A-AVIS

Afrika trenger etisk bevisste investorer SIDE 44

Knut Storberget:

Knall og fallSIDE 4

NNNOOORRRTTTIIIBBBss HHHøøssttsseemmiiinnaarr ««TTTeelllee oogg DDDaattaa 22000088»»SSu dndvoldlden H H tot lelll 2222.-2323. kokttobber 20200808

Brana jsjsjjene s s lleeddede dndde e prpp fiofio lleer kkoommere !!●●●HeHerr mømøtetess båbådede k kunundederr, l levevereranandødørererr ogog o opeperaratøtørererr foforr fafaglgligig o oppppdadateteriringng!!●●På vårt standområde blir det muligg å pprøve ut mangge av løsninggene!●

Hvilke konsekvenser får den nye svenske overvåkningsloven (FRA-loven) for Norge?I praksis vil den bety at vårt naboland nå vil få fri innsikt i det meste av vår kommunikasjon med omverdenen og en rekke data om norske interesser. Dette og mye mer finner du i programmet på www.nortib.noPåmelding og info: elisabeth.aas@ikt-norge.no – Tlf. 40 20 20 12

Torbjørn Hansen,Næringspolitisk talsmann, Høyre

Jan Grønbech, country manager, Google Norway AS

Trond Arne Aas, adm.dir., FunCom

agnar Kårhus, CEO og Raorges-sjef, TelenorNo

August Baumann, adm. dir., NetCom

Eirik Chambe-Eng,Technology Advisor, Nokia Siemens Networks

Stig Herbern, adm. dir.,Bredbåndsalliansen AS

Endre Rangnes, konsernsjef, EDB

19. SEPTEMBER 2008 NR. 33 – 21. ÅRGANG – LØSSALG KR 25

m-group, inviterer til gratis temaseminar

Team – teamroller og utvikling av presterende team 10. oktoberFor info. og påmelding: post@mgroup.no / www.mgroup.no

FOT

O: W

AN

DA

KR

IST

IAN

SE

N

Tema: IKTET LIV I BERG- OG DALBANENBUSINESS INTELLIGENCE TIL FOLKETTRÅDLØS BETALING TAR AVSIDE 36–40

Advarer mot Advarer mot «vestlig» «vestlig» testing av testing av utlendingerutlendingerPsykologiprofessor Gro Mjeldheim Sandal advarer mot bruk av vestlige personlighets tester ved rekruttering fra fl erkulturelle søkergrupper. Risikoen for feilvurderinger høy. SIDE 16–18

LEDERVERKTØY: PLANLEGG DINE ANSATTES SENIORKARRIERER SIDE 28

FOTO: ANITA MYKLEMYR

Anne Aasheim, Dagbladet:

SORT HUMORSORT HUMORSIDE 26

FOT

O: T

ER

JE

BE

ND

IKS

BY

/SC

AN

PIX

«En hel generasjons ressurspersoner mangler bokstavelig talt på sidelinjen der daglig innsats trengs.» SIDE 34

MER ENN JOBBEN

2 NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Falmet stolthet til salgsNordisk samarbeid har blitt mye prat. SAS

er et av unntakene. Den norske, svenske og danske stat har i årtier eid SAS i sammen.

En gang var SAS et fl aggskip med hensyn til et nordisk samarbeid. De siste årene har SAS gått

fra å være en stolthet til et problembarn. En rekke fl yselskaper har gått dukken eller blitt kjøpt opp de siste ti årene. SAS-ledelsen har visst at det er «spis eller bli spist» som gjelder. Derfor spiste de Braathens SAFE, og de har også gafl et i seg en del andre mindre selskaper. Men det har ikke hjulpet stort når «billigselskaper» som Norwegian og Ryan

Air har tatt stadig større biter av markedet. SAS har kuttet kostnader til den store gullme-

daljer. Men kostnadskutt i timilliardersklassen og mer enn det, har ikke vært nok. De ansatte har villet beholde lønn og betingelser som er bedre enn det de har hos konkurrentene, forståe-lig nok, men på den måten representerer de en permanent problem for det selskapet der arbei-der i. Etter all sannsynlighet er SAS nå kom-met i en situasjon der de innser at de ikke har ressurser nok til å overleve i den stadig tøffere konkurransen i internasjonal fl yfart. Lufthansa kan bli redningen.

Det kan bli tap av hundrevis av SAS-arbeids-

plasser, for Lufthansa vil være opptatt av å ta ut synergier. Det ble mye bråk og spetakkel da Braathens ble overtatt. Det blir neppe mindre denne gang. SAS har utviklet en storebrorskul-tur gjennom årtier. Den kommer til å bli most i stykker om Lufthansa tar regien.

Det kan gå noen tid før det blir en avtale. SAS må bli møre nok og Lufthansa vil ikke virke for ivrige. Da blir prisen for høy. Det beste for SAS vil være om de har alternativer til å bli slukt av Lufthansa. Det spørs om de har. Da er SAS-ledelsen i en krevende situasjon. Det er en kunst å selge seg så dyrt som mulig hvis en må selge. Det er et høyt spill om milliarder som foregår.

Da Dag Terje Andersen ble næringsminister i 2006 garanterte han at staten ikke ville selge seg ut av SAS. Den uttalelsen kom delvis på bak-grunn av at den svenske regjeringen ga signaler om at de ønsket å redusere det statlige eierskapet over hele linja. Det var også markering av at det ikke er slik at staten bare skal kvitter seg med aksjene i et selskap som har problemer og ikke tjener penger. Andersen kom trekkende med det langsiktige statlige eierskapet som er der både i gode og onde dager. Det er relevant nok og det statlige eierskapet ser ikke ut til å ha plaget SAS-ledelsen. SAS har operert som fl yselskaper fl est og som om de hadde private eiere. Det er også et hav at forskjell på om en eier tar initiativet til å selge eller om et styre legger fram forslag om en fusjon eller salg.

Nå har næringsminister Sylvia Brustad opphevet Andersens garanti. Hun sier selvsagt ikke at hun er klar for et salg, men når hun ikke sier hun er imot, sier hun i realiteten ja dersom

styret konkluderer med at det er det som må skje.SV har tatt til orde for at den norske stat bør

kjøpe seg opp i SAS dersom svenskene vil ut. Det kommer garantert ikke til å skje. Skattebe-talerne penger bør ikke investeres i bedrifter der sjansen for at de kan gå tapt eller gi elendig avkastning er stor.

SVs parlamentariske leder, Inge Ryan, mener det er usaklig å ta stilling til hva som skal skje med SAS før styret har presentert en løsning. Det er det ikke noe å si på. Politikerne kan neppe vente seg at styret legger fram fl ere løsninger. Det blir en løsning styret legger fram. Det blir ja eller nei til denne løsningen. Alternativet til salg kan være at man ber om mer kapital for å drive videre i håp om bedre tider eller andre samar-beidspartner kan dukke opp. Sannsynligvis vil styret insistere på at det de legger fram, skal vedtas. Ellers vil de trekke seg.

Noen politikere har sagt at det er greit med salg, men forutsetningen må være at dagens rutetilbud opprettholdes. Det kan man bare glemme. SAS vil fl y de rutene som gir nødven-dig lønnsomhet. Hvis det er en rute politikerne gjerne ser at SAS fl yr, men hvor det ikke er tra-fi kkgrunnlag for det, får de gi økonomisk støtte. Hvis staten betaler hva det faktisk koster, vil fl ere fl yselskaper mer enn gjerne gå på vingene. Men det er ikke lenger slik at staten kan holde seg med et eget fl yselskap for å sikre seg at man opprettholder dagens rutenett.

Konsernsjef Mats Jansson har sannsynligvis konkludert med at SAS ikke kan klare seg på egne vinger i fremtiden.

FOT

O: S

CA

NP

IX«SAS har utviklet en storebrorskultur gjennom årtier. Den kommer til å bli most i stykker om Lufthansa tar regien»

LEDERPLASS

Ved redaktør Magne Lerøml@ukeavisen.no

At næringsministeren garanterte at en ville beholde aksjene i SAS i 2006 og nå signaliserer at man er klar for et salg, er som det skal være. Flytrafi kk er business og ikke politikk lenger.

NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 3

Automatisert testing av programvare brukes i stadig større grad i internasjonal it-industri. Dette er vår “stop the line”. Ved riktig bruk gir automatisert testing store innsparinger og betydelige kvalitets-forbedringer både for nyutvikling og vedlikehold av programvare. I Iterate jobber vi iterativt med å introdusere automatisert testing. Gradvis og målrettet gjennomfører vi tiltak som er velprøvde, velfungerende og veletablerte. Ta kontakt med oss for en uforpliktende introduksjon til automatisert programvaretesting.

H V I L K E I N N S PA R I N G E R V I L A U T O M AT I S E R T P R O G R A M VA R E T E S T I N G G I D E G ?

H VA I N N E B Æ R E R D E T Å E TA B L E R E A U T O M AT I S K T E S T I N G I D I N B E D R I F T ?

www.iterate.no/testing

H V O R H Ø Y E R F E I L R AT E N T I L S Y S T E M E N E D U S E T T E R I P R O D U K S J O N ?

Justisminister Knut Storberget fi nner seg ikke lenger i at en biskop vil nekte homofi le å gifte seg i kirken.

– Jeg blir provosert over at en statsfi nansiert kirke som skal være til for mennesker, plasserer to fl otte mennesker, som er glade i hverandre i våpenrommet. Nå må kirken åpne dørene for alle. Biskoper er mennesker de også, og nå må de se og skjerpe seg, sier Storberget til Dagbla-det.

1. januar innføres den nye ekteskapsloven som gir homofi le rett til å inngå ekteskap. Kir-kemøte i Den norske kirke har vedtatt at prester

ikke skal vie homofi le fordi det ikke fi nnes en liturgi for det. Det har Stortinget akseptert.

Gard Realf Nielsen og Lasse Sandaker planla i samarbeid med den homofi le presten Siri Sunde å gifte seg i Kampen kirke fredag. Da Kvarme dagen før ble kjent med planene, forsøke han å stoppe vielsen.

Men det var for seint. En dommerfullmektig viet dem i våpenhuset med dørene til kirken åpen. Deretter var det en seremoni i kirken som til forveksling lignet et bryllup.

At Kvarme reagerte kan umulig komme som noen overraskelse på Nielsen, Sandaker og Sunde. De har brukt denne kirkelige «liksomvi-elsen» for å få fortgang i prosessen med at kir-ken skal vie homofi le på lik linje med heterofi l.

Det er god strategi. Og Storberget leverer varene. Han fl esker til mot biskop Kvarme og bryr seg ikke om at det er Kvarme som handler i tråd med det Kirkemøtet har bestemt. Det er bare å fl ytte seg når Storberget kommer kjørende med folkemeningen.

Ole Chr. Kvarme og de andre biskopene som er imot at homofi le skal vies, kjemper en kamp de har tapt. Noe lignende kommer til å skje igjen. Prost Sevat Lappegard i Elverum sier han er klar for å vie homofi le etter 1. januar. Han vil ikke vente på noe vedtak i Kirkemøtet. Vi kan aldri tenke oss at hans biskop, Solveig Fiske, som støtter de homofi les kamp for like rettigheter, kommer ikke til å forta seg noe. Andre prester rundt om kommer til å gjøre det samme.

Kirkerådets leder, Nils Tore Andersen, mener at prester som ikke følger vedtak i Kirkemøtet, kan komme til å miste jobben. Han har helt rett i at andre arbeidsgivere ikke ville ha akseptert at en ansatte ikke rettet seg etter sjefen, altså at prestene ikke gjør som biskopen gir beskjed om. Men det kommer neppe til å skje at Den norske kirke sparker prester som vier homofi le. Her er det ikke jus som teller, men hva folket og politi-kere vil akseptere. Ikke engang justisministeren vil holde seg til jus, formaliteter og arbeidsrett i denne saken. For Storberget handler dette om politikk og populisme.

Den norsk kirke er god til å tilpasse seg og fi nne løsninger som kan føre folkekirken videre. Den norske kirke er folkets kirke. Det betyr at

kirken må leverer det som forventes. Storberget sier det rett ut. Biskopene vil helst ikke høre det. Kirken er for uenige i dette spørsmålet til at de har kraft nok til å stå imot presset.

Kirkemøtet i Den norske kirke kan bruke denne saken for å markere at man ikke lenger vil være en statlig seremonimester og si fra seg retten til å vie både heterofi le og homofi le. Det hadde det stått respekt av. Det er gode grunner til å gjøre dette. Det er statens oppgave å regulereog markere inngåelse av samlivsavtaler. Politi-kere kan bestemme at det er slutt på at et ekte-skap er en ordning mellom mann og kvinne. Men det er det Den norske kirke lærer fortsatt. Og om prester skal vie homofi le eller ikke, er det kirken selv, ikke Storberget som må avgjøre.

Storberget må selvsagt kunne slenge med leppa. Men denne gangen tok han så pass hardt i at det slår tilbake på ham selv.

Storberget hudfl etter Kvarme

FOT

O: H

EIK

O J

UN

GE

«Det er bare å fl ytte seg når Storberget kommer kjørende med folkemeningen»

Biskop Ole Kvarme har fått så hatten passer av justisminister Knut Storberget. Men i kirken er det kirkemøtet som bestemmer. Ikke regjeringen.

LEDERPLASS

Biskop Ole Kvarme skape grobunn for hat mot homofi le, mener justisminister Knut Storberget.

4 NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

FOT

O: T

ER

JE

BE

ND

IKS

BY

/SC

AN

PIX

Knall og fallJustisminister Knut Storberget (Ap) la seg ut med Oslo-biskopen denne uken.

SISTE UKE

I våpenhuset på Kampen Kirke sist fredag holdt prest Siri Sunde en vel-signelses- og forbønnsgudstjeneste for

et homofi lt par, en «vielse» Oslos biskop Ole Christian Kvarme hadde nedlagt forbud mot. Ikke før var velsignelsen lest og champagnen sprettet på kirketrappen, så kunne krigstyper på VGs førsteside fortelle at den alle steds nærværende Knut Storberget, selveste justisministeren, mente at Kvarmes forsøk på intervensjon ga grobunn for hatvold. Og dermed ble debatten om kirkens ordninger og indre demokrati i forhold til politiske interven-sjon, ett hett tema denne uken.

Hatvold mot homofi leStorberget hadde på forhånd fyrt seg godt opp – verbalt, han er avholdsmann. Det var avholdssaken som førte ham inn i politik-ken, og den har alltid stått hans hjerte nær-mest. En dårlig rus som 13-åring hadde fått

han til å skru fl aska igjen for godt. Skjønt skru, han og kameratene i Norges Godtem-plar Ungdomsforbund fryktet på 80-tallet at skrukorker på vinfl asker ville føre til økt konsum, for folk trengte ikke lenger korke-trekker. Så da han denne uken sto fram med krigstyper i VG og koblet Kvarme direkte til fordommer mot homofi le og til hatkrimina-litet, så var det ikke det første, overraskende utspillet fra Storbergets side.

Kriminelle beste vennDet var på sett og vis en fortsettelse av Asker-skuddene og en del andre saker som involverte innvandrere i høst. Politiet begynte å benytte spekulasjoner om rasis-tiske motiver i en rekke slike voldssaker – og dette var justisministerens domene. Dette ga ham også en plattform til å angripe Fremskrittspartiets innvandringspolitikk for å fremme hat. Da Ukeavisen Ledelse hadde en «Lederutfordring» på Storberget

i 2006 sa nestleder i justiskomiteen, Jan Arild Ellingsen (Frp) at «Jeg kaller ham de kriminelles beste venn.» Nå ble Kvarme koblet til fordommer mot homofi le og til hatkriminalitet.

Skaper hatvolden selvHøyres André Oktay Dahl sa til Dagbladet at «Jeg synes Storberget kan klappe igjen. Det er han som skaper hatkriminalitet med sine kutt i politibudsjettene og med regjeringens manglende satsing på forebyg-ging.» Begge sider mobiliserte sine støt-tespillere, og der står saken i dag – med en mulig fortsettelse om kirkestatsråd Trond Giske lar saken fortsette etter et brev han fi kk fra Kvarme i sakens anledning. Men ingen får førstesiden av å svare på et brev. Det vet tidligere slottsknekt Storberget fra Tårnborgbakken på Leret – for lokalkjente

– på Elverum. Dessuten står både han og Giske på Arbeiderpartiets «venstreside».

Som en Duracell-kaninMen han bor i Hoffsjef Løvenskiolds gate – få steinkast fra statsministeren og resten av partiets «høyreside», på beste vestkant. Denne siden av Oslo, hvor «snøen» daler året rundt, burde passe rent justispolitisk også: Han går inn for lavere straffer for nar-kotikaforbrytelser. På Stortinget blir han kalt «Duracell» etter den hyperaktive kaninen som løper og klatrer og alltid er klar – for Storbergets del, til en kommentar til media. Hans forsøk på «klerikal fasadeklatring» denne uken falt nok ikke så godt ut som han hadde ønsket, men etter over tyve år med ham i media, er det ingen grunn til å tro at det har stoppet ham på noen måte.

AV BJØRN R. JENSEN

brj@ukeavisen.no

Knut Storberget (44)Ulikt Duracell-kaninen, endte hans ■

klerikale fasadeklatring denne uken med knall og fall.

Navn i uken

U K E N S tullingtullingOljefondet bør redde det ameri-

kanske forsikringsselskapet AIG, sier John Fredriksens våpendrager Tor Olav Trøim til Dagens Næringsliv. Han sa det før det ble kjent at George W. Bush gjorde det i stedet, men det gjør ikke uttalelsen mindre relevant. Kristin Halvorsen har jo egne penger hun kunne brukt på det fallerte selskapet, mens Bush måtte låne sine, så i og for seg ville vel Norge vært en mer solid investor å ha for nervøse amerikanske pensjonister.

– Tiden er inne for oljefondet til å skaffe seg posisjoner som kan bli viktige i fremtiden, mente han.

For dette får Trøim pepper av Trygve Hegnar, som mener en slik inngripen ville vært vill spekulasjon med norske penger. Tullete, står det på lederplass i Finansavisen.

So what. At Hegnar omtaler andre folk som tullete er omtrent like opp-siktsvekkende som at Siv Jensen er sjokkert, så det bør ikke Trøim ta så tungt. Han får heller trøste seg med at det er ikke bare AIG som er på billig-salg for tiden. Alt hva pensjonsfondet kan fi nne på å kjøpe av aksjer har jo et betydelig oppsidepotensial, så lavt som markedet nå har sunket.

Trøim lever nok godt med at Heg-

nar synes han er en tulling så lenge Celina Midelfart er uenig, og hun er sikkert mye mer behagelig å omgås enn en sur redaktør. Det minner oss forresten om at det er en stund siden vi hørte noe mer fra forholdet Trøim/Midelfart. Det er sjokke-rende at Se og Hør ikke er mer på hogget i en så viktig sak. Rett og slett tullete, spør noen oss.

DHH

g så lengeog

H

FOT

O: B

JØ

RN

S. D

EL

EB

EK

K/S

CA

NP

IX

Olav SandnesChief Financial OfficerFunCom

Steinar J. Olsen GründerStormberg AS

Nadia Sood Executive Vice President SN Power

Marianne Strand Global Marketing Director Stokke Møbler AS

O S L O S H U/ A K E R S SI S A M A D M ER B E I D E D

Torsdag 30. oktober kl 09.00-17.00 på Handelshøyskolen BI i Oslo

Bli inspirert og oppdatert! Benytt muligheten til nettverking. Her er akademia og praktisk tilnærming i fokus.

Flerkulturell ledelse

Skandinavisk ledelse

Bedriftens samfunnsansvar

Global ledelse

Meld deg på www.sivilokonomdagen.no Få 400 kr i rabatt ved påmelding før 1. oktober

Ledelse på tvers av landegrenser

PROFILERINGDet er anledning til å delta med stand eller annen profilering på Siviløkonomdagen 2008. Ta kontakt med Anne Hennum for nærmere informasjon om muligheter og betingelser, tlf 46 41 01 35 eller e-post: anne.hennum@bi.no

6 NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Kristins sorte svaneFinansminister Kristin Halvorsen mener Norge i liten grad berøres av den globale fi nans krisen. Uttalelsen kan sammen-lignes med den amerikanske fi nans ministerens Henry Paulsons utsagn fra august i fjor om at kon-sekvensene av subprime-krisen ville bli begrenset.

Kommentar vedFrode Haukenes

frode.haukenes@mentormedier.no

– Vi er kjempeheldige fordi vi i liten grad berøres av fi nansuroen som nå rammer USA, sa fi nansminister Kristin Halvor-sen etter at en av verdens største investe-ringsbanker, Lehman Brothers, var slått konkurs.

– Dette påvirker ikke den grunnleg-gende utviklingen i norsk økonomi, slår hun fast.

BrannslukkingUttalelsene fra Kristin Halvorsen er «brann-slukking» på høyt plan, og minner sterkt om USAs fi nansminister Henry Paulsons uttalelse fra august i fjor da de første boli-glånsforetakene begynte å gå over ende, og uroen på verdens aksjemarkeder startet.

– Det er en «wake-up call», og det er en re-prising av risiko, men jeg mener den underliggende økonomien er veldig sunn, sa Paulson.

Paulson ønsket da å berolige nervøse amerikanere, og Halvorsen ønsker nå å berolige oss nordmenn.

Men i likhet med den amerikanske fi nansministeren, tror jeg ikke Kristin Halvorsen helt overskuer situasjonen og vil trolig få seg noen ubehagelige over-raskelser.

Trygge banker?Kristin Halvorsen mener det norske bankvesenet står trygt, fordi man har lært av den forrige bankkrisen på begynnelsen av 90-tallet.

– Etter vår egen krise har vi fått et godt kontroll- og overvåkingssys-tem, og en svært god sikringsord-ning for innskudd. Dette bidrar til at vi ikke vil få samme type krise én gang til, hevder hun.

Men det er her retorikken svikter.

Dagens økonomiske krise kan ikke sammenlignes med noe vi har sett tidligere – hverken på 30-tal-let, 70-tallet, 90-tallet eller dotcom-boblen ved årtusenskiftet.

Hverken Finansdepartemen-tet eller Kredittilsynet fanget opp eksplosjonen i salget av såkalte strukturerte fi nansielle produkter før 300 nordmenn og fi re norske kommuner hadde tapt milliard-beløp.

Verdens fi nansmarkeder er i dag blitt så store, så sammenvevde og uover-siktlige at ingen kan vite hvor den neste bomben smeller.

Uten sammenligningI løpet av en uke har fem av USAs (og ver-dens) største fi nansinstitusjoner gått over ende.

Boliglånsgigantene Freddie Mac og Fannie Mae er overtatt av myndighetene, investeringsbanken Merrill Lynch er slukt av Bank of America, Lehman Brothers er slått konkurs og verdens største forsikrings-selskap, AIG, er i akutt pengenød.

Det er ikke mulig å fi nne historiske paralleller til denne krisen.

På 90-tallet var det en kraftig kreditt-vekst i næringslivet som førte til en økono-misk boble, og det var i hovedsak nærings-livet bankene tapte penger på, i liten grad privatpersoner. Nå er det derimot vanlige folk, og spesielt boligeiere, som i stadig større grad får problemer med å betjene sin gjeld.

Under «Den store depresjonen» på 30-tallet ble USA og Europa rammet av bølge på bølge av panikk som førte til sam-menbrudd blant mindre institusjoner som var eksponert mot lokale markeder.

I dag rammer krisen selve hjertet i det fi nansielle systemet, og truer et komplekst marked av lånegarantier og forsikringer som i utgangspunktet var konstruert for å gjøre fi nansmarkedet tryggere.

Lite lærdomErfaringene fra 30-tallet blir brukt som et argument for at en økonomisk katastrofe av tilsvarende omfang ikke kan skje igjen.

Men i realiteten er det lite lærdom å hente i den historien. Også den gang for-søkte sentralbankene å sprøyte penger inn i bankvesenet for å forhindre det man trodde var en midlertidig likviditetskrise. Men det løste ikke de fundamentale problemene og gjorde bare situasjonen enda verre. Myndig-hetene var nærmest paralysert av panikken, og de pengepolitiske tiltakene var eksperi-mentelle og utilstrekkelige.

I dagens situasjon står man overfor valget mellom utilstrekkelige tiltak og tiltak som kan ha en ødeleggende langtidseffekt. Det er dess-verre lite lærdom å hente i historiebøkene.

En sort svaneDet ikke har manglet på advarsler, men dyb-den og omfanget av fi nanskrisen synes å ha kommet som en overraskelse på mange.

Inkludert politikere, sentralbanker, sjefø-konomer og analytikere.

Finanskrisen er blitt en «sort svane» – en betegnelse på en uventet og uforutsigbar hendelse som får enorme konsekvenser. Andre eksempler på «sorte svaner» er blant annet første verdenskrig, internettrevolu-sjonen og terrorangrepet mot USA 11. Sep-tember 2001.

Det som også er karakteristisk med «sorte svaner» er at vi aldri ser dem komme, men har likevel ingen problemer med å rasjonalisere og forklare dem i ettertid.

Den tidligere Wall Street-megleren Nis-sim Nicholas Taleb hevder i boken «The Black Swan» at slike hendelser blir mer og mer vanlige. Det skyldes vår globale, internettbaserte verden, der tilfeldighetene spiller en stadig større rolle. Noe våre øko-nomiske beregningsmodeller ikke kan kal-kulere. Det betyr at nøyaktige prognoser er mer eller mindre umulig. Og når historien heller ikke er noen pålitelig kilde for frem-tiden er det ingen mulighet til å forutse de viktige hendelsene som påvirker våres liv.

Kristin Halvorsen risikerer å sitte med en «sort svane» i fanget før hun vet ordet av det. Men hun vil sikker ikke ha problemer med å (bort)forklare den.

Fullt kaosDenne uken har det vært fullt kaos i verdens

fi nansmarkeder etter sammenbruddet i den amerikanske fi nansnæringen.

Aksjemarkedet har opplevd kraftige fall. Både i USA og i Europa har aksjekursene falt til det laveste nivået på tre år.

Hovedindeksen på Oslo Børs falt denne uken nes-ten 10 prosent i løpet av en dag, og nærmer seg nå 300 poeng etter å ha ligget over 500 så sent som i juni.

Frykt for hva som kan bli konsekvensene av fi nanskol-lapsen i USA har også ført til store bevegelser i renter, valuta og råvarepriser.

Rentene i pengemarkedet har gått helt av skaftet, Ban-kenes kostnader ved å låne penger i markedet har økt om lag 2 prosent, det kraftigste rentehoppet siden 1999.

Forskjellen mellom pengemarkedsrenten (Libor) og renten på statsobligasjoner er nå den største siden børs-krakket i 1987.

Kostnadene ved å forsikre gjeld har steget over 40 pro-sent denne uken, ifølge den såkalte iTraxx-indeksen.

Konsekvensen er at vanlige bedrifters lånekostnader øker dramatisk.

Tidligere fi nansminister i USA, John Snow, sier at kreditt-

markedet omtrent har frosset fast, og hvis man ikke får fi k-set dette kommer vi til å få en meget dyp økonomisk nedtur.

Kursen på amerikanske dollar, som har steget betrakte-lig de siste ukene, er nå i fritt fall.

Mot euro er dollaren svekket mellom 1,5 og 2 prosent. Overfor norske kroner er svekkelsen mindre. Det skyldes at kronekursen også er svekket seg som følge av lavere oljepris.

Norges Bank selger nå kroner for 1,5 milliarder hver dag for å støtte kronekursen, men effekten kommer neppe før den verste uroen i pengemarkedet har lagt seg.

Prisen på olje går opp og ned som en jo-jo.Den ene dagen fl ykter investorene fra det sønderknuste

aksjemarkedet og inn i råvaremarkedet. Oljeprisen hoppet mer enn 6 dollar fatet i løpet at ett døgn denne uken, for neste dag å falle omtrent like mye etter hvert som investo-rene løper videre til andre råvarer som for eksempel gull.

– Det er rett og slett total panikk. Alle sier at verden kommer til å gå under og at det ikke vil bli mer etterspør-sel etter olje, sier direktør Jonathan Kornafel i Hudson Capital Energy.

I urolige tider er det vanlig at investorer fl ytter pengene sine over i gull, som antas å være det sikreste man kan investere i.

Onsdag gjorde gullprisen det største hoppet som noen gang er registrert. Prisen på en unse gull steg med 70 dol-lar i løpet av dagen.

Maken til kaos i fi nansmarkedet har verden ikke sett i på mange tiår.

N Ø K K E LTA L L

SISTE UKE – ØKONOMI OG NÆRING

Før Australia ble oppdaget på 1700-tallet trodde man at alle svaner var hvite. I ettertid er «Black Swan» brukt som metafor for hendelser man ikke hadde trodd var mulig.

“Ikke bare si det – GJØR det!”

Hovedprogrammet 2009Gjennomføres for 26. gang • Oppstart 2. februar 2009 • 780 toppledere har gjennomført

programmet • Nordnorsk Lederutvikling – 22 år med lederutvikling i Norge

Søknadsskjema og mer informasjon fi nner du på

www.nnl.noTelefon 75 58 81 80 • Telefaks 75 58 81 81 • post@nnl.noFo

rret

ning

stry

kk A

S. Fo

to: C

rest

ock.

8 NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSESISTE UKE

Piloter for bærekraftig reiseliv

Innovasjon Norge etterlyser fi re bedrifter som kan tenke seg å bidra til et pilotprosjekt om bærekraft reiselivsnærin-gen. Interesserte virksomheter må imidlertid melde seg raskt – nærmere bestemt innen 1. oktober.

«Norge – et bærekraftig reisemål» er et av tre hovedmål i Regjeringens strategi for reiselivet. Innovasjon Norge vil i prosjektet Bærekraftig reiseliv 2015 legge til rette for at verdiskapingen i reiselivet skjer på en bærekraftig måte og at bærekraft kan utvi-kles som vårt konkurransefortrinn. Som en del av prosjektet er de nå på leting etter fi re reiselivspiloter.

Dette vil være en destinasjon eller et samlet område som kan være læringsa-rena for utprøving av mål, tiltak og måling av bærekraft i reiselivet. Det er naturlig at både offentlige og private aktører inngår i arbeidet. Erfaringene som samles må kunne deles med andre områder og destinasjoner, skriver Innovasjon Norge på sine nettsider.

– Spilte bort 60 millioner

Bispesønnen Bjarte Baasland inves-terte slett ikke penger i fi re IT-prosjekter i Tsjekkia. I stedet spilte han bort de nesten 60 millioner kronene, skriver VG.

Nordli og Willoch med politisk småprat

De gamle politiske motstanderne Odvar Nordli og Kåre Willoch har gitt ut bok sammen. Der er de enige om det meste, for eksempel at det ikke er noen grunn til å gå rundt og klage over hvor ille det står til i Norge.

Boka, «Alvorlig talt, samtaler om poli-tikk», ble presentert onsdag.

– Da vi begynte å kjøre til hytta på Sørlan-det tok det seks timer. Nå er fi re timer altfor mye, ironiserer Willoch overfor Aftenposten, med blant annet Fremskrittspartiets «ustop-pelige klager» over norsk veistandard i bak-hodet. – Noen går jo rundt og er sjokkerte hele tiden, mens de slenger rundt seg med grove påstander som det neppe er dekning for, sier han til avisen. De to styrte Norge som statsministre i hver sin femårsperiode mellom 1976 og 1986.

Spark ulydige presterPrester som trosser sin biskop og

vier homofi le og lesbiske bør sparkes, mener lederen av Kirkerådet, Nils-Tore Andersen. Han mener det er uholdbart at ikke Kirke-rådets vedtak følges.

– Jeg har ikke fullmakt til å avsette en eneste prest, men jeg mener det må være en konsekvens. En kan ikke gå så langt at alle har sin egen lære. Der går det en grense, sier han Andersen til Vårt Land.

Bakgrunnen er at prest Siri Sunde, som har Solveig Fiske som sin biskop, viet et homofi lt par i våpenhuset i Kampen Kirke sist fredag. Oslos biskop, Ole Christian Kvarme, forsøkte å hindre denne vielsen. Sunde vil ikke gi seg for press fra Kirkerådets leder.

– Jeg har et åpent forhold til min biskop, og prøver å være prest i den kirken jeg er ansatt i. Jeg står fast på det jeg har gjort, sier Sunde til Vårt Land, og mener hun ikke foretok noen vigsel, men en velsignelses- og forbønnsgudstjeneste.

Maner til ansvarMiljøvernminister Erik Solheim

mener norske redere som selger båtene sine til opphogging i Bangladesh må ta ansvar for arbeidsforholdene der.

– Det er ganske sjokkerende. De sier at de bare selger skipet til disse mellomfi rma-ene, og så er man ferdige med ansvaret. Den går ikke. Man kan diskutere i det vide og det brede om Telenor kan stå ansvarlig for hva en underleverandør gjør i Bangladesh. Men å selge en hel båt til et fi rma og så løpe fra ansvaret, den går ikke, sier Solheim til Dagbladet. Bakgrunnen er avsløringene om at barn helt ned i niårsalderen arbeider med skipsopphogging i Bangladesh.

Også norskeide skip har blitt solgt til Bangladesh for opphogging.

FOT

O: K

NU

T E

RIK

KN

UD

SE

N

FOT

O: H

EN

RIK

LA

UR

VIK

/SC

AN

PIX

FOT

O: B

JØ

RN

SIG

UR

DS

ØN

/SC

AN

PIX

Saken: Jens Stoltenberg har vært i Brasil og markedsført den dollarmilliarden som Norge vil gi for å bevare regnskogen.

Aktørene: Norske og brasilianske myndigheter.

Perspektivene: Verdens CO2-utslipp kan bli redusert med så mye som 20 prosent dersom avskogingen i verden stanses.

Amazonas produserer nå gummi til kondomer, og Jens Stoltenberg håper at dette kan bidra til at skogen får

stå.Regjeringen bestemte for en tid tilbake

at Norge skulle skyte én milliard dollar inn i det brasilianske Amazonasfondet frem til 2015. Hensikten er å stanse den ukontrol-lerte hogsten i verdens største regnskog. Avskogingen bidrar sterkt til den globale oppvarmingen, både ved at skogen brennes, og ved at mindre skog reduserer det natur-lige opptaket av CO2. I Brasil har avskoging til landbruksformål vært et problem i mange tiår, og urovekkende meldinger tyder på at fenomenet nå skyter ekstra fart. Årsaken skal blant annet være høye internasjonale

priser på soya, og noen skylder på den økende produksjonen av «miljøvennlig» biologisk diesel.

Redder isbreene– Det er i regnskogen kampen om de norske isbreenes fremtid blir avgjort, sier Stolten-berg i 30 graders hete, mens han snakker med norske journalister på jungeltur.

– Dette er ikke en utgift, det er en investe-ring. Og det er en av de beste investeringene vi kan gjøre for å ivareta norske interesser, legger han til etter en natt i hengekøye på en elvebåt langt inne i Amazonas

De siste årene har Brasils regnskog blitt 20.000 kvadratkilometer mindre hvert år. Og til tross for at avskogingen har minket jevnt og trutt de siste fem årene, økte den drastisk i fjor. Hvis ikke trenden snur, blir det ingen penger å få fra Norge, forsikrer statsministeren.

Hensikten er å bruke pengene på en måte som gir befolkningen et livsgrunnlag, og da slik at de tjener mer på å la skogen få stå enn på å brenne den opp. Et eksempel er arbeidet for å blåse liv i brasiliansk produk-sjon av naturgummi, som er utkonkurrert av en kostnadseffektiv malaysisk industri. Brasilianernes mottrekk er å spesialisere seg – blant annet på gummi til kondomer.

Blir rundlurt?Brasils president Lula da Silva har tatt imot den norske gaven med takk. Målet til myn-dighetene er å skaffe 21 milliarder dollar, over 110 milliarder norske kroner, innen 2021. Men samtidig som Stoltenberg reiser

til landet for å markere sine bidrag, mener brasilianske miljøforkjempere at Norge er i ferd med å bli rundlurt. Det skriver Dags-avisen, som siterer organisasjonene Interna-tional Rivers og Amigos de Terra. De peker på at samtidig som Lula tar imot norske penger, setter han i gang et gedigent dam-prosjekt på Madeira-vassdraget ved grensen mellom Brasil og Bolivia. Her skal regnsko-gen riktignok ikke brennes, men druknes. Store områder settes under vann, og i til-legg til at trærne stryker med blir dette også beskrevet som en trussel mot biodiversiteten i området. Utbyggingsplanene truer 800 fugleslag og 750 fi skeslag, ifølge lederen av Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken.

RettelseI en artikkel i nummer 32 av Ukeavisen Ledelse, om rapporten om tiltak for å kunne rekruttere fl ere kvinner til uten-landstjeneste, er NHO-direktør Sigrun Vågeng tillagt sitat om skattepolitikk og stipend som ikke tilhører henne. Vi beklager.

Red.

Håper at Håper at skogen får ståskogen får stå

NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 9SISTE UKE

FOT

O: B

JØ

RN

SIG

UR

DS

ØN

/SC

AN

PIX

I tillegg nødvendiggjør utbyggingen fl ere nye veier inn i skogen, noe som gjør ulovlig hogst enda enklere å gjennomføre.

Avviser problemetDet er ikke norske penger som betaler for utbyggingen, men for Norge er problem-stillingen likevel ekstra kilen. Tidligere har norsk u-hjelp og norsk kompetanse bidratt til en rekke omstridte vannkraft-prosjekter, også i regnskogområder ulike steder i verden.

– Disse prosjektene vil uvegerlig føre til konfl ikter, og også Norge vil måtte forholde seg til dette, sier Haltbrekken til Dagsavi-sen.

Brasilianske miljømyndigheter avviser imidlertid problemstillingen, og det samme gjør den norske statsministeren. Han mener fortsatt at dette prosjektet er det største han har vært med på som politiker.

– Norge vil ikke ta stilling til enkeltpro-sjekter. Vi forholder oss til én ting, og det er avskoging, sier Stoltenberg til Dagsavisen.

Og alt håp er ikke ute. Amazonas dekker fortsatt sju millioner kvadratkilometer i ni land. 60 prosent av dette ligger i Brasil, og fortsatt er «bare» 15-20 prosent av Brasils regnskogområder avskoget.

DAG HÅKON HELLEVIK

dhh@ukeavisen.no

Lagkaptein på skovtur. Jens Lagkaptein på skovtur. Jens Stoltenberg, Brasils miljøminister Stoltenberg, Brasils miljøminister Carlos Minc og utviklingsminister Carlos Minc og utviklingsminister Erik Solheim får demonstrert av Erik Solheim får demonstrert av kjentmannen Tasso hvordan man kjentmannen Tasso hvordan man tapper gummi til fremtidige kon-tapper gummi til fremtidige kon-domer i regnskogen i Amazonas.domer i regnskogen i Amazonas.

– Elbilen blir en nisjeDet vil gå ganske lenge før vi kan

kjøre på motorveien uten å produsere noe CO2, tror Toyotas utviklingssjef Masatami Takimoto. Konsernet satser fortsatt på elektriske biler, men tror det er lenge til noen alternativ teknologi kommer til å erstatte forbrenningsmotoren.

Toyota er selv en foregangsbedrift på dette området, gjennom hybridbilen Prius. Den kan gå på bensin og elektrisitet, og Norge er et av landene som også prøver ut en bil basert på elektrisitet og hydro-gen. Nå planlegger Toyota både en ny Prius og en ny elbil i 2010.

– Toyotas strategi følger stort sett samtlige spor som overhodet kan følges, for det er umulig å forutsi presis hvor vi vil møte en «game changer», det gjennom-bruddet alle venter på, sier han ifølge det danske nettstedet ingeniøren.dk.Selv vil han ikke gjette på hva slags tekno-logi dette blir.

– Det eneste jeg kan si med sikkerhet, er at problemene med alle nye, grønne teknologier er så store at de fossile brenn-stoffene i mange år vil være de viktigste i transportsektoren, sier han.

– Det er derfor vi tror så sterkt på hybrider. De inneholder de mest effektive metodene fra den gamle verden, samtidig som de lar oss fase inn de nye teknologi-ene skrittvis.

Toyota har satset på elbiler gjennom å etablere en forskningsavdeling som skal utvikle en ny generasjon batterier som kan gi både hybrider og rene elbiler bedre rekkevidde.

– Vår vurdering er at elbiler i alle fall på mellomlang sikt vil utgjøre et nisjemarked forbeholdt trafi kken i storbyene. Elektri-sitet er imidlertid en av kandidatene til å løse CO2-problemene i transportsektoren, sier han.

Toyota jobber også med produksjonen av syntetisk bensin fra kull eller naturgass, samt andregenerasjons bioetanol som ikke lages av matvareplanter.

– Og jeg tror også at hybridbilene gradvis vil utkonkurrere dieselbilene blant bilkjøpere, som ønsker å bringe drifts-omkostningene ned til det minimale, sier Masatami Takimoto.

AV MAREN NÆSS OLSENmaren@mentormedier.no

I tv-serien Den store reisen, som hadde premiere på NRK1 forrige lørdag, fl ytter familien Prøis fra Drammen inn hos Wao-rani-indianerne i Banemo i Ecuador, som går rundt nakne og lever på primitivt vis. Men indianerne tar av seg klærne for å gå på jobb på settet, ifølge antropolog Laura Rival ved Senter for internasjonal utvikling ved Universitetet i Oxford.

Hun har fulgt Waorani-stammen siden 1989, og var i landsbyen Banemo da den belgiske utgaven av serien ble spilt inn.

– Waoraniene kler av seg for disse pro-grammene. Jeg kjenner dem. De går aldri rundt nakne i grupper lenger, utenom for turister og realityshow, sier hun.

«Waoraniene går nakne, mennenes peniser bindes opp i en snor rundt livet», skriver NRK under et avsnitt om stam-mens regler og levesett på sine nettsider. I tv-serien, på nettsiden og på promobildene poserer alle indianerne helt uten klær.

– Dette er iscenesatt, sier Rival da hun får se NRKs gruppebilde av den nakne storfamilien.

Hun gjenkjenner NRKs waoranier fra den belgiske innspillingen, og kan navngi de voksne på bildet. De har for vane å spille rollespill under tv-innspillinger i området, ifølge Rival.

NRK innrømmer at stammen ble bedt om å ta av seg klærne.

–Vi ber dem om ikke å ha på seg euro-peiske klær. Stammene er med på å leve noe mer tradisjonelt når vi fi lmer, men det er de som bestemmer hva de vil vise frem. Det er viktig å få fram at dette er et frivillig samarbeid. Vi betaler dem for å være med, sier produksjonsansvarlig Per Selstrøm i NRK.

Ansvarlig produsent Malin Østli fra produksjonsselskapet Strix kjenner seg ikke igjen i Rivals beskrivelse av livet i Banemo.

– Vi har fl ydd halvannen time inn i Amazonas. Vi har ikke sett noe til at folk lever på vestlig vis. At de har sett hvite mennesker før og har vært i kontakt med verden utenfor er helt naturlig siden de bor ved siden av en fl ystripe. Noen går til vanlig med t-skjorte, men de fl este går nakne og lever på helt tradisjonelt vis, sier hun.

– Bor det folk til vanlig i huset der derefi lmet?

– Ikke alle vi har fi lmet bodde i husettil vanlig. Vi har gjort familien større forå få inn fl ere karakterer. Vi valgte å fyllehuset med litt fl ere folk enn de som bor dertil vanlig for å gjøre det litt med levende.Tradisjonelt sett bor de med storfamilien,så helt unaturlig var det ikke. Alle boddeder under innspillingen, og dette er denreelle hverdagen for folk i det området vibesøkte, sier hun.

Waoraniene har deltatt i en rekke reali-typrogrammer. BBCs Tribal Wives og fl erelands versjoner av Ticket to the tribes harblitt fi lmet i området.

– Vi utgir det ikke for å være en «fl uepå veggen»-dokumentar. Sjangeren er enslags iscenesatt dokumentar for å få framulikhetene og gjøre det mer tankevek-kende. Det er jo en kollisjon mellom toveldig ulike levesett, sier Selstrøm.

– Framstilles ikke stammene som mer pri-mitive enn de er?

– Jeg synes ikke det. Handler klesdraktom primitivitet? Når norske samer skalselge suvenirer på Nordkapp kler de seg isamedrakt, sier han.

– Går ikke NRK for langt når dere omtalerdem som «primitive stammesamfunn»?

– Det kan vel tenkes vi skulle veid ordenepå gullvekt. Men jeg vil oppfordre folk tilå følge med utover i serien. Serien sluttermed at en av waorani-guttene begynner påskolen, sier Per Selstrøm.

Antropolog Laura Rival sammenlignerindianernes rolle i den belgiske tv-produk-sjonen hun observerte med en skuespil-lerjobb.

– De kledde av seg og gikk på jobb i detnybygde huset. Etterpå kledde de på seg oggikk de tilbake til sine vanlige, komplekseliv. Det kan sammenlignes med en jobb derde tar på seg uniformen og spiller skuespillfor turistene, sier hun.

Hun tror likevel ikke at det er negativtfor waoraniene å delta i reality-tv. De spillermed og blir ikke utnyttet, ifølge Rival.

– De leker seg. De er veldig aktivt medi diskursen som blir skapt om dem og erikke passive ofre. De er også stolte av åutdanne hvite mennesker og vise dem atdet fi nnes bedre måter å gjøre ting på.Turister er som sirkusdyr for dem, sierhun.

Indianere kler av seg for NRK-serieNRK innrømmer å ha bedt Waorani-indianere om å ta av seg vestlige klær under innspillingen av realityshowet Den store reisen. – Dette er iscenesatt, sier antropolog Laura Rival.

FOTO:NRK

10 NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSESISTE UKE

Vil ha ny debatt Per Olaf Lundteigen (Sp) advarer

sterkt mot å redde «japper» som sliter med den internasjonale fi nanskrisen.

Stortingsrepresentant og medlem av fi nanskomiteen Per Olaf Lundteigen vil ha ny debatt om «spekulasjonsøkonomien» både i Norge og i utlandet. Han mener det er vondt å se hvordan verdenssamfunnet har latt denne formen for økonomi gå helt av hengslene, skriver Dagens Næringsliv.

Nå advarer han mot at staten skal gripe inn og redde disse jappene, enten det gjel-der selskaper eller privatpersoner.

– De har levd under mottoet «går det så går det». Folk med lange arbeidsdager og lav inntekt vil ikke – og kan ikke – stille opp for å lappe på denne jappekulturen, sier Per Olaf Lundteigen til DN.

Lokker med 80 milliarder

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap), StatoilHydro-sjef Helge Lund og ekspedi-sjonssjef Bjarne Moe i Olje- og energidepar-tementet og Petoro er i Brasil for å sikre litt av landets enorme oljereserver.

Med på turen er også regjeringens pen-gekoffert – denne gang til Brasils regnskogs-

fond. Men det er oljen som lokker: Funn utenfor kysten av Rio i år kan inneholde 80 milliarder fat.

– Det er gjort gigantiske funn utenfor kysten her, men de ligger vanskelig tilgjenge-lig. Oljen her er i utgangspunktet verdiløs dersom de ikke får den opp. Brasil har gjort et stort sprang fremover, dette er Brasils månelanding, sier Stoltenberg til Dagens Næringsliv.

EU-direktiv støtter seniorer

EU-direktivet mot aldersdiskrimine-ring kan sikre domkantor Magnar Mangers-nes jobben etter fylte 70 år.

– Spørsmålet om aldersgrense på 70 år er mer åpent enn tidligere, sier jusprofessor Henning Jakhelln.

31. oktober fyller Mangersnes 70 år, og arbeidsgiver Bergen kommune har skrevet til ham at da må han gå fra jobben sin som domkantor og bli pensjonist. Men han vil fortsette i jobben, og har tidligere fått støtte for dette av organisasjonen Seniorsaken. Leder av statens eldreråd, Ivar Leveraas, mener prinsipielt at 70-årsgrensen i Arbeids-miljøloven bør fjernes, skriver Vårt Land.

Jusprofessor Henning Jakhelln mener derimot at Arbeidsmiljøloven åpner for at arbeidsforhold kan fortsette etter 70 år, etter at EU-direktivet om blant annet aldersdis-kriminering i arbeidslivet fra 2000 er imple-mentert i loven.

Går for sammenslåingKS-leder Halvdan Skard vil at KS

skal presse på for større og sterkere kommu-ner. Det blir et demokratisk underskudd når omfanget av interkommunalt samarbeid og selskaper stadig blir større, sier han.

Kommunesammenslåinger har til nå vært en politisk sak. Alle partiene på Stortinget, unntatt Senterpartiet og SV, går inn for en eller annen form for sammenslåinger. Med et regjeringsskifte neste år, blir det et bredt borgerlig fl ertall for sammenslåingen, og KrF og Venstre har åpnet for at kommuner skal kunne slås sammen med tvang, skriver Kommunal Rapport.

Krever fl ere nye statsmilliarder

KS-direktør Olav Ulleren vil ha fl ere milliarder kroner mer fra staten.

– I prinsippet vil mange kommuner være konkurs dersom kostnader til vedlikehold som i dag kamufl eres, var med i driftsregn-skapet, sier han.

En undersøkelse gjort av Multiconsult og PricewaterhouseCoopers viser at det trengs 50 milliarder kroner til oppgradering av kommunale og fylkeskommunale bygg på kort sikt, og 94 milliarder for det samme de neste ti årene. Helt feilfrie bygninger koster 142 milliarder, skriver Kommunal Rapport.

Økt ledighet – svakere vekst

Økt ledighet og synkende vekst i sys-selsettingen er NAVs prognose for neste år.

– Det vil likevel være høy etterspørsel etter arbeidskraft, sier NAV-direktør Tor Saglie.

Dermed blir effekten på arbeidsmarkedet moderat, mener han, og hovedårsaken er høy aktivitet i oljevirksomheten og offent-lig sektor. Derimot vil fl ere områder i privat sektor kunne få merke økt ledighet neste år, skriver Dagens Næringsliv.

– Vi må understreke at ledigheten likevel er lav. Statistisk sentralbyrås tall viser at oljeinvesteringene fortsetter å stige. Det er grunn til å tro på en gunstig konjunkturutvik-ling i Norge i forhold til andre OECD-land, sier NAV-direktør Tor Saglie.

Det forjettede landSaken: Selv om verdens-økonomien står foran en lang nedtur, fi nner fi nans-minister Kristin Halvorsen (SV) ingen grunn til å endre et eneste tall i det kommende statsbudsjettet.

Aktørene: Banker og fi nans-institusjoner, fond og foretak, regjering og opposisjon, små-sparere og storinvestorer, lån takere og långivere – stort sett alle som bor her i landet.

Perspektiv: Med en olje rikdom som demper det meste av spenninger fra den store verden, vil fi nans uroen i årene fremover bare lage krusninger på overfl aten her i landet.

Finansminister Kristin Halvorsen (SV) har ikke trukket en mine etter de kolos-sale tapene amerikanske banker og

fi nansinstitusjoner har tatt – og til dels gått under på – i år. Store fi nansinstitusjoner som Fanny Mae og Freddie Mac – de amerikanske versjonene av Husbanken – og forsikrings-selskapet AIG, ble reddet med lån i størrelses-orden et halvt oljefond. Andre måtte krype til korset og gå i konkurs. Finansinstitusjoner i Asia og Europa har fått problemer nok til å påvirke landenes økonomi. Aksjekursene har rast verden over, og selv her i landet har lokomotivene i norsk næringsliv fått opp-leve nervøse investorers omgang med deres

aksjer. Men statsøkonomien er sunn. Pen-gene fosser inn i statskassen.

Soper inn oljepengerFinansministeren mener det ikke er grunn til bekymring, selv om avisene trykker bilder av børskrakket i 1929 og enhver bevegelse på Oslo Børs får store oppslag. Både når de en dag er en fest, en annen en tragedie. Og verdien av store, norske selskap har falt med et betydelig antall milliarder kroner. Men fi nansministeren vet, som de fl este andre, at norsk økonomi vokser med en prosent eller to i året – i gjennomsnitt – uansett, og verdensøkonomien med om lag fi re. Bare fordi antallet mennesker på jorda hele tiden vokser, og dermed øker etterspørselen, og fordi effektiviteten i produksjonen hele tiden øker. For Norge er det først og fremst pro-duksjonen av olje og gass fra norsk sokkel som soper inn de store pengene.

Boblene som sprakkIngen husker vel egentlig krakket i -29 og «de harde 30-åra» lenger. Men den fi nere fattigdommen etter at grådige banker hadde blitt kvitt offentlige reguleringer utover på 80-tallet, kan noen ha en viss erindring om – liksom jappetiden før boblene sprakk. Noen fl ere husker dotcomboblen og avin-dustrialiseringen rundt årtusenskiftet, hvor Norges Bank tviholdt på et rentenivå som ikke akkurat tjente eksportindustrien. Eller arbeidsløsheten – for noen den gode tilgan-gen på billig arbeidskraft – i årene mellom. Det er her følgene av de kommende lavkon-junkturene internasjonalt vil kunne ramme Norge: Bransjespesifi kt og dempet mer enn i noe annet land i verden av velferdstiltak fi nansiert over statsbudsjettet.

MotkonjunkturtiltakDe siste tallene fra Statistisk sentralbyrå varsler en lavere vekst i sysselsettingen. NAV ser for seg større ledighet, men fort-satt stor etterspørsel etter arbeidskraft:

Det blir de spesielt sårbare bransjer som får ta støyten i første omgang. Etter Nor-ges Banks «rentebane» skal renten videre opp i løpet av et års tid, men situasjonen vil neppe innby til det nå. Fellesforbundet råder i Dagsavisen denne uken regjeringen til å bruke ledig kapasitet i byggebransjen til å ruste opp offentlige bygg. Kaynes gamle motkonjunkturpolitikk kan blankpusses av samfunnsøkonom Stoltenberg til behand-lingen av revidert budsjett til våren, for å gå et helt valgår med økende arbeidsledighet garanterer ham bare tap.

Det forjettende landDet er et gammelt råd, at hvis sjøen går høyt, så kan den dempes ved å slå olje på den. Det bryter overfl atespenningen i vannet, og tid-

Hovedlinjene for neste år er lagt, og det blir ikke tatt noen grep ut fra den situasjonen som utspiller seg, sier fi nansminister Kristin Halvorsen (SV).

FOT

O: M

OR

TE

N H

OL

M/S

CA

NP

IX

FOT

O: B

JØ

RN

SIG

UR

DS

ØN

/SC

AN

PIX

– Ap-venner blir foretrukket

Fremskrittspartiets Ulf Erik Knudsen vil ha granskning av kulturminis-teren for «grovt kameraderi».

– Det begynner å lukte 50-årene og partibokansettelser. Det er ikke korrup-sjon, men det er innført en kultur av grovt kameraderi, sier Frps kulturpolitiske talsmann Ulf Erik Knudsen til Dagens Næringsliv.

Han viser til at Radio 1, etter nesten 25 år på luften, mistet sin konsesjon til fordel for Ap-mannen Sven Larsens Radio Metro. Tidligere i år kunne DN vise at av de 20 personene som Trond Giske har utnevnt til viktige verv på kulturfeltet, har 11 politisk tilknytning til Ap, SV eller Sp. De ni andre har ingen kjent partitilhørighet.

– Når Ap-venner blir foretrukket, er det en klar sak for kontrollkomiteen, sier Knudsen. Nå skal «samrøret» bringes inn for Stortingets kontroll- og konstitusjons-komité.

NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 11SISTE UKE

FOT

O: H

EIK

O J

UN

GE

/SC

AN

PIX

ligere koordinerte bevegelser løser seg opp og delvis motarbeider hverandre, slik at den grove sjøen legger seg og i hvert fall redu-serer en akutt fare. Det kan like godt være et bilde av dagens Norge i utkanten av en opprørt verdensøkonomi: Her har skiftende regjeringer helt på så mye olje for å dempe politiske motsetninger, kjøpe seg stemmer og glatte over spenninger i et samfunn i full-stendig forandring, at «sjøen» nå omtrent bare består av olje. Norge har blitt det forjet-tende land alle asylsøkere betaler små for-muer for å bli transportert til. Men knapt noen høyt utdannede utlendinger vil hit.

De store utfordringerMangelen på kommende ingeniører og tek-nikere og annen spesialkompetanse er like

om hjørnet. For oljen har også dempet virke-lighetsoppfatningen her i landet. Drevet av en velutdannet etterkrigsgenerasjon har norsk næringsliv omstilt seg til verdensmarkedet på kort varsel og under vekslende forhold. Men verktøyet for å fremskaffe og vedlike-holde den, er droppet i det ugjennomsiktige oljehavet for lenge siden. Skuta kan komme til å slingre lett i en opprørt verdensøkonomi nå, men med oljekranene åpne og fortsatt mindre satsing på fremtidens utfordringer enn dagens – og valgets – behov for rikelig med smøring, bør det ikke komme overras-kende på noen om det heller er bunnventi-lene som er de første som ryker.

AV BJØRN R. JENSEN

brj@ukeavisen.no

FOT

O: B

ER

IT R

OA

LD

/SC

AN

PIX

Finanskrisen og Kaukasus-krigen viser enda en gang hvordan ameri-kansk politikk påvirker Norge, men

det blir også tydelig hvorfor vi trenger alternativer.

Ringvirkningene av fi nanskrisen ser foreløpig ikke ut til å bli veldig store i Norge, men vi har likevel fått en ny illustrasjon på vår egen, og de aller fl este andre lands, avhengighet av den økonomiske stormakten USA. Det er skremmende, om enn ikke overraskende, å se hvordan lånekappløpet og pyramidespillet som ble drevet av amerikan-ske fi nansinstitusjoner rammer så mange andre enn dem selv.

Vi har de siste dagene fått illustrert hvordan det er i norske interesser at man har sunne fi nans-institusjoner i verdens største økonomi, akkurat slik det hevdes i en nylig utkommet debattbok om Norges utenrikspolitiske interesser. Den er initi-ert av utenriksminister Jonas Gahr Støre, og ført i pennen av forskere og diplomater med tilhold både utenfor og i Utenriksdepartementet.

Noe av det mest spennende i boken er understrekingen av at Norge bør utvikle mange alternative sikkerhetsvever – i den betydningen at vi ikke bør snevre inn våre sikkerhetspolitiske interesser til militær-makt og suverenitetshevdelse, og at vi ikke bør gjøre oss altfor avhengige av en stormakt eller allianse.

Det står ikke et vondt ord om verken NATO eller USA i boken, men den beskri-ver åpent noen av de dilemmaene som oppstår ved at vi er en i USA-ledet allianse. Kaukasus-krigen kom etter at boken gikk i trykken, men det er neppe i Norges inter-esse at USA i så sterk grad oppmuntrer Georgia og Ukraina til å vende Russland ryggen. Norske politikere sier her hjemme at det er lenge til Georgia blir NATO-medlem, mens amerikanske politikere og NATO-utsendinger gir inntrykk av at et medlemskap er rett rundt hjørnet.

Det er ikke vanskelig å argumentere moralsk for at Georgia skal få velge sine venner selv, og at Norge derfor bør slutte opp om andre tidligere østblokklands og USAs ønske om å slippe landet inn i alliansen. Men sett fra et geopolitisk og energipolitisk ståsted er det i vår interesse at Kaukasus er mest mulig stabilt, og at forholdet mellom Russland og NATO fungerer best mulig.

Konstateringen av at USA og Norge har ulike interesser i landområdet nord for Svartehavet er kanskje ikke i seg selv så interessant, men den faller inn i et gjen-kjennelig mønster fra både det fjerne og det nære Midtøsten: USA kjører sin egen politikk, som de andre NATO-allierte i større eller mindre grad føler seg presset til å være med på. I Irak ble vi ikke med på okkupasjonen, men vi sa aldri nei til den. I Afghanistan har alle NATO-landene den samme uttrykte målsetting for sine krigs-handlinger, men USA driver kampen mot Taliban på en slik måte at det for tiden virker som om man mobiliserer like mye motstand som man knekker. Flyangrep som også rammer sivile afghanere er mildt sagt dårlig PR for alle ISAF-styrker

– enten de er amerikanske eller norske.For noen uker siden trakk Statoil-

Hydro seg ut av Iran med den offentlige begrunnelsen at man fryktet sanksjoner i USA. Norske myndigheter mener at man skal samarbeide med Iran, for å forsøke å påvirke landet innenfra.

Når forfatterne av debattboken ganske uimotsagt også hevder at vi ikke kan være sikre på at NATO vil hjelpe oss i nord, dersom det oppstår et sterkt press mot vår suverenitetshevdelse, er det ganske åpenbart at Norge i fremtiden er tjent med

å lene seg på mange andre enn USA – vi trenger nye sikkerhetsvever.

Jonas Gahr Støre har ikke sagt hva han mener om et slikt synspunkt, men han er antagelig enig. Det er i hvert fall ingen tvil om at han og Regjeringen er opptatt av å utvikle en sterkere nordisk eller skandinavisk sikker-hetsvev. Dette fi kk et kon-kret uttrykk i sommer da de nordiske statsministrene ba Thorvald Stoltenberg om å lage en frittenkende rapport

om et nordisk sikkerhetssamarbeid. I et historisk perspektiv var det et nesten sensa-sjonelt oppdrag. De fem nordiske landene har frem til nå hatt så ulike sikkerhetspo-litiske orienteringer at det har vært uråd å snakke om samarbeid. Det har til og med blitt betraktet som farlig – både av Sovjet-unionen og USA.

Det er ikke sikkert USA oppfatter det som mindre farlig, dersom Norge om noen måneders tid velger å kjøpe kampfl y fra Sverige. For en del amerikanske politi-kere og militære vil en slik beslutning bli sett på som ganske så NATO- og USA-fi endtlig. Det er nemlig ikke bare et fl y vi kjøper, vi kjøper vedlike- holds og oppgraderingstjenester for fl ere tiår fremover, og noen vil mene at vi også gjør det vanskeli-gere å være med i en del av NATOs felles fl yopera-sjoner.

Det er stadig mer som tyder på at den norske regjeringen kan tenke seg å ta en slik belastning i forhold til USA. De vil i så fall si at valget ikke har noe med USA å gjøre, men at svenskene bare klarte å gi oss et like bra fl y til bedre betingelser. Men fortolknin-gen vil være at Norge har tatt et lite, men viktig steg i retning av en alternativ nor-disk sikkerhetsvev – ikke til erstatning for NATO, men som et supplement.

Alternativer til USAPOLITISK ANALYSE

«Finanskrisen og Kaukasus-krigen viser enda en gang hvordan amerikansk politikk påvirker Norge.»

Av Aslak Bondeaslakbonde@

politiskanalyse.no

Aslak Bonde er frittstående analytiker.Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år.

Før det var han ansatt i NRK dagsnytt som allround reporter og vaktsjef.Les mer om politikk: www.politiskanalyse.no

per vedlike holds ogjenestermover,ne at vinskeli-d i en dels fl yopera-

gpå

.i atnoe re,neossl er.-

et

v or-vevning

n som

onde er frittstående analytiker

Norge kan bli det første landet i den vestlige verden med statlig kontroll av inter-nett. Også den tradisjonelle pressen kan havne under kontroll av et statlig ombud.

Kulturminister Trond Giske (Ap) har sett seg lei på overgrep mot enkeltmen-nesker på nettet, som for eksempel at det legges ut nakenbilder mot enkeltpersoners vilje.

– I norske medier er det redaktører som står ansvarlig for hva som publiseres, men på en del nettsteder fi nnes det ingen ansvar-lig redaktør. Ofte fi nnes det ikke engang en person man kan kontakte. Dermed står unge jenter maktesløse overfor overgrep

som begås mot dem på nettet, sier Giske til VG.

Han er i ferd med å utnevne en ekspert-gruppe som blant annet skal vurdere om et medieombud har noe for seg.

Et slikt ombud vil også kunne bety en avvikling av pressens selvjustis – og fungere som et statlig kontrollorgan overfor alle nor-ske medier.

Generalsekretær Nils E. Øy i Norsk Redaktørforening sier at i demokratiske land i dagens samfunn er det domstolene som utøver kontrollen med ytringer.

– Og slik må det fortsette å være, sier han. (©NTB)

Tar til orde for statlig medieombud

12 NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Allis Helleland, avgått direktør ved Nasjonalmuseet, og Christian Bjelland, avtroppende styreleder, ligger i åpen kamp med hverandre i mediene. Lite lurt, mener ledelseseksperter og hodejegere.

AV ANITA MYKLEMYR am@ukeavisen.no

– Christian Bjelland sviktet meg gang på gang, sier tidligere direk-tør ved Nasjonalmuseet, Allis Hel-leland, om sin tidligere styreleder. I et intervju i Morgenbladet avslø-rer hun også at samarbeidsproble-mene dem imellom kulminerte med et fem timer langt møte hvor begge forsøkte å presse den andre til å trekke seg.

Helleland har i ettertid omtalt Bjelland som feig og uprofesjonell. Bjelland har sagt at Helleland var en feilansettelse.

At en styreleder og en admi-nistrerende direktør kan ryke i tottene på hverandre er ikke over-raskende. Det spesielle er at de to erfarne topplederne tar striden for åpne mikrofoner.

Sjelden skittentøyvask– Sånt ser vi veldig sjelden. Jeg kan i farten ikke komme på et eneste eksempel, sier Odd Nord-haug, professor i ledelse ved Nor-ges Handelshøyskole.

Han mener det er to måter å forklare det som skjer på. På den ene siden handler det om sårede følelser, og kanskje et ønske om hevn. På den andre siden handler det om kampen for å redde sitt eget omdømme.

– Disse lederne jobber i et marked hvor omdømmekapita-len er viktig. Det groteske med denne offentlige skittentøyvas-ken er imidlertid at begge kom-mer dårligere ut enn de ellers ville ha gjort.

– Kan det ikke være positivt at omverdenen får vite hva som har skjedd?

– Fra offentlighetens ståsted får man et pikant og interessant inn-

blikk i hva som skjer i kulissene, men for institusjonen og de per-sonene som er involvert er dette entydig negativt, sier professoren, som viser til at vanlig praksis blant profesjonelle styremedlemmer og ledere, både i inn- og utland, er å ta eventuelle bikkjeslagsmål på bakrommet.

– At vi får denne konfl ikten nettopp ved Nasjonalmuseet kan henge sammen med at dette er en blanding av en kunstner- og uni-versitetsorganisa-sjon. Det er ikke alltid de har den samme profesjo-naliteten i styrer og ledelse i slike organisasjoner som det nærings-livet har.

Gjelder å holde kjeftHeller ikke Jan Grund, rektor ved Høyskolen i Akershus med lang teoretisk og praktisk erfa-ring med styring og ledelse av

kulturorganisasjoner, er særlig imponert over Helleland og Bjel-lands offentlige strid.

– Vanligvis har styret og lede-ren en avtale om å holde kjeft om denne typen konfl ikter. Dette pleier også å inngå som en klau-sul i etterlønnsavtaler, sier Grund, som sammenligner det som skjer med en ulykkelig avslutning av et ekteskap.

– Det er masse bitter-het og vonde følelser inne i bildet.

Styrings-messig sett bør ledere unngå å ta slike konfl ik-ter i offentlig-heten, mener rektoren. Det er ikke riktig kanal. Mennes-

kelig sett ser han imidlertid at de kan ha behov for å forsvare seg i det offentlige rom.

– Man kan tenke seg at en situ-asjon kan bli så prekær at man må gå ut i det offentlige rom, men, for å si det som statsminister Michel-sen i sin tid sa det: «Noen ganger gjelder det å holde kjeft». Ellers risikerer du å ødelegge virksom-hetens samfunnsmessig legitimi-tet. En legitimitet virksomheten er helt avhengig av.

Det krevende for et styre når de mener de har en direktør som ikke fungerer, men Grund mener at styrets viktigste opp-gave er nettopp å ansette, og eventuelt avskjedige adminis-trerende direktør.

– Det viktigste styret gjør er å få administrerende til å blomstre og fungere. Går ikke det, er det sty-

rets oppgave å bytte ut lederen. En direktør som er uenig med styret vil imidlertid som regel være tjent med å selv, sier Grund, som ikke anbefaler noen ledere å kaste seg ut i personstrid i offentligheten.

Gode ledere har selvdisiplinJan Grund tror ikke personstri-digheter i det offentlige rom er noe som vil bidra til å fremme en lederkarrière. To erfarne leder-utvelgere fra to ulike rekrutte-ringsselskaper bekrefter overfor Ukeavisen Ledelse at de tar slike forhold i betraktning når de vur-derer kandidater til toppjobber.

– Jeg har anbefalt ledere som har vært i hardt vær tidligere, men her må man vurdere hver enkelt

situasjon. Om det som har skjedd røper noe om vedkommendes lederskap, sier den ene.

Den andre hodejegeren bekref-ter at offentlige konfl ikter av denne typen kan virke inn på fremtidige jobbmuligheter.

– Denne konfl ikten er helt klart et dårlig utgangspunkt for neste jobbsøknad, både for Hel-leland og Bjelland. Hvis ledere i konfl ikter holder seg til saken, oppgavene de prøvde å løse og hva de ikke fi kk til, er det helt ålreit. Det er langt verre når de går løs på hverandre som perso-ner. Er det én ting som kreves av en dyktig leder, så er det selvdi-siplin. Disiplin til å sette saken foran personen.

Skadelig toppkamp

Allis Helleland og Christian Bjelland har i friske ordelag kritisert hverandre i avisene den siste uken.

FOT

O:

LIS

E Å

SE

RU

D/S

CA

NP

IX

«Denne konfl ikten er helt klart et dårlig utgangspunkt for neste jobbsøknad, både for Helleland og Bjelland.»

SISTE UKE

I august trakk Allis Helleland seg som direktør for Nasjonalmu- ■seet etter måneder med harde konfl ikter med de ansatte og styret. Styreleder Christian Bjelland skal slutte som styreleder.

Flere av de konfl iktene har dreid seg om samarbeidsproblemer ■og det som er blitt omtalt som Hellelands kontroversielle lederstil.

Christian Bjelland uttaler til Morgenbladet at Allis Helleland var ■en feilansettelse. Han har også avslørt at styret hadde bestemt seg for å bytte ut direktøren fl ere måneder før hun ble informert. De ville ha Kulturdepartementets beslutning rundt nybygget på plass først.

Helleland sier til Morgenbladet at Bjelland sviktet henne gang ■på gang, og omtaler ham som feig og uprofesjonell. Hun mener styret blander seg inn i den daglige driften på en utilbørlig måte, og hevder at museet i realiteten styres av fagforeningene.

Den avgåtte direktøren hevder at forskning, sikkerhet og regis- ■trering var forsømt ved museet, men at hun møtte motstand hos styret da hun ville gjøre noe med dette. Hennes versjon er at styret var mest opptatt av at det «skjedde noe» rundt museet, at det kom utstillinger raskt.

Helleland skal blant annet ha ønsket å måle kuratorenes produk- ■sjon av forskning.

Allis Helleland sier til Morgenbladet at hun er fornøyd med at ■hun gjennom å ta konfrontasjonen med Bjelland har medvirket til hans avgang som styreleder.

Lederstriden ved Nasjonalmuseet

Odd Nordhaug (t.v.) og Jan Grund er enige om at denne typen skittentøy-vask bør tas på bakrommet.

Arbeidsmiljøkongressen 2008nordens største og viktigste hms-begivenhet i grieghallen, bergen 15.-17. oktober 2008En rekke foredragsholdere og kunstnere skal bidra til at Arbeidsmiljøkongressen blir et spennende faglig og kulturelt arrangement. Målet er å gi deltakerne et positivt løft for å møte de daglige utfordringene på den enkeltes arbeidsplass.

På Arbeidsmiljøkongressen vil du blant annet møte: Direktør Olav Breen i If Skadeforsikring vil dele ut Den norskearbeidsmiljøprisen på Arbeidsmiljøkongressens første dag.Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim tar for seg utfor-dringer og dilemmaer rundt import av arbeidskraft til Norge. Styreleder i det statlige oljeselskapet Petoro, Gunnar

Berge, har alltid vært engasjert i arbeidsmiljøspørsmål. Han var tidligere både finans- og kommunalminister, og har i tillegg vært parlamentarisk leder for Arbeiderpartiet. Statssekretær Jan-Erik Støstad kommer med siste nytt fra regjeringen på arbeidslivsfronten.Teolog og bedriftsrådgiver Anne Marie Tannæs øser av sin kunnskap og sitt sprudlende engasjement for godt arbeids-miljø.

Visesanger og tidligere Spellemannsprisvinner Lars

Klevstrand med band feirer 100-årsjubileet til komponist Geirr Tveitt, med egne tolkninger av komponistens sanger.Filosof Henrik Syse, Prio setter søkelyset på hvordan en kan arbeide med kultur og hverdagsetikk på arbeidsplassen. Journalist Niels Christian Geelmuyden, kjent fra radio og aviser for sin skarpe tunge og giftige penn, vil gi oss både alvor og humor gjennom sitt skråblikk på arbeidslivet. Dr. polit Jan-Paul Brekke, UiO tar for seg migrasjon og integra-sjon, og hvordan politikken utvikles på disse områdene. Han er opptatt av hvilke vilkår Norge gir flyktninger som kommer til landet. For mange er han kjent som representant for Blått partii underholdningsprogrammet ”Løvebakken” på NRK.

Skreddersy din egen konferanseVed siden av plenumsforedragene, legges det opp til en rekke ulike sesjoner, slik at deltakerne kan sy sammen sin egen konferanse i kongressen.

Blant de mange bidragsyterne finner du korrupsjonsjeger eva joly, filosof einar øverenget, tidligere Siemens-varsler per-yngve monsen, KS-direktør gudrun haabeth grindaker, sosiolog jon rogstad, likestillings- og diskriminerings-ombud beate gangås, Fafo-forsker sissel trygstad, avdelingsdirektør steinar aasnæss i NOA og tekstil-gründer signe aarhus.

Programmet finner du på www.arbeidsmiljo.no Her kan du også melde deg på kongressen.

Eller: Ta kontakt med Arbeidsmiljøsenteret på tlf. 815 59Eller: Ta kontakt med Arbeidsmilj 750; e-post: kurs@arbeidsmiljo.no

Deltakeravgift kr 5 900,- medlemmer i Arbeidsmiljøsenteret - kr 6 750,- andre

gunnar berge knut kjelstadli beate gangås eva joly anne marie tannæs henrik syse petter nome

14 NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

I den viktige politiske debatten knyttet til implementeringen av EUs datalagringsdirek-

tiv, leverte Økokrim-sjef Einar Høgetveit og Kripos-sjef Odd Olsen Ingerø et ærlig og svært skremmende innlegg i en kro-nikk i Aftenposten 8. september. I sin streben etter å forstå sam-menhenger mellom teknologi og kriminalitet ser de seg blinde på virkemidler og politimetoder. De ønsker seg total kontroll over informasjonsstrømmene i sam-funnet. Resultatet blir en svekket

rettstat og et svekket personvern. Som et tiltak for å bekjempe

terror og alvorlig kriminalitet må alle EU-land utarbeide regler for overvåkning av all telefon og datatrafi kk. Et EU-direktiv sier at opplysninger om alle telefon-samtaler, mobiltelefonsamtaler, e-post og internettkommunika-sjon skal lagres og være tilgjen-gelig for politi og etterforskning i seks til 24 måneder. For tiden vurderes det om dette direktivet er EØS-relevant og om Norge også må følge disse reglene. To

av Norges fremste EØS-jurister har konkludert med at det ikke er gitt at direktivet er EØS-rele-vant. De fl este politiske partier, en samlet personvernkommi-sjon, datatilsynet, advokatfore-ningen og en samlet tele- og internettbransje har uttalt seg skeptisk til datalagringsdirekti-vet. I de tre årene denne debat-ten har rast har politiet gjentatte ganger blitt bedt om å dokumen-tere sine reelle behov for lagring av denne typen trafi kkdata, det har de fremdeles ikke gjort. De vegrer seg også for å delta i det offentlige ordskifte om saken, så sant de ikke selv kan legge alle premissene, slik en kronikk gir rom for.

I sin kronikk slipper politi-sjefene bokstavlig talt katta ut av sekken i sin argumentasjon. Nettbankbedrageri og innside-saker er blant eksemplene som trekkes fram som områder der datalagring kan være et nyttig verktøy for politiet. Datalagrings-direktivet ble utformet som et tiltak i kampen mot terror, og denne type politimetoder er kun ment å skulle brukes mot svært alvorlig kriminalitet og terror. Da er det skremmende at politiet

trekker fram mindre alvorlige kriminelle handlinger i sin argumentasjon for at direktivet bør innføres. I klartekst uttaler de to politisjefene at de ønsker å benytte datalagring i oppkla-ring av alle typer kriminalitet. Ved innføring av nye hendige politimetoder er det alltid en fare for misbruk. Dette så vi nylig et alvorlig eksempel på da en kjent fotballspiller ble uthengt som narkotikakunde etter at politiet hadde benyttet tele-fonavlytting. Politisjefene kan sikkert pågripe langt fl ere tvilsomme fotballspil-lere dersom regjeringen sier ja til datalagringsdirektivet. Men det er godt det ikke er politiet som vedtar lover her i landet. Personvernet er under press, og det må vi ta på alvor. Selvsagt vil vi at politiet skal oppklare fl est mulig saker, men det må ikke gå på bekostning av at hver eneste borgers bevegelser skal bli over-

våket. Da nærmer vi oss nemlig et samfunn som svært få av oss ønsker. Stasi var effektive, men et slikt samfunn verken skal eller vil vi ha i Norge. Det lukter Stasi også av den svenske FRA-loven. Og det svenske forsvarets overvåkning av elektronisk kom-munikasjon er svært uheldig for Norge, ganske enkelt fordi så godt som all internettrafi kk går via svenske servere. Ikke bare skal den svenske overvåkningen

ha attention på trusler mot rikets sikkerhet, men også på viktige nærings-politiske interes-ser. Vil norske bedrifter like at deres e-post kan leses av det svenske forsva-ret? Kjøp av nytt

kampfl y fra Sverige er både en forsvarssak og en meget viktig næringspolitisk sak for svenske myndigheter. Liker vi at e-post fra stortingspolitikere, departe-mentsansatte eller potensielle norske gjenkjøpsbedrifter fanges opp i Sverige? Dette må norske myndigheter nå ta stilling til.

Per Morten Hoff mener personvernet er under sterkt press fordi Økokrim og Kripos bruker skremsel og overdrivelser for å tilkjempe seg nye politimetoder.Per Morten Hoff er generalsekretær i IKT-Norge.E-post: hoff@ikt-norge.no

«De ønsker seg total kontroll over informasjons-strømmene i sam-funnet.»

DE NNE UK E N:

Økokrim-sjef Einar Høgetveit og Kripos-sjef Odd ønsker seg total kontroll over informasjonsstrømmene i samfunnet.

Politiet ønsker Stasi-metoder

TOM BOLSTAD leder i Bedriftsforbundet – KRISTIN CLEMET Civita – ARVID HALLÉN Norsk Forskningsråd – STEIN LIER-HANSEN Norsk Industri – LARS HAUKAAS Spekter-direktør PER MORTEN HOFF IKT Norge – VIBEKE H. MADSEN HSH-leder – GUNN OVESEN adm.dir. i Innovasjon Norge – SIGRUN VÅGENG NHO-direktør

UKEFORUMSISTE UKE

The Coaches Training Institute (CTI) tilbyr en unik coaching utdannelse av meget høy kvalitet. Utdannelsen fører frem til sertifisering, og er godkjent av International Coach Federation (ICF).

Vår praktiske modell for Co-Active Coaching brukes meget effektivt i næringslivet og ellers.

Nye kurs starter 5. des. og 16. jan.

Tlf. 22 22 46 15 – www.ctinorway.noFrigjør kraften i deg selv og andre!

Coach-utdanning

NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 15

FOTO: ØYVIND RISVIK

LIV & LEDELSE

Har for lite kulturkunnskap

LIVET ETTERPÅ:

–Å vise svakhet er en styrke Side 32

Forskere ved Universitetet i Bergen advarer mot ukritisk bruk av vestlige rekrutteringsverktøy ved rekruttering fra fl erkulturelle grupper. Da russere, som sto i kø i butikkene hver dag, i en test skulle oppgi om de ble stresset av kø, fortalte svaret mer om samfunnsforholdene enn om personligheten deres. Bla om!

REKRUTTERING PÅ TVERS AV KULTURER:

16 NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSELIV & LEDELSE

AV ANITA MYKLEMYR

am@ukeavisen.no

Hvor viktig er det for en jobbsøker å vise at han er underordnet sjefen? Hvor viktig er det å presentere et glansbilde av seg selv? Hva tenker jobbsøkere om at kombinasjonen familie og karrière er et tema for arbeidsgiver?

Dette er de områdene hvor jobb-søkere fra ulike kulturer skiller lag i sine forventninger til en jobbsøkerpro-sess. Dét viser nye funn fra et større forskningsarbeid om rekruttering i fl er-kulturelle samfunn gjort av forsknings-gruppen «Society & Workplace Diversity Group» ved Univer-sitetet i Bergen.

– Jo, større de kul-turelle forskjellene mellom arbeidsgiver og arbeidssøker er, jo større fare er det for misforståelser når man skal ta beslutninger om ansettelser, sier Gro Mjeldheim Sandal, forskningsleder og profes-sor i psykologi med internasjonal rekruttering som spesialfelt.

Mjeldheim Sandal har blant annet jobbet med rekruttering og trening av astronauter for NASA i USA, og har også gjennomført simuleringer for den europeiske romfartsorganisasjonen ESA. Deler av dette arbeidet foregikk i Moskva. I tillegg har hun beskjeftiget seg med ledelse, seleksjon og rekrutte-ring i det «vanlige» arbeidslivet.

Japanere prioriterer jobbenKulturelle misforståelser kan føre til at arbeidsgiveren ikke tilbyr gode kandidater jobben, men det kan også føre til at søkeren sier nei takk og gi arbeidsgiveren et dårlig omdømme blant jobbsøkere. Mulig-heten for kulturelle misforståelser er mange, blant annet når det gjel-der synet på jobb/privatliv.

– Tilbakemeldingene vi får fra våre japanske samarbeidspartnerne,

er at det er utenkelig at arbeidssøkere får spørsmål om sitt pri-vatliv. Japaneren vil også kunne oppleve en uformell norsk omgangstone som en fornærmelse; en krenkelse, sier Mjeldheim Sandal.

Har ikke japane-ren kunnskap om normene i det nor-ske arbeidslivet vil han sannsynligvis oppleve at en arbeids-

giver som blander familieforhold inn i et jobbintervju som særdeles uprofesjonell. Men den typen tan-kegang er det ikke innlysende at en arbeidsgiver som ikke kjenner den japanske kulturen vil forstå.

Norske ledere og søkere enigeTil tross for at arbeidsmarkedet blir stadig mer internasjonalt, er det blitt forsket relativt lite på hvor-dan de metodene som anvendes i rekruttering bør tilpasses fl erkul-turelle søkergrupper. Forskerne fra Bergen har pløyd ny mark ved å intervjue avgangsstudenter i ti

forskjellige land om forventninger til rekrutteringsprosesser, og har avdekket store kulturelle forskjeller. Når forskerne spør jobbsøkerne om hvor viktig det er for dem å gi inn-trykk av at det er den overordnede lederen som bestemmer hvordan jobben skal gjøres, spriker svarene voldsomt.

I Norge og Tyskland mener en av ti jobbsøkere at det er viktig å vise den typen underda-nighet. I Malaysia er situasjonen stikk motsatt. Der mener ni av ti jobbsøkere at det er viktig å vise den typen underda-nighet.

Også når for-skerne bryter underdanighet ned på enkeltspørsmål, avdekker de kul-turelle forskjeller. Eksempelvis ser et stort fl ertall av de norske jobbsø-kerne det som viktig å vise initiativ under et jobbintervju.

Iranere og russere ser det anner-ledes. De mener at tilbakeholdenhet er viktig for å gjøre et godt inntrykk, og rundt 45 prosent oppgir at det er ganske viktig eller avgjørende å ikke snakke uten å bli bedt om det. (Se fi gur…)

Når så norske ledere blir spurt om hvor fordelaktig de mener det er at kandidater ikke snakker uten å bli bedt om det, svarer et stort fl ertall at de mener dette er svært eller noe ufordelaktig. De norske lederne har med andre ord den samme holdningen som de norske og tyske jobbsøkerne.

Vestlig praksisEn jobbsøker vil, både i intervjuer og i tester, ønske å presentere seg selv en så fordelaktig måte som mulig, avhengig av hvilke forvent-ninger han tror arbeidsgiveren har til ham. Forventningene til hva som skal skje i en rekrutteringsprosess, eksempelvis under et jobbintervju, varierer imidlertid fra kultur til kultur, og problemene oppstår når søkeren stiller med forventninger fra sitt opprinnelsesland som ikke sammenfaller med de norske ver-diene. Dette kan handle både om de metodene som benyttes og om hva som oppfattes som en rettferdig rekrutteringsprosess.

Professor Gro Mjeldheim Sandal forteller om kandidaten som ikke fi kk med seg at det var en mulig,

fremtidig sjef han ble intervjuet av. Årsaken var at sjefen ikke presen-terte seg med tittel og fullt navn, men bare med fornavn. Det var uvant praksis for jobbsøkeren. Sje-fen var dessuten kvinne, og tok nota-ter under møtet. Det var heller ikke vanlig i hans kultur. Kandidaten henvendte seg konsekvent til man-nen som var med på møtet, og unn-lot blikkontakt med lederen, all den

tid han trodde hun var en person uten betydning. Lederen fortolket på sin side kandidatens adferd som et uttrykk for arroganse og man-glende respekt.

Skal en fl erkul-turell rekrutterings-prosess bli god, er det en fordel at både arbeidssøker og arbeidsgiver har kunnskap om den

andre kulturens normer for selv-presentasjon. Som arbeidsgiver skal man dessuten være oppmerk-som på at man kan få både negative reaksjoner og feilaktige resultater når man bruker vestlige rekrutte-ringsverktøy i fl erkulturelle søker-grupper.

Lumsk personlighetstestDe fl este personlighetstester og rekrutteringsverktøy på markedet er av angloamerikansk eller vestlig opprinnelse, og er bygger på vest-lige verdier.

– Yter disse personlighetstestene jobbsøkere fra andre deler av verden full rettferdighet?

– I en slik sammenheng kan resultatene bli sterkt misvisende, sier Gro Mjeldheim Sandal, og illustrerer det med en historie fra de årene hun jobbet i Russland på nittitallet.

På den tiden var det helt vanlig å stå i kø for å få gjen-nomført de mest dagligdagse gjøre-mål. Du sto ofte i lange køer for å få tak i dagligdagse artikler, om du var i butikkene eller på postkontoret.

– En av personlighetstestene som ble brukt i rekruttering tok sikte på å måle hvordan man takler frustrasjoner. Ett av spørsmålene handlet om hvor stresset man blir

av å stå i kø. Hvor relevant var et slikt spørsmål i et land hvor det å stå i kø var en del av hverdagen?, spør psykologiprofessoren, som viser til at ulike samfunnsforhold gir ulike betingelser for hvordan personlige egenskaper kommer til uttrykk.

I ulike kulturer vil folk dess-uten bruke skala-ene i personlighets-testene forskjellig. Når nordmenn blir bedt om å rangere noe på en skala fra en til fem, vil de fl este holde seg unna ytterpunk-tene. I USA er dette annerledes. Der brukes folk ytter-punktene på skala-ene langt fl ittigere. Folk i Asia har på

sin side en tendens til å styre så langt mot midten av skalaen som mulig.

– Den typen forhold gjør at det kan være svært vanskelig å sam-

Rekruttering i et flerkulturelt samfunn:

Se opp for kulturkollisjon

Utviklingstrekkene i arbeids-Utviklingstrekkene i arbeids-markedet fordrer at arbeids-markedet fordrer at arbeids-giverne i økende grad ser giverne i økende grad ser rekrut tering i et fl erkulturelt rekrut tering i et fl erkulturelt perspektiv. Professor Gro perspektiv. Professor Gro Mjeldheim Sandal råder arbeids-Mjeldheim Sandal råder arbeids-giverne til å ta med seg folk giverne til å ta med seg folk med fl erkulturell kompetanse med fl erkulturell kompetanse i rekrutteringsprosessen, det i rekrutteringsprosessen, det være seg sosialantropologer være seg sosialantropologer eller egne ansatte.eller egne ansatte.

«Hvis det er stort kulturelt mangfold i søkergrup-pen, bør du styre unna personlighets-tester.»

«I ulike kulturer vil folk bruke skalaene i personlighets-testene forskjellig.»

«Faren med manglende fl erakulturell kompe tanse, er at stereotypier kan få fritt spille rom.»

Jobbsøkere fra ulike kulturer bruker ■ulike taktikker i jobbintervjuer, viser ny forskning fra Universitetet i Bergen.

– Hvis rekruttering fra en ■fl erkulturell gruppe baseres kun på vestlige verdier og verktøy er risikoen for feilvurderinger høy, sier psykologiprofessor Gro Mjeldheim Sandal.

Professoren advarer mot bruk ■av vestlige personlighetstester ved rekruttering fra fl erkulturelle søkergrupper.

NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 17LIV & LEDELSE

menholde testresultater fra kandi-dater fra ulike kulturer.

Dropp testeneMan skal vite hva man gjør når man bruker personlighetstester i nasjonale rekrutteringsprosesser. Når jobbsøkerne ikke kommer fra en vestlig kultur, øker risikoen for å gjøre feil ytterligere.

Søkerne vil besvare spørsmålene i testen ut fra sine egne verdier og forventninger. Når russeren som er vant til å stå i kø svarer at han ikke blir stresset av å stå i kø, kan det si mer om kulturen enn personlighe-ten til vedkommende.

Når en nordmann, en ameri-kaner og en asiat med relativt like personlighetstrekk plasserer seg selv på helt forskjellige steder på en skala i en test, kan man få inntrykk av at det eksisterer person-lighetsforskjeller, uten at disse er reelle.

– Hvis det er stort kul-turelt mangfold i søker-gruppen, bør du styre

FOTO: ANITA MYKLEMYR

Jobbsøkere fra ulike land ■ er blitt spurt om hvor viktig det er at en jobbsøker i ikke snakker uten at han blir bedt om det i et jobbinter-vju. Svarene viser at oppfatningene om hvor mye initiativ en jobbsøker bør vise under intervjuet varierer betydelig fra land til land.

Forsvinnende få norske, og relativt få tyske, jobbsøkere mener at ■det å være så underdanig at man ikke snakker uten «lov» er en viktig positiv egenskap. I Russland og Iran er oppfatningen annerledes. Her mener bortimot halvparten av jobbsøkerne at det er ganske viktig eller av avgjørende betydning å ikke snakke uten å bli bedt om det.

Norske ledere enige med norske jobbsøkereÅtte av ti norske ledere mener det er negativt at en jobbsøker ikke ■

snakker uten å ha blitt bedt om det (se fi gur nedfor). De er dermed enige med de norske jobbsøkerne, og legger helt andre forventninger i jobbintervjuet enn eksempelvis russiske og iranske jobbsøkere (se fi guren til venstre).

Kilde: Studier gjort av professor Gro Mejdell Sandal og stipendiatene Hege Høivik Bye, Jøri Gytre Horverak og David Lackland Sam i forskningsgruppen

«Society & Workplace Diversity Group» ved Universitetet i Bergen.

Hvor mye initiativ skal jobbsøker vise?

Svært ufordelaktig 18,8 %

Noe ufordelaktig 59,2 %

Verken/eller 17,5 %

Noe fordelaktig 4,2 %

Svært fordelaktig 0,3 %

Hva norske ledere mener om at en jobbsøker ikke snakker uten å bli bedt om det.

Norge 4,1 %

Tyrkia 22,9 %

Tyskland 25,9 %

USA 17,3 %

Russland 43,0 %

Iran 48,0 %

Hvor stor andel av jobbsøkere fra ulike land som mener det er en viktig positiv egenskap at man ikke snakker uten å bli bedt om det.

18 NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

unna personlighetstester, sier Gro Mjeldheim San-dal.

– Det er svært kom-plisert, og for å få brukt testresultatene på en for-

nuftig måte, fordrer det stor bak-grunnskunnskap både om tester og kulturer.

– Brukes personlighetstester på jobbsøkere fra andre kulturer?

– Ja, det tror jeg. Dette er et område hvor det er mye naivitet ute og går.

GlansbilderFor å lykkes i et jobbintervju må kandidaten ha evne til å signali-sere sin kompetanse på en måte som forstås av arbeidsgiveren. Ofte kan det dreie seg om spiss-fi ndige signaler som mennes-ker fra samme kultur fortolker med letthet. For en utlending kan den typer koder være vanskelig å knekke. Det er eksempelvis en fordel å «treffe» når det gjelder i hvilken grad det er fordelaktig å presentere et glansbilde av seg selv.

Forskerne fra Universitetet i Bergen har i studiene sine bedt studenter om å besvare en test som målte egenskaper som ble ansett som fordelaktige to gan-ger. Den første gangen skulle de svare oppriktig. Den andre gan-gen skulle de svare som om de søkte en attraktiv jobb.

Resultatene viste at norske stu-denter konsekvent la seg lavere på skalaen enn de amerikanske studentene. En konsekvens av den typen holdninger kan bli at nordmenn risikerer å underselge sin kompetanse når de kommer

til USA. Nordmenn vil at folk skal se at de er fl inke, uten at de sier det selv.

Avgjørende selvpresentasjonFlere av de viktigste informasjons-kildene ved rekruttering vil være basert på kandidatenes selvpre-sentasjon.

Enhver jobbsøknad, personlig-hetstest eller intervjuadferd vil i større eller mindre grad bli påvir-ket av hvordan kandidaten mener at han eller hun best markedsfører seg for den aktuelle stillingen.

Det er en utfordring å skille mellom inntrykksmanipulering og kandidatens reelle egenskaper og ferdigheter, og dette kan være særlig vanskelig i sammenhenger der kandidatens kulturelle bak-

grunn skiller seg vesentlig fra ens egen.

Å forstå at folk fra ulike kulturer har ulike forvent-ninger og ulike normer for selv-presentasjon er imidlertid viktig

kunnskap for ledere som opererer i internasjonale markeder. Hvis den som intervjuer ikke tar høyde for at kandidaten presenterer seg selv ut fra sin egen kultur, kan resultatet fort bli feilvurdering av kandidater. Og at man som arbeidsgiver gjør dårlig inntrykk på gode kandi-dater.

Flerkulturell hjelp– Hva kan arbeidsgivere gjøre for å unngå kulturelle feilvurderinger?

– Flere bør bruke sosialan-tropologer, som er utdannet i å tolke kulturforskjeller. Dette er en underkjent profesjon i norsk arbeidsliv. Alternativt bør man inkludere ansatte fra ulike kul-turer i rekrutteringsprosessen,

eksempelvis som bisitter under intervju, råder psykologiprofes-soren.

– Hva gjør en leder hvis nor-mene til ansatte fra andre kulturer ikke harmonerer med bedriftens normer?

– Lederen må være tydelig på hvilke normer som gjelder i orga-nisasjonen, uavhengig av ansat-tes opprinnelseskultur. Dette kan eksempelvis handle om måten kommunikasjonen mellom ledere og medarbeidere foregår på eller hvordan man henvender seg til personer av det motsatte kjønn. Ledere på fl erkulturelle arbeids-plasser må være uredde i forhold til å håndtere konfl ikter.

Kan for liteDiskriminerer ledere utenland-ske arbeidssøkere? Professor Gro Mjeldheim Sandal sier at hennes opplevelse er at norske ledere som skal rekruttere folk fra andre kul-turer ofre er opptatt av risiko, sær-lig når det gjelder kandidater fra ikke-vestlige land.

– Enhver ansettelsesprosess er forbundet med risiko, men risi-koen kan oppleves som særlig stor ved rekruttering av utenlandsk arbeidskraft. Det kan fordre en betydelig innsats for en norsk arbeidsgiver å gjennomføre en grundig kartlegging av arbeidssø-kerens formelle kompetanse. Både formell utdanning og yrkeserfa-ring kan være til dels landsspe-sifi kk, og det kan foreligge store forskjeller i de evalueringsmeto-dene som benyttes i utdannings-systemet. Også muligheten for å innhente informasjon fra referan-sepersoner kan være begrenset. I tillegg kommer kanskje usikker-het om hvordan kandidaten vil gli inn i kollegafellesskapet og oppleves av kunder. Denne typen usikkerhet kan være nok til at de

velger bort kandidaten. Det kan føles tryggere å rekruttere en som speiler ens egen bakgrunn, sier Mjeldheim Sandal, som mener det er behov for økt fl erkulturell kompetanse både blant arbeids-givere, herunder personalavde-lingen, og andre som medvirker i ansettelsesprosesser.

Ikke minst gjelder dette for virksomheter som opererer på tvers av kulturer.

– Det gjelder å forstå hvordan rekrutteringsmetoder og -teknik-ker slår forskjellig ut for kandi-dater med ulik bakgrunn. Faren med manglende fl erkulturell kompetanse, er at stereotypier kan få fritt spillerom. Står du overfor noen eller noe som virker fremmedartet, er det mer sann-synlig at du vurderer det negativt enn hvis du står overfor noe du kjenner.

Norske, italienske og spanske studenter har forskjellig syn på hvordan de bør presentere seg selv når de søker en attraktiv jobb. Grafene under viser prosentvis andel som svarte «ganske viktig» eller «svært viktig» på følgende spørsmål:

Vise at du har selvtillit og at du er best i alt du foretar deg:

Være forberedt på å nevne familieforhold som kan påvirke dine arbeidsprestasjoner:

Vise vilje til personlige forsakelser for arbeidsplassen:

Kilde: «Rekruttering i fl erkulturelle samfunn» av Gjro Mjeldheim Sandal, Geir Scott Bruborg og David Lackland

Sam. Tidsskrift for Norsk psykologiforening.

Europeiske forskjeller

Norge 35,5 %

Italia 35,0 %

Spania 58,0 %

Norge 12,4 %

Italia 7,5 %

Spania 35,0 %

Norge 41,5 %

Italia 23,3 %

Spania 60,0 %

LIV & LEDELSE

«Sosial antropo-loger er en under-kjent profesjon i norsk arbeidsliv.»

– Arbeidsgiverne må moderni sere rekrutterings-prosessene sine, sier Mariette Lobo hos Like-stillings- og diskrimi-nerings ombudet.

ANITA MYKLEMYR

am@ukeavisen.no

– Vi vet at det fi nnes diskrimine-ring i arbeidslivet. Befolknings-endringen er imidlertid noe som har skjedd. Innvandring er og vil bli en del av Norge, og det må arbeidsgiverne ta hensyn til, sier Mariette Lobo, seniorrådgiver hos Likestillings- og diskrimine-ringsombudet.

Lobo etterlyser en modernise-ring av rekrutteringsprosessene i arbeidslivet. Ikke bare for å hin-dre diskriminering, men også med tanke på at arbeidsgiveren skal klare å rekruttere inn de best kvalifi serte søkerne.

– Bedrifter går eksempelvis glipp av mye god språkkompe-tanse som fi nnes hos søkere med minoritetsbakgrunn.

Lobo påpeker også at arbeids-givere bør vurdere om det er nød-vendig at søkeren snakker norsk hundre prosent fl ytende fra dag én. Jobbsøkere kan testes i prak-tisk gjennomføring av arbeids-oppgaver. Arbeidsgivere kan også tilby norskopplæring.

Flere hindringerLikestillings- og diskrimine-ringsombudet har fått henven-delser fra personer med minori-tetsbakgrunn som har reagert på spørsmål stilt i elektroniske søk-nadsskjemaer i det offentlige. For eksempel om sivilstatus og antall barn. De har imidlertid ikke fått klager på vestlig baserte person-lighetstester.

– Vi opplever at det største pro-blemet for mange innvandrere er at de ikke engang kommer til intervju.

I tillegg kan selve intervjusitua-sjonen oppleves som utfordrende.

– Arbeidsgivere velger ofte den de kjenner seg mest trygg på, den de kjenner seg mest igjen i, og dét preger måten hele intervjuet blir gjennomført på. Hva de spør om, og hva de legger vekt på av svar.

Jobbsøkere må lære å fremheve seg selv, og lære seg hvordan det er lurt å gjøre det. Dette gjelder ikke bare innvandrere, men også for etnisk norske.

Loven gjelderPsykologiprofessor Gro Mjeld-heim Sandal ved Universitet i Bergen fastslår at man løper en høy risiko for feilvurderinger hvis man baserer rekruttering fra fl erkulturelle grupper kun på vestlige verdier og verktøy (se hovedartikkel). Hun advarer også mot bruk av personlighetstester ved rekruttering fra fl erkulturelle søkergrupper. Dette fordi man risikerer å sitte igjen med svar som sier mer om den kulturen kandidatene er oppvokst i enn personlighetene deres.

Seniorrådgiver Mariette Lobo mener at professorens konklusjo-ner bør være en tankevekker for arbeidsgivere som bruker slike verktøy. Hennes oppfordring til er at det legges inn føringer ved bestilling og kjøp av slike verktøy. Målet bør være at verktøyene skal være egnet for det mangfoldet som faktisk fi nnes i arbeidslivet.

Diskrimineringsloven, som blant annet regulerer diskri-minering med bakgrunn i etnisitet, er ikke sær-lig detaljert på dette området, men ifølge arbeidsmiljølo-ven, som regule-rer andre typer diskriminering, er det forbudt å diskriminere både ved utlysning av stilling og ved ansettelse.

– De samme prin-sippene vil gjelde, sier Lobo.

–Gammeldags rekrutteringkrimineringsloven, somnnet regulerer diskri-ng med bakgrunntet, er ikke sær-aljert på dette et, men ifølgemiljølo-m regule-dre typer

minering,forbudt å

minere bådeysning av

g og vedlse.

e samme prin-e vil gjelde, sier

Seniorrådgiver hos Likestillings- og diskriminerings-ombudet, Mariette Lobo.

FOT

O: L

IKE

ST

ILL

ING

S-

OG

DIS

KR

IMIN

ER

ING

S

NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 19

KUNNSKAPSTINGET 200823.september, GSK konferansesenter, Oslo

Arbeid enda smartere!Konferanse om kunnskap, teknologi og nye arbeidsformer i regi av Den Norske Dataforening i samarbeid med Abelia og Tekna.

Kloke hoder spår at sosiale nettverk vil endre måten vi kommuniserer, søker etter informasjon, samarbeider og tenker på. Det nye Enterprise 2.0-paradigmet fokuserer nettopp på rask tilgang til kollektiv intelligens - for å bli smartere på jobb.

Program og påmelding: www.dnd.no/kunnskapstinget

Kunnskapstinget arrangeres i år for femte gang. Frist for påmelding er 10.september.

Arrangører:

Gullsponsorer:

Sølvsponsor:

LIV & LEDELSE

Entreprenørskap og innovasjonsledelseForfatter: Nils Per HovlandForlag: Cappelen Akademisk Forlag

Entreprenørskap og innova-sjonsledelse er en innføring i de utfordringene og mulighe-tene entreprenørskapet gir, og retter seg mot studenter som ønsker å starte en ny virksomhet. I første halvdel tar boken for seg alle ledd i entreprenørskapet, fra idéfød-sel via iverksettelse til drift og videreutvikling, og gir leseren et repertoar av praktiske grep for å beherske de forskjellige prosessene i entreprenørskapet. Andre halvdel handler om entreprenørens rolle i samfunnet, og hvor-dan politiske beslutninger har direkte konsekvenser for entreprenørskap, og fremhever viktigheten av nettverk og teamarbeid. Inneholder øvingsoppgaver og refl eksjons-spørsmål.

Høyre om!For en ny konservatisme

Forfatter: Torbjørn Røe IsaksenForlag: Cappelen Damm

Unge Høyres nestleder har skrevet en bok om konser-vatismen. Isaksens ideo-logiske visjoner er ispedd leksjoner i konservatismens historiske utvikling og en innføring i tankegodset til fi losofer som Edmund Bruke og Adam Smith. Forfatteren argumenterer for at politikken ikke skal reduseres til mate-rialisme, og at frihet og åpenhet må suppleres av ansvar, medmenneskelighet og etiske verdier. I bokens siste kapit-tel beskriver han en «ny konservatisme», som er tilhenger av et sterkt fellesskap, setter grenser for markedets makt og er mer fokusert på å hjelpe de som har det verst.

StorytellingMarkedsføring i opplevelses-industrien

Forfatter: Lena Mossberg og Erik Nissen JohansenForlag: Fagbokforlaget

Boka gjør rede for begrepet «storytelling» og hvordan det kan brukes som mar-kedsføringsverktøy, primært i hotell- og restaurant- og destinasjonsbransjen, men også i andre bransjer. Det er viktig å skape underholdning og opp levelser, og folk ønsker å bli forført, skriver forfatterne, som viser til fl ere konkrete case-studier med illustrasjoner. Ved hjelp av storytelling kan bedriften skape et helhetsbilde av sitt konsept, og boka går gjennom alle deler av prosessen. Boka er rettet mot bedriftsledere, markedsførere og kurs-holdere i servicenæringen og mot studier i markedsføring, reiseliv og opplevelser ved høyskoler og universiteter.

Du er der nesten, hvordan få til restenForfatter: Marshall GoldsmithForlag: Hegnar Media

Bokas undertittel er intet mindre enn «Hvordan vellykkede mennesker kan bli enda mer vellykket», og ledercoachen Marshall Goldsmith mener han kan hjelpe deg med å eliminere dine problem-områder og få deg dit du vil. Boka fi re deler tar for seg «problemet med suksess», det vil si hvordan tidligere suksesser kan stå i veien for videre fremgang, «20 vaner som hindrer deg i å nå toppen», og hvordan du skal kvitte deg med dem, «positive forand-ringer» og hvordan du skal gjennomføre dem, og avslut-ningsvis en del om å «satse for fullt», hvor du lærer deg å iverksette forandringer.

Flukten fra idétørkenForfatter: Stig Hjerkinn HaugForlag: Stig og Stein

Hvordan gå fram for å stimulere nye tanker og ideer? I Flukten fra idétørken identifi -serer forfatteren tre elementer som må være til stede for å få til god brainstorming. Det må etableres en kultur der idéutvikling sees på som motiverende og viktig, det må fi nnes gjenkjennelige metoder for å gi jakten på ideene struktur og oversikt, og det må etableres møteplasser, både fysiske og mentale. De fl este organisasjoner har ingen struktur over idéutvik-lingen sin, og denne boka har som mål å gjøre idémøtene lyst betonte, morsomme og energigivende, og ikke minst lede til bedre og fl ere ideer.

Your GPS for outstanding leadershipForfatter: Egil Sandvik og Per-Egill FrostmannForlag: Kolofon Forlag

Altfor ofte fokuserer man på egne svakheter i stedet for styrker når man evaluerer seg selv og andre, hevder forfatterne. «Denne boken gir deg en stor verktøykasse som hjelper deg til å bli en utmer-ket leder», står det i forordet til denne boken, som med verktøyet Business IQ skal hjelpe deg til å bruke mer tid på dine styrker og mindre tid på dine svakheter. Bokens måleinstrumenter skal fortelle deg som leder hvorvidt du utnytter dine medarbeideres potensial til fulle, og hvordan du skal bruke dine egne sterke sider for å forbedre ditt lederskap.

NYE BØKER

h

«VERDEN I 2009» Neste utgave av The Economists berømte årsmagasin, vil gi en unik bakgrunn, oversikt og fremtidsperspektiv på sakene som vil prege nyhetsbildet i 2009.

Verden i 2009 sendes alle Ukeavisen Ledelses abonnenter første uken i desember.

VERDEN I 2009

kr. 69

kommer i desember

NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 21

Det kreves i dag at ledelsen har god forståelse av for-retningsstrategi for å sikre

konkurransedyktighet og vekst. En av de enkleste måtene å få ledere til å bli bedre til å tenke strategisk er å sende dem på kurs. Det fi nnes to typer slike kurs. De som er åpne, som man bare kan melde seg på, og de skreddersydde for en spesiell organisasjon.

Lederopplæring er i forand-ring. Økt konkurranse blant handelshøyskolene og andre tilbydere samtidig med redu-serte opplæringsbudsjetter har påvirket slik opplæring. Tendensen er nå at kundene er langt mer selektive med hensyn til hvem man sender, hvor man sender dem og hvilke program-mer de deltar på. Stikkordene er tid, penger og relevans. Feltet er revitalisert og markedsdrevet.

For den som ønsker å delta på et kurs i strategi er det mange handelshøyskoler å velge mel-lom. I skolenes markedsførings-materiell presenterer skolene selvfølgelig sine sterke sider. Informasjonen er følgelig ikke helt sammenlignbar. Derfor tok Ashridge initiativ til å få en uav-hengig analytiker til å vurdere de beste åpne «strategikurs» i Europa.

De beste Analytikeren valgte ut de ni beste høyskolene fra Financial Times’ liste over de beste han-delshøyskoler innen etterutdan-ning. Alle disse skolene har egne strategiprogrammer med varig-het på tre til fem dager. Skolene som ble invitert til å bli vurdert var i alfabetisk rekkefølge; Ashridge, Cranfi eld School of Management, HEC Paris, Hen-ley Management College, IESE Business School, IMD, INSEAD, Instituto de Empressa og London Business School.

Handelshøyskolene må idag sikre seg at strategikursene dekker deltakernes behov. Man ønsker å fokusere mer på læring og mindre på undervisning. Hva er det viktigste elevene må lære og hva er den mest effek-tive måten for dem å lære disse tingene på? Fokus er ikke lenger hva som foregår i klasserommet. Det dreier seg om hva deltakerne gjør når de er tilbake på jobb. Ifølge Financial Times er såkalt eksotisk forskning på vei ut. I dag er det bedriftenes behov som avgjør hva en handelshøy-skole skal forske på.

En som skal velge kurs er opptatt av hva de ulike tilbyderne gjør før kurset starter, på kurset og oppfølgingen etterpå. Det vil alltid være en balanse mellom

deltakernes og organisasjonens behov. For et kurs på under én ukes varighet vil det også være en balanse mellom bredden i temaet og det å gå i dybden. Antallet ulike strategikurs som tilbys av handelshøyskolene varierer fra ni ulike strategi kurs og til to kurs.

Nasjonal kulturMangfold innen kjønn og rase er på vei ut. Nå er man opp-tatt av nasjonale og funksjons kulturer. INSEAD’s «Building the Business: Strategies for ASIA Pacifi c» og IdEs «Doing Business in China» refl ekterer begge nasjonal kultur. Ashridge med blant annet «Strategy and Finance» tilbyr fl est kurs innen funksjons kulturer.

Innholdet i slike kurs er pri-mært fokusert på verktøykassen og de økonomiske rammebetin-gelser, penger og konkurran-seevne. Følgelig er deltakernes nasjonalitet, rase og kjønn av mindre betydning. Allikevel må en regne med at mangfold blant deltakerne vil gi et rikere læremiljø. INSEAD, IMD og London Business School har fl est internasjonale deltakere. IdE har høyest kvinneandel.

SøknadsprosessenDet er greit å kjenne til skolenes utvelgelses prosess. De fl este skolene har egne prosedyrer i tillegg til den formelle søknad for å sikre seg at søkeren er på ønsket nivå og at organisasjonen vedkommende kommer fra vil ha nytte av at man deltar.

Skolene engasjerer delta-kerne før kursstart. Noen må ta for seg spesielle forhold i egen bedrift (LBS). Andre er opptatt

av temaer (IdE). Noen gir hjem-meoppgaver (Ashridge). Andre forventer lesning (Cranfi eld, IMD). INSEAD, IESE og LBS engasjerer også deltakernes sjefer eller sponsorer for å sikre at organisasjonens forventninger blir tilfredsstilt og at deltakerne får den nødvendige støtte for å sikre overføring av den nyerver-vede kompetanse til arbeidsplas-sen.

Som potensiell deltaker er informasjon om bruken av «case» studier viktig for hvilken skole man velger. En kombina-sjon av oppdaterte «cases» og

studier med utgangspunkt i deltakernes bedrift gir relevans. Alle skolene med unntak av Cranfi eld har en stab bestående av både akademikere og prakti-kere. Alle skolene benytter seg av ulike læremetoder som foreles-ninger, case studier, simulering og aksjonslæring. I gjennom-snitt er det fra 14 (Cranfi eld) til 33 kursdeltakere (LBS). Prisene på kursene varierer fra 14 000 kroner ved LBS til 7250 kroner ved Cranfi eld.

OppfølgingDe fl este skolene tilbyr opp-

følging av deltakerne. Den er imidlertid reaktiv. Unntakene er IESE, INSEAD og IdE som er proaktive. INSEAD sender en email til deltakerne etter tre måneder og minner om det man i fellesskap ble enige om skulle gjennomføres når man var til-bake på jobb. De to andre tilbyr deltakelse i et eget internett forum.

Kanskje det viktigste for bedriften er at ledere og styre-medlemmer tar seg tid til å delta på et slikt kurs uansett hvilken handelshøyskole man måtte velge?

Bli en bedre strateg

■ Av Rasmus FalckE-post: Rasmus Falck ras-mus.falck@hotmail.com

«Økt konkur-ranse blant handels-høyskolene og andre tilbydere samtidig med reduserte opp-læringsbudsjetter har påvirket leder-opplæring.»

INNLEGG

LIV & LEDELSE

22 NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

KURS OG KONFERANSER

Vil du annonsere

her?Ring Per Myhre på telefon 22 31 02 21

E-post: pm@mentormedier.no

Velger du Hurdalsjøen Hotell, kan du kombinere en unik

naturopplevelse med moderne kursfasiliteter, god mat og et

stort aktivitetsprogram!Du kan lese mer om oss på:

www.hurdalsj.no

HURDALSJØENHOTELL OG KONFERANSESENTER

2090 HURDAL - Tlf 63959600 - Faks 63987869 - post@hurdalsj.no - www.hurdalsj.no

UT PÅ KURS?

Soria Moria – Askeladdens Hus tilbys eksklusivt til grupper fra

15-80 personer og danner helt spesielle rammer rundt møter,

konferanser, ledersamlinger, styremøter og selskaper.

Telefon: 23 22 24 50 E-post: booking@soriamoria.no

Web: www.soriamoria.no

Bestill en foredragsholder!SEMINAR – KONFERANSE – FOREDRAG – UNDERHOLDNING – KICK-OFF

Barbeint design

Nytt foredrag med Lasse Gustavson«Kreativ energi»

Oslo konserthus29. okt. kl. 10 - 1313. nov. kl. 18 - 2127. nov. kl. 18 - 2128. nov. kl. 10 - 13

Hamar kino30. okt. kl. 10 - 13

Stavanger Konserthus10. nov. kl. 18 - 21

Tønsberg, Hotel Klubben11. nov. kl. 18 - 21

Olavshallen, Trondheim12. nov. kl. 18 - 21

Grieghallen, Bergen26. nov. kl. 10 - 13

Pris: 990,-

Publicom kan tilby Skandinavias dyktigste foredragsholdere. Ikke nøl med å kontakte oss for en uforpliktende samtale.

33 03 69 10 • www.publicom.no • post@publicom.no

Kjetil André Aamodt Ingebrigt Steen Jensen Manuel Knight Karl Erik Bøhn

Cecilie Andvig Olaf Thommesen Morten Brandt Tormod Granheim

Bruce King Kåre Valebrokk Mia Törnblom Thomas H. Eriksen

Knut J. R. Ødegaard Thomas Alsgaard Olav Haraldsheid Atle Antonsen

LIV & LEDELSE

– Det er veldig gode tider for it-bransjen, noe også vi nyter godt av, sier Kjell Rusti, administrerende direktør i Steria i Norge.

Steria fosser fremover og omsatte for nærmere syv milliarder kroner i løpet av årets første halvår, en økning på 35,6 prosent fra i fjor. Driftsresultatet endte på 7,1 prosent.

Det viser Steria-gruppens halvårsresul-tat. I Norge omsatte Steria for 310 millioner kroner, en økning på 17 prosent, justert for salg av bankterminalvirksomheten.

– Det er veldig gode tider for it-bransjen, noe også vi nyter godt av, sier Kjell Rusti, administrerende direktør i Steria i Norge. Han konstaterer at Consulting er det områ-det der selskapet har vokst mest her til lands, med 45 prosent.

Så langt i år har selskapet rekruttert 85 medarbeidere i Norge, og planlegger å rekruttere ytterligere 30 nye medarbeidere

innen utgangen av året. I dag teller selskapet mer enn 360 medarbeidere i Norge.

– Å vinne i vår bransje handler mer enn noe annet om å tiltrekke seg og beholde kompetente mennesker. I løpet av de siste årene har vi brukt betydelige ressurser på både rekruttering og kontinuerlig kompetan-sehevning av våre fagmiljøer. Det høster vi fruktene av nå, sier en fornøyd Rusti.

Deler av den internasjonale veksten til Steria tilskrives en vellykket integrasjon av outsourcingsselskapet Xansa, som ble kjøpt opp av Steria høsten 2007.

Gode tider for it-bransjen

It-bransjen It-bransjen nyter godt av nyter godt av gode tider.gode tider.

2008

ER ETIKK FORTSATTVALGFRITT?

FAIR TRADE DAGEN er en konferanse om samfunnsansvar og etisk handel. Vi samler representanter for akademia, nærings- og organisasjonsliv for å bygge nettverk og lære av de beste.

For å prøve å vise hvor bredt begrepet “etisk handel” faktisk er har vi samlet foredragsholdere fra BI, NHO, Initiativ for Etisk Handel, Max Havelaar og The Body Shop.

www.fairtradedagen.com

I samarbeid med: Friele Norad Ernst & Young The Body Shop

Sted: Sommerogaten 1 0255 OsloDato: 25. septemberTid: 14:00 – 20:00Pris: Gratis

NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 23LIV & LEDELSE

Sultne på ny teknologiNordiske forbrukere driver IT- markedet frem-over og tar raskt i bruk ny teknologi.

Nordiske kunder elsker ny teknologi og fronter det globale it-markedet blant annet innenfor CRM, viser en topplederundersøkelse foretatt av IBM. I følge rapporten ser de fl este lederne de krevende kundene som en spennende utfordring for å kunne teste ut nye tekniske løsninger og nye kanaler som web 2.

Befolkningen i de nordiske landene elsker inter-nett og er umettelige på å prøve ut nye trender. I

følge The Economist ligger Danmark fremdeles på toppen av verdenstatistikken når det gjelder bruk av internett, mens Finland og Norge ligger på 10. og 11. plass. Nordiske internettbrukere har vært entusias-tiske fan av web 2 tjenester, og mange bedrifter har vært villig til å ta i bruk ulike internett løsninger når det gjelder salg og problemløsning.

IBM mener at selv om selskapene raskt har tatt i bruk ny teknologi, har ikke kundetilfredshet blitt tilstrekkelig målt. Det er viktig at bedriftene nå følger opp for å forsikre seg om at kundene også er for-nøyde med den nye teknologien de har tatt i bruk og om web 2 svarer til forventningene så langt.

– Nordiske forbrukere driver IT- markedet fremover.

Ved en oppsigelse er det masse man må passe på. Her får du rådene.

Arbeidstakerens bakgrunn Grunnlag for oppsigelse ■

(grunnlag mot ikke grunnlag).Stilling, lønn, tjeneste, alder.■Helse (ha legehjelp for hån-■

den om nødvendig), økonomiske forhold, familieforhold.

Arbeidsinnsats og best tilpas-■ning i neste jobb.

Hva har den ansatte blitt ■fortalt hittil?

Forventet reaksjon på avgjø-■relsen.

Oppsigelsesbetingelser Lovfestede ytelser; oppsigel-■

sesfrist, fortsatt mottak av støtte, feriepenger, pensjon, annet.

Rettsgyldig oppsigelse (eller ■lønnskompensasjon).

Brev som beskriver betingel-■sene for avgang og sluttavtalen (gå gjennom med juridisk bistand). Karriererådgivning (uavhengig av de økonomiske betingelsene).

Umiddelbar avgang: Kan gå ■umiddelbart.

Meddele avgjørelsenForberedelse: Utarbeid ■

manus og gå gjennom med kar-riererådgiver.

Når: Tidlig i uken, sent på ■dagen. Unngå følsomme datoer.

Hvor: Personlige omgivelser, ■som arbeidstakerens kontor eller et nøytralt møterom.

Hvem: Nærmeste overord-■nede. Vurdér behovet for en annen person til stede.

Hva skal sies: Vær kort, kom ■direkte til poenget, avgjørelsen er endelig, unngå argumenter eller lengre diskusjoner. Sentrale punkter som må gjennomgås:

Avgjørelse■Grunn■Støtte (adskillelse, karriere-■

rådgivning, referanser, osv.)Bedriftens eiendeler (retur-■

nøkler, adgangskort, kredittkort, osv.)

Personlige eiendeler (foreslå å ■rydde kontoret etter arbeidstid)

Presentér karrierekonsulenten■

Sikkerhet Behov for tilgjengelig sik-■

kerhet dersom det forekommer voldstrusler.

Bestem hvorvidt kontorryd-■dingen må overvåkes.

Stans mandat til å under-■tegne og tilgang til datasystemer.

Kunngjøringer Uformelt: Til kollegaer, andre ■

innen og utenfor organisasjo-nen.

Formelt: Til kunder, opp-■dragsgivere, leverandører og andre deler av organisasjonen. Innkommende telefoner: Forret-ning versus privat.

Referanser Forbered deg til å håndtere ■

referansesjekking ved å formu-lere ordlyden i forkant.

Ta sikte på samsvar mellom ■hva du og den forhenværende medarbeideren vil si.

Av Gunnar Krogh-Tonning, Karriererådgiver i BEST

Consulting Group

Sjekkliste ved oppsigelse

Trinn 1: 22. – 23. oktober 2008 på Refsnes GodsTrinn 2: 23. – 24. oktober 2008 på Refsnes Gods

Info og påmelding: www.styrelederskolen.no

Velg mellom deilig meny eller buffet. Etter middag kan du by opp til dans til musikk fra Philip Kruse og Kari Gjærum trio eller la deg under-holde av vår piano-entertainer – uansett byr kvelden på god musikk i godt selskap! Hva med å kombinere julebordet med ellevill Humor-galla med blant andre Harald Eia, Atle Antonsen og Pernille Sørensen!

Kontakt oss for informasjon og tilbud.

Velkommen til julebord på Refsnes Gods!

HOTELL REFSNES GODSGodset 5, N-1518 Mosstelefon: + 47 69 27 83 00booking@refsnesgods.nowww.refsnesgods.no

Inviter til

JULEBORDpå Refsnes Gods

24 NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSELIV & LEDELSE

ADVOKAT GUIDEN

Arntzen de Besche– din sikre samarbeidspartner innen Arbeidsrett.

Vår arbeidsrettsavdeling tilbyr:rådgivning ved ansettelser, omstillinger, virksomhetsoverdragelser, nedbemanning,

pensjonsforhold m.v.bistand i forhandlinger, ved arbeidskonflikter, oppsigelser og avskjed.bistand ved prosessoppdrag.

Arntzen de Besche Advokatfirma ASOslo – StavangerTelefon: 23 89 40 00, www.arntzendebesche.no

www.haavind.noTlf. 22 43 30 00

SPØR OSS OM LOV11 av våre advokater arbeider hovedsakelig med arbeidsrett, somer et av av våre sentrale kunnskapsområder. I de viktigste norskeog utenlandske advokatrangeringer er vi oppført på topp innen-for arbeidslivsområdet.

Med arbeidsrett som verktøy for gode løsninger

Tlf: +47 67 56 53 00Mobil: +47 905 42 770www.norseng.noE-post: advokat@norseng.no

Nils H. Storeng - Tom H.Beck - Arve Due Lund - Kari B.AndersenDet er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler

Tlf 22 01 70 50 www.sbdl.no

MNA ANS

DUE LUND

ADVOKATFIRMAET

Den mest effektive måten å løse rettslige problemer på, er å unngå dem.

Bull & Co tlf. 23010101 – www.bullco.noKontaktpersoner:Bjørn Blix - Corporate, Andreas Wahl - M&A, Kåre Bjørlo, Nicolay Skarning - Arbeidsrett, Kristine M. Madsen - IPR/IT

Vil du annonsere her?Ring Per Myhre på telefon 22 31 02 21

E-post: pm@mentormedier.no

Spør juristene om råd

Advokatene Kari Bergeius Andersen og Terje Gerhard Andersen i Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål

om arbeidsrett. Tjenesten er gratis.

Postadresse: Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo

E-post: red@ukeavisen.nokari.andersen@sbdl.noterje.andersen@sbdl.no

Etterbetaling ved lønnsjusteringSpørsmål: Finner ikke info om dette noe sted: Lønnsjustering er ofte fastsatt til én dato i løpet av et år. Hvis lønnen er under evaluering og fastset-tes senere enn angitt dato etterbetales lønn fra endringen skulle funnet sted. Hva er årsaken til at overtidsbetaling ikke er med i denne etterbetalingen?

Svar: Jeg forstår ditt spørsmål til å være følgende: Ved tariffregulering av lønn så vil dette som regel skje fra og med en virkningsdato som ligger tilbake i tid. Man får da utbetalt dif-feransen mellom ny og gammel lønn for de ukene eller månedene som har gått siden virkningstidspunktet. Der-som man har arbeidet overtid i denne perioden derimot, så får man ikke beregnet og etterbetalt denne etter ny sats. Rettslig sett er nok svaret så enkelt at dette følger av den aktuelle tariffavtale tolket i lys av tilhørende protokoller og forhandlings- situa-sjonen. Dette kan således variere fra tariffområde til tariffområde. Årsaken til at man nok normalt følger dette systemet er muligens praktiske hen-syn, samt at arbeidsgiver, ved aksept av overtid skal kunne forutbergene hvor mye dette koster.

Regler knyttet til dagpenger Spørsmål: Jeg får nå fødselspenger for en 60 prosent stilling, og lurer på om jeg har rett til å bli sykemeldt før permisjonen utløper. Det vil si før mine ti måneder er over. I så fall når må jeg få sykemelding? Jeg jobbet i vikariatet i de seks siste månedene av svangerskapet, og har ikke noen jobb når permisjonen er over. Jeg må der-for søke ny jobb. Har heller ikke krav på arbeidsledighetstrygd da jeg har hatt for liten alminnelig inntekt fordi jeg har vært student og jobbet som

vikar, samt vært hjemme med et lite barn. Derfor blir jeg rammet hardt. Rart at jeg ikke får en krone i trygd fra NAV. Har dessverre ikke tjent nok bakover i tid. Hadde mitt barn blitt født litt senere i år ville jeg fått arbeidsledighets trygd etter foreldre-permisjon når fødselsperm er over. Men man må ha egen inntekt i bun-nen til en viss sum i året, og deretter blir sykepenger, fødselspenger og så videre med på NAV sin utregning for å danne grunnlag til arbeidsledighets trygd. Vet dere om en regel som kan redde meg?

Svar: Reglene knyttet til dagpenger er nok slik som du har beskrevet. Når det gjelder sykepenger så fordrer dette både at man er syk og at sykdommen innebærer et inntektsbortfall. Det er godt mulig at disse reglene kan opp-fattes som urimelige.

Kravet er foreldetSpørsmål: Jeg ble ansatt i et fi rma for 13 år siden. Ansettelsen var i mars. Samme år får jeg ikke utbetalt lønn i juni da det var feriepengeutbeta-ling. Jeg hadde da ikke opparbeidet meg rett til utbetaling av feriepenger i fi rmaet. Jeg tar to uker ferie i juli (samme år som jeg blir ansatt) og blir trukket i lønn. Nå vurderer jeg å slutte, og har tenkt på om jeg har et lønnskrav til gode i fi rmaet? Lurer på den junimåneden i det året jeg ble ansatt, om jeg ikke skal ha betalt for den arbeidstiden?

Svar: Dersom du ble «trukket» i lønn i juni for avvikling av ferie, men ikke avviklet ferie mer enn to uker, så hadde du riktig nok et lønnskrav til gode tilsvarende det trekk som gikk ut over ditt feriefravær. Dette er imidlertid 13 år siden og kravet er da for lengst foreldet i henhold til den alminnelige foreldelsesfristen på tre år jf. foreldelsesloven § 2. Følgelig vil din arbeidsgiver ikke være rettslig forplik-tet til å betale ut differansen.

Flere spørsmål om arbeidsrett: www.ukeavisenledelse.no/arbeidsrett

S P Ø R J U R I S T E N EAdvokatene Kari Advokatfirmae

om arbeids

Postadre

E-pos

S P Ø R

O M A R B E I D S R E T T

BOKGUIDEN

UniversitetsgatenPostboks 1990 Vika0125 Oslo

Porto

Navn:

Adresse:

Postnr/sted:

Telefon:

Send oss kupongen pr. post, eller på faks 22 42 26 51.Du kan også bestille på telefon 22 00 43 00, eller e-post: info@norli.no

Jeg bestiller følgende bøker:___ stk. Kriminelle organisasjoner à kr 349,-

___ stk. Teamorganisering à kr 389,-

___ stk. Styrearbeid – 6. utgave à kr 349,-

___ stk. Fri oss fra dårlig ledelse à kr 298,-

___ stk. Profesjonelle dialoger à kr 299,-

___ stk. Mot og mening à kr 279,-

___ stk. Det nye Kina à kr 279,-

___ stk. Makt og verdighet à kr 598,-

___ stk. Resultatledelse à kr 250,-

Portoutgifter kommer i tillegg.Vi tar forbehold om trykkfeil.

Gro Granden

Styrearbeid – 6. utgaveEn håndbok for ansatte i styrer og konsernBoka gir hjelp og ideer til styrearbeidet. Den omhandler aksje-selskapets styrende organer og forhold mellom disse, med vekt på styrets oppgaver og praktisk styrearbeid. Den hen-vender seg først og fremst til ansattevalgte styrerepresentanter, men er vel så aktuell for tillitsvalgte og andre ansatte i privat og offentlig virksomhet. Boka gir en oversikt over den mest sen-trale jussen som berører styrearbeid.Denne 6. utgaven inneholder endringer som har skjedd i lov, forskrift og praksis.

Kr 349,-

Pål Riis og Jan Georg Kristiansen

Profesjonelle dialogerCoaching og relasjonstenkning i skolen

I 2001 var Ullern videregående skole i Oslo nedleggingstruet. I 2006 fikk den status som nasjonal demonstrasjonsskole! Med systematisk bruk av coaching og relasjonskompetanse klarte ledelsen å snu utviklingen.

Kr 299,-

Øyvind Kvalnes

Mot og meningHvordan takle smisking på arbeidsplassen

Det bor en smisker i oss alle, en som er villig til å slikke ryg-ger for å nå målene sine. Denne boken avdekker smiskingens egenart, og gir råd om hvordan fenomenet kan håndteres.Aktiv og passiv smisking fører til at planer settes i verk før de er utsatt for tilstrekkelig kritikk, feil folk belønnes med opprykk, og hederlige personer mister motivasjonen. Vaktsomheten mot smisk må likevel ikke strekkes så langt at vi blir mistenksomme og avvisende til positive tilbakemeldinger.

Kr 279,-

John-Erik Stenberg

Resultatledelse– i teori og praksis!

Mange dyktige ledere har lært seg å bruke resultatledelse til å sikre bedre resultater og verdi forankre ledelsesarbeidet. Resultatledelse har bidratt til utvikling av bedre og enklere ledelse, og denne boken viser hvordan det gjøres i praksis. Sammen med ledere i privat og offentlig virksomhet har vi siden starten av Considium Consulting Group i 1985 vært med på å utvikle resultatledelse. Boken reflekterer erfaringen og kompetansen vi har når det gjelder å drive ledelse i praksis.

Kr 250,-

Rune Assmann (red.)

TeamorganiseringVeien til mer fleksible organisasjoner

Med basis i anerkjent teori og omfattende praksis gir forfat-terne av denne boken tips og anbefalinger om teamorganise-ring, og viser til konkrete erfaringer om når dette egner seg, på hvilken måte det fungerer, og forteller om muligheter – og om feller og farer.

Kr 389,-

Ivar A. Fahsing og Petter Gottschalk

Kriminelle organisasjonerHvordan forstå organisert kriminalitet

Denne boken gir et innblikk i hva organisert kriminalitet er, i Norge og internasjonalt. Den formidler beskrivelse og analyse av kriminelle organisasjoner ved hjelp av historie, kriminologi, organisasjonsteori, ledelsesteori, markedsteori og utviklings-modeller.

Kr 349,-

Anita Mac

Fri oss fra dårlig ledelseBoken handler om hva som skjer på en arbeidsplass når ledelsen utøver dårlig ledelse. Formålet er å få et blikk bakom de sørgelige statistikkene over stress og utbrenthet, og å belyse hva som egentlig står på spill når ting går skjevt på en arbeidsplass. Boka belyser «alminnelig dårlig ledelse», som medfører konflikter, tap av engasjement, demotivasjon, util-fredshet, misnøye og krangling, oppsigelser og sykmeldinger. Det gjøres gjennom fortellinger fra arbeids-takere som etter sin egen vurdering er utsatt for dårlig ledelse.

Kr 298,-

Henning Kristoffersen

Det nye KinaKinesisk handel, kultur og politikk

Denne boken kan hjelpe deg til å unngå dyrekjøpte feiltrinn i møte med det nye Kina. Landet er blitt en allestedsnærvæ-rende økonomisk stormakt preget av myter, paradokser og kontraster som det er krevende å forstå. Boken anbefales til alle som vil vite mer om kinesisk handel, kultur og politikk, og er et must for alle som jobber i Kina eller med kinesere. For dem vil boken være nøkkelen inn til det kinesiske samfunnet.

Kr 279,-

Steinar Bjartveit og Kjetil Eikeset

Makt og verdighetPerspektiver på ledelse

Bokens innhold befinner seg i skjæringspunktet mellom ledelse, organisasjonsteori, filosofi og psykologi. Inspira-sjonen er hentet fra karakterene og tankegodset i renes-sansens Firenze, men også fra ledere og medarbei dere i norske organisasjoner som har vært med forfatterne til Firenze. Boken er rettet mot alle som ønsker å reflektere over eget ståsted i forhold til temaer som mennesket stadig vender tilbake til.

Kr 598,-

Ste

MPe

Bolesjsn

Vil du annonsere her?Ring Hilde på telefon 22 31 02 12

26 NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

FOT

O: W

AN

DA

KR

IST

IAN

SE

N

SORT humor

Anne Aasheim ler så tårene triller:– Jeg ler av meg selv hver dag og har det fan-

tastisk gøy, sier sjefsredaktøren i Dagbladet. Selv om papiravisen har tapt nesten 100 millioner siden 2003 og bare forsetter å skrumpe inn, rykker det i fl iret på sjefen.

– Folk spør liksom: «Stakkars, hvordan går det med deg?». He-he, det er en krevende jobb, men den

er jo så morsom.«Hun har takket ja

til Norges verste jobb», skrev Aftenposten da den tidligere NRK-toppen skred inn på sine røde stiletthæler i Dagbladet, utstyrt med rød veske, rødmalte lep-per og røde briller. Nå ser ting enda svartere ut for Dagbladet, men hos Aasheim er likevel stemningen god. Hun ler seg gjennom opp-lagsfallene:

– Før tenkte jeg at en leders viktigste egen-skap var evnen til tål-

modighet og langsiktighet. Nå tenker jeg heller at det man må ha, det er humor. Og selvironi. Du må le av deg selv. Derfor har jeg det fantastisk gøy. Jeg gleder meg til jobb hver dag, og latter er terapi, sier Aasheim.

Nytt hjem, nye tiderI mai fl yttet Dagbladet fra Akersgata til Langkaia i Oslo. Der ble Aasheim, som den eneste av husets ansatte, plassert i eget kontor. Der sitter hun og ler sine lydisolerte gapskratt.

– Jeg prater for mye, forklarer Aasheim.Flyttingen bruker sjefen til å markere nye tider.

De gamle kontorene, fordelt over ni etasjer, var dår-lig tilrettelagt for et moderne mediehus. Avisens storhetstid i Akersgata var over. Akersgata var en tilstand, en tilsværelse, ifølge Aasheim, som nå vil bygge en ny kultur.

– Vi skal begrave nostalgien og oppheve Akers-gata-tilstanden. Akersgata er histore. Dagbladet i Havnelageret er fremtiden, sier Aasheim og nikker til seg selv.

– Hvordan blir fremtiden? – Vi må erkjenne den posisjonen vi har, vi har

en kjempeutfordring. Vi må bygge oss opp på nytt,

og fl yttingen ble en anledning til det, sier Aash-eim og forteller hvordan hun skal bygge den nye kulturen:

– Man må nullstille seg. Vi har etablert en helt ny organisasjon og samhandler på en ny måte, på tvers av etablerte grenser. Nye møtefora, nytt lederutvi-klingsprogram, alt sånt. Det var lite organisasjons-utbygging og systematisk tenking i Dagbladet fra før – sånn sett er det lettere å starte helt bra bunnen av, forteller hun.

Realiteter siger innDet har gått to år siden damen i den røde rustnin-gen tok over roret i skuta. Nå seiler hun på mørkt farvann. Aasheim titter ned og smiler.

– Mange spør meg om hvordan det har vært. Det har vært krevende, sier hun og forteller. Første halvåret gikk med til å markere symboler og slå fast verdier: Her er ny redaktør, den første kvinnelige

redaktøren i stor avis i Norge. Deretter rettet Aasheim fokus mot de utrolige,

økonomiske utfordringene avisen står ovenfor. – Vi har vært gjennom mediehistoriens største

omstilling. Vi skal spare 150 millioner kroner over tre år fram til 2010. Det rammer absolutt hele huset. Realiteten er å i ferd med å sige inn. Det er tøft nå, sier hun.

I dag har fl ere av de ansattes representanter truk-ket seg fra styremøtet i protest over en oppsagt klub-bleder. Til Dagens Næringsliv forteller en ansatt: «Oppsigelsen er del av en trend der ledelsen kjører ganske rått, noe som gjør at stemningen på huset er ganske dårlig».

Aasheim pirker seg på haken. – Dette må man tåle å høre som leder. Vi gjør det

vi må for å få Dagbladet i posisjon.– Må ledere bli kyniske?– Nei, det handler om å forstå hverandres roller.

Jantelov og vekkelsesmøterAnne Aasheim fi kk ingen ekstra ressurser for å redde en papiravis med opplag i fritt fall.

– Det tok noen måneder før jeg forsto hvilken ufordring vi faktisk hadde, medgir hun. – Men en ting har jeg vært krystallklar på: Jeg kom aldri hit for å snu opplagstallene. Det er naturgitt i den inter-nasjonale medieutviklingen at papiravisen går ned, sier hun og påpeker at det er en risikosport å lede mediebedrifter nå. Overalt kutter kniven.

– I mitt stille sinn tenker jeg at nå kommer de andre mediebedriftene etter. Jeg er glad vi var de første. Hos oss er det verste over.

– Hvordan måler du din egen innsats? – Det kan jo være noen der ute som kunne frelst

Dagbladet. Men Dagbladet tjener jo penger, sånn sett er vi en overskuddsbedrift, sier Aasheim.

Men så tror sjefen heller ikke at hun «er noe»: – Ledere bør tro på janteloven, slår Aasheim

fast. – Jo høyere opp du er, jo mindre bør du innbille

deg at du er noe. Redaktører får mye oppmerksom-het, blir invitert med på alt mulig, du blir del av maktapparatet og det er lett å bli full av seg selv. Da

Stilling: Sjefsredaktør i DagbladetFødt: I PorsgrunnSivilstand: Gift med Mette, ingen barnStudier: Sammenlignende politikk og fl erkulturell forståelse.Karriereglimt: Vært mediesjef i 15 år. Journalist siden 17-års-alderen. Jobbet i NRK i 19 år – som morgenradiovert, sjef for Østlandssendingen, stedfortredende kalasjef P1 og P2, og var også med å bygge opp P3. Fra 2001-2005 var hun nyhets- og distriktsredaktør i NRK. Ellers: festsjef i russekomiteen, elevrådsleder og speiderleder. Ble kåret til Norges 8. mektigste kvinne i 2006.

Anne Aasheim (46)

- Sjefer bør følge Janteloven: Du skal ikke tro du er noe. Selv tror Anne Aasheim hun er litt autist.

LEDERSPEILET

Av WandaKristiansen

wanda@ukeavisen.no

LIV & LEDELSE

Anne Aasheim ler av seg selv hver dag. Hun mener sjefer bør drite seg ut. 100 millioner har blødd ut av Dagbladet på få år. Sånt blir det mye moro av for damen som alltid gikk kledd i sin blodrøde rustning. Nå har sjefen trukket i sort. Men hun sørger ikke. Hun ler.

NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 27

– Det grenser til det fanatiske. Det er litt sykelig, litt autistisk.

Og det kommer fl ere tilståelser. – Så er jeg i overkant opptatt av mat. Jeg spiser

mye, middagen er mitt store høydepunkt. I lunsjen står jeg alltid klar i køen, jeg forsyner meg fl ere gan-ger. Folk lurer på om jeg har bulimi, fordi jeg spiser ustoppelig. Jeg bruker ikke penger på å kjøpe hus, min tid og mine penger går med til å planlegge mål-tider. Jeg sitter på jobben og tenker store tanker om hva jeg skal spise. Det går i husmannskost. Oksebog, hønsefrikasse, fl esk og duppe.

Folk får nedturerMed denne oppvarmingen føler sjefsredaktøren at hun må moderere seg litt. For dessverre får folk nedturer når de treffer Anne Aasheim. Hun er «usedvanlig vanlig»:

– Ett ord som beskriver meg er alminnelig, sier hun.

– Det er liksom så oppsiktsvekkende at jeg er dame, skeiv, går i rødt, kjører motorsykkel og liker å sjaue med motorsag på hytta. Men det er lite spesielt ved meg. Jeg har hytte, går turer og er «usedvanlig A4».

– Du har en trang til å alminneliggjøre deg?– Folk tror jeg er så spektakulær at de får nedtur

når de treffer meg. Når jeg leser omtaler av meg selv, tenker jeg: «Gud, hvem er det de snakker om?».

– Og det med at jeg går i rødt er ingen «Dagbladet-greie», fortsetter hun.

Det skyldes at storesøsteren hennes gikk mye i rosa. Da måtte Aasheim opponere med rødt.

– Jeg liker skrikende farger. Jeg liker folk som snakker høyt, som er utagerende på alle måter. Det skal skrike litt.

Hun har en dragning mot steder der det blåser. Da Aasheim sluttet i NRK var klubblederens første reaksjon «faen».

– Mer enn noe var folk overraska. Vi hadde vært gjennom ekstreme omstillinger, så hvorfor slutte nå som alt endelig hadde blitt rolig og deilig? Jeg er ikke kjent for å slutte i vanskelige perioder. Det er feigt å ikke stå løpet ut.

Men så en dag ble Aasheim eksistensiell. Hun toket friår for å loffe rundt som backpacker med ti kilopå ryggen, for å dyrke livet og kjærligheten.

– Jeg begynte med selvrealisering da jeg var 45. Jeghadde alltid vært den som bare jobbet, sier hun.

Skremt av rasisme Som leder for en stab bestående av journalister erAnne Aasheim vant til sterke personligheter, kon-fl ikter og høyt støynivå. Da er det en fordel at sjefenselv er journalist, mener hun:

– Det ligger i journalisters natur. De er opplært tilå være kritiske og ha null respekt for autoriteter.

Hun liker ikke subkulturer og baksnakking. – Jeg har mye mer sans for litt frisk, direkte

utskjelling. Konfl ikter skal ut i det åpne rom, det erslik de løses best, sier Aasheim, som er sikker på athun blir baksnakket.

– Det er klart de baksnakker meg. Og det er heltgreit. Jeg har ikke følelsen at de går rundt her ogvil meg vondt.

Men det er noe som gir Anne Aasheim kaldegrøsninger. Noe som ulmet frem fra folkedypet dahun inntok Dagbladet:

– Mailen min oversvømmes av feige, usynligebrev. Det som har overrasket meg mest – det mestfascinerende og urovekkende ved dette – er hva folkfår seg til å si og mene. Det handler om hvor fæl jeger: «jævla bitch», «lesbe», «rødstrømpe». Jeg vek-ker en del harme, sier Aasheim trist, litt skuffet istemmen.

– Jeg ser hvordan rasismen har fått fotfeste iNorge. Det skremmer meg. Jeg spør meg hva slagsland er det vi bor i? Det er så mye raseri, sier hun.

– Det er interessant å oppleve at jeg skulle bli enskyteskive, sier Dagbladets redaktør, men det gjørhenne sint.

– Rasisme er det verste jeg vet. Det går noen strøm-ninger i dette landet som jeg skammer meg littover. Som i forhold til fl yktninger og asylsøkere.Det blir stadig mer tillatt og legalt med rasistiskeytringer – det har blitt mer rom for det. Det utvi-ses mye forakt for annerledeshet. Jeg liker ikkedenne siden ved Norge, sier Aasheim.

må du huske at du er her i kraft av din posisjon – ikke fordi du er deg. Det husker jeg på hver dag, sier Aasehim, som har gode kolleger som holder henne nede. For å begeistre staben, sies det at Aasheim i blant trår til med vekkelsesmøter.

– Hm.., Aasheim legger armene i kors og snurper munnen.

– Jeg spiller aldri skuespill, men gir uttrykk for min klokketro på Dagbladet. Det er begeistring i seg selv.

– Er det litt vekkelsesmøtestemning: «Nå skal vi tro på Dagbladet»?

– Ja, jeg har litt predikantegenskaper. Jeg kommer fra en baptistfamilie og blir veldig lett engasjert.

Må drite seg utSjefsveteranen Aasheim har følgende oppfordring til ledere:

– Sjefer må drite seg ut. Da blir livet lettere å leve, for alle. Selv driter jeg meg ut hele tiden. Selv-høytidelige ledere er veldig plagsomme, de ødeleg-gende for sjefsrollen. Den pompøse redaktørens tid er forbi. Vi røyker ikke sigarer og drikker konjakk lenger. Du skal ikke være redd for å treffe sjefen i heisen, ikke sant. He-he, sier hun.

Aasheims sjeferi startet allerede som speiderle-der, elevrådsleder og festsjef i russekomiteen.

– Jeg er dritgod på å arrangere fester, sier Aash-eim, som tar igjen for en barndom der hun måtte rulle rundt i rullestol på grunn av barneleddgikt. En annen ting fra barndommen som har preget Aasheim, var at moren førte skjema på fryselokket over alt som lå i fryseren.

– Jeg har vokst opp med skjema. Jeg er et petime-ter. Jeg skriver handlelister og organisasjonslister. Livet er et stort skjema. Jeg gjør alle usikre og lat-termilde.

Har jeg ikke fi lofaxen min, får jeg angst. Jeg er verre hjemme enn på jobb. I «handle-mat-logistik-ken» er det ingen tilfeldigheter. I butikken blir jeg helt satt ut uten handleliste, og den skal helst følge rekkefølgen av varene i butikken. På hytta har jeg praktiske handlingsplaner, betror Aasheim, som konkluderer med en viss legning:

«Det er liksom så oppsikts-vekkende at jeg er dame, skeiv, går i rødt, kjører mot-orsykkel og sjauer med motorsag på hytta.»

Anne Aasheim regisserer en blodig, sort komedie i Dagbladet. Nå har hun skaffet seg sorte briller, mens leppestiften er fortsatt like rød.

LIV & LEDELSE

28 NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

AV BJØRN R. JENSEN

brj@ukeavisen.no

For det er for sent når det er ett år eller to igjen før de kan gå ut i pen-sjon. Det gjør de også, om ikke seni-orkarrièren og hva den vil kreve av den ansatte og av organisasjonen er planlagt mange år tidligere. Med det vil verdifull kompetanse gå tapt.

Ledelsen viktigstDet er kjernepunktet i Anne Inga Hilsen og Christin Thea Wathnes kurs Ledelse med seniorperspek-tiv». De er henholdsvis seniorforsker og forsker ved Arbeidsfors-kningsinsti-tuttet i Oslo. Forskning har vist at ledelsen i en organisasjon er en nøkkelfaktor til å forstå seniorers valg med hensyn til en fortsatt yrkes-karriere.

– En Fafo-undersøkelse viser at 40 prosent av tidligpensjonerte i staten mente de hadde et dårlig forhold til sine ledere, mens bare 2 prosent av yrkesaktive mente

det samme. Det er derfor viktig at ledere får utforske og lære om ledelse av seniorer, sier Hilsen.

Nedkjemp mytene– Dette gjelder uansett sektor i arbeidslivet. Ledelsen må for eksem-pel kunne ta opp med 45-åringene at det blir tyngre for dem å gå nattskift når de er 57, eller at enkelte deler av det arbeidet de utfører i dag, kan bli hardere å holde ut i når de har passert 60. Å bruke tid på å ta opp slike spørsmål i organisasjonen, la folk på kjenne på begrepet senior

og få en følelse av i hvilken retning deres karrier kan ta i forhold til å skulle stå i stillingene som seniorer,

er viktig. Men først må organisa-sjonen ta ett oppgjør med mytene om seniorene, sier hun.

Stabil arbeidskraftEn av de mest seiglivede mytene er at det er liten vits i å ansette seniorer, for de går snart av med pensjon, likevel.

– Seniorer er stabil arbeidskraft. Det er dobbelt så høy turnover blant 30-åringer som blant 50-åringer, viser en undersøkelse. Men senio-rer blir mer forskjellige med årene. Derfor må seniorpolitikken ta utgangspunkt i den enkeltes situa-sjon og behov, påpeker Hilsen.

– Hva med den gamle myten om at arbeidsevnen synker med årene?

– Her viser studier at det gjen-nomsnittlig ikke er forskjell på arbeidsevnen, sier hun.

Moter og trender– Det fi nnes lite rent aldersdefi nert svekkelse. Arbeidsevnen kan vari-ere med yrke, men det fi nnes alltids andre måter å arbeide på og andre måter å lære på. Individualitet og

fl eksibilitet blir stikkordet her, fort-setter Hilsen.

– Men hva med at eldre ikke er omstillingsdyktige?

– Eldre er ikke nødvendigvis mindre omstillingsdyktige enn yngre, viser en Fafo-rapport fra stat-lig sektor, men seniorene har ofte vært gjennom mange omstillinger, og hvis de har erfaring for at de har vært dårlige, bør det ikke overraske noen om de ikke blir direkte glade for en ny. Det er hele tiden et leder-ansvar å få til gode omstillinger og her kan seniorenes erfaringer være verdifull in-put, understreker hun.

Viktig kompetanse– Det sies også at seniorenes kompe-tanse har gått ut på dato?

–Erfarne ansatte besitter en fagkompetanse og en metakom-petanse – den kompetansen man lærer gjennom jobben – som enhver organisasjon har brukt for, og spesielt nå som mangelen på arbeidskraft bare øker, sier hun, og gjentar at ledelsen må være med på å skape et positivt seniorbegrep i organisasjonen. Seniorfasen skal bare være en fase i karrièreløpet. Seniorfasen må bli en fase i arbeidslivet man ønsker å stå i til pensjonsalder, når den måtte komme. Ledelsen må legge vekt på dette, og ta tak i det tidlig nok til at seniorfasen blir en god fase for både de ansatte og for bedriften, sier Anne Inga Hilsen.

«Hva lederen sier kan avgjøre om en senior velger å jobbe.»

Nedkjemp myteneDe fl este 45-åringer står midt i karrièreløpet og er lite interessert i å bruke tid på hva de skal gjøre som 60-åringer. Du som leder må trekke dem inn i en planleggingsfase for deres senkarrièrer før det er for sent for både dem og bedriften.

– Bruk av plastkort øker med 16 prsent i året, men det kontantløse samfunnet er fremdeles langt unna, viser ny konsu-lentrapport.

Til tross for økende bruk av plastkort som betalingsmiddel, blir det trolig lenge til det slutter å knitre og skrangle i folks bukselommer, viser ny rapport fra Cap Gemini.

Fra 2001 til 2006 økte bruken av plastkort med 16 prosent årlig. Europa er i verdenstoppen når det gjelder kortbruk, men rapporten viser at det kontantløse samfunnet fremdeles er langt unna. Mengden kontanter i omløp øker nemlig også – med 11 prosent i året i eurosonen.

Bruk av plastkort økerKunst og teknologiIt-selskap lager kunstopplevelser i gatene i Moskva og London.

Teknologi kan endre vår oppfatning av kunst, mener HP som nå kjører kunststunts i samarbeid med museer rundt i verden.

Reproduksjon av kunst har vært gjort i århundrer, og prosessen har egentlig ikke endret seg særlig mye – før nå. Ny teknologi endrer måten kunst reproduseres på, og til og med

måten vi opplever den på, mener it-konsulentselskapet HP.

I Moskva gjorde HP og Pushkin Fine Arts Museum byen om til et utendørs-galleri med 51 værbestandige kopier av mesterverk på vegger på bygninger.

I stedet for at publikum skal fi nne frem til kunst, fi nner kunsten sitt publikum, forstyrrer dagliglivet og min-ner dem på hvilke skatter som fi nnes i museene.

LIV & LEDELSE

Ansattes seniorkarrièrer bør planlegges fra de fyller 45 år

Ledelsen må ta tak i seniorproblematikken tidlig nok til at seniorfasen blir god for både ansatte og bedrift, oppfordrer forskerne Christin Thea Wathne og Anne Inga Hilsen.

NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 29

Lederrollen overfor seniorer som overfor alle andre: De må bli fortalt at de er ønsket. Da folketrygden ble innført i 1967 sto det fi re yrkesaktive bak hver trygdet. I 2050 er dette redusert til halvannen yrkesaktiv.

Kontroll og mestring– Ledere som ikke har en utviklet seniorpolitikk bør spørre seg hvor-dan de skal sikre virksomhetens økonomi, arbeidskraft og den kom-petansen de vil trenge, og opprett-holde et godt omdømme, om ikke seniorene blir tatt godt vare på, sier seniorforsker Anne Inga Hilsen.

Flere undersøkelser bekrefter at det viktigste for seniorene er at de har kontroll og mestrer egen arbeidssituasjon.

Liten langtidseffektDet er også viktig for dem å bli verdsatt av sin nærmeste leder og ha et utfordrende og meningsfylt arbeid.

– Lederrollen overfor senio-rer er som for alle andre ansatte: De vil bli fortalt at de er ønsket. Arbeidsplassen må konkurrere med gunstige pensjonsordninger og ønske om mer fritid. Da blir det særlig viktig å styrke de positive forholdene i arbeidet som holder

fast den nødvendige og verdifulle seniorkompetansen, påpeker Anne Inga Hilsen.

Fem refl eksjonerDe færreste ledere har noen opplæring i å lede seniorer spesielt, men det fi nnes forhold i enhver organisasjon ledere kan refl ektere over, som kan øke ledelseskompetansen – ikke bare overfor seniorene, men overfor alle ansatte. Her følger fem forhold å refl ektere omkring:

1 Holdning/atferdRefl ekter over hvilke holdninger til seniorer som er typiske for din organisasjon, hvilke myter som gjenfortelles og hvordan kommunikasjonen foregår. Sjekk om eldre ansatte har en mindre lønnsutvikling enn andre, om de forbigås ved forfrem-melse eller intern rekruttering, eller om yngre blir foretrukket når ny teknologi eller nye arbeidsmåter skal innføres. Eller får de sjelden være med på kurs i arbeidstiden?

2 Bilder av seniorerHva slags bilder av seniorer fi nnes på arbeidsplassen? Er bildet at seniorer er skrøpelige, avdankede, på vei ut, så vil forvent-ninger og praksis formes av det. Hvis man i stedet vektlegger seniorkompetansen og ser på seniorenes erfaring som en verdi for organisasjonen, vil tilnærmingen i seniorpolitikken bli en helt annen. Hva slags holdninger til seniorer fi nnes på din arbeidsplass?

3 KommunikasjonEn hver samtale foregår både på et faktaplan og et relasjons-plan. Faktaplanet handler om saken det snakkes om – men samtidig foregår det kommunikasjon på relasjonsplanet: Vi signaliserer følelser gjennom hva vi sier og hvordan vi sier det. Saksinnholdet understøttes av måten det kommuniseres på. Som leder har du ansvar for å tenke over om kroppsspråket ditt understøtter eller motsier budskapet.

4 SamtaleteknikkerEr du som leder bevisst hvordan du stiller spørsmål og gir tilba-kemeldinger? Bruk alltid åpne spørsmål (hva, hvordan, hvorfor) og utforskende spørsmål (på hvilken måte…, kan du si litt mer om…). Test ut handlingskonsekvens av hva som sies (hva inne-bærer det for deg…, hva har du tenkt å gjøre med…). Ikke gjenta hele tiden ansatte sier. Det er «selgeraktig» og du vil vel ikke bli oppfattet som useriøs?

5 LytteteknikkerHva du som leder sier og gjør kan være den avgjørende fak-toren for om en senior velger å stå i jobben. Det er gjennom aktiv lytting under samtaler med medarbeiderne du kan påvirke den ansatte, som må få din fulle oppmerksomhet. Du avsløres straks, om det ikke er tilfelle. Bruk bare korte resymé, men spør om du har forstått det riktig. Sett ord på følelser når det synes hensiktsmessig. Pleier du å gjøre det?

(Kilde: Arbeidsforskningsinstituttets kurs «Ledelse med seniorperspektiv»)

LEDERVERKTØY

FOT

O: B

JØ

RN

R. J

EN

SE

N

Engstelige for ny teknologi– Seks av ti seniorer over 55 år kommer seg ikke på nettet.

Seniorene mangler tilstrekkelig kunnskap til å komme på internett. Dette går frem av en ny rapport om eldres bruk av bredbånd som er laget på oppdrag av Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

– Bredbånd er veien til et uttall nyttige tilbud og tjenester både innenfor det offentlige og private.

Denne kanalen vil bli stadig vikti-gere, og vi er derfor bekymret over at mange seniorer faller utenfor. Rapporten gir oss ny kunnskap om hvilke grep vi må foreta for å inkludere også denne gruppen i informasjonssamfunnet, sier forny-ingsminister Heidi Grande Røys.

Rapporten som er utarbeidet av Norsk Telecom, analyserer hvorfor mange seniorer ikke kjøper bred-

bånd og gir anbefalinger om hva både telekombransjen og norske myndigheter bør gjøre for å få eldre til å ta i bruk høyhastighets-nettet.

Seniorene vet ikke nok om hva internett kan brukes til, de er engstelige for ny teknologi og man-gler kunnskap til å ta den i bruk. I tillegg til manglende kunnskap, bidrar også pris og utrygghet i forbindelse med sikkerhet på nett, til at mange seniorer kvier seg.

Vi betaler Vi betaler stadig oftere stadig oftere med kort.med kort.

Eldre kommer Eldre kommer seg ikke på nett.seg ikke på nett.

LIV & LEDELSE

En god seniorpolitikk

En ting er sikkert: Det fi nnes ingen virksom seniorpolitikk uten et aktivt lederskap.Lederen har en direkte rolle i seniorpolitik-ken i sin organisasjon gjennom egen atferd og sin ansikt-til-ansikt-kommunikasjon med de ansatte.

En indirekte rolleDessuten en indirekte rolle gjennom tilret-telegging, strukture-ring og utforming av policy i den interne seniorpolitikken, mener forsker Chris-tin Thea Wathne.

– Hva du som leder sier og gjør kan være helt avgjørende for om en senior velger å fortsette å jobbe. Å ta opp en senkarrière som ligger et godt tiår fram i tid, kan bli en van-skelig samtale, men det er hva lederjobben også går ut på, fortsetter hun.

En direkte rolle– Her er det viktig å trene på konkrete situa-sjoner som utgangspunkt for felles refl eksjon om hva som er god lederatferd. Trene på hva en samtale skal dreie seg om: Fakta, forslag og tabeller. Det samme med relasjonsplanet: Hvordan leder og ansatt har det med hveran-dre. Bruk åpne og utforskende spørsmål, test handlingskonsekvenser og gi tilbakemeldinger, er Christin Thea Wathnes råd.

Det handler om ledelse

Den indre belønningen ved å være ønsket er sterkest når seniorer vil fortsette i jobb, påpeker senior forsker Anne Inga Hilsen.

FOT

O: B

JØ

RN

R. J

EN

SE

N

En samtale om en senkarrière kan bli en vanskelig samtale, men det er også en del av lederjobben, sier forsker Christin Thea Wathne.

FOT

O: B

JØ

RN

R. J

EN

SE

N

30 NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

I kronikken «Mer praksis inn i utdanningene» tar Lars Haukaas (Ukeforum fra 5.

september) opp et tema som han hevder er et samfunnspro-blem fordi samfunnet har behov for kompetent arbeidskraft. Problemet er at arbeidsgivere må bruke ressurser på å lære opp nyutdannede. Debatten om mer praksis i høyere utdanning reiser både interessante og urovek-kende spørsmål. Hva mener vi med praksis? Hva vil vi med mer praksis? Og ikke minst. Skal praksis kun eller primært forbe-rede til reproduksjon av dagens yrkespraksis, eller også forberede for innovasjon og morgendagens arbeidsliv?

Praksis og teori – ikke så atskiltEn første grunn til uro når det snakkes om mer praksis, er den implisitte antakelsen om at høyere utdanning er noe helt annet enn praksis. Men er det slik at utdanning ikke innehol-der praksis, eller at utdanning ikke forbereder for praksis? Jeg vil hevde at høyere utdanning – slik jeg kjenner den innen det økonomisk-administrative fagområdet – både i seg selv representerer ulike praksiser, og de har praksiselementer i utdanningen som forbereder for yrkesliv. Det er ikke konstruktivt å skape et unødig sterkt skille mellom teori og praksis; utdan-ning og arbeidsliv.

Praksiselement i utdanning og forberedelse til yrkesutø-velse kan være noe annet enn praksisperiode i virksomheter. La meg ta noen eksempler: Gjen-nom økt kunnskap om begre-per, modeller og antakelser blir studenten i stand til å snakke samme språk som profesjonen, og til å forstå aktuelle fenomen. Gjennom øvingsoppgaver trenes ferdighetene i å bruke begreper og modeller noe som ofte øker forståelsen ytterligere. Noen gan-ger betyr dette å regne statistikk eller dekningsbidrag. Andre ganger betyr det å analysere, diskutere og drøfte arbeidsmil-jøutfordringer, etiske dilemma, eller markedsstrategiske mulig-heter. Slike øvinger kan øke evnen og viljen til å gi gode svar, og kanskje også til å stille nye spørsmål. Øvingene relateres ikke kun til teoriene alene, de relateres til konkrete eksempler fra arbeidsliv, eller tenkte eksem-pler, gjennom caseoppgaver og relevante problemstillinger. Gjennom små og store oppga-ver må studentene også bevege seg ut fra campus og bøkenes verden, til virksomheter som læringsarena der de observerer og stiller spørsmål til ledere og arbeidstakere om aktuelle tema. Poenget er at studentene skal koble teori og praksis slik at de får økt forståelse av temaet, samt øke sin evne til å undersøke, drøfte og kommunisere om temaet. Her er det selvsagt svært viktig at arbeids- og samfunnsliv åpner opp for studenter. Like-ledes er det viktig at studen-

tene får veiledning underveis fra faglærerne. Personer fra arbeids-/samfunnsliv er i tillegg inne på høyskoler med sine erfaringer gjennom foredrag. Et godt eksempel på dette, er årets åpning av studieåret ved Han-delshøgskolen i Bodø (HHB), hvor Rune Bjerke, konsernsjef i DnB NOR, holdt foredrag om det siste årets fi nansuro.

Eksemplene jeg har nevnt så langt er etablert praksis i høyere økonomisk-administrativ utdan-ning, der formålet er å forberede for yrkesutøvelse. Jeg vil også nevne noen nyere grep, for også høyere utdanning prøver å fi nne nye og alternative måter å tilret-telegge for læring. I forbindelse med Kvalitetsreformen hvor Norge bla innførte de internasjo-nale gradene bachelor og master, sto HHB over for valget mellom kun å legge til et nytt tredje år opp på den gamle toårige økonomisk-administrativ utdan-ning, eller gjøre mer grunnleg-gende endringer. Vi valgte det siste. Her er noen eksempler på innovative grep: På første studieår la vi inn: teamarbeid/prosjektarbeid i praksis; etikk og miljø; fagintegrering; studentbe-drift (for å stimulere til entrepre-nørskap/forretningsutvikling); og skriftlig og muntlig presenta-sjoner. Et annet innovativt grep som vi utviklet var mentorord-ning for førsteårsstudenter. Ferske studenter får tildelt en mentor – en erfaren og dyktig student – som kan hjelpe dem med å utvikle en god lærings-praksis (hvordan lære, forberede seg til oppgaver og eksamener). Senere har vi også fulgt opp med mentorordning for studenter som nærmer seg avslutningen av studiene, og som snart skal begynne sin yrkeskarriere. Da er mentorene erfarne yrkesutø-vere. Det siste innovative grepet jeg skal trekke frem her er praksisperiode (hospitering) for

tredjeårsstudenter på spesialise-ringen relasjonsmarkedsføring og ledelse. Studentene skal hos-pitere i to uker på toppledernivå. De er sammen med leder i for-melle og uformelle samhandlin-ger med medarbeidere, kunder og andre eksterne parter. De veksler mellom å være ’fl ue på veggen’ (ren observasjon under ledermøter, kundemøter, styremøte) og ’klegg’ (spør om hva, hvordan og hvorfor – der det høver seg). Men hospite-ringen er ikke nok i seg selv. Studentene må også beskrive og drøfte hva de har erfart. Den første muntlige og skriftlige presentasjonen er ofte en altfor enkel beskrivelse av hendelser. I den andre presentasjonsrunden skal de trekke frem interessante og paradoksale observasjoner, og drøfte dem mot relevant pensum. Slik øker de sin faglige og personlige modenhet. De blir mer forberedt for fremtidig yrkes-utøvelse; samt bedre i stand til å velge videre spesialisering og type jobb. Faglig sett blir de bedre i stand til å se dilem-maer og beho-vet for endrin-ger i bedriften/yrket. Kort sagt, praksis i form av hospitering kombinert med oppgaveskriving der de også relaterer til teori, øker evnen til å forstå, stille gode spørsmål, og til å medvirke i fremtidige endringsprosesser i arbeidslivet. Vi ønsker derved å skape noe mer enn gode ’kopier’. Kanskje kan arbeidslivet/lederen også lære noe av studentenes naive eller kritiske spørsmål, for de blir kanskje mer bevisst og refl ektert over sine handlinger? Handelshøgskolen i Bodø kan bare gjennomføre slike praksis-perioder dersom virksomheter er villige til å ta inn studenter. I disse dager jobber jeg med å skaffe praksisplasser, og erfarin-

gene er positive. Arbeidslivet i Salten stiller opp.

Forberedelse for reproduksjon eller også innovasjon og fremtiden?Det er ofte slående å se hvordan studentene som vet minst gjerne er de som er mest skråsikre. Mens jo mer du vet, jo mer nyansert og mindre skråsikker blir du. Den som kun har ett verktøy/perspektiv kan hamre løs, mens den som vet om ulike perspektiv med deres styrker og svakheter kan bringe inn noe verdifullt som kan utvikle felles-skapet. Det er derfor grunn til å spørre seg: Skal praksisperioder i arbeidslivet kun gjøre studenter mest mulig lik yrkesutøverne i profesjonen? Er en slik kopi/reproduksjons modell en til-strekkelig forberedelse for frem-tidens arbeidsliv? I et arbeids- og

samfunnsliv i stadig endring er det ikke tilstrekkelig å gli glatt inn i dagens produk-sjon og å gi de riktige svarene på gamle spørsmål. Det ville bety å kun forberede for reproduksjon. I sin utdanning bør studentene forberedes gjennom også mer innovativ læring der

de øker sin evne og vilje til å stille gode spørsmål. Da er det mulig at både arbeidslivet og høyere utdanning kan lære noe av studenter/nyutdannede. En slik mulighet fordrer selvsagt at arbeidslivet ikke kun tenker i retning av enveis læring (fra arbeidsliv til student/nyutdan-net). Man må være åpen for å lære av og sammen med studen-ter/nyutdannede, slik kan nye spørsmål rokke ved gitte sann-heter og mønstre, noe som kan åpne for nye. Det kan utfordre så vel ledere som arbeidstakere. Egen forskning (Eide, 2007) viser at nykommere kan være en

ubrukt læringspartner dersom man er villig og i stand til å samhandle med dem som noen ’jeg kan lære av og sammen med’. Ofte ser vi dessverre at mange erfarne bare er ute etter å gjøre dem mest mulig like seg selv.

Økt dialog og fellesløftI innlegget sitt, gir Haukaas uttrykk for at arbeidsgiverorga-nisasjonene mener at høyere utdanning er for lite aktive og konstruktive samarbeidspart-nere for å få til fl ere praksis-ordninger som kan «utvikle morgendagens medarbeidere». Vi har stort sett positive erfarin-ger fra at arbeidslivet stiller opp når vi spør dem, men merker få initiativ som kommer fra dem. Istedenfor å utvikle nok en myte om at høyere utdanning er uvil-lige, så er nok viljen eller uviljen nokså likt fordelt. Poenget bør være at det er behov for mer dialog og fellesløft. I tillegg er det viktig å anerkjenne styrker og begrensninger ved både arbeidsliv og høyere utdanning som læringsarena, slik at de kan utfylle hverandre gjennom komplementaritet, og ikke kun homogenitet. Er det rimelig å forvente at en nyutdannet kandidat er ferdig utlært til å kunne gå rett inn i en hvilken som helst virksomhet uten videre læring? Nei – av to grun-ner: 1) Grunnutdanninger er ofte rettet mot personer med liten eller ingen jobberfaring fra yrket. Utdanningen skal være en grunnmur for videre læring og yrkesutøvelse. 2) Dyktighet krever læring hele livet, og da er det viktig å legge til rette for læringsmuligheter og -mestring i og utenfor arbeidslivet. I en verden med raske endringer og ofte sammensatte problem-stillinger, har kontinuerlig og innovativ læring blitt enda viktigere. Det holder ikke å kun være i stand til å gi gode svar på gamle spørsmål, det er like vik-tig å stille gode spørsmål. La oss starte med dette: Hvordan kan høyere utdanning og arbeidsliv samarbeide og utfylle hverandre bedre?

Hva vil vi med praksis i høyere utdanning?■ Av Dorthe Eide, førstea-manuensis i organisasjon og ledelse, Handelshøg-skolen i BodøE-post: dorthe.eide@hibo.no

«I tråd med Aristoteles, så vil jeg hevde at ledelse og mye annet, er noe du ikke alene kan lære på skolebenken, eller lære en gang for alle. Mye må vi fortsette å lære gjennom hele livet!»

INNLEGG

Problemet er at arbeidsgivere må bruke ressurser på å lære opp nyutdannede, skriver Dorthe Eide.

LIV & LEDELSE

«Gjennom økt kunnskap om begreper, modeller og antakelser blir studenten i stand til å snakke samme språk som profesjonen.»

NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 31

HVA SKJER?

SEPTEMBER 22 Gratis infoseminar om høstens coaching

utdannelse for lederekl. 09.00-11.00 på Sjømannsskolen.For påmelding eller mer info se: www.coachteam.no, send mail til: info@coachteam.no eller ring: 4000 4500.

22–23 Ringom Mental Trener™Mental trening – mer enn tankekraftEt – toårig utdannelse.Oppstart i RisørTelefon :40 60 21 00 www.ringom.no

23–24 Helsefremmende arbeidsplasser 2008Konferansen Helsefremmende arbeids-plasser arrangeres for niende gang og setter fokus på de myke sidene av arbeidsmiljøet, samt friskhetsnærvær fremfor sykefravær. Oslo – www.bi.no/helsefremmende

23–24 Evnetester: Raven & Evaluering av Kritisk TenkningKurs i evnetestene Raven og EKT i Oslo. www.assessio.no

24 oppfølgingsdagprofi l- og evnetester i praksis (1 dag). Etter modul 2 er alle deltakere velkom-men tilbake til oppfølgingsdag.www.cut-e.no

24 Internationalt ForumOslo Handelskammer inviterer til Inter-nationalt Forum onsdag 24. kl. 17.00-19.30 hvor næringslivet får anledning til å møte representanter fra utenlandske ambassader i Norge og høre foredrag om FMC Technologies, etterfulgt av fi ngermat og networking. Se www.chamber.no

24–26 NLP Master Practitioner – modul 2 av 5Utdanning som skiller seg ut gjennom meget høy faglig standard og utpre-gede lærekrefter. Sertifi sering av Dr. Richard Bandler og The Society of NLP. www.metaresource.net

OKTOBER 1–31 Effektivt prosjektarbeid/Prosjektledelse

E-læringskurs, klasseromskurs og sertifi sering. Alle nivåer.For oppstart, se www.metier.no/academy eller ring Metier Academy v/Vigdis Lamberg tlf. 92265641 10

1 Frokostmøte (utvidet):Ledende representanter fra Handels- og Industridepartementet i Fillippinene vil presentere forretningsmuligheter i landet, med fokus på outsourcing og «global shared service centers» for IT-tjenester og muligheter for norsk teknologioverføring innen energi- og kraft-industri til Fillippinene.www.chamber.no

6 «Kommunikasjon» – Gratis intro-duksjons- og temakveld med felles gruppecoaching. Opplev den høyeste standard innen NLP, coaching og hypnose i praksis.www.metaresource.net

6–7 FlerprosjektledelseOslo, Prosjektforum AS v/Arnstein Moe tlf. 975 43 235

6–8 CERTIFIED COACH – modul 2 av 4Utdanningen skiller seg ut gjennom kvalitet, bredde, faglig standard og utpregede lærekrefter. Godkjent i Den Norske Coach Forening. www.metaresource.net

8 HeldagskursFor nybegynnere i handel med Kina Kurset tar for seg både det kulturelle, praktiske og tekniske i gjennomførin-gen av en handel – fra det å etablere pålitelige kontakter, til inngåelse av avtaler, betalingsmetoder og transport. Foredragsholderne er personer som enten selv har lang erfaring i handel med Kina, eller som til daglig håndterer avtaleinngåelser og varetransaksjoner.www.chamber.no

8–9 Inspirerende Coaching™ Oppstart i Bergen Profesjonell utdannelse, fører frem til sertifi sering. T: 40 60 21 00www.ringom.no

8–10 Prosjektledelseoppstart og avsluttes i desember, 15 studiepoeng, Sarpsborg, Prosjektforum AS v/Arnstein Moe tlf. 975 43 235

9–11 NLP Practitioner – modul 2 av 5Utdanning som skiller seg ut gjennom meget høy faglig standard og utpre-gede lærekrefter. Sertifi sering av Dr. Richard Bandler og The Society of NLP. www.metaresource.net

13–15 Personlighetssuiten HASKurs i Hogan Assessment Systems i Oslo. Oppfølgingsdag 6. november. www.assessio.no

16 styre2008dagenDen nasjonale styredagen arrangeres for niende gang og er en møteplass for alle som er opptatt av godt styrearbeid. Oslo – www.styredagen.no

16–17 Forkurs til DNV eksamen: Avansert testbrukDNV godkjent forkurs som leder opp til sertifi seringseksamen som avansert bruker av arbeidspsykologiske profi l-verktøy. I Bergen. Oppfølgingsdag 13. november. www.assessio.no

20 Evne- og ferdighetstester grunnleggende testbruk med autorisa-sjon på evne- og ferdighetstester www.cut-e.no

21 Morgendagens reiseliv 2008Konferansen er norsk reiselivnærings nasjonalarena for ny kunnskap, nye ideer, ny inspirasjon og konstruktiv debatt. Konferansen skal bidra til styr-ket konkurransekraft og økt lønnsom-het for næringen. www.bi.no/morgendagensreiseliv

21–22 Evnetester: Raven & Evaluering av Kritisk TenkningKurs i evnetestene Raven og EKT i Bergen. www.assessio.no

22–24 NLP Master Practitioner – modul 3 av 5Utdanning som skiller seg ut gjen-nom meget høy faglig standard og utpregede lærekrefter. Sertifi sering av Dr. Richard Bandler og The Society of NLP. www.metaresource.net

UTVALGTE KURS, KONFERANSER, SEMINARER OG EVENTS

KS-Konsulent AS - best på kommunal sektor

Hold deg oppdatert - følg med på våre kurs, seminarer og konferanser:www.kskonsulent.no- konferanser

LIV & LEDELSE

Lise Holt Olesen, aktivt styremedlem og medlem av Dansk Industris «Women on Board» advarer i Erhvervsmagasinet mot følgende «feilkilder» i styrerommet:

Dårlig sammensetningSvak styresammensetning er en viktig kilde til feil og dårlige resul-tater, mener Olesen. Hvis styret består av familiemedlemmer og /eller «tilfeldig» plukkede ven-ner og bekjente risikerer man at ledelsen i bedriften har en inkom-petent sparringspartner. Samt at kontrollfunksjonen ikke ivaretas på ordentlig måte. I mer profesjo-nelle styrer kan problemet være at styremedlemmene har for lik erfaring,

Proforma styrerDet er uheldig hvis styret oriente-res om forholdene og utviklingen i virksomheten, men ikke har mot nok eller innsikt nok til å handle. Passivitet er ofte mer skadelig enn feilslåtte handlinger, hevder Ole-sen. Risikoen for å få et proforma styre øker hvis virksomhetens daglige ledelse er svært sterk.

Misforstått bruk av nettverkStyrets nettverk aktiveres hele tiden, eksempelvis når man skal fi nne medarbeidere, samarbeids-

partnere og når man skal løse spesielle pro-blemer. En klassisk feil

er imidlertid at man tenker at nettverket kun

består av den innerste sir-kelen. Folk man selv kjenner.

Ofte er det imidlertid lurere å benytte seg av andre og tredje ledd. Sine bekjentes bekjente.

Ensidig fokus på «management»En av styrets viktigste oppgave er å ha det overordnede blikket. Å se de store linjene og utvikle virksomheten, men styre unna for mange detaljer. Lise Holt Olesen mener at for mange sty-rer fokuserer for mye på «mana-gement» og for lite «leadership». Med «management» mener hun fakta, som økonomi, pro-duksjon og systemer. Dette skal styret beskjeftige seg med, men faren med å fokusere for mye på dette, er at det kan lede til kortsiktig tenkning og et enøyd blikk på det som kan sees, måles og veies. Olesen mener at «lea-dership», herunder visjoner og langsiktig utvikling, er like viktig for styret som «manage-ment».

Manglende omsorg for direktørenÅ være administrerende direktør kan være en ensom jobb. Lise Holt Olesen mener det er styrets jobb å coache og vise en viss omsorg for direktøren, og argumenterer med at det også kan være god for-retning. Hvis direktøren trives, gjør han eller hun sannsynligvis en bedre jobb.

5Vanlige styretabber

32 NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Bads Nervesanatorium.Tor Kristian Eriksen kjenner det fysisk på krop-

pen når angsten kommer. – Først gang ble jeg totalt lammet, jeg mistet

handlingsevnen, jeg ble livredd. Jeg var fryktelig lei meg hele tiden. En dag jeg kjørte på vei til jobben, måtte jeg kaste opp. Jeg var ikke kvalm, jeg var bare dødsredd. Det var noe der som var jævlig og som sugde kraften ut av meg, forteller han.

– Hele tiden kjente jeg igjen strengen fra barn-dommen. Dette har med sider av personligheten min å gjøre, lærte jeg på Modum Bad. Det er ikke det at jeg har én syk og én frisk side. Dette er en sam-mensatt personlighet som til tider setter meg ut.

– For første gang fi kk jeg et systematisk behand-lingsopplegg sammen med andre jeg hadde noe felles med. Det ga meg innsikt. Terapien var selv-følgelig utfordrende, jeg så meg selv på nye måter. Den ga meg en erkjennelse, både av at jeg lærte meg selv å kjenne og at jeg kunne erkjenne hvor-dan jeg faktisk er. Jeg har lært å akseptere at jeg er slik som jeg er, sier Eriksen, som hadde nytte av å snakke med psykolog.

– Psykologen min har hjulpet meg til å gripe tak i meg selv. Jeg skal stoppe opp og være «her og nå». Også har jeg innsett at jeg er en sammensatt fyr – både sterk og svak.

Ser spøkelsene i hvitøyetTor Kristian Eriksen forklarer at han sliter med en klump inni seg.

– Mange har det jeg kaller en «gråteklump» i seg. Ok, sier de, og gråter det vekk. Jeg har hatt en gråteklump i 20 år. Den setter seg fast i bryst og mage. Noen ganger er det en spiss liten klump, andre ganger fyller den hele brystet. Kroppen blir tung, kreftene blir borte og følelser og tanker er et eneste stort kaos.

– Da vet jeg at det kan ta timer, dager, uker og i verste fall måneder å komme seg opp igjen. Jeg kjenner mitt eget sykdomsbilde, og vet at det blir et slit å komme seg gjennom timene og dagene.

Klumpen kommer regelmessig og i sykluser. Den slår kraftigst inn på senvinteren og om våren, forklarer Eriksen.

– Jeg klarer ikke å koble den til én spesiell begi-venhet eller til andre forhold som kan utløse det, men jeg er bekymret for den aller minste ting. Angsten for døden er ikke til stede, men hverdags-bekymringene, de maler og maler, sier han.

– Jeg ligger i sengen. Spøkelsene – eller udyrene og trollene mine – herser med meg og angsten min. Da må jeg tørre å se dem inn i hvitøyet. Det merkelige er at da blir de borte. Tør jeg ikke se dem i øynene, blir de i hvert fall ikke borte. Så jeg forsøker å takle angsten ved å stille meg selv fi re spørsmål: Hva gjør dette med kroppen min? Hva føler jeg nå? Hva tenker jeg nå? Og hva gjør jeg nå?

Dette er Eriksens strategi for å komme seg videre.

– Noen ganger klarer jeg å fi nne ut av angsten etter det første spørsmålet, mens andre ganger må jeg gå gjennom alle fi re fasene. Angsten kommer ofte om morgenen. Kona backer meg så jeg skal komme meg gjennom den. Før var jeg mer uforutsigbar. Jeg hadde ikke styring på meg selv, jeg kunne være sint og avvisende og

– Jeg har angst og depresjon, forteller Tor Kristian Eriksen, kultursjef i Nedre Eiker kommune. Han mener sykdommen har gjort ham til en bedre leder.

AV ØYVIND RISVIKrisvikmedia.no

– Jeg er en sammensatt person. Jeg er svak og sterk på samme tid. Det er meg i et nøtteskall. Jeg har angst og depresjoner, men er ikke fl au over å fortelle at jeg er syk.

Tor Kristian Eriksen, kultursjef i Nedre Eiker kommune utenfor Drammen, har merket en streng i seg helt siden han var guttunge. Det var noe der inne som han ikke var tilfreds med.

– Jeg var sky overfor andre mennesker, fortel-ler han.

– Det slo i tider over i handlingslammelse, og jeg lukket meg inne i meg selv. Helt siden ungdom-men følte jeg at noe var galt. Ungdomstiden min var nemlig delt. Jeg trivdes sammen med kamerat-fl okken, men samtidig følte jeg at jeg ikke strakk til i forhold til andre mennesker. Jeg strevde veldig med å fi nne meg selv, jeg strevde med å stole på meg selv, jeg strevde med å stå frem og mene noe. Jeg følte meg ofte annerledes, utenfor, usikker, sje-nert, innesluttet og utilstrekkelig.

– Jeg spurte meg selv: Hva mener andre om deg, Tor Kristian? Jeg manglet selvtillit, noe som var mitt eget, det som jeg skulle være stolt av. Hva tenker de andre nå, hva mener de andre om meg? Dette lå og dirret i meg. Jeg ble opplevd som taus. Jeg grublet mye. Kameratene så likevel på meg som en veldig kul fyr som hadde kontroll hele tiden. En fyr som var trygg og fast og aldri fant på noe tull. Og det stemte jo, forteller Eriksen.

Hjelp fra psykologMen kompisene til Tor Kristian Eriksen oppdaget nok ikke usikkerheten hans.

– Strengen kjenner jeg fremdeles i meg. Hadde du spurt kona, sier hun nok at hun så det med en gang hun ble sammen med meg. Hun så en som kunne være avvisende, stenge seg inne i seg selv og være tverr. Jeg var ikke fl ink til å snakke. Hun valgte likevel meg, og vi har holdt sammen i 37 år.

– På slutten av 1980-tallet skjønte jeg at jeg måtte gjøre noe. I 1995 kom det første krasjet: «Jeg orker ikke mer», sa jeg til legen min. Legen tok meg på alvor. Jeg fi kk tre måneder på Modum

– Å vise svakhet er en styrke

FOT

O: Ø

YV

IND

RIS

VIK

«Kroppen blir tung, kreftene blir borte og følelser og tanker er et eneste stort kaos.»

Tor Kristian Eriksen (59)Bosted: Barndomshjemmet i Mjøndalen.Stilling: Kultursjef Nedre Eiker kommuneSivilstatus: Gift med Anne. To barn, Gøril og Ola, og barnebarna Sigurd og Mads.Karrière: Barnevernspedagog i ungdomspsykiatrien, kulturarbeider og planlegger i Drammen.Hobby: Elsker å være på skauen, er lidenskapelig fi sker – med markstang. Har nyanskaffet hytte i Vassfaret og gleder seg til å utforske fi skevannene. Leser mye ny skjønnlitteratur, blant annet Carl Frode Tiller og Per Petterson.

LIVET ETTERPÅ

– Vis at du er sammensatt som leder, at du er et helt menneske.

LIV & LEDELSE

NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 33

tok ut de negative tingene på henne.– Nå er hun ikke redd lenger, tror jeg. Ekte-

skapet er blitt styrket. Vi har kommet oss gjen-nom perioder som har vært tøffe, og jeg føler en enorm kjærlighet til henne som har valgt å stå ved min side. Samtidig har hun satt en rekke klare krav. Jeg har måttet endre atferden for at hun skulle klare å stå igjennom det. Jeg tok meg selv i nakken, og det skapte trygghet i meg og hos henne, tror jeg. Selv om jeg er psykisk syk, så skal det settes krav til meg. Det er jo ikke annerledes enn om jeg hadde hatt kreft. Man skal ikke fl yte ut over anstendighetsgrensen, sier Eriksen.

Vil skrive Tor Kristian Eriksen jobber som kultursjef i Nedre Eiker kommune.

– Jeg gjør jobben til fulle, selv når jeg er svak, sier han.

– Jeg viser at jeg kan være syk, men et spørsmål reiser seg: Hvor svak kan jeg egentlig vise meg? Det går nok en grense for hvor mye av angsten min jeg kan spille ut i arbeidslivet og samtidig beholde autoritet og tillit. Hvor mye kan jeg blottstille meg og samtidig være i stand til å være leder? Det at jeg viser disse sidene ved meg, gjør folk trygge. Det viktigste er åpenhet. Det er absolutt ingen negative sider ved åpenhet.

– Samtidig opplever jeg også utryggheten hos de rundt meg, fortsetter han.

– En fyr uttalte at han ikke har ord for den omsorgen jeg har bruk for. Det er ikke lett å spørre: Hvordan har du det med depresjonen? Det er let-tere å spørre: Hvordan har du det med kreften? Det er like vanskelig å snakke om begge, men for meg er det ikke vondt å snakke om angsten. Jeg sa til

ham: Jeg føler ingen skam ved min sykdom. Angst og depresjon er ikke verre enn å brekke armen. Bare spør!

– Jeg har forsøkt å ufarliggjøre min angst. Noen ganger sender jeg melding til sjefen: «Det er svart, i dag kommer jeg ikke på jobb». Dagen etter er jeg tilbake og kollegene spør: Hvordan går det, Tor Kristian? I dag er det godt å være her, svarer jeg da. Jeg opplever at mennesker rundt meg er åpne og viser omsorg. Det å komme inn på kontoret er et lyspunkt i livet mitt.

Tor Kristian Eriksen mener også at man blir en bedre leder av slike opplevelser.

– Hvis en lederfi losof hadde testet meg, hadde jeg nok ikke scoret særlig høyt på tekniske leder-ferdigheter. Men når det gjelder relasjoner, sco-rer jeg ganske høyt. Personligheten min slår gjennom. Jeg kan være meg selv. Jeg er ingen

systematiker, men jeg gir folk mulighet til åvære seg selv. Som leder er jeg en typisk veile-der. Coaching er en fi n måte å være sammenmed mennesker på, hjelpe dem frem til beslut-ninger.

– For noen år siden gledet jeg meg til å fylle62, at jeg bare kunne stikke ut døren og sluttepå jobben. Slik tenker jeg ikke lenger. Når dendagen kommer har jeg nådd en ny milepæl ogjeg skal spørre meg selv: Tor Kristian, er detnoe ugjort i livet ditt? Skal du fortsette å jobbe,kanskje med noe annet? Jeg er et talende og skri-vende menneske. Jeg ønsker kanskje å skrive omdet vi snakker om nå. Ikke en bok om livet mitt,men noe om det å leve med angst. Om andre villese det, er ett fett, det viktigste er at jeg får sattord på noe av det viktigste i livet mitt, avslutterEriksen.

«Angst og depresjon er ikke verre enn å brekke armen. Bare spør!»

Ikke vær redd for å vise det folk opplever som svakheter. Å vise svakhet er en styrke, sier Tor Kristian Eriksen.

LIV & LEDELSE

Member of Nordic Interim Partners

M i d l e r t i d i g l e d e r k r a f t, l a n g s i k t i g e f f e k t

Skifte i ledelsen?Vi har løsningen innen 14 dager!

Tlf. 23 38 38 70www.interimleder.no info@interimleder.no

34 NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Den eldre generasjonen vokser i antall og i ressursstyrke. Den representerer et mindre og mindre utnyttet potensial i samfun-

net vårt. For det første har denne generasjonen en restarbeidsevne som overgår alt det tidligere generasjoner har hatt. Videre har den en økonomi som svulmer i banker og verdiplasseringer. Den representerer etter hvert også den første pensjo-nerte datagenerasjonen med moderne oppgradert

kompetanse. Med dette arsenalet av muligheter og midler, setter den seg likevel på et kjøpesenter eller på en sydlig sandstrand og glaner ut i luften. Avskrevet og avmaktsdeprimerte, med økende hypokondertendenser og en slø-vende drøm om å nyte sin pen-sjon. Med unntak av Olav Thon og Kåre Willoch, da.

Og barna og barnebarna deres lar dem dekadenteres fordi besteforeldre alltid har satt seg i godstolen og gradvis blitt frakoblet og forkalket. Men besteforeldrerollen fra tidligere tider er ikke akseptabel lenger – den duger ikke i et moderne velferdssamfunn. Den er like

misforstått og meningsløs som alt det pensjonis-tene foretar seg i kjedsomhetens evige vandrin-ger. Uten å fornærme mange (unnskyld til dere som ikke kjenner seg truffet!)mener jeg at Norge har et berg av arbeidsevner sittende på reserve-benken. Med et arbeidsmarked som skriker etter mer kapasitet, går en voksende eldregenerasjon rundt og sysselsetter seg med «verdiløse» dager. De trenger – og arbeidsmarkedet trenger – en mental snuoperasjon. Vi pensjonerer fl ere og fl ere 58-åringer og 62-åringer. Disse setter seg på formuehaugene sine og kjenner seg utdaterte. De kan bli mentalt og fysisk syke av mindre.

La oss si at besteforeldregenerasjonen hadde bestemt seg for å drive alle kulturaktiviteter for barnebarna og fi nansiere alle kulturhus i hele Norge, det ville det vel knapt merkes på deres økonomi. Eller de kan avlaste småbarnsforeldre i tusenvis av gjøremål og assistere den hardt arbei-dende foreldregenerasjonen slik at belastningen ikke blir totalt skeivfordelt. Unge foreldre makter ikke å leve opp til alle dagens rolleforventninger, mens deres luksusforeldre driver vinsmakende dank på en palme-strand. Hadde denne velstandse-liten organisert seg i økonomiske og samfunnsnyttige investe-ringsblokker, kunne hele Norge fått en meningsfull og målrettet utvikling som stat og kommune bare kan drømme om. Vi trenger ikke se på nedslitte skoler og ustelte lekeplasser når pengene fi nnes i Onkel Skrue-binger på annethvert tun. Når mennesker forlater livet med millionformuer «under sengen», har de forsømt seg kraftig i et land der unge fremdeles mangler kulturtilbud! En kulturfond av overskuddmid-ler fra de eldre hadde gjort noe annet for Norge enn de triste arverettssakene og familiefeidene de nå etterlater seg.

Forståelsen for denne ressurskapasiteten må starte med eget liv. Om hver bestefar og beste-mor analyserer sine bidrag til egne barnebarn, ville det trolig vise seg at mye mangler. Det er lett å registrere besteforeldres fravær i skole- og barnehagesituasjoner. Det er enkelt å registrere besteforeldres fravær på fotballkamper og andre kulturarrangement. Det er tilsvarende lett å registrere foreldres uoverkommelige strev for

å transportere og følge sine barns utviklingsaktiviteter. En hel generasjons ressursperso-ner mangler bokstavelig talt på sidelinjen der daglig innsats trengs. Enn om barnebarna sjøl kunne mobilisere den passivi-serte besteforeldergenerasjonen? Få dem bort fra tv-slaveriet og ut på arenaer der erfaringer, oppmuntring, motivasjon og hjelp er nødvendig hver dag? Hvilke muligheter til kontakt, relasjonsutvikling og varig kjær-lighet ligger det i å støtte egne og andres barnebarn? Hvilken kompensasjon for forsømt for-eldreansvar ligger det i å gi noe

til neste generasjon? Et årelangt fravær i egne barns oppvekst kan langt på vei kompenseres med et målbevisst nærvær for barnebarna.

Dessertgenerasjonen trenger alt fra et spark i utløseren for dårlig samvittighet, til praktisk hjelp til vekking. Men mest av alt trenger de en omveltning inne i eget hode. De må endre men-tale modeller og holdninger. De har ikke bruk for sine overskuddspenger! De har ikke godt av å fysisk råtne på rot som gamle eiketrær. De har en unik sjanse til å bli emosjonelt verdifulle for egne barnebarn. Men de trenger nok mye opp-våkningshjelp for å starte på noen av livets mest meningsfulle etapper. Barnebarna sjøl er trolig de viktigste vekkerne. Småbarnsforeldre burde oppmuntre til engasjement. Samfunnet kunne tilrettelegge for besteforeldreinnsats langt mer enn det gjøres. Det ville lønne seg for stat og kommune å gi oppmuntring og kanskje tilskudd til etablering av dugnadsinitiativ og organiserte seniorgrupper. Hvilke sponsormuligheter ligger det i å la besteforeldre fi nansiere og utvikle kul-turell virksomhet i alle kommuner i Norge?

Se for deg en ideell nasjonal organisasjon sammensatt av norske seniormennesker med makt og midler til å påvirke landet like mye som den norske stat. De bygger skoler, univer-siteter, sykehus, og gjør at kulturen har levelige vilkår. De sponser gode formål like raust som vi ser eksempel på hos enkelte besteforeldre (les: Trond Mohn). Det kollektive målbevisste besteforeldreskapet rager langt over hva vi aner er mulig.

Besteforeldre – en stor ressurs

Ellen Kjos-Kendall

LisaWade

«Besteforeldre-rollen fra tidligere tider er ikke akseptabel lenger – den duger ikke i et moderne velferds-samfunn.»

Hvilke sponsormuligheter ligger det i å la besteforeldre fi nansiere og utvikle kulturell virksomhet i Norge, fram-for at de reiser til syden og glaner i luften, spør Jan Spurkeland.

Berit Cappelen

Morten Müller-Nilssen

GryEspedal

LIV & LEDELSE

MER ENN JOBBENAv JAN SPURKE LANDJan Spurkeland er rådgiver og driver fi rmaet Relasjonsledelse AS.E-post: post@relasjonsledelse.no

ANDer

NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 35

I TNS Gallup legger vi stor vekt på rådgiving for å sikre at innsikt og forståelse effek- tivt ledes inn i våre kunders beslutningsprosesser. Som et ledd i dette arbeidet har vi etablert det vi kaller ”Areas of Expertise” – faglige fokusområder med en internasjonal orientering og organisering. Innenfor hvert ekspertise-område arbeider vi kontinu-

erlig med teoriutvikling, kunnskapsbygging og test-ing av analysemetoder opp mot teori og kunnskap. Målsettingen med dette er å gjøre våre analyser så relevante som mulig for oppdragsgivernes problem-stillinger, samt bygge kom-petanse som grunnlag for å gi våre oppdragsgivere god rådgiving. Tallknusing er én øvelse,

men når alle tallbitene lig-ger strødd utover, er det om å gjøre å sette dem sammen igjen slik at bildet blir tydelig og gir retning for de beslut-ninger som skal tas.

Mer informasjon om våre ekspertiseområder finner du på

tns-gallup.no

LIV & LEDELSE

Gunnar Krogh-Tonning

gunnar@best-consult.no

Helt satt på spissen: Å være jord-mor og begravelsesagent samtidig er ikke enkelt. Nettopp derfor er det så viktig å snu på de begrepene vi skal konsentrere oss om: Head-hunting og Career Transition.

I min profesjon som rådgiver i begge leire ser jeg ikke på begre-pene som diametrale motsetnin-ger. Jeg velger heller å se på dem som ulike faser i en persons kar-riere. Og den ene fasen kan være like suksessfull som den andre, også for arbeidstakeren.

En helhetsløsningVia våre programmer og tjenester hjelper vi bedrifter med å ansette de rette personene – og å tilpasse dem selskapets behov. Vi kan også bidra til at de utvikler seg og blir mer produktive. Og endelig: Der det er nødvendig gir vi dem en profesjonell og ordnet mulighet til å forlate bedriften.

Å fortelle en arbeidstaker at hun/han ikke lenger har noen jobb, er den mest ubehagelige oppgaven en leder har. Her gjø-

res det dessverre mange og tildels pinlige tabber.

«Jeg vet ikke hvordan vi skal klare oss uten Dem, Andersen, men fra mandag har vi tenkt å forsøke.»

Et utsagn som dette er fak-tisk ikke så langt fra sannheten i enkelte tilfeller. At replikken stammer fra en vits, er derfor mer til å gråte enn til å le av.

Selvfølgelig krever en medde-lelse om at en person må forlate skuta nøye omtanke og planleg-ging. Man skal ikke la en medar-beider «gå planken», slik sjørøver-kapteinene gjorde.

Da har man begått en alvor-lig feil som kan bli til hinder for senere suksess.

Halvering av tidenHovedmålet for en Career Trans-ition-tjeneste er å hjelpe ansatte med å bli omplassert i nye, rele-vante stillinger. Vi tar vanligvis sikte på å gjøre det på halvparten av den gjennomsnittlige tiden på jobbsøkermarkedet.

Tid er viktig i denne prosessen, på samme måte som det er viktig at prosessen blir meningsfylt og positiv for den som skal omplasse-

res. Målet er å skape en vinn-vinn-situasjon for både arbeidsgiver og den tidligere medarbeideren, noe som krever en høyst individuell behandling. Å minimalisere nær-kontakt mellom de to partene kan f.eks. være nødvendig, og til beste for begge parter. Konfl ikter binder tid for alle, og fører ofte ikke pro-sessen videre.

Nær sagt alltid er det best med en ekstern person i rollen som Career Transition-konsulent. Det er lettere å være åpen mot en ny, profesjonell tredjepart enn eksem-pelvis en personalkonsulent fra

ens tidligere arbeidssted.

Lov å være forbannetDet vil alltid være en påkjenning å forlate en arbeidsplass mot sin vilje. Alle vet dette – eller burde vite det. Å komme med fraser som at «arbeidsmarkedet er jo alltid bra for en som deg» er å undervurdere en arbeidstakers integritet og selv-følelse. Man skal ha lov til å sørge – og til å være forbannet.

Som ekstern rådgiver prøver jeg aldri å undertrykke følelser hos den «fornærmede». Det er bedre å få disse forstyrrelsene ut,

To sider av samme sakSuksess eller fi asko. Seier eller tap. Liv eller død. Tilværelsen er full av motsetninger, som samtidig er to sider av samme sak. Som headhunting og Career Transition.

Våg å satseDe som kommer styrket ut av dårlige tider, er de som klarer å bruke endringene til å se nye muligheter og forret-ningsideer.

Det snakkes om dårligere tider, særlig i internasjonalt næringsliv, og risikostyring er blitt viktigere enn vekst. For bedrifter som står overfor en mulig krise, står følgende tema på dagsordenen, skriver nyhetsbrevet Mandag Morgen:

Back to basicI krise er det avgjørende at bedriften tjener penger på sitt opprinnelige forretningsom-råde. Kjernevirksomheten skal dra lasset.

Langsom, lønnsom vekstDe siste årene har vekstplaner bare blitt hemmet av mangel på arbeidskraft. Topplinjen er blitt prioritert høyest, mens omkostninger ikke er blitt viet særlig oppmerksomhet. Nå er fokuset endret til mer moderat vekst, og kostnadskontroll.

Organisasjon og medarbeidereToppledere mener fremde-les at kampen

om de klokeste hodene vil fortsette, men at tempoet vil gå ned.

Den enes død …Dårlige tider kan gi muligheter til oppkjøp og fusjoner. De beste i markedet vil dessuten skille seg ut fra de dårlige, og har mulighet til å vinne kunder og markedsandeler.

Og hva er så god krisele-delse? Forskere ved Handels-høyskolen i København sier til Mandag Morgen at en dårlig leder kryper i skjul og konsen-terer seg om å gardere seg mot tap og risiko. Den gode lederen supplerer den defensive strate-gien med å satse friskt.rretningsom-

ksomheten skal

nnsom veksthar vekstplaner

met av mangel . Topplinjen erøyest, mens kke er blitt vietksomhet. Nå er til mer moderatadskontroll.

n og e

gien med å satse friskt.

slik at vedkommedes energi kanbrukes til noe nyttigere: Oppbyg-ging til en ny karriere.

Dette er alt fra defi nisjon avståsted og utvikling av intervju-mestring – til å benytte nettverk.Helt vesentlig er det å aktiviserevedkommende med relevanteoppgaver som leder frem mot enny karriere. «Alenefølelsen» mådempes eller helst fjernes helt.

Riktig coaching er nøkkelen Heldigvis er det som på fotballba-nen. Ved å bytte lag, og kanskjeposisjon på banen, kan en spillerfå en ny vår. Plutselig løsner det,og hemmeligheten kan være rik-tig coaching.

En trener skal selvfølgelig tautgangspunkt i det spilleren erbest i – og foredle dette, samtidigsom det terpes på de elementærebasisfunksjonene.

I arbeidslivet er det ikke alltidman får lov til å utvikle det maner best skikket til. Det passerkanskje ikke inn i organisasjons-strukturen, eller verre: En annenhar monopol på oppgaven, selv omvedkommende ikke er den bestepå dette området.

Ingenting er mer oppmun-trende enn å se en Career Trans-ition-kandidat lykkes i en nystilling. Det er da man virkeligskjønner at positive og negativefortegn som settes ved begreperikke alltid stemmer.

«Dette burde jeg ha gjort formange år siden», er godt å hørefor en karriererådgiver. Da låterplutselig career transition vel såbra som headhunting …

Tilværelsen er full av Tilværelsen er full av motsetninger, som samtidig motsetninger, som samtidig

er to sider av samme sak.er to sider av samme sak.

36 NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

AV DAG HÅKON HELLEVIK

dhh@ukeavisen.no

I parken møtte han jublende unger som ville ha autografer. De hyllet ham ikke fordi han hadde trynet som forretningsmann, men fordi en skarve konkurs ikke endret på det faktum at han var superstjerne i Finland. For Mato er også kjent som en av grunnleggerne av kultbandet Leningrad Cowboys.

Valtonen – opprinnelig døpt Marrku, men senere kalt Mato etter det fi nske ordet for en mark – har en CV som kan få de fl este andre gründerhistorier til å se nokså bleke ut. På 1970- og 80-tallet frontet han Finlands mest rølpete rockeband, The Sleepy Sleepers. Innimellom turneer og nachspiel som fi kk bøl-gene til å reise seg på alle de tusen sjøene, satt han som medlem av

kommunestyret i Lahti.

Steng stresset uteI dag er Mato Valtonen en av hjem-landets mest benyttede foredrags-holdere på temaer som kreativitet og ledelse.

– Hvis stresset truer med å ta overhånd må du stenge det ute. Ta spenntak med hælene, gå på jobb og ikke la de destruktive tankene knekke deg, forkynner han fra sce-nen på Motion 08-konferansen i Fønix Kino i Kristiansand.

– Jeg har mistet alt jeg har eid tre ganger, og jeg har knapt nok telt opp hvor mye jeg har skyldt folk. Jeg har startet på nytt og fokusert på inn-tektene, mens kona mi har betalt regningene. Det du har mistet kan du ikke gjøre noe med. Det du kan gjøre, er å krumme nakken og gjøre ditt beste for å bygge opp noe nytt.

De slemme gutteneDet er snart 35 år siden Mato og kameraten Sakke Järvenpää dro i gang Sleepy Sleepers. De var de skikkelig slemme guttene i fi nsk pop, de var som gamle norske Pus-sycats, bare verre.

– Mottoet var at hvis det var noe vi hadde lyst til å gjøre, så gjorde vi det, slår 55-åringen fast i dag.

– Det var ikke slik at alle ide-ene var like gode og alt vi gjorde var like smart, men grunnhold-ningen var at vi aldri skulle la oss stanse av at noen mente at noe var umulig. Vi tok sjanser hele tiden, noe jeg synes mange fl ere bør kunne gjøre også i den daglige jobben. Vi beveger oss rundt i trafi kken, hvor folk dør hver dag. Vi gifter oss, vel vitende om at halvparten av alle ekteskap ender i skilsmisser. Så hvorfor skulle vi ikke ta noen sjan-ser også i arbeidstida? Ledere må være modige for å kunne få de beste ideene på bordet, mener han.

Leninggrad Cowboy ShowDen desidert mest vellykkede ideen Sleepy Sleepers satte ut i livet, var da de laget et Elvis-show hvor de videreutviklet rockekongens hårs-veis med noen overdimensjonerte parykker. Forestillingen ble kalt The Leningrad Cowboy Show, og blant dem som så den og fi kk full tenning var fi lmregissøren Aki Kaurismäki. Resultatet ble fi lmen Leningrad Cowboys Go America,

som kom i 1989. Det fi ktive bandet fra fi lmen, som i stor grad besto av besetningen fra Sleepy Sleepers, fi kk umiddelbart sitt eget liv. Med frisyre som en enhjørning og like lange lakk-sko ble gruppa en verdenssuksess. Leningrad Cow-boys lot ingen kli-

sjeer få hvile i fred, der de turnerte kloden rundt med sine parodier på polka, rock og russiske drikkesan-ger. Kaurismäki på sin side, fort-satte å lage fi lm. Den mest kjente av oppfølgerne var Total Balalaika Show hvor gruppa sang med 160

mann fra den russiske røde hær. I Helsingfors fi kk de sin egen

pub, Zetor, oppkalt etter en tsjek-kisk traktorfabrikk.

– Hver gang turnébussen pas-serte en traktor måtte alle reise seg i setene og gjøre honnør. Det var stå-ende ordre fra ledelsen, fl irer Mato.

Spillelista på smsLeningrad Cowboys ble Finlands mest kjente varemerke ved siden av Nokia, og nettopp Nokia begynte å bruke gruppa i markedsføringen. Det var slik Mato Valtonen fi kk øynene opp for at det gikk an å gjøre andre ting med en mobiltelefon enn bare å snakke i den.

– Jeg ble bitt av it-basillen da vi satte opp bandets første nettside, og jobbet i fl ere år med webinnhold og design ved siden av spillejobbene. Blant annet var vi de første i Finland som satte opp en side for internasjo-nalt varesalg over nett. Ingen ting var mer naturlig enn å diskutere mobiltelefoner med folkene vi traff fra Nokia. Da kom tankene om å lage innhold til telefonene i form av informasjon, alt fra værmeldinger og bussruter til vitser og horosko-per. Husk at dette var 90-tallet, og slike ideer var helt nye. At publi-kum kunne få spillelista til neste

Et liv i berg-og dalbanen

«Hvem vet hva slags alkoholisert drittsekk jeg kunne blitt hvis jeg plutselig hadde fått 20 millioner Euro i fanget.»

TEMA: IKT

Noen opplever helt ufrivillig at livet blir en berg- og dalbane. Andre går mer aktivt inn for at det blir sånn. I 2001 jobbet Mato Valtonen som fører på et berg-og dalbane-tog i fornøyelsesparken i Helsingfors, samtidig som it-selskapet hans med 120 ansatte ble most i skifteretten.

NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 37

Alle vinner på etnisk mangfold, men bare én bedrift kan stikke av med prisen!

Mangfoldsprisen deles ut av Arbeids- og inkluderings departementet i samarbeid med arbeidslivets parter. I år deles prisen ut for fjerde gang.

Kjenner du til en bedrift eller en virksomhet som har utmerket seg i forhold til etnisk mangfold på arbeidsplassen og som gir kunnskap og inspirasjon til andre?

Gå inn på nettsiden www.imdi.no/mangfoldsprisen og foreslå din kandidat.

Fristen for å foreslå kandidater er 15. oktober 2008

u u u u u u u u u u u u u u

cowboys-konsert sendt til mobilen sin, var ikke noe mindre enn en sensasjon.

Gull til grushaugEtter hvert ble mobilteknologien mer spennende enn musikken. Mato hadde spilt tre tusen show gjennom 25 år, og i desember 1998 sluttet han i bandet. Nå var det selskapet Wapit som gjaldt, med blant annet verdens første WAP-service på produktlisten. Allerede da hadde han gründerer-faring, etter å ha drevet et Harley Davidson-agentur sammen med sin venn Sakke. Nå eide han 40 prosent av et selskap som på tre år vokste fra tre til 120 ansatte.

– Det var den fullkomne måten å realisere seg selv på. Du kunne få en idé mens du spaserte ned gata, og så kunne du få testet den ut allerede samme dag. Vi hadde en følelse av at vi drev med noe som ville forandre verden, og vi hadde jo faktisk rett. Det til tross for at verden ville det slik at det ikke var vi som skulle få den økonomiske gleden av det.

For smellen kom, for Mato og Wapit som for resten av den ferske IT-bransjen. Det skjedde tidlig i 2001, noen måneder inn i det nye årtusenet. Mato hadde sittet med

aksjer verd 20 millioner Euro den ene uka, og i den neste var selskapet en grushaug.

Berg- og dalbanenSelv ga han intervjuer og kjørte berg- og dalbane.

– Jeg hadde blitt invitert til en jubileumsfest for en fornøyelses-park i Helsingfors, et sted hvor jeg hadde elsket å kjøre berg- og dal-bane som barn. Jeg klarte å krangle meg til å få lov til å være togfører på denne banen i forbindelse med jubileet. Det var en gammel instal-lasjon som trengte en bremsemann på bakerste vogn, noe som krevde opplæring. Så mens selskapet vårt gikk i oppløsning tok jeg «berg- og dalbanesjåfør-sertifi kat». Jeg hadde lekestue i parken og traff unger som ville kjøre tog og ha autogra-fer, mens 120 mennesker mistet jobben og alle pengene forsvant. Det føltes akkurat så absurd som det låter.

For konkursen kunne han ikke gjøre noe med. Det han deri-mot kunne, var å gi intervjuer.

– Jeg svarte på hvert eneste spørsmål fra hver eneste journalist i hver eneste lille avis eller radiosta-sjon som ville vite noe som helst. Slik klarte vi som sto bak Wapit å opprettholde vår troverdighet. Pressen kan jage og plage den som går bort og gjemmer seg, men pressen kan også skape sympati for den som står oppreist i motvind og forsøker å forklare hva som har gått galt.

Alt som gikk galtDette var ikke første gangen Mato gikk på snørra økonomisk. I tiden i Sleepy Sleepers hadde han en gang vært medarrangør av en musikk-festival som forsvant i et tordnende regnvær, og en annen gang var han blitt overkjørt av skattefuten. Deretter gikk det også galt da han kjøpte og pusset opp en stor bylei-lighet i Helsingfors og ikke rakk å selge før krakket kom.

– Festivalhistorien var ille, det regnet isbiter og alt måtte avlyses.

Det sureste var kanskje skattehis-torien. Vi var en populær gruppe som solgte plater uten å tjene så mye penger, og så ble vi skjønns-lignet for mye mer enn vi noen gang hadde hatt. Jeg har hatt mye gøy som musiker, men rik har jeg aldri blitt. Det var derfor jeg prøvde å gjøre et lite kupp på den leilighe-ten. Hver gang var det bare en ting å gjøre – jobbe med det jeg var god til og betale kreditorene tilbake etter beste evne.

PizzateorienSlik sett var Wapit-krasjen i 2001 ikke den store personlige katastro-fen for Mato. Han hadde solgt seg litt ned underveis for å kjøpe seg et hus, og han satt med en pen og gjeldfri bolig da lyset gikk.

– Folk sa jeg var gal som solgte aksjer for småpenger, dette skulle jo

bli så ufattelig stort. Så viste det seg at jeg til en forandring hadde gjort noe som var økonomisk lurt. Men det var skik-kelig vondt å oppleve at alle våre ansatte, som hadde trodd på oss, ble satt på bar bakke.

Ikke minst var det vondt fordi det var så nært å lykkes. Hadde

it-krakket kommet tre måneder senere hadde Wapit overlevd, mener han.

– At vi ble slått konkurs var greit, kassa var tom og loven var klar på at vi ikke kunne drive videre. Men konkursboet overtok også kontrak-tene på systemene vi hadde solgt, og da pengene til slutt kom inn viste det seg at alle kreditorenes krav ble dekket. Så hadde vi fått fortsette litt til, hadde vi faktisk kommet oss over kneika.

Da hadde de kanskje blitt store, for det virkelige gjennombruddet ville nok tatt litt lengre tid, skriver Mato i boka The Wapit Story. Her beskriver han pizzateorien:

– Det tar ti år for noe nytt å bli stort. De første pizzeriaene kom til Finland på 70-tallet. Etter ti år spiste alle pizza. Det samme skjedde da vi fi kk lasagna, TexMex og mobiltelefoner. Går du lengre til-bake i tid brukte både tv-apparatet,

fryseboksen og cd-plata omtrent den samme tiden på å slå igjennom, fastslår han.

Savner ikke pengeneI dag er den evige rockegründeren fortsatt bedriftseier. Han jobber i et konsertbyrå og er medeier i en nettbasert billettklubb. Men aller mest er han foredragsholder, med rundt 150 reisedager i året.

– Men du kunne sittet på rumpa og vært grundig rik?

– Jeg har lurt en del på hva somhadde skjedd hvis jeg hadde ruk-ket å realisere Wapit-aksjene, mensannheten er at jeg ikke er så veldiglei meg. Penger kan gjøre mye medfolk, og hvem vet hva slags alko-holisert drittsekk jeg kunne blitthvis jeg plutselig hadde eid 20 mil-lioner Euro. Jeg har det veldig brai dag, og det holder for meg. Jegsavner ikke pengene jeg aldri fi kk,fastslår en smilende og kortkliptMato Valtonen.

En roligere fyr. I 1974 startet Mato Valtonen Finlands slem-meste rockeband. I dag holder han foredrag om kreativitet, og etterlyser mer mot hos ledere.

En hårete gjeng. Leningrad Cowboys er lette å kjenne igjen på profi len. Mato Valtonen sluttet i 1998, men gruppa er aktive fremdeles.

«Jeg har mistet alt jeg har eid tre ganger.»

TEMA: IKT

FOT

O: D

AG

HÅ

KO

N H

EL

LE

VIK

FOT

O: K

AY

NIE

TF

EL

D/S

CA

NP

IX

38 NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

AV BJØRN R. JENSEN

brj@ukeavisen.no

Exie utvikler og leverer BI-software (Business Intelligence – virksom-hetsstyring) av type «People-driven performance management» til mange virksomheter, nå også ISS Facility Services.

Store fordelerDet kan bli en av Exies største ordrer. ISS har til sammen 16 000 ansatte i Norge, og tilhører det glo-bale konsernet ISS AS med hovedkon-tor i København, 410 000 ansatte i 50 land og en omsetning på om lag 56 milliarder kroner årlig. Kon-trakten med ISS i Norge gjelder i første omgang moduler for virk-somhetsstyring av avdelingene for renhold og catering – som for øvrig er først ute med dette nye styrings-verktøyet i selskapet (se artikkel i

Ukeavisen Ledelse nr. 29). – En av de største fordelene

med «People-driven performance management» er at ledere og med-arbeidere kan føre hele dialogen seg imellom direkte i løsningen, sier adm. dir. Bjørn Rist i Exie.

En resultattavle– Ta et stort område for ISS som renhold. Her jobber to og to per-soner sammen på én bil, og kjører rundt til kunder hver dag. Disse får nå tilgang til sitt eget lille regnskap.

På den måten kan de styre bilen som om den skulle være deres egen virksomhet. Gjen-nom modulene fra Exie kan de ta hensyn til effek-tivitet, kjørekost-nader, tilstrebe kundetilfredshet og lønnsomhet.

I forhold til catering hjelper Exie-løsningene ISS til å få kantine-lederne til å øke forståelsen, og få bedre oversikt over hva som er god

og dårlig drift. Hovedleveransen fra Exie så langt er en elektronisk resul-tattavle for de rundt 1000 lederne som fi nnes rundt om i den store organisasjonen, sier han.

Et nytt verktøy– Tavlen består av tradisjonelle ele-menter som blant annet sykefravær, kundetilfredshet og lønnsomhet. Alle målene blir gjort tilgjengelig på en lettfattelig måte, og den enkelte leder kan gå ned i de underliggende tallene for resultatene. De er også tilgjengelige for andre ledere, slik at endringer – for eksempel hvordan

en sak ble løst, hva slags løsning, osv. – kan spores opp i systemet. Alt foregår i det samme systemet. Det er ikke behov for å e-poste eller kopiere til Excel – noe ISS selv har lagt inn sperre på – for alt skjer som sagt i det samme systemet. Alle i ISS skal derfor vendes til å arbeide med dette nye verktøyet, sier Rist.

En høy sikkerhetDet skal heller ikke være mulig å gå inn og endre på, eller tilpasse, tallene etter at de først er lagt inn i måltav-len – noe mange ledere nok kan ha vent seg til etter tyve år med Excel.

– Alle underliggende dokumen-ter og endringer kan spores, alle som logger seg på for å lese blir lagret, når og hvor lenge opplys-ninger skal ligge fremme, og andre sikkerhetsinnretninger, fi nnes i systemet. Den andre leveransen fra Exie til ISS går ut på å samle inn all informasjon i forbindelse med en kontrakt i et kontraktskart. Den tredje leveransen er et teamregn-skap, som er et pedagogisk resultat-regnskap for teamledere rundt om i organisasjonen. Her står informa-sjon om kunder og leverandører i fokus, forteller han.

Flytter styringen ut i organisasjonen:

BI til folket

Med vår «People-driven performance management» får hver enkelt ansatt innsikt, informasjon og veiledning til å handle hver

Markedsdirektør Kristine Høst-Verbraak og prosjektleder Bjørn R. Skogstad er fornøyd med å ha fått ISS som kunde for selskapets BI-løsninger.

«Modulene gir innsikt, informasjon og veiledning til å handle.»

TEMA: IKT

Programvareselskapet Exie nystartet i 2005, med ny ledelse, nye styremedlemmer og ny hovedinvestor. Men de har eksistert i over ti år og har i dag rundt 60 ansatte.

Exie hadde i fjor en vekst på topp-linjen på 30 prosent og en resul-tatmargin på 4,6 prosent. Både børsnotering og ekspansjon inter-

nasjonalt er på trappene i løpet av de nærmeste årene.

Mest store selskapDet er Exie som har stått for utvik-lingen av de modulene ISS benytter til å legge mer av virksomhetssty-ringen ut til over tusen avdelings-ledere landet over.

– Exie leverer løsninger for «Peo-ple-driven performance manage-ment» – ansattedrevet virksomhets-styring – gjennom løsninger som er tilrettelagt for bruk av alle i organi-sasjonen. Store fi rma som Bautas,

YIT, ABB, Tollpost Globe, Eidsiva Energi, ISS og fl ere offentlige etater benytter våre løsninger. Jo lenger selskapene har vært kunde, jo fl ere moduler fra Exie har de implemen-tert. Mens ISS har fem moduler, har for eksempel Tollpost rundt 20. De er utviklet her i huset, for i motsetning til hos mange andre, ligger ikke vår utviklingsavdeling i India. Våre kunder setter pris på den nærheten, sier markedsdirek-tør Kristine Høst-Verbraak i Exie.

Fungerer over altExies programvare bygger på kjer-neteknologi fra 1999, og selskapet opererer innen BI-sektoren (Busi-ness Intelligence – virksomhetssty-

Trenden nå er at ledernivåene under mellomledere også skal resultatmåles. Her har den norske programvareprodusenten Exie kommet opp med moduler som gir begrepet «BI til folket» en ny mening.

På vei ut i verden

NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 39

Alt på ett sted– Som en følge av at ISS opererer innenfor mange tjenesteområder, har selskapet en rekke spesiali-serte IT-systemer i tillegg til ERP-systemet (Enterprise Resource Planning). I dag er det svært få i en organisasjon som bruker den funksjonaliteten som er tilgjengelig i systemene de kjøper, noe som gjør rapporteringen tung og vanskelig for de ansatte. Hos ISS er det kun økonomiavdelingen som har behov for mesteparten av funksjonalite-ten i ERP-systemet. Exie arbeider innenfor de områdene ISS ønsker,

og i samarbeid med dem, slik at deres ansatte vet at de kan fi nne alt på ett sted. Så kan mer av tidsbru-ken rettes mot kunder og medarbei-dere, og ikke mot PC-en, sier Rist.

HandlingsfrihetSystemet vil være implementert i ISS i Norge i løpet av kort tid, og selskapet regner med å kunne se verdien av disse løsningene i løpet av et par år. Men Exie leverer etter hvert sine løsninger til mange andre selskaper.

– Exie kan levere alle de tradisjo-nelle CPM-løsningene (Corporate

Performance Management) som andre produsenter kan levere, for eksempel budsjettering, fi nansiell rapportering og analyse. Men vi tar det et steg videre og leverer utover økonomifunksjonen på en måte som gjør at brukerne kan forstå tek-nologien uten å trenge opplæring, eller gjøre endringer i løsningen uten å være avhengig av IT avdelin-gen. Vi kaller dette «People-driven performance management», for det gir hver enkelt ansatt innsikt, infor-masjon og veiledning til å handle hver dag, sier Exies administre-rende direktør Bjørn Rist.

dag, sier Exies administrerende direktør Bjørn Rist.

ALLE FOTO: BJØRN R. JENSEN

TEMA: IKT

Norges Interne Revisorers Forenings

to fordypningskurs i misligheterForebygging og avdekking – 7. til 9. oktoberStatsautorisert revisor Einar Døssland vil sammen med erfarne kollegaer i edbo risk management as gi deltakerne en dypere forståelse av hvordan forebygging og avdekking kan redusere risikoen for misligheter.

Avdekking og utredning – 21. til 23. oktoberAdvokat Erling Grimstad vil med erfarne advokater og granskere fra advokatfirmaet G-partner AS, gi en innføring i hvordan avdekking og utred-ning (oppklaring/gransking) danner grunnlag for å forstå hvordan risikoen for misligheter kan reduseres.

Pris pr. fordypningskurs:Medlemmer av NIRF kr 8 900Ikke-medlemmer kr 9 800

For påmelding og ytterligere informasjon om kursene, se www.nirf.org eller kontakt oss på telefon 932 37 912 snarest.

ww

w.m

odul.no

ring) av programvareprodusenter. – Denne sektoren blir stadig mer

populær i større organisasjoner, hvor alle under mellomledernivå nå også skal bli målt og ha tilgang til måldata. Det blir et slags BI til folket. Uansett hvordan organisa-sjonens BPM (Business Process Modeling), BAM (Business Acti-vity Monitoring), CPM (Corporate Performance Management), ERP (Enterprise Resource Planning) eller CRM (Customer Relationship Management) er, kan Exie-moduler for virksomhetsstyring implemen-teres. Disse legges normalt på sel-skapenes egne servere, forklarer prosjektleder Bjørn R. Skogstad i Exie.

ISS-konsernet med 16 000 ansatte snur organisasjonspyramiden på hodet for å bedre topp- og bunnlinjen.

Dette gjør de ved hjelp av moduler for virksomhetsstyring som når ned til ledere på laveste nivå.

– Om lag 1000 kantinebesty-rere og ledere for renholdsteam kan operere nesten som franchi-setakere, uten å være det, med den oversikten de nå får, sier konserndirektør Bjarne T. Hau-gen i ISS.

To års planleggingEtter to års planlegging har ISS nå implementert og tatt i bruk den første av fl ere løsninger fra programvareleverandøren Exie.

– For å oppnå vekst, både på topp- og bunnlinje, har vi kom-met fram til at involvering av alle ansatte er en kritisk suksessfaktor og at verdiskapningen i selskapet skjer der – og ikke hos control-lere og økonomidirektører. Der-for har vi snudd organisasjons-pyramiden og bruker 90 pro-sent av IT-budsjettet til å lette de ansattes hverdag i forhold til øko-

nomistyring og måloppnåelse. Så får heller økonomiavdelingen leve med det eksisterende ERP-systemet i fem år til. Exies løs-ninger for BI ble valgt på grunn av at utviklingsavdelingen deres lager løsninger hurtig, har stor fl eksibilitet og enkle brukergren-sesnitt, sier han.

Mer kraft og effektDet siste var ikke minst av betyd-ning for en organisasjon med 110 kulturer som betjener 25 000 kunder landet over.

– Vi valgte å gå denne veien for å få mer kraft i organisasjonen og mer effekt av våre allerede fl inke medarbeidere. Vi tok et oppgjør med ledelsesstrukturen, samti-dig med at vi laget de verktøykas-sene de ansatte skal benytte. Vi hadde en struktur med mange mellomledere som rapporterte frem og tilbake mellom nivå-ene. Vi hadde mange manuelle skjema. Nå blir de elektroniske. Rapporten ligger på data hos våre ansatte, og kundene fyller den ut selv med elektronisk penn, og går automatisk inn i databasen. Det første punktet for å «snu organi-sasjonspyramiden» var derfor å gjøre om IT-systemet, sier kon-serndirektør Bjarne T. Haugen.

Som franchisetakere– Vi valgte BI-løsninger fra Exie for å mer kraft i organisasjonen og mer effekt av våre allerede fl inke medarbeidere, sier konserndirektør Bjarne T. Haugen.

40 NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

AV BJØRN R. JENSEN

brj@ukeavisen.no

Eller at parkeringsplassen betales på samme måte, altså når den tas i bruk. Eller når en vare bytter eier.

Trådløs teknologiWaterhouse sa på EU-kommisjo-nens og Forbruker Europas semi-nar om brukernes rettigheter ved betaling på nettet, at mulighetene er mange. Det mest spennende så han i utviklingen av dagens mobiltelefon til et multifunk-sjonsverktøy som også er knyttet opp mot fremtidens muligheter med e-handel.

– Det vil si alt som skjer i for-bindelse med bruk av trådløse teknologier for å bygge inn beta-lingsløsninger i ulike gjenstander: Når du går inn i kinosalen betales billetten automatisk over mobil-telefonen du har i lomma. Parke-ringsplassen betales på samme måte når du tar den i bruk, og så videre, sier Waterhouse, som er prosjektleder i IKT-Norge.

Online kontantkortPayEx mobilhandel er et annet eksempel på en betalingsmåte

som gir brukerstedet muligheten til å selge innhold, produkter og tjenester via mobile løsninger.

– Her må det først på plass løsninger for ungdom under 18 år. Blant annet for å styrke lovlig omsetning av digitalt innhold, gjennom steder for lovlig fi lde-ling. Videre vil online kontantkort komme. Det vil si «kontoer» hos dedikerte betalingstjenester som PayPal og PayEx, og tjenesteleve-randører som Skype. «Kontoen» fylles opp med penger, og kjøp på nettet trekkes fra denne «kontoen» og ikke fra den private. Det vil si at den private kontoen beskyttes mot ulovlige uttak, forklarer han.

Internasjonalisering– Det er en trend at slike tjenester blir mer internasjonale. Tjenester som Netaxept og BankID har alle-rede i dag løsninger for å knytte nettbanken inn i tjenester som nettbutikker. Vi kan regne med at dette er tjenester som vil bli videreutviklet, spesielt på mobile plattformer, sier Waterhouse.

Men ulike sperrer mellom nettbutikkene og kundens private konto og kredittkort, for å hindre ulovlige uttak eller spredning av

private opplysninger, kan tilta fl ere former. En måte å få til dette på er å opprette en buffer mellom selger og kjøper, som søkemo-toren Google og deres Checkout.

Googles Checkout– Google Check-out bygger på at søkemotoren har veldig mange bru-kere med en konto allerede, og med det en identitet. De har allerede en loggdagbok for sine bevegelser på nettet og slipper å opprette nye kontoer og passord. Når de nå allerede er inne på Google, er det enklere for dem å også betale varen gjennom Google. Dermed er det Google som håndte-

rer kredittkortet, og ikke butikken det handles i, forteller han.

Google lover at kjøperen på den måten kan velge bort uønskede e-poster fra butikker det er hand-let i, samt at Checkout hindrer at selger får kjennskap til andre pri-vate opplysninger, som kundens kjøpshistorikk eller det komplette kredittkortnummeret.

Den virtuelle verdenWaterhouse mener dessuten at det vil bli mer vanlig med en annen måte å beskytte kjøpers e-handel på i cyberspace: Virtuelle kreditt-kort, virtuelle penger og virtuelle banker.

– Virtuelle kredittkort er en spennende utvikling for å beskytte den handlende på nettet mot iden-

titetstyveri. Her er en konto fylt opp med penger på forhånd, og i en e-handelsituasjon gjennom nettet, postordre eller telefon blir det ingen spørsmål om å overgi pri-vate opplysninger. Virtuelle penger er en annen løsning. Den baserer seg på den omfattende

spillaktiviteten på nettet, som i amerikanske Entropia Universe eller kinesiske Tencent QQ og andre online 3D-verdener med virtuell økonomi, sier han.

Den virkelige verdenEntropia gir spillerne muligheten til å veksle inn virkelig valuta – for eksempel fra deres kredittkort – til de virtuelle pengene som benyttes i spillet, og omvendt.

– I tillegg til å kunne tjene pen-ger på dataspill, kan de virtuelle pengene benyttes til å handle for på nettet i den «fysiske» verden. Virtuelle banker er en videreut-vikling av de virtuelle pengene i Entropia Universe, gjennom deres salg av banklisenser som gjør at lisensinnehaver kan drive handel verden over på nettet og samtidig sikre sine kunder. Ikke bare på deres virtuelle planet Calypso, men også i den fysiske verden, sier Waterhouse.

E-handel med bonusEt problem med økonomien i de virtuelle verdener kan likevel være vekslingskursene mellom virtuelle penger og ekte penger. Entropia har for eksempel en fast vekslingskurs mot amerikanske dollar for å hindre dette, men det er forhold som må avklares.

– En annen måte å hindre tap-ping av kontoen og formidling av private opplysninger, er bruk av «bonuspoeng». E-handel ved hjelp av «bonuspoeng» vil si å kunne betale for en tjeneste ved at kjøpers deltakelse i tjenesteproduksjonen – gjennom at denne omsettes til bonuspoeng – kan benyttes til å kjøpe nye varer eller tjenester, sier Torgeir Waterhouse i IKT-Norge.

Trådløs betaling tar av

Utviklingen av mobiltelefonen blir nok den mest interessante i forhold til betalingsmåter ved e-handel, mener Torgeir Waterhouse i IKT-Norge.

FOT

O:

BJ

ØR

N R

. JE

NS

EN

«Trådløse teknologier kan bygge betalings-løsninger inn i ulike gjen-stander.»

TEMA: IKT

E-handel med nye og sikrere systemer:

Det mest spennende med fremtidens netthandel blir de mange trådløse betalingstjenestene, som at en kinobillett betales over mobilen når du går inn i salen, mener Torgeir Waterhouse i IKT-Norge.

I SALG NÅ Bestill abonnement: lmd.kundesenter.com

nytid.kundesenter.com

B till b t

NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 43

ETIKK & SAMFUNN

Håp for Afrika?Det er et godt utvalg av grønn chilli i denne markedsboden i Port Louis i Mauritius. Dette afrikanske landet er helt oppe på 24. plass på verdens-bankens liste over land med gode offentlige rammebetingelser for næringslivet. Men skal Afrika komme videre trenger de utenlandske investorer med gode etiske grunnholdninger, sier norske eksperter. Bla om!

FOT

O: E

D H

AR

RIS

/SC

AN

PIX

44 NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSEETIKK & SAMFUNN

AV DAG HÅKON HELLEVIK

dhh@ukeavisen.no

Afrika dominerer blant de landene hvor det er mest håpløst å drive næringsvirksomhet, men samtidig har en rekke afrikanske land gjort betydelige forbedringer. Eksperter mener norske investorpenger kan bidra til utvikling dersom man hol-der et sterkt fokus på etikk når man investerer.

Rapporten Doing Business blir utgitt av Verdensbanken hvert år.

Her blir de fl este av verdens land rangert etter hvordan kriterier som skattenivå, byråkrati og lovverk påvirker mulighetene til å drive næringsvirksomhet.

Det landet som har gjort fl est fremskritt i løpet av det siste året er Aserbajdsjan, som har hoppet fra nummer 97 til 33 på rankingen. Verdensbanken registrerer at landet har kuttet papirmølla for oppstarts-bedrifter, gjort det enklere å ansette folk og å få lån, og forenklet prose-dyrene i forbindelse med eiendoms-

overdragelser.Dette står i grell kontrast til det

tidligere Zaire, nå Den demokra-tiske republikken Kongo, hvor en byggetillatelse krever 14 ulike søk-nader som det i snitt tar 322 dager å behandle, og til en pris som til-svarer 16 gjennomsnittlige årsløn-ner. Slike forhold, kombinert med en skattelovgivning hvor staten i prinsippet krever 230 prosent av bedriftenes overskudd, har gitt lan-det sisteplassen blant de 181 statene som blir vurdert. Forholdene øde-

legger ikke bare for viktige uten-landske investeringer, de umulig-gjør også den brede underskogen av småbedrifter som ethvert funge-rende samfunn er helt avhengig av.

Mange afrikanske reformerAfrikanske land innehar ni av de ti siste plassene på denne lista, bare avbrutt av Hugo Chavez´ Venezuela. Like-vel er Afrika en verdensdel hvor det har skjedd mye positivt siden den første rap-porten av denne typen ble laget i

2004, skriver Verdensbanken. Tre av de ti landene som har

innført fl est konstruktive reformer siden forrige rap-port er afrikan-ske, nærmere bestemt Senegal, Burkina Faso og Botswana. Også land som har vært preget av blodige konfl ik-ter, som Rwanda, Liberia og Sierra Leone, har gjen-nomført positive endringer. Og Mauritius, det afrikanske landet

med det beste forretningsklimaet, har nå klatret inn på listens topp 25. Her har det i løpet av det siste

Afrika trenger etisk bevisste «Afrika er en verdensdel hvor det har skjedd mye positivt siden den første rapporten av denne typen ble laget i 2004.»

Norske investeringer kan påvirke dersom de følges av etiske regler, men det forutsettes at investorene følger opp bedriftene på en grundig måte.

Det tunge norske næringslivsenga-sjementet i Afrika er begrenset til StatoilHydros aktiviteter i Vest- og Nord-Afrika. Yara planlegger også investeringer, men listen stopper der. Det norske oljefondet hadde ved utgangen av 2007 investeringer i to afrikanske land. Det dreide seg om én enslig post i et selskap i Egypt, og om lag hundre investeringer i Sør-Afrika. Afrika utgjør med andre ord bare en drøy prosent av de 7000 sel-skapene fondet har interesser i.

Oljefondet vurdererI april i år la regjeringen frem en stor-

tingsmelding om videreutviklingen av oljefondet, hvor man blant annet foreslo å åpne for økte investeringer i land som Kina, Russland og India. Disse landene er henholdsvis nr. 83, 120 og 122 på Doing Business-ran-kingen. Det betyr at Verdensbanken anser næringsklimaet i disse lan-dene som dårligere enn i Mauritius, Sør-Afrika, Botswana, Namibia og Kenya. Marokko var det eneste nye afrikanske landet på denne listen.

– Det blir nå vurdert om fondet skal investere i fl ere land i Afrika, sier kommunikasjonssjef Runar Malkenes i Finansdepartementet.

Departementet ønsker blant annet å se nærmere på mulighetene for å skille ut en liten del av fondet til øremerkede investeringsformål innenfor eksempelvis miljøtekno-logi eller i utviklingsland.

Mulig å tjene pengerOgså disse investeringene må skje

på en måte som sikrer en positiv avkastning, men det burde ikke være noen umulighet, mener Gunstein Instefjord. Sjefen for utviklingspolitisk avdeling i Kir-kens Nødhjelp ledet det statlige utnevnte Utviklingsutvalget, som nylig foreslo at Norfund burde få ansvar for et fond på ti milliarder kroner til å investere i Afrika og andre fattige regioner. Utvalget pekte blant annet på at Norge gjen-nom et aktivt eierskap også i utvi-klingsland vil kunne bidra positivt på områder som miljø, åpenhet og korrupsjonsbekjempelse.

– Det bør være mulig å hånd-tere investeringer også i en del afrikanske land på en fornuftig måte. Sett under ett går utvik-lingen i verdensdelen fremdeles altfor sakte, og noen steder vil det ikke være realistisk å investere, men veien til utvikling i en del land kan også legges gjennom

nabolandene. For eksempel er en positiv utvikling i Kenya vik-tig også for det som skjer ellers i Øst-Afrika, og derfor vil en utvik-ling i kenyansk næringsliv også komme naboene i regionen til gode, påpeker Instefjord.

Å investere i Afrika er imidler-tid noe helt annet enn å kjøpe seg inn i et selskap som er notert på en velregulert børs i et industrialisert land.

– Vi må følge opp investerin-gene på en helt annen måte, helt ned til å gi konkret assistanse til de aktuelle selskapene. Dette er ressurskrevende, og Norfund må tilføres kompetanse og kapasi-tet dersom de skal kunne gjøre en slik jobb. Riktignok er Afrika en region full av problemer, men det er et markert gap mellom hva som blir gjort og hva som kunne vært gjort av norske investeringer, mener han.

Etniske motsetningerEn hemsko for den økonomiske utviklingen i Afrika er de sterke etniske motsetningene i mange av landene. Derfor er det typisk at tre av de landene som ifølge Verdensbanken har klart å bedre betingelsene for næringslivet, nemlig Mauritius, Botswana og Namibia, er forholdsvis etnisk homogene. Det sier Magnus Bjørnsen, politisk nestleder i Fel-lesrådet for Afrika.

– Dette er land med relativt vel-fungerende statsapparat. Også i land hvor det ikke nødvendigvis har vært regulær krig med de etniske gruppene, har motsetningene øde-lagt mye for utviklingen.

– Det er svært mange eksempler på regimer i fl erkulturelle afrikan-ske land som er mer opptatt av å skaffe goder til sin egen etniske gruppe enn å bedre kårene for befolkningen som helhet. Et av

Singapore er verdens enkleste land å gjøre forretninger i, mener Verdensbanken. Norge kommer så vidt inn på topp ti.

Norske penger kan påvirke utviklingen

NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 45ETIKK & SAMFUNN

Landene måles på hvor lang tid det tar å registrere en ny bedrift, hvor lang tid det tar å få byggetillatelse, hvor lett det er å ansette og si opp ansatte, hvor lett det er å registrere eiendom, få lån eller handle med utlandet, og dess-uten hvor godt rettsvesenet beskytter investerte penger og inngåtte kontrakter.

1 Singapore

2 New Zealand

3 USA

4 Hong Kong

5 Danmark

6 Storbritannia

7 Irland

8 Canada

9 Australia

10 Norge

11 Island

12 Japan

14 Finland

17 Sverige

24 Mauritius

32 Sør-Afrika

33 Aserbajdsjan

38 Botswana

51 Namibia

82 Kenya

83 Kina

120 Russland

122 India

128 Marokko

177 Burundi

178 Kongo Brazzaville

179 Guinea-Bissau

180Den sentral-afrikanske republikk

181Den demokratiske republikken Kongo

Verdensbankens rangering

året blitt lettere både å beregne skatt og å oppta lån, i tillegg til at navneregistrering av nye selska-per fra og med 2008 kan gjøres over nett. Faktum er, mener Ver-densbanken, at det i dag er mer næringsvennlige forhold på Mau-ritius enn det er i Tyskland, Ned-erland, Østerrike og Frankrike. Sør-Afrika og Botswana er inne blant de 40 beste, og bedre plas-sert enn både Spania, Portugal og Luxembourg.

Færre krigerRwanda ligger på den nederste tredelen av listen, men er likevel et godt eksempel på et land Ver-densbanken mener har gjort store forbedringer. Mye av fremgangen i verdensdelen skyldes at det er færre væpnede konfl ikter på kon-

tinentet enn før, noe Rwanda også er et eksempel på.

Fortsatt er imidlertid nærings-drivende i afrikanske land langt mer utsatt enn andre når det gjel-der rigide og destruktive byråkra-tiske reguleringer. I mange land er statsapparatet nærmest ødelagt av korrupsjon, og næringsdri-vende står svakt når de forsøker å beskytte fysisk eiendom og fi nan-sielle investeringer.

Korrupsjon er ikke et eget kri-terium for Verdensbankens ran-gering, men graden av korrupsjon vil påvirke alle de aktuelle indi-katorene. Det er eksempelvis god grobunn for korrupsjon når regis-treringsarbeidet for en ny bedrift tar 155 dager i det tidligere Zaire, 144 dager i Sao Tome og 136 dager i Ekvatorial Guinea.

investorer

For mer info, spilleliste, meny og priser se www.smugetdinnershow.no

Billetter: Ta kontakt med Smuget Dinnershow 815 70 435

eller Billettservice 815 33 133

Smuget Dinnershow

Som helaftens showpakke med tre retters middag er

”Smuget Dinnershow” blitt svært populært.

Vårt show passer for alle og er perfekt for julebord, kundear-

rangementer, kick-off og samtidig en romantisk aften

for to.

NYTT SHOW! PREMIERE 3. OKTOBER

BESTILL ÅRETS JULEBORD NÅ!

utslagene dette gir, er en gjen-nomgripende korrupsjon. Derfor er det viktig at eventuelle norske investeringer i Afrika ledsages av et aktivt etikkarbeid, understreker Bjørnsen.

– Bedrifter som investerer må ha et sterkt fokus på etiske krav. De etiske retningslinjene næringslivet jobber etter i Norge, må i den grad det overhodet er mulig også prege bedriftene man er medeier av i Afrika. Dette må gjelde både når norske bedrifter inves-terer direkte, og når det investeres gjennom fond. I tillegg må bistan-den til Afrika ha et fokus på bekjem-pelse av korrup-sjon, mener Magnus Bjørnsen.

46 NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSESTILLINGSANNONSER

Se lederjobb.no for nærmere informasjon, kontakt oss på e-post: annonse@lederjobb.no eller tlf 815 44 110

* Send lederjobb <kode> til 1986 og få stillingen på SMS (1 kr), eller fi nn stillingen på lederjobb.no.

StillingsportalKun lederstillinger

Ukens utvalgte stillinger:Tittel Arbeidsgiver Sted SMS

kode*

Økonomidirektør Martina Hansens Hospital Bærum 4613

Rådmann Osterøy kommune Osterøy 4669

Administrerende direktør Coop Svalbard Spitsbergen 4676

Økonomidirektør/Økonomisjef

Leonhard Nilsen og Sønner AS Andøy 4596

Avdelings direktør Markeds seksjonen Husbanken region Bodø Bodø 4574

Distriktssjef Vestfold Adecco Norge AS Larvik 4678

Vil du annonsere her?Ring 815 44 110

www.lederjobb.no

orapp.no– økonominyheter hele dagen

NR. 33 – FREDAG 19. SEPTEMBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 47

Tilbake- og fremoverblikk

19. september fredag ■ i 1783 var de første levende vesener (en sau, en and og en

hane) med på en ferd i ballong, sendt opp av brødrene Montgol-fi er ved Versailles

i 1893 innførte New Zealand som første land i verden stem- ■merett for kvinner

i 1928 gjorde Mikke Mus sin fi lmdebut i «Steamboat Willie» ■i 1991 ble «Alpemannen Ötzi», et 5000 år gammelt ■

menneske lik fra yngre steinalder, funnet ved grensen mellom Østerike og Italia

20. september lørdag■ i 1519 begynte Magellan verdens første jordomseiling

i 1832 ble Göta kanal, som forbinder Østersjøen med innsjø-■ene Vänern og Vättern i Sverige, fullført

i 1881 tiltrådte Chester A. Arthur den amerikanske president-■posten

i 1916 ble Edvard Munchs bilder i Universitetets festsal innviet■

21. september søndag■ i 1792 ble Frankrike republikk og landet tok avskjed med monarkiet

i 1912 ble den nye fl yplassen på Kjeller ved Lillestrøm åpnet■i 1957 døde Haakon VII av Norge, norsk konge fra 1905–1957 (f. ■

1872). Kong Olav 5. avla ed som ny kongei 1974 ble mer enn 8000 mennesker drept på Honduras som ■

følge av fl odbølger forårsaket av orkaneri 1991 stemte 90 prosent av Armenias befolkning for en løs-■

rivelse fra Sovjetunionen i en folkeavstemning

22. september mandag■ i 1862 erklærte USAs president alle slaver frie fra 1. januar 1863

i 1966 ble den første Star Trek-episoden vist på tv i USA. ■i 1974 ble det innført en miljøavgift på 25 øre på plastbæreposer■i 1980 rykket irakiske styrker inn i Iran og utløste den første ■

Golfkrigeni 2000 ble det nye Rikshospitalet åpnet av kong Harald■

23. september tirsdag■ i 1241 ble Snorre Sturlason drept på gården sin på Reykholt

i 1846 ble planeten Neptun oppdaget av astronomen Johann ■Gottfried Galle

i 1848 kom for første gang tyggegummi i butikkene i USA■i 1932 fi kk Saudi-Arabia sitt nåværende navn■i 1949 sprengte Sovjetunionen sin første atombombe■i 1994 brøt det ut pest i den indiske byen Surat■

24. september onsdag■ i 1493 la Christofer Columbus ut på sin andre reise til Amerika med 17 skip og 1200 mann

i 1842 ble pilsnerølet brygget for første gang i Pilsen i Böhmen ■i 1998 trakk Iran tilbake dødsdommen over Salman Rushdie■i 1999 ble Kystpartiet godkjent som politisk parti■i 2000 tapte Slobodan Milosevic valget i det daværende Jugo-■

slavia tross forsøk på valgfusk

25. september torsdag■ i 1690 utga Benjamin Harris den første ameri-kanske avisen. Avisen utkom imidlertid kun én dag, myndighetene forbød utgivelsen av avisen og beordret den avviklet

i 1972 ga ■ folkeav-stemningen om norsk EF-medlemskap 53,5 prosent nei og 46,5 pro-sent ja

i 1993 skrev en dom-■mer rettshistorie ved en domstol i Florida, da han erklærte at et barn godt kan få skilsmisse fra sine foreldre. Saken dreide seg om 12-årige Gregory Kingsley som ikke ville ha sine foreldre lengre

Connie og Konstance har navnedag.Oslo: ■ Seminar om Oslo i regi av Mandag Morgen. Hvordan

kan utviklingen av Oslo styrke nasjonens evne til å sikre mang-fold, attraktive jobber, bærekraftig utvikling og samhandling med andre storbyregioner?

Saint Kitts og Nevis: ■ Feirer uavhengighetsdag. Øynasjo-nen i Oceania fi kk selvstendighet fra Storbritannia I 1983.

Swaziland: ■ Valg av ny nasjonalforsamling.

Tage og Tobias har navnedag.Trondheim: ■ Samfundsmøte: Vannkrig. Hva gjør man når

fl ere land er avhengige av vanntilførselen fra samme elv? Er det egentlig for lite vann på jorden? Debatt med blant andre Steinar Lem fra Framtiden i våre hender i Storsalen på Studentersamfun-det kl. 19.00.

Oslo: ■ Miljøtorg på Karl Johan i regi av Grønn Hverdag. Gratis økologisk folkelunsj i Spikersuppa kl. 12.00.

Trine og Trond har navnedag.Armenia: ■ Feirer uavhengighetsdag.Slovenia: ■ Valg av ny nasjonalforsamling.

Ingemar, Kyrre, Kåre og Maurits har navnedag.Strasbourg: ■ Europaparlamentet møtes fram til 25. septemberEuropa: ■ Bilfri dag. Lokale arrangementer over hele Europa

vil fokusere på hvordan man kan bruke byen uten bilen. Ti nor-ske byer deltar: Bergen, Bodø, Drammen, Kristiansand, Mandal, Oslo, Stavanger, Sandnes, Tromsø og Trondheim.

Trondheim: ■ Trondheim kammermusikkfestival åpner.

Snefrid og Snorre har navnedag.Oslo: ■ LOs kommunalkonferanse. De fi re hovedtemaene er:

Politiske klimaendringer, livskraftige kommuner - miljø og sam-funnsutvikling, reformprosesser i offentlig sektor og fordelings-politiske endringer.

Saudi Arabia: ■ Feirer nasjonaldag.Oslo: ■ U-landsseminar: Bidrar norsk utviklingshjelp til matsik-

kerhet i Afrika? Auditorium 7, Eilert Sundts hus, Blindern kl. 17.15.

Jan og Jens har navnedag.Guinea-Bissau: ■ Feirer sin uavhengighetsdag. Landet

erklærte seg selvstendig fra Portugal i 1973.Oslo: ■ Klima og personlig forbruk. Debatt med Øystein

Dahle, styreleder i World Watch Institut, polfarer Tobias Torleifs-son og leder i Natur og Ungdom, Ingeborg Gjærum. Chateau Neuf kl. 19.00.

Ingvar og Yngvar har navnedag.■ Bergen: Raftoprisen deles ut kl. 11 torsdag.

Oslo: Elvelangs i ■fakkellys. Alt elektrisk lys slukkes og 2600 fakler tennes langs Akerselva fra Maridalsvannet til Vaterland, som en hyllest til høstjevndøgn. Det blir korsang, fl ammeslukere, folkemusikk, jazz, danse-grupper, mandolinorkester, tusser og troll.

DETTE SKJERDETTE SKJEDDE

NESTE UKEUkeavisen Ledelse er en avis for ledere og ressurs personer som er opptatt av verdi skaping, samfunns ansvar og faglig utvikling.

Vi fokuserer på det viktigste som skjer innen ledelse, politikk, øko nomi og næringsliv.

Ukeavisen Ledelse er uavhengig og ikke et talerør for noen organisasjoner.

www.ukeavisenledelse.no

REDAKSJON:Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15E-post: red@ukeavisen.no

ABONNEMENT KL. 8-16:Telefon/faks: 22 31 03 40 / 22 31 03 05E-post: ukeavisen@kundesenter.com

ANNONSE:Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15E-post: ann@ukeavisen.no

POSTADRESSE:Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo

BESØKSADRESSE: Kongens gate 22, Oslo

UTGIVER: Mentor Medier AS

PRIS: kr 1285 per år (45 utg.)

TRYKKERI: Nr1Trykk AS

PFU er et klage organ opp nevnt av Norsk Presse forbund. Organet, som har medlemmer fra press eorganisa sjonene

og fra allmennheten, behandler klager mot pressen ipresseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg retten til å lagre og utgi alt innsendt og innkjøpt materiale i elektronisk form.

ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER:Magne Lerø — 22 31 03 22 — red@ukeavisen.no

REDAKSJONSSEKRETÆR / DESK:Siv Kristiansen — 22 31 02 07 — sivkri@ukeavisen.no

JOURNALISTER:Dag Håkon Hellevik — 22 31 02 14 — dhh@ukeavisen.no

Anita Myklemyr — 22 31 02 19 — am@ukeavisen.no

Bjørn R. Jensen — 22 31 02 22 — brj@ukeavisen.no

Maren Næss Olsen — 22 31 02 13maren.nass.olsen@ukeavisen.no

DESIGNSJEF / WEBMASTER:Jørn Støylen — 22 31 02 06 — 92 43 80 51jorn@ukeavisen.no

WEB:Marianne Reinskou Granerud Redaksjonssjef — 22 31 02 44 — mrg@ukeavisen.no

ANNONSER:Arnt-Ove Drageset — Salgs- og markedssjef annonse22 31 02 18 — 92 44 58 46arnt-ove.drageset@mentormedier.no

Hilde Leitring — Produktsjef Ukeavisen Ledelse22 31 02 12 — 98 61 71 61 — hilde.leitring@mentormedier.no

Per Myhre — Salgskonsulent — 22 31 02 21 — 47 85 09 61per.myhre@mentormedier.no

Arne Bergsli — Prosjektleder nett — 22 31 02 17 arne.bergsli@mentormedier.no

Geir Johansen — Salgs- og markedskoordinator22 31 02 34 — 91 81 42 64 — geir.johansen@mentormedier.no

OPPLAG:Stian Almli — Salgssjef — 22 31 02 70stian.almli@ukeavisen.no

Mona Røkke — Salgsleder — 22 31 02 72monar@ukeavisen.no

Armensk og Slovensk fl agg

FOT

O: S

CA

NP

IX

FOT

O: S

CA

NP

IX

COLOR FANTASY & COLOR MAGIC: 8 RESTAURANTER • 7 BARER • SHOW • EXHIBITION CENTER • PROMENADE • SHOPPING • SPA & FITNESS CENTER • COLOR CONFERENCE CENTER

www.colorline.no eller 815 00 860

Foto

: Pet

er

Lü

hr,

©2

00

5 b

y J

AN

HE

MP

EL

.

Nyhet!Skreddersy ditt 2-døgns

KonferanseCruise i nettplanleggeren.

Velg fra cruiseskipenes fasiliteter

og få pakkepris direkte.

Dine ansatte fortjener et uforglemmelig julebord på 2-døgns Cruise

og få pakkepris direkte.

ener et ebord på 2-døgns Cruise

Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 1180 Sentrum, 0107 OsloFO

TO

: LIS

E Å

SE

RU

D/S

CA

NP

IX

I likhet med Stein Erik Hagen har Carl I. Hagen latt seg male. Omtrent slik man tidligere malte kongene. Verdig, prektig og pyntelig. Hvordan dette er fi nansiert, aner vi ikke. Det er vel kanskje Eli som har brukt noen av inn-tektene på boka si på en slikt edelt formål. Og generalsekre-

tær Geir Moe som i nattens mulm og mørke har hengt det opp på Stortinget.

Uten lov, sier Inge Løn-ning. De har et eget utsmyk-kingsutvalg som skal avgjøre slikt. Det kan jo ikke være slik at stortingsrepresentan-tene skraper sammen noen tusen til en maler og får en

hedersplass på en vegg i Stortinget. Dette må det set-tes en stopper for. Før vi vet ordet av det kan Lars Spon-heim komme trekkende både med en byste og et maleri av seg selv.

Det beste er om Inge Lønning fatter mot og bare tar ned maleriet av Hagen og henger det i en korridor i kjel-leren. Det skal aldri lønne seg å ta seg til rette.

Menneskefi skerministeren

SIDEN SIST

FOTO: TOR ERIK SCHRØDER/SCANPIX

U K E N S P S Y KO L O G

FOT

O: V

EN

ST

RE

FOT

O: L

ISE

ÅS

ER

UD

/SC

AN

PIX

Flere pornobilder av Karita Bekkemellem skal ha blitt lagt ut på nettet. - Men du skal være bra full for å gidde å søke på dem, sier den tidligere statsråden til Ukeavisen Ledelse.

Utflaggingen av engelske fotball-klubber ruller videre. Nå har George W. Bush gått inn som hovedspon-sor for Manchester United.

Dette skjedde da den amerikanske regjeringen overtok forsikringsselska-pet AIG, som i sin tur har vært den engelske fotballklubbens draktspon-sor i fl ere år. Denne uken viste det seg nemlig at lønningene til Rio Ferdinand og Wayne Rooney og deres kolleger har kostet så mye at det ikke var pen-ger igjen til AIGs opprinnelige formål, nemlig å betale ut pensjoner til det nordamerikanske folk.

I tråd med tradisjonene blant nyrike utenlandske pengefolk i engelsk fotball forlanger George full kontroll over det spillende materiel-let. Kilder i Liverpool har allerede

tipset presidenten om

at Manchester Uniteds mannskap vil egne seg ypperlig som rekrutter i fremste linje i Irak. I United har man allerede lagt om treningen i påvente av å skulle spille alle sine hjemme-kamper i Bagdad. Over disse linjer ser vi to av klubbens menn i ferd med å innøve trekk som da vil kunne være nyttige. Den vedlagte presse-meldingen forteller at det er spilleren til høyre som innehar rollen som sivil iraker, mens han til venstre illuderer fredsbevarende amerikaner.

Vi gratulerer George med han-delen. Vi viderebefordrer dessuten en hilsen, også den fra Liverpool tilfeldigvis, om at man gjerne stil-ler styrker til disposisjon hvis det er behov for å gi United-forsvaret litt ekstra skarp skuddtrening før avreise.

UK ENS SP ONSOR

Hagen på maleriet

REDAKSJON OG ANNONSE:Telefaks: 22 31 02 15Telefon: 22 31 02 10E-post: red@ukeavisen.no

ABONNEMENT:Telefon: 22 31 03 40Telefaks: 22 31 03 05E-post: ukeavisen@kundesenter.com

FOT

O: S

CA

NP

IX

En av landets åndelige høvdinger er gått bort. Aril Edvardsen innsats var så pass betydelig at regjeringen fant det riktig å være representert i begravelsen. De kunne jo sendt kirkeminister Trond Giske.

Han drev en utstrakt inter-nasjonal virksomhet. Så Jonas Gahr Støre kunne vært der.

Og det var en ganske stor

forretning han drev. Derfor kunne oppdraget også vært gitt til næringsminister Sylvia Brustad.

Men Aril Edvardsen regnet seg først og fremst som en menneskefi sker. Regjeringen kunne ikke sendt noen som passet bedre til Sarons Dahl enn fi skeministre Helge Pedersen.

– Jeg er ikke psykolog og vil der-for ikke uttale meg, sier Lars Sponheim. Kasuset han snakker om er Olaf Thom-messen som nettopp har skrevet bok blant annet om hvordan det er å ha Sponheim på nakken hver dag.