globaltperspektiv

Utdanningmed

Side 3-13

servusNR. 3 –SEPTEMBER 2015

NLA HØGSKOLENS MAGASIN – ÅRG. 49

tjenestefor andre

Til

Side 2-9

servusNR. 3 –SEPTEMBER 2015

NLA HØGSKOLENS MAGASIN – ÅRG. 49

2 3 – 2 0 1 5

Skattefradrag for gaverGaver til NLA Høgskolen gir rett til skattefradrag for inntil 10 prosent av din inntekt per år. Dette kommer i tillegg til fradrag for gaver til de frivillige organisasjonene. Ta kontakt for mer informasjon om givertjeneste.

Se også vår givernettside: www.nla.no/giver

Postboks 74 Sandviken, 5812 BergenTlf. 55 54 07 00E-post: post@nla.no

www.nla.no www.facebook.com/nlahogskolen

Bankgiro: 8220 02 88625

Monica Linn B. FürstenbergMonica.Furstenberg@nla.no

Redaktør: Sissel Myklebust MælandSissel.Maeland@nla.no

Grafisk produksjon: NLA HøgskolenTrykk: BodoniOpplag: 16.800

Forsiden: Flere av sakene i dette første nummret av magasinet under navnet Servus, handler om tjeneste. Illustrasjonsfoto: iStockphoto

Steinar M. HeggenSteinarM.Heggen@nla.no

Redaksjonen

Siril Reyes AartunSiril.Aartun@nla.no

Kristina Dorothea DrivdalKristina.Drivdal@nla.no

Til tjeneste

MAGASINENE Hilsen, M-Link og Staffeldtsnytt er slått sammen til Servus. Jeg håper du finner mye godt å lese i magasinet – både om det studiestedet du kjenner best og om de andre. Det skjer i alle fall mye spennende på alle våre studiesteder.

ORDET SERVUS er latinsk og betyr «slave» eller «tjener». Servus er i dag en tradisjonell, uformell hilsen i store deler av Sentral-Europa og betyr i kortform «jeg er din tjener» eller «til tjeneste». Navnet kan også ses i sammenheng med tittelen amanuensis. Ordet amanuensis har ifølge en latinsk ordbok (Steinnes & Vandvik, 1965, s. 44 og 2) sammenheng med uttrykket «a manu servus». En amanuensis skulle være årvåken og hjelpe andre («servere») ved å bruke hånden «a manu», altså ved å skrive.

JESUS ER ET GODT FORBILDE for den tjenende leder, blant annet når han vasker føttene til disiplene (Joh, 13,12), og ikke minst når han ofrer sitt liv for oss. I kronikken i denne utgaven av Servus, kan du lese om hvordan tjenende lederskap kan føre til en bedre verden. En tjenende leder motiveres ikke av å bygge sin egen posisjon eller status, men av det å tjene og gjøre noe for andre. NLA ønsker å være en slik tjenende leder. Vi har blant annet som formål å «dyktiggjøre mennesker til tjeneste i hjem, arbeid, fritid», «gi hjelp til livs- og kulturtolkning», «legge til rette for et godt faglig, sosialt og kristent miljø for studenter og ansatte i respekt for den enkeltes livssyn» og bidra «kritisk og konstruktivt til å møte lokale, nasjonale og globale utfordringer».

VI ØNSKER Å VÆRE en høyskole hvor studentene blir møtt som hele mennesker og vi vil tilrettelegge slik at studenter med ulik bakgrunn kan gjennomføre og trives med studier hos oss. Som høyskole tjener vi samfunnet, eierne og studentene. Vi tjener ved at vi gjennom forskning frambringer ny kunnskap og nye erkjennelser. Gjennom utdanning og formidling av kunnskapen til allmenheten, får både samfunnet generelt og eierne del i kunnskapen. At vi skal tjene betyr ikke at vi ikke skal være kritisk tenkende. Å være en kritisk og korrigerende røst til samfunnet rundt, er også en viktig tjeneste for en høgskole.

DET ER GJENNOM INNSATSEN til dyktige medarbeidere og trofaste givere at NLA Høgskolen kan nå visjonen om å være til tjeneste. Vi er glade for å stå i en stor sammenheng.

Sissel Myklebust MælandInformasjonsleder

33 – 2 0 1 5

I bokhyllen ved siden av sengen til Madli Kvamme Hannisdal står denne hilsenen, håndskrevet og innrammet. En tidligere student ved NLA Høg-skolen gav uttrykk for hvor viktig Hannisdal var for at studenten klarte å fullføre studiet.

Jeg prøver å ha blikk for den enkelte student, være lydhør og ha tid til dem når de kommer, sier Madli Kvamme

Hannisdal.Hannisdal er høgskolelektor i pedagogikk

ved NLA Høgskolen, har videreutdanning innen spesialpedagogikk, og er en av fire personer som tilbyr samtale- og veilednings-tjeneste som en del av studentvelferden ved NLA Bergen.

Samtaler og tilretteleggingHannisdals oppgaver som veileder og samtale-partner har vokst frem fra behovene til studentene.

Da hun begynte på NLA for 15 år siden, hadde hun erfaring med å kartlegge behov for personer med lese- og skrivevansker, og dette er et arbeid hun har fortsatt med.

Hannisdal tilrettelegger også for studenter som har ulike fysiske og psykiske utfordringer, slik at de kan klare å fullføre eksamen og stu-diene. Hun forteller om hvordan hennes rolle i studentvelferden har utviklet seg:

– Vi så at studentene ikke bare kom for å få tilrettelegging, men også fordi de hadde behov for samtaler.

– Jeg gir dem råd og veiledning for å mestre studiesituasjonen. Skulle det være nødvendig anbefaler jeg dem å søke hjelp hos psykolog, eller helsetjenesten tilknyttet Studentsamskip-naden i Bergen der de kan få gratis hjelp.

En engel som takkDet hender at det er sterke historier Hannis-dal får kjennskap til.

– Det er veldig meningsfullt å få prøve å hjelpe andre mennesker som har det vans-kelig, å få være en medvandrer.

– Jeg ser på det som en viktig oppgave, for målet er å at de skal klare å mestre livet sitt, og at de skal gjennomføre utdanningen.

Den sterkeste bekreftelsen på at Hannisdal klarer å se den enkelte student, at hun bryr seg og viser omsorg, får hun når hun møter tidligere studenter som sier «Takk for at du så meg». Som den håndskrevne hilsenen i bokhyllen vitner om. Og englene som har funnet veien inn på kontoret hennes, de er gaver fra studenter – som takk.

– Det er en berikelse å få lov til å ha denne oppgaven, sier Hannisdal om sin egen tjeneste.

Monica Linn B. Fürstenberg

– Takk for at du så meg

Ved alle de fire studiestedene er det ansatte tilknyttet avdeling for studentvelferd.

De tilbyr: • Samtale- og veiledningstjeneste • Sosiale og faglige arrangement • Daglig andakts- og gudstje-nesteliv

• Studentpresttjeneste • Tilrettelegging for studenter med særskilte behov (sammen med studieadministrasjonen)

• Avdelingen står i kontakt med studendemokratiet med hensyn til studentvelferden

faktaStudentvelferden

BÅDE ENGELENE og den lille fuglen på Madli Kvamme Hannisdals kontor er gaver fra studenter, som en takk for at hun har hjulpet dem gjennom studiene. Foto: Monica Linn B. Fürstenberg

4 3 – 2 0 1 5

ROBERT K. GREENLEAF (1904-1990) regnes som hovedarkitekten bak begrepet servant leadership (på norsk: tjenende leder-skap) i moderne ledelsesforskning. Greenleaf, som hadde kvekerbakgrunn, kunne se tilbake på en lang karriere med ulike lederroller i det amerikanske telefonselskapet AT&T, da han som sekstiåring startet egen virksomhet som rådgiver, foreleser og skribent. Gjennom flere essay, hvor The Servant as Leader, skrevet i 1970, nok er det mest kjente, introduserte han konseptet tjenende lederskap. Her understreker han at dette ikke primært er en ledelsesmetode eller -teori, men nærmest en livsstil som er fundert i «det naturlige ønsket om å tjene, og å tjene først».

GREENLEAF SNAKKER altså om en leder som først og fremst er en tjener. Dette kan virke som en selvmotsigelse, men gitt at det tjenende aspektet har mest med lederens motivasjon å gjøre, er det kanskje ikke det likevel. En tjenende leder motiveres nemlig ikke av å bygge sin egen posisjon eller status, men av det å tjene og å gjøre noe for andre. Slike ledere jobber for at menneskene rundt

dem skal utvikle seg og vokse; «at de blir sunnere, klokere, friere og mer autonome, samt at de også blir tjenende ledere». Tjenende ledere handler med andre ord ut fra et perspektiv hvor de ser etter andre mennesk-ers beste, ikke primært hva som tjener dem selv og deres egne behov.

SAMTIDIG ER DET VIKTIG å understreke at tjenende ledere, gjennom å utvikle andre mennesker, også har som mål å bygge sunne og sterke organisasjoner som er til nytte for og tjener sine interessenter og samfunnet som helhet. Og hva blir resultatet av dette? En bedre verden!

HVOR HENTET SÅ GREENLEAF sin inspirasjon til disse ideene fra? Han selv, og flere forskere i ettertid, peker på arven fra kvekersamfunnet med sitt sterke sosiale engasjement, samt vektlegging av integritet, likhet for alle og tro på individets frihet. Dessuten understreker han selv at han var sterkt påvirket av den tyske forfatteren Hermann Hesses roman Østerlandsferden: en fortelling fra 1932. Her blir karakteren Leo

Tjenende lederskap og en bedre verden

Kan en ledelses-modell som synes å være fundert på en selvmotsigelse virkelig hjelpe oss

til å gjøre verden til et bedre sted?

KRO

NIK

K

Truls Liland Høgskolelektor

NLA Staffelddtsgate

53 – 2 0 1 5

Tjenende lederskap og en bedre verden beskrevet som en ekte tjener, selv om han til slutt viste seg også å være en tydelig og sterk leder.

KONSEPTET TJENENDE LEDERSKAP er egentlig ikke helt nytt, men har lange historiske røtter. Mange innflytelsesrike historiske personer har praktisert og snakket om denne ledelses-formen, som for eksempel Mor Theresa, Martin Luther King, Lao-tzu og Gandhi. Flere forskere peker også på Jesus Kristus undervisning til sine disipler som kanskje den viktigste kilden av alle. Jesus beskrev hvordan Hans etterfølgere skulle tjene hverandre og at ledelse i Hans rike handler om å tjene andre, basert på Menneskesønnen selv som rollemodell (Matt. 20:20-28).

ET GODT HISTORISK EKSEMPEL på en norsk tjenende leder er Hans Nielsen Hauge (1771-1824). Selv om han var en sterk leder

som startet vennesamfunn (som vi dag ville kalt kristne husgrupper) og selv etablerte mer enn 30 forskjellige bedrifter, nådde innflytels-en hans mye lenger enn det. Den haugianske bevegelsen bidro til en mangedobling av denne virksomheten. Dette skjedde blant

annet gjennom det som nærmest må kalles en eksplosjon av nye bedrifter, og det i en tid hvor dette var høyst uvanlig. Haugianerne hadde ikke egen vinning som hoved-formål for selskapene sine, men de ønsket å bidra til en bedre verden. Dette gjorde de gjennom å skape

arbeidsplasser og dermed bekjempe fattigdom, bidra til et inkluderende arbeidsliv, blant annet ved å ansette mennesker som hadde nedsatt arbeidsevne eller funksjonshemninger. I tillegg la de vekt på bærekraftig utvikling tuftet på en klar forståelse av menneskets forvalteransvar.

VI HAR DE SISTE ÅRENE sett en økende

akademisk interesse for konseptet tjenende lederskap. Resultatene i flere studier viser at tjenende lederskap har en positiv effekt på organisasjoners resultater og kan bidra til økt samhandling, samarbeid og kreativitet som igjen hjelper virksomheter til å skape og opprettholde sine konkurransefortrinn. Tjenende lederskap kan også, i følge andre undersøkelser, styrke selskapets etiske og moralske fundament, samt etterlevelse av dette, fordi man her utfordres til egen-refleksjon basert på klare og fundamentale moralske prinsipper.

SETT FRA MITT PERSPEKTIV har høg-skoler og universiteter en viktig rolle å spille i den videre utviklingen av tjenende lederskap. For det første ved å fortsette å forske på og utvikle forståelsen av hva tjenende lederskap er. Og for det andre ved å utdanne studenter som vil utøve lederskap til andres beste, i sin yrkeskarriere, og dermed bidra til å gjøre verden til et bedre sted. Med sin historie og sitt verdimessige ståsted, ville det være naturlig for NLA Høgskolen å være en viktig bidragsyter til at dette skjer.

Jesus beskrev hvordan Hans

etterfølgere skulle tjene hverandre.

6 3 – 2 0 1 5

GRATULERER MED at Hilsen, M-Link og Staffeldtsnytt har blitt ett magasin! Det er en naturlig følge av fusjonen mellom NLA Høgskolen, Mediehøgskolen Gimlekollen og Høgskolen i Staffeldtsgate. Jeg håper ma-gasinet lykkes i å begeistre og engasjere både gamle og nye lesere.

«SERVUS» BETYR «til tjeneste». Å stille seg til tjeneste, å stå til disposisjon, å bidra til resultater. Mange av leserne av Hilsen, M-link og Staffeldtsnytt er trofaste venner av de tre høgskolene som ble ett i 2013. De har bidratt til resultater gjennom forbønn, gaver, arbeidsinnsats og framsnakking. At så mange mennesker på ulike måter har stilt og stiller seg til tjeneste, bidrar i stor grad til at NLA er den offensive høgskolen som den er i dag, med så mange muligheter framfor seg.

NLA HØGSKOLEN skal også stå til tjeneste – overfor studentene, overfor samfunnet vårt og overfor Gud.

NLA HØGSKOLEN skal tjene studentene. Studentene ved NLA skal få undervisning og veiledning som gir dem et solid faglig grunn-lag. Den enkelte student skal bli møtt der hun eller han er og utfordret til stadig utvikling, både faglig, medmenneskelig og åndelig. Studentene skal utrustes mens de går på NLA. De skal få en forankring som gjør dem i stand til å se utover seg selv og ut i det samfunnet og den verdenen vi er en del av. Målet er at de skal stille seg til tjeneste – for medmennesker og for Gud.

NLA HØGSKOLEN skal tjene samfunnet vårt. Gjennom lover, forskrifter og bevil-gninger legger myndighetene føringer på universiteter og høgskolers bidrag. NLA Høg-skolen plikter å drive med både forskning, undervisning og allmennrettet formidling. Dessuten har ledelse og ansatte et oppdrag i å fremme høgskolens formål.

NLA HØGSKOLEN skal tjene Gud. Når vi snur oss og ser tilbake på historien til hver av de fire høgskolene som nå utgjør NLA Høgskolen, er det åpenbart for de fleste at utviklingen ikke er basert på tilfeldigheter. Det er mange, både studenter og ansatte, som kan fortelle om hvordan Gud har ledet dem til Sandviken, Breistein, Gimlekollen eller Staffeldtsgate.

GUD HAR GITT NLA Høgskolen et opp-drag. Ledelsen, de ansatte, og alle som ber,

bidrar økonomisk eller støtter NLA på andre måter, stiller seg til tjeneste. Dermed kan vi sammen be denne bønnen hentet fra «157 bønner» (Luther Forlag, 2015):

«KJÆRE FAR. Lær meg å kjenne din kjærlighet, som omgir meg. Gi meg nåde til å fatte høyden, bredden, lengden og dybden av din grenseløse kjærlighet, som overgår all

kunnskap, all forstand, og hjelp meg å gi den videre til andre.»

Marit Ecklo Brevikdaglig leder, Frikirken

tidl. viserektor, NLA Høgskolen Staffeldtsgate

TIL

ETTE

RTA

NKE

Til tjeneste«Ledelsen, de ansatte, og alle som ber, bidrar økonomisk eller støtter NLA på andre måter, stiller seg til tjeneste.»

73 – 2 0 1 5

Kaja Eugenie Hart-mann Bjørndalen vil gjerne ha flere inn-spill fra studenter på hva Studentrådet kan gjøre for dem.

Det er ikke alle som klarer å skaffe seg et nettverk på egen hånd. Da kan det vi arrangerer hjelpe, sier Kaja Eugenie

Hartmann Bjørndalen (22).I tillegg til å studere interkulturell forståelse

er hun engasjert i studentdemokratiet ved NLA Høgskolen, og medlem i Studentrådet i Sandviken. Der har hun det siste året vært velferdsansvarlig.

– Vi arrangerte alt fra pepperkakebaking, til quiz og eksamensfest. Det er veldig mange

forskjellige typer mennesker på skolen. Om ikke alt passer for alle, så skal det være noe for alle, sier Bjørndalen.

– Vil ha noe å siStudentrådene er studentorganet på de enkelte studiestedene, og rådet arbeider primært med lokale saker. Studentrådet er det naturlige kontaktleddet ut i klassene, og har derfor ansvaret for å gripe fatt i saker og ut-fordringer som enkeltstudenter kommer med.

– Det vi får høre om, kan vi ta med videre til Studentparlamentet. Det er kjekt å se at det skjer noe med saker vi engasjerer oss i, sier Bjørndalen.

Hun betegner seg selv som en «typisk elevrådsjente», som pleier å engasjere seg.

– Jeg vil ha noe å si. Hvis ikke jeg gjør noe selv, kan jeg heller ikke klage på noe, sier hun.

Åpen for forslagBjørndalen forteller at Studentrådet gjerne vil ha flere tilbakemeldinger fra studenter på hva rådet kan gjøre for studentene.

– For når vi sitter og planlegger, så tenker vi gjerne på hva vi syns kan være gøy. Vi må komme i gang og få planlagt aktivitetene for høsten, sier hun.

Hun tenker blant annet på filmkvelder i kantinen, og hva Studentrådet kan gjøre for å gjøre eksamensperiodene lysere for med-studenter.

– I fjor kjøpte vi inn masse pizza, sjokolade og kjeks for å holde motet oppe blant studen-tene, kommenterer hun med et smil.

Tar gjerne vervet igjenSelv stiller hun gjerne som velferdsansvarlig igjen, men gir gjerne plassen til noen andre dersom det er noen andre som vil ta vervet.

– Jeg får sikkert sagt det jeg mener uansett, smiler hun.

Monica Linn B. Fürstenberg

Hjelper studentene å knytte bånd

– VI ARRANGERTE ALT fra pepperkakebaking, til quiz og eksamensfest. Om ikke alt passer for alle, så skal det være noe for alle, sier Kaja Eugenie Hartmann Bjørndalen som er velferdsansvarlig i Studentrådet i Sandviken. Foto: Steinar M. Heggen

8 3 – 2 0 1 5

Amund Langøy ble kåret til «Årets foreleser» ved NLA Bergen, Breistein.

Da jeg skulle begynne å undervise på høgskole kjøpte jeg skjorter, og tenkte «nå må jeg kle meg ordentlig». Men

etter en uke sto jeg i badehette og svømme-føtter i dramarommet.

Amund Langøy ler når han forteller om den episoden, som et eksempel på hvor variert arbeidshverdagen hans er. Han er høgskole-lektor i idrett ved NLA Høgskolen, og ved studiestart i august fikk han utmerkelsen «Årets foreleser».

Utmerkelsen er et initiativ fra Student- parlamentet, og studentene på de fire studie-

stedene til NLA har stemt frem hver sin «Årets foreleser».

Gøy å undervise– Jeg syns det er genuint spennende å jobbe med mennesker, forklarer Langøy om hvorfor han trives så godt med å undervise.

For ham er det viktig at NLA er en kristen høgskole, og Jesus er forbildet – også som underviser.

– For hvis man snakker om å være en god lærer, en som ser mennesker, så må jo Jesus være den beste. Han var knallgod på å undervise, å få menneskers oppmerksomhet og se dem.

Variasjon i hverdagenLangøy er veldig opptatt av at både undervis-ningsform og undervisningssted skal variere. Variert undervisningsform var ett av punktene som studentene la vekt på da Langøy ble nominert og stemt frem. Dagen før dette

intervjuet hadde han flyttet undervisningen til lavvoen på Breistein.

– Å ha noe undervisning i lavvoen, det kan alle få til. Og når studentene skal diskutere noe, så ber jeg dem om å gå en tur. Det å bruke kroppen hjelper oss til å tenke klarere, sier idrettsmannen.

Forberedelser og forskningSom lærer er han opptatt av å forberede studentene på virkeligheten.

– I den grad man kan være tjenende som lærer på høgskole må det være å dyktiggjøre studentene sånn at «praksis-sjokket» blir minst mulig.

Forskningsformidling var et annet punkt som ble trukket frem da Langøy ble tildelt prisen.

– På barnehagelærer og grunnskolelærer- utdanningen er det utrolig viktig å være praksisnær i undervisningen. Da må man vite noe om praksisfeltet og kjenne til ny

Med badehette og svømmeføtter

i dramarommet

93 – 2 0 1 5

forskning slik at man kan bake den inn i undervisningen, sier Langøy.

– Ikke lov å være passivUnder prisutdelingen ble det påpekt at studentene opplever ham som kunnskapsrik og tålmodig.

– Man må være glad i. og i stand til å møte mange ulike typer studenter, mener han.

Langøys studenter møter også krav.– Studentene mine skjønner fort at de ikke

får lov til å være passive, at dette er feil plass å være hvis de bare har tenkt å høre litt på og ellers gjøre andre ting.

Blir «Årets foreleser» aldri lei?– Jo. Jeg blir lei av studenter som tenker

«hvor lavt kan jeg hoppe og likevel bestå». Det er mye mer inspirerende å jobbe med studenter som tenker «hvor høyt kan jeg få til å hoppe dette året».

Monica Linn B. Fürstenberg

Dette blir sagt om de andre prisvinnerne:

NLA Gimlekollen: Asle Gjøsseng

I hans forelesninger er det stor åpenhet for å stille spørsmål, han er kunnskaps-rik og tålmodig. Han ser den enkelte student, og engasjerer dem. Han holder studentene oppdatert på fagstoff. Han er alltid tilgjengelig for spørsmål, tar til seg tilbakemeldinger og varierer undervis-ningen.

NLA Staffeldsgate: Ivar Smørgrav

Han er en inspirerende foreleser som ikke er redd for å tenke nytt om under-visningsform og arbeidskravsoppgaver. Han oppleves som genuint opptatt av å formidle det han har å gi til studentene. Han har en egen evne til å gjøre ukjente temaer svært interessante, og han får studentene «revet med».

NLA Sandviken: Peder Solberg

Han er flink til å motivere og inspirere studentene til kritisk refleksjon rundt pensum og til å få studentene aktivt med i undervisningen. Han er svært kunnskapsrik og tålmodig. Han holder studentene oppdatert på fagstoff, er alltid tilgjengelig for spørsmål, tar til seg tilbakemeldinger og varierer undervis-ningen.

Med badehette og svømmeføtter

i dramarommet

«Årets foreleser» på de andre studiestedene

– JEG TROR PÅ DIALOG istedenfor monolog, forteller Amund Langøy. Han flytter gjerne undervisningen ut hit til lavvoen på Breistein for å få til samtaler med studentene. Foto: Monica Linn B. Fürstenberg

Studentene har selv stemt frem «Årets foreleser». Utmerkelsen ble delt ut for første gang høsten 2015, til én ansatt per studiested. Det er Studentparlamentet i sam-arbeid med studentrådene som står bak kåringen.

Mottaker skal ha demonstrert engasjement for undervisning, faglig tyngde, evne til å skape selvstendig refleksjon blant stu-dentene og ha fremragende evne til formidling, heter det i Student-parlamentets kriterier for prisen.

Prisen er ment å gi en ekstra motivasjon og være en takk til en person som setter fokus på studiekvalitet. Det er viktig for å heve kompetansen til studentene, og for at studentene skal lykkes i utdanningen.

faktaÅrets foreleser

10 3 – 2 0 1 5

I år har 18 nye studenter valgt å ta et år med opp-læring og veiledning innen de nye tilbudene låtskriving eller korledelse ved NLA Staffeldtsgate.

Alle søkerne måtte sende inn en demo der de spilte sitt hovedinstrument, som lærerne ved Staffeldts vurderte.

For utøvende musikk korledelse, måtte søk-erne vise til attestert korledererfaring. Mens utøvende musikk låtskriving måtte sende inn en egenskreven låt. Søkertallet var høyt, men bare 18 studenter kom inn; 4 på korledelse og 14 på låtskriving.

– I utgangspunktet satt vi opp ti plasser på hver enhet, men fant ut at vi kunne ta inn flere på låtskriving siden søkertallet og nivået var så bra. Dermed ble det noe færre studenter vi tok inn på korledelse, sier programansvarlig Ole Kristian Kogstad.

Dyktige lærere på plassKogstad syns det har vært spennende å jobbe med opprettelsen av disse to årsenhetene.

– Vi har fått inn dyktige lærere som jobber

i bransjen. Blant annet Christian Ingebrigt-sen som er en anerkjent musiker og dyktig låtskriver. Han skal jobbe som timelærer sammen med Inge Andreas Jacobsen, som for tiden holder på med sin masteroppgave i musikk, i tillegg til å lede Storsalen gospelkor, spille i band, og andre musikkoppdrag.

Og Jacobsen virker fornøyd med valget om å takke ja til stillingen.

– Da jeg fikk mail fra NLA Høgskolen med spørsmål om å undervise i låtskriving, tenkte jeg først at dette måtte jeg tenke nøye gjen-nom. Det er ikke ofte en sånn mulighet byr seg. Og at det var Christian Ingebrigtsen jeg skulle jobbe med, gjorde valget enda lettere. For dette er noe jeg brenner for! sier Jacobsen.

Behov for formell og god oppfølging Inge Andreas Jacobsen og Christian Inge-brigtsen har ved flere anledninger jobbet sammen på andre musikalske prosjekter. Nå skal de også stå sammen for å undervise sultne musikere som ønsker å bli bedre som låtskrivere.

– Studentene er veldig forskjellige og har ulik bakgrunn, men er utrolig dyktige. De inspirerer meg, for det er noe eget med unge låtskrivere som vil noe, sier Jacobsen.

Både Kogstad og Jacobsen har sett et behov for en årsenhet som dette. Og de fikk erfare

etterspørselen ved å se på de høye søkertallene i Samordna opptak.

– Staffeldts har alltid hatt kultur for å skrive egne låter. Mange av bachelorstudentene på musikk er allerede i gang med eget materiell, og mange av dem som går ut herifra jobber hovedsakelig med egne ting, legger Jacobsen til.

Sammen med Ingebrigtsen ønsker han å se det som spirer i studentene og følge opp dette på best mulig måte. Ønsket er ikke å bare ha noen få talenter, men mange dyktige hånd-verkere og hardtarbeidende låtskrivere som skaper noe eget.

Allsidige årsenheter Det er viktig for Ole Kristian Kogstad å poengtere at dette er årsenheter i utøvende musikk. Studentene har derfor en stor andel hovedinstrument, og det kan dermed kalles en musikerutdannelse. Årsenhetene kan også kombineres med bachelorgraden i praktisk teologi og ledelse som nå finnes på NLA i Bergen, og som kommer til NLA Staffeldts-gate om få år.

– Dette er jo helt ideelt hvis du ønsker å jobbe med kor eller annet musikkarbeid i kirken, avslutter Kogstad med.

Kristina Dorothea Drivdal

Populære årsenheter i utøvende musikk

CHRISTIAN INGEBRIGTSEN i undervisning om bruk av synonymer for å skape bedre flyt når man skriver låter. Foto: Kristina Dorothea Drivdal

113 – 2 0 1 5

«Dramaqueen» står det på døren til Ruth Hol Mjanger. Hun er lidenskapelig opptatt av faget sitt, og i sommer fikk hun opprykk til første-lektor i drama.

Kjernen i faget er å skape fiksjonsver-dener der man kan utforske hva det er å være menneske, noe utover seg selv.

Gjennom fiksjonen kan man utfordre både elever og studenter på samspillet mellom kroppslige, følelsesmessige og logiske respon-ser, forklarer Ruth Hol Mjanger.

Hun blir så engasjert at hun må reise seg fra stolen for å få forklart ordentlig hva hun mener, og hvor viktig drama er. I sommer fikk Mjanger opprykk til førstelektor i drama.

Plass til refleksjon– Drama er en arbeidsmåte og uttrykksform som gir deltakerne mulighet til å bruke kropp, stemme, tanker og følelser i en utforskende læringsprosess der refleksjonen har stor plass, sier Mjanger.

Hun var en del av førstelektorprogram-met ved NLA Høgskolen fra 2011 til 2014. Søknaden om opprykk ble levert før nyttår i 2014, og det positive svaret kom altså i sommer.

– Det var kjekt å få det bekreftet. Det er sjelden man får så konkret og tydelig tilbake-melding på arbeidet man gjør av noen som har satt seg ordentlig inn i det, sier Mjanger.

Forsker, kunstner og lærerArbeidet som ligger til grunn for opprykket er sammensatt. Utgangspunktet for arbeidet er det Mjanger beskriver som tre identiteter hos kunstpedagogen – forsker, kunstner og lærer.

– Jeg har nok jobbet mot dette opprykket i syv år.

– Jeg har lagt vekt på at arbeidene som ble vurdert har vært publisert, utprøvd eller vist, og slik vært offentlig tilgjengelig. Jeg vil være en del av den nasjonale og globale kunnskaps- og erfaringsdelingen, sier førstelektoren.

Mjanger har blant annet jobbet med

utviklingsarbeid knyttet til drama i grunnskolelærerutdanningen ved NLA, med internasjonalt institusjonssamarbeid innen førskolelærerutdanning i Nepal. Hun har også jobbet med hvordan drama kan brukes som læringsform i andre fag, blant annet teologi og interkulturell forståelse.

Hun har publisert en vitenskapelig artikkel på nivå 2 i RIDE vol. 19:3 2014, der hun behandler bruk av forskningsmetoden «poetic inquiry» i forbindelse med å se på lokalt eier-

skap i kompetansebyggingsprosjekt i Nepal. Musikk- og videoinstallasjonen «I himmel-

synet», og utstillingskatalogen som ble laget til denne, er arbeid som også er meritterende for førstelektoropprykket.

Monica Linn B. Fürstenberg

Ny førstelektor i drama ved NLA

– Å JOBBE MOT å bli førstelektor har gitt meg mulighet til å ivareta både det å være lærer, forsker og kunstner, sier Ruth Hol Mjanger. Foto: Monica Linn Fürstenberg

12 3 – 2 0 1 5

Bibelkunnskap for barneskolenI sommer ble den første læreboka i en serie på tre, «Troens vei», lagt ut for salg, og mange skoler har alle-rede tatt den i bruk.

Jeg fikk en begeistret telefon fra en lærer som har startet med første kapittel i sin 5. klasse, forteller høgskolelektor

ved NLA Høgskolen Berit Nøst Dale som er redaktør for boken.

– Læreren fortalte at den er skrevet på et språk som er lett begripelig for 5. klassinger. I tillegg til at den har mange og gode bilder og illustrasjoner som gjør boka tiltalende og spennende, forklarer Dale.

Etterspurt bok«Troens vei», som serien heter, er blitt til i et samarbeid mellom kristne friskoler tilknyttet KFF (Kristne Friskolers Forbund) og NLA Høgskolen.

– Det er sju personer som har vært med i ressursgruppen for å få denne ut til skolene, der de har etterspurt gode lærebøker i kristen-domskunnskap, forteller Dale.

Bidragsytere er erfarne lærere som kjenner barna på dette trinnet. De har laget opp-gavene til kapitlene.

Siden disse skolene har flere timer i kristen-dom enn de statlige, har de sett behovet for en annen lærebok – og en bok som lærer ut fra en kristen synsvinkel.

– Her går vi noen skritt på «Troens vei» og leser Bibelens fortellinger fra både Det gamle og Det nye testamentet.

– Bibelkunnskap er et stort tema i kristen-domsfaget. Derfor trenger det god plass, noe som er gitt i denne læreboka, forteller Dale.

Neste bok kommer neste årI alt kommer det tre bøker i «Troens vei» -serien, og den neste handler om kristendom-mens historie, om kristen tro og etikk, og å leve som kristen.

– Jeg håper at den blir klar i løpet av 2016. Deretter blir andre religioner, livssyn og

filosofi innholdet i bok nummer tre, planlagt utgitt i 2017. Så det er mye å glede seg til og mye å jobbe med videre, forteller Berit Nøst Dale.

Boka kan bestilles fra NLA Høgskolen; post@nla.no eller telefon 55 54 07 50. Den er på 280 sider, har stive permer og koster kr. 380 (inkl. ekspedisjonsgebyr).

Steinar M. Heggen

n Marit Ecklo Brevik har etter elleve år valgt å takke for seg på NLA Høgskolen Staffeldtsgate. Ansatte følger spent med på hennes neste opp-drag; nemlig daglig leder i Frikirken.

Da NLA Høgskolen Staffeldtsgate etter nitti år valgte å ta det store steget fra å være bibelskole til å bli høgskole, var Marit en av de første som ble ringt. Det var et ønske om å ha henne med på laget, og Marit kunne ikke annet enn å si ja til denne spennende utfordringen.

I elleve år har hun administrert og ledet med en stødig hånd. Først som administrasjonsleder for Høgskolen i Staffeldtsgate, før hun etter hvert tok over stafettpinnen etter Jan Gossner og ble vise-rektor for den nye NLA Høgskolen Staffeldtsgate.

Å markere dette har vært en selvfølge for alle ansatte på NLA Høgskolen Staffeldtsgate. Dermed ble det kjøpt inn god mat, kaker og gaver. Det manglet heller ikke på varme ord fra ansatte. For ja, hun har vært en dyktig leder som har sett alle.

Takker for seg etter 11 år

BERIT NØST DALE er redaktør for den første læreboka i serien «Troens vei» som er laget for barneskolen. Foto: Monica Linn Fürstenberg

133 – 2 0 1 5

Auditoriet på Gimlekollen var fullsatt av studenter og ansatte da den nye mastergraden i Global Journalism offisielt ble åpnet 24 august.

Etter at bløtkake og kaffe hadde blitt servert og fortært i kantina, samlet studenter og ansatte seg i auditoriet

for å være med på den offisielle åpningen av den nye engelskspråklige mastergraden i Global Journalism på NLA Mediehøgskolen Gimlekollen.

– Dette har vi hatt et ønske om å starte opp i mange år, helt siden 2002! Endelig er vi i gang, sier programansvarlig og en av hjernene bak mastergraden, førsteamanuen-sis Terje Skjerdal.

Han holdt et engasjerende innlegg om hvorfor det er viktig å studere global jour-nalistikk.

– Journalistikken er i forandring. Vik-tigheten av nyheter på TV går ned og sosiale mediers betydning har gått kraftig opp de siste årene. I Norge synker opplaget av trykte medier, mens i resten av verden går tallene oppover, sier han.

Han illustrerte i tillegg utfordringene med noe av det nyeste innenfor journalis-tikk, nemlig brukerskapt innhold.

Hilsener fra sør og nordMed på storskjerm via Skype fra Oslo var rektor Erik Waaler, som fikk muligheten til å si noen velvalgte ord om viktigheten av engelskspråklige mastergrader på NLA Høgskolen.

Viserektor Lars Dahle og førsteamanuen-sis Kåre Melhus, som for tiden er i Uganda og underviser studenter på Uganda Chris-tian University, fikk også sendt sine hilsener.

Keith Bowers, mangeårig journalist og produsent i BBC, tidligere ansatt ved NLA Høgskolen i Kosovo og Etiopia og nå journalist i Al Jazeera i Washington DC, hadde stått grytidlig opp for å være med på åpningen online, og delte betraktninger og hilsener til høgskolen og studentene.

Det er til sammen tolv studenter som starter på mastergraden i Global Journal-ism denne høsten. De kommer fra Uganda, Etiopia, Nepal og Norge. Det er første gang campus Gimlekollen har internasjonale studenter, og studentene har allerede funnet seg godt til rette i byen og på høgskolen.

Siril Reyes Aartun

Ny mastergrad på Gimlekollen

Vi bidrar til mangfold MIDT I AGURKTID og sørlandsk ferieidyll satte Fædrelandsvennen igjen et negativt fokus på NLA Mediehøgskolen Gimlekol-len. Med utgangspunkt i NLA Høgskolens nåværende verdidokument og det klassisk kristne syn på fosterets menneskeverd og ekteskap som kommer til uttrykk der, ble vi omtalt som «fordømmende» representanter for «fortidens verdier».

MIDT I DENNE mediedebatten var det klargjørende å lese professor Paul Leer-Salvesens (UiA) kommentar i Vårt Land 31/7, med tittelen «Trenger mangfold i akademia». På tvers av teologisk og etisk uenighet, gikk etikkprofessoren til prinsipielt forsvar for mangfold i akademia, og understreket at «Gimlekollen og en svært lang rekke andre kristne utdanningsinstitusjoner internasjon-alt» bidrar til dette.

DERMED ER VI ved sakens kjerne. Som verdimessig alternativ bidrar vi ved NLA Høg-skolen til mangfold i universitets- og høgskole-sektoren. Vårt verdigrunnlag er et fortrinn og en merverdi som høgskolen møter samfunnet med. Dette er tydelig innenfor alle våre tre samfunnsoppdrag.

VÅRT FØRSTE OPPDRAG er selvsagt utdanning. Vi tilbyr grader, studieprogram og enkeltemner, og leverer kvalifiserte kandidater til ulike profesjoner og disipliner. Men vi har særlig berettigelse som høgskole ved vårt fokus på dannelse, yrkesetikk og livssynsspørsmål. Vår motivasjon finner vi dypest sett i det kristne menneskesynet og i luthersk kallsetikk.

DET ANDRE OPPDRAGET er forskning. Våre vitenskapelige ansatte bidrar med forskn-ings- og utviklingsarbeid nasjonalt og inter-nasjonalt. Den akademiske friheten gir her store muligheter for vesentlig samfunnskritikk og et viktig samfunnsbidrag, med utgang-spunkt i en bibelsk forankret virkelighetsfor-ståelse og et klassisk kristent menneskesyn.

VÅRT TREDJE OPPDRAG er formidling. Dette innebærer at vi formidler kunnskap til allmennheten og kompetanse til ulike brukergrupper. Med utgangspunkt i vårt verdigrunnlag bidrar vi her både til en økende verdibevissthet og til en tydeligere kristen samfunnsinnsats.

Lars DahleViserektor og førsteamanuensis,

NLA Mediehøgskolen Gimlekollen

KOM

MEN

TAR

DET ER til sammen tolv studenter som starter på master-graden i Global Journalism denne høsten. De kommer fra Uganda, Etiopia, Nepal og Norge. Foto: Terje Skjerdal

14 3 – 2 0 1 5

I Kenya er lærarane ein rein autoritet som skal tiltalast med tittel og visast tydeleg respekt. Å kunne sette seg ned med lærarar ved same

lunsjbord og snakke saman som medmenneske var ei uvanleg oppleving, fortel Kalisha Wills (31) som kom til Norge for fyrst gong i 2009 som utvekslingsstudent.

Med ein oppvekst på landsbygda vest i Kenya, var det ingen garanti for at Kalisha skulle kunne ta høgare utdanning. Sjølv om han hadde gode karakterar i primærskulen, og han dermed kunne fått gå vidare på ein av dei gode skulane, hadde foreldra berre råd til å betale for skulegong i ein av dei lokale skulane.

– No er grunnskulen i Kenya gratis og ung-domsskule og vidaregåande har halve kostnaden, men den gongen måtte ein betale alt og det vart

ein hard kamp for å kome seg inn på dei beste skulane, forklarar Kalisha.

Ein misjonær hjalp til med å halde bøker under skulegongen og Kalisha klarte å halde karakterane sine oppe og som den einaste frå hans skule kom han seg inn på Moi universitet.

Moi University i Kenya er eit av dei univer-siteta som NLA Høgskolen har eit samarbeid med, men for Kalisha var eit slikt samarbeid heilt ukjent.

– Slike avtaler var det få som fekk vite om. Det vart ikkje informert opent om det, men lærarane tok tak i dei som dei meinte var best kvalifisert til å vere med.

ForsoningstidI etterkant av at det braut ut uro i samband med

presidentvalet i 2007, engasjerte Kalisha seg i den kenyanske versjonen av Laget (FOCUS) og jobba med leiartrening og forsoningsprosjekt mellom dei etniske gruppene på universitetet.

– Det var mange som vart drepne i opprøra og det var ei stor utfordring å ta tak i problema og skape forsoning og på universitetet.

I dei tider hadde og universitetet besøk av studentar frå NLA Høgskolen, og Kalisha fekk jobben med å vise dei rundt på campus og hjelpe dei til rette, og han fekk høyre ein heil del om både NLA og Norge.

– Men det var aldri slik at eg fekk nokon inter-esse av å reise hit, skyt han inn og humrar litt.

Berre to år seinare fekk han spørsmål om han ville reise til Norge og Hald internasjonale senter i Mandal, som utvekslingsstudent gjennom Laget

Medmenneskeog ikkje autoritet

Det var uvanleg å verte møtt av lærarane som medmenneske

– så uvanleg at relasjonen mellom studentar og lærarar vart til eit forskingstema for Kalisha Wills.

153 – 2 0 1 5

sitt utvekslingsprogram. Saman med han kom og ein annan student frå Kenya til Hald, ei jente.

– To år seinare var vi gift, fortel Kalisha og smiler.

Som olje og vatn– I samband med studiane på Hald hadde vi praksis i Bergen og i tillegg til å møte igjen studentar frå NLA som hadde vore i Kenya, var det studentar her frå Kenya som hadde gått saman med meg på Moi Universitet og eg vart naturlegvis påverka og fatta sterk interesse for å studere i Norge, humrar Kalisha.

I tillegg fekk eg sjå korleis studentar og lærarar sam-handla her i Norge, og det overraska meg.

– I Kenya er studentar og lærarar som olje og vatn, dei går ikkje saman i det heile.

– Eg fekk rett og slett lyst til å studere her og erfare meir av det.

Så snart han hadde kome heim til Kenya, sette han i gang med å søkje om studieplass som kvotestudent ved NLA Høgskolen og i 2011 starta han på masterstudiet i pedagogikk.

– Då vart det naturleg å studere forholdet mellom student og lærar og masteroppgåva mi gjekk på forholdet mellom studentar og lærarar ved somaliske flyktningleirar i Kenya, forklarar Kalisha.

– Erfaringane og studiane har fått meg til å sjå på forholdet mellom lærara og studentar på ein heilt annan måte, og det har gjeve meg lyst til å

studere meir om kva innverknad tilhøve mellom lærarar og stu-dentar har.

Etter å ha tatt nokre studie-emne innan internasjonal kom-munikasjon i fjor, var han ikkje i tvil om kva han måtte gjere då han fekk nyss i at NLA Høg-skolen ville lyse ut ei stipendiat-stilling innan pedagogikk.

– Eg måtte berre sette i gang og skrive ein søknad, for dette var tingen for meg, seier Kalisha og smiler fornøgd.

– Ser livet på ein annan måteNo bur Kalisha i Bergen med kona som er ferdig med mastergrad i informatikk på Universitet i Bergen, ei dotter på halvanna år og har fire år framføre seg som stipendiat ved NLA Høgskolen. Han angrar litt på at han ikkje praktiserte meir

norsken då han fyrst kom til Norge og tok nor-skkursa, noko som stadig vart påpeika av kona hans som sjølv snakkar veldig godt norsk.

– Eg fekk beskjed om å bruke det meir, og no høyre eg på radio kvar dag, les VG og brukar norsk så mykje eg kan, fortel han og smiler lurt.

Han legg ikkje skjul på at det er store skilnadar på livet her og slik det artar seg i Kenya i tillegg til språket.

– Ein stor skilnad ligg i mentaliteten i høve til at ein lever meir med eit felles ansvar i Kenya, der felleskapet deler og det eg har, vert delt. Medan i Norge er det eg har mitt, og ansvaret ligg meir på ein sjølv. Det er positivt frå ulike perspektiv, og eg har fått sjå livet på ein litt annan måte no når vi er ei familie.

– Og no har vi no fått smaken på både fårikål og brunost, så vi er ikkje ukjent med å verte verande i Norge, seier Kalisha og ler.

Steinar M. Heggen

I Kenya er studentar og

lærarar som olje og vatn, dei går ikkje saman i det heile.

– ERFARINGANE OG STUDIANE har fått meg til å sjå på forholdet mellom lærara og studentar på ein heilt annan måte, seier stipendiat Kalisha Wills. Foto: Steinar M. Heggen

16 3 – 2 0 1 5

Det nye masterstudiet i interkulturell forståelse (IKF) har studenter frå både India, Kenya, Kirgisistan og Norge.

Ein av tankane med dette studiet som og er ein viktig del utbyte av det, er nettopp det ar vi har eit interkulturelt

studiemiljø der studentane får innblikk i ulike kulturelle bakgrunnar, forklarar fyr-steamanuensis Øyvind Øk-land som er ein av lærarane på masterstudiet.

I haust har 15 studentar starta på den nye mastergraden som NLA Høgskolen no tilbyr.

– Det er omlag halvparten internasjonale studentar og halvparten norske, og det er eit ideelt utgangspunkt for eit godt studiemiljø for studiet, forklarar Økland.

– Vi får eit spennande studiemiljø der studentane har sine respektive fagtradisjonar og vi kan skape ei felles forståing for studiet og vi får høve til ei reell utprøving av dei interkulturelle sidene av studiet gjennom studiemiljøet, utdjupar Økland.

Teori og feltarbidMasterstudiet er på to år og det fyrste året er

det sju lærarar frå NLA i Bergen og på Gimle-kollen som delar på undervisninga.

– Vi underviser i Bergen og har vekebol-kar med tema frå våre respektive spesialfelt, forklarar Økland. Sjølv underviser han til daglig i interkulturell kommunikasjon på NLA Gimlekollen.

Det andre året er delt inn i eit feltarbeid eit semester og det siste halvåret skal master-oppgåva skrivast.

– Når det gjeld feltarbeidet står dei fritt til å velje, men tanken er at dei internasjonale studentane skal ha feltarbeid i sitt heimland, forklarar Økland.

Sterkt faglig miljøMasterstudiet i IKF på NLA Høgskolen er det fyrste slike tilbodet i Norge, og på inter-nasjonal basis er det ikkje mange mastergrader som er direkte innretta mot eit slikt studie.

– Så sterkt faglig miljø NLA no har på IKF, og så mange studentar som har tatt det etter kvart, så er det på ein måte sjølvsagt at vi bør tilby ei mastergrad innan det og, seier Økland og smiler.

– Å kunne tilby det internasjonalt i tillegg er berre ein styrke for institusjonen, og på sikt vil dette og bety noko for fagmiljølet på skulen.

Steinar M. Heggen

Internasjonalt studiemiljø

NLA Høgskolen har fått til eit populært studietilbod innan interkulturell kom-munikasjon (IK) som fleire dreg nytte av.

Både Hald internasjonale senter , Bibel-skolen i Grimstad og Gå ut senteret tilbyr studentane studiepoenggjevande studiar frå NLA Høgskolen.

– Gjennom dette samarbeidet har vi samlingar på dei ulike stadane der vi underviser i pensum som tilsvarar ein del av årseininga i IK. I tillegg vert dei reisene dei har til utlandet gjennom det ordinære opplegget på skulane, reikna som interkulturell erfaring, forklarar fyrsteamanuensis Øyvind Økland som har ansvaret for opplegget.

Spesielt interesserteDette studiet gjev i alt 30 studiepoeng som tilsvarar eit semester av årsstudiet.

I alt er det snakk om 30-40 studentar i alt som er med på dette opplegget.

– For NLA tilsvarar dette 15 heiltids-studentar, så det vert ein del studiepoeng i kassa for høgskulen, seier Økland og humrar.

På Hald har rykte om samarbeidet fak-tisk ført til at studentar vel Hald framfor andre for å få sjansen til å ta dette studiet.

– Dei som tek det er faktisk spesielt interesserte for der er det undervisning på kveldstid som kjem i tillegg til anna undervisning.

På dei andre stadane er IK-opplegget lagt inn i den obligatoriske undervisn-inga.

Steinar M. Heggen

Populært studietilbod gjennom samarbeid

I HAUST har 15 studentar starta på den nye mastergraden som NLA Høgskolen no tilbyr. Foto: Asle Jøssang

173 – 2 0 1 5

Tirsdag 18. august kunne NLA Mediehøgskolen Gim-lekollen feire åpningen av det nye redaksjonsrommet som har blitt bygd om og oppgradert i løpet av som-meren.

Både studenter og ansatte var invitert til en markering av oppussingen. Første-lektor Kåre Melhus, som har vært med i

arbeidsgruppa for prosjektet, er godt fornøyd.– Med den nye redaksjonen får studentene

anledning til å arbeide i et miljø som tilsvarer den nye trenden i pressen, der en samlet redaksjon leverer stoff til flere plattformer samtidig, sier Melhus.

Ombyggingen har en kostnadsramme på en halv million, og selve planleggingen startet i fjor høst. Arbeidsgruppa har vært på befaringer både hos Fædrelandsvennen og NRK Sørlandet for å hente inspirasjon fra mediebedriftene, og for å kunne gi studentene arbeidsvilkår som er mest mulig likt det som venter dem etter endte studier.

Primus motorTeknisk koordinator, Ottar Helland har vært

primus motor for den praktiske gjennom-føringen, og som vanlig har han strukket seg langt for å få alt på plass. Etter noen mindre innkjøringsproblemer er nå alt på stell, og

førsteårsstudentene har hatt sin første praksis i rommet allerede.

– Det ble en del jobbing i sommer. Vi begynte 17. juni og var ferdige rundt skole-

start, så vi har jobbet bra på. Det er mange håndverkere som skal ha gjort sitt før man kan begynne med det tekniske, sier Helland, og legger til at han er godt fornøyd med resultatet.

Fornøyde studenterØrjan Rasmussen (19) og Zhilwan Manbari

(21) er nye studenter ved NLA Mediehøgsko-len Gimlekollen, og har valgt journalistikk med fordypning i radio og fjernsyn. Etter to uker på skolen er førsteinntrykket veldig positivt.

– Det beste med det nye redaksjonslokalet må være størrelsen, man slipper å sitte oppå hverandre. Samtidig som det er veldig lett og få kontakt med dem man ønsker kontakt med, sier Rasmussen.

– Ja, det at man sitter i forskjellige gruppeseksjoner er veldig bra. Pluss det naturlige lyset med de store vinduene, sier Manbari.

Siril Reyes Aartun

Stor glede over nytt redaksjonsrom

– I DEN NYE REDAKSJONEN får studentene anledning til å arbeide i et miljø som tilsvarer trenden i pressen, sier førstelektor Kåre Melhus. Foto: Erlend Iversen Skarholt

STUDENTENE ER godt fornøyde med de nye redaksjons-lokalene på NLA Gimlekollen. Foto: Siril Reyes Aartun

18 3 – 2 0 1 5

Vel 30 nye studenter har startet på utdanningen som skal gjøre dem til lærere for 1. til 7. trinnet i grunnskolen. Tilbudet på Gardermoen er et samarbeid mellom NLA og Høgskulen i Sogn og Fjordane

Vi hadde en fin samling med engasjerte studenter som virker motiverte og uttrykker at de gleder seg til å starte

med studiene, sier Robert Mjelde Flatås, høgskolelektor i pedagogikk.

24. og 25. august var han med på den første samlingen med nye lærerstudenter på Gardermoen. Da underviste han i emnet Pedagogikk og elevkunnskap 1, og temaet var problembasert læring.

Ønsker studenter fra hele landetNLA Høgskolen har, i samarbeid med Høg-skolen i Sogn og Fjordane (HiSF), startet opp

et nytt, desentralisert tilbud til lærerstudenter. Denne lærerutdanningen foregår på deltid over fem år, mens studiet tar fire år på fulltid. Desentralisert utdanning er et tilbud for stu-denter som av ulike årsaker ønsker å studere til profesjon i nærheten av egen boplass

–Vi ønsker å rekruttere studenter fra hele landet, derfor er utdanningen ikke bare på deltid, men også delvis nettbasert. Det betyr at deler av undervisningen og læringsaktivite-tene gjennomføres på nett. Dette legger til rette for at studentene kan bo på sine hjemsteder mens de gjennomfører utdan-ningen, sier Anne Karin Rudfjord Unneland, programansvarlig for grunnskolelærer- utdanningen ved NLA Høgskolen.

LærerbehovUnneland påpeker at mye tyder på at norsk skole i kommende år vil oppleve stor lærer-mangel. NLA Høgskolen startet allerede i 2011 sammen med HiSF deltidsutdan-ninger for at de som ikke har anledning til å gjennomføre en vanlig fulltidsutdanning også skulle få en mulighet til å bli kvalifiserte lærere.

– Vi har satt i gang deltidsutdanninger på

Voss, Os og i Nordhordaland. I år prøver vi ut Gardermoen som samlingssted og har startet der med vel 30 studenter. Vi erfarer at vi gjen-nom denne tilretteleggingen og dette sam-lingsstedet har rekruttert enda flere motiverte studenter fra hele landet, sier Unneland.

Studentene som nå startet på Gardermoen utdannes til å kunne undervise 1. til 7. trin-net på grunnskolen. I tillegg til nettstudier skal studentene ha tre fellessamlinger hvert semester.

Monica Linn B. Fürstenberg

Ny lærerutdanning på Gardermoen

HER ER STUDENTENE som har startet på grunnskolelærerutdanning på deltid på Gardermoen. Foto: Laila Elise Vindenes/Høgskulen i Sogn og Fjordane

193 – 2 0 1 5

Den nye boken «Å skrive fag» er en prak-tisk hjelp til studenter når de skal knekke koden for akademisk skriving.

Utgangspunktet for å skrive boken er at det å skrive fagtekster er vanskelig, og mange studenter syns det er ut-

fordrende, sier Siri Hovda Ottesen, høg-skolelektor i norsk ved NLA Høgskolen.

– Det betyr ikke at studentene ikke har kunnskapen som trengs, men at de ikke mestrer formen som kunnskapen skal presenteres i, tilføyer Ingvil Brügger Budal, førsteamanuensis i norsk ved NLA.

Begge to har skrevet kapitler i «Å skrive fag», som Åse Høyvoll Kallestad er redaktør for.

Et NLA-produkt– Denne boken er et skikkelig NLA-produkt, sier Kallestad fornøyd.

Kallestad var tidligere førstelektor i norsk ved NLA, men hun jobber nå ved Høgskolen i Bergen. I tillegg har John Skartveit, førstea-manuensis i naturfag ved NLA og Harald Borgebund, tidligere førsteamanuensis ved NLA, bidratt med kapitler i boken.

Boken er blitt utviklet fra et hefte laget for å hjelpe NLA-studenter til å skrive akad-emiske tekster. Kallestad tok initiativ til dette heftet mens hun jobbet ved NLA.

– Flere studenter sa at de satt med heftet hele tiden når de skulle skrive oppgaver. Så nå når det er blitt en bok, vet vi at det er prøvd ut og trygt kan anbefales, sier redaktøren.

Innføring i skrivingGjennom boken blir studenten tatt i hånden og leid inn i akademisk tekstskriving, mener Kallestad

Ottesen og Budal er svært fornøyd med bo-

ken, som de mener at blant annet kan brukes som et praktisk oppslagsverk når man jobber med oppgaver og hjemmeeksamener.

– Det er noe med tonen i boken, den henv-ender seg til studentene hele tiden, sier Budal.

– Og Åse Høyvoll Kallestad bruker sin egen fremstilling som eksempel på å skrive fagtekst, hun kommenterer sin egen skriveprosess. Hun skriver direkte og praktisk, påpeker Ottesen, og tilføyer:

– Boken kan være en god skrivehjelp for alle årstrinn og alle fag.

Alle studenttekstene som brukes som eksempler i boken er også hentet fra studenter ved NLA Høgskolen.

Monica Linn B. Fürstenberg

Skrivehjelp for alle årstrinn og alle fag

SIRI HOVDA OTTESEN (t.v.), Ingvil Brügger Budal og John Skartveit har skrevet kapitler i «Å skrive fag». Foto: Monica Linn B. Fürstenberg

ÅSE Høyvoll Kallestad er redaktør for boken.

20 3 – 2 0 1 5

De er i det første kullet på økonomi og administrasjon ved NLA Høgskolen Staf-feldtsgate som skal ha fire måneders praksis i utlandet. Emilia, Randi, Aurora og Jon Olav har fått praksisplass i Chicago, og gleder seg til varierte arbeidsdager.

Programansvarlig for Hauge School of Management, Cathrine Borgen, gleder seg over å kunne sende det første

bachelorkullet fra økonomi og administrasjon (ØKAD) på utveksling.

Studentene har nemlig fått mulighet til å kombinere den obligatoriske praksisen med et semester i utlandet, som er en unik mulighet få andre utdanningsinstitusjoner i Norge tilbyr.

I år reiste totalt elleve ØKAD-studenter til tre forskjellige land; England, USA og Mexico. Hver student ble vurdert på karak-terer, men måtte også gjennom flere intervju-runder med ansatte på HSM og ansatte fra praksisplassene.

En unik mulighet– Prosessen har vært lang, tilnærmet knirkefri. Det er en del søknader og mailing som må gjøres før man kan reise.

– Skolen i USA og personalet på Chicago Semester-programmet har vært veldig be-hjelpelige gjennom hele prosessen, og nå som vi endelig er kommet hit, er det absolutt verdt det, sier Randi Notland.

De har alle valgt å kombinere praksis med utveksling fordi det var en unik mulighet de

ikke ønsket å gå glipp av, og anser internas-jonal erfaring som nyttig å ta med videre inn i arbeidslivet. For fire av de elleve studentene falt Chicago i smak på grunn av at det er en by full av muligheter og at de har et program som har fokus på personlig utvikling og vekst.

– De er opptatt av at vi skal finne vår ret-ning og vårt kall i livet, sier Emilia Kongestøl.

Varierte arbeidsoppgaverDen hektiske hverdagen i Chicago har ennå ikke startet for fullt, men de vet litt hva de går til. Emilia har fått praksisplass i markeds-føringsavdelingen i Magnificant Mile Associa-tion.

Dette er en ikke-kommersiell organisasjon med en miks av medlemmer, som klesbutik-ker, hoteller, restauranter, og attraksjoner som ligger lang Michigan Avenue og i North Loop-området i Chicago.

– Jeg tror mine arbeidsdager alltid vil var-iere og være forskjellige.

– Jeg kommer til å være på en del møter som gjelder websiden og sosiale medie-platt-former, i tillegg til å planlegge møter for Mag Miles-eventer. Jeg vil i tillegg bruke en del tid på informasjons-research og skrive blog-ginnlegg. Jeg skal også være med i prosessen i å planlegge eventer for å få erfaring innen prosjektledelse, forteller hun.

Randi Notland og Aurora S. Lien har, i likhet med Emilia, også fått spennende prak-sisplasser. Randi skal jobbe på medlemsavde-lingen til Chicagoland Chamber of Com-merce og Aurora skal jobbe på HR-avdelingen til GoHealth Insurance.

Dette er arbeidsplasser der begge får mulighet til utforske flere arbeidsoppgaver og ansvarsområder. Ved siden av fire hektiske praksisdager, skal studentene ha én undervisn-ingsdag i uken der de får teoretisk input.

– Jeg tror læringsutbyttet vil være an-nerledes på noen områder. Det vi lærer her vil nok bære mye preg av den amerikanske

kulturen, og så tror jeg det er litt mer for-maliteter her enn det er i Norge, sier Randi.

– Flere bør gjøre det– Jeg tror den type praksis vi har valgt er gull verdt. Ikke bare får vi jobbe mye, men vi får lære masse om en ny by, nye mennesker, nye samfunn, og annerledes måter å jobbe eller tenke på, sier Randi.

Aurora avslutter med at hun nå sitter igjen med viten om at hun er villig til å ta nye utfordringer og prøve nye ting, men også tør å utfordre sin egen komfortsone.

Kombinerer praksis med

utveksling

213 – 2 0 1 5

De er alle samstemte i at de anbefaler andre til å gjøre det samme. Ikke bare gir det studenter noe nyttig å tilføye CVen, men er en lærerik erfaring å ta med seg videre. De får møte mennesker med annerledes bakgrunn og opplever andre perspektiver på ledelse på arbeidsplas-sen som kan være med å utvikle en selv, påpeker de.

Ikke bare skole og jobbMen oppholdet skal forhåpentligvis ikke kun dreie seg om skole og jobb.

– Jeg har veldig lyst til å reise litt når jeg er her. Det blir forhåpentligvis et par bilturer til områdene og statene rundt Chi-cago, og forhåpentligvis en kort tur lenger sør i USA til varmere strøk, sier Randi.

– Byen er en opplevelse i seg selv og har mye å tilby, mener Aurora, men tilføyer at hun kanskje vil ta en liten tur for å besøke venner eller familie som bor på ulike plasser i USA når det er «Thanks-giving break».

Kristina Dorothea Drivdal

BagEn støter av og til på den misforståtte oppfat-ningen at noen språk er «rikere» eller «fattigere» enn andre – gjerne forstått som at språket har et større eller mindre sett av ord og uttrykk tilgjengelig for å uttrykke ulike betydninger og betydningsnyanser. Engelsk, for eksempel, sies gjerne å være et «rikere» språk enn norsk.

Dette er ikke stedet for å gi noen grundig tilbakevising av påstanden, eller for å komme med mer eller mindre velbegrunnede speku-lasjoner om morsmålskompetansen til de som hevder slikt – men det er fristende å erte litt med et aldri så lite moteksempel:

Norsk Engelsk

bag bag

pose bag

sekk bag

håndveske handbag

plastpose plastic bag

skolesekk school bag

godtepose bag of sweets

bærepose shopping bag

Og bare så det er nevnt: Ordet «bag» kom-mer faktisk fra gammelnorsk «baggi».

PS: Nei – dette gir ikke grunnlag for å påstå at norsk er et «rikere» språk enn engelsk.

med Odd Kjetil RangnesOrd på

skeiva

RANDI NOTLAND (t.v.), Jon Olav Økland, Emilia Kongestøl og Aurora S. Lien sin første dag på Chicago Semester-kontoret downtown i Chicago. Foto: Privat

22 3 – 2 0 1 5

Fra

Slektning

Stjele

Stemmen

Penger

Klovdyr

Kraft(NN) Krets

Klovdyr

Mat

Dans Bom

Gå mot

Hvile

Tone (omv)

RetterGav lov

Drønn

Bindeledd

Samband

Skratta

SmåfiskFlatemål

Vende

Norsk elv

Nyte

Fjell-topp Hilser

Svei

Uro

Viser seg

Fugl

Avis

Enslig

Fra Nigeria(omv)

Innskrift

Ridedyr

Verdsatt (omv)

Mot“Søppel-

post”

Utstikker

Si fra

Plate

Flod

Bunn-fisker

Lekker

Politi

Grunn-stoff

Forfatter

Renner

Løpe

Plagg

Utbrøt

Instru-ment

I året

KrokPlantar (NN)

Måltid

Beger

Drikk

Røyk

Hauger (NN)

Styr

Børste

Ammer

RantDen eldre

Om-ganger

Annlegg

Apparat (omv)

Gris

Spis

Hast

Strofe

HarskFlatemål

Rører

Like

Prep.

Hyl

La få

Fleng

Hest

Hilsen

Jente-navn

Greit

Tre

SvimmelHetn (NN)

Øver

Bindeledd

Spann

Holde tett

Full fart (omv)

Selskap

Send løsningen til:SERVUS, NLA Høgskolen, boks 74, Sandviken, 5812 Bergen, eller via epost til: kryssord@nla.noVi trekker tre vinnere som får hvert sitt NLA-krus. Frist: xx. xxxxxx 201x

Navn: .......................................................... Adresse: ..............................................................................

Postnr og stad: ...............................................................................................

Løsningsord: ..........................................................................

........................................................................................................

Vinnere av kryssord i nr 2-2015 ble: Ole Th. Moen (Lyngdal), Leif Hovde (Ålesund), Borgny Flatland (Sogndal)

Løsning i sist nummer var: ALLE ER SKAPT I GUDS BILDE.

Løsn

ing

kryss nr 2 –2015

Kry

sset

233 – 2 0 1 5

Antologien «Eksistens og pedagogikk» rettar eit kritisk blikk mot dei marknads-orienterte og politiske tankeretningane ein ser innan pedagogikken.

Vi må ha ei alternativ stemme i inn i den pedagogiske debatten, og få vendt fokus mot dei eksistensielle utfordrin-

gane barn og unge står ovanfor, seier professor ved NLA, Paul Otto Brunstad. Han er redaktør for boka saman med NLA-professor Solveig Reindal og professor Herner Sæverot frå Høgskolen i Bergen.

– Det har vorte ein tendens til at neste generasjon har vorte definert som noko vi som vaksne kan utbytte og utnytte til å fremje vår sak, forklarar Brunstad. Han peikar på at elevane får status som berginga for oss når oljeeventyret er over, som ein type ressurs utan ei sjølvstendig betyding.

– Ein endar opp med ei instrumentell tenk-ing der vi tek frå barn og unge retten til å stå fram som sjølvstendig, skapande og tenkjande menneske.

– Det er ganske alvorleg det som skjer, legg han til.

Ein kamp om menneskeGjennom boka ynskjer dei å gjenreise respekten for enkeltmenneske og betydinga pedagogikken har hatt for å danne, lære og nøre det som unge menneske ber med seg.

– Ikkje for at det skal utnyttast til noko anna, men fordi det har ein verdi i seg sjølv.

– Det vert ein kamp om menneske og kva eit menneske i vårt samfunn er. Er det eit middel til noko eller er det eit mål i seg sjølv? spør Brunstad.

Han meiner pedagogikken i for stor grad har vorte ein lydig tenar for utviklinga av kunnskapssektoren.

– Om ein held fram der ein er, vert skulen som eit smoltanlegg der ein berre forar fram kunnskap med rett samansetning for å hauste det på marknadens alter for prof-itt, for å sei det litt rått, forklarar Brunstad. Han trur det er svært viktig å få ei kritisk stemme inn i samtala rundt pedagogikken sine oppgåver.

– Vi meiner pedagogikken skal hjelpe unge menneske til å verte vaksne på ein slik måte at dei kan tåle det framande, ubehagelege og motstridande på ein måte som verken fører til aggressivitet eller resignasjon.

– Unge må få hjelp til å stå i dagen og mor-gondagen sine utfordringar gjennom at ein fremmar det gode, det sanne og det skapande i kvar enkelt, meiner Brunstad

Dialog og ikkje debattBoka som er utgjeven på Universitetsforlaget inneheld mange bidrag frå tilsette ved NLA

Høgskolen, og den er skreva for kurs og emne som vektlegg grunnlagstenking innanfor pedagogikk, på bachelornivå innan både barnehage- og grunnskulelærarutdanning.

– Det er viktig å skap ein dialog og ikkje ein debatt der ein berre fremjar sitt eige

syn utan å legge mykje vekt på andre syn som kjem fram. Vi må få til ei samtale og dialog med akademiske miljø, studentar og andre som er opptekne av barn og unge sin oppvekst og sjå på utfordringane som ligg i høve til pedagogikken sine oppgåver, seier Brunstad.

– For vi må vere bevisst vårt moralske ansvar som kunnskaps-berarar. I seg sjølv kan kunnskap

og informasjon vere både ei velsigning og svært øydeleggjande.

– Og det er utruleg naivt det som kjem frå politikarane si side når det gjeld å forstå kunnskapen sitt vesen og eigenart. Difor ser vi at det er trong for å prøve og korrigere den retninga til pedagogikken, avsluttar Brunstad.

Steinar M. Heggen

– Respekten for enkeltmennesket må gjenreisast

– VI MÅ FÅ TIL EI SAMTALE og dialog med akademiske miljø, studentar og andre som er opptekne av barn og unge sin oppvekst og sjå på utfordringane som ligg i høve til pedagogikk sine oppgåver, seier professor Paul OttoBrunstad. Foto: Steinar M. Heggen

24 3 – 2 0 1 5

Det startet som en liten Stevie Wonder-tribute og har utviklet seg til å bli ban-det de kaller Motown Expe-rience. Responsen har vært god fra flere hold; flere store bookingselskaper liker ideen og venner er nysgjerrige.

Dette er hovedsakelig et bandprosjekt – akkurat nå er det kanskje mer et prosjekt enn det er et band, ler Kim

Rune Hagen, som er prosjektleder og hjernen bak Motown Experience.

Vil lage en stor festVictoria nasjonale jazzscene var en selvfølge da de skulle velge plass for å ha konsert og for å spille inn en egen promovideo.

– Vi leitet etter noe gammelt med sjel, og det fant vi på Victoria. Så er ikke jeg typen som tenker at «dette går ikke», så jeg bare ringte, jeg. De var fullbooket onsdag til søndag langt ut i 2016, men vi fikk en tirsdag i september. Vi er glad for at vi fikk plass på

Victoria i det hele tatt! sier Kim Rune.22. september var datoen, og gutta var klare

for å fylle opp salen som har plass til trehun-dre personer og lage en stor fest. Presseskriv ble sendt ut i forkant og nå er det bare å få oppmerksomhet på sosiale medier og få annen mediedekning videre.

Mer enn bare musikkDe går alle på NLA Høgskolen Staffeldtsgate, og er fornøyd med valget.

– Jeg hørte masse skryt om skolen og at det var et særegent og bra miljø her. Folk heier hverandre fram og er mer på lag, sier Christian Beharie.

Filip Bernard Jensen er enig, og legger til at det er en spennende kombinasjon med musikk og de kristendomsfagene man får i tillegg. – Man lærer mye mer enn bare musikk de årene man går her.

Musikkstudentene har mange valgfag de kan velge i. Det har i tillegg kommet fag som fokuserer på bransjekunnskap. Alle uttrykker at dette er høyst nødvendig, og håper at det kan bli mer av dette etter hvert.

– Nå som vi har Hauge School of Man-agement burde det være mulig å få inn mer økonomi i vår undervisning. For det er her mange musikere sliter. Men ellers har vi de

beste lærerne og den musikalske delen er av høyt kaliber hele veien, sier Kim Rune.

Utvikle sin egen soundMotown Experience er det eneste prosjektet de har sammen, men håper at det vil bli en «snakkis» blant folk.

– Vi håper jo at vi kan få muligheten til å spille på andre arrangementer og festivaler, sier Christian.

Ved siden av dette jobber alle tre målrettet mot en solokarriere i musikkbransjen. Kim Rune jobber allerede som freelance musiker, og prøver å livnære seg av dette ved siden av studiene ved NLA Staffeldtsgate. Mens Chris-tian og Filip ønsker å bruke de siste årene på Staffeldts til å skrive flere egne låter og utvikle sin egen sound.

– Vi er nok litt likestilte der alle tre, og prøver å jobbe fram mot et eget produkt – ikke bare en låt, men oss selv som et produkt på en måte, legger Filip til.

Kristina Dorothea Drivdal

En hyllest til Motown– artistene og plateselskapet

MOTOWN EXPERIENCE er Filip Bernard Jensen (t.v.), Kim Rune Hagen og Christian Beharie. Foto: Promo