skipper på egen skute og mannskap på andres
DESCRIPTION
Skipper på egen Skute og mannskap på andres. BEGREPSAVKLARING. Rusmiddelmisbruk Rusmiddelskadde ICD-10: F10-F19: Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av psykoaktive stoffer F1x.0-9 (f.eks: F10.1 alkohol-skadelig bruk, F.10.2 alkohol-avhengighetssyndrom) - PowerPoint PPT PresentationTRANSCRIPT
2
BEGREPSAVKLARINGBEGREPSAVKLARING
RusmiddelmisbrukRusmiddelmisbruk RusmiddelskaddeRusmiddelskadde
ICD-10: ICD-10: F10-F19: Psykiske lidelser og F10-F19: Psykiske lidelser og
atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av psykoaktive stofferpsykoaktive stoffer F1x.0-9 F1x.0-9 (f.eks: F10.1 alkohol-skadelig bruk, F.10.2 alkohol-(f.eks: F10.1 alkohol-skadelig bruk, F.10.2 alkohol-
avhengighetssyndrom)avhengighetssyndrom)
RusmiddelbrukRusmiddelbruk
RusmiddelavhengigeRusmiddelavhengige
3
RUSMIDDELPROBLEMERRUSMIDDELPROBLEMER
””ÅÅ innta rusmidler p innta rusmidler påå
Fanny Duchert
feil tid, feil sted, feil tid, feil sted,
gale mengder gale mengder
og av gale og av gale grunnergrunner sammenliknet med hva som er sammenliknet med hva som er
akseptabelt i den referansegruppen akseptabelt i den referansegruppen
man forholder seg tilman forholder seg til””
4
Rusmiddelbruk:
Toppen av isberget
Ubehandlet og/eller funksjonsnedsettende AD/HD
Angst
Depresjon
Personlighetsforstyrrelse
PTSD
Medfødte sårbarheter
5
Eksekutive funksjoner Eksekutive funksjoner
Betegnelse på overordnete kognitive prosesser som styrer, koordinerer og regulerer aktivitet Er ikke noe enhetlig, men består av mange ulike
komponenter og er avhengig av andre grunnleggende funksjoner som språk, hukommelse og oppmerksomhet
Hjernens tavle, der man ”skriver ned” det som er viktig å huske på kort sikt
6
Et eventyr…Det var en gang en mann som het Robin. Han var veldig ustrukturert og gikk ved navnet ustrukturerte Robin. Hans ustrukturerte væremåte skapte store problemer for ham i hverdagen. Han glemte hvor han hadde lagt ting, det var rotete rundt ham og han glemte stadig avtaler. ”Robin er ikke til å stole på”, var omkvedet blant familie og venner. ”Jeg må gjøre noe med problemene mine”, tenkte Robin. ”Jeg vil jo så gjerne være strukturert” sa han til seg selv. Hvordan skal jeg bli mer strukturert? Hvem kan gjøre meg strukturert, tenkte Robin. Robin som også var kreativ og smart fant selv løsningen. Han leste på nettet om det strukturerte systemet. Det må være tingen for meg, tenkte Robin og fant adressen til det strukturerte systemet. For å få kontakt måtte man bestille time, og det gjorde Robin. Og mot alle odds klarte han å møte som avtalt. Hva er problemet? spurte det strukturerte systemet. Jo, du skjønner jeg er så fryktelig ustrukturert, sa Robin. Kan dere gjøre meg strukturert? Det er klart sa det strukturerte systemet. Du må bare ordne, altså strukturere, om på hvordan du tenker, føler og handler. Da blir alt bra og du blir strukturert. Hvordan gjør jeg det da? spurte Robin. Jo det skal jeg si deg, sa det strukturerte systemet. Du bare gjør som oss, snakker som oss, tenker som oss og slutter å føle så mye. Hvis du gjør alt dette, så blir du strukturert. Du må slutte å være impulsiv, forholde deg til avtaler, alltid møte presis og være helt tydelig når du forteller hva som er problemet og hva du vil ha hjelp til. Og når jeg sier hva du skal gjøre så gjør du det. Robin takket så mye for rådene og fulgte siden opp alle avtaler. Han ble strukturerte Robin, fikk seg jobb og er nå direktør i det strukturerte systemet. The END
Therese Dahl
7
God helseGod helse
Realistiske endringsmål og forventninger utformes
i tett samarbeid med personen selv og ut fra dennes forutsetninger
8
REHABILITERINGREHABILITERINGEn sangfugl
i en snare gikk,men bøndene på Capri`øhar sansen for musikk.
Tar fuglen inn fra sol og sjø.Så gløder de en strikkepinn
og brenner fuglen blind.I bondens bur blir fuglen satt, der vil den synge dag og natt;
fordi den slapp å dø Jens Bjørnebo
9
Min erfaring i møte med mennesker som har en livssituasjon uten
hensiktsmessig rehabilitering og attføring
Dyp og inderlig fortvilelse Mangelfull god skole og arbeidserfaring Mange attføringsforsøk
Har blitt dårligere Redd for invadering
Følelsen av å bli ydmyket og ikke akseptert som den en er Har blitt dårligere
Mistillit til behandlings- og oppfølgingstjenester I stor grad et fragmentert system
Krevende og ”fengslende” rammer ”riset bak speilet”
Mulighet for ønsket attføring gir Nytt håp!
11
For at dere skal få
lik og rettferdig behandling
må dere alle følge samme behandlingsprogram og metoder.
Deres egen motivasjon er avgjørende for behandlingsresultat
Ytre betingelser, krav og forventninger må endres i tråd
med den enkeltes forutsetninger
12
Diagnoser ”verdige” et tilrettelagt tilbud
De fleste diagnostiske tilstander medfører funksjonsnedsatthet
Funksjonsnedsatthet fører gjerne til ulike rettigheter, behandling og andre tiltak
Har vi noen diagnostiske tilstander vi putter i en felles sekk for dårlig/uønsket oppførsel? Tiltak:
”Ta deg sammen, oppfør deg og følg de regler og retningslinjer som du har fått presentert”
13
Har vi medmennesker blant oss som ikke kan ”attføres”?
Hva med dem som ”kvalifiserer” seg ut?Av hvilke grunner? HP
Hvem har mulighet til å ta ansvar?
Hva kan predikeres i forkant?
Hva kan tolereres?
Etiske dilemmaer
14
Hva virker?Hva virker?
Mye – og mye ikke! Noe for en – og noe annet for en annen Noen ganger veldig tilfeldig
RespektFølelsen av å bli sett, forstått og tatt på alvor
16
Suksessfaktoren Brukeren i sentrum
Brukermedvirkning
Et kritisk blikk på oss selv Når og hvorfor fungerer det vi gjør dårlig
Et åpent og nysgjerrig blikk på hverandre Manglende kjennskap? Manglende forståelse?
Et kritisk blikk på systemet
Økt empati, forståelse og respekt
18
Prosjekt K – Målgruppe
Omfattende og problematisk rusmiddelbruksprofil, med hovedvekt på langvarig cannabis og amfetaminbruk.
Personer som er tydelig funksjonsnedsatt uavhengig av rusmiddelbruken
Komorbide tilstander AD/HD, atferdsforstyrrelser, og personlighetsforstyrrelser. Angst og depresjon kamuflert gjennom en tilsynelatende tøff fasade Aggresjon og ulike former for vold som mestringsstrategi Svært selvstyrt væremåte – reaksjoner mot autoriteter og
opplevelsen av å bli bestemt over. Motstand mot å innordne seg systemer og retningslinjer Mistillit til sine omgivelser Stor grad av stolthet og erfaringer med å bli krenket
19
Prosjekt K –Inntakskriterier
Mange års konfliktfylt forhold mellom klient og tilhørende sosialkontor Mye har vært prøvd:
Konfliktløsningsstrategier Skifte av sosialkurator, evt. overføring til annet kontor Karantene osv.
Kjent fra flere deler av hjelpeapparatet. Lang historie med avbrudd i tiltak og ulike former for
diskvalifisering fra tilbud. Behov for ekstraordinære tiltak fra spesialisthelsetjenesten
20
Prosjekt K - Målsetting
Bedre livssituasjonen og levekårene til aktuelle klienter gjennom å skape
stabilitet, kontinuitet og forutsigbarhet
i oppfølgingsrelasjonen mellom klient og sosialtjenesten.
Utvikle egnet metode for å fremme konstruktiv samhandling med målgruppen og få frem ressursene.
21
Brukernes opplevelser når det ikke fungerer
”Jeg må passe inn i deres system for å få hjelp, og det gjør jeg ikke”
”Jeg er ikke en gang mannskap på egen skute, men kun en passasjer”
”Jeg føler jeg er under lupen under systemets mikroskop”
”De hører ikke etter hva jeg
sier. Prakket også på meg en støttekontakt jeg ikke ville ha”
”Kurator vil hjelpe meg. Men
hun blir avvist i eget system”
22
Brukernes forventninger
Å få den hjelp de selv definerer de har behov for Å bli tilbudt hjelp en ikke visste om fra kompetente personer bli lyttet til – få være agendasetter
Å bli respektert - få fullt ut formidlet hva de tenker, føler, trenger og ønsker
Å bli vist tillitt Å være ” skipper på egen skute” - sjef i eget liv – få hjelp til å
styre skuten i vanskelig farvann av kompetente ”matroser” Å få nok informasjon til å ta valg. Å få informasjon uten å ha bedt om det
Å ikke bli tatt makt over og ikke bli ”utsatt” for tiltak de ikke har bedt om
23
Hva kan ulike aktører bidra med?
På brukerens premisser tilrettelegge for et - indre og ytre - system i hverdagen som fungerer og som de mestrer å opprettholde.
Se og lytte til hva brukerne formidler:
Jeg er først om fremst et menneske Vil bli møtt med hjerte…… Din løsning er ikke nødvendigvis min løsning. La meg få være agendasetter, det er ikke sikkert at
jeg er opptatt av det du er opptatt av. Tenke og handle ut fra at de faktisk er ekspert på seg
selv, ekspert i eget liv.
24
Felles tilnærmingsmåter i møte med bruker
Eklektisk – psykodynamisk forståelsesmodell, kognitive innfallsvinkler preget av MI/EFR
”Lede gjennom å følge” og ”Symptomet som ressurs”
Fremme eierforhold hos bruker–”What`s in it for me”
Pasienten som spesialist på seg selv og ”veileder” for de som skal tilrettelegge for endring
Dess mer avmakt, dess mer makt må gis Høy bevissthet tilknyttet maktforskjeller Forhindre avmakt Fremme autonomi og positiv makt over eget liv
25
DEN GODE SAMTALEMI - Motivational interwieving:
Samarbeidende: Etablere en arbeidsalianse og konsultere med personen; forhandle
Tankevekkende: Lytte mer enn fortelle; utløse heller enn plassere
Respektfull: Støtte oppunder og bekrefte personens autonomi
26
Underliggende budskap
Du er viktig
Jeg respekterer deg
Jeg ønsker å forstå
Du er en sunn person som kan finne løsninger på dine problemer
Ønske om og ansvar for opprettholdelse av samtalen
27
Fire ledetråder i MI
Still ÅPNE spørsmål – ikke korte som inviterer til ja/nei svar, eller ledende spørsmål Hvem, hva, hvor, hvordan…
BEKREFT – kommenter positivt på sterke sider,
innsats og positive intensjoner
REFLEKTER den andres uttalelser - “aktiv lytting”
OPPSUMMER – dra sammen den andres egne perspektiver tilknyttet endring
28
Individuell planEt brukereid verktøy for samarbeid
Brukere som er i behov av langtidsoppfølging og koordinerte tjenester har rett på individuell plan
Planen skal ha et helhetsfokus og en klar ansvars og rolle fordeling
30
Den som har levd med ADHD og rusavhengighet over tid, trenger tett oppfølging av tjenesteytere som forstår hva rusavhengighet handler om både for den avhengige , såvel som for de pårørende. Det er også nødvendig med mennesker som våger å tenke utenfor boksen, ser den enkelte, ikke blir paragrafryttere eller tror på ideen om at "one size fits all". Her trengs de som har "stayer evne", hjertet på rette plassen og et hode som forstår at NEI, det er ikke sikkert at endringsfokusert veiledning er magi og at når en person stritter imot, er det gjerne ikke det mennesket det er noe galt med, men snarere metoden.... Mennesker som gjennom et langt liv har lært seg å gjennomskue og "lese" menneskene de møter, vil kjapt avsløre en terapeuts innlærte metode og forstå at det medmenneskelige og intuitive, skapende og impulsive i dialogen ikke er tilstede. I stedet er det konstruert og planlagt.... Sånt går gjerne ikke gjennom filteret til dem som for lengst har mistet sin tilitt til menneskene.
31
Ingredienser i god tilnærming
anerkjennelse
speiling
tilhørighet
tilknytning
øke affektbevissthet
øke mentalisering Å se seg selv utenifra og andre
innenifra Å holde hode kaldt og hjerte
varmt
32
for å kunne endre seg.. Tid - mye lengre enn vi
tror Kontinuitet - mye
viktigere enn vi tror
Tverrfaglighet - mye vanskeligere enn vi tror
Flere forsøk - mye bedre resultater enn det vi tror