2. utgave -november 2007

Sparer milliarder på forSkning leS mer Side 14

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet

8

6ANNONSE

Lyst å ha det gøy på jobben? Den som leker, fi nner! Les mer på side 7.

www.nov-jobb.no

6ANNONSE

MODERNE SHIPPING

TUNGE TIDER: Tungoljen som driver norske skip er sterkt forurensende – og avgiftfri. Snart vil det være slutt på den tiden da det var gratis å forurense til havs, mener Bellona.

SATSER BLÅ-GRØNT: − Satsing på miljøtilpas-set shipping vil gi oss konkurransefortrinn, mener Benedicte Gude i Wilh. Wilhelmsen, som allerede har nullutslipps-skip på tegnebrettet.

les mer side 16

Mangelen på kompetente arbeids-tagere er så desperat at rederiene ”stjeler dem fra hverandre. – For tiden er det maskinister, elektrikere, erfarne kapteiner og overstyrmenn som først og fremst er mangelvare, melder Jan Henrik Johansen i Hu-man Resource Center.

rederiene stjeler fra hverandre

les mer side 13

Det er noe annet å jobbe i T-skjorte på et LNG-skip i Midt-Østen enn å frakte ned-kjølt naturgass i vinterstormer fra Melkøya ved Hammerfest.

Per Wiggo richardsen, informasjonsdirektør i Dnv

Tar bølgen for nye nettløsninger

grønneskip har vind i seilene

les mer side 18

les mer side 4 les mer side 8

norges mest komplette klynge

100 000 ansatte: Møre:

lokal kompetanse, globalt marked

les mer side 12 – 13

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet�

Forord side 2

100 milliarder i verdiskaping side 4 – 5

gode gammeldagse banklån side 5

risiko for de proffe side 6

bruker de norske erfaringene side 6

Design i verdenstoppen side 8

ny oslo – nesodden blir miljøfyrtårn side 8

visjon: null utslipp side 10

tar sin del av ansvaret side 10 – 11

norge bør gå foran side 11

Fremtidens skip side 12 – 13

Flere skip i sårbart hav side 13

Forskning i verdenstoppen side 14

rekruttering til besvær side 16

nettverk for nye side 16

Surfer på de syv hav side 18

norge en global base side 18

º

º

º

º

º

º

º

º

º

º

º

º

º

º

º

º

º

moderne Shipping 2, en tittel fra mediaplanet.prosjektleder: Jahn erling meggelæ Øverli, jahn.overli@mediaplanet.com, +47 22 59 30 19 produksjonsleder: bjarne Svanfeldt brokke, bjarne.brokke@mediaplanet.comTekst: ann–magrit berge, Jan revfem, Per Lars tonstad design: Henrik Herman ek repro: ordbild Trykk: Dagblad-trykk forsidefoto: Wallenius Wilhelmsen Logisticsmediaplanet er verdensledende innen temaaviser i dags- og kveldspresse. for informasjon kontakt: mediaplanet: 22 59 30 00

distribueres med: Dagens næringsliv, november 2007 Synspunkter på mediaplanets temaaviser: synspunkter@mediaplanet.no

meD DagSavISenS reKKevIDDeog FagbLaDetS FoKuSwww.mediaplanet.com

innhold:

AV: Jørn th. prAngerødDaGLiG LeDer MariTiMT foruM

Who: Mark FuhrmannBorn: Toronto, CanadaIn Norway: 21 years Title: Senior Partner / Editorial Consultant

Who: Scott LaHartBorn: New York, USAIn Norway: 8 yearsTitle: Senior Editor

Who: Christina Dupré RoosBorn: London, EnglandIn Norway: 26 yearsTitle: Senior Partner / Copy Editor

Who: Alex WardwellBorn: Chicago, USAIn Norway: 8 yearsTitle: Senior Editor

Who: Ryan SkinnerBorn: Portland, USAIn Norway: 10 yearsTitle: Senior Editor

Oslo-based BLUE International Communication services international companies headquartered in Norway. BLUE’s team of 12 energetic professionals specialises in B2B communications and media consulting, executive presentations, English writing and services, and graphic design.

[directing your message]

Dårlig språk er bad bisness reported Aftenposten. We agree. Communicating in global maritime and energy markets demands flawless presentations. First im-pressions are lasting impressions.

A leading provider of English- language communication services, BLUE assists Norway’s largest companies in telling their stories in perfect business English.

From corporate materials to press releases, speeches and web content, we help national businesses thrive in the global marketplace.

Contact:Mark Fuhrmann mark@blue-ic.com or call BLUE at 99 10 40 00

Aftenposten 26/9-2007

www.blue-ic.com

FororD:

maritime muligheter

Den norske maritime klyngen er bygget opp gjennom årtier. Næringen er utviklet til et komplett næringsmiljø på internasjonalt nivå,

sterk på anvendt teknologi, innovasjon og nyska-ping. Næringen er til stede langs hele Norskekysten og innlandet med spesialiserte produkter og tjenester, som tilbys i et globalt marked. De maritime næringer sysselsetter 100 000 mennesker, og er Norges største verdiskaper etter oljevirksomheten. Maritim næring er også Norges største eksportør av tjenester.

Norge – mininasjon og stormakt Norge har bare en tusendedel av verdens befolkning, men på havet er vi en stormakt. Vi står for mer enn en tyvendedel av transpor-tarbeidet på havet. Høy kvalitet og stort sosialt ansvar er blitt et kjennemerke for norsk skipsfart. Det er selvsagt noe vi er stolte av. Vår verdensledende maritime posisjon gir oss muligheter til å fremme Norges syn på internasjonal regulering og lovgivning. Norske myndigheter og maritim næring kan i felleskap jobbe aktivt internasjonalt for bedre sosiale forhold om bord på skip og en mer miljøvennlig global skipsfart.

Penger i godt miljø Rederiene er på mange måter kjernen i den maritime næringen. De stiller med risikokapital, ideer – og sammen med spesialiserte designere, skipsverft, ut-styrsprodusenter og andre maritime leverandører skaper det et dynamisk samspill, som gir muligheter for nye in-novasjoner og miljøvennlige løsninger. Gjennom å satse på det vi er gode til, nemlig å utvikle industrielle løsnin-ger for et bedre miljø, vil norsk maritim industri kunne videreutvikle sin posisjon som ledende leverandør av teknologi¬fremmende og verdiskapende miljøløsninger. Dette skaper både spennende arbeidsplasser og et bedre miljø.

Trenger norske sjøfolk Norske rederier har i dag 32 rig-ger og 378 skip i bestilling, hvorav 126 av dem bygges ved norske verft. Disse kjennetegnes av høyt teknologi- og miljøinnhold. Norske finansmiljøer er verdensledende innenfor skipsfart. Disse gjør satsingen på nybygg mulig. Både skip og rigger skal utstyres, driftes og bemannes et-terhvert som de kommer til levering frem mot 2011. Vår ledende posisjon betinges av økt rekruttering og sys-selsetting av norske sjøfolk; de er nødvendig for å sikre maritim kompetanse og erfaring til virksomhet på både sjø og land.

Blir du med? Toppkompetente mennesker er viktig for alle deler av den maritime næringsklyngen i tiden fre-mover. Her finnes store muligheter for utfordrende job-ber, spennende karrièrer og individuell utvikling. Maritim næring gir også store muligheter for kompetansebasert arbeid i distriktene. Du vil få gode lønnsbetingelser og muligheter for å utvikle deg både i Norge og internasjon-alt, hvis du vil. Grensene setter du selv. Ved å satse på en karrière i maritim sektor vil du ta del i en næring som skal levere avanserte løsninger også i fremtiden.

Velkommen til en næring med store muligheter!

Vi takker for samarbeidet med:

Jørn Th. PrangerødDaglig leder Maritimt Forum

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet �6ANNONSE

More room for profit.

For Field Support Vessels, ABB provides

electric power & propulsion solutions

tailored for optimal efficiency, reliability

and performance in demanding offshore

conditions. Highly qualified ABB project engineers provide low

risk project execution and our dedicated global FSV service

team ensures fast response whenever and wherever needed.

A total solution from ABB encompasses long experience,

in-depth industry knowledge and state-of-the-art technology -

resulting in maximum up-time and profitability for your vessel.

Visit us at www.abb.com/marine

A total electric power and propulsion solution from ABB

www.abb.com/marine

Power and productivityfor a better world TM

Sun

dhei

m-M

adis

on

p

hoto

: Erik

Ask

, Har

ald

Vald

erha

ug

www.abb.com/marine

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet�

I M P R O V I N G S A F E T Y A T S E A

For international career opportunities see www.schat-harding.com

av: ann-magrIt berge

Det finnes i alt ni regionale maritime klynger med be-tydelig verdiskaping langs

kysten. De fordeler seg på skipsfart-klyngen i Oslo-området, teknolo-giklyngen i Buskerud, Telemark og Vestfold (BTV), en offshore-klynge i Rogaland Sør og en i Agder-fylke-ne, offshore-rettet maritim industri på Haugalandet/Sunnhordaland og den skipsindustrielle klyngen i Møre og Romsdal med Norwegian Centre of Expertise Maritime (NCE Mariti-me), rederiklyngen i Bergens-områ-det, det nasjonale teknologisenteret med MARINTEK og NTNU i Trønde-lag og fiskeri- og reiselivsorienterte aktiviteter i Nord-Norge.

Rederiene er kjernen Stavanger er naturlig nok senteret for olje- og gassnæringen, mens IKT er sentra-lisert rundt Oslo.

Klyngene er svært forskjellige både i størrelse og innhold, og mye tyder på at forskjellene er økende. Det er imidlertid betydelige koblin-ger og samarbeide mellom de for-skjellige regionene, og rederiene er kjernen i det maritime miljøet.

Kjemper om førsteplassen De seneste årene har Oslo-, Bergen- og Stavan-ger-området vekslet på å være den største maritime regionen. Når det gjelder verdiskaping er Stavanger i dag nummer én, Oslo nr. to og Bergen nr. tre. Det er Stavanger som har hatt

den største veksten de siste ti årene. Så følger klyngene i Møre og Romsdal og Haugalandet/Sunnhordaland, begge med betydelig design- og verftsvirk-somhet, rederier og utstyrsproduk-sjon. Deretter følger Agder og BTV, sistnevnte med teknologi- og elektro-nikk-utspring i Kongsberg-miljøet, men nå beliggende i Vestfold.

Lønnsomme rederier Ifølge Mari-tim Verdiskapingsbok 2007, som tar utgangspunkt i 2005-tallene, stod næringen da for mer enn 10 prosent av den totale verdiskapingen i norsk næringsliv. Og rederiene kunne vise til den beste utviklingen. I dag har norske rederier kon-traheringer for mellom 160 og 220 milliarder kroner, og skipsverf-tene har ordrereserver på over 60 milliarder kroner. Ifølge Norges Rederiforbund hadde norske rederier alene ordrer ved norske verft for mer enn 38 mil-liarder kroner per 1. januar 2007. På

samme tidspunkt sysselsatte den ma-ritime sektoren i Norge 100 000 per-soner og hadde 100 milliarder kroner i verdiskaping.

Oslo-regionen Denne regionen man-gler skipsbygging for å være en kom-plett klynge, og det er rederiene som danner grunnstammen i miljøet. Her finner vi også hovedkontorene til bankene DnB NOR og Nordea, som i fjor var verdens to største tilretteleg-gere for skipsfinansiering, videre Det Norske Veritas, som har 16 prosent av det globale klassifiseringsmarkedet. Her holder også forsikringsselskaper, skipsmeglere, skipsdesignere, utstyrs-

produsenter og Oslo havn til. I de se-nere årene har antallet ansatte i den maritime næringen i Oslo gått noe ned, og bestod i 2005 av ca. 14 000

personer. Mange av de Oslo-baserte selskapene opererer i internasjonale markeder, og som følge av det forgår veksten nå i mange tilfeller utenfor Norges grenser.

Stor Rogalands-region Daglig leder Atle Kvamme i Maritimt Forum i Ber-gens-regionen sier at Vestlandet er delt i tre: Rogaland, Bergens-regionen og Møre. Han påpeker at Rogalands-regionen alene er like stor som hele

Oslo-regionen. Han sier videre at de mari-time klyngene i landet er meget ulike, og at det i Bergens-regio-nen er rederiene som

dominerer. Hele 71 prosent av den to-tale verdiskapingen skjer i rederiene, som er oppdelt i utenlandsrederier, innenlandsrederier og fergerederier. I

100 milliarderi verdiskaping Den maritime næringen er den mest geografisk spredte av de internasjonalt rettede næringene i Norge. Hovedtyngden er fordelt på klynger i Rogaland, Oslo, Bergen og Møre. Ved årsskiftet sysselsatte den maritime sektoren i Norge 100 000 personer og passerte 100 milliarder kroner i verdiskaping.

Bergen er det i dag registrert 500 skip, mens Oslo er nest størst på dette om-rådet, med 240 registrerte skip. Møre er den mest komplette klyngen, og verdiskapingen der er likelig fordelt mellom tjenesteyting, verft, rederier og utstyrsleverandører.

Verdensledende Bergens Rederifore-ning, som er landets eldste, ble eta-blert i 1899. Klyngebegrepet derimot har bare eksistert i 15-20 år. En klyn-ge er en litt kunstig sammensetning, men kan defineres som bedrifter som jobber nært sammen. I den maritime næringen med rederiene i sentrum og med alle de andre tjenestene i bransjen rundt. I Bergen ligger spe-sialkompetansen i første trekke hos rederiene og utenrikssjøfart. Her er man verdensledende på flere områ-der, blant annet innen kjemikalie-,

i dag har norske rederier kontraheringer for mel-lom 160 og 220 milliarder kroner, og skipsverftene har ordrereserver på over 60 milliarder kroner.

VerdiskapingVerdiskaping kan defineres som overskuddet i en bedrift pluss lønnskostnadene. Overskuddet gjør at man kan skape noe nytt i bedriften, og lønnen kan de ansatte bruke til å kjøpe forskjellige ver-dier ute i samfunnet.

bergen mekaniske verksted. De seneste årene har oslo-, bergen- og Stavanger-området vekslet på å være den største maritime regionen. når det gjelder verdiskaping er Stavanger i dag nummer én, oslo nr. to og bergen nr. tre.

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet �

av: Jan revFem

Et svært aktivt obligasjons-marked er det seneste halve året nærmest blitt borte, ve-

sentlig som følge av uroen i det in-ternasjonale kredittmarkedet. Risi-komarginene – spreadene - er gått betydelig ut.

– Nå handler det lite om fancy løsninger. Det er tilbake til tradisjo-nell bankfinansiering og vanlige nedbetalingslån, sier lederen av Nordeas shippingvirksomhet, Carl. E. Steen.

Det betyr dollarlån. 95 prosent av alle shippinglån løper i dollar. Dollaren har svekket seg kraftig i verdi, og det gjør at både banker og selskaper kan øke utlånene. Likevel stanger mange banker i det interne utlånstaket.

Selgers marked – Bankene sliter med å innfri store forpliktelser, som i det private egenkapitalmarkedet. Det er en identisk situasjon i alle banker. Store banker selger ut lån, og vi får stadig tilbud om å overta lån. Det har gått fra kjøpers til sel-gers marked i løpet av seks måne-der, forklarer Steen.

Større rederier har hittil kun-net låne uten å pantsette eiende-ler, men sluppet unna med såkalt negativ pant (forplikte seg overfor banken til ikke å pantsette aktiva, red.anm.).

– Men her er marginene høyere og fleksibiliteten mindre. Nå ven-der selskapene tilbake til tradisjo-nell bankfinansiering med pant, sier Nordeas shippingsjef.

– Belåningen per enhet har økt, men enorme verdiøkninger har gjort at gjeldsandelen til selska-pene har falt. Nordea har aldri opplevd så høye shippinginn-skudd, og innskuddsveksten har vært sterkere enn utlånsveksten, fortsetter Carl. E. Steen.

Visse segmenter som offshore har ifølge Steen en veldig høy egenkapitalandel, den laveste egenkapitalandelen er i industri-ell shipping. Det er likevel offsho-reselskapene som står for de stør-ste lånene. Carl. E. Steen sier at seks av de syv største syndikerin-gene til maritim sektor hittil i år har vært til offshoreselskapene.

papir-, cellulose- og sementtran-sport.

Avhengige av hverandre - Nettver-kene er avhengige av hverandre, men hvordan er holdningene nettverkene imellom?

- De er veldig bra, vi jobber på tvers av klyngene. I Maritimt Forum, som finnes over hele landet, jobber vi veldig godt sammen om saker som er viktige for hele næringen, som re-kruttering, og lobbyvirksomhet i for-hold til myndigheter og myndighets-krav, og i forhold til internasjonale regelverk og miljøsatsing. Men vi kan sikkert jobbe enda bedre sammen, bli sterkere i Norge for igjen å bli sterkere internasjonalt. De fleste selskaper jobber i dag worldwide og globalt, og er vel så opptatt av verdensmarkedet som av det norske, sier Atle Kvamme i

Maritimt Forum i Bergens-regionen.

Den mest komplette klynge Leder i NCE Maritime Per Erik Dalen sier at samarbeidet på tvers av klyngene er godt, men at en på lik linje med ar-beidet innad i klyngene også må fo-kusere på å samarbeide mer på tvers av klyngene for at Norge skal behol-de og videreutvikle sin maritime po-sisjon. Og at myndighetenes valg av den maritime klyngen på Møre som NCE Maritime ikke betyr at de kun skal arbeide på Møre.

- Vi ønsker å være pådriver og re-lasjonsbygger innenfor alle nettverk, nasjonalt og internasjonalt. Jeg føler at alle aktørene har en felles interesse av å bringe denne næringen frem-over. Vi har mye å være stolte av, og det å ha et positivt image og bygge en brand er meget viktig, sier Dalen.

gode, gammeldagse banklånObligasjonsmarkedet har tørket inn for shippingselskapene. Nå handler det om tradisjonelle banklån for en næring som er vant med mange nye lånevarianter.

Dyrere lån Nordea har ikke hatt ship-pingtap av betydning siden begyn-nelsen av 90-årene, og Steen frykter heller ikke store tap fremover.

– Men tapene kommer, det er en illusjon å tro noe annet. Næringen vil imidlertid absorbere mye av ver-difallet gjennom sterke balanser, det er mange solide selskaper. Likevel er vi blitt mer opptatt av nøkkeltallene til selskapene, sier han.

– Hvilket lånemarked ser du for deg fremover?

– Jeg tror på en fortsatt sterk interesse for tradisjonell bankfi-nansiering det kommende året, lite tyder på store endringer. Det para-doksale fremover er at egenkapi-talen i selskapene er høy, samtidig som obligasjonsmarkedet fortsatt vil være tørt, så vi får en betyde-lig økning i utlånsmarginene, sier Carl. E. Steen.

bergen mekaniske verksted. De seneste årene har oslo-, bergen- og Stavanger-området vekslet på å være den største maritime regionen. når det gjelder verdiskaping er Stavanger i dag nummer én, oslo nr. to og bergen nr. tre.

Jeg tror på en fortsatt sterk interesse for tradisjonell bankfinansiering det kom-mende året, lite tyder på store endringer, sier Carl. e. Steen.

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet�

SHIP EQUIP AS er internasjonalt ledende leverandør av maritime kommunikasjonsløsninger. Våre produkter gir skip og plattformer på alle hav konkurransedyktige løsninger for bredbånd, telefoni og TV. Ship Equip har et omfattende forhandlernett i inn- og utland. Hoved-kontoret ligger i Ålesund, med salgskontor i Oslo, Hous-ton, Singapore, London, Seattle og på Island. Selskapet er eid av ledelsen, lokale investorer og Ferd Venture.

Ship Equip er inne i en fase med sterk omsetningsvekst samtidig som internasjonal ekspansjon står i fokus. Vi har behov for å styrke organisasjonen på flere områder og søker nå etter nye medarbeidere til hovedkontoret i Ålesund.

SupportingeniørerVår supportavdeling har ansvar for å hjelpe og veilede kundene over telefon, og supportingeniørene jobber tett sammen med våre serviceingeniører. Sentrale oppgaver vil være:• Registrere, besvare og avslutte supporthenven-

delser som kommer via telefon eller e-post • Være ansvarlig for koordinering og testing i forbin-

delse med igangkjøring av anlegg• Utføre endringer på kundens utstyr (routere, ATA-

bokser etc.)• Væreansvarligforflyttingavkundermellom

space-segment• Inngå i supportavdelingen sin til enhver tid

gjeldende vaktordning, dertil også kvelds- og nat-tearbeid

For ytterligere opplysninger om stillingene kan du kontakte supportsjef Stian Skjønberg på mobil 404 58 789.

ServiceingeniørerVår serviceavdeling har ansvar for installasjon og service hos om bord i kundenes skip. Dette foregår i havner verden over, og utstrakt reisevirksomhet i inn- og utland må påregnes.Sentrale oppgaver vil være:• Installasjon av SEVSAT kommunikasjonsløsning

og TVRO (TV Receive only) • Service og reparasjon av SEVSAT- og TVRO-utstyrFor ytterligere opplysninger om stillingene kan du kontakte servicesjef Kenneth Borgen på mobil 907 42 384.For alle stillingene forventer vi at du • har relevant utdannelse og helst erfaring innenfor

gjeldende fagområde• har ambisjoner når det gjelder å videreutvikle

egen kompetanse innenfor fagfeltet• er selvgående• er strukturert, tålmodig og liker å snakke med folk• har gode engelskkunnskaper; både skriftlig og

muntlig• har godt humør i en hektisk hverdagErfaring fra maritim elektronikkvirksomhet er ønskelig men ingen betingelse. Nyutdannede med relevant bak-

grunn og god data- og elektronikkforståelse oppfordres også til å søke stillingene.

I Ship Equip vil du få arbeide med framtidens produkter og tjenester innen maritim informasjons- og kommu-nikasjonsteknologi. Vi kan love deg interessante og utfordrende oppgaver i et hektisk men hyggelig miljø, med gode lønns-, bonus- og personalordninger.Søknad og CV sendes på e-post til hr@shipequip.no innen 14. desember 2007.

Service_Support__10_2007_NO.indd1 1 29.10.2007 10:39:09

av: Jan revFem

Advokat Fredrik Berg i Wik-borg Rein arbeider med shipping og offshore i ad-

vokatfirmaet, men har bakgrunn fra offshoreindustrien. Nå bistår han sammen med advokatkollegene off-shoreselskaper med alt fra rådgivning innenfor kontraktsrett, forhandlinger, selskapsstrukturer, rettslige konflik-ter, internasjonal sjørett, engelsk rett og skattekompetanse.

Ikke med ryggen inn – Vi administrerer risikoen for selskapene, slik at de ikke går med ryggen inn i risiko. Selska-pene må tydelig identifisere hvilken

risiko for de proffeNorske offshoreselskaper er for alvor blitt inter-nasjonale, men det er lett å trå feil i kontrakt-sjungelen og risikobildet. Selskapene har god bruk for ekstern bistand.

risiko de er villige til å ta og hvilke de vil skjerme seg mot, som uøn-sket skatterisiko. Vår rolle er å gjøre risikoen riktig i forhold til prosjek-tet, ved å synliggjøre og bevisstgjøre selskapene om det totale risikobildet, sier Fredrik Berg.

Han understreker at poenget ikke er å unngå å ta risiko, men at selskapene får betalt for den risikoen de faktisk tar.

– Selskapene er veldig opptatt av det totale risikobildet, og det er lett å tråkke feil, sier Berg. Eksempler på vanskelige risiko-områder er hvordan forsinkelsesrisiko skal fordeles mellom kontraktør og oljeselskap, og plasser-ing av risiko for at feltet produserer

av: Jan revFem

Det sier advokat og partner Lars Musæus i Advokatfirmaet Si-monsen om offshoreselska-

penes kompetanse. Musæus mener ekspertisen og effektiviteten som er opparbeidet hjemme, etter hvert er

Bruker de norske erfaringene– Norske selskaper har først bygget erfaring og kom-petanse på norsk kontinentalsokkel hvor operasjons-området er krevende og kostnadene relativt høye.

eksportert til virksomhet på andre lands sokler.

– Virksomheten for de største sel-skapene er blitt global, i tråd med gode skipsfartstradisjoner, sier Musæus.

Bredt miljø Ifølge Musæus etter-spør selskapene juridisk kompetanse innenfor internasjonal sjørett, petro-

leumsrett og kontraktsrett, med stor vekt på internasjonal erfaring og et bredt faglig miljø. For selskapene va-rierer kompetansen mye med størrelse og erfaring.

– De fleste selskapene ser behovet for juridisk ekspertise, og de største har jurister i egen organisasjon, sier Musæus. Ekspertisen gjelder ofte det som er relevant for det enkelte pro-sjekt.

– Som advokater kan vi særlig bidra med gode og forutseende kon-trakter, samt kvalitetssikre med lokal

juridisk ekspertise og gi relevant opp-læring, fortsetter Musæus.

Lars Musæus poengterer at den internasjonale sjøretten og havretten for det meste er styrt av internasjonale traktater og sedvane, og dermed ikke vesentlig endret for sjørettsjuristene. Sokkelregimet for offshore, olje- og gassutvinning og skatte- og avgifts-retten er nasjonal, der man forholder seg til lokal bistand. Konkurranseret-ten og antiterror-lovgivningen er blitt mer kompleks, men EU-retten har bi-dratt til harmonisering i Europa.

Korrupsjon og kidnapping Musæus mener nye utfordringer selskapene står overfor er korrupsjon, hvitvas-king, ustabile regimer, krig, terror, kidnapping, nasjonalisering og usak-lig forskjellsbehandling.

– Hvordan oppfatter dere presset på kontraktene?

– Det varierer med markedet. Kon-traktene bør kunne motstå unødige reforhandlinger i et stigende marked og samtidig tillate oppsigelse ved unormal negativ utvikling, svarer Lars Musæus.

.

olje og gass som forventet, eller i det hele tatt. Den politiske risikoen er ofte til stede i disse prosjektene i form av boring og produksjon utenfor konf-liktfylte områder, som utenfor Vest-Afrika.

Mange milliarder Fredrik Berg mener det har skjedd en veldig utvikling og internasjonalisering for norsk off-shorenæring siden 2003. Innenfor flytende produksjon alene har mange norske selskaper satset stort uten-lands. Prosjektverdier på 1 milliard dollar er ikke uvanlig. Rådgivning om bruk av finanskilder og valg av eier-form i takt med ekspansjonen er der-for en viktig del av totalpakken.

– Dette er krevende prosjekter, og selskapene ønsker ikke eller har ikke kapasitet til å håndtere alt selv. Mange av selskapene er kapitaltunge med en liten ledelse, sier Berg.

Duket for flere konflikter Kontrakter i offshoreindustrien er krevende og

inkluderer ofte underleverandører fra flere land. Selve sammenstillingen gjøres kanskje i Singapore, med fak-tiske leveranser fra en rekke andre land.

Fredrik Berg ser for seg flere konf-likter fremover, med mange potensielle konfliktområder. Store beløp er i spill for en næring i kraftig vekst, der pros-jektene blir stadig større. Presset på nye drivbare oljefelt øker, det samme gjør utvinningsrisikoen, som skyldes man-glende leteaktivitet gjennom en tiår-speriode frem til 2004.

– Det er inngått mange kontrakter,

der leverandørene har strukket seg langt, som legger press på avtalene i et-tertid, kommenterer Berg.

– Hva med trendene fremover?–Jeg tror på en konsolidering på

selskapssiden, fordi det er mange små selskaper, og de har behov for å slå seg sammen. Oljeselskapene er interessert i at leverandørene tar økt risiko med en større andel av den totale feltutviklin-gen og den samhandlingsrisikoen dette representerer. Dette kan enten skje ved at selskapene vokser i bredden, eller ved at leverandørene organiserer seg i grupper, sier han.

Det har skjedd en veldig utvikling og internasjonalisering for norsk offshorenæring siden 2003, sier advokat Fredrik berg i Wikborg rein

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet �6ANNONSE

I National Oilwell Varco er det lov å tenke fritt og annerledes. Ha det gøy på jobb, rett og slett. Vi er stadig på jakt etter kreative hoder som kan hjelpe oss med å utvikle skreddersydde, høyteknologiske løsninger for kundene våre – riggeiere og operatørselskaper.

På www.nov-jobb.no kan du se hvem vi trenger akkurat nå. Ta kontakt med oss hvis du mener det er deg. Send noen ord om deg selv – gjerne sammen med din løsning på oppgaven!

Den som leker, fi nner!

Klarer du å blåse opp en ballong under vann uten å få vann i ballongen?

Foto

: Ann

e Li

se N

orhe

im

www.nov-jobb.no

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet�

av ann-magrIt berge

Historisk sett er Norge en stor skipsfartsnasjon med større og mindre skipsverft loka-

lisert langs hele kysten. I de senere årene er verftene blitt færre og verfts-konstellasjonene større og mer spesi-aliserte. Aker Yards er Europas største skipsverftkonsern, og hovedtyngden av deres norske virksomhet er lokali-sert på Møre.

Voksende skipsdesignmiljø Skipsde-signmiljøet er sterkt voksende i Norge som en konsekvens av at det langs kysten er mange store rede-rier innen offshore supply-fartøyer. Blant annet Farstad Shipping i Ålesund, som er verdens fjerde største offshore-rederi. Skipsdesign ivaretas i dag i første rekke av Vik-Sandvik Gruppen, som er den største uavhengige skipsdesigngruppen i Eu-ropa, og Rolls-Royce Marine.

Klyngeanalyser Lederen i Norwegian Centre of Expertise (NCE Maritime) Per Erik Dalen forteller at Møre fikk denne nasjonale statusen på bak-grunn av at det i regionen, innenfor et relativt lite geografisk område, er lokalisert ca. 180 bedrifter som in-ternasjonalt har en ledende posisjon innenfor maritime, avanserte opera-sjoner. Disse hadde 18 000 ansatte og en omsetning på 31 milliarder kroner i 2006. Tallene er hentet fra klyngea-nalysene som Møreforskning jevnlig foretar, for å se hvordan klyngen en-

design og skipsbyggingi verdenstoppen Den maritime klyngen på Møre er Norges mest kom-plette klynge. Verdiskapingen skjer innenfor designsel-skap, rederi, verft og maritime utstyrsleverandører. Et av klyngens suksesskriterier er en høy innovasjonstakt som gjør at den hele tiden ligger i forkant. Dette opp-nås ved at selskapene i klyngen både samarbeider og konkurrerer, samt at de er gode til å skille disse rollene og utnytte begge deler.

drer seg og vokser, og hvordan sam-handling foregår.

Komplett klynge - Møre-klyngen er komplett og består av rederier, de-signselskaper, verft, utstyrsleveran-dører og alt det omkringliggende som hører med, inkludert utdanning og forskning. Innenfor klyngen har man lykkes med å ha tette og uformelle kommunikasjonslinjer som gjør at man klarer å holde en høy innova-sjonstakt. Dette fører igjen til at man hele tiden ligger i forkant av utviklin-gen. Hittil har dette vært suksesskrite-riet for Møre-klyngen. Man har klart både å samarbeide og konkurrere, og klarer å skille de to rollene og utnytte begge deler, sier Per Erik Dalen.

Avanserte maritime operasjoner- Bedriftene i regionen er spesia-

lister på å bygge og drive fartøyer for avanserte maritime operasjoner. En komplett verdikjede med rederier, de-signselskaper og andre aktører gjør at man lett får inn de praktiske erfarin-gene i skipene. Det er en tett kommu-nikasjon mellom rederiene og design-selskapene, og den gode kontakten med utstyrsleverandørene gjør selv-følgelig også sitt til at man hele tiden får utstyr som er tilpasset de moderne båtene.

Mer miljøvennlige skip - Det fokuse-res nå mye på miljø og teknologiut-

vikling innenfor den maritime klyngen, og også her bidrar bedriftene aktivt. Store forbedringer på skrogform og fremdriftssystem betyr miljøgevinster.

Blant annet fokuseres det på å gjøre fartøyene lettere. Det som resulterer i positive miljøeffekter med lavere drivstofforbruk.

Design i forkant - Designselskapene ligger langt fremme, og kommer med stadig nye løsninger. Møre-klyngens styrke ligger i at det er 14 designsel-skaper med stort og smått innenfor verdikjeden. Dette gir kundene mu-ligheten til fritt å velge leverandør fra prosjekt til prosjekt. Denne valgfri-heten skaper intern konkurranse, noe som igjen hever kompetansen til hele klyngen. Som internasjonalt ledende klynge med nasjonal NCE status er forbindelseslinjene til nasjonale og internasjonale forskermiljøer sterke, sier Dalen.

Setter seg sammen - Den maritime næringen har lykkes godt inter-nasjonalt. Ikke fordi vi er et lav-kostland, men fordi næringen har mange uformelle nettverk hvor ak-tørene setter seg sammen og raskt finner nye og gode løsninger. På Møre setter designselskapet seg ned sammen med rederiet og gjer-ne også verftet og utstyrsleveran-dørene og utvikler båten, dette er spesielt og unikt for vår region. Vi har en kultur for både å konkurrere og samarbeide, for man ser at det har alle parter glede av.

Konkurrerer om hodene - Næringen har vært flink nok til å synliggjøre viktigheten av at klyngen er kom-plett. Kunnskapen om næringen og klyngen er god blant kundene, men ut over det er den en godt bevart hem-melighet. Vi sliter til dels med stempe-let som tradisjonell og gammeldags, mens vi i realiteten er en ”high tech”-næring med teknologisk avanserte produkter for et globalt marked. Der-som dette blir kommunisert på riktig måte, burde næringen tiltrekke seg gode og høyt kvalifiserte medarbei-dere. NCE-administrasjonen arbeider

Leder Per erik Dalen i nCe maritime.

aktivt gjennom begrepet ”Breaking Waves” med å synliggjøre dette.

Selger kompetanse - Alle aktørene har en felles interesse av å bringe denne næringen fremover. Dette er en internasjonal industri med et stort potensial, og på en god del områder ligger næringen absolutt i tet. Det er kompetansen vår vi selger, og den kompetansen må opprettholdes og videreutvikles. Da må vi ha et image som gjør at vi til enhver tid tiltrekker oss de beste folkene, sier leder Per Erik Dalen i NCE Maritime.

Møre-klyngens styrke ligger i at det er 14 designselskaper med stort og smått innenfor verdikjeden.

teKSt: Per LarS tonStaD

Stor-Oslo Lokaltrafikk AS ka-rakteriserer de nye båtene som en milepæl for miljøet i Indre

Oslofjord.- Miljøgevinsten er veldig viktig

for oss. Det var en gledens dag da vi klarte å få gassferjer, og hurtigbåtene er også de mest miljøvennlige som

nye oslo-nesodden blir miljø-fyrtårnFra 1. juli 2009 blir sambandet Oslo-Nesodden en ren miljøseilas. Ferjene blir gassdrevne og hurtigbåtene lages i karbonfiber, som betyr lettere båter og mindre utslipp.

finnes, sier informasjonssjef Gry Is-berg Haaheim i SOL AS.

Det er rederiet Tide, som består av sammenslåtte HSD i Bergen og Sta-vangerske, som vant anbudet på ny Nesodden-kontrakt. To hurtigbåter og tre ferjer bygges nå ved norske verft, og skal være seilingsklare fra midtsommers 2009.

Utslippene reduseres betydelig Gass-

ferjene bygges slik at de på et senere tidspunkt kan konvertere til hydro-gen som drivstoff. Hurtigbåtene skal også kunne anvende biodrivstoff. Utslippet av NOX fra de nye ferjene blir redusert med 70 prosent i forhold til dagens utslipp, mens CO2-utslip-pene reduseres med 32 prosent.

Det spesielle med hurtigbåtene er at de bygges i materialet karbonfiber, i stedet for aluminium eller stål.

Snart biodrivstoff I Norge har kar-bonfiber vunnet terreng som bygge-materiale for passasjerbåter, mens det er mer ukjent i utlandet. Bygge-kostandene blir omtrent de samme, mens miljøgevinsten er stor.

uLSteIn PX105 bourbon mistral på vei ut til havs. FOtO: ULStEIN VERFt

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet �

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet10

beregninger viser at en overgang til lette destillatoljer kan redusere de globale utslippene av svovel fra om lag 15 millioner tonn til om lag 3 millioner tonn per år. utslippene av nitrogenoksider (nox) kan reduseres med 10-15 prosent.

Even the best can be better

The Ultimate Computing Concept for the Shipping IndustrySince the early nineties ShipNet has been developing ERP solutions for the international shipping industry. The software solutions cover financial and commercial management, fleet solutions and procurement. 260 Shipowners, Technical Managers, Operators and Charterers in 40 countries manage their daily business critical processes using with ShipNet. The Oslo office, besides covering HQ functions, also bears responsibility for the European region. Outside Norway, 6 international offices secure world-wide implementation and support. In July of this year ShipNet

concluded its 12 month’s turn-around process with Inchcape Shipping Services, the worlds leading marine services provider, taking ownership of the company.

Two key positions are now open at the Oslo office:

Business Consultant – Financial Management Tasks: - Implementation of accounting system with new customers, including training - Consultancy and support with existing customers - Project Management related to larger implementations - Internal sparring partner for software development

Area Sales Manager – ERP Solutions Tasks: - Market research and monitoring, active prospecting - Identify, qualify and drive independent sales processes - Understand and document industry needs and demands - Negotiate in an international business environment

Qualifications:- Preferred background in shipping- Computer skilled and generally IT-orientated- Fluent in English, both oral and written- Outgoing and independent- Action and performance orientated- Able and willing to travel abroad- Team player with project management skills

We offer challenging tasks and dynamic customers driven by global change.For further information regarding the positions and for requested qualifications, please contact Eirik Fosse, Phone No 22 30 93 87 or Tormod Haavi, Phone No 22 30 92 80.

Please send your application to: careers@shipnet.no

Visjon:

nullutslippI 2005 ble Wilh. Wilhelmsens datterselskap Walle-nius Wilhelmsen Logistics utfordret av Toyota til å bygge et skip med null i utslipp.

av: Jan revFem

Løsningen ble et skip som dri-ves frem av bølgekraft, vind-kraft og solenergi. Både Toy-

ota og Wilh. Wilhelmsen har null i utslipp som langsiktig visjon.

I september i år lanserte Wilh. Wilhelmsens heleide dattersel-skap Wilhelmsen Maritime Services (WMS) og gjød-selgiganten Yara selskapet Yarwil. Dette selskapet vil tilby en teknologi som vil bidra til en reduksjon av nitrogenoksider (NOx) med over 90 prosent.

Konkurransefortrinn – Satsing på miljøtilpasset shipping og miljøtil-passede produkter vil gi oss konkur-ransefortrinn, kommenterer Gude.

Et annet stort utslippsområde er svoveloksider (SOx). Gude fremhe-ver at Wilhelmsen bruker mange millioner dollar i året på lavsvovel-bunkers for å redusere Sox-utslipp fra sin flåte. I tillegg har WMS inn-gått et samarbeid med Krystallon, som eies av BP, om distribusjon av teknologi som vil bidra til å redu-sere SOx-utslipp fra skip med over

90 prosent.– Skip må kjøre

på lavsvovel i områder som Det Baltiske hav og Nordsjøen (SECA-området, red.

anm.). Internasjonalt lovverk har begrensninger om maksimalt 1,5 prosent svovelinnhold i bunkers-olje i disse områdene. Kravet i re-sten av verden er 4,5 prosent. Vi har mål om maksimalt 1,5 prosent uansett hvor våre skip befinner seg, sier Gude.

av Jan revFem

Corporate Social Responsibility (CSR) har kommet sterkt på agendaen til mange selskaper

de seneste årene, også til shippings-elskapene. I korthet handler CSR om å være seg sitt samfunnsansvar be-visst, som kan omfatte mye. Wilh. Wilhelmsen har ikke entydig definert

hva CSR i gruppen omfatter, men be-grepet inkluderer normalt ansvaret gruppen har for det ytre miljøet, for de ansatte og for de lokalsamfun-nene der gruppen har aktiviteter.

Verdiskapning viktigst – Det viktigste ansvaret vi kan ta er å skape verdier for samfunnet og vår virksomhet. Vi skal drive selskapet godt i henhold til

Miljøbevisste ansatte Benedicte Gude tror et bevisst CSR-arbeid for shippingnæringen fremover blir svært viktig for å bidra til en bære-kraftig utvikling.

– I tillegg til arbeidet med å redu-sere utslipp til luft, arbeider vi aktivt med ballast- og lensevanseproble-matikk, kjemikalier og kjølemedier, avfallshåndtering og resirkulering av skip: Hvordan kan vi bygge skip uten å skade miljøet. Et bevisst mil-jøarbeid er også et krav fra omver-den, myndigheter, kunder og ikke minst de ansatte. Vi ser at unge mennesker som søker jobb i dag er opptatt av hva vi gjør på miljøsiden, og det gjelder også lokalmiljøet, sier hun. Miljøsatsingen vil derfor ifølge Benedicte Gude få stor oppmerk-somhet i det videre CSR-arbeidet.

Tar sin del av ansvaretSkipsfarten jobber nå målrettet med sitt samfunns-ansvar, som er helt påkrevd for en næring som forurenser det ytre miljøet. Ingen selskaper kom-mer utenom en bevisst miljøsatsing fremover.

Satsing på miljøtil-passet shipping og miljø-tilpassede produkter vil gi oss konkurransefortrinn

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet 11

beregninger viser at en overgang til lette destillatoljer kan redusere de globale utslippene av svovel fra om lag 15 millioner tonn til om lag 3 millioner tonn per år. utslippene av nitrogenoksider (nox) kan reduseres med 10-15 prosent.

F

VIKING er markedsleder innen maritim sikkerhet, og leverer avgjørende redningsutstyr til følgende segmenter: passasjerskip, lasteskip, offshore, forsvaret, fiskeflåter og fritidsbåter.

VIKING tilbyr et bredt utvalg av produktløsninger og systemer som enten er skreddersydde eller standard, og som er godkjente ihht IMO, SOLAS, EU og USCG.

Vårt produktspekter inkluderer: offshore-og maritime evakueringssystemer, redningsflåter og personlig redningsutstyr som blant annet drakter og redningsvester.

VIKINGs unike nettverk med datterselskaper, agenter, 270 autoriserte servicestasjoner og støttelagre, gjør oss til en virkelig global leverandør av kostnadseffektiv og tilgjengelig service hvor og når du trenger det.

The VIKING advantage

VIKING LIFE-SAVING EQUIPMENT NOrGE A/S Hovedkontor: Idrettsveien . Straume Næringspark . N-5353 Straume, Norway

E-post: bergen@VIKING-life.comAvdeling Oslo: Oluf Onsums Vei 11 . N-0680 Oslo . E-post: VIKING-n@VIKING-life.com

Avdeling Haugesund: Smedasundet 1 . N-5529 HaugesundTel: + 47 815 00 325 . Fax: +47 56 32 61 10 . www.VIKING-life.com

B_NO_H107xW246_oktober 2007.indd 1 26/10/07 10:14:58

av: Jan revFem

Midttun jobber med CSR-problematikk mot næ-ringen og mener det er

to områder som skiller seg ut for CSR-arbeidet i dag: arbeidstaker-rettigheter og miljøarbeid.

– Arbeidskraften ute er billigere enn i Norge, og norsk skipsfart velger i veldig stor grad ansatte fra lavkostland. Det blir derfor svært viktig at ikke arbeidsmiljø og arbeistakerrettigheter svekkes, sier Atle Midttun.

Skipsfarten har et utslippsom-dømme å arbeide med ved sterkt forurensende havarier. Midttun minner om at norske rederier ikke var umiddelbart positive til kra-vet om dobbelt skipsbunn etter Exxon Valdez-ka-tastrofen utenfor Alaska i 1989, men har senere kommet sterkt etter.

– Hele næringen vil få et pro-blem ved slike katastrofer, og det er maktpåliggende for næringen å rydde opp etter alle havariut-slipp, sier han.

Høyere krav Midttun ønsker at Norge skal være en sterkere på-driver for å bringe lavere utslipp fra skipsfarten inn i internasjo-nale forhandlinger. Norge har profilert seg internasjonalt i mil-jøspørsmål. Skipsfarten er en glo-bal næring som må finne globale miljøløsninger.

– Norge er i en interessant posi-

sjon gjennom aktivitetene i Nord-sjøen. Her kan vi sette miljøkrav som er høyere enn de internasjo-nale, både som industriell kjøper og som myndighet. Vi kan her skape et nisjemarked som mulig-gjør innovasjon med høyere kost-nader enn det som ellers er mulig i andre markeder, sier BI_forskeren. Han viser blant annet til gass- og hydrogendrevne båter.

– Det er ønskelig at miljøarbei-det skal forseres, men den sterke internasjonale konkurransen pres-ser rederiene til å få ned kostna-dene, fortsetter Midttun.

Stort miljøansvar Atle Midttun pe-ker på et stort miljøansvar for næ-ringen, som en del av transport-

sektoren. – Skipstran-

sport har gjen-nomgående la-vere forurensning enn alternative befraktningsme-

toder. Likevel brenner fartøyene tung dieselolje med mye forurens-ning, så det er en umiddelbar jobb å gjøre, sier Midttun.

Transportleddet inngår gjerne som en del av miljøprofilen til an-dre næringer. Miljøorienterte sel-skaper presser på for at transport-leddet skal forbedre sin miljøprofil.

– De som skal frakte varer med fartøyene vil ha igjen for sitt eget samfunssyn, slik at vi får et press fra verdikjeden. Vi kan få spennen-de effekter på tvers fra selskaper som benytter seg av skipsfarten, sier Atle Midttun.

Visjon:

nullutslipp

Skipsfarten har et utslippsomdømme å arbeide med ved sterkt forurensende havarier.

Ingen kan vel ha unngått å få med seg hvor mye fokus det er på miljøspørsmål

– norge bør

gå foranBI–professor Atle Midttun mener Norge bør være en pådriver i internasjonalt miljøarbeid for skipsfarten.

Tar sin del av ansvaretinternasjonale og nasjonale regler knyttet til vår virksomhet og å bidra til en bærekraftig utvikling, forteller Benedicte Gude, ansvarlig for CSR-arbeidet i Wilh. Wilhelmsen.

– Hvor viktig er CSR i konsernet? – Vi har gitt det topp prioritering,

det er en del av vår tradisjon. Jeg mener vi har tatt ansvar helt siden selskapet ble etablert i 1861, blant annet gjennom å satse på de ansatte, som er vårt viktigste konkurranse-fortrinn. Hos oss både får og tar me-darbeiderne ansvar, svarer Gude.

Et kjerneområde er innovasjon, som Benedicte Gude mener har vært

en bevisst satsing fra etableringen. Et nøkkelord er langsiktighet.

– Vi er nødt til å tenke langsiktig i det vi holder på med, fordi våre skip skal vare i 30 år.

Wilh. Wilhelmsen ønsker blant annet å ligge i forkant av reguler-inger på miljø, forteller Gude.

CO2 største utfordring Net-topp det miljø-forebyggende arbeidet er kjernen i konsernets CSR-satsing. Benedicte Gude erkjenner på vegne av nærin-gen at CO2-utslippene er skipsfartens største utfordring. Næringen er i dag helt avhengig av fossilt brennstoff, og utslipp av CO2 er proporsjonalt med bunkersforbruket.

– Vi har derfor et 20-tall prosjek-ter for å redusere drivstoff-forbruket, sier Gude. Hun nevner optimaliser-ing av maskineri og design, navi-gasjon ved hjelp av autopliot, bruk av værdata, trim og ballast, samt bruk av alternative energikilder

som CO2-reduserende p r o s j e k t e r de holder på med.

– Ingen kan vel ha unngått å få med seg hvor mye fokus det er på miljøspørsmål, og hos oss har miljøspørsmål lenge vært et satsingsområde. Ved å legge vekt på innovasjon, har vi skapt og vil vi skape nye miljøtil-passede produkter og tjenester, hevder CSR-sjefen.

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet1�

Agenda for 2008• Skatteseminar Oslo 9. januar • Skatteseminar Bergen 11. januar• Kristiansandkonferansen: Flyttbare

innretninger – sikkerhet og kompetanseCaledonien Kristiansand 2. –3. april

• International Bunker ConferenceCopenhagen 23. –25. april

• Ålesundkonferansen: Servicefartøyer i offshore tjeneste Rica Parken Ålesund 27. –28. mai

• Introduksjonskurs i shipping Oslo juni

• Introduksjonskurs i shipping Bergen oktober

• Shippingkonferansen Oslo november

Andre arrangementer annonseres i god tid før avholdelse.

BI SHIPPINGshipping@bi.nowww.bi.no/shipping

TYNGDEN DU TRENGER

BI SHIPPING: KURS,

KONFERANSER

OG SEMINARER

Vi arrangerer kurs, konferanser og seminarer rettet mot aktørene innenfor maritim sektor, olje- og riggselskaper, myndigheter, etater og tilsyn innen sektorene, samt næringenesarbeidstakerorganisasjoner.

teKSt: Per LarS tonStaD

Rederiet Wilh. Wilhelmsen har på tegnebrettet designet mil-jøskipet ”Orcelle”, som kan gå

på vind, sol og hydrogen. ”Orcelle” hører fremtiden til, men det bekrefter rederienes seriøse miljøsatsing.

Bellona er en av pådriverne for mil-jøtiltak innen skipsfarten. Og Bellona er ikke tilfreds med dagens status.

- Skipsfarten har gjort en elendig jobb sett i forhold til sitt potensial. Mens transporten på land har vært teknologidrivende og har redusert sine utslipp av klimagasser, er skips-farten en versting i klassen, sier rådgi-ver Konrad Pütz i Bellona.

Frikoblet politisk press Bellona ønsker på sikt å få bort tungoljen som driv-stoff. Skipsfarten kjøper tungolje uten avgifter. Dermed er fossilt brennstoff

den billigste energien i verden, og det er gratis å forurense til havs.

- Transport på havet har endt opp som et miljøproblem fordi skipsfar-ten i stor grad drives fra små stater og hverken er utsatt for politisk press eller styring eller påvirkning fra opi-nionen. Flaggstatene er frikoblet fra det politiske system, de har makt ut fra hvor stor tonnasje de rår over, og har ingen befolkning eller noe politisk apparat som krever miljøsatsing. Men nå har vi forventninger til at et mye mer politisk homogent EU vil ha et ris bak speilet og kreve drastiske miljøtil-tak innen skipsfarten, sier Pütz.

Miljøorganisasjonene ønsker en overføring av transport på land til transport over havene. Men først må skipstransporten bli mer miljøvenn-lig.

- Skipsfarten har et stort miljøtek-nologisk potensial, men fremdriften er for treg, mener Bellona-rådgiveren.

fremtidens skip kan gå på vind, sol og hydrogenModerne skip kan ta hånd om alt avfall og avløps-vann, men synder når det gjelder drivstoff og gas-sutslipp. Nå kommer tiltak for å gjøre skipsfarten enda mer miljøvennlig.

Selv om Bellona er kritisk, har ikke skipsfarten stått på stedet hvil når det gjelder miljøsatsing. Håndtering av avfall er et område hvor den maritime næring har gjort store fremskritt. Det er ikke mange år siden alt avfall bare ble dumpet over rekka, det gjaldt også væske med giftige ingredienser.

Avansert avfallshåndtering Selskapet Scanship Environmental AS har utvi-klet systemer som kan ta hånd om alt avfall og avløpsvann som produseres om bord på fartøyer. I første rekke er det cruiseskip som har tatt disse syste-mene i bruk.

Scanship satser nå på å bli en totalleverandør av maritim miljø-teknologi.

- De store cruiseskipene som byg-ges i dag, er som små byer til havs. Om to år sjøsettes det et cruiseskip med plass til 8500 passasjerer. Vi kan re-sirkulere, sortere og ta hånd om alt avfall som produseres på disse ski-pene, sier markedsdirektør Henning Mohn i Scanship.

Avfallet går dels til forbrenning, dels leveres det i havner. Om noen år kan denne avfallsforbrenningen om bord også gi energi som kan anvendes

om bord. Scanship har foreløpig ikke utviklet teknologi som hindrer utslipp fra skipsmotorene.

Markedsdirektør Mohn sier at da-gens reisende er miljøbevisste og vil ha svar på hva som skjer med avfallet fra båtene.

- Mange rederier erfarer at det er et konkurransefortrinn å ha avanserte systemer for håndtering av avfall. Da-gens cruisefart går også mer og mer til sårbare og utsatte områder, som An-tarktis og farvannene rundt Grønland og Spitsbergen, påpeker Mohn.

- Må være lønnsomt - Er avfallshånd-teringen til å stole på eller bare en flott fasade? Det kan vel tenkes at avfall som leveres i havner, bare lempes på en lastebil som kjører til den andre si-den av øya og dumper det i sjøen de? Da er en like lang.

- Cruiseskip har gjerne en hoved-havn som har et pålitelig system for mottak av avfall. Hva som skjer i noen bananrepublikker, kan ingen garantere. Men intensjonen er at av-fallet skal behandles på en slik måte at det ikke forurenser, og seriøse rederier

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet 1�

Consultas offers a variety of ship management

software for use onboard all types of vessels.

With hundreds of vessels using software from

Consultas the solutions are well proven and

continuously developed to meet the new

demands of the industry.

Maritime software solutions

Spare Part Program

Maintenance Program

Budget Program

Form Manager

C-Connect

Loading Program

Voyage Report Program

Provision Stock

Payroll Program

C-Experience

Loading ComputerConsultas Loading Computer is a superior tool for fast

and accurate control of loading and ballasting operation

for all types of vessels and off-shore installations. It’s

core functions are:

• Longitudinal Strength

• Intact Stability

• Ullage/ DW calculation,

offline or online with a level gauge system

• Full Damage Stability Calculation

Type approved and designed to meet with all require-

ments from international governing bodies and classifi-

cation societies.

Consultas ASP.O.Box 743, N-3196 Horten, NorwayTel: + 47 33 03 07 00

www.consultas.no

flere skip i sårbart havIsen i Arktis smelter raskere enn noen hadde trodd. Olje- og gassfelt som ligger stadig lenger mot nord, skal utbygges. Det fører til at stadig flere skip med farlige laster vil seile i de sårbare områdene opp mot Nordpolen.

er opptatt av at det også skjer i realite-ten, sier Henning Mohn.

Rådgiver Kevin Gallagher i Oslo maritime nettverk fremholder at Nor-ge er langt fremme i verden når det gjeldet miljøsatsing til havs. Han tror også at tiltak som begrenser utslipp fra motorene, samt mer miljøvennlig drivstoff, vil komme.

- Bevisstheten rundt dette er mye større i dag enn tidligere. Men rederi-ene vil ikke gå konkurs for miljøet, til-takene må komme innenfor en ramme av lønnsomhet, sier Gallagher.

Dette skipet her med null i utslipp kan bli fremtidens løsning.

teKSt: Per LarS tonStaD

-Vi er svært bekymret. Vi kan ikke bare sitte med hendene i fanget og

håpe det skal gå bra. All statistikk vi-ser at det en gang vil skje en ulykke, sier avdelingsleder Christine Karlsen i Bellona.

Også i Det Norske Veritas påpekes det at de tøffe Nordområdene krever høy standard på skipene.

- Det er noe annet å jobbe i T-skjor-te på et LNG-skip i Midt-Østen enn å frakte nedkjølt naturgass i vinterstor-mer fra Melkøya ved Hammerfest, fremholder informasjonsdirektør Per Wiggo Richardsen i DNV.

Richardsen sier at operatørene hittil har tatt hensyn til de spesielle utfor-dringene ved skipstrafikk i Nordom-rådene. Skipene isforsterkes, tekniske løsninger forbedres, og bemanningen økes.

- Blant annet er kuletankene på

LNG-skipene som henter flytende gass fra Hammerfest malt knall oran-ge, slik at de skal være mest mulig synlige for annen skipstrafikk, nevner Richardsen.

Polsmelting åpner nye perspektiver Kommunikasjonsdirektør Olav Solli hos Høegh mener også at rederiene forsøker å minimalisere risikoen ved skipstrafikk i Arktis. Høegh har to spesialbygde skip som frakter flyten-de naturgass fra Snøhvit-feltet.

- Med dagens teknologi kan det bygges skip som er velegnet for tra-fikk i nordområdene, de kan takle både is og sjøsprøyt som fryser, sier Solli.

Utbyggingen av olje- og gassfel-tene i nord er såvidt startet. Polsmel-tingen fører til at passasjen langs den russiske arktiske kyst kan åpnes for kommersiell skipstrafikk langt tidli-gere enn noen trodde for få år siden.

Cicero, Senter for klimaforskning, har utført analyser som viser at Ark-tis kan bli isfritt om sommeren innen 2100. Nordøstpassasjen vil i 2080 være farbar 80-90 døgn i året, mot kun 20-30 i dag. Det siste års målin-ger viser at issmeltingen skjer enda fortere.

Forutsigbarhet viktig Hvis transport-skip kan velge den nordlige sjøruten fremfor å gå sørover og runde Sør-Afrika, kan det forkorte seilingstiden mellom øst og vest med 40 døgn.

Men det er likevel ikke slik at rede-riene vil vende skipsbaugene nord-over så fort iskanten trekker seg noen kilometer lenger mot nord.

- Dette er ikke med på vår radar nå, men vi følger nøye med på utviklin-gen, sier kommunikasjonsdirektør Solli hos Høegh.

- Hvor langt frem ligger kommer-siell rutetrafikk gjennom nordøstpas-sasjen?

-For oss er det viktig å ha et forut-sigbart seilingsmønster. Det vil i be-gynnelsen bli store sesongvariasjoner langs den russiske nordkysten, og det vil bli vanskelig å etablere pålitelige ruter, innvender Olav Solli.

Solli peker på at skipstrafikk i nord-østpassasjen vil gi kortere seilingstid og dermed også mindre klimagassut-slipp.

-Hvis mer av trafikken vil gå langs denne leden, vil verden trenge færre skip for å dekke behovet for transport. Men dette er visjoner, ingen vet når dette farvannet åpnes for en varig og forutsigbar skipstrafikk, sier Solli.

Kombinerte isbrytere og lasteskip Skipsverft er allerede i gang med å designe skip på tegnebrettet som er tilpasset de tøffe forholdene i nord. I Finland tegnes det fartøyer som er kombinerte isbrytere og transport-skip. Russland har en stor flåte av atomdrevne, kommersielle isbrytere.

I Bellona er man ikke glad for den økte trafikken i de sårbare områdene lengst mot nord.

-Kun de aller beste skipene må få seile i arktiske farvann. Det er mørkt store deler av året i disse områdene. Oljevernberedskapen er heller ikke til-fredsstillende, hverken når det gjelder utstyr eller organisering, sier avde-lingsleder Cristine Karlsen i Bellona.

Cicero, Senter for klimaforskning, har utført analyser som viser at nordøstpassasjen vil i 2080 være farbar 80-90 døgn i året, mot kun 20-30 i dag.

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet1�

En verden av muligheterRederiene på Vestlandet søker shippingtraineer

Opptak av nye kandidater skjer i januar 2008.Opplysninger og søknad finner du på www.shippingtrainee.no

design by: maritim

ecolours.no

Bergens Rederiforening

av ann-magrIt berge

-Innen maritim sektor ligger vi langt fremme og er ver-densledende på mange om-

råder, sier Egil Rensvik, som er ansatt i MARINTEK, men som for tiden fun-gerer som daglig leder av MARUT-sekretariatet.

- MARINTEK har hittil hatt det le-dende laboratoriet i verden når det gjelder modellforsøk og uttesting av nye konsepter på offshoresiden, og har vært premissgiver på veldig mange av de løsningene som er tes-tet ut, verifisert og tatt i bruk innen-for offshoresektoren. Vi har også testet plattformer, nye skipstyper og avanserte offshoreoperasjoner. I over 60 år har vi testet mer enn 2 500 modellbåter og 1 250 propeller. Det har ført til redusert drivstofforbruk, med besparelser i milliardklassen, og færre ulykker.

Nye fartøystyper - Hvor ligger ho-vedtyngden av forskningen?

- Det forskes hele tiden på nye fartøystyper, men også på nye riggløsninger og flytende produk-sjonsskip. MARINTEK har testet ut oppankringssystemer, dynamisk posisjonering eller lasting på off-shorefelt, løsninger for rigger og produksjonsskip som skal ligge i ro i forbindelse med boring, eller skip som skal ligge stille. Store fremtidige

utfordringer er operasjoner på store havdyp og krevende operasjoner i arktiske farvann.

MARINTEK ser også på hvordan vi skal konvertere dieselmotorer til gassdrevne motorer, slik at de bruker naturgass, og har blant annet bygget om motorer for Rolls Royce Marine og en finsk motorleverandør. Vi har et bredere produktspekter enn mange av våre internasjonale konkurrenter.

Spesielle kombinasjoner - Er dette områder vi er alene om å forske på her i landet?

- Nei, det er mange som jobber med dette, men det spesielle for oss er at vi har en kombinasjon av både hy-drodynamikk og utvikling av selve fartøyskonseptet, som styrke og po-sisjonering. MARINTEK og Norges tekniske-naturvitenskaplige uni-versitet (NTNU) gjør mye på akkurat dette området gjennom Centre for Ship and Offshore Structure (CSOS). Vi jobber også med logistikkløsnin-ger, og ser på hele transportsiden samt en mer effektiv utnyttelse av fartøyene, sier Rensvik.

Mijøvennlighet - På hvilke miljøom-råder settes det inn forskningsressur-ser i Norge i dag?

- Det gjelder spesielt på utslipp til luft. Der er det mange initiativer både når det gjelder utslipp fra die-selmotorer og gassdrevne motorer. Det finnes også teknologi for å rense

avgasser og systemer for å rense bal-lasttanker, for ballastvann er et pro-blem for internasjonal skipsfart.

- Hva blir det store satsingsområ-det på miljø fremover?

- Bruk av naturgass vil være sen-tralt for å redusere utslipp til luft. Man har snakket mye om hva man kan få til av fornybar energi innen skipsflå-ten. Det er noen spredte forsøk med hydrogen og bruk av brenselsceller, og her er det satt i gang forsknings-programmer. Vi tror kanskje det er litt langt frem, og effekten av disse tingene vil være betydelig mindre enn det som trengs for fremdrift av et skip. Men det kan være aktuelt for hjelpemaskineri. Det har vært frem-met forslag om å bruke for eksempel brenselceller som energikilder når skipene ligger ved kai. Dermed opp-nås redusert utslipp til luft, men man får ikke den effekten som trengs for å drive et skip. Dette er et eksempel

på at man prøver å tenke nytt, men ikke nødvendigvis erstatte absolutt alt man har i dag. Sol- og vindenergi, samt bruk av seil på skip er også en mulighet, men igjen er det snakk om bare å erstatte noe av energiforbru-ket.

Omveltning i logistikken -Er det de-ler av den maritime forskningen som befinner seg i en tidlig fas,e og som vi kan forvente å se effekter av frem-over?

-Miljøaspektet er veldig viktig, og vi må lage løsninger som er både kostnadseffektive og bærekraftige for miljøsiden. Jeg tror vi etter hvert må se på alt som har med transport å gjøre. Det fraktes altfor mange tomme containere rundt i verden, så vi må se på en effektivisering av produksjonen og leveransesyste-mene i industrien. Når det gjelder hele logistikktankegangen mellom

forskning og teknologi i verdenstoppenMARINTEK og Det Norske Veritas utgjør til sammen det viktigste tekniske miljøet innen maritim forskning i Norge, og er ledende på verdensbasis. I tillegg fore-går det i mye mindre målestokk forskning innenfor høyskolesektoren. Samarbeidet mellom de sentrale og regionale forskningsmiljøene er meget godt.

kontinentene og langs kysten, vil vi nok se andre og mer miljøvennlige transportløsninger fremover enn de vi har i dag.

Kunnskapsnasjon - Kompetanse-utvikling i maritim sektor vil også stå sentralt fremover. Vi må bygge Norge videre som en sterk kunn-skapsnasjon og bli enda tydeligere og sterke på dette internasjonalt - for også å kunne tiltrekke oss en del in-ternasjonale investorer, industri og rederier som vil drive sin virksom-het fra Norge. Som eksempel kan jeg nevne at NTNU-miljøet har et tekno-logisenter for Rolls Royce Marine, som legger sin teknologiutvikling til Norge - hvor de finansierer et profes-sorat på universitetet. Denne type internasjonale ordninger blir viktige for Norge fremover for å holde oss på toppen, sier daglig leder Egil Rensvik i MARUT.

marInteK-modelltesting av fartøy for krevende maritime operasjoner

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet 1�

West Contractors AS · NO-5582 Ølensvåg, NorwayTel: +47 53 77 50 00 · Fax: +47 53 77 50 01 · E-mail: westcon@westcon.no

www.westcon.no

Westcon focuses on fl exibility and precision in order to ensure

that the yard is as effi cient as possible. Our fully-updated

technical facilities, such as fl oating docks, deepwater quays,

high payload cranes and state-of-the-art machinery, enable us

to meet any challenge.

Shipbuilding• Customised vessels• LNG-fuelled vessels• Specialised offshore vessels• Seismic vessels• Fishing vessels

VIKING VISION

«We are proud of our long history as part of Norwegian coastal culture, which has given us a a stable and highly skilled workforce, who are always prepared to fulfi l our clients’ needs, ensuring quality throughout»

Ship repairs• General ship repairs• Dry docking• Classifi cation• Conversions

Effi cient shipbuilding and repairswith no time wasted

WESTCON YARD

FAR SPIRITHURTIGRUTEN POLARLYS

Okt

an A

lfa •

Pho

to:

Wes

tcon

, Øyv

ind

Sæ

tre

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet1�

av ann-magrIt berge

I januar startet Maritimt Forum kampanjen ”Ikke for alle” for å få flere unge til å velge en kar-

riere til sjøs. - Kampanjen har foreløpig gått

veldig bra. Til tross for at det er mangel på arbeidskraft og at ung-dom har enormt mange tilbud i dag, økte faktisk inntaket i høst med 12 prosent. Dette gjelder videregående skoler, fag- og høyskoler, sier Jørn Prangerød i Maritimt Forum.

Nytt felles konsept - Vi har klart å samle oss under ett konsept som en slags felles uniformering. Det er hjemmesiden www.ikkeforalle.no som er kjernen i det arbeidet. Den inneholder det meste ung-dom måtte lure på om muligheten i næringen, og siden er godt besøkt. Det er også gjort en kjempejobb fra rådgivere ved skolene, fra op-plæringskontorene og fra maritime fora rundt omkring i landet. Kam-panjen er planlagt å gå over flere år, og er spesielt rettet mot sjøfolk. Nå jobber Rederiforbundet, Norsk Industri, Det Norske Veritas og Maritimt Forum med å utarbeide et

samlet konsept som også vil rette seg mot rekruttering til andre grup-per i den maritime næringen.

Næringen sliter - Det er mangel på arbeidskraft, og man stjeler fra hverandre. Det er nå 378 skip, hvorav 126 ved norske verft, og et trettitalls rigger under bygging som skal bemannes når de kom-mer til levering. I løpet av de neste tre årene trenger vi netto 9000 nye sjøfolk, pluss erstatning for dem som går av. Så vi sliter med at vi rett og slett er for få her i landet. På den annen side kan vi tilby de unge en sikker fremtid hvis de velger å gå denne veien. Sjøfolk besitter en kompetanse som også er svært et-terspurt av den maritime næringen på land.

Om 5-6 år - Hvordan er prog-nosene for fremtiden? Legger norsk næringspolitikk forholdene til rette for en sunn rekruttering?

- Det begynner å hjelpe. Kunnskapsdepartementet skal i gang med en kampanje for å få flere til å utdanne seg til realister. Men det tar tid, og dette arbeidet - som i seg selv er prisverdig - høster vi ikke fruktene av før i beste fall

rekruttering til besvær Bransjen sliter med å skaffe arbeidskraft, og aktørene stjeler fra hverandre på et tidspunkt hvor verft og utstyrleverandørindustrien har fulle ordrebøker frem til 2011. Det er satt i gang prosjekter for å bedre dette, men resultatene kan i beste fall først forventes om 5-6 år.

av ann-magrIt berge

Norges Rederiforbund og en rekke bedrifter innenfor den maritime næringen har

gjennom etablering av Maritim Trai-nee, som ble lansert høsten 2005, skapt økt interesse og kunnskap om næringen blant studenter innenfor jus, teknologi og økonomi. Program-met, som omfatter 20 bedrifter og 25 trainee-er strekker seg over to år, og startet med sitt andre kull i høst.

Verdifullt nettverk Elise Heidenre-ich er siviløkonom og arbeider med investor relations i Aker Yards ASA. Hun var en av de 25 som deltok i det første trainee-programmet.

- Å være Maritim Trainee har vært utbytterikt både faglig sett og med tanke på bygging av nettverk innen-for den maritime næringen, sier Elise Heidenreich.

- Programmet består av 20 for-skjellige bedrifter, og dette innebær-er at du får en bredere innsikt i hele den maritime næringen enn du ville fått gjennom en tradisjonell stilling. I tillegg til kunnskap om din egen bed-rift får du innsikt i de andre deltager-bedriftene. Dette gir en økt forståelse av hele det maritime clusteret, noe som er verdifullt videre i karrieren.

Variert program - Formålet med pro-grammet var å gi deltagerne tre ty-per kompetanse: maritim kunnskap, bedriftsforståelse og management-kompetanse. Vi har hatt seks faglige samlinger i løpet av toårsperioden: i Ålesund, London, Singapore, på Vestlandet, og to i Oslo-områ-det. Samlingene hadde forskjellige temaer og var lagt opp med fored-ragsholdere fra forskjellige bedrifter, universiteter, offentlige instanser og

nettverk for nyeSom ung, nyutdannet og nyansatt innen shipping er det viktig å opparbeide seg et nettverk. Dette sørger den nye Maritim Trainee-ordningen for. De som deltok i det første toårige programmet, er meget godt fornøyde med ordningen og synes det har vært to lærerike år.

internasjonale organisasjoner. Vi var også på en rekke bedriftsbesøk og hadde gruppearbeid og presentas-joner, sier Heidenreich.

Utenlandsopphold og utplassering - Det var også lagt opp til at alle skulle være en periode i utlandet i løpet av trainee-tiden. Selv jobbet jeg da ved et av våre verft i Frankrike. I tillegg til dette var vi utplassert i fire måneder i en av de andre trainee-bedriftene. Jeg hospiterte i rederiet Farstad Ship-ping ASA i Ålesund, en erfaring jeg har hatt stor glede av. At utplasser-ingsperioden var såpass lang, gjorde at vi fikk tid til å lære bedriften å kjenne, og dermed anledning til å gjøre en meningsfylt jobb der.

Vellykket opplegg - Mitt inntrykk er at alle som deltok, var veldig fornøyde med trainee-programmet. Jeg synes gjennomføringen av pro-grammet har vært svært vellykket, og vil absolutt anbefale andre å forsøke seg som Maritim Trainee. Tiden som trainee har betydd veldig mye for meg. For det første ble jeg introdusert for 24 andre unge som også jobbet innenfor den maritime næringen, og dette er et godt ut-gangspunkt når du kommer rett fra studier. Deltagerne har ulik bakgrunn og erfaring, og vi har dermed god nytte av hverandres kompetanse. Vi er også blitt kjent med mange andre representanter for næringen gjen-nom bedriftsbesøkene, utplasserin-gen og utenlandsoppholdet. En av de viktigste fordelene med trainee-programmet er det nettverket man opparbeider seg underveis, sier Elise Heidenreich i Aker Yards, som legger til at medlemskap i Young-Ship-nettverket, der hun sitter i styret, også er meget nyttig når men er ny i bransjen.

om 5-6 år. Dette tror jeg er en ut-vikling som vil vedvare fremover, og det er derfor viktig at bedrift-ene har en strategi for å beholde de folkene man har. Videreutdanning og videreutvikling av egne ansatte er smart, sier Jørn Prangerød.

Tøff rekruttering - Har det skjedd endringer når det gjelder rekrut-tering til den maritime bransjen? Vi retter spørsmålet til partner og daglig leder Jan Henrik Johansen i Human Resource Center AS.

- Det har kommet enda flere båter ut som etterspør maritimt mannskap, så problemet har bare vokst. Det mangler høyt ut-dannede sjøfolk. For tiden er det maskinister, elektrikere, erfarne kapteiner og overstyrmenn som først og fremst er mangelvare. Det er også ca. 1400 sjøfolk som blir pensjonister hvert år, mens det bare utdannes ca. 400 nye årlig. Maritim kompetanse etterspørres også til den maritime delen av bransjen på land, og det gjør det enda vanskeligere. Vi går nå ut og rekrutterer maritim kompetanse fra land i og utenfor EU. Men det er ikke enkelt å få fatt i folk, sier Johansen.

elise Heidenreich i aker Yards aSa er meget godt fornøyd med trainee-programmet.

maritim kompetanse etterspørres også til den maritime delen av bransjen på land.

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet 1�

SSY, the world largest independent shipbroker group is looking to expand its activities in Oslo.

cargo and sale & purchase

Simpson, Spence & Young asStrandveien 50, 1366 LysakerTel: +47 6751 8800 / Fax: +47 6751 8801

O S L O

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet1�

Utleie og formidling av offshore og maritimt personell til alle typer stillinger

av: Jan revFem

–Bredbåndsløsningene er relativt identiske med satellittløsnin-

ger på land, men baserer seg på stabiliserte antenner sier daglig leder Ivar Nesset i Ship Equip, som leverer egenutviklede bredbånds-løsninger og systemer til skips-fartsnæringen.

To hovedsystemer Det er to hoved-systemer for bredbånd og IP-tek-nologi til sjøs. C-båndssatellitter dekker hele verden over tre satel-litter og passer for shippingfar-tøyer som beveger seg over store deler av kloden. Stasjonære fartøy over lengre perioder dekkes av et 20-tall regionale Ku-båndssatel-litter, som i Nordsjøen. For disse

fartøyene foretas en manuell om-bytting mellom satellittene der-som fartøyene forflytter seg til et nytt havområde.

Mannskapet om bord er blitt en knapp ressurs og setter ifølge Nesset premisser for internett-tilgangen.

– Teknologien gjør det mulig å separere nettene i et kundenett, profesjonelt nett og et mannskaps-nett, sier Ivar Nesset

– Internett-tilgang er blitt så godt som et absolutt krav innenfor fiskeriflåten og offshorefartøyene. Her er det nesten ikke en båt som ikke har tilgang. Den store nybyg-gingen av skip de nærmeste tre til fem årene og mangelen på sjøfolk nærmest krever bredbåndstilgang, fortsetter han. Offshore- og fiske-riflåten var tidlig ute med bred-båndsløsninger. På verdensbasis finnes det ifølge Nesset 2.500-3.000 skip med trådløse satellitt-løsninger

Ringer billig Nesset sammenlikner utviklingen av IP_løsninger med GSM-utviklingen på land. Billige telefonløsninger er nå mulig, tak-ket være IP-telefoni. Rådyre tel-lerskritt er historie.

Inteernett til sjøs har vært igjen-nom en periode med introduksjon av nye teknologier. Heretter hand-ler det ifølge Nesset mer om utrul-ling av løsninger.

Men forskningssjef Ørnulf Jan Rødseth ved Marintek peker på at kommunikasjon til skip langt fra land er en utfordring. Relativt få

Surfer på de syv havMannskapsmangelen gjør effektive og billige bredbåndsløsninger til sjøs nød-vendig. Forskningssjef Ørnulf Jan Rødseth ved Marintek mener norske løs-ninger ligger ”rimelig langt fremme”.

teKSt: Per LarS tonStaD

Men en slik status for sjøfartsnasjonen Norge kommer ikke rekende

på ei fjøl. Det kreves tung satsing å bygge opp et globalt knute-punkt for marin kunnskap.

- Det er slike globale kunnska-pssentre forskjellige steder i verden. Bioteknologi har sitt tyngdepunkt i Boston, IT i Sili-con Valley. Alle som vil til topps på sitt felt, må innom slike knutepunkter. Et lite land som Norge kan ikke få mange slike sentra, og det er i den maritime sektor vi har noe å hente, sier professor Torger Reve ved Han-delshøyskolen BI.

Reve leder et prosjekt som går ut på å bygge et maritimt globalt kunnskapssenter i Norge. Øvrige deltagere er blant annet Norges Rederiforbund og Oslo maritime nettverk, med økonomisk støtte fra rederiet Wilh. Wilhelmsen.

Tung maritim klynge De siste ukene har debatten om reder-iskatt overskygget alle andre saker innen sjøfartsnæringen. Også regjeringen understreker at Norge i fremtiden skal ha en maritim sektor med de samme konkurransevilkår som gjelder internasjonalt.

Bak ideen om å bygge et mar-itimt globalt kunnskapssenter ligger erkjennelsen av at Norge allerede har en tung maritim in-dustriell og teknologisk klynge.

Den er knyttet til skipsverftsin-dustrien på Vestlandet, rederier og et finansielt miljø rundt hov-edstaden og ikke minst offshor-evirksomheten. Offshore og den øvrige del av maritim sektor blir mer og mer integrert i hveran-dre.

- Norge har det beste utgang-spunkt i Europa til å bli et slikt maritimt kunnskapssenter. Ver-den trenger tre-fire slike sentra, sier Reve.

Hele verden som marked Han er trygg på at potensialet er stort, men det kreves prioritering og målbevisst satsing for å lykkes.

- Forskning og utvikling må oppgraderes betydelig. Et slikt senter skal ikke bare utdanne nordmenn, det må ta imot folk fra hele verden. Basen skal tiltrekke seg talenter og være et kreativt sted der nye ideer fødes og innovasjon skjer, sier Reve.

Et maritimt globalt kunnska-psmiljø skal knytte tettere bånd mellom de norske miljøene, være fremtidsrettet og ta tak i de forhold som vil påvirke og endre næringen.

Professor Torger Reve er ikke i tvil om at det finnes vilje og res-surser til å bygge opp Norge som et globalt maritimt kunnskaps-senter.

- Vi er allerede i gang. Det vil kreve satsing fra det offentlige, fra NTNU og de andre univer-sitetene, fra Veritas, verft, red-erier og utstyrsleverandører, sier Reve.

norge englobal baseNorge kan bli et av verdens tre-fire tyngdepunkter for maritim kunnskap og teknologiutvikling. Vår kompe-tanse innen shipping og offshorevirksomhet er basis.

brukere i et meget stort område gjør det vanskelig å tilby tilfreds-stillende båndbredde til aksepta-bel pris.

Innenfor passasjersegmentet har de fleste moderne skip nå til-gang til anvendelig bredbånd over leiet satellitt-linje. Det gjøres til-gjenglig for passasjerene mot be-taling, og gratis eller til lave priser til operasjon og mannskap.

GSM direkte – En bivirkning av dette er at en god del operatører også tilbyr GSM-løsninger til pas-sasjerene om bord disse skipene, sier Rødseth.

Han mener ferge og cruise har et fortrinn, siden de får passasje-rene til å betale for mesteparten av kostnadene. Ellers er havgående fiskerifartøyer tradisjonelt bruk-bart utstyrt.

For kysttrafikken og ”short sea shipping” blir GSM ifølge fors-kningssjefen i større utstrekning brukt for kommunikasjon. Dette representerer ikke bredbånd, men for operasjonelle data kan det gi tilstrekkelig kapasitet. Interkonti-nental fart (”high seas”) har pro-blemet at de stort sett har Inmarsat som eneste verdensdekkende sys-tem. Noen VSAT-systemer finnes, men de gir vanligvis ikke dekning lang til havs.

Ørnulf Jan Rødseth mener at norske aktører på teknologisiden ligger ”rimelig langt fremme”.

– Norge har en lang og god tra-disjon på tradisjonell radio og sa-tellitt, sier han.

Konsernsjef Ivar nesset i Ship equip.

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet 1�

Frydenbø IndustriFrydenbø Industri i sterk vekst -med kapasitet til enda mer!Frydenbø Industri AS er et konsern med datterselskaper innen fl ere forretningsområder relatert til shipping og maritim industri. Konsernet har en total ordrereserve på 400 mill NOK. Selskapene er ledende på sine felt, som leverandør av fremdriftsanlegg til skip, utstyrsleveranser samt reparasjoner/service. Vi er en betydelig motorleverandør til lystbåter/mindre fartøyer, strømaggregater til fartøyer/oppdrettsnæring og landbaserte installasjoner.

Vi er verdensledende produsent av livbåtmotorer, og vi tilbyr omfattende meglertjenester for formidling av byggekontrakter ved verft, dokking/reparasjonsoppdrag world wide, samt inspeksjoner/besiktigelser som uavhengig inspektør.Frydenbø Industri er også medeier i Schottel GmbH, en av verdens ledende produsenter av propellsystemer.

Frydenbø Marine Equipmentbygger seg opp til å bli en betydelig leverandør av utstyr og tjenester til skips-og industrimarkedet.

Et av våre suksessprodukter er SDT Ultrasonisk testutstyr for lekkasjetesting.

SDT Ultrasonic, et effektivt og pålitelig testutstyr basert på ultralyd, for lekkasjetesting av luker/porter/ trykkluft m.m. Er også godkjent av klasse-selskapene; DNV, BV og andre.

Det viktigste markedet er lekkasjetester, og utstyret leveres offshore, til rederier, industri, inspektører, verft og klasseinstitusjoner.

SDT Ultrasonic anvendes også for vibrasjon og temperaturmålinger.

Frydenbø Marine Serviceshar lang erfaring innen skips-megling og inspeksjons-tjenester, og er i dag ledende skipsverftsrepresentant i Norge for en rekke internasjonale verft.

Maritime Inspeksjoner (uavhengig surveyor)

Lasteskader• Kjøp / salg besiktigelser• Tilstandsrapporter• Havari•

MeglingMegling av skrog • Komplette nybygg•

Skipsverft agenturerRepresenterer mer enn 20 • verft ”world wide”

Frydenbø Powerer en av Norges største salgs-og serviceleverandør av dieselmotorer, propellutstyr, turboladere, brennstoffutstyr og strømaggregater.

Salg av varer og tjenester for:Turboladerservice med • bytteordningVerksted og service tjenester • 24 timer i døgnetGeneratorsett, marine og • industriDieselmotorer Industri/ • marine, 10 -4000 kW Gassmotorer, biogass og • naturgass < 4000kWFremdrifts / Propellanlegg, • 0 –25 000 kWGodkjent for NOx målinger på • skipsmotorerBrennstoffutstyr med • bytteordningMåleinstrumenter for avgass-• og motoroptimalisering

SABB Motorer en totalleverandør av dieselmotorer og utstyr med tilhørende serviceverksted for reparasjoner og vedlikehold.

Vi har lang erfaring i utvikling, produksjon, testing og service av diesel marinemotorer for norske og arktiske farvann.

Vi representerer med våre tekniske løsninger fremragende kvalitet for alle som opererer under ekstreme forhold. Det er ikke uten grunn at vi er en av markedslederne på motorer til livbåter, strøm-aggregat, fi skefl åte, havbruk og fritidsbåter.

Bak SABB står noen av verdens fremste dieselmotor-produsenter. Utvalget består av kvalitetsmotorer fra Iveco Motors og Lister-Petter.

www.frydenbo.no

6ANNONSE6ANNONSE

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet�0