B-PostAbonnement Returadr.: NTL seNTRaLfoRvaLTNiNgeN, Youngsgate 11, 0181 OSLO

Innmeldingen underskrives og sendes/fakses til: Norsk Tjenestemannslag, Møllergata 10, 0179 Oslo, faksnr: 23 06 15 55

Fødsels- og personnummer (11 siffer) ____________________________________________________________

Navn: _____________________________________________________________________________________

Adresse: ___________________________________________________________________________________

Arbeidssted: ________________________________________________________________________________

Adresse: ___________________________________________________________________________________

E-post adresse: ______________________________________________________________________________

Får lønn utbetalt av: __________________________________________________________________________

Brutto lønn pr måned/år: _______________________________________________________________________

Er allerede LO-medlem i ______________________________________________________________________

Når opphører evt. medlemsskapet Dato_____________/ 200____

Norsk Tjenestemannslag har Kollektiv Hjemforsikring som dekker innbo og løsøre. Dette er en fullverdiforsikring uten øvre beløpsgrense. Forsikringen gjelder automatisk alle nye medlemmer. Er du allerede LO-medlem og har reservert deg, må du oppgi om du ønsker reservasjonen opprettholdt: Ja Nei

Sted/dato: _____________________________ Underskrift: _______________________________________

Du trenger oss - vi trenger deg i NTL

N r . 4 - d e s e m b e r 2 0 0 8

Sentralposten

seNTRaLposTeN nr. 4 - 20082 seNTRaLposTeN nr. 4 - 2008 3

RedakTØReN sieR

Redaksjonen: redaktør odd Lund, tlf. 23301244, odd.lund@utdanningsdirektoratet.no; Trond arild Ydersbond,trond.arild.ydersbond@ssb.no. Marius Helgå, marius.helga@nb.no. ingunn Johansen, ingunn.johansen@brreg.no. Helge Thime-iversen, helge.thime-iversen@sjofartsdir.no

Redaksjonen avsluttet: 25/11-2008 Layout og trykk: aktuell, Thomas Løland, Møllergt. 10, 0179 oslo, tlf.: 23062269

Forsidebildet: Sats på en senior! FOTO: www.colourbox.com

SentralpostenPostadresse: Youngsgt. 11, 0181 oslo

Besøksadresse: folkets hus (inngang hjørnet Youngsgt./Torggt.), rom 507 (heis til 5. etg.)Tlf.: 22208245, faks: 22114626, e-post: post@ntl2.no

Leder: Lill sæther, sekretær: Bente Baltzersen

NTL Sentralforvaltningen

Det er inngått ny hovedtariffavtale. Den gjelder fra 1. mai 2008 til 30. april 2010.

Hovedtariffavtalen er den grunnleg-gende avtalen mellom staten ved Fornyings- og Administrasjonsdepar-tementet (FAD) på den ene side og LO Stat, YS-Stat, Unio og Akademikerne stat på den andre side. Her finner du de viktigste reglene vedrørende bl.a. lønn, arbeidstid, ferie, permisjon og pensjon.

i avtalens pkt. 5.9 er seniorpolitiske tiltak omtalt.

5.9.1 StatenArbeidsgivere i staten må legge til rette for at arbeidstakerne kan stå lenger i arbeid. Seniorpolitiske tiltak er viktig for å få arbeidstakerne til å utsette sin fratreden

For å motivere eldre arbeidstakere til å stå lenger i arbeid, gis tjenestefri med lønn tilsvarende:

Fra 62 år:a) åtte dager pr. år fra det kalender-

året man fyller 62 år

b) de lokale partene kan i tillegg avtale inntil seks dager pr. år.

Kommer de lokale partene ikke til enighet, kan tvisten ikke ankes. Arbeidsgivers siste tilbud skal da gjelde. Deltidsansatte arbeidstakere får rett til fridager forholdsmessig.

Uttak av tjenestefri med lønn foretas enten som hele dager eller som redusert arbeidstid etter avtale med arbeidsgiver. Alternativt kan det avtales at dagene godtgjøres med lønn, jf. § 2, nr. 1.

Uttaket etter denne bestemmelsen kan ikke overføres.

(fra: HTa)

Legg merke til at det ikke lenger skilles mellom 62 og 65 år. alle som har fylt 62 år skal nyte godt av uttaket.

Lokale avtalerAvtaler som er inngått lokalt i forrige tariffperiode løp ut senest den 30. april 2008, se retningslinjer utarbei-det av FAD og hovedsammenslutnin-

gene, inntatt i SPH pkt. 7.5.9.1. Dette innebærer at lokale ordninger fra forrige periode faller bort, og partene lokalt må inngå nye avtaler med utgangspunkt i den nye ordlyden i HTA pkt. 5.9.1.b). Dersom det forelig-ger lokale avtaler pr. 30. april 2008 som har gitt arbeidstakere bedre individuelle rettigheter, kan disse videreføres avhengig av avtalens ordlyd.

(fra: faD/pM 2008-7)

Det må altså inngås nye lokale avtaler, men – hvis man allerede har fått bedre rettigheter enn det som følger av HTa, kan lokale avtaler videreføres.

en henvendelse til avdelingene i NTL sentralforvaltningen i sommer om hvilke lokale avtaler man hadde inngått, førte til et skred av e-post og masse informasjon. Det viste seg at mange avdelinger ikke hadde lokale avtaler og bare et fåtall fulgte føringene om 8+6.

Her er det ikke bare spørsmål om antall fridager, men også om innretningen. Hvordan skal uttaket

foregå? Kan dagene tas sammen-hengende og knyttes til lovfestet ferie? skal ubenyttede dager kunne godtgjøres med lønn? skal uttaket være avhengig av individuelle avtaler med arbeidsgiver?

Liten interesse for uttak av seniordager?flere melder at ansatte over 62 år ikke tar ut alle sine seniordager. Hva kan det skyldes? Har det vært for lite informasjon om seniorpoli-tiske tiltak og hovedtariffavtalen? seniordager er jo et godt alternativ til afp.

Når det gjelder den alminnelige ferietid (lovfestet ferie) har arbeids-giver såkalt aktivitetsplikt, dvs. ansvar for at arbeidstakeren får tatt ferie. i faDs kommentarer til ferieloven heter det at denne aktivitetsplikten knytter seg både til den alminnelige ferietid, til ekstraferie for arbeidstaker over 60

år og den avtalefestede ferien. Kan vi forstå dette slik at seniordagene kan oppfattes som feriedager og at arbeidsgiver har plikt til å påse at også seniordagene blir tatt ut? seniorer kan da vel heller ikke motsette seg åtte dager tjenestefri med lønn (for deretter å kreve lønnskompensasjon for ubenyttede dager)?

Det er en del gråsoner og uklarheter her. Vi avventer avklaring (kanskje i form av enda et PM fra FAD?). Uansett – det er en del å ta fatt i og tillitsvalgte i avdelingene har ansvar for å forhandle frem gode lokale avtaler i tråd med føringene i ny hovedtariffavtale. Sett i gang!

Det er flere innslag om seniordager i dette nummeret. HUsK – vi blir alle seniorer en vakker dag!

odd.lund@utdanningsdirektoratet.no

Om seniorpolitiske tiltak

kontaktannonse Majorstuen – meget tiltalende selveier i 3. etg. (boligannonse i aftenposten).

det gjør seg godt å ha pene naboer...

foto

: col

ourb

ox.c

om

Buorit juovllat ja buorre odda jahkifo

to: c

olou

rbox

.com

God jul og godt nytt år på nordsamisk:

seNTRaLposTeN nr. 4 - 20084 seNTRaLposTeN nr. 4 - 2008 5

NTLs ungdomsutvalgMandatUtvalget skal arbeide for økt rekruttering og motivering av ungdom til aktiv delta-kelse i forbundets arbeid.

Utvalget skal fortløpende vurdere beho-vet for kurs og konferanser rettet mot ung-dom og innholdet i denne skoleringsvirk-somheten. Utvalget skal følge opp andre vedtak i forbundet vedrørende ungdom samt ta initiativ overfor andre organ i NTL i saker de føler er viktig for ungdom.

Hvem er NTLs ungdom?Unge medlemmer i NTL opp til 35 år.

Les mer om NTLs ungdomsarbeid på http://ungdom.ntl.no

Studentmedlemskapsom studentmedlem i NTL får du en rekke fordeler:

• Råd og veiledning om rettigheter ogplikter i arbeidslivet

• Juridiskhjelphvisdetskulleoppståpro-blemer for deg på din arbeidsplass

•Gratisinnboforsikring• Rimeligreiseforsikring• Gratisdeltakelsepåkursarrangertav

NTL og LO• Aktuellinformasjon

et studentmedlemskap i NTL får du til 250 kroner pr semester.

Les mer om studentmedlemsskap på http://ungdom.ntl.no klikk på:

Fra markeringen av NTL-dagen.

Norsk-vietnamesisk ordbok http://gandalf.uib.no/nor-viet-ordbok/

denne elektroniske utgaven fra 2008 er bygget over utgaven fra 1983, med data-grunnlag datert 1992. da førsteut-gaven på papir utkom i 1983, var det for å avhjelpe et

behov hos den stadig voksende vietna-mesiske innvandrerbefolkningen i Norge. Førsteutgaven er for lengst utsolgt. i dag kan nettutgaven være til hjelp for en ny generasjon, som både er norsk og kan norsk, men som søker kunnskap om foreldrenes morsmål.

den elektroniske utgaven er fremstilt av aksis (avdeling for kultur, språk og informasjonsteknologi), en avdeling i Universitetsforskning Bergen.

Nå i nettutgave. gratis!

40 000nye ansatte?

Nestleder i NTL, anita k solhaug, har som mål å verve 40 000 nye ansatte i staten. Men for å lykkes må hun også rekruttere flere ung-dommer. en fersk

Fafo-undersøkelse viser at 80 prosent av studentmedlemmene i NTL forsvin-ner etter fire år.

• Fafo-analysen «Hvor blir student-

medlemmene av» av kristine Ner-gaardogBårdJordfaldvisernedslå-ende statistikk for NTL.

• Etterfireårfinnerdeigjenkun20prosent av de opprinnelige student-medlemmene i forbundet i et ordi-nært medlemskap.

• I tillegg er en del fortsatt student-medlemmer, som betyr at andelen som fortsatt er tilknyttet LO er 41 prosent i NTL.

• Ianalysenfremgårdetatdeterdeeldste studentmedlemmene som oftest går inn i et ordinært medlem-skap, og det er flere kvinner enn menn som forblir i fagbevegelsen.

• Hovedkonklusjonenirapporten,somhar sett på studentmedlemskap i alle LO-forbund, er at det fortsatt er slik at studentmedlemskapet bidrar til rekruttering, selv om forbund som HKogNTLharatskilligstørrefra-fall enn profesjons- og yrkesbaserte forbund som FO og MFO. kiLde: FaFO-rapport 2008/25

(fra: www. frifagbevegelse.no)

klassekampen har den 26. november et oppslag om oljefondet, eller statens pen-sjonsfond(utland).Herslåsdetfastatolje-fondet i 3. kvartal har tapt 341 milliarder kroner på sine spekulasjoner. Leder for fondsforvalterne (NBiM) direktør Yngve Slyngstadinnrømmersamtidigat«fonds-forvalterne [har] gjort lite lure valg. Mer-tapet på grunn av dårlig forvaltning belø-per seg til omtrent 35 milliarder kroner».Deterdagodtåkunneslåopppå«Søk

i skattelisten» i dagbladet, og se at den sammeYngveSlyngstad(somboriHole

kommune) i 2007 hadde en skattbar inn-tekt på 5 millioner kroner. såpass bør han vel nesten ha slik at ikke hverdagen blir for trist når de nå har gjort en så dårlig jobb.

Nå er det i tillegg det å si at resultatet/tapet på 341 milliarder gjelder for 3. kvar-tal (altså juli, august, september), og altså før selve finanskrisa satte inn. Tapet for årets siste kvartal må forventes å bli enda større. det kan da være greit å tenke på at den samme slyngstad sikkert har fått et «hyggeliglønnstillegg»i2008.

et flertall av Norges kommune må nå

gå til bemanningsreduksjon, noe som i sin tur vil gå ut over kommunenes tjenestepro-duksjon. som aktiv kommunepolitiker kan jeg se for meg mange alternative områder å bruke disse pengene på - slik at de kom-mer innbyggerne i Norge til gode og sam-tidig med atskillig lavere forvaltningskost-nader.

God jul!

Eirik Tveiten – medlem av Rødteirik.tveiten@utdanningsdirektoratet.no

Milliardtap og lederlønninger

Ny jobb?dersom du tar sikte på en jobb i det hvite hus, må du fylle ut et lite spørreskjema. skjemaet ble nylig presentert i The New York Times. det er på skarve 7 sider og omfatter det meste, herunder spørsmål om navn, adresse og telefonnummer for dine sambo-ere de siste ti år, våpenlisenser eller mangel på sådan, uten-landsopphold, bruk av hushjelp, legalt eller illegalt, om barnebi-drag er betalt osv. You name it.

Miljøledelse og miljøsertifiseringi forbindelse med forrige NTL-dag (2007) gjennomførte NTL Utdanningsdirektoratet et skikkelig stunt. avdelingen valgte å satse sterktpåGrønnStat,dvs.grøntdirektorat,og stilte opp med en konkurranse blant de ansatte om forslag til lokale miljøtiltak. det kom inn en haug med forslag. Premien var en gul NTL sikkerhetsvest! i idF-møte med ledelsen (idF = informasjon, drøftinger, Forhandlinger) kunne så NTL legge frem en liste med 35 gode forslag. Listen er tatt

videre med i direktoratets arbeid med mil-jøledelse og sertifisering som Miljøfyrtårn. AvdelingenhargjortGrønnstattilenfane-sak og oppfordrer andre avdelinger til å gjøre det samme. det nytter med NTL!

et miljøtiltak som forbud mot bruk av plastbeger og pappkrus i kantinen resul-terte i en innsparing på omkring 70 000 kroner på årsbasis. det kunne jo vært en idé å la deler av innsparte midler ved mil-jøtiltak tilflyte alle ansatte i form av vel-ferdsmidler? snakk om incitament!

På den nylig avholdte ungdomskonferansen saRogerBø fraNAVHundvågat”Jegmeldte meg inn i NTL fordi jeg hadde hørt de var best på forhandlinger om lønns- og arbeidsforhold, men jeg vet jo ikke mye meromhvadedrivermed”.

Nå vet du at vi også har miljø som fane-sak – og seniorpolitikk.

(sitatet er hentet fra artikkeli frifagbevegelse.no)

Odd Lund odd.lund@utdanningsdirektoratet.no

Det nytter med NTL

seNTRaLposTeN nr. 4 - 20086 seNTRaLposTeN nr. 4 - 2008 7

ett av de mer bejublede punktene i den nye hovedtariffavtalen er det som gjelder ekstra tjenestefri med lønn for seniorer – punkt 5.9. Fra to dager per år og mulighet for lokal avtale om ytterligere fire fra kalen-deråret man fyller 62 år, og henholdsvis fem og sju dager fra man fyller 65 etter den gamle avtalen, har statens seniorer nå rett til hele åtte dager fra 62 år. det kan i til-legg inngås avtale lokalt om ytterligere seks dager, altså potensielt 14 dager fri. dette kommer selvsagt i tillegg til den lov-festede ekstra ferieuken man får fra fylte 60 år. Forbedringen er altså radikal fra forrige tariffperiode, og NTL trakk frem den gode seniorpolitiske profilen på opp-gjøret som en av to ting man var fornøyd med å ha fått gjennomslag for.

i hvilken grad har de nye bestemmel-sene slått gjennom hos avdelingene i NTL Sentralforvaltningen? Hvor mange harbenyttet seg av muligheten for å avtale ekstra fridager? Tidligere i høst sendte jeg en håpefull henvendelse til landsforenings-kontoret med spørsmål om hva slags avta-ler som eventuelt var inngått mellom avde-lingene og deres respektive arbeidsgivere. Forespørselen gikk videre til avdelingsle-derne, og resulterte i et skred av velvillige svar, som gjør det mulig å antyde noe om saken.EnoppsummeringkomiHurtiginfonr. 8/2008, som ble sendt ut til avdelingene 3.oktober.Hermangletimidlertiddatafraen god del virksomheter som ikke har lokal avtale.

Fylkesmannen i Rogaland følger en alternativ prøveordning, som innebærer at de over 62 får 100% lønn for å jobbe 80%. IRuter,somikkeeromfattetavHovedta-riffavtalen i staten, men har egen overens-komst, gjelder en tilsvarende ordning for ansatte over 60 år.

av de som har forhandlet frem lokale ordningeretterHovedtariffavtalenspunkt5.9.1, har de aller fleste oppnådd full pott med seks ekstra dager. det gir håp og styrke til de av oss som ikke ennå har inn-gått lokale avtaler. de virksomhetene som har det beste tilbudet til seniorene vil kunne trekke til seg høyt kvalifiserte seni-orer fra andre virksomheter, som dermed

får et incentiv til å inngå like gunstige avtaler selv.

Mange fremhever hvor viktig det er å se seniorpolitikken som en del av en bredere livsfaseorientert personalpolitikk. som pendlende småbarnsfar faller det meg lett å si meg enig i det! det er i denne sammen-hengen ønskelig at NTL sentralforvaltnin-gen får utarbeidet et livsfasepolitisk doku-ment. det kunne gjøres over noenlunde samme lest som forslaget til livsfasepoli-tikk som i sin tid ble laget i NTL sentral-administrasjonen.

For enkelte av våre avdelinger kan det væreaktuellpolitikkå«bytte»lokaleseni-ordager med andre velferdstiltak som kom-mer flere til gode. eksempelvis har man i Vox prioritert tiltak som trening i arbeids-tiden. Men det er vel ikke nødvendigvis slik at det ene utelukker det andre? antagelig er det i en del av virksomhetene mange senio-rer som ikke tar ut hele den tariffestede kvoten. arbeidsgiver kan da argumentere med at det er liten vits i å tilby flere dager i tillegg. Men kostnaden ved en lokal avtale

vil jo på den annen side bli mindre for arbeidsgiver når ikke alle benytter seg av tilbudet. i min virksomhet, arkivverket, er det relativt lav turnover, og mange eldre arbeidstakere står lenge i sine stillinger. det er nok tilfelle for en del andre statlige virk-somheter også. dette kan arbeidsgiver bruke som argument mot å tilby flere seni-ordager. i virkeligheten er det et skinnargu-ment all den stund man ikke vet sikkert hvorfor mange velger å bli stående i jobb.

det er uansett et iøynefallende faktum at bare en tredel av avdelingene som har svart har forhandlet frem lokale seniorda-ger etter at den nye hovedtariffavtalen ble spikret. Noen årsak til dette har jeg ikke grunnlagforåspekulerei.Hermåviandreuansett komme på banen og fremme krav. Mitt inntrykk er at flere avdelinger nå er i dialog med arbeidsgiver om forhandlinger. kanskje tiden er inne nå som de lokale lønnsforhandlingene er unnagjort?

Jon Barstad, NTL Arkivverketjoba@arkivverket.no

Seniordager i sentralforvaltningenetter den nye hovedtariffavtalen kan man få opptil 14 dager ekstra fri med lønn fra året man fyller 62. Hvordan er stoda for seniorene våre?

På LOstats innvandrerkonferanse i Trond-heim (21.-22.oktober) oppfordret iMdis direktør Osmund kaldheim innvandrere til å blimer aktiv i fagbevegelsen.Hanviste spesielt til at NTL Udi, NTL UNe og NTL iMdi har tillitsvalgte med inn-vandrerbakgrunn og at det er to med inn-vandrerbakgrunn i NTL sentralforvaltnin-gens styre. Nå har NTL kirkens Nødhjelp fått ny leder – fra sudan (se forsidebildet og artikkel nedenfor). OddHaraldRøstiFriFagbevegelsesier

at fordi datatilsynet nekter forbundene å kartlegge medlemmenes etniske bakgrunn, om de eller deres foresatte kommer fra ita-lia,Hellas,PakistanellerChile,finsingenoversikt over hvor stor andel første eller annen generasjons innvandrere utgjør blant LOs medlemmer. det fins heller ingen kartlegging av deres representasjon på LO-kongressen eller forbundenes landsmøter selv om nesten hver 10. innbygger i dette landet har innvandrerbakgrunn. antallet er økende uten at dette har gitt utslag på

statistikken over representasjon til fagor-ganisasjonens høyeste organer.

det vi kan fastslå er at de er medlem-mer, noe fagbladenes mange reportasjer fra arbeidsplassene viser med all tydelighet. (kilde: frifagbevegelse.no).

- LO har stort fokus på innvandrere og deres lønns- og arbeidsvilkår, og Roar Flåthen ønsker at dette arbeidet skal ha høy prioritet, understreker sekretær Rita Lekang i LO.

i 2003 var det kun én fagforening i kirkens Nødhjelp;YS-forbundetNOFU.Handelog kontor hadde ett medlem og ingen klubb. i løpet av 2003 og 2004 kom det to nye ansatte til organisasjonen som begge hadde problemer med å bli medlemmer i en Ys-klubb, og som uavhengig av hverandre meldte seg inn i NTL. Plutselig var man 3 LO-organiserte som fant hverandre og bestemte seg for å organisere en klubb sammen. da klubben fikk sitt fjerde med-lem senere det året tok vi kontakt med NTL sentralt og arrangerte et møte hvor vi fikk en orientering om hvordan vi kunne bli en aktiv del av fagforeninga. det første vi måtte gjøre var å bli flere medlemmer, og vi begynte derfor arbeidet med å profi-lere fagforeninga internt som et politisk alternativ til Ys. i årene som kom ble vi stadig flere medlemmer, både gjennom ver-ving av nyansatte og ved at enkelte gamle ansatte skiftet medlemskap.

kirkens Nødhjelps avdeling under NTL har hatt en rask vekst den siste tiden, fak-tisk en 60 prosent økning bare siden mai 2007.

Lokallaget har vektlagt en solidarisk lønnspolitikk i de lokale lønnsforhandlin-gene og maktet å løfte spesielt unge folks lønnsnivå i organisasjonen.

den største prestasjonen er likevel eta-bleringen av mer solide samarbeidsarenaer mellom ledelse og fagforeningene. etter en tid med turbulens i organisasjonen var dette svært viktig. konkret innebærer dette blant annet en gjenopprettelse og styrking av bedriftsutvalget i kirkens Nødhjelp.

NTL arbeidet også aktivt for å invol-vere de sentrale organisasjonene, for å sko-lere organisasjonen på sentrale punkter i avtaleverket.

- Vi er en ung og fremadstormende gjeng her i kirkens Nødhjelp. Vi tror at et solid fagforeningsmiljø vil hjelpe oss til å

gjøre relasjonene mellom ledelsen og ansatte mer ryddig, sier Pio ding, leder i NTL kirkens Nødhjelp.

- Fremover står arbeidet for et godt arbeidsmiljø som spesielt viktig for oss, sier ding.

Sindre Stranden Tollefsen[Sindre.Stranden.Tollefsen@nca.no]

illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

NTL går foranOdd Harald Røst Fri Fagbevegelse. foto: sissel M. Rasmussen

NTL Kirkens Nødhjelp

• innvandrerbefolkningens andel av hele befolkningen i Norge 460 000 personer, som tilsvarer 9,7 prosent.

• antall innvandrere var 381 000, som tilsvarer 83 prosent av innvandrer-befolkningen, og antall etterkom-mere 79 000 (17 prosent) splitter vi tallene mellom vestlige og ikke-vest-lige land, finner vi at antall personer med innvandrerbakgrunn fra vest-lige land var 113 000 (2,4 prosent av hele befolkningen), mens antall per-soner med innvandrerbakgrunn fra ikke-vestlige land var 347 000 (7,3 prosent av hele befolkningen).

• ifølge oeCD var 8,2 prosent av befolk-ningen i Norge født i utlandet i 2005. Tilsvarende i sverige var 12,4 prosent og i Danmark 6,5 prosent.

(Kilde: statistisk sentralbyrå/frifagbevegelse.no)

seNTRaLposTeN nr. 4 - 20088 seNTRaLposTeN nr. 4 - 2008 9

Representanter fra NTL Sentralforvaltningen, NTL Departementenes servicesenter og NTL Kommunal- og regionaldepartementet i skjønn foreining serverte boller til folket. Fra venstre: Kari Mjøvik (NTL DSS), Marianne Vikdal (NTL DSS), Iren Diana Fjellum (NTL Sentralforvaltningen), Judith Kortgård (NTL KRD), Kjersti Barsok (NTL KRD)

sjarmoffensiv med boller. NTL spanderte boller ved hovedinn-gangen torsdag morgen.

– dette er noe vi gjør en gang i året, for å minne om at vi er her. alle får, både med-

lemmer og ikke-medlemmer, sier Rita Moe og ketil Mathi-sen, som i morges var travelt opptatt med å traktere forbi-passerende med boller og litt NTL-krimskrams.

NTL-dagen som var satt til den 30. oktobervi sto fra kl. 0800 til kl. 0900 og delte blidt ut boller og kaffe til de forbipasserende i beste NTL-ånd. Det viste seg at det var i beste operasjon Dagsverk-ånd også, men det oppdaga vi litt seint…

NTL Brønnøysundregistrene

Ketil Mathisen (NTL), Turid Moen Slotvik, Rita Moe (NTL)

NTL sjøfartsdirektoratet markerte NTL-dagen 2008 med stand i hovedkontorets inngangspartiiHaugesund.Frasjutilniom morgenen ble de ansatte møtt med frukt, kaffe, te, forskjellige NTL-effekter og styrets medlemmer iført t-skjorter som levnet liten tvil om hvilken organisasjon vi tilhørte. i år var vi dessuten så heldig å ha leder for NTL sentralforvaltningen, Lill sæther, med oss både ved de lokale lønns-forhandlingene og på NTL-dagen.«JegeralltiduteiavdelingenepåNTL-

dagen for å treffe medlemmer og tillitsvalgte,»sierLill.Hunsyntesmarke-ringen i sjøfartsdirektoratet var fin og at stemningen på arbeidsplassen virket å være god.«Erduofterundtsombisitterilønns-

forhandlinger?»«Ja,detblirto-trestederhvertår,men

også andre fra styret i sentralforvaltningen er ute, så totalt er vi årlig representert ved ti til femten steder. i tillegg til dette er vi tilgjengelig for rådgivning og vi avholder kurs både sentralt og lokalt i forhold til lokale lønnsforhandlinger. Vi er veldig glade for at avdelingene bruker oss aktivt og synes det er veldig viktig og kjekt å holde seg oppdatert om hva som skjer ute blant medlemmene.»

solveig B. Førland er førstekonsulent ved sjøfartsdirektoratets arkiv og medlem iNTL.Hunsetterprisbådepåsittmed-lemskap og på den årlige markeringen av NTL-dagen.«Deterkoseligåfåfruktogkaffe om morgenen,» sier hun og mener det er viktig at organisasjonen markerer seg og er synlig også for de som ikke er medlemmer. «Hvorfor er du medlem iNTL, da?»«Jegsynesførstogfremstatdetervik-

tig å vite at jeg har noen i ryggen dersom noe skulle skje. samtidig vet jeg at NTL jobber med mange viktige saker sentralt. ellers er det fint at NTL arbeider for sine medlemmer i forbindelse med lønnsfor-handlinger, og forsikringsordningen er jo også god.»

NTLUtdannings-direktoratetmarkerte dagen den 6. november med parolen «Sats på en senior» ogvideo med seniorpolitikk/livsfasepolitikk. det ble fristet med twist og kaffe fra 0700 til 0900. etterpå var det allmøte om med-arbeiderundersøkelsen 2008. Tilfeldig? Neppe…

NTL Sentralforvaltningen

Sats påen senior!

Nestleder i NTL Sjøfartsdirektoratet, Gøril Bakken og Lill Sæther.

NTL sjøfartsdirektoratet

Jurist og styremedlem i NTL Sjøfartsdi-rektoratet, Stian Lundegaard, skjenker kaffe til en annen av husets jurister, Karin Margrethe Vedø.

Fra venstre: Kari Anne Petersen (kasserer NTL Sjøfartsdirektoratet), Solveig B. Førland (intervjuobjekt), Helge Thime-Iversen (sekretær NTL Sjøfartsdirektoratet) og Lill.

Hold deg oppdatert på:

www.ntl.no

seNTRaLposTeN nr. 4 - 200810 seNTRaLposTeN nr. 4 - 2008 11

det er få ledere og per-sonalfolk i dag som vil innrømme at de ikke har noen tanker om seniorpolitikk. det skyldes ikke minst ia avtalen, hvor heving av reell pensjonsalder inngår som delmål 3, og hvor ia bedrifter er pålagt å arbeide for

seniorpolitikk. ideen om seniorpolitikk i arbeidslivet er begrunnet i vår kulturs bilde av aldring og eldre som forfall og svakhet. dette er et bilde som er i ferd med å falme, ikke minst pga senter for seniorpolitikks utrettelige arbeid for holdningsendring og kunnskapsdannelse på feltet. (www.seni-orpolitikk.no). seniorpolitikk er i dag et stort fagfelt med omfattende forskning og erfaringsutprøving. i denne artikkelen vil jeg belyse noen sider ved seniorpolitikk som ikke belyses så ofte når seniorpolitikk innføres på arbeidsplassene.

Livsfasepolitikk eller seniorpoli-tikk?Livsfasepolitikk gjelder i prinsippet alle arbeidstakere, også seniorer. ideen om livs-fasepolitikk istedet for, eller i tillegg til, seniorpolitikk, er en erkjennelse av at alder er lite egnet til å kategorisere mennesker (Hauge,BranstadogAusland2003).Folkgifter seg, skiller seg, får barn og etablerer seg på nytt gjennom hele livet, og omsorgs-forpliktelser kan like gjerne oppstå når arbeidstakeren er 60 år som når han er 30.

Livsfasepolitikk handler ikke om å erstatte aldersgrupper med kategorier av omsorgsforpliktelser eller andre antatte hendelser i livet. Begrepet i seg selv funge-rer som en anerkjennelse av at arbeid er et av flere livsprosjekter, som må balanseres og gjensidig tilpasses for et godt resultat. Hvislivsfasepolitikkpåarbeidsplassenskalvære helsefremmende, bør den fokusere på å øke medarbeidernes evne til å styrke egen livskvalitet og helse, gjennom alle livets faser.

en av de mest hardnakkede mytene om eldre arbeidstakere er at eldre ikke mestrer omstillinger. denne myten har medvirket til flere uheldige og grunnløse utstøtinger

av eldre arbeidstakere i kjølvannet av omstillingsprosesser. Hva bygger slikemyter på? Livet selv vil for de fleste men-nesker by på store og små omstillinger, i form av ekteskap, barnefødsler, flytting, sykdom, dødsfall med mer. en eldre arbeidstaker som har bevisst og artikulert kunnskap om egen evne til å håndtere end-ringer i livet, er en verdifull ressurs, både som mentor, rådgiver og ikke minst som leder under turbulente tider. Bevisstheten om at et langt liv nødvendigvis innebærer omstillinger, og forståelse av at omstil-lingserfaring er en kompetanse som arbeidslivet kan bruke, vil være viktig både for arbeidstakere og arbeidsgivere. Bevisst-gjøring i forhold til overganger og begiven-heter i folk egne liv vil være en klok inves-tering, og personalpolitikk som styrker og dyrker den kompetansen vil kunne fremstå som troverdige når det gjelder både livsfa-sepolitikk og helsefremmende arbeidsplas-ser (op.cit).

Kjønnsforskjellerdet har lenge vært en forskjell på kvinner og menns livsløp. Fram til ca. 1980 arbei-det en stor del av norske småbarnsmødrene deltid, og svært mange kvinner arbeidet deltid gjennom hele yrkeslivet. Før den tid var det svært få gifte kvinner som arbeidet i det hele tatt. det var også vanlig for mødre å gå ut og inn av arbeidslivet flere år i strekk, i forbindelse med fødsler og småbarnsperioder. Kvinners «svingdørs-liv» i arbeidslivet er fortsatt en medvir-kende årsak til kvinners etterslep på lønn-stigen, og manglende rekruttering til lederstillinger. i dag er ca. 80% av små-barnsmødrene fulltidsyrkesaktive, og det viser seg at verken innføring av kontant-støtte eller tidskontoordninger har ført til vesentlige endringer i småbarnsmødrenes tilknytning til arbeidslivet. Fortsatt vil en stor gruppe kvinner bli fulltidsarbeidende først når de er godt voksne, og det er grunn til å anta at disse vil velge å stå lenge i arbeid.Grunnen tildeter fordet førstemangelfull opptjening, for det andre at mange har tatt utdanning sent i livet, og for det tredje er det grunn til å anta at de er motiverte.

svært mange av studentene på etterut-danningsstudier ved høyskoler og folke-

universitet er godt voksne kvinner. dette er ofte kvinner som er over småbarnsfasen, og som nå er klare for nye oppgaver og utfordringer. Mange av disse oppgir at det er manglende utfordringer i arbeidslivet som gjør at de ønsker etterutdanning, ofte i håp om avansement eller nye oppgaver. det er påfallende at nettopp denne grup-pen arbeidstakere ofte er så lite påaktet av ledere: Man kan mistenke mange av dagens ledere for å være for opptatt av å rekruttere unge menn til sjefsposisjoner framfor å lete i egne rekker av erfarne, energirike, mid-delaldrende damer!

Alderismeideen om seniorpolitikk i arbeidslivet berø-rer vår oppfatning av aldring og eldre. ald-ring blir svært ofte ensidig forbundet med forfall og svakhet, og som et spørsmål om virksomheten har råd til seniorpolitikk. alderspyramiden fremstilles ofte som et bilde av yngre arbeidstakere som kveles under byrden av eldre pensjonister. spørs-målet er ikke lenger om man skal ha seni-orpolitikk, men om begrunnelsen om «nødvendigonde»ergodnok?Virksom-heter som vil innføre seniorpolitikk i arbeidslivet bør først og fremst sette i gang en refleksjon over hvilke holdninger til eldre og aldring som er rådende. seniorpo-litikk dreier seg ikke bare om personalpo-litikk, men om å ta et oppgjør med vår kul-turs holdninger til eldre og aldring, på tvers av sektorer, yrker, avdelinger og departement. det kan gjøres ved å opp-dage, fokusere og stille spørsmål ved alle situasjoner der eldre mennesker får dårli-gere behandling enn andre, uten andre begrunnelser enn nettopp alder. det kan dreie seg om aldersdiskriminering eller alderisme. alderisme forstås som et videre begrep enn aldersdiskriminering, og er definertsom«fordommerellerstereotypeforestillinger som tar utgangspunkt i et menneskes alder og som kan føre til diskri-minering.» (andersson 2008). alderisme kan for eksempel være antagelsen om eldre arbeidstakere som lite omstillingsdyktige eller lærevillige. aldersdiskriminering går et stykke videre i følge definisjonen, og er handlinger som oppstår når fordommer og stereotypier om alder og aldring institusjo-naliseres. solem hevder at aldersdiskrimi-

nering er handlingsaspektet til alderisme (solem 2008). et eksempel på aldersdiskri-minering kan være når arbeidsgivere uten videre utelukker alle arbeidssøkere over 50 eller 60 år. eller når ingen over 60 år i en bedrift får tilbud om opplæring og delta-kelse på kurs.

Kan seniorpolitikk medvirke til arbeidsfundamentalisme? eldre arbeidstakerne som på tross av bedriftens seniorpolitikk velger å gå av tid-lig, fordi de vil bruke livet sitt på noe annet, kan noen steder bli møtt med van-tro og mistenksomhet. spesielt hvis bedrif-ten har investert mye i seniorpolitikk. desto mer fokus på at det eneste rette er å arbeide så lenge som mulig, desto verre er det å velge annerledes. kan fokuset på seniorpolitikk rett og slett medvirke til arbeidsfundamentalisme? en side ved all fundamentalisme er at de som ikke lever på rette måten, blir stemplet som annenrangs mennesker. det har lenge vært offentlig monopol på korrekt versjon av helse og sunnhet i Norge, noe som blant andre legen Per Fugelli har satt ord på i boka o-visjonen. (Fugelli 2003) det er ikke lett i dag å forsvare retten til å røyke, sitte stille og å spise fet mat fremfor å velge sunn kost og mosjon. sunnhetspredikanter og mora-lister som overtaler og overbeviser folk til å leve sunt og dermed et riktig type liv, er mange, og det er lange og sterke tradisjo-ner i det offentlige for denne type virksom-het. For å unngå at også seniorpolitikk blir

oppfattet som press om å leve de siste årene på offentlig korrekt måte, må vi våge å sette spørsmål ved selve arbeidslinja i det offentlige. Forestillingen om arbeid må nyanseres mer, og metodene for å oppnå arbeid for alle må bli mer spørrende og letende. Vi bør ha spesiell oppmerksomhet på faren for å skape allmenne sannheter hvor motforestillinger ikke blir tolerert eller tatt alvorlig. Folk er eksperter på eget liv, og de fleste vet veldig godt hva som er bestfordem.Hvisfagfolkønskeråbidratil et bedre samfunn, så må man bruke metoder som gjør at folk blir klar over, og blir i stand til å bruke sin egen ekspert-kunnskap til å bedre eget liv og helse. dette er sentralt budskap i helsefremmende arbeid generelt, og det er viktig å overføre denne kunnskapen til arbeidslivet og til seniorpolitikken.

Referanser:andersson,. Lars (2008) Ålderism.studentlitteratur, MalmøHauge, Hans a, Branstad, are og ausland,Liv Hanson (2003): Seniorpolitikk -en veileder i livsfaseorientert personalpolitikk,Tiden Norsk forlag, oslosolem, per erik (2008) Endringer i lederes hold-ning til eldre arbeidskraft NOVA 12/2008, oslo

liv.hanson.ausland@hive.noFørstelektor ved Henær-senteret,

Høgskolen i Vestfold

Om seniorpolitikk, kjønn,aldring og fundamentalisme... Hva kan vi lære av

gode eksempler på seniorpolitikk?

Rapport v/Trude Steinum. Arbeids-forskningsinstituttet AS, 2008.

Rapporten er utarbeidet for idé-banken – inkluderende arbeidsliv og NaV drift og utvikling. det diskuteres hva vi kan lære av gode eksempler og hva som er god prak-sis på seniorpolitikkområdet.

i rapporten heter det at satsing på seniorpolitikk gjerne er begrun-net i kostnadsbesparelser, behov for kompetanse og arbeidskraft, samt ønsket om å skape en attrak-tiv arbeidsplass. den seniorpoli-tiske målsetning er i all hovedsak å øke gjennomsnittlig pensjonsalder i virksomheten.

Virksomhetene satser på ulike varianter av tiltakspakker. det kan være redusert arbeidstid, men også tilretteleggingstilskudd, lønn og bonusordninger, individuell tilret-telegging av arbeidssituasjonen, bevisstgjøringstiltak og kompetan-seutvikling. senter for seniorpoli-tikk har flere forslag til tiltak i sin verktøykasse www.seniorpolitikk.no, for eksempel studiepermisjon, sabbatsordning, hospitering, job-bytte, jobbrotasjon, hjemmearbeid/fjernarbeid, fleksibel arbeidstid, tidskontoordninger, lederrotasjon og ledermobilitet, mentor-, fadder- og veiledningsroller for seniorer.

det er synes imidlertid ikke som om enkelttiltak eller summen av til-tak er det viktigste for å få seniorer til å stå lenger i arbeid. det kan nok være kjekt å få med seg en bonus i form av økonomiske ord-ninger, men langt viktigere er god personalpolitikk, gode ledere og et godt arbeidsmiljø. en av informan-tene i undersøkelsen sier rett ut at det egentlig ikke er noen grunn til å ha noen seniorpolitikk dersom virksomheten jobber mot et inklu-derende arbeidsliv og god livsfase-politikk.

odd.lund@utdanningsdirektoratet.no

Liv HansonAusland

Illustrasjonsfoto. foto: colourbox.com

seNTRaLposTeN nr. 4 - 200812 seNTRaLposTeN nr. 4 - 2008 13

Brendberg står i spissen for landsforenin-gens vervekampanje, som skal gå fra 30. oktober og frem til sommeren 2009. Med denne kampanjen ønsker styret å oppnå to ting,forutendetopplagte«vervefleremed-lemmer» er det et uttalt mål at avdelingene skal være mest mulig synlige på arbeids-plassene.

Brendberg, som også leder NTL sen-tralforvaltningens organisasjons- og verve-utvalg sier at avdelingene er landsforenin-gens hjerte, hjerne og ryggrad, og at med et så lite sentralledd som vi har, så er det helt avgjørende at selve jobben gjøres ute. samtidig skal de som sitter på kontoret på Youngstorget gjøre sitt beste for å gi avde-lingene den hjelp og støtte de føler er nød-vendig.Hunsierogsåathunhargjortsegopp noen tanker om forløpet av kampan-jen.«Iløpetavkampanjenskalvifåsyn-liggjort noen av de viktigste sakene vi er opptatt av, gjennom å sette fokus på nye områder med jevne mellomrom».

det første området som skal trekkes fram er medlemsfordelene man får gjen-nom medlemskap i NTL. det skal settes fokus på de primære, faglige fordelene i form av dyktige tillitsvalgte, tilgang til LOs ressurser og hjelp i konfliktsaker på job-ben,menogsådelittmer«jordnære»for-delene som hjemforsikringen, ulike private advokattilbud, rabatter i ulike kjeder og andre rent økonomiske fordeler.

Brendberg ser for seg at det kan bli aktuelt med samlinger eller andre fellesak-

tiviteter i forbindelse med kampanjen, men også andre tiltak vil være aktuelle. i alle tilfelle er det viktig at avdelingene melder inn til landsforeningskontoret dersom de har gode idéer, slik at disse kan utnyttes på

best mulig måte, og de frikjøpte på konto-ret kan gjøre en best mulig jobb.«MangestedererNTLdenstørstefag-

foreninga på arbeidsplassen, og skal NTL være best, så må NTL være størst» sier Brendberg, mens hun stolt viser fram den nye vervebrosjyren landsforeninga har utarbeidet. Brosjyren gir litt informasjon om NTL, litt om landsforeninga, og fortel-ler også en del om hvilke fordeler man som medlem i NTL sentralforvaltningen kan oppnå. i tillegg inneholder brosjyren lenker til NTL og landsforeningens nettsteder, og selvsagt en innmeldingsblankett.

i skrivende stund er ikke premiene for vervekampanjen bestemt, men det ligger ifølge Turid Brendberg an til at to av avde-lingene vil bli premiert: den som har den største absolutte veksten, altså i antall medlemmer, og den som har den største relative veksten, altså prosentvis vekst i kampanjeperioden. Premiene vil nok bli av typen som er til glede for flest mulig i avde-lingen, at man kan gjøre noe man ellers ikke ville kunnet gjort, ha en sosial hen-delse, eller et kurs man ikke ville hatt råd til ellers.

avslutningsvis sier Brendberg nok en gang at det er viktig at vi ikke er beskjedne, men tør å stå fram med at NTL er det beste fagforbundet i vårt område, og at NTL sentralforvaltningen er ei landsforening som jobber svært godt!

Marius Helgå marius.helga@nb.no

Den nyelederplattformenskapet!

Nestleder Turid Brendberg viser stolt fram den nye vervebrosjyren.

Brukernavn er medlemsnummeret på ditt medlemskort/Lofavørkort. (står med liten skrift over navnet ditt og starter med 75)

passord er din fødselsdato (ikke personnummer)- skrives slik: ddmmåå

Her står dittmedlemsnummer!

Lederplattform i staten lagt frem av stats-rådGrandeRøys.

i oktober ble lederplattformen presen-tert for alle topplederne i staten. Plattfor-men skal utgjøre fundamentet for ledelses-utøvelse i staten, i hele lederkjeden, sa statsrådHeidiGrandeRøys.

den rød/grønne regjeringen har et annet syn på offentlig sektor enn den for-rige regjeringen. Vi har blant annet tatt avstand fra«NewPublicManagement»(NPM). den nye lederplattformen er sva-ret på hva vi skal erstatte en slik ledelses-filosofimed,saGrandeRøys.

en viktig faktor i NPM, som er et begrep som har vært benyttet for å beskrive en rekke reformer og styringsfor-mer innenfor offentlig sektor siden 1980-tallet, betyr bla. sterkere markeds-orientering i offentlig sektor. Blant virke-midlene er konkurranseutsetting, delege-ring, privatisering, intern prissetting og stykkprisfinansiering.

Regjeringspartiene har lenge vært kri-tiske til NPM som lederfilosofi, men vi måtte ha noe å sette inn i stedet. Vi ville ikke introdusere gamle ledermetoder fra 70- og 80-tallet. Vi tror ikke dette duger i dagens samfunn, sa fornyings- og admi-nistrasjonsministeren.

den nye lederplattformen skal tegne en ny kurs og et nytt innhold for ledere i offentlig forvaltning. dette er selvsagt en stor utfordring. det har vært produsert mange dokumenter i staten som har hav-net i skuffen. denne lederplattformen skil-ler seg ut ved at det er regjeringen som står bak den, noe som gir den tyngde, i følge statsråden.

Til våren kommer forvaltningsmeldin-gen og ledelse i forvaltningen er en del av denne meldingen. den skal opp i stortin-get, noe som forhåpentlig vil gi økt bevisst-het rundt ledelse i offentlig forvaltning og forvaltningens betydning og rolle i sam-funnet. det er varierende kunnskap og generelt liten forståelse i det politiske mil-jøet og for dette.

Vi vil ha frem det som er spesielt for ledere i staten og som skiller dem fra ledere i privat sektor.

den nye lederplattformen må imidler-tid følges opp ved at prinsippene omsettes tilpraksis,saGrandeRøys.

de sentrale verdiene i plattformen er:

- en leder i staten skal være forvalter og utvikle fellesskapets ressurser.

- Ledere i staten er forpliktet av demo-kratiske og rettsstatlige verdier, uav-hengig av hvem som sitter med mak-ten. Lederne forvalter ressursene på vegne av dagens og morgendagens innbyggere og oppnår resultater til fellesskapets beste.

- en leder i staten er et redskap for folkevalgte myndigheter.

- Ledere i staten er lojale mot politiske beslutninger, samtidig som de har lojalitet i forhold til innbyg-gerne. Lederne ivaretar faglig inte-gritet og bidrar til opplyste og kunn-skapsbaserte beslutninger.

Medbestemmelse og medvirk-ning er viktige elementer i leder-plattformenogskal,ifølgeGrandeRøys, praktiseres etter hovedavtalen. dvs. at alle ansatte må involveres. i en av de fem kjerneverdiene i den nye plattformen står det:

en leder i staten sørger for åpen-het og involvering. Ledere i staten sørger for at kontakt med innbyggere og brukere bygger på åpenhet, dialog og klart språk. Lederne stimulerer til involvering, medbe-stemmelse og medvirkning for de ansatte og deres organisasjoner.Jegtrordeterviktigatledereogtillits-

valgte jevnlig kurses i avtaleverket og sammen evaluerer hvordan medbestem-melsen faktisk fungerer, sier GrandeRøys.

den nye lederplattformen skal bidra til å gjøre de statlige arbeidsplassene mer attraktive. i plattformen er dette formulert slik: Ledere i staten skal skape attraktive arbeidsplasser,

noe som er viktig, ikke minst i en tid der det er mangel på arbeidskraft, sier statsrå-den.

i plattformen står det også: Ledere i sta-ten bruker, vedlikeholder og videreutvikler kompetanse og mangfold i sine virksomhe-ter. Lederne tar i bruk ny teknologi og varierte arbeidsformer. … samarbeider på tvers av etater og sektorer. Ledere i staten utvikler forvaltningen slik at den preges av en løsningsorientert kultur for samarbeid og endring.

statsråden håper at tillitsvalgte setter seg ned sammen med ledelsen og evaluerer

ledelsesfunksjonen i forhold til plattfor-men.

det er en genistrek vi har fått til med en felles kunnskapsplattform for ledere på alle nivåer, der samfunnsmandatet vektleg-ges – slik får vi ledere med verdier og mål på vegne av hele samfunnet og ikke bare ensegensektor,sierGrandeRøys.Herlig-ger mye av problemet i offentlig sektor etter en del år med borgerlig styre. en lang rekke statlige etater omorganiserte under bølgen av NPM, uten at noen så hen til hva samfunnet som helhet hadde behov for. Resultatet er en fragmentert stat, hvor ingen ser helhet og med mange ulike sty-ringsmodeller med elementer av NPM.

en viktig oppgave er å dokumentere konsekvenseneavNPM,saGrandeRøys.Regjeringen finner frem igjen de statlige dydene, for eksempel likebehandling og samfunnsansvar. statsråden vurderer til og med hvor det er mulig å dra inn delegerte fullmakter og få bedre styring. det er van-skelig å reversere ting som har satt seg, så vi prøver nettopp å ta tak der dette ikke har skjedd. Vi må hele tiden være i end-ring, og akkurat det går mye bedre når vi spiller på lag med de ansatte, sa hun.

Lill Sæther lill@ntl-sf.no

Tegning: Bjarne Træen

NTL sentralforvaltningens nestleder Turid Brendberg ber avdelingene stå fram og verve nye medlemmer.

Ut av

innlogging på Medlemsnett

seNTRaLposTeN nr. 4 - 200814 seNTRaLposTeN nr. 4 - 2008 1514

Jegserøynenehennessemine,ogvetikkehva jeg skal si. Ordene klarer ikke å forme seg i hjernen, langt mindre finne sin utgang gjennom munnen. det skulle være den per-fekte julaften – den som kompenserte for de siste fem. den som skulle reparere halv-parten av julaftenene i Theresas ti år korte liv. Og alt hadde ligget til rette.Theresasmor,minkoneHilde,gjorde

det helt klart at det ville være uaktuelt for meg å jobbe denne julen. Jeg nådde selvsamme konklusjon allerede for et år siden, men av bitter erfaring har jeg ikke lovet noe somhelst.Jegjobbermyepåandresidenavfjellet og må dessverre tilbringe altfor mye tid hjemmefra, noe som har ført til disse håpløst desperate forsøkene på overkom-pensering. denne gangen var jeg stolt over min egen, nøye kalkulerte plan. alt lå vir-kelig til rette, og i samme øyeblikk jeg hadde anledning til å komme unna satt jeg vel plassert i min unødvendig dyre og flotte audi. det er vanskelig å rettferdiggjøre den, eller den flate femtitommeren, eller den overdådigevillaen, ellerHildes sistedia-mantring, som jeg kjøpte til henne i et annet kompensasjonsforsøk. Forretningen går unektelig bra, men det har ikke kommet gratis,ogHildevilikkeoverfjellet.DermedsattjegiAudienogsusteforbiHaukelisæ-ter i altfor stor fart gjennom snøføyken. På Haukelifjellvardetenogannenhyttemedfakler brennende langs måkte stier i påvente av mørket som snart ville legge seg. Noen hadde valgt å sikre seg hvit jul.

klokken hadde akkurat passert halv seks da jeg slo av lysene og trillet forsiktig inn i garasjen. den gråbrune jutesekken lå klarakkuratderHildehaddesagtatdenville være, i en av verktøyhyllene fulle av verktøy som aldri var i bruk. i sekken lå det fem små pakker, en til hver av selska-pets deltagere, samt en billig, rød nisse-drakt som hadde vært i bruk siden Theresa blefødt.Jegfikkdenpåmegiløpetavsek-under, plantet bena i et par høye, grønne støvler, og registrerte den dumpe lyden de avga da jeg gikk for å åpne bilens bakdør. der lå Theresas gave, et håndlaget dukke-hus i tre. Utskjæringene fikk huset til å ligne en mellomting av middelalderens europeiske borger og våre egne stavkirker. Theresa hadde sett huset i et butikkvindu, og ble stående å se på det til jeg måtte trekkehennebortderfra.Hunbaaldriom

å få det, heller ikke antydet hun at hun ønsket seg det, men hver gang vi var i nær-heten av denne butikken gjorde hun hva som helst for å få noen sekunder foran vin-duet. da jeg gikk inn for å kjøpe det fikk jeg høre at det kun var til utstilling og ikke en ordinær vare. det var med andre ord ikketilsalgs.Jegspurtehvadethaddekos-tet dem, fikk sjokk, og tilbød det tredob-belte. de takket ja, og hadde det klart i løpet av en halvtime. Nå lå det delikat inn-pakket i rosa gavepapir med gullsløyfe i bagasjerommet, og ventet på å få komme

tilsinrettmessigeeier.Hunsomvilletavare på det i flere tiår, før hun lot det gå i arv som et familieklenodium. et sant mes-terverk.Jegtokutdefemsmåpakkeneogklarte

så vidt å tre jutesekken over dukkehuset uten å ødelegge innpakningen. så la jeg de fem små pakkene på toppen og knøt igjen. Forsiktig listet jeg meg ut garasjeporten og snek meg rundt på baksiden av villaen. sti-gen stod klar på akkurat riktig sted, og tauet lå pent i en bunt ved siden av. Jegknyttet det fast til jutesekken og klatret opp på balkongen med andre enden i hendene. Gjennomvinduetkunnejegkonstatereatdøren fra soverommet ut til gangen stod

åpen. Med dempet volum i stuen ville de være i stand til å høre at jeg banket hardt på balkongdøren. Theresa var selvsagt for gammel til å tro på julenissen, men dette var bare et forsøk på å repetere nissens besøk fra seks år tilbake – da han hadde kommet flygende og landet på balkongen. Theresa hadde vært mektig imponert da hun låste opp balkongdøren for å slippe nissen inn. Jegmåttesmilebaknissemaskendaminnetom ansiktet hennes stod klart foran meg, men klarte å løsrive meg, snudde, og begynteåtrekkeitauet.Jutesekkenløftetseg fra bakken og gled opp langs stigetrin-nene. den perfekte julegaven på innsiden var tung, men det hadde gått helt fint å få den opp hvis det ikke var for juten som hek-tet seg på – et eller annet – noen få trinn før denvillenåddtoppen.Jegfikkdenverkenopp eller ned, og så ikke annen mulighet enn å klatre ned for å løsne den. Lite smart. da jeg nådde sekken kunne jeg se at den var ordentlig hektet i en gjenglemt krok for malingsspann. etter flere mislykkede forsøk på å løsne den begynte jeg å bruke ren makt. Jegrevogslet,bannetogsteikte,oghåpetat ingen naboer så denne nissen streve i sti-gen. så løsnet den. Brått og tungt raste den nedover og dunket hardt på stigetrinnene mens jeg desperat forsøkte å holde den til-bake. Like etterpå kjente jeg balansen gli ut i en kjølige kveldsluften - og forsvinne. det siste jeg registrerte før jeg traff asfalten var lyden av dukkehuset som ble smadret.

Nå har jeg akkurat våknet og vet instink-tivt at jeg må være på et sykehus. en mengde apparater, lys og sengens type bekrefter instinktet.Hvorjegerskadetharjegingenformeningom.Jegharkunfokuspåøynenehennes som møter mine. Theresas jul ligger i grus, like ødelagt som den perfekte julega-ven. det kommer ingen ord til meg. ikke ett. en tiåring som må feire julaften på sykehus fordi pappa tråkket i salaten igjen – eller rettere sagt i luften. Fra perfeksjon til fullstendig fiasko på null komma null. The-resa bøyer seg over meg med undring i blik-ket, og så kommer det. Øyeblikket som aldri vil forsvinne om jeg får verdens verste tilfelle av alzheimer. et smil brer seg over hele ansiktet hennes før hun gir meg en for-siktig klem på kinnet, og sier dempet inn i øretmitt:«Dukomhjem,pappa.»

Forfatter Helge Thime-Iversenhelge.thime.iversen@sjofartsdirektoratet.no

… en film som skildrer en menneskelig reise over to tidsplan, med to forskjel-lige samfunn som bak-teppe, et undertrykkende kommunistregime og et moderne europa i endring (fra juryens uttalelse)

Årets utgave av Bergen internasjonale filmfestival (BiFF) ble, som så ofte før, en fest. Noe av årsaken til denne suk-sessen var vinnerfilmen, Verden er stor og frelsen lurer rundt hjørnet, som ble vist på avslutningsdagen og etterlot kinogjengerne med et bredt glis om munnen. den bulgarske filmen er noe så sjelden som en feelgood-film med et tydelig politisk budskap.

alex flyktet sammen med sine forel-dre fra 1980-tallets kommunistiske Bul-garia, via en interneringsleir i italia til Tyskland. Ved filmens begynnelse er han og foreldrene på vei tilbake til hjem-landet, men de havner ut for en bilu-lykke hvor begge foreldrene dør og alex mister hukommelsen. Filmen handler om hvordan alex får hjelp av sin beste-far, Bai dan, til å finne tilbake til seg selv og sine bulgarske røtter. Nettopp bestefaren er med sin livsvisdom like mye av en hovedperson som alex selv.

Bai dan er landsbyens backgam-mon-mester og det tradisjonelle brett-spillet får en nøkkelrolle i filmen. Bil-det av Bai dan som tilbringer dagene sammen med sine venner på den lokale kafeen mens de spiller så brikkene fyker samtidig som de drikker kaffe og diskuterer politikk, framstår som et romantisk urbilde på det balkanske landsbylivet. Regissør komandarev bygger skamløst sin film rundt all-menneuropeiske forestillinger om det tilbakelente Balkan, det spaghettispi-sende og kaotiske italia og den kalde og effektive tyske storbyen. dette kunne ha blitt veldig platt om ikke fil-men var blitt fortalt med en slik varme og politisk brodd.

de frittalende backgammonspillende pensjonistene blir i filmen kontrastert med kommunistpartiets krav til lydig-het og underkastelse. Bai dans popu-laritet i landsbyen gjør ham uangripe-lig,mendenlokaleKGB-medarbeiderenvet råd og trykker til der det smerter som verst. dermed er det Vasko, Bai dans svigersønn og alex’ far som får valget mellom å angi sin egen svigerfar eller gå i fengsel. På denne måten blott-gjør regissør komandarev det østeuro-peiske kommunistdiktaturets under-trykkelsesmetode.

Vaskos dilemma er også opphavet til filmens nøkkelscene, hvor han opp-søker Bai dan på kafeen for å søke råd. i løpet av en lidenskapelig runde back-gammon formidler Bai dan sin livsfi-losofi i det som for vanlige forbipasse-rende kunne høres ut som en leksjon i backgammon-spillets finesser. dermed klarer komandarev også å formidle det allegoriske kodespråket som ble en for-svarsmekanisme i kommunistperio-densØst-Europa. «Æsop-språk» bledet ofte kalt bak jernteppet, med refe-ranse til den greske fabelfortellerens allegoriske språk.

- Men jeg er jo presset helt opp i et hjørne, klager Vasko, og kunne like gjerneharefererttilKGBsutpressingsom det aktuelle backgammon-partiet.

- da må du finne på noe nytt. Ta en sjanse! svarer Bai dan.

Og det er nettopp det Vasko gjør når hantarmedsegsinkoneJanaogAlexpå en risikabel flukt til Vesten.

Men filmen er ikke kun en regi-mekritikk, i episoden fra den italienske interneringsleiren hvor den unge fami-lien havner etter flukten fra Balkan, retter regissøren også en implisitt kri-tikk mot de flyktningene som bare blir sittende å vente på hva den italienske staten vil bestemme seg for å gjøre med dem.«Taensjanse!»lydersometekkofra den bulgarske landsbyen.

Men det er som sagt backgammon-spillet som binder filmen sammen, og hva er vel mer symbolsk enn at nettopp et slag backgammon mellom den gamle mester Bai dan og hans barnebarn alex avslutter filmen. Og det viser seg, nær sagt selvfølgelig, at ingenting er umulig for den som har troen på seg selv og sine muligheter.

Tittel: verden er stor og frelsen lurer rundt hjørnet (svetat e goljam i spasenie debne otvsjakade)produksjonsår: 2008opprinnelsesland: Bulgaria/Ungarn/ Tyskland/sloveniaRegi: stefan Komandarev

Martin Paulsen, PhD-stipendiat, Universitetet i Bergen

martin.paulsen@if.uib.no

Backgammon på balkansk

foto

hen

tet f

ra B

erge

n in

tern

asjo

nal f

ilm f

esti

vals

hje

mm

esid

e.

Øyeblikket

Tegning: Bjarne Træen

seNTRaLposTeN nr. 4 - 200816 seNTRaLposTeN nr. 4 - 2008 17

slekt skal følge slekters gang. Nuvel, tenker jeg og sender ei spyttklyse i asfalten. etter siste status på inntaket av rusmidler er konsistensen på klysa lilla og gul.

Nå er det jul igjen og Tigersatan stenger slusa si for julefeiring. kassaansatte på dagligvarekjedene har tatt på seg nisselua og taster inn prisen på jule-ribbe, rømmegraut og tung mat.

kidsa flyr rundt med forventningsfulle røde kinn til møtet med jule-nissen. Vil han ta med seg Rudolf montro? Og hvor mange pakker har han i sleden sin?

Tre nøtter til askepott og disney. From all of us to all of you averymerryChristmas.Jegståraleineogharingenstederåfeirejul.Jeggirfaen.

Når hele Oslo krampaktig legger opp til julefeiring med grå asfalt og regn, mister jeg løsta.

slekt skal følge slekters gang og deilig er jorden.Aleinenåigjen?Jol,duharsåljoseinklang.Rusle lengselsfullt gatelangs og føle ensomheten.selvbebreidelse og gi-faen-mentalitet.OppoverKarlJohan.Ingenfolkigatene.Feirerjul,må

vite!Helejulafortonersegsometgedigentforstørrel-

sesglass. de som har det bra, får det enda bedre. de ensomme får det verre. Far som skal ut og kjøpe julepresanger og havner på fylla i stedet. Hysteriske mødre som knaskervalium for å roe nervene til satans høgtid. Familier som velter seg i overdådig luksus, og barna som konkurrerer seg imellom om hvem som har fått den dyreste og ikke minst største presangen.

Oppløste familier. Livsløgnen lenge leve!Gudskjeloverdendanskekroa

på Grønland åpen. Et holde-punkt for ensomme sjeler og kong alkohols fortapte soldater. alltid trofast mot tappekrana. Banna bein.Jegkommerinnilokaletog

føler meg straks hjemme: sjø-menn, avdanka alkiser på trygdogJeppepåBjerget.

en halvliter har aldri smakt så godt og jeg priser meg lykkelig for min alterna-tive julefeiring. Med et hånlig glis om kjeften. det er jo dette som er min familie.Jeg sender slekters gang

som sitter i hvert sitt luftslott med stive smil, riskrem og barnebarnentanke.Jegheverglasset og ønsker meg selv en riktig god jul før kjære onkel Ringnes tar over bevisstheten min. Inkiri Abrahamson

illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

Vi snakket om det i mange år. Vi hadde hørt om mange andre fagforeninger som samlet medlemmene til djerve reiser og interessante møter med kolleger i andre land. Riktignok hadde vi arrangert halv-dagsturer, men som forening hadde vi ikke tatt det store steget ut av Norges grenser. HelttilMaritKirkhusiMedieavdelingen,Unni Øgård fra Opplysningsvesenets Fond (OVF)ogToreHennum-JacobseniKultur-avdelingen bestemte seg for at nå er tiden kommet også for NTL i kultur- og kirke-departementet.Helsingfors ble raskt utpekt som et

interessant reisemål av flere grunner. Byen er vakker, Finland har en fremstående posisjon innen design og er kjent for sin kultursatsing. den statlige kulturpolitik-ken er bygget rundt mange av de samme støtteordningene som hos oss. som Norge har Finland en relativt kort historie som selvstendig stat fra 1918. Og sist, men ikke minst,Helsingforserenbysom ikkesåmange har besøkt før.

NTL i kultur- og kirkedepartementet har enkeltmedlemmer i flere underliggende etater og invitasjonen til turen gikk bredt ut til alle medlemmene. 20 personer fra kkd, OVF og Norsk Form meldte seg på. Vi var så heldige å få Lill sæther, nyvalgt

leder i NTL sentralfor-valtningen med på hele turen.Hungaossnyt-tige orienteringer både før og under oppholdet. Temaene var pensjonsre-formen og NTLs arbeid med denne, bruk av stil-linger, samt lønnsram-mer. Programmet spente over tre dager, fra fre-dag 19. til søndag 21. september.

det faglige program-met omfattet også et besøk i det finske Undervisningsministeriet der vi fikk en bred orientering om finsk kulturpolitikk. Finnene hadde virkelig forberedt seg grun-dig til vår ankomst og hadde samlet mye relevant informasjon om finsk kulturpoli-tikk. Finnene var interessert i norsk kultur-politikk, spesielt satsingen på den kultu-relle skolesekken og den kulturelle spaserstokken. Mye tydet også på at fin-nene har vært flinke til å få finansiering fra eU-midler til mange av kulturprosjektene sine.

Lørdag var den store museumsdagen. Vi besøkte det finske museet for samtids-kunst – kiasma og det finske nasjonalmu-

seet for kunst – atheneum. sist, men ikke minst, besøkte vi kunstmuseet sinebryc-hoff – som inneholder en utsøkt kunstsam-ling fra en av forrige århundres rikeste familier i Finland.

et høydepunkt – i hvert fall for noen av oss – var besøk i Finlands nasjonalopera derviovervarpremiereforestillingen«DieFreischütz» eller Jegerbruden på norsk.selv om forestillingen ikke fikk de beste anmeldelser, var det en opplevelse å være i det nye operabygget fra 1997. et moderne og flott, hvitt operabygg, men likevel helt ulikt operaen i Bjørvika.

Ketil Frøland ketil.froland@kkd.dep.no

finanskrisen og konspirasjonsteorierTroen på at hendelser av betydning styres av sammen-svergelser, konspirasjon, gir orden til erfaringenes kaos, gir syndebukker og fremtids-perspektiv. dette skriver asbjørn dyrendal på nettste-det www.skepsis.no.

i konspirasjonsteorier er det alltid noen som besitter sannheten og som driver med noe der ute, gjerne av global betydning, og menneskehe-ten generelt aner ikke hva som foregår. Noen kan slumpe til å få et glimt av sannheten, og da ser de at sammensvergelsen alltid har en ond og djevelsk hensikt,

en Plan, for eksempel å øde-legge verdensøkonomien og skape kaos. Politiske, sosiale og historiske hendelser sees derfor som bevisste handlin-ger for å oppfylle Planen. sist ut er en teori om jødisk sam-mensvergelse: dagen før ban-ken Lehman Brothers gikk over ende og utløste finanskri-sen, skulle noen av bankens sjefer ha overført 400 milli-arder dollar til seg selv i tre israelske banker. Fiffig anti-semittisk anklage, men svak til konspirasjonsplan å være. Vi skjønner ikke helt hva kaoset skulle tjene til. Riktig-nok er Lehman Brothers

grunnlagt av jødiske emi-granter fra Tyskland i 1850, men påstanden faller i samme kategorisom«vissheten»omat det var jødene som sto bak 9/11. dette begrunnes med at ingen jøder gikk på jobb i WorldTradeCenterakkuratden dagen.

konspirasjonsteorier kan ses som forkvaklet virkelig-hetsforståelse, men det er innimellom morsomt både å lese slike teorier og å lese teo-riene om dem. Vi har for eksempel illuminati i opplys-ningstidens Tyskland, teorien om at mafiaen sto bak både drapetpåJohnKennedyog

Marilyn Monroes død, for ikke å snakke om dan Browns daVinci-koden.

odd.lund@utdannings- direktoratet.no

Tegn

ing:

Bja

rne

Træ

en

NTL i Kultur- og kirke-departementet på tur

seNTRaLposTeN nr. 4 - 200818 seNTRaLposTeN nr. 4 - 2008 19

Mens dette skrives er det høyst uklart om finanskrisen vil gripe ytterligere om seg og ramme realøkonomien i større grad, eller om de tiltakene som er satt i verk fra ulike regjeringer verden over vil stoppe krisen – for denne gangen – hvis det ikke kommer en systemre-form. «verdens finanskrise må være et vendepunkt og føre til en full-stendig endring av måten finans-verdenen fungerer på. Den domine-rende finanskapitalismemodellen er nær ved å kollapse», heter det i en uttalelse fra Den europeiske faglige samorganisasjonen (Defs).

finanssektoren og de som handler med penger og verdipapirer er i løpet av de siste 25-30 årene i mindre og mindre grad omfattet av statlige reguleringer, tilsyn og kontroll. Krisen vi nå ser er forårsa-ket av grådighet og hensynsløshet innen denne deregulerte finanssek-toren som bla har gitt lån til folk som ikke har mulighet til å betale tilbake og har i et innviklet og uoversiktlig system drevet med videresalg av denne gjelden. Den sterke veksten i prisene på drivstoff, mat og råvarer som vi opplevde før boblen sprakk for alvor, var også skapt av spekulanter. et annet kjent utslag av den samme trenden er utstrakt privatisering og konkur-ranseutsetting av offentlige tjenes-ter for å skape enda flere markeder som det kan tjenes penger på.

Nå har denne spekulasjonskapita-lismen brakt seg selv på konkursens rand og dette truer verdensøkono-mien, dvs. at krisen sprer seg til flere og flere land. Det rammer realøkonomien, noe som betyr at vanlige folk begynner å merke krisen ved at bedrifter må inn-skrenke eller går konkurs med bla press på lønninger, økende arbeids-

løshet, økte problemer med å betale gjeld og tap av oppsparte pensjoner som resultat. Dette har allerede skjedd i et land nær deg – island. sentralbankene i de rike landene har sprøytet inn hundrevis av milliarder dollar for å redde finans-institusjoner. Konjunkturnedgan-gen truer dem mest som har minst å redde seg unna med - de betaler, som vanlig. Det vil dessuten ta år å

få pengene tilbake, om en noen-sinne vil det. vår framtidige evne til å finansiere offentlige tjenester av høy kvalitet står på spill, noe som igjen rammer de som trenger disse tjenestene mest.

Mens massemedia har fokusert på nedgangen på børsene og anstren-gelsene for å redde bankene og de som har skapt krisen, har fagbeve-gelsen, både nasjonalt og interna-sjonalt fokusert på hvordan krisen rammer vanlige arbeidsfolk, pensjonister, de fattigste og den vanlige lånekunde og skattebetaler – som betaler for krisen.

i Defs’ uttalelse heter det bla: aldri igjen må uansvarligheten til finans-institusjoner og hedgefond, dvs. «spekulasjonsfond» som kan gi fortjeneste uavhengig av markeds-utviklingen, tillates å nærme seg nasjoner på konkursens rand. aldri igjen må skattebetalernes penger brukes til å støtte institusjoner som fortsetter å betale sine toppledere enorme lønninger og bonuser. aldri igjen må det tillates at aksjeverdien, med direktørenes bonus knyttet til den, er foretakenes eneste mål. vi kan ikke risikere en gjentakelse av denne alvorlige ansvarsløsheten, grådigheten og uaktsomheten.

i samarbeid med international Trade Union Confederation (iTUC) og UNi-europa finner Defs et faglig

svar for å møte krisen. Det må bla stilles betingelser om offentlig innflytelse og kontroll hvis offent-lige midler skal sprøytes inn i finansinstitusjoner. Det må bli mye tettere kontroll av institusjonene, spesielt forholdet til egenkapital og en felles effektiv internasjonal regulering. Det må statlig innsats til som sikrer at det finnes midler til investeringer i realøkonomien og en bærekraftig utvikling. Defs krever hjelp til berørte arbeidstakere, til huseiere som trues av utkasting og pensjonister som trues av fattigdom på sine gamle dager. oppmerksom-heten må også rettes inn mot offentlig politikk, lønnsulikheter og en svak lønnsutvikling for vanlige arbeidstakere. Mange «Working poor» i Usa drives inn i stadig mer gjeld for å opprettholde et ansten-dig liv. og for egen del vil jeg legge til: Det er på høy tid å innføre Tobin-skatt, dvs. skatt på valuta-transaksjoner – og gjerne andre transaksjoner i finansmarkedet, for den del.

Norsk Lo har også tatt tak i krisen og skriver i et brev til Kristin Halvorsen at det er behov for en grundig gjennomgang av den norske finanssektoren og måten den fungerer på og foreslår en bredt sammensatt kommisjon med et omfattende mandat som kan analysere hva som har skjedd og foreslå tiltak. Lo sier bla at mye av

det interna-sjonale samar-beidet knyttet til reguleringer av finansmarkedene domineres av iMf og bransjedominerte møteplasser med få demokratiske innslag. for mye av tenkningen har vært påvirket av nyliberalisme og deregulering. Usa, som er verdens mest gjeldstyngete land har hatt stor innflytelse. Det er behov for fornying av det internasjonale finansielle samarbeidet og nye samarbeidsfora med bredere deltakelse. Lo mener at Norge bør ta initiativ til dette og kan på sin side øke sitt engasjement internasjonalt gjennom det nordiske og europeiske faglige samarbeidet.

Uavhengig av hvordan utfallet på denne krisen blir,

må vi i fagbevegelsen fortsette å kjempe for arbeidstakerrettigheter, for rettferdige og anstendige lønninger, for stabile arbeidsplasser og for et sterkt uavhengig kollektiv-forhandlingssystem. La oss håpe at krisen blir et vendepunkt og vil medføre en revitalisering av fellesskapsidealet, solidariteten og samlingen om kollektivet og at dyrkingen av markedsliberalismen, individualismen og egoismen blir en historisk parentes.

Lill Sæther lill@ntl-sf.no

LedeReNHARORDET

finanskrisen – et vendepunkt?

foto

: col

ourb

ox.c

om

foto

: col

ourb

ox.c

om