risiko - og sårbarhetsanalyse for lillestrøm kommune del 1 ......2018/10/17 · risiko - og...

L I L L E S T R Ø M K O M M U N E

Utarbeidet av delprosjekt 2020-900 Beredskap

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Lillestrøm kommune

Del 1

hovedrapport

Helhetlig ROS-analyse for Lillestrøm kommune. Del 1, hovedrapport. Utarbeidet 2018 2

Innhold

1 Innledning ..................................................................................................................... 4

1.1 ROS-analysen består av to delrapporter .............................................................................. 4

1.2 Krav til helhetlig ROS-analyse ............................................................................................... 4

1.3 Intern forankring og ansvar for oppdatering ........................................................................ 4

1.4 Analysemetode ........................................................................................................................ 5

1.5 Denne førsteversjonen av ROS for Lillestrøm kommune ................................................... 6

2 Risikobildet i Lillestrøm kommune ............................................................................. 7

2.1 Risikomatrise for Lillestrøm kommune ................................................................................. 7

2.1.1 Hendelser i rød sektor – tiltak skal iverksettes .................................................................. 7

2.1.2 Hendelser i gul sektor – tiltak skal vurderes ...................................................................... 8

2.1.3 Hendelser i grønn sektor – tiltak er ikke nødvendig .......................................................... 9

2.2 Helhetlig vurdering .................................................................................................................. 9

2.2.1 Det er sannsynlig at noe usannsynlig vil skje .................................................................... 9

2.2.2 Eksisterende og framtidig risiko og sårbarhet i Lillestrøm ............................................... 10

2.2.3 Risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område ....................................... 10

2.2.4 Risiko og sårbarhet som påvirker hverandre................................................................... 11

2.2.5 Utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og infrastruktur ............................... 11

2.2.6 Kommunen sin evne til å opprettholde sin virksomhet .................................................... 12

2.2.7 Behovet for befolkningsvarsling og evakuering ............................................................... 12

2.2.8 Behov for videre detaljanalyser ....................................................................................... 13

3 Et nærmere blikk stedstypiske risikoer .................................................................... 15

3.1 Kvikkleireskred ...................................................................................................................... 15

3.1.1 Historikk ........................................................................................................................... 16

3.1.2 Kvikkleireskredet på Asak 10.november 2016 ................................................................ 16

3.1.3 Vurdering av risiko for kvikkleireskred ............................................................................. 17

3.1.4 Tiltak ................................................................................................................................ 18

3.2 Skadeflom .............................................................................................................................. 18

3.2.1 Vårflom ............................................................................................................................ 18

3.2.2 Urban flom ....................................................................................................................... 23

3.2.3 Anbefalte tiltak ................................................................................................................. 26

3.3 Atomulykke ved IFE .............................................................................................................. 26

3.3.1 Kontroll av utslipp til atmosfæren .................................................................................... 27

3.3.2 Kontroll av lavaktivt avløpsvann til Nitelva ...................................................................... 27

3.3.3 Årsaker ............................................................................................................................ 28

3.3.4 Konsekvenser .................................................................................................................. 28

3.3.5 Anbefalte tiltak ................................................................................................................. 29


4 Anbefalinger om oppfølging ...................................................................................... 30

4.1 Oppfølging av hendelser i rød sektor.................................................................................. 30

4.1.1 Pandemi .......................................................................................................................... 30

4.1.2 Matbåren smitte ............................................................................................................... 30

4.1.3 Vårflom ............................................................................................................................ 31

4.1.4 Kvikkleireskred ................................................................................................................ 31

4.1.5 Brann i kommunale bygg ................................................................................................. 31

4.1.6 Trafikkulykke på veg og jernbane .................................................................................... 32

4.1.7 Ulykke og terrorhandling ved store arrangement ............................................................ 32

4.1.8 Svikt i strømforsyning ...................................................................................................... 33

4.1.9 Svikt i telekommunikasjon og IKT-systemer.................................................................... 33

4.1.10 Skoleskyting .................................................................................................................... 34

4.1.11 Inntrengning i rådhus ....................................................................................................... 34

4.2 Oppfølging av hendelser i gul sektor .................................................................................. 35

4.2.1 Urban flom ....................................................................................................................... 35

4.2.2 Ekstremvær ..................................................................................................................... 35

4.2.3 Sammenrasing av bygning .............................................................................................. 35

4.2.4 Brann i næringsvirksomhet .............................................................................................. 36

4.2.5 Skogbrann ....................................................................................................................... 36

4.2.6 Ulykke med farlig gods på veg og bane .......................................................................... 37

4.2.7 Atomulykke ...................................................................................................................... 37

4.2.8 Svikt i vannforsyning ........................................................................................................ 38

4.3 Oppfølging av hendelser i grønn sektor ............................................................................. 38

4.3.1 Dyresykdom som ikke smitter mennesker....................................................................... 38

4.3.2 Dyresykdom som ikke smitter mennesker....................................................................... 39

4.4 Ansvar for oppfølging ........................................................................................................... 39


1 Innledning Lillestrøm kommunes risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) ble første gang utarbeidet

våren 2018 som et grunnlag for det videre beredskapsarbeidet i nye Lillestrøm kommune.

ROS-analysen er en gjennomgang av uønskede hendelser som kan ramme kommunen.

Analysen vurderer sannsynligheten for at hendelser inntreffer og konsekvensene de gir.

Analysen bidrar til å identifisere og prioritere risikoreduserende tiltak. Tiltakene er både

forebyggende (reduserer sannsynligheten) og skadebegrensende (reduserer

konsekvensene).

Terskelen for hvilke hendelser som er vurdert er at de (i de fleste tilfeller) forutsetter at

kommunens kriseledelse blir involvert. Mindre hendelser er skal vurderes i ROS-analyser i

tjenesteområdene og deres underliggende virksomheter.

1.1 ROS-analysen består av to delrapporter Lillestrømkommune sin helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) har to deler:

En hovedrapport (del 1) og en underlagsrapport (del 2).

Hovedrapporten oppsummerer risikobildet, går nærmere inn på særskilte utfordringer og gir

anbefalinger om risikoreduserende tiltak. Underlagsrapporten gir en nærmere gjennomgang

av lovkrav og andre overordnede føringer, analysemetoden som er brukt og analysene av

uønskede hendelser.

Hensikten med todelingen er at hovedrapporten da kan tydeliggjøre det aller viktigste:

risikobildet i Lillestrøm kommune og anbefalinger om risikoreduserende tiltak.

Underlagsrapporten fungerer som utdjuping og faglig forankring.

1.2 Krav til helhetlig ROS-analyse Sivilbeskyttelsesloven gir kommunene en generell plikt til å kartlegge risiko og planlegge

beredskap mot hendelser som kan berøre kommunen. I lovens § 14 er det fastsatt at:

«Kommunen plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen,

vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke

kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko- og

sårbarhetsanalyse.»

Forskrift om kommunal beredskapsplikt utdyper lovbestemmelsen. Her fastsettes

minimumskrav til innhold, prosess og revisjon. Den helhetlige ROS-analysen skal være

forankret i kommunestyret. Før 2020 skal analysen forankres i fellesnemnda.

1.3 Intern forankring og ansvar for oppdatering Den helhetlige ROS-analysens plass i det kommunale plansystemet skal framgå av

kommunens planstrategi. Analysen er også et vesentlig underlagsdokument for

kommuneplanens samfunnsdel og arealdel.


Den helhetlige ROS-analysen utgjør sammen med kommunens overordnede

beredskapsplan og kommunens plan for oppfølging av samfunnssikkerhet og beredskap det

øverste nivået av kommunens beredskapsdokumentasjon.

Figur 1. Oversikt over ROS-analyser og beredskapsplaner i Lillestrøm kommune.

Den helhetlige ROS-analysen skal rulleres minst hvert fjerde år, mens kommunens

overordnede beredskapsplan og kommunens plan for oppfølging av samfunnssikkerhet og

beredskap skal oppdateres årlig. Kommunens beredskapsleder er ansvarlig for at

oppdateringsprosessen har tilstrekkelig medvirkning fra interne og eksterne aktører.

Oppdateringene godkjennes av rådmannen og legges deretter fram for kommunestyret som

orienteringssak.

1.4 Analysemetode Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) er en samlebetegnelse for systematisk

kartlegging og analyse av det som kan gå galt. Det finnes mange metoder og fagtradisjoner,

men de fleste definerer risiko som en funksjon av sannsynligheten for at en uønsket

hendelse skal skje og konsekvensene denne hendelsen kan gi.

Sårbarhet defineres som evnen til å motstå uønskede hendelser, til å fungere under press

og til å gjenoppta funksjonen sin etter en uønsket hendelse. Sårbarhet regnes altså som en

egenskap, og denne knyttes til det systemet som analyseres. Et slikt system kan være

organisasjoner (f.eks. Lillestrøm kommune), fysiske strukturer (f.eks. strømforsyning og IKT-

infrastruktur) og naturlige strukturer (f.eks. økosystemer). Det motsatte av sårbarhet er

robusthet eller styrke.

Analysens del 2 gir en nærmere beskrivelse av ROS-metode og de metodiske valgene som

er gjort for Lillestrøm kommune sin helhetlige ROS-analyse.


Figur 2. Til venstre: Skjematisk sammenheng mellom sannsynlighet, konsekvens og risiko. Til høyre:

Eksempel på hvordan ulike hendelser kan plassere seg i en risikomatrise. Det er ikke satt tall-verdier

for konsekvenser og sannsynlighet, og eksemplenes plassering bare er gyldig relativt til hverandre.

1.5 Denne førsteversjonen av ROS for Lillestrøm kommune Denne ROS-analysen er gjennomført av beredskapsmedarbeiderne i Fet, Skedsmo og

Sørum kommuner, og er en sammenstilling av de respektive kommunenes eksisterende

helhetlige ROS-analyser. Det er i utarbeidelsen innhentet innspill fra interne og eksterne

aktører.

I motsetning til tidligere ROS-analyser, er den nye analysen delt i to delrapporter, en

hovedrapport som oppsummerer risikobildet og tilrådinger om oppfølging og en

grunnlagsrapport som går nærmere inn på analysemetode og analyse av enkelthendelser.

Når det gjelder valg av hendelser er det lagt stor vekt på å velge hendelser som forutsetter

at kommunens kriseledelse blir berørt.


2 Risikobildet i Lillestrøm kommune Risiko- og sårbarhetsanalysen tegner et normalt og forventet risikobilde i Lillestrøm

kommune. Den gir ikke holdepunkter for at det i Lillestrøm kommune er et risikobilde som er

spesielt alvorlig eller vesentlig annerledes enn i andre, sammenlignbare kommuner.

Analysen er likevel god dokumentasjon på at uønskede hendelser kan skje, og de kan

ramme hardt også hos oss. Den dokumenterer også at det finnes nyanser i risikobildet og at

noen risikoer er særlig aktuelle for vår kommune. Ustabil grunn og fare for kvikkleireskred er

eksempel på en risiko som Lillestrøm kommune må være særlig oppmerksom på. Likeledes

vil stor flom i hovedvassdragene representere en stor risiko.

2.1 Risikomatrise for Lillestrøm kommune Som grunnlag for risiko og sårbarhetsanalysen er 21 enkelthendelser nærmere analysert og

klassifisert. For å oppsummere og visualisere disse analysene, er hendelsene satt inn i en

risikomatrise som skiller mellom «røde, gule og grønne hendelser»

Konsekvens

Ubetydelig

(1)

Mindre alvorlig

(2)

Alvorlig

(3)

Svært alvorlig

(4)

San

nsyn

lig

het

Svært sannsynlig

(4)

Sannsynlig

(3) 5, 8, 17

1, 2, 4, 13, 16,

18, 19, 21 9

Mindre sannsynlig

(2) 3, 6

10, 11, 12, 14,

15 7

Lite sannsynlig

(1) 20

Figur 3. Risikomatrise for Lillestrøm kommune. Tallene i matrisen viser til hvordan følgende

hendelser er klassifisert: (1) Pandemi, (2) Matbåren smitte, (3) Dyresjukdom som ikke smitter

mennesker, (4) Vårflom, (5) Urban flom, (6) Dambrudd i Åmotdammen, (7) Kvikkleireskred, (8)

Ekstremvær, (9) Brann i kommunale bygg, (10) Sammenrasing av bygning, (11) Brann i

næringsvirksomhet, (12) Skogbrann, (13) Trafikkulykke på veg og jernbane, (14) Ulykke med farlig

gods på veg og jernbane, (15) Atomulykke, (16) Ulykke og terrorhandling ved store arrangement, (17)

Svikt i vannforsyning, (18) Svikt i strømforsyning, (19) Svikt i telekommunikasjon og IKT-systemer,

(20) Skoleskyting, (21) Inntrengning i rådhus.

I risikomatrisen for Lillestrøm kommune er det 11 hendelser som havner i rød sektor. For

disse hendelsene skal det iverksettes tiltak for å redusere risikoen. 8 hendelser havner i gul

sektor. For disse skal det, utfra en kost-/nyttevurdering, vurderes om det skal gjøres tiltak. 2

hendelser havner i grønn sektor. For disse trengs ikke ytterligere tiltak for å redusere

risikoen, men eksisterende tiltak må selvsagt videreføres, også for disse.

2.1.1 Hendelser i rød sektor – tiltak skal iverksettes

10 hendelser havner i risikomatrisens røde sektor. Blant disse er det hendelser fra alle

undergrupper: Naturhendelser, store ulykker, systemsvikt og tilsiktede hendelser. Det er

også noen hendelser som er kjennetegnet av svært alvorlige konsekvenser, men lav


sannsynlighet. Mens andre hendelser er kjennetegnet av høy sannsynlighet men noe lavere

konsekvenser

Pandemi

Matbåren smitte

Vårflom

Trafikkulykke på veg og jernbane

Ulykke og terrorhandling ved store

arrangement

Svikt i strømforsyning

Svikt i telekommunikasjon og IKT-

systemer

Inntrengning rådhus

Brann i kommunale bygg

Kvikkleireskred

Skoleskyting

Figur 4. Risikomatrise for Lillestrøm kommune. Hendelsene som havner i rød sektor

Figur 4 viser en forenklet risikomatrise og hendelsene som havner i rød sektor. Det er viktig

å være klar over at dette ikke trenger å være det absolutt verste som kan skje i Lillestrøm

kommune, og heller ikke at kommunen og lokalsamfunnet er spesielt dårlig forberedt på å

håndtere akkurat disse hendelsene. Men blant de hendelsene som er valgt ut og analysert,

er det disse hendelsene Lillestrøm kommune, på overordnet nivå, bør gjøre mer for å

forebygge og for å forbedre evnen til å håndtere.

Grunnlaget for klassifiseringen framgår av enkeltanalysene i underlagsrapporten. Flere av

hendelsene er nærmere kommentert i avsnitt 2.2 (helhetlig vurdering), og videre oppfølging

av disse hendelsene er konkretisert i kapittel 3.

2.1.2 Hendelser i gul sektor – tiltak skal vurderes

Figur 5 viser en forenklet risikomatrise og hendelsene som havner i gul sektor. Her er det

både en sannsynlig hendelse med mindre alvorlige konsekvenser og mindre sannsynlige

hendelser med alvorlige konsekvenser.

Urban flom

Ekstremvær

Svikt i vannforsyning

Sammenrasing av bygning

Brann i næringsvirksomhet

Skogbrann

Ulykke med farlig gods på veg og jernbane

Atomulykke

Figur 5. Risikomatrise for Lillestrøm kommune. Hendelsene som havner i gul sektor


Alle hendelsene i gul sektor er hendelser som det er etablert både forebyggende og

skadebegrensende tiltak for, men der det etter en kost-/nyttevurdering skal vurderes om det

kan gjøres enda mer.

Grunnlaget for klassifiseringen framgår av enkeltanalysene i underlagsrapporten. Flere av

hendelsene er nærmere kommentert i avsnitt 2.2 (helhetlig vurdering), og videre oppfølging

av disse hendelsene er konkretisert i kapittel 3.

2.1.3 Hendelser i grønn sektor – tiltak er ikke nødvendig

Figur 6 viser en forenklet risikomatrise og hendelsene som havner i grønn sektor.

Dyresjukdom som ikke

smitter mennesker

Dambrudd i

Åmotdammen

Figur 6. Risikomatrise for Lillestrøm kommune. Hendelsene som havner i grønn sektor

Selv om en hendelse havner i risikomatrisens grønne sektor, betyr ikke det at hendelsen

ikke representerer risiko. Det det betyr, er at hendelsene regnes som godt ivaretatt gjennom

den ordinære driften eller de ansvarlige virksomhetenes beredskapsplaner, og at Lillestrøm

kommune på overordnet nivå ikke trenger å gjøre ytterligere tiltak. Siden hendelsene likevel

er gjennomgått, er det både i underlagsrapportens enkeltanalyser og i kapittel 3 pekt på

mulige oppfølgingstiltak.

2.2 Helhetlig vurdering Analyse av enkelthendelser og sammenstilling av disse i en matrise gir et godt

oversiktsbilde, men alene er det ikke nok til å forstå helheten – som blant annet består av

hendelsenes fellestrekk og av hendelser som ikke er analysert.

2.2.1 Det er sannsynlig at noe usannsynlig vil skje

Det skal mye til for at den neste store, uønskede hendelsen som rammer Lillestrøm

kommune er akkurat slik de er forutsatt og analysert i denne ROS-analysen. At det er

sannsynlig at noe usannsynlig vil skje ble slått fast allerede av Aristoteles (384-322 f.Kr.), og

også de siste tiårene har lært oss at mange av de verste hendelsene som har rammet Norge

har kommet overraskende og har vært oversett både i nasjonale og lokale risikoanalyser.

Tsunamien i Sørøst-Asia i 2004, Skredulykken i Ålesund i 2008, Askeskyen i 2010,

terrorangrepene i Regjeringskvartalet og på Utøya i 2011 og katastrofebrannen i Lærdal i

2014 er eksempel på internasjonale, nasjonale og lokale hendelser som har kommet

overraskende og uforvarende på norske myndigheter og norsk beredskap. Årsakene til dette

er sammensatte, men et fellestrekk er at scenarioene og konsekvensene var sammensatte


og hadde svært lav sannsynlighet for å skulle utfolde seg akkurat slik de gjorde. Samtidig

framstår ingen av disse scenarioene som utenkelige når de blir vurdert i ettertid.

Dette gir viktige føringer også i Lillestrøm kommune. Uansett hvor mange hendelser som blir

gjennomgått, kan vi ikke være sikre på å ha forutsett alt. Også de uforutsette hendelsene må

håndteres. Derfor blir fellestrekkene og trendene viktige å ta med seg.

I det videre er noen fellestrekk og trender nærmere drøftet. Drøftingene er strukturert på

samme måte som forskrift om kommunal beredskapsplikt sine krav til innhold i en helhetlig

ROS-analyse.

2.2.2 Eksisterende og framtidig risiko og sårbarhet i Lillestrøm

Risiko og sårbarhet utvikler seg over tid. Mens sykdom, flom og skred har vært utfordrende

siden steinalderen, er strømbrudd og IKT-avhengighet vår tids problemer. Og ikke bare det,

det er en åpenbar trend at avhengigheten av kritisk infrastruktur er stadig økende, og

konsekvensene ved brudd blir stadig større.

Det er også en trend at mulighetene til å håndtere risiko – og samfunnets forventninger til at

det blir gjort, er økende. For hundre år siden var det beskjedne forventninger om at det

offentlige skulle forebygge risikoen for flom og skred, og for femti år siden var det ingen som

forventet momentan beskjed om hvor lenge det er forventet at et strømbrudd skal vare.

Hensynet til disse trendene er reflektert i hendelsene som er valgt og oppfølgingstiltakene

som blir foreslått. Bortfall av kritiske infrastrukturer og flom og oversvømmelser er valgt som

egne hendelser i analysen. Dette er eksempel på moderne utfordringer der risikobildet er i

endring – både som følge av generelle endringer i samfunnets avhengighet, men også som

en følge av klimaendringer.

God informasjonsberedskap og gode verktøy og planer for befolkningsvarsling er eksempel

på oppfølgingstiltak som er gjennomgående for flere hendelser og som svarer på et

risikobilde som endrer seg.

2.2.3 Risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område

Forskrift om kommunal beredskapsplikt krever at kommunens helhetlige ROS-analyse også

skal vurdere risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område, men som kan ha

betydning for kommunen.

Ett eksempel på dette er atomulykker som kan skje veldig langt borte, men som får direkte

konsekvenser i et stort område – for eksempel for landbruket i Lillestrøm. Et annet eksempel

er ulykker der flere av kommunens innbyggere er involvert. Slike hendelser kan skje hvor

som helst i verden, både med grupper av innbyggere som reiser på egen hånd, men også

grupper som reiser i kommunens regi, for eksempel skoleklasser. Terrorhandlingene i

Regjeringskvartalet og på Utøya i 2011 er et konkret og nært eksempel på slike hendelser.

Når det gjelder atomulykker, er store deler av den norske atomberedskapen innrettet på at

ulykker kan skje langt borte, men få betydning for store deler av Norge. Lillestrøm kommune

sin utfordring her er å ha en atomberedskap som er i samsvar med disse forutsetningene,

men som også er dimensjonert for å håndtere en hendelse ved IFE sitt anlegg på Kjeller.


Når det gjelder forebygging og beredskap mot ulykker som skjer langt borte, men berører

kommunens innbyggere – både direkte og pårørende hjemme, er det vanskelig å se for seg

mange tiltak som er spesielt innrettet mot slike hendelser. Slike hendelser må håndteres av

grunnberedskapen, den som er lagt opp for å håndtere hendelser i egen kommune – men

selvsagt med nødvendige tilpasninger utfra den konkrete situasjonen som oppstår.

Noen tiltak er likevel aktuelle. Kriseledelsene i Fet, Skedsmo og Sørum øvde i 2017 på et

scenario der flere håndballag fra kommunene var involvert i en ferjebrann i Oslofjorden. Å

øve er et tiltak i seg selv, men i tillegg understreket øvelsen viktigheten av å ha gode

nettverk – både til politiet og andre fagetater, men også å kunne samarbeide med

nabokommunene og andre kommuner om krisehåndtering. Beredskapssamarbeid mellom

kommunene på Nedre Romerike er formalisert gjennom en egen avtale som forplikter

kommunene til å bistå hverandre ved behov.

2.2.4 Risiko og sårbarhet som påvirker hverandre

Både analysene av enkelthendelser og andre erfaringer viser at uønskede hendelser i de

fleste tilfeller er svært sammensatte. Flere ting går galt samtidig, ofte med direkte

årsakssammenhenger. Ekstremvær fører til strømbrudd, strømbrudd fører til at mobilnettet

faller ut, dette fører til at varsling av en alvorlig ulykke blir forsinket og været har også ført til

at et tre har falt over vegen og innsatsmanskapene kommer ikke fram til ulykken.

Og hva er da det egentlige problemet? Været eller sårbar infrastruktur?

I reelle, sammensatte hendelser, er det ikke spesielt viktig – der og da – å sortere mellom

initialhendelser og følgekonsekvenser. Men beredskapen må likevel legges opp slik at den

er robust og ikke baserer seg på å takle frittstående episoder.

I forebyggingssammenheng er sammenhenger mellom risikoer og sårbarhet og

årsakssammenhenger svært viktig. Her er det viktig å ta hensyn til alt fra enkle

sammenhenger som at et flomsikringstiltak på ett punkt ikke må lede vannet over til naboen,

til mer komplekse forhold som at stor oppmerksomhet på tilsiktede handlinger kan fungere

som selvoppfyllende profetier.

2.2.5 Utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og infrastruktur

Samfunnets økende avhengighet av kritiske samfunnsfunksjoner og infrastruktur er allerede

kommentert flere ganger, særlig strøm, telekommunikasjon og IKT-systemer.

Når det gjelder vannforsyning er det en infrastruktur og en samfunnsfunksjon som ofte kan

gå under radaren. Men vannforsyninga er minst like viktig, og for mange institusjoner er

brudd i den ordinære vannforsyninga minst like kritisk som strøm og telekommunikasjon. En

pleie- og omsorgsinstitusjon kan lett drive videre dersom strømmen går, nærmest uten

forstyrrelser dersom den har strømaggregat, men den samme institusjonen får nærmest

momentane problem dersom vannforsyninga blir brutt.

Akutt fare for liv og helse oppstår ikke umiddelbart, men et vesentlig problem er at det er

svært krevende å etablere reserveløsninger for vannforsyning.


2.2.6 Kommunen sin evne til å opprettholde sin virksomhet

Kommunen sin evne til å opprettholde sin virksomhet når den utsettes for en uønsket

hendelse og evnen til å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet er blant

kjernespørsmålene i hele ROS-analysen og grunnlaget for all beredskapsplanlegging.

Dette kommer tydelig til uttrykk ved at grunnleggende beredskapsplanverk og -verktøy er en

forutsetning for håndtering av alle analyserte enkelthendelser og selvsagt også hendelser

som ikke er vurdert, men som likevel skjer.

Denne grunnberedskapen sikrer at det alltid finnes et rammeverk for å håndtere hva som

enn skjer. Grunnberedskapen sikrer at det utvetydig er slått fast at uønskede hendelser skal

håndteres, og at det alltid er en ledelse som har ansvar for kommunens plikter og oppgaver.

Dette er sannsynligvis de aller viktigste enkeltfaktorene i en beredskapsorganisasjon.

Med en kriseledelse på plass vil det i organisasjonen alltid være en viss evne til å iverksette

de grep som situasjonen krever – enten det er snakk om planlagte tiltak eller om det må

improviseres.

Men det finnes også hendelser og scenario som selv den beste ledelse har problem med å

takle. Av de analyserte hendelsene er pandemi den som setter kommunens evne til å

opprettholde virksomheten på størst prøve. En pandemi kan slå ut store deler av

kommunens arbeidsstyrke – og faste kriseledelse, samtidig som behovet for tjenester er

være vesentlig større enn vanlig.

For å redusere konsekvensene av en slik hendelse, anbefaler denne ROS-analysen at

kommunens smittevernplan blir supplert med en kontinuitetsplan som gir rammer for

hvordan kommunens tjenesteproduksjon skal organiseres under en pandemi.

I litt mindre målestokk er alvorlige hendelser som også rammer kommunens nøkkelpersoner

på en direkte måte en trussel mot kommunens krisehåndteringsevne. Nasjonalt er denne

problemstillingen kjent fra brannen i Lærdal i 2014 der flere nøkkelpersoner i kommunens

kriseledelse var direkte berørt. Men også for kommunene på Nedre Romerike ble

problemstillingen aktualisert da kommunene i 2017 øvde på et scenario der håndballag med

barn og ungdommer fra kommunen var involvert i en ferjebrann i Oslofjorden. Flere av

kriseledelsens nøkkelpersoner kunne vært pårørende og derfor ikke i stand til å ivareta sine

oppgaver for kommunen. Denne typen sårbarhet må motvirkes ved at det for alle

nøkkelfunksjoner også er stedfortredere – og at også stedfortrederne får opplæring og øving

i krisehåndtering. Når det gjelder dette, anbefaler denne ROS-analysen at opplæring og

øving av stedfortredere får høyere prioritet.

Beredskapsavtalen mellom kommunene på nedre Romerike gjør også den enkelte

kommunes krisehåndteringsevne mindre sårbar.

2.2.7 Behovet for befolkningsvarsling og evakuering

Svært mange av hendelsene som er analysert kan utløse behov for befolkningsvarling og

evakuering – i større eller mindre målestokk. Med befolkningsvarsling menes rask formidling

av faresignal eller meldinger, direkte til personer som er berørt av en hendelse eller en fare.


Lillestrøm kommune er bare delvis dekket av sivilforsvarssirener som kan formidle

varslingssignaler om «flyalarm» og «viktig melding, lytt på radio». Det er heller ikke noen av

de analyserte hendelsene eller andre erfaringer som tilsier at etablering av slike anlegg bør

prioriteres. Alternative varslingsmetoder som ringing med kirkeklokker anses ikke som

aktuelle i 2020 og framover. I befolkningen er det liten bevissthet om hva dette betyr.

Gjennom forskrift om kommunal beredskapsplikt er likevel kommunen forpliktet til å ha en

plan for befolkningsvarsling. Fet, Skedsmo og Sørum har i dag adressebaserte system som i

første rekke er designet og anskaffet for å gi innbyggerne driftsmeldinger om vann og avløp,

men som også kan brukes til å formidle meldinger om (andre) krisesituasjoner. Meldingene

sendes som SMS til områder som kan avmerkes i et kart-grensesnitt. Den største svakheten

ved dette verktøyet er at det bare når fram til innbyggere som ar registrert et

telefonabonnement på en adresse i det aktuelle området. For å nå alle som oppholder seg i

et område, finnes det andre verktøy i markedet. Fet kommune har anskaffet et slikt verktøy,

og denne ROS-analysen anbefaler at det tas i bruk for hele Lillestrøm kommune.

ROS-analysen anbefaler også at Lillestrøm vurderer anskaffelse av redundante løsninger for

telefoni og eventuelt internettilknytning. Her tenkes det i første rekke beredskapsløsninger

som sikrer et minimum av kontakt med andre myndigheter og internt i egen organisasjon.

Når det gjelder planer for evakuering, skal de dekke et bredt spekter av hendelser – store og

små. Planene skal være tilpasset mange ulike målgrupper – personer som er evakuert fra

egne hjem, personer som har vært involvert i samferdselsulykker og pårørende.

For de største hendelsene har kommunene på Nedre Romerike inngått avtale om og laget

planverk for et felles Evakuert- og pårørendesenter (EPS) på Olavsgaard. Noen få

nøkkelfunksjoner blir ivaretatt av ansatte i vertskommunen, men i hovedsak er det opp til

den enkelte kommune som har behov for EPS å bemanne det med eget personell.

Denne ROS-analysen anbefaler at Lillestrøm kommune prioriterer utarbeidelse av egen plan

for evakuering og at denne gir nærmere føringer både for hvordan Lillestrøm kommune skal

bruke EPS-senteret på Olavsgaard, men også for hvordan mindre evakueringssituasjoner

kan løses lokalt.

2.2.8 Behov for videre detaljanalyser

Det er en grunnleggende forutsetning at alle tjenesteområder og virksomheter som har

ansvar for kritiske tjenester også har ROS-analyser for sitt ansvarsområde og sitt nivå.

Gjennom denne ROS-analysen er det likevel identifisert noen områder der ROS-analyser på

lavere nivå bør prioriteres særlig:

ROS-analyse for flytting og alternativ drift av barnehager og skoler

ROS-analyse for ulykke med skolebuss

ROS-analyse for skoleskyting

ROS-analyse for flytting og alternativ drift av institusjoner

ROS-analyse for trafikkulykke med kommunale brukere

ROS-analyse for landbruket


ROS-analyse for helseberedskap

ROS-analyse for større arrangementer


3 Et nærmere blikk stedstypiske risikoer De aller fleste hendelsene som er analysert er ikke spesielle for Lillestrøm kommune,

hverken ved at de kan skje, konsekvensene de fører til eller kommunens forutsetninger for å

håndtere dem. Et strømbrudd er omtrent like sannsynlig og arter seg på omtrent samme

måten i Lillestrøm, Lillehammer og Lillesand.

Noen av hendelsene er likevel karakteristiske for Lillestrøm. Kvikkleireskred, flom i Glomma

og en ulykke ved IFE sin atomreaktor på Kjeller er tre eksempler. Kommunen er ikke alene

om disse risikoene, men få kommuner er sterkere berørt og få kommuner har tilsvarende

erfaringer med hvordan kvikkleireskred og flom i Glomma kan føre til hendelser. I denne

hovedrapporten er det derfor tatt et litt nærmere blikk på disse risikoene.

3.1 Kvikkleireskred Store deler av Lillestrøm kommune ligger under marin grense (ca. 200 moh.), og i disse

områdene er det leiravsetninger med risiko for utglidninger og skred. Høyest risiko er det i

områder med kvikkleire – marin leire der saltmineralene har blitt vasket ut. Uforstyrret er

kvikkleire like stabil som annen leire, men ved ytre påvirkning kan den bli omdannet til

tyntflytende masse, og store områder kan gli ut.

Løsmassegrunnen i Lillestrøm kommune er også utsatt for utglidninger i overflaten, og

kommunen får hvert år flere meldinger om dette. De fleste er lokale og ufarlige, men slike

utglidninger kan også være forvarsel om kvikkleireskred. Det er derfor helt avgjørende at alle

slike observasjoner blir rapportert og vurdert.

Figur 7. Kartlagte kvikkleiresoner i Lillestrøm kommune. I tillegg til kvikkleiresonene i kartutsnittet, er

det en kartlagt en kvikkleiresone på Enebakkneset. Det må også understrekes at det også kan være

kvikkleire utenfor de kartlagte sonene.


Nasjonale fagmyndigheter har kartlagt kvikkleire og faren for kvikkleireskred på hele

Romerike, og i Lillestrøm er det identifisert flere faresoner. Disse er vist på kartet i figur 7.

Faresonekartene er tilgjengelige gjennom kommunens kartverktøy og på den nasjonale

kartportalen skrednett.no. Kommunen har i tillegg oversikt over detaljanalyser og

geotekniske vurderinger som er gjennomført i kommunen. I den nasjonale

oversiktskartleggingen er det bare kvikkleiersoner over 10 da. som er kartlagt, og kvikkleire

kan også forekomme utenfor de disse.

3.1.1 Historikk

I historisk tid har det vært flere kvikkleireskred i kommunen. Størst og kanskje best kjent er

skredene på Lørenfallet sommeren 1794. Det første skredet gikk i fint solskinn om kvelden

18. juni, og i ukene fram til 20. juli gikk det seks skred på til sammen 6 mill. m3. Ingen

menneskeliv gikk tapt, trolig fordi det første skredet gikk mens folk var våkne og ute, men all

bygningsmasse og det meste av jorda på de fire bruka på Løren ble helt ødelagt.

Langt verre gikk det på Skjea 26 år tidligere, 15. april 1768. Her gikk skredet klokka tre om

natta og tok med seg begge Skjea-gårdene som lå om lag en kilometer nord for det vi

kjenner som Lørenfallet i dag. 15 av de 23 som bodde på gårdene omkom, flere av de

overlevende ble hardt skadet, og de materielle ødeleggelsene var totale. Skredgropa var om

lag 40 meter djup og 300 mål stor.

I nyere tid har det vært kvikkleireskred blant annet ved Fossåa i Blaker i 1967 og på

Bjørkemoen i 2000. Ingen av disse skredene har tatt bolighus, men i begge tilfellene har hus

blitt stående så nær raskanten at de har måttet bli flyttet og i begge tilfellene har flere blitt

evakuert. Høsten og vinteren 2000/2001 var nær 50 personer evakuert som følge av flom,

utglidninger og skred på Bjørkemoen og andre steder i kommunen, flest i Frognerområdet.

Noen var evakuerte i nær tre måneder.

3.1.2 Kvikkleireskredet på Asak 10.november 2016

Kvikkleireskredet på Asak 10. november 2016 er det klart største kvikkleireskredet på

Romerike i nyere tid, og det ble fulgt opp med en av de mest komplekse og langvarige

beredskapsaksjonene i Sørum noen gang.

Skredets løsneområde var på 200 x 150 meter, og NGI har beregnet at ca. 140.000 m3

masse kom i bevegelse. Massene ble avsatt i nesten en kilometers lengde langs bekkedalen

nedstrøms skredet.

Seks litauiske gårdsarbeidere var i skredområdet, tre av disse omkom. Halvannet år etter

hendelsen er to av disse ennå ikke funnet.

I tillegg førte skredet til omfattende ødeleggelser på veginfrastruktur og noen skader på vann

og avløpsnettet, jordbruksarealer og selve vassdraget. Skredet gav også følgekonsekvenser

i form av evakuering av ett hus og stenging av fylkesveg 256 i om lag tre måneder.

Årsakene til at skredet gikk er i april 2018 fremdeles under politietterforskning og

kommenteres derfor ikke nærmere nå. Etter at politiet har konkludert er det lagt opp til at

fylkesmannen skal lede arbeidet med en gjennomgang av årsakene til at skredet gikk.

http://www.skrednett.no/


Når det gjelder håndteringen av hendelsen, har fylkesmannen allerede ferdigstilt en

evalueringsrapport. Rapporten peker på åtte læringspunkter:

1. Sørum kommune etablerte tidlig kriseledelse, dette kan ha bidratt til at kommunen fikk relativt

god oversikt over situasjonen på et tidlig stadium. Det gir et overskudd å ikke føle at man

kommer på bakpå fra første stund.

2. Lensmannens tilstedeværelse i kriseledelsen var uvurderlig for samarbeidet og

kommunikasjonen mellom kommunen og politiet. Samtlige nevner dette som en

suksessfaktor. Læringspunkt for politiet: send alltid en liaison til kommuner ved hendelser

hvor politiet er tungt inne.

3. I Sørum kommune er det kun ordfører som uttaler seg i media. Dette ble opplevd som ryddig

og ga resten av kommunen god arbeidsro. For de andre aktørene var det oversiktlig, og bidro

til at det ble lettere å holde oversikt over hva kommunen hadde uttalt seg om.

4. Daglige situasjonsrapporter var en god måte for kommunens kriseledelse å samles om et

felles situasjonsbilde. Dette ga også nyttig og viktig informasjon til samarbeidspartnere

gjennom deling av rapportene.

5. Samordningsmøter var viktig for overblikket og samhandlingen. Fylkesmannen må sørge for

at slike møter finner sted om ikke kommunen har overskudd eller kapasitet til å organisere

dette.

6. Vakthold har ved tidligere skred vært, og ble ved dette skredet, en kilde til frustrasjon og

forvirring. Problemstillingen kan med fordel løftes til nasjonalt nivå for å få utarbeidet klare

retningslinjer om ansvarsforhold. Sekundært kan man øve på dette i fredstid, slik at noen av

diskusjonene er ferdig avklart mellom aktørene på forhånd. Et annet spørsmål er hvor langt

man skal gå for å hindre mennesker i å ta ukloke valg? Er en fysisk avsperring med skilt godt

nok?

7. Øvelser bidrar til å avklare roller og ansvar internt i kriseledelsen og i samarbeid med andre

aktører. Dette gjelder også om man ikke øver på akkurat det scenariet som inntreffer i en reell

hendelse. Det vil styrke krisehåndteringskompetansen ytterligere å øve på scenarier som

kommer ut med høyest risiko i kommunenes helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyser.

Viktigheten av å ha evaluert og fulgt opp øvelser viser seg særlig når en hendelse inntreffer.

8. Egen rolleforståelse, og kunnskap om andre aktørers rolle, er avgjørende for at man kommer

riktig ut ved hendelser. Øvelser der flere aktører er involvert kan bidra til økt kunnskap om

samarbeidene aktører.

Disse læringspunktene er svært sammenfallende med kommunens egne erfaringer fra

håndteringen av denne krevende hendelsen.

3.1.3 Vurdering av risiko for kvikkleireskred

Geoteknisk kartlegging og historiske erfaringer tilsier at kvikkleireskred er en vesentlig risiko

i Lillestrøm kommune. Alvorlige hendelser er sjeldne, men konsekvensene kan bli svært

alvorlige.

I denne ROS-analysen er det sett nærmere på det som kan kalles et mellomstort

skredscenario: et kvikkleireskred av minimum fem måls utbredelse i bebygd område. Et slikt


skred er lite sannsynlig, det forventes sjeldnere enn en gang hvert femtiende år, men det

kan på den andre siden skje, flere steder i kommunen, og i prinsippet når som helst. Og

dersom det skjer, er det sannsynlig at konsekvensene blir svært alvorlige.

3.1.4 Tiltak

Analysen understreker viktigheten av forebyggende tiltak – tiltak for å unngå at

kvikkleireskred i det hele tatt går. Grunnelementene her er geoteknisk kartlegging,

regelverkskrav og planbestemmelser med krav om kartlegging, prosjektering og avbøtende

tiltak. Og – høy bevissthet i alt arbeid med arealplanlegging og utbygging.

De viktigste konsekvensreduserende tiltakene er årvåkenhet blant innbyggerne og en

offentlig organisert beredskap som fanger opp forvarsler og effektivt håndterer både mulige

hendelser og hendelser som utvikler seg.

Kommunen opplever at de grunnleggende strukturene for både forebyggende og

skadebegrensende tiltak er på plass og fungerer. Oversiktskartlegging er gjennomført og

regelverkskrav om detaljundersøkelser, prosjektering og avbøtende tiltak blir fulgt opp. Når

faresignal blir observert har innbyggerne lav terskel for å formidle bekymringsmeldinger, og

kommunen har både planverk og erfaring med å håndtere henvendelser og hendelser.

Hovedutfordringen ligger i å vedlikeholde kompetansen og å opprettholde høy bevissthet – i

alle ledd.

3.2 Skadeflom Flom i Glomma er en annen risiko som er karakteristisk for Lillestrøm kommune, og det er

særlig Lillestrøm by og lavereliggende deler av tidligere Fet kommune som er utsatt.

3.2.1 Vårflom

Snøsmeltingen om våren gir alltid en eller annen form for vårflom i de store vassdragene. En

vårflom betyr nødvendigvis ikke skadeflom. Snømengden i fjellet, mengden nedbør som

kommer samtidig med snøsmeltingen og temperatur avgjør hvor stor flommen blir.

Et scenario med en vinter med mye snø i fjellet, en sein vår med lite snøsmelting, og høy

lufttemperatur og mye nedbør i form av regn når snøsmeltingen starter, har potensial til å bli

en stor skadeflom med store ødeleggelser og fare for tap av menneskeliv.

Det er ikke mulig å fjerne all risiko knyttet til flom gjennom kartlegging, arealplanlegging og

forebyggende arbeid. Det vil komme flommer med større eller mindre skadeomfang i årene

fremover.


Figur 8. Kartet viser beliggenheten av den ca. 7km lange flomvollen ved Lillestrøm. Vollen består av

åtte parseller, og ble bygd etter flommen i 1995.

Figur 9. Kartet viser flomvollens kotehøyder, uten sikkerhetsfaktor. Høydene er basert på laveste

punkt innenfor hver 5-meterseksjon.

Som det fremkommer på kartet, er flomvollen på noen strekninger lavere enn å kunne sikre

mot en 100års flom (markert med rødt), som tilsvarer en kotehøyde på 105.3. På andre

strekninger er flomvollen lavere enn å kunne sikre mot en 200års flom (markert med gult),

som tilsvarer en kotehøyde på 106. På de resterende strekningene har flomvollen


tilstrekkelig høyde for å kunne sikre mot en 200-års flom (markert med blått). Tverrprofilene i

Nitelva indikerer kotehøyder for vannstanden ved 100-års flom.

Våren 2018 har kommunen kjøpt inn to typer flomvern, vannpølser (2 stk. fra Brisk Safety

AS) og BigBag sandsekker (1500 stk. fra Sekkecentralen) slik at Lillestrøm by skal være

sikret opptil en 200års flom. I tillegg er det lagret 15.000 sandsekker i fjellhall på Enga.

Det er ikke tatt med eventuelle beregninger av innlekkinger i form av at flomvollen ikke

fungerer som den skal ved en 200års flom, eller at vann kan renne inn fra nord der det ikke

er flomvoll. Flomvollen har til nå ikke vært belastet med en tilsvarende vannmengde som i

1995.

Figur 10. Flyfoto av Lillestrøm under flommen i 1967.

Flomvollen som ble bygd etter Vesleofsen i 1995, ble i utgangspunktet bygd og dimensjonert

for en 500-årsflom (flom opp til kote 106,3). Flomvollen går til kote 106,5. På enkelte steder i

bydelen Volla ble det gitt dispensasjon til at flomvollen ble bygd 1 meter lavere enn resten av

flomvollen, men det er forberedt/klargjort for «påbygging» med sandsekker. Status per i dag,

er at flomvollen vil klare en flom opp til kote 105,5. Over dette nivået må Skedsmo kommune

ha mye hjelp utenfra. Nye flomsoneberegninger for Skedsmo gjort av NVE gir en kote for

200-årsflom er 105,9, Det vil i praksis si at selv med mye hjelp til blant annet utlegging av

sandsekker, er det tvilsomt at en greier å holde Lillestrøm by tørt ved vannhøyder mer enn

200-års flom.

Etter NVE sine nye flomsonekart, rapport 83/2016, er det utarbeidet flomsoner for 20-, 200-

og 1000-årsflom for Glomma, Øyeren, Nitelva, Leira og Vorma. Videre er det beregnet

vannføringer og vannstander for 5-, 10-, 20-, 50-, 100-, 200-, 500- og 1000-års flom, noe


som innebærer økte flomhøyder i forhold til tidligere. I tillegg er høydesystemet endret fra

NN 1954 til NN 2000, som for Lillestrøm by innebærer at alle kotehøyder er økt med 19 cm.

(I dette dokumentet avrundet til 20 cm). Flomhøyder før og nå vises i tabell 1:

Tabell 1. Flomhøyder etter gammelt og nytt høydesystem. Her er ikke sikkerhetsfaktor tatt med.

Gamle høyder i NN 1954 Nye høyder i NN 2000

Vannstand 5-års flom 102,80

Vannstand 10-års flom 103,10 103,20






Vannstand 1000-års flom 107,50

Normalvannstand 101,6 101,8

Byggteknisk forskrift (TEK17) sin § 7-2, som beskriver sikkerhetsklasser ved flom i vassdrag, sier at byggverk, som skal fungere i lokale beredskapssituasjoner, som for eksempel sykehus, brannstasjon, politistasjon, sivilforsvarsanlegg og infrastruktur av stor samfunnsmessig betydning, skal sikres mot en 1000års flom. Dette omfatter også rådhuset i Lillestrøm. I et forprosjekt (2016) i forbindelse med områderegulering for Nitelva ble Skedsmo kommun anbefalt å sette av et areal i områdereguleringsplanen til sikring mot 1000års flom basert på NVE sine nye beregninger.

Figur 11. Modellsimulering av 500-årsflom i Lillestrøm.

Ved en 500-årsflom vil Lillestrøm delvis bli oversvømt. Anslagsvis 4500 mennesker må

evakueres etter nye flomsoneberegninger på kote 106,8. En rekke kontorbygg og offentlige

bygninger må evakueres. Dette gjelder blant annet politistasjonen, legevakten (som er

legevakt for fem kommuner), hjemmesykepleiens lokaler, NAV og rådhuset.


Med en flomvollhøyde på 106,7. var byen sikret mot en 500-års flom som var beregnet til

kote 106.35 pluss sikkerhetsmargin. Etter de nye utregningene er antatt nivå kote 106,80.

NVE anbefaler nå å sikre mot 1000-års flom, som vil gi en vollhøyde på kote 108 inkl. 20 cm

sikkerhetsmargin. Dermed må det foretas ny vurdering av flomsikringen.

Figur 12. Modellsimulering av 1000-årsflom i Lillestrøm

Erfaringer fra flommene i 1966, 1967 og 1995 viser at Øyeren stiger med ca. 1 cm pr time.

Hvis NVE varsler flom i Øyeren over kote 105,2 og vannstanden i Øyeren ved vårt

målepunkt 3 utenfor POF6 er på kote 104,0, har man kun 5 døgn til disposisjon. Dette

forutsetter utelukkende smeltevann og noe nedbør fra nedslagsfeltet til Øyeren. Ved store

nedbørsmengder i tillegg til smeltevann, vil disponibel tid reduseres.

Figur 13. Flomsonekart som viser omfang av 200-årsflom på Øya og Fetsund


3.2.2 Urban flom

I tillegg til flom i hovedvassdragene har vi senere år opplevd urbanflommer/byflommer. Dette

oppstår når mengden nedbør overstiger kapasiteten i avløpsnettet i urbane strøk.

København opplevde 2. juli 2011 nærmest å bli satt under vann etter å ha fått 150 mm regn

på et døgn. De totale kostnader knyttet til denne flommen, endte på over 5 milliarder kroner.

I 2014 måtte Sørlandet sykehus i Kristiansand stenge fire avdelinger på sykehuset på grunn

av strømmangel som følge av vanninntrenging. Der kom det cirka 60 mm nedbør i løpet av

et døgn.

I Oslo og Akershus er det flere byer og tettsteder som er sårbare for mye nedbør over kort

tid, også Lillestrøm. Det eksisterende avløpsnettet i Lillestrøm klarer ikke å ta unna

vannmengdene i forbindelse med svært kraftig nedbør.

Byer og tettbygde strøk har mange tette flater (asfalterte områder, tak osv.) som gir hurtig

avrenning av nedbør. Lite absorberes av grunnen. I følge NOU 2015:16 anslås de årlige

kostnadene knyttet til overvann til mellom 1,6 og 3,6 milliarder kroner.

Klimaforandringer bidrar til flere hendelser med ekstreme værforhold. Dette inkluderer blant

annet intense regnperioder med mye nedbør over kort tid. Forskere forventer ytterligere økt

frekvens av kraftig regn og økt fare for ødeleggelser grunnet flom.

Slike byflommer kan medføre direkte og indirekte fare for liv og helse. Ved flommen i

Kristiansand høsten 2014 medførte vann som trengte inn på Sørlandet Sykehus store

utfordringer, og ved litt høyere vannmengder kunne liv og helse vært truet. Videre kan slike

flommer skape utfordringer både for kontaminert drikkevann, avløpsvann som ikke renner dit

det skal, ødeleggelser på infrastruktur som veier og kraftledninger, samt branner grunnet

kortslutninger.

Elver kan og vil gå over sine bredder, bekker kan oppstå på veier, fortauer og innimellom

bebyggelse, kort sagt på steder der det normalt ikke er vann. Dette vil naturlig nok medføre

økonomiske kostnader for samfunnet.

I Oslo og Akershusområdet er tilflytningen vesentlig. Befolkningsveksten skaper utfordringer

da folk vil bo tettere. Det er færre grøntområder som kan magasinere nedbør, samt at det er

en utfordring å tilpasse eldre avløpssystemer til både befolkningsvekst og klimaforandringer.

Slik situasjonen er per i dag, er faren for urbanflommer som medfører store kostnader en

sårbarhet i Oslo og Akershus. NOU 2015:16 har vurdert en rekke problemstillinger knyttet til

store nedbørsmengder i urbane strøk. Det som er viktig nå, er at dette blir omsatt til

handling.

Flom i Leira

I dette scenariet ligger regnværsflom i Leira. Leira er en elv som stiger raskt ved nedbør av

en viss størrelse. Elva Leira renner gjennom tettstedet Leirsund. I september 2015 opplevde

Leirsundområdet flom i Leira som medførte at veier og private boligeiendommer stod under

vann. Både veibrua til fv. 382 og gang- og sykkelveibrua over Leira ble stengt for trafikk, og

enkelte boliger ble evakuert. På grunn av de pågående klimaendringene er det forventet at


flommer vil bli kraftigere og oppstå hyppigere. Det finnes i dag flomvoller som omkranser

boligområdene nærmest elva, men disse er for lave og må vurderes hevet.

I Sundstuveien, på vestsiden av elva, er det fire boligeiendommer som er spesielt

flomutsatte. I Sundveien, på østsiden av elva, er det 18 boliger som er flomutsatte.

Figur 13 viser beliggenheten av de to flomvollene ved Leirsund (markert i rødt). Flomvollen

rundt Sundveien (øst for Leira) er 500m lang og flomvollen rundt Sundstuveien (vest for

Leira) er 240m lang. Figur 14 viser områder for flomvern av boligbebyggelse, som er

planlagt regulert til grøntstruktur. Laveste kotehøyde på flomvollen ved Sundstuveien er på

106,99, og laveste kotehøyde på flomvollen ved Sundveien er på 107,20. Flomvollene ble

bygd i 1987/1988 for å håndtere datidens beregning av en 100-årsflom, og utbedret i

forbindelse med flommen i 1995.

Nye beregningene fra NVE tilsier at en 100års flom ved Sundstuveien tilsvarer en kotehøyde

på 107,33, mens en 100års flom ved Sundveien tilsvarer en kotehøyde på 106,89. Flommen

i 2015 kulminerte på kotehøyde 106,75 ved Leirsund.

Basert på de nye beregningene fra NVE og flomsituasjonen i 2015 satte kommunen i gang

et prosjekt i 2016 for å se på muligheten for å kunne heve flomvollene på Leirsund. I 2017

ble et skisseprosjekt/forprosjekt ferdig, som viser ulike tekniske løsninger for en heving av

flomvollene med et overordnet kostnadsestimat. Tidlig i 2017 stilte kommunen krav til

regulering av området før en eventuell heving, og reguleringen er estimert til å vare ut 2018.

Kommunen har også i 2017 satt i gang et detaljprosjekt, som skal vise hvordan flomvollene

kan heves.

Figur 13. Beliggenheten av de to flomvollene på Leirsund (markert i rødt). Sundveien (øst for Leira)

og Sundstuveien (vest for Leira).


Figur 14. Områder for flomvern av boligbebyggelse, som er planlagt regulert til grøntstruktur (markert

med stiplet linje).

Beredskapsplan for flom på Leirsund oppdateres årlig, og i den er det skissert hvordan

beredskapen skal utføres ved de angitte kotehøydene. Her er det også skissert manuelle

operasjoner, som vi gjennom detaljprosjektet ønskes automatisert.

Underveis i prosjektet har kommunen jevnlig hatt møter og dialog med en gruppe beboere i

Sundveien, som ønsker at kommunen har en midlertidig beredskap inntil flomvollene er

hevet. Etter møte med Sivilforsvaret og Nedre Romerike Brann- og redningsvesen i oktober

2016 er det avklart at de ikke har ressurser til å håndtere en beredskap med sandsekker, så

det har kommunen utelukket. Å håndtere en flom i Leira med sandsekker er i

utgangspunktet en stor utfordring da Leira har en meget rask responstid, det vil si at

kommunen kun har ca. 4-5 timer etter måling ved Kråkfoss til å forberede beredskapen.

Kommunen har vurdert flere typer midlertidig flomvern på Leirsund (sist i møte av 16.mars

2018), og alltid konkludert med at den midlertidige beredskapen er de eksisterende

flomvollene og at flomvollene må heves på permanent basis.


Figur 15. Modellsimulering av flom ved Leirsund

3.2.3 Anbefalte tiltak

Etter evaluering av vårflommen kom det frem følgende punkter for videre tiltak:

Informasjon til innbyggere og publikum må bedres Tiltak:

Sette ut en digital måler ved Nitelva, som viser kotehøyde i tilnærmet sanntid, slik som på Leirsund

Få etablert en løsning som viser kotehøyde i tilnærmet sanntid på hjemmesidene

Legge ut tekst (som inkluderer regulantenes betydning), kart, prognoser om flom på hjemmesidene som en snarvei, slik som Brånåsdalen avfallsdeponi

Få etablert en døgnbemannet vaktordning som har ansvar for å få ut informasjon løpende i enhver varslet flomsituasjon

Ved flom i Leira bør det etableres en vaktordning også for vei, da det er behov for kjøring av maskiner, biler etc. Eksisterende beredskapsplan for flom på Leirsund er i dag kun basert på en vaktordning innen vann og avløp, som jobber med pumping etc i en flomsituasjon

Vurdere permanent sikring av Lillestrøm opptil kotehøyde 106,5, som innebærer å heve området langs Volla, heve G/S-veier og Badeveien.

Det anbefales fra NVE at Skedsmo kommune må vurdere å sikre Lillestrøm mot en 1000års flom, det vil si å heve flomvollen opp til kotehøyde 108 fra dagens kotehøyde 106,5, hvorav en del er på kotehøyde 105,5. Denne vurderingen må gjøres basert på NVE sine nye beregninger av flomsoner (Rapport 83/2016 – Flomsonekart – Glomma, Øyeren, Nitelva, Leira og Vorma), anbefaling fra forprosjektet vedrørende arealstudier av flomvollen (2016) tilhørende områderegulering for Nitelva og TEK17 sin § 7-2 i byggteknisk forskrift som beskriver sikkerhetsklasser ved flom i vassdrag.

3.3 Atomulykke ved IFE På Kjeller er det lokalisert en atomreaktor hos Institutt for Energitekninkk (IFE).

Forskningsreaktoren JEEP II på Kjeller er en nasjonal ressurs for grunnforskning i fysikk og

nøytronbestrålinger. Reaktoren bruker tungtvann som moderator og kjølemedium og

lavanriket uran som brensel.

Det er to utslippsveier fra instituttets anlegg til omgivelsene. Den ene går gjennom

ventilasjonsanleggene til atmosfæren, den andre til Nitelva gjennom instituttets spesielle

utslippsledning, NALFA-ledningen (Ny Avfallsledning for Lavaktivt Flytende Avfall). Instituttet

har tillatelse til disse utslippene fra Statens strålevern. Utslippsgrensene er knyttet til effektiv

dose til utsatt befolkningsgruppe som følge av utslippet. Disse grenseverdiene er:

Fra utslipp til atmosfæren totalt: 100 mikroSv/År

Fra utslipp til atmosfæren av jodisotoper: 10 mikroSv/År

Fra utslipp til vann totalt: 1 mikroSv/År


Vilkår i tillatelsen sier at instituttet skal kontrollere omfanget av radioaktive stoffer i

omgivelsene innenfor og utenfor IFEs område. IFE skal i årlige rapporter redegjøre for

undersøkelser som er gjennomført og resultatene som er oppnådd.

3.3.1 Kontroll av utslipp til atmosfæren

Alle utslipp til atmosfæren er under kontinuerlig overvåking. Det er primært bare argon-41,

jod-131 og tritium (hydrogen-3) som detekteres, andre nuklider forekommer stort sett ikke i

påviselige mengder. Argon-41 utgjør den største delen av utslippet og kommer fra

nøytronbestråling av luft i reaktoren. Utslippet er proporsjonalt med antall driftstimer ved

reaktoren. Tritium dannes ved nøytronbestråling av tungtvann i reaktoren. De siste årene

har de største utslippene av jod-131 funnet sted ved tracer-produksjoner eller kontroll av

kullfiltrene ved utslippspunktene. Ved alle bygg eller anlegg hvor det håndteres radioaktive

stoffer, filtreres ventilasjonsluften i absoluttfiltre og/eller kullfiltre.

For kontroll av eventuell påvirkning av miljøet, innsamles og analyseres følgende prøveslag:

1. luft – ett målepunkt; Én gang i uken

2. nedbør - fem målepunkter; månedsprøver

3. melk - gårdene Holt/Møien og Skjelver; Én gang i uken

4. Gress - fem målepunkter inne på IFEs område, seks målepunkter utenfor IFE; fire

ganger i løpet av sommerhalvåret

3.3.2 Kontroll av lavaktivt avløpsvann til Nitelva

Lavaktivt avfallsvann blir sluppet ut fra radavfallsanlegget til Nitelva. Prøver av avfallsvannet

kontrolleres før godkjennelse for utslipp blir gitt. Utslippsstedet for lavaktivt avløpsvann er

like nedenfor Nebbursvollen. Typiske radionuklider som forekommer i vannutslippene:

tritium, kobolt-60, sink-65, strontium-90, cesium-134 og cesium-137.

For kontroll av eventuell påvirkning av elevmiljøet fra utslippene, innsamles og analyseres

følgende prøveslag fra Nitelva:

1. Vann - seks prøvepunkter; tre ganger i året

2. Sedimenter - seks prøvepunkter

3. Vannplanter - ett prøvepunkt; to ganger i året

4. Fisk - ett prøvepunkt; to ganger i året

Bortsett fra i slamprøver nær den gamle avløpsledningen er det ikke påvist radioaktive

stoffer som stammer fra IFEs virksomhet. De nuklidene som påvises i andre prøver,

stammer fra Tsjernobyl-nedfallet og prøvesprengninger av kjernevåpen i atmosfæren. Det

forurensede slammet ved utløpet av den gamle avløpsledningen (NALFA-ledningen) ble i

hovedsak fjernet våren 2000. I dette området kan det fremdeles påvises radioaktive stoffer

som stammer fra IFEs virksomhet, men i konsentrasjoner under friklassingsgrensen gitt av

Statens strålevern.

Nøytroner brukes innen ulike forskningsformål som nøytron spredning, aktiveringsanalyser,

nøytronradiografi m.m. Den termiske effekten er 2 MW. Varmen fra det sekundære

kjølevannet brukes til oppvarming av instituttets bygninger.


Nøytronbestråling i reaktoren benyttes til materealforskning innenfor fysikk og til å produsere

radioaktive sporstoffer og kilder til bruk i industri og forskning. Dette utifra at det er

materealforskningen som er hovedaktiviteten i dag.

Nøytroner brukes også til bestråling av superrene silisiumkrystaller. De bestrålte krystallene

får via nøytrondoping et jevnt fordelt innhold av fosforatomer og derved Ønsket elektrisk

ledningsevne. IFEs virksomhet på dette område dekker i dag ca. 10% av verdensmarkedets

behov

3.3.3 Årsaker

Ulykker

o Det er i ulykkesanalysene for anlegget identifisert ulykkescenarioer der teknisk svikt,

menneskelig feil eller eksterne hendelser som kan medføre bestråling av personell

eller utslipp av radioaktivitet til miljøet.

3.3.4 Konsekvenser

Akutte stråleskader

o Personer som befinner seg på anlegget og i umiddelbar nærhet av uskjermet

radioaktivt matereale kan få akutte stråleskader

Evakuering eller flytting

o Evakuering av eller flytting fra et område som blir forurenset. Ved en hendelse vil

evakuering av området i en avstand på noen hundre meter vil bli vurdert ut ifra vind

og værforhold.

Langtidseffekt på liv og helse

Et alvorlig utslipp kan i verste fall gi økt risiko for senskader, og da

primært økt risiko for kreft, for befolkningen i umiddelbar nærhet til anlegget. Dette

ut fra at beregninger er lavere enn det som medfører nedsatt forplantningsevne eller

genetiske skader.

Stengt infrastruktur

o Kortsiktige konsekvenser kan være stengte veier og jernbane som følge av at

områder er utsatt for store mengder radioaktiv stråling/forurensning.

Samfunnsmessig uro og usikkerhet

o Den samfunnsmessige uro og usikkerhet vil være stor under denne hendelsen. Det

samme vil den psykologiske belastningen på befolkningen være.

Store samfunnsmessige konsekvenser

o De samfunnsmessige og økonomiske konsekvensene for denne hendelsen er

uoversiktlige, men kan være formidable. Forurensning av næringsmidler, eiendom og

landområder.


3.3.5 Anbefalte tiltak

Godt samarbeid med IFE som inkluderer gode varslingsrutiner

Lokasjonsbasert befolkningsvarsling

Planverk for evakuering av befolkning


4 Anbefalinger om oppfølging ROS-analysen inneholder i seg selv ingen plan for oppfølging. Hvem som skal gjøre hva

fastsettes i plan for oppfølging av samfunnssikkerhet og beredskap og i virksomhetenes

virksomhetsplaner. Selve ROS-analysen stopper ved anbefalinger om hva som bør og kan

gjøres. Anbefalingene om oppfølging er sortert på hver enkelt av de analyserte hendelsene.

Helt til slutt er det likevel satt opp en samlet oversikt over de viktigste tiltakene og hvilket

organisasjonsledd som er ansvarlig for oppfølging.

4.1 Oppfølging av hendelser i rød sektor Elleve av de analyserte hendelsene havnet i analysens røde sektor. Disse skal følges opp

gjennom risikoreduserende tiltak. Dette betyr ikke at alle foreslåtte tiltak nødvendigvis må

gjennomføres straks, men det gir et kraftig signal om at kommunen straks må ta tak i videre

oppfølging av disse hendelsene og legge en plan for den videre oppfølgingen.

4.1.1 Pandemi

Analysen viser at kommunens største sårbarhet knyttet til en pandemi er evnen til å

opprettholde drift og tjenesteproduksjon når veldig mange blir syke samtidig – når også de

som skal hjelpe blir slått ut. For å kunne håndtere dette bør kommunen ha en egen

kontinuitetsplan i samsvar med Helsedirektoratet sine råd. Utarbeidelse av en slik plan må

prioriteres. En kontinuitetsplan og prinsippene den legger til grunn vil også ha nytte i andre

scenarioer der større deler av kommunens kapasitet blir slått ut – for eksempel ved en

krisesituasjon som rammer den kommunale organisasjonen.

En pandemisituasjon vil også preges av et stort behov for å informere og kommunisere med

innbyggerne. Verktøy for befolkningsvarsling kan også være aktuelle.

Nye tiltak

Prioritert rekkefølge Type

1. Kommunal kontinuitetsplan for

pandemiutbrudd

Skadereduserende

4.1.2 Matbåren smitte

Mattrygghet innebærer at maten vi spiser og vannet vi drikker ikke inneholder

fremmedelementer som gjør oss syke dersom vi tilbereder den som tiltenkt. Mattilsynet

arbeider md å sikre forbrukerne trygg tilgang til mat og drikkevann. Mattilsynet

samarbeider med Folkehelseinstituttet, kommuneoverlege og veterinærinstituttet ved

oppsporing av kilde, informasjon og gjennomføring av nødvendige tiltak ved eventuelle

utbrudd.

Nye tiltak


1. Innføre system for lokasjonsbasert

befolkningsvarsling

Skadereduserende


4.1.3 Vårflom

Flom og oversvømmelse kan ramme kommunen både som samfunn, som infrastruktureier

og som driftsorganisasjon (skoler og institusjoner). De aller fleste hendelser blir håndtert

av virksomhetene. Det er også der kartlegging og oppfølging av sårbarhet er viktigst.

På overordnet nivå er kommunen og annen kritisk infrastruktur sårbar for flomhendelser

med over 200-års gjentaksintervall. Det kan være behov for store ressurser til midlertidig

flomsikring i tillegg til behov for evakuering og befolkningsvarsling. Fortløpende

publikumsinformasjon er viktig ved slike hendelser.

Nye tiltak


1. Prosjektere mer permanent

flomsikring i Lillestrøm ved

eventuell heving av flomvollen

2. Etablere permanent flomsikring av

Fetsund sentrum

Skadereduserende

Skadereduserende

4.1.4 Kvikkleireskred

Kvikkleireskred i bebygd område havner i risikomatrisens røde sektor, og risikoreduserende

tiltak skal iverksettes. Forebyggende tiltak er de klart viktigste. Erfaring viser at de fleste

kvikkleireskred i og nær bebyggelse er utløst av menneskelig aktivitet. Målet må være at

kunnskap og forsiktighet gjør at kvikkleireskred ikke utløses og at de tiltak som

gjennomføres i områder med ustabil grunn snarere er med på å stabilisere forholdene og

redusere risikoen.

Et kvikkleireskred aktualiserer også behovet for de fleste generelle krisehåndteringsverktøy

og -rutiner som krisekommunikasjon, befolkningsvarsling og evakuering.

Nye tiltak


1. Systematisering og tilgjengeliggjøring

av geotekniske rapporter

Forebyggende

2. Revisjon av beredskapsplanverket for utglidninger og kvikkleireskred

Forebyggende og

skadebegrensende

3. Kompetansehevingstiltak for ansatte

som jobber med grunnforhold

Forebyggende

4. Informasjonstiltak for publikum og

spesielle målgrupper, f.eks. bønder.

Forebyggende

5. Øvelse med leirskredscenario Forebyggende og

skadebegrensende

4.1.5 Brann i kommunale bygg

Lillestrøm kommune har relativt mange institusjoner, skoler og barnehager. Selv om flere

drives med nærmest full kapasitet, ligger det likevel en viss robusthet i dette. I kritiske


situasjoner kan beboere, barn og elever – for kortere perioder, flyttes til andre institusjoner,

barnehager eller skoler.

At selve brannberedskapen ivaretas av et interkommunalt foretak gjør at avstanden mellom

kommunen, kommunens virksomheter og brannvesenet kan bli eller oppleves stor. I dette

ligger det en sårbarhet og kommunen bør tilstrebe å få et tettere samarbeid med NRBR om

forebyggende tiltak, beredskapsplaner og øvelser.

Kommunens ROS-analyser og beredskapsplaner for flytting og alternativ drift av

institusjoner, barnehager og skoler bør også oppdateres. Dette bør skje på tjenesteområde-

eller virksomhetsnivå.

Nye tiltak


1. Tettere samarbeid med NRBR om

forebygging, beredskap og øvelser

Forebyggende og

skadebegrensende

2. Oppdaterte evakueringsplaner Skadebegrensende

3. Kartlegge kapasitet og muligheter for

flytting og alternativ drift av

institusjoner, barnehager og skoler

Skadebegrensende

4.1.6 Trafikkulykke på veg og jernbane

På grunn av trafikkfarlige skoleveger og mye spredt bebyggelse er det ustrakt bruk av

skolebusser i Lillestrøm kommune. Siden ulykker med skolebusser kan ramme det kjæreste

vi har – barn, når barna er under kommunens ansvar, kan en slik ulykke ramme kommunen

ekstremt sterkt. Forebyggende arbeid er aller viktigst, men alvorlighetspotensialet i slike

ulykker gjør at det også er viktig å ha god og tilpasset beredskap til en slik hendelse.

En vurdering av eksisterende beredskapsplanverk tilsier at det er behov for å revidere

planverket med tanke på håndtering av alvorlige trafikkulykker der skoleelever eller andre

brukere under kommunens ansvar er involvert. Dette gjelder blant annet skolene sine

beredskapsplaner og planen for evakuert og pårørendesenter. Revisjonen av planverket bør

følges opp med en øvelse.

Nye tiltak


1. Gjennomgang og revisjon av

beredskapsplaner som er relevante

for håndtering av trafikkulykker der

skoleelever eller andre brukere under

kommunens ansvar er involvert.

Skadebegrensende

2. Øvelse med skolebuss-scenario Skadebegrensende

4.1.7 Ulykke og terrorhandling ved store arrangement

Ved alle større arrangementer hvor kommunen har en rolle må arrangøren gjøre en god

risikovurdering. Ulykker som følge av brann, kollaps av scene, eller trykkskader som følge

av nedtramping må unngås.


Det må også tas høyde for at store arrangementer kan påvirke trafikkbildet slik at

trafikkulykker kan oppstå. Trafikkorken kan også hindre nødvendig framkommelighet for

helsepersonell.

Ved publikumsansamlinger i gatene f.eks. ved 17.mai kan det bli svært trangt og

uoversiktlig. Ulykker kan skje som en del av feilbedømming bilfører eller publikum.

Terrorhandlinger kan heller ikke utelukkes.

Nye tiltak


1. Krav om dokumentasjon av

risikoanalyse ved utleie av

kommunal eiendom.

Forebyggende

4.1.8 Svikt i strømforsyning

Kraftforsyningen på Romerike er robust med innmating fra flere sider, også Sverige. Et

langvarig omfattende strømbrudd er derfor lite sannsynlig, men kan ikke utelukkes.

Kortvarige strømbrudd må regnes med og innenfor deler av tjenesteproduksjonen kan også

slike strømbrudd få alvorlige konsekvenser. Det er derfor helt avgjørende at virksomheter

som er sårbare for strømbrudd har reservestrømkilder. De siste strømbruddene viser at det

største behovet for forbedring er gjennomgang og øving på beredskapsplaner for

iverksetting av nødstrømsforsyning.

Nye tiltak


2. Gjennomgang av beredskapsplaner

for iverksetting av

nødstrømsforsyning

Skadereduserende

4.1.9 Svikt i telekommunikasjon og IKT-systemer

Svikt i telekommunikasjon og IKT-systemer er en kontinuerlig trussel og mindre hendelser er

relativt hyppige. Disse må først og fremst forebygges gjennom bevissthet og godt arbeid

med informasjonssikkerhet i hverdagen.

Når det gjelder større hendelser er det en god begynnelse å ha et bevisst forhold til at svikt

kan skje og at det da må finnes alternativer, først og fremst for å ivareta kritiske oppgaver,

men også alternative måter å jobbe på og alternative arbeidsoppgaver som kan løses mens

de ordinære systemene ligger nede. Når hverdagen i større og større grad baserer seg på

automatiserte og digitaliserte tjenester, blir det desto viktigere å ha beredskap for manuell

håndtering av kritiske funksjoner som svikter. Hjemmebaserte helsetjenester og ny

velferdsteknologi er eksempler som må følges opp.

Ulike former for backup-løsninger og redundante systemer for strøm og kjøling, avtaler med

flere teleleverandører, utvidet bruk av nødnettet og satellittelefon må også vurderes.



Nye tiltak

1. Gjennomgang av

reservestrømløsningen som betjener

kommunens datasentral

Skadebegrensende

2. Vurdere redundante løsninger for

kjøling i kommunens datasentral

3. Vurdere redundante løsninger for

telefoni, inkludert nødnett

Skadebegrensende

4.1.10 Skoleskyting

Alle er sårbare og ingen kan være godt forberedt på en skoleskyting. Likevel er det mye som

kan gjøres både for å redusere sannsynligheten for at det skjer og konsekvensene dersom

det skjer.

De viktigste tiltakene, både forebyggende og skadebegrensende, må gjennomføres i

skolene og blant elever og ansatte. Det er også avgjørende at tiltak planlegges i tett

samarbeid med politiet.

En gjennomgang av skolenes risikoanalyser og beredskapsplaner viser at det er behov for

at disse blir revidert. Det bør også vurderes å gjennomføre øvelser der en enten øver på

skoleskyting eller utvalgte prosedyrer som varsling og/eller evakuering av skolebygg.

Nye tiltak


1. Revisjon av skolenes risikoanalyser

og beredskapsplaner for skoleskyting

Skadebegrensende

2. Øvelser på skoleskyting bør vurderes Skadebegrensende

4.1.11 Inntrengning i rådhus

I Lillestrøm er det et rådhus der gjester kan lett gå inn til de forskjellige kontorene.

Kommunen har et ansvar for de ansattes sikkerhet og ansvaret for at ikke sensitiv

informasjon skal komme på avveie.

Det er ingen oversikt som forteller hvor mange besøkende det er inne i rådhuset.

Nye tiltak


1. Registrering av alle besøkende.

Forebyggende

2. Avsperrede kontorfløyer.

Forebyggende

3. Besøkende blir hentet og ført til

møtestedet og returnerer på

samme måte.

Forebyggende


4.2 Oppfølging av hendelser i gul sektor Åtte av de analyserte hendelsene havnet i analysens røde sektor. Disse skal, utfra en kost-

/nyttevurdering følges opp gjennom risikoreduserende tiltak.

4.2.1 Urban flom

Flom i mindre bekker og oversvømmelser i bebygde områder vurderes som sannsynlig og

gir oftere og større konsekvenser for veger, boliger, avløpsnett og framkommelighet lokalt

i kommunen.

Lokal flom og oversvømmelser kan også gi følgehendelser som jord- og leirras og brudd i

strømforsyning. Dette kan igjen medføre negative konsekvenser for driftsorganisasjonen.

Nye tiltak


1. Kartlegge tilgang på sand og

sandsekker og annet nødvendig

materiell

Skadebegrensende

2. Revidere planverk for befolkningsvarsling og evakuering

Skadebegrensende

4.2.2 Ekstremvær

Lillestrøm kommune er relativt robust mot det som kan forventes av ekstremvær. Det er lite

sannsynlig at ekstremvær i seg selv vil gi alvorlige konsekvenser. Unntaket er

oversvømmelser og flom forårsaket av kraftig regn og følgekonsekvenser i form av

strømbrudd, telekommunikasjonsbrudd, vegstengninger og skred. Disse er analysert som

egne hendelse og følges ikke opp her.

Kommunen bør være robust nok til å kunne håndtere kuldeperioder, tørkeperioder og

kraftige snøfall gjennom den ordinære driften eller innenfor virksomhetenes

beredskapsplaner. Siden dette er sjeldne hendelser og både samfunnet og kommunens

organisasjon endrer seg, kan det likevel være grunn til at virksomhetene nå gjør en

vurdering av hvor robuste de er.

Nye tiltak


1. Revisjon av ROS-analyser, driftsrutiner

og beredskapsplanverk i

virksomhetene.

Skadebegrensende

4.2.3 Sammenrasing av bygning

Mye snø i løpet av kort tid og overgang til mildvær og regn fører til stor vektøkning.

Gamle konstruksjoner iht datidens forskrift, bygningsmessige endringer kan ha ført til

forringelse av konstruksjonen, tette sluk og mangelfull eller feil måking.


Nye tiltak


1. Tiltak vurderes ut fra kost-

/nyttevurdering.

Skadebegrensende

4.2.4 Brann i næringsvirksomhet

Lillestrøm kommune har både næringsvirksomhet som ligger i egne næringsområder med

relativt stor avstand til befolkningskonsentrasjoner og boligbebyggelse, men det finnes også

eksempler på det motsatte. Sårbarheten er størst der næring og befolkning er nær

hverandre.


kommunen, næringsvirksomheter og brannvesenet kan bli eller oppleves stor. I dette ligger

det en sårbarhet og kommunen bør tilstrebe å få et tettere samarbeid med NRBR om


Nye tiltak


1. Tettere samarbeid med NRBR om

forebygging, beredskap og øvelser

Forebyggende og

Skadebegrensende

4.2.5 Skogbrann

En stor skogbrann kan like gjerne oppstå i Lillestrøm kommune som noe annet sted på

Østlandet, og konsekvensbildet kan også bli like alvorlig her som andre steder. Verdier som

ligger i selve skogen kan gå tapt, og bebyggelse og infrastruktur i skogens randsone kan

også rammes.

Det viktigste forebyggende tiltaket er regelverk og informasjon om forsiktighet blant de som

ferdes og driver virksomhet i skogen når det er skogbrannfare. Det viktigste

skadereduserende tiltaket er lokalt brannvesen og andre samvirkeaktørers slukkeberedskap.

Denne omfatter lokal førsteinnsats og planer og rutiner for forsterkning og lederstøtte.

Sivilforsvaret og DSBs skogbrannhelikopter er primære forsterkningsressurser. Gårdbrukere

med gyllevogner kan også være en viktig ressurs i skogbrannslukking. Det samme gjelder

skogbrukere med lokalkunnskap og maskiner som kan ta seg fram i terrenget.


kommunen, skogbruksnæringa og brannvesenet kan bli eller oppleves stor. I dette ligger det

en sårbarhet og kommunen bør tilstrebe å få et tettere samarbeid med NRBR om


En stor skogbrann i Lillestrøm vil være en hendelse for kommunens kriseledelse, for

eksempel når befolkningsvarsling, evakuering og eller flytting av kommunal virksomhet blir

aktuelt. Slike tiltak må ivaretas gjennom kommunens overordnede beredskapsplanverk. Mer

detaljerte ROS-analyser, beredskapsplaner og oppfølging av forebyggende og

skadereduserende tiltak i skogen bør ligge hos kommunens landbrukskontor.



Nye tiltak 1. Revisjon av ROS-analyse og

beredskapsplan for skogbruket.

Forebyggende

2. Tettere samarbeid med NRBR om forebygging, beredskap og øvelser

Forebyggende og

skadebegrensende

3. Plakater med informasjon om bålforbud i utmark og generelle forsiktighetsregler mot skogbrann

Forebyggende

4. Skogbrann som tema under fagsamling for skogeiere

Forebyggende

5. Egnet avfallsordning for engangsgriller i turområder bør etableres

Forebyggende

4.2.6 Ulykke med farlig gods på veg og bane

Ulykker med farlig gods kan skje hvor som helst og når som helst. Sannsynligheten er

selvsagt størst langs hovedvegene, f.eks. på E6, men et scenario som brannen i Lillestrøm i

2000 kan også skje på veg eller på jernbane gjennom Fetsund og Sørumsand sentrum.

Forebyggende tiltak er først og fremst opp til infrastrukturmyndighetene og transportøren,

men kommunen har også påvirkningskraft gjennom arealplanlegging og

trafikksikkerhetsarbeid. Uforutsigbarheten med hensyn til hvor og når gjør at håndteringen

av slike ulykker langt på veg må sikres gjennom en god grunnberedskap. Planverk og

verktøy for befolkningsvarsling, evakuering og alternativ drift av kommunale tjenester er

viktige tiltak.

Nye tiltak


1. Innføre nytt system for

befolkningsvarsling – lokasjonsbasert i

tillegg til adressebasert

Skadebegrensende

4.2.7 Atomulykke

Landbruket og nærheten til Kjeller gjør det viktig at Sørum kommune har en god beredskap

mot atomulykker. Slike hendelser vil utløse konkrete og relativt forutsigbare tiltak som

kommunen vil ha ansvar for.

Hendelser knyttet til eventuelle lokale strålekilder, strålekilder under transport eller hendelser

langt borte (Fukushima-scenario), er det vanskeligere å ha en konkret planlagt beredskap

for, og slike hendelser må håndteres med utgangspunkt i en god grunnberedskap.

En atomulykke vil, uavhengig av scenario, være en hendelse for kommunens kriseledelse,

for eksempel når befolkningsvarsling, evakuering, kostholdsråd og utdeling av jod-tabletter

blir aktuelt. Slike tiltak må ivaretas gjennom kommunens overordnede beredskapsplanverk.

Mer detaljerte ROS-analyser, beredskapsplaner og oppfølging av skadereduserende tiltak i

landbruket bør ligge hos kommunens landbrukskontor.



Nye tiltak 1. Revisjon av ROS-analyse og

beredskapsplan for landbruket

Skadereduserende

2. Anskaffelse av bedre verktøy for befolkningsvarsling – som inkluderer områdevarsling i tillegg til adressebasert varsling

Skadebegrensende

3. Detaljert plan for utdeling av jodtabletter til aktuelle målgrupper

Skadebegrensende

4.2.8 Svikt i vannforsyning

Det er sannsynlig at det vil oppstå mindre og mellomstore problemer med vannforsyningen i

kommunen, men de aller fleste av disse hendelsene blir håndtert av vannverkene selv –

som driftsforstyrrelser og mindre beredskapshendelser.

Det skal veldig mye til for at hendelser vil forutsette at kommunens kriseledelse koples inn.

Ett slikt scenario er alvorlig svikt i leveransen fra NRV. Et slikt scenario forutsetter tett

samhandling med NRV og de andre NRV-kommunene. Beredskapssamarbeid og øvelser

med NRV bør derfor prioriteres.

Mulige tiltak


1. Beredskapssamarbeid og øvelser sammen med NRV IKS

Forebyggende og

skadebegrensende

2. Gjennomgang av rutiner for å ivareta sårbare abonnenter innenfor vannforsyning

4.3 Oppfølging av hendelser i grønn sektor To av analysens hendelser havnet i grønn sektor. Selv om en hendelse havner i

risikomatrisens grønne sektor, betyr ikke det at hendelsen ikke representerer risiko. Det det

betyr, er at hendelsene regnes som godt ivaretatt gjennom den ordinære driften eller de

ansvarlige virksomhetenes beredskapsplaner. At Lillestrem kommune på overordnet nivå

ikke trenger å gjøre ytterligere tiltak. Men siden hendelsene likevel er gjennomgått, er det

både i underlagsrapportens enkeltanalyser og her pekt på mulige oppfølgingstiltak.

4.3.1 Dyresykdom som ikke smitter mennesker

Alvorlige tilfeller av smittsom dyresykdom er sjeldne og det er sannsynlig at hverken dyreeier

eller kommunens landbrukskontor har erfaring å bygge håndteringen på. God

bakgrunnskunnskap, godt nettverk (både mot næringen og fagmyndighetene) og en god

beredskapsplan er derfor viktig for å redusere sårbarheten.

At hendelsene er sjeldne gjør også at de kan få stor medieoppmerksomhet og at

kommunens kriseledelse blir koplet inn i kraft av det.


Mulige tiltak


1. Revisjon av beredskapsplan for landbruket

Forebyggende og

skadebegrensende

2. Be om at temaet blir satt på dagorden under fylkesmannens fagsamlinger

Forebyggende og

skadebegrensende

4.3.2 Dyresykdom som ikke smitter mennesker

Åmotdammen er en gravitasjonsdam av betong i Lørenskog kommune. Dambrudd kan

oppstå som et resultat av kollaps av konstruksjonen eller en flom utover hva demningen

er dimensjonert for.

Mulige tiltak


Tiltak vurderes ut fra kost-/nyttevurdering

Forebyggende og

skadebegrensende

4.4 Ansvar for oppfølging Tabell 1 på neste side oppsummerer de viktigste oppfølgingstiltakene og hvem som har

hovedansvaret for gjennomføring. De fleste tiltakene er tydelig plassert i tjenesteområdene.

Noen av tiltakene er imidlertid så tverrsektorielle at det er det er naturlig at kommunens

kriseledelse eller beredskapsleder har hovedansvar for oppfølgingen. Dette gjelder blant

annet prioritering mellom ulike øvingsscenario og videreutvikling av tverrsektorielle verktøy

som befolkningsvarsling og kommunikasjonsutstyr.

I tillegg til dette er ansvaret for utarbeidelse av en kontinuitetsplan for pandemi også lagt til

kommunens kriseledelse. I motsetning til de mer medisinskfaglige sidene ved en pandemi,

vil kontinuitetsutfordringene ramme absolutt hele den kommunale organisasjonen.

Igjen understrekes det at dette er anbefalinger om oppfølging. Plan for oppfølging fastsettes

i kommunens overordnede plan for oppfølging av samfunnssikkerhet og beredskap og i de

ulike virksomhetsplanene.


Tabell 2. Ansvar for ROS-analysens anbefalte oppfølgingstiltak

Tiltak som kommunens kriseledelse er ansvarlige for:

Kommunal kontinuitetsplan for pandemiutbrudd

Øvelse med leirskred-scenario

Øvelse med skolebuss-scenario

Øvelse med skoleskytings-scenario

Øvelse med atomulykke-scenario

Tiltak som kommunens beredskapsleder er ansvarlig for:

Revidere planverk for befolkningsvarsling

Vurdere nytt verktøy for befolkningsvarsling – lokasjonsbasert i tillegg til adressebasert

Vurdere redundante løsninger for telefoni, inkludert nødnett

Søke tettere samarbeid med NRBR om forebygging, beredskap og øvelser

Tiltak som Organisasjon- og utvikling er ansvarlig for:

ROS-analyse og beredskapsplan for eget ansvarsområde

Oppdatere evakueringsplaner (befolkningsevakuering)

Opprettelse og drift av EPS

Tiltak som Oppvekst er ansvarlig for:

ROS-analyse og beredskapsplan for flytting og alternativ drift av barnehager og skoler

ROS-analyse og beredskapsplaner for ulykke med skolebuss

ROS-analyse og beredskapsplaner for skoleskyting

Tiltak som Helse og mestring er ansvarlig for:

ROS-analyse og beredskapsplaner for flytting og alternativ drift av institusjoner

ROS-analyse og beredskapsplaner for trafikkulykke med kommunale brukere

Detaljert plan for utdeling av jodtabletter til aktuelle målgrupper

ROS-analyse for helseberedskap med særlig vekt på smittevern

Tiltak som Kultur, miljø og samfunn er ansvarlig for:

Gjennomgang av beredskapsplaner for iverksetting av nødstrømsforsyning

Gjennomgang av rutiner for å ivareta sårbare abonnenter innenfor vannforsyning

Kartlegge tilgang på sand og sandsekker og annet flomsikringsmateriell

Systematisering og tilgjengeliggjøring av geotekniske rapporter

Bedre internopplæring og ekstern informasjon om grunnforhold

Revisjon av beredskapsplanverket for utglidninger og kvikkleireskred

Revisjon av ROS-analyse og beredskapsplan for landbruket. Særlig vekt på atomulykker og skogbrann

ROS-analyse for større arrangementer

Tiltak som Digitalisering er ansvarlig for:

Gjennomgang av reserveløsninger for strøm til kritisk infrastruktur

Utarbeide plan for kriseinformasjon

risiko - og sårbarhetsanalyse for lillestrøm kommune del 1 ......2018/10/17 · risiko - og...

Documents