Årsplan 2014-2015 Tussetjødna barnehage

Innhold INFORMASJON .................................................................................................................... 3

Kontakt ............................................................................................................................................... 3

Opningstid .......................................................................................................................................... 3

Planleggingsdagar ............................................................................................................................ 3

Dagsrytma .......................................................................................................................................... 4

Barnehagens visjon / hovudmål ............................................................................................. 4

Satsingsområder: .............................................................................................................................. 5

SOL ....................................................................................................................................... 5

Ulike arrangement/tradisjonar ................................................................................................ 6

Kvifor leiken er viktig ............................................................................................................. 7

Barns medverknad ...............................................................................................................12

De utrolige årene ..................................................................................................................12

Vaksenrolla ..........................................................................................................................14

Dei 7 fagområda ...................................................................................................................14

Samarbeidsutvalet for barnehagen .............................................................................................. 17

Overgang barnehage – skule ...............................................................................................17

Fleirkulturelt arbeid ...............................................................................................................19

Kosthald ...............................................................................................................................20

Rein hand kampanje.............................................................................................................20

HMT .....................................................................................................................................20

2

INFORMASJON Barnehageloven (http://www.lovdata.no )

Rammeplanen (http://www.regjeringen.no )

Vedtektene for kommunale barnehagar (www.fjell.kommune.no )

Mål – og strategiplan ( www.fjell.kommune.no )

Fjell Kommune sin visjon for dei kommunale barnehagane er; «Vi byggjer grunnmuren for framtida!» Med dette er det meint at dei kommunale barnehagane skal vere helsefremjande, i front på fagleg utvikling, ha mangfald og godt omdømme. Trivsel, utvikling og medverknad skal ha hovudfokus, og foreldra skal oppleve høg kvalitet og tilsette som er stolte over arbeidsplassen sin.

Årsplanen sitt føremål Årsplanen presenterer vårt pedagogiske arbeid, metodar og kvardagen vår. Den er eit arbeidsdokument for personalet i barnehagen, samtidig som den synliggjer for foreldre det arbeidet som blir gjort.

Kontakt

Austre Skiftedalsveg 27 5353 Straume Styrar: 55096835 Humlebolet:55096836 / mob: 970 965 75 Maurtua: 55096837 / mob: 970 936 93 Bjørnehiet: 55096838 / mob: 994 111 17

Opningstid Samarbeidsutvalet fastset opningstida for eit år om gongen innanfor tidsrommet 07.00 – 17.00 (til vanleg 9,5 t pr. dag). Opningstida i Tussetjødna barnehage er 07.00 – 16.45.

Planleggingsdagar Barnehagen har 5 planleggingsdagar i løpet av eit barnehageår. Då er barnehagen stengt for barna. Desse dagane vert nytta i barnehagen til felles og gruppevise drøftingar, planlegging og vurdering av arbeidet vårt. Dagane kan og nyttast til aktuelle kurs for personalet. Planleggingsdagar for perioden er delt ut og vert og kunngjort ved oppslag og på månads/vekeplanen.

3

Dagsrytma

07.00 Barnehagen opnar Leik

07.30 – 08.30 Frukost 08.30 – 11.00 Leik, samling, grupper, turar 11.00 / 11.30 Lunsj Sovetid, leik ute. 14.00 / 14.30 Frukt Leik 16.45 Barnehagen stenger

Barnehagens visjon / hovudmål Ordet visjon kan definerast som eit bilete av ein framtidig, ønska tilstand. Det er eit mål vi strekker oss mot. Visjonen i Tussetjødna barnehage er "Å gjere kvardagane gode". Vi tenkjer at dette er eit langsiktig mål for oss, og noe vi arbeidar med heile tida. Vi bruker avdelings- og personalmøter til å snakke om haldningar og verdiar vi vil skal prega vår barnehage. Vi ønskjer at alle barn i Tussetjødna barnehage skal oppleva at kvardagen i barnehagen er god. For at ein dag skal opplevast som god for eit barn, er det ein del føresetnader som må være på plass. Vi meiner at alle barna kvar dag må bli møtt med respekt og forståing. Vaksne må ta seg tid til å lytta til barnet, og ta imot barna sine innspel. Det å undre seg saman med barnet, viser at vi tek barna sine tankar på alvor. Barna må oppleve at dei blir sett av dei vaksne. Alle barn skal bli møtt av ein vaksen når dei kjem om morgonen. Vi skal helse kvarandre god morgon, og vi skal møte barna med eit smil. For at alle barn skal føle seg sett og høyrt kvar dag, er det naudsynt å dele opp barnegruppa i små grupper. Mange barn føler seg tryggare i små grupper, og det er lettare å kome fram med sine tankar og meiningar. Alle barna skal kjenne seg verdfull og viktige i barnehagen. Vi ynskjer at barna skal være med å hjelpe til med daglegdagse oppgåver, på den måten får barna ei kjensle av å delta og at dei er viktige. For at barna skal kjenna seg likeverdige og verdsette, er det viktig at barn har venner. Vi vektlegg ikkje bare vennskap barna imellom, men også mellom barn og vaksne. Dei vaksne skal være gode rollemodeller for barna. Ved måten vi snakkar med barn og vaksne på, viser vi barna kva for haldningar vi meiner er gode for både vaksne og barn. Dette vil gje ein positiv innverknad på borna.

4

Satsingsområder: Leik Språk

LEIK Tussetjødna barnehage har hatt prosjekt om leik. Vi ynskte å skape ein betre arena for leik og auke vaksendeltakinga i leik. Vi var på studietur til Stavangar og besøkte ein barnehage som har jobba mykje med leik. Vi hadde ein forelesing på høgskulen om barna si leikeutvikling og vaksenrolla i leiken. Vi har og hatt føredrag om leik frå rettleiarteamet, dei hadde og ei kort innføring om leik på foreldremøtet hausten 2013. I november det året arrangerte vi kurs om leik ved Kari Pape. Her var det høve for andre barnehagar å melde seg på. For leiarteamet i barnehagen var dette kurset særleg viktig. Vi har erfart at det er viktig for heilskapstanken at alle har same basiskunnskap. Alt dette, men særleg kurset med Kari Pape, medverka til at vi fekk auka fokus på leik og mange fine diskusjonar i personalgruppa. Det fyrste vi endra på var frukost rutinane. For å skape meir rom til leik over tid, fekk barna frukost etterkvart som dei kom, frå 7.30 – 8.30. Når dei var ferdige med frukosten gjekk dei på avdelinga for å leike. På den måten blei det ikkje så oppstykka tid på føremiddagen. Vi opplever no at barna kan vera i leiken lenger, dei har høve til å fordjupe seg i leik, dei får meir ro. Det tok litt tid for personalet å tilpasse seg denne måten å organisere dagen på. For å delta aktivt i barna sin leik, må ein legge bort andre viktige gjeremål i leikeperioden. Det er ikkje alltid lett å få dette til i praksis, særleg i perioder med sjukdom i personalet. Då opplevde personalet at det var vanskeleg å vera i leik med alle barna. Personalet er likevel samde om at dette er bra for barna. Med meir tid til leiken og mindre avbrot, vil barna naturleg kunne utvikle leikekompetansen og få ei oppleving av å kunne styre sin eigen kvardag.

SOL Systematisk oppleving av lesing

Vi i Tussetjødna barnehage har dei siste åra holdt på med et språkprosjekt, SOL, systematisk oppleveving av lesing. Bakgrunnen for prosjektet var eit ønske om å lese meir for barna og auke personalet sin kompetanse om tidleg språkstimulering og konsekvensane av dette, videre i utdanningsløpet. Vi har tatt utgangspunkt i Jørgen Frost sitt materiale, og jobbar systematisk gjennom året med dette. Dei fire hovudtema er språkleg medvit, ord og omgrep, høgtlesing og førebuande skriftspråkopplæring.

5

Vi starta opp med lytteøvingar, der barna får rette si merksemd til lyder i og rundt oss. Vi jobbar også mykje med kviskreleikar, tøyse og hugseregler. Så kjem vi over på rim og reglar, med veka sitt dikt, fast kvar veke. Vi øver også på å finne rimord, både ekte og tøyseord er lov, og barna synes dette er kjempegøy. Tredje del tek for seg setningar, der vi snakkar om kva setningar er, korleis ord kan settast saman for å gje meining, og vi jobbar med stavingar. Til slutt tek vi for oss framlyd, der vi leitar fram framlyd i namna til barna, i ord dei kjenner og i tinga rundt oss. Fokuset i prosjektet er at barna skal ha det kjekt og oppleve meistring og glede i det vi held på med. Vi har gått til innkjøp av ein dokumentlesar, som gjer at alle som vil, kan vera med og lese bok samtidig, fordi den vert vist på storskjerm. Vi har og kjøpt inn ein del ny barnelitteratur, både for gutar og jenter, som vi har tilgjengeleg inne på avdelinga til ein kvar tid. Foreldra blir også involvert i arbeidet, ved at vi på vekeplanen held dei oppdatert på kva vi jobbar med, og vi oppmodar og foreldra til å ha fokus på det same heime. I tillegg heng vi diktet for veka opp på veggen i og rundt i garderoba, og sender dei også jamnleg heim på epost.

Ulike arrangement/tradisjonar

♣ Haustfest: I oktober vert det haustfest i barnehagen, og feiringa blir gjennomført med felles samling på Bjørnehiet. I samlinga oppsummerar vi temaet haust, og les ei forteljing og syng haustsongar alle saman. Denne dagen serverer vi lapskaus.

♣ Forut: Tema om barn frå andre land, med vekt på Forut sitt solidaritetsarbeid. Dette er eit pedagogisk opplegg der ein med hjelp av video, bøker og songar får lære om korleis barn i eit framand land lever. Det varierer frå år til år kva land vi får høyre om. Vi har eit arrangement der vi samlast, koser oss med litt mat, barna underheld. Barna lagar og noe, som foreldra kan kjøpe. Dette går til inntekt for FORUT sitt arbeid.

♣ 13 desember: Luciafeiring Her går vi i Luciaprosesjon, vi et lussekattar og inviterar alle foreldre til å komme og vere litt med oss på avdelingane denne morgonen. Det er tradisjon at førskulebarna går Lucia prosesjon på Fjell sjukeheim. Der syng barna og deler ut lussekatter til dei som høyrer på oss. ♣ Nissefest Her vert det juletregang, med juletresong, vi et nissegraut, og om vi er riktig heldige, kjem kanskje nissen på besøk og!!! ♣ Februar: Karneval ♣ Påskelunsj Her snakkar vi litt om påske, kva det er og kvifor vi feirar det. Så lagar vi til ein god lunsj, med godt pålegg.

6

♣ Mai: Aktivitetsdag På aktivitetsdagen har vi ulike aktivitetar og oppgåver på og kring barnehagen. Det kan vere kasting av ball på boks, tautrekking, kappsykling og liknande. Det heile vert avslutta med pølser i brød og drikke til svoltne og tørste barn. ♣ Juni Avslutningstur for dei ulike gruppene i barna i barnehagen.

♣ Juni: Sommarfest Her markerar vi avslutninga av barnehageåret, med at barna opptrer med song, musikk og nokre gonger og eit teaterstykke. Foreldre og søsken vert her inviterte til å kome og sjå på, og vi lagar til noko lett mat.

Kvifor leiken er viktig

Leik er barnas viktigaste uttrykksform, og i vår barnehage har vi valt å ha fokus på leik som grunnlag for vennskap. Leiken sitt kjenneteikn, er at det er en frivillig aktivitet, og at den har verdi i seg sjølv. Gjennom leiken føregår viktige læringsprosessar, og den fremmer utviklinga på fleire områder som intellektuelt, språklig, sosialt, emosjonelt og fysisk. I leiken prøver barna ut erfaringar, bearbeider

opplevingar og utviklar tankar. I tillegg vert barna sin naturlige spontanitet, fantasi, nysgjerrigheit og skapartrong utløyst. Der det er leik, bør der være ein vaksen tilstade. Vaksne sine holdningar og kompetanse i høve til relasjonar, er viktig for utvikling av leiken til barna. Vi må gje barna opplevingar og inspirasjon og hjelpe dei til å starte, oppretthalde og vidareutvikle leiken.

For barn er leik det mest naturlege i verda. Barna er i en tilstand der dei er fullt engasjert i det dei held på med, dei opplever meistring og er indre motivert. Leiken er ein frivillig aktivitet, den krev kommunikasjon, og det er innforstått at det som skjer, berre er på liksom. Gjennom leik utviklar barna blant anna motoriske og språkleg dugleik, dei får utvikla sin kommunikasjon på fleire nivå, dei lærer å takle konfliktar og får oppøvd si evne til å samarbeide med andre. I tillegg vil dei kunne utvikle sine kreative evner, og bli stimulert til auka grad av problemløysning. Dette krev engasjerte og aktive vaksne. Vi i Tussetjødna barnehage ønskjer å bidra i utviklinga av leken til barna, ved å være tilstade i leken saman med dei, og være ein pådrivar og hjelpe dei til å utvikle leiken på best mogeleg måte. Dette oppnår vi, ved å være lydhøre overfor barna sine initiativ, og være merksame på barna sine leikesignal.

Sosial kompetanse Definisjon av sosial kompetanse: ”Et sett av ferdigheter, kunnskaper og holdninger som trengs for å mestre ulike sosiale miljøer, som gjør det

7

mulig å etablere og vedlikeholde relasjoner, og som bidrar til at trivsel økes og utvikling fremmes”. Nordahl, 2001 Kva skal barna lære i barnehagen ? kunne ta kontakt med andre på en positiv måte ta omsyn til andre og kunne dele vise omsorg kunne samarbeide å løyse konfliktar på en god måte godta andre kunne vente på tur ha humor og kunne glede seg, også på andre sine vegne ha god sjølvtillit kunne si kva dei meiner

Vi har satt oss tre mål for arbeidet med sosial kompetanse. Tiltaka er inndelt etter alder, men det er viktig å poengtere at vi ikkje bare ser på alder, men også på kvart einskilt barn sin utvikling, behov, modning og føresetnader i det daglege. Mange av tiltaka er langsiktige og følgjer barnet gjennom hele barnehagetida. Barnet utviklar positiv sjølvoppfatning Barna må oppleve seg sjølv som respekterte og meiningsfull, og få ei positiv haldning til eigen læreevne. Barnets sjølvbilete vert farga av responsen og merksemda ein får frå menneske rundt seg. Det er derfor viktig å gi barna ros, godkjenning og oppmuntring gjennom den daglige omsorga i trygge omgjevnader. Å oppleve meistring verker og på sjølvoppfatninga til barna. Tiltak for 1-2-åringen Garderobe og stellesituasjonen er gode omsorgssituasjonar som gir fint høve for et godt vaksen -barn samspel. Ved å gje barnet man steller/kler på full merksemd, nærhet og kos får barnet kjenne seg verdsett.

• Gje barna utfordringar å strekke seg etter gjennom aktivitetar som leik, av– og påkledning og å få vera dagens hjelpar. ( hjelpe til med ulike gjeremål gjennom barnehagedagen )

• Vise at vi ser og høyrer barnet og tar det på alvor. • Bruke glede og humor i kvardagen.

Tiltak for 3-4-åringen

• Gje merksemd, oppmuntre, motivere og utfordre barnet i kvardagen. • Gje barnet meistrings- og ansvarsoppgåver. • Vi ser og høyrer barnet – viser interesse og tar det på alvor. • La barnet får utfordringar ut frå føresetnader når det gjeld av/påkledning,

hygiene/toalettsituasjon, dekke av og på bordet, rydde, vaske m.m. • Gje barnet støtte og rettleiing i å løyse konfliktar sjølv. • La barnet få fritt spelerom til å bruke sin fantasi og kreativitet i aktivitetar.

8

Tiltak for 5-åringen

• La barnet aktivt få delta i samtaler og diskusjonar, og få være med på å ta avgjerd.

• Gje barnet ansvars- og meistringsoppgåver i forbindelse med skuleførebuande aktivitetar.

• Gje barna høve til å handtere og løyse konfliktar sjølv, slik at barna får en forståing for rett og galt, og å ta ansvar for felles reglar.

• La barnet få høve til å komme med idear og synspunkt, og få utforske gjennom eigen kreativitet og fantasi.

Barnet utviklar evna til sosialt samspill og å kunne kommunisere på ulike plan Det er viktig at barnet kan ta, og oppretthalde kontakt med andre barn. Vidare må ein kunne samarbeide, ta omsyn, vise empati og gje omsorg for kvarandre. Det er også viktig for barnet å utvikle eit godt munnleg språk, då språket har ein sosial funksjon.

Tiltak for 1-2-åringen

• Å høyre til i ei gruppe er viktig også for dei aller minste barna. Dei må få oppleve verdien av å vera saman, noe dei blant anna gjer under måltid og samlingsstunder. Dette er med og utviklar barna sine relasjonar seg i mellom.

• Vi setter av mykje tid til frileik i kvardagen. Det er gjennom denne type leik at barna blir kjent med sine egne og andre sine følelsar og reaksjonar. Det er alltid ein vaksen i nærleiken som kan vera der som støtte i leiken, noe som bidrar til positive leike opplevingar.

• Gjennom song og musikkaktivitetar utviklar ein språket og uttrykk hos små barn.

• Garderobe og stellesituasjonar er gode arenaer for å stimulere språkutviklinga. Vi vaksne er medvetne om beskrivande kommentarar, og bruker språket aktivt i så måte.

Tiltak for 3-4-åringen

• Gi barna rom for ein open kommunikasjon med andre og vera der som ei støtte og rettleiarar i kommunikasjonen.

• I konfliktsituasjonar samtaler vi om konsekvensar, om det å ta omsyn til kvarandre og vise respekt for kvarandre.

• Oppmuntre til godt samarbeid og til å ta omsyn til kvarandre i kvardagsaktivitetar som rydding, av/påkledning og i leik.

• Skape eit trygt leikemiljø der barnet kan få utforske leiken, finne si rolle og få ei forståing for leiken sine reglar.

• Stimulere barnet ved å lese, bruke rim og reglar, synge, samtale og fortelje. • Motivere og oppmuntre barnet til å bruke språket aktivt i grupper som for

eksempel i samlingar og ved måltidene. • Arbeide med ulike tema på avdelingane som utviklar barna sin leik.

9

Tiltak for 5-åringen

• Gje barnet oppgåver som går på å utvikle samarbeid, finne løysningar og svar.

• Gje barnet ansvar i høve til dei yngre barna – få lov til å være eit godt førebilete.

• Stimulere barnets nysgjerrigheit og forståing av skriftspråk og matematikk gjennom leik med bokstaver, tall, lyd, rim og regler og logisk tenking.

• Gje barnet høve til å utrykke sine tankar og følelsar, og få reflektere gjennom å delta aktivt i samtaler, diskusjonar og undring.

3 . Barnet får utfordringar ut i frå alder og modning Vi ønskjer å gi barna utfordringar gjennom fysisk aktivitet. Vi vil at barna skal få oppleve motorisk aktivitet i varierte former og få eit positivt forhold til eigen kropp. Vi vil også jobbe med sjølvstendetrening og å gje barna ulike utfordringar ut frå alder og modnad.

Tiltak for 2 åringen

• Barna vil få erfaring med ulike typar terreng og ulike måtar å bruke kroppen på. Vi bruker barnehagens uteområde daglig og går turar i nærmiljøet. Det er viktig at dei minste barna får bevege seg i ulikt terreng for å utvikle balansen og kroppskontrollen.

• Daglige rutinesituasjonar er gode i høve til sjølvstendetrening. Det er viktig at dei små barna får prøve seg i meistringsoppgåver som av- og påkledning, dekking av bord osv.

• Ros, godkjenning og oppmuntring frå vaksne, er viktig. • Delta i leik og aktivitetar i avdeling / basegrupper med barn på same alder.

Tiltak for 3-4-åringen

• La barn få utfordringar i uteleiken og på tur med aktivitetar som å klatre, sykla, springa, hoppe, balansere, stå på ski, ake akebrett, dissa m.m.

• La barn få utforske og være kreativ ved å bruke fingrane, gjennom finmotoriske aktivitetar, som pusling perling, klipp og lim.

• Stille krav og oppmuntre barnet til å klare sjølv, som ved av/på kledning, gå på toalettet, rydde o.l.

• Læra barn å handtera konfliktar gjennom å sei ifrå og å spørje om barnet har trong for hjelp og støtte.

• Gi barn godkjenning og ros, og ha fokus på at dei meistrar.

Tiltak for 5-åringen

• Førebu barnet på skulestart gjennom å variere utfordringane, ved å ha både stillesitjande og fysiske aktivitetar og øve opp konsentrasjonsevna.

• Gi barnet utfordringar på førskolegruppa, der de får trening i å skrive, teikne, fargelegge og klippe, og intellektuell stimuli gjennom filosofiske undringssamtaler.

10

Danning

Danning er først og fremst ein prosess, som skjer i møta mellom menneske. I ein barnehage, møtes små og store menneske. Menneske med ulik bakgrunn, kultur, religion og utdanning. I rammeplanen finn ein følgjande: «Endringer i forskrift om Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver som følge av endret formålsbestemmelse er nå fastsatt. Det nye formålet slår fast at barnehagen skal videreføre et helhetlig læringssyn der omsorg og lek, læring og danning skal være grunnlaget for barns allsidige utvikling.» Går ein i Rammeplanen til kapittel 1.3, les ein vidare: 1.3 Danning gjennom omsorg, leik og læring «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.» (Barnehageloven § 1 Formål, 1. ledd.) I barnehagen er gjensidige samhandlingsprosessar med barn og vaksne i leik og læring og omsynet til einannan, ein føresetnad for barnet si danning. Danning er ein livslang prosess som blant anna handlar om å utvikle evna til å reflektere over eigne handlingar og væremåtar. Danning skjer i samspel med omgjevnadene og med andre barn, og er ein føresetnad for meiningsdanning, kritikk og demokrati. Danning i barnehagen skal forankrast i verdiane i føremålet. Gjennom gode danningsprosessar vert barnet i stand til å handsama livet, ved at det utviklar evna til å vere utforskande og nysgjerrig til verda rundt seg, og til å sjå seg sjølv som eit verdfullt medlem av eit større fellesskap. Danning er meir enn utvikling, meir enn læring, meir enn omsorg, meir enn oppseding og meir enn sosialisering. Samstundes inneber danning alt dette ! Barn må få utfordringar, høve til å utvikle kunnskap, dugleik og støtte for å handle med omsorg og ta etisk grunngjevne val. Gjennom danning legg ein grunnlaget for barnets allsidige utvikling. Barnehagen må då arbeide med det fysiske og det psykiske miljøet som barna møter. Verdiar som respekt, openheit og mot må ein arbeide med kvar dag og dette må også visast igjen, gjennom vårt daglege arbeide. Nokre døme på arbeidet med danning i høve til barna kan vera: Medveten haldning til at vaksne må vera gode rollemodellar, ha ein anerkjennande veremåte, barna må lære seg reglane i barnehagen, vente på tur, vise respekt for andre. Sei stopp når andre går over grensa for kva som er greit å gjere. Vise omsorg, gje og ta imot, konflikt handtering, - setje ord på følelsar. Arbeid med kultur og høgtids markeringar. Jobbe med likskap og ulikskap, respekt for og solidaritet med andre.

11

I Tussetjødna barnehage har vi fokus på å være engasjerte vaksne, tett på barna. Vi ønskjer å vera lydhør overfor barna sine initiativ, og være undrande saman med dei. Vi ser barna sitt behov for tryggleik og nære relasjonar til dei vaksne, og vi evner å vise omsorg og vera raus overfor barn og vaksne.

Kva val vi gjer, vil vere med i danningsprosessen. Som heimen til barna verkar inn på barna, vil og våre val i barnehagen gjere det same.

Barns medverknad Å gje barn medverknad i barnehagen, er ikkje det same som å la barna velja fritt og la dei gjere som dei vil. Det handlar heller om ein pedagogisk praksis som skaper prosessar som sikrar at alle sine stemmer blir høyrt og at alle opplever at dei er viktige for det som føregår rundt dei. Tanken om barna sin medverknad bygger på idear om likeverd og respekt for kvarandre. Barna får komme med framlegg og får være med å bestemme, for eksempel kva for bøker som skal lesast. Medverknad er ofte drøftingar der barna får ei oppleving av innverknad, samtidig vil dei oppleve at i eit barnehagefellesskap blir det ikkje alltid som dei sjølv ynskjer. Medverknad inneber at dei vaksne let seg påverka. Barns medverknad er å sei at kvart barn har rett til å erfare at deira stemme blir tatt på alvor og at det vil påverka fellesskapet. Medverknad handlar om vaksne sine haldningar til barn og om likeverd og respekt for kvarandre. Vi vil ta barna på alvor og lage rom for individuelle ynskjer. Barna skal får oppleve å bli sett og høyrt av tilstedeverande vaksne. Vi vil lytte til og sjå barnas verbale og non-verbale ytringar. Vi lar barna få være med på ein demokratisk prosess, kor dei har rett til å si si meining og bli høyrt. Samtidig lærer barna å følje fleirtalet sine ønske. Vi i Tussetjødna barnehage er opptekne av at barna skal få ta del i daglege gjeremål, og at dei skal få være med og ta avgjerder som er viktige for dei.

De utrolige årene Personalet har gått på kurs om ”De utrolige årene ” Dette er eit skule / barnehage program som er utarbeida av Caroline Webster Stratton. Programmet er meint å styrke dei vaksne sin kompetanse og handlar kortfatta om følgjande:

• Relasjonsbygging mellom vaksne og barn. • Førebyggande strategiar på korleis få barns merksemd, halde på merksemda

og bruke merksemd til å regulere åtferd. • Korleis nytte ros og påskjøning i læringssituasjonar. • Korleis utvikle åtferdsplanar. • Korleis handtere og utvikle grensesettingsstrategiar. • Korleis byggje opp konsekvenshierarki i høve utagering.

Og gjennom systematisk arbeid med desse strategiane trur vi også at barn vil

utvikle sin kompetanse på følgjande område: • Sosialt, emosjonelt og læringsmessig. • Evna til å løysa problem utan aggresjon. • Utvikle interaksjon og vennskap mellom barn og vaksne. • Styrke og utvikle empatiske evner. • Redusere negativ åtferd og aggresjon.

12

Skjematisk oversikt over DUÅ arbeidet i vår barnehage.

Månad Fokusområde Korleis jobbar vi August Tilvenning • Velkommen plakat

• Startsamtale, avklare forventningar mellom heim og barnehage

• Være nær barnet, fokus på barnets behov og å skape tryggleik

• Møte barnet der det er • Bruk barnet sitt namn • Vera ein til ein og i mindre grupper i starten

September/ oktober

Proaktive strategiar • Tydeleg dagsrytme • Vera tilstade • Naboros • Beskrivende kommentarer • Omdirigering

Regler • Lage regler samen med barna • Dei vert hengt opp, synleg for barn og vaksne • Foreldresamarbeid; info heim om reglane

Reaksjonsmønster • Utarbeide felles reaksjonsmønster på uønska åtferd.

• Lære barna om konsekvensane av uønska åtferd • Fokus på barn sitt beste • Bruk av åtferdsplan ved behov

Gjere sitt beste • Snakke om å gjere sitt beste • Oppmuntre og bruke av beskrivande kommentarer • Øve på å følgje beskjeder, og å vente på tur • Snakke om det å være ein god venn

November Oppmuntring, ros • Vera medveten om det å holde rosen rein • Bruk av beskrivende kommentarer • Naboros

Positiv merksemd

• Komplimentsirkel med barn og voksne • «Hemmelig venn» • Fremheve enkeltbarn sine gode handlinger overfor

kvarandre. Kjensler • Bruk av bilete/ bøker om kjensler

• Lage andlet med ulike kjensler • Rollespel, der barna får kjenne og øve på å vise dei

ulike kjenslene • Godkjenne og hjelpe barna å sette ord på kjenslene

Januar Ignorering • Personalet drøfter kva for åtferd som kan ignoreres, avgrensa tal.

• Umiddelbar merksemd til positiv åtferd • Våge å stå i situasjonen, å halde fast ved

ignoreringa • Korrige upassande åtferd, med signal, påminningar

og bilete. • Forsterk forventa åtferd

Februar/ mars Roe ned – strategiar • Snakke om kjensler, skildre og godkjenne dei. • Øve på «roe ned» strategier • Bruke omdirigering • Lære barna å si stopp til andre • Bruk av kjensle termometer • Viktig med roleg stemme hos den vaksne

April/mai Problemløysing • Barna øver på å finne løysninger sjølv, og å tenke konsekvensar

• Bruk av rollespill • Rose barna når de finn løysninger sjølv

Juni Relasjonsbygging • Gje ut velkomstbrev til nye barn • Ha fleire besøksdager på avdelinga • Utlevering av viktige dokumenter

13

Vaksenrolla Mål for personalet i det daglige arbeidet i barnehagen: - Vera romslige og anerkjennande i møtet med barnet. Vise at vi bryr oss. - Aktivt jobbe for å forhindre mobbing, - Hjelpe barnet til å gje klar melding til andre når det er naudsynt. - La barnet oppleve meistring og føle at det er lov å være glad for noe ein har fått til. - Ta vare på gleda og humoren i kvardagen. Følgje opp barna sitt initiativ til humor. - Være merksam mot barna sin sinnstilstand for på det viset å styrke barna si evne til sjølv å vise empati. - Hjelpe til å sette ord på følelsar og nyansere desse. -Legge til rette for eit stimulerande læringsmiljø med progresjon. -Grunngje verdimessige standpunkt knytt til oppseding. Rammeplanen seier at dei vaksne må møte barna på en måte som formidlar respekt og aksept, tillit og tiltru. Barnehagen skal ha ei pedagogisk leiing. Styrer og pedagogisk leiar har et særlig ansvar for planlegging, gjennomføring, vurdering og utvikling av barnehagen sine oppgåver og innhald. Vi vil ha trygge, engasjerte vaksne som er gode rollemodellar for barna, og har planer tilpassa barna sitt nivå. Det er viktig at det pedagogiske arbeidet blir gjort på en grundig og god måte, slik at det er enkelt for heile personalet å følje planane. Vi fokuserer på at dei vaksne hele tida er tilstade for hele barnegruppa, men samtidig klarer å sjå kvart einskild barn og kva det treng. Vi følgjer opp barna i kvardags og leikesituasjonar for at de skal læra seg leikekodar og få sosial kompetanse, som er viktig for dei seinare i livet. Dei vaksne skal være engasjerte i arbeidet med barna, undre seg med dei, være gode samtalepartnar og en god støtte for barna.

Dei 7 fagområda

• Kommunikasjon, språk og tekst Kommunikasjon skjer i eit vekselspel mellom det å ta i mot og tolke eit bodskap, og det å sjølv vere avsendar av eit bodskap. Barnehagen skal her bidra til at barna lyttar, observerar og gjer respons. Samstundes skal dei få utvikle si omgrepsforståing og lære å uttrykke kjensler og ynskjer i eit trygt miljø. Vi ynskjer og å auke deira evne til å løyse konfliktar og kunne skape positive relasjonar i leik. Personalet må vere medvitne si rolle som rollemodellar, og leggje til rette for meiningsfylte opplevingar, og skape tid og rom for verbalt og non-verbalt språk i kvardagen. Vi ynskjer og å skape eit språkstimulerande miljø for alle og oppmuntre til å lytte, samtale og leike med rim, rytme og fabulere ved hjelp av språk og song.

• Kropp, rørsle og helse Gjennom kroppsleg aktivitet lærer barna verda og seg sjølve å kjenne. Ved sanseinntrykk og rørsle får barn erfaring, ferdigheiter og kunnskap på mange område. Barnehagen skal bidra til at barna får ei positiv sjølvoppfatning gjennom kroppsleg meistring, at dei utviklar si evne til å meistre kroppen, og får gode erfaringar med natur og friluftsliv. Vi ynskjer og at barna skal få kunnskap om menneskekroppen, og gje dei ei forståing av gode vaner og eit sunt kosthald.

• Kunst, kultur og kreativitet Barnehagen skal gje barna ein sjanse til å oppleve kunst og kultur, og til sjølv og uttrykkje seg

14

estetisk. Gjennom rike erfaringar med kunst, kultur og estetikk, vil barna få eit mangfald av mogelegheiter for sansing, oppleving, eksperimentering, skapande verksemd, tenking og kommunikasjon.

• Natur, miljø og teknikk Fagområdet skal bidra til at barna vert kjent med og får ei forståing for plantar, dyr, landskap, årstider og ver. Barnehagen skal bidra til at barna får oppleve gleda ved å ferdes i naturen, får erfaring og kunnskap om arter blant dyr og vekstar, og lære å sjå og undre seg over fenomen i den fysiske verda.

• Etikk, religion og filosofi Desse er med og forme måtar og oppfatte verda og menneske på, og pregar verdiar og haldningar. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfald som er representert i barnegruppa, samstundes som den skal ta med seg verdiar og tradisjonar i den kristne kulturarva. Ein skal gje barna tid og ro til undring, samtaler og forteljingar, og vi skal leggje til rette for at barna får utvikle sin toleranse og respekt for skilnader blant oss.

• Nærmiljø og samfunn Barnehagen skal bidra til at barn møter verda utanfor familien med tillit og nysgjerrigheit, barna skal få medvirke og utforske nærmiljøet sitt. Dei skal få erfare at alle menneske inngår i og bidrar til barnehagen sitt fellesskap, og bli kjent med og delta i samfunnet gjennom opplevingar og erfaringar i nærmiljøet.

• Tal, rom og form Gjennom leik, eksperimentering og kvardagsaktivitetar utviklar barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har eit ansvar for å oppmuntre barna i eiga utforsking og leggje til rette for tidleg og god stimulering innanfor dette fagområdet.

15

Dei 7 fagområda

Skjematisk oversyn over korleis vi jobbar med fagområda på dei ulike alderstrinna. Fagområder 1-3 års alder 3-5 års alder 5-6 års alder Kunst, kultur og kreativitet

Erfare og få kjennskap gjennom sansar møte med musikk, forming, dans og drama. Introdusere barna for ulike materialar. Bruke naturmaterialar, teikning, maling og modellering.

Bruke fantasien til skaparglede i bilde og form og bearbeia inntrykk. Få erfaring gjennom ulike formingsmateriell og fortset bruke sansane.

Oppmuntre til vidare eksperimentering med formingsmateriale og dramatisering. Besøk på kunstutstilling. Utprøve fotografering og skrive ut bilder.

Kropp, rørsle og helse

Gje positiv merksemd til barnets meistring av eigen kropp. Minirøris, tumleleik, balansere, hinderløype, fysisk aktivitet både inne og ute. Oppmuntre til å kle på og av seg sjølv.

Faste turdagar. Uteleik kvar dag. Bevegelsesleikar både ute og inne, hinderløype, ol. Lære god hygiene. La barn være med på matlaging.

Faste tudagar + ekstra turdag for dei eldste. Uteleik kvar dag.

Kommunikasjon, språk og tekst

Legge tilrette for rikt språkmiljø. Støtte i begrepsutviklinga ved å sette ord på ting. Song og musikk, eventyr, snakke om det vi ser i bøker.

Rikt språkmiljø, sette ord på ting og følelsar. Rim og regler, song og musikk, lese bøker. Bruke språket for å få gode relasjonar og hindre konfliktar. Tall og bokstaver tilgjengeleg for å vekke nysgjerrigheit.

Førskulegruppe Legge til rette for leikeskriving av tal og bokstav og oppmuntre til at barnet kan skrive namnet sitt. Høgtlesing og fortsette med rim og regler, song og musikk.

Antal, rom og form.

Oppmuntre til utforsking og støtte barnets matematisk utvikling. sette ord på antal, sortere og kategorisere.

Kunne telje til ti. Telle barna i samling ol. Bli kjent med begrepa stor – liten, kort – lang, høg – låg osv. Bli kjent med ulike former, firkant, sirkel, trekant. Få erfaring med mønster. Butikkleik

Få erfaring med tall og teljing også over ti. Spele spel med terning. Få erfaring med å leikeskrive tal. Få erfaring med at mengda er lik sjølv om det er i ulike former.

Nærmiljø og samfunn

Bli kjent med nærmiljøet gjennom korte turar i området.

Bli kjent med nærmiljøet med lengre turar rundt i området. Besøke kyrkje, butikk, andre barnehagar, sjukeheim ol. Ta buss. Besøke brannstasjonen

Turar i nærområdet. Få kjennskap til ulike yrke. Kva foreldra jobbar med osv Lære om posten, sjukebil, politibil osv Besøke brannstasjonen.

Etikk, religion og filosofi

Tid og rom for undring. Markering av høgtider. Kyrkjebesøk for dei eldste.

Markering av høgtider, kyrkjebesøk til jul Undring og filosofering. Møte vaksne som kan undre seg saman med barna. Kvifor er det slik?

Kyrkjebesøk til jul og påskevandring. Undring og filosofering.

Natur, miljø og teknikk

Oppleve naturen med alle sansar. Små turar i allslags vær, hele året. Oppleve naturens endringar med årstidene. Oppleve glede i naturen. Oppleve insekt.

Faste turar kvar veke i naturen. Få kjennskap og erfaring med årstider og vær. Få kjennskap til insekt og plantar i naturen. Oppleve teknikk i kvardagen og i leiken.

Eksperimentere med teknikk. Ferdes i naturen og få opplevingar og kjennskap til naturens ulike element. La barna få kjennskap og innsikt i matproduksjon. Miljøvern og kjeldesortering

16

Samarbeid

Et godt samarbeid og kontinuitet i kontakten mellom heim og barnehage, er viktig for å skape tryggleik og optimale høve til utvikling for barnet. Både personalet og foreldra har eit felles ansvar for at samarbeidet utviklar seg i ønska retning. Den daglige kontakten er viktig. Vi ønskjer i størst mogeleg grad å kunne ta imot barnet i garderoba om morgonen, og vera der når barnet går om ettermiddagen. Vi ønskjer at samarbeidet er basert på gjensidig respekt. Det er viktig at vi heile tida har barnet sitt beste i fokus, og at vi samarbeider for at barnet skal ha det best mogeleg. Kvar haust har vi foreldremøte, der vi legg fram planar for arbeidet med barna på avdelingane. Foreldra vert invitert til foreldresamtale ein til to gongar pr år. Her vert det informert om barnet sin trivnad og utvikling, og foreldra kan fortelje om barnet sitt, slik dei ser det. Annakvart år vert foreldra og invitert til å delta på brukarundersøking. Her kan dei sei meininga si om ulike delar av barnehagen si verksemd. Vi brukar, saman med foreldra, å velja ut eit til to område der vi ser vi har eit forbetrings potensiale. Desse områda har vi då særleg fokus på i året som ligg framfør oss. Vi har og ein postkasse på kvart hus, der foreldra kan leggje lappar med ris / ros. Det er SU representantane som har nøkkel til postkassane. Det er og ein e post adresse foreldra kan nytte, dersom dei meiner det er betre. Alle foreldre er medlem i foreldre rådet for barnehagen. Foreldre rådet veljar representantar, som utgjer foreldrerådet sitt arbeidsutval. Dei kan arrangere foreldremøter, kurs, festar mm. Dei vert vald på foreldremøtet om hausten. To av dei valde representantane sit i barnehagen sitt samarbeidsutval, dei to andre er vararepresentantar. Personalsamarbeid: Vi har regelmessige møter i personalgruppa, avdelingsmøter, personalmøter og planleggingsdagar.

Samarbeidsutvalet for barnehagen Representant for eigar: Vera Halvorsen Landro Foreldrerepresentantar: Monica Zcak og Eivind Algrøy Vararepresentantar: Jørgen Midttveit – Renate Solsvik Representantar: Marie Farestveit - Juliane Gaulen Vararepresentantar: Trude Lothe og Kjellaug Fjell

Overgang barnehage – skule Vi ønskjer i åra som ligg framfor oss å få til et tettare samarbeid med de ulike skulene barna tilhøyrer. Så langt har vi hatt overføringsmøte med Foldnes skule, som er den skulen storparten av barna i Tussetjødna barnehage tek til på. Dette møtet brukar å vera i mai – juni, helst med den læraren barna skal ha, neste skuleår. Her informerer vi om kva vi har jobba med på førskolegruppa, og tek kan hende og opp einskilde tema, som foreldre på førehand har godkjent, på foreldresamtaler. Det og laga ein plan for overgangen mellom barnehage og skule, som er gjeldande for Fjell Kommune. https://www.Fjell.kommune.no/Documents/OmFjell/Administrasjonen/Skulesjefen/Prosedyrar_overgang_barnehage-barneskule.pdf

17

Planlegging, dokumentasjon og vurdering.

Barnehagen er ein pedagogisk verksemd, som skal planleggast, dokumenterast og

vurderast, - jfr Rammeplanen.

Vurdering er å sjå på føresetnadane og røynsla, reflektere og tenkje gjennom det aktuelle vurderingsområdet og nye løysingar. Kva: Det er særs omfattande å vurdera alle aktuelle områder like grundig kvart år. Personalet vil derfor bli samde om et område vi vurderer særleg nøye det aktuelle året. Dette barnehageåret vel vi å konsentrere oss om å vurdere leiken, dette med tanke på at barnehagen vår har hatt prosjekt om leik i eit par år. KVIFOR: - Å skapa ein betre arena for leik.

- Å auke vaksne si deltaking i leik. Vurderinga vil vi gjera for å sjå om vi når måla vi har sett oss, og for å sjå kva som fungerer og ikkje. Vi vil og skapa ein refleksjon rundt det pedagogiske arbeidet. Korleis: Vi diskuterer og reflekterer på personalmøter, leiarmøter og avdelingsmøter. I tillegg bruker vi barna sine synspunkt i vurderingsarbeidet og i planleggingsarbeidet . Vi bruker samtaler med barn både spontant og planlagt. Vi planlegg og utifrå observasjon av einskildbarn og barnegruppe. Til dømes kan vi observere kva dei yngste barna er mest opptekne av, og planlegge arbeidet utifrå det. Foreldre skal medverke i planleggings- og vurderingsarbeidet gjennom daglege tilbakemeldingar, foreldresamtalar, foreldrerådet, samarbeidsutvalet, brukarundersøkingar og foreldremøter. Foreldre kan og komme med tilbakemelding på epost til barnehagen om til dømes sine eigne og barna sine meiningar om eit tema. NÅR: Planlegging og vurdering føregår på planleggingsdagar, personalmøter, leiarmøter og avdelingsmøter. Planleggingsdag/ personalmøte i januar og juni er avsett til vurderingsarbeid. Kven deltek i planlegging og vurderingsarbeidet: Personalet, foreldre og barna. Barnehagen har eigen årsplan i tillegg til at vi har månads- eller vekeplan på kvar avdeling. Dokumentasjon av barnehagens kvardag, skal synliggjere barna sin leik og aktivitetar. Dokumentasjonen blir hengt opp på vegger, satt inn i barnas permar eller sendt med heim. Dokumentasjon kan vera veggmontasje, temadokumentasjon, bilete montasje, på skjerm og vegg i garderobe/avdeling, permar, utstillingar og ulike formingsarbeid. Dokumentasjonen vi har, er nyttig for all vurdering.

18

Metode for det pedagogiske arbeidet i barnehagen.

Fleirkulturelt arbeid Noreg kan i dag seiast å være et samfunn kor språkleg, kulturelt og religiøst mangfald set preg på ulike samfunnsarenaer. Sosiale, etniske, kulturelle, religiøse, språklige og økonomiske skilnader i befolkninga, fører til at barn kjem til barnehagen med ulike erfaringar. Det at befolkning og samfunn er mangfaldig, inneber at personalet i barnehagen må sjå på mangfald og kompleksitet, som ein del av barnehagen sin kvardag. I barnehagen møtes ulike vaksne og barn med ulike ønskjer, behov og føresetnader . Barnehagen skal støtte barn ut frå barna sine kulturelle og individuelle føresetnader. I periodar har vi personar frå ulike land i språkpraksis. Dei kan vera til god hjelp for barnehagen når vi har problem med å forstå kva barn prøver å sei. Når det er trong for det nyttar vi tolk i samtalar med foreldra.

Vurdering

Plan

Praksis Dokumentasjon

Refleksjon

19

Kosthald I barnehagen prøver vi å ha fokus på sunt kosthald. I Tussetjødna barnehage blir det dagleg servert frukost, lunsj og frukt/grønsakmåltid. Det er ei medveten haldning frå barnehagen si side at måltida skal vera sunne og næringsrike. Fødselsdagar vert feira med frukt i ulike variantar eller som fruktsmoothies

(fruktdrikk).

Rein hand kampanje. Bergen kommune inviterte til ren hånd kampanje. Ved hjelp av enkle krav til utstyr og rutinar i barnehagen, kunne vi etterat vi hadde gjennomført eit undervisningsopplegg bli sertifisert som « Rein hand barnehage» Hos oss blei opplegget gjennomført ved at vi har handvaskesongar når barna vaskar hendene. Songane er hengt opp over vaskane på barnebada. Vi hadde samlingsstundar med tema handhygiene, basiller, virus og spørjeleikar om temaet. Vi hadde og formingsaktivitetar. Barna blei oppmoda om å vera vaskesjefar heime. Barnehagen er no sertifisert som rein hand barnehage og vi har fått tilsendt diplom. Vi er dermed. Med i trekninga om ein pengepremie!

HMT Personalet i barnehagen har vald verneombod for to år, (det er høve til attval) Verneombodet og styrar har gått på verneombodskurs og går faste vernerundar for å sikre eit godt og trygt arbeidsmiljø både for barn og personalet. Barnehagen har også oppretta eit samarbeidsteam, STIVO, som består av styrar, tillitsvalde og verneombod. Dette teamet har jamlege møter som tek opp ulike utfordringar og problemstillingar som oppstår i personalgruppa. Helsevernetaten godkjenner barnehagen, og kvart tredje år skal det vera tilsyn av eksterne tilsynsførarar som går igjennom det pedagogiske innhaldet og hms-arbeidet. Alle dei tilsette skal ha jamlege fyrstehjelpskurs og oppdatering av brannvern. Personalet i barnehagen skal levere gyldig politiattest. Teieplikta gjeld for alle som arbeider i barnehagen.

20