Årsplan 2018 kolstad barnehage - trondheim · hverdagen sin (begynne i barnehage, bestevenner,...

23
Årsplan 2018 Kolstad barnehage

Upload: others

Post on 22-Jun-2020

3 views

Category:

Documents


0 download

TRANSCRIPT

Årsplan 2018

Kolstad barnehage

2

INNHOLD

Velkommen til Kolstad barnehage 3

Om barnehagen 4

Foreldresamarbeid 4

Barnehagens ansatte 5

Årsplanarbeid, planlegging, dokumentasjon og vurdering 6

Omsorg, danning, lek og læring 7

Satsningsområder

Sosial kompetanse

o Sosial kompetanse handler om

o Karsten og Petra

Grønt Flagg

o Årets miljøfokus: Fysisk og psykisk helse

Språk

○ Bedre språk

○ Mer musikk – bedre språk

○ Høytlesing

○ Tegn

8

8

9

Fagområdene i rammeplanen og tema

Kommunikasjon, språk og tekst

Kropp, bevegelse, mat og helse

Kunst, kultur og kreativitet

Natur, miljø og teknologi

Antall, rom og form

Etikk, religion og filosofi

Nærmiljø og samfunn

9 10 11 12 13 14 15 16

Månedens tema 17-18

Metoder 19

Marihøneguppa, Kråkegruppa, Sommerfuglgruppa, Vennegrupper 21

Rutiner ved overgang fra barnehage til skole 22

Året rundt 23

3

VELKOMMEN TIL KOLSTAD BARNEHAGE!

Tiden går så fort! Plutselig er nok et barnehageår godt i gang, og en kan undre seg over hvor det

forrige ble av? Vi lever i en travel verden, det er så mye vi bare MÅ! Et barnehageår består av

mange små øyeblikk, viktig tid som må tas vare på.

Hver høst er vi spente på hva det nye året vil by på av opplevelser og erfaringer. Dagene våre

fylles med latter, glede, gråt, vennskap og lek. Det krangles, noen får et skrubbsår, andre finner

en ny venn og en annen lærer å klatre opp på huska selv. Alle barn lærer og utvikler seg på sine

premisser. Noen snakker masse og forteller hva de har gjort i helga, andre snakker ikke i det

hele tatt, mange snakker bare i to – ords setninger, og over halvparten har et annet morsmål

enn norsk. Sånn er det er å være her i Kolstad barnehage. Vi er alle ulike. Det kan være

krevende, men sammen får vi det til! Toleranse for andre er noe av det viktigste et barn og

voksende menneske kan ha med seg i ryggsekken. Vi lærer oss at forskjellighet er naturlig.

Kolstad barnehage har en visjon som skal være veiledende for vårt arbeid:

«VENNSKAP I MANGFOLD GIR BEDRE SPRÅK OG SAMHOLD»

Årsplanen som du nå leser skal gi dere som foreldre et innblikk i hva som ligger til grunn for

hverdagen i barnehagen. Barnehagen ønsker og håper at dere gir oss tilbakemeldinger. Ta

gjerne direkte kontakt med meg på kontoret eller via e – post:

[email protected]

Med ønske om et godt samarbeid i året som kommer, Vennlig hilsen Elin Ødegård Enhetsleder Mobil 99 44 38 09

4

KOLSTAD BARNEHAGE

ble bygget av Huseby og Flatåsen Utbygningsselskap i 1972 da utbyggingen av bydelen Kolstad startet. Samme selskap var også eiere og drivere av barnehagen til 1982, da den ble overtatt av Trondheim kommune. Barnehagen gir et pedagogisk tilbud til ca. 80 barn i alderen 0 – 5 år. Åpningstiden er fra 07.00 – 16.30.

Barnehagen er stengt julaften og nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag. Familier som har behov for barnehageplass i romjula og i påska, må ta kontakt med styrer. Vi stenger min. 2 uker hver sommer. Postadresse: Besøksadresse: Trondheim kommune Kolstad barnehage Saupstadringen 14 Postboks 2300 Torgarden 7078 SAUPSTAD 7004 TRONDHEIM E-post: [email protected] Nettside: https://www.trondheim.kommune.no/org/oppvekst/barnehager/kolstad-bhg/

FORELDRESAMARBEID Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling (Fra Lov om barnehager §1)

Målet med foreldresamarbeidet er å få til en nærhet, trygghet og åpenhet som utvikler samarbeidet mellom barnehage og hjem. I Kolstad barnehage har vi et tett og tydelig foreldresamarbeid med utgangspunkt i Primærkontaktsystemet. Hvert barn/familie har sin egen Primærkontakt som har den daglige kontakten med familien og har ansvar for foreldresamtaler. FAU (foreldrenes arbeidsutvalg) består av 2 foreldre fra hver avdeling. Arbeidsutvalget har som oppgave å fremme samarbeidet mellom hjem og barnehage. FAU er sammen med Brukerrråd og barnehagen ansvarlig for ulike arrangement i barnehagen. BRUKERRÅD er et samarbeidsorgan mellom hjem og barnehage, og består av enhetsleder og like mange foreldrerepresentanter som ansattrepresentanter. Brukerråd skal være med å sikre et godt tjenestetilbud i barnehagen. Det vil bli 2 FORELDREMØTER (1 høst og 1 vår). I mai blir det arrangert DUGNAD, og i juni setter vi punktum for barnehageåret med en SOMMERFEST.

5

BARNEHAGENS ANSATTE

Tiriltoppen - 90541765 Barnehagelærer Gunnhild Einmo By og barnehagelærer Aurora Juliane Berntsen Assistent Tove Jacobsson Assistent Lise Stjerne Holm

Tertitten - 90542165 Pedagogisk leder Trude Line Helberg Assistent Karen Marie Hegglund (Mie) Assistent Nurten Bardakci

Ovnsrøret - 90542598 Pedagogisk leder Line Rogne Svanem Barnehagelærer Adonis Amilcar Rivera Barne- og ungd.arbeider Nina Brødreskift Holan

Veslefrikk - 90542671 Pedagogisk leder Yildiz Inal Assistent/barnepleier Tove Haugen Assistent Gunn Granøien Bekken Assistent Linnea Zetterström

Nøtteliten - 90543066 Pedagogisk leder Karina Riise Klegseth Pedagogisk leder Liv Slettahjell Gimnes Assistent Vibeke Olsen Assistent Inger Dagmar Stavne

Barnehagens ressursteam Christin Tofte - spesialpedagog/miljøterapeut Ingvill Holan Bye - spesialpedagog/førskolelærer Mette Dahle - spesialpedagog/barnehagelærer Heidi Krystad - spesialpedagog/miljøterapeut Roger Bjørvik - miljøterapeut Marianne Eggen - barne- og ungdomsarbeider Lise Stjerne Holm - assistent

Administrasjonen Kolstad barnehage - 41845200 Enhetsleder Elin Ødegård - 99443809 Fagleder Oddbjørg Gaupseth - 90540834 Spes.ped.koordinator Christin Tofte - 98263260

6

ÅRSPLAN Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagen ligger til grunn for planlegging av barnehagens innhold. I tillegg har barnehagens enhetsleder i samarbeid med Rådmannen i Trondheim kommune utformet en Enhetsavtale som utdyper hvilke fokusområder barnehagene skal ha i inneværende år eller i en bestemt periode. Rammeplanen slår fast at “Barnehagen skal utarbeide en årsplan”

Årsplanen

er et arbeidsredskap for barnehagepersonalet, og dokumenterer barnehagens valg og begrunnelser

skal bl.a vise hvordan barnehagen arbeider med rammeplanenes formål og innhold, med tilvenning, omsorg, lek, danning og læring, medvirkning, og samarbeid med skolen og vurdering

kan gi informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til myndighetsnivå, samarbeidspartnere og andre interesserte

skal fastsettes av barnehagens samarbeidsutvalg . Lov om barnehager: http://www.lovdata.no/all/nl-20050617-064.html Rammeplan: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan/

PLANLEGGING Våre planer er forankret barnehagens Enhetsavtale med Trondheim kommune, fagområdene i Rammeplanen og Lov om barnehager. Vi utarbeider

Årsplan

Månedsplaner (utarbeides på hver avdeling)

Miljøhandlingsplan (Grønt Flagg)

Planer for gruppevirksomhet

DOKUMENTASJON Månedsbrev, med tilbakeblikk på månedens som gikk, sendes ut sammen med månedsplaner.

Avdelingene tar bilder som presenteres for foreldrene av aktiviteter, turer, opplevelser og hverdagen i barnehagen..

Kartlegging med TRAS (tidlig registrering av språkutvikling) ved behov

«NYA-SIT» (språktest) og «Kartlegging av minoritetsspråklige førskolebarn» brukes også

Dokumentasjon ved bruk av film i forbindelse med veiledning, åpner for kritisk og reflekterende praksis. Dokumentasjon skal bidra til at vi er en barnehage i utvikling

VURDERING Barnegruppa og enkeltbarnets trivsel og utvikling observeres og vurderes fortløpende og er

viktige elementer for videre planlegging.

Tilbakemelding fra foreldre gjennom daglige møter og i foreldresamtaler.

Gjennom samtaler med barna, samtaler på avdelingsmøter, personalmøter og planleggingsdager, vurderer vi arbeidet vårt.

Personalet veiledes jevnlig for å sikre utvikling og kvalitet.

7

OMSORG, DANNING, LEK OG LÆRING Rammeplanen kap. 3 Lov om barnehager § 1. Formål (utdrag) ”Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling …”

OmsorgEn god omsorgsgiver

skaper trygghet for barn og foreldre

ser og hører barnet

er til stede for den enkelte

viser nærhet og varme

trøster, støtter, oppmuntrer og gir ros

viser innlevelse

er inkluderende

setter grenser og er tydelig

har humor og glede

deltar i lek på barnets premisser

tilrettelegger for lek, læring og mestring

Danning Lov om barnehager § 1. Formål (utdrag) …”Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering…”

Lek og læring Lov om barnehager § 1. Formål (utdrag) … ”barna skal få utfolde skapertrang, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg

selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De

skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.”

Forutsetninger for god lek og læring:

tid og rom

muligheter for skjermet lek

stimulerende læringsmiljø

leken skal være artig

barna skal inspireres til å utforske

god tilrettelegging

progresjon (ha noe å strekke seg mot)

voksne som hjelper, støtter, inspirerer, er anerkjennende og deltar på barnets premisser

Gjennom lek lærer barnet:

ferdigheter og regler

å forstå hvordan andre har det og at en må ta hensyn til hverandre

å formidle egne tanker og meninger.

8

SATSNINGSOMRÅDER

SOSIAL KOMPETANSE … handler om å mestre samspill med andre Tilegnelse av sosial kompetanse er en normal del av barns utvikling. Men sosial kompetanse utvikles ikke av seg selv. Grunnlaget for tilegnelse av sosial kompetanse legges i tidlig barnehagealder. Fra de er helt små, tilegner barna seg sosiale ferdigheter i det daglige samspillet med andre mennesker. Utviklingen av sosial kompetanse er tett sammenvevd med kvaliteten på lek, oppdragelse og omsorg.

Sosial kompetanse handler om …

Empati og rolletaking o Evne til innlevelse i andre menneskers følelser, tanker, behov for informasjon og

forståelse for andres perspektiver, samt slutninger om ulike sosiale roller og relasjoner

Prososial adferd o Hjelpe, oppmuntre, dele med, inkludere, trøste, være oppmerksom og vise

omsorg for hverandre

Selvkontroll o Utsette egne behov og ønsker i situasjoner som krever turtaking, inngå

kompromisser, innordne seg til felles avgjørelser, følge regler og takle konflikter

Selvhevdelse o Å hevde seg selv og sine meninger og interesser, tørre å stå imot gruppepress, være

aktive og deltagende i fellesskapet, ta initiativ til samtaler, lek og aktiviteter

Lek, glede og humor ○ Å kunne skille lek fra annen aktivitet. Gå inn og ut av leken, kunne late som og tolke

signaler, la seg rive med og føle glede, slappe av, spøke og ha det moro. Og glede seg over sin egen og andres mestring

Karsten og Petra I arbeidet med å sosial kompetanse, går vi bl. annet inn i Fortellingene om Karsten og Petra handler om å være venner og om ulike situasjoner barna møter i hverdagen sin (begynne i barnehage, bestevenner, hjelpe andre, på sykehus, til tannlege, gjøre morsomme ting sammen, etc) Kosedyrene Løveungen og Frøken Kanin er til stede og følger med i det som skjer på avdelingen.

Lese bøker og se på film

Samtale om innholdet i bøkene og ting Løveungen og Frøken Kanin ser og opplever

Tekstskaping ut fra hendelser i bøkene

Rollespill

Lek

Sanger

Løveungen og Frøken Kanin får være med hjem til barna

GRØNT FLAGG Barnehagens miljøfokus har dette barnehageåret vært FYSISK OG PSYKISK HELSE

Våren 2013 fikk barnehagen GRØNT FLAGG – som er

o en internasjonal miljøsertifisering og som betyr at miljø og folkehelse

skal jobbes med over tid.

Egen miljøhandlingsplan utarbeides og legges ut på barnehagens nettside

9

BEDRE SPRÅK

Fremkomst-midler

Kroppen min

Familien min

Klær

Årstider og høytider

Mat og drikke

Venner, leker og følelser

I huset mitt

Farger,

tall, størrelser og former

Dyr

SPRÅK Språk er viktig for å kommunisere med hverandre. Språkstimulering foregår daglig gjennom å benevne

det vi gjør sammen med barna, ved bruk av sanger og musikk, rim og

regler og høytlesing.

Bedre språk Barnehagene og skolene i Saupstad og Kolstad har utarbeidet et felles metodeopplegg som har fått navnet ”Bedre språk”. Det består av temaplaner og idébanker, som alle barnehagene og skolene i prosjektområdet følger. Målet er å gi barn bedre språkkompetanse. Med utgangspunkt i fagområdene og Bedre språk-temaene, har vi utarbeidet utviklingsplaner for ulike aldersgrupper.

MER MUSIKK – BEDRE SPRÅK Sammen med Huseby og Saupstadringen barnehager, er vi i gang med et 3-årig utviklingsarbeid (fram til

høst 2019), der hovedmålet er «Å styrke barns språkferdigheter før skolestart». Vi ønsker å utvikle og forbedre barnas språk gjennom mer bruk av sang og musikk i hverdagen. Vi ønsker med dette å skape en bedre læringsarena for språk gjennom felleskap og glede. Utviklingsarbeidet bygger videre på vår/bydelens tidligere språksatsing på «Bedre språk»

For å øve på og lære et annet språk, trenger barna å få innpass i leken, men for å få innpass trenger de å kunne litt av språket. Sang og musikk kan være en felles arena hvor alle har innpass, og hvor de med et annet språk lettere lærer det nye språket.

Musikk, rim og rytme skjerper oppmerksomhet, hukommelse og gir glede

Barn synger før de snakker (øver seg på språket før de produserer språk)

Med sang og regler bruker barna språket uten å måtte tenke ut hva de skal si

En prosjektmedarbeider og en sangpedagog skal bistå med å øke de ansattes kompetanse på bruk av sang og musikk i språkarbeidet

Høytlesing Høytlesing styrker utviklingen av både talespråk og lese- og skriveferdigheter. Barn med ulik bakgrunn leseerfaring og språkmestring får felles leseopplevelser og referanserammer gjennom høytlesing. I tillegg gir det både liten og stor en koselig hyggestund i en travel hverdag.

Tegn i barnehagen Vår barnehage har barn med mange ulike morsmål og ulike forutsetninger for å lære språk. Vi har valgt å bruke enkle TEGN (tegnspråk) for å støtte barnas språkutvikling, og gi dem et verktøy for å kunne uttrykke sine ønsker og behov (f.eks. gi beskjed om at de er tørst, må tisse, vil ha mer etc…).

FAGOMRÅDENE I RAMMEPLANEN OG TEMA Barnehagens innhold skal være allsidig og variert, og utformes slik at hvert enkelt barn får opplevelser og erfaringer som støtte for sin utvikling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Til hjelp i barnehagens planlegging er barnehagens innhold delt i 7 fagområder

Vi jobber med tema over tid, med utgangspunkt i temaplanen fra ”Bedre språk”. Temaet utvides i takt med barnas alder.

Kommuni- kasjon,

språk og tekst

Kropp, bevegelse,

mat og helse

Kunst,

kultur og kreativitet

Natur, miljø og teknikk

Etikk, religion og

filosofi Nærmiljø

og samfunn

Antall, rom og form

10

Fagområde:

Kommunikasjon, språk og tekst

Barnehagen skal bidra til at barna:

uttrykker sine følelser, tanker, meninger, erfaringer på ulike måter bruker språket til å skape relasjoner, delta i lek og som redskap til å løse

konflikter

videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd

leker, improviserer og eksperimenterer me rim, rytme, lyder og ord

møter et mangfold av eventyr, fortellinger, sagn og uttrykksformer

opplever spenning og glede ved høytlesing, fortelling, sang og samtale

utforsker og gjør seg refaringer med ulike skriftspråksuttrykk, som lekeskrift, tegning og bokstaver, gjennom lese- og skriveaktiviteter

Bedre språk

Månedens tema: Bedre språk er delt opp i 10 grunnleggende tema med utgangspunkt i fagområdene i rammeplanen (ett tema pr. mnd)

Temapermer med ordbanker, sanger, spill, aktiviteter, bilder og konkretiseringsmateriell Mer musikk – bedre språk

Mye bruk av sang i samlinger, overgangssituasjoner og frileik ute og inne

Vi har sangpermer, musikkvegger og henger opp sanger og sangleker ute

Barn synger før de snakker (øver seg på språket før de produserer språk)

Med sang og regler bruker barna språket uten å måtte tenke ut hva de skal si Høytlesing

Alle barn i Kolstad barnehage skal bli lest for hver dag Gjennom å lese bøker skaper vi forventninger og stemninger Bøker er utgangspunkt for samtale og tekstskaping og kreativ utfoldelse Høytlesing skaper interesse for bøker og barns egen«lesing»/«gjenfortelling» av bøker

(rollelek) Tegn i barnehagen

For barn med forsinket språkutvikling er tegn som støtte et svært viktig redskap for å forstå og uttrykke seg. Barn tar i bruk tegn før tale

Vi har valgt ut ulike tegn som beskriver hverdagsaktiviteter (hei, vente, ja/nei..), å uttrykke behov (ferdig, hjelpe, tørst ..) følelser (glad, sint, venn..) og som beskriver

aktiviteter (leke, rydde, spise..)

Tospråklighet /flerspråklighet – en flerkulturell barnehage

Alle barn kan tilegne seg flere språk samtidig eller parallelt dersom det legges til rette for dette. Det sies at 90% av språket har vi tilegnet oss, mens 10% er innlært

Vår barnehage representerer mange språk og kulturer

Samisk språk og kultur i barnehagen Samisk er et av 3 offisielle språk i Norge. Samene er anerkjent som Norges urbefolkning og kommunene har ansvar for at «… samiske barn i barnehage skal få støtte til å bevare og utvikle sitt språk, sin kunnskap og sin kultur uavhengig av hvor i landet de bor»

Samiske barn og foreldre har rett til å forvente at personalet har kjennskap ti, og legger vekt på, at

også den samiske kulturen skal være en del av barnehagens innhold

Det skal legges til rette for at barna kan få møte samisk språk

11

Fagområde:

Kropp, bevegelsemat og helse

Barnehagen skal bidra til at barna

opplever trivsel, glede og mestring ved allsidige bevegelseserfaringer, inne og ute, året rundt

blir kjent med egne behov, får kjennskap til menneskekroppen og utvikler gode vaner for hygiene og et variert kosthold

videreutvikler motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, koordinasjon og fysiske egenskaper

opplever å vurdere og mestre risikofylt lek gjennom kroppslige utfordringer

bli trygge på egen kropp, får en positiv oppfatning av seg selv og blir kjent med egne følelser

setter grenser for egen kropp og respekterer andres grenser

får innsikt i matens opprinnelse, produksjon av matvarer og veien fra mat til måltid

KROPPEN MIN (tema september)

Felles mål: ● Leke , være fysisk aktiv hver dag

● Oppleve glede ved å være i

bevegelse

● Bli kjent med/bruke kroppen sin

● Lære å kjenne og å gi uttrykk for

egne behov

● Uttrykke og gjenkjenne

følelsesuttrykk

● Styrke selvbilde, bli trygg og

selvstendig

0-3 år • Tilrettelegge for å krype, gå og klatre • Få erfaring med ulike underlag (grus, asfalt, snø, skog…) • Bevegelse til musikk • Øve på å kle på seg

3-4 år • Tekstskaping • Balanse og rytme • Kjenne navn på kroppsdeler • Kle på seg det meste selv

4-5 år: • Bli kjent med seg selv og egne grenser • Kunne benevne kroppsdeler og ha fokus på hvordan de brukes • Trene utholdenhet (turer) og ferdigheter (ballspill o.l) og få nye

utfordringer (hinderløype)

KLÆR (tema november)

Felles mål: ● Selvstendighetstrening

● Læring / mestring (ustrukturert

læringssituasjon)

● Språk- og begrepslæring

● Hjelpsomhet

0-3 år: • Navn på klær • Hvordan brukes de ulike klærne • Trene på av- og påkledning

3-4 år: • Navn på klær og hvordan ulike klær brukes • Kunne kle på seg selv med hjelp • Kunne be om hjelp

4-5 år: • Riktige klær for vær • Kle på seg selv og hjelpe hverandre • Klær i andre land og kulturer

MAT OG DRIKKE

(tema januar) Felles mål: ● Lære navn på mat gjennom

benevning, samtale og å kunne be om hjelp

● Forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold

0-3 år: • Lære navn på de mest brukte matvarer (gjenkjenne) • Kunne uttrykke ønske om hva de vil ha og velge pålegg selv • Gode vaner (be om ting, sitte i ro…)

3-4 år: • Selvstendighet (skjenke i glasset, smøre mat etc.) • Gjenkjenne navnet på ulike matvarer, og kunne velge selv • Gode bordvaner

4-5 år: • Hjelpe hverandre (skjenke melk, sende mat…) • Lære samlebegreper( frokost, middag, frukt, grønnsaker o.l)

12

Fagområde:

Kunst, kultur og kreativitet

Barnehagen skal bidra til at barna

har tilgang til ting, rom og materialer som støtter opp om deres lekende og estetiske uttrykksformer

tar i bruk fantasi, kreativ tenking og skaperglede

bearbeider inntrykk og følelser i møte med kunst, kultur og estetikk gjennom skapende virksomhet ute og inne

møter et mangfold av kunstneriske og kulturelle uttrykksformer og utforsker og deltar i kunst- og kulturopplevelser sammen med andre

bruker ulike teknikker, materialer, verktøy og teknologi til å uttrykke seg estetisk

opplever glede og stolthet over egen kulturell tilhørighet

Barnehagen som kulturarena Barnekultur er kultur av, med og for barn. Barn deltar i kultur og skaper kultur. Barn tolker sine inntrykk og opplevelser ved å leke og finne ulike uttrykksformer, det være seg lek, forming, sang, dans etc. Mange ulike kulturer møtes i vår barnehage. Gjennom tett samarbeid med foreldrene kan vi bli kjent med særtrekk i ulike kulturer gjennom sang, rim og regler, eventyr, fortellinger, klær og mattradisjoner. Markering av merkedager/nasjonaldager vil foregå på oppfordring fra og i enighet med foreldrene.

ÅRSTIDER (temaet er aktuelt hele året)

Omfatter også fagområdene ● Natur, miljø og teknikk,

● Kunst, kultur og kreativitet

● Kommunikasjon, språk og tekst

Felles mål: ● Lære hva som kjennetegner de ulike

årstider

● Opplevelser og aktiviteter til alle

årstider, i alle slags vær

● Trene fantasi, estetikk og skapergleder

0-3 år: • Sol, regn, snø • Lek med snø, is og vann • Sette ord på ting og opplevelser, inne, ute

og på tur 3-4 år: • Lek og forming med naturmaterialer • Eksperimentere med snø, is, vann, varmt og kaldt • Samtaler og undringer om skiftninger i

naturen 4-5 år: • Som over +…. • Betydningen av å være «Gjest i naturen» (miljøvern) • Hvilken betydning har skiftningene i

årstidene for alt som lever og gror

HØYTIDER (tema desember) Omfatter også fagområdene ● Etikk, religion og filosofi ● Kommunikasjon, språk og tekst

Felles mål: ● Markere høytidsdager ● Fantasi, estetikk og

skaperglede ● Få kjennskap til forskjellige

kulturer

0-3 år: • Delta på tradisjoner og høytidsmarkeringer • Sanger, bøker og aktiviteter i forbindelse med høytider

3-4 år: • Snakke/lese om tradisjoner og høytider • Enkel innføring i andre kulturer som er representert på

avdelingen (klær, mat…) • Lek, forming, sang, musikk

4-5 år: • God tid til samtale og undring omkring tradisjoner og

høytider i ulike kulturer • Hjelpe til med å presentere tema i forbindelse med

høytider og kulturer, for andre (presentere særtrekk ved ulike kulturer)

• Lek, forming, sang, musikk

13

Fagområde:

Natur, miljø og teknologi

Barnehagen skal bidra til at barna

opplever og utforsker naturen og naturens mangfold får gode opplevelser med friluftsliv året rundt

opplever, utforsker og eksperimenterer med naturfenomener og fysiske lover

får kjennskap til naturen og bærekraftig utvikling, lærer av naturen og utvikler respekt og begynnende forståelse for hvordan de kan ta vare på naturen

får kunnskap om dyr og dyreliv

lager konstruksjoner av ulike materialer og utforsker muligheter som ligger i redskap og teknologi

får kjennskap til menneskets livssyklus

DYR (tema mai) Felles mål: ● Være snill mot dyr, ha respekt

for dyr

0-3 år:

• Lære navn på de mest kjente dyr (husdyr) • Hva sier dyra?/Dyrelyder • Være snill mot dyr • Hva får vi fra kua og sauen?

3-4 år: • Lære om husdyr og andre dyr og fugler • Hvor bor dyra? • Hva spiser dyra? • Hva får vi fra dyra? • Dyrespor

4-5 år: • Dyr i Norge og dyr i andre land • Tamme og ville dyr • Hva spiser dyr? • Ta vare på naturen • Samspill natur og menneske

FREMKOMST-MIDLER (tema juni) Felles mål: ● Kunnskap om

fremkomstmidler ● Fokus på adferd når vi går på

tur ● Fokus på adferd i trafikken

0-3 år:

• Lære om/samtale om ulike fremkomstmidler (bil, vogn, sykkel, traktor, buss, tog, fly, båt)

3-4 år: • Lære om/samtale om ulike framkomstmidler (bil,

vogn, sykkel, traktor, buss, fly, gravemaskin, helikopter, søppel-, brann-, politi-, sykebil)

• Lære om trafikk 4-5 år:

• Lære om/snakke om ulike framkomstmidler (bil, vogn, sykkel, traktor, buss, fly, gravemaskin, helikopter, søppel-, brann- syke-, racerbil, bilmerker, scooter, snøscooter, sparkesykkel…)

• Hvordan oppfører vi oss i trafikken?

14

Fagområde:

Antall, rom og form

Barnehagen skal bidra til at barna: oppdager og undrer seg over matematiske sammenhenger

utvikler forståelse for grunnleggende matematiske begreper

leker og eksperimenterer med tall,mengde og telling og får erfaring med ulike måter å uttrykke dette på

erfarer størrelser i sin omgivelser og sammenligner disse

bruker kroppen og sansene for å utvikle romforståelse

undersøker og gjenkjenner egenskaper ved former og sorterer dem på forskjellige måter

undersøker og får erfaring med løsning av matematiske problemer og opplever matematikkglede

FARGER, TALL, STØRRELSER OG FORMER (tema april)

Felles mål: ● Vekke nysgjerrighet ● Få kunnskap om farger,

tall, størrelser og former gjennom lek og hverdagsaktiviteter

0-3 år: • Vekke nysgjerrighet • Lære å kjenne igjen bokstaven i navnet sitt • Lære å skille/kjenne igjen former (trekant, firkant, sirkel)

3-4 år: • Vekke nysgjerrighet på tall • Ha tallsymboler tilgjengelig • Jobbe med konsentrasjon (perler) • Praktisk bruk av tall (dekke bord (6 stoler, 4 glass…)) • Kjenne igjen ulike former og størrelser (forkant, trekant,

sirkel) • Lære grunnfargene

4-5 år: • Lære 6 – 8 farger og 3 – 4 former • Kunne telle til 7 (10) • Kunne skrive bokstaven/navnet sitt (5-åringen: skrive

navnet sitt) • Kjenne igjen eget og andres navn • Lære former (navnet på ulike former) • Sortere og klassifisere • Følge regler i spill • Måle og veie (matlaging) • Kjøp og salg (leke butikk) • Dato, dag og måned • Lære om klokka og tid (i dag, i går, i morgen, i helga..)

15

Fagområde:

Etikk, religion og filosofi

Barnehagen skal bidra til at barna

får kjennskap til grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon og blir kjent med religioner og livssyn som er representert i barnehagen

utforsker og undrer seg over eksistensielle, etiske og filosofiske spørsmål

får kjennskap til, forståelse for og reflekterer over grunnleggende normer og verdier

får en forståelse for at det finnes mange ulike måter å forstå ting på og leve sammen på

utvikler interesse og respekt for hverandre og forstår verdien av likheter og ulikheter i et fellesskap

Å synliggjøre mangfoldet i barnehagen I vår barnehage har vi barn med ulike språk og kulturer og med ulike forutsetninger og behov. Barn knytter vennskapsbånd på tvers av språk, kulturer, funksjonshemminger, alder og kjønn. Pedagogisk leder har ansvar for å synliggjøre og nyttiggjøre mangfoldet på avdelingen. Respekt, empati og forståelse må stå sentralt. Det flerkulturelle må stå i fokus. Sanger, rim/regler, bøker, bilder, mat m.m. fra kulturene som barna på avdelingen representerer, skal brukes i hverdagen. Foreldrene som ressurs skal nyttiggjøres, de skal i løpet av året inviteres til å dele med oss den kunnskapen de har om sin kultur. For eks. unnskap om landet, sanger, eventyr, matlaging eller lignende

VENNER, LEKER OG FØLELSER

Felles mål: ● Lære grunnleggende væremåter

● Oppleve vennskap

● Vise respekt, empati og forståelse

for andre

0-3 år: • Oppleve glede i møte med andre barn • Snakke om, og kjenne på, ulike følelser • Omsorg, respekt for hverandre, trøst og kos

3-4 år: • Kontaktetablering ved hjelp av språket • Leke sammen / samarbeid • Hvordan er vi / er vi ikke mot hverandre • Omsorg, bry seg, hjelpe hverandre • Turtaking • Lære å forstå lekekoder • Konfliktløsning • Følelsesuttrykk (hvordan er vi når…) • Forstå og bruke ord som uttrykker hva de føler (glad,

lei seg, sint, trist…) 4-5 år:

• Si ifra om ting – løse konflikter • Sette grenser for seg selv • Holdninger – vi er like, men forskjellige – alle er unike • Konsentrasjon • Turtaking • Takle tap / komme sist i lek og spill • Følelsesuttrykk • Forstå forskjell på rett og galt

HØYTIDER (tema desember)

Felles mål:

● Markere høytidsdager (i samarbeid med foreldrene) ● Fantasi, estetikk og skaperglede ● Få kjennskap til forskjellige kulturer

16

Fagområde:

Nærmiljø og samfunn

Barnehagen skal bidra til at barna

oppmuntres til å medvirke i egen hverdag og utvikler tillit til deltagelse i samfunnet

erfarer at alle får utfordringer og like muligheter til deltagelse

utforsker ulike landskap, blir kjent med institusjoner og steder i nærmiljøet og lærer å orientere seg og ferdes trygt

bli kjent med lokalhistorie og lokale tradisjoner

bli kjent med ulike tradisjoner, levesett og familieformer

bli kjent med at samene er Norges urfolk, og får kjennskap til samisk kultur

får kjennskap til nasjonale minoriteter

FAMILIEN MIN (tema oktober)

Felles mål: ● Lære om hvem som tilhører

familien min

● Hva gjør menneskene i

● min familie?

● Likheter og ulikheter

0-3 år: • Lære om familien min (meg og nære

familiemedlemmer) 3-4 år:

• Lære om familien min (nær familie, tanter, onkler, søskenbarn…)

• Hvem bor jeg sammen med? 4-5 år:

• Familien min (alle) - (antall, størst, minst, høy, lav…) • Familier i andre kulturer • Likheter og ulikheter • Pronomen: Din, min, hans, sin… • Samtaler, bilder, besøk

I HUSET MITT (tema mars) Felles mål: ● Begrepslæring, kunnskap om

hjemmet, likheter og ulikheter, preposisjoner

0-3 år: • Lære navn på inventar (begrep) • Se hvor vi bor • Hvem bor i huset mitt?

3-4 år: • Lære navn på inventar og rom (begrepslæring) • Hvem bor i huset mitt? • Vise fram huset mitt • Lære preposisjoner (over, under, foran, bak…)

4-5 år: • Huset mitt; rom, inventar, etasjer, farger • Hvor bor vi? Adressen min. Vise fram huset mitt • Lære om ulike typer hus. Hvordan bygges et hus? • Boliger i andre land og kulturer

SAMISK SPRÅK OG KULTUR

i barnehagen

Samene er anerkjent som Norges urbefolkning og kommunene har ansvar for at «… samiske barn i barnehage skal få støtte til å bevare og utvikle sitt språk, sin kunnskap og sin kultur uavhengig av hvor i landet de bor»

Ting vi kan gjøre ● Lære noen samiske ord og sanger

● Lære samiske rim og regler og fortellinger

● Det samiske flagget og merkedager

● Dukke med samiske klær

● Samiske matskikker

● Respekt for naturen (bål, tegn, rydde, ikke ødelegge..)

● Ulike aktiviteter med utgangspunkt i den samiske

● Årstidskalenderen

17

MÅNEDENS TEMA

AUGUST

Denne måneden er en oppstartsmåned,. Mange barn er nye i barnehagen. Det er derfor viktig at vi bruker mye tid på å bli kjent og trygg.

SEPTEMBER

Kroppen min. ● Hvem er jeg (gutt, jente, barn, voksen..)? ● Armer, bein, mage rygg! Hva kan de brukes til? ● Farger på hår og øyne ● Fysisk aktivitet

OKTOBER

Familien min ● Hvem bor sammen med meg ● Hvem tilhører familien min? ● Hvor bor alle i familien min?

NOVEMBER

Klær ● Navn på klær ● Varmt, kaldt, regn, snø – hvilke klær trenger vi? ● Klær fra forskjellige land

DESEMBER

Høytider / Jul ● Vi er nå inne i adventstiden og forberedelser til jul. ● Vi vil ha julefrokost/lunsj for foreldre og barn, vi skal i

kirken, bake, lage gaver og julepynt.

Hele ÅRET

Årstider ● Årstidene i Norge – Vinter-vår-sommer-høst ● Årstider i andre land ● Dag, natt, måned, år ● Farger i de ulike årstidene ● Hva kan vi leke med om våren, sommeren, høsten og

vinteren?

18

JANUAR

Mat og drikke ● Hva liker jeg? ● Hva smaker det? ● Fokus på sunn og riktig mat ● Hvorfor er mat viktig? ● Kjøkkenredskaper

FEBRUAR

Venner, leker og følelser ● Hva er en god venn? Bestevenn? ● Hva kan venner gjøre sammen? ● Glad, blid, lei seg, sur, sint – hva er det?

MARS

I huset mitt ● Hvor og hvordan er huset mitt? ● Hvilke rom? Hva finnes i rommene? ● Hva brukes de ulike rommene til? ● Huset mitt og huset dit?

APRIL

Farger, tall, størrelser og former ● Utforske og leke med tall, bokstaver og farger, mønster,

ulike størrelser og former

MAI

Dyr ● Husdyr, kjæledyr, ville dyr, ukjente dyr og fugler ● Hvordan er vi mot dyr?

JUNI

Fremkomstmidler ● Ulike typer fremkomstmidler ● Trafikk

19

METODER

Barnet i sentrum Hva som til enhver tid er barnets beste, skal alltid være i sentrum for hva vi gjør og hvilke valg vi tar i barnehagen.. Alle barn er unike og har individuelle behov. De er verdifulle og skal møtes med respekt og omsorg. Små barn har grunnleggende behov for å føle seg trygge og det gjør de kun når de er sammen med voksne de kjenner og som de har etablert en nær og positiv relasjon til. Når barna starter i barnehagen, vil de få en kontaktperson. Kontaktpersonen har ansvar for ★ å ta imot barnet første dag ★ å følge opp barnet og familien i tilvenningsperioden og

de fire første ukene i barnehagen ★ gjennomføre den første “bli-kjent-samtalen” ★ sørge for at barnet og familien blir presentert for og

kjent med alle de ansatte på avdelingen Når tilvenningperioden er over har alle ansatte på avdelingen et likeverdig ansvar ifht barnet og familien

De ansatte deltar jevnlig i veiledning/refleksjon med utgangspunkt i «barnets beste». Marte meo Marte meo er en metode hvor vi tar i bruk video for å sette fokus på hvordan vi kan gi barnet utviklingsstøtte i samspillet mellom barnet og den voksne. Dette benyttes i veiledning-/refleksjonstid der de ansatte aktiviseres til å reflektere over egen praksis. Tidlig innsats i barnehagen Med utgangspunkt i TI-Kvello-modellen vil vi sikre tidlig innsats og sørge for at barnehagebarn får den hjelpen de har behov for. Vi tar med oss kunnskap og erfaring fra TI-Kvellomodellen i det videre arbeidet med barn som trenger ekstra hjelp og støtte i hverdagen. Skrivedans Skrivedans er en skriveforberedende metode som tas i bruk til noen av skolestarterne. Målet er at barna skal bli fortrolig med skrivebevegelser og bokstavformer. Skrivedans er et samspill mellom lek, musikk og bevegelse. Barna gjør lekende bevegelser med armene og hendene i luften eller på store ark. Mange øvelser foregår til musikk. Grep om begreper Grep om begreper er en metodikk for begrepslæring som kan brukes med alle barn ned til 2-3årsalder. Det jobbes med ett begrep om gangen og det brukes konkreter, bilder, etc og lages «tankekart». En systematisk læring av begreper og som gir økt nysgjerrighet hos barna til ords betydning og form.

20

MARIHØNEGRUPPA Barna som går siste året i barnehagen (4-5åringene), er med i Marihønegruppa.

...mer beskrivelse kommer...

Mål:

Planlegging og evaluering:

Dokumentasjon:

Innhold:

KRÅKEBARNA OG SOMMERFUGLBARNA OG VENNEGRUPPER

Når Marihønegruppa møtes på tirsdagene, samles alle 4-åringene og 3-åringene i egne grupper. De minste barna møtes en til to ganger i uke og synger, danser og leker sammen.

..mer beskrivelse kommer…

Kråkebarna (4-åringene)

Sommerfuglbarna (3-åringene)

Vennegrupper (alle 1-2 åringene)

De minste deles på tvers av avdelingene i grupper med ulike aktiviteter

Sang og dans (1-2-åringene): Alle de minste barna møtes på fredager til felles samling med dans og sang

21

RUTINER VED OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Gjelder alle barn

Fet skrift: Trondheim kommune sine rutiner. Normal skrift: Rutiner utarbeidet gjennom prosjektet ”Bedre språk”.

Tid Hva Ansvar

Februar

● Barnehagebesøk: - Rektor og spes.ped.koordinator drar på besøk til barnehagene for å

møte skolestarterne. ● Kvalitetssikre elevlistene i Extens før utsending av brev. - Skolene varsler hverandre og barnehagene om når innskriving skal finne

sted. ● Innskriving: - Til stede: rektor, helsesøster, spes.ped.koordinator, ansvarlig for

minoritetsspråklig felt, fagleder SFO og evt. andre ansatte.

Rektor

Mars

● Overføringsmøter - Skolen ved rektor kaller i starten av mars inn pedagogiskeledere ved

barnehagene til møte. Det settes av en dag, skolen lager timeplan. De pedagogiske leder møter rektor, fagleder, fagleder SFO, spes.ped.koordinator og neste års kontaktlærere.

Vedlegg 1 viser hvilke tema som skal gjennomgås. Skolen ved rektor er ansvarlig for å melde foreløpig behov om særskilt

norsk og morsmål til Rådmannen i etterkant av møte, før 31. mars.

Rektor og spes.ped.

Mai

● Bli-kjent-dag: - Skolen inviterer alle barna til besøk på skolen. - Skolestarterne blir litt kjent med skolen, og møter

kontaktlærere og andre ansatte som skal arbeide med barna.

- Skolestarterne får også møte sine faddere. - Skolen informerer barnehagene i forkant om når Bli-kjent-dagene er.

● Foreldremøte med informasjon om skolestart: - Holdes på kveldstid, samme dag som bli-kjent-dagen. - Til stede: rektor, fagleder, fagleder SFO, kontaktlærere og andre ansatte. - Hvordan jobber vi på 1. trinn, og hva venter vi at foreldrene skal bidra

med?

Rektor Rektor

Juni ● Barnehagene oversender kartleggingsprøver til skolene.

● SOMMERFERIE

August ● Første skoledag.

September

● Barnehagene ved enhetsleder innkaller skolens rektor/fagleder til å delta på barnehagens ordinære foreldremøter høsten før skolestart. Foreldremøtet deles i to, der siste halvdel er kun for skolestarterforeldre.

Oktober

● Elevene drar gruppevis på besøk til den barnehagen de kom fra. - Barnehagene sender invitasjon.

● Barnehagene innhenter skriftlig samtykke til overføring av informasjon fra foreldrene.

Rektor

November

● Arbeidslunsj med erfaringsutveksling: - Skolen v/ rektor kaller inn til felles møte for pedagogiske ledere ved

barnehagene og kontaktlærere. Det settes av to timer.

Desember

● Vedtak om skoleplassering sendes til alle skolestartere. ● Barnehagene får info. om innskrivingsrutiner ved den enkelte skole. ● Alle foreldre får informasjon om barnehagens samarbeid med skole.

- (Skal gjøres i perioden desember-januar)

Oppvekstk. Rektor Styrer

22

ÅRET RUNDT August F 17. Planleggingsdag Barnehagen er stengt

September Foreldremøte

Oktober To-F 11-12 Planleggingsdager Barnehagen er stengt

O 24. FN-dagen Internasjonal fest

November Foreldresamtaler foregår i perioden oktober - november

F 30. Frist for å melde fra om behov for barnehage i jula

Desember

Kirkebesøk Kolstad kirke

To 13. Luciadagen Feiring i barnehagen

O 19. Nissefest

M-O 24.-26. Julaften, 1. juledag, 2. juledag Barnehagen er stengt M 31. Nyttårsaften

Januar Ti 1. 1. Nyttårsdag Barnehagen er stengt

F 25. Planleggingsdag Barnehagen er stengt

Februar O 6. Samefolkets dag

O 13. Fargefest (i stedet for karneval)

Mars Foreldresamtaler foregår i perioden mars - juni

Skidag?

O 27. Sydentur

Foreldremøte?

F 31 Frist for å melde fra om behov for barnehage i påska

April O-M 17.-22. Påske Barnehagen er stengt

Aktivitetsdag?

F 24. Frist for svarslipp sommerferie

Mai O 1. 1. mai Barnehagen er stengt

M 13. Utflytting fra barnehagen

To 16. Enkel markering av 17. mai

To 30. Kristi himmelfartsdag Barnehagen er stengt

Juni

To 6. Sommerfest

M 10. 2. pinsedag Barnehagen er stengt

Ti 11 Møte med nye foreldre

F 16. Planleggingsdag Barnehagen er stengt

Juli

29-30? Sommerlukking min. 2 uker

23