Årsberetning 1998 - handelshøyskolen bi3 antall søkere til grunnstudiene ved handelshøyskolen bi...

Årsberetning 1998

Utvikling 1993 - 1998

13 000

14 000

15 000

16 000

17 000

Antall studenter

1993 1994 1996 1997 1998

År

1995

400

450

425

475

525

575

500

550

600

Antall ansatte (målt i årsverk)

1993 1994 1996 1997 1998

År

1995

400

450

425

475

525

575

500

550

600

Total omsetning (i mill. kroner)

1993 1994 1996 1997 1998

År

1995

Kunnskapsbasert næringsliv er i vekst. Offentlig sektor eri omstilling. Universitetenes rolle i samfunnet er underdebatt. Kompetansereformen har åpnet for livslang læringfor alle.

Midt i denne gryende kunnskapsøkonomien plassererHandelshøyskolen BI seg meget sentralt. Diskusjonenom tettere samspill mellom forskning, utdanning ognæringsliv har aldri vært noen kontrovers vedHandelshøyskolen BI. Fleksibilitet, innovasjon og mar-kedsorientering er tre av bærebjelkene i organisasjonen,alt sammen bygget på et fundament av forskning.

Høyere utdanning er i ferd med å bli internasjonalt kon-kurranseutsatt virksomhet, i likhet med så mange andrekunnskapsnæringer. Handelshøyskolen BI er vant til åleve i et konkurransefelt, og internasjonalisering er enintegrert del av vårt tenkesett. Slik sett erHandelshøyskolen BI nærmere fremtidens høyereutdanningsinstitusjon enn kanskje noen av de offentligeuniversitet og høyskoler. I fremtiden vil det være kvalitetsom er skillelinjen, ikke eierform.

Handelshøyskolen BI har i 1998 bestått kvalitetstestenfor å kunne tildele doktorgrader. I 1999 forventer vi åbestå neste kvalitetstest som er en europeisk akkredite-ring. Nyskaping og kvalitetsforbedring er kontinuerligeprosesser ved Handelshøyskolen BI. Det samme gjelderrekruttering av nøkkelpersonell og utvikling av partner-skap med nøkkelkunder. Uten fornøyde studenter ogbedriftskunder lykkes ikke Handelshøyskolen BI. Og desom skaper de fornøyde kundene er vår fremragende fag-lige og administrative stab. Det er denne gode kvalitets-sirkelen Handelshøyskolen BI er opptatt av å skape.

Torger Reverektor

2 - 3 Begivenheter 1998

4 - 5 Organisasjonskart og styringsorgan

6 Samarbeid med næringsliv og offentlig forvaltning

Studiene8 Et mangfold av studier

9 Et nasjonalt nettverk av høyskoler

10 En internasjonal handelshøyskole

11 Mot utvidede siviløkonom-og revisorstudier

11-12 Etter- og videreutdanning, den viktigste utfordringen fremover

Forskning og instituttene14-15 Forskning er Handelshøyskolen

BIs grunnmur

16 Institutt for finansiell økonomi

17 Institutt for regnskap, revisjonog jus

18 Institutt for samfunnsøkonomi

19 Institutt for kompetanseledelse

20 Institutt for teknologiledelse

21 Institutt for offentlige styringsformer

22 Institutt for innovasjon ogøkonomisk organisering

23 Institutt for strategi

24 Institutt for interkulturell kommunikasjon og språk

25 Institutt for markeds-kommunikasjon

26 Institutt for markeds-orientert ledelse

27 Institutt for logistikk og markedsføring

29-33 Styrets beretning 34-43 Årsregnskapet43 Revisjonsberetning

44-46 Governors’ Report 1998

47-49 Publikasjonsliste

Innhold Kunnskapsøkonomien

1Handelshøyskolen BI

Utgitt av Handelshøyskolen BI. Ansvarlig redaktør: Ragnhild Mork, informasjonsavdelingen. Design og layout: Kirsti Nodeland, grafisk avdeling. Redaksjonen avsluttetmai 1999. Foto: John Petter Reinertsen/Samfoto.Trykk: PDC. Opplag: 6 000

Nicolas Neumann (t.v.) og Leigh Henson ble uteksaminert

som årets henholdsvis beste heltids- og deltidsstudent

ved MBA-studiet. Prorektor Jan Grund i midten.

Handelshøyskolen BIs nye faglige organisasjon trådte i kraft 1. august.

De tidligere fem faglige enheteneble delt inn i tolv nye institutt.

Anita Roddick, grunnleggeren avThe Body Shop, besøkte

Handelshøyskolen BI i Sandvika.•

4. september skrev Tine Norske Meierier og

Norsk Kjøtt under en samarbeids-avtale med Handelshøyskolen BI

om oppretting av Senter for samvirkeforskning.

De 25 første kandidatene ved Master of Management- programmet i endringsledelse

ved Handelshøyskolen BIs senter ved Universitetet i Fudan

ble uteksaminert 10. januar.

Handelshøyskolen BI ble i Statsråd 26. februar

funnet faglig kvalifisert til å tildele doktorgraden

(dr. oecon.).

Den årlige undersøkelsen omkundetilfredshet, Norsk

Kundebarometer, kåret Toyota tilNorges mest kundevennlige

bedrift. Norpapp Industrier blekåret til landets mest kundeorien-

terte leverandør på bedrifts-markedet. Prisutdelingen fant

sted 18. mars på Grand Hotell.

Januar Februar Mars

Juli August September

Begivenheter 1998

2

• • •

• • •

Handelshøyskolen BI

Foto

:Bar

d Lø

ken/

Sam

foto

Foto:Knut Fjeldstad/Samfoto

Foto:Svein Erik Dahl/Samfoto

3

Antall søkere til grunnstudieneved Handelshøyskolen BI økte

med 13 prosent i 1998. Dette gaseg utslag i økte studentantall.Særlig var økningen stor ved

Høyskolene.

BI Østfold arrangerte 13. mai konferansen "Hvordan gå fra lokal industri-aktør i Østfold til å bli global elitespiller i et stort konsern?",

med representanter fra offentligforvaltning, næringsliv og

forskning til stede. VisekonsernsjefSvein Aaser i Nycomed

Amersham var blant deltakerne.

Den årlige Johan Throne Holst-konferansen ble arrangert 17.

juni. Målet for konferansen er åbygge bro mellom næringsliv,

offentlige institusjoner og forskningsmiljø. Temaet for

konferansen i 1998 var"Konkurranse i en kunnskap-

økonomi". Næringsminister LarsSponheim var blant innlederne.

Rolv Petter Amdam disputerte for dr.philos.-gradenmed avhandlingen "Utdanning,økonomi og ledelse: Fremvekstenav den økonomisk-administrative

utdanningen ca. 1936-1986". I avhandlingen blir det også satt

lys på hvilken rolleHandelshøyskolen BI har hatt i

perioden.

Førsteamanuensis Knut Sognerfikk prisen for

beste doktoravhandling som er skrevet i Europa

innen feltet "business history" de siste to årene.

Handelshøyskolen BI lanserte sine nye hjemmesider

7. desember.

April Mai Juni

Oktober November Desember

• • •

• • •


Organisasjonskart


IntitutteneHandelshøyskolen BIHøyere grads studier

Handelshøyskolen BIHøyskolene

Handelshøyskolen BISenter for lederutdanning

Rektoratet

Styret

Handelshøyskolen BI,Høyere grads studier Høyere grads studier vedHandelshøyskolen BI består avMSc- og MBA-studiene, siviløko-nom- og revisorstudiet, samtdoktorgradsutdanningen. Borti-mot 1700 studenter er tilknyttethøyere grads studier, som erlokalisert til Sandvika.

InstitutteneForskningen ved Handelshøy-skolen BI er organisert i tolvinstitutt. I alt er 354 faglige med-arbeidere tilknyttet instituttene.

Handelshøyskolen BI,Høyskolene Høyskolene er et nettverk av 18enheter over hele landet, som til-byr grunnfag og diplomstudier. Ialt er ca 13 200 studenter tilknyt-tet Høyskolene. Av disse studereri overkant av 2000 ved NorgesMarkedshøyskole (NMH), som erHandelshøyskolen BIs nisjeskoleinnen markedsføring. Skolen er åfinne på gamle Schous bryggerinær Oslo sentrum. I tillegg eromlag 2400 av studentene til-knyttet Senter for finansutdan-ning, som tilbyr bank- og finans-faglig utdanning gjennom fjern-undervisning. Rundt 1500 studen-ter er tilknyttet Fjernundervis-ningen, som tilbyr landets mestmoderne former for fjernunder-visning med interaktiv læring viaInternett.

Handelshøyskolen BI,Senter for lederutdanningSenter for lederutdanning tilbyretter- og videreutdanning på høyere nivå, herunder bedriftsin-terne program som er skredder-sydd bedriftenes kompetanse-behov, samt over 30 forskjelligeMaster of Management-program.Senteret holder til i Sjømanns-skolen på Ekeberg i Oslo, og vel1900 studenter er tilknyttet deulike programmene.

Senter forfinansutdanning

BI Agder

BI Oslo BI Stavanger

BI Telemark

BI Skedsmo

BI Vestfold BI Østfold

BI Bergen BI Buskerud BI Gjøvik BI Kristiansund

BI MøreBI Nordland

BI TrondheimBI Tromsø

NorgesMarkedshøyskole

Fjernunder-visningen

STYRET

Tom Veierød, leder

Leif Frode Onarheim, nestleder

Anne-Lise Bakken,eksternt styremedlem

Bjarne Aamodt,eksternt styremedlem

Kjell A. Eliassen,vitenskapelig representant

Hans Mathias Thjømøe,vitenskapelig representant

Helle R. Simensen,administrativ representant

Gyrid Garshol,administrativ representant (observatør)

Monica M. Berglund,studentrepresentant, MØSS

Fredrik Gisholt,studentrepresentant, BS (observatør)

KONTROLLUTVALGET

Kontrollutvalget skal følge oppstyrets arbeid og påse at dette er itråd med lover, regler og Handels-høyskolen BIs egne vedtekter.

Åge Danielsen, (leder)Adm. dir. Rikshospitalet

Erik Engebretsen,Adelsten

Hans Stenberg-Nilsen,Advokatfirmaet Stenberg-Nilsen,Christophersen & Lyngtveit

KOLLEGIET OG LEDELSEN

Torger Reve, rektor

Jan Grund, prorektor

Olav Digernes,direksjonssekretær

Jens Petter Tøndel,direktør for Handelshøyskolen BI,Høyskolene

Bjørn Johs. Kolltveit,direktør for Handelshøyskolen BI,Senter for lederutdanning

Stein A.Ytterdahl,direktør for Handelshøyskolen BI,Høyere grads studier

Inge Jan Henjesand,Institutt for markedsorientert ledelse

Erling S. Andersen,Institutt for teknologiledelse

Ingunn Myrtveit,Institutt for samfunnsøkonomi

Rolv Petter Amdam,Institutt for innovasjon og økonomiskorganisering,

Terje Jacobsen,økonomidirektør

Ragnhild Mork,fungerende informasjonssjef(observatør)

HØYSKOLESTYRET

Høyskolestyret har ansvar for den fag-lige utviklingen ved HandelshøyskolenBI, herunder godkjenning av fagplanerog ansettelse av vitenskapelig personell.

Kristian Bogen,representant for høyskolerektorene

Jan Frode Lien,administrativ representant

Ken Friedman,vitenskapelig representant

Eirill Bø,vitenskapelig representant

Roberta Wiig,vitenskapelig representant

Dag Michalsen,vitenskapelig representant

Carl Brønn,vitenskapelig representant

Kaare Dahl,studentrepresentant BS

Frøya Meling,studentrepresentant NBS

Line Høstmælingen,studentrepresentant MØSS (observatør)

REKTORER / DIREKTØRER VED HANDELSHØYSKOLEN BIHØYSKOLENE

Terje Ø. Pettersen, BI Agder

Kjell Minken, BI Bergen

Terje Askerud, BI Buskerud

Edvin A.Tysse, BI Gjøvik

Frank F.Tolcsiner, BI Kristiansund

Leif Riksheim, BI Møre

Kåre A. Hanssen, BI Nordland

Jan Frode Lien, BI Oslo

Anne Thorkildsen, BI Skedsmo

Thomas Knutsen, BI Stavanger

Kristian Bogen, BI Telemark

Bjarne Eilertsen, BI Tromsø

Bjørn Amundsen, BI Trondheim

Tom Erling Dahl-Hansen,BI Vestfold

Pelle Valebjørg, BI Østfold

Øyvind Ramvi,Senter for finansutdanning

Tone Lømo,Fjernundervisningen

Gyrid Garshol,Norges Markedshøyskole

Styringsorganene ved Handelshøyskolen BI per mars 1999.


Styringsorgan

Gjennom partnernett-verk og faglige fora avforskjellig art samarbei-der Handelshøyskolen BIom forskning og kompe-tanseutvikling med sen-trale bedrifter og offent-lige institusjoner i norskarbeidsliv.

85 aktører i norsk næringslivog offentlig forvaltning varmed i samarbeidet i 1998.Samarbeidet omfatter forsk-ning og utdanningsprogram,og er et viktig ledd i arbeidetmed å oppnå ledende forsk-nings- og formidlingskompe-tanse, samt å få bedre innsikti næringslivets og offentligsektors behov.

BI Partners Gjennom BI Partners samar-beidet Handelshøyskolen BImed ti større bedrifter i1998. Bedriftene som varmed i samarbeidet var ABBNorge, Digital EquipmentCorporation, IBM Norge,Norsk Hydro, TINE NorskeMeierier, NSB, Orkla, Posten,Telenor og Storebrand.Partnerskapet skal legge for-holdene til rette for langsikti-ge relasjoner til ledende virk-somheter med mål om åfremme gjensidig kompetan-seutvikling. Flere av med-lemsbedriftene er involvert iforskningssamarbeid bådesom aktive medspillere ogsom oppdragsgivere. Han-delshøyskolen BI arrangererogså flere årlige lederseminar

innen ulike fagområder formedlemsbedriftene. BI Part-ners er i 1999 utvidet til ogsåå gjelde samarbeid med fore-takene Alcatel, AndersenConsulting, Ernst & Young,Det Norske Veritas, Ericssonog NKL.

PartnerforumPartnerforum er et samar-beid mellom Handelshøy-skolen BI, Universitetet iOslo og deler av offentligforvaltning med mål omutvikling og formidling avkunnskap mellom forsknings-institusjonene og partnerne.Det skjer gjennom flere år-lige fellesseminar og seminarmed den enkelte partner,samt tilrettelegging for etter-og videreutdanning og hospi-tering ved HandelshøyskolenBI og Universitetet. Partner-forum arbeider også aktivtmed forskningsformidling ogå legge til rette for og bistå iarbeidet med felles forsk-nings- og utredningsarbeidmellom partnerne og forsk-ningsinstitusjonene. I 1998var det elleve deltakere medi Partnerforum: Arbeids- ogadministrasjonsdepartemen-tet, Barne- og familie-departementet, Forsvars-departementet, Kommunal-og regionaldepartementet,Kulturdepartementet, samtJernbaneverket, NORAD,Rikstrygdeverket, Statens forurensingstilsyn, Statskonsultog Vegdirektoratet.

Andre samarbeidsforaForskningssenteret NorskInstitutt for Markedsforsk-ning (NiM) arbeider medtema innen markedsføring.Senteret er bygget opp rundt de fire programmeneKommun ikas jons forum,Serviceforum, Relasjons-forum, samt Forum for infor-masjon og samfunnskontakt.Programmene finansieres avomlag 30 norske bedrifter,og hensikten er å ta oppbedriftenes problemstillingerinnenfor aktuelle fagområder.Tine Norske Meierier, Dennorske Bank, Kreditkassen,Sparebanken NOR, HydrogasNorge, Norpapp Industri,Esso Norge, Statnett, SAS,NSB, Vital, Telenor Bedrift,Cinet, ISS Norge og StatensInformasjonstjeneste er medi samarbeidet.

Handelshøyskolen BI samar-beider dessuten om forsk-ning og undervisning rundtenergirelaterte problemstil-linger med bedrifter innenelektrisitetsbransjen gjennomBI Energipartner. Hovedsakeligenergiselskap og større olje-selskap er med i samarbei-det. Videre har Handelshøy-skolen BI etablert samarbeidmed mindre og mer lokalebedrifter og etater gjennom deregionale Høyskolene rundt om i Norge. Målsetningen er ådra gjensidig veksel på erfaringer,forskning og kompetansemellom Handelshøyskolen BIog det lokale arbeidsliv.

Samarbeid med næringsliv og offentlig forvaltning


STUDIENE

Handelshøyskolen BI harsiden etableringen i 1943vokst fra å være enkveldsskole med 44studenter til å bli en avlandets største viten-skapelige utdanningsin-stitusjoner med nærmere

17 000 studenter. Studie-tilbudene favner helespennet fra grunnutdann-ing, via høyere gradsstudier, til doktorgrads-studier. I dag tilbyr Han-delshøyskolen BI over 50forskjellige utdannings-

program innen helespekteret fra økonomi,markedsføring og stra-tegi til mer spesialisertefagområder som tran-sportøkonomi, energi-ledelse og shippingmanagement.

Et mangfold av studier


Studiemodell Handelshøyskolen BI

Grunnfagbedrifts-økonomi

Grunnfag*bedrifts-økonomi

Diplomøkonom

Handelshøyskolen BISenter for finansutdanning

Handelshøyskolen BI - Høyskolene

4. årSivil-

markeds-fører

Markeds-kandidat

(Markedskom-munikasjon)

Grunnfagmarkeds-økonomi

Markeds-kandidat

(Markedsføringog internasjo-

nalisering)

(Informasjonog samfunns-

kontakt)

Markeds-kandidat

3. årSivil-

markeds-fører

2. år Sivil-

markeds-fører

Sivil-markeds-

fører

3. årDiplom-eksport-markeds-

fører

4. årDiplom-eksport-markeds-fører ***

Markeds-føring,

internasjo-naliseringog ledelse

Markeds-kommunika-

sjon

Informasjonog

samfunns-kontakt

Diplom-eksport-

markedsfører

Diplommarkedsfører

Norges Markedshøyskole – NMH

Markeds-kandidat

(Markedsføringog internasjo-

nalisering)

Bank ogfinans

Bank-kandidat

Reiselivs-ledelse

Reiselivs-kandidat

Økonomi ogadministra-

sjon

Høyskole-**kandidat(Øk/adm)

Eiendoms-megler

Eiendoms-megler-kandidat

Forretnings-jus

Forretnings-jus

2. årMaster

ofScience

4. årSivil-

økonom

3. årRevisor

2. årRevisor

1. årRevisor

3. årSivil-

økonom

2. årSivil-

økonom

1. årSivil-

økonom

1. år Master

ofScience

Handelshøyskolen BIHøyere grads studier

Revisor

Master of Science

Siviløkonom

Doktorgradstudier – MBA – Master of Management

Logistikk

LogistikkInfo.teknologi

Info.teknologi

1. årSivil-

markeds-fører

* Dette grunnfaget er spesielt tilpasset Diplomøkonomstudiet i logistikk ** Studiet kan også føre frem til tittelen Autorisert regnskapsfører (Eget studieopplegg)*** Det tas forbehold om offentlig godkjenning av siste semester

Info.teknologi

Alle studier er godkjent av offentlige myndigheter og kvalifiserer derfor for studielån i Statens lånekasse for utdanning. Enkelte studier tilbys også på deltid og som fjernundervisning.

1. år

2. år

3. år

4. år

4. år

4. år

9

Handelshøyskolen BIsenheter er å finne overhele landet gjennom etlandsdekkende nettverkav høyskoler. Høyskolenetilbyr en rekke studierinnen økonomi og mar-kedsføring, både på grunnivå og innen etter-og videreutdanning. I1998 ble det vedtatt åutvide høyskolenett-verket til Tromsø i nordog Kristiansand i sør.

BI Tromsø og BI Agder vilstarte opp med undervisninghøsten 1999, og vil i førsteomgang satse på etter- ogvidereutdanning.

DiplomøkonomstudietDet treårige diplomøkonom-studiet er hovedproduktet iHøyskolenes tilbud. Studie-modellen er utformet slik athvert studieår kan væreavsluttende og gi en tittel. Ettårs studier gir tittelenbedriftsøkonom, man blirhøyskolekandidat etter to årog diplomøkonom etter treår. Studiet kan gjennomførespå heltid så vel som deltid.Bedriftsøkonom- og høysko-lekandidatstudiet kan ogsågjennomføres via nettbasertfjernundervisning.

I dag kan man bli diplomøko-nom innen økonomi og admi-nistrasjon, bank og finans (til-bys også ved Senter forfinansutdanning), og reiselivs-ledelse. I 1998 ble det vedtattå etablere tre nye diplom-økonomstudier, henholdsvis i

informasjonsteknologi, logis-tikk og forretningsjus, allemed studiestart høsten 1999.

Etter fusjonen med NorgesMarkedshøyskole, er diplom-markedsførerstudiet ogdiplomeksportmarkedsfører-studiet en del av produktpor-teføljen ved Høyskolenerundt omkring i landet.Etterspørselen etter mar-kedsføringsstudier har vokstkraftig de siste årene.

EiendomsmeglerstudietEiendomsmeglerstudiet tilbysved BI Oslo, men det førsteåret kan tas ved alleHøyskolene. Det toårige stu-diet er det eneste studiet iNorge som sammen med toårs relevant praksis gir titte-len Statsautorisert eien-domsmegler. Kandidater fraeiendomsmeglerstudiet vedHandelshøyskolen BI var i1998 ettertraktede i arbeids-markedet. Nyutdannede kan-didater fikk i gjennomsnitt enbegynnerlønn i overkant av250 000 kroner, som var enlønnsøkning på 13,5 prosentsammenlignet med året før.

MarkedsføringsstudieneNorges Markedshøyskole erHandelshøyskolen BIs nisje-skole innen markedsføring ogtilbyr Norges fremste utdan-ning innen feltet. Her kanman utdanne seg til diplom-markedsfører, sivilmarkeds-fører eller diplomeksport-markedsfører. Studiene tarutgangspunkt i et humanistiskog tverrfaglig perspektiv

på markedsføring og kom-munikasjon. Markedsførings-studiene distribueres ogsågjennom høyskolenettverket.

Diplommarkedsførerstudiet eret treårig studium med spesi-alisering innen markedskom-munikasjon; markedsføring,internasjonalisering og ledelse;samt informasjon og sam-funnskontakt. Det fireårigesivilmarkedsførerstudiet vekt-legger markedsføring ogkommunikasjon, men dekkerogså bedriftsøkonomiske fag-områder. I studiets syvendesemester begynner spesiali-seringen, da studentene kansøke om utveksling til en avHandelshøyskolen BIs samar-beidsskoler i Europa, USA,Australia eller Asia.

Diplomeksportmarkedsfører-studiet er et av de mest inter-nasjonale studiene vedHandelshøyskolen BI, og tarfor seg markedsføring motinternasjonale markeder.Gjennom studiet fordyperstudentene seg om ett valgtland og får inngående kjenn-skap til språk, kultur og mar-kedsmuligheter. For å oppnåinternasjonal kompetanse til-bringer studentene halvannetår av studiet ved høyskolerog universitet i Tyskland,Spania, Frankrike ellerStorbritannia. Det ble i 1998vedtatt at det fra 1999 ogsåskal være mulig å tilbringedenne perioden i Singaporeog fra år 2000 i Malaysia.


Et nasjonalt nettverk av høyskoler

10

Handelshøyskolen BI ori-enterer seg internasjo-nalt, noe som kommer tiluttrykk både gjennomstudieprofil, studentmas-se og faglige krefter.Målet mot årtusenskifteter ytterligere å styrkeinstitusjonens internasjo-nale student- og forsk-ningsnettverk og samar-beidet med internasjona-le kunnskapsinstitusjoner.

Studiene i Master of Science(MSc) og Master of BusinessAdministration (MBA) er, vedsiden av diplomeksportmar-kedsførerstudiet, de mestinternasjonale studiene vedHandelshøyskolen BI. Beggestudiene gir internasjonaletitler. Undervisningen foregåri sin helhet på engelsk, ogomlag halvparten av studen-tene er utenlandske. I 1998var studenter fra mer enntretti land tilknyttet de tostudiene.

Det elleve måneder langeMBA-studiet er et krevendeog intensivt studium som girgenerell lederkompetanse.Som bakgrunn kreves detminimum fire års utdanningfra universitets- eller høysko-lenivå. Det toårige Master of Science-programmet er istørre grad et spesialisertstudium. I 1998 hadde studietfem forskjellige spesialise-ringsretninger innen Marke-ting, Strategy, Financial Eco-nomics, International Businessog Energy Management.Programmet forutsetter en

treårig høyskoleutdanning og er lagt opp slik at det byg-ger på, og blir en naturligfortsettelse av, siviløkonom-,revisor-, sivilmarkedsfører-diplommarkedsfører-, ogdiplomøkonomstudiet. Etteravlagt eksamen ved MSc-studiet, kan man søke omopptak til doktorgrads-programmet.

Studentutveksling ogfaglig internasjonaltsamarbeidHandelshøyskolen BI samar-beider om studentutvekslingmed høyskoler og universiteti over 20 land i Europa, Asia,USA og Australia. De fagligemedarbeiderne ved Handels-høyskolen BI samarbeidet i1998 med over hundre sko-ler verden over.

Handelshøyskolen BI har idag en unik internasjonalkompetanse innen flere fag-felt. Dette kommer blantannet til uttrykk gjennomøkende publisering av viten-skapelige artikler i inter-nasjonalt anerkjente tids-skrifter, publisering av inter-nasjonale fagbøker og invita-sjoner om gjesteforskeropp-hold. Blant skolens egnemedarbeidere var omtrentfemti utenlandske i 1998,inkludert gjesteprofessorer.


En internasjonal handelshøyskole

Babson College

Case Western ReserveUniversity

Christelijke HogeschoolNoord-Nederland

Christian AlbrechtUniversität zu Kiel

City University BusinessSchool

Copenhagen BusinessSchool

Coventry University

E. M. Lyon

Ecole Supérieure deCommerce Rennes

EDHEC, Lille

Erasmus UniversiteitRotterdam

ESC Reims

ESCP

Fachhoschule München

Florida Institute ofTechnology

Handelshøjskolen i Århus

Helsinki School ofEconomics

ICADE

Indiana University

ITESM

La Trobe University

Leopold-Franzens-Universität Innsbruck

LUISS

Manchester BusinessSchool

McMaster University,Michael G. DeGrooteSchool of Business

Michigan State University

Nanyang TechnologicalUniversity

Odense Universitet

Otto FriederichUniversität Bamberg

Pennsylvania StateUniversity

Technische UniversitätBerlin

The Flinders University ofSouth Australia

The University of Illinois atUtbana-Champaign

The University ofNewcastle

Thunderbird,TheAmerican Graduate Schoolof InternationalManagement

Tilburg University

Universidad Carlos III

Universidad Complutensede Madrid

Universidad GabrielaMistral

Universita Degli Studi diBologna

Université Catholique deLille IESEG

Université de Savoie

Université Libre deBruxelles, Solvay

Universiteit Antwerpen(UFSIA)

University of EconomicsPrague

University of Florida

University of Maastricht

University of Rochester,The William E. SimonGraduate School ofBusiness Administration

University of Trier

University of Vienna

Universität Bayreuth

Universität Regensburg

Universität St. Gallen

Wirtschafts-UniversitätWien

York University

Utenlandske universitet og høyskoler Handelshøyskolen BIsamarbeider med om studentutveksling:

11

Handelshøyskolen BI ar-beider for utvikling av ethøyere revisorstudium iform av et påbyggingstil-legg til dagens treårigerevisorutdanning. Det erogså et mål å utvide sivil-økonomstudiet med ett år.

Siviløkonomstudiet er i dag en fireårig heltidsutdanninginnen økonomi, administra-sjon og ledelse, som skal gistudentene kunnskap ommoderne lederskap. Studiethadde 14 prosent fleresøkere i 1998 enn året før.De første tre årene utgjørstudiets første avdeling, oggir en grundig innføring iøkonomisk-administrativebasisfag. I studiets andreavdeling hadde studentene i1998 valget mellom ti spesia-liseringsretninger. Studiet av-

sluttes med en diplomopp-gave, vanligvis innenfor eller itilknytning til den valgte spe-sialiseringsretningen.

Nyutdannede siviløkonomervar i 1998 attraktive iarbeidsmarkedet og haddeden høyeste begynnerlønnenav samtlige kandidater utdan-net fra Handelshøyskolen BI.Den gjennomsnittlige begyn-nerlønnen var i 1998 i over-kant av 270 00 kroner, somer en økning på 10,2 prosentfra året før.

Mål om utvidet revisorutdanningI 1998 ble det diskutertmuligheten for å innføre høy-ere revisorstudium vedHandelshøyskolen BI. Detteskal være et påbyggingstillegg,der siviløkonomer, sosial-

økonomer og jurister, for-uten personer med treårigrevisorutdanning, kan søkeom opptak. Revisorstudiet slikdet i dag tilbys, er normert tiltre år. Studiet legger vekt påregnskap, juridiske fag ogrevisjon, og skal gi den nød-vendige teoretiske bakgrunnfor å utføre en registrertrevisors oppgaver av regn-skaps- og revisjonsmessig arti offentlig sektor og privatnæringsliv. Den årlige ar-beidsmarkedsundersøkelsenviste at nyutdannede revi-sorer hadde størst lønnsøk-ning blant BI-kandidatene i1998 med en økning på 17,3prosent fra året før. Dengjennomsnittlige begynner-lønnen var i overkant av 255 000 kroner.

Etter- og videreutdann-ingen er den delen avHandelshøyskolen BIsstudietilbud som harvokst mest de sisteårene. HandelshøyskolenBI er i dag den størsteaktøren i Norge på dettemarkedet. Etter- ogvidereutdanningstilbudetdekker både grunnstudi-er og lederutdanning.

Antall studenter innen etter-og videreutdanning vedHandelshøyskolen BI har øktmed rundt 1500 studenterde siste to årene. Etter- ogvidereutdanningsmarkedetsto i 1998 for nærmere 37prosent av Handelshøy-skolen BIs inntekter.

I en situasjon der bedrifterblir mer og mer kompetan-

sedrevet, er det ventet enøkning i etter- og videreut-danningsmarkedet i tidenfremover. En slik økning vilogså den offentlig vedtattekompetansereformen bidratil, med stadfestingen av retttil utdanningspermisjon foralle arbeidstakere. Dette gjøretter- og videreutdanning tilHandelshøyskolen BIs stør-ste utfordring i årene som


Mot utvidede siviløkonom- og revisorstudier

Etter- og videreutdanning,den viktigste utfordringen fremover

12

kommer. Innen få år vil etter-og videreutdanning utgjøreen like stor andel av virksom-heten som den økonomisk-administrative grunnutdan-ningen.

Fleksible studieformerTilbudene innen etter- ogvidereutdanning er sværtvarierte. Det tilbys enkeltstå-ende tovekttallskurs pågrunnfagsnivå, omfattendeMaster-program, og bedrifts-interne program som kanskreddersys etter den enkel-te bedrifts ønsker og behov.Studiene kan gjennomføresved hjelp av fjernundervis-ning, på dagtid eller kveldstid,og ved alle HandelshøyskolenBIs enheter.

Senter for finansutdanning ogFjernundervisningen er avenhetene ved Handelshøy-skolen BI som i utstrakt gradbruker fjernundervisning isine etter- og videreutdan-ningsstudier. Senter forfinansutdanning, tidligereBankakademiet, tilbyr studierinnen bank og finans ogkunne i 1998 for første gangtilby studier innen forsik-ringsfag. Fjernundervisningener den enheten vedHandelshøyskolen BI som istørst grad bruker nettbasertundervisning. I 1998 benyttetflesteparten av Fjernunder-visningens rundt 1500 stu-denter Internett i undervis-ningen. Fjernundervisningenbruker i tillegg både multi-medie-opplæring på cd-rom

og videokonferanser i under-visningen.

MasterprogramMaster of Management- ogMBA-programmene er dethøyeste nivået innen etter-og videreutdanning. Studienebaserer seg på yrkeserfaringog tidligere universitets- ellerhøyskoleutdanning. I 1998 tilbød Senter for leder-utdanning 30 forskjelligeMaster of Management-program innen ledelse, stra-tegi, markedsføring og kom-munikasjon, og finans.Nærmere 2000 arbeidsta-kere deltok på de ulikeManagement-programmene.Studentene representerer defleste fagområder og bran-sjer, og det blir særlig lagtvekt på å skape en arena forerfaringsutveksling gjennomtett dialog mellom forelesereog studenter. De enkelteManagement-programmeneer selvstendige studieenhetersom kan gjennomføres hverfor seg, eller bygges opp tilMaster of Management-gra-den. Denne graden oppnårman etter å ha gjennomførtto til tre Management-pro-gram, samt et avsluttende fel-lesprogram.

Etter- og videreutdan-ning i samarbeid mednæringslivetHandelshøyskolen BI stillersterkt som tilbyder av etter-og videreutdanning med sinerfaring, sine mange studietil-bud og fleksible læringsfor-

mer. Tilbudet om brukertil-passet og forskningsbasertetter- og videreutdanning, isamspill med bedrifter, orga-nisasjoner og offentlige insti-tusjoner, vil være Handels-høyskolen BIs konkurranse-fortrinn på etter- og videre-utdanningsmarkedet.

Borregaard var av bedrifteneHandelshøyskolen BI samar-beidet med om etter- ogvidereutdanning i 1998gjennom det bedriftsinterneundervisningsprogrammet"Produksjonslederskolen".Dette er et skreddersyddprogram, tilpasset det kom-petansebehovet som Orkla-konsernet har.

I 1998 ble det også, i samar-beid med NTNU og treutenlandske universitet, inn-ledet et større etter- ogvidereutdanningsprogram iprosjektledelse for ansatte iKværner, Statoil og NorskHydro. Videre ble prosjektet"Lederskolen" satt igang, somer et samarbeid om etter- ogvidereutdanning med organi-sasjonen Lederne. Organisa-sjonen teller 14 000 medlem-mer og er en frittstående fag-organisasjon for alle medlederoppgaver og lederan-svar i privat virksomhet.


FORSKNINGINSTITUTTENE

Et faglig sterkt vitenska-pelig miljø er fundamen-tet for HandelshøyskolenBIs mål om å være enledende handelshøyskolei Europa. De siste åreneer det vitenskapelige mil-jøet styrket. Antalletvitenskapelig ansatte harsteget fra 221 i 1993 til354 i 1998.

I samme periode har opp-dragsforskningen økt fra 19til 39 millioner kroner.

I 1998 fikk HandelshøyskolenBI retten til å tildele gradenDoctor Oeconomiae (dr.oecon.). Dette markerer enviktig milepæl i Handelshøy-skolen BIs historie og repre-senterer siste trinn i formali-seringen som en vitenskape-lig høyskole.

OmorganiseringDet er bare som et fagliginteressant forskningsmiljøHandelshøyskolen BI kan til-trekke seg og beholde frem-ragende forskere. Gjennomgod forskning legges ogsåbasis for en undervisningsom bygger på den mestoppdaterte kunnskap, noesom igjen er viktig for at han-delshøyskolen skal væreattraktiv og kunne tiltrekkeseg de beste studentene.Forskningen er slik settgrunnmuren for det meste av

den faglige aktiviteten. Utenet godt og aktivt forsknings-miljø vil en akademisk institu-sjon gradvis forvitre.

For å stå best mulig rustet tilå konkurrere i den interna-sjonale forskningsfronten og idet hjemlige forsknings-markedet, gjennomførteHandelshøyskolen BI i 1998en omfattende omorganise-ring. Fra å være organisert ifem institutt ble den fagligevirksomheten fra 1. augustorganisert i tolv mer mar-kedsrettede institutt. Ett avformålene med omorgani-seringen har vært å styrkeforskningsvirksomheten gjen-nom etablering av merhomogene arbeidslag. Sam-tidig er utfordringen å koplefagmiljø på tvers av den nyeinstituttstrukturen for åmøte oppdragsmarkedet forforskning. For best mulig åmøte denne utfordringen erForskningsutvalget etablert.Utvalget ledes av rektor ogbestår av samtlige tolv insti-tuttledere.

PubliseringForskningsvirksomheten ga i1998 svært gode resultat iform av publisering av viten-skapelige artikler i tidsskriftermed refereeordning, det vil sitidsskrifter der artikleneskvalitet blir bedømt aveksperter før de trykkes. I alt

ble det publisert 55 slike artikler, hvor av så mangesom 48 i internasjonale tids-skrift. Det er særlig grunn tilå framheve at tre artikler blepublisert i Strategic Manage-ment Journal, et resultat somingen andre europeiske uni-versitet eller høyskoler var inærheten av. Det ble ogsåpublisert en artikkel iAmerican Economic Review ogen i Journal of Finance, som erto av de aller fremste tids-skriftene innen økonomi-faget.

Som en påskjønnelse gaHandelshøyskolen BIs ledelseen ekstrabelønning til dem som oppnådde å få artiklerpublisert i refereetidsskrift. Ialt 42 medarbeidere fikk slikbelønning i 1998. Handels-høyskolen BIs forskningspristildeles forskere eller for-skergrupper ved skolen somhar utmerket seg ved å hafått publisert forskning avfremragende kvalitet ogbidratt til å bygge opp ogstyrke sitt fagmiljø. I 1998 ble forskningsprisen tildeltførsteamanuensis RichardPriestley, førsteamanuensisChristian Riis, samt Instituttfor strategi. Det er også gledelig at flere av medarbei-derne i 1998 på ulike måterhar mottatt internasjonaleutmerkelser for sine viten-skapelige arbeid.

Forskning erHandelshøyskolen BIsgrunnmur


Forskningskoordinator Tore Abrahamsen

En viktig del av den fagligeverdiskapningen skjer i inter-aksjon med andre forskere.Handelshøyskolen BI harvært meget godt represen-tert på internasjonale konfe-ranser med faglige medarbei-dere som har presentert sinforskning. Deltakelse på slikekonferanser er viktig for å fåtilbakemelding på eget arbeidog for å bygge nettverk medandre fagmiljø.

Leverandør av forsk-ningsbasert kunnskapI 1998 har det vært gjennom-ført mange forskningspro-sjekt i samarbeid med enrekke bedrifter og offentligeinstitusjoner. Handelshøy-

skolen BI ønsker å være enviktig leverandør av forsk-ningsbasert kunnskap i detnorske samfunnet. Gjennomfinansiering fra Norges forsk-ningsråd, og oppdrag fornæringsliv og offentlig forvalt-ning, skal forskningen gi etbedre kunnskapsmessig grunn-lag for strategiske beslutning-er som kan gi økt verdiskap-ning - bredt definert.

Handelshøyskolen BIsÅrbok 1998Temaet for årboken for 1998var Globalisering - drivkrefter ogkonsekvenser. Boken setterdagens globalisering inn i ethistorisk perspektiv og stillerspørsmål ved hva som er det

spesielle ved dagens globali-sering. De historiske eksem-plene i boken viser at spørs-målet om globalisering ikkenødvendigvis må ses som entvingende økonomisk pro-sess, men snarere kanbetraktes i et perspektiv deraktører handler i et samfunnmed institusjoner og normersom påvirker hvordan pro-blemene defineres og ressur-sene anvendes. Boken viserat handlingsrommet bådelokalt, nasjonalt og interna-sjonalt er betydelig størreenn mange tidligere hartrodd. Henrik Glimstedt ogEven Lange var redaktørerfor boken, som er utgitt påFagbokforlaget.


Total publisering 1998

VITENSKAPELIG PRODUKSJON I 1998 ANTALLTidsskriftsartikler, kapitler i bøker m.m

Vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrift m/refereeordning 48

Vitenskapelige artikler i nordiske fagtidsskrift 5

Vitenskapelige artikler i norske fagtidsskrift 27

Kapitler i bøker, lærebøker, leksikon m.m 43

Ledere, kronikker o.l. publisert i fagblader, dagspresse m.m. 24

Bøker utgitt på forlag

Bøker, lærebøker og andre selvstendige utgivelser 43

Avsluttede arbeid utgitt av Handelshøyskolen BI

Forskningsrapporter 8

Discussion Papers 18

Rapporter utgitt ved Handelshøyskolen BIs sentre 27

Konferansebidrag

Internasjonale konferanser med bidrag publisert i konferanserapport 40

Foredrag med paper ca 250

Forskningsvirksomhetenved Institutt for finansielløkonomi er konsentrertom bedrifters finansiellebeslutninger, med vekt på utbyttepolitikk, samt studier av aksjemarkedetog banknæringen bådenasjonalt og internasjo-nalt. På undervisnings-siden har instituttetfagansvaret for undervis-ningen i finans.

Til fagansvaret tilligger spesi-aliseringsretningen i finansielløkonomi ved siviløkonom-studiet. Instituttet har ogsåfagansvaret for spesialiser-ingsretningen FinancialEconomics ved Master ofScience-studiet, samt an-svaret for denne retningenved doktorgradsprogram-met. I tillegg har instituttetfagansvaret for Master ofManagement-programmeneInvestering og finansiering ogFinansforetak. Kursansvaretved bedrifts- og diplomøko-nomstudiet ved Handels-høyskolen BIs høyskoler, medblant annet fagansvaret forspesialiseringsretningen ifinans ved diplomøkonom-studiet, er også en del avinstituttets ansvarsområde.

Glimt fra forskningenForskning på utbyttepolitikk inorsk og internasjonaltnæringsliv utgjorde en sen-

tral del av aktiviteten vedinstituttet i 1998. ØyvindBøhren, Dag Michalsen ogSteven Ongena sto bak enundersøkelse som viste atnorske bedrifter med 20-25prosent eierinteresser iandre bedrifter, ikke rappor-terer disse på en måte somer i samsvar med genereltaksepterte regnskapsprin-sipp. I 1998 ble det ogsåutviklet en database som vilbli benyttet for å undersøkehvilke faktorer som bestem-mer utbyttepolitikken i norsknæringsliv. Det ble ogsåarbeidet med forholdetmellom forskjellige aspekt aveierstruktur og bedriftenesverdiskapning.

Innen emnet finansielle marke-der arbeidet Kristian Rydqvistmed et prosjekt som tok forseg prisforskjellen mellomauksjoner og annenhånds-markedet for obligasjoner.David C. Smith analyserteinnsidehandel på Oslo Børs,og arbeidet viste at insidere igjennomsnitt ikke oppnåddenoen unormal høy avkastningsammenlignet med andreinvestorer. Også flere pro-sjekt om aksjemarkedet bleavsluttet i 1998. RichardPriestley undersøkte blantannet risikopremie i Londonsaksjemarked i forbindelsemed introduksjonen av deneuropeiske exchange rate

mechanism (ERM). Priestleyutførte også en studie omaksjemarkedet i Malaysia.

Steven Ongena og David C.Smith gjorde flere bankstudieri løpet av året, og disse tok isærlig grad for seg forholdknyttet til bank-kunde-rela-sjoner. De gjorde også enundersøkelse av norske børs-noterte selskap i perioden1979-1995, samt sammenlig-nende studier av banknæring-en i flere europeiske land.

Spesielle begivenheterInstituttet har i flere år arran-gert forskningsseminar meddeltakelse av nasjonale oginternasjonale forskere. I1998 ble det arrangert hele40 seminar, hvor av 30 bleholdt av utenlandske for-skere.Videre har ansatte vedinstituttet deltatt med bidragpå to av de viktigste interna-sjonale forskerkonferanseneinnen finansiell økonomi,årsmøtene til henholdsvisAmerican Finance Associationog European Finance Association.Richard Priestley fikk Han-delshøyskolen BIs forsknings-pris for 1998 for sin forskningpå prisdannelsen for aksjer.

http://www.bi.no/institutter/finanisell_okonomi

Institutt for finansiell økonomi


Instituttleder Pål Korsvold

Instituttleder:Pål Korsvold,professor

Instituttadministrasjon:Kari S.Andreassen

Vitenskapelig stab:Øyvind Bøhren,professorKristian Rydqvist,professorDag Michalsen,førsteamanuensisSteven Roger Ongena,førsteamanuensisRichard Priestley,førsteamanuensisKnut Sagmo,førsteamanuensisDavid C. Smith,førsteamanuensisEldrid Aashaug Stranden,førsteamanuensisBernt Arne Ødegaard,førsteamanuensis

Assosiert vitenskapelig stab:Per Mokkelbost,professor II

Fire doktorgrads-stipendiater er tilknyttetinstituttet.

Institutt for regnskap,revisjon og jus driverundervisning i finans-regnskap, økonomisty-ring, revisjon, skatte- ogavgiftsrett.

Instituttet har fagansvaret forsamtlige studier ved Handels-høyskolen BI innen disseområdene. Det ble i 1998utviklet et nytt diplomøko-nomstudium i forretningsjussom vil starte høsten 1999.Studiet vil kombinere juri-diske emner og økonomi.Instituttets medarbeidere stoi 1998 som forfattere av enrekke lærebøker. Bøkenebenyttes både ved studieneved Handelshøyskolen BI ogved andre norske undervis-ningsinstitusjoner.

Instituttet gjennomførte i1998 flere bedriftsinternekurs. Det ble etablert flerediskusjonsfora med delta-kelse fra næringslivet, blantannet innen skatterett ogfinansregnskap.

Glimt fra forskningenØkonomisk kriminalitet er etsentralt område for forsk-ningen ved instituttet. JohnChristian Langli viste i enundersøkelse at konkurskri-minalitet er et alvorlig pro-blem, som foreligger i vel 60prosent av alle konkurser.Langli gjorde også en under-

søkelse om aksjekurser, derdet ble analysert i hvilkengrad regnskapsinformasjonkan forklare tverrsnittsvaria-sjoner. Her ble aksjekursene iTyskland, Storbritannia ogNorge, som alle har forskjel-lige regnskapsregler, analyserti perioden 1982-96.

Hanno Roberts gjorde i sam-arbeid med Närings- ochteknikutvecklingsverket iSverige flere studier omintellektuell kapital. Pro-sjektet er i regi av et størreEU-prosjekt og skjer også isamarbeid med NHO.Hanno Roberts utførte også,i samarbeid med ÖrebroUniversitet, et prosjekt omlokale informasjonssystem.Prosjektet resulterte i ulikepapers, som ble presentert iet europeisk akademiskforum i desember 1998 medmeget god mottakelse.

Spesielle begivenheterOle Gjems-Onstad har ledetet utvalg om innføring avhøyere grads revisorstudiumved Handelshøyskolen BI.Det ble opprettet et disku-sjonsforum for regnskaps-rettslige problemstillinger itilknytning til instituttet.Hanno Roberts har etablertet faglig utvekslings- og utvik-lingsprogram med Universityof Colorado. John ChristianLangli mottok utmerkelsen

"Vernon K. Zimmerman Out-standing Paper Award" forpaperet "Accounting Diver-sity and Firm Valuation", somhan har skrevet i samarbeidmed professor RaymondKing ved University ofOregon. Paperet ble presen-tert på konferansen "TheSecond Biennial IAAERInternational AccountingConference and Thirty ThirdInternational AccountingConference".

http://www.bi.no/institutter/regnskap

Institutt for regnskap,revisjon og jus

Instituttleder Bror Petter Gulden

Instituttleder:Bror Petter Gulden,studierektor

Instituttadministrasjon:Anne Karine Fodnæss

Vitenskapelig stab:Tore Braathen,professorOle Gjems-Onstad,professorHenri Johan Roberts,professorFlemming T. Ruud,professor (permisjon)Pål Berthling-Hansen,førsteamanuensis

John Christian Langli,førsteamanuensisTrapani Teresa,førsteamanuensisArne Fagerstrøm,amanuensisTom Sørensen,amanuensisBjørn Eriksen,studierektorSverre Faafeng,studierektorTor S. Kildal,studierektorSvein A. Løken,studierektorTrygve Naug,studierektorAage Sending,studierektorJan Terje Tellefsen,studierektorEspen Skaldehaug,førstelektor

Assosiert vitenskapelig stab:Andrew Bailey,professor IIArvid Aage Skaar,professor IIBjørn Stordrange,professor II

Institutt for samfunns-økonomi arbeider medtema knyttet til mone-tær økonomi, nærings-økonomi og miljøledelse.

Instituttet driver undervis-ning i disse samfunnsøkono-miske disiplinene, samt imetode, på alle nivåer fralavere grads studier til dok-torgradsstudiene. Instituttethar økt satsningen på under-visning i miljøledelse, og harogså utarbeidet en spesialise-ringsretning ved siviløko-nomstudiet innen feltet.Instituttet står også bakutviklingen av en spesialise-ringsretning i finansielle mar-keder.

Senter for monetær økono-mi, under ledelse av Arne JonIsachsen, samarbeider medulike finansinstitusjoner inæringslivet. Samarbeidetinnebærer seminarvirksom-het, forskermøter og formid-ling av forskningsresultat tilet bredere publikum. I samar-beid med Norges Bankarrangerte senteret et størreseminar om etableringen avden økonomiske og mone-tære union i EU.

Glimt fra forskningenForskningen i monetær økono-mi fokuserte på ulike penge-og valutapolitiske regimer iNorge. Konsekvenser av sty-

ring mot lav inflasjon for enså råvaredominert økonomisom den norske, ble under-søkt. Det ble også analysert ihvilken grad rentens termin-struktur kan brukes for å giprognoser om økonomiskvekst så vel som for inflasjon.

Forskningen innen nærings-økonomi ble konsentrert omeffektivitet i offentlig tjeneste-produksjon. Dette arbeidetinngår i et fem-års forsk-ningsprosjekt finansiert avNorges forskningsråd, somundersøker hvilken betyd-ning eierform (privat elleroffentlig) og selskapsform(aksjeselskap, stiftelse ellerforvaltningsenheter) kan hafor effektivitet. I 1998 harhovedvekten vært lagt på åstudere hvordan konkurran-seutsetting kan brukes somvirkemiddel til å sikre godressursbruk.

Innen miljøledelse ble detarbeidet med kartlegging oganalyse av næringslivets miljøtilpasning både innenindustri- og servicenæring-ene. Kartleggingen ble ledetav Bjarne E. Ytterhus.Analysene viste at "grønne"bedrifter har et høyeredriftsresultat per ansatt ennbedrifter som ikke hargjennomført miljøtiltak ivesentlig grad.

Ingunn Myrtveit har under-søkt kostestimerings-model-ler for software prosjekt.Dette er et arbeid somspringer ut fra et samarbeidmed Andersen Consulting ogErnst & Young. I tillegg arbei-der en gruppe ved instituttetmed kvantitative metoder.

Spesielle begivenheterChristian Riis ble tildeltHandelshøyskolen BIs forsk-ningspris for 1998 for publi-sering av tre artikler i inter-nasjonale tidsskrift av megethøy kvalitet, blant annet iAmerican Economic Review,som er et av de mest leste oganerkjente tidsskrifteneinnen økonomifaget. Insti-tuttet arrangerte sommeren1998 et doktorgradskurs imiljøledelse for doktorgrads-studenter fra hele Europa.

http://www.bi.no/institutter/samfunnsokonomi

Institutt for samfunnsøkonomi


Instituttleder Ingunn Myrtveit

Instituttleder:Ingunn Myrtveit,førsteamanuensis

Instituttadministrasjon:Siv Bjercke

Vitenskapelig stab:Arne Jon Isachsen,professorJørgen Randers,professor (permisjon)Dag Morten Dalen,førsteamanuensis Erik Grønn,førsteamanuensisSolveig E. Lothe,førsteamanuensisJulian Manning,førsteamanuensisEspen Moen,førsteamanuensisUlf H. Olsson,førsteamanuensisChristian Riis,førsteamanuensisTron Foss,amanuensisTerje Synnestveit,amanuensisBjarne E.Ytterhus,studierektor

Assosiert vitenskapelig stab:Tor Hersoug,professor IIØystein Olsen,professor IIHermod Skånland,professor IIRichard Welford,professor IIJan-Olaf Willums,professor IIBent Vale,førsteamanuensis IIMagne Aarset,førsteamanuensis IIJan Fredrik Qvigstad,studierektor II

Fire doktorgradsstipendiaterer tilknyttet instituttet.

Institutt for kompetanse-ledelse har sin nøkkel-kompetanse innen feltetorganisasjon og ledelse,og derunder organisa-sjonspsykologi. Det blir isærlig grad vektlagt sam-spillet mellom innovasjonog læring, og hvordandette kan utvikle nyesamarbeidsformer i orga-nisasjoner.

Instituttets undervisnings-virksomhet er i særlig gradkonsentrert om interne ogeksterne etter- og videreut-danningsprogram. I 1998 bledet utarbeidet bedriftsinter-ne program i samarbeid medGjensidige, Borregaard,Kreditkassen, NetCom ogSAS hvor det ble lagt vekt påå styrke disse bedriftenesverdiskapning ut fra en bedreforståelse av kostnadseffekti-vitet, markedsposisjonering,nettverk og kompetansebehov.

Instituttet har fagansvaret forMaster of Management-programmene Strategiskkompetansestyring, Endrings-ledelse, Ledelse, KognitivPsykologi og Business ProcessManagement. Instituttet vil i1999 tilby følgende nyeM a n a g e m e n t - p ro g r a m :Kunnskapsledelse, Produkt-utvikling og innovasjon,Petroleum Management ogLedelsespsykologi. Instituttetdriver videre undervisningved spesialiseringsretningen iorganisasjonspsykologi vedsiviløkonomstudiet, og ved

retningen Knowledge Manage-ment ved sivilmarkedsfører-studiet. Medarbeiderne vedinstituttet er i tillegg ansvarli-ge for en rekke enkeltkursinnen organisasjon og ledelse.

Glimt fra forskningenInstituttets faglige medarbei-dere publiserte i 1998 flereartikler i anerkjente tids-skrift, i tillegg til flere bøker,bokkapitler og aviskronikker.Fellesnevneren for alle dissebidragene er viktigheten avkompetanse og nye arbeids-former for at fremtidensbedrift skal kunne vinne kam-pen om de beste medarbei-derne og de beste kundene.Flere av forskningsresul-tatene påpeker at teamet vilfremstå som et konkurranse-fortrinn i fremtidens organi-sering.

Øivind Revang publiserte enanalyse av kunnskapsbasertstrategi og av hva som kjen-netegner den postmoderneorganisasjon i internasjonaltsamarbeid. Bjørn Hennestadpubliserte en analyse av sam-spillet mellom forskning, virk-somheter og konsulenter, itillegg til to artikler som vur-derer hvordan medarbeiderebest kan bli belønnet ogmotivert. Også ØivindMartinsen har i sine arbeidlagt vekt på motivasjons-spørsmålene for individer ogteam. Agneta Karlsson haranalysert de endrede beting-elser for mellomledere, mensDenice Welsh har fokusert

på forståelsen av nettverks-organisasjoner. Linda Lai harlagt vekt på å utvikle strate-gier for kompetansestyring isine arbeid, mens JohanOlaisen i samarbeid med Jon-Arild Johannessen har utvik-let modeller for kunnskaps-ledelse basert på en forstå-else av nye lederroller og nyeorganisasjonsformer. KenFriedman har fokusert påhvilke muligheter kombina-sjonen av teknologi og inn-ovasjon gir for design, arki-tektur og samfunnsformer.Øystein Noreng og SveinAndersen har fokusert påkonsekvenser av endringer ipetroleumsøkonomien. GeirKaufmann har fokusert påledelsespsykologi og forstå-else av kompetanseutvikling isamspill mellom ledelse ogmedarbeidere. Morten Berghar videreutviklet sine led-elsesmodeller med vekt pådeltakelse og forankring iorganisasjonen.

Spesielle begivenheterFørsteamanuensis BårdKuvaas disputerte høsten1998 for graden dr.oecon,med en empirisk kvantitativanalyse av toppledelsesteam.Et eget forskningssenter forkunnskapsledelse og organi-satorisk læring er tilknyttetinstituttet, og senteret vekt-legger arbeidet med å sette igang doktorgradsstipendiaterinnenfor fagfeltet.

http://www.bi.no/institutter/kompetanseledelse

Institutt for kompetanseledelse

Instituttleder Johan Olaisen

Instituttleder:Johan Olaisen,professor

Instituttadministrasjon:Unni Merle

Vitenskapelig stab:Svein S.Andersen,professorGeir Kaufmann,professorØystein Noreng,professorKen Friedman,førsteamanuensisBjørn Hennestad,førsteamanuensisAgneta Karlsson,førsteamanuensisHaavard Koppang,førsteamanuensisBård Kuvaas,førsteamanuensisLinda Lai,førsteamanuensisØivind Martinsen,førsteamanuensis Geir Overskeid,førsteamanuensisDonatella de Paoli,førsteamanuensis Øivind Revang,førsteamanuensisBrynjulf Tellefsen,førsteamanuensisDenice E.Welch,førsteamanuensisRoberta Wiig,førsteamanuensisMorten Berg,amanuensisSølvi Lyngnes,amanuensisGeorg Kamfjord,studierektor

Assosiert vitenskapelig stab:Arne Kalleberg,professor IIOdd Nordhaug,professor IIPetter Nore,professor IIOle Gunnar Austvik,førsteamanuensis IILeif Frode Onarheim,studierektor IIGeir Thompson,studierektor II

Fire doktorgradsstipendiaterer tilknyttet instituttet.

Det er et stort behov forkunnskap om informa-sjonsledelse og prosjekt-ledelse i privat næringslivog offentlig sektor.Institutt for teknologi-ledelse er med på ådekke noe av behovet forkompetanse innenfordisse områdene, både påundervisning- og forsk-ningssiden.

Instituttet gjennomførte i1998 bedriftsinterne pro-gram i prosjektledelse for såforskjellige virksomhetersom Telenor og Kirkenessykehus. Instituttet har ogsåutviklet det faglige innholdet iet større etter- og videreut-danningsprogram i prosjekt-ledelse for ansatte i Kværner,Norsk Hydro og Statoil.Dette arbeidet gjøres i sam-arbeid med NTNU og treutenlandske universitet.

Instituttet driver undervis-ning i informasjons- og pro-sjektledelse på alle studie-nivåer, både ved MBA-studiet,Master of Management-programmene, siviløkonom-studiet og ved Høyskolene. I1998 ble det utviklet et nyttdiplomøkonomstudium i ITsom kombinerer teknologi,økonomi og ledelse. Pro-grammet vil starte ved BIOslo høsten 1999. Instituttethar også fagansvaret for deto Master of Management-

programmene i Prosjekt-ledelse og i Informasjons-ledelse, og har også ansvaretfor undervisningen i dissefagene ved Master ofManagement-programmetved Handelshøyskolen BIssenter ved Fudan Universi-tetet i Shanghai.

Glimt fra forskningenInformasjonsledelse omhand-ler bruk av IT i virksomheter,og forskningen var i 1998 istor grad konsentrert omemner knyttet til dette.Noen eksempler kan illu-strere. Ragnvald Sannes studerte lederes ansvar ogroller i forbindelse med brukog valg av IT-system i bedrif-ter. Arbeidet viser at beslut-ningene som tas ofte erbasert på råd fra IT-avdelingen. I oppfølgingen harimidlertid ledere en tendenstil å fokusere mer på tidspla-ner og ressursbruk enn påinnholdet i systemene ogderes forretningsmessigebetydning. Brukere av tekno-logien blir sjelden involvertfør en løsning er valgt ogarbeidsrutinene skal innar-beides.

Petter Gottschalk og BoHjort Christensen gjennom-førte en undersøkelse blant90 norske IT-sjefer, der disseble bedt om å svare på hvilkeutfordringer de anser sommest kritiske å håndtere.

Undersøkelsen viste at kob-ling mellom IS/IT-strategi ogforretningsstrategi er denmest kritiske utfordringenlederne står overfor. Erling S.Andersen har arbeidet medsammenhengen mellom IT-baserte informasjonssystem ivirksomheter, den såkalteinformasjonssystemarkitek-turen. Videre har ArneKrokan arbeidet med forsk-ning på elektronisk handel.

Spesielle begivenheterArne Krokan forsvarte doktoravhandlingen Infor-masjonsledelse for graden dr.polit. ved Universitetet iOslo. I avhandlingen harKrokan utviklet en helhetligmodell som kan bidra til for-ståelse av hva informasjons-ledelse er. Petter Gottschalkforsvarte sin doktoravhand-ling Content Characteristics ofFormal Information TechnologyStrategy as ImplementationPredictors for graden DBAved Henley ManagementCollege i Storbritannia. Iavhandlingen blir det analy-sert hvilke faktorer ved enformell IT-strategi som istørst grad gir bud om atstrategien vil bli implemen-tert.

http://www.bi.no/institutter/teknologiledelse

Institutt for teknologiledelse


Instituttleder Erling S. Andersen

Instituttleder:Erling S. Andersen,professor

Instituttadministrasjon:Ruth H. Nesset

Vitenskapelig stab:Svein Arne Jessen,professorEspen Andersen,førsteamanuensisPetter Gottschalk,førsteamanuensisArne Krokan,førsteamanuensis Tor J. Larsen,førsteamanuensisAnne Welle-Strand,førsteamanuensisRagnvald Sannes,amanuensisBo Hjort Christensen,studierektorJan Evensmo,studierektor

Assosiert vitenskapelig stab:Per Willy Hetland,professor IIBjørn Johs. Kolltveit,professor IIJon Lereim,professor IIThor O. Olsen,professor IIAnne Foss Abrahamsen,studierektor IIMichael Esnault,studierektor IIBrian Jepsen,studierektor IIHalvard S. Kilde,studierektor IIØyvind Sandvold,studierektor II

To doktorgradsstipendiaterog en prosjektleder ertilknyttet instituttet.

- Hvilke konsekvenserhar økt konkurranse ogmarkedsorientering ioffentlig sektor, nasjonaltog internasjonalt? Det erfokus for forskning såvelsom undervisning vedInstitutt for offentligestyringsformer.

Instituttet har bygget opp en rekke undervisningspro-gram rettet mot lokal- ogsentralforvaltning og spesielle sektorer med siktepå å dekke kompetansebe-hovet som oppstår ved øktmarkeds- og konkurranse-orientering. Undervisnings-programmene er utviklet forå sette lokalforvaltningen istand til bedre å håndtereøkende utfordringer når detgjelder konkurranse og kva-litet, samt å gjøre sentral-forvaltningen bedre rustet tilå styre gjennom nye regule-rings-, styrings- og organi-sasjonsformer. Innen spesiellesektorer, som helse og tele-kommunikasjon, tilbys inte-grerte sektorprogram. Insti-tuttet gjennomfører ogsåbedriftsinterne program forlokale og sentrale myndighe-ter, og driver undervisningbåde ved siviløkonomstudietog Master-studiene. I samar-beid med universitet i Asiagjennomføres ulike internasjo-nale Master of Management-program.

Instituttet har det faglige ogadministrative ansvaret forPartnerforum, som er Handels-

høyskolen BIs partnerskapmed offentlige virksomheter.Elleve offentlige institusjonervar med i samarbeidet i 1998.

Glimt fra forskningenJohan From leder flere forsk-ningsprosjekt som ble igang-satt i 1998 med sikte på å ana-lysere omfang av, former for ogkonsekvenser av konkurran-seutsetting på kommunalt nivå.

Flere av prosjektene ved insti-tuttet tar utgangspunkt i denoffentlige helsetjenesten ogvalg av ulike virkemidler medsikte på effektivisering av sektoren. Rune Sørensenledet i 1998 et prosjekt somhar tatt for seg ulike konkur-ranse-, incitament- ogkontraktsformer innen lege-og tannlegetjenesten. Prosjek-tet viser at markedsorganise-ringen som har skjedd innennorsk allmennlege- og tann-helsetjeneste, har hatt gun-stige effekter både når detgjelder effektivitet og likhet.Forskningen så langt tyderikke på at allmennleger ogtannleger utnytter sin mar-kedsmakt til å øke etterspør-selen etter egne tjenestereller til å sette monopolpriser.

Konsekvenser av internasjo-nalisering og deregulering foroffentlig styring og deregu-lerte virksomheter er etannet sentralt forskningsfelt.Kjell A. Eliassen har under-søkt hvordan privatisering avnasjonale teleselskap har førttil nye eierstrukturer, der

nasjonale monopol er blittomdannet til profitable, mar-kedsorienterte bedrifter.Prosjektet viser at utviklingav ny teknologi setter nyerammer for mulige regule-ringsmetoder, men resultererikke i en avpolitisering av sektoren. Tvert imot har prosjektet identifisert nyereguleringsregimer. Videreviser prosjektet at reguleringpå overnasjonalt nivå blir stadig viktigere.

Under ledelse av Rolf Høyerble det i 1998 arbeidet medet bredt spekter av emnerinnen medieøkonomi. Åretsmest omfattende undersø-kelse omhandlet konkurran-sesituasjonen mellom aviserog ukeblader. Arbeidet bleogså gitt ut i bokform.

Spesielle begivenheterHamrin Stiftelsen donerte i1998 et gaveprofessorat imedieøkonomi til Handels-høyskolen BI. Rolf Høyer eransatt i denne stillingen. Detble i løpet av året foretattflere utredninger innen medie-økonomi. Rune Sørensen harledet et offentlig utvalg, somutredet ulike tilknytnings-former for offentlige sykehus.Utvalget leverte sin utred-ning "Hvor nært skal detvære? Tilknytningsformer foroffentlige sykehus" i mars1999.

http://www.bi.no/institutter/offentlige_styringsformer

Institutt for offentlige styringsformer

Instituttleder Johan From

Instituttleder:Johan From,førsteamanuensis

Instituttadministrasjon:Grethe Haug,Ellen A. Jacobsen

Vitenskapelig stab:Kjell A. Eliassen,professorJan Grund,professor (prorektor)Rolf Høyer,professorRune Sørensen,professorGeir Lahnstein,høyskolelektor

Assosiert vitenskapelig stab:Knut Grøholt,professor IIThorolf Helgesen,professor IIJan-Erik Lane,professor IIKåre Hagen,førsteamanuensis IISimon Hix,førsteamanuensis IIØyvind Sæther,studierektor II

Ni doktorgradsstipendiaterog tretten vitenskapeligeassistenter er tilknyttetinstituttet.

Institutt for innovasjonog økonomisk organise-ring driver forskning ogundervisning knyttet tilsentrale tema innen inn-ovasjon, næringsutvikling,bedriftshistorie og bran-sjestudier med vekt påelektrisitetsstudier.

Aktiviteten er knyttet til tresentra innen feltene økono-misk historie, næringsutviklingog elektrisitetsstudier. I tilleggble i 1998 Senter for samvir-keforskning etablert i tilknyt-ning til instituttet. Senteret erdelvis finansiert av TINENorske Meierier og NorskKjøtt, og skal arbeide med temaknyttet til utvikling av samvirkesom organisasjons- og eierform.

Instituttet er bredt fagligsammensatt og driver under-visning på alle nivå i BI-systemet. Det er blitt utvikleten egen spesialretning innennæringsutvikling ved siviløko-nomstudiet. Store deler avinstituttets virksomhet blirfinansiert gjennom oppdrags-forskning, og sentrale samar-beidspartnere i næringslivet erNorsk Hydro, Selvaaggruppen,Kreditkassen og Telenor. Detblir også samarbeidet med enrekke bedrifter i elektrisitets-bransjen gjennom seminar ogforskning.

Glimt fra forskningenInnen næringsutvikling har

den viktigste forskningenvært knyttet til entreprenør-skap og nyskaping i kyst- ogbygdeområder, og detteresulterte blant annet iboken Entreprenørskap pånorsk. Et annet prosjekt hardokumentert omfanget avsmå- og mellomstore bedrift-er, og resulterte i boken SMB98. Begge bøkene er redigertav Olav R. Spilling. Designsom konkurransefaktor ogidrett som næring ble i 1998tatt opp som nye forsknings-områder. Innen elektrisitets-studier er det blitt arbeidetmed organisering av elektrisi-tetssystem i Norge ogNorden, og prosjektresul-tatene er formidlet gjennomrapporter, seminar og viten-skapelige artikler.

Også andre forskningsresul-tat kom ut i bokform i 1998.Sverre Knutsen, HelgeNordvik og Even Lange bidrogjennom boken Mellomnæringsliv og politikk –Kreditkassen i vekst og krise1918-1998 til ny kunnskapom banknæringens nære his-torie, ikke minst fordi forfat-terne fikk anledning til å følgeen norsk storbank fra innsi-den gjennom krisen påbegynnelsen av 1990-årene. Iboken Bolig for folk flest –Selvaagbygg 1920-1998, visteJon Skeie hvordan entrepre-nøren Olav Selvaag ikke barebidro til å endre strukturen i

norsk boligbyggingsindustri,men også til å sette agendaenfor utviklingen av norskboligpolitikk. Sammen medTerje Kili redigerte Jon Skeiedessuten studier av norskboligpolitikk i boken Pioner i50 år – USBL fra selvbygging tiløkologi 1948-1998.

Spesielle begivenheterDet ble i 1998 i regi av instituttet arrangert en inter-nasjonal workshop omutdanning og ledelse iLausanne, mens Senter forelektrisitetsstudier arran-gerte en internasjonalTorstein Veblen konferanseom institusjonell økonomi.Knut Sogner ble av EuropeanBusiness History Associationtildelt prisen for å ha skrevetbeste doktoravhandling iEuropa innen feltet businesshistory de siste to årene.Rolv Petter Amdam dispu-terte for dr. philos.-gradenmed en avhandling om utvik-lingen av høyere økonomisk-administrativ utdanning iNorge. Even Lange og HenrikGlimstedt var redaktører forHandelshøyskolen BIs Årbokfor 1998, som hadde tittelenGlobalisering – drivkrefter ogkonsekvenser. Even Langeleder også arrangements-komiteen for verdenskon-gressen i historie i Oslo iaugust år 2000.http://www.bi.no/institutter/innovasjon

Institutt for innovasjon ogøkonomisk organisering


Instituttleder Rolv Petter Amdam

Instituttleder:Rolv Petter Amdam,professor

Instituttadministrasjon:Birgitte Løland,Gro Simonsen

Vitenskapelig stab:Even Lange, professorAtle Midttun, professorHarry Nystrøm, professorOlav R. Spilling, professorLeif C.Andersson,førsteamanuensisTore Bakken,førsteamanuensis Birgit Helene Jevnaker,førsteamanuensisSverre Knutsen,førsteamanuensisKnut Sogner,førsteamanuensisLars Thue,førsteamanuensisPer I. Olsen,amanuensis (vikar)Haldor Byrkjeflot, forskerSverre A. Christensen,forskerGunhild Ecklund, forskerHarald Espeli, forskerArvid Flagestad, forskerSvein Olav Hansen, forskerTerje Kili, forskerHarald Rinde, forskerJon Skeie, forskerNiels Jørgen Andersen,studierektorEldbjørg Gui Standal,studierektorJan Helge Husebye,studierektorHerman Kopp,studierektorHaakon Herman Gran,høyskolelektor

Assosiert vitenskapelig stab:Arild Hervik, professor IIHoward Aldrich,professor IIKnut Olav Halvorsen,førsteamanuensis IIJan Mehlum,førsteamanuensis II Eirik Svindland,studierektor II

Seks doktorgrads-stipendiater, firevitenskapelige assistenterog en prosjektarbeider ertilknyttet instituttet.

Institutt for strategi dri-ver undervisning ogforskning knyttet til sen-trale tema innen fore-taksstrategi og strategiskledelse. Forskningen erorientert mot de strate-giske utfordringer somfremtidsrettede kompe-tansebaserte virksomhe-ter står ovenfor.

Strategifaget er populærtbåde ved grunnstudiene og ietter- og videreutdannings-markedet. Instituttet driverundervisning på alle studie-nivå. Instituttet har fagansva-ret for spesialiseringsretning-en i Strategy ved studiet iMaster of Science og fagan-svaret for Master ofManagement-programmet iStrategisk ledelse. Instituttetgjennomfører dessuten enrekke skreddersydde pro-gram for ledere i norske ognordiske konsern.

NORAD, Telenor og NorskHydro er blant instituttetssamarbeidspartnere, blantannet når det gjelder forsk-ningsfinansiering.

Glimt fra forskningenForskningen ved instituttetspenner over et bredt spek-ter av tema innen strategi,nasjonalt så vel som interna-sjonalt. I 1998 var forskning-en konsentrert om profesjo-nelle tjenester, oljesektoren,

teletjenester, bioteknologi ogfinansielle tjenester. Et egetsenter for etikk og ledelse ertilknyttet instituttet.

Tre publikasjoner av ansatteved instituttet ble i 1998publisert i Strategic Manage-ment Journal, som er detinternasjonalt fremste tids-skriftet innen strategifaget.Carl Brønn publiserte i janu-arutgaven et arbeid knyttettil nye modeller for å hånd-tere strategisk usikkerhet.Øystein Fjeldstad og CharlesStabell publiserte i mainum-meret en artikkel sombeskriver tre grunnleggendetyper bedrifter: vareproduse-rende, problemløsende ogformidlende. Denne artikke-len bygger på arbeidet medproblemstillinger knyttet tilverdiskaping, strategi og kon-kurranse i ikke-vareproduse-rende virksomhet. BenteLøwendahl publiserte i tids-skriftets augustutgave, i sam-arbeid med Øivind Revangved Institutt for kompetanse-ledelse, en artikkel somutfordrer relevansen av eta-blert strategiteori i et post-industrielt samfunn. Her dis-kuterer forfatterne blantannet hvordan kunnskap ogteknologi påvirker bedriftenseksterne og interne relasjo-ner. Også Gabriel Benito,Sverre Tomassen, TorgerReve, Heidi Høivik og MarkKriger publiserte artikler i

internasjonalt anerkjentepublikasjoner i 1998.

Spesielle begivenheter Konferansen "4th InternationalConference on CompetenceBased Management" blearrangert i Oslo i juni 1998med hundre forskere fra heleverden som deltakere. BenteLøwendahl sto som arrangørav konferansen i samarbeidmed to internasjonale kolle-gaer. Fred Wenstøp leder,sammen med en kinesisk kol-lega, et prosjekt finansiert avNORAD, som bl.a. undersø-ker hvilke markedsøkono-miske virkemidler som kantas i bruk for å forbedre luft-kvaliteten i Beijing.To kinesis-ke doktorgradsstudenter,som er opptatt i ved doktor-gradsprogrammet ved Han-delshøyskolen BI, er tilknyt-tet prosjektet ved siden avflere kinesiske samarbeids-partnere. Institutt for strategible tildelt HandelshøyskolenBIs forskningspris for 1998for å ha utmerket seg ved åha publisert forskning avfremragende kvalitet i 1998,og for å ha bidratt til å styrkesitt fagmiljø ved Handels-høyskolen BI.

http://www.bi.no/institutter/strategi

Institutt for strategi

Instituttleder Øystein Fjeldstad

Instituttleder:Øystein D. Fjeldstad,førsteamanuensis

Instituttadministrasjon:Rita Arnesen,Eli Steller

Vitenskapelig stab:Mark P. Kriger,professorPeter Lorange,professor (permisjon)Torger Reve,professor (rektor)Charles B. Stabell,professorFred Wenstøp,professorManuel Becerra,førsteamanuensisGabriel Robertstad GarciaBenito,førsteamanuensisCarl Brønn,førsteamanuensisHeidetraut von WeltzienHøivik,førsteamanuensisKnut Haanæs,førsteamanuensisErik W. Jakobsen,førsteamanuensisBente R. Løwendahl,førsteamanuensisTor Jarl Trondsen,førsteamanuensisRandi Lunnan,amanuensis

Assosiert vitenskapelig stab:Bjarne Kiil,professor IIReiar Ness,professor IIRagnhild Sohlberg,professor IITronn Å. Skjerstad,førsteamanuensis IIBjørn Erik Dahlberg,studierektor IICarl Chr. Gilhuus-Moe,studierektor IIArne J. Carlsen,forsker II

Syv doktorgradsstipendiaterer tilknyttet instituttet.

Språk, kommunikasjonog interaksjon mellom oginnen kulturer er fokusfor virksomheten vedInstitutt for interkultu-rell kommunikasjon ogspråk.

Instituttet har ansvaret forspråkundervisningen vedHandelshøyskolen BI. Insti-tuttet driver undervisning iinterkulturell kommunika-sjon i engelsk, tysk og franskved siviløkonomstudiet, haransvaret for et kurs i inter-kulturell kommunikasjon vedMaster of Science-studiet,samt et kurs i InternationalNegotiations, både vedMaster of Science-studiet ogMBA-studiet. Instituttet hardessuten fagansvaret forspråkundervisningen vedHøyskolene, ved siden avfagansvaret for Master ofManagement-programmene iSamspill og ledelse og iConsulting.

Glimt fra forskningenInterkulturell kommunika-sjon er et relativt nytt forsk-ningsområde ved Handels-høyskolen BI. Instituttet harsom mål å bygge opp dette

forskningsfeltet knyttet tilkommunikasjon og interak-sjon mellom og innen kultu-rer innenfor tre felt: kommu-nikasjon på tvers av kulturer;individuell og kollektiv atferdi organisasjonskulturer ognasjonale kulturer; samt kul-turelle tema slik de kommertil uttrykk gjennom historis-ke, politiske og litterære tek-ster.

Torbjørn Sirevåg arbeidet i1998 med amerikansk poli-tisk historie. Åsebrit Sund-quist arbeider med ameri-kansk litteratur, særlig omhvite amerikanske oppfat-ninger av indianere og folke-grupper av spansk og latina-merikansk opprinnelse ogomvendt. Paul Moxnes arbei-der innen feltet organisa-sjonspsykologi, og forsket i1998 på dyproller, samt angstpå individ- og gruppenivå og iorganisasjoner. Brian Grothanalyserte forskjellig bruk ogulike oppfatninger av begre-pet forhandlinger. MariaIsaksson-Wikberg er i avslut-ningsfasen med sitt doktor-gradsarbeid, der hun blantannet analyserer forskjellenmellom amerikanske og

svenske argumentasjonsstra-tegier. I tillegg har instituttetkompetanse i språkene eng-elsk, tysk, fransk og spansk.

Spesielle begivenheterProfessor Susumu Yanaguchived Universitetet i Tokyo iJapan, gjesteforeleste vedinstituttet i mai 1998. Enannen internasjonalt velre-nommert gjesteforeleser varprofessor Jan-Åke Törnroosfra the Swedish School ofEconomics and BusinessAdministration i Helsinki. Toav instituttets medarbeidere,Peter Cleaverley og CharlesCooper, arbeidet i 1998 meden CD-rom på engelsk ominterkulturell kommunika-sjon. Instituttet har for øvrigbegynt planleggingen av denårlige konferansen "TheNordic Network forIntercultural Communica-tion", som instituttet vil ståsom arrangør for i Oslo inovember 1999. Tittelen påkonferansen er "ConflictingValues: An InterculturalChallenge".

http://www.bi.no/institutter/interkulturell_kommunikasjon

Institutt for interkulturellkommunikasjon og språk


Instituttleder Maria Isaksson-Wikberg

Instituttleder:Maria Isaksson-Wikberg,førsteamanuensis

Instituttadministrasjon:Ellen Kåvin

Vitenskapelig stab:Paul Moxnes,professorTorbjørn Sirevåg,professorBrian Groth,førsteamanuensisTerje Selmer,førsteamanuensisÅsebrit Sundquist,førsteamanuensisGeorges Gaspard,amanuensisEgil Schanke,amanuensisIngvil Syring,amanuensisPeter W. Cleaverley,studierektorCharles Cooper,høyskolelektorSvein Nilsen,høyskolelektor

Assosiert vitenskapelig stab:Laura Traavik,førsteamanuensis IITrond Kjærstad,studierektor IISteinar Bjartveit,høyskolelektor II Bente M. Messel,høyskolelektor II

En doktorgradsstipendiat ertilknyttet instituttet.

Markedsføring og mar-kedskommunikasjon erfokus for virksomhetenved Institutt for mar-kedskommunikasjon.

Instituttet har en særlig tett tilknytning til NorgesMarkedshøyskole (NMH), ogdriver undervisning på allenivå ved NMH innen mar-kedsføring og internasjonali-sering, markedskommunika-sjon og informasjon ogledelse. Instituttet har fagan-svaret for spesialiserings-retningen i informasjon ogsamfunnskontakt ved diplom-markedsførerstudiet og stårogså for undervisningen imarkedsføring og markeds-kommunikasjon ved Høy-skolene. I tillegg har institutt-et fagansvaret for Master ofManagement-programmene iInformasjon og samfunns-kontakt og i Markedskom-munikasjon. Master ofManagement-programmet iInformasjon og samfunns-kontakt gjennomføres i sam-arbeid med Informasjons-foreningen.

Glimt fra forskningen Instituttet er i en oppbyg-gingsfase når det gjelderforskning innen markeds-kommunikasjon og markeds-føring. Sentralt i denne opp-byggingen står arbeidet medå bygge opp FOLAB, som blepåbegynt i 1998. Målset-ningen er å bygge opp etforskningsmiljø innen mar-kedsføring, markedskommu-nikasjon, produktutvikling ogmerkevarebygging. FOLAB vildrive forskningsorienterteundersøkelser om kommuni-kasjon og produktkonsept i tett samarbeid mednæringslivet med mål om åstyrke forskningskompe-tanse, studentenes kunnskapog bedriftenes intellektuellekapital. FOLAB skal tre i krafthøsten 1999.

Det ble i 1998 etablert etsamarbeid med MATFORSK,Norges landbrukshøgskoleog Fiskeriforskning i Tromsøom forskning innen markeds-orientert produktutvikling ogmarkedsføring av matvare-produkter. Magne Haug gjor-de flere undersøkelser omStatens tobakksskaderådsantirøyke-kampanjer.

Spesielle begivenheterGorm Kunøe ga i samarbeidmed Øystein Svarød ut denførste norske læreboken idirekte markedsføring. RuneBjerke tok initiativ til eta-bleringen av kursopplegget"NMHs Excellence Awards".Gjennom dette får studentermulighet til å skrive integrer-te markedskommunikasjons-planer for bestemte produktog bedrifter. Kursene er medpå å bygge fruktbare samar-beidsrelasjoner mellom fagli-ge ansatte, bedrifter og stu-denter.

http://www.bi.no/institutter/markedskommunikasjon

Institutt for markeds-kommunikasjon

Fungerende instituttlederRune Bjerke

Instituttleder:Elisabeth Falck,høyskolelektor (permisjon)Fungerende instituttleder:Rune Bjerke,førsteamanuensis

Instituttadministrasjon:Lillian Engebråten

Vitenskapelig stab:Johannes Brinkmann,førsteamanuensisKjell Bygnes,førsteamanuensisTom Rosendahl,førsteamanuensisTrond Blindheim,amanuensisDavid Brookes,amanuensisMagne Haug,amanuensisGorm Kunøe,amanuensisBerit von der Lippe,amanuensisStein E. Selfors,studierektor Gro Goksør,høyskolelektorCathrine F. Jacobsen,høyskolelektorPer Nicolaisen,høyskolelektorBeverly A. Stephansen,høyskolelektor

Assosiert vitenskapelig stab:Otto Ottesen,professor IICarl Borge-Andersen,høyskolelektor II

Tre doktorgradsstipendiaterer tilknyttet instituttet.

Institutt for markedsori-entert ledelse arbeiderinnen feltene markeds-orientering og markeds-føringsledelse. I særliggrad fokuseres problem-stillinger knyttet til kun-detilfredshet og lojalitet,relasjoner, elektroniskhandel og markedskom-munikasjon.

Instituttet driver undervis-ning i markedsføring, kjøps-atferd, samt metode innenmarkedsforskning ved sivil-økonomstudiet og Master ofScience-studiet. Det sammeved sivilmarkedsførerstudiet,der instituttet også har fag-ansvar for spesialiseringsret-ningen innen elektronisk han-del. Instituttet har dessutenfagansvaret for markeds-føringsfaget ved Høyskolene.Også etter- og videreutdan-ning utgjør en sentral del avinstituttets virksomhet, medfagansvar for Master ofManagement-programmene i Service Management,Markedsorientert ledelse ogInternational MarketingStrategy. Instituttet gjennom-fører også bedriftsinterneprogram, i tillegg til NMHAjour kurs, som er etter- ogvidereutdanningstilbudet vedNorges Markedshøyskole.

Glimt fra forskningenFor skn i n g sp rog r ammetAurora startet opp i 1998, og

utgjorde en sentral del avinstituttets virksomhet detteåret. Programmet har sommål å se nærmere på handelog markedsføring på Inter-nett. Fem hovedtema analy-seres: kjøperatferd og rela-sjonsbygging på Internett;endring av forretningspro-sesser; dialogmarkedsføring;lojalitet og incentiver; samtmultikanal-problematikk.Programmet er finansiert avti ledende norske bedrifterog er organisert som et part-nerskap mellom forskere,bedrifter og studenter.

For skn i n g sp rog r ammetNorsk kundebarometer bleetablert i 1995 og er et sam-arbeid mellom Handelshøy-skolen BI, Norges forsknings-råd,NHO,Forbrukerrådet oget tyvetalls ledende norskebedrifter. Norsk kundebaro-meter undersøker kundetil-fredshet, kundelojalitet og"corporate image" på et nivåsom muliggjør sammenligningmellom bedrifter innenfor ogpå tvers av bransjer. Dettegjøres både på forbruker- ogbedriftsmarkedet. I 1998 bledet særlig lagt vekt på betyd-ningen av "corporate image",betydningen av relasjons-program for lojalitet ogsammenhengen mellom mar-kedsorientering og kunde-tilfredshet. Instituttet harogså startet opp arbeid knyt-tet til kunnskapsoverføring

og forskningsformidling viainteraktive multimedia. Herblir det fokusert på hvordanforskningsbasert kunnskapkan formidles på en måtesom gjør at den blir integrerti bedriftenes kunnskaps-strukturer og derved kanføre til bedre beslutninger.

Spesielle begivenheterFlere forskere ved instituttetfikk i 1998 godkjent og publi-sert sine forskningsresultat iinternasjonalt anerkjentevitenskapelige tidsskrift medrefereeordning. Tor WallinAndreassen mottok utmer-kelsen "Citation of Exellencefor Highest Quality Rating"for sin artikkel i EuropeanJournal of Marketing. FredSelnes deltar som Handels-høyskolen BIs representant iMarketing Science Institute,som er det fremste inter-nasjonale rådet for markeds-forskning. Norsk kundebaro-meter arrangerer årlig konfe-ransen "Norsk Kundebaro-meter", der vinneren avKundetilfredhetsprisen blirkåret. Vinneren er den be-driften som har mest for-nøyde kunder, henholdsvisinnen forbruker- og bedrifts-markedet. I 1998 ble ToyotaNorge og Norpapp Industrierkåret som vinnere.

http://www.bi.no/institutter/markedsorientert_ledelse

Institutt for markeds-orientert ledelse


Instituttleder Inge Jan Henjesand

Instituttleder:Inge Jan Henjesand,førsteamanuensis

Instituttadministrasjon:Ingvild Kobberstad

Vitenskapelig stab:Tormod K. Lunde,professorFred Selnes,professorTor W.Andreassen,førsteamanuensisErik Olson,førsteamanuensisSangeeta Singh,førsteamanuensisHans Mathias Thjømøe,førsteamanuensisPeggy Simic Brønn,amanuensisRunar Framnes,studierektorArne Stokke Johnsen,studierektor

Assosiert vitenskapelig stab:Håkan Håkansson,professor IISigurd Villads Troye,professor IIArve Pettersen,førsteamanuensis II

Fire doktorgradsstipendiaterer tilknyttet instituttet. Fireprosjektledere er tilknyttetNorsk Institutt forMarkedsforskning (NiM).

Institutt for logistikk ogmarkedsføring arbeiderinnen to hovedområder:Logistikk knyttet tilledelse, organisasjon ogstyring av varestrømmer,og markedsføring rettetmot og mellom bedrifter.

Instituttet har ansvaret forundervisning i logistikk ogshipping ved studieprogram-mene ved HandelshøyskolenBI, og har i tillegg enkeltekurs i markedsføring, særliginnen områdene distribusjonog bedrift-til-bedrift–mar-kedsføring. Det ble i 1998utviklet et nytt diplomøko-nomstudium i logistikk medstudiestart høsten 1999.Instituttet har også hattansvaret for kurset "Inter-organisational relations" veddoktorgradsprogrammet.Instituttet har fagansvaret for Master of Management-programmene i Logistikk,Innkjøp og forsyningsledelse,Persontransport og Inter-national Shipping Manage-ment. I tillegg har instituttetutviklet og gjennomførtinterne opplæringsprogram-met for NSB, Posten ogStatoil.

Glimt fra forskningen Kjerneområdene for forsk-ningen er nedfelt i instituttetsnavn, logistikk og markeds-føring. Som tendensen inneninternasjonal forskning i

logistikk, er instituttets opp-merksomhet konsentrert omhvordan det kan skapes verdikjeder i næringslivet ogbest legges til rette for logi-stikkprosesser og mer varigekonkurransefortrinn. Forsk-ningen i logistikk var i 1998særlig knyttet til to storeprosjekt, som begge fortset-ter i 1999. Det ene tar forseg strategiutvikling i be-drifter som tilbyr logistikk-tjenester, og utføres i samar-beid med Norges Speditør-forbund. Prosjektet ledes avHelge Virum. Det andre pro-sjektet studerer utvikling avkompetanse i logistikk ibedriftsnettverk, og gjennom-føres i samarbeid med åttesmå og mellomstore bedrif-ter i Telemark og Vestfold.Også dette prosjektet ledesav Helge Virum. Det ble i til-legg gjort en studie av logi-stikkløsninger tilknyttet elek-tronisk handel.

Innen markedsføring er kom-petansen først og fremstknyttet til hvordan det kanskapes gode relasjoner oglojalitetsskapende aktivitetermellom bedrifter, spesielt fornorske bedrifter som opp-trer på det internasjonalemarkedet. Harald Biong harledet et prosjekt som harundersøkt hvilke faktorersom påvirker bedriftskundertil å skifte hovedbankforbin-delse eller reforhandle

kontrakten med sin eksiste-rende bank. Studien ble finan-siert av Fondet for bankrela-tert utdanning.

Spesielle begivenheterCarl Arthur Solbergs artikkel"A Framework for StrategyDevelopment in GlobalizingMarkets" fikk prisen forbeste artikkel i det velre-nommerte tidsskriftet Journalof International Marketing. Enrekke av medarbeiderne deltok med bidrag på flerestørre internasjonale konfe-ranser i 1998, og åtte artiklerble publisert i norske ogutenlandske tidsskrift medrefereeordning. Instituttethadde i 1998 besøk av pro-fessor James Stock fra OhioState University, som er en avverdens ledende teoretikerei logistikk. Professor Peter J.Buckley fra University ofBradford holdt seminar ominternasjonal markedsføringved instituttet. Det er vedtattå opprette et Senter formaritime studier til knyttetinstituttet. Senteret skalarbeide med undervisning ogforskning innen maritimeproblemstillinger.

http://www.bi.no/institutter/logistikk_markedsforing

Institutt for logistikk og markedsføring

Fungerende instituttlederDag Bjørnland

Instituttleder:Marianne Jahre,førsteamanuensis (permisjon)Fungerende instituttleder:Dag Bjørnland,professor

Instituttadministrasjon:Reidunn FougliHelle R. Simensen,

Vitenskapelig stab:Geir Gripsrud,professorGöran Persson,professorLawrence Welch,professorHarald Biong,førsteamanuensisJari Juga,førsteamanuensisErik B. Nes,førsteamanuensisArne Nygaard,førsteamanuensisCarl Arthur Solberg,førsteamanuensisHelge Virum,førsteamanuensisLasse Aarønæs,amanuensisEirill Bø,studierektorPetter C. Omtvedt,studierektor

Assosiert vitenskapelig stab:Jan B. Heide,professor IITom E. Granquist,studierektor IIBengt Ramberg,høyskolelektor II

To doktorgradsstipendiaterog en studentassistent ertilknyttet instituttet.

STYRETS BERETNING 1998

Handelshøyskolen BI harvært gjennom en rivendeutvikling siden Finn Øiengrunnla kveldsskolenBedriftsøkonomisk Insti-tutt som et kurs- og kon-sulentfirma i 1943. Fraden beskjedne startenhar organisasjonen utvik-let seg til Handelshøy-skolen BI, en av Norgesstørste utdanningsinsti-tusjoner og en av de stør-ste handelshøyskolene iEuropa.

Handelshøyskolen BI er i daglandets fremste leverandørav høyere utdanning til nær-ingslivet. De gode resultatenei utdanningsmarkedet oppnåsgjennom en høyt kvalifisertfaglig stab, en markedsorien-tert organisasjon, et lands-omfattende nett av offensivehøyskoler og et eget senter for lederutdanning.Resultatene anskueliggjøres ien økende etterspørsel påutdanningssiden, en stadigsterkere faglig egenkapital,samt en sunn totaløkonomisom sikrer fremtidige utvik-lingsmuligheter.

Handelshøyskolen BI skalvære blant de ledende kunn-skapsleverandørene i Europainnen sine fagområder. Detteoppnås gjennom å knytte tilseg den fremste faglige ogpedagogiske kompetansensom finnes innen aktuelle fagområder. En avgjørendeforutsetning for dette er atHandelshøyskolen BI i Stats-råd 26. februar 1998 ble fun-net faglig kvalifisert til å tilde-le doktorgraden (dr.oecon.).

OmorganiseringFor å stå best mulig rustet tilå konkurrere både i deninternasjonale forsknings-fronten og i det hjemligeforskningsmarkedet, harHandelshøyskolen BI i 1998gjennomført en omfattendeomorganisering av viten-skapelig stab. Målet er å syn-liggjøre forskningen bedreinternt og eksternt, samt åøke den pedagogiske kvali-teten. Den faglige virksom-heten ble fra 1. august orga-nisert i tolv institutt. Hvertinstitutt er en selvstendigresultatenhet, med ansvar forforskning og for å tilbyundervisningstjenester tilHandelshøyskolen BIs mangeundervisningstilbud. I den nyemodellen er de fellesadmini-strative tjenestene desentra-lisert så langt som mulig for ågi økt handlefrihet internt.

ForskningHandelshøyskolen BIs forsk-ningspris blir tildelt forskereved institusjonen som harutmerket seg ved å publisereforskning av fremragendekvalitet og bidratt til å styrkeforskningsmiljøet ved Han-delshøyskolen BI. I 1998 blede to forskerne RichardPriestley og Christian Riis til-delt prisen, samt forsker-gruppen ved Institutt forstrategi for deres internasjo-nalt orienterte forskninginnen bedriftsstrategi. Stra-tegigruppen har i 1998 fåttpublisert tre artikler i detaller fremste tidsskriftetinnen sitt område, StrategicManagement Journal. Dette eret resultat som har braktstrategimiljøet ved Handels-høyskolen BI frem i aller

fremste rekke internasjonalt.

Flere av medarbeiderne har i1998 fått utmerkelser forsine vitenskapelige arbeid. Ialt 42 vitenskapelige medar-beidere ved Handelshøy-skolen BI fikk publisert 55artikler i nasjonale og inter-nasjonale vitenskapelige tids-skrifter med refereeordning i1998.

Handelshøyskolen BI har hattorganisert forskerutdanningsiden 1993, men kandidatenehar disputert enten vedUniversitetet i Oslo ellerHandelshøjskolen i Køben-havn. I 1998 har det vært 29doktorgradsstudenter vedHandelshøyskolen BI, hvor avfire er tatt opp i det nye dr.oecon.-studiet. Det var totaltsyv flere doktorgradsstipend-iater i 1998 enn i 1997.

Rolv Petter Amdam forsvartesin avhandling for dr. philos.-graden i 1998, Erik Jakobsenog Bård Kuvaas for dr.oecon.-graden, Arne Krokanfor dr. polit.-graden, SolveigLothe for dr. scient.-graden,og Petter Gottschalk forsvar-te sin avhandling for DBA-graden.

En viktig del av den fagligeverdiskapningen skjer i inter-aksjon med andre forsk-ningsmiljø. I 1998 har viten-skapelige medarbeidere vedHandelshøyskolen BI værtmeget aktive med presenta-sjon av sin forskning pånasjonale og internasjonaleforskerkonferanser.

Aktiv formidling av forsk-ningsresultater om sentrale


30

samfunnsmessige temaerbidrar til å synliggjøreHandelshøyskolen BI i norsknæringsliv, offentlig forvalt-ning, politikk og allmennhet.At vitenskapelig ansatte ersynlige i media er med på åforsterke HandelshøyskolenBIs profil som en vitenskape-lig og samfunnsrelevanthandelshøyskole. Mange avHandelshøyskolen BIs viten-skapelig ansatte engasjererseg også i samfunnsdebattengjennom deltakelse i offent-lige råd og utvalg.

Handelshøyskolen BI hadde i1998 to arrangement i til-knytning til Forskningsdag-ene, et ved Norges Markeds-høyskole og et ved Handels-høyskolen BI i Sandvika.Begge arrangementene varsvært vellykkede, med godforskningsformidling og mangebesøkende.

Temaet for årets JohanThrone Holst-konferanse vedHandelshøyskolen BI varhvilke konsekvenser dagenskunnskapssamfunn har forkonkurranseevnen til offent-lige og private organisa-sjoner. En rekke topplederefra næringsliv og offentlig for-valtning var tilstede. Hoved-innleggene ble holdt av stats-råd Lars Sponheim, professorGudmund Hernes, konsern-direktør Diderik Schnitler,professor Andrew Pettigrewog førsteamanuensis BenteLøwendahl.

Studenter,studieprogram og stu-denttilstrømningHandelshøyskolen BI haddeved årsskiftet 16 850 studen-

ter – 8000 på heltid og 8850på deltid. HandelshøyskolenBI skal gjennom sitt virkebidra til at studentene, i til-legg til rent faglige kunn-skaper og ferdigheter, opp-øver evnen til kommunika-sjon, etisk refleksjon og selv-stendige holdninger.

Mens antall søkere til høyereutdanning gikk ned på nasjonalt plan, økte søker-tallene til studiene vedHandelshøyskolen BI i 1998med 9,5 %. Særlig viste søkertallet til studier vedHøyskolene og NorgesMarkedshøyskole en markantøkning fra året før. Antallsøkere til siviløkonom- ogrevisorstudiet økte med nesten 14 % fra 1997 til 1998.

I regi av studentorganisasjo-nene BS og NBS arrangertestudentene ved Handels-høyskolen BI i Sandvika,Bergen, Gjøvik, Drammen,Skedsmo, Stavanger, Kristian-sund, Ålesund, Oslo ogTrondheim næringslivsdager i1998, og bidro derigjennomtil å knytte tettere kontaktmellom det lokale nærings-livet og Handelshøyskolen BI.

Nyutdannede kandidater fraHandelshøyskolen BI ogNorges Markedshøyskolehadde i 1998 ingen vanskermed å skaffe seg relevante oggodt lønnede stillinger etteravsluttet eksamen. Revisorerog siviløkonomer er særligettertraktede. 96,7 % av sivil-økonom-kullet i 1998 var iheltidsstilling tre månederetter avsluttet utdanning.92,9 % av revisorene var i fulljobb tre måneder etter

studieslutt, en økning på 15,5 % fra 1997. Revisorenehadde også den størsteøkning i begynnerlønn fra1997 til 1998 med 14,8 %.Utviklingen for de øvrige stu-diene i dette henseende erogså meget positiv.

Tre nye diplomøkonomstudi-er vil starte opp i 1999 innenlogistikk, informasjonstekno-logi og forretningsjus. Det blei 1998 vedtatt å etablere tonye studieenheter, BI Agder iKristiansand og BI Tromsø,som begge vil starte opp medundervisning høsten 1999.Enhetene vil primært driveetter- og videreutdanning.

Etter- og videreutdanningutgjør en sentral del avHandelshøyskolen BIs studie-virksomhet, og 36,6 % av desamlede inntektene tilHandelshøyskolen BI kom-mer i dag fra etter- og videre-utdanning. HandelshøyskolenBI, Senter for lederutdanning,driver etter- og videreut-danning på ledernivå. Dennevirksomheten hadde i fjor eninntektsvekst på 24 %. Øktetterspørsel av etter- ogvidereutdanning (20 %økning fra 1997) er også enviktig årsak til gode resultatfor Høyskolene i 1998.

Internett er tatt i bruk somen integrert del av undervis-ningen ved Handelshøy-skolen BI, Fjernundervis-ningen. Alle veilederne haregne fagsider på Internett. Itillegg fungerer elektroniskediskusjonsgrupper og e-postsom sentrale kanaler forkontakt mellom foreleser ogstudent.


31

InternasjonaliseringHandelshøyskolen BI, Senterfor lederutdanning, har i sam-arbeid med NTNU innledeten større internasjonal satsing i prosjektledelse. Isamarbeid med Kværner,Norsk Hydro og Statoil erdet blitt utviklet en samar-beidsavtale om etter- ogvidereutdanning for selska-penes prosjektledere iEuropa,USA og på lengre siktAsia. Programmet skalgjennomføres i samarbeidmed internasjonalt aner-kjente universitet somUniversity of Calgary iCanada, UMIST i Manchesterog Cranfield University.

I samarbeid med School ofManagement ved FudanUniversitetet i Shanghai,gjennomfører Handelshøy-skolen BI et Master ofManagement-program i en-dringsledelse. 22 av de kine-siske studentene som bleuteksaminert i 1998 kom påeget initiativ og egen finan-siering til Norge for å mottasine eksamensbeviser.Handels-høyskolen BI arrangerer ogsået Master of Management-program for Ericsson ChinaAcademy i Beijing.

I Øst-Europa er aktiviteteneblant annet knyttet til etetter- og viderutdannings-senter (BMC) i samarbeidmed Kaunas TechnologicalUniversity, som driver åpne,kortvarige etter- og videre-utdanningskurs og seminar,samt bedriftsintern opplæ-ring. Senteret har virksomhetpå ulike steder i Litauen oghar allerede en betydeligmarkedsposisjon.

50 nye studenter ble tatt opppå det internasjonale Masterof Science-studiet, som tilbyr spesialisering innenEnergy Management, FinancialEconomics, InternationalBusiness, Marketing ogStrategy. 28 studenter bletatt opp til MBA-studiet i1998. Både MSc-studiet ogMBA-studiet foregår i sinhelhet på engelsk.

Handelshøyskolen BI samar-beider med mer enn 40 høy-skoler og universitet overhele verden om student-utveksling. I 1998 har rundt50 av studentene vedHøyskolene og NMH tilbraktet semester eller mer i utlan-det, mens 67 siviløkonom- ogMaster of Science-studentertilbrakte et semester ellermer ved et utenlandsk uni-versitet eller høyskole.Totalt126 studenter fra hele ver-den var utvekslingsstudenterved ulike enheter vedHandelshøyskolen BI i 1998.

Diplomeksportmarkedsfører-studiet inkluderer et obliga-torisk utenlandsopphold iTyskland, Storbritannia,Spania eller Frankrike på 1 1/2 år. 237 studenter veddette studiet hadde sitt uten-landsopphold i 1998. Det ervedtatt å utvide samarbeidettil Asia med tilbud om studi-eopphold ved NanyangTechnological University iSingapore fra høsten 1999 ogved University of Science iMalaysia fra år 2000.Satsningen er i tråd med denoffentlig vedtatte Asia-planenog målsetningen om å styrkenorsk tilstedeværelse i Asia.

Myndigheter ognæringslivI løpet av de senere årene erdet utviklet en konstruktivog positiv dialog mellom landets styrende organ ogHandelshøyskolen BI. Etterhvert som HandelshøyskolenBI i stadig større grad harpåtatt seg nasjonale opp-gaver, som doktorgrads-utdanning og nasjonale forskningsoppdrag, har detvært en utfordring å få enstørre grad av forutsigbarheti tildelingen av statsstøtte tilinstitusjonen. Gjennom goddialog med de bevilgendemyndigheter, er målet omstørre forutsigbarhet i ferdmed å bli nådd. Bevilgningenetil Handelshøyskolen BI overstatsbudsjett for 1998 var74,0 mkr. Statstilskuddetutgjør 12,6 % av de totaleinntektene til Handelshøy-skolen BI.

Handelshøyskolen BI samar-beider med sentrale be-drifter og offentlige institu-sjoner i norsk arbeidslivgjennom partnernettverk ogfaglige fora av ulik art.Gjennom alliansen BIPartners samarbeidet Han-delshøyskolen BI med ti stør-re norske bedrifter i 1998,deriblant Storebrand,Telenorog TINE Norske Meierier.Gjennom BI Partnerforumsamarbeider Handelshøy-skolen BI med Universitetet iOslo på den ene siden ogdepartementer og etaterinnen offentlig forvaltning påden andre.


32

ØkonomiHandelshøyskolen BIs totaledriftsinntekter økte fra 539,7mkr i 1997 til 587,7 mkr i1998. Dette er en økning på8,9 % sammenlignet med1997. Inntekter fra oppdrags-forskning utgjorde 38,8 mkrav årets inntekter mot 36,0mkr i 1997. Særlig harøkningen i forskningsmidlerfra Norges forskningsråd,som er den største eksternefinansieringskilden, vært be-tydelig. I tillegg bidrarnæringslivet, offentlige instan-ser og andre institusjoner tilfinansiering av oppdrags-forskningen.

Studieinntektene ved høyeregrads studier (siviløkonom-,revisor-, MBA- og Master ofScience-studiene) var på 38,8mkr i 1998. Det er en ned-gang på 1,8 mkr fra 1997.Dette skyldes noe lavereopptakstall ved Master-studi-ene.

Inntektene ved Handelshøy-skolen BI, Høyskolene var32,2 mkr høyere enn i 1997.Det er en omsetningsøkningpå 10,1 % fra året før. Detteskyldes økte opptakstall.Økningen i opptakstall for-deler seg jevnt på alle studie-grupper, men fjernundervis-ningen og etter- og videreut-danningsmarkedet har størstprosentvis fremgang.

Handelshøyskolen BI, Senterfor lederutdanning hadde enomsetning på 70,2 mkr i1998 og økte sine inntektermed 13 mkr. Det er innenMaster of Management-pro-grammene at omsetningenhar økt mest, fra 36,1 mkr i

1997 til 49,5 mkr i 1998. Debedriftsinterne program-mene hadde en omsetning på14,4 mkr mot 16,2 mkr åretfør, men ordrereserven vedinngangen til nytt år er megettilfredsstillende. Lederut-danningens Asia-satsning hargitt inntekter på 3,5 mkr, somer en økning fra 1,8 mkr i1997.

De totale driftskostnadeneved Handelshøyskolen BIøkte 9,3 % det siste året, fra520,2 mkr i 1997 til 568,7mkr i 1998. Økningen skyl-des blant annet et dyrt lønns-oppgjør og et stort ressurs-forbruk til implementering av nytt studieadministrativt system (Banner). Lønn- ogpersonalkostnader utgjorde57,0 % av de totale kost-nader, mot 56,2 % i 1997.

12,2 mkr av årets investeringi et nytt studieadministrativtsystem ble aktivert medavskrivning over fire år.Systemet er gradvis tatt ibruk forsommeren og høs-ten 1998. Avskrivningenetotalt er tilnærmet uendretfra året før. Det er kostnads-ført 0,8 mkr mer i tap påkrav enn for 1997. Totaltutgjør bokførte tap på kravkun 0,4 % av omsetningen foråret.

Netto finansposter er redu-sert fra 6,2 mkr i 1997 til 4,7mkr i 1998. Handelshøy-skolen BI har i år solgtWesterdals Reklameskole ASmed en gevinst på 4,4 mkr.Det er bokført gevinster vedsalg av og utbytte på verdipa-pirer med 2,5 mkr. Verdi-papirporteføljen er ned-

skrevet i regnskapet med 4,4mkr. Handelshøyskolen BInyter fortsatt godt av fast-rente belåning på sine eien-dommer med en gjennom-snittsrente på ca. 5,4 % p.a.

Årets resultat ble 14,2 mkrmot 13,4 mkr i 1997. Avoverskuddet er det overført7,7 mkr til et nyopprettetforskningsutviklingsfond. Det resterende beløp på 6,5 mkrer tilført disposisjonsfondet.Egenkapitalen er 22,1 % avtotalkapitalen, mot 19,8 %ved utløpet av 1997.

Helse, miljø og sikkerhetHandelshøyskolen BI haravtale med Volvat MedisinskeSenter om bedriftshelse-tjeneste for de ansatte. Deter i 1998 gjennomført 186helseundersøkelser av an-satte. Det har vært gjennom-ført kartlegging av ergono-miske forhold ved seks avde-linger i Oslo-området, ogsykefravær og yrkesskaderhar vært fulgt opp. Det harvært avholdt kurs i ergonomifor ansatte ved biblioteket ogdet er gjennomført vurde-ringer av inneklima vedSenter for lederutdanning påEkeberg. HandelshøyskolenBI forurenser ikke det ytremiljøet.

Handelshøyskolen BI er irute med de informasjons-teknologiske forberedelsenetil tusenårsskiftet. Et nyttmail- og kalendersystem bleinnført i hele organisasjoneni desember 1998. Innføringenav det nye studieadminstra-tive systemet Banner vil ståferdig i løpet av 1999, og et


nytt lønns- og personalsy-stem, samt et nytt økono-misk system vil bli implemen-tert våren 1999. Videre fort-setter arbeidet med å innføreår 2000 kompatible løsningeri infrastruktur og øvrige soft-wareløsninger. Herunder vildet også bli tatt hensyn tilheiser, varme- og ventila-sjonssystem.

PersonaletEt sterkt faglig miljø er funda-mentet for Handelshøy-skolen BIs mål om å være enledende handelshøyskole iEuropa. Også i 1998 er detvitenskapelige miljøet styrketbetydelig gjennom rekrut-tering. Ved utløpet av 1998var det i alt 666 medarbei-dere ved HandelshøyskolenBI, som til sammen utførte574,1 årsverk, mot 555,9 årsverk i 1997. 344 medar-beidere var i 1998 ansatt iadministrative stillinger ogutførte i alt 322,8 årsverk.Handelshøyskolen BI enga-sjerte i tillegg omlag 700 høy-skoleforelesere som samletutførte 51,9 årsverk. I tillegghar sensorer, eksamens-inspektører og timemed-arbeidere nedlagt en stor og verdifull innsats forHandelshøyskolen BI.

FremtidsutsikterDet er i dag økt erkjennelseav at kunnskap og kompetan-se er investeringer i denenkelte virksomhets verdi-skapning. Det norske marke-det for etter- og videreut-danning vil vokse videre denærmeste årene, ikke minstsom et resultat av den nyligvedtatte kompetanserefor-men. Innen få år vil etter-

utdanning innen økonomi og ledelse kunne utgjøre enlike stor andel av Handels-høyskolen BIs virksomhetsom økonomisk-administra-tiv grunnutdanning.

Ingen annen norsk kunn-skapsaktør er bedre i standtil å møte etter- og videreut-danningsrevolusjonen ennHandelshøyskolen BI. Kon-kurransefortrinnet er flek-sible studietilbud og et nærtsamarbeid med næringsliv ogoffentlig sektor om utviklingav kompetanse.

1998 var et godt år når detgjelder rekruttering av høytkvalifiserte vitenskapeligansatte. Dette vil også væreen utfordring og en av-gjørende suksessfaktor forHandelshøyskolen BI i årenesom kommer. En langsiktigrekrutteringspolitikk vil væreavgjørende for ytterligerestyrking av vår posisjon som en ledende forsknings-institusjon. Allianser og nett-verk med nasjonale og inter-nasjonale miljø, samt øktbruk av teknologi, vil væreviktige virkemidler for å styrke kapasiteten. Handels-høyskolen BI skal videre-utvikle nettverket av samar-beidsrelasjoner til bedrifterog offentlige virksomheterfor å styrke evnen til å tilbyrelevant og verdiskapendeforskning og kunnskaps-formidling. Utfordringene forHandelshøyskolen BI er åmøte kompetanserevolu-sjonen som næringslivet ogsamfunnet står overfor i detneste århundre med gode ogrelevante kvalitetstilbud.

I tillegg bør det utvikles et samarbeid med andreforsknings-, utdannings- ogutredningsmiljø som sammenmed Handelshøyskolen BIkan bidra til å løse viktigesamfunns- og bedriftsrela-terte problemstillinger. Han-delshøyskolen BI har sam-men med SINTEF gått innsom aksjonær i IT-Fornebufor å være med å forme etnytt og fremtidsrett kunn-skapssamfunn.

Styret ønsker å takke studen-ter, samarbeidspartnere ogansatte for en meget god inn-sats i 1998.


Tom Veierød

Leif Frode Onarheim

Helle R. Simensen

Kjell A. Eliassen

Hans Mathias Thjømøe

Anne-Lise Bakken

Bjarne Aamodt

Fredrik Gisholt

Resultatregnskap 1.1-31.12


Note NOK 1.000 1998 1997

Driftsinntekter2 Undervisningsinntekter 531 825 491 220

Oppdragsforskningsinntekter 38 799 36 015Andre driftsinntekter 17 083 12 517

587 707 539 752

Driftskostnader15 Lønn og andre personalkostnader 324 254 292 200

Andre driftskostnader 227 572 211 5988 Ordinære avskrivninger 14 671 14 9185 Tap på fordringer 2 231 1 451

568 728 520 167

Driftsresultat 18 979 19 585

Finansinntekter og - kostnaderFinansinntekter 8 358 4 613Finanskostnader -13 099 -10 826Netto finansposter -4 741 -6 213

Årsresultat 14 238 13 372

Overføringer og disponering av årsresultat:Overføring fra forskningsfond -4 894 0Avsatt til forskningsutviklingsfond 7 741 0Overført til disposisjonsfond 11 391 13 372Sum disponert 14 238 13 372

36,6 %

12,6 %

6,6 % 2,9 %

41,3 %

Hvor kommer inntekter fra?

OppdragsforskningStatsstøtte"Voksen-marked"

Andre inntekter

Studenter Husleie/forvaltningPersonalkostnader

IT kostnader Markedsføring

Andre driftskostnader Reiser/møter etc.

Avskrivninger

Kostnadsfordeling3,0%

8,7%

5,8%

5,0%5,7%

14,8% 57,0%

BI-HS (Høyskolene) BI-LU (Senter for lederutdanning) Statsstøtte

Andre

6,6 %

59,9 %11,4 %

6,6 %

12,6 %

2,9 %

Fordeling av inntekter pr. enhet

BI-HH (Høyere grads studier)

Oppdragsforskning

Balanse 31.12


Note NOK 1.000 1998 1997

EIENDELER

Omløpsmidler3 Kontanter og bankinnskudd 35 306 32 3604 Kortsiktige plasseringer 25 016 30 2035 Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer 45 424 33 330

Fordring konsernselskap 146 1936 Varebeholdning 1 750 1 766

107 642 97 852

Anleggsmidler7 Aksjer i datterselskap 50 1004 Langsiktige plasseringer 584 500

Langsiktige fordringer 548 7099 Pensjonsmidler 16 611 7 4348 Maskiner, inventar, transportmidler 34 034 21 6178 Bygninger, tomter 219 123 223 933

270 950 254 293

Sum eiendeler 378 592 352 145

GJELD OG EGENKAPITAL

Kortsiktig gjeld10 Trekkrettighet 37 874 30 512

Leverandørgjeld 25 629 20 117Skyldige offentlige avgifter, feriepenger m.v. 53 174 45 489Annen kortsiktig gjeld 41 255 49 175

10 1. års avdrag langsiktig gjeld 5 550 5 550163 482 150 843

Langsiktig gjeld10 Pantelån 97 125 102 675

Annen langsiktig gjeld 13 596 12 9389 Pensjonsforpliktelser 6 071 806

116 792 116 419

11 Bundne fond 14 471 15 274

Bunden egenkapital12 Stiftelsens kapital 1 200 1 200

Fri egenkapital12 Forskningsfond 0 4 89412 Forskningsutviklingsfond 7 741 012 Disposisjonsfond 74 906 63 515

82 647 68 409

Sum gjeld og egenkapital 378 592 352 145

13 Pantstillelser 217 335 228 46514 Øvrige forpliktelser

Kontantstrømanalyse

36

NOK 1.000 1998 1997

Likvider tilført/brukt på virksomheten:Tilført fra årets virksomhet *) 20 519 28 882

+/- Endringer i lager, debitorer og kreditorer -6 566 -5 381 +/- Endringer i andre tidsavgrensningsposter 12 378 39 906 =(A) Netto likviditetsendring fra virksomheten 26 331 63 407

Likvider tilført/brukt på investeringer:- Investeringer i varige driftsmidler -22 391 -8 345 + Salg av varige driftsmidler (salgssum) 4 640 421 +/- Endring i andre investeringer -84 142 =(B) Netto likviditetsendring fra virksomheten -17 835 -7 782

Likvider tilført/brukt på finansiering:+ Opptak av ny gjeld - 103 606 - Nedbetaling av gammel gjeld -5 550 -161 122 =(C) Netto likviditetsendring fra finansiering -5 550 -57 516

A+B+C Netto endring i likvider i året 2 946 -1 891 + Likviditetsbeholdning 1.1 32 360 34 251 = Likviditetsbeholdning 31.12 35 306 32 360

*) Dette tallet fremkommer slik:

Årsresultat 14 238 13 372 + Ordinære avskrivninger 14 671 14 918 - Pensjoner -3 912 687 -/+ Gevinst/tap ved avgang anleggsmidler -4 478 -95 = Tilført fra årets virksomhet 20 519 28 882


1993 1994 1995 1996 1997 1998

Total omsetning 436,8 448,5 453,8 490,9 539,8 587,7

Resultat - 17,3 -3,3 5,7 12,1 13,4 14,2

Egenkapital 35,9 32,9 38,6 56,2 69,6 83,8

Egenkapital i prosent 9,7% 8,4% 11,4% 16,4% 19,8% 22,1%

Nøkkeltall 1993-1998 (mill kr)

37

1 RegnskapsprinsipperÅrsregnskapet er utarbeidet i henhold til regnskapsloven og god regnskapsskikk. De vesentligste regn-skapsprinsippene som Stiftelsen følger er beskrevet nedenfor.

Stiftelsens regnskaper omfatter BI Stiftelsen og 99% av BI-Bygg ANS samt 50% av BMC (Business TrainingCentre) i Kaunas i Litauen, som er et joint venture med Kaunas University of Technology. BMC er inklu-dert i regnskapet etter bruttometoden med følgende tall:

Balanse

Omløpsmidler 338Anleggsmidler 36Kortsiktig gjeld 110

Resultatregnskap

Driftsinntekter 1 592Driftskostnader 1 528Resultat 64

Det er ikke utarbeidet konsernregnskap, da datterselskapene ikke anses for å være vesentlige. Ingen avdem har hatt virksomhet i 1998. BI International Development AS er besluttet avviklet i løpet av 1999.Aksjene i Westerdals Reklameskole AS ble solgt i desember 1998 (se kommentar i styrets beretning).

a) Inntektsføringsprinsipp

Undervisningsinntekter inntektsføres i takt med gjennomføringen av normert studieplan. Statstilskuddperiodiseres tilsvarende. Oppdragsforskningsinntekter og andre driftsinntekter perodiseres i takt medleveransen av tjenesten.

b) Kundefordringer

Kundefordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til påregnelig tap.

c)Varebeholdninger

Varebeholdningen er verdsatt til tilvirkningskost. Det foretas nedskrivning for påregnelig ukurans.

d) Aksjer og obligasjoner

Aksjer og obligasjoner bestemt til varig eie eller bruk er oppført i balansen som anleggsmidler. Disse ervurdert til kostpris med mindre forhold som ikke anses å være av forbigående karakter har betinget enlavere vurdering.

Andre aksjer er oppført som omløpsmidler.

e)Varige driftsmidler

Varige driftsmidler aktiveres og avskrives dersom de har levetid over 3 år og har en kostpris som overstigerkr 20. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostningertillegges driftsmidlenes kostpris og avskrives i takt med disse. Utskiftninger av hele driftsmidler blir aktivert.

Driftsmidlene avskrives lineært over driftsmiddelets antatte levetid og etter følgende satser:Transportmidler 20 %Maskiner, inventar 10-20 %Datautstyr 20-33 %Bygninger 2 %Parkeringsanlegg 7 %

Noter til regnskapet 1998 (tall i 1000 NOK hvis ikke annet er angitt)


Personlig datautstyr som benyttes i undervisning, administrativt arbeid eller forskning kostnadsføres dadet ut ifra forventet slitasje og rask teknisk utvikling ikke kan sies å ha en levetid ut over tre år.

f) Pensjoner og pensjonsforpliktelser

BI Stiftelsens ansatte er delvis tilknyttet Statens Pensjonskasse (SPK) og delvis private ordninger gjennomStorebrand. Fra og med regnskapsåret 1996 har BI Stiftelsen regnskapsført sine pensjoner iht. foreløpigNorsk Regnskapsstandard om Pensjonskostnader (NRS).

Selskapets pensjonskostnader er inkludert i posten lønn og andre personalkostnader.

SPK:Med virkning fra 1.1.95 er pensjonsordningen i SPK forsikringsteknisk oppbygget. Ordningen er imidler-tid ikke fondsbasert, men utbetaling av pensjoner er garantert av staten iht. pensjonslovens §1.Premiefastsettelse og beregning av pensjonsforpliktelsene skjer etter aktuarielle prinsipp. Ordningenanses iht. NRS som en ytelsesplan.

Netto pensjonskostnad omfatter periodens pensjonsopptjening, inkludert fremtidig lønnsvekst, og rentekostnader på forpliktelsen fratrukket estimert avkastning på pensjonsmidlene og korrigert for denfordelte virkningen av endringer i pensjonsplan, estimater og avvik. Ordningen omfatter 164 personer pr. 31.12.98.

Forutsetninger lagt til grunn for beregningene:Diskonteringsrente 6,00%Årlig lønnsregulering 3,30%Årlig G-regulering 2,90%Årlig pensjonsregulering 2,90%Avkastning på pensjonsmidler 6,00%

Storebrand:Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser beregnes etter lineær opptjening på basis av forutsetningerom diskonteringsrente, fremtidig regulering av lønn, endringer i pensjoner og ytelser, fremtidig avkastningpå pensjonsmidler samt aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, frivillig avgang m.v.

Brutto pensjonsmidler (vurdert til antatt virkelig verdi) fratrukket netto pensjonsforpliktelse for forsik-rede ordninger er i balansen vist netto for de ordninger som har overdekning. Overfinansiering balan-seføres i den grad det er sannsynlig at overfinansieringen kan utnyttes. Ordninger med underdekning erbalanseført separat som netto pensjonsforpliktelser.

Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i pensjonsplaner amortiseres over antatt gjennomsnittliggjenværende opptjeningstid. Endringer i forpliktelsen og pensjonsmidlene som skyldes endringer i og avvikmot beregningsforutsetningene (estimatendringer) fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptje-ningstid når avvikene overstiger 10% av den høyeste av brutto pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler.

Netto pensjonskostnad (brutto pensjonskostnad - estimert avkastning på pensjonsmidler) inngår i lønnog andre personalkostnader. Brutto pensjonskostnad består av nåverdien av periodens pensjonsopp-tjening, rentekostnad av pensjonsforpliktelsen samt amortisering av estimatendringer og avvik mellomforventet og faktisk avkastning. Ordningen omfatter 418 personer pr. 31.12.98.

I tillegg til de sikrede forpliktelsene er det beregnet usikrede forpliktelser knyttet til BI’s medlemskap iAFP-ordningen til LO/NHO. Ordningen trådte i kraft fra 1.7.98.

Forutsetninger lagt til grunn for beregningene:

Noter


39

Diskonteringsrente 7,00%Årlig lønnsregulering 3,00%Årlig G-regulering 3,00%Årlig pensjonsregulering 2,50%Avkastning på pensjonsmidler 8,00%

Pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser pr. 31.12.98 samt periodens pensjonskostnad er spesifisert i note 9.

g) Avsetning til dekning av forskningstermin

Årets opparbeidede andel av kostnader knyttet til forsknings- og studiepermisjoner for ansatte i viten-skapelige stillinger avsettes. Avsetningen er medtatt under annen langsiktig gjeld. I 1998 ble det avsatt kr 1 200 til videre oppbygging av midler. Årets utbetaling er ført mot avsetningen.

2 UndervisningsinntekterMottatt statstilskudd for 1998 er inkludert i posten undervisningsinntekter med kr 74 009. Herav utgjørstøtten til fjernundervisningstilbud i Senter for finansutdanning kr 2 289. Tilsvarende tall for 1997 er kr 76 892 og kr 2 259.

3 BetalingsmidlerAv totale bankinnskudd er kr 17 000 bundet til betaling av skyldig skattetrekk og kr 9 417 til andre formål.Tilsvarende tall for 1997 var kr 10 000 og kr 9 715.

4 PlasseringerAv totale kortsiktige plasseringer er til sammen kr 6 062 bundet (jfr. note 11).Tilsvarende tall for 1997var kr 6 500.

Aksjeporteføljen er pr. 31.12.98 nedskrevet til markedsverdi med kr 4 461. Dette beløpet er inkludert iposten finanskostnader i resultatregnskapet.

Beskrivelse Selskap/fond Antall På- Markeds- Bokførtlydende verdi verdi

Omløpsmidler

Aksjer Den norske Bank ASA 75 000 750 2 041 2 041 Aksjer Christiania Bank og Kreditkasse ASA 75 000 525 2 048 2 048 Aksjer Bolig- og Næringsbanken ASA 20 000 1 000 3 691 3 691 Grunnf.bevis Sparebanken Nor 29 000 2 900 4 278 4 278 Aksjefond Industrifinans Aktiv 5 141 918 918 Aksjefond Industrifinans Indeks 8 546 992 992 Aksjefond Storebrand "Aksje Innland" 324 3 548 3 548 Aksjefond DnB Investor "DnB 20" (bundet) 12 951 1 520 1 520 Aksjefond Avanse Spar (bundet) 6 000 1 869 1 869 Obligasj.fond DnB Obligasjonsfond (bundet) 2 608 2 673 2 673 Obligasj.fond Industrifinans Obligasjon 13 400 1 439 1 439

25 016 25 016

Anleggsmidler

Aksjer Universitetsforlaget AS 100 500 500 Aksjer Forskningsparken AS, B-aksjer 55 55 0 Aksjer Aksjer Senter for industriell logistikk AS 34 34 34 Aksjer IT Fornebu AS 500 50 50

584

Noter


5 Kundefordringer1998 1997

Avsetning til dekning av mulige tap 31.12 2 150 3 127Konstaterte tap 3 208 474Endring i avsetning -977 977Årets tap på fordringer 2 231 1 451

6 VarebeholdningVarebeholdningen består av beholdninger i trykkeri og forlag, herunder kompendier og rekvisita.

7 Aksjer i datterselskapSelskap Aksje- Antall På- Eier- Bokført

kapital aksjer lydende andel verdi

BI International Development AS(under avvikling) 500 5 000 500 100% 0 Oslo Markedsføringshøyskole AS 100 1 000 100 100% 0 Bedriftsøkonomisk Institutt AS 50 500 50 100% 50

50

8 Varige driftsmidlerMaskiner, Bygninger Tomter Total

utstyr,transportmidl.

Kostpris 1.1 135 058 272 713 25 149 432 920 Tilgang *) 20 764 1 626 0 22 391 Avgang til kostpris 250 0 0 250 Kostpris 31.12 155 573 274 339 25 149 455 061 Akk. avskrivninger/nedskrivninger 1.1 113 440 73 929 0 187 369 Avskrivning/nedskrivning på avgang -138 0 0 -138 Årets ord. avskrivninger og nedskrivninger 8 236 6 435 0 14 672 Akk.avskrivninger 31.12 121 539 80 365 0 201 904 Bokført verdi 31.12 34 034 193 974 25 149 253 157

*):Aktivering av studentsystemet BANNER inngår i dette beløpet med kr 12 152.

Tilgang og avgang (salgspris) de siste 5 år:

1998 1997 1996 1995 1994Maskiner m.v. tilgang 20 764 8 345 5 414 4 569 4 305

avgang 140 421 541 162 254 Bygning tilgang 1 626 0 136 0 66

avgang 0 0 0 0 0

9 PensjonsordningerVedrørende regnskapsprinsipp for behandling av pensjoner vises det til note 1 f) over.

Noter


41

Periodens pensjonskostnad:1998 1997

SPK Storebrand Storebrand SPK StorebrandAFP sikret

usikret

Nåverdi av årets pensjonsopptjening 3 226 217 5 632 3 424 4 080 + Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse 2 739 125 3 766 2 064 3 260 - Estimert avkastning på pensjonsmidler -2 517 0 -5 371 -2 321 -4 181 Netto pensjonskostnad 3 448 342 4 027 3 167 3 159 + Risikopremie/administrasjon 1 021 0 0 950 0 + Periodisert arbeidsgiveravgift 389 48 1 130 581 447 Pensjonskostnad inkludert arbeidsgiveravgift 4 858 390 5 157 4 698 3 606 - Herav ansattes andel (trukket i lønn) -937 0 -1 793 -776 -1 483 Årets pensjonskostnad belastet regnskapet 3 921 390 3 364 3 922 2 123

Pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser:31.12.98 31.12.97

SPK Storebrand Storebrand SPK StorebrandAFP sikret

usikret

Estimert verdi av pensjonsmidler 45 788 - 75 576 40 022 56 729 Estimert brutto pensjonsforpliktelser 44 404 8 376 62 260 39 411 53 030

Balanseført netto pensjonsmidler 0 0 16 611 0 7 434 Balanseført netto pensjonsforpliktelser 1 579 4 492 0 807 0

I regnskapet for 1998 er det i tillegg hensyntatt effekten av korrigering av IB pensjonsmidler med ca kr 4 300, samt effekten av innføring av AFP med ca. kr 4 100. Nettoeffekten av disse forhold er ikkeinkludert i tabellen ovenfor.

10 Langsiktig gjeldLangsiktig gjeld er sikret ved pant i Stiftelsens eiendeler. Se forøvrig note 13. Den langsiktige lånestrukturenpr. 31.12.98 fremgår av tabellen nedenfor. Eventuell bruk av trekkrettighetene føres under kortsiktig gjeld.

Långiver Bindingstid Rente Restgjeld Nedbet.tid/31.12.98 avdrag pr. år

Pantelån:Sp.b.Nor Fast i 5 år fra 13.6.97 5,70% 51 800 20 år, 2 800 pr.årSp.b.Nor Fast i 3 år fra 13.6.97 5,14% 50 875 20 år, 2 750 pr.årSum pantelån 102 675

Långiver Bindingstid Rente Ramme Løpetid og 31.12.98 årlig nedkvitt.

Trekkrettigheter:Sp.b.Nor Fra 13.6.97, flytende rente 1) 51 300 10 år, nedreguleres

med 2 700 pr. årDnB Fra 6.9.96, flytende rente 2) 63 360 25 år, nedreguleres

med 2 880 pr. år1) 1 mnd. NIBOR + 0,75% p.a. 2) Bankens prime-rente

Noter


11 Bundne fondStiftelsen har følgende bundne fond:

1998 1997NEMI-fondet 5 566 5 305Fond for fremme av bankutdanning 8 795 9 846Andre fond 110 123

14 471 15 274

Avkastningen av NEMI-fondet kan disponeres av BI Stiftelsen etter retningslinjer fastsatt av NEMI-Stiftelsen.Avtalen gjaldt for perioden 1.1.95-31.12.97, og er nå prolongert i 2 år til 31.12.99. BI forplikterseg til i perioden å utvikle et undervisningsopplegg rettet mot internasjonal bedriftsledelse og kulturfor-ståelse. Dersom BI innen perioden ikke tilfredsstiller kravene til å få overta NEMI-fondet, skal fondetsmidler tilbakeføres NEMI.

Fond for fremme av bankutdanning ble opprettet i forbindelse med sammenslåing av Bankakademiet (nåBI Senter for Finansutdanning) og BI Stiftelsen. Fondets formål er å fremme bankrelatert utdanning iNorge. Det er ikke knyttet betingelser til fondet utover betingelser knyttet til bruken av midlene. Etteravtale med fondsstyret er er det besluttet å flytte noe av midlene over i andre plasseringer (aksje- ogobligasjonsfond). Det vises til note 4, hvor disse plasseringene er merket "bundet".

Opprinnelig plassering i sistnevnte fonds var kr 6 500, som pr.31.12.98 er nedskrevet til markedsverdi kr 6 062. Nedskrivningen er belastet fondet. Renteinntekter knyttet til NEMI-fondet og Fond for bank-utdanning er ikke tatt med i stiftelsens resultatregnskap, men ført direkte til fondene. Det er ikke knyttet betingelser med regnskapsmessig konsekvens til andre fond.

12 EgenkapitalForskningsfond pr. 31.12.97 er pr. 31.12.98 tillagt stiftelsens disposisjonsfond. Av årets overskudd er kr 7 741 disponert til et nyetablert forskningsutviklingsfond. Midler tilført dette fondet er øremerketinstituttene for å stimulere til økt mengde og kvalitet på forskningsarbeid ved Handelshøyskolen BI.Resten av årets overskudd, kr 6 497, er tilført disposisjonsfondet.

Stiftelses- Forsknings- Forsknings- Disp. Sumkapital fond utviklings- fond egen-

(gammelt) fond (nytt) kapital

Egenkapital 1.1.98 1 200 4 894 0 63 515 69 609 Omdisponering av forskningsfond -4 894 0 4 894 0 Årets resultat 0 7 741 6 497 14 238 Egenkapital 31.12.98 1 200 0 7 741 74 906 83 847

13 Pantstillelser1998 1997

Gjeld sikret ved pant 217 335 228 465Pantsatte eiendeler:Bygninger 193 974 198 783Tomter 25 149 25 149Sum bokført verdi 219 123 223 932

14 Øvrige forpliktelserStiftelsen har inngått leieavtaler for lokaler til en årlig leie på kr. 49 051.Avtalene har en resterende leie-tid på mellom 1/2 og 6 1/2 år.

Noter


REVISJONSBERETNING FOR 1998Til styret i Stiftelsen Handelshøyskolen BIVi har revidert årsoppgjøret for Stiftelsen Handelshøyskolen BI for 1998 som viser et årsresultat på kr.14.238.000. Årsoppgjøret, som består av styrets beretning, resultatregnskap, balanse, kontantstrømana-lyse og noter, er avgitt av Stiftelsens styre.

Vår oppgave er å granske Stiftelsens årsoppgjør, regnskaper og behandling av dens anliggender forøvrig.

Vi har utført revisjonen i henhold til gjeldende lover, forskrifter og god revisjonsskikk. Vi har gjennom-ført de revisjonshandlinger som vi har ansett nødvendige for å bekrefte at årsoppgjøret ikke innehol-der vesentlige feil eller mangler.Vi har kontrollert utvalgte deler av grunnlagsmaterialet som underbyg-ger regnskapspostene og vurdert de benyttede regnskapsprinsipper, de skjønnsmessige vurderingersom er foretatt av ledelsen, samt innhold og presentasjon av årsoppgjøret. I den grad det følger av godrevisjonsskikk har vi gjennomgått Stiftelsens formuesforvaltning og interne kontroll.

Etter vår mening er årsoppgjøret gjort opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og gir et for-svarlig uttrykk for Stiftelsens økonomiske stilling pr. 31. desember 1998 og for resultatet av virksom-heten i regnskapsåret i overensstemmelse med god regnskapsskikk.

ARTHUR ANDERSEN & CO.

Finn Berg JacobsenStatsautorisert revisor

Oslo, 25. mars 1999

15 GodtgjørelserGodtgjørelse til daglig leder (rektor) i 1998 utgjorde kr 983. Styrehonorarer er kostnadsført med kr 262.Honorar til revisor er kostnadsført med kr 258.

Det er avsatt kr 1 714 (inkl. feriepenger og arbeidsgiveravgift) til dekning av resultatbonus til administra-tive og faglige medarbeidere. Bonusen tildeles til alle fast ansatte som er ansatt i minst 50% stilling og harvært ansatt i hele 1998. Bonusen utgjør ca. kr 3 400,- for en ansatt i 100% stilling, og reduseres for-holdsmessig for ansatte med lavere stillingsbrøk. Bonusen for administrativt ansatte utbetales, mensbonusen for faglig ansatte avsettes til et fond for utdeling av faglige priser (til premiering av undervis-ningsinnsats og faglige publikasjoner).

43

Noter


Since 1943, when Finn Øyenfounded his evening schoolBedriftsøkonomisk Instituttas a course and consultingfirm, the Norwegian Schoolof Management BI has gonethrough a staggering andimpressive process of devel-opment. From its modestbeginnings the organizationhas developed into theNorwegian School ofManagement BI, one of thelargest educational institu-tions in Norway and one ofthe largest business schoolsin Europe.

The goal of the NorwegianSchool of Management BI isto be one of the leadingproviders of knowledge inEurope in the relevant aca-demic and professional fields.This is to be achievedthrough employing facultywith the best academic andpedagogical competenceavailable within their fields.Acrucial condition for this isthe fact that in 1998 theNorwegian Governmentgranted the NorwegianSchool of Management BI theright to confer the doctorate(Dr. Oecon.).

In order to be at the fore-front of internationalresearch and to strengthencompetitiveness in thedomestic research market asmuch as possible, theNorwegian School ofManagement BI in 1998implemented comprehensivefaculty reorganization. The

purpose of this was to makeresearch more visible and tofurther increase teacherquality. As from 1 August1998 the faculty was organ-ized in 12 departments. Eachdepartment constitutes anindependent profit center,responsible for research andfor offering the educationalservices needed for thenumerous educational pro-grams offered by theNorwegian School ofManagement BI.

A number of faculty mem-bers won distinction for sci-entific work in 1998. A totalof 42 researchers at theNorwegian School ofManagement BI had 55 arti-cles published in national andinternational refereed jour-nals in 1998. In 1998 theschool had 29 doctoral stu-dents four of whom hadbeen admitted to the newDr. Oecon. Program. In 1998the number of doctoral stu-dents had increased by sevenas compared to 1997.

The active dissemination ofresults from research oncentral social issues con-tributes to making theNorwegian School ofManagement BI noticed andrespected in Norwegianbusiness and industry, publicadministration, political lifeand among the general pub-lic.The fact that members ofour faculty regularly appearin the media contributes toreinforcing the profile of the

Norwegian School ofManagement BI as a researchbased and socially relevantbusiness school.

At the end of the year thestudent population at theNorwegian School ofManagement BI totaled 16 850, 8 000 part-time and8 850 full-time students.Through its study programsand other activities theNorwegian School ofManagement BI wants tocontribute to developing stu-dent ability for communica-tion, ethical reflection andindependent attitudes, inaddition to providing themwith academic knowledgeand skills.

While the number of appli-cants to institutions of highereducation declined on anational basis in 1998, thenumber of applicants to theeducational programs offeredby the Norwegian School ofManagement BI went up by9.5 per cent.

The newly graduated stu-dents from the NorwegianSchool of Management BIand the School of Marketinghad no problems in securingrelevant and well-paid jobsduring 1998. Graduates fromthe Auditor’s Program andfrom the Program in Businessand Economics were particu-larly attractive in the labormarket.

In 1999 three new Business

Governors’ Report 1998


45

Administration Programs willbe started. These areLogistics, InformationTechnology and BusinessLaw. Last year it was decidedto establish two newBusiness Colleges, BI Agderin Kristiansand, southernNorway and BI Tromsø innorthern Norway. Both willprimarily focus on furtherand continuing education andwill begin admitting studentsfrom the fall semester 1999.

The Norwegian School ofManagement, Center forExecutive Education offersfurther and continuing edu-cation at executive level. Lastyear this activity saw agrowth in revenues of 24 percent. Increased demand forfurther and continuing edu-cation (20 per cent increaseon the previous year) is oneof the main reasons for thegood results for the BIBusiness Colleges in 1998.

Teaching through theInternet has become an inte-gral part of the teaching atthe Norwegian School ofManagement BI, DistanceEducation Center. All thetutors have their own profes-sional pages on the Internet.In addition electronic discus-sion groups and e-mail facili-tate contact between teach-ers and students.

In cooperation with theNorwegian University ofScience and Technology(NTNU) the NorwegianSchool of Management,Center for Executive Edu-cation has initiated a majorinternational program in

project management. In col-laboration with Kvaerner,Norsk Hydro and Statoil,three of Norway’s verylargest and most internation-al companies, an agreementof cooperation on furtherand continuing education hasbeen entered into. The pro-gram is designed for thecompanies’ project managersin Europe and the USA and,in the longer term, Asia. Itwill be offered in coopera-tion with internationally recognized universities suchas the University of Calgary,UMIST in Manchester andCranfield University. In coop-eration with the School ofManagement at FudanUniversity in Shanghai, theNorwegian School ofManagement BI offers aMaster of ManagementProgram in Change Manage-ment.The Norwegian Schoolof Management also runs aMaster of ManagementProgram for Ericsson ChinaAcademy in Beijing. InEastern Europe activities arelinked to a further and con-tinuing education center(BMC) operated in collabo-ration with Kaunas Tech-nological University inLithuania.

In 1998 fifty new studentswere admitted to our inter-national Master of ScienceProgram and twenty-eightstudents were admitted tothe MBA Program. Both theMSc Program and the MBAProgram are conductedexclusively in English.

The Norwegian School ofManagement BI cooperates

with about 80 universitiesand colleges worldwide. In1998 117 of our studentsspent one semester abroadunder the exchange programwhile a further 126 studentsfrom all corners of the worldspent one semester asexchange students at theNorwegian School ofManagement BI. Students onthe three-year Bachelor’sProgram in InternationalMarketing spend one yearabroad, either in Germany,England, France or Spain, as acompulsory part of theirstudies. This program willnow be extended to Asiathrough Agreements ofCooperation with NanyangTechnological University inSingapore and UniversitiSains Malaysia in Penang.Thisprogram is in line with theAsia Plan adopted by theNorwegian Government andwith the objective ofstrengthening the presenceof Norwegian enterprises inAsia.

As the Norwegian School ofManagement is graduallyassuming national responsi-bilities, such as doctoral education and nationalresearch responsibilities, theneed for a larger degree ofpredictability regarding Statesupport to the institution isbecoming increasingly impor-tant. Through a positive dialogue between the appro-priating authorities and theSchool the goal of increasedpredictability is about to beachieved. Government sup-port for the year 1998 repre-sented 12.6 per cent of totalrevenues.


46

The Norwegian School ofManagement BI collaborateswith major enterprises andpublic institutions inNorwegian economic lifethrough a number of partnernetworks and other forums.Through the BI PartnerAlliance the School cooper-ates with ten of the largestNorwegian enterprises.Through BI Partner Forumthe Norwegian School ofManagement BI cooperateswith both the University ofOslo and GovernmentMinistries and Services inpublic administration.

The total operating revenuesof the Norwegian School ofManagement BI increasedfrom NOK 539.7 million in1997 to NOK 587.7 millionin 1998.This is a year-on-yearincrease of 8.9 per cent.Revenues from commis-sioned research amounted toNOK 38.8 million as com-pared to NOK 36 million forthe previous year.

The total operating costs ofthe Norwegian School ofManagement BI increased by9.3 per cent from NOK520.2 million in 1997 toNOK 568.7 million in 1998.The increase was partly dueto an expensive wage settle-ment and extensive use ofresources for the implemen-tation of a new system forstudent administration(Banner). In 1998 wage andpersonnel costs amounted to57 per cent of total costs ascompared to 56.2 per cent in1997.

The profit for the yeartotaled NOK 14.2 millioncompared to NOK 13.4 mil-lion in 1997. NOK 7.7 millionof this has been transferredto the research developmentfund.The remaining NOK 6.5million have been allocatedto free reserves. Equity atyear-end represented 22.1per cent of total assets ascompared to 19.8 per cent atyear-end 1997.

Today there is a growingrecognition of the fact thatincreasing the knowledge andcompetence of an organiza-tion contributes to addedvalue. In the years to come,there will be a growth in theNorwegian market for fur-ther and continuing educa-tion, not least as a result ofthe newly adopted reformintended to increase compe-tence in the entireNorwegian workforce.Within a few years furtherand continuing education ineconomics, business adminis-tration and managementmight very well constitute aslarge a share of the activitiesof the Norwegian School ofManagement as the DegreePrograms in these areas.

No other Norwegian organi-zation in higher education isbetter able to meet the rev-olution in further and contin-uing education than theNorwegian School ofManagement BI.The School’scompetitive advantage con-sists of flexible programs andclose cooperation with bothbusiness and industry and thepublic sector in developingnew and greater competency.

The year 1998 was a goodyear as regards the recruit-ment of highly qualified fac-ulty. In the years to come thiswill also be a challenge andan important success factorfor the Norwegian School ofManagement BI. A long-termrecruitment policy will becrucial for the furtherstrengthening of our positionas a leading research institu-tion. Alliances and networkswith national and interna-tional environments, as wellas the increased use of tech-nology, will also constituteimportant measures that willboost our capacity in thisfield. In order to strengthenthe ability to offer relevantresearch and knowledge thatadd value to organizations,the Norwegian School ofManagement will furtherextend the network of rela-tions that exist between theSchool on the one hand andprivate and public enterpris-es and services on the other.For the Norwegian School ofManagement BI the challengewill be to meet the revolu-tion in competency develop-ment which both businessand industry and society ingeneral will be faced with inthe next century throughgood educational programsof high relevance and quality.

The Board wishes to thankstudents, partners andemployees for all their verygood work in 1998.


Artikler i vitenskape-lige tidsskrifter medrefereeordning 1998

Amdam, Rolv Petter: Americaninfluence on management edu-cation in Norway, 1945-1970:The role of intermediate organ-isations. Enterprises et histoire.19(1998)

Andersen, Svein S.; Burns, T.R.:L'Unione e la politica postparla-mentare. Il Molino. (1998)

Andreassen, Tor W.; Lindestad,Bodil: Customer Loyalty andComplex Services: TheSignificance of Quality, Imageand Satisfaction on CustomerLoyalty. The International Journalof Service Industry Management.9(1998):1

Andreassen, Tor W.; Lindestad,Bodil: The Impact of CorporateImage in the Formation ofCostumer Loyalty. Journal ofService Research. 1(1998):1

Benito, Gabriel R.G.; Tomassen,S.; Welch, L.S.: Norwegian com-panies in India: Operation modechoice. Asian Journal of Businessand Information Systems. (1998)

Brønn, Carl: Applying epistemiclogic and evidential theory to strategic arguments. StrategicManagement Journal. 19(1998):1

Bøhren, Øyvind: The agent'sethics in the principal-agentmodel. Journal of Business Ethics.17(1998), pp 745-755

Dalen, Dag Morten: Yardstickcompetition and investmentincentives. Journal of Economics &Management Strategy. 1(1998)

Espeli, Harald: Protectionism,lobbying and innovation.Perspectives on the Develop-ment of the Norwegian textileindustry, ecspecially since 1949.

Scandinavian Economic HistoryReview. 46(1997):3, pp 257-27(utkom 1998)

Friedman, Ken: Building Cyber-space: An Introduction. BuiltEnvironment. 24(1998):2/3, pp77-82

Friedman, Ken: BuildingCyberspace: Information, Placeand Policy. Built Environment.24(1998): 2/3, pp 83-103

Gottschalk, Petter; Christensen,Bo H.; Watson, Richard T.: KeyIssues in Information SystemsManagement Surveys: Methodo-logical Issues and Choices in aNorwegian Context. ScandinavianJournal of Information Systems,9(1998):2, pp 57-66

Gripsrud, Geir; Grønhaug, Kjell:Exploring the Robustness ofOrganizational Buying Know-ledge: The Case of PurchaseBehavior in Public Schools. TheFinnish Journal of BusinessEconomics. 47(1998):4

Grund, Jan; Moen, Elisabeth;Toverud, Else-Lydia: Pricing andreimbursement of pharmaceuti-cals.A new culture for the com-munity pharmacist. PharmacyWorld & Science. 20(1998):2

Grund, Jan;Vartdal,Tor Erik: Nyedistribusjonsformer for legemi-dler – et logistisk perspektiv.Tidsskrift for Den norske læge-forening. (1998):27

Hennestad, Bjørn W.: AConstructive Triad for ChangeLearning. Journal of ManagementInquiry. 7(1998):1

Hennestad, Bjørn W.:Empowering by De-depowering.Towards an HR Strategy forRealizing the Power ofEmpowerment. InternationalJournal of Human ResourceManagement. 9(1998):5

Høivik, Heidi von Weltzien:The Moral Aspects of Work:A European Perspective.Perspectives on Business andGlobal Change. 12(1998),pp 23-37

Jevnaker, Birgit Helene; Bruce,Margaret: Design Alliances: TheHidden Assets in Managementof Strategic Innovation. TheDesign Journal. 1(1998):1,pp 24-40

Karlsson, Agneta: Mellomleder-positioner i nye interaktioner iorganisationer. Ledelse &Erhvervsøkonomi. (1998), s. 165-179

Kaufmann, Geir: Hva er kognitivorganisasjonspsykologi? Tids-skrift for Organisasjonspsykologi.(1998):1, s. 5-16

Malan, L.C.; Kriger, Mark: MakingSense of Managerial Wisdom.Journal of Management Inquiry.7(1998):3, pp 242-251

Kunøe, Gorm: On the ability ofad agencies to assist in develop-ing one-to-one communication:"The core of dialogue". EuropeanJournal of Marketing. (1998)

Langli, John Christian:Accounting Diversity and FirmValuation. The InternationalJournal of Accounting. 33(1998):5

Løwendahl, Bente R.; Revang,Øivind: Challenges to existingstrategy theory in a post-indus-trial society. Strategic Manage-ment Journal. 19(1998):8, pp755-773

Midttun, Atle; Summerton, J.:Loyalty or competition? A com-parative analysis of Norwegianand Swedish electricity distribu-tor’s adaptation to marketreform. Energy Policy 26(1998):2

Midttun, Atle; Thomas, Steve:Theoretical Ambiguity and theWeight of Historical Heritage:AComparative Study of the

Publikasjonsliste


British and Norwegian ElevtiricyLiberalisation. Energy Policy26(1998):3

Midttun, Atle; Chander, I.: Thepolitical economy of energy useand pollution: the environmen-tal effects of East-Europeantransition to market economy.Energy Policy 26(1998):13

Moen, Espen R.: Efficient Waysto Finance Human CapitalInvestments. Economica.65(1998), pp 491-505

Moxnes, Paul: Fantasies and fairytales in groups and organiza-tions: Bion's basic assumptionsand the deep roles. EuropeanJournal of Work andOrganizational Psychology.7(1998), pp 283-298

Nes, Erik; Ghauri, Pervez:Country of Origin Effects onProducts Coming From EasternEurope. Journal of East-WestBusiness. 4(1998):1/2

Olaisen, Johan; Johannessen,Jon-Arild: The Philosophy ofScience Planning and DecisionTheories. Built Environment.4(1998):2/3

Magnussen, S.; Overskeid, Geir:Påliteligheten av øyevitnefork-laringer. Lov og rett. 36(1998), s.387-419

Antoniou, A.; Garrett, I.;Priestley, Richard: Calculatingthe Equity Cost of Capital Usingthe APT:The Impact of the ERM.Journal of International Moneyand Finance. 17(1998), pp 949-966

Antoniou, A.; Garrett, I.;Priestley, Richard: Macroeco-nomic Variables as CommonPervaise Risk Factors and theEmpirical Content of theArbitrage Pricing Theory. Journalof Empirical Finance. 5(1998), pp221-240

Clare, A.; Priestley, Richard;Thomas, S.: Reports of Beta'sDeath are Premature: Evidencefrom the UK. Journal of Banking

and Finance. 22(1998), pp 1207-1229

Clare,A.; Priestley, Richard: RiskFactors in the Malaysian StockMarket. Pacific Basin FinanceJournal. 6(1998), pp 103-114

Antoniou, A.; Holmes, P.;Priestley, Richard: The Effects ofStock Index Futures Trading onStock Index Volatility: AnAnalysis of the AsymmetricResponse of Volatility to News.Journal of Futures Markets.18(1998), pp 151-166

Clare, Andrew; Priestley,Richard: Evidence in support ofthe CAPM from three SouthEast Asian Stock Markets.Ekonomia. 2(1998):2

Sørensen, Henrik B.; Reve,Torger: Forming StrategicAlliances for Asset Develop-ment. Scandinavian Journal ofManagement. 14(1998):3, pp151-165

Clark, Derek; Riis, Christian:Competition Over More ThanOne Prize. American EconomicReview. 88(1998):1

Clark, Derek; Riis, Christian:Contest Success Functions: AnExtension. Economic Theory.11(1998):1

Clark, Derek; Riis, Christian:Influence and the DiscretionaryAllocation of Several Prizes.European Journal of PoliticalEconomy. 14(1998):4

Selnes, Fred: Antecedents andConsequences of Trust andSatisfaction in Buyer-SellerRelationships. European Journalof Marketing. 32(1998):3/4

Selnes, Fred; Howell, Roy: TheEffect of Product Expertise onDecision Making and Search forWritten and Sensory Infor-mation. Consumer Research.26(1998)

Spilling, Olav R.: Beyond inter-mezzo? On the long-termindustrial impacts of mega-events: the case of Lillehammer

1994. Festival Management &Event Tourism. 5(1998)

Spilling, Olav R.: On the re-emergence of small scale pro-duction: the Norwegian case ininternational comparison. SmallBusiness Economics. 10(1998):4,pp 401-417

Stabell, Charles; Fjeldstad,Øystein D.: Configuring Valuefor Competitive Advantage: OnChains, Shops and Networks.Strategic Management Journal.19(1998):5

Sørensen, Rune J.; Hagen, T.:Local government without tax-ing authority: A viable partydemocracy? Journal of PublicFinance and Public Choice. (1998)

Sørensen, Rune J.: Targeting theLobbying Effort:The Importanceof Local Government Lobbying.European Journal of PoliticalResearch. 34(1998):2

Rattsø, J: Sørensen Rune J.: Omkommuners tjenestetilbud ogpolitisk økonomi. Tidsskrift forvelferdsforskning. 1(1998):4

Bagchi, Prabir; Virum, Helge:Logistical Alliances: Trends andProspects in Integrated Europe.Journal of Business Logistics.19(1998):1

Welch, Denice; Welch,Lawrence; Young, L.; Wilkinson,I.: The Importance ofNetworking in ExportPromotion: Policy Issues. Journalof International Marketing.6(1998):4, pp 66-82

Wilkinson, I.; Young, L.; Welch,D.; Welch, L.: Dancing to suc-cess: Export Groups as DanceParties and the Implications forNetwork Development. Journalof Business and IndustrialMarketing. 13(1998):6, p 492-508

Ytterhus, Bjarne E.; Welford,Richard: Conditions for theTransformation of Eco-Tourisminto Sustainable Tourism.European Environment. 8(1998)


Ytterhus, Bjarne E.; Welford,Richard; Young, W: TowardsSustainable Production andConsumption: A literatureReview and Conseptual Modelfor the Sevice Sector. Eco-man-agement and Auditing. (1998):1

Bøker utgitt på forlag1998

Amdam, Rolv Petter; Knutsen,Sverre;Thue, Lars: Bedrift og sam-funn. Fagbokforlaget, 1998 (2.utgave)

Andersen, Erling S.; Grude,Kristoffer; Haug, Tor: Målrettetprosjektstyring. NKI Forlaget, 1998(4. utgave)

Andersen, Svein S.; Noreng, Ø.;Anker-Nilsen, P.: Klima for alle pen-gene. Universitetsforlaget, 1998

Eliassen, Kjell A.(ed.): Foreign andSecurity Policy in the EuropeanUnion. Sage Publications, 1998

Friedman, Ken (ed): The FluxusReader. 1998

Glimstedt, Henrik; Lange, Even(red.): Globalisering - drivkrefter ogkonsekvenser – BI årbok 1998.Fagbokforlaget 1998

Gottschalk, Petter: ContentCharacteristics of Formal Infor-mation Technology Strategy asImplementation Predictors. TanoAschehoug, 1998

Grønn, Erik: Mikroøkonomi.Cappelen Akademisk Forlag,1998 (2. utgave)

Grønn, Erik; Synnestvedt, Terje:Oppgaver i offentlig økonomi.Cappelen Akademiske Forlag,1998 (2. utgave)

Grønn, Erik: Samfunnsøkonomi.Cappelen Akademiske forlag,1998 (2. utgave)

Gulden, Bror Petter: Oppgave-samling i revisjon m/løsningsforslag.Cappelen Akademiske Forlag,1998 (4. utgave)

Høyer, Rolf (red): Likhet for loven:Om konkurransesituasjonen mel-lom aviser og ukeblader.Fagbokforlaget, 1998

Jessen, Svein Arne: Mer effektivtprosjektarbeid i offentlig og privatvirksomhet. Tano Aschehoug, 1998

Jessen, Svein Arne: PracticalProject Leadership. Universitets-forlaget, 1998 (3. utgave)

Jessen, Svein Arne: Prosjekt-administrative metoder. Universi-tetsforlaget, 1998 (4. utgave)

Jevnaker, Birgit Helene; Bruce,M.; Wiley, J.(eds): Management ofDesign Alliances. SustainingCompetitive Advantage. Wiley,1998

Kaufmann, Geir; Kaufmann,Astrid: Psykologi i organisasjon ogledelse. Fagbokforlaget, 1998 (2.utgave)

Kaufmann, Geir: Studieguide tilPsykologi i organisasjon og ledelse.Fagbokforlaget, 1998 (2. utgave)

Knutsen, Sverre; Nordvik, HelgeW.; Lange, Even:Mellom næringslivog politikk: Kreditkassen i vekst ogkriser 1918-1998. Universitets-forlaget, 1998

Kolltveit, Bjørn J.; Reve, Torger:Prosjekt - organisering, ledelse oggjennomføring. Tano Aschehoug,1998

Kunøe, Gorm; Svarød, Øystein:Direkte markedsføring - intro-duksjon, analyse, planlegging,gjennomføring, effektmåling ogkontroll. ScanForum, 1998

Kunøe, Gorm: Markedsplan II:Perspektiv, plan og prosess.ScanForum, 1998

Lange, Even: Samling om fellesmål - 1935-1970. AschehougsNorgeshistorie, bd. 11, Asche-houg, 1998

Larsen, Tor J.; McGuire, Eugene(eds.): Information SystemsInnovation and Diffusion: Issuesand Directions. Idea GroupPublishing, 1998

Rødseth,Asbjørn; Riis, Christian:Markeder, ressurser og fordeling.Ad Notam Gyldendal, 1998

Rosendahl, Tom; Bjerke, Rune:Reklame over alle grenser - tver-rkulturell markedskommunikasjon.Cappelen Akademiske forlag,1998 (2. utgave)

Schwencke, Hans R.; Huneide;Pedersen; Sørensen: Årsoppgjøreti teori og praksis. Økad Forlag,1998 (3. utgave)

Sending, Aage: Arbeidshefte iårsregnskap og regnskapsanalyse.Fagbokforlaget, 1998

Skeie, Jon: Bolig for folk flest.Selvaagbygg 1920-1998. TanoAschehoug, 1998

Solberg, Carl Arthur: Inter-nasjonal markedsføring. TanoAschehoug, 1998 (6. utgave)

Spilling, Olav R. (red): Entreprenør-skap på norsk. Fagbokforlaget,1998

Spilling, Olav R. (red): SMB 98.Fakta om små og mellomstorebedrifter i Norge. Fagbokforlaget,1998

Tellefsen, Jan T.; Langli, JohnChristian: Årsregnskapet. Uni-versitetsforlaget, 1998

Dowling, P.J.;Welch, D.E.; Schuler,R.S.: International HumanResource Management: ManagingPeople in a Multinational Context.South-Western College (ITPGroup), 1998 (3. utgave)

Wenstøp, Fred: Statistikk og data-analyse. Tano Aschehoug, 1998(5. utgave)

Wenstøp, Fred: Statistikk ogdataanalyse, Arbeidshefte medbruk av programvare. TanoAschehoug, 1998 (6. utgave)

Handelshøyskolen BIElias Smiths vei 15Postboks 5801302 Sandvika Telefon 67 55 70 00Telefax 67 55 76 70E-post: [email protected]

Handelshøyskolen BISenter for lederutdanningKarlsborgveien 4Postboks 9386 Grønland0135 OsloTelefon 22 57 62 00Telefax 22 57 62 82E-post: [email protected]

Handelshøyskolen BISenter for finansutdanningEyvind Lyches vei 19 APostboks 5801302 SandvikaTelefon 67 55 75 60Telefax 67 55 75 69E-post: [email protected]

Handelshøyskolen BIFjernundervisningenEyvind Lyches vei 19 APostboks 5801302 SandvikaTelefon 67 55 75 60Telefax 67 55 75 70E-post: [email protected]

Norges MarkedshøyskoleTrondheimsveien 2Postboks 4676 Sofienberg0506 OsloTelefon 22 98 50 00Telefax 22 98 51 11E-post: [email protected]

Handelshøyskolen BIBI AgderPostboks 2964663 KristiansandTelefon 38 12 36 50Telefax 38 12 36 51E-post: [email protected]

Handelshøyskolen BIBI BergenLars Hilles gate 15Postboks 4453 Nygårdstangen5837 BergenTelefon 55 54 67 60Telefax 55 54 67 80E-post: [email protected]

Handelshøyskolen BIBI FørdeConcordbyggetPostboks154,6801 FørdeTelefon 57 82 39 30Telefax 57 72 26 01E-post: [email protected] Førde er studieavdeling underlagtBI Bergen

Handelshøyskolen BIBI BuskerudWergelands gate 10Postboks 8333007 DrammenTelefon 32 26 46 00Telefax 32 26 46 06E-post: [email protected]

Handelshøyskolen BIBI GjøvikTeknologiveien 62815 GjøvikTelefon 61 18 77 50Telefax 61 18 77 51E-post: [email protected]

Handelshøyskolen BIBI KristiansundIndustriveien 186517 KristiansundTelefon 71 58 36 77Telefax 71 58 14 62E-post: [email protected]

Handelshøyskolen BIBI MøreNedre Strandgt. 506005 ÅlesundTelefon 70 10 15 30Telefax 70 10 15 31E-post: [email protected]

Handelshøyskolen BIBI NordlandStrandgaten 14 - 18Postboks 748601 Mo i RanaTelefon 75 12 97 00Telefax 75 12 97 01E-post: [email protected]

Handelshøyskolen BIBI OsloTrondheimsveien 2Postboks 4636 Sofienberg0506 OsloTelefon 22 98 50 50Telefax 22 98 51 11E-post: [email protected]

Handelshøyskolen BIBI SkedsmoHvamstubben 172013 SkjettenTelefon 63 84 06 20Telefax 63 84 43 00E-post: [email protected]

Handelshøyskolen BIBI StavangerHaakon VIIs gate 8Postboks 5504003 StavangerTelefon 51 84 67 00Telefax 51 84 67 10E-post: [email protected]

Handelshøyskolen BIBI TelemarkKjølnes Ring 32Postboks 10833905 PorsgrunnTelefon 35 93 04 40Telefax 35 93 04 41E-post: [email protected]

Handelshøyskolen BIBI TromsøGrønnegate 80Postboks 9739260 TromsøTelefon 77 66 26 90Telefax 77 66 26 99E-post: [email protected]

Handelshøyskolen BIBI TrondheimØstre Rosten 4cPostboks 73 Tiller7475 TrondheimTelefon 72 88 80 66Telefax 72 88 97 03E-post: [email protected]

Handelshøyskolen BIBI VestfoldFramnesveien 7Postboks 1501 Framnes3206 SandefjordTelefon 33 42 87 00Telefax 33 42 87 01E-post: [email protected]

Handelshøyskolen BIBI ØstfoldRådmann Siras vei 1Postboks 181713 GrålumTelefon 69 13 84 84Telefax 69 12 95 45E-post: [email protected]

Årsberetning 1998 - handelshøyskolen bi3 antall søkere til grunnstudiene ved handelshøyskolen bi...

Documents