også vi lever av landbruket

r i n g v i r k n i n g e r a v l a n d b r u k e t i n o r d - t r ø n d e l a g

landbruket -vår viktigste næring

Asbjørn Helland, leder Nord-Trøndelag Bondelag

Landbruk i Nord-Trøndelag handler ikke bare om den enkelte bonde. Det handler om tusenvis av arbeidsplasser i annet næringsliv og offentlig virksomhet.

de fleste vet at ansatte på norturas slakteri eller tines meieri er avhengig av et oppegående landbruk. Men landbruket betyr svært mye også for andre, som elektrikeren på namdalseid og betongfabrikken i overhalla.

i denne brosjyren vil vi vise fram noen ringvirkninger av et aktivt landbruk i nord-trøndelag. landbruk er nord-trøndelags viktigste næring. Hvert femte årsverk er direkte eller indirekte knyttet til landbruket. ingen andre fylker i landet har en så stor andel av sysselsettinga basert på denne næringa. det viser at mye står og faller med et aktivt landbruk.

Nord-Trøndelag har bare

2,7 prosent av innbyggerne,

men står for over 11 prosent

av matproduksjonen i Norge.

3,2 %

Bare 3,2 % av arealet

i Norge er egnet til å

dyrke mat på.

På en vanlig boligtomt

(1 mål eller 1000 m2) kan

det dyrkes korn som

gir 1000 brød hvert år

– i all framtid.

Halve omsetninga fra landbrukeTDe siste ti årene har halvparten av omset-ninga til Lynvingen Elektro AS kommet fra landbruket. Men nå er det blitt lengre mellom oppdragene.

- det siste halvannet året er det blitt en merkbar ned-gang. det bygges færre nye fjøs og det monteres færre melkeroboter, sier olav bre-vik, daglig leder og eneste ansatte i firmaet.

brevik bor på namdalseid og driver firmaet derfra. Han ser på landbruket som svært viktig for å kunne fortsette å bo i distriktet. dessuten er det en fordel for bøndene å få hjelp lokalt.

- det er også faglig svært ut-fordrende å bygge opp helt nye anlegg i nye fjøs eller installere melkerobot i eldre fjøs.

- vi trenger en ny optimis-me i landbruket, med mer nybygging og at flere - også familiebruk - skaffer seg melkerobot. da har jeg jobb framover, sier olav brevik.

- Vi trenger flere nybygg og melkeroboter i landbruket, sier elektriker Olav Brevik.

- Uten landbruket hadde vi ikke eksi- stert, sier Arnt Ove Amdal i Overhal-la Cementvare AS. Bedriften har 110 ansatte og omsetter for 220 millioner kroner.

oCeM får mest oppmerksomhet for sine leveranser til prestisjebygg som ikea og kulturkvartalet i bodø. Men det er bøndene som sørger for et solid fundament og jevn produksjon.

- vi får ikke utnyttet kapasiteten i fabrikken med bare de store oppdragene. nå produse-rer vi tre-fire landbruksbygg i uka. dermed kan vi ha en jevn produksjon og utnytte fa-brikken – og ha mange i arbeid, sier kenneth amdal Hals, salgs og markedsansvarlig for landbruk.

Hvert år leverer oCeM 50 nye fjøs. Med- regnet 250-500 elementer til gjødselkummer og 15000 stk spalteplank, omsetter land-bruksdelen for 40 millioner kroner i året og sysselsetter 15-20 personer.

- Fra starten i 1946 til 1997 leverte vi hoved-sakelig til landbruket. Senere har det tatt av i andre markeder, men det vi leverer dit er basert på produkter utviklet for landbruket, sier arnt ove amdal, administrerende direk-tør i oCeM.

den nyeste investeringa er en slipemaskin til 18 millioner kroner. Hvit marmor støpes inn i betongelementene og slipes. dermed blir det en hvit, glatt innervegg som er lett å vas-ke, den trenger ikke maling, og montering kan skje hele året.

Maskinen ble innkjøpt for å satse på slipte pene vedlikeholdsfrie fasader, men har vist seg å bli en suksess til bruk inne i drifts- bygninger. Maskinen blir nå brukt på elementene til det nye kulturkvartalet i bodø. – vi ønsker å utvikle oss og finne nye produkt hele tida, sier amdal.

Slipesjef bjørnar kjøglum fra Høylandet styrer slipemaskina, og han er ikke i tvil om landbrukets betydning for sin arbeidsplass.

- landbruket holder meg i arbeid, sier kjøglum.

arbeidsformann kjell ivar Forseth sier at landbruket betyr alt for fabrikken. – den er bygd opp på landbruk, sier han.

arnt ove amdal sier at lønnsomhet og inves-teringsevne i landbruket er viktig for oCeM.

- det går mot større enheter, og da må det bygges nytt. der skal vi være konkurranse-dyktig, sier amdal.

Hjørnesteinsbedrift - lever av landbrukET

Skogmo IndustriparkHele 24 av de 30 bedriftene tilknyttet Skog-mo Industripark, har landbruk som del av sitt kundegrunnlag.

- landbruket betyr mye - og har betydd mye - i man-ge år, sier guri Hegge i Skogmo industripark i over-halla. de 30 bedriftene har til sammen 400 ansatte.

Mange av bedriftene er tuftet på landbruk, eller har hatt landbrukskunder i en årrekke. disse har opp-arbeidet seg kompetanse som har tilført miljøet mye, påpeker hun.

Flere av bedriftene, som oCeM og gb entrepre-nør, har leveranser langt utenfor namdalen og nord-trøndelags grenser.

- landbruket utgjør et stabilt marked uten for store svingninger. det spesielle for overhalla, er at land-bruk og industri har utviklet seg sammen, sier guri Hegge.

Overhalla Cementvare AS leverer 50 nye fjøs og 15000 spalteplank til landbruket hvert år, forteller Arnt Ove Amdal og Kenneth Amdal Hals.

Bjørnar Kjøglum (til venstre) passer den nye slipemaskina. Kjell Ivar Forseth og Dan Ketil Skogås fyller nye vegg-elementer til fjøs med armering. Til høyre er veggen ferdig og settes på lager før utkjøring til en gård et sted i Norge.

Hvert femte årsverk i Nord-Trøndelag er basert på landbruk

Hvert år selger Vitusapoteket Elgen i Steinkjer medisin for 1 million kroner til veterinærer og bønder.

- vi har 12 veterinærer som kunder. de fleste kjø-rer stordyrpraksis, sier apoteker ellen gravbrøt belbo i vitusapotek elgen.

Selv om norske husdyr er blant verdens friskeste og trenger lite medisin, hender det at dagros blir syk. da kommer det gjerne en bestilling til apo-teket fra veterinæren.

- vi sender medisin med buss daglig til Snåsa, verran og namdalseid, eller i Posten til andre kommuner. Mange veterinærer er også innom oss og henter medisiner, forteller ellen gravbrøt belbo.

avansen på veterinærmedisin er lav. Men vete-

rinærene er gode kunder som apoteket ønsker å beholde, ikke minst fordi apoteket ønsker å ha kompetanse på dette feltet.

- Hvordan ville det blitt for dere uten landbruk?

- Mange kunder ville blitt borte. For oss er det viktig at vi har arbeidsplasser i nord-trøndelag. ellers ville det blitt fraflytting, og da ville det ikke blitt lett å drive apotek.

ellen gravbrøt belbo sier at mange bønder også er kunder privat. Siden de er vant til å få tilsendt medisin fra dette apoteket, bruker de gjerne det samme apoteket når de skal ha medisin til seg selv eller de er i byen og skal handle.

- dette er et fortrinn for oss, sier apotekeren

vitusapoteket elgen omsetter årlig for 30 millio-ner kroner og har 9 årsverk fordelt på 11 ansatte.

Bønder og veterinærer er viktige kunder for

apoteker Ellen Gravbrøt Belbo.

Selger medisin for 1 million

LITE BRUK AV MEDISIN

mg

/kg

bio

mas

se

Mengde antibakterielle vet.

preparater solgt i 2007 per kg

biomasse av svinekjøtt kylling

og storfekjøtt pluss estimert

levende vekt av mjølkekyr.

Benik Holstad i Amfi Steinkjer sier at god økonomi i landbruket betyr økt handel.

- Det er klart landbruket betyr mye for oss. Landbruk utgjør en viktig del av omsetninga, sier avdelings- leder Kristian Myrvold i Vianor AS i Steinkjer.

Han selger dekk til både bønder og las-tebileiere som kjører for landbruket. ett sett traktordekk koster rundt 40.000 kroner, og en lastebileier må ut med 50.000 for nye dekk til bilen.

de samme kundene er viktige også som privatkunder. For etter å ha kjøpt dekk til traktoren eller lastebilen, kommer de gjerne tilbake når de skal ha dekk til privatbilen eller motorsykkelen.

Selger dekk til landbruket

Kristian Myrvold holder traktorer og lastebiler som kjører melk og andre landbruksprodukter med dekk.

Viktig for handeleNHandelen er avhengig av at det går godt i næringslivet - inkludert landbruket.

- når en femtedel av arbeidsplassene i fylket er tuftet på landbruk, sier det seg selv at handelen er avhengig av land-bruket, sier senterleder bendik Holstad ved amfi Steinkjer.

nord-trøndelags største kjøpesenter har 700 arbeidsplasser og omsetter for 1,2 milliarder kroner årlig. Senteret er avhengig av kunder også utenfor Stein-kjer.

- Hvis det er god økonomi i landbruket, drar byen nytte av det, sier Holstad.

Det ville blitt langt mellom turistene i Nord-Trøndelag uten kulturlandskap og lokalmat.

- kulturlandskapet er utrolig viktig. Men da må turistene kunne se landskapet, sier reiselivssjef May britt Hansen i trøndelag reiseliv aS.

gjengroing er blitt et stort problem for reise-livet. turistene kommer for å se vakker natur, men mange steder ser de ikke utsikten for bare trær.

- landbruket er viktig for å opprettholde kultur-landskapet. vi trenger beiting, og vi trenger levende bygder, sier May britt Hansen.

Hele 16 prosent av landarealet i norge kan gro igjen med skog og kratt hvis flere gårdsbruk legges ned og det blir slutt på utmarksbeiting. det framgår av prosjektet Cultour som ledes av norsk institutt for skog og landskap.

- Skjebnefellesskapet mellom landbruk og rei-seliv er essensielt for at vi skal lykkes som de-stinasjon, sa audun Pettersen i innovasjon nor-ge på en konferanse om prosjektet.

May britt Hansen påpeker at bøndene ved bo på gårdene og drive matproduksjon, også bidrar til å fortelle historien om landbruket og landet vårt. de siste årene er produksjon av lokalmat blitt en viktig del av reiselivsopplevelsen for turistene.

- lokalmat er kjempeviktig og gjør nord-trøn-delag til et mer attraktivt reisemål. Folk har ofte bedre tid til mat når de er på ferie. da er matopplevelsen viktig, sier reiselivssjefen, som trekker fram ”den gyldne omvei” på inderøy som et godt eksempel.

Landskap og lokalmat lokker turister

- Vi trenger levende bygder, sier reiselivssjef

May Britt Hansen.

Store ringvirkningerDe økonomiske ringvirkningene av reiselivet utgjør 3,5 milliarder kroner for Nord-Trøndelag.3.300 personer er sysselsatt i reiselivsnæringa.

97 prosent av alle i Midt-Norge vil opprettholde landbruket minst på dagens nivå.

10 prosent av jordbruksarealet i Nord-Trøndelag drives økologisk. I Norge har bare Sør-Trøndelag en større andel økologisk areal.

Hver femte kylling som nordmenn spiser, kommer fra Nord-Trøndelag.

97%

10%

Ingvild og Øystein studerer husdyrfag ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Studentene og skolen samarbeider tett med bønder og landbruket for øvrig i fylket.

- vår styrke er at vi har landbruket rundt oss. Som studenter må vi ut og løse oppgaver i praksis. vi har også gode muligheter for å få oss avløserjobb ved siden av studiet, sier ingvild Fremmerlid (24) fra Årnes.

- teorien sitter mye bedre når vi får anvendt det vi

lærer i fjøset, sier øystein brenne (28) fra Sparbu, som i likhet med ingvild studerer husdyrfag.

175 studenter og 25 lærere er tilknyttet de grønne fag på Hint.

- ville Hint hatt dette tilbudet uten at aktivt land-bruk?

- det er ikke sikkert at vi ville hatt dette tilbudet på Steinkjer dersom ikke landbruket var viktig for regionen. i alle fall letter det gjennomføringen av utdanningen at vi har et aktivt landbruk tett

moderne landbruk Viktig for HiNT på oss. Jeg tror ikke det er tilfeldig at en av de tre høgskolene i landet som tilbyr landbruks- utdanning, ligger i nord-trøndelag, sier dekan rolf Wensbakk.

Studiene skal være praksisnære. – da er det viktig å ha et moderne landbruk, med bønder som ligger helt i front. vi benytter oss også av andre aktører rundt oss, som tine, nortura og bondelaget, sier han.

Mens Hint stiller med forskningsbasert kunn-skap, bidrar bøndene med erfaringsbasert kunnskap. til sammen blir dette en bra miks.

Studiene utvikles i tett samarbeid med de be-hov som næringa til enhver tid har. det legges vekt på at studiet skal være produksjonsrettet og dekke næringas behov for kompetanse.

- vi vet at studentene som går ut herfra, for-står næringa, sier Wensbakk.

Studentene ingvild og øystein påpeker at de også har andre nyttige fag som ledelse og en-treprenørskap. der lærer de hvordan de totale ressursene på en gård kan utnyttes, for eksempel gjennom inn på tunet-tilbud.

- økonomien i landbruket er blitt strammere de siste 20-30 årene. det krever mer av den enkelte. du må ha både kompetanse og et brennende engasjement for å kunne hente ut marginene, sier øystein brenne.

Et sterkt landbruksfaglig miljø er viktig for både ansatte og studenter ved HiNT. Fra venstre Aud Sakshaug, Marit Hoven, Ulla-Britt Bøe, Øystein Brenne og Ingvild Fremmerlid.

Landbruk sysselsetter 5-6 forskere ved Trøndelag forskning- og utvikling (TFoU). De jobber for at bøndene skal få bedre øko-nomi.

- vi ønsker å bidra til å utvikle hele næringa, både det enkelte bruket og næringa som helhet. land-bruket er økonomisk presset, og det er det viktig å få beslutningstakerne til å ta innover seg, sier senior-rådgiver gunnar nossum i tFou.

både det å dokumentere den økonomiske tilstanden, og å peke på hvordan økonomien kan bli bedre, er sentralt i forskernes arbeid.

tFou har vært engasjert i arbeidet med trøndersk landbruksmelding og oppfølginga av meldinga, hvor et av tiltakene er økt kompetanse i næringa.

nossum og kollega Margrete Haugum sier at ut-viklinga i landbruket vil påvirke nord-trøndelag

Høgskolen i Nord-Trøndelag

(HiNT)4.500 studenter totalt

100 på husdyrfag

75 på utmarksforvaltning

450 ansatte, derav 25 på grønne fag

Val videregående skole

120 elever totalt

35 elever på landbruk

34 elever på hestelinja.

50 ansatte, derav ca 15 på landbruk

og hest.

Mære landbruksskole150 elever totalt

104 elever på landbruk

1500 deltakere på kurs årlig

72 ansatte, derav 31 tilknyttet

landbruksfagene.

Fakta – UTDANNING

Fakta – FORSKNING

som helhet. vi i nord-trøndelag er ekstra sår-bare, fordi vi produserer tre ganger så mye mat som nordtrønderne trenger. derfor vil endra rammebetingelser slå hardt ut.

- Hvis mange bønder legger ned, blir det mindre råvarer til næringsmiddelindustrien. andre be-drifter som er avhengig av landbruket, blir også rammet. i neste omgang vil det gå utover bosett-inga i mange kommuner, sier Haugum.

- vi har to bærebjelker i nord-trøndelag – land-bruk og offentlig sektor. og det offentlige er avhengig av annet næringsliv, sier nossum.

Forsker på landbruk

Disse driver forskning med base i Nord-Trøndelag:Trøndelag forskning- og utvikling (TFoU) Steinkjer og trondheim

Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT)Steinkjer, namsos, verdal, levanger og Stjørdal

Bioforsk Midt-Norgekvithamar, StjørdalNorsk institutt for skog og landskapregionkontor for Midt-norge, Steinkjer

Norsk landbruksrådgivingSteinkjer og overhalla

- Landbruket i Nord-Trøndelag er ekstra sårbart, fordi vi produserer tre ganger så mye mat som nordtrøn-derne trenger selv, sier forskerne Gunnar Nossum og Margrete Haugum.

Trym steller sauer og andre dyr på Berg gård på Inderøy. Sammen med seks an-dre får han arbeidstrening på gården gjennom et Inn på tunet-prosjekt.

- Jeg stortrives, sier trym Stabell bredland (23), som liker seg spesielt godt i fjøset og i skogen – og bak rattet på traktoren.

et gårdsbruk kan brukes til mer enn å produse-re mat. det kan også gi et tilbud til folk som av ulike grunner havner utenfor det vanlige sko-le- og arbeidslivet.

Svein berfjord og kirsti Farbu på berg gård har gitt tilbud om grønt arbeid siden 2008. da ble de med i et pilotprosjekt i regi av nav nord-trøndelag og Flyndra vekst. i 2011 ble til-budet utvidet fra tre til fem plasser.

- vi har fem plasser, fem timer, fem ganger i uka, sier Svein. Siden ikke alle er på gården hver dag, gir de fem plassene arbeid til sju personer.

trym møter opp hver dag, og han synes det er godt å ha noe fornuftig å bruke dagene til.

- Hvis jeg ikke hadde vært her, hadde jeg sikkert sittet hjemme, sier 23-åringen, som også setter pris på det sosiale.

det er livlig rundt frokostbordet når gjengen møter på jobb om morgenen. der blir også dagens arbeidsoppgaver diskutert.

berg gård har ei allsidig drift. i fjøset er det 77 søyer og en del sauer som fôres opp til slakt. om sommeren er det gris som går ute, og noen geiter og høner trenger også stell.

På gården er det eget slakteri, og det produse-res gårdsmat for salg i egen butikk og for ser-vering til gjester. gården har serveringslokale for 70 personer.

- vi slakter etter hvert som vi har behov for kjøtt. Her snakker vi om ureist mat – ikke kort-reist, sier Svein berfjord.

Med så allsidig drift blir arbeidsoppgavene va-rierte. Foruten fjøsarbeid, er det tømmerhogst, vedarbeid, rydding av kulturmark, gjerding og annet.

- ikke alle trives med å jobbe ute eller i fjøset. da er det fint å ha varierte oppgaver. inne kan de være med på produksjon av gårdsmat, kjøkkenarbeid, servering og rydding. vi har også en gårdsbutikk, forteller kirsti Farbu.

de som får tildelt en plass på berg gård, får vanligvis være der i bare to år. Men trym håper å få forsette etter at perioden er over.

– Jeg stortrives både med arbeidsoppgavene og det sosiale, sier 23-åringen.

Trym trives på gården

Hvis all melk fra Nord-Trøndelag

ble brukt til drikkemelk, ville det

vært nok melk til 1,9 millioner nordmenn.

De siste ti årene er antall melke-

produsenter i Nord-Trøndelag

halvert – men produksjonen i

antall liter er like stor som før.

Vi i Nord-Trøndelag produserer

nesten fire ganger så mye storfe-

kjøtt som vi spiser selv.

Nordtrønderske høner dekker

egg-forbruket til like mange som

bor i Bergen, Stavanger og

Trondheim til sammen

70 gårder i Nord-Trøndelag tilbyr Inn på tunet.inn på tunet er tilrettelagte og kvalitetssikrede velferds-tjenester på gårdsbruk. tjenestene skal gi mestring, utvikling og trivsel. aktivitetene er knyttet opp til gården, livet og arbeidet der.

Fakta Inn på tunet

11,8 % Matproduksjonen i norge øker ikke i takt med folketallet

av lønna til mat

En husholdning bruker 11,8 prosent av inntekten på mat, inkludert alkoholfrie drikkevarer.

På 50-tallet brukte vi 40 prosent av inntektene på mat.

FOLKETALL

PRODUKSJON

Fra 1990 har folketallet i norge økt med 750.000, mens matproduksjonen er uendret. det økte matbehovet er dekket ved import.

Stortinget har vedtatt at norsk matproduksjon skal økes i takt med befolkningsveksten. det betyr 1 prosent økning hvert år de neste 20 årene. Skal målet nås, trengs større politisk vilje og handlekraft til å satse på norsk matproduksjon.

1958 1973 2009

3500Det bondeeide samvirket tilbyr 3500 produkter og hvert år lanseres 150 nye.

• Mat og fôr på det norske markedet er produsert uten genmodifiserte organismer (GMO) og vekstfrem-mende hormoner.

• Norge har blant de laveste forekom-stene av salmonella i Europa.

0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 %

FrostaLeka

SnåsaFosnes

NamdalseidOverhalla

MosvikRøyrvik

HøylandetInderøy

LierneNærøy

FlatangerLeksvik

NamskoganNord-Trøndelag

LevangerSteinkjer

GrongVerdalVerran

MeråkerVikna

StjørdalNamsos

30,124,423,020,820,620,117,914,514,112,811,310,810,0

8,87,37,07,06,86,16,15,83,92,82,81,2

grafen viser sysselsatte i jordbruket i kom-munene i nord-trøndelag i prosent av total sysselsetting 2010.

Kilde: NILF har utført beregningene basert på tall fra SSB, på oppdrag fra Fylkesmannens landbruksavdeling i Sør- og Nord-Trøndelag

andel sysselsatte i jordbruket.

• Norsk husdyrhelse er i ver-denstoppen. Forekomster av smittestoffer som kan smitte fra dyr til folk er blant de laveste i Europa.

Nord-Trøndelag har flest sysselsatte i JORDbruket

N O R D - T R Ø N D E L A G B O N D E L A G | H A M N E G A T A 3 3 , 7 7 1 4 S T E I N K J E R | T L F . 7 4 1 3 5 0 8 0 N O R D . T R O N D E L A G @ B O N D E L A G E T . N O | w w w . B O N D E L A G E T . N O / N O R D - T R O N D E L A G

Fo

to

: o

ve

Ma

gn

e r

ibS

Sk

og

/ S

te

ina

r J

oH

an

Se

n

| S

kr

yt

Ha

lS

re

kl

aM

e a

S

| d

eS

ign

tr

yk

k n

aM

So

S a

S

MANGE LEVER AV LANDBRUKET – ET EKSEMPEL FRA STEINKJER

187 PRODUSENTER

361 PRODUSENTER

24 PRODUSENTER

42 PRODUSENTER

237 PRODUSENTER

9 PRODUSENTER

58 PRODUSENTER

24 PRODUSENTER

2 ANSATTE LANDBRUKETS HMS-TJENESTE

75 ANSATTE MÆRE LANDBRUKSSKOLE

20 ANSATTE TRANSPORT

54 ANSATTE INN TRE AS

20 ANSATTE HINT 13 ANSATTE

SKOGSENTREPRENØRER

5 ANSATTE NORGES BONDELAG

10 ANSATTE BUTIKK FELLESKJØPET

46 ANSATTE MASKINFORRETNINGER

200 ANSATTE NORTURA

APOTEK BUSSELSKAPLEGEKONTORSyKEHUS

BANK

FORSIKRING

BUTIKKER

BILFORHANDLERE

SKOLER

OSV.

POSTEN

6 ANSATTE STEINKJER KORNSILO

6 ANSATTE ALLSKOG

42 ANSATTE MATTILSyNET

11 ANSATTE VERKSTED/DELER FELLESKJØPET

7 ANSATTE LANBRUKSKONTORET STEINKJER KOMMUNE

22 ANSATTE MØLLE OG FABRIKKER FELLESKJØPET

26 ANSATTE LANDBRUKSAVDELINGA HOS FyLKESMANNEN

7 ANSATTE NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING

20 ANSATTE AVLØSERLAGET

RINGVIRKNINGER AV JORDBRUKET

Hele 647 personer i Steinkjer fikk sin lønn fra land-bruket i 2011. Det viste en undersøkelse som ble gjort av bondelagene i Steinkjer og Steinkjer-Avisa. Ringvirk-ningene av landbruket ble framstilt i en illustrasjon i avisa, og den er grunnlaget for vår illustrasjon.

Vi har i tillegg lagt

på ytterligere en ring som symboliserer de indirekte

ringvirkningene. For aktiviteten i landbruket gir grunnlag for en rekke arbeids-

plasser i servicenæringa, i skoleverket og helsevesenet – for å nevne noen sektorer. Det er de enorme ringvirkningene som

gjør landbruket til Nord-Trøndelags viktigste næring.