Kjerringhaugen Steinerbarnehage

Ånnerudvegen 35 2385 Brumunddal Tlf: 62341798/94810385 E-post: kjerringhaugen@steinerbarnehage.noKjerringhaugen.steinerbarnehage.com

INNHOLD:

Beliggenhet ……………………………………

Initiativtagere …………………………………Åpningstider………………………………………

Samarbeid ……………………………………..Organisering, foreldresamarbeid og foreldreråd

Litt om steiner pedagogikk …………………………Etterligning, sansing og rytmer

Dagsrytmer …………………………………………….

Års rytmer …………………………………………….Årstidsfester

Kunstneriske aktiviteter ………………………

Måltidet ………………………………………….

Læring……………………………………………......

Fødselsdagen ………………………………………….

5 års klubben …………………………………………..

Sykdom eller fravær ……………………………………..

Påkledning av barna ………………………………………..

Våre aller minste barn…………………………………….

Barn og digitale verktøy…………………………..

Beliggenhet:

Kjerringhaugen ligger i landlige omgivelser. Den ligger i utkanten av sentrum og i utkanten av et boligområde. Rundt oss er det jorder eller skog. Tomten er solvent og det er både et flatt lekeområde og en bakke til aking om vinteren. Huset er en gammel lærerbolig og den har huset mange elever opp gjennom tidene.I 2017 ble garderober og stellerom samt kjøkken, renovert. Noe er nybygd og noe er da pusset opp.I hagen finnes duftende syrinbusker som barna svaler seg under på varme sommerdager. Blant barna kalles buskene for skogen, og her bygges det hytter og hemmelige rom. Det er også en del villblomster og gamle hagestauder på tomten.

Over jordet og forbi barnehagen går en tursti. Rett som det er kommer turgåere forbi. Noen rir på hester mens andre har med seg hunden sin. Flere ganger i uken kommer elever fra Fagerlund skole løpene forbi eller en og annen barnehage som er på tur.

I skogen rundt barnehagen finnes en masse markblomster og markjordbær. Altså en oase for små barn som elsker alt godt.

Nedenfor barnehagen går en liten elv. Om sommeren når elven er liten tar vi oss gjerne en tur ned dit. Vi seiler med barkebåter og bladbåter… Når det er veldig varmt bader barna.Elven er selvfølgelig ikke tilgjengelig uten voksne. Og hoved lekeområdet vårt er godt inngjerdet med skigard.

For 5 års gruppa som skal på tur, finnes mange muligheter uten å sette seg inn i en bil.Et lite stykke unna har vi ”Hundremetersskogen”. Her er en gapahuk, bålplass, slenghuske og andre klatremuligheter Det er alltid et spennende turmål.

På vinteren er det flotte skiløyper rett utenfor gjerdet. Det er ski og akebakker for både store og små barn.

For våre barn som er så opptatt av alt som skjer ute i naturen er denne plassen et eventyrsted. Alt som vokser og gror i naturen finnes her.Vi kan høre fuglesang både sommer som vinter og er vi heldige ser vi rådyrene på jordet. I fuglekassene våre hører vi når småfuglene får fugleunger om våren. Det er gøy å se på de de for første gnag skal ut å fly. Vi har også fuglebrett hengenes på vinduet. Dette gjør at vi er tett på det yrende livet.Noen dager får vi besøk av et ekorn som har funnet ut at det kan jo være litt brødrester igjen etter matpakkespising…

Ja her kan store og små leve i pakt med naturen og puste inn deilig

frisk luft.. Ja, en og annen annerledes lukt finner nok frem til nesene, men da er det bare bonden som er ute med traktoren sin…….

Initiativtagere:

Kjerringhaugen Steinerbarnehage ble startet høsten 2002.Initiativtagere var Jorunn B. Brohjem og Monika Ihrstad. De har begge utdanning fra Rudolf Steinerhøyskolen i Oslo. En 3 årig utdannelse.Etter mange års erfaring fra andre steinerbarnehager, var ønsket stort om å få til en egen steinerbarnehage. Begge jobbet flere år i Alfhilds barnehage.Da det ble slik at den skulle legges ned, ble tanken på å starte en egen barnehage virkelighet.Vi visste at dette lokalet sto ledig og at det var et kjempe fint sted å være for både små og store. Så søkte vi om å få leie huset og det fikk vi. Eiere av hus og tomt er Ringsaker kommune.

Også var vi i gang.Leif Westerhaug, Kay Holter og Else Aaseth Eriksen har også vært flittig med i oppstarten.

Våren 2017 ble deler av barnehagen renovert. Oppgradering av det sanitære, grov garderobe, personalgarderobe, aktivitets rom og stelle rom. Vi har også fått nytt kjøkken og inngangsparti.

Åpningstider: Mandag til fredag kl. 07.15 – 16.30( personalet er på plass kl 07 slik at det er mulighet for å levere da) Barnehagen sommerstengt i felles ferien. Altså 3 siste ukene i juli. Vi holder også stengt i jule- og påske uken.

Samarbeid

Organisering:Barnehagen eies og drives av en idealistisk stiftelse, Stiftelsen Kjerringhaugen steinerbarnehage. I styret for stiftelsen sitter 2 representanter for personalet, 2 representanter fra foreldrene, og 1 uavhengig representant. Barnehagens styrer sitter også i styret.

Barnehagen drives av medarbeiderne i fellesskap, altså kollegiet.Barnehagen har kollegiemøte hver 3.uke, eller mer hvis det er behov.Litt sporadisk samles Steinerbarnehagene rundt Mjøsa til regionalemøter. Vi har også jevnlige møter med andre private barnehager i Ringsaker. Barnehagens medarbeidere deltar også på Barnehagelærerstevne som holdes en gang i året.

Barnehagen er medlem av forbundet "Steinerskolene i Norge". Forbundet har et arbeidsutvalg for alle godkjente Steinerbarnehager her i landet. Dette utvalget er faglig veilednings- og samarbeidsorgan for barnehagene.

Barnehagen har et tett samarbeid med Ringsaker kommune. Andre samarbeidsparter er pp-tjenesten. Ellers har vi god erfaring med å ta kontakt for en bekymring vi ev. måtte ha. Med ppt kan vi også ta kontakt som anonyme.Andre samarbeidspartnere er helsestasjonen og barnevern.

Foreldreråd og samarbeidsutvalg:

§4 i Lov om barnehager.For å sikre samarbeide med barnas hjem skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg.

Foreldrerådet består av alle foreldrene/foresatte til alle barnehagebarna.Deres oppgave er å fremheve felles interessen til foreldrene og bidra til at samarbeidet mellom barnehage og foreldregruppen blir bra.Ved avstemning i et foreldreråd gis det en stemme for hvert barn, og vanlig flertall gjelder. Det holdes foreldrerådsmøte etter foreldremøtene( 2 ganger i året)

I tillegg til foreldrerådet har barnehagen også et samarbeidsutvalg. Det holdes møter i forbindelse med styremøtene og består av 2 foreldrerepresentanter og 2 kollegierepresentanter.

Foreldresamarbeid

Barnehagen ønsker en god og jevn kontakt med foreldrene. Vi legger opp til 2 foreldresamtaler og 2 foreldremøter i året.( foreldrerådsmøte holdes etter hvert foreldremøte) Det er selvsagt

mulighet til flere samtaler i løpet av året. I "bringe og hentesituasjoner" er det også mulighet for å ta en prat.( vi prøver å unngå snakk over hodet til barna) Vi prøver å gi tilbakemelding til foreldrene hver dag. Det er ikke alltid så enkelt å huske på, derfor er det fint om dere kan spørre når dere henter barnet. Det er også mulig å nå oss på telefon.

Hver måned legger vi ut månedspost i barnas hyller eller via e-post.Her står det litt om det som skal skje i måneden som kommer, viktige datoer, bursdager og lignendeVi prøver også å sette inn artikler som er relevant for dere foreldre.Det er også fint hvis dere foreldre også har noe å bidra med.

Skriv om hva som skjer i uka, henges opp på tavla i gangen.Viktig å følge med her, da datoer kan endres. Info om tur og andre tilstelninger kommer opp her.

Litt om steinerpedagogikken:Grunnlegger Rudolf Steiner 1861 - 1925

Målet er å skape en trygg og hjemlig atmosfære hvor barna trives. Det tas først og fremst hensyn til at barna lærer gjennom etterligning. ” Barnet etterligner hva de voksne gjør og hva de voksne er”! Derfor prøver vi å være gode forbilder. Den voksnes rolle i barnehagen er å være i aktivitet - i noe rytmisk og noe hverdagslig. Vi vil berike leken, sette i gang, inkludere barn, uten å ta over hele leken. De skal selv få styre og organisere og løse konflikter. De voksne har gjerne oppgaver som barna kan etterligne og selv ta med seg inn i leken. Dette kan være å bake, spikke, snekre, sy, reparere ting osv..osv. Barna kan selvfølgelig ta del i det den voksne gjør.

Sansing: Vi tror at barn lærer av det som gjøres og ikke bare det som blir forklart med ord. Helt ubevisst tar barna opp alle sanseinntrykk og disse inntrykkene virker inn i barnets organer. Derfor ønsker vi å gi barna verdifulle sanseinntrykk, sanseinntrykk som vekker undring, begeistring og glede. Derfor mener vi at Kjerringhaugen i seg selv er et sanseinntrykk.

Lekene våre er enkle og stort sett av naturmateriale. De er gode å ta i, de lukter godt og gir et nyansert sanseinntrykk.(Steinene er kalde og tunge, tøydukkene er myke og varme. Klossene er ruglete og glatte på en gang.Det er heller ikke farlig å slikke på dem da de ikke er tilsatt farlige kjemikalske midler.Noen vil sikkert si at lekene i vår barnehage er uferdige og vanskelige å leke med. Vi tror at med slike leker kan barnet selv forandre lekene til det de har bruk for. Et tredyr som ikke har en veldig tydelig form kan jo både være ei ku og en okse, eller kanskje en hest. Dette er med på å øve en bevegelig tankegang.

Vi appellerer ikke direkte til barnets intellekt, men barnet lærer gjennom erfaringer i leken og gjennom andre aktiviteter. Vi kan jo besøke kua, se på, lukte på og se hva den spiser. Slik lærer barnet, på barnets eget læringsnivå.

Rytmer:

Barn er et rytmisk vesen! For et barn så er det ikke så enkelt å forstå klokka. Allikevel kan det gjennomskue dagen ved at vi voksne lar det leve i faste rytmer. I vår barnehage er dagsrytmen lik hver dag.(Med unntak av bursdager) Vi følger den ekstra nøye i begynnelsen av året, slik at alle barna lærer den. Når vi har innarbeidet en god rytme, blir det heller ikke så vanskelig for barnet hvis vi måtte bryte den daglige rytmen. Rytmer er med på å skape trygghet, de vet når de forskjellige aktivitetene skal være.

Dagsrytmen:

7.00 - 9.00: Barnehagen åpner. Av erfaringsmessige grunner er det godt for barnet om det kan komme i barnehagen i dette tidspunktet. Barnet kan lett gli utenfor gruppa hvis det Stadig kommer kl. 9.30 og alle de andre barna har startet dagens gjøremål. For de barna som kommer tidlig og ikke har spist Frokost, kan den inntas nå(ta med litt mat hjemmefra)09.00: Vi begynner kjernetiden med litt frukt eller grønnsaker. Rett etter dette har vi en kunstnerisk aktivitet. Baking,

tegning, maling, toving, modellering osv.osv. I denne perioden er det frilek inne. Når været er fint er vi selvfølgelig ute. Vi lager også mat sammen med barna.Ca kl. 10.30: Da synges det ryddesangen også samler vi oss på til samlingsstund. Etterpå er det dogåing og vask av hender / bleieskift.Ca. kl 11.00 Går vi til bords.Ca kl.11.30: Kler vi oss og går ut i all slags vær. Nå kan også de som har behov for å sove få litt søvn.Ca kl.13.30: Eventyrstund.Ca kl.14.00: Mellommåltid. Vi serverer brød eller knekkebrød og frukt

Kjernetiden er nå over og noen barn blir hentet. Nå lekes det helst ute, men på vinterhalvåret trekker vi mer inn.Barnehagen stenges kl. 16.30.

Vi følger en Årsrytme:

Årstidsfestene er den røde tråden gjennom barnehageåret. Temaene følger årstiden. Vi følger tradisjoner og gjør mange av de samme forberedelsene år etter år. Dette gjør at barna kjenner seg igjen og de føler trygghet og mestring. Vi snakker litt om bakgrunnen og innholdet for festene, og formidler gjennom sanger, rim, regler og eventyr, innholdet av høytiden til barna. Så gjør vi masse praktisk arbeid( kunstnerisk) til hver fest.

Årstidsfestene:29. september St.Michaelsfest og høsttakkefest.11 november LanternefestStarten på desember AdventshageDesember JulefestFebruar/mars KarnevalMars/april PåskefestMai 17 maifest og en markering av pinseJuni Sommerfesten Datoene for festene varierer, se egen kjørerute.

St.Michaelsfest og høsttakkefest.St.Michaels dagen er 29 september og vi prøver å legge festen så nærme denne datoen. Fra gammelt av var dette en stor høytidsdag. I dag må vi skape den om på nytt. Det er kampen mellom det gode og det onde som er budskapet i denne festen. Ærkeengelen og St.Michael hjelper til med å drepe dragen, som er symbolet på det onde. Vi synger og leker om prinsessen, ridderen og dragen. Vi forteller eventyr om alt som naturen har å by på og i samlingstund «høster vi» frukt og grønnsaker. I vår barnehagen er festen mest preget av høsttakkefest. Her i barnehagen lager vi rognebær-kjeder og lønne blad kroner som vi pynter oss med på fest dagen. Vi maler himler som barna klistrer sølv stjerner på. På festdagen ber vi inn foreldre, søsken og besteforeldre til ett deilig måltid.I forkant av den har vi tatt opp potetene og gulerøttene som ble satt på våren. Vi lager høster eplene og lager syltetøy og kanskje koker saft.

Lanternefest:

Lanternefest(Eller Mortensmess) 11 november, tar utgangspunkt i sagnet om St.Martin som delte kappen sin med en tigger. Sagnet formidler menneskets evne til barmhjertighet og gavmildhet. Denne dagen er til minne om Martin av Tours, som døde 11 november 397.På denne tiden av året blir dagene kortere, solen går ned tidligere og stjernene kommer frem.Vi bruker også disse symbolene i forberedelsene til festen.Vi baker sol- måne og stjernekaker. Det synges sanger om sol, måne og stjerne og om denne mannen fra øst som var så snill.Vi synes det er viktig å tenne hjelpsomhetenslys i menneskene, spesielt i denne verden hvor ikke alle har det like bra som oss.

Adventshage:

Advent betyr, det som kommer. Noe som kommer oss i møte. Når vi venter en gjest, forbereder vi oss på det. På samme måte forbereder vi oss i adventstiden på det som skal komme, nemlig julefesten.For de små barna er adventstiden - forventningens tid.Gjennom å skape en glad og forventningsfull høytidsstemning i

tiden før jul, ønsker vi å forberede barna på julens budskap - nestekjærlighet.Adventstiden innledes av adventshagen, som er en stille og høytidsstemt markering.Festen har ikke gammel tradisjon og historie. Den kommer fra antroposofien og arbeide med psykiskutviklingshemmende barn. Man ville holde en fest hvor barnet kunne samle seg.Vi tror at markeringen også har denne virkningen på alle barn.De får en selvopplevelse når de går inn i spiralen for å tenne bivokslyset sitt, mens de får en felles opplevelse når de vender og går ut av spiralen. Først kommer vi til et rom som ikke er særlig belyst, for så til slutt å kunne være i rommet som blir opplyst av alle barnas brennende bivokslys.

Adventshagen kan bli en stor opplevelse for både store og ikke minst de små, hvis bildene bare får tale for seg. Dette er jo en stillfarende fest og derfor ønsker vi minst mulig snakk under markeringen.

I desember har vi en besteforeldredag. Vi inviterer til gammeldags juleverksted. Da klipper vi og limer lykkelenker sammen. Så pynter vi barnehagen med lenkene. Ofte legges verkstedet opp mot Lucia. Ungene toger rundt i stua og synger med hvite kapper og glitter i håret. Så hygger vi oss med luce-katter, kaffe og saft.

Julebord: i desember inviterer vi alle barna til julebord. Da tar vi på finstasen, spiller julemusikk, danser, og leker tradisjonelle juleleker. Vi serverer julepølse, poteter, surkål og tyttebær. Til desær har vi riskrem med rød saus.

Julefesten:

Dette er gledens fest!De siste ukene før jul, spiller barna julespill. Vi dramatiserer Julekveldsvisa. Her bytter vi på å være Josef og Maria og alle de andre aktørene.På juleavslutningen får alle kostymer på også viser vi det frem for foreldre og søsken.Vi serverer pepperkaker som barna har laget også drikkes det saft og gløgg.Hos oss gå vi rundt juletreet og synger. Husnissen vår har med små

pakker til barna.Til slutt syner vi Deilig er jorden også ønsker vi hverandre en riktig god jul

( Kong Vinter har kommet på plass)

Karnevalsfesten:

Ordet fastelavn kommer av det tyske ordet ”Fastelavn” som betyr ”Aftenen før faste” Julen har sin forberedelsestid gjennom advent, mens fastetiden er påskens forberedelsestid. Fasten starter onsdag føre fastlavens-søndag. Den kalles ”Askeonsdag”, og fasten varer frem til påskeaften.Opprinnelig var askeonsdag den siste dagen før fasten begynte. Senere ble disse tre dagene før askeonsdag markert som: Fastelavens-søndag, blåmandag og fetetirsdag. I disse dagene skulle det fråtses i mat og drikke, samt dans og moro.Og det er dette vi gjør i fastelavens-forberedelsene og på selve festen.. Vi forteller tullevers på ringen og kler oss ut.

Denne dagen er barnehagen pyntet med ballonger og konfetti. Vi spiser pizza og har gjerne litt desær.Denne ene dagen i året får alle gå på bordet for å hente en pose som henger ned fra taket. Innholdet er hemmelig men noe barna liker.. kanskje rosiner, litt godteri eller kjeks..

Påskefesten:

Under kristendommens første tide var påsken viktigste fest, og i den ortodokse kirke er den det fremdeles. Det er nærliggende å sammenligne påskefesten med julefesten, fordi de står ovenfor hverandre med hvert sitt innhold:Julefesten med livets begynnelsePåskefesten med livets slutt og oppstandelse.

Påskeegget er et uttrykk for det evige og nye liv.Egget er innledningen til livet - det har en begynnelse i seg.

Påsken faller alltid på den første søndagen etter fullmåne etter vårjevndøgn. Dets budskap blir formidlet gjennom naturens oppstandelsesfest etter vinteren, med glede, farger og nytt spirende liv.Vi synger, leker og forteller om påskeharen som kommer med egg til barna.

Haren er et symbol på fruktbarhet. Den er et hengivent, lyttende vesen, som ofrer seg for andre.

På selve festdagen er påsketreet tatt inn og alle de fine påskeeggene som barna har malt, hengt opp. Vi synger og leker og forbereder påskemåltidet. Kanskje påskeharen kommer til vår barnehage med påskeegg som den har lagt fra seg uti hagen?

Den høna la egget Den høna spiste det Den høna dekket bordet Den høna spiste det Men den lille var på ball og fikk bare eggeskall… Pinsefesten:

Ordet pinse kommer fra det greske ordet ”pentekoste”, som betyr den fremtidige dagen.Pinse kommer 50 dager(den syvende søndagen) etter 1. Påskedag.Den kan tidligst falle på 10 mai og senest 30 juni.

Det er få tradisjoner knyttet til pinse her i landet. Det er en fin markering av våren og sommerens begynnelse. Pinsen er forbundet med lys og luft. Det skal liksom flagre litt denne dagen.I barnehagen lager vi pinsefugler av silkepapir og papp. Disse henges opp på hver sin lille bjørkekvist slik at barna kan løpe ut i vinden med den.Så tvinner vi tynne og myke bjørkekvister som dannes en sirkel og vips så har vi noe vi kan blåse såpebobler igjennom.

På festdagen inviteres alle barna til sang og dans og til det deilige måltidet som vi har laget sammen. Alle barna tar også gjerne på seg noe hvitt og sommerlig.

Like oppunder 17 mai har vi vår egen feiring i barnehage. Vi toger rundt med fana, vifter med flagg som vi har laget og vi toger rundt i nabolaget.Aktiviteter er gjerne sekkeløp, potetløp, risposekasting osv.Ungene får pølse og lompe, saft og bolle.På selve 17 mai er vi med på felles arrangement i byen.

Sommerfesten:Så er vi kommet til barnehageårets siste fest.Barna tar seg av underholdningen med syngespill, kanskje teater eller bidrag fra 5 års klubben.Barnehagen er pyntet med masse blomster fra skogen.Hver familie bidrar med noe til felles bord.På denne festen tar vi avskjed med skolebarna våre og de som eventuelt skal begynne i ny barnehage, også ønsker vi nye barnehagebarn velkommen.

Kunstneriske aktiviteter:

Gjennom hele dagen holder vi på med forskjellige aktiviteter. Når klokka er ca 9.00 og vi har spist fruktmåltid, tilbyr vi alle barna å ta del i aktiviteten som skjer. Aktivitetene følger gjerne årstiden.På høsten bugner det av epler på epletreet vårt. Disse skjærer vi i biter også koker vi syltetøy som brukes i barnehagen eller tas med hjem til barna.Vi maler med rødt og gult på akvarell ark. Der kan fargene flyte i hverandre og bli til det meste. Det er bare barnets fantasi som stopper det hele.

Senere på høsten blir vi kjent med sauens ull. Vi tar frem kardemaskina, og etterpå kan vi tove oss ullepler, sitte underlag, eller bilder.Bær og fine blader brukes til å lage flotte kjeder som barna pynter seg med.

I adventstiden klippes og limes det mye fint. Lykkelenker og snøkrystaller hører også med. Vi ruller bivokslys.Vi maler og tegner nisser og juletrær.Julebakst står også på programmet.

Om våren får barna drømme seg bort med alle fargene i maleskrinet.Vi plukker blomster og samler kongler og fine steiner.

Gjennom hele året baker vi vårt eget brød og rundstykker. Noen ganger får barna med seg sitt eget brød hjem.

Ingen av barna må være med på aktiviteten. Men de fleste ønsker dette selv.

Tegning er også en viktig del. Barna har egne tegnebøker som de kan bruke når de vil, ellers bruker de ark.Her øver de finmotorikken. Noen interesserer seg også får bokstaver.

Vi holder på med den samme aktiviteten hele uka. Dette gjør at de får dukket skikkelig ned i arbeidet. Dessuten får alle delta i alle aktiviteter, fordi noen av barna ikke har barnehagedag hver dag.

Måltidet:

Den beste aktiviteten i barnehagen er matlaging. Da vil mange være med på å hjelpe til. Før man lager mat må alle vaske hender og ta på forkle.(Små barn og de som er forkjølet får heller være med en annen gang.)Vi voksne lar matlagingen gå på omgang slik at alle får prøve seg i å røre i gryta eller smøre brødskiver. Vi har gjerne perioder med ordensbarn der 2 barn er med på kjøkkenet i noen dager også bytter vi på.Hovedmåltidet er ca. kl. 11,00. Menyen varierer fra dag til dag, slik at alle skal få smake på alt.

Vi har et varmt måltid 2 eller 3 ganger i uka og da lager vi forskjellige grønnsaksuppe, tomatsuppe, pasta, fiskesuppe, eller fiskepinner og poteter og grønnsaker, grøt eller pizza osv. osv.Vi baker også rundstykker som vi har deilig pålegg på. Til dette måltidet drikker vi melk eller vann.Vi prøver å bruke mange økologiske varer. Vi kjøper forskjellig typer korn fra Alm gård i stange som har økologiske produkter. Dette kvernes på vår egen kvern og blir til brød og rundstykker.

På kjøkkenet kommer det en del matematikk inn. Det veies mel og

sukker.Vi teller hvor mange poteter og gulrøtter som skal i suppa. Barna er også hjelpsomme med å telle hvor mange som er på huset denne dagen, slik at vi får riktig antall glass og tallerkener.Vi kjenner også på forskjellige grønnsaker og vi oppdager at f.eks. en gulrot veier mindre enn en kålrot.

Før vi setter oss til bords prøver alle å ta seg en tur på toalettet også vasker vi hender.

Vi tar oss alltid god tid med maten. Først tenner vi lys og synger.Ingen får forlate bordet før de fleste er ferdige med å spise og vi har takket for maten og slukket de levende lysene.De som ønsker å sitte litt lengre kan gjøre det.Og hver dag øves det på bordskikk og matro

Ca. kl. 14.00 har vi et mellommåltid. Da lager vi litt knekkebrød eller brød også serveres det frukt. Til dette måltidet serverer vi vann.

Jorden nærer lite frø Solen modner, korn gir brød Kjære sol, kjære jord Takken i vårt hjerte bor Velsignet være maten (Matsangen vår)Læring:

I vår barnehage vi ønsker at barna skal lære og gjøre seg erfaringer gjennom lek, eksperimentering og gjennom dagligdagse gjøremål.

I leken øver barna det sosiale og de øver språk sammen.Her øver de på å ta hensyn til andre og det å gi og ta.Vi voksne prøver og ikke ta alt for mye del i leken, men vi vil det skal være fri lek.Barnehagen ønsker å støtte barnas nysgjerrighet og kreativitet, derfor prøver vi voksne å la barna få leke uten at den voksne tar over styringen i leken.

Gjennom leken utvikler barna sin matematiske kompetanse.De erfarer ulike størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne. Alle klossene som stadig er i bruk er et leketøy som barna kan benytte seg av for å øve dette.De kan oppleve forskjellige romfølelser ved at vi lager små hytter og huler. Her bruker vi tekstiler og tre.

I eventyrstund øves det språk og fantasien settes i sving. I barnehagen fortelles det remseeventyr, folkeeventyr og

tradisjonelle eventyr fra forfattere i nærmiljøet. Ofte fortelles det utenat av den voksne slik at vi kan ha god kontakt med barna. Vi har også bordspill. Da føres enkle dukker på et bord, dette er med på å illustrere innholdet i eventyret.Vi ønsker ikke å benytte oss av tv eller video. Vi mener at fantasien vil få bedre næring av at barna må lage sine egne bilder selv.Det er godt for barna å få et pusterom i hverdagen. Vi setter oss ned på stolene våre og åpner ørene. De aller minste barna finner gjerne smokken sin. Noen sitter på fanget til den voksne og koser litt.

De store barna får ta del i eventyret etter hvert. Da er det de som forteller eventyr for resten av ba.ha gruppa.Noen ganger dramatiserer vi og da er alle barna med. Noen ønsker å fortelle selv også, mens andre vil bare være med uten å si så mye. Vi har gjort oss erfaringer med at barna vokser i rollene. De synes det er stas og selvtilliten er på topp.

Samlingsstund Vi hilser på hverandre hver dag. Så synger vi og leker. Vi prøver å følge årstiden.Hver måned blir vi kjent med Alf Prøysens sine måneds sanger.Så har vi forskjellige finger vers, rim og regler.Språket står i fokus og vi understreker dette ved at vi beveger oss til dikt og sanger.Alle sanger, regler og rim blir gjentatt mange ganger slik at alle får det med seg.Medbestemmelsesrett:

Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet.De små barna gir uttrykk for sine meninger gjennom mimikk og kroppsholdninger.De større barna uttrykker seg gjennom språk.Vi voksne prøver å ta hensyn til det barna ønsker.

Vi forsøker å lytte og se alle barna hver dag, men selvfølgelig kan ikke alle barna få sine ønsker oppfylt hele tidenMange er med på å bestemme hva vi skal synge og leke i samlingsstund.

Ved planlegging av ukens måltid og under matlagingen, kommer barna med ønsker om hva som skal spises og hvordan vi skal lage maten.

De tar også del i diskusjonen om hva vi skal ha på før vi går ut.

Noen er med på å bestemme hvilke farger som skal benyttes i akvarell malingen og hvor store ark som skal brukes.

Under frileken bestemmer de selv hva de ønsker å drive med. Noen vil bare leke, mens andre ønsker å sy, fingerhekle, veve, tegne, pusle osv., osv. Andre vil være med på daglige gjøremål som å vaske, lage mat reparere leker.

Fødselsdagen:

Når barnet har fødselsdag, er det midtpunkt i barnehagen denne dagen. Vi ønsker at barnet skal føle at dette er deres dag. Vi heiser flagg for barnet utenfor døren slik at alle kan se at det er bursdag i dag.Dagsrytmen er noe annerledes denne dagen. Vi begynner samlingsstund kl.9.00 og da er det viktig for barna at alle er her til den tiden.Oversikt over bursdagene henges opp på tavla i garderoben. Det er alltid koselig å kunne pynte seg litt når vi skal ha bursdags selskap.(Ta på en fin vest, et skjørt eller perlekjede...)I samlingsstund holder vi en egen bursdags ring. Barnet får på seg kappe og krone. Så synger og leker vi.Det stekes pannekake, mens foreldrene bringer med desser. Ei kake, is, gele, fruktfat eller hva det måtte være.Vi har bursdagseventyr. Barna får også små bursdagsgaver fra Husnissen..

5 års klubben:

For de barna som går sitt siste år i barnehagen, legger vi opp til litt ekstra utfordringer. Ofte går vi på tur i nærområdet.Noen ganger går vi til skogen. Her kan vi plukke blomster og klatre i trær. Eller vi kan gå etter vegen. Da lærer vi også litt om hvordan vi skal opptre i trafikken.På vinteren blir det skiturer. På våren lager ungene sin egen fuglekasse som de monterer og maler. Den får de med seg hjem.Inne på huset har vi også forskjellige kunstneriske aktiviteter for denne gruppa.

Vi har også benyttet biblioteket i Brumunddal en del ganger. Vi er også på besøk på Fagerlundskole som ligger like ved oss. Her er det mye morsomme og utfordrende klatrestativer. Vi besøker også barna sine kommende skoler( så lenge de ligger i nærheten)

I år er det ikke noe fast dag vi har 5 årsklubb. Vi gir beskjed i god tid for hva som skal skje og hva vi må ha med.På høstsemesteret skal 5 årsklubben delta i dans og bevegelse på kulturskolen.

Vi skal bli kjent med forskjellig verktøy og spesielt speiderkniven. Barna får prøve seg på eventyrfortelling og skuespill.

Å elle ut på ringen er også noe som de får lede. Da må de ta frem alle regler og rim som de kan. Noen får hjelp av en voksen, men de aller fleste vil jo greie seg sjøl

Vi øver mye på å bli selvhjulpen. Kle seg selv, sette klær og utstyr på plass. Kjenne igjen sitt eget navn og skrive det. Telle til ti, gjerne på engelsk også.Og mye, mye mer.. men LEKEN står i fokus

Sykdom eller fravær:

Ved sykdom eller fravær, vær så snill å gi beskjed til barnehagen.Dersom barnet ikke er friskt nok til å være ute, bør ikke barnet komme i barnehagen.Blir barnet sykt i løpet av barnehagedagen, kontakter vi foreldrene.

Påkledning av barna:

I vår ytterste gang er det plass til å henge regntøy og sette fra seg støvler. Dette gjør at ikke all søle blir dratt med inn i garderoben.Det er viktig at regntøyet er her hver dag, da været i Norge ofte er veldig skiftende.Barna trenger praktiske klær i barnehagen. Det er viktig at regntøyet er så stort at det går utenpå dressen. For at barnet ikke skal bli våt og kald er det kjekt at strikker under dresser og regntøy er i orden.

Barnet har egne hyller. Det er ønskelig at ekstra tøy legges her slik at vi unngår uoversiktlige og store bagger.Vi er ute store deler av dagen, og derfor er det godt med ulltøy.

Alle barna må ha innesko eller tøfler. For at dere skal finne igjen klær og for at vi skal greie å holde litt orden i garderoben, er det ønskelig at dere merker klærne.Vi håper også at dere foreldre kan være behjelpelige med å se etter at barna deres har ekstra tøy og at det er orden i hyllene.

Vi ønsker også at alle små og store tar av skoene i ytter- gangen slik at vi ikke tar med søle inn.(skoposer kan også benyttes)

Våre aller minste barn.

Barnehagen vår er godkjent for barn fra 0 – 6 år.Hovedsakelig er de små barna sammen med de andre barna i den store gruppen. Slik er de store barna forbilder for de små. De store lærer å ta hensyn til de små barna, mens de små har noen å strekke seg etter.

Noen dager lar vi de små barna være i en liten gruppe når vi skal ha samlingsstund, kunstnerisk, frilek eller eventyr. Dermed kan de små få sanger, rim og regler som er tilpasset bare for dem, eller de kan pusle litt rundt, leke litt, titte i bøker osv..

Vi har stelle- bord som vi bruker når vi skifter på bleiebarna våre.Vi har faste rutiner på bleieskift, og selvfølgelig ellers på dagen når det er behov.Foreldrene holder barnet med bleier, mens barnehagen holder vaskeservietter. Pga hygiene ønsker vi å benytte våtservietter og ikke kluter.

De små barna følger barnehagens rytme så mye som mulig.Hovedmåltidet inntas sammen med de andre, og de spiser det samme. De sitter ved en voksen slik at de kan hjelpes med mating osv.Det kan bli lenge å sitte ved bordet. Derfor kan de små barna få avslutte litt før og legge seg.

Barna sover ute i sine egne vogner, sommer som vinter. Når det blir ekstra kaldt ligger de inne i vognene sine.Det er greit å ha med myggnetting. Vi prøver å gi hvert barn det de trenger gjennom hele dagen. Så om de må sove kl 10 er det muligheter for det.

Båke, bake søte Dyppe den i fløte Først i sukker så i vann Så kom det en gammel mann Som ville kaka prikke Med en liten gull stikke..

Barn og digitale verktøy.

Man vet at allerede i tidlig barndom er lære og aktivitetsnivået høyt hos barn. Med tanke på en basiskompetanse som skal styrke barns fysiske, kroppslige ferdigheter, læringsevne, nysgjerrighet, handlingskraft og motivasjon oppfatter vi at små barn stimuleres på en langt bedre måte ved å styrke virkelighetsforståelsen og skape ekte fellesskap enn å bruke tid på digitale verktøy.

På bakgrunn av stadig mer forskning som viser at skjerm og databruk har negative effekter på helse, på sosial og kognitiv utvikling hos barn, ønsker vi ikke å innføre dette i barnehagehverdagen vår. Unntaksvis barn med spesielle behov,  som trenger  digitale verktøy for å bedre sin progresjon i læringen. Forskning viser at skjermbruk påvirker søvnen negativt og det er påvist en klar sammenheng mellom søvnmangel hos små barn og senere problemer med alt fra fedme, diabetes, hjerte og karsykdommer til konsentrasjons og andre lærevansker.

I småbarnsalderen hvor søvnen er så grunnleggende viktig vil vi ikke bidra til en negativ helseutvikling. Utfra et steinerpedagogisk synspunkt mener vi at digitale verktøy med fordel og til barns beste heller introduseres i skolen.  Vi kan heller ikke se at bruk av digitale verktøy til små barn fremmer bærekraftig utvikling i et rent miljø og klimaperspektiv. Med de perspektiver som her er beskrevet om bruk av digitale verktøy, vil vi vise til  barnehageloven§2 åttende ledd hvor vi benytter oss av lokal tilpasning.

Dette temaet ble tatt opp på foreldremøte høsten 2017. Foreldrene i vår barnehage mener dette er en riktig beslutning for våre barn. De ønsker heller lek og mere utekativiteter fremfor stillesitting.

VELKOMMEN TIL OSS!!!!!!!!!!!

Revidert juni 2019.