risiko- og sårbarhet · risiko og sårbarhet - destinasjon rjukan rapport nr: dato: rev: rev....

Postal address: Street address: Inlernet:

Risiko- og sårbarhet

Destinasjon Rjukan

20011 207-2

Oppdragsgiver:

Kontaktperson:

Kontraktreferanse:

8 mai 2002

Tinn kommune

Tore Lien

Brev av 18.01.02

For Norges Geotekniske Institutt

Prosjektleder:

Rapport utarbeidet av:

Kontrollert av:

Arbeid også utført av:

P.o. Sox 3930 Ullevaal Stadion. N-0806 OSLO, NORWAY Telephone: Sognsveien 72, OSLO Telefax: http://www.ngi.no e-mail:

-kjJ I JB,,---t/z:<: , Kjetil Brattlien

k;~ ) J3r~--f/7: ( . Krister Kristensen og ""-

~eti1Br~en

. ~ '. t ( L.-t--.. LrL-C-.-.-roildan ersen

Frode Sandersen

(+47) 22 02 30 00 Postal account: (+47) 22 2304 48 Bank account:

[email protected] Business No.

08145160643 50960501281

958254318 MVA

SS EN ISO 9001, Certified by ssr, Registration No. FS 32989

Risiko og sårbarhet - Destinasjon Rjukan Rapport nr:

Dato:

Rev:

Rev. dato:

Side:

Sammendrag

20011207-2

2002-05-08

2

På oppdrag av Tinn kommune i brev av 18.01.02 har NGI utført en risiko- og

sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) i forhold til skredrelaterte hendelser i det planlagte alpinanlegget i Gaustaområdet. Analysen gjelder skred alpinanlegget med konsekvenser for nedfartsløyper, heistraseer og konstruksjoner (heishus, master). Analysen har tatt utgangspunkt i planene

beskrevet i kommunedelplan Gausta-Rjukan, tegn. Nr. 3333 datert 10.10.0 I.

Det er identifisert 7 typer uønskede hendelser relevant for vurdering av skredrisiko i alpinanlegget. Konsekvenser for mennesker og materielle verdier er analysert uten tiltak, og med tiltak for å redusere og forebygge skade. Tabell

3-6 viser risikomatriser for mennesker og materielle verdier før og etter tiltak.

Hovedkonklusjonen fra ROS-analysen er at anleggene i planforslaget kan gjennomføres med risiko-reduserende tiltak som bør være realiserbare økonomisk og ressursmessig.

Tiltakene som er foreslått er:

• Grundig skredfaglig vurdeting av plassering av bygninger, installasjoner og nedfartsløyper slik at disse plasseres best mulig i terrenget.

• Etablering av skipatrulje som har nødvendig ressurser, kunnskap og rutiner til å håndtere restrisikoen som er tilstede etter optimal plassering av

anlegg. Restrisikoen vil være sammenlignbar med andre norske alpinanlegg av tilsvarende størrelse. Omfanget aven skipatrulje vil også være sammenlignbar med andre norske alpinanlegg av tilsvarende størrelse.

For følgende områder i planforslaget må plasseringene justeres:

• Helt eller delvis omlegging av heisen ved Svineroi.

• Delvis omlegging av nedfartsløypa som er planlagt ned til Dalsgrendi.

• Muligens noe justering av beliggenheten av dalstasjonen i Dalsgrendi.

Det bør ikke by på problemer å finne alternative plasseringer eller tiltak for disse områdene.

\\nansen 6\voll \p\200 I \ 12\200 l 1207\rap\2.doc KKr


Dato: Rev:

Rev. dato:

Side:

Innhold

20011207-2

2002-05-08

3

INNLEDNING ....... ................ .. ................ ................... .............................. .. 4

2 AVGRENSNING ...... .... .. ..... .... .. .... .. .. .... .. .............................................. ..... 4

2.1 Uønskede hendelser ........ ............... ..................... .. ............. ... .. ........... 6

3 SANNSYNLIGHET ...... ........... ...... .. ........................................................... 6

4 KONSEKVENS .................................... .. ........... .. ......... ......... ... ........ ........... 6

5 RISIKOANALYSEF0R TILTAK .............. .......... .... ....... ... ...... ..... ..... .... ... 7

5.1 Store og sjeldne snøskred fra Gaustatoppen (1) ................................. 7

5.2 Naturlige snøskred (2) ...... .................................................................. 8

5.3 Snøskred utløst av mennesker (3) ........... ..... ................ .. ................... 8

5.4 Flomskred (4) ............................................................................. .. ...... 8

5.5 Sørpe skred (5) ........................................ ......................... .. ...... .... .... ... 8

5.6 Steinsprang (6) .............................................................. .. ................... 9

5.7 Snøskred utløst av mennesker utenfor tilrettelagte områder (7) ........ 9

5.8 Risikornatriser ....................................... .. ....... .. ............. .. ......... .. ........ 9

6 RISiKOAKSEPT ...................... ... .............................................. .... .......... .. 10

6.1 Lovverk ............................................................ .... ....... ..................... 10 -

6.2 Aversjon mot skredulykker i skianlegg ........... ................................. 12

7 GENERELT OM TILTAK .... .. .... ..................... ....... .......... ... ..................... 12

7.1 Skade forebyggende tiltak .... ..... ..... .... ......... ... ........... ............ ............ 12

7.2 Skadebegrensende tiltak .............. ....... ....................... .. ........... .... ... .. . 13

8 FORSLAG TIL TILTAK .................. .. .......... ...................... ... ... ... ... ...... .... 13

8.1 Store og sjeldne snøskred fra Gaustatoppen (1) ............. ........ ..... ..... 13

8.2 Naturlige snøskred (2) ...................................................................... 13

8.3 Snøskred utløst av mennesker (3) .................................................... 14

8.4 Flomskred (4) ................................................................................... 14

8.5 Sørpeskred (5) ................................ .................. .. .............................. 14

8.6 Steinsprang (6) .................................... ... ............................ ..... .. .... ... 14

8.7 Snøskred utløst av mennesker utenfor tilrettelagte områder (7) .... .. 14

9 EFFEKT AV TILTAK ................................................................ .... .......... 15

9.1 Risikomatriser etter tiltak .......... ... .......... .................. ................ .... .... 15

lO SAMMENDRAG .................................. ............ .......................... ..... ......... 16

Vedlegg

Vedlegg A Registrering av uønskede hendelser

Kontroll- og referanseside

\\nansen6\vol J\p\2001 \ 12\2001 1207\rap\2.doc KIV


Dato:

20011207-2

2002-05-08 Rev:

Rev. dato:

Side: 4

l INNLEDNING

På oppdrag av Tinn kommune i brev av 18.01.02 har NGI utført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) i forhold til skredrelaterte hendelser i det

planlagte alpinanlegget i Gaustaområdet.

ROS-analysen er utført etter pålegg fra fylkesmannen i Telemark etter høring

av kommunedelplanen. Bakgrunnen for dette var bl.a. skredfare-vurderingene som NGI utførte i forbindelse med reguleringsplanen for den planlagte utbyggingen av skianlegg og hytter i Gaustaområdet. Dette arbeidet er

rapportert i NGI rapport 20021207-1 datert 17 august 2001.

Etter drøftelser med representanter for Tinn kommune og fylkesmannen ble det

vurdert som hensiktsmessig å benytte mønsteret for ROS-analyse som er gitt i "Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser" utgitt av Direktoratet for sivilt beredskap (1994).

Vi har i ROS-analysen sett på skredrelaterte hendelser som kan få alvorlige

konsekvenser. Utgangspunktet er da at spesielle skadeforebyggende og skadereduserende tiltak ikke er iverksatt. Vi har deretter sett på hvilke tiltak som kan være aktuelle i denne sammenhengen og hva iverksettelse av tiltakene vil

medføre av redusert risiko.

En befaring i området ble foretatt 25-26 april 2002 av Frode Sandersen, Kjetil Brattlien og Krister Kristensen fra NGL

2 AVGRENSNING

Analysen gjelder skred i alpinanlegget med konsekvenser for nedfartsløyper,

heistraseer og konstruksjoner (heishus, master). l denne sammenhengen er det menneskelige og materielle konsekvensene som er vurdert.

Vi har gått ut fra følgende forutsetninger er gyldige: l. De klimatiske forholdene blir som i dag 2. Vegetasjonen utenfor tilrettelagte områder opprettholdes som i dag

3. Dagens lover og forskrifter er gjeldende og all ny bebyggelse blir plassert i henhold til dagens krav i Plan- og bygningsloven.

4. Fredstid

Analysen tar utgangspunkt i beskrivelsen av området slik det kommer fram av kommunedelplan Gausta-Rjukan tegn. Nr. 3333 datert 10.10.0 l.

Det er i analysen i hovedsak sett på skred innenfor pIanområdet. l tillegg er det vurdert skredhendelser forårsaket av skikjørere utenfor pIanområdet, men i nær tilknytning til dette (for eksempel "off-piste" kjøring fra Gaustatoppen).

\\na nsen6\voll \p\200 I \ 12\200 11207\rap\2.doc KKr


Dato:

200 11 207-2

2002-05-08

Rev:

Rev. dato: Side: 5

Vi har delt inn pIanområdet i to deler slik det framgår av kartet nedenfor der det skraverte området i vestre del er området som kan berøres av store, naturlig

utløste snøskred fra Gaustatoppen. Det andre området omfattes hovedsakelig av mindre lokale brattheng med skred av begrenset størrelse.

Figur 1. Det skraverte området l vestre del av planområdet kan berøres av større

snøsl.nd fra Gaustatoppen.

\\nansen6\voll \p\2001 \ 12\20011207\rap\2.doc KKr


Dato:

20011207-2

2002-05-08

Rev:

Rev. dato:

Side: 6

2.1 Uønskede hendelser

Det er identifisert 7 typer uønskede hendelser som er relevant for vurdering av

skredrisiko:

• Store og sjeldne snøskred fra Gaustatoppen (1)

• Naturlige snøskred (2)

• Snøskred utløst av mennesker (3)

• Flomskred (4)

• Sørpeskred (5)

• Steinsprang (6)

• Snøskred utløst av mennesker utenfor tilrettelagte områder (7)

3 SANNSYNLIGHET

I forbindelse med fenomen som antas h~ en viss mulighet for gjentakelse, slik som snøskred, er det ofte hensiktsmessig å se på risikoen knyttet til konkrete

uønskede hendelser i fremtiden med basis i frekvensen av slike hendelser, dvs.

antall hendelser pr. tidsenhet. Sannsynligheten kan for eksempel anslås for det

gjennomsnittlige antall skred aven viss størrelse som vil ramme anlegget pr.

år. Det forutsettes at klima og vegetasjon er som i dag.

Vi har delt inn i følgende frekvensklasser:

Tabell l: Frekvensklasser

Usannsynlig < l gang pr 1000 år

Lite sannsynlig I gang pr 100-1000 år

Mindre sannsynlig l gang pr 10-1 00

Sannsynlig l gang pr. 1-10 år

Svært sannsynlig oftere enn I gang pr år

4 KONSEKVENS

Vi har vurdert konsekvensene i forhold til personskader og til materielle

verdier (bygninger, installasjoner). Vi har tatt med i betraktningen anslag av

økonomisk tap i forbindelse med skredrelaterte driftsavbrudd ved anlegget,

men ikke tap av renomme, tap av tillit hos publikum og lignende.

\\nanscn6\voll \p\2001 \ 12\20011207\rap\2.doc KKr


Dato:

20011207-2

2002-05-08 Rev:

Rev. dato:

Side: 7

Det kan nevnes at konsekvensene av at skiløpere blir berørt av snøskred ikke er

entydige. Anslagsvis 80-90 % av de som blir berørt av snøskred under

fritidsaktiviter overlever dette uten alvorlige skader. Utenlandsk statistikk over

skredulykker viser imidlertid at i de tilfeller hvor mennesker blir helt begravd

under snøen, utgjør de som overlever ikke mer enn 20%.

Vi har delt inn i følgende konsekvensklasser:

Tabell 2 Konsekvensklasser -Mennesker Materielle verdier

Ufarlig Ingen personskader < 50000 kr

En viss fare Få og små 50000-0,5 mkr

I personskader

Kritisk Få, men alvorlige 0,5-15 mkr

I personskader

Farlig 1-4 døde, 15-75 mkr

flere alvorlig skadet

Katastrofalt Flere enn 4 døde >75 mkr

5 RISIKOANALYSE FØR TILTAK

Denne delen av analysen gjelder forholdene slik det vil være før spesielle

tiltak. Analysen gjelder skred i alpinanlegget med konsekvenser for ned farts

løyper, heistraseer og konstruksjoner (heishus, master).

Det et forutsettes at ny bebyggelse (hytter, serviceanlegg etc) plasseres i henhold

til kravene i gjeldende lovverk (plan- og bygningsloven).

5.1 Store og sjeldne snøskred fra Gaustatoppen (I)

Den vestre delen av planornrådet kan etter vår vurdering utsettes for større

snøskred under helt spesielle forhold (i øvre del med intervall 10-100 år i

gjennomsnitt, i nedre del med intervall 100-1000 år). Det vil være mulig i

noen grad å forutsi når slike situasjoner er sannsynlige, men varslingstidene

kan være korte, kanskje bare noen få timer. Dersom et slikt skred inntreffer vil

det være stor sannsynlighet for alvorlige og omfattende konsekvenser for

mennesker og materielle verdier.

\\nanscn6\vol J \p\200 1 \ 12\200 1 J 207\rap\2.doc


Dato:

20011207-2

2002-05-08

Rev:

Rev. dato:

Side: 8

5.2 Naturlige snøskred (2)

Deler av alpinanlegget utenom vestre del kan rammes av mindre snøskred, anslagsvis l gang pr. l-ID år. Sannsynligheten for at mennesker i en skibakke

skal bli berørt av et snøskred som løsner naturlig i eller utenfor anlegget er avhengig av skredfrekvensen og den tiden som mennesker er eksponert. Vi vurderer sannsynligheten som forholdsvis liten at skiløpere skal befinne seg

innenfor området når dette skjer. Med en daglig åpningstid på 8 timer vil eksponeringstiden for brukere være 1/3 av døgnet. Det er imidlertid vanskelig å si noe mer nøyaktig om eksponeringen uten en detaljert kartlegging av mulige

skredområder, samt omfattende data om antall brukere og deres adferd. Vi antar likevel på bakgrunn av dette at frekvensen av alvorlige konsekvenser er i

størrelse l gang pr. 10-100 år.

5.3 Snøskred utløst av mennesker (3)

Stedvis ligger områdene i terreng som er bratt nok til at det kan løsne snøskred

der, forutsatt at snødekket har en lagdeling som fører til brudd i snødekket. Områdene er imidlertid av begrenset utstrekning.

I denne sammenhengen er det brukere selv om er utløsende faktor, slik at frekvensen avhenger mest av forekomsten av ustabilt snødekke. Vi antar at slike forhold vil forkomme anslagsvis I gang pr. l-ID år, med en frekvens av alvorlige konsekvenser på l gang pr. 10-100 år.

5.4 Flomskred (4)

Flomskred er skred som skyldes unormal massetransport og masseavleiring i forbindelse med vassdrag. Massene kan bli tilført til elver og bekker ved

erosjon eller skred som går i løsmasser ved siden av løpet. Massene avleires langs løpet eller på elveviftene. Bekker og elver tar ofte nye løp ved flomskred.

Det er flere elver og bekker i området som kan tenkes å kunne gi flomskred, men sannsynligheten vurderes som mindre (intervall 10-100 år) . Som regel gir forholdene i flomskredsituasjoner en viss varslingstid slik at risikoen for

mennesker ikke er store, men de materielle konsekvensene kan være omfattende. Det bemerkes at det i 1929 var omfattende skader i Rjukanområdet pga flomskred.

5.5 Sørpeskred (5)

Sørpeskred skyldes oftest lokal vannmetning av snødekket i forsenkninger, eller at snø demmer dreneringsløp med påfølgende dambrudd. Skredet kan bestå aven blanding av snø, vann og løsmasser og følger vanligvis dreneringsløpene.

\\n3nscn6\vol l \p\200 I \1 2\200 I 1201\rap\2.doc KK,


Dato:

20011207-2

2002-05-08 Rev:

Rev. dato:

Side: 9

Det er flere dreneringsløp og forsenkninger i området som kan tenkes å gi

opphav til sørpeskred under spesielle forhold. Det antas at sørpeskred vil kunne

opptre anslagsvis I gang pr. 10-100 år.

Det bemerkes at det har gått sørpeskred i bekkedraget ved Longefonna SV i

pIanområdet.

5_6 Steinsprang (6)

I pIanområdet finnes det flere hamre og mindre stup der det sannsynligvis er

ustabile partier hvor det kan forekomme steinsprang. Vi antar at disse vil være

av begrenset omfang, men de kan utgjøre en fare for mennesker og materiell

som befinner seg i umiddelbar nærhet. Det antas at steinsprang vil kunne

opptre en gang pr. 1-10 år.

5.7 Snøskred utløst av mennesker utenfor tilrettelagte områder (7)

Dette punktet gjelder snøskred utløst av ski- og snøbrettkjørere utenfor de

tilrettelagte områdene, dvs folk som for eksempel kjører på ski ned fra

Gaustatoppen. Såkalt "off-pist"kjøring har eller hvert blitt ganske utbredt.

Begrepet innebærer at man delvis benytter seg av heisene i et skianlegg, men

beveger seg ut av de tilrettelagte og kontrollerte områdene for å kjøre ned i

andre heng. Dette har de senere årene blitt mer populært og fører nesten hver

vinter til alvorlige ulykker i Norge som følge av at man løser ut snøskred i

bratte heng.

Generelt fører en utbygging av et skianlegg ofte til større grad av ukontrollert

ferdsel i potensielt skredfarlige områder nær skianlegget. Dette er et forhold

som gjelder ved nesten alle skiheisutbygginger og det er sannsynlig at det også

vil være tilfelle i dette anlegget.

Utfra antakelser om frekvensen av ustabilt snødekke og antallet "off-pist"

kjørere anslås frekvensen for slike skred til flere ganger pr. vinter. Frekvensen

av hendelser med alvorlige konsekvenser anslås til l gang pr. 1-10 år.

5.8 Risikomatriser

For de 7 definerte uønskede hendelsene er det utarbeidet riskomatriser før

tiltak for konsekvenser for mennesker (tabell 3) og materielle verdier (tabell

4).

\\nansen6\voll \p\200 1\12\2001 1207\rap\2.doc KKr


Dato:

Rev:

Rev. dato:

Side:

20011207-2

2002-05-08

10

Tabell 3. Risikomatrise for mennesker før tiltak (skyggelagt område i . å·l k ) matnsen er antatt være li ta sgrense

Mennesker Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt

Meget

sannsynlig

Sannsynlig 6 7

Mindre 4,5 2,3 sannsynlig

Lite 1 sannsynlig

Usannsynlig

Tabell 4. Risikomatrise for materielle verdier før tiltak (skyggelagt område i . å ·l ak ) matnsen er antatt være li t sgrense

Materielle Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt verdier

Meget sannsynlig

Sannsynlig 7 6

Mindre 2, 3, 4, 5 sannsynlig

Lite 1 sannsynlig

Usannsynlig

Tallkoder. \. Store og sjeldne snøskred fra Gaustatoppen, 2 .. Naturlige snøskred, 3. Snøskred utløst av mennesker. 4. Flomskred. 5: Sørpeskred, 6: Steinsprang, 7: Snøskred utløst av mennesker utenfor tilrettelagte områder

6 RISIKOAKSEPT

Hva som kan aksepteres av risiko er delvis fastsatt i form av lover og

forskrifter. Disse gir imidlertid ikke alltid nok holdepunkt for å kunne

kvantifisere risikonivået. Det betyr at man er henvist til å vurdere risikonivået

utfra andre sammenlignbare virksomheter og utfra mer subjektive forhold som

aversjon mot spesielle hendelser.

6.1 Lovverk

Offentlige myndigheter har vedtatt minstekrav til sikkerhet for plassering av

bygninger i skredutsatte områder nedfelt i Plan- og bygningsloven av 1986 og

Byggeforskrift 1987. Største nominelle årlige sannsynlighet som tillates for skred

\\nansen6\voll \p\200 1 \ 12\200 11207\rap\2.doc KIV


Dato:

20011207-2

2002-05-08

Rev:

Rev. dato:

Side: II

mot bolighus er i byggeforskriften fastsatt til 10-3 (gjennomsnittlig

gjentakelsesintervall 1000 år). Dette kravet gjelder også alle former for brakker

der det skal oppholde seg folk i lengre tid om vinteren.

Når det gjelder arbeidstakere har "Forskrifter til Arbeidsmiljøloven", best. Nr.

299 "Snøskredfare ved oppholds- og anleggssteder" følgende generelle krav

I. I de tilfeller der den faglige vurdering under planleggingsfasen viser at det foreligger skredfare

innenfor anleggsområdet, skal skredsakkyndig ved befaring vurdere hvilke sikrings- og

beredskapstiltak det kan være nødvendig å gjennomføre. Det skal samtidig fastlegges hvilke

forholdsregler som må følges i skredfarlige situasjoner.

2. Snøbryting på utsatte steder i skredfarlige situasjoner må ikke forekomme. Brøytemannskap

skal ha radiotelefon eller annet sikkert kommunikasjonsutstyr til rddighet.

Arbeidsmiljøloven setter derfor strenge krav til når anleggs- og vedlikeholds

arbeid kan pågå i skredfarlige situasjoner.

Ansvarsforholdene er klare når det gjelder skredfare i trekk og stolheiser idet det

er konsesjonshaver som har det objektive ansvaret for all persontransport.

Taubanetilsynet ved Det Norske Veritas i Trondheim opplyser at man bruker som

hovedregel at trekk og taubaner ikke skal utsettes for snøskred. For plassering av

taubaner gjelder: "I rasfarlig terreng tillates ikke bygging av bane med mindre anlegget sikres betryggende mot isra<;, ~teinsprang,jord - el ler snøskred",jfr. NSB-trykk 398.5 avsnitt 2.8.

For skitrekk gjelder: "Ved plassering av skitrekk må man ta hensyn til om snøras kan forekomme samt vurdere andre forhold som kan medføre risiko for ulykker (nærliggende stup, kløfter o.L)".

NGI antar at begrepet "ikke skal utsettes for snøskred" som Veritas benytter

tilsvarer en nominell årlig skredsannsynlighet på mindre enn 1/1000, dvs

maksimalt ett skred hvert 1000 år i gjennomsnitt. Dvs at det er samme

sikkerhetskravet til vanlige heistraseer som til eneboliger.

Det finnes i dag ingen spesifikke krav til skredsikkerhet i nedfartsløyper.

Produkt- og elektrisitetstilsynet som administrerer "Lov om kontroll med

produkter og forbrukertjenester" mener likevel at denne loven må kunne gjøres

gjeldende for tilrettelagte nedfartsløyper i skianlegg. Loven har blant almet til

formål å forebygge at forbrukertjenester medfører helseskader og den foreskriver

at :

"Den som eier eller leder virksomhet som tilbyr forbrukerljenester, eller utfører arbeid i

slik virksomhet, skal vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge at

forbrukertjenesten medfører helseskade. Den som eier eller leder virksomhet som tilbyr

forbrukertjenester, plikter også å skaffe seg slik kunnskap som er nødvendig for å kunne

vurdere faren for helseskade".

Kravet til sikkerhet for publikum generelt er ikke kvantifisert, men statistikken

over for eksempel traftkkulykker gir visse holdepunkt. Et annet forhold som blir

\\nansen6\voll \p\200 I \ 12\200 l 1207\mp\2.doc KIV


Dato:

Rev:

Rev. dato:

Side:

20011207-2

2002-05-08

12

mer aktuelt er erstatning på grunn av sivile søksmål, noe som kan medføre

alvorlige økonomiske konsekvenser for anlegget.

6.2 Aversjon mot skredulykker i skianlegg

Det er betydelig aversjon mot skredulykker i forhold til andre ulykkes

hendelser, noe som viser seg i mediaomtaler av skred. Dette innebærer også at

skredulykker i, eller like ved et skianlegg kan gi økonomiske tap i form av

nedgang i antallet brukere etter en skredulykke. Slike tap er ikke nærmere

vurdert her.

7 GENEREL T OM TILTAK

Det finnes forskjellige muligheter for å sikre mot skred. De fleste av tiltakene

nedenfor forutsetter at de utføres i samsvar med en skredfaglig forsvarlig

vurdering, dvs at for eksempel NGI kvalitetssikrer tiltakene.

7.1 Skadeforebyggende tiltak

Skadeforebyggende tiltak skal hindre at skade oppstår som følge aven uønsket

hendelse. De skadeforebyggende tiltakene kan grupperes i forhold til om de

har til hensikt å hindre at mennesker eller materielle verdier eksponeres for

skred som går, eller om de har til hensikt å hindre at skred går i det hele tatt

(skredhindrende tiltak). Følgende tiltak kan tenkes:

Temporære tiltak mot skredeksponering:

• Skredfarevarsling og midlertidig stengning av løyper

• Evakuering av utsatt bebyggelse og installasjoner

Permanente tiltak mot skredeksponering:

• Plassering av installasjoner utenfor rekkevidde av skred

• Omlegging av traseer i skredsikkert terreng

• Dimensjonering av installasjoner

• Fysisk avsperring av skredutsatt terreng

Temporære skred hindrende tiltak:

• Stabilisering av snødekket ved jevnlig og planmessig preparering.

• Kunstig utløsning av skred: Fysisk nedtaging av nydannede skavler, samt utløsning av skred ved hjelp av sprengning.

Permanente skredhindrende tiltak:

• Støtteforbygninger i utløsningsområder

• Skog i utløsningområder.

\\nansen6\voll \p\200 I \ 12\200 I 1207\rap\2.doc KKr

Risiko og sårbarhet - Destinasjon Rjukan Rappon nr:

Dato:

Rev:

Rev. dato:

Side:

• Ledevoller og fangdammer

20011207-2

2002-05-08

13

Påliteligheten til de permanente tiltakene er generelt større enn påliteligheten til de temporære. Påliteligheten til de temporære tiltakene er i stor grad avhengig av et godt fungerende internkontrollsystem, for eksempel ved at det etableres

en velfungerende skipatrulje med tilstrekkelig skredkunnskap. Temporære tiltak egner seg ofte dårlig for sikring av installasjoner og bygninger.

7.2 Skadebegrensende tiltak

Skadebegrensende tiltak har til hensikt å begrense de skader som oppstår som følge aven uønsket hendelse.

I denne sammenhengen er en stedlig redningsberedskap det mest naturlige tiltaket. Dette forutsetter en beredskapsplan og ressurser i form av utstyr og trent mannskap.

8 FORSLAG TIL TILTAK

8.1 Store og sjeldne snøskred fra Gaustatoppen (1)

Tiltak innebærer å plassere faste installasjoner og nedfartsløyper utenfor potensielt skredområde. For dagens planforslag kan det innebære følgende:

• Helt eller delvis omlegging av heisen ved Svineroi.


• Muligens noe justering av beliggenheten av dalstasjonen i Dalsgrendi.

Det bør ikke by på problemer å finne alternative plasseringer eller tiltak for disse problemområdene. Det kan også være mulig å sikre enkelte områder ved bygging av voller evt. å dimensjonere konstruksjoner til å tåle skredbelastning.

8.2 Naturlige snøskred (2)

Deler av alpinanlegget utenom vestre del kan rammes av mindre snøskred, og tiltak innebærer å plassere faste installasjoner og nedfartsløyper utenfor

potensielt skredområde. I tillegg må man innfører rutiner for vurdering av skredfare og aktive tiltak for risikohåndtering, selv om risikoen for uønskede hendelser ikke er særlig stor. Med aktive tiltak menes i denne sammenhengen

varsling og eventuell stenging av områder, kunstig utløsning av skred, og evt. planmessig preparering av områder. Tiltakene forutsetter at det etableres en skipatrulje som har tilstrekkelige midler, kunnskap og rutiner til å håndtere

problemene. Det er da viktig med tiltaksplan og oversikt over hvilke områder som kan være aktuelle til en hver tid. Skipatruljen må være direkte tilknyttet organisasjonen og internkontrollsystemene.

\\nansen6\voll \p\2001 \ 12\20011207\rnp\2.doc KIV


Dato:

20011207-2

2002-05-08

Rev:

Rev. dato:

Side: 14

8.3 Snøskred utløst av mennesker (3)

Her gjelder samme forhold som ved naturlig utløste snøskred. Det antas en høyere frekvens av skiløperutløste skred innenfor alpinanleggets yttergrenser, enn for naturlig utløste skred. Det må innføres rutiner for vurdering av

skredfare og aktive tiltak for risikohåndtering. Med aktive tiltak menes i denne sammenhengen varsling og eventuell stenging av områder, kunstig utløsning av skred, og evt. planmessig preparering av områder. Tiltakene forutsetter at det

etableres en skipatrulje som har tilstrekkelige midler, kunnskap og rutiner til å håndtere problemene. Det er da viktig med tiltaksplan og oversikt over hvilke

områder som kan være aktuelle til en hver tid.

Det forutsettes her at skianlegget har tiltak for preparerte områder og for ikkepreparerte områder innenfor skianleggets yttergrenser. For ikke-preparerte

områder vil en for eksempel benytte avsperring avenkeltområder eller på annen måte håndtere risikoen. For nedfartsløyper som normalt er preparerte vil

det kun i helt spesielle tilfeller være behov for ytterligere tiltak.

8.4 Flomskred (4)

Tiltakene består i å identifisere utsatte områder og å U1mgå å plassere sårbare installasjoner i eller i umiddelbar nærhet av potensielle flomskredløp og på flomskredvifter. Ved bygging i lia ned mot Dalsgrendi må en vurdere dreneringsforholdene nøye da det er mange bekker ofte med dårlig sideavgrensning i området.

85 Sørpeskred (5)

Tiltakene består i å identifisere utsatte områder og å unngå å plassere sårbare installasjoner i eller i umiddelbar nærhet av potensielle sørpeskredløp og på

elvevifter.

8_6 Steinsprang (6)

Tiltakene består i å foreta stabilitetsvurderinger av skråninger og beregning av

utløpslengder og plassere installasjoner i forhold til dette. Eventuelt kan skråningene sikres med fysiske tiltak dersom det er nødvendig å plassere installasjoner nær slike skråninger.

8_7 Snøskred utløst av mennesker utenfor tilrettelagte områder (7)

Dette punktet gjelder snøskred utløst av ski- og snøbrettkjørere utenfor de

tilrettelagte områdene, dvs folk som for eksempel kjører på ski ned fra Gaustatoppen. Det er tvilsomt om anlegget kan pålegges ansvar for publikums

\\nanscn6\vol J \p\200 1\ 12\200 11207\rap\2 .doc KKr


Dato: Rev: Rev. dato:

Side:

2001 1207-2

2002-05-08

15

ferdsel utenfor tilrettelagt område. Et moralsk og muligens juridisk problem

for anlegget kan imidlertid oppstå dersom anlegget aktivt markedsfører "off

pist" som en del av tilbudet.

Mulige skadeforebyggende tiltak vi l være å informere publikum om farene ved

å ferdes utenfor de tilrettelagte OImådene, for eksempel ved hjelp av brosjyrer

og skilting. Det vil ikke være naturlig å foreta aktive tiltak i utmarksterreng,

siden det vil kunne oppfattes som en form for tilrettelegging, men det vil være

naturlig å kartlegge potensielle fareområder med tanke på redningsinnsats.

Det er ellers generelt fri ferdsel i utmark i Norge, og det er derfor normalt ikke

hjemmel for å forhindre at mennesker ferdes der de ønsker. Det er derfor

begrensede muligheter til å gjennomføre skadeforebyggende tiltak utover

holdningsskapende arbeid.

9 EFFEKT AV TILTAK

Med de foreslåtte tiltakene vil risikoen med hensyn til menneskelige og

økonomiske konsekvenser av skred sannsynligvis kunne reduseres til et nivå

som er akseptabelt innenfor rammene av lovverk og samfunnsmessige godtatte akseptkriterier. Unntaket gjelder "off-pist"-kjøing hvor foreslåtte tiltak bare

kan føre til en viss bedring aven fortsatt relativt høy risiko. Ytterligere tiltak

antas imidlertid å ligge utenfor anleggets ansvarsområde og å mangle

lovhjemmel.

9.1 Risikomatriser etler tiltak

Tabell 5. Risikomatrise for mennesker etler tiltak (skyggelagt område

Ik) matnsen er antatt a være tI ta sgrense

Mennesker Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt

Meget sannsynlig

Sannsynlig 7*

Mindre 6 sannsynlig

Lite 4, 5 2,3 sannsynlig

Usannsynlig l

• ytterligere tiltak antas hgge utenfor anleggets ansvarsområde og å mangle lovhjemmel

\\nansen6\vol J\p\200 I \ 12\200 I 1207\rap\2.doc KKr


Dato:

2001 1207-2

2002-05-08

Rev:

Rev. dato:

Side: 16

Tabell 6. Risikornatrise for materielle verdier etter tiltak (skyggelagt område · ·1 k ) l matnsen er antatt a være tI ta sgrense

Materielle Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt verdier

Meget ,

sannsynlig

Sannsynlig 7

Mindre 3,6 sannsynlig

Lite 2,4,5 sannsynli cr

Usannsynlig 1

Tallkoder. 1. Store og Sjeldne snøskred fra Gaustatoppen, 2 .. Naturhge snøskred, 3. Snøskred utløst av mennesker, 4.

Flomskred. 5: Sørpeskred, 6: Steinsprang, 7: Snøskred utløst av mennesker uten ror tilrettelagte områder

10 SAMMENDRAG

Det er identifisert 7 typer uønskede hendelser relevant for vurdering av - skredrisiko i alpinanlegget. Konsekvenser for mennesker og materielle verdier

er analysert uten tiltak, og med tiltak for å redusere og forebygge skade. Tabell 3-6 viser risikomatriser for mennesker og materielle verdier før og etter tiltak.

Hovedkonklusjonen fra ROS-analysen er at anleggene i planforslaget kan gjennomføres med risiko-reduserende tiltak som bør være realiserbare økonomisk og ressursmessig_

Tiltakene som er foreslått er:

• Grundig skred faglig vurdering av plassering av bygninger, installasjoner og nedfartsløyper slik at disse plasseres best mulig i terrenget.

• Etablering av skipatrulje som har nødvendig ressurser, kunnskap og rutiner til å håndtere restrisikoen som er tilstede etter optimal plassering av anlegg. Restrisikoen vil være sammenlignbar med andre norske alpin

anlegg av tilsvarende størrelse. Omfanget aven skipatrulje vil også være sammenlignbar med andre norske alpinanlegg av tilsvarende størrelse.

For følgende områder i plan forslaget må plasseringene justeres:

• Helt eller delvis omlegging av heisen ved SvineroL


• Muligens noe justering av beliggenheten av dalstasjonen i DalsgrendL

Det bør ikke by på problemer å finne alternative plasseringer eller tiltak for disse områdene.

\\nansen6\voll \p\200 l \ 12\200 11207\rap\2.doc KKr

F:\p\2001\12\20011207\Rap\figur1.doc

SKREDFAREVURDERINGER - DESTINASJON RJUKAN Rapport nr.

20011207-1 Figur nr.

1

Oversiktskart M = 1: 50 000

Tegner

KB

Kontrollert

Godkjent

Dato

17.08.01

risiko- og sårbarhet · risiko og sårbarhet - destinasjon rjukan rapport nr: dato: rev: rev....

Documents