Den sosiologiske interessen i og den praktisk-politiske betydningen

av forskningen om matvaner i befolkningen

Prøveforelesning for dr.polit-graden

Av

Annechen Bahr Bugge

NTNU, den 20. mai 2005

Hva skal jeg snakke om?

Den matsosiologiske forskningsinteresse• Problemområder• Tilnærmingsmåter• Eksempel: Mat og kroppsvekt

Den matsosiologiske forskningens praktisk-politiske betydning • Deltaker/tilskuer-problematikken• Eksempel: Samfunnsvitenskapelige forskeres deltakelse i den

offentlige debatt

Det matsosiologiske bidrag• Hva, hvem, hvordan• Og hvorfor

Hva er matsosiologi?Matsosiologi

Undersøke og forklare de sosiale mønstre som ligger under våre matvalg

Den matsosiologisk analyse• Historisk: Tradisjoner• Kulturell: Verdier og normer• Strukturell: Regulering og organisering• Kritisk: Sosial mobilisering

De matsosiologiske tilnærminger

Struktur/aktør-debattenA sociology of food and nutrition. The social appetite

Germov and Williams eds. (1999)

Den sosiale appetitten

Det durkheimske perspektiv

Matvaner er et objektiv faktum (struktur)

Det weberske perspektiv

Matvaner er en subjektiv vev av mening og betydninger (aktør)

En dobbel hermeneutikk

Matvaner er både strukturert av samfunnet og aktivt formet av handlingene til den enkelte

Livssjanser og livsvalg

Internaliseringsmekanismer• Innlæring og sosialisering.• Hvordan blir normer, verdier, kunnskaper, vurderinger, persepsjonsmønstre og ytre strukturer gjort til en del av ”jeget”?

Eksternaliseringsmekanismer• Et fenomenologisk inspirert begrep.• Hvordan etablerer, opprettholder og endrer aktører meningsbærende strukturer og symboler ved å projisere egne tolkninger av omverdenen?

Internaliseringsmekanismer

Standardisering

• McDonaldisering (Ritzer 1993, 1996)

• Romlig og tidsmessig kolonisering av pseudo-mat (Winson 2004)

Sosial kontroll

• De uskrevne matreglene; ”das Man” (Murcott 1982, 1983, Charles og Kerr 1988)

• Diskursformasjoner som forsøker å mestre og regulere den menneskelige kropp (Foucault 1976)

The McDonaldization thesis Ritzer (1993, 1996)

Eksternaliseringsmekanismer

Sosial mobilitet

Aktiv bruk av matkulturelle symboler for å signalisere klassetilhørighet (Bourdieu 1984, McCracken 1988, Tomlinson og Warde 1993, Crotty 1999)

Geografisk mobilitet

Etniske entreprenører som butikkeiere og restauranteieres påvirkning på den hegemoniske matkulturen (Harbottle 1997)

Sosial mobilisering

Forbrukerbevegelser/-boikotter: ”Slow food” eller ”Nei til Tine melk” (Lang 2001)

Matsosiologens forskningsinteresser

Det avslørende

Undersøke selvfølgelig-utsagn, tatt for gittheter, ok-verden

Det urespektable

Undersøke andre virkeligheter enn den hegemoniske

Det relativiserende

Undersøke konkurrerende tolkningssystemer

Vegetarianisme - et eksempel på en ”urespektabel” praksis

Mat og kroppsvekt - det ernæringsvitenskapelige problem

Forstå hvordan man kan forebygge og behandle over-vekt og fedme

Nasjonalt folkehelseinstitutt (2002) ”Helseprofil for Oslo”

Mat og kroppsvekt- det sosiologiske problem

Forstå hvordan hele det sosiale systemet omkring mat og kropp virker ...

- Mat, kroppen og selvet

Food, the body and the self Lupton (1996)

Sosiologiske tilnærminger til mat og kropp

Sosiologisk diskursanalyseInspirert av Foucaults analyserav diskursformasjoner (Foucault 1976)

Symbolsk interaksjonismeInspirert av Goffmas analyser av interaksjonsorden (Goffman 1959)

Overvekt- og fedmediskursen

Ramme

Overvekt- og fedmeepidemien i den norske befolkning

Opinionsdannere

Medisinske eksperter, helse-byråkrater, SEF, slanke-, skjønnhets- og moteindustrien

Målgruppe:

Barn, unge kvinner, middelaldrende menn

Slankesjefene

Fedonfenomenet

De hellig kuers slakter Kritiserer sentrale ingredienser i den norske matidentiteten: Brød, poteter og brunost

En maktperson og opinionsformer• Omsatt bøker for 50 millioner kroner• Stadig flere matprodukter i hans navn• Faste spalter i mange blader og ekspert i NRK1s helseprogram

En karismatisk autoritet• Webers teori om nådegaver (gr. karisma)• Karisma = En voldsom, lidenskapelig utfordring til de fastsatte definisjoners herredømme

Karbokameratene (Rolf Groven 2004)

Fortolkning av ”fatness” og ”thiness”

Interaksjonistisk tilnærming• Hvordan forhandler folk om en vektidentitet?

• Hvordan tilpasser og mestrer folk identitet som betydelig overvektig?

• Hvordan tilpasser og mestrer folk identitet som slank?

Interpreting weight. The social management of fatness and thiness

Sobal og Maurer eds. (1999)

Kroppsvekt – en sosial konstruksjon

Det feminine tynne ideal• Et vestlig ideal de siste 40 årene (Williams and Germov 1999)

• Strengere rammer for kvinnelige kropper og utseende enn for menn

• ”Dieting” er blitt et vestlig kvinnelig spisemønster

• Opptattheten av kroppsvekt er mer motivert at utseende enn helse (Holm 2003)

The thin ideal: women, food and dieting

(Williams and Germov 1999)

Høy kroppsvekt - et stigma

Stigma

En diskrediterende egenskap som diskvalifiserer personer fra full sosial aksept (Goffman 1963)

Definisjon av overvekt og fedme• En tilstand av høyt nivå av lagret kroppsfett• Kvantitative definisjoner, f.eks BMI• Relative definisjoner som åpner for variasjon (kvinner/menn, ballett-danser/ bygningsarbeider

Stigma. Notes on the management of spoiled identity

Goffman (1963)

Hvordan forklares fedme?

Stigmatiserende forklaringerIndividuelle: Mangel på selvkontroll og vilje i form av fråtsing, overspising og ”sofa-sliting”

Destigmatiserende forklaringer• Strukturelle: McDonaldisering og kolonisering av pseudo-mat• Medisinske: Genetikk og metabolisme

Den dominerende forklaringen• Den enkelte ansvarlig for sin kroppsvekt.• Personlig svakhet

Tilpasning og mestring av betydelig overvekt

Internalisering• Hvordan stigmatiseres den overvektige?• På hvilke sosiale felter er det overvektige stigmatiseres?

Eksternalisering• Hvordan etablerer og endrer individet en overvektig identitet? • Hvordan mestrer den overvektige interaksjon med andre? A sociological analysis

of the stigmatisation of obesity Sobal (1999)

Fysisk kapital – innsnevrer og muliggjør

Det romantiske ideal• Mann og kvinne blir par fordi de er forelsket• Dette er en uimotståelig følelse som slår ned tilfeldig

Det sosiologiske faktum• Amors piler blir styrt i helt bestemte retninger• Parforholdet er en innviklet vev av økonomisk, kulturell, sosial og fysisk kapital• Kjærlighetens mirakel blir således noe kunstig

Love is free .. Free is love (John Lennon 1970)

Hvordan vinne og opprettholde sosial aksept?

Problematiske handlinger og situasjoner• Spise• Vise kropp (Sobal og Maurer 1995)

Sosial anerkjennelsesstrategier• Omdefinere, fornekte, unnskylde og rettferdiggjøre• Spise i skjul• Unngå bestemte situasjoner og steder• Kamuflere kroppen (eks. T-shirt) (Finkelstein 1991, Entwistle 2000, Tseëlon 2001)• Søke gruppetilhørighet

Klær både liberaliserer og kontrollerer kroppen

The Clothed body (Calefato 2004)

Overvektige stigmatiseres – Og så da?

Forskningsmål

Avsløre, utfordre og relativisere matens betydninger

Forskningsinteresse

Hovedsakelig av teoretisk art

Forskerens dilemmaer• Tilskuer eller deltaker?• Hvordan skal man i så fall delta?

……, sier matsosiologen.

0

50

100

150

200

250

300

1961 1971 1981 1991 2001

naturvidensk.

Sundhedsv.

humaniora

samfundsv.

Veksten i antall avisartikler med forskere oppdelt etter vitenskapelig hovedområde (Albæk 2002)

Det matsosiologiske bidrag

HvaKunnskapsproduksjon og -formidling som til syvende og sist kan gi den enkelte større selvforståelse (bevisstgjøring, refleksivisering)

HvemAlle dem som måtte ønske å ta i mot slik kunnskap – for eksempel andre forskere, offentlige myndigheter, private aktører, ”vanlig folk”

Hvordan

Artikler, bøker, rapporter, undervisning, forelesninger, foredrag, opptredener, massemedier, råd, utvalg, konsulentoppdrag

Konklusjon- Og hvorfor?

Legge sentrale brikker i det store matpuslespillet!