Reaksjonenes konsekvenser: Moralske panikker, Marginalisering

men ikke motstandsformer

Krim 1300

05.03.13

NBJ

Konsekvenser av reaksjoner

Tre tenkbare følger av straffereaksjoner (pinepåføring): 1. (Mer) konformitet. 2. Status quo. 3. (Mer) avvik.

• «Paretooptimalitet» (mest mulig samfunnsmessig lykke): Krever en

viss nedgang i avvik for å rettferdiggjøre straff?

• Marginalisering og ekskludering som lidelser, som igjen kan virke tilbake på konformitets-/avvikssituasjonen.

• Definisjoner av avvik kan virke tilbake på omfang: stigmateorier og MP.

Marginalisering eller ekskludering?

• Marginalisering: redusere muligheter på et sosialt felt, eller samfunnslivet som helhet.

– Bøter?

• Ekskludering: Utestengelse fra sosiale felt, eller samfunnslivet som helhet.

– Ostracisme: Landsforvisning, exil, fredløshet.

– Utvisning? Ikke straff, men…

Marginalisering eller ekskludering?

• Hvordan skal vi forstå …

– Fengsel?

– Utestengelse fra institusjoner?

• Begrepene vikler seg inn i hverandre, men kan holdes fra hverandre som analytiske kategorier.

Thorsen

Levekår for innsatte narkodømte. Sammenligning med normalbefolkningen. Omfattende datamateriale. Undersøkte variabler: Sivilstand og ”familietype”: Tydelig løsere knyttet til så vel tradisjonelle som

moderne familieformer. Utdanning og yrkestilknytning: Omtrent halvparten så vanlig med

”videregående utdanning”. Tre ganger mer vanlig med arbeid for kvinner i normalbefolkningen (50%), dobbelt så vanlig blant menn. Avtagende yrkesdeltagelse med alder.

Thorsen

Økonomi: Andel n-dømte Andel normbef Sosialhjelp: 48 3,6 A-trygd : 15,5 5,1 Uføretrygd: 21,7 12,5 Inntekt 0-200 000: 85 60 Andel ”fattige”: 37,4 16

Thorsen: Problemopphoping, narkodømte – utdrag.

Nark Nark Nark Nark Andre

dommer

Tidl.

straffet

Første

dom

Ubet.

fengsel

Annen

dom

Bef.

ellers

UFB 2,8 0,1 3,9 1,3 2,4 0,1

U/yr-tilkn 71,4 59,6 78,8 65,2 57,3 42,2

Innt.

fattige

33,1 45,2 44,4 36,1 30,5 16

Sos-hjelp 63,5 33,1 68,1 50,1 47,4 3,6

Lav utd. 79,4 67 79,9 74,2 76,1 53,4

Ufør 1,7 12,8 11,1 7,9 9,3 7,6

Thorsen

Akkumulasjon av problemer?

Fordelingen av individer i gruppene som har henholdsvis 0, 1, 2, 3 eller 4+ av de omtalte problemene:

Vesentlig forskjellig profil på den narkotikadømte befolkningen og normalbefolkningen, størst utslag for kvinner.

Thorsen

Stiller det avslutningsvis opp som et dilemma

mellom forebygging og ”ekskludering”. Begrepsbruken kan diskuteres. Dette handler

om de straffedes allerede marginaliserte livssituasjon.

Moralsk Panikk

Begrep lansert av Stanley Cohen tidlig 70-tall: «Folk Devils and Moral Panics». Om «dramatisering av onder». The Creation of Mods and Rockers. Merk: ”Creation”. – Sosialkontruktivisme a la Beckers Outsiders

(1963), videreføring av begrepet ”moralske entreprenører” og ellers perspektivet der.

- ”Skapt” i samspillet mellom forskjellige myndighetsorganer og andre sentrale posisjoner.

Moralsk Panikk

1. Strukturen i en MP

2. Hendelse. 3. Dynamikk: Samspill mellom sosiale aktører

med definisjonsmakt. 4. Resultat 1: Dramatisering. 5. Resultat 2: Hardere virkemidler.

Moralsk Panikk

Utgangspunkt i ”Mods” og ”rockers” som sjenerte

badegjester på sydkysten i England. - (”Rotløs ungdom”? – Brando? Forgjengere for

mange av dagens subkulturelle grupperinger?) • Forretningsfolk ble engstelige • Tilkalte Politi • Mediene dekket forløpet • Konflikten med ungdommene eskalerte - Politiet

økte innsatsen og gikk inn med virkemidler som ellers ville blitt betraktet som brudd på rettssikkerhetsprinsipper.

Moralske Entreprenører

- Prester og andre representanter for moralens voktere.

- De med investerte interesser i håndteringen av problembefolkning (frivillige og ideelle organisasjoner, bedrifter som selger produkter til for eksempel kriminalitetsbekjempelse).

Dynamikk

• Utgangspunktet er et onde: provoserende ungdommer.

• Fremstillingen av dette ondet dramatiseres i et samspill mellom pressen, moralske entreprenører og politi. Alle har interesser i å fremstille problemet som større enn det er, og man finner ingen motvekt (ungdommenes interesser).

• Resultat 1: Overdrevent bilde av problemet.

• Resultat 2: Innføring av strengere reaksjoner.

Moralsk Panikk

• Spenningsfelt mellom tunge stemmer i forskjellige nordiske land:

• Mathiesen: Straffepolitisk styring.

• Malin Åkerstrøm:

• Margaretha Järvinen:

Mathiesen: MP

- MP Har en kjerne av fakta som utgangspunkt: Mods & Rockers med faktisk eksistens. Rømningen fant sted, drapet likeså.

- ”Men en moralsk panikk bygger seg rundt og over disse fakta, inntil det offentlige bilde av det saken gjelder, og opinionsklimaet som følger med, går mye lenger enn virkeligheten”.

- Ingen sammensvergelse, men et samspill mellom forskjellige interessegrupper i samfunnet. Samvirker til å skape en felles forståelse av fenomenet, og utløser uvanlige tiltak.

- Eksempel: hekseprosesser.

Mathiesen: MP

Mathiesens eksempel fra Norge: Endringen fra en liberal periode i norsk straffepolitikk, til en mer

restriktiv straffepolitikk. Et samspill mellom medier, påtalemyndighet og politikere.

Oppsummert side 46: «Politiet, massemediene og det politiske ledersjikt er store

samfunnsmessige interessegrupper og krefter i det norske samfunn. Ved et samspill dem imellom rundt isolerte, oppsiktsvekkende hendelser i fengselsvesenet, ble en omfattende moralsk panikk skapt mot slutten av 1980-tallet. På kort sikt førte panikken til vesentlige forandringer i form av økte restriksjoner i fengselsvesenet. Det er min tese at panikken også har virket på lenger sikt. Den har endret og forverret det politiske klima rundt straffepolitikken»

Mathiesen: MP

Han finner det samme internasjonalt.

Oppsummert i tre punkter. – Straffepolitikken har blitt mer av en «vare»

• Behandlingsfiosofien, om enn feilaktig, erstattet av bilder (definisjoner) laget av politiet og andre aktører (ME) i demokratiet.

– Prinsipiell legitimering erstattet med opportunisme.

– Kommunikativ rasjonalitet erstattet med sensasjonsmakeri og frykt.

Avsluttende analyse av endringene i straffepolitikken.

Mathiesen: MP

Men: er dette MP? – Bedre eks. med vold på 90-tallet?

– http://no.wikipedia.org/wiki/Stopp_Volden

– http://www.rodekors.no/distriktsider/nordland_rode_kors/aktiviteter/ungdom/stopp-volden/

– Ligger det ikke i begrepet at det er en forbigående hendelse – at en panikk ”går over”? Er dette et godt eksempel? Ikke heller nyliberalismens straffepolitikk?

Andre former for kritikk hos Åkerström og Järvinen

Åkerström

Svensk, Lund, en rekke sterke utgivelser.

Hva vet vi om hvordan moralske panikker virker? Skaper angst og frykt – oppmerksomhet omkring fenomenet i sentrum?

Eller er det food for talk? Kilde til samtale om andre menneskers bekymringer?

Åkerström

Empiriske undersøkelser som belyser spørsmål om befolkningens

frykt, sml med perioder der pressen har omtalt vold i paniske vendinger.

Halmstad og Helsingborg. Finner ingen sammenheng. Men er dette en kritikk av MP? - Ligger ikke dette utenfor den mekanismen som Mathiesen

skisserer? – Som kulminerer med en innsats som overskrider det vi vanligvis oppfatters om akseptabelt.

Åkerström

Medias paniske omtale hevdes å gjenspeile offentlighetens – de

brede massers – frykt og engstelse. Mediadekningen tolkess som uttrykk for offentlig bekymring.

Åkerström hevder at det er et misforhold mellom forskeres egen

vurdering av hva som er en realistisk bekymring for et fenomen, og deres vurdering av offentlighetens bekymring. Jfr sitat fra Goode og Ben-Yehuda:

One of the essential defining aspects of the moral panic is an

exaggerated fear, in this sense, the moral panic is a sort of mass hysteria” (325/123).

Järvinen

”Att konstruera och dekonstruera sociala problem”. Kommentar til Young - og ikke minst Mathiesens moralske panikker. En kritikk av den konstruktivistiske tradisjonen i sosiologien. Etter Becker og

Blumer. Sosiale utstøtingsprosesser som resultat av definisjonsprosesser. Järvinen annet sted: tilsvarende kritikk som Åkerström fremfører, om at man

ser på medienes og de moralske entreprenørenes oppfatning av ondets omfang som ”konstruert”, mens man ser på egne oppfatninger ”som de er” – uten å problematisere dette.

Annet eksempel – Høigård?

Gategallerier: befolkningen opplært til å mislike grafitti/tagging og frykte de som står bak, gjennom langvarig negativ medieomtale og gjentatte reklamekampanjer.

Olaussen i Materialisten: hevder at denne påstanden ikke er belagt. - Altså en lignende kritikk. CH insisterer på at det ikke er tilfelle. Men: døm selv Obs: utilbørlige virkemidler.

Moralsk panikk om voldtekt høsten 2011?

1. Dramatisering?

a) Tilbakeføringsmekanisme?

2. Pressen medvirkende?

3. Dynamisk samspill med moralske entreprenører?

4. Mer repressiv behandling av gjerningsmenn?

1. Dramatisering?

• Grytdal og Sætre:

• https://www.politi.no/vedlegg/lokale_vedlegg/oslo/Vedlegg_1897.pdf

1. Dramatisering?

• Rapporten viser tydelig sammenheng mellom medieomtale og anmeldelser (s. 31).

• Dreier fokuset fra de mest vanlig forekommende hendelser, relasjonsvoldtekter, og mot overfallsvoldtekter. Bidrar til å skape et mer dramatisk bilde av de handlinger som faller inn under strl. 192.

• «Insisterende fokus på mørkhudede gjerningsmenn».

1. Dramatisering?

• Dramatisert i forhold til hva? Hva skal man sammenligne med?

• Det mest påfallende: lave tall totalt?

• Få mørke gjerningsmenn?

• Vanskelig spørsmål om mørketall

1. Dramatisering?

• Men: veldig små tall (side 38). – Vurderes som grunnlag for videre undersøkelser

mer enn bekreftelse.

– Gjennomgangen av grunnlagsmaterialet mer finmasket gir enda mindre tall og ikke helt entydige konklusjoner: for eksempel er det stor økning blant «sårbarhetsvoldtekter», som berører en gruppe som i liten grad må antas å være oppmerksom på mediedekning.

2. Pressen medvirkende?

• Spesielt å lese avisen og se nyheter når natteravnene

får rekordtilmelding, og hver registrerte anmeldelse for voldtekt blir hovedoppslag/overskrift.

• Overskrifter og uttrykk som voldtektshovedstad og voldtektsbølge åpenbart grunnløse og drevet av mer og annet enn kunnskap: – Sammenligne kriminalstatistikk over landegrenser er uhyre

problematisk, også kommentert i rapporten. – Tallene i rapporten viser at økningen kom i etterkant av

oppslagene, og sannsynligvis kan tilbakeføres til nettopp disse. Pressen har skapt sin egen «bølge».

3. Dynamisk samspill med moralske entreprenører?

• Pressen bruker informanter fra krisesenterbevegelsen og andre som arbeider for å skjerpe oppmerksomheten omkring voldtekt og å øke ressursene til å bekjempe voldtekt (ikke minst natteravnene).

• Men, politiet inntar annen rolle. Mindre grad interessedrevet (ressurser) og mer profesjonsdrevet (faglighet)?

4. Mer repressiv reaksjon mot gjerningsmenn?

- Ja. Strengere straffer for voldtekt seneste år.

- Men denne utviklingen er uttrykk for langvarige prosesser som involverer mange andre prosesser og interesser enn det som kommer fram i mediedekningen 2011 og tidligere.

Moralsk Panikk?

• Både og.

• Dramatisering.

• Samspill mellom presse og Moralske entreprenører.

• Politiets endrede rolle.

• Ingen formelle endring i reaksjoner kan tilskrives forløpet, men ga næring til stereotypier om innvandrerbefolkningen som kan virke indirekte.

Hva nå?

Ligge på en strand og kjenne solen varme, mens man lar tankene fly?

Nytraktet kaffe i solveggen?

Nei

Repetisjon med litt flere slides:

• Litt straffehistorie er en forutsetning for å forstå Johnsens artikkel spesielt, og mye annet helt generelt:

• «Liberalismer» – Den klassiske liberalisme

– Modifiserte liberalismer

– Nyliberalismen

Den klassiske liberalisme

• Frigjøring fra eneveldet (og andre) • Beccaria og fysiokratene i opplysningstiden, slutten av

1700-tallet.

• Og deres «antropologi» - lære om mennesket

– Det autonome individet – kan straffes

• Men hva med de ikke-autonome?

• Blomstringstid, etablering av staten og administrativ infrastruktur.

Den klassiske liberalisme

• Handels- og industrikapitalismen viste sin begrensning i andre halvdel.

• Velferdsstaten: Pariserkommunen skapte skrekk. «Det går et spøkelse gjennom Europa – kommunismens spøkelse.» Slik begynner Karl Marx Det kommunistiske manifest.

• Kriminalpolitisk: den tredje skole. – Samling av to modifikasjoner av den liberale

antropologi: biologisk og sosiologisk.

Straffehistorie

• «Sosialliberalismene»? – Modifikasjoner av liberalismen (Slagstads «De Nasjonale

Strateger» fra 1998). – «Venstrestaten» 1884 – 1935

• Straffeloven av 1902 (dommerskjønn og individualprevensjon) • Løsgjengerloven 1900, Vergerådsloven 1896, sikring 1929.

– »Arbeiderpartistaten» 1935 – 1975 (+/- 5) • Pris- og rasjoneringslovgivningen, «økonomisk kriminalitet». • Fengselsloven 1958. • Gjennomføring av «Arbeidsskolen».

– Regulering, rehabilitering og individualprevensjon? – Eller tøylet liberalisme: marked (med reguleringer),

allmenprevensjon (med innslag av individualprevensjon)?

Straffehistorie

• «Nyliberalisme»?

– 1980? Frihandel og monetarisme.

– Individets hevn?

– Straks og med en gang: Reagan reduserte bruken av utilregnelighet (Skålevåg) og at økonomisk kriminalitet ikke var kriminnelle i hjertet» (Geis).

• Pluss, for eksempel, hva sa Mathiesen?