ÅRSMELDING 2017

Hvert år viser helsestatistikken at personskader etter ulykker er et stort samfunnsproblem. Hvert år arbeider Skadeforebyggende forum for å skape forståelse for denne folkehelse ut fordringen. Hvert år trenger om lag 600 000 personskader legetilsyn, og mer enn hvert tiende sykehusdøgn skyldes ulykkesskader. Hvert år øker samfunnets helseutgifter etterulykker. I 2017 fortsatte vi å rette søkelys mot store tall og små tiltak med kampanjen RISIKO RYDDING. Mobilisering i nærmiljøet er nøkkelen til dette. I 2017 fortsatte vi også innsatsen for økt bevissthet om at forebygging er fornuftig, blant annet ved å fremme ordningen TRYGGE LOKALSAMFUNN. Forankring i både politikk og fag er da vesentlig. I 2017 forsterket vi vår nasjonale påvirkning og lokale innsats.

INNHOLDFORORD ............................................................................................................................................ 3

SKADEFOREBYGGENDE FORUM ........................................................................................... 4

ORGANISERING ............................................................................................................................. 6

INNSATSOMRÅDER OG EGNE FAGRÅD .............................................................................. 7

SKADEDATA ..................................................................................................................................... 8

NASJONAL AKTØR ....................................................................................................................... 9

TRYGG HJEMME OG PÅ FRITIDEN ...................................................................................... 10

TRYGGE LOKALSAMFUNN ...................................................................................................... 14

INTERNASJONALT ..................................................................................................................... 15

INFORMASJON ............................................................................................................................. 16

MØTER OG SEMINAR .................................................................................................................. 18

FAGRÅD ............................................................................................................................................ 21

TRYGGE LOKALSAMFUNN ...................................................................................................... 22

MEDLEMSOVERSIKT .................................................................................................................. 23

SKADEFOREBYGGENDE FORUM (SKAFOR) er en medlemsorganisasjon og et uavhengig nasjonalt kontakt-, formidlings- og samarbeidsorgan med mer enn 30 års erfaring innenfor skadeforebygging og informasjons- og samarbeidstiltak. Organisasjonen har klart å etablere en solid plattform for arbeidet. Kontakt- og nettverksbyg-gingen er omfattende, og dette gjør det mulig å nå ut med informasjon til relevante målgrupper og motivere dem til innsats. Med fagråd, nettverksmøter, rundebordsamtaler og seminarer er det utviklet faste strukturer for møter, kunnskapsutvikling og erfaringsutveksling.

På den måten er det bygget opp betydelige nettverk med kontaktpersoner i kommuner og organisasjoner innenfor ulike fagområder over hele landet. Derfor skaper virksomheten stor samfunnsverdi for liten kostnad.

3

FORORD

Skadeforebyggende forums oppdrag er å fungere som kunnskapskilde og kontaktpunkt, bindeledd og brobygger innen skadeforebygging i Norge. Vi har i 2017 opprettholdt et høyt og sammensatt aktivitetsnivå, særlig gjennom ordningen Trygge lokalsamfunn og dugnads-kampanjen Risikorydding. Vi har invitert til fagseminar og bidratt med innlegg på konferanser. Informasjonsaktiviteten ble betydelig trappet opp med publisering av kronikker, artikler, og bruk av sosiale medier.

I 2017 gjorde vi blant annet dette:

• Trygge lokalsamfunn ble fulgt opp med sertifisering og resertifisering av kommuner.

• Risikorydding ble videreført som en tilrettelegging for lokal mobilisering.

• Trygghetsvandring ble utviklet som metode og gjennomført flere steder i landet.

• Behov for, og anvendelse av, skadedata ble vektlagt lokalt og nasjonalt

• Årskonferansen trakk fram erfaringer fra flere aktører under tittelen ”Klok av skade?”.

• Undersøkelse påviste alkoholbruk blant eldre som medvirkende årsak til fallulykker.

• Utvikling av løsninger, og erfaringsdeling, for sikring av havneområder ble videreført.

• Lokale arrangementer for ulike målgrupper ble gjennomført.

• Informasjon og kunnskap ble spredd blant annet ved økt synlighet i media.

I årsmeldingen presenterer vi virksomheten i 2017. Det er også gitt ut et eget hefte om prosjekt Risikorydding for å informere, inspirere og motivere til lokal innsats.

EVA J VAAGLAND, DAGLIG LEDER

Rundt kjernevirksomheten med fagråd, lokale aktiviteter, prosjekter og tiltak har Skafor bygget opp et betydelig nettverk.

STRATEGISK PLATTFORM for Skadeforebyggende forum2015–2019

ENKELTINDIVIDER omfatter den enkelte person selv, og i noen grad også de nærmeste (pårørende).FAGMILJØER omfatter flere fagområder, i flere sektorer, inklusive relaterte forskningsinstitusjoner.ORGANISASJONER omfatter aktører i offentlig, privat og frivillig sektor, inklusive statlige etater.MYNDIGHETER omfatter sentralt, regionalt og lokalt nivå, inklusive storting, regjering, fylker, kommuner.

Arbeid med bevisstgjøring er en prioritert oppgave for Skadeforebyggende forum. Målet er å få ulike typer aktører til å fokusere på skader, ulykker og forebyggingsmuligheter innenfor egne virksomhets- og ansvarsområder – og på respektive arenaer. Dette gjelder for enkeltindivider så vel som fagmiljøer, og ikke minst for sentrale og lokale myndigheter, inklusive fylkeskommuner, regjering og sentralforvaltning – og Stortinget.

BEVISSTGJØRINGKUNNSKAPSBYGGING

STRATEGISK PLATTFORM er styrets styringsdokument for perioden 2015–2019.Strategien peker ut retning og hovedfokus for perioden, og vil være retningsgivende for organisering og prioritering av virksomheten. Årlige virksomhetsplaner og vedtatt årssyklus skal sikre oppfølging og kvalitet.www.skafor.org

FORUM FOR FOREBYGGINGPLATTFORMFOR STYRING

SKADER KUNNSKAPFORUM FOREBYGGING

MÅLGRUPPE

ENKELTINDIVIDER

FAGMILJØER

ORGANISASJONER

MYNDIGHETER

MÅL

Økt bevissthet, og kunnskap, om hvordan den enkelte selv kan redusere risiko for ulykkesskader.

Økt kunnskap om skader, ulykker og forebygging for å motivere til økt interesse for fagfeltet, inkl. mer forskning.

Økt forståelse for at det trengs parallell innsats fra mange aktører, særlig innenfor ’hjem og fritid’ – og for betydningen av samarbeid på tvers av fagsektorer og interessefelt.

Økt forståelse for den sammensatte samfunnsøkonomiske og helse-messige betydning av forebyggende innsats.

TILTAK OG AKTIVITETER

•Utvikleogtilbyinformasjontildenenkeltebl.a. gjennom å videreutvikle egne nettsider.

•Tydeliggjøreskaderisikoiulikealdersgrupperved bruk av livsløpstenkingen.

•Søkesamarbeidmedrelevantefagmiljøfor å utvikle felles strategier og tiltak.•Ansporetilmerforskningomkringeffekt og verdi av forebygging.

•Utarbeideaktøroversiktersomviserhvemsom arbeider innenfor hvilke områder.

•Arrangeremøteplassermeddeltakerefraulike aktører, og legge til rette for utvikling

av gode forebyggingsstrategier og -løsninger.

•Synliggjøreskadeomfangogsamfunns-kostnad, også ved personlige skjebner.

•Synliggjøreeffektenavforebyggingstiltak, og Skafors rolle som pådriver på feltet.

”Skadeforebyggende forum skal styrke og utvikle det skadeforebyggende arbeidet, redusere risiko for skader og ulykker som kan føre til personskader og dødsfall, og begrense konsekvensene av alvorlige ulykker.” Formålsparagrafen

FORSKNING

FYLKER

KOMMUNER

FRIVILLIG SEKTOR PRIVAT SEKTOR

MEDIA

OFFENTLIG SEKTOR

STAT

INTERNASJONALT

4

SKADEFOREBYGGENDE FORUM 2017

SKADEFOREBYGGENDE FORUM SKAL VÆRE EN PÅDRIVER FOR TRYGGHET.

Samfunnet er sårbart. Risiko finnes på mange områder og nivåer. Statens sikkerhet, inkludert kamp mot terror og cyberkriminalitet, blir høyere prioritert. Hverdagsrisiko, både i uterom og på hjemmebane, får fortsatt lite oppmerksomhet i rikspolitikken.

Skafor er en samfunnsaktør. Vi er en medspiller i og pådriver for tverrsektorielle tiltak for å forebygge ulykker som fører til personskader. Dette er en mangefasettert og sammensatt samfunnsoppgave.

Da må forumet også være en påvirker av samfunnsutvikling. En hovedoppgave – for å sikre forståelse for samfunnsverdien av forebygging – er å samle, sammenstille og spre kunnskap om nasjonale utfordringer og dele lokale erfaringer. Det er viktig av flere årsaker, ikke minst for å skape større bevissthet om utfordringene og motivere til målrettet innsats.

Folkehelse er i utgangspunktet hevet over partipolitikk og sektorinteresser. Den har bred tilslutning og er nødvendigvis sektorovergripende. Folkehelse har mange dimensjoner, og forebygging er den dimensjonen som i prinsippet understrekes som den mest fundamentale. Norge har derfor hatt en lang rekke forebyggingskampanjer, blant annet for fysisk aktivitet, for riktig kosthold, for å redusere antall ulykker i trafikken og for å minke forbruket av alkohol og tobakk.

Folkehelse er i bunn og grunn det Skafor driver med, i form av forebygging. Vi har en sentral samfunnsrolle ved at vi bringer gode krefter, med tung faglighet og bred erfaring, sammen – for å dele kunnskap, for å tenke sammen og for å skape sikkerhetsnettverk. Vi opplever å bli tatt inn i sentrale prosesser og bli hørt som et fagorgan – til et visst punkt: Faktisk ulykkesforebygging får vi mindre politisk gjennomslag for.

Sikkerhet i samfunnet prioriteres stadig mer, så også i 2017. Det militære forsvaret styrkes, sivile sikkerhetsstrukturer forsterkes. I 2017 la regjeringen fram Meld. St. 38 (2016–2017) IKT-sikkerhet – et felles ansvar, og året før kom Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn – samfunnssikkerhet. Sistnevnte handler likevel ikke om den den typen risiko, eller den formen for trygghet, som vi er opptatt av: risiko for hverdagsskader. Slike skader rammer 600 000 mennesker årlig.

Sikkerhet i samfunnet er viktig, men ikke det samme som trygghet i hverdagen. Skafor arbeider med det siste og vet at utfordringen er formidabel, samtidig som forebygging med relativt enkle midler kan skape vesentlig større trygghet for alle – ikke minst for de mest utsatte: de yngste og de eldste. I 2013 og 2015 kom det folkehelsemeldinger, og det er nå ventet en ny. I tillegg har Norge fått sin aller første folkehelseminister.

Kunnskap er grunnleggende for enhver målrettet innsats. Effektiv skadeforebygging trenger derfor gode skadedata. Skafor har lenge engasjert seg i arbeidet for bedre data og tok også i 2017 opp temaet i flere sammenhenger. I 2017 fastslo Folkehelseinstituttet at mangel-full datakvalitet gjør det vanskelig å gi et samlet bilde av skadesituasjonen. Dermed blir det vanskelig å kartlegge årsakskjeder og målrette forebygging.

5

Prioritering av ressurser fordrer gode, helhetlige oversikter. Skafor fortsetter å argumentere for å prioritere forebygging som en god samfunnsinvestering. Tidlig i 2018 meldte Riksrevi-sjonen til Stortinget at det både er mangler ved helseregistre, og at data til dels blir lite brukt. Derfor trengs det både bedre kunnskap og større bevissthet om verdien av data for å kunne forebygge bedre.

Eldre er en risikoutsatt gruppe med mange personskader. En av skadetypene som er best dokumentert – og som har et eget skaderegister – er hoftebrudd. Dette er også et av de konkrete innsatsområdene der Skafor har bidratt med nasjonal kunnskap – og med bevisst-hetsskapende informasjon. I 2017 fortsatte vi vår fallforebyggende innsats, blant annet gjennom risikorydding. I tillegg minnet vi om hvor de fleste ulykker skjer – i hjemmet.

Eldre lever lenger – og det er et mål at de skal bo lenge hjemme. Det forutsetter at de kan bo trygt, og at fall og andre ulykker forebygges og forhindres. Derfor har Skafor trappet opp innsatsen for eldresikkerhet – særlig hjemme, også med vekt på ansvarlig alkoholbruk for å unngå fall. I 2017 arbeidet regjeringen med en ny kvalitetsreform: «Leve hele livet». Kunnskap står sentralt i denne. Skafor har spilt inn at forebygging bør få klar prioritet i arbeidet.

Skafor er klar for å bidra til å samle kunnskap og dele erfaringer. Vi vil fortsette å løse vårt samfunnsoppdrag ved å fremme tverrsektorielt samarbeid og bidra til økt offentlig oppmerk-somhet rundt den delen av samfunnets sikkerhet som er den største trusselen for den enkelte – den daglige risikoen. Med informasjon og praktisk forebygging vil vi redusere risikoen for ulykker som medfører at om lag 1 600 personer må få medisinsk behandling hver dag.

Skafor bidrar – og skal fortsatt bidra – på flere viktige områder. Lokalt engasjement, med bevisstgjøring, ansvarliggjøring og mobilisering, er en nøkkel. Derfor er vår forvaltning av ord-ningen Trygge lokalsamfunn så viktig: Sikkerhet og trygghet må skapes så nær folks hverdag som mulig – der de lever livet sitt, i en norsk kommune. Kommunen har et stort, og lovpålagt, ansvar for å skape trygghet. Da må man jobbe systematisk.

Skafor jobber godt med mange partnere – også kommuner. Samfunnsoppgaven vår er å påpeke og påvirke, å inspirere og motivere. Vi noterte i 2017 fortsatt økende interesse for Trygge lokalsamfunn-programmet, og vårt nye konsept Trygghetsvandringer ble godt mottatt og utprøvd med hell. Skafor mangler heller ikke i 2018 oppgaver - ideer og løsninger. En hovedoppgave er å sikre økte ressurser. Det trengs for å oppnå økt forebyggingskraft.

”Det påstås at ca. 17 prosent av alle pasienter som er innlagt påføres minst én uønsket hendelse i løpet av sykehusoppholdet. 70 prosent av disse sies å kunne vært unngått.”

TOR-ARNE ENGEBRETSEN, SPESIALRÅDGIVER I PASIENTSIKKERHET VED KVALITETSAVDELINGEN I

VESTRE VIKEN HF

6

ORGANISERING

Skadeforebyggende forum er en uavhengig, ideell medlemsorganisasjon som er organisert med tre hovedorganer årsmøte, styre og administrasjon.

Årsmøte

Årsmøtet velger styre og valgkomité, godkjenner årsberetning, regnskap og budsjett. Årsmøtet ble holdt på Håndverkeren kurs- og konferansesenter i Oslo 26. april 2017 i etterkant av årsmøtekonferansen «Klok av skade».

Styre

Styrets oppgave er å lede og utvikle virksomheten. Styret består av leder, nestleder og fire øvrige medlemmer, samt tre varamedlemmer. Styret skal samlet representere ulike sektorer og fagmiljøer innenfor det skadeforebyggende feltet. Styret i perioden 2017–2018: • Styreleder: kommunelege Astrid Rutherford, Rakkestad kommune • kvalitetskonsulent Sigrid Egeland, undervisningsbygg, Oslo kommune • plan- og utredningssjef Tori Grytli, Trygg Trafikk• leder av hovedutvalg for samferdsel og areal Hans Hilding Hønsvall, Vestfold

fylkekommune• direktør Rolf Søtorp, Norsk brannvernforening• rådgiver Liv Marit Bølset, Ski kommune• fagsjef Geir Grønsholt, KLP forsikring (vara)• forskningsleder Ross Phillips, TØI (vara)• leder av forebyggende avdeling Kristin Wiig Sandnes, Redningsselskapet (vara)

Det er holdt én workshop og seks styremøter i 2017. Styret har behandlet 32 saker. Mellom styremøtene er det holdt møter i arbeidsutvalget. Varamedlemmer inviteres til alle møter.

Valgkomité

Årsmøtet velger en valgkomité med tre medlemmer. I 2017–2018 har valgkomiteen hatt følgende medlemmer: helsesøster og tidligere styremedlem Solveig Rostøl Bakken, Harstad kommune (leder), fagdirektør Hildegunn Bjerke, Finans Norge, seniorrådgiver og myndighets-kontakt Miriam Kvanvik, Trygg Trafikk.

Sekretariat

Sekretariatet står for den daglige driften og holder kontakten med medlemmer, samarbeids-partnere, nasjonale og internasjonale nettverk og samarbeidsprosjekter. Sekretariatet er plas-sert i Oslo og leier kontorer av Finans Norge i Hansteens gate 2. Sekretariatet ledes av daglig leder Eva Jakobson Vaagland. Tina Hveem har vært engasjert som prosjektkoordinatorer for prosjekt risikorydding. Det er inngått konsulentavtaler for å løse spesielle oppgaver, it-tjenes-ter og regnskap.

Økonomi

Virksomheten finansieres med medlemskontingenter, samarbeidsavtaler og prosjektstøtte. En femårig samarbeidsavtale med Finans Norge og Helse- og omsorgsdepartementet sikrer driften i perioden 2014–2018. Andre viktige bidragsytere i 2017 er Gjensidigestiftelsen, Statens veg-vesen og Brannløftet. Årsmøtet velger revisor. Siden 2014 er det EY som reviderer regnskapet.  

7

INNSATSOMRÅDER OG EGNE FAGRÅD

Skadeforebyggende forum arbeider i hovedsak med skader og ulykker som skjer i hjemmet og på fritiden. Det er her de fleste skader skjer, og dette er områder som i stor grad faller utenom lovpålagte HMS-ordninger. Fem innsatsområder har dannet basis for virksomheten: barnesikkerhet, eldresikkerhet, drukningsforebygging, lokalt skadeforebyggende arbeid og innhenting og bruk av skadedata. Med prosjekt Risikorydding har vi også hatt mulighet til å jobbe mer med brannforebygging og trafikksikkerhet i nærmiljøet.

Kontakter og erfaring

Det er etablert egne fagråd som bidrar med kunnskap og kompetanse innenfor våre fem innsatsområder. Medlemmene i fagrådene representerer medlemsorganisasjoner, samarbeids-partnere og sentrale aktører på fagfeltet. De bidrar med kunnskap, kompetanse, kontakter og erfaring. Når vi har tatt opp temaer innenfor brann og trafikk, har vi gjort det i samarbeid med blant andre Brannvernforeningen, DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap), Statens vegvesen, Trygg Trafikk.

Medlemmene i de ulike fagrådene presenteres i årsmeldingen. Det er ennå ikke formalisert et eget råd for innhenting og bruk av skadedata, men Skafor har etablerte kontakter også innenfor dette miljøet – blant andre Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, andre direktorater og representanter fra det private næringslivet, som har satt avvik, registrering og forebygging høyt på agendaen.

Kunnskapsleverandører og lytteposter

Fagrådene er viktige for virksomheten både sentralt og lokalt. De fungerer som ressurs-grupper som bidrar med fagkunnskap og innspill som kan komme hele organisasjonen til gode. Medlemmene representerer ulike fagmiljøer og kan samlet gi et bredt bilde av de aktuelle fagfeltene. Fagrådene møtes normalt to ganger i året. Møtene skal være en arena for faglig påfyll, erfarings- og informasjonsutveksling og fungere som en møtearena på tvers av fagmiljøer og tradisjonelle skillelinjer. I fagrådene drøftes også aktuelle temaer for fagseminar og konferanser.

Aktuelle temaer som er blitt drøftet, er blant annet frivillighetens rolle i eldresikkerhets-arbeidet, sikkerhet på skoler og i barnehager, bruk av lokale skadedata og hvordan man kan finne gode ordninger for å overholde integritetsregler, men ikke la taushetsplikten bli et hinder for godt samarbeid mellom brann og helse. Det blir også arrangert studiebesøk. Våren 2017 besøkte Drukningsforebyggende råd RS Sjøredningsskolen i Horten.

10 14 11 15 12 13

8

SKADEDATA

At skader og ulykker utgjør en stor folkehelseutfordring, slås fast gang på gang. Ulykker er den viktigste årsaken til dødsfall for personer under 45 år, og hvert år blir om lag 10 prosent av befolkningen behandlet for personskader. Samtidig er skader et felt med stort potensial for forebygging. En reduksjon av ulykker vil kunne gi en solid helsegevinst i befolkningen, men likevel utnytter vi ikke det potensialet som finnes. Vi mangler data som gir kunnskap om omstendigheter rundt skadehendelser – kunnskap som ville ha gitt oss bedre muligheter for forebygging.

Nedgang i antall dødsulykker

Nasjonale skadetall for 2017 viser at 25 personer døde i brann i 2017 (mot 40 i 2016). Det er det laveste antallet siden registrering av omkomne startet i 1979. Foreløpige tall fra SSB viser at 107 personer ble drept i vegtrafikkulykker (mot 135 året før). Drukningsstatistikken fra Redningsselskapet viser at 94 personer druknet i 2017 (mot 91 året før).

Gjennomsnittstall for de siste ti årene viser en nedgang i antall døde i mange typer av ulykker. Vi vet at ca. 600 000 personer oppsøker lege etter en ulykkesskade hvert år, men vi mangler kunnskap og oversikter om langvarige men.

Skafor ønsker nullvisjon og økt satsing på kunnskap og data

Skafor etterlyser i mange sammenhenger bedre kunnskapsgrunnlag og økt satsing på skade-data for å kunne gjøre et så godt og målrettet forebyggende arbeid som mulig. Men i påvente av større nasjonale satsinger må vi bruke de mulighetene vi har.

Skafor følger utviklingen og har kontakt med de ulike aktører som registrerer og bruker data. Kunnskapen er fragmentert, men gjennom å se på ulike kilder prøver vi å skape et mer helhet-lig bilde. Gjennom Trygge lokalsamfunn samarbeider vi også med kommuner over hele landet.

Gjennom det årlige seminaret «Innhenting og bruk av skadedata» vil vi vise at det finnes man-ge kilder å hente kunnskap fra. Seminaret i 2017 var det sjette i rekken. Diskusjonen i møtet viste at det finnes mye å lære i kunnskapsoverføring mellom sektorer, og mange sektorer har mye å lære av arbeidet i trafikksektoren. Der har man lenge hatt en nullvisjon for sikkerhetsar-beidet. Skafor etterlyser samme høye mål innenfor andre områder og samme interesse for å samle inn og analysere data for å styrke det forebyggende sikkerhetsarbeidet.

Seminaret i 2017 belyste blant annet nasjonale registre, hvilke opplysninger som finnes, og hva som mangler. Vi kunne konstatere at helseregistre ofte mangler opplysninger om om-stendigheter ved skadehendelser. På samme seminar fortalte Norges klatreforbund om hvor-dan de arbeider med rapportering og analyse av ulykker, med sikte på læring og forebygging. Et annet innlegg belyste uønskede hendelser på sykehus, der skaderegistreringen ikke alltid følges opp like grundig. Dataregistrering og bruk av data innenfor trafikk- og brannsikkerhet ble også belyst.

”I Norge har man lenge hatt en nasjonal ’null-visjon’ for trafikksikkerhetsarbeidet. Vi etter-lyser samme høye mål innenfor andre områder og samme interesse for forebyggende sikkerhetsarbeid.”

ASTRID RUTHERFORD, STYRELEDER I SKADEFOREBYGGENDE FORUM

9

NASJONAL AKTØR

Folkehelseinstituttet (FHI) slår fast at skader og ulykker fremdeles er en stor utfordring. Til tross for det mangler vi et nasjonalt kunnskapssenter for forebygging av ulykkesskader. Skafor har derfor en viktig oppgave når det gjelder å spre kunnskap og motivere til innsats, både lokalt og nasjonalt. Med etablerte nettverk og opparbeidet kunnskap er vi i stand til å gi råd og vise vei. Med svært begrensede ressurser skapte vi også i 2017 betydelig samfunnsverdi.

Innspill og utspill

Skafor er høringsinstans og politisk pådriver for skadeforebygging. I 2017 har vi blant annet fulgt arbeidet med ny trafikksikkerhetsplan, vært i dialog med Helsedirektoratet og Folke-helseinstituttet om behov for bedre skadedata og sendt inn innspill til regjeringens arbeid med kvalitetsreformen «Leve hele livet». Det er også holdt møter med representanter fra Helse- og omsorgskomiteen for å vinne gehør for økt satsing på forebygging.

Rundt kjernevirksomheten med fagråd, lokale aktiviteter, prosjekter og tiltak har Skafor bygget opp et betydelig nettverk. I 2017 var skader, ulykker og forebygging et av hovedtema-ene på årskonferansen til NEMFOS (Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid). Skafor deltok også på Brannvesenkonferansen i regi av DSB og Folkehelsekonferanse med stand og infor-masjonsmateriell. Skafor har siden 2016 fungert som sekretariat for Oslo kommunes druk-ningsforebyggende forum. Det er gledelig at andre aktører ser på Skafor som en interessant samarbeidspart, og at det vi kan presentere, er av interesse også utenfor egen organisasjon.

Deltakelse i relevante utvalg, sentrale nettverk og internasjonale sammenhenger bidrar til kunnskapsutvikling og gir mulighet til å nå ut med informasjon til relevante målgrupper og motivere dem til innsats. Skafor deltar blant annet i den direktoratgruppa som følger opp regjeringens strategi for forebygging av personskader og i rådet for Nasjonalt traumeregister, og vi har deltatt i møter med flere helseforetak for å motivere til økt interesse for registrering og bruk av skadedata.

Informasjon og dialog

Gjennom utadrettet informasjonsvirksomhet, kronikker og artikler har Skafor gitt praktiske råd for en tryggere hverdag, understreket behovet for bedre skadedata og pekt på at fagfeltet bør få økte ressurser, for som Folkehelseinstituttet slår fast: reduksjon av ulykker vil kunne gi en solid helsegevinst i befolkningen. Med økte ressurser internt har vi kunnet utvide informa-sjonsvirksomheten betydelig både ved å tilby artikler til fag- og interesseblader, på sosiale medier og i media generelt. Tradisjonen med dialogmøter med sentrale samarbeidspartnere er videreført med møter med blant andre Norske kvinners sanitetsforening, MA og Sunne kommuner.

Masterstipend

For å stimulere til studier om ulykkesforebygging ble det i 2017 for tredje gang utlyst to masterstipend á kr 10.000. De 11 søknadene ble vurdert av stipendutvalget, utnevnt av styret. Årets stipendiater var Sina Furnes Øyre som så på rettslig regulering for å redusere risiko ved fjellturisme og Johannes P. Lorentsen som så på sikkerhetsledelse i Arktis.

10

TRYGG HJEMME OG PÅ FRITIDEN

Omtrent en tredel av alle skader som legebehandles, skyldes ulykker som skjer i hjemmet eller i nærmiljøet. De som bruker mest tid hjemme – barn og eldre – er også de som skader seg oftest. Tanken bak prosjekt Risikorydding var å informere, motivere og involvere enkeltpersoner, familier, lag og foreninger til å gjøre en innsats for økt sikkerhet i hjem og nærmiljø.

Med informasjon og sjekklister har vi kunnet motivere til innsats i egen bolig og hos andre som hadde behov for hjelp med sikkerhet i hjemmet. Vi hadde også en ambisjon om å få naboer, foreldregrupper og andre til å gå sammen om å se på sikkerheten i nærmiljøet, for eksempel området rundt barnehagen, barnas skolevei, den lokale idrettsplassen eller området rundt eldreboliger. Med Trygghetsvandringer har vi utviklet en metode som kan bidra til økt sikkerhet i nærmiljøet, med vekt på blant annet trygghet på lekeplasser, trafikksikkerhet, brann og drukning.

Risikorydding på hjemmeplan

Med prosjekt Risikorydding har vi invitert til en dugnad for økt trygghet. På nettstedet www.risikorydding.no har vi samlet kunnskap om vanlige ulykker i hjemmet og hvordan de kan forebygges. Det er også utarbeidet sjekklister som gjør det enkelt å gå gjennom boligen og registrere farer som bør utbedres. Med artikler og Facebook-innlegg har vi spredd infor-masjon til allmennheten. Mange kommuner har også lagt lenke til disse informasjonssidene fra kommunens hjemmeside og/eller delt de innleggene vi har lagt ut på Facebook. Gjennom året har vi publisert ca 70 innlegg på Facebook i tillegg til ukentlige sikkerhetsråd.

I samarbeid med kommuner og organisasjoner har vi vært til stede på ulike arenaer for å formidle kunnskap om ulykker og forebygging og for å øke bevisstheten om at vi alle har et ansvar for å tenke sikkerhet for oss selv og de rundt oss. Torget i Re, biblioteket i Ski, eldredagen i Fredrikstad og strender i Sande er noen av de stedene der Risikorydding har vært til stede med informasjon og aktiviteter.

Vi møter en positiv interesse og kan konstatere at de verktøyene vi har utviklet, blir godt mottatt. Vi ser nytten med utadrettet informasjonsvirksomhet og ser potensialet i å motivere flere til å bli forebyggere på hjemmeplan – men det ville kreve mer ressurser enn Skafor har i dag.

Til tross for begrensede ressurser viser våre rekkevidderegistreringer at vi gjennom artikler, Facebook-oppslag, radio og tv og andre medier har nådd ut til mange ulike målgrupper.

BARN

I tillegg til hjemmeulykker har sikkerhet på lekeplasser, produktsikkerhet og barns behov for lek og utfordringer stått på agendaen. Vi har også samlet aktører fra ulike sektorer til en rundebordsamtale for å oppsummere erfaringer, se på utviklingen og vurdere temaer det kan være aktuelt å se nærmere på i årene framover.

11

Skåldingsskader, bruk av smarttelefoner som tar vekk foreldrenes oppmerksomhet fra barna, ulykker med ATV-kjøretøy, økt bruk av elsykler og kommersielle lekeland er områder vi har notert at det kan være aktuelt å følge opp. Psykiske problemer rammer også flere og flere barn og unge. Det er et vektlagt område i kommunenes trygghetsarbeid, og vi valgte å presentere arbeidet med SMART-oppvekst i Re kommune på årskonferansen. Hos ungdom og unge voksne er også bruken av syntetiske rusmidler som selges på nett en kilde til bekymring. Også dette temaet ble belyst på årskonferansen.

”Det ligger mye læring i å fryse fast tunga på kalde gjenstander.”

TOR EINAR CALISH, OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS, ULLEVÅL

ELDRE

Skafor har markert seg som en aktør som har god kjennskap til skadebildet, kunnskap om praktisk forebygging, erfaring med kunnskapsformidling og gode nettverk innenfor temaet eldresikkerhet. I seminarrekken «Velferd, aldring og livskvalitet» har vi belyst ulike temaer – blant annet naturlig aldring, ernæring, fallforebygging, boligløsninger og medisinbruk.

I samarbeid med Actis – rusfeltets samarbeidsorgan og Fagforbundet har vi sett på alkohol-bruk hos eldre og hvordan rus øker risikoen for ulykker. Studien viser at alkohol(mis)bruk og økt ulykkesrisiko er et voksende problem som fortjener mer oppmerksomhet.

Med Tryggsekken, vår demonstrasjonssekk med eksempler på hjelpemidler og enkle sikkerhetstiltak får vi til gode samtaler rundt sikkerhet i hjemmet på møter på eldresenter, i pensjonistforeninger og i dialog med kommunale eldreråd.

Det er produsert to nye temakort i serien «Kunnskap for en tryggere hverdag». Vi kan nå tilby kort om fire ulike temaer: trygghet i hjemmet, fallforebygging, medisinbruk og brannsikkerhet. Disse blir bestilt av blant andre kommuner, organisasjoner, eldresenter fra hele landet. De fire kortene sendes ut samlet til mottakere som sprer dem videre til eldre, pårørende, via legekon-tor, på hjemmebesøk, på eldresenter og så videre. De blir også distribuert gjennom Norges Pensjonistforbund. I løpet av høsten 2017 er det sendt ut ca. 24 000 kort.

Pop-up-leiligheten med tips og informasjon om sikkerhet i hjemmet i eldre dager er et annet eksempel på formidling på nye arenaer. Demonstrasjonsleiligheten ble bygget opp på Hauge-rudsenteret i Oslo en uke i august 2017 i et samarbeid med Alna bydel.

Eldre er overrepresentert i brannulykker, så her er det mye å hente på riktig forebygging. Det er generelt behov for mer brobygging og tettere samarbeid mellom helsetjenestene og brannvesenet, men det finnes også mange gode eksempler der samarbeidet fungerer godt. Skafor vil gjerne bidra til å spre de gode eksempler og bidra til økt vektlegging av brann-forebygging hos eldre.

”Disse sikkerhetskortene er bare helt midt i blinken – perfekte når vi går på hjemmebesøk.”

DELTAKER PÅ KONFERANSEN «TA SPRANGET», DER SIKKERHETSKORTENE BLE LANSERT

12

TRYGGHETSVANDRING

Beboere sitter på verdifull og unik kunnskap om sitt nærmiljø. Trygghetsvandringer utnytter denne kunnskapen til å skape reelle forbedringer. Det er et verktøy for å gjøre nærmiljøet tryggere og triveligere. Vandringen innebærer at en gruppe mennesker kartlegger et utvalgt område, ser på mulige farer og risikoforhold, og foreslår mulige løsninger. Målet er å skape et nærmiljø som er trygt, trivelig og tilgjengelig, og å forebygge skader og ulykker.

Dette tiltaket engasjerer menneskene i lokalmiljøet til innsats. Det kan brukes som et med-virkningsverktøy, som en sosial møteplass for å bygge broer mellom ulike grupper, eller som pressmiddel. Metoden er i tillegg velegnet for inkludering og integrering.

Skafor har utviklet informasjonsmateriell og sjekklister for ulike typer vandringer og en digital løsning som gjør det enkelt å invitere til vandring, registrere funn og få laget en liste over registrerte funn med bildedokumentasjon. I året som har gått, har vi, med støtte fra Statens vegvesen, sett spesielt på trafikksikkerhet og utviklet sjekklister for gang- og sykkelveier, gangtunneler, holdeplasser og parkeringsplasser. Men det finnes også sjekklister for andre arenaer, for eksempel lekeplasser og strender.

”Jeg har lyst til å takke for at dere gjør dette her. Det er morsomt, klokt og nyttig.”

ANNE MØRLAND LEIN, FOLKEHELSERÅDGIVER, ASKIM KOMMUNE

AKTIVITETER OG NÆRMILJØUTVIKLING

Hvem som helst kan ta initiativ til en trygghetsvandring. Det kan være kommunen som invite-rer frivillige til å gjennomføre en vandring i et område som de ønsker skal utbedres, eller den kan startes av det lokale idrettslaget, bydelen, politiet eller ildsjeler som brenner for et godt nærmiljø. Uansett hvem som tar det første initiativet, bør man avklare på forhånd hvem som skal ta ansvaret for oppfølging og utbedring, og man bør bli enige om en realistisk plan for oppfølging, slik at det ikke skapes urealistiske forventninger.

I 2017 ble det gjennomført trygghetsvandringer flere steder. I Sande kommune var trygg-hetsvandring i strandsonen ett av flere innslag på den årlige sjøvettdagen for barn og unge. På Nøtterøy har man brukt metoden for å se på sikkerheten i strandsoner. I Ski kommune har både pensjonistgrupper og ungdommer tatt føttene fatt og sett på utviklingsmuligheter og trygghet i sentrum.

I Tønsberg har flere velforeninger på kommunens oppdrag registrert risiko og kvaliteter i sine områder. Kommunen deltar i Helsedirektoratets prosjekt «Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse», og slik blir metoden omtalt og formidlet nasjonalt til andre kommuner som deltar i prosjektet.

Med bidrag fra Gjensidigestiftelsen og Statens vegvesen har vi kunnet utvikle informasjon og verktøy, og vi har introdusert metoden for flere ulike målgrupper. Framover vil Trygge-hetsvandringer bli en del av vårt faste aktivitetstilbud som er tilgjengelig for lag, foreninger og kommuner over hele landet. Metoden vil være et viktig bidrag til det praktiske arbeidet og bidra til aktiv medvirkning til et tryggere og triveligere nærmiljø, for eksempel når man ser på

13

trafikksikkerheten, kjøremønster og parkering ved skoler og barnehager. Vi har arbeidet med brannforebygging, plassering av søppeldunker og rømningsveier, drukningsforebygging og sjekking av livbøyer og leidere. I tillegg har vi tilrettelagt for gode turopplevelser med benker der trøtte ben kan hvile.

”Nærmiljøet er en viktig ressurs for folks helse og trivsel, og nettopp derfor må vi involvere innbyggerne i å definere kvaliteter vi bør ivareta og legge til rette for der folk bor. ”

ELIN ANNE GUNLEIKSRUD, FOLKEHELSESEKSJONEN I VESTFOLD FYLKESKOMMUNE

STANDS OG STUNTS

Med prosjekt Risikorydding har vi hatt mulighet til å delta i mange lokale aktiviteter. Det gir oss en mulighet til å formidle viktig informasjon på ulike arenaer, og det gir viktige muligheter til brukerdialog for å sikre at det materiellet og den informasjonen vi vil formidle, gir mening for mottakeren.

Torgdagen i Revetal i Re kommune en lørdag i mai er et eksempel på en slik aktivitet. Her deltok Røde Kors, Statens vegvesen, Nav, brannvesenet og mange andre med stand og aktiviteter. I alt var ca. 20 aktører på plass. I Skafors stand kunne man finne sikkerhetskort med enkel informasjon og sjekklister og tegneark for barn. I tillegg ble alle invitert til en quiz med premie. Quizen var lagt opp slik at deltakerne fikk noen aha-opplevelser om skaderisiko og forebyggingsmuligheter, og den ledet til mange gode samtaler.

På torgdagene i Sandvika i Bærum i august delte Skafor stand med kommunen. Her ble det gitt tips og råd for en tryggere hverdag. Sykling var et prioritert tema. Skafor bidro med klistremerker med trygghetsbudskap som passer til sykkelrammen, kronikk i lokal - avisa og quiz der kommunen bidro med en sykkel som hovedpremie.

Pop-up-leiligheten med tips og informasjon om sikkerhet i hjemmet i eldre dager er et eksempel på formidling på nye arenaer. Demonstrasjonsleiligheten ble bygget opp på Haugerudsenteret i Oslo en uke i august 2017 i samarbeid med Alna bydel. Her kunne de besøkende få tips og veiledning til et tryggere hjemmemiljø. Det kom besøkende fra mange deler av Oslo, og vi håper ideen kan føres videre til andre deler av landet.

”Risikorydding bidro med nyttige skadeforebyggende råd og hadde bl.a. med seg en svært populær og engasjerende quiz under sikkerhetsdagen Trygg i Re.”

OLE GREJS, KOORDINATOR FOR TRYGGE LOKALSAMFUNN, RE KOMMUNE

14

TRYGGE LOKALSAMFUNN

Folkehelseloven pålegger norske kommuner å forebygge ulykker og skader. Forskrift om miljørettet helsevern sier at kommunen skal bidra til å fremme helse og sikre befolkningen mot negative faktorer. Trygge lokalsamfunn er et veiledningskonsept som effektiviserer, systematiserer og forenkler kommunenes arbeid med ulykkesforebygging og setter kommunale oppgaver innenfor sikkerhet og folkehelse inn i en samlet helhet.

Samarbeid for økt trygghet

Trygge lokalsamfunn er en godt utprøvd modell og metode som bidrar til å peke ut retning og prioriteringer for det forebyggende arbeidet. Det gjelder alt fra gode trafikkløsninger til svømmeundervisning og fallforebygging hos eldre. I samarbeid på tvers kan man ofte finne de beste løsningene. Modellen legger opp til et systematisk og langsiktig samarbeid som involverer store deler av kommunen, for eksempel miljørettet helsevern og brannvesen. Kom-muner kan søke om å bli godkjent som et Trygt lokalsamfunn. De vil da få hjelp og veiledning av vårt sertifiseringsråd.

Ved inngangen til 2018 var 23 kommuner, en bydel og 2 fylker godkjent som Trygge lokalsam-funn. Gloppen kommune og Flora kommune markerte i 2017 at de hadde oppnådd status som Trygt lokalsamfunn. Tønsberg og Bærum vil bli godkjent i 2018, andre er i prosess.

Nettverk og seminar

Det ble arrangert to nettverksmøter i 2017 med fagtemaer, erfaringsutvekslinger og disku-sjoner. Her presenteres også større nasjonale satsinger som kommunene kan delta i, som f. eks. «Sammen redder vi liv», en nasjonal satsing om førstehjelp. Høsten 2017 ble det arrangert en egen workshop for kommuner som ønsker regodkjenning. Det ble en nyttig arena for drøfting og utvikling. Vi vil invitere til ny workshop høsten 2018.

Utvikling og utbredning

Trygge lokalsamfunn omtales i folkehelsemeldingen og trafikksikkerhetsmeldingen som en effektiv og målrettet modell for skadeforebygging. Den nasjonale modellen som er utviklet i samarbeid med kommuner og samarbeidspartnere, vekker interesse også utenfor landets grenser. De medvirkende kommunene gir gode tilbakemeldinger. De gode erfaringene bør spres videre.

Innenfor en begrenset ressursramme følger Skafor opp det nettverket som er etablert, og prøver å følge opp de nye kommunene som tar kontakt. Men for å utnytte potensialet i det utviklingsarbeidet som er gjort, trengs det økte ressurser.

Vårt ønske er å kunne arbeide mer aktivt og utadrettet, invitere nye kommuner til samarbeid, gjennomføre seminar i alle fylker og utarbeide en kunnskapsbank med evidensbaserte tiltak for å motivere til innsats. Økte ressurser ville også gjøre det mulig å øke informasjonsflyten mellom kommuner og vise fram de mange gode tiltakene og arrangementene som blir gjennomført lokalt.

”For meg er desse samlingane til inspirasjon til vidare arbeid – og det er ein viktig motivator”.

ELISABETH SOLHEIM, LEIAR FOLKEHELSEAVDELINGA, FLORA KOMMUNE

15

INTERNASJONALE KONTAKTER OG PROSJEKTER

Et av Skafors oppdrag er å delta i nordiske og internasjonale nettverk og organisasjoner og medvirke til økt internasjonal kontakt- og erfaringsutveksling. Disse kontaktene gir viktige impulser til arbeidet, og nettverket som er utviklet, gir tilgang til kunnskap og kompetanse.

EuroSafe og European Safe Child Alliance

Som medlem i EuroSafe får Skafor delta på møter og utveksle erfaringer med søsterorgani-sasjoner i Europa. Her deltar både private organisasjoner og nasjonale aktører under mottoet «Working together to make Europe a safer place».

EuroSafe arrangerer egen konferanse annethvert år. Skafor deltok i planleggingen og gjen-nomføringen av konferansen, «Safety Promotion in Action» i Amsterdam i september 2017. Konferansen samlet 130 deltakere fra 35 land. Fra Norge deltok blant andre Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet. Skafor var invitert til å holde to innlegg – om kampanj en Risikorydding og arbeidet med Trygge lokalsamfunn. Arbeidet i Norge vekker interesse, og informasjonsmateriell på engelsk er etterspurt.

ESCA – European Safe Child Alliance holdt årets høstmøte i Amsterdam.

Safe Communities

Innenfor det internasjonale nettverket for Safe Communities blir det blir jevnlig arrangert konferanser og møter. I 2017 inviterte universitetet i Novi Sad i Serbia til internasjonal konfe-ranse – «Safe Communities are an Essential Need for a Modern-day Society».

Her møttes representanter fra kommuner med forskere og praktikere fra hele verden. Skafors presentasjon av «A Norwegian Pathway to safer communities» var et av hovedinnleggene den andre dagen, og den norske modellen med tett samspill mellom ulike aktører og arbeid knyttet opp til nasjonale lover og regler ble godt mottatt.

EØS-samarbeid

Skafor har deltatt i to EØS-samarbeidsprosjekter i Tsjekkia. I samarbeid med organisasjonen Modrý Hrosch er det utviklet informasjonsmateriell for småbarnsforeldre, og i samarbeid med universitetssykehuset i Praha er det utviklet pensum for skadeforebygging og data-registrering. Våren 2017 var Skafor invitert til en større avslutningskonferanse for helse-relaterte EØS-tiltak, i regi av den tsjekkiske regjeringen.

Norden

Skafor vil gjerne bidra til å styrke og utvikle et nordisk samarbeid innenfor skadeforebygging, og deltar i planleggingen av en nordisk konferanse i Oslo i regi av NOFS og Tekna i august 2018. Det er også tatt initiativ til å invitere representanter fra Safe Communities i Norden til møter i det norske nettverket. Det finnes ikke tilsvarende nettverk i de andre landene. Det er mye læring å hente fra nordiske kontakter. Arbeidet er lagt opp på ulike måter i de ulike landene, men livsforutsetningene og skadebildet er ganske likt. Daglig leders styreverv i Centrum för personsäkerhet ved Karlstad universitet gir også viktige nordiske kontakter.

 

16

INFORMASJON

Med artikler, innlegg og kronikker i aviser, medlems- og interesseblader kan vi bidra til kunnskap og bevisstgjøring. Informasjonsaktiviteten er blitt betydelig trappet opp, også som en følge av arbeidet med «Risikorydding».

Nettsider, nyhetsbrev og Facebook er viktige kanaler for nå ut med informasjon til medlem-mer, samarbeidspartnere og interesserte enkeltpersoner. Våre nyhetsbrev blir også gjengitt i «Helserådet» som gis ut av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

Vi produserer også en god del informasjonsmateriell og sjekklister som blir brukt av våre lokale kontakter, kommuner og samarbeidsorganisasjoner. På www.skafor/publikasjoner finnes en oversikt over aktuelt materiell – og noe blir presentert nedenfor.

I 2017 har våre aktiviteter fått omtale og oppslag i mange aviser, blader og tidsskrifter. Noen eksempler; artikkel om barnesikkerhet i KK, om trygghetsvandringer i Livredderen og et bredt oppslag om Trygge lokalsamfunn i «Utposten» som retter seg mot allmennleger og samfunns-medisinere. Brann og sikkerhet, Ergoterapeuten og Tidsskrift for helsesøstre m. fl. har hatt større artikler om risikorydding og trygghet i hverdagen. Vi har også bidratt med kronikker til bl. a. RS-magasin og «Sikker sommer».

Det er alltid vanskelig å måle effekten av holdningsskapende arbeid og informasjonstiltak. Men vår rekkevidderegistrering, som tar utgangspunkt i deltakerantall og opplagstall viser imponerende 675.424 treff. Vi registrere også med glede at vi får stadig flere følgere på Facebook og at flere kommuner velger å lenke til den informasjon vi har på ulike plattformer.

■ KAROLINE SANDVOLD • Prosjektmedarbeider, Skadeforebyggende forum

U T P O S T E N 2 • 2017 37

▲

U T P O S T E N 2 • 201736

Trygge lokalsamfunn for bedre livskvalitet og folkehelse

Positive resultater av arbeidetKommunene som allerede er Trygge Lokal-samfunn ser stadig positive resultater gjen-nom sitt arbeid med TL. Færre skader, tryg-gere innbyggere og penger spart er noen av resultatene. Arbeidet kan til tider være tid-krevende, effektene og resultatene kan i noen tilfeller være langsiktige, men gevin-stene er likevel tydelige.

Noen eksempler fra lokale tiltak i Trygge lokalsamfunn-kommunene; • Os i Hedmark startet et strøprosjekt og halverte antall lårhalsbrudd

• Harstad kommune klarte å redusere skåldningsskader hos barn med 30 pro-sent gjennom informasjonskampanjer og samarbeidstiltak

• Høyanger var tidlig ute med hjemmebe-søk hos eldre, og brannsikkerhet og fall-forebygging var viktige moment ved disse hjemmebesøkene

• Ski kommune involverer flere avdelin-ger i kommunen og frivillige krefter i den årlige «Sikkerhetsuken» med en rekke tiltak til ulike målgrupper

• Nøtterøy kommune holder egne svøm-mekurs for innvandrere, som et ledd i sitt trygghetsarbeid

I Vestfold har ni av 14 kommuner tatt i bruk TL-metoden, og deres arbeid er blitt vurdert av Transportøkonomisk institutt (TØI). Rapporten TØI la frem fastslår at kommunene som deltar i Trygge lokalsam-funn har større fokus på sikkerhet og fore-bygging, og at de medvirkende kommune-ne er foregangskommuner i folkehelse- samarbeidet generelt.

´TL bygger på tverrsektorielt samarbeid mellom offentlig, privat og frivillig sektor. En viktig suksessfaktor er medvirkning fra innbyggere som kjenner til utfordringene lokalt – både når det kommer til risikovur-dering og skadeforebygging. Det er selvføl-gelig svært viktig å tenke på at dette er ar-beid som skal knyttes opp til ulike faser av folks livsløp. – God forankring, tverrsekto-rielt samarbeid og lokal medvirkning er med på å sikre effektiv forebygging gjen-nom hele livsløpet til innbyggerne, fortel-ler Eva J. Vaagland, som er daglig leder i Skadeforebyggende forum.

TL som ide handler først og fremst om en forenkling og forbedring av det de fleste kom-muner allerede gjør – og gjennom folke-helseloven er pålagt å gjøre – for å forebyg-ge og forhindre ulykker.

MetodeMålet er å å samle lokale krefter som kan bidra til å styrke livskvaliteten til innbyg-gerne og å skape et trygt lokalsamfunn som skåner innbyggerne og kommunen for uønskede hendelser og belastninger. Metoden legger til grunn at arbeidet med ulykke- og skadeforebygging skal være mest mulig integrert med kommunens planprosesser, tjenester og tiltak. TL-meto-den gir kommuner verktøyene de trenger for å jobbe – systematisk og praktisk, på tvers av tradisjonelle skillelinjer – med å skape trygghet, trivsel og økt livskvalitet. Metoden omfatter åtte trinn, fra initiering av arbeidet til kartlegging av helsesituasjo-nen og vurdering av skadedata, priorite-ring av tiltak, forankring og medvirkning til evaluering og rapportering.

På www.skafor.org kan du finne informa-sjon om hvordan din kommune kan bli en del av Trygge lokalsamfunn. Her finner du bl. a. både modell- og metodehefte, veilednings-materiell og eksempler på lokale tiltak.

Vi lever våre liv i nærmiljø – derfor er det viktig å jobbe for at det er trygt og sikkert – for alle innbyggerne.

Trygge lokalsamfunn (TL) er en modell for systematisk og langsiktig arbeid som involverer hele kommunen i skade – og ulykkesforebygging. Metoden bygger på livsløpsperspektiv, tverrsektoriell tilnærming, og langsiktig, systematisk arbeid. Målet er å forebygge skader og ulykker med utgangspunkt i lokal kunnskap og data om hvor ulykker skjer og ta i bruk kunnskapsbaserte forebyggingstiltak og brede samarbeids-allianser. Systematisk forebygging gir færre skader, tryggere innbyggere – og sparte penger.

Trygge Lokalsamfunn fungerer som et vei-ledningskonsept og verktøy for å forenkle, systematisere og effektivisere arbeidet med ulykkesforebygging innad i kommu-nene. Metoden er anbefalt i Folkehelsemel-dingen, den er tilpasset norsk virkelighet, og den gir kommuner oppskriften til å styrke forebyggingen, trinn for trinn.

Hvert år fører ulykker til at rundt 550 000 mennesker må ha medisinsk behandling. Derfor er det et mål for enhver kommune å ha et trygt lokalsamfunn, for skader pa- fører enkeltpersoner og deres pårørende lidelse og belastning – og medfører betyde-lige samfunnskostnader. TL-modellen er en metode som er godt utprøvd og som vi vet er med på å forebygge ulykker og skader. Trygge lokalsamfunn er med på å skape trygghet for innbyggerne i TL-kommune-ne, i tillegg til å skape et tettere samarbeid

innad i kommunene mellom ulike etater, sier Eva J. Vaagland, daglig leder i Skadefo-rebyggende forum (FAKTAARK S. 36).

Kommuner, bydeler og fylker er invitert til samarbeid. Metoden kan brukes av alle i lokalsamfunnet. 24 kommuner og to fylkes-kommuner er allerede en del av TL-samfun-net, de har oppnådd sertifisering som et Trygt lokalsamfunn, mens 12 kommuner er på vei mot sertifisering. De godkjente kom-munene representerer ulike deler av landet, med ulike utfordringer, og skal fungere som pilotkommuner i arbeidet.

Den norske utgaven av Safe CommunitiesTrygge lokalsamfunn er den norske versjo-nen av det internasjonale konseptet Safe Communities, utviklet i samarbeid med Verdens helseorganisasjon. Skadeforebyg-

gende forum har utviklet den nasjonale ordningen og har tilpasset modellen til det norske samfunnssystemet. Den nasjonale modellen er forankret i norsk politikk og lovverk, og direkte i norsk kommunal vir-kelighet.

Nasjonal sertifisering er et tilbud om å bli godkjent som et trygt lokalsamfunn i henhold til den norske TL-plattformen som forvaltes av Skadeforebyggende fo-rum. Kommunene har også en mulighet til å bli godkjent som et ‘Safe community’ gjennom en internasjonal sertifisering. Ved sertifisering vil kommunen inngå i et nasjonalt (og evt. internasjonalt) nettverk for samhandling og erfaringsutveksling, som vil være av verdi i den løpende evalu-eringen av måloppnåelse og status, og i den regelmessige revideringen av plan-verk.

TEMA

Fakta om Trygge lokalsamfunn, metoden og kriteriene, se side 38

TL-flagget heises i Luster kommune i 2016.

■ KLS@LIVE.NO

I løpet av året har vi bidratt med artikler til mange fagblad. Her en artikkel i Utposten – fagblad for allmennleger og samfunnsmedisinere.

Hull i veien?Hull i hodet!

Trygghetsvandringergjør nærmiljøet

tryggere, triveligereog mer tilgjengelig.

Kom i gang på trygghetsvandring.no!

TRYGGHETSVANDRING

120 x 8 cm

BRANNDet starter en brann i Norge hver 20. minutt. Eldre er overrepresentert på statistikken over brannofre. Derfor er det ekstra viktig med forebygging på eldre dager.

Det brenner ikke oftere hos eldre, men konse-kvensene blir ofte alvorligere. Med alderen svekkes reaksjonsevne og bevegelsesevne, syn og hørsel. De over 70 år løper fire–fem ganger så høy risiko for å skades eller om-komme i brann. Tørrkoking, bruk av åpen ild, gammelt elektrisk anlegg eller feilaktig bruk av utstyr er vanlige grunner til at brann oppstår.

En komfyrvakt – som kutter strømmen auto-matisk hvis du glemmer å slå av plata – er påbudt i nye boliger, men mangler ofte i eldre. Den kan installeres på alle komfyrer, er enkel å bruke, og redder liv. Det er lovpålagt å ha minst én røykvarsler per etasje i boligen. For å øke sikkerheten kan du montere en som varsler med både lyd og lys. Tenk igjennom rømningsveier og øv på å ta deg ut av boligen.

Med riktig slokkeutstyr kan små branner kveles i starten. Bruk sjekklisten og gjør hjemmet tryggere.

Skadeforebyggende forum, en uavhengig organisasjon som arbeider for å forebygge skader og ulykker

KUNNSKAP FOR EN TRYGGERE HVERDAG

2 REISEOGFRITID.NO ANNONSEDENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

I DENNE UTGAVEN

Skader og ulykker skjer over alt – hele tiden. Som oftest går det bra – men vet du at 550 000 søker lege hvert år? Ti prosent av dem blir lagt inn

på sykehus. De fleste skader skjer hjemme og i nærmiljøet, og de fles-te kan forhindres.

Trygg på turMange kjører langt i bil i ferien. Det er en selvfølge å bruke bilbel-te og godkjente barnestoler – men husker du å tenke på løse gjenstan-der i bilen? Mange barn ser film på nettbrett og drikker brus i baksetet. En gjenstand som veier et og et halvt kilo i baksetet vil treffe sete-ryggen foran med en kraft tilsva-rende 15 kilo hvis du kjører 50 km /t. Dersom hastigheten økes til 70 km/t vil kraften fordobles til 30 kilo. Løse gjenstander i bil tar liv. Tom-melfingerregelen er at du bør sikre alle gjenstander du ikke ville hatt i hodet fra tredje etasje.

Andre tar båt. Flytevesten skal være på, ellers gjør den liten nytte.

Men du må sjekke at vesten / flyte-plagget er i orden. Selvoppblåsbare vester har en patron som må skif-tes med jevne mellomrom. Har du sjekket at den er i orden?

Sommerpils og hvitvin er en del av sommerkosen for mange. Det er helt i orden. Men la alkoholen være hvis du skal ut med bil eller båt.

Bruk fjellvett i sommerMange vil også til fjells. Velg en tur som blir hyggelig for hele familien. Ikke for langt eller for bratt. Ta med en refleksvest i sekken. Da synes du bedre på fjellet slik at barna ser deg (og redningsmannskapet finner deg hvis ulykken er ute). Hver sommer er det utenlandske turister som får problemer på fjellet fordi de ikke har tilstrekkelig kunnskap om vær, vind og forhold. Er du fjellvant – del kunnskapen din med dem som kan mindre.

Trygg ved vannSjøliv og bading hører sommeren til. I Norge er det rundt hundre per-soner som drukner hvert år. Mange ulykker skjer med båt, men de fleste

LES MER PÅ REISEOGFRITID.NO

skyldes fall fra brygge, kaikant, båt eller fjell.

Drukning ved badeulykker ram-mer både barn og voksne. Drukning går fort, og små barn kan drukne også i helt grunt vann. Som voksen må du følge godt med. La mobilen din ta litt ferie. Det er så lett å la seg fanges av en Facebook-kommentar eller en ny sms, og glemme å følge med på barnas lek i strandkanten. Vannet i Norge er ofte kaldt også på sommeren. Da blir svømme- turen mer krevende. Ikke legg ut på lengre turer uten trening, og svøm langs land.

Trygg for brannHver 20. minutt starter en ny brann i Norge. De fleste blir fort slukket og skaper ikke de store overskrifte-ne, men hvert år dør folk i brann. Sjekk røykvarslerne både hjemme og på hytta, se over elektrisk ut-styr, øve på evakuering og avtale et samlested utenfor boligen.

Sommertid er høysesong for grilling, og mange bruker gass. Her har du som grillmester et ansvar for å sjekke at grillen er i orden. Sjekk

at ledningene er myke og bøyelige (gamle morkne slanger må skiftes), sjekk at alt fungerer som det skal og sørg for å oppbevare gassen på en reglementert måte.

Ordne en trygg «ladestasjon» for mobiler, nettbrett etc. Lad dem på dagtid og bruk godkjente ledninger og oppladere.

Sommeren skal nytesVi som jobber med skadeforebyg-ging vet at mange ulykker kan unngås. Skadeforebygging er ikke kjedelig – det er smart. Sommeren skal nytes. Med enkle forholdsregler kan du gjøre hverdagen tryggere for deg selv og dem rundt deg, og du får mer tid til bad, båt, kos, grilling og alt som hører med.

I veitrafikkloven står det at en-hver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller vol-des skade, og vi skal vise hensyn mot andre. Det er en god regel som vi kan bruke i mange sammen-henger. Da kan vi alle bidra til en tryggere hverdag – og nyte en trygg sommer! ■

Resirkuler gjerne avisenFølg oss på facebook.com/MediaplanetNorge @MediaplanetNO @Mediaplanet_no

Prosjektleder: Fredrik Bjørnfeldt Nilsen (fredrik.bjornfeldt@mediaplanet.com) Adm.dir.: Sebastian Keta Redaktør: Emma Wirenhed Forretningsutvikler: Frode Sandnes Designer: Emma Wirenhed Distribusjon: Dagbladet, Juni 2017 Trykkeri: A Media Mediaplanet kontaktinformasjon: Tel: 22 59 30 00 E-post: redaksjonen@mediaplanet.com Forsidebilde: Privat

SPApaket med ankomst fredag eller lördag t.o.m 13 maj.

TanumStrand FamilyTid för lek, bus och bad tillsammans. Familjeträning, inomhusbad, SeaClub, Parkour och krabbmete. För den förälder som vill ha en stund på egen hand väntar SPA Horisont med sköna behandlingar och magiska pooler.

Kul på skärgårdshotell!

TanumStrand Family alla helgerFörsommarpaket 12 juni - 23 juniSommarpaket 26 juni - 12 aug

Hotellpaket med kul familjeaktiviteter. Middag på ankomstdagen, frukost

varje boendedag.Prisexempel per natt: Familjepaket med ankomst vardagar. Gäller för

övernattning minst 2 nätter.

Sommarpaket

Vuxen från

Barn

675:- 245:-

www.tanumstrand.se +46 525 -190 00

TanumStrand ligger ved stranden langs Skagerraks kyst, 2 timer med bil fra Oslo og 30 minutter fra

grensen. SPA, restaurant og hotell har åpent hele året, hverdag som helg.

En kort spasertur fra hotellet tar deg til den lille koselige fi skebyen Grebbestad.

Vest er sexyI fjor var det 26 familier som mistet sine kjære i båtulykker. Bruk av vest er det viktigste enkelttiltaket for å bedre sikkerheten s.4

BilsikkerhetDe aller fleste ulykkene vi har på veiene våre skyldes førerfeil, ikke dårlige biler. s.18

TurplanleggingGjennom turplanleggingen vil du få med deg flere detaljer, opplevelser og viktige holdepunkter underveis. s.20

Eva Jakobson Vaagland Daglig leder i Skadeforebyggende forum (Skafor)

FOTO: ZOARING.COM/SJØFARTSDIREKTORATET FOTO: GETTY IMAGES FOTO: GETTY IMAGES

«Det er farlig å leve – man kan dø av det»God trygg sommer!

Tekst: Eva Jakobsen Vaagland Foto: Anna Vaagland

Endelig er det sommer! Som vi har gledet oss og lengtet etter ferie med bil- og båtturer, naturopplevelser, sol og bad. Vi ser for oss gode, lykkelige - og kanskje litt late dager - som gir energi og påfyll til høsten. Men husk Hans Børlis ord: «I språket er det bare én bokstav som skiller mellom lykke og ulykke. I livet enda mindre».

FAKTA

■ Skafor er en uavhengig organisasjon som arbeider for å spre kunnskap om skader, ulykker, og forebygging.

■ Med kampanjen risikorydding.no inviterer de til dugnad for en sikrere hverdag.

For mer info se: skafor.no

Vi formidler informasjon på ulike arenaer og til ulike målgrupper. Vi har blant annet produsert roll ups, sjekklister og klistermerker. «Kunnskap for en tryggere hverdag» er en serie med sikkerhetskort der vi samler vi fakta og gode råd. Disse kort, våre klistermerker til sykkelrammen og annet kan kommuner og samarbeidspartnere bestille fra oss. Vi låner gjerne ut roll-ups til lokale arrangement.

Med kronikk i «Trygghet og sikkerhet» kunne vi nå et stort publikum og minne om sikkerhet på sommerferien.

18

MØTER OG SEMINAR 2017

”God gammel årgang og den nye vinen”. Seminar i samarbeid med Actis – rusfeltets samarbeidsorganisasjon. 24. januar 2017, Håndverkeren kurs- og konferansesenter, Oslo

Skadeforebyggende forum gjennomførte senhøsten 2016, i samarbeid med Actis og Fag-forbundet, en kartlegging som blant annet slo fast at 56 prosent av de spurte som arbeider med eldre hjemme eller på institusjon, rapporterte om fallulykker som antas å ha sammen-heng med alkohol. På seminaret i januar 2017 ble resultatene lagt fram og temaet belyst.

• ”Nye generasjoner eldre, andre rusvaner”, Runa Frydenlund og Lena Müller, Kompetansesenter for rus, Velferdsetaten, Oslo kommune

• ”Eldre, alkohol og legemidler”, Ingeborg Rossow, avdeling for rusmiddelskader og tiltak

• ”Alkohol, aldring og helse – fastlegens rolle”, Torgeir Gilje Lid, spesialist i allmennmedisin, Nytorget legesenter / UniHelse/Korfor

• ”Prosjekt NERO, Nettverk Eldre og Rusbruk i Oslo”, Ruth Manskow Løken, prosjektleder, Bydel Østensjø

• ”Alkohol, eldre og helsekonsekvenser”, Mina Gerhardsen, generalsekretær Actis

• Konferanseledelse, Eva Jakobson Vaagland, daglig leder i Skadeforebyggende forum

Årsmøtekonferanse 2016: ”Klok av skade?” Konferansen ble holdt i forkant av årsmøtet 26. april 2016, Håndverkeren kurs- og konferansesenter, Oslo.

Skafors årskonferanse er et møtested for skadeforebyggere fra ulike sektorer. Her deler anerkjente fagpersoner kunnskap og erfaring om aktuelle temaer og peker på forebyggingstiltak og utviklingsmuligheter.

• ”SMART-oppvekst i Re kommune, samarbeid for å gi barn og unge trygge gode oppvekstsvilkår”, Elisabeth Paulsen, Re kommune

• ”Syntetiska droger och Internett som arena för information och försäljning”, Anette Kjellgren og Christoffer Soussan, Karlstad universitet

• ”Nøkternt, men forsvarlig? Om tilsyn med asylmottakene i Gjøvikregionen”, Siren Gaden og Ingunn Sandvik, Gjøvikregionen helse- og miljøtilsyn IKS

• ”Samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i forbindelse med Sykkel VM 2017 i Bergen”, Snorre Halvorsen, seksjon for samfunnssikkerhet og beredskap, Bergen kommune

• Avslutning, innspill til neste års konferanse og take-home-message

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn 27. april, Håndverkeren kurs- og konferansesenter, Oslo

Nettverkssamlingen er et møtested for kommuner og fylker som vil samarbeide systematisk og langsiktig med forebygging av skader og ulykker. De faste programpostene på nettverks-møter er faglig påfyll, diskusjoner og informasjons- og erfaringsutveksling.

• ”Trygge lokalsamfunn nasjonalt og internasjonalt – hva er på gang?”, daglig leder i Skadeforebyggende forum orienterte om aktuelle saker

• ”Trygghetsvandring og lansering av digitalt verktøy”, Christoffer Knudsen, prosjektleder for Risikorydding

19

• ”Årsmøte i Nasjonalt råd for Trygge lokalsamfunn”

• ”Informasjons- og erfaringsutveksling”. Rapporteringsskjemaet – nyttig verktøy for dialog med kommunens administrative og politiske ledelse? Egne møteforum for nye TL-kommuner og kommuner som skal sertifiseres på nytt? Lokale utviklingstiltak – trender, utvikling, hva er på gang? Interesse og muligheter for regionale samlinger?

• ”Veien videre – lokalt og sentralt”

Safety Promotion in Action, europeisk konferanse i regi av EuroSafe og Veiligheid NL (Nederlands forbrukersikkerhetsinstitutt). Som styremedlem i EuroSafe var Skafor aktivt med i programutvikling, gjennomføring og ledelse av konferansen 21.–22. september 2017, Amsterdam, Nederland.

• Welcome and introduction by Ministry of Health, Welfare and Sport, The Netherlands

• “Injury prevention – best practice”, Giulio Gallo, European Commission, Luxembourg

• “EU- Consumer Safety Policies – Quo-Vadis?”, Malcolm Harbour, Member of European Parliament, United Kingdom

• “How Behavioral Economy Enables People to Work Safely”, Willem Verbeke, Professor, Erasmus School of Economics, The Netherlands

• “Challenges and Opportunities in Safety Promotion”, Willem van Mechelen, Professor of Occupational and Sports Medicine, Amsterdam Public Health Research Institute; Shanthi Ameratunga, Professor of Epidemiology and Public Health, Auckland, New Zealand, Eric de Kievit, City of Amsterdam, The Netherlands

• “The way Ahead in Safety Promotion”, Dinesh Sethi, WHO Europe; Lorenzo Charia, Professor, University of Bologna, Italy; Gegor Doepke, German Social Accident Insurance

• Break out seminars: Consumer product safety, Road safety, Action on Falls in Older People, Action on Child Safety, Injury data analysis, Sport injury prevention, Water Safety, Topical issues

Regodkjenningsseminar for Trygge lokalsamfunn (TL) 17. oktober 2017, egne møtelokaler, Hansteens gate 2, Oslo

For første gang arrangerte Skafor en workshop rettet spesielt mot de kommunene som er i ferd med å få regodkjenning som TL-kommune. Deltakerne hadde på forhånd arbeidet med trygghetsprofilen og forberedt en kort presentasjon av det lokale TL-arbeidet. Workshopen tok utgangspunkt i disse temaene:

• hvordan arbeidet med trygt lokalsamfunn er organisert lokalt

• kommunens forebyggende arbeid for ulike målgrupper

• prioriterte innsatsområder for TL-arbeidet

• aktuelle prioriteringer framover

• oppturer og nedturer i arbeidet

20

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Onsdag 22. november 2017, Hotell Bondeheimen, Rosenkrantz’ gate 8

Nettverkssamlingen er et møtested for kommuner og fylker som vil samarbeide systematisk og langsiktig med forebygging av skader og ulykker. Her tilbyr vi oppdatert informasjon, faglig påfyll, diskusjoner og informasjons- og erfaringsutveksling.

• ”Sammen redder vi liv”, Bjørn Jamtli fra Helsedirektoratet presenterte en nasjonal satsing på livredning og inviterte til samarbeid

• Trygge lokalsamfunn – lokalt, nasjonalt og internasjonalt – hva er nytt, hva er på gang?

• ”Sikkerhet på lekeplasser, i idrettshaller og i vann i anlegg”, Alice Boyd fra Bad, park og idrett ga en orientering om hva man bør tenke på, og hvor man kan vende seg for å finne mer kunnskap

• Idé- og erfaringsutveksling – hvordan kan dagens to temaer følges opp lokalt?

Rundebordsamtale om barns sikkerhet. Målet var å kartlegge situasjonen fra ulike per-spektiver, med innspill fra ulike sektorer. Drøftingen i møtet vil sammen med andre inn-spill danne et grunnlag for Skafors videre arbeid. 26. oktober 2017, egne møtelokaler, Hansteens gate 2

Møtet drøftet sikkerhet på lekeplasser, nye risikoarenaer og nye produkter og trender som på ulike måter påvirker barns sikkerhet. Det ble gitt innspill fra mange ulike sektorer: Bad, park og idrett, Brannvernforeningen, Aktiv Arena, Forbrukerrådet, Folkehelseinstituttet, Giftinformasjonen, Helsedirektoratet, Landsforbundet for Helsesøstre, Lekeplassinspektørene, KLP forsikring, Norsk lekeplassforum, Oslo universitetssykehus, Skadeforebyggende forum, Tannhelsa og Trygg Trafikk

Temaseminar: Innhenting og bruk av skadedata 21. november 2017, KS’ møtesenter Agenda, Oslo

Kunnskap om ulykker og årsakssammenheng er en forutsetning for å kunne gjøre et godt forebyggende arbeid. Det finnes mange kilder å hente kunnskap fra. På vårt årlige seminar om innhenting og bruk av skadedata samler vi ressurspersoner fra ulike sektorer – de som henter inn og registrerer skadedata, og de som omsetter kunnskapen i praktiske forebyggingstiltak.

• ”Skadedata i nasjonale registre – hva finnes, og hva mangler?”, Eyvind Ohm, forsker i avdeling for helse og ulikhet, Folkehelseinstituttet.

• ”Uønskede hendelser i sykehus. Kilde til endring?”, Tor-Arne Engebretsen, spesialrådgiver i pasientsikkerhet ved kvalitetsavdelingen i Vestre Viken HF.

• Hvordan kan vi bruke kunnskapen? Diskusjon

• ”Sikkerhetsarbeid og registrering av ulykker i Norges Klatreforbund”, Odd Magne Øgreid, leder av Norges Klatreforbunds sikkerhetskomité

• ”Hva kan vi lære av hvordan man arbeider med skadedata innenfor trafikksektoren?”, Eireen Bjørk, Statens vegvesen

• ”Brannforebygging – har vi nødvendig kunnskap for å arbeide med forebygging på en riktig måte”, Tor Erik Skaar, rådgiver i Brannvernforeningen

 

21

FAGRÅD

I Skadeforebyggende forums fagråd sitter representanter fra ulike sektorer og kunnskaps-miljøer. Medlemmene i rådene bidrar med kunnskap, kompetanse, erfaringer og nettverk innenfor sine fagområder.

Barnesikkerhetsrådet

Bad, park og idrett: Helene Bugge

Bad, park og idrett (tidl. Norsk lekeplass-forum): Øyvind Vestre

Bærum kommune: Merete Huseby

Forum for miljø og helse: Rune Skatt

Harstad kommune: Solveig Rostøl Bakken

Helsedirektoratet: Finn Martinsen og Tone Figenschou Sandvik

Norges Røde Kors: Kjell Arne Langseth

Oslo universitetssykehus, Ullevål: Hilde Berge

Oslo universitetssykehus, Ullevål: Tor Einar Calish

Trygg Trafikk: Tori Grytli

Universitetet i Oslo: Johan Lund

Eldresikkerhetsrådet

Hamar kommune: Inger Marie Raabel

Høgskolen i Oslo og Akershus: Astrid Bergland

Norsk Ergoterapeutforbund: Torill Laberg / Solrun Nygaard

Norsk Fysioterapeutforbund: Kari Karlsrud

Norsk Pensjonistforbund: Anne Hanshus

NTNU: Jorunn Helbostad

Oslo kommune, Almas hus: Sigrid Aketun / Lone Storgaard

Drukningsforebyggende råd

Bad, park og idrett: Alice Boyd

Badeland.no: David Koht-Norbye

Finans Norge: Hildegunn Bjerke

Norges Livredningsselskap: Mats Melbye

Norges Dykkerforbund: Sølve Stubberud

Norges Idrettshøgskole: Bjørn Harald Olstad

Norges Padleforbund: Sven Nordby Anderssen

Norges Røde Kors: Sara Kornberg

Norges Svømmeforbund: Tore de Faveri

Norsk Folkehjelp: Ivar Christensen

Oslo politidistrikt: Roar Isaksen

Redningsselskapet: Torgeir Nergaard

Tryg Forsikring: Monica Rimestad

Observatør: Sjøfartsdirektoratet: Lorna Mannes Dyrkolbotn

22

TRYGGE LOKALSAMFUNN; NETTVERK OG NASJONALT RÅD

Nettverket for Trygge lokalsamfunn (TL) er åpent for alle kommuner som er interessert i lokalt skadeforebyggende arbeid. Nettverket inviteres jevnlig til fagseminar med informasjons- og erfaringsutveksling. Det er opprettet et eget nettverk for fylkeskontakter.

Nasjonalt råd for trygge lokalsamfunn (NRTL) omfatter de kommunene som er sertifisert. NRTLs årsmøte velger leder og nestleder for rådet. I 2017–2018 har Liv Marit Bølset (Ski) vært leder for rådet og Solveig Rostøl Bakken (Harstad) nestleder.

Nettverk for fylkeskommuner:

Sogn og Fjordane, Telemark , Troms, Vestfold, Østfold

Godkjente Trygge lokalsamfunn / Medlemmer i Nasjonalt Råd (NRTL)

Alvdal Bergen Fredrikstad Flora FærderGloppen Harstad Høyanger Klepp Kvam

LusterLarvik Nissedal Os i Østerdal Rakkestad Re Sande Sandefjord Ski

Sogn og Fjordane fylkes- kommune Spydeberg Stovner bydel i Oslo Troms fylkeskommune Trondheim Vågå Årdal

I nettverket deltar også kommuner som er i gang med arbeidet eller på vei mot sertifisering, og fylkeskommuner som ønsker å støtte kommuner i eget fylke.

HaldenHvaler LardalLyngen Narvik Råde

Surnadal TromsøTrøgstadTønsberg Vestfold fylkeskommuneØstfold fylkeskommune

Sertifiseringsrådet for Trygge lokalsamfunn: Rådet ble etablert etter vedtak i Skadeforebyggende forums styre 17.06.2014.

• Eyvin Bjørnstad, Høgskolen i Buskerud og Vestfold

• Emma Bjørnsen, Helse Førde

• Liv Marit Bølset, Ski kommune

• Christoffer Paur Knudsen, Styrkr

MEDLEMSOVERSIKT PR 31.12.2017

Autoriserte trafikkskolers landsforbund

Akershus fylkeskommune 

Alvdal kommune

Arbeidstilsynet Oslo 

Askim kommune 

Bergen kommune

Bydel Alna, Oslo kommune

Bydel Stovner, Oslo kommune 

Bærum kommune

DSB Direktoratet for samfunnssikkerhet og bered-skap

Eidsberg kommune

Eika forsikring

Finans Norge

Flora kommune

Folkehelseinstituttet 

Fredrikstad kommune

Færder kommune

Giftinformasjonen

Gjensidige  

Gloppen kommune

Gol kommune 

Halden kommune

Hamar kommune

Harstad kommune

Hedmark fylkeskommune

Helsedirektoratet 

Horten Kommune

Hurum kommune

Hvaler kommune

Høyanger kommune

If Skadeforsikring

Klepp kommune 

KLP-forsikring 

Kvam herad 

Larvik kommune

Lekeplassinspektøren AS

Lek og natur

Lillehammer kommune 

Luster kommune 

MA - rusfri trafikk  

NAF - Norges Automobilforbund

Nasjonalt folkehelseinstitutt -FHI

Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi

Nes kommune

NEMFO-Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid

Nissedal kommune

Nordland fylkeskommune

Nord-Trøndelag fylkeskommune

Norges Livredningsselskap

Norges Røde Kors

Norsk Brannvernforening

Norsk Ergoterapeutforbund

Norsk Folkehjelp

Norsk Luftambulanse

Norske kvinners sanitetsforening

Næringslivets Hovedorganisasjon

Oppegård kommune

Os kommune, Hedmark

Oslo kommune (Beredskapsetaten)

Pensjonistforbundet

Personskadeforbundet (LTN)

Rakkestad kommune

Re kommune

Redningsselskapet 

Røyken kommune

Råde kommune

Sande kommune (Vestfold)

Sandefjord kommune

Sintef

Ski kommune 

Sogn og Fjordane fylkeskommune

Sparebank 1

Spydeberg kommune

Telemark fylkeskommune

Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening

Transportøkonomisk institutt

Troms fylkeskommune

Tromsø kommune

Trondheim kommune

Tryg forsikring

Trygg Trafikk

Trøgstad kommune

Tønsberg kommune 

Vestfold fylkeskommune

Vågå kommune

Østfold fylkeskommune

Årdal kommune

Pb 2473 Solli0202 OSLO, tlf 23 28 42 00

www.skafor.org post@skafor.org

SKADEFOREBYGGENDE FORUMS formål er å synliggjøre og formidle kunnskap om forebyggingsmulighe-ter, og derigjennom redusere risiko for skader og ulykker, og begrense konsekvensene av ulykker når de først skjer.

Trygghet og sikkerhet er viktig for det norske samfunn, for det offentlige, for næringslivet, organisasjoner – og for hver enkelt av oss. Naturkatastrofer, krig og terrorisme er noe av det vi frykter mest. Men det fleste skader og ulykker skjer hjemme og i nær-miljøet. 600.000 mennesker må ha behandling for skader hvert år. Mange av skadene kan unngås. Det er disse ulykkene vi er spesielt opptatt av å forebygge.

Forumet har en unik rolle som brobygger mellom offentlig, privat og frivillig sektor, og som en tverrfaglig pådriver for forebygging. Det er en rolle som forplikter. Styrets ambisjon er å videreføre, styrke og utvikle den kompetanse og de nettverk som er etablert.

Denne årsmeldingen gir en orientering om arbeidet i 2017, for mer informa-sjon, se www.skafor.org.