Årsmelding 2018abonnentene får tilstrekkelig drikkevann med riktig trykk og god kvalitet....
TRANSCRIPT
1 ÅRSMELDING 2018
Det regner alltid i Bergen, vil noen påstå
– det stemmer bare nesten.
I snitt treffer de våte dråpene bakken 230 av årets 365 dager,
og hver dag sørger Bergen Vann for at disse forvandles til rent og
godt drikkevann.
InnholdOm Bergen Vann KF 4Organisasjon 6Nøkkeltall 7 VANNPRODUKSJONSikrer godt drikkevann 9 VANNDISTRIBUSJONFrakter vannet hjem til deg 10 AVLØPSTRANSPORTTrygg transport av avløpsvann 11 AVLØPSRENSBeskytter og utnytter 12 VANNLABORATORIETInterne og eksterne tjenester 13 ADMINISTRASJONENStøtte for seksjonene 14
En tørr sommer til besvær – for noen 16Fremmedvann tar opp kapasitet 17Mikroskopering 18
Styrets årsberetning 2018 20Balanse 24Driftsregnskap 25Investeringsregnskapet 26Noter til særregnskap 2018 27
FOTO: Joseph Greve s.5, Lauren Klassen s. 8, Bergen vann s. 19, øvrige: Silje Robinson.
3
FORRETNINGSIDÉBergen Vann skal:• være en profesjonell, kundeorientert
VA-operatør• tilby VA-tjenester til offentlige og
private kunder• være konkurransedyktig både på faglig
kvalitet og kostnadseffektivitet Kjernen i det vi skal drive med:• vannproduksjon, vanndistribusjon,
avløpstransport og avløpsrensing • vi leverer i tillegg tjenester som støtter
kjernevirksomheten• operatøransvar for drift og vedlikehold
av VA-infrastruktur
HOVEDMÅL• Være våre kunders partner og totalleverandør
av drift, vedlikehold og rehabilitering• Betjene flere kunder med utfordrende
oppdrag• Ha kompetente og motiverte medarbeidere
med tilstrekkelig kapasitet• Bli ledende og faglig i front på våre kjerne-
tjenester iht kvalitet, sikkerhet og effektivitet• Oppnå gjeldende økonomiske resultatkrav
VISJON
Bergen Vann KF – den ledende VA-operatøren i Norge
Bergen Vann KF er en leverandør av kostnadseffektive drifts- og vedlikeholdstjenester til vann- og avløpsanlegg. Foretaket ble opprettet den 1. juli 2004. Hjemmel for stiftelsen er Kommuneloven kap.11. Vi er sertifisert etter ISO 9001:2015 og vårt vannlaboratorium er akkreditert etter NS ISO 17025.
Om Bergen Vann KF
4 5
Vi forsyner 97 % av Bergens befolkning
med godt og trygt drikkevann
FORMÅLBergen Vann KF skal sørge for en god, til-
strekkelig og sikker vann-forsyning, og en god og
miljømessig riktig avløpshåndtering.
6 7
Organisasjon
SYKEFRAVÆR
9,9 %
MENN: 75 %
DIREKTØR
FELLESTJENESTER ELEKTRO/
AUTOMASJONFOU
ØKONOMI/IT PERSONAL KVALITET
VANN- PRODUKSJON
VANN- DISTRIBUSJON
AVLØPS- TRANSPORT
AVLØPSRENS VANN- LABORATORIUM
Nøkkeltall
Resultat utenfor selvkost
8 000
7 000
6 000
5 000
4 000
3 000
2 000
1 000
0 2018201720162015
Driftsinntekter
2018201720162015
350 000
300 000
250 000
200 000
150 000
100 000
50 000
0
35
30
25
20
15
10
5
0
Vannproduksjon
2018201720162015
Andel omsetning utenfor selvkost
DRIFTSINNTEKTER 2018 2017 2016 2015
Driftsinntekter 302 964 294 091 288 862 271 568
Driftsutgifter -300 945 -293 402 -286578 -270 038
Brutto driftsresultat 2 019 689 2 284 1 530
Årsresultat 8 322 5 842 7 475 5 842
Resultat utenfor selvkost 5 611 5 533 6 350 6 299
Overføring til eier 5 000 5 000 4 500 4 500
Andel omsetning utenfor selvkost 9,1 % 10,3 % 9,3 % 9,8 %
Vannproduksjon Bergen (i mill m3) 33,4 31,9 32,6 33,7
Årsverk 158,0 159,0 161,9 145,5
Tall i 1 000 kroner Tall i mill m3
Tall i 1 000 kroner
2018201720162015
12
10
8
6
4
2
0
Tall i %
ÅRSVERK
152
KVINNER: 25 %
Hver eneste dag og natt, året gjennom, sørger noen få personer for at vi kan drikke trygt vann rett fra springen hver eneste dag. I fjor produserte Bergen Vann tilsvarende 13 360 olympiske svømme basseng med drikkevann til innbyggerne i byen mellom de syv fjell.
Bergen Vann drifter og vedlikeholder åtte vann-behandlingsanlegg (vba), seks i Bergen kommune og to i Os kommune. Anleggene er forskjellige både i størrelse og prosesstype.
Espeland vba og Svartediket vba er de største anleggene og i 2018 produserte disse anleggene tilsammen 22,7 mill m3 vann. Jordalsvatnet vba forsyner hovedsakelig Åsane med trygt og godt drikkevann. Sædalen og Kismul supplerer forsyningen i sør. Risnes vannverk forsyner abonnentene i Trengereid-området. Bergen har i tillegg fem reserveanlegg som kontinuerlig følges opp i tilfelle det er behov for å sette disse anleggene i produksjon.
Effektiv behandling av drikkevannet er viktig for å opprettholde en god vannkvalitet helt frem til forbruker. Det arbeides kontinuerlig med optimalisering av vannbehandlingen med uttesting av nye filtermaterialer og kjemikalier for fjerning av partikler og naturlig organisk materiale (humus).
Det tas et stort antall drifts- og kontrollprøver av produsert vann og det er etablert kontroll -
punkter på sentrale steder i vannproduksjonen. I tillegg tas det prøver i henhold til drikkevanns- forskriften, og resultatene rapporteres til Mattilsynet.
Bergen har 27 mill m3 vann i vannmagasinene, dette dekker ordinær forsyning i cirka 200 døgn. I 2018 produserte Bergen Vann 33,4 mill m3 vann til Bergen kommune og vi forsyner 97 % av Bergens befolkning med godt og trygt drikkevann.
Os kommune har to vannverk som forsyner 70 % av innbyggerne. Os vba er hovedvannverket, og forsyner nærmere 17 000 innbyggere. I 2018 produserte Os vba og Søvik vba til sammen 2,3 mill m3 med bruksmessig godt og hygienisk trygt drikkevann.
Det er 13 entusiastiske og dyktige medarbeidere som står på døgnet rundt for å forsyne inn- byggerne i Bergen og Os med et fantastisk godt drikkevann - vårt viktigste næringsmiddel.
Sikrer godt drikkevann
ANSAT TE
VANNPRODUKSJON
13
8 9
Hver person i Norge bruker cirka 170 liter vann hver dag.
Vi står på døgnet rundt for å forsyne Bergens
befolkning med fantastisk godt drikkevann.
300 000INNBYGGERE FORSYNES MED VANN
35,7MILL. M3 DRIKKEVANN
Overvåking og kontroll av vannproduksjonen er viktig.
Frakter vannet hjem til deg
Gjennom vannledninger like lange som strekningen mellom Bergen og Hamburg forsynes om lag 300 000 innbyggere i Bergen og Os med rent drikkevann. Målet for Vanndistribusjon er å sikre at abonnentene får tilstrekkelig drikkevann med riktig trykk og god kvalitet. Seksjonen betjener 280 000 inn byggere i Bergen og 17 000 i Os, og leverer vann via cirka 1 100 km offentlige vannledninger. Vannledningsnettet er en viktig del av infrastrukturen. 24 km av ledningsnettet i Bergen er over 100 år, mens den eldste delen av nettet på Os er fra 1957.
En sentral oppgave for oss er å sikre hygieniske forhold i forsyningssystemet, og vi har gode rutiner for å håndtere de sårbare elementene i nettet. Vi har blant annet en omfattende over-våking og kontroll av vannkvaliteten. I 2018 ble det tatt over 4 000 vannprøver og utført mer enn 29 500 analyser.
I tillegg til vannledninger jobber vi med tilsyn, vedlikehold og reparasjon av 34 rentvanns- bassenger, 86 vannpumpestasjoner og mer enn 160 trykkreduksjonsinstallasjoner.
Det arbeides aktivt med å redusere vannforbruket ved å avdekke vannlekkasjer på ledningsnettet. Nettverket er delt i 80 målesoner med kontinuerlig overvåking av vannforbruket – noe som bidrar til effektiv lekkasjekontroll. De siste 10 årene har vi redusert vannforbruket med 23 %. I løpet av 2018 ble det påvist og håndtert 236 lekkasjer på offentlig nett, hvor av 97 av disse var brudd på vannledningsrør.
Seksjonen består av 42 dyktige og engasjerte med-arbeidere som tar seg av den daglige driften, samtidig som de har et sterkt fokus på beredskap. De er godt utrustet med beredskaps- material og det er til enhver tid fire medarbeidere på vakt for å sikre kontinuitet og trygg vannforsyning døgnet rundt.
Deltagelse i norske og internasjonale utviklingsprosjekter bidrar til nye og bedre rutiner for å sikre god vannkvalitet og effektiv lekkasjekontroll.
I tillegg har vi flere innovative medarbeidere som utvikler nytt utstyr og verktøy.
VANNDISTRIBUSJON
ANSAT TE
ANSAT TE
Drift og vedlikehold av avløpsnettet sikrer at avløp fra forbruker ne kommer frem til renseanleggene uten å føre til sjenanse og skade på omgivelse og miljø i Bergen og Os.Vårt mål er å transportere avløpsvann på en slik måte at det ikke oppstår miljøskade eller sjenerende forhold. Avløpstransportsystemet omfatter blant annet tunneler, ledninger, kummer, overløp og pumpestasjoner.
I 2018 har vi på ledningsnettet rørinspisert cirka 60 kilometer ledninger, pluggkjørt 18,5 kilometer trykkledninger og høytrykkspylt 26,5 kilometer gravitasjonsledning. I tillegg har det vært gjenno m ført søk etter feilkoblinger og lekkasjer. Det er kontinuerlig overvåking på de fleste av
våre pumpestasjoner. Vi har i tillegg periodisk tilsyn og vedlikehold av stasjonene. I 2018 ble det utført årskontroller på 202 pumpestasjoner.Videre har vi hatt tilsyn, kontroll samt rensk av 850 kummer og 134 bekkeinntak. Det er også utført cirka 680 kontroller av kummer ved bade- plasser i badesesongen.
Seksjonen utfører videre oppdrag for andre kunder som har behov for våre tjenester, eksempelvis spyling og rengjøring av ledninger og kummer, tetthetsprøving av kummer samt rørinspeksjon for kontroll av tilstanden på ledningsnettet. Seksjon for avløpstransport har 32 dyktige medarbeidere som til enhver tid er innstilt og klar til å gjøre sitt beste.
Trygg transport av avløpsvann
AVLØPSTRANSPORT
32
42
10 11
4 000VANNPRØVER
97BRUDD-
REPARASJONER
4 500TILSYN OG KONTROLLER
202PUMPESTASJONER
Det er til enhver tid fire medarbeidere på vakt for
å sikre kontinuitet og trygg vannforsyning døgnet rundt.
I 2018 har vi hatt tilsyn, kontroll samt rensk av 850 kummer og 134 bekkeinntak.
Vårt fokus er å tilby interne og eksterne kunder god kvalitet, service og effektivitet.
Vi skal være et laboratorium som fokuserer på kvalitet, service og effektivitet og som har kunden i fokus.
Vannlaboratoriet er akkreditert etter NS ISO 17025. En akkreditering er en offisiell ane r kjennelse av en organisasjons kompetanse og evne til å utføre angitte oppgaver i samsvar med gitte krav. Hensikten med akkreditering er å skape tillit til organisasjonen ved at den kan doku mentere at den tilfredsstiller strenge krav beskrevet i internasjonale standarder.
Akkreditering skal sikre at kunder av labratoriet får analyseresultater som holder høyeste kvalitet. I Norge er det Norsk Akkreditering som akkrediterer laboratorier. Norsk Akkrediterings bedømmere utfører grundige tredjepartsbedømminger for å se om laboratoriet oppfyller akkrediteringskravene.
Områder som bedømmes er blant annet organisa sjon og ledelse, personellets kompetanse, dok u mentasjon sporbarhet, avtaler med kunder, habilitet, behandling av avvik og kvalitetssikring
av metoder som ønskes akkreditert.
På laboratoriet er det fem fast ansatte samt en lærling og her utføres blant annet analyser av drikke- og badevann i Bergen og Os kommune.Andre kunder er blant annet rørleggerfirma, UiB, svømmehaller, private drikkevannsforsyninger som brønner og borehull, ferger og hurtigbåter, båter som leverer vann offshore, oljeplattformer samt både norske og internasjonale frakteskip. De siste årene er det blitt strengere myndighets-krav innenfor flere områder og etterspørselen øker på analyseomfang.
Vi tilbyr kjemisk/fysiske og bakteriologiske analyser, samt analyser av alle typer vann. I tillegg foretar vi prøvetaking og bistår gjerne med rådgivning.
I 2018 ble det utført cirka 58 000 prøver fra drikke- og avløpsvannet for kommunene Bergen og Os. Det er også utført rundt 30 000 analyser for andre kunder.
Vi har også personer på arbeidstrening og utplassering fra Årstad videregående skole og Høgskolen på Vestlandet.
Ved hjelp av avanserte biologiske, kjemiske og fysiske prosesser renses avløpsvannet slik at det blir rent nok til å slippes ut i sjøen.Avløpsrens sitt mål er å beskytte miljøet og utnytte ressursene i avløpsvannet til energi produksjon. Vi skal optimalisere renseprosessen slik at utslippene er godt innenfor kravene fra forurensningsmyndighetene, samtidig som vi minimerer energi og ressursforbruk.
Vi er operatør for 20 avløpsrenseanlegg (RA) i Bergen og fem anlegg i Os.
Fire av de største renseanleggene i Bergen er oppgradert de siste årene og oppfyller nå kravene til sekundærrensing. To av anleggene (Kvernevik RA i Åsane, og Flesland RA i Ytrebygda) benytter aktiv slamteknologi (biologisk rensing).
Anleggene som betjener Bergen sentrum (Holen RA på Laksevåg og Ytre Sandviken RA ved Helleneset) er kompaktanlegg med biologiske og kjemiske rensetrinn. Knappen RA, som har vært i drift siden 1986, benytter kjemisk rensing for fjerning av fosfor.
Os kommune har to aktiv slamanlegg (Skeisleira RA og Søvikvågen RA) samt tre mekaniske anlegg. Bygging av nytt behandlingsanlegg (OHARA) for den sentrale delen av Os er godt i gang og anlegget
vil komme i drift i løpet av 2019. To av de mekaniske anleggene vil da bli lagt ned.
Seksjonen er operatør for Bergen Biogass. Anlegget lager energi av avløpsslam samt produserer hygienisk trygt organisk materiale som kan brukes som jordforbedringsmiddel. Det er idag stabil drift på anlegget, med en daglig produksjon på rundt 5 000 m3/oppgradert gass. Anlegget er fremdeles i prøvedriftsfasen.
Kunnskap om kjemiprosess og biologi er blitt viktigere etter oppstart av de fire nye sekundære renseanleggene og biogassanlegget. Medarbeiderne ved avløpsrens er blitt en tverrfaglig blanding av fagarbeidere innen mekaniske fag og kjemiprosess. Automatikk er helt nødvendig for drift av de nye anleggene og avløpsrens får god støtte fra Bergen Vann sin gruppe for elektro/automasjon.
Fokus utvikler seg mot gjenvinning av de ressurs ene som ligger i avløpsvann. I løpet av 2018 har vi forvandlet 20 000 tonn avløpsslam til biogass med energiverdi tilsvarende 16 millioner kWh. 2018 har vært et krevende og spennende år. Fire anlegg er blitt overtatt fra prosessleverandører og vi har hatt fokus på implementering av gode driftsrutiner på de nye anleggene. Samtidig jobber vi med optimalisering av renseprosessene ved de eldre anleggene. Vi har hevet kompetansen for å kunne mestre nye prosesser og utfordringer og ser frem til å jobbe mot effektiv gjenvinning av de ressursene som ligger i avløpsvann.
Beskytter og utnytter
AVLØPSRENS
ANSAT TE
VANNLABORATORIET
Interne og eksterne tjenester
På vannlaboratoriet utføres blant annet analyser av drikke- og badevann i Bergen og Os kommune.
5
32 26
12 13
58 000 VANNPRØVER
500 000PRØVEANALYSERAvløpsvann renses her slik at det blir rent nok til å slippes ut i sjøen.
En vesentlig oppgave for økonomiavdelingen er å sørge for fungerende rutiner og systemer for å skille selvkost og ikke selvkost. Dette for at gebyrmidler ikke skal brukes til å subsidiere annen virksomhet.
IKT-ansvarlig tilhører også denne gruppen.
Driftstjenester kjøpes fra Bergen kommunes Enhet for digitale driftstjenester. Mens IKT-ansvarlig i Bergen Vann har et operativt ansvar i forhold til systemeierskap, innkjøp, integrasjoner og prosjektledelse.
Fellestjenester Fellestjenester er en operativ gruppe på tre medarbeidere som blant annet har ansvar for bestilling og administrasjon av biler, innkjøp av arbeidstøy, vannprøvehenting og organisering av ulike kurs. Det arbeides også med drifts-optimalisering av pumper og andre mekaniske konstruksjoner, vibrasjonsmålinger og bistand i forhold til prosjektrelaterte HMS-oppgaver.
Kvalitet Bergen Vann har fokus på kontinuerlig for bedring. Vi setter kunden i fokus og er sertifisert etter den internasjonale standarden 9001:2015. Totalt er over
1,1 millioner virksomheter sertifisert etter denne standarden i tillegg til at mange virksomheter bruker standarden i sitt ledelsessystem uten å sertifisere seg etter den.
Vår kvalitetsleder har ansvar for kvalitets- systemet samt oppfølging og vedlikehold av vår sertifisering. Det arbeides aktivt med kvalitet, og med seg i sitt arbeid har hun knyttet til seg engasjerte og motiverte kvalitetskoordinatorer.
Støtte for seksjonene
I tillegg til vår kjernevirksomhet har vi i Bergen Vann også flere ulike støtte-funksjoner som bidrar til at foretaket kan levere gode driftstjenester.
Til sammen er vi 13 dyktige medarbeidere med god kompetanse på sine områder, disse støtter de ulike seksjonene på best mulig måte.
HR HR har totalt fem medarbeidere. Sentrale oppgaver som HR utfører er blant annet å sikre rett lønn til rett tid til foretakets ansatte, arbeide strategisk med ledelses- og organisasjonsutvikling, sørge for gode rekrutteringsprosesser, gi råd og veiledning til ledere i ulike type saker, besvare og videresende telefonhenvendelser samt yte god service både innad og utad.
Kompetanseutvikling har vært et satsingsområde gjennom de siste årene. Med de nødvendige systemene på plass, har Bergen Vann fått et mer oversiktlig bilde over kompetansen som hver enkelt innehar. Dette bidrar til at vi får utnyttet foretakets samlede kompetanse bedre samt at det gir et større overblikk over kompetanse det er behov for.
HR arbeider også med HMS og har som oppgave å sikre at det overordnede HMS-systemet er på plass.
Økonomi/IT Økonomi/IT har fire medarbeidere. Bergen Vann har som et kommunalt foretak et særskilt regnskap, regnskapstjenester kjøpes fra lønns- og regnskapssenteret i Bergen kommune. Vår egen økonomiavdeling har ansvar for budsjet tering, oppfølging av innkomne fakturaer, kundefakturering, regnskapskontroller, analyser og økonomirapportering.
Alle Bergen Vann sine inntekter må faktureres, det er derfor stort fokus på timeføring og korrekt viderefakturering av våre produksjonskostnader. Vi opererer både innenfor og utenfor selvkostområdet. Der vi har Vann- og avløpsetaten som bestiller, er vi innenfor selvkostområdet – noe som betyr at bestiller skal finansiere våre tjenester ved gebyrmidler. Innenfor dette området skal vi fakturere våre tjenester til selvkost priser, vi skal altså ha et nullresultat. Cirka 10% av vår omsetning er til eksterne kunder utenfor Bergen kommune, på denne omsetningen kan vi generere et overskudd.
ADMINISTRASJONEN
Administrasjonen bidrar til at foretaket kan levere gode driftstjenester.
70 prosent av jorden er dekket av vann.
Kun en halv prosent av dette er lett tilgjengelig
drikkevann.
14 15
En tørr sommer til besvær – for noen
Vestlandet opplevde en fantastisk vår og sommer med sol, varme og lite nedbør. Selv om mange kommuner i Sør-Norge fikk utfordringer med mangel på vann og innførte restriksjoner knyttet til hagevanning med mer, var Bergen kommune en av de som klarte seg gjennom situasjonen uten å innføre restriksjoner på vannforbruk.
Tilbød Askøy bistand Også Askøy kommune opplevde situasjonen som vanskelig, og u t over sommeren var situasjonen så kritisk at kommunen var usikker på om vannleveranse til innbyggerne kunne garanteres. Askøy kommune har
vannbehandlingsanleggene Ingjer vatnet og Kleppe, som forsyner Askøy sør. Nedbør-feltene er små med lite tilsig og kildene har begrenset volum. Forsyningssituasjonen var a n strengt blant annet grunnet høy lekkasjeandel.
I denne situasjonen kontaktet Bergen Vann Askøy kommune og tilbød dem teknisk bistand innen lekkasjesøking og bruddpåvisning. Askøy har en relativt høy lekkasjeandel og dette får konsekvenser for både leveransekapasitet, regularitet og trykk. Ved å seksjonere ledningsnettet i soner og systematisk søke etter lekkasjer
kan brudd eller områder med brudd påvises. Parallelt med dette arbeidet analyserte Bergen Vann ledningsnettet for om mulig å senke trykket i sonene. Lekkasjeandelen er direkte proporsjonal med trykket i ledningsnettet.
Styrket forsyningssikkerheten Bergen Vann har behandlings-anlegg med tilsvarende behandlingsprosesser som Askøy. Bergen Vann startet derfor også et arbeid med å vurdere tiltak i behandlings- anleggene, primært med sikte på å kunne opprettholde produsjonen av hygienisk trygt
vann etter hvert som råvanns-kvaliteten endret seg. Innholdet av organisk stoff i råvannet økte ettersom kildene ble tappet ned.
For å produsere hygienisk trygt drikkevann, er det viktig å overvåke rå- og rentvannskvalitet, følge opp kjemikalietilsetning, filterdrift, UV-anlegget og sørge for at kloreringsutstyr kan enkelt tas i bruk dersom det blir behov for det. På grunn av den reduserte råvann s kvaliteten
var det ikke mulig å redusere vanntapet i behandlings-anleggene. Anleggene er avhengig av dosering av kjemikalier for å fjerne humus fra råvannet. En effektiv fjerning av humus forutsetter god kontroll med betingelsene for prosessen.
Det ble videre også arbeidet med å optimali sere behandlings- prosessene, slik at minst mulig vann gikk til spille gjennom spyling og rengjøring av filtrene.
Askevatnet er en stor og god vannkilde på Askøy, og parallelt med Bergen Vann sin bistand, arbeidet kommunen med å legge en overføringsledning som pumper vann fra Askevatnet til Ingjervatnet. Dette tiltaket er gjennomført og vil styrke forsyningssikkerheten på Askøy i årene fremover.
HVERDAGSGLIMT
Dessuten tar fremmedvannet opp kapasitet i avløpsnettet, og fører dermed til overløpsdrift og forurensning av resipienter.
De siste årene har Bergen Vann hatt et sterkt fokus på fremmedvann i avløpsnettet. Strategiske målepunkter i ulike områder er definert og man har opparbeidet seg betydelig
mengde ny kunnskap innen fagfeltet. Ved hjelp av målinger er det avdekket flere kilder til fremmedvann, disse har vi utbedret. Utbedringene har gitt god effekt på øvrig infrastruktur og ført til reduksjon av overløp.
Man har avdekket stor tilførsel av vann fra myrterreng, feilkoblinger og direkte inntrenging av
saltvann. Inntrenging av saltvann er en stor utfordring på ledningsnettet som ligger under sjøvannstand og gjør reparasjonsarbeidet utfordrende.
Målrettet reduksjon av fremmedvann i avløpsnettet er krevende og stiller krav til kontinuitet. Avløpstransport samarbeider med andre seksjoner i Bergen Vann i dette arbeidet og bruker blant annet interne ressurser som innbefatter måling av vannføring, rørinspeksjon, reparasjoner og dokumentasjon.
Vi fortsetter vårt fokus på fremmedvann, og fra 2019 vil vi ha en stilling dedikert til dette. Målet er å ytterligere redusere andelen av fremmedvann i avløpsnettet.
Fremmedvann tar opp kapasitet
Mange kommuner i Sør-Norge fikk utfordringer med mangel på vann under den tørre sommeren i fjor og måtte innføre restriksjoner knyttet til hagevanning med mer. Bergen kommune klarte seg gjennom situasjonen uten restriksjoner på grunn av gode vannkilder med store reserver.
Fremmedvann er definert som overvann og grunnvannsinnlekking til avløps nettet og medfører økte kostnader på drift av pumper i avløpsnettet (energiforbruk, økt slitasje og kortere levetid).
Innlekking av fremmedvann. Kartleggingsområde delt opp i målesoner med ulike fargekoder.
16 17
Lekkasjesøker i aksjon
Kvernevik RA og Flesland RA er aktiv slam anlegg, hvor store og dype bassenger er hjem til bakterier som fordøyer innholdet i avløpsvannet og gjør det rent. Disse bassengene har diffusor-anlegg som tilfører luft som de frittsvømmende bakteriene trenger. Ved Ytre Sandviken RA og Holen RA benytter man en kompakt biologisk prosess, MBBR (Moving Bed Biologic Reactor). Et lite, men dypt, basseng er fylt med 2 centimeter plastdisker som gir mye overflate som bakteriene kan vokse på. Bassengene blir også tilført mye luft for at bakteriene som fordøyer avløpsvannet skal få gode levevilkår.
Tidligere har vi vært operatør for mekaniske og kjemiske anlegg.
Medarbeiderne i avløpsrens er en blanding av mekanikere og fagfolk i kjemi prosess. Driften av de nye anleggene krever ny kunnskap om hvordan man skal få det biologiske samfunnet, som er drivkraften i de nye rens e anleggene, til å trives.
Vi har derfor opprettet en egen mikroskoperingsgruppe.
Medarbeiderne ved alle an leggene utfører mikroskopering av prøver fra biologiske rensetrinn for å kartlegge statusen på det biologiske samfunnet.
Mikroskopering er som en tur i en dyrepark. Sammensetningen av dyrene gir en indikasjon på helsetistanden på det biologiske rensetrinnet, og vil etter hvert brukes som styringsparametere for optimalisering av renseprosessen.
Gruppen møtes månedlig for å diskutere den biologiske tilstanden ved de forskjellige renseanleggene. Siden vi er i startgropen med biologisk rensing, er akkurat denne kunnskapsdelingen veldig viktig for oss.
HVERDAGSGLIMT
Mikroskopering
Det avholdes månedlige møter der man gjennomgår den biologiske tilstanden ved de ulike renseanleggene.
Ciliates, (mikroorganismer) som viser at det er et stabilt og sunt miljø i Kvernevik luftbasseng, noe som kreves for å gi god renseeffekt.
I løpet av 2017 og 2018 har Bergen Vann overtatt ansvaret for renseanlegg med biologiske prosesser, dette er helt andre prosesser enn vi tidligere har benyttet.
I Norge er vann like selvfølgelig som luft, men slik er det ikke overalt.
Mer enn 700 millioner mennesker mangler tilgang til rent vann.
18 19
Eierforhold og eierstyring Foretaket eies 100 % av Bergen kommune og er organisert som et kommunalt foretak med hjemmel i kommuneloven kap. 11. Foretaket er av Bystyret tillagt ansvaret for drift og vedlikehold av alle VA-anlegg i Bergen kommune.
Foretaket har et eget styre som utnevnes av byrådet for en periode på 4 år. Eierskapet av foretaket utøves av Byrådsavdeling for finans, innovasjon og eierskap.
Totalt er det avholdt 6 styremøter i 2018.
Foretaket er styrt av eier ved at det er satt kon krete krav til utviklingen av foretaket,løpende økonomisk rapportering og et årlig foretaksmøte. Eier har også egen observatør som kan delta i styremøtene. For å følge opp eiers krav og de mål som fremkommer av Bergen Vann (BV) sin strategiplan for 2015–2019 er det etablert et målstyringssystem som rapporteres på til styret to ganger pr. år.
Styret hadde foretaksmøte med eier i februar 2018. I tillegg til gjennomgang av eiers krav, var hovedtemaet effektivitet og kundeklager. Eier så seg fornøyd med både utviklingen og de planer som er lagt for å møte økningen av kundeklager. Det ble samtidig presisert at man ønsker at BV blir mer synlig og at omsetningen mot eksterne kunder må vise vekst.
Eiers krav til resultat i forhold til Bergen kommune (innenfor selvkostområdet) er et regnskap i balanse. Forholdet til eksterne kunder er av forretningsmessig karakter hvor eier forventer overskudd og at deler av dette overskuddet blir tilført bykassen.
Fortsatt drift Styret bekrefter at forutsetningen for fortsatt drift er til stede. Etter styrets oppfatning gir årsregnskapet et riktig uttrykk for foretakets utvikling og stilling, samt resultatet av virksomheten i 2018.
Det er ikke inntrådt vesentlig forhold etter reg n skapsårets utgang som er av betydning for bedømmelse av foretakets stilling.
God økonomisk utvikling Foretaket har omsetning både innen- og utenfor selvkostområdet. Arbeid innenfor gebyrområdene for vann og avløp er regnskapsmessig skilt fra øvrig forretningsvirksomhet. Dette stiller særlige krav til økonomistyring og rapportering.
Foretaket er gjenstand for revisjon hvert år. Selvkost er da et av hovedområdene som blir undersøkt. De systemer BV har for å ivareta selvkostområdet er funnet tilfredsstillende.
Omsetningen i foretaket var i 2018 på kr 299,1 mill. Resultatet for 2018 ble på kr 8,3 mill.
Styret er fornøyd med resultatet for 2018, som overstiger eiers krav til foretaket.
Disponeringen av overskuddet Omsetning overfor aktører utenfor selvkost- området var i 2018 på kr 27,3 mill, drøyt 9 % av total omsetning. Overskuddet fra den eksterne delen av omsetningen ble kr 5,6 mill. Eier har i sine budsjettvedtak for 2018 fremmet ønske om kr 4,5 mill i overføring fra BV av overskuddet i 2018. Styret har vedtatt at overskuddet disponeres slik at kr 5 mill overføres til bykassen. Det øvrige resultatet på kr 3,3 mill tilføres fondene i foretaket.
Marked Bergen Vann KF er opprettet og har som formål å sikre innbyggerne i Bergen en god, tilstrekkelig og sikker vannforsyning, og en god og miljømessig riktig avløpshåndtering. Dette er et oppdrag som er gitt direkte til BV og er hove dfokuset til virksomheten. Samtidig er det en klar forventning fra eier at det skal selges tjenester til andre.
Kundene er i hovedsak kommuner og andre større offentlige virksomheter som i stor grad utfører oppgavene i egenregi. Kommune-sammenslåing, langt lettere tilgang på arbeidskraft og nye krav til drift av anlegg og nett vil sannsynligvis ha en innvirkning på i hvor stor grad potensielle kunder vil bruke markedet til å løse oppgavene innenfor denne sektoren. Samtidig merkes det en økt interesse for å samarbeid over kommunegrensene.
Styrets årsberetning 2018
Foretakets omsetning i 2018 bestod av videresalg av kjøpte varer og tjenester (55 %) samt salg av egne timer (45 %).
Det er langt større konkurranse mellom leverandørene nå enn tidligere, noe som vil kunne gi positive effekter i form av lavere priser og høyere kvalitet. Samtidig ser vi at det på noen områder er tilnærmet en monopolsituasjon. Dette er en utvikling som BV følger nøye og løpende vurderer situasjonen for.
Kompetanseutvikling Kunnskapsrike og serviceinnstilte medarbeidere er en nøkkel for å kunne utvikle foretaket videre. Det er et kontinuerlig fokus på dette gjennom ansettelser og utvikling av våre medarbeidere både ved interne og eksterne tiltak.
Det er tatt i bruk et nytt IT-system for å ha en bedre oversikt på kompetanseområdet. Hensikten er å få en bedre oversikt på kjernekompetansen, avdekke behov for opplæring og rekruttering og dokumentere den faktiske kompetansen i bedriften. Systemet brukes aktivt i hele BV. Tjenesteproduksjonen Overfor både Bergen og Os kommune blir det årlig utarbeidet driftsplaner som angir innholdet og omfanget på det som skal produseres i perioden.
Planene er delt opp i de ulike tjenesteområdene og videre i en rekke underposter som mer detaljert angir mengde og innhold på hva som skal leveres av tjenester. Alle planer er i det vesentligste oppfylt i 2018.
Vannkvaliteten har vært god i hele perioden. Det har likevel vært noen avvik som har utløst kokeanbefalinger.
Bekjempelse av vannlekkasjer er et viktig satsings område. Forbrukstall for Bergen i 2018 endte på 33,4 mill m3 vann, noe som er 1,4 mill m3 mer enn i 2017. Det ble i 2. tertial meldt om et forbruk på 1,7 mill mer enn i 2017, noe som viser at innsatsen mot forbruket gav effekt mot slutten av året. Merforbruket i de to særskilte periodene (vinter 390 000 m3 og sommer 820 000 m3) utgjør alene tilsammen over 1,2 mill m3. Årsaken til det økte forbruket ligger i hovedsak i streng kulde i
vinte rhalvåret som har medført mye frosttapping og langvarig tørke i sommerhalvåret med mye hagevanning. I Os har vannforbruket også vist en økning, men i langt mindre omfang.
Askøy kommune fikk store problemer med vannforsyningen pga. den lange perioden med tørke. Kommunen inngikk da en avtale med BV om hjelp til å finne og reparere brudd og lekkasjer i tillegg til en rekke strakstiltak på ledningsnettet. I tillegg ble vannbehandlings- anleggene optimalisert. Oppdraget pågikk fra august til november. Askøy var svært fornøyd med det oppdraget som ble utført.
I 2018 er det produsert ca. 2,6 mill Nm3 biogass på biogassanlegget, noe som tilsvarer gjenvunnet energi på 15,5 mill kWh fra de 58 mill m3 med avløpsvann som er levert fra hovedrense-anleggene i Bergen i løpet av 2018. Store mengder nedbør i september og oktober har redusert rens eeffekten ved avløpsrenseanleggene – noe som gav lavere gassproduksjon i den perioden.
Innovasjon og utvikling BV har som visjon å være den «…ledende VA operatør i Norge». For å få dette til, må selskapet hele tiden utvikle seg i riktig retning. Kontinuerlig fokus på organisasjonen og nye og innovative løsninger er i den sammenheng sentralt.
AnleggeneVi har sterkt fokus på optimalisering av vannbehandlingsprosessene. Stabil utvikling med reduksjon av kjemikalie- og energiforbruk, reduserte driftsforstyrrelser samt returstrømmer som er produsert ved kjemisk rensing er en indikasjon på at anleggene har etablert en bedre og mer effektiv produksjon.
En hovedutfordring er fremmedvannstil renningen til renseanleggene. Mye fremmedvann gjør renseprosessen mindre effektiv og slam-produksjonen minker, noe som og fører til mindre produksjon av biogass. Utvikling av mengdemålere vil her være sentralt. Dette området vil ha stort fokus fremover.
Utvikling Bergen Vann er pålagt av eier å ha en pr oaktiv holdning til utvikling og forbedringer av
20 21
prosessene vi har ansvaret for. For å kunne nå dette målet har vi startet opp en rekke prosjekter som over tid vil kunne gi forbedringer både på kvalitet og økonomisk resultat. • Eurostar-prosjektet. Et samarbeid med CMR, NTNU og Eco-Link for å uviklemålere for mengdemåling i avløpsnett, metodikk for analyse og lokalisering av fremmedvann og utvikling av en helt ny software-løsning for håndtering
• Vibrasjonsmåling er en anerkjent metode for tilstandsanalyse, både onshore og offshore, og gir mulighet for å oppdage mekaniske feil i roterende maskineri før et evt. havari inntreffer. Ved å opparbeide oss kompetanse til å analysere de dataene vil havari bli forebygget, noe som gir reduserte kostander og færre driftsforstyrrelser.
• BV er nå i samtaler med et norsk firma som ønsker å utvikle en automatisk drone med geo radar for bestemmelse av vannekvivalent i snø. Det vil da være mulig å forutsi hvor mye vann magasinene vil bli tilført om våren, noe som vil være til stor hjelp i driftsplanleggingen.
• BV drifter er stort antall bekkeinntak, hvor noen av disse er kritiske. BV har i samarbeid med Eco-Link utviklet og holder nå på å teste kamera overvåkning av bekkeinntak. Det muliggjør også en bedre driftsplanlegging av arbeidsprosessen da de kan prioriteres ut fra faktisk tilstand, i stedet for på fast tidsintervall.
• Avtalen med W. Giertsen om produksjon av en robot for rengjøring av lange vannmagasintunneler er på plass. Avtale mellom BV og kommunene Trondheim, Oslo og Bærum om bidrag er signert og avtale med W. Giertsen er og på plass. Roboten skal være klar i bruk i november 2019 om alt går etter planen.
Sertifisering og akkreditering BV er sertifisert etter den nye standarden ISO 9001:2015, vårt laboratorium er akkreditert etter ISO 17025 og vi er sentralgodkjent i henhold til plan- og bygningsloven og forskrift om byggesak for:
• Utførelse av Overordnet ansvar for utførelse (bygning, anlegg eller konstruksjon, tekniske installasjoner) i tiltaksklasse 3. Årets revisjon fra Nemko viste ingen avvik, men flere observasjoner som alle er lukket. Norsk akkreditering som
reviderer Laboratoriet etter ISO 17025 fant 16 avvik som alle er lukket.
For å implementere og utvikle kvalitetsarbeidet er det etablert et kvalitetsforum bestående av kvalitetskoordinator fra hver enhet, som møtes månedlig. Hensikten med dette forumet er å påse at det arbeides aktivt med kvalitet og det er en utmerket arena for erfaringsutveksling.
Etikk BV følger de etiske retningslinjene som er ut arbeidet av Bergen kommune. Der er det klart og tydelig nedfelt at ingen skal diskrimineres på bakgrunn av etnisitet, alder, kjønn, religion eller legning.
Likestilling BV praktiserer full likestilling mellom kjønnene og baserer rekruttering og avlønning på kandi- datenes kvalifikasjoner og egnethet. Av 161 ansatte ved utgangen av 2018 var 26 % kvinner. BV har 50 % kvinner i ledergruppen og 33 % kvinner i styret. Av eierrepresentasjonen i styret er kvinneandelen 40 %.
HMS, ansatte og sykefravær BV har over lengre tid hatt sterkt fokus på HMS. BV har hatt et egen HMS kulturprogram for å øke fokuset og endre holdningene til HMS. Det er i 2018 gjort flere tiltak og kampanjer som alle har som mål at BV skal bli en sikrere arbeidsplass.
Totalt er vi 152 stillinger, i tillegg kommer 5 lærlinger. Det var i 2018 registrert 14 arbeidsuhell, tre av disse medførte sykefravær.
BV har et kontinuerlig fokus på å redusere sykefravær i bedriften. Totalt ble fraværet på 9,9 %, noe som er en økning på 0,4 fra 2017. Styret har sterkt fokus på dette området og vil følge opp utviklingen fremover.
Styret mener at BV i 2018 har oppfylt eiers krav og forventning om å være en kostnadseffektiv og kompetent organisasjon med godt arbeidsmiljø, en aktiv bruker av konkurranse i markedet, med nulltoleranse for kvalitetsavvik og med fokus på at kundene skal være tilfreds.
Styret takker ansatte og ledelsen for godt samarbeid og gode resultater i 2018.
Geir Steinar Dale styreleder
Lillian Blom Eiler Macody Lund
Steinulf Tungesvik Margareth Hjartåker Rune Skaar
Jarl-Helmer Svaneberg daglig leder
22 23
24 25
TALL I HELE KRONER NOTER REGNSKAP2018
REGNSKAP 2017
EIENDELER
ANLEGGSMIDLER
Faste eiendommer og anlegg 0 0
Utstyr, maskiner og transportmidler 2 016 960 2 523 509
Pensjonsmidler 5 235 222 486 211 494 340
Sum anleggsmidler 237 239 446 214 017 849
OMLØPSMIDLER
Kortsiktige fordringer 6 32 077 436 78 726 818
Premieavvik 5 28 461 679 26 583 056
Kasse, postgiro, bankinnskudd 21 017 808 -20 655 163
Sum omløpsmidler 4 81 556 923 84 654 711
Sum eiendeler 318 796 369 298 672 560
EGENKAPITAL OG GJELD
EGENKAPITAL
Disposisjonsfond 8 -30 052 761 -29 824 313
Bundne driftsfond 0 0
Ubundne investeringsfond 0 0
Bundne investeringsfond 0 0
Regnskapsmessig mindreforbruk (drift) 8 -8 321 934 -5 841 769
Regnskapsmessig merforbruk (drift) 0 0
Udisponert i investeringsregnskapet 0 0
Udekket i investeringsregnskapet 0 0
Kapitalkonto 9 -9 659 852 77 030
Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) 0 0
Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) 0 0
Sum egenkapital -48 034 547 -35 589 053
GJELD
LANGSIKTIG GJELD
Pensjonsforpliktelser 5 -227 579 594 -214 094 879
Andre lån 7 0 0
Sum langsiktig gjeld -227 579 594 -214 094 879
KORTSIKTIG GJELD
Kassekredittlån 0 0
Annen kortsiktig gjeld 6 -43 182 228 -48 988 628
Premieavvik 0 0
Sum kortsiktig gjeld 4 -43 182 228 -48 988 628
Sum gjeld -270 761 822 -263 083 507
Sum egenkapital og gjeld -318 796 369 -298 672 560
MEMORIAKONTI:
Ubrukte lånemidler 0 0
Andre memoriakonti 0 0
Motkonto for memoriakontiene 0 0
Sum memoriakonti 0 0
Balanse
TALL I 1 000 KRONER NOTER REGNSKAP2018
JUSTERT BUDSJETT 2018
VEDTATT BUDSJETT 2018
REGNSKAP 2017
DRIFTSINNTEKTER
Andre salgs- og leieinntekter 3 299 098 302 552 299 198 290 520
Overføringer med krav til motytelse 3 3 866 1 665 1 665 3 571
Andre statlige overføringer 0 0 0 0
Andre overføringer 0 0 0 0
Sum driftsinntekter 302 964 304 217 300 863 294 091
DRIFTSUTGIFTER
Lønnsutgifter 90 803 91 019 91 019 86 863
Sosiale utgifter 26 732 30 859 30 859 25 822
Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm. tj.prod. 3 183 919 187 754 184 025 180 876
Kjøp av tjenester som erstatter komm. tj.prod. 0 0 0 0
Overføringer 2,3 5 005 5 000 5 000 4 500
Avskrivninger 781 763 763 642
Fordelte utgifter 3 -6 296 -5 040 -5 040 -5 301
Sum driftsutgifter 300 945 310 355 306 626 293 402
Brutto driftsresultat 2 020 -6 138 -5 763 690
EKSTERNE FINANSINNTEKTER
Renteinntekter og utbytte 3 205 0 0 108
Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 0
Mottatte avdrag på lån 0 0 0 0
Sum eksterne finansinntekter 205 0 0 108
EKSTERNE FINANSUTGIFTER
Renteutgifter og låneomkostninger 3 59 0 0 97
Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 0
Avdrag på lån 0 0 0 0
Utlån 0 0 0 0
Sum eksterne finansutgifter 59 0 0 97
Resultat eksterne finanstransaksjoner 147 0 0 11
Motpost avskrivninger 781 763 763 642
Netto driftsresultat 2 947 -5 375 -5 000 1 342
BRUK AV AVSETNINGER
Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 5 842 5 842 5 842 7 475
Bruk av disposisjonsfond 375 375 0 0
Bruk av bundne driftsfond 0 0 0 0
Sum bruk av avsetninger 8 6 217 6 217 5 842 7 475
AVSETNINGER
Overført til investeringsregnskapet 0 0 0 0
Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 0 0 0 0
Avsatt til disposisjonsfond 842 842 842 2 975
Avsatt til bundne driftsfond 0 0 0 0
Sum avsetninger 8 842 842 842 2 975
Regnskapsmessig merforbruk(-) / mindreforbruk 8 322 0 0 5 842
Økonomisk oversikt driftsregnskap
26 27
TALL I HELE KRONER
NOTER REGNSKAP2018
JUSTERT BUDSJETT 2018
VEDTATT BUDSJETT 2018
REGNSKAP 2017
FINANSIERINGSBEHOV
Investeringer i anleggsmidler 299 581 1 000 000 1 000 000 606 243
Utlån og forskutteringer 0 0 0 0
Kjøp av aksjer og andeler 0 0 0 0
Avdrag på lån 0 0 0 0
Avsetninger 0 0 0 0
Dekning av tidligere års udekket 0 0 0 0
Årets finansieringsbehov 299 581 1 000 000 1 000 000 606 243
FINANSIERING
Bruk av lånemidler 0 0 0 0
Inntekter fra salg av anleggsmidler -61 260 -50 000 -50 000 -59 724
Tilskudd til investeringer 0 0 0 0
Kompensasjon for merverdiavgift 0 0 0 0
Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 0 0 0 -3 000
Andre inntekter 0 0 0 0
Sum ekstern finansiering -61 260 -50 000 -50 000 -62 724
Overført fra driftsregnskapet 0 0 0 0
Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0 0
Bruk av avsetninger 8 -238 321 -950 000 -950 000 -543 518
Sum finansiering -299 581 -1 000 000 -1 000 000 -606 243
Udekket (-) / udisponert * 0 0 0 0
* Spesifikasjon av udekket(-) / udisponert pr. tjeneste / art REGNSKAP 2018
REGNSKAP 2017
TJENESTE ART
88010 Interne finansieringsposter 098000 INV Udekket investeringsregnskapet 0 0
89910 Årets underskudd/overskudd 058000 INV Udisponert i investeringsregnskapet 0 0
89910 Årets underskudd/overskudd 098000 INV Udekket investeringsregnskapet 0 0
Sum 0 0
Investeringsregnskapet Noter til særregnskap 2018
Note 1 RegnskapsprinsipperKommunale foretak skal for hvert kalenderår utarbeide et særregnskap, jf. Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak av 24. august 2006 . Avslutningen av foretakets særregnskap skal følge Forskrift av 15. desember 2000 nr. 1424 om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) § 9. De obligatoriske notene som skal utarbeides til særregnskapet framgår av § 5 i Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommune) av 15. desember 2000, med unntak i §10 i Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak av 24. august 2006. Obligatoriske noter er markert med paragrafhenvisning.
Særregnskapet skal være avlagt av foretakets styre innen 15. februar året etter regnskapsåret. For å få dette til er det tatt med 12 måneder for enkelte typer utgifter og inntekter istedet for utgifter og inntekter i perioden 01.01-31.12.
Særregnskapet skal baseres på de regnskapsprinsipper som følger av kommuneloven og forskrifter for kommunale og fylkeskommunale budsjetter og regnskaper. Det skal omfatte alle økonomiske midler som disponeres for året, og anvendelsen av midlene. Særregnskapet skal føres etter anordningsprinsippet, dvs. at alle kjente utgifter/utbetalinger og inntekter/innbetalinger i året skal tas med i særregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når særregnskapet avsluttes. Unntak: for lån skal kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året føres i investeringsregnskapet. Regnskapet er altså finansielt rettet og viser endring arbeidskapital. Særregnskapet skal føres i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk (GKRS). Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger skal regnskapsføres brutto. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskaps-avleggelsen, registreres et anslått beløp i særregnskapet for vedkommende år. Justering i henhold til eksakt beløp foretas i det påfølgende regnskapsår.
Omløpsmidler blir vurdert til laveste verdi av anskaffelsesverdi og antatt virkelig verdi. Anleggsmidler blir vurdert til anskaffelseskost, anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid er avskrevet lineært. Andre anleggsmidler (aksjer, andeler og utlån) er nedskrevet til antatt virkelig verdi når verdifallet ikke er forventet å være forbigående. Nedskrivning blir eventuelt reversert ved realisasjon av anleggsmidlet. I den kommunale regnskapsordningen gis ikke avskrivinger resultateffekt. Det er ordinære avdrag som har resultateffekt i kommuneregnskapet. Anordningsprinsippet tilsier et fokus på utgifter - ikke kostnader - og derfor er ikke lagerbeholdninger en balansepost i kommunene.
Note 2 Spesifikasjon av overføringer mellom foretaket og kommunenTALL I HELE KRONER
Et kommunalt foretak er en del av kommunen som juridisk person. Det utarbeides imidlertid ikke et samlet konsernregnskap for Bergen kommune. Administrasjonen i Bergen Vann KF har selv ansvaret for å avslutte foretakets regnskap og framlegge dette for styret. Særregnskapet skal være avlagt av foretakets styre innen 15. februar året etter regnskapsåret. I Forskrift av 15. desember 2000 nr. 1423 om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) § 7 om konsolidert årsbudsjett, endret fra og med budsjettåret 2007, står følgende: et regnskapsmessig merforbruk (underskudd) i et særregnskap for kommunale foretak som ikke er dekket inn over virksomhetens særregnskap i løpet av det år særregnskapet med manglende inndekning ble lagt fram, skal føres opp til dekning ved en bevilgning på kommunens budsjett for det påfølgende år. Dersom det regnskapsmessige merforbruket likevel ikke blir dekket inn i virksomhetens særregnskap, skal akkumulert regnskapsmessig merforbruk føres opp til dekning ved en bevilgning på kommunens budsjett for de påfølgende år inntil akkumulert regnskapsmessig merforbruk er dekket inn. Med kommunen menes her bykassen, der bykassen omfatter byrådsavdelingene med sentrale avdelinger og tilhørende resultatenheter, samt sentrale fellesposter.
OVERFØRT TIL BYKASSEN
OVERFØRT FRA BYKASSEN
NETTO
Overføring av andel overskudd til bykassen ved behandling av årsregnskapet for 2017, jf. Bystyresak 193-18 5 000 000 0 5 000 000
Totalt 5 000 000 0 5 000 000
28 29
Note 3 Sammenfattet oversikt over foretakets inntekter og utgifter og fordelingen av disse (§ 10.4)TALL I HELE KRONER
I henhold til § 10.4 i Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak av 24. august 2006, gjeldende fra regnskapsåret 2007, skal foretaket gi en sammenfattet oversikt over hvordan foretakets inntekter og utgifter fordeler seg på henholdsvis egen kommune, interkommunale selskaper der egen kommune er deltaker, og andre. Noten gjelder driftsregnskapet.
FORDELT PÅ:
OVERSIKT OVER FORETAKETS UTGIFTER1)
OG FORDELINGEN AV DISSETOTALT BYKASSEN BERGEN
OG OMLAND HAVNEVESEN
BERGEN VANN KF2)
LÅNE- FONDET
ANDRE
Kjøp av varer og tjenester som inngår i foretakets tjenesteproduksjon 183 918 530 5 476 054 0 6 295 785 0 172 146 690
Overføringer 5 005 453 5 000 000 0 0 0 5 453
Fordelte utgifter -6 295 785 0 0 -6 295 785 0 0
Renteutgifter og låneomkostninger 58 586 0 0 0 0 58 586
Avdrag på lån 0 0 0 0 0 0
Totalt 182 686 784 10 476 054 0 0 0 172 210 730
FORDELT PÅ:
OVERSIKT OVER FORETAKETS INNTEKTER3) OG FORDELINGEN AV DISSE
TOTALT BYKASSEN BERGEN OG OMLAND
HAVNEVESEN
ANDRE
Andre salgs- og leieinntekter 299 098 274 273 240 129 47 281 25 810 864
Overføringer med krav til motytelse 3 865 995 0 0 3 865 995
Overføringer uten krav til motytelse 0 0 0 0
Renteinntekter og utbytte 205 179 0 0 205 179
Mottatte avdrag på lån 0 0 0 0
Totalt 303 169 448 273 240 129 47 281 29 882 038
1) Forutsatt at både utgifter og utbetalinger (bl.a. betalte avdrag) skal vises her. Utgiftene som vises er unntatt lønn, sosiale utgifter og avskrivninger ihht. forskriften2) Foretaket har foretatt internbelastning i regnskapet for viderefaktureringsformål til bykassen v/Vann- og avløpsetaten og Os kommune
3) Forutsatt at både inntekter og innbetalinger (bl.a. mottatte avdrag på lån) skal vises her. Inntektene som vises er unntatt brukerbetalinger ihht. forskriften
Overføringer med krav til motytelse fordelt på “andre” i tabellen utgjøres i hovedsak av refusjoner knyttet til sykdom (sykepenger)
Merverdiavgiftsproblematikk gjør at det ikke er mulig å vise helt korrekt fordeling av utgifter og inntekter slik registreringen i regnskapet foretas - merverdiavgifts-korrigeringer registreres ikke på kunder eller leverandører
Note 4 Endring arbeidskapital (§ 5.1)TALL I 1 000 KRONER
REGNSKAP 2018
REGNSKAP 2017
ANSKAFFELSE AV MIDLER
Inntekter driftsdel 302 964 294 091
Inntekter investeringsdel 61 63
Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner 205 108
Sum anskaffelse av midler 303 231 294 262
ANVENDELSE AV MIDLER
Utgifter driftsdel 300 164 292 760
Utgifter investeringsdel 300 606
Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner 59 97
Sum anvendelse av midler 300 522 293 464
ENDRING I ARBEIDSKAPITAL
Anskaffelse - anvendelse av midler 2 709 798
Endring i ubrukte lånemidler 0 0
Endring i arbeidskapital 2 709 798
SPESIFIKASJON AV ENDRING ARBEIDSKAPITAL REGNSKAP31.12.2018
REGNSKAP31.12.2017
Kortsiktige fordringer 32 077 78 727
Endring kortsiktige fordringer -46 649 33 237
Premieavvik 28 462 26 583
Endring premieavvik 1 879 316
Sertifikater, obligasjoner og lignende 0 0
Endring sertifikater, obligasjoner og lignende 0 0
Betalingsmidler 21 018 -20 655
Endring betalingsmidler 41 673 -28 355
Endring omløpsmidler -3 098 5 198
Kortsiktig gjeld -43 182 -48 989
Endring kortsiktig gjeld (økning - , reduksjon +) 5 806 -4 400
Endring arbeidskapital 2 709 798
Foretakets arbeidskapital, definert som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, var pr. 31.12.2018 på kr 38.374.695 . Endring i arbeidskapitalen er på kr 2.708.613. Arbeidskapitalen har økt siden 2017.
Arbeidskapitalen korrigert for premieavvik er imidlertid kr 9.913.016 pr 31.12.2018.
30 31
Note 5 Pensjon (§§ 5.2 og 13-3)TALL I HELE KRONER
Prinsipper for regnskapsføring av pensjoner reguleres av §13 i Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) av 15.12.2000, med forskrift om endring i forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) av 23.11.2011. Beregning av pensjonskostnadene er utført av aktuar i Bergen kommunale pensjonskasse (BKP). Denne beregningen tar utgangspunkt i forskriften, samt de beregningsforutsetninger som er fastsatt av Kommunal- og moderninseringsdepartementet.
ÅRETS NETTO PENSJONSKOSTNAD (F § 13-1 BOKSTAV C)
Årets pensjonsopptjening, nåverdi 10 097 176
Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse 8 921 866
Forventet avkastning på pensjonsmidlene -9 954 981
Administrasjonskostnader 853 088
Netto pensjonskostnad (inkl.adm.) 9 917 149
Årets pensjonspremie til betaling 15 833 377
Årets premieavvik -5 916 228
Arbeidsgiveravgift av årets premieavvik -834 188
Årets premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift -6 750 416
I løpet av året føres innbetalt pensjonspremie som utgift. Årets pensjonskostnad utregnes ved årsslutt ihht. mottatt faktuaroppgave. Som årets netto pensjonskostnad medregnes nåverdien av årets pensjonsopptjening tillagt rentekostnader av påløpte pensjonsforpliktelser, og fratrukket forventet avkastning på pensjonsmidlene. Differansen mellom innbetalt premie og beregnet pensjonskostnad (inkl. adm. kostnader) er årets premieavvik. For 2018 er innbetalt premie høyere enn beregnet pensjonskostnad. Årets premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift er derfor ført som inntekt (-) i årets driftsregnskap. Motpost er omløpsmidler i balanseregnskapet.
BALANSE 31.12.18 (F § 13-1 BOKSTAV E) PENSJONS- POSTER
ARBEIDSGIVER- AVGIFT
BALANSEFØRT (INKL ARB.G.AVG.)
Brutto påløpt pensjonsforpliktelse -228 524 070 -227 579 593
Pensjonsmidler 235 222 486 235 222 486
Netto pensjonsforpliktelse 6 698 416 944 477 7 642 893
Årets premieavvik 5 916 228 834 188 6 750 416
Premieavvik tidligere år 23 298 033 3 285 023 26 583 056
Årets amortisering av tidligere års premieavvik -4 269 757 -602 036 -4 871 793
Akkumulert premieavvik (inkl. amortisering) 24 944 504 3 517 175 28 461 679
Som årets pensjonsopptjening regnes nåverdien av den andel av fremtidige pensjonsytelser, inklusive verdien av fremtidig lønnsvekst og pensjonsreguleringer, som foretakets ansatte har opptjent rettigheter til i regnskapsåret. Pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser inngår i foretakets balanse. Pensjonsmidler er ført opp som anleggsmidler. Pensjonsforpliktelser og beregnet arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelse er ført opp under langsiktig gjeld. I henhold til § 13-4 kan balanseført premieavvik resultatføres (oppløses) på følgende to måter: 1. Hele premieavviket resultatføres i påfølgende regnskapsår. 2. Resultatføringen av premieavviket fordeles lineært over flere år (amortisering) Beregnet arbeidsgiveravgift av resultatført premieavvik behandles tilsvarende. Det er vedtatt at resultatføringen av premieavviket skal amortiseres ihht. pkt. 2, og dette vedtaket er bindende for håndtering av senere års avvik. For premieavvik oppstått i 2014 og senere skal fordeling hvert år foretas med 1/7 av opprinnelig premieavvik inntil det enkelte års premieavvik er amortisert i balansen, jf. §13-4 bokstav C. For premieavvik oppstått i perioden fra 2011 til 2013 skal fordelingen hvert år foretas med 1/10 av opprinnelig premieavvik inntil det enkelte års premieavvik er amortisert i balansen. For premieavvik oppstått i perioden fra 2002 til 2010 skal fordeling hvert år foretas med 1/15 av opprinnelig premieavvik inntil det enkelte års premieavvik er amortisert i balansen. Amortisering av balanseført premieavvik fra tidligere år er foretatt i 2018 med kr 4.871.793 inkl. arbeidsgiveravgift. Dette er utgiftsført i drifts-regnskapet med motpost omløpsmidler i balanseregnskapet. Akkumulert premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift og amortisering: kr 28.461.679, er balanseført pr. 31.12.18 som omløpsmidler. Kr 28.461.679 er gjenstående premieavvik til framtidig amortisering og dette beløpet vil amortiseres iht. amortiseringstider angitt ovenfor.
BEREGNINGSFORUTSETNINGER (F § 13-5) 2018 2017
Forventet årlig avkastning på pensjonsmidler 4,50 % 4,50 %
Diskonteringsrente (risikofri rente) 4,00 % 4,00 %
Forventet årlig lønnsvekst 2,97 % 2,97 %
Forventet årlig G- regulering 2,97 % 2,97 %
Forventet årlig pensjonsregulering 2,20 % 2,20 %
Estimatavvik for pensjonsforpliktelser beregnes som avviket mellom balanseførte tall pr. 31.12 2017 og ny beregning basert på justerte beregningsforutsetninger pr. 01.01 2018. Estimatavvik for pensjonsmidler beregnes som avviket mellom balanseførte tall for pensjonsmidler pr. 31.12 2017 og faktiske pensjonsmidler pr 01.01 2018.
Årets estimatavvik er i sin helhet amortisert, jf. § 13-4 bokstav D i forskrift om endring av forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner). Amortisering av estimatavvik skjer gjennom justering av anleggsmidler og langsiktig gjeld og påvirker ikke resultatet (driftsregnskapet).
Det skal ihht. §13-3 bokstav C, foretas ny beregning av pensjonsforpliktelsene ved endring av betingelsene i pensjonsordningen (planendringer), samt virkning av planendringene, jf. likevel § 13-5 bokstav B
SPESIFIKASJON AV PLANENDRING, ESTIMATAVVIK OG TARIFFENDRING. 2018 2017 2016 2015
Endret forpliktelse - planendring 0 0 -32 977 300
Endret forpliktelse - ny dødelighetstariff 0 0 33 058 030
Endret forpliktelse - øvrige endringer 2 620 400 -6 414 600 6 009 367 7 479 726
Endret forpliktelse - totalt 2 620 400 -6 414 600 6 009 367 7 560 456
Note 6 Fordring/krav mot kommune/kommunale foretak (§ 5.4 og § 10.31)TALL I 1 000 KRONER
SPESIFIKASJON AV FORDRING/KRAV MOT KOMMUNE/KOMMUNALE FORETAK PR. 31.12.18
KORTSIKTIG FORDRING
LANGSIKTIG FORDRING
KORTSIKTIG GJELD
LANGSIKTIG GJELD
NETTO (FORDRING +,
GJELD - )
Bykassen 27 314 0 -554 0 26 760
Bergen og Omland Havnevesen 14 0 0 0 14
Totalt 27 328 0 -554 0 26 774
1) Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak.Mellomværende som er registrert gjennom kunde- og leverandøreskontro er i tabell lagt på henholdsvis kortsiktige fordringer og gjeld.
Note 7 LånegjeldTALL I 1 000 KRONER LÅNEGJELD
Gjeld pr. 01.01.18 0
Nytt låneopptak 0
Betalte avdrag
Gjeld pr. 31.12.18 0
Langsiktig lånegjeld til Lånefondet ble nedbetalt pr. 31.12.2016.
ESTIMATAVVIK (F § 13-3 BOKSTAV C OG D, § 13-4 BOKSTAV D). PENSJONS-MIDLER
PENSJONS-FORPLIKTELSER
NETTO
Estimert 31.12.17 211 494 340 -213 773 515 -2 279 175
Ny beregning 01.01.18 217 176 103 -216 393 915 782 188
Årets estimatavvik (01.01.18) -5 681 763 2 620 400 -3 061 363
Estimatavvik fra tidligere år 0 0 0
Amortisert i år 5 681 763 -2 620 400 3 061 363
Akkumulert estimatavvik 31.12.18 0 0 0
3332
Note 8 Fond (§ 5.6) og oversikt over avsetninger og bruk av avsetningerTALL I 1 000 KRONER
AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER
Avsetninger:
Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 0
Avsatt til disposisjonsfond 842
Avsatt til ubundne investeringsfond 0
Avsatt til bundne fond 0
Regnskapsmessig mindreforbruk 8 322
Sum avsetninger 9 164
Bruk av avsetninger:
Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk -5 842
Bruk av disposisjonsfond -613
Bruk av ubundne investeringsfond
Bruk av bundne fond
Sum bruk av avsetninger -6 455
Til avsetning senere år:
Udekket investeringsregnskapet 0
Netto avsetninger 2 709
SPESIFIKASJON AV AVSETNINGER, BRUK OG BEHOLDNING FOND PR. 01.01 AVSETNING BRUK PR. 31.12
Disposisjonsfond 29 824 842 -613 30 053
Bundne driftsfond 0 0 0 0
Ubundne investeringsfond 0 0 0 0
Sum fond 29 824 842 -613 30 053
Note 9 Kapitalkonto (§ 5.7 )TALL I 1 000 KRONER
DEBET (REDUKSJON) KREDIT (ØKNING)
Kapitalkonto pr. 01.01.18 77
Salg anleggsmidler bokført verdi 25 Pensjonsmidler 23 728
Pensjonsforpliktelse 13 485 Avdrag lån 0
Avskrivninger 781 Kjøp anleggsmidler 300
Kapitalkonto pr. 31.12.18 -9 660
Kapitalkonto pr. 31.12 2018 er kr -9.659.852 (kreditsaldo). Saldoen på kapitalkontoen har økt gjennom året 2018 med kr 9.736.881
Note 10 Garantiansvar (§ 5.3)Bergen Vann KF har ikke garantiansvar pr 31.12.2018
2018
Årsresultat gebyrfinansiert virksomhet 2 710 801
Årsresultat konkurranseutsatt del av virksomheten 1) 5 611 133
Sum årsresultat 2018 8 321 934
1) Konkurranseutsatt andel av driftsinntektene er på 9,1 %. Størst andel av omsetningen utenfor gebyrområdet er mot Os kommune, med en omsetning på ca kr 20 millioner.
Note 12 Ytelser til ledende personer (§10.5)TALL I HELE KRONER
Det skal fra og med regnskapsåret 2009 gis opplysninger i note om ytelser til ledende personer i samsvar med lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap mv.. (regnskapsloven) § 7-31, § 7-31b og § 7-32. Det forutsettes at kommunale foretak skal forholde seg til notekravene som gjelder øvrige foretak dvs. §§7-31 og 7-32, og ikke de utvidede notekravene som gjelder store foretak.
YTELSER TIL LEDENDE PERSONER LØNN ANDRE GODTGJØRELSER
Daglig leder 1 108 838 5 926
Styret (6 personer) 1) 370 425
Sum 1 479 263 5 926
Det er ikke gitt lån/sikkerhetsstillelse til daglig leder, styreformann eller andre nærstående parter. 1)Styret har fått godtgjørelse for 2. halvår 2017, samt 1. og 2. halvår 2018
Note 11 Årsresultat - fordelingTALL I HELE KRONER
34
