samfunnsernæring 2016 - oslomet3612/... · 2020-06-07 · mål om å gi målgruppen grunnleggende...
TRANSCRIPT
BACHELOROPPGAVE
Samfunnsernæring
2016
Underviseres erfaringer ved bruk av nyutviklet undervisningsverktøy
for kostholds- og helseveiledning i introduksjonsprogrammet
Experiences for applying newly developed nutrition and health
education tools for the introductory programme
Institutt for helse, ernæring og ledelse
Høgskolen i Oslo og Akershus
”Denne bacheloroppgaven er gjennomført som en del av utdanningen ved Høgskolen i Oslo
og Akershus, avdeling Kjeller. Høgskolen i Oslo og Akershus er ikke ansvarlig for oppgavens
metoder, resultater, konklusjoner eller anbefalinger.”
ii
FORORD
En lærerik og spennende periode på Bachelorstudiet i Samfunnsernæring er over. Av alle de
viktige og interessante områdene studiet har tatt oss i gjennom har min interesse falt spesielt
på temaer berørende sårbare grupper i samfunnet. I praksisperioden var jeg utplassert hos
Ressurssenter for migrasjonshelse (RMA), hvor jeg fikk større innblikk i- og mulighet til å
erfare mer om forebyggende helsearbeid for minoriteter.
Sentralt for RMA er arbeidet om å bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller og forebygge
livsstilssykdommer hos nyankomne innvandrere i Norge, gjennom å sette målgruppen i stand
til å ta fornuftige valg med hensyn til egen helse. RMA har nylig utviklet et kultursensitivt
undervisningsopplegg om kosthold og helse; «Sunn Start», som primært er rettet deltagere i
introduksjonsprogrammet med mål om å bedre deres helseinformasjonsforståelse.
Bakgrunn for denne oppgaven er å se på erfaringer programrådgivere og tilhørende
undervisere (heretter referert til kun som programrådgivere) i introduksjonsprogrammet har
gjort ved å ta i bruk Sunn Start.
Denne oppgaven er mitt første forsøk på å utføre en vitenskapelig undersøkelse. Prosessen
med oppgaveskriving og innsamling av data har vært en interessant og givende erfaring som
jeg vil ta med meg videre inn i yrkeslivet.
Jeg vil gjerne rette en stor takk til alle som har bidratt til denne oppgaven:
Aud Marit Eriksen, prosjektleder for Sunn Start, som har gitt meg muligheten til å skrive
oppgaven om det nye materiellet, bidratt til bakgrunnsstoff om prosjektet og hjulpet til i
rekrutteringsprosessen av informanter.
De fem informantene fra bydelene og kommunene, som stilte opp på kort varsel med å bruke
materiellet og lot seg intervjue i en travel hverdag.
Laura Terragni, min dyktige veileder, for gode råd og veiledning underveis i prosessen.
Oslo, 31. Mai, 2016
iii
SAMMENDRAG
Bakgrunn: Livsstilssykdommer er et stadig økende problem både globalt og nasjonalt og
skyldes i stor grad uheldige kostvaner og mer inaktiv livsstil. Migrasjon fører til omveltning i
levevaner og innebærer endring i kostholdet, ofte i en uheldig retning. Forebygging er derfor
viktig, og ulike sektorer må bidra for å nå fram til ulike grupper. Tidlig informasjon om helse
kan bidra til å styrke helseinformasjonsforståelsen, slik at en blir bedre rustet til å ta sunnere
valg rundt eget kosthold. Introduksjonsprogrammet er en aktuell arena for å nå nyankomne
migranter med informasjon om kosthold og helse. Ressurssenter for migrasjonshelse har
utviklet et undervisningsmateriell for introduksjonsprogrammet; «Sunn Start». Siden
materiellet er nytt er det viktig å finne ut av om det er lett å ta i bruk og om hvorvidt
materiellet er tilpasset målgruppen.
Problemstilling: Hvilke erfaringer og vurderinger har programrådgivere med bruk av
undervisningsmateriellet Sunn Start i introduksjonsprogrammet?
Forskningsspørsmål: 1. Var materiellet lett å ta i bruk? 2. Var materiellet tilpasset
målgruppen; introduksjonsdeltagere? 3. Hvilke endringer kan gjøres for å forbedre
undervisningsmateriellet?
Metode: I denne oppgaven er det gjennomført fem kvalitative intervjuer med undervisere i
introduksjonsprogrammet fordelt slik: to programrådgivere, én seksjonsleder, én helsesøster
og én norsklærer. Fire hadde selv benyttet materiellet, mens én hadde deltatt som observatør i
en av undervisningene.
Resultat: Materiellet ble ansett av programrådgivere som lett å sette seg inn i og enkelt å
bruke. Programrådgiverne opplevde undervisningsmateriellet som godt tilpasset den
heterogene målgruppen i introduksjonsprogrammet. Likevel var det noen områder som ikke
var godt nok tilpasset deltakernes nivå av health og nutrition literacy. Materiellet bør mulig
inneholde mer basiskunnskap om matlaging og hva maten vi spiser er laget av. Materiellet ble
opplevd som motiverende for deltakerne. Det ble etterlyst flere oppgaver, gjerne i form av
gruppeoppgaver.
Konklusjon: Med hensyn til tilbakemeldinger om forbedringer, viser resultatene at
materiellet ble opplevd som brukervennlig og nyttig og at det i høy grad var tilpasset
målgruppen.
iv
Nøkkelord: Sunn Start, Introduksjonsprogrammet, Forebygging, Innvandrere, Migranter,
Migrasjon, Kosthold, Ernæring, Nutrition literacy, Health literacy, Kultursensitivitet,
Empowerment, Læringsmateriell, Undervisningsmateriell, PowerPoint, Hefte.
Figurer
Figur 4.1: Eksempler fra de ulike delene av Sunn Start
Tabeller
Tabell 5.1: Datamatrise med svarene fra de fem informantene, inndelt i hovedkategori og
underkategori
Oversikt over vedlegg
Vedlegg 1: Informasjons- og samtykkeskjema
Vedlegg 2: Intervjuskjema
v
Ordforklaring
Begrepene verktøy, materiell, læringsmateriell og undervisningsmateriell er begreper som har
mange fellestrekk. I denne studien vil derfor disse begrepene brukes sidestilt.
Definisjon av ”innvandrere”, i Norge, brukes om personer som er født i utlandet av to
utenlandske foreldre og som på et tidspunkt har innvandret til Norge” (Statistisk sentralbyrå,
2008).
Definisjon av ”innvandrere” globalt sett er mennesker som innvandrer til et annet land med
hensikt om å bli der permanent (Cambridge Dictionaries Online, udatert.) (egen oversettelse).
Begrepet migranter favner både frivillige og ufrivillige, lovlige og illegale innvandrere (og
utvandrere) hvor en av de mest sentrale årsakene er konflikter og fattigdom som fører til
flyktninger (Store norske leksikon, 2015).
Undervisningsmateriellet som denne oppgaven handler om, er tatt i bruk i undervisning i
introduksjonsprogrammet. Introduksjonsdeltagerne er flyktninger og familiegjenforente
flykninger. I oppgaven blir både betegnelsen innvandrere og migranter benyttet om denne
målgruppen.
Introduksjonsprogrammet er et heltids kvalifiseringsprogram for nyankomne flyktninger, med
mål om å gi målgruppen grunnleggende ferdigheter i norsk, grunnleggende innsikt i det
norske samfunnslivet, forberede og ta del i yrkeslivet og motivere til å ta utdannelse (Ny i
Norge, udatert).
Programrådgiveres rolle i introduksjonsprogrammet er blant annet å utarbeide en individuell
lærings- og tiltaksplan for deltagerne, veilede dem og følge dem opp i overgang til arbeid og
utdannelse (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet [IMDi], 2016a). Foruten samfunns- og
norskkurs, er det også rom for andre tiltak, som for eksempel undervisning om kosthold og
helse (Gjøvik læringssenter, udatert; IMDi 2016a).
vi
Innhold
FORORD ............................................................................................................................................... ii
SAMMENDRAG .................................................................................................................................. iii
Figurer ................................................................................................................................................... iv
Tabeller ................................................................................................................................................. iv
Oversikt over vedlegg ........................................................................................................................... iv
Ordforklaring ......................................................................................................................................... v
1 INNLEDNING .................................................................................................................................... 1
2 PROBLEMSTILLING ........................................................................................................................... 3
3 TEORI ............................................................................................................................................... 3
3.1 Health- og nutrition literacy ...................................................................................................... 3
3.2 Kultursensitivitet ....................................................................................................................... 4
3.3 Empowerment .......................................................................................................................... 5
3.4 Helse- og ernæringsmateriell for migranter og personer med lavt nivå av health- og nutrition
literacy................................................................................................................................................ 5
4 SUNN START .................................................................................................................................... 8
4.1 Introduksjonsprogrammet og målgruppe for Sunn Start .......................................................... 8
4.2 Sunn Start- Kostholdsundervisning for nyankomne innvandrere i Norge ................................. 8
4.2.1 Presentasjon av materiellet................................................................................................ 9
5 METODE ......................................................................................................................................... 10
5.1 Valg av metode ....................................................................................................................... 10
5.1.1 Intervju ............................................................................................................................ 11
5.1.2 Utvalg av informanter ...................................................................................................... 12
5.1.3 Gjennomføring av intervjuer ............................................................................................ 12
5.2 Transkribering ......................................................................................................................... 13
5.3 Analyse.................................................................................................................................... 13
5.4 Etiske aspekter ........................................................................................................................ 15
6 RESULTATER................................................................................................................................... 15
6.1 Om materiellet var lett å ta i bruk........................................................................................... 15
6.2 Vurdering av hvordan materiellet var tilpasset målgruppen .................................................. 17
6.3 Forslag til endringer ................................................................................................................ 21
7 DISKUSJON ..................................................................................................................................... 22
7.1 Metodediskusjon .................................................................................................................... 22
7.2 Resultatdiskusjon .................................................................................................................... 25
vii
7.2.1 Om materiellet var lett å ta i bruk .................................................................................... 25
7.2.2 Vurdering av hvordan materiellet var tilpasset målgruppen ........................................... 26
7.2.3 Forslag til endringer ......................................................................................................... 28
8 KONKLUSJON ................................................................................................................................. 29
8.1 Veien videre ............................................................................................................................ 29
9 LITTERATUR ................................................................................................................................... 31
10 VEDLEGG......................................................................................................................................... I
1
1 INNLEDNING Krig, politiske konjunktursvingninger, sult, mangel på religionsfrihet og fattigdom er blant de
mest kjente faktorer som gjør at mennesker flytter på seg over avstander på jakt etter et bedre
liv (FN-Sambandet, 2016). Omlag 214 millioner av verdens 7 milliarder mennesker har
innvandret til et nytt land (International Organization for Migration, 2015).
Å migrere innebærer store omveltninger i forhold til sosioøkonomiske, kulturelle og
miljømessige faktorer (Fevang & Moser, 2014; Terragni, Garnweidner, Pettersen & Mosdøl,
2014; Kumar & Ayub, 2010). Mennesker som migrerer utsettes for utrygghet, splittede
familier og brudd av sosiale nettverk (FN-Sambandet, 2016; Valenta og Berg, 2012).
Overnevnte faktorer er sentrale for helsetilstanden til den enkelte, og bør imøtekommes i et
nytt vertsland. Å være ny i et land kan føre til en omlegging til usunne kostvaner, som kan gi
økt risiko for overvekt og andre livsstilsrelaterte sykdommer (Gilbert, 2008; Kumar & Ayub,
2010). Innvandrere vil over tid endre sitt kosthold avhengig av faktorer som media,
introduksjonsprogrammet, arbeid og deltakelse i samfunnet (Satia-Abouta, Patterson,
Neuhouser og Elder 2002).
I Norge er vi 5,2 millioner mennesker, hvorav personer som har innvandret utgjør nesten
700 000 (16,3 %) (Statistisk Sentralbyrå, 2016a). De største innvandrergruppene i Norge
utenfor EØS er bl.a. fra Eritrea, Irak, Iran, Filipinene, Pakistan og Somalia (Statistisk
sentralbyrå, 2016b).
Det er flere helseutfordringer knyttet til innvandrerbefolkningen i Norge (folkehelserapporten,
2014). Eksempelvis er diabetes blant sri lankiske og pakistanske innvandrere utbredt.
Samtidig har kvinner fra land der forekomsten av diabetes er høy, i stor grad risiko for å
utvikle svangerskapsdiabetes. Utover dette er det rapportert D-vitaminmangel og
overvektproblematikk hos visse grupper (Folkehelseinstituttet, 2015). Dårligere helsetilstand
er sterkt assosiert med lavere utdannelsesnivå og en stor andel innvandrere har liten eller
ingen utdannelse fra hjemlandet før ankomst til Norge (Meld. St. 6 (2012- 2013), 2013).
Dersom man kombinerer overnevnte utfordringer, med aktuelle utfordringer som nyankomne
flyktninger og asylsøkere har med seg, ser man behovet for å arbeide forebyggende og
helsefremmende.
Informasjon om helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak, samt informasjon om
navigering i helsetjenestetilbudet oppfordres å gis innvandrere så tidlig som mulig (Goth,
2
2014; Sluzki 2001). I tillegg oppfordres det til at dette gjøres gjennom flere kanaler, som
helsestasjonen, skolen, innvandrerorganisasjoner, arbeidsplass og introduksjonsordningen
(Den norske legeforening, 2012; Goth, 2014).
Introduksjonsprogrammet følger introduksjonsloven: ”Lov om introduksjonsordning og
norskopplæring for nyankomne innvandrere”, som gir nyankomne flyktninger og deres
familiegjenforente mellom 18 og 55 år rett og plikt til inntil 2 års deltakelse i kommunenes
introduksjonsprogram (Lovdata, 2016). Dette er et heltids kvalifiseringsprogram, med mål om
å gi målgruppen grunnleggende ferdigheter i norsk, innsikt i det norske samfunnslivet,
forberede og ta del i yrkeslivet og motivere til å ta utdannelse (Ny i Norge, udatert).
Introduksjonsprogrammet kan være en viktig arena for å favne slike helsefremmende og
sykdomsforebyggende tiltak, ettersom man her møter mange innvandrergrupper (Goth, 2014).
Ressurssenter for migrasjonshelse (RMA), som er en del av helseetaten i Oslo kommune,
arbeider med helsepersonell og nyankomne innvandrere, med fokus på å tilby nyankomne
flyktninger likeverdige helsetjenester. Noen sentrale arbeidsområder er å utvikle og dele ny
kunnskap og å tilby kompetansehevende tiltak rettet mot helsepersonell (Ressurssenter for
migrasjonshelse [RMA], 2015).
RMA har som mål, blant annet, å tilby tilpasset helseinformasjon til innvandrere for å bidra til
at de med lavere lese- og skriveferdigheter kan få økt sin helseinformasjonsforståelse. RMA
har derfor utviklet et undervisningsmateriell som de håper kan bidra til dette; « Sunn Start»
(RMA, 2016).
3
2 PROBLEMSTILLING
Målet med denne oppgaven er å undersøke programrådgiveres erfaringer ved bruk av
undervisningsmateriellet om kosthold og helse; Sunn Start i introduksjonsprogrammet.
Oppgaven er tenkt som et supplement og en tilbakemelding til RMA med samarbeidspartnere
og utviklere, for å kunne gi et bilde på hvordan materiellet fungerer i praksis. Følgende
problemstilling ble derfor valgt;
Hvilke erfaringer og vurderinger har programrådgivere med bruk av
undervisningsmateriellet Sunn Start i introduksjonsprogrammet?
Mer i detalj vil oppgaven undersøke:
1. Var materiellet lett å ta i bruk?
2. Var materiellet tilpasset målgruppen; introduksjonsdeltagere?
3. Hvilke endringer kan gjøres for å forbedre undervisningsmateriellet?
3 TEORI
3.1 Health- og nutrition literacy Funksjonell lese- og skriveforståelse- i den forstand en person evner å lese basal tekst og
skrive enkle utsagn, er viktige ledd for integrering i samfunnet; både økonomisk, sosialt, og
for å mestre kontroll over hverdagen (Nutbeam, 2008). Lav grad av lese- og skriveforståelse
(literacy) er assosiert med en rekke negative helseutfall i befolkningen (Parker, 2000). Studier
knytter lav grad av lese- og skriveforståelse til mindre bruk av helsetjenester og tilgjengelig
helseinformasjon (Nutbeam, 2008; DeWalt, Berkman, Sheridan, Lohr & Pignone, 2004).
Begrepet health literacy beskriver slike sammenhenger, der nivå av lese- og skriveforståelse
påvirker hvilke beslutninger en gjør om egen helse (Baker, 2006). Nutbeam (2008) trekker
frem health literacy som viktig faktor innen helsekommunikasjon, hvor evnen til å tolke,
anvende og formidle helseinformasjonen spiller en avgjørende rolle for vellykket
helsekommunikasjon.
Finbråten og Pettersen (2009) oversetter og forklarer health literacy slik: ”Helsefremmende
allmenndannelse innebærer personlige, kognitive og sosiale ferdigheter som er avgjørende for
enkeltindividets evne til å få tilgang til, forstå og anvende helseinformasjon for å fremme og
ivareta god helse” (Finbråten & Pettersen, 2009, s.60). I tilknytning til dette er bruk av bilder
4
og visuelle hjelpemidler, samt et tydelig språk viktige virkemidler innen helsekommunikasjon
(Rootman & Gordon-El-Bihbety, 2008)..
Nutrition literacy er en videreføring av health literacy og brukes innenfor temaer som
omhandler ernæring (Silk, Sherry, Winn, Keesecker, Horodynski & Sayir, 2008).
Tidligere studier viser at personer med lavt nivå av health literacy har større problemer med å
følge helseråd og at de har mindre grad av motivasjon til å endre livsstilen for å forebygge
egen sykdom. Innvandrergrupper har oftere problemer enn den øvrige befolkningen med å
forstå og å anvende helseinformasjon. Dette er knyttet til både lavere nivå av health literacy
og språkbarrierer (Kreps & Sparks, 2008; Sudore, Landefeld, Pérez-Stable, Bibbins-Domingo,
Williams & Schillinger, 2009). I Kreps & Sparks’ (2008) litteraturgjennomgang belyses det at
innvandreres betydelige språk- og health literacyvansker ytterligere forverres av kulturelle
barrierer og økonomiske utfordringer, for å kunne få tilgang til, forstå og anvende relevant
helseinformasjon (Kreps & Sparks’, 2008).
Innen helse- og ernæringskommunikasjon ser man et særskilt behov for å tilrettelegge for
personer med lese- skrivevansker, språkbarriere og lavt nivå av health- og nutrition literacy
(Houts, Doak, Doak & Loscalzo, 2006). Tilrettelegging kan være å vektlegge språklige
forklaringer fremfor skriftlige, god bildebruk og hjelp til å huske hva de har fått formidlet
(Houts et al., 2006). Bildebruk med et kultursensitivt fokus, kan ha spesielt stor nytteverdi
(ibid). Å bruke produkter, illustrasjoner, symboler eller bilder som er relevante, eller
representerer noe målgruppen kjenner seg igjen i, kan bidra til å øke målgruppens
oppmerksomhet. Bruk av bildemateriale kan dermed bidra til å nå inn med viktig informasjon
og anbefales å involvere som virkemiddel i en kommunikasjonsprosess (Houts et al., 2006).
3.2 Kultursensitivitet Ved formidling og rådgivning om kosthold og helse er det viktig å kartlegge og å ta hensyn til
mottakerens etnisitet og kulturelle bakgrunn (Bronner,1994; Resnicow, Baranowski,
Ahluwalia & Braithwaite, 1999). Innen helsekommunikasjon kan kultursensitivitet defineres
som: ”I hvilken grad etniske og kulturelle aspekter, erfaringer, normer, verdier,
atferdsmønstre og holdninger til en målgruppe, samt relevante historiske, miljømessige og
sosiale krefter er innlemmet i design, formidling og evaluering av målrettet helsefremmende
materialer og programmer” (Resnicow et al., 1999). Foronda (2008) definerer kunnskap,
omtanke, forståelse, respekt, inkludering og skreddersøm som de viktigste egenskapene for å
5
ivareta kultursensitivitet, og vektlegger samtidig evnen til å være bevisst andres og egen
situasjon som en viktig faktor for vellykket helsekommunikasjon (Foronda, 2008).
3.3 Empowerment Empowerment er et sentralt begrep innen helsefremmende arbeid (Mæland, 2010). World
Health Organization (WHO) (1998) definerer begrepet i helsesammenheng som ”en prosess
som setter folk i stand til økt kontroll over faktorer som påvirker deres helse” (Finbråten &
Pettersen, 2009).
Kjennetegn på Empowerment gjennom helseinformasjon er at informasjonen holder høy
kvalitet, er pålitelig, tilgjengelig, rimelig og er brukervennlig, samt lett å forstå (World Health
Organization [WHO], 2012). Ideologien som helsefremmende arbeid bygger på handler om å
øke innflytelsen og kontrollen over forhold som påvirker helsen hos enkeltindivider og i
fellesskapet (Mæland, 2010). Dette innebærer kunnskapsøkning og beslutningspåvirkning om
konsekvenser som påvirker helsen, samt delaktighet i arbeidet om et sunnere samfunn.
Formålet er å oppnå opplevelse av kontroll over eget liv, da dette påvirker både selvfølelsen
og mestringsevnen og har konsekvenser for den mentale og fysisk helsen (Mæland, 2010). En
studie gjennomført i Sverige fremhever det å lære seg det nye vertslandets språk er en viktig
faktor for motivasjon, følelsen av mestring og Empowerment for å lære ny helsekunnskap og
unngå misforståelser (Ekblad & Persson-Valenzuela, 2014). Samme studie fremhever
delaktighet, frivillig diskusjon, egen ytring og å ta en aktiv rolle som kjennetegn for
Empowerment i gruppesammenheng innen helse- og ernæringskommunikasjon (Ekblad &
Persson-Valenzuela, 2014).
3.4 Helse- og ernæringsmateriell for migranter og personer med lavt nivå
av health- og nutrition literacy Som et ledd i å bekjempe en negativ utvikling av livsstilssykdommer rundt i verden, er det
blitt utviklet diverse materiell om kosthold og helse (Kreuter, Strecher & Glassman, 1999).
Ulike målgrupper har forskjellige behov og må vises forskjellige hensyn. Kreuter et al. (1999)
skiller mellom tre hovedtilnærminger når en skal utvikle- og kommunisere helseinformasjon
til en målgruppe. Studien omhandler helseinformasjon beskrevet gjennom eksempler av
trykket materiell:
6
- Skreddersydd (tailored) informasjon har til hensikt å nå en bestemt person, basert på
hans/hennes særegne egenskaper og ønsket utfall, innhentet gjennom individuell vurdering.
Denne formen egner seg derfor ikke nødvendigvis for flere grupper.
- Generisk, eller allmenn informasjon (generic) er ment å nå et bredt publikum og
kjennetegner å inneholde mest mulig informasjon om et spesifikt tema, samtidig som det skal
være lettleselig og enkelt å forstå. Et eksempel på slikt materiell er masseutsendelse av
opplysningsmateriellet ”Understanding AIDS”, til 107 millioner hjem i USA på 80-tallet.
Sistnevnte form for materiale tar ikke hensyn til at forskjellige mennesker har ulikt behov for
informasjon.
- Målrettet generisk informasjon egner seg om en ønsker å nå bestemte grupper i
befolkningen, der innhold og presentasjon av målrettet informasjon tar utgangspunkt i en
forståelse for at ulike grupper har ulike utfordringer og behov (Kreuter, et al., 1999). Denne
tilnærmingsmetoden er derfor gunstig i forhold til gruppen migranter og/eller personer med
lavt nivå av health- og nutrition literacy.
For vellykket ernæring- og helsekommunikasjon til overnevnte gruppe, må flere barrierer tas
hensyn til (Baumhofer, Rothfus, Yoshimura, Quensell & Look, 2014). Språkbarrierer,
ulikheter i sosiale normer tilknyttet mat og begrenset tilgang på foretrukne matvarer trekkes
frem som kulturelle barrierer. Baumhofer, et al. (2014) peker på behovet for å utvikle kulturelt
tilpassede verktøy for å løse disse barrierene, for eksempel relevante kostholdsråd som tar
utgangspunkt i målgruppens matvaner og produkter de er vant med. I studien til Baumhofer,
et al. (2014) ble det utviklet realistiske modeller av etniske matvarer og måltider (Food
Models) som var relevante for målgruppen. Disse ble brukt som hjelpemiddel i
kostholdsveiledning for å lette språkbarriere og lese- og skrivevansker, i tillegg til å
visualisere og demonstrere anbefalte porsjoner og bidra til måltidsplanlegging. Resultater fra
studien viste at å inkludere etniske matvarer i kostholdsveiledning speilet og validerte
målgruppens livsstil og bidro dermed til å motivere målgruppen, samt til å bygge tillit til den
som formidlet, som igjen førte til meningsfylte diskusjoner om kostholdsvaner (Baumhofer, et
al., 2014).
En annen studie fra USA underbygger samme viktighet av å tilpasse til kulturelle hensyn i
undervisningsmateriell rettet mot ulike etniske minoritetsbefolkninger. Studien omhandler
undervisningsmateriell i forhold til ulike minoriteter som pasienter (Van Son, 2014). Van Son
påpeker at det er avgjørende at undervisningsmateriell er kulturelt målrettet. Med dette menes
et materiell som er tilpasset målgruppens kulturelle og religiøse verdier, språkbarriere, nivå av
7
lese- og skriveforståelse og health literacy (ibid.). Hvis utviklere tar slike hensyn, er det
lettere for pasienter fra ulike minoriteter å akseptere og ta i bruk materiellet (Van Son, 2014).
Forskning viser at tradisjonelt undervisningsmateriell ikke er tilstrekkelig effektivt med
hensyn til opplæring i helsespørsmål for sårbare befolkningsgrupper (Horner, Surrat, og
Juliusson, 2000). En av de viktigste årsakene til migranters manglende evne til å forstå
helseinformasjon er mest sannsynlig språkbarrieren (Wilson, 2003). Forskning tyder på at å
forenkle språket bedrer forståelsen av skriftlig undervisningsmateriell, men det betyr ikke
nødvendigvis at det fører til at budskapet blir forstått og husket (Weiss, 2001). Visuelle
hjelpemidler i kombinasjon med tekst anses for å være effektivt for å bedre leseforståelsen
(Nimmon, 2010). Paivio, Walsh, og Bons (1994), indikerer at konkrete bilder knyttet til
teksten synes å være blant de mest effektive måtene å formidle helseinformasjon på tvers av
språk, fordi det gjør at innholdet blir lettere å forestille seg, lettere å forstå, lettere å huske og
gjør det mer interessant for leseren.
Selv om bruk av bilder eller symboler har vist seg å være effektivt (Michielutte, Bahnson,
Dignan & Schroeder, 1992), er det avgjørende at målgruppen er kjent med- og har
bakgrunnskunnskap om betydningen av disse en i en kontekst av vestlig kultur for å forstå
hva de formidler (Finan, 2002). Dette indikerer at bilder og symboler bør ledsages av
instruksjon eller bør være kulturelt relevante, der det er mulig (Nimmon, 2010). Litteraturen
argumenterer sterkt for å inkludere kulturelt relevant innhold i helsemateriale, slik at deltagere
kan forme sin egen virkelighet gjennom bildene og illustrasjonene (Nimmon, 2010).
Nimmon (2010) påpeker fordelene med inkluderende undervisning (participatory education)
kan ha i formidling av helseinformasjon til målgrupper med språkbarrierer. Inkluderende
undervisning kan bidra til Empowerment hos deltagerne, da de oppfordres til å jobbe sammen
for å finne løsninger på sine helserelaterte spørsmål og bekymringer (Nimmons, 2010). Denne
typen sosial interaksjon i en samarbeidsgruppe, der læring og interaktiv undervisning foregår,
gir godt grunnlag for inkluderende undervisning. Når en jobber sammen vil en trekke på
hverandres språkkunnskaper og kulturelle forståelse for å skape ny kunnskap (Nimmon,
2010).
Nimmons fremhever også at gjennom bildebruk, som for eksempel ved å benytte en
bildefortelling i undervisningen, vil invitere til delaktighet fordi deltagerne kan forme sin
egen virkelighet rundt disse (Nimmon, 2010).
8
4 SUNN START
4.1 Introduksjonsprogrammet og målgruppe for Sunn Start Introduksjonsprogrammet er som tidligere skildret et heltidsprogram for nyankomne
flyktninger, med mål om å gi deltakerne grunnleggende ferdigheter i norsk språk og
samfunnsfag, forberede dem og ta del i yrkeslivet og motivere til å ta utdannelse (Ny i Norge,
udatert; IMDi, 2016b).
Deltagerne er en svært heterogen gruppe, med variasjoner innen nasjonaliteter, språk,
kulturer, religioner, alder og kjønn, utdannelsesnivå og språkferdigheter (ibid; IMDi, 2016c).
De fleste deltakerne er fra Somalia, Eritrea, Afghanistan, Etiopia og Iran (Statistisk
Sentralbyrå, 2014). Deltagerne blir fulgt opp med en individuell plan, basert på hvilken grad
av utdanning og arbeidserfaring de besitter (spor 1, 2, 3) og tilpasses i forhold til i hvilken
grad de behersker norsk (A1, A2, B1, B2).
Programrådgivernes rolle er å følge opp deltagerne og de er ansvarlige for å tilrettelegge for
undervisningen, for eksempel om mat og helse, når introduksjonsprogrammet mangler tema
og faglig innhold, som i ferier, høytider og inneklemte dager (IMDi, 2016a).
4.2 Sunn Start- Kostholdsundervisning for nyankomne innvandrere i
Norge Prosjektet Sunn Start ble iverksatt i 2014 og er et samarbeid mellom RMA, Høgskolen i Oslo
og Akershus (HiOA), Diabetesforbundet og bydelene Grorud, Grünerløkka og Alna.
Prosjektet utvikler flere moduler om helse. Første modul om ”Mat og helse” er den første
ferdigutviklede modulen, per februar 2016 (A-M. Eriksen, personlig kommunikasjon, 07.
april, 2016).
Rammeverktøyet for undervisningen er en didaktisk relasjonsmodell, et hjelpemiddel for å få
overblikk over hvilke faktorer som bør vektlegges og se sammenhengen mellom de
forholdene som i større eller mindre grad påvirker situasjonen, som deltakernes motivasjon,
livssituasjon, kompetanse, interesser, ressurser, behov, erfaringer, kulturbakgrunn/-forskjeller
og forventninger. I tillegg er det lagt vekt på kultursensitivitet der virkemidlene er tilpasset
deltakernes varierte nivå av forståelse for helse- og ernæringsinformasjon; språk og ordvalg
og bildebruk/illustrasjoner (A-M. Eriksen, personlig kommunikasjon, 07. april, 2016).
9
Materiellet skal være enkelt å ta i bruk og fleksibelt i forhold til tidsbruk og hva man ønsker å
gå igjennom av innhold (ibid).
4.2.1 Presentasjon av materiellet
Mat- og helsemodulen er utviklet basert på de 12 nasjonale kostrådene fra Helsedirektoratet,
tilpasset målgruppen ved at de er justert til en kultursensitiv kontekst. Rådene gir informasjon
om mat, matlaging og innkjøp av mat (A-M. Eriksen, personlig kommunikasjon, 07. april,
2016). Kostanbefalingene er spesielt rettet mot økt bruk av grønnsaker, frukt, bær og fullkorn
og mindre bruk av sukker, fett og salt, samt sunnere valg av fettkilder, fysisk aktivitet, med
mer (Helsedirektoratet, 2016). Materiellet består av fire ulike deler:
Veiledningsheftet gir praktiske råd og forslag til gjennomføring av mat- og helsemodulen,
samt utdypende informasjon om kosthold og helse, slik at underviser kan føle seg trygg på
temaer personen skal undervise i.
Læreplanen er en oversikt med læringsmål, forslag til gjennomføring og ressursbehov.
PowerPointpresentasjonen er i tre deler, slik at materiellet kan tilpasses kapasiteten til den
som underviser og de man underviser for. Lysbildene har enkel tekst med relevante og
konkrete bilder og illustrasjoner, samt notatsider til underviser. Hver presentasjon blir
avsluttet med en oppsummering.
Deltakerheftet er et supplement til undervisningen. Heftet oppsummerer innholdet fra hvert
råd med enkel tekst og inneholder i tillegg oppgaver som deltagerne kan løse, med eksempler
og svar. Samtidig skal heftet fungere som en ressurs som deltagerne kan ta med seg hjem slik
at de kan minnes på budskapet de har hatt om i undervisningen. Figuren 4.1. under viser
eksempler på de ulike delene.
10
Figur 4.1. Eksempler fra de ulike delene av Sunn Start
5 METODE
5.1 Valg av metode For metoden bør det ligge til grunn at en med denne ønsker å oppnå gode data og at en har
som hensikt å få belyst spørsmålet i oppgaven på en faglig interessant måte (Dalland 2012).
Problemstillingen bør dermed avgjøre hvilke undersøkelsesdesign og metode en velger
(Jacobsen, 2010; Malterud, 2011).
Hensikten med denne oppgaven var å få en helhetsforståelse av programrådgiveres opplevelse
og erfaringer i deres møte med å ta i bruk det nye undervisningsmateriellet. Det var viktig å
velge en metode som ville bidra til å gi et godt bilde på dette.
Kvalitativ metode egner seg når en ønsker å gå mer i dybden av et fenomen (Jacobsen, 2010).
Kvalitative data er data i form av ord, uttrykk og setninger. Denne metoden er aktuell å bruke
om en søker informasjon om menneskers erfaringer, meninger, oppfatninger og opplevelser
(Jacobsen, 2010; Larsen, 2010). Da målsetningen for denne studien var å undersøke
Veiledningshe e
Læreplan
PowerPoint
Deltakerhe e
11
programrådgivernes- og undervisernes erfaringer med å ta i bruk materiellet og om de
opplevde materiellet som tilpasset målgruppen, falt valget på kvalitativ metode, i form av
intervju.
5.1.1 Intervju
De mest brukte tilnærmingsmetodene for innsamling av data er åpent intervju, observasjon og
dokumentstudier (Jacobsen, 2010). Intervjuene kan gjennomføres i grupper eller individuelt
avhengig av hvilken type informasjon en ønsker. Mens gruppeintervju sikter på å få frem
utvekslinger av synspunkter mellom deltagerne, vektlegges den enkeltes synspunkter i
individuelle intervjuer. Det sistnevnte er den mest brukte formen og er styrket av at
enkeltmenneskets meninger og oppfatninger kan komme klart frem, da en ikke er påvirket av-
eller må ta hensyn til andres synspunkter (ibid). I denne studien falt metodevalget på
individuelle intervjuer, da formålet var å belyse nettopp de enkeltes erfaringer i bruk av det
nyutviklede læringsmateriellet.
Et intervju karakteriseres ved at intervjuer og informant samtaler over et tema ved personlig
møte eller over telefon. Den vanligste formen er ansikt til ansikt (Jacobsen, 2010). Et
kvalitativt intervju kan ha ulik grad av struktur, avhengig av forskerens kapasitet og hva en
ønsker å få svar på i problemstillingen (Larsen, 2010).
Kvalitativt intervju kan kjennetegnes ved at intervjuobjektet selv formulerer sine svar,
uavhengig om intervjuet er strukturert eller ustrukturert (Larsen, 2010). Et strukturert intervju
kan minne om kvantitative intervjuer, der en følger en liste over spørsmål som stilles i en
bestemt rekkefølge, ofte med ferdig formulerte svaralternativer intervjupersonen kan besvare
(ibid). Til forskjell fra kvantitativt intervju er det i denne oppgaven lagt opp til at informanten
svarer åpent. I et ustrukturert intervju benytter ikke intervjuer seg av ferdig formulerte
spørsmål (Larsen, 2010). Semistrukturerte intervjuer er en mellomting, der spørsmålene en
stiller ikke er helt fastsatte, men heller ikke uten mål og mening (Malterud, 2011). Til dette
brukes en intervjuguide, med en liste over temaer en vil ta opp (Jacobsen, 2010; Malterud,
2011).
Til denne oppgaven falt valget på en mellomting mellom strukturert og semistrukturert
intervju (Vedlegg 2). Intervjuguiden som ble utviklet var mer detaljert og inneholdt flere
spørsmål enn det som kjennetegner en intervjuguide til et semistrukturert intervju, likevel ble
ikke spørsmålene stilt i en slavisk rekkefølge, men gav rom for at informanten kunne svare
12
åpent og fritt mellom spørsmålene. I tillegg var det lagt opp til å kunne stille spontane
oppfølgingsspørsmål, for å få en dypere redegjørelse innen enkelte temaer.
Semistrukturerte intervjuer genererer fort store datamengder og er tidkrevende å gjennomføre
(Jacobsen, 2010; Malterud, 2011). Strammere struktur gjør det lettere å bearbeide og
analysere intervjuet i etterkant, da informasjonsmengden reduseres (Dalland, 2012; Larsen,
2010). Grad av struktur bør stå i forhold til egne forutsetninger og ferdigheter (Dalland,
2012). Ved å stille de samme spørsmålene til alle informantene blir det også lettere å
sammenligne svar (Larsen, 2010). Ved å velge en strammere struktur, kan dette bidra til å
sikre at forsker vil dekke alle temaer, holde fokus både underveis i intervjuet og i etterarbeidet
med analysen (ibid).
Temaene i intervjuskjemaet ble formulert slik at de kunne besvare viktig aspekter knyttet til
opplevelse av brukervennlighet, språk og ordvalg, health og nutrition literacy,
kultursensitivitet og Empowerment (Vedlegg 2).
5.1.2 Utvalg av informanter
I samarbeid med Ressurssenter for Migrasjonshelse ble rekruttering av informanter gjort ved å
sende ut mail til alle programrådgivere i introduksjonsprogrammene i Oslo, informere via
Ressurssenterets facebook-side, samt følge opp via telefon. Fordi læringsmateriellet var
relativt nyutviklet, var det bare én kommune/bydel som hadde tatt det i bruk på eget initiativ.
Arbeidet ble derfor ikke bare å rekruttere til intervju, men først å rekruttere til å bruke selve
materiellet.
Resultatet av rekrutteringen ble intervju med fem informanter, fordelt på
introduksjonsprogrammet fra fire ulike bydeler/kommuner, hvilket ansees som innenfor
omfang- og tidsrammene av hva en kan forvente i en bacheloroppgave. Informantene hadde
ulik bakgrunn: én seksjonsleder for introprogrammet, to programrådgivere, én helsesøster og
én norsklærer.
5.1.3 Gjennomføring av intervjuer
Tre av intervjuene ble gjennomført på kontoret til informantene, mens to ble gjennomført i
lånte kontorer. Planlagt varighet for intervjuene var cirka 60 minutter. Det viste seg å variere
stort, ettersom informantene naturligvis hadde ulike måter å uttrykke seg på. Det korteste
13
intervjuet varte i 43 minutter, mens det lengste strakte seg til 1time og15minutter. Det ble
benyttet båndopptaker under alle intervjuene.
5.2 Transkribering Transkripsjon er en viktig del for å bearbeide råmaterialet. Prosessen bidrar til å systematisere
og organisere data som senere skal analyseres (Malterud, 2011). Etter fremgangsmåte fra
Kvale & Brinkmann (2009), ble hvert intervju lyttet til flere ganger, for å sikre at all tale ble
overført til tekst. Intervjuene ble først skrevet ned ordrett, men i følge Malterud (2011) kan en
ordrett gjengivelse føre til at samtalen fordreies fordi et naturlig talespråk ofte er mer uformelt
og oppstykket enn skriftspråk, noe som kan føre til at en gir leseren et annet inntrykk enn hva
som var intensjonen hos informanten (ibid). For å unngå dette og for å forebygge
misforståelser ble noen av sitatene i resultatdelen redigert.
5.3 Analyse Analyse er prosessen hvor rådata organiseres, tolkes og sammenfattes til resultater. En
innholdsanalyse er en forenkling av data, som gjøres ved å skape oversikt, samtidig som
datagrunnlaget berikes ved bli satt i en større sammenheng (Jacobsen, 2010). Jacobsen (2010)
danner utgangspunkt for innholdsanalysen i denne oppgaven, men er forenklet i lys av
begrensningene av en bacheloroppgave. Innholdsanalysen fra Jacobsen (2010) består av seks
trinn, hvor jeg har valgt å fokusere på de fire første. Disse fire trinnene består av å tematisere
meningsbærende enheter, kategorisere temaene, fylle kategoriene med innhold og
sammenligne intervjuer for å se etter likheter/forskjeller (Jacobsen, 2010).
I første trinn, ble innholdet fra de fem transkriberte intervjuene sammenfattet i en felles
matrise og sortert i rekkefølge etter spørsmålene fra intervjuskjemaet. Svarene tilhørende
hvert spørsmål ble videre komprimert til essensen av teksten. I tillegg beholdt jeg sitater som
underbygde poengene. I neste trinn lette jeg etter de viktigste tematiske enhetene for
forskningsspørsmålene, som handler om strukturering, komprimering og forenkling, slik at
jeg lettere kunne besvare forskningsspørsmålene (Jacobsen, 2010). Enhetene jeg valgte ble
sortert og delt inn i tre hovedkategorier samsvarende med forskningsspørsmålene, med flere
underkategorier tilhørende hver hovedkategori.
14
Hovedkategori var for eksempel: ”Var materiellet tilpasset målgruppen?”, mens underkategori
var eksempelvis ”Hvordan mottok deltagerne budskapet?” og ”Hvordan opplevde du språk og
ordvalg i dette materiellet, rettet målgruppen?”
Tabellen under viser eksempel fra matrisen, inndelt i hovedkategori og underkategori, med
tilhørende svar fra hver av informantene.
Tabell 5.1. Datamatrise med svarene fra de fem informantene, inndelt i hovedkategori og
underkategori
Hovedkategori: Var materiellet
tilpasset
målgruppen?
Helsesøster,
introprogram 1
Seksjonsleder,
introprogram 2
Programrådgiver,
introprogram 3
Norsklærer,
introprogram 3
Programrådgiver,
introprogram 4
Underkategori:
Hvordan mottok
deltagerne
budskapet?
Engasjerte, noe
variasjon pga. noen
helt nye og kunne
ikke noe norsk.
Deltager som var
god i norsk oversatte
for helt nye, det ble
stilt spørsmål
underveis, mange
var aktive.
”Det er jo, bort sett
fra at jeg ikke har
brukt så mye PP før,
jeg har jo laget noe
opplegg selv, så er jo
min erfaring at de er
veldig engasjerte, det
er jo det jeg har som
erfaring fra før også.
De var veldig
engasjerte.”
”Det var litt
variasjon. Men det
går jo også på de
som har første dag
her, de kan jo ingen
ting. Men de satt
stille og kikket. Men
de fleste av dem var
jo også eritreere, så
de fikk jo med seg
den oversettelsen.”
Erfaringsutveksling,
Spørsmål, avhengig av
språk og erfaringer. Kan
speile health/nutrition
literacy.
”Enkelte delte erfaringer.
Det var noen spørsmål.
Men det er en
sammenheng med hvor
lenge mennesker har vært
i
introduksjonsprogrammet,
hvilket norsk nivå og
hvilket nivå de har fra
hjemlandet...”
Inntrykk av at
budskapet ble
forstått, god dialog
i undervisningen.
”Nei, det ble jo
forstått, ja. Det var
interessant. Det var
jo derfor at det var
en god dialog,
absolutt.”
Opplevde at
deltagerne tok i mot
budskapet med stor
interesse. De var
positive.
”De var engasjerte
og interesserte. De
er alltid interesserte
i å lære seg mye, så
fin gruppe å øve seg
på.”
Opplevde at
deltagerne tok i
mot budskapet
veldig positivt.
Delaktige på eget
initiativ og stilte
mange spørsmål
underveis + mange
kommentarer.
”De var veldig
delaktige. Dere
(sikter til notatene
tilhørende
PowerPoint) lagde
mange gode
spørsmål som vi
stilte for at de
skulle være
delaktige i
undervisningen,
ikke bare at de
skulle høre på
forelesning, men
være med. Dette
funket bra.”
Tabellen viser hovedkategori, med tilhørende underkategori i kolonnen til venstre. Kolonnene
til høyre presenterer hver av informantenes svar.
Dette strukturerte oppsettet, med hoved- og underkategorier på den ene siden og essensen,
med tilhørende sitat fra hver informant på den andre siden, skapte god oversikt til å kunne se
intervjuene i sammenheng. Jacobsens (2010) nest siste steg i en innholdsanalyse handler om å
sammenligne intervjuene og se setter likheter og ulikheter mellom dem, mens man i det siste
steget leter etter forklaringer på hvorfor det er forskjeller. For hver kategori sammenlignet jeg
svarene fra alle de fem informantene opp mot hverandre, med fokus på å belyse likhetene
framfor ulikhetene i svarene. Resultatene presentert i kapittel 6 er endepunktet for analysen.
15
5.4 Etiske aspekter Informantene i denne oppgaven er anonyme, med unntak av benevnelsen av yrkestittelen;
programrådgiver, helsesøster, seksjonsleder, norsklærer. Dette ble gjort for å skille mellom
erfaringene på tvers av yrkesbakgrunn. I forkant av hvert intervju mottok informantene et
informasjons- og samtykkeskjema (Vedlegg 1), som var utformet etter disposisjon fra Dalland
(2012). Skjemaet informerte om formålet med prosjektet, personvern, bruk av båndopptager,
frivillighet til deltagelse og ønske om at båndopptaket og transkripsjonene skulle være
tilgjengelig for videre forskning av prosjektet til RMA. Før intervjuet startet ble
samtykkeskjemaet signert. En av informantene ønsket ikke at båndopptaket skulle være
tilgjengelig for videre forskning og dette ble justert på samtykkeskjemaet før det ble
underskrevet. I transkripsjonen er all informasjon som kan knyttes til informantenes identitet
blitt fjernet, hvilket ivaretar informantens konfidensialitet og følger etiske retningslinjer om
informert samtykke (Thagaard, 2013).
6 RESULTATER Programrådgivernes fartstid i introduksjonsprogrammet strakte seg fra 2-14 år. Flertallet ytret
at de kjente mange av deltagerne veldig godt. Deltagerne inkluderte mange nasjonaliteter:
Klassene varierte fra 15-60 deltagere, der sistnevnte var et felles kurs for fire klasser.
Kjønnsmessig fordeling var omtrent 50/50. Alder strakte seg fra 16-53 år. Norskferdighetene
varierte stort ut i fra botid både i landet og tid i introduksjonsprogrammet. Alle klassene
hadde elever fra nivå A1-B2, der de fleste lå mellom A2 og B11. Unntaksvis inkluderte en av
klassene også noen få C2 elever. I den største klassen ble det brukt tolk for elevene med lavest
språknivå. Resten av informantene brukte ikke tolk.
6.1 Om materiellet var lett å ta i bruk Informantene opplevde tilgjengeligheten av materiellet Sunn Start som veldig bra og var
fornøyde med mulighetene for veiledning og oppfølging.
1 Nivåinndelingen i norsk går fra A1 som det laveste og gradvis økende A2, B1, B2, C1 opp til C2 som det høyeste nivået (Oslo kommune,
2015).
16
I følge informantene var Sunn Start nyttig- og brukervennlig. Flere av programrådgiverne
fortalte varmt om sitt inntrykk av materiellet og trakk frem brukervennligheten, samt
viktigheten av å gjøre ting likt i de forskjellige bydelene:
«Veldig fornøyd… Du trenger bare å presentere dette. Alt er tilstede og du kan skrive
det ut og… Man trenger ikke å finne opp kruttet selv hvis det er gjort på denne
måten…Så jeg kan bare anbefale at flere bruker dette, så får man mindre
hjemmelagde konsepter som er ulike mellom forskjellige bydeler….» Seksjonsleder,
Introduksjonsprogram 2
«Jeg var så lykkelig! Du aner ikke…(god latter)…jeg har lett etter noe sånt i 15 år.
Jeg var veldig glad når jeg fikk muligheten, og så i gjennom materiellet, så i gjennom
PowerPointen… Og tenkte at dette her kan jeg bruke, dette her er veldig bra!»
Helsesøster, Introduksjonsprogram 1
Tre av informantene var vant med undervisningsformen som Sunn Start har (PowerPoint).
Kun én av informantene opplevde en barriere ved å ta i bruk materiellet. Dette bunnet i at hun
ikke hadde brukt PowerPoint før og var usikker på om hun ville få til det tekniske ved å sette
opp presentasjonen i undervisningen. Hun fortalte at barrieren forsvant da hun fikk en
veiledningstime med prosjektleder fra RMA, med en rask innføring i bruk av PowerPoint og
tilkoblingen mellom PC og prosjektor.
Det var stor variasjon i hvordan informantene tok fatt på materiellet, både i forhold til
forberedelser og gjennomføring. De brukte alt fra 3-15 timer på å forarbeidet. Flere ytret at de
gjerne skulle hatt mer tid disponibelt for å sette seg enda bedre inn i stoffet, men fortalte
samtidig at de opplevde materiellet i forhold til forberedelse som OK og ikke for omfattende.
I tillegg ble det belyst at på tross av liten tid til forberedelse, fungerte gjennomføringen av
undervisningen godt. Det ble også fremhevet positivt at en ikke trenger å bruke like mye tid
på å forberede stoffet ved neste anledning, da den første gangen krever mest tid.
Samtlige informanter opplevde at materiellet hadde fin flyt, bra struktur, at det var lett å
orientere seg mellom de ulike delene, og at man enkelt kunne plukke ut de rådene man ønsket
å bruke:
«Hvis du hadde sett andre typer opplegg, så forstår du at det her er veldig
brukervennlig. Men det er kanskje fordi at det andre er så komplisert…»
17
Seksjonsleder, Introduksjonsprogram 2
Det varierte stort i hvordan informantene tok i bruk Sunn Start. Én av informantene brukte
hele materiellet inkludert undertemaer, over en lengre periode; 30 timer fordelt på 10
samlinger av 3 timer. To hadde undervist til og med råd 2 og råd 5 over en halv dag, mens én
hadde tatt i bruk hele materiellet med undertemaer på kun 4 timer. For å nå sitt tidsbruk til en
halv dag hadde informanten trimmet alle temaene, fremfor å plukke ut noen råd og bruke
materiellet slik det var lagt opp til.
Samtlige informanter opplevde at både læreplanen og veiledningsheftet fremstod oversiktlig,
klart og tydelig og ga tilstrekkelig informasjon om det faglige innholdet, læringsmålene og
råd til gjennomføring av undervisningen:
«Det er jo veldig tydelig hva man vil formidle» Programrådgiver,
Introduksjonsprogram 3
Noen informanter uttrykte at de hadde lite kunnskap om bruk av PowerPoint og at det
begrenset dem slik at notatene tilhørende plansjene ikke ble tatt i bruk slik de var tiltenkt. De
meldte at hvis de hadde visst bedre, hadde de skrevet dem ut på forhånd. Andre fremhevet:
«Notatene var veldig nyttige! Tipsene og rådene, kommentarene, teksten som stod
under, alt var veldig nyttig!” Programrådgiver, Introduksjonsprogram 4
6.2 Vurdering av hvordan materiellet var tilpasset målgruppen Informantene uttrykte at Sunn Start var godt tilpasset målgruppen og at budskapet absolutt var
relevant.:
«Jeg synes det er bra, absolutt! Godt tilpasset målgruppen! Alt egner seg.»
Helsesøster, Introduksjonsprogram 1
Én fortalte at Sunn Start er et av de mest tilpassede og brukervennlige materiell hun har
opplevd mot minoriteter som målgruppe og påpeker at hvis flere hadde laget materiell på
denne måten så ville mer materiell blitt tatt i bruk:
«At vi kunne ta i bruk Sunn Start med en gang det var tilgjengelig synes jeg egentlig er
bevis for at det er brukervennlig…på flere plan…både til brukere og til ansatte. Denne
virksomheten går så fort at hvis materiale ikke er brukervennlig nok så setter en det
18
bare til siden.» Seksjonsleder, Introduksjonsprogram 2
Det fremheves at innholdet er fremstilt såpass visuelt og enkelt at det absolutt er noe de fleste
vil forstå, slik at det vil ha en nytteverdi uansett om en kan norsk eller ikke fordi man tydelig
kan se hva som er lagt vekt på og fordi informasjonen uansett er nyttig for alle:
«Språket kan ikke bli gjort for enkelt i dette tilfellet.» Norsklærer,
Introduksjonsprogram 3.
PowerPoint-presentasjonen ble av samtlige informanter beskrevet som veldig bra. Den
opplevdes som inkluderende, med mange grunnleggende spørsmål som bød deltagerne opp til
å formidle egne vaner, noe som ga informantene muligheten til å vektlegge undervisningen ut
i fra det som dukket opp i dialogene.
Tekst og ordvalg beskrives som klart og greit med passende nivå for den heterogene gruppen.
Det ble nevnt at deltagere som ligger på nivå B12 er vant med å bruke mer avansert språk,
men at materiellet likevel favner flere nivåer.
Samtlige informanter oppga at presentasjonen fulgte en god oppskrift på hvordan en
presentasjon bør være; ikke for mye tekst, fargebruk og hyppig bruk av gode
bilder/illustrasjoner- en bra balanse mellom tekst/bilder/illustrasjoner:
«Alt for å hente fokuset til elevene…Og jeg synes det er blitt gjort veldig fint i dette
materiellet.» Norsklærer, Introduksjonsprogram 3
Bildene og illustrasjonene ble fremhevet som fine, oversiktlige og tydelige i sin framtoning.
Én viste til et eksempel der budskapet: ”Spis 5 om dagen” illustreres med 5 hender som
holder hver sin porsjon med frukt, grønt eller bær:
«Det her er også veldig greit: ”Hva er en porsjon?”… ”Det er en håndfull.” Greit å
vite... Man har ikke med seg en hundre grams vekt ut i butikkene…» Programrådgiver,
Introduksjonsprogram 3
Informantene opplevde i hovedsak budskapet sett i forhold til deltagernes nivå av
helseinformasjonsforståelse som verken for banalt eller for vanskelig. Det ble samtidig påpekt
2 Nivåinndelingen i norsk går fra A1 som det laveste og gradvis økende A2, B1, B2, C1 opp til C2 som det høyeste nivået (Oslo kommune,
2015).
19
at dette naturligvis ville være avhengig av deltagernes bakgrunn, utdannelsesnivå og
referanser og at det kan være vanskelig å vurdere i en blandet gruppe.
I en av klassene ble det for eksempel veldig tydelig at mange deltagere hadde store
kunnskapsmangler når det var snakk om hva maten faktisk er laget av:
«…om det er kunnskapsmangel…. Det var for eksempel en dame som sa: ”Jeg spiser
ikke makaroni”, og hun har jo faktisk diabetes, ”Men jeg spiser pasta.” Og det var jo
ikke mange som sa: ”Hallo, det er jo det samme.” Det var ingen som reagerte på
det…. Og da tenker jeg at det er en del som ikke vet hva tingene blir laget av,»
Seksjonsleder, Introduksjonsprogram 2
Flere nevnte at mange deltagere reagerte på bildene der sukkermengden i produkter var
illustrert, med antall sukkerbiter. Noen var tydelig overrasket, mens andre hadde vanskelig for
å forstå alvoret av budskapet. I følge informanten, er det i mange land en oppfatning at hvitt
sukker og raffinerte produkter er det beste valget:
«”Hvit ris, hvitt sukker- det er det beste som finnes” (deltagerne), så sier jeg ”Men
hva med brun ris og sort ris faktisk og rød ris og… ” Det er det de kaster i Eritrea og
det er hva de kaster i Somalia. De spiser det ikke… Og vi i vesten sier at dette er
bedre…den koden har en stor del av dem ikke knekt.» Seksjonsleder,
Introduksjonsprogram 2
Deltagerheftet ble oppfattet som enkelt å ta i bruk for deltagerne. Alle informantene
fremhevet at heftet har riktig balanse mellom tekst/bilder/illustrasjoner, at språket er enkelt,
mengden informasjon er passe og treffer målgruppen bra. Illustrasjonene/bildene ble omtalt
som fine og at de egner seg godt:
«Jeg tror det vil være enkelt for dem å bruke det, fordi det er rikt med bilder og
illustrasjoner» Programrådgiver, Introduksjonsprogram 4
Det ble også nevnt at heftet samsvarer godt med PowerPoint presentasjonen på rett måte; mer
utfyllende og med mer tekst enn i presentasjonen:
Oppgavene i heftet fremhevdes som positive og som en god ressurs til undervisningen for å
by opp til større delaktighet og eierskap. Dessuten belyste informantene verdien av oppgavene
som inkluderer morsmål og norsk:
20
«Det som var veldig fint, i heftet, det der med å skrive. At det sto det arket med å
skrive på norsk og på sitt eget språk, det var veldig lurt... Det er det veldig mye læring
i.» Helsesøster, Introduksjonsprogram 1
Samtlige informanter fikk inntrykk av at heftet vil bidra positivt i undervisningen, såfremt
fokuset mellom skjerm og hefte styres godt av underviser. Andre fordeler fremhevdes også:
«Jeg tror at det å ha eget hefte, gjør at det ser mer alvorlig ut og det er en hjelp i seg
selv at de har et oppslagsverk som de da i fred og ro kan gå igjennom… Når man er i
en gruppe og kanskje ikke klarer å følge med så har du det tilstede…. Og jeg tror at
det er mer til hjelp enn bare i et undervisningsrom, men også hjemme.» Seksjonsleder,
Introduksjonsprogram 2
”Det er veldig nyttig med deltagerheftet, for da kan de sitte å jobbe litt med det selv, ut
ifra språkkunnskapene sine. Det er jo noe de kan ta frem, liggende på kjøkkenbenken,
ha i vesken når de er ute og handler..» Helsesøster, Introduksjonsprogram 1
De fleste av informantene fremhevet at deltagerne tok i mot budskapet med stor interesse,
positivitet og engasjement. Deltagerne stilte relevante spørsmål, kommenterte underveis, delte
erfaringer på tvers av nasjoner og var veldig delaktige i undervisningen. Hovedinntrykket var
at alle deltagerne ønsket å være tilstede i undervisningen, uavhengig av grad av delaktighet:
«Det var tydelig at dette temaet var veldig viktig for dem…det berører dem… Jeg så
ingen som var trøtte eller slitne eller falt fra…» Programrådgiver,
Introduksjonsprogram 4
Hvilke temaer deltagerne engasjerte seg mest om varierte, men informantene fremhevet at det
økonomiske aspektet er viktig for deltagerne og at samtalene ofte ble styrt inn på dette.
Engasjementet syntes å speile hva deltagerne kjente seg mest igjen i og hva angikk dem mest:
«Frukt og grønsaker på Grønland, det var fine gjenkjennende bilder og temaer...
Helsesøster, Introduksjonsprogram 1
Også nøkkelhull og brødskalaen var tydelig at mange var kjent med og ble nevnt som temaer
det ble snakket mye rundt. Oppgaver, som å lage egen ukemeny hvor en kunne fylle inn både
morsmål og norsk, samt temaer som bød opp til å snakke om egen matkultur og egne vaner
ble trukket frem.
21
For å måle om læringsmålene ble nådd ble den verbale dialogen i klasserommet, samt det å
løse oppgaver belyst som gode metoder for dette.
6.3 Forslag til endringer Noen av informantene etterlyste mer inngående informasjon om næringsstoffer knyttet til de
ulike råvarene, særlig gjaldt dette temaet om frukt og grønt. De opplevde å snakke om
næringsstoffer som spesielt vanskelig å formidle til deltagere med lavest norsknivå. Bilder
som viser frukt og grønnsaker knyttet til næringsstoffene de inneholder mest av ble foreslått
som en mulig endring for å lettere kunne formidle dette budskapet:
«For eksempel C-vitamin….i hvilken frukt finner vi det?...Jeg savnet mer info om
slikt» Norsklærer, Introduksjonsprogram 3.
«…gjerne ha navn konkret på frukter… Og hvorfor og hva som skjer hvis du ikke får
det i deg…Altså vitamininnhold og sånn… I grønnsaker også.» Programrådgiver,
Introduksjonsprogram 3.
Innholdsfortegnelse og sidetall ble etterlyst i deltagerheftet. Andre foreslo å inkludere en
oppgave om å lage egen fysisk aktivitetsplan og treningsopplegg. Én påpekte at det hadde
vært en stor fordel dersom trykte hefter hadde vært tilgjengelig til alle deltagerne, men ytret
samtidig forståelse for at dette er et kostnadsspørsmål. Det ble foreslått i denne sammenheng
å komprimere heftet for større garanti for at det blir skrevet ut og brukt i
introduksjonsprogrammene.
Enkelte hadde konkrete forslag til hvordan man kan gjøre materiellet enda mer praktisk
anvendbart i selve undervisningen, utover de oppgavene som eksisterer i materiellet allerede:
«Det kunne kanskje vært lagt inn en praktisk oppgave etter hvert tema eller deltema,
for å linke det mer til egen situasjon. ”Når det kommer til å spise variert, hvordan kan
du gjøre det?”…Eller: ”Kan du gi tips til venninnen din om hvordan hun kan spise
variert i morgen?” Norsklærer, Introduksjonsprogram 3.
Andre påpekte også nytteverdien av gruppeoppgaver:
«…Deltagerne mente det manglet gruppeoppgaver.» Programrådgiver,
Introduksjonsprogram 4.
22
Én av informantene etterlyste flere forslag til metoden for gjennomføring av undervisningen:
«Konkrete tips i veiledningsheftet til de som skal undervise: Organisere
klasserommet… Hvis man da for eksempel sitter i en hestesko og ikke på rekke når
man presenterer seg selv… Jo mer man føler at man hører til et sted, jo mer deler
man…uansett situasjon vil jeg tro… » Norsklærer, Introduksjonsprogram 3
Ved spørsmål om forslag til endringer av undervisningsmateriellet var én veldig tydelig i sin
formidling:
«Nei, jeg har ikke forslag til endringer, jeg har forslag til implementering i alle
bydeler!» Seksjonsleder, Introduksjonsprogram2
7 DISKUSJON
7.1 Metodediskusjon I denne oppgaven ble kvalitativ metode i form av semistrukturerte individuelle intervjuer
benyttet. Rekruttering av informanter og gjennomføring av intervjuer har vært lærerikt, men
også krevende, både i omfang og tid. I en bacheloroppgave vil en slik prosess normalt dreie
seg om å rekruttere deltagere til å stille til intervju, men her bestod arbeidet i første omgang i
å rekruttere til å bruke selve materiellet. I etterkant ser jeg at det muligens hadde vært lurt å
avslutte rekrutteringsprosessen litt tidligere, for å få mer tid til selve skriveprosessen. Jeg
valgte likevel å fortsette rekrutteringen til jeg fikk tilstrekkelig variert grunnlag og var
fornøyd da jeg hadde rekruttert fem informanter.
Med tidspresset kunne et gruppeintervju effektivisert både gjennomføringen og etterarbeidet,
men for denne oppgaven ønsket jeg at hver enkelt informants meninger og oppfatninger
skulle komme klart frem (Jacobsen, 2010).
Jeg forsøkte å holde intervjuene til maks én time med tanke på at jeg brukte av informantenes
tid, men også for å kunne håndtere datamengdene som skulle bearbeides. I det første
intervjuet ble jeg ikke ferdig med alle spørsmålene innenfor angitt tidsrom. Jeg følte meg nødt
til å be om å avslutte intervjuet og følge opp via telefon i etterkant. Som nevnt bør grad av
struktur av et intervju stå i forhold til egne forutsetninger og ferdigheter (Dalland, 2012).
Derfor reviderte jeg intervjuskjemaet i etterkant til en strammere struktur. Slik klarte jeg i de
neste intervjuene å holde tidsrammen på en time, samt at jeg sikret at alle temaene jeg skulle
23
igjennom ble dekket. Jeg opplevde også at det var lettere å holde fokus både underveis i
intervjuet og i etterarbeidet med analysen.
Selv med strammere struktur varierte spørsmålene likevel noe mellom intervjuene.
Informantene var frie til å assosiere og gå over til andre temaer utover spørsmålet stilt og
rekkefølgen ble derfor ikke fulgt slavisk.
Validitet
Validitet handler om i hvilken grad resultater fra en studie er gyldige og deles i intern validitet
og ekstern validitet (Dalen, 2011).
Intern validitet handler om i hvilke grad resultatene representerer fenomenet som er
undersøkt. I kvalitativ forskning bruker man begreper reliabilitet og pålitelighet (ibid), og
handler om nøyaktighet i prosessen og at undersøkelsen er pålitelig (Larsen, 2010). Den
kvalitative forskeren har i denne sammenheng en viktig rolle innen påvirkning av innsamling,
valg og tolkning av data (Finlay, 2002). Forskeren bør være kritisk til egne
spørsmålsformuleringer, oppførsel og meninger for å unngå å påvirke informanten og svarene
man får (ibid). Som uerfaren forsker opplevdes dette som utfordrende. Eksempel på egen
påvirkning var at informantene gjentok spørsmålet i svaret sitt ved flere anledninger,
istedenfor å bruke egne ord. Jeg: ”Hva synes du om balansen mellom tekst og
bilder/illustrasjoner?” Informanten: ”Jeg synes balansen mellom tekst og bilder/illustrasjoner
var bra, fin balanse”. Spørsmålsformuleringen min hadde påvirket informanten og svaret jeg
fikk. Med samme eksempel kan det diskuteres i hvilken grad noen av spørsmålene faktisk var
åpne for å utdype svarene. Muligens var de litt for konkrete og jeg ville kanskje sittet med
andre, dypere svar ved annerledes formulering.
Å gjennomføre et intervju er som Kvale og Brinkmann (2009) sier, et håndverk som krever en
dyktig kunstner. Min oppfatning er derfor at å opparbeide seg erfaring ved gjentagende
intervjuer vil være viktig for å lykkes med metoden. Det kunne vært lurt å utføre et
testintervju i forkant for å unngå store feilsteg og å være godt forberedt. Det første intervjuet
kunne blitt regnet som en test, men fordi jeg hadde få informanter til oppgaven valgte jeg å
inkludere svarene også fra dette intervjuet i resultatene.
I oppgaven har jeg forsøkt å behandle informasjonen så nøyaktig som mulig, ved å være nøye
i transkriberingen og følge Jacobsens (2010) analysesteg og behandling av data. I følge
Larsen (2010), kan intern reliabilitet forebygges ved at flere forskere gjennomfører
24
intervjuene og koder dataene. Dette er en individuell oppgave og det var dermed ikke
mulighet for det.
Problemstillingen i denne oppgaven besvares ut i fra programrådgiveres perspektiv og deres
kunnskap om målgruppen. Det kunne vært interessant å undersøke materiellet gjennom
deltagernes perspektiv, ved for eksempel å observere undervisning eller å intervjue
deltagerne. Dette ble valgt bort på grunn av tidsbegrensning.
Ekstern validitet i kvalitativ forskning handler om hvorvidt resultatene er overførbare til andre
utvalg og situasjoner (Dalen, 2011; Jacobsen, 2010). I hvilken grad resultatene er anvendbare
i en ny situasjon avgjøres av den som mottar informasjonen av forskningsresultatene, eller
den som ønsker å repetere det en forsker har gjort. Å muliggjøre slik overføring forutsetter at
forskeren har vært nøye i innsamling av tilstrekkelig og relevant informasjon, samt klarer å
beskrive dette til andre som skal repetere det en tidligere forsker har gjennomført på best
mulig måte (Dalen, 2011). I motsetning til kvantitative studier, er dette innen kvalitativ
forskning tilnærmet mer komplisert fordi den situasjonen som oppstår mellom to mennesker
(forsker og informant) i et gitt øyeblikk er vanskelig å duplisere ved en senere anledning
(ibid). Likevel har jeg gjort mitt beste i å beskrive prosessen. Samtidig kan begrensningene i
omfanget av bacheloroppgaven muligens ha svekket dette.
Jeg anser informantene i denne oppgaven som representative, da de arbeider tett med
målgruppen. Resultatene er basert på informantenes opplevelser og tolkninger. Siden det ikke
er blitt gjennomført intervju med deltagerne i introduksjonsprogrammet, er det vanskelig å si
om deltagerne her er representative for andre deltagere i introduksjonsprogrammet.
Resultatene tyder likevel på at deltagerne i undervisningen av Sunn Start utgjorde en
heterogen gruppe og kan med dette anses å være representative for øvrige deltagere i
introduksjonsprogrammet.
På bakgrunn av resultatene anser jeg at denne oppgaven oppfyller kravet til ekstern validitet i
den grad at den kan være overførbar til for eksempel andre introduksjonsprogrammer, videre
forskning og utvikling av helsemoduler i RMA, asylmottak, frisklivssentraler og andre
arenaer som jobber tett på migranter.
25
7.2 Resultatdiskusjon
7.2.1 Om materiellet var lett å ta i bruk
Resultatene, basert på intervjuene med programrådgiverne gir sterkt utrykk for at Sunn Start
er lett å ta i bruk. Materiellet oppleves som tilrettelagt på en slik måte at en kan presentere det
med det samme, selv med lite tid til forberedelse.
Programrådgivere har ulik yrkesbakgrunn og dermed ulik kompetanse i forhold til å
undervise. Ikke alle har pedagogisk bakgrunn, eller er vant med å bruke PowerPoint. For
eksempel hadde nesten ingen skrevet ut notatene tilhørende PowerPointen til undervisningen
og én av de fem informantene opplevde en reell barriere ved å ta i bruk materiellet grunnet
usikkerhet i bruk av PowerPoint. Dette viser muligens at Veiledningsheftet mangler en
introduksjons- eller gjennomføringsdel rettet mot underviserne, og at Sunn Start er lett å ta i
bruk gitt at man har en viss mengde erfaring med å undervise og med teknologiske
hjelpemiddel som PowerPoint. Muligens vil dette kunne løses ved å holde felles kurs og
opplæring i bruk av materiellet. Samtidig er dette et spørsmål om tid.
Det er programrådgiverne som har ansvaret for å tilrettelegge for tiltak der den normale
undervisningen mangler innhold (IMDi, 2016a). Samtidig er det mange konkurrerende tiltak
som programrådgivere forholder seg til. Om Sunn Start skal tas i bruk er opp til hvert
introduksjonsprogram. Selv om Sunn Start fremheves som lett å ta i bruk og lett å sette seg
inn i for programrådgiverne i denne studien, kan slike barrierer muligens for andre
programrådgivere bli et hinder for å velge å ta i bruk Sunn Start som et tiltak for sine
deltagere. Mulig kan oppskrift på oppsett og bruk av PowerPoint implementeres i
Veiledningsheftet, som et eget kapittel, for de som har behov. Det samme gjelder praktiske
tips, som å skrive ut notatene på forhånd. Det kan også tenkes at denne type instruksjon er
overveiet av prosjektgruppen allerede, muligens er det ekskludert fordi heftet er forsøkt
komprimert og at det ikke skal være for omfattende.
Ikke alle programrådgiverne har helsebakgrunn og det er grunn til å tro at deres nivå av health
og nutrition literacy vil variere. Som (Nutbeam 2008) skildrer, spiller health og nutrition
literacy en avgjørende rolle ved formidling av helseinformasjon, da nivået speiler både
motivasjon, forståelse og evnen til å formidle. I tilknytning til dette er bruk av bilder og
visuelle hjelpemidler, samt et tydelig språk viktige virkemidler for god formidling (Rootman
& Gordon-El-Bihbety, 2008). Alle informantene fremhever at de opplevde materiellet som
26
lett å forstå og at det var tydelig det som var ment å formidle. Dette kan tyde på at materiellet
treffer et passende nivå av health og nutrition literacy i formidlingssammenheng.
Kjennetegn på Empowerment gjennom helseinformasjon i følge (WHO, 2012) er at
informasjonen holder høy kvalitet, er pålitelig, tilgjengelig, rimelig og er brukervennlig, samt
lett å forstå. Empowerment til å kjenne seg trygge på å kunne formidle Sunn Start er viktig i
denne sammenheng. Materiellet fremheves av informantene å ha fin flyt, bra struktur og god
oversiktlighet, slik at det er lett å orientere seg og plukke ut det en vil bruke. Informantene
fremhever undervisningsmateriellet som det mest brukervennlige materiellet de har opplevd
tilpasset minoriteter som målgruppe. og at om mer materiell hadde blitt laget på denne måten,
så ville flere tatt det i bruk.
7.2.2 Vurdering av hvordan materiellet var tilpasset målgruppen
Basert på intervjuene med programrådgiverne tyder alt på at Sunn Start er tilpasset
målgruppen. Informantene mente at budskapet absolutt var relevant for deltakerne og at
opplegget var tilpasset ved bruk av gode bilder og et enkelt språk samt at opplegget generelt
var lagt på et nivå av helseforståelse som deltakerne kunne følge, ikke for avansert og ikke for
banalt.
Programrådgiverne, med støtte i (Nimmons, 2010), framhever at billedbruken i
undervisningsopplegget gjør det ekstra godt tilpasset deltakerne, ved hyppig bruk av gode
kultursensitive illustrasjoner. Selv om deltakeren har forskjellig forståelse av det norske
språket og sågar norsk kultur og ernæringskunnskap, er det trolig at de gode
bildene/illustrasjonene er med på å formidle budskapet slik at det kan forstås av deltakerne,
og at dette motvirker utfordringene skapt av lav health og nutrition literacy (Houts et al.,
2006) og skaper høyere Empowerment (Finbråten & Pettersen, 2009).
Ved formidling og rådgivning om kosthold og helse er det viktig å kartlegge og å ta hensyn til
mottakerens etnisitet og kulturelle bakgrunn (Bronner, 1994; Resnicow, et al., 1999). Selv om
det visuelle uttrykket i programmet oppleves som generelt kulturtilpasset av
programrådgiverne, påpeker (Van Son, 2014) i sin forskning er det er viktig at et
undervisningsopplegg er kulturelt målrettet. Kan det tenkes at Sunn Start fra et instruktørs
ståsted oppfattes som kulturtilpasset, da det er forskjellig fra et opplegg rettet mot etniske
nordmenn, men at det fra en deltakers side kan beskrives som målrettet mot èn eller flere
«ukjente» kulturer, som ikke nødvendigvis passer inn i deres spesifikke historie, bakgrunn,
27
kultur eller virkelighet? Som et punkt i denne sammenhengen kan det også være viktig å
vurdere om programrådgivernes første gjennomkjøring av et nytt opplegg, hvor både bilder
og tekst har lett flyt, kan gi en overvurdert følelse for hvorvidt budskapet når deltakerne. Det
er mulig at det etter flere gjennomkjøringer vil fremkomme at deler av opplegget ikke passer
målgruppen godt nok.
Delaktighet, frivillig diskusjon, egen ytring og å ta en aktiv rolle kjennetegner Empowerment
i gruppesammenheng innen helse- og ernæringskommunikasjon (Ekblad & Persson-
Valenzuela, 2014). Den særdeles heterogene gruppen av deltakere kan på en side være en
styrke, da de gjennom sin individuelle erfaring kan hjelpe gruppen til høyere forståelse og
føre til en mer inkluderende undervisning (Nimmons, 2010). På den annen side kan den
heterogene sammensetningen av deltakere føre til at undervisningen legges på et mellomnivå,
der informasjonen er for banal for noen og for avansert for andre. Selv om programrådgiverne
gir uttrykk for at de oppfatter generell positiv feedback, må man samtidig se på at
tilbakemeldinger fra forskjellige deltakere på forskjellige deler av undervisningen kan føre til
at programrådgiverne får et feil inntrykk av generell positiv feedback, der individuelle
deltakere kan ha et positivt inntrykk av en del, mens de har vanskeligheter med å forstå/ta inn
og bli «empowered» av en annen og at dette ikke fanges opp av programrådgiverne.
Siden denne oppgaven ikke bruker deltakerne som informanter er det vanskelig å vurdere om
opplegget fremmer Empowerment. Likevel indikerer informasjonen fra intervjuene av
programrådgiverne at opplegget kan være grunnlag, eller en medvirkende faktor til,
livsstilsendringer, både for deltakerne selv og for deres familier. Programrådgivernes inntrykk
av deltagerheftet kan også tyde på å være en positiv faktor for Empowerment, da det nettopp
fremheves av informantene som en ressurs også utover undervisningssammenheng. Med
støtte i (Houts et al., 2006) om tilrettelagte virkemidler for god kommunikasjon rettet
personer med språkbarrierer og/eller lav health literacy, beskrives heftet som tydelig med
lett/muntlig språk og godt bildebruk med kultursensitivt fokus som deltagerne kan kjenne seg
igjen i og kan bruke etter endt opplegg.
Som nevnt analyserer ikke denne oppgaven Sunn Start fra deltakernes ståsted, men fra
undervisernes, der de naturlig nok sammenligner undervisningsopplegget opp mot tidligere
erfaringer med undervisning generelt og introduksjonsprogrammet spesielt. Det kan her tenke
seg at kvaliteten av tidligere undervisningsopplegg har vært under normalen, og at resultatene
28
som i denne oppgaven tyder på at Sunn Start er godt tilpasset målgruppen, gir et overvurdert
positivt inntrykk av hvor godt tilpasset målgruppen opplegget virkelig er.
7.2.3 Forslag til endringer
Informantene hadde få forslag til endringer. Dette kan styrke inntrykket fra resultatene om at
materiellet er brukervennlig og godt tilpasset målgruppen. Samtidig var materiellet muligens
for nytt for programrådgiverne til å reflektere over og til kunne uttale seg om. Det som ble
nevnt av endringer underbygger poeng fra resultatene diskutert over; som at delaktighet er et
godt tegn på Empowerment og at det i denne sammenheng etterlyses gruppeoppgaver- for å
bidra til enda større motivasjon og engasjement og inkluderende undervisning.
Sunn Start er laget med utgangspunkt i å kunne nå frem til deltagere som er på det laveste
nivået av forståelse for helseinformasjon, i tillegg til å kunne avansere ved behov. Mat- og
helsemodulen tar for seg de nasjonale kostrådene om kosthold og helse, gir informasjon om
mat, matlaging og innkjøp av mat i en kultursensitiv kontekst (A-M. Eriksen, personlig
kommunikasjon, 07. april, 2016). Da det ble tydelig i en av klassene at basiskunnskap om mat
var manglende hos mange av deltagerne kan det diskuteres om ikke materiellet burde
inkludere enda mer informasjon på basalnivå, som mer informasjon om grunnleggende
matlaging og hva enkel mat er laget av.
Materiellet er såpass nytt at kanskje ikke alle programrådgivere vet om det enda. Det tipses
om at materiellet bør synligjøres enda bedre, via hjemmesiden til Integrerings- og
mangfoldsdirektoratet, slik at flere vil ta det i bruk.
29
8 KONKLUSJON Sunn Start oppleves som lett tilgjengelig, med god mulighet for oppfølging fra RMA.
Undervisningsmateriellet oppfattes som brukervennlig både i forberedelse og gjennomføring.
Sunn Start anses som godt tilpasset den heterogene målgruppen, både med tanke på språk og
ordvalg, kultursensitivitet og Empowerment. Nivået av health og nutrition literacy ansees som
stort sett tilpasset målgruppen, men bør muligens inkludere enda mer basiskunnskap om hva
maten består av.
Utfra uttalelsene fra informantene i denne studien er det belegg for å tro at Sunn Start vil egne
seg som et godt og viktig tiltak i introduksjonsprogrammene og at flere vil ha nytte av å ta det
i bruk. Å være ny i et land kan føre til omlegging til usunne kostvaner, som kan gi økt risiko
for overvekt og andre livsstilsrelaterte sykdommer. Flere helseutfordringer er knyttet til
innvandrerbefolkningen i Norge, som diabetes, D-vitaminmangel og overvektproblematikk.
Informasjon om helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak oppfordres å gis
innvandrere så tidlig som mulig gjennom flere kanaler, deriblant introduksjonsordningen.
Muligens er introduksjonsprogrammet en av de mest aktuelle arenaene for å nå nyankomne
migranter med helsefremmende tiltak. Dette behovet bekreftes gjennom intervjuene og det
hevdes at slikt brukervennlig og tilpasset helsemateriell som Sunn Start er, har vært etterlyst i
mange år.
Med hensyn til tilbakemeldinger om forbedringer, rapporteres det at materiellet oppleves som
brukervennlig, nyttig og tilpasset målgruppen i høy grad, og at det er ønskelig at det
implementeres permanent i introduksjonsprogrammene i bydelene og andre kommuner.
8.1 Veien videre Ettersom Sunn Start er et helt nyutviklet undervisningsmateriell er det mange
introduksjonsprogram som ikke har tatt det i bruk enda. Gjennom rekrutteringsprosessen i
oppgaven ble det tydelig at mange programrådgivere ikke visste om materiellets eksistens.
Dette belyser at det er et behov for å reklamere og tydeliggjøre materiellet for å rekruttere
flere til å ta det i bruk. Å implementere Sunn Start som et fast opplegg i
introduksjonsprogrammene kan bidra til å sikre kvaliteten av opplegget, da et fast opplegg vil
gi programrådgiverne mer tid til å sette seg inn i- og gjennomføre undervisningen, hvilket vil
gi større utbytte for deltagerne.
30
Oppgaven baserer seg på programrådgivernes erfaringer og vurderinger etter første gangs
bruk av materiellet. Ny evaluering etter at materiellet er brukt i en gitt periode kan bidra til å
gi et bredere bilde av hvordan Sunn Start fungerer. Denne oppgaven tok utgangspunkt i
programrådgivernes erfaringer. Videre forskning kan undersøke om Sunn Start treffer
målgruppen og det kan best fortelles av deltagerne selv.
31
9 LITTERATUR Baker, D. W. (2006). The Meaning and the Measure of Health Literacy. Journal of General
Internal Medicine, 21(8), 878-883. doi: 10.1111/j.1525-1497.2006.00540.
Baumhofer, N. K., Rothfus, N., Yoshimura, S., Quensell, M. L. & Look, M. A. (2014).
Developing a Multicultural Nutrition Education Tool: Pacific Island Food Models. J Nutr
Educ Behav ;46:451-453 Hentet 23. mai 2016 fra
http://www.sciencedirect.com.ezproxy.hioa.no/science/article/pii/S1499404614000633
Bronner Y. Culture sensitivity in nutrition counseling. Topics in Clinical Nutrition.
1994;9(2):13-9.
Cambridge Dictionaries Online (udatert). Immigrant. Hentet 16. mai 2016 fra
http://dictionary.cambridge.org/dictionary/english/immigrant
Dalland, O. (2012). Metode og oppgaveskriving for studenter (5. utg.). Oslo: Gyldendal
akademisk.
Dalen, M. (2011). Intervju som forskningsmetode. Universitetsforlaget.
Den norske legeforening (2012). Innvandrerhelse. Policypaper 11/2012. Hentet 06. mai 2016
fra http://legeforeningen.no/Emner/Andre-
emner/Publikasjoner/policynotater/Policynotater-2012/Innvandrerhelse-112012--/
DeWalt, D. A., Berkman, N. D., Sheridan, S., Lohr, K. N., & Pignone, M. P. (2004). Literacy
and health outcomes: a systematic review of the literature. Journal of Central Internal
Medicine, 19, 128-139.
Ekblad, S. & Persson-Valenzuela, U-B. (2014). Lifestyle Course as an Investment in
Perceived Improved Health among Newly Arrived Women from Countries outside Europe.
Int. J. Environ. Res. Public Health, 11, 10622-10640;
doi:10.3390/ijerph111010622 Hentet 22. mai fra
http://search.proquest.com.ezproxy.hioa.no/docview/1626667421?OpenUrlRefId=info:xri/
sid:primo&accountid=26439
Fevang, M. B & Moser, T. (2014). Kosthold. I U. S. Goth (Red.), Folkehelse i et norsk
perspektiv (s. 136-162). Oslo: Gyldendal Akademisk.
32
Finan, N. (2002). Visual literacy in images used for medical education and health promotion.
Journal of Audiovisual Media in Medicine, 25(1), 16-23.
Finbråten, H. S. & Pettersen, S. (2009). Kunnskap er egenmakt. Tidsskriftet Sykepleien, 97:
60-63.
FN-Sambandet. (2016). Migrasjon. Hentet 20. mai 2016 fra
http://www.fn.no/Tema/Befolkning/Migrasjon
Folkehelseinstituttet. (2015). Folkehelserapporten 2014: Helsetilstanden i Norge. Hentet 28.
april 2016 fra
http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=Content_6503&Main_6157=6246:0:25
,5498&MainContent_6246=6503:0:25,5508&Content_6503=6259:113662:25,5508:0:6250
:1:::0:0
Foronda, C. L. (2008). A Concept Analysis of Cultural Sensitivity. Journal of Transcultural
Nursing, 19(3), 207-212. doi: 10.1177/1043659608317093. Hentet 09. mai 2016 fra
http://tcn.sagepub.com.ezproxy.hioa.no/content/19/3/207.full.pdf+html
Gjøvik læringssenter (udatert). Introduksjonsprogrammet. Hentet 06. mai 2016 fra
http://www.glsn.no/index.php?parID=5&pageID=39&page=Introduksjonsprogrammet
Goth, U. S. (2014). Migrasjonshelse. I U. S. Goth (Red.), Folkehelse i et norsk perspektiv (s.
91-117). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Helsedirektoratet. (2016). Kostråd fra helsedirektoratet. Hentet 29. mai 2016 fra
https://helsedirektoratet.no/folkehelse/kosthold-og-ernering/kostrad-fra-helsedirektoratet
Horner, S.D., Surrat, D., & Juliusson, S. (2000). Improving readability of patient education
materials. Journal of Community Health Nursing, 17(1), 15-23.
Houts, P. S., Doak, C.C., Doak, L. G. & Loscalzo, M. J. (2006). The role of pictures in
improving health communication: A review of research on attention, comprehension, recall
and adherence. Patient Education and Counseling, 61(2), 173-190.
Integrerings- og mangforldsdirektoratet [IMDi]. (2016c). Hvem har rett til hva slags
opplæring. Hentet 06. mai 2016 fra http://www.imdi.no/opplaring-og-utdanning/hvem-har-
rett-til-hva-slags-opplaering/#title_2
33
Integrerings- og mangforldsdirektoratet [IMDi]. (2016a). Grunnleggende om programmet,
roller og ansvar. Hentet 16. mai 2016 fra http://www.imdi.no/opplaring-og-
utdanning/introduksjonsprogram/grunnleggende-om-programmet-roller-og-ansvar/#title_4
Integrerings- og mangforldsdirektoratet [IMDi]. (2016b). Timer, prøver og fritak. Hentet 06.
mai 2016 fra http://www.imdi.no/opplaring-og-utdanning/timer-prover-og-fritak/
International Organization for Migration. (2015c). Migration and The United Nations Post-
2015 Development agenda. Hentet 06. mai 2016 fra
http://publications.iom.int/system/files/pdf/migration_and_the_un_post2015_agenda.pdf
Jacobsen, D. I. (2010). Forståelse, beskrivelse og forklaring. Kristiansand: Høyskoleforlaget.
Kreuter, M.W., Strecher, V. J. & Glassman, B. (1999). One size does not fit all: The case for
tailoring print materials. Annals of Behavioral Medicine 21.4: 276-83. Hentet 23. Mai 2016
fra http://link.springer.com.ezproxy.hioa.no/article/10.1007/BF02895958
Kreps, G. L. & Sparks, L. (2008). Meeting the health literacy needs of immigrant populations.
Patient Educ Couns; 71(3):328-32.Hentet 21. mai 2016 fra
http://www.sciencedirect.com.ezproxy.hioa.no/science/article/pii/S0738399108001328
Kvale, S. & Brinkmann, S. (2009). Det kvalitative forskningsintervju (2. utg. ed.). Oslo:
Gyldendal akademisk.
Kumar, B. N. & Ayub, S. (2010). Kosthold og helse. I B. N. Kumar & B. Viken (Red.),
Folkehelse i et migrasjonsperspektiv (s. 171-191). Bergen: Fagbokforlaget.
Larsen, A. K. (2010). En enklere metode (3. utg.). Bergen: Fagbokforlaget.
Lovdata (2016). Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere
(introduksjonsloven). Hentet 5. mai 2016 fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-07-
04-80#KAPITTEL_2
Malterud, K. (2011). Kvalitative metoder i medisinsk forskning: En innføring. Oslo:
Universitetsforlaget.
Meld. St. 6 (2012-2013). (2013). En helhetlig integreringspolitikk. Hentet 07. mai 2016 fra
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-6-20122013/id705945/?ch=1&q
34
Michielutte, R., Bahnson, J., Dignan, M. B. & Schroeder, E. M. (1992). The use of
illustrations and narrative text style to improve readability of a health education brochure.
Journal of Cancer Education, 7(3), 251-260.
Mæland, J. G. (2010). Forebyggende helsearbeid: folkehelsearbeid i teori og praksis (3. utg.).
Oslo: Universitetsforlaget.
Nimmon, L. (2010). A Participatory Photonovel as a Linguistic Tool for Educating ESL-
Speaking Immigrant Women About Health Information. TESL Canada Journal, Volume
27, Issue 2, 2010. Hentet 23. mai 2016 fra
http://www.teslcanadajournal.ca/index.php/tesl/article/view/1050/869
Nutbeam, D. (2008). The evolving concept of health literacy. Social Science & Medicine,
67(12), 2072-2078. doi: 10.1016/j.socscimed.2008.09.050.
Ny i Norge (udatert). Introduksjonsprogram. Hentet 5. mai 2016 fra
http://www.nyinorge.no/no/Familiegjenforening/Ny-i-Norge/Norskopplaring-og-
utdanning/Introduksjonsordningen/Introduksjonsprogram/
Oslo kommune (2015). Norsk og samfunnskunnskap. Hentet 06. mai 2016 fra
http://www.velkommenoslo.no/norsk_og_samfunnskunnskap/laereplan_i_norsk_og_samfu
nnskunnskap.htm
Parker, R. M. (2000). Health literacy: a challenge for american patients and their health care
providers. Health Promotion Internationional, 15, 277-291.
Paivio, A., Walsh, M. & Bons, T. (1994). Concreteness effects on memory: When and why?
Journal of Experimental Psychology: Learning, Memory, and Cognition, 20, 1196-1204.
Ressurssenter for migrasjonshelse. [RMA]. (2015). Om ressurssenter for migrasjonshelse.
Hentet 17. mai 2016 fra https://www.oslo.kommune.no/helse-og-
omsorg/helsehjelp/radgivning-sentre-ombud/ressurssenter-for-migrasjonshelse/
35
Ressurssenter for migrasjonshelse. [RMA]. (2016). Innsatsområder for perioden 2014-2016.
Hentet 15. april 2016 fra
https://www.oslo.kommune.no/getfile.php/Innhold/Helse%20og%20omsorg/Helsehjelp/Rådgi
vning%2C%20sentre%2C%20ombud/Ressurssenter%20for%20migrasjonshelse/Innsatsområ
der%202014-2016%20-%20Ressurssenter%20for%20migrasjonshelse.pdf
Resnicow, K., Baranowski, T., Ahluwalia, J. S. & Braithwaite, R. L. (1999). Cultural
Sensitivity in Public Health: Defined and Demystified. Ethnicity & Disease, 9(1), 10- 21.
Hentet 09. mai 2016 fra
http://www.researchgate.net/publication/12944384_Cultural_sensitivity_in_public_he
alth_defined_and_demystified
Rootman, I. & Gordon-El-Bihbety, D. (2008). A Vision for a Health Literate Canada: Report
of the Expert Panel on Health Literacy. Ottawa: Canadian Public Health Association.
Hentet 3. mai 2016 fra: http://www.cpha.ca/uploads/portals/h-l/report_e.pdf
Satia-Abouta, J., Patterson, R. E., Neuhouser, M. L., & Elder, J. (2002). Dietary acculturation:
Applications to nutrition research and dietetics. Journal of the American Dietetic
Association, 102(8), 1105-1118. doi: http://dx.doi.org/10.1016/S0002-8223(02)90247- 6.
Silk, K. J., Sherry, J., Winn, B., Keesecker, N., Horodynski, M. A. & Sayir, A. (2008).
Increasing Nutrition Literacy: Testing the Effectiveness of Print, Web site, and Game
Modalities. Journal of Nutrition Education and Behavior, 40(1), 3-10. doi:
10.1016/j.jneb.2007.08.012.
Statistisk sentralbyrå. (2008). Nye betegnelser om innvandrere. Hentet 06. mai 2016 fra
https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/nye-betegnelser-om-innvandrere
Statistisk sentralbyrå (2014). Introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere, 2013.
Hentet 06. mai 2016 fra https://www.ssb.no/utdanning/statistikker/introinnv/aar-
deltakere/2014-07-08
Statistisk sentralbyrå. (2016a). Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, 1. januar
2016. Hentet 06. mai 2016 fra
https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvbef/aar/2016-03-03
36
Statistisk sentralbyrå. (2016b). Nøkkeltall for innvandring og innvandrere. Hentet 06. mai
2016 fra http://www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere/nokkeltall/innvandring-og-
innvandrere
Store norske leksikon. (2015). Migrasjon. Hentet 06. mai 2016 fra https://snl.no/migrasjon
Sudore, R. L., Landefeld, C. S., Pérez-Stable, E. J., Bibbins-Domingo, K., Williams, B. A. &
Schillinger, D. (2009). Unraveling the relationship between literacy, language proficiency,
and patient–physician communication. Patient Educ Couns; 75(3):398-402. Hentet 21. mai
2016 fra http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4068007/
Thagaard, T. (2013). Systematikk og innlevelse: en innføring i kvalitativ metode. Bergen:
Fagbokforl.
Terragni, L., Garnweidner, L. M., Pettersen, K. S. & Mosdøl, A. (2014). Migration as a
Turning Point i Food Habits: The Early Phase of Dietary Acculturation among Women
from South Asian, African and Middle Eastern Countries Living in Norway. Ecology of
Food and Nutrition, 53(3), 273-291. doi: 10.1080/03670244.2013.817402.
Van Son, C. R. (2014). Developing Culturally Targeted Diabetes Educational Materials for
Older Russian-Speaking Migrants. The Diabetes Educator, DOI:
10.1177/0145721714528247. Hentet 23. mai 2016 fra
http://tde.sagepub.com.ezproxy.hioa.no/content/40/4/418.full.pdf+html
Weiss, B.D. (2001). Health literacy: An important issue for communicating health
information to patients. Chinese Medical Journal, 64, 603-610.
Wilson, J. F. (2003). The crucial link between literacy and health. American College of
Physicians, 139(10), 875-879.
World Health Organization. [WHO]. (2012). National eHealth Strategy Toolkit. Hentet 13.
mai 2016 fra
http://apps.who.int/iris/bitstream/10665/75211/1/9789241548465_eng.pdf?ua=1
I
10 VEDLEGG
Vedlegg 1: Informasjons- og samtykkeskjema
Informasjons- og samtykkeskjema
Om: Deltagelse i studie: Programrådgiveres erfaringer ved bruk av verktøy for
kostholdsveiledning i Introduksjonsprogrammet i Oslo kommune og omegn.
Intervju: I forbindelse med Ressurssenter for Migrasjonshelse Aker (RMA) sitt prosjekt om
utvikling av kultursensitivt undervisningsmateriell om mat og helse til minoritetsgrupper,
ønsker studenten å gjennomføre intervjuer med rådgivere i Introduksjonsprogrammet, om
deres erfaringer med bruk av undervisningsmateriellet. Intervjuene vil bidra til data til en
bacheloroppgave i samfunnsernæring, der hensikten er å undersøke rådgiveres erfaringer ved
bruk av dette materiellet.
For å sikre nøyaktighet vil intervjuene tas opp med båndopptaker, der deler av intervjuene
transkriberes.
Opptakene ønskes tilgjengelig for videre forskning i RMA-prosjektet.
Bacheloroppgaven avsluttes 1. juni 2016.
Anonymisering: I oppgaven vil du som deltager med dine personopplysninger, samt din
arbeidsplass anonymiseres.
Frivillig deltagelse: Dette er et frivillig prosjekt og du kan som deltager når som helst velge å
trekke deg, uten å oppgi noen grunn. Alle personopplysninger vil forbli anonymisert.
Samtykke: Jeg har mottatt informasjon om intervju og lydopptak og samtykker til å delta i
undersøkelsen basert på informasjonen over
Sted: _______________Dato:____________ Signatur: ______________________________
Mvh
Bachelorstudent __________________________________________________
Høgskolen i Oslo & Akershus
III
Vedlegg 2: Intervjuskjema
Intervjuskjema:
Til bruk ved intervjuer av programrådgivere- og undervisere i introduksjonsprogrammet, samt
norsklærere for voksenopplæring som har tatt i bruk Ressurssenter for migrasjonshelse Aker (RMA)
sitt kultursensitive læringsmateriell om kosthold og helse for minoritetsgrupper.
Formål med intervjuet: Intervjuguidens formål er å evaluere læringsmateriellets følgende områder:
Programrådgiveres/underviseres/norsklæreres erfaringer ved bruk av undervisningsmateriell om mat
og helse, for deltagere i introduksjonsprogrammet og voksenopplæring/norskkurs.
Med fokus på:
- Brukervennlighet av materiellet
- Oppfattet egnethet av materiellet for denne målgruppen mtp. Innhold/temaer,
undervisningsform, kultursensitivitet og nivå (språk/ordvalg og health/nutrition literacy).
Informasjon i forkant av intervjuet: Deltagelsen er frivillig og alle svarene vil bli anonymisert.
Informasjonen fra intervjuet skal brukes til en bacheloroppgave i samfunnsernæring på Høgskolen i
Oslo og Akershus og videreutvikling av læringsmateriell ved RMA. Intervjuet blir tatt opp på bånd og
deler av opptaket vil bli transkribert.
Grunnet studentens uerfarenhet kan intervjuobjektet oppleve overlappende spørsmål, men dette er for
å sikre tilstrekkelig informasjon. Avsatt tid til intervjuet er 60 minutter og intervjueren vil styre
tidsbruken slik at alle spørsmålene blir dekket.
Bakgrunnsinformasjon:
1. Din bakgrunn/din rolle?
2. Hvor lenge har du jobbet med dette?
3. Hvor godt kjenner du deltagerne du testet materiellet på?
a. Er det de samme personene som er der hver gang?
4. Er deltagerne vant med denne undervisningsformen?
Deltagerne:
5. Hvor mange deltok?
6. Estimert aldersgrupper/spenn?
7. Fordeling av kjønn?
8. Nasjonaliteter representert?
9. Religioner representert?
10. Hvor lenge har de vært deltagere i introprogrammet/norskkurset?
11. Norskferdigheter?
12. Brukte dere tolk?
Læringsmateriellets enkelte deler
Læreplan:
IV
1. Ble den brukt?
a. Hva er årsaken til at den ikke ble brukt?
2. Gir den tilstrekkelig informasjon om følgende:
a. Innholdet
b. Læringsmålene
c. Gjennomføring av undervisning
3. Hva synes du om brukervennligheten?
4. På en skala fra 1-10, hvor nyttig mener du at læreplanen er?
5. Har du forslag til eventuelle endringer eller er det noe du savner?
Veiledningsheftet:
1. Ble det brukt?
a. Hva er årsaken til at det ikke ble brukt?
2. Gir det tilstrekkelig støtte til instruktøren med hensyn til:
a. Det faglige innholdet
b. Råd om gjennomføring
c. Læringsmålene
3. Hva synes du om brukervennligheten?
4. På en skala fra 1-10, hvor nyttig mener du at veiledningsheftet er?
5. Har du forslag til eventuelle endringer eller er det noe du savner?
PowerPoint presentasjonen:
1. Hvilke tema/er valgte du?
a. Hva var årsaken til at du valgte dette/disse?
2. Var presentasjonene dekkende for temaene?
3. Hva synes du om plansjene?
a. bildene/illustrasjonene?
b. teksten?
c. Balansen mellom tekst og bilde/illustrasjon?
d. Hva synes du om språk/ordvalg brukt i presentasjonen?
4. I hvilken grad var notatene i notatfeltet nyttige?
a. Skrev du ut plansjene med notater på forhånd?
5. Var antallet plansjer tilpasset normert tid i henhold til læreplan?
6. På en skala fra 1-10, hvor fornøyd er du med PowerPoint presentasjonen?
7. Har du forslag til eventuelle endringer eller er det noe du savner?
Deltagerheftet:
1. Ble det brukt i undervisningen?
a. Hva er årsaken til at det ikke ble brukt?
b. På hvilken måte ble det brukt i undervisningen?
2. I hvilken grad tror du det var til hjelp for deltagerne?
a. Bidro det til å holde fokus for deltagerne, eller var det forstyrrende?
3. Var det enkelt å bruke?
4. Hva synes du om balansen mellom tekst og bilder/illustrasjon?
5. Hva synes du om språket/ordvalget brukt?
6. På en skala fra 1-10, hvor nyttig mener du at deltagerheftet er?
7. Har du forslag til eventuelle endringer eller er det noe du savner?
Generelt:
1. Hvordan opplevde du materiellet ift. forberedelse?
2. Hvor mye tid ca. brukte du på forberedelser?
V
3. Hvor lenge varte undervisningen/hvordan la du den opp?
a. Samsvarte dette med normativ tid i læreplanen?
Målgruppen
1. Hva tenker du om innholdet relatert til målgruppen der nivå av språkkunnskaper og kunnskap
ift helsespørsmål kan variere?
2. Hvordan opplevde du at deltagerne tok i mot budskapet?
3. Reagerte de på noe spesielt?
4. Var deltagerne delaktige på samme måte som ved annen undervisning?
5. Var det noen temaer som engasjerte deltagerne mer eller mindre?
6. Mener du at budskapene er praktisk anvendbare, eller er de for teoretisk orienterte?
7. På en skala fra 1-10, i hvilken grad synes du læringsmateriellet er tilpasset målgruppen?
Brukervennlighet:
1. Er du fornøyd med den formen du har mottatt læringsmateriellet på?
2. Opplevde du noen barrierer for å ta i bruk materiellet?
3. Hva tenker du om at dette er en plukk/mix variant innen de ulike temaene?
4. Opplevde du at det var en samsvarende struktur i læringsmateriellet, slik at det var lett å finne
frem i de ulike delene?
5. Synes du at du hadde gode verktøy for å kontrollere om læringsmålene ble nådd?
6. Hvilke metoder brukte du?
7. Hvordan opplever du tilgjengeligheten for veiledning, informasjon og hjelp, dersom du har
spørsmål om innholdet?
8. Vil du ta i bruk materiellet også i fremtiden?
1. Vil du anbefale materiellet til andre (kollegaer etc.)?
2. Samlet sett, på en skala fra 1-10, hvor hensiktsmessig mener du læringsmateriellet er?
3. Hvilken nytteverdi har det?
4. Kan du si noe om eventuelle fordeler/ulemper?
5. Dersom man skulle gjøre noen endringer eller videreutvikle dette materiellet, har du forslag til
hva en kan gjøre?
6. Andre kommentarer?
Oppfølgingsspørsmål ved ønske om mer informasjon:
Vil du utdype nærmere…
Forstår jeg deg rett når…
Mener du da…
Vil det si at….
Når du sier…mener du…