VEDLEGG TIL FORSLAG OM FREDNING AV DEN TIDLIGERE AMERIKANSKE AMBASSADE, HENRIK IBSENS GATE 48,

GNR. 209 BNR. 32, OSLO KOMMUNE

FREDNINGSDOKUMENTASJON

Foto: Teigens Fotoatelier, DEXTRA

Den amerikanske ambassades bygning skal være et hus i ”kjole og hvitt”. Det skal være kledd

slik man vil opptre om man skal representere sitt land korrekt. Arkitekt Eero Saarinen til Byggekunst nr. 5 1959

september 2017

VEDLEGG TIL FORSLAG OM FREDNING AVDEN TIDLIGERE AMERIKANSKE AMBASSADE, HENRIK IBSENS GATE 48,

GNR. 209 BNR. 32, OSLO KOMMUNE

FREDNINGSDOKUMENTASJ ON

‘

å..k ‘H.

—n_...__

' -1 'I""l llIIl

“-:.—.-_....-....u...,

_“1?bt0.'MT otoatelier, DEXT RA

Den amerikanske ambassades bygning skal være et hus i ”kjole og hvitt”. Det skal være kleddslik man vil opptre om man skal representere sitt land korrekt.

Arkitekt Eero Saarinen til Byggekunst nr. 5 I959

september 2017

2

Bakgrunn for ambassadebygningen i Henrik Ibsens gate 48 Den tidligere amerikanske ambassaden i Henrik Ibsens gate 48, opprinnelig Drammensveien 18, er utformet av den verdenskjente amerikanske arkitekten Eero Saarinen (1910-1961). Grunnsteinen ble lagt den 10. februar 1957 og ambassaden ble offisielt åpnet den 15. juni 1959.

I 1947 kjøpte den amerikanske stat Drammensveien 2 med hensikt å oppføre en ambassadebygning. Imidlertid ble det bestemt sammen med norske myndigheter at ambassadebygningen skulle oppføres på den trekantete tomten mellom Drammensveien, Løkkeveien og Hansteens gate. Tomten huset da Kong Oscars Minde som var oppført i 1861, utformet av arkitekt Christian Heinrich Grosch. Kong Oscars Minde var en stiftelse som hadde som formål å tilby husrom for datidens ugifte eldre kvinner. Denne bygningen ble revet på midten av 1950-tallet for å huse USAs framtidige ambassade i Oslo. Byggeprosjektet ble betalt av den norske stat på grunnlag av den kreditten Norge mottok som del USAs økonomiske hjelp etter andre verdenskrig. Byggesummen kom på omtrent 9,5 millioner norske kroner. Da ambassadebygningen sto ferdig ble den overtatt av den amerikanske stat, og Norge overtok eiendommen på Drammensveien 2. Etter andre verdenskrig ble USAs ambassade-byggeri ledet av Office of Foregin Building Operations (FBO). I 1951 utarbeidet arkitektene Ralph Rapson & John van der Meulen flere forslag til en ambassadebygning på tomten. Et av forslagene var en seks etasjers glasskube reist på søyler over en én etasjes kontorfløy. Arkitektene var meget anerkjente og sto bak blant annet USAs ambassade i København som sto ferdig i 1954 og ambassaden i Stockholm som var ferdig i 1955. Imidlertid var det Eero Saarinen som fikk oppdraget i 1955. FBO hadde allerede tildelt Saarinen oppdraget med å utforme utvidelsen av den amerikanske ambassaden i Helsinki, men prosjektet ble ikke realisert. Ettersom Saarinen allerede var på vei inn i en lysende arkitektkarriere, så FBO seg om etter et annet ambassadeprosjekt for Saarinen, og han ble foreslått for ambassadeprosjektet i Oslo. Ambassadeprosjektet ble realisert sammen med de norske arkitektene John Engh og Henrik Kiær som stedlige arkitekter i Norge.

Forslag til den amerikanske ambassaden i Oslo, fra 1951 utformet av Rapson & van der Meulen, Jane

C. Loeffler, 1998, fig. 35.

Bakgrunn for ambassadebygningen i Henrik Ibsens gate 48Den tidligere amerikanske ambassaden i Henrik Ibsens gate 48, opprinnelig Drammensveien18, er utformet av den verdenskjente amerikanske arkitekten Eero Saarinen (1910-1961).Grunnsteinen ble lagt den 10. februar 1957 og ambassaden ble offisielt åpnet den 15. juni1959.

I 1947 kjøpte den amerikanske stat Drammensveien 2 med hensikt å oppføre enambassadebygning. Imidlertid ble det bestemt sammen med norske myndigheter atambassadebygningen skulle oppføres på den trekantete tomten mellom Drammensveien,Løkkeveien og Hansteens gate. Tomten huset da Kong Oscars Minde som var oppført i 1861,utformet av arkitekt Christian Heinrich Grosch. Kong Oscars Minde var en stiftelse somhadde som formål å tilby husrom for datidens ugifte eldre kvinner. Denne bygningen ble revetpå midten av 1950-tallet for å huse USAs framtidige ambassade i Oslo.

Byggeprosj ektet ble betalt av den norske stat på grunnlag av den kreditten Norge mottok somdel USAs økonomiske hjelp etter andre verdenskrig. Byggesummen kom på omtrent 9,5millioner norske kroner. Da ambassadebygningen sto ferdig ble den overtatt av denamerikanske stat, og Norge overtok eiendommen på Drammensveien 2.

Etter andre verdenskrig ble USAs ambassade-byggeri ledet av Office of Foregin BuildingOperations (FBO). I 1951 utarbeidet arkitektene Ralph Rapson & John van der Meulen flereforslag til en ambassadebygning på tomten. Et av forslagene var en seks etasjers glasskubereist på søyler over en en etasj es kontorfløy. Arkitektene var meget anerkjente og sto bakblant annet USAs ambassade i København som sto ferdig i 1954 og ambassaden i Stockholmsom var ferdig i 1955. Imidlertid var det Eero Saarinen som fikk oppdraget i 1955. FBOhadde allerede tildelt Saarinen oppdraget med å utforme utvidelsen av den amerikanskeambassaden i Helsinki, men prosjektet ble ikke realisert. Ettersom Saarinen allerede var påvei inn i en lysende arkitektkarriere, så FBO seg om etter et annet ambassadeprosjekt forSaarinen, og han ble foreslått for ambassadeprosjektet i Oslo. Ambassadeprosjektet blerealisert sammen med de norske arkitektene John Engh og Henrik Kiær som stedligearkitekter i Norge.

:i i

—.-:r.

Forslag til den amerikanske ambassaden i Oslo, fra 1951 utformet av Rapson & van der Meulen, JaneC. Loefller, 1998, fig. 35.

2

3

Arkitekt Saarinens bygning Eksteriøret Eero Saarinen valgte en helt annen løsning for den frigjorte ambassadetomten enn det tidligere arkitekter hadde foreslått. Han fylte det meste av tomten med en trekantet bygning tilpasset tomtens egen form. Den trekantete grunnplanen måler ca. 59 x 47 x 47 og bygningen er i fire etasjer og kjeller. Bygningens grunnflate er på ca. 1000 m2. Kjeller, alle dekker og indre bærevegger er støpt på stedet. Fasadene består av bærende, prefabrikkerte betongelementer. Grunnmurene er støpt med singelbetong som er håndmeislet i etterkant. I grunnmuren er det høye vinduer som strekker seg fra terrenget til oppunder dekket. Fasaden springer ca. 30 cm. frem foran grunnmurene. Fasadene er brutt opp av 577 enkeltstående, høye, rektangulære vinduer som er trukket inn i fasadelivet med kraftige omramninger. Denne relieffvirkningen sammen med fasadematerialet som er slipt og pusset betong tilsatt knust mørk Labrador, gir fasadene et rolig med samtidig levende preg. Bygningen har en stram avsluttende gesims, noe som gjør at bygningen fremstår som en renskåret blokk mot hovedgaten etter forbilde fra et italiensk palazzo. De høye smale og elegante vinduene har karmer i teak og hvitmalte rammer. Hovedinngangen mot Henrik Ibsens gate er markert med en utkragende baldakin i armert betong som hviler på en søyle. Baldakinen er trapesformet og måler 12 x 9 meter, den har en femkantet åpning som gir plass for ambassadens 13 meter høye flaggstang. I tillegg til hovedinngangen mot Henrik Ibsens gate har bygningen to sideinnganger markert med utkragende baldakiner, disse er rombeformet. De to sidebaldakinene er som baldakinen over hovedinngangen hvite og kontrasterer fasadens mørke fargeholdning. Inngangen mot Hansteens gate i øst og var en publikumsinngang med adgang til bygningens offentlig tilgjengelige bibliotek og auditorium. Sideinngangen mot Løkkeveien i vest ledet inn til ambassadebygningens konsulatavdeling. Bygningen fremstår som meget elegant og har en høyde og et arkitektonisk uttrykk som er svært veltilpasset tilstøtende bebyggelse, Slottsparken og Slottet. Likevel fremstår bygningen som monumental med et klart eget uttrykk. Ambassadebygningen fyller klart intensjonen om representasjon av USA i byen som en mektig, men samtidig god nabo. Eller for å bruke Saarinens egne ord gjengitt i Byggekunsts presentasjon av bygningen i 1959: Den amerikanske ambassades bygning skal være et hus i ”kjole og hvitt”. Det skal være kledd

slik man vil opptre om man skal representere sitt land korrekt. Saarinen fikk oppdraget med å utforme ambassadebygningen, samme år som konkurransen om USAs ambassade i London gikk av stabelen. Arkitekten vant den prestisjefylte konkurransen om ambassadebygningen i London. Forventningene til bygningen på Grosvenor Square var høye, men mottakelsen var blandet da den nye bygningen sto ferdig. Bygningen i Oslo fikk imidlertid en svært god mottakelse, og i desember 1959 kunne Architectural Forum meddele sine lesere følgende: The elegant detailing and rich, quiet polish of the Oslo building seem quite at home with the spacious greenway of the Royal Palace park across the way. Nine of ten Oslonians

Arkitekt Saarinens bygningEksteriøretEero Saarinen Valgte en helt annen løsning for den frigjorte ambassadetomten enn dettidligere arkitekter hadde foreslått. Han fylte det meste av tomten med en trekantet bygningtilpasset tomtens egen form. Den trekantete grunnplanen måler ca. 59 x 47 x 47 og bygningener i fire etasjer og kjeller. Bygningens grunnflate er på ca. 1000 m2.

Kj eller, alle dekker og indre bærevegger er støpt på stedet. Fasadene består av bærende,prefabrikkerte betongelementer. Grunnmurene er støpt med singelbetong som er håndmeislet ietterkant. I grunnmuren er det høye vinduer som strekker seg fra terrenget til oppunderdekket. Fasaden springer ca. 30 cm. frem foran grunnmurene.

Fasadene er brutt opp av 577 enkeltstående, høye, rektangulære vinduer som er trukket innifasadelivet med kraftige omramninger. Denne relieffvirkningen sammen medfasadematerialet som er slipt og pusset betong tilsatt knust mørk Labrador, gir fasadene etrolig med samtidig levende preg. Bygningen har en stram avsluttende gesims, noe som gjør atbygningen fremstår som en renskåret blokk mot hovedgaten etter forbilde fra et italienskpalazzo.

De høye smale og elegante vinduene har karmer i teak og hvitmalte rammer.

Hovedinngangen mot Henrik Ibsens gate er markert med en utkragende baldakin i armertbetong som hviler på en søyle. Baldakinen er trapesformet og måler 12 x 9 meter, den har enfemkantet åpning som gir plass for ambassadens 13 meter høye flaggstang.

I tillegg til hovedinngangen mot Henrik Ibsens gate har bygningen to sideinnganger markertmed utkragende baldakiner, disse er rombeformet. De to sidebaldakinene er som baldakinenover hovedinngangen hvite og kontrasterer fasadens mørke fargeholdning. Inngangen motHansteens gate i øst og var en publikumsinngang med adgang til bygningens offentligtilgjengelige bibliotek og auditorium. Sideinngangen mot Løkkeveien i vest ledet inn tilambassadebygningens konsulatavdeling.

Bygningen fremstår som meget elegant og har en høyde og et arkitektonisk uttrykk som ersvært veltilpasset tilstøtende bebyggelse, Slottsparken og Slottet. Likevel fremstår bygningensom monumental med et klart eget uttrykk. Ambassadebygningen fyller klart intensjonen omrepresentasjon av USA i byen som en mektig, men samtidig god nabo. Eller for å brukeSaarinens egne ord gjengitt i Byggekunsts presentasjon av bygningen i 1959:

Den amerikanske ambassades bygning skal være et hus i ”kjole og hvitt”. Det skal være kleddslik man vil opptre om man skal representere sitt land korrekt.

Saarinen fikk oppdraget med å utforme ambassadebygningen, samme år som konkurransenom USAs ambassade i London gikk av stabelen. Arkitekten vant den prestisjefyltekonkurransen om ambassadebygningen i London. Forventningene til bygningen på GrosvenorSquare var høye, men mottakelsen var blandet da den nye bygningen sto ferdig. Bygningen iOslo fikk imidlertid en svært god mottakelse, og i desember 1959 kunne Architectural Forummeddele sine lesere følgende:

The elegant detailing and rich, quietpolish ofthe Oslo building seem quite at home with thespacious greenway of the Royal Palace park across the way. Nine often Oslonians

3

4

questioned by Forum say they like the new addition, and some rank it among the town hall, palace, and museums as one of the city’s major attractions.

Den tidligere amerikanske ambassade, Foto: Teigens Fotoatelier, DEXTRA.

Den tidligere amerikanske ambassade, Foto: Teigens Fotoatelier, DEXTRA.

questioned by Forum say they like the new addition, and some rank it among the town hall,palace, and museums as one of the city 's major attractions.

L.--. -.--'m.,

;

Tin-

Den tidligere amerikanske ambassade, Foto: T ei gens F otoatelier, DEXT RA.

u.,

l-.-.

Iiuum. 4 :m"""""""'*"1

llllI

,, F '1 fl

-.--«-= um-s'.1.=.'-‘iu'a'

Den tidligere amerikanske ambassade, Foto: T ei gens F otoatelier, DEXT RA.

4

5

Den tidligere amerikanske ambassade, Foto: Teigens Fotoatelier, DEXTRA.

Den tidligere amerikanske ambassade, Foto: Teigens Fotoatelier, DEXTRA.

Den siden ved prosjektet som Saarinen var mest fornøyd med var fasadenes bærende prefabrikkerte betongelementer. Det ble stilt store krav til disse elementene som ble produsert

nu.‘ Z “En

'Tr

.-'I., '-

Den tidligere amerikanske ambassade, Foto: T ei gens F otoatelier, DEXT RA.

.j p. y . i

agLlgillm I ii i l

P

a-. '

Den tidligere amerikanske ambassade, Foto: T eigens Fotoatelier, DEXT RA.

Den siden ved prosjektet som Saarinen Var mest fornøyd med var fasadenes bærendeprefabrikkerte betongelementer. Det ble stilt store krav til disse elementene som ble produsert

5

6

av Interbygg og firmaets planavdeling på Ulven, utvendig og innvendig natursteinsarbeide ble levert av Johs. Grønseth & CO AS. Kravene gikk ut på at det skulle fremstilles elementer med to spisse søyler forbundet med mellomliggende brystningsplater, slik at disse delene til sammen dannet et element med en vekt på ca. 1500 kilo. Elementene ble montert med en vindusbreddes avstand og er forskjøvet en modul (102 cm) for hver etasje. Mellomrommet mellom elementene er fylt med tilbaketrukne betongelementer. Slik fremkommer det karakteristiske mønsteret i fasaden. I tillegg til disse elementene skulle det være en sokkel ut fra grunnmuren og en avsluttende gesims. I hjørnene på det trekantete bygget skulle det innpasses søyler med egen spesiell utforming. Betongen ble tilsatt knust Labrador, og elementene skulle være mørke, ha høy trykkstyrke, ha minimal rissdannelse og kalkutslag. Elementenes linjer skulle korrespondere både horisontalt og vertikalt, og det måtte derfor arbeides med en nøyaktighet på pluss/minus 1 mm. Av slipetekniske årsaker måtte søylene støpes hver for seg og støpes sammen med tverrstykkene etter sliping. For å få til de skarpe, rette linjene og plane flatene, måte søylene kjøres gjennom slipemaskinen i hele lengden. Finsliping av samtlige elementer ble gjort med håndmaskiner.

Eero Saarinen (t.v.) inspiserer fasadens Detaljtegning av fasadens hjørneavslutning prefabrikkerte betongelementer, med spesialelementer, Byggekunst 1959 Eeva-Liisa Pelkonen og Donald Albrecht (red.), 2006, s. 292

Detaljtening av fasadeelementer og vinduer, Architectural Forum, 1959

av Interbygg og firmaets planavdeling på Ulven, utvendig og innvendig natursteinsarbeide blelevert av Johs. Grønseth & CO AS. Kravene gikk ut på at det skulle fremstilles elementer medto spisse søyler forbundet med mellomliggende brystningsplater, slik at disse delene tilsammen dannet et element med en vekt på ca. 1500 kilo. Elementene ble montert med envindusbreddes avstand og er forskjøvet en modul (102 cm) for hver etasje. Mellomrommetmellom elementene er fylt med tilbaketrukne betongelementer. Slik fremkommer detkarakteristiske mønsteret i fasaden. I tillegg til disse elementene skulle det være en sokkel utfra grunnmuren og en avsluttende gesims. I hjømene på det trekantete bygget skulle detinnpasses søyler med egen spesiell utforming. Betongen ble tilsatt knust Labrador, ogelementene skulle være mørke, ha høy trykkstyrke, ha minimal rissdannelse og kalkutslag.Elementenes linjer skulle korrespondere både horisontalt og vertikalt, og det måtte derforarbeides med en nøyaktighet på pluss/minus 1 mm. Av slipetekniske årsaker måtte søylenestøpes hver for seg og støpes sammen med tverrstykkene etter sliping. For å få til de skarpe,rette linjene og plane flatene, måte søylene kjøres gjennom slipemaskinen i hele lengden.Finsliping av samtlige elementer ble gjort med håndmaskiner.

i! u --.

åx ‘»xi ' - +_

J f

ÉlEero Saarinen (t. v.) inspisererfasadens Detaljtegning av fasadens hjørneavslutningprefabríkkerte betongelementer, med spesialelementer, Byggekunst I 95 9Eeva-Liisa Pelkonen og DonaldAlbrecht (red), 2006, s. 292

".5V"?-I“"1.%“.+ ' H f' 1.r= fifa

Detaljteníng av fasadeelementer og vinduer, Architectural Forum, 1959

6

7

Plantegninger og snitt

Den tidligere amerikanske ambassaden, grunnplan andre etasje, Byggekunst 1959.

Den tidligere amerikanske ambassaden, grunnplan første etasje, Byggekunst 1959.

Plantegninger og snitt

LIBRARY

Den tidligere amerikanske ambassaden, grunnplan andre etasje, Byggekunst I 95 9.

Den tidligere amerikanske ambassaden, grunnplan første etasje, Byggekunst 1959.

7

8

Den tidligere amerikanske ambassaden, grunnplan kjelleretasje, Byggekunst 1959.

Den tidligere amerikanske ambassaden, snitt, Byggekunst 1959.

L 9 IN

-"

Den tidligere amerikanske ambassaden, grunnplan kjelleretasje, Byggekunst l 959.

PER FORATED bamen \./ALL.

I .I ".

woou Lovvnts ft* ._ __ .

nmvznm uvmq ' °. - D--o -,.. .<5

Den tidligere amerikanske ambassaden, snitt, Byggekunst I 95 9.

fi\I

‘\ . ..

_ '_ .\.' '.

.

f

8

9

Den tidligere amerikanske ambassaden, plantegninger som viser rommenes ulike funksjoner, Arkitektur 1960.

.O

_03.40.00!

å000%. ,

...ü

Den tidligere amerikanske ambassaden, plantegninger som viser rommenes ulike funksjoner,Arkitektur I 960.

9

10

Tegninger av ambassadebygningen slik den fremstår i dag

U.kjelleretasje

Kjelleretasje

Første etasje

Tegninger av ambassadebygningen slik den fremstår i dag

ChamerySub-basenwenl

R

f-.. -,'/1:. ~:

Ukjelleretasje

Basementlevd

nm» gemH-

Kjelleretasje

Første etasje

10

11

Andre etasje

Tredje etasje

Fjerde etasje

Che ncery2nd HDG!

Chancery3 rd floor

Chancery4th floor

Fjerde etasje

11

12

Loftsetasje

Interiøret Sentralt i bygningen er det rombeformete atriet med en grunnflate på 120 m2 som strekker seg over alle de fire etasjene. To av atriets vegger er i slemmet murforband, og de to øvrige veggene har spiler i teak som strekker seg fra andre til fjerde etasje. Teakspilene eller lamellene er koblet sammen med metallrør og holdes på plass av ankere innstøpt i balkongkonstruksjonen. Midt i atriet finnes et vannbasseng som måler 5 x 5 meter. Gulvene er i italiensk gyllen travertin og den samme gylne fargen er gjentatt i veggene som er kledd med stucco lustro. Atriets og bassengets rombeform finner vi igjen i gulvets travertinfelter og i travertinsoklene som bærer de lave benkene som omgir bassenget på to sider.

Den tidligere amerikanske ambassade, atriet. Foto: Teigens Fotoatelier, DEXTRA.

Loftsetasje

InteriøretSentralt i bygningen er det rombeformete atriet med en grunnflate på 120 m2 som strekker segover alle de fire etasj ene. To av atriets vegger er i slemmet murforband, og de to øvrigeveggene har spiler i teak som strekker seg fra andre til fjerde etasje. Teakspilene ellerlamellene er koblet sammen med metallrør og holdes på plass av ankere innstøpt ibalkongkonstruksj onen.

Midt i atriet finnes et vannbasseng som måler 5 x 5 meter. Gulvene er i italiensk gyllentravertin og den samme gylne fargen er gjentatt i veggene som er kledd med stacco lastro.Atriets og bassengets rombeform finner vi igjen i gulvets travertinfelter og i travertinsoklenesom bærer de lave benkene som omgir bassenget på to sider.

J

1

i Den tidligere amerikanske ambassade, atriet. Foto: T ei gens F otoatelier. RA.

12

13

Det trekantete grunnplanet med det rombeformete atriet definerer bygningens romstruktur på en svært raffinert måte. Kontorer og de øvrige bruksrommene ligger ut mot de tre gatene. Korridorene løper rundt bygningens indre kjerne som består av det åpne rombeformete atriet og to trekantete seksjoner med trapper, heiser, toaletter, ledningssjakter m.m. Den samme hovedstrukturen avtegner seg i alle etasjene. Etasjene er bundet sammen med to trekantete trapperom og to rombeformete heisløp, som en videreføring av byggets geometriske former. Fra første etasje fører en rettløpstrapp direkte opp til biblioteket i andre etasje. Biblioteket var opprinnelig et sammenhengende rom og fylte hele fløyen mot Henrik Ibsens gate. Biblioteket kunne romme 20.000 bøker plassert i åpne teak-hyller. Biblioteket rommet også en platesamling, og et eget lydtett rom for lytting av musikk befant seg øst i fløyen. Biblioteket kunne romme mer en 60 besøkende og var offentlig tilgjengelig for byens befolkning. Biblioteket var sammen med auditoriet i underetasjen, en svært viktig del av ambassadenes publikumsrettete virksomhet, og en viktig del av USAs promotering av amerikansk kultur og gjestfrihet i Norge.

Detaljtegning av atriets spileverk, Byggekunst 1959.

Detaljtegning av atriets benker, Byggekunst 1959.

Det trekantete grunnplanet med det rombeformete atriet definerer bygningens romstruktur påen svært raffinert måte. Kontorer og de øvrige bruksrommene ligger ut mot de tre gatene.Korridorene løper rundt bygningens indre kj eme som består av det åpne rombeformete atrietog to trekantete seksjoner med trapper, heiser, toaletter, ledningssj akter m.m. Den sammehovedstrukturen avtegner seg i alle etasj ene. Etasj ene er bundet sammen med to trekantetetrapperom og to rombeformete heisløp, som en videreføring av byggets geometriske former.

Fra første etasje fører en rettløpstrapp direkte opp til biblioteket i andre etasje. Biblioteket Varopprinnelig et sammenhengende rom og fylte hele fløyen mot Henrik Ibsens gate. Biblioteketkunne romme 20.000 bøker plassert i åpne teak-hyller. Biblioteket rommet også enplatesamling, og et eget lydtett rom for lytting av musikk befant seg øst i fløyen. Biblioteketkunne romme mer en 60 besøkende og var offentlig tilgjengelig for byens befolkning.Biblioteket var sammen med auditoriet i underetasjen, en svært viktig del av ambassadenespublikumsrettete virksomhet, og en viktig del av USAs promotering av amerikansk kultur oggj estfrihet i Norge.

fd.

Detaljtegning av atriets spileverk, Byggekunst I959.

EENKCFIATE flu TRE

Detaljtegning av atriets benker, Byggekunst 1959.

13

14

Den tidligere amerikanske ambassade, inngang til biblioteket.

Foto: Teigens Fotoatelier, DEXTRA.

Den tidligere amerikanske ambassade, biblioteket i andre etasje. Foto: Teigens Fotoatelier, DEXTRA.

Es!-Hie"?

ah

=....._._._-mu...-.._...... __

-Ild

Den tidligere amerikanske ambassade, inngang til biblioteket.Foto: Teigens Fotoatelier, DEXTRA.

.i

å;

Den tidligere amerikanskenambassade, biblioteket i andre etasje. Foto: T eigens Fotoatelier, DEXT RA.

14

15

Den tidligere amerikanske ambassade, fra biblioteket i andre etasje og kontorforløp.

Foto: Teigens Fotoatelier, DEXTRA.

Den tidligere amerikanske ambassade, fra oppholdsrom i et av bygningens hjørner. Foto: Teigens

Fotoatelier, DEXTRA.

.fi ffiv

. -...,; '*..;:-:_-.f' “å

c'-_. ~.' Li

"E:

I T., 2 _. ̀

-nun-n-In

Foto: T ei gens F otoatelier, DEXT RA.

_ —'—"

i

I

I

' HH

r1

_ .Ã-fl' i;:. __d_; f._ '_

Den tidligere amerikansÃel-onioossade, fra oppholdsrom i et av bygningens hjørner. Foto: T ei gensFotoatelier, DEXTRA.

15

16

Auditoriet i underetasjen har samme rombeformen som atriet over og kunne romme mer enn 110 tilhørere. Det ble benyttet for foredrag og fremvisning av film, og er utstyrt med en lav scene og et mindre avlukke for filmfremviserne. Auditoriet hadde lette stoler som kunne flyttes ut av rommet og lagres når auditoriet ble benyttet til utstillinger og større mottakelser. En foldevegg kunne åpnes mot den tilstøtende kafeteriaen, slik at auditoriet kunne romme enda flere ved behov. Kafeteriaen kunne romme 65 besøkende og kunne også deles til to rom ved hjelp av skyvedører. Foruten kafeteria rommet også underetasjen garderobe knyttet til auditoriet, flere lagerrom og en garasje. Bruk av flotte materialer som gyllen italiensk travertin, stucco lustro, teak i dører og vinduskarmer og detaljer i messing for atriets balkong rekkverk, bidrar til at interiørene fremstår med stor egenverdi og bidrar til bygningens elegante preg også innvendig. Selv om Saarinen var en anerkjent møbeldesigner, har han ikke utformet de opprinnelige møblene i ambassadebygningen. Møblene ble levert av Tanum AS og var norskproduserte etter modeller fra Knoll Associates. Møbelinnredningen ble gjort av Susanne Tucker som også hadde møblert USAs ambassader i Stockholm og København.

Den tidligere amerikanske ambassade, interiører. Foto: Teigens Fotoatelier, DEXTRA.

Auditoriet i underetasjen har samme rombeforrnen som atriet over og kunne romme mer enn110 tilhørere. Det ble benyttet for foredrag og fremvisning av film, og er utstyrt med en lavscene og et mindre avlukke for filmfremviserne. Auditoriet hadde lette stoler som kunneflyttes ut av rommet og lagres når auditoriet ble benyttet til utstillinger og større mottakelser.En foldevegg kunne åpnes mot den tilstøtende kafeteriaen, slik at auditoriet kunne rommeenda flere ved behov. Kafeteriaen kunne romme 65 besøkende og kunne også deles til to romved hjelp av skyvedører. Foruten kafeteria rommet også underetasjen garderobe knyttet tilauditoriet, flere lagerrom og en garasje.

Bruk av flotte materialer som gyllen italiensk travertin, stucco lustro, teak i dører ogvinduskarrner og detaljer i messing for atriets balkong rekkverk, bidrar til at interiørenefremstår med stor egenverdi og bidrar til bygningens elegante preg også innvendig.

Selv om Saarinen var en anerkjent møbeldesigner, har han ikke utformet de opprinneligemøblene i ambassadebygningen. Møblene ble levert av Tanum AS og var norskproduserteetter modeller fra Knoll Associates. Møbelinnredningen ble gjort av Susanne Tucker somogså hadde møblert USAs ambassader i Stockholm og København.

-rl l '.__El :i

Id

i is E

Den tidligere amerikanske ambassade, interiører. Foto: T ei gens F otoatelier, DEXT RA.

16

17

Arkitekt Saarinens prosjekt The triangular shape of the U.S. Chancellery in Oslo was inevitable. The site is a triangular block, with streets on three sides. The main facade is on Drammensveien, one of the principal streets of Oslo. It faces the Royal Palace, which is set in spacious, park-like gardens. The character of Drammensveien is of continuous facades and it seemed important not to break this continuity. Slik beskrev Saarinen selv utgangspunktet for ambassadeprosjektet. Ambassadebygningens nyskapende utforming og ikke minst dens tilpasning til byen, gjør bygningen til et sentralt verk av Saarinen og ikke minst til en viktig etterkrigsmodernistisk bygning blant USAs ambassadebygg verden over. Etter andre verdenskrig endret USA totalt retningen i byggeprogrammet for ambassadebygg. Før krigen var det vanlig at USA kjøpte eldre bygninger som var passende som ambassader eller oppførte nye som tydelig kommuniserte amerikansk demokrati ved at de i sitt klassiske formspråk minnet om greske templer eller amerikanske herregårder. USAs kjøp i 1924 av Villa Otium på Frogner, utformet av arkitekt Henrik Bull i 1911, er et godt eksempel på dette. Endringen i denne kursen må også ses i sammenheng med USAs strategier for den kalde krigen. De klassiske forbildene var utdaterte, og minnet dessuten for mye om arkitekturen i totalitære stater fra den nære fortiden. Moderne arkitektur ble nå ansett som svært velegnet til å kommunisere viktige verdier som demokrati, åpenhet og innovasjon. Et annet mål for kursendringen var at bygningene ikke skulle fremstå som pompøse og ignorere sine omgivelser. Videre skulle byggene innordne seg vertslandets kultur, klima og gjerne lokale arkitekturtradisjoner og materialer, og slik skulle moderne arkitektur vekke sympati i vertslandet. At Saarinen selv var opptatt av dette tankegodset som kom til å styre USAs ambassadebygg-program fremover kommer ikke bare tydelig frem i hvordan ambassaden innordner seg sine omgivelser ved den opprinnelige Drammensveien, men er også tydelig i bruken av de norskproduserte fasadeelementene i betong og knust labrador. Her ble det brukt norsk stein og utviklet en produksjonsmetode som ga innovasjon tilbake til vertslandet. Sarinen var svært fornøyd med både materialet og produksjonen av det, han sa selv om dette: The precast facade is the most interesting and successful part of this building. Our attempt was to integrate the module, on which the offices are all based, with the structural system, so that we could conceive, all in one, a precast modular structural system with an integrated facade material. These precast units have an integral surface, consisting of ninety per cent of Norwegian emerald pearl granite polished. Precasting had not advanced as far in Norway as in the neighboring countries of Sweden and Denmark. But a superb job was done here with the help of experts from these other Scandinavian countries and from Germany. A magnificent building material was created and a new industry was started for Norway. The material has a rich, dark green color and an inherent luster. It gives the facade a changing sheen and a vitality which are uncommon in precast walls. Ideer om åpenhet og gjestfrihet kommer også tydelig til uttrykk ved plasseringen av ambassadens bibliotek i hele andreetasjes fløy ut mot Henrik Ibsens gate, auditoriet i kjelleretasjen og i det generøse atriet som hadde til hensikt å ta imot de besøkende på en vennlig og varm måte. Om det storslåtte atriet sa Saarinen følgende: In a sense, the building is conceived as a triangular Renaissance palace, with rooms surrounding a court. However, the climate of Oslo demand that this court be enclosed and skylighted, rather than open. Moreover, since for many months the grey, cold weather demands a completely interior civilization, it seemed wise to give the court a feeling of warmth and enclosure. Hence the warm beige Roman travertine floor, the teakwood walls, and the brick grille... Warm lighting

Arkitekt Saarinens prosjektThe triangular Shape ofthe U.S. Chancellery in Oslo was inevitable. The site is a triangularblock, with streets on three sides. The main facade is on Drammensveien, one of the principalstreets of Oslo. It faces the Royal Palace, which is set in spacious, park-like gardens. Thecharacter of Drammensveien is of continuous facades and it seemed important not to breakthis continuity. Slik beskrev Saarinen selv utgangspunktet for ambassadeprosjektet.Ambassadebygningens nyskapende utforming og ikke minst dens tilpasning til byen, gjørbygningen til et sentralt verk av Saarinen og ikke minst til en viktig etterkrigsmodernistiskbygning blant USAs ambassadebygg verden over.

Etter andre verdenskrig endret USA totalt retningen i byggeprogrammet for ambassadebygg.Før krigen var det vanlig at USA kjøpte eldre bygninger som var passende som ambassadereller oppførte nye som tydelig kommuniserte amerikansk demokrati ved at de i sitt klassiskeformspråk minnet om greske templer eller amerikanske herregårder. USAs kjøp i 1924 avVilla Otium på Frogner, utformet av arkitekt Henrik Bull i l9l l, er et godt eksempel på dette.Endringen i denne kursen må også ses i sammenheng med USAs strategier for den kaldekrigen. De klassiske forbildene var utdaterte, og minnet dessuten for mye om arkitekturen itotalitære stater fra den nære fortiden. Moderne arkitektur ble nå ansett som svært velegnet tilå kommunisere viktige verdier som demokrati, åpenhet og innovasjon.

Et annet mål for kursendringen var at bygningene ikke skulle fremstå som pompøse ogignorere sine omgivelser. Videre skulle byggene innordne seg vertslandets kultur, klima oggj eme lokale arkitekturtradisjoner og materialer, og slik skulle moderne arkitektur vekkesympati i vertslandet. At Saarinen selv var opptatt av dette tankegodset som kom til å styreUSAs ambassadebygg-program fremover kommer ikke bare tydelig frem i hvordanambassaden innordner seg sine omgivelser ved den opprinnelige Drammensveien, men erogså tydelig i bruken av de norskproduserte fasadeelementene i betong og knust labrador. Herble det brukt norsk stein og utviklet en produksjonsmetode som ga innovasjon tilbake tilvertslandet. Sarinen var svært fomøyd med både materialet og produksjonen av det, han saselv om dette: The precastfacade is the most interesting and successful part of this building.Our attempt was to integrate the module, on which the ojfces are all based, with thestructural system, so that we could conceive, all in one, a precast modular structural systemwith an integrated facade material. These precast units have an integral surface, consisting ofninety per cent of Norwegian emeraldpearl granite polished. Precasting had not advanced asfar in Norway as in the neighboring countries of Sweden and Denmark. But a superb job wasdone here with the help of experts from these other Scandinavian countries and fromGermany. A magnificent building material was created and a new industry was started forNorway. The material has a rich, dark green color and an inherent luster. It gives the facadea changing sheen and a vitality which are uncommon in precast walls.

Ideer om åpenhet og gjestfrihet kommer også tydelig til uttrykk ved plasseringen avambassadens bibliotek i hele andreetasj es fløy ut mot Henrik Ibsens gate, auditoriet ikj elleretasj en og i det generøse atriet som hadde til hensikt å ta imot de besøkende på envennlig og varm måte. Om det storslåtte atriet sa Saarinen følgende: In a sense, the building isconceived as a triangular Renaissance palace, with rooms surrounding a court. However, theclimate of Oslo demand that this court be enclosed and skylighted, rather than open.Moreover, since for many months the grey, cold weather demands a completely interiorcivilization, it seemed wise to give the court a feeling of warmth and enclosure. Hence thewarm beige Roman travertinefloor, the teakwood walls, and the brick grille... Warm lighting

17

18

in the court gives a feeling of sunshine in this city which is sunless for may months. (samtlige sitater i avsnittet er hentet fra boken Eero Saarinen on his work fra 1962, s. 52) Arkitekten Eero Saarinen (1910-1961) Eero Saarinen er en av etterkrigsmodernismens mest lovpriste arkitekter. Han kom fra en svært begavet familie, der faren, Eliel, var en kjent arkitekt, moren, Louise, arbeidet som tekstildesigner og skulptør og søsteren, Eva-Lisa, arbeidet som designer og interiørarkitekt. Da Eero var 13 år gammel forlot familien Finland og emigrerte til USA. Det var også i USA Eero Saarinen i all hovedsak hadde sitt virke, og bidro sterkt til å bringe moderne arkitektur inn som rådende retning i amerikansk byggeskikk. Det fins kun tre oppførte bygninger av Saarinen utenfor USA, foruten ambassaden i Oslo, er de to øvrige; USAs tidligere ambassade i London (1955-1960) og flyplassen utenfor Athen (1960-1969) som var i drift frem til 2001.

Eero Saarinen dro til seg mektige oppdragsgivere, som lot seg fascinere av hans varierte og ofte svært grensesprengende arkitektoniske uttrykk. Oppdragsgiverne var av stor betydning for Eero Saarinen, og sammen med dem skapte han arkitektur som kunne være med på å promotere et ledende og mektig USA innen viktige områder som bilbruk, flyreiser, tv og datamaskiner, teknologisk utvikling og universiteter og høgskoler. Ikoniske byggverk som Gateway Arch i St. Louis, Missouri (1947-48/1959-1964), General Motors Technical Center i Warren, Michigan (1948-1956), M.I.T. Auditorium and Chapel, Cambridge, Massachusetts (1950-1955, Trans World Airlines Terminal på John F. Kennedy International Airport i New York (1956-1962) og International Airport for Washington D.C., Chantilly, Virginia (1948-1962) er alle eksempler på dette. Dette er også prosjekter som Saarinen selv fremhevet og beskrev i boken Eero Saarinen on his work fra 1962. Blant arkitektens egne utvalgte prosjekter finner vi også hans to ambassadeprosjekter, nemlig ambassaden i London (1955-1960) og ambassaden i Oslo. Om disse prosjektene sier kurator Donald Albrect følgende i Eero Saarinen. Framtiden tar form (oversatt av Nina Frang Høyum) fra 2006:

Med sine utkast til flyplassterminaler, ambassader og nasjonale minnesmerker, har Eero Saarinen produsert potente uttrykk for en amerikansk identitet. Hans utforming av de amerikanske ambassadene i London og i Oslo ble laget med tanke på å framstille USA både som mektig og som god nabo. Dette kunne han oppnå ved å la bygningene framstå som utstillingsmontre for moderne teknologi, samtidig som lokale betingelser fikk spille en stor rolle i valg av plassering og materialer.

Eero Saarinen på forsiden av Trans World Airlines Terminal i New York (1956-1962). Time Magazine 2. juli 1956 Foto: nyc-architecture.com.

in the court gives afeeling ofsunshine in this city which is sunlessfor may months. (samtligesitater i avsnittet er hentet fra boken Eero Saarinen on his Work fra 1962, s. 52)

Arkitekten Eero Saarinen (1910-1961)Eero Saarinen er en av etterkrigsmodemismens mest lovpriste arkitekter. Han kom fra ensvært begavet familie, der faren, Eliel, var en kjent arkitekt, moren, Louise, arbeidet somtekstildesigner og skulptør og søsteren, Eva-Lisa, arbeidet som designer og interiørarkitekt.Da Eero var 13 år gammel forlot familien Finland og emigrerte til USA. Det var også i USAEero Saarinen i all hovedsak hadde sitt virke, og bidro sterkt til å bringe modeme arkitekturinn som rådende retning i amerikansk byggeskikk. Det fins kun tre oppførte bygninger avSaarinen utenfor USA, foruten ambassaden i Oslo, er de to øvrige; USAs tidligere ambassadei London (1955-1960) og flyplassen utenfor Athen (1960-1969) som var i drift frem til 2001.

Eero Saarinen dro til seg mektige oppdragsgivere, som lot seg fascinere av hans varierte ogofte svært grensesprengende arkitektoniske uttrykk. Oppdragsgiverne var av stor betydningfor Eero Saarinen, og sammen med dem skapte han arkitektur som kunne være med på åpromotere et ledende og mektig USA innen viktige områder som bilbruk, flyreiser, tv ogdatamaskiner, teknologisk utvikling og universiteter og høgskoler. Ikoniske byggverk somGateway Arch i St. Louis, Missouri (1947-48/1959-1964), General Motors Technical Center iWarren, Michigan (1948-1956), M.I.T. Auditorium and Chapel, Cambridge, Massachusetts(1950-1955, Trans World Airlines Terminal på John F. Kennedy International Airport i NewYork (1956-1962) og International Airport for Washington D.C., Chantilly, Virginia (1948-1962) er alle eksempler på dette. Dette er også prosjekter som Saarinen selv fremhevet ogbeskrev i boken Eero Saarinen on his work fra 1962. Blant arkitektens egne utvalgteprosjekter finner vi også hans to ambassadeprosjekter, nemlig ambassaden i London (1955-l960) og ambassaden i Oslo. Om disse prosjektene sier kurator Donald Albrect følgende iEero Saarinen. Framtiden tar form (oversatt av Nina Frang Høyum) fra 2006:

Med sine utkast til flyplassterminaler, ambassader og nasjonale minnesmerker, har EeroSaarinen produsert potente uttrykk for en amerikansk identitet. Hans utforming av deamerikanske ambassadene i London ogi Oslo ble laget med tanke på å framstille USA bådesom mektig og som god nabo. Dette kunne han oppnå ved å la bygningene framstå somutstillingsmontre for moderne teknologi, samtidig som lokale betingelser fikk spille en storrolle i valg av plassering og materialer.

'- f.

H“ \

ET I , '-T-T

Eero Saarinen påforsiden av Trans World Airlines Terminal iNew York (I956-I962).Time Magazine 2.juli I956 Foto: nyc-architecture.com.

18

19

Byantikvarens vurdering av Den amerikanske ambassaden i Henrik Ibsens gate 48 som kulturminne Det knytter seg etter Byantikvarens vurdering svært høye arkitektoniske og kulturhistoriske verdier til den tidligere ambassadebygningen som et representativt uttrykk for relasjonen mellom USA og Norge i etterkrigstiden, både som USAs ambassade i Norge og som en sentral institusjon for spredning av amerikansk kultur og næringsliv i Norge i en svært viktig periode. Ambassadebygningen er et hovedmonument i norsk etterkrigsmodernisme, et sentralt verk i arkitekten Eero Saarinens virke og et arkitektonisk viktig bygg i det amerikanske ambassadebyggeriet etter andre verdenskrig. Ambassadebygningen har unike arkitektoniske kvaliteter gjennom bygningens følsomme tilpasning til stedet og omgivelsene, med stor respekt for nærheten til Slottsparken og det Kongelige slott, samtidig som den har et selvstendig monumentalt uttrykk. Bygningens arkitekturhistoriske verdier knytter seg også til materialbruk og fasadeutforming i etterkrigsmodernismens formspråk, samt den innvendige planløsningen med organiseringen rundt et lukket atrium og romforløp og kommunikasjonsårer som korridorer, trapper, trapperom og vestibyler. De fleste interiørene er svært godt bevart med opprinnelige bygningselementer, detaljer og overflater. Begrunnelsen for å frede området rundt bygningen, er å bevare virkningen av kulturminnet i gate- og bymiljøet ved å sikre at fortausarealene rundt bygningen ikke blir endret i strid med formålet. Reguleringen sikrer at sikkerhetsgjerder, vaktbod og andre sikkerhetsinstallasjoner fjernes når fasadebruken opphører. Ambassadebygningen i dag Den tidligere amerikanske ambassaden fremstår i dag som svært godt bevart, noe som kan dokumenteres av Karl Teigens enestående fotografier fra 1959. Innvendig er bygningens eleganse fremdeles til stede. Imidlertid har alle sikkerhetsforanstaltningene ført til at bygningens utvendige eleganse er svekket og ideen om en god nabo er noe bleknet. Men det følger av gjeldende regulering at disse sikkerhetsforanstaltningene skal bort når ambassadebruken opphører.

Fasade mot Løkkeveien med de karakteristiske prefabrikkerte fasadeelementene av betong tilsatt knust Labrador. Foto: Byantikvaren.

Byantikvarens vurdering av Den amerikanske ambassaden i Henrik Ibsens gate 48 somkulturminneDet knytter seg etter Byantikvarens vurdering svært høye arkitektoniske og kulturhistoriskeverdier til den tidligere ambassadebygningen som et representativt uttrykk for relasj onenmellom USA og Norge i etterkrigstiden, både som USAs ambassade i Norge og som ensentral institusjon for spredning av amerikansk kultur og næringsliv iNorge i en svært viktigperiode.

Ambassadebygningen er et hovedmonument i norsk etterkrigsmodernisme, et sentralt verk iarkitekten Eero Saarinens virke og et arkitektonisk viktig bygg i det amerikanskeambassadebyggeriet etter andre verdenskrig.

Ambassadebygningen har unike arkitektoniske kvaliteter gjennom bygningens følsommetilpasning til stedet og omgivelsene, med stor respekt for nærheten til Slottsparken og detKongelige slott, samtidig som den har et selvstendig monumentalt uttrykk.

Bygningens arkitekturhistoriske verdier knytter seg også til materialbruk og fasadeutforming ietterkrigsmodernismens formspråk, samt den innvendige planløsningen med organiseringenrundt et lukket atrium og romforløp og kommunikasj onsårer som korridorer, trapper,trapperom og vestibyler. De fleste interiørene er svært godt bevart med opprinneligebygningselementer, detaljer og overflater.

Begrunnelsen for å frede området rundt bygningen, er å bevare virkningen av kulturminnet igate- og bymiljøet ved å sikre at fortausarealene rundt bygningen ikke blir endret i strid medformålet. Reguleringen sikrer at sikkerhetsgjerder, vaktbod og andre sikkerhetsinstallasjonerfjernes når fasadebruken opphører.

Ambassadebygningen i dagDen tidligere amerikanske ambassaden fremstår i dag som svært godt bevart, noe som kandokumenteres av Karl Teigens enestående fotografier fra 1959. Innvendig er bygningenseleganse fremdeles til stede. Imidlertid har alle sikkerhetsforanstaltningene ført til atbygningens utvendige eleganse er svekket og ideen om en god nabo er noe bleknet. Men detfølger av gjeldende regulering at disse sikkerhetsforanstaltningene skal bort nårambassadebruken opphører.

få;i i

l

'f l

j l

Fasade mot Løkkeveien med de karakteristiske prefabrikkerte fasadeelementene av betongtilsatt knust Labrador. Foto: Byantikvaren.

19

20

Hovedinngang mot Henrik Ibsens med den karakteristiske trapesformete baldakinen. Trapp og rampeanlegg, sammen med sikkerhetsgjerder og vaktbod er nyere tilføyelser. Opprinnelig løp et bed med rullestein langs denne fasaden, og kun to lave trappetrinn ledet inn til hovedinngangen. Foto: Byantikvaren.

Fasade mot Løkkeveien med karakteristiske prefabrikkerte fasadeelementene av betong tilsatt knust Labrador. Grunnmurene er støpt med singelbetong som er håndmeislet i etterhånd. I grunnmuren er det høye vinduer som strekker seg fra terrenget til oppunder dekket. Fasaden springer ca. 30 cm. frem foran grunnmurene. Foto: Byantikvaren.

få'a. xv‘‘Q:

å 5r;_§’._

:'[i'*' L. 'llll]

. 'Yr'v

Hovedinngang mot Henrik Ibsens med den karakteristiske trapesforrnete baldakinen. Trappog rampeanlegg, sammen med sikkerhetsgjerder og vaktbod er nyere tilføyelser. Opprinneligløp et bed med rullestein langs denne fasaden, og kun to lave trappetrinn ledet inn tilhovedinngangen. Foto: Byantikvaren.

' T’ i ' 7 7

5:/V flfl it’ge s t” $16

«$54! I’- /4 ‘14 /I ,,- ly, /fi l

1 /T’ 145//4/7,” , I

,,~«e<-*‘- i, _ %,,,;'f ‘

44,-:7Jr;rI"ffl,. .rl(= :

A‘

Fasade mot Løkkeveien med karakteristiske prefabrikkerte fasadeelementene av betongtilsatt knust Labrador. Grunnmurene er støpt med singelbetong som er hândmeislet ietterhând. I grunnmuren er det høye vinduer som strekker seg fra terrenget til oppunderdekket. Fasaden springer ca. 30 cm. frem foran grunnmurene. Foto: Byantikvaren.

20

21

Sentralt i bygningen er det rombeformete atriet med en grunnflate på 120 m2 som strekker seg over alle de fire etasjene. To av atriets vegger er et åpent grid i slemmet tegl og de to øvrige veggene har spiler i teak som strekker seg fra andre til fjerde etasje. Foto: Byantikvaren.

HI‘

èSentralt i bygningen er det rombeforrnete atriet med en grunnflate på 120 m2 som strekker segover alle de fire etasj ene. To av atriets Vegger er et åpent grid i slemmet tegl og de to øvrigeVeggene har spiler i teak som strekker seg fra andre til fjerde etasje. Foto: Byantikvaren.

21

22

Midt i atriet finnes et vannbasseng som måler 5 x 5 meter. Gulvene er i italiensk gyllen travertin og den samme gylne fargen er gjentatt i veggene som er kledd med stucco lustro. Atriets og bassengets rombeform finner vi igjen i gulvets travertinfelter og i travertinsoklene som bærer de lave benkene som omgir bassenget på to sider. Foto Byantikvaren.

l 1 _,

/,

-C

Midt i atriet finnes et vannbasseng som måler 5 x 5 meter. Gulvene er i italiensk gyllentraVertin og den samme gylne fargen er gjentatt i Veggene som er kledd med stucco lustro.Atriets og bassengets rombeform finner Vi igjen i gulvets travertinfelter og i travertinsoklenesom bærer de lave benkene som omgir bassenget på to sider. Foto Byantikvaren.

22

23

Atriet har et tak utformet med et tredimensjonalt trekantmønster, og det innvendige rommet har et overlyssom slipper inn dagslys og dessuten lysarmaturer integrert i himlingen. Foto: Byantikvaren.

\“

\~

\

\

//.

f_/4/

/

Atriet har et tak utformet med et tredimensj onalt trekantmønster, og det innvendige rommethar et overlyssom slipper inn dagslys og dessuten lysarmaturer integrert i himlingen. Foto:Byantikvaren.

23

24

Bibliotekets åpne grunnplan er endret, men bokhyller og originale lysarmaturer i teak er fremdeles på plass. Foto: Byantikvaren.

Fra garderobe tilknyttet auditoriet i underetasjen. Foto: Byantikvaren.

Bibliotekets åpne grunnplan er endret, men bokhyller og originale lysarniaturer i teak erfremdeles på plass. Foto: Byantikvaren.

1

,__=p

f*_ ü I ‘=-

. __‘»'-‘

Fra garderobe tilknyttet auditoriet i underetasjen. Foto: Byantikvaren.

24

25

Fra auditoriet i underetasjen. Foto: Byantikvaren.

Gjennomgående er originale dører bevart med opprinnelig skilting. Foto: Byantikvaren.

í*

,í\\ --7C“.‘-~—~\>r_—+

\

Fra auditoriet i underetasjen. Foto: Byantikvaren.

\ __

-í

llllllllllllll ”i___ å _ I

wi

.i

Gjennomgående er originale dører bevart med opprinnelig skilting. Foto: Byantikvaren.

5r

H

II

25

26

Typisk korridorforløp med originale dører, nyere flater på vegger og gulv, samt nyere himlinger. Foto: Byantikvaren.

De trekantete trapperommene er svært godt bevart med trappeløp i lys terrazzo. Foto: Byantikvaren.

l

Typisk korridorforløp med originale dører, nyere flater på vegger og gulv, samt nyerehimlinger. Foto: Byantikvaren.

:~ '

De trekantete trapperommene er svært godt bevart med trappeløp i lys terrazzo. Foto:Byantikvaren.

:fl.ll..-I

26

27

Opprinnelig postkontor i første etasje. Foto: Byantikvaren.

Hjørnekontor i andre etasje med originale lysarmaturer, vinduer og brystninger. Foto: Byantikvaren.

í Y 2 ”áfiæf <1'- `

4, , L

Pk1-1 . Ian-

‘-v-—,.__

---urn-an—-;_< ...x_.—-an:-a

;f

fl Dfinpi' , In;

Opprinnelig postkontor i første etasje. Foto: Byantikvaren.

o

‘ i

Hjørnekontor i andre etasje med originale lysarmaturer, Vinduer og brystninger. Foto:Byantikvaren.

27

28

Tidligere ambassadørens kontor i fjerde etasje med originale lysarmaturer, vinduer og brystninger. Foto: Byantikvaren.

Inngang til forværelse og tidligere ambassadørens kontor i fjerde etasje. Foto: Byantikvaren.

T

-.1.-.. '_"""-— arm" if: ‘i

i., _,_ -.._

H ‘H m i ti*

Tidligere ambassadørens kontor i fjerde etasje med originale lysarrnaturer, Vinduer ogbrystninger. Foto: Byantikvaren.

egg i xxx

IInngang til forværelse og tidligere ambassadørens kontor i fjerde etasje. Foto: Byantikvaren.

28

29

Omfanget av fredningen Fredningen omfatter kulturminne og område som er avmerket på kart nedenfor.

Den tidligere amerikanske ambassaden, Henrik Ibsens gate 48, bygningsnummer 80486359, Askeladden-ID 167073-1

Området rundt Henrik Ibsens gate 48, Askeladden-ID 167073-2

Omfanget av fredningenFredningen omfatter kulturminne og omrâde som er avmerket på kart nedenfor.

0 Den tidligere amerikanske ambassaden, Henrik Ibsens gate 48, bygningsnummer80486359, Askeladden-ID 167073-1

0 Området rundt Henrik Ibsens gate 48, Askeladden-ID 167073-2

'X _. , _ /,«" ' I f:

' -- - 209/50//' d, xx 3.-;' _ ' /. (H: .xx-_

//- .\\\ 'IJ- 'xxx-Ik

<_ /.=~.\ __ _; axNa. /2 ~.\\ f f' xx‘-

xx 214 f* g' MH

209/199 v " _ . k r209/274 '\ /..-“Q? Wa”9‘ ‘*9 5 09 .22_9\_`\ xx 949

-. f; If! '\_I‘ '~.\-

C9,/'> K‘--.-6. 209/53 ,3; :xx <, 209/352:

20 6 /_./‘~._‘_ 'fl Jfr \'~.\ 0 'e1 J ._\ .- f; \i, _ __ f.X I.

Gnr 209r'bnr 32 og gnr 999:'bnr 156, 702Den amerikanske ambassade - Henrik Ibsens gale 43

Forslag om fredning etter kulturminneloven

_ § 15

§19

—---—-- Eiendnmsgrense Lftarbeldei av Byantlkvaren I Oslo. mars 2016Grunnkarl. Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune 2015

29

30

Rom som inngår i fredningen er avmerket med skravur på plantegningene nedenfor.

Den tidligere amerikanske ambassaden, u.kjeller etasje. Interiørfredningen er markert med blå skravur.

Den tidligere amerikanske ambassaden, kjelleretasje. Interiørfredningen er markert med blå

skravur.

Den tidligere amerikanske ambassaden, første etasje. Interiørfredningen er markert med blå

skravur.

Rom som inngår i fredningen er avmerket med skravur på plantegningene nedenfor.

ChancerySub—bas(-maul

Den tidligere amerikanske ambassaden, u.kjeller etasje. lnteriørfredningen er markert medblå skravur.

Basementkevm

Den tidligere amerikanske ambassaden, kjelleretasje. lnteriørfredningen er markert med blå

skravur.

Islflom

Den tidligere amerikanske ambassaden, første etasje. lnteriørfredningen er markert med blå

skravur.

30

31

Den tidligere amerikanske ambassaden, andre etasje. Interiørfredningen er markert med blå

skravur.

Den tidligere amerikanske ambassaden, tredje etasje. Interiørfredningen er markert med blå

skravur.

Den tidligere amerikanske ambassaden, fjerde etasje. Interiørfredningen er markert med blå

skravur.

Chmwzery

2n(.l Hum

Den tidligere amerikanske ambassaden, andre etasje. lnteriørfredningen er markert med blåskravur.

Chang:-ay3 rd floor

/

/ "l,

Den tidligere amerikanske ambassaden, tredje etasje. lnteriørfredningen er markert med blåskravur.

Chancery-1th flour

\- `\_\

Den tidligere amerikanske ambassaden, fjerde etasje. lnteriørfredningen er markert med blåskravur.

31

32

Den amerikanske ambassaden, loftsetasje. Interiørfredningen er markert med blå skravur. Kilder BerentMoe,“EeroSaarinenpåDrammensveien”,Byggekunst 5/1959, s. 115-129 JørgenGløersen,”DenamerikanskeambassadeniOslo”,Betongen i dag 4/1959, s. 77-83 The new American Embassy Building in Oslo Norway, fotokopi av brosjyre utgitt i forbindelse med åpningen i 1959 ”Norway’sprecastpalazzo”,Architectural Forum, desember 1959, s. 130-133 Nils-Ole Lund, ”U.S.A ambassaden i Oslo”, Arkitektur, 3/1960, s. 81-91. Aline B. Saarinen (red.), Eero Sarinen on his work. A selection of buildings dating from 1947 to 1964 with statements by the architect, 1962 Jane C. Loeffler, The Architecture of Diplomacy. Building America's Embassies,1998 Antonio Román, Eero Saarinen. An Architecture of Multiplicity, 2003 Jayne Merkel, Eero Saarinen, 2006 Eeva-Liisa Pelkonen og Donald Albrecht (red.), Eero Saarinen. Shaping the Future, 2006 Donald Albrecht (red., overstt av Nina Frang Høyum), Eero Sarinen. Fremtiden tar form, 2006 “Frasamlingene.DenamerikanskeambassadeniOslo.KarlTeigensfotografier”,

Arkitekturårbok 2013, s. 100-1119 Den amerikanske ambassades hjemmeside: http://norway.usembassy.gov/chancery.html

Ax

Den amerikanske ambassaden, loftsetasje. lnteriørfredningen er markert med blå skravur.

KilderBerent Moe, “Eero Saarinen på Drammensveien”, Byggekunst 5/ 1959, s. 115-129Jørgen Gløersen, ”Den amerikanske ambassaden i Oslo”, Betongen i dag 4/1959, s. 77-83The new American Embassy Building in Oslo Norway, fotokopi av brosjyre utgitt iforbindelse med åpningen i 1959”Norway”s precast palazzo”, Architectural Forum, desember 1959, s. 130-133Nils-Ole Lund, ”U.S.A ambassaden i Oslo”, Arkitektur, 3/1960, s. 81-91.Aline B. Saarinen (red.), Eero Sarinen on his work. A selection of buildings dating from 1947to l 964 with statements by the architect, 1962Jane C. Loeffler, The Architecture ofDiplomacy. Building America 's Embassies, 1998Antonio Roman, Eero Saarinen. An Architecture of Multiplicity, 2003Jayne Merkel, Eero Saarinen, 2006Eeva-Liisa Pelkonen og Donald Albrecht (red.), Eero Saarinen. Shaping the Future, 2006Donald Albrecht (red., overstt av Nina Frang Høyum), Eero Sarinen. Fremtiden tar form,2006“Fra samlingene. Den amerikanske ambassaden i Oslo. Karl Teigens fotografier”,Arkitekturårbok 2013, s. 100-1119Den amerikanske ambassades hjemmeside: http://norway.usembassy.gov/chancery.html

32