TEMA:

VALGINTERVJU MED JOSTEIN GAARDER

LAG DIN DRØMMEREGJERINGGULL OG GLEMTE SKOGER

NR. 2/13

NY TID 1. MARS 2013

12

Miljø&Ressurser.

Ukas grønne tall

milliarder

tonn mat

kastes

eller kommer ikke til nytte

hvert år, ifølge tall fra FAO.1,3

prosent har

flytrafikken ut

av landet økt de

siste tre åra, mens innenland-

strafikken har økt 16 prosent.33

– Lettvinne løsninger

Yara anbefaler kunstgjødsel i norske skoger for å øke kapasiteten til CO2-lagring.

AV RUNA HESTMANN TIERNO, RIO DE JANEIRO, BRASIL tips@nytid.no

Gjødsel. I Norge tar skogen opp

vel halvparten av de menneske-

skapte klimagassutslippene. I en

artikkel på Yaras nettsider sier

forsker og grunnlegger av Ener-

gigården, Erik Eid Hohle ved

Senter for bioenergi, at gjødsling

av skog øker skogens evne til å

binde CO2, slik at den fungerer

som «karbonbank».

– I neste omgang gjør det at

man kan bruke tømmeret som

produseres til biobrensel, som

erstatning for fossil energi, sier

Erik Eid Hohle.

Selv om bruken av nitrogen-

holdig kunstgjødsel fører til ut-

slipp av drivhusgassen lystgass

(N2O), er fordelene ved å bruke

kunstgjødsel for å øke produk-

tiviteten i norske skoger større,

argumenterer Yara.

Lystgass er riktignok 300 gan-

ger mer skadelig for miljøet enn

CO2, men den totale effekten er

ifølge Yara at det bindes 10.000

kilo CO2 per hektar, ved bruk at

150 kilo nitrogengjødsel. Yara

garanterer dessuten at det slip-

pes ut mindre enn 3,6 kilo CO2

per kilo nitrogen.

Informasjonssjef Andrew

Kroglund i Utviklingsfondet

kjøper imidlertid ikke denne

løsningen.– Utviklingsfondet er skep-

tiske til quick fix-løsninger

med ensidig tro på teknologiske

løsninger for å løse klimautfor-

dringene. Man skulle tro at en

vanlig, produktiv skog har den

næringsbalansen skogen er ment

å ha, og vi trenger mer kunnskap

om hvordan en massiv input av

et næringsstoff påvirker resten av

økosystemet i skogen, sier Kro-

glund til Ny Tid.

Trigger fotosyntesen

Ifølge Yara er det skrevet flere

doktorgradsavhandlinger om

skoggjødsling som dokumente-

rer effektene. – Det er forsket mye på om-

rådet og konklusjonene er solide.

Yaras holdning er at forskning og

fakta må styre utviklingen i en mer

bærekraftig retning. Vi vil invitere

Utviklingsfondet til et møte, slik

at vi kan dele vår kunnskap om

skoggjødsling med Kroglund,

skriver kommunikasjonsdirektør

Bernhard Stormyr i Yara Interna-

tional, i en epost til Ny Tid.

Eid Hohle forteller at ifølge

Landbruks- og matdepartemen-

tets klimamelding fra 2009 anses

skoggjødsling som et av de mer

effektive klimatiltakene i norsk

skogbruk. – Blant annet kan det vises til

det positive totale energiregn-

skapet skoggjødsling har ved at

én enhet fossil energi som inngår

i produksjon av mineralgjødsel

«trigger» fotosyntesen, slik at

enheten gir 15-20 ganger mer

energi i form av biomasse produ-

sert. Slik sett kan jo det å bruke

noe fossil energi til å produsere

gjødsel vurderes som en smartere

måte å utnytte fossile ressurser

på, sier Eid Hohle til Ny Tid.

Men Hohle påpeker imidler-

tid at uansett må gjødsling av

skog, enten det er mineralgjød-

sel eller andre gjødselformer som

nyttes, anses som et inngrep i et

økosystem. – Men i et totalbilde er dette

et svakt inngrep, sammenlignet

med blant annet den store be-

lastningen de globale skogsøko-

systemene blir utsatt for, ved å

måtte fungere som «renseanlegg»

for de store utslippene av klima-

gasser og forsurende komponen-

ter fra fossil energibruk.

– Vi må med andre ord bruke

litt mer av skogen for i neste om-

gang kunne spare den for øde-

leggende fossile utslipp, avslutter

Hohle.

Skritt i riktig retning

I Norge er det blåbærskogen

som gjødsles, fordi den naturlig

inneholder mye karbon i forhold

til nitrogen. Utviklingsfondet har

tidligere kritisert norske myn-

digheter for å være mer opptatt

av være løpegutt for Yara enn

av «en reell satsing på matsik-

kerhet for fattige». 5. desember

ble strategien «Matsikkerhet i et

klimaperspektiv» lagt fram, og

regjeringen økte støtte til tiltak

for matsikkerhet med 500 mil-

lioner kroner de neste tre åra.

– Det er et skritt i riktig ret-

ning, men bevilgningene til

matsikkerhet er fortsatt bare fem

prosent av det samlede norske

bistandsbudsjettet. Det er etter

vårt skjønn for lite på et så viktig

felt, sier Kroglund.

I tillegg peker han på motset-

ninger i norsk politikk. Norge

investerer blant annet tungt i

storskala jordbruksproduksjon

i utviklingsland, gjennom Nor-

fund, og er største aksjonær i Yara

med en eierandel på 36,2 prosent.

Han tror heller ikke at Yara er

blitt «snillere med åra».

– Behovet for inntjening er like

stort som før, og Yara er antakelig

svært interessert i flere store land-

bruksprosjekter i Afrika. Samti-

dig er det utvilsomt slik at alle

er mer opptatt av å gjøre mindre

ugagn, og dette har blitt en del av

selskapenes markedsføring. Alle

vil oppfattes som at de er på lag

med framtida, ikke minst Yara,

sier Kroglund til Ny Tid.

Ny Tid har gitt Landbruksde-

partementet anledning til å kom-

mentere saken, men de kom ikke

med tilsvar innen gitt frist. ■

søknader om

naturskadeerstat-

ning ble behandlet

i 2012, mot 1000 i et gjennomsnittsår, hvor

flom var den vanligste skadeårsaken.3439

GJØDSEL: Selskapet Yara er aktivt med i FN-initiativet Global Compact, et

frivillig initiativ om næringslivets samfunnsansvar, og selskapet står bak pro-

sjekter for landbrukskorridorer i Tanzania og Mosambik. Her er målet å legge

om landbruksproduksjonen til kommersiell drift i store områder. FOTO: SCANPIX

NY TID 1. MARS 2013

Ressurser.

Ukas grønne tall

– Lettvinne løsninger

Yara anbefaler kunstgjødsel i norske skoger for å øke kapasiteten til CO2-lagring.

AV RUNA HESTMANN TIERNO, RIO DE JANEIRO, BRASIL tips@nytid.no

I Norge tar skogen opp

vel halvparten av de menneske-

skapte klimagassutslippene. I en

artikkel på Yaras nettsider sier

forsker og grunnlegger av Ener-

gigården, Erik Eid Hohle ved

Senter for bioenergi, at gjødsling

av skog øker skogens evne til å

, slik at den fungerer

– I neste omgang gjør det at

man kan bruke tømmeret som

produseres til biobrensel, som

erstatning for fossil energi, sier

Selv om bruken av nitrogen-

holdig kunstgjødsel fører til ut-

slipp av drivhusgassen lystgass

O), er fordelene ved å bruke

kunstgjødsel for å øke produk

tiviteten i norske skoger større,

argumenterer Yara.

Lystgass er riktignok 300 gan

ger mer skadelig for miljøet enn

, men den totale effekten er

ifølge Yara at det bindes 10.000

per hektar, ved bruk at

150 kilo nitrogengjødsel. Yara

garanterer dessuten at det slip

pes ut mindre enn 3,6 kilo CO

per kilo nitrogen.

Informasjonssjef Andrew

Kroglund i Utviklingsfondet

kjøper imidlertid ikke denne

– Utviklingsfondet er skep-

tiske til quick fix-løsninger

med ensidig tro på teknologiske

løsninger for å løse klimautfor-

dringene. Man skulle tro at en

vanlig, produktiv skog har den

næringsbalansen skogen er ment

å ha, og vi trenger mer kunnskap

om hvordan en massiv input av

et næringsstoff påvirker resten av

økosystemet i skogen, sier Kro-

glund til Ny Tid.

Trigger fotosyntesen

Ifølge Yara er det skrevet flere

doktorgradsavhandlinger om

skoggjødsling som dokumente-

rer effektene. – Det er forsket mye på om-

rådet og konklusjonene er solide.

Yaras holdning er at forskning og

fakta må styre utviklingen i en mer

bærekraftig retning. Vi vil invitere

Utviklingsfondet til et møte, slik

at vi kan dele vår kunnskap om

skoggjødsling med Kroglund,

skriver kommunikasjonsdirektør

Bernhard Stormyr i Yara Interna

tid at uansett må gjødsling av

skog, enten det er mineralgjød

sel eller andre gjødselformer som

nyttes, anses som et inngrep i et

økosystem. – Men i et totalbilde er dette

et svakt inngrep, sammenlignet

i 2012, mot 1000 i et gjennomsnittsår, hvor

flom var den vanligste skadeårsaken.3439

GJØDSEL: Selskapet Yara er aktivt med i FN-initiativet Global Compact, et

frivillig initiativ om næringslivets samfunnsansvar, og selskapet står b

sjekter for landbrukskorridorer i Tanzania og Mosambik. He

om landbruksproduksjonen til kommersiell drift i store områder.

NY TID 1. MARS 2013 27

NY TID 1. MARS 2013

26

Perspekt

ivinnenfra

.

Mer enn 15 prosent av mat dyrket i Kenya blir avvist grunnet de

«kosmetiske standardene» hos supermarkeder i Europa.

AV SYLVIA ROWLEY, FOR AL-JAZEERA

NAIROBI, KENYA

Avviste

avlinger

Sløsing. På en gård, noen hundre kilometer

fra Kenyas hovedstad Nairobi, utfører Samson

Kibaki (navn har blitt endret for å beskytte

bondens identitet) et underlig rituale: Han

hogger vekk store deler av sine grønne bønner.

Hver grønne bønne dyrket på hans gård

får kuttet av omtrent en tredjedel før den

havner på markedet, og restene blir kastet

i en dynge. Årsaken? Bønnene er bøyde, og

cellofanpakkene i europeiske supermarkeder

er korte og rette.

I et land hvor tre millioner mennesker er

avhengige av matvarehjelp, kaster han 40

tonn spiselige grønne bønner, brokkoli, suk-

kererter og prydbønner hver uke, primært

fordi de er feil størrelse, form eller farge.

Dette er nok til måltider for over 250.000

personer, og det tilsvarer 40 prosent av hele

avlingen hans.

Samtidig forbereder landet seg til valg på

ny president og nasjonalforsamling den 4.

mars. Statsminister Railo Odinga (67) stiller

som presidentkandidat for Koalisjonen for

reform og demokrati (CORD) og Odingas

hovedmotstander er Uhuru Kenyatta (51),

sønn av landsfaderen Jomo Kenyatta (kan-

didat for Jubileumskoalisjonen).

Bonden Kibaki forsyner en velkjent for-

handler, men forkjemperen Tristram

Stuart

sier han vet om mange andre i lignende situa-

sjoner. Han har brukt den siste uka på å besøke

kenyanske bønder i oppløpet til en middag i

FNs miljøprogram (UNEP), for å markere

problematikken med den kastede maten.

– Den urettferdige og unødvendige prak-

sisen hos europeiske supermarkeder tvinger

kenyanske bønder til å kaste enorme meng-

der mat, mens millioner av mennesker går

rundt sultne, sier Kibaki.

– Noen ganger blir hele forsendelser av-

vist fordi de inneholder produkter med små

kosmetiske avvik.

Han nekter å navngi individuelle super-

markeder i frykt for at det vil få konsekvenser

for bøndene.

Stuart, som grunnla den britiske kampan-

jegruppen mot kasting av mat, «F

eeding the

5000,» besøkte også flere pakkhus i Nairobi,

hvor bøndenes produkter blir sortert og pakket.

– Jeg så store kontainere og kasser fulle av

avviste hele bønner, halve bønner, babymais

og sukkererter liggende i solen, som jeg uten

unntak ville ha spist, forteller Stuart.

– Hvis jeg hadde dyrket dem i min egen

hage ville jeg ha vært stolt.

Etterlatt for å råtne

– Ved et minimum vil 10-15 prosent av bøn-

denes produkter bli avvist. Men hvis det er

lite vann vil produktene dine blir mindre og

mer ulike, og du vil tape mer, sier Mbithi

Mwikya, sjef for Kenyas Forening for Fersk-

vareeksportører.

Dyrkere gjør det de kan for å finne lokale

markeder for avviste grønnsaker, men dette

er ikke alltid mulig.

– Ikke alle her i Kenya spiser babymais,

og markedet er ikke stort nok til å absorbere

den gode maten de produserer, sier Stuart.

Noe blir donert til veldedige formål, resten

blir dyrefor, kompost, eller bare etterlatt for

å råtne. I noen tilfeller blir bønder aktivt hindret

fra å selge eller gi avvist mat til f

olk. I en

kontrakt Al-Jazeera har sett, spesifiserer et

pakkhus som forsyner et britisk supermarked

at «samlet grønt avfall skal bare brukes som

dyrefor,» hvor definisjonen av «grønt avfall»

er «fine bønner, prydbønner, erter, zucchini,

maisskall og erteskall».

– I et land hvor så mange går sultne, kan

jeg ikke se hvorfor man vil spesifisere at mat

ikke kan gis til mennesker. På meg virker

dette ødeleggende, sier Stuart.

Ifølge kenyanske myndigheter er 30 pro-

sent av kenyanske barn underernærte og ti

millioner mennesker lider av matmangel og

dårlig ernæring. Matavfall representerer også

et stort tap av vann, energi, gjødsel og jord.

Kosmetiske standarder er imidlertid ikke

den eneste praksisen fra supermarkeder mis-

likt av kenyanske bønder. Forhandlerne er

også beryktede for å avbestille forespeilte be-

stillinger, sier Stuart, når produktene noen

ganger allerede er dyrket, høstet og pakket–

uten å betale noen av utgiftene til bøndene.

Ettersom forhandlerne ikke betaler for dette

avfallet, har de lite insentiv for å redusere det.

Moralsk fare

Dette har ikke gått ubemerket

hen hos britiske myndigheter, og

praksisen vil muligens snart bli

gransket av et nytt britisk organ:

«Dommer for britisk dagligva-

rekodeks,» et overvåkende organ

som er resultat av arbeid utført av

det britiske konkurransetilsynet.

I en rapport fra tilsynet i 2008 fant de at

«store dagligvareforhandlere overførte over-

dreven risiko og uforventede kostnader til le-

verandører, ved å utøve sin kjøpekraft». Den

nevner endringer i siste liten av «kvantiteten

og spesifikasjonene» i ordrene, som en po-

tensiell «moralsk fare.»

– Hvis vi får en telefon fra en kjøper i

London som sier «beklager, men vi kan ikke

motta bestillingen din i morgen,»

har det en fryktelig effekt på bønder

og eksportører, sier Mwikya.

– Du kan ikke lagre ferskvarer.

Hvis vi ikke får solgt det på én dag,

er det tapt.

Tapene rammer småbønder – som

utgjør majoriteten av dyrkerne for SLØSERI: I et land hvor tre millioner mennesker er avhengige av matvarehjelp, kaster bonden Kibaki 40 tonn spiselige grønne bønner, brokkoli, sukkererter og

prydbønner hver uke, primært fordi de er feil størrelse, form eller farge. Dette er nok til måltider for over 250.000 personer, og det tilsv

arer 40 prosent av hele

avlingen hans. Her fra en organisk avling i slumområdet Kibera i Kenyas hovedstad Nairobi. FOTO:SCANPIX

wIkImAPIA

I et land hvor så mange går sultne, kan

jeg ikke se hvorfor man vil spesifisere

at mat ikke kan gis til mennesker,

Tristram Stuart, st

ifter av britisk kam-

panjegruppe mot kasting av mat.

Orientering.

wIkImAPIA

NY TID 1. MARS 2013 27

ganger allerede er dyrket, høstet og pakket–

uten å betale noen av utgiftene til bøndene.

Ettersom forhandlerne ikke betaler for dette

avfallet, har de lite insentiv for å redusere det.

Dette har ikke gått ubemerket

hen hos britiske myndigheter, og

praksisen vil muligens snart bli

gransket av et nytt britisk organ:

«Dommer for britisk dagligva-

rekodeks,» et overvåkende organ

som er resultat av arbeid utført av

det britiske konkurransetilsynet.

I en rapport fra tilsynet i 2008 fant de at

«store dagligvareforhandlere overførte over-

dreven risiko og uforventede kostnader til le-

verandører, ved å utøve sin kjøpekraft». Den

nevner endringer i siste liten av «kvantiteten

og spesifikasjonene» i ordrene, som en po-

tensiell «moralsk fare.»

– Hvis vi får en telefon fra en kjøper i

London som sier «beklager, men vi kan ikke

motta bestillingen din i morgen,»

har det en fryktelig effekt på bønder

og eksportører, sier Mwikya.

– Du kan ikke lagre ferskvarer.

Hvis vi ikke får solgt det på én dag,

er det tapt.

Tapene rammer småbønder – som

utgjør majoriteten av dyrkerne for I et land hvor tre millioner mennesker er avhengige av matvarehjelp, kaster bonden Kibaki 40 tonn spiselige grønne bønner, brokkoli, sukkererter og

prydbønner hver uke, primært fordi de er feil størrelse, form eller farge. Dette er nok til måltider for over 250.000 personer, og det tilsv

arer 40 prosent av hele

avlingen hans. Her fra en organisk avling i slumområdet Kibera i Kenyas hovedstad Nairobi. FOTO:SCANPIX

I et land hvor så mange går sultne, kan

jeg ikke se hvorfor man vil spesifisere

at mat ikke kan gis til mennesker,

Tristram Stuart, st

ifter av britisk kam-

panjegruppe mot kasting av mat.

NY TID 15. FEBRUAR 2013

12

Miljø&Ressurser.

Ukas grønne tall

tusen nye

vindkraftverk

foreslår det

internasjonale energibyrået i Norden.130prosent

mindre tjente

Statoil i 2012

sammenlignet med året før.11

- Skaper falskt bilde

Miljøorganisasjonen Greenpeace vraker Arktisk Råds utkast til avtale om

håndtering av oljesøl i nordområdene.

AV RUNA HESTMANN TIERNO, RIO DE JANEIRO, BRASIL tips@nytid.no

Vraker. Miljøorganisasjonen

Greenpeace har fått tilgang til

et lekket utkast til avtalen om

håndtering av oljesøl i nordom-

rådene, som etter planen skal

signeres av utenriksministrene i

Arktisk Råd under ministermøte

i Sverige den 15. mai.

Rådet, bestående av Canada,

Grønland (Danmark), Finland,

Island, Norge, Sverige, Russland

og USA, har til hensikt å sikre

en bærekraftig utvikling i nord-

områdene.Utkastet til avtalen «Cope-

ration on Marine Oil Pollution

Preparedness and Response in

the Arctic» setter ingen mini-

mumskrav til nivå, kvalitet eller

responstid på opprydningen av

et oljesøl. Dermed gir den ingen

reell beskyttelse for Arktis, me-

ner Greenpeace.

– Det er viktig med en felles,

internasjonal avtale om hvordan

håndtere og forebygge oljesøl i

Arktis. Dette avtaleutkastet har

noen gode elementer om felles

øvelser og informasjonsutveks-

ling, men det er komplett util-

strekkelig når det gjelder hvordan

håndtere oljesøl i Polhavet på en

forsvarlig måte. Utkastet er lite

konkret, og alt det gjør, er å gi ol-

jeindustrien en unnskyldning for

å rykke inn i et svært sårbart om-

råde, sier Truls Gulowsen, leder

for Greenpeace Norge, til Ny Tid.

Spill for galleriet

Han mener Arktisk Råd «pro-

duserer avtaler» for å forsøke å

framstå som om de er opptatt av

miljøet.– De later som de faktisk gjør

noe for å beskytte miljøet uten

at de egentlig gjør noe som helst.

Kanskje er det vanskelig å få til

noe bedre i en juridisk, binden-

de avtale, men da må rådet være

ærlige om det. Da risikerer de å

skape en falsk forestilling om at

oljesøl i Arktis kan håndteres, for

det kan det ikke, sier Gulowsen.

Ifølge Greenpeace fins det

verken teknologi, oljevernutstyr,

baser, båter, helikoptre eller per-

sonell til å gjennomføre kom-

pliserte redningsaksjoner i dette

området. Da hjelper det lite at

Norge har bedre beredskap enn

de andre landene.

– Derfor må man forebygge

og stille krav til fartøy som går

gjennom Nordøstpassasjen og

ikke sende skip med tungolje

gjennom passasjen. Vi kan hel-

ler ikke åpne for boring i farvann

med is, siden det ikke fins noen

fungerende teknologi for å fjerne

olje fra is.Gulowsen håper nå at opp-

merksomheten rundt utkastet

skal bidra til å øke presset på mil-

jøvernministrene i Arktisk Råd.

– Vi vet at dokumentet ble

diskutert av miljøvernminis-

trene under et møte i Kiruna

denne uka, og vi håper de tar en

ny runde for å forbedre doku-

mentet, sier Gulowsen.

Greenpeace etterlyser punkter

om krav til effektivitet til olje-

vernutstyr, kartlegging av sårbare

områder, opplæring av personell,

depoter og baser.

– I en bindende avtale må par-

tene forplikte seg til å fylle noen

hull, ikke bare avtale at de skal

gjøre sitt beste. Den kan bidra til

å skape en falsk trygghet, som i

neste omgang medfører at myn-

dighetene gir grønt lys til oljebo-

ring, sier Gulowsen til Ny Tid.

– Stiller krav

Statssekretær Torgeir Larsen ved

Utenriksdepartementet sier til

Ny Tid at avtalen om oljevern-

samarbeid er en avtale om sam-

arbeid om respons, som sikrer at

ressursene de ulike medlemsland

har for håndtering av oljesøl blir

bedre koordinert.

– Dette er bare én av flere

avtaler Norge jobber med for

å sikre det sårbare miljøet i

Arktis. Vi arbeider i FNs sjø-

fartsorganisasjon, IMO, for å

utvikle bindende globale regler

for seilas i polare farvann. Dette

vil stille krav til skip og mann-

skap, også når det gjelder miljø

og begrensing av skader ved en

ulykke. Vi støtter også arbeid

for tekniske standarder for pe-

troleumsvirksomhet i arktiske

områder, innenfor International

Organization for Standardiza-

tion (ISO), forteller Larsen.

Torgeir Larsen ved UD poeng-

terer at det er et grunnleggende

prinsipp at sikkerhets- og bered-

skapskrav er et nasjonalt ansvar.

– Virksomhet i norske om-

råder vil ikke bli igangsatt uten

at norske myndigheter vurderer

at beredskapen knyttet til den

enkelte operasjon er ivaretatt,

avslutter Larsen. ■

LÆRDOM?: Olje fra det havarerte lasteskipet Godafoss nådde land på Akerøya

i øygruppa Hvaler i Østfold, etter at skipet grunnstøtte den 17. februar 2011.

Oljelenser ses lagt rundt båten. FOTO: SCANPIX

prosent høyere

enn verdensgjen-

nomsnittet er

norske oljelønninger.75

Norges eneste klimanøytrale ukeavis:

Kundesenter: Epost: abo@nytid.no Tlf: 22 40 18 80

eller se nytid.no for andre tilbud.

- hver fredag

Navn:

Adresse:

Telefon:

Postnummer/Poststed:

E-post:

Ny Tid og OrienteringSvarsending 30510092 Oslo

Distribueres av Posten Norge

Adressaten betaler for sending i Norge

Ny Tid og Orientering

For å bestille, fyll ut kupongen nedenfor.

Spesiell tilbud til Putsj lesere: 20% rabatt ved alle bestillinger.*

Ja, jeg ønsker å bli Ny Tid-abonnentKryss av for avtaleperiode

* Med innsending av denne svarkupongen.

3 mnd kr 399,- 6 mnd kr 749,-

I år kr 1 449,- 2 år kr 2 699,-

3 mnd kr 259,-

6 mnd kr 449,-

I år kr 799,-

Student?

Silje lundbergsiljel@nu.no23 32 74 03

runa borch SkolSegruna@putsj.no 23 32 74 29

Vilde bliX huSebYvilde@putsj.no 23 32 74 23

AnsvArlig redAktør:

redAktør:

nettredAktør:

tekstMari HennuM SyrriSt, Vilde Blix HuSeBy, iSaBell Mari GrønnSlett, Martine SolBerG, aiSHa Marie HeM, Frida lorentzen, adele WeStGård, Hildur SønderGaard HolM, ina Marie ruud GuttulSrød, ane Benedicte HauGuM, anton Petter Hauan, Sondre BåtStrand, Silje lundBerG, eirik Gran, cHarlotte GarMann-joHnSen.

Foto og illustrAsjon liSa lindøe, line lønninG, Vilde Blix HuSeBy, GunVor eline enG jacoBSen, j.a.Grønli, anja Hynninen

korrektur runa BorcH SkolSeG, Vilde Blix HuSeBy, ÓSkar Steinn ÓMarSSon, eMBla Helle nerland, Hildur SønderGaard, Hanne Fjeld, iSaBell GrønnSlett, arnStein VeStre, runa Falck lanGaaS

oPPlAg 10 000 ekSeMPlarer

trYkk Haakon arneSenS trykkeri aS

AnnonserøyFrid Solliene-PoSt: Sollien@nu.no tlF: 48 27 53 95

Bli ABonnentSkriV til PutSj@nu.no eller rinG 23 32 74 23PutSj koMMer ut 4 GanGer i året. PriS: kr 200 Per årMedleMSSkaP i natur oG unGdoM inkluderer aBonneMent oG koSter 50 kroner FørSte året, deretter 100 kroner.

JUNI2013

ForsideFoto:liSa lindØe

05.....

06…

08…

09...

10…

12...

15...

19…

22...

24...

26...

28...

30...

31...

32…

34…

36...

38…

40…

Leder – Runa Borch Skolseg

Aktuelt

Fra redaksjonen

Fem på gata – Bør 16-åringer ha stemmerett?

Miljøplukk

De grønneste

1 av 2 stemmer ikke

Gull og glemte skoger

Hvilken vei vil stortingsvalget ta oss?

Sett sammen din egen drømmeregjering

Tenketing – Grønt er skjønt - i Sverige

Aktivistplukk – Let´s bike it!

Siljes tale og Månedens miljøverner

Frem fra glemselen – Kampen mot Goliat

Er du klar oljekamp i Lofoten i sommer?

Kulturplukk

Jostein Gaarder – Forfatter med hjerte for klima

Anmeldelser

Kalas – Moddi

HVILKET NORGE

VIL DU HA?VALGET DITT!ER

Putsj BetYr oPPrør. vi skriver oM AktivisMe, Miljøvern og kultur. Putsj lAges Av en Frivillig redAksjon og gis ut Av nAtur og ungdoM.

Neste Nummer kommer i sePtemBer

PoSTadreSSe: PB. 4783 SoFienBerG, 0506 oSlobeSØkSadreSSe: torGGata 34, oSloTeleFon: 23 32 74 00 / 23 32 74 23bankgiro: 5010.05.05492neTT: WWW.PutSj.noe-PoST: PutSj@nu.noiSSn nr.: 1502-3249

PuTSj er TrYkkeT På 100 gram cYcluS, Som er 100% reSirkulerT PaPir ProduSerT i danmark.

INNHOLD

03

VIL DU GI 5, 50, 500, 5000 ELLER 50 000 KRONER FOR ET OLJEFRITT LOFOTEN, VESTERÅLEN OG SENJA? BLI NATUR OG UNGDOMS RIKE TANTE ELLER ONKEL!

SEND SMS MED KODEORD NU LOFOTEN OG BELØP (50, 100, 150 ELLER 200) F.EKS "NU LOFOTEN 150" TIL 2377. BELØPET VIL DA BLI TRUKKET AV DITT MOBILABONNEMENT. ØNSKER DU Å GI ANDRE SUMMER KAN DU BRUKE NETTBANK.

GI EN HIGH 5 FOR LOFOTEN!

LES MER PÅ WWW.NU.NO/HIGH5

Er du provosert, sint, glad, trøtt, kosete, slem, eller bare elsker du å se egne meninger på trykk? Blås det ut i Utropstegn (!). Vi tar både korte og lange innspill på mail (putsj@nu.no). Send oss ditt bidrag!

AISHAS DIKTDa æ va mindre trudd æat for å styr et landmått man ta inn kunnskap gitt en,sjå saken fra alle sidanMen nei da, tydeligvis ikkehar æ skjønt no i seinar tid.Som AP ytre med handling:"Vi driter i naturen vi"Æ har samla underskriftademonstrert gang på gangskreve mange politiske tekstaalt for å prøv å få fram:Vi har nok olje å ta av,en gang må det jo stopp!Men nei, AP-idiotanDæm e sta og har ikke fått nokMen fisken! rope vi unge e sta og har ikke fått nok.og naturen som e så skjør.Men olje- og energidepartementetsie "Null stress, dette har vi gjort før"Men beredskapen e ikke bra nok,klimaet e annerledes sør!Men olje- og energidepartementetmene risken e verdt å gjør.Sa sie dæm i seriøs toneme matchende slips og dress"Det handler om arbeidsplasser,det vi ønsker er økonomisk vekst"Javæl, så tænk fornybart,d e et enormt potensial!Skape vekst og arbeidsplassakor vi alle kan jobb på lag.Både fiskeri og turismeog bruk alle unge, smarte sinnpå å forsk på mer fornybart,situasjonen e vinn-vinn.Men nei, da kjæm ikke pænganE d rar æ begynne å grin?

Vær sikker AP-idiotaat om tida faktisk kjæmfor oljeboring i LoVeSee æ dær te "the bitter end."Om æ e 21 eller 78sitt æ dær i ræin protæst.æ sværge t sivil ulydigheti lænka eller redningsvest.

For så my bryr æ mæ om lande,naturen og framtida MI.Så får du sitt der å sjå mæ på TVog tall tåran på kinnan min.

For d e ænkelt for dæ å sitt dærme pængan din inn på budsjett.Æ håpe du kjenne på skammenav å vælg pænga over d som e rætt.For om alt du vil bygg blir byggaog u kæm trur du rydde strand og steina lykka så finn sted,me bark, e d du eller mæ?

-Aisha Marie Heim

UTROPSTEGN ! LEDER

Jeg husker godt første gangen jeg skulle stemme, dette er kanskje en klisjé, men det kjentes ut som om jeg var en del av et stort fellesskap og jeg tok det ansvaret man blir gitt som borger i en demokratisk stat. Selv om jeg stemte på et bittelite parti som havnet utenfor tinget, hadde jeg en stemme og den var og ikke minst, er viktig å bruke. En stor dagsavis kunne i vår melde at halvparten av unge under 21 ikke synes det er nødvendig å bruke stemmeretten. Noen stemmer blankt, andre føler seg ikke hjemme i noen av partiene og noen synes politikk er utrolig kjedelig. Det finnes sikkert uendelig mange grunner til ikke å bruke stemmen sin, men er noen av dem virkelig gode nok? Vi i Putsj har i dette nummeret snakket med tre unge mennesker som velger ikke å bruke stemmeretten sin.

Valg er alltid viktig, men i år er det ekstra spennende for oss. Nok engang står vi overfor kampen om oljeboring i områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, og vi skal gjøre alt for å vinne denne kampen. Selv håper jeg at partiene flytter fokuset vekk fra oljen og begynner å se på andre, fornybare energikilder og grønne, miljøvennlige løsninger. Det er lov å håpe, for i et valg blir man bombardert med løfter, løfter vi skal minne politikerne på når de har satt seg på stortingstaburettene og glemmer det de talte så varmt for.

I dette nummeret av Putsj kan du også lese om russiske skoger, hvorfor miljøpartier ofte sliter med oppslutning og du kan sette sammen din egen drømmeregjering, dersom ikke noen av de reelle alternativene faller i smak!

Vi håper du får en god sommer, en god høst og et godt valg, men før vi er der, må alle vi som er opptatt av miljø generelt og LOVESE spesielt ruste oss til kamp!

Runa B. Skolseg, redaktør

VALGETI år er det både stortingsvalg og hundre år siden kvinner fikk stemmerett og Norge ble et fullverdig demokrati. Hvert fjerde år går vi til stemmeurnene, legger en liste med et partinavn oppi og på den måten er med på å påvirke i hvilken retning den politiske skuta skal seile.FOTO: Privat

05

I Aktuelt bringer vi deg siste nytt fra miljøfronten.

AKTUELT

Fagbevegelsen og miljøbevegelsen vil løse kli-makrisa gjennom å tenke nytt.TEKST: Vilde Blix Huseby / FOTO: Flickr/The Nick Page

I april lanserte Fagforbundet, Norsk Tjenestemannslag og Parat en håndbok for grønne arbeidsplasser, i samarbeid med Den norske kirke og flere miljøorganisasjoner – blant dem Natur og Ungdom. Boka, med tittelen «100 000 klimajobber og grønne arbeidsplasser nå!», vil gjøre grønne arbeidsplasser til den broen Norge trenger for å gå fra å være oljenasjon til produsent av fornybar energi.

Boka presenterer en strategi for å skape disse jobbene. Ifølge kampanjen bør halvparten komme innen havvind, og den andre halvparten innen transport.

Inspirert av Sør-AfrikaAndreas Ytterstad, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, har ført boka i pennen. Ideen kom etter klimatoppmøtet i Durban i 2011. Tanken om samarbeid mellom fagbevegelse og miljøbevegelse var ikke ny, men sør-afrikanernes ”1 millioner jobber”-kam-panje – og villigheten til å koble kampen for et anstendig liv med kampen mot klimaendringer – inspirerte. Etter Durban begynte Ytterstad å jobbe tett med fagbevegelsen. Resultatet som nå foreligger ville aldri blitt slik det blitt har uten ildsjelene fra fagbevegelsen, under-streker Ytterstad, og utdyper:

– Med denne boka har vi ikke bare lagt noen tall tatt rett utfra løse lufta på bordet. Beregningene er basert på hva fagbevegelsen selv er villig til å slåss for, noe som er en stor styrke.

Riktig klima for å snakke om detYtterstad er usikker på om det samme samarbeidet kunne funnet sted bare for fem år siden. Det er ikke nødvendigvis fagbevegelsen som har vært motvillige, men vanskeligheten ved å snakke om ”den store elefanten i rommet” i Norge; hvordan norsk olje- og gassutvinning er del av klimaproblemet.

– Deler av LO-systemet har vært beredt til å engasjere seg lenge, men klimaet for å snakke om det har ikke vært det rette. Det er myndighetene som har stått ansvarlige for

… Svein Tveitdal,leder for Klimavalg 2013

Hva jobber du med for tiden?– Med klima. Som leder for arbeidsutvalget i

Klimavalg 2013 tar dette mye tid frem til valget. Jeg leder videre Klimapartnernettverket på Agder, og er miljøambassadør for Arendal kommune. Jeg holder en del foredrag og prøver å opprettholde mitt gamle FN-nettverk, blant annet med FNs klimapanel.

Hvilke ønsker har du for valget?– At velgerne forstår alvoret i klimaendringene og

den korte tida vi har til å unngå klimakatastrofe, og viser dette ved å stemme på et parti som støtter kravene til Klimavalg 2013.

Går det i riktig retning, tatt i betraktning hva du har sett og hørt fra politikerne hittil?

– Nei. Klimavalg 2013 har evaluert partipro-grammene. De tre største partiene lukker øynene for alvoret i situasjonen. Dagens trend går mot mar-ginale reduksjoner i norske utslipp i 2020 i forhold til 1990. Anbefalingene fra klimapanelet er nå 40% for rike land. Disse partiene ønsker videre full fart i utbygging av all drivverdig olje og gass. Når en ikke engang er villige til å verne Lofoten, betyr det at en går for boring overalt det er lønnsomt på kort sikt. Mange av småpartiene har gode klimastandpunkt. De må få betydelig større oppslutning enn de har i dag for at klimapolitikken i Norge skal kunne endres i riktig retning.

Hvordan skal valget 2013 bli et klimavalg?– Vi jobber for dette i Klimavalg2013. Vi er nå 63

organisasjoner fra fagbevegelsen, arbeidsgivere, akademikere, kirke-Norge, kvinnebevegelsen og miljøbevegelsen som ønsker at valget skal bli et klimavalg. 24. august blir det en stor markering over hele landet. Det er nå vi trenger politikere som tar solidaritet mellom generasjonene på alvor og straks griper tak i vår tids største kollektive utfordring; å lukke det veldige gapet mellom de klimatiltakene som er nødvendige og de som faktisk blir iverksatt.

Hvis alle er like aktive i media og på gata som Natur og Ungdom vil vi klare det!

Hei…

Krever 100 000 nye klimajobber

06

Robust regnskogNy forskning viser at regnskogen er mer robust mot menneskeskapte CO2- utslipp enn tidligere antatt. Men regnskogen er ikke nødvendigvis frisk-meldt av den grunn. Forskere har tidligere fryktet at regnskogen ville tørke ut og dø, som følge av den globale oppvarmingen. De fryktet endringer i nedbørsmønsteret ville lede til mindre regn som igjen ville føre til tørke, som igjen ville føre til mer skogsdød og frigjøring av karbon til atmosfæren. Nye beregninger, viser imidlertid at sannsynlighet-en for utstrakt skogdød i regnskogen som følge av høyere CO2-konsentrasjon i atmosfæren er be-tydelig mindre enn det først var indikert.

StorbyfattigeHungersnød vil hjemsøke mange av verdens største byer på grunn av klimaendringer advarer en ny rapport. Gradvise endringer i klimaet kan på sikt true økosystemet som er nødvendige for jordbruket. Dette vil gi katastrofale følger for mat-vareproduksjonen særlig i land med lav inntekt. Gradvise endringer i klimaet vil på sikt true øko-systemet som er nødvendig for jordbruket. Nå stadfester en rapport at kombinasjonen høyere befolkningstetthet, økte matpriser og usikker innhøsting vil gå hardt utover de såkalte ”urbane fattige” som ikke har direkte tilgang på mat.

Nytt senter for miljøforskning i ArktisEt nytt senter for miljøforskning i Arktis blir op-prettet ved Framsenteret i Tromsø. Miljøvernsmin-ister Bård Vegar Solhjell overbrakte i dag buds-kapet til Jan-Gunnar Winther, direktør for Norsk Polarinstitutt. Det nye forskningsmiljøet skal byg-ge opp kompetanse og skaffe kunnskap.

Norges første spirebonde!Norge har fått sin første spireprodusent. Grønn-saksbonden Per Arne Hoppestad i Skien er den første i Norge som dyrker, sel, reddik, sennep, solsikker og kveitegress til helsekostbutikker og andre aktører. Han er i ferd med å utvide og fre-mover skal han også spire frem bukkhornskløver, raudkløver, erteskot og bokkveite.

teorien om norsk olje og gass er ”en del av løsninga” på klimaproblemet, og framhevet hvor ren norsk olje er – relativt sett.

De siste årene har har blitt lettere å snakke om elefanten i rommet, mener Ytterstad. Det gir mer vind i seilene til klimajobb-kampanjen. Kampanjen ønsker en sterk vekst i ar-beidsplasser innen havvind og transport, der havvind er valgt fordi det klarest signaliserer at Norge må gå fra olje og gass til å satse fornybart. Valget av transportsektoren er begrun-net med at det er en måte å bringe klimaspørsmålet tett på folk, i motsetning til vindmøllene til havs som man stort sett aldri ser.

Vil få med entusiasterNå som boka er gitt ut er jobben å få enda flere med på kampanjen. Klimakampanjen øn-sker å spre engasjementet ut i hele landet, og la folks kreative anvendelse av budskapet i kampanjen legge grunnlaget for videreføring. Iniativer tatt av studenter ved Universitetet i Ås er blant gode tiltak Ytterstad trekker fram.

Elisabeth Tveter Briseid, aktiv i Naturvernforbundet, pensjonert lektor og tidligere ansatt i Framtiden i våre hender og Mellomkirkelig råd, er blant dem som har latt seg inspirere.

– Jeg fikk tak i boka ved en tilfeldighet før påske, og lot meg straks begeistre for den gjennomgående tanken i boka: At det går an å bygge bro mellom to bevegelser som begge har et ideelt sikte, men som ikke tidligere har klart å dra sammen.

Så begeistret ble Briseid at hun besluttet seg for å bruke nettverksbygginga og jungeltelegrafens metode. Etter påske har hun derfor aktivt oppsøkt aktivister såvel som fagforeningsfolk og sentrale rikspolitikere for å spre boka, budskapet og inspirasjonen til å forandre.

– Det gjelder å få øynene opp, og bruke hodet, så skjønner man hvem som kunne tenke seg å høre mer om dette, og hvem det vil være strategisk å kontakte. Det viktigste er å ikke gi opp folk i utgangspunktet. Jeg tror de fleste opplyste mennesker har lyst til å høre mer om dette prosjektet.

Natur og Ungdoms rolleBåde Ytterstad og Briseid har også ideer til hva miljøorganisasjoner som Natur og Ungdom kan gjøre.

– Om NU kan få til å gjenskape den gamle alliansen mellom kirke og fagbevegelse vil det være et utrolig viktig bidrag. Når lokale arbeidsplasser står på spill, eller viktige avgjørelser tas i bystyret, bør det settes opp møter og arrangeres foredrag i lokalsamfunnene. Skal vi løse klimakrisa må vi også komme oss ut av kokongen vår. Vi må klare å engasjere oss sammen med andre, sier Ytterstad.

Briseid supplerer:– Natur og Ungdoms har dyktige folk – med selvtillit på det de gjør. Å ha den frimodighet-

en som lederen i NU og folk jeg har møtt på lokalplanet har, er en stor styrke. Lokallag kan finne et godt utgangspunkt for å vise muligheten til å skape flere klimajobber om de jobber i lokalmiljøer der det trengs nye arbeidsplasser.

07

Kampen om framtida

Det er på tide at vi sier det som det er: Helge Lund er en dust, Ola Borten Moe er oljekåt og Roar Flaathen er en fjottpeis. Denne valgkampen skal vi slett ikke spare på kruttet.TEKST: Ina Marie Guttulsrød På slutten av 60-tallet fant vi olja, og alle ble glade. Endelig skulle seilbåten Norge få en ny vind i seilene. Det ble bygd skoler, vi fikk et flott velferdssystem og fremtiden var sikret. Selv er jeg uendelig takknemlig for 13 år med gratis utdannelse, men alt har en pris og i en alder av 14 innså jeg at også oljen har det. En pris som mennesker og naturen der ute i den store verden må betale.

Denne valgkampen skal vi ut i krigen igjen, vi skal krige om de vakreste naturresursene Norge har, og vi skal krige for de neste generasjonene. Vi skal ikke spare på kruttet, vi skal vise dem at det er tak i dagens ungdom, at det er mulig å styre seilbåten i Norge videre uten at de svakeste må lide.

En dag blir Jens, Jensen og Solberg gamle. Da skal vi drive Norge videre. Vi må få med oss folket, vi må overbevise dem om at en bærekraftig verden er mulig, at fisken er en gullgruve og at folkehelsa ikke har vondt av litt sunt fiskefett i ny og ne.

Dette valget blir et verdivalg. Det er verdier som er vanskelig å dytte inn i hodet på Helge Lund og gutteklubben hans. Men vi skal ikke gi opp, vi har klart det 4 ganger før. Så brett opp armene, folkens, vi har et havområde å vinne!

Fra Oslo til Halden i demon-strasjonstogEn felles togtur fra Oslo til Halden ble brukt for å markere ønsket om lyntog og raskere Intercity-utbygging.TEKST: Vilde Blix Huseby / FOTO: flickr.com/photos/uggboy/4962170014

Mandag 13. mai gikk et demonstrasjonstog fra Oslo S til Halden. I motsetning til vanlige demonstrasjonstog gikk dette på skinner, og både politikere, byråkrater og aktivister var med. Alle delte de ønsket om en ambisiøs satsing på lyntog mellom Oslo og København. Drømmen er at vi i 2025 kan sette oss på toget i Oslo, og være framme i København to og en halv time senere.

Norge dårligst i klassenNorge verner minst skog av de nordiske landene. Bevilgningene til skogvern har de siste årene vært så lave at staten står i gjeld til norske skogeiere.TEKST / FOTO: Vilde Blix Huseby

I Norge har vi sjeldne skogtyper, som boreal regnskog og olivinfuruskog, som Norge har internasjonalt ansvar for å ta vare på. 22 prosent av alle norske arter står på rødlista, og mange av dem bor i skog. Likevel er bare rundt 2,7 prosent av den produktive skogen i Norge vernet.

– Det største problemet for de trua artene er at Norge har vernet for lite skog – kun 2,7 prosent, mot Sverige og Finlands 5 prosent skogvern. Miljømyndighetene har heller ingen strategi for hvordan vi skal bevare mer skog, sier Trude Myhre, skogrådgiver i WWF Norge.

Hva er problemet?Hittil ligger vi dårlig an. Selv om bevilgningene til skogvern økte kraftig på statsbudsjettet for 2013, var det etter mange års kraftig nedgang. Lite penger har gjort at verneprosess-ene tar lang tid. Miljøverndepartementet står nå i gjeld til norske skogeiere, og flere står i kø for å verne skogene sine.

– Avtalen med frivillig vern fungerer svært godt. Skogeierne får ca to millioner per kvadratkilometer av skogen sin de verner, og det er de veldig fornøyd med. Problemet er mangelen på penger på statsbudsjettet, sier Myhre.

08

FRA REDAKSJONEN

Johanne (17)Jeg har egentlig aldri tatt noe ordentlig standpunkt i denne saken. Når jeg ser på 16-åringer i dag, ser jeg både dem som gir blaffen i samfunnet, og dem som brenner for å engasjere seg. Derfor er det så vanskelig å plassere alle under samme bås. Skal 16-åringer få stemmerett, synes jeg i alle fall at politikk bør være et viktigere tema i skolen allerede fra ungdomstrinnene.

Erik (16)Ja, det synes jeg. Selv om jeg er litt usikker på om regjeringa ville bli helt normal.

Marte (17)Jeg er imot stemmerett for 16-åringer. Dette fordi ungdom lett blir påvirket av mennesker rundt seg, og fordi jeg ikke tror de har nok erfaring til å be-stemme hvem som styrer. De 16-åringene som interesserer seg for politikk kan heller bli med i ungdomspartier og engasjere seg i kommunen de bor i. Man kan fortsatt være med å påvirke, selv om man ikke har stemmerett!

Vebjørn (19)Jeg er for at 16-åringer skal få stemmerett. Det blir ofte sagt at ungdommen er vår fremtid, men det vi ikke må glemme er at vi er nåtiden også. Det er på tide at de unge blir hørt, og at de kan være med å påvirke sin hverdag og fremtiden. Dagens unge er ikke kunns-kapsløse, og flere av de voksne (som har stemmer-ett) er faktisk mer umodne og useriøse enn de fleste 16-åringer!

Bendik (17)Nei, for mange ville bare stemt tull.

Bør 16-åringer ha stemmerett?TEKST / FOTO: Ane Benedicte Haugom

– Målet var å skaffe synlighet rundt kravet og avgjørelsen som skal tas på Stortinget. Det syns jeg vi lyktes godt med. Det beste med togturen var at vi fikk vist bredden av organisasjoner, lokal-politikere og aktivister som vil overgå regjeringens mål om dob-beltspor på InterCity innen 2030. Vi krever at det skjer innen 2025, sier Silje Lundberg, leder i Natur og Ungdom.

8-millionersbyen160 mennesker tok toget til Halden for å markere at togskinnene må tas i bruk for å sveise Oslo, Gøteborg og København sam-men til en «8-millionersby». Appeller og paneldebatter ble holdt underveis, og på togperrongen ledet Lundberg en paneldebatt mellom miljøvernminister Bård Vegar Solhjell, miljøpolitisk tals-mann i Høyre, Nicolai Astrup, og Anders Ygeman fra den svenske Riksdagen.

Ygeman var den som imponerte Lundberg mest.– Det var klart at svensken var den mest visjonære. Han turte å

være klar på hva man som politiker skal bidra med. Sverige har vist at de kan sette igang upopulære tiltak, slik som rushtidsavgiften i Stockholm – som jo senere har vist seg å bli svært populær, sier Lundberg.

Mange stegPå veien mot lyntog må flere steg tas. Intercity-utbygginga med dobbeltspor mellom østlandsbyene Halden, Lillehammer, Skien og Oslo er et skritt. Forkjemperne peker på flere fordeler med å satse helhetlig: Det vil bli enklere å pendle inn og ut fra Oslo, mer godstransport kan tas på bane framfor vei, og befolkningsveksten kan møtes lettere.

Byrådsleder i Oslo, Stian Berger Røsland, har uttalt at en rask og forutsigbar jernbane må til for å realisere Norges klimaforplik-telser.

Silje Lundberg er enig.– I dag er transportsektoren Norges største utslippssektor.

Skal vi få flere over fra fly til tog, og flere fra bil til tog, er vi helt avhengig av forutsigbarhet – vi må vite når toget skal gå.

Foreløpig ingen bedringForeløpig er det ingen tegn til endring. I revidert nasjonalbudsjett krevde miljøorganisasjonene, skogindustrien og skogeierne 150 millioner kroner ekstra til skogvern, for å bøte på etterslepet av gjeld for frivillig vern. Regjeringen bevilget bare fem millioner ekstra.

Heller ikke Høyre har konkrete tall å vise til. Nikolai Astrup, miljøpolitisk talsmann i Høyre, synes fem millioner kroner ekstra i revidert nasjonalbudsjett er for lite. Partiet har likevel ikke stad-festet noen konkrete tall for hvor mye penger de vil gi til skogvern.

– Vi er opptatt av frivillig skogvern og ønsker å styrke det, men vi har ikke vedtatt hvor mye vi vil gi om vi kommer i regjer-ing, sier Astrup.

09

MILJØPLUKK

MILJØKVITTER

Ida Karina Kann @IdaKannBlir så glad hver gang jeg finner @Putsj i postkas-sa. Fokus på samarbeid, et område der miljøbev-egelsen har stort potensiale for forbedring!

Kristine Karlsen @KrestustineFuck @Arbeiderpartiet som trosser kunnskapen! Nei, til konsekvensutredning! Nei, til oljeboring utenfor LoVeSe! Ja, til @NaturogUngdom!

Óskar Steinn @OskarSteinnOLove the smell of @Putsj in the morning! Bli med i @NaturogUngdom og få det i posten du og!

Truls Gulowsen @TrulsGulowsenKjærligheten til Arktis og Lofoten forener kreft-er! #ILoveArctic i Oslo med @NaturogUngdom

Nina Jensen @Nina_JensenTakk til @Putsj @Trinesg @mariusholm @larsegeland for bra debatt om #miljøsamarbeid! La oss løfte miljø i valget!

MARI MELILOT, er utdannet klesdesigner fra Kunsthøgskolen i Oslo. I dag driver hun sømskolen «Mange Vrange» og gir ut egne sybøker.

Hvorfor valgte du å jobbe med dette?– Jeg hadde dårlig samvittighet for å være designer, og tenkte jeg gjerne ville

gjøre noe for å bevisstgjøre folk om sitt eget forbruk. Så jeg begynte å holde kurs og kursene handler om alt fra å reparere, gjenbruke, til å sy egne ting.

Hva går yrket ditt ut på?– Jeg holder kurs i mitt lokale på Sagene, noen ganger blir jeg invitert til å holde

kurs for ulike bedrifter, også skriver jeg bøker. Jeg er opptatt av å være et alternativ til en forbrukskultur, og legger vekt på stoffkvalitet, gjenbruk og hvor lett det er å sy selv.

Hvordan kommer man inn i dette yrket?– Jeg var vikar for en annen på et sømsenter i Oslo, og likte det så godt at jeg

bestemte meg for å starte min egen syskole.

Hva er det verste og beste med jobben din?– Det beste, er det verste og omvendt. Det er deilig med så mye frihet, men det

kan også være vanskelig og slitsomt. Det er også fint å møte så mange ulike men-nesker.

TEKST: Runa B. Skolseg

10

MILJØYRKET

I HVERT NUMMER presenterer Putsj et miljøvennlig yrke til inspirasjon for lesernes fremtidige yrkesvalg.

«Jeg kommer fra nordlysets og midnattsolas rike, der du finner de kloke hodene og ressursene. Derfor finner jeg meg ikke i at oljenæringen frem-stiller Nord-Norge som et u-land uten arbeids- plasser. Det er ikke nordnorsk virkelighet.»

– Astrid Sylte, politisk nestleder i Troms AUF

ASIATISK ENHJØRNING

Den asiatiske «enhjørningen», Vu Quang-oksen og på latin; Pseudoryx nghetinhensis, er mer kjent som Saola. Den er ett hjortedyr som lever i Vietnam og Laso i asia. Saolaen smyger seg gjennom skogene noe som gjør att den er sjeldent observert og ble ikke oppdaget før på 1920-tal-let. Arten ble likevel ikke vitenskapelig beskrevet før i 1992 da en gruppe forskere oppholdte seg i naturreservatet Vu Quang ved grensen Vietnam/Laso.

Denne antilopen er blitt observert fra 300 til 1800 m.o.h. og lever under regntiden i fjellene og på vinteren trekker den ned i lavlandet. Saolaen trives best i skog da den er en planteeter og lever for det meste av små løvtrær. Saolaen er ca 85 cm i mankehøyde og veier normalt rundt 90 kg. Kroppen har mørk brun pels og en svart stripe langs ryg-graden. Bena er mørke og på foten har den hvite «sokker». På grunn av dens sjeldne observasjon har det vært mange myter rundt saolaen og den har tilnavnet «den asiatiske en-hjørning.» I dag er den listet som kritisk utrydningstruet på IUCN,s rødliste og man kjenner ikke antall individer. Ingen har overlevd fangenskap og derfor er det grunn til å tro at de ikke kan leve i fangenskap. I dag er Saolaen under en beskyttelsesgruppe fra IUCN som består av 40 eksperter fra ulike universitet og forskningssenter samt WWF.

Hele sommeren:

30. juni – 5. juli:

29. juli – 4. august:

6. – 10. august:

9. september:

KALENDER:

DILEMMA:Ville du helst klina med

Per Sandberg eller tilbragt et år på Paradise Hotel

sammen med Kristian Renè?

Gå inn på putsj.no så kan du stemme på dilemmaet!

DE

ATH

RO

W:

Bruk sommeren til å verve nye medlemmer!Sjekk ut festivaler og arrangementer i området der du bor og benytt sjansen til å stå på stand og verve nye NU-medle-mmer. Ta kontakt for infomateriell eller vervetips!Send mail til: idalovise@nu.no eller sigridb@nu.no.

Hovefestivalen Natur og Ungdom er tilstede og har ansvaret for miljøboder på festivalen. Vil du være med og jobbe frivillig? Sjekk ut: nu.no/hove

Internasjonal sommerleir mot oljeboring. 400 ungdom samles i Lofoten for en uke med aktiviteter, konserter, bading og kamp for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja! Sammen med Folkeaksjonen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja inviterer vi også til folkefest i Kabelvåg i Lofoten lørdag 3. august. Det blir partilederdebatt, konserter, aktiviteter og spennende innledninger. Mer info kommer på: nu.no/sommerleir

Øyafestivalen Tradisjon tro er NU tilstede på Øyafestivalen i Oslo og du kan være med å jobbe frivillig! Sjekk det ut på: nu.no/oya

Stortingsvalg Natur og Ungdom sprer miljøbudskapet for å få folk til å tenke på miljø når de skal stemme. For Natur og Ung-doms valgmateriell, ta kontakt med: valg@nu.no

TEKST: Adele Westgård

11

12

De grønneHistorien om de grønne startet på -60.tallet i Tasmania og bevegelsen spredte seg raskt til andre deler av verden. I dag finnes det grønne partier i USA, Asia og Europa, hvor beveg-elsen er sterkest og hyppigst sentrert. Selv om de grønne er en verdensomspennende beveg-else som bunner i noen felles verdier, fører de grønne partiene ulik politikk. Under Kosovo krigen stilte for eksempel de grønne i Tyskland seg annerledes til invasjon enn England, noe som skapte stor misnøye innad i bevegelsen.

Utgangspunktet for bevegelsen var mange-len på en grønn og økologisk politik. Når det gjelder andre saker henter de grønne idéer fra både venstre og høyre, men blir som oft-est plassert i sentrum. Mange av verdiene er hentet fra freds- og kvinnebevegelsen, som vi kan se i sammenheng med at partiet ble startet på -60 tallet, da disse bevegelsene var spesielt aktive og førende.

I Norge ble Miljøpartiet de grønne startet i 1988, det var en sammenslåing av flere små grupperinger som arbeidet med miljø. I 1996 kom ungdomsorganisasjonen deres, grønn un-gdom. På-80 tallet hadde SV tidlig flagget at de ville være et parti som tok miljøet på alvor, og tok dermed kontakt med de grønne for et samarbeid. Dette ble det aldri noe av, og mens SV vokste og ble større, ble MDG sett på som en gjeng med særinger. De siste årene har me-ningsmålingene vist noe annet og i 2011 fikk partiet et lite gjennombrudd. MDG er nå rep-resentert med kommunestyrerepresentanter i alle de store byene. MDG er organisert an-nerledes enn de andre partiene med to nasjo-nale talspersoner, en fra hvert kjønn, i stedet for en leder. Partiet er også blokkfritt, noe som gjør at de kun vil stemme etter hva som er best for miljøet.

Miljøpartier i NorgeMange vil kanskje si at vi i Norge er held-ige, som har flere partier som kaller seg både grønne og miljøvennlige. SV, KRF, Rødt og Venstre har alle god miljøpolitikk på papiret,

men i det øyeblikket partiene er nødt til å forhandle med de største, svekkes ofte den grønne profilen. Det beste eksempelet har vi fra SV, som nå er presset i forhold til LO-VESE, og som etter åtte år i regjering har en haltende miljøprofil. Valgforsker Bernt Aardal mener likevel at miljø sjelden er avgjørende for valgresultatet, og at mange prioriterer skole, eldreomsorg og helse.Han peker på valget i 2009 som et eksempel.

– Før valget i 2009 sa mange at klima og miljø var viktig, sammen med mange andre saker. Spørsmålet er hvor mange det er som setter miljøsaken over alle andre saker? Erfar-ingene fra 2009 og senere tyder på at det ikke

er så mange av velgerne som gjør nettopp det.Men det kan virke som det er noe i luften,

for professor i sammenlignende politikk ved UIB, Frank Aarebrot, tror MDG har gode mu-ligheter for å komme inn på tinget i år.

– Venstre og Krf har gått mot høyre og SV mot Arbeiderpartiet. Det kan gjøre at de vel-gerne som faktisk stemmer grønt, velger å plante stemmen sin hos MDG framfor mer tradisjonelt SV eller Venstre.

Bernt Aardal er litt mer usikker, han mener MDG skal arbeide hardt for å komme over sperregrensen og at de må mobilisere vold-somt i byer hvor de gjorde gode kommunevalg for å få det til. Han tror MDG både kan vinne og tape velgere på at de ikke har en sterkere politisk profil på andre saker enn miljø.

Den siste tidas målinger gir MDG grunn til å håpe. Hvis SV gjør et like dårlig valg som forskere spår, vil dette åpne en dør for MDG, en mulighet til å etablere seg som et tydelig

miljøparti på tinget. Når det er sagt, er det sjel-dent at partier med ett mandat gjør suksess, det er jo Rødt med Erlend Folkevord et eks-empel på.

Miljø en hovedsak i valgkampen?Det er vanskelig å forstå at miljøet ikke er en av hovedsakene under årets valgkamp. For-skning, erfaringer og ikke minst store natur-katastrofer peker på det samme, vi står overfor noen krevende utfordringer de neste årene.

Halvor Surlien, nasjonal talsperson i Grønn ungdom mener partiet og miljøbevegelsen har hatt et imageproblem.

– Når miljøbevegelsen får taletid, blir det ofte en negativ strøm, mange faller av og det er helt åpenbart en retorikk som ikke funger-er. Vi må bli flinkere til å peke på de tingene folk faktisk gjør som er positive, istedenfor å bruke enhver anledning på å komme med en slags dommedagsprofetier. Mange folk gjør en innsats for miljøet, men de blir lei om alt det vi kommuniserer ut er negative meldinger.

Han tror likevel det er i ferd med å endre seg og peker på at MDG både har økt medle-mstallet og hatt bedre valgresultar. Tendensen er også tydelig når det gjelder interessen for kortreist og økologisk mat og resirkulering. De tunge politiske avgjørelsene blir jo tatt et annet sted,og et miljøvennlig samfunn trenger strukturelle endringer og det får man ikke uten grønne partier i en regjeringsblokk.

I SV er det også mange som mener at miljøet bør være hovedsak i valgkampen. Kristin Halvorsens suksessoppskrift var skole og ut-danning. Erik Solheim har selv uttalt at SV i forhandlinger og budsjettarbeid prioriterte miljøet i for liten grad og Solhjell, nåværende miljøvernminister,skriver i sin bok at han tror miljøet kan være en vinnerformel for partiet. Lysbakken er mer usikker og selv om han brukte årets landsmøtetale til å snakke om Lofoten, har ikke partiet et helhetlig miljøbud-skap. Det samme kan vi si om Venstre, som mest sannsynlig vil danne regjering med Frp og Høyre. Det er for tidlig å spå utfallet, men det aller meste tyder på at det ikke tipper i favør av miljøet.

EuropaI motsetning til Norge kan det virke som et grønt Europa er innen rekkevidde De grønne i Tyskland og Finland fikk sine beste resultater ved sist valg, i Sverige har partiet tidligere vært inne i riksdagen og har jevnt gode målinger, og i Frankrike fikk de 12 % av stemmene ved sist presidentvalg, men lå tidvis mye høyere på

I Europa har de grønne partiene vokst og fått innpass i regjering og storting, men i Norge er miljøpartiet de grønne (MDG), fortsatt et lite parti med håp om å få en mann inn på tinget. Andre partier som profilerer seg som miljøparti sliter også med oppslutning. Betyr det at det norske folk er uinteressert i miljøet, eller har miljøspørsmål et imageproblem?TEKST: Runa Borch Skolseg / FOTO: Anja Hynninen

«Når miljøbevegelsen får taletid, blir det ofte en negativ strøm, mange faller av og det er helt åpenbart en retorikk som ikke fungerer.»

forts.

13

LIKER DU

PUTSJ PÅ FACEBOOK?

Følg QR-koden for å få

oppdateringer fra Putsj!

meningsmålingene. Man kan trygt si at beveg-elsen er i ferd med å få et solid fotfeste i store deler av Europa..

Halvor Surlien i Grønn ungdom peker på at-omkraft som en viktig årsak til pangvalget de grønne gjorde i Tyskland i 2011, og det samme gjaldt miljøpartiet i Sverige.

– Det tyske valget var rett etter Fukushi-maulykken i Japan, det var lett å se at ulykken hadde gitt en bitter smak i munnen til mange av de tyske velgerne.

Under valgkampen i Tyskland gikk Angela Merkel fra å være forkjemper for atomkraft til å ville stenge alle ned. Store demonstrasjoner mot atomkraftverk ble arrangert dager før val-get, og politikere lovet utbygging av fornybare energikilder.

Kan en offshore ulykke vekke samme mis-

nøye og handlekraft i Norge?Det er lite sannsynlig, mener Halvor Surlien.

Tidligere ulykker hvor oljen har vært involvert har ikke hatt noe særlig effekt på det politiske landskapet. Likevel tror han at mange ønsker seg en endring.

– Jeg tror det er mange flere enn de som stem-mer på miljøpartier som ønsker en grønn sats-ing. Etter at Arbeiderpartiet åpnet opp for kon-sekvensutredning virker det som mange synes både bransjen og politikere er litt vel oljekåte og jeg tror det kan være med på å legge press på videre utbygging av feks fornybar energi

Han får støtte av Eva Joly, som i en tale un-der landsmøte til MDG oppfordret det norske folket til å stemme på en bærekraftig og grønn politikk. For det er det som er fremtiden, avs-luttet hun med.

Norge, en fremtidig miljønasjon?Selv om ambisjonene har vært på plass siden Soria Moriaavtalen ble underskrevet i 2005 har det blitt gjort lite for at Norge skal bli en miljønasjon. Vi er fortsatt en av de største eksportørene innenfor olje og gass, og vi har et privatforbruk som overstiger de aller fleste land i Europa.

Men det er mange som drømmer om noe annet, MDG, Rødt, Venstre og SV har alle ambisiøse planer for hvordan Norge kan bli en miljønasjon. Hvis partiene får stemmer og gjennomslagskraft kan mye tyde på at vi går et nytt og grønnere Norge i møte.nytt og grønnere Norge i møte.

RUNA B. SKOLSEG

REDAKTØR

«Jeg tror det er mange flere enn de som stemmer på miljøpartier som ønsker en grønn satsing. »

14

Den visste at kun en av to jenter under 21 år brukte stemmeretten sin og at guttene i samme aldersgruppe ikke var særlig bedre. Er ungdom-men i dag mer interessert i Justin Bieber, sminke og fotball enn hvem som skal bestemme landet? Hvorfor er valgdeltakelsen så lav for ungdom i denne alderen? Er det fordi politikere henvender seg i for liten grad til dem, eller er det mangel på saker som virkelig engasjerer dem?

Elisabeth Løland, leder i KRFU, mener at unge velgere er akkurat som andre velgere, i den forstand at de er interessert i forskjellige ting og saker, men hun tror mange unge ofte savner en politisk debatt som har mer rom for de store spørsmålene.

– Det må bli mindre diskusjoner om detaljer og mer diskusjoner om hvilke ideer og verdier partiene står for. Når selv jeg som er godt over gjennomsnittet interessert i politikk skrur over

fra politiske debatter og heller ser NCIS kan jeg også forstå at andre synes det blir noen kjedelige debatter. Vi kan ikke komme med en pekefinger, det er politikerens jobb å gjøre politikk tilgjen-gelig for flere.

Elisabeth Løland tror ikke det er mangelen på saker som engasjerer ungdom, nesten alle poli-tiske saker påvirker ungdommen veldig mye. Snarere tror hun det handler om at det er mye

å sette seg inn i. Hun håper likevel på en høyere oppslutning blant unge velgere i år.

– Politikk bestemmer fremtiden og det er jo vi som skal leve lengst fra nå. Den miljøpolitik-ken Norge fører i dag blir det vi som må rydde opp etter om noen år hvis vi ikke tar gode valg. Og så er det jo politikken som bestemmer hvor-dan skolen skal være, hvor mange helsesøstre vi skal ansette og hva som skal prioriteres i helse-vesenet. Det er viktig for unge også.

Har Elisabeth rett i antakelsen om at unge mennesker savner en politisk debatt med rom for de store spørsmålene? På de tre neste sidene kan du lese intervju med to som ikke stemmer og en som stemmer blankt.

Nylig publiserte universitetet i Bergen en under-søkelse om valgdeltakelse blant velgere under 21 år fra sist valg.TEKST: Isabell Mari Grønnslett / FOTO: Gunvor Eline Eng Jacobsen / ILLUSTRASJON: Jonas A. Larsen

forts.

15

Lene Marie er 20 år og studerer for tiden på Ameri-can College of Norway i Moss. Til høsten skal hun studere konfliktstudier i Oslo.FOTO: Gunvor Eline Eng Jacobsen

Du planlegger å ikke stemme ved stortingsv-alget. Hvorfor ikke?

– Politikk i mine øyne har bare blitt masse propaganda, hjernevasking, manipulering og løgner. Hvorfor skal jeg stemme på et parti, når politikerne bare to prosent av tiden klarer å få til det de lover? Det hadde vært mye mer «awe-some» hvis kongen hadde all makta, det syns i hvert fall jeg. Jeg har også en god del venner som velger å ikke stemme av samme grunn.

Tenker du at din stemme ikke har noe inn-virkning på hvordan samfunnet organiseres?– Helt ærlig føler jeg ikke samfunnet er avhengig av min stemme, selv om jeg vet det er folket som bestemmer.

Er det en spesiell sak du brenner spesielt mye for?- Jeg har en stund vært ganske engasjert i propa-

gandaen som kjøres på røykeslutt versus alko-hol. Jeg er lei av å hele tiden, fra både folk og media, får høre at man er dum og ekkel om man

røyker. Om jeg skal telle hvor mange ganger i uka jeg får høre at jeg kommer til å dø om jeg tenner røyken jeg holder, ville jeg måttet bruke begge hendene.Samtidig har alkoholen som dreper veldig mange hvert år ikke en gang en advarsel på flaskene

eller boksene! Øl, vin og sprit blir fremvist som noe ganske flott og normalt. Da syns jeg ikke det er så rart at ungdom starter med det før de fyller 18 år. Ungdommer bør bruke ungdomstiden på andre aktiviteter enn å bli dritings og skampult. Slike saker engasjerer meg.

Hvorfor tror du bare halvparten av ungdom-mene under 21 år bruker stemmeretten sin?– Jeg har fått inntrykk av at de fleste under 21 år bryr seg ganske mye om materialistiske ting, og derfor gir litt faen i politikk. Om jeg fikk valget om å gå for å stemme eller shoppe, ville jeg nok ha valgt det sistnevnte. Det er jeg tydeligvis ikke alene om.For oss som ikke er helt inne i politikkens verden er det også litt vanskelig å vite hvordan man av-legger stemmen sin. Som oftest aner jeg hverken hvor eller når det skal gjøres! I USA gjør de en ganske mye større greie av valget. Slik vil jeg også ha det i Norge...

Hvordan skal man få deg til å stemme under valget?– At Barack Obama leder ett av partiene! Hehe, neida. For å komme med et litt mer realistisk svar, så vil jeg at politikerne blir mer ærlige. De må fikse ting som faktisk betyr noe, slik som NAV, dårlige veier, alkoholpolitikken og kul-turhatet. Det er litt utrolig at et så stort og rikt land med så få innbyggere fortsatt har folk som sliter økonomisk og med å finne jobb.

«Om jeg fikk valget om å gå for å stemme eller shoppe, ville jeg nok ha valgt det sistnevnte. Det er jeg tydeligvis ikke alene om.»

16

Vil heller shoppe

Vilde Naomi er 20 år, har tre forskjellige deltidsjobber og studerer i Oslo. Mye av fritiden hennes går med til å være aktivist i Amnesty International.FOTO: Gunvor Eline Eng Jacobsen

Du skal stemme blankt ved Stortingsvalget. Hvorfor det?– Jeg vil ikke stemme bare fordi at “sånn gjør man”. Jeg liker å være sikker, forberedt og jeg vil kunne så mye som mulig om temaet før jeg bestemmer meg. Hva om jeg ender med å gi min dyrebare stemme til et parti som ikke fortjener det?Jeg liker den sosialdemokratiske retningen, men jeg klarer ikke helt å identifisere meg med SV, og Rødt virker naive når det kommer til økono-misk bærekraft.Høyrevelgerne og jeg går vel ikke helt sammen siden de overhodet ikke representerer mine verdier. Jeg hater Norges inhumane innvan-dringspolitikk, og jeg liker ikke et ansvarsløst

byråkrati. Og Ikke kan jeg fordra Senterpartiets “lille Norge på en øy” –politikk. Arbeiderpar-tiets ”oppdragelsespolitikk” er heller ikke noe for meg.Så jeg har ikke helt funnet ut hva som er mitt parti!

På en skala fra èn til ti, hvor interessert er du i politikk?– Hvis toppen av skalaen betyr å være like inter-essert som lederne av ungdomspartiene, så er jeg ikke helt der. Jeg er veldig interessert I politikk, men den interessen fordeler seg internasjonalt. Generell politikk om menneskerettigheter, amerikansk politikk, EU-politikk og norsk poli-tikk er jeg ganske engasjert i.Jeg liker ikke politiske debatter, og spesielt ille er

det når det innledes til valgkamp. Jeg får mini-malt utnyttelse av debattene som er på TV i den tiden. Jeg lærer kjempelite, men ser på det likevel fordi det liksom er min plikt.

Hvor interessert vil du selv si at du er i poli-tikk?– Hvis toppen av skalaen betyr å være like inter-essert som lederne av ungdomspartiene, så er jeg ikke helt der. Jeg er veldig interessert i politikk, men den interessen fordeler seg internasjonalt. Generell internasjonal politikk som mennesker-ettigheter, amerikansk politikk og EU-politikk er jeg ganske engasjert i.Jeg liker ikke politiske debatter, og spesielt ille er det når det innledes til valgkamp. Jeg får mini-malt ut av debattene som er på TV i valgkamp-tiden. Jeg lærer kjempelite, men ser på det likevel fordi det liksom er min ”plikt”.

Hvilke andre saker enn menneskerettigheter brenner du for?– Eldreomsorgen har jeg vært engasjert i helt siden jeg forsto hva politikk er. Det er en politisk sak som angårde som har bygget opp vårt sam-funn, skiftet bleiene våre, gitt oss en kulturell og økonomisk arv. De bør ikke stues bort på up-ersonlige dødshjem uten noen form for kultur,

glede og sang. Her bør vi satse på aktive bofel-lesskap og helst aktive familier. Gi litt luksus til eldrebølgegenerasjonen! I tillegg engasjerer jeg meg for skolepolitikken... Slutt med karakterergivning, gi hver lærer en as-sistent og gi assistenten god pedagogisk kursing. Foreldre og familie bør også bli litt mer aktive. Lærerne er da ikke ansvarlig for hele oppdra-gelsen.Men minst like viktig som alt dette, er innvan-dringsspørsmålet - jeg er for fri innvandring. De som har forstått at innvandring sjeldent har ført til kriger og sult gjennom historien (i mot-setning til hva nasjonalisme har), burde forstå at man ikke burde bure folk inne i geografiske massedødsmaskiner.

Hva skulle til for at du ville stemt?– Flere mellommenneskelige debatter og at Ven-stre kunne danne flertallsregjering uten å måtte gå i koalisjon med religiøse nisser, miljøskadelige rikmannsklubber og motorveipådrivere.

«Jeg får minimalt ut av debat-tene som er på TV i valgkamp-tiden. Jeg lærer kjempelite, men ser på det likevel fordi det liksom er min ”plikt”.»

forts.

17

Liker ikke politiske debatter

Karl Fredrik er 20 år og skientusiast. Til høsten flytter han til USA for å studere psykologi, men har planer om å bruke like mye tid i bakken som på skolen.FOTO: Gunvor Eline Eng Jacobsen

Du skal ikke stemme ved stortingsvalget. Hvorfor ikke?– Jeg føler ikke helt jeg har funnet partiet som pass-er best for meg. Enten er det for mye kapitalisme, eller så er det for mye sosialisme. Noen vil ha høye skatter, noen vil ha lave. Tror jeg sliter litt med å finne den balansen jeg leter litt etter i et parti. Det er mulig jeg hadde funnet det om jeg hadde brukt litt mer tid på å gjøre research, men føler ikke jeg har nok interesse for å få meg selv til å gjøre det.

Tenker du at din stemme ikke har noe inn-virkning på hvordan samfunnet organiseres?– Jeg tror kanskje det er akkurat derfor jeg ikke stemmer. Siden jeg ikke vet hvilket parti jeg tilhør-er, er jeg redd for å stemme feil. Hadde jeg plut-selig mistet stemmeretten min, ville jeg blitt svært deppa! Jeg liker å ha muligheten til å kunne gjøre viktige forandringer i samfunnet.

Hvor interessert ville du selv sagt du er i poli-tikk?– Jeg er interessert i politikk, men ikke så veldig mye i den norske. Internasjonal politikk er for meg kjempespennende. Jeg liker å følge med på hvordan verden utvikler seg, siden forbedringspo-tensialet er så tydelig. Det kan hende jeg er mer engasjert i den internasjonale delen. Jeg føler det er viktigere å være med på utviklingen av utvikling-sland enn rike land som Norge.

Er det noen spesielle saker du brenner for?– Jeg føler ikke jeg «brenner» for noe spesielt, men det er ting i samfunnet jeg syns Norge bør fokusere mer på. Deriblant en mer human innvandringspoli-tikk, mer fokus på miljøet og større satsing på skole og utdanning. Siden jeg har bodd nesten halve livet mitt i USA, og resten i Norge, er jeg også blitt litt opptatt av klasseforskjeller. USA er kapitalistisk, og jeg føler det har ødelagt mye for dem. Det er kjem-pestort klasseskille og staten klarer ikke ta seg av de fattige. Det er klart det er fattige i Norge også, men her er det et mye mindre skille. Jeg ville heller vært fattig i Norge enn i USA, for å si det sånn.

Hva skal til for at du vil stemme?– Jeg ville stemt så snart jeg fant mitt parti. Et som er litt midt på treet. Ikke for kapitalistisk og ikke for sosialistisk. Det partiet må også tenke langsiktig og ha bra miljø-, skole- og innvandringspolitikk!

ISABELL GRØNNSLETT

SKRIBENT

«Jeg føler ikke helt jeg har fun-net partiet som passer best for meg. Enten er det for mye kapitalisme, eller så er det for mye sosialisme.»

18

Har ikke funnet «sitt» parti

Norske politikere lar pengene strømme til regn-skogen i Brasil. Og glemmer trærne utenfor egen stuedør.TEKST / FOTO: Vilde Blix Huseby, Samuli Laita

Det er lett å bli blendet av de eksotiske nav-nene: Tamariner, kolibrier, pirarucu, puma, navlesvin pg tapirer. Drar du til Ecuador, Brasil eller Indonesia kan du forgape deg i fargerike dyr med morsomme navn. Og å gi penger til å redde regnskog i sør høres vel og bra ut og. Hvert år gir Norge milliarder for å redde skog i Sør, og høster skryt internasjonalt.

Forestill deg så egne hjemlige skoger. Trær på trær så langt øyet kan se –furu, gran, osp, eik og bjørk. I Norge får man ofte høre at vi har så mye skog at landet vårt gror igjen. Det betyr vel at miljøvernere kan bruke kreftene på andre viktige ting enn å redde furua og bjerka?

Trenger beskyttelseDessverre er det for godt til å være sant. For å forstå hvorfor tar Putsj deg med til en dag i april, i slapsete snøvær midt i de russiske sk-oger. På snøscootere i Karelia i Russland sit-ter 21 stykk journalister, biologer og miljøak-

tivister, alle brakt ut i ødemarka av «Barents Protected Area Network» (BPAN), et prosjekt støttet av Nordisk Ministerråd. BPAN job-ber med å knytte naturområder i de nordiske landene sammen, og har invitert oss med for å se på et samarbeidsprosjekt mellom to nasjonalparker, på hver sin side av den rus-siske og finske grensa. Her skal vi lære mer om hvorfor samarbeid mellom de nordiske landene er viktig, dersom vi skal greie å ta vare på skogen vår.

Med på turen er flest russere og finner, men også to nordmenn. Norske politikere har kan-skje ikke innsett verdien av norsk skog, men det har Verdens Naturfond (WWF). I WWF Norge har de ansatt en egen skogrådgiver, som tidligere jobbet og satt i sentralstyret til Natur og Ungdom. Nå har Trude Myhre blitt utdanna biolog, og engasjementet for skog har ikke blitt mindre.

GULL OG GLEMTE SKOGER

forts.

19

Og det er derfor Trude nå står sammen med Putsj i skogen i Russland, og sier:

– Norske skoger trenger Natur og Ungdom. Den boreale skogen er helt avhengige av folk som kan skape rabalder og er gode på å jobbe politisk. Det er ikke mange andre enn NU som kan gjøre det i Norge, sier Trude.

Men vent litt. Hvorfor må norske skoger beskyttes? Vi spoler tilbake til hjemlige trakter igjen.

Fra regnskog til kalkskogNorske skoger består slett ikke bare av gran og furu. Sett fra et europeisk perspektiv er norsk skog svært variert. I Norge kan du vandre under trek-ronene til varmekjære edelløvsskoger, i kjølige, boreale regnskoger, i kystfuruskog, kalkskog, sumpsskog og flommarksskog. 22 prosent av nor-ske arter er på rødlista. Av dem bor halvparten i sk-

ogen, med navn så eksotiske at tropiske arter bare kan drømme om dem: Skrukkeøre, snyltekjuke, kremletrøffel, lerkevikler, gullprikklav, rosenkjuke, mjuktjafs og gubbeskjegg.

Disse unike verdiene står i fare. For selv om et grantre kan bli 500 år gammelt, og furua nærmere et tusenår, er bare en prosent av norsk skog eldre enn 160 år. Lite står igjen fra tida da Europa var nærmest dekket av skog. I Norge har vi så ivrig sv-ingt øksa at skogarealet i landet vårt er dominert av homogene granplantasjer, der flertallet yngre enn hundre år.

To viktige argumenter for vernMen hva gjør så det? Trude forklarer. Det er to grunner til at vi bør bry oss om skogen, sier hun. Den første handler om biologisk mangfold:

– Den unge skogen er som en ørken for biodi-versitetet. Mange av de truede artene er knyttet til

gamle skogøkosystemer, og er helt avhengig av gamle og døde trær for å overleve, sier Trude.

I tillegg er det stor klimagevinst i å lagre karbon gjennom skogvern, og dermed unngå at klimagas-sutslipp øker. Gammelskogen er spesielt viktig – den fungerer som et karbonlager. Det er derfor vik-tig at vi tenker langsiktig i måten vi bruker skogen.

– Forskerne har funnet at nordlige skoger fanger opp mer karbon enn tropisk skog. Mesteparten av karbonet ligger i bakken, ikke i trærne. Derfor er det lurt å ikke kutte ned alle trærne. Da forstyrres skogøkosystemet, og sjansen øker for at karbonet i bakken frigis, forteller Trude.

I skogen i Russland er ikke våre naboer særlig imponert når de får høre hvor lite skog vi verner. Norge – verdens rikeste land – er dårligere enn alle nordisk land på å verne skog. Selv Russland verner dobbelt så mye: fem prosent mot stusslige 2,7 prosent i Norge. Pengene som blir gitt over

Norske skoger består slett ikke bare av gran og furu, sett fra Europeisk sammenheng er norsk skog svært variert.

20

statsbudsjettet er heller ikke veldig imponerende. Summen som ble bevilget for i år er så lav at det vil ta hele 50 år å nå ti prosents-målet.

Likevel bør vi nå målet allerede innen sju år. Norge har nemlig forplikta seg gjennom FNs bio-konvensjon til å bevare naturmangfoldet sitt innen 2020. Det er foreslått i rapporten «Skogkur 2020»,

som WWF ga ut i fjor, at ti prosent av skogen skal vernes som reservat eller nasjonalpark. Hvordan skal vi få til dette?

«Den glemte skogen»Samarbeid over grenser er ett svar. Det er det BPAN-prosjektet jobber med, for å skape et nett-verk av «grønne belter» på tvers av landegrensene, der planter og dyr kan bevege seg og spre seg. Slike prosjekter er viktige skritt. Men for å få til det er man avhengig av vilje til å bevilge penger nas-jonalt.

Skogbiolog Trude er klar på hva som må til for å gjøre noe med dette.

– Vi trenger oppstuss rundt 2014-budsjettet, sier Trude. Nå som skogeierne tilbyr skog frivillig til vern er det kun penger på budsjettet som man-gler. Derfor må vi få politikerne til å forstå at vi trenger en norsk skogvernmilliard. Her kan lokallagene i NU spille en viktig rolle, ved å skape mediaoppmerksomhet rundt de unike skogene som må vernes og ha møter med politikerne og sk-ogeierne. Om dette er litt skummelt kan det være

fint å ta med seg regionsekretæren eller noen fra WWF, Naturvernforbundet eller SABIMA.

Tre milliarder til Brasil hvert år, seks milliarder til Indonesia om de oppfyller avtalen med Norge. Miljøorganisasjonene krever en norsk skogvernmil-liard, men skal det skje må miljø-Norge brette opp ermene og presse på. Klarer naboene våre i øst det, burde vel vi gjøre det samme? Vi skal selvsagt ikke slutte å bry oss om den tropisk regnskogen, men heller ikke slutte å se vår egen granskog for bare palmer?

Den unge skogen er som en ørken for biodiver-sitet. Mange av de truende artene er knyttet til gamle skogsøkosystemer og er helt avhenig av gamle og døde trær for å overleve.

Glade russiske miljøvernere i skogen i Paanajaarvi nasjonalpark i Russland.

«Norske skoger trenger Natur og Ungdom»

– Trude Myhre, skogbiolog

VILDE BLIX HUSEBY

NETTREDAKTØR

21

Planen vil legge føringer for hva Statens veg-vesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor vil foreta seg når det kommer til utbygging av veier, jernbane, flyplasser og så videre. Det har vært blanda reaksjoner, men toget er ikke gått for de som ønsker andre prioriteringer, til høsten er det stortingsvalg.

Utfordringer?Det er ingen tvil om at transportsektoren i Norge står ovenfor store utfordringer. Det er

mange nedslitte veier, jernbanen ligger med brukken rygg og i mange tilfeller er skinnene over 100 år gamle. Godsandelen på jernbanen blir utkonkurrert av trailertransport. Kombiner dette med baner som i tillegg til å ha lav kapa-sitet, ofte stopper på grunn av tekniske feil, ras eller andre naturlige fenomener.

I storbyene må det også gjøres endringer, luftkvaliteten er på de verste dagene så dårlig at mange byboere med luftveissykdommer an-befales å holde seg inne. Når vi vet at befolknin-

Denne våren la regjeringen fram Nasjonal Transportplan 2014-2023, en tiårig strategi for utvikling av transport-Norge.TEKST: Anton Petter Hauan

gen de neste årene øker raskt i storbyene, må det gjøres omfattende grep for å løse transport-behovet for at ikke luftkvaliteten skal forringes ytterligere.

Det er ikke små utfordringer politikerne står overfor, men er planene som foreligger gode nok? Det har ikke blitt bygd en jernbanetrasè siden Nordlandsbanen ble ferdigstilt i 1962, og enda står Bergensbanen fra 1909 som en av de største satsingene i norsk samferdselspolitikk. Man kan sammenligne situasjonen i dag med den politik-

22

erne tok på 1800 tallet, hvor intercity-triangelet representerer den neste store satsing i norsk sam-ferdsel.

Partienes ulike satsingerMen, det er ikke bare dobbeltspor og intercity-triangelet som står på listen over samferdselsløft. Høyre uttale i januar at hvis de kom til makten ville de ferdigstille både intercity- triangelet og fer-jefri E39 innen 2030. Arbeiderpartiet var tidlig ute med å kalle løftene urealistiske, selv om lekkasjer fra regjeringen viser at også den ønsker intercity-trianglet ferdig i 2030 og Vestlandet ferjefritt in-nen 2034. Forskjellen mellom de ulike blokkene er

dermed minimale, og den eneste innvendingen til FRP var at de reisende skulle betale mesteparten av regningen.

De to andre prosjektene som regjeringen har lagt fram heter bymiljøpakke, og handler om hvordan storbyene skal utvikles med den befolkningsveksten som forventes de neste tyve årene, og det andre er høyhastighetsbaner fra Norge mot Europa. De to ulike prosjektene har henholdsvis fått lite og mye omtale i den nasjonale transportplanen.

I de største byene er de fleste partiene enige om at

all trafikkvekst i storbyene skulle møtes med kollektivtrafikk, sykkel og gange. Fram mot 2030 skal det være nullvekst i privatbilisme. Forutsetningen for at storbyene skal få penger, er at de presenterer gode tiltak som styrker kollektivtrafikken. 26, 1 milliarder har regjer-ingen satt av til arbeidet, Høyre har flesket til med 15 milliarder mer til formålet. Spørsmålet man er nødt til å stille seg er om kommunene følger opp med tiltak som reduserer biltrafik-ken, og om høyresiden kommer til å være like strenge mot lokale, politiske krefter? Flere ut-sagn fra partiene har sådd tvil.

Høyhastighetsbane fra Norge og ut i Eu-

ropa er emnet som får minst plass i nasjonal transportplan. Det kan ha noe med at diskus-jonen ble lagt død da FRP raskt kunne melde at det ville koste rundt 1000 milliarder å bygge ut. Til tross for protester fra miljøbevegelsen og fagfolk lot samferdselsministeren dette bli stående som sannheten.

Valgets utfallNasjonal transportplan behandles i Stortin-get samtidig som partiene går i gang med val-

gkamp. I skrivende stund har de fleste partiene hatt landsmøter og lovnader om storsatsing på transportsektoren ruller inn. Mindre partier som

Venstre, Miljøpartiet de grønne og Rødt har lagt frem alternative transportplaner til regjeringen.

Som tidligere nevnt har både Arbeiderpartiet og Høyre lovet en ferdigstilling av intercity-tri-angelet i 2030. Rødt, SV, KRF, MDG, Venstre og FRP vil at triangelet skal stå ferdig tidligere og alle partiene lover at dobbeltsporet skal stå ferdig i 2025. Utfordringen vil være om partiene som går inn for raskere utbygning, vil få med seg noen samarbeidspartnere inn i regjering. Det klareste eksempelet på det, ser vi i dag mellom SV og Ap. De har gått inn for å endre transport-planen, men for et gjennomslag må styrkefor-holdet mellom partiene endre seg drastisk.

Ferjefri E39 ser det derimot mørkt ut for. De store partiene har gjort det klart at de ønsker utbygging i løpet av 2030-2035. Utsiktene er dermed mørke for miljøet.

Heldigvis er det nesten en universell enighet om at problemene som følger med en økt befolknings-vekst må angripes med utbygning av kollek-tivnettet, sykkel og gangveier. Men noen av par-tiene vil gå mer drastisk til verk enn andre. Både Rødt og MDG ønsker køprising mot biltrafikk og storbyene og på den måten øke fortrinnet til kolle-ktivtrafikken. Venstre og KRF h ar støttet et slikt forslag, men vil slite med samarbeidspartnere i en eventuell regjering. Høyre er en del av klimafor-liket, men de vegrer seg mot å knytte restriktive tiltak til bymiljøpakken og FRP er mot alle tiltak og restriksjoner på privatbilismen.

Når det kommer til høyhastighetstog kan det virke som om skuten har snudd etter fadesen i 2012. Rødt, SV, KRF, MDG og Venstre sier mer eller mindre at de vil satse på høyhastighetstog. Som på de andre punkter vil også sammenset-ningen av Stortinget og regjeringen spille inn, men ambisjonene er på plass.

Om Stortingsrepresentantene vil være like vis-jonære som sine forgjengere på 1800 vil tiden vise, men det er ikke manko på partier som vi å ta samferdsels-Norge i en mer miljøvennlig ret-ning, så hva er det da som er problemet?

«Det er ingen tvil om at trans-portsektoren i Norge står ovenfor store utfordringer. Det er mange nedslitte veier, jern-banen ligger med brukken rygg og i mange tilfeller er skinnene over 100 år gamle.»

23

Anton Petter Hauan

SKRIBENT

Hvert fjerde år dukker spekulasjonene rundt ny regjering opp. Hvem skal fylle hvilke poster, hvorfor er de best egnet til det og er det noen jokere?TEKST: Runa Borch Skolseg / FOTO: Wikipedia, Guri Dahl, Regjeringen.no, Dmitry Valberg, Rune Kongsro,

Bjørn Stuedal, Christian Fredrik Wesenberg Wikipedia

I noen få uker skriver avisene side opp og ned, hvem blir finansminister, hvem blir kul-turminister og hvem skal få den gjeve uten-riksministerposten? Og så kommer dagen hvor statsministeren presenterer sin nye regjering på slottsplassen og luften går ut av ballongen.

Vi i Putsj har lyst til å omrokkere litt på det poli-tiske landskapet, og lurer på hvordan din drøm-meregjering ser ut? Kanskje har du lyst til å av-skaffe monarkiet og innføre republikk? Kanskje er Silje Lundberg din presidentkandidat? Eller har du alltid drømt om at brødrene Dahl skal fylle samferdselsministerposten? Mulighetene er mange!

Vi i Putsj har plukket ut et lite, celebert utvalg kjendiser, politikere og aktivister som vi tror kunne endret det politiske klimaet i Norge.

Klipp ut, lim og lag dine egne statsrådposter.

24

25

I Tenketing inviterer vi kloke personer til å gå i dybden på et miljøproblem eller en aktuell sak. Denne gangen har vi invitert Sondre Båtstrand, stipendiat, Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen, til å skrive om grønne partier.

TENKETING

Mens Miljöpartiet de Gröna (Mp) har etablert seg som et viktig parti i svensk politikk, har det norske Miljøpar-tiet De Grønne (MDG) aldri vært i nærheten av å kom-me inn på Stortinget. Kan situasjonen endre seg ved høstens norske valg?ILLUSTRASJON: Anja Hynninen

Grønne partier representerer den nyeste partifamilien, og er basert på fremveksten av nye sosiale bevegelser på 1960- og 70-tallet, så vel som øko-filosofi og kritikk av det mod-erne industrisamfunnets veksttankegang. 91 grønne partier er per i dag fullverdige medle-mmer av miljøpartinettverket Global Greens, i tillegg til 18 partier som er observatører eller assosierte medlemmer Sammen har disse stilt seg bak seks overordnede prinsipper: Økologisk kunnskap, sosial rettferdighet,

grasrotdemokrati, ikkevold, bærekraft og re-spekt for mangfold.

Det første nasjonale grønne partiet ble stiftet allerede for førti år siden - i New Zea-land i 1972, og impulsen spredde seg snart til Canada, USA og Japan så vel som de fleste land i Vest-Europa. II løpet av 1980-tallet fikk grønne partier representasjon i stadig flere land. Fra 1990-tallet har grønne partier også deltatt i diverse koalisjonsregjeringer, og i

mai 2004 fikk Latvia verdens første grønne statsminister. Grønne partier finnes nå på alle kontinenter.

Selv om grønne partier ser ut til å ha kom-met for å bli, har suksessen variert fra land til land. Det kanskje mest slående eksempe-let er nettopp Norge og Sverige. Landene har mye felles, både historisk, kulturelt og politisk, men likevel har MDG aldri oppnådd parlamentarisk representasjon, mens Mp har etablert seg i den svenske Riksdagen med stabile valgresultater over sperregrensen. Ved valget i 2010 fikk Mp 7,3 % av stemmene og 25 mandater i Riksdagen, og er således Sveriges tredje største parti. Ved valget i 2009 fikk det norske partiet til sammenlikning 0,3 % av stemmene og var ikke i nærheten av å bli representert på Stortinget. «Spørsmålet om hvorfor De Grønne ikke har lyktes i Norge er ganske enkelt å svare på, tatt i betraktning den prominente grønne profilen til både Venstre og SV», skrev stats-viter Bernt Aardal i 1990. og norske statsvit-ere har vært ganske enige om denne forklarin-gen. Men skal vi forstå hvorfor norske partier, anført av Venstre og SV, i større grad enn svenske partier, har tatt opp i seg grønn re-torikk og grønne saker, må vi ta en titt på et sammensatt sett med årsaker.

26

Valgsystemene i Norge og Sverige har mange fellestrekk, men en vesentlig forskjell ligger i muligheten for å bli valgt inn fra en enkelt valgkrets (som stort sett følger fylkes-grensene). I Sverige har det nemlig vært nød-vendig med 12 prosents oppslutning i en val-gkrets for å oppnå riksdagsrepresentasjon, mens det i Norge ikke finnes en slik valgkrets-basert sperregrense. Denne ekstra sperreg-rensen i Sverige gjør det naturlig nok vanskel-igere for nye partier å bli representert, og det er ikke like vanlig med småpartier i Riksdagen som det tross alt har vært med småpartier på Stortinget – fra Kystpartiet til RV.

Ved første øyekast kan det virke som at for-holdene lå bedre til rette for et grønt partis gjennombrudd i Norge enn i Sverige, rett og slett fordi det har vært lettere for nye partier å oppnå representasjon. Ved nærmere et-tertanke kan det imidlertid tenkes at det er motsatt: Det er rimelig å anta at valgsystemet har gjort det norske partisystemet mer åpent enn det svenske, og det kan dermed tenkes at de etablerte partiene har vært mer bevis-ste på å ta opp i seg nye saker, mens høyere barrierer i valgsystemet har gjort de etablerte svenske partiene mindre følsomme for nye strømninger.De etablerte partienes reaksjoner på grønne saker, står sentralt i forståelsen av grønne partiers mulighet til å vinne representasjon i parlamentariske organer. Året 1973 omtales som året da økologisk tankegang fikk sitt de-finitive gjennombrudd i programmene til de politiske partiene i Norge, og undersøkelser fra 1980-tallet har vist at Venstre lyktes med å markere seg som et miljøparti, og velgerne oppfattet Venstre som det grønneste partiet, fulgt av SV. Dermed var det allerede flere etablerte partier som konkurrerte om de grønne stemmene før MDG kom på banen ved 1989-valget, noe som gjorde det van-skelig for et eget grønt parti å slå igjennom. De etablerte partiene i det norske partisyste-met har også vist en langt mer åpen holdning til grønne saker enn hva som har vært tilfelle i Sverige. Statsviterne Tor Bjørklund og Ottar Hellevik kunne allerede i 1989 oppsummere slik: «De gamle partiene har tilpasset seg den nye situasjonen, tatt opp miljøkravene, og gjort det vanskelig for et nytt grønt parti å finne en plass i det partipolitiske rom.»

Et annet poeng er at den klassiske ”grønne konflikten” mellom økonomisk vekst og økolo-gisk vern er markant svakere i Norge enn i Sverige. Norske undersøkelser har vist at 68 prosent av velgerne som ønsker å verne miljøet, på samme tid ønsker økonomisk vekst. Det er dermed til en viss grad berettiget å hevde at det vi statsvitere kaller vekst/vern-dimensjonen har liten betydning i Norge, fordi velgerne gjerne ønsker både vekst og vern.

I Sverige er det derimot mye som tyder på at en grønn skillelinje har manifestert seg i langt sterkere grad enn i Norge. Kombinert med treghet hos de etablerte partiene, har det bidratt til Mps suksess. I tillegg dro Mp fordel av den intensive debatten om atomkraft i Sverige, for kamp mot atomkraft har stått sentralt i mange grønne partiers fremvekst. I Norge ble det de-rimot tidlig tverrpolitisk enighet om å avstå fra bygging av atomkraftverk, slik at en sentral grønn sak ble skjøvet ut på sidelinjen. Miljøsa-ker har aldri fått dominere en norsk valgkamp i like stor grad som svenske valgkamper, og flere undersøkelser viser at svensker som regel er mer opptatt av miljøvern enn nordmenn. I tillegg står miljøbevegelsen langt sterkere i Sverige. For eksempel har Naturskyddsföreningen drøyt 180 000 medlemmer, mens Fremtiden i våre hender er Norges største miljøorganisasjon med 20 000 medlemmer.

Er situasjonen dermed låst, slik at et grønt parti aldri vil få et gjennombrudd i norsk politikk? Det vil være en bastant påstand, for norsk politikk er i endring. Det siste året har MDG ligget mellom en og to % på de fleste nasjonale meningsmålinger, og på noen målinger er partiet inne på Stortinget med direktemandat fra Oslo. Det grønne gjennombruddet kan faktisk komme allerede til høsten, i på grunn av dynamikken mel-lom de etablerte partiene: De tradisjonelle ”vernepartiene” er juniorpartnere i samar-beid med de dominerende ”vekstpartiene” Ap og Høyre. Som professor i sammenliknende politikk, Frank Aarebrot, sa i fjor.«De partiene som har overflødiggjort MDG, altså Venstre og SV, er nå bundet til hver sin mast. Tendensen i Ven-stre er stadig mer tydelig på at man binder seg til det borgerlige regjeringsalternativet. SV er på sin side bundet til det rødgrønne prosjektet».

Både Venstre og SV må oppgi mange grønne saker i jakten på regjeringsmakt, og da åpner det seg et rom for et eget grønt parti. Kombinert med den tidligere nevnte åpenheten i det norske partisystemet, kan det legge til rette for et grønt gjennombrudd ved høstens stortingsvalg.

«Miljøsaker har aldri fått dominere en norsk valgkamp i like stor grad som svenske valgkamper, og flere under-søkelser viser at svensker som regel er mer opptatt av miljøvern enn nordmenn.»

27

Russiske aktivister satser på sykkelen.FOTO: http://letsbikeit.tumblr.com/

AKTIVISTPLUKK LET`S BIKE IT!

«Let´s bike it» er en aksjon som finner sted i Russland. Målet med aksjonen er å skape en mer bevist og aktiv sykkelkultur i landet. Aks-jonen er delt inn i tre deler. Den første aksjonen er en europeisk sykkeltur hvor de krysser Fin-land, Svergie, Danmark, Tyskland, Nederland, Belgia, Frankrike, Spania og Portugal. Målet er ikke bare å sykle, men også samle foto, video og journalistisk om kultur og sykkelsystemer i de europeiske landene og snakke med mennesker som arbeider innenfor miljø og økologi. Den an-dre delen heter ”den russiske drømmen på hjul” og kommer til å finne sted denne sommeren. De vil reise rundt i Russland og demonstrere at syk-kel i Russland, kan være like nyttig som i store deler av Europa. Den siste og kanskje mest om-fattende delen av aksjonen finner sted i Septem-ber og vil foregå på russiske universiteter. Let’s bike it har invitert forskere og arkitekter til å holde åpne forelesninger i Moskva og St.Petersburg om utbygning av sykkelveier.

Målet med aksjonen er å sette søkelyset på alle menneskene som lider av forurensing i de store byene og opplyse det russiske folket om miljøvennlige alternativer. Hovedforurensning i de store byene kommer fra biler, og det bør det bli slutt på.

RØD LINSESUPPE MED KARRI

For noen år siden gav Blitz ut boka «Aktivist-ens Kokebok». Den er full av gode oppskrifter, og her presenterer vi en av dem!

Fremgangsmåte:Skrell og hakk løk og hvitløk og fres det mykt i olje i en gryte på svak varme. Ha i karriåastaen på slutten av steketiden.

Skrell og riv gulroten grovt, skyll linsene i et dørslag. Ha gulrot, linser, tomater, vann, buljong og paprikapulver oppi gryta med løk og hvitløk, og la det hele koke ca 10 minutter, eller til linsene er myke.Smak til med sitronsaft og salt.

Ingredienser:– 1 løk– 1 hvitløksfedd– 1 ss olivenolje– 1-2 ss rød thai-landspaste– 1 gulrot– 1 ½ dl røde linser

– 1 boks herme-tiske grovhakkede tomater,– 7 dl vann– 1 ts paprikapulver– 1-2 ss sitronsaft– salt

28

Hans politiske virksomhet førte flere ganger til arrestasjon og forvisning til Sibir, men han klarte å flykte. Arbeidet hans dreiet seg om å fremme Lenins synspunkter, selv om Trotskij i motsetning til ham var overbevist om at revolusjonen i Russland etter hvert ville spre seg til resten av den vestlige verden. Trotskij arrangerte blant annet demonstrasjoner og streiker i St. Petersburg, og ble formann i byens arbeiderråd. Senere ble han også utnevnt til krigskom-misær, og sørget for grunnleggelsen av den røde armé.

Trotskij hadde lenge sterk innflytelse i den russiske politikken, men var svært kritisk til Stalin da han tok ledelsen. Dette førte til utvisning fra landet, og han levde resten av livet i eksil forskjel-lige steder i verden. Til slutt slo han seg ned i Mexico, der han i 1940 ble drept av en sovjetisk agent. Men i mellomtiden hadde han grunnlagt organisasjonen den fjerde internasjonale, som en opposisjon mot Stalins politikk og for å demonstrere hva han fortsatt sto for.

Lev Trotskij var politisk aktiv i Russland underDen Russiske Revolusjon. TEKST: Hildur Søndergård / FOTO: Wikimedia Commons

Den historiske aktivisten:

LEV TROTSKIJ

AKTIVISTISK SANGTIPSLET`S BIKE IT!

«Art, it is said, is not a mirror, but a hammer: it does not reflect, it shapes.»

– Lev Trotskij

FREM KAMERATERFrem kamerater, frem mot

krigeråndenFrem mot vold og barbari

Slå tyranniet våpnene av hånden,Eller blir vi aldri fri

Skjønt det er vi som bærer dagens byrder.

Vi som legger krefter til,Så er det oss og våre de vil myrde,

Når vi livets lykke kreve vil.

Tro ikke dem som tender hatets flamme,

Brødre og bak grensen bor.Vi alle ned blir knuget av det samme

Makt som knuger alt på jord

Skjønt det er vi som bærer dagens byrder.

vi som legger krefter til,så er det oss og våre de vil myrde,

når vi livets lykke kreve vil

Hvis noen gang vi blodig krigsdåd øver,

Blir det for å være friDem som vårt arbeids frukter gru-

somt røver, fri for gullets tyranni.

Skjønt det er vi som bærer dagens byrder,

Vi som legger krefter til,Så det er oss og våre de vil myrde.

Når vi livets lykke krever vil

TJEN

FOLKET

- Maoistisk slagord

29

Hvem skal bestemme og hvilke politikk er det som skal råde? De politikerne som velges inn på Stortinget og ikke minst den Regjeringen som velges den 9. september, skal avgjøre en rekke viktige miljøsaker i de fire årene. Den første saken som havner på bordet deres er fram-tiden til Lofoten, Vesterålen og Senja.

Valget for fire år siden var på mange måter en katastrofe for miljøet. Alle de partiene som hadde en god miljøpolitikk gjorde historiske dårlige valg. Vi kan ikke la historien gjenta seg selv, og derfor er behovet for et sterkt Natur og Ungdom i denne valgkampen større enn noen sinne.

I juli setter vi oss på toget til Lofoten. På internasjonal sommerleir mot oljeboring. Hit kommer det 100 ungdommer fra Danmark, England, Tyskland, Kroatia, Ungarn, Sverige, Italia, Frankrike, Russland, Nigeria, USA og Canada. De kommer til Henningsvær for å være med å markere at Lofoten, Vesterålen og Senja symboliserer et veivalg. At det er på tide at lille Norge, som har tjent seg rik på å selge et klimaproblem, nå tar ansvar. Og sammen skal alle de 400 ungdom-mene som er samla på leir vise at valget den 9. September er et skjebnevalg for Lofoten. Og vi skal få folket til å skjønne det samme.

For det er til syvende og sist er det vår jobb å avsløre all den bullshitten som kommer til å bli sagt eller skrevet i debatten om Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er vår jobb å rette

lyskasterne mot all tåka som disse oljekåte politikerne kommer til å spe på med når de sier at konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja ikke er det samme som en åpning. Miljødebatten er alt for viktig til at vi kan overlate den til pampene på tinget. Derfor må vi ut i gatene, vi må snakke med folket, og vi må fortelle dem hva partiene egentlig mener.

Det er på tide å brette opp erma. Vi har en valgkamp å vinne.

Vi har en valgkamp å vinne9. september skal den norske befolkninga avlere sin stemme for hvilket Norge de ønsker seg i framtida.FOTO: Line Lønning

MÅNEDENS MILJØVERNER

«Valget for fire år siden var på mange måter en katastrofe for miljøet.»

Hilda Fjeldstad

ALDER: 20 år

LOKALLAG: Rauland studentlag

Hvor lenge har du vært med i NU? – Litt over 3 år.

Hvorfor meldte du deg inn? – Helt ærlig så husker jeg ikke helt, men jeg

har aldri angra ett sekund! Hele livet har jeg brydd meg om naturen, så det å melde seg inn i NU føltes helt rett. Det som er så bra med å melde seg inn i en organisasjon er at engasje-mentet blir organisert og man får utretta så mye mer.

Hva jobber dere med i lokallaget? – Vi i Rauland studentlag jobber både med

lokale og nasjonale saker. Siden vi holder til på et såpass avsidesliggende sted blir det mye eposter til kommuner og leserinnlegg. Nå plan-legger vi å dra på gårdsbesøk. Ikke til en koselig besøksgård, men til en av de som er en del av industrien.

Hvorfor tror du at du ble månedens miljøverner?

– Jeg er så stolt! Kanskje fordi jeg starta studentlaget på Rauland. Etter at jeg blei pres-seansvarlig i fylkesstyret i Telemark har jeg tatt helt av og blitt superaktiv.

Hvis du skulle sagt noe til en politiker, hvem skulle det vært og hva skulle du sagt?

– Jeg syns det er så kult at Eskil Pedersen, med flere AUFere, har skaffa seg T-skjorter hvor det står AP hjerte LOVESE, og at de bruker de offentlig!

30

SILJES TALE

8 mai, 2009 aksjonerte Ingeborg Gjærum og sentralstyret mot utbygningen av oljefeltet Goliat. FOTO: Natur og Ungdom

KAMPEN MOT GOLIAT

Til tross for miljøfaglige advarsler ga regjeringen klar-signal til det italienske oljeselskapet ENIs søknad om å få sette i gang utbygning. Aksjonen foregikk uten-for slottet og flere av aksjonsmedlemmene var kledd i hvite dresser og holdt et banner hvor det sto SKAM DERE. De hadde også bygd en kjempestor jordklode for å symbolisere det globale ansvaret Norge har, men ikke tok/tar. Den satte de fyr på ved hjelp av en grill.

Natur og Ungdom står ovenfor en lignende kamp i år og dette bildet minte meg på hvor viktig den kampen er og hvor hardt vi må arbeide fremover.

FREM FRA GLEMSELENPutsj har mange gamle aksjonsbilder i arkivet. Her viser vi frem et av dem, og forteller om historien bak.

LES MER OG BESTILL PÅ WWW.NU.NO/HANDBOK

EN EKTE AKTIVIST

TRENGER AKTIVISTENS HÅNDBOKNÅ KUN 50,-

31

Med ullstilongs, ullgenser og kun én shorts som ligger helt nederst i sekken er jeg klar for sommerleir i Lofoten. Det er ingen hem-melighet at jeg, og ganske mange med meg, hadde pakket sekken for en kald sommeruke i Nord-Norge, men det er heller det enormt fine været og sola som sto på himmelen bok-stavelig talt hele døgnet, som er noe av det jeg husker best fra leiren i 2009. Ikke bare var det en uke med sol, det var en uke med båt-turer, bading, fjelltur, konserter og aksjoner. Det var den uken der vi for alvor satt Lofo-ten, Vesterålen og Senja på kartet. Ikke som en fremtidig oljeregion, men som det vakre og fornybare regionen dette er.

Det nærmer seg sommer og det nærmer seg en ny sommerleir i Lofoten. Etter flere sommer-leirer ulike steder i landet er det igjen klart for å være der oljekampen står. Det er igjen klart for en kamp mot oljen og for fisken, mot gammel-modig oljeindustri og for den fornybare frem-tiden. Det er igjen tid for sommerleir i Lofoten!

Ikke bare skal årets sommerleir være større, og med flere deltakere enn for fire år siden, den skal til og med ha en internasjonal twist. Sam-men med vårt europeiske nettverk av miljøver-norganisasjoner for ungdom, Young Friends of the Earth Europe, inviterer vi deltakere fra store deler av Europa til Internasjonal sommer-leir mot oljeboring.

De siste ukene har kampen om oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja skutt fart. Sist ut var landsmøtet i Arbeiderpartiet som snur ryggen til kunnskapen og lar oljeiveren få frie tøyler når de har gått inn for oljeboring i de sår-bare områdene. Selv om Arbeiderpartiet, med Jens Stoltenberg i spissen, har bestemt seg for å blåse i kunnskapen de selv har vært så opp-tatt av å hente inn, betyr ikke det at Lofoten, Vesterålen og Senja er tapt, tvert i mot. Det er nettopp derfor miljøaktivister fra hele verden setter kursen for Lofoten i sommer. For å vise at kampen så vidt har begynt og for å vise at det er en kamp vi skal vinne.

Fins det noe bedre enn å tilbringe en uke av

4. august 2009, etter rundt et døgn på tog og noen timer på båt kommer vi endelig frem til Henningsvær.TEKST: Mari Hennum Syrrist / FOTO: Carl-Frederic Salicath

32

sommerferien med oljekamp, debatt, surfing, fjellturer, bading, konserter og båttur? Og i til-legg kunne gjøre alt dette i Lofoten? Spør du meg er svaret klart; nei! En sommerleir som skal være der slaget om fremtiden står kan ikke finne plass noe bedre sted enn i Henningsvær. I fem dager skal opp mot 400 deltakere få opp-leve det beste Lofoten har å by på og vi skal vise at det finnes en fremtid i nord uten olje.

Sommerleir er og blir det beste arrangement-et i Natur og Ungdom. Det er en herlig kombi-nasjon av å kunne få masse ny kunnskap om viktige miljøsaker og kunne nyte sommeren med bading, sol og sommeraktiviteter. Og når vi i år reiser til nettopp Lofoten så er det ikke tvil om at det blir aktiviteter i alle former. Har du vært på tur i en Nordlandsbåt før? Har du noen gang prøvd å surfe? Dette er året du kan gjøre dette.

Ikke bare er sommerleiren viktig i kampen om et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja, den er også svært viktig for å vise at vi er mange ungdom som krever en valgkamp frem mot Stortingsvalget som handler om miljø. Både er det de lokale miljøsakene som skal løftes frem og de store nasjonale miljøsakene som må legge premisser både for debattene i valgkampen og for alle som skal gå til stemmeurnene mandag 9. september i år. Med en internasjonal som-merleir skal vi vise at den miljøpolitikken som føres i Norge har betydning for en hel verden. Om ikke Norge skal kunne sette grenser for oljeindustrien, hvem gjør det da? Hvis ikke Lo-foten, Vesterålen og Senja er det store veiskillet, hvor er det da?

Skal vi sette dagsorden i både oljekampen og i valgkampen frem mot Stortingsvalget må Na-tur og Ungdom være mange og tydelige. Jeg vil at vår sommerleir skal være den politiske sam-lingen som setter miljøet på dagsorden i årets valgkamp. Det handler både om å vise politik-erne at vi er mange ungdom som mener miljø-sakene er de viktigste i valget og om å vise de som skal gå til stemmelokalene i september det veiskillet vi står overfor. Skal vi fortsette å velge forurensende olje fremfor å virkelig satse på det fornybare og fremtidsrettede? På sommerleir i Lofoten skal vi vise at norsk oljepolitikk også er et veiskille for verdens klima. For oss er valget klart, nok er nok, vi sier ja til et oljefritt Lofo-ten, Vesterålen og Senja.

«Det er igjen tid for som-merleir i Lofoten!»

Mari Hennum Syrrist

Organisasjonssekretær

33

TEMAPLUKK

FILMPROGRAMMET:

MATINE: Som du ser meg

Kl 16:00: Paradistriologien til Ulrik Seidel

Kl 18:00: Stories we tell

Kl 20:00: MargaretNATTKINO: Riget

LånekortForfatter

Tittel

Dato

Sofi Oksanen

– Da duene forsvant

Lukas Moodyson

- Tolv måneder i skygg

e

Kristin Berget

– Hennes ansikt

Frode Saugestad - En ung

manns

bekjennelser om kjærligh

et

10/6

12/6

27/6

1/7

HVILKET PARTI SKAL DU STEMME PÅ UNDER VALGET?Er du usikker på hva du skal stemme under valget? Svar ja, nei og kanskje på fem enkle spørsmål og finn ut om du er sentrum, høyre eller venstreFOTO: IITA Image Library / Flickr

«If you asked me to name the three scariest threats facing the human race, I would give the same answer that most people would: nuclear war, global warm-ing and Windows.»

– Dave Barry

Elsker du privatisering?

Ønsker du deg en ny motorvei?

Er du for konsekvensutredning av LOVESE?

Går du i dress og slips i arbeidstida?

Er du i mot væpnet revlusjon?

FLEST JA:Du er på høyresiden og kan stemme FRP og høyre, eller la være å stemme;)

FLEST KANSKJE:Da skal du stemme på et sentrumsparti. Venstre, KRF eller senter-partiet er dine alternativer!

FLEST NEI:Du er en venstrevelger, stem SV, Rødt eller MDG!

Ja Kanskje Nei

1

2

3

4

5

34

FUNFACTS OM VALG

VISSTE DU AT…

…det var første gang siden 1976 at en Bush eller Clinton ikke stilte til presidentvalg i USA 2012?

...1 av 4 italienere stemte på komikeren Beppe Grillo under fjorårets valg?

...demokrati kommer av det greske ordet demos som betyr folkestyre?

...den yngste valgte ministeren i Europa er kun 26 år og dansk?

...i 250 ble paven Fabenius valgt av en due? Siden har systemet utviklet seg noe.

Når ble det første stortingsvalget i

Norge avholdt?

Samtidig med stort-ingsvalget i år skal

det stemmes over en an-nen sak i Oslo. Hvilken sak er det?

I hvilket fylke kan du stemme på Knut Arild

Hareide?

Og i hvilket fylke kan du stemme på Bård

Vegar Solhjell?

Hvilket parti er i dag Stortingets nest

største?

Hvem var statsminister sist gang Høyre og Sen-

terpartiet satt i regjering?

Hva heter Stortinget i Sverige?

For hvilket parti stiller brødrene i musikk-

duoen Sirkus Eliassen til valg i Nordland?

Hvem er den eldste mø-tende representanten på

Stortinget i dag?

Hvilken tidligere herre-landslangstrener i fotball

for Irak har stått på valgliste for Rød Valgallianse?

SVAR: 1: 1814-1815 2: OL i 2022 3: Hordaland 4: Akershus 5: Fremskrittspartiet 6: Jan P. Syse 7: Riksdagen 8: Miljøpartiet De Grønne 9: Arne Haugen 10: Egil «Drillo» Olsen

Eiriks superquiz

Hva vet du om valg?

1

2

3

4

5 10

9

8

6

7

35

I hvert nummer av Putsj serverer quiz-entusiast Eirik Gran deg rykende ferske spørsmål i Eiriks superquiz. Kos deg!? ?

? EIRIKS SUPERQUIZ

Jostein Gaarder er i vinden som aldri før, med en nylig utgitt bok om klimaendringene, "Anna - en fabel om klodens klima og miljø", et nyoppstartet grønt net-tverk for skribenter og et brennende engasjement for miljø. Putsj tok en prat med den populære forfat-teren en regnfull dag i hovedstaden.TEKST: Martine Solberg / FOTO: Lisa Lindøe

Når navnet Jostein Gaarder blir nevnt vil de fleste nikke gjenkjennende. Med populære bøker som Sofies Verden, I et Speil, i en Gåte, Kabalmysteriet, Julemysteriet og Appelsinpik-en har han for lengst satt sitt merke på norsk barne og ungdomslitteratur. I den siste tiden har mediene også skrevet om Jostein Gaarder som en engasjert og kritisk stemme i dagens samfunn.

– Klimaendringene er spooky, slår Jostein Gaarder fast, etter spørsmål om hva som en-gasjerer han mest. – Folk må innse at vi må snu nå, før vi nærmest dør av følgene. Jeg øn-sker meg politikere som har evnen til å si at «nå må vi tenke 400 år fremover i tid, ikke 4 år.»

Gir ut fabel om klimaFor litt over 20 år siden ville Jostein Gaarder lære oss om den europeiske filosofiens historie gjennom historien til Sofie. Nå ønsker han å engasjere folk til å ta klimaansvar med his-torien til en annen ung kvinne, nemlig Anna. Boken "Anna - en fabel om klodens klima og miljø", handler om den 16 år gamle jenta ved samme navn. Anna har noen fantasifulle drømmer om en annen virkelighet og tid. Drømmene viser seg etterhvert å være fram-tiden sett gjennom hennes oldebarns øyne. Boken er en skjønnlitterær reise til vår mulige fremtid, skildret gjennom hovedpersonen An-nas fantasier og drømmer. Boken har mottatt blandede kritikker, men for Gaarder er det ikke hva anmelderene mener som betyr noe.

– Når man skriver skjønnlitterært om noe så alvorlig som klimaendringene er det lett å bli oppfattet som moralistisk og det kan føles som at man skriver noe politisk korrekt, påpe-ker Gaarder.

Han mener likevel at boken er et viktig bi-drag i klimakampen, og at den utfyller sakpro-

saens begrensninger. Boken kaller han ikke selv for en roman, men en fabel, og han un-derstreker at han ønsker å bruke boken som et kommunikasjonsmiddel. Og han er fornøyd med at fabelen allerede har nådd ut til mange, med utgivelse i ni land.

– Jeg håper at dette kan være et eksempel på noe det kan komme mer av, forklarer han. Selv har han også skrevet kronikker om kli-maendringene som har blitt delt på forskjellige sosiale medier. I boken bruker Anna internett til lese intelektuelle og filosofiske artikler, og disse artiklene har Gaarder selv skrevet. - På denne måten får jeg kombinert to sider ved meg selv i boka, humrer han.

Naturromantikeren GaarderMen hva får egentlig en forfatter til å plutselig tenke at en bok om klima er helt nødvendig? I Josteins tilfelle var det helt naturlig, og han forteller nostalgisk om sin tid som student på Blindern (Universitetet i Oslo) på 70-tallet.

– Jeg har alltid vært glad i natur, jeg er nok det man kan kalle en naturromantiker, innrøm-mer han. Han sammenligner turer i marka og i fjellet med en "nærmest religiøs opplevelse" og tror at denne romantiske tilnærmingen til natur har bidratt til hans klimaengasjement.

– Klimaendringer og tapet av biologisk mangfold er jo to sider av samme sak, un-derstreker han. Nettopp derfor mener han at vi må endre på måten vi i dag lever. Han sammenligner dagens situasjon med avviklin-gen av slavehold for rundt 150 år siden. Han forklarer at på den tiden var det sterke stem-mer som mente at avviklingen av slavehold ville ødelegge hele det økonomiske systemet, den samme kritikken man hører i dag i forhold til for eksempel oljeindustrien.

– Hvis ikke et rikt land som Norge klarer å la oljen ligge.. Da er det "game over for the

FORFATTER MEDHJERTE FOR KLIMA

36

planet", som klimaforsker James Hansen sier, mener en litt oppgitt Gaarder.

Engasjerte forfattereI flere aviser har Gaarder gått ut og advart folk mot klimaendringene og de potensielt store konsekvensene. Han har kalt det "vår tids kulturkamp". Han har også sammenlignet de hatefulle, anonyme stemmene på internett med kjetterbål. På vårens landsmøte i Forfat-terforeningen kjempet Gaarder for at det nylig opprettede grønne skribentnettverket skulle ta form. Der noen av forfatterene var i tvil om forfatterene har mandat til å engasjere seg i saken var Gaarder klokkeklar i sin tale. Til Klassekampen uttalte han i etterkant av møtet at han mente kunsten, filosofien og ltteraturen vil spille en avgjørende rolle i klimakampen. Gaarder understreker at dette ikke er hans ini-tiativ, men han synes det blir spennende å se hva som skjer fremover. Han håper at engasje-mentet kan spre seg videre til andre kunstnere.

– Jeg er overrasket over hvor lite engasjert kunstnere har vært hittil, men det er nok noe som vil komme mer og mer, spår Gaarder.

SofieprisenGaarder er engasjert i klima og miljø på mange måter. Sammen med sin kone, Siri Dannevig, grunnla han Sofieprisen. Dette er en pris som hvert år deles ut til enkeltpersoner, eller en or-

ganisasjon som på en banebrytende eller sær-lig oppfinnsom måte har pekt på alternativer til dagens utvikling eller satt slike i verk. Eller som Gaarder karakteriserer det: "vi har i dag et økonomisk system som er på kollisjonskurs med naturens tåleevne". Prisen skal fungere som en motivasjon for alle som jobber for al-ternativene og en bærekraftig politikk. Tidlige-re er prisen gitt til blant annet klimaforsker James Hansen, den nigerianske miljøvernsor-ganisasjonen Environmental Rights Action og den tidligere svenske statsministeren Göran Persson.

Vil verne LofotenI boken til Gaarder blir Norge dømt i en frem-tidig, internasjonal domstol til å betale tilbake 97 % av oljefondpengene til fattigdoms-bekjempelse og klimatiltak. Dette reflekterer kanskje Josteins bekymringer over hvor lite ansvar Norge tar for klimaendringene. Norge blir ofte kritisert for å være flink på bortebane, men verstinger på hjemmebane. Et eksempel på dette er hvordan Norge var et av landene som jobbet for å opprette et regnskogfond, som det er gitt store bidrag til. Gaarder peker på det paradoksale ved at dette skjer side og side med Norges oljeindustri.

– Når man hugger regnskog bidrar man til global oppvarming, men det gjør man også ved å ta opp oljen, uansett hvor den ligger. Hugger man regnskog ødelegger man det bi-ologiske mangfoldet der, men borer man etter olje utenfor for eksempel Lofoten, Vesterålen og Senja vil man gjøre akkurat det samme, sier en litt oppgitt forfatter. Han har tidligere uttalt i Dagbladet at han ikke kan utelukke at han ville aksjonert sivilt ulydig for å bevare Lofo-ten, Vesterålen og Senja. Personlig mener han at olje- og energiminister, Ola Borten Moe, er en bølle i norsk politikk, med arrogante utsagn som at "vi skal bore helt til arktis".

– Vi kan ikke bore til siste dråpe. Vi kan heller ikke bore i spesielt sårbare områder, og der kommer Lofoten, Vesterålen og Senja inn i bildet, forklarer en engasjert Gaarder. Han er klar på hvem som sitter med kortene og løs-ningen på klimaproblemet.

– Jeg har troen på å ta individuelt ansvar, men jeg mener at løsningen på klimaprob-lemet må komme politisk, avslutter han.

FORFATTER MEDHJERTE FOR KLIMA

«Klimaendringene er spooky. Folk må innse at vi må snu nå, før vi nærmest

dør av følgene.»

MARTINE SOLBERG

SKRIBENT

37

Etter 30 år med diktatur, fangenskap og tortur, blir den tidligere poli-tiske fangen Mohamed Nasheed i 2008 valgt til Maldivenes president. Nå kjemper han for demokrati og menneskerettigheter. Men en enda viktigere fare ligger rett foran han: det stigende havnivået som truer med å viske øyriket fra kartet.

Dette er konflikten vi får ta del i. President Nasheeds versus havstign-ingen og den globale oppvarmingen, og hans kamp for å overbevise resten av verden om at Maldivenes over tusen øyer kommer til å fors-vinne, om ikke statsmaktene spiller på samme lag.

Anna drømmer at hun lever i år 2082. Hun drømmer at hun er sitt eget oldebarn, Nova. Den verden Nova lever i er den samme vi lever vi, men med et helt annet klima. Mange av jordas plante- og dyrearter har aller-

Maldivene er mer enn et ferieparadis. Det er også en lavtliggende øygrup-pe truet av stigende havnivå. The Is-land President forteller om en modig statsleder som tar opp kampen. Slik blir det god film av.TEKST: Knut Arne K. Oseid

I boka «Anna – en fabel om klodens klima og miljø» møter vi Anna, en 15 år gammel jente med livlig fantasi. Anna har alltid drømt mye rart, men en dag endrer det seg, det hun drøm-mer kommer til henne fra en annen virkelighet.TEKST: Ida Lovise Skylstad

President vs. verden

Jostein Gaarder:Anna, en fabel om klodens klima og miljø

38

BOKANMELDELSE

FILMANMELDELSE

ede utdødd som følge av annet klima. Havnivået stiger og klimaflykt-ninger, ridende på dromedarer har inntatt Norge. Nova kan både se og kjenne på kroppen hvordan klimaendringene har forandret verden. Hun setter sin oldemor til ansvar; hvordan kunne din generasjon bare sitte der og se på at verden ble ødelagt?

Det er opp til Nova og Anna sammen å finne ut hva det kan gjøre for verden og spenningen ligger i den gamle Alladinringen Oldemor Anna har på fingeren.

Hva er den røde rubinens hemmelighet?

Anna er en kort, lettlest bok som tar deg med inn i en verden av fantasi, hvor virkeligheten om jordens klima ligger som et svart bakteppe. Boka går rett på sak, og viser drastisk hvordan verden til slutt vil se ut om vi ikke gjør noe.

Som miljøverner syns jeg det er helt på sin plass at klimaendringer får plass i litteraturen.

Boken skiller seg fra Jostein Gaarder sine tidligere, og jeg blir litt skuf-fet over boka. Dialogene er enkle og vi blir ikke dratt like dypt inn i historien som Gaarder pleier å være fantastisk til. Når jeg leser boken får jeg følelsen av at fortelleren er litt stresset og ivrig etter å komme videre. Men kanskje er det en grunn til det? For vi har det travelt om vi skal rekke å redde klodens klima. I bokens tittel blir vi introdusert for ordet fabel, det treffer bokens sjanger godt; en historie med en tydelig moral.

Boken vil nok ikke alene gjøre den store forskjellen, men jeg vil anbefale alle å lese den. Anna er en oppgående og kvikk jente vi kan lære litt av og jeg håper hun kan gi flere ungdom et lite puff når der gjelder å engasjere seg for klima.

En av filmens store styrker er de visuelt storslagne bildene. Filmen tar oss først med til de vakre øyene i Det indiske hav. Flotte helikop-terbilder illustrer hvordan tidligere områder nå ligger meter under havoverflaten. Det er vakkert, samtidig som det er svært trist. Stren-dene blir mer og mer spist opp av bølgene, og regjeringen må bruke penger som egentlig skulle gått til helse og utdanning på moloer og sterke sjømurer.

Men presidenten skimter et lys i tunnelen. På klimatoppmøtet i København i 2009 var han aktøren som kanskje hadde aller mest å vinne, og ikke minst tape. Hele dokumentaren leder opp mot dette.

Den dramaturgiske oppbyggingen rundt konflikten gjør filmen un-derholdende fra starten av, og den forblir interessant selv etter at filmen er slutt. Vi blir invitert inn på toppledermøter, overhører forhandlinger og spenningen stiger frem mot toppmøtet i København. Den setter klare bilder på det vi allerede vet: klimaforandringer gir alvorlige kon-sekvenser og Maldivene er et av landene det går hardest utover.

The Island President er et godt stykke dokumentarfilm, drivende og samtidig viktig. At presidenten også er svært karismatisk er heller ingen ulempe for filmen. Han kommer med skarp kritikk og humor-istiske uttalelser, og byr på seg selv hele veien. Vi blir blant annet tatt med på undervanns pressekonferanse, et ironisk bilde på statsover-hodets mulige arbeidsplass. Han er derimot noe kontroversiell når han sammenlikner Maldivenes nødrop med nazistenes okkupasjon av Polen under andre verdenskrig.Men vi heier på han i forhandlingene mot de mindre sympatiske topplederne fra India, Kina og USA.

Hvordan endte det så? Det kan du finne ut selv. Dette er nemlig en film du bør bruke tid på. Den har vunnet to priser, blant annet folkets pris i Toronto internasjonale filmfestival i 2011.I 2012 ble Mohamed Nasheed tvunget av militæret til å gå av som president. Maldivene er fortsatt på verdenskartet, enn så lenge.

SKRIVE FOR

PUTSJ?

Vil du skrive, illustrere eller ta bilder for

putsj? Vi vil ha bidragsytere både til bladet

og nettsiden putsj.no!

Send en mail til: putsj@putsj.no!

Hva holder du på med for tiden?– Jeg er i Ålesund hjemme hos

mamma og hviler før neste turne!

Hvorfor står du opp om morgenen?– Vanligvis for å drive med

musikk, men akkurat nå har jeg pause og står opp for å bli vilt sterk. Jeg prøver å være sunn.

Hva er dine superheltstyrker?– At jeg tror jeg kan få til alt på

to uker

Hva gjør deg optimistisk for frem-tiden?

– Barn.

Hva ville du bli da du var liten? Skurk eller politi.

Hvem ville du helst satt i miljøfeng-sel?

– Altfor mange. Og ærlig talt så burde jeg fengsle meg selv en del ganger også.

Har du en personlig rekord?– Jeg kan styrte en halvliter på

3,5 sekunder.

Tror du ungdomsopprøret mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja vil lykkes?

– Ja. Det må man jo tro. Det er vel hele poenget med opprør.

Har du et motto som ville gjort seg bra på en NU-button?

– «Bruk hodet, vi har bare en klode.» Jeg bare fant det på nå.

Michael Paskalev ville satt seg selv i miljøfengsel. Opptil flere ganger.TEKST: Charlotte Garmann-Johnsen / FOTO: Carl-Frederic Salicath

KALAS

MIKHAELPASKALEV

40

STUDIETIDA ER IKKE BARE LESING– Det finnes oppgaver som haster mer enn pensum. For eksempel å stoppe klimagassutslippene og tapet av det biologiske mangfoldet.

Miljøkampen trenger ditt bidrag. Enten du vil gjøre mye eller bare litt. Det er lett å kombinere studier med miljøvern. Uan-sett hva du studerer er miljøkunnskap og erfaring fra miljøbevegelsen lurt å ha med seg videre. Natur og Ungdom og Naturvernfor-bundet har studentlag på alle de store studiestedene. Vil du bli med å starte lag der du studerer, kan du få tips på www.nu.no/student

Meld deg inn på www.nu.no/medlem eller send sms med kodeordet «Natur student» til 2377.

Priser: 50,- (under 25 år), 100,- (over 25 år)

MIKHAELPASKALEV

29. JULI TIL 4. AUGUST2013

29. juli til 4. august 2013 arrangerer Natur og Ungdom internasjonal som-merleir i Henningsvær i Lofoten. I løpet av en uke vil du lære mer om Lofoten, Vesterålen og Senja, surfe, reise ut i båt, hoppe i havet med overlevelsesdrak-ter, dra på fjelltur, bade og dra på kajakkpadling.

Ingen forurenser mer enn oljeindustrien. I 2013 står slaget igjen om åholde de verdifulle områdene i Lofoten, Vesterålen og Senja oljefri. Bli med på årets viktigste kamp sammen med miljøaktivister fra hele verden!Sjekk ut www.nu.no/sommerleir for påmelding og mer info.

Natur og Ungdom er Norges største miljøvernorganisasjon for ungdom.

Statkraft driver flere store vindparker i Norge, Sverige og Storbritannia. Norges største vindpark

på Smøla i Møre og Romsdal feiret nylig 10-årsjubileum. Allerede i 1998 åpnet Agder Energi Fjeldskår

vindpark i Lindesnes kommune.

SAE Vind jobber aktivt med å utvikle vindparker over hele landet. Med sterke eiere i ryggen har vi den

erfaring, kompetanse og kapital som skal til for å være en ledende utbygger av vindkraft i Norge.

Verden trenger ren energi. Det jobber vi med hver eneste dag.

Med tanke på fremtiden må vi ta vinden i bruk! Flere generasjoner har gjort det før oss.

LES MER PÅ SAEVIND.NO

SAE Vind Annonse satsning vindkraft Vindmøller Jente.indd 1 01.10.12 15.13

ANNONSER

ANNONSER

ANNONSER

REN ENERGI for fremtidens generasjoner

zephyrwww.zephyr.no | post@zephyr.no

Vindkraft Nord utvikler vindkraft-prosjekter i hele landet. Selska-pet er en del av selskapskjeden til Slitevind AB, med satsing i Sverige, Norge og Finland.Slitevind har ca 90 GWh i produksjon og driver frem nye prosjekter i alle tre land.

Største satsingen for kjeden i Norge er Andmyran Vindpark, som er under prosjektering og utbygging. I Finnmark har selskapet kons-esjon fra NVE for bygging av en 9 MW vindpark på Sørøya.

Sørlandsliv.no.

Vestavind Kraft på Sandane er eit lite selskap med eit stort mandat: å bygge og drifte vind-kraftprosjekt langs Vestlandskysten. Målset-jinga er effektiv produksjon av meir fornybar og klimavenleg energi, og å bidra til verdiskaping for lokalsamfunna og eigarane.

Vår oppgåve er å utvikle, byggje, eige og drive vindkraft-anlegg der det ligg til rette for gode prosjekt, fortel Stig Svalheim, administrerande direktør i Vestavind Kraft. Selskapet som vart skipa i 2005.

Selskapet har fleire prosjekt under utvikling langs Vest-landskysten, og jaktar på område med vind og infrastruk-tur i form av vegar og kraftnett. Vestavind Kraft ynskjer

å spele på lag med lokalsamfunna, og ser det som svært viktig med ein god dialog både med grunneigarar, politi-karar og innbyggjar.

Positive grunneigarar er vår viktigaste samarbeidspartner i utvikling av vindkraftprosjekt, understrekar Stig Svalheim. Kommunane skal få noko att for vindkraftutbygginga. Mellom anna skal vi:

• Gje lokalsamfunna ein rimeleg kompensasjon for areal som vert nytta og for moglege ulemper som vindkraftverket skapar.

• Byggje vindkraftverk som samla sett er klart meir til nytte enn til ulempe, både for miljøet og for samfunnet – lokal og nasjonalt.

• Utvikle, byggje, drive og avvikle prosjekta i samsvar med lover og reglar, og med mest mogleg openheit og god informasjon.

Bak Vestavind Kraft står energiselskapa i Vestlandsalli-ansen, representert ved Tafjord Kraftproduksjon AS, SFE Produksjon AS, Sunnfjord Energi AS, Sognekraft AS, BKK Produksjon AS, SKL Produksjon AS og Haugaland Kraft AS.

www.vestavindkraft.no

Foto Getty Images

Vestavind Kraft har i dag seks vind- kraftprosjekt under planlegging. Fem av desse ligg i Sogn og Fjordane og eit i Møre og Romsdal.

Prosjekta er lokaliserte på Haramsøya i Haram kommune, Okla i Selje kom- mune, Bremangerlandet og Hennøy i Bremanger kommune, Lutelandet og Folkestad i Fjaler kommune og Ytre Sula i Solund kommune.

Vestavind

Sogn ogFjordane

Elektrofag

34 35

ANNONSER

ANNONSER

Fred. Olsen Renewables er et heleid datterselskap av Bonheur ASA og Ganger Rolf ASA, begge børsnoterte selskaper. Fred. Olsen Renewables er ansvarlig for gruppens aktiviteter innen fornybar energi.Fred. Olsen Renewables har i første rekke konsentrert sin virksom-het innen vindkraft, og de første investeringene ble gjort i 1996. I løpet av de siste årene har man gjort betydelige investeringer innenfor dette området. Selskapets første store vindmøllepark – Crystal Rig Wind Farm i Skottland – ble satt i drift i 2003. I dag har selskapet fire vindprosjekter på til sammen 308 MW i drift i Storbritannia og to prosjekter (62 MW) under bygging.

I Norge er Lista vindkraftverk på 71 MW i drift og Gravdal vindkraft-verk har endelig konsesjon. Det er også en rekke prosjekter i Norge og Sverige som er konsesjonssøkt og under utvikling.Hovedstrategien til selskapet er å ha kunnskaper og ressurser til å ta hånd om hele verdikjeden, fra identifisering av områder, utvikling, bygging og drift.

MAGASINETFOR DEGSOM TROR PÅKLIMAENDRINGER

Putsj er et magasin for ungdom og andre som er interessert i miljøspørsmål, og består av et nettmagasin, et papirmagasin og en podcast.

Et årsabonnement på papirutgaven koster 200,- og kan bestilles på putsj@putsj.no. Som medlem av Natur og Ungdom får du magasinet tilsendt gratis.

NYTT NETTMAGASIN PÅ PUTSJ.NO

RETURADRESSE: PUTSJ, PB 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO