Årsrapport 2013 · 3 styrets beretning styret virksomhetens art rauma energi as har avsluttet sitt...

Årsrapport2013

3

Styrets beretning

Styret

VIRKSOMHETENS ARTRauma Energi AS har avsluttet sitt tjuende år som aksjeselskap etter at det ble omorganisert 1. januar 1994. Selskapet driver nettvirksomhet som er drift og vedlikehold av høy- og lavspent distribusjonsnettet til og med 24 kV i Rauma kommune, i til-legg til kraftproduksjon i Verma kraftstasjon og Berild kraftverk. Administrasjon, driftssentral og montørstasjon er lokalisert på Øran på Åndalsnes.

RAUMA ENERGI AS HAR TRE HELEIDE DATTERSELSKAPER:

Rauma Energi Kraft AS Selskapet ble opprettet 01.07.94, og er et rent kraftomsetnings-selskap som fremstår som den naturlige kraft- og energileve-randøren i Rauma kommune og skal i tillegg være landsdekk-ende på utvalgte produkter.Selskapet hadde et godt resultat også i 2013. Etter noen år med nedgang greide man i 2013 og få til kundevekst både i

Rauma og landet forøvrig. Kraftomsetningen er eksponert for prisendringer i kraftmarkedet. Selskapet har sikringsstrategier som gir tilfredsstillende styring med den finansielle risiko.

Rauma Energi Bredbånd ASSelskapet ble opprettet 23.06.03. og driver salg og drift av bredbåndstjenester i Rauma kommune. Selskapet har som mål å dekke kundene sine behov for kommunikasjon og sam-handling gjennom en framtidsretta bredbåndsteknologi. Bredbåndsselskapet har hatt en fin utvikling i antall fiberkunder den siste tiden. Selskapet hadde et meget godt resultat i 2013.

Rauma Energi Eiendom ASSelskapet ble opprettet 01.12.98 og er et rent eiendomsselskap som driver utleie til forretning og næringsvirksomhet. Selskapet har god likviditet, og resultatet var tilfredsstillende også i 2013.

2

StyretSelskapets virksomhet ledes av styret i samsvar med aksjeloven, vedtektene og generalforsamlingens vedtak. Styret består av 5 medlemmer og 1 observatør. 1 styre-medlem og observatøren velges blant ansatte.

Observatøren er varamedlem for styremedlem valgt av de ansatte. De andre varamedlemmene for representan-ter valgt av ansatte er rangert i nummerorden.

Styret har i 2013 hatt nedenstående sammensetning:

Styremedlemmer: Arne Hop (Styreleder) Magnhild Vik Sigrun Nelly Vevang Parley Augustson Alf Inge Remen Varamedlemmer:Marit Valde SingelstadGudrun Herje Langseth Arne HoemKjell Krohn John Kjell Reiten

Observatør: John Kjell Reiten

Foran fra venstre: Magnhild Vik, Arne Hop, Sigrun Nelly Vevang. Bak fra venstre: Alf Ingen Remen, Parley Augustson, Alf Vee Midtun, Levi B. Mikalsen.

VIRKSOMHETENS ARTRauma Energi AS har avsluttet sitt nittende år som aksjeselskap etter at det ble omorganisert 1. januar 1994. Selskapet driver nettvirksomhet som er drift og vedlikehold av høy- og lavspent distribusjonsnettet til og med 24 kV i Rauma kommune, i til-legg til kraftproduksjon i Verma kraftstasjon og Berild kraftverk. Administrasjon, driftssentral og montørstasjon er lokalisert på Øran på Åndalsnes.

RAUMA ENERGI AS HAR TRE HELEIDE DATTERSELSKAPER:Rauma Energi Kraft AS Selskapet ble opprettet 01.07.94, og er et rent kraftomsetnings-selskap som fremstår som den naturlige kraft- og energileveran-døren i Rauma kommune og i tillegg være landsdekkende på utvalgte produkter.Selskapet hadde et godt resultat i 2012. Antall kunder utenfor område er blitt redusert siste tiden, samtidig som andre aktører tar større markedsandeler i Rauma. Dette er trend vi må jobbe aktivt for å snu. Kraftomsetningen er eksponert for prisendringer i

kraftmarkedet. Selskapet har sikringsstrategier som gir tilfredsstil-

Rauma Energi Bredbånd ASSelskapet ble opprettet 23.06.03. og driver salg og drift av bredbåndstjenester i Rauma kommune. Selskapet har som mål å dekke kundene sine behov for kommunikasjon og sam-handling gjennom en framtidsretta bredbåndsteknologi.

i tillegg ble det en vekst i bedriftsmarkedet. Selskapet hadde et positivt resultat også i 2012.

Rauma Energi Eiendom ASSelskapet ble opprettet 01.12.98 og er et rent eiendomsselskap som driver utleie til forretning og næringsvirksomhet. Selskapet har god likviditet, og resultatet var tilfredsstillende i 2012.

Styrets beretning

Årsrapport 2012.indd 2 25.04.13 15.39

Levi Bårdsnes Mikalsen

Levi Bårdsnes Mikalsen

4

Styrets beretningAndre eierforholdRauma Energi AS har eierandeler i selskapene Energi 1 Kraft, Smart HUB AS, Trønderkraft, Langfjords tunnelen, Vengåkraft og samt noen lokale vassverk. Bokført verdi på andre eierfor-hold beløper seg til kr. 292 414.

FORTSATT DRIFTRegnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift.

ARBEIDSMILJØ OG PERSONALESykefraværet var på 5,4 % i 2013, en nedgang på 1,0 % sam-menlignet med 2012.. Av totalt 34 mulige årsverk gikk om lag 1,6 årsverk tapt som følge av sykefravær. Målet har vært at syke-fraværet skal være under 4,9 %. For å ivareta ansvaret som inkluderende arbeidslivsbedrift, IA-bedrift, legger bedriften stor vekt på systematisk arbeid for å redusere sykefraværet. Dette gjøres ved å tilrettelegge arbeids-situasjonen for medarbeidere med behov for spesiell tilpas-ning og følge opp langtidssykemeldte. Avgangsalderen skal økes i samsvar med selskapets seniorpolitikk. Helse-miljø og sikkerhetsarbeid skal planlegges, rapporteres og prioriteres på lik linje med den daglige drift. HMS er en fast agenda på leder-møtene. Det ble i 2013 registrert en skade som førte til fravær i bedriften. Hendelsen ble meldt til NAV. Selskapet er medlem av Stamina helse. I 2013 er kurs og opplæ-ring gjennomført med fokus på driftsavdelingen. BHT har gjen-nomført helsekontakt og vernerunde.

Gjennomsnittsalderen på ansatte i Rauma Energi er 44 år, snit-talderen er gått ned med tre år de siste to årene. Vi har nå kom-met på en gjennomsnittsalder som er like i underkant av bran-sjen ellers. Prosessen med rekruttering av nye medarbeidere har gått bra. Arbeidsmiljøutvalget i selskapet består av to representanter fra arbeidstakerne og to fra arbeidsgiver. AMUs årsrapport viser at det er behandlet 23 saker. De viktigste: Mål og handlingsplan for IA arbeidet ved Rauma Energi AS, arbeidsplan for BHT og AMU, og behandling av avviksmeldinger, gjennomgang og oppfølging av vernerunder. Det gjennomføres regelmessige allmannamøter og bedriften har en aktiv personalforening som legger til rette for aktiviteter og arrangerer personalturer.

LIKESTILLINGSelskapet har som mål å være en arbeidsplass der det er full likestilling mellom kvinner og menn. Bransjen har historisk sett hatt et overtall av menn blant de ansatte. Av selskapets 34 ans-atte er 3 kvinner. Av styrets 5 medlemmer er 3 menn og 2 kvin-ner. Av like mange varamedlemmer er det 2 kvinner.

DET YTRE MILJØSelve hovedproduktet elektrisitet forurenser ikke det ytre miljø, men virksomheten med å produsere og transportere produktet frem til sluttbruker har miljømessige konsekvenser, gjennom inngrep i naturen og med hensyn til berøringsfare. Produksjon av vannkraft har imidlertid miljømessige fordeler fremfor andre former for energiproduksjon. Miljømessige konsekvenser blir i størst mulig grad forebygget og avgrenset ved at aktivitetene drives i henhold til lovpålagte krav og konsesjonsvilkår.

FRAMTIDIG UTVIKLINGEierstrategiRauma kommune har i forbindelse med gjennomgang av ulike saksforhold knyttet til rollen som kraftkommune og eierskapet til Rauma Energi AS utviklet en eierstrategi for Rauma Energi AS. Målsettingen med eierstrategien er fra kommunen sin side blant annet å skape forutsigbarhet for selskapet, og en tydelig

og langsiktig opptreden fra eier. Utkastet til eierstrategi er blitt drøftet på fellesmøte mellom formannskapet og styret/ ledel-sen i Rauma Energi AS. Eierstrategien er vedtatt i kommunesty-ret.

VerdivurderingSelskapet ble i generalforsamling 14.mai 2013 bedt om å utar-beide en investeringsstrategi. Denne skulle blant annet omfatte en ekstern verdivurdering av Rauma Energi AS og datterselska-per. Styret i Rauma Energi AS gav sin tilslutning til å velge revi-sorselskapet Deloitte som samarbeidspartner for verdivurde-ring av Rauma Energi AS med datterselskapene Rauma Energi Kraft AS og Rauma Energi Bredbånd AS. Eiendomsselskapet REE er tidligere verdivurdert. Beregnet selskapsverdi for Rauma Energi AS utgjør 398 mill. Kr. Korrigert for arbeidskapital og langsiktig gjeld er egenkapitalen beregnet til 333. mill. kr, ca. 120 prosent mer enn bokført kapital. Verdien av vannkraftver-kene og vannkraftprosjektene beløper seg til 260 mill.kr. Videre er distribusjonsnettet verdi satt til 89 mill. kr.

Herje kraftverkDen 11.mai 2009 ga NVE konsesjon på utbygging av Herje kraft-verk etter søknad sendt vinteren 2006 fra Rauma Energi. Møre og Romsdal fylke klaget på konsesjonsvedtaket og ba om at en i konsesjonsvilkåra sikret en løsning som gir stabil vannføring til Herje genbank. NVE sendte klagen over til OED. Det er i brev fra Olje- og energidepartementet datert 26.4.2013 gitt endelig konsesjon for bygging av Herje kraftverk som gir en årsproduk-sjon på ca. 13 GWh.I konsesjonen for utbygginga av Herje kraftverk er det satt som vilkår at det inngås avtale mellom Rauma Energi AS og Fylkesmannen i Møre og Romsdal (som eier av Herje genbank) om stabil vanntilførsel til Herje genbank. Tidligere er vanntilfør-selen fra Herjeelva til smoltanlegget/genbanken regulert ved leiekontrakt mellom Romsdal laksestyre og Rauma kommunale kraftverk fra 1971, samt utvidelse av leiekontrakten i 1985, som gikk ut i 2000 og er siden ikke er fornyet. Etter møter med Fylkesmannen og faglige innspill om teknisk utførelse fra rådgivende konsulent, er det utarbeidet en avtale. Avtalen om overføring av vann fra Herje kraftverk til Herje gen-bank er behandlet og godkjent av både styret i Rauma Energi AS og fylkesmannen.

Tillatelse til å bygge nytt Verma kraftverkHøsten 2012 ble det satt i gang en prosess av Fylkesmannen for justering av vernegrensen for Vermedalen naturreservat etter pålegg fra MD og DN. Høringsfrist på justering av vernegren-sen var satt til 11. mars i 2013. Fylkesmannen sin tilrådning var negativ med tanke på å flytte vernegrensen og foreslo videre at det måtte ses på andre tekniske løsninger som ikke griper inn i reservatet. I brev datert 25.6.2013 fra Direktoratet for naturfor-valtning (DN)) tilrår også de at grensen for Vermedalen naturre-servat ikke endres.Det politiske miljø i Rauma fikk arrangert et møte med Miljøverndepartementet for å belyse og diskutere grensejuste-ringen, samt besvare uklarheter i forbindelse med videre saks-gang.

Kongen i statsråd vedtok den 24. januar 2014 en endring av grensene for naturreservatet slik at en heving av magasinet ikke griper inn i verneområdet. Det skal i utgangspunktet mye til for å endre vernegrensene i slike tilfeller. I denne saken er det blant annet lagt vekk på at grenseendringen er svært begrenset og det er tatt inn vilkår i konsesjonen knyttet til forekomsten av den truende arten ulvelav i verneområdet.

5

Styrets beretningKonsesjonen innbefatter differensiert minstevannslipp som innebærer en mer dynamisk vannføring i fossen fordelt mellom dag og natt. Det blir minstevannføring i fossen i perioden 15. mai til 1. september, med henholdsvis 1,2 m3 på dagtid og 0,2 på kveld-/ nattestid. Anlegget vil gi en produksjonsøkning på 45 mill. kWh og da samlet sett en produksjon på ca. 106 mill. kWh. Utbyggingskostnaden med nytt overføringsnett er tidli-gere estimert til ca. 280 mill.kr.

Strøm til hyttefelt i SkorgedalenVåren 2013 var det anleggsstart for framføring av strøm til hyt-tefelt i Skorgedalen. Det største hyttefeltet i kommunen fikk til-koplet strøm høsten samme år. 50 hyttekunder har allerede inn-betalt anleggsstilsudd og blir fortløpende tilkoplet etter hvert som hyttene er ferdig installert. Vi regner med at potensialet for antall hyttetilkoplinger i dag ligger på mellom 80-100 stk. I tillegg er dieselaggregat i heistrekket erstattet med el. motor. Elektrifiseringen vil innebære langt større aktivitet i dalen både med tanke på rehabiliteringsarbeid og nybygging. En stor andel av prosjektet er finansiert med anleggsbidrag.

Store svingninger i inntektsrammenEtter et rekordhøyt løft fra 2012 til 2013, vil inntektsrammene for norske nettselskaper falle med om lag 20 prosent, eller fire milliarder kroner i 2014. Deretter ligger det an til en liten økning i 2015 og så et kraftig sprang opp igjen i 2016. Bakgrunnen for den store nedgangen fra 2013 til 2014 er flere forhold, blant annet estimatavvik fra NVE og svingnin¬ger i KILE. Rammen i 2014 er basert på kostnadsgrunnlaget for 2012, der en del selskaper hadde en betydelig reduk¬sjon i drifts- og vedli-keholdskostnadene hvor pensjonskostnadene slo kraftig ut i rammen for 2014. Her er regnskaps¬føringen mer enn en reell nedgang i pensjonskostnader, noe som gir store svingninger i inntektsrammen også for Rauma Energi.

Samarbeid med andre selskaperRauma Energi AS har opparbeidet et godt samarbeid med andre selskaper i regionen, og dette bidrar til en merverdi for selskapet. Samarbeidet med de andre selskapene er stadig i utvikling og flere fagområder blir implementert til beste for alle parter. I tillegg til avregning mot kraftbørsen og innkjøpssam-arbeid, samarbeider vi også på områdene kundeinformasjons- og regnskapssystem. I sommer vedtok staten og NVE endelig innføring av AMS (avanserte Måle- og Styringssystemer), også kalt smart strømmåler. Innen 2019 skal hver strømkunde ha automatisk innsamling av timesforbruk. Rauma Energi samar-beider med de øvrige nettselskapene i fylket om felles innkjøp og montasje..

Skattesak med sentralskattekontoretSentralskattekontoret har gjort et vedtak om endring av lignin-gen for Rauma Energi AS for inntektsårene 2002-2008. Spørsmål i saken er hvorvidt kapital som er ytt fra Rauma kommune til Rauma Energi AS skal klassifiseres som lån eller egenkapital. Sentralskattekontoret har i vedtaket nektet Rauma Energi AS fradrag for renter på ansvarlig lån i Rauma kommune, en avtale som ble inngått i 2002. Rauma Energi AS hevder at Sentralskattekontorets kontorved-tak er uriktig når det er lagt til grunn at kapitalen skal anses som egenkapital og vedtaket er således påklaget.

Konsesjonsavgift for Verma kraftverkEtt økonomisk utslag for fjoråret var avsetning til konsesjonsav-gift for Verma kraftverk, avsetningen beløp seg til 3,6 mill.kr. og gjelder for perioden 1997-2003. Av dette beløpet vil om lag 3,4 mill. kr tilfalle Rauma kommune og resterende tilfaller staten. Selskapet har nå samlet avsett konsesjonsavgift for hele perio-

den 1997-2013. Det foreligger ennå ikke noe endelig vedtak fra NVE om konse-sjonsavgift og konsesjonskraft for Verma kraftverk.

Konsesjonsavgift for Verma kraftverkEtt økonomisk utslag for fjoråret var avsetning til konsesjonsav-gift for Verma kraftverk, avsetningen beløp seg til 3,6 mill.kr. og gjelder for perioden 1997-2003. Selskapet har nå samlet avsatt konsesjonsavgift for hele perioden 1997-2013, samlet sett belø-per det seg til 7,5 mill.kr. Det foreligger ennå ikke noe endelig vedtak fra NVE om konsesjonsavgift og konsesjonskraft for Verma kraftverk.

Kapitalbehov og finansieringSelskapet står ovenfor store investeringer i forbindelse med utbyggingene av Herje-, Verma- og Kavlifoss kraftverk, som p.t. er estimert til totalt 345 mill. kr. Dette sammenfaller med imple-menteringen av AMS, kostnad estimert til 18 mill. kr. Beregnet årlig produksjon for Kavlifoss er ca. 3,5 GWh. Ved forespørsel til tre banker om et samlet finansieringsbehov på 345 MNOK til ny kraftproduksjon svarte to av bankene at prosjektene kan finansieres med låneopptak i sin helhet.

Selskapet ser det som tjenlig å styrke likviditeten og egenkapi-talen frem mot disse investeringene. I noen år etter ferdigstilte utbygginger viser estimater at kontantstrømmen fra kraftpro-duksjon vil være lavere enn fra dagens utrangerte Verma kraft-verk.

Den vedtatte eierstrategien tilsier et utbyttenivå på kr. 8 mill. de nærmeste årene, selskapet har som målsetting å leve opp til dette.

STILLING OG RESULTAT Etter prisrekordåret i 2010 har prisen falt sammenhengende i to år, for så å stige med ca. 20 % i 2013. Gjennomsnittlig spotpris for 2013 ble 30,3 øre per kilowattime i vårt prisområde. Vi fikk en snittpris på 29,5 øre med vår produksjonsprofil.

Rauma Energi AS hadde i 2013 er omsetning på 88,1 mill. kro-ner. For konsernet ble omsetningen på 119,9 mill. kroner. Dette er en økning på ca. 24 % i konsernet, mens omsetningen i mor-selskapet er økt med 27 %. Driftsresultatet i 2013 ble på 25,6 mill. kroner i morselskapet, og 33,7 mill. kroner i konsernet. Dette er henholdsvis 14,7 mill. kroner og 16 mill. kroner bedre enn i 2012.

Rauma Energi AS oppnådde et resultat for 2013 før skatt på 27,2 mill. kr, tilsvarende tall for 2012 var 10,2 mill. kr. I motsetning til fjoråret fikk nettdriften et meget godt resultat, drift av nettet viser et overskudd på 9 mill. Det gode resultatet på nettdriften kom i stor grad som en følge av vesentlig bedre inntektsrammer fra NVE for 2013, samt at avbruddskostnadene var tilbake på et normalt nivå - etter noen uværs år på rappen. Varslet inntekts-ramme for 2014 er imidlertid en del lavere enn i 2013.

Selskapet har i år kostnadsført etterlignet skatt med 14,6 mill. kr, se note 16. Samlet skattebelastning for 2013 er 28,0 mill. kr. Årets høye skattebelastning fører til at Rauma Energi AS får et underskudd etter skatt på kr. 737 496 og for konsernet et under-skudd på kr.296 389. Tilsvarende tall for 2012 var et overskudd på henholdsvis 4,0 mill. kr og 4,4 mill. kr.

Den langsiktige lånegjelden i konsernet er på 45,8 mill. kroner. I tillegg har RE et ansvarlig lån i Rauma kommune på 60 mill. kroner. Dette lånet forrentes med 7 % pro anno, noe som ga en renteinntekt på 4,2 mill. kroner til Rauma kommune i 2013.

6

Investeringene i varige driftsmidler var på 26,8 mill. kroner mot 20 mill. kroner i 2012. Investeringen er finansiert via drift og låneopptak på 10 mill. kroner. Bokført verdi av varige driftsmid-ler i morselskapet var på 209 mill. kroner og i konsernet på 216 mill. kroner.

Produksjonen er solgt i henhold til vedtatt prissikringsstrategi for egenproduksjonen.

Regnskapet er ført i henhold til prinsippene i gjeldende regn-skapslov, og gir etter styrets vurdering et rettvisende bilde av Rauma Energi AS og konsernets eiendeler og gjeld, finansiel-le stilling og resultat. Revisjonen er utført av KPMG avdeling Ålesund. Oppdragsansvarlig er statsautorisert revisor Rune I. Grøvdal.

Finansiell risiko:MarkedsrisikoSelskapet er eksponert for endringer i markedsprisen på kraft, da en vesentlig del av egenproduksjonen blir solgt i spotmar-kedet. Resterende mengde blir prissikret som terminkontrakter hos Nord Pool før en går inn i leveringsperioden.

KredittrisikoRisiko for at motparten ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser anses som lav.

DISPONERING AV ÅRSRESULTATStyret foreslår følgende disponering av årsresultatet for 2013:

Foreslått utbytte kr. 8 000 000Overført fra annen egenkapital kr. 8 737 496

Styrets beretning

Åndalsnes, den 31.12.201324.04.2014

4

Styrets beretninget moderne kundeinformasjonssystem brukt på den rette måten vil bidra til økt effektivitet, bedre arbeidsmetoder, mindre feil og der-med bedre kundebehandling. Det ble tegnet avtale med Enoro AS, som benyttes av 90 andre kraftleverandører i Norge. Det nye syste-met ble satt i drift i slutten av november 2012.

Etter mange år med relativt lavt investeringsnivå, står nettselska-pene foran store investeringer på alle nettnivå. Statnetts nettut-viklingsplan 2011 antydet et investeringsbehov i sentralnettet på 40-50 milliarder kroner for det nærmeste tiåret. Bransjen har selv anslått et investeringsvolum i samme størrelsesorden for regional- og distribusjonsnettet. Drar vi paralleller til Rauma Energi ser vi sto-re fremtidige investeringsbehov i linjenettet og da særlig i utkan-tene av kommunen. Videre vil utbygging av ny småkraftproduksjon kreve tilknytning til distribusjonsnettet. Nettforsterkningen stiller krav både med tanke på kompetanse og finansiering.

Sentralskattekontoret har gjort et vedtak om endring av ligningen for Rauma Energi AS for inntektsårene 2002-2008. Spørsmål i saken er hvorvidt kapital som er ytt fra Rauma kommune til Rauma Energi AS skal klassifiseres som lån eller egenkapital. Sentralskattekontoret har i vedtaket nektet Rauma Energi AS fradrag for renter på ansvar-lig lån i Rauma kommune, en avtale som ble inngått i 2002. Rauma Energi AS hevder at Sentralskattekontorets kontorvedtak er uriktig og har påklaget kontorvedtaket. Vi mener at det er sann-synlighetsovervekt for at vi vil få gjennomslag for vårt syn. Det er derfor ikke gjort regnskapsmessige avsetninger i denne sammen-hengen.

Et annet stort økonomisk utslag for fjoråret var ellers avsetning til konsesjonsavgift for Verma kraftverk. Først i november 2012 kom NVE med utkast til fastsettelse av konsesjonsavgift og pålegg om å avstå konsesjonskraft for Verma kraftverk, etter at Rauma Energi AS fikk ervervskonsesjon på fallrettighetene i 2004. Endelig størrelse på konsesjonsavgift og konsesjonskraft er ikke fastsatt. I årsregn-skapet er det satt av 3, 898 mill.kr. for påregnelig konsesjonsavgift. Av dette beløpet vil om lag 3,4 mill. kr. tilfalle Rauma kommune og resterende tilfalle staten. Avsetningen for konsesjonsavgift vil komme til utbetaling når NVE har fattet endelig vedtak.Behandling av konsesjonskraften må en avklare med Rauma kommune når NVE kommer med sin endelige fastsettelse.

STILLING OG RESULTAT Etter prisrekordåret i 2010 har prisen falt sammenhengende i to år. Gjennomsnittlig spotpris for fjoråret ble 24 øre per kilowattime, en prisreduksjon på 13 øre eller 35 % i forhold til 2011. I forhold til tørråret 2010 ble det en prisreduksjon på hele 49 %. Når spotprise-ne blir såpass lave, så gir det store utslag på selskapets omsetning og inntjening.

Resultatet for selskapet i 2012 ble dårligere enn det som var bud-sjettert og forventet. Bakgrunn for dette er markert nedgang i kraftprisen, videre hadde nettdriften et negativt resultat. Negativt resultat på nettdriften kom som en følge av vesentlig lavere ramme fra NVE for 2012, dette i tillegg til økte pensjonskostnader og høye-

re avbruddskostnader enn normalt. Varslet inntektsramme for 2013 er vesentlig større enn i 2012.Rauma Energi hadde i 2012 er omsetning på 69,1 mill. kroner. For konsernet ble omsetningen på 96,5 mill. kroner. Dette er en reduk-sjon på ca. 25 % i konsernet, mens omsetningen i morselskapet er redusert med 20 %. Driftsresultatet i 2012 ble på 10,9 mill. kroner i morselskapet, og 17,7 mill. kroner i konsernet. Dette er henholdsvis 19,9 mill. kroner lavere i morselskapet og 21,6 mill. kroner lavere i konsernet enn i 2011. Resultatet etter skatt i morselskapet ble 4,0 mill. kroner og i konsernet 4,4 mill. kroner.

Den langsiktige lånegjelden i konsernet er på 39,4 mill. kroner. I til-legg har RE et ansvarlig lån i Rauma kommune på 60 mill. kroner. Dette lånet forrentes med 7 % pro anno, noe som ga en renteinn-tekt på 4,2 mill. kroner til Rauma kommune i 2012. Investeringene i varige driftsmidler var på 20 mill. kroner mot 22,7 mill. kroner i 2010. Investeringen er finansiert via drift og låneopptak på 10 mill. kroner. Bokført verdi av varige driftsmidler i morselskapet var på 192 mill. kroner og 205 mill. kroner i konsernet.Selskapets frie egenkapital er på kr. 51 607 322 per 31.12.12.


Eieren av Rauma Energi har de siste årene har tatt en større andel av overskuddet som utbytte. Selskapet har et betydelig kapital-behov i fremtiden, som krever at eieren demper fremtidige ut-byttekrav i kommende år. Nåværende utbyttepraksis vil gjøre det vanskelig å bygge opp nødvendig egenkapital til å møte kommen-de investeringer.

Regnskapet er ført i henhold til prinsippene i gjeldende regn-skapslov, og gir etter styrets vurdering et rettvisende bilde av Rauma Energi AS og konsernets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Revisjonen er utført av KPMG avdeling Ålesund. Oppdragsansvarlig er statsautorisert revisor Rune I. Grøvdal.

Finansiell risiko:MarkedsrisikoSelskapet er eksponert for endringer i markedsprisen på kraft, da en vesentlig del av egenproduksjonen blir solgt i spotmarkedet. Resterende mengde blir prissikret som terminkontrakter hos Nord Pool før en går inn i leveringsperioden.


DISPONERING AV ÅRSRESULTATStyret foreslår følgende disponering av overskuddet i Rauma Energi AS som er på kr. 4 024 370:

Foreslått utbytte kr. 4 000 000Avsatt til annen egenkapital kr. 24 370

Årsrapport 2012.indd 4 25.04.13 15.39

nestleder

4
















Årsrapport 2012.indd 4 25.04.13 15.39

4
















Årsrapport 2012.indd 4 25.04.13 15.39

4
















Årsrapport 2012.indd 4 25.04.13 15.39

4
















Årsrapport 2012.indd 4 25.04.13 15.39

4
















Årsrapport 2012.indd 4 25.04.13 15.39

7

ResultatregnskapResultatregnskap - mor/konsernRauma Energi AS

Morselskap Konsern

Rauma Energi AS Side 1

2013 2012 Driftsinntekter og driftskostnader Note 2013 2012

46 050 208 31 273 068 Salgsinntekt nett 46 050 208 31 273 06833 026 208 28 861 265 Salg egenproduksjon kraft 33 026 208 28 861 265

0 0 Andre salgsinntekter 34 953 204 31 560 3320 0 Leieinntekter 2 457 801 2 563 598

8 979 343 9 000 823 Andre driftsinntekter 3 387 915 2 216 08488 055 759 69 135 157 Sum driftsinntekter 2, 6 119 875 336 96 474 348

4 839 225 3 619 357 Kjøp av overf.tj/elkraft 4 839 225 3 619 3572 950 397 4 084 686 Nettap 2 950 397 4 084 686

0 0 Varekostnader 21 108 286 18 114 99622 572 702 23 205 320 Lønnskostnader 3, 4 22 572 702 23 205 32010 206 997 9 792 189 Avskrivning på driftsmidler 12 11 019 230 10 608 25221 879 400 17 556 700 Annen driftskostnad 18 23 700 017 19 110 321

62 448 721 58 258 251 Sum driftskostnader 86 189 858 78 742 932

25 607 038 10 876 905 Driftsresultat 33 685 479 17 731 415

Finansinntekter og finanskostnader7 796 080 6 408 418 Inntekt på investering i datterselskap 7 150 000 0

167 527 139 200 Renteinntekt fra foretak i samme konsern 0 0834 673 694 295 Annen renteinntekt 1 242 069 1 398 599495 612 263 492 Annen finansinntekt 770 216 371 981

7 356 966 6 767 281 Annen rentekostnad 7 357 152 6 790 601298 285 1 384 666 Annen finanskostnad 323 693 1 546 402

1 638 641 -646 542 Resultat avfinanskostnader -5 518 560 -6 566 423

27 245 679 10 230 363 Resultat før skattekostnad 28 166 919 11 164 992

27 983 175 6 205 993 Skattekostnad på ordinært resultat 5, 16 28 463 308 6 810 097

-737 496 4 024 370 Årsoverskudd 15 -296 389 4 354 896

Overføringer8 000 000 4 000 000 Avsatt til utbytte 8 000 000 4 000 000

0 24 370 Avsatt til annen egenkapital 0 354 8968 737 496 0 Overført fra annen egenkapital 8 296 389 0-737 496 4 024 370 Sum disponert 15 -296 389 4 354 896

8

BalanseBalanse - mor/konsernRauma Energi AS


Morselskap Konsern2013 2012 Eiendeler Note 2013 2012

AnleggsmidlerImmaterielle eiendeler

8 000 000 8 000 000 Fallrettigheter 12 8 000 000 8 000 0009 055 739 10 397 914 Utsatt skattefordel 5 9 362 147 11 008 010

17 055 739 18 397 914 Sum immaterielle eiendeler 17 362 147 19 008 010

Varige driftsmidler203 460 117 187 075 531 Tomter, bygninger o.a. fast eiendom 211 153 609 195 581 256

5 067 265 4 875 625 Maskiner og anlegg/driftsløsøre 5 067 265 4 875 625208 527 382 191 951 156 Sum varige driftsmidler 10, 12 216 220 874 200 456 881

Finansielle anleggsmidler5 155 925 5 155 925 Investeringer i datterselskap 7 0 02 541 000 3 961 000 Lån til foretak i samme konsern 0 0

292 414 292 414 Investeringer i aksjer og andeler 8 292 414 292 4141 344 194 1 207 150 Obligasjoner og andre fordringer 17 1 344 194 1 207 150

9 333 533 10 616 489 Sum finansielle anleggsmidler 1 636 608 1 499 564

234 916 654 220 965 559 Sum anleggsmidler 235 219 629 220 964 456

Omløpsmidler

2 098 935 1 822 839 Lager av varer og annen beholdning 2 098 935 1 890 931

Fordringer15 800 183 12 597 008 Kundefordringer 25 236 889 20 013 6887 985 790 12 194 352 Andre fordringer 2 904 588 5 249 468

23 785 973 24 791 360 Sum fordringer 9 28 141 477 25 263 156

26 573 460 28 749 243 Bankinnskudd, kontanter o.l. 9, 11 37 766 575 48 981 036

52 458 367 55 363 442 Sum omløpsmidler 68 006 987 76 135 123

287 375 021 276 329 001 Sum eiendeler 303 226 616 297 099 579

9

BalanseBalanse - mor/konsernRauma Energi AS


2013 2012 Egenkapital og gjeld Note 2013 2012Innskutt egenkapital

60 000 000 60 000 000 Aksjekapital 6000 à 10000 14 60 000 000 60 000 00060 000 000 60 000 000 Sum innskutt egenkapital 60 000 000 60 000 000

Opptjent egenkapital49 267 740 62 005 236 Annen egenkapital 80 874 648 93 171 037

49 267 740 62 005 236 Sum opptjent egenkapital 80 874 648 93 171 037

109 267 740 122 005 236 Sum egenkapital 15 140 874 648 153 171 037

GjeldAvsetning for forpliktelser

2 270 154 1 420 643 Pensjonsforpliktelser 4 2 270 154 1 420 6432 270 154 1 420 643 Sum avsetning for forpliktelser 2 270 154 1 420 643

Annen langsiktig gjeld60 000 000 60 000 000 Ansvarlig lån 60 000 000 60 000 00045 833 332 39 400 000 Gjeld til kredittinstitusjoner 45 833 332 39 400 000

105 833 332 99 400 000 Sum annen langsiktig gjeld 10, 13 105 833 332 99 400 000

Kortsiktig gjeld8 011 060 5 305 805 Leverandørgjeld 10 844 510 6 768 910

11 641 097 8 556 413 Betalbar skatt 5, 16 11 817 541 9 057 2665 974 463 8 879 243 Skyldig offentlige avgifter 6 302 203 8 879 2438 000 000 4 000 000 Utbytte 8 000 000 4 000 000

36 377 175 26 761 661 Annen kortsiktig gjeld 6 17 284 228 14 402 47970 003 795 53 503 121 Sum kortsiktig gjeld 54 248 481 43 107 898

178 107 281 154 323 764 Sum gjeld 162 351 968 143 928 542

287 375 021 276 329 001 Sum egenkapital og gjeld 303 226 616 297 099 579

31.12.2013 Åndalsnes, 24. april 2014

Alf Vee Midtun Arne Hop Magnhild Vikadm.dir. styreleder styremedlem

Parley Albert Augustsson Alf Inge Remen Sigrun Nelly Vevangstyremedlem styremedlem styremedlem

Åndalsnes, den 31.12.201324.04.2014

4
















Årsrapport 2012.indd 4 25.04.13 15.39

nestleder

4
















Årsrapport 2012.indd 4 25.04.13 15.39

4
















Årsrapport 2012.indd 4 25.04.13 15.39

4
















Årsrapport 2012.indd 4 25.04.13 15.39

4
















Årsrapport 2012.indd 4 25.04.13 15.39

4
















Årsrapport 2012.indd 4 25.04.13 15.39

10

Kontantstrømanalyse

Noter til regnskapet 2013Rauma Energi AS

Rauma Energi AS Rauma Energi Konsern

2013 2012 2013 2012Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter

27 245 679 10 230 363 Resultat før skattekostnad 28 166 919 11 164 992-23 556 316 -17 737 844 Periodens betalte skatt -24 057 163 -20 912 529

0 Tap/gevinst ved salg av anleggsmidler 0 010 206 997 9 792 189 Ordinære avskrivninger 11 019 230 10 608 252

-276 096 -29 823 Endring i varelager -208 004 102 230-3 203 175 7 367 441 Endring i kundefordring -5 223 201 11 597 0202 705 255 -1 227 864 Endring i leverandørgjeld 4 075 600 -1 923 519

849 511 34 934 Endring i pensjonsmidler/-forpliktelse 849 511 34 937-6 408 418 Poster klassifisert som inv.- eller fin.aktiviteter 0 0

10 919 300 9 790 290 Endring i andre tidsavgrensningsposter 2 649 582 4 630 249

24 891 155 11 811 268 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 17 272 474 15 301 632

Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter0 Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler 0 0

-26 783 223 -20 004 100 Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler -26 783 223 -20 004 1000 -100 000 Utbetalinger ved kjøp av aksjer/andeler i andre foretak -100 000

-137 044 -126 423 Utbetalinger på andre lånefordringer (korts./langs) -137 044 -126 4231 420 000 1 043 000 Innbetalinger på andre lånefordringer (korts./langs) 0

-25 500 267 -19 187 523 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -26 920 267 -20 230 523

Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter10 600 000 10 900 000 Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld 10 600 000 10 900 000-4 166 668 -3 187 500 Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld -4 166 668 -3 187 500-8 000 000 -8 500 000 Utbetalinger av utbytte -8 000 000 -8 500 000

0 Inn-/utbetalinger av konsernbidrag 0 0

-1 566 668 -787 500 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter -1 566 668 -787 500

-2 175 780 -8 163 755 Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter -11 214 461 -5 716 391

28 749 243 36 912 998 Kontanter og kontantekvivalenter 01.01 48 981 036 54 697 427

26 573 459 28 749 243 Kontanter og kontantekvivalenter 31.12 37 766 575 48 981 036

Kontantstrømsoppstilling

11

Noter


Note 1 Regnskapsprinsipper - mor og konsern

Generelt

Klassifisering

Varige driftsmidler og avskrivninger

VarelagerVarelager er vurdert til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi for innkjøpte ferdigvarer.

Aksjer m.m. Aksjer er vurdert til det lavest av kostpris og virkelig verdi. Mottatt konsernbidrag fra datterselskap føres som finansinntekt.

Fordringer/KundefordringerFordringer er oppført i balansen med fordringens pålydende etter fradrag for konstaterte og forventede tap.

Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser

Driftsinntekter og kostnader

Skattekostnad og utsatt skattSkattekostnaden er knyttet til det regnskapsmessige resultat og består av betalbar skatt og endring i netto utsatt skatt.

Betalbar skatt beregnes på grunnlag av årets skattemessige resultat. I tillegg beregnes skatt på grunnrenteinntekt, og naturressursskatt. Grunnrenteinntekten blir beregnet på grunnlag av produksjon time for time, multiplisert med spotprisen i den korresponderende timen. Denne beregnede inntekten reduseres med faktiske driftskostnader, avskrivninger og friinntekt for å komme fram til skattegrunnlaget netto grunnrenteinntekt. Grunnrenteskatten utgjør 30 % av netto grunnrenteinntekt. Naturressursskatt er en overskuddsuavhengig skatt, og beregnes på grunnlag av gjennomsnittlig produksjon de siste sju årene. Skatten er satt til 1,3 øre pr kWh. Naturressursskatten utlignes mot overskuddskatten.

Inntektsføring skjer etter opptjeningsprinsippet som normalt vil være leveringstidspunktet for varer og tjenester. Kostnader sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter kostnadene kan sammenstilles med.

Nettinntektene inntektsføres ihht regelverk gitt fra styresmaktene ved NVE, som fastsetter årlig inntektsramme for selskapet. Inntekstrammen skal gi dekning for netteier sine faktiske kostnader, og en rimelig avkastning på investert kapital. Hvert år blir avviket mellom faktiske tariffinntekter og godkjent inntekt utregnet i form av en mer-/mindreinntekt. Akkumulert mer/-mindreinntekt blir regnskapsført som enten en gjeld til nettkunder eller en fordring på nettkundene. Av akkumulert mer-/mindreinntekt blir det beregnet renter, basert på en rentesats fastsatt av NVE.

Selskapet finansierer sine pensjonsforpliktelser overfor de ansatte gjennom en kollektiv pensjonsordning. I tillegg har selskapet en ordning for avtalefestet pensjon. Basert på forsikringstekniske prinsipper beregnes nåverdien av antatt fremtidige pensjonsytelser. Den beregnede påløpte forpliktelsen sammenholdes med verdien på innbetalte og oppsparte pensjonsmidler. Differansen føres som netto pensjonsforpliktelser eller midler. Det vises også til note 4.

Periodens netto pensjonskostnad inngår i posten lønnskostnader i resultatregnskapet. Pensjonskostnaden består av nåverdien av periodens pensjonsopptjening, rentekostnad på pensjonsforpliktelsene, forventet avkastning på pensjonsmidlene, estimatavvik og forskjellen på faktisk og forventet avkastning på pensjonsmidlene.

Regnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med regnskapsloven, god regnskapsskikk og regnskapsforskrifter i medhold av energiloven.

Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk, samt fordringer med forfall mer enn ett år etter balansedagen er medtatt som anleggsmidler. Øvrige eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Gjeld som forfaller senere enn et år etter regnskapsperiodens utløp er oppført som langsiktig gjeld. Neste års avdrag på langsiktig gjeld er ikke utskilt som kortsiktig gjeld.

Varige driftsmidler er vurdert til historisk kost etter fradrag for bedriftsøkonomiske avskrivninger som er beregnet på grunnlag av kostpris og antatt økonomisk levetid.

Note 1 - Regnskapsprinsipper - mor og konsern

12

Noter


Konsolideringsprinsipper

Notene gjelder for både morselskapet (Rauma Energi AS) og for konsernet Rauma Energi.

Note 2 Inntekter

Tall i 1000

DRIFTSINNTEKTEREnergisalg 33 026 - - 403 -403 33 026Nettinntekter - 47 227 -2 343 46 050Andre driftsinntekter 71 41 3 598 5 342 -73 8 979Sum driftsinntekter 33 097 47 268 3 598 5 745 -2 819 88 055

DRIFTSKOSTNADERNettap 2 511 - 388 15 2 950Kjøp av overføringstjeneste 3 262 3 339 - 563 -2 669 4 839Lønnskostnader 3 214 15 228 1 875 2 236 - 22 573Andre driftskostnader 9 035 10 356 422 1 941 -15 21 879Av- og nedskrivninger 2 822 5 957 1 198 252 -186 10 207Sum driftskostnader 18 333 37 391 3 495 5 380 -2 855 62 448

DRIFTSRESULTAT 14 764 9 877 103 365 36 25 607

Tele- virksomhet

Øvrig virksomhet

Avstemming Eliminering Sum selskap

SEGMENT-REGNSKAP 2013 Produksjon Distribusjons-

nett

Utsatt skatt i resultatregnskapet er skatt beregnet på endringer i midlertidige forskjeller mellom skattemessige og regnskapsmessige verdier. I stedet for å vise årets skattemessige disposisjoner brutto i regnskapet, bokføres skatteeffekten som en del av årets skattekostnad. Utsatt skatt avsettes som langsiktig gjeld i balansen. I den grad utsatt skattefordel overstiger utsatt skatt, medtas utsatt skattefordel i balansen ihht god regnskapsskikk. Se for øvrig note 5. Det blir også avsatt for utsatt skatt vedr grunnrenteskatt, beregnet på midliertidige forskjeller på driftsmidler i kraftverkene.

Konsernregnskapet viser konsernets økonomiske situasjon når konsernselskapene betraktes som en regnskapsmessig enhet. Det konsoliderte regnskapet omfatter morselskapet og datterselskapene Rauma Energi Kraft AS, Rauma Energi Bredbånd AS og Rauma Energi Eiendom AS, hvor morselskapet har direkte kontrollerende eierinteresser. Alle transaksjoner og mellomværende mellom konsernselskapene er eliminert.

Rauma Energi AS sin prissetting og effektivitet innen nettvirksomhet er kontrollert av NVE. Det vises til note 6 når det gjelder hvordan dette er tatt hånd om i regnskapet og i NVE-rapport med hensyn til mer-/mindreinntekt.


Note 3 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelse, lån til ansatte m.m.

Lønnskostnader 2013 2012Lønn og feriepenger 19 739 586 18 942 335Arbeidsgiveravgift 2 448 074 2 524 422Pensjonskostnader 4 057 793 4 312 987Andre ytelser 240 410 211 190Sum før aktivering av eget arbeid 26 485 864 25 990 934Aktivering av eget arbeid -3 913 162 -2 785 614Sum lønnskostnader 22 572 702 23 205 320

Antall årsverk 33 32

Ytelser til adm. dir.Lønn 964 551Annen godtgjørelse 43 214Sum 1 007 765

Adm. dir. er medlem i selskapets ordinære pensjonsordning i KLP, og oppebærer årlig ytelse via denneordningen. Det er ikke inngått avtaler om andre særskilte ytelser til adm. dir. Adm.dir. har vanlig 3 månedersoppsigelsestid. Hvis adm. dir. blir oppsagt har han rett på 12 måneders etterlønn med eventuelt fradrag forlønn fra ny arbeidsgiver.

Godtgjørelser til styretRauma Energi AS 195 145Datterselskap 185 190

380 335

RevisorKostnadsført revisjonshonorar (ekskl. mva) fordeler seg som følger:

Morselskap KonsernLovpålagt revisjon 230 600 342 300Andre attestasjonstjenester 20 700 25 000Skattemessig bistand 39 700 65 850Andre tjenester 94 626 99 126Sum 385 626 532 276

Note 4 Pensjonskostnader, -midler og -forpliktelser

Kollektiv pensjonsforsikring/ AFP-ordning

Pensjonsforpliktelse inklusive arbeidsgiveravgift 31.12.2013 2 270 154Pensjonsforpliktelse inklusive arbeidsgiveravgift 31.12.2012 1 420 643Økning i 2013 849 511

Foretakets pensjonsansvar i forhold til den ordinære tariffestede tjenestepensjonsordningen er dekket gjennom pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse. Denne ordningen gir en definert ytelse i henhold til tariffavtalen i kommunal sektor. Fordi det foretas en fordeling av den aktuarmessige risiko mellom alle foretakene, kommunene og fylkeskommunene som deltar i ordningen, tilfredsstiller den kriteriene for det som betegnes som en Multiemployer-plan. Pensjonsordningen tilfredsstiller kravene til Obligatorisk Foretakspensjon.

Inkludert i selskapets pensjonsforpliktelser er kr 160 000 som gjelder pensjonsforpliktelse ifølge arbeidsavtale for tidligere adm.dir.

All lønn og styrehonorar kostnadsføres og utbetales i Rauma Energi AS og faktureres datterselskaper som administrasjonstjenester etter fordelingsnøkler.

Note 2 - Inntekter

Note 3 - Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelse, lån til ansatte m.m.

13

Noter


Note 3 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelse, lån til ansatte m.m.

Lønnskostnader 2013 2012Lønn og feriepenger 19 739 586 18 942 335Arbeidsgiveravgift 2 448 074 2 524 422Pensjonskostnader 4 057 793 4 312 987Andre ytelser 240 410 211 190Sum før aktivering av eget arbeid 26 485 864 25 990 934Aktivering av eget arbeid -3 913 162 -2 785 614Sum lønnskostnader 22 572 702 23 205 320

Antall årsverk 33 32

Ytelser til adm. dir.Lønn 964 551Annen godtgjørelse 43 214Sum 1 007 765

Adm. dir. er medlem i selskapets ordinære pensjonsordning i KLP, og oppebærer årlig ytelse via denneordningen. Det er ikke inngått avtaler om andre særskilte ytelser til adm. dir. Adm.dir. har vanlig 3 månedersoppsigelsestid. Hvis adm. dir. blir oppsagt har han rett på 12 måneders etterlønn med eventuelt fradrag forlønn fra ny arbeidsgiver.

Godtgjørelser til styretRauma Energi AS 195 145Datterselskap 185 190

380 335

RevisorKostnadsført revisjonshonorar (ekskl. mva) fordeler seg som følger:

Morselskap KonsernLovpålagt revisjon 230 600 342 300Andre attestasjonstjenester 20 700 25 000Skattemessig bistand 39 700 65 850Andre tjenester 94 626 99 126Sum 385 626 532 276

Note 4 Pensjonskostnader, -midler og -forpliktelser

Kollektiv pensjonsforsikring/ AFP-ordning

Pensjonsforpliktelse inklusive arbeidsgiveravgift 31.12.2013 2 270 154Pensjonsforpliktelse inklusive arbeidsgiveravgift 31.12.2012 1 420 643Økning i 2013 849 511

Foretakets pensjonsansvar i forhold til den ordinære tariffestede tjenestepensjonsordningen er dekket gjennom pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse. Denne ordningen gir en definert ytelse i henhold til tariffavtalen i kommunal sektor. Fordi det foretas en fordeling av den aktuarmessige risiko mellom alle foretakene, kommunene og fylkeskommunene som deltar i ordningen, tilfredsstiller den kriteriene for det som betegnes som en Multiemployer-plan. Pensjonsordningen tilfredsstiller kravene til Obligatorisk Foretakspensjon.

Inkludert i selskapets pensjonsforpliktelser er kr 160 000 som gjelder pensjonsforpliktelse ifølge arbeidsavtale for tidligere adm.dir.

All lønn og styrehonorar kostnadsføres og utbetales i Rauma Energi AS og faktureres datterselskaper som administrasjonstjenester etter fordelingsnøkler.

Note 4 - Pensjonskostnader, -midler og -forpliktelser

14

Noter


Sammensetning av årets pensjonskostnad: 2013 2012Årets pensjonsopptjening 2 518 263 2 806 196Rentekostnad 2 782 083 2 589 311Forventet avkastning -1 794 537 -1 727 535Resultatført virkning av planendring 0 0Arbeidsgiveravgift 371 616 388 805Resultatført andel av estimatavvik 681 928 1 083 823Årets beregnede pensjonskostnad 4 559 353 5 140 600

Økonomiske forutsetninger:Forventet avkastning 4,40 % 4,00 %Diskonteringsrente 4,00 % 4,20 %Årlig lønnsvekst 3,75 % 3,50 %Årlig økning i grunnbeløp 3,50 % 3,25 %

Uttakstilbøyeligheten i ordningen er satt til 45% på aldersgruppen 62-66 år.

Medlemsstatus per 1.1.2013 i selskapets pensjonsordning:Antall aktive: 34Antall pensjonister: 30

Note 5 Skattekostnad

Rauma Energi AS - morselskap

Årets skattekostnad:2013 2012

Resultatført skatt på ordinært resultat:Betalbar skatt på årets skattepliktige resultat 7 387 510 4 269 466Grunnrenteskatt 4 253 587 3 533 736Naturressursskatt 1 518 742 1 525 736Skatt vedr. tidligere år 14 577 126 -Endring i utsatt skatt ihht forskjellsskjema 1 733 637 -1 670 877Årets endring utsatt skattefordel grunnrente -391 462 73 649Tilleggskatt for 2012 422 777 - - Naturressursskatt til fradrag i årets fellesskatt til staten -1 518 742 -1 525 736Endring tidligere skatteoppgjør - 19Total skattekostnad resultat 27 983 175 6 205 993

Betalbar skatt i årets skattekostnad:Ordinært resultat før skatt 27 245 679 10 230 363Permanente forskjeller inkl mottatt utbytte 4 749 751 -949 689Endring i midlertidige forskjeller -5 611 465 5 967 418Grunnlag for betalbar skatt i resultatregnskapet 26 383 965 15 248 092

Betalbar skatt på årets skattepliktige inntekt (28 %) 7 387 510 4 269 466Betalbar grunnrenteskatt (30 % av positiv grunnrenteinntekt) 4 253 587 3 533 736Betalbar skatt avsatt ihht bokettersyn 753 200

Sum betalbar skatt i balansen 11 641 097 8 556 413

Note 5 - Skattekostnad

15

Noter


Friinntekt ved beregning av grunnrenteinntekt 2013 2012Verma Kraftverk 308 090 314 412Berild Kraftverk 1 328 148 1 153 951Normrente ved beregning av friinntekt 1,50 % 1,50 %

Spesifikasjon av grunnlag for utsatt skatt2012 2013 Endring

Varige driftsmidler -13 869 830 -13 714 187 -155 643Fordringer -153 251 -113 924 -39 327Gevinst – og tapskonto 51 222 40 978 10 244Avsetninger mv - - -Pensjonsforpliktelse -1 420 643 -2 270 154 849 511Pensjonsmidler - - -Mindreinntekt -6 571 000 -129 000 -6 442 000Urealisert gevinst/tap trading 109 374 -56 374 165 748Sum -21 854 128 -16 242 661 -5 611 465

Grunnlag for beregning av utsatt skatt -21 854 128 -16 242 661 -5 611 465

Utsatt skattefordel (28 %) -6 119 156 -4 385 518 -1 733 637

-14 262 529 -15 567 402 1 304 873Utsatt skattefordel (30 %) -4 278 759 -4 670 221 391 462

Sum utsatt skattefordel i balansen -10 397 916 -9 055 739 -1 342 176

Rauma Energi AS - konsernBetalbar skatt Skattekostnad

Rauma Energi AS 11 641 097 27 983 175Rauma Energi Kraft AS 1 650 684Rauma Energi Bredbånd AS 79 332 465 560Rauma Energi Eiendom AS 97 112 266 849Effekt av eliminering interngevinst og konsernbidrag - -1 902 959SUM 11 817 541 28 463 308

Forskjeller knyttet til driftsmidler i kraftverk som er i posisjon for grunnrentebeskatning


Note 6 Mer-/mindreinntekt

Årets endring fremkommer slik:

MER-/MINDREINNTEKT 2013

INNGÅENDE SALDIInngående saldo merinntekt 6 508 000Inngående saldo renter merinntekt 53 000

ÅRETS BEVEGELSER MER-/MINDREINNTEKTÅrets mindreinntekt 6 448 000Årets avsetning renter merinntekt 69 000Årets avsetning/tilbakeføring renter mindreinntekt 53 000

UTGÅENDE SALDOUtgående saldo merinntekt 60 000Utgående saldo renter mindreinntekt 69 000

INNTEKTSRAMME OG AVKASTNINGSGRUNNLAGInntektsramme 43 308 000Avkastningsgrunnlag 86 162 000

Note 7 Datterselskap

Rauma Energi AS har eierandeler i følgende selskap, som alle har forretningskontor i Åndalsnes:

FirmaAnsk.

tidspunktEierandel

stemmeandelSelskapets

egenkapitalSelskapets

resultatBalanseført verdi i mor

Rauma Energi Kraft AS 01.07.1994 100 % 29 030 672 4 300 880 500 000Rauma Energi Eiendom AS 01.12.1998 100 % 6 022 088 636 307 4 492 185Rauma Energi Bredbånd AS 23.06.2003 100 % 2 232 767 1 197 245 163 740Sum aksjer i datterselskap 5 155 925

Note 8 Aksjer, verdipapirer og andeler i andre foretak m.v.

Investering skjer i morselskapet, ingen aksjer eller verdipapir i underliggende selskap.

Anleggsmidler Anskaffelseskost Balanseført verdiDiverse aksjer 292 414 292 414

Note 6 - Mer-/mindreinntekt

16

Noter


Note 6 Mer-/mindreinntekt

Årets endring fremkommer slik:

MER-/MINDREINNTEKT 2013

INNGÅENDE SALDIInngående saldo merinntekt 6 508 000Inngående saldo renter merinntekt 53 000

ÅRETS BEVEGELSER MER-/MINDREINNTEKTÅrets mindreinntekt 6 448 000Årets avsetning renter merinntekt 69 000Årets avsetning/tilbakeføring renter mindreinntekt 53 000

UTGÅENDE SALDOUtgående saldo merinntekt 60 000Utgående saldo renter mindreinntekt 69 000

INNTEKTSRAMME OG AVKASTNINGSGRUNNLAGInntektsramme 43 308 000Avkastningsgrunnlag 86 162 000

Note 7 Datterselskap

Rauma Energi AS har eierandeler i følgende selskap, som alle har forretningskontor i Åndalsnes:

FirmaAnsk.

tidspunktEierandel

stemmeandelSelskapets

egenkapitalSelskapets

resultatBalanseført verdi i mor

Rauma Energi Kraft AS 01.07.1994 100 % 29 030 672 4 300 880 500 000Rauma Energi Eiendom AS 01.12.1998 100 % 6 022 088 636 307 4 492 185Rauma Energi Bredbånd AS 23.06.2003 100 % 2 232 767 1 197 245 163 740Sum aksjer i datterselskap 5 155 925

Note 8 Aksjer, verdipapirer og andeler i andre foretak m.v.

Investering skjer i morselskapet, ingen aksjer eller verdipapir i underliggende selskap.

Anleggsmidler Anskaffelseskost Balanseført verdiDiverse aksjer 292 414 292 414


Note 9 Mellomværende med selskap i samme konsern m.v. - morselskapet

Konsernet har en konsernkonto-ordning. Samlet innskudd på konsernkontoordningen er medtatt som bankinnskuddi morselskapet, og inngår i mellomværende med datterselskapene.

31.12.2013 31.12.2012Langsiktig fordring konsernet 2 541 000 3 961 000Kundefordringer 1 026 054 846 742Andre fordringer inkl. utbytte og konsernb 1 994 376 9 947 060Leverandørgjeld 0 0Annen kortsiktig gjeld -1 535 584 -13 500 865

Note 10 Pantstillelser og garantier

Bokført gjeld som er sikret ved pant og lignende: 2013 2012Gjeld til kredittinstitusjoner:Rauma Energi AS 45 833 332 39 400 000Konsernet 45 833 332 39 400 000

Bokført verdi av eiendeler som er stilt som sikkerhet for bokført gjeld:

Bygninger, maskiner med mer (Berild) 95 007 309 80 978 650

Påkravsgaranti overfor Nasdaq med selvskyldner kausjon på kr 10 000 000 med pant i fast eiendom, fordringer og driftstilbehør.

Note 11 Bundne midler

Rauma Energi Kraft AS er clearingkunde hos Nord Pool Spot og skal ha tre ukers netto kjøp i markedet som sikkerhet stående på konto. Eventuell disponering av overskytende beløp på konto må avtales med Nord Pool Spot. Depotkonto utgjør per 31.12.13 kr 1 600 475. I tillegg har selskapet en depotkonto med et sperret beløp på kr 200 000 som sikkerhet for handel med regulerkraft. Saldo på bankkonto per. 31.12.2013 er kr. 1 532 983.

Det er i Rauma Energi AS avsatt midler på særskilt bankkonto til skattetrekk, kr 1 010 433. Garantistillelser for krafthandel er dekket ved bankgaranti.

























Note 7 - Datterselskap

Note 8 - Aksjer, verdipapirer og andeler i andre foretak m.v.

Note 9 - Mellomværende med selskap i samme konsern m.v. - morselskapet

Note 10 - Pantstillelser og garantier

Note 11 - Bundne midler

17

Noter


Note 12 Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler

Datter Konsern Konsern

Fallrettig- heter

Maskin, inventar og lignende.

Anlegg og bygninger

Bygninger, løsøre, tomt Merverdi

Totalt avskrivbare

Anskaffelseskost 01.01. 8 000 000 21 984 681 303 478 153 13 973 838 1 968 547 349 405 219Tilgang i året - 1 566 354 25 216 870 - 26 783 224Avgang i året - - - - - -Anskaffelseskost 31.12 8 000 000 23 551 035 328 695 023 13 973 838 1 968 547 376 188 443

Akk. avskrivninger 01.01. - 17 109 055 116 402 623 5 468 111 1 968 547 140 948 336Akk. avskrivninger 31.12. - 18 483 769 125 234 907 6 280 344 1 968 547 151 967 567Bokført verdi pr. 31.12 8 000 000 5 067 265 203 460 115 7 693 494 - 224 220 874

Årets avskrivninger - 1 374 714 8 832 284 812 233 11 019 230

Økonomisk levetid 5-15 år 20-75 år 5-20 år 5 årAvskrivningsplan Ingen Lineær Lineær Lineær Lineær

Note 13 Langsiktig gjeld

Gjeld som forfaller mer enn 5 år etter regnskapsårets slutt. Alle eksterne låneopptak gjøres i morselskapet.

Rauma Energi AS og konsern 2013 2012Gjeld til kredittinstitusjon 10 749 992 12 187 500Ansvarlig lån 60 000 000 60 000 000

Finansielle instrumenterI forbindelse med finansiering av Berild Kraftverk ble det i 2013 inngått en rentebytteavtalesom løper til februar 2018 med en rente på 2,78%. I tillegg kommer kredittmargin til banken.

Note 14 Aksjekapital og aksjonærinformasjon

Aksjonærene i Rauma Energi AS per 31.12.2013:Antall aksjer Eierandel Stemmeandel

Pålydende per aksje

Rauma Kommune 6 000 100 % 100 % 10 000

Rauma Energi AS

Note 12 - Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler

Note 13 - Langsiktig gjeld

Note 14 - Aksjekapital og aksjonærinformasjon

18


Note 15 Egenkapital

Rauma Energi ASAksjekapital Annen EK Sum

Egenkapital 01.01 60 000 000 62 005 236 122 005 236Årets resultat -737 496 -737 496Ordinært utbytte -8 000 000 -8 000 000Tilleggsutbytte -4 000 000 -4 000 000Egenkapital 31.12 60 000 000 49 267 740 109 267 740

KonsernetAksjekapital Annen EK Sum


Note 16 Bokettersyn skatt - ansvarlig lån

Høyesterett avsa 19 desember 2013 en dom hvor det sies at hvor det foreligger et vedtak om endring i selskapets

Note 17 Obligasjoner og andre fordringer

I regnskapslinjen "Obligasjoner og andre fordringer" inngår følgende poster:2013 2012

Egenkapitaltilskudd KLP 1 344 194 1 207 150

Note 18 Konsesjonsavgift

Selskapet har i 2013 fått nytt forhåndsvarsel om vedtak om kraftgrunnlag,konsesjonsavgifter og kraft for Verma kraftverk. Dette har medført ny etterberegning av konsesjonavgifter for perioden 1997 - 2003. I regnskapet for 2013 er avsatt 3,5 mill kroner etter det nye forhåndsvarselet. Samlet avsetning for perioden 1997 - 2013 utgjør 7,5 mill kroner

En viser for øvrig til note 5 Skattekostnad.

helhetsvurdering må den kapitalen som er ytt til Rauma Energi AS i henhold til avtale med Rauma kommune som ansvarlig lån.I regnskapet for 2013 er det bokført rentekostnader med kr. 4 200 000 i likhet med tidligere år. Det er imidlertid ikke krevd skattemessig fradrag for rentene. Slikt fradrag vil bli krevd dersom Rauma Energi AS får medhold i skatteklagenemda.

likning skal dette hensyntas i regnskapet selv om vedtaket er påklaget eller anket innen for retten. I spørsmål om kostnadsføring av innbetalt skatt har Rauma Energi AS etterkommet prinsippet i dommen og derfor kostnadsført etterliknet skatt med kr. 14 577 126. I kostnaden ligger det etterberegnet skatt samt tilleggsskatt. Dette har ingen sammenheng med klagebehandlingen.

Hovedproblemstillingen i bokettersynet er hvorvidt kapitalen skal anses som gjeld eller egenkapital. Basert på en

Det har vært avholdt et bokettersyn av selskapet i 2009, og det er i 2013 mottatt et vedtak om endring av ligningen fra skattemyndighetene. Den vesentligste endringen er at skattemyndighetene vil omklassifisere renter på ansvarlig lån til utbytte. Vedtaket er påklaget. Klagen er under behandling i Klagenemnda og er ikke sluttbehandlet.


Note 15 Egenkapital

Rauma Energi ASAksjekapital Annen EK Sum


KonsernetAksjekapital Annen EK Sum


Note 16 Bokettersyn skatt - ansvarlig lån

Høyesterett avsa 19 desember 2013 en dom hvor det sies at hvor det foreligger et vedtak om endring i selskapets

Note 17 Obligasjoner og andre fordringer

I regnskapslinjen "Obligasjoner og andre fordringer" inngår følgende poster:2013 2012

Egenkapitaltilskudd KLP 1 344 194 1 207 150

Note 18 Konsesjonsavgift

Selskapet har i 2013 fått nytt forhåndsvarsel om vedtak om kraftgrunnlag,konsesjonsavgifter og kraft for Verma kraftverk. Dette har medført ny etterberegning av konsesjonavgifter for perioden 1997 - 2003. I regnskapet for 2013 er avsatt 3,5 mill kroner etter det nye forhåndsvarselet. Samlet avsetning for perioden 1997 - 2013 utgjør 7,5 mill kroner

En viser for øvrig til note 5 Skattekostnad.

helhetsvurdering må den kapitalen som er ytt til Rauma Energi AS i henhold til avtale med Rauma kommune som ansvarlig lån.I regnskapet for 2013 er det bokført rentekostnader med kr. 4 200 000 i likhet med tidligere år. Det er imidlertid ikke krevd skattemessig fradrag for rentene. Slikt fradrag vil bli krevd dersom Rauma Energi AS får medhold i skatteklagenemda.

likning skal dette hensyntas i regnskapet selv om vedtaket er påklaget eller anket innen for retten. I spørsmål om kostnadsføring av innbetalt skatt har Rauma Energi AS etterkommet prinsippet i dommen og derfor kostnadsført etterliknet skatt med kr. 14 577 126. I kostnaden ligger det etterberegnet skatt samt tilleggsskatt. Dette har ingen sammenheng med klagebehandlingen.

Hovedproblemstillingen i bokettersynet er hvorvidt kapitalen skal anses som gjeld eller egenkapital. Basert på en

Det har vært avholdt et bokettersyn av selskapet i 2009, og det er i 2013 mottatt et vedtak om endring av ligningen fra skattemyndighetene. Den vesentligste endringen er at skattemyndighetene vil omklassifisere renter på ansvarlig lån til utbytte. Vedtaket er påklaget. Klagen er under behandling i Klagenemnda og er ikke sluttbehandlet.

Noter

Note 15 - Egenkapital

Note 16 - Bokettersyn skatt - ansvarlig lån

Note 17 - Obligasjoner og andre fordringer

Note 18 - Konsesjonsavgift

21

Nøkkeltall

-‐15 000

-‐10 000

-‐5 000

0

5 000

10 000

15 000

20 000

25 000

30 000

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

Kontantstrøm Rauma Energi konsern (TNOK)

0

5 000

10 000

15 000

20 000

25 000

30 000

35 000

40 000

45 000

50 000

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

Resultat før skaD, Rauma Energi konsern (TNOK)

30

40

50

60

70 Egenkapitalgrad konsern i %

2010 2011 2012 2013

2010 2011 2012 2013


-‐15 000

-‐10 000

-‐5 000

0

5 000

10 000

15 000

20 000

25 000

30 000

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010


0

5 000

10 000

15 000

20 000

25 000

30 000

35 000

40 000

45 000

50 000

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010


30

40

50

60


0

10

20

30

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

0,00

0,05

0,10

0,15

0,20

0,25

0,30

0,35

0,40

0,45

0,50

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

Salgspris egenproduksjon

2010 2011 2012 2013

2010 2011 2012 2013

2010 2011 2012 2013

2010 2011 2012 2013


0

10

20

30

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

0,00

0,05

0,10

0,15

0,20

0,25

0,30

0,35

0,40

0,45

0,50

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

Salgspris egenproduksjon

2010 2011 2012 2013

2010 2011 2012 2013

KONSERN 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Totalrentabilitet 8,8 10,2 14,6 12,2 18,5 13,3 14,1 13,3 5,9 11,2Egenkapitalrentabilitet 7,0 10,0 14,1 12,3 17,8 10,3 11,4 10,0 2,8 ‐0,2Egenkapitalprosent 39,5 41,1 41,2 45,4 45,4 48,0 50,5 50,9 51,6 46,5Driftsmargin 32,5 34,7 38,2 36,1 46,3 37,7 30,8 31,9 19,3 29,5Lividitetsgrad1 0,5 0,5 0,7 0,6 0,7 0,7 0,6 0,6 0,5 0,5Salgspris egenproduksjon (kr/KWh) 0,24 0,23 0,38 0,23 0,42 0,32 0,43 0,35 0,22 0,30Skattesats konsern 51% 44% 51% 47% 52% 58% 51% 55% 61% 101%

KONSERN 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Driftsinntekter 69,1 76,7 100,9 95,7 116,0 106,5 136,2 127,5 96,5 119,9Driftsresultat 21,7 25,2 37,5 32,6 52,0 38,5 40,7 39,3 17,7 33,7Finanskostnad 7,6 7,4 6,9 5,9 4,7 5,6 7,3 5,7 6,6 5,5Resultat før skattekostnad 14,1 17,8 30,6 26,7 47,2 32,9 33,3 33,6 11,2 28,2Skattekostnad 7,2 7,8 15,7 12,5 24,5 18,9 17,1 18,6 6,8 28,5Årsresultat (MNOK) 6,9 10,0 14,9 14,2 22,7 13,9 16,2 15,0 4,4 ‐0,3

Anleggsmidler 197,6 195,2 192,5 197,5 193,6 188,6 195,8 209,8 221,0 235,2Omløpsmidler 51,0 52,5 72,8 72,1 99,8 94,7 95,6 90,3 76,1 68,0Sum eiendeler 248,6 247,7 265,3 269,6 293,4 283,4 291,5 300,1 297,1 303,2

Egenkapital 98,2 101,7 109,2 122,4 133,1 136,0 147,3 152,8 153,2 140,9Gjeld 150,4 146,0 156,1 147,1 160,3 147,3 144,2 147,3 143,9 162,4Sum egenkapital og gjeld 248,6 247,7 265,3 269,6 293,4 283,4 291,5 300,1 297,1 303,2

Utbytte eier 5,8 4,4 7,4 10,0 12,0 11,0 11,0 8,5 8,0 8,0Egenproduksjon (GWh) 121,1 131,5 114,7 131,6 123,0 124,0 89,7 120,7 126,7 109,4Salgsinntekter egenprod. (MNOK) 29,4 30,8 44,0 30,5 51,6 39,9 38,6 42,8 28,2 32,3

-‐15 000

-‐10 000

-‐5 000

0

5 000

10 000

15 000

20 000

25 000

30 000

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010


0

5 000

10 000

15 000

20 000

25 000

30 000

35 000

40 000

45 000

50 000

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010


30

40

50

60


2010 2011 2012 2013

2010 2011 2012 2013


22

Administrerende direktør har ordet

Rauma Energi AS oppnådde et resultat for 2013 før skatt på 28,2 mill. kr for konsernet, tilsvarende tall for 2012 var 11,2 mill. kr. I motsetning til fjoråret fikk nettdriften et meget godt resul-tat, drift av nettet viser et overskudd på 9 mill. kr. Det gode resultatet på nettdriften kom i stor grad som følge av vesentlig bedre inntektsrammer fra NVE for 2013, samt at avbruddskost-nadene var tilbake på et normalt nivå - etter noen uværsår på rappen. Varslet inntektsramme for 2014 er imidlertid en del lavere enn i 2013.

Ett økonomisk utslag for fjoråret var avsetning til konse-sjonsavgift for Verma kraftverk, avsetningen beløp seg til 3,6 mill.kr. og gjelder for perioden 1997-2003. Selskapet har nå samlet avsett konsesjonsavgift for hele perioden 1997-2013. Det foreligger ennå ikke endelig vedtak fra NVE om konse-sjonsavgift og konsesjonskraft for Verma kraftverk. Videre har selskapet i år kostnadsført etterlignet skatt med 14,6 mill. kr. Samlet skattebelastning for 2013 er 28,5 mill. kr. Årets ekstraordinære høye skattebelastning fører til at Rauma Energi AS får et underskudd etter skatt på kr. 737 496 og for konsernet et underskudd på kr.296 389.

Kraftprisen steg fra 2012 til 2013 med rundt 20 % på den nor-diske kraftbørsen, selskapet lå med en åpen portefølje og fikk betalt for produksjonen til gjeldende spotpriser. 2013 ble et år med solid resultatfremgang og god underlig-gende drift, imidlertid preges årsresultatet vesentlig av et ekstraordinært bokført skattekrav.

Mot normalt som Leif Juster ville sagt, nedbøren på våre kan-ter ble 850 millimeter mot normalt 1220 millimeter. Redusert nedbør førte til at kraftproduksjonen for selskapet ble redusert med 14 % sett i forhold til fjoråret. I mengde betydde dette 17,3 millioner kilowattimer. Forholdsvis størst utslag på Berild kraftverk, som har små magasiner og er å betegne som mer eller mindre et elvekraftverk.

Mer fornybar kraft fra Innfjorden kom på nettet våren 2103, da utvidelsen av Berild kraftverk var ferdig og aggregatet Berild 2 ble faset inn på nettet. Prosjektet ble fullført i henhold til fremdriftsplan og innenfor budsjettert kostnadsramme.

Konsesjoner på løpende band fra Olje- og energideparte-mentet (OED). Herje kraftverk fikk konsesjon fra OED våren 2013, søknaden ble sendt allerede i 2006 og ferdig behandlet

av NVE i 2009. På grunn av anke ble saken oversendt OED for behandling. I tett og god dialog med fylkesmannen i Møre og Romsdal er det kommet til enighet om bruk av vann både til eksisterende genbank og nytt kraftverk. Nylig fikk også Rauma Energi konsesjon på utbygging av Nye Verma kraftverk, avklaringen ble gitt fra høyeste hold, fra Kongen i statsråd. Myndighetene har håndtert disse konsesjonene på en god måte.

Smarte strømmålere skal øke effektiviteten og gi et tekno-logiløft for hele bransjen. I sommer vedtok staten og NVE ende-lig innføring av AMS (avanserte Måle- og Styringssystemer), også kalt smartstrømåler. Innen 2019 skal hver strømkunde ha automatisk innsamling av timesforbruk, det betyr at hele bran-sjen skal investere 11 mrd. i AMS-systemer. Det blir med andre ord slutt på å lete frem lommelykten og lese av målerstanden annen hver måned. Rauma Energi samarbeider med de øvrige nettselskapene i fylket om felles innkjøp og montasje. Ny tek-nologi som plusshus som avgir strøm, og el-biler som bruker strøm, gir for øvrig helt nye utfordringer for elnettet.

Fremtiden er elektrisk og da i høy grad med fornybar energi, som det er et skrikende behov for på de fleste kontinenter. Det er et globalt mål å redusere bruken av energi, men bruken av elektrisitet vil bare øke. Med konstante utslipp av CO2 på nivå med 2011 vil verdenssamfunnet bryte to gradersmålet i 2041. For å i hele tatt å unngå å passere en global oppvarming på to grader, må det til en årlig reduksjon på utslippene av CO2 på 3,5 %. Klimaproblemer er langsiktige, abstrakte og nesten usynlige. Det hefter alltid usikkerhet omring ved modellene. Vi ser tendensene til at det blir varmere, våtere og villere vær over store deler av jordkloden. En pålitelig energiforsyning basert på fornybar energi vil således absolutt være en del av fremtiden og en plattform for kommende generasjoner.

Så ble det lys i Skorgedalen. Etter så mange år var det godt å se at vi endelig kom i havn med strømforsyning og elektri-fisering av Skorgedalen. Et prosjekt som ble startet opp for ti år siden etter påtrykk fra deler hyttefolket. Prosjektet har dratt ut i tid på bakgrunn av bl.a. uklarheter om framføring. Elektrifiseringen vil innebære langt større aktivitet i dalen både med tanke på rehabiliteringsarbeid og nybygging. Videre vil muligheten for sportslig aktivitet i området øke.

Selskapet har mange spennende utfordringer fremover. Herje- og Verma kraftverk er nevnt. Et annet produksjonsan-legg som er omsøkt er Kavlifoss kraftverk i Isfjorden. Det for-ventes konsesjonsbehandling av dette minikraftverket i løpet av 2014. I tillegg til innføring av smarte strømmålere har vi sto-re nettoppgaver omkring utbygging og forsterkning av distri-busjonsnettet. Strømforsyning på nordsiden av kommunen vil bli gitt prioritet i nærmeste fremtid. Videre blir det startet opp med planlegging av ny sekundærstasjon på Grytten. Rauma Energi overtar fra Statnett forpliktelsene med koblingsanleg-get i Grytten og i den forbindelse blir det bygd nytt anlegg.

Jeg opplever at vi etter hvert har fått en svært utviklingsori-entert organisasjon, med bred og god faglig kompetanse. Jeg føler meg derfor trygg på at Rauma Energi også i tiden som kommer vil levere gode resultater til fellesskapets beste.

Med hilsen

Alf Vee Midtun

23

NettdriftDistribusjon - drift Rauma Energi AS har områdekonsesjon for Rauma kommu-ne. Distribusjonsnettet med 22 kV spenning er tilknyttet sen-tralnettet i Grytten og Bø transformatorstasjoner. Bø trans-formatorstasjon eies og driftes av Rauma Energi AS, og er til-knyttet 132 kV sentralnett i Innfjorden. Stasjonen gir reduserte nettap for produksjon og økt leveringskvalitet i området den forsyner. Den gir også en viss reserve mot det nettet som nor-malt er forsynt fra Grytten transformatorstasjon.

Vedlikehold i nettet utføres på basis av tilstandskontroller og anbefalinger fra REN. Skog blir en stadig større utfordring og kostnad etter hvert som plantefelt med gran vokser, og stadig større arealer gror igjen. Høyden på skog i forhold til kraftlin-jene gjør at det er behov for å utvide ryddebeltet på en del strekninger. Rauma Energi har tatt initiativ ovenfor interesse-organisasjonene i skog- og landbruket, som har satt ned et forhandlingsutvalg til å forhandle med Rauma Energi om en rammeavtale for erstatninger.

Feil og avbruddTotal rapportert avbruddskostnad (KILE) i eget nett for 2013 er kr. 696.000. Det er verdt å merke seg at over halvparten av KILE-kostnadene påløp i november og desember. Flere kraf-tige høststormer kombinert med at det ikke var tele i bakken forårsaket mange rotvelter over linjene. En stor del av KILE-kostnadene påløp også i juli, da lynnedslag forårsaket havari av mange fordelingstransformatorer flere steder i nettet.

I april oppstod det en feil i Statnett sitt anlegg i Grytten trans-formatorstasjon, som medførte at omtrent 2/3 av kommunen ble mørklagt i nesten 6 timer.

Bemanning driftKrav til beredskap og kompetanse er styrende kriterier for bemanningen. Driftsavdelingens administrative personell har, i tillegg til drifts- og planoppgaver i nett, gatelys og bredbånd, ansvar for en stor del av bedriftens fellesfunksjoner, som lager / innkjøp, transportmidler og bygningsvedlikehold.

I løpet av året gikk en driftsingeniør samt driftssjefen av med pensjon. En intern søker ble ansatt som ny driftssjef, og det ble ansatt en ny driftsingeniør. I løpet av få år har hele driftsavde-lingen vært igjennom et generasjonsskifte. Montørstaben er stabil. Ved årsskiftet var det 5 ansatte ved administrativ og 9 ved utførende funksjon. Videre er 2 lærlinger under opplæring. Neste inntak av lærling vil bli sommeren 2015.

Administrative systemNettdriftens hovedverktøy innen planlegging og dokumen-tering er NetBas. I løpet av året har systemet fått en forbedret kvalitet, men det gjenstår mye arbeid før alt nett er korrekt registrert. ELA benyttes til arbeidsordrehåndtering oppga-veplanlegging og risikovurdering. Compass driftssentral- og fjernstyringssystem er under kontinuerlig forbedring og utvik-ling.

Prosjekt / nyanlegg i 2013 Det er etablert strømforsyning til Skorgedalen. 1,9 km luftlinje utført med hengekabel og 2,2 km jordkabel forsyner 3 nettsta-sjoner oppe i hytteområdet. Det er lagt lavspent jordkabler til

69 hytter samt til Rauma Skisenter. Eksisterende nettstasjon Ytre Skorgen er også fornyet og flyttet i forbindelse med dette anlegget.

Reinvestering av høyspentnettet i Rødven er fullført. Det er lagt jordkabel på strekningen Rødven boligfelt – Haustenga, og lavspentnettet på strekningen legges om til nye nettstasjoner. Eksisterende høyspent luftlinje på strekningen vil bli sanert.

Bygget som huset nettstasjon Vinkelgata 8 på Åndalsnes er revet og forsyningen er flyttet til en ny nettstasjon et annet sted på tomta. Dette var et samarbeidsprosjekt med utbygger av eiendommen.

I forbindelse med utbygging av Nordbøfeltet i Innfjorden er det satt opp en ny nettstasjon for forsyning av boligfeltet. Noe tilstøtende lavspentnett er i tillegg lagt om til å bli forsynt fra denne nettstasjonen.

Det er etablert to midlertidige tilkoblinger til høyspent-nettet for forsyning av anleggsstrøm til drivingen av Vågstrandstunnelen. Rauma Energi har også hatt sakkyn-dig driftslederansvar for entreprenøren sine provisoriske høyspentanlegg i tunnelen.

Utvidelsen av E136 i Hjelvika nødvendiggjorde flytting av en høyspentmast, flytting av gatelysanlegg og omlegging av lav-spentnett. Dette var et samarbeidsprosjekt mellom Statens Vegvesen, Rauma Energi og Telenor.

Lavspentnett og gatelys i boligfeltet Raknem 2 i Måndalen er utbygd. Dette ble gjort i samarbeid med Rauma kommune.

Ny høyspent ringforbindelse på industriområdet Øran Vest er etablert. Ny koblingsstasjon Kammen er montert, og vil bli satt i drift når vintersesongen er over og belastningen i nettet avtar. Dette prosjektet har også innbefattet renovering av nettstasjo-nene Tegelverket og Kammen industribygg (Wonderland).

Ny høyspentlinje Herje – Mork samt nettilknytning av Herje kraftverk er prosjektert for utførelse i 2014. Den nye luftlinja vil bli utført med isolerte liner type BLL, som gir en smalere trase-bredde og som er mer motstandsdyktig mot feil som følge av trepåfall enn en konvensjonell blank luftlinje.

Utskifting av mastetransformatorer med plattformarrange-ment fortsetter. I 2013 er det bygd ned 8 stk. 30 stk. gjenstår før fristen ved utløpet av 2015. For å fullføre prosjektet innen tidsfrist og akseptable investeringsrammer må enkle løsninger velges.

Det er montert ny hovedtavle og nødaggregat ved administra-sjonsbygget på Øran.

24

KundeserviceKundeserviceDet har vært en liten økning av antall nettkunder i inneværen-de år. Antall målepunkt i Raumas eget nett er nå 5100. En god andel av økningen skyldes nye målepunkt i forbindelse med elektrifiseringen av Skorgedalen.

AvtaleGiro og eFakturaOmtrent 1150 kunder benytter i dag e-faktura. I tillegg har ca 1600 kunder avtalegiro. Øvrige har vanlig giro. Rauma Energi vil nå også legge til rette for å benytte epost-faktura. De kun-der som benytter e-faktura eller epost-faktura mottar ikke giro eller gjenpart i posten noe som gir en forenklet håndtering av faktura-produksjonen.

MåleravlesingDet ble i 2013 foretatt en tilnærmet fullstendig innhenting av målerverdier fra anlegg med sjelden avlesning. Det vil være ekstra viktig å være ajour her framover mot innføring av AMS, med bytte av alle målere i nettet. Dette for å unngå tunge opp-gjørsprosesser mot kunder ved målerbyttet.

Rauma Energi har tilrettelagt for avlesninger på flere ulike måter. Dette kommer inn både gjennom telefon-automat, sms og din side på våre hjemmesider. Det er fortsatt en del kunder som ringer inn avlesinger.

Det er et mål å minimere manuelle telefon avlesninger da det-te krever en del ressurser. Tiltak sees imidlertid opp imot det faktum at dette vil være et tilbakelagt kapittel den dagen AMS-målere er på plass.

Avanserte måle- og styringssystemer (AMS)NVE har pålagt at alle stand-målere skal byttes ut med AMS-målere innen 1. januar 2009. Fordelen er at disse fortløpende oversender strømforbruket noe som forenkler situasjonen for både nettselskap og kunder. I tillegg er ambisjonen at infra-struktur som bygges ut skal bidra til bedre leveringssikkerhet og lavere totalkostnader på sikt.

Rauma Energi har sammen med 11 andre netteiere i Møre og Romsdal inngått et prosjekt-samarbeid om innføring av AMS, kalt Smart Strøm Nordvest. Prosjektet besørge et felles inn-samlingssystem for målerverdier samt håndtering av disse. Leverandør er her valgt i 2013. Ved årsskiftet 2014/2015 for-venter man å ha valgt leverandør av målere og utrullingssel-skap for montasje av disse.

Pålegg fra JustervesenetEtter mye påtrykk fra bransjen ble det bestemt at den årlige revisjonen av målere skulle settes på vent til AMS-utbyggingen var utført. Det betyr at vi ikke trenger å sende inn målere til kontroll i den perioden utskiftingen pågår. I forbindelse med AMS-utbyggingen vil alle våre målere uansett bli erstattet av nye.

De fleste e-verk / nettselskaper er med hjemmel i tilsynsloven pålagt å føre tilsyn innenfor sitt forsyningsområde.

Det lokale el-tilsyn ved e-verket / nettselskapet er derfor en del av det offentlige tilsynsapparatet for el-sikkerhet og utøver til-syn under DSB’s administrasjon.

DLE• Er en del av e-verket/ nettselskapet

• Er faglig underlagt regionen i det området verket/ nettselska-pet ligger.

• Fører tilsyn med alle elektriske lavspenningsinstallasjoner som er tilknyttet e-verkets/ nettselskapets forsyningsanlegg.

• Fører tilsyn med omsetningen av elektrisk utstyr innenfor e-verkets/ nettselskapets forsyningsområde.

• Utfører sitt tilsyn etter rammer fra DSB og er pålagt å rappor-tere til regionen om planlagte tilsynsaktiviteter og resultater.

• Foretar elsikkerhetsinformasjon til skoleverket og hjem-metjenesten.

DLE ved Rauma Energi AS har i 2013 bestått av en person. Stillingen som tilsynsingeniør er følgelig fremdeles ikke besatt. Det er imidlertid inngått en muntlig avtale som tilsier at det kan være på plass en ingeniør i denne stillingen i midten av 2015. For å kunne oppfylle tilsynsplanen for 2013 har vi derfor benyt-tet oss av en tidligere medarbeider som i perioder har vært ute på tilsyn. Det er brukt ca. 12 månedsverk på tilsynsvirksom-heten, resten av tiden er brukt til diverse andre gjøremål i for-bindelse med kundeservice, måler-montasje/-bytte/-kontroll, informasjonsarbeid o.a. Tilsynsvirksomheten er utført etter de føringer som er lagt i tilsynsplanen for 2013. Fokus for tilsynet i 2013 har vært på nye anlegg og periodiske kontroller, samt virksomhetstilsyn.

346 vedtak (rapporter) er skrevet ut i 2013, disse fordeler seg på boliger, næringsvirksomheter, jordfeilmeldinger og div. kommunale anlegg. Tilveksten av nye anlegg er noe høyere enn i 2012. Noen få anlegg har blitt stengt på grunn av at de ikke lenger er i bruk.

Informasjon om el-sikkerhet til skoler, til eldre ved hjelp av hjemmehjelpen og hjemmesykepleien, er utført som tidligere.

Det Lokale El-tilsyn

25

ProduksjonVerma Kraftstasjon:Produksjonen i Verma i 2013 ble 69 791 MWh. Verma har også i år fungert ganske bra, selv om mye av utstyret er nedslitt. På slutten av året har lite snø ført til at mesteparten av inntaks-dammen var full med is. En måtte kjøre med redusert last en tid, men unngikk driftsstans.

Planer, Verma Kraftverk:I januar hadde adm. direktør en prat hos OED i Oslo (etter møte ang. Herje). Fylkesmannen sendte ut på høring en eventuell justering av vernegrensen for Vermedalen naturreservat, med høringsfrist 11.03.13. Det kom inn flere kommentarer innen høringsfristen. RE ga kommentar på høringen med hovedbud-skap å flytte grensa vekk fra inntaket og Vermåa. I tilrådingen fra Fylkesmannen ville de ikke flytte grensa, men foreslo at det måtte ses på andre tekniske løsninger som ikke griper inn i reservatet. I brev datert 25.06.13 fra Direktoratet for naturfor-valtning (DN) tilrår også de at grensen for Vermedalen naturre-servat ikke endres.

Styret i RE og det politiske miljø i Rauma arrangerte et møte med Miljødepartementet (MD) for å belyse/diskutere grensejus-teringen.

Saksbehandler i OED har vært i kontakt med RE angående min-stevannføringen, med forslag om et differensiert minstevann-slipp som ville kunne innebære en mer dynamisk vannføring i fossen, fordelt mellom dag og natt. RE var positive til dette for-slaget. (RE fikk konsesjon for bygging av nye Verma kraftverk i januar 2014.)

Berild Kraftverk:Produksjonen i 2013 ble i Berild 39 581 MWh.Multiconsult er engasjert for revurdering av våre vassdragsan-legg i Innfjorden. I forbindelse med revurderingen er det utført befaringer med deltakelse av NVE. Endelig rapport og nye flom-beregninger vil foreligge i 2014. Ved nedtapping av tunnel i for-bindelse med tilkobling av Berild 2 til rørgaten, viste det seg at sandfanget i tunnel var fullt av slam. Vakumentreprenøren AS fra Kristiansund ble engasjert med sugebil og utstyr for tøm-ming av sandfanget. I april gikk det snøras i Storstaugrova, som fylte inntaket der med snø og is. I mai gikk det steinras som løs-net i fjellet ovenfor tunnelportalen, store steiner ble liggende

og sperre vegen. Flere steiner raste over taket, og en stein slo hull i betongtaket. Geolog undersøkte rasstedet og konkluderte med at det vil være en viss fare for at det kan komme flere ras.Det er skiftet kontrolltavle for Berild 1, ny tavle ble idriftsatt i september. I november var det 10 års-kontroll av brytere for 22 kV apparatanlegg, utført av ABB.

Berild 2:Bygging av Berild 2 gikk helt etter framdriftsplanen, også i 2013. Generator og turbin med utstyr ble heist inn gjennom luke i taket. Første snurr av aggregatet var utført 4. april. Det var da problemer med vibrasjon på aggregatet og feil på en injektor (turbinnål). I oppstarten var vibrasjon på aggregatet høyere enn garanti. Spetals Verk AS i samarbeid med generatorleverandø-ren stivet av statorhuset og avbalanserte rotor. Vibrasjon har siden dette vært OK. Norconsult utførte virkningsgradsmålin-ger på begge aggregatene. Virkningsgraden for det nye aggre-gatet (Berild 2) lå 1,15 % under garantert verdi. Spetals Verk AS har besluttet at løpehjulet må inn til fabrikk i Spania for omar-beidelse. Dette arbeidet skal skje i begynnelsen av 2014. Den 7. mai ble Berild 2 høgtidelig åpnet, tidligere styreformann Jon Ekroll sto for snorklipp og start av aggregatet.

Planer, Herje Kraftverk:30.januar var ansatte fra Fylkesmannen og RE i møte med OED angående de planlagte løsningene for Herje kraftverk.NVE ga konsesjon til Herje kraftverk i vedtak av 11.05.09. Den 02.06.09 klaget Møre og Romsdal fylke på vedtaket fra NVE. NVE behandlet klagen i brev til OED datert 25.06.09, der de ikke fant grunn til å gjøre om sitt vedtak. Den 26. april 2013 foreligger det vedtak fra OED. OED tar klagen fra MR fylke delvis til følge, og gir RE løyve til å regulere Herjevatnet med redusert krav til min-stevassføring, dette for å sikre vanntilførselen til genbanken. Forespørsel på konsulenttjenester ble utsendt, og Multiconsult AS ble valgt som konsulent. Nødvendige planer og tekniske løs-ninger for kraftanlegget skal utarbeides, forespørselsdokumen-ter skal utsendes for innhenting av nødvendige tilbud. En over-sikt over kostnadene og lønnsomhetsberegning skal foreligge tidlig i 2014, slik at det kan besluttes om kraftanlegget skal byg-ges. Det tas sikte på anleggsstart i april 2014, hvis alle planer blir godkjent.

Verma Berild1999 72.2 8.8 2000 64.3 41.2 2001 64.4 34.2 2002 72.2 38.2 2003 64.3 40.1 2004 75.6 45.5 2005 79.8 51.7 2006 75.4 39.3 2007 77.4 54.2 2008 79.8 43.2 2009 77.3 46.7 2010 56.6 33.0 2011 71.2 49.4 2012 79.2 47.4 2013 69.8 39.6

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

PRODUKSJON VERMA KRAFTSTASJON (GWh)

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

PRODUKSJON BERILD KRAFTVERK (GWh)

Verma Berild1999 72.2 8.8 2000 64.3 41.2 2001 64.4 34.2 2002 72.2 38.2 2003 64.3 40.1 2004 75.6 45.5 2005 79.8 51.7 2006 75.4 39.3 2007 77.4 54.2 2008 79.8 43.2 2009 77.3 46.7 2010 56.6 33.0 2011 71.2 49.4 2012 79.2 47.4 2013 69.8 39.6

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

PRODUKSJON VERMA KRAFTSTASJON (GWh)

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

PRODUKSJON BERILD KRAFTVERK (GWh)

26

Arbeid for andre og handelDriftsavdelingen utfører en del oppgaver utenfor nettvirksom-heten. I hovedsak gjelder dette etablering av byggestrøm, repa-rasjoner på private anlegg og mindre oppdrag med spesialut-styr som liftbil og pressing av rør under veg. Rauma Energi Kraft har avviklet salget av varmepumper, og montasjeaktiviteten med dette begrenser seg nå kun til et beskjedent antall service-oppdrag på tidligere monterte anlegg.

Offentlig belysningDet er registrert 2425 veglysarmaturer i kommunen, hvorav 1455 på kommunale veger, 699 på fylkesveg og 271 på riksveg. Anleggene er i stor grad integrert med andre lavspentanlegg, og derfor vanskelig å skille eiermessig fra det ordinære lav-spentnettet. Av den grunn står Rauma Energi AS som eier og driftsansvarlig. Rauma kommune dekker totale kostnader med drift i henhold til avtale.

Det har i liten grad blitt foretatt fornyelser i anleggene, og 1500 av lampene er kvikksølvdamplamper som går ut av produksjon i løpet av kort tid. Lampene må skiftes til mer energieffektive eller fjernes fra nettet i løpet av få år.

BredbåndRauma Energi AS startet i 1999 utbygging av infrastruktur for bredbånd. Det satses hovedsakelig på fiber, men det er også bygget en del radiobaserte forbindelser mot lokasjoner der fiber blir for kostnadskrevende.

Driftsavdelingen bistår med utbygging og, ved alle utbygginger i distribusjonsnettet blir det vurdert om det skal bygges felles anlegg med fiber, eller rør for fremtidig fiber. Lavspent kabler med integrert fiberrør er standard ved utbygging av lavspent fordelingsnett. Rene fiberanlegg i en del boligfelt er bygget av eksterne entreprenører.

Det er etablert fiberforbindelse til viktige koblingsanlegg og kraftverk for styring av disse.

Bredbånd infrastruktur som disponeres av Rauma Energi AS leies ut til datterselskapet Rauma Energi Bredbånd AS i henhold til avtale mellom selskapene.

Produksjon

Annen virksomhet

Planer, Kavlifossen:Konsesjonssøknaden for bygging av nytt kraftverk i Kavlifossen ble sendt til NVE den 11.09.12. Tafjord Kraftproduksjon AS har utarbeidet søknaden. Biologisk kartlegging og konsekvens-utredning er utført av Rådgivende Biologer AS i Bergen. Den 18. oktober 2013 var det befaring med NVE, Fylkesmannen og Fylkeskommunen ute ved Kavlifossen. Her må vi bare vente på videre behandling av søknaden.

Sammendrag:Samlet produksjon for Verma og Berild ble i 2013 på 109,4 GWh. Ved årsskiftet 2012/2013 var snødybden ved Vermevatn ca. 0,3 meter. Luken i Vermevatnet ble helt stengt 13. mai, da

var vannstanden 0,30 meter over LRV og snødybden ca. 0,6 m. Tappesesongen fra Vermevatnet begynte 2. september, da var vannstanden 3,1 meter over LRV. Ved årsskiftet 2013/2014 var beholdningen i magasinene slik (vannstander under HRV): Vermevatnet -2,87 m, Langvatnet -0,77 m, Sjøbolet -0,15 m og Taskedalen -0,60 m.

I 2013 har vi jobbet mye med sikkerhet for 3.person ved våre vassdragsanlegg. Det er satt opp opplysnings- og fareskilt der vi har funnet det nødvendig, etter risikovurderingen som har vært foretatt. Det er også laget en folder som opplyser om farene ved vassdragsanleggene våre, denne er tenkt distribuert bredt.

Løpehjul, 6 injektorer (nåler) og 6 deflektorer for Berild 2.

27

Notater

28

Rauma Energi - Øran Vest - 6300 ÅndalsnesTlf.: 71 22 67 00

www.rauma-energi.no

Rauma Energi satte i 2013 inn en ekstra generator i Berild kraftverk, den såkalte ‘Berild 2’. Tidligere styreleder John Ekroll stod for den høytidelige åpningen i flott vårsol i Innfjorden.

HO

GTR

YKK

.NO

Årsrapport 2013 · 3 styrets beretning styret virksomhetens art rauma energi as har avsluttet sitt...

Documents