Sakskart for møte i Programrådet for masterstudiet i rettsvitenskap

J.nr.: 2014/625

Tid og sted: Tirsdag 25. februar kl. 13.15-15.15, Kollegieværelset DA

Sak

1

s. 3-

8

Protokoll

Protokoll fra PMR-møte 31. januar 2014

Protokollen er allerede godkjent

Sak

2 Erfaringer fra studieårene, LLMs, JSU og nytt fra Trygve

Sak

3

s. 8-

16

Vedtakssak: Økt krav til antall eksamensmøtte på valgemner for å opprettholde

undervisningstilbud

Notat fra Kristin Steen Slåttå

Forslag til vedtak

1) Krav til antall eksamensmøtte økes fra 15 til 20 studenter for å få sette opp undervisning på valgemner påfølgende semester. Tall for eksamensmøtte regnes ut som gjennomsnitt av de siste tre semestrene.

Det nye kravet trer i kraft våren 2014, dvs. at første kutt i undervisningstilbud vil først gjøres våren 2015 (høsten 2014 for emner som har undervisning og eksamen både høst og vår).

2) Dersom krav til antall eksamensmøtte ikke skal økes bes PMR foreslå andre tiltak som kan på lik måte begrense undervisningsressursene på valgemnene, og således skape åpning for faglig fornying i valgemneporteføljen. F.eks:

valgemner skal gi undervisning annet hvert år (eksamen hvert år)

valgemner legges rutinemessig ned etter en bestemt tidsperiode

det nedsettes en ny arbeidsgruppe som skal vurdere nye nedleggelser av valgemner

andre forslag

Sak

4

s.

Vedtakssak: Forslag om nedleggelse av JUS5110 – Rettssosiologi II.

Notat fra Christine S. Havgar

16-

17

Forslag til vedtak

JUS5110 – Rettssosiologi II nedlegges med virkning fra høsten 2015, eksamen i emnet gis for siste gang høsten 2014

Sak

5

s.

17-

19

Diskusjonssak: Hvordan sørge for at alle forslag om endringer av læringskrav/litteratur blir

saksbehandlet?

Notat fra Kristin S. Slåttå

Sak

6

s.

19-

28

Skriftlige orienteringssaker

- Orientering til PMR: Arbeid med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk

- Tall for eksamensmøtte høsten 2013

- Resultatene fra studentbarometeret

Notat til styret Resultatene fra studentbarometeret: UiO UIB UiTø

Sak

7 Saker tatt på fullmakt

- Godkjent at 3. utgave av 4. studieårsdomssamlingen kan brukes på privatisteksamen i 4. avdeling så lenge ordningen gis, dvs. ut H2015

- Godkjenning fra Det juridiske fakultet, emnet A Changing Arctic tilsvarer 15 studiepoeng. Emnet er en del av emneporteføljen ved Den internasjonale sommerskolen og vil gis for første gang sommeren 2014.

Sak

8 Eventuelt

Protokoll fra møte

J.nr.: 2014/625

Tid og sted: Fredag 31. januar 2014, kl 12.15-14.15, Kollegeiværelset DA

Tilstede: Trygve Bergsåker, Ole Kristian Fauchald, Lasse Simonsen, Inge Lorange Backer, Benedikte M.

Høgberg, Cecilia M. Bailliet, Marthe Oldernes, Kristoffer Heitmann og Christine Havgar

Forfall: John Asland (på sak 1-7)

Fra administrasjonen: Randi Saunes og Julie Orning

Observatører: Ida Stabrun og Elisabeth Ulleberg

Referent: Kristin Steen Slåttå

Sakene ble diskutert i følgende rekkefølge: 1-10

SAK 1 Protokoll

Protokollen fra PMR-møte 29. november 2013

Protokollen er allerede godkjent

SAK 2 Erfaringer fra studieårene, LLMs, JSU og nytt fra Trygve

1. studieår: Under rekrutteringen av studentrettere har det oppstått noen uklarheter rundt karakterkravene. Dette meldes inn som tema for neste PMR møte.

2. studieår: Det er gjennomført lærermøte på studieåret. Studieårsansvarlig har ønske om å legge ut periodiske emnerapporter i sin helhet på nettet. Dette tas videre med administrasjonen.

3. studieår: Har gjennomført oppstartsmøte med basisgrupper, det er ønske om et mer strukturert opplegg for basisgrupper på 3. studieår enn det som er nødvendig på 1. studieår.

Meldt om sak om å sette opp kursundervisning i rettshistorie fra våren 2015.

4. studieår: Evalueringen fra sist semester følges opp. Har startet opp med separate introduksjonsforelesninger for hvert enkelt fag.

5. studieår: Ordningen med at veileder ikke lenger er sensor ble innført høsten 2013, dette gikk bra og sensuren ble ferdig innen fristene. Ordningen er svært ressurskrevende administrativt, det er trolig at den vil fortsette å være det selv om en får på plass bedre rutiner på sikt.

Antall klager på masteroppgaver har økt, dette til tross for at det generelle karaktersnittet er på samme nivå som tidligere.

Det ble nevnt at denne ordningen ikke er innført på LLMs, det vil bli vurdert om dette kan videreføres på LLM programmene.

LLMs: Det er svært mange studenter som møter opp i undervisningen på valgemner, det er et dilemma med tanke på undervisningen som gis til både for bachelor- og masterstudenter, mister

3

en kvalitet når en skal tilrettelegge for begge gruppene?

JSU: Har laget en handlingsplan for hvilke saker som er ønskelig å se på i 2014. Blant annet rutiner og informasjonsflyt under eksamen og studentrepresentantens rolle. JSU tok opp at noen studenter fikk sen tilbakemelding på kurs- og fakultetsoppgaver sist semester. Det er viktig for studentene å få tilbakemelding i god tid før eksamen.

Seksjonsleder for eksamen orienterte om avvik under gjennomføringen av digital eksamen høsten 2013. Det er besluttet å innføre digital eksamen på færre valgemner enn tidligere vedtatt, for å sikre at eksamen gjennomføres forsvarlig også våren 2014.

SAK 3 Vedtakssak: Eksamensspråk på norske valgemner

Før møtet fikk PMR medlemmene videresendt en e-post der det ble argumentert for å beholde ordning med å svare på engelsk på norske emner, da det er særlig behov på noen emner. F.eks emner som kun gis på norsk men er særlig interessante for utenlandske studenter.

Vedtak

Eksamensspråk for norske valgemner er norsk. Det vil si at eksamensoppgaven gis kun på norsk og må besvares på enten norsk, dansk eller svensk. Fellesteksten på norske valgemner endres til følgende:

Eksamensoppgaven gis på norsk, den kan besvares på norsk, dansk eller svensk.

Vedtaket er gyldig fom. høsten 2014.

Det gis anledning til å søke prodekan for studier om å åpne for engelsk besvarelse på enkeltvise emner, der det kan vises til særlig behov.

SAK 4 Vedtakssak: Søknad om uttak av ett semesters undervisningsplikt

Det ble kommentert at det er for lite interne undervisningsressurser generelt, men at dette ikke kan føre til at søknader avslås uten videre, lærere som søker undervisningsfri oppfordres til å finne vikar til undervisningen. Ut over det var det ingen avgjørende motforestillinger til søknaden.

Det ble kommentert at PMR ikke var riktig forum for slike enkeltstående søknader, det undersøkes om instruksen kan endres slik at søknader behandles av studiedekanen på fullmakt fra PMR.

Vedtak

Søknaden innvilges

4

SAK 5 Diskusjonssak: Opprettelse av frittstående bachelorvalgemner

JSU kommenterte at fra studentens ståsted var dette er positivt forslag. Det ble kommentert fra flere at faglig sett var forslaget godt, men ressursmessig var det vanskelig å åpne opp for dette. Det ble foreslått at en burde gjennomgå valgemnene og se på hvilke som burde tilbys på bachelor og hvilke som burde tilbys på masternivå og kun tilby ett nivå per emne. Saken burde behandles i dekanatet. Det ble videre kommentert at problemet ikke var enestående for

Arbeidsrett men gjaldt mange andre emner. Et innspill var å slå sammen de to mastervariantene og bruke de frigjorte undervisningsressursene på bacheloremnet.

Det var enighet om at forslaget var faglig godt begrunnet, men PMR stilte seg ikke positive til en søknad om et frittstående bacheloremne.

Ved slutten av diskusjonen ble det nevnt at emnet kunne tilbys som et JUROFF-emne. Per i dag tilbyr fakultetet tre slike emner, som er innføringsemner som er rettet mot ikke jurister; Folkerett, Strafferett og Introduksjon i forvaltningsrett. Emnet vil da ikke kunne tilbys som valgemne på 3. studieår.

SAK 6 Diskusjonssak: Språkemnene

Dekanvedtaket fra november 2013 går ut på at språkemnene videreføres på lik måte som i dag, der språk er innholdet. PMR skal vurdere de konkrete forslagene til læringskrav og litteratur og om emnene kan godskrives som valgemne på 3. studieår.

Diskusjonen har gått på om emnene skal inneholde juridiske tema og andre lands rettssystemer i tillegg til språk. Innenfor språkopplæringen legger man opp tekster som skal gjennomgås, og det må være naturlig at tekstene har juridiske tema. Det trengs en klargjøring om innholdet i slike tekster skal være del av læringskrav og således tema for eksamensoppgave.

Det ble tatt til orde for at PMR må forholde seg lojalt til dekanvedtaket. Det ble kommentert fra noen av medlemmene at dersom emnene kun inneholdt språk ville det ikke være godt nok for å godskrives som valgemne på 3. studieår, andre var av annen oppfatning.

Det var enighet om at emnene beskrives slik at læringskravene går på det språklige alene, men at beskrivelsen også viser at studenten får kunnskap om juridiske temaer knyttet til de aktuelle språkområdene. PMR må vurdere forslagene til læringskrav og litteratur før vedtak om godskrivning kan fattes.

SAK 7 Diskusjonssak: Treffetid for lærere

Det ble meldt om ulike erfaringer med dette, noen opplever å fortsatt få mail om tema som kunne vært tatt opp under treffetid. JSU foreslo at dette kunne markedsføres bedre, studentene er ikke klar over at tilbudet finnes. Administrasjonen følger dette opp med JSU.

5

SAK 8 Orienteringssaker

Skriftlige orienteringssaker:

- Årsplan for PMR våren 2014

- Oversikt faglige eksamensledere og vara våren 2014 (vara er faglig eksamensleder høsten 2014)

- Ny tilsynssensor for masterstudiet i rettsvitenskap Fredrik Bøckman Finstad er oppnevnt som Tilsynssensor for Master i rettsvitenskap perioden 1.1.2014-31.12.2017 Fakultetets retningslinjer for tilsynsordningen:

- Oversikten over Studieårsansvarlig lærer, ansvarlige faglærere og faglærere i rettsstudiet og LLMs er oppdatert:

- Ukeplaner for våren 2014 JUS1111 JUS1211 JUS2111 JUS2222 JUS3111 JUS3211 JUS4211 JUS4111/4121/4122

- Dekanvedtak: Uttelling for opptakskomite

- Dekanvedtak: Økt uttelling for sensorveiledninger ved Det juridiske fakultet

- Dekanvedtak: Uttelling i timeregnskapet for oppnevning av sensor 2 på masteroppgave

SAK 9 Saker tatt på fullmakt:

- Godkjent noen mindre endringer i Samlesaken forslag til endringer i læringskrav og litteratur for våren 2014. Siste versjon legges som vedlegg her.

- Godkjent ny emnebeskrivelse, oppdatert litteraturliste og læringskrav for emnet JUR1440/JUS5440 EU-Substansive Law

- Godkjent endring av eksamensform for emnet HUMR5702- Human Rights and Development: Interdisciplinary Perspectives on Theory and Practices, fra eksamensform med semestersoppgave og 4-timers skoleeksamen til eksamensform med semesteroppgave og hjemmeeksamen, gjeldende fom Våren 2014.

- Oppnevnt ny ansvarlig faglærer for RINF1100 Ytringsfrihet, medie- og nettregulering, Olav Torvund tar over 1. januar 2014

6

- Godkjent ny tilleggslitteratur for JUS1211 familierett

- Godkjent oppdatert «Kort om emnet» tekst på emnesiden for JUS1211 Privatrett II

- Godkjent materialsamling/godkjent hjelpemiddel under eksamen for emnet JUR1280/JUS5280 Internasjonal privatrett

- Godkjent at valgemnet JUR1981/JUS5981 Skatterett I Grunnleggende skatterett går kun hver vår

- Godkjent mindre endring i litteratur/læringskrav for valgemner JUR1981/JUS5981 Skatterett I Grunnleggende skatterett

- Godkjent Strukturendring på obligatorisk kurs – JUS3111 Formuerett I, gjeldende fom. våren 2014

- Godkjent at fakultetsoppgaver kan kun leveres en gang i løpet av ett studieår, dvs. at studenter på 2. semestersemner ikke gis ikke lenger tilgang til å levere fakultetsoppgaver på 1. semestersemner.

- Godkjent ny faglærer, JUS2211 Alminnelig forvaltningsrett, Christoffer C. Eriksen

SAK

10 Eventuelt

Det ble tatt opp at det for noen fag kan ta lang tid før ansvarlig faglærer leverer forslag om oppdatering av læringskrav og litteratur, det ble stilt spørsmål ved om studieårsansvarlig kan gis myndighet til å ta over saker som tar unødig lang tid for å sikre at saken blir tatt videre innen de frister som gjelder. Ønskelig å gjennomgå instruksen på førstkommende PMR møte. Videre var ønskelig å ta opp spørsmålet om habilitet knyttet til prosesser med litteraturlister.

Det ble meldt om ønske om å oppfordre til å se særlig på det internasjonale og kjønnsperspektiv når en oppdaterer litteraturlisten.

7

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Eksamensseksjonen Postadr.: Postboks 6706 St. Olavs plass, 0130 Oslo Kontoradr.: Urbygningen, Karl Johans gate 47, 0162 Oslo

Telefon: 22 85 95 00 Telefaks: 22 85 96 58 postmottak@jus.uio.no www.jus.uio.no Org.nr.: 971 035 854

Dato: 17.02.2014

Deres ref.: Vår ref.: 2014/625

Økt krav til antall eksamensmøtte på valgemner for å opprettholde

undervisningstilbud

Bakgrunn og tidligere saksbehandling Sak «Økt krav til antall eksamensmøtte på valgemner for å opprettholde undervisningstilbud» fra PMR-møte 29. oktober 2013 er ønskelig å gjenoppta. Det er blitt etterspurt et grundigere saksfremlegg, der det redegjøres for fakultetets godskriving for studiepoeng i emner uten undervisning, og hvordan et økt krav til eksamensmøtte vil forholde seg til studiekvalitetsreformen og fakultetets strategi1. Valgemner uten undervisning

I desember 2007 vedtok Fakultetsstyret at valgemner skal kun tilbys en gang per år,

og innførte et krav om minimum 15 eksamensmøtte på et valgemne for å få sette opp

undervisning påfølgende semester. Gjennomsnittstall for eksamensmøtte regnes ut

med grunnlag i de tre siste semestrene. Tallene orienteres om i PMR hvert semester

og undervisningsplanleggerne for valgemner planlegger undervisning i henhold til

dette. Nye emner går tre semestre før forhåndstall regnes ut og man eventuelt

vurderer å kutte undervisningstilbudet.

Emner som ikke kan sette opp undervisning grunnet for lavt forhåndstall har

1 Se opprinnelig saksfremlegg her (s. 46): http://www.jus.uio.no/for-

ansatte/organisasjon/pmr/moter/2013/pmr9/sakskart_291013_endelig-(2).pdf Se referat fra PMR 29. oktober her (sak 7): http://www.jus.uio.no/for-ansatte/organisasjon/pmr/moter/2013/pmr9/protokoll_291013_ny.pdf Se referat fra PMR møte 29. november der det ble avgjort å gjenoppta saken (under sak 1): http://www.jus.uio.no/for-ansatte/organisasjon/pmr/moter/2013/pmr10/protokoll_291113.pdf

8

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

2

anledning til å gi to dobbelttimer veiledning, dette for å forhindre at slike emner

ligger helt brakk. I 2012 ble flere valgemner uten undervisning nedlagt i PMR etter

gjennomgang og forslag fra valgemnegruppen. Generelt er det svært få emner som

greier å øke tall for eksamensmøtte slik at det kan settes opp undervisning på ny.

Emner som har snudd trenden de siste årene er JUS5280 Internasjonal privatrett og

JUS5820 Varemerke- og patentrett.

Det er ikke uproblematisk å tilby emner uten å tilby undervisning. Det er blitt tatt

opp under fakultetskonferanser at det er uheldig å la «markedskrefter» styre hvilke

emner man skal gi undervisning i. Kvalitetsreformen innen høyere utdanning har

som mål å gi tettere oppfølgning av studenter ved universiteter og høyskoler.

Fakultetets rapportering av studiepoeng

Fakultetet rapporterer inn produserte studiepoeng hvert semester til Database for

statistikk om høyere utdanning (DBH). Det er DBH-tall som legges til grunn for

videre rapporteringer om studiepoengsproduksjon, internt ved fakultetet, opp mot

UiO sentralt og til andre interessenter. Studiepoeng som rapporteres til DBH

rapporteres likt, et studiepoeng er et studiepoeng uavhengig av om det holdes

undervisning i emnet. I 2013 rapporterte vi 410 beståtte studiepoeng i emner der det

ikke gis undervisning.

Midler tildeles fakultetene delvis på bakgrunn av produserte studiepoeng.

Bakgrunnen for alle kuttene fakultetet gjorde i 2007/2008 var lav

studiepoengsproduksjon, som igjen førte til lavere tildelinger. Dette er imidlertid

ikke gjeldende nå. Da fakultetet vedtok å redusere opptaksrammen på Masterstudiet

i rettsvitenskap fikk vi samtidig et vedtak på at fakultetets tildeling av midler fra UiO

sentralt ikke skulle avhenge av studiepoengsproduksjon.

Selv om fakultetets økonomiske situasjon ikke er avhengig av det, så er

studiepoengsproduksjonstallene svært interessante. Det er viktig for fakultetet at

dette holdes stabilt og økende. Valgemner uten undervisning er «billige»

studiepoeng for fakultetet, da de gir lik uttelling i videre rapportering. Samtidig er

det få studiepoeng som produseres på slike emner, da antall eksamensmøtte er lavt.

Generelt gir hver undervisningstime på valgemnene flere avlagte studiepoeng enn på

obligatoriske fag. For 2013 kan en gjøre følgende regnstykke for valgemner:

Avlagte studiepoeng alle

valgemner

Undervisningstimer alle

valgemner

Avlagte studiepoeng per

undervisningstime

33 030 1276 26

9

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

3

For de obligatoriske emnene i 2013 kan en gjøre følgende regnestykke:

Avlagte studiepoeng

gjennomsnittlig per

studieår

Undervisningstimer

gjennomsnittlig per

studieår

Avlagte studiepoeng per

undervisningstime

22 695 2322 10

Det høye tallet for avlagte studiepoeng på valgemner er godt drevet av innreisende

internasjonale studenter, studenter på de engelskspråklige mastergradene og andre

eksterne studenter på bacheloremnene. Samtidig avlegger ikke alle studentene på

Master i rettsvitenskap full pott med valgemner, da mange velger selv å reise ut,

praksisplass/JURK /JussBuss eller skrive stor masteroppgave.

Evalueringer og fakultetets strategi

I 2007 ble det gjennomført en Kartlegging av ressursinnsats til undervisning av Pricewaterhouse

Coopers 2. Det blir bemerket at fakultetet tilbyr et høyt antall valgemner og ber fakultetet vurdere

om dette er hensiktsmessig, eventuelt vurdere å tilby valgemner med lavere frekvens som hvert

annet eller hvert tredje semester.

I 2008 gjennomførte NOKUT en større evaluering av fakultetet3. I rapporten s. 14 bemerkes det at

fakultetet tilbyr et stort antall valgemner (ca. 50), og stiller spørsmål ved om dette kan være riktig

prioritering av fakultetets økonomiske ressurser. På side 42 foreslår komiteen å kutte ned på antall

valgemner, og nevner at det er flere emner med lav oppslutning.

NOKUTs rapport ble fulgt opp av Bostadutvalget og Rektors anbefalinger i 20094, valgemner er

behandlet i punkt 4:

Antall valgemner må reduseres. Det opprettes «valgprofiler» som knyttes tettere til aktiviteten i

forskergruppene. Valgprofilene kan åpne for valgfrihet tidligere i studieløpet, og gi mulighet for

faglig fordypning og progresjon.

NOKUT, Bostadutvalget og Rektors anbefalinger ble fulgt opp i Stenvikutvalgets rapport5. Utvalget

anbefalte å redusere valgemner størrelse fra 15 til 10 studiepoeng, og øke valgfriheten i løpet av

2 Se PWCs rapport her: http://www.jus.uio.no/om/strategi/instillinger-rapporter/resurskartlegging07.pdf

3 Se NOKUT rapporten her: http://www.jus.uio.no/om/strategi/jus-i-endring/pre-2009/dokumenter/rapport-master-

rettsvitenskap-uio.pdf 4 Se rektors anbefalinger her: http://www.jus.uio.no/om/strategi/jus-i-endring/pre-2009/dokumenter/rektors-

anbefalinger.pdf

10

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

4

studiet. Dette ble videre fulgt opp i prosessen Jusstudiet i endring som reduserte størrelsen på

valgemne fra 15 til 10 og innførte valgemne på 3. og 4. studieår. Disse vedtakene har ført til at

fakultetets behov for valgemner har vesentlig økt, tidligere trengte studenter 2 valgemner i løpet av

studiet, nå trenger de å avlegge 5. Statistikken viser at antall studenter som avlegger valgemner har

økt. Våren 2011 møtte 1382 studenter til eksamen i valgemner. Våren 2013 hadde dette tallet økt til

1744, noe som tilsvarer en økning på 26 prosent.

Stenvikutvalget foreslo videre at det ble lagd en enhetlig plan for valgemneporteføljen, og spilte inn

at valgemner kunne opprettes tidsbestemt, dette for å skape mer dynamikk. Videre påpeker

utvalget at antall valgemner som tilbys bør tilpasses undervisningsbehov og studenttallet. Som

påpekt av rektor, vil en slik tilpasning innebære en reduksjon av antall valgemner (s. 31).

Utvalget foreslår videre at en bør tilby f.eks 5-10 valgemner per semester om studenttallet er 200.

I prosessen Jusstudiet i endring opprettet fakultetet en egen arbeidsgruppe som jobbet med

valgemner. I mai 2012 la arbeidsgruppen frem sin innstilling for PMR. Som følge av innstillingen

ble 9 valgemner vedtatt nedlagt i sin helhet, videre ble 5 bachelorvarianter lagt ned. Ingen av de

nedlagte emnene hadde eget undervisningstilbud. Arbeidsgruppen foreslo å legge ned to emner

som hadde undervisningstilbud, men disse ble senere vedtatt opprettholdt på bakgrunn av innspill

fra ansvarlige faglærere og revisjon av emnene6.

I løpet av Jusstudiet i endring vedtok PMR kriterier for opprettholdelse og nedleggelse av

valgemner:

Kriterier og rutiner for opprettelse og nedleggelse av emner.

Kriteriene faller i tre kategorier:

i.Ressurshensyn utgjør absolutte vilkår

a.Ansvarlig faglærer må være fast ansatt og ha forskningskompetanse i emnet.

b.Det må finnes kapasitet til – og være vist vilje til – å følge opp tilstøtende forpliktelser som

undervisning og eksamensarbeid, emnebank til masteroppgave, samarbeid i profil der det er

aktuelt mv. Det skal finnes kapasitet til veiledning av masteroppgaver innen emnets fagfelt

ii.Faglige egenskaper ved emnet selv

a.Nærhet til pågående forskning.

b.Synergieffekt til obligatoriske fag og/eller sentralt for juridisk allmenndannelse.

c.Uttrykt samfunnsmessig behov for kompetanse på fagområdet, eller faget/emnet kan

5 Se Stenvikutvalgets rapport her: http://www.jus.uio.no/om/strategi/jus-i-

endring/stenvikutvalget/dokumenter/Innstilling-desember-2009.pdf 6 Se notat fra arbeidsgruppen for valgemner her: http://www.jus.uio.no/for-

ansatte/organisasjon/pmr/moter/2012/pmr6/dokumenter/Ny_sak3_1.pdf

11

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

5

underbygge samfunnsmessig relevans på andre måter; herunder uttrykt interesse fra studenter

eller juristprofesjonen.

iii.Avveiinger mot andre fag/emner hos oss og ved andre institusjoner

a.Har/får emnet plass i valgemneprofil?

b.Internt: Der det er overlapp mellom emner som undervises på fakultetet, må det særskilt

redegjøres for hvorfor slik overlapp er nødvendig, evt. hvorfor det er nødvendig med adskilte

emner.

c.Eksternt: Emnets faglige egenskaper vil ha betydning for hvilken vekt nasjonal arbeidsdeling

skal tillegges: Noen fagområder bør ha tung dekning ved flere institusjoner, noen bør ha sitt

”hovedsete” ved én institusjon, men kan forsvare å ha mindre miljøer ved andre, noen bør ikke

spres på mer enn én institusjon. Kriteriet skal vurderes og vektlegges, men fakultetets faglige

strategiplan vil være styrende for hvilken vekt kriteriet får i det enkelte tilfelle og i hvilken

retning det trekker.

Dette er kriterier for opprettelse av selve emnet, kriteriene gjelder ikke for opprettelse av

undervisning på emner der det er nedlagt grunnet for lavt tall for eksamensmøtte, men kriteriene

er allikevel interessante i denne sammenstillingen av vedtak knyttet til valgemner.

Generelt har det vist seg vanskelig å redusere valgemneporteføljen, ansvarlig faglærer er ofte tett

knyttet til emnet, og «kjemper» gjerne for å opprettholde det. Mange av emnene har lang tradisjon

ved fakultetet, og flere av dem gis kun ved UiO.

Fakultetet har nylig vedtatt årsplan for 2013-20157, om undervisningsressurser står det følgende:

Fakultetet skal ha klare strategier og prioriteringer for bruken av interne og eksterne

lærerressurser og prioriteringer for bruken av de samlede lærerressursene. Studentene skal

sikres bedre kontakt med interne lærere ved å prioritere bruk av interne lærerkrefter tidlig i

studiet, til smågrupper og forskningsnær undervisning.

Tiltak:

- Prioritere bruk av interne på de første studieårene

- Følge opp regelen om at det ikke skal holdes undervisning i valgemner hvor antall studenter

ligger under den fastsatte grensen

- Prioritere å skaffe interne lærere i obligatoriske fag der vi mangler interne

Mål om interne lærerkrefter i smågrupper og forskningsnær undervisning kan oppnås i

undervisningen på valgemner. Undervisningen er forskningsnær og studentene opplever gjerne

tetter kontakt med læreren da det er færre som deltar på undervisning. Men fakultetet har valgt å

prioritere interne undervisningsressurser på de første studieårene, og i obligatoriske fag.

7 Se årsplan for 2013-2015 her: http://www.jus.uio.no/om/strategi/planer-rapporter/aarsplan/arsplan_2013-2016.pdf

12

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

6

Undervisningsmengde på valgemner i emner som kan sette opp undervisning er også et tema som

er debattert ved flere anledninger8. Da PMR diskuterte dette sist var det enighet om at taket på

20/22 undervisningstimer per valgemne må ligge fast.

Valgemner ved fakultetet i dag

Vi tilbyr i dag flere valgemner enn i 2008. Per i dag tilbyr fakultetet 66 valgfag totalt, 25 av disse

emnene har både bachelor- og masternivå. Av disse tilbyr 57 emner undervisning 1 gang i løpet av

ett år. 3 emner tilbyr undervisning 2 ganger i løpet av ett år, dette er emnene:

JUS5260/JUR1260 English Law of contract

JUR1285 Markedsrett

JUS5430/JUR1430 Petroleumskontrakter

6 emner tilbys uten undervisning, 3 av disse tilbyr fire timer veiledning, dette er emnene:

JUS5500 Allmenn rettsteori (gir veiledning)

JUS5580/JUR1580 Kommunalrett (gir veiledning)

JUS5920 Naturressursrett i et miljøperspektiv

JUS5510 Rettssosiologi (legges ned fom H15)

JUS5720 Samerett

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter (gir veiledning 4)

En av grunnene for økningen i antall valgemner, som er kostnadsfri, er at noen emner som tidligere

var kodet som ICTL og HUMR har endret kode til JUS. Dette er emner som tidligere kun var

godkjent som del av masterprogrammene Information and Communication Technology Law

(ICTL) og Theory and Practice of Human Rights (HUMR). Nå som de har JUS-kode kan også

studenter på master i rettsvitenskap avlegge dem.

Begrunnelse for vedtaksforslaget

Det er det ønskelig at valgemneporteføljen ikke ligger fast, men at det er åpning for faglig utvikling

og nye emnetilbud. Fakultetet har ikke anledning til å øke antall valgemner uten at det gjøres noe

med det eksisterende tilbud. Det er vedtatt at nye valgemner kan ikke opprettes med mindre

forslag om opprettelse følges av et forslag om en nedleggelse.

8 Oversikt over tidligere vedtak gjort knyttet til undervisning på valgemner: http://www.jus.uio.no/for-

ansatte/organisasjon/pmr/moter/2012/pmr6/dokumenter/sak5.pdf

13

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

7

På bakgrunn av dette bes PMR diskutere om krav for antall eksamensmøtte skal økes fra 15 til 20.

Dersom en slik økning vedtas vil ytterligere 7 emner stå i umiddelbar fare for å måtte nedlegge sitt

undervisningstilbud. Dette vil gjelde:

- JUS5101 Criminology9 (15)

- JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter (18)10

- JUS5410 Petroleumsrett (16)11

- JUS5403 Sjørett – Kontrakter (16)12

- JUS5404 Sjørett – Ansvar og forsikring (18)13

- JUS5852 International Commercial Arbitration (16)

- JUR1285 Markedsrett (17)

Forslag til vedtak

1) Krav til antall eksamensmøtte økes fra 15 til 20 studenter for å få sette opp undervisning på

valgemner påfølgende semester. Tall for eksamensmøtte regnes ut som gjennomsnitt av de siste tre

semestrene.

Det nye kravet trer i kraft våren 2014, dvs. at første kutt i undervisningstilbud vil først gjøres våren

2015 (høsten 2014 for emner som har undervisning og eksamen både høst og vår).

2) Dersom krav til antall eksamensmøtte ikke skal økes bes PMR foreslå andre tiltak som kan på lik

måte begrense undervisningsressursene på valgemnene, og således skape åpning for faglig fornying

i valgemneporteføljen. F.eks:

- valgemner skal gi undervisning annet hvert år (eksamen hvert år)

- valgemner legges rutinemessig ned etter en bestemt tidsperiode

- det nedsettes en ny arbeidsgruppe som skal vurdere nye nedleggelser av valgemner

- andre forslag

9 Tidligere vedtak om at emnet hadde felles undervisning for emnet JUS5100 Kriminologi, dette emnet ble senere

vedtatt nedlagt og gitt siste gang våren 2013. 10

Har ikke hatt undervisning høsten 2013 11

Emnet er tidligere diskutert i PMR. Pågående prosess ved NIFS om revidere JUS5410 Petroleumsrett og JUS5411 Petroleum Law til et kombiemne. Undervisning i det norske emnet er en forutsetning for ekstern finansiering. Inngår i profilen Shipping og offshore. 12

Undervisning i det norske emnet er en forutsetning for ekstern finansiering. Inngår i profilen Shipping og offshore. 13

Undervisning i det norske emnet er en forutsetning for ekstern finansiering. Inngår i profilen Shipping og offshore.

14

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

8

Saksbehandler:

Kristin Steen Slåttå

Tlf: 22 85 98 61,k.s.slatta@jus.uio.no

15

Det juridiske fakultet Notat Universitetet i Oslo

Studieseksjonen

Telefon: 22 85 95 00 Telefaks: 22 85 96 58 postmottak@jus.uio.no www.jus.uio.no

Til: PMR

Dato: 03.02.14

Forslag om nedleggelse av JUS5110 – Rettssosiologi II.

Ansvarlig faglærer i JUS5110 – Rettssosiologi II, Leif Petter Olaussen, har fremmet forslag om at

emnet nedlegges umiddelbart.

Etter Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo § 3.2 (5), må et emne ha en

overgangsordning før det nedlegges. JUS5110 tilbys kun hvert høstsemester, så emnet foreslås

nedlagt fra høsten 2015.

Bacheloremnet JUR1110 - Rettssosiologi ble vedtatt nedlagt med virkning fra høsten 2014 på

fullmakt av studiedekanen.

I følge ansvarlig faglærer Leif Petter Olaussen har det ikke vært kapasitet til å undervise i emnet

siden høsten 2007. Siden den gang har relativt mange meldt seg opp til eksamen, men kun 8 i snitt

har møtt og gjennomført eksamen. Høsten 2013 var det 8 oppmeldte til eksamen i JUS5110, men

kun 3 gjennomførte eksamen. Ved ordinær sensur fikk alle tre karakteren E.

Etter faglærers mening kan de studenter som vil ta rettssosiologi som emne på bachelornivå ta RSOS1801, og JUS4122 anses å fylle behovet for et emne på masternivå.

PMR bes om å ta stilling til om JUS5110 kan nedlegges fra høsten 2015, med siste eksamen høsten

2014.

Forslag til vedtak: JUS5110 – Rettssosiologi II nedlegges med virkning fra høsten 2015.

Saksbehandler:

Christine Skogrand Havgar

22859855, c.s.havgar@jus.uio.no

16

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Eksamensseksjonen Postadr.: Postboks 6706 St. Olavs plass, 0130 Oslo Kontoradr.: Urbygningen, Karl Johans gate 47, 0162 Oslo

Telefon: 22 85 95 00 Telefaks: 22 85 96 58 postmottak@jus.uio.no www.jus.uio.no Org.nr.: 971 035 854

Til: PMR

Dato: 12. februar 2014

Deres ref.: Vår ref.: 2014/625

Diskusjonssak: Hvordan sørge for at alle forslag om endringer av

læringskrav/litteratur blir saksbehandlet?

I PMR-møte den 31. januar 2014 stilte en av de studieårsansvarlige spørsmål ved i hvilken grad

studieårsansvarlig har myndighet til å overta saksbehandlingen i saker om endring av

læringskrav/litteratur, der ansvarlig faglærer ikke følger opp.

En situasjon som kan oppstå er at noen andre enn ansvarlig faglærer leverer et forslag om endring

av læringskrav/litteratur. Dersom ansvarlig faglærer ikke synes forslaget er så godt eller forslaget

medfører mye arbeid kan det være at det blir liggende ubehandlet. Det er i dag en større

produksjon av læremidler enn det som har vært før, det gir grunn for å se nærmere på

saksbehandlingen i slike saker.

I Instruks for studieårsansvarlig punkt 9 a) går det frem at studieårsansvarlig har et overordnet

ansvar for fagbeskrivelse, læringskrav, litteratur og hjelpemidler: http://www.jus.uio.no/for-

ansatte/arbeidsstotte/sta/instruks_verv_vedtatt.html

Dette gir en generell myndighet til studieårsansvarlig til å gå inn i saker der dette ikke følges

tilstrekkelig opp av ansvarlig faglærer. PMR bes diskutere om dette gir tilstrekkelig hjemmel til å gå

inn i slike saker. Eventuelt om instruksen bør endres.

I Instruks for faglærer går det frem at forslag om endringer fagets læringskrav/litteratur skal

fremmes etter høring av faglærerne, og det er ønskelig med samarbeid om dette i faglærergruppen,

se punkt 4 c. Et eksempel på en saksgang som kan legge bedre til rette for dette er følgende:

Fagansvarlig lærer skal en gang i semesteret fremme en sak om pensumrevisjon der det også

redegjøres for eventuelle innkomne forslag. Saken skal sendes faglærerne på høring før den sendes

videre til studieårsansvarlig. Dersom det er uenigheter internt i lærergruppen skal det redegjøres

for uenigheten ved oversendelsen til studieårsansvarlig. Det bør settes klare frister for oversendelse

til studieårsansvarlig.

17

2

Regelen kan begrenses til å gjelde der forslag er innkommet eller der fagansvarlig lærer ønsker å

fremme forslag om endringer på eget initiativ. Dette kan kombineres med dagens ordning der det

sendes ut en forespørsel fra administrasjonen om frister for innsende pensumendringer for

kommende semester.

PMR bes diskutere dette og eventuelt komme med andre eksempler på saksgang som kan på lik

måte skape en ryddig ramme som sikrer at alle forslag om endringer blir behandlet.

Saksbehandler:

Kristin Steen Slåttå

22 85 98 61, k.s.slatta@jus.uio.no

18

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Studieseksjonen Postadr.: Postboks 6706 St. Olavs plass, 0130 Oslo Kontoradr.: Urbygningen, Karl Johans gate 47, 0162 Oslo

Telefon: 22 85 95 00 Telefaks: 22 85 96 58 postmottak@jus.uio.no www.jus.uio.no Org.nr.: 971 035 854

Til: PMR

Dato: 11.02.14

Deres ref.: elisaul

Vår ref.:

Orientering til PMR: Arbeid med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk

Innledning - Om Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) ble fastlagt av

Kunnskapsdepartementet i 2009 og skulle tas i bruk ved alle Universiteter og høyskoler fra 2012.

Rammeverket gir generelle beskrivelser av studentenes læringsutbytte etter fullført bachelor-,

master- og Ph.d.-grad.

Om arbeidet med NKR på Det juridiske fakultet

Det juridiske fakultet har arbeidet med tilpasning til NKR siden innføring av ny studiemodell i

2011. Dette arbeidet tok utgangspunkt i UiOs veiledning for NKR fra 2010, der rammeverket ble

beskrevet som «en tankemodell for å få fram både innholds-komponenter og

kravnivåkomponenter i målene.»

Det ble i denne prosessen ikke formulert læringsutbyttebeskrivelser på programnivå, og de tre

kategoriene av læringsutbytte: kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse ble ikke presisert på

emnenivå. Det ble derfor våren 2013 sendt ut en revidert bestilling fra studiedekan Kirsten

Sandberg med presisering om bruk av de tre kategoriene på både program- og emnenivå.

Bestillingen gikk til studieårsansvarlige og de ansvarlige faglærerne på Master i rettsvitenskap og til

programlederne på LLM-programmene.

I denne bestillingen stod det følgende:

«(…) Vi presiserer at det ikke skal gjøres endringer i innholdet i emnene eller programmene, men

at jobben nå går ut på å omformulere det man allerede har skrevet tidligere, slik at de tilpasses de

tre nivåene i læringsmålene. Vi ber dere om å bruke kunnskaper, ferdigheter og generelle

kompetanse som overskrifter under hvert program og under hvert emne. Læringsmålene bør ellers

være korte og konsise, og bør settes opp som en punktliste. (…)»

19

2

Programledere/studieårsansvarlige/de ansvarlige faglærerne har sendt inn sine reviderte

læringsutbyttebeskrivelser fra og med fristen 31. mai 2013. De som ikke har levert innen fristen har

blitt fulgt opp med purringer. Studiedekanen har fortløpende godkjent

læringsutbyttebeskrivelsene, og har godkjent alle emner som er sendt inn til nå. Dette utgjør 75

emner fordelt på de ulike studieprogrammene per 05.02.14. Det er 12 emner (av de som har fått

bestillingen) som ikke har levert oppdaterte læringsutbyttebeskrivelser av ulike årsaker.

Utfordringer i arbeidet

Arbeidet med læringsutbytte har tatt lengre tid enn først planlagt og det har vært flere utfordringer

knyttet til arbeidet:

1. Selv om det ble sendt ut eksempler på emner som følger kravene i rammeverket, har en del

av læringsutbyttebeskrivelsene hatt ulik detaljeringsgrad. Det kan i ettertid vise seg at selve

bestillingen kan ha vært for utydelig. I enkelte tilfeller har læringsutbyttebeskrivelsene blitt

betraktelig mindre konkrete enn de tidligere definerte læringskravene, noe som vil være

uheldig for både studentene og lærerne. Det har derfor vært behov å gjøre nivået på

beskrivelsene mer like og på et mer konkret nivå, i samarbeid med den enkelte ansvarlige

faglærer.

2. Det har for enkelte faglærere vært en del usikkerhet rundt plasseringen i de tre kategoriene,

og spesielt har plasseringen av generell kompetanse vært uklar for flere. Det har derfor vært

behov for å gå i dialog med de enkelte faglærerne og bistå i dette arbeidet.

3. For valgemner som tilbys på både bachelor- og masternivå har det vært en del utfordringer

knyttet til hvordan tydelig kunne skille de to nivåene gjennom læringsutbyttebeskrivelsene.

4. Selv om flere av emnene ble sendt inn innen frist, var arbeidet med korrektur og ekstra

runder med faglærerne såpass tidskrevende at mange emner ikke ble publisert før våren

2014 for studentene. Dette for at det ikke skulle forekomme endringer midtveis i

semesteret. En del emner som kun har oppstart på høstsemesteret, er fremdeles ikke

publisert, da semestersiden på nett klargjøres først i mai 2014.

Status per i dag

Selv om det har vært en del utfordringer knyttet til arbeidet og at det har vært en ressurs- og

tidkrevende prosess, har nå alle studieprogram og de fleste emner læringsutbyttebeskrivelser som

samsvarer med bestillingen og med NKR. De fleste læringsutbyttebeskrivelsene fremkommer som

en tydeliggjøring av de tidligere definerte læringskravene. De tidligere læringskravene er stort sett

20

3

angitt som kunnskapsmål, og i tillegg er studentenes forventede ferdigheter (og kompetanse)

beskrevet i det enkelte fag/emne.

De ulike kategoriene av læringsutbyttebeskrivelser og anvendelsen av disse er gjenkjennbare for

studentene våre da NKR også er implementert for grunn- og videregående opplæring, samt ved

andre høyskoler og universitet. Tydelige læringsutbyttebeskrivelser er nyttig både for studenter

som skal anvende læringsutbyttebeskrivelsene i arbeidet med fagene og ikke minst for lærerne i

forbindelse med tilretteleggingen og gjennomføringen av de ulike fagene.

Videre arbeid

Arbeidet med implementeringen av NKR forsetter også i 2014:

1. Fakultetet følger opp de ansvarlige faglærere som ikke har levert reviderte

læringsutbyttebeskrivelser, med mål om å få på plass alle innen semesterstart høst 2014.

2. Administrasjonen videreutvikler sine rutiner for revisjon eller opprettelse av emner for å

sikre at disse følger NKR.

3. Det har kommet inn en del innspill på hvordan emnesiden og semestersiden på nett bør

legges opp med tanke på plassering av læringsutbyttebeskrivelser og litteratur. Dette ønsker

fakultetet å se nærmere på.

4. Læringsutbyttebeskrivelsene danner et utgangspunkt for både valg av innhold (som

litteratur), oppbygning (som fordeling av timer og faglig progresjon) samt den konkrete

gjennomføringen (undervisningen) ved de enkelte studieprogrammene.

Dersom de ulike faglærergruppene diskuterer og utvikler læringsutbyttebeskrivelsene på

denne måten, vil det kunne bidra til en faglig kvalitetssikring av hvert enkelt emne og

studieprogram.

Saksbehandler:

Elisabeth Ulleberg

22 85 93 47, elisabeth.ulleberg@jus.uio.no

21

Kode Navn nedlagt V10H10 V11 H11 V12 H12 V13 H13 Gjennomsnittstall

JUS5511/JUR1511 Arbeidsrett - den individuelle del 170 250 247 263 253

JUS5240/JUR1240 Comparative Private Law 34 23 43 60 42

JUS5590/JUR1590 Diskriminerings- og likestillingsrett 33 37 47 54 46

 JUS5310/JUR1310 EU Competition Law 36 29 53 66 49

JUS5251/JUR1251 Ekspropriasjonsrett 19 23 36 32 30

JUS5641/JUR1641 Electronic Communications Law 30 26 24 29 26

JUS5260/JUR1260 English Law of Contract 23 30 24 37 35 28 62 33

JUR3011 Grunnleggende regnskapsforståelse og regnskapsrett 18 5 8 5 6JUS5550/JUR1550 Helserett 101 134 132 194 153

JUS5660 Intellectual Property Law in the Information Society 21 34 39 31

JUS5852 International Commercial Arbitration 10 12 25 16

JUS5850 International Trade Law 15 18 27 29 25JUR1020 Introduction to the Norwegian Legal System Siste gang H1214 50

JUS5520 International Environmental Law 33 30 34 31 32

JUS5710/JUR1710 International Human Rights Law: Institutions and Procedures 37 49 52 51 51

JUS5730/JUR1730 International Humanitarian Law (The Law of Armed Conflict) 51 79 71 63 71

JUS5680 Internet Governance 30 22 28 28 26

JUS5280/JUR1280 Internasjonal privatrett 11 9 28 41 26

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter 10 11 26 16 18JUR1290/JUS5290 Konkurranserett Siste gang V1310 19 24 18JUS5831 Law and Economics of the Environment and Natural Resources 11 10 8 10

JUS5912 Legal Writing and Oral Advocacy 7 22 34 41 32

JUS5502 Lovgivningslære

JUS5401 Maritime Law - Contracts 37 10 35 3 32 6 42 36

JUS5402 Maritime Law: Liability and Insurance 28 5 28 9 33 30

JUR1285 Markedsrett 12 11 27 17

JUR5030 Masteroppgave 30 stp 210 246 209 209 221

JUR5060 Masteroppgave 60 stp 22 30 20 29 26

JUS5920 Naturressursrett i et miljøperspektiv 16 16 16 7 13

JUS5810 Opphavsrett BA-variant siste gang H1262 82 85 70 79

JUS5430/JUR1430 Petroleumskontrakter 22 34 29 72 66 52 77 65

JUS5410 Petroleumsrett 8 3 14 4 28 12 9 16

22

JUS5411 Petroleum Law 1 19 1 33 1 38 3 30

JUS5010 Praksisordning 24 60 40 70 21 49 47

JUS5540 Public International Law 33 49 54 50 51

JUS5901/JUR1901 Rettshistorie 7 25 27 26 26JUS5110/JUR1110 Rettssosiologi 6 8 10 3 7

JUS5720 Samerett BA siste gang H121 0 1 0 0

JUS5403 Sjørett - Kontrakter 16 16 16

JUS5980 Skatterett 74 51 58 56 55

23

24

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Studieseksjonen Postadr.: Postboks 6706 St. Olavs plass, 0130 Oslo Kontoradr.: Urbygningen, Karl Johans gate 47, 0162 Oslo

Telefon: 22 85 95 00 Telefaks: 22 85 96 58 postmottak@jus.uio.no www.jus.uio.no Org.nr.: 971 035 854

Til: Fakultetsstyret og Programutvalg for Master i rettsvitenskap (PMR)

Dato: 14.02.14

1. Om studiebarometeret

Studiebarometeret er en årlig nasjonal spørreundersøkelse blant norske studenter på 2. og 5. studieår. Undersøkelsen inneholder en rekke spørsmål om studentenes oppfatninger av kvalitet på sitt studieprogram. Undersøkelsen ble gjennomført første gang i 2013 og det var i alt 17 600 respondenter, som utgir en svarprosent på 32 %. Det er NOKUT som er ansvarlig for gjennomføringen av undersøkelsen, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Resultatene er publisert på nettsiden www.studiebarometeret.no, der søkere og studenter enkelt kan søke etter informasjon om og kan sammenlikne resultater fra ulike studieprogram. NOKUT og KD beskriver portalen som et naturlig sted å søke informasjon om studiekvalitet i Norge. De enkelte lærestedene kan bruke resultatene i arbeid med studiekvalitet ved sine studieprogram. Rådataene fra undersøkelsen er sendt ut til institusjonene, og totalrapporter på studieprogramnivå skal også bli tilsendt fakultetene (ikke mottatt per 14.02.14). 2. Kort om resultater nasjonalt – alle studieprogram Totalt sett sier de aller fleste studentene at de går på det studieprogrammet de ønsker å gå på og at deres forventninger til studiene i stor grad oppleves som innfridd. Høyest score oppnår spørsmålet om i hvilken grad studietilbudet er faglig utfordrende, der 86 % gir 4 eller 5 på skalaen (skala 1-5). Undersøkelsen indikerer også områder det studentene mener det finnes forbedringspotensial, blant annet er studentene totalt sett minst tilfreds med kvaliteten på tilbakemelding på eget arbeid og den individuelle oppfølgningen av studentene der henholdsvis 28 % og 42 % gir 1 eller 2 på skalaen. Studentene er også generelt noe mindre positive når det gjelder hvor engasjerende studietilbudet er, og kvaliteten på lærernes undervisning. Totalt sett viser undersøkelsen at de mest positive studentene går på studieprogram som barnehagelærer, historie eller nordisk. De mest negative studenter på studieprogram som ingeniør, grunnskolelærer, rettsvitenskap og statsvitenskap.

25

2

2

3. Oppsummering av resultater – Master i rettsvitenskap 3.1 Generelt om resultatene I denne oppsummeringen sammenliknes et utvalg av resultatet for studieprogrammet Master i rettsvitenskap i Oslo med tilsvarende studieprogram i Bergen (UiB) og Tromsø (UiT), i tillegg til totalgjennomsnitt for alle studieprogram (under punkt 3.3). Det er en svarprosent på 24 % (206 respondenter) blant studentene på Master i rettsvitenskap ved UiO. Av de oversendte rådataene ser det ut til at samtlige av respondentene går på 2. studieår, med unntak av 3 respondenter som er registrert på masteroppgave på 5. studieår. For rettsvitenskap ved UiB og UiT er det 30 % svar, med henholdsvis 178 og 76 respondenter. Av de tre studiestedene, kommer studentene i Oslo generelt dårligst ut på samtlige spørsmål. Resultatene fra rettsvitenskap i Oslo ligger generelt lavere enn det totale gjennomsnittet av alle studieprogram. Rettsvitenskap i Bergen og Tromsø ligger generelt høyere enn gjennomsnittet av alle studieprogram. Under punkt 3.2. vises en grafisk fremstilling av resultatene fra hovedkategoriene hentet fra nettsiden for undersøkelsen. Under punkt 3.3 sammenliknes enkelte av resultatene opp mot totalsnittet for alle studieprogram og i tillegg omtales noen av de ulike spørsmålene under hovedkategoriene. Resultatene gjengis her som gjennomsnitt av de enkelte svarene, og viser dermed ikke fordelingen mellom svarkategoriene 1 til 5. 3.2. Grafisk fremstilling av hovedkategoriene i undersøkelsen

26

3

3

Kilde: www.studiebarometeret.no

3.3 Resultater fra de ulike spørsmålskategoriene På spørsmål om undervisning, gir studentene ved UiO rettsvitenskap en samlet score på 2,8 i snitt, mot 3,6 i Bergen og 3,5 i Tromsø. Gjennomsnitt for alle studieprogram er på 3,3. Oslo-studentene scorer spesielt lavt på kvalitet på tilbakemelding på eget arbeid (2,7) og den individuelle oppfølgningen av studentene (1,8). På de samme spørsmålene scorer UiB hhv. 3,5 og 3,2, og UiT 3,5 og 2,9. Når det gjelder studie- og læringsmiljø gir Oslo-studentene et snitt på 3,5, mot 3,9 i Tromsø og 3,7 i Bergen. Totalgjennomsnittet er på 3,8. Spesielt kommer lokaler dårlig ut med 2,9 i Oslo mot 4,2 i Tromsø. Det sosiale og faglige miljøet scores også noe dårligere med 3,4 i snitt i Oslo, mot Bergen og Tromsø på 3,8. På spørsmål om studentenes medvirkning gir Oslo-studentene 2,8 i snitt, sammenliknet med 3,1 i Bergen og 3,4 i Tromsø. Totalgjennomsnittet er på 3,2 og er et av temaene som er trukket fram som noe studenter nasjonalt gir dårlig score. Studentene i Oslo gir 2,6 i score på deres mulighet til å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet og hvordan kritikk og synspunkter blir fulgt opp. På de samme spørsmålene svarer studentene i Bergen 2,9, mens det i Tromsø gis score på hhv. 3,3 og 3,4 mot landsgjennomsnittet på ca. 3,0. På engasjement og sammenheng gir rettsvitenskapsstudentene i Oslo en score på 4,6 på at studiet er faglig utfordrende som er så å si likt som Bergen (4,7) og Tromsø (4,6), og noe over totalgjennomsnittet på 4,3. Studentene i Oslo gir en score på 4,1 på at studieprogrammet består av emner som henger godt sammen (UiB: 4,3, UiT: 4,4, total: 3,9). Når det gjelder om studieprogrammet oppleves som faglig engasjerende, scorer studentene i Oslo noe lavere på 3,7 mot 4,1 i Bergen og Tromsø, og totalgjennomsnitt på 3,9. Studentene på rettsvitenskap i Oslo scorer høyt på studieprogrammets relevans for arbeidslivet, med et snitt på 4,6 (UiB: 4,6 og UiT: 4,7) mot et totalgjennomsnitt på 4,0. Når det gjelder studentenes vurdering av studieprogrammets struktur, gir Oslo studentene en

27

4

4

score på 1,5 på spørsmål om omfanget av obligatoriske innleveringer er for stort (1=ikke enig og 5 =helt enig), og 1,9 på spørsmål om omfanget av organiserte læringsaktiviteter er for stort. Dette er nærmest identisk med Tromsø, mens studentene i Bergen gir score på hhv. 2,7 og 2,3 og et totalgjennomsnitt på 2,6 og 2,5. Oslo-studentene oppgir at de bruker 31,3 timer per uke i semesteret på læringsaktiviteter og studieinnsats (UiB: 32,6 og UiT: 31,9, totalgjennomsnitt: 27). Når det gjelder eksamen gir studentene i Oslo et snitt på 3,3 for i hvilken grad eksamens- og

innleveringsoppgaver handlet om sentrale deler av pensum, mot 4,2 i Bergen og 3,7 i Tromsø.

Totalgjennomsnittet er på 4,0.

Studentene ble også bedt om å vurdere eget læringsutbytte. Studentene i Oslo ga høyest score på

«evne til å jobbe selvstendig» med en score på 4,4 (UiB: 4,5, UiT: 4,4), og lavest score på «egen

erfaring med forsknings og utviklingsarbeid» med en score på 2,2, samt «Muntlig

kommunikasjonsevne» med score på 2,6 (UiB: 3,2, UiT: 4,1). Av andre punkter der det var størst

gap mellom de tre Universitetene var: «Kunnskap om vitenskapelig arbeidsmetode og forskning»

(UiO: 2,9, UiB: 3,6, UiT: 3,4), «Evne til kritisk refleksjon og tenkning» UiO: 3,9, UiB: 4,3, UiT:

4,2), «Samarbeidsevne» (UiO: 3,1, UiB: 3,5, UiT: 3,8) og «Skriftlig kommunikasjonsevne» (UiO:

4,0, UiB: 4,5, UiT: 4,2).

Avslutningsvis, om studentenes helhetsvurdering fordeler resultatene seg som følger:

«Mine forventninger til studieprogrammet er innfridd så langt»: UiO: 3,7, UiB: 4,3, UiT: 4,1, total:

3,8. og «Jeg er alt i alt fornøyd med studieprogrammet jeg går på»: UiO: 3,9, UiB: 4,5, UiT:4,5 og

total: 4,0.

Denne oppsummeringen har ikke tatt for seg alle spørsmålene i undersøkelsen, men noen av

hovedresultatene. I det videre arbeidet med resultatene fra denne undersøkelsen vil fakultetet gå

nærmere inn på de enkelte spørsmål og utarbeide ytterligere rapporter og analyser etter behov.

Resultatene fra den årlige gjennomføringen av studiebarometeret vil innlemmes i fakultetets

systematiske arbeid med studiekvalitet.

Saksbehandler:

Elisabeth Ulleberg

22 85 93 47, elisabeth.ulleberg@jus.uio.no

28