Retningslinjer for samarbeidmellom politiet ogbarnevernstjenesten

https ://www.bufdir.no/Barnevern/Fagstotte/samarbeid_pol i t i_barnevern/

Behov Retningslinjer som skal skissere en felles beste praksis ut fra etatenes ulike

mandat og oppgaver, som ivaretar rettssikkerhet og barnets beste

Oppdrag Utarbeide nasjonale retningslinjer gitt POD og Bufdir. Har fått en veiledende form – Best Practice

• Ikke bindende, men gir utgangpunkt for forsvarlighetsvurderinger, for eksempel ved tilsyn.

Veileder skal være digital – Lages ikke en trykket utgave – (men utskriftsfunksjon)

• Svarer ut tiltak 29 b i «En god barndom varer livet ut»

Mandat Gi ansatte i politiet og de

kommunale barneverntjenestene et verktøy som bedrer samarbeidet i slike saker

Øke koordinering og samordning av tjenestene.

Bedre rettsikkerhet for privatpersoner (barn og foreldre)

Samhandling mellom politi og barnevern

Noen forutsetninger:

Utenfor arbeidsgruppens mandat å vurdere barneverntjenestens autonomi og kompetanse mht. barnevernfaglige vurderinger i disse sakene

Politireformen innebærer at hvert politidistrikt skal ha et kompetansemiljø som ivaretar slike saker

Kunnskap om etatenes roller og ansvar er en forutsetning for godt samarbeid

En klar politisk føring:

Terskelen for kontakt mellom politi og barneverntjenesten skal senkes

Forutsetninger for god samhandling

Politiet må forstå barnverntjenestens rolle og oppgaver og hvordan de arbeider

Barneverntjenesten må forstå politiets rolle og oppgaver og hvordan de arbeider

Samarbeid mellom etatene må etableres på forhånd• Samarbeidsavtaler lokalt • Samhandlingsmøter lokalt• Fast etablert kontaktpunkt

Barnehusene må ha en sentral rolle

Konsultasjonsteam og andre fagmiljømå være involvert i samarbeidet

Samarbeid mellom politi og barnevern

4

Identifisering av mulige interessemotsetninger: Ulik bevisvurdering o Barnevernets behov for å snakke med barnet i undersøkelsesfasen

contra straffesakens strenge beviskrav

Skal all vold anmeldes?o Barneverntjenestens rom for å la være å anmelde en mistanke om vold

eller overgrep. Betydningen av barnefaglige- versus strafferettslige vurderinger

o Politiets behov for «siling» av saker uten konkret begrunnet bekymring

Informasjonsflyt:o Hva kan/bør deles, når? o Utfordringen med

foreldrenes innsynsretto Taushetsplikt

Samarbeid mellom politi og barnevern

5

Noen kritiske momenter:

Hvor lav skal terskelen for barneverntjenesten til å ta kontakt med politiet være?• Hva kan man drøfte med politiet før saken er anmeldt eller varslet?• Taushetsplikten. Må saken anonymiseres ved konsultasjon

eller rådføring med politi, før beslutning om anmeldelse?

Anmeldelse og varsling • Skal alt anmeldes?• Finnes det «gråsonesaker»?• Hvilke momenter er «gyldige» i en barnevernfaglig

vurdering om det skal anmeldes eller ikke? • Hva ligger i avvergeplikten?

Ansvarsfordeling ved akutt bistand fra politiet: • Hvem snakker med barnet?• Hvem rapporterer hva?• Hvilke opplysninger deles?• Tilstrekkelige sikkerhetstiltak?

Samarbeid mellom politi og barnevern

6

Noen kritiske momenter forts.

Barnevernets samtaler med barn:• Hvilke konsekvenser kan barnevernets samtale med barn og foreldre få for

den straffeprosessuelle oppfølgingen av saken?• Hva trenger barnevernet å snakke med barnet

om før barnet er avhørt?

Lyd- eller bildeopptak av samtaler med barn• Målet er ikke bevissikring• Kan ønsket om notoritet gå på bekostning av

andre hensyn? - eks. foreldrenes innsynsrett• Hvordan sikre et informert samtykke • Arkivering

Barneverntjenestens rolle ved tilrettelagte avhør• Forutsetning for forsvarlighet at de er tilstede?• Hvem har ansvaret for å hente barnet til avhør?• Hvem har ansvaret for å følge barnet hjem?

Samarbeid mellom politi og barnevern

7

Noen kritiske momenter forts.

Politiets rolle ved vurdering av om barnet skal tilbake til hjemmet etter TA• Barnevernfaglig- eller straffeprosessuell vurdering• Samordning av virkemidler

Vurdering av barnets beste• Tema bare for barneverntjenesten?

Samarbeid mellom politi og barnevern

8

En sentral problemstilling: o I hvilken grad kan den strafferettslige prosessen begrense

barnevernets rolle og mulighet for å ivareta barnets behov for hjelp og beskyttelse når vold og overgrep skjer i familien?

I ytterste konsekvens kan en strafferettslig tilnærming i vold og overgrepssaker bidra til at barnevernet blir mer opptatt av å støtte opp under samfunnets straffebehov enn det enkelte barns individuelle behov.

Risiko for at voldsutøver/overgriper blir gjenstand for større oppmerksomhet enn barnet

Samhandling som virkemiddel til å unngå rettsliggjøring av barnevernssaker

9

Samme mandat, men ulikt resultatfokus:

• Både barnevern og straffeapparat plikter å avdekke hvorvidt det har funnet sted avvikende handlinger.

• Hensynet til barnet og dets rettsikkerhet ligger i begges mandat

Men det er en vesentlig forskjell mellom;

- å utrede en barnevernssak og å etterforske en straffesak, - å dokumentere omsorgssvikt og å bevise en kriminell handling - å ivareta barns omsorgsbehov og å tilfredsstille samfunnets

straffebehov.

Samarbeid og samhandling er avgjørende for å sikre barnets- og samfunnets interesser.

10