TEMA: SAMARBEIDISLANDS OLJEEVENTYR SIAMESISK SAMARBEID

MILJØKVITTER MODDITHE GULABI GANG HONNINGBARNA

NR. 1/13

NY TID 1. MARS 2013

12

Miljø&Ressurser.

Ukas grønne tall

milliarder

tonn mat

kastes

eller kommer ikke til nytte

hvert år, ifølge tall fra FAO.1,3

prosent har

flytrafikken ut

av landet økt de

siste tre åra, mens innenland-

strafikken har økt 16 prosent.33

– Lettvinne løsninger

Yara anbefaler kunstgjødsel i norske skoger for å øke kapasiteten til CO2-lagring.

AV RUNA HESTMANN TIERNO, RIO DE JANEIRO, BRASIL tips@nytid.no

Gjødsel. I Norge tar skogen opp

vel halvparten av de menneske-

skapte klimagassutslippene. I en

artikkel på Yaras nettsider sier

forsker og grunnlegger av Ener-

gigården, Erik Eid Hohle ved

Senter for bioenergi, at gjødsling

av skog øker skogens evne til å

binde CO2, slik at den fungerer

som «karbonbank».

– I neste omgang gjør det at

man kan bruke tømmeret som

produseres til biobrensel, som

erstatning for fossil energi, sier

Erik Eid Hohle.

Selv om bruken av nitrogen-

holdig kunstgjødsel fører til ut-

slipp av drivhusgassen lystgass

(N2O), er fordelene ved å bruke

kunstgjødsel for å øke produk-

tiviteten i norske skoger større,

argumenterer Yara.

Lystgass er riktignok 300 gan-

ger mer skadelig for miljøet enn

CO2, men den totale effekten er

ifølge Yara at det bindes 10.000

kilo CO2 per hektar, ved bruk at

150 kilo nitrogengjødsel. Yara

garanterer dessuten at det slip-

pes ut mindre enn 3,6 kilo CO2

per kilo nitrogen.

Informasjonssjef Andrew

Kroglund i Utviklingsfondet

kjøper imidlertid ikke denne

løsningen.– Utviklingsfondet er skep-

tiske til quick fix-løsninger

med ensidig tro på teknologiske

løsninger for å løse klimautfor-

dringene. Man skulle tro at en

vanlig, produktiv skog har den

næringsbalansen skogen er ment

å ha, og vi trenger mer kunnskap

om hvordan en massiv input av

et næringsstoff påvirker resten av

økosystemet i skogen, sier Kro-

glund til Ny Tid.

Trigger fotosyntesen

Ifølge Yara er det skrevet flere

doktorgradsavhandlinger om

skoggjødsling som dokumente-

rer effektene. – Det er forsket mye på om-

rådet og konklusjonene er solide.

Yaras holdning er at forskning og

fakta må styre utviklingen i en mer

bærekraftig retning. Vi vil invitere

Utviklingsfondet til et møte, slik

at vi kan dele vår kunnskap om

skoggjødsling med Kroglund,

skriver kommunikasjonsdirektør

Bernhard Stormyr i Yara Interna-

tional, i en epost til Ny Tid.

Eid Hohle forteller at ifølge

Landbruks- og matdepartemen-

tets klimamelding fra 2009 anses

skoggjødsling som et av de mer

effektive klimatiltakene i norsk

skogbruk. – Blant annet kan det vises til

det positive totale energiregn-

skapet skoggjødsling har ved at

én enhet fossil energi som inngår

i produksjon av mineralgjødsel

«trigger» fotosyntesen, slik at

enheten gir 15-20 ganger mer

energi i form av biomasse produ-

sert. Slik sett kan jo det å bruke

noe fossil energi til å produsere

gjødsel vurderes som en smartere

måte å utnytte fossile ressurser

på, sier Eid Hohle til Ny Tid.

Men Hohle påpeker imidler-

tid at uansett må gjødsling av

skog, enten det er mineralgjød-

sel eller andre gjødselformer som

nyttes, anses som et inngrep i et

økosystem. – Men i et totalbilde er dette

et svakt inngrep, sammenlignet

med blant annet den store be-

lastningen de globale skogsøko-

systemene blir utsatt for, ved å

måtte fungere som «renseanlegg»

for de store utslippene av klima-

gasser og forsurende komponen-

ter fra fossil energibruk.

– Vi må med andre ord bruke

litt mer av skogen for i neste om-

gang kunne spare den for øde-

leggende fossile utslipp, avslutter

Hohle.

Skritt i riktig retning

I Norge er det blåbærskogen

som gjødsles, fordi den naturlig

inneholder mye karbon i forhold

til nitrogen. Utviklingsfondet har

tidligere kritisert norske myn-

digheter for å være mer opptatt

av være løpegutt for Yara enn

av «en reell satsing på matsik-

kerhet for fattige». 5. desember

ble strategien «Matsikkerhet i et

klimaperspektiv» lagt fram, og

regjeringen økte støtte til tiltak

for matsikkerhet med 500 mil-

lioner kroner de neste tre åra.

– Det er et skritt i riktig ret-

ning, men bevilgningene til

matsikkerhet er fortsatt bare fem

prosent av det samlede norske

bistandsbudsjettet. Det er etter

vårt skjønn for lite på et så viktig

felt, sier Kroglund.

I tillegg peker han på motset-

ninger i norsk politikk. Norge

investerer blant annet tungt i

storskala jordbruksproduksjon

i utviklingsland, gjennom Nor-

fund, og er største aksjonær i Yara

med en eierandel på 36,2 prosent.

Han tror heller ikke at Yara er

blitt «snillere med åra».

– Behovet for inntjening er like

stort som før, og Yara er antakelig

svært interessert i flere store land-

bruksprosjekter i Afrika. Samti-

dig er det utvilsomt slik at alle

er mer opptatt av å gjøre mindre

ugagn, og dette har blitt en del av

selskapenes markedsføring. Alle

vil oppfattes som at de er på lag

med framtida, ikke minst Yara,

sier Kroglund til Ny Tid.

Ny Tid har gitt Landbruksde-

partementet anledning til å kom-

mentere saken, men de kom ikke

med tilsvar innen gitt frist. ■

søknader om

naturskadeerstat-

ning ble behandlet

i 2012, mot 1000 i et gjennomsnittsår, hvor

flom var den vanligste skadeårsaken.3439

GJØDSEL: Selskapet Yara er aktivt med i FN-initiativet Global Compact, et

frivillig initiativ om næringslivets samfunnsansvar, og selskapet står bak pro-

sjekter for landbrukskorridorer i Tanzania og Mosambik. Her er målet å legge

om landbruksproduksjonen til kommersiell drift i store områder. FOTO: SCANPIX

NY TID 1. MARS 2013

Ressurser.

Ukas grønne tall

– Lettvinne løsninger

Yara anbefaler kunstgjødsel i norske skoger for å øke kapasiteten til CO2-lagring.

AV RUNA HESTMANN TIERNO, RIO DE JANEIRO, BRASIL tips@nytid.no

I Norge tar skogen opp

vel halvparten av de menneske-

skapte klimagassutslippene. I en

artikkel på Yaras nettsider sier

forsker og grunnlegger av Ener-

gigården, Erik Eid Hohle ved

Senter for bioenergi, at gjødsling

av skog øker skogens evne til å

, slik at den fungerer

– I neste omgang gjør det at

man kan bruke tømmeret som

produseres til biobrensel, som

erstatning for fossil energi, sier

Selv om bruken av nitrogen-

holdig kunstgjødsel fører til ut-

slipp av drivhusgassen lystgass

O), er fordelene ved å bruke

kunstgjødsel for å øke produk

tiviteten i norske skoger større,

argumenterer Yara.

Lystgass er riktignok 300 gan

ger mer skadelig for miljøet enn

, men den totale effekten er

ifølge Yara at det bindes 10.000

per hektar, ved bruk at

150 kilo nitrogengjødsel. Yara

garanterer dessuten at det slip

pes ut mindre enn 3,6 kilo CO

per kilo nitrogen.

Informasjonssjef Andrew

Kroglund i Utviklingsfondet

kjøper imidlertid ikke denne

– Utviklingsfondet er skep-

tiske til quick fix-løsninger

med ensidig tro på teknologiske

løsninger for å løse klimautfor-

dringene. Man skulle tro at en

vanlig, produktiv skog har den

næringsbalansen skogen er ment

å ha, og vi trenger mer kunnskap

om hvordan en massiv input av

et næringsstoff påvirker resten av

økosystemet i skogen, sier Kro-

glund til Ny Tid.

Trigger fotosyntesen

Ifølge Yara er det skrevet flere

doktorgradsavhandlinger om

skoggjødsling som dokumente-

rer effektene. – Det er forsket mye på om-

rådet og konklusjonene er solide.

Yaras holdning er at forskning og

fakta må styre utviklingen i en mer

bærekraftig retning. Vi vil invitere

Utviklingsfondet til et møte, slik

at vi kan dele vår kunnskap om

skoggjødsling med Kroglund,

skriver kommunikasjonsdirektør

Bernhard Stormyr i Yara Interna

tid at uansett må gjødsling av

skog, enten det er mineralgjød

sel eller andre gjødselformer som

nyttes, anses som et inngrep i et

økosystem. – Men i et totalbilde er dette

et svakt inngrep, sammenlignet

i 2012, mot 1000 i et gjennomsnittsår, hvor

flom var den vanligste skadeårsaken.3439

GJØDSEL: Selskapet Yara er aktivt med i FN-initiativet Global Compact, et

frivillig initiativ om næringslivets samfunnsansvar, og selskapet står b

sjekter for landbrukskorridorer i Tanzania og Mosambik. He

om landbruksproduksjonen til kommersiell drift i store områder.

NY TID 1. MARS 2013 27

NY TID 1. MARS 2013

26

Perspekt

ivinnenfra

.

Mer enn 15 prosent av mat dyrket i Kenya blir avvist grunnet de

«kosmetiske standardene» hos supermarkeder i Europa.

AV SYLVIA ROWLEY, FOR AL-JAZEERA

NAIROBI, KENYA

Avviste

avlinger

Sløsing. På en gård, noen hundre kilometer

fra Kenyas hovedstad Nairobi, utfører Samson

Kibaki (navn har blitt endret for å beskytte

bondens identitet) et underlig rituale: Han

hogger vekk store deler av sine grønne bønner.

Hver grønne bønne dyrket på hans gård

får kuttet av omtrent en tredjedel før den

havner på markedet, og restene blir kastet

i en dynge. Årsaken? Bønnene er bøyde, og

cellofanpakkene i europeiske supermarkeder

er korte og rette.

I et land hvor tre millioner mennesker er

avhengige av matvarehjelp, kaster han 40

tonn spiselige grønne bønner, brokkoli, suk-

kererter og prydbønner hver uke, primært

fordi de er feil størrelse, form eller farge.

Dette er nok til måltider for over 250.000

personer, og det tilsvarer 40 prosent av hele

avlingen hans.

Samtidig forbereder landet seg til valg på

ny president og nasjonalforsamling den 4.

mars. Statsminister Railo Odinga (67) stiller

som presidentkandidat for Koalisjonen for

reform og demokrati (CORD) og Odingas

hovedmotstander er Uhuru Kenyatta (51),

sønn av landsfaderen Jomo Kenyatta (kan-

didat for Jubileumskoalisjonen).

Bonden Kibaki forsyner en velkjent for-

handler, men forkjemperen Tristram

Stuart

sier han vet om mange andre i lignende situa-

sjoner. Han har brukt den siste uka på å besøke

kenyanske bønder i oppløpet til en middag i

FNs miljøprogram (UNEP), for å markere

problematikken med den kastede maten.

– Den urettferdige og unødvendige prak-

sisen hos europeiske supermarkeder tvinger

kenyanske bønder til å kaste enorme meng-

der mat, mens millioner av mennesker går

rundt sultne, sier Kibaki.

– Noen ganger blir hele forsendelser av-

vist fordi de inneholder produkter med små

kosmetiske avvik.

Han nekter å navngi individuelle super-

markeder i frykt for at det vil få konsekvenser

for bøndene.

Stuart, som grunnla den britiske kampan-

jegruppen mot kasting av mat, «F

eeding the

5000,» besøkte også flere pakkhus i Nairobi,

hvor bøndenes produkter blir sortert og pakket.

– Jeg så store kontainere og kasser fulle av

avviste hele bønner, halve bønner, babymais

og sukkererter liggende i solen, som jeg uten

unntak ville ha spist, forteller Stuart.

– Hvis jeg hadde dyrket dem i min egen

hage ville jeg ha vært stolt.

Etterlatt for å råtne

– Ved et minimum vil 10-15 prosent av bøn-

denes produkter bli avvist. Men hvis det er

lite vann vil produktene dine blir mindre og

mer ulike, og du vil tape mer, sier Mbithi

Mwikya, sjef for Kenyas Forening for Fersk-

vareeksportører.

Dyrkere gjør det de kan for å finne lokale

markeder for avviste grønnsaker, men dette

er ikke alltid mulig.

– Ikke alle her i Kenya spiser babymais,

og markedet er ikke stort nok til å absorbere

den gode maten de produserer, sier Stuart.

Noe blir donert til veldedige formål, resten

blir dyrefor, kompost, eller bare etterlatt for

å råtne. I noen tilfeller blir bønder aktivt hindret

fra å selge eller gi avvist mat til f

olk. I en

kontrakt Al-Jazeera har sett, spesifiserer et

pakkhus som forsyner et britisk supermarked

at «samlet grønt avfall skal bare brukes som

dyrefor,» hvor definisjonen av «grønt avfall»

er «fine bønner, prydbønner, erter, zucchini,

maisskall og erteskall».

– I et land hvor så mange går sultne, kan

jeg ikke se hvorfor man vil spesifisere at mat

ikke kan gis til mennesker. På meg virker

dette ødeleggende, sier Stuart.

Ifølge kenyanske myndigheter er 30 pro-

sent av kenyanske barn underernærte og ti

millioner mennesker lider av matmangel og

dårlig ernæring. Matavfall representerer også

et stort tap av vann, energi, gjødsel og jord.

Kosmetiske standarder er imidlertid ikke

den eneste praksisen fra supermarkeder mis-

likt av kenyanske bønder. Forhandlerne er

også beryktede for å avbestille forespeilte be-

stillinger, sier Stuart, når produktene noen

ganger allerede er dyrket, høstet og pakket–

uten å betale noen av utgiftene til bøndene.

Ettersom forhandlerne ikke betaler for dette

avfallet, har de lite insentiv for å redusere det.

Moralsk fare

Dette har ikke gått ubemerket

hen hos britiske myndigheter, og

praksisen vil muligens snart bli

gransket av et nytt britisk organ:

«Dommer for britisk dagligva-

rekodeks,» et overvåkende organ

som er resultat av arbeid utført av

det britiske konkurransetilsynet.

I en rapport fra tilsynet i 2008 fant de at

«store dagligvareforhandlere overførte over-

dreven risiko og uforventede kostnader til le-

verandører, ved å utøve sin kjøpekraft». Den

nevner endringer i siste liten av «kvantiteten

og spesifikasjonene» i ordrene, som en po-

tensiell «moralsk fare.»

– Hvis vi får en telefon fra en kjøper i

London som sier «beklager, men vi kan ikke

motta bestillingen din i morgen,»

har det en fryktelig effekt på bønder

og eksportører, sier Mwikya.

– Du kan ikke lagre ferskvarer.

Hvis vi ikke får solgt det på én dag,

er det tapt.

Tapene rammer småbønder – som

utgjør majoriteten av dyrkerne for SLØSERI: I et land hvor tre millioner mennesker er avhengige av matvarehjelp, kaster bonden Kibaki 40 tonn spiselige grønne bønner, brokkoli, sukkererter og

prydbønner hver uke, primært fordi de er feil størrelse, form eller farge. Dette er nok til måltider for over 250.000 personer, og det tilsv

arer 40 prosent av hele

avlingen hans. Her fra en organisk avling i slumområdet Kibera i Kenyas hovedstad Nairobi. FOTO:SCANPIX

wIkImAPIA

I et land hvor så mange går sultne, kan

jeg ikke se hvorfor man vil spesifisere

at mat ikke kan gis til mennesker,

Tristram Stuart, st

ifter av britisk kam-

panjegruppe mot kasting av mat.

Orientering.

wIkImAPIA

NY TID 1. MARS 2013 27

ganger allerede er dyrket, høstet og pakket–

uten å betale noen av utgiftene til bøndene.

Ettersom forhandlerne ikke betaler for dette

avfallet, har de lite insentiv for å redusere det.

Dette har ikke gått ubemerket

hen hos britiske myndigheter, og

praksisen vil muligens snart bli

gransket av et nytt britisk organ:

«Dommer for britisk dagligva-

rekodeks,» et overvåkende organ

som er resultat av arbeid utført av

det britiske konkurransetilsynet.

I en rapport fra tilsynet i 2008 fant de at

«store dagligvareforhandlere overførte over-

dreven risiko og uforventede kostnader til le-

verandører, ved å utøve sin kjøpekraft». Den

nevner endringer i siste liten av «kvantiteten

og spesifikasjonene» i ordrene, som en po-

tensiell «moralsk fare.»

– Hvis vi får en telefon fra en kjøper i

London som sier «beklager, men vi kan ikke

motta bestillingen din i morgen,»

har det en fryktelig effekt på bønder

og eksportører, sier Mwikya.

– Du kan ikke lagre ferskvarer.

Hvis vi ikke får solgt det på én dag,

er det tapt.

Tapene rammer småbønder – som

utgjør majoriteten av dyrkerne for I et land hvor tre millioner mennesker er avhengige av matvarehjelp, kaster bonden Kibaki 40 tonn spiselige grønne bønner, brokkoli, sukkererter og

prydbønner hver uke, primært fordi de er feil størrelse, form eller farge. Dette er nok til måltider for over 250.000 personer, og det tilsv

arer 40 prosent av hele

avlingen hans. Her fra en organisk avling i slumområdet Kibera i Kenyas hovedstad Nairobi. FOTO:SCANPIX

I et land hvor så mange går sultne, kan

jeg ikke se hvorfor man vil spesifisere

at mat ikke kan gis til mennesker,

Tristram Stuart, st

ifter av britisk kam-

panjegruppe mot kasting av mat.

NY TID 15. FEBRUAR 2013

12

Miljø&Ressurser.

Ukas grønne tall

tusen nye

vindkraftverk

foreslår det

internasjonale energibyrået i Norden.130prosent

mindre tjente

Statoil i 2012

sammenlignet med året før.11

- Skaper falskt bilde

Miljøorganisasjonen Greenpeace vraker Arktisk Råds utkast til avtale om

håndtering av oljesøl i nordområdene.

AV RUNA HESTMANN TIERNO, RIO DE JANEIRO, BRASIL tips@nytid.no

Vraker. Miljøorganisasjonen

Greenpeace har fått tilgang til

et lekket utkast til avtalen om

håndtering av oljesøl i nordom-

rådene, som etter planen skal

signeres av utenriksministrene i

Arktisk Råd under ministermøte

i Sverige den 15. mai.

Rådet, bestående av Canada,

Grønland (Danmark), Finland,

Island, Norge, Sverige, Russland

og USA, har til hensikt å sikre

en bærekraftig utvikling i nord-

områdene.Utkastet til avtalen «Cope-

ration on Marine Oil Pollution

Preparedness and Response in

the Arctic» setter ingen mini-

mumskrav til nivå, kvalitet eller

responstid på opprydningen av

et oljesøl. Dermed gir den ingen

reell beskyttelse for Arktis, me-

ner Greenpeace.

– Det er viktig med en felles,

internasjonal avtale om hvordan

håndtere og forebygge oljesøl i

Arktis. Dette avtaleutkastet har

noen gode elementer om felles

øvelser og informasjonsutveks-

ling, men det er komplett util-

strekkelig når det gjelder hvordan

håndtere oljesøl i Polhavet på en

forsvarlig måte. Utkastet er lite

konkret, og alt det gjør, er å gi ol-

jeindustrien en unnskyldning for

å rykke inn i et svært sårbart om-

råde, sier Truls Gulowsen, leder

for Greenpeace Norge, til Ny Tid.

Spill for galleriet

Han mener Arktisk Råd «pro-

duserer avtaler» for å forsøke å

framstå som om de er opptatt av

miljøet.– De later som de faktisk gjør

noe for å beskytte miljøet uten

at de egentlig gjør noe som helst.

Kanskje er det vanskelig å få til

noe bedre i en juridisk, binden-

de avtale, men da må rådet være

ærlige om det. Da risikerer de å

skape en falsk forestilling om at

oljesøl i Arktis kan håndteres, for

det kan det ikke, sier Gulowsen.

Ifølge Greenpeace fins det

verken teknologi, oljevernutstyr,

baser, båter, helikoptre eller per-

sonell til å gjennomføre kom-

pliserte redningsaksjoner i dette

området. Da hjelper det lite at

Norge har bedre beredskap enn

de andre landene.

– Derfor må man forebygge

og stille krav til fartøy som går

gjennom Nordøstpassasjen og

ikke sende skip med tungolje

gjennom passasjen. Vi kan hel-

ler ikke åpne for boring i farvann

med is, siden det ikke fins noen

fungerende teknologi for å fjerne

olje fra is.Gulowsen håper nå at opp-

merksomheten rundt utkastet

skal bidra til å øke presset på mil-

jøvernministrene i Arktisk Råd.

– Vi vet at dokumentet ble

diskutert av miljøvernminis-

trene under et møte i Kiruna

denne uka, og vi håper de tar en

ny runde for å forbedre doku-

mentet, sier Gulowsen.

Greenpeace etterlyser punkter

om krav til effektivitet til olje-

vernutstyr, kartlegging av sårbare

områder, opplæring av personell,

depoter og baser.

– I en bindende avtale må par-

tene forplikte seg til å fylle noen

hull, ikke bare avtale at de skal

gjøre sitt beste. Den kan bidra til

å skape en falsk trygghet, som i

neste omgang medfører at myn-

dighetene gir grønt lys til oljebo-

ring, sier Gulowsen til Ny Tid.

– Stiller krav

Statssekretær Torgeir Larsen ved

Utenriksdepartementet sier til

Ny Tid at avtalen om oljevern-

samarbeid er en avtale om sam-

arbeid om respons, som sikrer at

ressursene de ulike medlemsland

har for håndtering av oljesøl blir

bedre koordinert.

– Dette er bare én av flere

avtaler Norge jobber med for

å sikre det sårbare miljøet i

Arktis. Vi arbeider i FNs sjø-

fartsorganisasjon, IMO, for å

utvikle bindende globale regler

for seilas i polare farvann. Dette

vil stille krav til skip og mann-

skap, også når det gjelder miljø

og begrensing av skader ved en

ulykke. Vi støtter også arbeid

for tekniske standarder for pe-

troleumsvirksomhet i arktiske

områder, innenfor International

Organization for Standardiza-

tion (ISO), forteller Larsen.

Torgeir Larsen ved UD poeng-

terer at det er et grunnleggende

prinsipp at sikkerhets- og bered-

skapskrav er et nasjonalt ansvar.

– Virksomhet i norske om-

råder vil ikke bli igangsatt uten

at norske myndigheter vurderer

at beredskapen knyttet til den

enkelte operasjon er ivaretatt,

avslutter Larsen. ■

LÆRDOM?: Olje fra det havarerte lasteskipet Godafoss nådde land på Akerøya

i øygruppa Hvaler i Østfold, etter at skipet grunnstøtte den 17. februar 2011.

Oljelenser ses lagt rundt båten. FOTO: SCANPIX

prosent høyere

enn verdensgjen-

nomsnittet er

norske oljelønninger.75

Norges eneste klimanøytrale ukeavis:

Kundesenter: Epost: abo@nytid.no Tlf: 22 40 18 80

eller se nytid.no for andre tilbud.

- hver fredag

Navn:

Adresse:

Telefon:

Postnummer/Poststed:

E-post:

Ny Tid og OrienteringSvarsending 30510092 Oslo

Distribueres av Posten Norge

Adressaten betaler for sending i Norge

Ny Tid og Orientering

For å bestille, fyll ut kupongen nedenfor.

Spesiell tilbud til Putsj lesere: 20% rabatt ved alle bestillinger.*

Ja, jeg ønsker å bli Ny Tid-abonnentKryss av for avtaleperiode

* Med innsending av denne svarkupongen.

3 mnd kr 399,- 6 mnd kr 749,-

I år kr 1 449,- 2 år kr 2 699,-

3 mnd kr 259,-

6 mnd kr 449,-

I år kr 799,-

Student?

SILJE LUNDBERGsiljel@nu.no23 32 74 03

RUNA BORCH SKOLSEGruna@putsj.no 23 32 74 29

VILDE BLIX HUSEBYvilde@putsj.no 23 32 74 23

INGVIL:-Dingvildw@putsj.no91 91 65 65

ANSVARLIG REDAKTØR:

REDAKTØR:

NETTREDAKTØR:

GRAFISK FORMGIVER:

TEKSTINGVILD WOLLSTAD, VILDE BLIX HUSEBY, ÓSKAR STEINN ÓMARSSON, LENA GROSS TOBIAS GAUTIER TEIGEN, HILDUR SØNDERGAARD, CHARLOTTE SYNNØVE GARMAN JOHNSEN, ELIN LERUM BOASSON, MARTINE SOLBERG, RUNA BORCH SKOLSEG, SILJE LUNDBERG, EIRIK GRAN

FOTO OG ILLUSTRASJONINGVILD WOLLSTAD, LISBETH MOEN, LINE LØNNING, GREENPEACE NORGE, ISABELL GRØNNSLETT, HÅKON EIKESDAL

KORREKTURRUNA BORCH SKOLSEG, VILDE BLIX HUSEBY, ÓSKAR STEINN ÓMARSSON, EMBLA HELLE NERLAND, HILDUR SØNDERGAARD, HANNE FJELD, ISABELL GRØNNSLETT, ARNSTEIN VESTRE, RUNA FALCK LANGAAS

OPPLAG10 000 EKSEMPLARER

TRYKKHAAKON ARNESENS TRYKKERI AS

ANNONSERØYFRID SOLLIENE-POST: SOLLIEN@NU.NO TLF: 48 27 53 95

BLI ABONNENTSKRIV TIL PUTSJ@NU.NO ELLER RING 23 32 74 23PUTSJ KOMMER UT 4 GANGER I ÅRET.PRIS: KR 200 PER ÅRMEDLEMSSKAP I NATUR OG UNGDOM INKLUDERER ABONNEMENT OG KOSTER 50 KRONER FØRSTE ÅRET, DERETTER 100 KRONER.

MARS2013

FORSIDE:INGVILD WOLLSTAD

TAKK TIL STIAN TARALDSET FOR LÅN AV KONFIRMASJONSDRESS, OG TIL ARNSTEIN OG ANTON FOR FREMRA-GENDE INNSATS SOM FOTOMODELLER.

05.....

06…

08…

09...

10…

12...

13...

14…

18...

20...

22...

26...

28...

30...

32…

33...

34…

36...

38…

41…

42…

Leder – Runa Borch Skolseg

Aktuelt

Fra redaksjonen

Fem på gata – Om samarbeid

Miljøplukk

Miljøgrillen – Heikki Holmås

Tema – Samarbeid

Når isen brister – Greenpeace i Arktis

Islands oljeeventyr – Islendingene øyner en mulig oljealder

Samarbeid er lett, sa du? – Om klima og psykologi

Familien Grønn – En kranglende miljøbevegelse

Tenketing – Europeisk klimasamarbeid i fare

Temaplukk

Anton og Stian tester – Siamesisk samarbeid

Siljes tale og Månedens miljøverner

Appell og Miljødingsen

Ativistplukk: The Gulabi Gang og Harvey Milk

Honningbarna – Ute med sitt andre album

Maja Ratkje – En helt vanlig ekstremist

Gårdsidyll i sommer? – Bli med på Grønt Spa`tak!

Kalas – Moddi

PUTSJ BETYR OPPRØR. VI SKRIVER OM AKTIVISME, MILJØVERN OG KULTUR. PUTSJ LAGES AV EN FRIVILLIG REDAKSJON OG GIS UT AV NATUR OG UNGDOM.

NESTE NUMMER KOMMER I JUNI 2013

POSTADRESSE: PB. 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLOBESØKSADRESSE: TORGGATA 34, OSLOTELEFON: 23 32 74 00 / 23 32 74 23BANKGIRO: 5010.05.05492NETT: WWW.PUTSJ.NOE-POST: PUTSJ@NU.NOISSN NR.: 1502-3249

PUTSJ ER TRYKKET PÅ 100 GRAM CYCLUS, SOM ER100% RESIRKULERT PAPIR PRODUSERT I DANMARK.

INNHOLD

03

29. JULI TIL 4. AUGUST2013

29. juli til 4. august 2013 arrangerer Natur og Ungdom internasjonal som-merleir i Henningsvær i Lofoten. I løpet av en uke vil du lære mer om Lofoten, Vesterålen og Senja, surfe, reise ut i båt, hoppe i havet med overlevelsesdrak-ter, dra på fjelltur, bade og dra på kajakkpadling.

Ingen forurenser mer enn oljeindustrien. I 2013 står slaget igjen om åholde de verdifulle områdene i Lofoten, Vesterålen og Senja oljefri. Bli med på årets viktigste kamp sammen med miljøaktivister fra hele verden!Sjekk ut www.nu.no/sommerleir for påmelding og mer info.

Natur og Ungdom er Norges største miljøvernorganisasjon for ungdom.

LEDER

I SLUTTEN AV januar åpnet Arbeiderpartiets programkomite for kon-sekvensutredning av områdene rundt Lofoten, Vesterålen og Senja. Og dermed rullet debatten i gang på ny. Når politikere bestemmer seg for å gjøre så dumme ting, så blir det også travle uker for Natur og Ungdom. Den siste måneden har ungdommer over hele landet vært med på og fotfølge Jens og Ola, brent varder og vært aktive i debatter på tv, radio og i aviser. Ingen skal være i tvil om hva ungdommene mener!

Men skal vi nå det endelige målet vårt – å sikre et fortsatt oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja, må vi samarbeide. Derfor handler nettopp dette num-meret om samarbeid. For om vi står samlet, vinner vi.

Men hvordan skal vi klare å samarbeide? For å finne ut av det har vi i dette nummeret undersøkt hvorfor det er så vanskelig å samarbeide. I tillegg har vi satt oss selv under lupen, og spurt hvor godt vi i miljø-Norge egentlig samarbeider. Lena i Putsj-redaksjonen har også vært med Greenpeace på tur til Arktis, Anton og Stian har prøvd seg som siamesiske tvillinger og vi har fått tidligere NU-leder Elin Lerum Boassen til å dele kloke tanker om klimasamarbeid.

Det er hvertfall en organisasjon som har skjønt hvor viktig det er å samar-beide, og det er Natur og Ungdom. Det var vi som tok initiativ til Ungdom-mens klimaforlik i 2012, og presset stortingspolitikerne til å komme fram til et lignende forlik i juni i fjor. Natur og Ungdom har store og viktige samar-beidsprosjekter med Russland og Nigeria, med andre norske ungdomsor-ganisasjoner og med det internasjonale klimanettverket Young Friends of the Earth. I kampen om Lofoten står vi samlet mot oljegriskheten side om side med et bredt miljø-Norge.

Når man kjemper så hardt som Natur og Ungdom gjør er det også viktig å feire seirene og milepælene, både store og små. I fjor feiret vi klimaforlik med kake og ballonger. Snart skal vi feire enda en liten milepæl, nemlig utgiv-elsen av dette nummeret og ettårsdagen for nettsiden vår putsj.no. Vi feirer med både kake og konsert, og også et forsøk på å samarbeide bedre – ved å samle politikere, forskere og miljøbevegelse til debatt om samarbeid.

I 2013 går vi til valg, og store og viktige avgjørelser vil bli tatt. Natur og Ungdom skal være der og passe på at det er de riktige avgjørelsene som blir tatt. Jeg gleder meg allerede til feiringa.

Runa B. Skolseg, redaktør

Vi står samletDet var ikke mange ukene vi kom inn i det nye året før det brakte løs.FOTO: Line Lønning

LIKER DU

PUTSJ PÅ FACEBOOK?

Følg QR-koden for å få

oppdateringer fra Putsj!

05

I Aktuelt bringer vi deg siste nytt fra miljøfronten.

AKTUELT

Klimatoppmøtet i Doha ga verden en ny Kyoto-avtale, men miljøbevegelsen raser over at rike land har sviktet utviklingslandene.TEKST: Redaksjonen / FOTO: Ingvild Wollstad

ALLEREDE FØR START var det små forventninger til klimatoppmøtet i Doha, men hovedmålet var å komme til enighet om å videreføre den gamle Kyoto-avtalen, som gikk ut ved årsskiftet 2012/ 2013.Underveis ble det klart at målet slett ikke skulle bli lett å nå. Forhandlingene gikk treigt, vert-slandet Qatar ble beskyldt for dårlig lederskap og sivilsamfunnet anklaget FN-landene for lave ambisjoner. Lenge så det ut til at forhandlingene skulle kollapse.

KYOTO-AVTALEN REDDETSå kom det i havn likevel, over et døgn på overtid, og slitne og trøtte delegater viste tydelige tegn på lettelse. Norges miljøvernminister Bård Vegar Solhjell hadde spilt en viktig rolle i å dra Kyoto-avtalen i land, og på Miljøverndepartementets twitter-konto ble det skrevet «Nå har vi en

… Anna Birkeland Olerud,elev ved linjen Lofoten Watch, ved Lofoten folkehøgskole

Fortell litt om linjen Lofoten Watch.– Linja Lofoten Watch er ny i år og driver med

friluftsliv og miljøarbeid. Vi holder til på Lofoten Folkehøgskole i Kabelvåg, i sentrum for aktuelle miljøspørsmål om olje og nordområder, og midt i den fantastiske lofotnaturen. Vi er på tur så ofte vi kan, og blir inspirert til miljøkamp.

Hva har dere jobbet med i høst og vinter?– Både de små hverdagstipsene og de store

globale spørsmålene. Vi har skrevet leserinnlegg som har stått i både nasjonale og lokale aviser, samt jobba med tekster til miljøbloggen vår (lofotenwatch.org). Vi har fått marinen til å love å rydde opp etter egen tilgrising i Trollfjorden, sett på avfallshåndter-ingen i kommunen her, vervet miljøvernministeren til Folkeaksjonen og hørt mange engasjerende foredrag. På Nordområdekonferansen i Harstad og kunnskapsinnhentinga i Svolvær snakket vi med både oljefiffen og fiskerne.

Er det en miljøsak som opptar klassen?– Oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja

opptar oss selvfølgelig. Saken er veldig nær og aktuell her i Kabelvåg.

Hva tenker dere om at politikerne vurderer å bore etter olje i Lofoten?

– Helt på trynet. Lite gjennomtenkt rett og slett. Litt skitten olje i 50 år mot bærekraftig fiske i enda tusenvis år burde ikke være et vanskelig valg. En oljeuykke kan få katastrofale konsekvenser for naturen i området. For ikke å snakke om det globale ansvaret vi har for bærekraftig bruk av denne kloden vi deler på. Det er på tide at politikerne tør å ta skikkelige grep og stå opp for det som virkelig betyr noe.

Hvorfor burde ungdom vurdere denne linjen hvis de tenker å ta et år på folkehøgskole?

– Kom hit om du er glad i naturen. Kombinasjonen av eventyrlige naturopplevelser og miljøarbeid er fantastisk engasjerende. Her har vi gode venner, ville fjell, et vidunderlig rikt hav, og rom for refleksjon, spørsmål og diskusjon under stjernehimmelen.

Hei…

Tom som en luftspeiling i ørkenen

06

Emmy til energikampenNorge vant sin første Emmy noensinne for program-met «Energikampen», som har engasjert barn og unge over hele landet til å lære mer om energi og klima.

Enova startet i 2003 satsingen som arbeider med å lære barn mer om energiforbruk og fremtidens løsninger.

Sot har stor klimapåvirkningSvart karbon kan bli den nest største menneskes-kapte bidragsyter til global oppvarming.

Klimapåvirkningen fra sot har til nå vært underes-timert. Det har ikke vært kjent i hvilken grad svart kar-bon er en klimapåvirker. Nye tall viser at svart karbon er den nest viktigste enkeltpåvirkning for oppvarming av klima. Enkle tiltak som å redusere utslipp fra die-selmotorer og forbrenning av ved og kull kan være med på å avkjøle klima.

ObamaObama holdt i februar sin «State of the union»- tale hvor han lovte en heftig satsing på fornybar energi. Han foreslo et teknologifond som skal arbeide med å gjøre amerikanske biler uavhengig av bensin og die-sel engang for alle, ytterligere satsing på jernbane og avsluttet med:«if Congress won’t act soon to protect future gen-

erations, I will. I will direct my Cabinet to come up with executive actions we can take, now and in the future, to reduce pollution, prepare our communities for the consequences of climate change, and speed the tran-sition to more sustainable sources of energy.»

Mer utslipp fra flyNorske flyselskap har økt sine klimagassutslipp med 80 prosent i perioden 2006–2011, ifølge nye tall fra Statistisk sentralbyrå. Til sammenlikning har per-sonbilene i Norge økt sine utslipp med en prosent i samme periode. Klimatrusselen gjør at myndighet-ene må få kontroll på den sterke veksten i utslippene fra flytrafikken.

Ulver i OslomarkaNå er det endelig bekreftet at et ulvepar er etablert i Østmarka sørøst for Oslo. Det kan bety valper i hovedstadsområdet i mai, i så fall for første gang på over hundre år. Ulvene har også fått navn, over 2000 navneforslag kom inn, og 11.000 stemte på Fenris og Frøya.

Kyoto-avtale. Det er en stor dag!».Kyoto-avtalen ble reddet, men svært få av FN-landene var likevel med videre i den såkalte ”Kyoto 2”. Blant annet ville hverken Canada, Japan, New Zealand og Russland bli med videre. Blant de som har forpliktet seg finner man kun industriland, blant dem Norge, EU, Australia og Sveits .

RETT MOT FIRE GRADERKyoto-avtale til tross, langt fra alle var fornøyde. Fra FNs talerstol uttalte den lille øystaten Nauru, som er sterkt truet av klimaendringer, at avtalen styrer verden rett mot en global temperaturøkning på tre-fire grader celsius. - Det er ingen økning i forpliktelser. Ingen ny finansiering på bordet, kun løfter om fremtidige penger. Det som manglet i Durban, mangler fortsatt i Doha, sa Naurus representant i salen.

RIKE LAND SVIKTET VERDENHeller ikke miljøbevegelsen var nådige i sin dom. Asad Rehman, Young Friends of the Earth Internationals talsperson i Doha, hevdet at det ikke hadde vært noen reell framgang i klima-forhandlingene. - Doha-pakken er like tom som en luftspeiling i ørkenen. Klimatoppmøtet har ikke utrettet noe som helst:Ifølge Silje Lundberg, leder i Natur og Ungdom, har de rike landene sviktet utviklingslandene i Doha. - De rike landene har presset utviklingslandene til å skrive under på en avtale som ikke er i nærheten av å være god nok. Vi er nå på sikker vei mot et klima som løper løpsk, sa Lundberg.Neste klimatoppmøte blir i Warszawa i Polen i november 2013. Her skal landene fortsette forhandlingene om en avtale som inkluderer alle land fra 2020.

Lese mer om hva som skjedde på klimaforhandlingene? Bruk QR-koden til å å gå inn på putsj.no sine egne temasider

07

Sammen står vi mindre alene Jeg kan ikke stoppe oljegriske politikere. Ikke alene i hvertfall.TEKST: Vilde Blix Huseby, nettredaktør i Putsj

HVORDAN NÅR MAN ET MÅL? Hva bør man gjøre der-som man syns Statoil burde dra oljesugerøret sitt langt vekk fra havbunnen, eller man vil få billigere månedskort i kommunen sin?

Noen vil si: Man bør bare gi opp med en gang – dette er altfor vanskelig. Og ikke er det så rart at de kan tenke slik heller. I hverdagen er det lett å tro at egne handlinger ikke teller. Miljøproblemene blir vel ikke løst bare jeg begynner å kjøre mindre bil, slutter å fly og spiser lite kjøtt?

FOR DET HAR de helt rett i. Det er bare det at de har glemt en liten, men utrolig viktig, detalj, nemlig muligheten for å sa-marbeide. For heldigvis er det sånn at dersom jeg kan alliere meg med andre, så vil vi kunne utrette enormt mye. Selv kan jeg ikke redde Lofoten, Vesterålen og Senja fra oljegriske poli-tikere, men sammen med deg får jeg det til. Lett!

Det er nettopp derfor organisasjoner er så viktige – de er steder der vi kan møtes for å samarbeide. Ta Natur og Ung-dom for eksempel, hva er det et resultat av? Jo, at flere men-nesker har gått sammen om å finne løsninger på saker de aldri kunne ha løst alene.

I NORGE FINS det mange organisasjoner som jobber med miljø, ofte fra litt ulike perspektiver. For eksempel jobber organ-isasjoner som Natur og Ungdom, Bellona, Naturvernforbundet, Grønn Hverdag, Zero, Greenpeace, Framtiden i våre hender og SABIMA alle for å løse miljøutfordringer – bare på forskjel-lige måter. Og noen ganger gjør de ulike perspektivene deres at de framstår ganske uenige. Er for eksempel vindmøller vik-tigere enn urørt natur? Og er det viktigst å først endre egne hverdagsrutiner, eller bør man helst bare jobbe politisk?

SAMARBEID ER IKKE alltid like enkelt, og det vil alltid oppstå uenigheter rundt hvordan miljøproblemer bør løses. Det betyr ikke at vi skal gi opp, snarere understreker det hvor viktig det er å huske på hva vi har felles: troen på at dette er mulig. For å muliggjøre det, og samarbeide med hverandre, trengs masse kunnskap og gode argumenter. I tillegg er vi nødt til å bruke de stedene der vi kan teste egen kunnskap for alt den er verdt. Enten det er rundt middagsbordet med familien, i lokallaget eller på Natur og Ungdoms landsmøte.

ELLER PÅ PUTSJ.NO. For nettopp dette er en av grunnene til at nettsida til Putsj fins. Papirmagasinet du holder i hånden har eksistert i mange år, mens putsj.no feirer i disse dager ett år på verdensveven. Putsj på nett skal være et sted der du skal kunne dele kunnskapen din og bli inspirert til å engasjere deg, samtidig som du blir oppdatert på hva som skjer i resten av miljø-Norge. Målet? Å kunne samarbeide bedre, såklart.

Oljebonanza i verdens matfatOmrådene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja står igjen i fare for å åpnes for oljeboring.TEKST: Redaksjonen / FOTO: Aitor García Viñas

I JANUAR GIKK et flertall i Arbeiderpartiets (Ap) programkomite inn for å konsekvensutrede havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, og siden det har debatten rundt oljeboring glødet i media.

Til kamp mot gruvemafia og oljeåpning Natur og Ungdom krever at årets stortingsvalg blir et miljøvalg. TEKST: Redaksjonen / FOTO: Ingvild Wollstad

i OVER FEM JANUARDAGER var mer enn to hundre lokal- og fylkeslagsdelegater fra hele landet samlet på Haugatun folkehøgskole under Natur og Ungdoms landsmøte.

Sammen debatterte de miljøpolitiske saker, både NUs egen politikk og den nasjonale miljøpolitikken, og la planer for hva organisasjonen skal gjøre i 2013. I tillegg fikk ung-dommene besøk av tidligere miljø- og utviklingsminister Erik Solheim og utviklingsminister Heikki Holmås.

NY LEDERTRIOSilje Lundberg (24) fra Harstad har ledet Natur og Ungdom i ett år, og ble gjenvalgt som leder på landsmøtet. Med seg fikk hun nestlederduoen Tage Erlend Tellnes (21) fra Haugesund og Arnstein Vestre (21) fra Ålesund.I sin åpningstale til landsmøtet oppfordret Lundberg de partiene som har god miljøpolitikk til å tørre å fronte denne.

– Vi må gi disse politikerne ryggdekning til å være tøffe i miljøsaken. Men de må ha baller nok til å stå på krava. Vi kan ikke la folk som Roar Flåthen fra LO få lov til å diktere miljøpolitik-ken, sa Lundberg til stor applaus fra landsmøtesalen.

08

FRA REDAKSJONEN

Gabriella Grossmann1. Ja. Jeg var med i et samarbeid der vi skulle ar-rangere første Momentum i Moss for privat sam-tidskunst. Det engasjerte mange både på tvers av organisasjonene, og på tvers av ulike fagfelt.

2. Jeg ønsker å få til et godt samarbeid når det gjelder utviklingen av sjøsiden i Moss, både når det gjelder næringsutviklingen og politikerne, men også frivillige.

Mads V. Strømme (20)1. Som student ved American College of Norway, diskuterer vi spørsmål rundt fred, med Nobel Peace Prize Forum. Dette er noe jeg får mye ut av.

2. Jeg kommer ikke på noe annet her og nå annet enn at jeg gjerne skulle sett et samarbeid mellom rapper-ne Kendrick Lamar og Asap Rocky. Det ville vært tøft.

Hadis Abdi (19)1. Jeg synes vi har et veldig godt samarbeid i fotballaget jeg spiller for.

2. Nå tror jeg ikke dette er så veldig realistisk, men det hadde vært interessant å se et samarbeid mel-lom Nord-Korea og resten av verdenssamfunnet.

Emil Simonsen (21)1. I farta kommer jeg ikke på noe som er verdt å nevne, men det har jo forekommet gjennom studier og jobb.

2. Som fotballfan synes jeg det er litt synd at de jeg kjenner følger mest med på utenlandske ligaer. Derfor mener jeg det kunne vært gøy å ha fått til en skandinavisk serie for å heve nivået, og dermed forhåpentligvis trekke mer oppmerksomhet. Jeg tror mye av mangelen på interesse er på grunn av det lave nivået vi har i tippeligaen, da.

Sindre Johnsbråten (20)1. I sammenheng med oppstart av American Col-lege of Norway sitt fotballag har vi hatt et godt sa-marbeid med skolen.

2. Jeg vil gjerne ha Norge som medlem av EU.

1. Har du deltatt i et samarbeid som har fungert spesielt godt? 2. Er det et spesielt samarbeid du håper på kom-mer til å skje i løpet av 2013?TEKST / FOTO: Tobias Gautier Teigen

FLERE HAR STILT spørsmål ved hvorfor man skal utføre en konsekvensutredning, og hva følgene vil bli. Ifølge Arbeiderpartiet betyr en konsekvensutredning å skaffe seg mer kunnskap, mens mange hevdet at en slik utredning ikke er annet enn det første formelle skrittet mot oljeboring. Bekymringen for dette har fått miljøbevegelsen til å rase. Områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er sårbare for inngrep, og Klima- og forurensingsdirek-toratet, Havforskningsinstituttet, Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet og Polarinstituttet har alle frarådet oljeboring i disse havområdene.

UNGDOMSOPPRØR OVER HELE LANDETArbeiderpartiets vedtak er grunnen til at Natur og Ungdom nå har startet kampanjen Ungdomsopprøret, som vil vare helt fram til par-tiets landsmøte 18. -21. april. En egen underskriftskampanje er lansert på NUs nettsider, der over 3000 skrev under på kampan-jens første to uker. På Twitter kjøres kampanjen under hastagen #ungdomsopprør. Målet er å fortelle Arbeiderpartiet at åpning av Lofoten, Vesterålen og Senja ikke kan godtas.

I etterkant av vedtaket har Jens Stoltenberg, statsminister og partileder i Ap, også gått ut og anbefalt Arbeiderpartiets landsmøte å åpne for oljevirksomhet. Silje Lundberg, leder i Natur og Ungdom, kaller statsministerens uttalelse et overgrep.

– Med dette ber Stoltenberg Arbeiderpartiet om å slå beina under 6000 arbeidsplasser innen fiskeri- og turisme, til fordel for noen få hundre oljearbeidere. Statsministeren vil lage oljebonanza i verdens matfat, sier NU-lederen.

FOTFØLGER TOPPMINISTERENatur og Ungdom har også lansert en fotfølgingsaksjon av olje- og energiminister Ola Borten Moe og statsminister Jens Stolten-berg. Ministrene skal fotfølges overalt i Norge for å vises at mot-standen mot oljevirksomhet er stor over hele landet. I Tromsø ga ungdommene Borten Moe en pose med gullfisk-chips for å minne olje- og energiministeren på fiskerinæringa, da han var tilstede un-der åpninga av Troms senterparti sitt årsmøte.

TYDELIG BESKJEDEn av Natur og Ungdoms viktigste saker i 2013 blir fortsatt vern av Lofoten, Vesterålen og Senja. Miljøungdommen vil også leg-ge kraftig press på gruveindustri som driver mineralutvinning, for å hindre at sårbare marine områder blir brukt som avfallsplass. Silje Lundberg var tydelig på hva som vil skje om det åpnes for sjødeponi av gruveavfall i norske fjorder.

– Trond Giske: It ain´t gonna happen. Dersom du slipper ban-den din fra Nordic Mining eller Nussir løs, enten det er i Førdefjor-den i Sogn og Fjordane eller det er i Repparfjorden i Finnmark, ja da kommer vi og. Og vi tar med oss lenker, sa Lundberg.

09

MILJØYRKET

I HVERT NUMMER presenterer Putsj et miljøvennlig yrke til inspirasjon for lesernes fremtidige yrkesvalg.

MILJØPLUKK

MILJØKVITTERSilje Lundberg @SiljeLundbergJeg hater når jeg oppdager ting seint, men #LoVeSjekkereplikk er skrekkelig morsomt. Mer av det! #LoVeSe #Ungdomsopprør

Vebjørn Sture @totlevaseDu veit – ingenting får det til å rista i gyteområda som litt god, gamaldags seismikkskyting … #LoVeSjekkereplikk

Pål Thygesen @Thyges1Du får ikke drille etter sort gull hos meg i denne stortingsperioden, men du kan godt få dykke i korallrevet. #LoVeSjekkereplikk

Ina Marie Guttulsrød @InaFinaMarieSkal vi konsekvensutrede hverandre? #LoVeSjekkereplikk

Italienern @tanjaofthenorthElsker lukta av @Putsj

Ina Bjørnrå @inabjornNår kjøleskapsmagnetene sier det, er det sant. #ungdomsopprør for et oljefritt #LoVeSe

ARNE LINDELIEN, daglig leder i Bilkollektivet

Hvorfor valgte du å jobbe med dette?– Det er nok noe tilfeldig, men Bilkollektivet som konsept fascinerte meg fordi

det gir muligheten for å kombinere flere deler av min kompetanse. Og så er produktet bra og lett å identifisere seg med. Jeg har lang erfaring med ledelse og administrasjon, jeg har erfaring fra organisasjonsarbeid (det er viktig siden bed-riften også er en medlemsbasert organisasjon) og interesse for biler og miljø. Så for meg var Bilkollektivet et "kinderegg" med mulighet for å gjøre ting jeg likte og å skape et bra produkt.

Hva går yrket ditt ut på?–Vi organiserer bilholdet for husholdninger og bedrifter som ønsker tilgang til bil,

men som ikke trenger bil hele tiden.

Hvordan kommer man inn i dette yrket?– Det finnes ingen spesifikk utdanning for et slikt yrke, men mange av de som

arbeider i tilsvarende yrker har en økonomisk/administrativ utdanning og ledererfar-ing på ulike nivåer, slik som meg. Ellers mener jeg organisasjonserfaring er viktig for å kunne fylle en slik jobb.

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?– Den er sammensatt av kontakt med medlemmer, arbeid sammen med kolleger

og planleggingsarbeid som skjer fra pulten. Jobben er utrolig allsidig, som det gjerne er å være leder i en forholdsvis liten bedrift.

Hva er det beste og det verste med jobben? – Det verste er når man har lovet seg bort og blir veldig sliten fordi det er korte

frister og altfor mye å gjøre. Det beste er vel at det er variert og at jeg møter mange andre mennesker. Å jobbe sammen med andre for å få det til, hvor alle er med og gruppen fungerer selv om det er kaldt og mørkt og vått, det er utrolig gøy.

TEKST: Runa B. Skolseg

10

«We will respond to the threat of climate change, knowing that the failure to do so would betray our children and future generations» – Barack Obama

NEGROSHORNFUGLENNEGROSHORNFUGLEN er den arten i dyregruppen ne-shornfugl (navnet kommer av utveksten på nebbet deres) som er aller mest truet. Den lever i regnskogen på øyene Negros og Panay i Filippinene.

TRÆR MED MYE FRUKT, og som i tillegg har et naturlig hull eller sprekk i stammen, er det perfekte sted å bygge rede på for neshornfuglene. Ved hjelp av det store nebbet og leire, avføring og fruktkjøtt, murer paret en vegg foran åpnin-

gen. Hunnen setter seg inn i hullet, og de murer det igjen så det bare har en lite åpning. Gjennom den kan hannen mate henne med frukt og smådyr.

NÅR EGGENE ER KLEKKET, bor hunnen i opp til tre måneder sammen med ungene sine der inne. Da er de så store at det blir for trangt, og hunnen ødelegger muren. Inne i hullet er de nyklekkede ungene beskyttet mot farene i skogen rundt. Det er smart, for neshornfuglene reproduserer seg vel-dig sakte, og da er det viktig at så mange som mulig overlever. I tillegg trues de av at regnskogene hogges, og det blir drevet jakt etter dem for å fa tak i de fargerike halefjærene.

20.mars:

5. – 7. april:

19. – 21. april:

27. april:

3. – 5. mai:

7. – 9. juni:

Juni – august:

KALENDER:

DILEMMA:Ville du helst vært siames-isk tvilling med Ola Borten

Moe, eller gå med underbuk-sa utenpå buksene ut året?

Gå inn på putsj.no så kan du stemme på dilemmaet!

DE

ATH

RO

W:

Slippfest for Putsj og bursdagsfest for Putsj.noDebatt og konsert på Mir fra kl 19.00

Aktivistkurs i Bodø Info: www.nu.no/aktivistkurs Påmelding: ingvilda@nu.no

Ungdomsopprøret- For et oljefritt Lofoten, Vesterålen og SenjaBli med på nasjonal vårkonferanse i Oslo. Vi setter i gang vår valgkampanje og det blir storaksjon utenfor Arbeider-partiets landsmøte.Følg med på www.nu.no og www.putsj.no for oppdateringer

Verv en venn-dagSjekk ut: www.nu.no/verving og bestill flere verveblok-ker og materiell på verving@nu.no

Aktivistkurs i OsloInfo: www.nu.no/aktivistkurs Påmelding: ingvilda@nu.no

Seminar for Grønt Spa`takFor påmelding og info, send mail til martines@nu.no

Grønt Spa`takI sommer kan du være med å lage miljøvennlig mat på seter eller gård, eller gå beitetilsyn for å passe på sauen og ulven. Slik får du en herlig ferie samtidig som du gjør en innsats for det miljøvennlige jordbruket!For påmelding og info, send mail til martines@nu.no

SELVMORD ELLER MORD: Burde vi ikke heller fortelle Tahina-palmen om alt den har å leve for?FOTO: Wikipedia Commons

TEKST: Hildur Søndergaard Holm

11

TEMA: SAMARBEID

Heikki Holmås var sporty og stilte opp på dagen for å bli «grilla» på Natur og Ungdoms landsmøte, da hans regjeringskollega Ola Borten Moe meldte avbud på grunn av sykdom.FOTO: Line Lønning

I hvert nummer legger vi en profilert person på miljøgrillen.

MILJØGRILLEN

SINDRE fra Østfold:2013 er et valgår, og miljøpartiene er ganske fåtallige. Hvordan tror du miljøbevegelsen og miljøpolitikere sammen kan få klima på dagsor-den igjen, og gjøre miljøsaken viktig for velgerne?

SVAR: Her er det to ting jeg tror blir viktige. Det første problemet er at det fins veldig få som virkelig klarer å forklare klimaproblemene. Dette er et internasjonalt problem som må gjøres noe med. Det andre er at vi må klare å komme med de konkrete forslagene som får dette nært folk. Idag framstår de fleste miljøproblemer som vel-dig fjerne, selv om det også fins gode eksempler på hva som er mulig å gjøre. Kildesortering for eksempel, er noe folk gjør selv om de ikke får noe penger for det. Og slike eksempler gjør at jeg tror det er mulig å få folk med på en klimad-ugnad – vi må bare finne fram til de gode forsla-gene, og få folk med på det som er verdt å gjøre.

KLARA fra Oslo:Vil partiet du tilhører- Sosialistisisk Venstrepar-ti - hindre oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja ved en eventuell ny regjering ved å stille som garantist for dette?

SVAR: Vi kommer ikke til å stille ultimatum. Å gjøre det er en dårlig måte å drive forhandlinger på. Men det SV har vist, og kommer til å fortsette å vise, er at dette er noe av de aller, aller viktigste sakene våre.

SILJE & TIRIL fra Alstadhaug i Nordland: Det norske oljefondet driver idag med virksom-het i land som er diktaturer. Hvordan kan man forsvare dette?

SVAR: Nå er det sånn at jeg er for å investere i land som trenger det, ikke bare å boikotte. Dersom vi kan ha handel med et land som bidrar til å skape vekst og for eksempel utvikle fagbevegelsen, så vil det være positivt for det landet. Men hvordan vi investerer pengene i Oljefondet er en annen sak. Fram til nå har vi trukket oss ut fra mange selskaper som driver med gruvevirksomhet og regnskog, og vi

må hele tiden jobbe for at reglene skal bli strengere. Her er det bare å komme med innspill. Her har Natur og Ungdom også en viktig jobb å gjøre!

KRISTIANE OG OLA fra Stavanger: De rødgrønne gir skoleelever plusspoeng for å velge realfag, og ungdommen blir fortalt at fram-tida er i olje. Lurer regjeringen oss idag med fal-ske løfter om utslippskutt, eller lurer de ungdom over i en døende industri?

SVAR: Nei, nei, å lure noen gjør vi ikke. Det vil alltid være viktig å påpeke at realfag er viktig. For teknolo-ger trengs, selv om de ikke skal jobbe med olje. Det kommer til å være en knallhard kamp om vi skal få til utslippskutt, og da trenger vi de beste hodene.

SIGRID fra Oslo Øst: På klimatoppmøtet i Doha ble Kyoto-avtalen videre-ført, men kvotesystemet som klimaavtalen bygger på fungerer ikke idag. Hva kan Norge gjøre for å forbedre kvotesystemet?

SVAR: Hvordan man skal kutte i klimagassut-slipp blir ofte en ekstremt teknisk diskusjon. Kvotesystemet har vært èn måte å gjøre det på, men i dag er det en løsning som dessverre ikke fungerer. Det er to ting vi kan gjøre med det: Det ene å jobbe knallhardt for å få på plass en ny kli-maavtale, der de som faktisk har sluppet ut mye Co2 viser at de tar på seg forpliktelsene. Og det andre er rett og slett å gjøre jobben hjemme. Ingen kan feie for egen dør bedre enn oss selv.

BERIT fra Ålesund: Hvilke miljøtiltak gjør du personlig hjemme hos deg selv?

SVAR: Jeg sykler til jobb, og jeg bor i en blokk. Hvordan man bor er viktig, for det å bo i blokk gir ganske lave strømtgifter. Også kildesorterer jeg til og med når jeg fester midt på natten. Jeg går al-dri og legger meg før jeg har kildesortert! Men så flyr jeg jo mye i jobben min også. Det er det som ødelegger mitt klimaregnskap.

EINAR fra Kragerø: Har du lyst til å støtte oss økonomisk med å bli Na-tur og Ungdom-venn?

SVAR: Det er jeg allerede! Jeg betaler hver måned. (henvendt til Silje Lundberg: Hvor mye er det jeg betaler igjen, Silje, er det hundre kroner i måneden?) Dere vil gjerne ha to hundre? Ja, det kan vi forhandle videre om.

Denne gangen griller vi...

Heikki Holmås,utviklingsminister

«Hver gang jeg kjører forbi en vindmølle, så stopper jeg og gir den en klem. Vi må bare få dem på de rette stedene»

12

TEMA: SAMARBEID

TEM

A: S

AM

AR

BE

ID

14

Øynene mine er våte, det er så mange tårer i dem at jeg ikke klarer å se kniven i hånda mi. Jeg bruk-er ermet for å tørke dem bort, men fortsatt ligger det en hel haug med løk foran meg. Det er mange grønnsaker som skal kuttes opp når 30 mennesker skal spise lunsj om bord på en båt.

Vi er på «Arctic Sunrise», Greenpeace sin isbry-ter. Det er tidlig september, og på båten er det tre forskere og to journalister i tillegg til resten av mannskapet. Jeg er assistentkokk. Vi er 83 grader nord, midt i Polhavet og omtrent 400 km sør for Nordpolen. Hva i all verden gjør vi her?

Ond sirkel Isen i Arktis smelter – og det mye raskere enn noen hadde forutsett. Siden 1980 har vi mistet 50 prosent av isdekket, og volumet er redusert med tre fjerdedeler i samme periode. Noen kaller Arktis «verdens solhatt», fordi isen reflekterer en del av sollyset og dermed varmen tilbake i rommet. Det stabiliserer klimaet og forhindrer at det blir for varmt.

Jo mindre is vi har, jo mindre sol blir reflektert tilbake – og jo varmere blir det for oss. Det er som en ond sirkel. Når det er varmere på jorden, smelt-er også isen raskere, som gjør at det blir varmere igjen. Det er flere prosesser i sving her. Når isen smelter skaper det også flere bølger, og flere bølger påvirker isflak på den måten at de brekker i to eller flere stykker. Når et isflak blir mindre, smelter det lettere, som igjen skaper mer bølger. En annen vik-tig egenskap er tykkelsen på isen. Jo tykkere isen er, jo mer stabilt er det, som gjør det veldig viktig å ha kunnskap om istykkelsen. Uten å vite det, er det nesten umulig å forutsi hvordan isen vil utvikle seg i framtiden. Men for å måle isstykkelsen hjelper det ikke så mye med satellittbilder. Man må være tilstede og trenger ganske mye utstyr.

Det høres kanskje ut som vi vet mye, men faktisk vet vi altfor lite om hva som skjer. Dette er også en av grunnene til at vi har dratt på tokt langt ut i isø-

Det var den sommeren jeg sto og gråt på en isbryter i Arktis.TEKST: Lena Gross / FOTO: Greenpeace

forts. TEM

A: A

KTIV

ISM

ETE

MA

: SA

MA

RB

EID

15

det. Gjennom å være med isbryteren Arctic Sunrise på tur nordover i Polhavet gir Greenpeace uavhen-gige forskere mulighet til å komme seg til Arktis for å samle inn data de trenger til forskningen sin.

Å ta virkeligheten inn over seg Greenpeace har ikke bare invitert forskere med til Arktis, men også journalister. Der forskerne skal finne ut mer om isen gjennom å måle tykkelsen på den, bølgenes påvirkning og andre egenskaper, har journalistene også en viktig oppgave. De skriver om selve forskningen på en lett og forståelig måte, noe som forskere ofte sliter med. Deres viktigste mål er å vekke interesse for Arktis, men det er ut-fordrende siden det ligger så langt vekk fra der folk flest bor.

Likevel er det viktig også for vanlige folk å ta det innover seg. Det er i Arktis vi virkelig ser følgene av klimaendringene, og det er i Arktis flere oljesel-skaper nå vil lete etter olje. Her står vi nå og ser isen briste.

Jeg gråter over løken, men man kunne godt ha bristet ut i gråt av andre ting. Men så hjelper det altså så lite med gråtingen, og Arktis er alt for vak-kert for å gi opp, så da er det kanskje best å gjøre alt man kan for å bevare det som fortsatt er der. Også hvis det betyr at man må skjære grønnsaker i ti timer om dagen!

LENA GROSS

SKRIBENT

TEM

A: S

AM

AR

BE

ID

16

I over hundre år har islendingene spesialisert seg på fornybar energiproduksjon. Hele landets strømforbruk dekkes av fornybar energi, og landet er verdensledende i utvinning av geoter-misk energi, mens fossil energi er noe helt nytt for islendinger. Landet har verken kompetanse eller erfaring fra feltet, og det har aldri vært behov for et statlig oljeselskap som norske Statoil, men det er her storebror kommer inn i bildet.

Ingen demokratisk prosess?I begynnelsen av januar var olje-og energiminister Ola Borten Moe til stede da en smilende islandsk arbeidsminister signerte lete- og utvinningstil-

latelsene. Den norske stat skal engasjere seg i letevirksomheten på Dragfelt gjennom det statlig oljeselskapet Petoro. Mange islendinger gleder seg over deltagelsen til storebror Norge, som er villig til å bruke store ressurser på å hjelpe islendingene med å utvinne olje.

Når det gjelder prosessen på den norske siden av delelinjen, så er det enda ikke tatt en avgjørelse om det i det hele tatt skal åpnes for oljevirksom-het. Konsekvensutredninga for Jan Mayen har vært under høring, men Stortinget har ikke tatt en endelig avgjørelse.

På Island følger man ikke en slik prosess. Der er det ett statlig organ, Energidirektoratet, som

Utenfor Jan Mayen, i et havområde som ligger rundt 300 kilometer nord-øst for Island, ligger det potensielt store mengder olje og gass. Dette gir islendingene håp om en ny vår og en mulig oljealder.TEKST: Óskar Steinn Ómarsson / FOTO: Pressefoto

har fullmakt når det gjelder lete–og utvinningstil-latelser. Derfor har Island kunnet åpne Dragfeltet mye tidligere enn Norge. Mangelen på politisk prosess lik den vi har i Norge, har gitt de norske myndighetene en stor fordel. I praksis har Norge engasjert seg i oljevirksomhet som det ennå ikke er blitt åpnet for av Stortinget.

Det har ikke bare vært fravær av en politisk prosess på Island, det har heller ikke vært en skik-kelig debatt om oljevirksomheten. Et eksempel på dette er Islands eneste miljøparti, De Venstre-Grønne, og den tidligere nevnte arbeidsministeren og leder av partiet, Steingrimur Sigfusson, som sammen med Sosialdemokratene har stått i spissen for å gjøre Island til en oljenasjon.

Selv om politikken har vært lite diskutert innad i De Venstre-Grønne, finnes det et unntak. Kolbrun Halldorsdottir er tidligere miljøvernminister og en uke før valget i 2009 ble hun spurt om partiets holdning til oljevirksomhet. Hun svarte følgende:

– Mitt synspunkt er at oljevirksomhet ikke er i tråd med partiets prinsipper om en grønn industri

TEM

A: S

AM

AR

BE

ID

18

og bærekraftig utvikling.Hun ante ikke hvilke konsekvenser uttalelsen

skulle få. Innen en time fra uttalelsen ble sendt på TV, kom det en pressemelding som slo fast at De Venstre-Grønne ikke var i mot oljevirksomhet. Ikke engang i miljøpartiet var det plass til slike holdninger, grønnfargen måtte ofres for regjeringssamarbeid og Halldorsdottir mistet plassen på Alltinget.

Det var absolutt ingen debatt om oljesaken før jeg uttalte meg denne kvelden, sier Halldorsdottir. Og det har egentlig ikke vært noe debatt siden heller. Hadde vi hatt en ordentlig debatt om oljevirksomhet, og hadde alle synspunkter fått like stor plass i media, så ville ikke Sigfusson vært så spent på oljeplanene. Han ville aldri, som leder av et miljøparti, satt seg selv i den posisjonen han var i da tillatelsene ble utgitt tidligere i år. Fraværet av debatt har gjort det lettere for ham å

stå i spissen for denne utviklingen. Halldorsdottir mener debatten rundt oljeboring

har lignet på miljødebatten generelt på Island de siste årene.

– Dersom du stiller deg kritisk til utnytting av na-tur- ressurser, og det de kaller "verdiskaping", der-som du vil se på hele bildet, og muligens de negative sidene ved utnytting av disse ressursene, så blir du nesten "fritt vilt" i mediadebatten. Den holdningen er dessverre veldig utbredt i islandsk samfunnsde-batt. Kjemper du for miljøet, blir du slaktet ved en-hver anledning.

Hun mener media bidrar i stor grad til dette de- battklimaet.

– Debatten er på mange måter styrt av industrien og man kan si at industrien og media går hånd i hånd. Media stiller veldig sjelden kritiske spørsmål når det gjelder verdiskaping og utnytting av ressurs-er, de fungerer altfor ofte som et talerør for indus-trien. Det gjelder private, men dessverre også statlig me- dia. Debatten om oljeboring preges i stor grad av at media ikke er gode nok til å presentere begge siders argumenter.

Halldorsdottir er ikke i tvil om årsaken til dette:

– Vi er for få i dette landet. Og fordi vi er så få, så har vi ikke den kompetansen som trengs til å ha en opplyst og saklig debatt om disse sakene. Verken media eller politikere har kunnskap nok til å diskutere de store sakene som har med for eksempel bærekraftig utvikling å gjøre. De ser ikke de store sammenhengene når det gjelder utnytting av naturressurser. En ny gullalder?Det er nord-øst på Island man venter at oljen skal gi den sterkeste veksten. Det er også valg-kretsen til arbeidsminister Steingrimur Sigfus-son, leder av de Venstre-Grønne. Det bor under 40.000 mennesker i denne landsdelen som er preget av fraflytting og mangel på arbeidsplass-er. De ønsker oljeindustrien velkommen med nye arbeidsplasser og infrastruktur.

Stefan Sveinsson er kommunestyreleder i en av de berørte kommunene. Han sier at veksten de ser for seg er så stor at man ikke tør å tenke på hvordan den skal takles.

– Man tør ikke tenke så mye på hva som skjer etter letinga. Vi vil fokusere på letevirk-somheten, og politikernes viktigste oppgave her i nord-øst vil fortsatt være å kjempe for ar-beidsplassene. Alle prøver å gjøre sin kommune spiselig for oljeselskapene. Vi ønsker varige ar-beidsplasser til en landsdel som er sterkt preget av fraflytting. På den måten ser vi positivt på disse planene.

På spørsmål om klima og miljø, er svaret klart.

– Man tenker i hvert fall ikke på dette i noe globalt perspektiv. Klimadebatten eksisterer ikke. Det man er litt bekymret over er den eventuelle skipstrafikken i forbindelse med oljerenserier og slikt på land. Ingen ønsker seg et strandet oljeskip i en av våre vakre fjorder, med en eventuell kollaps i fiskeriene som følge.

Han mener at islendinger ikke har noe ans-var for å la oljen bli i bakken.

– I Norge borer de etter olje, og det har de startet med på Færøyene og Grønland. Alle våre naboland gjør det, og det bores etter olje over hele verden. Der det finnes olje i bakken, blir den hentet opp. Verden er på ingen måte tjent med at islendingene lar oljen forbli i bakken.

Sveinsson har sterk tiltro til oljeselskapene, og mener sikkerheten vil være god nok.

– Man er ikke så bekymret over risikoen for et stort utslipp fra selve plattformene. Vi regner med at sikkerheten vil være på topp, om man i det hele tatt borer. Men siden vi ikke har noe erfaring eller kompetanse på dette feltet, så er sikkerheten i stor grad oljeselskapenes ansvar.

Vi er veldig glade for nordmenns deltagelse. De har erfaring og kompetanse, noe vi ikke har, og man har gjerne større tillit til norske oljesel-skaper enn til andre.

Norske myndigheter sier det er en ærlig sak at Islands åpning er et steg mot norsk åpning av Jan Mayen. I et intervju med Stavanger Af-tenblad sier olje-og energiminister Ola Borten Moe om åpningen av Dragefeltet:

– Dette betyr at det er aktivitet på islandsk

side, som selvsagt er et ytterligere argument for å legge til rette for aktivitet på norsk side.

Norge + IslandNorge og Island deler på Jan Mayen-området,og på Island er alle glade for at Norge er til stede for å hjelpe islendingene i gang med sitt oljeeventyr. Uten debatt og den demokratiske prosessen man praktiserer i Norge, er det bestemt at Island skal bli en oljenasjon.

Om det blir aktivitet på norsk side skal Stortin-get avgjøre i til våren. Men Islands åpning av området har utvilsomt vært til stor nytte for Ola Borten Moe, og alle de som argumenterer for at Norge skal bore etter olje utenfor naturreservatet Jan Mayen.

FAKTA:– Norge inngikk en avtale med Island den 22. oktober 1981 om kontinentalsokkelen mellom Island og Jan Mayen.

– Gjennom denne avtalen har Norge ad-gang til å delta med en andel på 25 prosent dersom Island igangsetter petroleumsvirk-somhet i et definert grenseområde mellom Island og Jan Mayen. Retten til norsk del-takelse i islandsk del av samarbeidsområ-det må benyttes ved tildeling.

– Ved kongelig resolusjon 19. november 2010 ble Jan Mayen fredet som naturreser-vat.

– Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har begge gått klart mot oljevirksomhet i området.

«Man tenker i hvert fall ikke på dette i noe globalt perspektiv.»

TEM

A: S

AM

AR

BE

ID

19

Óskar Steinn Ómarsson

SKRIBENT

Elefanter gjør det, fugler gjør det, til og med maur gjør der, men det kan virke som om mennesker til tider finner det helt umulig å samarbeide. Hvorfor er det så vanskelig?

I 2007 ga FNs klimapanel ut en rapport som feide vekk all tvil. Klimaendringene var et faktum og ble allment akseptert som globale problemer vi måtte ta ansvar for. Men verken statsledere eller den vanlige mannen i gata virker å forstå alvoret av situasjonen. Hvorfor er det så lite engasjement og interesse for klimaendringene? Og hvorfor er spriket mellom folket og forskerens resultater så stort?

På klimapsykologibenkenDet er ikke ofte man ringer psykologer når poli-tiske avtaler skal inngås, hvert fall ikke når temaet er klimaendringer. Psykologien kan verken gi oss konkrete tall, eller forklaringer på hvorfor det er så vanskelig å samarbeide, bli enige eller for den slags skyld, vekke en vilje blant mennesker til å gjøre noe helt konkret. Det psykologien kan, er å gi oss perspektiver og informasjon på hvordan mennes-ket forholder og handler ut ifra informasjon de blir gitt.

Da de amerikanske journalistene Cameron Brick og Michael Conrardy skulle illustrere folks manglende bekymring for klimaendringene tok de i bruk en modell skapt av psykologene John M. Darley og Bibb Latane. Modellen var i utgang-spunktet skapt for akutte situasjoner som hvis en mann faller om med en alvorlig sykdom på gata og man ønsker å se hvordan menneskene rundt ville reagere.

Modellen er bygd opp av fem enkle steg:

1. Oppdag problemet2. forstå problemet3. føl personlig ansvar til å handle4. ha egenskaper, informasjon, kunnskap til å gjøre noe med det5. gjør det

Det første steget er ganske greit. Oppdag prob-lemet. Klimaendringene er for lengst blitt oppd-aget og dokumentert. Rapporter, tall bilder viser

oss alle sammen at isen smelter, havet stiger og ekstremværet opptrer hyppigere. Om noen år vil øygruppen Maldivene ligge under vann og Ban-gladesh blir årlig rammet av voldsomme flommer. Det er ingen tvil om at for noen mennesker er situ-asjon akutt.

Det er verre med det andre steget, forstå prob-lemet. Det blir skrevet om klima, men det blir skre-vet med en retorikk som virker både skremmende og negativ. Faktaopplysninger blir ikke fulgt opp med globale eller nasjonale avtaler. Det kan virke

Statsledere krangler, isen smelter og den vanlige man-nen i gata lever og forbruker som aldri før. Hva slags kunnskap kan bidra til å løse klimaendringene?TEKST: Runa Borch Skolseg

TEM

A: S

AM

AR

BE

ID

20

som den allmenne tankegangen for folk flest er HVIS klimaendringene faktisk er reelle må vi en-dre hvordan vi lever.

Sosiale identiteter på kollisjonskursFor å prøve å forstå hvorfor det er så lite engasje-ment og vilje til å endre må vi se på grupperinger og sosiale identiteter. Det er tusenvis av ting som kan være med på å forme det man kaller sosial identitet, men de vanligste er, alder, kjønn og re-ligion. En sosial identitet skapes når et menneske føler identifikasjon med en gruppe. Og som igjen

skaper interesse, engasjement og holdninger.Politiske partier og media er viktige markører i

hvordan en gruppe kan velge å oppfatte eller ikke oppfatte. Det vil si man kan velge og ikke lese om klimaendringer og man kan velge å høre på poli-tikerne som ikke tror på det. Dermed eksisterer ikke problemet for den gruppen.

Ansvaret forsvinner i massenJo større en gruppe er, jo mer gratis får man. Dermed forsvinner det personlige ansvaret i mas-sen. Siden klimaendringene angår oss alle, hvert menneske, i hvert land, by, bygd og øy, der er en hel del sprikende interesser og sosiale identiteter som er på kollisjonskurs.

Og det er den samme problematikken vi ser når globale avtaler skal inngås.

De nasjonale interessene er forskjellige fra land til land. I noen land tenker de ikke engang at de er ansvarlige. Og de landene som har størst kapa-sitet til å løse klimaproblemene er ofte ikke villig til å ta på seg forpliktelser. Det finnes heller ingen oppfatning av hvordan problemet best kan løses. Konsekvensene av klimaendringene er langsiktige og vanskelig å planlegge politisk. I tillegg er det mange som spør hvor effektiv en internasjonal avtale er? Tidligere forskning peker nemlig på at effekten er begrenset av hvor langt den parten som er minst interessert i avtalen er villig til å strekke seg.

Hvis ikke de, hvorfor du?Når lederne av verdens mektigste land ikke klarer å inngå en global avtale, hvorfor skal den van-lige mannen i gata gi avkall på noe? Jevnlig blir vi fortalt ting vi kan gjøre for å forbedre situas-jonen, spis mindre kjøtt, fly mindre og kjøre mer kollektivt, men når ingen andre går foran og gjør sine «offer», hvor skal vi da finne viljen til å gjøre konkrete tiltak?

I hverdagen kan det virke som fakta og rapport-er går i glemmeboken hos den vanlige mannen, særlig siden ytterst få av oss merker klimaendrin-gene på kroppen. Det betyr ikke at vi ikke har noe ansvar, for å ta vare på kloden og forvalte den på en god og forsvarlig måte. For hvis ikke jeg, så hvem?

Og det er her psykologien kan hjelpe. For kan-skje er vi nødt til å finne ut av hvordan mennesker og grupper handler, dersom vi skal finne engasje-mentet og interessen til å ta et globalt og kollektivt krafttak.

RUNA B. SKOLSEG

REDAKTØR

TEM

A: S

AM

AR

BE

ID

21

TEM

A: S

AM

AR

BE

ID

22

Høyt henger de, og sure er de. Sitter miljøbevegelsen bare og krangler, høyt der oppe på sin grønne gren?TEKST: Vilde Blix Huseby / ILLUSTRASJON: Lisbeth Moen

Det startet med Norges Naturvernforbund (NNV) og deres ungdomsorganisasjon Natur og Ungdom (NU), som til neste år kan feire hen-holdsvis 100 og 47 år. Lenge utgjorde disse to Norges eneste virkelig store miljøorganisasjoner, men de siste tiårene har flere friske skudd kom-met til på miljøorganisasjonsstammen. I dag kan man nærmest snakke om en norsk «Familien Grønn», med både barn og barnebarn, fettere og filletanter og svigerforeldre. Som familier flest har den grønne organisasjonsfamilien mye til felles, og står opp for hverandre i mange saker. Men - det krangles selv i de beste familier.

Miljøorganisasjonene krangler om alt fra kraftmaster og vindmøller til strategier og mål-setninger. Både utenfra og fra egne rekker har de blitt kritisert for at det blir for mye krangling, og at dette ødelegger for konstruktivt samarbeid. Blant de kritiske røster finner vi alt fra investor og milliardær Jens Ulltveit-Moe og filosofiprofessor Arne Johan Vetlesen til miljøbevegelsen selv.

I januar uttalte Vetlesen til Klassekampen at «miljøbevegelsen kan skylde seg selv for man-glende oppslutning». Vetlesen mener miljøbeveg-elsen har redusert miljødiskusjonen til å være for teknisk og at organisasjonene er for lite system-kritiske. I februar pekte Jens Ulltveit-Moe i Da-gens Næringsliv på det paradoksale i at velgerne er stadig mindre opptatt av miljø, samtidig som forskernes bekymring øker. En viktig grunn var at «miljøfolket slår hverandre i hjel», mente han.

Heller ikke merkelappene miljøbevegelsen setter på seg selv er spesielt hyggelige. Mens Nina Jensen, generalsekretær i WWF, ifjor sa til Dagbladet at miljøbevegelsen ofte har vært «litt sutrete og ikke gode nok til å presentere løs-ninger på problemene», har Eivind Trædal, reda-ktør for miljøtidsskriftet Tvergastein, nylig kalt norsk miljøbevegelse for «nærmest avpolitisert». Sistnevnte mener det har vært mer populært å være «flink» miljøverner i norsk offentlighet, og ønsker seg en mer kritisk miljøbevegelse. Og Erik Martiniussen, frilansjournalist og tidligere ansatt i Natur og Ungdom, har kritisert deler av norsk miljøbevegelse for å være pessimistiske, anti-demokratiske og å skylde på «folk flest» for at ingenting skjer. Meningene om hva miljøbeveg-elsen er, gjør og bør være er mange, og det ser ikke ut til å bli enighet med det første.

Mangfold eller splittelse?Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Zero, Bellona, Greenpeace, WWF og Framtiden i våre hender. Lista er lang, og kan gjøres mye lenger. Mye av grunnen til at «Familien Grønn» har blitt så stor, er at organisasjonene har blitt stadig mer

spesialiserte. Mens noen bruker mest krefter på å kritisere systemet som skaper miljøproblemer, fokuserer andre mest på løsninger. Noen jobber mest for å hjelpe folk flest med å ta miljøvennlige valg i hverdagen, andre jobber kun politisk.

Ulike perspektiver er bra, men ikke om det man slår hverandres budskap i hjel i interne miljødiskus-joner. Har «Familien Grønn» har vokst seg så stor og mangfoldig at det blir vanskelig å samarbeide?

Fra pipeklatring til DressmannFor 23 år siden, i 1990, skrev Aftenpostens faste miljø-og klimajournalist Ole Mathismoen en kommentar om utviklingen i miljøbevegelsen. Trenden med at miljøorganisasjonene forlot pipe-klatring og brøling på barrikadene til fordel for å ikle seg dress og selv delta på konferanser og møter, gjorde at Mathismoen spådde en splittet miljøbevegelse. Er det det som har skjedd?

– Norsk miljøbevegelse er svært lite homogen – fra organisasjoner som nærmest kun jobber sammen med næringslivet til organisasjoner som fortsatt er aktive med protester i felt, skriver Mathismoen i en e-post, og fortsetter:

– Den er definitivt splittet. Dels skyldes det sterke ledere i de ulike organisasjonene som ikke alltid har særlig god kjemi, dels at de opererer på ulike faglige arenaer, og dels at de har valgt ulike måter å påvirke.

Det er et fellestrekk som Mathismoen likevel vil løfte fram, og det er at nær sagt alle miljø-organisasjonene for lengst har forstått at dialog med næringsliv og politikere er minst like viktig som offentlig protest. Men han mener det også har gjort miljøbevegelsen kjedelig.

– Miljøbevegelsen er sjelden aggressiv i sin ar-gumentasjon. Den setter sjelden ting på spissen og er blitt svært forutsigbar. I mange andre land er miljøbevegelsen ofte den agressive delen av sivilsamfunnets protest mot miljøødeleggelser fra myndigheter og industri. I Norge synes miljøbev-egelsen å være mer opptatt av å rose ethvert lys-punkt fra beslutningstagere, og ellers mest opp-

tatt av å justere kursen.Mathismoen ser miljøbevegelsens væremåte

som en gjenspeiling av det norske samfunn – et samfunn som i det store og hele ikke er så veldig opptatt av miljøvern lenger.

– Mens folk i Asia, Afrika og på det ameri-kanske kontinentet sier de er svært bekymret for klimakrisen, viser målinger at kun et mik-roskopisk mindretall av nordmenn vil la klima-politikk avgjøre hva de skal stemme til høsten.

Klimajournalisten var nylig i Ecuador, og kan fortelle at ved valget i februar var det ingen, ab-solutt ingen av kandidatene som våget å si at de ville prioritere oljeutvinning fremfor naturvern i landets største nasjonalpark.

– Ecuador er fattig, men velger å prioritere naturvern og klima foran oljeutvinning. I Norge er det jo motsatt, samtlige store partier vil pri-oritere olje fremfor vern i det biologisk sårbare Lofoten. I et slikt land har jo ikke miljøbeveg-elsen særlig gode vilkår for tiden.

En styrke med flere stemmerSå er spørsmålet om det virkelig er negativt at miljøbevegelsen er så lite homogen – og kanskje også splittet? Miljøorganisasjonene selv mener ikke det. I hvertfall ikke om man lytter til led-er og nestleder i henholdsvis Bellona og Zero, Frederic Hauge og Kari Elisabeth Kaski.

Kaski tror ulike stemmer og debatt miljø-folket imellom kan være en styrke.

– I utgangspunktet mener jeg ikke at miljøbev-egelsen er hverken fragmentert eller splittet. Jeg tror det er en styrke for miljø- og klimasaken at det finnes flere stemmer som jobber for et bedre miljø, og at debatt er sunt de gangene vi ikke er enige. Miljø- og klimasaken er så stor at det er jobb nok for oss alle.

Samtidig peker Kaski på trenden med at folk danner stadig nye mer eller mindre adhoc-baser-te aksjonsgrupper for å engasjere seg i en spesiell miljøsak som uheldig. Hun hadde heller sett at dette engasjementet fikk blomstre i for eksempel Natur og Ungdom eller Naturvernforbundet.

Frederic Hauge, som er leder i Bellona, syns heller ikke det er riktig å kalle miljøbevegelsen fragmentert. Hauge mener det er mer korrekt å omtale miljøbevegelsen som forskjellige organ-isasjoner som utfyller hverandre.

– Det vil alltid være en konkurransesituasjon mellom organisasjonene. Finansiering av midler til de forskjellige organisasjonene handler mye om kampen om oppmerksomhet. Det er ikke alltid samarbeid gir mest effekt heller.

Videre mener Hauge at det er viktigere at miljøorganisasjonene har sine egne vinklinger og signatur på sine aktiviteter, heller enn at de har en felles aktivitet. Slik kan de forsterke og utfylle hverandre. Han trekker fram kraftlinjen

«Jeg tror det er en styrke for miljø- og klimasaken at det finnes flere stemmer som job-ber for et bedre miljø, og at debatt er sunt de gangene vi ikke er enige.»

- Kari Elisabeth Kaski

TEM

A: S

AM

AR

BE

ID

23

forts.

i Hardanger som et symbol på en av de viktigste skillelinjene mellom organisasjonene.

– Den saken viste at det er stor forskjell på pri-oriteringene til organisasjoner som jobber med miljø- og klimafokus. Dyrevern har tidligere vært en skillelinje. Bellona endret fokus i miljøkampen da organisasjonen ble stiftet i 1986. Vi endret fokus fra klassisk naturvern til rammevilkår for industri. I dag har vi et balansert fokus mellom problemer og løsninger, og begge deler er viktig for å komme nærmere et bærekraftig samfunn i fremtiden, sier Hauge.

Splittelse bra?Pål Robson, student og miljøblogger, er blant dem mener Norge kunne hatt godt av en mer samlet miljøfront enn de har idag. Han ser måten organisasjonene stadig kjemper seg imellom om media og folkets interesse som problematisk.

– Hvis man ikke kjemper om finansielle ressurser så kjemper man om det norske folks oppmerksom-het, støtte og medlemskap, eksponering i mediene og så videre, kommenterer Robson i en e-post.

Robson mener miljøorganisasjonenes problem ikke nødvendigvis ligger hos miljøorganisasjo-nene selv, men i måten organisasjonslivet i Norge er bygget opp på. Norske organisasjoner er tvun-get til å skille seg fra hverandre for å få tilgang til statlige midler, som selvsagt er begrenset. Man er derfor så og si oppmuntret til å ikke samar-beide på enkelte områder for å vise at man er an-nerledes og at det finnes et reelt behov for din spesifikke organisasjon , mener Robson.

Er så en samlet miljøfront den rette veien å gå? Frederic Hauge tror ikke det. Han syns ikke nød-vendigvis større samarbeid er et mål i seg selv.

– Samarbeid er ikke nødvendigvis den mest ef-fektive måten å få godt gjennomslag på. Koordin-ering eller synkronisering er kanskje vel så viktig. Det er viktig at det er god kommunikasjon mel-lom forskere, byråkrater, aktivister og politikere for å gjøre hverandre gode, sier Hauge.

For å illustrere poenget sitt trekker Hauge fram måten oljeindustrien jobber på som eksempel. Han peker på hvordan oljeindustrien er dyktige på å skape allianser i byråkrati og politiske miljø. De kjøper de riktige rapportene fra forskere.

Jørgen Randers, professor ved BI og en av for-fatterne av boka «Limits to growth» fra 1972, mener det er helt naturlig at miljøbevegelsen er splittet i en del spørsmål.

– Det spesielle med miljøbevegelsen er at den er ekstremt sammensatt. Innad i miljøbevegelsen finner vi alt fra de tradisjonelle naturvernerne til utslippsorienterte organisasjoner som Bellona - som fokuserte på at man ikke måtte slippe drit-ten sin ut i lufta, til dyp-økologiske bevegelser som mener mennesket er lykkeligere om man lever på en gammeldags måte - uten bil og i sko-gen osv. Alle disse perspektivene skal miljøbev-egelsen favne.

Randers er derfor ikke overrasket over at det finnes konfliktlinjer innad i miljøbevegelsen. Det hadde vært mye mer overraskende dersom de tradisjonelle naturvernforbundene hadde begynt å slåss, sier han, og peker på at det nye som skjer nå er at folk utenfor miljøbevegelsen plutselig be-

gynner å oppdage hvor stor uenighet det er mel-lom disse.

Samarbeider om de viktige sakeneDet kan isåfall tyde på at det slett ikke er så galt fatt med miljøbevegelsen som man noen ganger skulle tro fra den offentlige debatten. Innad i miljøbevegelsen virker hvertfall de fleste å være fornøyd med dagens situasjon.

Miljøorganisasjonene syns selv de er gode på å slå kreftene sine sammen der det trengs. Lars Haltbrekken, som leder Norges Naturvernfor-bund, mener miljøbevegelsen viser at de står sam-men i de viktige sakene, og at i disse er samar-beidet svært godt.

– Vi samarbeider for eksempel allerede om klimavalget 2013 og om den viktigste saken framover – spørsmålet om oljeboring utenfor Lo-foten, Vesterålen og Senja, sier Haltbrekken.

Han får støtte fra Silje Lundberg, lederen i Naturvernforbundets ungdomsorganisasjon - Na-tur og Ungdom - som sier seg enig i at miljøbev-egelsen har vist gode samarbeidsevner i det siste.

I likhet med Haltbrekken, trekker Lundberg de store sakene som olje og klima fram som eksem-pler. Hun trekker også frem den felles høringen som Naturvernforbundet, Bellona og NU leverte i 2011, og mener også organisasjonene er flinke til å avlaste hverandre, i den forstand at de or-ganisasjonene som har større kapasitet kan bære flere byrder.

Kari Elisabeth Kaski i Zero deler Haltbrekken og Lundbergs syn.

– Jeg synes miljøorganisasjonene samarbeider godt i dag. Der jeg tror vi kan bli enda bedre, er å dra i lag og mobilisere folk sammen i forbin-delse med for eksempel valget, sier Kari Elisabeth Kaski.

Heller ikke Nina Jensen, generalsekretær i WWF, er i tvil om at det tjener miljøsaken å mak-te å slå alle gode krefter sammen, men hun tror også miljøbevegelsen kan bli flinkere til dette.

Tidligere har hun uttalt at miljøbevegelsen ofte har vært litt sutrete. Derfor var noe av det første hun gjorde da hun tok over som generalsekretær, å lage en ny strategi for samarbeid både med næringslivet og alliansepartnere som kirken. I dag syns Jensen miljøbevegelsen samarbeider bedre enn på lenge. Hun mener organisasjonene de siste årene har hatt god arbeidsdeling mellom seg i forhold til tema som prioriteres. Slik får man dekket en bredde av tematikk, framfor at alle job-ber med alt hele tiden.

«Norsk miljøbevegelse er svært lite homogen.»

- Ole Mathismoen

TEM

A: S

AM

AR

BE

ID

24

Miljøbevegelsen er ikke problemetMen om miljøbevegelsen samarbeider så godt de kan, hvor ligger da problemet? Ifølge Jørgen Rand-ers bør man ikke skylde på miljøbevegelsen, men heller stille spørsmål ved hvorfor ikke en større an-del av befolkningen er mer opptatt av miljøvern. BI-professoren mener det ikke er noen grunn til å tro at miljøengasjementet i befolkningen kommer til å vokse i nærmeste framtid, men at miljøbevegelsen og politikerne har gått så sterkt ut de kan. Han tror ikke det hadde hjulpet om de gjorde mer. Blant an-net trekker han fram stortingsvalget i 2009, da poli-tiske partier som gikk ut med gode og velformul-erte argumenter for klima, tapte stemmer framfor å vinne på det.

Frilansjournalist Erik Martiniussen er blant dem som har engasjert seg i debatten. I likhet med Rand-ers mener heller ikke han at miljøfolkets problem ligger i manglende samarbeid. Han tror miljøbeveg-elsens problem heller handler om kommunikasjon.

– Det er ikke et mål i seg selv at miljøbevegelsen må samarbeide så tett. Like lite som det bør være et mål å late som man er enige om man i realiteten er uenig. Det blir en feil strategi å skulle gå inn for å late som at det ikke er noe feil med miljøbevegelsen, sier Martiniussen.

Ifølge Martiniussen skaper slike strategier bare nye problemer. Han hevder at det store problemet istedet handler om at miljøbevegelsen har vært redd for å ta debatten.

Demokratisk problem eller kommunikasjonssvikt?Selv om både Martiniussen og Randers mener det er problematisk at det ikke skjer nok politisk og at holdningsskapende arbeid ikke er nok for å endre kurs har de likevel grunnleggende for-skjellige syn på hva som årsaken til problemet - og dermed også hvordan det bør løses.

Randers har vært opptatt av spørsmålet om hvorfor ikke en større andel av befolkningen er opptatt av miljøvern.

– Selv om miljøkampen har pågått lenge er vi fortsatt i en situasjon der miljøvernerne som gruppe er veldig liten. Bare se på land som Tyskland, der det har blitt jobbet målrettet med og mot en god miljøpolitikk i mange år. Likevel er det fortsatt så lite som fem til ti prosent av befolkningen som stemmer på miljøpartier.

BI-professoren mener at det ikke er noen grunn til å tro at denne situasjonen kommer til å endre seg i nærmeste framtid. Prob-lemet ligger derfor i at det er umulig å løse miljøproblemene med dagens demokratiske styringsformer, hevder Randers. Årsaken er at folk flest er så kortsiktige i sine vurderinger av måten de handler på. Det professoren ser på som manglende oppslutning i befolkningen må derfor løses gjennom overnasjonale struk-turer, sier han.

Martiniussen på sin side, mener Randers tar feil.

– Alle undersøkelser viser at folk er opptatt av miljø, og ønsker å oppføre seg miljøvenn-lig. Både Europabarometeret og gallupunder-søkelser fra Norge viser det. Jeg er derfor uenig i at problemet er folks manglende engasjement. Men jeg tror det er sterke økonomiske krefter som hindrer det engasjementet i å utløse nød-vendig klimaomstilling her til lands, sier han.

– Randers synes å mene at en dårlig klima-politikk automatisk er et uttrykk for at folk ikke er opptatt av miljø. Men det trenger ikke nødvendigvis være slik. Du kan ikke dedusere det siste fra det første, sier han.

Martiniussen mener diskusjonen om hvor-vidt folk bryr seg eller ikke er lite konstruk-tiv, og tjener motkreftene mer enn det tjener miljøbevegelsens sak.

– Er det noe motkreftene er flinke til så er det å peke på ”folk flest” som problemet. En slik argumentasjon kan legitimere alt fra olje-sandproduksjon i Canada, til leteboring på Nordpolen. Framfor å føre miljødebatten på disse premissene, må miljøbevegelsen bli flin-kere til å flytte fokus over på motkreftene selv. Først da blir det ubehagelig for oljeindustrien og deres støttespillere, sier han.

Ifølge Martiniussen bør spørsmålet derfor ikke være hvorvidt folk bryr seg om miljø eller ikke. I stedet må vi snakke om hva som hin-drer en miljøvennlig omstilling av samfunnet. Dersom man vil ha med folk på å faktisk ut-fordre motkreftene - og ikke bare følge deres spilleregler, bør man begynne å se på hvem det er som har økonomisk makt.

– Jeg syns miljøorganisasjonene er flinke til å samarbeide fra sak til sak. Men jeg syns de

er alt for redd for å ta strategiske diskusjoner seg i mellom, kanskje av frykt for å framstå som splittet. Konsekvensen av at så få tør å utfordre en mann som Randers, er at hans tanker brått framstår som representative for miljøbevegelsen. Det tror jeg ikke miljøsaken er tjent med, sier Martiniussen.

– For å ta et eksempel: Om man mener at det er oljeindustriens økonomiske makt som er det største hinderet for en klimavennlig utvikling i Norge, så må man også våge å gå i rette dem som heller vil snakke om ”folk flest” som problemet. Natur og Ungdom er blant organisasjonene som er flinke til å fokusere på det første. Men de våger sjeldent det siste, sier han.

På den grønne grenSå er det kanskje ikke så farlig likevel at miljøbev-egelsen krangler og bråker seg imellom? Som i alle familier består også «Familien Grønn» av men-nesker som tar ulike roller, og har ulike funksjoner. Utfordringene familien må takle har de siste tiårene vokst seg større, og da trengs mange familiemed-lemmer til å gjøre forskjellige ting. Alle kan ikke være hjemme og kildesortere hele dagen, samtidig som alle ikke kan løpe rundt i dress hele dagen heller. Miljøutfordringene skjer på så mange steder på samme tid, at Familien Grønn må være i stand til å møte de på alle stedene også.

Da blir vel snarere spørsmålet hvem som skal gjøre hva, og hva som er viktigst å prioritere – når man uansett ikke får til å gjøre alt man vil. Og når nye familiemedlemmer kommer til, må Familien Grønn kunne endre seg, og være villige til å til-passe på rollene sine. Kanskje er ikke Naturvern-forbundet pappaen i huset lenger, kanskje er han blitt en onkel – eller en syvende far i huset? Noen ting endrer seg, og utløser diskusjoner, mens andre ting forblir det samme. For det ville jo vært rart om «Pappa Naturvernforbundet» begynte å bruke banneord i uttalelser i pressemeldinger. Da hadde få tatt ham alvorlig. Den rollen har man istedet Na-tur og Ungdom til, for også den litt frekke og kon-fronterende ungdommen trengs – blant annet til å si det andre ikke tør. Kanskje er derfor det viktigste for Familien Grønn å ikke glemme noen av alle sine viktige oppgaver, om det så er å være rådgivere, provokatører, støttespillere, fagpersoner eller inspi-rasjonskilder i hverdagen. Så får man heller krangle og diskutere og gråte og le seg fram til hva man vil prioritere å gjøre. Slik man gjør i alle familier.

VILDE BLIX HUSEBY

NETTREDAKTØR

«Der jeg tror vi kan bli enda bedre, er å dra i lag og mobil-isere folk sammen i forbindelse med for eksempel valget»

- Kari Elisabeth Kaski

TEM

A: S

AM

AR

BE

ID

25

I Tenketing inviterer vi kloke personer til å gå i dybden på et miljøproblem eller en aktuell sak. Denne gangen har vi invit-ert Elin Lerum Boasson ved CICERO og Jørgen Wettestad ved Fridtjof Nansens Institutt til å skrive om klimasamarbeid.

TENKETING

Dersom EUs klimapolitikk ikke lykkes, er sjansene for gode globale klimaløsninger små.FOTO: Pichenettes / Flickr

Mange norske politikere har et brennende ønske om å bidra til å få fart på internasjonalt klimasamarbeid.

Det er bra. Men etter at Kyoto-protokollen trådte i kraft i 1997, har politikkutviklingen i FN stoppet opp, mens EU har utviklet en hel rekke overnasjonale virkemidler. Finanskrise og man-glende framgang i globale klimaforhandlinger skaper nå problemer for gjennomføringen av EU-politikken.

Klimaforhandlingene i FN vil ikke lykkes der-som klimaomstillingen i Europa mislykkes. En hovedårsak til problemene i klimaforhandlin-gene er nettopp at landene i sør protesterer mot at rike land gjør for lite for å kutte sine egne utslipp. Norske politikere bør derfor vie mer oppmerksomhet til hva vi kan gjøre for å bidra til den europeiske klimaomstillingen. Norge er for-pliktet til å gjennomføre EUs klimaregler, og vi har ressurser som kan få avgjørende betydning

TEM

A: S

AM

AR

BE

ID

26

for omstilling av de europeiske markedene for energi, teknologi og karbon. Avhengig av EuropaFor å kunne påvirke det som skjer i Europa på en positiv måte må norske myndigheter gi klarere signaler om hva vi ønsker å bidra med. Men hittil har norske politikere brukt langt mer ressurser på å delta i FNs klimaforhandlinger enn på å utvikle forslag til hvordan Norge skal bidra til kli-maomstillingsprosessene i Europa. Det er flott at Norge har forsøkt å få fart i de globale diskusjo-nene, men utviklingen vil i høy grad avhenge av hva som skjer i Europa fremover.

Hittil har EU tatt mer klimaansvar enn mange andre, og nå diskuteres klimapolitikk fram mot 2030 heftig i Brussel. For noen år siden så det lyst ut for EUs klimapolitikk: Kvotesystem for klimagasser ble radikalt forbedret, bindende nasjonale målsettinger for fornybar energi ble innført, en rekke tiltak for å effektivisere energi-bruken ble vedtatt, og man etablerte en finan-sieringsordning for karbonfangst og lagring – bare for nevne noe. Europeisk opprør mot kvotesystemetDessverre fungerer ikke virkemidlene like godt som man hadde håpet. Kvoteprisene er rekord-lave og bidrar dermed lite til innføring av mer klimavennlig teknologi, de nasjonale støttesys-temer for fornybar energi har blitt mer kostbare enn landene har råd til, ingen av de planlagte karbonfangst- og lagringsprosjektene er re-alisert og det er uklart om landene vil innfri en-ergieffektiviseringskravene.

Internasjonalt har Norge lenge vært talsper-son for kostnadseffektive og markedsbaserte klimavirkemidler som vil gjøre det lønnsomt for bedrifter å satse på mer klimavennlig teknologi og produksjon. Disse argumentene har blitt framholdt med styrke av norske samfunnsøko-nomer, med statsminister Jens Stoltenberg som den fremste representanten. Denne ten-kemåten ser nå ut til å tape terreng i Europa.

Tyskland satser stort på fornybar energi og energieffektivisering – Energiewende – basert på statlig styrte støttesatser og energimarked-er som er sterkt direkte regulert. Samtidig gjør mektige europeiske industriaktører opprør mot kvotesystemet. Kvotesystemet var tenkt som hjørnesteinene i både europeisk og norsk kli-mapolitikk, men nå risikerer vi at de faller sam-men. Samtidig risikerer vi at støttesystemer for fornybar energi, som i langt mindre grad spiller på lag med markedskreftene, blir det som driv-er omstillingsprosessene framover. Den svensk-norske metodenSverige og Norge har valgt en annen metode for klimaomstilling enn Tyskland, der et markedsbasert grønt sertifikatsystem for for-nybar energi, liberalisering av kraftmarkedet og storstilt satsing på fornybar varme står sentralt. Selv om Sverige er EU-medlem og har gode tall å vise til når det gjelder utslippsutvikling og fornybar andel, får ‘den svensk-norske’ metoden langt mindre oppmerksomhet i eu-

ropeiske klimadiskusjoner enn Tysklands Ener-giewende.

Norge har store muligheter til å bidra positivt for å få EUs klimapolitikk over i rett spor: Vi har økonomiske muligheter til å bidra til utvikling av en nøkkelteknologi som kan få til store ut-slippskutt på lang sikt; nemlig karbonfangst- og lagring. Styrket overføringsnett fra Norge til Eu-ropa kan gjøre det mulig å få til mer fornybar energiproduksjon i Nord-Europa. Vi har stort po-tensiale for å øke den fornybare energiproduk-sjonen i Norge. I tillegg kan vi bidra til å få opp prisene i det europeiske kvotesystemet – bare for å nevne noe.

I norske klimadiskusjoner ignorerer man ofte at norsk politikk inngår i, og samspiller med, en større europeisk omstillingsprosess. Det finnes knapt debatt om den nasjonale klimapolitiske strategien fram mot 2030 og 2050. Avkarboni-sering av norsk og europeisk økonomi og sam-funnsliv er ikke gjort i en håndvending. Dette er komplekse prosesser som krever nytenkning, kreativitet og langsiktig planlegging. Bør spille en aktiv rolleVi oppfordrer den norske regjeringen til å op-prette et tverrpolitisk, tverrfaglig og bredt sam-mensatt utvalg som diskuterer langsiktige kli-mapolitiske strategier fram mot 2030 og 2050. Denne prosessen bør bli ferdig innen våren 2014, i tide til at Norge kan gi tydelige signaler inn mot to viktige prosesser: revisjonene av både EUs klimavirkemidler og de avgjørende globale klimaforhandlingsmøtene i 2014 og 2015.

Offentlige utredninger utretter sjelden mirak-ler. Men om denne prosessen blir god, kan vi få bedre og mer konstruktive debatter om Norges rolle i internasjonal klimapolitikk. Norske politik-ere må ta inn over seg at Norges internasjonale rolle, så vel som våre nasjonale virkemidler, er sterkt knyttet til EUs klimavedtak. Vi bør gi EU klar beskjed om at Norge vil spille en aktiv rolle.

Viktige framtidige klimavalg bør ikke overlates til hestehandlere i Brussel.

TEM

A: S

AM

AR

BE

ID

27

TEMAPLUKK

FILMPROGRAMMET:

MATINE: House of cards

Kl 16:00: Beasts Of The Southern Wild

Kl 18:00: Moonrise kingdom

Kl 20:00: TomboyNATTKINO: Shame

Lånekort

Forfatter

Tittel

Dat

o

Linn Rottem

- Forestilli

nger om et h

jem

Gine Corneli

a Pedersen

- Null

Jostein Gaar

der

- Anna. En f

abel om klod

ens

klima og mil

jø

Eivind Evjem

o Hofseth

- Et ansikt

som minner o

m

kjærlighet

5/4

12/4

15/4

20/4

Natur og ungdom + Nigeria = SANT!I Nigeria samarbeider Natur og Ungdom med en or-ganisasjon som er tilknyttet Friends of the Earth, og kaller seg Environmental Rights Action (ERA). FOTO: IITA Image Library / Flickr

Representanter fra organisasjonen har tidligere vært på besøk i Norge og på sommerleir i 2009. Det har tidligere vært planlagt besøk fra Norge til Nigeria, men grunnet uroligheter, har det ikke vært mulig å gjennomføre. I sommer kommer en gjeng på fem stykker til Lofoten som skal være med på den internasjonale sommerleiren.

ERA jobber som Natur og Ungdom mye med olje. Et stort problem er landbasert oljevirksomhet spesielt konsentrert rundt Niger-deltaet. Det er mye korrupsjon og tyveri, og konsekvensene for miljøet er katastrofale. I 2008 skjedde en stor ulykke i en av elvene, og i 2011 var elva enda ikke renset og ryddet opp i. Flere har fått fysiske plager av ulykken og staten har verken kommentert eller gitt lokalbefolkningen noen erstatning. Natur og Ungdom arbeider også aktivt med å få fokus på nigeriansk oljevirksomhet i norsk media. Noe de begge drar nytte av er utveksling av tips og triks for å få ungdom engasjert i miljøspørsmål.

«Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.»

– Gro Harlem Brundtland

TEM

A: S

AM

AR

BE

ID

28

FUNFACTS OM SAMARBEID

VISSTE DU AT…

…dugnadsbegrepet er reg-net som utpreget norsk? Våren 2004 ble ordet dugnad kåret til Norges nasjonalord på NRK-programmet Typisk norsk. Men dugnader finnes selvsagt ikke bare i norsk kultur.

…i mange deler av India er det svært vanlig at hele landsbyen går sammen om innhøstingen eller renselsen av den lokale dammen. Dette blir på sanskrit kalt «sjrama-dhan», som betyr 'arbeids-gave'.

…vampyrflaggermus kan dele på blod etter at de selv har spist seg mette? …flekkhyener viser seg å ha mer utviklede samar-beidsevner enn feks sjimpan-ser? Da de ble satt sammen i par og måtte trekke samtidig i to tau for å få en matbeløn-ning, lærte de trikset raskt uten trening, og erfarne hy-ener hjalp de mindre erfarne med å få det til.

Hvilke seks land gikk sammen om å danne

den Europeiske kull- og stålunionen, forløperen til EU?

Det er tre partier som samarbeider i

dagens regjering. Hvilke tre partier var med i den forrige samarbeidsregjer-ingen?

Hvilke land samar-beidet om å arran-

gere fotball-EM sommeren 2012?

I ett av disse landene sitter en tidligere

statsminister fengslet, til store protester fra blant an-net EU. Hva heter hun?

To andre som er fengslet er Tjostolv

Moland og Joshua French, som blant annet er dømt for å ha samarbeidet om et drap. I hvilket land sitter de fengslet?

I regnskogen i Kongo finner du også et uvanlig

dyr som kalles «skogsjiraff» og «skogsebra». Hva heter dette dyret?

Da artisten Sting star-tet Regnskogsfondet i

1989 var det to norske organ-isasjoner som etterhvert gikk sammen om det praktiske ansvaret for Regnskogsfondet i Norge. Hvilke to?

Hvilket band var Sting vokalist i?

Hva heter radiokanalen P3s filmprogram?

Den mest sette norske filmen på kino i 2012 ble

regissert i samarbeid mellom Joachim Rønning og Espen Sandberg. Hvilken film er det snakk om?

SVAR: 1: Tyskland, Frankrike, Italia, Belgia, Nederland og Luxemburg 2: KrF, Høyre og Venstre 3: Ukraina og Polen 4: Yulia Tymoshenko 5: Kongo 6: Okapi 7: Naturvernforbundet og Utviklingsfondet 8: The Police 9: Filmpolitiet 10: Kon-Tiki

Eiriks superquiz

Hva vet du om samarbeid?

1

2

3

4

5

4

10

9

8

6

7

TEM

A: S

AM

AR

BE

ID

29

I hvert nummer av Putsj serverer quiz-entusiast Eirik Gran deg rykende ferske spørsmål i Eiriks superquiz. Kos deg!? ?

? EIRIKS SUPERQUIZ

Som siamesisk tvilling må man samarbeide hele tiden, enten man vil eller ikke. Men det trenger ikke alltid være negativt. Noen ganger er det kanskje bedre å være to om saken? TEKST: Redaksjonen / FOTO: Ingvild Wollstad

MorgenstellMan må holde tunga bent i munnen når man skal pusse tennene til en an-nen person med venstrehånda. Det er også nesten umulig å bruke tanntråd når man bare kan bestemme over den ene hånda selv, mens den andre må koordineres ved hjelp av verbal kommunikasjon, noe som heller ikke er helt enkelt med feilplassert tanntråd og to hender i kjeften. Men med trening blir man bedre til det meste!

30

ANTON OG STIAN TESTER

Jobb Aksjon

Date

Den siamesiske arbeidsdagen går rykende effektivt. Mens den ene snakker i telefonen, svarer den andre på mail. Og står man fast i en arbeidsopp-gave, er det bare å vri på hodet for å få litt assistanse. To hoder tenker bedre enn ett!

Dersom man skal ut og aksjonere, er det svært gunstig å være siamesiske tvillinger. Som siamesisk tvilling blir synkronisering raskt en del av hverda-gen, og man blir flinkere til å rope slagord i kor, når man hele tida har en venn man kan øve sammen med. Man slipper dessuten å bruke lenker, siden man allerede er lenket fast i hverandre. Sammen er vi sterke!

Det er ikke helt ideelt å ta med seg familiemedlemmer når man skal på date med sitt hjertes utkårede. Men dette er noe siamesiske tvillinger dessverre er nødt til å leve med. Da er det desto viktigere at man kan samarbeide om å gi hverandre privatliv! Gi din siamesiske halvdel en velskrevet og engasjer-ende bok, samt meditativ musikk på ørene. Da er dere sikret nok privatliv til at dere kan snike dere til et lite kyss på kinnet i løpet av kvelden.

31

Jeg har jobbet for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja siden jeg ble med i Natur og Ung-dom. Enkelte politikere mener vi må legge følelsene på hylla når vi diskuterer oljeboring i disse områdene. Jeg kunne ikke vært mer uenig. Dersom vi legger følelsene på hylla i denne kampen er det kun oljetilhengerne som tjener på det, for de blir skremt av engasjementet vårt.

For meg er Lofoten, Vesterålen og Senja nesten hjemme, noe som har ført til at engasjementet mitt er fylt til randen med følelser i denne saken. Lofoten er følelsen av vinden på Røst og strøm-men i Gimsøysundet. Vesterålen er følelsen av å ha vunnet i Lotto. For Vesterålen er både de uendelige fjellene og det er fjordene og de vanvittige sandstrendene. Senja er følelsen av å være hjemme - selv om du ikke er det.

Spørsmålet om oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er i aller høyeste grad et veivalg for nasjonen vår. Skal vi forlenge oljeavhengigheten til landet vårt, og med det sette fantastiske havområder og uerstattelige naturressurser på spill, eller skal vi ta klimaansvar og si at vi ønsker en bærekraftig utvikling? Dersom vi ikke skal la olja utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja bli liggende, hvor skal vi da gjøre det?

De som ønsker at disse områdene skal åpnes for oljeboring, de som sier ja til konsekvens-utredning, de er redde for det folkelige engasjementet, de er redde for følelsene. De sier de vil ha mer kunnskap, men har ikke en gang tatt seg bryet med å lese den kunnskapen som allerede ligger på bordet og som sier nei. Det er i deres interesse at konfliktlinjene dysses ned og at tåka legger seg over debatten. Det kan vi ikke tillate.

Lofoten, Vesterålen og Senja får de aldri.

Lofoten, Vesterålen og Senja får de aldriVi står midt i det viktigste miljøslaget i vår tid. Kampen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er en kamp vi skal vinne, med både kunnskap og følelser. FOTO: Line Lønning

MÅNEDENS MILJØVERNER

«Dersom vi ikke skal la olja utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja bli liggende, hvor skal vi da gjøre det?»

Anniken Wullum

ALDER: 14 år

LOKALLAG: Trondheim NU

Hvor lenge har du vært med i NU? – I halvannet år, meldte meg inn på min egen

bursdag, den 6. august 2011.

Hvorfor meldte du deg inn?– Jeg følte det var på tide at jeg sto opp for

det jeg mente. Og Natur og Ungdom var den eneste organisasjonen som tok fremtiden vår på alvor.

Hvordan ble du månedens miljøverner?– Tror det er fordi jeg har vært veldig aktiv i

media rundt oljesaken. Ting har gått veldig fort og nå sitter jeg også i jordbruksutvalget.

Hva jobber dere med i lokallaget?– For tiden er vi i en planleggingsfase. Vi skal

selvsagt jobbe opp mot nasjonale saker, men også mer lokale, som for eksempel et bedre busstilbud i Trondheim.

Hvis du skulle sagt noe til en politiker, hvem skulle det vært og hva skulle du sagt?

– Jeg vil anbefale Jens å holde de skitne oljeplattformene sine unna LoVeSe, og å slutte å kødde med framtida mi!

32

SILJES TALE

Næringene Jens ikkebryr seg omSentrale politikere i landets største partier har nå vist sitt sanne ansikt. De er ikke opptatt av vekst i Nord-Norge. Høsten 2012 presenterte Ola Borten Moe den ferdigstilte kunnskapsinnhentingen om virkninger av petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Kunnskapsinnhentingen viser at i hele utredningsområdet kan oljevirksomhet gi alt fra 400 til 1100 arbeidsplasser. Dette får dem som tilsynelatende er tilhengere av ”vekst i nordområdene” til å juble. Det kan altså bli hele 400 arbeidsplasser langs hele kysten mellom Namsos og Trom-sø. Det er alt som skal til for å ”redde” Nord-Norge, skal vi tro disse politikerne.

Men vi vet bedre. Fire hundre arbeidsplasser er, for å si det rett ut, en fornærmelse mot folket i nord. I 2010 lovte Statoil-sjef Helge Lund 4000 arbeidsplasser. Nå er det altså snakk om en tiendedel. Samtidig risikerer man å miste 6000 lokale arbeidsplasser innen fiskeri og reiseliv.

Veksten ingen bryr seg omMen nok om Ola Borten Moes kunnskapsinnhenting. La oss snakke om den andre kunnskap-sinnhentingen for Lofoten, Vesterålen og Senja. Den som tar for seg virkninger av økt satsning på fornybare næringer som reiseliv og fiskeri. Den alternative kunnskapsinnhentingen. Fire de-partementer står bak denne, og aldri før har vekstpotensialet til et område blitt så omfattende utredet. Politikerne som sier de er opptatt av ”vekst i nordområdene” burde vente i spenning på denne rapporten, som kommer til høsten.

Men det virker som om ingen bryr seg om denne kunnskapsinnhentingen. Det handler nemlig ikke om «den rette typen vekst». Lokalbefolkningen i de berørte områdene i Lofoten, Vesterålen

og Senja skal ikke få se denne kunnskapsinnhentingen før avgjørelsen om oljevirksomhet blir tatt. Om politikerne får det som de vil, skal ikke befolkningen få vite om vekstpotensialet i noen andre næringer enn oljenæringen.

Arbeiderpartiet skal på sitt landsmøte i april ta stilling til spørsmålet om konsekvensutredning, som etter petroleums-loven er første steg i en åpningsprosess. Jens Stoltenberg og Helga Pedersen er blant Ap-politikerne som vil si ja.

Det er hårreisende at sentrale politikere i landets største partier allerede har bestemt seg for at oljeboring er veien å gå for Nord-Norge, før vekstpotensialet i andre næringer er kartlagt. Men de viser med dette sitt sanne ansikt. De er ikke opptatte av vekst i Nord-Norge. De er opptatte av olje.

APPELL

I APPELL-SPALTEN lar vi en skrivefør person lage en kronikk om et viktig miljø-poli-tisk tema. Óskar Steinn Ómars-son er sentralstyremedlem i Natur og Ungdom.

BiomimikkAlt vi noengang trenger å vite, fins allerede i naturen.

Biologien er er spennende verden. Gjennom milliarder av år har biologiske og evolusjonære prosesser skapt og perfeksjonert systemer og arter vi er helt avhen-gige av. Men biologien og evolusjonen har også skapt noen arter og systemer som virkelig er forbløffende.

Ta for eksempel edderkoppen. Den bruker døde fluer og vann, og produserer kraftig tråd like i nærheten av der du sitter akkurat nå. Og tråden er kraftigere enn noe vi mennesker noen gang har klart å lage. Men når vi mennesker skal lage tråd som er i nærheten av å være like kraftig, trenger vi store maskiner og masse energi.

Tenk hvis vi kunne laget tråd like billig, robust og bærekraftig som edderkoppene?

Flere har tenkt tanken. En tilnærming er å drive med genmanipulering. Da kan man for eksempel klone geiter med edderkopper, og melke geita for edderkopptråd. Slikt kan åpne for mange muligheter. Du kan for eksempel klone en geit med bier og melke den for honning. Eller du kan klone geita med Helge Lund og melke den for olje.

Eventuelt kan du la de stakkars geitene være i fred, observere naturen litt mer på avstand og sette igang med det forskerne kaller Biomimetikk.

Biomimetikk tar utgangspunkt i at naturen er fantastisk. Men istedenfor å ma-nipulere den, forsøker biomimetikkerne å lære fra den. Målet er ikke nødvendigvis å skape edderkopptråd akkurat slik edderkoppen lager den. Men å forbedre tråd-produksjonen vår, ved å lære av edderkoppen.

Ta for eksempel Michael Pawlyn, en av skaperne bak Sahara Forest Project som er omtalt i denne spalten tidligere. Ved bygginga av det såkalte Eden Project, en innendørs botanisk hage, studerte han og teamet hans pollenkorn og karbonmole-kyler. De oppdaget at en struktur basert på heksagoner og pentagoner, altså seks-kanter og femkanter, ga den beste bæreevnen til et stort drivhus.

De fant også inspirasjon i naturen til å lage en bedre type glass. Ulempen med

TEKST: Magnus Delsett / FOTO: Flickr

glass er at det er tungt, og det er begrenset hvor store vinduer man kan lage. Ved å legge sammen flere lag med materiale, og blåse det opp på en spe-siell måte, kunne de lage større vinduer enn om de hadde brukt glass.

De satt altså igjen med en sterk bærekonstruksjon, som gjorde at de kunne bruke mindre stål, og med de store store nye vinduene kunne de få mer solvarme inn i drivhuset. Og med mer solvarme inn, kunne de også bruke mindre energi på vinteren.

Sahara Forest Project er også et eksempel på bio-mimetikk. Men biomimetikk trenger ikke bare handle om ting man bygger. Det er en tilnærming hvor en tar utgang-spunkt i at naturen har perfeksjoert bærekraftige system-er over milliarder av år, og prøver å løse problemer basert på de løsningene naturen har skapt. Vil du se mer av hva biomimetikk kan være? Bruk strek-koden under her.

VURDERING: Hvorfor streve med oppfinnelser, når

oppdagelser i naturen er langtmer effektivt? Terningkast: 6.

«De er ikke opptatte av vekst i Nord-Norge. De er opptatte av olje.»

33

MILJØDINGSEN

«The Gulabi Gang» ble startet i 2006 av Sampat Pal Devi, mor til fem, sykepleier og tidligere barnebrud.FOTO: Lecercle / Flickr

LES MER OG BESTILL PÅ WWW.NU.NO/HANDBOK

EN EKTE AKTIVIST

TRENGER AKTIVISTENS HÅNDBOKNÅ KUN 50,-

AKTIVISTPLUKK

PINK IS POWER!

Hun startet organisasjonen som et svar mot holdningene og volden indiske kvinner blir utsatt for daglig. «The Gulabi Gang» oppsøker voldeli-ge menn og slår dem med bambusskudd om de

ikke slutter å slå sine kvinner. De aksjonerer også mot barnebryllup og økonomiske nedskjæringer for enker.

«The Gulabi Gang» er kjent for sin konfronter-ende praksis, og har gjennom dokumentarer belyst flere problematiske sider ved dagens India og hvor tett de er knyttet til folks hverdag, men uten å bli belærende.

Gruppen skal ha over 20.000 medlemmer og de har også en gjeng i Paris. Det er blitt laget to dokumentarer om «The Gulabi Gang», og det er en til på vei.Pink is power!

34

HAN FORLOT NEW YORK CITY for å bosette seg i San Francisco i forbindelse med en migrasjon av homofile menn som flyttet til Castro-området. Områdets voksende politiske og økonomisk makt fremmet Milks interesser. Han stilte flere ganger opp som kandidat til politiske embeter tre ganger uten suksess. Det var hans teatralske fremtoning i valgkampen som økte hans popularitet og i 1977 ble han valgt inn som bystyremedlem i San Francisco.

HARVEY MILK BEHOLDT EMBETET i elleve månender og var ansvarlig for en kommunal bestemmelse som fastslo de homofiles rettigheter. 27 november 1978 ble Milk og borgemes-teren George Moscone drept av tidligere bystyemedlem Dan White som ønsker jobben sin tilbake. Til tross for sin korte karriere innen politikken blir Harvey Milk ofte kalt en martyr for de homofiles rettigheter og regnes av mange som et ikon i byens politiske historie.

Harvey Milk var ikke åpen om sin homofile legning eller politisk aktiv før han var omkring 40 år. FOTO: Wikimedia Commons

Den historiske aktivisten:

HARVEY MILK

Hvis

ikke du,

HVEM?

Hvis

ikke nå,

NÅR?

«It takes no compromise to give people their rights...it takes no money to respect the individ-ual. It takes no political deal to give people free-dom. It takes no survey to remove repression.»

– Harvey Milk

35

SKRIVE FOR

PUTSJ?

Vil du skrive, illustrere eller ta bilder for

putsj? Vi vil ha bidragsytere både til bladet

og nettsiden putsj.no!

Send en mail til: putsj@putsj.no!

Honningbarna har rukket mye på de korte årene de har vært et band. De har turnert opp og ned på kontinentet, mottatt Spellemannspris og vunnet Urørt, men også mistet et bandmedlem. Nå er de aktuelle med sitt andre album, men de er ikke blitt noe mindre radikale av den grunn.TEKST: Martine Solberg / FOTO: Isabell M. Grønnslett

Det kimer i telefonen, og vi får beskjed om at in-tervjuet med Honningbarna er fremskyndet med en halvtime. Sånn går det når de man skal møte er blitt ettertraktede intervjuobjekter. Vi haster av gårde over de islagte gatene i Oslo for å møte punkerne fra sør, forbi trøtte morgentryner med kaffekopper mellom hendene. Honningbarna er

allerede på plass, og den engasjerte gjengen er rastløse etter flere dager som konsertgjengere. Nå er de klar for tidenes By:Larm-konsert og live-spilling av nysluppet singel, Fuck Kunst (Dans, Dans). Deres tredje besøk på By:Larm er med an-dre ord godt i gang. De startet opp som «unge og dumme 17-åringer som ville spille raskt og høy»,

og det gjør de i grunn enda. Med den nye låta tar de musikken et sted videre, med det gode gamle materiale som solid grunn.

Vil ikke være den ultimate sell-outPunk er kanskje den sjangeren som er mest kjent for sine hardtslående og samfunnskritiske tekster. Honningbarna følger i så måte i fotsporene til sine forgjengere, og de går hardt ut mot det sam-funnet vi lever i. Både EU og «terrorkonsumet» kritiseres. Under By:Larm deles det omstridte Statoilstipendet ut, et stipend på en million kro-ner som deles ut til artister med internasjonalt po-tensial. Tar man imot prisen er man også bundet av kontrakt til å spille representasjonsoppdrag for Statoil i utlandet, stille opp i Morgendagens helter-kampanjen, og man kan for eksempel ikke bytte bandmedlemmer eller sjanger uten Statoils

36

velsignelse. Honningbarna mener det ville vært hyklersk av dem å motta en slik pris og har der-for allerede takket nei til å bli nominert.

Mottar man Statoilstipendet kan man ikke ut-tale seg negativt om Statoil, og det er jo noe vi allerede har gjort og antageligvis kommer til å gjøre igjen. Tanken på å bli lagt munnkurv på, uansett hva det skulle være for. At man ikke skal få lov til å uttale seg om noe er utrolig provoser-ende, mener vokalist Edvard Valberg.

Videre forteller trommis Nils Jørgen Nilsen at de heller vil være et band bygget opp rundt trua på at de gjør noe som er ekte, ikke et band som er kjøpt og betalt. Det nikkes og bandet er enig om at å motta et stipend som Statoilstipendet «på mange måter ville vært den ultimate sell-out».

«Bare synd de er kommunister»Honningbarna ønsker å provosere fram menin-ger gjennom tekstene sine, men de ønsker også å samle mennesker. De kunne kanskje vært medlem av et ungdomsparti, men for dem er det viktigere å spre sitt budskap gjennom bandet.

– Man vil jo skape en bedre verden uansett hva man tror på, og for vår del har det vært å

spille i band. Det å skape en [konsert]boble, der man faktisk har det gøy sammen, der man kan brøle og danse, gjør at man skaper relasjoner mellom mennesker, skaper solidaritet. Slik har vi fått utretta mer enn det vi hadde fått gjort i andre sammenhenger, forteller Honningbarna.

De peker spesielt på at politikk kan virke kom-plisert for mange, men at terskelen for å gå på en konsert er mye lavere.

Alle kan gå på Honningbarnakonsert, uten noen politisk bakgrunn, og man trenger ikke nødvendigvis å være enig med oss i alt, man kan bare komme og ha det kult.

De får alle typer mennesker på sine konserter, også de som synes «de er kule, bare synd de er

kommunister», noe Honningbarna forøvrig understreker at de ikke er. De er bare opptatt av at folk skal være kritisk til det de tror på i et overveldende informasjonssamfunn. Selv er de ikke fremmede for å holde seg til sine idealer og gjøre det de tror på. De mener at det å gjøre noe eller skape noe man tror på er opprørsk i seg selv, og at Honningbarna derfor er noe av det mest opprørske de har vært del av. At de for eksempel takker nei til lunsj med ordførere som kutter støtten til kultur i sin kommune ser de ikke på som opprørsk, men mer som en selvfølgelighet.

Til slutt, hva ønsker dere å oppnå gjennom musikken deres?

– Verdensherredømme, sier de med store glis.

«Man vil jo skape en bedre verden uansett hva man tror

på, og for vår del har det vært å spille i band.»

MARTINE SOLBERG

SKRIBENT

37

38

Svartskog sin mest kjente innbygger er Roald Amund-sen, men den tøffeste er Maja Ratkje.TEKST: Runa Borch Skolseg / FOTO: Håkon Eikesdal / Pressebilder

Som ungdom var Maja Ratkje medlem av Natur og ungdom, og siden har engasjement-et holdt seg ved like. Hun har de siste årene vært en markant og tydelig stemme i debat-ten rundt oljevirksomhet og når Maja Ratkje spiller konsert står det verken fire kasser øl eller et spesielt peanøttsmør på raideren, kun en mikser, en mikrofon og at arbeidsgiveren ikke skal være sponset av et oljeselskap.

For Maja Ratkje skiller ikke på arbeid og engasjement.

– Jeg er et helt menneske, alle deler fyller hverandre ut sier Maja. Det overrasker meg at ikke flere kunstnere er i kontakten med tiden de lever i. Vi blir jo farget av omgivelsene som omgir oss.

Med kunst som aktivisme Jeg spør Maja hva hun tror kunstnere og kul-turarbeidere kan bidra med i debatten. Maja Ratkje ser på meg. «Leste du klassekampen forrig uke?» «Ja», sier jeg. «Espen Stueland sitt essay, det var fantastisk. Skulle ønske jeg kunne skrevet noe så presist», sier Maja og smiler, før hun utdyper.

– Det er to måter å være aktiv i kampen for miljøvern, du kan være aktivist i tråd med dine prinsipper, men vi kan også som kunst-nere bruke våre midler, bruke kunsten aktivt ved å spille på følelsene som kunsten kan spille på. Kunstens viktigste oppgave er å si noe om livet vårt.

Hvert år deler Statoil ut stipender til musik-ere og kunstnere.

De som mottar stipend forplikter seg til å stille opp i Morgendagens helter-kampanjen, samt å spille på representasjonsoppdrag for Statoil i utlandet. Maja Ratkje mener Statoil

er med på å passivisere Kultur-Norge.– De kjøper seg goodwill og legger lokk på

debatten. Likevel har jeg ingen problemer med å forstå hvorfor så få takker nei til stipendet, det er jo enorme summer!

Sett på som en løs kanon Da Maja ble spurt for noen år tilbake om hun kunne tenke seg å kurere en serie med kon-serter for Festspillene i Bergen, takket hun ja, dvs hun ville si ja, dersom Statoil sin logo ble fjernet fra hennes arrangementer og plakater.

Det fikk hun lov til, og under Festspillene ble hun intervjuet i de fleste riksdekkende me-dier. Ingen av klippene nådde presseloungen til festspillene.

– Jeg vet ikke hvorfor Festspillene ikke ville ha meg med i presseloungen, det virket som de nesten var redde for at Statoil skulle lese det. Men det som skuffet meg mest, var hvordan de møtte kritikken min. De plukket den ikke opp, tok ikke i mot hansken. Jeg opplevde at de så på meg som en løs kanon, som de snart håpet ville holde kjeft. Nå har jeg bestemt meg for ikke lenger å delta på Festspillene.

Det er imidlertid ikke bare under Fest-spillene Maja møter motstand, flere ganger er hun blitt kritisert for å være dobbeltmoralsk, siden det å ta i mot penger fra statskassen, er vel strengt talt det samme som å ta i mot penger fra Statoil?

– Det er kun 1 av 7 kroner som kommer fra oljen i statsstøtten, resten er satt i fond for fremtiden. Under By:larm-festivalen i fjor ut-talte Fredrik Olsen i Kråkesølv at man ikke måtte være Ghandi eller Jesus for uttale seg kritisk mot Statoil, og det er jeg helt enig i, sier Maja engasjert.

Ingen ekstremist Maja er opptatt av sannhet, som menneske og kunstner. Derfor har hun fulgt debatten nøye, hun har lest og gransket kilder, men hun men-er debatten har etisk problem som strekker seg utover det den handler om.

– Ungdom i dag får presentert fakta, men fakta blir aldri fulgt opp, det blir aldri gjort om til handling. Hvorfor skal ungdom da ta

miljøproblemer alvorlig?Også gjennom musikken har Maja Ratkje

problematisert miljøspørsmål. Da den lille bygda Vevring i 2006 fikk vite at Nordic Mines ønsket å fragmentere et fjell og kaste det ut i fjorden, ble hun spurt om å lage et verk. Sammen med en billedkunstner bygget hun verdens største mobile høytalere som spilte ut masse støy en gang i timen. Verket ble så godt mottatt av lokalbefolkningen at de ønsket det skulle spilles oftere. I et annet arbeid, «Bird and Traces», arbeidet Maja med å problematisere klimaendringene. Det var et kunstverk i flere deler som arbeidet med tema på en poetisk måte.

Maja Ratkje har også blitt kalt ekstremist. – Det er jeg som har de fornuftige tankene

og ideene, det er Ola Borten Moe som er eks-tremist, og ikke jeg. Jeg gjør jo helt vanlige ting som å handle mat, gå på ski og lage middag. Jeg syns det er rart at miljøvernere fortsatt blir sett på som ekstreme. En av dem som støtter meg er Bente Bakke, en eldre høyrepolitiker i drakt, og hun er i hvert fall ingen ekstremist, sier Maja og ler.

Forbrukslykken forsvinner fort Maja, som selv har to barn, synes det er prob-lematisk å sette barn til verden slik den ser ut i dag. Som hun sier det:

– Å ikke opplyse barna om miljø og kli-maproblematikk i dag, er som å sette dem inn i en bil uten bilbelte hver eneste dag.

De siste årene har den materielle velstanden økt vanvittig i Norge, samtidig har lykkeba-rometeret stagnert. Vi kan ikke lengre se en sammenheng mellom den økte velstanden og gleden det gjør. Maja utdyper videre:

– Selvfølgelig er man avhengig av noen ma-terielle goder, men et sted stopper det. Lykke-følelsen i en ny kjole gir forsvinner fort. Det som blir utfordrende er å gjøre befolkningen i den tredje verden med voksende økonomi bevisste om det, så de ikke går i samme for-brukerfelle.

«Å ikke opplyse barna om miljø og klimaproblematikk i dag, er som å sette dem

inn i en bil uten bilbelte hver eneste dag.»

RUNA B. SKOLSEG

REDAKTØR

3939

FLERTALLET I ARBEIDERPARTIETS PROGRAMKOMITÈ VIL HA EN KONSEKREVNSUTREDNING AV DE SÅRBARE HAVOMRÅDENE UTENFOR LOFOTEN, VESTERÅLEN OG SENJA. EN KONSEKVENSUTREDNING ER DET FØRSTE STEGET MOT Å SENDE OLJERIGGENE OPP TIL FØDESTUA TIL VERDENS SISTE STORE TORSKEBESTAND. NOE HVERKEN TORSKEN ELLER KLIMAET TÅLER. VI GODTAR IKKE AT ARBEIDERPARTIET LEGGER ALLE MILJØHENSYN PÅ HYLLA, AT DE IGNORERER FISKERNES NEI OG UNGDOMMENS KRAV. BLI MED PÅ UNGDOMSOPPRØR FREM TIL ARBEIDERPARTIETS LANDMØTE FOR Å SIKRE AT DE SIER ET KLAKLART OG TYDELIG NEI TIL OLJEBORING UTENFOR LOFOTEN, VESTERÅLEN OG SENJA!

WWW.NU.NO/UNGDOMSOPPROR

Når man leser i avisene at stadig mer matjord blir lagt ned, og at stadig flere gårdsbruk står tomme er det lett å tenke at ”jaja, jeg får nå uansett tomatene mine”. De store, røde, fra en eller annen gård i Italia. Men det er også mulig å protestere. For det er nettopp det du gjør gjen-nom Grønt Spa’tak. Det å spise kortreist er mer miljøvennlig enn å spise mat som er transportert mange tusen mil for så å havne i din dagligva-rebutikk. De siste 19 årene har ungdom fra hele Norge fått erfaringer fra det norske landbruket gjennom prosjektet Grønt Spa’tak. Slik har de selv bidratt til produksjonen av miljøvennlig mat, men de har også blitt kjent med hvordan det virkelig er å drive en gård full av kuer og

høner, åkrer som skal pløyes og avlinger som skal høstes. Gjennom beitetilsyn passer også un-gdommene på at sauene ikke blir tatt av rovdyr. Rovdyrene skygger banen når mennesker er til stede, og slik forhindres rovdyrskader effektivt. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Na-tur og Ungdom og Norsk Bonde- og Småbrukar-lag, og slik blir både interessene til miljøbeveg-elsen og landbruket ivaretatt.

Utveksling med Sverige Grønt Spa’tak er et av det eldste prosjektene til Natur og Ungdom. I år fyller det 20 år, og dette feires blant annet gjennom et nytt samar-beid med Sverige. De siste tre årene har også

svensk ungdom fått muligheten til å tilbringe deler av sin sommerferie på gård eller seter. I år får norske ungdommer mulighet til å dra til Sverige. Svensk ungdom får ta del i det norske landbruket. Slik blir erfaring utvekslet mellom landene, som har mange av de samme utfordrin-gene i sitt landbruk. Økt sentralisering, indus-trialisering og nedleggelse av de små brukene er også problemer som møter våre naboer i øst, så vel som i resten av Europa. Når små gårder legg-es ned trengs mer diesel, kunstgjødsel, importert fôr og sprøytemidler for at man skal kunne pro-dusere nok mat på gårdene som blir igjen. Der-for er det helt nødvendig med et spredt, mang-foldig jordbruk over hele verden. Som deltager får man gjort noe med disse problemene, og man får samtidig en fantastisk opplevelse.

Dette trenger du for å væremed på Grønt Spa’tak:

– Minst 10 ledige dager– Du må være 16 år eller eldre– Du må være engasjert

Dette trenger du IKKE for å være med på Grønt Spa’tak:

– Du trenger ikke noe erfaring fra før– Du trenger ikke være medlem av Natur og Ungdom– Du trenger ikke være rik. Kost, losji og reise dekkes av prosjektet og bonden du bor hos.

Hanen galer og solen titter så vidt fram over de vestnorske fjellsidene. Det er kuer som skal melkes, høy som skal slås og høner som skal fóres. Det er sauer som skal passes på mens de beiter oppe i fjellsiden. Og dette sommereventyret kan bli din hverdag i sommer, om du melder deg på Grønt Spa’tak.TEKST: Martine Solberg / FOTO: Natur og Ungdom

MARTINE SOLBERG

KOORDINATOR FOR GRØNT SPA´TAK

41

Hva holder du på med for tiden?– Du jeg sitter med nesa mi be-

gravd i å lage ny nettside. Jeg liker å gjøre alt helt selv. Vi trenger en ny en fordi vi brygger på noe stort!

Hva er det mest opprørske du har gjort?

– Oisann, det jeg har fått mest pes for, er at første dag på videre-gående stilte jeg i kjole på skolen. Ja, kjole/skjørt, temmelig feminint antrekk, hvertfall. Ja, hvorfor gjorde jeg det? Jeg er ganske lei av at alle sier oppfatningene av en person går på førsteinntrykk! Så jeg ville

gi et så jævlig førsteinntrykk som mulig. Da kom jeg i kontakt med de rette folkene i livet.

Hva gleder du deg til om morgenen?

– De første tre koppene med kaffi.

Har du en personlig rekord?– Har spilt fotball hver dag i 12

år, uten noensinne å score et mål. Jeg tror nesten det er rekord.

Hvordan kan unge mennesker være med å gjøre en forskjell?

– Jeg kunne godt ha pratet om

dette en hel dag, men hvis det er et kort svar; ved å huske at det uten-kelige alltid er mulig, bare mange nok tenker det.

Hva tror du skal til før klima-spørsmålet blir førsteprioritet i Norge?

– Hvis ikke de får mange nok til å bry seg, så er det kun kon-sekvensene av klimaendringene som vil få folk til å bry seg. Der har vi utfordringen.

Har du merket klimaendringene på ditt hjemsted?

– Jeg kommer fra en så vernet plass, og det er så naturlig. Det er lettest for meg å merke mer konkrete problemer som at fisken er så å si borte. Kvotepolitikken utra-derer kystnæringen. Dette merker man veldig mye bedre.

Hva gir deg håp for fremtiden?– Hva er håp da? Personlig får

jeg håp gjennom studiene. Gjen-nom å se hvordan man kan være med på å gjøre en forskjell.

Hva er ditt største ønske for 2013? – Det er mange. Mitt største ønske

er at folk kaster smarttelefonene sine i søpla og begynner å bry seg om hverandre igjen. Det har jeg gjort.

Pål Moddi Knutsen gikk i kjole første dag på videregående for å bli kjent med de rette folka i livet.TEKST: Charlotte Garmann-Johnsen / FOTO: Carl-Frederic Salicath

KALAS

MODDI

42

ANNONSER

Vi tar miljøet på alvor

Les mer på www.norskindustri.noNorsk Industri - En landsforening i NHO

Norges framtid

Tenk miljø:Frakt på sjø!

www.sjomannsforbundet.no

Sogn Jord- og Hagebruksskulevideregåande opplæring i økologisk landbruk

www.sjh.no

ANNONSER

ANNONSER

transnova.no

Nye muligheter forstøtte fra TransnovaProsjekter som reduserer CO2-utslipp fra Transportsektoren. Transnova lyser ut et nytt program med ramme 30 millioner kroner (utlysningen inkluderer «miljøteknologiprogrammet», men også andre typer prosjekter kan søke)

Søknadsfrist: 22.mars

Transnova er et statlig verktøy for å drive frem klimaeffektiv transport. Vi støtter gode prosjekter som bidrar til bærekraftig mobilitet

Universitetet for miljø- og biovitenskap

Det levende universitetet på Ås

umb.noUMB - et naturlig valg!Fremtidens mest etterspurte utdanninger

ANNONSER

Elsker du friluftsliv, aktivitet og sprell?Ønsker du en god og anvendelig utdanning?

Da bør du søke en lærerutdanning (GLU5-10)

med fokus på aktivitet, friluftsliv

og varierte læringsformer! Søk før 15. april!

www.hinesna.no | Tlf. 75 05 78 50

Utdanningen legger vekt på bruk av alterna-tive læringsformer, natur og pedagogisk sted i undervisningen. Grunnskolelære-utdanningen for 5.-10. gir deg kompetanse til å undervise i grunnskolen fra 5.-10. trinn.

Masterprogram i industriell økologi

Studentene på industriell økologi lærer verktøy og tilnærminger for omstilling til et bærekraftig samfunn. Studiet gir en helhetlig forståelse av teknologiske, økonomiske og samfunnsmessige aspekter ved industriens miljøutfordringer. Studentene får praktisk trening i metoder for å vurdere miljøkvaliteten av ulike produkter, systemer og deres livsløp. Masterprogrammet tilbys av Program for industriell økologi (IndEcol) og er et toårig, internasjonalt og tverrfaglig studietilbud rettet mot både norske og utenlandske studenter. Undervisningen foregår på engelsk. Studenter med en bachelor innen statsvitenskap, økonomi, teknologifag, industridesign, arkitektur eller realfag kan søke om opptak på masterprogrammet. Mer informasjon: ntnu.edu/indecol SØKNADSFRIST: 15. APRIL 2013

Vil du være med på å LØSE miljøutfordringene?

Industrial Ecology Programme at NTNU

ANNONSER

At vi må ta vare på naturen når vi driver gård, er ganske logisk.

Økologisk, faktisk.

Krossvoll er en av TINEs 350 økologiske melkegårder i Norge. For Aslaug og Lars Kristian er det en selvfølge at melken produseres økologisk. Kuene får mye plass, mye luft, mye lys og de får bevege seg fritt omkring. Og de spiser bare fôr som er økologisk dyrket. – Det krever litt mer av oss, men gir enda mer tilbake, sier Aslaug. Kjærlighet og kompetanse knyttet til dyrehold, gårdsdrift og behandling av melk, sikrer deg økologisk melk av høyeste kvalitet. Du kan lese mer om økologisk landbruk og melkeproduksjon på tine.no/økologisk

RETURADRESSE: PUTSJ, PB 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO