ropet fra Øst 2-2011

ropet fra østMAGASIN FOR NORSK MISJON I ØST

41. ÅRGANG – NR. 2 / ApRIl 2011

Kurs i menneskerettigheter: Nytt mot for indiske kristne Side 4–

EGYPTleken leder i «søppelbyen»

Side 7

GLIMT FRA VERDENles blant annet om Said Musa – endelig løslatt fra fengsel i Kabul

Side 10–11

VIETNAMpastor Anh nektet å forkaste troen

Side 8–9

PAKISTANKristen minister drept

Side 3

6

LEDER

Hvilken vei går Egypt etter «revolusjonen»?

Utgiver Norsk Misjon i Øst

Ansvarlig redaktør Bjørn A. Wegge

Redaktør Gisle Skeie

Redaksjon Stig-Øyvind O. Blystad,

Jon-Geir Dittmann,

Elisabeth Engels viken,

Hilde Skaar Vollebæk

og Geraldine Fagan (Moskva)

Design og trykk Kai Hansen Trykkeri

Forside Marianne Haugerud (se side 4–5)

Opplag 18 000

Kontor Trondheimsveien 137

Postadresse p.b. 6603 Rodeløkka, 0502 Oslo

Telefon 23 40 88 00

Telefaks 23 40 88 01

E-post [email protected]

Hjemmeside www.nmio.no

Styreleder Reidulf Stige

Repr.skapsleder lars Inge Magerøy

Org. nr. 970276432

Bankgiro 3000 14 57922 Gavekonto

Revisor Inter Revisjon lillestrøm AS

En hel verden har fulgt spent med på den politiske utviklingen i Nord-Afrika denne vinteren. Ikke minst har vi stirret intenst på bildene fra Tahrir-plassen i Kairo, hvor store folkemasser holdt ut i flere uker i protest mot Mubarak-regimet. Nå er «faraoen» borte, sies det, og «det nye Egypt» skal få sin utforming på det politiske tegne- brettet. Vi kan i mellomtiden glede oss over at det folkelige opprøret har fått en fredelig avslutning. Mange sitter likevel med en gnagende uro. Kommer landet til å gå fra asken til ilden? Det store spørsmålet er: Blir det en bedret situasjon for alle egyptere? Og i hvilken grad får den kristne, koptiske minoriteten en stemme i utformingen av ny grunnlov og utmeislingen av et forhåpentligvis demokratisk styre i landet ved Nilens bredder?

Egypts problemer er mange: En autoritær og korrupt politisk elite, en altomfattende nepotisme og en offentlig sektor uten ambisjoner om allmenn velferd. Enorm fattigdom for store deler av befolkningen, begrensede naturressurser og skyhøy arbeidsledighet. Og, kanskje den største utfordringen av alle: Mangel på erfaring med demokrati, ytringsfrihet og religionsfrihet. Noen vil hevde at sosiale rettigheter og bedret materiell levestandard er viktigere enn rettsstat, ytringsfrihet og religionsfrihet. Til det er å svare: Mangel på ytringsfrihet, religionsfrihet og like rettigheter for alle borgere vil være et dramatisk hinder for god sosial utvikling i Egypt.

I den situasjonen som nå har oppstått, synes kopterne på nytt å bli marginalisert. Angrep på klostre, kirker og terroriserende drap på kristne i tiden etter februar- revolusjonen synes å kunne forekomme uten noen betydningsfulle motdemonstrasjoner eller sympati- erklæringer fra sentrale røster i Egypt. Det er også en ulmende uro rundt hvilken rolle islamistene, representert ved Det muslimske brorskapet, vil spille eller spiller i kulissene. En av Brorskapets fremste ledere, Dr. Abdel Foutou, svarte internasjonal presse slik på direkte forespørsel om presidentembedet nå vil bli åpent for alle: «Egypts president skal kunne beskytte islamske verdier.

Det kan man ikke kreve av en ikke-muslim. Dette har ikke med rettigheter å gjøre.»

Utenriksminister Støre har nettopp besøkt Egypt. Signalene etter besøket virker foruroligende. Støre hevder, ifølge Stortingets egne nettsider, at når det gjelder februar- revolusjonen så har vi grunn til optimisme når det gjelder de religiøse spenningene i landet. Våre norske bekymringer er «gjort til skamme», hevder utenriksminister Støre. Uttalelsen er ikke bare misvisende, men virker også tilslørende på situasjonen.

Vi vil derfor be Utenriksdepartementet og Regjeringen bruke både FN-systemet og egne diplomatiske kanaler for å medvirke til å sikre minoritetenes plass i utformingen av den nye grunnloven. Det synes sterkt urovekkende når det viser seg at kopterne, altså hver tiende egypter, så langt ikke er tilstrekkelig representert i komiteen som har arbeidet med grunnlovsendringene. Norge har vært en sterk forkjemper for minoriteters rettigheter internasjonalt. I denne aktuelle situasjonen står kopterne i en særstilling i det egyptiske samfunnet, både som urbefolkningsgruppe og religiøs minoritet. Holdes kopterne utenfor den politiske reformprosessen, så vil vi oppleve utviklingen av nok et skinndemokrati i Midtøsten.

Viktigst av alt: I den egyptiske grunnlovens paragraf 2 heter det at islamsk rettslære skal være hovedkilde for landets lovgivning. Blir denne paragrafen beholdt, vil diskrimineringen av ikke-muslimer kunne fortsette med full styrke og politisk legitimitet både offentlig og i det egyptiske sivilsamfunnet.

Bjørn A. WeggeGeneralsekretær

Synspunkter på lederen kan sendes direkte til: [email protected]

Ropet fra Øst nr. 2 2011 3

Shahbaz Bhatti, Pakistans kristne minoritetsminister, ble skutt og drept den 2. mars. Han ble drept for sin sterke motstand mot blasfemiloven, og fordi han kjempet for å få omgjort dødsdommen mot kristne Asia Bibi.

han mottok drapstrusler «dag og natt» og at også hans familie var i fare.– Jeg er villig til å gi mitt liv for prinsippene som jeg tror på. Terrorister og trusler kan ikke hindre meg i å stå opp for rettferdighet, likhet og trosfrihet, sa han.

Nytt dødsoffer. Bare to dager etter drapet på Bhatti ble en pakistansk mann, Muhammad Imran, skutt og drept. Det skjedde etter at blasfemianklagene mot ham var blitt frafalt. Imran ble anklaget for blasfemi i april 2009, men senere løslatt grunnet mangel på bevis. Drapet skjedde den 4. mars, i en butikk i landsbyen Danada i punjab-provinsen.

Ingen dokumentasjon. Imran var blitt beskyldt for å ha kommet med fornærmende kommentarer om profeten Muhammed, under en diskusjon på en landsbykafé, i 2009. Imidlertid ble både han og en annen tiltalt etter hvert satt fri, da etterforskningen ikke kunne dokumentere noen blas-femiske uttalelser. Ifølge offerets bror ble Muhammad Imran drept av samme mann som opprinnelig hadde kom-met med blasfemianklagen.

Kampen fortsetter. – Vi vil fortsette Shahbaz Bhattis kamp for minoritetenes rettigheter, sier pervaiz Rafique, en av lederne for All pakistan Minority Assembly.– Ekstremister kan drepe en person, men ikke hans tanker.

(Kilder: AsiA News, CompAss direCt, NtB, reuters, BBC m.fl.)

NB: like før bladet går i trykken meldes det at den blas- femidømte Qamer David er funnet død i fengselscellen sin. Kirkeledere betviler forklaringen om at han døde av et «hjerteanfall». De krever full granskning av dødsfallet.

Tekst: Gisle SkeieFoto: Christian Solidarity Worldwide

Bhatti var landets første og eneste kristne minister. Attentatet fant sted om morgenen, onsdag 2. februar, i den pakistanske hovedstaden Islamabad. Minst to bevæpnede, maskerte menn angrep den katolske ministeren i bilen hans på vei til jobb. Bhatti ble sendt til sykehus, men der kunne de bare konstatere at han allerede var død. Den militante islamistgruppen Tehrik-e-Taliban pakistan hevder å stå bak drapet.

Ingen vakt. Angrepet ble gjennomført av en gruppe maskerte menn. De overfalt Shahbaz Bhatti mens han satt i bilen sin, på vei til arbeid onsdag morgen. Attentat- mennene åpnet ild på kloss hold før de flyktet i en bil. Shabhaz Bhattis sjåfør ble ikke beskutt og slapp fra det med livet i behold da terroristene avfyrte en mengde skudd mot bilen. Bhatti hadde ingen sikkerhetsvakt da angrepet skjedde.

Taliban. Statsråden ble umiddelbart fraktet til Shifa- sykehuset, men legene klarte ikke å redde ham. Drapsmen-nene la igjen en beskjed på åstedet: «Tehrik-e-Taliban pakistan (TTp) er ansvarlige for drapet på Bhatti, fordi han talte mot blasfemiparagrafen.» Tehrik-e-Taliban pakistan er en paraplyorganisasjon for ulike grupper av militante isla-mister.

Kamp mot blasfemilov. Shahbaz Bhatti ble en forhatt mann i islamistiske kretser, på grunn av sin vedvarende kamp mot pakistans blasfemilovgivning. Bhatti var også en uredd forsvarer av kristne Asia Bibi, som i fjor høst – som første kvinne – ble dømt til døden for blasfemi. Også guvernøren i punjab, Salman Taseer, var en av hennes få forsvarere. I likhet med Bhatti var også han en sterk motstander av blasfemiloven, men ble myrdet av sin egen livvakt den 4. januar i år.

Dødstrusler. I et videointervju, publisert på BBC sine nett-sider, fortalte Shahbaz Bhatti for kort tid siden om hvordan det var å leve med dødstrusler hengende over seg. Han navnga her Taliban som én av gruppene som ønsket ham død. Han fortalte også at han hadde bestemt seg for ikke å leve i frykt, og at han var innstilt på å måtte ofre livet for det han tror på og arbeider for.– Jeg tror på Jesus Kristus, som gav sitt liv, sa han.

Villig til å dø. Etter et nylig møte med Hillary Clinton, USAs utenriksminister, fortalte Bhatti til journalistene at

Blasfemiloven krever nye ofre

Shahbaz Bhatti i Canada, en måned før han ble drept i et attentat den 2. mars. (Foto: Canadian Catholic News)

4 Ropet fra Øst nr. 2 2011

Tekst: Hilde Skaar VollebækFoto: Marianne Haugerud

– Uten menneskerettighetsseminarene hadde situasjonen for kristne vært enda verre, sier pastor Anend.

K. Anend er pastor for en «Gospel for Asia»-menighet i Karnataka-delstaten i India. Han forteller om seminarene i menneskerettigheter, som Norsk Misjon i Øst er med på å støtte.– Gjennom disse seminarene har mange fått nytt mot, og vi kristne ledere står samlet dersom noen av oss blir utsatt for press fra ekstremistiske hindugrupper.

I India er undervisning om menneskerettigheter langt fra tomme ord. Å høre om sine rettigheter gir instinktivt mening for mange av Indias undertrykte kristne. Ropet fra Øst har møtt noen av dem i Bangalore, sør i India.

Slått og kastet utpastor Anend vet hva han snakker om. Selv er han blitt arrestert fire ganger, slått og sparket av politiet og kastet ut av hjemmet sitt av landsbyledere som nektet pastoren å slå seg ned i deres landsby. Nå bor han i byen Aldur, hvor han leder en menighet. Han er også aktiv i All India Christian Council (AICC) sitt arbeid med menneske- rettighetsopplæring for kristne ledere, som også er støttet av NMØ.

– Kristne menigheter og pastorer blir utsatt for ulike typer press og forfølgelse, sier han alvorlig.– Vi har opplevd en økning i antikristne holdninger i

Karnataka siden det hindu-nasjonalistiske partiet BJp kom til makten her for snart tre år siden. Derfor er det viktigere enn noen gang å samle kristne fra forskjellige kirkesamfunn og undervise dem om hvilke rettigheter de faktisk har, både gjennom den indiske grunnloven og

DIN GAVE TELLER Undervisning i menneskerettigheter

– Mange har fått nytt mot!

gjennom internasjonale menneskerettigheter. Mange pastorer jobber i avsidesliggende områder, og få har kjennskap til hvordan politiet og juridiske systemer opererer. De er helt uforberedte når noen angriper dem, og uten nettverk får de ikke beskyttelse av korrupte politi-menn.

Mediene svikterRuben Moses nikker ivrig mens Anend forteller. Som journalist for lokale aviser, kjenner Ruben godt til det politiske landskapet i delstaten, og han er opptatt av at mediene ofte svikter sin rolle som forkjempere for undertryktes rettigheter.– Vi kristne må stå opp for oss selv og danne nettverk sammen med andre minoriteter. Er vi mange og står sammen, kan verken medier eller politikere overse oss.

Ruben fortsetter ettertenksomt:– Men vi må ikke glemme det gode som forfølgelsene har gitt oss. Vi kristne har trengt dette presset utenfra, for å gjenoppdage hva det er som binder oss sammen. Jeg tror forfølgelse har vært en forutsetning for veksten kirkene i India har opplevd de siste årene.

– Angår oss alleMed i samtalen er også Anand Kumar, koordinator for AICC i Karnataka. Han sier:– Det er viktig at vi holder fast på begge disse aspektene. Vi må anerkjenne og glede oss over at Gud bruker vanskelige situasjoner til å trekke folk nærmere seg. Samtidig er vi ikke kalt til å være passive i møte med andres urett.

Pastor K. Anend til venstre og journalist Ruben Moses til høyre.

AICC-koordinator i Karnataka, Anand Kumar.


Fornøyde deltakere på menneskerettighetsseminar i Tanuku i delstaten Andhra Pradesh. Seminaret ble støttet av NMØ.


Til nå har han vært med å arrangere menneskerettighetsseminarer i åtte distrikter i Karnataka i løpet av halvannet år. Målet hans er å nå ut til alle delstatens 80 distrikter. Semina-rene går gjerne over to dager. Den første dagen innkaller AICC prester og pastorer sammen med representanter for andre grupper, som ledere for etniske minoriteter og representanter for dalit-bevegelser, samt muslimske ledere.– Det gjør vi for å vise at menneskerettigheter angår oss alle, og vi vil understreke at vi som kristne vil stå i solidaritet med andre utsatte grupper. Vi innkaller pressen og politiske ledere, og gir en felles presseuttalelse for å skape mest mulig oppmerksom-het.

– Må være bevissteDagen etter samles pastorene og prestene til praktisk undervisning i hvordan en går fram for å anmelde overgrep til politiet, hvordan retts- apparatet fungerer og hva AICC kan bistå med dersom anmeldelser ikke blir tatt på alvor. Han forteller at mange prester er raske til å tilgi sine forfølgere.– Vi er kalt til å tilgi våre fiender. Men vi møter hindu- ekstremister som har sine utspekulerte strategier for å skade kristne ledere, og da må vi være like bevisste i våre handlinger. Etter mange intervjuer med pastorer som er

blitt truet på livet, slått og forsøkt drept av voldelige ungdomsgjenger, ser vi et tydelig mønster: Samtidig som en pastor blir angrepet, løper noen til politiet og anmelder denne pastoren for å få svake grupper til å konvertere ved hjelp av press eller bestikkelser. Når politiet da ankommer stedet, er det ofte pastoren som ender i fengsel. Dersom pastoren ønsker å anmelde sine overgripere, foreslår gjerne politiet at det inngås et «kompromiss» der begge parter trekker sine anmeldelser. Resultatet er at overgriperne går fri, og kan fortsette å angripe nye pastorer.– Dette er realiteten, sier Anand.– Men vi må vise at vi ikke lar oss herse med!

Krevde beskyttelsepastor K. Anend retter ryggen og sier:– Før var vi redde og motløse. Men nå er jeg nesten over-rasket over hvor modig jeg er blitt. Etter at lokalpolitikere nylig truet med å stenge kirken, og det lokale politiet sa at de ikke ville beskytte kirkebygningen dersom noen angrep den, kalte jeg sammen flere biskoper og ledere for sivile organisasjoner. Vi troppet opp hos politimesteren samme kveld og krevde vår rett til beskyttelse. Med hjelp fra AICC har vi skrevet et klagebrev og krever full godkjenning. Saken pågår enda, men pågangsmotet er fortsatt sterkt!

AICCs arrangører av menneskerettighetsseminaret i Tanuku i delstaten Andhra Pradesh, sammen med NMØs ansatte (f.h.): Marianne Hau-gerud, Hilde Skaar Vollebæk og Ed Brown.


Støtt arbeidet for trosfrihet og forfulgte kristne!Bruk giroen vedlagt bladet eller benytt kontonr. 3000 14 57922

Ed Brown har undervist om menneskerettigheter i mange ulike land og kontekster i en årrekke. Troen på at menneskerettigheter kan bidra til forandring i et samfunn blir stadig sterkere.

– Hvorfor er det viktig for NMØ å støtte menneskerettighetsarbeid?– Vi er kalt til å kjempe for våre utsatte trossøsken. For forfulgte kristne er kunnskap om menneske-rettigheter et viktig hjelpemiddel for å styrke deres status. Samtidig vil økt respekt for menneskerettig-heter gagne både enkeltindivider og samfunn, ikke bare de kristne.

I Guds bildeEd er menneskerettighetsrådgiver i NMØ. Han sier det er viktig å vise til en kristen forankring for det menneske- synet som FN stadfester i «Verdenserklæringen om menneskerettigheter».– Erklæringen slår fast at alle mennesker har «en iboende verdighet». Som kristen er troen på at mennesket er skapt i Guds bilde et viktig utgangspunkt for å hevde at slike rettigheter må gjelde for alle. profetene i GT viser tydelig at rettferdighet er viktig for Gud, og Gud løfter fram svake gruppers rett til beskyttelse. Tankene går til det Jesus sier om seg selv, at han oppfyller skriftordet fra Jesaja 61: «Fanger skal få frihet og undertrykte settes fri.» Dette gir alle kristne et mandat til å fortsette å kjempe for at dette skal oppfylles, midt i all urett som fortsatt skjer i vår verden.

Peter og Paulus– Hvordan forholder kristne i andre land seg til menneskerettigheter?– Både i India og andre steder tenker mange kristne at forfølgelse er Guds vilje, og at vi er kalt til å utholde og lide i stillhet. Jeg trekker ofte fram Apostlenes gjerninger, og viser til eksempler der de første kristne reagerte forskjellig overfor forfølgelse. I noen tilfeller kaller Gud til utholdenhet i lidelsen. Andre steder redder han peter ut av fangenskap, og peter flykter. paulus, som var romersk statsborger, viser at det også er legitimt å hevde sine rettigheter. Ed forteller at han stadig ser at det siste eksemplet åpner opp for nye tankebaner.


– Skapt i Guds bilde

– Det er som en lysbryter slås på, folk får øynene opp for at rettigheter ikke er noe «farlig» eller «umoralsk». I Nord-Afrika har jeg møtt mange med kristen bakgrunn som gjennom menneskerettighetsopplæring har fått en ny bevissthet rundt egne rettigheter, noe som igjen gir en ny selvsikkerhet og frimodighet.

I flere landNMØ støtter menneskerettighetsundervisning for under-trykte kristne i India. Og gjennom menneskerettighets- opplæring i Burma, ønsker NMØ å bidra til at morgen- dagens ledere kan utvikle et samfunn der friheten ikke ofres for en liten gruppes maktkontroll. I Hviterussland har Ed undervist på seminarer der representanter fra myndighetene har møtt jurister, akademikere og ledere for sivile organisasjoner.– Målet er å få myndighetene til å se at retten til trosfrihet, ytringsfrihet og forsamlingsfrihet ikke er farlig, men samfunnstjenlig.

– Noen hevder at menneskerettigheter ikke kan stå over et lands egne lover eller kulturelle normer. Hva sier du til det?– Her er det viktig å spørre om hvem som hevder dette. Er det statslederen, som vil sikre egen makt, eller er det den undertrykte? Ofte har jeg sett at menneskerettighetene instinktivt gir mening for dem som lider under statlig undertrykkelse, uavhengig av kulturell og religiøs bakgrunn. Menneskerettigheter sikrer ikke fullstendig menneskelig harmoni, og å tåle andres rettigheter er ikke alltid lett. Men det betyr ikke at det ikke er den riktige veien å gå, sier Ed og smiler.

Menneskerettighetsseminar i Tanuku i delstaten Andhra Pradesh.


til meg. Jeg var i «Guds kjærlighets tid». Jeg overgav meg selv i Guds hender den kvelden. Jeg brøt med mitt tidligere liv og begynte å lese i Bibelen for første gang. Uken etter ble jeg medlem av kirkens kor, og om kveldene skrev jeg ikke lenger kjærlighetsbrev, men salmetekster!

– Hvordan ble du en av Mamma Maggies medarbeidere?– Mot slutten av videregående skole møtte jeg Mamma Maggie gjennom en venninne. Det korte møtet ble uforglemmelig. Kort tid etter, i oktober 2004, ble jeg ansatt på prøve hos Stefanusbarna. Fra dag én følte jeg at jeg var på rett plass. Nå er jeg med i et team som går på hjemme- besøk hos fattige koptere i Moqattam-slummen. Men Mamma Maggie har gitt meg mange andre utfordringer. Til tross for at jeg ikke kan spille noe instrument, har hun bedt meg lede sang- og musikkarbeidet på alle jenteleirene i Kairo. Jeg har også ansvar for å organisere lek og moro med opptil 150 barn av gangen. I tillegg må jeg holde andakter, og da er favoritthistorien min fortellingen om Josef. Det skjer så mye vondt med Josef, men Gud vender alt til det gode. Josef blir et redskap i Guds hender og til stor hjelp for mange mennesker. Slik ønsker også jeg å være: Som Josef og Mamma Maggie!

Jaqueline (bildet) er kopter. Etterkommer av faraoe-nes folk. Og Mamma Maggies viktige medarbeider i Stefanusbarna. Med bakgrunn fra stor- byens elendighet, er hun nå en livlig leder for «leken på søppelfjellet». Det er her jeg treffer henne, og jeg føler trang til å spørre:

– Har Jaqueline alltid vært glad?

– Jeg har vært glad i syv år, svarer hun uten å nøle.– Før det var jeg uten lykke i 18 år. Jeg vokste opp i et hjem med lite glede og med en tragisk mangel på synlig kjærlighet. Foruten meg var det seks brødre og to eldre søstre. Far var passiv. Han hadde ingen rolle i familien, hverken som omsorgsperson eller farsskikkelse. Mor var dominerende på en negativ måte. Mitt barndomshjem var preget av slåsskamper og strid. Det var ikke noe sted i huset hvor det hersket fred. Mine søsken holdt mange ganger på å bli drept av hverandre.

– Men din familie var koptiske kristne?– Ja, det er riktig. Og jeg skammer meg over å måtte fortelle hvor usselt vi levde. Vår koptiske identitet og selv-respekt hold på å gå til grunne i fattigdommen. Mine foreldre gikk sjelden i kirken. En gang kom den lokale, koptiske presten på besøk. Men det var til ingen nytte. Som barn trivdes jeg ikke i kirken. Det eneste stedet jeg fant fred, var på skolen. Der kunne jeg fungere. Jeg var flink til å skrive og kunne formulere tekststykker fulle av følelser og innfall. Faktisk var jeg i mine tidligste tenåringsår fast forfatter for mange av mine venninner. Jeg hjalp dem med å skrive kjærlighetsbrev til de hemmelige kjærestene sine. Mine foreldre oppdaget dette talentet mitt, med det resultat at jeg fikk juling og husarrest i flere uker.

– Hvordan ble kirken likevel et hjem for deg?– Da jeg hadde det som vanskeligst, i 15-årsalderen, gikk jeg fortvilet til kirken en kveld. Der var det et møte, og teksten var hentet fra Esekiel 16, vers 8. Jeg tok den direkte

Mange barn vokser opp i «søppelbyen». Gjennom Stefanusbarna, hvor Jaqueline er medarbeider, får flere tusen barn omsorg og hjelp.

Tekst og foto: Bjørn A. Wegge

Jaqueline ble født i en av Kairos fattigste bydeler. Hun er nå 25 år gammel og har vært gift i 150 dager. Den unge kvinner strutter av energi. Hun elsker å uttrykke følelser og engasjement: På scenen, i kirken og ved «søppelfjellet» på Moqattam-høyden, øst for Kairos bykjerne.

Hun leder «leken på søppelfjellet»


En pastor i det nordlige Vietnam har reist med buss i mange timer for å treffe meg på et trygt sted i storbyen Hanoi. Hvis jeg som utlending skulle oppsøke ham der han bor, ville jeg kunne sette ham og menigheten hans i fare.

– Hvordan ble du en kristen?– Det skjedde ved at min familie og jeg lyttet til radiosendinger fra Far East Broadcasting Company på Filippinene. Jeg ble døpt i 1991, men hadde hverken bibel eller andre kristne bøker på mitt språk. Gjennom en nabokirke fikk jeg tak i et hefte med Markusevangeliet, men dette var en amerikansk variant av Hmong-språket som jeg ikke forsto, oversatt av utvandrere fra Hmong-folket, bosatt i USA. Men faren min gav meg opplæring. I Hanoi fikk jeg etter hvert tak i noen flere bibeldeler som var skrevet på vietnamesisk Hmong-språk. Jeg leste disse hef-tene til det bare var filler igjen av dem.

Kostet dyrtAnh arbeidet i noen år med å plante nye kirker blant Hmong-folket. Etter hvert fikk han Guds kall til å reise til et av områdene i Vietnam med mest forfølgelse av kristne, for å plante en menighet der. For få år siden startet han sin

første kirke, og merket raskt at dette skulle koste dyrt.– Jeg ble straks bedt om å møte på politikontoret, der de forsøkte å overtale meg til å frasi meg troen og gjenreise husalteret. Tradisjonelt er vi i Hmong-folket animister. Disse forhørene gjentok seg dag etter dag, og da det lokale politiet ikke klarte å overtale meg, ble jeg sendt til distriktspolitiet. Disse tøffe forhørene ble gjentatt hver eneste dag i ni måneder. Til slutt kom tre politimenn på besøk og bodde i huset mitt i en hel uke for å overtale meg. Da heller ikke det nyttet, ble jeg bedt om å komme på et møte på «Folkets Hus» (kommunist- partiets samlingssted). Der fikk jeg høre hva de nettopp hadde fortalt min kone: «Din mann har nå frasagt seg den kristne troen. Nå må du gjenreise husalteret!»– Min kone, som er meget sterk i troen, svarte: «Hvis mannen min

Tekst og foto: Jon-Geir Dittmann

Vi kaller ham pastor Anh. Han tilhører folkegruppen Blomster-Hmong som holder til i fjellområdene i Vietnam, laos og Kina. Til sammen utgjør hele Hmong-folket rundt 800 000 mennesker i Vietnam. Siden 1980-tallet har en stor andel av dem blitt kristne, som et resultat av evangelisering. Anh forteller:

Pastor og bonde– Jeg er tilsynspastor for elleve Hmong-kirker i nord, med totalt 555 medlemmer. Mange av dem holder til på svært avsidesliggende steder i fjellene, så jeg må bruke mye tid på motorsykkel. Noen ganger må jeg gå på bratte stier i flere timer. Jeg arbeider deltid som pastor. Ellers er jeg bonde og dyrker ris.

VIETNAM

– Politiet forhørte meg hver dag i ni måneder

Pastor Anh må anonymiseres av sikkerhetshensyn.

En enkel landsbyskole.


Hmong-kvinner i sine tradisjonelle, flotte Hmong-drakter.

VIETNAM

virkelig har sagt fra seg troen, vil jeg skille meg fra ham. Hvis han setter husalteret opp på nytt, vil jeg gå fra ham, for da vil den onde igjen flytte inn i huset.»

«Fornekt troen din!»– politiet sa til meg: «Hvis vi fortsetter å presse deg til å fornekte troen, vil din kone sikkert forlate deg. Hun vil ikke orke det. Dersom du fortsatt nekter, vil vi måtte rapportere dette til den øverste politisjefen, og da vil verre ting skje med deg. Så fornekt heller troen din!»

– Da heller ikke dette fikk meg til å endre standpunkt, var det en Hmong-politimann som sto fram, pekte på øyet mitt og sa: «Du vil komme til å møte igjen din døde far hvis du fortsetter med kristentroen. Kom på mitt kontor i morgen, så skal jeg forklare deg hva som vil skje!» I deres tradisjonelle religion frykter man at de døde skal komme tilbake og straffe dem som lever.

«Er du redd?»– Da jeg kom dit neste dag, traff jeg først en politimann av høyere rang. Jeg fortalte ham om de truslene jeg var blitt utsatt for av kollegaen hans. Han svarte: «Ja, du må

fornekte Kristus, så slipper du alt dette.» Han gikk inn i et annet rom og viste meg et gevær og spurte: «Er du redd?» Jeg svarte: «Nei, jeg har ikke gjort noe galt. Derfor er jeg ikke redd. Men jeg ber deg fjerne geværet og ikke true meg. Du og jeg, vi er begge av Hmong-folket. Hvis vi har et gevær mellom oss her, vil alle se at vi ikke holder sammen.» Sa sa han: «Ja, du har rett. Vi som tilhører Hmong-folket må holde sammen.» Deretter irettesatte han politimannen som hadde truet meg med min døde far. «Hvis du fortsetter slik, vil du selv dø,» sa han strengt til sin underordnede.

– Dagen etter ble denne politimannen meget syk med en magelidelse. litt senere døde han. Det var underlig. Etter dette ble forholdene noe enklere, og jeg fikk plantet mange nye kirker.

Nå har pastor Anh fått en ny utfordring, nemlig å bringe evangeliet til Nung-folket. Også her møter han sterk motstand, men pastor Anh lar seg ikke kue. Evangeliet må fram til alle de etniske gruppene i Vietnam, mener han.

Glimt fra verdenved Elisabeth Engelsviken


I

INDIA

I januar i år var representantskapsmedlem i NMØ, rektor Jan Gossner, på taleoppdrag i India. Han talte seks ganger på den årlige misjonskonferansen som NMØs samarbeids-partner Christ’s Disciples’ Fellowship (CDF) holdt i Kolkata. Konferansen samlet rundt 130 deltagere. på bildet ser vi Jan Gossner sammen med grunnleggeren av CDF og leder gjennom de første 25 årene, Arabinda Dey, og hans bror prasanta som leder arbeidet nå. prasanta tol-ket Jan Gossner til bengali. Arabinda leder nå et utviklingsprosjekt i Nepal (pEEDA) som skal bygge små kraftverk på landsbygda, slik at småbønder kan få inntekter og bærekraftig utvikling. Arbeidet støttes av NORAD og er et av Himalpartners prosjekter.

Under NMØs besøk i India nylig møtte Marianne Haugerud Elizabeth Johnson. Elizabeth er pastorkone i en landsby like utenfor Hyderabad i India. på flere av møtene i menigheten har de opplevd å bli trakassert av hindu- ekstremister. For ikke lenge siden ble kirken totalødelagt av den samme gruppen. «Det er rart,» forteller Elizabeth

med tårer i øynene. «Selv om vi lever i dyp fortvilelse, har Gud gitt oss så mange ting. Jeg kan ikke si at vi har mistet noe.» Midt i forfølgelsen har Elizabeth begynt å skrive lovsanger som har vært til oppbyggelse og trøst for mange i samme situasjon.

På taleoppdrag i India

«Gud har gitt oss så mange ting»

KIRGISISTAN

Fra vår kontaktperson, norske Kristin Seljebakken, som holder oss løpende informert om hva som skjer på sente-ret for gatebarn, Svetly put, i Bisjkek i Kirgisistan, har vi nå

fått en gledelig melding. I forrige utgave av RFØ infor-merte vi om at senteret hadde fått beskjed fra borgermes-terens kontor om at de måtte flytte ut av lokalene innen utgangen av 2010. Dette ble imidlertid endret, slik at de i alle fall håpet å kunne ha lokalene ut 2011. Men i dag kom altså meldingen fra Kristin om at de største problemene er løst. Borgermesteren har uttalt at barna ikke skal flyttes til andre steder. Nå skal det skrives kontrakt for 5 eller 10 år framover. Kristin skriver at det for tiden bor 55 barn på senteret, og at livet går sin vante gang der. Hun forteller videre om tegne- og kunnskapskonkurranser hvor barna har deltatt med liv og lyst. Hun forteller også om en søskenflokk på fire som kom til Svetly put like før nyttår. Barna manglet det meste, til og med fødselsattester. på Svetly put får de den oppfølgingen de trenger, både medisinsk, sosialt og ernæringsmessig. Vi håper sammen med staben på Svetly put at dette vil gi dem mulighet til en bedre fremtid.

Gledelige nyheter fra Svetly Put

To jenter på Svetly Put i dyp konsentrasjon om puslespillet. (Foto: NMØ)

I

Glimt fra verden


BURMA

AFGHANISTAN

VIETNAM

Den 23. januar gikk en troppestyrke på 250 fra den burmesiske armé inn i Manorone-området sør i Karen-staten hvor mange Karen-familier bor i skjul. Disse troppene kjempet med soldater i den karenske, nasjonale frigjøringsarmeen fra den 24. til den 26. januar. Den 27. januar ankom troppene laylawkati og brente ned 6 hus. Den 28. ankom de et annet slikt skjulested og brente ned ytterligere 17 hus og en skole. Dette har ført til at 236 mennesker er fordrevet i Manorone- området. Det lokale Free Burma Rangers-teamet gjør det de kan for å hjelpe disse menneskene.

Den kristne konvertitten Said Musa (bildet) er løslatt og forlot Afghanistan den 21. februar. Han befinner seg nå i trygghet i et annet land og er gjenforent med familien sin der. Samtidig fortsetter arbeidet med å få løslatt en annen kristen konvertitt, Shoaib Assadullah. Han sitter fremdeles i fengsel og frykter at han skal få dødsstraff. Said Musa ble arrestert i mai 2010 og truet med henrettelse fordi han hadde konvertert til kristendommen. løslatelsen skjedde etter massivt internasjonalt diplomati overfor Afghanis-tans regjering. Den gode nyheten kommer fra Internatio-nal Christian Concern (ICC), som har vært sterkt engasjert i saken. Said ble utsatt for stort press for å erklære at han angret sin konvertering til kristendommen, men forteller at han svarte: «Jeg kan ikke fornekte min Frelsers navn. For livet mitt er en tjeneste for Jesus Kristus, og min død betyr at jeg kommer til himmelen der Jesus Kristus er. Jeg er hundre prosent klar for å dø.»

Ha Giang heter den aller nordligste provinsen i Vietnam som har en vakker fjellnatur. I slutten av februar besøkte Jon-Geir Dittmann fra NMØ dette området på en rundreise sammen med vår samar-beidspartner pastor Doan Trung Tin som mottok Stefanusprisen i 2007. Det er svært få som har hørt evangeliet her, og pastor Tin ønsker å starte et misjonsarbeid med kirkeplanting i området.

Free Burma Rangers rapporterer

Said Musa er løslatt!

NMØ på besøk hos partnere

Said Musa (t.v.) arbeidet tidligere for Røde Kors i Kabul, der han laget proteser til landmineofre.

(Foto: International Christian Concern)

EGYPT

En koptisk-ortodoks prest er blitt drept i Asyut i det sørlige Egypt. Dette meldte bl.a. Associated press den 23. februar. Ifølge en kollega er han blitt knivstukket, og vitner forteller at de kunne se maskerte menn som forlot leiligheten hans drapskvelden. Drapet har utløst store demonstrasjoner, med flere tusen kristne som har samlet seg på gatene i protest. presten ble funnet død i sitt hjem i provinsen Asyut. En annen koptisk-ortodoks prest, Danoub Thabet, sier at den avdødes kropp har merker etter flere knivstikk. Han sier også at naboer rapporterte at de så flere maskerte menn forlate den avdødes leilighet mens de ropte «Allahu Akbar», «Gud er stor».

Prest drept i Asyut

Her er Dittmann og pastor Tin på et utsiktspunkt i Lung Cu som er det aller nordligste punktet i Vietnam. I bakgrunnen ser vi fjellene i Yunnan-provinsen i Kina. (Foto: NMØ)

ved Elisabeth Engelsviken


Tirsdag den 8. mars ble 13 personer drept i kraftige sammenstøt mellom koptere og muslimer i Kairo. Samtidig er fremtidshåpet sterkt. Hva skjer egentlig i Egypt?

– Kopterne fra Moqattam var på vei til demonstrasjonene i Kairo sentrum, men det oppsto et rykte i et muslimsk boligområde om at de skulle sette fyr på en moské. Siden fengslene ble tømt for fanger i februar, går mange kriminelle fritt rundt. Noen av disse gikk i spissen for å stanse kopterne med molotow-cocktails og kniver. Men alle de syv kristne som ble drept, ble skutt av hærens folk, ifølge den lokale presten og en koptisk lege. Hvorfor skyter hæren med skarp ammunisjon? Det har vi aldri opplevd før. Og etterpå fikk vi vite at hæren hadde hindret åtte ambulanser i å komme frem til stedet. Hvorfor?

Løfter Fredag den 11. mars var flere tusen egyptere, både kristne og muslimer, samlet på Tahrir-plassen i Kairo, i protest mot blodsutgytelsene i Moqattam. Ropet lød: «Kristne, muslimer, én hånd!» Og to dager senere ble kopternes demonstrasjon foran TV-bygningen avsluttet. Hærens øverste leder har lovet pave Shenouda III at kirken i Soul vil bli gjenoppbygget. Og det er gledelig at mange frem- tredende muslimske ledere har gitt entydig støtte til kopternes krav.

Optimistisk Til tross for uroen er vår kontakt optimistisk og har tro på at situasjonen for kopterne vil bli bedre etter Mubaraks fall. Hun er likevel blitt mer usikker på hærens rolle overfor kopterne, etter nedbrenningen av kirken i Soul og skytingen i Kairo.

Stefanusbarna? For NMØs støttespillere er bydelen Moqattam bedre kjent

som «søppelbyen», der fattige koptere lever av søppel. Opptøyene den 8. mars skjedde helt i utkanten av dette området. Mange valgte å holde barna hjemme fra skole og barnehage dagen etter, men våre kontakter i Egypt forteller at Stefanusbarna og Mamma Maggies arbeid ikke er sterkt berørt. Ingen barn ble rammet av volden, utover at de ble engstelige av å høre skytingen. En medarbeider i Stefanusbarna forteller at barnehagedriften går som normalt, selv om man siden slutten av januar generelt har vært noe mer forsiktige.

Av de 13 døde var det syv koptere og seks muslimer. I til-legg ble langt over 100 såret.

Kirke påtent Det hele startet i byen Soul, sør for Kairo. Der kom det til konfrontasjon mellom kristne og muslimer, da det ble kjent at en muslimsk kvinne hadde et forhold til en kristen mann. Kirken i Soul ble påtent lørdag den 5. mars. Etterpå samlet en gruppe muslimer seg til bønn i den nedbrente kirken. En av NMØs nære kontakter i Egypt forteller på telefon:– Ødeleggelsene fikk skje uten at hæren, som var på stedet, grep inn og stanset brannstifterne. Tidligere har man opplevd angrep på kopteres bolighus og butikker, men at selve kirkebygningene angripes, er noe nytt. Etter episoden har flere tusen koptere flyktet i frykt fra Soul.

Demonstrasjoner Mange av dem dro til Kairo. Der samlet flere tusen koptere seg, også prester, i demonstrasjoner utenfor TV-bygningen i sentrum. De krevde at kirken blir gjenoppbygget, at kopterne som har flyktet fra Soul, kan flytte tilbake i trygghet og at ugjerningsmennene blir arrestert og straffet. Mange muslimer deltok også og stilte seg bak kopternes krav.

Sammenstøt Om ettermiddagen den 8. mars kom det til kraftige sammenstøt mellom store grupper muslimer og koptere i Kairo-bydelen Moqattam. Etter hvert kom hæren med flere tanks til stedet. Vår kontakt forteller:

Håp og uro blant Egypts kristne

10. mars 2011: Massebegravelse av de syv koptiske døds- ofrene etter opptøyene den 8. mars. Flere tusen personer møtte opp i begravelsen, som var lagt til den store amfi- kirken øverst i «søppelbyen». (Foto: Reuters/Amr Abdallah Dalsh)

EGYPT

Tekst: Gisle Skeie


Bølge I Iran har presset mot kristne økt den siste tiden. Rundt juletider iverksatte myndighetene en arrestasjonsbølge mot kristne, særlig ledere, med muslimsk bakgrunn. Mange blir holdt fengslet i kortere tid, for så å bli løslatt mot kausjon under betingelse av at de ikke fortsetter med kristen virksomhet. Men noen blir fengslet for lengre tid, som de fire personene vi nå ber deg om å appellere for.

Oppdatering Før jul oppfordret vi deg til å sende en oppmuntringshilsen til to vietnamesiske pastorer, som begge var blitt dømt til lange fengselsstraffer. Siste nytt er at de er blitt flyttet til et annet fengsel, omkring 100 mil lenger unna, noe som gjør det vanskelig for familien å besøke dem. Vi oppfordrer deg til å fortsette å be for pastorene og deres familier, om kraft og utholdenhet og om en snarlig frigivelse.

Din innsats utgjør en forskjell!

Last ned appellbrevet på våre nettsider: www.nmio.no

Gjenstander blir konfiskert, og du og dine venner blir arrestert. De første 40 dagene må du tilbringe i isolat.

Fengslet Dette skjedde med to iranske ektepar som ble fengslet den 4. september 2010 i byen Hamedan. Vahik Abramian (44) og hans kone Sonia (37) er begge engasjert i kristent arbeid for å hjelpe narkomane. Vahik er selv tidligere narkoman. politiet har tidligere plaget og arrestert ham, siste gang tid-lig i 2010. Det andre paret, Arash Kermanjani og hans kone Arezo, begge i 20-årene, har aldri vært arrestert før.

Anklagene Ingen av parene har hatt tilgang til advokat siden de ble fengslet, enten fordi de ikke har råd eller fordi ingen advokat ønsker å ta saken deres. Såvidt man vet er de heller ikke formelt blitt tiltalt for noe lovbrudd eller dømt i en rettssak. Uformelt er de derimot blitt anklaget for «kon-takt med eksilopposisjon», «utbredelse av kristendom» og «motstand mot den islamske republikken». Så langt tyder alt på at disse fire personene er blitt arrestert utelukkende på grunn av fredelig utøvelse av deres kristne tro.

Lover Iran er forpliktet på internasjonal rett som erklærer at alle har rett til «å bekjenne seg til eller anta en religion eller tro etter eget valg» og til «å alene eller sammen med andre, offentlig eller privat, å utøve sin religion eller tro». Videre slår Artikkel 23 i den iranske grunnloven fast at etter- forskning av en persons tro er forbudt, og at ingen skal bli plaget eller kritisert på grunnlag av sin tro eller overbevisning.

Tekst: lisa Winther

Bli appellvenn!SMS: Send ROp til 2077 (koster 3 kr per melding du mottar/sender)E-POST eller BREV: Send en e-post til [email protected] eller ring 23 40 88 00 for å melde deg inn. Det er helt gratis!

Tenk deg at du ber sammen med kristne venner. Plutselig bryter menn fra Det islamske overvåkingsministeriet inn og gjennomfører en razzia mot leiligheten dere er i.

Send appell for kristne i Iran!

I dette mausoleet i byen Hamedan ligger graven til den bibelske Ester (hustruen til Xerxes I) og hennes fetter Mordekai. Dette er jødenes viktigste pilegrimsmål i Iran. (Foto: Philippe Chavin/Commons)

EGYPT

14 Ropet fra Øst nr. 3 201014 Ropet fra Øst nr. 2 2011

Markeringen av «Søndag for de forfulgte» faller i år på 13. november. Stadig flere menigheter støtter opp om denne internasjonale solidaritetsdagen, da kristne i land over hele verden står samlet i bønn for de av våre trossøsken som betaler en spesielt høy pris for sin tro. passer ikke 13. november, kan man selvsagt legge markeringen til en annen søndag. Ring oss gjerne! Under årets aksjon vil vi fokusere spesielt på undertrykte kristne i India.

Marianne Haugerud er Norsk Misjon i Østs prosjekt- leder for «Søndag for de forfulgte», og hun hører gjerne fra deg! Se også ressursbanken på våre nettsider.

Tlf.: 23 40 88 00 • e-post: [email protected]

«Søndag for de forfulgte» 2011

Eli Minde (bildet) har i flere år vært engasjert for forfulgte kristne, og var initiativtaker til den vellykkede «Sammen for de forfulgte»-konserten i Majorstuen kirke på «Søndag for de forfulgte» sist høst.

– Hvem er Eli Minde?– Jeg jobber som spesial- pedagog, bor på Stord og har akkurat rundet 57 år. Jeg er aktivt med i menigheten her på øya og jobber spesielt med tema- gudstjenester. Så har jeg et stort engasjement for forfulgte kristne.

– Hvorfor/hvordan ble du enga-sjert i arbeidet for forfulgte kristne?– Jeg leste tilfeldigvis Ropet fra Øst for fem år siden, og et bilde av en gutt fra Nord-Korea lyste imot meg. Det gjorde et uutslettelig inntrykk. Dette bildet plaget meg sånn at jeg kjente jeg måtte gjøre noe. I samarbeid med Svein Arne Theodorsen, som er prost på Stord og har sittet i NMØs

representantskap, arrangerte vi en støttekonsert. Det ble begynnelsen.

– Hvordan fikk du ideen om å arrangere konserten for forfulgte kristne i Oslo i høst?– Dette alvorlige temaet er nesten helt uten dekning utenfor kristen dagspresse. Først nå, etter flere tragiske hendelser, har riksdekkende presse begynt å belyse dette. Det var for å få fokus på saken at det var så viktig å arrangere denne konserten.

– Hvorfor er dette relevant for norske kristne?– Jesus har alltid solidarisert seg med de svakeste. Dette er den enkelte kristnes ansvar, den enkelte menighets ansvar og kirkeledelsens ansvar å bringe frem. Jeg har en stor drøm om at denne saken skal bli løftet frem på kirkemøtet vårt. Saken er ikke bare for de spesielt interesserte. Vi må få slutt på denne tausheten og at vi går så stille i dørene.

ILDSJEL

Tekst: Stig-Øyvind O. Blystad

Husk våre nettsider!Nyheter. Bakgrunn. Ettertanke.Bli informert, utfordret og inspirert!www.nmio.no

Holmenkollen-stafetten:På beina for Burma!

Norsk Misjon i Øst stiller eget lag under Holmen- kollen-stafetten i Oslo den 14. mai. Vil du være med å løpe? Det er 15 etapper, og vi vil ha deg med på laget! Vi kombinerer stafetten med en innsamling til et av våre prosjekter for flyktninger i Burma. Ved å gi 300 kroner, «kjøper» du retten til å få løpe en av etappene. pengene vi får inn, går til diakonalt, kristent hjelpe- arbeid for burmesiske minoritetsfolk som jages på flukt av regjeringshæren.

På beina for Burma– kjøp og løp!

Ta kontakt med:Hilde Skaar Vollebæk eller Marianne HaugerudTlf.: 23 40 88 00 • e-post: [email protected]


Ny gruppereise til Tyrkia med Norsk Misjon i Øst! 1. – 10. oktober 2011.

– Responsen har vært overveldende, sier Gisle Skeie, NMØ-ansatt og medlem i «navnekomiteen». Han har tatt imot de innsendte forslagene og registrert dem fortløpende.– Totalt er det kommet inn nesten 300 navneforslag!

Nå skal alle forslagene vurderes, før det forberedes en presentasjon for NMØs øverste organ, representantskapet, som skal møtes over påske. Først da blir det bestemt når et navnebytte offisielt kan skje, og det kan gå enda lengre tid før

man bestemmer seg endelig for det nye navnet.– Men uavhengig av dette, velger vi før påske en vinner blant de innsendte forslagene, og forslagsstilleren vil få en premie, sier Gisle, og avslutter:– Jeg er dypt imponert over det engasjementet folk har vist! Det er også gledelig, og litt uventet, at vi ikke har fått én eneste negativ kommentar til at vi skal bytte navn. Det tyder på at NMØs venner og støttespillere ser behovet for et nytt navn.

Tusen takk til alle dere som har sendt oss forslag, det har vært til stor hjelp!

Navnekonkurranse med smell i!

Fra Paulus til Atatürk

sammen for de forfulgte

ropet fra østMAGASIN FOR NORSK MISJON I ØST41. ÅRGANG – NR. 1 / FEBRUAR 2011

Kirken blør i EgyptSide 2, 4-5, 10 og 16

- fast givertjeneste

forbønnsvenn

appellvenn


forbønnsvenn

appellvenn


forbønnsvenn

appellvenn

BE! Be for mennesker, kirker, land og prosjekter. Du kan få aktuelle bønneemner på e-post (ukentlig), i Ropet fra Øst eller på sms (ukentlig – send sms: FRI BE til 2077).

GI! Forkjemper er navnet på NMØs faste givertjeneste. Faste gaver gir økt forutsigbarhet og lave administrasjonskostnader. les mer: www.forkjemper.no

PROTESTÉR! Bli en av NMØs 6000 appellvenner! Én aksjon i måneden. Du kan få aksjonene tilsendt som e-post, brevpost eller sms (send sms: ROp til 2077).

LES! Ropet fra Øst gir god informasjon. Syv utgaver i året. Abonnementet er gratis. Du kan også få nyhetsbrev på e-post hver tredje uke. Send navn + e-postadr. til: [email protected]

BLI MED – SAMMEN FOR DE FORFULGTE!

påmelding/mer info:www.nmio.no • [email protected] • Tlf.: 23 40 88 00

Nå er sjansen her igjen! Vi gjentar suksessen med Tyrkia- reisen fra sist oktober. Nye og «gamle» NMØ-venner inviteres på en opplevelsesreise til Istanbul (bildet), Ismir, Efesos, laodikea, pamukkale/Hierapolis, Antalya og Alanya. Reiseleder er ass. generalsekretær Jon-Geir Dittmann.

pris: Kr. 11 900,- (inkl. alle flyreiser, dobbeltrom på 3/4- stjerners hotell og to måltider daglig. Tillegg for enkeltrom: Kr 1 600,-). Ytterligere detaljer i reiseprogrammet.

Interessert? Be om å få tilsendt detaljert reiseprogram og påmeldingsskjema!

Send e-post til: [email protected] eller ring 23 40 88 00 (kl. 9–15). påmeldingsfrist: 1. juni. Vi tar forbehold om minimum 20 deltakere for at reisen kan gjennomføres.

Jerusalem. Skjærtorsdag. Jesus har vasket disiplenes føtter. De har hatt måltid sammen, de har delt brød og vin. Nå snakker Jesus om tiden som ligger foran dem. Om at de ikke skal se ham lenger. Om motgang og forfølgelse. Om talsmannen som kommer. Om den freden han vil gi dem. Disiplene forstår ikke alt, ikke ennå. Men de lytter oppmerksomt. Og merker seg at han hele tiden vender tilbake til dette ene: De må ta vare på hverandre. Elske hverandre.

«likesom Faderen har elsket meg, har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet! Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet, likesom jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet. Dette har jeg sagt dere, for at dere kan eie min glede, og deres glede kan være fullkommen. Og dette er mitt bud: Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere. Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner. Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere. Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva hans herre gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har sagt dere alt jeg har hørt av min Far. Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå

FØR PÅSKE

Elsk hverandre

ww

w.k

ai-h

anse

n.no

«Det siste måltid» – av den russiske maleren Alexander Ivanov (1806–1858).

Gamlebyen i Jerusalem, Damaskusporten, fotografert omkring 1900.

ut og bære frukt, frukt som varer. Da skal Faderen gi dere alt det dere ber om i mitt navn. Dette er mitt bud til dere: Elsk hverandre! Hvis verden hater dere, skal dere vite at den har hatet meg først.»

Tekst: Joh 15,9-18 (i Bibelselskapets oversettelse fra 2005).

ropet fra Øst 2-2011

Documents