått eller burde ha skaffet sig kjennskap til vedtaket. Ved vedtak som går ut på å tilstå noen en rettighet, skal klagefristen for andre likevel senest løpe ut når det er gått 3 måneder fra det tidspunkt vedtaket ble truffet.

Har en part krevet å få oppgitt begrunnelsen for vedtaket etter § 24 annet ledd, avbrytes klagefristen. Ny klagefrist tar til å løpe fra det tidspunkt meddelelse om begrunnelse er kommet frem til ham eller han på annen måte er gjort kjent med den.

Vedkommende underinstans eller klageinstans kan i særlige tilfelle forlenge klagefristen før denne er utløpet.

38

Page 39: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

§ 30. (når klagen må være fremsatt). For at klage skal være fremsatt i tide, er det nok at erklæringen før utløpet av fristen er avgitt til postoperatør som skal sørge for å få sendingen frem til forvaltningsorganet, til offentlig tjenestemann som har fullmakt til å ta imot erklæringen eller er kommet frem til den elektroniske adresse som forvaltningsorganet har oppgitt for mottak av elektroniske klager. Kommer erklæringen ikke frem, må den gjentas innen en uke etter at vedkommende har fått vite om dette eller burde ha forstått det eller - om den opprinnelige frist er kortere - innen en frist av samme lengde som denne. Fristen regnes overensstemmende med reglene i domstollovens §§ 148 og 149.

Endret ved lover 9 jan 1998 nr. 5, 21 des 2001 nr. 117 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1475).

§ 31. (oversitting av klagefristen). Selv om klageren har oversittet klagefristen, kan klagen tas under behandling såframt

a) parten eller hans fullmektig ikke kan lastes for å ha oversittet fristen eller for å ha drøyd med klage etterpå, eller

b) det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd.

Ved vurderingen av om klagen bør tas opp til behandling, skal det også legges vekt på om endring av vedtaket kan medføre skade eller ulempe for andre.

Klagen kan ikke tas under behandling som klagesak dersom det er gått mer enn ett år siden vedtaket ble truffet.

Endret ved lov 27 mai 1977 nr. 40.

§ 32. (klagens adressat, form og innhold). Erklæring om klage skal:

a) fremsettes for det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket; dersom muntlig klage er tillatt, skal erklæringen settes opp skriftlig av vedkommende forvaltningsorgan;

b) være undertegnet av klageren eller hans fullmektig eller være autentisert som fastsatt i forskrift, eller i medhold av forskrift, jf. § 15 a;

c) nevne det vedtak som det klages over, og om påkrevet gi opplysninger til bedømmelse av klagerett og av om klagefrist er overholdt;

d) nevne den endring som ønskes i det vedtak det klages over.

Erklæringene bør også nevne de grunner klagen støtter seg til.

Inneholder en erklæring om klage feil eller mangler, setter forvaltningsorganet en kort frist for rettelse eller utfylling.

Erklæring om klage kan fremsettes ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom det forvaltningsorganet som skal motta klagen, har lagt til rette for dette. Endret ved lov 21 des 2001 nr. 117 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1475).

39

Page 40: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

§ 33. (saksforberedelsen i klagesak). Om forberedelse m.m. av klagesaker gjelder kapittel IV og V tilsvarende, når ikke annet følger av reglene i denne paragraf.

Underinstansen skal foreta de undersøkelser klagen gir grunn til. Den kan oppheve eller endre vedtaket dersom den finner klagen begrunnet. Dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger, skal underinstansen avvise saken, jfr. dog § 31.

Når noen reknes som motpart i saken skal underinstansen varsle vedkommende snarest mulig, jfr. likevel § 16 tredje ledd. Samtidig skal settes frist for å gi uttalelse. Varsles klagemotparten ved brev, skal kopi av klagen vedlegges med mindre parten etter § 19 kan nektes adgang til den.

Blir det ikke truffet avgjørelse som nevnt i annet ledd, skal sakens dokumenter sendes klageinstansen så snart saken er tilrettelagt. Dersom underinstansen gir til klageinstansen uttalelse som partene kan kreve å få se uten hinder av § 19, skal den sende kopi til partene med mindre Kongen er klageinstans.

Klageinstansen skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Den kan pålegge underinstansen å foreta nærmere undersøkelser m.m.

Endret ved lov 27 mai 1977 nr. 40.

§ 34. (klageinstansens kompetanse). Dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger, skal klageinstansen avvise saken, jfr. dog § 31. Klageinstansen er ikke bundet av at underinstansen har ansett vilkårene for å foreligge.

Tas klagen under behandling, kan klageinstansen prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Den skal vurdere de synspunkter som klageren kommer med, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av ham. Der statlig organ er klageinstans for vedtak truffet av en kommune eller fylkeskommune, skal klageinstansen legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn.

Vedtaket kan ikke endres til skade for klageren, med mindre dennes interesser finnes å måtte vike for omsynet til andre privatpersoner eller offentlige interesser. Melding om slik endring må være sendt klageren innen 3 måneder etter at underinstansen mottok klagen. Begrensningene i første og annet punktum gjelder likevel ikke når vedtaket også er påklaget av en annen klager, og dennes klage finnes begrunnet.

Klageinstansen kan selv treffe nytt vedtak i saken eller oppheve det og sende saken tilbake til underinstansen til helt eller delvis ny behandling. Endret ved lover 27 mai 1977 nr. 40, 12 jan 1995 nr. 4 (i kraft 1 april 1995), 10 jan 1997 nr. 7 (i kraft 1 mars 1997), 26 juni 1998 nr. 46.

§ 35. (omgjøring av vedtak uten klage). Et forvaltningsorgan kan omgjøre sitt eget vedtak uten at det er påklaget dersom

a) endringen ikke er til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser eller

40

Page 41: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

b) underretning om vedtaket ikke er kommet fram til vedkommende og vedtaket heller ikke er offentlig kunngjort, eller

c) vedtaket må anses ugyldig.

Foreligger vilkårene etter første ledd, kan vedtaket omgjøres også av klageinstansen eller av annet overordnet organ.

Dersom hensynet til andre privatpersoner eller offentlige interesser tilsier det, kan klageinstans eller overordnet myndighet omgjøre underordnet organs vedtak til skade for den som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser, selv om vilkårene etter første ledd bokstav b eller c ikke foreligger. Melding om at vedtaket vil bli overprøvd, må i så fall sendes ham innen tre uker etter at det ble sendt melding om vedtaket, og melding om at vedtaket er omgjort må sendes ham innen tre måneder etter samme tidspunkt. Gjelder det overprøving av vedtak i klagesak, må melding om at vedtaket er omgjort likevel sendes vedkommende innen tre uker.

Annet og tredje ledd gjelder ikke for kommunale, fylkeskommunale eller statlige organer som er klageinstans etter § 28 annet ledd første eller annet punktum. Statlige klageinstanser kan likevel oppheve vedtak som må anses ugyldige.

De begrensninger i adgangen til å omgjøre et vedtak som er forutsatt i første, annet og tredje ledd, gjelder ikke når endringsadgangen følger av annen lov, av vedtaket selv eller av alminnelige forvaltningsrettslige regler.

Endret ved lover 27 mai 1977 nr. 40, 25 sep 1992 nr. 107.

41

Page 42: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

Kapittel 11 Vedlegg og Eksempler

11.1 Eksempel på tilsetting som ikke er lovelig

Tittel: Tilsetting av lærer - lovfestede kvalifikasjonskrav (sak 2007/2034)

Tilsetting av lærer - lovfestede kvalifikasjonskrav (sak 2007/2034) Sivilombudsmannen 9. april 2008 (sak 2007/2034) Opplæringsloven kap 10 Personalet i skolen Hovedtariffavtalen § 2.2 Kvalifikasjoner

En søker uten formell pedagogisk kompetanse ble tilsatt midlertidig som lærer i rørfag ved en videregående skole. En annen søker oppfylte både de faglige og pedagogiske kompetansekravene etter opplæringslova § 10-1. Det var da ikke rettslig adgang til å tilsette søkeren midlertidig. Dersom skolen mente at den søkeren som oppfylte kompetansekravene ikke var skikket for stillingen, skulle stillingen vært lyst ut på nytt med sikte på å utvide søkergrunnlaget.

En videregående skole lyste ut ledig stilling som lærer i rørfag. A var en blant i alt fire søkere, men ble ikke tilsatt. En annen søker ble tilsatt midlertidig. På vegne av A brakte Skolenes landsforbund saken inn for ombudsmannen. Det ble opplyst at den tilsatte manglet pedagogisk kompetanse, mens A oppfylte samtlige formelle kompetansekrav i tillegg til å ha 17 års relevant erfaring som lærer i rørfag. A anførte derfor at det ikke var adgang etter opplæringslovas bestemmelser å tilsette midlertidig. Det ble fremholdt at adgangen til å tilsette midlertidig først inntrer når det ikke har meldt seg søkere som fyller de lovfestede kompetansekravene.

I brev herfra ble fylkeskommunen bedt om sitt syn på om det var rettslig adgang til å tilsette midlertidig, da A oppfylte de formelle kompetansekravene. Det ble også bedt om en nærmere redegjørelse og begrunnelse for det rettslige grunnlaget for tilsettingen.

Fylkeskommunen viste i svarbrevet til bestemmelsen i opplæringslova § 10-5 om at det også skal legges vekt på «kor kvalifisert søkjaren elles er for stillinga». Det ble hevdet at dette, sammenholdt med bestemmelsen i Hovedtariffavtalen § 2.2, klart innebar at undervisningspersonalet var underlagt kravet til skikkethet for stillingen. Skolen hadde foretatt en vurdering av As skikkethet for stillingen, og vurdert ham som ikke kvalifisert/skikket for stillingen. Det ble derfor foretatt midlertidig tilsetting i samsvar med opplæringslova § 10-6.

Skolenes landsforbund kom med ytterligere merknader, og mente på sin side at fylkeskommunen hadde tolket bestemmelsen i opplæringslova § 10-5 uriktig. Det ble anført at det var et «ufravikelig krav om at bare dersom det er ingen kvalifiserte søkere, kan man vurdere de ukvalifiserte søkerne og tilsette dem midlertidig etter § 10-6 eller eventuelt på vilkår». Det ble videre fremholdt at arbeidsgiver må vurdere om det finnes søkere som oppfyller de formelle kvalifikasjonskrav fastsatt i opplæringslova, og at andre forhold som personlig egnethet først blir relevant ved valget mellom søkere som oppfyller de formelle kvalifikasjonskravene.

42

Page 43: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

Fylkeskommunen og Skolenes landsforbund hadde etter dette enkelte ytterligere kommentarer til saken.

Ved avslutningen av saken uttalte ombudsmannen:

«Det følger av opplæringslova 17. juli 1998 nr. 61 § 10-1 at den som skal tilsettes i undervisningsstilling i den videregående skolen skal ha relevant faglig og pedagogisk kompetanse. Dette er grunnvilkår for tilsetting i undervisningsstilling som i utgangspunktet må være oppfylt før tilsetting foretas. I opplæringslova § 10-6 er det imidlertid gitt en adgang til å tilsette søkere i midlertidig stilling. Forutsetningen er at det ikke er søkere som fyller «dei kompetansekrava som er fastsette i denne lova». Fylkeskommunen har anført at personlige kvalifikasjoner og skikkethet for stillingen omfattes av begrepet «kompetansekrav», og har som støtte for sitt syn blant annet vist til opplæringslova § 10-5 og Hovedtariffavtalen § 2.2.

Jeg har i flere tidligere saker uttalt meg om kravet til kompetanse etter opplæringslova § 10-1 og adgangen til midlertidig tilsetting i medhold av § 10-6, og lagt til grunn at skolen ikke har adgang til å tilsette søkere som ikke oppfyller de lov- eller forskriftsbestemte kravene, dersom det er andre søkere som oppfyller disse. I tillegg til at dette følger nokså klart av ordlyden i § 10-6, jf. § 10-1, har denne tolkingen også støtte i teorien. Om opplæringslova § 10-5 heter det blant annet følgende i Helgelands kommentarutgave til opplæringslova (2. utg. 2006) på side 298:

«Når stillingen er omfattet av kompetansekravene etter §§ 9-1 eller 10-1, står valget mellom søkere som fyller kompetansekravene, andre søkere er ikke med og konkurrerer. Dette betyr at når det bare er èn av søkerne som fyller kompetansekravene, skal denne søkeren velges selv om han eller hun ikke er den beste ut fra en totalvurdering.»

Dette innebærer altså at andre kvalifikasjoner hos søkerne, slik som skikkethet for stillingen, først blir aktuelt å vurdere når det finnes flere søkere som oppfyller kravene til faglig og pedagogisk kompetanse etter opplæringslova § 10-1.

Det er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte kravet til pedagogisk kompetanse, samtidig som A hadde både relevant faglig og pedagogisk kompetanse. Det var da ikke rettslig adgang til å tilsette i midlertidig stilling.

De lovpålagte kvalifikasjonskravene er imidlertid bare ett av flere momenter i helhetsvurderingen av søkernes kvalifikasjoner. Dersom skolen mente at A ikke var skikket for stillingen, burde det vært foretatt en ny utlysing med sikte på å utvide søkergrunnlaget.

Jeg understreker at min uttalelse bare gjelder forholdet mellom A og skolen/fylkeskommunen. Den tilsatte har ikke vært part i undersøkelsene her, og denne uttalelsen får ingen konsekvenser for ham. Jeg ber imidlertid fylkeskommunen rette seg etter mine synspunkter om forståelsen av opplæringslovas bestemmelser om adgangen til midlertidig tilsetting, og om nødvendig gjøre de videregående skolene i fylket kjent med disse.»

Åpne dokumentinformasjon Korttittel: Dato: Utgivelsesdato: 09-04-2008 Utløpsdato: Utsteder: Sivilombudsmannen Dokumenttype: Sivilombudsmanns uttalelse Journalnummer: Nummer:

43

Page 44: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

ØSTFOLD

11.2 Kravskjema

Dato:

KRAV - LOKALT LØNNSOPPGJØR Navn:

Skole Stilling\ stillingskode:

Krav: kr Nåværende lønn kr: Ny lønn kr:

Kriterie: (a) (b) (c) (d) sett X der hvor det passer

Begrunnelse: Signatur: 11.3 Seniortiltak for undervisningspersonale

Tittel: B-03/08: Seniortiltak for undervisningspersonale

44

Page 45: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

Seniortiltak for undervisningspersonale

B-rundskriv nr: 3/2008 Saksnr: 08/00552-

2 Saksnr:

08/00552-2

Arkivkode: 441

Dato: 4.3.2008

Saksbehandler: Per Remme

Sign.:

Per Kristian Sundnes

Per Remme

Forhandlingsleder Rådgiver

Til:

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten

Undervisningspersonalet har særskilte seniortiltak regulert i sentral særavtale (SFS 2213). HTA kap 3, pkt 3.2.3, pålegger kommuner og fylkeskommuner å utvikle virkemidler for å motivere arbeidstakere til å stå lenger i arbeid. Disse virkemidlene som gjelder for alle kommunale og fylkeskommunale arbeidstakere, utformes gjennom lokale retningslinjer og individuelle avtaler. Det blir reist spørsmål om på hvilken måte lærernes skal omfattes av lokale, seniorpolitiske tiltak når de alt har en sentralt avtalt rettighet. Vesentlig i denne sammenheng er at ulike arbeidstakergrupper får en likeverdig behandling og et tilbud i tråd med formålet med tiltakene.

HTA 2006 Kompetansen, kunnskapen og erfaringene seniorene har opparbeidet seg gjennom yrkesløpet er svært verdifull. I denne sammenheng viser vi til KS-heftene ”Attraktiv seniorpolitikk - En veileder fra KS” og ”KS arbeidsgiverstrategi mot 2020 - stolt og unik” - der det understrekes at det vil være av stor betydning for kommunene å motivere seniorene til å stå lenger.

Ved tariffoppgjøret 2006 ble det i HTA kap 3, pkt. 3.2.3, tatt inn en kommunal forpliktelse til å utvikle seniorpolitiske virkemidler for alle kommunale arbeidstakere. Bestemmelsen nevner eksempler på tiltak: ”… virkemidler kan være tilpasset arbeidstid, tilrettelegging av arbeidsoppgaver, tjenestefri med lønn, kronetillegg, kontantutbetaling e.l.”

For å oppnå best mulig tilpasning og effekt av tiltakene, er ordningen basert på inngåelse av individuelle avtaler med grunnlag i de retningslinjer og virkemidler kommunen/fylkeskommunen etablerer.

Ut fra dette har det oppstått diskusjoner i mange kommuner om og i tilfelle hvordan lærerne skal omfattes av lokale seniortiltak iht til HTA - siden de allerede har en sentralt regulert ordning med reduksjon/omfordeling av undervisningsoppgaver i SFS 2213.

45

Page 46: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

Undervisningspersonalet Seniortiltaket for lærere ble innført i 1994 gjennom egen bestemmelse i statens HTA. I 2002 , 2004 og 2006 ble det gjort endringer i omfang, men ikke i formål eller praktisering av bestemmelsen: For å ta hensyn til at undervisning av elever blir mer krevende med økende alder, er formålet å omfordele deler av undervisningen til andre pedagogiske oppgaver knyttet til skolens drift. Det er altså ikke en endring av samlet årsverk, men en omfordeling av arbeidsoppgaver. Det er arbeidsgiver som tildeler oppgaver i den omfordelte tiden. Retten til å redusere/omfordele undervisningstiden utgjør nå inntil 5,8% for lærere 55+ og inntil 12,5% for de 60+.

Avtalt samordning KS har i sin rådgivning om spørsmålet pekt på følgende: Siden seniortiltakene for undervisningspersonalet er en del av arbeidstidavtalen (SFS 2213) - og dermed kan endres i lokal avtale - og siden lærerne også er omfattet av HTA kap. 3., pkt. 3.2.3, vil KS tilrå en samordning av disse tiltakene slik at lærerne kan komme ”verdimessig” noenlunde likt ut med andre arbeidstakergrupper i kommunen/fylkeskommunen som blir omfattet av lokalt utformede seniortiltak. Slik samordning kan for eksempel skje ved en lokal avtale - enten kollektivt eller individuelt - om at ordningen iht til SFS 2213 faller bort dersom man går inn på lokalt utformede seniortiltak etter HTA, eller det kan avtales ulike kombinasjoner av rettighetene etter SFS 2213 og lokale tiltak.

Likeverdighet Ut fra ønsket om en likeverdighet i arbeidsgiverpolitiske tiltak for ulike personalgrupper vil det bli like uheldig å holde lærerne utenfor en ordning med lokale tiltak etter HTA som og å la de beholde effekten av begge typer tiltak uavkortet. Når det gjelder direkte lønnsmessige tiltak (kronetillegg, kontantutbetalinger eller lignende), vil det ikke være i tråd med intensjonene i HTA å behandle lærerne (som gruppe) på annen måte enn andre arbeidstakere.

46

Page 47: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

11.4 Diverse angående nye bestemmelser om undervisningspersonale

B-04/08: Diverse spørsmål vedrørende undervisningspersonalet

1. Bortfall av overgangsordninger knyttet til hovedavtalen

I forbindelse med vedtak om overføring av undervisningspersonalet til kommunalt avtaleområde, ble det i dokument fra staten av 13.3.2003 gitt noen overgangsordninger for perioden 1. mai 2004 til 30. april 2008 som var knyttet til rettigheter i statlig hovedavtale. Overgangsordningene og partenes presiseringer av disse gjeldende for overgangsperioden, går fram av B-rundskriv nr 7/2004 m/vedlegg.

På grunn av at avtaleperioden for kommunal HA er 1.1.2006 til 31.12.2009, ble det under inngåelse av ny

47

Page 48: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

HA i forbindelse med hovedtariffrevisjonen 1. mai 2006, avtalt videreføring av noen av overgangsrettighetene ut hovedavtaleperioden. I protokollen fra hovedtariffoppgjøret i 2006 er følgende nedfelt:

k) Vedrørende Hovedavtalen og undervisningspersonalets overgangsordninger ved overføring av forhandlingsansvaret Bestemmelsen vedrørende rett til tillitsvalgt på arbeidsstedet og tillitsvalgtes rettigheter for permisjon for opplæring i Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen videreføres ut avtaleperioden.

Dette betyr at for perioden fram til 31.12.2009 vil: 1. En fagforening som kun har ett medlem på et arbeidssted vil , når det ikke samtidig er andre medlemmer i samme hovedsammenslutning (LO, UNIO, YS, Akademikerne), ha rett til å ha tillitsvalgt på den enkelte skole. 2. Tillitsvalgte i skoleverket vil ha rettigheter iht til HA stat § 34 nr. 1 når det gjelder permisjon med lønn for opplæring i kommunal Hovedavtale og Hovedtariffavtale. Ut over dette gjelder den kommunale Hovedavtalen fullt ut for undervisningspersonalet fra 1. mai 2008. Dette betyr bl.a. at fagforeninger med medlemmer tilsatt i undervisningsstillinger og i andre kommunale stillinger ikke lenger vil ha rett til egne tillitsvalgte for undervisningspersonalet på på ulike nivåer uten at dette følger av lokale drøftinger om tillitsvalgtordningen iht HA.

2.Endring av årsramme for undervisning

På bakgrunn av at Kunnskapsdepartementet har fastsatt at elever i Vg1 studieforberedende utdanningsprogram skal ha egen standpunktkarakter i skriftlig sidemål, er det gjennomført forhandlinger om ny årsramme for undervisning.

Partene ble enige om at årsrammen for undervisning i Studieforberedende utdanningsprogram Vg1 endres fra 700 til 661 årsrammetimer med virkning fra 1.august 2008.

3.Vedlegg 1 til SFS 2213 - Årsrammer for undervisning

KS har mottatt en del henvendelser om forholdet mellom årsrammer for undervisning for lærerne som beregnet ut fra økter a 45 minutter, og elevenes årstimetall som i læreplanene er oppgitt i økter a 60 minutter.

Når lærerne underviser i timer a 60 minutter, må de årsrammer som står i vedlegg 1 til SFS 2213 Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring, omregnes til klokketimer. For eksempel vil årsrammen på barnetrinnet på 988 undervisningstimer a 45 minutter bli omregnet til 741 klokketimer ((988 * 45/60) timer).

4.Pensjonistavlønning i skoleverket (jf. B-rundskriv 6/2005)

Undervisningspersonale som tar vikariater og andre oppdrag i skolen samtidig som de mottar løpende alderspensjon fra Statens Pensjonskasse (SPK), skal i utgangspunktet ha tarifflønn, og meldes inn i pensjonsordningen uavhengig av stillingens størrelse. Pensjonen skal avkortes i samsvar med stillingsstørrelsen.

Imidlertid kan den enkelte selv velge godtgjøring på samme vilkår som gjelder for alderspensjonister i staten (i stedet for tarifflønn). Da vil vedkommende beholde pensjonen uten reduksjon, uavhengig av hvor mye han/hun tjener.

Timesatsen er da p.t. kr 145 og reguleres i samsvar med reguleringen i staten. Gjelder godtgjøringen undervisningsarbeid, omregnes satsen etter formelen:

Timesats x 1400 Årsramme

48

Page 49: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

11.5 Eksempel på lokal arbeidstidsavtale ( LAT )

ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE DE VIDEREGÅENDE SKOLENE

ARBEIDSTIDSAVTALE

SKOLEÅRET 20xx/20xx

49

Page 50: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

Intensjoner: Arbeidstidsavtalen skal bidra til størst mulig profesjonalitet i lærernes yrkesutøvelse slik at opplæringstilbudet til elevene blir best mulig. Avtalen skal legge til rette for varierte arbeidsformer og til at arbeidstiden kan nyttes best mulig i forhold til organiseringen av arbeidet på den enkelte skole. Avtalen skal sikre den enkelte lærer tilstrekkelig og rimelig tid til de oppgaver som følger direkte eller indirekte av undervisningsoppgavene.

I tillegg til selve undervisningen består lærernes arbeid i hovedsak av annen tid sammen med elevene, kollegialt samarbeid, individuelt arbeid, kompetanseutvikling og samarbeid med foresatte og instanser utenfor skolen.

Avtalen skal gjøre det mulig å vurdere forholdet mellom tid til undervisning og tid til andre oppgaver ut fra en vurdering av byrdefullhet knyttet til undervisningen.

Avtalen skal ikke medføre redusert ressursbruk i skolen.

Den lokale arbeidstidsavtalen for Østfold fylkeskommune skal bidra til realisering av Kunnskapsløftet gjennom en organisering av skolehverdagen og en utvikling av arbeidsformer som styrker og muliggjør tilpasset opplæring. Lokale utviklingsmål: Læringsutbytte Best mulig læringsutbytte for den enkelte elev, lærling og lærekandidat. Dette arbeidet skal bygge på Læringsplakaten, Prinsipper for opplæringen, fylkeskommunens vedtatte pedagogiske plattform og gjeldende læreplaner. Kompetanse for utvikling Utvikle og etablere kompetanse for utvikling – lærende organisasjoner. Dette betyr at vi skal bygge og lede læringskulturer, utvikle og implementere et egnet kvalitetssystem for den videregående opplæringen og organisere læringsmiljøet slik at det fremmer læring både for ansatte og elevene. Arbeidsmiljø Utvikle og sikre et godt arbeidsmiljø ved å gi rom for profesjonell yrkesutøvelse gjennom god ledelse, personalutvikling, kompetanseheving og rekruttering.

Ressurser Drive en videregående opplæring med god kvalitet der ressursene utnyttes til det beste for de ansatte og elevene. Arbeidstidsavtalen skal ikke redusere tildelingen av ressurser til skolene. Gjennom drøftinger skal de tillitsvalgte tas med på råd om hvordan skolen skal drives i henhold til opplæringsloven og innen vedtatte budsjettrammer.

Den lokale arbeidstidsavtalen må være innenfor ovennevnte intensjoner. For øvrig må Opplæringsloven, Arbeidsmiljøloven, Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen legges til grunn. I tillegg er det enighet mellom partene på fylkesnivå at det som omtales i den lokale arbeidstidsavtalen skal gjelde ved alle de videregående skolene i Østfold. For forhold som ikke er omtalt i dette dokumentet, gjelder den sentrale avtalen ”SFS 2213 Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring”, fullt ut.

50

Page 51: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

Årsverket Lærernes samlede arbeidsoppgaver skal utføres innenfor et årsverk på 1687,5 timer (1650 timer for lærere som er 60 år og over). Av årsverket er 38 uker sammenfallende med elevenes skoleår. I tillegg avsettes 1 uke til kompetanseutvikling og planlegging med mer. Inndeling av årsverket Lærerne får avsatt tid til undervisning, annet arbeid med elever, kollegialt samarbeid, for- og etterarbeid, samarbeid med foresatte og instanser utenfor skolen, faglig-administrative oppgaver og andre planlagte aktiviteter med: 1150 timer Dette er arbeidsplanfestet tid der tid ut over 38 uke ligger inne med 37,5 timer pr uke og tid til undervisning slik den fremkommer som årsrammer i vedlagte tabell. Lærerne spiser og legger nødvendig pausetid innenfor arbeidsplanfestet tid. Resten av årsverket disponeres av læreren til for- og etterarbeid og faglig ajourføring. Undervisning og andre oppgaver Lærernes arbeid er definert som undervisning med tilhørende for- og etterarbeid, og i tillegg annen tid sammen med elevene, kollegialt samarbeid, individuelt arbeid, kompetanseutvikling og samarbeid med foresatte og instanser utenfor skolen.

Skolens kjerneoppgave er opplæringen av elevene. Sentralt i opplæringen er den gode lærer som gjennomfører undervisningen med velfundert faglig innhold og bruker varierte arbeidsmåter hvor elevene møtes med klare forventninger om engasjement, samarbeid, utvikling og læringsresultat.

Undervisningsbegrepet omfatter et mangfold av pedagogiske metoder og arbeidsformer, og det skjer en stadig utvikling av nye verktøy til bruk i opplæringen av elevene. Undervisningsbegrepet lar seg derfor ikke presisere i en kortfattet definisjon eller gjennom en oppramsing av arbeidsoppgaver og metoder.

Det skal i hvert enkelt tilfelle vurderes hvorvidt oppgaven utløser undervisningstid, eller skal arbeidsplanfestes som annen tid. Til grunn for denne vurderingen legges følgende føringer i Østfold fylkeskommune:

Det er undervisning når aktiviteten krever for- og etterarbeid.

Det er undervisning når læreren har ansvar for, og har deltatt i utarbeidelsen av det pedagogiske opplegget for aktiviteten.

Lærerens årsverk består ikke utelukkende av undervisning. Det er de nevnte føringene som er avgjørende for om oppgavene er undervisning eller annet arbeidsplanfestet arbeid. Arbeidsplaner Prinsipper vedrørende innhold, utarbeiding og endring av arbeidsplaner drøftes på den enkelte skole. Det skal minimum være to planperioder. Den enkelte lærers arbeidsbelastning søkes fordelt mest mulig jevnt over planperiodene. Arbeidsgiver utarbeider arbeidsplan for den enkelte med grunnlag i tildelte arbeidsoppgaver. Dette gjøres etter samtale med arbeidstaker som kan la seg bistå av sin tillitsvalgte. Den enkeltes arbeidsplan skal som et minimum angi planfestet arbeidstid, inkludert undervisningstid, den enkelte dag. Arbeidsplanens ytre rammer kan endres med minst to ukers varsel med mindre kortere frist er avtalt med tillitsvalgte som generell ordning, eller at dette er avtalt med den enkelte lærer. 51

Page 52: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

Årsrammen for undervisning kan etter avtale mellom den enkelte lærer og rektor reduseres for at læreren skal kunne utføre andre arbeidsoppgaver i tilknytning til undervisningen. Gis læreren arbeidsoppgaver som medfører reduksjon i årsrammen for undervisning, behandles dette i samsvar med bestemmelsene i punkt 5. Arbeidsplanfestet tid fordeles med maksimalt 37,5 timer pr. uke og maksimalt 9 timer per dag innenfor de 39 ukene. Fast overtid kan avtales for en kortere eller lengre periode ved at årsrammen for undervisning økes. Overtidsbetaling gis for det antall timer årsrammen for undervisning er økt med. Pålagt arbeid ut over oppsatt arbeidsplan, eller arbeidsplaner som overstiger grensene for maksimal tilstedeværelse, utløser overtidsgodtgjøring. Partene i Østfold fylkeskommune er enig om følgende:

1. Arbeidsåret består av to planperioder (høst og vår).

2. Læreplanenes timetall legges til grunn i skolens fag- og timefordeling. Med dette og skolens årsplan som utgangspunkt, skal lærernes årsverk bygges opp til 100%.

3. Organiseringen må sikre intensjonene i arbeidstidsavtalen.

4. Arbeidstiden skal nyttes best mulig i forhold til arbeidet på den enkelte skole; til undervisning og de oppgaver som følger direkte og indirekte av denne. Samtidig må tilgjengelighet for elever, foresatte, kollegaer, skolens ledere og tid til pedagogisk for- og etterarbeid sikres.

5. Følgende dager skal vurderes ved oppbygging av årsverket:

• Første og siste skoledag, samt siste skoledag før jul • Heldagsprøve- og eksamensperioder • Alternative dager (OD, yrkesmesse, aktivitetsdager og arrangementer mv) • Ekskursjoner

6. Det foretas en individuell vurdering i forhold til partenes beskrivelse av innhold i

undervisningsbegrepet; hvorvidt lærerens oppgave disse dagene utløser undervisningstid eller annen arbeidsplanfestet tid.

7. For utarbeidelse av IAP (individuelle arbeidsplaner) skal malen som følger lokal arbeidstidsavtale benyttes. I tillegg utgjør lærerens timeplan som viser undervisning i grupper og fag del 2 i lærerens IAP. Malen er todelt; en del benyttes til planfesting av undervisning, og en del kan benyttes til planfesting av andre oppgaver.

8. IAP skal inneholde oversikt over stillingsprosent, og skal vise planlagt undervisning. I tillegg kan mal for IAP benyttes til planlegging av oppgaver som følger direkte eller indirekte av undervisningsoppgavene og som skal ivaretas innenfor rammen av 1150 timer. Det skal som minimum planfestes de aktiviteter som er felles for skolen. Oppgaver som er felles for grupper av lærere eller individuelle oppgaver kan planfestes. Dersom disse oppgavene ikke tidsfestes i IAPen, er den enkelte lærer selv ansvarlig for ivaretakelse av oppgavene innenfor rammen av 1150 timer (oppgavestyrt arbeidsplan).

Prosess på skolenivå:

52

Page 53: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

1. Skoleruta og skolens årsplan/virksomhetsplan drøftes.

2. Partene på den enkelte skole drøfter og søker å komme til enighet om bruken av mal for

IAP på oppgaver som ikke er undervisning. Drøftingene må ta utgangspunkt i skolens behov for forutsigbarhet og ønske om fleksibilitet. Skolens fellesaktiviteter må planfestes, for øvrig vises det til pkt. 4 og 8 over.

3. Dersom det er behov for annen varslingsfrist for endring av arbeidsplaner enn 14 dager (sentral avtale), avtales dette ved den enkelte skole, eller med den enkelte lærer. Arbeidstaker kan la seg bistå av sin tillitsvalgte.

For den enkelte lærer gjelder følgende:

1. Nærmeste leder skal så tidlig som mulig utarbeide forslag til arbeidsplan for den enkelte. Forslaget er grunnlaget for samtale mellom leder og arbeidstaker. Etter gjennomført samtale fastsettes arbeidsplan for perioden. Arbeidstaker kan la seg bistå av sin tillitsvalgte i samtalen.

2. Dersom det er behov for annen varslingsfrist for endring av arbeidsplaner enn 14 dager (sentral avtale), avtales dette ved den enkelte skole, eller med den enkelte lærer. Arbeidstaker kan la seg bistå av sin tillitsvalgte.

Seniortiltak Lærere har rett til å få redusert årsrammen for undervisning med inntil 5,8 % og 12,5 % fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller hhv 55 og 60 år. Årsrammereduksjonen innebærer en omfordeling av arbeidsoppgaver innenfor det ordinære årsverket. Den omfordelte tiden nyttes til pedagogisk arbeid og forutsettes å lette den enkelte lærers arbeidssituasjon.

Som hovedregel skal det planlegges med reduserte årsrammer for undervisning for lærere over 55 og 60 år. Seniorer som ikke ønsker reduksjon eller ønsker delvis reduksjon i årsrammen skal melde fra om dette før arbeidsgiver utarbeider forslag til IAP. Gjennom samtale med nærmeste leder drøftes ulike forslag/løsninger for bruk av retten med målsetting om at redusert årsramme for undervisning skal gi den enkelte lærer opplevelse av en reell lette i arbeidssituasjonen. Årsverket reduseres ikke. De avtalte oppgavene kan arbeidsplanfestes, jfr. punkt om arbeidsplaner over.

Ut over dette gjøres fylkeskommunens øvrige seniorpolitikk gjeldende. Andre arbeidsoppgaver Har lærere arbeidsoppgaver som medfører reduksjon i årsrammen for undervisning, behandles dette på følgende måte: a. Arbeidet utføres i arbeidsplanfestet tid om ikke annet avtales.

b. Reduksjon for å utføre kontaktlærertjeneste, kontaktlærer for elevrådet og andre funksjoner der reduksjonen samlet utgjør 15 % av årsrammen for undervisning eller mindre, medfører ingen endring i arbeidsplanfestet tid.

53

Page 54: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

c. Der reduksjonen utgjør undervisning tilsvarende 40 % av årsrammen for undervisning eller mer, kan arbeidsplanfestet tid økes inntil 1462,5 timer.

d. For oppgaver der det gis reduksjon i årsrammen for undervisning som i størrelse ligger mellom b og c, fastsettes arbeidsplanfestet tid med bakgrunn i bestemmelsene i b og c.

e. Tildeling av andre oppgaver i henhold til seniortiltakene, jfr. Punkt 4, medfører ikke økning i arbeidsplanfestet tid.

f. Der reduksjonen utgjør undervisning tilsvarende 70 % av årsrammen for undervisning eller mer, kan arbeidsåret økes inntil 40 uker.

Tidsressurser

Fordeling av ressursen til byrdefullhet skal drøftes på den enkelte skole. I drøftingene bør følgende elementer legges til grunn:

Organisering

Reduksjon i undervisningstid

Personaltetthet

Kontaktlærer Lærere som utfører kontaktlærertjeneste for elevene får redusert årsrammen for undervisning med minimum 38 årstimer

Sosiallærer/Rådgiver På den enkelte skole avsettes det minimum 38 årsrammetimer pr. påbegynt 25 elever pluss 5 % av et årsverk til lærere som utfører rådgivning

Regnes av årsramme 810. Kontaktlærer for elevråd Lærere som utfører kontaktlærertjeneste for elevrådet skal ha redusert årsrammen for undervisning. Omfanget fastsettes lokalt. TILLEGG TIL LOKAL ARBEIDSTIDSAVTALE Med intensjon om å gi arbeidsgiver og arbeidstaker større fleksibilitet i forhold til de arbeidsoppgaver som utføres ved skolen, og for å gi arbeidstaker større innflytelse og styring over egen arbeidstid, inngår organisasjonene og rektor ved xx vgs følgende avtale for praktisering av lokal arbeidstidsavtale for skoleåret 20xx-20xx: Følgende setning under kapitlet Inndeling av årsverket på side 7 i protokollen, ”Lærerne får avsatt tid til undervisning, annet arbeid med elever, kollegialt samarbeid, for- og etterarbeid, samarbeid med foresatte og instanser utenfor skolen, faglig-administrative oppgaver og andre planlagte aktiviteter med 1150 timer” forstås og presiseres som følgende:

54

Page 55: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

Innenfor rammene av terminplanen, den enkeltes timeplan og maksimalt 1150 timer for lærere i full stilling, skal lærere uten tilleggsfunksjoner løse følgende oppgaver.

• Seks studie /planleggingsdager • 3 timer felles møtetid pr uke for xxvgs (spesifisert tid på timeplanen) • Møter organisert av avdelingsleder / fagleder / koordinator / kontaktlærer • Ev. personalseminar • Skolestart og avslutning for elevene • Elevenes aktivitetsdager \ nasjonale aktivitetsdager • Åpen skole for ungdomsskoleelever • Etterutdanning tilbudt av arbeidsgiver • Elev og foreldrehenvendelser • Elevsamtaler/veiledning av elever etter forskriften

Pedagogisk personale med tilleggsfunksjoner (for eksempel kontaktlærer, koordinator) skal i tillegg løse de oppgavene som er beskrevet i funksjonsbeskrivelsen.

Terminplan ligger til grunn for de planlagte aktivitetene. Pålagt arbeid utover dette avlønnes med overtidskompensasjon. Partene har et gjensidig ansvar for at arbeidsoppgavene utføres kvalitativt godt og uten at arbeidsbyrden oppleves som urimelig stor.

Denne avtalen gjelder for skoleåret 20xx-20xx, og kan sies opp med 14 dagers varsel av Rektor eller tillitsvalgte.

For organisasjonene For arbeidsgiver 11.6 Medisinutdeling til elever

Rundskriv Nr. I-5/2008 Vår ref 200800046/SJ

55

Page 56: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

Dato 11.06.2008 Postboks 8011 Dep, 0030 Oslo Telefon 22 24 90 90 Telefaks 22 24 86 56 Landets kommuner Landets fylkeskommuner Landets fylkesmenn Landets barnehager Landets skoler Landets private skoler Håndtering av legemidler i barnehage, skole og skolefritidsordning 1. Innledning Hensikten med dette rundskrivet er å gi en gjennomgang av dagens regelverk og klargjøre rammene rundt håndtering av legemidler i barnehager, skoler og skolefritidsordninger. En del barn som bruker legemidler i det daglige, har behov for bistand til å få tatt legemidlene. Foreldrene vil i de aller fleste tilfeller ivareta oppgaven med å gi barnet nødvendige legemidler i kraft av foreldreansvaret. I en del situasjoner vil imidlertid foreldrene ikke ha mulighet til å gi den hjelpen barnet trenger. Dette vil i første rekke dreie seg om den tiden barnet oppholder seg i barnehage, skole eller skolefritidsordning.2 Som oftest vil barn som har behov for legemidler, kunne delta i barnehagen, i ordinær undervisning og i aktiviteter i skolefritidsordningen på linje med andre barn, dersom de får hjelp til å håndtere legemidlene de har behov for. I slike tilfeller reises spørsmålet om hvem som har det overordnede ansvaret for å sørge for at barnets behov blir dekket. Problemstillingen er aktuell når legemiddelhåndteringen er av en slik karakter at den ikke krever helsefaglig kompetanse og derfor ikke gir rett til nødvendig helsehjelp etter helselovgivningen. Dette gjelder særlig legemidler som er tilsynelatende enkle å gi og administrere, men hvor det å vurdere virkninger og bivirkninger ikke alltid er like enkelt, som ved for eksempel håndtering av medisiner til barn med ADHD og diabetes. Ansvaret for å sørge for hjelp til legemiddelhåndtering i barnehager, skoler og skolefritidsordninger er i dag ikke uttrykkelig regulert verken i helselovgivningen, barnehagelovgivningen eller opplæringslovgivning. Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet redegjør derfor i dette rundskrivet for hvordan dagens regelverk er å forstå. Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet ser behovet for en tydelig forankring i regelverket av ansvarsforholdene når det gjelder håndtering av legemidler i barnehage, skole og skolefritidsordningen. Departementene vil sette i gang et arbeid i løpet av våren 2008 med tanke på å lovregulere dette ansvaret. Ved en eventuell lovendring vil dette rundskrivet måtte revideres. 2. Foreldreansvaret

56

Page 57: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

Det er i utgangspunktet foreldrene eller andre foresatte som i kraft av foreldreansvaret må sørge for at barnet får legemidler på rett måte og til rett tid i tråd med behandlende leges rekvirering. Det vises særlig til foreldrenes ansvar etter barneloven3 § 30 første ledd, der det fremgår at foreldrene har rett og plikt til å treffe avgjørelser for barnet i personlige forhold. Foreldreansvaret begrenses av barnets med- og selvbestemmelsesrett, som øker med alderen. Fra fylte syv år skal barnet høres i personlige forhold, og fra fylte 12 år skal det legges vekt på hva barnet mener, jf. barneloven § 31 og pasientrettighetsloven4 § 4-4 tredje ledd.5 Ved fylte 16 år inntrer den helserettslige myndighetsalder som gir barnet en selvstendig rett til å samtykke til helsehjelp, jf. pasientrettighetsloven § 4-3 første ledd bokstav b.6 Det er behandlende leges ansvar å tilråde legemiddelbehandling til barnet. Dersom legen vurderer at foreldrene er i stand til å håndtere legemidlene, vil foreldrene få resept og nødvendig informasjon om legemidlet. I slike tilfeller er det ikke nødvendig at helsepersonell bistår barnet med håndtering av legemidlet. Dersom foreldrene kan håndtere legemidlet til barnet selv, vil det i prinsippet innebære at også andre kan yte denne hjelpen under forutsetning av at de får den samme informasjonen og opplæringen som foreldrene. 3 Lov om barn og foreldre av 8. april 1981 nr. 7. 4 Lov om pasientrettigheter av 2. juli 1999 nr. 63. 5 Barnets rett til å bli hørt fremgår også av FNs barnekonvensjon art. 12. 6 Bestemmelsen gjelder både for somatisk og psykisk helsehjelp. Det er imidlertid ingen formell

aldersgrense for å oppsøke helsetjenesten eller helsepersonell for å få råd, veiledning og informasjon.

3. Ansvaret for håndtering av legemidler Når barnet er i barnehage, skole eller skolefritidsordning og har behov for hjelp til å ta legemidler i løpet av dagen, vil foreldrene som hovedregel ikke ha mulighet til å gi barnet den hjelpen det trenger. Dette reiser spørsmål om hvilket ansvar kommunen har når barnet oppholder seg i disse institusjonene. Dersom barnet ikke har rett til nødvendig helsehjelp, er det ingen bestemmelser verken i barnehagelovgivningen, opplæringslovgivningen eller helselovgivningen som eksplisitt forankrer ansvaret for håndtering av legemidler den tiden barnet er i barnehage, skole eller skolefritidsordning. Det er likevel innfortolket et ansvar i opplæringsloven7 for kommunen til å sørge for at barnet mottar hjelp til legemiddelhåndtering den tiden barnet oppholder seg i offentlig grunnskole og skolefritidsordning. Tilsvarende ansvar er innfortolket i privatskoleloven8 for styret ved private grunnskoler. Et slikt ansvar for kommunen kan imidlertid ikke innfortolkes i barnehageloven.9 Departementene ser behov for en tydeligere forankring i regelverket og vil komme tilbake til dette i arbeidet med å vurdere lovregulering av ansvaret for håndtering av legemidler i barnehage, skole og skolefritidsordning. Når det i lovgivningen fremkommer at kommunen har et ansvar, tilligger dette ansvaret kommunestyret som øverste organ. Det er kommunestyret som gjennom sin organisasjonsform og

57

Page 58: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

ledelse og ved delegasjonsreglement, fastlegger hvor oppgaven med legemiddelhåndtering skal ligge. Hvem som skal håndtere legemidlene i det enkelte tilfelle i offentlig grunnskole og skolefritidsordning, vil avhenge av forholdene i den enkelte kommune og en samlet vurdering av situasjonen for barnet som har behov for legemidler. Legemiddelhåndtering i barnehage, skole eller skolefritidsordning kan involvere flere ulike aktører, herunder barnets foreldre, pedagogisk personell, autorisert helsepersonell og annet personell eller hjelpere som har fått nødvendig opplæring. Helse- og omsorgsdepartementet fastsatte 20.desember 2007 ny § 2-4 i forskrift 3. april 2003 nr. 450 om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons og skolehelsetjenesten med ikrafttredelse 1. januar 2008. Bestemmelsen gir helsestasjons- og skolehelsetjenesten et ansvar for å bidra til at det etableres rutiner for legemiddelhåndtering. Forskriftens § 2-4 lyder: Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal bidra til at det etableres rutiner for håndtering av legemidler i barnehager, skoler og skolefritidsordninger. 7 Lov om grunnskolen og den videregåande opplæringa av 17. juli

1998 nr. 61. 8 Lov om private skolar med rett til statstilskot av 4. juli 2003 nr. 84. 9

Lov om barnehager av 17. juni 2005 nr. 64. 4. Helsetjenesten i kommunen Det følger av retten til nødvendig helsehjelp at kommunehelsetjenesten plikter å yte hjelp til legemiddelhåndtering når slik hjelp er å regne som nødvendig helsehjelp.10 Med helsehjelp menes ”handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål og som er utført av helsepersonell”, jf. pasientrettighetsloven § 1- 3 bokstav c og helsepersonelloven § 3. 3. ledd. Begrepet ”nødvendig helsehjelp” er et relativt begrep, en såkalt rettslig standard. 10 Lov om helsetjenesten i kommunene (kommunehelsetjenesteloven) av 19. november 1982 nr. 66 § 2-1 første ledd og pasientrettighetsloven § 2-1 første ledd annet punktum. 11 Forarbeidene til kommunehelsetjenesteloven, jf. Ot.prp. nr. 66 (1981-82) s. 31, og Rt-1990-874 (Fusa- dommen). 12 Forskrift av 3. april 2008 nr. 320. Det vil si at rammene for hva bestemmelsen omfatter, kan utvikle seg over tid og at bestemmelsen knytter seg til et ressursforbehold i kommunen, begrenset nedad til en viss minstestandard.11 I akuttsituasjoner der det kreves rask behandling, for eksempel ved anfall av epilepsi, astma og anafylaktisk sjokk, har barnet rett til øyeblikkelig hjelp, jf. pasientrettighetsloven § 2-1 første ledd første punktum og helsepersonelloven § 7. Innholdet i kommunehelsetjenestens ansvar for å yte nødvendig helsehjelp må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Der barnet har behov for nødvendig helsehjelp, vil helsehjelpen være av en slik karakter at den forutsetter autorisert helsefaglig kompetanse, for eksempel å sette sprøyter eller legge inn sonde og kateter. Kommunehelsetjenesten må i slike tilfeller finne en praktisk løsning, slik at disse oppgavene blir ivaretatt av autorisert helsepersonell. Kommunen har ulike virkemidler for å oppfylle sine plikter etter helselovgivningen, jf. kommunehelsetjenesteloven § 1-3.

58

Page 59: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

Det tilligger således kommunehelsetjenesten å sørge for at barnets behov blir ivaretatt, enten barnet befinner seg i hjemmet, barnehagen, skolen eller skolefritidsordning. Dersom håndtering av legemidler vil være forsvarlig uten assistanse fra autorisert helsepersonell, vil barnet ikke ha rett til nødvendig helsehjelp. I slike tilfeller påhviler ansvaret for å ivareta oppgaven med barnets legemiddelhåndtering i utgangspunktet barnets foreldre i kraft av foreldreansvaret etter barneloven § 30. Dette forutsetter at behandlende lege gir foreldrene den informasjon og opplæring som er nødvendig for å kunne håndtere legemidlene forsvarlig. Informasjon og opplæring vil på samme måte være en viktig forutsetning, dersom for eksempel personellet i skole og barnehage skal kunne bistå barnet i å ta legemidler mens barnet oppholder seg i barnehagen, skolen eller skolefritidsordningen. I forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp12, er legemiddelhåndtering definert som ”enhver legemiddelrelatert oppgave som utføres fra legemidlet er rekvirert til det er utdelt”, jf. § 3 punkt b. Det er presisert at forskriften ikke gjelder når pasienten selv eller foreldrene har ansvaret for legemiddelhåndteringen. Det fremgår også av merknadene til forskriften at den ikke gjelder der hjelpen ytes utenfor helsetjenesten og av ikke-autorisert helsepersonell. Den hjelpen personellet yter barn i barnehage, skole eller skolefritidsordning, vil derfor normalt ikke være omfattet av forskriften. 4.1. Behandlende lege Behandlende lege, for eksempel barnets fastlege, spesialist eller lege i sykehus, har ansvaret for å rekvirere riktig legemiddel og vurdere om barnet eller foreldrene er i stand til å mestre legemiddelbruken selv, jf. forsvarlighetskravet i helsepersonelloven.13 Dersom legen vurderer alvorlighetsgraden, omfanget og vanskelighetsgraden, slik at det er nødvendig med særskilt assistanse fra helsepersonell, vil barnet kunne ha rett til nødvendig helsehjelp i form av legemiddelhåndtering fra kommunehelsetjenesten og/eller spesialisthelsetjenesten, jf. pasientrettighetsloven § 2-1 første og annet ledd. 13 Lov om helsepersonell av 2. juli 1999 nr. 64. 4.2. Kommunelegen Kommunelegen har som kommunens medisinsk-faglige rådgiver et overordnet ansvar for å gi råd og veiledning til personellet i helsetjenesten, både i enkeltsaker og som ledd i generell opplæring og kompetanseheving, jf. kommunehelsetjenesteloven § 3-5 annet ledd. Kommunelegen har en vesentlig rolle i arbeidet med å ivareta blant annet helseberedskap og medisinske vurderinger i kommunenes styring av den utøvende helsetjenesten. Kommunelegens oppgaver er først og fremst knyttet til forvaltning og administrasjon/koordinering av helsetjenester i kommunen, og ikke til utøvelse av kurative helsetjenester. Oppgavene omfatter: • kommunal helseovervåking, bl.a. epidemiologi, • målrettede tiltak for å forebygge sykdom og fremme helsen

59

Page 60: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

• helsemessige vurderinger av tiltak med mål som ikke er relatert til helse, men som kan ha stor helsemessig betydning,

• myndighetsutøvelse etter helseregelverket • råd knyttet til kommunal planlegging, styring og evaluering av helsetjenester i kommunen • bistand ved koordineringen av allmennlegetjenesten • diverse andre oppgaver som det er hensiktsmessig blir utført av kommunen og som krever

medisinsk kompetanse Med utgangspunkt i disse oppgavene vil kommunelegen ha en sentral rolle i kommunens arbeid med å utarbeide overordnede prosedyrer for håndtering av legemidler i barnehager, skoler og skolefritidsordninger. 4.3. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er i dag et lavterskeltilbud til barn og unge fra 0 til 20 år, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal blant annet fremme psykisk og fysisk helse, fremme gode sosiale og miljømessige forhold, samt forebygge sykdommer og skader. Dette gjøres gjennom tilbud om helseundersøkelser, rådgivning, veiledning, opplysningsvirksomhet og miljøarbeid. Helse- og omsorgsdepartementet fastsatte 20. desember 2007 en ny § 2-4 i forskriften om helsestasjons- og skolehelsetjenesten, som gir tjenesten i oppgave å bidra til at det etableres rutiner for håndtering av legemidler i barnehager, skoler og skolefritidsordninger. Etter denne bestemmelsen skal helsestasjons- og skolehelsetjenesten bidra til å utarbeide rutiner og etablere ordninger for forsvarlig oppbevaring, administrering og utdeling av legemidler i barnehager, skoler og skolefritidsordninger. Dette gjelder barn som har behov for bistand til å ta legemidler mens de oppholder seg i de pedagogiske institusjonene. Med skoler menes både grunnskoler og videregående skoler som omfattes av opplæringsloven og privatskoleloven, jf. forskriftens virkeområde i § 1-2. Oppgaven med å bidra til at det etableres rutiner for legemiddelhåndtering er en del av tjenestens ansvar for rådgivning og veiledning. Tjenesten er blant annet pålagt å ha rutiner for samarbeid med fastlegene og andre kommunale tjenester. Videre skal tjenesten samarbeide med skoler om tiltak som fremmer godt psykososialt og fysisk lærings- og arbeidsmiljø for elever og gi bistand og undervisning i den utstrekning skolen ønsker det. Bestemmelsen gir ikke personell i helsestasjons- og skolehelsetjenesten en plikt til å utføre den daglige håndteringen av legemidlene. 4.4. Individuell plan og ansvarsgrupper Individuell plan Personer med behov for langvarige og koordinerte helse- og/eller sosialtjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan, jf. forskrift om individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven.14 Formålet med utarbeidelsen av en individuell plan er å bidra til at tjenestemottakeren (i dette tilfellet barnet) får et helhetlig og koordinert tjenestetilbud som er tilpasset individuelle behov og mål. Individuell plan skal bidra til å avklare ansvarsforhold og bidra til å styrke samhandling

60

Page 61: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

mellom tjenesteyter og tjenestemottaker og eventuelt pårørende, og mellom tjenesteytere og etater innen et forvaltningsnivå eller på tvers av forvaltningsnivåene. Tjenestemottaker har rett til å delta i arbeidet med sin individuelle plan, og det skal legges til rette for dette, (jf. punkt 2 foran og barnets rett til å høres). 14 Forskrift av 23. desember 2005 nr. 1839. Retten til individuell plan gir imidlertid ikke tjenestemottaker en større rett til tjenester enn det som følger av det øvrige regelverket og underliggende vedtak eller avgjørelser. Dersom et barn med individuell plan har behov for hjelp til å håndtere legemidler i barnehage- og skoletiden, bør et opplegg for legemiddelhåndtering inngå i barnets individuelle plan. Kommunens helse- og sosialtjeneste og helseforetakene har plikt til å samarbeide med andre tjenesteytere eller instanser. Dette går fram av forskriftens § 6, der det presiseres at dersom tjenestemottakeren har behov for tjenester fra andre etater, for eksempel skole, trygdeetaten, pedagogisk-psykologisk tjeneste eller andre, skal kommunens helse- og sosialtjeneste og helseforetakene samarbeide med disse. Ansvarsgrupper Ansvarsgruppen er et formalisert samarbeidsforum for bruker, pårørende og tjenesteutøvere. Der det er nedsatt en ansvarsgruppe rundt et barn, som for eksempel har en funksjonshemming med behov for tett oppfølgning og hjelp til å ta legemidler, vil tjenesteutøverne i ansvarsgruppen kunne bidra til at det etableres gode rutiner for håndtering av legemidler. For eksempel kan en oppgave for ansvarsgruppen være å lage en avtale for legemiddelhåndtering og sørge for at det blir iverksatt opplæring av personellet. Ansvarsgruppen har alltid en hovedkontakt som er brukerens koordinator eller ”los” gjennom systemet. Barnet selv og/eller de pårørende er faste deltakere i gruppen. Det vises også til Individuell plan 2007. Veileder til forskrift om individuell plan IS-1253. 5. De pedagogiske institusjonene 5.1. Barnehagen Kommunen har det overordnede ansvaret for barnehagetilbudet i kommunen og er forpliktet til å sørge for at det finnes et tilstrekkelig antall barnehageplasser for barn under opplæringspliktig alder, jf. barnehageloven § 8 annet ledd. Å gå i barnehage er, i motsetning til grunnskoleopplæring, et frivillig tilbud som det betales egenandel for. I dag er legemiddelhåndtering i barnehagen ikke direkte regulert verken i lov eller forskrift. For barnehagebarn som har behov for legemidler mens de oppholder seg i barnehagen, kan det ikke innfortolkes et generelt ansvar for kommunen eller barnehageeier å tilrettelegge for dette. Til forskjell fra grunnskoleopplæringen har man

61

Page 62: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

ikke rett og plikt til å gå i barnehagen. Kommunen som barnehagemyndighet skal veilede og påse at barnehagen drives i samsvar med gjeldende regelverk, jf. barnehageloven § 8. Det er imidlertid barnehageeiers ansvar å drive virksomheten i samsvar med gjeldende lover og regelverk, jf. barnehageloven § 7. Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdragelsesoppgaver, jf. barnehageloven § 2 første og annet ledd. Dette gir barnehagen ansvaret for barnet i den tiden det oppholder seg i barnehagen, uten at det griper inn i foreldrenes hovedansvar for oppdragelse. Omsorgen skal skje i nær forståelse og samarbeid med hjemmet. Hvis et barn har behov for legemidler mens det oppholder seg i barnehagen, må foreldrene i hvert enkelt tilfelle avtale med barnehagen om den kan bistå med legemiddelhåndteringen. Foreldrene kan ikke pålegge barnehagen å gi barnet legemidler. Erfaringsmessig har legemiddelhåndteringen i barnehagesektoren i hovedsak vært håndtert bra. Det er viktig at barnehagen og foreldrene i fellesskap fortsatt kommer fram til gode løsninger. 5.2. Offentlig grunnskole Opplæringsloven med tilhørende forskrifter regulerer offentlig opplæring. Barn og unge har i dag plikt til grunnskoleopplæring og rett til offentlig grunnskoleopplæring, jf. opplæringsloven § 2-1. Kommunen har ansvaret for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring, jf. § 13-1 første ledd. Dette innebærer at kommunen må legge til rette for at elevene i den offentlige grunnskolen skal kunne motta den opplæringen de har krav på og tilføre skolene de ressursene som er nødvendig, for å oppfylle kravene etter regelverket, jf. opplæringsloven § 13-10. For at retten og plikten til grunnskoleopplæring skal være reell for alle barn, er det derfor innfortolket som en del av kommunens overordnede ansvar å sørge for at elever med behov for bistand med legemiddelhåndtering, får den hjelpen de trenger for å kunne fungere i skolehverdagen. Der det er slått fast at barnet ikke har krav på nødvendig helsehjelp, må det tas stilling til hvem som på en forsvarlig måte kan ivareta oppgaven med å gi barnet legemidler den tiden barnet oppholder seg i skolen. Om det vil være forsvarlig å la læreren ivareta oppgaven med å gi barnet legemidler, må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Momenter av betydning vil være legemidlets styrke og eventuell skadeevne, oppgavens omfang, elevens helsetilstand og alder. I tillegg kan det ha betydning at håndteringen av legemidler i skolen skjer i en situasjon der læreren også skal håndtere medelever og undervisning. Videre vil det ha betydning om læreren i forbindelse med medisineringen må foreta en vurdering av elevens helsetilstand. 5.3. Offentlig videregående skole Opplæringsloven § 3-1 gir en rett, men ikke plikt, til videregående opplæring. Det er fylkeskommunen som har ansvaret for å oppfylle retten til videregående opplæring, jf. opplæringsloven § 13-3. Dette innebærer at fylkeskommunen må legge til rette for at elvene i den offentlige videregående skolen skal motta den opplæringen de har krav på, og tilføre skolene de ressursene som er nødvendige for å oppfylle kravene i regelverket, jf. opplæringsloven § 13-10.

62

Page 63: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

Normalt vil det være mindre behov for hjelp til legemiddelhåndtering i videregående skoler enn i grunnskolen ettersom elevene i større grad er modne nok til å sørge for håndteringen av legemidler selv. Enkelte elever vil likevel kunne ha behov for hjelp, for eksempel på grunn av helseproblemets art og omfang. For at retten til videregående opplæring skal være reell for alle, kan det derfor innfortolkes som en del av fylkeskommunens overordnede ansvar å sørge for at elever med behov for hjelp til legemiddelhåndtering, får den hjelpen de trenger for å kunne fungere i skolehverdagen. Kommunens ansvar for helsetjenester gjelder også med hensyn til elever i videregående opplæring. Dette omfatter som tidligere nevnt blant annet helsestasjons- og skolehelsetjenesten og retten til nødvendig helsehjelp. Ansvaret for å gi elevene hjelp til legemiddelhåndtering vil dermed være et delt ansvar mellom kommunen og fylkeskommunen. Siden fylkeskommunen er ansvarlig for videregående skoler, trer fylkeskommunes overordnede ansvar inn når ivaretakelsen av legemiddelhåndtering ikke skjer på bakgrunn av kommunens forpliktelser etter helselovgivningen. 5.4. Private skoler Plikten til grunnskoleopplæring kan oppfylles ved at eleven går i godkjent privat skole, jf. opplæringsloven § 2-1 første ledd annet punktum. Private grunnskoler og videregående skoler kan godkjennes etter privatskoleloven av 4. juli 2003 nr. 84. Disse skolene mottar statstilskudd. I tillegg kan private grunnskoler godkjennes etter opplæringsloven § 2-12. Ifølge privatskoleloven § 5-2 er det skolens styre som har ansvaret for at skolen drives i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. For private skoler som er godkjent etter opplæringsloven § 2-12, vil eierne ha et tilsvarende ansvar. Opplæring i private skoler skal tilsvare eller være jevngod med den opplæringen som gis i offentlig skole, jf. privatskoleloven § 2-3 første ledd og opplæringsloven § 2-12. Elever i private skoler har tilsvarende rett til å få oppfylt retten til grunnskoleopplæring og videregående opplæring og til å få utbytte av opplæringen som elever i den offentlige skolen. Ettersom skolens styre har ansvaret for at private skoler med rett til statstilskudd drives i samsvar med privatskoleloven, er det innfortolket som en del av styrets ansvar å sørge for at elever med behov for legemiddelhåndtering, får den hjelpen de trenger for å kunne fungere i skolehverdagen. For private skoler godkjent etter opplæringsloven § 2- 12 vil skolens eiere ha tilsvarende ansvar. 5.5. Skolefritidsordning Etter opplæringsloven § 13-7 plikter kommunen å ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for elever fra 1.- 4. årstrinn og for barn med særskilte behov fra 1.- 7. årstrinn. Elevene har imidlertid ingen individuell rett til plass i skolefritidsordningen. Private skoler kan drive skolefritidsordning som er knyttet til skolen, jf. privatskoleloven § 2-2 første ledd. Kommunen kan kreve alle sine utgifter til skolefritidsordningen dekket av foreldrene. I praksis finansierer kommunen en vesentlig del av tilbudet og stiller til rådighet andre ressurser. I opplæringsloven stilles det visse krav til innholdet i skolefritidsordningen. Blant annet skal skolefritidsordningen gi barna ”omsorg og tilsyn”, jf. § 13-7 annet ledd. For at et barn som har behov for hjelp til å ta legemidler, skal kunne benytte seg av tilbudet, er

63

Page 64: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

det innfortolket som en del av kommunens overordnede ansvar for skolefritidsordningen å sørge for slik hjelp når barnet oppholder seg i skolefritidsordningen. Et tilsvarende ansvar kan ikke legges til styret ved private skoler som har tilbud om skolefritidsordning. Private skoler plikter ikke å ha et skolefritidstilbud til sine elever og mottar ikke offentlig støtte til drift av skolefritidsordning. 6. Utarbeiding av rutiner

6.1. Prosedyrer og rutiner For å sikre gode rammer rundt håndteringen av legemidler til barn i barnehage, skole og skolefritidsordninger, bør kommunen utarbeide overordnede prosedyrer eller retningslinjer for hvordan den enkelte barnehage, skole eller skolefritidsordning skal organisere og gjennomføre praktisk hjelp til legemiddelhåndtering. Dette arbeidet kan eksempelvis ledes av kommunelegen, (jf. punkt 4.2), i samarbeid med helsestasjons- og skolehelsetjenesten, administrasjon og ansatte i de pedagogiske institusjonene og eventuelle andre relevante parter. Det kan også være aktuelt å trekke inn farmasøyter som arbeider med rådgivning i kommunen, ut fra deres erfaring med å utarbeide rutiner for riktig legemiddelhåndtering. Selv om det ikke kan innfortolkes et generelt ansvar for kommunen eller barnehageeier å tilrettelegge for legemiddelhåndtering i barnehagen, oppfordres det til at rutiner som utarbeides for skoler og skolefritidsordninger, også benyttes i aktuelle barnehager. Der barn har behov for legemiddelhåndtering mens barnet oppholder seg i barnehagen, må foreldrene, i hvert enkelt tilfelle, inngå en avtale med barnehagen om den kan bistå med dette.

6.2. Individuelle rutiner og samtykkeerklæringer I samarbeid med helsestasjons- og skolehelsetjenesten og andre relevante aktører bør den enkelte skole eller skolefritidsordning videreutvikle de overordnede prosedyrene og tilpasse dem til det enkelte barn og til lokale forhold. Helsestasjons- og skolehelsetjenestens ansvar etter § 2-4 i forskriften om helsestasjons- og skolehelsetjenesten forutsetter at skolens ledelse ved behov initierer kontakt med helsestasjonen og skolehelsetjenesten med forespørsel om bistand til å etablere rutiner for gjennomføring av legemiddelhåndteringen. For private skoler som mottar statsstøtte, vil skolens styre ha ansvaret for at det utarbeides rutiner for hjelp til legemiddelhåndtering. Formålet med rutinene er å klargjøre ansvarsforhold og bidra til god kommunikasjon og samarbeid mellom barnets foreldre, skolen eller skolefritidsordningen, rekvirerende lege og det personellet som skal bistå barnet med legemiddelhåndteringen. Hva slags personell som skal bistå barnet med den daglige praktiske hjelp til legemiddelhåndtering, vil bero på en konkret vurdering, blant annet av barnets behov. Behandlende lege, som ofte er barnets fastlege, alternativt en spesialist eller lege i sykehus, har ansvaret for å rekvirere riktig legemiddel. Legen skal gi råd om barnet eller foreldrene, eventuelt personellet i skole eller skolefritidsordning, er i stand til å mestre legemiddelhåndteringen, jf. helselovgivningens forsvarlighetskrav.

64

Page 65: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

Rutinene bør utarbeides i samarbeid med foreldrene og må bygge på samtykke fra foreldrene eller andre foresatte. Det skal utarbeides en skriftlig samtykkeerklæring som bør inneholde: . skolens navn . navn på barnet og foreldre . navn på den eller de ansatte som skal håndtere legemidlene . kontaktinformasjon til foreldre og lege eller annet involvert helsepersonell, eventuelt kompetansemiljø . oversikt over legemidlene: type, styrke, form, mengde . avtalt tid for medisinering og kommentarfelt for eventuelle omstendigheter . eventuell oppsummering/sjekkliste for foreldre/barnets ansvar og oppgaver . enhetsleders (dvs. rektor eller annen overordnet ansvarlig person) signatur og dato for underskrift . foreldres signatur og dato for underskrift . skjema for utdeling av legemidler . relevante helseopplysninger, for eksempel oversikt over aktuelle legemidler (som vedlegg eller i egen perm) og instruks for akuttmedisinering (som vedlegg eller i egen perm) . opplæring og ansvarlig for dette . ansvar for oppdatering/fornying av samtykkeerklæringen . samtykke til å kontakte helsepersonell . annet (notatfelt, sjekkliste, henvisninger, kompetansemiljø, foreninger og lignende). Barnehagene har ikke plikt til å bistå med håndtering av legemidler. Legemiddelhåndtering i barnehagen må derfor avtales i hvert enkelt tilfelle. Det anbefales at slike avtaler er skriftlige og inneholder de samme opplysningene som samtykkeerklæringen. Barnehager som påtar seg å bistå med legemiddelhåndtering, kan ved initiativ få bistand fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten til å etablere rutiner for gjennomføring av legemiddelhåndteringen i henhold til forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 2-4. Det er mange kommuner som har gode prosedyrer og rutiner for

65

Page 66: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

legemiddelhåndtering i barnehage, skole og skolefritidsordning, se i vedlegget til dette rundskrivet der det er gitt noen eksempler på hjemmesider til kommuner som har slike opplegg. 6.3. Ansvar og erstatningsansvar Det er viktig å understreke at personellet i barnehage, skole eller skolefritidsordning ikke overtar helsetjenestens ansvar for nødvendig helsehjelp, når de hjelper barnet med å håndtere legemidler. Dersom legemiddelhåndteringen anses som nødvendig helsehjelp etter helsetjenestelovgivningen, skal hjelpen utføres av autorisert helsepersonell. Ledelsen ved den enkelte skole vil gjennom arbeidsgivers styringsrett ha instruksjonsmyndighet overfor skolepersonalet. I kraft av arbeidsgivers styringsrett plikter den ansatte å etterkomme pålegg fra arbeidsgiver, men denne arbeidsplikten er ikke absolutt. Personellet kan reservere seg mot oppgaver som ligger klart utenfor deres arbeidsområde. Hva som er lærerens, pedagogens og assistentens arbeidsoppgaver, vil framgå av lov, forskrifter, instrukser og arbeidsavtaler. Gjeldende regelverk er ikke til hinder for at personellet i skoler eller skolefritidsordninger kan bistå en elev med å håndtere legemidler, men siden dette ikke er en del av den formelle utdanningen, faller det typisk utenfor de ordinære arbeidsoppgavene. Den enkelte arbeidstaker vil derfor ha rett til å reservere seg mot oppgaver som vedkommende ikke føler seg kompetent til. I slike tilfeller må skolen finne en annen løsning, slik at barnet får den hjelpen det trenger. Det må legges til grunn at kommunen må sørge for at personellet som skal bistå barnet med å ta legemidler, får nødvendig informasjon og opplæring. Kommunen må sikre at dette fungerer tilfredsstillende i praksis. Dersom feil oppstår som følge av manglende organisering eller opplæring fra arbeidsgivers side og fører til en skade, vil dette omfattes av arbeidsgiveransvaret. Arbeidsgivers alminnelige erstatningsansvar for sine arbeidstakere følger av skadeerstatningsloven § 2-1 nr 1: ”Arbeidsgiver svarer for skade som voldes forsettlig eller uaktsomt under arbeidstakers utføring av arbeid eller verv for arbeidsgiveren, idet hensyn tas til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten, er tilsidesatt. Ansvaret omfatter ikke skade som skyldes at arbeidstakeren går utenfor det som er rimelig å regne med etter arten av virksomheten eller saksområdet og karakteren av arbeidet eller vervet”. Bestemmelsen regulerer arbeidsgivers objektive ansvar. I den samme bestemmelsen defineres arbeidsgiver som offentlig forvaltning og enhver som har ansatte i eller utenfor virksomheten. Ved vurderingen av om det er begått erstatningsbetinget uaktsomhet i en situasjon hvor det har skjedd en feil som har ført til en skade, vil det bli tatt utgangspunkt i om de krav som med rimelighet kan settes til institusjonen, er blitt tilsidesatt. I en slik vurdering vil det blant annet ses hen til om institusjonen har etterlevd prosedyrer og rutiner som gjelder for legemiddelhåndteringen, for eksempel hvem som skal gi barnet legemidlet og hvordan. Også ved legemiddelhåndtering i barnehager kan det etter omstendighetene være grunnlag for erstatningsansvar, herunder arbeidsgiveransvar. Siden barnehagene ikke har plikt til å bistå med håndtering av legemidler, skal imidlertid slik legemiddelhåndtering

66

Page 67: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

reguleres i en avtale mellom foreldre/foresatte og barnehagen. Innholdet i en slik avtale vil inngå som ledd i ansvarsvurderingen. 6.4. Taushetsplikt Det vil som regel være en forutsetning for å utføre legemiddelhåndtering at personellet i barnehage, skole eller skolefritidsordning får tilgang til taushetsbelagt informasjon. Opplysninger om andres helsemessige forhold er opplysninger undergitt taushetsplikt i henhold til både forvaltningsloven15 (§ 13) og helsepersonelloven (§ 21). 15 Lov om behandlingen i forvaltningssaker av 10. februar 1967. 16 Offentlige skoler og barnehager er omfattet av forvaltningsloven og dens forvaltningsgrep. Taushetsplikten gjelder både i og utenfor arbeidstiden. Personellet i barnehager og skoler m.m. har taushetsplikt etter forvaltningsloven1616 og eventuelt i henhold til personellreglement eller stillingsinstruks. De fleste som tiltrer en stilling hvor kjennskap til andres personlige forhold inngår i jobben, vil ha en stillingsinstruks eller liknende avtale om taushetsplikt. Slik avtale kan anses som et supplement til lovgivningens taushetspliktregler og forplikter dem det gjelder i og utenfor arbeidsforholdet. Taushetsplikten kan fravikes ved samtykke fra den som har krav på beskyttelse (konfidensialitet). Når barnet er under den helserettslige myndighetsalder, er det foreldrene eller andre foresatte som kan gi samtykke til at opplysninger gis ut. Det kan ikke forventes at barn skal kunne overskue konsekvensen av å gi slikt samtykke. Avhengig av alder og modenhet hos barnet skal foreldrene likevel involvere barnet i tråd med det som gjelder om barnets med- og selvbestemmelsesrett. I mange tilfeller kan det være en fordel for barnet at andre foreldre eller klassekamerater får noe informasjon om sykdommen fordi det kan bidra til forståelse og toleranse fra omgivelsene. 7. Opplæring av personell En forsvarlig legemiddelhåndtering forutsetter at det personellet som skal bistå barnet, får nødvendig opplæring i hvordan legemidlene skal håndteres i det konkrete tilfellet. Kommunen har et ansvar for, gjennom overordnede prosedyrer og rutiner, å legge til rette for at personell i skole og skolefritidsordning får tilstrekkelig opplæring. Et tilsvarende ansvar gjelder for fylkeskommunen og styret i private skoler for henholdsvis elever i offentlige videregående skoler og elever i private skoler som mottar statsstøtte. At personellet har innsikt i barnets sykdom, vil også kunne ha en pedagogisk betydning ved at barnet opplever seg sett og forstått. Opplæring må tilpasses den hjelp hvert enkelt barn trenger. Det kan dreie seg om å hjelpe barnet til å ta legemidlet selv eller rent faktisk gi legemidlet på rekvirert måte. Helsetjenesten bør ved behov kunne bidra til at det etableres rutiner for opplæring, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 2-4. Det bør gis opplæring i: • den enkelte elevs spesielle tilstand og behov

67

Page 68: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

• det enkelte legemiddel, dosering og eventuelt diett eller lignende nødvendige medisinske næringsmidler

• administrering av legemidlet (hvordan det gis) • legemidlets virkemåte, herunder bivirkninger og komplikasjoner • førstehjelp og legemiddelhåndtering i forbindelse med akutte tilstander, for eksempel

epileptiske anfall og anafylaktisk sjokk ved allergi og legemiddelbruk • rutiner for kontakt med helsetjenesten ved behov, innhenting av foreldrenes samtykke

osv. • informasjon om innhold i medisinkort • eventuell instruks om bruk av akuttmedisin • taushetsplikt. I praksis vil opplæring av personellet gis av foreldre eller ved behov foregå i konsultasjon sammen med foreldrene og barnets behandlende lege, eventuelt annet helsepersonell. Det bør gis opplæring og informasjon senest ved oppstart av medikamentell behandling og oppdatering ved endringer i barnets tilstand, endring av legemiddel eller endring av dose. Dersom det er laget en instruks for behandling av en akutt situasjon, bør den være underskrevet av behandlende lege. Slik instruks leveres skolen eller skolefritidsordningens ledelse, som påser at personellet til enhver tid er kjent med instruksene for akuttmedisinering av de barna det gjelder. Dersom barnehagen påtar seg oppgaven med å bistå med håndtering av legemidler, bør det inngås en skriftlig avtale om dette. I henhold til ansvarsgrunnlaget for legemiddelhåndtering i barnehagen, er det foreldrene som skal sørge for at personellet får tilstrekkelig opplæring. Dersom kommunen har rutiner for opplæring, oppfordres det til at barnehagene også benytter disse rutinene. 7.1. Tilrettelegging og oppfølgning Barn som har behov for legemidler i løpet av dagen, trenger i større eller mindre grad tilrettelegging og hjelp fra de voksne. Det må tas hensyn til barnets alder, fungeringsevne, modenhet og forståelse for egen behandling i vurderingen av hvor mye assistanse barnet trenger. Når det gjelder preparater som har langtidsvirkning, kan det i noen tilfeller være praktisk at barnet kun tar legemidlet hjemme. Det er behandlende lege som har ansvar for å vurdere hva som er den beste legemiddelbehandlingen for barnet, i samråd med foreldrene. Vurderingen av om et legemiddel må tas i løpet av barnehage-, skole- eller skolefritidsordningstiden vil avhenge av hva som er nødvendig for å oppnå riktig og optimal behandling. Det er viktig å understreke at det aldri må bli barnets (ene)ansvar å ta legemidler. Barn som synes det er ubehagelig å ta legemidler i påsyn av medelever, bør få et tilbud om å skjermes, for eksempel ved å få tilgang til et eget rom, eventuelt hos helsesøster eller sosiallærer. Det må i størst mulig grad være omgivelsene som tilpasser seg barnets behov – ikke omvendt. I en del tilfeller kan det være vanskelig å sikre en god oppfølgning av barnet, for eksempel i tilfeller der barnet ikke vil ta legemidlene. Det er en forutsetning for at barnehage, skole eller skolefritidsordning skal kunne påta seg ansvaret for legemiddelhåndtering, at hjemmet har lykkes med å få barnet til å ta legemidler frivillig. 68

Page 69: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

Mange barn opplever det ikke som noe problem å ta legemidler. Det er derfor viktig at omgivelsene ikke overdramatiserer situasjonen, men heller legger til rette for det skal skje på en så enkel og udramatisk måte som mulig. I mange tilfeller vil åpenhet overfor medelever virke inkluderende og avdramatisere situasjonen.

KONKLUSJON: INGEN PEDAGOGER SOM IKKE ER HELSEFAGLIG UTDANNET OG HAR MEDISINAUTORISASJON, deler ut medisiner til elever. Arbeidsgiver kan ikke pålegge noen å dele ut medisiner i skoletiden, 11.7 Elevenes innsyn i karaktergrunnlaget Rundskriv F-21-03 Saksnr. 200307760 11.09.2003

INFORMASJON TIL ELEVENE OM INNSYN I OG GRUNNLAGET FOR TERMINKARAKTERENE I DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN Elevorganisasjonen (EO) har i møter med departementet våren 2003 tatt opp at det ikke finnes noen offisiell klagerett på terminkarakterer. EO sier at flere av deres medlemmer har reagert på gitte terminkarakterer, på de begrunnelser lærere i noen sammenhenger gir for karakterer og på manglende rutiner/prosedyrer ved skolene mht. hvordan terminkarakterer settes. Organisasjonen mener videre at dette er et faktisk problem også fordi karakterene etter første termin forholdsvis ofte må nyttes utad på grunn av en del tidlige søknadsfrister, f.eks. ved formidling til læreplass eller ved opptak til befalsskoler.

Etter departementets oppfatning er det lite hensiktsmessig å innføre formell klagerett på terminkarakterer. På oppfordring fra EO vil imidlertid departementet med dette rundskrivet minne skoleeierne om gjeldende regelverk og prosedyrer knyttet til fastsettelsen av terminkarakterer.

Det følger av forskriften til opplæringsloven, § 4-11, at den enkelte skole skal ha et system som gjør at opplæringen blir planlagt, gjennomført og vurdert i samarbeid med elevene. Dette skal bidra til å sikre at opplæringen er i tråd med den generelle delen av læreplanen og de fagspesifikke læreplanene. Den enkelte elev skal få en innføring som gir ham eller henne et grunnlag for å kunne delta aktivt i arbeidet med vurdering innen-for de organisatoriske og ressursmessige rammene skolen har fått tildelt av skoleeier.

Skolens plikt til å informere elevene om hva som er grunnlaget for de karakterene som settes, gjelder løpende under hele opplæringen, og vil gjelde også for grunnlaget bak terminkarakterene.

Departementet mener at det er en viktig forutsetning for å lykkes med den faglige opplæringen, at elevene alt fra starten av skoleåret trekkes med i et samarbeid om karaktersettingsprosessen. For

69

Page 70: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

eksempel kan skolens ledelse orientere elevrådet om grunnlaget for vurderingen og de mulighetene elevene selv har til å påvirke karaktersettingen. Elevrådsrepresentantene kan deretter orientere de ulike klassene om dette.

I forskriftens § 4-10 er det poengtert at hver elev individuelt skal bli løpende orientert om sin utvikling i det enkelte faget. Målsettingen er å hjelpe elevene til å nå opplæringsmålene på en best mulig måte. I tillegg har § 4-10 fjerde ledd en bestemmelse om at skolene som en del av den individuelle rettledningen minst en gang hvert halvår skal gjennomføre en samtale med hver elev. Departementet vil oppfordre til at disse samtalene legges til tidspunkt som gjør det naturlig også å ta opp forhold knyttet til fastsetting av terminkarakterene.

I tillegg til ovenstående, vil departementet minne om at de faglige terminkarakterene skal gi uttrykk for elevenes utvikling i forhold til de fastsatte målene i de aktuelle fagene. Forskriften åpner ikke for at fagkarakterer skal påvirkes av andre forhold enn elevenes faglige nivå. Forhold knyttet til elevenes orden og oppførsel skal skolen/ lærerne ikke vektlegge ved fastsetting av faglige karakterer, men ta med i betraktning når karakteren i orden og oppførsel fastsettes. I forskriftens § 4-9 er det gjort rede for de forhold som skal gjenspeiles i karakteren for orden og oppførsel. § 4-9 sier også eksplisitt at kriteriene for karakteren i orden og oppførsel skal gjøres kjent for elevene.

Det er viktig for skolene at den enkelte elev føler seg sikker på at de faglige karakterene og karakteren i orden og oppførsel som vedkommende får, gjenspeiler en objektiv og rettferdig vurdering av ham/henne.

Departementet er kjent med tilfeller der det har oppstått uenighet mellom skolen/ lærerne og elevene om elevene har vært godt nok informert på et tidlig tidspunkt om premissene bak karaktersettingen. For i størst mulig grad å unngå slik uenighet, vil vi anbefale at det ved starten av hvert skoleår legges vekt på å gi elevene en god innføring i disse premissene. For å slippe framtidig usikkerhet knyttet til hvilken informasjon som er gitt, anbefaler departementet dessuten at det innhentes underskrift fra den enkelte elev eller at det på annen måte dokumenteres at slik informasjon er gitt/mottatt.

Med hilsen

Johan Raaum e.f

ekspedisjonssjef

Lars G. Rime underdirektør

Kopi til alle de videregående skolene

11.8 Vold mot offentlig tjenestemann Straffelovens kap 25 § 286. Vold mot særskilt utsatte yrkesgrupper

70

Page 71: Prosedyrehåndboken skal være en veiledende ...ly.no/.../4/5/6/5/4565040/6_prosedyredokument_versjon_5.docx · Web viewDet er på det rene at den tilsatte ikke fylte det lovbestemte

Den som ved vold søker å påvirke yrkesutøvelsen til en person fra en særskilt utsatt yrkesgruppe, straffes med bot eller fengsel inntil 3 år. Med særskilt utsatt yrkesgruppe forstås a) helsepersonell som yter medisinsk begrunnet helsehjelp, b) personer som forestår allment tilgjengelig persontransport, som for eksempel jernbane, tunnelbane, trikk, buss, fly, drosje eller ferge, og c) personer som har ansvar for opplæring i grunnskole eller videregående skole. Straffelovens kap 19 § 155. Vold eller trusler mot offentlig tjenestemann Den som ved vold eller trusler påvirker en offentlig tjenestemann til å foreta eller unnlate å foreta en tjenestehandling, eller søker å oppnå dette, straffes med bot eller fengsel inntil 3 år. Med offentlig tjenestemann menes enhver som utøver offentlig myndighet på vegne av stat eller kommune, eller som har slik kompetanse i kraft av sin stilling. Som offentlig tjenestemann anses også militære vakter, enhver som pliktmessig eller etter oppfordring yter bistand til offentlig tjenestemann, eller sikrer dennes arbeidsplass. Første ledd gjelder også for lovbrudd mot Den internasjonale straffedomstols tjenestemenn. Dersom det gjelder gjensidig, kan Kongen bestemme at første ledd også skal anvendes på lovbrudd mot tjenestemenn i et annet lands offentlige myndighet og i mellomstatlige organisasjoner som Norge er eller blir medlem av. § 156. Hindring av offentlig tjenestemann Den som hindrer en offentlig tjenestemann i å utføre en tjenestehandling, for eksempel ved å nekte adgang til steder hvor han har berettiget tilgang, straffes med bot eller fengsel inntil 6 måneder. Den som ved skjellsord eller annen utilbørlig atferd forulemper en offentlig tjenestemann under eller på grunn av utføringen av tjenesten, straffes med bot.

71