ROMSDALSMUSEETFISKERIMUSEET PÅ HJERTØYA

MOLDE

ÅRBOK1994

UTGITT AV ROMSDALSMUSEETMOLDE 1994

Trykk:EKH trykk as,

Molde

Bokbind:Engers Boktrykkeri as,

Otta

Redaksjon:Bjørn Austigard

Birgitta RønnestadTerje Thingvold

Redakt@-:Bjørn Austigard

Opplag 1994: 1000

ISSN 0557-3149ISBN 82-90251-57-2

INNHALD

Bjørn Austigard: Introduksjon ......................................................

Terje Thingvold: Hjertøydagen 1994 -Påskhella åpnet for publikum ..................................................

Rolf Strand: Staver på Romsdalsmuseet.. .....................................

Signy Jakobsen: Losoldermenn og byloser i Molde .....................

Inggjerd Hovsløkken: Barndomsminner fra Veøy.. .......................

Erik Sætre: Veøy kirkes korstol og erkebiskopOlav Engelbrektsson ................................................................

Inger Helene Johnson: Noen trekk fra «Hollendertiden» ............

Terje Thingvold: Romsdalsmuseet i Sverre Bergs tid.. .................

Klaus Stadtmüller: Evig varer lengst, men en kanaldri vite. - Kurt Schwitter på Hjertøya og andre steder .........

Årsmelding 1993 ...........................................................................

Regnskap 1993 ..............................................................................

Romsdalsmuseets Venner.. ............................................................

Annonser . . .....................................................................................

7

9

11

52

68

87

111

119

141

177

198

203

208

Forfattarbiografiar. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 216

Bjørn Austigard:

INTRODUKSJON

Etter tre år med temaårbøker, er vi denne gongen attende att til ei årbokmed store sprang både i tid og tema. Alt kan ikkje interessere alle, menfelles for artiklane er at dei utdjupar vår kulturelle forståing. Og for denmuseumsinteresserte må det vere viktig.

Første artikkelen er Rolf Strand sine studiar over dei mange stavanesom finst på Romsdalsmuséet. Den som trudde at ein stav er ein stav,må tru om att. Så vidt ein veit, er dette det grundigaste arbeidet som erpublisert om emnet til no.

Signy Jakobsen skriv om «Losoldermenn og byloser i Molde», ogho tek oss med på jakta etter «Fiskerjentens far», som etter det forfatta-ren B.B. skriv, skulle vere los. Jaktar gjer også Erik Sætre. Han tek ossmed til erkebiskop Olav Engelbrektssons tid og prøver å finne ei forkla-ring på kvifor våpenskjoldet til erkebiskopen står på korstolen iVeøykyrkja. Her blir kulturhistorie og slektsgransking kombinert somto sider av same sak. Då er det enklare å følgje Inggjerd Hovsløkkensine minne frå oppveksten på Veøya. For Romsdalsmuseet som eigar avden gamle prestegarden, er hennar minne frå først på dette hundreåretav stor verdi. Museet er sett til både å forvalte og å formidle, og det erpå dette siste punktet at fru Hovsløkkens bidrag har størst verdi.

«Hollendertida» er eit omgrep som ofte blir bruka om 1600-talet, dåfolk frå m.a. Holland kjøpte tømmer og bord frå bygdene våre. IngerHelene Johnson minner oss om at forfedrane våre tok mot rike impulsari denne tidsperioden, og at dette er gjenspegla m.a. i Romsdalsmuseetssamlingar.

I 1994 var det 30 år sidan Romsdalsmuseet tilsette Sverre Berg som

første bestyrar på heiltid. I samband med at han fylte 80 år, gjorde TerjeThingvold opptak av to samtalar med han. På grunnlag av desse to sam-talane har han skrive artikkelen «Romsdalsmuseet i Sverre Bergs tid».Dei 17 åra Berg var bestyrar, hende det mykje, og bidraget i årbok 1994er derfor eit viktig kapittel i museets historie.

Siste artikkelen i boka er om den merkelege tyske kunstnaren KurtSchwitters, som heldt til på Hjertøya i 30-åra og fram til krigsutbrotet i1940. Forfattaren Klaus Stadtmüller budde på Hjertøya sommaren1993. og som «husleige» omsette han ein del av Schwitters eine tek-ster, og det er desse som no blir trykt på norsk for første gong. Årbok1993 hadde også ein artikkel relatert til Schwitters og hans kunst. Somsagt i innleiinga, er det stor spennvidde i tid og tema i denne årboka.

Som ein «forrett» serverer vi nokre bilde frå opninga av Påskhellapå Hjertøydagen 1994.

8

Terje Thingvold:

HJERTØYDAGEN 1994-PÅKHELLA ÅPNET FOR PUBLIKUM

Lørdag 27. august 1994 arrangerte Fiskerimuséet, Hjertøyas Venner ogRomsdalsmuséets Venner i fellesskap «Hjertøydagen». Den årligeHjertøyseilasen gikk av stabelen, Påskhella ble offisielt åpnet. og barnakunne sparke fotball eller få ei innføring i gamle sjømannsknuter. I til-legg serverte Per Olav Solem - «Gossa-Per» - sin fortrinnelige fiskesup-pe fra «Fiskerangen». Vel 500 mennesker var innom øya iløpet av dagen.

For Fiskerimuseet var det en stor begivenhet omsider å kunne åpnedørene til Påskbella - det store kvite våningshuset innerst i Hjertøy-bukta. Huset ble flyttet fra Sandøya allerede i 1978, og sto tidlig på1980-tallet ferdig gjenreist på Hjertøya. Mange og store arbeidsoppga-ver og en kort sesong har gjort sitt til at innredningsarbeidet tok langtid, men i år var det endelig mulig å besøke det store og staselige gards-huset fra ytre Romsdal. Huset er innreidd noenlunde slik det var rundtsiste krig. «Nøre» kjøkkenet, et kammers og loftet er ennå ikke ferdig,men vil stå klar til sesongen -95.

Vi var så heldige at Annie Sandøy, den eldste nålevende som harvokst opp i huset, var tilstede ved åpninga. Hva var vel da mer naturligat hun var den første til å gå over dørstokken, og ta oss andre med inn isitt barndomshjem. Hun fant seg vel tilrette i korgstolen i storstua, medgeranium i vinduskarmen og riktig telefon på veggen. Apparatet er for-øvrig nøyaktig samme modell som i sin tid hang der, men dette er vel-villigst utlånt fra Norsk Telemuseum.

I forbindelse med åpninga hadde muséet også alliert seg med «gam-lepresten i Agerø», som holdt en formanende tale til de frammøtte, førhan ble vel tatt imot av mannen og kona i Påskhella. Etter gammelSandøy-skikk ble han «far sjøl» traktert med kringle og kirsebærlikør.Peder Opstad - mangeårig omviser på Fiskerimuséet og teaterskolestu-dent i London - ga med innlevelse liv til presten, mens vertsfolket iPåskhellstauå ble spilt av Bjørn og Ingrid Sandøy, sønn og svigerdatterav Annie Sandøy.

(Alle fotos: Synnøve U. Talsethagen)

9

«Det ska bli ei rå mæ likør» svarte verten BjørnSandøy (for anledningen kledt i «våjnmåls-dress»). Han ba ikke bare presten, men hele fest-lyden inn i «stauå» på vannkringle og sterk kirse-bærlikør.

Det ble en overraskelse for arrangøren at 83 -årige Annie Sandøv møtte på Hjertøya. Her sitterTerje og lytter til hva hun har å fortelle - medblondegardiner og geranium som fin bakgrunn..

. ..alle med stav i håndenpå grunn av sin høye alder.. .

Rolf Strand

STAVER PÅ ROMSDALSMUSEETEn oversikt over museets

samling av kjepper, stokker og staverog et utsyn over stavens historie1

Innledning - Begrepsavklaring - Terminologi og typologiRomsdalsmuseet har en pen samling staver av ulike slag. Denne artik-kelen vil være en presentasjon av disse gjenstandene, samtidig som denvil fortelle litt om stavens historie generelt sett.

Når jeg i denne artikkelen bruker stav, vil dette også omfatte deandre typene som stokk, spaserstokk, kjepp og svolk. Også de mer spe-sialiserte typer som kommando-stav, skistav, tamburstav og krykke vilbli omtalt.

Litteraturen om staven, dens bruk og historie er svært begrenset.Med unntak av av Odrun Chiodera2 ser det ut til at så godt som ingenhar skrevet om staven på norsk, annet enn som korte bisetninger og småavsnitt. Grunnen til dette er kanskje at staven har fulgt mennesketfra menneskehetens barndom, og derfor blitt så sammenknyttet medmennesket og så selvfølgelig og hverdagslig at det ikke har vært noe ånevne. Dette viser seg også i de periodene av klesdraktens historie nårstaven har vært en nødvendig del av moten; den er da regnet med til til-behør (accessorier), og derfor er den lite omtalt.

Litt terminologi3

Øverst oppe på staven er et stavhode. Dette kan ha form av en knapp, ethåndtak, et skaft, en kule, et utskåret hode, en tverrbjelke eller en krok,

11

ofte laget av andre materialer enn selve stokken. Nederst på staven erden ofte forsynt med en pigg eller en doppsko av metall slik at stavenikke skal flises opp og slites, og slik at den kan få godt feste på underla-get. Noen lange staver har et spesielt utformet håndfeste, her kan detvære festet et bånd eller en løkke, som tjener som støtte eller feste forhånda, men som også utgjør pynt.

Selve måten å holde staven på er i hovedsak av to slag, håndtak-grepeller stang-grep. Det første brukes på staver som er tilpasset kropps-lengden, og der staven tjener som støtte for personen. Stanggrepet bru-kes når staven ikke er tilpasset kroppslengden, den skal da ikke tjenesom støtte for personen, men mer være noe å ha i hånda. På en del bil-der ser vi dette grepet tydelig, personen griper rundt stokken, ofte etstykke nedenfor det som logisk skulle være håndtaket.

Typologi

Vi kan naturlig dele inn stavene i en rekke typer etter funksjon og utfor-ming, men det må understrekes at noen staver kan ha flere funksjoner,og at overgangene kan være glidende. De forskjellige typene er:- Verdighetstegn og svepeskaft- Staver knyttet til landsbygdas kultur- Staver knyttet til bykulturen- Staver for syke og svake- Kombinasjonsstaver, staver med flere funksjoner- Skistaver

Staven, et hjelpemiddel for mennesket gjennom uminnelige tiderBibelen hører med til noe av den eldste litteraturen som finnes.Hendingene det fortelles om i 1. Mosebok, strekker seg langt tilbake itid, hendingene rundt Abraham foregikk for nesten 4000 år siden, hen-dingene rundt Moses for 3300 år siden. Når dette ble skrevet ned, er littuklart, men fortellingene ble nok gjengitt fra slektsledd til slektsledd ihundreder av år før nedskriften skjedde.

Gjennom skildringene i Det gamle Testamente, får vi et innblikk ihvordan staven ble brukt i gammel tid. Og allerede her kan vi sette oppulike typer:

12

Vandringsstav

Redskap

Verdighetstegn

Hjelpemiddel

Avstraffelsesmiddel

Våpen

«Med stav i hånd gikk jeg over Jordan»(1 .Mosebok 32,10)«Blant dine redskaper skal du ha en kjepp. medden skal du grave din avføring ned» (5. Mosebok23.13)«rettferds stav er din kongestav» (Salmenes bok45,7)«din kjepp og din stav de trøster meg» (Salmenesbok 23,4)«igjen skal gamle menn og kvinner sitte på tor-gene i Jerusalem, alle med stav i hånden pågrunn av sin høye alder» (Sakarja 8,4)«... men stokk skal ramme de tankeløses rygg»(Ordspråkene 10.13. se også Ordspråkene 13,24og Jesaja 14,29)«... kom Judas. en av de tolv, og med han en storflokk som var væpnet med sverd og stokker...»(Matteus 26,47 og Markus 14.43)

Ellers vet vi at staven ble brukt som våpen både mot folk og ville dyr.En særpreget stav er den bibelske gjeterstaven eller hyrdestaven, kjentfra utallige juleopptrinn. Det må forøvrig nevnes at de hebraiske skrifte-ne bruker over 10 forskjellige ord, foruten en del sammensetninger, omstaver og stokker, og på norsk blir dette oversatt med kjepp, stav ogstokk.4

I Det gamle testamente er det også to mer utførlige stavfortellingerav spesiell karakter. Den ene er om Jakob, og handler om ringstaveneller randastaven. Dette var en stav laget av et lauvtre, der barken varskåret bort i en strime som snodde seg rundt staven i hele lengden.Tarjei Vesaas har i novellen «Vesle Trask» omtalt denne typen stav oghvilken virkning fortellingen fra Bibelen gjorde på hovedpersonen.5

Her skal jeg gjengi litt fra 1. Mosebok 30, 37-38:Jakob fant nå friske kjepper av hvitpoppel, mandeltre og platanog flekket barken av dem i striper; så den hvite veden var synlig.Så satte han kjeppene som han hadde flekket av, i vannkarene, irennene der småfeet kom for å drikke . . . »

13

Jakob brukte disse stavene i den hensikt at småfeet. som parret seg veddrikke-rennene, skulle få stripete, flekkete og spraglete unger. Han had-de nemlig en avtale med sin onkel Laban, at alt småfe som var stripete,flekkete og spraglete, skulle tilhøre Jakob.

Om Moses fortelles det i 2. Mosebok 4 og i 4. Mosebok 20 at Gudbrukte staven til å prøve troen til Moses. I det første tilfelle ble den tilen slange, i det andre tilfelle slo Moses med staven på berget, og vannveltet fram midt ute i ørkenen.

Det er ikke mye vi får vite om hvordan stavene så ut på den tid.Men vi må regne med at de kunne både være enkle stokker, hentet ute iskogen, og fint forarbeidet, kanskje laget av en stokkemaker, og at dekunne være nøye tilpasset den funksjon de skulle ha. Et sted i Bibelenfår vi et lite innblikk i dette:

Så bøyde han seg i bønn over knuppen på sin stav (Hebreerbrevet11,21)

De forskjellige utformingene og bruksmåtene for staver fantes sikkert ihele menneskeheten, og var ikke spesiell for israelsfolket.

Fra stavens historieI offentlige skrifter

Staven er omtalt i de gamle norske lovene, og det viser at det var behovfor å regulere det som skjedde ved stavbruk, helst når staven ble bruktpå en ulovlig eller voldelig måte.

I Gulatingslova6 står det :Stikk ein mann ein annan med staur eller stong eller økseskafteller spjotskaft, då skal han bøte halv rettsbot til han, men fullrettsbot om han fell i koll av det. (Gulatingslova kap.46)

I Kristian V’s norske lov av 16877, er stav nevnt flere ganger, både lov-lig og ulovlig bruk. Alle henvisningene under er hentet fra 6. bok «OmMisgierninger» :

Husbond må refse sine børn og tyende med kæp eller vond, og ejmed våben. Men giør hand dem sår; med åd, eller æg, eller slårdem lemmer sønder, eller skadir dem på deris helbred, da straffishand så som hand en fremmed hafde giort skade. (Cap. 5, 5)

14

Det var altså lov for en husbond å refse sine barn eller sine tjenestefolkmed kjepp og stav. Men det var ikke lov til å slå dem med våpen, ogavstraffelsene skulle være innen rimelighetens grenser. Det står dessu-ten et annet sted at dette ikke måtte finne sted i annen manns hus. Ogsåhustruen hadde slik refselsesrett. Denne regelen var norsk lov helt opptil slutten av 1800-tallet.

17. kapittel i denne loven kommer hele spekteret av skader ved for-skjellige slagsmål og vold. Det vanlige var at bøtene var tredoblet (tren-de), en del til kongen, en del til lokal myndighet og en del til den for-nærmede part. I kap. 7 punkt 8 får vi en skildring av hva som kunneforekomme i et slagsmål:

For stavshug og steenshug og beenshug og nævehug, og hårgrebog jordskuf og klæders sønderrivelse bødis trende sex lod sølv.

Her det altså snakk om slag både med stav, stein, knyttneve, rive folk ihår og klær, og kaste jord på dem.

Verre ble straffen om dette foregikk i kongens gård med «kæphug»(kap. 7, 13), eller i kirken, på kirkegården eller på tinget (kap. 9, 18)Da kunne boten bli femdoblet, eller i verste fall skulle gjerningsmannen

«stinges igiennem sin hånd, og ristis ud imellem fingrene.»

I kap. 10,1 er det regnet opp hva som er farlige våpen:Udlåner nogen sine våben, kårde. kniv, staver, kæp eller nogensådant som mand kand giøre skade med . . . .

da skal eieren betale halvparten av den bot skadevolderen får.

Staven som verdighetstegn

Hyrdestaven er alt fra fortellingen om Jesus fødsel knyttet sterkt til kris-tendommen. Dette forsterkes av forskjellige uttalelser og lignelser somJesus har, der hyrde og sau er viktige bestanddeler. Den lange hyrdesta-ven, med den karakteristiske kroken i toppen, ble tidlig i kristendom-mens historie utviklet til bispestav, et verdighetstegn med tydelig sym-boleffekt. Opprinnelig var kroken i toppen et hjelpemiddel for å hektetak i hornene, men etter hvert ble kroken på bispestaven mer og merkunstnerisk utformet og mer og mer pyntet med gull og edle Steiner.Men likevel holdt betydningen av kroken seg, hvertfall i teorien; kroken

15

skulle tjene til å gripe tak i og fange inn mennesker. En biskop skullebære sin stav med krummingen utover, fordi han «hersket» over et heltdistrikt. En abbed derimot bar sin stav med krummingen over skulde-ren, fordi han bare hersket innad i klosteret.8

Et annet verdighetstegn, som både konger og embetsmenn brukte,var en kort stav. Hvilken funksjon denne opprinnelig hadde, kjenner jegikke til. Den finnes på malerier og stikk gjennom flere hundre år, særligvar den vanlig rundt 1500- 1700. Noen ganger finner vi at personene haren bokrull, noen ganger en stav, og noen ganger er det vanskelig å seforskjell. Skikken med å holde en bokrull er svært gammel. Den sym-boliserte at personen hadde kunnskap og visdom og var et åndsmennes-ke. Vi kjenner den fra malerier og mosaikker helt fra middelalderen, ogvi kan tenke oss at skikken ble brukt både i det daglige, ved f.eks. audi-enser og mottakelser, og når den mektige personen skulle avbildes. Deter mulig at bokrullen etter hvert ble erstattet med en stav, den var jo merpraktisk til slikt bruk. En annen forklaring kan være at romerne bruktekommandostaver, og at dette var forbildet. De mindre romerske hærav-delinger ble ledet av en underoffiser, kalt centurion. Han var ogsåansvarlig for trening av soldatene, og «med sin sterke, seige stok, skåretav en vinranke, gav han dem det som var grundlaget for hele denromerske krigskunst: diciplin, ubetinget lydighet mot sine foresatte».9

Staven ble ganske enkelt kalt stab på tysk, staff på engelsk, og stafpå gammelnorsk og nederlandsk. 10 Det var altså en stav som viste atpersonene hadde kommandoen, altså en kommandostav. Dette ordet erfremdeles i daglig bruk, og vi finner det i Norge igjen i generalstab, sta-ben på museet osv., men da har det skiftet innhold fra å være selve sta-ven til å bli en betegnelse på de personene som har en viss funksjon.

Det fantes også en andre verdighetsstaver. En noe tynnere og lengrestav, ofte med en knapp eller kule i toppen, ble på gammelnorsk kaltvond, på engelsk wand.11 Denne ble også et offisielt verdighetstegn,blant annet bar engelske høyere embetsmenn knyttet til kongen slikestaver. Det er vel også denne som har utviklet seg til den engelske offi-sers-staven, kalt baton. Alle har vel en eller annen gang på film sett denengelske offiser med tropeuniform og den tynne stokken holdt på fore-skreven måte under armen.

Slike stokker har også vært brukt i Danmark-Norge, se sitatet oven-

16

Kong Christian 6 av Danmark-Norge meden kommandostav. Det finnes en rekke slikebilder av ulike konger og øvrighetspersonerfra denne tiden.

for fra loven av 1687, der husbonden har rett til å refse sin hustand medkjepp eller vond.

Kongene hadde en annen verdighetsstav, kalt septer. Dette ordetkommer fra den greske skepterion, som ganske enkelt betyr stav. Etkongesepter var en kostbar stav med fin kunstnerisk utforming som hør-te med til kronregaliene sammen med krone og rikseple.

Ved seremonier ble det hele ofte ledet av en marskalk som bar enmarskalkstav. På bildet fra kroningen i 1906 ses både marskalkstavenog septret.12 Opprinnelig, i middelalderen, var marskalken en kongelighestepasser, men etter hvert ble det en tittel for en høyere embetsmannved hoffet, og senere for en hærfører.

En lignende stav kunne brukes til å dunke med i gulvet når det skul-le gis en kunngjøring, eller at kongen eller en annen høytstående personskulle tale. Senere ble et lignende tegn brukt for å rope opp hvem somkom på besøk både til hoffet og til personer i de høyere samfunnslag.

Ved begravelser i de høyere samfunnslag var det også en tid vanlig åha marskalker som æresvakt ved kisten. De bar spesielle staver, som detvar bundet sørgeflor rundt. Dette ble selvsagt etterlignet av andre noelenger nede på rangsstigen, men nå forekommer det nok ikke mer. Deter beskrevet i boken «Skikk og bruk» for en mannsalder siden13 på den-ne måten:

17

Fra kroningen av kong Haakon22. juni 1906. På bildet ser vi bådemarskalkstav og septer.(Utsnitt av et maleri av A. Bloch)

Skikken er gammel, og er nå ved å gå av brukMarskalkene er oftest menn . . . Antrekket bør være i overenstem-melse med skikken på stedet . . . . Det strengt korrekte i byene ersjakett, svart slips, hvit skjorte, svarte hansker og flosshatt . . Destiller seg ved siden av hverandre, halvt vendt mot hverandre, halvtmot kisten ved dens endestykke. Han som står til høyre, har mar-skalkstaven hvilende på høyre skulder, han til venstre på venstre.

På 1700 og 1800-tallet begynte også andre grupper i samfunnet å brukefine stokker som tegn på enten rikdom, kunnskap eller profesjon (leger,jurister), men dette vil vi komme tilbake til nedenfor.

Andre verdighetstegn som utviklet seg til stavEn særpreget stokk er kjent fra norske gruvemiljø, og kalles berg-mannsstav. Denne lages nå som suvenir, men etter mønster av den gam-le stokken. Norske bergverk oppstod fra 1600-tallet og utover. Gruve-spesialistene ble hentet utenfra, særlig fra Tyskland, og alle tradisjoner,

18

Romsdalsmuseets utgave avbergmannsstav. Den har både

krone og løve i skaftet,noe som er relativtuvanlig.Til høyre:Detalj avløvehåndtaket på

Romsdalsmuséets berg-mannsstav.

titler og uttrykk var derfor tyske. Alle som arbeidet i bergver-kene, ble kalt for bergmenn, enten de var øvrighetspersoner

eller vanlige arbeidere.14 I middelalderen ble en spesiell øksbrukt av de som hugget berg, denne utviklet seg etter hvert til etverdighetstegn. Den ble kalt for Bergbarte, eller skjeggøks pånorsk. Den ble mer og mer dekorativt utformet, dette skjeddealt på slutten av 1600-tallet, og alt på 1700-tallet ble mange avdisse laget i tre. Bergmannsstaven var blitt til, en spaserstokkmed fine dekorasjoner og mønstre, og ofte med innlagte felter avbein og horn.15

Romsdalsmuseet har et fint dekorert eksemplar av bergmanns-stav. Denne er gitt til Romsdalsmuseet av Dagny og HermanZiegler (f. 1914) og er fra samlingen til Reinhold Ziegler (1839-1918). På denne staven står årstallet 1784 og staven bærerChristian 7’s monogram. I registreringsnotater fra 1904 står atstaven kommer fra «Vådan, Byåsen pr. Throndhjem». Følgendeinteressante opplysning er nevnt :

Af sælgeren (80 år gnmmel) sagdes at da «kaillan» ikongelig forordning forbødes at fremmøde til offentligeforsamling med sine øxe, anskaffede de sig siige stavemandjevnt.

Denne staven har en spesiell kombinasjon av krone og løve iskaftet. Den har vært forelagt konservator Steinar Sørensen på

Glomdalsmuseet. Han uttaler at dette etter formen er en berg-mannsstav, men at løvemotivet i skaftet er en relativt sjeldenvariant.

19

Til venstre: Politistav fra Molde. Brukt første gang av konstituert byfogd C.Mønniche sommeren 1884.Detalj av håndtaket på politistaven

Romsdalsmuseet har også en interessant utgave av et verdighets-tegn. Det er en stav laget av ibenholt med sølvhåndtak. Sølv-håndtaket har form av en utstrakt hånd med håndflaten vendtnedover. Øverst oppe står inngravert «Mönniche 23/6-84» og etøye. På den ovalen som er avslutningen av hånden, står det inn-gravert en hval omkranset av teksten «Molde Politietegn». I føl-ge Sverre Berg skal hånden representere «lovens lange arm».Hva øyet står for er ikke sikkert, men det kan jo være «den våknemyndighet», de kan ha «et øye på hver finger», eller kanskje erdet «øye for øye, tann for tann» ? Mønniche står i Molde bys his-torie omtalt som overrettssakfører og ivrig medlem av Folkeopp-lysningsselskapet. 16 Han var, i følge Romsdals Budstikke, som-meren 1884 konstituert som byfogd i Molde.17 Som byfogd varhan også sjef for politiet, og hadde rett til embetsdrakt.18 Den sistesom brukte denne staven var Diderick Oscar Schlademir Petersen(1849-1917), som var den siste byfogd i Molde før politiet bleovertatt av en politimester.19

Bruk av stokk som kjennetegn for fattigePilegrimene brukte en bestemt pilegtimsstav. Denne viste bådehvilket ærend personen var ute i, samtidig som staven både tjente

20

En tigger med stav i hånd får en gave av enrik mann. Staven, eller tiggerstaven, skullebrukes avde fattige.

som støtte på den lange vandringen og som våpen. Mange pilegrimssta-ver hadde kroker, der de kunne henge matvarer de hadde fått somalmisse.

Tiggerstaven eller betlerstaven var en annen stav. Et uttrykk som enofte støter på er «han tok tiggerstaven». Denne staven skulle være kjen-netegnet på de som var autoriserte til å tigge, og var påbudt av myndig-hetene.

Et interessant begrep i den forbindelse er ordet stakkar. Dette er ensammentrekning av ordene staf og kar, en person som var pålagt å bru-ke tiggerstav.

Staver i forbindelse med musikkDirigentstav

Når dirigentstaven kom i bruk, er det mange meninger om blantmusikkhistorikerne. Tidligere ble dette ofte tilskrevet Carl Maria vonWeber (1786-1826), men nyere forskning viser at det må ha skjeddlenge før. Det som kompliserer litt er at det i en periode, nemlig detmeste av 1700-tallet, var vanlig å lede orkestrene fra cembaloet. Førdette hadde dirigenter ledet musikkoppførelser på forskjellige måter.Noen hadde brukt noe som lignet på den kommandostaven som finnespå kongebilder fra 1600-tallet, noen hadde brukt en noterull, mensandre hadde banket takten med en stav. Det er hvertfall kilder som tyderpå at det rundt 1500 var nokså vanlig at en person slo takten. Det fortel-les om Jean-Bapiste Lully (1632-1687), den berømte franske kompo-

21

Tamburstav fra Molde guttemusikkorps.Bildet er tatt nedenfor Julsundv. 37 og viserEystein Bjørshol (1923-1987) som var dirigent1953-1955.

nisten, at han banket takten i gulvet med en stav så ivrig at han en dagtraff sin egen stortå. Denne fikk så store skader at det gikk koldbrann iden, og Lully døde.20 Om en annen franskmann, Pascal Colasse (1649-1709), fortelles det at han i 1677 ble tilsatt som «batteur de mesure»,det vil si taktslåer.21 Andre slo takten som en vedhugger mot et bordeller en notepult, og den berømte Rosseau skriver i sitt musikkleksikoni 1767 at dette er en sann plage i Pariser-operaen.22

De første dirigentstavene var ganske tykke og klumpete, senere blede mer tynne og smekre som vi kjenner de i dag. Men som æresbevis-ning brukes enda de tykke stokkene:

«I kirken er dirigentene nu som før smykket med tegnet på dereskirkelige værdighed. Man kalder denne stav den «kongeligestok». Undertiden er den kunstfærdigt forarbejdet i sølv og smyk-ket med ædelstene. Palestrina, en af de store i musikens rige, derbærer hæderstitlen «en musikens fyrste», dirigerede med en stavaf det pureste guld. En rest af denne skik har holdt sig ind i 19.århundrede. Man forærer fejrede dirigenter taktstokke, på hvilkeden sorte ibenholt helt er dækket med strålende ornamenterDisse taktstokkes betydning ligger alene i den med overrækkel-sen forbundne aresbevisning. De bliver opbevaret på rød fløjl ogunder glas, for ingen kan slå blot den enkleste takt med disseuhyrer, der snarere ligner marskalstave.»23

22

Tamburstav

I England er pliktene til den sakalt drum-major beskrevet allerede i1590-årene. 24 Oppgaven er å lede trommeslagerne, en yrkesgruppe somvar svært nødvendige i tidligere tiders hæroppsetninger. Også her iNorge var det vanlig med trommeslagere, kalt tambur, til å begynnemed 1 pr. kompani, senere 2. Men i de større forhold i hæravdelinger iEngland og andre stormakter, var det viktig å ha en dyktig person somkunne lede mange trommeslagere. Allerede i 1590-årene er det satt somkrav at denne personen skal være en mann «of great perfection in hisscience». Denne personen hadde den mest utstuderte klesdrakt i helehæravdelingen, og han hadde en stokk som skulle føres med stor ele-ganse. Foruten å kunne gjøre kunster med denne, skulle han holde tak-ten samtidig som han skulle kunne vise opptil 17 forskjellige komman-doer uten at et ord ble sagt.

Etter hvert som korpsmusikken kom til, først med militærkorps ogsenere med sivile korps, ble tradisjonen med tamburmajoren overførtdit. I våre dager er det nærmest utenkelig at et korps under marsj ikkeledes av en tamburmajor, og helst da av en kvinnelig. Stokker som blirbrukt er av to slag, den ene er en en tamburstav som er fint utstyrt medet hode, doppsko og snorer tvinnet rundt stokken. Den andre er ensåkalt drillstav, en enkel og lett stav med en kule i hver ende. Våredagers tamburmajor er mest influert av amerikanske showtradisjoner,dette ses både på marsjeringsmåten og på at det er viktigere å ta seg utog å gjøre kunster med staven enn å holde takten og gi signaler til korp-set.

Romsdalsmuseet har en tamburstav (R.09100), tidligere brukt iFuglset musikkorps, som eksisterte 1950-1975. Staven er gitt tilRomsdalsmuseet av Per B. Nakken. På kulen står «Fuglset hornmusikk.Fra interesserte damer i Fuglset krets». Denne tamburstaven er visstnokfra ca. 1955.

Spaserstokk-instrumenter 25

På midten av 1700-tallet oppfant Johann Wilde i St. Petersburg en lom-mefiolin som ble bygget sammen med en spaserstokk. Det fantes ogsåspaserstokk-fløyte, og begge disse instrumentene var på moten en kortstund. På 1800-tallet dukket de opp igjen, og nå fantes det fagott, klari-

23

Gamle prospektkort med motiver av gamle norske bondedrakter fra Romsdal. Bildenevi ser at stav var et viktig tilbehør til folkedraktene.

nett, fløyte, obo, blokkfløyte, trompet og fiolin i praktisk spaserstokk-kombinasjon.

Staver til bruk på landsbygdaPå landsbygda laget de staver selv, ofte på en enkel måte. Det kunne rettog slett være å ta seg en passende grein, eller smi seg en stokk, men detkunne også være staver som det var lagt mer arbeid i. Disse stavene blebrukt til visse typer arbeid, slik som gjeterstav, en svolk eller lurk til åjage både ville og tamme dyr med, en fjellstav, vandringsstav eller jakt-stav som støtte og hjelp under vandring i fjell og utmark. Også knorte-kjepper ble laget. Det er mulig at det noen steder var personer som varflinkere enn andre til å lage staver, og som drev en viss produksjon.Dette skjedde hvertfall med randastaver. Tradisjonen er kjent både fraFræna og fra Måndalen og foregikk om våren når sevjeproduksjonenvar stor i busker og trær. Slik sett kan det sammenlignes med å lage sel-jefløyte. Fra Sunnmøre fortelles det av 2 forskjellige personer om å lagerandastaver eller ringestaver for salg. Disse ble laget ved at en flekket

24

På Rødstølsetra ca. 1920.Olga Bjørneberg med rundastav.(Foto Mathias Brudeli, fra Normannn-samlinga: Setrer i Øvre Romsdal, 1993)

av barken i en sammenhengende stripe i spiral rundt staven. Begge dis-se personene er fra Sykkylven, og født omtrent samme år.26

Ole Drabløs forteller :«Bror min og eg fekk tidleg vere med far til byen. Vi hadde medein heil slump vispar og ringestavar som vi sjølv hadde laga ogsom skulle seljast. Vispane skulle koste ti øre stykket og stavaneto, fem eller sju øre - alt etter storleik og kvalitet.. . Også ringestavane gjekk bra unna. Vi syntest vi tente godt.»

Ole J. N. Fet forteller at prisen på stavene var 5 øre for stykket. De gikkoppover gatene i Ålesund og solgte. Dette var ikke alltid like greitt:

«Ofte var bygutane leie til å nippe stavar frå oss og springe sinveg. Ein gong var ein plassmannsgut med, han heitte Peter ogvar frå ein plass nær ved Fet. Han hadde ikkje bra nok bukse åreise i, og så reiste han i ein bra kjole i staden. Bygutane samlastom han som kleggen, men Peter var ikkje redd dei, han tok einstav og prylte og jaga vekk heile flokken»

Fra Romsdal har vi en eldre kilde, som også forteller om denne stavty-pen. Det er Jacob Thode Ræder (1798-1853), som forteller slik:27

Vi var på en vandring i foråret 1803 eller 4 for at skære stokke, af

25

Henning Østigård (1867-1954) medstanggrep på jaktstaven. dette til tross forat staven har håndtak. Bildet er tatt ca.1910 og sammen med han på jakt erskogforvalter J. Preuthun fra Molde.

Den berømte fotograf Wilse tok dette bil-det av Hans Erikson Sæter (1846-1937) iEikesdalen.

hvilke barken kunde aftages på visse steder, der derpå blev farvetrøde med barken af elletræ, medens de steder; hvor barken blevsiddende, når denne senere blev aftaget, var hvide. Hervederholdt man en rød og hvid stok, der dengang var noget af detmorsomste og eleganteste, vi kendte.

Bjørn Austigard forteller28 at bestefaren hans, Henning Østigård(f. 1867) etter tidens og bygdas skikk laget seg en jaktstav som hanbrukte i mange år. Den var solid og sterk, laget av bjørk. Emnet haddehan plukket ut slik at han fikk håndtak i rett vinkel. Staven var ganskelang, slik at han ikke brukte håndtaksgrep, men stang-grep. Staven varderfor like mye noe å holde i handa som noe å støtte seg på. Ute i markable staven dessuten brukt som støtte for langkikkert og til å henge kje-len på ved kaffikoking.

Bjørn Austigard forteller også at han som 7-8 åring kom bort i reste-ne av en gammel skikk:

26

Et utvalg av Romsdalsmuseets staver. De fleste av disse er til turbruk, ogeieren har laget sin egen stav.

Fint utformet knortekjepp (R.04329) med mange utskårne ansikter.

«Saman med far og to eldre brør møtte vi ein mann i 70-åra somsyntes at eg - som 7-8 åring - absolutt burde ha stav når eg gjekki fjellet. Den gongen syntest eg at dette var noko av det mesttåpelege eg hadde høyrt, men sidan har det gått opp for meg atdet nok var vanleg at smågutane hadde stav ein generasjon ellerto føre meg.»

Romsdalsmuseets samling av landsbygdas staver er rikholdig. Der fin-nes «jaktstaven hans bestefar» (R.01103), flere ganske enkle staver,noen knortekjepper og mer kunstferdige, men selvlagede staver. Av merspesielle eksemplarer kan nevnes en spaserstokk, gitt av Inger Tomren i1994 (R.09845). Denne har tilhørt hennes bestefar Ingebrigt EliasenBjørseth (1876-1970). En viss leting etter høvelig emne har det vært forå lage denne staven, og bøyeteknikk har også vært tatt i bruk. En annenstokk (R.09498) har tilhørt Kristian Larsen (1904-1992) og er gitt avhans datter Kirsten Erdal. Denne er ganske forseggjort og er frodig i

27

formen. Håndtaket er laget av en kvist som er snodd rundt staven flereganger. Denne teknikken er også brukt til en stav, gitt av TerjeThingvold, staven har tilhørt morfaren hans Lars Vikås (R. 09848). Atkvinner også brukte stav, er en stav gitt av Gerd M. Kringstad, eteksempel på (R. 08485). Denne stammer fra Vistdalen og har først til-hørt Maren Bårdsdatter Lange (levde tidlig på 1800-tallet) og senereMaren Olsen. At stav-lagerne har hatt øye for fine emner, er en stav avukjent opprinnelse (R. 01804) et eksempel på, likedan en stav gitt avErling Rangnes (R.07543). Denne har tilhørt fylkesagronom OleGustav J. Rangnes (1891-1988) og er laget av fjellbjørk; et fantastisk ogfrodig emne. En annen, nesten utrolig stav, er en knortekjepp(R.04329). Den er laget av en stokk der kvistene er kuttet av noksågrovt. Flere steder på staven har en treskjærer laget hoder og ansikterved å utnytte knorter og rester av grener. Det er i alt 4 ansikter og hoderpå staven. Håndtaket er skåret ut i form av et hode med langt skjegg i enform som minner om egyptisk kunst.

En interessant stav (R.00856) er gitt av Elias Karlsen. Denne er lagetav hardt, lyst tre, uregelmessig i formen, men godt pusset. På staven ersnittet inn i rekke inskripsjoner i runeaktige bokstaver, forsterket medrødlig farge. Inskripsjonen går i spiral rundt hele staven:

«ASTRUP - BRØNS SOGN - HUDDING HERRED - HADER-SLEV Amt-NORD Sle..» Den siste del av skriften skjules av dopp-skoen, så den må være satt på senere.Øverst oppe står «AAR 1400» omkranset av to kors.

Motestaver i byenI miljøer knyttet til bykulturen var stavene en viktig del av motebildetalt fra gammelt av. Spaserstokken, en fint forarbeidet smekker stokk,ble brukt til andre formål enn stokkene i landsbygd-kulturen. Fra gamlemalerier og stikk er det hvertfall kjent at konger, adelsmenn, embets-menn og det høyere borgerskap brukte spaserstokk. Bøker om drakthis-torie viser også at spaserstokker var en naturlig del av utstyret, men det-te er ofte bare tegninger, laget lenge etterpå, og kan ha vært preget avforfatterens syn og ideer.

Det blir sagt fra denne tiden at en gentleman gikk aldri ut uten sin

28

Detaljer fra forskjellige stavhøder.

spaserstokk. Disse stokkene var utpreget kunsthåndverk, de var laget avhvalben, elfenben, ibenholt og forskjellige andre spesielle tresorter. Detvar selvfølgelig spesialister på stokkemakeri som laget disse. Hodenepå stokkene var ofte dekorert med gull, sølv, diamanter eller andre edel-Steiner.

På begynnelsen av 1700-tallet blir det sagt at en måtte ha lisens for åbruke spaserstokk i London. Et eksempel på en slik lisens var:

«De har nå tillatelse til å bli bærer av denne stokken, til å gåfrem og tilbake i gatene med . . . . . . Han må sørge for at han ikkebærer stokken under armen, svinger den i lufta, eller henger denpå en knagg......»29

I 1737 kom en ny mote til England. Det var lange eikestokker, hvorstokkehodet var prydet med utskårne, groteske ansikter. Det var unge«gentlemen» som brukte disse stokkene, og de erstattet ved mangeanledninger bruken av pynte-sverd. Også de nye profesjonene, leger,jurister, forfattere og andre i såkalte frie yrker, begynte å bruke spesiel-le yrkes-stokker. Denne skikken varte til langt ut på 1800-tallet.

Det var en del engelske rikmannsgutter som for alvor innførte mote-klær. De hadde vært en tur i Italia på midten av 1700-tallet, de ble fasci-nert av klesdrakten de så, og hjemme igjen stiftet de en klubb og kalteseg for macaronis. De kledde seg svært spesielt og ble på folkemunnekalt dandy. Til klesdrakten hørte også spesielle stokker med gullhode.

29

Disse ble laget av bambus, eller cane som det engelske begrepet var.Det ble sagt at

«En kan vandre omkring med en spaserstokk, men spankuleremed en cane»

og dette sier vel det meste.Forskjellige normer for god oppforsel med stokk utviklet seg. Det

var f.eks. ikke god tone å bære stokken under armen, å lene seg til stok-ken når en stod oppreist var også uhørt. En skulle heller ikke skriveeller tegne i sand eller støv med stokken.30

Under revolusjonstiden i Frankrike, i den tiden som kallesDirektoriet (fra 1795-), oppstod den en fantastisk mote i de finere kret-ser. Alle de rike skulle kle seg på revolusjonsmaner. De hadde kostbarekledninger, langt rufset hår, skal vi sammenligne den med noe i vår tid,må det vel være luksushippie-stilen. Mennene ble kalt incroyables ogdamene merveilleuses. Kvinnene skulle også ha et tynt rødt bånd rundthalsen, a la guillotine. Til denne stilen hørte en rekke spesielle stokker,svært korte stokker av spaserstokkmodell, klubbelignende stokker ogknortekjepper. Også noe lengre spaserstokker av cane-modellen blebrukt. Disse siste stokkene ble også brukt av både kvinner og menn tid-ligere i revolusjonstiden, blant muscadinerne rundt 1792. De var rela-tivt lange, hadde hode i kuleform og en løkke til hånden noe under top-pen.

Paraplyen og parasollen hører også med her. I Europa utviklet para-sollen seg etter hvert til et tilbehør for kvinner, den skulle være tilbeskyttelse mot sol, hadde lyse farger, og ble etterhvert en slags kvinne-lig spaserstokk og moteplagg. Særlig utviklet dette seg i Paris på 1700-tallet. Paraplyen skulle være til beskyttelse mot regn og hadde opprin-nelig mørke farger.

Paraplyer31 og parasollen er svært gamle,32 og kan minst føres tilba-ke til faraoenes Egypt. Også i de store rikene i Østen ble paraply bruktsom herskertegn. Det var vanlig både i det gamle Hellas og Roma atkvinnene spaserte under parasoller, men dersom menn gjorde det sam-me, ble de kalt for jålete lapser.

På 1500-tallet ble også menn for alvor interessert i paraplyer, oggeistligheten tok de i bruk som verdighetstegn. Paven erklærte at barede som hadde innhentet pavelig tillatelse, kunne bruke paraply.

30

I England varte det en stund for paraplyen slo gjennom. De førsteeksemplarer var langt fm stilige, de var laget av hvalbarder festet sam-men med ståltråd og dekket med tykt oljelerret. Forfatteren RobertLouis Stevenson (1850-1894) levde noe etter paraplyen var blitt van-lig, men han mente :

at å gå med paraply var et tegn på en karaktersvakhet, det varbare for hypokondere, de aller mest sparsommelige og de somstod øverst på rangstigen var redde for å bli våte.

De som var opptatt av sin status i samfunnet, var redd for at bruk avparaply kunne oppfattes som om de ikke hadde råd til å disponere egenvogn.

Men det er ikke alltid at slike argumenter kan stanse en utvikling imoten. Snart krydde Londons gater av paraplyer, båret både av kvinnerog menn, høy og lav. Noen som var redde for lyn-nedslag bandt eike-nøtter i paraplyen, for eik var tordengudens tre. Andre gikk med fantas-tiske kombinasjons-paraplyer som var laget som spaserstokker. De kun-ne inneholde dolk, parfymeflaske og skrivesaker. Noen paraplyer haddesmå flasker innebygget for å samle opp vann, andre gav fra seg en fløy-tetone når de ble åpnet. Også offiserer brukte paraply, og en avWellingtons generaler kastet seg inn i et slag under Napoleonskrigene,ridende, utstyrt med flosshatt, diplomatfrakk og paraply.

Den mest kjente paraplybruker er vel Lord Neville Chamberlain(1869-1940) som velment vendte tilbake fra München «med fred i vårtid» og paraplyen i handa.

«Paraplyens hovedstad» i Norge må vel være Bergen. I en erin-dringsbok fra Bergen i 1850-60-årene33 fortelles det blant annet omparasoller og paraplyer. I Bergen ble de innført fra tyske paraplyfabrik-ker, det var stor toll på artiklene på grunn av at de var av silkestoff.Prisen for en parasoll kunne gå helt opp i 40-50 kroner i Bergen på dentid. Jessen forteller ganske inngående om både paraplyer og parasoller.Paraplyene ble selvsagt i bergensk dagligtale kalt for «reinehatter».Enkelte av disse kunne være imponerende :

«...særlig de såkaldte mæglerparaplyer var af en ganske kolossalstørrelse, ofte 10- og 12-spilede, mod nu kun 8 spiler og dissespiler var af et material, som vist nu er aldeles forsvundet, nem-

31

Turist i Norges natur på slutten av 1800-tallet.Paraply hører med. (Foto Wilse)

lig fiskeben, produktet af bardene af en nu antagelig udryddethvalart. Det er ikke så ret mange år siden at gamle fiskebens-paraplystel ble betalt med den oprindelige nye paraplys værdi,ene og alene for fiskebenets skyld. Alle paraplyer var enten sorte,grønne eller brune.»

Vennskaps-stokken og russestokken

I Tyskland på 1800-tallet ble det vanlig med stokker, der venner ogbekjente skrev sine navn. Skikken er fremdeles bevart i vår tids russe-stokker.

Romsdalsmuseet har en grønnruss-stokk (R.09847), gitt av IngerTomren.

Spaserstokken på 1890-tallet

På 1890-tallet ble spaserstokken en viktig del av den velkledde mannsklesdrakt, noen kaller den til og med «Mannens viktigste smykke»34

Spaserstokken på den tid hadde forskjellig utforming, men de medkrummet håndtak var ganske vanlige. Damene brukte ofte spaserstokkder hodet var en kule eller en knapp, ofte i sølv.

Romsdalsmuseet har en rekke eksemplarer av fint utformede spaser-

32

Inger Bjørseth (gift Tomren) i grønnrussdrakt1960. Utstyret bestod av kjole, russelue, russe-stokk og lommetørkle med monogram påtrykt.(Foto Reset)

stokker fra bykulturen. Et av klenodiene er spaserstokken etterAlexander Kielland (R.01049)

Nils Collet Vogt skildrer amtmannen slik:35

Og han kom bortover guden, forsiktig ballancerende det impo-sante legeme forbi himmelblaa vandpytter og rivende bække,paa nette, smaa, velformede fødder i laksko, da stansede med etslag færdselen, ophørte arbeidet paa de offentlige kontorerhævedes middagsbordene og glemte butiksbetjentene at gi igen.- Hvad mon amtmanden har paa i dag? Og se! Med sølvknappetJeronimusstav i haanden bevegede den statelige skikkelse sig ifestlig optog gjennom Moldes eneste gade, praktkjær og nydel-seslysten, med en air av de grunde toilette som en fransk markifra det attende aarhundrede, for hvem livet er en behageligspøk.

Spaserstokken etter Alexander Kielland er laget av korkeik og er enkraftig turstokk. Men det måtte den vel også være, da det fortelles atetter et sykeleie, var Alexander Kielland kommet ned i 121 kg.36 Øverstpå spaserstokken er et sølvbeslag med initialene ALK. Staven ble sik-kert kjøpt på auksjon etter Kielland i 1906, og er gitt til museet av Hans

33

Detalj av korkstaven etterAlexander L. Kielland.

Alexander Kielland i fin-stasen med en lang spaser-stokk. Dette fotografiet ertatt av Birkeland. men deteksisterer også et maleriav Eilif Petersen medomtrent samme motiv.

Chr. Parelius. Alexander Kielland brukte også andre typer staver, etberømt bilde av han i finstas med flosshatt viser dette.

Romsdalsmuseet har flere staver med stavhode i form av en kuleeller lignende. En av disse (R.03660) er en svært lang stav, 118 cm, avsamme type som på det berømte bilde av Alexander Kielland. Dennestaven har et snorhull ca 15 cm nedpå staven, håndtaket kan tas av.Øverst oppe er innfelt en liten sølvplate med inskripsjonen IW 1824.En annen stav (R.04324) er laget av bambus og avsluttes på toppen meden knapp av dreiet hjortehorn. Denne staven er en av flere som ble stygtskadet under bombingen av Molde i aprildagene 1940, da bombesplin-ter gjennomboret blant annet Hammervoll-stua og ødela i større ellermindre grad en del museumsgjenstander.

Flere fine staver finnes. F.eks. kan nevnes en stav (R.04328), som eren stav på 103 cm. Håndtaket er dreiet av samme emnet som staven,

34

Fra Romsdalsmuseets samling av staver med kulehåndtak.

dette er et fint stykke arbeid. En annen stav (R.04326) avsluttes av enstor messingknapp på toppen. Denne knappen er fint utformet, mensvært tung, da den har innlegg av bly. Fra andre kanter av landet fortel-les om spesielle staver til finbruk, ofte kalt «kyrkjestav», som også blebrukt på landsbygda. Disse kunne også kombineres med en jernpigg ienden, og kunne da brukes til vern mot ulv eller bjørn. Disse kirkesta-vene var ofte laget av ask, og utformingen tyder på at mer profesjonellestokkemakere har vært på ferde.37 Slike kirkestaver måtte settes igjenute i våpenhuset i kirken.

Av staver med spaserstokk-håndtak, kan en nevne R.02054. Selvestokken er ikke så fint forarbeidet, men håndtaket er det lagt mye arbeidi. Det er i en slags drake-stil med ranke-dekorasjoner, ytterst ute enderhåndtaket i en drakekjeft med tunge. I knekken mellom selve staven oghåndtaket er det skåret ut et hode som minner om gammel treskurd.Nevnes må også en av de maltrakterte stavene fra 1940 (R.04323).Denne har et håndtak i form av en stilisert fugl med hode og stjert.Håndtaket er rikt på dekorative elementer og har inskripsjonen SOS ogårstallet 1859. Alix Ziegler har også gitt en stav til Romsdalsmuseet av

35

Fra Romsdalsmuseets samling av staver med spaserstokkhåndtak.

denne type (R.09434), denne har tilhørt hennes bestefar ReinholdZiegler. Den er laget av et fremmed treslag som minner litt om bær-busk. Knortene er spesielle og mangedelte. Nederst nede er innsviddZiegler med Harald Zieglers svimerke. Staven har et fint håndtak sombestår av to felt sølv og et felt bein eller horn. I dette er utskåret diverserelieffer, både av jaktlue, gevær og jaktveske.

Andre staver har skaft-håndtak. En av disse (R.02260) er svært tungog er sannsynligvis laget av hvalbein. Den er 87 cm lang og har enkeldekor. En annen (R.00751) er laget av mørkt tre, på toppen er det påsattet hult håndtak av skaft-typen av lyst tre.

På 1920-tallet hadde spaserstokken en kort renessanse, men nå varstokken utformet med knapp eller kule som hode. Dette ble gjort for atingen skulle mistenke bæreren for å være avhengig av stokk. Stokkenevar på den tid ofte laget av spanskrør, eller manilla som det ofte ble kalt.Stokkebruken i Chaplins filmer er et godt eksempel på dette.

Romsdalsmuseet har også slike staver. En av disse (R.03194) har til-hørt fylkesarkitekt Ole Lind Schistad, kjent blant annet for boken«Arkitektonisk kartlegging av Møre og Romsdal». Den er laget av bam-

36

ra Romsdalsmuseets samling avstaver med skaft-håndtak.

bus med lange hylser, og håndtaket er laget av en konkylie (perlemor).Museet har også en annen bambusstav fra samme eier.

Hedvig Wist har en skildring av den kjente moldenseren Skule Toftepå tidlig 1930-tall, som forteller litt om stilen:

Han var ytterst elegant når han gikk ut: sort figurfrakk med fløy-elskrage, korkhatt og spaserstokk.38

Etter den tid gikk bruken av stokk tilbake. De som var eldre fortsatte åbruke stokk, men de yngre tok ikke skikken opp. Stokken er derfor i vårtid redusert til et hjelpemiddel for de syke og svake, men fjellstav erfremdeles lovlig. Det gjelder å vise at en er ung, frisk og sprek i sam-svar med tidens ideal. Men paraply har overtatt mange av stokkensfunksjoner, og denne er helt legal. Enkelte år er store kraftige stokkepa-raplyer høyeste mote.

Hedvig Wist forteller i sin erindringsbok39 om sin gamle lærer NilsFrostad fra 1930-årene :

Frostad var kledd i grå gabardinfrakk - gjerne åpen i sommer-halvåret. Han hadde sin filthatt med bånd, og i hånden en para-ply - jeg mener, enten det var regn i lufta eller ei. Den var nær-mest en spaserstokk.

37

Stokk hørte med for den velkledde mann viser dette utsnittet av enannonse fra en velrenommert engelsk herreskredder.

Et annet sted forteller Hedvig Wist at da hun skullekonfirmeres mot slutten av 1930-tallet, var paraplyikke lenger «in» som vi sier i dag. Men dette er noesom skifter med motebølgen, og paraply har vært motemange ganger siden den tid, også blant ungdom.

De siste årene har «Den gyldne spaserstokk» blittsvært populær blant eldre mennesker. Opplegget40 gårut på å få eldre mennesker til å trimme, delvis på orga-niserte turer, delvis individuelt. Når 20 turer er opp-nådd på ett år, tildeles den gyldne spaserstokk, ogsenere år settes et merke på stokken. Samtidig legali-seres bruk av stokk, fordi den gyldne spaserstokk bliret hederstegn.

Romsdalsmuseet har et eksemplar av «Den gyldnespaserstokk», brukt av Margrethe Strand (1914- 1994)gjennom 3 år. (R.9850)

Stokkmakerere

Som nevnt ovenfor ble paraplyer og parasoller i Bergen importerte fraTyskland. Men det var også levelig for fabrikanter her i Norge. I enkatalog over vareprodusenter i Norge 1913- 15, er det nevnt to fabrikan-ter av spaserstokker, den ene produserte også paraplyer. I Molde var deti mellomkrigstiden flere tobakksforretninger, av disse solgte hvertfallBergersen spaserstokker, skriver Hedvig Wist i sin erindringsbok «Treværelser og kjøkken».41

Reparasjon av stokker

I «Altmuligmannen»42, som første gang kom ut i 1918, er det et egetkapittel om reparasjon av stokker. Her er det beskrevet hvordan en skalgå frem med sag, lim, stifter og omvikling med tråd eller messingtrådfor å reparere en avbrukken stokk.

38

To av Romsdalmuseets kyvkker

Stav som hjelpemiddel for svake eller syke menneskerDette er selvsagt en gammel anvendelse av staven og stokken, og over-gangen til annen bruk av stokk er selvsagt flytende. Som sitatet helt ibegynnelsen av artikkelen viser, er det allerede i Bibelen nevnt at men-nesker med høy alder brukte stokk. Mennesker med ødelagte eller sva-ke kroppsdeler på grunn av sykdom eller skade, hadde også bruk for eneller to stokker. Etter hvert fant en på å utstyre disse stokkene med entverrbjelke øverst, slik at det ble en krykke. En litt pussig detalj er atprestene i den koptiske kirke i Etopia var utstyrt med en slik krykkelig-nende stokk, både som verdighetstegn, og som hjelpemiddel, ved hjelpav denne kunne de holde seg oppreist under de svært lange gudstjenes-tene.43

Romsdalsmuseet har flere slike stokker, beregnet på syke og svakemennesker. En av disse (R.08600) har tilhørt Maren K. Olsen (f. 1909 iVistdalen) og er en gave fra Gerd M. Olsen Kringstad. Maren Olsenfikk i årene etter 1926 laget seg en enkel type krykke på hjemstedet.Mer profesjonelt laget virker to gamle svartmalte krykker (R. 04331 ogR.07788.A-B). Det er to forskjellige utforminger, begge to har polstringfor armhulen.

Romsdalsmuseet har også en stokk for syke og svake av moderneutførelse. Denne har tilhørt Lilly Strand (1919-1991)44 (R.09849).

39

Et utvalg av staver kombinert medforsvarsvåpen.

Spesialstaver

Ovenfor er nevnt de kombinasjonene som fantes mellom spaserstokkog musikkinstrumenter.

Det fantes også stokker med innebygde finesser, slik som kårde,pistol, dolk, lommelerke, kamera og snusdåse. De med innebygdevåpen ble blant annet solgt på postordre på begynnelsen av 1900-tallether i Norge, men hadde nok eksistert på kontinentet og i England lengefør.

Romsdalsmuseet har flere «kårde-staver» av varierende kvalitet. Treav disse er i god stand, den fjerde i dårlig stand. Utenpå ser disse til for-veksling ut som en vanlig spaserstokk, men i krisesituasjoner omgjøresstaven lett til en farlig kårde. En av disse (R.04322) er 101 cm lang, oghar innebygd kårde med klinge på 60 cm. Klingen har blodrand på beg-ge sider og inskripsjonen «VIVAT» på begge sider helt oppe ved hånd-festet. De øverste 17 cm av klingen er forsynt med fine siseleringer. Enannen stav av samme type, er R.09844, den har også siseleringer oginskripsjon «TOLEDO». Den tredje staven (R.02960) har en balg lagetav tre, men trukket med skinn. Skinnet er sammensydd omtrent som ensko. Klingen er her 70 cm, og en fjørbelastet tapp holder våpenet påplass. Den fjerde er R.09851, den er tveegget.

En anne type forsvarsstav (R.06916) kommer fra Reinhold Zieglerssamlinger, og er gitt til museet av barnebarnet Alix Ziegler. Staven er

40

Opsigtsvækkende Nyhed. Opigtsvækkende Nyhed.

Spadserestokken ,,Selvbeskytter” (Revolver og Dolk).

S i d s t e N y h e d .Allerede umaadelig

Prakt isk .udbredt.

Meget enkel.

Annonse fra et postordrefirma om staver kombinert med forsvarsvåpen. Prisen pr. stkvar kr 17,50. I annonsen var det også en detaljert bruksanvisning.

88,5 cm lang og ser noe hjemmelaget ut. Staven har en dekor av inn-svidde striper. På toppen avsluttes staven med en jernkule, 4 cm i dia-meter. Dette gjør staven svært tung, så den er nok beregnet som for-svarsvåpen. Opp mot toppen av treverket er det med stifter laget initia-ler, det ser ut som OEØ.

Reinhold Ziegler har i sin registrering fra 1904 skrevet slik:Stav med jernknap. Tresfjorden, Sylte, Romsdal. Efter den gamleLars-Dahls-slækt.

Denne slekten er blant annet grundig omtalt i Ivar Brovolds bok omVestnæs Prestegjeld,45 men det har enda ikke lykkes å finne OEØ.

Det finnes også på forskjellige museer i Norge andre typer kombina-sjons-staver. Ved Glomdalsmuseet har de blant annet en såstav, en stavsom skogeieren kunne ta med seg på inspeksjonstur i skogen. Når hankom til et område hvor det var plass til flere trær, kunne han bare stikkestokken i jorda, trykke på et håndtak, og vips var et granfrø sådd!

En annen stav var også for skogeiere, og var en spaserstokk kombi-nert med tømmermål.

Under jazzfestivalen i Molde i 1992 ble det av gateselgere solgtkombinert spaserstokk og stol. Slike finnes også i finere utførelse, blantannet har Romsdalsmuseet en som kommer fra Coucheron-Aamot-familien på Veøya.

Fra Frankrike fortelles det om personer som brukte spaserstokkensom målestav.

I novellen «Den bokgale» står det slik:46

41

«Det var her den høyt ansette Boulard hver dag tok med seg enmeter sjeldne tykk, som han målte opp med stokken, og som detikke fantes plass til i hans seks hus, sam var fullstappet medbøker:» 47

Romsdalsmuseet har også en stav som har vært brukt til måling, påstaven er det risset inn to streker med en alen lengde mellom. (R.04327)

Avstraffelsesmidde1Fra Holberg’s «Jeppe på Bjerget» fortelles det om stokken som morNille prylte Jeppe med. Denne gikk under navn av Mester Erik. Det varvel mer vanlig at mannen prylte kona si enn omvendt. Men også iRomsdal fantes det kvinner av typen mor Nille, fortelles det i ei gam-mel vise. Den handler om en mann som ville sette kona på plass, mendet gikk han ille, og kona ble et eksempel for andre. Nå påpekes det atvisa er ei skjemtevise, så det er vel ikke alt som skal tas bokstavlig: 48

Mannen han gikk i skogen sinat skjære kjepper de hvite.Konen hun svor på ære og sind:«Dem skal du selv få slite.»Og da han kom hjem, så gikk hun igangså stumpene ham om ørene sang.Hurra for mig og dig siger jegog den dag forglemmes aldrig.

I skolen var det vanlig med prylestraff. Som kjent oppstod den norskefolkeskole i samband med konfirmasjonslovgivingen i 1736, men ienkelte byer hadde det vært skole før. Ved mindre forseelser i klasse-rommet, kunne læreren slå med linjal, stokk eller tamp. På størrebyskoler kunne det idømmes et visst antall slag med spanskrør-stokk.Dette var en straff som var lovlig i skolen helt til 1936, og mange infor-manter har fortalt om dette i sine minner.49 Her skal vi bare ta med ettsitat, men da av en ganske autoritativ kilde, nemlig statsråd NilsHertzberg 50 i sine skoleminner fra Bergen i 1840-årene:

Spanskrøret bruktes daglig så godt som hver time, og dets utse-ende vitnet om dets sterke slit.51

42

Fra gammelt av hadde stokkepryl vært brukt som straff, den såkalte basto-nade var særlig fryktet. Det er vel denne Ibsen skriver om i «Peer Gynt:

Oppsynsmannen: Hundre slag får under sålen hver som tyvenikke fanger!52

I militære avdelinger hadde de også den beryktede spissrotgang. Dennestraffen gikk ut på at den dømte måtte gå eller springe mellom to rekkermed soldater, disse var utstyrt med spyd (Spitz) og stokk eller ris(Rute), og så er den vel opp til hver enkelts fantasi å forestille seg hvor-dan dette gikk ut over den dømte.

Fra Romsdal er det bevart noen vers av en vise som forteller omspissrotgang:53

Men der var ingen nåde mer at ventethi dommen var allerede falt:Fireogtyve gange spissrot at danseog jeg var uskyldig i alt.

Den ellevte gang over torget han sprangog blodet i striper rant nedden tolvte han visseligen segnetav torvet så bar de ham død.

SkistavBruk av ski i Norge har forekommet i tusener av år. Kilder til dette harvi blant annet i helleristninger og i sagalitteraturen. Fra først av ble detbare brukt en skistav.54

«Til det gamle skiutstyret høyrte berre ein stav, ein heller langstav gjord av seinvaksen smågran eller av lauvtre, helst rogneller bjørk. Oftast var staven så lang at han kunne vere høgareenn mannen. Dei brukte stav både når dei sette utfor ein bakke,når dei hoppa og sjølvsagt når dei gjekk. Da heldt dei stavenframfor seg med båe nevane, mest som dei skulle ro seg fram isnøen . . . Under øvingar heldt skisoldatane staven i den eine han-da og børsa i den andre. Ved overgang til skytestilling gjekk deined på kne og nytta staven som anlegg.»

43

Til venstre:Et utvalg av gamle skis-taver fra Romsdals-museet. De tre til høyreer tohåndsstaver. Staventil venstre har tretrinsepå samme måte somtohåndsstavene. Stav nr.2 fra venstre har tilhørtbjørneskytteren JohanAlnæs.Til høyre: Detaljer fra

skistavene. Skistavenhelt til høyre er datert1880.

De militære skistavene hadde en løkke til handa, slik at den kunnehenges ved siden når de satte utfor. Det fantes en lang rekke typer avdenne staven, fra ganske enkle til mer forseggjorte. Noen hadde pigg ienden, over denne piggen var det enten trinse eller «kringle». I sinenkleste form var denne trinsa bare en kule eller utvidelse av stokken, imer forseggjort utførelse kunne det være trinse laget av horn, bein ellereiner. Ovenfor håndfestet var det ofte en utvidelse av staven, denne varofte fint dekorert med utskjæringer av dyrefigurer eller blomsterorna-menter. Øverst oppe kunne forseggjorte staver ha fint utskåret knapp. Ireglementet for norske skiløpersoldater fra 1783 står det:

Skiestaven af fast godt træ og lige saa høi som karlen er self

Det finnes også kombinasjonsstaver blant skistavene, f.eks. skistavkombinert med bajonett, bjørnespyd eller drikkekopp.55 Da Nansen droover Grønland, hadde han blant annet med lange solide staver av bam-bus, med isøksformede hoder. Disse ble brukt under oppstigningen påøstkysten. Skistaver ble også utstyrt med blad av greiner og seilduk ogtjente som årer over roturen over Ameralikfjorden.56

På slutten av 1800-tallet, i 1890-årene, ble det tatt i bruk 2 staver i

44

Tre svepehåndtak fraRomsdalsmuseet. Utformingenhar mye til felles med både dengamle kommandostav og medfinere utgaver av spaserstokkermed knappehåndtak.

skigåing. Det ble ført lange diskusjoner i fagmiljøet om berettigelsen avdette, men skikken med 2 staver vant raskt frem, og lange tynne staverav bambus ble ansett for å være det beste.

Romsdalsmuseet har en del fint dekorerte eksemplarer av den gamletypen skistaver, blant annet skistav som har tilhørt den gamle bjørneje-ger Johan Alnæs. (R.04269)

SvepehåndtakOvergangen mellom kommandostaver og svepehåndtak kan være noeflytende, og mange malerier og stikk kan det se ut som kommandosta-ven eller vonden også ble brukt til hest. Senere ble svepehåndtakenelaget som en spesiell gjenstand. Svepe-håndtakene var ofte fint utfor-mede, med utskjæringer og dekorasjoner. De kunne dermed vise perso-nenes rang og stilling. De kunne også brukes til å verge seg med bådemot folk og dyr.

Romsdalsmuseet har flere eksemplarer av svepehåndtak. Disse er avforskjellig lengde, utforming og kvalitet.

45

Romsdalsmuseets stavsamling

typebykultur

bykultur

reg.nrR.02260

R.02054

lengdecm87

80

stav-hodeskaft

håndtak

bykultur

bykultur

bykultur

R.04328

R.04332

R.09434

103

79

87

skaft ogknappskaft medknapphåndtak

bykultur

bykultur

bykultur

bykultur

bykultur

R.03194

R.06279

R.04324

R.04325

R.04323

83

86

95

håndtak

håndtak

knapp

90 skaft

håndtak

bykultur

bykultur

bykultur

bykultur

R.04327

R.04326

R.09852

R.00751

?(bevart65 cm)

91 knapp

85

86

92

knapp

håndtak

skaft

bykultur R.01049 93,5

bykultur R.03660 118 skaft medknapp

bykultur R.09850 håndtak

kort omtale

Laget av hvalbein. Er svært tung. De øverste 17 cm erhåndtaksdel. Det er skåret ut enkel dekor i staven.Selve stokken er enkel. Det flotte håndtaket er laget idrakestil som avsluttes i drakkjeft med tunge. En delrankedekor og et utskåret hode.I enden 8cm grov jernpigg. Håndtaket er laget idreiebenk og er fint utført. Staven har en bøy.Er laget av tre, beslag av messing, diverse dekor. Etvakkert messinghåndtak med fin dekor, ender i knappHar tilhørt Reinholdt Ziegler. Laget av et fremmedtreslag, minner om bærbusk. Håndtaket er laget avbein/horn med sølvbeslag. Relieffer ; jaktmotiver.Har tilhørt Ole Lind Schistad. Er laget av bambus.Håndtaket er laget av konkylie (perlemor)Gave fra Marta og Signe Skevik. Stokkcn ser ut somden opprinnelig har tilhørt en paraply.Laget av bambus, skadet i april 1940. Avsluttes av enkanpp av dreiet hjorhhorn.Staven er laget av blåmalt tre. Skaft-håndtaket erlaget av dreiet bein/horn Det har en enkel dekor.Skadet under bombing april 1940, nederste del erborte. Laget av stav med mange knorter. Håndtaket erav messing i form av en fugl med hode og stjert.Inskripsjon ‘SOS og ‘1859Laget av mørkebrun malt/beiset tre medkopperknapp øverst. Merker med en alen mellomStaven har vært beiset lysbrun. På toppen cr det en finmessingknapp. Denne er tung, da den har blyinnlegg.Har tilhørt Ole Lind Schistad. Laget av bambus.Håndtak i T-form, festet til staven med et beslagLaget av tre, ganske fint forarbeldet. På toppen et hulthåndtak av skaft-typen. Staven er av mørk tresort.skaftet av lys tresort.Har tilhørt Alexander I.. Kielland (1849.1906). Stavener laget av korkeik, øverst oppe et sølvbeslag medinskripsjonen ‘A.L.K.’Er laget av tre, fint forarbeidet. Staven har hull til snorDet er håndfeste noe ned på staven. Øverste del bestårav et avtagbart stavhode som skråner ut mot toppen.Det er en enekl dekor. En sølvplate på toppten harinskripsjonen ‘IW’ og årstallet ‘1824’‘Den gyldne spaserstokk’. Trimredskap og hederstegnfor eldre. Har tilhørt Margrethe Strand (1914-1994)

46

kombina- R.04322Skal ha tilhørt ‘den gamle Lars-Dahls-slækt’

101 skaft Selve staven danner balg for en kårde med klinge 60

kombina- R.06916 88,5 kulesjons-stav

Har tilhørt Reinhold Ziegler’s samlinger.Staven har stripet dekor. Øverst oppe er det enjernkule med diameter 4 cm, dette gjør at staven ersvært hmg. Har sannsynligvis vært til forsvar.

sjonsstav A-B cm. På klingen er det det dekor og innskrift 'VIVAT'kombina- R.09844 85 skaft Utvendig er det umulig å se at dette skjuler et våpen.sjonsstav A-B Staven har et fornemt og stilfullt preg. Kården har en

klinge på 67 cm, siseleringer og inskripsjon 'Toledo'kombina- R.02960 86cm + skaft Balgen er laget av tre, trukket med skinn. Klinge påsjonsstav A-B kården er 70 cm med en liljelignende forsiring.kombina- R.09851 9 0 skaft Balg av tre. Klingen på kården er 71.5 cmsjonsstav A-Bkombina- Uregist- Stav av moderne utførelse, laget av metall. Håndtaketsjonsstav rert kan slås ut, slik at staven kan brukes som stol.

Kommer fra Coucheron-Aamot-familien på Veøya.landsbygd R.09846 92 - Enkel knortekjepp, Svartmalt. Har tilhørt Ingebrigt

Eliasen Bjørseth (1876-1970)landsbygd R.09845 90 håndtak Selvlaget spaserstokk med krummet håndtak. Har

tilhørt Ingebrigt Eliasen Bjørseth (1876-1970)landsbygd R.04330 8 7 håndtak Er laget av bjørk, grovt tilsmidd av ett emne.

Håndtaket avsluttes med et stående utskåret hode.landsbygd R.01103 108 håndtak Laget av bjørk ca. 1900. Har tilhørt Henning Østigård.

Se 'Jul i Romsdal 1979' Har vært brukt som jaktstavog har merker, ett for hver rein som er skutt.

landsbygd R.01804 9 0 håndtak Er laget av ett emne, spaserstokkhåndtak i 16 cmbredde.

landsbygd R.08485 83 håndtak Har tilhørt Maren Bårdsdatter Lange(1838) og Maren K. Olsen fra Vistdalen.

landsbygd R.09848 111 Har tilhørt Lars Vikås. Øverst oppe går det ut en langkvist, den er bøyet nedover og snodd rundt staven.

landsbygd R.00856 7 8 håndtak Gave fra Elias Karlsen. Laget av hardt lyst tre. Detfinnes en rekke inskripsjoner på staven, plassert ispiral rundt og utført i røde runaktige bokstaver.Teksten er: 'Astrup-Brøns sogn - Hvidding Herred -

landsbygd R.07543 92 O-formethåndtak

landsbygd R.04329 ? hodebevart57 cm

landsbygd R.04337 92 cmlandsbygd R.09498 8 1 -

musikksnodd rundt staven flere ganger.

R.09100 129 kule Tamburstav. Har tilhørt Fuglset musikkorps (1950-1975). Inskripsjon ‘Fuglset Hornmusikk, Frainteresserte damer i Fuglset krets’. Er fra ca. 1955.

russestav R.09847 93 Russestav, brukt av Inger Tomren (f.1942) da hun vargrønnruss i 1960.

Haderslev Amt - Nord Sle..'Har tilhørt Ole Gustav J. Rangnes (1891-1988). Laget.av et frodig fjellbjørk-emne. Oljet/lakkertEn del av en knortekjepp. Greinene er kuttet grovt. Påforskjellige steder et stokken forsynt medtreskjærerkunst, i alt 4 ansiket og hoder. Toppen avstave et et hode med langt skjegg.Knortekjepp laget av ask.Har tilhørt Kristian Larsen (1904-1992). Frodig iformen. Håndtaket dannes av en tynnere kvist som er

47

skistav diverse Det finnes flere skistaver, se bildetekstsvepeskaft R.04333 37 Knapp Fint forarbeidet. Avsluttes i en messingtopp med

knapp. Øverst og nederst er feste for flere ringer.svepeskaft R.04334 64,5 Knapp Dette er muligens laget av bambus. Toppen av staven

har et metallbeslag 7,5 cm, som avsluttes med knapp.svepeskaft R.04335 66 Knapp Ser noe hjemmelaget ut, selve staven er smidd og ikke

pusset. Fine messingbeslag i begge ender.syke og R.04331 124,5 polstret Krykke laget av furu. Svartmalt. Virker profesjoneltsvake støtte laget. Polstring for armhulen.syke og R.07788 112 polstret Krykke laget ev furu. Svartmalt. Virker profesjoneltsvake A-B s t ø t t e laget. Polstret T-støtte for armhulen. Pinne til

håndfeste.syke og R.08600 1 3 0 T-støtte Laget av ubehandlet furu med bjørk T-støtte, ikkesvake polstring. Hart tilhørt Maren K. Olsen (f.1909) fra

Vistdalen.syke og R.09849 håndtak Standard moderne stokk for folk medsvake bevegelseshemming. Har tilhørt Lilly Strand (1919-

verdighets- R. 04336 89tegn

1991) håndtak Staven er laget av ibenholt. Den er forsynt med etf o r m e t sølvhåndtak i form av en hånd.som en Inngravert ‘Mönniche 23/6~84 og et øye. I enden avhånd håndtaket inngravert en hval og ’Mølde Politietegn’

verdighets- R.08952 100 løve/øks- Bergmannsstav fra Reinhold Zieglers samlinger.tegn håndtak Laget av tre.

48

1 Jeg takker museumslektor Bjørn Austigard og museumsassistent Aase Tøndel forstor og entusiastisk hjelp under arbeidet med denne artikkelen.

2 Odrun CHIODERA: Staver. (Diplomoppgave 1987 Statens håndverks- og kunstin-dustriskole)

3 Stort sett selvlaget.4 GILBRANT: Illustrert norsk bibelleksikon bind 1 -2 ( Oslo 1965)5 Denne novellen er opprinnelig gjengitt i samlingen «Vindane» (Oslo 1952), men

den finnes også i «Noveller i samling» (Oslo 1964) «Perler i prosa» (Oslo 1966) og«Nynorsk novellekunst» (Oslo 1965) I romanen «Jacob» av Alexander Kielland(1891) har denne bibelfortellingen fått en enda større plass. Hovedpersonen ersterkt påvirket av «trikset» til den originale Jacob, dette er humoristisk skildret på etpar sider i romanen.

6 ROBBERSTAD:Gulatingslovi (Norrøne bokverk 33, Oslo 1981)7 Kong Christian den femtes norske lov 15de april 1687 med kongeloven 1665 (Oslo

1982)8 CHIODERA, Odrun: Staver (Diplomoppgave 1987 Statens håndverks- og kunstin-

dustriskole)9 Illustrerert verdenshistorie 1 side 260, en bok utkommet på begynnelsen av 1900-

tallet10 Se HOAD: The Concise Oxford Dictionary of Word Origiris (London 1986) og

LANDRO/WANGENSTEEN: Bokmålsordbok. Definisjons- og rettskrivningsord-bok. bind 1-2 (Oslo 1991 )

11 Se CANNING: The illustrated Macaulay’s history of England (London 1988)12 SEIP, Didrik Arup: Haakon 7 (Oslo 1947) side 12513 BRØGGER, Waldemar: Skikk og bruk (Oslo 1960)14 SUNDT, Eilert: Om Røros og omegn, side 19 (Throndhjem 1857, ny utgave Verker

i utvalg 3, Oslo 1975)15 RASCH-ENG: Bergmannsøksen og dens forbilder (Glomdalsmuseets småstykker)16 de SEVE: Molde bys historie, bind 2. side 275, 316. 33717 Romsdals Budstikke. 1884-årgangen, se f.eks. numrene i juni og juli18 Han eide også hus i Molde, se omtale f.eks. i BERG: Byen vår som den var og

OTERHALS: Folket ved fjorden, s. 132. Hans fulle navn var Carl AlexanderMichael Monniche (1847-1916). Han flyttet til Kristiania like før århundreskiftet.

19 de SEVE: Molde bys historie, bind 2. side 398. Romsdalsmuseet har dessutenPetersens tresnutede embetshatt.

20 GROVE’s dictionary of music & musicians, bind 5, side 424 (London 1954/1977)21 GROVE’s op.cit, bind 2, side 36822 HERZFELD: Taktstokkens magi (København u.å.) side 4423 HERZFELD, op. cit. side 2524 GROVE’s opcit, bind 2 side 776f25 AKSDAL, Bjørn: Med piber og basuner. skalmeye og fiol. Musikkinstrumenter i

Norge ca. 1600- 1800. side 59

49

Motstander av folkehøyskolen og «amtsskolens far». Se artikkel i Årsskrift forRomsdal Sogelag 1992. side 81. Hans sønn ble senere sakfører og ordfører i Molde.Se Molde bys historie bind 2 og 3.

51 NÆSS: op.cit. side 12052 IBSEN : Peer Gynt, 4.handling53 HOKSNES & REKDAL: S« yng som folk». Folkeleg songtradisjon frå Romsdal

(Molde 1984) Disse versene er fra nr. 21 «Fra Jylland så monne vi marsjere»54 BØ, Olav: Norsk skitradisjon (Oslo 1966) side 5955 NEDKVITNE/GJERDÅKER. Ask i norsk natur og tradisjon. Særpublikasjon nr. 9

fra Norsk skogbruksmuseum (1993) s. 12856 BØ op. cit side 88-89 har bilder av skistaver.57 Katalog for Skimuseet. Holmenkollen - Oslo (1961) s. 21

51

Signy Jakobsen:

LOSOLDERMENN OG BYLOSERI MOLDE

«Hennes far var los og fisker hun fløy om og solgte hans fisk, hunandøvde hans båt, og når han loset, drev hun fisket alene.»

Det er Fiske-Gunlaug - mor til Fiskerjenten Petra - og Gunlaugs farBjørnson forteller om her.

Gikk skolegutten gjennom Molde i 1840-åra og kjente lukta av fiskog fjøre - så fiskere og loser - og gjemte inntrykkene for så i hente demfram i fortellingen fra 1866? Ganske sikkert. «Barndomsbyen Moldesteg fram i erindringen da Bjørnson ved midten av 1860-årene begynteå planlegge kunstnerromanen Fiskerjenten.» (1)

Da Bjørnson kom til Molde i 1844 hadde byen 3 byloser - ellerutlosningsloser. Oppgaven deres var å lose skipene ut fra byen - og sålangt ut fra de ytterste skjær, at de var utenfor fare. Deres nærmesteoverordnede - losoldermannen - bodde også i Molde.

I Romsdalsmuseets årbok 1993 har vi gjort rede for organiseringenav Molde Losoldermannskap, inndeling og bemanning av de forskjelligelosstasjonene i oldermannskapet. Vi tok hovedsakelig for oss losene iuthavnene, og plasserte dem i samfunnet, økonomisk og sosialt.

I denne artikkelen vil vi presentere bylosen - og losens nærmesteoverordnede - losoldennannen. Igjen vil vi holde oss til årene 1800-1870, med små glimt tilbake til 1700-tallet, igjen er det mangel på kil-der som vanskeliggjør arbeidet med loshistorien før 1800. Vi startermed losoldermannen.

52

LOSOLDERMANNSTILLINGENNorskekysten var delt inn i overlosdistrikter, og hvert overlosdistriktvar delt inn i flere oldermannskap. (2)

Overlosen i Trondheim overlosdistrikt administrerte på 1800-tallet 6oldermannskap. Molde losoldermannskap var nr. 3 av disse. Losolder-mannen bodde i Molde og hadde på det meste (i 1825) 53 faste og 1reservelos under seg.

I 1720, da det norske losvesenet ble opprettet. het det at overlosenskulle utnevne den eldste og dyktigste av losene på stedet til older-mann. (3) Oldermannen skulle utstyres med en journal der han skulleføre innkomne skip og losoppdrag som ble utført; han måtte altså værelese- og skrivekyndig. Han skulle også føre regnskap med lospengene,dvs. beløpene som fartøyene betalte for lostjenester. Videre skulle hanføre oppsyn med havneforholdene i oldermannskapet sitt. På sammemåte som losene, skulle også losoldermannen avlegge troskapsed.

I årene 1777-1856 var kysten delt i 6 overlosdistrikt. Innrullerings-sjefene var også overloser, og hadde ansvaret for å utferdige lospatente-ne. Dette ble gjort på grunnlag av eksaminasjonsattester fra losolder-mennene, som var eksaminatorer når losene skulle avlegge sine eksa-mener. Derrned ble det stilt konkrete krav til oldermennenes kunnska-per; de var følgelig også underlagt eksamensplikt, deres kunnskapermåtte kontrolleres på samme måte som losenes.

I 1824 var kravene til oldermannens kvalifikasjoner følgende:- han skulle være en kyndig sjømann- han skulle ha kunnskaper om farvannet - ihvertfall innen eget older-

mannskaps losningsdistrikt. (4)Overlosen kunne konstituere losoldermann til vakante stillinger,

men det var marinedepartementet som foretok den endelige ansettelsen.Losoldermannens inntekter var avhengig av losenes lønn. Fra 1805

hadde oldermannen 6 skilling pr. inntjent riksdaler - seinere pr. 3/4 spe-cidaler. (5) Fra 1824 var oldermannens andel 8 skillling pr.specidaler.(6)

I mai 1805 fikk de fleste oldermennene ytterligere en inntektskilde,da man fant det «nyttigt og passende» at havnefogdembedene ble fore-net med losoldermannstjenesten. (7) Unntatt fra denne ordningen bleTrondheim, Bergen, Christiania, Skien og Drammen oldermannskap.

53

Her hadde oldermennene mye å gjøre og tilstrekkelig utkomme, ble detpåpekt fra admiralitets- og kommisariatskollegiet. Dette innebar en«oppjustering» av losoldermannstillingen som trolig har bidratt til ågjøre den mer attraktiv, som en enda mer ansvarsfull og innbringendevirksomhet.

LOSOLDERMENN I MOLDEI 1805 - etter mange oppfordringer fra overlosen - begynte oldermen-nene i Trondhjem overlosdistrikt å føre årlige loslister. Fra da av har visikre opplysninger om hvem som til enhver tid fungerte som losolder-mann i Molde. Men, ved hjelp av bl.a. justisprotokoll for Romsdal, kanvi identifisere et par av oldermennene på 1700-tallet også.

Losoldermenn på 1700-talletI september 1754 loset Anders Larsen Brunvold et hollandsk fartøy tilMolde. For dette fikk han betalt 6 Rd. 10 skill., men unnlot å betaleoldermannen, Daniel Stephensen, hans del av lospengene. Losen bledømt til å betale oldermannens andel - 1 Rd., foruten at han måtte bøte1 Rd. til de fattige og betale 3 Rd. i saksomkostninger. (8) På dennemåten får vi kjennskap til en av de tidligste losoldermennene i Molde.Hvem var så denne Daniel Stephensen? En slektshistorie som kom ut i1913 forteller litt om ham. (9) Daniel Stephensen d. 1768, stammet fraBjørnsund og hadde erfaring bl.a. som jekteskipper. I 1750 kjøpte hanegen båt og begynte som kjøpmann. (10) Han var blant de første somfikk borgerskap i Molde. Jeg har ikke funnet noe som antyder at DanielStephensen opprinnelig var los - men så er da også kildene til loshisto-rien på 1700-tallet mangelfulle. Det kan nok ha vært en mulighet for athan startet som los, for som nevnt tidligere var de første oldermennenevalgt ut blant de mest erfarne losene, men sikkert vet vi det ikke.Sikkert er det imidlertid at Daniel Stephensen også hadde en annenoppgave i byen; han var kirkeverge. (11)

I 1789 heter losoldermannen i Molde Bastian Friis. (12) Han erogså skipsfører og er en av de tre eierne til fiskeværet Bjønsund.

54

Losoldermenn på 1800-talletFra begynnelsen av 1800-tallet får vi, som nevnt, bedre kunnskap omlosoldermennene. Etter mye mas fra overlosens side, begynner older-mannen å sende årlige loslister til Trondheim, og han daterer og skriverunder på listene.

I de eldste loslistene er det Andreas Blom Øvre som signerer i egen-skap av losoldermann. Øvre hadde vært postmester i Molde i årene1799- 1805. (13) Fra 1797 var han hospitalforstander ved det spedalskehospitalet på Reknes. (14) Jeg har ikke greid å finne hvilket år Øvre bleansatt som oldermann, men han hadde iallefall stillingen i 1803. (15) I1804 er det 9 jekter hjemmehørende i Molde, Andreas Blom Øvre eieren av dem: Einar Tambarskielvar. (16)

I 1820 døde Andreas Blom Øvre, og 29. august samme år skrevbyfogden i Molde til overlosen i Trondheim at «Havnefogedembedetpaa Molde er ledig ved Andreas Blom Øwres død.» (17) Byfogden laved tre søknader til stillingen, fra- kjøpmann, medlem av havnekommisjonen og eligert borger Jeppe

Bang,- kjøpmann og forhenværende divisjonssjef ved kystvernet samt

bestyrer for optisk telegraf, Peter H. Øvre,- kjøpmann Henning Abelseth.

Da var Jeppe Bang allerede konstituert som oldermann. I tillegg tilhavnefogd/oldermann-stillingen, var han også tilsatt som havnekassererog regnskapsfører. For disse oppdragene hadde han ha en årlig lønn på20 Spd. (18)

I januar 1823 døde Jeppe Bang, 49 år gammel. Etter ham ble PeterHenrik Øvre konstituert i stillingen. Han var bror til Andreas BlomØvre.

I 1824 ble skipskaptein Hans Block utnevnt til havnefogd og losol-dermann. (19) Han hadde vært sjøkyndig medlem av havnekommisjo-nen siden 1818. (20) Hans Block hadde stillingen som havnefogd oglosoldennann i nærmere 6 år, til han døde i januar 1830.

I juni samme år ble stillingen utlyst på nytt:«Lotsoldermand og Havnefogedtjenesten paa Molde er ledig.

Ansøgninger stiles til Kgl. Marine Dep. og indleveres Overlotsen inden3 Maaneder. Bare Skippere og Søemænd kommer i Betragtning.» (21)

Nå ble Knut Rekdal ansatt. Han var født i 1784 og hadde vært skip-perborger i Molde siden 1811. (22) Molde var en liten by, dette kommerogså til uttrykk i Knut Rekdals familieforhold. Peter Henrik Øvre, somhadde vært konstituert losoldermann i 1823 og 1824 var stefar tilRekdals kone Thomasine Atlefsen. Både Øvre og Jeppe Bang var vitnerda Knut og Thomasine giftet seg i 1817. Da parets første sønn, KnutThomas ble døpt i 1819, finner vi blant fadderne Hans Block, som bleoldermann i 1824 og Bastian Friis Dahl som ble losoldermann i 1833 daKnut Rekdal døde.

Bastian Friis Dahl var kjøpmann og skipper i Molde. Etter KnutRekdals død, ble Dahl først konstituert, så 28. juni 1833 ansatt somhavnefogd og losoldermann i Molde. (23)

Da Bastian Friis Dahl døde i 1855, overtok Fredrik Cort Buck stil-lingen, som han hadde i mer enn 30 år, til 1886. (24) Fredrik Cort Buckdrev i tillegg hotell i Molde.

Vi får da følgende liste over oldermenn i Molde losoldermannskap:- Daniel Stephensen 1755- Bastian Friis 1789- Andreas Blom Øvre ? - 1820- Jeppe Bang (konst.) 1820- 1823- Peter H. Øvre (konst.) 1823 - 1824- Hans Block 1824- 1830- Knut Rekdal 1830 - 1833- Bastian Friis Dahl 1833 - 1855- Fredrik Cort Buck 1855 - 1886.

I vår periode, 1800-1870, var det dermed 7 forskjellige losoldermenn iMolde, hvorav 2 ikke var fast ansatt. Ikke alle ser ut til å ha vært sjø-kyndige, slik loven krevde, men iallefall 3 av dem hadde vært sjømenn.Ellers var flere yrker representert, både havnefogd- og oldermannsstil-lingen har tydeligvis vært biyrker. De 2 oldermennene vi fant på 1700-tallet, hadde begge bakgrunn i sjømannsyrket.

56

BYLOSENETilbake til Gunlaugs far - han som var los og fisker. Denne kombinasjo-nen var fullt mulig - losloven tillot denne - men ingen andre kombina-sjoner. Samtidig var losene fritatt fra en rekke plikter som ellers hviltepå folk, det var jo viktig at de til enhver tid var rede til å ta losoppdrag.Dette forhindrer likevel ikke at vi finner flere eksempler på at losene tokpå seg gjøremål som til tider måtte ha kommet i konflikt med losgjer-ningen.

Et eksempel på dette finner vi nettopp blant bylosene i Molde. Vedsiden av fjordfiske - som de ganske sikkert - og helt lovlig drev - varhele tre av bylosene tidlig på 1800-tallet ansatt som ringer og graverved byens kirke. Dette gjaldt Knut Jensen Bjørset, Ole Olsen Reknes ogHans Wabek Knutsen. Da Knut Jensen døde i 1824 overtok Ole Olsensom ringer og graver. Ole døde i 1834, og da gikk stillingen over tilHans Wabek Knutsen, sønn til Knut Jensen Bjørset. (25) Samme åretbegynte Hans Wabek Knutsen som bylos. Han overtok ikke bare stil-lingen ved kirken, men også losbevillingsnummer 1 i Molde, sammebevillingsnummer som Ole Olsen hadde hatt. Dette siste kan tyde på atdet muligens har vært en reell forbindelse mellom stillingen som bylosog stillingen som ringer og graver. Samtidig virker dette noe merkelig.En ringer og graver hadde faste oppdrag, blant annet skulle han ringemed kirkeklokken til faste tider hver dag. (26) Graving av graver på kir-kegården måtte også ha vanskeliggjort fravær over lengre tid. Det måvære nærliggende å anta at man har hatt et fast system med stedfortre-dere, selv om det ikke har vært mulig å finne noe konkret som kan tydepå det.

Loser i Molde på 18004alletVi har til nå nevnt tre av bylosene i Molde. Går vi inn i oldermannensloslister, finner vi flere. Som nevnt tidligere ble det ikke riktig fart iføringen av loslister før på begynnelsen av 1800-tallet. Disse listenekom til å danne grunnlaget for overlosens ruller. Videre kan vi finneopplysninger i de militære ekstrarullene, der losene er oppført. Endeliger kirkebøkene en vesentlig kilde til identifikasjon av losene. Ved hjelpav disse kildene kan vi sette opp følgende liste over byloser i Molde

57

58

1800-1870. (Vi gjør oppmerksom på at enkelte av losene tjente delssom reservelos, dels som fast los.)

Navn: Levetid: Los fra-til:1. Sven Olsen 1742-1812 ? -1804 (ca.)2. Albrigt Kristiansen Blix 1741-1814 1775-18143. Ole Pedersen Reknes 1748-1815 1786-18124. Knut Jensen Bjørset 1744-1824 1786-18065. Hans Knutsen Nesje 1755-1820 1798-1815 (ca.)6. Ole Olsen Reknes 1764-1834 1804-18347. Peder Pedersen Benset 1766- ? 1804-18158. Ole Eriksen Boe 1780- ? 1816-18509. Hans Olsen Hjertøy 1767- 1840 1816-1836

10. Hans Wabek Knutsen 1782-1845 1834-184511. Jakob Joni Lund 1795- ? 1839-185712. Hågen Toresen Sæter 1820-1885 1850-1872

LosmangelPå begynnelsen av hundreåret var det 5 faste loser i byen (se nr. 1-5ovenfor), men tallet var synkende utover hundreåret. Nå kan ikke trafik-ken på Molde havn sammenlignes med den i f.eks nabobyene Ålesundog Kristiansund, der bylosene har hatt ca. 3 ganger så mange oppdragsom moldelosene, men noen skip kom inn - og utlosing var nødvendig.Så klager da også oldermannen over de vanskelige forholdene, med fåloser til å ta seg av utgående skip. Sommeren 1815 var situasjonen pre-kær - da hadde byen bare 2 loser - og begge disse var reserveloser. Denene, Ole Olsen Reknes var i koffardifart - den andre, Peder PedersenBenset var, ifølge oldermannens notater, meget sykelig. Øvre anmerketda også i rullen at det var 2 loser for lite i Molde, og at det var vanskeligå få nye.

En av de få regnskapsbøker som finnes for lostjenesten i Molde ernettopp fra denne perioden, og her er vi heldige nok til å finne detaljerteopplysninger om utlosninger dette året - 1815. (27) Dermed får vi sehvordan losoldermann Øvre løste problemet med manglende byloser,for prekær losmangel til tross, 19 fartøy fikk utlosing fra byen dette

60

året. Da måtte Øvre riktignok gå på akkord med losloven - og hente innekstrahjelp. Oppgavene ble fordelt slik:

Ole Pedersen Reknes fikk 1 oppdrag. Ole var 67 år gammel, og had-de sluttet som los i 1812. Han døde senere på året 1815.

Hans Wabek Knutsen fikk også ett oppdrag. Han ble ikke ansatt somlos før i 1834, men som matros og sønn av den gamle lospensjonistenKnut Bjørset var han trolig godt rustet til losoppdrag.

Veteranen Knut Bjørset tok seg av hele 5 av de 19 utlosningene, noesom vel må sies å være respektabelt av en over 70 år gammel mann, somhadde sluttet sin loskarriere 9 år tidligere grunnet «alder og vanførhet».

Hans Olsen Hjertøy og Ole Olsen Boe tok henholdsvis 5 og 6 opp-drag hver, sikkert til alles tilfredshet, for året etter ble de begge ansattsom faste loser i Molde.

Endelig tok Ole Jakobsen Bjørnsund seg av en utlosning. Ole haddevært fast los på Bjørnsund siden 1793. Trolig hadde han loset et skipinn til Molde - og så har Øvre benyttet seg av paragrafen i losloven somtillater å engasjere en uthavnslos til utlosning, dersom dette kan inne-bære at losen kommer seg hjem på mest bekvemme måte.

Etter dette vanskelige året letner situasjonen, og antall byloser stabi-liserer seg. Fram til 1840 er det 3 faste loser i byen, fra 1840 til 1860-åra er det 2 loset-, og fra 1870 har byen 1 fast los.

Hva med losinntekten?Som nevnt - oppdragene var få sammenliknet med nabobyene -

losinntekten var selvsagt deretter. Losen fikk betalt pr. oppdrag, en sumsom var regnet ut etter antall døgn ombord og hvor dypt skipet stakk.Vi vet lite om lønnsinntektene og losenes økonomiske kår tidlig på hun-dreåret, men vi vet at det ikke var så lett å være enke etter en bylos. I1819 gikk det et brev fra sogneprest Steenbuch i Molde til overlos Gribi Trondheim - et brev som gir signaler om det ikke har vært så greit forde etterlatte. Bakgrunnen for brevet var at oldermannen hadde bedt sog-nepresten skrive en attest for en losenke - en attest som skulle doku-mentere hennes behov for pensjon:«I Molde Kiøbstad lever Enken efter afdøde Lots Hans Neshie, ElenMarie Svensdatter, hun er 52 Aar gamel og sidder uforsørget tilbage

61

med 3de Børn, Hans Hansen 17 Aar sygelig, svag og umegtig til selv atforsvare seg sit Ophold, sønnen Morten Hansen 15 Aar der saa ligesaa-lidt er brugbar; og en Dater Gunde Maria 10 Aar ogsaa ved Hungers-nød standset aldeles i sin Vext. Gud veed, at vi der nogen treængendeEnke og Faderløse som qvalifisereds til Pension, saa er det disse - delide den største Qual af Nød.» (28)

Mannen, Hans Knutsen Nesje var død 5 år tidligere - i 1814. ElenMaries kår var sikkert trange, slik det ble framhevet av sognepresten,men vi må nok gripe ham i noen unøyaktigheter. Ifølge kirkebøkene erHans Hansen født i 1796, han er altså 23 år i 1819, ikke 17 slik prestenskriver. Morten er født i 1800 og er 19 år, ikke 15, mens Gunda Marieer født i 1805 og er dermed 14 år i 1819.

Unøyaktighetene er nok begått i aller beste mening. Ifølge reglenefor pensjonsutbetalinger for losenes etterlatte, skulle ikke bare enkene,men også barn under 15 år ha utbetalt pensjon. Årsaken til at alderenble satt så lavt, er trolig at man har håpet at Elen Marie skulle få utbetaltpensjon iallefall for noen av barna. Imidlertid - da Elen Marie i 1820fikk sin pensjon, måtte hun greie seg med de 9 Spd. 72 sk. årlig - pen-sjonsbeløpet for enkene.

Først på 1850-tallet forteller kildene litt om losenes inntekter. I1857 hadde moldelosene en gjennomsnittsinntekt på 21 Spd., året etterpå hele 135 Spd., og i 1859 hadde de en gjennomsnittsinntekt på 60Spd. Til sammenlikning hadde kristiansundslosene henholdsvis 199,269 og 187 Spd., mens ålesundslosene hadde 249, 206 og 197 Spd. iårene 1857, 1858 og 1859. Her må tilføyes at losen selv skulle sørge forbåt og eventuelt lønne mannskap - en eller flere losgutter.

OppdrageneDet ser ut til at bylosenes oppdrag kunne arte seg på to forskjellige vis.Enten loset de skipet så «langt udenfor de yderste Skiær» at skipet varutenfor fare. I så fall måtte skipet ta losbåten på slep. Når losen så gikkfra borde, skulle han ikke sette kursen hjemover med det samme, han varpliktig til å kontrollere at skipet kom seg avsted uten problemer. Eller -han førte skipet over lengre strekninger - fortrinsvis til Trondheim.

62

Det ser også ut til at bylosene var fri for den såkalte konkurranse-losingen uthavnlosene drev - nemlig at den som kom først til skutesi-den fikk losoppdraget. Oppgavene ser ut til å ha vært noenlunde jevnligfordelt mellom bylosene - de har trolig hatt noenlunde likeverdigeandeler av godene. En slik fordeling av opdragene var da også lovfesteti losloven. Det var oldermannens oppgave å fordele utlosningsoppdra-gene mellom bylosene.

På jakt etter Fiske-Gunlaugs farMen - endelig - la oss forsøke å identifisere Gunlaugs far - han som

var fisker og los. At «Barndomsbyen Molde steg frem i erindringen daBjørnson ved midten av 1860-årene begynte å planlegge kunstnerroma-nen Fiskerjenten» - som Per Amdam skrev, kan vel tidfeste handlingentil Bjørnsons skoleår i Molde 1844-1849. Hvem var losene i Molde da -når Bjørnson gikk rundt i byen og så at «Langs Bryggerne i vor lille Byligger en eneste Gade; de hvid- og rødmalede, en- og to-etages Husefølger denne paa den anden Side, dog ikke Væg i Væg, men med smuk-ke Haver imellem.» (29)

Det var, som nevnt innledningsvis, tre byloser i Molde da Bjørnsonkom til byen i 1844: Hans Wabek Knudsen, Ole Eriksen Boe og JakobJoni Lund. Hans Wabek døde allerede i august 1845, mens Ole EriksenBoe og Jakob Joni Lund var loser her gjennom hele Bjørnsons skoletidi Molde.

Ole Eriksen Boe var født i 1780. Han begynte som los 9. mars 1818,og tok avskjed i 1850. Det ser ut til at han ble enkemann alt i 1828, dakirkeboka kan fortelle at Martha Hågensdatter, «Ole Erichsens Lods’skone», er død. Jeg har ikke funnet at Ole og Martha hadde barn,

En losrulle gir oss en enestående mulighet til å følge Ole Eriksen påoppdrag det siste året han var los. (30) Som nevnt, han var los fra 1818til 1850. Rullen forteller at han «fra 1823 til Udgangen af 1848 foreta-get 123 Lodsninger.» I 1849 hadde han seks losoppdrag, alle fra Molde«til Söes» - altså vanlige utlosningsoppdrag:

2. april 1848 skipet Foreningen med skipper P. C. Lund.18. april 1849, Ørnen - skipper H.Nilsen.13. juni 1849, La Fleur - skipper Barene.

63

3. august 1849, Foreningen - skipper Lund.5. september 1849, Erstatning - skipper J. Jakobzen.

28. september 1849, Foreningen - skipper P. C. Lund.

Ifølge losrullen, som ble påbegynt i 1848, var Ole Eriksen Boe ordent-lig, men sygelig og svag. Han var jo da også ved slutten av sitt yrkes-aktive liv. 7. juni 1850 ble han «Efter Ansøgning afskediget», og 19.oktober samme år, døde han.

Noe finner vi også om Jakob Joni Lund. Han ble født i 1795, somsønn av skomakermester Peder Lund og hustru Berit Cathrina. Peder ogBerit hadde også en sønn, Peter Kristian, f.1797. Han ble skomaker-mester som sin far, men druknet i Moldefjorden i 1832. En tredje sønnNils, f.1799, døde i 1804.

Berit døde 38 år gammel i 1800, og Peder giftet seg igjen med ElenEriksdatter Sæbø. Peder og Elen fikk en datter, Tønnesine Margrete i1807.

Jakob Joni Lund giftet seg 26 år gammel, 15. april 1819 medSynnøv Gunnarsdatter Hagen. Hun var da 26 år gammel; hun var tjener,Jakob var matros. De fikk 4 barn: Barbara f. 1820, Andreas Bell f.1824, Jakob Christian f. 1826 og Peter Gutmann f. 1829, d. 1831.

12. juli 1839 ble Jakob ansatt som bylos i Molde. Han sluttet i 1857.Losrullen gir oss også muligheten til å følge litt av Jakobs arbeidsliv.

Som nevnt, var han los fra 1839 til 1857. I de første 10 årene - fra 1839til 1848 - utførte han i alt 68 losninger. I ca. 1 år - fra april 1849 til april1850, får vi detaljerte opplysninger om oppdragene - vi gjør oppmerk-som på at samtlige av utlosningene gikk «fra Molde til Söes».

10. april 1849 - Carolus Lüdern, skipper Troest.11. mai 1849 - La Fleur, skipper Barene.11. juli 1849 - Maria, skipper Nieber.21. juli 1849 - Josephine, skipper Andersen.28. august 1849 - To Søstre, skipper T. Brekke.26. september 1849 - Beqouis, skipper Seuand.20. mars 1850 - Fremad, skipper I. E. Liie.16. april 1850 - Foreningen, skipper P. C. Lund.26. april 1850 - Karelien(?), skipper A. Lundberg.

64

Resten av året 1850 utførte Jakob 8 losoppdrag, uten at vi får detaljeromkring disse. I 1851 hadde han 7 oppdrag, året etter 9, i 1853 12 og i1854 hadde han 6 losoppdrag. Deretter ser det ut til at han har vært uteav rullene noen år, før han igjen er tilbake i 1857. Dette året loser han uti alt 8 fartøyer. For dette har han en fortjeneste på 46 Spd. 52 skilling. 2.desember 1857 blir han «Entlediget efter Ansøgning».

Kan Jakob Joni Lund ha vært modell for fiskerjenten Petras morfar?Det vet vi selvsagt ikke, men sikkert er det at både han og Ole EriksenBoe var byloser i Molde i Bjørnsons skoledager - de loset - de drevganske sikkert fjordfiske - de var en del av hverdagen i Molde i 1840-årene.

Noter:1 Amdam s.57.2. Romsdalsmuseets årbok 1993 s.50-513. Krohn-Holm s.19.4. 1824, 4.5. 1763, 27.6. 1824, 16.7. Storm s.234.8. J.prt.13, fo1.371.9. Horn s.67.

10. Molde Bys Historie I, s.338.11. Smst. s.336.12. Trh.Adr.Cont.nr.21, 22.5.1789.13. Norske Reg.1799 p.546 N 1084.14. Norske Reg. 1797 p.244 N 459.15. Korresp.prt. s.1.16. Molde Bys Historie I s.316.17. Byfogdens kopibok nr.2, 29.8.1820.18. Smst. nr.1, 12.4.1820.19. Smst. nr.2, 1.9.1824.20. Smst. nr.8, 15.1.1818.21. Trh.Adr.Cont.nr.51,25.6.1830.22. Parelius 1982 s.118.23. Byfogdens kopibok nr.4, 28.6.1833.24 Losrulle 1833-1860 s.131.

65

25. Parelius 1980 s.131.26. Byfogdens kopibok nr. 1. fol. 130.27. Extracter 1815-1824.28. Utskr.vesenet div.skrivelser 1814-183029. Amdam s.57.

Kilder og litteraturStatsarkivet i Bergen, i arkivet for vestafjellske overlosdistrikt:Lodsrulle 1835-1848.Lodsrulle Trondhjems Overlods-District Begyndt 1853.

Statsarkivet i Trondheim, i arkivet for Utskrivningsvesenet, sjøvæpningen:Liste over Lodserne i Molde Oldermandskab under Trondhiems Overlods District.

(Slike lister finnes for 1807, 1812, 1815, 1816, 1818, 1819, 1822, 1825, 1826 og1843.)

Lods-Protocol for de faste og Reserve Lodse som henhører under OldermandskaberneTrondhjem, Christiansund, Molde og Walderhoug. Begyndt Aaret 1806.

Diverse skrivelser 1814-1830.Correspondanse Lodsvæsenet vedkommende med mere. Begyndt i Aaret 1803 d/1 July

af Commandør P.Grib.Extracter over Udlodsninger 1815-1824.

Extra-Rulle for det Trondhjemske Søe-Limit Distrikt Anno 1805.

Romsdalsarkivet ved Romsdalsmuseet:Avskrifter og mikrofilmer avJustisprotokoller.Kirkebøker.Byfogdens kopiboker.Norske Registre 1797 og 1799.Folketellinger.

Lover:Uddrag af de vigtigste, Lodsvæsenet vedkommende, Anordninger til Underretning for

Lodseme. Christiania 1819.Lov angaaende Lodsvæsenet, 6.august 1824.

Aviser:Trondhjems AdresseContoirs Efterretninger, 22.5.1789 og 25.6.1830.

Bøker:Amdam, Per. Bjørnson. Oslo 1994.Bjørnson, Bjørnstjerne: Fiskerjenten. Samlede verker bind 2, Oslo 1960.

66

Horn, C.W.: Mindeblade om dem fra hvem min hustru stammer. Hamar 1913.Krohn-Holm, Jan W.: Losvesenet i Norge 250 år. Trekk fra stiftelsestiden 1719-25.

Larvik 1969.Parelius, Nils: Bjørnsons kjæreste lærer, Knud Thomas Rechdal og hans slekt.

Romsdals Sogelags årsskrift 1982.Parelius. Nils: Brev fra Molde i 1820 og 1830-årene fra Johan Wichberg og Knud

Andreas Bjørset. Romsdal Sogelags årsskrift 1980.Storm, O.: Det norske Lodsvæsen. Den norske sjøfarts historie, red.Jac.S.Worm

Müller. Bind III, 2det halvbind. Oslo 1929.

RettingRomsdalsmuseets årbok 1993, s. 58.Paul Pedersen Sandøy, f.1820, sønn av Knut Pedersen og Nille Jonsdatter giftet seg 2.

juli 1848 med Berit Kristoffersdatter Orten, f. 1826. Hun var datter til los KristofferOlsen Orten og Elen Haldorsdatter Orten. Kristoffer var f.1800 og var sønn til losOle Knutsen (1761-1823) og Ingeborg Pedersdatter (1760-1835) Orten. Elen varf. 1804 og var datter til los Haldor Iversen (1779 - 1861) og Anne Larsdatter Orten.

67

Inggjerd Hovsløkken:

BARNDOMSMINNER FRA VEØY

Vi skulle lære å arbeide, det var detviktigste i livet mente min far. Javel. Arbeide gjorde vi med alt fore-fallende arbeide på ei øy. Ettersomvi ikke gikk på noen skole, fikk vi jotid til mye uvanlig og rart arbeid forsmåjenter, men også mye som visyntes var morsomt. Vi oppholdt ossofte på sjøen, naturlig nok, da vi varomkranset av vann på alle kanter. Vifisket med garn og det var morsomtog nyttig. Vi tok masse fisk, og denvar god å ha i gryta. Det blei ogmye arbeid med all fisken. Vi lagaopp fiskekaker, boller og puddinger

Inggjerd Hovsløkken(Foto Romsdalsmuseet 1991)

og rens og stell av fisk var daglig arbeid. Men morsomt var det å dragarn og se fisken blinke, det var spennende det! Det var jo også ca. 3km. til nærmeste butikk på fastlandet, Havnevik på Nesjestranda, og virodde alltid etter post og varer den gang. Vi leverte varer ved damp-skipstoppestedet, det var bær og frukt, egg og smør etc. og levendegrisunger, åtte uker gamle var de og i kasser ble de levert. Bær levertevi i tønner til Rauma saftpresseri i Molde. Jo det var nok å ta seg tilmed.

68

La oss begynne med sommeren 1916 da jeg var seks år gammel. Jegvar den yngste og ble satt til å gjete, det var det letteste arbeidet. Jegmåtte gjete sauene som måtte holde seg i skogen og ikke komme inn påslåttemark. Også grisen skulle gjetes ute. Det var sunt for dyrene å gåløse ute. Kjøring med hest og maskiner gjorde far og de store jenteneNusse (Blanche) og Marthe, og etterhvert også jeg. Den sommeren dajeg var seks år glemmer jeg ikke, for da fikk jeg være med mor tilKristiania! For første gang utenfor Veøys grenser. Jeg satt oppe i mittyndlingstre lengst ute i Bondevika, et oretre som står der ennå. Jeg sattog gjette og passet på at sauene ikke kom innenfor gjerdet. Det storeoretreet ute i Bondevika hadde mange vide gren-fester. Jeg lekte at detvar mitt hus med etasjer, og det var morsomt. Da kom min søster Nusseog sa at nå skulle jeg få fri og ut å reise. Det skulle bli spennende! Jegskulle få bli med mor på tur til Kristiania. Vi kjørte med hest og trillefra Åfarnes til Bjorli den gangen og tog videre til Kristiania.

Vi hadde ofte familie på besøk om sommeren, unge fettere og kusi-ner, og særlig mine to tanter (mostere) fra Drammen. Det var stas, fortante Agnes var med meg å gjette. Hun satt ofte på en stein der jeg var iterrenget og broderte. Hun hadde fotografiapparat og det var det ikkemange som hadde. Alle gjester måtte være med i høyonna og andreforefallende arbeid. De måtte være med og trekke fiskegarna - det vardet mest populære. Far kjørte alltid slåmaskinen selv, og så var det åhesje eller tørke fóret på bakken. Vi kjørte sleperive, høyvender ograkemaskin med hest, men jeg husker at det var tungt å lesse høy igrindvogner og å lesse av inne på låven. Den yngste fikk tråkke i lassetog kjøre med inn! Det var stas.

Når det var sommer vasket vi klær ute på Katneset. Det var nestensom å ha en fridag, for da kom mor med saft og vafler til oss midt iøkta! Vi vasket i trebaljer og varmet vann og kokte klærne i en stor gry-te på et ildsted som vi bygde opp. Veden ble kjørt ut til oss med hest ogvogn. Det var så lett å skylle klær der, for vann var det alltid nok av iKatnesdammen. Så la vi det våte tøyet utover bakken og hang det opppå einerbuskene rundt omkring. Da ble det god duft i tøyet når vi tokdet inn om kvelden. Det var ofte nokså store mengder vask. Vi varmange og vi vasket bare hver 14 dag ca. Katnesdammen frøs til om vin-teren, unntatt i nordre enden, for der er det oppkomme. Vi tok våre før-

69

ste vaklende tak på skøyter her og vi hadde mye moro med å lage «kun-ster» på skøyter. Om sommeren seilte vi med våre selvlagde båter.

Hvem lekte vi sammen med? Jo, hver med seg selv. Vi hadde jo ing-en naboer eller jevngamle barn i nærheten. Vi kjedet oss aldri. Vi haddealltid noe å gjøre og alt måtte gjøres i rett tid om tingene skulle fungerepå Veøy som på andre steder, og det ble mindre tid til lek. Da jeg var 9år rodde jeg over fjorden alene, da var jeg litt stolt kan jeg huske.Fjorden syntes å være svært så lang, 3 km., og færingen var stor i for-hold til jenta. Siden ble det jo mange og harde turer i uvær som oftekom som kastet på oss midtfjords og vi måtte bakke inn til Vikbukta ogsøke ly i prestegården som var der den gangen og til Sølsnes, til gardentil Knut og Paula Sølsnes. Og det var moro, for der var det barn på våregen alder som vi kunne leke med til uværet hadde stilnet og vi kunnero hjem til Veøys trygge havn. Den som ikke hadde hatt det fullt så bravar nok vår mor som ventet på oss og var engstelig for om vi hadde sattut fra fastlandet før stormen kom så brått. Særlig når det var blitt mørkteller det kom regn eller var snøkave. Telefon hadde vi ikke den gangen.

Storm og bølger var også god underholdning. Da gikk vi ytterst påKatneset, så langt ut på berga som mulig, og lot bølgene skylle innovermot oss og sjøspruten vaske oss i ansiktene. Å rusle langs fjor og fjære,det var yndet fritidssyssel. Fant vi en barkebit ble det snart til båt medseil og mast.

Vi hadde nok å gjøre i huset, for det er jo ganske stort med ca 18-20rom. Den gangen var alle gulv, ganger og trapper umalte, og de skullehvitskures. Til jul skulle også takene være hvite, men da ble de kalketeller krittet, og det gjorde vi selv. Etter slåtten var det bærplukking. Vihadde bærhage som strakte seg fra kirkegården helt ned til naustet. Hersto frukttrær i rader, mest kirsebær og epler og bringebær, rips, solbærog stikkelsbær innimellom. Vi plukket bær og hadde dem opp i tønnersom siden ble sendt til Rauma saftpresseri i Molde. Tønnene var gansketunge å håndtere. De ble fraktet på vogn med hest til sjøen og deretterover i robåt for å roes til Havnevik.

Så ble det høst og avlinga skulle inn. Vi hadde potetopptakermaskinsom ble trukket med hest, og så leide vi plukkere fra Sekken. Det varunge gutter og jenter. Vi var selvfølgelig med, og vi hadde det riktiggøy! Vi dyrket også roer, tumips og kålrot. De ble kuttet og kjørt inn i

70

en jordkjeller som ennå eksisterte midtveis mellom hus og naust. Murenkan sees idag. Potetene hadde vi i kjelleren under huset og en del blesolgt direkte i sekker.

Vi hadde tjenerhjelp, budeie og gårdskar inntil vi jentene var 12-14-15 år. Siden greide vi det meste selv med leid hjelp i de travleste tidene.

Blanche (Nusse) var fars patentpike. Hun fikk ros og ville gjernegreie litt av hvert. Hun gikk på taket når noe skulle repareres der, hunslipte slåmaskinkniver og ville gjerne slå med ljå like fort og effektivtsom en slåttekar. Hun sålte og reparerte sko O.S.V. Marthe var mereromantisk. Hun var mer glad i blomster og vekster og hadde ofte noeekstra å «finne på», særlig da vi var riktig små, 6-8-12 år. Da lekte vimye med dukker, også i arbeidstiden. (Nusse lekte med dukker til hunvar 17 år). Dukkene var både våre venner og venninder og vi pratet meddem som om de var levende mennesker. Ja, hvem ellers skulle vi pratemed? Vi tok dukkene med opp i trærne og lekte hus med dem. I greine-ne var det ofte «etasjer» i greinfestene og i de store gamle epletrærnesom sto nede i «gamlehagen» var det også masse gode epler om høsten.Eplene tok vi inn i Borgstua, som den gangen stod der mellom huset og

71

Tunet før Borgstua ble flyttet. I Borgstua kokte vi grismat i ei stor gryte. Bak Borgstualigger Kornløa (Gamleløa). Den er nå borte. Til høyre for denne ser vi kjørebrua opptil låven på Nyløa. På platået foran disse to løene stod hestevandringen.I framgrunnen er det snøbrøyting og lek. De voksne er mor (t.v.), tjenestejenta MartaSølsnes og helt til høyre mors svigerinne Hanna som var lærerinne for oss den vinteren.

fjøs og låve. Eplene la vi på takka på ovnen og på den måten fikk vi dei-lige stekte epler! Ovnen i Borgstua brukte vi til grismat-koking. Vi had-de en ca 100 liters gryte og fyrte med ved som vi hugget selv. Det varmeget ofte jeg som hadde den jobben som var den yngste. Det var reg-net for å være lett arbeide.

Jeg kjørte hestevandring. Det var en maskin som ble trukket av hestog var tilkoblet med lange jernstenger til en forsnitter (hakkelsmaskin)og en torv-kværn som stod inne på låven. Hestevandringen foregikkute. Det var farlig for ei lita jente å sitte oppe på hesteryggen, så jeggikk rundt og rundt og leide hesten. Jeg kan huske at jeg syntes at detvar en ensformig jobb.

Når sauene skulle klippes leide vi koner til det. Slakting foregikk ivanlig tid om høsten med leid hjelp. Kjøtt til eget bruk ble lagt i saltbal-jer, og høns- og kyllingslakt ble hermetisert på blikkbokser og lokketloddet på med tinn og loddebolt. Mor strevde ofte med dette.

Høststormene var spennende. Det suste i trekronene, enkelte gangerså kraftig at huset ristet. Den gangen sto det store lønnetrær tett innpåhusveggene, og det var litt nifst. Men da satt vi lunt og varmt inne ogfyrte i ovnene, eller vi bredde dyna godt over oss i seng om nettene oglå og lyttet. Stormene varte ofte i flere dager og netter på det verste. Davar det spennende om vi hadde parafin nok til lampene, fyrstikker, gjærog mel. Vi dyrket ikke korn på Veøy i min tid, og vi hadde ikke telefonfør vi var voksne jenter. Levende lys brukte vi lite. I oktober var detløvfallstid. Omkring tolvte oktober var det falt ned masse løv fra alle destore asketrærne, lønn og alm som sto tett innpå bebyggelsen. Bjørk ogandre løvtrær vokste i skoggrensen og på Nordøya, og vi hadde myemoro med tørt løv. Det blåste mye på den tiden av året, så løvet tørketfort. Vi rakte sammen løv i store hauger og hoppet og lekte oppi der. Såbegynte snøen å falle og det ble litt guffent og kaldt med litt regn inni-mellom, og bakken ble kald og gresset brunt. Da var det ikke helt greitfor alle de ville kaninene som hoppet rundt på gården, og vi måtte til åredde epletrærne. Kaninene likte barken på stammene, så vi måtteemballere stammene med forskjellig av netting, papp, filler etc. Det varmange trær en tid, så det var en hel sjau det. Mor ordnet med frukten, laden utover alle gulv ettersom vi høstet inn, og pakket siden i esker ogkasser for videre forsendelse eller hermetiserte på Norgesglass, kokte

72

og presset en masse bær og frukt til saft og fylte på flasker som vi sidennøt godt av hele året.

Klesvasken gikk greit på kjøkkenet inne om vinteren. Vi bar vannetinn fra brønnen og bar det ut igjen når vi var ferdig med vask og skyl-ling. Vi varmet vannet i kjeler på komfyren. Var det sne og sledeføre,kjørte vi vannet vi brukte fra en annen brønn, nede sør for huset, i tøn-ner på slede til vasking inne.

Vinterkveldene var lange og koselige. Da fyrte vi i ovnen på stor-kjøkkenet. Mor leste høyt for oss og vi puslet med søm og brodering.Strikking var ikke så populært annet enn til lange sorte strømper, og detsyntes vi var kjedelig. Eller vi spilte kort og andre spill. Det var nå såsom så med lyset fra en parafinlampe, så vi ungene satt oppå langbordetoppunder lampa. Hvordan mor kunne se å lese er en gåte, men hun lestemange bøker for oss, og selv leste hun storavisen Tidens Tegn. Når detlei på kvelden syntes vi at vi hørte mystiske lyder - det er så rart meddet i en gammel prestegård, 3-4 meter fra kirkegården. Men mor varrealistisk, hørte vi noe så skulle det undersøkes hvor lyden kom fra ogårsaken. Hun var ikke overtroisk, og det hendte at en høne eller enkanin som hadde lurt seg inn i huset på dagtid var årsaken, eller det varen dør eller et vindu som knirket.

Lørdagskveldene var ekstra koselige for da kom det hjemmebakt brødog julekake på langbordet, ferskt og duftende herlig. Og så bar det i vaske-balja med alle, den gang en tretønne, avskjæring som det het. Vi fyrte litt iovnene på soverommene når det var på den kaldeste årstiden, men for detmeste puttet vi oss fort i seng på uoppvarmete rom i ulltepper og dyner.

Når klokken var 6-7 om kvelden skulle vi til fjøset. Når vi var småhadde vi budeie, men en av oss skulle alltid være med. Vi skulle tennefjøslykta og passe på at det var parafin på den, og ordne bøtter og spann.I vinterstorm og snøkave var det ofte vanskelig å komme seg fra husetog til fjøset uten at lykta blåste ut og sluknet, men kommet vel ned i fjø-set tente vi den igjen med fyrstikker.

Grisene hadde fått maten tidligere på kvelden så de sov i hver sinbinge. Vi foret da kua og melket. Den gangen var det slik at vi kunnepumpe vann bort til fjøset fra en brønn borte ved kirkegårdsmuren. Menvannledningen lå ikke dypt nok, så når det var riktig kaldt frøs det til,og vi måtte bære eller kjøre vannet til fjøset. Å pumpe vann var et

73

Fra Gulles bursdag i januar 1906. Bak til venstre står mor med Nusse på armen. Gullestår som nr 5 fra venstre i bakre rekke mens Wilhelm og Håkon er hhv nr 2 og 4 fra ven-stre i rekken foran. Rikke Flovikholm er helt sikkert blant gjestene, for hennes(ste)mor Synnøve Flovikholm står med stor hatt lengst bak. Til høyre for henne, tjenes-tejenta Dina. I bakgrunnen til høyre ser vi Katneset. Bildet er tatt før min tid.

kjedsommelig arbeid, og det var det for det meste den yngste «på laget»som måtte gjøre.

Av og til var det brukbart skiføre. Da var det gøy. Vi jentene haddenoen etterlatte ski som bror Håkon og Wilhelm hadde brukt. Vi smurtesom eksperter og «rennet» gikk i «Nordvågsbakkem som vi sa. Idagville vi neppe kaldt det en bakke. Søster Marthe var særlig ivrig i dennesporten, men akk, sneen ble ofte ført til vann i vårt sjøklima, og gledenvarte ikke lenge.

Vi begynte tidlig å forberede julen. Julen var spesiel, for da kom farhjem, hvor enn i verden han var på sine foredragsreiser (mest iDanmark). Da skulle alt være i orden. Vi skura og vaska, 18-20 rom ogganger og trapper skulle hvitskures og vi krittet og kalket tak og vegger.Vi vasket og strøk duker og gardiner. Det er jo mange vinduer i

74

Veøy prestegård 21. juli 1949. Det har grodd opp mye skog etter den tid. Langs stien tilBondevika stod det frukttrær.

Veøyhuset. Vi pusset sølv og kobber og vi bakte kaker. Alle kakebokse-ne skulle være fulle. Vi bakte ikke så mye lefser og slikt for far likteikke det. Ellers så var det vanlig julemat som blei laga, rull og sylte oglitt salta fårelår bl.a. Mor var drammenser så hun ville ha littDrammenstradisjoner med. Så kom den store dagen, «dagen før dagen»da far kom hjem. Det skulle være varmt i stua og soverom. Ovner ogskorsteiner var ofte ikke helt samarbeidsvillige og røyken sto ut dersomdet blåste. Dette ble retta på i seinere tid. Ja så var det juleltreet. Detskulle hentes hjem fra statsskogen og det var furu. Det fantes ikke granpå Veøy før i tiden.

Det var litt av en ære å få være med far til skogen å hente juletreet ogdet skulle være stort og pent. Det var ofte mye løs nysnø på den årstidenog vi trasket ofte lenge for å finne det fineste treet i den dype snøen.

75

Julekvelden begynte med at far skulle ringe julen inn fra kirketårneti Peterskirken og det var en høytidsstund for oss alle. Noen av oss barnafikk være med og vi krabbet oppover alle de trappene og stigene somførte til kirkeklokken. Far foran med fjøsløkta og vi etter, vi slo opptårngluggene og ringte lenge og vel. Så var det gjort.

Da vi kom ned derfra hadde mor dekket bordet og tent lamper påalle bordene i stuen, nå var det julekveldste. Kinesisk te med julekakeog alle julens småkaker servert på kinesisk duk med kinesisk servise. Sågikk vi rundt i ring om juletreet og sang alle julesangene og alle verse-ne. Far likte sang og likte å synge selv. Deretter var det gaveutdeling.Kveldens store overraskelse var nok pakken fra Drammen fra mors tosøstre. Tante Agnes var min gudmor og gjorde sin plikt og sørget for atjeg ble oppdratt i den rette tro. Hun husket på meg til min fødselsdag ogbegge tantene husket på oss med bøker, gaver og godteri til jul. Så lestevi juleposten og hygget oss med gavene og spilte med nøtter eller lekte.Min bror Håkon var en mester i å lure fra oss nøtter. De årene da brø-drene Wilhelm og Håkon var ute til sjøs var de ikke alltid hjemme ijulen. Men da de gikk på sjøkrigsskolen i Horten var de alltid hjemme ijuleferien. Det var stas, for da hadde de uniformer med stjerner, renderog løkker i gull på jakka. Men den blei snart hengt på knaggen og byttetut med en arbeidstrøye som kunne passe for div. arbeide. Nyttårsaftenfeiret vi som en liten julekveld (uten gaver), og så var eventyret slutt.Guttene reiste til sine skoler og far reiste på foredragsreise.

Ikke lenge etter jul begynte våronna, ennå mens snøen lå. Husdyr-gjødselen skulle kjøres ut over på åker og eng. Ganske tungt arbeid.Men vi fikk sterke muskler av slikt. Vi kjørte med hest og slede så lengesneen lå, og siden med god gammeldags møkkakjerre.

I påskeferien hadde vi ofte unge gjester som hadde skolefri. Dabegynte det å bli bart og tørt på marken og rundt husene, og vi kunnespille ball og leke ute. Senere ble det mer våronn og vi pløyde til åkreog plukket stein og kjørte bort stein. De små i kjerrelass og de store påslede. Det var mange steiner, og de var store. Det må ha vært gjort dår-lig grunnarbeide på nybrått i riktig gamle dager, for vi pløyde jo ikke sådypt. Men stein ble det både å plukke opp og å kjøre bort. Det var etkjedsommelig arbeid husker jeg.

I april kunne vi sleppe sauene ut med alle de herlige hvite, små lam-

76

Sauene var på sommerbeite på Hangholmen mellom Veøya og Sekken. Bildet er fra enslik flyttedag. Hangholmen i bakgrunnen.

mene. Da skal jeg si at det var liv på markene. Bæ bæææ bæ! Men snartmåtte de over i statsskogen for graset begynte å gro og det grodde fort.Da måtte vi gjete sauene så de ikke kom inn på åker og eng. Det kunnevære ganske anstrengende til sine tider, for sauer er ikke dumme. Defant snart ut at de kunne hoppe over og smyge under et 6-tråds høytpiggtrådgjerde som var satt opp rundt skogen og svømme rundt sjøgar-der som ble satt opp både i nord og i vest.

17. mai satte vi poteter. Da var det for det meste godt arbeidsvær.Men klokken tre fikk vi fri og da kunne vi få gjøre hva vi ville resten avdagen, og vi pisket eggedosis og lekte gjemsel. Far var hjemme på dentiden av året og han likte så godt eggedosis.

Alle husdyr skulle helst gå løse ute, men fra midte av mai måtte degjetes. En gjette sauer og en gjette griser. Grisene gikk i flokk og følgesammen med rånen - naturlig nok blei det smågriser året rundt. Om

77

vinteren passet vi purkene inne i sine binger i fjøset. Vi som var små bleganske stolte når vi var blitt så «voksne» at vi fikk passe grisepurkenemed unger, 8-10-12 stykker, om natten. De måtte jo passes om nattenogså så de ikke skulle ligge på eller klemme ihjel ungene. Nåtidenspraktiske ordninger hadde vi ikke da. Vi syntes at det var moro også, forom natten fikk vi gjerne litt godt å spise for å holde oss våkne. Vi leste(den som kunne lese da) og vi sydde klær til dukkene våre for de varmed naturligvis. Vi satt for det meste på en kasse så vi ikke skulle fris-tes til å sovne. Om sommeren var det enklere for da kunne vi gå litt tilog fra.

Ungpurkene gikk løse ute når det lei på sommeren. En dag da vi vargått i skogen for å plukke tyttebær og ingen passet på i huset og alledører sto åpne (som de alltid gjorde hele sommeren og utover høsten),fikk vi litt av en overraskelse, dvs vi var vel egentlig ikke så overrasket,for inne i rommet hvor vi hadde separator, melk, fløte og rømmekrukkerstående på en lav benk der lå det tre fornøyde ungpurker og sov.Rømmekrukkene lå veltet på gulvet og rømmen var borte. Ja slik gikkdet av og til nede i stua også, men der var det ikke melk og fløte. Derstod det ofte kinesiske vaser med frukt på bordene og kuene og kalvenekunne jo spasere like inn fra ute, dørene var åpne og det var liten elleringen trapp eller dørstokker den gangen. Så slik gikk kua og kalver rettinn og kunne forsyne seg. Epler var da bedre enn gress. Verre gikk detmed de kinesiske vasene. Det var nok mange som gikk i gulvet med etknas, og lamper også. Men det var nå ikke det verste, for dyra leggeraltid igjen «visittkort» når de har vært et sted, således også i stua påVeøy. Gulvet var umalt og hvitskura den gangen, så det kunne væreganske så ubehagelig for den som skulle vaske.

En dag hadde en ganske nyfødt kalv kommet seg inn i et soveværel-se i 1. etasje. Den lå svært så behagelig i en seng som sto lavt nede vedgulvet. Da min far kom inn, og fikk se kalven i sengen, sa han: «Goddag min venn Larssen!» Dette var en kvigekalv og den blei hetendeLarssen lenge etter at den var blitt ku.

En dag skjedde det en «katastrofe» i grisefjøset. Min søster Martheog jeg skulle gjøre reint (måke) i grisebingene og vi slapp ut grisene pågulvet i kufjøset og gikk løs på jobben. Men akk, så tragisk, vi haddesatt dukkene våre på en krakk på fjøsgulvet, og grisene syntes sikkert at

78

Å gjete griser var et kjedelig arbeid. Her er det Marte som har fått jobben. (Foto utlåntav Inggjerd Øvretveit)

dette var fine greier. Da vi var ferdig med å måke og vi skulle ha grise-ne inn igjen, var våre trofaste venner dukkene borte! Vi satte i et skrikså hjerteskjærende at mor kom farende og ropte: «Barn, hva er det, hardere skadet dere?» «Nei, grisene har tygget istykker dukkene våre».Mor visste nå ikke om hun skulle le eller gråte hun da. Nei, det var nokdet sikreste å gjete grisene ute. Det gjorde vi da også. Vi jaget grisenemed oss ut på Nordøya på Grønnesset, der kunne de rote fritt og vi kun-ne pusle med litt lek ved siden av å passe på at ingen av grisene stakk avog tuslet hjem. Vi skulle være der hele dagen. Vi måtte ikke kommehjem før kveldstid som var 6-7 om kvelden. Kom vi hjem før tiden blevi sendt ut dit igjen. Dagen kunne bli lang for ei lita jente, og matpakkekan jeg ikke huske. Egentlig skulle vi gjete på skift, men hadde man dettravelt på gården med noe, ble det ofte glemt. Men jeg visste råd, jegspiste tang i fjæra. Den gangen var strendene rene. Det fantes ikke noeoljesøl eller noe spesielt urent, og tang var sikkert sunt. De gule knop-pene på purketangen var morsomme å knaske på. Vi fant fine skjell ifjæra og lekte med dem. Litt guffent var det når det regnet og vi ble

79

våte. Det likte ikke grisene heller, og de ble vanskelige å passe, for daville de hjem de også til maisgraut og kokte poteter.

Når vi hadde vært riktig flinke og været var godt, fikk vi som beløn-ning dra på tur til Storsandvika eller Hangholmen med vafler og safteller eggedosis. Vi brente bål, badet og sanket pene steiner og rare ting ifjæra.

Vi fikk ikke ukepenger eller belønning i form av penger unntatt nårvi tømte dobingen. Det var ca 5-6 kjerrelass det, for fiskeavfall og annetavfall gikk ned i den bingen. For den jobben fikk vi kr. 5,-. Det varmange penger. De gikk rett inn på konto i Molde Sparebank, som sidengikk konkurs, og pengene våre tapt.

Tidlig på våren laget vi seljefløyter. Det var nå min søster Marthesom var mester på det området, det kunne bli tostemt og trestemt. Ja,hadde vi besøk kunne det bli et helt orkester, og dersom fuglene hjalptil, ble det jo riktig vakkert.

Før motorens tid hadde vi lite besøk fra byen. Man måtte jo ro ellerseile. Vi brukte lite seil, for min far mente at det var en utrygg måte foross barn å ferdes på sjøen på. Nei, færingen, og to eller fire sterke armervar sikrere. I Molde bodde en dansk fabrikkeier Jørgensen. Far kjenteham og han hadde stor motorbåt, noe uvanlig på den tiden. DenneJørgensen hadde alltid gjester om sommeren, og når været var fint tokhan og fruen og mange døtre med seg sommergjestene på Veøy-tur. Detvar stas for oss. Vi løp opp på Sjåhaugen og speidet utover fjorden for åse om den hvite båten kom i retning Veøy. Gjorde den det, jublet vi, forda fikk vi fri! Vi fikk vaske og pynte oss og se ut som luksus-småpiker.Døtrene Jorgensen var noe eldre enn oss, men veldig søte og nesten fordamer å regne. Hele selskapet spredte seg utover i gresset med sine nis-tekurver og hygget seg maksimalt.

Jonsokaften var gøy. Da brant vi bål nede på berget på Futgarden,like ved olla (som nå er tørr på grunn av tilvekst av furu og bjørk). Vifikk da besøk av husets gode venner, Arne Olsen Vaagsæter og frue ogden eldre Jon Olsen. Vi hadde et veldig stort bål, for det ble masse ryd-dekvist og kvast av rydding på gården etter vinterstormenes herjinger.Både den gamle og den yngre Olsen Vaagsæter var gode sangere, og farlikte å synge med, og vi var da ikke «borte» vi heller. Så slik ble detsang og lek ved bålet ut i de små timer. Vi pisket eggedosis og hygget

80

81

Ettermiddagskaffe foran huset 1926. Før tårnet og verandan kom ble kaffen ofte servertslik. Fra venstre Håkon, mor, far, tante Agnes Pehrson. tante Aagot Hansen. På gressetforan sitter Ingeborg Birkeland og Wilhelm nyforlovet.

vi kunne leke med etter gudstjenesten tror jeg. Far og mor hadde nestenalltid gjester til middag etter gudstjenesten. Vi dekket festlig middags-bord til ca 18-20 personer ved et langbord i stuen i den nedre delenav huset, og så hadde vi hjelp fra fastlandet til koking og servering.Men kyrkjelyden holdt seg rundt på øya en lang stund utover dagen ogkoste seg i fjæra og på berga eller mere bekvemt i gresset rundtomkring på haugene. Og siden ble det så stille så stille på Veøy igjen. -

I 1921 plantet vi gran over hele Nordøya. Bjørkeskogen ble ryddetog så ble det planta gran. Det var ellers ikke gran på Veøy på den tid.Men vi valgte nok ikke den rette sorten for Møreklima, for plantenevokste seint og bjørkeskogen overtok igjen, og granplantingen vår for-svant. Det var Nusse, Marthe og jeg og en frøken Else Worm som plan-tet, og jeg tror at vi gjorde skikkelig arbeid etter forskriften også.

Vi spiste ofte utendørs om sommeren. Vi dekket bord og benkenunder et stort lønnetre, som sto nokså nært huset. Det var ganske lang

82

vei å dra mat og servise men det gikk greit, og du verden hvor godtmaten smakte der ute! Dette var før det ble bygd på veranda og det varingen trapp ved inngangen midt på huset. Men akk, bord og benker blestående igjen ute i regn og vind, og mange bord og benker endte sinedager der ute. Det var jo litt tungt å bære alt ut og inn for hvert måltid.

Noen somre var vi mange til bords. Som i 1918, i slutten av førsteverdenskrig. Sultne familiemedlemmer fra Kristiania og Drammen komtil Veøy for å spise seg mette, i hvert fall på fisk og poteter. Det hadde vinok av. Men ellers så gikk det på rasjoneringskort, og det var vanskeligå få brødmelet til å strekke til. Oppfinnsomheten var frodig. Kokt fiskble knadd og blandet i vaffelrøra og fort skulle det gå, en var nå ikke sånøye med å fjerne alle fiskebein. Så vafler av grovt krisemel med fiske-bein i, det er slikt som blir husket! Vi var ca 18-20 personer til bordsden sommeren, unge fettere og kusiner og tanter, og apetitten var iorden den. Vi hadde lite melk den sommeren og vi lagde te av tørkederoseblader, suppe av nesle osv. Bær og frukt og saft var populært.Grønnsakene måtte vi dele med kaninene, så det ble det heller lite av.

Når det var varmt om sommeren hadde vi familiebadeturer ute pånordsiden av Bispeneset. Far hadde en spesiel badeplass der, en fordyp-ning i berget hvor sjøen gikk opp ved høyvann. Vi løp da ut gjennemBrødkurven til Bispeneset for å avkjøle oss, og avkjølt ble vi riktigsnart i det kjølige, våte element som sjelden holdt mer enn 15- 18 gra-der. Vi sto alltid en stund og gruet oss, men så var det konkurranse omhvem som var den modigste da. Mor var alltid ute først og forsikret ossom at det var herlig i vannet. Jeg var ofte litt betenkt og litt pysete, hus-ker jeg.

Noen ganger om sommeren dro vi på setertur. Vi rodde til fastlandettil Vikbukta og gikk derfra opp til Veøy-stolen. Vi hoppet over bekkerog stokk og stein. Det var ikke kjørbar veg den gangen, kun stier. Visetret ikke og hadde ikke våre dyr der oppe da, men lånte bort setra tilandre inntil både fjøs og bu raste sammen. Bua ble senere restaurert. Imellomtiden lånte vi Grønstøl. Vi tok med sommergjester og koste ossmed rømmebunke og slike godsaker. Ingen hadde da interesse for å fis-ke i vannene der oppe, men vi plukket vannliljer på Vikvannet og plas-ket rundt med en liten pram. Var det litt sent på sommeren så var detblåbær som fristet.

83

Jeg og Marthe fotografert under familiens slektsstevne på Veøy sommeren 1993.

Søstrene mine sa at jeg var sippete og sur. Jo, jeg var visst det. Jeghadde en blindtarm som var brysom og man gikk ikke til lege for en slikbagatell som en blindtarm! Men vi hadde en altmuligkvinne boende hososs til tider, Cecilie Jensen het hun. Hun var nordfra og hadde råd fordet meste og blid og munter var hun alltid. Hun la meg på en benk elleret bord, varmet en stor tykk tallerken og la den på magen min og så fikkjeg noen dråper på en sukkerbit fra en mystisk liten flaske som hun barpå seg i blusen eller forklelommen sin. Jeg tror det var nafta. Og så varkosestunden over og jeg var glad for å ha fått litt oppmerksomhet enstund. Da jeg var 14 år fikk jeg fjernet blindtarmen og legen sa: «Dennehar plaget deg ti år for lenge!»

1925 gikk jeg til konfirmasjonsforberedelse, dvs. jeg gikk ikke, jegble rodd! Det var en deilig tid og jeg tok undervisningen med alvor. Detvar sokneprest Henrik Seip som var prest i Veøy den gangen. Vi konfir-mantene hadde alle de hyggelige timene sammen med ham i Sølsneskirke. En fridag i hver uke hele sommeren. Det var en konfirmant fraSekken den sommeren, Olga Eik het hun, og hun ble rodd til kirken av

84

sin far. Så stanset de på Katneset og tok meg med. fram og tilbake frakirken, og jeg fikk på den måten en fridag i uken. og det var jo kjær-kornment!

Konfirmasjonen sto i Sølsnes kirke den 23. september og jeg huskerat det blåste ganske sterk vind den dagen, og vi sjøfarende konfirmanterkom fram til kirken ganske våte etter å ha sittet på en smal tofte ganskelenge i sjøsprøyt. Men det gikk bra og vi ble konfirmert. Etterpå var detmiddag hjemme på Veøy. Gjestene var: Arne og Jenny Olsen Vaagsæterog min onkel Paul Aamot (fars bror som bodde hos oss den gangen). Ieplehagen var det modne epler og i den sterke vinden som var dendagen, haglet eplene ned, kan jeg huske, og hønseflokken som alltidgikk ute (utenfor inngjærdingen) hadde fin morro av å hakke etter hverteple som falt ned. Hele middagsselskapet lo og plukket opp epler ogmoret seg. Jeg i hvit silkekjole og høye hæler! Middagsmenyen var:krabbe, kaninsteik og plommer. Jeg husker ikke om mine to søstre varhjemme på den tiden, men jeg tror ikke det. Ikke heller mine to brødreHåkon og Wilhelm var hjemme. De var nå sjelden hjemme på dentiden, bare i noen få feriedager hjemme fra sjøen og skole.

Jeg husker de lyse, stille sommerkveldene når far sto ute på tunet ogskuet utover landskapet og småpratet med sine venner kaninene, somhoppet og spratt rundt omkring i buskene. Det var flere busker og trærlike innved huset den gangen, så kaninene hadde det riktig koselig. Detvar bærbusker, plommetrær og gullregn og den gamle sjasminen somstår der ennå. Der var også fine velfriserte blomsterbed i rundinger ogtrekanter, med primula og perleblomster. Jo da, men etterhvert ble detså mange kaniner og det grønne saftige gresset overtok. Min far spaser-te ofte ute på sommerkveldene og deretter gikk han inn med visshetenom at Veøy var en perle i norsk natur.

Jeg har også lyst til å nevne et meget kjært leketøy som vi haddesom barn på Veøy. Det var en liten komfyr av jern, en tro modell av envoksen kjøkkenkomfyr som ble brukt den gangen. Denne var ca 50 cmhøy og 60 cm bred. Den hadde ilegg til ved (ca 5 cm lang) askeskuff,stekovn med plate og langpanne. Oppå var det ringer, slik som en kunneregulere etter kokekarets størrelse. Vi hadde liten kobberkaffekjele ogsmå gryter og munkepanne og stekepanne, og ovnen hadde ventiler.Den hadde ovnsrør og kne, så det var trekk enten vi brukte den ute i fri

85

luft eller inne og satte ovnsrøret inn i den store kjøkkenkomfyren. Vibakte og stekte og kokte små retter som pannekaker, munker og form-kake, og vi kokte naturligvis kaffe. Det var særlig om søndagene vihadde tid til dette.

Denne komfyren ble stjålet ut av huset en vinter vi var borte, så seintsom i 1950 engang. Våre barn lekte med den og hadde stelt den pentistand og satt den inn i et lite kott under trappen opp til annen etasje.Skuffelsen var stor da ovnen var borte da vi kom igjen neste år. Dennelille komfyren fikk vår eldste søster Gulle (Agnes) av vår farmor dahun var ca 5 år gammel. Gulle var født 1897. Jeg har nå et lite håp om atden skal dukke fram igjen fra et eller annet naust, loft eller kjeller og atden engang vil komme tilbake på Veøya. Jeg tror neppe at tyvenes barnhar hatt glede av den. Jeg tror heller at den tjener som souvenir, som såmeget annet som har stått på Veøy.

Det ble skrevet om tyveriet i Romsdals Budstikke den gangen, mentil ingen nytte.

86

Erik Sætre:

VEØY KIRKESERKEBISKOP OLAV

KORSTOL OGENGELBREKTSSON

«På Veøy lå en kaupang i gammel tid..... Og her kom siden fylkeskirken,som var vigd til St. Peter....Kirken har en god del inventar i behold fragamle dager, bl.a. en korstol med Olav Engelbrektssons våpen.....Når en korstol har erkebispens våpen, kommer det vel av at Norges sis-te erkebiskop som kannik hadde vært sogneprest i Veøy...»(Einar Knudsen om Møre og Romsdal i «Norge Vårt Land», 1950).

Som besøkende på Veøy vil du sikkert vandre langs gressgangen opp tilden gamle fylkeskirken. I moderne tid vil du neppe vente å gjenfinneerkebiskop Olav Engelbrektssons skjebnetunge fotspor på denne stien.Men i århundrer har hans våpenskjold åpenbart seg fra en stol i kirken -og endog fristet historikere til å knytte hans slektsbakgrunn til dennedel av landet. De historiske kilder gir likevel slett ingen holdepunkterfor at Olav Engelbrektsson pleide å vandre på stiene omkring Veøy kir-ke. Det skulle derfor være på tide å finne ut hva hans våpen har her åbestille. Vi skal også se hvordan en rekke omstendigheter kommer iveien for et logisk svar på dette spørsmål. Kan vi noen gang ha håp omå oppklare sammenhengen?

Olav Engelbrektsson - hvem var han?«Ser ein Olav Engelbriktsson mot si norske samtid, blir han ingen litenmann, men han blir ein einsleg mann. Over denne einsemda ligg det ein

87

viss patos og stordom; det er ikkje vanleg at folk er så einsame. I detligg tragedien både for han og for landet». (Arne Bergsgård om OlavEngelbrektsson i «Nidaros erkebispestol og bispesete 1153-1953»).

I litteraturen oppgis Olav Engelbrektsson å ha vært født omkring 1480.I 1503 ble han immatrikulert ved Universitetet i Rostock (1). Han varda allerede presteviet. Tar vi hensyn til kirkens 25 års aldersgrense forvigsel (2), kan han senest ha vært født i 1478. I Rostock avla han teolo-gisk eksamen som magister artium i 1507. Ved samme lærestol komhan som dosent til å bli den første norskfødte lærer ved noe universitet(3). I 1514 vendte han tilbake til Norge. Etter noen måneder som kanniki Oslo ble han 10. mai 1515 nevnt som kannik til Nidaros, og 17.desember samme år av paven pekt til forsete i domkapitlet (dekanus)(4). I denne funksjon hadde han rett til inntektene fra Trondenes prosti(5). Etter erkebiskop Erik Valkendorfs død ble Olav i mai 1523 valgt tiletterfølger - og kunne hente embetsbeviset, palliet, i Rorna. Der fikkhan litt ventetid, og imens ble han kjent med den tyske geografen JacobZiegler, som i sin bok Schondia om de skandinaviske land, brukte sinnye norske venn som kilde (6). Ut fra dette verk mener man å registreresterke nasjonale interesser hos Olav Engelbrektsson, som må ha værtmeget godt orientert om den politiske utvikling i vårt land i tiårene for-ut. Erkebispeembetet var på denne tid koblet til den høyeste politiskefunksjon i Norge utenom kongehuset: Han var også formann iRiksrådet, og i dette verv etter forfatningen vikar for kongen i interreg-num - de intervaller som måtte opptre fra en konge var død eller avsatt,til en ny var valgt. Nettopp ved Olavs hjemkomst til Norge forelå enslik situasjon. Ved et hemmelig møte i Hamar og det kjente riksmøtet iBergen kunne han sammen med den danskfødte adelsmannen VincensLunge trekke opp riksrådets strikte betingelser for å ta Fredrik I. avDanmark til konge i Norge etter den landflyktige Kristian II. Tilfredsmed valget ble Olav likevel ikke. Gang på gang hindret han Fredrik i åbli kronet i Norge. I 1525 startet erkebispen sin militære opprustningmed byggingen av Steinvikholm festning utenfor Trondheim. Makt-politiske motsetninger og Vincens Lunges sympatier til «lutheriet» kometter hvert til å splitte riksrådet innad. Riksrådslederen, Olav Engel-brektsson, nektet å møte til viktige politiske rådslagninger. Han hindret

88

stadfestelse av formell arverett for hertug Kristian, som var kongFredriks sønn - og protestant.

I 1531 forsøkte derimot den landflyktige kong Kristian II. å vinnetilbake Norge med militær makt, etter sterk forberedende agitasjon isce-nesatt av bl.a. Olav Engelbrektsson - Kristians mektige norske «vert»og støttespiller ved denne anledning. Da oppstanden ble slått tilbake ogKristian tatt til fange, hadde Olavs visjon om et evig katolsk dynasti iNorge, tapt en avgjørende omgang. Til tross for bøter klarte riksrådetlikevel å presse Fredrik I. til å stadfeste håndfestingen av 1524 - men sådøde kongen. Som kongevikar kalte Olav sammen til nytt riksmøte iBud. Etter dette lot det en stund til at riksrådslederen måtte godta valgetav den lutherske hertug Kristian, men i skjul hadde erkebispen korre-spondanse med den tyske keiser Karl og grev Fredrik av Pfalz om for-handlinger til Norges trone. Danske kongelige utsendinger reiste nåsammen med den sydøstnorske riksrådsavdling til Trondheim julehel-gen 1535 for å forhandle med Olav om kongevalget. I ly av et folkemø-te tok Olav makten i egne hender, fengslet riksrådet (Vincens Lunge bledrept) og gikk til militær aksjon mot rikets festninger. Dels betinget imanglende handlekraft i den alminnelige befolkning, led bispehærentap både i Oslo og Bergen, og Olav ble tvunget til å frigi riksrådet. Denforespeilte støtteaksjon fra pfalzgreven uteble. De få skip man til sluttfikk stilt til disposisjon fra Nederlandene, måtte erkebispen og hansmedarbeidere benytte for selv å ta seg ut av landet i april 1537, etter atKristian III. var i ferd med å redusere Norge til en dansk landsdel. Frasitt eksil i Nederlandene vervet riksrådslederen hærstyrker sammenmed pfalzgreven. Før han rakk særlig langt med det, døde OlavEngelbrektsson 7. februar 1538 i Lierre i Brabant. Andreas Holmsenbeskriver ham bl.a. slik: «Han var tung på labben som en bjørn, menhan slo med overbevisningens styrke» (7). Likevel var han, og landetfortapt.

I denne dramatiske livshistorie, som ble så avgjørende for Norgeskjebne, går ingen spor spesifikt mot Veøy. Det blir derfor nødvendig åse på om forhold ved hans bakgrunn og slektsopprinnelse kan kaste lysover hvorfor hans våpen befinner seg i Veøy kirke.

89

Korstolem slik de så ut mens de var ådret. (Foto Riksantikvaren)

Olav Engelbrektssons bakgrunn

Med den historiske rolle som denne mann kom til å spille, og den karis-ma hans samtid lot til å feste ved hans personlighet (8), er det ikkeunderlig at det har vært forsket omkring hans slektsbakgrunn. Det harvært gjettet på at han kom fra bondeætt (9), dvs. at familien ikke varadelig. En slik formodning synes urimelig. Vi vet at Olav selv, to brø-dre, farbror og andre i slekten var presteutdannet, - de fleste av demmed langvarige studier i utlandet. Hvis man på denne tid skulle gjen-nomføre utenlandsstudier, måtte det enten foreligge mulighet for øko-

Korstolene ved nordveggen. Det er stolen til høyre som bærer erkebiskopens våpen.Døra inn til den andre stolen er smykket med LHD, Lucie Henriksdatter, fru .sokneprestHolck. Stolene er malt med 1600-tallets glade farger, noe som igjen ble synlig etter res-taureringen i 1970-årene. På 1800-tallet ble de nemlig dekket med brun ådring sliksom vist på bildet over. (Foto Romsdalsmuseet 1991)

91

nomiske bidrag fra nærmeste bispestol, eller familien måtte ha tilstrek-kelige materielle ressurser til å bekoste det hele. Ettersom såvidt mangepersoner i nærmeste slektskrets etter tur kunne studere utenfor riket, gårdette ut over hva man kan regne at en norsk familie i bondestanden ihine dager kunne makte (10).

I to fremstillinger fra forrige århundre (11) er anført at erkebispens farskulle være en vestlandsk adelsmann, Engelbrekt Erikssønn til Helle iStavanger stift. Moren skulle være Margreta til Birkeland og i sin tur dat-ter av biskop Audun i Stavanger. Dette er først avvist av professorLudvig Daae i 1884 og senere av Trygve Lysaker i 1961 (12).Tidsrelasjonene stemmer dårlig: Biskop Audun døde så tidlig som i 1445og var da allerede gammel. I dag kjennes de nevnte etterretninger omOlavs foreldre fra det sk. Staur-testamentet fra 1685 (13). Daae antydetpå sin side en slektsrelasjon mellom Olav og den berømte Aspen-slektenfra Aspa på Nordmøre, som på 1400-tallet hadde fostret en annen erkebi-skop, Olav Trondsson (14). Det faktum at Olav Engelbrektssons våpenforefinnes på Veøy kirkes korstol, skal nettopp ha bidratt til en slik for-modning. Det mangler likevel holdepunkter i kildene for at Norges sisteerkebiskop var av Aspeætten, selv om hans mor kan ha hett Jorunn (15) -et ikke uvanlig navn i tiden, men likt det fra Aspa kjente navn Jorann.Avgjørende er at man i den ættetavle over Aspeslekten som er kjent framidten av 1500-tallet (16), ikke finner Olav Engelbrektsson.

Vi kjenner at Olav har hatt en bror Gunnar, kannik i Oslo (17), og athan var innskrevet ved universitetet i Rostock fra Oslo skole. AslakEngelbrektsson fra Trondenes er også nevnt som en bror av Olav i 1538(18). Han var en rik jekteskipper i Nord-Norge, var setesvein under erke-stolen (19) og kalles i 1535 rådmann i Trondheim (20). GauteTaraldsson, også kalt Gaute kansler eller Gaute Norweger, Olavs sekre-tær, har vært nevnt som hans søstersønn, uten at søsterens navn kjennes.Endelig er blant Gerhard Schønings håndskrifter nevnt en Halvard somskal ha vært enda en bror av erkebispen. I Riksarkivet finnes noen farge-lagte slektsvåpen med opplysninger nedtegnet av lagmannen i Steigen,Manderup Pedersen Schiønnebøl, laget til herredagen i Christiania 1648(21), der det heter at Eline Trondsdatter til Lund er erkebiskop OlavEngelbrektssons brordatter. Således skulle det ha levet en bror Trond,som knapt er kjent fra kilder i sin samtid. Interessant nok er Eline

92

Trondsdatters våpen avtegnet i Schiønnebøls materiale: En blå rose i sen-trum, med tre gylne franske liljer radierende mot hvert sitt hjørne av entrekant, på rødbrun bunn. (Se illustrasjon s. 94) Dette er motivmessigidentisk med det våpen vi kjenner som Olav Engelbrektssons segl, ogdermed likt det vi finner i Veøy kirke. Vi skal også nevne at SakseGunnarsson, dekanus ved Trondheim domkapitel og aktiv i åreneomkring 1500, trolig var Olavs onkel. Han hadde som de øvrige, singrunnleggende skolegang i Oslo.

På fundamentene av det arbeid som var utredet av professor Daae,postulerte Lysaker i 1961 (22) at Olav Engelbrektssons far var denEngelbrekt Gunnarsson som på Romerike i 1497 utførte drapet på fog-den Lasse Skjold, fordi sistnevnte hadde utført sine oppgaver på ensvært voldelig måte som kom bøndene hardt til last (23). Hele 179 bøn-der fra Nes, Odalen og Eidsvoll stilte seg solidariske med drapsmannenog nevnes i domslister (24) da de ble dømt for tildragelsen. Lysakermener at Engelbrekt Gunnarsson flyktet til Trondenes i Senja i Nord-Norge, og at han er identisk med en viss Vigibertus Gunerii fraTrondenes som i 1500 forekommer sammen med Sakse Gunnarsson ogAslak Gunnarsson i en latinsk tekst, som bidragsytere til og medlemmerav Helligåndordenens broderskap i Rorna (25). Det er foreslått at dissepersoner virkelig har vært i Roma dette året - kanskje for å betale avlat.Senere har man pekt på at de nevnte personer kan ha ydet sine bidraguten fysisk å ha reist.

En eventuell flukt til Nord-Norge kan forklare hvorfor drapsmannenEngelbrekt Gunnarsson ikke finnes i domslistene etter oppstanden påRomerike. I disse lister finnes en viss Engelbrekt Dans fra Nes iAkershus (26). Han er neppe samme person, idet han to år senere ennfogdedrapet sees å være involvert i eiendomshandel på Romerike (27).Drapsmannen burde på denne tid ha forduftet, siden han iflg. Lysakersteori i 1500 oppgir Trondenes som bosted. O. Rygh nevner i NorskeGaardnavne at det kjennes en gård Dansrud i Nes, som var forsvunnetfør midten av 1800-tallet (28). En muntlig tradisjon fra distriktet anty-der til og med at fogdens drapsmann kom fra gården Valstad i Nes (29).Lysaker mener det passer med hypotesen at Jacob Ziegler i Schondia(se tidl.) (30) - med Olav Engelbrektsson som kilde - skildrer nettoppRomeriksbygdene og Senjaregionen.

93

Eline Trendsdattersvåpen slik ManderupSchiønnebøl harframstilt det i 1648.(Foto Riksarkivet)

En rose og tre liljer

Heraldikken beskjeftiger seg med våpenskjoldene og deres bakgrunn. Isenmiddelalderen var våpnene personlige, men arvelige (31). Genea-logene har ofte brukt heraldikken for å underbygge hypoteser omslektsmessige relasjoner. Særlig i første del av senmiddelalderen (14.århundre) kunne valg av motiv i et våpen like gjerne ha et rent inn-holdsmessig budskap, slik at dette snarere enn en slektssammenhengforklarer likhet mellom to personers våpen. Det er i nyere tid utkommetartikler som på en mer presis måte trekker opp ressonementer for bru-ken av våpen hos adel og geistlighet i datidens samfunn (32). Vi harnevnt at Olav Engelbrektssons våpen bestod av en sentralt plassert roseog tre franske liljer som pekte fra sentrum ut mot hjørnene i en trekant.Slik er dette motiv kjent fra f.eks. domkirken i Trondheim (33),Erkebispegården (34) og på mynter slått i regi av erkestolen, og der

94

Stavhode som står nærmest kirkeskipet(over t.v.) har utskjæringer bare på denene siden. Den andresiden har troligsnudd inn til en vegg.Den andre staven har utskjæringer påbegge sider (bildene t.h.). Den siden somvender inn mot stolen (nederste bildet)bærer erkebiskopens våpenskjold.(Foto Romsdalsmuseet 1994)

sammen med selve domkirkens våpen. På Olavs våpen fra en av dom-kirkens portaler, er det i randen innhugget et ringformet mønster somkan likne en rosenkrans, men som også kan forestille de ytre kronbladeri selve rosen. En ikke ulik utførelse finnes i rosemotivet sentralt i for-gjengeren Erik Valkendorfs våpen. som for øvrig er helt ulikt Olavsvåpenmotiv (men det finnes ingen kjent slektsrelasjon mellom ham ogden danskfødte Erik Valkendorf). På våpnet i Veøy kirkes korstol errosen omgitt av en slett kant eller ring, og det rosenkransliknende møn-ster mangler. Bortsett fra denne detalj adskiller ikke utførelsen på Veøyseg fra de «trondhjemske». Kan vi herav slutte at vi i Veøy kirke fak-tisk står overfor Olav Engelbrektsson? - Ikke uten videre - det viser segat Olavs våpen ikke er absolutt personspesifikt. Vi har allerede nevnt enviss Eline Trondsdatter til Lund, angivelig erkebispens brordatter, somifølge Schiønnebøls tegninger førte det samme våpen. Men det finnesminst ett tidligere eksempel på identisk motiv: Vi finner det hos PålEinarsson, lagmann i Oslo, nevnt i diplomer så tidlig som i tiden 1310-24 (35). Liknende motiv, men med variasjoner i inndelingen av rosen,og med halve liljer, finnes hos tre andre personer på 1300-tallet (36).Selv om motivlikheten er interessant, og Pål var lagmann på Østlandet,kan vi likevel ikke på et rent heraldisk grunnlag postulere en slektsrela-sjon til erkebispen, Liljen som motiv. en eller flere, er kjent fra et stortantall våpen i senmiddelalderen, og i motivets budskap lå opprinneligen hyldest til jomfru Maria (37). Det er ikke liljene alene, men konstel-lasjonen mellom den sentrale rose og de tre radierende liljer som even-tuelt kunne gi oss informasjon. Noen slektshistorikere har pekt på dengeografiske nærhet mellom Engelbrekt Gunnarssons hjemsted ogSudrheimsgodset (Sørum) - og har antydet at den sentrale rose i Olavsvåpen er identisk med den berømte, store rose i våpnet til den høyadeli-ge Sudrheimsætten (38), med de tenkbare genealogiske tilbakeslutning-er. Selve utførelsen av erkebispens rosemotiv er imidlertid mer likValkendorf-rosen, og selve valget av en rose trenger derfor ikke pekemot Sudrheimsfolket. Lysaker har til og med foreslått at rosen er hentetfra domkirken selv - som på sin vestfasade hadde et stort rosemotiv(39), forsøkt gjenskapt i vår tid.

Vi kan ut fra dette slutte at elementene i Olav Engelbrektssons våpeni første omgang ikke gir oss ny slektshistorisk informasjon, og at Olavs

96

våpenmotiv historisk ikke engang er strengt personspesifikt. Hvis Olavskulle ha arvet sitt våpen fra den nære familie, kunne teoretisk ogsåhans brødre eller andre nær beslektede ha brukt samme motiv, og der-med kunne en av disse være mester for Veøy-våpnet. Som vi senereskal se, er det imidlertid klare indikasjoner på at stolen i Veøy har værtlaget til en meget høytstående geistlig, og bortsett fra prelaten SakseGunnarsson hadde ingen av slektningene en så fremskutt posisjon.Først med dette in mente kan vi tro at det virkelig er selveste erkebispensom stolens våpen henviser til.

Veøy kirkes korstoler

Ved nordveggen i Veøy kirkes kor finnes to lukkede stoler (40). Denvestlige - nærmest korbuen - er forsynt med en himling båret av firestolper. Ornamentikken og stilinntrykket peker mot den norske renes-sansestil, her Bergens-renessanse fra 1600-tallet (41). På stolens dørfinner vi initialene LHD, som tør være Lucie Henriksdatter, hustru tilZacharias Holck, sogneprest til Veøy 1609-1658. Lucies våpen med trefranske liljer ordnet to over en, er kjent som Bildt-slektens våpen (42)og får ikke forveksles med liljene i Olav Engelbrektssons våpenmotiv.En helt avvikende utførelse finnes sammen med Lucies initialer på pre-kestolen, som hun skjenket sammen med ektefelle, søster og svoger. PåHolck-familiens gravstein i koret har Lucies lilje igjen fått riktig utfø-relse, men her har steinhuggeren forenklet til bare en lilje. Det er godtsamsvar mellom Lucies epoke på Veøy og den antatte datering av kor-stolen. Det er imidlertid den østlige korstol, uten himling, som bærerOlav Engelbrektssons våpen - og som vi skal studere nærmere. Denstår rett under epitafiet laget til minne om to barn av Zacharias og Luciesom døde i ung alder. Ved første blikk inneholder stolens front noe avden samme bladranke-ornamentik i sk. flatskurd som vi gjenkjennerfra nabostolen - tankene går til 1600-tallet. På stolens lesebrett, bakfrontstykket, oppdaget Bjørn Austigard et våpen med initialene CZH,og med avbildning av et skip, trolig en holk. CZH er mest sannsynliggårdbrukeren Christoffer Zachariassen Holck, den ene av prestens søn-ner, gift med Anna Ågesdatter fra Molde. Stolen kan i sin nåværendeform ha vært laget som kirkestol for Christoffer og hans familie.

97

Lucie Henriksdatters initialer LHD med våpenmotivet tre franske liljer ordnet to overen. Stoldøren har 1600-tallets ornamenter. (Foto Romsdalsmuseet 1994)

98

Ekteparet Holcks gravstein bærer våpenskjoldet til både Zacharias ChristoffersenHolck ZCH og Lucie Henriksdatter LHD. (Foto Romsdalsmuseet 1994)

99

Christoffer ZachariassenHolck har skåret innfamiliens våpenskjold ibokbrettet påerkebispens stol.(Foto Romsdalsmuseet1994)

På den ene side støter den an mot Lucies stol, mens den på den andreside er tilgjengelig gjennom en tilhengslet dør. I hver ende troner ethøyt gavlstykke, oppad avsluttet med en karakteristisk, hjulformet ski-ve, hvis sider er utskåret med omamentikk - bortsett fra den side somvender mot Lucies stol, her mangler utsmykning. Det er på det andretoppstykket vi finner Olav Engelbrektssons våpen. Analyse av gavleneutført av Ola Storsletten og Bjørn Austigard (43), viser at disse ikkestammer fra 1600-tallet, ettersom både utforming og omamentikk bærerklart preg av middelalder. Ved nærmere betraktning sees at det østligegavlstykket ikke på en harmonisk måte flukter med døren eller medden nåværende front. Et eiendommelig, boret hull i toppen av hver gavlhar ingen forklarlig funksjon i 1600-tallets kirkestol. Disse forhold indi-kerer at vi ikke står overfor kopier av et tidligere forbilde, men at stol-vangene er gjenbrukte elementer fra en tidligere, middelaldersk stol.

Denne erkjennelse stiller oss uvilkårlig overfor nye vansker.Hvorledes kan det henge sammen at nettopp disse gavlene er de eneste

100

middelalderske inventar-komponeneter i Veøy kirke? Hvordan kan denlutherske prest Zacharias Holck - i et århundre med nidkjær jakt påkatolske sympatisører - helt i strid med tidens retningslinjer våge ågjenbruke katolsk inventar? Hvilket motiv kan han ha hatt, når inven-tardetaljene nettopp inneholdt det personlige våpen til den «farligste»,mest «kompromitterte» av alle fortidens prester? Man undervurdererZacharias Holck hvis man tror at han kan ha vært uvitende om dettevåpnets bakgrunn. Samme prest har nettopp i Veøy kirke formelig bol-tret seg i heraldiske påminnelser om seg og sin familie. Vi må regnemed at Olav Engelbrektssons minne på denne tid fortsatt hvilte som etveldig gjenferd over det kirkelige miljø. Zacharias Holck synes til ogmed å ha deltatt ved nettopp den herredag i Christiania i 1648, hvorManderup Schiønnebøl fremla den heraldiske og genealogiske doku-mentasjon for sitt adelsskap - med henvisning til bl.a. Eline Tronds-datter og erkebispens våpenmotiv (44). Skal vi ytterligere nærme ossVeøy-stolens gåte, virker det uunngåelig å bli nærmere kjent medZacharias Holck.

Sogneprest Zacharias Holck til Veøy

Zacharias Christoffersen var i 1609 blitt kalt til tjeneste i Veøy av sog-nemennene. Prostiet hadde i lange tider vært kannikegjeld underNidaros erkestol, senere det lutherske bispesete. Zacharias måtte etteren tvist med domkapitlet svare en liten pensjon til kannikene (45). Hanskal ha tilhørt den gamle norske Holk-familien. O. Olafsen og Edv. Bullantyder slektsrelasjon mellom denne og ætten Bolt, førstnevnte antyderogså samband med Soop-slekten, som ellers er kjent fra Sogn (46).Zacharias’ brødre må ha vært presten Anfin Christoffersen Holck iHaram (47), samt Sigvart Christoffersen Holck, som var student iGreifswald 1602. I sitt ekteskap med Lucie Henriksdatter (Bildt) haddeZacharias minst fire barn, hvorav sønnen Henrik (1616-1672) etterfulg-te ham i embetet i Veøy. Det er sannsynlig at Zacharias var sønn avsogneprest Christoffer Sigurdsen i Skogn, som i sin tur var barn av denadelige Sigurd Pedersen, prest i Skogn 1535, men tidligere kjent fra1510 som kannik i Nidaros (48). Zacharias Holck eide gårdenMyklebostad i Eid (Nordfjordeid), som hadde vært gods tilhørende

101

Sigurd Pedersen og hans søsken. Av middelalderske personer med til-navnet Holk kjennes Laris (Lauritz) Holk (Tonsberg 1320) (49) ogHaldor Holk(er) som nevnes i forbindelse med Rollina kirkia i Ranrikesprofastdøme i 1399, samt fra Skee sogn i Bohuslen 1387 (50). En vissThjøstolf Holk fra Oslo synes å være far til brødrene Amund (som nev-nes som rådmann i Oslo 1475 og -83), Kathe (nevnt Skjeberg 1457) ogendelig den berømte Gunnar Holk, Norges rikes kansler og senere bis-kop i Oslo 1453-83 (51). Flere av disse nyttet Boltslektens våpen.

På prekestolen i Veøy kirke (52) og på familiens gravstein finner viZacharias Holcks våpen - en holk (båt - egentlig et flatbunnet laste-skip) med høy akterstavn. På dette, men ikke sønnen Christoffersvåpen, sees på mastens plass en urne, hvorfra det stikker en gren medbladverk og tre blomster. Kvasten med blomstene holdes i annen sam-menheng for å være våpnet til adelsslekten Soop. Fra Trondheim stiftkjennes kanniken Zacharias Anfinssønn Soop fra 1570-tallet (53).Navnelikheten og forekomsten av Soop-ættens våpenmotiv hosZacharias Holck vet vi idag skyldes slektsskap på morsiden. Zacharias’heraldiske motivbruk, livshistorie og slektsbakgrunn gir oss imidlertidingen åpenbar forklaring på hvorfor stolen med Olav Engelbrektssonsvåpen er gjenbrukt i Veøy kirke. Vi blir derfor nødt til å søke etter paral-leller til gavlstykkene annetsteds, i fall det kunne hjelpe oss videre.

Kirkjubø-stolene

I Nationalmuseet, København, står en gavlplanke fra en senmiddelal-dersk korstol tilhørende Sorø klosterkirke, Sjælland. Den har ingenumiddelbare likhetstrekk med stolvangene i Veøy. Derimot oppbevaresi samme museum et antall stolgavler fra Kirkjubøur, det gamle bispese-tet på Færøyene, som i middelalderen var norsk territorium. Bispesetetsorterte under Nidaros erkestol (54). Disse gavlstykker har i århundre-nes løp vært gjenbrukt i innredninger i sognekirken i Kirkjubøur - oghar i form og omamentikk en påfallende likhet med gavlene på Veøy-stolen. Man finner de samme hjulformede toppstykker med karakteris-tiske utspring i form av små knopper. Gavlfronten er i de flesteKirkjubø-stolene utsmykket med relieffer av apostler og hellige perso-ner (55). Tilsvarende figurer på gavlfrontene mangler i Veøy og på fire

102

av gavlene fra Færøyene. På de hjulformede toppstykker finnes bådefra Kirkjubø og fra Veøy utskårne våpen eller annen ornamentikk. IKnud J. Kroghs moderne verk om de færøyiske stoler fremgår at deopprinnelige kirkestol-gavlene har en symmetrisk form, mens fire avgavlene (to par) er assymmetriske i sin profil. To av de fire assymme-triske gavler antas å være ca. 100 år yngre enn alle de øvrige Kirkjubø-stolene - og kan ha hatt en annen funksjon. Det siste assymmetriskegavlpar har ornamentikk som avsluttes nedad langs en skrå linje ogrepresenterer vangene til en lese- eller bedepult, med skråttstilt pultflate(bokbrett). Ser vi på Veøy-stolens gavler, er disse også assymmetriskutformet, og der den nåværende stolens pultflate i hver ende møter gav-lens innside, skjer dette på en harmonisk måte i forhold til kantsporene igavlen, som skifter retning rett ovenfor. Det ligger nær å tro at pultfla-ten har stått slik fra begynnelsen av. På Veøy synes vi derfor å stå over-for levningene av en senmiddelaldersk lese- eller bedepult tilhørende engeistlig, og altså ikke en ordinær kirkestol eller korstol. Likheten medKroghs rekonstruksjonsforslag til lesepulten fra Kirkjubø, er slående(56).

Daterings- og plasseringsproblemet

I sin monografi om Kirkjubøstolene fører Krogh et sannsynlighetsbevisfor at disse stoler opprinnelig er laget for den færøyiske biskopkirke -og ikke har representert gjenbruk av kirkestoler fra Bergen, slik det fraannet hold har vært hevdet. Man kjenner nær relasjon mellom bispese-tene i Bergen og Kirkjubø. Bergen domkirkes våpen og et annet ber-gensk motiv forekommer på stolenes ornamenter. Det kan derfor fort-satt være grunn til å tro at de færøyiske stoler er laget (på oppdrag avKirkjubø-bispen) i Bergen, eller at de i det minste er skåret av et verk-sted med base i Bergen. Likheten med Veøystolens vanger tyder på atsistnevnte kan stamme fra en kunstner innenfor samme håndverksmes-sige skole eller krets. I dette perspektiv er det interessant at det tilKirkjubøstolene knytter seg gode holdepunkter for en omtrentlig date-ring. Forekomsten av kong Erik av Pommerns nordiske våpen og dron-ning Philippas alliansevåpen på en av gavlene, gir allerede en pekepinnom perioden 1406-42 (57). Nationalmuseet har utført sk. karbon 14-

103

datering fra to prøver av lesepultens gavl - som bekrefter at dennestammer fra 1400-tallets første halvdel (58). Skulle Veøy-gavlene hablitt til i samme periode, er vi hundre år for tidlig ute, i forhold til OlavEngelbrektssons våpen. Som nevnt finnes i Kirkjubø-materialet også etgavlpar fra en annen periode, men disse er skåret i et sk. karvsnitt somadskiller seg fra alle de øvrige kirkestolene - også fra den i Veøy. Det erparadoksalt at dateringen av Kirkjubø-stolene her kan synes å skapemer forvirring for oss, og kanskje er det likevel for dristig av oss å anty-de at Veøy-stolen er skåret i samme epoke som sine «motstykker» fraFærøyene.

Kroghs arbeid understreker imidlertid ett poeng som vi uten forbe-hold kan slutte oss til, nemlig at denne type kirkeinventar i tidens måle-stokk har representert en høy håndverksmessig og kunstnerisk kvalitet,og at det i senmiddelalderen nok bare ble bekostet slikt utstyr til de stør-ste og rikeste geistlige sentre. Det ville være for romantisk å tro at verk-stedet bak den opprinnelige Veøy-pulten har hatt Veøya som base, sær-lig i en tid da stedets betydning var i ferd med å reduseres. Man kan tilog med huse tvil om den opprinnelige lesepult i Veøy har hatt sin til-tenkte plass her. Hvis den likevel har stått i Veøy kirke - hvor var denplassert? Mangelen på ornamentikk på utsiden av den venstre gavl(nåværende stol sett forfra) antyder at denne side av den middelalderskepulten har stått inntil en vegg eller har fluktet med et annet arrangementsom har gjort utsmykning overflødig. I Hopperstad stavkirke, Vik iSogn, og Eidfjord kirke, Hardanger, er bevart rester av den opprinneli-ge, middelalderske skillevegg mellom kor og skip i disse kirker. Veøykirkes pult kan ha vært ledd i et arrangement med sidealtre på siden avkordøren, et sk. ciborium (alterhus). Inngangen til et lektorium er iden-tifisert i muren over korbuen i Veøy. De borede fordypninger/spor ivangenes toppstykker nevnt tidligere, antyder muligheten for at de kanha båret et baldakin-arrangement.

Igjen må man spørre seg om stolvangene virkelig har hatt sin opp-rinnelige plass i Veøy. Man har både historisk og bygningsarkeologiskevidens for en brann i Veøy kirke på 1400- eller 1500-tallet (59). Etlokalt sagn taler om at «hanseatene eller noen andre» brente og røvetkirken. Det var kanskje ikke hanseatene, men andre fra Bergen: Vikjenner til et slikt hærverkstokt. Ingen ringere enn Olav Engelbrektsson

104

klager rett før sin flukt i et brev fra 1537, til Eske Bilde i Bergen over atdanske embetsmenn (med vestlandsbyen som base) hadde forestått øde-leggelse og plyndring av kirker på nordvestlandet. Det kan derfor væremulig at Veøy kirke ble satt i brann i 1536-37. Det er da uansett påfal-lende at nettopp de to kirkestol-vangene skulle ha overlevet en slikbrann som det eneste bevarte trevirke fra den katolske tiden. Den mes-sehagl fra middelalderen som kjennes fra Veøy (60) kan stamme fradomkirken i Trondheim, hvorfra nettopp slikt utstyr ble spredt til kirke-ne i stiftet omkring 1570 (61). Kunne stolvangene også ha vært flytte-gods fra Trondheim? De måtte i så fall ha havnet på Veøy før 1531, daKristkirken ved Nidelven dette år ble rammet av en brannkatastrofesom ikke bare ødela alt treverk, men gjorde svære murarbeider nødven-dig - og da spesielt i koret, hvor en slik biskop-pult nettopp måtte hattsin plass! - I perioden 1531-37 hadde man neppe anledning til å tenkepå denne type utsmykning. Vi kan derfor slutte at den middelalderskeVeøy-pulten enten har hatt sin plass i Veøy - og har overlevet en brannder -, eller har unngått å rammes av en enda mer dramatisk brann iTrondheim domkirke. Begge muligheter virker vanskelig å godta. Entredje mulighet er derfor at stolen er bevart ved å ha «overvintret» ettredje sted - hvor det nå måtte være.

Hvilken relasjon har Veøy-stolen til Olav Engelbrektsson?

Selv før vi skjeler til erkebispens våpen, kan vi ut fra det som er sagt,slutte at Zacharias Holck på 1600-tallet har brukt om igjen deler fra eneldre lese- eller bedepult, og at denne opprinnelig må ha vært laget foren høytstående katolsk geistlig. Noen vil fristes til å anta at siden Veøyvar prebende under domkapitlet i Trondheim, kan prosten til Veøy somkannik ha hatt en lesepult i sin prostikirke. Denne kunne så ha værtutsmykket med erkebispens våpen som en hyldest til og påminnelse ombispesetets øverste leder. En slik formodning holder ikke. Det er ikkesannsynlig at en enkeltstående «menig» kannik (Veøy var ikke preben-de for noen av kapitlets fire prelater) har hatt ressurser til å bekoste sliktutstyr. Dessuten er det neppe kjent paralleller fra de øvrige kirker i stif-tet. Uavhengig av dette ressonement, kan vi ikke fri oss fra spørsmåletom hvorfor sogneprest Zacharias Holck gjenbrukte vangene fra en

105

katolsk lesepult hvor nettopp erkebispens våpen er det dominerendemotiv. Det gamle lektorium forsvant - intet fra den gamle tid er ellerstatt vare på. Det er derfor tvilsomt at hr. Zacharias har vært beveget aven ren bevaringstanke - ut fra perspektivet om en antikvarisk verdi. Detkan virke dristig, men man kan spørre om selve det heraldiske motiv iutsmykningen har interessert eller hatt verdi for Holck - siden nettoppgavlene med våpnet er gjenbrukt. Konfesjonelt stod erkebispen for et«forlatt stadium» som lutheraneme på Holcks tid søkte maksimalavstand fra. - Den lille gjenværende adel kan ha sett det litt annerledes.Vitnesbyrdene fra Manderup Pedersen Schiønnebøl (1648) og opplys-ningene om hans hustrus avstamning i Staur-testamentet (1685), anty-der at det i hvert fall i noen slektskretser var akseptabelt å vise tilbaketil ættelinjene omkring Olav. Zacharias Holck var også av adelig slekt.Kan erkebispens våpen ha hatt en personlig symbolverdi for Veøy-pres-ten - som han derfor ønsket å bevare? Så langt har vi ikke påtruffet his-toriske, genealogiske, geografiske eller heraldiske spor som skulle anty-de slektsrelasjon mellom de to. Tvert imot bruker de f. eks. helt ulikemotiver i sine våpen. Det er flere ganger publisert «velmente» advars-ler mot overhodet å fremføre spekulasjoner innenfor middelalderensgenealogi (62). Vi skal likevel - i godt selskap - tillate oss å bevege osslitt inn i dette historiens tåkeland. Først skal det minnes om det resso-nement som tidligere er fremført for at Olav Engelbrektssons slekt -med alle sine universitetsutdannede prester - må ha hatt den økonomis-ke frihet som bare et adelsskap, eller over tid nære relasjoner til et avbispesetene kunne gi. Det finnes på den annen side gamle opplysningerom at erkebispens far var blitt «nobiliteret» av kong Kristian I (63).Dette betyr enten at faren Engelbrekt ikke har vært av adelsslekt, hvil-ket virker eiendommelig, eller at han har måttet fornye sitt adelsskap.Det er beskrevet flere måter hvorpå man kunne miste sitt adelsskap(64), men en hyppig og «akseptabel» årsak var at man trådte over i dengeistlige stand. Eventuelle etterkommere måtte da få sitt adelsskap for-nyet/ bekreftet. Det kan tenkes at faren Engelbrekt trengte «no(ta)bili-tering» fordi hans far i sin tur - som så mange i ætten - var prest.Dersom Olav Engelbrektssons far virkelig het Engelbrekt Gunnarsson -som det er god evidens for - , het erkebispens farfar Gunnar. Forutsattriktigheten av Lysakers teori om ættens østlandske opphav, og vi befin-

106

ner oss innenfor Oslo bispedømme (de hadde sin skolegang fra Oslo),finner vi i den aktuelle generasjon en meget kjent prest som bar dettefornavn - selveste kansleren og biskopen Gunnar Holk - den mektigsteav anene i Zacharias Holcks slekt.

Gunnar Holk var født en gang omkring 1410 og er nevnt som prest iFollo før han ble innlemmet blant Oslo Mariakirkes presteskap (som til-hørte den kongelige kapellgeistligheten). Etter hvert ble han forfremmettil det høye kanslerembetet - i den funksjon også prost i Mariakirken(65). Prof. Edv. Bull har fremført at han personlig og politisk stod denmektige drottseten Sigurd Jonsson nær - og disse har nok vært «arki-tektene» bak den håndfesting Kristian I. måtte godta som vilkår for å blivalgt til konge i Norge 1449-50. Gjennom begivenhetene dengang blelandet gjort til valgrike i stedet for arverike, og drottseten og kanslerenhar gjennom håndfestingen forsøkt å sikre Norges stilling og autonomii personalunionen med Danmark. I 1453 ble Gunnar Holk biskop i Oslomed pavelig godkjenning - og valgte selv å abdisere fra embetet pga.høy alder i 1483. Det kan foreløbig ikke føres bevis for at Gunnar Holkvar Olav Engelbrektssons farfar. At Gunnar Holk ifølge Akershus-registrene har godkjent visse eiendomshandler i Ullensaker - altså påEngelbrekt Gunnarssons hjemtrakter - er i forhold til Gunnar Holksomfattende embeter ikke å regne for noe indisium. Mer interesant er detat et navngitt medlem av slekten Holk tilhørte den nære krets omkringOlav Engelbrektsson og fulgte med ham under flukten til Holland i1537 (66). Olav Engelbrektsson sees å ha solgt gårdparter i ganske nærtnaboskap med Holck-familiens gods Myklebostad i Nordfjordeid. Meden person som Gunnar Holk som slektens «patriark», ville den storeoppslutning til presteutdanning og de praktiske muligheter for langeakademiske studier lett kunne forklares. Gunnar Holks livsløp ville i tidpasse med at han kunne være far til Engelbrekt, Sakse og Aslak. Somnevnt, finner vi det geografiske sammenfall i Oslo bispedømme. NårSakse og hans to brødre i jubelåret 1500 blir nevnt som ordensbrødreved Helligåndordenen i Roma, er Sakse nevnt sammen med sin mor(uten at hennes navn fremkommer), men faren er ikke nevnt (67). Såsent som i år 1500 har Gunnar Holk neppe vært i live, siden han alt i1483 trådte fra for alder. Dette forhindrer selvsagt ikke at hans sønnersmor fortsatt kan ha vært i live.

107

Avslutning

Vi mangler de avgjørende holdepunkter for å verifisere eller avkrefte enslektsrelasjon mellom Olav Engelbrektsson og Gunnar Holk, og der-med mellom erkebispen og Zacharias Holck. Om denne hypotese sene-re skulle vise seg holdbar, ville den gi en forklaring på hvorforZacharias fant bryet verdt å bevare den geistlige lesepulten i Veøy kir-kes nye inventar. Olav Engelbrektssons synspunkter på, og inngåendekjennskap til forfatningsendringen i 1450, slik dette kommer til uttrykki Jacob Zieglers bok, ville komme i et nytt lys hvis Gunnar Holk skullevise seg å være Olavs farfar. Uavhengig av disse spekulasjoner, repre-senterer Veøystolens vanger et unikt stykke norsk middelaldersk kirke-kunst. Man vil bare kunne ha sjanse for å løse stolens mysterium etteren nøyaktig datering, helst med dendrokronologisk metodikk. Da vilmeget kunne falle på plass, eller man må tenke om igjen.

NOTER1.

2.3.4.5.6.

7.8.

9.10.

11.

12.

13.

14.15.

108

Arne Bergsgård: Olav Engelbriktsson. Fra Nidaros erkebispestol og bispesete 1153-1953,s. 535 (red. A. Fjellbu m.fl.).Jfr. Lars Hamre: Erik Valkendorf, trekk av hans liv og virke, s. 12.Jfr. Arne Bergsgård: Olav Engelbriktsson i Norsk biografisk leksikon.Se note 1, s. 536.Trygve Lysaker: Domkirken i Trondheim, bind III, s. 25-26.Opplysninger om Norge i Jacob Zieglers Schondia oversatt av prof. Ludvig Daae i N.Maanedskrift, utg. av D. Meidell, 1884, s. 276 f.Andreas Holmsen: Norges historie, 1. bind, red. Sverre Steen, Gyldendal 1939.Jfr. slottsskriveren i København som mintes alt det gode Olav Engelbrektsson gjorde forham da han var student i Rostock, og skikket seg vel mot alle mennesker.Se note 3, s. 361.De økonomiske utvekslinger mellom bønder og byfolk bl.a. tangert av Tore Vigerust iNorsk Slektshistotisk Tidsskrift (NST) bind XXXIV, s. 118-121.Jens Kraft: Topographisk-statistisk beskrivelse over Norge, Eldre Utgave IV, s. 168(1830). Justitiarius J. C. Berg, angiv. med kilde i en slektsbok, ref. i O. A. Øverland:Norges historie, bind IV, s. 280 (utg. 1891).Trygve Lysaker: Olav Engelbrektssons bakgrunn. Det kgl. norske videnskabers selskabsskrifter 1961, nr 3; s. 5.Salig Frue Maren Jørgensdatter Stafre, salig Laugmand over Nordland og FinnmarkenManderup Schiønnebøl efterladte Enkefrues Testament og adelige Ahner... i LutziiMiscellanea, Ny Kgl. Saml. Fol. Nr. 355.L. Daae i Meidells Maanedsskrift 1884, s. 269 f.Diplomatarium Norvegicum (DN) XVII, s. 1135.

16.17.18.19.

20.

21.

22.23.24.25.26.27.28.29.

30.

31.32.

33.34.35.36.37.38.39.40.41.

42.43.44.

45.46.47.48.

49.

50.51.

O. Grønli: Ei ættetavle frå reformasjonstida. NST bind XIII.DN VII s. 645 og s. 715.Langebeks diplomatarium i det danske Rigsarkiv.Fortegnelse over Erkestolens Sædesvende fra 1533 i utrykt regnskapsbok fra OlavEngelbrektsson i Munchener-samlingen (no. 4298) i norske Riksarkiv.DN XI, s. 714. 21.Riksarkivet, danske kanselli, Norske innlegg; boks 12, 30. aug. 7.sept.1648 (Norske Register 30/8 1648, fol. 112). P.t. i Riksarkivets samling av kartog tegninger.Danske kanselli, Norske innlegg 1648. Norske Riksarkiv, p.t. i Riksarkivets samling av kartog tegninger.Se note 12.DN II, s. 731ff.DN XIII, s. 134ff og s. 142ff.DN XVII, s. 1135.Se note 24.DN XIII, s. 136.Jfr. også Biskop Eysteins jordebok (Røde Bok), nr. 477.Ludvig Algrim: Olav Engelbrektsson, stensilserie (popularisert): En gammel bonde skaliflg. dette skrift, i første halvdel av vårt århundre ha referert for Algrim et lokalt ordtak:«Øksa og jorda gjømmer best, sa Gammel-Valsta’n, han drepte futen».Jacob Ziegler: Schondia, 1532. Utg. av Hans Hildebrand: Ett geografiskt arbete ofverSkandinavien från år 1532. Geografiska sektionens tidsskrift B I. 1878, nr. 2.Presisert av Tore H. Vigerust, muntl. meddel.Se f.eks. Anders Bjønnes, Lars Løberg, Tore H. Vigerust og Tor Weidling: Semeleng-ætteni Valdres og Losna-ætten i Sogn. NST bind XXXIV hefte III, 1994; se spes. s. 179-188.III. i Gerhard Fischer: Domkirken i Trondheim, bind I, s. 404.III. se note l, s.561.H.J. Huitfeldt-Kaas: Norske Sigiller fra middelalderen, 1899, nr. 52.Se note 35; nr. 121, 179 og 313.Jfr. A. Bjønnes i NST bind XXXIII, s. 383.Se note 35, flere ill.Se note 12.111. i Romsdalsmuseets årbok: Veøya, 1991, s. 57.Se note 40; dertil pers. meddel. fra Bjørn Austigard, Romsdalsmuseet, og Ola Storsletten,Riksantikvaren.Jfr. f.eks. dette våpen i Morlanda kirke, Orust, Sverige.De ref. undersøkelser ved Storsletten og Austigard er utf. for denne artikkel, ikke publ. tidl.Zacharias Holck deltok som prestenes representant ved kongehyllingen; jfr. O. Olafsen:Veøy i fortid og nutid. bd. 1, Norheimsund 1926.Se foreg. ref.Se noter 44+45; dertil Edv. Bull: Gunnar Holk i Norsk biografisk leksikon.J.F. Lampe: Bergens Stifts Biskoper og Præster; bind 2, s. 289.A.Chr. Bang: Den norske kirkes geistlighed i reformations-aarhundredet (1536-1600)1897, s. 320.Jfr. E.H. Lind: Norsk-Islandska personbinamn från medeltiden, Uppsala 1920-21; DN II no50 og Akershusregistrene 848.Se foreg. ref.Se note 46 og f.eks. O.A. Øverland: Norges historie, bind IV.

109

52. Se note 40, ill. s. 70.53. Se note 48, s. 291,54. Knud J. Krogh: Kirkjubøstolene og Kirkjubøur. Torshavn 1988.55-58: Se foreg. ref.59. Ola Storsletten: Veøy kirke, Romsdalsmuseets årbok 1991.60. Nevnt allerede av Hans Peter Schnitler: Beskrivelse over Romsdals Fogderie 1768 og 1789,

4de paragraf, 2. avsn.61. Trygve Lysaker: Pers, meddel,62. Se f.eks. Geirr I. Leistad i NST bind XXXIV, hefte 3, 1993, s. 214-215.63. Ueffert Seefelds 32 Ahner, af Axel Jørgensen Urne. Medd. av A. Thiset: Personal-hist.

Tidsskrift 6. Række, 4; s. 228; København 1913 (Axel Urne 1598.1653).64. Se note 32. s. 171-73.65. Se note 46.66. Listen over deltagere på flukten til Holland nylig publisert i Hjørdis Nørve: Ætta frå jernal-

der til atomalder.67. DN XVII s. 1135.

110

Inger Helene Johnson:

NOEN TREKK FRA «HOLLENDERTIDEN»

Meget er skrevet om «hollendertiden» i Norge. Allikevel er det ikke sålett å danne seg et livaktig nærbilde av denne perioden. Derfor ble jegmeget interessert i et praktfullt glassmaleri fra 1657 som jeg så iWestfries Museum i Hoorn, fig.1.(1) I midten er en billedrute, og underden en tekst med opplysninger som gir bildet særlig betydning, i over-settelse:

Når Vaal-hen på den norske strandhar fylt sin kropp med tømmer,flyr hun igjen til Hollandog forsvinner i det fjerne.(2)

«Vaal-hen» er skipets navn, det betyr «gråhøne». At skipet forsvinner idet fjerne hentyder til tre-eksport til fjerne havner. Vi vet f.eks. at eierenav Vaal-hen, Pieter Jansz., i 1642 hadde to kontrakter for transport av«deler» til bl.a. Bordeaux: Symon Jellesz. med skipet «De GrauweValck» og Wijbe Broersz. med «Het Witte Paert» (Den hvite hest).

Med Dieter Jansz. har vi på nært hold en av de mange nederlandsketømmerkjøpere, som annonymt omfattes av begrepet «hollenderne».

Fig. 2 (forstørrelse av midtfeltet i fig.1) viser ham som trelasthandleri Hoorn; på hans lagerplass eller kai (hollandsk «Werft») blir hans stol-te «fluitschip» (særlig lang skute for transport av trelast) losset. I ski-pets akterspeil er vist relieff av en fugl - en «vaal-hen». Pieter Jansz. iegen høye person, velkledd og myndig, overvåker lossingen. Arbeids-folkene tar trelasten ut gjennem en luke i akterspeilet. I forgrunnen eren kvinneskikkelse, antakelig Pieters kone.

111

Til venstre:Fig. 1. Pieter Jansz.‘sglassmaleri.

Til høyre:Fig. 2. Midtstykke av fig.1,forstørrelse.

Over billedruten er det et dobbelt-monogram og en fugl. Billedrutener flankert av to kvinneskikkelser, muligens to lykkegudinner. Det heleer omgitt av et praktfullt, farverikt blomsterarrangement med tulipanerog nelliker, riktig et «blomsterstykke». Glassmaleriet ånder av harmoni,velstand og lykke. Det må være en dyktig kunstner som har malt glass-maleriet og en øvet glassmester som har satt det sammen.

Når en var kommet velberget tilbake fra en tømmerhandel på «dennorske strand» var det all grunn til å prise seg lykkelig. Det var uvær ogstorm da som nå. Fientlige krigsskip truet, og også algirske og tyrkiskepirater. Derfor var det nødvendig med en omfattende konvoitjeneste på

112

strekningen Lindesnes - Skudesnes(3). Selve skipsleden bød også påsærlige vanskeligheter. Bare på et eneste sted på hele Norskekysten harden nederlandske kartograf J. Blaeu kommet med en sterk advarsel, detgjelder det urene farvann utenfor Romsdalskysten(4), hvor han markerer«de quaden oft de Roemsdaelsche scharen» (de farlige eller ondsinnederomsdalske skjær). - Nederlendeme var glimrende kartografer, somskapte gode land- og sjøkart og hadde lokalkunnskap nok så kartenekunde tilpasses konkrete yrkesinteresser, som f.eks. trelasthandelen påNorge. Fremfor alt var nederlenderne interessert i å finne frem til sag-brukene. På kartene er avmerket «Zag» eller i flertall «Zaghe». J. Bleau

113

har på sitt kart over «Diocesis Bergensis», ca 1660, til og med navnetpå en tidligere trelasthandler «Perholst» nær Røvik, som i 1613 haddelevert sagbord til nederlandske skippere.(4a)

Hustadvika var og er kjent som et utsatt havstykke. Nær land er far-vannet særlig urent, fullt av båer og skjær. Nederlenderne kalte dettestykket for «Stoppels» som betyr stubber, f.eks. skjeggstubber ellerstubber i åkeren efter kornskurd. Så tett syntes de skjærene lå. Her blesom kjent i 1985 funnet vraket av et hollandsk «fluitschip», i den for-bindelse gis en interessant beskrivelse av vrak og funnsted.(5) Farvannether kalles fremdeles «Stopleleia». Navigering fra havet inn mot dennorske kyst kunde være vanskelig nok, særlig i uvær og storm. Til hjelphadde nederlenderne hva de kalte «Verthooninghe», d.v.s. farvannsbe-skrivelser, se fig.3.(5a) Her er tegnet fjellformasjoner og øyer, sett frahavet, mellem Bergen og Stemshesten. Det er interessant at også i våre

114

dager nytter Norges sjøkartverk denslags farvannsbeskrivelser for «å gislike opplysninger som ikke finnes i sjøkart, fyr- eller merkelister».(6)

Det nederste diagram i fig.3 viser kystpartiet mellem Breisundet ogStemshesten. Teksten under diagrammet lyder i oversettelse: «Slik for-toner landet seg mellem Stemshesten og Breisundet, når man seilerutenom og langs de romsdalske øyer og skjær». Øyene kunde være far-lige nok i storm, men skjærene var verre.

Når skuten skulde hente trelast i Norge, måtte den ha ballast påutreisen. Sand var hendig som ballast, lett å få tak i i Holland. Dessutenvar det mange verdifulle varer som kunde stikkes bort i sanden og påden måte unngå fortolling: sølvvarer, keramikk, saker av tre og ikkeminst tekstiler. Det er meget som taler for at det ble drevet en utstrakttuskhandel med slike varer eller at de ble solgt direkte. I norske skifterfinner en tydelige spor efter nederlandsk innflytelse, moter og skikk.

Nederlandske «benkedyner» og «stoldyner» var på mote. I Neder-land var det populært med «sitteputer» på stoler og benker. Putenes for-side hadde et vevet «puteblad», gjerne utført som billedvev og da beteg-net som «Flamsk». - Alle hollandske byer skulde f.eks. ha puter medbyvåpnet i billedvev på alle stoler i byens rådhussal. Andre putebladhadde ifølge moten blomstervaser som motiv. Man eksporterte slike sit-teputer til mange land. Også europeiske kongehus var blandt kundene,ikke minst det dansk-norske.

Verdifull forskning utført av P. Solemdal(7) har vist at det i sin tid harvært ganske meget «flamsk» vevnad i Romsdal, også vevstoler for sliktarbeid ble oppsport, såkalte «Opsta Flamsch Vef». En må derfor kunnegå ut fra at en god del av slike vevnader ble lagd i Norge.

Nederlandske tekstilarbeider har inspirert norske utovere, også nårdet gjelder hvitsøm. Den nederlandske betegnelse er «witteverk». Derkan påvises en tydelig slektskap mellem nederlandske og norske hvit-sømarbeider.(8)

Nederlenderne var dyktige møbelprodusenter. Mange praktfulleskap og andre møbler fant vegen til Norges vestkyst. Friserne haddesom spesialitet bemalte skap, se fig.4, hvor motivene er hentet fra profe-ten Elias historie.

Dreide gjenstander av tre var en stor nederlandsk artikkel. I møbel-produksjonen trengte man dreiede gjenstander, det ble også lagd dreide

115

Til venstre:Fig. 4.Bemalt frisisk skap.Eliasmotiver.Zuiderseemuseum, Enkhuizen.

Til høyre:Fig. 5. Frisisk koppedreier-verksted. 1533, WestfriesMuseum, Hoorn.

bruksgjenstander som boller, tretallerkener etc. Vi vet at det ble innførtganske mange tretallerkener til Norge.

Fig.5 viser et koppedreier-verksted, tegningen er datert 1533.Dreiemaskinen roterer tydeligvis ikke kontinuerlig i en retning, menfrem og tilbake. Både mester og svend bidrar til driften, arbeidet varsikkert tungt for dem begge.

Mange steder i Nederland var det leire i grunnen, velegnet for pro-duksjon av leirgods, både til nytte og til pryd. Ofte ble det brukt kunst-nerisk dekor, som kunde virke inspirerende på nordmenn. Motivenekunde være hentet fra miljøer eller gjenstander som folk i Norge ikkehadde tilgang til. Det gjaldt profane mønstre og bibelske motiv, som varsærlig populære i nederlandsk folkekunst. Fig.6 viser en tegl med detmeget populære tulipanmotivet: det slo jo i høg grad an også i Norge,sogar for tulipanplanten ble almindelig kjent her til lands. I norsk rose-maling var tulipanmotivet i utstrakt bruk.

Fig.7 gjengir en hollandsk tegl med bibelsk motiv, hentet fra histori-

116

Fig. 6 Nederlandsk tegl med tulipan-motiv. Fig. 7 Nederlandsk tegl med Elias-motiv.

en om profeten Elias. Han var en av jødenes mest avholdte profeter.Engang måtte han flykte ut i ørkenen, der Herren sendte to ravner medmat til barn.(9) Fortellingen om Elias og fremstillinger som fig.7 har sak-tens vært forbilder for de norske Eliaskister og andre fremstillinger avprofeten.

Ser vi oss om i Romsdalsmuseets samlinger idag, vil vi snart senederlandsk innflytelse på møbler og annet inventar, bruksgjenstanderog luksuriøst betonte ting. P. Solemdal var i sitt museale samlerarbeidfullt klar over denne sammenhengen. Han visste å verdsette stil og kva-litet. Han innså fullt ut den oppdragende effekt som nederlandsk kulturhadde på det norske miljø. Og han gledet seg når norsk kvalitet kundemåle seg med forbildene.

Norge mottok i «hollendertiden» ikke bare oppgjør for sin trelast,men fikk også kulturelle impulser av største verdi. Det gode forholdmellem Nederland og Norge også idag har gamle og gode tradisjoner.

Litteratur:1 W. Bogtman «Nederlandsche Glasschilders», Heemschutserie, Deel 36, s 92,

Amsterdam 1944.2 S.S. (1) s.903 A, Bijl Mz. «De Nederlandse convooidienst».‘s-Gravenhage, 1951.4 S. Engelstad «Norge i kart gjennem 400 år», katalog nr 15, J.W. Cappelens anti-

kvariat, Oslo 1952, s.58.4a S.S. (4) s. 525 J. Sanden Romsdalsmuseets årbok 1987.5a Jac Aertz Colom (1600-1673) «De Vuerighe Colom», Del I, s 396 Norges Sjøkartverk «Farvannsbeskrivelsen. Den norske Los» B.IV. fjerde utg.

Stavanger 1983.7 P. Solemdal «Billedvev i Romsdal», Romsdalsmuseets årbok 1949 - 1953, s. 31.8 H. Dedekam Plansjeverket «Hvitsøm på Nordmøre», 1914. Registrering.9 Bibelen, g1.t. 1. Kongebok, 17. V, 1-6.

118

Terje Thingvold:

ROMSDALSMUSEET I SVERRE BERGS TID

- Ka ska ‘n gjøre om vinteren, da? - spurte Asbjørn Heggem-Jo, da skal han lage souvernir - svarte Per Mordal

Ovenstående replikkveksling fant sted i Romsdalsmuseets styre i for-bindelse med ansettelsen av Sverre Berg som museets første bestyrer i1963. De fleste museumsfolk vil nok nikke gjenkjennende til spørsmå-let om hva vi egentlig gjør i vinterhalvåret. Lediggang og sysselset-tingsproblem har imidlertid aldri preget arbeidsdagen på Romsdals-muséet - hverken i dag eller i Sverre Bergs tid. Souvernirproduksjonhar det derimot vært lite av!

I år fyller Sverre Berg 80 år, og det er 30 år siden han tok til i stil-linga som bestyrer. I den anledning har vi fått ham til å fortelle fra sinmangslungne og spennende arbeidsdag på museet.

I 1962 gikk Peter Tønder Solemdal ut av Romsdalsmuseets styre. Dahadde han vært med i styret fra stiftelsesåret 1912 og innehatt formanns-vervet siden 1918. I denne tida hadde Solemdal bygd opp et friluftsmu-seum som etter hvert besto av vel 40 bygninger fordelt på to anlegg(Romsdalsmuséet og Fiskerimuséet), samt en betydelig gjenstandssam-ling. I jubileumsåret 1962 var dessuten arbeidet med et ildfast kontor- ogutstillingsbygg i avslutningfasen. Fram til denne tida var administrasjonog drift av Romsdalsmuséet stort sett frivillig arbeid fra Solemdal ogstyrets side. Muséet holdt åpent kun i sommerhalvåret, og Mali Furunesvar vertinne og sto for omvisninger og tok seg av barneleikarringen.Vedlikehold og praktisk arbeid ble utført av innleid arbeidshjelp.

119

Tre interiørbilder fra utstillingshallen tatt like etter åpninga høsten 1964.Foto Birkeland

Det var imidlertid klart at muséet etter hvert hadde utviklet seg til eninstitusjon som krevde folk i fast stilling på heilårsbasis. Daværendebanksjef i Romsdals Fellesbank, Per Mordal, overtok vervet som styre-formann etter Solemdal under forutsetning av at man ansatte noen somkunne ta seg av det faglige ansvaret og stå for daglig drift av muséet.Styret vedtok å henvende seg til Sverre Berg.

Dette var imidlertid ikke første gang han var aktuell i museumssam-menheng. Noen år tidligere ringte Solemdal og bad ham komme ned påkontoret. Solemdal fortalte at han begynte å føle seg gammel og trengteavløsning, og han hadde allerede klarert med ordfører Bore at Bergskulle få permisjon fra Molde brannvesen for å jobbe på muséet omsommeren. I denne omgang takket Berg nei, men da han i 1963 på nyttble forespurt - om han ville ha full stilling som museumsbestyrer -aksepterte han tilbudet. I februar 1964 begynte han i stillinga.

INNREDNING AV NYBYGGETDen umiddelbare utfordringa å ta fatt i var innredning av muséetsnybygg. Tyskerne hadde under krigen bygd ei sjukehusbrakke påmuseets grunn, og denne overtok muséet. Murene brakka sto på ble

120

121

fundament for et nytt administrasjonsbygg, tegnet av arkitekt TheoVolckmar fra Kristiansund. Arbeidet med nybygget ble påbegynt i1961, og huset sto ferdig da Sverre Berg tok til i stillinga vinteren1964. I kjelleren var fortsatt utstillinger laget i Solemdals tid (Astrup-rommet, N. P. Dahls kontor m.m.). To rom i hovedetasjen var avsatt tilkontor, men ellers var den nye utstillingshallen et stort, tomt rom.

Som nesformann i styret hadde Per Mordal vært en drivkraft i arbei-det med nybygget, og han var rimeligvis spent på når det kunne taesibruk. Den nye bestyreren bestemte seg for at huset offisielt skulleåpnes 25. september samme år - «for hvis jeg setter den datoen er jegnødt til å ha det ferdig da.» En dristig beslutning, for det var et stortarbeid som skulle gjøres på kort tid. For det første måtte endel endringertil for en kunne begynne på selve utstillingene. Med vinduer tett i tettrundt veggene var det relativt liten veggplass, og for å få utstillingsarealble lokalet delt opp i mindre rom med lettvegger. Snekker AndersMordal ble engasjert til å lage veggfaste montre med plass til bl.a.bunader. Så kunne Berg ta til med selve monteringsarbeidet. Her blelagt vekt på stilhistorie med fine eksempler på folkekunst og innbo fraRomsdal. Med nybygget hadde museet fått tilfredsstillende oppbeva-ringsforhold for arkelogisk materiale, og Berg reiste til Trondheim ogfikk lånt ut et representativt utvalg av oldfunn fra Romsdal. Disse fikksin plass i en egen monter som viste distriktets forhistorie. Foredrags-hallen ble representativt innredd med endel eldre våpen, byster ogmaleri av Bjørnson og Ibsen - og sist, men ikke minst - Tiedemann ogMüllers store maleri «Sinclairs landgang i Romsdalen 1612», somRomsdalsmuséet noen år før hadde fått deponert fra Nasjonalgalleriet.Bildet hadde midlertidig vært plassert i Romsdals Fellesbanks lokaler.Det var ingen enkel sak å få det tunge og store (3.40 x 2.20) maleriet påplass uten å skade hverken lerret eller gullramme, og man måtte byggeei spesiell trapp til formålet. Praktisk sans og gode kontakter på byenkom godt med - i denne som i mange andre sammenhenger.

Etter en formidabel arbeidsinnsats sto nybygget ferdig. Den 25. sep-tember ble det holdt en åpningsseremoni i Gildehallen for 200 innbudtegjester, og deretter var det åpent hus i det nyinnvidde bygget.Utstillingene ble svært godt mottatt - endelig kunne museets rike sam-linger av møbler, ølboller, mangletrær, glass, sølv, draktmateriale og

122

verktøy presenteres for publikum på en skikkelig måte. Seinere på høs-ten ble foredragshallen også innvidd med foredrag av litteraturprofessorFrancis Bull - den første av mange fine foredragskvelder, både medfremmede krefter og museets egne folk. Som eksempel på det sistnevn-te, er det naturlig å trekke fram arrangementet «Romsdalsmuséet tennerlys» i 1971. Sverre Berg hadde satt sammen ei utstilling om belysnings-gjenstander fra middelalderen til idag, og holdt foredrag over temaet«Med lys og lampe.» Deretter holdt styrets daværende formann lektordr. phil. Per Amdam foredrag om lyssymbol i Johan Falkbergets dikt-ning. Arrangementet ble bl.a. tilbudt Molde-skolene, og ble besøkt avvel 2500 mennesker.

KONSOLIDERING AV ROMSDALSMUSÉETI forbindelse med ansettelsen av fast bestyrer, var planene atRomsdalsmuséet skulle konsolideres. Institusjonen hadde til nå vært ien oppbyggingsfase, og det var behov for et omfattende vedlikehold avbygninger og anlegg framfor videre utbygging. Noe av det første sommåtte gjøres var impregnering av husene for å hindre forfall, og ei tøn-ne karbolineum ble kjøpt inn. Impregneringsveska forsvant inn i tørttømmer uten tilsynelatende effekt - etter 10 cm var kosten tørr! Deneneste muligheten til få smurt alle hus og komme godt inn til utsatte ste-der som novhoder o.l., var å låne inn ei trykksprøyte. Dette viste seg såeffektivt at museet seinere gikk til anskaffelse av egen sprøyte.

På flere hus måtte råtne syllstokker skiftes ut, og lekkasjer var et sta-dig problem på de mange gamle torvtakene. Det ble lagt ned utalligearbeidstimer i reparasjoner og omlegging. Arbeidet var ofte tungvint;når et stort torvtak skulle legges om ble all torva tatt ned, taket gjortreint og rettet opp, før torva på nytt kunne legges på. Det var knapt medmidler til å leie arbeidskraft og maskiner - arbeidet skjedde med hande-makt, og torva ble dratt opp i ei trekasse på en stige. - «Jeg var pineteog sparsomt anlagt» sier Sverre Berg selv, noe som utvilsomt var endyd av nødvendighet med trangt budsjett. Om det i noen grad ble leidinn arbeidskraft, måtte bestyreren selv både lede og utføre praktiskarbeid. «Folk klager over at de ikke får svar på telefonen på museet,» saPer Mordal på en av sine daglige formiddagsbesøk. - «Jo det kan de

123

Fra flyttinga av Erikgarden til museet. Ved hjelp av billedmontasjer ble både vånings-hus og stabbur plassert i terrenget. Styret ble overbevist om at dette var ei naturligplassering. Foto Sverre Berg

godt få, men da får arbeidet ute stå,» svarte Berg - «enten må jeg væreute og arbeide, eller så får jeg sitte inne og passe telefonen.»

Det var ikke bare hus som skulle taes vare på; stell og pleie av etstort uteareal krevde også mye innsats. Museumsområdet var dels dår-lig drenert, og tette avløp fra den gamle isdammen skapte store proble-mer. Bestyreren sto selv en regnfull høst og grov grøft for å legge nednye rør. Etter at vatnet var ledet vekk sto festplassen for tur. Selveplassen ble gruset, planert og asfaltert, og amfiet rundt ryddet for skogog utbedret med tanke på faste benker. Det ligger mye slit og svette iarbeidet med den fine grasbakken som ligger der idag. Berg la forøvrigalltid stor vekt på et velstelt område, med så få spor etter inngrep sområd var.

124

NY VEKSTKonsolideringstanken ble fulgt godt opp, uten at muséet dermed stag-nerte. Institusjonen hadde stor vekst, både når det gjelder gjenstands-samlinger og bygninger. I løpet av Sverre Bergs tid som leder ble vel etdusin hus flyttet og gjenoppført - fra små dukkestuer som kunne fraktesheile på biltilhenger, til store ressurskrevende bolighus som Påskhellafra Sandøya og Kyllingstua fra Verma (den sistnevnte ble riktignok førtopp først etter at Berg hadde sluttet). Vi skal se litt nærmere på noen avhusene som ble tilført friluftsmuséet i disse åra.

Det først store prosjektet var Erikgarden fra Daugstad i Tresfjorden.Solemdal hadde kjøpt huset, men det sto fortsatt «på rot» i påvente av atresten av kjøpesummen kunne betales. En gave fra Karen og PederAmdam gjorde at restgjelda kunne slettes, og så begynte arbeidet medoppmåling og forberedelser til flytting av våningshus og stabbur. I 1966bevilget Norsk Kulturfond 50.000,- til prosjektet, og rivinga tok til åretetter. Til sesongen 1971 sto så huset ferdig innredd. Stabburet ble førstgjenreist i 1976.

125

Solemdal hadde opprinnelig tenkt seg huset plassert øst forVistdalsskolen, men Berg hadde - som vi snart skal se - andre planer fordette arealet. Han mente at våningshuset fra Tresfjorden burde avslutteden husrekka som var påbegynt med Fangholstua og Pålgarden. Tankenvar at huset representerte siste trinn i bygningshistoria i Romsdal - einaturlig utviklingsrekke fra årestue, røykovnstue, stue med grue ogbilegger fram til huset med to stuer, pipe, vedkomfyr og elektrisitet.Etter endel diskusjon innad i styret fikk Sverre Berg tilslutning til sittsyn, og Erikgarden fikk en beliggenhet få vil være uenig i idag.

Da selve bygninga sto ferdig, skulle det lages utstillinger. Å skape etlevende interiør som ser bebodd ut er både vanskelig og tidkrevende, ogBerg forteller hvordan han gikk lenge tilsynelatende uten å kommenoen vei. Men så en dag - «det hadde vært et eller annet på museet, detvar i kveldinga og jeg gikk innom, og så sto jeg i stua der og så - og datraff jeg ho Ane hjemme.» Neste dag sa han til Gudrun Nerås, dengangansatt som vertinne: «Nå veit jeg hvordan stua skal være!» Og derettervar det «bare» å gå igang med å innrede kjøkken, stue, kammers ogsoveloft. I østenden hadde det opprinnlig vært verksted, her ble det iførste omgang laget til et rom der en kunne ta imot gjester - et tiltaksom ble meget populært. På et av loftsromma ble det laget ei utstilling -«Fra ull til ferdig tekstil». I huset forøvrig fornemmer en imidlertid fort-satt Anes sterke misjonsinteresse, og mannen Nils’ snekkerkyndighet erdet mange fine eksempler på. På det ene loftet kan en besøke dreng ogtjenestetaus, som (i all anstendighet!) delte soverom. Resultatet ble daogså svært godt mottatt av publikum; her var et «bestemorshus» fra vårnære fortid som folk kjente (og fortsatt kjenner) seg igjen i - mange hari årenes løp hatt gleden av å treffe ho Ane hjemme!

BYGATARomsdalsmuséet hadde fram til 60-tallet hovedsakelig konsentrert segom å vise bygdenes historie. Solemdal hadde riktignok ønske om å byg-ge opp et bymiljø med utgangspunkt i et torv på plassen foran Portstuaog Bestyrerboligen, men han rakk aldri å realisere dette. Med sin bak-grunn som Moldegutt og sterke interesse for byens historie, var detnaturlig at Sverre Berg så det som en av sine viktigste oppgaver å ta

126

Bombinga i 1940 raserte det meste av trehusbyggelsen i Molde sentrum. «Varhol-huset» eller Øvre Veg 10 (bak t.h.) kom temmelig uskadd fra katastrofen. I 1969 ble det-te revet og flytta til museet som det første byhuset. Foto Leif J. Lunder 1940

Øvre veg 10 gjenreist på museumsområdet. (Foto Romsdals Budstikke)

Fra gjenreisinga av Haukebøhuset. Julsundvegen 16 i bakgrunnen har fått tak. Nå vartre hus på plass i Bygata. (Foto Romsdalsmuseet)

vare på «mine og dine foreldre og besteforeldres liv», som han utryktedet til Per Amdam da han skulle begynne i stillinga. Rundt om i byensto det «en stille kø» av hus som kunne tenkes å gå inn i et bymiljø. Ågå aktivt ut var vanskelig - muséet måtte først finansiere eventuelleflyttinger, og flere av de totalt sett få husene som var aktuelle var dessu-ten fortsatt bebodd. Men muséets styre fikk seg forelagt ei «ønskeliste»over typiske gamle Moldehus, og ga sin tilslutning til bestyrerens pla-ner og tanker om å utvide friluftsmuséet med ei byavdeling..

Idéen om ei «Moldegate» var født. Husene som kunne flyttes varnok både for få og i minste laget til å ligge rund et torv, og som nevnthadde Berg klare tanker om området fra Vistdalsskolen og østover motden gamle tennisbanen. Her var det relativt god plass med muligheter tilå anlegge en gatestubb som kunne illudere et bymiljø. Det lille«Varholhuset» i øvre veg 10 skulle bli det første konkrete huset i gata.Sverre Berg kjente huset ut og inn; gatefeier Varhol og kona var kjenteskikkelser i bybildet fra hans ungdom, og dessuten sprang han som gut-tunge ærend for madam Elvsås som da bodde i den lille loftsleiligheten.

128

Etter at eiendommen seinere ble kjøpt av Gjestestova, hadde Berg iegenskap av formann i styret for Gjestestova tilsyn med Øvre veg 10.Han kjente det således godt da Romsdalsmuséet fikk tilbud om å over-ta for riving i 1969, og 5 år seinere sto det lille sjømannshuset ferdiggjenreist. Loftsetasjen ble umiddelbart tatt i bruk som hybel for museetssivilarbeider, med moderne (men reversible) installasjoner på bad ogkjøkken. Stua og kammerset i første etasje ble innredd som det matros-hjemmet fra slutten av forrige århundre det opprinnelig hadde vært. Hervar et tidstypisk miljø, med blant annet et par «Chinadogs» i vinduet.Disse steingodshundene var karakteristisk nips for et sjømannshjem, ogBerg fikk etter lang tids jakt tak i et par på en stor auksjon som ble holdtute på Teistklubben.

Utstillinga i Øvre veg 10 ble relativt lite brukt i og med at huset varbebodd, og gradvis ble heile arealet tatt i bruk til bolig for museetsarbeidsfolk. Berg lagde forøvrig også til ei finstue fra gamle Molde iPortstua - museet hadde fått mye fint innbo som ble nyttet her, spesieltfra Schistadfamilien.

Varholhuset fikk snart følge av fleire. På slutten av 1970-tallet blestrandsitterstua fra Julsundvegen 16 på Reknes og Haukebøhuset fraBjørset overtatt og flyttet, og selve gata begynte da å ta form. Seinere erfleire hus kommet til, og bygata består idag av 5 bolighus og et bedehus- blant bolighusene finner vi forøvrig «Sivertsenhuset» fra Fanne-strandsvegen, ei lita stue som sto på Bergs opprinnelige liste. Forutenbygninger er her også hager med stakittgjerder, gamle gatelykter, ben-ker og boss-spann. En gammel brannmann som Sverre Berg sørgetselvfølgelig også for å få tak i både brannhydrant og brannbøtter - vikti-ge element for å gjøre gatebildet troverdig. Tre av bolighusene er fort-satt ikke tilgjenglig for publikum, men bygata ble offisielt åpnet i 1992,som Romsdalsmuséets markering av Moldes 250-års jubileum.Responsen på interiørene fra vår nære fortid er upåklagelig, og intensjo-nen om å gjenskape «våre foreldres og besteforeldres liv» vil bli fulgtopp og kommer til å være et satsingsområde i åra framover.

Det vil føre for langt her å gå i detalj på alle de hus som ble flyttet tilRomsdalsmuséet og Fiskerimuseet i perioden 1964-81. Lasse Vikstypiske landhandel fra Nesjestranda er bokstavelig talt blitt en fin inn-gangsport til friluftsmuseet. Og ved administrasjonsbygget finner vi

129

Turister ankommer museet. Vedporten står den gamle billettkiosken som fikk avløsningda Lassebua fra Nesjestranda ble flyttet høsten 1967. (Romsdalmuseets fotoarkiv)

Kyllingstua fra Verma, et av de tre store flytteprosjektene Berg sto for -og vel også den største bygninga som noen gang er flyttet til muséet. Etomfattende arbeid måtte til for å legge tilrette og administrere doku-mentasjon, riving, transport og forsvarlig lagring. Godt samarbeid medvegvesenets folk og ikke minst arkitekt Jon Villa var viktig. Sistnevntesatt forøvrig lenge i muséets styre og var en god medhjelper når detgjaldt oppmåling og dokumentasjon av mange flytteprosjekter i årenesløp.

Kyllingstua ble riktignok først gjenreist etter at Berg hadde gått av,men tanken var at den skulle bli et brukshus og plasseres omtrent derden nå ligger, for på den måten avslutte muséet mot øst. Et annet huskom også fra Romsdalen, nemlig husmannssstua fra Kal’lykkja, derden berømte bjørneskytteren Johan Alnæs hadde vokst opp. Stua bleførst plassert i skråninga opp mot Hammervollstua, og var her et yndetfotoobjekt. Seinere måtte den imidlertid vike plassen for Hammervoll-

130

Interiøret fra Lassebua før (1952) og etter flvttinga (1968).(Foto Kåre Flovikholm/Romsdals Budstikke)

løa og ble flyttet ned til scenehuset. Berg oppnådde svært god kontaktmed Alnæsfamilien, noe som førte til at Romsdalsmuséet mottok bådearkivstoff og gjenstander som geværer, kniver, bjørneskaller og skinn-fell. Dette spennende og verdifulle materialet ble gjort kjent for publi-kum gjennom utstillinger og ikke minst boka «Bjørneskytteren JohanAlnæs», som Sverre Berg skreiv.

FISKERIMUSÉETOgså Fiskerimuseet ble tilført bygninger i Bergs tid. De første åra arbei-det han imidlertid lite ute på Hjertøya. Avdelinga på land krevde sinmann fullt ut, og dessuten la formannen i Fiskerimuseets arbeidsutvalg,Herleik Heramb-Aamot, ned et stort arbeid her ute. Etter at han døde i1974, sto imidlertid Berg i større grad ansvarlig for det som skulle skjepå Hjertøya, og han fikk da også realisert en drøm både Solemdal ogHeramb-Aamot hadde hatt - nemlig flyttinga av «Påskhellstauå» fraSandøya. Dette uvanlig store våningshuset - «aristokraten i Romsdals-kystens byggeskikk» som Solemdal kalte den - ble Bergs 3. store flytte-prosjekt. Det var litt av ei utfordring, blant annet fordi huset skulleflytttes fra ei øy til ei anna - den eine meir utilgjengelig enn den andre.

131

Styret og bestyrer på befaring til Påskhella 1973 eller 1974.Fra venstre: O. G. J. Rangnes, Sverre Solemdal, Nils Parelius, Per Amdam, ErlingLeigh, Sverre Berg, Asbjørn Windstad. (Foto Jon O. Villa?)

Lastebiltransport var et dårlig alternativ, for uansett måtte man i båt forå komme til Hjertøya. Oppgava ble løst ved å få fatt på ei avrigga bil-ferge fra Aukra Bruk, og man kjørte det demonterte huset med traktorned på kaia på Sandøya og lastet ombord. På Hjertøya lå en innlånt lek-ter fra Bolsønes Verft klar til å ta imot, og den ble på flo sjø slept sålangt inn i bukta som råd. Til lasting og lossing var rekrutter fraSetnesmoen mobilisert. To vendinger med lekteren måtte til for å få allematerialene på land.

Plasseringa av huset på Fiskerimuséet var forøvrig også gjenstandfor diskusjon i styret. Den opprinnelige idéen var å legge stua oppe påskogryggen sør for selve muséet, eller mot sletta på østenden av øya(«Keiser Wilhelms plass»). Ved tilsvarende metode som var brukt påErikgarden - montering av modeller på fotos - kom man imidlertid tilat huset ville få ei bedre plassering om det lå inne i Hjertøybukta. Atdette var ei riktig beslutning vil få bestride idag - formen å tjene som einaturlig avslutning av museumsområdet mot vest, kommer det vakre,kvitmalte huset virkelig til sin rett. Ved siden av ligger stabburet som

132

hørte Påskhella til. Nå manglet bare naust til huset, men heldigvis fikkman fatt i et stort landnotnaust fra Drønnøysundet. Transportproblemetvar forsåvidt det samme, men i og med at dette var et adskillig mindrehus enn Påskhella, ble materialene satt sammen til ei flåte og slept tilHjertøya med Fiskerimuséets egen båt.

Et annet stort prosjekt Berg tok fatt i på Fiskerimuséet var utstilling-ene i «Kaka», som trengte fornying og systematisering for å bli merpublikumsvennlig. Han gjorde i den anledning en studietur til Fiskeri-muséet i Bergen. På Hjertøya var (og er!) brannfaren en konstant trus-sel, og sikringstiltak mot brann var Berg med sin bakgrunn naturlig nokspesielt opptatt av. Han sørget for å anskaffe ei bensindrevet brannpum-pe som ble plassert i en egen liten «brannstasjon» på museumområdet.

KRIGSHISTORISK UTSTILLING9. april 1965 åpnet Romsdalsmuséet ei utstilling i foredragshallen for åmarkere krigsutbruddet i 1940. Utstillinga kom istand som et samarbeidmellom Molde Bibliotek og muséet, og besto av krigslitteratur, arkiv-stoff og gjenstander. Mye var innlånt fra private, blant annet ei skudd-sikker vindusrute fra Quislings bil! De siste kveldene utstillinga varåpen, ble det kjørt spesielle filmer, båndopptak og grammonfonplatermed tilknytning til krigsåra. Ifølge årsmeldinga ble utstillinga besøkt av2204 personer inklusive skoleelever iløpet av de ukene den holdt åpen.

Utstillinga ble pakket ned og det innlånte materialet returnert tileierne, men mye fikk muséet heldigvis beholde. Pågangen fra publikumvar imidlertid fortsatt stor, og mange tok stadig kontakt for å få se utstil-linga, ikke minst skoleklasser. Muséets ledelse skjønte at behovet forinformasjon om krigen var stort, og at noe måtte gjøres for å dekkeetterspørselen. Berg la fram sine tanker for styret, og fikk grønt lys for åjobbe videre med ei permanent krigshistorisk utstilling.

I kjelleren på kontorbygget var det et vaskerom fra det tyske lasaret-tet, som var brukt til roterom. Her var det muligheter til utstilling, oglokalet ble pusset opp med bord, hyller og skap. Sverre Berg satte igangmed å presentere det materialet muséet allerede hadde, og laget ogsåfoto og tekster. Dessuten tok han kontakt med Hærmuséet og NorskHjemefrontmuseum i Oslo for lån av gjenstander, og herfra fikk

133

Fra monteringsarbeidet av Hjemmefrontavdelinga i 1970.

Romsdalsmuséet deponert våpencontainer, diverse håndvåpen, unifor-mer, sambandsutstyr m.m. Utstillinga ble åpnet 8. mai 1970, til 25-årsjubileet for frigjøringa i 1945.

Den store publikumsinteressa fra 1965 hadde ikke tapt seg: utstil-linga ble meget populær. Vi har ikke noe tall på hvor mange som i åre-nes løp har vært innom, men det er uten tvil den best besøkte utstillingamuseet har hatt, når vi ser bort fra friluftsmuseet. Ikke minst har utalligeskoleelever her fått et innblikk i og kanskje sitt første møte med vårlokale krigshistorie. Utstillinga sto til 1990, da den ble flyttet til loftet iKyllingstua og noe omarbeidd.

Sverre Berg hadde spesielle forutsetninger for å arbeide med og for-midle dette stoffet. Han var selv sentralt medlem av hjemmestyrkene iMolde som våpensjef og kunne gi førstehånds kunnskap til sine tilhøre-re. Et lite eksempel: I maidagene -45 sydde Superb konsfeksjonsfabrikkblå battledresser til hjemmestyrkene slik at de skulle være presentabletil 17. mai. I etterkrigsåra med tekstilrasjonering sleit de fleste ut sinebattledresser som arbeids- og fritidstøy, men Sverre Berg lot sin henge iskapet - «for den skal med tida på Romsdalsmuséet den», sa han til

134

kona i 1945. Det gir en ekstra dimensjon til museumformidling nåruniforma kunne fortelle krigshistorie, formidlet av den som i sin tidhadde båret den. Battledressen har fortsatt en sentral plass i frigjørings-delen av museets hjemmefrontutstilling.

FRA FOLKEFEST TIL OLSOKARRANGEMENTRomsdalsmuséet hadde i mange år vært en populær arena for tilstel-ninger av ymse slag - fra private arrangementer til offentlige dansefes-ter. Dels var museets eget festlokale Gildehallen brukt, dels foregikkdet nede på danseplassen og scenehuset.

Museet leide ut Gildehallen til privatpersoner, lag og foreninger osv.I Gildehallen var det ikke ansatt personale, men museet hadde avtalemed folk som tok på seg koking og matlaging. Vedkommende gjordeigjen direkte avtale med den eller de som leide Gildehallen. Til åbegynne med var det ingen offisiell alkoholservering, men leietakerskjenket selvfølgelig «under bordet» for egen regning. Etter noen uhel-dige episoder sørget Romsdalsmuséet for å få det hele i lovlige og ord-nede former ved å søke (og få) bevilling.

Drifta av Gildehallen varierte mye, alt etter hvem som dreiv. Museetkunne også ved spesielle arrangementer ha både kiosksalg og serveringfor egen regning, og bestyreren selv har nok mer en en gang kokt bådelaupskaus og skåret opp spekemat. Dette gjaldt ikke minst ved de såkal-te «Meteor-kveldene»; en heilaften på museet for passasjerer på turist-båten «Meteor». Her fikk de besøkende oppleve folk i aktivitet i stuenei tillegg til vanlig omvisning, og selvfølgelig opptreden av barneleikar-ringen og dens faste spillernann Anders Gjendem. Deretter ble de ser-vert rømmegrøt og spekemat i Gildehallen, gjerne fulgt av felemusikkog sang. Et av kveldens høydepunkt var da et ekte norsk troll gjorde sinentre for et henrykt publikum. Trollet hadde Sverre Berg laget av skum-plast, glassfiber og strie, og med ei lommelykt plassert midt i pannasom et nifst, lysende øye. Inne i trollet befant bestyreren selv eller andreav medarbeideme seg. Disse folklorekveldene var umåtelig populæreog ble arrangert i mange år.

I Solemdals tid arrangerete museet såkalte folkefester, altså offentli-ge dansetilstelninger. Etter at Berg tok til i stillinga kom det stadig fore-

135

Fra Olsok-opptoget i 1975.

spørsler om det ikke skulle være folkefest snart. Det ble da også for-søkt, men uten særlig suksess. Romsdalsmuséet leide inn orkester oghadde kiosksalg, men det kom relativt lite med folk, og dessuten var detmye arbeid og ansvar forbundet med arrangementene. Det måtte vakt-hold til både under festen og etterpå, av hensyn til brannfaren.Museumsområdet og Gildehallen skulle som regel være presentabel tilandre arrangement dagen etter, så da var det å ta natta til hjelp for å bliferdig. Vakthold og rydding gikk greit dersom Molde Janitsjar haddeansvaret (f. eks. Moldedagene), men skulle muséets egne folk (dvs.Sverre Berg) selv stå for dette, ble det mye arbeid og liten økonomiskgevinst. Da orkestrene etter hvert forlangte større bit av kaka, sluttetman da også heilt med disse tilstelningene.

Sverre Berg hadde istedet planer om ett stort arrangement i løpet avsommeren, nemlig Olsok-stemnet. Olsok ble valgt for å få et tema som

136

var mer i museets ånd enn dansetilstelninger. Det første stemnet bleholdt i 1975 og falt sammen med markering av 150-årsjubileet for denførste emigrasjonen til Amerika. Skoleelever fra Molde gymnas varengasjert til et Olsok-opptog, som endte ved steingarden rundt kapellet,der biskop Godal holdt preken ved et bjørkekors. I anledning emigra-sjonsmarkeringa holdt fiolinisten Camilla Wicks og Kjell Bækkelundkonsert på museets utescene.

Arrangementet var og er en suksess, fra første stund og til dags dato.Vel 3000 mennesker deltok allerede første året. Hellig Olav-temaet blefulgt opp seinere, da Berg fikk Per Amdam til å skrive skuespillet «OlavHaraldsson på Eide». Flere i Berg-familien var forøvrig engasjert - dat-teren Anne sydde kostymene som skulle til, og St. Olavs gullkors stop-te museumsbestyreren selv av en gammel blyklisjé! Som nyansattmuseumslektor var Bjørn Austigard med på det første stemnet, og åretetter fikk han hovedansvaret for arrangementet. Omfanget og populari-teten har siden bare økt, men opplegget er fortsatt skåret over sammelest. Olsok-stemnet har siden starten vært Romsdalsmuséets «tyngste»og mest suksessrike publikurnstilstelning.

NYE STILLINGER - ØKT AKTIVTETSNIVÅBestyrerstillinga var i mange år den eneste faste ved museet, øvrigemedarbeidere ble engasjert for kortere eller lengre tid - håndverkere ogarbeidsfolk ble leid til spesielle oppgaver, og omvisere ansatt i sommer-sesongen. I 1975 kom tilskuddsordninga for halvoffentlige museumistand, og Romsdalsmusets økonomi ble vesentlig bedret. Dette førteblant annet til nye stillinger, med museumslektor-stillinga som den før-ste. Bjørn Austigard ble som nevnt tidligere ansatt i denne i 1975, vide-re utover 70-tallet ble staben utvidet med kontorassistent (seinereomgjort til sekretærstilling), håndverker/vaktmester og fra 1980 ogsåkonservator/avdelingsleder av Fiskerimuseet.

Denne økninga var kjærkommen og heilt nødvendig; arbeidsoppga-vene var i utgangspunktet alt for store for en mann aleine. Dessuten vardet ingen stagnasjon: arbeidsoppgavene og aktivitetsnivået ble barestørre og flere. Romsdalsmuséet i 1981 var meir omfattende og størrepå alle vis enn da Berg begynte i 1964. Både bygnings- og gjenstands-

137

Sverre Berg fotograferer av bilderforfotoarkivet og lysbildesam-linga.(Foto Romsdals Budstikke)

massen hadde økt betraktelig, muséet hadde fått et godt fagbibliotek ogfotoarkiv, og det ble bygd opp et omfattende lokalhistorisk arkiv iRomsdalsarkivet. I løpet av denne tida fikk muséet gode permanenteutstillinger som viste folkekunst m.m., samt spesialutstillingene iBjørnsonrommet og krigshistorisk utstilling. Dessuten var kursen fordet videre arbeidet med bygata staket ut. En annen ting som ikke måglemmes er god kontakt med Pedagogisk senter i Molde og videreut-vikling av skoletjenesten. Sverre Berg var også sterkt engasjert i opp-bygginga av Landbruksmuséet på Gjermundnes. Romsdalsmuséet had-de dessuten gjennom mange år opparbeidet gode faglige kontakter medandre museer rundt om i landet, og bestyreren satt i flere år som styre-medlem i Norske Kunst- og Kulturhistoriske Museers landsforbund.

OPPSUMMERINGSverre Berg gikk av for aldersgrensa i 1981 etter 17 års virke som lederav Romsdalsmuséet. I det foregående er forsøkt å beskrive viktige hen-

138

«Olav Haraldsson på Eide» fremført på Eidetunet olsokdagen 1979. Stykket ble skrevetav Per Amdam, og han spilte sjøl hirdbiskop Grimkjel. Amdam skrev ei ny akt hvert årslik at det til slutt ble fem akter. (Foto Atle Brunvoll/Romsdals Budstikke)

delser og skissere utviklinga av institusjonen i denne perioden.Beskrivelsen gir imidlertid bare små glimt inn i en variert og mangfol-dig arbeidsdag. Museumshverdagen har vært og er fortsatt preget avmange jern i ilden på samme tid. Arbeidsoppgavene tar dessuten oftelang tid, og mange ulike prosjekter foregår parallelt. For utenforståendekan det for eksempel synes lenge, når forberedelsene til flyttinga avErikgarden begynte midt på 1960-tallet og huset først sto ferdig i 1971.Men da må vi huske at det ligger et formidabelt arbeid bak: oppmåling,møysommelig riving, like møysommelig gjenreising, utstilling osv. Ogi tillegg til arbeidet med Erikgarden skulle tusen andre ting gjøres -Lassebua og Varholhuset ble for eksempel flyttet samtidig. Daglige ruti-

ner krevde sitt, særlig i driftssesongen, som måtte gå sin gang medundervisning, omvisningstjeneste og representasjon, uavhengig avannet arbeid. Heile året krevde bygninger og område stell, vedlikeholdog utbedring. Den krigshistoriske utstillinga ble også bygd opp i dennetida. Som bestyrer og eneste faste ansatte i mange år hadde Sverre Bergdet overordnede ansvaret for disse og mange flere arbeidsoppgaver; hanmåtte dessuten i stor grad gjøre dem selv - «det nyttet ikke å sitte åvære administrerende direktor, nei!», sier han med et smil når han for-teller om smått og stort fra sitt arbeide.

Per Amdam karakteriserte Solemdals tid i muséets historie som«den skapende», mens han betegner de to påfølgende tiår som «konso-liderende» og «oppsøkende». Både styremedlemmer og faste og mid-lertidige ansatte gjorde en stor og uvurderlig innsats for å oppnå detteresultatet, men - uten forkleinelse for noen - hovedansvaret lå hosbestyreren. Per Amdam ga i en tiårsberetning i 1972 en treffendebeskrivelse av sin mangeårige medarbeider og hans innsats:

«I 1964 hadde muséets styre funnet den mann som i sjelden gradforente praktisk innsikt og håndlag med idérikdom, kunnskap og orga-nisatorisk evne, Sverre Berg. Som bestyrer har han tatt seg av alt hvadet krever, spesielt i den travle sommersesongen. Her har ikke vært taleom 8 timers arbeidsdag og ferie. Kort sagt har han måttet bæreRomsdalsmuséet på sin rygg. Uten ham har konsolideringen, vekstenog arrangementene ikke kunne la seg realisere.»

Artikkelen er skrevet på bakgrunn av to lydbåndintervjuer Terje Thingvold gjorde med SverreBerg i mars 1994 og Romsdalsmuséets årsmeldinger 1963-1981.Intervjuene oppbevares i Romsdalsmuséets arkiv.Alle foto: Romsdalsmuséets fotoarkiv.

140

Klaus Stadtmüller:

EVIG VARER LENGST,MEN EN KAN ALDRI VITE

- Kurt Schwitters på Hjertøy og andre steder

En kan aldri vite står, meislet for allevighet, på en gravsten i Hannover,Tyskland. Graven er Kurt Schwitters’ ogHannover er hans fødeby. I det engelskeLake District, i Ambleside, fins der enannen gravsten med innskriften: KurtSchwitters - Creator of Merz 1887 -1948. Det er ikke det eneste som ermerkverdig i sammenheng med dennealtmuligkunstneren.

Sitatet en kan aldri vite dukker for-øvrig opp i et brev fra Schwitters tilkonen i Tyskland. Brevet er datert julen Kurt Schwitters fotografert av

1939: Da jeg reiste til Oslo i begynnel-sønnen Ernst under framføring avsin «Ursonate» i London 1944.

sen av 1937 visste jeg ikke hva det kun-ne være godt for Jeg ble fortsatt i Norge, for godt. En kan aldri vite.1

Han ble ikke for godt, skjønt han gjerne hadde villet. Som en følge avden tyske okkupasjonen i Norge måtte han flykte igjen, denne gang tilEngland, hvor han døde 60 år gammel.

Evig varer lengst hadde spøkefuglen Scwitters skrevet, formodentligmed en tåre i øyekroken. Etter hans emigrasjon fra Tyskland, d.v.s. desiste ti år av hans liv, var det kun ganske få ute i den store verden som

141

husket ham. Norge er meget vakkert å bo i, men ingen utsikt i ny kunst(brev av 12.12.1937 fra Molde)1. Jeg lever som en av de mest betyd-ningsfulle forløpere for den nye kunsten, ennå midt i mitt kreative arbei-de, som en glemt. Men senere, når vi alle kommer til å være glemt engang, da vil jeg bli unntatt som den eneste, og Gudfar sier: Sett deg intilmeg og bestem hvem som skal sitte ved siden av deg. (brev av 15.7.1937fra Djupvasshytta)2.

Evigheten på kirkegården, eller rettere sagt, på begge kirkegårder,kom til å vare åtte år. I 1956 ble nemlig Kurt Schwitters så å si gjenopp-daget av Werner Schmalenbach som organiserte den første større utstil-lingen i Hannover. Oppmerksomheten og berømmelsen har siden ute-lukkende forsterket seg, også internasjonalt, og vil uten tvil nå et nytthøydepunkt med den store utstillingen som akkurat nå (1994) vises avCentre Pompidou i Paris. Det later til at den nye, den berømte evighetenkommer til å vare lengst, - men som sagt, en kan aldri vite.

Gravstenen i Hannover toppes av en skulptur som minner en aldri såliten smule om den som et gammelt fotografi viser, tatt i 1937 eller1938 på Hjertøya. I motsetning til den på gravstenen i Hannover, er imidlertid skulpturen på Hjertøya forsvunnet. Sønnen Ernst Schwittersforsikrer at den har stått der. Etter fotografiet å dømme må den ha værtomtrent tre meter høy. Sprengel Museum i Hannover har for vel et årsiden fått sveitseren Peter Bissegger til å lage en kopi som nå har værtreist fremfor museet. Men gips pleier vanligvis ikke å vare evig, i allefall ikke såfremt den er utsatt for vær og vind. Vi hadde for det mestedårlig vær, regn og storm. Mest var det 6 til 8 grader; og ettersom stor-men var svært heftig, så var det forferdelig kaldt. Vi fyrer uavbrutt.Derfor er huset blitt meget tørt. På grunn av stormen som pleier å væreså heftig om sommeren var det bare sjeldent mulig å ta inn til Molde.Ofte var det livsfarlig. Til slutt kunne jeg ikke en gang male noen bildermer Så arbeidet jeg på hytten... 1 (brev av 16.6.1939 fra Hjertøya).

Men Kurt Schwitters’ stemninger skifter med været. Tre månedertidligere skrev han til venner i Holland: Tidene er vanskelige, men vilever nemlig for tiden Helma (hans kone -K. St.) i Hannover; Ernst iOslo og jeg i Molde. D.v.s. de siste 14 dager har jeg bodd og malt i denlille hytten min til tross for snø og kulde. Med fjellene, snøkledde tilfoten, den klare luften og solskinnet er det ganske ubeskrivelig vakkert.

142

Schwitters-skulpturen plassert i utkanten av tunet på småbruket på Hjertøya.

Derfor maler jeg med stor begeistring og bildene blir gode. Nå venterjeg på sommeren, på turistene på Djupvasshytta, salg og mennesker frasydligere egne.2 (brev av 23.3.1939 fra Hjertøya). Samtidig ber han for-øvrig vennene å sende ham de hollandske pengene som de oppbevarerfor ham til adressen «Alexandrahotel, Molde».

Djupvasshytta altså. Der på søstrene Ugelviks hotell pleide KurtSchwitters å tilbringe en del av sommeren i håp om å kunne selge noenav de naturalistiske maleriene sine til turistene. Man skal ikke undervur-dere turisten, skriver han i prosateksten «Die Blechpalme» (blikkpal-men)3 Og han fortsetter litt senere: Jeg tenker da på et meget populærtturiststed i de norske høyfjell. Man er omtrent 500 meter over tregren-sen, bare forkrøplete trær dekker den mosegrodde grunnen tynt medsine grener Snøen, islagt frem til sommeren, og en bre trekker publikumdit. Biler kjører turistene bekvemt til topps. På et godt hotell får de godkaffe og kaker Og så er det ennå noe som tiltrekker dem, turistene,nemlig en samefamilie i et telt. I denne sydlige del av Norge fins der

143

egentlig ingen samer bortsett fra denne fotografersamen. Men det ska-der ikke. Selv om den ene eller andre aner at samen egentlig ikke hørertil her så vil han dog gjerne la seg fotografere sammen med ham oghans familie, fortrinnsvis arm i arm, leende, slik at vennen som hanviser fotografiet til kan se hvor fortrolig han under sin verdensreise erblitt med den slags folkestammer som han anser som ville. Derimot hardenne samen sikkert nok ingen dårligere smak enn han selv når man tari betraktning at det er viktigere å tjene penger enn å skryte. Ettersomdenne samen ikke hører til der og ettersom herr meier liker å la segfotografere med ting som ikke hører inn den ville jeg nå foreslå at hotel-let kunne stille til disposisjon en blikkpalme for dette behov. Jeg inn-rømmer at ingen Palme vokser der, desto mer kommer den til å væreattraktiv. Man setter pris på å la seg fotografere under palmer for åbevise at man har vært i syden. Da spiller det ingen rolle for noen somhelst at denne syden befinner seg i norden. Sikkert nok fins der dummesom er dårlige i geografi. Altså frem med palmen. Og siden den ikkekan vokse der, skal den bygges av blikk og så males pent palmet. Forfotografiet er det likegyldig om det handler om kunst eller natur ogblikk fortsetter å være blikk i hvert tilfelle.

Det er vanskelig å avgjøre om Kurt Schwitters selv tenderte til åunder - eller overvurdere turistene, f.eks. dem som tok veien fraGeiranger opp til Djupvasshytta. I alle fall var turistene så å si hanseneste publikum. Det hendte at han opptrådde for dem med resitasjonav sine lyddikt som f.eks. Kleines Gedicht für grosse Stotterer (lite diktfor store stotrere), forfattet omkring 1934, altså etter den første reisen tilNorge. Det er et rørende politisk dokument om en stotrende tyskersdype tanker, øye mot øye med et fiskeben ganske alene og naken på ensten fremfor verdenshavet. Eller ta Kurt Schwitters’ nyse scherzo fra1936/373 som han med sikkerhet resiterte for turistene på Djupvasshyttahotell:

teschhaischtschiiaapesche puschhaisch

pesche pusch piss passpesche pusch piss passpesche pusch piss passpesche pusch piss pass

144

tschii aapensche puschhaischhappaischhapeschepuschhappapeschaischhappe tschaahappe tschaa

piss puss piss passpiss puss piss passpiss puss piss pass

piss puss piss passpiss puss piss passpiss puss piss pass

piss pusch piss pass

piss puss piss passpiss puss piss passpiss puss piss passpiss puss piss pass

teschhaischtschiiaapesche puschhaischtschii aapesche puschhaischhappaischhapeschepuschhappapeschaischhappe tschaahappe tschaa”

piss pusch piss passpiss pusch piss passpiss pusch piss pass

Han var morsom og fornøyelig, den fyren, husker Ingrid, Nytta ogLouise Ugelvik, og dessuten erindrer de at han hatet nazistene, likte ådanse og var glad i dessert og den norske naturen. Hva hans malerierangår? Jo, de solgte han nok og det hendte også at han betalte hotellreg-ningen med et maleri. En gang husker de å ha sett ham sysle med en avdisse collagene sine, merkverdige ting som han føyet sammen.

Til en hollansk venninne, som han for øvrig hadde stiftet bekjent-skap med på Djupvasshytta, skriver han: . ..jeg har det stadig travelt,pakker stadig kufferter ettersom jeg ikke finner noen ting, snakker alltidmed turistene, besiktiger besøkende fra båtene, selger og sender kundertil samen. Jeg har neppe tid til å behandle farvene mine fordi de ikke ertilstrekkelig myke her oppe i 4-6 graders kulde. Såfremt der forblir tidutover dette, så sover jeg hvis det går, for her bores nemlig grunnen ut,noe som lager mye støy. Hvis der ennå forblir tid, så må jeg fjerne flek-

145

Multikunstneren inviterer til«Merz-aftem i sin bolig iHannover 1927.

kene av oljefarvene framine dresser og fra gulvetog veggene, må sy knapper,lete etter og pakke innMerz-materialer, må leseavisen, må vaske, kjemmeog barbere meg. Meniblant har jeg tid og daskriver jeg til deg. Eller jegdrar til Olden sammen medto engelskmenn. Eller hvisder er kranselag, danserjeg i peisestova (han benyt-ter det norske ordet «pei-sestova» i den tyske tek-sten - K. St.) med huspike-ne: Petra, Lina, Olava,Margrit, Gyda, Siegfried

og frøken Nytta som danser best. Utenfor smelter snøen. Det er surt ogsnøen ligger like frem til huset. Skyer blåser over den og det går en kaldvind. I peisestuen ved dansen er det varmt og gjennom vinduene ser detikke helt så forferdelig ut.2 (brev av 5.7.1935 fra Djupvasshytta).

Det er vel påtide å flette inn noen få opplysninger i kronologisk rek-kefølge:

I 1920-årene hadde Schwitters nådd høydepunktet hva hans berøm-melse angår. Både nasjonalt og internasjonalt var han kjent somalround-kunstneren fra Hannover, en pussig blanding av borgerligeksistens og borgerskrekk i Dada-bevegelsens farvann; en somDadaistene i Zürich og Berlin ikke ville godkjenne som en av sine, ogsom derfor så å si grunnla sitt eget «firma»: «Merz». Navnet er tatt fraden siste del av ordet «Kommerz». «Merz» kom til å bli et synonym

146

«Merzbau» i Hannover,1933. Totalt ødelagt av

bombeangrep 1943.

både for hans collager,klistret sammen avall slags dagligdagse«objets trouves» (billet-ter, sjokoladepapir ogavisutklipp) og på hansmerkverdige prosatek-ster og lydpoesi. Men itillegg til kunstner ogforfatter var han ogsåforedragskunstner, rekla-megrafiker og typograf,samt teoretiker sombl.a. beskjeftiget segmed utkast til moderneteaterscene. Utover det-te syslet han til og meden smule med musikkog komposisjon.

Allerede hva kunsten angår, var denne Schwitters usedvanlig mange-sidig. Etter en utdannelse i klassisk maleri i Hannover og Dresdenbegynte han i 1918 å lage og stille ut abstakte bilder og collager og sene-re også assemblager og skulpturer. Alt dette ble sammenføyd i noe hankalte «Merzbau» i sitt hus i Hannover. Dette «Merzbau» tok han til medformodentlig i 1923 - en plastisk og tilgjengelig installasjon, byggetmed finne- og erindrinsstykker, som med tiden vokste gjennom to eta-sjer og som bl.a. omfattet en grotte «Til erindring om Molde».

Det kan tenkes at en slik kunstner, som var kjent siden 1919 og selv-følgelig var blitt bekjempet som forfatteren av uforståelige tekster sliksom An Anna Blume og Sonate in Urlauten (sonate i opprinnelige/naturlige lyder), før eller senere måtte komme i konflikt med nazistenes

147

oppfatning av moderne kunst. I den fryktelige utstillingen «EntarteteKunst» vistes i München hans første collage «Merzbild» hengt på hodetog på skrå med henvisningen til at «denne kunstneren pleide å male vedhjelp av innholdet av søppelkasser». Så sent som i 1933 ble den i grun-nen upolitiske Kurt Schwitters og hans kone Helma medlemmer av dettyske sosialdemokratiske partiet, som hans venn og utgiver ChristofSpengemann tilhørte. Den 2. januar 1937 fulgte Kurt Schwitters sinsønn Ernst til Norge, uten at reisen opprinnelig var ment å være eksil.Han ble imidlertid værende i Norge etter at Spengemann og hans koneog sønn ble fengslet, og etter at han fikk vite at Gestapo lette etter hamselv i Hannover.

Han bosatte seg sammen med sønnen på Lysaker og begynte der - ihemmelighet i et tilbygg som han hadde opprettet uten myndighetenestillatelse - å skape et nytt «Merz»-bygg. Det brant forøvrig ned myesenere, mens det første «Merzbau» i Hannover ble fullstendig ødelagtunder et av de alliertes bombeangrep. I mai 1938 beskriver han frem-skrittet i «huset på bakken» i Lysaker i et brev: Interiørets anordning ermer ensartet enn i Hannover og luftformene mellom de enkelte gipsfor-mene som jeg har skapt er blitt viktigere, mens jeg derimot bare harlaget få grotter. Nå er jeg i ferd med å utarbeide det videre. Men om vin-teren er det for kaldt, og om sommeren må jeg til Vestlandet for å tjenepenger med landskap og portrett, slik at der er bare få uker mellomsommer og vinter igjen for atelieret mitt som ikke kan oppvarmes. 1

(brev av 10.5.1938 fra Lysaker).Vestlandet, det betydde for Kurt Schwitters Djupvasshytta, dessuten

egnen rundt om Sognefjorden, Geiranger, Valldal, Åfarnes, Åndalsnes,Grimstad - men også Otta, Olden og Stavanger, hvor han gikk på tureller syklet sammen med sønnen. Jeg lever her for tiden i en solfylt dalmellom havet, fjell, fosser, engelskmenn, høy og lakser. Jeg maler por-trett og landskap. Jeg er bare 5 m over havet...1 (brev av 8.3.1938 fraOlden). Tittlene på bildene viser dessuten noen av hans oppholdssteder:«Landskap med snøfelt, Opplusegga» fra 1936, «Grasdal vedGeiranger» fra 1937.

Fra Geiranger skrev han forresten om en merkverdig liten begiven-het, nemlig Die Geschichte von der Fledermaus (historien om flagger-musen)3 : Jeg bodde en gang på Unionshotellet i Geiranger sirka 80

148

meter ovenfor fjorden. Hotellet er pent og stort, ikke så veldig lyst omdagen, men strålende opplyst av mange elektriske lamper om kveldenfordi det hadde sitt eget elektrisitetsverk ved vannet. Det var aften og visatt i hallen, noen fremmede piker og jeg. Vi snakket ikke og så hen tilhverandre i ny og ne. Jeg la en plate på grammofonen. Og der varakkurat «Feuewogel» av Stravinski. Plutselig sviktet det elektriske lysetog så ble det lyst igjen. Det må vel ha vært en forstyrrelse i ledningen.Gjennom rommet streifet Caruso. Det var forresten ikke selve Carusoeller kanskje hans stemme på grammofonen, men en katt ved dettenavn. Plutselig var det noe som løp over gulvet med flakseskritt. Detteflaksende vesen nærmet seg overfor amerikanerinnen som skrek høyrøs-tet. Det var flaggemusen. Alle så hen til amerikanerinnen og så flagge-musen trippe. Den beveget seg med mange veldig små skritt. Da komvertens datten forøvrig en biledskjønn norsk pike som senere ble gift iEngland.Hun ropte: «Caruso, Caruso!»Da styrtet jeg mot den lille flaggermusen før Caruso rakk å komme,kastet lommetørklet over den, pakket den inn og bar den ut i den mørkenatten.Og det er slutten på denne historien.

I en annen reiseskildring fra 1939 beretter Schwitters: I Åfarnes lan-det ferjen. Der var det kjempestor trafikk, for samtidig med oss ankomdet en buss til landingsstedet som forøvrig var folketom. Sjåføren hentetkuffertene våre. Enten tenkte han at der kom 20 - 30 passasjerer tilsva-rende kuffertenes antall eller han tenkte at de som har så mange kuffer-ter må være rike og gi tilsvarende med drikkepenger. Vi ga også, forrike folk pleier å være gjerrige... Vi satt klistret til hverandre og betrak-tet landskapene. Det er en vidunderlig veg til Åndalsnes. Så snart maner oppe på den ene bakken (K.S. benytter det norske ordet «bakken» -K.St.) så går det nedover igjen for å gå oppover igjen med det samme.Bare på steder hvor det går 100 meter bratt ned i et vann, holder bilenseg oppe. Veien består av vann, fjorder skogkledde fjell og egner medbondegårder Ved enden av Isfjorden så vi i retning av Andalsnes denhvite kirken. Dette motiv skulle jeg senere dog male en gang. IÅndalsnes stoppet bussen på torget, den enste plassen i byen, og vi begaoss til Grimstads hotell for å spise lunch. Grimstads hotell er så å si en

149

Schwitters regnet Hjertøya for sitt hjem i Romsdal, men familien reiste mye rundt. Herser vi han selv ute på Hustadvika, og hans kone Helma og sønnen Ernst på tur i«Romsdalsalpene». Foto Ernst Schwitters.

miniatyrutgave av et Grundhotell på kristelig grunnlag. Tusenvis avkristne henger ovalt rummet inn på alle veggene. Kristne opptrer atteren gang sammenfattet til grupper og i det tilfelle regjerer en større ovalkristen over en mindre. Men blandt de mindre er der ikke lengre noenforskjell hva størrelsen angår.. Vi inntar der vår lunch bestående avstekte poteter med kaffe. Erindringer ble utvekslet, for den gamle fruGrimstad og hennes allerede korpulente døtre kjenner oss. De vet omalle familieforhold og nytter gjerne den gode anledningen til å utvidesine kunnskaper: Med de beste ønsker ledsager de oss deretter tilbilen... Ved Grundhotellet stanset den ennå en gang for å ta opp mangeengelskmenn. Herr Hanekamhaug var der selv og fortalte meg at enamerikaner gjerne ville kjøpe mitt snøbilde av Hoels hus på Hjertøya. Islike tilfelle pleier jeg ikke å være smålig og sa: «Ja».

I denne historien dukker litt senere i Valldal merkelig nok sammepersonene opp igjen. På Grandhotellet hilste herr Hanekamhaug påoss. Det er jo ikke hans skyld at han har slikt et pussig navn. Men det ermer hans egen skyld at han lot yankeen fra USA reise bort uten å selgeham snøbildet mittfru Hjertøya. Yankeens bud var 200 kroner jeg had-de forlangt 250. Hva slike ting angår; er jeg så å si storsinnet. Den sto-re bussen vår var fullstendig overfylt med gjester, fremfor alt engelsk-menn. En dame som vi senere lærte å kjenne som post- og telegrafdamefra Valldal, satt ved siden av sjåføren på en margarinkasse. Såledeskjørte vi over den andre broen i Raumadalen inn til Istedahl (K.S. skri-

150

«Fra Hjertøya mot Molde» - maleriav Kurt Schwitters, usignert. Viser Hoels naust på nordsida avHjertøybukta og en færing.Originalen eies av Erik Falkenthal,Molde.

vemåte - K.St.) og opp denvidunderlige Trollstigveien.Bratte fjellformasjoner ogkjempefosser overalt som ersærdeles mektige i juni. Oppepå Trollstigrestauranten stojeg med øynene på stilker for åse frøken Sverdrup, men for-gjeves. Hun arbeider ikkelenger i Åndalsnes. Nestenhadde vi blitt værende der,men i forhold til Djup-

vasshytta som er mye penere og med vesentlig rimeligere priser;bestemte vi oss for å dra videre til Valldal, i alle fall for en stund. Deroppe sa først portieren, en lege som jeg litt tidligere hadde formidletstillingen som portier ved Grandhotell Åndalsnes til, goddag til oss.Han var meget takknemlig og lovet at han - om nødvendig - skulle gibegge ben for å selge bilder for meg på Grand(hotellet). Hans ben erennå fast på kroppen. Men så skal en jo ikke forlange den slags gru-somheter Nå gikk veien nedover i en vidstrakt dal, og en bred elv rantbred og langsomt nedover den. I blant lå elveleiet nede i en slukt, gravetdypt ned i fiellet, i blant dannet den en kort, bred og hvitskummendefoss. Da vi kom lenger ned, kom der etter hvert egner trær og enkeltegårder til syne. Og det ble mer og mer sommerlig. På Hjertøya var derneppe noen få små og kummerlige blomster under gresset som ennå varhelt kort. Den samme dagen så vi her nær Valldal høyt gress og storeblomster (Utdrag av prosateksten av 1939 «Ich sitze hier am Fenster» -Jeg sitter her ved vinduet)3.

Alle disse stedene vari midlertid utfluktsmål for Schwitters. Det hansammenlignet dem med var Hjertøya, hvor han på den tiden - ved siden

151

Bak våningshuset og løa på den gamle husmannsplassen på Hjertøya lå (og ligger fortsatt)steinhytta Scwitters leide i 1933 av Teodor Hoel, statens oppsynsmann på Moldeholmene.Huset hadde opprinnelig vært smie eller steinfjøs for sau eller geit på småbruket, dessutenvar her også en potetkjeller i tilknytning. Schwitters bygde ut verandaen foran for å holdedyra på gården unna. Her ser vi sønnen Ernst innta kaffen, samt mate en hund - kanskje erdet «honnungen Vamos»? som Schwitters skrev om i diktet «Første symfoni på Hjertøya».

av «huset på bakken» på Lysaker - bodde og var hjemme i den lille hyt-ten. I et brev av 24.10.1938 fra Lysaker, forsøker han å overtale enhåndverker i Hannover til å komme til Hjertøya for å hjelpe ham. Derskildrer han situasjonen på følgende vis: Molde er en av de vakrestesmå byer i Norge, ligger tydelig lengre nordpå enn Oslo, men den ervarmere om vinteren, fordi den ligger på Vestlandet og får varme fraGolfstrømmen. Molde ligger ved en stor vidstraktfjord nord i en solfyltbukt, og har bare 3000 innbyggere. Det er tilstrekkelig for å gjøre inn-kjøp. Dessuten har vi kjente der som vi også kan besøke. Og tre gangerfor uken er der kino. Men jeg bor ikke i selve Molde, men på en øy somjeg kan nå med min egen robåt innen en halv time såfremt været er gun-stig. I midlertid går der ofte flere dager før en kan komme til land hvisstormen driver bølgene fra havet inn i fjorden. På øyen har jeg en hyttesom er innrettet på samme vis som mitt atelier. Foruten meg bor der en

152

Kunstnerens kone Helma Schwitters foran hytta, før verandaen er tilbygd. Teglsteinst-aket er Hoels potetkjeller. Den er helt rast sammen, men resten av hytta står fortsatt(uten veranda).

fisker og hans kone som har kyr høns og radio. Øyen som er 5 km ilengden og 100 m i bredden, er ellers ubebodd. Området rundt øyen erparadisisk vakker Hundre av store og små øyer og i bakgrunnen hun-dre av takkede snøfiell.Følgende må gjøres der: Først gjelder det å tette igjen noen steder påhuset slik at vinden ikke blåser varmen ut igjen. Der finns en ovn ogved. På verandaen må foretas noen små tekniske forandringer Menhovedsakelig gjelder det først å fullende interiørets innretning i gips også polere det glatt og hvit slik som atelieret mitt i Hannover Så trengsdet å male verandaen. Jeg vet ikke om det er mulig ved frostværDessuten har jeg flere skulpturen deriblant en stor, og fIere bilder sombør gjennomarbeides. Hvis der er tid til overs ville jeg utover det gjerneha en fin maling i et av fiskerfolkets rom. Og i tillegg kunne kanskjebåten males og muligvis ennå det ene eller andre.

153

. ..Ettersom hytten sannsynligvis er for kald om vinteren og dessutenneppe egner seg til å bo i under arbeidet, bor og sover vi i et av fisker-husets rom som jeg leier Men jeg må lave mat i hytten... 4 Dessuten fast-setter han betingelsene, nemlig 45 timers arbeid for uken, fri reise, kostog losji samt fem kroner i lommepenger til kino og fornøyelsesturer.Han anbefaler å reise med fraktbåt fra Hamburg til Molde slik han selvpleier å reise. For sikkerhets skyld gjør Schwitters oppmerksom på atder ikke finns alkohol i Norge.

Det må ha vært i 1933 at Kurt Schwitters kom til Hjertøya for førstegang og ble der lengre tid. I 1934 paktet eller leide han den hytten somennå står der og hvis interiør den dag i dag uten vanskeligheter kan iden-tifiseres som et verk av denne kunstneren - nok et «Merz»-bygg - somErik Falkenthal, Schwitters gamle venn i Molde, hevder med en viss rett.Evig varer lengst, som sagt - en kan aldri vite. Men derom litt senere.

Jeg sitter herpå vår veranda på Hjertøy og skriver til deg1, heter deti et brev av 22.5.1922. Det lille huset vårt består enkelt sett av to køyermed tilbygd spiskammerkjokken sammensatt av margarinkasser en inn-retning til å sitte og spise ved, skap og hylle, og alt er forbundet medgips. Dette var interiøret som er forbundet med vår ståltrådgitterveran-da ved en livsfarlig lav utgang som samtidig er inngangen til fiskerenspotetkjeller En trevegg gir ly for østenvind, husets stenvegg for norden-vind og ståltrådgitteret for hons, haner, oksen og annet fjærkre.Utendørs er der utenom kumøkk, eng og fell, skog, hav, snøfiell og fortiden kirsebærblomstring. Helma (konen som kom for å besøke ham iny og ne - K.St.) og jeg er alene. Fiskeren setter garn, hans kone harrodd inn til Molde. Vi var her i 5 dager uten å kunne komme til byen ogvi spiser derfor brød fra ifjor . ..Du ser; der fins ingen luksus her mendet er idyllisk. Og arbeid. Men den nordiske naturen er vidunderligvakker.

I en lengre prosatekst Ich sitze am Fenster («Jeg sitter ved vindu-et»)3 fra 1939 noterte han bl.a.: Jeg sitter ved vinduet og siden vi fyreruten stans er det deilig varmt i stuen. Utenfor har det vært mellom 10og 15 graders kulde uavbrutt nå for 6 uker...Jeg skrev om Ahres bemer-kelsesverdige besøk på Hjertøya. Og nå beskriver jeg de følgendedager for denne reisen var for lang tid den største indre opplevelsen.Ettersom kapteinen vår var på ferie, styrte jeg egenhendig vår lille pri-

154

vatjakt fra Hjertøy til Molde. Ved kaien like ved trappen landet nettoppbilferjen. Vi gikk i land ved trappen og en herre på kaien, som åpenbartvisste at vi var noe bedre, steg ned den algeglatte trappen og hjalp oss åbære kuffertene opp på.ferjen. Jeg var så takknemlig, at jeg overlot hamalle tunge kolli, ettersom han jo ikke kunne vite hvilke kuffertene varlette og hvilke tunge. Mens han peste opp den glatte trappen, gikk jeglekende lett med like så store kufferter og ansporte hans ærjerrighetmed mitt eksempel. Jeg sa også til ham at det var sunt å bære og at viderfor bar vår bagasje selv istedenfor å overlate den til personalet vårt.Men jeg tilføyde at som min venn ville jeg gjerne overlate ham en del avde lettere kufferter: Ferjen begynte nå først å legge til, og vi nyttetanledningen til å spørre etter post på Alexandrahotell. Jeg fortøydeogså jakten vår i hotellets privathavn, og fru Rasmussen kom for å simeg at hun ikke hadde plantet blomstene sine for at jeg skulle tråkke påog ødelegge dem. Nå kom ferjen tilbake og vi steg om bord, og da ferjenkastet loss, stod der en stor mengde vinkende mennesker på kaien,iblant dem Ahre. Ennå en gang seilte vi forbi vår elskede Hjertøy, så tettat vi kunne høre hundene hviske. Så bar det tvert over til kysten avSekken. Vi betraktet husene til familien Solibø, hvor vi hadde vært oftefør, og passerte endelig herr Coucheron-Aamots øy. kalt Veøy; den skalvære den eldste øyen som Gudfar har skapt. Den gangen var jorden eteneste hav av tåke som solen var hyllet i. Men på et sted i Moldefiordendelte tåken seg og en guddommelig solstråle falt på vannet, fra hvilket,som et under; Veøy dukket opp som et korallrev. Tåken delte seg ytterli-gere og fødte det første menneske, herr Coucheron-Aamot. «Du skalhete Coucheron-Aamot», sa Vår Herres stemme til ham, og Coucheron-Aamot våknet fra intetheten. «Herre», svarte han, «er det virkelig sik-kert land jeg står på?» «Ja, det er din øy, Veøy!, «Så er jeg jo viking!»- «Du er av kongelig norsk slekt», svarte herren. «Så vil jeg bli kongeog ikke en gang keiser Wilhelm skal få lov å gå i land på min øy», savikingen stolt. Og det gikk lange tider verden vokste ut av tåken rundtomkring Veøy.Coucheron-Aamot lot anlegge 7 kirker og 7000 brønner og hans øy varuinntakelig. Hver sommer besøkte keiser Wilhelm Norge og drakk ake-vitt med Christian Hjertøy. Men Veøy måtte hans keiserlige fot ikkebetrede. Under første verdenskrig utvidet Coucheron-Aamot forbudet til

155

å gjelde alle tyskere. I mellomtiden var 6 av kirkene blitt ødelagt avtidens tann og befolkningen av den en gang så blomstrende vikingbyenhadde etterfulgt sine forfedre. Ensom og skogbevokst lå den lille øyen iMoldefjorden; bare Coucheron-Aamot hadde overlevd alle tider. Menforuten et gammelt jaktgevær hadde han ingen moderne våpen, og fryk-tet at han ved et angrep med langtrekkende kanoner ville måtte gi oppøyen som så å si er menneskehetens vugge. Slik fikk han ideen om åanskaffe kaniner for å kunne forsvare øyen. Kaninene ynglet veldig fort.Skyter man en, så føder den 10 nye mens den dør På den måten opp-nådde Coucheron-Aamot ved hjelp av naturen selv, at det nå bor merkaniner på Veøy enn mennesker på resten av jorden. De har gnaget såmange ganger i fjellet at hele øyen ligner en sveitserost. Ofte når enspaserer på egnene med piggbær (direkte oversettelse av det tyske«Stachelbeere» for stikkelsbær - K.St.) på Veøy, synker man hundre avfot ned i kaninenes rike. Herr Coucheron-Aamot har nå fått plantet mil-lioner av stikkelsbærtrær for å tilfredstille kaninenes behov. Besøkendepå øyen faller enten i en gammel brønn eller glir på stikkelsbærene, for-svinner i kaninhullene og blir til slutt revet i stykker av kaninene. Menhvis det dreier seg om medlemmer av keiser Wilhelms folk, så blir de itillegg skutt av herr Coucheron-Aamot personlig fordi han siden 1914uavbrutt betraktet seg i krig med keiser Wilhelms land.

Da vi i sin tid sammen med Falkenthal og Hoel-familien gikk foranker på Veøy med Stormyrs luksusjakt for å besiktige den siste kirken,sendte vi først Falkenthal i land som er i slekt med Aamot på et ellerannet pussig vis. På den måten greide vi å få lov til å betrede øyen i entime. Til slutt mottok fyrsten oss i sitt bibliotek som han hadde tilrøktved hjelp av sin lange pipe og spurte om jeg røkte. Det later til at hanvisste at jeg er en lidenskapelig ikkerøker

Erik Falkenthal, en nordmann av tysk opprinnelse som bor i Molde,kan fortelle mange historier om sin gamle venn Kurt Schwitters.

Sittende fremfor et stort portrett av sin kone som selvfølgelig er maltav Schwitters, beretter han om lange samtaler med vennen som forsøkteå forklare ham sin kunst ved hjelp av paralleler til musikken. I forbin-delse med Falkenthals bryllup viste forresten Schwitters noen småabstrakte collager til bruden og ba henne velge ut den hun likte bestsom bryllupspresang. Det var av ren høflighet at hun bestemte seg for

156

en av dem, siden hun i grunn syntes alle var like avskyelige og helst vil-le hatt et av de naturalistiske maleriene. Den collagen har Falkenthalsenere solgt til Nasjonalgalleriet i Oslo hvor den henger den dag i dag.

Apropos musikk og venner: For litt mer enn et år siden ble det kjentat original-partituret til Schwitters’ «Ursonate» nylig er blitt gjenoppda-get i Kanada. Ifølge disse meldinger haddes Schwitters opprinneligetterlatt det hos en musikervenn i Molde. Det må uten tvil ha vært kom-ponisten og kritikeren Thorolf Høyer Finn som var organist i Molde fra1924 til 1967. Omkring 1938 hadde Schwitters begynt å skrive et skue-spill på norsk sammen med ham. Dette skuespillet med den skjebnes-vangre tittelen Hvad er sannhet ? 3 kjenner vi i fragment som omfatter toav de planlagte fem akter. Etter å ha lest dem, kan jeg forresten ikke fin-ne noen grunn til å beklage at de to åpenbart ga opp å skrive de tre sisteaktene. De medvirkende personer er bl.a.: «Rasmus Moen - organistved Molde kirke; Helga Moen - hans hustru; Anders Andersen - sogne-prest i Moby, fru moens far; Marta Andersen - hans hustru; Ole Vik -utgiver og redaktør av Moby-Posten; Oskar Berg - politimester i Moby;Fredrik Strand - fisker på Furuholmen og Nora Strand - hans hustru.»Det er ikke vanskelig å identifisere de virkelige personene somSchwitters hadde omgang med. Han selv spiller i skuespillet en promi-nent rolle som George Malort, kunstmaler fra Paris, som hver sommerarbeider på Furuholmen. Denne George Malon alias Kurt Schwittersbetegner seg selv som en hedning. . . . men dessverre er jeg ingen forfat-ter Jeg er kunstmaler, en som fremfor alt befatter seg med naturen. Nårjeg for eksempel er..på min lille øy Furuholmen, så er det meget nær-liggende for mig å beskjæftige mig med en liten hendelse på øyen ennmed en hendelse av kanskje verdenshistorisk betydning der ute i denstore verden. En død måke som driver iland på Furuholmen eller enlinerle som bygger sitt rede mellom ytterveggen og innerveggen av minhytte interesserer mig således mere enn et stort kulturelt evenement iOslo eller en høipolitisk tale i Berlin eller New York.

Heldigvis har Schwitters-hytten på Hjertøy/«Furuholmen» i det minstei de senere år blitt avlåst, slik at i alle fall ytterligere skade har kunnetforhindres. Romsdalsmuseet og Molde kommune har ansvaret for hyt-ten - taket er reparert og man har installert en skikkelig dør samt glass-

157

ruter i vinduene, slik at der nå er tilstrekkelig lys til å se seg om inne irommet, som måler omtrent 2x2 meter under det lave taket.Selvfølgelig har tidens tann tæret kraftig på det som må ha vært der iSchwitters tid. Men hytten bærer fortsatt umiskjennelig preg av at KurtSchwitters har bodd og - fremfor alt - arbeidet der. Og det er den sam-me kunstneren som samlet alle sine kunstneriske forestillinger i det vi idag ville kalle et environment, nemlig «Merzbau» - først i Hannover,siden på Lysaker, og endelig i den såkalte «Merz Barn» i Elterwater inærheten av Ambleside i det engelske Lake District. Mens den sist-nevnte installasjonen, et veggfelt kun målt til knapt fire kvadratmeter,etter en usedvanlig vanskelig transport fra opprinnelsesstedet i dag kanbetraktes i Hatton Gallery i Newcastle on Tyne, er de to andre blitt øde-lagt. Det som står igjen, ganske ukjent forresten til omtrent 1991 avdem som driver Schwitters-forskning, er hytten på Hjertøya, d.v.s. dentredje installasjonen Schwitters bygde, men den fjerde hva tidspunktetfor oppdagelsen angår.

Den opprinnelige inngangsdøren til hytten som var falt ut oppbeva-res i dag på Molde Kunstforening. Ryktet vil vite at noen - muligvisoppsynsmannen Hoel på Hjertøy - hadde sendt den collagerte døren tilChristies i London etter at Schwitters hadde måttet forlate øyen forgodt, på flukt for de fremrykkende tyske okkupasjonstroppene. Mensamme rykte sier at den ble sendt tilbake av det engelske auksjonshusetsom ikke var interessert, fordi andelen av collager ikke tilsvarte deresforventninger. Men kjernen ved det hele er åpenbart at Herleik HerambAamot, forhenværende leder av Fiskerimuseet på Hjertøya, i 60-årenehadde forsøkt å skaffe til veie penger til Fiskerimuseet ved å selgedøren. Han fikk den fotografert og sendte bildene til Edingburgh, menuten suksess. I følge skriftlig meddelelse av ham til Molde Kunst-forening av 1974 hadde han også forsakt å tilby døren til ErnstSchwitters. Men alle var enige i at dette ikke var den slags arbeider avKurt Schwitters som trakk de høye priser. Således ble den skjenket tilMolde Kunstforening antageligvis i 1973/74.

I hytten er gangen mellom gang og stue fyllt med collager ogassemblager fra Schwitters’ hånd. Der har han på sitt eget vis føyet,klistret og spikret sammen all slags puzzle-deler: tyske og norske biterav avisutklipp, intetsigende reklame, personlige brev sammen med tre-

158

lnteriør fra hytta, med et fotogramav sønen Ernst på veggen.

klosser og osteforpakninger tilen meget spesiell komposisjo.Den domineres fremfor alt avforskjellige ark fra typografis-ke eventyr «Die Scheuche»(skremslet) som han laget i1925 sammen med KätheSteinitz og Theo van Does-burg, og som ble trykt i«Apass-Verlag» i Hannover.

Men det som ganske spesi-elt utmerker seg som «Merz»-bygg, er å i selve «stuen», somdomieres av to køyer, slik somhan selv har beskrevet dem.Særlig i et av hjørnene under

taket fins der ennå antydninger av disse karakteristiske organisk plastis-ke former i tre, behandlet og forbundet med gips, som tydelig doku-menterer Schwitters’ evne til å omforme selve rommet til en skulpturman lever med og i.

At det må ha vært trangt, trenger i grunnen ingen ytterligere bekref-telse av Erik Falkenthal, som i sin tid ofte var på besøk der. Men nårhan f.eks. beretter at Schwitters, mens de satt og drakk kaffe, pleide åfjerne en bestemt del av den kunstneriske panelen for å hente frem suk-kerskålen, så kastet det dog et betegnende lys på Schwitters’ symbiosemellom kunst og dagligdags liv på Hjertøya såvel som hans praktiskesans. Falkenthal igjen: «Når Schwitters av og til følte trangen til å væremenneske, så rodde han inn til Alexandra hotell for å ta et bad og spiseen god middag etterpå».

I går kveld fortalte vi hverandre om Hjertøy da Ahre besøkte oss.Hun var så forstyrret av alle mulige ting som plaget henne, og var glad

over freden og stillheten og skjønnheten på øyen vår. Da vi møtte henne,bestilte vi først kaffe på Alexandrahotellet og drakk den i hagen. Og jeggikk for å handle slik at vi hadde kveldsmat. Det var søndag aften og iMolde spaserte ungdommene og glante på hverandre. Jeg måtte gjøreinnkjøpene hos frelsesarmeen fordi de normale forretningene haddestengt. Da jeg kom tilbake med brød og pølse, puttet vi deg og Ahre oghennes latterlig lette kuffert i båten vår som ankret ved trappen avkaien, og så rodde jeg dere over Jo nærmere vi kom Hjertøy desto ofte-re ropte Ahre. «Nei, hvor det er vakkert her!» Og jeg gjorde oppmerk-som på utsikten ved seilerhuset, der det ser ut som atollrev i sydhavet.Vi gikk i land ved kaien og alle 8 hunder sto i lang rekke som soldaterog presenterte geværet. Mira som underoffiser sto fremfor dem og sa:«Voff, voff!» og logret med bajonetten. I tilfelle av at et eller annet i minhistorie ikke skulle stemme nøyaktig, så ber jeg om unnskyldning, foretter at jeg er blitt 52 år gammel, blir hukommelsen min stadig dårlige-re. Dessuten kan du ikke bevise noenting... Nå kom forhenværendeadmiral Hoel. Alle soldater hoppet opp på ham og klynket høyt. Eteneste ord fra ham og de sto igjen i rette linjer Hoel hilste på vårt besøkmed mange komplimenter... Hoel befalte hundene å røre seg og ønsketAhre velkommen på sin øy. Der oppsto en liten meningsforskjell mellomHoel og meg, siden enhver påsto at det dreier seg om «hans» øy. MenHoel som gammel militær; var høflig og sa: «Efter Dem.» Han visstemeget vel, at øyen tilhørte hverken han eller meg, men staten. Derpå savi goddag til fru Hoel i det minnesverdige værelset hvor keiser Wilhelmi sin tid hadde drukket akevitt med Anton Hjertøy. Desverre var det ikkeet spor til overs av akevitten. De hadde drukket alt opp til musikk.Kristian Hjertøy, han het nemlig Kristian, ikke Anton, spilte nemligtrekkspillet (her bruker K.S. det norske ordet «trekkspill» - K.St.) likesågodt som han drakk akevitt... Vi spiste kvelds på terassen vår med sur-melk som fru Hoel hadde spandert og gikk den lille rundgangen forbikeiserbenken. Så ville jeg ennå stikke til fjords, ikke du, men jeg fikkgjennom viljen min og vi fòr med krysseren Helma forbi Koholmen tilKaninøyen og Mira gjødde æreseskorten for oss. (utdrag av «Märchenunseres Lebens Geschichten beim Schlafengehen» - Vårt livs eventyr -historier når man går og legger seg)3

Det fins flere av slike Hjertøy-eventyr av Kurt Schwitters. Et av dem

160

heter «Besuch auf Hjertøya» (Besøk på H.)3, hvor de norske betegnelser«Mor», «Bittebarn» og «Far» forekommer i den tyske teksten:Vinteren var forbi og mor fortalte bittebarn hvor vakkert det var påHjertøya, spesielt nå til våren. Hva er det for noe Hjertøya? spurte bit-tebarn. Hjertøya er en liten øy midt i fjorden, svarte mor Naturligvisville bittebarn reise dit med det samme og hentet til dette formål sinyndlingsdukke Agnes fra barneværelset, pusset den og fortalte den hvorvakkert det varpå Hjertøya. Hva er det for noe Hjertøya? spurte dukke-barnet. Det vet du ikke? svarte bittebarn, det er da en øy hvor en kongeborNå tok bittebarn mor pent ved hånden for at mor ikke skulle bli over-kjørt av vognene, og de gikk til den store kaien. Da måtte de gå overgaten med alle bilene og mor sa, at en først må se til begge sider: Ogder kom virkelig en bil. Og hvem var i den? Far. øyeblikkelig ville farselvfølgelig også vare med til Hjertøya. Han stilte bilen på en parke-ringsplass og ledsaget mor og bittebarn til den brede broen ved kaien.Og da kom allerede herr Hoel med motorbåten sin og alle gikk ombord.Da de ankom til den lille kaien på Hjertøya, ventet der 4 yndige småhunder alle av Hjertøy-rase, og gjødde, og Vamos, den minste, sattepent og klappet leggene. I hele sitt liv hadde ikke bittebarn sett slik enhenrivende hund som Vamos.Mor sa, bitteliten skulle være veldig forsiktig når de gikk i land, forditrappene er glatte av alger: Og da hjalp far henne fordi han alltid er såsnill. Og så hjalp far mor med å gå i land fordi han jo er kavaler:Da løp bittebarn allerede forut til gården med den store hønsegården.Der var det høns, naturligvis en hane også, kalkuner, gjess, snille dyralle ihop. Bare for gassen var bittebarn litt redd. Men da fru Hoel foretdem alle var det vidunderlig å se. Nå viste mor bittebarn hvor vakkertfrukttrærne blomstret mens der ennå lå så mye sne på fiellene i bak-grunnen. Da ville bittebarn plukke blomster for henne, men mor sa athun aldri måtte plukke fruktblomstene, fordi det kan bli epler av hver avblomstrene.Så ville fru Hoel gjerne vise bittebarn kyrne sine. Da gikk de med tastore bøtter opp til engen på bakken hvor fru Hoel melket kyrne. Denhyggeligste var den svarte kuen, men avlsoksen syntes bittebarnet varikke så farlig. Derfor tok far en stokk. På tilbakeveien traff de onkel

161

Kurt, kunstmaleren, som nettopp malte de blomstrende frukttrærne medsnøfiellene i bakgrunnen. Men så så jo det riktig pent ut. Men da bitte-barn kom, holdt onkel Kurt straks opp med å male og fulgte med. Førsthilste han på mor med et bukk. Da de kom tilbake til gården, kom derfra den ene siden en henrivende kalkun med kyllinger og fra den andresiden tante Helma, onkel Kurts kone. Bittebarn løp selvfølgelig strakshenimot kyllingene mens mor hilste på tante Helma. Og far tok tilog-med hatten sin av. Nå kom herr Hoel. Han hadde vært på fiske i mel-lomtiden og fanget mange sjeldne fisker: Bittebarn hadde aldri i sitt livsett en så stor kjeft som den ene fisken hadde. Og der inne var der minsttusen tenner Nå kom selvfølgelig også Angel, hankatten, og ville spisefisk.Og bak der ved strandkanten sto store hvite fugler med et langt nebb.Hva slags fugler er det og hva vil de? spurte bittebarn. Da sa herrHoel: Det er fiskehegre, de henter fisk ut av havet. Akkurat slik somdeg! sa da bittebarn.I mellomtiden hadde tante Helma anrettet frokosten på den lille veran-daen, og bittebarn drakk et glass melk som fru Hoel hadde melket forlitt siden. Derfor smakte den særdeles godt. Og etterpå røkte far ensigarett som han hadde tatt med selv fordi onkel Kurt ikke røker: Nåforeslo onkel Kurt at de skulle dra over med båten hans til en annen øyhvor måkene legger eggene sine. Der var det mange måker og de skrekhelt forferdelig fordi de fryktet at bittebarn ville ta eggene fra dem. Menonkel Kurt sa: Det må en ikke gjøre fordi måkene er fredet her: Dette eret fredet område.Og solen skinte så vidunderlig at bittebarn hadde sagt at der bodde enliten konge på Hjertøya. Nå kommer vi straks til å se kongen også,Agnes, sa hun til dukken sin. Da sa tante Helma: Kongen bor i Oslo, deter langt herifra. Men på vår øy er enhver konge som vil...

Bortsett fra bittebarn i den enkle lille fortellingen var der - i allbeskjedenhet - i alle fall en som vel kunne ha vært konge på Hjertøya,nemlig Kurt Schwitters selv. Han hadde forøvrig hadde store planer forøyen - ikke ulik dem som mye senere planla det store svømmebasseng-et som i dag ligger brakk. I det minste i sin litterære forestilling utviklethan idéen om å organisere en verdensutstilling der. Ganske alvorlig -nesten i alle fall - foreslår han midt i en lang prosatekst Ich sitze hier

162

«Fra Moldefjorden». Oppklebet på plate, 48x58, usign. Bildet er sett østover fraHjertøya, vi ser mot Skåla. Original eies av Molde Kunstforening.

mit Erika3 («Jeg sitter her med Erika» - Erika var i sin tid merket på entysk skrivemaskin - K.St.) fra 1936, som nesten utelukkende beskjefti-ger seg med Hjertøya: En verdensutstilling, den kunne vel passe tilHjertøya, men ikke bare en kunstutstilling. Med kunst ville det ikke lyk-kes å lokke et eneste menneske fra andre verdensdeler til å besøkeHjertøya; en kunstutstilling oppsøker man bare til åpningen søndagformiddag etter kirken... Derfor er det en belastning hvis for mangekunstutstillinger finner sted, en unødig belastning tilogmed. En ver-densutstilling derimot med tilhørende fornøyelsespark, med fontainelumineuse, glasshuset og fyrverkeri ville bety en kjempestor stimulansfor handelen. Men på Hjertøya ville det kun være oksen, kyrne, gjess,

163

kalkuner; høns og griser som kunne komme i betrakning som besøkendei en kunstutstilling, alle sammen folk som nok ikke pleier å gå på kunst-utstillinger.. I dag var her en stor finansmann fra Molde og en ministerfor økonomi. De kom på grunn av forslag om en verdensutstilling påHjertøya. Ideene mine gikk tilbake på den amerikanske provinshoved-staden Chicago. Hvem kjente Chicago før? Ikke engang i et skoleatlaskunne en finne Chicago. Da Columbus oppdaget Amerika fantes derintet Chicago. Ikke en gang et lite skilt. slik som en finner dem f.eks. påSvalbard, hvor senere en gang det ene eller andre selskapet skulle gra-ve opp kull, gjorde oppmerksom på den plassen hvor nå provinshoved-staden ligger Ingen monark i underverden ville ha gitt en eneste ameri-kansk cent for å komme til Chicago. Og nå har denne byen som dengang var mindre enn Hjertøya til og med hatt verdensutstilling.

Man samler ganske enkelt fra hele verden utstillingsgjenstandeneder hvor verdensutstillingen er planlagt, pressen som er en makt somikke er å overvurdere, gjør opmerksom på den fremtidige verdensutstil-ling, enten i Chicago eller på Hjertøya, og så serveres det vanlige pala-ver og enhver som akter seg selv tilbringer feriene sine i verdensutstil-lingen. Plutselig vokser der hoteller opp av grunnen; de er mer ennopptatt og oppnår luksuspriser. Om formidagen avsluttes forretninger,handelen blomstrer; og om aftenen danser man. Er det da ikke likegyl-dig, mine herrer; hvor denne verdensutstillingen finner sted? Forutsattat der er plass for luftgynger av hittil uante dimensjoner, for et tårn somminst er 500 meter høyt, for et kjempestort gullfiskbasseng, for et tivoli,rutsjebane, fontaine lumineuse, fyrverkeri osv, så kan en verdensutstil-ling bli til der. Men jo større stedet er; mine herrer; desto dyrere er plas-sen der. Kan hende en må rive ned hele bydeler for å skaffe den plassensom trengs. Befolkningen som bodde der før, må flvtte ut i det fri ogkampere i lysthus. Det er skrekkelig og asosialt, bringer med seg umakog personlig besvær, for det er nettop den fatttige befolkningen, som ialle fall ikke kan delta i utstillingens fyrverkeri, som må flyttes ut i lyst-hus; og det koster penger; mange penger. Mine herrer, her på Hjertøyaer grunnen ennå rimelig og dessuten er der tilstrekkelig plass, og dis-tansen fra de viktigste senta i verden, Berlin, Paris, Moskva, Rom ogLondon, er mindre enn fra Chicago. Sannsynligvis ville også Tokiogjerne stille ut, for der hvor noe er på ferde, pleier også japanerne å

164

være til stede. Og Amerika.? De reiser likevel i alle retninger Oh. it wasa lovely drive hereup, oh it is lovely, is it not? Well, I see!

Mine herrer; det jeg sier er helt uselvisk, jeg er ingen av disse selv-fulle (!) egoister som forsøker å trekke en personlig fordel ut av alt, jeg eraltruist. Jeg tenker på handelen, på Norge, på Hjertøya, på min store ide.Selvfølgelig, hvis den norske stat skulle ville belønne iveren min med åopnevne meg til direktør for den kommende verdensutstillingen, så syntesjeg at det lar ikke mer en rett og skjel. Jeg er allerede tilfreds med enliten inntekt av noen hundretusen kroner og legger liten vekt på titler.Den simple betegnelsen eksellem som tiltaleord overfor meg eller beteg-nelsen fyrste av Hjertøya ville allerede være tilstrekkelig. Kongen avNorge kunne uten videre ha bestand ved siden av meg, bare med hensyntil suksukssesen må jeg oppnevnes til diktator Det norske folk skal ikke tapenoen av sine personlige friheter; men det vinner overordentlig hva ver-densbetydning angår: Hvor meget tror De, ville denne utstillingen kommetil å øke omsetningen av stokfisk, ludefisk (ved dette ordet og de to føl-gende velger K.S. denne norske skrivemåte - K.S.) gammelost, gjeteost,hvalolje osv. osv. Dessuten skipsfarten. Man kunne reservere hele trafik-ken mellom Molde og Hjertøya for den norske flåten. Mine herrer, og detsom gjør Hjertøya og de omliggende små holmer så særdeles velegnetfor en verdensutstilling er vannet i fjorden. Utstillingens besøkere villebli skysset fra den ene til den andre paviliong ved hjelp av båter, motor-båter, bilferjer, vannfly, i forhold til det er Maschsee i Hannover selv omden er aldri så vakker, eller Alster i Hamburg bare en vannpytt å kalle.

Naturligvis ville mitt hus her måtte ombygges en smule siden detskal bli kontor for verdensutstillingen. Et tretak er i så fall ikke tilstrek-kelig, intet mindre en jernbetong er nødvendig. Det ville også måtte leg-ges så høyt at man kunne stå oppreist på et eller annet sted i huset mitt.Det er vel aldeles umulig ut herrene, diplomater som kommer reisendefra Afrika eller Australia for å gjøre meg sin oppvartning, skulle måttekrype for å nå frem til meg. kimesellen av utstillingen. Jeg er imotethvert kryperi. Det går heller ikke an at soveposene og luftmadrassenesamt de fire ultepper i den mest representative byggningen av utstilling-en skulle måtte ligge oppe på loftet mellom tretaket og taket til veranda-en og rage ut i stuen fordi ellers hele gulvet er fylt ut. Et annet størrevindu skulle også bli satt inn, for at man i det minste ved solskinn kan se

165

Bild mit Drehrad 1920 (1940) 93,.5x113,5 cm. Originalen tilhører Sprengel MuseumHannover.

Molde. Utover det skulle også hodeputene våre snart få nye trekk.Margarinkassene med matvarene burde bli skjult bak en beiset skapdørog gulvet trenger vel maling. Potetkjelleren til fru Hoel skulle hatt enseparat inngang for at fru Hoel ikke akkurat trasker gjennom vestibylenmin når jeg sitter i en viktig forhandling. Ved denne anledningen kunnetaket til potetkjelleren også bli satt i stand på statens omkostninger slikat det ikke regner igjennom og potetene råtner. I tillegg kunne jeg habehov for et badeværelse med mørkekammer, for at jeg ikke skal se hvorskitne mine føtter er blitt av det stadige stevet på Hjertøya når jegbader meg. Men fremfor alt trenger jeg et enkelt diplomatskrivebord.Det, mine herrer er omtrent alt...

166

Nei. tittelen konge passet vel ikke for direktøren for verdensutstil-lingen. Likevel syntes han nok, som sagt, at det i grunnen ikke var noe åinnvende mot et aldri så lite adelspredikat. Slik undertegnet han med etpsevdonym som han hadde pleid å bruke i et brev til Käthe Stcinitz av26.2.1940 1 fra Lysaker som Dr. Gustav Pfitzer zu Hjertøya und Lysaker.Seks år senere i England utvidet han denne selvantatte hederstittelen tilKurt Merz Schwitters von Lysaker; Hjertøya, Ambleside und Hannover(brev fra Ambleside av 1.1.1946 til Dr.Dux)( 1).

Allerede med henblikk på sin oppgave under verdensutstillingenmåtte denne republikanske fyrsten av Hjertøya selvfølgelig gjøre sittbeste for å tilegne seg språket. Bortsett fra det allerede omtalte drama-fragmentet Hvad er sannhet? og forskjellige norske uttrykk som dukkeropp av og til i hans tyske brev og tekster, er det fremfor alt et dikt,enskjønt heller enkelt, som vitner om hans norskkunnskaper. Hyllestentil Vamos, den minste av hundene til Hoel, med overskriften «ErsteSymphonie auf Hjertøya» - «Første symfoni på H.»)3 må ha vært skre-vet senest i 1935:

Ingen er som han Vamos.Der er ingen som han Vamos.Ingen er som han Vamos.Hundongen min!Varnossen min!Han er så god,Han er så deilig.Han er så liten,Han er god,Han er deilig,Han er liten.Han, Varnossen!Han, Honongen!Ingen er som han Vamos!!Det er ingen som han Vamos!!Ingen er som han Vamos!!Nå sitte pent!Klappe søte!Klappe søte, Vamos!

167

En gang til, klappe søte!Nå klapp en gang til!Ingen er som han Vamos!Honongen min!Vamossen min!Nå klapp til!Engang til!Ingen er som han Vamos!!!Der er ingen som han Vamos!!!Ingen er som han Vamos!!!!!!!!!!Og nå klappe mig!

En annen av Schwitters prosatekster kunne ha vært tilegnet Hoel, selvom den tidligere oppsynsmannen på Hjertøy ikke nevnes en enestegang og neppe ville ha vært begeistret over at noen fortalte det som jegfaktisk har blir fortalt om Hoels eget tvilsomme adferd. Schwitterssynes derimot å henvise enten til en tjenestejente hos Hoel som folk iegnen pleide å kalle «slaven», ettersom hun måtte utføre de tyngstearbeidene for Hoel, eller til en gutt som Hoel hadde i arbeid, og somhan åpenbart ikke behandlet helt pent. Schwitters historie med tittelenDer da geistig arm ist (Den som er fattig i ånden) 3 skrevet ned rundtomkring 1938, begynner således:Det var en gang en fisker som bodde sammen med sin kone ute på enensom øy ifjorden. De var et gudfryktig par som aldri hadde gjort noeondt i hele sitt liv. Fjorden var full av fisk og hummer; og fiskeren ogkonen kunne leve godt og trengte ikke bekymre seg. Ved fjorden lå enliten by og der bodde noen fiskeoppkjøpere. For dem også, slik som foren veloppdragen huskatt, lå alt ondt fjernt. Det hersket tilfredshet ogvelstand på øyen og i byen.En vakker dag sa konen til fiskeren: Det er nå snart på tide å slå gres-set. Vi trenger hjelp med høyet, og du trenger hjelp med å fiske og nårdu tar fisken til byen. Ganske riktig, svarte fiskeren. Hvorfor prøver viikke å få fatt i en åndssvak, en fra Dummbygd, som er sterk og arbeids-dyktig? Kommunekassen betaler for at vi har ham, men det vet jo ikkehan, og mon tro vi kunne vel ha bruk for slik en ekstra hjelp.Fiskeren syntes at det var en meget utmerket plan og han så seg om

168

etter en åndsvak. Snart hadde han funnet den rette og tok ham med tiløyen sin der han lot ham slå gresset. Men konen var ennå ikke tilfreds.Vi trenger penger sa hun til sin mann, alt er så dyrt i dag og det er net-topp tiden hvor det er forbudt å fange hummer Det kunne være en godidé å fange den nå. Hotellene er fulle av turister. De er aldeles ikke for-nøyde hvis de ikke får hummer. Tenk ikke på loven. Ingen bryr seg omden. Du gjør jo bare noe godt hvis du tilfredsstiller turistene. Og dessu-ten tjener alle på det. Tror du ikke ut idioten ville komme til å sladre?svarte fiskeren. Selvfølgelig ikke! Han har jo bare en planke frem forhodet og forstår ikke at det er imot loven.Og således foregikk det at fiskeren dra ut på fjorden neste natt med sinbåt sammen med idioten som hjelp, og de hadde en god fangst. Han varriktig lykkelig når han tenkte på alle de pengene som han ville få forhummeren, og da han gikk til sengs drømte han bare om hummere oghøye priser.Men idioten tenkte også på hummer og høye priser; og da fiskeren våk-net neste morgen oppdaget han ut både idioten og båten og hummerenvar forsvunnet. Idioten var ganske enkelt gått hen til den første fiske-oppkjøperen og hadde fortalt ham at han hadde hummer. Den tar jeg,sa oppkjøperen, men du må for Guds skyld ikke si det til noen.

Men slik en tosk var den åndsvake ikke, tvertimot. Han fikk pengenefor hummeren og lovet å ro den ut til oppkjøperens «fisketank» som detheter i historien. Men istedenfor dro han videre i tåken til den neste fis-keoppkjøperen og solgte hummer en gang til, nei flere ganger, og hvergang kasserte han pengene. Etter noen eventyr på vertshuset og på frel-sesarmeen, rodde i midlertid den åndssvake tilbake til øyen. Der varterforbausende nok Kurt Schwitters opp med en ganske utrolig happy end.Fiskeren, altså Hoel med andre ord, viser seg nemlig - i strid med alleforventningene og det vi har fått høre om Hoel - å være et godt mennes-ke. Jeg er ikke sint på deg for at du har stjålet hummeren min, min godevenn, sa han. Du har lurt fiskeoppkjøerne som har lurt meg så ofte før.Kom og drikk litt mer kaffe!

Nei, hummeren pleier heller ikke å vare evig. Og det gjaldt - bekla-geligvis for Schwitters under hans opphold i Norge - likeledes for bil-ledkunstnerens og forfatterens tidligere berømmelse. Visstnok klistretog føyet han ufortrødent sammen abstrakte collager og assemblager som

169

f.eks. «Bild abstrakt Molde» fra 1939. Men der var liten interesse forslikt i Norge på den tiden. I et brev av 20.desember 19371 het det allere-de: . ..det som jeg særdeles mangler er omgang og meningsutveksling medfolk som elsker og forstår abstrakt kunst; det fins det nemlig ikke her.Med et slags trassig forsvar pleide han riktignok å forsikre sine brevven-ner rundt om i verden at naturalistisk maleri alltid hadde vært likeså vik-tig for ham. Men det kan ikke være tvil om at Kurt Schwitters allerdehadde tapt en hel del av den tidligere sprudlende, vittige og livlige adferdsom var så karakteristisk for ham. Nazistene hadde gjort han hjemløs,ikke så meget hva hans fødeby Hannover angår, men først og fremst medhensyn til nettet av kontakter som han hadde knyttet i løpet av årene. Nåvar han avskåret fra disse forbindelsene til resten av verden, som før itiden hadde betydd at han kunne reise, opptre og ha utstillinger.

Men så var også de politiske forholdene slik at det gode humøretkom til å sitte fast i halsen - selv for en Kurt Schwitters. Og Norge bleikke forskånet fra disse forholdene. I juli 1938 skriver Schwitters i etbrev2 : Et hotell her nekter å huse meg fordi bildene mine har vært visti utstillingen «Entartete Kunst», ettersom det frykter å gå glipp av tysketurister hvis de treffer meg der. I mars 1939 skriver han fra Molde tilsønnen Ernst på Lysaker: Nå går det atter en gang rykte om at jeg skalvære spion. Ved hjelp av venner og politimesteren i Molde lyktes det åavkrefte dette - for den gangen. Allerede to år tidligere var hans dikt«Wenn mir einer sagte» («Hvis noen sa til meg»)3 blitt til. Diktet refere-rer til at nazipartiet i Tyskland hadde fått nyss om en nedvurderendebemerkning Kurt Schwitters skulle ha ytret i Norge:

Hvis noen sa til meg,En venn hadde sagt,at en annen venn skulle ha sagt,jeg hadde sagt til en tredje venn,at enfjerde venn har sagt,en femte venn skulle ha sagt,

Bild mir Raumgewächsen - Bild mit 2 kleinen Hunden, 1920 und 1940. En typisk collage av Kurt

Scwitters - her har han brukt bl.a. kalenderblad, kino- og trikkebilletter og innpakning for Freias

foxkaramell.

171

at en sjette venn hadde sagt,jeg skulle ha sagtnoe jeg ikke har sagtså sier jeg her trøstig til alle venner,jeg skulle ha sagt,jeg skulle ikke ha sagt noenting.

Han fikk etter hvert vanskeligheter med å få forlenget oppholdstillatel-se. Til en venninne i USA skriver han i februar 1940: Nå blir i midlertidpresset fra Centralpasskontoret i Norge, russenes i Finnland, engelsk-mennenes i Kaukasus, tyskernes i fantasien stadig større, slik at vi utenspøk for alvor må forsøke å forlate Norge. Allerede 19.juli i fjor fikk jegf.eks. beskjed, at jeg måtte være forsvunnet fra Norge etter 15.mai, d.v.s.4 uker før jeg fikk beskjeden. Siden får jeg liknende beskjeder og gjen-tatte formaninger om nå endelig å vise frem et visum for et annet land.1

Men det var alldeles ikke så lett som han meddeler hollandske venner:Fra Holland er det lett å komme seg vekk, til Batavia o.s.v. Fra Norge(forblir) kun Svalbard og Grønland.

Så ble han til slutt innhentet av de tyske troppenes invasjon i Norge.Vi måtte forlate Narge da tyskerne kom den 9.4.1940 og vi flyktet iEngland: Ernst, hans kone Esther og jeg, berettet han senere(18.6.1946) vennen Raoul Hausmann i et brev fra Ambleside.1

Umiddelbart under inntrykket av det tyske overfallet skriver han diktet«Flucht»3:Tyskerne kommer -/ Tyskerne? Her i Norge?/ 30 bombefly over ass -/Kan det være krig?/ Flyet faller brennende ned -/ Skogen brenner -/Maskingevær -/ Radioen.? Så tidlig?/ De har Bergen og Trondhjem -/Og Ålesund?/ Er fri -/ Men Narvik -/ Hva vil tyskerne her?/ HjelpeNorge -/ Vi må pakke tingene våre -/I kjelleren alle -/ Vi må pakke -/Demå i kjelleren -/ Vi pakker -/Det er livsfarlig -/ Hva betyr livet?/ Ned ikjelleren -/ Nei til friheten./ Hvorhen?/ Hvorhen?/ Bare vekk her -/Hardere sett det brennende flyet?/ Kamp over Oslo -/Det var allerede krig -/Det var begynnelsen -/Et fritt folk overalt -/De vil dog hjelpe -/ Jegbegriper det ikke -/ Vi må pakke -/Bare det nødvendigste! / Hører dumaskingeværet?/ Glem ikke tannbørsten -/ Farvene -/ Jeg tar med noefor å male -/De vil snart være utenfor igjen -/England hjelper -/Du vil

172

ikke kunne male -/ Forpakk det godt -/ Det fine nymalte gulvet! -/ Der erikke tid til å rydde opp -/De kan være her øyeblikkelig -/ Fornebu skyterikke lenger -/De sårede ligger på hotellet -/ Vi må .skynde ass -/ Betalerleien 2 måneder i forveien./ Ta det med ro, herr Jensen. hva kan hendedem?/ Bare ikke se tilbake!/ Vi er tilbake her om 8 dager -/ Der fins ingenbil -/Alle biler nyttes til evakueringer -/Ikke engang lånt ? -/ Ta trillebå-ren vår!/ Det knaller temmelig -/ Kjør fort, de styrter fra flyene!/ Jeg måkjøre to ganger /Når du kommer tilbake, drikker vi kaffe -/I maskinge-værilden -/Nå får De ha det så bra, fru Jensen!/ På et snart og sunt gjen-syn!/ Trillebåren henter jeg etterpå fra jernbanestasjonen -/ Fra flyeneskyter de direkte på oss!/ Stikk kuffertene under taket!/ Der, der kuleneslår i muren -/Nå kommer flyet for tredje gangen!/lngenting er skjedd -/Jernbanen er overfylt!/ Vi er utenfor faresonen -/ Hvor fredelig fjorden isnøen -/ Godt at vi tre er sammen -/ I margen ville Esther ikke lengre hakunnet følge efter -/ Vi tar en bil til østbanen -/Ingen biler fri!/ Trikkengår ikke -/Den elektriske .strømmen er slått av -/Men vi kan ikke bærekuffertene!/ Vi skulle ha avmeldt oss!/ Det er det ingen tid til -/Mon troom dokumentene våre er tilintetgjort?/ Man skulle holde opp en forbikjørende bil!/ Der kammer en!/ Menneskemengden frem for jernbanesta-sjonen!/ Jeg kjenner en sideinngang: «Adgang forbudt!»/ Hvis man vetbeskjed.../ Ellers ville vi ikke ha greid å nå perrangen -/ Der kammerdet!/ Om forlatelse, støtte jeg mot Dem?/ Der står den tredje kuffertenmin! - Takk./ Vil De ikke la den gamle damen sitte.?/ Gjerne. -/ Der kam-mer en dame med et småbarn!/ Gi henne din plass!.../ Flyvarsling./Endelig begynner det å kjøre! -/ Ser du soldatene der ved skogen?/Snøen!/ Jeg sender et postkart til Helma./ Hun vil nok greie det.

Det som fulgte var en to måneders flukt, stadig i frykt for å bli inn-hentet av de tyske soldatene. Først hadde de tenkt å kunne gjemme segpå Hjertøya, men det viste seg snart å være umulig. Så gikk det nordo-ver langs kysten, sperret inn minst en gang som fientlige tyskere avnordmenn. Endelig, den 8.juni 1940 i Tromsø, fikk de lov til å gåombord i isbryteren «Fritjof Nansen» som tok dem over til Englandsammen med den norske regjeringen - takket være en forhenværendenabo på Lysaker, nemlig utenriksminister Halfdan Koth.

Julaften 1940 skriver Kurt Schwitters fra Hutchinson InternmentCamp, Isle of Man, til sin kone i Hannover: I herr Wiclunds skole i

173

Kabelvåg, Lofoten, var der en husmor (han benytter det norske uttrykk«husmor» - K.St) tid avskjeden ga hun meg 2 små båtøser for å øselivsskipet mitt i tilfelle av at det skulle slå lekk eller hvis det skulle taover høye bølger. Den ene skjenket jeg bort til en venn, den andre harjeg ennå. 1 Og den kunne han vel ha bruk for.

I et brev av 23.5.1946 fra Ambleside til sin gamle venninne EllaBergmann-Michel skildrer han detaljer: Jeg har også tapt mange bilderI Oslo bodde nazister i min leilighet under krigen. De har brent minebøker drukket min vin, ødelagt mitt flygel med krystallglass, sendtErnsts ting til trengende tyskere, og til slutt, da svindelen var forbi ogde skulle bli arrestert, har de knust mine bilder mot veggen og slått istykker stoler og bord med unntagelse av en stol, Slikt gjør ikke noegodt inntrykk. Men det er galt å klandre tyskerne for det nazistene hargjort, slik det ofte skjer i Norge. Nå på min øy, Hjertøy ved Molde, harskogvokteren herr Hoel som vi hadde leid hytten av, stjålet og delvissolgt alt brukbart som f.eks. båten min, da han antok at jeg aldri villekomme tilbake. Usignerte bilder har han signert og solgt med under-skriften. 5 Men i samme brevet står det også - på norsk forøvrig -: . ..tadet med ro, wie der Noarrwegarr sagt (...som noarrdmennene sier).

Ta det med ro, det var - unntagelsesvis og forunderlig nok - noksålett for Kurt Schwitters i interneringsleieren for tyskere på den engelskeIsle of Man hvor han tilbragte en lengre og slett ikke dårlig tid før hanble løslatt til London. Derfra sendte han et langt dikt til sin kone iHannover «Fur Dich»(«Til deg») som slutter slik:

Og nå inviterer jeg deg allerede nåtil en reise til vår elskede Hjertøya.Husker du den overhode, vår Hjertøya?3

Ennå i et brev av 29.januar 1946 fra Ambleside til vennene i Hollandanbefaler spøkefuglen Schwitters Norge som et land med en stor frem-tid: Bare Norge kommer fortsatt til å være den eneste stormakten takketvære sin rikdom av ved. Norges flåte kommer til å være den største iverden, og dens skip vil måtte venne seg til å rutsje oppover fossene.Laksene vil endelig komme til Olden og hoppe oppover prisene påhotellene. Lakserpå 5 meters lengde vil ikke lenger være noen sjelden-het. Og hva er Holland?’

174

Og nå inviterer jeg deg allerede nå / til en reise til til Hjertøya. / Husker du den overhode,vår Hjertøya?

Evig - i alle fall til 8.januar 1948, da han døde 60 år gammel i detengelske Lake District, som forøvrig minte ham om Vestlandet - varteerindringen om Norge og «hans» øy i Moldefjorden; som han i 1934hadde besunget i diktet Abend am Fjord («Aften ved fjorden») på føl-gende nesten rørende vis:

Nå er det blitt stille.En fjern klokketone, måkenes skrik, fluenes surring, kyrnes ensfor-mig brøl, det er forstummet.Stille hviler havet.Båten som nettopp er landet med støy er stille.Det røde huset med skifertak og hvite render rundt vinduene står såstille som om det sov.Intet menneske er våken, og bare breens is, som ennå dekkerskråningen, vokter på naturens stille.Lys er natten som om luften ble lyst opp av et sølvgrått skinn.

175

Intet lys og likevel er det lyst.Det er så lyst at en kan oppleve naturens liv.Da strekker gressets flor seg høyt og rister lett sitt krusedehode i vinden.Stolt står tistelen med sine tykke knopper,Lett krøller seg i havet fjellets speil,Og full er luftenAv blomstrenes søte duft.3

Dette er også Kurt Schwitters, den naturalistiske «Kurt» som han sierselv i motsetning til «Kürtchen» (lille Kurt), den fantasifull sprudlendehalvdel av den todelte personen - Jeg elsker de norske fjorder; men jeglever for abstrakt kunst. (brev av 11. juni 1941)1 - som så tidlig som i1934 full av humor meddelte i et brev: Jeg har,forsøkt å innramme opp-levelsen Norge i de poetiske ord: Hvor små, hvor små er dverge på dehøye bjerge.

Noter:1, Brev sitert og oversatt etter: E.Nundel (utg.). Kurt Schwitters - Wir spielen, bis uns der Tod

abholt, Ullstein Buch Nr.3381, Berlin 1974.2. Brev sitert og oversatt etter: M.Erlhoff/K.Stadtmüller (utg.). Kurt Schwitters Almanach No.9.

Postskriptum Verlag. Hannover 1990.3. For denne og samtlige andre literære tekster av Kurt Schwitters som siteres eller gjengis i

egen oversettelse:(c) Schwitters, Kurt. Das literarisce Werk (utg.: F. Lach). DUMONTBuchverlag Køln; vol.1. 1988: vol.lll. 1975: vol.lV. 1977. Forfatteren takker DUMONTBuchverlag for at det har vennlig overlatt rettighetene til dette formål.

4. Brev sitert og oversatt etter: Sprengel Museum Hannover. Kurt Schwitters 1887 - 1948.Ausstellung zum 99. Geburtstag, Propyläen. Berlin 1986.

5. Brev sitert og oversatt etter: M.Erlhoff/K.Stadtmüller (utg,). Kurt schwitters Almanach No.7.Postkriptum Verlag, Hannover 1988.

Alle illustrasjoner er hentet fra katalogen fra Sprengel Museum Hannover, utgitt på PropyläenVerlag 1987. bortsett fra bildene «Fra Moldefjorden» og «Fra Hjertøya mot Molde» som er hentetfra katalogen «Molde og Romsdal i norsk kunsthistorie. Molde 1992.

176

STIFTELSEN ROMSDALSMUSEETÅRSMELDING

1993

Stiftelsen har hatt følgende styre:

Utpekt:Wilhelm Wilkens (styrets nestleder), Tor Huse, varamedlemmer OlfridMork og Jostein Øverås, Møre og Romsdal fylkeskommune.Otto R. Grüner varamedlem, Astri Reenaas, Molde kommune.

Valgt:Helge Linge (styrets leder), varamedlem Paula Næss Skår, Romsdals-museets Venner. Per Bjørn Ellingseter, Vestnes, Bjørg Anne Vike,Nesset, varamedlemmer Peder Midtbø, Midsund, Harry Hestad, Frænakulturkontor, Romsdalskommunene. Terje Thingvold, varamedlemTove Øyen, de ansatte på museet.

Stiftelsens representantskapTorodd Huse har vært ordfører med Trond Bergh som varaordfører.Stiftelsens representantskap har hatt følgende medlemmer:Representanter for Møre og Romsdal fylkeskommune:Solveig Brude, Magne Fiske, Eivind Hasle med vararepresentanteneRagnhild Bolli, Marianne Greve og Borgny Døving Stensvold.Representanter for Romsdalsmuseets Venner:Jon Villa, Inger Tomren, Alf Røsberg, Heidi Løklingholm, Konrad Moe

177

og Berit Mette Mittet Bø med vararepresentantene Berit Øren Holo,Øystein Eik, Hans Mundal, Martha Sildnes Sættem, Idar Mølsæter ogAud Nødtvedt.Representanter for de ansatte på museet: Aud Aslaksen og LyderHesthol med vararepresentantene Aase Tøndel og Signe BrunvollKnutsen.Representanter for Aukra kommune:Jan Knutsen, Signe Søreide Sætervik med Arne Magerøy og AnneSylvia Viken som vararepresentanter.Representanter for Fræna kommune:Sigbjørn Bakke og Anne Brit Krag med Borgny Pauline Farstad ogNiels Drejer som vararepresentanter.Representanter for Midsund kommune:Olav Jenset og Perdy Raknes med Odd Fremstedal og Ingrid Opstadsom vararepresentanter.Representanter for Molde kommune:Otto Christian Sættem og Eimund Asbøl med Tore Strøm og BerntVilnes som vararepresentanter.Representanter for Nesset kommune:Helge Bugge og Trond Bergh med Odd Grimstad og Lars Kvalvåg somvararepresentanter.Representanter for Rauma kommune:Edmund Søvik og Bjørn Jøran Pedersen med Berta Brevik og KlaraPrestegård som vararepresentanter.Representanter for Sandøy kommune:Torodd Huse og Vigdis Krogseter med Anne Marit Steinshamn ogBjørn Sandøy som vararepresentanter.Representanter for Vestnes kommune:Torunn Vestre Kjersem og Nils Kjøpstad med Eli Skavnes og Ane KariRomestrand som vararepresentanter.

ÅRSMØTEStiftelsen Romsdalsmuseets representantskap kom sammen til årsmøteden 12.06.93 på Hjertøya. 21 representanter var møtt frem. WilhelmWilkens hilste representantantskapet velkommen til Hjertøya. EivindHasle ble valgt til møteleder og ledet årsmøtet. Styrets årsmelding og

178

regnskap for museets drift og revisors beretning ble godkjent.Overskudd av drift i 1992 ble vedtatt overført til 1993 års budsjett. Tilstyret ble Helge Linge med varamann Paula Næss Skår og TerjeThingvold med varamann Tove Øyen gjenvalgt alle for to år. Til valg-komite for et år ble gjenvalgt Harry Hestad (formann), Bernt Vilnes ogHeidi Løklingholm. Etter årsmøteforhandlingene ble det servert for-middagsmat og etterpå tok konservator Terje Thingvold årsmøtedelta-gerene på en omvisning.

MEDARBEIDERE 1993

Romsdalsmuseets medarheidere i 1993Museumsdirektør Birgitta Rønnestad har vært den ansvarlige leder avvirksomheten i Stiftelsen Romsdalsmuseet. Museumslektor BjørnAustigard er nestleder og har vært avdelingsbestyrer for friluftsmuseetRomsdalsmuseet. Andre medarbeidere har vært konservator TerjeThingvold, museumsassistent Aase Tøndel, bunadleder Aud Aslaksenmed Gunvor Bergsvik som bunadassistent. Oppsynsmann har værtLyder Hesthol. Tømrerlærlinger har vært Håkon Tofte og Geir MyrbøHåkon Tofte besto svenneprøve i tømrerfaget den 16. april og har fraden 1. mai vært engasjert i et prosjekt for regionhåndverker. Han fikkutdelt svennebrevet den 9. november. Espen Flobergseter har vært siviltjenestepliktig. Marie Madsen har gjort tjeneste som møbelkonservator.Regnskapsføer/sekretær Tove Øyen har skjøttet stiftelsens kassa- ogregnskapsbøker. Bibliotekar Japke Stobbe har på timebasis arbeidetmed katalogisering og rydding i museets bibliotek. ReinholdsassistentInger Malmedal Hosen har skjøttet renholdsoppgavene. I samband medsysselsettingstiltak har museet hatt god hjelp av Ivar Gussiås, TorgeirOhren, Odd Hyllene, Odd Arild Farstad, Ulf Werner Rotås, KnutOterhals og Leif Rune Gussiås. Per Arne Røste, Atle Blakstad og IverVollheim har i lengre og kortere tid arbeidet med ekstraordinære tiltakinnenfor bygg og anlegg. Johanne Midtbø, Torunn Nilsen, Toril AnitaEspe og Trond Fjøren, har arbeidet med bl.a. fotokopiering og EDB-registrering av gjenstander. Rune Fossum har vært praktikant på fri-luftsmuseet. Omvisere i sommersesongen har vært Karianne Helland,Sofie Rønnestad, Hege Westgaard, Siri Fuglseth, Liv Kari Waage,

179

Kjersti Morstøl, Solveig Sandvik, Guro Gjenstad, Anne Witzø ogTorine Helland. I arbeidet med Romsdalsmuseets Leikarring har SigneBrunvoll Knutsen hatt sekretariatet. Birgitte Jacobsen, GunnvorAustigard, Linn Lyngstad og Vidar Frostad har vært instruktører.Spillemann har vært Olav P. Hjelvik.

Fiskerimuseets medarbeidere i 1993Konservator Terje Thingvold har tatt seg av drift og virksomhet ute påHjertøya under turistsesongen som leder av virksomheten. RagnarTøndel arbeidet med vedlikehold av bygninger sammen med Leif RuneGussiås og Espen Flobergseter. I omviserarbeidet har Peder Opstad,Svein Westgaard, Kristin Storvik og Signy Jakobsen gjort en god inn-sats.

Medarbeidere på VeøyaPå Veøya har Helene og Kåre Lybergsvik, Sekken, vært gode hjelpere isamband med rehabilitering av Borgstua, restaurering av gravkammeretog forskjellige tilsyns- og kjentmannsoppgaver. Karsten Flovikholmhar stått for skyss- og tilsynsoppgaver. Skyss har vi også fått av KåreFlovikholm og Kåre Sølsnes.

Medarbeidere på «Løvikremma» på GossenMedarbeidere på Løvik Øvre, «Remma», har vært Aukra kommuneskultursekretær Anny Hollingseter og kommunens tekniske etat samtPer J. Løvik som er nær nabo til tunet.Oddbjørg Rød har arbeidet med registrering av samlingene påLøvikremma.

Museets revisorRegistrert revisor Margaret Gaasø har vært revisor for StiftelsenRomsdalsmuseet, Romsdalsmuseets Venner, Ingeborg og WilhelmCoucheron-Aamots legat og Romsdalsmuseets Leikarring.

Tilskudd fra kommunerFra Sandøy kommune har Romsdalsmuseet med Fiskerimuseet mottattkr. 1.000,-. Fra Molde kommune har Stiftelsen Romsdalsmuseet mottatt

180

kr. 98.000,- til gjenreisingsoppgaver og generell virksomhet, og kr.40.000,- for tilsyn med Hjertøya.

Sammenkomster og arrangementDen 9. februar arrangerte Romsdalsmuseet kollegamøte for konserva-torgruppen i fylket. Møtet ble avviklet i Kyllingstua. Den 31. marsholdt legatstyret i Ingeborg og Wilhelm Coucheron-Aamots legat sittårsmøte i Romsdalsmuseets bibliotek. Den 17. februar disponerteRomsdalsmuseets Venner Gildehallen til foredragsaften. Lektor SignyJakobsen presenterte deler av sitt hovedfagsarbeid om losvesenet. 16.mars disponerte Romsdalsmuseets Leikarring Gildehallen til årsmøte.Bygata ble presentert for Romsdalsmuseets Venner den 17. mars. 14.april holdt venneforeningen sitt årsmøte i Kyllingstua og foreningensvårdugnad ble avviklet den 26. april. Stiftelsen Romsdalsmuseets års-møte ble holdt den 12. juni på Hjertøya. Den 19. juni arrangerte MoldeForum konsert med Which witch på Romsdalsmuseet og 23. juni stoMOI som arrangør av St. Hans-feiring på Romsdalsmuseet i sambandmed sykkel NM. Olsok på Romsdalsmuseet ble arrangert den 29. julimed folk fra Bolsøy og Kleive Bondelag som aktører i hus og på tun.Idar Andreassen tok opp video fra aktivitetene og museet har fått enkopi. I kveldsprogrammet opptrådte Romsdalsmuseets Leikarring meddanseoppvisning og med Brit Skram som spillemann. Skuespillet«Kvindens plass...» ved Eirik Moen og Oddvar Hovde med aktøreneRolf Bjerkeset, Liv Eli Hammerø, Leif Monsen og Ingrid Riksfjordvakte stor interesse. Musikk ved Arne Lied på trekkspill og stevjing vedLeif Monsen. Sokneprest Helge Ingemann Haugsgjerd holdt kvelds-gudstjenesten i Romsdalsmuseets kapell. Den 18. august var det arran-gert «Seinsommerkveld» på museet med samme skuespill og aktører,og med filmvisning i Hammervolløa av lokale filmer fra Eikesdalen.Romsdals spelemannslag sto for musikkprogrammet og der var frem-visning av seteranlegget og demonstrasjon av korntørking i eldhuset fraØvre Frisvoll. Hjertøyseilasen ble arrangert den 23/24. august og uven-tet mange veteranbåter tok del. Molde Rotary avsluttet arbeidet medkvernene og gjorde ryddedugnad langs Moldelivegen. Den 16. oktoberarrangerte Møre og Romsdal Skogselskap konkurranse om OL-ilden.Bokloppemarkedet ble arrangert i Gildehallen den 23. oktober.

181

Romsdalsmuseets Venner arrangerte en Nabokveld i Gildehallen den18.november og julebasar i Kyllingstua den 3.desember. Den 7.desem-ber ble det arrangert en Lars Dahle-kveld i Kyllingstua der BjørnAustigard tok del.

Formidling og turistbesøkDet er arbeidet videre med utstillingene i Nordhaug. Arbeidet meddrakt- og bunadutstillinga ble ferdigstillet i første etappe og vakte storinteresse. I Nordhaug er det også stilt ut modeller fra eldre konfeksjons-fabrikk og modell av kirken fra det gamle Reknes hospital og en modellav en oppgangssag. Barnehagene og «6-åringene» er flittige besøkerepå museet. Bunadavdelinga har hatt stor pågang av interesserte besøke-re som har ønsket informasjoner om bunadarbeidet og den nye manns-bunaden. Interessen for bunadarbeidet er stor og henvendelsene mange.Mønstre, med veiledning for søm av gamle skjorter, er trykket opp. Vihar nå tre slike mønstertrykk til salgs. Romsdalsmuseet har lånt ut ogdeponert materiale til forskjellige miniutstillinger.

Antall besøkendeRomsdalsmuseet:Skolebesøk, registrerteBesøk på friluftsmuseet, registrerteBåtturisterSpesielle arrangementGudstjenester, vielser, barnedåpArrangement i Kyllingstua (64)Gjester i Gildehallen og i FiskerangenForskere i RomsdalsarkivetBrukere av museumsområdet

Fiskerimuseet:Skoler og barnehagerEnkeltpersonerGrupper og reiseselskap

Totalt besøk på museene

1582 (1425)5069 (5109)5454 (2127)6150 (2800)

640 (1100)1750 (2060)6941 (4671)

326 ( 300)4000 (4000)

709 ( 698)608 ( 354)

1013 ( 631)

34242 (25466)

182

Turistbåtene kom med flere anløp. Båtturistenes antall på museene blekraftig økt. Besøkende utenom turistgruppene var omtrent som året før.Nytt for sesongen var omvisningene i Bygata som interesserte skole-klasser og eldre moldensere. Mulighetene til å besøke Fiskerimuseet erikke så gode som man ville ønsket. Hurtigbåtene hadde noen anløp somselvfølgelig ga folk mulighet til å komme ut. men rutetidene har ikkevært gunstige for museets virksomhet. Besøk i Gildehallen og iKyllingstua har økt.

Tiltak i samband med bygg og anlegg

RomsdalsmuseetSikringDet er montert og tatt i bruk en ny brannvarslings-sløyfe på museums-området. Følgende hus er med: Erikgarden, Erikgardsstabburet,Pålgarden, Fangholstua, Åsenstabburet, Sauefjøset fra Eide, Eidestua,Fjøs og løe fra Eide, Eldhuset fra Frisvoll, Eidestabburet og Holtstua. Isamband med innkoplingen av denne sløyfe, ble det montert ny, adres-serbar alarmsentral i administrasjonsbygget. Alle brannslukningsappa-rat ble rutinemessig kontrollert, og Molde brann- og feiervesen inspi-serte alle ildsteder og ovner som er montert. Til Kapellet og videre tilEidestua ble det ført jordkabel og et sikringsskap ble montert utvendig.Til Eidefjøset ble det ført jordkabel med strøm fra Eidestua.

BygningsvernKring Lysthuset fra Humlehaven ble veggene ryddet. Fangholstua fikknordveggen kledd med ny bordkledning. I Holtstua ble kammerset motvest tømt for gamle bygningsmaterialer. I Gildehallen ble det lagt nyttblekk under ovnen ved peisen. Til Sauefjøset fra Eide ble den opprinne-lige sval mot nord rekonstruert. Nordveggen over taket ble kledd for åhindre råteskade. I begge etasjer ble elektriske kontakter lagt opp. ILassebua ble råteskadde bordkledningsbord mot sør skiftet ut. Kapelletfikk ny strømtilførsel fra Portstua. Det ble og satt opp ny sikringsboksmed fordeling til Sauefjøset fra Eide, Eidestua og Eidelåven, ogScenehuset ble ryddet for lagrede gjenstander og materialer. I Nordhaug

183

ble arbeidet med ny bunadmonter fullført med lys og varme i montreneog elektriske kontakter i rom mot nord. I kontorbygningen ble ny vann-ledning med tilførsel fra Kyllingstua lagt opp. Utvendig stoppekran påsørsida. Vinduene mot nord ble kittet og malt. Dørpumpe på utsiden avinngangsdøren ble skiftet. I Julsundvegen 16 ble bordkledning på vest-vegg og noe på sørveggen skiftet og malt. I første etasje ble brannmurmurt opp med pipe til taket i annen etasje. I vestenden er innredningsar-beidet ført videre. Seks brannalarm-meldere ble skiftet. I Parkvegen 61ble pipa pusset og nytt pipeblekk satt på. Knuste skifersteiner på taketble skiftet ut. I Kyllingstua ble vestveggen og deler av østvegg malt.Knuste takstein ble skiftet. Over «Klosteret» fra Reknes ble det provi-soriske taket sett over og gjort rent. Det samme ble gjort med taket over«Maskinistboligen» fra Reknes og «Stabburet» fra Reknes. Til Jobuafra Daugstad ble laget innredning i sval etter gamle fotografi og det blemontert miljøutstilling i alle tre rom etter anvisning av Borgny og AdolfHungnes. Erikløa fra Daugstad ble gjenreist på sørsida av dammen ogfikk helt ny bordkledning mot vest. Der er originalkledning mot øst ogdelvis mot sør. Taket ble tekt kun med never på gamlemåten og arbeidetble gjort av Jon Møkkelgård og Ola Løfaldli. Neveren var kjøpt fraRindal og torv hentet på Hoem i Fræna. Den 26. august ble våningshu-set fra Julsundvegen 35 flyttet helt til museet. Løftinga ble gjort avLeren og Simonsen med to kraner. Statens vegvesen stod for transpor-ten. På museet hadde Søren Hjelvik AS gravd ut tomta. Grunnmur varsatt opp av Lecastein og kledd med fasadestein fra Julsundvegen 37.Det er lagt tilrette for vann og kloakk mot øst. Etterpå ble taket lagt medpapp og sløyfe- og steinlekter og nytt blekk mot vindskiene. Pipa ogbrannmurene er murt opp av delvis ny og delvis gammel teglstein. Defrittstående brannmurene ble pussa i 1993. Uthuset til Julsundvegen 35ble fotografert, oppmålt, nedtatt og lagret for gjenreising nord forvåningshuset i Bygata.Molde Rotary arrangerte skogryddingsdugnad ved kvernene og arbei-det med den nye renna til Skeiekverna ble avsluttet.

FiskerimuseetGjenreisingEt naust fra garden Søberg i Fiksdalen ble revet i juni, lagret og seinere

184

fraktet til Hjertøya. Det ble i løpet av sommeren ført opp igjen i dengamle nausttomta rett nedenfor våningshuset på nordsida av Hjertøy-bukta. Naustet er bygd i stavkonstruksjon, det er ca 120 år gammelt oger av omtrent samme størrelse som naustet som opprinnelig sto på ste-det. Stavverket var i meget god stand og også endel av originalkled-ninga kunne nyttes opp igjen. Huset sto ferdig kledd og torvtekt i slut-ten av september, slik at bygningsmassen på den gamle husmannsplas-sen nå er komplett.

BygningsvernBjørneremstua fikk skiftet ut en del panelbord på nordvegg. PåTeistklubbstua ble en del råtne panelbord skiftet ut på nord- og sørvegg.Vestveggen ble malt med et strøk lys engelsk rød linoljemaling. Nyttsolcellepanel ble montert på taket. Horremnaustet (notnaust fra Gossen)fikk vestveggen malt med et strøk godt uttynnet lys oker linoljemaling.Både denne veggen og vestveggen på Teistklubbstua ble malt for åskjule det trykkimpregnerte gronnskjæret. Lagernaustet, «Rotebua»,fikk taket lagt om - gammel torv og eternittplater ble fjernet og erstattetmed papp, grunnmurplast og hovedsaklig ny torv. Torva ble skåret vestfor fotballbanen. På Rødsøyvågen mek. verksted ble anlegget smurt ogettersett i løpet av sesongen. Før vinteren ble alle maskiner og motorersprøytet med CRC666 mot rust. Anlegget trenger til mer omfattendevedlikehold med bl.a. utskifting av reimer m.m. I Påskhella ble bak-gangen ved kjøkkenet ferdigpanelt med rupanel og taket ble himlet av.Det ble ryddet i kammers og på loft og diverse materialrester ble fjer-net. Kopier av originallister rundt loftsvindu og taklist på gangen liggerklar til montering. Vedkomfyr er malt og klar til montering. Foran huseter støpt flaggstangfundament og der er satt ned det gamle jernbeslagetfra stanga som sto vest for Bjørneremstua. På Påskhellstabburet ble detlagt på ny torv over mønet. Utbygging av Fiskerangens kjøkken ble isamråd med bygningsantikvar Sylthe hos Fylkeskonservatoren ferdig iplan, og rivingsarbeidet og tomt, ca 3 m mot vest, ble gravd og sprengtut og Leca-mur og -pipe ble støpt. Det gamle bygget viste seg å være idårlig stand og med ukurante dimensjoner. Lite av det gamle kunne gåinn i nybygget og heile kjøkkenet ble derfor revet for å få til et mer hen-siktsmessig nybygg. Arbeidet ble avsluttet 13. desember. Til båthallen

185

ble det laget tre nye hengsler i trykkimpregnert tre for å erstatte de gam-le som var råtne. Foran døren til utedoen fra Lyngvær ble støpt en litenplatt. I våningshuset (eier er Molde kommune) ble ny vedovn satt inn istua. Ovnen som er en liten vedovn stammer fra huset i Julsundvn 35.Takbjelkene på stua ble malt kvite. Vedsvalen ble ryddet og ved frafjøset ble stablet opp her. Plattingen foran huset ble revet. I løa blematerialrusk og vedlager ryddet med tanke på Schwittersutstilling. ISchwittershytta ble en ny dør satt inn med samme dimensjoner som ori-ginaldør. Foran vindusåpningene ble plexiglassplater skrudd på.Sjøhus/kai fikk bølgeblikkplater på taket smurt med blakkferniss.Kommunens folk avstivet kaia med to stålwirer.

Rydding og landskapspleieHjertøyas Venner hadde tre dugnader i løpet av sesongen. Det ble ryd-det langs fjæra og området sør for museet for kvist og greiner etter ork-anvelt. Rusket ble dels lagt i kompost sør for Solemskolen. Dugnads-gjengen ryddet og slo dessuten rundt kommunehusa og langs stien/slåt-temarka over mot Seilerhytta. Arbeidet ble fulgt opp av museets folkmed rydding av renninger og småskog rundt Schwittershytta og vest forløa. Vi har på dette viset fått fram igjen mye av den engang store og fro-dige hagen med frukttrær m.m. En overgrodd og ukjent gammel veg(dels oppmurt) som går fra løa ned til fotballbanen er ryddet fram idagen igjen. Også rundt Påskhella ble det fjernet mye småskog og kratt,samt tatt ned flere bjørketrær foran Påskhella og Solemskolen. Det erviktig å holde museumsområdet og det gamle kulturlandskapet i hevdog å holde småskogen i sjakk. For å effektivisere arbeidet ble en bensin-drevet ryddesag innkjøpt. Stien fra Brannstasjonen mot Solemskolen erforbedret - her ble fyllt på sand fra «sandtaket» ved bassenget ogutgravd masse fra tomta til kjøkkenet. Bakken ved båtbyggeriet ogHorremnaustet ble gjort slakere ved å sprenge vekk en stor bergknausmidt i stien. Bergsprekker i stien mellom Bjørneremstua og “Kaka” blefyllt opp med sement for å gjøre det mer framkommelig.

Veøy gårdFamilien Coucheron-Aamots gravkammer ble restaurert ved at all torvble fjernet og betongoverflaten gjort rein. Grunnmursplast med stort

186

omlegg ble lagt under torva. For at denne ikke skal sige ned ble detmontert torvhald på sørsida. I Borgstua er det lagt inn nytt golv og nyegolvåser i stua (mot øst). Loftsbjelkene er utbedret, og det er lagt nyttloftsgulv. Det er satt opp ny skillevegg inne i stua for å kunne brukeBorgstua til oppholdsrom og verktøyrom for museets medarbeidere. Ivåningshuset er det foretatt sprøyting mot stripet borebille (mott) iannen etasje. Det er og sprøytet i Borgstua og delvis i løa. En del vindu-er er kittet påny med kitt tilsatt pepper for å hindre at fugler spiser oppkittet. Knust takstein er skiftet både på våningshuset og på løa.

LøvikremmaRapport fra kultursekretretær Anny Hollingsæter: «Eg vil kalle 1993 foreit oppstartingsår når det gjeld drift av Løvikremma. Vi har prøvd ossfram litt og vore forsiktig med å drive noko «reklame» for tunet. I byr-jinga av året fekk vi reparert dei manglane ved el.anlegget som vartpåpeika i rapport frå Istad kraft. Seinare fekk vi og innlagt ein varmt-vasstank i kjøkenet. I mars var folk frå museet her nokre dagar mednaudsynt utstyr til kjøkenet. Det er no utstyr til kaffeservering for 30personar. (Der burde finnast kniv, skei og gaffel til like mange, eg tenk-jer på servering av smørbrød og t.d. rømmegraut). Damene frå museettok også arbeidet med å vaske rundt. Og dei starta opp med gjenstands-registrering. Til hjelp med dette hadde dei også Oddbjørg Rød som hargått kurs på museet, og som seinare utover året har fortsett med regis-trering av gjenstander der ute. I april engasjerte kulturkontoret Gossenbondekvinnelag til å stå for ei Bureisingsutstilling på Løvikremma(jubileumsutstillinga frå Gjermundnes). Dei laga like godt ei utstillingav gamle tekstilar og handarbeid samtidig. Arrangementet samla sværtmykje folk og var tydeleg populært. Remmaspelet vart arrangert også iår og med stort publikumsbesøk. Husflidslaget arrangerte utstilling avvevde ting og vevredskap. I tillegg hadde kulturminnelaget utstilling avgamle gjenstander i løa. Aukra Rotary inviterte seg sjøl til omvisningpå Løvikremma. Kultursekretæren var med og fortalte om huset. Deiivrige Rotaryanerne ville og sjå i kjellaren, og døra vart åpna. Ein delvasskjelar (jerngryter), nokre høykorger og ei «geneverkrukke» var detvi fann. Dagen etter var ein av medlemmene og kjøpte ny hengelås ogsette på kjellerdøra. I juni var Romsdalsmuseets Venner på busstur på

187

Aukra. Dei var innom Løvikremma og fekk servert rømmegraut og spe-kemat. I september var ungdomslaget sine medlemmer aktørar i film-opptak som foregjekk på Løvikremma. Oddgeir Bruaset har skrevemanus til ein dokumentarfilm i to delar. Første del om fiskarkona i for-tid og notid, og ein om bondekona i fortid og notid. Filmopptaka påLøvikremma og elles på Gossen var til billedlegging av intervju og his-torieforteljing til denne filmen. Elles har det vore besøk på Løvikremmaav to barnehagar og ein søndagsskole. Lærarkollegiet ved Riksfjordskole hadde synfaring/avslutningslunsj der. Ein rekna dette som eit leddi undervisningsformål. Lærarane vil nok seinare komme igjen medinteresserte klasser. Remmaspelet og husflidslaget har hatt møte der ogkulturutvalet har lagt to av møta sine til Løvikremma. Den einaste utleiavi har hatt til private var til eit bursdagslag. Bortsett frå at det var mykjemus (og spor av mus) var leigaren brukbart fornøyd. Ein del uheldigemisforståingar, med dertil høyrande like uheldige avgjerder førte til atvåningshuset på Løvikremma vart beisa i juni. Aukra kommune harbeklaga detta overfor museet. og liknande ting vil neppe skje fleiregonger. I haust fekk ein ved hjelp av folk frå museet og arbeid gjennomSKAP-midlar skifta bordkledning på sørveggen av våningshuset.Samtidig vart dei utvendige glaslistene utskifta med nye, etter mønsterfrå dei originale listene. Svaldøra som var igjenkledd vart også åpnaigjen. Elles har museet sine folk sett inn ventilar på loftet, samt pussamurpipene. Dei har også gjort ein god del reparasjoner på løa. Skiftakledning på nordveggen, samt ein del kledning elles. Der er sett på nyevindskeier, utraftsperrer og nye sviller. Ein del takstein er omlagt og løaer måla. Eg har inntrykk av at bygdefolket er svært opptatt av kva somskjer på Løvikremma. Dei er interessert i at tunet skal takast skikkelegvare på, og mange vil gje gjenstander til tunet for at dei skal ha ein stadder folk kan ha glede av å sjå tinga. Som ein ser har det vore noko akti-vitet i tunet gjennom året. Naturleg nok er det vår- og sommarhalvåretder har vore mest. Samarbeidet med museet har vore greit og vi serfram til vidare arbeid og utvikling av Løvikremma som eit aktivt byg-detun.»

Fra museets bygningsprotokoll finner vi at fronten på våningshuset harfått ny bordkledning og at vindusomramningene har fått tilbake den

188

opprinnelige utforming og profil. Materialet er ubehandlet for at detskal få den naturlige gråfarge. På loftet er det satt inn ventiler i hverende av huset. Ovnspipene er pusset (over taket) og det er lagt steinhel-ler over for å holde regn og annen fuktighet borte. Værveggen motnordvest på løa er skiftet ut med ny bordkledning på grunn av råteska-der. Hele øvre del av løa er malt med linoljemaling. Taksteinen på dennordøstre gavlen er tatt av, treverket plombert og steinen lagt på igjen.

DokumentasjonI Romsdalsarkivet har Aase Tøndel ordnet et omfattende arkivmateria-le. Bjorn Austigard og Terje Thingvold har foretatt en rekke intervjuerom forskjellige tema. Bjørn Austigard og Terje Thingvold har foretatten rekke intervjuer om forskjellige tema. Trine Hoem foretok kultur-minneregistrering av alle husene på museet. Bjørn Austigard deltok ikurs i dataregistrering i samband med årsmøte i Norsk Museums-pedagogisk Forening. Han ledet tre samtaleprogram på Bergmo eldre-senter med tema om «Såpekoking og klevask», «Reise og ferdselsmå-ter» og «Mat og matskikk». Signy Jakobsen studerte 1700-talls-skifteetter kvinner for å finne frem materiale om forklær. Der ble registrert ca150 forklær av forskjellige farger og materialer. Listene ble oversendtBunad- og folkedraktrådet.

Samlingene

Pleie og registrering av gjenstanderI 1993 er utført et betydelig arbeid når det gjelder gjenstandsregistre-ring. Aase Tøndel sammen med Johanne Midtbø og Torunn Nilssen hartatt seg av dette. Toril Anita Espe har lagt en del av registreringene pådata. I samband med Edb-registreringen har mye granskingsarbeid værtutført for å supplere de tidligere registreringsdokumenter. I Romsdals-museets gjenstandskatalog er det en tilvekst på 1302 nummer i 1993.Tekstilkatalogen har hatt en tilvekst på 19 nummer. Fiskerimuseetskatalog har ikke fått tilvekst i 1993. På Løvikremma kom registrerings-arbeidet igang. Oddbjørg Rød, Aukra, har vært engasjert i arbeidet.Høyeste registrerte nr er R.L. 114. Romsdalsmuseets registreringsan-

189

legg måtte bygges ut med mer datakraft. Dette ble gjort i 1993. I gjen-standspleie har man hatt stor nytte av møbelkonservator Marie Madsensom arbeidet på sensommeren med gjenstander i Påskhella på Hjertøya.

RomsdalsarkivetI 1993 er det kjøpt inn mikrofilm av skifteprotokoller, panteregister, kir-kebøker m.m. Romsdalsarkivet blir flittig brukt av lokalhistoriske for-skere. Det har i løpet av året hatt en tilvekst på 24 nr. som tilsammenutgjør 0,5 hyllemeter. I tillegg er det kommet inn betydelige mengdermed arkivstoff som er under sortering og ordning for innføring i arki-vet.

Gaver og tilvekst

RomsdalsmuseetFølgende har gitt gaver til museet: Hans Henrik Bjørset, Trondheim(bøker, foto), Marianne Howard, England (gullring fra Veøya, leketøy-servise, husgeråd, bøker, bilder, arkivsaker m.m.), Molly Lunder, MaritRypdal og Bjørg Lunder, Oslo (møbler, husgeråd, bøker, bilder, arkivsa-ker), Kjell Strande (arkivsaker), Kjell Lerang Svendsen (Sylthe-maleri),Kirsten Erdal, Bergen (bøker/trykksaker, foto, redskaper og inventar),Birgitta Rønnestad, Molde (sykkel), Ole P. Gussiås, Molde (Harding-fele), Ingrid Berild, Molde (arkivsaker), Sverre Berg, Molde (arkivsa-ker), Ole B. Høstmark, Molde (arkivsaker), Dina Kringstad, Molde(arkivsaker), Oddgeir Heggem, Hjelset (kompass, arkivsaker), TorbjørnWitzø, Molde (radio), Ola Gjendem, Molde (telefon, foto), Finn Braute,Molde (ovn), Hjelset bedehus(Maleri), Bersvein Flemmen, Molde(bøker).

BunadarbeidetDen nye mannsbunaden for Romsdal, som Bunad- og folkedraktrådet harakseptert, har vært etterspurt i 1993 etter at den er kommet i produksjon.Vask av skinnbuksa er prøvet hos Schriver i Skien. Det er sydd mangeVeøy-bunader, Malobunader, rutastakker og kåper i 1993. Etter et grundigdokumentasjonsarbeid fikk museet klarsignal fra Bunad- og folkedraktrå-

190

det for bruk av forskjellige forklær. Signy Jakobsen forsket i gamle skifterfra 1700-tallet etter kvinner for å finne nevnt forklær. Bunad- og folke-diaktrådet har etter gjennomgang av dette materiale anbefalt bomullsfor-klær i 1700-tallsmønstre som er å få via Danmark og Sverige og forklær irask. Etter at museet fikk kopiert et komplett brudeutstyr har dette værtleid ut til fire brudevielser i 1993. Guidene på friluftsmuseet, som opptreri kopier av eldre drakter, har rapportert om mange forespørsler om disseog om å få se mer av bunadmaterialet, noe som lar seg gjøre i Nordhaugnår friluftsmuseet er åpent for publikum og i kontorbygningen i kontorti-den. Bunadarbeidet har ført til en stor kontaktflate i Romsdal, men også iandre deler av landet og i utlandet der folk med slektsbånd til Romsdalønsker å få bunader eller opplysninger om folkedrakttradisjon. I detteopplysningsarbeidet får museet mye igjen fordi folk forteller om ting dehar eller vet om og det skapes kontakter for nyttig dokumentasjon. Det erså mangt det blir spurt om og informasjon om de mange spørsmål synes åvære meget viktig. Romsdalsmuseet ble forespurt om å stille tre ungdom-mer i de nye bunadene til åpningsseremonien av OL på Lillehammer ogde nye bunadene ble med i boken om bunader og samiske folkedrakterutgitt som en del av kulturtilbudet under OL.

Utleievirksomhet

GildehallenGildehallen er brukt i økende grad til konfirmasjoner, brylluper, størrearrangementer og om sommeren til jazzkonserter. Det ble også avvikletet stort antall julebord mot årets slutt. Gildehallens spesielle atmosfæreblir satt stor pris på av alle som har anledning til å holde sine arrange-menter der.

Kapellet ble i 1993 leid ut til åtte vielser, barnedåp og arrangemen-ter. I ferietiden ble der holdt kveldsgudstjenester fire søndager i tilleggtil Olsok-gudstjenesten.

Bedehuset som kom til Bygata i 1991 har etterhvert funnet sin plassi publikums bruk utenom omvisninger og klassebesøk. Bedehuset blebrukt for møter og sammenkomster. I tillegg til disse har Bedehusetvært utleid til tre arrangementer.

191

Fiskerangen var stadig i bruk i sesongen. Mange av helgene var opp-tatt av spesialbestillinger. Særlig har Molde kommune og fylkeskom-munen brukt Fiskerangen til arrangementer for sine gjester og kontak-ter. Også i annen representasjon har Fiskerangen på Hjertøya fungert ut-merket i sommersesongen. Turistgrupper søker seg stadig oftere hit forlunsj og omvisning. Det store problemet er båtforbindelsene.

Kyllingstua ble tatt i bruk som utleielokale våren 1990 og har sidenmøtt stor interesse hos private, organisasjoner og skoler som ønsker ettradisjonsrikt og rimelig fest- og møtelokale der egen servering kanarrangeres. I 1993 var det 56 leieavtaler.

Administrative forholdStiftelsen Romsdalsmuseets administrasjon er sekretariat for stiftelsensrepresentantskap og for stiftelsens styre samt for foreningen Roms-dalsmuseets Venner og for Romsdalsmuseets Leikarring. Ingeborg ogWilhelm Coucheron-Aamots legat forvaltes av Romsdalsmuseet somogså står for sekretariatstjeneste for legatet. Fra et årsmøte med et styrehar administrasjonen nå fem styrende organ å holde sekretariatet for.Sekretariatsfunksjonene har medført et ikke ubetydelig arbeid og harkrevd en del kvelds- og møtevirksomhet for å legge tilrette de forskjel-lige styrers virksomhet. Ingeborg og Wilhelm Coucheron-Aamots legati samband med Veøy-arven drives som egen avdeling med eget styre ogregnskap og med legatmidlene skilt fra Stiftelsen Romsdalsmuseetsmidler. Museets bunadarbeid drives som frittstående avdeling med egetavdelingsregnskap. Også utleievirksomhet og forlagsvirksomhet haregne avdelingsregnskap. Museets utleievirksomhet har møtt stor inter-esse og gir velkomne leieinntekter, men medfører også betydelig medadministrativt arbeid. Museumsdirektør Birgitta Rønnestad sa opp sinstilling med virkning fra 1. oktober 1994. Direktørstillingen ble utlystog fikk to søkere. Til bedømmelseskomiteens leder og representant forstiftelsen Romsdalsmuseet ble valgt Petter Søholt, direktør forTrøndelag Folkemuseum. Fra NKKM ble valgt professor ÅseEnerstvedt, Hordamuseet på Stend og førstekonservator AudunDybdahl, bestyrer på Steinkjer museum.

192

Regionalt arbeid

Regionhåndverker - prøveprosjektFra mai 1993 har man fått etablert et prøveprosjekt med regionhåndverkerfor tjenester i Romsdalsmuseets virkeområde i Romsdalskommunene.Tjenesten er ny og man regner med en viss innkjøringsperiode for å få denkjent og brukt. Håkon Tofte med gjennomført fagprøve gikk inn i region-håndverkertjenesten i mai. Fræna kommune ønsket hjelp i samband medgjenreising av orkanskadde sjøhus på Søre-Bjernsund og var først ute medå engasjere regionhåndverkeren som i samarbeid med fylkeskonservatorJens Peter Ringstad vurderte og planla arbeidet. Tofte laget arbeidsskisserog skaffet tilveie dokumentasjonsmateriale fra SEFRAK-registeret.Sammen med håndverker Martin Nystad og kultursjefen i Fræna, HarryHestad, ble arbeidet lagt opp. Til de to skadde sjøhusa smidde Tofte 150torvhaldkrokar i Romsdalsmuseets smie. Han var rådgiver i det viderebygningsarbeid. Regionhåndverkeren har og vært brukt av privatpersonermed antikvariske hus som har fått hjelp til diverse reparasjonsarbeider. Forregionhåndverkers tjenester betaler brukerne museets medgåtte utgifter.

Aukra kommuneDet er gitt forskjellige informasjoner om lokalhistoriske og kulturhisto-riske forhold til forskere i Aukra kommune. Samarbeidet med Aukrakulturkontor om Løvikremma er nevnt tidligere.

Fræna kommuneDet er gitt forskjellige informasjoner om lokalhistoriske og kulturhisto-riske forhold til forskere i Fræna kommune. Den 12. mai var BirgittaRønnestad og Bjørn Austigard på et møte i Bud med representanter forForsvarsmuseet og Fræna kommune i samband med Ergan-prosjektet.Regionhåndverkeren har gitt hjelp i gjenreising av sjøhus på Søre-Bjørnsund. Terje Thingvold har vært på befaring av «Fræntun» påHaukås før åpning i samband med «Kulturminnedagen» 19. september.

Midsund kommuneDet er gitt forskjellige informasjoner om lokalhistoriske forhold tilinteresserte i Midsund kommune.

193

Molde kommuneMange lokalhistorisk interesserte har fått råd og hjelp i slektsforskingog andre historiske spørsmål. I likhet med tidligere år har arbeid i sam-band med Molde bys historie og gruppe- og skolebesøk i den kulturhis-toriske undervisning krevd mange arbeidstimer. Arbeidet på Veøy gårder nevnt. Den 3. mai var Bjørn Austigard der på befaring sammen mednaturverninspektør Harald Ørsahl. Den 8. juni var Austigard på Veøysammen med programsekretær Odd Sørås og den 30. juli ga han famili-en Coucheron-Aamot omvisning i museet. Museet har og gitt kommu-nen råd om vernetiltak for bevaring av middelalderkirka.

Nesset kommuneDet er gitt forskjellige informasjoner om lokalhistoriske og kulturhisto-riske forhold til kulturarbeidere og forskere i Nesset kommune. BjørnAustigard har deltatt i et møte om det videre arbeid med Nesset preste-gård, og vært på befaring i Vistdal kirke som forberedelse til kirkens125-års jubileum. Han har fulgt opp gjenstandsregistreringa som blirgjort i kommunal regi. Fra Romsdalsmuseet er levert registrerings-skje-ma og dokumentasjonsregler.

Rauma kommune.Birgitta Rønnestad deltok i innvielsen av det nyåpnede konfeksjonsmu-seet i Isfjorden. Bjørn Austigard deltok i årsmøtet til venneforeningentil Konfeksjonsmuseet. Han og Terje Thingvold og Aase Tøndel varogså med på samrådingsmøte for Musea i Møre og Romsdal som bleholdt på Åndalsnes. Terje Thingvold var sammen med distriktskonser-vator Anne Marie Førde på befaring i Bø-museet i Måndalen.

Sandøy kommuneDet er gitt informasjoner om diverse kulturhistoriske forhold til kultur-arbeidere og lokalhistorisk interesserte personer i Sandøy kommune.

Vestnes kommuneTerje Thingvold deltok på Båtbyggermuseets arrangement på GamleKjøpstadverftet på Kulturminnedagen 19. september. Bjørn Austigardledet aktivitetsdagen på Landbruksmuseet i august.

194

Romsdalsmuseets LeikarringSigne Brunvoll Knutsen, Leikarringens sekretær, har sammenstillet føl-gende rapport om virksonmeten i 1993: «Vårens øvinger startet for alletre partier tirsdag 12. januar til vanlig tid. Parti I hadde 9 øvinger førsommerferien. Parti II og III hadde 8 øvinger. De siste 6 øvingene had-de parti II og III sammen. På øvingen 11. mai var alle kledd i bunad ogble samtidig fotografert. Helga 12-14. februar dro Leikarringen på hyt-tetur til BUL-hytta på Skaret. Med god hjelp av foreldre til matlaging,renhold og transport ble det en meget vellykket tur. Danseme koste segbåde ute og inne med leker og dans. Tirsdag 9. mars dro parti III inn tilEinaplassen hvor de viste og lærte fra seg folkedans til psykisk ogfysisk utviklingshemmede barn. En meget vellykket kveld som vi håperkan gjentas ved en senere anledning. Årsmøte ble holdt tirsdag 16. marsi Gildehallen. Ca 40 personer var tilstede. Det ble valgt velferdsutvalg:Liv Gjerstad Gussiås (gjenvalg), Marit Straumsheim (gjenvalg),Dagrun Eide (ny), Beinta Jakupsstovu (ny), Gerd Malones (vara).Valgkomite: Marie Nyberg (gjenvalg), Marit Leikarnes (gjenvalg),Toril Stene (ny). Etter årsmøtet hygget vi oss som vanlig med mat ogdrikke. Danserne viste litt av det de hadde lært og fikk med seg forel-drene ut på dansegulvet tilslutt. Tirsdag 4. mai møttes alle tre partier tilsamdanskveld i Kyllingstua. Velferdsutvalget og en del foreldre stiltemed saft og boller og alle parti viste litt av det de hadde lært. Nok enkoselig kveld i velferdsutvalgets regi. 17. mai ble som vanlig feiret meddans og glede for pensjonærene ved Molde sjukeheim. Leikarringenstod for bekransning av Kongebjørka sammen med Kvam og Sellanråskolekorps. Senere på dagen deltok de i folketoget uten at det var lagtopp til noe spesielt program. Søndag 4. juli dro Leikarringen ut tilAukra. De var invitert til å danse umiddelbart før framføringen avRemmaspelet. Etterpå fikk de følge spelet fra siden. Vi hadde lagt opptil en tur der foreldre og søsken kunne være med, og det ble en vellyk-ket tur for alle. Før vi returnerte til Molde danset Leikarringen for pen-sjonærene ved Aukraheimen. Romsdalsmuseets Leikarring med 31dansere opptrådte ved ialt 27 båtanløp i tillegg til museets egetOlsokarrangement. Tirsdag 21. september hadde Leikarringen kurvfesti Gildehallen. Vi spiste og hadde en hyggelig kveld med medbragt mat.Det var utdeling av utmerkelser for henholdsvis 2, 4 og 6 års medlem-

195

skap. Silje og Odin Folke-Olsen fikk leikarringens glasskrus for besteoppmøte på framsyningene i sommer. Høstens øvinger startet 12. okto-ber for parti I og II. De hadde 6 øvinger for jul. Parti III startet 26. okto-ber med swingkurs over to kvelder. Nina Mittet og Håvard Grimsmo fraMolde Swing og Rockeklubb instruerte. Parti III hadde 4 øvinger forjul. Tirsdag 16. november hadde vi igjen en koselig samdanskveld iKyllingstua for alle partier. Foreldre og velferdsutvalg stilte som vanligopp og danserne storkoste seg. Leikarringens tradisjonelle juleverkstedgikk av stabelen tirsdag 30. november i Gildehallen. Det ble bakt kake-menn og laget julepynt. Det var også trekning i Leikarringens julelotte-ri hvor vi hadde mange fine gevinster. Overskuddet går i sin helhet tilLeikarringens velferdsarbeid. Ca. 85 personer var tilstede og dette er etmeget populært arrangement som velferdsutvalget skal ha all ære for.Velferdsutvalget har avholdt 6 møter i 1993. Spillemann har vært OlavP. Hjelvik. Birgitte Jacobsen har vært instruktør våren 1993.Hjelpeinstruktører våren 1993 har vært Linn Lyngstad og VidarFrostad. Instruktører Høsten 1993 har vært Linn Lyngstad og VidarFrostad og Gunnvor Austigard.»

Møter, kurs og utvalgBirgitta Rønnestad har deltatt i styremøtene til Norsk landbruksmu-seum der hun er styremedlem. Bjørn Austigard er medlem av Moldekommunes komite for byhistorie og han er styreformann i RomsdalSogelag og han satt som representant for Gjermundnes Landbruks-museum i bedømmelseskomiteen for distriktskonservatorstillingen.Terje Thingvold er medlem av styret for Musea i Møre og Romsdal.Han er styremedlem i Hjertøyas Venner, i Romsdal avdeling avFortidsforeningens styre og i styret til Vestnes Båtbyggermuseum.Lyder Hesthol og Håkon Tofte deltok på kurs om eldre maleteknikkerarrangert av De Sandvigske Samlinger på Lillehammer. Geir Myrbø tokdel i kurs arrangert av Nordmøre Museum i samarbeid med Det NorskeSkogsselskap i Kristiansund om sagteknikker.

Konklusjon1993 har for Stiftelsen Romsdalsmuseet vært et fremskrittets år. Myegodt arbeid er gjort både for vedlikehold og gjenstandsarbeidet og nye

196

tiltak har kommet et godt stykke videre. Bunadavdelinga har utarbeidetden nye mannsbunaden for Romsdal som har fått godord hos de øverstesakkyndige og på Veøy er det nødvendige vedlikeholdsarbeidet i storgrad ferdiggjort. Romsdalsmuseets leikarring er et godt tiltak for denneungdomsgrupppe og sekretariat, velferdsutvalg, spillemann og instruk-tører har gjort en fin innsats til glede for dansere og sommerturister.

De økonomisk tunge løft som er tatt i samband med flytting avJulsundveien 35 og vedlikeholdsarbeidene generelt har krevd stor inn-sats, men betyr samtidig at man står bedre rustet til å yte tjenester tilpublikum. Kyllingstua er tatt i bruk som et brukshus for tjenester til lag,organisasjoner og private som har bruk for et spesielt og antikvarisk fintmiljø Her skjer forskjellige former for formidling også vinterstid i dekrigshistoriske og byhistoriske utstillingene.

Oppsetting av seteranlegget på museumsområdet har krevd særliggod innsikt i antikvarisk snekkerarbeid. Kilder og dokumentasjon harvært flittig brukt for å nå det fine resultatet. Ordningen med «Arbeid fortrygd» har gjort det mulig å utføre disse mange og krevende ekstraordi-narie oppgaver. En betingelse for de gode resultater er det positive sam-arbeid som har vært med fylkeskonservator, fylkesmannens miljøvern-avdeling, Molde kommune og Arbeidskontoret.

Alle her nevnte har vært til støtte og hjelp i museets krevendearbeid. De enkelte medarbeideres meget gode innsats har selvfølgeligvært en sterk medvirkende årsak til årets tilfredsstillende resultat.

Molde den 1. januar 1994Helge Lingestyrets leder

Wilhelm Wilkens, Tor Huse, Otto R. GrünerPer Bjørn Ellingseter, Bjørg Anne Vike, Terje Thingvold

Birgitta Rønnestad - museumsdirektør

197

STIFTELSEN ROMSDALSMUSEETRESULTATREGNSKAP FOR 1993

DRIFTSINNTEKTER OG KOSTNADER

INNTEKTERSalgsinntekter ......................................................Leieinntekter .......................................................Billettinntekter.. ...................................................Tilskudd fra kommuner.. .....................................Diverse inntekter .................................................Tilskudd fra fylkeskommunen.............................Statlig tilskudd ....................................................Lønnsrefusjoner ...................................................Tilskudd regionhåndverker.. ................................

Sum inntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . k r 5.267.719.02

KOSTNADERVareforbruk .........................................................Lønnskostnader ...................................................Andre kostnader ..................................................Avskrivning .........................................................

Sum kostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr 5.395.969,86

DRIFTSRESULTAT. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr - 128.250,84

k r“

“

“

“

“

“

“

“

1.214.855,9097.581,00

344.895,00198.000,0057.498,36

2.324.000.0080.000,00

904.586,7646.302,00

475.135,383.181.478,791.705.603,69

33.752,00

198

FINANSINNTEKTER OG KOSTNADERRenteinntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr 169.519,80

Sum finansinntekter...... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr 169.519,80

RESULTAT FØR EKSTRAORD. INNT./KOST. kr 41.268,96

EKSTRAORDINÆRE INNTEKTER OG KOSTNADERBankrenter på fondsavsetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr 5.091.19Avsetning renter på fonds . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . “ 5.091,19Oppløsning av fonds “. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65.899,27Utbetalt fra Veøy-legatet . . . . . “. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71.053,30

Sum ekstraord. inntekter og kostnader . . . . . . . . . . . . . . . . kr 136.952,57

RESULTAT FØRÅRSOPPGJØRSDISPOSISJONER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr 178.221,53

DISPONERING AV ÅRSOVERSKUDDAvsatt til disposisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

BALANSE 31.12.93

kr 178.221,53

EIENDELER

Omløpsmidler

1993

Kasse, postgiro, bank.. ...............Utestående fordringer.. ..............Varelager ....................................Andre korsikt.fordringer ............

Sum omløpsmidler ....................

AnleggsmidlerLangsiktige fordringer.. .............Inventar og utstyr.. .....................Øvrige samlinger .......................

kr 1.980.538,08 kr“ 19.725,40 ““ 568.287,00 ““ 327.664,46 ”

kr 2.896.214,94 kr

kr 76.282,00 kr 48.064,00“ 78.750,00 “ 112.502,00“ 490.348,04 “ 490.348,04

1992

2.071.294,4068.495,08

528.026,0043.735,86

2.711.551,34

199

Eiendom og bygninger . . . . . . . . . . . . . . “ 4.632.694.35 “ 4.632.694,35

Sum anleggsmidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr 5.278.074,39 kr 5.283.608,39

Sum eiendeler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr 8.174.289,33 kr 7.995.159,73

GJELD OG EGENKAPITAL

Kortsiktig gjeldLeverandørgjeld.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr 37.988,19 kr 137.494,87Skyldig merv.avgift m.m. . . . . . . . . . . “ 501.297,08 “ 435.377,40Annen korsiktig gjeld . . . . . . . . . . . . . . . . “ 188.930,00 “ 93.284,60

Sum kortsiktig gjeld . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr 728.215,27 kr 666.156,87

AvsetningerGørvelldammen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr 0,00 kr 31.534,75Påskhella “. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,00 “ 31.792,06Redsk. småkvalfangst . . . . . . . . . . . . . . . . “ 18.768,20 “ 16.911,75

Sum avsetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr 18.768,20 kr 80.238,56

EgenkapitalGrunnkapital 1/1-93 . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr 200.000,00 kr 200.000,00Forvaltningskapital.................... “ 7.049.084,33 “ 6.604.586,63Årsresultat “. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178.221,53 “ 444.177,67

Sum egenkapital . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr 7.427.305,86 kr 7.248.764,30

Gjeld og egenkapital. . . . . . . . . . . . . . . . kr 8.174.289,33 kr 7.995.159,73

Molde, den 09.02.1994

Helge Linge Wilhelm Wilkens Tor Husestyrets leder

Otto R. Grüner Per Bjørn Ellingseter Bjørg Anne Vike

Terje Thingvold Birgitta Rønnestaddirektør

200

NOTER TIL REGNSKAPET FOR 1993

Eiendommer og bygningerAdministrasjonsbygg, samt museale bygninger er bokført i regnskap tilVerdi av kr 4.632.694,-. Bygninger er forsikret for kr 10 mill.

AvskrivningEiendommer, bygninger og øvrige samlinger.Det er ikke foretatt avskrivning på eiendommer, bygninger og øvrigesamlinger.

Inventar og utstyrAnskaffelseskostnader 01.01.90 ..........................Samlede avskrivninger hittil ...............................Avskrevet 1993.. ..................................................Bokfort verdi 31.12.93 ........................................

kr 286.992,-“ 174.490,-“ 33.752,-kr 78.750.-

Kontanter, bank og postgiroBundet innskudd utgjør kr 120.145,-. Beholdning er plassert i bruks-konto og høyrentekonto i Romsdals Fellesbank A/S og postgiro.

Godtgjørelse til tillitsvalgteDet er i 1993 avsatt godtgjørelser.Representantskapets ordfører kr 2.000,-,Styrets leder kr 3.000,-, samt møte godtgjørelse kr 450,-.Møtegodtgjørelse til styret kr 1.350,-.

Andre kostnaderSpesifikasjon andre kostnaderRenovasjon, vedlikehold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Inventar og utstyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Vedlikehold/reising museale bygninger . . . . . . . . . . . . . .

kr“

“

132.508,53316.447,21548.563,79

Vedlikehold adm. bygg/inventar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . “ 52.524,15Administrasjonskostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . “ 434.668.94Sikringstiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . “ 220.891,03

201

Sum andre kostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr 1.705.603,65

Innkjøp av nytt dataanlegg og telefonsystem er kostnadsført på inventarog utstyr.

Kostnader med vedlikehold på Veøya, Løvikremma og kostnader vedflytting av hus er inkludert i beløpet for «Vedlikehold museale bygning-er».

Langsiktige fordringerStiftelsen Romsdalsmuseet har betalt kr 76.282,- som tillegg til egenka-pital i KLP.

202

ROMSDALSMUSEETS VENNER

Årsmøtet ble holdt i Kyllingstua 14. april 1993. Det var 42 medlemmertilstede. Bjørn Austigard ble valgt til møteleder. Til referent ble valgtTerje Thingvold. Til å undertegne protokollen ble valgt Anna Strømmeog Jon Villa.

Valgkomiteen bestod av Otto Nøst, Anna Strømme og Arne Sandøy.

På valg sto:Asbjørn Skjevik, Ragnar Thomasgård, Mette Heimdal Eik (vara) ogTurid L. Øverås (vara). Alle, unntatt Øverås, hadde frasagt seg gjen-valg.

Valgkomiteens forslag til styret var:Styremedlem: Knut Finnøy

Aud NødtvedtVaramedlem: Turid Leirvoll Øverås

Gerhard HestadForslaget ble enstemmig vedtatt.

Til Stiftelsen Romsdalsmuseets representantskap ble valgt:Heidi Løklingholm, Konrad Moe og Berit Mette Mittet Bø.Varamedlemmer: Øystein Eik, Idar Mølsæter og Berit Holo.

Til Stiftelsen Romsdalsmuseets styre ble valgt:Helge Linge med vararepresentant Paula Næss Skår.

203

Alle valg gjelder for 2 år.

Til valgkomite, fram til årsmøtet 1994, ble valgt:Anna Strømme, Otto Nøst og Arne Sandøy.Etter valget fikk styret slik sammensetning:Per Slettvåg leder funksjonstidAud Nødtvedt nestleder “

Knut Finnøy kasserer “

Inger Tomren styremedlem “Anne Marie N. Myhre “ “

19941995199519941994

Varamedlemmer:Randi Fiksdal funksjonstidKjell Bjørnerem “

Turid Leirvol l Øverås “Gerhard Hestad “

1994199419951995

Aud Nødtvedt meddelte til styremøtet 06.09.1993 at hun, pga. sykdom,ikke kunne møte i styret. Randi Fiksdal har siden møtt fast i styret.

Kontingenten ble vedtatt uendret for 1994, med kr 155,- for enkeltmed-lem og kr 190,- for ektefeller/samboere.

Etter årsmøtets avslutning var det kaffeservering i stuene. KonservatorTerje Thingvold holdt et lysbildekåseri om Hjertøya og Fiskerimuseet -bl.a. om springfloa i januar, planer for kommende sesong, litt om KurtSchwitters og kunstnerprosjektet i hans ånd.

STYREMØTERStyret i foreningen har holdt 10 ordinære styremøter, ingen ekstraordi-nære styremøter. Et arbeidsår i foreningen går fra årsmøte til årsmøte.Regnskapet følger kalenderåret.

ØKONOMIForeninges økonomi viser ved årsskiftet et overskudd på kr 6.455,40.Ved årets utgang hadde foreningen disponible midler i banken på kr

204

34.257,58. Man viser ellers til det framlagte regnskapet og kassererensorientering til dette. Av inntektene er kr 10.000,- bevilget museet tilinnkjøp av framsyningsutstyr for video/film.Inntektene fra årets bokloppemarked på kr 23.060,- gikk i sin helhetdirekte til museet.

MEDLEMSUTVIKLINGENKorrigerte medlemslister viser ved årsskiftet 93/94 følgende medlem-stall: 27 bedrifter o.l.

187 enkeltmedlemmer116 ektefeller/samboere

ÆRESMEDLEMMERNils Parelius, Otto R. Grüner og Jon O. Villa.

ÅRBOKAÅrbok for 1993 hadde mye spennende stoff fra kysten og kystkulturen.Den ble meget godt mottatt.

ARRANGEMENTER OG AKTIVITETER

Vårdugnad på museetForedrag m/lysbilder om roserved Ragnhild BjarkeVedlikehold/tilsyn med plantene i BygataMedlemstur til Gossen og LøvikremmaOdd Hole var kjentmann på bussturenBokloppemarkedNabokveld v/Klara Dahle Emaus, OddbjørgGundersen og Knut Ødegård fortalte ommiljøet og dagliglivet på småbrukenerundt museet i 20- og 30-åraJulebasarFlat mat - tradisjon og kulturhistorie om-kring brød og baking. Teori og praksisForedrag om sanatoriet på Reknes

26.04.93

12.05.9301.05.-15.09.93

19.06.9323.10.93

18.11.9303.12.93

05.02.94

205

v/Eli Heggdal med omvisning i Sjukehus-museet på Lundavang 23.03.94

PÅTENKTE AKTIVITETER I 1994Vårdugnad på Romsdalsmuseet mandag 2. mai.Tur til Indre Romsdal i juni 1994 med bl.a. besøk påKonfeksjonsmuseet i Isfjorden.Vedlikehold/tilsyn med plantene i Bygata 15.04.-15.09.94Bokloppemarked oktober 1994Julebasar desember 1994

Romsdalsmuseet har fungert som sekretariat, med Birgitta Rønnestadog Terje Thingvold som faste sekretærer.

Vi vil takke alle for vel utført jobb i arbeidsåret og for støtte og inspira-sjon i arbeidet for foreningen.

Molde, 10.03.1994

Styret i Romsdalsmuseets Venner

Per Slettvåg, Knut Finnøy, Anne Marie Nauste Myhre,Inger Tomren og Randi Fiksdal.

206

REGNSKAP FOR 1993

INNTEKTERMedlemskontingent 1993 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Bruttoinntekt ved arrangement:Losforedrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr 1.399,50Roseforedrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . “ 650,00Tur til Løvikremma . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . “ 2.950,00Nabokveld . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . “ 5.100,00Julebasar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............... “ 3.741.50Renter 1993 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .SUM INNTEKTER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

UTGIFTERGave til Romsdalsmuseet ....................................Tur til Løvikremma ............................................Utgifter i forb. m/øvrige arrangement.. ...............Administrasjonsutgifter .......................................SUM UTGIFTER ................................................

ÅRS RESULTAT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Overført fra 1992.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . , . . . . . .Årsresultat 1993 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Overført til 1994 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

kr 16.555,00

“

“

kr

k r“

“

“

kr

kr + 6.455.40

k r“

kr

13.841,001.332.00

31.728.00

10.000,004.429,009.804,601.039,00

25.272.60

27.802,186.455.40

34.257.58

Per Slettvågsign.

207

FORFATTARBIOGRAFIAR

Bjørn Austigard, f. 1945 i Eikesdalen, nestleiar/museumslektor påRomsdalsmuseet. Formann i Romsdal Sogelag. Har skrive mangelokalhistoriske artiklar og redigert bøker og hefte.Adresse: Lergrovikvn 5 B, 6400 MOLDE

Inggjerd Hovsløkken, f. Coucheron-Aamot 1910 på Veøya, husmor.Adr.: Skøyen Terr. 1, L 514, 0276 Oslo

Signy Jakobsen, f. 1946 i Molde, lektor. Skreiv hovudfagsoppgåve ihistorie på oppgåva «See et Skib med Flag i Top!» Loser og losvesen påRomsdalskysten 1800-1870. Trondheim 1992. Har arbeidd på Roms-dalsmuséet i to periodar. Adresse: Moldeliv. 10, 6400 MOLDE

Inger Helene Johnson, f. Solemdal i 1913 i Molde, lærarutdanning.Har skrive mange artiklar om lokalhistoriske og kunsthistoriske emne.Har budd ein periode i Nederland.Adr.: Ø. Ferstads v 10, 7022 TRONDHEIM

Klaus Stadtmüller, jurist, tysk statsborgar, men har budd ein periode iNorge. Forfattar/skribent.Adr.: Deiserstrasse 15, D-30449 Hannover.

Rolf Strand, f. 1942 i Molde, rektor, musikar m.m. Har skrive mangelokalhistoriske artiklar.Adr. : Bekkevollv. 21, 6400 MOLDE

Erik Sætre, f. 1960 i Furnes, lege. Har interessert seg for historie ogslektsgransking i 15 år.Adr.: Heggesnaret 3 A, 1344 HASLUM

Terje Thingvold, f. 1955 i Molde, konservator på Romsdalsmuseetmed særleg ansvar for Fiskerimuseet på Hjertøya, medredaktør avRomsdalsmuseets årbok.Adr. Aukrav. 17, 6400 MOLDE