seksualitet som minoritet
DESCRIPTION
Seksualitet som minoritet. Referanser: Garnets, L. (2002). Sexual Orientations in Perspective. I: Cultural diversity and Ethnic Minority Psychology , 8(2), 115-129. Görlich, A & Kirkegaard, A. (1999) Historier om kærester og kærlighed. Konstruksjoner av heteroseksualitet. København: SpB. - PowerPoint PPT PresentationTRANSCRIPT
Seksualitet som minoritet
Referanser: Garnets, L. (2002). Sexual Orientations in Perspective. I: Cultural diversity and Ethnic Minority Psychology, 8(2), 115-129.Görlich, A & Kirkegaard, A. (1999) Historier om kærester og kærlighed. Konstruksjoner av heteroseksualitet. København: SpB.
Teoretisk bakteppe
Hvilken teori vi anvender (for å forstå betydninger av kjønn, etnisitet og seksuell orientering) blir avgjørende for forståelsen av fenomenet.
Teoretisk bakteppe
En sosial konstruksjonistisk tilnærming innebærer å flytte perspektivet fra kjønn, etnisitet og seksualitet som noe som er i personen, over mot språklige kategorier og situerende praksiser
Hva er en diskurs?
Praksiser som systematisk skaper objektene som vi snakker om (Foucault)
Utsagn som konstruerer et objekt (Hare-Mustin)
Utsagn og praksiser (Parker)
Meninger, metaforer, presentasjoner, forestillinger, historier, utsagn (Burr)
Struktureringsprinsipp på samfunnsnivå (Weedon)
Diskurser
Ikke en diskurs som blir knyttet til fenomener, men konkurrerende diskurser. Flere diskurser som gir ulike forståelser av fenomenet, ulike måter å representere fenomenet på
Diskurser - atferd
diskurser konstruerer forståelser av sosiale fenomen som igjen medfører ulike muligheter for handling
Teori: Sosial konstruksjonismeSentrale begreper
Posisjonering (Davies og Harrè,1990)
Forhandling
Sosiale kategorier
Homo/hetero Heteronormativitet Majoritetsperpektiv: heteroseksualitet
som ’normal’ og ’vanlig’ seksualitet Minoritetsperspektiv:
homoseksualitet/biseksualitet som ’avvikende’ og ’unormal’ seksualitet
Betydninger av makt
Det kan verka märkligt att låta ordet “makt” beteckna den kraft och de processer som skapar vår sociala omvärld och gör den meningsfull för oss, men poängen är att begreppet makt understryker kontingensen i vår sociala omvärld. Det är makten som frambringar den kunskap vi har och våra identiteter och de relationer vi har till varandra som grupper eller individerJørgensen og Phillips, 1999
Interseksjonalitet
Betydningssystemer i samspill Ikke ensidig fokus på hvilken
betydning kjønn får for forståelsen av et fenomen, men hvordan betydninger av kjønn, klasse og etnisitet samlet får betydning
Fra å være kjønn til å gjøre kjønn- et teoretisk skift
Processes of doing Forskyve fokus fra kjønn som noe som
man er, mot kjønn som noe som man gjør
Utrykket ’å gjøre kjønn’ brukes som et begrep for å understreke hvordan kjønn er noe som aktivt blir produsert i hverdagen (West og Zimmerman, 1987)
Binære opposisjoner
mann/kvinne hetero/homo Rasjonell/emosjonell Svart/hvit
Den heteroseksuelle overordningenMaktperspektivKjønn – alder – seksualitet ’Pigene kikker opad og drengene kikker nedad’
Ikke heteroseksualitet i seg selv, men forståelser av ’den normale seksualiteten’ En seksuell relasjon mellom en kvinne på 70 år og en mann på 30 er en heteroseksuell relasjon, men bryter normene for den ’normale’ heteroseksuelle relasjonen
Minoritetsperspektiv
Brudd med praksiser som er etablert som ’normale’
Minoritetsposisjon
Perspektivforskyvning
Endrede forståelser
Fra dikotome kategorier (homo/hetero)
Til seksuelle orienteringer som fleksible, komplekse og multifaseterte
Enhetlig sammenheng?
Seksuell identitet Seksuell atferd Seksuell lyst
Endrede forståelser
Seksuell orientering ikke nødvendigvis konstant gjennom livet. Foranderlig over tid.
Garnets (2002):Forskning på genetikk og homoseksualitet har gitt begrenset vitenskaplig evidens. Mye av denne forskningen involverer kun menn
Endrede forståelser
Nye forståelser av seksualitet fokuserer ikke kun på den seksuelle atferden
Begrepet seksuell orientering inkluderer aspekter som seksualitet, erotikk, emosjoner og kjærlighet rettet mot personer av samme kjønn, motsatt kjønn eller begge kjønn
Sosialpsykologiske tilnærminger
Sosialpsykologien tar for seg ’romantiske relasjoner’ og knytter disse opp mot fysisk tiltrekning. Romantiske relasjoner kjennetegnes ved: seksuell tiltrekning ønske om å være nær den andre høy kroppslig arousal veksling mellom glede og fortvilelse idealisering av den andre ønske om å bli kjent med den andre og at han eller hun
blir kjent med en selv
Cognitive emotion theory (Bersheid og Walster (1978)
‘Passionate love’ inkluderer to aspekter:
Fysiologisk arousal Labelling denne arousal’en som
kjærlighet
Teorien om likhet (equity) (Walster, Walster & Bersheid, 1978)
Foretrekker partner som er mest mulig attraktiv
Individer forstår at man ikke kan forvente mer enn man selv kan tilby og tilpasser derfor standardene ved evt. partner i forhold til sitt eget attraktivitetsnivå.
Rubin (1973):
Menn forelsker seg på en tidligere fase i relasjonen enn kvinner, og kvinner faller tidligere ut av kjærligheten enn hva menn gjør. Dette har ført til at menn kalles FILO’s (First in last out) og kvinner LIFO’s (Last in first out).
Gordon Alport (1954)
En minoritet er enhver gruppe som lider under urettmessige negative (re)aksjoner fra den dominante gruppen
1970: Den homofile frigjøring
Michel Foucault:Seksualitetens historie (3 bind)
Hvilket grunnlag har Foucault for å hevde at seksualitet er noe kulturelt konstruert?
Hvordan studere ’betydninger av kjønn, etnisitet og seksualitet’?
’Sosial deltagelse og utvikling i overgang fra 12-14 år: ’vanlige’ og ’vanskelige’ utviklingsveier’
Professor Hanne Haavind, UiOFørsteamanuensis Liv Mette Gulbrandsen, HiO
Sosial deltagelse og utvikling i overgang fra 12-14 år: ’vanlige’ og ’vanskelige’ utviklingsveier
32 barn fra samme skole på østlandsområdet
Halvparten av barna etnisk minoritetsbakgrunn
Variert sosioøkonomisk bakgrunn
For jenter:
Kjønn Alder Seksualitet
For gutter:
Aktivitet (trening) Data Få kjæreste (organisert av jentene)
Paradokser knyttet til kjønn og seksualitet
Å koble kjønn til seksualitet
Hore Homo
Den heteronormative ordningen
Diskursanalyse
fokuserer på hvordan samfunnet muliggjør eller hindrer forståelsene av ulike fenomener Hvilke forståelser av kjønn, seksualitet og
etnisitet ligger implisitt i tekst/bilde? Hva er det ’normale’/’unormale’?