prosjektrapport masterplan lofoten · 4 prosjektrapport masterplan lofoten fase 3 1.0 bakgrunn...

1

Prosjektrapport

MASTERPLAN LOFOTENFra ord til handling

Kristin Folsland Olsen © www.nordnorge.com

2

prosjektrapport – masterplan lofoten fase 3

P rosjektrapporten avslutter masterplanprosessen for Lofoten som Reisemål. En prosess som startet i 2004 med forstudie, for så å bli fulgt opp med masterplandokumentet med tittelen overordnet reiselivsstrategi for Lofoten 2006 – 2015. Dette arbeidet ble ferdigstilt desember 2006.

Denne prosessen initierte en rekke parallelle prosesser i regi av destinasjonsselskapet, i kombinasjon med en generell positiv vekst innenfor reiselivsnæringen. Dette gjaldt i første rekke prosesser som online booking, arrangementsturisme ( Arctic Challenge og Lofoten Freeride) etableringen av bedriftsnettverket Lofoten Winter, Etablering av Lofoten Cruise Nettverk, Interreg prosjektet Best of the Arctic og destinasjonssamarbeidet Fly Nordic med fokus på tettere samarbeid blant destinasjonsselskapene innenfor nedslagsfeltet til Evenes Lufthavn. Dette ble videre fulgt opp med at Lofoten søkte og fikk arrangementet NTW og deretter ble en del av pilotene for frivillig fellesgodefinansering.

Fase 3 ble initiert av Destination Lofoten våren 2013, og beslutning om oppstart av fase 3 ble besluttet høsten 2013, med oppstart juni 2014.Fase 3, fra ord til handling er finansiert gjennom egeninnsats, finansielle bidrag fra kommunene i Lofoten, næringslivet i Lofoten og Innov asjon Norge.

Prosjektansvarlig har vært Elisabeth Dreyer, daglig leder i Destination Lofoten. Prosjektledelse ved Trygve Steen, Arktisk Kompetanse.

FORORD

3


innledning

Lofoten er et av Norges sterkeste merkenavn, både som geografisk sted og som reisemål.I likhet med store deler av Norges reiseliv er det naturen som er drivkraften for besøket. Dette er identifisert i masterplanen som ”gudegitte kvaliteter”.

En overordnet målsetting i fase 3 har vært å styrke lønnsomheten og omsetningen, basert på disse verdiene. En sentral faktor i et slikt arbeid, utover å nå disse målene, er derfor å sikre grunnlaget for at Lofoten og reiselivsnæringen også i framtiden kan kapitalisere på disse verdiene, uten å forringe opplevelsesverdien.

Masterplandokumentet ble ferdigstilt i 2007, og pekte da på en rekke innsatsområder som burde videreutvikles for å styrke næringen i Lofoten. At det har gått 7 år mellom fase 2 og 3 innebærer at deler av strategien og foreslåtte tiltak som ble anbefalt i fase 2, i fase 3 har blitt revidert, og i enkelte tilfeller erstattet av andre problemstillinger og dermed andre type løsninger. Hovedtrekkene fra masterplanarbeidet ligger likefult fast, og har vært sentrale premissgivere i arbeidet med fase 3.Et prosjekt med den ambisiøse tittelen fra ord til handling, skal av åpenbare grunner ha fokus på konkrete tiltak og løsningen. Noen av dem i form av fysiske tiltak, andre i form av ideer og nye strategier.

Næringen i Lofoten skal ha ros for sin evne til å stille med kompetent personell, møterom, arbeidstid og ikke minst timer i bil for delta i møter i de ulike grupperingene som prosjektet har etablert.

Næringslivet i Lofoten kan samarbeid! Også på tvers av næringer, noe som sammensetningen illustrer på utmerket måte. Her er kommunebyråkrater, ordførere og næringsdrivende innenfor et bredt spekter, fra de store aktørene innenfor samferdsel ned til de små foretakene med 1 2 ansatte. Ikke minst har hotell, rorbuer, og aktivitetsbedrifter vært aktive i prosessen.

INNLEDNING

4


1.0 BAKGRUNN Høsten 2012 tok Destination Lofoten initiativ til å få gjennomført en vurdering av resultater og tiltak som har fulgt av Masterplanen fase II, og ut fra dette vurdere det reelle behovet for en organisert fase III. Til å gjennomføre dette arbeidet ble Mimir AS, ved Ann Jorid Pedersen engasjert til å gjennomføre prosessen. Det ble opprettet en styringsgruppe som bestod av:

NAVN BEDRIFT REPRESENTANT FOR HVILKEN DEL:

Ole Martin Hammer Museum Nord Innendørsopplevelser (13 museer)

Svein Helland Coop Handelsstanden i Lofoten

Lillian Rasmussen Lofotrådet Kommunene i Lofoten

Ola Skjeseth Visit Lofoten Rorbuanlegg øst og vest i Lofoten, aktiviteter

Frode Hov Lofoten Golf Opplevelser / attraksjoner

Erik Taraldsen Thon Hotell Lofoten Hotellnæringen

Kristin Gaustad Widerøe Flyveselskap Infrastruktur / transport

Elisabeth Dreyer Destination Lofoten Destinasjonsledelse og markedsføring

Arbeidet resulterte i rapporten Lofoten mot fase 3, Statusrapport etter masterplanen. (Vedlegg 5 Rapport Lofoten mot fase 3)

Rapporten gir en beskrivelse av nå situasjonen, og en fornyet tiltaksplan som bygger på 7 tiltaksområder – Hovedaktiviteter (HA): Disse har dannet basisen og vært sentrale momenter for å operasjonalisere arbeidet med fase 3 i master planarbeidet, fra ord til handling.

HA 1. Styrke sesongutviklingenHA 2 Styrke arrangementsturismenHA 3 Ferdigstille de 10 møtepunkteneHA 4 Utvikle samferdsel inn til regionen og internt i regionenHA 5 Revidere og styrke vekststrategi, merkevareplattform og kundeløfteHA 6 Øke oppholdstiden og nå nye målgrupper og segmenter.Ha 7 Styrke organisering og kommersielle / strategiske nettverk

5


Det ble etablert arbeidsgrupper til den enkelte HA. Disse har tjent som utgangspunkt for arbeidet, og er underbygget med en mer detaljert beskrivelse av prioriterte innsatsområder for arbeidet i regi av prosjektet. Nærmere beskrivelse av den enkelte HA, og anbefaling fra arbeidsgruppe blir gjort nærmere rede for i kapitel 5.

6


2.0 AMBISJONSNIVÅ VED PROSJEKTSTART – STATUS 2014

2.1 volum som virkemiddelEn overordnet utfordring er å sikre tilstrekkelig volum av tilreisende til å opprettholde servicetilbudene utenom sommersesong(overnatting, aktivitet og bespisning). For en naturbasert destinasjon som Lofoten vil tilbudet av aktiviteter være særlig viktig for å velge Lofoten som destinasjon. Mens det på sommeren tilbys daglige aktiviteter for individuelle reisende, er dette tilbudet vesentlig redusert utenom sommersesongen. De operatørene som tilbyr aktiviteter, tilbyr dette i hovedsak på forespørsel. Bestilling og prising kan oppleves som så komplisert for kunde at det reelt sett blir et hinder for å besøke Lofoten.

Lofotens store markedsfordel i konkurransen om tilreisende i vintersesong er tuftet på de samme kvalitetene som utgjør attraksjonskraften for sommeren; spektakulær natur og relativt godt utbygd infrastruktur tilgjengelig. Reiselivsnæringen i hele NordNorge sliter med lav lønnsomhet. Investeringer som er gjort i bygg og andre produksjonsmidler har en svært kort sesong med inntjening, og det er derfor kritisk viktig å sikre bruk av disse gjennom større deler av året.

Et sentralt virkemiddel er å styrke distribusjonsflaten og salgskanaler for Lofoten også i lavsesong. For de områder som pr i dag kan sies å ha en eksisterende vinterturisme vil det være fornuftig å fokusere på utviklingen som helårsdestinasjon. For andre deler av næringen, og i hovedsak mindre bedrifter vil hovedsatsingen ha fokus på sesongutvidelse. Dette gir bedre utnyttelse av personell gjennom lengre sammenhengende arbeidsperioder. For å lykkes med å etablere et forsvarlig grunnlag av kunder for forutsigbar produktleveranse må det etableres et høyere volum av gjester.Statistikk for lavsesongen viser en svak men positiv utvikling av sesongen utenfor juni – august. Størst vekst er i skuldersesongen mai og september, men også februar og mars har hatt en relativt god økning målt mot 2007. I volum er tallstørrelsene beskjeden, og det er utvilsomt plass til langt flere besøkende utenfor sommersesongen.

7


Det er fortsatt behov for å fokusere på foredling av tilbudet og en langsiktig forvaltning av Lofotens attraksjonskraft som reisemål. Dette understøttes av Markedsanalysen for Nordnorsk Reiseliv, turoperatøranalyse, der det heter ”Utvidet og vellykket samarbeid med turoperatører må utvikles ut fra en gjensidig og langsiktig motivasjon knyttet til utsikter til volum og lønnsomhet”Det er nærliggende å peke på at Lofoten må definere en vekststrategi og således bør suksesskriteriet for fase 3 primært måles i en volumøkning av tilreisende gjester. Et tilstrekkelig volum vil være en viktig forutsetning for å etablere robuste og bærekraftige transportløsninger innad og til regionen, et variert tilbud av aktiviteter og styrket lønnsomhet for næringen. Sist men ikke minst vil et økt volum skape en økt etterspørsel etter arbeidskraft.

2.2 drivkrefter for å utvikle robuste tilbud for individuelle reisende.Det er ikke sommertemperaturen som gjør at det er flere tilbud til individuelle reisende sommerstid. For å sikre lønnsomhet må det eksistere et tilstrekkelig volum. Er volumet ( les etterspørselen) tilstede vil tilbudene bli utviklet. Den negative trenden for Lofoten i forhold til oppholdstid og markedsandel kan til en viss grad tilskrives at lavt volumet ikke gir grunnlag for å tilby aktiviteter, mens mangelen på tilbud er til hinder for å skape volumer.

Skjermdump, http://www.itromso.no/nyheter/article9267667.ece

8


Den mest sentrale utfordringen for Lofoten er å tiltrekke seg større kundegrupper. Suksessen med Nordlysturisme i Tromsø viser at markedet og betalingsviljen er tilstede.

Lofoten vil være avhengig av et vesentlig bedre distribusjonsapparat for å nå frem i konkurransen. Dette gjelder lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

2.3 produkter og tilgjengelighetUtviklingen etter fase 2 kan vise til produktutvikling innenfor nisjemarkedet og KK markedet. For en større gruppe ( mer enn 9 personer som reiser i felleskap) har Lofoten et bredt spekter av aktiviteter å tilby. Dette selges da som skreddersøm, og avgang samt program kan tilpasses den enkelte gruppe. For denne type reisende finnes et aktivitetstilbud i hele Lofoten, eks charter av fiskebåt, fottur, topptur, dykking med mer.

KK markedet er et krevende marked, som også stiller krav om gode fasiliteter knyttet til konferanselokaler, enkeltrom til overnatting og 3 måltider om dagen. Det er i hovedsak de største anleggene i Lofoten som kan håndtere slike grupper. I tillegg vektlegges reisetid i valg av destinasjon, noe som bidrar til at KK arrangører med lang reise fra flyplass stiller med et dårligere utgangspunkt. Dette understøttes også i masterplanen der en valgte å prioritere østre Vågan i sesongutviklingsprosjektet, med hovedvekt på Svolvær med etablerte fullservice losjianlegg som nav i arbeidet.

Nisjemarkedet kjennetegnes ved unike og / eller høyt spesialiserte tilbud. Lofoten har tatt en posisjon i dette markedet, i første rekke gjennom aktiviteter som surfing, off piste ski, kiting og klatring. I tillegg vises det til en økende tendens av fotogrupper som reiser på egenhånd. Denne type grupperinger har ofte ikke et ønske om utstrakt tilrettelegging men kjennetegnes av en oppdageradferd og individualisme. Til tross for dette har det også lyktes med å kommersialisere denne type gjester gjennom arrangementer som Camp Lofoten ( ski / topptur) Unstad og Ramberg (surfing og kite, kurs og samlinger) Nordnorsk Klatreskole og Kalle (kurs/ guidede turer) med fokus på toppturer ski og klatring. I mars 2014 ble det også arrangert en fotofestival på Reine.

9


For den individuelle reisende som ikke hører inn under nisjeprodukter fremstår tilbudet fragmentert og lite forutsigbart. Årsaken er knyttet til lønnsomhetskriterier for opprettholdelse av tilbudet til individuelle. På den annen side er det grunn til å tro at en bedre markedsføring av eksisterende tilbud som i dag selges til gruppemarkedet, også vil kunne oppnå lønnsomhet ved aktivt salg mot det individuelle markedet. En forutsetning for å lykkes med dette er en vesentlig bedre koordinering av de tilbud som eksisterer i dag. Dette omhandler faktorer som salg og distribusjon internt på reisemålet samt informasjon og transport mellom bosted og aktivitet. Resepsjoner på overnattingsanlegget bør ta en aktiv rolle i salget mot gjesten og informere om de produktene som nærområdet tilbyr. Workshop / visningsturer i forkant av sesongene mellom resepsjoner og aktivitetsleverandører kan være et nyttig virkemiddel for å styrke tilbudet til det individuelle markedet.

Det er en ambisjon i fase 3 å oppnå økte volumer innenfor alle disse 3 segmentene. For å oppnå dette foreslås det å etablere 2 hovedretninger i budskapet som skal kommuniseres ut i markedet utenom sommersesong.

10

prosjektrapport – masterplan lofoten fase 32.4 primærattraksjoner lavsesong

NORDLYS OG MØRKETID.MÅLGRUPPE: Europa / Asia PERIODE: Oktobermars

Nordlysturismen kan vise til en formidabel vekst i Tromsø. Ringvirkningene for resten av landsdelen har vært beskjeden, men også Lofoten har merket en økende tilstrømming av gjester. Suksessen til Tromsø viser med all tydelighet at Nordlys som fenomen har en attraksjonskraft som får eksportmarkedet ( primært UK, Asia) til å velge NordNorge på kortferie og utenom den etablerte sesongen. Dette er et marked som Lofoten har svært gode forutsetninger for å ta en posisjon i. Det er behov for å kartlegge hva som er driverne for at Tromsø har klart å ta en så sterk posisjon innenfor dette markedet, mens andre områder ikke har lyktes. Dette til tross for at de har like gode forutsetninger, ved at Nordlys ovalen dekker store deler av Nord Norge fra Bodø og nordover. Sammenlignet med andre steder i det arktiske området som omfattes av Nordlysovalen er det ingen andre steder med like godt utbygd infrastruktur som Nord Norge. Dette er et markedsfortrinn som bør gi betydelige verdiskapning også utenfor Tromsø.

For å styrke Lofotens attraksjonskraft må det bygges tettere nettverk med distribusjonsapparatet utenlands. Dette er i første rekke reisebyrå, men også presse / media. I fase III anbefales det å starte opp et kartleggingsarbeid med sikte på å etablere et godt distribusjonsapparat for eksportmarkedet. Et viktig ledd i utvikling av nordlyspakker er at disse produseres slik at de tilfredsstiller kravene til salgbarhet for turoperatører og reisebyrå.

11


Lofotfisket er sagnomsust, og har høy gjenkjennelse nasjonalt. I masterplanen for Lofoten ble det gjennomført en imagetest der 43% av de spurte assosierer Lofoten med fiske. Dette er den assosiasjonen med høyest score, vakker natur kommer på andreplass med 33 %.

Da Masterplanen ble utarbeidet var det stor bekymring knyttet til Lofotfisket. Fisket på Innersia hadde sviktet flere år på rad, og det levende fiskevær var vanskelig å finne. I dag er situasjonen en helt annen. Siden 2009 har det vært gode innsig med skrei til «innersia» i Lofoten.

Rammen rundt Lofotfisket og deltagelse i selve fisket har høy kjennskap nasjonalt, og bør konseptualiseres og distribueres i langt større grad enn hva tilfellet er i dag. Dette er et produkt som kan defineres som lavterskel tilbud, og kan omhandle et vidt spekter av aktiviteter satt inn i en ramme bestående av Lofotfisket som aktivitet, så vel som kulturarv. Demografien i Lofoten er i stor grad tuftet på Lofotfisket, og aktiviteten er synlig på tettstedene og på havet. Opplevelsen av Lofotfisket kan således tilbys gjennom et vidt spekter av aktiviteter, alt fra guidet busstur til å stå på dekket med eget fiskesnøre.

NORDLYS OG MØRKETID.MÅLGRUPPE: : Norge / Norden PERIODE: Februar – april

12


2.6 samarbeid og pakketeringProsjektet har primært jobbet på et overordnet nivå med å fasilitere pakketering og samarbeid mellom aktørene der dette er identifisert som viktig for å nå målene, slik de er beskrevet i tiltaksplanen.

2.7 markedsintroduksjon og salgProsjektet tok mål av seg å være en pådriver og kvalitetssikrer for gode markedsintroduksjoner av de produktene som utvikles. Dette innebærer at prosjektet tilrettelegge for markedsintroduksjon, informere om muligheter for markedssamarbeid og salgsbetingelser gjennom etablerte kanaler og koordinere det som skjer i regionen i samarbeid med Destination Lofoten. Den enkelte bedrift bestemmer selv graden av deltakelse og involvering, men prosjektet vil være samtalepartner og pådriver i disse prosessene der produktene eller arrangementene er utviklet eller berørt gjennom prosjektet.

13


PROSJEKTEIER:

Destinasjon Lofoten ASLofotrådet

Arbeidsgruppe

HA 1Arbeidsgruppe

HA 2Arbeidsgruppe

HA 3Arbeidsgruppe

HA 4Arbeidsgruppe

HA 5Arbeidsgruppe

HA 6Arbeidsgruppe

HA 7

SGPL

PA

3.0 ORGANISERING AV PROSJEKTET

3.1 administrativ organisering av arbeidetProsjektet er organisert etter PLP metoden, med egen styringsgruppe bestående av aktører fra det private og det offentlige. Prosjekteier er Destination Lofoten og Lofotrådet, med Trygve Steen som prosjektleder. Det er opprettet en styringsgruppe for prosjektet med en bred representasjon fra næring og geografisk tilhørighet i Lofoten. I tillegg er det etablert arbeidsgrupper for hver enkelt hovedaktivitet (HA).

14


3.2 sentrale roller i prosjektet

PA: Prosjektansvarlig har det overordnede ansvaret for fremdrift og resultater, og er prosjektlederens overordnede i prosjektorganisasjonen. Prosjektansvarlig for prosjektet er Elisabeth Dreyer, Destination Lofoten

PL: Prosjektleder skal gjennom styring og oppfølging av prosjektet sørge for at prosjektet utvikler seg i henhold til prosjektplanen og holde PA orientert om fremdrift og resultater. PL skal sørge for at PA har det nødvendige beslutningsgrunnlaget.Prosjektleder er Trygve Steen, Arktisk Kompetanse.

SG: Styringsgruppen er PAs støttespiller og rådgiver. SG viktigste oppgave er å bidra til at prosjektet får de nødvendige ressurser, gi råd i problemstillinger prosjektansvarlig tar opp, gi aktiv støtte til prosjektleder, følge med i prosjektets fremdrift og kommunisere og følge opp sine egne beslutninger.Styringsgruppens medlemmer er: Elisabeth Dreyer, (Destination Lofoten) Geir Børre Johansen (Røst Bryggehotell).) Agatha Gasior, (Reine Rorbuer). Rolf Zimmerman, (Flakstad Utvikling). Ole Martin Hammer, (Museum Nord). Anne Karine Statle, (Lofotmat) Eivind Holst, (Vågan kommune) Ola Skjeseth, (Svinøya Rorbuer) Svein Helland, styreleder Destination Lofoten. Kjell Furu, (Lofotrådet)

Arbeidsgruppe / referansegruppe: Består av ressurspersoner som har sagt seg villig til å gi råd til prosjektorganisasjonen. Prosjektleder eller andre prosjektdeltakere, kan drøfte problemstillinger med en eller flere ressurspersoner samt få råd og veiledning.

Deltakere arbeidsgrupper.HA 1 STYRKE SESONGUTVIKLINGENOla Skjeseth, (Svinøya Rorbuer). Rolf Zimmermann, (Flakstad Utvikling). Remi Solberg, (Arctic Guide service). Børge Iversen, (Sjøstrand Rorbuer). Maren Bistrup, (Northern Alpine Guides) Morten Mo, (Vestfjord hotell).

15


HA 2 STYRKE ARRANGEMENTSTURISMEN.Anne Karine Statle, (Lofoten mat). Viggo Andersen, (Reine Ord). Geir Martin, (XXLofoten). Roger Larsen, (Lofothallen). Marion Franzen, (Unstad Arctic Surf). Knut Kirkesæther, (Lofoten Kulturhus). Arne Walther Mørch, (Lofotstand). Børge Larsen, (Codstock). Hege A Eilertsen, (Lofotr). Torbjørn Gabrielsen, (Teater Nor).

HA 3 FERDIGSTILLE DE 10 MØTEPUNKTENE, NATUR OG KULTURKarl Erik Nystad, (Vestvågøy Kommune). Kurt Atle Hansen, (Flakstad Kommune). Karianne Steen, (Lofoten Friluftsråd). Kristin Risan, (Nordnorsk Kunstnersenter). Audun Aanes, (SKREI). Hege Steigedal, (Lofotodden Nasjonalpark). Wenche Lesniak, (68 Lofoten)

Fra våren 2016 ble arbeidsgruppen utvidet med faggruppe for naturbaserte opplevelser bestående av: Bjørn Tore Nergård (Vågan kommune) Jann Engstad (Lofoten Aktiv) Sigfus Kristmannson og Sven Arne Gundersen ( Lofoten Turlag) Kristian Nashoug (Destination Lofoten) Are Johansen ( Norsk Landbruksrådgivning) Fredrik Johannesen ( Vestvågøy kommune), Kjell Over Storvik, Anette Solli (Lofotrådet) Karianne Steen (Lofoten Friluftsråd)

HA 4 UTVIKLE SAMFERDSEL INN TIL REGIONEN OG INTERNT I REGIONENSvein Helland, (Coop Lofoten). Odd Einar Pedersen, (Boreal). Torkild Tork-ildsen, (Torghatten Nord). Kristin Gaustad, (Widerøe). Sveinung Johansen, (Arctic Buss). Randi Gregersen, (Rådmann Røst Kommune) Aino Ellingsen, Vågan Kommune.

HA 5 REVIDERE OG STYRKE VEKSTSTRATEGI, MERKEVAREPLATTFORM OG KUNDELØFTEOle Martin Hammer, (Museum Nord). Arne Reiersen, (Lofoten Hotell). Erik Taraldsen, (Thon Hotel Lofoten). Sigvald Rist, (Lofotprodukt). Frode Hov, (68 Lofoten).

16


HA 6 ØKE OPPHOLDSTIDEN OG NÅ NYE MÅLGRUPPER OG SEGMENTER.Agata Gasior, (Eliassen Rorbuer). Ragnar Palsson, (Classic Norway). Kirsti Liland, (Svolvær Hotell). Sandro Della Mea, (Reine adventure). Jann Engstad, (Lofoten Aktiv). Ottar Statle, (Mortsund Rorbuer).

HA 7 STYRKE ORGANISERING OG KOMMERSIELLE / STRATEGISKE NETTVERKSolveig Gjendem, (Arctic Buss). Kristian Getz, (Thon Hotel Lofoten). Rita Iren Nordheim, Johnny Finstad, (Ordfører Vestvågøy Kommune). May Britt Paulsen, (XXLofoten). Anders Løvik, (Svinøya Rorbuer).

3.3 prosessmøterI prosjektfasen er det gjennomført totalt 37 møter i arbeidsgruppene og Styringsgruppen. I tillegg har prosjektet vært representert på en rekke ulike samlinger og prosessmøter i forbindelse med KVU – prosessen, møter med Nordland Fylke, Arena Innovative opplevelser, Næringsforeninger, medlemsmøter i regi av DL, styremøter i DL samt konferanser av relevans for prosjektet.

17


4.0 PROSJEKTAMBISJON OG MÅLOPPNÅELSE

4.1 hovedaktiviteterHovedaktivitetene er de overordnede problemstillingene som har vært adressert i prosjektet. En utfordring i arbeidet er at de ulike hovedaktivitetene influerer hverandre. Utsagnet ”Alt henger sammen med alt”, kan i stor grad sies å være dekkende for å den enkelte HA.

Av overordnet betydning er rammeverket, som i dette prosjektet i er representert gjennom organisering på reisemålet (HA 7) og samferdsel (HA 4).Dette er også de områdene som er mest komplekse, og der prosjektets organisasjonsform har begrenset beslutningsmyndighet, men derimot har hatt påvirkningsmyndighet gjennom prosesser og dialog med sentrale aktører.

En utfordring har vært å definere hva som er godt nok. Prosessen har vært sirkulær, der ny kunnskap gir grunnlag for nye mål og andre virkemidler. Dette er utviklingens dynamikk, og en problemstilling som har vært aktuell gjennom hele fase 3. Det har fra prosjektleders side vært viktig å ta hensyn til denne dynamikken. Den overordnede målsettingen for prosjektet har vært å styrke Lofotens robusthet både i forhold til strategisk retning, kommersielle modeller og samspill mellom aktører.

Bakenforliggende prosesser:Parallelt med fase 3 har det blitt iverksatt flere initiativ og prosesser som har vært og er sentrale i arbeidet med å utvikle reisemålet.

• KVU E10• Avinor Flyplass Gimsøya• Arena prosjektet innovative opplevelser• Bedriftsnettverket Lofoten Vinter• Utdanningsløp. Lofoten reiselivsfagskole, UIT og NORD Universitet.• Merkevareprosjekt Lofoten• Kommunesammenslåing• Andre organisasjoner• Lofoten Næringsforening – næringsstrategisk plan

18


• Lofoten friluftsråd slitasje og besøkshåndtering.• Nasjonalpark Lofotodden• Konsesjonsvilkår Kortbanenett• St.meld reiseliv fellesgodefinansiering• NTP (Nasjonal transportplan) • Lofoten som film location. Innspilling av scener til filmen Downsizing.• Strategiplan for Nordnorsk Reiseliv.• Utviklingsprosjekter for lokal mat Lofoten • Prosjektet Flakstad Utvikling

Alle disse prosessene har direkte eller indirekte påvirket arbeidet i den enkelte arbeidsgruppe. Noen som premissgiver, andre som arena for nye diskusjoner og problemstillinger.

I PLP prosessen er fase 3 en krevende fase, der ideer og ambisjoner skal omsettes i praksis. Noen mål er kortsiktige, andre er langsiktige. Det har fra prosjektledelsens side vært en ambisjon at prosjektet skal være dynamisk, og tilpasset de aktuelle problemstillingene som regionen står overfor.

En av de mest sentrale problemstillingene i prosjektperioden, som ikke er adressert i prosjektbeskrivelsen, er problematikken knyttet til finansiering av fellesgoder. Problemstillingen er knyttet til besøksslitasje og en langsiktig forvaltning av Lofotens fremste merkevare, de naturgitte fortrinnene.

Dette er en debatt der Lofoten Friluftsråd har vært en pådriver med bakgrunn i en økende bekymring for sti erosjon og manglende infrastruktur i tilknytning til de mest populære utfartsområdene.

Debatten har blitt adressert av politikere, næringsaktører, frivillige lag / organisasjoner og lokalbefolkning. Dette har dermed blitt en sentral problemstilling også i masterplanarbeidet, og resulterte i et innspillsnotat til stortingsmelding om reiseliv. Her ble behovet for finansiell støtte til tilretteleggingstiltak adressert. Notatet ble fulgt opp av flere lokalpolitiske parti, og ble fremmet som forslag til fylkestinget.

19


5.0 MÅLOPPNÅELSE HOVEDAKTIVITETER

5.1 styrke sesongutviklingen (HA1)

Overordnet mål:1. Sikre helårsdrift i hele Lofoten på sikt. I denne fasen styrke vinter og skuldersesong2. Styrke aktører, opplevelsestilbud og mindre anlegg spesielt, og i større bedrifter etter behov.

Mål i prosjektfasenStyrke sesongutviklingsarbeidet gjennom å sikre tilgang på gjester om vinteren (transportløsninger som charter, veitransport for individuelle, ferger etc.), gjennom å sikre riktige produktporteføljer og distribusjon av disse til ulike målgrupper, gjennom å øke tilgjengelighet og åpningstider på de ulike anleggene i regionen, samt gjennom å utvikle og realisere flere salgbare konsepter for individuelle gjester gjennom hele året.

• Testmarkedsføre Lofotfisket, Skandinaviske markedet. Bruk av sosiale media og web annonsering som kampanjeform. FIT / KK markedet. 2 kampanjer okt (KK markedet)og januar. FIT markedet.

• Testmarkedsføre Nordlyset i Lofoten. Samarbeid med Innovasjon Norge, utenlandsmarkedet. Generisk markedsføring mot FIT markedet gjennom byrå. 2 kampanjer. Mai (gruppe / byrå) og september FIT / byrå

• Potensialanalyse: Kartlegge den reelle polariseringen i bransjen og styrke de aktørene som henger etter og som anses å ha et utviklings potensial. Avklare sesongstengte bedrifters reelle behov og

potensial og igangsette tiltak i forhold til dette

• Bidra til finansiering og kvalitetsheving av produkter og anlegg ved å være en pådriver og koordinator for arbeidet.

20


Prosess og resultatLofoten som reisemål har årlig en betydelig omtale i ulike publikasjoner, ofte organisert som presse og visningsturer i regi av Destination Lofoten, i samarbeid med NordNorsk Reiseliv.Som markedsføring er dette mer informativt enn salgsutløsende, men har utvilsomt vært en viktig bidragsyter for å posisjonere merkevaren Lofoten.

Som destinasjon har Lofoten i liten grad gjennomført koordinert salgsutløsende markedsføring der produkt og pris løftes frem. I takt med at reisemålet i stadig større grad preges av den individuelle reisende, og i dag utgjør det største volumet, ble det individuelle markedet identifisert som en målgruppe for testmarkedsføring.

LOFOTFISKET TESTMARKEDSFØRINGUtfordringen med å adressere individuelle reisende er å finne frem til effektive distribusjonskanaler med tilstrekkelig segmentering. Target marketing i form av webannonsering pekte seg tidlig ut som den mest effektive distribusjonskanalen, og det ble innhentet tilbud fra en annonseleverandør som kunne tilby en publiseringsløsning gjennom webannonser ved bruk av retargeting.

Kortversjonen av denne metodikken er at brukere på web gjennom cookies legger igjen en digital signatur som kan spores. I praksis innebærer dette at annonsen på eks en nettavis kan tilpasses til den enkelte leser. Ved å installere en kildekode på alle websider tilknyttet kampanjen ble det mulig å synliggjøre våre annonser for alle som hadde besøkt partnerbedriftenes nettsider.

21


Dermed ville vi nå direkte frem til relevante målgrupper. Kampanjen ble gjennomført i perioden medio november – medio desember 2015 og de tre siste ukene i januar 2016.

MarkedsbudskapBudskapet i markedsføringen av lofotfisket er ikke fiske som aktivitet, men opplevelsen rundt fisket. Dette er perioden der lyset kommer tilbake, snøen legger seg og regionen i stor grad er preget av optimismen som lofotfisket fører med seg. Samlet gir dette Lofoten en høy attraksjonskraft

Lofotfisket skal løftes frem som et symbol på perioden jan april der innsiget av skrei til Lofoten pågår. Målsettingen på lang sikt er å posisjonere lofotfisket som opplevelse som omfatter lokalsamfunnet, lyset, kulturen og naturen.

Utforming annonserSiden annonsenes markedsbudskap var den enkelte bedrift, ble det besluttet at logo Lofoten skulle brukes som gjenkjennende effekt i kampanjen. Det var derfor et krav om at alle annonser skulle benytte en felles designramme for å sikre at denne hadde en fast plassering i annonsen. Videre ble det besluttet at landingssiden for kampanjen skulle legges til Lofoten.info, som opprettet en felles side der alle annonsørene var listet med sine tilbud.

Resultat:Kampanjen oppnådde totalt 9 472 101 annonsevisninger, og 12 000 klikk på annonsene.

Kampanjen fungerte godt, og modellen er videreført i regi av destinasjonsselskapet og finansieres i sin helhet gjennom innbetaling fra den enkelte bedrift.

NORDLYS TESTMARKEDSFØRINGDer Lofotfisket som kampanje i første rekke skulle adressere det norske markedet var nordlyset definert som en internasjonal kampanje. Også for denne kampanjen var det de individuelle reisende som var målgruppen. Det ble i en tidlig fase identifisert et mulighetsrom ved å koble denne kampanjen inn mot turoperatører. En utfordring i en slik strategi var at den enkelte bedrift måtte pakketere produkter, og gi en opplevelse utover kun overnatting. Det er

22


svært få bedrifter i Lofoten som har tatt en aktiv rolle i dette markedet, slik at det også var et fåtall bedrifter som var i posisjon til å utvikle komplette pakker egnet for salg gjennom turoperatører. Et annet moment er at så mange som 60 % av nordlysgjestene i Nord Norge reiser i egen regi, og kun 30 % kjøper reisen gjennom TO som en pakke1.

En kampanje der målgruppen er individuelle reisende i eksportmarkedet er svært ressurskrevende innenfor tradisjonelle markedskanaler. Budskapet som ønskes formidlet til markedet er opplevelser under nordlyset i Lofoten.

Bilder og film av nordlys har vist seg å ha en betydelig spredning gjennom sosiale media. I samarbeid med Lofoten Winter vil det bli utviklet 3 filmer som i format er velegnet for distribusjon på sosiale medier som facebook, vimeo og instagram. Disse filmene er produsert i HD format og er produsert med en ny type kamerateknologi som muliggjør bevegelige bilder av nordlys. Produksjonen forventes ferdigstilt i løpet av oktober 2016. Ferdig produserte filmer vil bli embedded med kildekode tilhørende Lofoten.info

Gjennom et samarbeid med Destination Lofoten og Lofoten Winter vil det utarbeides en mediestrategi for sosial medier som inkluderer bruk av script og retargeting for å optimalisere effekten av disse filmene.

POTENSIAL-ANALYSE: Da prosjektbeskrivelsen for fase 3 ble utarbeidet var det ingen helårsåpne spisteder i den vestlige delen av Lofoten med unntak av Ramberg Gjestegård. Flere av de mest sentrale overnattingsbedriftene stengte dørene etter sommersesongen, og det var dermed ikke tilstrekkelig infrastruktur for besøkende i Flakstad og Moskenes. Lofoten har i perioden 2013 – 2016 opplevd en betydelig vekst, og med størst vekst i perioden jan –april

1 Kilde: Analyse av data for Snow Monitor 14m, Nina K Prebensen

23


GJESTEDØGNSUTVIKLING OKT APRIL 2009 – 2016

Vinteren 15 /16 var det flere overnattingsanlegg som hadde åpent hele vinteren igjennom. For sesongen 16 /17 er det 5 spisesteder i Flakstad og Moskenes som ønsker å holde åpent gjennom hele vinteren. Den vestlige delen av Lofoten er vinnerne i trafikkveksten for perioden oktober –april.

Turisttrafikken helt i vest, på øyene Værøy og Røst har ikke i samme grad som ”fastlands” Lofoten tatt del i turistveksten. Til tross for en komplisert infrastruktur er det potensial for å styrke reiselivsnæringen på Værøy og Røst. For at en slik strategi skal lykkes bør det etableres et tettere samarbeid mellom kommersielle aktører på stedene og Destination Lofoten. I sommerhalvåret er det et potensiale for å styrke trafikken over eksisterende fergeforbindelse Moskenes, Værøy, Røst.Det har også blitt tatt initiativ til å etablere en båtforbindelse for passasjerer mellom Moskenes –Værøy og Røst. Dette vurderes som en mulig kommersiell rute, men vil kreve politisk forankring og dispensasjon for trafikk siden sambandet i dag er tildeles etter anbud.

Et strategisk grep for å styrke synlighet kan være egen webside / underside på Lofoten.info samt en oppdatering av informasjon som ligger ute på kommunenes webbaserte turistinformasjon. For å unngå for store kostnader for den enkelte bedrift bør et slik arbeid skje gjennom et samarbeid mellom reiselivsaktører på Værøy og Røst. Et slikt samarbeid må ha en sterk lokal forankring, og være ønsket av næringen selv og kommunene.

Kild

e: st

atis

tikk

nett

.no

0

20 000

40 000

60 000

80 000

100 000

120 000

140 000

20092010

20112012

20132014

2015

2016

0

10 000

20 000

30 000

40 000

50 000

60 000

70 000

80 000

90 000

20092010

20112012

20132014

20152016

Norge Utland

0

20 000

40 000

60 000

80 000

100 000

120 000

140 000

20092010

20112012

20132014

2015

2016

0

10 000

20 000

30 000

40 000

50 000

60 000

70 000

80 000

90 000

20092010

20112012

20132014

20152016

Norge Utland

Gjestedøgn Lofoten samlet marked Samlet marked. Norske og utenlandske

24


Den pågående strukturdebatten knyttet til kommunesammenslåing har vært en utfordring i prosessen. Værøy kommune vedtok i 2015 at de ikke ønsket å videreføre sitt medlemskap i Destination Lofoten. Dette vedtaket har skapt usikkerhet og manglende forutsigbarhet i arbeidet opp mot Værøy.

KVALITETSHEVING AV REISEMÅLETSom destinasjon fremstod Lofoten som noe fragmenter ved prosjektstart med variert kvalitet av informasjon til byrå og ikke minst den individuelle reisende. Som et tiltak for å redusere kjøpshinder er det utarbeidet en felles mal for produktpresentasjon av aktiviteter, salgsbetingelser for online booking er revidert , og det er gjennomført kurs i pakketering rettet mot cruise. Det er en utfordring at sesongansatte i reiselivsnæringen i mange tilfeller mangler kunnskap om reisemålet Lofoten. Som et tiltak for å styrke kompetansen om Lofoten som destinasjon er det utarbeidet ett eget kompendium for internopplæring om Lofotens historie og kultur. Dette inngår som kompetansetiltak til ansatte i reiselivsnæringen.

5.2 styrke arrangementsturismen (ha2)

OVERORDNET MÅL: Utvikle nye og styrke eksisterende arrangement med nasjonalt / internasjonalt besøkspotensial, med hovedvekt på lavsesong.

MÅL I PROSJEKTFASEN• Avdekke behov og potensial for arrangement turisme. Styrke produkt og konseptutviklingen innen arrangementsturismen, samt bidra til økt kompetanse og kvalitet blant arrangørene.

• Gjennomføre workshop med målsetting om å sikre koblinger mellom eksisterende og nye arrangementer og reiselivet. Sikre en kommersiell tilnærmingen til regionens arrangement og fordeling gjennom året med hovedfokus arrangement utenom den etablerte turistsesongen.

• Tilrettelegge og koordinere samspill mellom eksisterende næring og arrangement i Lofoten

25


PROSESS OG RESULTATGode arrangement gir verdiskapning og er i mange tilfeller viktige bidragsytere til lokalt næringsliv. Lofoten er arena for en rekke festivaler og arrangement av ulik størrelse. Som region kan Lofoten tilby flere faste arrangement som tiltrekker seg nasjonale så vel som internasjonale deltakere til arrangementer

I tillegg er Lofoten arena for ulike konkurranser / arrangement for nisjeaktiviteter som surfing, kite og offpiste ski,. Med jevne mellomrom er det nye festivaler som lanseres. Noen klarer å opparbeide seg en posisjon i markedet, andre lykkes ikke med å etablere seg. Årsakene er ofte sammensatte, men manglende kommersiell plattform trekkes ofte frem som en sentral årsak.

Mangfoldet innenfor arrangement er en utfordring og en ressurs. Lofoten har en grisgrendt befolkningsstruktur og er sammensatt av 6 kommuner. Svært mange av arrangementene i Lofoten har en lokal forankring, og er basert på tilgjengelige ressurser i sitt lokalmiljø, herunder også frivillige. Arrangementene er derfor i første rekke dugnadsdrevet, der motivet primært er å skape liv og røre med påfølgende verdiskapning i lokalsamfunnet.

Det er bred enighet om at et tettere formalisert samarbeid mellom arrangører av festivaler og arrangement vil bidra til kompetanseutvikling og styrke mulighetsrommet for å utvikle eksisterende arrangement. Det er videre identifisert et mulighetsrom for å skape noe nytt på tvers av ulike ståsted for den enkelte festival.

Fra overnattingsbedriftene fremheves arrangementenes rolle i verdikjeden. Her ligger det et utviklingsrom gjennom å utveksle kunnskap og erfaring i et nettverk.

Der arrangøren ofte har en idealistisk tilnærming til sitt arrangement, må kommersielle aktører som hotell og restaurant gjøre en forretningsmessig vurdering av arrangementets verdi for bedriften.

26


Dette er to ulike tilnærminger med påfølgende risiko for konflikt grunnet manglende forståelse for hverandres ståsted. Ved å formalisere samarbeidet vil en styrke grunnlaget for en utvikling som tilrettelegger for vinn vinn situasjoner. Arrangement må i større grad våge å definere seg som næring. Kommersielle aktører må i større grad legge til rette for et samarbeid som anerkjenner lønnsomhetskrav også for arrangement og festivaler.

Som et ledd i arbeidet med å styrke arrangementsturismen er det gjennomført samtaler og møter med den enkelte arrangør, og gjennomført en felles workshop for arrangører. Her ble det også presentert erfaringer fra Visit Lillehammer og deres satsning på arrangement som kommersielt virkemiddel for verdiskapning hos reiselivsnæringen.

Som et resultat av denne Workshopen ble det igangsatt og gjennomført en forstudie med sikte på å etablere et bedriftsnettverk innenfor kulturturisme.

Forstudien for arrangementsturismen ble ikke videreført til neste fase som ville være forprosjekt. Det er bred enighet om at samarbeidet kan styrkes, og at et en mer målrettet markedsplan for arrangement vil kunne gi økt oppslutning om eksisterende arrangement, samt styrke grunnlaget for etablering av nye arrangement.

TILTAK SOM MÅ IMPLEMENTERES.Det er identifisert tiltak som vil være et viktig bidrag for å styrke posisjonen til arrangement. Dette er tiltak som kan ivaretas gjennom destinasjonsselskapet ansvarsområde:

• Bruk av Lofoten logo for alle arrangement som tilbys i Lofoten ( illustrasjon av plakat med cobranding Lofoten eks link, Arctic triple vikingfestival, matfestival med mer)

• Egen underside for arrangement på www.lofoten.info / arrangement• med utvidet beskrivelse.• Videreføre arrangement kalenderen som en gratis tjeneste for arrange

ment i Lofoten

27


• Egen folder arrangement i Lofoten. Kan utvikles i samarbeid med overnattingsbedrifter. Målsetting synliggjøre eksisterende arrangement, samt vise hva som kan realiseres / kapasitet for andre type kommersielle arrangement som eks kongresser, lanseringsarrangement osv. Vise til tilgjengelig kapasitet for stoler, telt, toaletter, scene, ly, lys osv. En slik folder / informasjon kan utvikles i samarbeid med næringsforeninger og er i første rekke en administrativ oppgave.

SOMMER

V

ÅR

VINTER

HØ

ST

MIDNATTSOL

N

OR

DL

YS

MØRKETID

LOF

OT

FIS

KE

OK

TO

BE

R

NO

VEM

BER

DESEMBER JANUAR

FEBRUA

R

MA

RS

SE

PT

EM

BE

R

AUGUST

JULI JUNI

M

AI

AP

RIL

28. -29. Apr: Elijazzen

30 mai - 4. jun: Elijazzen Jazzfestival30 mai - 4. jun: Stamsund Int. teaterfestival

1. - 3. jun: Reine Ord22. - 25. jun: Kabelvågmarkedet

30. juni - 2. jul: Laukvikdagan7. - 9. jul: Værøyfestivalen7. - 9. jul: Mollafestivalen10. - 16. jul: LINK

4. - 5. aug: Lamholmenfestivalen9. - 13. aug: Lofotr Vikingfestival18. - 19. aug: Lofoten Triathlon

28. aug - 3. sept: Høstvekka1. - 2. sept: Lofoten Countryfestival

13. - 15. okt: Matfestivalen i Lofoten

1. - 5. nov: Lumine Voice Festival of Lofoten4. - 5. nov: Lofoten gave- og håndverksmesse26. nov: Juleverksted, Lofotr Vikingmuseum5. nov - 17. des: Førjulseventyret i Henningsvær

6. des: Gammeldags jul på Å5. nov - 17. des: Førjulseventyret i Henningsvær Sisu design lab

9. - 12. mar: Lofoten int.fotofestival16. - 19. mar: Lofoten Skimo24. - 25. mar: VM i skreifiske

ÅRSHJUL 2016

ÅRSHJUL LOFOTEN

28


5.3 ferdigstille de 10 møtepunktene (ha 3)OVERORDNET MÅL: Sørge for endelig tilgjengeliggjøring av de 10 viktigste møtepunktene for Lofotens natur og kultur i tråd med masterplanen.

MÅL I PROSJEKTFASEN• Avklare med de enkelte kommunene hva som gjenstår av tiltak og sørge

for at dette prioriteres i de ulike kommuneplanene. Vurdere planene som ble utarbeidet i fase 2 og se hva som kan brukes, eventuelt hva som må tilføres.

• Oppfølging av kommuner / frivillige organisasjoner. Tilrettelegge for informasjons og skiltingsplan etter nasjonale maler for utvalgte vei strekninger, fergekaier, servicetjenester, attraksjoner og vandre og sykkelruter, i tråd med de strategiske prioriteringene som ligger i masterplanen. Tiltaket er tenkt gjennomført i samarbeid med Statens Vegvesen og lokale turlag og foreninger. Eventuell skilting av tur og sykkelstier må koordineres med Destination Lofotens innsats på området. En egen arbeidsgruppe med representanter fra turlag, kommune med flere skal jobbe fram den endelige planen for gjennom føring. Prosjektet skal deretter bistå kommunene i den totale finans ieringen av merkingen og tilgjengeliggjøringen og koordinere gjennom føringen på tvers av kommunene. Tiltakene må likevel gjennomføres lokalt i de enkelte kommunene og i nært samarbeid med Lofoten Friluftsråd. Her vil prosjektet kunne hjelpe kommunene med å prioritere tiltak ut fra det reelle behovet og hva som vil gi mest igjen for investeringene.

• Koordinering av aktører og rådgivning: Vurdere muligheten for at arrangørene av festivaler etc. kan legge arrangement til de 10 møtepunktene. På den måten kan man skape mer aktivitet og bidra til å løfte disse punktene. Å tilrettelegge møtepunktene kan med det også bli en metode for å løfte opplevelsesverdien på Lofotens arrangement.

PROSESS OG RESULTATDet overordnede målet i HA 3, ” Sørge for endelig tilgjengeliggjøring av de 10 viktigste møtepunktene for Lofotens natur og kultur i tråd med masterplanen”, har vært en prosess i kontinuerlig endring.

29


Ved prosjektets oppstart var det i stor grad fokus på en videreføring av de ideer og skisser som ble utarbeidet i forbindelse med fase 2. I løpet av sommeren 2015 begynte bekymringsmeldingene å tikke inn knyttet til sti erosjon, konflikter mellom fastboende og besøkende, manglende infrastruktur for renovasjon, sanitærløsninger og parkeringsarealer i tilknytning til flere av områdene definert som 10 møtepunkter natur og kultur. I tillegg var det andre og ”nye” områder som ble tatt i bruk, blant annet Kvalvika, Himmeltind, Tjeldbergtind, Glomtind med flere.

Kommunenes økonomi er under stadig press, og RDA ( regional differensiert arbeidsgiveravgift) opphørte kort tid etter fase 2 i masterplanarbeidet. Dette var en sentral finansieringskilde for en rekke fellestiltak i sin virketid. I 2015 sa Vågan kommune fra seg det statlige tilskuddet for oppgradering av Kalle, som i 2007 ble definert som et statlig sikret friluftsområde.

En sentral målsetting i fase 2 var å øke attraktiviteten og styrke tilretteleggingen for de definerte områdene. Utfordringen som meldte seg var at attraktiviteten var styrket, men finansiering for å utvikle og tilrettelegge for den økte trafikken var ikke tilstede.

Som et resultat står flere av områdene i fare for å få forringet opplevelseskvalitet.

Skjermdump, https://www.nrk.no/nordland/slar-alarm-om-lofoten_-_-det-haster-a-innfore-turistskatt-1.13151254

30


I en tidlig fase av prosjektet ble det opprettet kontakt med kommunene for å søke å kartlegge status for de ulike områdene definert som 10 møtepunkter. For langt de fleste var det ikke iverksatt tiltak, med unntak av etablert infrastruktur i regi av nasjonal turistvei. Kommunene er godt kjent med problematikken, men har ikke kapital til å gjennomføre tiltak. For de tiltak som er gjort i regi av nasjonal turistvei er det en utfordring at ansvaret for drift er overført til den enkelte kommune. Resultatet blir at åpningstider toaletter søkes holdt på et minimum samt at brøyting og renovasjon ikke har tilstrekkelige budsjetter. Som konsekvens blir toaletter og rasteplasser stengt utenom sommersesongen. Rasteplasser blir ikke brøytet vinterstid, noe som representerer en utfordring da fototurister og andre besøkende må benytte veiskulder for stopp. Ikke minst for nordlyssafari med buss er dette uheldig, og kan medføre farlige situasjoner.

Prosjektet endret derfor høsten 2015 fokus fra kartlegging til finansiering. Lofoten friluftsråd, Lofotrådet, turlag, kommunene og Destination Lofoten har vært viktige ressurser i dette arbeidet.

FAGGRUPPE NATURBASERTE OPPLEVELSER For å få mer struktur på debatten og arbeidet med disse problemstillingen ble det i regi av Lofoten Friluftsråd etablert et fora med arbeidstittel ”faggruppe for naturbaserte opplevelser” Våren 2016 ble gruppen innlemmet som del av masterplanarbeidet. Gjennom prosessene i gruppen ble det initiert et arbeid for å etablere en regional friluftsforskrift for Lofoten. Utkast til forskrift ble utarbeidet av Marianne Reusch4 , og Lofoten friluftsråd. Initiativet ble forankret i lofotrådet, og vil bli videreført i regi av Lofotrådet, Lofoten Friluftsråd og Destination Lofoten.

4 Jurist med spesialisering innenfor allemannsretten, https://allemannsretten.no

31


INFORMASJONSTILTAK - LOFOTVETTREGLENESom et første tiltak for å nå bedre ut med informasjon til de tilreisende om hvilke lover og regler som gjelder ved bruk av allemannsretten ble det utarbeidet ett sett med retningslinjer kalt Lofotvettreglene(Vedlegg 5, Lofotvettreglene)

FINANSIERING AV FELLESGODEREt fellesgode betyr at godet – eller fordelen av godet –ikke kan gjøres eksklusiv for en person/ kunde eller bedrift. Det kan være goder som er til nytte for de som besøker en destinasjon eller et reisemål. Dette kan være løyper, merkede stier, toalett, tilrettelagte uterom, tilrettelagte besøkspunkt som nasjonale turistveger, turistinformasjon mv.

Fellesgodene vil ofte være nyttige både for besøkende, lokalbefolkning og opplevelsesnæringene.5

I forbindelse med ny stortingsmelding for reiseliv ble det utarbeidet et innspillsnotat som adresserte manglende finansiering av tellestiltak for å ivareta og tilrettelegge for å sikre attraksjonskraften til Lofoten som naturbasert destinasjon (Vedlegg 2. Innspill til ny Stortingsmelding om reiseliv)

5 Strategi for reiseliv og opplevelsesnæringer i Nordland, Nordland Fylkeskommune 2016.

Skjermdump, https://www.nrk.no/nordland/slar-alarm-om-lofoten_-_-det-haster-a-innfore-turistskatt-1.13151254

32


Her skisseres det opp 2 alternativer:1. Etablere en statlig tilskuddsordning der regioner / destinasjoner som opplever et særlig stort trykk på naturkvaliteter kan søke om øremerkede midler til tilrettelegging og informasjonstiltak for å sikre fellesgodene, herunder også naturkvaliteter.

2. Etablere lovmessig adgang til å kreve inn en turistskatt fra besøkende. Dette er en etablert praksis i en rekke land i Europa så vel som andre verdensdeler. Sveits er et av landene som ofte trekkes frem som et godt eksempel. En kurtakst skal ikke være en skattlegging av reiselivsbedriften, men er en lokal avgift som kommer på toppen publiserte priser.

Notatet har fått politisk tilslutning lokalt fra et samlet Lofotråd, samt fra politiske parti i Lofoten.

Initiativet har blitt fulgt opp politisk og 3.10 2016 vedtok et enstemmig fylkesting å adressere behovet for fellesgodefinansiering.6

ØKT TURISME KREVER ØKT HANDLING. Reiselivsnæringa har stor vekst i Norge og potensialet for videre vekst er betydelig. Innovasjon Norge har i sin merkevarestrategi fremhevet natur, opplevelser og mat som de fremste kvalitetene i markedsføringen av Norge. Det økende antallet turister er en berikelse for de stedende de besøker, de bidrar til sysselsetting, bedre tilbud for fastboende og et framtidig potensiale. Likevel har vi i de siste årene opplevd utfordringer på flere av våre populære reiselivsdestinasjoner knyttet til slitasje, avfall, toalettfasiliteter, regulering av ferdsel med mer. Dagens inntektssystem for kommunene tar ikke høyde for finansiering av slike fellesgoder. For å kunne tilrettelegge for videre vekst med høy kvalitet trengs en bærekraftig finansieringsmodell som møter de utfordringene kommunene opplever. Reiselivstrendene er i stadig endring. I dag baserer reiselivet seg på opplev

6 https://innsyn.ekommune.no/innsyn_nordland_politisk/wfdocument.aspx?journalpostid= 2016092242&dokid=766183&versjon=5&variant=P&ct=RAPDF

33


elser og inntrykk. Disse skal helst deles med venner og resten av verden. Turistene søker til andre lokaliteter enn hva de gjorde for få ar siden. Noen lever i naturen under hele sitt opphold og har dermed ikke lenger behov for hytte eller et hotellrom. NordNorge og FjordNorge markedsfører seg med naturen som fremste fortinn. For kommunene er dette økonomisk utfordrende, da det er de som i stor grad står ansvarlig for nærmiljøet. Utfordringen i dag er ikke turistene som kommer, men en natur som er skjør. Spesielt i områder hvor mengden turister er stor, landarealet er lite og det er få innbyggere til å fordele utgiftene på̊. For disse kommunene kan turistveksten oppleves som en ekstra belastning. Belastningen knytter seg til manglende tilrettelegging av parkering, toaletter, avfallshåndtering og stier som tåler den belastningen det er med mengder av mennesker. Utfordringen knyttet til turisme kan være kompleks og forskjellige fra sted til sted. Det er viktig at man har gode løsninger for en helhetlig besøksforvaltning i kommunene der fellesgodefinansiering kan være et alternativ.

Lofoten er i en særstilling. Området brukes i nasjonal markedsføring for Norge som reiselivsdestinasjon. Her er økningen av besøkende større enn hva det det er ellers i landet, og slitasjen blir ekstra stor. Behovene for snarlige tiltak som ivaretar natur og miljø forsterkes. Økt besøk krever bedre tilrettelegging slik at naturverdier og attraktive stoppesteder opprettholder attraksjonskraft og miljømessig bærekraft.

I august 2016 ble det gjennomført et møte i faggruppe naturbaserte opplevelser, der fylkesråd for næring fulgte opp initiativet til å igangsette en besøksforvaltingsplan for Lofoten. Arbeidet er i inn ledende runde, og gjennomføres i regi av Nordland Fylkeskommune.

Skjermdump, http://www.lofot-tidende.no/friluftsliv/turisme/okonomi-og-naringsliv/legger-grunnlag-for-reguleringa/s/5-28-16259

34


5.4 utvikle samferdsel inn til regionen og internt i regionen (ha 4)

OVERORDNET MÅL: Prioritere og kommunisere behov for transportløsninger til/fra og i Lofoten for de ulike målgruppene gjennom året. Bidra til å sikre løsninger på både kort og lang sikt.

MÅL I PROSJEKTFASEN• Utforme plan med prioriterte tiltak. Avklare de viktigste beho

vene og skape enighet rundt prioriteringer internt i reiselivet. Finne samarbeidspartnere og løsninger på kort sikt.

• Engasjere trafikkselskapene i å forbedre ruter og kommunikasjons tilbudet i regionen, tilrettelegge for og koordinere et slikt samarbeid. Uttrede en etablering av en guidet rundtur med buss til definerte «Hot spots» i Lofoten. ½ dag og 1/1 dags alternativ. Etablere system for transport av deltakere fra bosted til aktivitet innenfor definerte klynger med Svolvær som pilot, vurdere implementering av andre områder.

• Bidra i det næringspolitiske arbeidet med å skape bedre infrastruktur og tilgjengelighet på lengre sikt.

SKILT MED FARGEKODER.

Foto: Lofoten friluftsråd.

MERKING STIER. Modell med

fargekoder for gradering av turstier,

er implementert i skiltmal i regi av

Lofoten friluftsråd.

35


PROSESS OG RESULTATParallelt med prosjektperioden har en rekke samferdselstiltak blitt initiert. Som en konsekvens av dette har prosjektledelsen blitt involvert i en rekke fora og prosesser underveis i prosjektperioden, samt utarbeidet innspillnotat og høringsuttalelser i forbindelse med samferdsel. Disse prosessene faller inn under punkt 4.1 – Utforme plan med prioriterte tiltak.

STATENS VEGVESEN: Arbeidet med KVU E10 i regi av Statens Vegvesen, har vært en pågående prosess i hele prosjektperioden. Sentralt i dette arbeidet har vært innkorting av reisetid i Lofoten, og Hålogalandsregionen. Prosjektet har bidratt gjennom workshops, prosessmøter, reiselivsstatistikk, besøksmønster og kartlegging av nye reiselivstjenester styrkede og anbefalte tiltak for å videreutvikle eksisterende trafikk. Sentrale problemstillinger som er adressert og forankret i dette arbeidet er behovet for å styrke tilretteleggingen for sykkelturisme gjennom tilrettelagte veistrekninger for syklister, lyssignal ved tuneller for å markere at det er syklister i tunellen,. For trafikken på vinterstid er det adressert behovet for brøyting av rasteplasser og helårsåpen infrastruktur for den reisende i form av toaletter og servicebygg. (Vedlegg: 7 Innspill til arbeidet KVU E 10 Lofoten)

NASJONALE TURISTVEIER: Ved en ny veitrase i Lofoten har prosjektet påpekt behovet for at nasjonal turistvei må vedlikeholdes og utvikles som en alternativ rute for bil og sykkelturisme ved en innkorting av E10. Turisten er i mange tilfeller mer opptatt av opplevelsesverdi langs veien, enn kort reisetid. Ved å opprettholde og utvikle nasjonal turistvei parallelt med ny trase for E10 vil turistveien få redusert trafikal belastning som transportstrekning og kan dermed videreutvikles som opplevelsesarena.

36


AVINOR Avinor igangsatte arbeidet med å utrede Gimsøy som lokalitet for etablering av storflyplass i Lofoten. En etablering av storflyplass med påfølgende nedleggelse av kortbanenettet har skapt stor debatt internt i regionen. Fra et reiselivsståsted har det vært argumentert for mulighetsrommet som en storflyplass vil føre med seg. Regionen har i dag fulle fly på kortbanenettet, og en økende andel av besøkende til Lofoten reiser via Evenes. En storflyplass i Lofoten vil derfor være et viktig tiltak for å styrke regionen som helårlig destinasjon, og antatt rimeligere innreise ved at den reisende slipper mellomlanding og flybytte. I November 2016 konkluderte Avinor med at det ikke er tilfredsstillende innflyvningsforhold ved Gimsøy for etablering av flyplass.

SAMFERDSELS. DEP I forbindelse med nye anbud for kortbanenettet har prosjektet gjennom Destination Lofoten utarbeidet et innspillsnotat der behovet for forbindelse til Tromsø og Oslo har blitt fremhevet. Notatet ble oversendt samferdselsdepartementet i forkant av utarbeidelsen av anbudskriterier. (Vedlegg 8. Innspillsnotat anbudskriterier kortbanenettet 2015)

kollektiv transport.TRANSPORT AV SYKKELLofoten er en populær destinasjon for sykkelferie, men er også en region med lange tunneler. Det er derfor behov for transport av sykkel med buss for enkelte strekninger. I dialog med Boreal og Nordland Fylkeskommune er dette behovet adressert og alle busser skal ha kapasitet til å transportere sykler ved behov.

FLYBUSSI takt med at en økende andel av besøkende reiser via Evenes er behovet for etablering av flybuss adressert. Prosjektleder har vært i tett dialog med Boreal, med sikte på å få etablert en kommersiell forbindelse med flybuss. Det er gjennomført møter med samferdselsavdelingen i Nordland Fylke, Boreal og arrangert et møte mellom Boreal og lokale næringsaktører

Høsten 2016 leverte Boreal inn søknad om løyve for etablering av flybuss mellom Lofoten og Evenes.

37


RUTEBUSSLofoten har en relativt god bussforbindelse, men rutestrukturen fremstår som unødig komplisert for den reisende. Prosjektet har adressert behovet for gjennomgående bussforbindelse, fremfor dagens modell der den reisende bytter buss på Leknes. En gjennomgående forbindelse vil også medføre at rutetabellen blir mer oversiktlig. Det er videre etterlyst informasjon om ankomsttid og rutetabell for alle busstopp slik at den reisende lett kan orientere seg om når bussen kommer, og hvilken rute den tilhører. Nordland Fylke har gitt positive tilbakemeldinger på dette.

LOFOTEKSPRESSEN.I takt med at næringen utvikler seg og volumet øker er det også registrert en vekst av tilreisende som kommer inn til Lofoten via Sverige og Narvik. Som et ledd i prosessen med å etterlyse gjennomgående ruteforbindelse er Lofotekspressen utvidet med start i Moskenes, mot tidligere Leknes. Dette innebærer at passasjer som reiser til og fra Flakstad og Moskenes slipper bussbytte på Leknes. Nordland Fylkeskommune har videre identifisert trafikkveksten og ruten er nå utvidet med 2 avganger pr dag, hele året. Bussforbindelsen korresponderer med togforbindelse i Narvik .

FERGESAMBAND.Statens vegvesen og Torghatten Trafikkselskap har på forespørsel utvidet seilingsruten med en uke i sommersesongen. Dette innebærer en sesongforlengelse for fergeforbindelsen mellom Lofoten og Bodø, og har vært et viktig tiltak for å strekke sommersesongen.

Gjennom prosjektet er det adressert behov for at buss og ferge korresponderer i henhold til rutetabell. Dette er løst ved at Statens Vegvesen / Torghatten har gjennomført mindre endringer i ruteplanen slik at den reisende nå kan planlegge med korresponderende samferdsel mellom buss og ferge ved ankomst / avreise Moskenes.

38


GUIDET RUNDTUR I LOFOTENArctic Buss Lofoten har sommeren 2016 etablert et tilbud til den individuelle reisende om en guidet tur gjennom Lofoten, inkl besøk på attraksjoner. Dette er et produkt som ble lansert i masterplan fase 2, og er et kommersielt produkt i privat regi, som ikke mottar noen form for tilskudd.

5.5 revidere og styrke vekststrategi, merkevareplattform og kundeløfte (ha 5)

OVERORDNET MÅL: 1. Revurdere vekststrategien og kundeløftet i hht endringer i marked og konkurransesituasjon, i henhold til rapport fra mellomfasen.2. Sikre en framtidsrettet og god merkevareplattform for Lofoten og Destination Lofoten

MÅL I PROSJEKTFASEN• Revidere deler av Masterplanen. Sikre enighet rundt en revisjon av

vekststrategien og en bevissthet rundt kundeløfte for Lofoten. Det vil si gjøre en revisjon av enkelte deler av masterplanen basert på anbefalingene i mellomfaserapporten.

39


• Utvikle en merkevareplattform for Lofoten gjennom en godt forankret og inkluderende prosess.. Styrke merkevarebyggingen av regionen, og brukes som et bindeledd i all kommunikasjon ut fra Lofoten, inkl kommuner, bedrifter mm.

• Studietur til en destinasjon med tett samspill mellom overnatting og aktivitetsleverandører.

• Konseptualisering Lofoten. Definere overordnede produktelement i årshjulet for Lofoten som destinasjon.

PROSESS OG RESULTATLofoten fremstår i dag som en vital region, med høy attraksjonskraft. Dette er en forholdsvis stor endring fra da fase II ble avsluttet. Fiskeriene var i en nedgangskonjunktur, befolkningsutviklingen var negativ og befolkningen ble stadig eldre. Regionen har fremdeles utfordringer, men det er også avdekket mulighetsrom for utvikling.

HA 5 må ses i sammenheng med de øvrige hovedaktivitetene, og har derfor vært en underliggende faktor i diskusjonene i disse arbeidsgruppene.

I prosessen er det fra arbeidsgruppen for HA 5 uttrykt en ambisjon om å posisjonere seg som en opplevelsesregion, der særlig mangfoldet av aktiviteter og opplevelser bør adresseres.Dette er også reflektert gjennom de aktiviteter som tilbys den reisende samt varierende former for overnatting og transport. Foruten om de organiserte aktiviteten, underbygger også naturen og tettstedene mangfoldet.

I 2005 ble det i regi av masterplan fase 2, gjennomført en imagetest. Hensikten med denne var å kartlegge oppfatningen / assosiasjoner knyttet til Lofoten i det norske markedet. I 2014 ble det gjennomført en lignende undersøkelse. Hensikten med denne var å kartlegge eventuelle endringer i markedets oppfatninger av Lofoten. Også i 2014 er det naturen i form av fjell og hav som er den fremste assosiasjonen til Lofoten. Av endringer sammenlignet med 2005 er det i første rekke begrepene fiske / lofotfiske, rorbu, nordlys og friluftsaktiviteter som fremheves. ( Vedlegg 9, Imagetest Lofoten 2014)

40


AKTIV BRUK AV LOGOEN.

Som et ledd i arbeidet med å identifisere Lofoten som ett, ble logoen til Destination Lofoten implementert i alle markedskampanjer i regi av prosjektet. Hensikten med denne strategien er å løfte frem Lofoten som destinasjon i samspill med bedriftens navn og lokalisering. Ved aktivt å bruke logoen som eies av DL kommuniseres Lofoten ut, uavhengig av hvem som er avsender, og den enkelte annonse får dermed dobbelt effekt.

Utdrag Imagetest, Vedlegg 8.

41


STUDIETURHøsten 2015 ble det gjennomført en studietur til Wales. Hensikten med dette besøket var å lære mer om hvordan fellesgodeproblematikken knyttet til markedsføring og tilrettelegging ble løst på en destinasjon som i likhet med Lofoten ikke hadde en fellesgodefinansiering. Det vises til rapport fra studietur for nærmere beskrivelse. (Vedlegg 3 Rapport Studietur Wales)

KONSEPTUALISERING LOFOTEN, OVERORDNEDE PRODUKTELEMENTER.Lofoten er i endring, noe som også markedet gjenspeiler. For å sikre en dynamisk tilnærming til markedet ble det etablert et markedsråd i regi av Destination Lofoten. Markedsrådet er sammensatt av representanter for bedrifter som aktivt bidrar i samarbeid med DL om profilering av Lofoten.

Som grunnlag for de strategiske beslutningene i markedsrådet er det utarbeidet en matrise som illustrer de ulike aktiviteter som tilbys i Lofoten gjennom året. En slik matrise må revideres årlig, og vil avhenge av type produkter som tilbys i regionen.

Bård Løken © www.nordnorge.com

42


FOKUSERE PÅ ORGANISERTE AKTIVITETER I MARKEDSFØRINGEN AV LOFOTEN.Organiserte aktiviteter gir høyere verdiskapning enn ikke organiserte. Organisert overnatting gir høyere verdiskapning enn villcamping.

Valg av aktivitet som skal løftes frem, og arena for aktiviteten vil i stor grad avgjøre den økonomiske lønnsomheten og bærekraften i turisttrafikken . En bør derfor søke å unngå markedsmateriell som underbygger Lofoten som en arena for uorganisert trafikk, men heller være målrettet i markedsføringen i retning av produkter med høyest mulig potensiale for verdiskapning.

Overordnet budskap er at Lofoten er en naturbasert destinasjon for natur og kulturopplevelser.

ETABLERING AV MERKEVAREN LOFOTEN.I 2013 tok lofotrådet initiativ til å igangsette en forstudie med tanke på å etablere en egen merkevare for Lofoten. Samme år leverte Snøhetta sin sluttrapport med sine anbefalinger. Prosjektet ble videreført i regi av Lofotrådet, og rådgivingsselskapet SALT fikk oppdraget med å utarbeide en finansieringsmodell. Våren 2016 ble det gitt signaler om tilskudd på 3 mnok fordelt på SNN stiftelsen og Innovasjon Norge. Destination Lofoten er tiltenkt rollen som prosjektansvarlig i dette arbeidet, mens prosjektet eies av Lofotrådet. Med dette som bakteppe har arbeidet med å utvikle en merkevare i regi av fase 3, blitt lagt på is. Prosjektet har valgt å fokusere på de øvrige innsatsområdene i HA 5, herunder revidering av strategi kapittelet i masterplandokumentet. Dette vil kunne tjene som et reiselivsfaglig underlag i arbeidet med å utvikle en merkevare for et Lofoten på tvers av næringer.

5.6 øke oppholdstiden og nå nye målgrupper og segmenter (ha 6)

OVERORDNET MÅL• Øke oppholdstiden for både sommer og lavsesongturister. Nå nye mål

grupper og segmenter, da særlig eksportmarkedet, opplevelsesbaserte lavsesonggjester, cruise og individuelle rundreise gjester.

43


• Sikre kompetanse i bedriftene for å møte nye segmenters behov og for å øke konkurransekraften.

MÅL I PROSJEKTFASEN• Webbasert gjesteundersøkelse. Grunnet den lange perioden fra

Masterplanen ble vedtatt til iverksettelsen av fase III (siste gjeste undersøkelse for Lofoten ble gjennomført i 2004) er det behov for oppdatert informasjon om de reisende i Lofoten. Like sentralt er det å innhente kunnskap om de som ikke kommer. Eksisterende kunde databaser brukes som datagrunnlag for en gjesteundersøkelse pr epost. Sentralt i dette arbeidet vil være å kartlegge drivere for besøkende gjennom ulike deler av året, samt søke å avdekke hva som oppleves som et hinder for de som ikke besøkte Lofoten. Gjennomføres høsten 2014

• Avklare hva som vil gi best ROI (Return Of Investment) med tanke på målet om å utvide eller sikre de ulike segmentenes oppholdstid, definere og igangsette tiltak i forhold til dette.

• Bidra til å sikre nødvendig kompetansetilgang. • Visningstur / produkttest vinterprodukter FIT ( inngår i konseptualisering)

PROSESS OG RESULTAT GjesteundersøkelseI samarbeid med Nordlandsforskning ble det gjennomført en gjesteundersøkelse våren 2015. Gjesteundersøkelsen ble gjennomført i form av et web basert skjema der respondentene ble innhentet gjennom epost adresser innhentet gjennom Destination Lofoten og et knippe reiselivsbedrifter. Gjennom en slik filtrering nådde vi respondenter som hadde besøkt Lofoten gjennom hele året. Gjesteundersøkelsen følger som vedlegg til rapporten (Vedlegg 4 Gjesteundersøkelse Lofoten).

LønnsomhetsanalyseI takt med at reisestrømmene i stadig større grad omfatter individuelle reisende er det identifisert behov for i større grad tilrettelegge og markedsføre aktiviteter for dette markedet. Tradisjonelt har mange av aktivitetstilbudene i Lofoten vært rettet mot gruppemarkedet. Der tilbudet har vært rettet mot individuelle deltakere har minimumsantallet i mange tilfeller vært så høyt at det i praksis har vært et kjøpshinder. Dette hinderet er adressert gjennom utar

44


beidelse av aktivitetsoversikten som utgis av Destination Lofoten. Aktørene er oppfordret til å sette opp turer med faste avganger, og gjennomføring av turen ved 2 minimum 2 deltakere . I prosjektperioden har antall aktiviteter med faste avganger for individuelle ( minimum 2 deltakere for gjennomføring) økt fra 12 til 22 påmeldingsturer ( januar 2015 sammenlignet med november 2016).

Det er arbeidsgruppens anbefaling å utvikle forretningsområdet for opplevelser, med fokus på organisert aktivitet. Fremveksten av nye aktivitetsformer som terrengsykling, vandring og fuglekikking er aktiviteter med et identifisert utviklingspotensial.

Som et ledd i strategien anbefales det å ha et tydelig fokus på organiserte aktiviteter i markedsføringen av Lofoten. Det anbefales at det i størst mulig grad gjennom visningsturer og markedsmateriell løftes frem organiserte aktiviteter for det individuelle markedet.

En økt tilrettelegging for den aktivitetsrettede turismen, antas å ha bidratt til økt oppholdstid. Dette begrunnes med at flere tilbydere av overnatting gir uttrykk for at gjesten i mange tilfeller deler oppholdet i Lofoten på to destinasjoner, gjerne et opphold i øst og et vest. En slik utvikling vil gi økt oppholdstid på destinasjonen, men vil ikke fanges opp i statistikken da denne kun oppgir tall basert på det enkelte anlegg som rapporterer inn.

Bakgrunnen for at gjesten splitter oppholdet og derav lengre oppholdstid ses i sammenheng med at gjesten ønsker å delta på organisert aktivitet, eller aktivitet i egen regi som er stedsspesifikk, eks havørnsafari i Trollfjorden og fjelltur på Reinebringen.

Ved at gjesten deltar på organisert aktivitet er det også en antagelse om høyere verdiskapning pr gjest. Enten i form av økt oppholdstid eller kjøp av aktivitet.

BIDRA TIL KOMPETANSETILGANG.I prosjektperioden ble det identifisert et behov for å en enkel opplæringsmodell for nyansatte i reiselivsnæringen. Dette for å sikre at ansatte var i besittelse av en grunnleggende kunnskap om Lofoten som region.

45


Som et ledd i denne strategien ble det gjennomført produktworkshop på Reine og Svolvær der overnattingsaktører og aktivitetsleverandører presenterte sine produkter. Målsettingen med disse samlingene er at overnattingsbedrifter skal styrke sin kunnskap om hvilke aktiviteter som tilbys i sitt område, og bli bedre kjent med hvordan aktiviteten gjennomføres slik at de lettere kan anbefale og selge produktet videre til sine gjester. Bruken av sesongansatte medfører at det hvert år kommer nye medarbeidere som ikke har god kunnskap om Lofoten. Det er derfor igangsatt et arbeide for å utvikle et kompendium som kan gi en nødvending kunnskapsbase for nyansatte. I forkant av tiltredelsen skal den enkelte gjennomføre en web basert eksamen basert på kunnskapen som blir formidlet i kompendiet. Det er en målsetting at alle nyansatte i reiselivsnæringen skal ha gjennomført og bestått denne ”eksamenen” i forkant av tiltredelse. Kompendiet er under utvikling, og det må utvikles en web basert eksamen gjennom en passende programvare.

Gjennom Lofoten Reiselivsfagskole er det tatt initiativ til å etablere en utdanning i regi av fagskolen med studiespesialisering for naturbasert guiding. Et slikt studie vil være et viktig virkemiddel for å formalisere kompetansekrav til guider, og være en viktig ressurs for aktivitetsleverandører for å rekruttere personell med kjennskap til Lofoten og kompetanse fra naturbaserte aktiviteter. Oppstart for studiet planlegges høsten 2018.

PRESSE OG VISNINGSTURER.DL har rollen som koordinator for presse og visningsturer. Utvelgelsen av hvilke grupper som skal besøke Lofoten tas i stor grad av Nordnorsk Reiseliv / Innovasjon Norge i samarbeid med destinasjonsselskapet. Presse og visningsturer vurderes som et svært viktig og kostnadseffektivt virkemiddel for å markedsføre regionen. For 2015 ble det gjennomført totalt 40 visningsturer, hvorav 23 ble gjennomført i perioden sept – april.

For 2016 pr 30 oktober er det gjennomført 43 visningsturer hvorav 31 har vært i perioden sept – april som utgjør en andel på 72 %.

46


5.7 styrke organisering og kommersielle / strategiske nettverk (ha7)

OVERORDNET MÅLStyrke organisering og rolleavklaring for en langsiktig destinasjonsledelse og destinasjonsutvikling for å oppnå bedre effekt av de ulike nettverkene og utviklingsprosjektene, utviklingsarbeidet i kommunene osv. Søke nye strategiske samarbeidspartnere i og utenfor regionen basert på de prioriterte forretningsmodellene regionen jobber med og styrke samarbeidet med de man allerede har.

MÅL I PROSJEKTFASEN• Styrke samarbeid og organisering. Samle nettverk og aktører til en

enighet rundt prioriterte forretningsmodeller og en mer spisset sesongtilnærming til den videre utviklingen av Lofoten. (Hvem skal selge hva til hvilke målgrupper, på hvilken måte og hvordan skal verdiene skapes og kapres.) Dette innebærer en mer kommersiell tilnærming til de gjenstående tiltakene, og er ment som et bidrag til å rydde litt i alle de tiltakene og rollene som er i spill blant aktørene pr i dag.

• Styrke strategisk samabeid. Avklare hvilke nye strategiske samarbeidspartnere Lofoten trenger i og utenfor regionen og nasjonen for å lykkes med den videre utviklingen, ikke minst lavsesongutviklingen. Etablere malsystem for juridiske avtaler mellom kjøper / selger ( B2B) som regulerer forhold som informasjon til kunde, sikkerhetsrutiner inkl kundeansvar samt forsikring..

PROSESS OG RESULTATDestination Lofoten har en sterk posisjon blant medlemsbedrifter og samarbeidspartnere som Nordland Fylkeskommune, Innovasjon Norge, Nordnorsk Reiseliv andre offentlige institusjoner, så vel som private aktører utenfor regionen Lofoten.

Som et tiltak for å styrke samarbeid og organisering og dermed en mer spisset sesongtilnærming er det etablert et markedsråd bestående av medlemsbedrifter i destinasjonsselskapet som bidrar til finansiering av markedskam

47


panjer i samarbeid med Destination Lofoten. Markedsrådet skal være et rådgivende organ for administrasjonen i destinasjonsselskapet i utarbeidelse av markedskampanjer og markedstiltak.

Det er flere regionale aktører som har en aktiv tilstedevære i Lofoten, og for flere av disse er det arbeidsoppgaver som er i skjæringspunktet inn mot reiseliv. Det er identifisert et behov for rolleavklaring mellom regionale aktører, i første rekke for å sikre en mer effektiv og målrettet innsats gjennom felles koordinering av initiativ og prosesser.

Med dette som bakgrunn er det etablert intensjonsavtaler mellom Destination Lofoten og Lofoten Næringsforening, Lofoten Friluftsråd og Lofoten Mat. Målsettingen med intensjonsavtalene er en tydeliggjøring av ansvarsforhold mellom ulike aktører i regionen, slik at Lofoten kan fremstå mer samlet utad i regionale spørsmål.

Bookingbetingelser for online booking gjennom Lofoten.info er revidert, der ansvarsforholdet for Destination Lofoten som formidler av tjenesten er presisert. Ved eventuelle ulykker eller reklamasjoner grunnet produktets kvalitet skal ikke DL holdes ansvarlig, slik at krav rettes mot arrangør. Denne presiseringen er også gjeldende i de tilfeller der DL gjør sin bookingkapasitet tilgjengelig for andre tilbydere, eks Book Norway. Bakgrunnen for denne presiseringen er å sikre at Destination Lofoten ikke skal stå økonomisk ansvarlig for forhold som er utenfor selskapets kontroll.

INTERN STRATEGIPROSESS I DESTINATION LOFOTENI samarbeid med administrasjonen i DL ble det gjennomført en strategisamling våren 2016. Oppsummeringsnotat fra denne samlingen vil være grunnlagsmateriell for planlagt strategiprosess i regi av administrasjonen og styret i DL. Dokumentet er et internt dokument, og inngår ikke som del av rapporten fra fase 3.

Vedlegg 1 Innspill til Stortinget om reiseliv

Vedlegg 2 Rapport Studietur Pembrokeshire

Vedlegg 3 Gjesteundersøkelse i Lofoten

Vedlegg 4 Lofotvettreglene

Vedlegg 5 Rapport Lofoten fase 3

Vedlegg 6 KVU uttalelse 2015

Vedlegg 7 Innspillsnotat anbudskriterier kortbanenettet 2015

Vedlegg 8 Imagetest Lofoten 2014

48

prosjektrapport – vedlegg

prosjektrapport masterplan lofoten · 4 prosjektrapport masterplan lofoten fase 3 1.0 bakgrunn...

Documents