1

MENIGHETSBLAD

ÅSERALGRINDHEIMKONSMO

Nr. 3 - 201746. årgang

Lys vaken i Grindheimside 4

Kyrkja og eg: Gudrun Austegard

side 6Om Lutherside 10

Veteranbilgudsteneste i Åseral kyrkje sundag 16. juli kl. 11.Prest Anders Mathias Larsen, organist Reidar Skaaland og Espen Isak Egeland spelar trombone. Song av Siri Marit

Aasland og koret «Frelste syndere». Offer til kyrkjelydsarbeidet: Nye salmebøker. Kyrkjekaffi etter gudstenesta.Alle er hjarteleg velkomne!

2

K O N T O R T I D E RÅseral kyrkjekontor:Stad: Rådhuset

Kyrkjeverge: Linda FosseMåndag - fredag kl 8:00 - 15:00Tlf 38 28 58 65Epost: linda.fosse@aseral.kommune.no

Sokneprest Geir Ola Tveit. Mobil: 958 08 836geir.ola.tveit@aseral.kommune.no

www.kyrkjekontoret.no

Audnedal kirkekontor:Sted: Rådhuset

Kirkeverge: Ingunn BirkelandKontortid: mandag, tirsdag og torsdag kl 10-14.Tlf 38 28 20 12Bruk gjerne epost utenom kontortid.Epost: ingunn.birkeland@audnedal. kommune.no Sokneprest Geir Ola Tveit. Mobil: 958 08 836geir.ola.tveit@audnedal.kommune.nohttp://audnedal-kirken.no

Menighetsblad forAudnedal og Åseral.Utgjeve av soknerådaOpplag: 1265Send gjerne inn stoff til bladet, eller ring oss i redaksjonen om ting som kan ha interesse.Innleveringsfrist til neste menighetsblad: 21. august 2017Stoff sendes til: birkeland3112@gmail.com

Redaksjonskomite:Ragnhild Huseby Solås Lise FinsethLinda FosseÅse AustrudRedaktør: Liv Birkeland Layout og Trykk: Setesdalstrykk, Evje.

Kasserar: Bjøru Vasland, ByremoKonto Spb. Sør: 3108 20 07450

Gåver til bladet vert mottekne med takk.

Hvordan kan jeg vite at troen min er god nok?En forkortet utgave av innledning på temakveld i Grindheim kyrkje 29. mars 2017.

På 1800-tallet gikk folk flest til nattverd. Det var gjerne to store nattverdgudstjenester i året som samlet hele bygda. Men på 1860-tallet kom den johnsonske prestevekkelse. Teologiprofessor Gisle Johnson var frustrert over «vanealtergang». Folk

flest gikk til nattverd uten å mene noe med det, mente Johnson. Inspirert av ham begynte prestene å utfordre folk: «Har du gjort opp din synd? Tror du nok?» Folk gikk i seg selv og fant ut at de ikke holdt mål. Dermed ble det en dramatisk nedgang i nattverdtallene. Siden har det holdt seg lavt.

Jeg har en mistanke om at denne holdningen fortsatt preger mange. Folk tror at de ikke tror nok. De ser på seg selv og finner ut at de ikke er gode nok.

Når mennesker i nød søkte Jesus, og han oppdaget deres tro, kunne undere skje. Han forvandlet menneskers liv.

I møte med Jesus var det også noen som fikk oppleve at de ikke trodde nok. Da Peter gikk på vannet, begynte han å tvile. Dermed sank han. Når fariseerne ba om et under for at de skulle tro, ble de avvist av Jesus. De trodde ikke, og han gjorde ikke under på oppfordring for at folk skulle tro.

Skal vi få til noe, må vi tro på det. Et fotballag som ikke tror de kan vinne, vil garantert tape. Et prosjekt blir ikke gjennomført uten at deltakerne tror på det.

Er kristentroen et prosjekt? Er det noe som må gjennomføres?

Nei. Kristendom handler om tillit til en person. Det sentrale er ikke å tilegne seg læresetninger eller utføre noen akademisk øvelse. Det handler om forholdet til Jesus. Han er troens opphavsmann og fullender. Troen er en gave, gitt i dåpen. Det handler ikke om noen subjektiv følelse. Det er en objektiv hendelse. Gud griper inn i denne verden og gjør et menneske til sitt barn.

Dersom det var vår prestasjon, måtte vi fokusere på prestasjoner og temperaturen i følelseslivet. Men det er ikke vår prestasjon. Jesus har prestert.

I min tjeneste som prest får jeg ofte møte en skjult tro. Mennesker som ikke avslører noen sterk tro ved å gå til gudstjeneste eller bekjenne troen offentlig, kan gjerne bære en tro i hjertet. Særlig i forbindelse med begravelse får jeg høre historier om det.

De har gjerne stor tro på Jesus, men lite tro på troen sin. Heldigvis er det ikke troen på egen tro som frelser. Det gjør Jesus.

Når spørsmålet blir stilt: «Hvordan kan jeg vite at troen min er stor nok?» aner jeg at troen på egen tro er liten. Men jeg er også overbevist om at spørsmålet er unødvendig. At spørsmålet stilles, viser at det er en tro.

Bare en person i Det nye testamentet fikk høre at han skal til Paradis. Det var en kriminell som hang på korset ved siden av Jesus. «Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!» sa han. Den bekjennelsen var alt. Den holdt.

Geir Ola Tveit

3

I samband med 500-årsjubileet for reformasjonen har ein i Åseral satt ned ein komité med representantar frå kommune, sogelag, bedehus og sokneråd. Denne har planlagt ei rekke tilskipingar:

Søndag 24. september kl. 1800 i Åseral kyrkje«Martin L og Tore T». Viktige hendingar i Martin Luther sitt liv og arven etter reformasjonen. Formidla gjennom salmar, musikk og tekstar av Tore Thomassen (bilde), med hjelp av lokale krefter.

Søndag 29. oktober kl. 1100 i Åseral kyrkjeJubileumsgudsteneste. Særleg invitasjon er sendt til Konsmo og Grinheim sokn, slik at dette kan vere ei felles markering av jubileet.

Tysdag 28. november kl. 1100 på Åseral bedehusSokneprest Tom Martin Berntsen talar over temaet: «Skriftemål – i praksis. Skriftemål – til nytte og glede. Reformasjon – av skriftemålet».

Ei god førebuing til desse arrangementa er å lese Ragnhild Huseby Solås sin artikkel om Luther på side 10 i dette bladet.Tore Thomassen

Tekst: Liv Birkeland

Samling for kyrkjevertar i Åseral Tekst og foto: Linda Fosse

Kyrkjevertane og nokon av dei tilsette hadde ei samling 14. mars i år, for å koma saman og for å få litt informasjon. Dei som er kyrkjeverter deltek på dugnad og utfører ulike oppgåver i tilknytning til gudste-nesta. Dette er til stor nytte og glede for både dei som kjem til gudstenesta og dei som har sitt arbeid i kyrkja.

På bildet ser me ståande frå venstre: kyrkjetenar/klokkar Anlaug Børtnes, Grete Forgard, Åse Austrud og sokneprest Geir Ola Tveit. Sitjande frå venstre: Ellen Kylland, Elling Eikerapen, Turid Røynlid, Øystein Børtnes, Arna Berg og Grete Bortelid

4

«Kvifor i all verda heiter det Lys vaken? Me sov jo om natta!» spør Linne Kirkedam. «Det var litt vanskeleg å sovne, for det var nokon som snorka på kvar side», fortel Lene Koppen.

Ein gut legg til: «Det var kokvarmt! Men det heiter Lys vaken fordi me skal vere vakne for Gud.» Han, Linne og Lene saman med sju andre jamnaldrande, var med på Lys vaken i Grindheim og fortel frå samlinga. «Det var gøy! Geir Ola fekk kallenamnet GO(D).» seier Linne som fann på kal-lenamnet. «Men det var ikkje noko gøy etterpå – at Lys vaken var ferdig.» Lene forklarer: «Det var den einaste gongen i livet at me kunne vere med på dette. Det var trist og eg tenkte på det etterpå – at eg aldri skulle vere med på det igjen.» «Det

var kjempegøy å være der og eg er heilt einig med Lene», understreker Linne. Så fortel dei vidare. «Me song, hadde skodespel, åt pizza og hadde hjørnetikken. Aslak, som var hjelpeleiar, hadde bibelkonkurranse for oss. Skodespelet handla om at Marta og Maria, systrer til Lasarus, spurte Jesus om å komme til heimen deira for Lasarus var død. Jesus kom ikkje med ein gong. Lasarus døydde, men Jesus kom og vekte han opp frå dei døde. Simen spelte Lasarus og han måtte vente lenge bak altertavla. Medan han venta, lærte han seg like godt alt som sto der om kor tid kyrkja er bygd, måla, måla over og kven som fjerna kvitmålinga. Det var Olav Seter», hugsar dei. «Me lærte om orgelet og fekk prøve å spele på

det. På gudstenesta neste dag, las me bøner me hadde skrive sjølv. Me las frå Bibelen, hadde skodespel og åt kake på kyrkjekaffien.» seier Lene.

«Synest de andre bør vere med på Lys vaken?» spør me. «Ja!» svarer dei i kor. «Vi likte Lys vaken, det var gøy og spennande. Det var litt skummelt nokon gonger, men filmen me såg var ikkje skummel. Det var når nokon hoppa fram og skræmde oss, det blei skummelt.»«Me kan jo bli betre kjent med Jesus», kjem Linne på som enda ein grunn til at ein bør vere med på Lys vaken. «Me får vite meir om kyrkja. Det var rart å sove der. Det var så høgt under taket og det var så mange teikningar der», avsluttar Lene.

LYS VAKEN - men sov om nattaAv: Ragnhild Huseby SolåsFoto: Geir Ola Tveit

Linne Kirkedam og Lene Koppen syntes det var gøy å spele rollene som Marta og Maria.

Elisabeth lærte oss om orgelet og så fekk me prøvespele.

5

Konfirmantar over tregrensa!I slutten av mars dro 10 konfirmantar, to fedre og ein prest til Ljosland for å gå på ski. Turen gjekk til Lakkenstova, og det blei undervist i kart, kompass, trygg ferdsel i naturen, Turistforeningas hyttetilbud, Guds skaparverk og vårt ansvar for naturen.

Det høgaste fjellet i Åseral, Skoræ, ligg like i nærleiken, 200 høgdemeter over Lakkenstova. Heile flokken blei med opp, og alle var like heile då dei kom ned att.

Konfirmantar pla vera greie å samarbeida med, særleg når ein kjem over tregrensa. Det slo til denne gongen og. Alle gjorde ein innsats for at dette skulle bli ei god oppleving. Og det blei det!

Tekst og foto: Geir Ola Tveit

6

Tekst: Turid Røynlid. Foto: Arna Berg

Gudrun Austegard

Gudrun Austegard, ved Åknes kapell.

Gudrun var redaktør for menighetsbladet i 14 år. Mange hugsar nok at ho hadde si eiga spalte i bladet der ho skildra årstider, natur og menneske i ljos av Vår Herres omsorg for skaparverket. I 35 år sytte ho for reinhald i Åknes kapell. Ho har og hatt mange andre oppgåver, og det er ikkje tal på alle dei kyrkjekaffilappane ho har steikt gjennom ein mannsalder.

Kyrkja har vore ein viktig del av livet hennar, og sjølv seier ho det slik: – Eg har alltid vore glad i kyrkja, og i sjølve kyrkjehuset. Kyrkja mi er Åknes kapell, der den ligg så fint på odden ved Lognavatnet. Det er der eg har rydda og ståka litt i desse åra. Eg kosa meg når eg rusla rundt både inne og ute. På kyrkjegarden ligg heile slekta gravlagde. Eg tenkjer ofte på generasjonane før oss, som vanka her i kyrkja. Det var dåp, vigsel, gravferd og vanlege gudstenester.

– Det er ingen stad ein kan slappa av så godt som i kyrkja, og så er det på same tid så høgtidsamt. Eg sit i kyrkja ein påskedag og høyrer evangeliet om oppstoda. Så tonar orgel og song ut i romet. Den gamle gode påskesalma blir ny. ”Påskemorgen slukker sorgen”.

– Eg har vakse opp med kyrkje og bedehus hand i hand. Me gjekk båe stader til gudsteneste og møte. For ei tid tilbake var det tradisjon med stemne pinsehelga her i Åknes. Fyrst var det gudsteneste i kapellet. Så var det pause der folk hadde med seg mat og fekk kaffi og drikke på bedehuset. Etterpå var det møte på bedehuset, der mykje folk var samla.

– Det er ingen stad ein når så mange med Guds ord som akkurat i kyrkja. Der samlast mykje folk, både til dåp, bryllaup, gravferd og vanlege gudstenester. Kanskje ein som til vanleg aldri høyrer eit Guds ord, finn frelse der. Det har alltid vore strid i kyrkja opp igjennom åra. Slik er det nå og med den nye vigselordninga. Ein treng ikkje vera einig med kyrkja i alle ting. Det er ikkje eg heller i alt dette nye som har kome til. Men ein må kunna samarbeida. Alt blir liksom ”hausa” så opp nå i tida. Ein må taka det med ro, visa både folkeskikk og kristen framferd. Det har det ikkje alltid vore i seinare tid. Nåden og frelsa er den same som den alltid har vore, det må vel vera det viktigaste. Eg kjem ikkje til å melda meg ut or kyrkja. Kyrkja treng oss, kanskje endå meir enn før.

Gudrun Austegard sit i stova si i Espelid og saumar på bunadsjal til eit av barnebarna. Ho sit med vindauga i dagsljoset, og av og til let ho blikket sveipa ut over gard og grend, skog og hei, alt dette som ho er så inderleg glad i. – Trur eg må ha meg ein liten tur borti knodden i ettermiddag, tenkjer ho. Ho er engasjert og oppteken av alt som rører seg i tida, men i dag var det hennar forhold til kyrkja me skulle tala om.

Nåden og frelsa er den same som den alltid har vore, det

må vel vera det viktigaste.

… og det er ikkje tal på alle dei

kyrkjekaffilappane ho har steikt…

7

Soga om Kvitekrist for over landet,kom like til bygda vår, som den einaste sanne.Gudehova vart brende og sletta ut.Nytt hus vart reist og vigsla til den eine Gud.

Her på Åbø der kyrkja nå står,har truleg vore staden til Odin og Tor.Plassen var heilag for menneskja her.Alle må ha ein stad der dei kjem og tilbed.

I Heilag-Olavs spor det grodde framtrua på ein Gud, treeinig og sann.I klostera tilbad og tente dei Gud,munkar og nonner i svartkledd skrud.

Så kom Luther med nye tankar og ord.Kristendomen fekk eit anna spor.Ein kjem ikkje langt med sitt eige strev,sæla kan kje kjøpast med pengebrev.

Desse nye tankane kom og til bygda vår,spurdest frå grend til grend gjennom fleire år.Folk fekk tru dette nye som kom,samlast i kyrkja til takk og bøn.

Slik har det vore frå gamal tid.I kyrkja har det vore både fred og strid.Med Hans Nielsen Hauge kom endå noko inn,arbeid, nøgsemd, og eit gudfryktig sinn.

Den nye kyrkja her vart bygd i attentjueto.Tømmer vart hogge og henta frå skog;krosskyrkja reiste seg med tårn og spir,og vart ein viktig del av folket sitt liv.

Fedrene møtte trufast fram,strevsamt det var, men vegen dei fann.På kyrkjegarden dei kviler nå,trygt mellom gravstein, blomar og strå.

PrologSkriven til Åseral kyrkje sitt 175-års jubileum 28. september 1997.

Av Gudrun Austegard

Kyrkjeklokka kallar til sorg og glede,ropar ut, kom og ver med.Kom og ver med til kyrkja inn, kom og set deg med eit ope sinn.

Set deg og høyr kva Gud vil seia,sit der i stilla i sundagstrøya.Høyr på orgel og salmesong.- Frelsaren kom med evig von.

Kom til kyrkja i kvardag og fest,om du ikkje alltid har det så lett.Kjenn at freden kjem ovanfrå;Guds omsorg femner både store og små.

Vil din gamle radio trives i Kamerun? Tekst og foto: Harald Solås

I disse dager slukkes FM-nettet, og de gamle radioene våre blir verdiløse. Eller?

Radioen din kan ennå leve et langt liv til glede og nytte for kirke og misjon i Kamerun. Det du må gjøre er å ta den med og levere den på nærmeste NMS Gjenbruks-butikk. For å dekke fraktkostnader ber vi om at det blir betalt inn kr. 50,- pr apparat.

Radioene fra alle landets gjenbruksforretninger blir sendt til NMS hovedkontor i Stavanger i løpet av juni/juli. Her blir de pakket i container, som i løpet av sommeren blir sendt til Kamerun. Her venter den evangelisk-lutherske kirke på å ta imot radioene, og fordele dem videre der det er behov.

Kirken i Kamerun er i vekst, og utdanning av prester, kateketer og andre som kan jobbe i menighetene klarer ikke å holde tritt med veksten. Mange kristne bor også på landsbygda, langt fra kirke og andre kristne. Derfor er kristne radioprogram en viktig del av livet for mange, både kristne og andre er interessert i å lytte og lære mer.

Kirka samarbeider tett med den kristne radiostasjonen «Sawtu Linjiila» -Evangeliets Røst. Sendingene er på det mest brukte lokale språket, og blir forstått av nesten alle. Programmene er en blanding av forkynnelse, kristne sanger og en del folkeopplysning. Sendingene når ut til store deler av landet, og har også lyttere et stykke inn i noen av nabolandene.

Den ideelle radioen å sende er liten og nett, helst med både batteri- og vanlig kontakt. Hvis du kan ofre den gamle radioen sammen med 50 kroner kan det bety mye for mange!

Nærmeste NMS-gjenbruk: Evje, Lyngdal, Vennesla, Sørlandsparken.

8

Når er riktig tidspunkt for å beskjære frukttrærne? Og hvordan skal man gjøre det? Dette er spørsmål som stadig dukker opp og som har blitt debattert i sørlandske media denne våren. Her er noen enkle tips for mer frukt, men kanskje aller mest glede og undring over naturen og livet.

Mange prinsipp for beskjæring er nokså like for alle frukttrær, men la oss ta utgangspunkt i det vanligste, nemlig et epletre. Hvordan du beskjærer dette avhenger av hva du vil med det. Er det bare til pynt? Skal det demonstrere «fri oppdragelse»? Må det ikke bli høyere enn tørkestativet osv. Og det viktigste spørsmålet av alle: Er du interessert i å høste epler?

En erfaren eplebonde beskjærer trærne med ett mål for øye: Mest mulig frukt! Og da blir det nokså nøye hvordan det gjøres. Vi hobbygartnere har ikke samme krav til inntjening og antall kilo, så da står vi litt friere. Vi kan likevel ta til oss ordet fra Johannesevangeliet (15, 2):

Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver grein som bærer frukt, renser han så den skal bære mer.

Det er fint å skjære epletrær på etterjulsvinteren og våren. Uten blader og skudd, er det enklere å få oversikt over treets fasong og komme greit til. Du kan også beskjære i vekstsesongen, for eksempel fram til august. Fordelen med sommerskjæring er at siden treet er i vekst, vil sårflatene raskere hele seg og gro igjen. Det er ikke lurt å skjære på høsten, da sår blir stående åpne i fuktig mildvær og gjennom heile vinteren.

Hvem skal ut?Med disse fire reglene kommer du langt når du skal beskjære greiner og skudd:

1. Fjern det som er dødt

2. Fjern det som er sykt (råte i barken) 3. Fjern det som gror inn i andre greiner 4. Reduser/fjern det som gror rett opp

Gjør du dette, har du allerede fått fjerna en heil del. De to første punktene er jo nokså greie, mens punkt 3 og 4 er mer vurderinger du må gjøre. Husk at hver grein trenger luft og lys for seg sjøl. Om vinteren er det kanskje vanskelig å se for seg hvor stor plass ei grein tar, med alle sine blader og skudd. Men den trenger altså god plass. Og det er ikke gunstig

med greiner som konkurrerer om den samme plassen. Bestem deg for hvilke greiner du vil satse på, og fjern det som forstyrrer for disse.

Høyt på stråEn kunnskap jeg tror bibelens vingårdsmann arbeider etter, er at nedbøyde greiner bærer mye frukt. Og dette er en feil vi som hobbygartnere og mennesker ofte gjør. Vi blir imponert av nye skudd som vokser rett opp og liksom strutter av vekstpotensial. For treet som heilhet og ditt mål om god fruktavling, er imidlertid slike greiner ikke en fordel. Prøv

Tekst og foto: Liv Birkeland

For å tvinge nye skudd til å vokse mest mulig rett ut, kan en sette klesklyper på i overkant av grønne skudd. Klypa fjernes etter noen uker, når skuddet ikke lenger er mykt og «urteaktig».

Det begynte bra, men så tok hobbygartneren seg fri et par år og treet etablerte seg med flere topper og skudd som går rett til værs. Legg merke til at det er mest blomster (som seinere blir til epler) på nederste greiner, som vokser mer rett ut enn rett opp. Her må det beskjæring og oppdragelse til!

VINGÅRDSMANNEN OG HOBBYGARTNEREN

9

heller å forme treet slik at det har kun en tydelig topp. Og at resten av greinene peker mest mulig rett ut, eller aller helst nedover.

Jo, for et koselig hagetre kan du kanskje ønske at det skal bli litt breiere i krona enn et spisst og profesjonelt produksjonstre. Da kan du velge å forme det med flere topper. Ha imidlertid med deg kunnskapen om skuddene som vokser rett opp. Disse er i et konkurransemodus om å bli toppen på treet. De er ikke så opptatt av å sette blomsterknopper, som igjen vil bli frukt.

Og frukten på slike greiner vil lettere falle av i vinden. Kanskje har du erfart i ditt eget liv, at det er slik? Perioder med mas, jag og selvhevdelse har gjerne ikke resultert i gode, varige frukter. Mens det nettopp var de tunge, nedbøyde delene av livet som i ettertid har vist seg å være de mest frukt-bare?

Ut mot verdenEi solid grein skal vokse mest mulig rettvinkla ut fra stammen. Dersom greina peker oppover, vil festepunktet til stammen bli svakere og det er større fare for at greina kan flakne (knekke av fra stammen). For å bygge sterke greiner tvinger gartneren nye

skudd til å vokse mest mulig rett ut. Det må gjøres mens skuddet enda er grønt, og du kan for eksempel bruke noen klesklyper (se bildet). Desto nærmere toppen på treet, desto mer rett opp vil skuddene ønske å vokse. Så her er det bare «klype på», og så kan du spare igjen det skuddet som du ønsker at skal være topp.

Et gammelt epletre er som regel verdt å ta vare på. Ingen parasoll kan konkurrere mot blondegardin-skyggen som et slikt tre gir, om du er så heldig å ha et slikt i hagen. Og her er det for seint å tenke på forming med én topp osv. Du kan imidlertid ta bedre vare på treet og få flere epler ved å bruke punktene 1-4 over. Og av og til kan du ta mot til deg og sage av tjukke greiner. Det er utrolig hvordan både unge og voksne trær kan gro over store sårflater og ny vekst eta-blerer seg der den gamle var. Dersom du beskjærer et gammel tre vil det ofte reagere med å sette flere nye skudd. På den måten får du fornya treet og det kan vokse ut nye greiner. Prøv noe nytt!

Tid til å kjenne treet på fruktenFruktdyrking er langsiktig arbeid. Du må ta tida til hjelp og av og til vente i flere år før resultatene kommer til syne. Dette står

i kontrast til så mye annet her i livet, der vi gjerne har stor utålmodighet og forventer respons på rappen. Slik er det ikke med epletreet. Det kan ikke presses til kjappe prestasjoner. Eplene kommer når tida er inne, og først da får du se og smake det endelige resultatet. Matteus skriver (12, 33):

Ta et tre: Enten er det godt, og da er også frukten god, eller det er dårlig, og da er også frukten dårlig. Treet kjennes på frukten.

Vingårdsmannen har gjerne mer tålmodighet og et større perspektiv på treet enn det den enkelte grein har. Det har jeg noe å lære av. Et tre har god tid! Og så oppfordres jeg til å teste fruktene: Et godt tre har gode frukter. Vi har vel alle noen tanker om hvordan et godt eple skal være. Om gode frukter fra våre liv som Jesu søsken, skriver Paulus i brevet til galaterne (5, 22-23):

Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse.

God fruktsommer!

FRIVILLIGHETSamling i Åseral kyrkje onsdag 23. august kl.18:00

for deg som er med på dugnad/har vore med på dugnad innan div. tiltak.

Vi ynskjer å gi den enkelte ei oppmuntring og ha ein trivelig kveld saman.

Desse vert med:Anders Mathias Larsen - veteranbil-presten/prost

Lene Verdal Vittali- frivillighetsentralenGeir Ola Tveit - prest

Torgny Sandland - organist Åse Austrud – formann i sokneråd/fellesråd

Enkel bevertningPåmelding innan 15. august til Linda på tlf. 415 44414

Med venleg helsing Åseral kyrkjekontor v/Linda

10

Men tenk om det alltid var sånn? At hver gang vi gikk på gudstjeneste, ble det lest fra teksten på et språk vi ikke forsto? At salmene var på et språk vi ikke forsto? At alt presten leste og tolket var gjort på et grunnlag som vi ikke kunne etterprøve? Tenk om vi var prisgitt autoritetene og de som hadde makt, både politisk, økonomisk og åndelig?

Slik var det for folk i middelalderen. Gudstjenester, skriftlesing og salmesang var på latin. Prestene tolket og overleverte det de selv hadde lært. Paven var ubestridt autoritet. Kirka hadde makt, både åndelig, politisk og økonomisk. Læren om at man kunne kjøpe seg fri fra tida i skjærsilden hadde et sterkt grep på folk. Skjærsilden var en mellomtilstand etter døden, der man kunne renses før dommen. ¹ Kjøpte man avlatsbrev kunne man forkorte tida i skjærsilden. Kirka tjente godt på å selge avlatsbrev til folk. I tv-serien «Anno» fikk vi et innblikk i hvordan livet i Norge var på denne tida. Den viste Norge i 1537.

Noen ti-år før slet munken Martin Luther fra Tyskland, med tunge tanker. Han fryktet straff og skjærsild og lengtet etter en barmhjertig, kjærlig og nådig Gud. Luther forteller selv på sine eldre dager at: «Disse

pinslene var så store og infernalske at ingen kunne uttrykke det, ingen penn skrive det ned - Der kommer Gud forferdelig rasende og sammen med ham hele skapningen. Da finnes det ingen flukt, ingen indre eller ytre trøst. Man er kun omgitt av anklage. Da sier mennesket gråtende: Jeg er forkastet for dine øyne.—I et slikt øyeblikk kan ikke sjelen tro at den noensinne vil bli frelst.»

Staupitz, som den gangen var klosterets prior, ba den angerfylte Luther søke frelsen i Jesu naglemerker, som er Guds rettferdighet for oss. Luther fulgte ikke rådet og var fortsatt like fortvilet.» ² Så studerte Luther Romerbrevet og Galaterbrevet i Det nye testamentet. Der sto versene som siterte en av profetene i Det gamle testamentet: Den rettferdige skal leve ved tro! Da åpnet ordene seg for ham: Martin Luther hadde forstått med hele seg hva nåde er. Den kunne ikke kjøpes eller oppnås ved gode gjerninger – den kunne bare tas imot som en gave. Den var ikke til salgs.

Han protesterte mot avlatshandelen, kirkens maktmisbruk, bibeltolkning og sakramentpraksis. Det var først ment som en intern kritikk i kirken. Tankene hans ble spredt, godt hjulpet av at boktrykkerkunsten

kom på samme tid. Det ble etter hvert til en reform i kirken og samfunnet.

Tida etterpå ble fulgt av maktkamp mellom fyrsten som støttet Luther og keiseren som støttet paven. Luther ble dømt som vranglærer og utestengt fra kirken. Han ble lyst i bann og var fredløs. Så havnet han i eksil i Wartburg der han oversatte Bibelen til tysk.

Endelig kunne vanlige folk få lese Bibelen selv. Makten og autoriteten til å forstå og tolke, var nå gitt fra pave og prest til leseren. Luther diktet salmer på et språk som folk forsto. Han ivret for at barn, både gutter og jenter skulle gå på skole. Der skulle de lære flere fag, ikke bare kristendom. En lett forståelig sammenfatning av kristen tro og lære, katekismen, ble utgitt og brukt i opplæringen.

Luther som var prest og skulle leve i sølibat, giftet seg med nonnen Katarina von Bora og fikk flere barn. Han er kjent for slående sitater og har etterlatt seg en rekke skrift. Han er med rette blitt kritisert for sitt syn på jødene. Først skrev han et skrift «Jesus Kristus, en jøde av fødsel» der han forsvarte dem. Men senere kom han med et skrift med sterke anti-jødiske holdninger. Det er senere tatt sterk avstand fra dette fra kirkens side.

I år feires det altså 500-årsjubileum rundt i hele Europa. Det er 500 år siden Martin Luther tok et oppgjør med det han mente var avsporinger og feil lære i kirken. Det førte til at også Norge gikk fra den katolske lære til den lutherske eller protestantiske som den også kalles. I Tyskland startet reformasjonen i 1517 og tjue år etterpå, i 1537, kom den til Danmark – Norge.

Kilder:https://snl.no/Martin_Luther ¹ https://snl.no/skjærsild Anne Stensvold²http://www.katolsk.no/tro/tema/diverse/ artikler/luther Olav Müller

Folk samler på forskjellige ting. Dattera mi samlet ei stund på gudstjenester der hun ikke forsto språket. Når vi reiste rundt, passet jeg alltid på at vi fikk med oss en gudstjeneste der vi havnet. Så til nå har hun lyttet til gudstjenester på gælisk, kroatisk, fulani, pere og fransk uten å forstå det som ble sagt. Vi skjønte når det var kjente ledd fra liturgien og kunne være med på det.

SÅ FOLK FORSTO! Tekst: Ragnhild Huseby Solås. Ill: Shutterstock.com -

A. and I. Kruk. - UDI, Nora Lie.

11

Hjernetrim for fine sommerkvelderHvem er det som setter fram levende lys og tekster til oppmuntring, trøst og refleksjon i våpenhuset i Konsmo kirke? Det finner du ut av ved å løse kryssordet. Du får også skjerpa bevisstheten om lokale stedsnavn, bibelske personer og ord i ditt ikke-aktive ordforråd.

Vinneren av forrige kryssord er Elisabeth Haaland som mottar et gavekort pålydende kr 300 fra Brumlebarn. Til denne juni-utgaven av menighetsbladet er det Helen Ågedal som utlover ENJO-produkter til en verdi av kr 300 til en heldig vinner. Dette er effektive og miljøvennlige rengjøringsprodukter mange vet å sette pris på. Send eller lever løst kryssord eller de to løsningssetningene til kirkekontoret i Åseral eller Audnedal (adresseinfo side 2) eller som epost til birkeland3112@gmail.com innen 20. august 2017.

God sommer! Redaktøren

Hovedtema for reformasjonsmarkeringen i Norge i 2017 er «Nåde». Det blir konkretisert ved tre undertema:

• Frelsen er ikke til salgs: frelsen skal ikke kommersialiseres• Mennesket er ikke til salgs: kamp mot menneskehandel, slaveri og menneskesmuglere.• Skaperverket er ikke til salgs: vann- og landressurser er under press etter jakten på fortjeneste. Mennesker drives bort. Klimaet forandres raskt, økosystemene trues, artsmangfoldet minker, jord og vann forurenses.

Kjernen i reformasjonen er at mennesker blir rettferdige for Gud ene og alene på grunn av Guds nåde, slik den blir gitt oss gjennom Jesus Kristus, Bibelen og troen.

Den som har tatt imot Guds nåde, er fri til å elske og tjene sin neste, fri til å leve som et ansvarlig menneske i samfunnet, og fri til å være en god forvalter av skaperverket.

12

KRIK i Grindheim?Grindheim sokneråd har fått spørsmål frå KRIK sentralt om me vil starta eit lokallag i Grindheim. Me i soknerådet vil gjerne hjelpa til med dette, men me treng hjelp frå folk som kan organisera samlingar. Er du interessert i fysisk aktivitet og liker å vere i lag med ungdom? Kan du tenkja deg å vere med fast eller kanskje ein gong eller fleire å arrangera samlingar på kveldstid? Soknerådet vil hjelpa til med andaktar.

KRIK er ikkje eit idrettslag og driv ikkje med lag og treningar. Det skal ikkje vere ein konkurrent til anna organisert idrett. Det er rett og slett samlingar for å leike, spele, ha det gøy og samlas om tankar om tru og tvil.

Bokstavane KRIK står for Kristen IdrettsKontakt. Eit lokallag er eit lavterskeltilbod som er ope for alle. Det skal vere eit samlingspunkt for ungdommar som er glade i leik og idrett. KRIK har også ei villmarksgruppe. På samlingane møtes folk og speler og leiker i ein gymsal eller ute, og eit naturleg og fast innslag er ein andakt.

KRIK sine nettsider, http://www.krik.no, fortel om arbeidet i Noreg og internasjonalt. Du kan finna mykje informasjon der og kanskje litt inspirasjon viss du kan tenka deg å vera med.

Ta kontakt med oss på sms, e-post eller stopp oss og snakk med oss viss du ser oss:- Geir Ola: tlf: 958 08 836 geir.ola.tveit@audnedal.kommune.no- Ragnhild: tlf: 415 28 770 ragnhild.solas@huseby.net

For Grindheim sokneråd

Tysdag 23. mai var det samling for dei som fyller 5 år dette året til eit opplegg som går under det mystiske namnet «Kyrkjerottene».

Menyen var bollar og saft. Geir Ola fortalde om at Gud er glad i alle, uansett korleis vi er. Ja, så hadde visst rottene lagt igjen esker med… «rottebæsj»!. Det var utrulig spennande å prøve ut. Godt var det og, viste det seg.

Kyrkja vart undersøkt, både høgt og lågt og ein måtte blant anna teste både orgel og kyrkjeklokker. På bildet ser vi Vetle Bortelid, organist Torgny Sandland, Håvard Wold og Ruben Bortelid. Det var stas å få med seg heim filmen om kyrkjerottene, som ein hadde sett litt av på samlinga og ein cd med barnesangar. Det var som sagt, mange ting som skjedde, på den korte tida vi var samla.

Takk til dykk som var med!

Kyrkjerotter i ÅseralTekst og foto: Linda Fosse

13

Kyrkjerotter i Åseral Tur til LordehyttaSundag 26. mars vart det arrangera ein felles tur til Lordehytta. Det var Åseral frivilligsentral som arran-gerte denne turen. Målgruppa for turen var eldre og bevegingshemma og Åseral Scooterklubb hjelpte til både med transport og praktisk arbeid.

I nydeleg vårsol møtte rundt 100 menneske opp på Røysland i Åseral for felles avreise. Nokon hadde vore på Lordehytta tid-legare, for andre fyrste gong. Både lokale og tilreisande hadde teke turen til Røysland denne flotte dagen. Eldste deltakar var 92 år! På ein velorganisert og trygg måte vart alle transportert inn til Lordehytta. Der vart det grilling, andakt ved sokneprest Geir Ola Tveit, og masse sosial hygge!

På vegne av frivilligsentralen ønsker eg å takke alle som bidro til å gjera denne turen til ei oppleving mange nok vil huske lenge!

Ved Lene Verdal Vittali, dagleg leiar Åseral frivilligsentral

14

Vakt heile døgnet37 93 12 70Gravmonument frå

eige hoggeri.Representant

Grindheim: Sven Verdaltlf 38 28 01 61

Stort utvalg iGRAVMONUMENTER

Navnetilføyelse og oppussingVår representant:

ÅSERAL: Oddvar Thorsland - tlf 38 28 31 63BYREMO: Karstein Verdal tlf. 38 28 03 09 / 478 43 157.

KONSMO: Jon Løland - tlf 38 28 18 48

EVJE STEININDUSTRI4735 Evje - tlf 37 93 00 86

Evje og VenneslaBegravelsesbyrå AS

Vi ordner alt med

begravelser og kremasjoner

Vakttelefon: 38 15 90 62

Rune, Snefrid og Magne

www.evbegravelse.no

Kan tilby selskapslokaler for inntil 100 pers.-brylluper, konfirmasjoner, bursdager,blåturer m/aktiviteter.UTKJØRING AV KOLDTBORD, SNITTER OG KAKERHar også overnatting. Mobil: 975 69 121www.hogetveitsnaturcamp.noE-post:information@hogetveitsnaturcamp.no

LYST TIL Å ANNONSERE I MENIGHETSBLADET?

Ta kontakt med Bjøru Vassland,

mobil 932 53 278

Da er vi gang – Blir du med?I Konsmo kirke blir det dugnad i forbindelse med oppussing av sakristiet. Arbeidet startet lørdag 10. juni, da rommet ble tømt for inventar. Nå skal proffe folk inn med malerarbeid før det på nytt blir behov for dugnad:• Lørdag 1. juli fra kl. 9.30• Onsdag 5. juli fra kl. 17.00• Torsdag 6. juli fra kl. 17.00

Vi har bruk for kjøkkenmontører, vaskere og omsorgsfulle bidragsytere som kan stille med enkel servering. Ta kontakt med kirkekontoret hvis du kan tenke deg å bidra. Vi har bruk for deg!

GrindheimProsjektet i sakristiet i Grindheim kyrkje avventer vi endelig godkjenning av Riksantikvaren, men vi er optimister og planlegger dugnad i august. Ta kontakt med Trond Flottorp eller Lise Finseth Løland dersom du kan tenke deg å bidra! Mer infor-masjon kommer. Følg med på nettsiden vår audnedal-kirken.no

Om du ikke har mulighet til å bidra med praktisk arbeid, setter vi stor pris på om du stikker innom for en prat og følger prosjektene. Vi ser frem til å høre fra deg!

15

LEDIG

4525 KONSMO - Mobil: 900 96 830

Grindheim Bil og Mek. Verksted AS

4529 BYREMO - TLF. 38 28 02 10● Reparasjon, oppretting og lakkering● Bensinstasjon● Blomster og gaver

SELAND LANDBRUKSVERKSTEDTLF 38 28 02 73 / 91 68 02 96

Rep. og salg av traktorer og landbruksredskaperSTIHL motorsager - VIKING gressklippere

Vigeland – 4520 Sør AudnedalTlf 38 25 64 00 - Fax 38 25 78 60

www.sorlandsstein.no - post@sorlandsstein.noVår representant: Hans Birger Vrålstad tlf 38 28 17 25

GRAVMONUMENTER Nye monumenter - Navntilføyelser - Oppussing - Omsliping

Sørlands Stein AS

4528 KOLLUNGTVEITTelefon 38 28 05 38 - Telefax 38 28 05 86

firmapost@lunden-snekkerverksted.nowww.lunden-snekkerverksted.no

Hverdager 08.00-20.00Lørdag 08.00-19.00

Søndag: Stengt

Byremo: man-fredag, kl. 09 - 15. Tlf: 0920 Åseral: man, ons, fredag, kl. 09 - 15.- Tlf: 0920

JOKER BYREMO4529 Byremo Tlf. 38 28 01 93

Godt utvalg i kolonialvarer

Tipping og medisinutsalg

Minibuss 17 seter til leie

Telefon 916 36 145

Når sorgen rammer

Tlf: 900 98 006 - www.landes.no

Annonsere i menighetsbladet?

Kontakt Bjøru Vassland

Tlf: 932 53 278

16

Søndag 25. juni Ljosland kapell kl. 1100Gudsteneste ved Arild KnutsenFjellhagens dagOffer til Kirkens Nødhjelp

Søndag 9. juliSundet friluftsområde kl. 1200Friluftsgudstjeneste v/Arild KnutsenOffer til SjømannskirkenTa med niste. Sundet er ved Ytre Øydnevann.

Søndag 16. juliÅseral kyrkje kl. 1100Veteranbilgudsteneste v/Anders Mathias LarsenOrgel: Reidar Skåland. Song: Siri Marit Aasland. Trombone: Espen Egeland. Song: Frelste syndere.Offer til nye salmebøker.Kyrkjekaffe.

Søndag 23. juliGrindheim kyrkje kl. 1100Gudsteneste v/Arild KnutsenOffer til Kirkens SOS

Søndag 6. augustKonsmo kirke kl. 1100Gudstjeneste v/Geir Ola TveitAlliansestevneOffer til Misjonsprosjektet

Søndag 13. augustÅseral kyrkje kl. 1900Gudsteneste v/Geir Ola Tveit og konfirmantaneOffer: Vest-Agder søndagsskulekrets

Søndag 27. augustGrindheim kyrkje kl. 1100Konfirmasjonsgudsteneste v/Geir Ola TveitGospel Junior synger.Offer til arbeidet i kyrkjelyden

Søndag 3. septemberÅseral kyrkje kl. 1100Konfirmasjonsgudsteneste v/Geir Ola TveitMennesket er ikkje til salsOffer til Trusopplæringa i Åseral

Lørdag 9. septemberKonsmo kirke kl. 1100Konfirmasjonsgudstjeneste v/Geir Ola TveitOffer til menighetens arbeid

Søndag 17. septemberÅseral kyrkje kl. 1100Gudsteneste v/Per Ragnar Haraldstad og Grete AskekjærSøndagsskulens dag. Utdeling av 4-årsbokÅseral barnekor og Dynamis.Offer: Mat til elevar i Namibia.Kyrkjekaffe.

Søndag 24. septemberGrindheim kyrkje kl. 1100Gudsteneste v/Geir Ola TveitSøndagsskolens dag. Utdeling av 4-årsbokOffer til søndagsskolene på Byremo og SveindalKyrkjekaffe.

Søndag 1. oktoberKonsmo kirke kl. 1100Gudstjeneste v/Geir Ola TveitLys våkenOffer til Acta barn og unge, NormisjonKirkekaffe

B -blad Returadresse:Åseral kyrkjekontor4540 ÅSERAL

GUDSTENESTER SLEKTERS GANGÅseralDøpte: Elias Stakkestad Smeland, Tiril Fosse og Birk TollefsenDøde: Asborg Handeland

Konsmo Døpte: Morten Håland, Julian Birkeland SkulandVigde: Siv Janne Håland og Kjetil LølandDøde: Kjell Maurits Ågedal, Signe Lise Nilsen (gravlagt Mandal kapell), Jenny Vrålstad Grindheim Vigde: Ina Marie Andersen Hårtveit og Fredrik VaslandDøde: Kari Solberg