Returuke: 10

• Glider overflødig på kaldt føre• Stor test av drikkebelter

• Slik bygger du opp formtoppen• Legg en slagplan for renndagen

www.skisport.no • Nr. 1-2012 • Kr. 69,-

TEST

INNHOLD4 SKISPORT KOMMENTAREN: Størst, men ikke best

6 SKISPORTRETTET: Årets gjennombruddsmann

14 AKTUELT: Gjør glider overflødig?

18 JAKTSTARTEN: Fokus på regionsatsingen

20 SKITREFFET: Rekrutt-trener Sjur Ole Svarstad

24 HL i øst og nord

26 JUNIOR-NM i øst og vest

28 RENNDAGEN: Hva gjør du?

30 MITT SKISTED: Andrine Flemmens Molde

34 UNG I SPORET: Endelig eldst – og best?

26 UNG I SPORET: Gøy å vinne

28 UNG I SPORET: Vil bli tidenes beste

40 JAKTEN PÅ det perfekte skihopp

42 MEDALJEFABRIKKEN rundet 30 i 100

49 FORMOPPBYGGING for ungdom

54 HVORFOR TØYE og strekke?

57 SMØRINGSKOFFERTEN Hva har du i den?

68 TEST: De beste racingdressene

74 TEST: De beste drikkebeltene

78 OVERRASKELSEN: Det ligger i slekta

TÅLMODIGHET: Lotte Smiseth Sejersted haretablert i verdenscupen, og har yppet segpå trening før rennene. Hun som alleandre skiløpere vet at det er tålmodighetsom belønnes for dem som vil bli best iskisporten. Foto: Norges Skiforbund

28

Av Halvard Hanevold

Jeg hadde stor nytte av å ha en plan forkonkurransedagen. Jeg la alltid en planfor alle prosesser som skulle gjennom-føres før jeg sto på startstrek. Tidspunktfor å stå opp, via frokost, tørrtrening,mentale forberedelser, skitest, innskytingog oppvarming. I tillegg hadde jeg enplan for når jeg skulle spise (og når jegskulle på do..!) rett i forkant av start.Denne planen ga meg trygghet ogfrigjorde energi til å rette alt fokus innmot å glede meg og skjerpe meg til selverennet.Noen ganger kunne uforutsette ting

skje slik at planen ikke kunne gjennom-føres. I de tilfellene var det faktisk endaviktigere å ha en plan, for da hadde jegtenkt gjennom forberedelsene og kunnelettere improvisere ved behov. Degangene jeg lot være å gjøre jobben medå legge en slik plan på forhånd, var detalt for ofte at de siste forberedelsene innmot start ikke ble optimale. (Se min dags-plan fra VM-sprinten i Østersund.)

Slagplan og «triggerord»Du bør også ha en enkel «slagplan» forselve konkurransen. Da blir du mer foku-sert, særlig når du blir sliten på slutten avrennet. En viktig del av denne planen er å ha

noen «knagger» å henge tankene på.Dette er enkle «triggerord» for å hjelpedeg til å gjøre det du har planlagt etter atstarten har gått.Jeg brukte triggerord på tre viktige

deler av et skiskytterrenn:! Skiteknikk. Jeg hadde lett for å bøye

overkroppen litt frempå og bli litt«seig» i stavtaket når jeg ble sliten.Derfor brukte jeg triggere som «ståhøyt», «hugg i» (med stavene).

Trenerne på siden av løypa roptegjerne disse triggerordene til megundervegs i løpet.

@ Skyting. Jeg brukte «klem-rund» påliggende skyting og «klipp-svart» påstående. Jeg sa disse triggerordeneinni meg før hvert skudd. Triggerordetpå for eksempel liggende skytingbetydde mye mer enn bare «klem-rund» for meg. Når jeg sa triggerordet,kunne jeg kjenne følelsen av denriktige gjennomføringen av skuddet.

# Mental gjennomføring. Detmentale er viktig i all idrett. Bare det åha en plan med triggerord på teknikkog skyting er i seg selv god mentalforberedelse. I tillegg likte jeg å forbe-rede meg på hvordan jeg skulle takledet å bli sliten. Når det røyner på,særlig på slutten av et løp, er det lettå bli passiv. Mens man før startkanskje hadde mål om å komme på«pallen», virker plutselig en 6.-7.plass OK når man er i ferd med åbruke opp sine siste krefter. For åunngå å bli defensiv når jeg ble sliten,brukte jeg triggerordet «Angrip». Datvang jeg meg selv til å gjøre det stikk

renndagen?Legg en slagplan og lag dine «triggerord»

Før jul skrev jeg om overgangentil konkurransesesongen. I denneartikkelen skal jeg gå et skrittvidere og ta for meg selve kon-kurransedagen.

Hva gjør du

29

motsatte av det jeg hadde lyst til ågjøre; å slakke av! Jeg visualiserteogså et mentalt rødt flagg som komopp når jeg fikk defensive tanker. Detrøde flagget skulle minne meg på åfortsette å angripe.Denne delen av planen ligger ganske

fast fra renn til renn. I tillegg bør du haen plan for taktisk gjennomføring ogdisposisjon av det aktuelle rennet. Dukan gjerne lage en liten jukselapp medtriggerordene og den taktiske planen somdu kan ha liggende i drikkebeltet.

Hold fast i det du har trent på; 70-30 regelenUnder viktige renn er det lett å bli bundetog ville for mye, slik at man ikke får utdet man faktisk er god for. Det er også lettå bli alt for opptatt av hvordan sluttresul-tatet blir og hvordan konkurrentene gjørdet. I stedet bør du kun ha knallfokus påhva DU kan gjøre de neste fem sekun-dene for å legge grunnlaget for et bestmulig sluttresultat. Og sluttresultatet hardu god tid til å tenke på når du er i mål. For å hjelpe meg selv til kun å fokusere

på mine egne ting undervegs i rennet,

måtte jeg forstå hva som påvirker etkonkurranseresultat.I figuren nedenfor har jeg illustrert

dette ved min egen «70-30 regel». Påfiguren har jeg illustrert hvordan total-prestasjonen (resultatet) er avhengig avminst tre ting:

! Din egen innsats @ Konkurrentenes innsats# Tilfeldigheter

Hvis man begynner å tenke på totalre-sultatet undervegs i rennet, bruker manaltså energi på å vurdere hvordankonkurrentene gjør det, og hvordan tilfel-digheter vil spille inn på sluttresultatet.Den slags tanker tapper energi ogpåvirker resultatet negativt. Når jeg gikk renn, så jeg derimot for

meg det grønne feltet i figuren; «Mininnsats». Det var det eneste jeg skullefokusere på. Resten kastet jeg i «søpla».Og «Min innsats» undervegs i rennet erjo nettopp triggerordene og den taktiskeplanen for rennet. Når trykket er somstørst undervegs i et viktig renn, er detkun å fokusere på «Min innsats» boksta-

velig talt gull verdt. Jeg kjenner ikke tilnoen annen metode for å prestere understerkt press enn å ha knallfokus på dineegne, enkle arbeidsoppgaver (represen-tert ved triggerordene). Siden hjernen harvondt for å tenke på mer enn en ting avgangen, vil disse triggerordene ha kraft tilå blokkere for negative tanker. Tanken på det grønne feltet med «Min

innsats» ga meg også trygghet, ved at jegikke lenger var «ansvarlig» for hele slutt-resultatet. Jeg skulle bare sørge for atmine arbeidsoppgaver (det grønne feltet)ble løst best mulig. Da jeg gikk OL-stafetten i Vancouver og kom inn påstående skyting etter en litt rufsete liggskyting, visste jeg derfor at jeg ikketrengte å bekymre meg for om jeg nåskjøt treff eller bom. På skytematta skullejeg bare gjøre det jeg hadde trent ogforberedt meg på. Da jeg hadde trukketav et perfekt avtrekk og kula var ute avgeværløpet, var det opp til selvanviserenog funksjonærene å finne ut av om detble treff eller bom. Jeg kunne angripeneste blink, der alle muligheter fremdeleslå åpne. �

Halvard Hanevold la opp som skiskytter ettersesongen 2010. Karrierebeste er et individu-elt OL-gull, to OL-gull i stafett og fem VM-gull hvorav et individuelt. Les mer omHanevold på www.hanevold.com

Slik kan det gjøresDagsplan fra et vellykket renn:Jeg har tatt frem dagsplanen min fra et avmine beste renn; VM-sprinten i Østersund i2008 der jeg tok sølv.Dagen før:Pakk alt klartPuss geværTørrtren23.00 Legg degRenndagen:09.00 Stå opp (Legg merke til at jeg har til-passet døgnrytmen til et relativt sent start-tidspunkt.)09.20 Frokost10.00 Lett massasje + spinning sykkel11.00-11.20 Mentale forberedelser11.25-11.45 Tørrtrening11.35-12.15 Evt blodtest (helsekontroll)12.20 Avreise12.30 Sett fra deg geværet på standplass,spis en brødskive, gå på do12.50 Skitest13.05 Lett oppvarming13.15 Innskyting13.30 Geværkontroll13.35 Gå til oppvarmingsløype, oppvarming 13.55 2 x 4-5 min i3 (terskel)14.16 Gå til start14.26 StartEtter løpet:Skift til tørtSpis og drikk godt Sørg for nedgåing løp/sykkel/ski

Å ha en slagplan forselve konkrransen gjørat du blir mer fokusert,særlig når du blir sliten

på slutten av rennet.

Total prestasjon 100 %

70 % min innsats 15%Konkurrentens

innsats

15%Tilfeldighet

70-30 regelen:

38

Ung

LANGRENNSvein Berg Fines

MÅLBEVISST: De erikke bare store i kjeften

i Mosvika, de leverer vareneogså. Svein Berg Fines har mål omå bli den beste skiløperen gjennom

tidene. Til høsten flytter SveinBerg Fines for å starte på idrettslinjen

ved Meråker videregående skole.Fotos: Frank Skaufel

39

Å bli verdensmester er bare et delmål forSvein Berg Fines. Han vil bli husket som

tidenes beste langrennsløper.

Av Frank Skaufel

Han er ikke redd for å sette seg mål, 15-åringen fra Mosvik i Nord-Trøndelag.Mosvik, hørt navnet før? Ikke det størstestedet i NATO, og etter at dette bleskrevet er Mosvik som egen kommuneallerede borte og slått sammen medInderøy på den andre siden avTrondheimsfjorden, men kjent for åhuse en av verdens beste skiløperegjennom tidene. Petter Northug er selvfølgelig Svein

Berg Fines’ store forbilde, men familienNorthug har betydd mye for stortalentetogså på helt andre områder. Minstebror Even Northug er ett år

eldre enn Fines, og har i mange år værttreningskompisen med stor T. PappaJohn Northug fulgte opp duoen fra devar 12–13 år gamle, og var trener helt tilFines valgte Henning og Audun Kolstad. – Jeg har fortsatt god kontakt med

John, men Audun er min trener nå. Jegfår fantastisk fin oppfølging i Henning. Steinkjerklubben har i mange år

fostret store skiløpere, hvor verdens- ogolympiamester Terje Langli fra tidlig på1990-tallet er den mest meritterte.Karianne Bjellånes, Marte Elden, KariVikhagen Gjeitnes og Morten Eilifsen erde mest kjente nå til dags. John Northug mente tidlig at Svein

Berg Fines lignet på Thomas Alsgaard.Sterk i overkroppen og god til å stake.Akkurat som sitt store forbilde Petter.– Mange sier at jeg ligner på Petter,

og jeg har fått flere kommentarer på atjeg går som Petter. Jeg har også stakingsom en spisskompetanse. Ingen andreslår meg i staking.

MålbevisstDet er altså ikke bare i skisporet Finesligner på forbildet. Han er klar i utta-lelsene, og har satt seg store mål. – Mange kan bli verdensmester, men

de blir fort glemt. Jeg vil bli husket somden beste gjennom alle tider.

– Større enn Bjørn Dæhlie og PetterNorthug?– Ja. Som 12-åring var ikke Fines det

største talentet i regionen, men i løpetav den tiden det tok å forflytte seg inn itenåringenes rekker, skjedde det noe. – Fra å være blant de fire-fem beste i

kretsen, ble jeg plutselig blant de beste.Jeg ble kretsmester som 13-åring ogoppnådde en 2. og 4. plass i Midtnorskmesterskap. I ungdommens Holmen-kollrenn endte jeg på 4. og 12. plass.Det var da jeg skjønte jeg ville bliskiløper. Fremgangen fortsatte, og sist vinter

vant han sprinten i hovedlandsrennet. Idistanserennet endte han opp med entredjeplass. – Jeg var syk før hovedlandrennet og

var svært usikker. Derfor var jeg sværtoverrasket over å greie en tredjeplass påfem kilometer fri. Dessuten var løypaogså hard. På sprinten fikk Fines en luke ned mot

VM-arenaen i Granåsen, et forsprang hanaldri lot konkurrentene ta inn.– Jeg stivnet litt på oppløpet, men

maktet å holde trykket helt inn til mål.

Til Harstad1.-3. mars foregår årets hovedlandsrenni Harstad. Fines vil, hvis han holder segfrisk, være storfavoritt. – Akkurat nå behersker jeg begge stil-

arter like godt, og teknisk har jegutviklet meg enormt det siste året. Deter som natt og dag. Dessuten er bådehurtigheten og utholdenheten myebedre. Siden forrige hovedlandrenn harjeg hatt stor fremgang, sier han, medadresse til konkurrentene. Fines er opptatt av å gjøre de riktige

tingene. Derfor utbasunerer han ikkehvor mye han trener.

– Hvis jeg er en bedre skiløper etterhver trening, er jeg fornøyd. Jeg er hellerikke redd for å ta meg en hviledag, hviskroppen ber om det. Ingen skal være i tvil om at Fines

trener nok, og som tenåringer flest erhan utålmodig. – Derfor liker jeg intervalltreningene

best. Langturene kan bli kjedelige, menjeg vet utmerket godt at vi i ikke kandrive med intervaller hver dag, selv omjeg gjerne skulle ønske det, smiler han. To til tre intervalløkter i uken, styrke-

trening og langturer var resepten fra ihøst. Ispedd «elghufs», som er sværttunge motbakkeøkter i travtempo,gjerne i myr, stiller han godt forberedt.

Meråker nesteTil høsten søker Svein Berg Fines seg innpå skilinjen ved Meråker videregåendeskole. Da får han igjen bestekompisEven Northug som treningskamerat.Hvor han skal bo er ikke bestemt, mendet kan hende Hallgeir MartinLundemo igjen får en telefon fraMosvika. I kjelleren til Lundemo bornemlig tre blad Northug, men Fines vilgjerne bo sammen med Even. Da spørsdet om Lundemo må finne frem sag oghammer og bygge en ny hybel, eller omPetter eller Thomas flytter ut. – Jeg kommer nok til å ta en telefon

til Hallgeir Martin, humrer Fines, somogså har sin langrennsbror Ola BergFines boende i Meråker. Før den tid skal sesongen gjennom-

føres i skisporet, samt at fotballstøvleneskal snøres utpå vårparten. – Jeg har meldt overgang fra Inderøy

til Mosvik. Jeg er gammel nok til å spilleseniorfotball til sommeren, og da vil jeggjerne spille sammen med Petter påMosvik stadion. �

Svein vil bli tidenes beste

54

På nittitallet herjet Bjørn Dæhlie på resultatlistene i langrenn. Ikkebare var han god på utholdenhet og teknikk, han hadde også ensvært god bevegelighet i kroppen. Han var nøye på å trene dennedelen samt å tøye ut.

Av Ellen Aabech

Hvor viktig det er å tøye ut etter trening,er det flere meninger om. Uansett hvaen mener, synes mange det er godt åtøye og få bedre bevegelighet.Stølheten øker gradvis rett etter

trening og de neste 48 timer, deretteravtar den de neste to dagene. Stølhetenskyldes at muskelproteiner ødelegges.Og den slutter å dukke opp nårmuskelen har blitt vant til de forskjelligeøvelsene over litt tid, med nok hvileinnimellom. Tøying hjelper ikke motstølhet, ifølge fitnessprat.no, men det åtøye forbedrer bevegeligheten.

Hvordan tøye?Når en strekker eller tøyer, bør en værevarm i kroppen og i den aktuellemuskelen som skal tøyes. På Elixia iSandvika utenfor Oslo er personlig

trener og instruktør Lise Solie opptatt avat tøying ikke undervurderes.– Tøying blir ofte undervurdert og

saldert bort fra treningen, sier hun. – Derfor bør den med i treningsplanleg-gingen slik at det settes av tid til det. Man bør ha ro når man skal tøye for å

få best mulig utbytte. – Derfor bør enholde tøyingen lenge og isoleremuskelen som skal tøyes, man skalkunne kjenne den spesifikke muskelen.Og man begynner med de storemuskelgruppene og går over til demindre etter hvert.

– Hvorfor bør muskelen være varm?– Kroppen skal ikke oppleve tøyingen

som et sjokk. Når muskelen er varm,tåler den større utslag og mer forleng-else. Det bidrar til å øke utvalget avbevegelsene vi kan gjøre, og kroppenkan bevege seg friere. Kroppen blirmykere og bindevevet sterkere så det

tåler større belastninger. Ledd, sener ogmuskler blir mindre utsatt for skader,kroppen blir mer fleksibel.

Bevegelighet, pust og holdningSkiløperne har gjentagende bevegelser,langrennsløperen i hofter og bein samtskulder og armer, og alpinisten trengerdynamikk i svingene. God bevegeligheter nødvendig, noe oppvarmingen bidrartil sammen med det å gjøre kroppenklar for pulsøkning og den påkjen-ningen kroppen skal utsettes for.Utholdenhetsidretter trenger god

tilførsel av oksygen. Det å puste riktig ervesentlig, da får kroppen mer oksygen,og den reparerer celler som eventuelt erødelagt ved trening. God pust utløserendorfiner (biokjemiske signalstoffersom lindrer smerte, skilles ut i kroppennår man skader seg eller trener, ifølgewikipeda.no) i kroppen. God bevege-

strekke

Hvorfor

ogtøye

Godt

Tips: redaksjonen@skisport.no

55

>>>

MANGE ØVELSER: Dette er den tredje avmange øvelser som Lise Solie demonstre-rer for SKIsports lesere på de nestesidene. Den strekker ut lysken og skalvære særlig bra etter en skøyteøkt.Nakken får en god uttøying i tillegg.Fotos: Allan Aabech

#

lighet i leddene og god holdning bidrartil bedre pust og kan gjøre det lettere åbeholde god teknikk.

Kroppen – et instrument som tilpasser segKroppen er et fantastisk instrument. Dentilpasser seg oss på godt og vondt.Trener vi bevegelighet riktig, blir denmyk og fornøyd. Gjør vi ting galt, somå ha telefonen mellom hake og skulder,sitte galt eller ha tøy som er for kort ilivet slik at kroppen avkjøles – kroppentilpasser seg dette. Men bare til et visstpunkt. Hva skjer?– Til slutt sier kroppen fra, sier Lise

Solie. – Den vil ikke ha det slik lenger.Det kommer smerter i leddene. Strekkervi armene for langt ut for å komme framtil tastaturet på datamaskinen, reduseresblodtilførselen og oksygenet i skulder-leddet, og etter hvert blir det vondt.

Kroppen er med oss et stykke, men denpasser på seg selv og sier fra når det blirfor vondt for den. Derfor er det viktig ågjøre tingene riktig og ha en god beve-gelighet i kroppen.

VariasjonKroppen liker at treningsformene vari-eres, det er blant annet godt forrestitusjonen, og ikke minst for motiva-sjonen. –Ved mindre variert trening blirtøyingen desto viktigere. Ved varierttrening får leddene mer naturlig beve-gelighet, mener Lise.For en skiløper er skigåing det

viktigste, men i deler av året må andretreningsformer brukes.– Sykling er skånsomt for leddene og

gir god kondisjon. Løping i ulendtterreng og på stier utfordrer balanse,koordinasjon og de små muskelgrup-pene i foten, viktig også når en har ski

under føttene. Rulleskiene er dentreningsformen som kommer nærmestlangrenn. Selv om treningsformene erforskjellige, er en grunnregel at dersomen skal bli god i en idrett, må mye avtreningen skje i bevegelsesbanen tildenne idretten, sier Lise.

– Staking er en del av skigåingen. Hvahar det å si for kroppen?– Skulder, nakke og rygg utsettes for

belastning ved staking. Når det gjelderryggen, må en være bevisst på å brukemagemuskulaturen. Det å bruke noenminutter på å tøye skulder og nakke, erlurt i forbindelse med staking. Og omsommeren er padling god trening foroverkropp og stakemuskulatur, menerLise Solie og gir til slutt følgende råd: – Får vi en skade, må vi bygges opp

igjen. Ta kontakt med eksperter raskt slikat skaden utbedres på riktig måte. Deter viktig ikke å vente for lenge.

68

Av Ulf Antonsen

Forrige gang vi testet konkurranse-dresser, hadde alle merkene relativtlike stoffer. Også kompresjonssonerkan være nyttig fordi det gir en godbevegelighet og nærmest hjelpermusklene i å spenne på eller av. Nå servi en utvikling mot å få til tynne, beha-gelige dresser, med god fukttransportog som ikke er for kalde. Det høres utsom en selvmotsigelse å få til bådeisolasjon, fukttransport og lufting i et såsyltynt plagg. Men de største aktørenejobber bevisst med problematikken ikuldelaboratorier og vindtunneler, og

vi er nok bare i startgropa på en spen-nende utvikling.

Mesh hos Swix Tradisjonelt har trikoter vært i glattlycra med 4-veis stretch på de dyrestemerkene. Det ser vi at alle produsenterbehersker i dag. Swix har fått til etmeshstoff (nettingliknende struktur)som de benytter i nærmest hele Pro FitLight utgaven og på deler av Pro Fitmodellen. Selv om stoffet er svært tynt,har det små luftelommer som holderpå luften og isolerer. Strekket i stoffeter formidabelt, og man føler nestenikke at det er på. Det transportererfuktighet bedre enn mange andre, men

man må ha godt med undertøy ikulda.

Frotté hos OdloOdlo har valgt en løsning med frotté-lignende stoffer med soner som vekslermellom varme og ventilerende partier.Nytt er et stoff med bikubeaktigesekskanter som ser ut til å holde bedrepå luft og dermed isolasjon. Ikke såglatt overflate som tradisjonelle lycra-stoffer, uten at vi kan si om det er etpluss eller minus. Testerne var begeis-tret for stoffene og plagget.

Ulike fasiliteterBjørn Dæhlie Victory har valgt ikke å

SKIsport

RACINGDRESSER

Det skjer stadig en utvikling av konkurransedres-ser der de store merkene leder an utviklingen.SKIsport har testet både hele og todelte dresser.

racing-dressene

De beste

69

ha glidelås i drakten, men en formsyddhals som fungerer godt. I livet har degummierte kanter i stedet for reguleringmed bånd. Bj. Charger som vi fikk,hadde ikke vindklaff eller hakeklaff påglidelås, selv om hjemmesiden påstårannet.Trimtex holder en knapp på god

lufting i rygg og bak knær. Craft holdersom vanlig høy kvalitet på plaggene. Alle merkene i testen holder et godt

og høyt nivå og kan trygt anbefales. Velså viktig er det at dressen passer til dinkropp og kanskje lommeboka.

Hel eller delt?Valget mellom hel eller todelt dress er

en smakssak, men for deg som bare gårnoen få turløp og løper en del påbarmark, vil todelt være å anbefale.Buksa er en ypperlig løpertights. Mangeav konkurranseløperne sverger til heldress, fordi det er mindre plunder medtrøya som glir opp. Verre er det medtoalettbesøk. Swix har en god løsningmed gylf på herremodellene.

Godt undertøy og vestNår man går med trikot, er det viktig åha på seg godt undertøy og gjerne envindtett truse og overdel i kaldt vær.Kanskje flere enn konkurranseløpere påhøyt nivå burde unne seg en trikot? Detgir unektelig en bedre bevegelse og

fartsfølelse å gå med trikot. Selv er jegsvak for å ha minst en vest på over-kroppen. I tillegg til vindtetting i fronthar man da gode lommer med på turen.

Kort om testenVi fikk dessverre ikke testet noen dame-modeller denne gangen. Alle merkenehar egne modeller, og det er grunn til åtro at denne testen gir en god pekepinnepå kvaliteten også her.Opptil fem personer som trener

allsidig med sykling, løping og skigåing,har testet produktene. Noen går størrerenn som Birken, andre deltar merlokalt. Langrenn har vært mest vektlagt.

>>>

VIL DU LESE MER?Abonnér på SKIsport

- få SWIX glider!Et år med inspirasjon

og skiglede

SKIsport utgis av

5 utgaverkr 249,-

+ gratisSWIX gliderverdi kr 119,-

KLIKKHER

for å bestille